11 Andre verdenskrig. «Jeg har intet annet å love dere enn blod, slit, tårer og svette.»

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "11 Andre verdenskrig. «Jeg har intet annet å love dere enn blod, slit, tårer og svette.»"

Transkript

1 Andre verdenskrig «Jeg har intet annet å love dere enn blod, slit, tårer og svette.» Den nye britiske statsministeren Winston Churchills tale til Underhuset 13. mai Den andre verdenskrigen er den største menneskeskapte katastrofen i historien. Krigen la mange land i grus. I Europa startet den med Tysklands angrep på Polen 1. september mai 1945 kapitulerte Tyskland, og krigen var slutt i Europa. I Asia sluttet krigen i august 1945 da USA slapp atombomber over Japan. Det er umulig å si nøyaktig hvor mange liv krigen tok. Et vanlig anslag er at ca. 55 millioner mennesker døde. Rundt 16 millioner antas å være drept i kamp. 6 millioner jøder og flere hundre tusen sigøynere ble drept av ikke annen grunn enn sin eksistens. Til sammenlikning krevde den første verdenskrigen totalt ca. 9 millioner menneskeliv.

2 Amerikanske skip etter det japanske overraskelsesangrepet på Pearl Harbor, Hawaii. Angrepet førte til at USA kom med i krigen. 1933: Tyskland ut av Folkeforbundet 1936: Tyskland inn i Rhinland : Den spanske borgerkrigen 1938: Mars: Anschluss. Tilslutning til Østerrike September: Møtet i München. Sudetenland avstås til Tyskland 1939: Mars: Tyskland okkuperer hele Tsjekkoslovakia August: Ikke-angrepspakt Tyskland-Sovjetunionen 1. september: Tysk angrep på Polen. Krigen starter Vinteren: Vinterkrigen Finland-Sovjetunionen 1940: April: Tysk angrep på Danmark og Norge Mai: Tysk angrep på Nederland, Belgia og Frankrike Juni: Sovjetunionen okkuperer de baltiske landene og det østlige Polen Sommer/høst: The battle of Britain 1941: Mars: Lend-lease-avtalen Juni: Tysk angrep på Sovjetunionen Desember: Japansk angrep på Pearl Harbor. USA inn i krigen 1942: Wannsee-konferansen i Berlin. Tilintetgjørelsen av jødene vedtas : Vendepunkter i krigen ved El Alamein, Midway og Stalingrad 1943: Oppstand i Warszawagettoen 1944: Juni: Landgang i Normandie 1945: April: Hitler begår selvmord Mai: Tysk kapitulasjon August: Atombomber over Hiroshima og Nagasaki. Japansk kapitulasjon

3 308 Tyskland og verden Hitler inspiserer seiersparaden i Warszawa i Lynkrigen mot Polen Tyske stridsvogner angrep Polen den 1. september Polske forsvarsstillinger ble samtidig bombardert fra lufta. Verden lærte et nytt ord: Blitzkrieg, lynkrig. Den tyske framrykkingen foregikk med voldsom kraft. Storbritannia og Frankrike hadde lovt å støtte Polen, og den 3. september erklærte de Tyskland krig. Samtidig rykket sovjetiske tropper inn i det østlige Polen. Det kommunistiske Russland og det nazistiske Tyskland hadde avtalt å dele Polen mellom seg. Polens østlige områder var hovedsakelig bebodd av ukrainere og hviterussere og hadde vært under russisk kontroll før den første verdenskrigen. Nå kom hele Polen raskt under fremmed kontroll. Men selv om kampene var over før én måned var gått, var det også opptakten til et blodbad uten like i verdenshistorien; den andre verdenskrigen var i gang. Var felttoget i Polen bare et ledd i en langsiktig, strategisk plan, eller brukte Hitler-Tyskland bare de mulighetene som mer eller mindre tilfeldig dukket opp? Historikerne har ulike vurderinger av dette spørsmålet. Mange av begivenhetene i forkant av krigen er likevel klare nok. Derfor er det viktig å kjenne til Hitlers utenrikspolitikk også før krigsutbruddet. Drømmen om Det tredje riket Hva var egentlig Hitlers mål? Hva gikk ønsket om å skape «Det tredje riket» ut på? Nazistenes «tredje rike» skulle være stort og sterkt og vare i tusen år. Derfor

4 Del 3: ANDRE VERDENSKRIG - TYSKLAND OG VERDEN Styreformen i europeiske land i 1938 Demokrati Kommunistisk styre Fascistisk styre Annet autoritært styre 23,2 Arbeidsløse i industrien i 1932 (%) 23,2 IRLAND Dublin Edinburgh 22,5 STOR- BRITANNIA 29,5 NEDERLAND 30,8 31,7 DANMARK Amsterdam 30,1 Berlin London 23,5 TYSKLAND Brussel BELGIA Le Havre LUXEM- BOURG Praha Paris Nantes FRANKRIKE Bordeaux 24,3 Lyon 21,3 Bern SVEITS NORGE 22,8 Oslo Stockholm SVERIGE LIECHTEN- STEIN København 13,5 TSJEKKOSLOVAKIA FINLAND Riga 15,6 Warszawa POLEN Republikk. Fra 1926 diktatur (Piłsudski) 26,1 Wien ØSTERRIKE Budapest UNGARN Helsinki Tallinn ESTLAND LITAUEN LATVIA SOVJETUNIONEN ROMANIA PORTUGAL Lisboa SPANIA Madrid ANDORRA Barcelona Balearene Marseille Corsica Sardinia SAN MARINO Roma ITALIA Beograd Bucuresti JUGOSLAVIA BULGARIA Sofia Istanbul ALBANIA Tirana TYRKIA HELLAS Sicilia Athen brukte de begrepet «tusenårsriket». Tyskere som bodde utenfor landets grenser, 17_Mellomkrigstiden skulle «Heim ins Reich», de skulle «hjem». Det livsrommet som Tyskland mente landet trengte, hadde derfor ekspansjon som en naturlig konsekvens. Ønsket om frie hender Hitler trengte frie hender. Derfor meldte han Tyskland ut av Folkeforbundet i Da ble landet mindre bundet av andre lands oppfatninger. Internt i Tyskland førte dette til at tyske diplomater mistet innflytelse, og Hitler kunne selv stramme grepet om utenrikspolitikken. Saarland, et område helt vest i Tyskland, var i henhold til Versaillestraktaten forvaltet av Folkeforbundet, men innlemmet i Frankrike. Traktaten sa at det skulle være folkeavstemning etter 15 år om hvilket land området skulle tilhøre. Befolkningen var tysk, resultatet av avstemningen var gitt, og området ble i 1935 innlemmet i Tyskland. I strid med Versaillestraktaten innførte Tyskland i 1935 allmenn verneplikt og opprettet et flyvåpen under Hermann Görings ledelse. Storbritannia, Frankrike og Italia protesterte, men til ingen nytte. Enda dristigere i forhold til Versaillestraktaten var det da Tyskland i 1936 marsjerte inn i Rhinland. Området var tysk, men skulle være demilitarisert. Omtrent samtidig ble det klart at italienske styrker kom til å vinne slaget i Etiopia. Mussolini

5 310 protesterte ikke overfor Tyskland, Hitler ikke overfor Italia. Dette ble starten på alliansen mellom de to landene. Den spanske borgerkrigen Fra 1936 til 1939 raste borgerkrigen i Spania mellom den lovlig valgte sosialistiske regjeringen og en koalisjon mellom konservative og fascistiske opprørere. Den var i utgangspunktet et internt spansk anliggende, men utviklet seg til å bli en krig med sterke internasjonale overtoner. Vestmaktene gikk riktignok inn for en ikke-innblandingspolitikk. Men regjeringen fikk støtte særlig fra Sovjetunionen og også fra arbeiderbevegelsen i flere vestlige land. Mange nordmenn deltok i en brigade som gjorde en viktig innsats på regjeringens side. Opprørerne under ledelse av Francisco Franco ( ) fikk betydelig fly- og troppestøtte av både Italia og Tyskland. 26. april 1937 ble for eksempel den lille byen Guernica så å si utslettet av tyske bombefly i Francos tjeneste. Den tyske støtten førte til at Franco gikk seirende ut av krigen. Samtidig viste den spanske borgerkrigen at Hitler var mer enn villig til å bruke militære styrker også utenfor Tysklands grenser. «Falling soldier». Berømt bilde av Robert Capa tatt 5. september 1936 i dødsøyeblikket til en republikansk soldat under den spanske borgerkrigen. Anschluss I mars 1938 marsjerte tyske soldater inn i Østerrike uten å møte motstand, og gjennom «Anschluss», tysk for tilslutning, ble de to landene slått sammen. Vestmaktenes protester var svake, mens Italia, som tidligere varmt hadde forsvart Østerrike, nå sto på Hitlers side. Etter krigen har det vært en omfattende debatt om «Anschluss». Var det en ren okkupasjon og en fiendtlig tysk handling overfor et lite naboland? Eller

6 Del 3: ANDRE VERDENSKRIG - TYSKLAND OG VERDEN var det så mange i Østerrike som sympatiserte med nazistene at det er riktigere å si at tyskerne ble ønsket velkommen? Det finnes neppe noe enkelt svar på dette. Begge synspunkter kan hevdes. Vektleggingen er avhengig av hvem en spør. Historikere utenfor Østerrike legger vekt på at landet hadde lite imot den tyske innmarsjen. I selve Østerrike var den offisielle historieskrivningen lenge opptatt av at landet ble okkupert. Sudetområdet, vestlig forsoning og ettergivenhet I Sudetområdet i Tsjekkoslovakia, i grenseområdene mot Tyskland, bodde det tre millioner tyskere. Hitlers krav var at tyskere skulle bo i Tyskland. Området måtte derfor bli tysk. Tsjekkoslovakia motsatte seg dette. For det første hadde landet sine viktigste forsvarsstillinger der, og en overføring av området til Tyskland ville legge resten av landet åpent for en eventuell senere invasjon. For det andre lå mesteparten av industriproduksjonen nettopp i Sudetområdet. Men Frankrike og særlig Storbritannia viste ettergivenhet overfor de tyske kravene. Noe av tanken var dessuten at et sterkt Tyskland ville fungere som et bolverk mot den egentlige fienden, Sovjetunionen. I september 1938 møttes fire statsledere i München. Hitler fra Tyskland, Mussolini fra Italia, Edouard Daladier ( ) fra Frankrike og Neville Chamberlain ( ) fra Storbritannia. Der bestemte de at Tsjekkoslovakia, uten at landet selv fikk være med på møtet, skulle avstå Sudetområdet til Tyskland. Gjenytelsen var Hitler, britenes statsminister Neville Chamberlain og Frankrikes Edouard Daladier (bakerst). Chamberlain ble symbolet på den vestlige ettergivenheten overfor Tyskland, særlig etter at de godtok innlemmelsen av Sudetområdet i Tyskland i september 1938.

