AVSLUTTENDE EKSAMEN I SYKEPLEIE

Transkript

1 AVSLUTTENDE EKSAMEN I SYKEPLEIE Tittel: Hvordan kan hjemmesykepleier veilede ikke-vestlige innvandrerkvinner med type 2-diabetes i forhold til endring av kosthold? Brage: Ja, jeg tillater at oppgaven publiseres her. Kull: 184 Kandidat nr: 158 Antall ord: 9948 Dato for innlevering: Veileder: Marianne Rodriguez Nygaard

2 Innholdsfortegnelse 1. Innledning Bakgrunn for valg av tema Problemstilling, hensikt og avgrensning Begrepsavklaring Oppgavens oppbygging Metode Fremgangsmåten for datasamlingen Fremgangsmåten for litteratursøk Bruk av egne erfaringer Kildekritikk Teori Dorothea Orems teori De universelle egenomsorgsbehov Det støttende og undervisende sykepleiesystemet Hjelpemetoder - veiledning Diabetes type Å leve med diabetes som kronisk sykdom Veiledning og ulike veiledningsmetoder Kosthold ved type 2-diabetes Ulike mattradisjoner blant innvandrere Pårørendes rolle i oppgaven Etikk og lovverk Yrkesetiske retningslinjer Lovverk Drøfting Kartlegging av pasientens kostholdsbehov Planlegging for behandling Evaluering av pasient Konklusjon...32 Litteraturliste...33 Vedlegg Nasjonale faglige retningslinjer: Diabetes - Forebygging, diagnostikk og behandling..36

3 1. Innledning Det er en stor utfordring for sykepleier å veilede pasienter med innvandrerbakgrunn med type 2-diabetes, i forhold til kosthold. Innvandrere med annen kulturbakgrunn er preget av sin egen kulturs matvaner, og det er ofte store forskjeller i forhold til den norske kulturen og den norske kulturens matvaner (Fjørtoft, 2012). I følge diabetesforbundet 2016, er det mellom personer som har både diagnostisert og udiagnostisert type 2-diabetes i Norge. Antallet nordmenn som er diagnostisert med diabetes type 2 har økt sterkt og er firedoblet de siste 50 årene. Det betyr at ca av den norske befolkningen får sykdommen hvert år (Diabetesforbundet, 2016). Forekomsten av type 2-diabetes hos personer med innvandrerbakgrunn er også stor og økende. Høyere levealder i befolkningen i kombinasjon med usunn mat og lite mosjon er en av årsak til at sykdommen rekker å utvikle seg (Mosand & Stubberud, 2010). Mangel på god behandling kan føre til uheldige helseeffekter med alvorlige senkomplikasjoner (Vaaler & Møinichen, 2014). På grunn av en stadig økning av innvandringen til Norge vil trolig antallet ikke-vestlige innvandrere med diabetes type 2 øke i de kommende årene. I en innledende fase vil det være viktig for den enkelte pasient at sykepleieren skaffer seg grundig informasjon om pasientens bakgrunn og matvaner. På den måten kan sykepleieren få et bedre bilde av helheten, og vurdere på hvilke områder det vil være mest effektivt å endre livsstil og matvaner. Samtidig det vil være avgjørende å etablere god kommunikasjon med pasienten (Larsen, 2000), slik at pasienten forstår at det sykepleieren sier er relevant og til det beste for pasienten selv. I denne oppgaven har jeg valgt å belyse dette temaet, og å belyse problemstillingen ved hjelp av en case. Dette kommer jeg tilbake til under kapittel 4. Casen skal brukes til videre drøfting i emnet. 1

4 1.1 Bakgrunn for valg av tema Bakgrunnen for valg av temaet er at jeg har erfart hvor vanskelig det kan være å gi råd og veiledning i spørsmål om endring av livsstil til innvandrere som har en annen kultur. Samtidig er det også vanlig at man i kommunikasjonsprosessen sliter med språkproblemer. Jeg har i hjemmesykepleien møtt mange innvandrere med type 2- diabetes som spiser usunn mat. I disse situasjonene har jeg mange ganger stilt meg spørsmålet: Hvordan kan jeg som sykepleier veilede pasienten slik at de spiser riktig mat og lettere opprettholder et jevnt blodsukker med påfølgende helsegevinster? Pasientene sliter selv med å forstå behovet for å endre livsstil, og når de blir påminnet om dette fra helsepersonell kan dette ha uheldige konsekvenser i form av at det bidrar til dårlig selvtillit og gir skyldfølelse (Iversen, 2014). Iversen beskriver at type 2-diabetes er en type sykdom hvor det er nødvendig at pasienten aksepterer sykdommen, for å kunne gjøre nødvendige endringer. Videre påpeker hun at pasienter med type 2-diabetes må ha endring i livsstil som sitt første behandlingsvalg. På grunn av ovennevnte har jeg et ønske om å fordype meg i temaet og finne svar som kan gi meg relevant kompetanse når jeg snart skal ut i arbeidslivet. 1.2 Problemstilling, hensikt og avgrensning Problemstilling for oppgaven er Hvordan kan hjemmesykepleier veilede ikke-vestlige innvandrerkvinner med type 2-diabetes i forhold til endring av kosthold? Hensikten med oppgaven er å øke mine kunnskaper om diabetes type 2, slik at jeg kan bidra til å gi riktig veiledning på en måte som innvandrere forstår. Jeg håper at jeg etter studietiden får bruk for kunnskapen jeg har opparbeidet i studietiden, og at jeg dermed kan bidra til at "mine pasienter får et bedre liv med mindre senskader enn de hadde fått dersom jeg ikke hadde studert temaet. Jeg velger å avgrense oppgaven min til å beskrive hvordan jeg som hjemmesykepleier kan rettlede en innvandrerkvinne med store språkproblemer, til å endre kosthold. For å gjøre dette på enklest mulig måte vil jeg tydeliggjøre veiledningen ved å presentere en case der jeg bruker en tenkt innvandrerkvinne ved navn Amina. Hun er fra Somalia og hun prater bare litt norsk. Jeg vil dessuten bruke pårørende som hjelp i utviklingen av pasientens egenomsorg og som 2

