Dønnhaugliseter 173/1 og 174/4 hyttefelt klage på egengodkjenning av reguleringsplan

Transkript

1 Hovet, tirsdag 12. august Sigdal kommune v/teknisk sektor 3350 Prestfoss Dønnhaugliseter 173/1 og 174/4 hyttefelt klage på egengodkjenning av reguleringsplan Naturvernforbundet i Buskerud (NiB) påklager med dette Sigdal kommunes egengodkjenning av reguleringsplan for Dønnhaugliseter gnr/bnr 173/1 og 174/4, vedtak av , kunngjort i Bygdeposten og med klagefrist 6 uker (dvs ). Klagen gjelder 22 av planens 152 hyttetomter. Generelt mht. hytteplaner i Sigdal viser vi også til prinsipielle innspill fra NiB til Sigdal kommune og Fylkesmannen ved flere tidligere anledninger, bl.a. vår klage av på kommunens egengodkjenning av reguleringsplan for Søland Langsetermark (som ble tatt til følge av fylkesmannen i Oslo og Akershus, som erklærte planen for ugyldig). Generelt Naturvernforbundet er prinsipielt ikke motstander av hyttebygging, så lenge denne foregår etter overordnete og kunnskapsbaserte planer, og så lenge utbygging ikke i vesentlig grad forringer viktige naturverdier eller friluftslivskvaliteter (herunder også påvirkning på større landskapsavsnitt). Med kunnskapsbaserte planer mener vi bl.a. at det skal ligge til grunn god kunnskap om både rovfugl og andre forstyrrelsesfølsomme dyr, naturverdier knyttet til skog og andre naturtyper, rødlistearter, friluftsliv, og landskapsestetikk/fjernvirkning. Dette kunnskapskravet er nedfelt som et grunnleggende prinsipp for naturforvaltning i både Naturmangfoldloven og Plan- og bygningsloven. Dagens situasjon mht. fritidsbebyggelse i Sigdal Fjellskogsnaturen i Sigdal (og nabokommuner) er i dag tungt belastet med fritidsbebyggelse, og utbyggingen fortsetter både i form av fortetting og utbygging i nye områder. I en større artikkel i avisa Dagens Næringsliv om hyttebygging i norske fjellkommuner (vi anbefaler sterkt kommunens politikere og administrasjon å lese artikkelen), kommer det klart fram hvor omfattende fritidsbebyggelsen er i Sigdal: Sigdal ligger på 7.plass i landet mht. antall hytter totalt (4526 hytter), og blant de tre med størst tetthet pr areal (5,6 hytter pr km 2, kun slått av Flesberg og Ringsaker med 5,9 hytter pr. km 2 ). Til sammenlikning ligger nabokommunene Krødsherad, Flå, Rollag og Nore og Uvdal langt lavere, både mht. antall hytter totalt og tetthet pr areal. Denne utviklingen har ført til at mye av fjell- og fjellskogsnaturen i Sigdal gradvis har endret karakter, og i dag er ikke-utbygd fjellskogsnatur med lav grad av tekniske inngrep en verdifull ressurs det er mangelvare på, og som er i pågående tilbakegang. Det er derfor nødvendig at Sigdal kommune tar denne realiteten alvorlig, og anerkjenner ikke-utbygd natur som en verdifull ressurs for både naturverdier, friluftsliv og ikke minst Sigdals identitet kommunen må være seg sitt ansvar som arealforvalter bevisst. I tillegg til konkrete naturverdier (naturtype- og biomangfoldverdier) vil vi minne om at naturområder med lav grad av inngrep (herunder fravær av støy) er selve bærebjelken for Sigdals kvaliteter som turist- og hyttekommune, noe som også kommer klart fram i siste hyttebruksundersøkelse. Også i et langsiktig økonomisk perspektiv er det derfor en svært dårlig strategi å bygge ned enda flere naturområder/friluftsområder, fordi dette i vesentlig grad vil redusere kommunens attraktivitet for både hyttebrukere (herunder også redusert økonomisk verdi for hver enkelt hyttetomt og hytte) og andre tilreisende. Et annet aspekt det har vært lite oppmerksomhet om, er at hyttebygging sammen med opphørt beite og slått utgjør den mest alvorlige trusselen mot det gamle seterlandskapet i kommunen. Dette omfatter både kulturminneverdier, biomangfoldverdier, og bygdas kulturelle gamle identitet. Adresse: Naturvernforbundet i Buskerud, Åssideveien, 3322 Fiskum Telefon: E-post: buskerud@naturvern.no Internett:

2 Framtidig utbygging av fritidsbebyggelse i Sigdal I dagens situasjon innebærer dette i praksis at en bør være svært restriktiv med etablering av nye utbyggingsområder for fritidsbebyggelse utenfor yttergrensene av allerede etablerte utbyggingsområder, og i all hovedsak begrense framtidig utbygging til fortetting av eksisterende utbyggingsområder. Dette bør fortrinnsvis skje i tilknytning til de tungt utbygde områdene på Haglebu og Norefjell, mens områdene i Vestfjella (der det mange steder er store naturverdier, og der ulike arealkonflikter med myke verdier generelt er mye høyere) i stor grad bør forskånes. Vi ser at Sigdal kommune i sin veileder for innspill til revisjon av kommunens arealplan , har satt opp 12 temaer med en rekke grunnleggende prinsipper og spørsmål som mulige utbyggingsområder bør vurderes etter. NiB mener kommunen fortjener anerkjennelse for å ha funnet fram til et overordnet prinsippsett som er godt og fornuftig, og velegnet som rettesnor for framtidige utbygginger. Ved å følge disse prinsippene i framtida, håper vi på en omlegging av framtidig hyttebygging i kommunen, at denne kommer inn i et spor der hensyn til naturverdier og friluftsliv tillegges vesentlig større vekt enn det som hittil har vært tilfelle. NiB mener det fortsatt er rom for videre hyttebygging i Sigdal, men vi mener behovet for dette i stor grad kan og må løses ved effektiv arealutnyttelse dvs. fortetting av og unntaksvis evt. forsiktig utvidelse av allerede etablerte utbyggingsområder (der dette er forsvarlig). Vi er generelt kritiske til etablering av nye utbyggingsområder, spesielt i og inntil verdifulle naturområder. Det er dessverre mange eksempler på at hyttebygging har forringet eller ødelagt verdifulle natur- og seterområder i Sigdal, også de siste årene, og det foreligger konkrete planer som vil kunne få store negative effekter i framtida. Denne utviklingen er ikke bærekraftig. Det er mange hundre ledige hyttetomter innenfor godkjente reguleringsplaner i Sigdal. Det er trolig både økonomisk, samfunnsmessig og miljømessig mest lønnsomt å legge videre utbygging på vent inntil en betydelig del av denne tomtereserven er bygd ut (i det minste vente med ekspansjon av utbyggingsområder). Ut fra dagens situasjon mener vi utlegging av nye hyttefelt er uheldig langsiktig arealforvaltning, både økonomisk, samfunnsmessig og miljømessig. Dønnhaugliseter Omfang Foruten kartet, framkommer det ikke i plandokumentene hvor mange tomter planen omfatter, hvor mange av disse tomtene som er tidligere godkjent, og hvor mange som allerede er utbygd. Vi anbefaler at kommunen i framtida tar med slike tall i plandokumentene, siden dette gir et bedre grunnlag for vurderinger. Av plankartet ser vi at planen omfatter totalt 152 tomter (manuell telling på kart, forbehold tas for feiltelling), fordelt på flere delfelt, som vi av praktiske årsaker har delt i 6: Sør (21 tomter), Midtvest (40 tomter), Midtøst (35 tomter), Øst (7 tomter), Nord (6 tomter), Nordvest (43 tomter). En del av disse er tidligere godkjent og en del utbygd (anslagsvis ca 50?). Ut fra dette legger vi til grunn cirka antall på 100 nye hytter i området. Generelt I Dønnhaugliseter-området og sørover mot Vestbygda er det allerede etablert hyttefelt, foreløpig med relativt spredt bebyggelse. Ifølge de generelle prinsippene som vi har gjort rede for ovenfor (under Generelt ), mener vi det ligger godt til rette for fortetting av dette hytteområdet. Her er det, med visse generelle hensyn (som gjensetting av mest mulig trær og vegetasjon, generell minimering av inngrep), trolig