MØTEINNKALLING. Tillegg SAKSLISTE. Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 26/12 08/1040 NAVNEVEDTAK VEINAVN - SKÅNLAND KOMMUNE Ettersendt vedlegg

Transkript

1 Skånland kommune Utvalg: KOMMUNESTYRET Møtested: Skånland skole Møtedato: Tid: Eventuelt forfall meldes til tlf Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. MØTEINNKALLING Tillegg SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 26/12 08/1040 NAVNEVEDTAK VEINAVN - SKÅNLAND KOMMUNE Ettersendt vedlegg 27/12 12/33 KRAV OM LOVLIGHETSKONTROLL, KOMMUNESTYRESAK - 12/19 28/12 SAKA UTGÅR 29/12 12/251 RENHOLD NORD - UTVIDELSE AV BEMANNING KNYTTET TIL AREALUTVIDELSE Ingrid Eriksen - Kunde- og salgsleder i KLP Troms vil gi kommunestyret en liten status om eierskapet Skånland kommune har i KLP ved møtets start. Evenskjer Einar Aune ordfører

2 KRAV OM LOVLIGHETSKONTROLL, KOMMUNESTYRESAK - 12/19 Saksbehandler: Per M. Sandengen Arkiv: 614 Arkivsaksnr.: 12/33 Saksnr.: Utvalg Møtedato 24/12 FORMANNSKAPET /12 KOMMUNESTYRET /12 ARBEIDSMILJØUTVALGET /12 KOMMUNESTYRET Innstilling: 1. Skånland kommunestyre opprettholder vedtaket i sak 19/12 2. Saken oversendes Fylkesmannen i Troms iht kommuneloven 59 nr 2 Behandling/vedtak i FORMANNSKAPET den sak 24/12 Behandling: Votering: 3 stemmer avgitt for innstillingen og 2 stemmer avgitt mot innstillingen. Innstillingen vedtatt med 3 mot 2 stemmer. Vedtak: 1. Skånland kommunestyre vedtar at Boltås skole legges ned og elevene får sitt barneskoletilbud på Skånland skole 2. Ny skolestruktur gjøres gjeldende fra og med skoleåret 2012/2013 Behandling/vedtak i KOMMUNESTYRET den sak 19/12 Behandling: Kjell Erland Pedersen, Rødt, fremmet forslag om utsettelse av saka: Skånland kommunestyre utsetter sak om nedlegging av Boltås skole 7 stemmer avgitt for å utsette saka, 8 stemmer avgitt mot utsetting. Kjell Erland Pedersen, Rødt, fremmet forslag om at Skånland skole blir skiltet med samisk navn. Forslaget ble ikke tatt opp til votering da Skånland skole allerede er skiltet med sitt samiske og norske navn Formannskapets innstilling tatt opp til votering: 8 stemmer avgitt for innstillinga, 7 stemmer avgitt mot innstillinga. Protokolltilførsel innlevert av Helene Berg Nilssen, Ap, med varsel om krav om lovlighetskontroll: Side 2 av 12

3 Arbeiderpartiet / og partiet Rødt, vil, gjennom denne protokolltilførsel, gjøre det kjent at de vil kreve Lovelighetskontroll av kommunestyrets vedtak i sak 19/12, jfr. Kommunelovens 59 med tilhørende forskrifter. Vedtak: 1. Skånland kommunestyre vedtar at Boltås skole legges ned og elevene får sitt barneskoletilbud på Skånland skole 2. Ny skolestruktur gjøres gjeldende fra og med skoleåret 2012/2013 Vedlegg: Brev av fra partiet Rødt v/ Kjell E. Pedersen og Skånland Arbeiderparti v/ Laila Benjaminsen og Helene Berg Nilsen med krav om lovlighetskontroll Rundskriv Udir ,av : Behandlinger av saker om skolenedleggelse og kretsgrenser Saksframlegg i K-sak 19/12 Saksprotokoll i K-sak 19/12 Høringsbrev Bakgrunn: Skånland kommunestyre fattet følgende vedtak i sak 19/12: 1. Skånland kommunestyre vedtar at Boltås skole legges ned og elevene får sitt barneskoletilbud på Skånland skole 2. Ny skolestruktur gjøres gjeldende fra og med skoleåret 2012/2013 Saksutredning: Under behandlinga av saka i K styret, 29.02, blei det meldt inn at det kom krav om lovlighetshetskontroll fra mindretallet, Rødt og Ap. Fristen for å gi en skriftlig begrunnelse er 3 uker etter K styremøte. Mindretallet har lever en sin begrunnelse innen fristen. Deres konklusjon er: Kommunelovens 23 pkt. 2 sier: Administrasjonssjefen skal påse at de saker som legges fram for folkevalgte organer, er forsvarlig utredet, 1 og at vedtak blir iverksatt. Administrasjonssjefen skal sørge for at administrasjonen drives i samsvar med lover, forskrifter og overordnede instrukser, og at den er gjenstand for betryggende kontroll. Begrunnelsen er følgende: 1. Behandlingen av årsbudsjettet for 2012 inneholdt ingen vurdering av konsekvensene bare en generell beskrivelse av at nedgangen i elevtall medfører effektiviseringstiltak. Videre argumenteres det med at: 2. Skyss: Tid og økonomi Side 3 av 12