5 tolk. Pårørende kan i mange sammenhenger være en ressurs for sykepleieren og kan bidra til et godt samarbeid mellom sykepleieren og pasienten (Fjørtoft, 2012). På grunn av oppgavens generelle omfang går jeg ikke nærmere inn på problemstillingen omkring språkbarrieren, selv om dette ofte vil være et stort problem i hjemmesykepleien der pasienten har en annen språklig og kulturell bakgrunn enn vår egen. Jeg vil diskutere hva sykepleieren bør fokusere på, for å gi pasienten større forståelse for kostholdets betydning i behandlingen av type 2-diabetes. Når det kommer til endring av livsstil som økt fysisk aktivitet, kostholds- og medikamentbehandling, er de alle viktige faktorer i behandlingen av type 2-diabetes (Iversen, 2014), men på grunn av oppgavens størrelse, velger jeg her å begrense oppgaven til å vise nødvendige kostholdsendringer. 1.3 Begrepsavklaring Jeg tar dels utgangpunkt i vanlige begreper som er nødvendige for forståelsen av emnet, samt noen litt mer spesielle begreper og faguttrykk. Noen begreper forklares i kapitlene. Veiledning er en formell, rasjonell og pedagogisk istandsettingsprosess som har til hensikt at fokuspersonens mestringskompetanse styrkes gjennom en dialog basert på kunnskap og humanistiske verdier (Tveiten, 2013, s. 21). Eldre er en person som er over 67 år (Romøren, 2014, s.29 ). Hjemmesykepleie er et tilbud til hjemmeboende om pleie og omsorg når sykdom, svekket helse, alderdom eller livssituasjonen generelt gjør at pasienten trenger hjelp i kortere eller lengre tid (Fjørtoft, 2012, s. 19). Type 2-diabetes er en alvorlig sykdom hvor sukkerinnholdet i blodet er høyere enn normalt (Diabetesforbundet, 2016). Innvandrer er en person med utenlands fødte foreldre og 4 utenlandske besteforeldre (Statistisk sentralbyrå, 2016 ). 3

6 Kronisk sykdom er en irreversibel, konstant, tiltagende eller latent sykdomstilstand - eller svakhet, som virker inn på hele mennesket og dets omgivelser, og som fordrer omsorg/egenomsorg, for opprettholdelse av funksjon og forebygging av videre funksjonssvikt (Fjørtoft, 2012, s.56). 1.4 Oppgavens oppbygging Oppgaven består av fem kapitler. Etter det innledende kapittelet (1), kommer kapittel 2 som består av metode og valg av metode, fremgangsmåten for både datasamling og litteratursøk med presentasjon i forskningsfunn, bruk av egne erfaringer og kildekritikk. Kapittel 3 er teoridelen og der presenter jeg Orems sykepleieteori, de universelle egenomsorgsbehov, det støttende og undervisende sykepleiesystemet og veiledning som en av hjelpemetodene. Videre i kapittelet presenterer jeg kort om diabetes type 2 (med årsaker, symptomer og senkomplikasjoner), kosthold til en type 2-diabetiker og ulike mattradisjon blant innvandrere. Jeg skal i dette kapittelet presentere hvordan det er å leve med type 2- diabetes som kronisk sykdom, veiledning og ulike veiledningsmetoder, pårørendes rolle i oppgaven og til slutt tar jeg med relevante punkter fra de yrkesetiske retningslinjer for sykepleiere og lovverk. Kapittel 4 er drøftingsdelen som består av en case, hjemmesykepleier i møte med pasient, kartlegging av pasientens behov, planlegging av behandling og evaluering av tiltaket. Drøftingen er basert på Orems modell i sykepleieteorien. Det siste kapittelet (5) er en konklusjonsdel. 4

7 2. Metode I dette kapittel presenterer jeg måten jeg har gått frem på for å finne informasjonen som har været relevant for oppgaven. Jeg forklarer hva metode er, og fremgangsmåten for datainnsamlingen i litteratursøkene. Presentasjon av forskningsfunn med søkemetode, databaser som jeg har brukt, søkeord og antall treff. Videre presenterer jeg kildekritikk med brukt litteratur og artikler. Metoden beskriver måten jeg har gått frem på for å finne informasjonen som har vært relevant for oppgaven. (Vilhelm Aubert, 1985), beskriver en metode slik; En metode er en fremgangsmåte, et middel til å løse problemer på, for å komme frem til ny kunnskap. Et hvilket som helst middel som tjener dette formålet, hører med i arsenalet av metoder (Dalland, 2012, s. 111). Videre beskriver Dalland en metode som en redskap som hjelper oss, så vi samler inn de data som er grunnlaget for informasjonen i undersøkelsen. I denne oppgaven velger jeg en litteraturstudie som metode for å kunne besvare min problemstilling. En litteraturstudie er en systematisk måte å velge eller søke litteratur på som kan hjelpe meg med den informasjonen som er relevant for problemstillingen. Fordelen med å bruke en litteraturstudie som fremgangsmåte er at den kan utdype det valgte tema for å øke kunnskapen og få en bedre forståelse innenfor det valgte temaet (Dalland, 2012). 2.1 Fremgangsmåten for datasamlingen Jeg begynte med å samle data og informasjon om temaet som er relevant for oppgavens problemstilling. På Bibsys under Brage søkte jeg på tidligere bacheloroppgaver, noe som inspirerte meg til å skrive. Jeg brukte både pensumbøker og andre valgfrie bøker som jeg lånte på skolens bibliotek, og på ulike nettsider. Søkeprosessen var ikke så enkel, men jeg benyttet meg av bibliotekaren for veiledning om hvordan jeg kunne finne informasjon fra forskjellige databaser på nettet. For å finne forsknings- og fagartikler benyttet jeg nettsider som Helsebiblioteket.no, Diabetesforbundet.no, Fedon.no, Lovdata.no, og Tidskrift for den norske legeforening. Jeg har også benyttet følgende 5

8 databaser; SveMed +, CINAHL, og Ovid Medline for å finne relevante artikler. 2.2 Fremgangsmåten for litteratursøk SveMed+, her brukte jeg et avansert søk for disse ordene Ethnic groups, hvor jeg fikk 380 treff, Diabetes mellitus og fikk 2596 treff. Videre kombinerte jeg disse to ordene med AND, og fikk 16 treff. Ut fra disse valgte jeg artikkel nummer 1. Artikkel 1). Diabetes hos ikke- vestlige innvandrere (Larsen 2000, s ). Artikkelen er eldre enn de andre jeg har funnet, men informasjon i artikkelen mener jeg er interessant, relevant og kan benyttes i besvarelsen av min problemstilling i oppgaven. Dette er en fagartikkel som er skrevet med utgangpunkt i arbeidet på Lovisenberg Diakonale Sykehus her i Norge. Den er basert på forfatterens egne erfaringer mellom helsepersonellet og innvandrerpasienter. Artikkelen legger vekt på ulike aspekter og utfordringer knyttet til diabetes type 2 blant ikke-vestlige innvandrere. CINAHL- her brukte jeg søkene Cultural diversity og diabetes mellitus type 2, hvor jeg fikk 7,213 treff i cultural diversity, og 26,614 treff i diabetes mellitus type 2. Videre i avansert søk kombinerte jeg de to søkene med AND, og fikk 12 treff. Her valgte jeg igjen to artikler (Artikkel 2 og 3) som jeg vurderte som relevante for min problemstilling. Begge artiklene var avgrenset til forskning og i full tekst. Artikkel 2). Physician-community health worker partnering to support diabetes selfmanagement in primary care (Otero-Sabogal et al.,2010, s ). Dette var en kvantitativ studie gjort i USA. 114 pasienter med type 2-diabetes deltok. Resultatene viste at tiltaket hadde en positiv effekt på HbA1c, samtidig som de ga pasienten mulighet til å kontrollere glukosenivåene. Hensikten med studiet var å forbedre pasientenes egenomsorg ved et samarbeid mellom lege og hjemmesykepleier. I tillegg ble LDL (Low-density lipoprotein), blodtrykk og totalt kolesterol, samt ivaretakelse av egenomsorg forbedret. Dette er en relevant artikkel som bidrar til svaret på min problemstilling om type 2-diabetes. 6

