en indikatorrapport til internt bruk for Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Universitetet i Bergen

Transkript

1 en indikatorrapport til internt bruk for Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Universitetet i Bergen August 28

2 Innledning Tall og trender ble første gang utarbeidet i 21, og da som et vedlegg til en strategisk plan for omstilling og kvalitet ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Fra detaljstyring til fristilling. Denne utgaven av Tall og trender er laget i forbindelse med budsjettarbeid for høsten 28 og som relevant bakgrunnsmateriale for arbeidet med en ny strategisk plan for fakultetet som skal gjelde fra 21. Rapporten dekker de viktigste områdene av fakultetets virksomhet. I noen tilfeller er det eksakte tall og tidsserier som presenteres, for andre områder er det laget egne indikatorer. Ordet indikator kommer fra verbet å indikere som betyr å anvise, angi. Indikatorer brukes for å vise forhold som er for kompliserte eller for kostbare å måle direkte. En indikator kvantifiserer dette forholdet, det vil den angir en målbar størrelse. Tall og trender er ment som et oppslagsverk for tall og indikatorer, både på fagområde, institutt-, fakultet- og i enkelte tilfeller universitetsnivå. Nasjonale trender er nevnt i siste avsnitt, og kan bidra til forklaring på lokale trender. Tall og trender er i utgangspunktet til internt bruk ved fakultetet, og kan være en ressurs i arbeid med budsjett og strategiplanlegging i nærmeste fremtid. Rapporten kan også være nyttig for arbeid med finanserings- og ressurssituasjonen når det gjelder både de menneskelige og økonomiske ressurser. I tillegg sier tallene noe om produksjonen ved fakultetet, hva angår studentantall (på lavere- og høyeregrad), undervisning, utdanning og veiledning av doktorgradskandidater, publiseringsvirksomhet samt rekruttering til forskning, kjønnsbalanse og mobilitet/internasjonalisering blant ansatte og studenter. En god indikator skal være relevant. Det er derfor i flere tilfeller utarbeidet tall fra flere år, for å fange opp trender. Vi har tatt hensyn til flere større endringer ved fakultetet, slik som innføring av kvalitetsreformen i 23, overflytting av stillinger fra instituttene til IT-avdelingen i 26 og overflytting av stillinger fra instituttene til Bergen Museum i 24. I tillegg kommer en del overføringer av stillinger fra sentralt hold, spesielt innenfor personaladministrasjon. På bakgrunn av dette har man i flere tilfeller valgt å studere årene 21, 23, 25 og 27. Vi har prøvd å ta utgangspunkt i tema som har relevans, som har faglig betydning eller mulighet til tiltak både med tanke på nasjonale eller lokale strategier. I flere tilfeller har tall fra Tall og trender i 21 blitt lagt inn i det nye materialet. Dette er gjort for å understreke trender over tid. Det er i denne sammenheng viktig å bemerke at dataene ikke nødvendigvis har entydig kildebruk. Ulike beregningsmetoder kan gjøre at tallene ikke samsvarer. I noen tilfeller viser ulike indikator for samme område rimelig forskjelling resultat. På grunn av dette har vi oppgitt kildene i hver figur/tabell, og enkelte forhold eller betingelser er uthevet i fotnoter eller teksten. Tall og trender er videre bevisst gjort relativt omfattende og det som presenteres er godt dokumentert slik at det skal være lett å oppdatere. Til slutt vil vi bare understreke at ikke all måling kan tallfestes. Rapporten vil kun gi et bilde av kvantitative mål ved fakultetet. Tallene er således kvantitative indikatorer. Det er viktig å understreke at tallene sjelden sier noe om kvaliteten. Indikatorer gir derfor ingen absolutt sannhet og må derfor brukes med varsomhet! Som påpekt tidligere er Tall og trender et verktøy, og ikke et mål i seg selv. Vi har forsøkt oss på noen objektive årsakssammenhenger, men selve analysen må utføres i den sammenheng den hører hjemme, og kanskje i lys av flere opplysninger som ikke var tilgjengelig eller ikke er inkludert eller denne rapporten. Vi håper likevel rapporten kan være et verktøy for å gi et godt utgangspunkt for en felles forståelse av de viktigste utfordringene lokalt (institutt- og fakultetsnivå). Kanskje rapporten også kan bidra til å vise hvilke områder det er behov for å fokusere på? Arbeidet ble ledet av underdirektør Randi Taxt, og utført i konsultasjon med økonom Rigmor Geithus, rådgiver Kjell Trengereid, og studiesjef Elisabeth M. Lysebo og prodekan for undervisning Rein Aasland. Arbeidet ble utført av førstekonsulent Gro Bjerga (i perioden 1. juni- 15. august 28). Gro Bjerga Førstekonsulent Randi E. Taxt Underdirektør

3 Innholdsliste Innledning 2 Innholdsliste 3 Forkortelser 4 Historiske endringer i fakultetstrukturen 5 Oppsummering 6 1. Utvikling på studiefronten Studiepoengproduksjon Ferdige høyeregradskandidater Ferdige PhD kandidater Belastningsproduksjon Undervisningsregnskap for Stillingstruktur Den totale stillingsmassen Administrative stillinger Vitenskapelige stillinger Aldersanalyse av stillingsmassen Publikasjoner Frida Bibliometriske data Utviklingstrekk i økonomi Totale inntekter og kostnader (DFV og BOA) Departementfinansiert virksomhet Bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet En analyse av Forskningsrådets bevilgninger Finansieringer av UiBs hovedsatsningsområder Finansiering av stillingsmassen Utvikling i kjønnsbalanse 5 6. Internasjonalisering og mobilitet Noen nasjonale trender Referanser Databaser 62