4 3. Folkehelseloven 4. Høringsfrist Ad pkt. 1 Konsekvenser Skolestrukturen i Skånland var gjenstand for en omfattende gjennomgang vedrørende ulike alternativer hvor økonomi var en sentralt kriterie. Vurderinger blei lagt fram i følgende saker for K styret: 14/08, 34/08, 41/08 Konklusjonen var at økonomien lå i å slå sammen Boltås og Skånland skole, innsparing ca. 1,5 mill. Sammenslåing av Sandstrand og Grov ga liten økonomisk gevinst Skolestukturen skulle beholdes denne perioden I budsjettvedtaket i 2009 skulle Boltås/Skånland og Sandstrand/Boltås se på innsparingsmulighetene gjennom et større/bredere samarbeid. Tillitsvalgte og FAU ene ved skolene blei engasjert i arbeidet Usikkerheten mht struktur førte til at foreldre/innbyggere på Sandstrand engajerte seg og fikk søknaden om en Montesorriskole for 1 10 trinn på Sandstrand Skolestruktur og økonomi har således vært på svært aktuelt i det politiske ordskiftet de siste årene slik at konskvensene ikke burde være ukjente. Saksbehandler vil likevel påpeke at momentene som bør belyses i følge juridisk vurdering fra FM, ikke var en del av budsjettdokumentasjonen Struktur Skånland kommune har i dag to kombinerte barne- og ungdomskolekretser og to reine barneskolekretser. Barneskoleelevene fra Sandstrand går ungdomsskolen i Grov og Boltåselevene på Skånland skole jf. 8-1 i Opplæringsloven. Kommunen har aldri valgt å ha en egen forskrift mht skolestruktur, jf. nevnte paragraf. Det har vært skolekretsene som har vært utgangspunkt for hva som har vært den nærmeste skolen for den enklte elev og som de kunne søke dispensasjon fra å gå på, jf nevnte paragraf. Realitetene er synliggjort i pkt. 2 i vedtaket og har sin hjemmel i at: o Opplæringsloven innholder ingen direkte skranker for hvordan kommunen organiserer sin skolestruktur. Kommunen står i utgangspunktet fritt til å opprette og legge ned skoler, og til å bestemme hvor skolene skal ligge Det har etter behandlingen i K styret kommet et nytt rundskriv, Udir , som gir føringer på behandlinger av saker om skolenedleggelser og kretsgrenser, jf. vedlegg. Side 4 av 12