9 Artikkel 3). Diabetes knowlegde and self- management effects on physiological outcomes in type 2 diabetes (Wang et al., 2013,s ). Dette var en kvantitativ studie gjort på en spesiell, asiatisk gruppe med gode kunnskaper om type 2-diabetes. Hensikten med studien var å se om effektene av deres kunnskap til sykdommen og deres egenomsorg hadde noen effekt på de fysiske utfallene. Resultatet av studien viste at de som har bedre kunnskaper om diabetes og egenomsorg også har bedre hemoglobin og totale kolesterol verdier. Jeg har valgt artikkelen fordi det handler om samme tema som i min oppgave og innholdet av artikkelen kan bidra med relevante informasjoner til min oppgave. Ovid Medline - Her søkte jeg på forfatteren Jenum AK, og fikk 50 treff. På søket "Diabetes Mellitus type 2" fikk jeg treff. Resultatene ble, etter at jeg kombinerte med AND, 12 treff. Jeg har valgt to av forskningsartiklene som er relevante for min oppgave. Artiklene har nummer 4 og 5 Artikkel 4). Diabetes susceptibility in ethnic minority groups from Turkey, Vietnam, Sri Lanka and Pakistan compared with Norwegians - the association with adiposity is strongest for ethnic minority women (Jenum et al., 2012, s. 150). Dette var en kvantitativ studie gjort i Norge. Formålet med studien var å finne sammenhengen mellom fedme og forekomst av diabetes type 2 innenfor innvandrergrupper fra disse fire landene, sammenliknet med etniske nordmenn. Resultatet viser at det er en vesentlig høyere forekomst av diabetes i disse innvandrergruppene enn hos nordmenn. Spesielt gjelder dette for kvinner. Artikkelen gir meg innsikt i hvordan fedme og andre sosioøkonomiske faktorer (arbeid og utdanning) spiller inn for å utvikle diabetes blant innvandrere, og artikkelen er derfor relevant for min oppgave. Artikkel 5). Maintanance of changes in food intake and motivation or healthy eating among Norwegian-Pakistani women participating in a culturally adapted intervention (Helland-Kigen et al., 2012 s ). Artikkelens overskrift var relevant for min problemstilling. Dette er en kvantitativ studie gjort i Norge hvor målet for studien var å vise effekten av kulturtilpasset livsstilsintervensjon i forhold til endring av kosthold hos innvandrere (pakistanske kvinner). Resultatene viste at kulturtilpasset livsstilsintervensjon hadde en langvarig positiv effekt. 7

10 2.3 Bruk av egne erfaringer I følge mitt spørsmål under punkt 1.1, har jeg vært interessert i å jobbe på en diabetesinstitusjon med veiledning av innvandrere med type 2-diabetes om kostholdets betydning for utvikling og forløp av sykdommen. Jeg har sett at mangel på kunnskap ofte bidrar til dårlig behandling av type 2-diabetes. Selv har jeg annen etnisk bakgrunn enn norsk og har en god forståelse av hvor vanskelig det kan være å endre livsstil. Faktorer som mat og kommunikasjon kan ofte være utfordrende, når man kommer fra en annen kultur og må endre på innlærte levemønster. Når vi møter pasienten i sitt eget hjem, samtidig som vi ikke har tolk eller pårørende tilgjengelig, er det ytterligere et problem at pasienten føler at vi intervenerer i deres privatliv på en måte de ikke forstår. Alt dette har gitt meg tanker om å finne bedre veiledningsmetoder og å skaffe meg ekstra tid til kommunikasjon med en pasient som trenger hjelp. 2.4 Kildekritikk Kildekritikk er de metodene som brukes for å fastslå om en kilde er sann og relevant. Metoden kan brukes for å skille verifiserte opplysninger fra spekulasjoner. Vurdering og karakterisering av litteraturen som er brukt i oppgaven er kildekritikk. Hensikten med kildekritikk er for å vise hvilke kildemateriale som er brukt og de kriterier som er benyttet (Dalland, 2012). Jeg mangler kunnskap om hvordan jeg skal kunne kritisere all litteraturen jeg har brukt, særlig når det kommer til forskning. Jeg synes det er utfordrende å oversette engelske forskningsartikler til norsk. Det kan føre til feil i mitt arbeid hvis jeg oversetter feil. Det er også krevende for meg som har annen etnisk og språklig bakgrunn enn norsk, å forstå alle de oversatte undersøkelsene i disse studiene. Jeg har stilt følgende kriterier i søkeprosessen av litteraturen: relevans, troverdighet, holdbarhet, brukbarhet og om resultatene kan være overførbare. I tillegg har jeg for å holde meg oppdatert, fokusert mest på de kildene som har den nyeste kunnskapen. Alle artiklene er 3-6 år gamle, bortsett fra en artikkel fra år 2000 som jeg har valgt fordi den omhandler flere temaer som er relevant for oppgaven. 4 av artiklene var basert på 8

11 vitenskapelige tidsskrifter. Dette betyr at artiklene var godkjent og vurdert av eksperter innenfor fagområdet (Dalland, 2012, s.78). Videre var artiklene avgrenset til peer review og i full tekst for å plukke kun de som var forskningsartikler. Nedenfor har jeg oppsummert hva som etter min oppfatning er artiklenes styrker og svakheter. 1. Diabetes susceptibility in ethnic minority groups from Turkey, Vietnam, Sri Lanka and Pakistan compared with Norwegians - the association with adiposity is strongest for ethnic minority women (Jenum et al., 2012, s. 150):Dette er en norsk studie som ser på sammenhengen mellom overvekt og diabetes type 2, hos innvandrere fra 4 ikke-vestlige land sammenliknet med etniske nordmenn. Studien er relevant fordi den er av nyere dato og utført i Norge. Samtidig har den i tillegg mange deltagere (4110), noe som gjør resultatene troverdige. Dessverre er ikke somaliere representert i studien, men det antydes at resultatene også har relevans for afrikanere. En ulempe for meg er at det benyttes statistiske metoder som jeg ikke kjenner til, og som gjør teksten vanskelig å tolke i detalj. Til tross for dette er konklusjonene til å forstå, og disse er interessante i forhold til problemstillingen min. 2. Maintanance of changes in food intake and motivation or healthy eating among Norwegian-Pakistani women participating in a culturally adapted intervention (Helland-Kigen et al., 2012, s ): Studiet er gjort i Norge og deltagerne var innvandrere fra Asia. Denne artikkelen er relevant for min problemstilling. Det er en styrke at studiet er gjort i Norge. Gruppen er ikke-vestlige innvandrere. Det kan være en svakhet at somaliere er ikke inkludert i studien, men på grunn av at asiatene hadde mye av det samme kostholdet som de somaliske grupper vurderte jeg at artikkelen var aktuell for min oppgave. 3. Diabetes knowlegde and self- management effects on physiological outcomes in type 2 diabetes (Wang et al., 2013, s ): Denne artikkelen er ganske ny, noe som styrker gyldigheten. Temaet i artikkelen er relevant med min problemstilling og den legger vekt på egenomsorg og kunnskap som viktige for personer med diabetes type 2. Jeg synes at informasjonen og resultatene i studien har overføringsverdi til det norske helsevesenet. 9