7 312 NEDER- LAND BELGIA LUX. SAAR RHINLAND FRANKRIKE Rhinen SVEITS ITALIA TYSKLAND München Elbe Demilitarisert sone til mars 1936, da tyske soldater marsjerte inn TSJEKKOSLOVAKIA Donau Berlin Praha Memel LITAUEN Polske korridor Danzig ØST- PREUSSEN SLOVAKIA Teschen Wien ØSTERRIKE Budapest UNGARN Warszawa POLEN Tysk-russiske vennskapsavtale (august 1939) RUTHENIA ROMANIA ITALIA SUDAN ERITREA JUGOSLAVIA ALBANIA Annektert av Italia i april 1939 ETIOPIA Erobret av Italia KENYA HELLAS Aden ITALIENSK SOMALILAND Mogadishu Aksen Berlin-Roma (1936). Fra 1939 «Stålpakten» JUGOSLAVIA Tysk og italiensk ekspansjon Grense etter mars 1939 Territoriale forandringer i Tidligere grenser Europa sept aug Tysk og italiensk område 1935 Område innlemmet i en av «aksemaktene» til sept _Ekspansjon Hitlers uttrykkelige løfte om å respektere Tsjekkoslovakias nye grenser og at han fra nå av ikke ville komme med nye krav. Frankrike og Storbritannia ga også garantier til Tsjekkoslovakia. To dager etter møtet rykket tyske styrker inn i Sudetområdet. Møtet i München har i ettertid blitt stående som selve symbolet for den vestlige forsoningspolitikken overfor Tyskland. Chamberlain kom tilbake til London og sa de berømte ord «Peace in our time». På dette tidspunkt trodde mange at freden var sikret. Tsjekkoslovakia og propagandaen mot Polen Stikk i strid med Münchenavtalen rykket tyske tropper i mars 1939 inn og besatte resten av Tsjekkoslovakia. Fra nå av var det innlysende at Hitlers maktpolitikk gikk videre enn å erobre områder med tysk befolkning. Vestmaktene, det vil si Storbritannia og Frankrike, gjorde ingen ting. Garantiene overfor Tsjekkoslovakia var ikke noe verdt. Kort tid senere begynte nazipropagandaen mot Polen som sa at Tyskland trengte friere adgang til den polske korridoren. Dessuten ble det tyske mindretallet i Polen angivelig trakassert. Tyskland måtte hjelpe. Ikke-angrepsavtale mellom Tyskland og Sovjetunionen Polen var lovet støtte fra vestmaktene hvis landet ble angrepet. Hitler på sin side hadde foreløpig ikke sett noen grense for den vestlige ettergivenheten. For Tyskland var det viktig å unngå krig mot flere mektige fiender og på flere fronter. Derfor inngikk landet en ikke-angrepsavtale med Sovjetunionen. Planleggingen foregikk sommeren

8 Del 3: ANDRE VERDENSKRIG - TYSKLAND OG VERDEN , og den 23. august ble avtalen undertegnet av de to lands utenriksministre, Joachim von Ribbentrop ( ) og Vjatsjeslav Molotov ( ). Nyheten slo ned nærmest som en bombe. Var det ikke nettopp kommunisme og nazisme som både ideologisk og i praktisk politikk, senest i Spania, var hovedmotstandere? For Tyskland var fordelen ved avtalen åpenbar. Sovjetunionen ville ikke gripe inn ved et tysk angrep på Polen. For Sovjetunionen lå fordelene først og fremst i en hemmelig tilleggsprotokoll som ble kjent mye senere. Den innebar en framtidig todeling av store deler av Øst-Europa, blant annet Polen og de baltiske landene, der Tyskland og Sovjetunionen skulle ha hver sin del. Det tok ikke lang tid før det østlige Polen var på Sovjetunionenes hender. For Sovjetunionen kan et tilleggsmotiv for å inngå en slik avtale ha vært å vinne tid, hvis krigen likevel ikke var til å unngå. I senere sovjetisk historieskriving var ikke-angrepsavtalen likevel et klassisk eksempel på en begivenhet som ble fortiet. Å vedkjenne seg avtalen innebar samtidig ansvar for begivenhetene rundt krigsutbruddet og at innlemmelsen av de baltiske landene var illegitim. Illegitim: Ikke lovlig i henhold til internasjonale avtaler. Repetisjonsspørsmål 1 Hvorfor meldte Tyskland seg ut av Folkeforbundet? 2 Hvem var partene i den spanske borgerkrigen, og hvordan reagerte omverdenen? 3 Hva skjedde i forholdet mellom Østerrike og Tyskland i 1938? Hvilke holdninger har det vært i Østerrike til dette? 4 Hva var Sudetområdet, og hvorfor gjorde Tyskland krav på dette? 5 Hvem sa «Peace in our time», og hvorfor ble det sagt? 6 Hva kan motivene ha vært bak ikke-angrepspakten mellom Tyskland og Sovjet? Fordypning 1 Hvorfor ble tilleggsprotokollen i ikke-angrepspakten holdt hemmelig? Drøft betydningen av dette for dagens baltiske stater. 2 Velg deg Adolf Hitler eller en av de andre ledende tyske nazistene som historisk emne. Lag en presentasjon av den personen du har valgt. Redegjør for hva slags kilder du har brukt, og vurder hvor troverdige kildene er. Velg selv presentasjonsform. Kildeoppgave Se filmen Diktatoren (Charlie Chaplin, 1940). a Hva blir parodiert? b Hvordan kan filmen brukes som historisk kilde (se «Aviser og film som historiske kilder, side 594).

9 314 Krigsutbruddet Etter angrepet på Polen Det tyske angrepet på Polen markerte starten på den andre verdenskrigen. Da felttoget var over og Polen beseiret, fulgte en roligere periode, i hvert fall på landjorda. Men til sjøs ble det en periode med militær oppbygging. Britene var fremdeles herrer på sjøen og la miner i kontinentale farvann. Men dette ble ikke like effektivt som da de gjorde det samme i den første verdenskrigen fordi Tyskland fikk det de trengte av varer, særlig fra Sovjetunionen og Italia. Kanskje den viktigste provokasjonen fra tysk side vinteren 1939/40 var at de begynte å senke allierte handelsskip over Atlanteren. Finske soldater under Vinterkrigen i desember Vinterkrigen 30. november 1939 angrep sovjetiske styrker Finland. Hensikten var blant annet å skaffe seg flere støttepunkter langs Finskebukta. Sovjetunionen regnet med en rask seier. Men finnene aktet ikke å la seg okkupere frivillig. Under ledelse av general Mannerheim ( ) påførte de overmakten betydelige tap, men led også voldsomt selv. Finland fikk stor sympati i ikke-kommunistiske land, deriblant Norge. I lengden var det likevel umulig for Finland å stå imot. På senvinteren var de sovjetiske styrkene igjen på offensiven, og finnene måtte i mars 1940 gå med på alle de territorielle kravene de hadde nektet å godta før krigen.

10 Del 3: ANDRE VERDENSKRIG - KRIGSUTBRUDDET 315 I løpet av vinteren ga Estland, Latvia og Litauen også etter for sovjetisk press om flåtebaser. I henhold til ikke-angrepsavtalen med Tyskland og i ly av det tyske angrepet mot Nederland, Belgia og Frankrike sommeren 1940 kom disse landene under fullstendig sovjetisk kontroll. Dermed hadde Sovjetunionen skaffet seg langt flere strategiske støttepunkter enn før vinterkrigen. Tysklands angrep på Danmark og Norge Vinterkrigen bidro til oppmerksomhet om landene i nord. Å beherske norskekysten med sine isfrie havner er strategisk viktig. Ville Sovjetunionen ekspandere videre østover? For Tyskland var det viktig å sikre leveransene av jernmalm fra gruvene i Kiruna i Nord-Sverige. Malmen ble fraktet på jernbane til Narvik. Kombinert med Hitlers personlige sinne over Altmark-affæren (se kapitlet om Norge i krig), dannet dette bakteppet til at «Operasjon Weserübung», kodenavnet for angrepet på Danmark og Norge, ble satt i verk. Tidlig om morgenen 9. april 1940 kom det tyske angrepet. Danmark kapitulerte nesten uten kamp etter få timer. I Norge ble Bergen, Trondheim og Narvik raskt besatt. Senkningen av krysseren Blücher i Drøbaksundet bidro til at tyskerne ble noen timer forsinket i å innta Oslo. Dette var tilstrekkelig til at konge og regjering kunne rømme byen. Norge motsatte seg tysk okkupasjon, men i lengden var motstanden nytteløs. I Narvik klarte britiske, franske og polske styrker å gjenerobre byen, men styrkene forlot området da begivenhetene ute i Europa snart krevde at styrkene trengtes bedre i Vest-Europa enn i Nord-Europa. 7. juni forlot kongen og regjeringen landet. Tre dager senere kapitulerte Norge. Kamphandlingene var over. Men kampen for norsk selvstendighet var ikke oppgitt. Den gikk inn i en ny fase, ledet fra Storbritannia. I London var ikke nordmennene alene. Der satt det allerede en polsk eksilregjering. Angrepet mot vest Stadig flere i det britiske parlamentet mente at Neville Chamberlain hadde håndtert situasjonen i Norge dårlig. Han ble derfor tvunget til å gå av som statsminister. 10. mai ble Winston Churchill valgt til ny statsminister i en samlingsregjering. Samme dag angrep Tyskland Nederland, Belgia og Frankrike. Også i vest lyktes tyskerne med sin lynkrig. Den massive bruken av bombing også før slagene på bakken svekket forsvarsevnen hos landene i vest. Tyskernes overraskende og massive bruk av fly fikk stor betydning for krigens videre gang. Nederland og Belgia kapitulerte raskt. Det tyske angrepet gjennom Belgia gjorde at de omgikk Maginot-linjen. Dette var en sterkt befestet sone langs den fransk-tyske grensen. 14. juni falt Paris, og åtte dager senere måtte Frankrike kapitulere. Da hadde britene under sterk tysk ildgivning så vidt klart å evakuere over britiske og over franske soldater ved byen Dunkerque på den franske kanalkysten til sikkerhet i England. Men mesteparten av det militære utstyret gikk tapt. Hitler-Tyskland hadde vunnet en rask og total seier i Vest-Europa. To tredeler av Frankrike var besatt av tyske tropper. I resten av

11 316 Petsamo Krigen i Europa Kirkenes Tromsø Murmansk Reykjavik ISLAND 1940 Narvik KOLA Bodø Salla Kandalaksja Kvitsjøen Tornio Kem Arkhangelsk Luleå Oulu Namsos Suomussalmi Færøyene April 1940 Trondheim FINLAND Krig med Sovjet Åndalsnes Petrosadvodsk NORGE Dombås 1940 Lillehammer Viborg Vologda Bergen Tikvin Hebridene Oslo Helsinki Leningrad Stavanger Stockholm Tallinn Narva Novgorod Rybinsk Aberdeen Egersund ESTLAND Kristiansand Ösel Pskov Kalinin Glasgow Göteborg Edinburgh Moskva Riga LATVIA Ålborg Belfast Newcastle Libau DANMARK Vjasma IRLAND STOR- April 1940 København LITAUEN Vitebsk Dublin BRITANNIA Memel Kaunas Liverpool Smolensk Vilnius NEDER- Kiel Königsberg ØST- Minsk Brjansk Orel LAND Hamburg Rostock Danzig Juni 1940 Birmingham Stettin PREUSSEN POLEN Gomel Kursk Bristol 1940 London Haag Amsterdam Hannover Berlin 1939 Plymouth Poznan Pinsk SOVJETUNIONEN Dunkerque Warszawa Southampton Brussel Kharkov BELGIA Köln Leipzig Sept. Cherbourg 1939 Lublin Kiev TYSKLAND Brest 1940 Sjitomir LUX. Frankfurt Paris Reims 1942 Praha Krakow Lvov FRANKRIKE Verdun BÖHMEN- Dnepropetovsk Nancy 1940 Orléans Strasbourg MÄHREN SLOVAKIA München Wien 1939 BISCAYA- La Rochelle OSTMARK Budapest Til Ungarn Iasi Kherson BUKTA Vichy Bern 1940 Odessa SVEITS UNGARN Bordeaux KRIM VICHY- Lyon FRANKRIKE Venezia Trieste Zagreb ROMANIA Sevastopol Milano 1941 Toulouse Genova Beograd Bucuresti SØR-DOBRUDSJA Marseille Nice Pisa Til Bulgaria1940 Sarajevo ANDORRA SPANIA ITALIA JUGOSLAVIA BULGARIA Sofia 1941 Madrid Barcelona Corsica Ragusa Roma Apr Istanbul Tirana Valencia Ankara Napoli ALBANIA Tessaloniki Sardinia 1939 TYRKIA Korfu HELLAS Izmir Palermo Reggio Athen Samos Sicilia Dodekanesene Tunis (Ital.) Rodos Kypros ALGERIE (Brit.) TUNIS Malta (Brit.) Kreta Iraklion A T L A N T E R Mai/Juni1940 Balearene H A V Mai 1940 Mai/juni 1940 N O R D S J Ø E T E April 1940 N April/mai 1940 Mai 1940 Skagerrak Lofoten SVERIGE Apr Ø s t e r s B o j ø e n t t e n v i k e n Sept Okt F inskebukta Juni 1940 Juni 1940 Sept BESSARABIA Juni 1940 S V A R T E H A V E T Tyskland sept Tysklands militære motstandere sept Tysklands allierte. (Tidspunkt for alliansen er angitt.) Okkupert av tyskerne og deres allierte. (Tidspunkt er angitt.) Okkupert av britene Sovjetunionen. Ikke-angrepspakt med Tyskland aug juni 1941 Sovjetrepublikker fra 1940 Grense for områder okkupert av Sovjetunionen Finsk framrykning juli desember 1941 Aksemaktenes framrykning Vestmaktenes framrykning og tilbaketrekning Sovjetisk framrykning _Krigen