5 Rundskrivet erstatter F 15/99 fra daværende Kirke og undervisningsdepartementet. Dette rundkrivet lå til grunn for brevet fra Fylkesmannen av som blei brukt ifbm med høringsnotatet og saksfrasmlegget vedrørende sammenslåging av Boltås og Skånland skole. Slik saksbehandler leser det nye rundskrivet er det ikke endringer ifht saksbehandlingsregler eller den kommunale handlefriheten. Ad pkt. 2 Det er stilt spørsmålstegn ved vurderingen mht en detaljert oversikt over innsparingene. Dette var en del av budsjettarbeidet slik at det skulle være kjent også for mindretallet. Arbeiderpartiet har etter forespørsel fått denne oversikten før de sendte inn sitt krav om lovlighetskontroll, jf. vedlegg. Saksbehandler mener at denne oversikten gir et tilstrekkelig og realistisk bilde av mulige innsparinger og mer utgifter Opplysningene om reisetid fikk saksbehandler da han snakka med en av sjåførene. Lengste reisetid til Skånland skole var ca min og når det neste år ikke blei en avstikker til Sør Lavangen fra høsten 2012 ville reisetiden bli redusert med ca. 10 min. Saksbehandler har forholdt seg til disse opplysningene som blei vurdert som relevante i saka Ad pkt. 3 Ikraftsetting av lov om folkehelsearbeid (folkehelseloven), rundskriv I-6/2011 av Folkehelseloven skal bidra til en samfunnsutvikling som fremmer folkehelse, herunder utjevner sosiale helseforskjeller. Folkehelseloven er sammen med helse- og omsorgstjenestelovens forebyggingsbestemmelser de rettslige virkemidlene for å nå samhandlingsreformens mål om å fremme folkehelse, forebygge sykdom og utjevne sosiale helseforskjeller. Det er fortsatt et stort potensial i å fremme folkehelse og forebygge sykdom og for tidlig død, og det er et samfunnsansvar å bidra til god helse i hele befolkningen. Folkehelseloven ble behandlet i Stortinget som en del av samhandlingsreformen... Dette er en del av samhandlingsreformen. Slik saksbehandler vurderer den nye Folkehelseloven og dette rundskrivet, skal kommunen jobbe med sine folkehelseprofiler som et viktig ledd i sitt forebyggende arbeid. Idet nye rundskrivet fra Udir står det under pkt. 2, Regelverk og avsnitt 3: Saksbehandler har derfor ikke vurdert dette rundskrivet som spesielt aktuelt ifbm skolesammenslåingen. Arbeidet med folkehelse har et perspektiv med å jobbe med våre egne holdninger for å ta vare på vår egen helse. Saksbehandler er kjent med at Fylkesmannen har sendt et brev til departementet for å få avklart Folkehelseloven m/ forskrift og skoleskyssproblematikken Ad pkt. 4 I brevet fra fylkesmannen som rådmannen brukte mht innholdet i høringsdokumentet var det ikke trukket fram en bestemt lengde på høringen, bare hvilke momenter som burde belyses. Rådmannen måtte også forholde seg til formuleringen i vedtaket: Saken forutsettes framlagt tidlig i 2012, slik at en eventuell sammenslåing kan skje fra Høringsfristen blei i lys av dette satt til tre uker som er vanlig forvatningsskikk Side 5 av 12

6 Saksbehandler vil derfor konkludere med at saken er forsvarlig utreda og at de ulike partene har fått tilstrekkelig med tid til å gi sitt syn gjennom de ulike problemstillingene i høringsnotatet. Rådmannens vurdering: Det er i samsvar med kommuneloven 59 fremmet krav fra tre kommunestyrerepresentanter om lovlighetskontroll av kommunestyrets vedtak i sak 19/12 om sammenslåing av Boltås og Skånland skole. Lovlighetsklagen skal behandles av vedtaksorganet selv og legges derfor frem for kommunestyret. Kommunestyret har to alternativ: Kommunestyret kan enten omgjøre sitt eget vedtak i saken eller kommunestyret kan opprettholde vedtaket og dermed avvise lovlighetsklagen. Dersom kommunestyret avviser lovlighetsklagen skal saken oversendes fylkesmannen til avgjørelse. Rådmannens vurdering er at lovlighetsklagen fyller de formelle kravene vedrørende klagefrist og antall representanter som har underskrevet den. Det som skal kontrolleres er avgjørelsens lovlighet. Kontrollen skal omfatte undersøkelse av: a. om avgjørelsen er innholdsmessig lovlig (materiell kompetanse), b. om avgjørelsen er truffet av noen som har myndighet til å treffe slik avgjørelse (personell kompetanse) og c. om avgjørelsen er blitt til på lovlig måte (prosessuell kompetanse). Ad personell kompetanse: Avgjørelsen ble truffet av kommunestyret, som er kommunens øverste organ, og som har myndighet til å treffe slik avgjørelse. Lovlighetsklagen trekker heller ikke dette i tvil. Ad materiell kompetanse: Klagen begrunnes med at saken ikke var tilstrekkelig utredet slik at vedtaket ble fattet på mangelfullt grunnlag. Rådmannen kan ikke se at det er påberopt noen vesentlige faktiske feil i saksutredningen. De beregninger og vurderinger som er gjort i de bakenforliggende utredninger er skjønnsmessige og de bygger på faktorer som er variable over tid. Det kan ikke sees at lovlighetsklagen påpeker noen vesentlige feil som kan ha påvirket avgjørelsen, jfr. forvaltningsloven 41. Avgjørelsen vurders å ligge innenfor kommunens skjønnsutøvelse. Ad prosessuell kompetanse: I tillegg anføres i lovlighetklagen at at det ikke er foretatt forskriftsendring og høringsfristen var satt for knapt. Spørsmålet blir her om saksbehandlingen forut for kommunestyrets vedtak lider av slike feil at Fylkesmannen vil komme til å kjenne det ugyldig. I så tilfelle bør kommunestyret selv vurdere å endre sitt vedtak. Denne lovlighetsklagen skal vurderes opp mot rundskriv F fra daværende Kirke- og undervisningsdepartement trådte nytt rundskriv Udir om behandling av Side 6 av 12