12 4. Physician-community health worker partnering to support diabetes selfmanagement in primary care (Otero-Sabogal et al., 2010, s ): Dette er en studie der 114 deltagere med type 2-diabetes har deltatt, med oppfølging av hjemmesykepleie og lege i to år. Studien er gjort i USA, noe som kan være en svakhet i forhold til overførbarheten til det norske helsevesenet. Resultatet viste at samarbeidet mellom hjemmesykepleier og lege hadde en positiv effekt. 5. Diabetes hos ikke- vestlige innvandrere (Larsen, 2000, s ): Dette er en fagartikkel utført på Lovisenberg Diakonale Sykehus. Artikkelen er mer enn 10 år gammel, men temaet i artikkelen er relevant for min problemstilling. Det kan være at det har oppstått noen endringer i disse utfordringer, men fortsatt er det tydeligvis mye igjen som må gjøres. Artikkelen inkluderer utfordringer helsepersonellet i Norge opplever i møte med ikke-vestlige innvandrere. Generelt fokuserer artikkelen på alle ikke-vestlige innvandrere, og er spesielt avgrenset til de bydelene i Oslo som hadde mest innvandrere i befolkningen på det tidspunktet. 10

13 3. Teori I dette kapittel vil jeg presentere Dorothea Orem som aktuell sykepleieteoretiker for min problemstilling. Jeg vil fokusere på teorien om pasientens egenomsorg og dennes egenomsorgsbehov. Jeg skal ta utgangpunkt i Orems s modell av sykepleieprosessen, og skal bruke modellen i drøftingdelen. Jeg velger noen punkter fra de universelle egenomsorgsbehovene som kan være relevante for min problemstilling. I tillegg skal jeg ta for meg pasientens egenomsorgsevne eller egenomsorgskapasitet. På grunn av oppgavens størrelse velger jeg å fokusere på det støttende og undervisende systemet for å utvikle pasientens egenomsorgsevne, og på samspillet mellom sykepleieren og pasienten i casen. Jeg legger vekt på veiledning som en hjelpemetode i følge Orem. Videre i kapitlet forklarer jeg hva type 2-diabetes innebærer, symptomer og årsaker, senkomplikasjoner som følge av dårlig behandling av sykdommen og hvordan det er å leve med diabetes type 2 som kronisk sykdom. Jeg skal vise hvordan kostholdsveiledning er effektivt i behandlingen av sykdommen, og hvordan ulike mattradisjoner påvirker sykdommen. På slutten av kapitlet skal jeg beskriver hvordan de pårørendes rolle som støttespillere for pasienten påvirker sykdomsforløpet. 3.1 Dorothea Orems teori Orem ble utdannet sykepleier i 1939 og har jobbet innenfor både sykepleietjenesten og sykepleierutdanning ved flere universitetssykehus. I 1971 kom Orems bok Nursing: Concepts of practice hvor både egenomsorgstenkning og egenomsorgssvikt ble presentert. Grunnlaget for teorien var basert på pasientenes helse, deres velvære og på samspillet med sykepleieren (Kristoffersen, 2011). Hensikten med hennes teori var å øke kunnskapen om hva sykepleie handlet om. Kunnskapen kan bidra til bedre omsorg for de pasienter som trenger hjelp, og beskriver hvordan sykepleien bør utføres. Egenomsorg er de aktiviteter som individet iverksetter og utfører på egne vegne for å opprettholde liv, helse og velvære (Cavanagh, 2001, s.17). Videre påpeker Orem at dette dreier seg om handlinger og handlingsmønstre, og at hun har tro på at alle pasienter har evnen til å utføre handlinger for sin egen egenomsorg. Dette bidrar igjen til at egenomsorgsbehovene blir dekket. Orem mener at generelt sett har mennesket 11

14 evnen til å ta vare på seg selv (Kristoffersen, 2011). I følge Cavanagh (2001), påpeker Orem at sykepleieprosessen er en metode hvor sykepleieren møter pasienten og finner ut om pasientens behov tilfredsstiller kravene for å få hjelp av sykepleieren. Orem mener at det er viktig for sykepleieren å bruke det systemet som passer best for å kunne hjelpe pasienten. Sykepleieren støtter pasienten i forhold til dennes evne til å kunne utføre egenomsorg. Sykepleieren bør legge vekt på de fire fasene, som er kartlegging, planlegging, lage tiltak og evaluering. For å støtte pasientens behov og evaluere pasientens kapasitet, velger jeg å benytte Orems modell slik den er vist i avsnittet nedenfor. (Cavanagh, 2001, s.47). 12

15 Egenomsorg er veldig relevant og viktig for en pasient med type 2 -diabetes. Sykepleieren må vurdere pasientens egenomsorg i forhold til pasientens evne. For at pasienten skal kunne ta vare på seg selv, er det viktig at pasienten har kapasitet for å kunne utføre egenomsorg. I følge Cavanagh (2001), påpeker Orem at egenomsorgskapasitet er evnen til å kunne utføre en handling som medfører egenomsorg. Orem refererer dette som en prosess, hvor hun beskriver at pasienten i begynnelsen av egenomsorgsprosessen, må rette oppmerksomheten mot sin egen helsetilstand. For at prosessen skal begynne, kreves det at pasienten har evnen til å ta vare på seg selv. Orem peker på 10 punkter som hun anser som viktige for at pasienten skal klare å bruke sine evner til å gjøre noe for seg selv. Pasienten må: a) Kunne opprettholde nødvendig årvåkenhet og oppmerksomhet mot seg selv til å utføre egenomsorg ved både indre og ytre tilstander som har betydning for egenomsorgen. b) Kunne bruke tilstrekkelig egen fysisk energi på en kontrollert måte, i utøvelsen av egenomsorgen. c) Kunne bruke sin egen bevegelseskapasitet til å utføre nødvendige egenomsorgsaktiviteter. d) Kunne tenke rasjonelt, med egenomsorg som hoved fokus. e) Være motivert. f) Kunne ta valg og vurdere disse. g) Kunne tilegne seg kunnskap som kan bidra i utøvelsen av egenomsorg og ta den i bruk. h) Ha ferdigheter (kognitive, praktiske, perseptuelle, kommunikative og mellommenneskelige) som er egnet til å utføre egenomsorgen. i) Kunne sette de nye handlingssystemer i sammenheng med tidligere, og deretter utføre handlinger som kan lede til å nå målet. j) Utføre egenomsorgsaktiviteter og handlinger kontinuerlig, og å vurdere disse i relasjon til lignende forhold ved egen-, familiens og samfunnets oppførsel (Cavanagh, 2001). 13