12 Del 3: ANDRE VERDENSKRIG - KRIGSUTBRUDDET 317 landet ble det opprettet et fransk, tyskvennlig regime med hovedsete i byen Vichy, derav navnet Vichyregimet. Hvorfor greide Tyskland å få en rask seier over Frankrike? I tillegg til de militære årsakene må det nevnes at Frankrike var en ganske splittet nasjon. På venstresiden i politikken var det mange kommunister der forbildet var Stalin og som aksepterte ikke-angrepspakten. På begge sider i politikken var det altså betydelige grupper som ikke ønsket å kjempe for demokratiet. The battle of Britain Storbritannia var sommeren 1940 det eneste europeiske landet som motsatte seg Tyskland. Ønsket Tyskland å inngå en fredsavtale med britene for dermed å nøytralisere landet? Eller planla Tyskland en invasjon av Storbritannia? Det finnes solide holdepunkter for å hevde begge deler. Etter Frankrikes kapitulasjon kom Tyskland med fredsforslag som Churchill forkastet. Men det er heller ingen tvil om at det forelå tyske planer om å invadere de britiske øyene. Problemet for Tyskland var at de hadde mistet mye sjømateriell under krigen i Norge. Britene var, tross tapene ved franskekysten, fremdeles den sterkeste sjømakten. For å forberede et svar på spørsmålet om fredsavtale eller invasjon, satte Tyskland i verk en massiv bombing av britiske byer, flyplasser, havner og andre mål sommeren og høsten Millioner ble husløse, titusener drept. I stedet for å bli splittet ble Storbritannia mer samlet. «Alle» sto bak Churchills ledelse av landet. Britene hadde også tatt i bruk en ny oppfinnelse, radaren. Dette første til at de legendariske Spitfire-flyene på et tidlig stadium kunne avskjære og skyte ned tyske fly. Britiske jagerpiloter ble nasjonens Buss i bombekrater i London etter tysk bombardement i The battle of Britain.

13 318 helter. Det var ingen overdrivelse, sett med britiske øyne, da Churchill uttalte om jagerpilotene til Royal Air Force: «Aldri har så mange hatt så få å takke for så mye.» Produksjonen av nye britiske fly holdt nesten tritt med tapene. Tyskland hadde mange flere fly enn Storbritannia, men de tapte også dobbelt så mange. De vant aldri herredømmet i lufta over de britiske øyene. Luftkampene over Storbritannia fortsatte fram til våren 1941, men i mindre styrke og omfang. De tyske invasjonsplanene måtte skrinlegges. Royal Air Force-pilot i cockpiten på Spitfire-flyet sitt. Vinner Tyskland krigen? Tyskland forsøkte aldri å invadere Storbritannia. Våren 1941 var likevel situasjonen oppløftende for Hitler-Tyskland. Landet kontrollerte Danmark og Norge i nord, Nederland, Belgia, Luxembourg og Frankrike i vest, Polen og Tsjekkoslovakia i øst, Østerrike i sør. Etter at Italia hadde mislyktes i å erobre Hellas fra sine baser i Albania, gjorde Tyskland jobben i stedet. Tyske tropper besatte Jugoslavia og Hellas våren Også i Nord-Afrika hadde Tyskland kommet italienerne til unnsetning. Italia hadde gjort framstøt mot Egypt fra sin koloni Libya. I Egypt møtte italienerne på britisk motstand italienske soldater og store mengder materiell falt i britenes hender senhøsten Italias offensiv i Nord-Afrika rant bokstavlig talt ut i sanden. På denne bakgrunnen opprettet Tyskland et Afrika-korps i januar 1941 under ledelse av general Erwin Rommel ( ). Styrkens oppgave var å komme italienerne til unnsetning i den libyske ørkenen. I tillegg til Italia var Ungarn, Romania og Bulgaria allierte med Tyskland, mens Sovjetunionen, Japan, Finland, Sverige og Spania i prinsippet var nøytrale. Flere av disse landene var imidlertid gode handelspartnere for Tyskland. Situasjonen i disse landene hadde fellestrekk. For eksempel hadde Finland og Romania begge mistet områder til Sovjetunionen. Finland tapte deler av Karelen i vinterkrigen. Romania måtte avstå Bessarabia, et område som i dag hovedsakelig utgjøres av Moldova, til Sovjetunionen i juni Da okkuperte nemlig Sovjetunionen, i henhold til ikke-angrepspakten med Tyskland, områder i øst som Estland, Latvia, Litauen, Øst-Polen, og Bessarabia. I land som Finland og Romania var det derfor en oppfatning at bare i et samarbeid med Tyskland kunne tapte områder gjenvinnes. Da Tyskland angrep Sovjetunionen 22. juni 1941, var det blant annet med hjelp fra finske og rumenske styrker. Dette betydde at Storbritannia våren 1941 fremdeles sto ganske alene i motstanden mot Tyskland. Churchill hadde lenge ønsket å få USA med i krigen. Men USA vegret seg mot å bryte med prinsippet om ikke å blande seg inn i europeiske anliggender. Ett

14 Del 3: ANDRE VERDENSKRIG - KRIGSUTBRUDDET 319 av få lyspunkt sett med britiske øyne var at både politikere og opinionen i USA var på gli. Hovedgrunnen var at tyske ubåter senket mange utenlandske, også amerikanske, handelsskip på vei til Storbritannia med forsyninger. Etter mars 1941 var samarbeidet mellom Storbritannia og USA formalisert gjennom Lend-Lease-avtalen. USA støttet britene med både penger og våpen. «Hvis naboens hus brenner, er det fornuftig å beskytte oss selv ved å låne ham en brannslange», sa president Roosevelt. Å delta direkte i krigen var fremdeles uaktuelt. Presset på britene skulle likevel bli mindre. Men det var fordi det smalt på et nytt og uventet sted. 22. juni 1941 angrep Tyskland nemlig Sovjetunionen. Repetisjonsspørsmål 1 Hvorfor angrep Sovjetunionen Finland? 2 Hvorfor ble søkelyset rettet mot Skandinavia og særlig mot Norge etter vinterkrigen? 3 Hva skjedde under «The battle of Britain», og hvilke konsekvenser fikk resultatet av kampene? 4 Hva hadde Finland og Romania til felles i krigen? Fordypning Hva var begrunnelsen for Lend-Lease-avtalen? Finn flere kilder og presenter ulike amerikanske holdninger til denne avtalen. I hvilken grad er det riktig å si at Roosevelt og Kongressen representerte ulike holdninger til amerikansk utenrikspolitikk? Kildeoppgave «Hitlers opptreden i Riksdagen den 1. september 1939 var relativt dempet. Senere på dagen, overfor gjester i rikskanselliet, erklærte han at han var fast besluttet på å tilintetgjøre både den polske motstanden og den polske nasjonen. Han svingte armene og skrek: «Om England vil slåss i ett år, skal jeg slåss i ett år, om England vil slåss i to år, skal jeg slåss i to år.» Etter en pause ble både røsten og gestene enda villere: «Hvis England vil slåss i tre år, skal jeg slåss i tre år.» Kroppsbevegelsene fulgte armbevegelsene, og til slutt skrek han vilt: «Und wenn es erforderlich ist, will ich zehn Jahre kämpfen.» Da svingte han sin knyttede neve og bøyde seg framover slik at neven nesten berørte gulvet.» Den svenske forretningsmannen og amatørdiplomaten Johan Birger Essen Dahlerus ( ) sitert i William L. Shirer: Det tredje rikets uppgång och fall, Andra delen (1989 [1959]). Dahlerus var venn med Hermann Göring og prøvde gjennom diplomatiske kanaler å forhindre krigen. Denne dagen, den 1. september 1939, kom han til rikskanselliet i Görings følge. Da han ikke lyktes i å få britene til å la være å erklære Tyskland krig den 3. september, forsvant han ut av verdenshistoriens store scene. Hans egen bok om disse hendelsene het The Last Attempt. a Hva slags kilde er dette? b Hvordan framstiller Dahlerus Hitler? c Kontroller troverdigheten i Dahlerus beskrivelse av Hitler mot andre framstillinger.

15 320 Operasjon Barbarossa angrepet på Sovjetunionen Etter at invasjonsplanene av Storbritannia ble skrinlagt, hadde Tyskland overført store styrker fra vest mot øst. På tross av ikke-angrepspakten med Sovjetunionen snakket Hitler om å «gjøre opp» med russerne. Stalin hevdet at rapportene han mottok fra mange hold om et forestående angrep, var et britisk komplott for å få Sovjetunionen til å angripe Tyskland. Om kvelden 21. juni gikk Stalin likevel motvillig med på å mobilisere, men for mange enheter kom ordren altfor sent. Da angrepet var i gang natt til 22. juni, ønsket Stalin fremdeles ikke å tro det som skjedde. Nyhetsoppleserne i radioen konsentrerte seg på morgenkvisten om å fortelle om økte produksjonstall for Sovjets landbruk og industri. Deretter fulgte morgengymnastikken. Historiens største invasjonsstyrke Tre millioner tyske soldater og en million fra andre tyskvennlige land var i ferd med å rulle inn over det svære Sovjetunionen. En større invasjonsstyrke hadde verden aldri sett. Tyskland brukte lynkrigstaktikken med stort hell også mot Sovjetunionen. Leningrad ble beleiret i oktober. Innen utgangen av året sto tyske styrker rett utenfor Moskva. Områder i Sør-Russland med byer som Kiev og Kharkov var erobret. Var angrepet uunngåelig, noe som kom med nødvendighet fordi bolsjevismen og Sovjetunionen var hovedfienden til det nazistiske Tyskland? Var den underliggende årsaken, som så ofte i kriger, å skaffe sin egen befolkning sikker tilførsel av mat? Sør-Russland har jo et av de beste jordbruksområdene i verden. Ble tankene om «Lebensraum» for det tyske folket nå satt ut i praktisk politikk? Eller var angrepet et uttrykk for at tyskerne i egenskap av overmennesker nå skulle herske over de slaviske, mindreverdige folkene? Slike spørsmål blir fremdeles diskutert. Sikkert er det at Hitler feilberegnet. Det første halve året var felttoget en suksess. Men i 1942 fikk krigen et annet preg. Framrykningen stoppet opp. Lynkrigen var over. Vinteren 1941/42 var hard. Hæren var ikke utstyrt for en langvarig krig, og tyskerne møtte samme skjebne som Napoleons store armé gjorde 130 år tidligere. Oljen frøs bokstavelig talt i maskineriet. Soldatene omkom, ikke bare i kamp, men av kulde. De hadde ikke vintertøy i sekken. Tyskland var bare forberedt på en kortvarig krig. Det hadde jo gått så raskt tidligere. Lange tyske forsyningslinjer og russernes evne til å flytte krigsindustrien østover, i trygghet bak Uralfjellene, gjorde Sovjet etter hvert bedre rustet til å motstå angrepene. Fra 1942 ble krigen langt på vei en forsvarskamp for Tyskland. Da landet høsten 1942 satte inn en ny offensiv, var det ikke for å innta Moskva, men for å erobre områder i sørøst. Stalingrad og de oljerike kildene ved Det kaspiske hav var truet.