uproblematisk med en god del flere hytter. Dette gjelder i hovedsak innenfor yttergrensene av allerede eksisterende utbygd område. For storparten av planen har vi ingen spesielle innvendinger, foruten at vi mener det bør legges stor vekt på generell minimering av inngrep, at mest mulig trær og naturlig vegetasjon bør bevares, og at det bør legges spesiell vekt på å bevare evt. særpregete og gamle trær, og død ved. Delfeltene sør, midtvest, midtøst og øst (til sammen 103 tomter), samt ca halvparten av tomtene i delfelt nordvest og nord (24 av 46 tomter) har vi ingen innvendinger mot. Vi er imidlertid sterkt kritiske til ekspansjon av utbyggingsområdet i nordvest, fordi dette i vesentlig grad vil forringe et stort naturområde med betydelige naturverdier og friluftsverdier, som hittil er nesten uberørt av tekniske inngrep (se under). I tillegg ligger noen av tomtene så høyt opp at de vil ha negativ fjernvirkning for landskapet mot sørøst (og dermed forringe landskapet for hyttene lenger sør og sørøst i reguleringsplanen). Vi

3 har innvendinger mot de 2 nordligste tomtene (av totalt 6) i delfelt nord, og de 20 øverste (av totalt 40) i delfelt nordvest. Vi har altså innvendinger mot totalt 22 av de 152 planlagte tomtene som omfattes av reguleringsplanen (14% av de planlagte tomtene). Av disse utpeker ca 15 tomter som vender mot vest og nordvest i delfelt nordvest, seg som særlig problematiske. Det er disse sistnevnte 15 (dvs. 10% av totalt antall tomter som reguleringsplanen omfatter) vi er særlig kritiske til, og som store deler av de negative effektene for natur og friluftsliv knytter seg til. Effekter for natur og landskap som følge av planlagt utbygging - Ca. 100 nye hytter vil medføre betydelig økt ferdsel innenfor et stort område, som vil kunne gi betydelig belastning for naturverdier både mht. vilt (ikke minst evt. forstyrrelsesfølsomme arter), biologisk viktige arealer, og rødlistearter. Etter det vi kjenner til, og det som framkommer av saksdokumentene, er kunnskapsgrunnlaget for disse temaene ikke-eksisterende. - Landskapsrommet mellom topp 914 ved Brattebakk og Elgstjenn (og videre nordover til Rønningsetra/Bølesetra) framstår som nesten uberørt av tekniske inngrep (med unntak av én eksisterende, uheldig plassert hytte). Dette området har store kvaliteter som naturområde pga. sin uberørthet, og som friluftsområde med stor landskapsestetisk verdi. Det er hovedferdselsåre nordover, både vinterstid (skiløype) og sommerstid (gammel setervei/sti). Nordvestre del av felt Nordvest (ca 15 tomter) vil sterkt forringe disse kvalitetene. - Fjernvirkning i form av innsyn, eksponering og lys- og lydforurensning vil for noen av tomtene kunne bli betydelig. Dette gjelder først og fremst tomtene som er tenkt plassert øverst i Brattebakk-området (delfelt nordvest), både for landskapsrommet mot nordvest nevnt ovenfor, og for mange av de andre planlagte hyttene sør og sørøst for Brattebakk-området (som dermed får forringet kvalitet mht. utsikt, derfor kanskje også økonomisk lavere verdi). - Veibygging og tomteutbygging i det til dels brattlendte terrenget i delfelt nordvest vil også kunne medføre omfattende terrenginngrep i form av utfyllinger som lett vil bli eksponerte og synlige i det bratte terrenget (og dermed forringe kvaliteten mht. utsikt for hyttene i de andre delfeltene). - Området Vestbygda Sloko utgjør et stort og verdifullt natur- og friluftsområde, som hittil i stor grad er uberørt av tekniske inngrep. Sammen med tilgrensende arealer på Nore-siden er dette faktisk det største gjenværende, ikke-utbygde fjellskogsområdet i kommunen, noe som gir landskapet store kvaliteter også i en større sammenheng. Vi synes å se konturene av at nordvestre delfelt av Dønnhaugliseter