16 3.2 De universelle egenomsorgsbehov De universelle egenomsorgsbehov refererer til pasientens vesentlige behov. Vesentlige behov betyr at de spiller en vesentlig rolle, og at de er felles for alle mennesker. Det er viktig at disse blir ivaretatt best mulig, og det er viktig at pasienten selv kan utføre disse i sin egenomsorg (Cavanagh, 2001). De universelle egenomsorgsbehov er: 1. Å opprettholde tilstrekkelig inntak av luft. 2. Å opprettholde tilstrekkelig inntak av vann. 3. Å opprettholde tilstrekkelig inntak av mat. 4. Å kunne ivareta behov for eliminasjonsprosesser og utskillelse av avfallsstoffer. 5. Å kunne opprettholde balanse mellom aktivitet og hvile. 6. Å opprettholde balanse mellom å være alene og å ha sosial kontakt. 7. Å trygge pasienten mot fare som truer liv, funksjon og velvære. 8. Å fremme normalitet. Alle 8 punkter er viktige, men på grunn av behovet for å avgrense oppgaven velger jeg ut to punkter som passer med problemstillingen, og tar de med videre i oppgaven: Punkt 3) Å opprettholde tilstrekkelig inntak av mat. Det er viktig at sykepleieren sørger for at pasienten får god veiledning, slik at pasienten får tilstrekkelig inntak av mat, og at de normale kroppsfunksjonene blir opprettholdt. Ved mangel på tilstrekkelig og næringsriktig mat, kan kroppens normalfunksjoner svikte. (Kristoffersen, 2011). Sykepleieren må veilede og støtte pasienten når det komme til å velge riktig kosthold i forhold til sykdommen. Tilstanden for pasienten i casen er spesiell og derfor er det viktig for sykepleieren å sørge for at pasienten har regelmessige måltider med riktig valgte matvarer. Punkt 7) Å trygge pasienten mot fare som truer liv, funksjon og velvære. Sykepleier har et overordnet ansvar med plikt til å iverksette tiltak for å forebygge forhold som kan føre til farlige situasjoner (Kristoffersen, 2011). Sykepleier har plikt til å innhente nødvendige pasientdata for å kunne vurdere pasientens tilstand, og hun skal sørge for å etablere gode tiltak og som hindrer pasienten i å etablere tiltak som virker negativt i forhold til god helse (Cavanagh, 2001). I følge min problemstilling er det 14

17 viktig at sykepleier regelmessig informerer pasienten om tilstanden slik at alvorlige komplikasjoner for pasienten kan unngås. Orem beskriver at sykepleie er en profesjon, og derfor er det viktig å være utdannet for å kunne utføre viktige sykepleiefunksjoner. 3.3 Det støttende og undervisende sykepleiesystemet Sykepleiesystemet refererer til samspillet mellom sykepleieren og pasienten (Cavanagh, 2001, s.39). I dette systemet har pasienten evne til å kunne ta vare på sin egenomsorg ved hjelp av veiledning og overoppsyn av sykepleier. Det er sykepleiers oppgave å sørge for at pasienten får tilgjengelig utstyr og at pasientens behov blir dekket så godt som mulig slik at hun kan ta vare på seg selv i så stor utstrekning som mulig. Det er sykepleiers oppgave å veilede pasienten i hvordan pasienten kan dekke sine egenomsorgsbehov gjennom egne handlinger. I tillegg skal systemet bidra til utvikling av pasientens egenomsorgsevner slik at pasienten lærer hvordan egenomsorgen bør utføres (Cavanagh, 2001) 3.4 Hjelpemetoder - veiledning Orem beskriver veiledning som en av de fem hjelpemetoder sykepleieren benytter i behandlingen av pasienten. Det er viktig at sykepleieren sørger for å gjennomføre veiledningen på en slik måte at pasienten blir bevisst sitt eget handlingsmønster. Ved å bevisstgjøre pasienten vil denne lettere kunne endre sitt handlingsmønster for å møte sine egenomsorgsbehov. Metoden legger vekt på at sykepleieren, på en tillitskapende måte, veileder pasienten ved å informere og gi råd slik at pasienten på størst mulig måte blir hjulpet til å dekke sine egenomsorgsbehov (Cavanagh, 2001). 15

18 3.5 Diabetes type 2 Diabetes type 2 er insulinresistens sykdom som skyldes for lite insulin i blodet. En person med type 2-diabetes kan forsatt produsere noe insulin, men ikke nok til å holde jevnt blodsukker (Jacobsen, Kjeldsen, Ingvaldsen, Buanes & Røise, 2009). Sykdommen skyldes dels at insulinet ikke virker som det skal, og dels at produksjonen av insulinet er nedsatt. Insulin er et livsviktig hormon og er viktig for regulering av vekt og blodsukker. Samtidig har det også andre viktige oppgaver i kroppen i forbindelse med fordøyelsen. Hormonet produseres i bukspyttkjertelen av betaceller (Meyer & Lindseth, 2010). På grunn av at kombinasjonene av symptomene ved type 2-diabetes ligner på symptomene ved en metabolsk sykdom, sammenlignes ofte type 2-diabetes med en metabolsk sykdom. En økning av befolkningens gjennomsnittsalder har bidratt til en økning av antallet pasienter (Mosand & Stubberud, 2010, s.509). Vanlige komplikasjoner hos type 2-diabetes pasienter er: overvekt, høyt blodtrykk og forstyrrelser i blodfettstoffene. Dette medvirker til at disse pasientene er mer utsatt for å utvikle åreforkalkning, med påfølgende utvikling av sykdommer som hjertekrampe, hjerteinfarkt, hjerneslag og dårlig perifer blodsirkulasjon (Jacobsen et al., 2009). Hovedårsaken til diabetes type 2 er et levesett med dårlig kosthold og lite mosjon. Andre risikofaktorer som kan spille en rolle og som ytterligere har bidratt til en økning av sykdommen er miljøgifter, bakterier og virus, stress og tobakk (Meyer & Lindseth 2010). Sykdommen kan også skyldes disponerende faktorer i nærmeste familie (Mosand & Stubberud, 2010, s.509). Ved mangel på behandling og endring i livsstil, kan det oppstå flere senkomplikasjoner som; retinopati, nefropati, nevropati, aterosklerose, hjerte- og karsykdommer (Skafjeld, 2002). I tillegg kan det oppstå infeksjoner og diabetiske fotskader som resultat av dårlig eller ubehandlet sykdom. Andre komplikasjoner kan være muskel- og leddplager og tannkjøttsykdommer, psykososiale konsekvenser er utfordringer i forhold til yrkesvalg, bilkjøring og seksuell funksjon (Jacobsen et al., 2009, s ). 16

