Deutsch mal anders! Sluttrapport til Nasjonalt senter for fremmedspråk i opplæringen

Transkript

1 Deutsch mal anders! Sluttrapport til Nasjonalt senter for fremmedspråk i opplæringen Halden, juni 2007 v/ Eli Kvifte og Claudine Wauthier Halden videregående skole

2 FORORD Vi vil gjerne takke alle som på en eller annen måte har hjulpet oss med å realisere dette prosjektet; takk til sektorleder for allmenne fag ved Halden videregående skole Thore Nilsen for hans velvilje, til Experte für Unterricht Karsten Wiemann for hans tilrettelegging av besøket på Goethe-Institut og ikke minst, til Fremmedspråksenterets medarbeidere for deres støtte både i form av penger og råd underveis. Halden, juni 2007 Eli Kvifte og Claudine Wauthier Eli Kvifte Cand. philol. fra universitetet i Oslo 1978, med engelsk hovedfag, tysk mellomfag og historie grunnfag. Ansatt som lektor ved Sjøvegan videregående skole (Troms) års opphold i Münster (Nordrhein-Westfalen) Flyttet til Halden høsten 1993 og har siden arbeidet som lektor ved Halden videregående skole. Claudine Wauthier Cand. mag. med fagene tysk og engelsk fra Ecole d Interprètes Internationaux i Mons i Belgia ( ) og fransk mellomfag fra Universitetet i Bergen (1982). Har undervist i tysk og engelsk i videregående skole i Belgia ( ), deretter diverse vikariater og deltidsstillinger i tysk, engelsk og fransk i ungdomskolen og videregående skole, samt voksenopplæring og høgskole i Norge. Fra 1992 ansatt ved Halden videregående skole. 2

3 INNHOLD 1 Innledning s. 4 2 Mål s. 5 3 Oppbygging av kurset s. 6 4 Gjennomføring s. 8 5 Underveisevaluering s Sluttevaluering s Konklusjon s. 16 Vedlegg 1: Årsplan 2TYB s. 17 Vedlegg 2: Informasjon til elevene s. 19 Vedlegg 3: Underveisevaluering s. 20 Vedlegg 4: Pararbeidsoppgave Sophie Scholl s. 22 Vedlegg 5: Oppgave til elevene s. 23 Vedlegg 6: Sluttevaluering s. 24 3

4 1. INNLEDNING 1.1 Bakgrunn for prosjektet I løpet av de 28 årene vi begge har undervist i tysk som fremmedspråk, har vi sett en tydelig negativ utvikling med hensyn til tyskfagets stilling i skolen. Tysken har tapt terreng i konkurransen med andre fag. Dette har sammenheng med en generell tendens hos elevene til å velge minste motstands vei. Fag som krever en jevn og forholdsvis stor arbeidsinnsats, sliter med rekruttering. Samtidig sliter tyskfaget spesielt med gamle fordommer og blir sett på som et håpløst og kjedelig puggefag. Stadig flere elever har valgt tysk C-språk selv om de har lært språket i 3 år på ungdomsskolen, og mange har valgt økonomisk studieretning på VKI nettopp for å unngå å måtte ha tysk C-språk i mer enn 2 år. Dette til tross for at tysk er Europas største språkområde og at Tyskland er en av Norges viktigste handelspartnere. Derfor følte vi på mange måter at tiden var inne for å prøve noe nytt. I ettertid ser vi også at den negative tendensen har blitt ytterligere forsterket etter innføringa av Kunnskapsløftet da det viser seg at få elever velger programområdet Språk på Vg Planlegging På slutten av skoleåret 2005 / 2006 begynte vi konkret å planlegge hvordan vi ville legge opp kurset etter å ha lekt med tanken gjennom lang tid. Vi innså fort at dette ville innebære mye ekstraarbeid fra vår side som vi ikke ville få kompensert for verken tidsmessig eller økonomisk, og ble derfor enige om å søke Fremmedspråksenteret om midler. Den ene av oss hadde også erfaringer fra et lignende prosjekt på 5-timerskurset i engelsk på VKI. Før skoleslutt hadde vi en ferdig årsplan for hele kurset, som skulle gjennomføres i 2TYB, og forslag til plan for hvert tema vi ville jobbe med. 1.3 Forutsetninger Det er viktig å få støtte fra skolens ledelse. Før vi begynte den konkrete planlegginga, tok vi kontakt med sektorleder for allmenne fag som var veldig positiv til våre planer. Da vi begge hadde hatt ei gruppe i tysk B-språk på grunnkurs, var det heller ikke noe problem med å få følge opp disse gruppene på videregående kurs som normalt også er parallellagte med to økter (dobbelttimer) per uke. 4