4 Forkortelser Adm Administrative stillinger BOA Bidrag- og oppdragsktivitet BIO Institutt for biologi BM Bergen Museum BNP Bruttonasjonalprodukt CIPR Centre for Integrated Petroleum Research (SFF) DBH 1 Database for høyere utdanning DFV Departement-finansiert virksomhet EU Den europeiske union FAK Fakultetets fellesfunksjoner (inkl. sekretariatet) (ved MN-fakultetet) FoU Forskning- og utviklingsarbeid FS Felles studentsystem GFI Geofysisk institutt GEO Institutt for geovitenskap HF Det humanistiske fakultet (tidl. Det historisk-filosofiske fakultet) (UiB) II Institutt for informatikk IME Fakultet for informasjonsteknologi, matematikk og elektroteknikk (NTNU) JUR Det juridiske fakultet (UiB) KJEM Kjemisk institutt MAT Matematisk institutt MBI Molekylærbiologisk institutt MED Det medisinske fakultet (UiB) MN Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet ved Universitetet i Bergen MNT 2 Matematikk, naturvitenskap og teknologi (MNT-fagene) NFR Forskningsrådet (tidl. Norges forskningsråd) NIFES Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning NIFU-STEP Stiftelsen Norsk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning NSD Norsk samfunnsvitenskapelige datatjeneste NT Fakultet for naturvitenskap og teknologi (NTNU) NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Trondheim OD Det odontologiske fakultet (UiB) PhD Philosophiae Doctor (doktorgrad) pp Publikasjonspoeng PS Det psykologiske fakultet (UiB) SFF Senter for fremragende forskning SMR Senter for miljø- og ressursstudier SSB Statistisk sentralbyrå Stip Stipendiatstillinger Stp Studiepoeng SV Det samfunnsvitenskapelige fakultet (UiB) Tek Tekniske stillinger UiB Universitetet i Bergen UiO Universitetet i Oslo UiS Universitetet i Stavanger UiT Universitetet i Tromsø Unifob Stiftelsen Universitetsforskning i Bergen UoH Universitets- og høyskolesektoren Vit Vitenskapelige stillinger 1 Database for høyere utdanning samler opplysninger som dokumenterer aktiviteten til universitetet, høyskoler og forskningsinstitusjoner. 2 MNT-fag er synonymt med Kunnskapsdepartementets definisjon på realfag - 4 -

5 Historiske endringer i fakultetstrukturen Molekylærbiologisk institutt (MBI) ble opprettet , og dermed foreligger ikke tall før dette (i kapittel 1 - Utvikling på studiefronten er det likevel registrert enkelte studenter på instituttet før 1997, men disse er ikke brukt i beregninger). Et nytt finansieringssystem for høyere utdanning ble innført i 22. Finansieringssystemet ved UiB består av tre deler: 1) Basisbevilgning, 57 % av hele tildelingen 2) Utdanningsdel, ca 22 % som tildeles på grunnlag av avlagte, studiepoeng, grader og antallet utvekslingsstudenter (inn- og ut) ved det enkelte lærested 3) Forskningsdel, ca 22 % som tildeles på grunnlag publikasjoner og avlagte doktorgrader Kvalitetsreformen ble innført for universitetene og høyskolene høsten 23. Utover de spesielt utdanningsrelaterte sidene ved Kvalitetsreformen omfatter reformen også endringer i både finansiering av høyere utdanning og i styringsformene ved lærestedene. Universitetene har fått selvstyrerett til å foreta også store forandringer i den interne organiseringen. Lærestedene kan i dag selv velge hvorvidt de vil ha en valgt rektor eller en ansatt rektor. I dag er instituttlederne ansatt ved UiB, mens rektor fortsatt velges. Geologisk institutt og Institutt for den faste jords fysikk ble i slått sammen til Institutt for geovitenskap (GEO). I hele rapporten representerer BIO alle de tidligere biologiske instituttene; Botanisk institutt, Institutt for fiskeri- og marinbiologi, Institutt for mikrobiologi, Zoologisk institutt. I 24 ble disse sammenslått til Institutt for biologi (BIO). Senter for miljø- og ressursstudier (SMR) er også representert i BIO-tallene med mindre noe annet er poengtert i figur/tabelltekstene. I 24 ble enkelte stillinger fra instituttene overflyttet fra instituttene til Bergen Museum (BM). I 26 ble en del IT-relaterte stillinger overflyttet til IT-avdelingen i forbindelse med den sentrale driften derifra. 1. juli 27 gikk cand.scient graden ut

6 Oppsummering Undervisning: Antallet personer som tar høyere utdannelse i Norge går opp. Likevel er det en reduksjon av studenter som tar sin utdannelse ved UiB og ved MN-fakultetet. Til tross for dette, er det en trend at antall studenter som tar høyeregrad øker også ved MN-fakultetet. I tillegg øker antall PhD kandidater ved MN-fakultetet jevnt. Dette har samlet sett ført til en høyere belastning for faste vitenskapelig ansatte. Ved beregning av belastningsproduksjon som tar hensyn til antall kandidater på mastergrad, PhD kandidater, produserte studiepoeng og antall faste vitenskapelige, er det en trend i økning av produksjonen for fakultetet (instituttene). Et undervisningsregnskap spesielt beregnet for 27 viser at fakultetet bruker mer tid på undervisningsoppgaver enn det som stillingsmassen er dimensjonert for. Ved fakultetet brukes det mest undervisningstid på forelesninger, dernest veiledning av master og PhD kandidater. De fleste instituttene har likevel en viss balanse mellom tilgjengelige ressurser og anvendte ressurser, men det er enkelte institutt som har et underskudd. Stilllinger: Både ved UiB og MN-fakultetet har den totale stillingsmassen økt på 2-tallet. Det er en trend at antall vitenskapelige stillinger øker, hvorav faste vitenskapelige stillinger er stabilt, mens stipendiatstillingene øker kraftig. Tekniske og administrative stillinger endres moderat. Det er imidlertid en svak økning i administrative stillinger, mens antallet tekniske stillinger fortsetter å synke. En aldersanalyse av stillingsmassen ved MN-fakultetet ved UiB viser at spesielt professoratene står ovenfor en stor utskiftning i tiden som kommer. Ved fakultetet er det få kvinnelige tilsatte i faste vitenskapelige stillinger, og en klar tendens til at det blir en lavere andel kvinner jo høyere vitenskapelige stilling. Likevel er andel kvinner i høyere stillinger økende. Også innenfor administrative stilinger er det en ujevn kjønnsbalanse, med en høy andel kvinner. Økonomi: Totale bevilgninger til MN-fakultetet er økende. Veksten i bevilgning skyldes primært økning i ekstern finansiering. De totale driftsutgiftene (både DFV og BOA) er også vurdert i forhold til vitenskapelige årsverk ved fakultet, og tallene viser at tilgjengelige driftsmidlene per vitenskapelige årsverk er minkende, noe som i hovedsak skyldes at DFV-finansierte lønnskostnader er økende. DFVfinansierte driftskostnader er redusert, men ligger likevel de siste år nokså stabilt. Det er vist både en absolutt og en relativ nedgang i investering i utstyr og instrumenter ved MN-fagene i UoH-sektoren i perioden Trender i investeringer er vanskeligere å vise lokalt ved UiB av regnskapstekniske årsaker. Finansiering fra eksterne kilder er i hovedsak fra Forskningsrådet (NFR). Andelen finansiering fra utland (blant annet EU), organisasjoner, private kilder og øvrige statlige kilder er i stor grad redusert de siste årene. Likevel er det en økning totalt sett i eksterne midler, på grunn av NFR sine økte bevilgninger. Vitenskapelige stillinger dekkes primært av DFV-bevilgningen, men i økende grad finansieres disse stillingene fra NFR og andre finansieringstiltak. Likevel er andelen eksternt finansierte vitenskapeliges stillinger nokså stabil. Andelen stipendiatstillinger som finansieres av NFR reduseres. Dette er blant annet en følge av at KD de senere årene har bevilget flere stipendiatstillinger direkte til institusjonene. Andel postdoktorstillinger med NFR-finansiering er økende. Publikasjoner: MN-fakultetet er registrert med flest publikasjoner ved UiB. Andelen av publikasjoner med særlig høy prestisje, er nokså likt ved MN-fakultetet ved UiB som ved UiO. Ser man på publikasjonspoeng kommer MN-fakultetet ved UiB godt ut i antall publikasjonspoeng sammenlignet med andre fakultet ved UiB og andre MN-fakultet i Norge. Tidligere bibliometriske analyser foretatt av NIFU STEP bekrefter samme forhold. Mobilitet og internasjonalisering: Generelt er mobiliteten blant studenter og ansatte ved MNfakultetet (og UiB) lav. Antall innreisende utvekslingsstudenter er økende ved UIB totalt sett, noe som også gjelder MN-fakultetet. Andel utreisende utvekslingsstudenter ved MN-fakultetet er lav, men andelen er gradvis økende. Evaluering viser også at det er svært lav mobilitet blant forskerne - 6 -

