Yrkessjåførdirektivet

Transkript

1 Høring om nærmere gjennomføring av Yrkessjåførdirektivet RAPPORT Veg- og trafikkavdelingen Del B Forslag til forskrift med kommentarer Vegdirektoratet Veg- og trafikkavdelingen Oktober 2006

2 FORORD Vegdirektoratet sender med dette forslag til forskrift om krav til grunnleggende kvalifikasjoner og regelmessig etterutdanning for førere i person- og godstransport m.m. (yrkessjåførforskriften) ut på offentlig høring til berørte parter. Reglene har betydning for de fleste som skal føre tunge kjøretøy i ervervssammenheng. Forskriften vil foreta en nærmere gjennomføring av direktiv 2003/59/EF, og vil ha sitt lovgrunnlag i en ny 29 i vegtrafikkloven. Lovparagrafen forventes vedtatt av Stortinget i høstsesjonen Høringsdokumentene er rent systematisk inndelt i to hoveddeler, del A og del B: Del A er en utredning som behandler direktivets innhold og konsekvenser, med hovedvekt på valget av utdanningsmodell for tilegnelsen av grunnleggende kvalifikasjoner. Del B inneholder utkast til forskrift, med tilhørende generelle og spesielle kommentarer. Direktivet i dansk utgave følger vedlagt Del A. Foreløpig foreligger ikke direktivet i offisiell norsk oversettelse. Vegdirektoratet 10. oktober 2006

3 1. Grunnleggende betraktinger En ny 29 i vegtrafikkloven forventes vedtatt av Stortinget i løpet av høstsesjonen Forslaget til ny 29 i vegtrafikkloven var ute på offentlig høring våren Lovparagrafen vil etablere det rettslige grunnlaget for gjennomføringen av direktiv 2003/59/EF(heretter også betegnet som yrkessjåførdirektivet eller direktivet). Den nye 29 i vegtrafikkloven vil gi departementet kompetanse til å foreta den nærmere gjennomføringen av ordningen ved forskrifter. Vegtrafikklovens hjemmelsbestemmelse vil gi departementet kompetanse til å kreve at yrkessjåfører i de tyngre klasser må tilfredsstille krav til grunn- og etterutdanning. Loven vil videre gi departementet forskriftsmyndighet til å nærmere regulere grunn- og etterutdanningen, prøver, gebyrileggelse ved gjennomføring av prøver og ved utstedelse av bevis, vilkår for godkjenning av undervisningspersonell, lære- og prøvesteder, samt til å gi regler om tilsynsvirksomhet. Dette forslaget til forskrift om krav til grunnleggende kvalifikasjoner og regelmessig etterutdanning for førere i person- og godstransport m.m. (yrkessjåførforskriften) vil innenfor rammene av den antatte vegtrafikklov 29 gjennomføre direktivet i norsk rett. Forslaget til yrkessjåførforskrift inneholder 11 kapitler som regulerer forskriftens virkeområde, opplæringen (grunnleggende kvalifikasjoner og etterutdanningen), prøve, læresteder og undervisningspersonell, tilsyn med lærestedene, bevisutstedelse samt avsluttende bestemmelser. De enkelte paragrafene i forskriftsforslaget kommenteres i kapittel 2 under. Dette kapittelet skal likevel gjøre rede for noen hovedproblemstillinger. 1.1 Begrepsbruk Forskriften innfører begrepet yrkessjåførkompetanse. Begrepet er et utrykk for den rettigheten til å virke som yrkessjåfør som oppnås ved å tilfredsstille forskriftens kvalifikasjonskrav. Begrepet defineres i forskriftens 1-2. Bruken av begrepet kan sammenlignes med førerettsbegrepet i trafikkopplæringsforskriften og førerkortforskriften, der begrepet utrykker selve retten til å føre motorvogn, mens førerkortet bare utgjør dokumentasjon for den enkeltes førerett. Begrepet time brukt yrkessjåførforskriften betyr klokketimer à 60 minutter, og ikke undervisningstimer på 45 minutter. 1.2 Hva innbærer utdanningskravene? Forskriften gjennomfører direktivets krav om at alle nye sjåfører må gjennomgå en grunnleggende yrkesutdanning, samt at alle sjåfører også de som har førerett når reglene trer i kraft må gjennomføre regelmessig etterutdanning Unntak Forskriften finner å videreføre direktivets unntakskatalog, og unntar dermed utdanningskravene fra å gjelde visse typer kjøring utført av særskilte aktører. Privatkjøring og kjøring utført av Politi, brannvesen, Forsvaret, ambulanse er blant unntakene. Den som frakter materiell eller utstyr som skal brukes i forbindelse sjåførens arbeid, forutsatt at det å føre kjøretøyet ikke er sjåførens hovedaktivitet, unntas også fra forskriftens krav.

4 Direktivet fritar videre alle de som på tidspunktet for ordningens ikrafttreden har førerett i en av de aktuelle tungbilklassene. Det vil si før 10. september 2008 for bussklassene, og før 10. september 2009 for lastebilklassene. For disse personene skal etterutdanningen gjennomføres for første gang i perioden 3-5 år etter ordningens ikrafttreden. Dette grunngis i hensynet til en fordeling av elevbelastningen på opplæringsapparatet og en streben etter å muliggjøre samsvar mellom syklusene for regelmessig etterutdanning (5 år) og det kommende EØSkravet om 5 års administrativ gyldighet for tungbilførerkort. Forskriften gir detaljerte regler om den gradvise igangsettingen av etterutdanningen for personer som ikke må gjennomføre grunnleggende utdanning Grunnleggende kvalifikasjoner For gjennomføringen av den grunnleggende delen foreslår Vegdirektoratet at Norge skal velge en utdanningsmodell bestående av 280 timers obligatoriske opplæring og en mindre teoretisk prøve. Se høringens del A for en grundig fremstilling av innholdet i de alternative utdanningsmodellene og valget av modell. 20 av de 280 opplæringstimene skal bestå av praktisk kjøretrening. I utgangspunktet skal denne kjøringen da skje på landevegen, men forskriften åpner for at høyst 8 timer kan skje i avansert simulator. Å tilby simulatorundervisning krever særskilt godkjenning. Inntil 34 obligatoriske undervisningstimer fra føreropplæringen gjøres også gjeldende som inntil 21 timer opplæring etter denne forskriften. Ved erverv av både førerkort og yrkessjåførbevis må dermed denne opplæringen bare gjennomføres en gang. Forslaget om en slik dobbelthjemling av opplæring har følgende bakgrunn: - Vegdirektoratet mener at det kan konstateres delvis rettharmoni mellom direktivets krav til opplæringens innhold og trafikkopplæringsforskriftens regler om obligatorisk opplæring i tungbilklassene. - Gjeldende føreropplæring tilefredsstiller dermed allerede i dag noe av direktivets krav. Det skal i den sammenheng bemerkes at det under arbeidet med den nye føreropplæringen ble sett hen til yrkessjåførdirektivet og dets innhold. For en mer utførlig drøftelse av dette, se kommentarene til forskriftens kapittel 3 under. Den obligatoriske opplæringen avsluttes med en teoretisk prøve som gjennomføres ved en trafikkstasjon. Prøven kan betegnes som en avkrysningsprøve på PC med spørsmål fra hvert av direktivets hovedemner. Vegdirektoratet foreslår at Norge benytter seg av den adgangen direktivet gir etter art. 3 nr. 3, til å tilby en komprimert opplæring bestående av 140 timer obligatorisk opplæring og en mindre teoretisk prøve. Det foreslås likevel at det kreves samme mengde individuell kjøring (20 timer) som ved 280-timers modellen, slik at det totale timetallet dermed blir 150 timer Se kommentaren til forskriftens kapittel 3 under for en begrunnelse av dette forslaget. Tilegnelse av de grunnleggende kvalifikasjoner gjennom komprimert modell gir noe begrensede rettigheter for personer i aldersgruppen år. Ved gjennomføringen av 70 timer (35 timer, komprimert variant som gir begrensede rettigheter i aldersgruppen år) opplæring og gjennomføring av en mindre teoretisk prøve kan kompetansen utvides til også å gjelde den andre transporttypen. Det kreves ikke førerett for å gjennomføre yrkessjåføropplæring.