5 Vi ba om å få klasserom ved siden av hverandre med skillevegg som kunne tas bort og tilgang til datarom minst én gang i uka. For å planlegge og gjennomføre et slikt prosjekt er det også selvsagt viktig at de involverte jobber godt sammen og har noenlunde samme syn på undervisning. I vårt tilfelle hadde vi delt arbeidsrom i flere år og var trygge på at begge ville følge opp planene vi hadde lagt. 2 MÅL 2.1 Læringsressurs Med utgangspunkt i Læreplanen av 1996 for B/C-språk ønsket vi sammen med elevene å utvikle en læringsressurs basert på følgende: Internett Tekster og oppgaver fra Jetzt Deutsch lernen Deutsch für Fortgeschrittene 1 Chat-sidene og diskusjonsforum til Jetzt Deutsch lernen Aktivt arbeid med ordforråd NRK-Undervisningsradioen Moderne tyske spillefilmer Classfronter 2.2 Motivasjon Ved å jobbe på denne måten håpet vi å kunne øke motivasjonen og interessen for å lære tysk. Vi ville ikke ha et læreverk som styrte både tekstutvalg og progresjon, men selv kunne avgjøre hvor lang tid vi trengte på de enkelte temaene, både med hensyn til kulturkunnskap, litteratur og språk. Med moderne tyske filmer som belyser både historiske og dagsaktuelle temaer, ville vi forsøke å hjelpe på den ensidige fokuseringen det ofte har vært på enkelte historiske temaer i lærebøkene. Som et ekstra motivasjonstiltak planla vi å arrangere en ekskursjon til Goethe-Institut i Oslo i løpet av skoleåret. 1 Lenke: 5

6 2.3 IKT IKT var ment å skulle utgjøre en viktig del av prosjektet. Vi var selvsagt klar over at dette i seg selv ikke løste alle problemer, men erfaring viser at mange elever opplever det som en motiverende faktor, samtidig som bruk av IKT er et viktig satsingsområde i skoleverket. Vi mente også at det ville være en stor fordel å kunne organisere og systematisere arbeidet ved hjelp av læringsplattformen Classfronter. 2.4 Metodikk Vi valgte å organisere opplæringsgruppene våre i faste grupper (basisgrupper) på 4 elever og planla å benytte oss en del av samarbeidslæring. 2.5 Grammatikk For å få oversikt over bøyningsmønstre og regler, har elevene benyttet Tysknøkkelen. I vår gjennomgang har vi henvist til denne samtidig som vi har brukt selvprodusert materiale og forskjellige internettsider. 3 OPPBYGGING AV KURSET 3.1 Årsplan Ved begynnelsen av skoleåret delte vi ut en årsplan (se vedlegg 1) som skulle dekke de viktigste temaene i Læreplanen. Vi informerte også elevene om hvordan vi hadde tenkt å legge opp kurset (se vedlegg 2). Vi hadde for øvrig luftet planene våre i de respektive tyskgruppene ved forrige skoleårs slutt. 3.2 Temaplan For hvert tema til sammen 9 delte vi ut en temaplan og et temakompendium i papir. I tillegg la vi ut planene og annet materiell i opplæringsgruppenes rom i Classfronter. Temaplanene inneholdt som vist nedenfor, med noen variasjoner, følgende komponenter: Lernziele Texte Film Hvilke mål fra Læreplanen det aktuelle temaet var ment å dekke. Tekster hentet fra forskjellige læreverk, skoleradiohefter, magasiner og internett som omhandlet temaet. Spillefilmer som belyste temaet. 6

7 Internet Grammatik Aufgaben Dette punktet var ikke alltid med, men til noen temaer fant vi veldig gode internett-sider som vi gjerne ville benytte oss av. Til hvert tema knyttet vi også et grammatisk område. Her listet vi opp de forskjellige oppgavene som elevene skulle gjøre i forbindelse med temaet. Dette har vært forskjellige typer oppgaver, men da vi i utgangspunktet hadde tenkt oss å jobbe spesielt med vokabular, var oppgavetypen Wortspeicher / Übersetzung alltid med. 3.3 Eksempel på temaplan THEMA 3: DEUTSCHE GESCHICHTE Lernziele ha et variert ordforråd og kunne bruke de viktigste språkstrukturer kunne forstå, referere og vurdere innholdet i autentisk tale kunne lese og forstå skjønnlitterære tekster og sakprosatekster, kunne formidle innholdet i disse tekstene og gi uttrykk for egne vurderinger kunne gi sammenhengende muntlige og skriftlige fremstillinger kunne gi uttrykk for egne synspunkter i samtaler, diskusjoner og skriftlige fremstillinger ha kunnskaper om utvalgte hendelser og personer i språkområdets historie ha noe kunnskap om utlike kunstarter innen språkområdet som f. eks bildende kunst, musikk, arkitektur eller film I Texte Bertolt Brecht: Mein Bruder war ein Flieger Hans Bender: Forgive me Das Dritte Reich in Jahreszahlen II Film Sophie Scholl Die letzten Tage III Internet Kids im Nazi-Regime 7