16 Del 3: ANDRE VERDENSKRIG - OPERASJON BARBAROSSA ANGREPET PÅ SOVJETUNIONEN 321 Beleiringen av Leningrad, nå St. Etter tysk bombardement Petersburg: Tyskerne klarte aldri å av Leningrad i innta Leningrad, men de beleiret byen i 900 døgn og avskar innbyggerne fra resten av landet. Bare om vinteren og i svært små mengder kom det forsyninger utenfra over den tilfrosne innsjøen Ladoga. Forholdene ble raskt fryktelige. Innbyggerne måtte spise hunder, rotter og sagmugg for å ha en sjanse til å overleve. Over en million mennesker mistet livet av sult, sykdommer og tysk bombardement. På tross av dette holdt motstandskraften seg i deler av befolkningen. En av symfoniene til komponisten Sjostakovitsj ble uroppført, nærmest til akkompagnement av krigshandlingene. Repetisjonsspørsmål 1 Hva mente Stalin om rapportene han mottok om et forestående tysk angrep? 2 Når kom det tyske angrepet på Sovjetunionen? 3 Hvordan reagerte Stalin da han fikk høre om angrepet? 4 Hvor lang tid brukte tyskerne på å nå fram til Leningrad og Moskva? 5 Hvor lenge var Leningrad beleiret? 6 Hva ligger det i utsagnet at Hitler feilberegnet sovjetisk motstand? Kildeoppgave «Hitlers overbevisning om at Sovjetunionen var et råttent byggverk` som ville ramle sammen`, ble delt av mange utenlandske observatører og etterretningstjenester. Stalins utrenskninger i den røde hæren, som hadde begynt i 1937, ble opprettholdt gjennom en uforlignelig blanding av paranoia, sadistisk stormanngalskap og en hevngjerrighet for gamle fornærmelser som stammer fra borgerkrigen i Russland og den russisk-polske krigen. Alt i alt ble offiserer henrettet, fengslet eller dimittert, og av de 706 offiserene som hadde rang som brigadesjef eller mer, var bare 303 uberørt. ( ) To og et halvt år etter ( ), gjorde den røde hæren en katastrofalt dårlig figur i vinterkrigen mot Finland. ( ) Hitler hadde med spenning bivånet denne ynkverdige forestillingen.» Fra Anthony Beevors Stalingrad, Spartacus 2002 Hva slags kilde er dette? Vurder konsekvenser av Stalins utrenskninger i forsvaret. Hvorfor tror du Hitler undervurderte den sovjetiske militære motstanden?

17 322 Krigen i Asia og vendepunktene i krigen I slutten av 1930-årene var Korea og viktige deler av Kina kontrollert av Japan. I de franske koloniene i Indokina oppsto det et maktvakuum etter at Frankrike falt i tyske hender i Dette benyttet Japan seg av. Områder i Vietnam, Laos og Kambodsja ble enkelt besatt. USA besluttet da å legge handelsforbindelsene med Japan på is. Japans fortsatte aggresjonspolitikk kan forklares ut fra stikkordene «det mulige», «det ønskelige» og «det realpolitiske». Etter Tysklands angrep på Sovjetunionen var ikke Sovjetunionen, fienden fra krigen i 1905, noen trussel mot Japan. Sovjetunionen hadde hendene fulle i Europa. Sommeren 1941 ga Japans keiser fullmakter overfor generalene til å sette den aggressive politikken ut i livet. Politikken var altså mulig. Den var i tillegg ønskelig. Japanerne så på seg selv som Østens herrefolk. Den realpolitiske grunnen var først og fremst at den amerikanske handelsembargoen førte til at Japans oljereserver gikk mot slutten. Å erobre større områder i Sørøst-Asia som var rike på olje og andre naturressurser, kunne se ut som den eneste løsningen for Japan. Dette ville aldri USA godta. En krig mellom USA og Japan syntes uunngåelig. Men ingen i Vesten forutså angrepet som kom. USA med i krigen Japanske fly angrep helt overraskende den amerikanske flåten i Pearl Harbor på Hawaii den 7. desember Selvforståelsen i USA om landet som unikt, langt borte fra asiatiske og europeiske konflikter, omgitt av hav på alle kanter og dermed trygt og usårbart, ble ødelagt en gang for alle. USA hadde ikke lenger noe valg og ble med i krigen på Storbritannias side. USA trengte tid på å omstille industriproduksjonen. Først etter Pearl Harbor ble krigsindustrien virkelig prioritert. Av alle land i verden hadde USA det største potensialet når det gjaldt å stable på beina mannskap, penger og krigsutstyr. I løpet av 1942 leverte landet store mengder krigsmateriell og varer til Storbritannia og Sovjetunionen. Landets inntreden i krigen skulle bli avgjørende for utfallet. I mellomtiden fortsatte Japan sin aggresjon i Øst-Asia. Filippinene, hele Indokina, Thailand, Burma, Malaysia, Singapore, Indonesia og øyer i Stillehavet kom i løpet av våren 1942 under japansk kontroll. Kunne Japan true India og Australia også? I 1942 var krigen en verdenskrig i ordets rette forstand. USA risikerte å tape krigen i Stillehavet og i Asia. I Europa hadde Tyskland overtaket. I Nord-Afrika sto tyske og italienske styrker nær Nilen og Suezkanalen. Sovjetunionen kjempet en innbitt kamp på eget territorium. I tillegg var det i mange land geriljavirksomhet mot okkupantene. Vendepunktene Tre slag på ulike steder av kloden markerer vendepunktene i krigen. I Nord-Afrika ble general Rommels tropper presset av britiske styrker fra øst og britisk-amerikanske tropper fra vest. Ved El Alamein i dagens Egypt vant britene under general Bernard

18 Del 3: ANDRE VERDENSKRIG - KRIGEN I ASIA OG VENDEPUNKTENE I KRIGEN 323 Law Montgomerys ( ) ledelse et avgjørende slag sent på høsten Tysklands Afrika-eventyr var over. Utenfor Midwayøyene nordvest for Hawaii vant amerikanerne i juni 1942 et sjøslag. En stor japansk flåtestyrke ble senket. Fra da av var USA på offensiven i Stillehavsregionen, og stadig nye øyer vestover ble tatt. Strategien var å erobre øyer så nær Japan at USA kunne bruke dem som baser for å lamme den japanske skipstrafikken. I Europa kom vendepunktet i slaget om Stalingrad, nå Volgograd. I perioden november 1942 februar 1943 raste det harde kamper om byen. Tapene var ufattelige på begge sider. Den opprinnelige armeen på mann til den tyske general Friedrich Wilhelm Ernst von Paulus ( ) led til slutt et knusende nederlag. De overlevende havnet i sovjetisk krigsfangenskap, inkludert von Paulus selv. Repetisjonsspørsmål 1 Hvorfor hadde Sovjetunionen fordel av at krigen i øst trakk i langdrag? 2 Hvor i Asia tok Japan militær kontroll? 3 Hvorfor besluttet USA å legge handelsforbindelsene med Japan på is? 4 Hvilken viktig naturressurs hadde ikke Japan selv? 5 Når angrep japanske fly den amerikanske flåten i Pearl Harbor på Hawaii? 6 Hva var konsekvensene av angrepet? 7 Nevn tre slag som markerer vendepunktet i krigen. Kampene om Stalingrad la byen i ruiner. Her kjemper soldater fra den røde her om et allerede utbombet boligkompleks. Fordypning 1 I 1942 risikerte USA å tape krigen i Stillehavet og i Asia. I Europa hadde Tyskland overtaket. I Nord-Afrika sto tyske og italienske styrker nær Nilen og Suezkanalen. Sovjetunionen kjempet en innbitt kamp på sitt eget territorium. Sett deg nærmere inn i hvordan situasjonen var på de ulike frontene i To tyske generaler: Erwin Rommel og Friedrich von Paulus. Bruk flere kilder enn læreboka og presenter viktige aspekter ved deres liv. Hva slags personer var de? Når og hvordan døde de? Finn argumenter for og mot påstanden: «De var overbeviste nazister.» Kildeoppgave Se filmen I dødvinkelen med Traudl Junge. Vurder i hvilken grad filmen gir et nyttig bidrag til forståelsen av krigen. Hva er begrunnelsen for valget av filmtittelen? Les «Aviser og film som historiske kilder», side

19 324 Livet i tyskokkupert område Den tyske okkupasjonen var mye mer brutal i Øst-Europa enn i Vest- og Nord- Europa. Når et område var erobret av frontsoldatene, fulgte ofte spesialenheter fra SS etter. De hadde ingen begrensninger i hva de kunne foreta seg. I tråd med nazistisk ideologi skulle den mindreverdige slaviske befolkningen holdes nede. Hele landsbyer kunne bli utryddet, i hevnaksjoner eller helt uten grunn. Mange sivile ble tvangsdeportert til slavearbeid i Tyskland. Folkemordet på jødene før og under den andre verdenskrigen blir ofte kalt holocaust. Dette er en engelsk betegnelse som kommer fra det greske ordet for «brennoffer». Jødene selv bruker ordet «shoa», et hebraisk ord for katastrofe. Konsentrasjonsleirfanger på appellplassen. Holocaust Verst gikk den tyske okkupasjonen ut over jøder og sigøynere. Før krigen bodde det ca. 3,3 millioner jøder i Polen, i Sovjetunionen enda flere. Til sammen bodde det nær 10 millioner jøder i Europa før krigen. Da krigen var slutt, var over halvparten drept som resultat av Nazi-Tysklands systematiske utryddelse. Rundt sigøynere møtte en liknende skjebne i de tyskokkuperte områdene. Homoseksuelle og Jehovas vitner er eksempler på andre grupper som ble systematisk utryddet. Strategien overfor jødene Noen enhetlig strategi for hvordan de erobrede områdene skulle organiseres, rakk ikke Tyskland å utarbeide. Men på ett punkt var politikken klar og konsekvent: forfølgelse og utryddelse av jødene. Mønsteret var ofte det samme i de ulike landene: registrering, tap av rettigheter, eiendom og arbeid, fysisk trakassering, arrestasjon, deportering, først til en getto eller en transittleir og til slutt drap på stedet eller transport til en konsentrasjons- eller utryddelsesleir. Etter at Polen ble okkupert høsten 1939, ble omtrent jøder i og rundt Warszawa samlet i en getto. Derfra ble de gradvis deportert til konsentrasjons- og utryddelsesleirer som Auschwitz, Majdanek og Treblinka. Etter angrepet på Russland ble mange av jødene i Kiev samlet ved Babij Jar utenfor byen. Der skjøt tyskerne på to dager høsten 1941 mer enn mennesker. I byen Rovno myrdet tyskerne og deres medhjelpere 7. og 8. november 1941 over jøder. De 5000 overlevende ble drept 13. juli Eksemplene er ikke enestående. Noe liknende skjedde i mange byer i øst. På Wannsee-konferansen i Berlin 20. januar 1942 møttes toppene i nazipartiet og ledelsen i SS. Der vedtok de «Die Endlösung», den endelige løsningen. Dette innebar at jødene i Europa skulle tilintetgjøres.

20 Del 3: ANDRE VERDENSKRIG - LIVET I TYSKOKKUPERT OMRÅDE 325 Straks ble det satt i verk deportasjoner NORGE til konsentrasjonsleirer. Henrettelser ved 770 skyting, som de ved Babij Jar, hadde krevd Stor-Tyskland. Tallene angir antall store ressurser. For å gjøre avlivingen mer jøder som ble drept SVERIGE effektiv bygde tyskerne gasskamre slik at DANMARK 60 mange kunne likvideres samtidig og uten bruk av verdifull ammunisjon. Gjennom en luke i taket eller via dusjsystemet slapp NEDER- Neuengamme LAND Ravensbrück en blåsyrekrystaller, også kalt Zyklon Bergen- Sachsenhausen Belsen B. Når alle var døde, det kunne ta opp BELGIA Chelmno til en halv time selv om de fleste mistet TYSKLAND LUX bevisstheten raskt, ble likene fraktet til 1950 Buchenwald Theresienstadt krematoriene. Men først skulle hår og Flossenburg BÖHMEN- FRANK- MÄHREN Natzweiler eventuelt gull fra tenner, dette var jo RIKE Dachau Mauthausen verdifullt, fjernes fra de nakne kroppene. SVEITS I enkelte leirer ble menneskehud brukt i ØSTERRIKE industriell framstilling, for eksempel av lampeskjermer. Medisinske eksperimenter ITALIA 7680 ble også utført. Særlig kjent er doktor Josef Mengeles ( ) forsøk på tvillinger i Auschwitz. Blant annet prøvde han å få to tvillinger til å bli siamesiske tvillinger ved Konsentrasjonsleirer å sy sammen hovedpulsårene deres. Nesten alle overlevende fra de såkalte eksperimentene ble senere drept. Ved siden av det industrielle aspektet er systematikken kanskje det mest sjokkerende ved holocaust. Tyskerne lyktes i stor grad fordi hele statsapparatet var involvert. Ondskapen ble byråkratisert. «Problemet med Eichmann var nettopp at det var så mange som liknet ham, og at de mange verken var perverse eller sadistiske, tvert imot var de og er skremmende normale,» skrev den tyskamerikanske statsviteren Hanna Arendt i boka Eichmann i Jerusalem. Mot slutten av krigen, etter hvert som den sovjetiske hæren rykket vestover, ble flere av leirene i Polen evakuert og krematorier, blant annet i Auschwitz, sprengt. Gjenlevende fanger ble sendt på dødsmarsjer vestover. Mange bukket under for sykdommer, kulde eller utmattelse på slike marsjer. Gross-Rosen Jødisk motstand Det kunne virke nytteløst å gjøre motstand mot nazistenes utryddelsespolitikk. Likevel finnes det eksempler på jødisk motstand. I 1943 var det fra Warszawagettoen allerede sendt flere hundre tusen jøder til konsentrasjonsleirer og drept. Da det i mai dette året gikk rykter om å evakuere de resterende fra gettoen, organiserte jødene seg i væpnet kamp mot overmakten. Det ble kjempet fra hus til hus, under jorda i kloakksystemet, mann mot mann. Jødene forsvarte gettoen inntil nesten alle var døde. Det tok en måned. I utryddelsesleiren Sobibor i Polen var ca Stutthof POLEN Treblinka Sobibor Maidanek Auschwitz SLOVAKIA UNGARN JUGOSLAVIA FINLAND 7 ESTLAND 1500 LATVIA LITAUEN Belzec SOVJET- UNIONEN ROMANIA Adolf Eichmann ( ) var ansvarlig for å gjennomføre «den endelige løsningen» på jødespørsmålet. Han rømte etter krigen til Argentina, men ble oppsporet av israelske etterretningsagenter og ført til Israel. I rettssaken i 1962 ble han dømt til døden.