5 1.2.3 Etterutdanning Forskriften krever at alle skal gjennomføre reglemessig etterutdanningskurs på 35 timer hvert femte år. Kravet gjelder alle også de som har førerett i en av de aktuelle tungbilklassene på tidspunktet for ordningens ikrafttredelse. Forskriften åpner for at kurset kan gjennomføres som bedriftsintern opplæring. Kurset må minst gjennomføres over 5 dager, og når kurset er påbegynt må det være gjennomført innen seks måneder. Det foreslås at etterutdanningen deles inne i fem delkurs/moduler à 7 timer. For personer som gjennomfører grunnleggende utdanning i tråd med direktivet skal etterutdanningskurs gjennomføres for første gang innen fem år etter at bevis for yrkessjåførkompetanse utstedes for første gang. 1.3 Læreplan Direktivets vedlegg 1, avsnitt 1 gir relativt konkrete og detaljerte regler om opplæringens faglige innhold og nivå. Det er Vegdirektoratets hensikt at disse reglene om opplæringens innhold skal tilpasses nasjonale forhold, og nasjonal tradisjon for utforming av rettsregler og læreplaner. Dette arbeidet er imidlertid ikke sluttført. Noe av kravene til opplæringens innhold gjennomføres ved regler gitt i kapittel 3 og 4. Direktivets krav til innholdet i den resterende opplæringen gjennomføres ved inkorporasjon av direktivets vedlegg 1, avsnitt 1. Direktivets vedlegg 1, 1, krever at opplæringen etter denne forskriften skal skje i samsvar med de aktuelle reglene i direktivet. Direktivets vedlegg 1, avsnitt 1 vil dermed gjelde som norsk forskrift. Vegdirektoratet har til målsetning av nasjonalt tilpassende regler skal fastsettes inne forskriften kommer til anvendelse (10. september 2008 for buss- og 10. september 2009 for lastebilklassene). Disse reglene vil selvfølgelig bli sendt på offentlig høring før fastsettelse ved endring av denne forskriftens vedlegg Dokumentasjon for yrkessjåførkompetanse krav om bevis For å virke som yrkessjåfør må man hele tiden ha gyldig bevis for at man har yrkessjåførkompetanse. Dette dokumenteres i utgangspunktet ved avmerking av en særskilt harmonisert felleskapskode i førerkortet. For den som ikke har norsk førerkort utstedes det et særskilt yrkessjåførbevis i tråd med direktivets vedlegg 2 og tilpasninger som følger av EØSkomiteens beslutning. 1.5 Læresteder og undervisningspersonell For å tilby undervisning etter denne forskriften må lærestedet godkjennes av Statens vegvesen. Kravene til godkjenning foreslås i samsvar med direktivets krav. Dette innbærer administrative krav, krav til undervisningens pedagogiske innhold og undervisningpersonellets kvalifikasjoner. Vegdirektoratet kan godkjenne læresteder for å tilby deler av lærestoffet som fjernundervisning eller opplæring i avansert simulator. Det legges til rette for at yrkessjåføropplæring kan gjennomføres i regi av videregående skoler. Det etableres en ordning med godkjenning av en undervisningsansvarlig ved hvert lærested. Denne tillegges et overordnet administrativt, faglig og pedagogisk ansvar ved lærestedet.

6 Rollen er noe beslektet med trafikkopplæringsforskriftens faglig leder-funksjon, men likevel uten det samme omfattende ansvaret for den pedagogiske virksomheten ved lærestedet. Dette har sammenheng med at direktivets lærestoff spenner mer emnemessig vidt enn trafikkopplæringen. Godkjenninger av læresteder og undervisningsansvarlige kan tilbakekalles i samsvar med forskriftens regler og alminnelige forvaltningsrettslige regler. Det stilles ikke krav godkjenning av det enkelte undervisningspersonell. Forskriften utformer likevel krav til den enkeltes faglige og pedagogiske bakgrunn. Det kreves ikke utdanning som trafikklærer for å være undervisningspersonell etter ordningen. Forskriften vil i utgangspunktet kreve at undervisningspersonellet har minst 150 studiepoeng høyere faglig og pedagogisk utdanning for å undervise i emner som har faglig sammenheng med den enkeltes utdanningsbakgrunn. Inntil videre vil likevel også trafikklærere som oppfyller gjeldende krav kunne undervise i relevante emner. 1.6 Tilsyn I tråd med de plikter direktivet pålegger medlemsstatene vil Statens vegvesen vil føre tilsyn med godkjente læresteder. Tilsynet vil bestå av en kombinasjon av et rutinemessig formaltilsyn og et aktivt oppsøkende tilsyn med besøk på læresteder og overværing av undervisning. Lærestedene pålegges plikter med henhold til rutinemessig innmelding av opplysninger, eksempelvis innmelding av opplysninger om det undervisningspersonellet som benyttes. Forkriften gir også Statens vegvesen hjemmel til når som helst å besøke læresteder for å overvære undervisningen. I forbindelse med tilsyn med læresteder gir forskriften Statens vegvesen hjemmel til å avbryte og/eller underkjenne opplæring som anses i strid med forskriftens krav.

7 2. Forskriftsutkast med kommentarer Forskrift om krav til grunnleggende kvalifikasjoner og regelmessig etterutdanning for førere i person- og godstransport m.m. (yrkessjåførforskriften) Fastsatt av Vegdirektoratet xx.xx.2007 med hjemmel i vegtrafikklov 18. juli 1965 nr og 29 jf. ikrafttredelsesvedtal 17. mars 1967 nr. 3462, Jf. EØS avtalen vedlegg VII nr. X (direktiv 2003/59/EF), og lov om behandlingsmåten i forvaltningssaker 28, tredje ledd. Kapittel 1. Innledende bestemmelser 1-1 Virkeområde Denne forskriften gjelder de krav til opplæring, prøve og etterutdanning, som stilles til førere som vil erverve eller fornye retten til å mot vederlag, utføre person- eller godstransport med motorvogn som krever førerett i klassene C1, C1E, C, CE, D1, D1E, D eller DE. Kravene etter denne forskriften kommer i tillegg til kravet om førerett etter forskrift om førerkort m.m.19. januar 2004 nr plasserer forskriften i det rettslige landskap ved å angi dens saklige og personelle virkeområde. 1-1, første ledd angir den personkrets som rammes av forskriftens krav om yrkessjåførbevis. At forskriftsutkastet også regulerer adgangen til, og reglene for å drive opplæring i medhold av forskriften, utrykkes ikke eksplisitt i 1-1, men anses som en side av passusen krav til opplæring. Det er bare den transport som utføres mot vederlag som faller inn under forskriftens kvalifikasjonskrav. Avgrensningen har sitt grunnlag i direktivets artikkel 2, f). Direktivets bestemmelse fritar den som vederlagsfritt utfører transport i privat sammenheng. Etter Vegdirektoratets oppfatning kan ikke privat øyemed her forstås snevert. Så lenge transporten er vederlagsfri så må det være adgang til å vederlagsfritt utføre transport for eksempelvis idrettslag, ideelle organisasjoner osv. Det sentrale vilkåret er at transporten ikke utløser noen form for vederlag. For forståelsen av mot vederlag-begrepet henvises det videre til det høringsnotatet som ledsaget forslaget til ny 29 i vegtrafikkloven. Ny 29 vegtrafikkloven vil utgjøre denne forskriftens lovgrunnlag. Fra høringsnotatet gjengis følgende: Begrepet mot vederlag må omfatte enhver form for vederlag utløst av person- eller godstransport. Om sjåføren har hatt til hensikt å oppnå en fortjeneste eller ikke er relevant for vurderingen. Hvilket betalingsmiddel som benyttes eller hvilken betalingsform vederlaget betales i er ikke avgjørende. Andre betalingsformer enn penger vil dermed også rammes. Det kan heller ikke ha betydning om sjåførene står i et ansettelsesforhold med lønnsmottak fra sin arbeidsgiver eller om vedkommende er selvstendig næringsdrivende, og med det får betalt sin godtgjørelse rett fra oppdragsgiver. Mot vederlag-begrepet i vegtrafikklov 29 kan sammenlignes med bruken av tilsvarende passus i yrkestransportloven 4. Yrkestransportlovens mot vederlag-begrep angir et av

