MØTEINNKALLING FORMANNSKAPET SAKLISTE 1/15 14/601 SALG AV TILLEGGSAREAL, TOMTEINNDELING OG REGULERING AV TOMTEPRISER - ØVRE BRENNA GNR/BNR 7/635

Transkript

1 ALVDAL KOMMUNE MØTEINNKALLING FORMANNSKAPET Møtested: Kommunestyresalen Møtedato: Tid: 0900 Informasjon om forprosjekt skole/flerbrukshus v/rådmann. SAKLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 1/15 14/601 SALG AV TILLEGGSAREAL, TOMTEINNDELING OG REGULERING AV TOMTEPRISER - ØVRE BRENNA GNR/BNR 7/635 2/15 12/842 REGULERINGSPLAN GANG- SYKKELVEI, STEIMOKRYSSET - GJELTEN BRU FV. 29 3/15 15/48 SAMARBEIDSAVTALE MELLOM KOMMUNEN OG SYKHUSET INNLANDET 4/15 14/916 SØKNAD OM SAMARBEID RUNDT FEMUNDLØPET FRA /15 14/932 SØKNAD OM ØKONOMISK STØTTE - LANGLØPSPROSJEKT RØROS- ALVDAL Alvdal, den Svein Borkhus /s/ ordfører

2 Eventuelt forfall meldes snarest til tlf Varamedlemmer møter etter nærmere innkalling Representanter som er inhabile i en sak varsler ordfører om dette slik at vararepresentant kan innkalles. Møtet er åpent for publikum. Gruppemøte avholdes: SP tirsdag 20. januar kl Kommunestyresalen V tirsdag 20. januar kl Kammerset AP onsdag 21. januar kl Kommunestyresalen Krf onsdag 21. januar kl Kammerset Frp onsdag 21. januar kl Kammerset

3 Sak 1/15 Møtebok for Formannskapet Sak 1/15 SALG AV TILLEGGSAREAL, TOMTEINNDELING OG REGULERING AV TOMTEPRISER - ØVRE BRENNA GNR/BNR 7/635 Arkiv: 611 Arkivsaksnr.: 14/ Saksbehandler: Bård Kjønsberg Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 62/14 Formannskapet /15 Formannskapet / Kommunestyret Endelig vedtak fattes i: Kommunestyret Vedlegg: 1. Oversiktskart 2. Kart over tomteinndeling 3. Særutskrift fra sak 08/ Kart som viser omrisset av dagens reguleringsplan Andre dokumenter i saken: SØKNAD OM KJØP AV TOMT SALG AV TOMT SOM TILLEGGSAREAL ØVRE BRENNA - GNR/BNR 7/635 Melding om vedtak sendes til Anders Gjermundshaug Tidligere behandling i saken: Saksopplysninger: Alvdal kommune har som grunneier fått henvendelse fra Anders Gjermundshaug om å kjøpe deler eller hele nabotomta på sørsiden av sin boligtomt i dag. Intensjonen med å kjøpe tomta er for å få mere plass til å kunne etablere en garasje. Anders Gjermundshaug (heretter kalt kjøper) har i dag ei boligtomt på 1865 m2 med gnr/bnr 7/723. Eiendommen er bebygd med enebolig og sokkelleilighet. Eiendommen og omsøkte areal omfattes av reguleringsplan R4 Alvdal Øst Øvre Brenna. Reguleringsplanen har regulert inn tomter for boligformål. Dersom kommunen velger å selge deler av sørlig nabotomt, må en derfor behandle saken som en dispensasjon fra plan i forhold til regulerte tomtegrenser. Men velger en å selge hele tomta så er det ingen dispensasjon fra plan. Denne saken omhandler kommunen som grunneier og ikke planmyndighet. Og spørsmålet er om kommunen som grunneier ønsker å selge deler eller ei hel boligtomt som tilleggsareal til ei eksisterende tomt. Om en selger deler eller hele tomta så vil det da bli ei boligtomt mindre innenfor planområdet. Saken anses som en prinsippsak og vil kunne skape presedens for tilsvarende saker i fremtiden. Alvdal kommune Møteinnkalling: Formannskapet Side 3 av 21

4 Sak 1/15 Saksvurdering: Reguleringsplan R4 har i dag igjen 27 regulerte boligtomter for salg. Størrelsen varierer fra 1170m 2 til 2250m 2, mens gjennomsnittet ligger på ca. 1650m 2. Nabotomta som kjøper ønsker, er på ca. 1660m 2. Sammenlignet med størrelsen på tomter med nærhet til sentrum, så er tomtene i reguleringsplan R4 generelt litt større. Det finnes unntak, men bakgrunnen for dette er ikke sjekket opp i denne saken. Generelt mener saksbehandler at boligtomt på 1600m 2 er ei romslig tomt hvor en skal kunne få plass til både bolig og garasje uten å måtte være knipen på gulvarealet. Hellende terreng gjør selvsagt at ikke alt areal på ei tomt vil være like utnyttbart. Selv om det i dag er mange ledige tomter igjen, så vil ei tomt som er solgt som tilleggsareal føre til at den på sikt må erstattes et annet sted. Noe som også fører til nye planer, veier, infrastruktur osv. Dersom en tenker på veier og infrastruktur så vil det være mest økonomisk å ha høy tetthet av boliger/bebyggelse per meter vei/infrastruktur, jo høyere jo mere økonomisk. Men en ønsker også å kunne tilby attraktive tomter til de som vil bygge og bo. Per i dag så har kommunen bygget ut noe av veinettet i området og gjort noen forberedelser for infrastrukturen, men mye står igjen. Dette medfører også at en må vurdere tomteprisene i området for å ha havne ut med selvkost til slutt. I dag er tomteprisen på 45 kr/m2, denne lave prisen viser at kommunen subsidierer tomtene forholdsvis mye. Regulering av tomtepris vil bli lagt fram som egen sak til politisk behandling. Oppsummert så vil en kunne få inndekning for kostandene ved å bygge ut vei/infrastruktur med å øke tomteprisen. Det en vil miste ved å selge ei tomt som tilleggsareal er tilknytningsavgift for offentlig vann og avløp, og i tillegg så vil en måtte erstatte tomta et annet sted med tilhørende kostnader. Denne saken omhandler ikke spesielt om Anders Gjermundshaug skal få kjøpe tilleggsareal, men mere på prinsipielt grunnlag om hvor store tomtene skal være og om en skal selge nabotomter som tilleggsareal generelt. En vil også se for seg tilsvarende henvendelser i fremtiden vedrørende tilleggsareal og da er det viktig å kunne behandle slike saker likt. Saken anses som en prinsippsak og vil kunne skape presedens for tilsvarende saker i fremtiden. Vedtakets konsekvenser for klima og miljø. Når en må erstatte boligtomter andre steder pga at en har solgt etablerte boligtomter som tilleggsareal, kan dette medfører følgende: - Det blir færre boligtomter per meter infrastruktur og vei - Det må bygges mere vei per boligtomt - Bygging av vei krever transport av masser, økt transport har igjen negativ påvirkning på miljø i form av utslipp. - Lav tetthet av boliger nær sentrumsområde med de fleste servicefunksjoner som skole, barnehage, butikker osv. Fører til økt transport for innbyggerne. - Mere veier og infrastruktur som må driftes fører også med seg økt transport. Generelt vil saken kunne påvirke klima og miljø dersom en må erstatte boligtomter andre steder. Men dersom tomtene erstattes av fortetting i sentrumsnære områder, vil påvirkningen kunne bli mindre. Side 4 av 21

