Av Santa Montefiore HAGEN I HARTINGTON. Oversatt av Eva Ulven ved Nye Tillen. Bastion Forlag

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Av Santa Montefiore HAGEN I HARTINGTON. Oversatt av Eva Ulven ved Nye Tillen. Bastion Forlag"

Johanne Evensen
8 år siden
Visninger:

2 Av Santa Montefiore HAGEN I HARTINGTON Oversatt av Eva Ulven ved Nye Tillen Bastion Forlag

3 Originaltittel: The French Gardener av Santa Montefiore Copyright 2008 Santa Montefiore Det må ikke kopieres fra denne bok i strid med åndsverkloven eller avtale om kopiering inngått med KOPINOR, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Kopiering i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning og kan straffes med bøter eller fengsel. Alle henvendelser om rettigheter til denne bok stiles til: Bastion forlag Boks 21 Vinderen 0319 Oslo Tilrettelagt for ebok av eboknorden as ISBN: (epub) ISBN: (trykk) Oversatt av Eva Ulven ved Nye Tillen Omslag: Simon & Schuster Omslag tilrettelagt av Trygve Skogrand

Kopiering i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning og kan straffes med bøter eller fengsel.

4 Til min svigerinne, Sarah Med kjærlig hilsen

5 Takk Tanken på en magisk hage ble ikke virkelig for meg før jeg dro og besøkte Georgia Langton i Dorset. Hun har ikke bare grønne fingrer, men er også en av Englands mest sjarmerende eksentrikere. Hun inspirerte meg og ga meg så mange gode ideer at skrivingen av boken ble en ren fornøyelse. Jeg skylder henne stor takk, og kan forsikre leseren om at enhver teknisk feil som måtte finnes i teksten, er min og ingen annens. Nok en gang var Sue Johnson-Hill i Bordeaux og kunne svare på spørsmålene mine med både begeistring og stor tålmodighet. Dette er den andre gangen jeg takker henne for hjelpen! Jeg er ekstremt takknemlig overfor min far, som ga meg en dyp forståelse for alt levende og lærte meg å bli glad i naturen. Uten ham som et klokt forbilde, ville jeg nok ikke klart å se for meg bokens helt. Min mor er et oppkomme av kunnskaper, en lydhør redigerer og en oppvakt samtalepartner en jeg gjerne prøver ut ideer på. Hun har gitt meg av sin tid og entusiasme, og det er jeg uendelig takknemlig for. Boken hadde ikke vært egnet for utgivelse uten en grundig beskjæring utført av redaktøren min, Susan Fletcher. Hun er en førsteklasses redaktør og vet hva en god tekst er. Hun har en tålmodighet og sans for detaljer som jeg selv mangler. Jeg setter pris på hennes råd og takker henne for at hun har tatt seg bryet med å gjøre denne boken så god som overhodet mulig. Agenten min, Sheila Crowley, har en enestående evne til å få meg til å føle at jeg er hennes eneste forfatter. Hun er utrettelig, blid, og likevel formidabel når tyngre skyts er påkrevd. Jeg takker henne for at hun er der og står på for meg, og for oppmuntringen hun gir meg når jeg river meg

Jeg skylder henne stor takk, og kan forsikre leseren om at enhver teknisk feil som måtte finnes i teksten, er min og ingen annens.

6 i håret og ikke får skrevet et ord! Jeg takker også Kate Rock, igjen og igjen, for uten hennes hjelp ville jeg aldri ha fått gitt ut noen bok i det hele tatt; Eleni Fostiropoulos og det fantastiske teamet hos Hodder; forfatterkollega Elizabeth Buchan, som sjenerøst deler ideer, og min gamle skolevenninne Cosima Townley, som presenterte meg for Miss Fitz, og dermed inspirerte meg til å ta med min egen ilder i boken. Jeg takker de kjære barna mine, Lily og Sasha, for deres inspirasjon og kjærlighet. Den aller største takknemlighetsgjelden skylder jeg min mann, Sebag. Han går aldri trett av å utveksle tanker og synspunkter, og han gir meg konstant støtte og kloke råd. Hans fingeravtrykk kan spores gjennom hele boken!

forfatterkollega Elizabeth Buchan, som sjenerøst deler ideer, og min gamle skolevenninne Cosima Townley, som presenterte meg for Miss Fitz, og dermed inspirerte meg til å ta med

7 Prolog Hartington House sommeren 2004 Det nærmet seg solnedgang da hun kom frem til hytta. Hun bar på en pappeske, som hun holdt tett inntil brystet. Solen sto lavt på himmelen og farget skyene rosa som strimler av sukkerspinn. Lange skygger falt over gresset, som allerede var fuktig av dugg. Luften hadde en søtlig eim av fruktbar jord og frodig vegetasjon. Små øyenstikkere summet rundt i den stillestående, fuktige luften, på vinger som glitret i lyset. Hytta var idyllisk, symmetrisk utformet med et høyreist tak som fikk veggene til å virke desto lavere. Beliggenheten midt ute i en eng tydet på at den muligens hadde vært et uthus eller en løe en gang i tiden. Taksteinene var brune og mosegrodde, og skorsteinen helte litt mot venstre. Taket var en smule salrygget, liksom tynget av alderen. En kaskade av klatreroser hang foran døren, der malingen allerede hadde begynt å flasse. Hytta så sørgelig forfallen ut, ensom og forlatt ved elven nederst i hagen, bortgjemt inne i en klynge av noen få trær. En fet due slo seg til ro for natten og kurret søvnig fra takrennen, og et par ekorn pilte oppover et kastanjetre og slo seg ned innerst på en grein, der de ble sittende og se på henne med mistenksomme, svarte øyne. Hun ble stående en stund og betrakte elven Hart, der den rant rolig gjennom dalen på sin ferd mot havet. Hun husket at de pleide å fiske med hov og kaste pinner i vannet fra den lille steinbroen. Ingenting var forandret. Kuene rautet fortsatt fra inngjerdingen lenger nede ved elven, og hun hørte den dempede lyden av en traktor som skranglet seg oppover