8 vilkårene som avgrenser løyvepliktens rekkevidde, men begrepene vil likevel delvis være innholdsmessig sammenfallende. Vegtrafikklov 29 og yrkestransportlov 4 har også en delvis sammenfallende krets av pliktsubjekter. Departementet finner det dermed hensiktsmessig å benytte passusen mot vederlag også i vegtrafikklov 29. Departementet henviser i den sammenheng til hva forarbeidene til yrkestransportloven (Ot.prp nr kapittel 10) uttalte om forståelsen av mot vederlag-begrepet i yrkestransportloven 4. Det skal likevel presiseres at den foreslåtte 29 kommer til anvendelse på en videre personkrets enn yrkestransportlovgivningen. Etter yrkestransportlovgivningen avgrenses begrepet av vilkåret om å drive en transportvirksomhet, samt av unntaket fra løyvekravet for transport av eget gods. Det skal videre presiseres at for hva gjelder saksforhold som vedrørende gjennomføringen av direktiv nr. 59/2003, må man ved tolkningen av mot vederlag-begrepet i vegtrafikklov 29 velge en løsning i samsvar med direktivets artikkel 2, litra f. Meningsinnholdet i yrkestransportlovgivningens mot vederlag-begrep vil derfor bare være delvis sammenfallende med meningsinnholdet etter vegtrafikklov 29. 1, annet ledd presiserer at kravet om yrkessjåførbevis kommer i tillegg til kravet om føreretten, og at begge de to rettighetene kreves for å utøve transport mot vederlag. For forskriftens geografiske virkeområde henvises det til vegtrafikklovens 1. Bestemmelsen i vegtrafikkloven 1, anses å være i samsvar med direktivets artikkel Definisjoner Med yrkessjåførkompetanse forstås retten til å mot vederlag utføre person- eller godstransport ved føring av kjøretøy som krever førerett i klassene C1, C1E, C, CE, D1, D1E, D eller DE. Med timer menes etter denne forskriften undervisningsperioder på 60 minutter. Med tredjestat menes stat utenfor EØS-området. Bestemmelsen definerer yrkeskompetansebegrepet. Den slår fast at begrepet sikter til kompetanse i betydningen av; rettslig evne til utøve til utøve gods- og/eller persontransport. En person med yrkessjåførkompetanse innehar rett til å mot vederlag utføre transport med kjøretøy i klassene C1, C1E, C, CE, D1, D1E, D eller DE. Forståelsen av begrepet ligger tett opp til forståelsen av begrepet førerett anvendt i vegtrafikkloven, forskrift om trafikkopplæring og førerprøve og førerkortforskriften. Det presiseres dermed at begrepet ikke sikter til kompetanse i betydningen av kunnskaper og ferdigheter. Timebegrepet defineres i annet ledd. At det med direktivets timebegrep menes klokketimer à 60 minutter, kan blant annet utledes fra lesing av den engelske språkversjonen. At direktivet krever at opplæringen skal utgjøre ett visst antall timer er likevel ikke til hinder for at disse timene regnes om til undervisningstimer. 280 timer ville for eksempel utgjøre 350 undervisningstimer à 45 minutter. Etter en samlet vurdering ser likevel Vegdirektoratet det som mest hensiktsmessig å la forskriftens timebegrep samsvare med direktivets. Dette vil også sammenfalle med det timebegrepet som vil bli benyttet i skoleverket etter implementeringen av Kunnskapsløftet (nye læreplaner i skoleverket). Vegdirektoratet ber

9 om høringsinstansenes syn på dette spørsmålet. Det må videre være en viss anledning til å innfortolke rimelige pauser i timebegrepet. Timebegrepet etter yrkessjåførforskriften blir dermed ulikt det som legges til grunn i trafikkopplæringsforskriften der en undervisningstime regnes som 45 minutter. 1-3 Krav om gyldig bevis for yrkessjåførkompetanse m.m. Den som mot vederlag skal utføre godstransport med kjøretøy som krever førerett i klassene C1, C1E, C, eller CE, må ha gyldig bevis for yrkessjåførkompetanse - godstransport. Den som mot vederlag skal utføre persontransport med kjøretøy som krever førerett i klassene D1, D1E, D eller DE, må gyldig bevis for yrkessjåførkompetanse - persontransport. For å tilegne seg yrkessjåførkompetanse må den enkelte gjennomføre opplæring og bestå prøver i samsvar med kapittel 3. For at yrkessjåførkompetansen skal ha uavbrutt gyldighet, må den enkelte gjennomgå etterutdanning hvert femte år, jf. kapitelene 4, 9 og 10. Gjennom paragrafens to første ledd slås det fast at det kreves gyldig yrkessjåførbevis for å virke som sjåfør i ervervsmessig sammenheng. Gjennom sondringen mellom godstransport (første ledd) og persontransport (annet ledd) klargjøres det at man erverver bevis for den enkelte transporttype, henholdsvis gods- eller persontransport. 3-8 gir nærmere regler om hva som kreves for å utvide kompetansen til også å gjelde den andre transporttypen. Tredje ledd foreskriver hva som skal til for å oppnå yrkessjåførkompetanse, og med det få utstedt et gyldig bevis for slik kompetanse. Det henvises til den nærmere reguleringen av kravet til opplæring og bestått prøve i kapittel 3. I fjerde ledd oppstilles det vilkår at etterutdanning må gjennomføres i hver påfølgende fem års periode. Bestemmelsen er formulert slik at etterutdanningen er et vilkår for å opprettholde kompetansen - rettigheten til å virke som yrkessjåfør. Følgelig innbærer dette at dersom ikke forskriftens krav til etterutdanning etterleves vil retten til å virke som yrkessjåfør gå tapt. 1-4 Begrensninger i forskriftens anvendelsesområde Denne forskriften gjelder ikke for fører av kjøretøy: a) som tilhører eller disponeres av Forsvaret, Sivilforsvaret, Brannvesen og Politi b) som prøvekjøres med henblikk på teknisk utvikling, reparasjon og vedlikehold, samt nye eller ombygde kjøretøy som ennå ikke har vært tatt i bruk c) som benyttes i nødssituasjoner eller til redningsinnsatser d) som benyttes til opplæring mot vederlag for å erverve førerett, eller opplæring for å få eller fornye yrkessjåførkompetanse e) som benyttes til frakt av materiell eller utstyr som skal brukes i forbindelse med sjåførens arbeid, forutsatt at det å føre kjøretøyet ikke er sjåførens hovedaktivitet f) der høyeste tillatte fart ikke overstiger 30 kilometer pr. time Den som ved denne forskrifts ikrafttreden har førerett i en av de førerkortklassene som faller innenfor virkeområdet til denne forskriften, fritas fra plikten til å gjennomføre grunnopplæring og prøver etter kapittel 3, jf og 11-2.