7 1. Utvikling på studiefronten 1.1 Studiepoengproduksjon I studieåret 26/7 fikk 34 % av alle registrerte studenter I Norge en uttelling på 6 studiepoeng (ett års heltidsstudium). Blant studenter i fagfeltene samfunnsfag og juridiske fag samt naturvitenskapelige fag, håndverksfag og tekniske fag avla 38 prosent minst 6 studiepoeng. Studentene på universitetene og de vitenskapelige høgskolene hadde i gjennomsnitt en større studiepoengproduksjon enn høgskolestudentene; i gjennomsnitt 45 mot 41 studiepoeng beregnet for de studentene som oppnådde studiepoeng i løpet av året. Universitetene hadde i studieåret 24/5 et snitt på 43 studiepoeng (per student som avla studiepoeng). Ser vi på registrerte studenter (studenter registrert per 1. oktober 26, samt studenter registrert med avlagte studiepoeng i skoleåret 26/27) er tendensen samme, med 37 studiepoeng per registrerte student ved universitetene, og 35 studiepoeng ved høyskolene. Ved UiB gjennomfører studentene 38,9 studiepoeng per registrerte student (i snitt), mens ved UiO er snittet på 34,6 studiepoeng. Ved MN-fakultetet er det i likhet med UiB (og universitetene nasjonalt sett) en økning i snittet på antall studiepoeng per registrerte student. I 25 var snittet 38,8 studiepoeng, mens det var økt til 41,2 studiepoeng i 27 (figur 1) 3. Figur 1 Snitt av antall studiepoeng per student i MN 27. Dette er en oversikt over hvor mange studiepoeng Snitt ved fakultetene 5 som er avlagt for hver registrerte student for MN-fakultetet 4 og i snitt ved fakultetene (antall studiepoeng/7 fakultet er 3 ikke i samsvar med SSB sitt snittall fordi de beregner antall 2 studiepoeng/antall studenter ved UiB totalt sett, og derfor 1 blir snittet til SSB noe lavere). Studiepoengene som er benyttet er antall egenfinansierte studiepoeng for hele året bestått av studenter. Studenttallene som benyttes er antall egenfinansierte registrerte studenter for høstsemesteret. Privatister + andre ikke medregnet. Dette er også en trend ved UiB. Kilde: DBH, Studentrapport. Denne trenden med økning av antall studiepoeng finner også sted på instituttene. I figur 2 er dette representert med antall studiepoeng produsert ved de ulike instituttene på MN-fakultetet. Antall studiepoeng svinger noe fra år til år ved instituttet, men trenden viser en økning. Antall studiepoeng per student Antall studiepoeng (sp) (oppgitt i tusener) BIO GFI GEO IFT II KJEM MAT MBI Institutt Figur 2 Antall studiepoeng (både høyere- og laveregrad) produsert instituttvis i perioden Instituttene har noe variasjon i produksjon av studiepoeng, men de fleste har en økning siden 23. En del institutt har en reduksjon i produksjon i 2. I 27 produserte Institutt for biologi (BIO) og Matematisk institutt (MAT) flest studiepoeng. Vekttall (før 23) er konvertert til studiepoeng (ett vekttall er lik tre studiepoeng). Studiepoeng som studenten får på sin karakterutskrift representerer det som institusjonen får godskrevet som studiepoengproduksjon. Dette er også beregningsgrunnlaget for finansieringsmodellen til departementet. Kilde: Tall og trender 21 (1992-2) og DBH, Studentrapport 3 Tall hentet fra Statistisk sentralbyrå Studiepoengproduksjon ved universiteter og høyskoler studieåret 26/7 og tilsvarende rapport for studieåret 24/5-7 -