5 Sak 1/15 Innstilling: Formannskapet avslår søknad fra Anders Gjermundshaug om kjøp av tomt/deler av tomt som tilleggsareal. Vedtaket begrunnes med at størrelsen på tomtene i dagens plan er å betrakte som romslige, samt at konsekvensen med å måtte erstatte arealet annet sted anses å være lite samfunnsøkonomisk. Formannskapet vil at denne saken skal gjelde på prinsipielt grunnlag. Og at boligtomter som kommunen selger ikke bør være over 2000m2, dersom ikke annet er bestemt i reguleringsplan. Formannskapet behandlet saken i møte : Forslag fra Svein Borkhus Ap Saken utsettes. Formannskapet ber om at det i forbindelse med varslet sak om tomtepris, også på prinsipielt grunnlag behandles spørsmål om kjøp av deler eller hele nabotomt, antall tomter som kan kjøpes, krav om bebyggelse, dekning av anleggskostnader og andre relevante problemstillinger som aktualiseres. Utsettelsesforslaget enstemmig vedtatt Vedtak Saken utsettes. Formannskapet ber om at det i forbindelse med varslet sak om tomtepris, også på prinsipielt grunnlag behandles spørsmål om kjøp av deler eller hele nabotomt, antall tomter som kan kjøpes, krav om bebyggelse, dekning av anleggskostnader og andre relevante problemstillinger som aktualiseres. Saksframstillingen fortsetter: Saksvurdering: Kommunen har i tidligere sak av 2008 prøvd å selge hele området som omfattes av reguleringsplan til utbygger/eiendomsutvikler. Det var da lagt ut for salg med krav om at eiendommen ble prosjektert, planlagt og tilbydd som selveiertomter og solgt videre innenfor markedspris i Alvdal. Det lyktes ikke å få noen kjøper i denne sammenhengen, selv om det ble lempet på kravene og lagt ut for salg igjen. I samme periode meldte «finskrisa» seg for fult, med det resultat at området ikke ble utlyst for salg noe mere etter høsten I 2011 ble det på nytt fattet vedtak i saken. Rådmannen fikk fullmakt til å forhandle med utbyggere og tomtekjøpere med det formål å få omsatt boligområdet som en helhet, alternativt mindre deler og enkelt tomter. Arbeidet skulle innrettes slik at kommunen når hele området ble solgt, skulle ha dekket inn sine kostnader som var påløpt i saken. (Særutskriften følger vedlagt) I forbindelse med ovenfor nevnte sak så ble det i 2008 satt opp et regnestykke på hva kommunen hadde hatt som utlegg i saken. Nødvendig infrastruktur nettoutgift ,- i tillegg ble det kjøp til noe areal for at området skulle bli mere helhetlig nettoutgift ,-. Totalt ,- som er kostnaden kommunen har hatt med området frem til sommeren Saksbehandler har forhørt seg med tidligere saksbehandlere i kommunen vedr. innholdet i disse summene, men noe mere detaljert enn dette har ikke fremkommet. Rådmannens forslag er da å indeksregulere denne summen fra 2008 til i dags dato. Det som Side 5 av 21

6 Sak 1/15 antagelig ikke er med i denne summen er verdien av egen grunn før det ble kjøpt til mere areal. Derfor velger en og ikke å ta med dem allerede solgte tomtene/arealer i regnestykket. Sagt på en annen måte, kostnadene som er påløpt fordeles bare på de tomtene som ikke er solgt. De kostnadene som kommer i tillegg vil være veibygging som ble utført høsten 2014 samt følgende: Resterende veibygging, infrastruktur som vann- avløp- og overvannsnett, anleggsbidrag EL/Tele, grunnerverv ifbm. avkjøring i sørlig ende, flytting/senkning av ledningsnett og gatelys. Se tabell. Type kostnad Kostnad per lengde/areal Antall Total kostnad Vegoppbygging uten asfalt Toppdekke vei, asfalt Vann, avløp og overvannsnett Flytting/ senkning av offentlige ledninger Anleggsbidrag El og Tele Gatelys Grunnerverv i sørlig ende Tidligere kostnader indeksregulert 1,5 mill Reguleringsendring Opparbeiding av lekeplass (RS.) Administrasjonskostnader Sum eks mva Pris per m2 omsettelig tomt 159,6 Det vil i tillegg til dette komme på en kostnad i forbindelse med fradeling av tomt, denne kostnaden har hittil blitt belastet tomtekjøper i det eiendommen skjøtes over på ny eier. I tabellen er det lagt inn gatelys på alle veier innenfor planområdet for at det skal blir helhetlig. Toppdekke vei i form av asfalt er lagt inn som eget punkt i tabellen, men lar seg ikke realisere før storparten av området er utbygd. Dette på grunn av at asfalten mest sannsynlig vil ta skade av all tungtransport som blir i en utbyggingsfase. Det har vært gjort vurderinger om hvorvidt vann og avløpskostnader skal belastes tomtepris, eller dekkes inn i kommunens totale VA regnskap. Det er ingen fasit, og det kan for så vidt argumenteres for begge løsninger. Rådmannen mener et tungtveiende prinsipp vil være at kommunen som tilbyder av tomter, skal gjøre dette på samme bakgrunn som private tomteutviklere, dvs at vann og avløpskostnader dekkes inn i tomteprosjektet. Dette vil på sin side medføre at kjøpere vil kunne benytte en lavere påkoblingsavgift, i tråd med gjeldende regulativ, og således få kompensert noe av de totale byggekostnadene. Per i dag er det 27 tomter ledig innenfor planen, dette utgjør i alt 44447m2 omsettelig areal. Dagens reguleringsplan er delt inn i tomter, og de allerede tomtene som er solgt er fradelt etter de avsatte tomtegrensene i planen. Planen har noen små mangler som bla. manglende adkomst til de enkelte tomter, og en ønsker derfor å gjøre en liten reguleringsendring for å rydde opp i dette. Det er derfor tatt inn en kostnad i tabellen vedr. reguleringsendring. Ellers er planen fulgt og rådmannen ser derfor ingen grunn til ikke å følge planen videre med den tomteinndelingen som allerede er etablert. Side 6 av 21