10 Unntakene gitt i 1-4 samsvarer med de unntak direktivet stiller opp. Vegdirektoratet finner det hensiktmessig å i hovedsak videreføre direktivets unntak. Det bemerkes likevel at unntaket for vederlagsfri transport i direktivets artikkel 2, f) ikke gjennomføres i forskriftens 1-4, men foreslås gjennomført i 1-1. Der er unntaket gitt en annen form, ved å foreskrive at alle som mot vederlag utføre transport faller inn under forskriftens kvalifikasjonskrav. Dette i motsetning til direktivets artikkel 2 f), som positivt unntar de som utfører vederlagsfri privattransport. Det er et rent lovteknisk grep, og er ikke ment å innebære realitetsendring. Med grunnlag i 1-4, første ledd, kan likevel særskilte typer kjøring utført mot vederlag unntas fra forskriftens kvalifikasjonskrav. Unntakene er til en viss grad beslektet med unntakene den gjeldende rådsforordning 3820/85 om kjøre- og hviletid artikkel 4 nr. 4, 5, 11 og 12 samt artikkel 13 nr 1 bokstav g. 11. april 2007 skal ny forordning på området (2006/561/EF) være gjennomført i norsk rett. Den nye forordingen medfører innskrenkning i flere av unntakene. Det skal likevel presiseres at hensynene bak kjøre og hviletidsreglenes unntak og bak unntakene yrkessjåførdirektivets kvalifikasjonskrav er forskjellige. Ved anvendelsen av begrepet disponeres av søker man å gjennomføre direktivets unntak for fører av kjøretøy under disse tjenesters kontroll. Begrepet disponeres må følgelig tolkes i lys av direktivet. For eksempel antas det at en leid sivil bil, brukt av egen tjenestemenn, vil anses som benyttet av eller disponert av disse tjenestene. Bestemmelsen reiser behov for konkrete avgrensninger mot disse etatenes eventuelle kjøp av sjåførtjenester fra eksterne transportører som benytter sine egne kjøretøyer til utførelsen av transportoppdraget. Det er ikke et vilkår etter bestemmelsen at de aktuelle kjøretøyene har ytre kjennetegn på at de tilhører en av de nevnte etatene. Kjøring etter 1-4 b) må sies å omfatte all kjøring, hvis formål er prøvekjøring med henblikk på teknisk utvikling av eksisterende eller fremtidige kjøretøysmodeller, reparasjoner og vedlikehold, samt nye eller ombygde kjøretøy som ennå ikke har vært tatt i bruk. Vurderingstemaet må være om kjøringen har et testformål. Dersom testformålet bare er et tilleggsformål, ved siden av utførelsen av et ordinært transportoppdrag, vil kravet om yrkessjåførkompetanse som utgangspunkt måtte oppfylles. Kjøringen må i alle tilfelle begrenses til det som er nødvendig for å realisere testformålet. 1-4 c) omhandler fører av kjøretøy benyttet i nødssituasjoner eller til redningsinnsatser. Dette vil typisk omfatte fører av ambulansekjøretøy, da fører av brannvesenets kjøretøy unntas etter litra a) over. Det skal bemerkes at disse ambulanseførerne i alle tilfeller vil være omfattet av kravet til kompetansebevis for utrykningssjåfører. Ordlyden gir ikke et entydig svar på hvorvidt kjøretøy benyttet til bilberging/bergningstjeneste omfattes av unntaket. Det er likevel Vegdirektoratets oppfatning at ordlyden ikke er til hinder for at slike kjøretøy omfattes av unntaket. 1-4 d) omfatter kjøring som foretas med hjemmel i forskrift om trafikkopplæring og førerprøve 4-1 flg. og kjøring som foretas med hjemmel i denne forskriftens kapittel 2 til 5. Sammenlign med svensk og engelsk språkversjon av direktivet. For begrepet opplæring mot vederlag, se trafikkopplæringsforskriften 1-2, litra c). Anvendelse av 1-4 e), krever at to kumulative vilkår oppfylles. Materiellet eller utstyret som transporteres må være ment til bruk i sjåførens arbeid, samt at det å føre kjøretøyet ikke kan være sjåførens hovedaktivitet. Unntaksregelen vil typisk gjelde for tilfeller der

11 transport av godset ikke kan sies å være kjøringens hovedformål - men hvor kjøringen bare er et hjelpemiddel for utførelsen av sjåførens hovedaktivitet. Passusen materiell eller utstyr ment til bruk i sjåførens arbeid må omfatte både verktøy og hjelpemidler, samt deler eller materiell til gjenstander som bygges eller repareres for kunden. For eksempel så må en rørlegger som ved hjelp av sitt eget kjøretøy selv transporterer verktøy og deler, falle inn under unntaket. Tvilstilfeller vil likevel kunne oppstå. For eksempel vil de ikke være selvsagt hvordan man skal bedømme en person ansatt av en møbelforretning, som ved å føre en lastebil, frakter ut og monterer sammen møbler for kundene. En vil da måtte foreta en konkret vurdering, der innholdet av personens arbeidsaktivitet må vurderes i lys av at det å ikke føre kjøretøyet kan være sjåførens hovedaktivitet. Hvorvidt fører av et kjøretøy faller inn under unntaket i 1-4 f) kommer an på hva som er kjøretøyets høyeste tillatte fart etter vegtrafikklovgivningen. Siste ledd i paragrafen slår fast at kravet til grunnleggende opplæring etter denne forskriften ikke gjelder den som ved denne forskriftens ikrafttreden september 2008 for bussklassene og september 2009 for lastebilklassene har førerett i en av de aktuelle klassene og 11-2 foretar en nærmere regulering av regelens rekkevidde. Det presiseres at disse likevel må gjennomføre regelmessig etterutdanning. 1-5 Tredjestatsborgere Statsborger fra stat utenfor EØS-området omfattes av denne forskriften når de er ansatt i, eller blir benyttet av virksomheter etablert i en EØS-stat. Personer med mer enn ett statsborgerskap, hvorav ett av statsborgerskapene er i en EØS-stat, regnes ikke som tredjestatsborgere. Det folkerettslige utgangspunktet er at Norge har full lovgivningsjurisdiksjon på sitt fastlandsterritorium. Dersom et krav om yrkessjåførkompetanse stilles i forskriften uten videre modifikasjoner, vil kravet gjelde alle som befinner seg på norsk territorium. At direktivet krever at alle statsborgere i EØS-stater må ha et slik bevis for yrkeskompetanse sies derfor ikke særskilt i forskriften. Direktivet krever at en person som er ansatt i, eller blir benyttet av en virksomhet etablert i en EØS-stat, må ha gyldig bevis for yrkessjåførkompetanse. Følgelig kreves det dermed ikke at borgere fra stat utenfor EØS (tredjelandsborgere) som ikke er ansatt i, eller benyttes av virksomhet i EØS - må ha yrkessjåførkompetanse for utøvelse av transport i Norge. Særlig vil tolkningen av begrepet benyttet av kunne by på avgrensningsproblemer. Det skal i den sammenheng sies at det etter sin ordlyd ikke skal for mye til for å falle innunder begrepet benyttet, også de enkeltstående avtaler om løsing av transportoppdrag vil kunne rammes av reglene.