8 IV Grammatik Satzglieder / Analyse Tysknøkkelen 10: setningsanalyse IV Aufgaben Wortspeicher / Übersetzung Satzglieder / Analyse Aufgaben zum Film 4 GJENNOMFØRING 4.1 Kartleggingsundersøkelse Ved skoleårets begynnelse foretok vi en kartlegging av elevenes motivasjon og innstilling til faget. Spørreskjemaet med resultater finnes i sin helhet i vedlegg 3. Resultatet av elevenes svar kan oppsummeres som følger: I utgangspunktet ser vi at motivasjonen for å lære tysk slett ikke var så dårlig; til sammen 22 av 48 elever oppgir en ubetinget positiv grunn for å ville lære tysk. Stort sett ble både positive og negative forventninger til faget innfridd, men det er verdt å merke seg at halvparten av dem som gjerne ville lære å snakke, følte at de ikke hadde lært dette. Skriftlig øving synes å ha vært sterkt prioritert i begynneropplæringa sammen med gloseinnlæring. Det virker som det har skjedd en negativ utvikling ved overgangen til videregående skole siden over halvparten av elevene oppgir at de ikke ønsket å fortsette med faget på videregående skole. Det har heller ikke skjedd noen stor endring i denne innstillinga etter et år med B-språk på videregående skole. Imidlertid er det tydelig at de fleste innser nytteverdien av å lære tysk. 8

9 Når det gjelder metodikk, ser det fremdeles ut til å være stor tro på gammeldagse metoder som å lese / oversette tekster, eventuelt kan svarene tyde på at dette fremdeles er en mye brukt metode. Også skriftlige grammatikkøvinger skårer høyt. Elevene synes stort sett å være fornøyde med den læreboka de har benyttet det første året på videregående skole. Men svarene på de to siste spørsmålene tyder kanskje på at progresjonen er for rask, og de er heller ikke helt fornøyde med oppgavene i boka. Forslagene til hvordan interessen for faget kan økes, spriker i mange retninger, noe som sannsynligvis betyr at variasjon er nøkkelordet. Det er påfallende hvor stor interessen for tysk historie, og da spesielt 2. verdenskrig, er. Kanskje kan det tyde på at det fremdeles først og fremst er dette elevene assosierer med Tyskland? Elevene ser helt tydelig nytten av både gloseprøver og av å bruke internett i undervisninga. Mange vil tydeligvis også gjerne ha kontakt med tysktalende ungdom. 4.2 Eksempel på gjennomgang av et tema Med planen for Thema 3 (Deutsche Geschichte) ovenfor som utgangspunkt, vil vi nå forsøke å vise hvordan vi i praksis gjennomførte arbeidet. Vi begynte naturlig nok hvert tema med å gjennomgå planen. Vi forsøkte å vise elevene sammenhengen mellom læreplanmålene og det aktuelle lærestoffet før vi gikk løs på de konkrete arbeidsoppgavene. Temaet ble innledet med det velkjente diktet av Bertolt Brecht som ble behandlet på nokså tradisjonelt vis. Historien Forgive me gjorde som alltid et sterkt inntrykk til tross for at den stedvis er ganske komplisert rent språklig sett. Nettopp på grunn av den språklige vanskegraden, brukte vi forholdsvis mye tid på å gjennomgå teksten. Til slutt sammenfattet vi på tavla. Hver gruppe i klassen fikk i oppgave å skrive stikkord om et tema i forbindelse med teksten på tavla på tysk. Tavla ble delt i tilsvarende mange deler: Hintergrund 9

10 Hauptperson Handlung Verbindung Anfang Ende Thema / Themen Wichtige Vokabeln Teksten gir et godt inntrykk av hvordan situasjonen i Tyskland var på slutten av 2.verdenskrig, og derfra var det naturlig å komme inn på tysk krigshistorie generelt. For å øve inn både en del fakta fra teksten Das Dritte Reich in Jahreszahlen og tidsuttrykk (som egentlig ikke stod på planen, men tvang seg frem helt naturlig) satte vi elevene til parvis å stille hverandre spørsmål som: Was ist am 30. Januar 1933 passiert? Was ist 1938 / im Jahre 1938 passiert? Wann ist Hitler Reichskanzler geworden? For å forberede visningen av filmen om Sophie Scholl brukte vi en time på datarommet hvor elevene skulle skrive en kort biografi om henne på bakgrunn av opplysninger de kunne finne på nettet. Resultatet av disse undersøkelsene skulle de lagre i mappene sine på Classfronter. Deretter viste vi filmen for begge opplæringsgruppene i auditoriet, som er ypperlig til et slikt formål det er nesten som å være på kino! Bruk av tyske undertekster var en god hjelp. Filmen ble etterpå kommentert, diskutert og forklart av både lærere og elever. De fikk også utdelt noen pararbeidsoppgaver til filmen (se vedlegg 4). Neste økt ble brukt i datarommet hvor gruppene fikk i oppgave å bruke den oppgitte nettadressen under punkt III (Internet) for å finne ut mer om tyske ungdommers forhold under krigen. Gruppene ble gitt følgende oppgaver: Jugendliche in der NS-Diktatur Die Hitlerjugend Bund Deutscher Mädel Der Widerstand Jugendlicher Die Swing-Jugend Die Edelweiβpiraten Resultatet skulle lagres i mappene og presenteres muntlig. 10