21 326 mennesker drept, de fleste gasset i hjel. I 1943 lyktes det de gjenværende fangene å organisere en masseflukt. 30 personer kom seg i sikkerhet. Alle andre ble enten skutt under flukten eller umiddelbart etterpå. Deretter ble leiren lagt ned. Hvorfor holocaust? Hvordan var holocaust mulig? Leirkommandanten i Auschwitz, Rudolf Höss ( ) skrev i sin selvbiografi før han ble dømt til døden etter krigen, at han ofte hadde negative tanker og følelser overfor det han gjorde. Men han kunne ikke vise slike følelser. Han måtte ikke spre usikkerhet nedover i systemet. Han fikk ordre ovenfra og ga ordre nedover. Slik måtte det være. Nazismen stilte den absolutte lydighet overfor Føreren som krav. «Utryddelsen av det jødiske folk var nødvendig for å befri Tyskland og våre etterkommere for deres mest hardnakkede motstandere,» skrev Höss. Utsagnet gir et innblikk i hvordan nazilederne tenkte. En fornuftig begrunnelse er det likevel vanskelig å oppdage. Holocaust førte ikke til at Tysklands sjanser til å vinne krigen økte, kanskje heller tvert om. Forklaringen på utryddelsespolitikken er nok heller å finne i den siden ved nazistisk ideologi som hevder at tilværelsen, blant menneskegrupper som i naturen, er en kamp, og at de svake og mindreverdige til slutt vil tape for de sterke og høytstående. Det var derfor ikke galt, men i pakt med naturen, å drepe de svake og mindreverdige. Tyske borgere i byen Landsberg ble i april 1945 tvunget av amerikanske soldater til å se hva som hadde foregått i konsentrasjonsleiren like i nærheten. Er det virkelig sant? Både i Norge og internasjonalt finnes det grupper som benekter at holocaust skjedde. Denne «historiske revisjonismen», som den ofte blir kalt, finnes i ulike varianter. Noen hevder at jøder ble drept, men ikke i et omfang av seks millioner. Andre hevder at mange døde, men ikke som et resultat av bevisst politikk og gassing i konsentrasjonsleirer. Atter andre sier at holocaust skjedde, men de fritar Hitler for ansvar fordi han angivelig ikke visste om det. Slike innvendinger finnes det ikke historisk belegg for. Dokumentasjonen på at rundt seks millioner jøder ble drept, er overveldende. Det er nærliggende å anta at de fleste motiver for å benekte holocaust ikke ligger i historien selv, men i politiske standpunkter i vår samtid. Holocaustfornektelse finnes i små randgrupper i Europa, men hovedsakelig blir den brukt politisk av enkelte muslimske regimer. Å lære om holocaust Kan kunnskap om holocaust skape negative holdninger til Tyskland i dag? Et ensidig fokus

22 Del 3: ANDRE VERDENSKRIG - LIVET I TYSKOKKUPERT OMRÅDE 327 på djevelskapen uten å sette dette inn i en videre sammenheng kan kanskje bidra til det. Noen hevder at vi har hørt nok om dette, at vi kjenner historien, og at andre sider ved Tysklands og Europas historie må fram i lyset. Mot dette kan det hevdes at historikere, lærere, læremidler, ja, til og med overlevende fra konsentrasjonsleirer som forteller sin historie, er nøye med å skjelne mellom nazismen som ideologi og Tyskland som stat etter krigen. Mange opplever derimot at forståelse av nazismen som ideologi, hvordan den oppsto, og hvordan den artet seg før og under krigen, kan fungere som en brekkstang for å utvikle gode holdninger om menneskelig likeverd og menneskerettigheter for alle. Ukritisk lojalitet til et system var ikke noe som var forbeholdt tyskere. Nyere forskning på dette feltet framhever hvor villige folk var i mange land til å utlevere sine jøder til tyskerne. Norsk politis rolle i deportasjonen av norske jøder høsten 1942 er i så måte deprimerende typisk. Repetisjonsspørsmål 1 Hva betyr ordene Holocaust og Shoah? 2 Når og hvor ble vedtaket om industriell utryddelse av jødene gjort? 3 Hvorfor lå hovedtyngden av utryddelsesleirene i øst? 4 Hvorfor gikk tyskerne over til å bruke gass? Fordypning 1 Hva kan årsakene ha vært til tyskernes utryddelsespolitikk? 2 Bruk flere kilder og beskriv hva som skjedde i Warszawa i Mange i dag kjenner til dette gjennom boka og filmen Pianisten. Hvilket bilde av det som skjedde, blir gitt her? 3 Hvordan og av hvilke grupperinger er Holocaust forsøkt benektet? Hvorfor? 4 Ta utgangspunkt i det som Hannah Arendt sier (se s 325. Drøft i hvilken grad hun kan ha rett. 5 En av årsakene til at de tyske styrkene kjempet så intenst på østfronten helt til den sovjetiske hæren knuste motstanden i Berlin, var at de fryktet hevnen fra de sovjetiske soldatene. Hva hadde tyskerne gjort på østfronten som gjorde at de regnet med en slik fryktelig hevn? Finn ut mer om tyskernes overgrep i øst. Kildeoppgave I arbeidet med en BBC-serie om Auschwitz intervjuet mannen bak serien, Laurence Rees, en tidligere tysk SS-soldat. Han het Oscar Gröning og arbeidet ved økonomikontoret i Auschwitz, der han hadde ansvaret for å sende pengene som ble tatt fra fanger ved ankomsten til leiren, over til myndighetene i Berlin. I intervjuet med Rees sier Gröning: «Jeg vil gjerne at dere skal tro meg. Jeg så gasskamrene. Jeg så krematoriene. Jeg så de åpne flammene. Jeg befant meg på rampen da utvelgelsen fant sted. Jeg vil gjerne at dere skal tro at disse grusomhetene skjedde, for jeg var nemlig der.» Rees, Laurence: Auschwitz, Schibsted, Oslo, 2005 s. 332 Hva slags kilde er dette? Hva slags troverdighet har denne kilden? Gröning beklaget ikke det han var med på. Vurder i hvilken grad dette gir et ekstra perspektiv på det han sier.

23 328 De allierte på offensiven Amerikanerne klargjør forsyninger på Omaha Beach, Normandie, Frankrike, dagen etter D-dagen. Fra og med 1943 var Tyskland og Japan på defensiven. I januar ble Churchill og Roosevelt enige om en alliert invasjon av Sicilia og så innta det italienske fastlandet derfra. I Nord-Afrika overga de siste tyske styrkene seg i løpet av våren. Om sommeren kom angrepet mot Sicilia og Italia. Italia kapitulerte raskt, Mussolini ble arrestert, og landet gikk over på alliert side i krigen. Tyskland invaderte Italia fra nord og forsinket den allierte framrykningen. I løpet av 1943 vant amerikanerne stadig fram i Stillehavsområdet. Både til sjøs og i lufta ble japanerne påført store tap. Japan var ikke lenger i stand til å true Australia. I 1944 var landet også kraftig på defensiven i Øst-Asia. Keiserriket måtte gi opp Filippinene i oktober. Våren 1945 falt Burma og andre områder i allierte hender. Japan var i ferd med å tape krigen. Tyskland var ikke slått selv om kampen om Stalingrad var et viktig tilbakeslag. Men en ny offensiv sommeren 1943 endte med voldsomt nederlag for Tyskland ved byen Kursk i et av historiens største panserslag. Fram til krigens slutt ble østfronten nå stadig presset vestover. Finland, som hadde prøvd å gjenerobre områder som

Den andre verdenskrigen

Den andre verdenskrigen Den andre verdenskrigen 1939-1945 Denne planen tilhører: Vi har lært om den industrielle revolusjonen, imperialismen, den første verdenskrigen og mellomtidskrigen og nå skal vi hive oss ut i den andre

Detaljer

Adolf Hitler, nazismen og starten av 2. verdenskrig Et undervisningsopplegg som bruker «Les og si noe» strategien

Adolf Hitler, nazismen og starten av 2. verdenskrig Et undervisningsopplegg som bruker «Les og si noe» strategien CReating Independence through Student-owned Strategies Adolf Hitler, nazismen og starten av 2. verdenskrig Et undervisningsopplegg som bruker «Les og si noe» strategien Lærer: Gabriela Hetland Sandnes

Detaljer

Tenkeskriving fra et bilde

Tenkeskriving fra et bilde Tenkeskriving fra et bilde Hva het den tyske lederen fra 1933-1945? A: Adolf Hitler B: Asgeir Hitler C: Adolf Hansen Hva het den tyske lederen fra 1933-1945? A: Adolf Hitler B: Asgeir Hitler C: Adolf Hansen

Detaljer

Han ble født 30.april 1889 i Braunau(Østerrike) Kjempet på tysk side under 1.v.krig, og ble meget skuffet da Tyskland tapte.

Han ble født 30.april 1889 i Braunau(Østerrike) Kjempet på tysk side under 1.v.krig, og ble meget skuffet da Tyskland tapte. Punktvis om lederne under 2. Verdenskrig Webmaster ( 24.09.04 13:15 ) Målform: Bokmål Karakter: 5 Ungdsomsskole -> Samfunnsfag -> Historie Adolf Hitler Han ble født 30.april 1889 i Braunau(Østerrike) Kjempet

Detaljer

DEN TOTALE KRIGEN 1914-1918 ÅRSAKER

DEN TOTALE KRIGEN 1914-1918 ÅRSAKER 1. VERDENSKRIG DEN TOTALE KRIGEN 1914-1918 ÅRSAKER DESTABILISERT MAKTBALANSE ALLIANSER NASJONALISME, PANSLAVISME IMPERIALISME MILITARISME ENDREDE MAKTFORHOLD MELLOM STORMAKTENE-FRA MAKTBALANSE TIL TODELING.

Detaljer

En verdensomspennende konklift nok et eksempel at «krigen» ble ført på andre arenaer.