utgjør første trinn i en betydelig ekspansjon innover i dette store naturområdet. Det framgår av saksdokumentene og kommunens nettsider at det planlegges en vesentlig hytteutbygging også på Rønningsetra, og det synes å være planlagt vei inn dit. Dette vil utgjøre et sterkt negativt inngrep, medføre stor arealreduksjon av et stort inngrepsfritt naturområde som bør forskånes fra tekniske inngrep, og med store negative konsekvenser for natur og friluftsliv. Vi vil i den forbindelse også understreke at Bølesetra/Rønningsetra er et av få tilnærmet intakte seterområder i kommunen. Så fine seterområder er etter hvert blitt sjeldne i Sigdal. Seterområdet har betydelig verdi både mht. kulturlandskap og estetikk, naturtyper (naturbeitemark, som for tiden utredes som mulig utvalgt naturtype), biomangfold (karplanter og antakelig også beitemarkssopp). Kulturlandskapskvalitetene forsterkes av at seterområdet ligger i et tilnærmet uberørt landskap, med bare noen få gamle hytter. Både evt. veiframføring til Bølesetra/Rønningsetra, og hytteutbygging på seterområdet, vil derfor ha stor negativ effekt. Saksgang/Prosess, og forhold til lovverk Naturmangfoldloven har følgende bestemmelse om kunnskapskrav: ( 8 NML. (kunnskapsgrunnlaget) Offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet skal så langt det er rimelig bygge på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, samt effekten av påvirkninger. Kravet til kunnskapsgrunnlaget skal stå i et rimelig forhold til sakens karakter og risiko for skade på naturmangfoldet. Myndighetene skal videre legge vekt på kunnskap som er basert på generasjoners erfaringer gjennom bruk av og samspill med naturen, herunder slik samisk bruk, og som kan bidra til bærekraftig bruk og vern av naturmangfoldet. Dersom det ikke er foretatt kartlegginger av kompetent personell, og vurderingene av virkninger på naturverdier og biologisk mangfold innenfor reguleringsplanområdet og influensområdet omkring er basert på utilstrekkelig

4 kunnskapsgrunnlag, mener vi kommunen har brutt naturmangfoldlovens bestemmelse om krav til utredning i forbindelse med utarbeidelse av reguleringsplaner. - Vi finner knapt noen vurderinger av hvilken effekt utbyggingen vil ha på naturverdier, både mht. vilt (ikke minst evt. forstyrrelsesfølsomme arter), biologisk viktige arealer, og rødlistearter. Har Sigdal kommune gjort en slik vurdering, og i så fall, hva består denne vurderingen i? - Etter det vi kan se, er eneste vurdering av konsekvenser for naturmangfold følgende (sitat fra arkivsak 07/1461): vi har undersøkt i artsdatabasen og det er ikke gjort registreringer av sjeldne arter i området. Naturmangfoldlovens 8-12 anses derfor å være oppfylt. Dette framstår som en svært lemfeldig omgang med nasjonalt lovverk, vitner om manglende kompetanse både mht. lovverkets krav og naturfaglige forhold, og oppfyller etter vår mening på ingen måte verken kunnskapskravet i Naturmangfoldloven eller kravene til seriøs og tilstrekkelig vurdering av En kan selvsagt ikke bruke fravær av funn i en database som basis for å hevde at det ikke finnes spesielle arter i området det er mer sannsynlig at dette skyldes at området ikke er undersøkt av kompetent personell. Det samme gjelder mht. forekomst av evt. naturtypelokaliteter eller leveområder for vilt (ingen av disse temaene er nevnt i saksutredningen). Vi har følgende spørsmål til Sigdal kommune ang. saksgangen tilknyttet reguleringsplanen, som vi ønsker besvart, i tillegg til spørsmål satt fram i gjennomgangen over: - Er det gjennomført kartlegging av naturverdier, biologisk mangfold, rødlistearter og forstyrrelsesfølsomme arter i reguleringsplanområdets influensområde som ikke framkommer av saksdokumentene? I så fall, hva slags