8 1.2. Ferdige høyeregradskandidater Ferdige høyeregradskandidater er personer som har fullført mastergrad eller høyeregrad. Disse tallene inkl. ikke profesjonsstudium for PS, MED eller OD, men inkluderer profesjonsstudium for JUR, ettersom master ved JUR-fakultetet har erstattet det gamle profesjonsstudiet. Mastergradskandidater og cand.scient-kandidater (tidl. hovedfag) kalles heretter høyeregradskandidater. 1. juli 27 gikk cand.scient graden ut. Fra Overgangsordninger ved MN-fakultetet UiB: Studenter som innen har avlagt alle skriftlige eksamener utenom hovedfagsoppgaven, kan fullføre cand.scient. innen Fra er cand.scient. opphevet. Mens antallet som tar høyere utdannelse i Norge går opp, er det en reduksjon i antall studenter som tar sin utdannelse ved UiB. I 1997 var det ved UiB (av totalt i Norge), mens det i 27 var registrert studenter (totalt i Norge) 4. Dette er en reduksjon på 2 prosentpoeng (8,4 % av totale antall studenter i Norge studerte ved UiB i 1997, mens det i 27 var 6,4 %). UiO og UiT merker også en reduksjon i antall registrerte studenter (ved UiO; 1997: studenter, i 27: 27341). Ved MN-fakultetet var det i 1997 registrert 2485 studenter, og fakultetet opplevde en økning frem til 21, hvor det var 2751 studenter. Siden 1991 (når målingene begynte i DBH) har det ikke vært flere studenter enn da. I 27 har derimot antall registrerte studenter falt til 296 (siden 1997 er antallet redusert med 16 %), og våren 28 var det registrert 1945 studenter. MN-fakultetet ved UiO opplever en enda større reduksjon i antall studenter. I 1997 var det registrert 5664 studenter ved UiO, mens det droppet til 3987 studenter til 27 (dette tilsvarer en reduksjon på 3 %) 5. Til tross for en reduksjon i antall studenter som tar høyere utdannelse ved UiB, er det et økende antall studenter som tar mastergrad. Ved UiB øker antallet ferdige høyeregradskandidater fra 861 i 21 til 1223 kandidater i 27 (ca. 42 % økning). UiB og UiO opplever en økning i antall høyeregradskandidater. MN-fakultetet ved UiO har hatt en betydelig vekst fra 23 til 25, mens MN-fakultetet ved UiB har et mer stabilt antall kandidater. I tall over totale kandidater ved UiB og UiO er kandidater fra profesjonsstudium ved de respektive JUR-fakultetene også inkludert. UiO øker fra 1519 kandidater i 21 til 279 kandidater i 27 (ca. 83 % økning), mens ved UiB har antall kandidater økt fra 861 i 21 til 1223 i 27 (ca. 42 % økning). Økningen i antall kandidater i 25 og 27 ved universitetene, fakultetene og/eller instituttene kan skyldes opphevning av cand.scient graden ved UiB. Økningen kan også skyldes innføring av mastergrad i 23, og et mer etterspurt tilbud. Antall kandidater ved fakultetet UiB (MN) UiO (MN) UiB* UiO* Totalt antall kandidater ved UIB Figur 3 Antall ferdige høyeregradskandidater ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet (MN; aprikos søyler for UiB, blå søyler for UiO) og totalt ved UiB (oransj linje) eller UiO (blå linje). *Profesjonsstudium ved JUR-fakultetet inkludert. Kilde: DBH. 4 Nasjonale tall og UiB-tall fra SSB, Rapport om Studenter ved universiteter og høyskoler. 5 Tall om MN-fakultetet ved UiB og UiO stammer fra DBH, Studentrapport Registrerte studenter - 8 -

9 35 Antall masterkandidater HF JUR* MN MED OD PS SV Fakultet Figur 4 Antall ferdige master- og høyeregradskandidater (fakultetvis) ved UiB i perioden *Profesjonsstudium ved JUR-fakultetet er inkludert. De fleste fakultetene har en økning i antall ferdige kandidater. MN-fakultetet har en vekst etter 21, men som fremstillingen viser svinger antallet kandidater noe. I 27 hadde MN-fakultetet 231 kandidater, og i 21 var fakultetet registrert med 215 kandidater. Kilde: DBH Hvis vi studerer antallet ferdige høyeregradskandidater ved instituttene ser vi at BIO har et høyt antall kandidater. I 27 var det 73 kandidater ferdige ved BIO. Det var 12 kandidater ferdige ved KJEM. Imidlertid sier disse tallene lite om belastningen ved instituttet. For å gi et mål på belastning, har vi beregnet antall ferdige kandidater per faste vitenskapelig ansatt. Antall kandidater per vitenskapelig ansatt i 27 er på 1.6 i snitt (snittet var i , i 25 var det 1,19). Enkelte institutt ligger rundt.5 kandidater (KJEM, MAT), mens andre institutt ligger langt over. II er det instituttet med høyest høyeregradskandidatbelastning i 27, på 1.79 kandidater per faste vitenskapelig ansatt. MBI og BIO har også høy belastning, med henholdsvis 1.43 kandidater og 1.33 kandidater per vitenskapelig ansatt i 27. Noen institutt ligger rundt snittet (GFI, GEO, IFT). Antall kandidater varierer fra år til år, og hvorfor dette svinger er ikke analysert her. Men det er verdt å merke seg at enkelte år kan ha større utslag (for eksempel har II en svært høy belastning i 25 på 2.79 kandidater per faste vitenskapelig ansatt, som skyldes at 53 kandidater ble uteksaminert det året, mot normalt rundt 3 kandidater). Antall kandidater BIO GFI GEO IFT II KJEM MAT MBI Institutt Figur 5 Antall ferdige høyeregradskandidater ved instituttene i perioden Kilde: Tall og trender 21 (1992-2) og DBH (23-27). Antall kandidater (per faste vitenskapelig ansatt) 3, 2,5 2, 1,5 1,,5, BIO GFI GEO IFT II KJEM MAT MBI Institutt Figur 6 Antall høyeregradskandidater per faste vitenskapelige ansatte (i årsverk) i perioden utjevner forholdet mellom instituttene (sammenlignet med figur 5). Kilde: DBH - 9 -

10 1,4 Antall kandidater (per faste vitenskapelig ansatt) 1,2 1,,8,6,4,2., Figur 7 Antall ferdige høyeregradskandidater per faste vitenskapelige ansatt (i snitt) ved fakultetet i Figuren viser snittet på antall kandidater per vitenskapelig ansatt (rødt) og trendlinjen (sort). I 1992 var snittet på.74, mens det i 27 var 1.6 kandidater per vitenskapelig ansatt. Trenden går i retning av en økning. Kilde: DBH 1.3. Ferdige PhD kandidater I følge Forskningsmeldingen 6 bør den samlede forskningsinnsatsen i Norge øke dramatisk i de nærmeste 1-15 årene. Den offentlige finansieringen av forskningen skal, i følge forskningsmeldingen, komme i form av økt forskerrekruttering, inklusiv flere doktorgradsstipendiater, postdoktorer, økt forskerlønn og økte bevilgninger til utstyr. Det er anslått et behov for nærmere 3 stipendiatstillinger tilhørende matematikk- og naturvitenskapfagene innen år 216 (scenario B i NIFU- STEP rapport 12/27) - med dagens produksjon ligger vi kun an til ca. 22 (scenario A) innen matematikk- og naturvitenskap 7. Tre-prosent-målet innen 22 (scenario C) forutsetter finansiering fra norsk næringsliv. For å nå målet om at FoU utgiftene utgjør 3 % av BNP innen 22 8, er det viktig å rekruttere forskere, spesielt forskere med doktorgrad. Det totale rekrutteringsbehovet til næringsliv og UoH- og instituttsektoren vil i følge NIFU-STEPs rapport 12/27 (scenario C) øke til ca. 7 stipendiatstillinger innenfor matematikk- og naturvitenskap i 216. Det ble i 27 utdannet ca. 35. ferdige høyeregradskandidater (i alle fag), deriblant nesten 16 kandidater på landsbasis innen matematikk- og naturvitenskap. Dette er naturligvis altfor knapt antall til å følge opp målsetningene i scenario C, og stipendiater må i så fall rekrutters fra andre hold. Noe av behovet for doktorer kan dekkes gjennom økt mobilitet og rekruttering fra utlandet. I tillegg blir også arbeid med å bedre gjennomføringen av forskerutdanningen viktig. Med en slik økning i PhD-utdanningen vil veilederkapasiteten vil bli et stort problem, og størst i fagområdet matematikk/naturvitenskap, der det vil være én vitenskapelig stilling per stipendiat (nasjonalt sett). I 27 ble det for første gang gjennomført mer enn 1 disputaser på årsbasis ved norske universiteter og høgskoler. Antallet disputaser var 13, som er 125 flere enn i 26. Dette er en økning på 14 %. Ved fakultetet øker også antall disputaser, fra 58 i 1998 til 82 i 27 (tabell 1), til tross for at antallet på instituttene svinger noe fra år til år. 6 St.meld. nr. 2 (24-25) Vilje til forskning 7 Det vises her til scenario A og B i NIFU-STEP rapport 12/27 hvor det legges opp til hhv et nullvekstscenario (med en moderat lønnsvekst) og en økning til 1 % av BNP i offentlig finansiert forskning (inkl. bedre forhold mellom forskerårsverk og utgifter knyttet til vitenskapelig utstyr og mellom forskerårsverk og støttepersonell). 8 Her vises det til scenario C i NIFU-STEP rapport 12/27 hvor det legges opp til en økning til 3 % av BNP, hvorav 1 % er offentlig finansiert forskning, mens 2 % er fra privat næringsliv (inkl. bedre forhold mellom forskerårsverk og utgifter knyttet til vitenskapelig utstyr og mellom forskerårsverk og støttepersonell)