En verdensomspennende konklift nok et eksempel at «krigen» ble ført på andre arenaer. En verdensomspennende konklift nok et eksempel at «krigen» ble ført på andre arenaer. «Fra Stettin ved Østersjøkysten til Trieste ved Adriaterhavet har et jernteppe senket seg tvers over Kontinentet. Bak

Detaljer

CReating Independence through Student-owned Strategies. Lese- og skriveopplegg knyttet til emnet «Norge i andre verdenskrig»

CReating Independence through Student-owned Strategies. Lese- og skriveopplegg knyttet til emnet «Norge i andre verdenskrig» CReating Independence through Student-owned Strategies Lese- og skriveopplegg knyttet til emnet «Norge i andre verdenskrig» Lærer: Gabriela Hetland Sandnes Læringssenter 2011 1 Adolf Hitler, nazismen og

Detaljer

ANGREP PÅ NORGE, FELTTOG OG KAPITULASJON

ANGREP PÅ NORGE, FELTTOG OG KAPITULASJON OPPGAVE 1 ANGREP PÅ NORGE, FELTTOG OG KAPITULASJON 1 Gå først gjennom hele utstillingen for å få et inntrykk av hva den handler om. Finn så delen av utstillingen som vises på bildene (første etasje). 2

Detaljer

HI-116 1 Konflikt og fred - historiske og etiske perspektiver

HI-116 1 Konflikt og fred - historiske og etiske perspektiver HI-116 1 Konflikt og fred - historiske og etiske perspektiver Kandidat-ID: 7834 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 HI-116 skriftlig eksamen 19.mai 2015 Skriveoppgave Manuell poengsum Levert HI-116

Detaljer

Den andre verdenskrig

Den andre verdenskrig Den andre verdenskrig Fordypningsoppgave/Gruppearbeid Periode: Uke 10-15 Fremføring: Uke 16-18 Når gruppene er etablert skal det skrives inn en fremdriftsplan. Her skal det lages en planskisse for hvordan

Detaljer

også forbindelser med togbytte Snittfart (km/t) 1 Frankrike 6 227 1 Frankrike 6 227 2 Snittfart (km/t)

også forbindelser med togbytte Snittfart (km/t) 1 Frankrike 6 227 1 Frankrike 6 227 2 Snittfart (km/t) Av Mekonnen Germiso En undersøkelse av togforbindelsene mellom de største byene i 27 europeiske land avslører at Norge har et ekstremt tregt togtilbud. Vi er på 20. plass på listen over landene med raskeste

Detaljer

Andre verdenskrig. Vendepunktet og krigens virkninger

Andre verdenskrig. Vendepunktet og krigens virkninger Andre verdenskrig Vendepunktet og krigens virkninger Invasjonen av Russland 21. juni 1941: Operasjon Barbarossa Blitzkrig-taktikken Invasjonsstyrken var på 3 millioner menn fordelt på 153 divisjoner, 17

Detaljer

aktivitetskofferten aktivitetskofferten aktivitetskofferten aktivitetskofferten aktivitetskofferten aktivitetskofferten aktivitetskofferten

aktivitetskofferten aktivitetskofferten aktivitetskofferten aktivitetskofferten aktivitetskofferten aktivitetskofferten aktivitetskofferten Land: Australia Hovedstad: Canberra Innbyggere: 21 515 754 6. største land i verden 54. største land i befolkning Land: Frankrike Hovedstad: Paris Innbyggere: 64 057 792 42. største land i areal 21. største

Detaljer

Europa. Vest-Europa. Tekst 2. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no

Europa. Vest-Europa. Tekst 2. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no Europa Vest-Europa. Tekst 2 Arbeid med ord læremidler A/S, 2012 1 Europa den nest minste verdensdelen 2 Europa har hav i nord, vest og sør. Uralfjellene i Russland er grensa mot øst. Mer enn 700 millioner

Detaljer

Einar Gerhardsen i russiske arkiv en metoderapport for SKUP 2014

Einar Gerhardsen i russiske arkiv en metoderapport for SKUP 2014 Einar Gerhardsen i russiske arkiv en metoderapport for SKUP 2014 Av Morten Jentoft, journalist i utenriksredaksjonen, NRK, tel 23048210/99267524 Redaksjonens adresse: NRK - utenriks 0342 Oslo Følgende

Detaljer

DE AVLYSTE OLYMPISKE LEKER I 1940 av Fredrik C. Schreuder

DE AVLYSTE OLYMPISKE LEKER I 1940 av Fredrik C. Schreuder DE AVLYSTE OLYMPISKE LEKER I 1940 av Fredrik C. Schreuder 1. SOMMERLEKENE I utgangspunktet var det tre kandidater til å arrangere de olympiske sommerleker i 1940 Helsinki, Roma og Tokyo. Beslutningen skulle

Detaljer

Når ateismen åpner seg som en avgrunn i sjelen

Når ateismen åpner seg som en avgrunn i sjelen I. Når ateismen åpner seg som en avgrunn i sjelen 1. Jesus beskrives i Det nye testamentet som en kenotisk personlighet. Det betyr at han viser sin styrke i sin svakhet. Det greske ordet kenosis finnes

Detaljer

Norge i mellomkrigstid og Den andre verdenskrig, del 1

Norge i mellomkrigstid og Den andre verdenskrig, del 1 Norge i mellomkrigstid og Den andre verdenskrig, del 1 Forelesningen favner 1.En oversikt over sentrale aspekter ved den politiske krisa i Norge i mellomkrigstiden og 2. Andre verdenskrig fram til vendepunktet

Detaljer

Samling og splittelse i Europa

Samling og splittelse i Europa Samling og splittelse i Europa Gamle fiender blir venner (side 111-119) 1 Rett eller feil? 1 Alsace-Lorraine har skiftet mellom å være tysk og fransk område. 2 Robert Schuman foreslo i 1950 at Frankrike

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Norges Skatteavtaler

Norges Skatteavtaler Unni Bjelland Norges Skatteavtaler ajour 10. august 1993 \ Ernst '& Young / 1993 Innhold Side Forord 5 Veiledning om bokens oppbygging 7 Kapittel 1 Internasjonal dobbeltbeskatning av inntekt 13 1.1 Skatteplikt

Detaljer

Kjære bruker. Av rettighetshensyn er noen av bildene fjernet. Med vennlig hilsen. Redaksjonen

Kjære bruker. Av rettighetshensyn er noen av bildene fjernet. Med vennlig hilsen. Redaksjonen Kjære bruker Denne pdf-filen er lastet ned fra Illustrert Vitenskap Histories hjemmeside (www.historienet.no) og må ikke overgis eller videresendes til en tredje person. Av rettighetshensyn er noen av

Detaljer

5 Nederland Amsterdam

5 Nederland Amsterdam Europa Europa er den nest minste verdensdelen. Europa har hav i nord, vest og sør. Uralfjellene i Russland er grensa mot øst. Det bor mer enn 700 millioner mennesker i Europa. Mer enn halvparten av innbyggerne

Detaljer

Sigurd Skirbekk: Er Russland blitt farlig?

Sigurd Skirbekk: Er Russland blitt farlig? Sigurd Skirbekk: Er Russland blitt farlig? (Vårt Land 6. Desember 2014) I en tale i FN nylig uttalte president (og Nobelprisvinner) Barack Obama at verden i dag står overfor tre store farer: Ebola, Russland

Detaljer

Koloniene blir selvstendige

Koloniene blir selvstendige Koloniene blir selvstendige Nye selvstendige stater (side 92-96) 1 Rett eller feil? 1 I 1945 var de fleste land i verden frie. 2 Det var en sterkere frihetstrang i koloniene etter andre verdenskrig. 3

Detaljer

Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Mai 2011. Salig er de som ikke ser, og likevel tror

Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Mai 2011. Salig er de som ikke ser, og likevel tror Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Mai 2011 Salig er de som ikke ser, og likevel tror Det er til stor glede for Gud at mennesker tror ham når all annen hjelp svikter og alt ser umulig ut.jesus sa til Thomas:

Detaljer

Forestillingen om herrefolket. vei ble gjennomført.

Forestillingen om herrefolket. vei ble gjennomført. Forestillingen om herrefolket Ofrene for Holocaust ble myrdet fordi nazistene så på dem som underlegne mennesker og samtidig en trussel mot sin egen folkegruppe. Nazistene mente selv at de tilhørte et

Detaljer

TIMSS 2003 med få ord

TIMSS 2003 med få ord Trends in International Mathematics and Science Study TIMSS 2003 med få ord En kortversjon av den nasjonale rapporten: Hva i all verden har skjedd i realfagene? Distribueres gjennom http://www.akademika.no

Detaljer

Merkedatoer i 1814. Foto: Svein Grønvold/NTB scanpix

Merkedatoer i 1814. Foto: Svein Grønvold/NTB scanpix Merkedatoer i 1814 Merkedatoer i 1814 14. januar Kielfreden Senhøstes 1813 invaderte den svenske kronprins Carl Johan Danmark med en overlegen styrke, for å fremtvinge en avståelse av Norge til Sverige.

Detaljer

Første verdenskrig

Første verdenskrig Første verdenskrig 1914-1918 Etter dette kapittelet skal du kunne: Hvorfor brøt første verdenskrig ut? Hvordan utviklet krigen seg? Hvordan var det å være soldat under krigen? Hvorfor skapte freden hat

Detaljer

Vidar Kristensen Illustrert av Lars Tothammer. leseser ie Bokmål. Norsk for barnetrinnet

Vidar Kristensen Illustrert av Lars Tothammer. leseser ie Bokmål. Norsk for barnetrinnet Vidar Kristensen Illustrert av Lars Tothammer leseser ie Bokmål Julius Cæsar Norsk for barnetrinnet slaget Ved alesia Den mest berømte av Cæsars motstandere i gallerkrigen var gallerhøvdingen Vercingetorix.

Detaljer

Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 16. kapittel:

Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 16. kapittel: Preken 6. s i treenighetstiden 5. juli 2015 i Skårer kirke Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 16. kapittel: Da Jesus kom til distriktet rundt Cæsarea Filippi, spurte

Detaljer

Planleggingen av invasjonen D-DAGEN. Webmaster ( :45 ) Målform: Bokmål Karakter: 6. Ungdomsskole -> Samfunnsfag -> Temaoppgave D- DAGEN.

Planleggingen av invasjonen D-DAGEN. Webmaster ( :45 ) Målform: Bokmål Karakter: 6. Ungdomsskole -> Samfunnsfag -> Temaoppgave D- DAGEN. D-DAGEN Webmaster ( 24.09.04 17:45 ) Målform: Bokmål Karakter: 6 Ungdomsskole -> Samfunnsfag -> Temaoppgave D- DAGEN. 6. juni 1944 ble 300.000 mann, 250 krigsskip, 10.000 fly og 4000 landgangsbåter satt

Detaljer

Muntlig eksamen i historie

Muntlig eksamen i historie Muntlig eksamen i historie I læreplanen i historie fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram heter det om eksamen for elevene: Årstrinn Vg3 studieforberedende utdanningsprogram Vg3 påbygging til

Detaljer

Tid for tunge løft. Norske elevers kompetanse i naturfag, lesing og matematikk i PISA 2006. Marit Kjærnsli ILS, Universitetet i Oslo

Tid for tunge løft. Norske elevers kompetanse i naturfag, lesing og matematikk i PISA 2006. Marit Kjærnsli ILS, Universitetet i Oslo Tid for tunge løft Norske elevers kompetanse i naturfag, lesing og matematikk i PISA 2006 Marit Kjærnsli ILS, Universitetet i Oslo PISA 15-åringers kompetanse i lesing, matematikk og naturfag Undersøkelse

Detaljer

Til frihet. Jesus kom for å sette de undertrykte og de som er i fangenskap fri. Du kan også si at kom slik at vi kan oppleve frihet.

Til frihet. Jesus kom for å sette de undertrykte og de som er i fangenskap fri. Du kan også si at kom slik at vi kan oppleve frihet. Til frihet (Galaterne 5:1 NB) Til frihet har Kristus frigjort oss. Stå derfor fast, og la dere ikke igjen legge under trelldommens åk. Gal 5:1 Stå derfor fast i den frihet som Kristus har frigjort oss

Detaljer

Hvordan fungerer tiltaksgarantiordninger for unge og langtidsledige?

