Samene en håndbok. Redaktør John Trygve Solbakk Billedredaktør Britt Hansen Biti

Transkript

1

2 Samene en håndbok Redaktør John Trygve Solbakk Billedredaktør Britt Hansen Biti Davvi Girji OS 2004

3 Kommunal- og regionaldepartementet, Oslo, har bidratt med økonomisk støtte til utgivelsen. Copyright: Davvi Girji OS 2004 Omslag, formgiving og grafisk produksjon: Britt Hansen Biti BHB grafiske tjenester, Karasjok. Foto (foran alle kapitler): Geir Anders Berg, Karasjok. Trykk: Ykkös Offset OY, Vasa, Finland. ISBN

4 Forord Forlaget gav i 1990 ut boka «Samene en håndbok» i en norsk og en engelsk utgave. Boka var resultatet av et samarbeid mellom Kommunaldepartementet, Nordisk Samisk Institutt med Davvi Girji os. som forlegger. Kommunaldepartementet finansierte bokutgivelsene. Også denne nye utgivelsen har samme departement finansiert, mens forlaget påtok seg ansvaret for oppdateringen og utgivelsen. I denne utgaven av Samene en håndbok er det foretatt omfattende oppdateringer, laget ny tekst og slik også gjort innholdsmessig fyldigere i forhold til den første utgaven fra 1990, selv om noe er utelatt i forhold til første utgave. Den historiske oversikten, i denne utgaven kapittel 1, er stort sett den samme som i første utgave utgjorde kapittel 2. Her er det kun gjort noen språklige endringer og tatt med noe ny viten der det har vært tilgjengelig. Dette kapittelet var i første utgave forfattet av historikeren Samuli Aikio. En god del av det øvrige faktagrunnlaget som var aktuelt fram til 1990, og som i første utgave var redigert av Wenke Brenna og Elina Helander, har kommet til nytte i denne utgaven. Det har siden 1990 skjedd svært mye i Sápmi Sameland. Nasjonsbyggingen, institusjons- og organisasjonsbyggingen har skutt fart i alle fire land der samene har vært og er urfolket. Utviklingen mot en utvidet samisk selvbestemmelse har kommet langt det siste tiåret. Folkevalgte samiske forsamlinger, Sameting er etablert i både Norge, Sverige og Finland. Det samiske folk er blitt mer synlig i internasjonale sammenhenger, ikke minst i FNs fora for urfolkssaker, som hadde sitt første møte i mai Mye av dette har en villet få med i denne utgaven av håndboka. Men det skjer stadig noe nytt og vi har måttet innse at det likevel ikke vil være mulig å fange opp alt på alle områder. Bare noe av det som har skjedd i 2003 er derfor kommet med i denne utgaven. 3

5 Det nordiske aspektet er utvidet da det i denne utgaven er gitt plass til et eget kapittel om samiske forhold i både Sverige, Finland og Russland etter Kapitlene om Finland og Russland er skrevet av Torkel Rasmussen. Dessuten er billedmaterialet vesentlig fornyet. Denne utgaven fremstår derfor som en helt ny bok på markedet når det gjelder informasjon om samene og samiske forhold. Vi vil likevel ikke hevde at boka er fyllestgjørende i forhold til det informasjonsbehovet som alltid finnes, men håper likevel at den kan tjene som en hendig oppslagsbok, og en nyttig veiviser for spesielt interesserte til andre kilder. Her er nettsideadressene bakerst i denne boka av uvurderlig betydning. Denne er utarbeidet for boka av Mihkku Solbakk basert på hans egen nettportal, « De aller fleste nettsidene fornyes stadig, og kan derfor tilfredsstille behovet for oppdateret informasjon, noe en bok av denne karakteren aldri kan gjøre fullt ut. Redaktøren vil takke bidragsyterne nevnt, og ikke nevnt. En takk til Inger Johanne Revheim for korrektur av den norske versjonen. En spesiell takk til bror Aage, forlagets redaktør av 1. utgaven, for gjennomlesning av produktet. Mangler ved denne boka, og eventuelle feil må redaktøren stå ansvarlig for. Karasjok august 2003 John T. Solbakk redaktør/forfatter 4

6 Innholdsliste Introduksjon Samenes historie Samene i historien Samisk fortidshistorie i lys av arkeologiske funn Samenes liv i middelalderen Kolonisering og oppdeling av Sameland Økonomisk og befolkningsmessig utvikling gjennom det 17. og 18. århundre Misjonsstasjoner, skoler og en begynnende litteratur Trekk ved utviklingen i det 19. århundre Konfrontasjoner og religiøst opprør Assimileringspolitikk Samisk motstand Samer i fire nasjonalstater Samene i Norge etter Verdenskrigen et vendepunkt Viktige statlige utredninger i etterkrigstiden Skole- og undervisningssektoren Førskolebarn og barnehager Høyere utdanning og forskning Kulturvern samisk museumsvirksomhet Historisk tilbakeblikk Fremveksten av nye museer for samekulturen Andre museer med samisk-kulturell virksomhet Bibliotekvirksomhet samisk bibliotektjeneste Bibliografisk virksomhet Språk og litteratur Teater og film Massemedier Radio og TV Aviser og tidsskrifter Samisk forlagsvirksomhet