11 Figur 8 Behov for antall stipendiatstillinger i matematikk og naturvitenskap Scenario A = nullvekst i FoU BNP-prosenten frem til 22. Scenario B = 1 %-målet nås i 22. Scenario C = 3 %-målet nås i 22. Kilde: NIFU-STEP, rapport 12/27. Antall Matematikk/ naturvitenskap Samfunnsvitenskap Humaniora Teknologi Medisin Landbruksfag og veterinærmedisin Figur 9 Antall doktorgrader i 2-27 etter fagområde i Norge. Sammenlignet med 26 var det en markant økning i antall doktorgrader i matematikk/naturvitenskap (MN) og samfunnsvitenskap. Siden 2 har MN økt fra 171 disputaser til 266 disputaser i 27. Teknologi er mer stabil, og har ingen økning fra 2 til 27. MN og teknologi samlet stod for 38 % av disputasene i 27, humaniora og samfunnsvitenskap for 33 %, medisinske fag for 24 % og landbruksfag og veterinærmedisin for 5 %. Kilde: NIFU-STEP/ Doktorgradsregisteret (doktorgradsstatistikk). Tabell 1 Antall avlagte doktorgrader ved MN-fakultetet i Uspes = uspesifisert enhet. Kilde: Tall og trender 21 (1992-2) og DBH (23-27) BIO GFI GEO IFT II KJEM MAT MBI Uspes 1 MN-fakultetet Fremstillingen viser at både BIO og IFT har mange kandidater. I 27 hadde BIO 23 kandidater, IFT 14 kandidater og MBI 1 kandidater. Inkludert i antall kandidater, er også kandidater som har ekstern arbeidsplass. De fleste institutt har eksterne kandidater, som arbeider ved Havforskningsinstitutttet, NIFES, Sars-senteret, Nordforsk, oljeindustri- og næringsliv, Bjerknes-senteret, Nansen-senteret osv

12 Disse blir ikke nødvendigvis hovedveiledet ved instituttene, og dermed er belastningen ved instituttet langt lavere enn om det er interne kandidater (som arbeider og mottar hovedveiledning ved instituttet). Eksempelvis er 1 av MBI sine 23 kandidater i perioden fra Sars-senteret. Til tross for at instituttene har ulik belastning ved kandidatene, har vi beregnet antall ferdige doktorgrader per faste vitenskapelig ansatt for å gi et mål på belastningen. MBI får et kraftig utslag i belastningen, ettersom det er få faste vitenskapelige (11,2 årsverk), men likevel 1 kandidater i 27 (det tredje høyeste antall kandidater ved fakultetet). Det vil si det ble produsert.89 kandidater per faste vitenskapelig ansatt ved MBI, mens det ved MAT kun var.16. I snitt er det.38 doktorgrader per faste vitenskapelig ansatt i 27. Det er jevn økning i snittet siden 1992 (.16). Antall avlagte doktorgrader BIO GFI GEO IFT II KJEM MAT MBI Institutt Figur 1 Antall avlagte doktorgrader ved instituttene i perioden Beregningsgrunnlaget inkluderer PhD- og dr.scient-gradene. Kilde: Tall og trender 21 (1992-2) og DBH (23-27). Antall kandidater per faste vitenskapelig ansatt 1,,5, BIO GFI GEO IFT II KJEM MAT MBI Institutt Figur 11 Antall avlagte doktorgrader per faste vitenskapelige ansatt (i årsverk). Rød markering angir snittet for instituttet i perioden Molekylærbiologisk institutt (opprettet ) skiller seg ut med en større belastning i antall PhD kandidater per faste vitenskapelig ansatt enn de andre instituttene. Det er også en trend for flere institutt at belastningen er økende Antall kandidater per faste vitenskapelig ansatt,4,3,2,1, Figur 12 Antall ferdige doktorgrader per faste vitenskapelig ansatt (i snitt). Figuren viser snittet på antall doktorgrader per vitenskapelig ansatt (rødt) og trendlinjen (sort). I 1992 var snittet på.16, mens det i 27 var.38 kandidater per vitenskapelig ansatt. Trenden går i retning av en økning