Luften hadde en søtlig eim av fruktbar jord og frodig vegetasjon. Små øyenstikkere summet rundt i den stillestående, fuktige luften, på vinger som glitret i lyset.

8 veien på den andre siden av hekken. Hun blunket vekk nostalgiens slør og satte nøkkelen i låsen. Døren åpnet seg med et skrik, som i protest. Hun gikk inn i hallen og merket umiddelbart at en duft av appelsinblomst hang i luften. Da hun så dagligstuen fylt av fotografier, små pyntegjenstander og bøker tenkte hun at det måtte bo noen der. Så vidt hun visste, hadde megleren ennå ikke solgt eiendommen som hytta hørte til. Den hadde vært på markedet i over ti måneder. «Hallo», sa hun. «Er det noen der?» Ikke noe svar. Hun rynket brynene litt nervøst og lukket døren bak seg. Pappesken satte hun på gulvet i hallen. Luften var lummer og innestengt; en lukt av gamle minner og tårer. Bak hennes egne øyelokk presset også tårene på. Hun gikk inn på kjøkkenet der bordet var dekket med porselenskopper og en tekanne. Stolene var trukket ut. Restene etter te for to. Hun støttet seg med hånden på den ene stolryggen. I løpet av alle årene hun hadde bodd i hovedhuset, hadde hun aldri satt sine ben i hytta. Den hadde alltid vært låst, og hun hadde aldri vært nysgjerrig. Etter laget av støv på kjøkkenbordet å dømme, var det ingen andre som hadde vært der, heller. Hun hørte en lyd ovenpå, som et fottrinn. «Hallo», ropte hun igjen, engstelig med ett. «Er det noen her?» Fortsatt ikke noe svar. Hun gikk tilbake ut i hallen og løftet opp pappesken. Oppmerksomheten ble nok en gang ledet ovenpå. Hun snudde seg mot lyset som flommet ned på trappeavsatsen. Engstelsen vek for det vakre synet, og en stille bønn tok form dypt inne i hjertet hennes. Nølende begynte hun å gå oppover trappen. Da hun nådde toppen, hadde hun et tomt værelse til venstre for seg. Der satte hun fra seg esken og tok et skritt tilbake. Et øyeblikk hadde hun ikke lyst til å gi slipp på den. Pappesken inneholdt noe av enorm verdi. Det var nesten umulig for

Så vidt hun visste, hadde megleren ennå ikke solgt eiendommen som hytta hørte til. Den hadde vært på markedet i over ti måneder. «Hallo», sa hun. «Er det noen der?» Ikke noe svar.

9 henne å skille seg ad med det, men hun visste at det var det eneste rette. Selv om den aldri ble funnet, kunne hun leve i trygg forvissning om at hun hadde gjort sitt aller beste. Hun likte ikke å ha hemmeligheter for sin egen familie, men disse skulle hun ta med seg i graven. Selv om de ikke lenger kunne såre noen, men var som asken etter en ild som en gang hadde brent med en voldsom kraft. Et soverom på den andre siden av trappeavsatsen trakk henne bort fra esken. Det hadde en velkjent duft av nyslått gress og den samme søte angen av appelsinblomst som hun hadde kjent nede i hallen. Hun satte seg på sengen, i strimen av sollys som trengte igjennom det tykke laget av mugg som hadde farget vinduet grønt. Det føltes varmt mot ansiktet, ravgult en vemodig farge. Hun lukket øynene, følte en annens nærvær, og lyttet. Igjen sprengte tårene på. Hun følte at øyeblikket ville forsvinne hvis hun åpnet øynene. «Ikke gå», sa hun i stillheten inne i seg. «Vær så snill, ikke gå fra meg.» Hun lente seg tilbake og ventet på et svar.

Selv om de ikke lenger kunne såre noen, men var som asken etter en ild som en gang hadde brent med en voldsom kraft. Et soverom på den andre siden av trappeavsatsen trakk henne bort fra esken.

10 Høst

Like dokumenter

JESPER NICOLAJ CHRISTIANSEN RONIN 1 SVERDET ILLUSTRERT AV NIELS BACH OVERSATT AV VIGDIS BJØRKØY

JESPER NICOLAJ CHRISTIANSEN RONIN 1 SVERDET ILLUSTRERT AV NIELS BACH OVERSATT AV VIGDIS BJØRKØY Front Forlag AS, 2011 Originaltittel: Ronin 1: Sværdet Copyright tekst 2010 Jesper Christiansen og Forlaget