7 Sak 1/15 Kommunen ønsker utbyggingsaktivitet i området og håper med den allerede bygde veien at tomtesalget muligens skal løsne litt. Men rådmannen ønsker og kunne bestemme hvilke rekkefølge tomtene skal kunne selges i. I denne forbindelse ønsker en ikke at tomtene skal bli investeringsobjekter. Ut fra dette foreslår rådmannen at det tomtene skal bebygges innen 2 år etter tinglysning av skjøte på ny eier. Og dersom byggearbeid ikke er igangsatt innen denne fristen skal tomten tilbakeføres til kommunen mot tilbakebetaling av tomtepris uten tillegg. Dagens markedspris på tomter i Alvdal ligger på ca. 200 kr/m2, prisen vil avhenge av beliggenhet samt kostnader som vil komme i tillegg som vann, avløp, vei osv. Kommunen har hittil hat som intensjon om å få dekt sine kostnader med etablering av området, med andre ord selvkost. Det er et mål for kommunen å tilrettelegge for et bredt og attraktivt botilbud for de som ønsker å bosette seg i kommunen. Rådmannen mener det vil være feil av kommunen som samfunnsaktør og prise sine tomter høyere enn selvkost. Denne saken omhandler også om tomter skal kunne deles opp og selges som tilleggsareal eller ikke, samt føringer for om tomter skal kunne selges i sin helhet som tilleggsareal. Dette er i hovedsak vurdert i tidligere behandling som det vises til i saksopplysninger. Rådmannens vurdering er at reguleringsplanen følges med de tomteinndelingene som allerede er vedtatt. Og at de enkelte tomtene bebygges med boliger og ikke selges som tilleggsarealer. Likevel bør det kunne selges flere tomter til en for eksempel utbygger, men med krav om at tomtene skal bebygges innen 2 år etter at eiendommen er tinglyst på ny eier. Vedtakets konsekvenser for klima og miljø. Viser til vurdering under saksopplysninger. Innstilling: Formannskapet avslår søknad fra Anders Gjermundshaug om kjøp av tomt/deler av tomt som tilleggsareal. Vedtaket begrunnes med at størrelsen på tomtene i dagens plan er å betrakte som romslige, samt at konsekvensen med å måtte erstatte arealet annet sted anses å være lite samfunnsøkonomisk. Formannskapet vil at denne saken skal gjelde på prinsipielt grunnlag. Og at boligtomter som kommunen selger ikke bør være over 2000m2, dersom ikke annet er bestemt i reguleringsplan. Formannskapet vedtar følgende for boligområdet Øvre Brenna som omfattes av reguleringsplan R4: - Tomteprisen skal være selvkost og settes til 160 kr per m2 for 2015, rådmannen gis myndighet til å indeksregulere prisen årlig og skal se til at selvkost oppnås. - Tomteinndeling vedtatt i reguleringsplan følges - Rådmannen gis myndighet til å bestemme hvilke tomter som skal selges først og sist, dette med bakgrunn i tilgjengeligheten til tomtene i forhold til infrastruktur. - Tomtene skal bebygges innen 2 år etter tinglysning av skjøte på ny eier. Og dersom byggearbeid ikke er igangsatt innen denne fristen skal tomten tilbakeføres til kommunen mot tilbakebetaling av tomtepris uten tillegg. Side 7 av 21

8 Sak 2/15 Møtebok for Formannskapet Sak 2/15 REGULERINGSPLAN GANG- SYKKELVEI, STEIMOKRYSSET - GJELTEN BRU FV. 29 Arkiv: PLA Arkivsaksnr.: 12/ Saksbehandler: Hilde Aanes Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 2/15 Formannskapet / Fast utvalg for plansaker / Fast utvalg for plansaker / Kommunestyret Endelig vedtak fattes i: Kommunestyret Vedlegg: Forslag til reguleringsplan for Gang- sykkelvei, Steimokrysset - Gjelten bru Fv. 29, planid med 1. Planbeskrivelse med ROS-analyse datert august 14, originalstemplet 2. Reguleringsbestemmelser Ingen dato, originalstemplet 3. Tekniske data datert september 14 originalstemplet 4. Plankart, 3 deler datert Merknader fra: 5. Hedmark Fylkeskommune datert Fylkesmannen i Hedmark datert NVE datert NØK datert Jan Sagplass, for Karen Sagplass datert Foreldreutvalget (FAU) Plassen skole datert Melding om vedtak sendes til Statens vegvesen, region øst; firmapost-ost@vegvesen.no Saksopplysninger: Statens vegvesen varslet i henhold til plan- og bygningsloven 3-7 oppstart av planarbeidet den Planområdet ble varslet utvidet både og Hensikten med reguleringen er å etablere en gang- og sykkelveg langs Fv. 29 for å bedre trafikksikkerheten for syklende og gående. Samtidig er det viktig å legge om og forbedre kryssløsningen mellom Fv. 29 og adkomstveg til Steimoegga idrettspark og Måna boligområde, langs Nedre Månaveg. Dette reduserer sannsynligheten for ulykker langs denne vegstrekningen. Prosjektet ligger i handlings-programmet for fylkesveger , med målsetting om byggestart i Alvdal kommune Møteinnkalling: Formannskapet Side 8 av 21