13 1.4. Belastningsproduksjon Belastningsproduksjon er et begrep innført i Tall og trender 21, for å beskrive belastningen ved undervisning og veiledning. Beregning av belastningsproduksjon fremgår av følgende formel: (studiepoengproduksjon) + (antall ferdige høyeregradskandidater*6*3) + (antall PhD kandidater *15*3) antall faste vitenskapelige årsverk Bakgrunnen for formelen er at veiledning av master- og PhD kandidater (inkl. cand.scient og dr. scient) krever mer tidsressurser per studiepoeng enn emner på lavere- og høyeregrad gjør. 3 er en koeffisient for å korrigere for belastningen per studiepoeng (det vil si, på høyeregrad korrigeres hvert studiepoeng med en faktor 3). Formelen er bevart i sin originale versjon, men konvertert til studiepoeng (innført i 23). Koeffisient (3) for å kompensere for merbelastning er ikke korrigert i ny formel. Masteroppgaven er 6 stp (benyttet i formel for å angi omfang), mens cand.scient-oppgaven var 25 vekttall (gammel formel, 75 stp). Antall studiepoeng som kreves avlagt under PhD-graden er 3 sp, mens det under dr.scient-graden var krav om 2 vekttall (6 sp). PhD avhandlingen tilsvarer 2,5 års arbeid (15 sp), mens dr. scient oppgaven tilsvarte 4 vekttall (12 stp). 12 sp er oppgitt i belastningsomfang (multiplisert med 3 for å korrigere for merbelastning per studiepoeng). Det oppgir ikke full studiepoengpott for oppgaven her, fordi det antas at doktorarbeidet er et mer selvstendig arbeid enn masteroppgaven. Her kan det være ulikheter i beregningsgrunnlaget på antall avlagte studiepoeng (tidl. vekttall) fra pga kildebruken (kilde: Tall og trender 21) til (kilde: DBH). Antall kandidater på høyere grad og antall faste vitenskapelig ansatte er derimot antatt å være nøye kartlagt (i FS og fakultetets årsmeldinger, som ligger til grunn både i Tall og trender og i DBH-tallene). Belastningsproduksjon 14, 12, 1, 8, 6, 4, 2,, BIO GFI GEO IFT II KJEM MAT MBI Institutt Figur 13 Belastningsproduksjon av undervisnings og veiledning per faste vitenskapelig årsverk i perioden Belastningsproduksjon tar hensyn til undervisning- og veiledningsbelastning på laveregrad og høyeregrad (inkl. mastergrad og PhD-grad). Lab/feltfag og teoretiske emner er vektet likt i denne fremstillingen. Faste vitenskapelige inkluderer instituttlederstillingene (innført i 23/4). Kilde: Tall og trender 21 (1992-2) og DBH (23-27). II, MAT og MBI kommer ut med særlig høy belastningsproduksjon. Går man i sømmene på tallgrunnlaget finner man at dette skyldes ulike forhold for hvert institutt. II har flere høyeregradskandidater enn de fleste andre institutt, og et nok så lavt antall faste vitenskapelige ansatte. Utslaget på MAT skyldes en høy studiepoengproduksjon, mens utslaget på MBI skyldes få vitenskapelig ansatte (og et høyt antall PhD studenter se forklaring under kapittel 1.3). Det er derfor viktig å gå inn i belastningsproduksjonen og finne årsaken til utslaget da det kan ha en eller flere årsaker

14 Tabell 2 Belastningsproduksjon. Tallgrunnlaget bak figur 13. Økning i belastning er representert med røde tall. Uthevede blå tall representerer de tre mest belastede instituttene i snitt i perioden Understrekede tall representerer de tre instituttene med størst belastningsproduksjon årlig. MBI står registrert med ferdige høyeregradskandidater og ferdige PhD kandidater, uten at det er faste vitenskapelige ansatte i 1992 og 1996 (kursiv; MBI ble opprettet ). Belastningsproduksjon er ikke vurdert for disse årene for MBI. Institutt Snitt 92-7 Snitt 3-7 BIO GFI GEO IFT II KJEM MAT MBI

15 Tabell 3 Beregningstall for belastningsproduksjon. Beregningsgrunnlag for tabell 2 og figur 13. Instituttvis fordeling av antall PhD kandidater (inkl. dr.scient), høyeregradskandidater (inkl. cand.scient), studiepoengsproduksjon (konvertert fra vekttall i perioden ) og antall (i årsverk) faste vitenskapelige stillinger i utvalgte årstall i perioden Snittet er beregnet på oppgitte årstall. Tall i parantes er ikke med i beregninger av snitt. Kilde: Tall og trender 21 (1992-2) og DBH (23-27). Antall PhD kandidater * Snitt BIO GFI GEO IFT II KJEM MAT MBI - (2) Totalt Antall faste vitenskapelig ansatte** Snitt BIO*** GFI GEO IFT II KJEM MAT MBI Totalt ,5 221, ,8 22 Antall studiepoeng Snitt BIO GFI GEO IFT II KJEM MAT MBI Totalt ,5 Antall høyeregradskandidater Snitt BIO GFI GEO IFT II KJEM MAT MBI - (11) Totalt *Innføring av kvalitetsreformen **Inkl. instituttlederstillinger ***Inkl. SMR

16 1.5 Undervisningsregnskap for 27 Fakultetene har arbeidet med å sikre nok tid til forskning og med å gjennomgå undervisningsporteføljens omfang. Dette arbeidet har bakgrunn i evalueringen av Kvalitetsreformen, hvor Luperapporten oppsummerer at universitetets vitenskapelige ansatte rapporterte om mindre tid til forskning og spesielt mindre sammenhengende tid til forskning. I kjølvannet av dette arbeidet utarbeidet en arbeidsgruppe forslag til framgangsmåter for å beregne ressursbruken til undervisning. Universitetsledelsen ønsket en vurdering fra fakultetene om undervisningstilbudet ved institusjonen er på et nivå som er tilpasset institusjonens samlede ressurser. Dette for å sikre at den enkelte over tid kan bruke like mye tid til forskning som til undervisning. Det ble i denne anledning gjort en gjennomgang av undervisningsporteføljen ved MN-fakultetet, hvor gjennomført undervisning og tilgjengelige undervisningsressurser ble analysert. Anslagene er basert på undervisnings- og veiledningsforpliktelser ved MN-fakultetet i 27 samt tilgjengelige ressurser til undervisning dette året. Faktorene brukt i anslaget er beregnet ut fra Strandbakkenutvalgets innstilling, undervisningsregnskapet (normer) ved MBI og fakultetets masteravtale. På samme måte som sensur av masteroppgaven er inkludert i regnskapet, er det også tatt med et anslag over tid brukt av det interne medlemmet/administratoren i komitéer som skal bedømme PhD-avhandlinger. I tillegg er det inkludert et anslag over antall timer brukt av interne medlemmer i sakkyndige komitéer som bedømmer søkere til stipendiatstillinger. Begrunnelsen for dette er at dette er utdanningsstillinger, og arbeid knyttet til tilsetting i disse stillingene er en forutsetning for, og dermed direkte en del av, arbeidet med å utdanne PhD-kandidater ved fakultetet. Kostnader til denne typen arbeid er ikke innberegnet i ressursene som følger med stipendiatstillingene, og med det høye antallet stipendiatstillinger fakultetet etter hvert forvalter av både universitets- og NFR-finansierte, samt andre typer eksternfinansierte stipendiatstillinger, utgjør dette en betydelig arbeidsinnsats fra det vitenskapelige personalet som kommer i tillegg til allerede eksisterende arbeidsoppgaver. For å kunne utarbeide et anslag over tidsbruk i arbeidet i bedømmelseskomitéer og stipendiattilsettinger, har fakultetet henvendt seg til fagpersoner i forskjellige fagområder og bedt dem estimere gjennomsnittlig tid de bruker til slikt arbeid. I fakultetets anslag er et snittall av disse estimatene benyttet. Undervisningsregnskapet for 27 viser at det ikke er en balanse mellom undervisningsressurser tilgjengelig og brukt. Beregningen viser at antallet timer brukt til undervisning (fra bachelor til PhDnivå) er høyere enn antall timer tilgjengelig av menneskelige ressurser. Totalt sett er fakultetet 13 årsverk i underskudd, det vil si over 2. timer. Dette gapet er ikke fordelt på de ulike stillingskodene (faste/midlertidige osv). Det er ca 14 årsverk tilgjengelig ved fakultet for undervisning (238. timer). Men med undervisningsregnskapet viser at det brukes over 153 årsverk til undervisning (26. timer). Gapet dekkes til dels av eksterne veiledningsressurser ved UiBs samarbeidspartnere (Unifob, NIFES, HI, Nansensenteret m.fl.). Noe av gapet dekkes også ved at vitenskapelige ansatte investerer i fakultetets undervisning av sin fritid. Estimatene er basert på normerte faktorer (underestimert?). Det må også påpekes at relativt små endringer i forberedelsesfaktorer på de ulike nivåene gir relativt store utslag i sluttresultatet. Det må tas høyde for at ikke alle emner som er med i beregningen ble undervist i 27 (for eksempel ved for få studenter oppmeldt). I tillegg er det kjent at ressursene tilgjengelig for undervisning (i hovedsak professoratene) har knapphet på tid til undervisning, til tross for at 46 % av arbeidstiden er undervisningsplikt. Dette kan gi utslag i et enda større underskudd. Modellen må derfor i aller høyeste grad betegnes som et grovt estimat som gir en indikasjon på situasjonen ved fakultetet. Dette er likevel kun en teoretisk beregning. For ytterliggere kommentarer, se svarbrev til Universitetsledelsen Tid til forsking og undervisning - videre oppfølging 9. 9 Tid til forsking og undervisning - videre oppfølging (svarbrev til Universitetsledelsen, datert )