19 3.6 Å leve med diabetes som kronisk sykdom Pasienten opplever overgangen fra å være frisk til å leve med en kronisk livsstilsykdom som vanskelig (Larsen, 2004). I følge Mosand & Stubberud (2010), beskrives diabetes som en kronisk sykdom, som kan få både fysiske og psykiske konsekvenser hvis blodsukkeret er dårlig regulert. Sykdommen kan oppfattes som en krise med tap av de viktigste ting i livet, som for eksempel: Fysiske funksjoner, sosiale roller og relasjoner (Fjørtoft, 2012, s.56). Videre påpeker Fjørtoft at dette innebærer tapt selvfølelse, manglende sikkerhet og kontroll, avhengighet av andre og økonomiske tap (2012, s.56). For å opprettholde en god livskvalitet må hjemmesykepleieren sørge for at pasienten aksepterer den veiledning som blir gitt. I følge Diabetesforbundet (2016), må pasienter med type 2-diabetes akseptere hva det innebærer å være syk, og at han/hun vil være avhengig av behandling eller tiltak for å holde riktig blodsukkernivå, samt at det kan være forbundet med stor risiko å ikke behandle sykdommen. Det kan være utfordrende for pasienten å akseptere at hun er syk og at det er en livslang tilstand der det kan være vanskelig å unngå følgeskader (Skafjeld, 2002). En pasient med type 2-diabetes må leve med sykdommen hele livet, og følgeskader oppstår lett dersom sykdommen ikke behandles riktig. Følgeskadene vil kunne redusere livskvaliteten betraktelig, og det vil derfor være viktig å unnvike følgeskadene i størst mulig utstrekning. Endringer av kostholdet er en av hjørnesteinene i behandlingen (Skafjeld, 2002). En riktig behandling medfører ofte at pasienten kan leve lenge med sykdommen uten at følgeskadene blir for store. Riktig behandling krever endring av livsstil med mosjon og kostholdsendringer (Skafjeld, 2002). 17

20 3.7 Veiledning og ulike veiledningsmetoder Tveiten (2013), beskriver begrepet istandsettingsprosess, forklart under punkt 1.3. I praksis vil dette bety og sette pasienten i stand til å forstå sykdommen og hvordan denne trolig vil utvikle seg, både ubehandlet så vel som behandlet. En god forståelse vil gjøre det lettere for pasienten å ta imot råd og veiledning fra sykepleier. Sykepleieren må bygge opp tillit i sin relasjonen med pasienten. Det er helt avgjørende at pasienten stoler på sykepleieren (Iversen, 2014, s.504). Iversen mener at ulike pasienter har ulik intellektuell kapasitet og mange pasienter oppdager fort om sykepleieren har begrensede kunnskaper eller er overfladisk og summarisk. I denne sammenheng vil det derfor være avgjørende at sykepleier har gode kunnskaper, både om den medisinske delen av problemstillingen så vel som kostholdets innvirkning og mosjonsmetoder. Videre må sykepleieren ha relevante kunnskaper om selve pasienten og pasientens sosiale livssituasjon. Her vil det ofte kunne være viktig å bruke pårørende som en støttefunksjon for pasienten (Iversen, 2014). I arbeidet med å bygge opp pasientens tillit, er det viktig for sykepleieren å være klar over sine egne holdninger og handlinger i forhold til sitt eget kroppspråk. Kroppspråket er ofte ubevisst, og formidler noe om sykepleieren som av og til er sterkere enn ord. Kroppspråket formidles av ansiktsuttrykk, kroppsholdning og bevegelser, stemme, øyekontakt, intime soner og berøring (Mathisen & Høigaard, 2004, s.133). Det er viktig for hjemmesykepleier å tenke gjennom hvordan hun vil bygge opp tilliten hos pasienten. Det er generelt mange metoder som kan brukes under veiledning av en pasient som Amina med type 2-diabetes, men på grunn av størrelsen på oppgaven velger jeg 5 metoder som jeg mener er mest relevant for problemstillingen i oppgaven. Motivasjon mener jeg er veldig viktig for at pasienten skal kunne endre sine spisevaner. Ved at sykepleier motiverer pasienten skapes det energi, noe som kan føre til en forandring (Mathisen & Høigaard, 2004). Mål og målformulering er en viktig funksjon for både sykepleieren og for pasienten. Sykepleieren definerer relevante mål, og når pasienten aksepterer 18

21 målet vil dette virke motiverende for pasienten. Et godt formulert mål vil gi den veiledende pasient noe å strekke seg etter (Mathisen & Høigaard, 2004, s. 72). Listing er en effektiv metode som kan brukes av sykepleieren for å veilede pasienten som trenger hjelp til å endre i kosthold. Sykepleieren lister opp pasientens måltider og hvilke endringer i sammensetning som bør gjøres for å få et riktig kosthold. Dette innebærer å sammenstille informasjon i både skjemaer og tabeller (Mathisen & Høigaard, 2004). Observasjon og tolkning er en viktig veiledningsmetode som sykepleieren kan bruke under datasamlingen av pasienten i casen. Ved observasjonen legger sykepleieren "merke til" og registrerer pasientens livssituasjon og livsstil. Registreringen kan inneholde konkrete ting som sykepleieren vet har relevans til sykdommen, men også faktorer som ved første øyekast virker uten konkret mening. Under tolkningsprosessen gjør sykepleieren seg opp en mening om de største og viktigste forhold i livsstilen som det vil være viktigst å endre på i første rekke. Ved tolkningen av observasjonene vurderer sykepleieren observasjonene og tolker disse med bakgrunn i faglitteratur og egen erfaring (Mathisen & Høigaard, 2004). Råd og alternativer mener jeg er en viktig metode for sykepleieren å bruke under veiledningen. Ved å gi råd kan pasienten få mulighet til å tenke over hva som passer best å endre på. Pasienten kan kanskje bidra med å selv sette grenser når det kommer til mat som inneholder mye karbohydrater og fett. Sykepleieren kan gi forslag til annen type mat som inneholder mindre karbohydrater og fett som alternativer (Mathisen & Høigaard, 2004). 19