9 Sak 2/15 Fig 1: Planområdekart i varsel om oppstart Planområdet har et samlet areal på ca 84 dekar, og består av dyrket mark, skog og spredt boligbebyggelse. Det ble avholdt informasjonsmøter med grunneiere, Alvdal kommune og Statens vegvesen på Taverna og Reguleringsplanforslaget har ligget ute til offentlig ettersyn i perioden til , og sendt til høring hos regionale myndigheter med innsigelsesadgang. Det kom inn seks høringsuttalelser: Fylkesmannen i Hedmark ved brev datert Fylkesmannen påpeker at på deler av strekningen får tiltaket konsekvenser for dyrket mark og driften av denne. Arealregnskapet viser et varig beslag av dyrka mark på ca 11 dekar. Det legges opp til et samarbeid med kommunen og grunneier for å finne gode løsninger som minimerer ulempene for landbruket. Fylkesmannen har positivt merket seg at dette skal konkretiseres nærmere i Ytre-miljø-plan Det samme gjelder for spesielle naturtyper. Sør for Gjelten gård er den truede arten Smalfrøstjerne observert, og Fylkesmannen forutsetter at konsekvensene for artenbeskrives nærmere i byggeplanfasen. Det forutsettes også at plankartet er utformet i samsvar med kart- og planforskriften 9. Hedmark fylkeskommune ved brev datert Fylkeskommunen bemerker at gang- og sykkelveiforbindelsen er i tråd med KDP Alvdal tettsted Nyere tids kulturminner: Det er SEFRAK-registrert bygningsmasse på Gjelten gård hvor det er flere bygninger med verneverdi. Bygningene kommer ikke i direkte konflikt med tiltaket, og fylkesdirektøren har ingen særskilte merknader til planarbeidet med henblikk på nyere tids kulturminner. Automatisk fredede kulturminner: Fylkeskommunen har ingen merknader, men anbefaler at bestemmelsene suppleres med vedlagt tekst jf kulturminnelovens 8, andre ledd. NVE ved brev datert NVE minner om at alle tiltak i vassdrag (også mindre vassdrag) skal beskrives i planen med hensyn på teknisk utforming, mulige konsekvenser i vassdraget (biologisk mangfold, friluftsliv, flomforhold, erosjon m.v.) og ev. avbøtende tiltak. Nye kulverter og stikkretter må dimensjoneres tilstrekkelig, dvs de må kunne ta unna en 200 års flom + sikkerhetsmargin, samt ha en vassdragsteknisk utforming slik at man unngår erosjon og Side 9 av 21

10 Sak 2/15 evt masselagring. Eventuelle underestimerte kulverter / stikkrenner under Fv. 29 bør skiftes ut. NØK ved brev datert NØK ber om å bli involvert i prosjekteringsfasen i forbindelse med ønske om å få legge varerør i deler av traseen, både som kryssing og parallelt med ny gang- og sykkelvei. Strømledninger og stolper som kommer i konflikt med tiltaket og som evt må flyttes, avtales etter nærmere avtale med NØK. Karen Sagplass, gnr/bnr 7/342, ved e-post fra Jan Sagplass datert Grunneier frykter at vanntilførselen vil berøres av arbeidene som skal utføres i området mellom Fv. 29 og Nedre Månavei, og lurer på hva som eventuelt kan gjøres dersom dette skulle vise seg og bli tilfelle. Foreldreutvalget (FAU) Plassen skole ved brev datert FAU ønsker at trafikksikkerheten rundt krysset mellom Fv. 29 og Fv. 686 over Gjelten bru fram til Plassen skole, blir tatt inn i reguleringsplanen, samt at gang- og sykkelbru over Folla skal vurderes sammen med gang- og sykkelveg langs Fv. 29 Planforslaget er oversendt for endelig politisk behandling. Saksvurdering: Planforslaget er i tråd med nasjonale føringer for samordnet areal- og transportplanlegging hvor miljøet i større grad skal legge premissene for utvikling. Planen følger også overordnet mål i kommunedelplan for Alvdal tettsted med hensyn til klima og energi, folkehelse og barn og unge. Planområdet er avsatt til LNF-område i Kommunedelplan for Alvdal tettsted , med framtidig gang- og sykkelvei nord for Fv. 29. Planforslaget er dermed i tråd med overordnede planer for området, og utløser ikke behov for konsekvensutredning. Forslag til alternativ trase til Steimoegga (rød linje i kartutsnittet nedenfor) ble endret underveis i prosessen med detaljplanleggingen. Eksisterende avkjørsel fra Fv. 29 til Steimoegga stenges, mot at det etableres ny adkomst oppå bakken noen hundre meter lenger øst. Dette gir en sikrere adkomst hit, og eksisterende vei kan benyttes som «snarvei» for gående og syklende. Adkomst til og fra boligområdet i Måna forbedres, og det vil være mulig og gå og sykle trygt fra Gjelten bru til Alvdal sentrum. Side 10 av 21

11 Sak 2/15 Fig: 2 Utsnitt fra Kommunedelplankartet Alvdal tettsted (20). Fig 3: Forslag til ny adkomstveg til Steimoegga idrettspark G/s-vegen er planlagt med bredde 3 m + 0,25 m skulder på hver side, totalt 3,5 m som skilles fra Fv. 29 med 3 m grøft. I begge 60- sonene etableres 1,5 m grøntrabatt med avvisende kantstein. Veien vil ha en lengde på ca 2,3 km. Toppdekket skal ha topplag med asfalt. Ny adkomst til Steimoegga er på 640 m. 250 m av dette (fra Fv 29 til Nedre Månaveg) skal bygges og bekostes av Statens vegvesen (SVV) som en erstatning for stengning av eksisterende kryss mot Steimoegga. Det resterende vil gjennomføres i samarbeid med Alvdal kommune. Denne kjøreveien er offentlig, og vil få asfaltdekke. Veibredde vil være 5,5 meter (2.750 m pr felt) m skulder på hver side. Totalt 6 meter. I tillegg er det lagt inn breddeutvidelse i svingene for vogntog. Kommentarer til merknader i høringsperioden: Fylkesmannen i Hedmark: Forholdene som nevnes i merknaden vil bli ivaretatt i Ytre Miljøplan i byggeplanfasen. Side 11 av 21