17 Det interessante man kan ta med seg er at instituttene som i denne beregningen får høy belastning, dvs. flere timer brukt til undervisning enn instituttet har tilgjengelig, er IFT og GEO (se kapittel 1.4). I dette undervisningsregnskapet er det tatt hensyn til belastning ved lab/felt undervisning og i tillegg fagnært administrativt arbeid (innstillinger, bedømmelseskomité). I beregningen av belastningsproduksjon får II og MBI størst belastning i 27 (og BIO, IFT og MAT i neste rekke). Dette kan i stor grad skyldes beregningsmetoden. Det er også verdt å bemerke at økonomiske ressurser ikke er en del av bildet i noen av disse beregningsmetodene, og at man kun ser på menneskelige ressurser. Tabell 4 Undervisningsbelastning for 27. Forelesninger på emner inkl. emneadministrasjon. Hvor undervisningstimene ikke var kjent på emnene ble det satt opp 4 timer forelesning per år, og 2 timer kollokvium som en standard. Det er tatt høyde for antall grupper som er satt opp parallelt i kollokvie og lab/felt udnervisning (i følge timeplanen). Lab/feltemner ble vurdert utifra undervisning ved lab/felt oppgitt i timeplanen. Veiledningstimer ble vurdert ut fra krav i kontraktene. Emner som undervises uregelmessig ble satt opp som undervist,5 ganger/år, da de skal undervises en gang hvert andre år, eller 1 til 2 ganger avhengig av antall undervisningssemester årlig. Kilde: FS, Masteravtalen, timeplaner og undervisningskatalogen for vår 27 og høst 27, Strandbakkenutvalgets innstilling, undervisningsregnskapet (normer) ved MBI Emneundervisning Sp (snitt) Antall kandidater Timer/år Vektfaktor Vektet timer Total forelesninger per år Didaktikkemner (inkl. påhør)* Totalt lab/feltundervisning per år , Total kollokviumundervisning per år Emnerevisjon** 8, Eksamen/sensur*** , Antall timer som brukes til emneundervisning Veiledning År Antall kandidater Timer/år Vektfaktor Vektet timer Master (6 sp) hovedveiledning PhD (15 sp) hovedveiledning PhD (15 sp) medveiledning Antall timer som brukes til veiledning 698 Komitéarbeid Timer/ Antall kandidat kandidater Timer/år Vektfaktor Vektet timer Bedømmelseskomité (PhD) Tilsettingskomité Eksamenskomité (master) Antall timer som brukes til fagnært administrativt arbeid 114 Totalt antall timer brukt til undervisningsoppgaver * 5 studenter/emner får 3 veiledningstimer med vektfaktor 2 = 3 timer. For å få timene inn i regnskapet er det brukt faktor 7 i stedet for 6 ** Beregner at emnet blir revidert hvert 5. år *** Antall møtt. Faktor satt til,75 for å kompensere for store eksamenssett i en del fag Krav til hovedveiledning tilsvarende 2 timer Inkl. pga krav til medveiledning (utelatt medveiledning på master) Gjelder kun internt medlem i komiteen To interne medlemmer per komite Kun beregnet internsensur for hovedveileder og sensor Ved fakultetet brukes det mest undervisningstid på forelesninger. Dernest brukes mye tid på veiledning av master og PhD kandidater. Denne oversikten kan gi informasjon om krevende undervisningsoppgaver med tanke på tid. Oversikten har ikke beregnet den økonomiske ressursbruken, noe som vil være vesentlig i en fyldigere analyse av den totale ressursbruken i undervisningen