Hvordan fungerer tiltaksgarantiordninger for unge og langtidsledige? Hvordan fungerer ordninger for unge og langtidsledige? Av Heidi Vannevjen SaMMENDRAG I 29 ble det innført ordninger for unge mellom 2 og 24 år og langtidsledige som hadde vært ledige i to år. Garantien

Detaljer

En eksplosjon av følelser Del 3 Av Ole Johannes Ferkingstad

En eksplosjon av følelser Del 3 Av Ole Johannes Ferkingstad En eksplosjon av følelser Del 3 Av Ole Johannes Ferkingstad MAIL: ole_johannes123@hotmail.com TLF: 90695609 INT. SOVEROM EVEN MORGEN Even sitter å gråter. Han har mye på tankene sine. Han har mye å tenke

Detaljer

Deltakelse i PISA 2003

Deltakelse i PISA 2003 Programme for International Student Assessment Resultater fra PISA 2003 Pressekonferanse 6. desember 2004 Deltakelse i PISA 2003 OECD-land (30 land) Ikke OECD-land (11 land) Australia Japan Spania Brasil

Detaljer

Kristina Ohlsson. Mios blues. Oversatt fra svensk av Inge Ulrik Gundersen

Kristina Ohlsson. Mios blues. Oversatt fra svensk av Inge Ulrik Gundersen Kristina Ohlsson Mios blues Oversatt fra svensk av Inge Ulrik Gundersen «Det gjør vondt å lese Lotus blues. Jeg mener, jeg husker jo så fordømt godt hvordan det var. Lucy eksperimenterte med solkremer

Detaljer

Bibelstudie over 1. Johannesbrev Kapitel 4. Af Nils Dybdal-Holthe. Februar 2008

Bibelstudie over 1. Johannesbrev Kapitel 4. Af Nils Dybdal-Holthe. Februar 2008 Bibelstudie over 1. Johannesbrev Kapitel 4. Af Nils Dybdal-Holthe. Februar 2008 Side 1. I. Vers 1-6. Tro og vranglære. 1 Mine kjære! Tro ikke enhver ånd, men prøv åndene om de er av Gud! For mange falske

Detaljer

Fangene som forsvant

Fangene som forsvant BJØRN WESTLIE Fangene som forsvant NSB og slavearbeiderne på Nordlandsbanen *spartacus Fangene som forsvant. NSB og slavearbeiderne på Nordlandsbanen Spartacus forlag AS, 2015 OMSLAG: Øystein Vidnes TILRETTELAGT

Detaljer

Innvandrete personer, etter statsborgerskap og kommuner i Møre og Romsdal. 2008. Celler som inneholder 1 eller 2 forekomster er "prikket"

Innvandrete personer, etter statsborgerskap og kommuner i Møre og Romsdal. 2008. Celler som inneholder 1 eller 2 forekomster er prikket 1502 Molde Norge 21 Polen 90 Tyskland 29 Sverige 16 Litauen 12 Kina 11 Somalia 9 Storbritannia 6 Danmark 5 Estland 4 Filippinene 4 Irak 4 Finland 3 Hviterussland 3 Thailand 3 Brasil 3 Nepal 3 Canada. Colombia.

Detaljer

I S R A E L - PA L E S T I N A - K O N F L I K T E N, F R I G J Ø R I N G S K A M P, A R A B E R N E P R E S S E R U S A O G O S L O A V TA L E N!

I S R A E L - PA L E S T I N A - K O N F L I K T E N, F R I G J Ø R I N G S K A M P, A R A B E R N E P R E S S E R U S A O G O S L O A V TA L E N! MIDTØSTEN UNDER DEN K ALDE KRIGEN I S R A E L - PA L E S T I N A - K O N F L I K T E N, F R I G J Ø R I N G S K A M P, A R A B E R N E P R E S S E R U S A O G O S L O A V TA L E N! DET PALESTINSKE HÅP

Detaljer

LAURENCE REES ADOLF HITLER ONDSKAPENS KARISMA

LAURENCE REES ADOLF HITLER ONDSKAPENS KARISMA LAURENCE REES ADOLF HITLER ONDSKAPENS KARISMA Oversatt av Henrik Eriksen Første gang utgitt i 2012 av Ebury Press, et imprint i Ebury Publishing, et selskap i Random House Group, Storbritannia Copyright

Detaljer

Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 541 personer i mars Av disse var 197 ilagt en eller flere straffereaksjoner.

Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 541 personer i mars Av disse var 197 ilagt en eller flere straffereaksjoner. Månedsstatistikk mars 2017: Uttransporteringer fra Norge Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 541 personer i mars 2017. Av disse var 197 ilagt en eller flere straffereaksjoner. PU har det nasjonale

Detaljer

Preken 31. mars 2013 Påskedag Kapellan Elisabeth Lund

Preken 31. mars 2013 Påskedag Kapellan Elisabeth Lund Preken 31. mars 2013 Påskedag Kapellan Elisabeth Lund Dette hellige evangelium står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 20. kapittel: Tidlig om morgenen den første dagen i uken, mens det ennå er

Detaljer

Resultater fra PISA 2009. Marit Kjærnsli ILS, Universitetet i Oslo

Resultater fra PISA 2009. Marit Kjærnsli ILS, Universitetet i Oslo Resultater fra PISA 2009 Marit Kjærnsli ILS, Universitetet i Oslo Deltakelse PISA 2009 Internasjonalt: - 65 land - 34 OECD-land Nasjonalt: - 197 skoler - Omtrent 4700 elever PISA (Programme for International

Detaljer

Angrep på demokratiet

Angrep på demokratiet Angrep på demokratiet Terroraksjonen 22. juli 2011 var rettet mot regjeringskvartalet i Oslo og mot AUFs politiske sommerleir på Utøya. En uke etter omtalte statsminister Jens Stoltenberg aksjonen som

Detaljer

En arktisk dødsreise

En arktisk dødsreise En arktisk dødsreise Ishavskonvoiene og sjøkrigen i Nordishavet 1940 1943 Bokprosjekt av Magnus Thor Hafsteinsson Datoen 21. Juni 1941 markerer en milepæl i historien til annen verdenskrig. Da invaderte

Detaljer

Aktive Fredsreiser T R A V E L F O R P E A C E A S

Aktive Fredsreiser T R A V E L F O R P E A C E A S Notat Quiz den Kalde Krigen Quiz en om den kalde krigen er ment som et verktøy i bussen. Alle Aktive Fredsreisers turer denne høsten skal ha et spesielt fokus på den kalde krigen og Murens fall i 1989.

Detaljer

Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 497 personer i juli 2014. Av disse var 181 ilagt en straffereaksjon.

Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 497 personer i juli 2014. Av disse var 181 ilagt en straffereaksjon. Månedsstatistikk juli 2014: Uttransporteringer fra Norge Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 497 personer i juli 2014. Av disse var 181 ilagt en straffereaksjon. Hittil i år har det blitt uttransportert

Detaljer

Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 430 personer i februar Av disse var 155 ilagt en eller flere straffereaksjoner.

Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 430 personer i februar Av disse var 155 ilagt en eller flere straffereaksjoner. Månedsstatistikk februar 2017: Uttransporteringer fra Norge Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 430 personer i februar 2017. Av disse var 155 ilagt en eller flere straffereaksjoner. PU har det

Detaljer

Hvorfor er det så dyrt i Norge?

Hvorfor er det så dyrt i Norge? Tillegg til forelesningsnotat nr 9 om valuta Steinar Holden, april 2010 Hvorfor er det så dyrt i Norge? Vi vet alle at det er dyrt i Norge. Dersom vi drar til andre land, får vi kjøpt mer for pengene.

Detaljer

Innvandrerbefolkningen i Tromsø 2011

Innvandrerbefolkningen i Tromsø 2011 Plan og næring, gej, 13.09.11 Innvandrerbefolkningen i Tromsø 2011 I 2011 utgjør innvandrerbefolkningen i Tromsø 6086 personer eller 8,9 prosent av folkemengden. Til sammenligning var andelen 6,6 prosent

Detaljer

Stolt av meg? «Dette er min sønn han er jeg stolt av!»

Stolt av meg? «Dette er min sønn han er jeg stolt av!» 1 Stolt av meg? «Dette er min sønn han er jeg stolt av!» Omtrent sånn lyder det i mine ører, selv om Matteus skrev det litt annerledes: «Dette er min sønn, den elskede, i ham har jeg min glede.» Sånn er

Detaljer

Yrkesaktive leger under 70 år i Norge per 3. juli 2017, data fra Legeforeningens legeregister (CRM).

Yrkesaktive leger under 70 år i Norge per 3. juli 2017, data fra Legeforeningens legeregister (CRM). Yrkesaktive leger under 70 år i Norge per 3. juli 2017, data fra Legeforeningens legeregister (CRM). v76 DNLFNAA: Dnlf-medlem, 0 = aldri medlem Dnlf, 1 = medlem Dnlf, 2 = tidligere medlem 0 0 252 0.9 1

Detaljer

Månedsstatistikk juli 2011: Uttransporteringer fra Norge

Månedsstatistikk juli 2011: Uttransporteringer fra Norge Månedsstatistikk juli 211: Uttransporteringer fra Norge Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 325 personer i juli. Til sammen har PU tvangsmessig uttransportert 2657 personer så langt i år. Økningen

Detaljer

BREVET TIL HEBREERNE FORTSETTES..

BREVET TIL HEBREERNE FORTSETTES.. BREVET TIL HEBREERNE FORTSETTES.. Kap. 2: 10-18 10 Da han førte mange barn til herlighet, fant han det riktig, han som alt er til for og alt er til ved, å fullende deres frelses høvding gjennom lidelser.

Detaljer

Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati

Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati Side 1 av 5 Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati Tekst/illustrasjoner: Anne Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Anne Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert:

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 1. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 1. Kapittel: Preken 3 s i treenighet 14. juni 2015 Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 1. Kapittel: Dagen etter sto Johannes der igjen sammen med to av disiplene sine. Da Jesus

Detaljer

Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 583 personer i mars 2015. Av disse 583 var 227 ilagt en eller flere straffereaksjoner.

Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 583 personer i mars 2015. Av disse 583 var 227 ilagt en eller flere straffereaksjoner. Månedsstatistikk mars 2015: Uttransporteringer fra Norge Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 583 personer i mars 2015. Av disse 583 var 227 ilagt en eller flere straffereaksjoner. PU har det

Detaljer

Utenlandske idrettsutøvere registreringer, tillatelser, dokumenter,

Utenlandske idrettsutøvere registreringer, tillatelser, dokumenter, Utenlandske idrettsutøvere registreringer, tillatelser, dokumenter, Susanne Wien Offermann, seniorrådgiver november 2014 Ulikt regelverk nordiske borgere unntatt fra kravet om tillatelse (melding om bosetting

Detaljer

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask Atle Næss I Grunnlovens hus En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai Illustrert av Lene Ask To gutter og en kongekrone VED VINDUET I DEN SVENSKE KONGENS slott sto en gutt på nesten

Detaljer

Karen og Gabe holder på å rydde bort etter middagen.

Karen og Gabe holder på å rydde bort etter middagen. DINNER WITH FRIENDS DEL 1:,, DEL 2:, 1. INT. KJØKKEN KVELD Karen og Gabe holder på å rydde bort etter middagen. 1 Hvorfor var du så stille i kveld? 2 Hva mener du? 3 Når Beth fortalte oss så var du så

Detaljer

Preken 6. april 2015. 2. påskedag I Fjellhamar Kirke. Kapellan Elisabeth Lund

Preken 6. april 2015. 2. påskedag I Fjellhamar Kirke. Kapellan Elisabeth Lund Preken 6. april 2015 2. påskedag I Fjellhamar Kirke Kapellan Elisabeth Lund I påska hører vi om både død og liv. Vi møter mange sterke historier her i kirka. Og sterke følelser hos Jesus og hos de som

Detaljer

Politiet uttransporterte 349 personer i juni Av disse var 128 ilagt en eller flere straffereaksjoner.

Politiet uttransporterte 349 personer i juni Av disse var 128 ilagt en eller flere straffereaksjoner. Månedsstatistikk juni 2019: Uttransporteringer fra Norge Politiet uttransporterte 349 personer i juni 2019. Av disse var 128 ilagt en eller flere straffereaksjoner. Politiets utlendingsenhet (PU) har det

Detaljer

Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 464 personer i april Av disse var 165 ilagt en eller flere straffereaksjoner.

Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 464 personer i april Av disse var 165 ilagt en eller flere straffereaksjoner. Månedsstatistikk april 2017: Uttransporteringer fra Norge Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 464 personer i april 2017. Av disse var 165 ilagt en eller flere straffereaksjoner. PU har det nasjonale

Detaljer

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva trenger vi alle? Hva trenger barn spesielt? Hva trenger barn som har synsnedsettelse spesielt? Viktigste

Detaljer

Norsk fag- og yrkesopplæring i et Europeisk og internasjonalt perspektiv. Yrkesfagkonferansen 17 oktober 2011 Jens Bjørnåvold

Norsk fag- og yrkesopplæring i et Europeisk og internasjonalt perspektiv. Yrkesfagkonferansen 17 oktober 2011 Jens Bjørnåvold Norsk fag- og yrkesopplæring i et Europeisk og internasjonalt perspektiv Yrkesfagkonferansen 17 oktober 2011 Jens Bjørnåvold 1 Sett utenfra - inklusive Brussel - er Norge det landet i verden som har best

Detaljer

KNUT GEORG ANDRESEN M A N N E N S O M V I L L E D Ø LY K K E L I G

KNUT GEORG ANDRESEN M A N N E N S O M V I L L E D Ø LY K K E L I G KNUT GEORG ANDRESEN MANNEN SOM VILLE DØ LYKKELIG Knut Georg Andresen MANNEN SOM VILLE DØ LYKKELIG Fair Forlag AS Copyright Fair Forlag AS 2012 Grafisk produksjon: John Grieg AS, Bergen Omslagsdesign: MAD

Detaljer

Pesach en jødisk høytid

Pesach en jødisk høytid Jødedommen Del A Å leve som jøde Pesach en jødisk høytid Jødene feirer pesach til minne om at Gud ledet israelsfolket ut av Egypt. Sedermåltidet er en fast del av feiringen, og en viktig del av måltidet

Detaljer

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Lukas i det 2. kapittel:

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Lukas i det 2. kapittel: Elisabeth Lund Preken julaften i Lørenskog kirke 2008 Et barn er født i Betlehem. Har det noe å si for livet vårt? Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Lukas i det 2. kapittel: Det skjedde

Detaljer

TOM KARP I DEG TREN DIN VILJESTYRKE

TOM KARP I DEG TREN DIN VILJESTYRKE TOM KARP DET BESTE I DEG TREN DIN VILJESTYRKE 2015 Kagge Forlag AS Omslagsdesign: Trine + Kim design studio Layout: akzidenz as Dag Brekke Omslagsfoto: Jeton Kacaniku ISBN: 978-82-489-1633-8 Kagge Forlag

Detaljer

Preken 2. s i åp.tiden. 10. januar 2016. Kapellan Elisabeth Lund

Preken 2. s i åp.tiden. 10. januar 2016. Kapellan Elisabeth Lund Preken 2. s i åp.tiden 10. januar 2016 Kapellan Elisabeth Lund Prekenteksten i dag handler om døperen Johannes som står ved Jordanelva og døper folk. Vi skal få høre om hva som skjedde den dagen Jesus

Detaljer

Verboppgave til kapittel 1

Verboppgave til kapittel 1 Verboppgave til kapittel 1 1. Hvis jeg (komme) til Norge som 12- åring, (jeg snakke) norsk på en annerledes måte enn hva (jeg gjøre) i dag. 2. Jeg (naturligvis klare seg) på en helt annen måte om jeg (vokse

Detaljer

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi!

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi! Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy Oppgave 1 Arven fra Grasdalen Kjære jenta mi! Hei! Hvordan går det med deg? Alt vel i Australia? Jeg har noe veldig spennende å fortelle

Detaljer

Politiet uttransporterte 364 personer i mai Av disse var 135 ilagt en eller flere straffereaksjoner.

Politiet uttransporterte 364 personer i mai Av disse var 135 ilagt en eller flere straffereaksjoner. Månedsstatistikk mai 2019: Uttransporteringer fra Norge Politiet uttransporterte 364 personer i mai 2019. Av disse var 135 ilagt en eller flere straffereaksjoner. Politiets utlendingsenhet (PU) har det

Detaljer

Uttransport av straffede de siste fire årene

Uttransport av straffede de siste fire årene Månedsstatistikk september 2015: Uttransporteringer fra Norge Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 734 personer i september 2015. Av disse var 220 ilagt en eller flere straffereaksjoner. Det

Detaljer

Statistikk 2007: Uttransporteringer fra Norge

Statistikk 2007: Uttransporteringer fra Norge Statistikk 2007: Uttransporteringer fra Norge Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 2628 personer i 2007. 2187 av disse var tvangsreturer og 441 var frivillige returer. PU har det nasjonale ansvaret

Detaljer

Andre verdenskrig. Et temaarbeid

Andre verdenskrig. Et temaarbeid Andre verdenskrig. Et temaarbeid Uke 43, 44 og 45 Klasse 9A + 9B + 9C +9D Kompetansemål: presentere viktige utviklingstrekk i norsk historie på 1800-talet og første halvdelen av 1900-talet, og forklare

Detaljer

om å holde på med det.

om å holde på med det. j Livet som Gud har kallet oss til, er ikke et vanlig eller naturlig liv. Det er overnaturlig, fylt med kraft, tegn, under, mirakel og andre mektige gjerninger. Jesus, som gikk på vannet, gjorde vann om

Detaljer

Etterarbeid til forestillingen «stor og LITEN»

Etterarbeid til forestillingen «stor og LITEN» Etterarbeid til forestillingen «stor og LITEN» Beate Børresen har laget dette opplegget til filosofisk samtale og aktivitet i klasserommet i samarbeid med utøverne. Det er en fordel at klassen arbeider

Detaljer

T 4 GOD OF SECOND CHANCE 25

T 4 GOD OF SECOND CHANCE 25 T 4 GOD OF SECOND CHANCE 25 M : G Flere steder i det nye testamentet møter vi en mann ved navn Johannes som ble kalt Markus. Kanskje er det også han som skrev Markus evangeli- et. Markus hadde det beste

Detaljer

Terje Tvedt. Norske tenkemåter

Terje Tvedt. Norske tenkemåter Terje Tvedt Norske tenkemåter Tekster 2002 2016 Om boken: er en samling tekster om norske verdensbilder og selvbilder på 2000-tallet. I disse årene har landets politiske lederskap fremhevet dialogens

Detaljer

Utviklingen i importen av fottøy 1987-2013

Utviklingen i importen av fottøy 1987-2013 Utviklingen i importen av fottøy 1987-2013 Etter at importen av fottøy i 2011 økte med 13,1 prosent i verdi, den høyeste verdiveksten siden 1985, falt importen i verdi med 4,9 prosent i 2012. I 2013 var

Detaljer

Viktige hendelser i jødenes historie

Viktige hendelser i jødenes historie Viktige hendelser i jødenes historie Et folk på vandring Rød tråd: Abraham og Moses Vår tid -------------------------------------------------------------------------- Et folk som har vært både utvandrere

Detaljer

Jesus hadde et oppdrag da han kom hit til jorda. Han kom med Guds rike. Han kom for å frelse menneskene, for å vise hvor høyt Gud elsker verden.

Jesus hadde et oppdrag da han kom hit til jorda. Han kom med Guds rike. Han kom for å frelse menneskene, for å vise hvor høyt Gud elsker verden. Preken i Fjellhamar kirke 20. mars 2011 2. søndag i faste Kapellan Elisabeth Lund Jesus hadde et oppdrag da han kom hit til jorda. Han kom med Guds rike. Han kom for å frelse menneskene, for å vise hvor

Detaljer

Politiet uttransporterte 319 personer i juli Av disse var 96 ilagt en eller flere straffereaksjoner.

Politiet uttransporterte 319 personer i juli Av disse var 96 ilagt en eller flere straffereaksjoner. Månedsstatistikk juli 2019: Uttransporteringer fra Norge Politiet uttransporterte 319 personer i juli 2019. Av disse var 96 ilagt en eller flere straffereaksjoner. Politiets utlendingsenhet (PU) har det

Detaljer

Uttransport av straffede de siste fire årene

Uttransport av straffede de siste fire årene Månedsstatistikk desember : Uttransporteringer fra Norge Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 869 personer i desember. Av disse var 173 ilagt en eller flere straffereaksjoner. PU gjennomførte

Detaljer

Uttransport av straffede de siste fire årene

Uttransport av straffede de siste fire årene Månedsstatistikk oktober 2015: Uttransporteringer fra Norge Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 655 personer i oktober 2015. Av disse var 204 ilagt en eller flere straffereaksjoner. Det tilsvarer

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Mormor og de åtte ungene i skogen

Anne-Cath. Vestly. Mormor og de åtte ungene i skogen Anne-Cath. Vestly Mormor og de åtte ungene i skogen Morten oppdager litt for mye, han Hvis du kommer gjennom skogen en gang litt ovenfor den store byen og får øye på et grått hus som ligger på et lite

Detaljer

Er det arbeid til alle i Norden?

Er det arbeid til alle i Norden? Er det arbeid til alle i Norden? I Europa er Norden den regionen som har høyest sysselsetting, både blant menn og kvinner, viser tall for 2010. Finland, som har den laveste sysselsettingen i Norden, har

Detaljer

Politiet uttransporterte 375 personer i mars Av disse var 126 ilagt en eller flere straffereaksjoner.

Politiet uttransporterte 375 personer i mars Av disse var 126 ilagt en eller flere straffereaksjoner. Månedsstatistikk mars 2019: Uttransporteringer fra Norge Politiet uttransporterte 375 personer i mars 2019. Av disse var 126 ilagt en eller flere straffereaksjoner. Politiets utlendingsenhet (PU) har det

Detaljer

HI-129 1 Norge 1814. Selvstendighet, statsdannelse og nasjonsbygging

HI-129 1 Norge 1814. Selvstendighet, statsdannelse og nasjonsbygging HI-129 1 Norge 1814. Selvstendighet, statsdannelse og nasjonsbygging Kandidat-ID: 2032 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 Generell informasjon Dokument Automatisk poengsum Levert 2 spørsmål om bruk

Detaljer

Politiet uttransporterte 306 personer i februar Av disse var 120 ilagt en eller flere straffereaksjoner.

Politiet uttransporterte 306 personer i februar Av disse var 120 ilagt en eller flere straffereaksjoner. Månedsstatistikk februar 2019: Uttransporteringer fra Norge Politiet uttransporterte 306 personer i februar 2019. Av disse var 120 ilagt en eller flere straffereaksjoner. Politiets utlendingsenhet (PU)

Detaljer

Rapport om informasjonsforespørsler fra offentlige myndigheter

Rapport om informasjonsforespørsler fra offentlige myndigheter Rapport om sforespørsler fra offentlige myndigheter. juli. desember Apple tar ansvaret for å beskytte svært alvorlig, og vi jobber hardt for å kunne tilby markedets sikreste maskinvare, programvare og

Detaljer

UTENLANDS- OG BARNETILLEGG justert PR 1. JANUAR 2017 ft ny UD avtale Fenrik/Sersjant kl.1. Oberst / Oberstløytnant. Sersjantmajor (tilsv)

UTENLANDS- OG BARNETILLEGG justert PR 1. JANUAR 2017 ft ny UD avtale Fenrik/Sersjant kl.1. Oberst / Oberstløytnant. Sersjantmajor (tilsv) Vedlegg 4 Satser Satsene er basert på utenriksdepartementets satser slik de fremkommer av UDs Særavtale om tillegg, ytelser og godtgjørelser i utenrikstjenesten, og vil normalt bli justert 2 ganger pr

Detaljer

VÅTE DRØMMER: - Jeg er president i en gammel, europeisk nasjon, sier Artur Mas, katalanernes øverste politiske leder. Foto: REUTERS / Albert Gea

VÅTE DRØMMER: - Jeg er president i en gammel, europeisk nasjon, sier Artur Mas, katalanernes øverste politiske leder. Foto: REUTERS / Albert Gea 1 sur 9 19/11/2012 10:22 Dagbladet Publisert søndag 18.11.2012 kl. 13:38 VÅTE DRØMMER: - Jeg er president i en gammel, europeisk nasjon, sier Artur Mas, katalanernes øverste politiske leder. Foto: REUTERS

Detaljer

Internasjonale FoU-trender

Internasjonale FoU-trender Redaktør/seniorrådgiver Kaja Wendt 15-10-2014 Internasjonale FoU-trender Indikatorrapporten 2014 Lanseringsseminar, Norges forskningsråd, Lysaker, 15. oktober 2014 Internasjonale trender i FoU 1. Fordeling

Detaljer