kartlegging er gjort? - Er det gjennomført vurderinger av hvilke konsekvenser gjennomføring av utbyggingsplanene vil ha på disse naturverdiene, og på evt. forstyrrelsesfølsomme arter? - Hvilke vurderinger er gjort knyttet til effekter utbygging vil ha på landskapskvaliteter, eksponering og friluftskvaliteter både innenfor og utenfor reguleringsplanområdet? Bestemmelser - Nest etter arealinngrep, utgjør fremmede arter en stor trussel for biologisk mangfold i Norge. Vi foreslår at det både i denne reguleringsplanen, og alle seinere reguleringsplaner, tas inn en bestemmelse om at det ikke skal beplantes med fremmede arter eller arter som står på nasjonal svarteliste for arter. Avbøtende tiltak og justeringer Storparten av planen har vi ingen innvendinger mot (127 av de 152 tomtene, dvs. 86%). De 15 nordvestligste tomtene (de tomtene som vender mot vest-sørvest, nordvest, og de som ligger helt på toppen av åsryggen Brattebakk/høyde 914) vil derimot få stor negativ innvirkning på natur og landskap. Ytterligere 7 tomter har også negative effekter, men ikke i like stor grad. Dette gjelder tomtene i øvre del av lia av nordvestre delfelt, og de to nordligste tomtene av de 6 som ligger i delfelt nord. Det er svært vanskelig å lese av tomtenumrene på plankartet hentet fra kommunens nettsider, vi er derfor ikke i stand til å angi tomtenumrene spesifikt her. Om kommunen ikke forstår hvilke tomter vi mener, ber vi om å bli kontaktet for å klargjøre dette. Fordi disse tomtene utgjør en liten del av planens totale tomteantall, mener vi det vil ha liten økonomisk konsekvens å fjerne dem fra planen. Vårt primære forslag er derfor at de 22 (og i hvert fall de nevnte 15) fjernes fra planen. Evt. kan disse tomtene flyttes til lenger sør-sørøst i reguleringsplanområdet, vi ser fra kartet at forholdene bør ligge godt til rette for fortetting her. Kanskje kan dette også være økonomisk fordelaktig, jf. lavere investeringskostnader for infrastruktur. Det ligger her dermed til rette for en vinn-vinn situasjon: gjennom en mindre justering av planen kan en få til minimale økonomiske konsekvenser for grunneier (evt. også positivt økonomisk, noe også høyere verdi på den enkelte tomt pga. mer intakte friluftsområder i nærheten), redusere negative konsekvenser for natur og landskap i stor grad, og bevare et viktig friluftsområde/innfallsport til stort naturområde. Oppsummering Arealforvaltning innebærer en kunnskapsbasert avveining mellom ulike interesser, der inngrep styres til arealer der de får minst mulig samlet negativ effekt. Vi ber om at Sigdal kommune oppfyller dette prinsippet i arealforvaltningen i denne konkrete saken, og reviderer planen som skissert som uansett innebærer kun en mindre justering av planen. Vi mener også at Sigdal kommune har brutt kunnskapskravet som

5 Naturmangfoldloven setter til offentlige beslutninger, og at det burde vært gjennomført konsekvensvurderinger av kompetent personell. NiB har ingen innvendinger mot storparten av planen, dvs. 127 av de 152 tomtene (86%), disse mener vi har små negative konsekvenser for natur og landskap. 15 tomter i nordvest er derimot sterkt problematiske mht. effekter på natur, landskap og friluftsverdier, og disse bør fjernes fra planen (evt. flyttes lenger sør-sørøst). Helst bør også ytterligere 7 tomter i nord og nordvest flyttes. Ekspansjon videre nordvestover i retning Bølesetra/Rønningsetra vil være svært negativt og må unngås. Vi mener en justering som skissert over, med flytting av de omtalte tomtene, vil innebære en vinn-vinnsituasjon for både grunneier (trolig svært små økonomiske konskvenser), og natur og landskap (stor reduksjon i negative effekter). Mvh Per Furuseth, styreleder NiB Hovsvegen Hovet p-furuse@online.no