12 Sak 2/15 Hedmark Fylkeskommune: Kommentarer om kulturminner inngår som tekst i bestemmelsene. NØK: Dette er forhold som vil inngå i forbindelse med byggeplan. NVE: Stikkrenner skal dimensjoneres for å takle store vannmengder ved styrtregn. Stikkrenner skal legges slik at de blir et minst mulig hinder for vannlevende organismer. FAU Plassen skole: Denne reguleringsplanen omhandler ikke tiltak på den strekningen FAU etterlyser. Handlingsprogrammet ligger inne med bygging av gang- og sykkelveistrekning fra Steimokrysset Gjelten bru. Planområdet er utvidet to ganger i løpet av planprosessen, men det nevnte området ble ikke med i denne planen. Karen Sagplass ved e-post fra Jan Sagplass : Hvis gjennomføring av gang- og sykkelveien kommer i berøring med privat vanntilførsel vil dette bli ivaretatt i byggeplanfasen. Trafikksikkerhet: Området ved Gjelten bru er uoversiktlig, med veikryss og butikk midt i en sving, og det påpekes fra Statens vegvesen (SV) at det er viktig at det iverksettes fartsreduserende tiltak her. SVV foreslår nedsatt hastighet fra 60 til 50 km/t, samt fartsdumper på begge sider av fotgjengerfelt over fra g/s-vei til brua, med godkjent belysning. Flere fotgjengere langs gangog sykkelveien vil medføre flere myke trafikanter langs den delen av strekningen som ikke har g-/s- vei, over brua på smal kjørebane. SVV forutsetter at lokale myndigheter har oversikt over denne situasjonen og iverksetter nødvendige tiltak om nødvendig. Landbrukshensyn: Hensynet til dyrket mark er avklart i overordnet plan. Detaljprosjekteringen viser et permanent beslag av 11 dekar dyrket mark, og 19 dekar skogsmark. Dette er ikke ønskelig, men hensynet til sikkerheten for de som ferdes langs med vegen vektes tyngre i dette tilfellet. Utbedring av stikkrenner og adkomst vil til en viss grad kompensere for tapet av dyrket mark, uten at det er gjort beregninger på dette. Ved Gjelten gård er det gjort tilpasninger slik at ikke ulempene for landbruksdriften skal være for urimelig. Lokalmiljø og folkehelse: Det er veldig positivt at det tilrettelegges 2,3 km gang-/ sykkelvei fra Steimokrysset til Gjelten bru. Det blir mulig å ferdes trygt til fots eller på sykkel helt fram til Alvdal sentrum, eller til butikken ved Gjelten bru uten å måtte ferdes langs Fv. 29. Dette gir økte kvaliteter til boligområdene på Plassen og i Måna, da både skole, barnehage, butikk og idrettsanlegg ligger innenfor gå- og sykkelavstand. G/S-veien vil redusere behovet for bruk av bil i hverdagen, og bidra til et bedre lokalmiljø og bedret folkehelse dersom folk benytter seg av muligheten til å gå og sykle. For å sykle trygt helt opp til Plassen skole mangler det 100 m som FAU påpeker. Dette er uheldig, men må tas opp ved en senere anledning da området ikke lå inne i planen etter at Side 12 av 21

13 Sak 2/15 planleggingen kom i gang etter varsel om oppstart/mottatte merknader/utvidelse av plangrensa for 2. gang. Naturmangfoldloven Detaljreguleringsplanen er vurdert i henhold til naturmangfoldloven, og det er foretatt konsekvensvurdering av planforslaget. ROS-analysen konkluderer med at det mest kritiske er lokaliseringen av riggområde på nordsiden nede ved Rv. 3 som kan medføre problemer for myke trafikanter i anleggsperioden. Andre sårbare tema skal tas høyde for i plan for Ytre Miljø, som må være på plass før byggeplanen kan iverksettes. Vedtakets konsekvenser for klima og miljø. Tap av dyrket mark og skogsmark er negativt. Det gir positive konsekvenser for klima og miljø med tilrettelegging av gang-/ sykkelvei fra Steimokrysset til Gjelten bru. Det blir mulig å ferdes trygt til fots eller på sykkel helt fram til Alvdal sentrum, og til butikken ved Gjelten bru uten å måtte ferdes langs Fv. 29. Tilretteleggingen vil redusere behovet for bruk av bil i hverdagen, og bidra til et bedre lokalmiljø og bedret folkehelse dersom folk benytter seg av muligheten til å gå og sykle. Rådmannens konkluderer med at den foreslåtte reguleringsplanen følger opp de føringer som kommunestyret har vedtatt gjennom bestemmelser og retningslinjer i gjeldende Kommunedelplan for Alvdal tettsted (20), og anbefaler at planen blir vedtatt. Innstilling: Formannskapet anbefaler at kommunestyret gjør følgende vedtak: Kommunestyret vedtar i henhold til plan- og bygningslovens Detaljregulering for Fv. 29 Steimokrysset til Gjelten bru, Planid med 1. Planbeskrivelse med ROS-analyse datert august 14, originalstemplet 2. Reguleringsbestemmelse, ingen dato, originalstemplet 3. Plankart, 3 deler, datert Side 13 av 21