7 saker om skolenedleggelser og kretsgrenser i kraft. Det nye rundskrivet informerer om hvilke saksbehandlingsregler som gjelder for endring av skolestrukturen, samt gir innenfor den kommunale handlefriheten- anvisning på valg mellom alternative saksbehandlingsregler i saker om skolenedleggelser. Det har imidlertid ikke skjedd noen endringer i den materielle rettstilstanden med publiseringen av det nye rundskrivet, slik at regelverket bare er systematisert og videreført. Rundskrivet er ment å skulle bidra til ensartet og korrekt regeletterlvelse i saker om skolenedleggelser. Man kan derfor se hen til presiseringene i det nye rundskrivet for å forstå innholdet også i det gamle rundskrivet. Opplæringsloven 8-1, 1. ledd, 1. og 2. punktum, har slik ordlyd: Grunnskoleelevane har rett til å gå på den skolen som ligg nærast eller ved den skolen i nærmiljøet som dei soknar til. Kommunen kan gi forskrifter om kva for skole dei ulike områda i kommunen soknar til. Fylkesmannen i Troms skriver i brev av i brev til Harstad kommune med Fylkesmannens avgjørelse i sak om lovlighetsklage at: Loven gir altså kommunen rett til å velge om den vil benytte sin lovbestemte adgang til å utarbeide forskrifter om skolekretsgrenser. Det skilles dermed mellom kommuner som har valgt og ikke valgt å gi forskrifter om dette. Harstad kommune tilhører den sistnevnte gruppe, dvs. at kommunen ikke har regulert kretsgrensene gjennom forskrift. Skånland kommune har heller ikke regulert kretsgrensene gjennom forskrift. Videre skriver Fylkesmannen: Kommunale vedtak om endring av skolestrukturen, herunder også om skolenedleggelser, er ikke å anse som en forskrift etter forvaltningsloven 2 første ledd bokstav c, jf. rundskrivet pkt 2. Reglene om forskrifter i fvl. kap VII kommer derfor ikke direkte til anvendelse i disse sakene, og de vil således bli behandlet etter ulovfestede forvaltningsrettslige prinsipper for saksbehandlingen, jf. rundskrivet pkt 3. Det er derfor ikke nødvendig at den aktuelle saken blir behandlet etter reglene om forskrifter i fvl. kap. VII, herunder fvl. 37 flg. om saksbehandlingen ved forberedelse av forskrifter. Vi registrerer imidlertid at kommunen har som ambisjon å følge reglene i fvl. kap VII. Ved vurderingen av lovlighetsklagen må Fylkesmannen likevel legge til grunn de ulovfestede regler som det er redegjort for i rundskrivet. Utgangspunktet er at kommunestyrets beslutning om nedleggelse og endring av skolekretser i realiteten er en organisatorisk avgjørelse om skolestrukturen i kommunen. Elevenes rett til grunnskoleopplæring i samsvar med opplæringslovens bestemmelser er i prinsippet uberørt av denne avgjørelsen. Vedtaket anses likevel å ha betydelige konsekvenser både for elever og foreldre. Slik Sivilombudsmannen uttaler det i sak 2010/868 om nedleggelser av skoler på s. 6, er det derfor viktig at forvaltningens behandling av slike saker er grundig og at det ikke skapes tvil om at prosessen har foregått på en korrekt måte. Det er sentralt for publikums tillit for forvaltningens avgjørelser generelt og særlig i saker med sterke motstridende interesser, slik det ofte er i disse sakene. Det er derfor viktig at de som berøres har fått komme til orde i en høringsrunde. Side 7 av 12