7 Duodji husflid og håndverk Billedkunst Joik og musikk Reindriften en spesiell samisk næring Driftsmønsteret i reindriften Reindriftsavtalen Styringsorganer i reindriften Organiseringen av arbeidet med samesaker i statsforvaltningen Nyere utredninger Sametinget samenes folkevalgte organ i Norge Med Sameloven som fundament Ny organisasjonsstruktur fra Valgordningen De tidligere underliggende rådene Samiske hovedorganisasjoner i Norge Norske Reindriftsamers Landsforbund Norske Samers Riksforbund Samenes Landsforbund Samenes Folkeforbund Samefolkets Parti Davvi Nuorra Goahtegearret Samenes naturressursforbund Samene i Sverige etter Nye inngrep i samenes landområder Den politiske utviklingen Nyere utredninger Sametinget samenes folkevalgte organ i Sverige Bakgrunn Hele Sverige som valgkrets Mandatfordelingen etter valget i Hovedadministrasjon i Kiruna Sametingets arbeidsoppgaver Skole og utdanning Samisk språk Massemedier

8 Radio og televisjon Tidsskriftet Samefolket Samiske hovedorganisasjoner i Sverige Sámiid Riikkasearvi (SSR) Same Ätnam Den Samiska Riksorganisationen (SÄ) Sáminuorra Svenska Samernas Riksungdomsförbund Landsförbundet Svenska Samer Renägerforbundet (Boazueaiggádiid oktavuohta) Samene i Finland etter Den samiske befolkningen Den politiske utviklingen Skole og undervisningssektoren Førskoler, barnehager og språkreir Språk Samisk museumsvirksomhet Massemedier Radio og TV Aviser og tidsskrifter Duodji husflid og håndverk Organisering av samiske saker i statsforvaltningen Nyere utredninger Sametinget samenes folkevalgte organ i Finland Lovgrunnlaget Organisasjonsstruktur Valgordning Skoltesamenes organer Samiske hovedorganisasjoner Sámiid Guovddáš Searvi/ Samenes Sentralorganisasjon Suoma Sámiiid Nuorat/Finsk Sameungdom Andre samiske foreninger Samene i Russland Historikk Status i dag Språksituasjonen Nye muligheter

9 2.4.5 Samiske hovedorganisasjoner i Russland Associacija Kolshih Saamov Kola sameforening Saam Nuorash Samisk ungdomsorganisasjon Murmansk og omegn sameforening Russisk urfolkssamarbeid RAIPON Felles organisasjoner og institusjoner og nordisk samarbeid Samerådet Sáráhkká Samisk kvinneorganisasjon Davvi Nuorra Nordisk Samisk Ungdomsforbund Sámikopiija Sámi Instituhtta/Nordisk Samisk Institutt Nordisk samarbeid Samisk Parlamentarisk Råd Samisk språknemnd Ministrene for samiske saker og sametingene Nordisk embetsmannsorgan for samiske spørsmål Nordisk samekonvensjon Samene i internasjonale fora Verdensrådet for urfolk WCIP FN Permanent forum for urfolkssaker Erklæringen om urfolks rettigheter Barentssamarbeidet Arktisk Råd Internasjonale konvensjoner som fundament for samene som urfolk l Historikk Aktuelle konvensjoner Konvensjoner som Norge har sluttet seg til St.meld. 55 ( ) Rettsgrunnlaget hvorfor en særskilt urfolksrett?

10 Forskjeller mellom urfolksrettigheter og minoritetsrettigheter Internasjonale rettsregler Artikkel 27 i FNs konvensjon av 1966 om sivile og politiske rettigheter ILO-konvensjon nr. 169 om urfolk og stammefolk i selvstendige stater Europarådets rammekonvensjon om vern av nasjonale minoriteter Norske rettsregler Grunnlovens paragraf 110a Sameloven Menneskerettsloven Litteraturliste www-adresser med informasjon om samer

11 Samebarn fra Kautokeino våren FOTO: ARCTICPHOTO.

12 Introduksjon AMENE ER EN FOLKEGRUPPE som utgjør en opprinnelig be- og en etnisk minoritet i Finland, Sverige, Norge og Sfolkning Russland. Samene har et eget bosettingsområde, språk, kultur og historie. Begrepet «Sápmi» brukes i dag som betegnelsen på landet der samene bor. Begrepet finnes i alle samiske dialekter, og kommer av samenes egen benevnelse på seg selv, sámit eller sápmelaččat. I Norge ble de tidligere kalt «lapper» eller «finner», i Sverige «lappar» og «lappalaiset» i Finland. Nå innarbeides betegnelsen Saami (offisiell samisk skrivemåte på engelsk) også internasjonalt, f.eks. i oppslagsverk og innenfor det verdensomspennende urfolkssamarbeidet samene deltar i. Ved Nordisk Samekonferanse i Tromsø i 1980 ble det vedtatt et samepolitisk program. Her sies det at som same anses: den som har samisk som førstespråk eller den som har far, mor eller en av besteforeldrene med samisk som førstespråk, eller den som anser seg selv som same, og som fullt ut innordner seg samenes samfunnsorden, og det representative samiske organet godkjenner vedkommende som same, eller den som har far eller mor som er same etter de vilkårene som er nevnt ovenfor. I Norge har man i lov om Sametinget og andre samiske rettsforhold (Sameloven) 2 6 også definert «same«ut fra en kombinasjon av språklige og subjektive kriterier. Her heter det at de som 11