14 Sak 3/15 Møtebok for Formannskapet Sak 3/15 SAMARBEIDSAVTALE MELLOM KOMMUNEN OG SYKHUSET INNLANDET Arkiv: G01 &01 Arkivsaksnr.: 15/ Saksbehandler: Erling Straalberg Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 3/15 Formannskapet / Kommunestyret Endelig vedtak fattes i: Kommunestyret Vedlegg: Samarbeidsavtale mellom kommunen og sykehuset innlandet Andre dokumenter i saken: SAMARBEIDSAVTALE MELLOM KOMMUNEN OG SYKHUSET INNLANDET Melding om vedtak sendes til Saksopplysninger: Samhandlingsreformens formål Samhandlingsreformens trådde i kraft Reformens formål er større satsing på helsefremmende og forebyggende tiltak og redusert behov for vekst i spesialisthelsetjenesten. Målet skal nås ved at kommunale helse- og omsorgstjenester skal videreutvikles og spesialisthelsetjenesten skal spisses. Pasientene og brukere skal få bedre koordinerte og sammenhengende helse- og omsorgstjenester. Rett behandling, på rett nivå, til rett tid er hovedsatsingen. For kommunene er oppdraget å styrke de kommunale tiltakene før, i stedet for og etter spesialisthelsetjenesten. Nye lover og forskrifter Stortinget vedtok 24. juni 2011 Stortinget: Lov om folkehelsearbeid, (folkehelseloven) trådde i kraft fra Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m., (helse- og omsorgstjenesteloven) trådde i kraft fra Nasjonal helse- og omsorgsplan For 2015 har regjeringen varslet at de vil legge frem en ny sykehusplan, en primærhelsemelding og en folkehelsemelding. De nye planene kommer høsten Lovendringene som kom i 2012 førte til endringer i en rekke andre lover og forskrifter, bla. i spesialisthelsetjenesteloven, helsepersonelloven og helseforetaksloven. Hvilke endringer som eventuelt vil komme i forbindelse med de varslede meldingene er foreløpig ukjent. I tillegg har regjeringen varslet endringer i Forskrift om Kommunal medfinansiering og utskrivningsklare pasienter. Det som per dags dato er kjent er at betaling for utskrivningsklare Alvdal kommune Møteinnkalling: Formannskapet Side 14 av 21

15 Sak 3/15 pasienter vil bestå, men medfinaniseringen vil falle bort. Hva som eventuelt kommer istedenfor er ukjent. Lovkrav om samarbeidsavtaler Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. av nr. 30, kapittel seks, bestemmer at kommunestyret selv skal inngå samarbeidsavtale med det regionale helseforetaket. Helse Sør-Øst RHF har bestemt at Sykehuset Innlandet HF (SI) skal inngå avtaler med kommunene i sitt opptaksområde. Avtalene er juridisk bindende, og det er hver kommune som er avtalepart overfor SI. Helse og omsorgstjenesteloven 6-2 oppstiller et minimumskrav til hva en avtale mellom partene skal inneholde. Samarbeidsavtalen har nå fungert i noen år, og partene ser behovet for forenklinger og tilpasninger til praksis. Som en oppfølging av forrige avtaleperiode ble det i overordnet samarbeidsutvalg (OSU) besluttet å foreta en avtaleevaluering og revisjon høsten Formålet var å forenkle og tydeliggjøre samarbeidsavtalen, i tillegg til å fange opp behov for endringer. Om forarbeidene til avtaleforslaget mellom SI og kommunen Fylkesstyrene i KS Hedmark og KS Oppland gjorde i felles møte, etter initiativ fra kommuner, et vedtak om å opprette en forhandlingsgruppe. Forhandlingsgruppen har siden oppstart skiftet ut sitt mannskap og har nå følgende medlemmer: rådmann Omar Dajani, Nord-Aurdal kommune (leder), avdelingsleder Harald Landheim, Lillehammer kommune Roy Heine Olsen, Elverum kommune Åse Ingeborg Borgos, kommunelege, fastlege og praksiskonsulent Tynset kommune. Liv Kaatorp, KS Hedmark og Oppland har vært sekretær, rådgiver og koordinator for arbeidet. Det har vært benyttet juridisk bistand underveis i arbeidet. Den enkelte kommune har selv ansvar for informasjon og dialog med sine tillitsvalgt og eldreråd/ rådet for likestilling av funksjonshemmede. Saksvurdering: I forkant av evalueringsarbeidet ble det gjennomført en evalueringsprosess der alle kommuner og alle divisjoner ble invitert til å delta. Evalueringsprosessen ble ledet av KS og gjennomført på følgende måte: 1. Informasjon om evalueringsprosessen ble sendt ut i juni Questback ble sendt ut i slutten av august 3. Workshop der representanter fra fagmiljøene både fra kommunesektoren og SI deltok, ble arrangert 22. oktober. 4. Behandling i RU Oppland 20.11,14 RU Hedmark og i KS-styret Resultatene fra evalueringsprosessen viser at questbacken nok ble for omfattende å svare på. Kun 16 % av kommunene svarte, men SI hadde 66 %. I ettertid kan en se at spørreundersøkelsen burde vært utformet kortere og enklere. Imidlertid var workshoppen i oktober svært vellykket. Gruppene hadde gode dialoger og kom med fine innspill til evaluering/revideringsarbeidet. Side 15 av 21