8 Det fremgår av rundskrivet pkt. 3 om saksbehandlingen i kommuner som ikke har gitt forskrifter om skolekretsgrenser: Det er et ulovfestet forvaltningsrettslig prinsipp at forvaltningen skal treffe vedtak etter at saken har vært behandlet på forsvarlig måte. Forsvarlig saksbehandling krevet at en sak er tilstrekkelig opplyst før det blir gjort vedtak. Siden avgjørelsen om å legge ned en skole ikke er enkeltvedtak, kommer ikke reglene i forvaltningslovens kap. IV (om saksforberedelse ved enkeltvedtak), V (om vedtaket) og VI (om klage og omgjøring) direkte til anvendelse. Det er likevel et generelt forvaltningsrettslig prinsipp at en sak skal være forsvarlig klarlagt før en avgjørelse blir tatt. I en sak om skolenedleggelse betyr dette at kommunestyret skal ha rimelig kjennskap til synspunktene til de som berøres av nedleggelsen før et vedtak treffes. Rundskrivet gir nærmere veiledning i pkt. 3 når det gjelder høringsadressater: Spørsmål om skolestruktur og eventuelle kretsgrenser for skoler vil i stor grad berøre foreldre og nærmiljø. Skolens samarbeidsutvalg, alternativt foreldrerådet, bør derfor få anledning til å uttale seg når det gjelder vedtak om skolestruktur. Andre som bør få anledning til å uttale seg i slike saker kan være: fagforeninger for de ansatte ved skolen, grendelag og andre grupper og organisasjoner som kan ha interesse i saken andre brukere av skolen som vil bli påvirket av en nedleggelse andre brukerorganer ved skolene, for eksempel skolemiljøutvalg og elevråd samarbeidsutvalg eller foreldreråd ved andre skoler som berøres Øvrig avtale- og lovverk om medbestemmelse avtale mellom partene forutsettesfulgt opp. Hvis endringer av skolestruktur medfører endring i skyssbehov, bør også fylkeskommunen få anledning til å uttale seg i saken. Det kom inn 6 høringsuttalelser og 6 øvrige tilbakemeldinger/dokumenter, herunder fra Boltås og Skånlands skoles samarbeidsutvalg, foreldrerådsutvalg, ansatte, lokale sameforeninger, lokalt unggdoms- og bygdelag samt samiske senter. Høringsbrevet var imidlertid ikke sendt Troms fylkeskommune selv om vedtaket medfører noe endring av barneskoleelevenes skyssbehov, noen vi i ettertid ser at burde vært gjort. Imidlertid gjelder dette en nedleggelse av en liten skole med totalt 22 elever og det er fra før av etablert skoleskyss på de samme strekninger for ungsdomsskoleelevene. Denne feilen vurderes ikke å ha innvirket på vedtakets innhold og kan ikke sees å være av en slik karakter og alvorlighet at saksbehandlingen forut for vedtaket må kjennes ugyldig. I lovlighetsklagen anføres at: Den høringsfristen som var fastsatt tilfredstiller knapt minstekravet i forvaltningsloven. Hvilket er, etter vår vurdering, ikke tilfredsstillende i en sak som dette. Side 8 av 12