12 1-6 Unntak for lærling i transportfaget Regionvegkontoret kan på bakgrunn av dokumentasjon utstedt av lærebedriften tillate at den som gjennomfører læretid i transportfaget, får utføre gods- eller persontransport uten å ha oppnådd yrkessjåførkompetanse. Slik tillatelse kan maksimalt gis for tre år. Bekreftelse utstedt av regionvegkontoret skal alltid medbringes under kjøringen. Lærlingen kan bare utføre transport for virksomhet som vedkommende står i et løpende lærlingkontraktsforhold med. Direktivet åpner for at EØS-statene kan godkjenne personer til å virke i sjåføryrket før yrkessjåførkompetanse er oppnådd. Slik godkjenning kan likevel bare gis på nærmere vilkår. For å oppnå godkjenning må den enkelte være deltaker i en yrkessopplæring på mer enn seks måneder. Dette seksmåneders kravet følger direkte av direktivet. Direktivet begrenser likevel slik tillatelse til å gjelde i maksimalt 3 år. Bestemmelsen har til formål å gi anledning til å å tilegne seg de påkrevde yrkeskvalifikasjoner gradvis og over tid, samt å sikre den enkelte og næringene adgang til yrkesutøvelse. At direktivet også åpner for at de aktuelle prøvene avlegges gradvis understreker dette synspunktet. Vegdirektoratet finner å videreføre direktivets bestemmelse i norsk rett. Den forslåtte 1-6 inneholder vilkår for å hindre at unntaket misbrukes. Den enkelte må kunne dokumentere å være under lærekontrakt. Det er lærebedriften som må utstede denne dokumentasjonen, og denne må være datert og utferdiget i sakens anledning. Den norske yrkesopplæringen i transportfaget er likevel slik utformet at det kan synes tvilsomt om denne adgangen vil ha særlig praktisk betydning. Det forventes at de 280 opplæringstimene etter denne forskriften vil gjøres til en del av det pensum som ligger inne i de to årene av fagopplæringen som gjennomføres i videregående skole. Det forventes ikke at mange vil utsette den etterfølgende teoretiske prøven. Kapittel 2. Generelt om opplæringen 2-1 Opplæringen Med mindre annet går fram kapittel 3 og kapittel 4 skal grunnopplæring og etteropplæring gjennomføres i samsvar med læreplanen, vedlegg 1 til denne forskriften Opplæringen organiseres i moduler. Vegdirektoratet kan gi retningslinjer for gjennomføringen av læreplanen. Undervisningen kan gjennomføres i grupper med inntil 24 personer. Første ledd slår fast at opplæringen, både for tilegnelsen av de grunnleggende kvalifikasjoner og etterutdanningen, skal skje i samsvar med de læreemner og det nivåkrav som gis i læreplanen, vedlegg 1 til denne forskriften (for en drøftelse av bruken av vedleggsformen, se kommentarer til vedlegg 1). Læreplanen gjennomfører direktivets læreemner og nivåkrav, og gir regler for den nærmere gjennomføringen av opplæringen i de enkelte emner. Læreplanvedlegget vil naturligvis ha forskrifts status, og således etablerer rettigheter og plikter for private og offentlige rettssubjekter.

13 Første ledd innbærer også en henvisning til de spesialbestemmelser som fremgår av 3-5, 3-6 og 3-7. Dette er bestemmelser av en læreplankarakter som er tatt inn i forskriftens hoveddel. Disse regulerer også forholdet til føreropplæringen på tungbils obligatoriske deler. I arbeidet med forskriften har det blitt vurdert om den obligatoriske delen av gjeldende føreropplæring allerede delvis oppfyller de krav direktivet stiller til opplæringens innhold. Dette gjelder opplæringsemner av både praktisk og teoretisk karakter. Disse emnene vil bli forsøkt identifisert i forbindelse med kommentarene til de ulike aktuelle forskriftsbestemmelser, samt utdypet ytterligere i det læreplanutkastet som vil bli sendt på høring ved en senere anledning. Annet ledd fastsetter at opplæringen etter denne forskriften skal organiseres i moduler. Forskriften gir anledning til at yrkessjåføropplæringen gjennomgås uten at eleven har førerett i en av de aktuelle klassene, jf Det antas at mange vil gjennomføre føreropplæring og opplæring etter denne forskriften parallelt, og at også mange vil kunne gjennomføre opplæring etter de to regelsettene ved samme lærested. En modulinndeling legger forholdene til rette for en slik samtidig opplæring. Skillet mellom føreropplæring i de tyngre førerkortklassene og yrkessjåføropplæringen kan tenkes mindre skarpt i fremtiden. Modulinndelingen bidrar også til å skape oversikt, til det beste både for elevene, og lærestedene og forvaltningen. Vegdirektoratet finner å begrense størrelsen på de grupper det ytes undervisning etter denne forskriften i. Dette begrunnes i et ønske om å legge til rette for et best mulig undervisningsutbytte for den enkelte. For store undervisningsgrupper vanskeliggjør toveis kommunikasjon mellom lærer og elever. 2-2 Fjernundervisning og bruk av simulator i undervisningen Lærested med særlig godkjenning etter 5-2 kan tilby opplæring ved bruk av fjernundervisning og avansert simulator i de deler av læreplanene som godkjenningen omfatter. Ved avslutningen av hver modul, eller del av modul, som eleven tar gjennom fjernundervisning, må lærestedets undervisningsansvarlig godkjenne minst ett innleveringsarbeid fra eleven. For de deler av opplæringen som omfattes av fjerneundervisningen gjelder ikke reglene om frammøte gitt i 3-7 og 4-4. Direktivet tar ikke eksplisitt stilling til spørsmålet om fjernundervisning, herunder nettbasert undervisning. Etter Vegdirektoratets oppfatning kan likevel ikke direktivet leses slik at det setter skranker for bruken av slike undervisningsformer. Det avgjørende må dermed være om fjernundervisningstilbudet tilfredsstiller de faglige og pedagogiske krav som kan utledes fra direktivet. Visse problemstillinger vedrørende anvendelse av fjernundervisning i timemodellen skal nevnes særskilt. Kravet om 280 eller 140 timer opplæring må selvfølgelig også oppfylles ved fjernundervisning. I annet ledd krevers det at elevene, ved avslutningen av hver modul, må levere inn et arbeid. Bestemmelsen er ment å være en sikkerhetsventil for å kvalitetssikre at