16 Sak 3/15 Med bakgrunn i svarene fra questbacken og innspillene fra workshoppen, er det gjennomført to forhandlingsmøter mellom partene. Fra SI har Morten Lang-Ree, Grethe Fossum, Marthe Flugstad, Per Rasmussen, brukerutvalget, Liv Haugli, hovedtillitsvalgt og Hans Kristian Hellum, jurist, møtt. Fra kommunesektoren møtte nevnte forhandlingsutvalg. De vesentligste diskusjonene har gått på sammensetning og oppgaver i de geografiske utvalgene, og på avtalene som gjelder varsling og utskrivelser fra SI. I tillegg er kvalitet og avviksbehandling drøftet. Det har også vært et mål i forhandlingsgruppen å tydeliggjøre oppgaveutviklingen mellom partene. I den forbindelse er det et mål å redusere antall liggedøgn i sykehus for ferdigbehandlede pasienter. Om Samarbeidsavtalen Denne avtalen trer i kraft og avløser gjeldende avtale og gjelder frem til Avtalen er juridisk bindende og det knytter seg økonomiske forpliktelser fra kommunens side ved avtalen. Avtalen bygger i stor grad på den tidligere avtalen, men gjennom spørreundersøkelsen, workshoppen og forhandlinger er avtalen tydeliggjort og forenklet på følgende punkter: Avtalen består nå av ett dokument der tjenesteavtaler og samhandlingsrutiner er inkludert. Det medfører behov for en underskrift fra kommunen og en fra SI per avtale. Samfunnspanelet er tatt ut av samhandlingsstrukturen. Dette forumet ble i utgangspunktet opprettet i forbindelse med SI sitt omstrukturerings arbeid, og tidligere direktør ønsket et forum med ordførere fra vertskommunene. Dette er nå ivaretatt av andre møteplasser. Kvalitetsutvalget er lagt inn som en del av de geografiske utvalg sine oppgaver. Forslag til nye rutiner og endring av eksisterende rutiner foreslåes behandlet i OSU, før rådmann/ administrerende direktør godkjenner. Tidligere tjenesteavtale nr. 3 «Henvisning til innleggelse i Sykehuset Innlandet HF» og tjenesteavtale nr. 5 «Ansvar og oppgaver for utskrivelsesklare pasienter som antas å ha behov for kommunale tjenester etter utskrivelse fra Sykehuset Innlandet HF», er i denne utgaven slått sammen til en felles tjenesteavtale som heter: «Ansvar og oppgaver for innleggelser i og utskrivelser fra SI». Tjenesteavtale nr. 2 har endret tittel fra «Retningslinjer for samarbeid i tilknytting til innleggelse, utskriving, habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud for å sikre helhetlige og sammenhengende helse- og omsorgstjenester til pasienter med behov for koordinerte tjenester» til nå kun: «Koordinerte tjenester». Tjenesteavtale nr. 6 «Retningslinjer for gjensidig kunnskapsoverføring og informasjonsutveksling og for faglige nettverk og hospitering», og tjenesteavtale nr. 7 «Samarbeid om forskning, utdanning, praksis og læretid», er slått sammen til en felles tjenesteavtale: «Samarbeid om utdanning og forskning». I forhold til kompetanseutvikling er det åpnet for at partene kan delta på hverandres opplæringsarenaer som internundervisning og kurs. Forhandlingsutvalget oppfordrer partene til å benytte tilbudet. Tjenesteavtalene kommer med nye nummer. Vi har gått fra 12 til 10 tjenesteavtaler. Tjenesteavtale nr. 4 «Beskrivelse av kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp». I avtalen står at kommunene innen skal ha inngått skriftlig avtale med SI. Helsedirektoratets frist for å søke tilskudd for 2015 er Tilbudet er lovpålagt fra Side 16 av 21

17 Sak 3/15 Vi valgt å nummerere samhandlingsrutinene, og det er 6 rutiner. Det er utarbeidet ny og egen rutine i forhold til Spesialisthelsetjenestens veiledningsplikt. Vedtak og delegasjon Lovkravet er at kommunestyret skal vedta avtalene. For å oppnå mest mulig dynamikk i samhandlingen mellom partene anbefales følgende delegasjonsstruktur: Innstilling: 1. Alvdal kommune, kommunestyret, vedtar avtalen som helhet i tråd med frister i loven, og slik det fremgår av saksfremlegget. 2. Ordføreren signerer samarbeidsavtalen. 3. Rådmannen har fullmakt til å godkjenne endringer i tjenesteavtalene og samhandlingsrutinene dersom det oppstår behov i avtaleperioden og partene er enige i disse, og OSU kommer med en anbefaling. Side 17 av 21

18 Sak 4/15 Møtebok for Formannskapet Sak 4/15 SØKNAD OM SAMARBEID RUNDT FEMUNDLØPET FRA 2015 Arkiv: 223 Arkivsaksnr.: 14/ Saksbehandler: Per Arne Aaen Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 4/15 Formannskapet Endelig vedtak fattes i: Formannskapet Vedlegg: Søknad om samarbeid rundt Femundløpet fra Utkast til samarbeidsavtale mellom Femundløpet AS og Alvdal kommune Vedtekter og retningslinjer for Alvdal kommunes næringsfond Melding om vedtak sendes til Femundløpet AS, Tollefs Bredalsvei 13, 7374 Røros. Saksopplysninger: Femundløpet AS søker om å få opprette en samarbeidsavtale med Alvdal kommune med det som formål å fremme begge parters interesser. Det søkes om avtale med 3 års varighet for årene Avtalen gir Femundløpet AS en verdi på kr pr. år i økonomisk bidrag, samt bistand til markering av arrangementet og omtale. Avtalen skal gi Alvdal kommune profilering og redaksjonell omtale på arrangementets hjemmeside, fri adgang til arrangementet for 2 personer og deltakelse på nettverkstreff/eget opplegg for samarbeidspartnere. Avtalen er ikke utarbeidet eller fremforhandlet i samarbeid mellom partene, men tilbudt som del av søknad om økonomisk bidrag. Femundløpet har tidligere søkt Alvdal kommune om økonomisk støtte og samarbeid. I 2007 ble det søkt om å inngå tilsvarende 3-årig samarbeidsavtale med en årlig økonomisk støtte på kr Formannskapet fattet følgende vedtak; «Alvdal kommune er positive til Femundløpet og vi vil vurdere en eventuell Samarbeidsavtale hvis et sjekkpunkt legges til Alvdal». I 2009 ble det søkt om kr i støtte til sjekkpunktkostnader, løypekjøringskostnader, produksjon av film og avisproduksjon. Formannskapet fattet følgende vedtak; «Alvdal kommune er positive til Femundløpet. En eventuell framtidig støtte må komme som et resultat av bredere engasjement fra foreninger og næringsliv i kommune. Søknad om støtte til årets arrangement avslås». Alvdal kommune Møteinnkalling: Formannskapet Side 18 av 21