18 Eks.kom. Tils.kom. Bedøm.kom. Undervisningsoppgave Medveil. Phd Veil. PhD Veil. Master Eksamen Emnerev. K Lab/felt Didaktikk (F) F Vektet antall timer (i tusener) Figur 14 Timer brukt til ulike undervisningsoppgaver i 27. Diagrammet viser antall vektede timer som ble benyttet til ulike undervisningsaktiviteter. K = kollokviumsundervisning, F = forelesninger. Emnerev. = emnerevisjon. Eksamen inkl. sensur. Kom = komité. Kilde: se tabell 4 Tabell 5 Undervisningsressurser tilgjengelig i 27. Oppsummering av antall årsverk av professor- og førsteamanuensisstillinger (større undervisningsressurser, inkl. både faste og midlertidige stillinger). I tillegg et anslag over antall timer som disponeres for undervisningsoppgaver blant stipendiater, postdoktorer og timelærere (mindre undervisningsressurser). Universitetstipendiatene (egenfinansierte stipendiatstillinger) har 25 % undervisningsplikt i stillingene, mens professorene har 46 % (i følge Strandbakken rapporten). For 2 %- stillinger av førsteamanuensis og professor (II er stillinger) er det estimert at 8 % av årsverket er tilgjengelig for undervisning. Kilde: DBH (Tilsatterapporten), Strandbakkenutvalgets innstilling Mindre undervisningsressurser U Årsverk Årsverk ( %) (totalt) (U) Timer/årsverk Timer Universitetsstipendiater 25 12,7 25, Timelønnet årsverk 1 9,97 9, Vitenskapelige ass årsverk Total timer til undervisning Større undervisningsressurser U Årsverk Årsverk ( %) (totalt) (U) Timer/årsverk Timer Professor* ,5 63, Professor II 8 5,8 4, am (fast)* 46 66,3 3, am II (midlertidig) 8 2,25 1, Total timer til undervisning Total antall timer tilgjengelig til undervisning Totalt antall timer undervisningsbelastning (se tabell 3) Differanse (i antall timer) Differanse (i antall årsverk) -13,4 *46 % av årsverket er tilgjengelig for undervisning **Estimert at 8 % av årsverket er tilgjengelig for undervisning Av tilgjengelige menneskelige ressurser for undervisning er det professorene ved fakultetet som har mest kapasitet (46 % av arbeidstiden er benyttet i beregning av undervisningskapasiteten). Bistillinger som utgjør,2 årsverk estimeres til å ha 8 % av tiden tilgjenglig for undervisning. Det er verdt å merke seg at dette er beregnet ut fra antall timer stillingene har undervisningsplikt (jamfør Strandbakkenrapporten). Dette er nødvendigvis ikke den reelle tiden som er tilgjengelig for undervisning med dagens ressurser

19 12 1 Antall timer (i tusener) U- stipendiat Timelønnet Vit ass Professor Professor II 1. am (fast) 1. am II (midl.) Stillingskategori Figur 15 Tilgjengelige ressurser for undervisning i 27. Diagrammet viser antall timer benyttet til undervisningsaktiviteter av de ulike stillingskodene. Kilde: se tabell 5 Man kan med anslagene her også beregne hvor stor andel av årsverket i vitenskapelige stillinger som benyttes til undervisning, om man tar for gitt at den gis av de faste vitenskapelige stillingene; professorer og førsteamanuenser (ikke II er stillinger eller andre midlertidig ansatte). En beregning av andel gjennomsnittlig belastning i de faste vitenskapelige stillingene, når man tar utgangspunkt i timer brukt til undervisning (kun emneundervisning og veiledning, ikke komitéarbeid) viser en overbelastning av stillingene. 49,6 % av årsverket til de faste vitenskapelige stillingene (i følge Strandbakkenutvalets innstillinger skal den være 46 %) brukes til undervisning. Dersom man gjør en tilsvarende beregning for andel gjennomsnittlig belastning til komitéarbeid (undervisningsrelatert), brukes 2,9 % av de faste stillingene til dette. Totalt brukes dermed 52,5 % av faste vitenskapelige årsverk til undervisning og relaterte oppgaver. Tar man i tillegg hensyn til at 1/7 av det faste vitenskapelige personalet til en hver tid er på forskningstermin, må resten av personalet belastes ekstra for å kompensere for undervisningsressursene. Dermed benyttes 57,9 % av årsverket til undervisning og 3,4 % til komitéarbeid. I følge Strandbakkenutvalgets innstilling skal det være 46 % forskningstid og 8 % til administrasjon. Det bør poengteres at det er en gråsone for hva som defineres som administrativt arbeid i de ulike normene. Tabell 6 Belastning av faste vitenskapelige. Undervisning (U) er her definert som både emneundervisning og veiledning, mens komitéarbeid er skilt ut (se tabell 4). Å = årsverk. Beregninger er gjort både med og uten hensyn til forskningstermin. Kilde: se tabell 4 og tabell 5 Belastning av årsverket u/forskningstermin Å (antall) Timer (per Å) Å (timer) U (timer)/å (antall) % U (per Å) Undervisning 24, ,2 49,6 Komitéarbeid 24, ,5 2,9 Belastning av årsverket m/forskningstermin Å (antall) Timer (per Å) Å (timer) U (timer)/å (antall) % U (per Å) Undervisning 175, ,4 57,9 Komitéarbeid 175, ,8 3,4 Når vi ser på instituttregnskapet for undervisning i 27, ser vi at de fleste instituttene har en balanse mellom tilgjengelige ressurser og anvendte ressurser. IFT og GEO ligger betraktelig høyere i antall vektede timer benyttet i undervisning, enn hva som teoretisk sett er tilgjengelig. Dette kan skyldes at begge instituttene har høye tall for forelesningsundervisning (NB: I instituttvise beregninger er didaktikkemner ikke inkludert)

20 7, Vektet antall timer (i tusener) 6, 5, 4, 3, 2, 1,, Brukt Tilgjengelig BIO GFI IFT GEO II KJEM MAT MOL Institutt Figur 16 Undervisningsregnskap for instituttene i 27. Diagrammet viser antall timer brukt til undervisning (brukt) og antall timer tilgjengelig av undervisningsressurser (tilgjengelig). Antall timer brukt til undervisning er beskrevet i tabell 4. Didaktikkemner (forelesninger og påhør) er ikke inkludert i figur. Tilgjengelige ressurser er beskrevet i tabell 5 (mindre og større undervisningsressurser). Kilde: se tabell 4 og tabell 5 Tabell 7 Beregningsgrunnlaget for undervisningsregnskapet i 27. Tallene er benyttet til å beregne undervisningsbelastningen i 27, og de tilgjengelige ressursene for undervisning. Didaktikkemner (forelesninger og påhør) er ikke inkludert i tabell. Kilde: se tabell 4 og tabell 5 Undervisningsressurser Institutt Faste Faste 1. Univ-1.am Timelønnet Univ-Prof II Univ-stip prof am II årsverk BIO 31,6 17,2,4 2,4 24,8 2,4 1 GFI 6 9,65,4 9,8,23 IFT 19 12, GEO 22,5 8,3, II 13 5, ,64 KJEM ,1,3 1 MAT 21,2 8,8,2,8 1 3 MBI 9,2 1,2,2 11,4 2 Totalt 138,5 66,3 2,25 5,8 12,7 9,97 4 Undervisning (timer/år) Tilsetting Eksamen Kandiater Emner Institutt Antall F* K** Lab/Felt Antall møtt Master PhD Antall BIO GFI IFT GEO II KJEM MAT MBI Totalt 296, , *F = forelesninger **K = kollokvium Vit ass - 2 -