22 3.8 Kosthold ved type 2-diabetes Det er fem næringsstoffer som er viktige i behandlingen av diabetes type 2. Det er fett, proteiner, karbohydrater, vitaminer, og mineraler (Sjøen & Thoresen, 2012, s. 72). Av disse gir karbohydrater høy blodsukkerstigning, med en påfølgende høy utskilling av insulin. Karbohydrater er beskrevet som en samlebetegnelse på sukker, stivelse og fiber. Sukker og stivelse gir energi eller kalorier (Meyer & Lindseth, 2010). Det er viktig at pasienten sammen med sykepleieren jobber mot et mål om endringer av kostholdet, men målet må være realistisk. Under kostholdsveiledningen vil ny kunnskap om sunn kost handle om ulike forhold ved kosten, som kan være viktig for ulike grupper av mennesker med type 2-diabetes (Vaaler, 2002). Enkelte innvandrergrupper har spesielle utfordringer når det gjelder mat, der de kan være mer utsatt for ernæringsproblemer enn andre. De kan være spesielt utsatte for feilernæring på grunn av at de har fått ny identitet, endrer sitt kosthold og endrer sin livsstil (Aagaard, 2011). Det er viktig at hjemmesykepleieren sørger for at pasienter med type 2-diabetes med annen kulturbakgrunn, får kjennskap til det kostholdet som er anbefalt i de nasjonale, faglige retningslinjer for diabetes i punkt (Se vedlegg 1) Ulike mattradisjoner blant innvandrere I følge Aakervik (2000), påpeker Stoltenberg at innvandrere sannsynligvis både har bedre og dårligere helse enn nordmenn. Noen innvandrere har gjennomsnittlig bedre helse enn nordmenn flest, mens andre igjen har dårligere helse. Samtidig viser det seg at mange innvandrere er mer utsatt for ernæringsrelaterte sykdommer enn nordmenn. Matvaner og mattradisjoner er noe innvandrere har tatt med seg til Norge (Aakervik (2000). Når de kommer til Norge vil de ofte skifte ut noe av sin tradisjonelle mat med norsk mat. Da er det viktig at denne nye maten bidrar til å gi bedre helse, og ikke omvendt. Dersom de slutter med den beste tradisjonelle maten fra hjemlandet og begynner å spise mer usunn mat fra det norske kjøkken, kan resultatet bli katastrofalt. Det er viktig at sykepleieren finner ut hvordan pasienten kan kombinere de beste mattradisjonene fra hjemlandet, med de beste mattradisjonene fra Norge. I følge retningslinjer for anbefalt kosthold av diabetes type 2 pasienter, er råd om kosthold 20

23 veldig viktig, særlig for pasienter som har en annen bakgrunn enn norsk (Iversen, 2014). 3.9 Pårørendes rolle i oppgaven Pårørende er definert som en person i nær familie, som for eksempel ektefelle, barn, og foreldre, men også venner, naboer eller fjernere slektninger (Fjørtoft, 2012, s. 111). Videre mener Fjørtoft at det er viktig for sykepleieren å dokumentere pårørendes telefonnummer med navn og hvem som skal kontaktes eller informeres, dersom det skjer noe. Pårørende kan oppleves både som en positiv og en negativ faktor for pasienten. På den positive siden kan pårørende brukes som tolk for pasienten under veiledningen for å unngå misforståelse mellom sykepleieren og pasienten (Sjøen & Thoresen, 2012). På den negative siden kan det være at den pårørende er altfor tjenestevillig og utfører alt for mye av det som burde inngå i pasientens egenomsorg. Dermed blir pasienten passivisert og det dannes en unødvendig avhengighet. Treningen med å selv tilfredsstille sine egenomsorgsbehov stopper opp eller blir svakere utviklet. En annen negativ side ved å bruke pårørende kan være at selv om pårørende har blitt valgt av pasienten, har de tidligere kanskje hatt en dårlig relasjon med hverandre. Dette kan igjen lede til konflikter og derfor medføre en belastning for pasienten. Sykepleieren bør sørge for at det er et godt samarbeid mellom pårørende og pasient. For å unngå konflikter, bør sykepleieren ta det overordnede ansvaret og avtale hvem som skal gjøre hva i hjemmet hos pasienten (Fjørtoft, 2012) Etikk og lovverk Orem beskriver at sykepleieren har plikt til å veilede pasienten ved å gi råd og informasjon. Dette bidrar til at pasientens behov lettere blir ivaretatt ved pasientens egenomsorg (Cavanagh, 2001). For at sykepleier skal kunne utføre gode praktiske og moralske handlinger er det viktig å ta hensyn til gjeldende etikk og lovverk i utøvelsen av arbeidet. Sykepleieren har 4 fundamentale oppgaver som er å fremme helse, forebygge sykdom, lindre lidelse og sikre at pasienten får en verdig død (Sneltvedt, 2012, s. 111). Jeg velger noen punkter fra de yrkesetiske retningslinjer og lovverk som 21

24 er relevant for problemstillingen Yrkesetiske retningslinjer 1.3 I utøvelsen av sitt arbeid har sykepleieren et personlig ansvar for at arbeidet skal være faglig, etisk og juridisk forsvarlig. 1.4 Det er at viktig at sykepleieren holder seg oppdatert om forskning, utvikling og dokumentert praksis innen eget fagområde, og bidrar til at ny kunnskap anvendes i praksis 2.4 Sykepleieren fremmer pasientens mulighet til å ta selvstendige avgjørelser ved å gi tilstrekkelig, tilpasset informasjon og å forsikre seg om at informasjonen er forstått (Sneltvedt, 2012, s.113) Lovverk Pasient- og brukerrettighetsloven (1999), 1-3 punkt b beskriver pårørende som den eller de som pasienten oppgir som pårørende eller nærmeste pårørende. Videre i kapittel 3, i 3-2 står det at Pasienten eller bruker har rett til nødvendig informasjon for å få tilstrekkelig innsikt i tjenestetilbudet til å kunne ivareta sine rettigheter. Pasient- og brukerrettighetsloven (1999), 3-1 gir pasienten rett til å medvirke ved valg mellom tilgjengelige og forsvarlige behandlingsmetoder. Helse- og omsorgstjenesteloven (2011), 8-3 om forskning, gir kommunen ansvar for medvirkning og tilrettelegging av forskning. Helsepersonelloven (1999), kapittel 2, 4 påpeker at helsepersonell har plikt til å utøve et forsvarlig arbeid og at helsepersonell forventes å ta arbeid i følge sine kvalifikasjoner, samt at det i utøvelsen av arbeidet skal være samsvar mellom faglig forsvarlighet og omsorgsfullhet. I følge Stortingsm. nr 47 ( ) vedr. samhandlingsreformen. Målet med reformen er at alle pasienter skal få rett behandling - på rett sted - til rett tid. 22