14 eleven har tilegnet seg et visst kunnskapsnivå. Det skal bemerkes at fjernundervisning vanskelig kan benyttes til gjennomføring av hele den teoretiske opplæringen. Gjennomføring av fjernundervisningen bør skje i samspill med andre, mer tradisjonelle undervisningsmetoder. Om godkjenning for fjernundervisning skal gis må bero på en konkret helhetsvurdering av undervisningsoppleggets faglige, pedagogiske og tekniske kvaliteter. Det strenge tilsynsansvar som direktiv 2003/59/EF pålegger Staten, vil indirekte ha betydning for skjønnsvurderingen av om godkjenning skal gis. Godkjenningsvurderingen skjer etter 5-2, og det vises til denne paragrafen og tilhørende kommentarer. Både i henhold til grunn- og etterutdanningen, så åpner direktivet for at deler av opplæringen kan skje i en avansert simulator. Direktivet krever altså ikke at deler av undervisningen skal skje i simulator. Vegdirektoratet ser det ikke som tjenelig verken faglig, pedagogisk eller administrativt å gjøre simulatorundervisning obligatorisk. At opplæring ved hjelp av simulator under gitte forutsetninger kan representere en forenkling og effektivisering av undervisningen kan ikke være tvilsomt. Vegdirektoratet anser det imidlertid mest betryggende at det utøves kontroll med adgangen til bruk av simulator. Trafikkopplæring av tungbilførere ved hjelp av simulator har ikke lang tradisjon i Norge. Per i dag er også kvaliteten på de tilgjengelige simulatorene i markedet varierende. Norge vil også være pålagt å tilfredsstille direktivets krav om at simulatorer til bruk i undervisningen må være avanserte, og i toppsiktet blant relevante simulatorer. Etter en samlet vurdering av disse faktorene anser Vegdirektoratet det for hensiktsmessig å etablere en ordning med individuell godkjenning for å tilby simulatoropplæring. At godkjenningen kan begrenses til å gjelde særskilte deler av opplæringen følger av at de ulike delene av opplæringen vil være mer eller mindre egnet for simulatorundervisning. Kapittel 3. Grunnopplæring og prøve 3-1 Adgang til yrkessjåføropplæring Det kreves ikke førerett i den aktuelle klassen for å gjennomføre grunnopplæringen. Før gjennomføring av den individuelle kjøretreningen må likevel kravene etter 3-5 annet ledd, samt vilkårene for øvingskjøring etter forskrift 1. oktober 2004 nr om trafikkopplæring og førerprøve m.m. kapittel 2 være oppfylt. Det følger av direktivet at det ikke kan kreves at person som deltar i opplæringen må ha førerett. Før eleven gjennomfører individuell kjøretrening finner Vegdirektoratet det likevel velbegrunnet å kreve at eleven skal ha gjennomført minst trinn 3 i føreropplæringen i en av tungbilklassene. Detter har sammenheng med at yrkessjåføropplæringen er ment å skulle gi den enkelte kvalifikasjoner utover de kunnskaper og ferdigheter som tilegnes ved føreropplæringen. For å sikre at elven har de beste forutsetninger for å få utbytte av den individuelle kjøretreningen, ser Vegdirektoratet det hensiktsmessig å stille et slikt krav. Det bemerkes yrkessjåførdirektivets opphevelse av direktiv 76/914/EØF vil gjøre nødvendig en endring av trafikkopplæringsforskriftens 2-1, tredje ledd.

15 3-2 Full grunnopplæring, fulle rettigheter Full grunnopplæring skal samlet utgjøre minst 280 timer. Den som har oppnådd yrkessjåførkompetanse på bakgrunn av 280 timer grunnopplæring kan utføre, gods- eller persontransport, i samsvar med sin førerett. Bestemmelsen i annet ledd må sees i sammenheng med 3-3 og 3-4, der adgangen til å virke som yrkessjåfør for enkelte kjøretøy er underlagt visse aldersbegrensninger dersom grunnopplæringen er gjennomført ved komprimert modell. 3-3 Komprimert grunnopplæring, begrensede rettigheter Yrkessjåførkompetanse kan oppnås gjennom en komprimert grunnopplæring. Opplæringen skal være på minst 150 timer. Gjennomføring av komprimert grunnopplæring gir aldersbegrensninger i yrkessjåførkompetansen, jf Direktivet åpner for at den enkelte EØS-stat kan innføre en ordning med en komprimert grunnopplæring. Ordningen har blant annet til formål å legge til rette for at arbeidsgiverne for dekket sitt behov for arbeidskraft, og at sjåførene kommer raskest mulig ut i arbeidslivet. Ved å halvere utdanningslengen gir man bevisst avkall på en viss læringsgevinst. Dette reduserte kravet til opplæringens omfang søkes avhjulpet ved prinsippet om en gradvis tilgang til å føre tyngre kjøretøy. Direktivet synes å bygge på tanke om at kjøreerfaring fra lettere kjøretøy og aldersmessig modning kompenserer for en mindre omfattende opplæring. Direktivet krever 140 timer opplæring ved komprimert modell. Vegdirektoratets foreslår likevel 150 timer opplæring, Bakgrunnen for dette større timetallet er at Vegdirektoratet ikke ser det som ønskelig å kutte ned den individuelle kjøretreningen, og dermed kreve 20 timer individuell kjøretrening. Se kommentarene under Aldersbegrensninger Den som har oppnådd yrkessjåførkompetanse gjennom komprimert grunnopplæring etter 3-3 kan fra fylte: a) 18 år, utøve godstransport med kjøretøy som krever førerett i klassene C1 og C1E b) 21 år, utøve godstransport med kjøretøy som krever førerett i klassene C og CE c) 21 år, utøve persontransport med kjøretøy som krever førerett i klassene D1 og D1E d) 21 år, forutsatt at det ikke utføres persontrafikk i rute som overskrider en distanse på 50 kilometer, utøve persontransport med kjøretøy som krever førerett i klassene D og DE e) 23 år, utøve persontransport med kjøretøy som krever førerett i klassene D og DE. 3-4 stiller opp de ovennevnte aldersbegrensninger ved komprimert opplæringsmodell. Det fremgår eksempelvis at en person som har førerett klasse C, men som har gjennomgått komprimert opplæring, likevel ikke kan føre kjøretøy klasse C i yrkessammenheng før fylte 21 år. Per i dag kan personer med førerett i klasse C føre kjøretøy som krever slik førerett fra fylte 18 år. Den som gjennomgår full grunnopplæring på 280 timer vil kunne føre kjøretøy i samsvar med sin førerett. Bestemmelsen gjennomfører prinsippet om gradvis tilgang til å føre de ulike klasser i yrkesmessig sammenheng.