19 Sak 4/15 I 2012 ble det etter søknad gitt støtte til Femundløpet ved administrativt vedtak om kjøp av støtteannonse i arrangementsavis pålydende kr Alvdal kommunes vedtekter og retningslinjer for bruk av næringsfond, kraftfondet, åpner for bruk av midler i henhold til denne søknaden. Folldal kommune har behandlet og fattet vedtak i tilsvarende søknad nå og innvilget støtte med kr for De vil videre inngå en intensjonsavtale som åpner for årlige søknader om støtte under forutsetning av at Folldal kommune skal være anløpssted/checkpoint gjennom hele avtaleperioden. Tynset kommune har også behandlet tilsvarende søknad og innvilget støtte for 2015 med kr , uten å binde seg til en intensjonsavtale. Tolga kommune har ikke behandlet søknaden, men administrasjonen har som tilnærming å tilrå delvis støtte for 2015 men ikke tilrå å inngå en flerårig intensjonsavtale. Saksvurdering: Femundløpet som arrangement er positivt for bosetting, næringslivet, omdømme og markedsføring av regionen, også for Alvdal. Derimot berører ikke Femundløpet kommunen i særlig grad med arrangement eller aktivitet utover det å ligge i randsonen til aktiviteten. Tidligere behandlinger av søknad om støtte til Femundløpet peker også på vurderingen av begrensede midler til å gi støtte, opp mot ønske om i større grad å bli delaktig i arrangementet med sjekkpunkt osv. En flerårig avtale bør utvikles i samarbeid mellom partene. Så langt er det ikke lagt til rette i arrangementet for at Alvdal i større grad skal bli direkte berørt med eget sjekkpunkt, eller annen aktivitet. Støtte til utvikling av slike tiltak ville være mer naturlig for kommunen å vurdere nærmere. Rådmannen vil ikke tilrå formannskapet å inngå en 3-årig intensjonsavtale som Femundløpet AS søker om, eller yte støtte i den størrelsesorden som det her søkes om. Vedtakets konsekvenser for klima og miljø. Vedtak vil ikke ha innvirkning for klima eller miljø. Innstilling: 1. Alvdal kommune er positive til Femundløpet men ser det ikke riktig å gi støtte til arrangementet som søkt om. Søknaden avslås. 2. Alvdal kommune tilbyr kjøp av støtteannonse for 2015 med kr Midlene dekkes over Alvdal kommunes kraftfond. Side 19 av 21

20 Sak 5/15 Møtebok for Formannskapet Sak 5/15 SØKNAD OM ØKONOMISK STØTTE - LANGLØPSPROSJEKT RØROS- ALVDAL Arkiv: 223 Arkivsaksnr.: 14/ Saksbehandler: Per Arne Aaen Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 5/15 Formannskapet Endelig vedtak fattes i: Formannskapet Vedlegg: Søknad om økonomisk støtte Vedtekter og retningslinjer for Alvdal kommunes næringsfond. Andre dokumenter i saken: Foreløpig svarbrev. Melding om vedtak sendes til Fjellregionen Arrangement v/roar Aksdal Folldal kommune Tynset kommune Tolga kommune Os kommune Røros kommune Saksopplysninger: Fjellregionen Arrangement v/roar Aksdal søker Alvdal kommune om kr i tilskudd til forstudie for å se på muligheten til å knytte sammen skiløyper i regionen sammenhengende på strekningen Alvdal Røros. Langsiktig mål er å arrangere internasjonalt turlangrenn i verdenscupen for langløp. Gjennom arbeidet skal det legges til rette for økt og bærekraftig verdiskaping, og bidra til å øke Fjellregionens attraktivitet som besøksmål og som bo- og arbeidsregion. Fjellregionen Arrangement har fått innvilget kr fra Hedmark fylkeskommune til forstudien, det søkes også om kr fra hver av kommunene Folldal, Tynset, Tolga, Os og Røros. Forstudien har som mål å avklare om næringsliv, tur- og løypeforeninger og kommunene har vilje og evne til dette. Dersom dette er på plass vil det jobbes videre med finansiering av forog hovedprosjekt i Aksdal ser på regionrådet, Destinasjon Røros og Savalen Fjellhotell som sentrale aktører og støttespillere i prosjektet. Alvdal kommune Møteinnkalling: Formannskapet Side 20 av 21

21 Sak 5/15 Kommunestyret vedtok i sak 15/14, 27. mars 2014 nye vedtekter og retningslinjer for Alvdal kommunes næringsfond (Kraft- og Tiltaksfond). Saksvurdering: Etablering av felles og sammenhengende løypenett i Fjellregionen vil gi området økt attraktivitet. Løypenett for langrenn vil også kunne benyttes på barmark til fottur, sykling og med hest/hund. Det har vært og er arbeid med etablering av tilsvarende rideleder og snøscootertrase. Etablering og tilrettelegging av slik infrastruktur vil gi grunnlag for mer samarbeid og felles utvikling av reiselivs- og opplevelsesnæringer. Målet om å få til større arrangement som eksempelvis verdenscuprenn i langløp langrenn vil gi oppmerksomhet og ha stor markedsføringsverdi for regionen. Slik det beskrives i søknaden er reiselivet med Savalen Fjellhotell og Destinasjon Røros med på satsingen. Hedmark fylkeskommune støtter tiltaket og har innvilget kr til forstudie. Fylkeskommunen begrunner det med mål i gjeldende regional plan for opplevelsesnæringer i Hedmark, og dennes prioriterte satsingsområder. Fjellregionen Arrangement er registret i enhetsregisteret i Brønnøysund. Som en del av søknaden er det lagt fram aktivitetsplan, budsjett og finansieringsplan. Søknaden faller inn under formål for kommunens kraftfond. I retningslinjene for tildeling og bruk av kommunens kraft- og tiltaksfond er det satt som vilkår at tilskudd fra kommunens næringsfond ikke skal gis slik at samlet offentlig støtte går utover 50 prosent av prosjektets kapitalbehov. Fondsstyret kan i særskilte tilfeller fravike dette. Finansieringsplanen viser en samlet offentlig støtte på 71 prosent av prosjektets kapitalbehov. Rådmannen er delegert myndigheten til å fatte vedtak for søknad om støtte inntil kr , dersom søknaden fyller vilkår fastsatt i vedtekter med tilhørende retningslinjer. Rådmannen mener tiltaket er positivt, i søknaden legges det til grunn god forankring og medvirkning fra sentrale aktører, også i næringslivet. Det tilrås formannskapet som fondsstyre å fravike kravet om maksimalt 50 prosent offentlig støtte av prosjektets kapitalbehov, og imøtekomme søknaden. Vedtakets konsekvenser for klima og miljø. Vedtak vil ikke ha direkte konsekvenser for klima og miljø. Innstilling: 1. Alvdal kommune, formannskapet, innvilger kr i støtte til Fjellregionen Arrangement. 2. Tilskuddet skal benyttes til å gjennomføre forstudie for å knytte løypenett sammen i regionen og utvikle muligheten for langløp som beskrevet i søknaden. 3. Tilskudd utbetales mot dokumenterte utgifter i henhold til kostnadsoverslag og finansieringsplan. 4. Dersom tiltaket ikke er gjennomført innen 1. januar 2016 faller tilskuddet bort. Tilskuddet belastes Alvdal kommunes kraftfond. Side 21 av 21