9 Det ble gitt en høringsfrist på 3 uker. Det avgjørende blir om saken var tilstrekkelig opplyst før kommunestyret fattet vedtak. Dette innebærer at kommunestyrets representanter må ha fått rimelig kjennskap til de faktorer som har betydning ved vurderingen av skolesammenslåingen. Fylkesmannen presiserer i sitt brev til Harstad kommune at: det er vedtaksorganet som skal ha saken forsvarlig utredet før vedtak fattes og ikke de berørte parter. Dette innebærer at det ikke kan utledes noe krav om at de berørte parter er for eksempel gjort inngående kjent med de økonomiske vurderinger som foreligger. De innkomne høringsuttalelsene var relevante opp mot saken, ga inntrykk av at avsenderne hadde forstått problemstillingen og må - sett i sammenheng med saksutredningen, den forutgående budsjettbehandlingen, de tidligere behandlinger av skolestrukturspørsmål og den offentlige debatt - ha gitt kommunestyrerepresentantene tilstrekkelig kjennskap til de relevante forhold av betydning for saksavgjørelsen. Den korte høringsfristen må sees i sammenheng med at skolesammenslåingen var medtatt i formannskapets flertallsinnstilling til kommunestyret til budsjettsak i desembermøtet. Budsjettinnstillingen hadde lagt ute på offentlig høring i de lovbestemte 14 dager. Dette innebærer at det i realiteten har vært to høringsrunder opp mot spørsmålet om denne skolesammenslåingen. Det var utferdiget saksframlegg i saken, til denne var høringsbrevet og samtlige høringsinnspill vedlagt. Saksframlegget var utsendt til kommunestyret 10 dager før møtet. Videre var saken, på bakgrunn av samme saksframlegg, behandlet i arbeidsmiljøutvalget og formannskapet før kommunestyrebehandlingen. Disse forhold vurderes å begrunne at den noe korte høringsfristen på tre uker var tilstrekkelig. Iht rundskrivets pkt 3, 2. avsnitt, stilles det krav om at i sak om skolenedleggelse skal kommunestyret ha rimelig kjennskap til synspunktene til de som er berørt av nedleggelsen før et vedtak treffes. Dette kravet vurderes overholdt i denne saken. Denne konkret totalvurdering tilsier at saken var forsvarlig opplyst for kommunestyrerepresentantene før vedtaket om sammenslåing av Boltås og Skånland skole ble fattet. I forhold til opplæringsloven kap. 9a og folkehelseloven hitsettes fra Fylkesmannens brev til Harstad kommune: Ifølge rundskrivet pkt 2 har verken opplæringsloven eller annet regelverk innholdsmesige regler for endring av skolestruktur, det vil si regler for når det er lovlig eller ulovlig å legge ned eller opprette en skole. Avgjørelser knyttet til skolestruktur ligger i kjerneområdet av den kommunale handlefriheten. En avgjørelse må bygge på kommunestyrets økonomiske, politiske og samfunnsmessige prioriteringer. Dette er med andre ord sterkt skjønnspregede forhold. Kommunen må likevel i sin behandling av slike saker følge de reglene som følger av opplæringsloven, kommuneloven og generelle forvaltningsmessige prinsipper. Opplæringsloven kapittel 9a gir elevene omfattende rettigheter i forhold til et godt psykisk og fysisk arbeidsmiljø. Det følger av oppll. 9a-2 at skolene skal planleggjast slik at det blir tatt hensyn til sikkerhet, helse, trivsel og læring, og at skolen fremmer et godt fysisk skolemiljø. De kravens som stilles i oppll. 9a-2 vil ikke komme til anvendelse i forhold til elevenes skolevei. Når det gjelder sikkerhet og Side 9 av 12

10 trygghet på vei, er dette regulert og forsøkt ivaretatt gjennom annet regelverk, som vegtrafikkloven. Kommunen vil likevel ha et overordnet ansvar forå se til elevenes sikkerhet og sørge for at elevene får oppfylt sin rett til grunnskoleopplæring, jf. oppll og forskrift til oppll Det stilles således også krav til planlegingsfasen før store endringer foretas. Dette innebærer at kommunen må ha vurdert de følgene en skolestrukturendring vil ha opp mot krav som stilles til elevenes fysiske arbeidsmiljø. Det vises for disse forhold til saksutredningen i sak xx/12 for vurdering av trafikkforhold og bygningsmessige forhold ved Skånland skole. Løsningene kommunen legger opp til anses som tilfredsstillende for ivaretakelsen av skolen plikter til å oppfylle elevenes rett til grunnskoleopplæring. Lovlighetsklagen anfører at det ikke er vurdert hvordan skolevedtaket vil innvirke på folkehelsa. Fylkesmannen skriver i brevet til Harstad kommune følgende ad folkehelseloven: Når det gjelder sakens forhold til folkehelseloven, som trådte i kraft , og som har som formål å bidra til en samfunnsutvikling som fremmer folkehelse, er det usikkert om denne inneholder konkrete føringer/særskilte vurderingstemaet i saker om endring av skolestruktur, særlig i lys av det overfor siterte utgangspunktet i Udir-2-12 pkt. 2. (Fylkesmannen i Troms har i brev av bedt Helsedirektoratet om en prinsipiell avklaring på hvordan folkehelseloven bør tolkes i forhold til denne type saker.) Som oftest vil dette dreie seg om fremtidige forhold som eventuelt inntreffer ved eller etter realisering av den planlagte skolestrukturendringen, og som derfor i tilfelle må vurderes etter folkehelseloven eller for den slags skyld andre relevante lover. Dette faller utenfor den aktuelle lovlighetskontrollen. I saken vedrørende endringer i skolestrukturen i Harstad, ble Fylkesmannens konklusjon at kommunestyrevedtaket er gyldig og at lovlighetsklagen dermed ikke tas til følge. Mye av beskrivelsen av vurderingstemaene i den saken er direkte relevant for Skånland kommunes sak. Men rådmannen understrekes at det i vår sak må gjøres en konkret vurdering av om avgjørelsen ble til på lovlig måte og av om avgjørelsen er innholdsmessig lovlig. Rådmannen kan ut fra en totalvurdering ikke se at det foreligger feil eller mangler ved saksbehandlingen som gir grunnlag for å anse Skånland kommunestyret sitt vedtak i sak 19/12 som ugyldig. Rådmannen anbefaler derfor kommunestyret å stadfeste sitt vedtak. Lovlighetsklagen vil i så fall bli oversendt Fylkesmannen i Troms for lovlighetskontroll. Lovlighetsklagen påberoper ikke oppsettende virkning, og dette er derfor ikke vurdert. Rådmannen fremmer følgende innstilling: 1. Skånland kommunestyre opprettholder vedtaket i sak 19/12 2. Saken oversendes Fylkesmannen i Troms iht kommuneloven 59 nr 2 Side 10 av 12