13 avgir erklæring om at de oppfatter seg selv som same, og som enten har samisk som hjemmespråk eller minst en av foreldrene, besteforeldrene eller oldeforeldrene har eller har hatt samisk som hjemmespråk, eller at en er barn av en som allerede er registrert i samemantallet, kan kreve seg innført i samemanntallet i bostedskommunen og er valgbare til Sametinget. Finske, svenske og russiske samer kan registrere seg i samemanntallet hvis de har bodd tre år i Norge. I Finland bruker Sametinget en lignende definisjon. Den lyder: «Med same anses en person som anser sig vara same, förutsatt att han själv eller åtminstone en av hans föräldrar eller far- eller morföräldrar har lärt sig samiska som sitt första språk». I forbindelse med Sametingsvalget i Sverige har følgende personer stemmerett: «Rätten att bli upptagen i röstlängden och därmed ha rösträtt har du som uppfattar dig som same och har eller har haft samiska som språk hemma. Det går också bra om dina föräldrar, far- eller morföräldrar har eller har haft samiska som språk i hemmet eller om du har en förälder, som är upptagen i röstlängden. Du ska vara fyllt 18 år på valgdagen och vara svensk medborgare. Är du inte svensk medborgare måste du varit folkbokförd i Sverige de tre senaste åren.» 12 Så langt tilbake som det finnes kildemateriale, vet man at det har bodd samer i de områder i Norden og på Kolahalvøya der det i dag finnes fast samisk bosetting. Det samiske området strekker seg fra Idre i Dalarne i Sverige og tilstøtende områder i Norge ned til Engerdal i Hedmark fylke i sør. Nordover og østover strekker det seg til Utsjoki i Finland og Varanger i Norge og videre til Kolahalvøya i Russland. I det indre av Finnmark fylke i Norge og Utsjoki kommune i Finland er samene i majoritet. Det er anslått at samenes antall i dag er et sted mellom

14 Det samiske flagget, tegnet av kunstneren Astrid Båhl fra Skibotn i Norge. Blant mange innsendte forslag, godkjente Samekonferansen i Åre i Sverige i 1986 Astrid Båhls forslag som det offisielle samiske flagget for samene i Norge, Sverige, Finland og Russland. Samenes antall i Norge har de senere år vært anslått å være ca En undersøkelse gjort for Samisk språkråd i 2000 konkluderer med at det i Norge er omtrent som bruker samisk, over halvparten både skriftlig og muntlig. Med bakgrunn i bl.a. det faktum at de fleste samer anses å ha «mistet» sitt morsmål, vil en tro at antallet må justeres vesentlig opp. Den største konsentrasjonen av samer finner man i Guovdageaidnu/Kautokeino, Kárášjohka/Karasjok, Deatnu/ Tana, Unjárga/Nesseby og Porsáŋgu/Porsanger i Finnmark fylke. Ellers har større byer gjennom innflytting etter hvert fått en betydelig samisk befolkning. Tromsø og Oslo er eksempler på slike byer. Antall samer i Sverige anslås å være ca Av disse er 2700 sysselsatt innen reindriftsnæringen. I de tradisjonelle samiske områdene i Sverige (Norrbotten, Västerbotten og Jämtland len), 13

15 Kart over samiske områder i dag. bor om lag halvparten av alle svenske samer. Også i Sverige har en fått det en kan kalle en samisk bybefolkning. Dette gjelder f.eks. Stockholm, Umeå, Østersund og Kiruna. De tre siste har da opprinnelig også sitt samiske navn. Antallet samer i Finland er beregnet til å være ca personer. En klar majoritet, dvs. ca personer, bor i kommunene Utsjoki, Inari, Sodankylä og Enontekiö. Halvparten av alle samer i Finland er på en eller annen måte tilknyttet reindriften som næring. Antallet samer i Russland er ca. 2000, og man har hovedsakelig to etniske kriterier når det gjelder samene, nemlig selvidentifikasjon og språk. Om lag halvparten av de russiske samene har samisk som morsmål. De russiske samene bor hovedsakelig i Lovozero-området. Reindriften og fiske er deres viktigste basisnæringer. Det finnes en stadig sterkere tendens blant russiske samer til å flytte til større tettsteder. Foruten reindrift og fiske er jordbruk, utmarksnæring, handel, småindustri, servicenæringer og offentlig tjenesteyting viktige næringer for samene. I dag finnes samene innen de fleste yrker i samfunnet. Det samiske språket er et finsk-ugrisk språk. De forskjellige språk og dialekter er det nærmere redegjort for i kap