11 Grammatikken til temaet ble gjennomgått på nokså tradisjonelt vis. Vi repeterte setningsleddene, og elevene gjorde oppgaver som var vedlagt i kompendiet og på internett. Alle temaene ble avsluttet med at elevene fikk i oppgave å plukke ut de viktigste glosene. Hver gruppe fikk en del av pensum i enheten å arbeide med. Lærerne samlet inn og bearbeidet forslagene til ei gloseliste som ble lagt ut på Classfronter. Disse ble gitt i lekse og det ble avholdt en kort gloseprøve hvor elevene måtte bruke ordene i sammenheng med små oversettelser. Noen ganger ble disse småprøvene også kombinert med grammatikken gjennomgått til temaet. Thema 3 ble imidlertid avsluttet med en større 2-timers prøve (se vedlegg 5) hvor det ble fokusert både på faktakunnskaper om 2. verdenskrig i Tyskland og analyse av teksten Forgive me og filmen Sophie Scholl Die letzten Tage. Til slutt ble elevene bedt om å evaluere lærestoff og metoder. Lærerne sammenfattet evalueringene, gikk gjennom dem med klassen og la dem inn i temamappa på Fronter. Evalueringa for Thema 3 så slik ut: EVALUATION Thema 3: Deutsche Geschichte Gut gefallen hat mir: Der Film Sophie Scholl interessant, die Texte waren variiert, gute Texte, Internetz-Arbeit, interessant über den Krieg zu lernen, gute Idee mit Hilfe in der Elevtid, Nicht gefallen hat mir: Die Grammatikk zu schnell gegangen, Grammatik schwierig, zu viele Wörter (eigentlich gut!), Klassenarbeit schwierig, Forgive me schwierig, Internetz-Arbeit. Verbesserungsvorschläge: Singen und singen! Mehrere Filme. 11

12 Ad Hilfe in der Elevtid På Halden videregående skole har vi dette skoleåret hatt et øktsystem uten pauser mellom dobbeltimene. Den tida vi på den måten sparer inn, er såkalt elevtid hvor elevene kan få hjelp til faglige ting. Vi benyttet oss gjerne av dette før prøver slik at enkeltelever eller grupper av elever kunne få litt ekstraundervisning. Ad Singen und singen I den ene opplæringsgruppa var noen elever veldig glade i å synge og fikk aldri nok av det til tross for at faglærer delte deres begeistring for sang og derfor ofte fulgte opp. 5 UNDERVEISEVALUERING 5.1 Elevenes underveisevaluering Som nevnt under 4.2, har elevene etter hvert tema foretatt ei vurdering av lærestoff og metoder. Til dette har vi brukt et nokså enkelt skjema som fremgår av evalueringa av Thema 3 ovenfor (s. 11). Tilbakemeldingene underveis fra elevene kan vi oppsummere slik: Elevene var veldig fornøyde med filmene vi så, og de syntes temaene vi jobbet med var interessante. De fleste likte å jobbe i faste grupper og på datarommet, særlig når vi lærere hadde laget til små flervalgsoppgaver om tysk historie eller gloseprøver i Fronter. De likte også å jobbe med små prosjekter og syntes gloseprøver / oversettelse var lærerikt til tross for at de klagde over at det var mye å lære. Ekskursjonen til Goethe-Institut i Oslo var en suksess. Alle elevene møtte fram den dagen, og vi hadde en trivelig og lærerik dag på Grønland. Undervisningseksperten Karsten Wiemann var flink til å få elevene i tale, og mange av dem kommer nok til å bevare dette som et godt minne fra tyskundervisninga. Alle var ikke fullt så fornøyde med tekstutvalget. De syntes mange av tekstene var ganske vanskelige, både dem vi hadde tatt fra nettet og dem vi hadde kopiert fra lærebøker. Noen savnet ei lærebok og særlig minigrammatikken bak i boka. Tysknøkkelen mente de hadde for få eksempler. I det hele tatt syntes noen at vi la for lite vekt på grammatikk. 12

13 Enkelte mente også at det var problematisk å holde orden i papirene selv om de fikk utdelt et kompendium med en plan for hvert tema, og vi ba dem kjøpe inn en ringperm med skilleark allerede første time. Dette ble sjekket at alle gjorde, og vi var nøye på å følge det opp hver gang vi begynte et nytt tema. 5.2 Lærernes underveisevaluering På bakgrunn av elevenes evaluering og det faktum at vi i en periode mistet 8 timer etter hverandre, valgte vi å sløyfe den siste spillefilmen Gegen die Wand for å frigjøre tid til grammatikkøving. Dessuten syntes vi lærere at vi fikk litt lite tid til muntlig trening. Dette kom nok av at vi i perioder tilbrakte mye tid på datarommene. Det viste seg at tekstene og oppgavene til Jetzt Deutsch lernen Deutsch für Fortgeschrittene falt vanskeligere for elevene enn vi hadde trodd, og vi valgte derfor å redusere på bruken av disse. Av praktiske årsaker måtte vi også gi opp å bruke chat-sidene til det samme programmet. De tyske studentene som elevene kunne chatte med, var ikke tilgjengelige på det tidspunktet vi hadde undervisning. Akkurat det var litt synd, siden mange elever ønsket seg akkurat dette tilbudet. Vi fikk heller ikke benyttet oss av diskusjonsforumet i den grad vi ønsket, og det har kun med tid eller heller mangel på tid å gjøre! 6 SLUTTEVALUERING 6.1 Elevenes sluttevaluering I nest siste undervisningsuke delte vi ut et sluttevalueringsskjema (se vedlegg 6) som alle elevene ble bedt om å besvare. Resultatet kan oppsummeres som følger: Når det gjelder tekstutvalget, er det ikke uventet tekstene til temaet krig som har slått mest an, sammen med temaet om det multikulturelle Tyskland. De fleste synes også å være mer interesserte i samfunnsfaglige temaer enn i klassikerne Goethe og Schiller. Som allerede nevnt under 5.1, var mange elever fornøyd med de filmene som ble vist, og syntes de lærte mye av dem. 13