16 Begrensningen etter 3-4 kan delvis sammenlignes med den gjeldende begrensning etter førerkortforskriften 1-6, som for eksempel krever at sjåfør i klasse C, CE og C1E under 21 år må ha fullført yrkesopplæring i samsvar med direktiv 76/914/EØF. 3-5 Krav om individuell kjøretrening Eleven skal gjennomføre 20 timer individuell kjøretrening. Dette gjelder både ved gjennomføring av full grunnopplæring og ved gjennomføring av komprimert grunnopplæring. Før eleven kan starte på gjennomføringen av den individuelle kjøretreningen må eleven ha gjennomført trinn 3 i trafikkopplæringen i en av de for denne forskriften aktuelle klasser, jf. forskrift 1. oktober 2004 nr om trafikkopplæring og førerprøve m.m. kapitelene Det aktuelle kjøretøyet må tilfredsstille de krav som stilles til prøvekjøretøy i forskrift 1. oktober 2004 nr om trafikkopplæring og førerprøve m.m. kapittel 30, likevel slik at kravene til tilleggsutstyr og nødvendig utstyr for å gjennomføre sikkerhetskontroll ikke gjelder for den som har førerett i den aktuelle klasse. I direktivets vedlegg 1, avsnitt 3, annet ledd krever direktivet at den som gjennomgår komprimert opplæring skal ha minst 10 timer individuell kjøretrening. Vegdirektoratet foreslår likevel å gjøre kravet om 20 timer individuell kjøretrening gjeldende også ved den komprimert grunnopplæringen. Dette fordi den individuelle kjøretreningen utgjør en svært viktig del av yrkessjåføropplæringen. Viktige hensyn som trafikksikkerhet og økonomisk kjøring søkes særlig ivaretatt gjennom denne typen opplæring. Vegdirektoratet mener videre at også administrative hensyn trekker i retning av en slik løsning, da kjøringens innhold vil være likt for både full og komprimert grunnopplæring. En minner i den sammenheng om at et betydelig antall timer fra føreropplæringen også gjøres gjeldende etter denne forskriften, noe som vil medføre en økonomisk og tidsmessig gevinst. Høringsinstansen bes om å ta stilling til hvorvidt 20 timer individuell kjøring er hensiktsmessig ved komprimert opplæring. Tredje ledd krever at de kjøretøy som benyttes til den individuelle kjøretreningen delvis tilfredsstiller kravene etter trafikkopplæringsforskriften kapittel 30. Forskriften gjør imidlertid unntak for tilleggsutstyr og nødvendig utstyr. Mer konkret innbærer begrepene at kravene oppstilt i trafikkopplæringsforskriftens 30, om dobbelt sett betjeningsinnretning for fotbrems, ekstra speil og annet sikkerhetsutstyr ikke kommer til anvendelse for personer som har førerett i den aktuelle klassen. Regelen i tredje ledd gjennomfører direktivets vilkår etter vedlegg 1, del 2, punkt 2.1, hvor det kreves at kjøretøy som benyttes til den individuelle kjøretreningen skal tilfredsstille de krav som stilles til prøvekjøretøyer etter direktiv 91/439 (det første førerkortdirektiv). Man må dermed skille mellom kravene til kjøretøyet på førerprøven og de krav som gjelder etter trafikkopplæringsforskriften 4-2 flg. Selv om den individuelle kjøretreningen etter denne forskriften i sin organisering har store likhetstrekk med trafikkopplæring, følger dette forutsetningsvis av direktivets vedlegg 1, del 2, punkt 2.1. Forskrift om trafikkopplæring og førerprøve stiller strengere krav til prøvekjøretøy for tungbil enn førerkortdirektivet. Vegdirektoratet finner ikke grunn til å fullt ut videreføre trafikkopplæringsforskriftens krav i yrkessjåførforskriften. Trafikkopplæringsforskriftens krav til kjøretøyets størrelse og vekt blir likevel opprettholdt.

17 Vegdirektoratet finner at hensynene til enkelhet og effektivitet for elevene på den ene siden, og hensynet til trafikksikkerheten på den andre siden, balanseres best mulig ved å foreslå en løsning som ligger mellom kravene etter førerkortdirektivet og trafikkopplæringsforskriftens kapittel 30. For personer som har førerett ser ikke Vegdirektoratet tungtveiende grunner til å for eksempel kreve dobbelt pedalsett. Vegdirektoratet vil på samme tid understreke at den individuelle kjøretreningen skal være en videreutdanning utover det å ha førerett. Man mener i den forbindelse at elevenes utbytte og at direktivets intensjon bak den individuelle kjøretreningen best sikres ved å videreføre trafikkopplæringsforskriftens krav til kjøretøyets størrelse og vekt. 3-6 Innholdet i den individuelle kjøretreningen I gjennomføringen av den individuelle kjøretreningen skal særlig økonomisk og trafikksikker kjøring vektlegges. Kjøretreningen skal foregå på ulike typer veg og i forskjellige trafikkmiljø. Som en del av den individuelle kjøretreningen skal det gjennomføres sikkerhetskurs på veg tunge klasser etter forskrift 1. oktober 2004 nr om trafikkopplæring og førerprøve m.m. Gjennomført sikkerhetskurs på veg tunge klasser, utgjør i de ulike førerkortklasser følgende antall timer individuell kjøretrening etter denne forskriftens timebegrep, jf. 1-2, annet ledd: a) C1 og D1, 2 timer b) C og D, 3 timer c) C1E og D1E, 3 timer d) CE, 6 timer Vegdirektoratet er av den oppfatning at vi kan konstatere delvis rettsharmoni mellom våre nasjonale bestemmelser om obligatoriske kurs ved føreropplæringen til tungbil og yrkessjåførdirektivet. Dette innbærer at mesteparten av den obligatoriske tungbilopplæringen, også kan gjøres gjeldende som en del av den opplæringen yrkessjåførdirektivet krever. Det vises i den sammenheng også til at læringsmålene etter direktiv 2003/59/EF i stor grad ble sett hen til under utarbeidelsen av vår gjeldende føreropplæring, jf, forskrift av 1. oktober 2004 nr om trafikkopplæring og førerprøve. Første ledd i 3-6 gjennomfører direktivets krav etter vedlegg 1, del 2, nr Direktivet foreskriver at dette er momenter som særlig skal vektlegges under gjennomføringen av den individuelle kjøretreningen. Vegdirektoratet mener at de eksisterende kursene fra føreropplæringen allerede i dag tilfredsstiller direktivets krav, og kursene gjøres således gjeldende også som en del av yrkessjåføropplæringen. Sikkerhetskurs på veg omfatter trafikksikkerhetsmomenter og økonomisk og rasjonell kjøring i samsvar med direktivets krav. Kravene direktivets vedlegg 1, del 2, nr. 2.1 vil også bli behandlet i øvrige timer individuell kjøring. Etter annet ledd skal det gjennomføres sikkerhetskurs på veg. Kursets lengde vil i utgangspunktet avhenge av hvilke type førerkort som kreves på det kjøretøyet som benyttes. Dette har direkte sammenheng med at timene er felles med den obligatoriske delen av føreropplæringen i tungbilklassene. Det skal i den sammenhengen bemerkes at mange kan tenkes å gjennomføre føreropplæring og yrkessjåføropplæring tilnærmet parallelt, noe som

18 rent praktisk kan bety at en person som da både gjennomfører sikkerhetskurs på veg klasse C og CE (vogntog) vil ha gjennomført 9 timer gjennom dette kurset. Resterende deler av den individuelle kjøretreningen skal gjennomføres i samsvar med øvrige bestemmelser i kapittel 3 og læreplanen, vedlegg 1 til denne forskriften. 3-7 Teoretisk-praktisk opplæring Som en del av opplæringen etter denne forskriften skal den enkelte gjennomføre kurs i ulykkesberedskap og kurs i sikring av last etter forskrift 1. oktober 2004 nr om trafikkopplæring og førerprøve m.m. Hvert av kursene utgjør 7 timer opplæring etter dette kapittelet. Vegdirektoratet har vurdert det slik at gjeldende føreropplærings kurs i ulykkesberedskap og kurs i lastsikring kan gjøres til en del av yrkessjåføropplæringen. For de rettslige og faktiske betraktninger omkring dette vises det til drøftelsen under rapportens punkt 8.1 over og kommentarene til 3-6 over. Det bemerkes likevel at de ovennevnte kursene innholdsmessig anses å være i samsvar med de læringsmålene direktivets vedlegg 1, del 1 skisserer i forhold til sikring av last og ulykkesrelatert beredskap. For eksempel direktivets vedlegg 1, del 1 punktene 1.4, 1.6, 2.3, 3.1, 3.5. Utover den individuelle kjøretreningen regulert i 3-5 og 3-6, og opplæringen regulert i denne paragrafen, skal resterende del av opplæringen skje i samsvar med læreplanen, vedlegg 1 til denne forskriften. 3-8 Fravær fra undervisningen Eleven må ha deltatt i 90 % av undervisningstiden for å få godkjent den obligatoriske grunnopplæringen, likevel slik at eleven må gjennomføre all individuell kjøretrening. Et krav om 250 eller 150 timer obligatorisk opplæring utover føreropplæringen er et omfattende krav. Direktivet er taust omkring fravær fra undervisningen. Vegdirektoratet kan imidlertid ikke se at en slik 90 %-regel skulle stride mot direktivet. Sterke reelle hensyn taler for å tilstå et visst slingringsmonn, samtidig som man må sette en grense for å unngå at det oppstår en mulig fraværstendens. Å kreve 100 % frammøte fremstår som unødig rigid. Dette kan sammenliknes med de regler og retningslinjer for fravær som skoleverket opererer med. De 90 % prosentene må regnes ut i fra det totale timeantallet, inkludert den individuelle kjøretreningen. Fraværsberegningen skal ikke skje med på bakgrunn i de enkelte moduler. Vegdirektoratet mener likevel at man ved den individuelle kjøringen må kunne kreve 100% frammøte. I den store sammenheng dreier det seg om få timer, og fravær vil kunne ha en reell innvirkning på utbyttet av kjøretreningen.