11 Sak 29/12 RENHOLD NORD - UTVIDELSE AV BEMANNING KNYTTET TIL AREALUTVIDELSE Saksbehandler: Anna Helene Tande Arkiv: 410 Arkivsaksnr.: 12/251 Saksnr.: Utvalg Møtedato 5/12 ADMINISTRASJONSUTVALGET /12 FORMANNSKAPET /12 KOMMUNESTYRET Innstilling: 1. Stillingsressurs Renhold Nord utvides med 24,67 % fra 11. august Stillingsutvidelsen er knyttet til utvidelse av daglig renholdsareal i Ressan barnehage fra 98 kvadratmeter til 308 kvadratmeter. 3. Total bemanning Renhold Nord blir etter dette 4,27 årsverk. Behandling/vedtak i ADMINISTRASJONSUTVALGET den sak 5/12 Behandling: Enstemmig vedtatt Vedtak: 1. Stillingsressurs Renhold Nord utvides med 24,67 % fra 11. august Stillingsutvidelsen er knyttet til utvidelse av daglig renholdsareal i Ressan barnehage fra 98 kvadratmeter til 308 kvadratmeter. 3. Total bemanning Renhold Nord blir etter dette 4,27 årsverk. Vedlegg: Saksutredning: Renhold nord omfatter alle kommunale bygg på Sandstrand og i Grovfjord. I K-sak 23/09 ble årsverk knyttet til Renhold Nord fastsatt til 5,22. Av dette skulle 6,66% brukes til koordinering av renholdet og 1,19 årsverk skulle inndras ved ledighet. Per dato er total bemanning Renhold Nord 4,02 årsverk. Stillingsbehovet for renhold av gamle Ressan barnehage ble den gang beregnet til 15,33 %. I forbindelse med utvidelse av Ressan barnehage fra 98 kvm daglig renholdsareal til 308 kvm. daglig renholdsareal, er det behov for utvidelse av bemanning i Renhold Nord fra 4,02 årsverk til 4,27 årsverk, det vil si 24,67 % stilling. Ved beregning av stillingsressurs knyttet til den nye barnehagen, er det foretatt beregning etter samme modell som ved omorganisering av renholdet i Side 11 av 12

12 Sak 29/12 Beregningen er foretatt i samråd med driftsleder Renhold Nord som har vurdert stillingsbehovet for nye Ressan barnehage opp mot vedatt totalbemanning i Renhold Nord. Rådmannens vurdering: Rådmannen viser til saksutredningen og fremmer følgende forslag til vedtak: 1. Stillingsressurs Renhold Nord utvides med 24,67 % fra 11. august Stillingsutvidelsen er knyttet til utvidelse av daglig renholdsareal i Ressan barnehage fra 98 kvadratmeter til 308 kvadratmeter. 3. Total bemanning Renhold Nord blir etter dette 4,27 årsverk. Side 12 av 12