14 Overraskende mange likte undervisningsprogrammet om Don Giovanni samtidig som det samme antall elever skriver at de ikke likte det. I det hele tatt er det vanskelig å se noen klar tendens i svarene på punkt III. I motsetning til på underveisevalueringene synes elevene i sluttevalueringa stort sett å ha vært fornøyde med tekstene og oppgavene vi har benyttet fra Jetzt Deutsch lernen. Elevene har tydeligvis oppfattet bruk av IKT som noe positivt. Det synes også som om de mer samfunnsrettede prosjektene har slått godt an, men også Goethe und seine Gedichte skårer bra. Det ser ut som vi kunne ha lagt enda større vekt på gloseinnlæring, mens flertallet er tilfreds med både gjennomgang og retting av prøver samt grammatikkinnlæring. Med hensyn til hvordan det har vært å jobbe uten et fast læreverk, ser vi at argumentet med at det er vanskelig å holde orden på utdelte kompendier, står sterkt. Mange synes det blir lite strukturert og oversiktlig uten ei fast lærebok, mens andre fremhever at det blir mer spennende og interessant uten og ser ingen ulemper. De fleste elevene likte å jobbe i faste grupper, noe som også var vårt inntrykk underveis. Av de elevene som har svart på spørreskjemaene, var de fleste fornøyde med temaene vi har behandlet. Det samme gjelder prosjektene vi har arbeidet med. I likhet med oss lærere har elevene innsett nytten av å ha et eget rom i Fronter. Under VIII Andre kommentarer er det 29 som ikke har hatt noe å tilføye, og de som har hatt det, er ganske kritiske. 14

15 6.2 Lærernes sluttevaluering Positive erfaringer Da skoleåret begynte, gledet vi oss til å ta fatt. Vi syntes vi hadde et godt og interessant opplegg som ga mening både for oss selv og forhåpentligvis også for elevene. Elevene virket også som om de var positivt innstilt. Det har vært en stor styrke å kunne samarbeide om noe vi begge trodde på. Selv om vi har brukt mye tid til samarbeid og planlegging, har vi vært trygge på at det vi lagde og gjorde var fornuftig og holdt en viss kvalitet. Vi har erfart at ved å jobbe på denne måten, har vi i større grad kunnet styre tempo og progresjon sjøl. Gjennom arbeidet på datarom og med internett har vi oppdaget en mengde nyttige hjemmesider og adresser, og vi har også utviklet våre egne dataferdigheter, f.eks. for å bruke prøveverktøy i Fronter, noe elevene også har satt pris på. Det har vanket skryt av at vi er blitt veldig digitale! Vi lærere ser klart nytten av å benytte ei læringsplattform som Classfronter hvor vi kan legge ut meldinger, lekser, planer for timene og temaer. I tillegg kan vi utarbeide oppgaver og prøver Negative erfaringer Som alltid er hovederfaringa at det er så mye vi ikke rekker. Til tross for vår lange erfaring i læreryrket, slutter vi aldri å fortvile over all undervisningstida som forsvinner til diverse skolearrangementer og lignende. Dette skoleåret synes vi at det særlig gikk ut over tirsdager og fredager, de to dagene vi har hatt tysk. Systemet med økter har også gjort oss mer sårbare siden vi da alltid mister to timer. Vi klarte heller ikke å utnytte parallell-legging og skillevegg til alle de formålene vi hadde tenkt oss. Riktignok hadde vi felles juleavslutning med besøk av en Erasmus-student fra Rostock i Nordtyskland som fortalte om tysk julefeiring og tyske juletradisjoner samt et par andre opplegg, men vi hadde forestilt oss at vi ville bruke mulighetene i større grad. 15