19 3-9 Framstilling til prøve Den som skal oppnå yrkessjåførkompetanse må bestå en teoretisk prøve. All grunnleggende opplæring må være gjennomført før prøven avlegges. Tidspunkt for å gjennomføre prøven bestilles hos regionvegkontoret. Prøven skal være skriftlig. Hvis kandidaten ikke i tilstrekkelig grad kan utrykke seg skriftlig, kan regionvegkontoret etter dokumentert søknad tillate at tilsvarende prøve avlegges muntlig. Ønske om spesiell tilrettelegging skal framsettes for regionvegkontoret samtidig som prøvetidspunkt bestilles. Før prøven gjennomføres skal kandidaten fremvise gyldig legitimasjon. Fastslår kravet om at en teoretisk prøve må bestås før bevis for oppnådd yrkessjåførkompetanse kan utstedes. I andre ledd, første punktum krever at all grunnleggende opplæring må være gjennomført før prøven kan gjennomføres. I dette må innfortolkes et krav om at opplæringen også må være innmeldt til, og registrert hos vegmyndighetene. Andre ledd, andre punktum foreskriver at tidspunkt for prøven bestilles hos regionvegkontoret. Det legges til grunn at slik bestilling kan skje ved alle former for kommunikasjon og ved personlig frammøte. At det ikke taes inn en regel om at bestilling må skje en viss tid før prøven kan gjennomføres er bevisst fra lovgivers side. Man skal i prinsippet kunne møte fram å bestille prøven, før man deretter gjennomfører den, såkalt drop inn. Det skal likevel presiseres at kapasitetshensyn vil kunne innvirke på hvor raskt den enkelte får gjennomføre prøven. Skriftlig gjennomføring er det klare utgangspunktet. For tilfelle av at kandidaten ikke i tilstrekkelig grad kan uttrykke seg skriftlig kan unntak gjøres, Sammenlign med trafikkopplæringsforskriften. At kandidaten ikke i tilstrekkelig grad kan utrykke seg skriftlig er etter sin ordlyd en relativt vidtfavnende formulering. Formuleringen må for eksempel omfatte lese- og skrivevansker av en slik karakter at gjennomføring av skriftlig prøve ikke med rimelighet kan kreves. Det må også kunne innfortolkes at fremmedspråkliges manglende evne til å utrykke seg skriftlig på norsk gir grunnlag for muntlig prøve, om nødvendig med tolkestøtte. 3-9 tredje ledd fastslår at kandidaten må inngi dokumentert søknad for å få innvilget muntlig prøve. Hva som anses å være tilstrekkelig dokumentasjon vil måtte bero på en konkret vurdering. Ved lese- og skrivevansker vil erklæring fra skole, ppt-tjeneste kunne fremlegges som dokumentasjon Dersom vedkommende ikke er i en situasjon der slik type dokumentasjon naturlig kan fremskaffes, kan annen kvalifisert dokumentasjon tenkes å tre i stedet. Fjerde ledds krav om å fremvise legitimasjon er et ledd i identitetskontrollen Prøven Vegdirektoratet utarbeider prøvene, og kan fastsette regler for språk, innhold, gjennomføring og vurdering av prøven. Regionvegkontoret fastsetter prøvesteder og arrangerer prøvene. Prøven skal ha samme vanskelighetsgrad og varighet, uavhengig av om kandidaten har gjennomført komprimert eller alminnelig grunnopplæring. Innholdet i første ledd er svært langt på veg sammenfallende med den ordning som i dag foreligger for de teoretiske førerprøver. Vegdirektoratet finner på nåværende tidspunkt ikke

20 grunn til å foreslå at prøvene settes bort til private slik direktivet åpner for. I forbindelse med de teoretiske førerprøven finnes et allerede etablert system, dette kan dras veksler på. Annet ledd er prinsipielt viktig for prøvenes innhold. Et bærende prinsipp i direktivets og forskriften, er at ved gjennomføring av komprimert grunnopplæring, skal prøven likevel være den tilsvarende - uavhengig av om opplæringen er full eller komprimert. Vegdirektoratet tenker seg at de stedene som tilbyr teoretisk førerprøve også skal kunne tilby denne prøven. Det presiseres at 3-10 første ledd også vil gjelde for prøven ved utvidelse av kompetansen etter Sensur, ny prøve Regionvegkontoret gir kandidaten beskjed om resultatet umiddelbart etter at prøven er avsluttet. Ved ikke bestått prøve kan kandidaten etter eget ønske få tilbakemelding der det går fram hvilke tema som er besvart galt. Prøvestedet skal gjøre kandidaten oppmerksom på denne rettigheten. Dersom prøven ikke bestås, kan ny prøve tidligst gjennomføres etter to uker. Gjennomføring av prøvene ved hjelp av personlig datamaskin gir muligheten for å gi kandidaten beskjed om resultatet umiddelbart etter at prøven er avsluttet. Ved ikke bestått prøve får kandidaten en karantenetid på to uker før man kan fremstille seg til ny prøve. Denne karantenetiden har til formål å unngå at kandidatene fremstiller seg til prøve for tidlig, uten tilstrekkelige forberedelser. Karantenetiden vil kunne representere et ris bak speilet som motiverer til forberedelser, samt at man unngår at kandidater prøver lykken gjentatte ganger. Tilsvarende regler finnes for fremstilling til de teoretiske førerkortprøver. Regionvegkontorets plikter til å veilede kandidaten om kandidatens rett til å få opplysninger om eventuelle feilaktig besvarte deler/tema av prøven. Dette har til formål å bedre kandidatens forutsetninger for å forberede seg til ny prøve. Det presiseres at bestemmelsen gir rett til informasjon om de tema som er besvart galt. Det vil ikke bli gitt informasjon konkrete spørsmål eller oppgaver som er besvart galt Rett til å klage på prøven Det kan klages over prøvens faktiske utforming, sensors rettsanvendelse, samt saksbehandlingen i tilknytning til prøven. Vegdirektoratet er klageinstans. For den skjønnsmessige vurdering i tilknytning til prøvens utforming, og ved sensur av prøven, gjøres unntak fra klageadgangen, jf. kgl. Res. 16. desember nr. 15. Det skal likevel bemerkes at det i tilknytning til yrkessjåføropplæringen bare dreier seg om en teoretisk prøve. Man ser også for seg at prøven arrangeres på PC stilt til rådighet av Statens vegvesen, og at sensuren vil blir foretatt umiddelbart etter prøven av datamaskinen. Disse