25 4. Drøfting I dette kapittel skal jeg drøfte min problemstilling som er Hvordan kan hjemmesykepleier veilede ikke-vestlige innvandrerkvinner med type 2 - diabetes i forhold til endring av kosthold? og bruke teoridelen med casen som støtte til besvarelsen. Her skal jeg forholde meg til Orem s modell av sykepleieprosessen. Drøftingen er bygget opp i 4 punkter som utdypes ved bruk av teoridelen og casen, for å besvare problemstillingen: Punkt 4.1 beskriver hjemmesykepleieren i møte med Amina, Punkt 4.2 beskriver kartleggingen av pasientens behov. Punkt 4.3 beskriver planlegging og behandling i forhold til kostveiledning, og Punkt 4.4 er evalueringen av tiltaket. Jeg skal legge vekt på hjemmesykepleiens rammefaktorer gjennom drøftingen. Pasientcase: Amina er en 67 år gammel kvinne fra Somalia. Hun kom til Norge som flyktning for mange år siden med 4 barn og uten sin mann. Barna er nå voksne, er gift og har egne familier. Amina har bodd alene i de siste ti årene, men hun får ofte besøk av barn og barnebarn. I de siste ti årene har Amina vært plaget av tiltagende hyppig vannlating kombinert med tørste. Hun har følt seg veldig trøtt og utilfreds det meste av tiden. Hun har hatt flere besøk hos fastlegen, men uten at det har blitt stilt noen diagnose. I løpet av årene har plagene blitt mer og mer intense, og til slutt besluttet hun å besøke fastlegen igjen. Legen tok blodprøver og resultatet for testen fastende blodsukker var for høyt. Amina ble diagnostisert med type 2-diabetes. Amina ble på ny innkalt til fastlegen for å ta en prat om resultatet på blodprøven, sammen med det eldste barnet. Hun ble informert om prosedyrer i forhold til medisiner og hva sykdommen handlet om i forhold til endring av kosthold og livsstil forøvrig. I tillegg ble hun informert om viktigheten av å kontrollere sitt blodsukker. Hun ble overført fra fastlegen til hjemmesykepleien. Hjemmesykepleien tilbød henne hjemmesykepleier 2 ganger om dagen slik at Amina kunne få nødvendig støtte for å komme i gang med å avklare sine egenomsorgsbehov. Hjemmesykepleieren observerte og noterte at Amina s måltider inneholdet mye karbohydrater og fett. I tillegg spiste hun mye søtt mellom måltidene, som for eksempel kjeks sammen med brus, eller te med 3-4 teskjeer sukker. Til frokost spiste Amina Mishari (grøt), som er laget av smør, sukker, maismel og vann. Lunsjen bestod av 23

26 pasta, (hvit spagetti), og kjøttdeig. Chapati (hvitt hvetemel, sukker, vann og fett), eller Anjero (hvit mel, gjær, fett, sukker og vann). Til mellommåltid spiste hun søtkake, Samosa, og te med sukker og melk. Middagen bestod av Ambulo (bønner), kokt ris med sukker og olje, og helmelk. Hun spiste veldig lite frukt og grønnsaker, men litt gulrøtter, paprika, potet og sitron. Den eneste frukten hun spiste mye av var banan, som hun spiste til hvert måltid. Med grunnlag i disse observasjonene, forstod hjemmesykepleieren at kostholdet var helt feil, og måtte endres. Sykepleierens problem var å finne ut hvordan hun skulle kunne veilede Amina på best mulig måte. 4.1 Hjemmesykepleier i møte med Amina Bakgrunnen i caset er at pasienten Amina bor alene hjemme og er diagnostisert med type2-diabetes. Hun klarer å måle blodsukkeret selv, og målingene viser som regel for høye verdier. Med bakgrunn i at Amina spiser feil mat i forhold til sin sykdom og åpenbart ikke klarer å håndtere blodsukkernivåene selv, får Amina tilbud om oppfølging og hjelp av hjemmesykepleier. Kristoffersen (2011) hevder at sykepleieren har plikt til å ivareta pasientens grunnleggende behov, og å sørge for at pasienten får tilstrekkelig inntak av mat. Dette underbygges av Cavanagh (2001), hvor Orem påpeker at sykepleier bør gi støtte til pasienten slik at de universelle egenomsorgsbehov blir dekket. Ved å gjøre dette bidrar sykepleieren til at pasienten føler seg tryggere på å mestre sin egenomsorg (Cavanagh, 2001). Uten støtte fra sykepleier, ville det vært vanskelig for pasienten formulere realistiske mål og å nå disse. Aminas overordnede mål er at hun skal ha et jevnt, anbefalt blodsukkernivå. I det første møtet med Amina, vil det være viktig at sykepleieren inkluderer ett av de valgte barn som er pårørende. Ved at sykepleieren inkluderer pårørende, vil pasienten lettere føle seg godt ivaretatt og at sykepleieren har respekt for hennes valg. Hvis hjemmesykepleieren ikke inkluderer pårørende i møte med Amina, bryter hun Lov om pasient- og brukerettigheter (1999), 1-3 (b), som beskriver hvem som er pårørende og hvordan de velges (se oppgavens punkt 3.10). Et liv med diabetes type 2 kan være krevende både for pasienter og pårørende (Skafjeld, 24

27 2002). Videre mener Skafjeld at sykdommen krever mye informasjon, veiledning og opplæring. I følge casen har Amina fått mye informasjon og råd fra sin fastlege om hva det kreves av henne for å kunne leve med sykdommen. Amina må endre sitt kosthold, men sliter med dette. Sykepleieren har en språklig utfordring når hun skal informere Amina om hvor viktig det er med riktig kosthold. Kristoffersen (2011) hevder at sykepleieren møter mange utfordringer i møte med en annen kultur, ikke minst språkproblemer. I studien Diabetes hos ikke-vestlige innvandrere, kom det fram at mange ikke-vestlige innvandrere kan ha begrenset utdanning, lav sosial status, og kan være dårlig integrert (Larsen, 2000). Amina kommer fra Somalia og snakker lite norsk. Ved at sykepleieren tar med pårørende legges det til rette for at informasjon blir forstått og akseptert. Det er også viktig at sykepleieren snakker rolig og tydelig, og med et enkelt språk. Dermed tilrettelegger sykepleieren for at informasjonen blir forstått, slik det kreves i de Yrkesetiske Retningslinjer, punkt 2.4 (Se oppgavens punkt 3.10). Ved at sykepleieren informerer Amina om hennes situasjon og om viktigheten av kostholdsendring, oppfyller sykepleieren pasient- og brukerrettighetsloven (1999), 3-2 som påpeker at pasienten har rett til informasjon (Se oppgaven punkt 3.10). For at sykepleieren skal utføre sitt arbeid ansvarsfullt må hun ha oppdatert kunnskap om sykdommen. I følge yrkesetiske retningslinjer punkt 1.4, er sykepleieren pliktig til å holde seg faglig oppdatert (Se oppgavens punkt 3.10). Ved mangel på ny og oppdatert kunnskap bryter sykepleieren lov om helse- og omsorgstjenesteloven (2011), 8-3 om forskning (se i oppgaven punkt 3.10). Ved å være oppdatert, vil sykepleieren kunne utforme og utarbeide gode tiltak som bidrar til at pasientens grunnleggende behov dekkes. Sykepleieren bør ha innsikt og kjennskap til andre kulturer. Kristoffersen (2011) påpeker at for at en sykepleier skal kunne opparbeide tillit er det viktig at sykepleieren tilfredsstiller følgende: Hun må både være dyktig og faglig oppdatert. Hun må både ha kunnskap og en god forståelse for pasientens og de pårørendes situasjon. Hun må bygge tillit gjennom personlige samtaler, slik at pasienten forstår at sykepleieren har gode faglige kunnskaper, og Hun må vise sosial kompetanse. 25