16 Det kom noe overraskende på oss at elevene var så opptatt av og hadde så stor tro på grammatikkundervisning. Vår erfaring tilsier at det er ordforrådet som er det største problemet, og det å tørre å snakke språket. Dessuten er det ofte nettopp den kjedelige grammatikken som blir framhevet som negativ i forbindelse med tysken. 7 KONKLUSJON Når vi nå ser tilbake på utprøvningen i 2TYB, er det ingen tvil om at vi lærere for det meste sitter igjen med positive opplevelser. Riktignok har vi brukt mye tid og krefter på planlegging og tilrettelegging av stoffet, men det oppveies så absolutt av alt det positive vi har hatt både sammen med elevene og i samarbeidet mellom oss to lærere. Dessuten har det vært hyggelig å vite at det vi drev med, ble satt pris på av Fremmedspråksenteret, både i form av økonomisk støtte og oppfølging fra senterets medarbeidere. Det har overhodet ikke vært noe problem å finne stoff / arbeidsoppgaver uten å bruke læreverk, tvert i mot er det nok et større problem at det finnes så mye. Men det går med mye tid, ikke minst til å lete på Internett og til å lage prøver og lignende i læringsplattformer. Elevene har vært noe mer skeptiske enn vi hadde trodd. Det er tydelig at gamle tradisjoner er vonde å vende; tysk skal være mye grammatikk og ei lærebok er kjekk å ha, ikke minst fordi det da er lettere å holde orden. Kanskje kunne vi ha forebygget dette noe med å ta elevene mer aktivt med på planlegginga allerede forrige vår. Vi tror i alle fall ikke at interessen for tysk har minket etter dette prosjektet. Det ser da også neste år ut til å bli ei lita gruppe i 3TYB altså fordypningsfaget til tross for at vi bare har tre parallelle tredjeklasser mot normalt fire. Enkelte elever har sågar gitt uttrykk for at tysk fra å være det verste de visste nå er blitt yndlingsfaget! Vi har særlig merket at de tyske spillefilmene vi har jobbet med, har blitt positivt mottatt og noen har kanskje fått et litt annet inntrykk av det tyske samfunnet enn de hadde tidligere. Det er også tydelig at bruk av IKT i mange tilfeller har virket motiverende. 16

17 VEDLEGG 1: ÅRSPLAN 2TYB Woche Themen 34 Ferienerlebnisse Deutsch im Netz macht Spaβ Einführung in den Kurs ARBEITSPLAN TYSK B-SPRÅK (2TYB) 2006 / 2007 Lehrerinnen: Claudine Wauthier und Eli Kvifte Lehr- Texte / Quellen Sprachliches /Aufgaben plan- ziel d, e Spiel: Ich packe meinen Koffer Wortspeicher Reisen a, c, d Hobbys und Reisen: Kofferlotto /dejart30/dejprv30.htm Interaktive Reiseplanung im www Wiederholung: Verben Präsens / Krimis a, b, c, d, e, f NRK Undervisningsradioen: : Nur ein Spaziergang Jetzt Chat Wortspeicher Test: Vokabeln und Grammatik Hörübung Redewendungen / Alltagssprache Wiederholung: Verben Perfektum 40 Herbstferien Deutsche Geschichte a, b, c, d, e, i Film: Derrick: Der zweite Mord NRK Undervisningsradioen 86-87: Derrick Forgive me (Handout) Das dritte Reich Fakten Eine Rezension schreiben Wortspeicher Test: Vokabeln und Grammatik Wiederholung: Satzglieder Film: Sophie Scholl - Die letzten Tage Diskussion über den Film in Classfronter g/widerstand/kids/shkidsinx.htm :Kids im Nazi-Regime Wortspeicher 17

18 45-46 Kunst a, b, c, d, e, h, i Weihnachten a, b, c, d, e, f Brecht; Mein Bruder war ein Flieger (Handout) Miniprojekt: Ein Gemälde vorstellen NRK Undervisningsradioen 82/83: Don Giovanni Film: Stille Nacht : Weihnachtsbräuche Weihnachtslieder Test: Vokabeln und Grammatik Wiederholung: Wortstellung Schreibaufgabe: Mein Lieblingsbild Wir feiern das Mozart-Jahr Wortspeicher Test: Vokabeln und Grammatik Wiederholung: Zeitausdrücke Jetzt Chat: Weihnachten in Norwegen und Deutschland Weihnachtsvokabeln Semesterklausuren 1 Zusammen- Fassung vom ersten Semester 2-5 Deutsch-deutsche Geschichte a, b, c, d, e, h, j Jahreszahlen und Tatsachen NRK Undervisningsradioen:1992/ 94: Die Wende Vorbereitungen zur Semesterklausur Evaluierung Korrigierung der Semesterklausur Wiederholung: Trennbare Verben Film: Goodbye, Lenin! Diskussion über den Film im Classfronter 6-7 Liebe / Gefühle a, b, c, d, e, i, Nebendarsteller des eigenen Lebens PUR: Allein vor dem Spiegel Film: Fickende Fische NRK Undervisningsradion 91/92: Tango in der Disco : In Liebe Herbert Grönemeyer Goethe: Willkommen und Abschied Projekt Wortspeicher Test: Vokabeln und Grammatik Liebeslieder präsentieren (Gruppenarbeit) Wiederholung: Pronomen Eine Rezension schreiben Jetzt Chat: Generationskonflikte Wortspeicher Test: Vokabeln und Grammatik 18

19 8 Winterferien 9-11 Das multikulturelle Deutschland a, b, c, d, e, j Film: Gegen die Wand Brennpunkt Deutsch 4/2005: Asli Bayram - Miss Deutschland mit türkischen Eltern Diskussion über den Film / Toleranz im Classfronter Wiederholung: Adjektive Berliner Luft Folge 9: Grüβe aus Berlin Das politische System Deutschlands a, b, c, d, f, g Als ich ein Türke war (Handout) Ohne Ausländer (Handout) : Ausländer in der BRD Von hier aus etwas tun : Die wichtigsten politischen Organe der Bundesrepublik Die Parteien im deutschen Bundestag Wortspeicher Test: Vokabeln und Grammatik Neu: Konjunktiv flug3/ 14 Osterferien Semesterklausuren Die Klassiker Schiller der Film Links zu Schiller Schiller: Der Handschuh Miniprojekte Wortspeicher Test: Vokabeln und Grammatik Wiederholung: Konjunktionen Jetzt Diskussionsforum Vorbereitung für das Examen NRK Undervisningsradioen 96/98: Goethe und seine Gedichte Weltreise Deutsch o/weltreise/etappe03.htm Schreibaufgabe: Mein Lieblingsgedicht Wortspeicher Test: Vokabeln und Grammatik Ein Reisequiz in 23 Etappen Wiederholung Schreibaufgaben 19

20 VEDLEGG 2: INFORMASJON TIL ELEVENE INFORMASJON TIL ELEVENE I TYSK B-SPRÅK (2TYB) 2006/2007 Dette skoleåret skal dere få være med på et forsøksprosjekt i tysk B-språk 2. år. Med utgangspunkt i Læreplanen av 1996 for B/C-språk Alle studieretninger, punkt 2.4 C- språk 3/B-språk 2 ønsker vi å prøve ut følgende: Bygge opp en egen læringsressurs basert på internett. Vi vil i stor grad benytte oss av tekster og oppgaver fra z/jetzt/deindex.htm - Jetzt Deutsch lernen Deutsch für Fortgeschrittene. Dessuten har kurset både Chat-sider og Diskussionsforum som vi kan benytte oss av. Vi vil altså ikke bruke et vanlig læreverk, og på den måten kan vi løsrive oss fra en progresjon som ofte passer dårlig og et tekstutvalg som kan være lite ungdomsvennlig. Legge spesiell vekt på arbeid med ord og uttrykk. Tekstene i Jetzt Deutsch har ikke gloselister, men dere må selv slå opp i digitale, alfabetiske ordlister og skrive ned ord og uttrykk. Etter hvert tema vil vi ha en liten test i en eller annen form med disse brukt i sammenheng. Se også årsplan. Benytte oss av NRK Undervisningsradioen for å beskrive sentrale historiske og samfunnsmessige begivenheter. (Jf Læreplanen mål h og j) Bruke moderne tyske spillefilmer for å belyse tysk historie og samfunn. Det er laget en rekke gode tyske spillefilmer de siste årene som vil kunne dekke viktige deler av pensum (mål h og j i Læreplanen) og dessuten mål i som omhandler kjennskap til ulike kunstarter innenfor språkområdet. Benytte hjemmesiden til Goethe-Institut for å finne informasjon om språkområdets styresett. Bruke nettressurser til språk- og grammatikkøvinger. Organisere arbeidet ved hjelp av Classfronter. Gruppene vil få egne rom i Fronter hvor de vil kunne finne lenker og planer samt bygge opp sin egen læringsressurs. 20

21 VEDLEGG 3: UNDERVEISEVALUERING SPØRREUNDERSØKELSE Som et ledd i forsøksprosjektet vårt i tysk B-språk, ber vi deg svare så fyldig som mulig på disse spørsmålene: I FAGET 1 Hvorfor valgte du tysk som fremmedspråk i utgangspunktet? 2 Hva slags forventninger hadde du da du begynte å lære tysk? 3 Ble forventningene dine oppfylt? Hvorfor / Hvorfor ikke? 4 Hva ble det lagt mest vekt på i ungdomsskolen (prioritert fra 1 til 3)? 5 Hadde du lyst til å fortsette med faget på videregående skole? 6 Hvordan ser du på faget etter 1 år med B-språk i videregående skole? 7 Tror du at du kan ha nytte av språket senere i livet, for eksempel i jobbsammenheng, på reiser og lignende? 8 Hvilke undervisningsmetoder tror du at du lærer mest av? II LÆREBOKA 1 Hva synes du om temaene / tekstene i læreboka (@nflug 2) du brukte i fjor? 2 Hva synes du om stoffmengden for hvert tema? 3 Hva synes du om vanskelighetsgraden i boka? 4 Hva synes du om bokas progresjon? 5 Hva synes du om oppgavene i boka både grammatikk og andre typer oppgaver? III FORSLAG 1 Har du noen egne forslag til hva som skal til for å øke din interesse for faget? 2 Ekskursjon. Som du vet skal vi være med på et forsøksprosjekt dette skoleåret. I den forbindelse har vi fått penger til en ekskursjon til Goethe-Institut i Oslo hvor de kan arrangere en dag med forelesninger og omvisning etter vårt ønske. Hva ville du være interessert i å høre om? 3 Har du ellers noen forslag om hva som skal til for å øke din læring i faget? 21

22 VEDLEGG 4: PARARBEIDSOPPGAVE SOPHIE SCHOLL Person 1 Person 2 Beschreiben Sie Sophie Scholl. Beschreiben Sie den Kriminalbeamten Robert Mohr. Beschreiben Sie die Szene im Gerichtssaal. Beschreiben Sie die Szene mit Sophies Eltern. Wer sagt: Bald werden Sie hier stehen, wo wir jetzt stehen Was meint die Person damit? Wer sagt: Ich möchte, dass ihr gerade und frei durch s Leben geht. Auch wenn s schwer ist. Was meint die Person damit? Können Sie sich Situationen vorstellen, wo es notwendig wäre, das Leben für ein Ideal zu opfern? Diskutieren Sie das mit Ihrem Partner. Können Sie sich Situationen vorstellen, wo es notwendig wäre, das Leben für ein Ideal zu opfern? Diskutieren Sie das mit Ihrem Partner. Erzählen Sie mit eigenen Worten, worüber der Film handelt. Erzählen Sie mit eigenen Worten, worüber der Film handelt. 22

23 VEDLEGG 5: OPPGAVE TIL ELEVENE KLASSENARBEIT 2TYB FREITAG I A Das Dritte Reich Kombinieren Sie Daten und Ereignisse: April 1945 a Wannseekonferenz Juli 1944 b Reichskristallnacht Januar 1942 c Das Attentat auf Hitler 4 Juli 1933 d Selbstmord Hitlers 5 8./9. November 1938 e Das Reichstagsgebäude in Berlin brennt Februar 1933 f Beginn der Diktatur in Deutschland B Wählen Sie zwei der Ereignisse und erklären Sie was damals passierte. II Forgive me 1 Beschreiben Sie die Situation in Deutschland am Ende des Zweiten Weltkrieges, so wie sie im Text Forgive me vorgestellt wird. 2 Erklären Sie den Zusammenhang (die Verbindung) zwischen dem Anfang und dem Ende der Geschichte Forgive me. III Sophie Scholl Wählen Sie eine Person oder eine Szene aus dem Film. Beschreiben Sie die Person oder die Szene. Welche Rolle spielt diese Person / Szene in der Handlung des Filmes? Die Bilder in der Beilage können Ihnen vielleicht dabei helfen. IV Sprachaufgaben Analysieren Sie die Sätze und übersetzen Sie: 1 Han har ei søster. 2 Hun er en flink elev. 3 Faren gir sin datter en bil til bursdagen. 4 Jeg har en CD-spiller på rommet mitt. 5 Kan du være så snill å hjelpe meg med tyskoppgavene? 6 Oppgavene er veldig vanskelige. Viel Glück bei der Arbeit! Ein schönes Wochenende wünschen Ihnen Ihre Deutschlehrerinnen. 23

24 VEDLEGG 6: SLUTTEVALUERING SLUTTEVALUERING 2TYB 2006/2007 Vi nærmer oss slutten på tyskkurset vårt og vil derfor gjerne ha svar på en del spørsmål. Se på årsplanen for å friske opp hukommelsen din. Hvis du ikke blir ferdig på skolen, blir dette lekse til neste gang. I A TEKSTER Litterære tekster 1 Hvilke litterære tekster likte du best? Forklar hvorfor. 2 Burde noen tekster vært utelatt? Forklar hvorfor. B Faktatekster 1 Hvilke faktatekster synes du var interessante? Forklar hvorfor. 2 Var noen for vanskelige? 3 Er det noen andre temaer du synes vi burde ha behandlet (se læreplanen)? II FILMER 1 Hva lærte du av å se tyske spillefilmer? 2 Hvilken film synes du at du hadde mest utbytte av? Forklar hvorfor. 3 Hvilken film synes du var vanskeligst? Grunngi svaret ditt. III LYTTETEKSTER (NRK-Undervisningsradioen / Brennpunkt Deutsch) 1 Hvilke lyttetekster likte du best? Forklar hvorfor. 2 Hvilke var etter din mening mindre interessante? Grunngi. IV A B C PC-ARBEID Jetzt Deutsch lernen (Språkkurs fra Goethe-Institut) Hva synes du om vanskegrad og oppgaver til dette opplegget? Oppgaver / prøver i Fronter produsert av lærerne Hvilke type oppgaver likte du best? (flervalgsoppgaver, skriveoppgaver, glosetester etc.) Internett som informasjonskilde Synes du det har vært nyttig å kunne bruke internett til å finne for eksempel bakgrunnsmateriale? Grunngi svaret. 24

25 D Grammatikkoppgaver Hvilke typer oppgaver synes du fungerer best på PC? (utfylling, flervalg, oversettelse etc.) Hvorfor? V PROSJEKTARBEID Hvilke av prosjektene du har arbeidet med, lærte du mest av? Grunngi svaret. VI A B C SPRÅKARBEID Gloseinnlæring Synes du det har vært lagt nok vekt på gloseinnlæring? Etterarbeid i forbindelse med skriftlige prøver Er du fornøyd med gjennomgang og egen retting av prøver? Gjennomgang av grammatikk / språkstrukturer Har gjennomgangen av grammatiske temaer hjulpet deg i arbeidet med faget? VII A B C D E ORGANISERING / METODIKK Læreverk Hvilke fordeler og / eller ulemper opplevde du ved ikke å benytte et fast læreverk? Grupper Hvilke fordeler og / eller ulemper var det ved å være i ei fast gruppe? Innhold Var du fornøyd med inndelingen i temaer og sammensetningen av Handouts? Prosjektarbeid Synes du det var nyttig å jobbe med små prosjekter? Hvorfor / Hvorfor ikke? Fronter I hvilken grad syntes du det var nyttig med eget rom i Fronter og bruk av dette? VIII ANDRE BEMERKNINGER 25