BÆRUM KOMMUNE POLITISK SEKRETARIAT

Transkript

1 BÆRUM KOMMUNE POLITISK SEKRETARIAT MØTEINNKALLING Dato: KOMMUNESTYRET Onsdag kl. 18:00 Utvalgets faste medlemmer innkalles til møte kl. 18:00 i Kommunestyresalen. Medlemmer som ikke kan møte på grunn av lovlig forfall, skal straks melde fra om dette og oppgi forfallsgrunn. Forfall meldes på telefon eller epost tone.halvorsen@baerum.kommune.no SAKSLISTE Saksnummer Sakstittel 001/16 Godkjenning av protokoll 002/16 Kommunereformen høsten status og veien videre 003/16 Båndtvang på Fornebu - forslag 004/16 Bærum kommune - Arbeidsgiverstrategi mot /16 Kompetansekontoordningen - avvikling av oppsparte poeng 006/16 Finansreglementet - forslag om å øke aksjeandelen i forvaltningsfondet 007/16 Utfordringsrett i Bærum kommune - utredning 008/16 Revidert renovasjonsforskrift 009/16 Forvaltningsrevisjon - Digitalisering av kommunens tjenester 010/16 Interpellasjon fra Tiril Stillufdatter Karlsen (V): Refusjon av merverdiavgift ved utbygging av "infrastruktur" i privat regi.

2 2 Lisbeth Hammer Krog Ordfører Tone Halvorsen Formannskapssekretær

3 3 BÆRUM KOMMUNE POLITISK SEKRETARIAT Dato: Arkivkode: Bilag nr: Arkivsak ID: J.post ID: N /128 16/5780 Saksbehandler: Tone Halvorsen Saksansvarlig: Tone Halvorsen Behandlingsutvalg Møtedato Politisk saksnr. Kommunestyret /16 Godkjenning av protokoll Forslag til vedtak: Protokoll fra kommunestyrets møte godkjennes slik den foreligger. Vedlegg: Protokoll - Kommunestyret

4 4 BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN Dato: Arkivkode: Bilag nr: Arkivsak ID: J.post ID: / / Saksbehandler: Gry Folge Saksansvarlig: Behandlingsutvalg Møtedato Politisk saksnr. Formannskapet /15 Kommunestyret /16 Kommunereformen høsten status og veien videre Forslag til vedtak: 1. Det tas initiativ til videre dialog og drøfting med Asker kommune, og samtidig inviteres Røyken, Hurum og Hole kommuner til å delta på en likeverdig måte. Aktuelle alternativer for drøfting er: Bærum og Asker Bærum, Asker og Hole Bærum, Asker, Røyken og Hurum Bærum, Asker, Røyken, Hurum og Hole 2. Det legges opp til gode prosesser for dialog og innbyggermedvirkning gjennom for eksempel: Gode informasjonskanaler Folkemøter, seminarer og/eller høringer for å gi konkrete innspill og tilbakemeldinger Dialogmøter med råd, utvalg, og organisasjoner Referansegrupper og innbyggerpanel Innbyggerundersøkelse 3. Det avsettes 0,8 mill. til det videre arbeidet med kommunereformen. Midlene skal dekke utgifter til videre utredninger samt gjennomføring av ulike former for innbyggerdialog og kommunikasjonsarbeid. VIKTIGE PUNKTER I SAKEN: Saken gir grunnlag for å beslutte om Bærum kommune vil innlede samtaler med andre kommuner

5 5 for å avklare forutsetninger og ønsker om en eventuell felles kommunestruktur. Denne saken handler ikke om å ta stilling til fremtidig kommunestruktur, men om hva som er en hensiktsmessig prosess for vurderingsfasen frem til hvert enkelt kommunestyre i juni 2016 selv skal fatte vedtak om kommunen ønsker å gå sammen med en eller flere kommuner, eller opprettholde dagens kommune uendret. Saken oppsummerer også kort: Bakgrunnen for kommunereformen Utredningsarbeidet som er gjennomført Aktuelle problemstillinger for videre diskusjon og involvering. Rådmannen mener at vurderingsfasen bør rigges slik at man i best mulig grad undersøker hvilke muligheter som finnes til å løse fremtidens utfordringer på best mulig måte, og hva som vil være konsekvensene av disse mulighetene. Det naturlige utgangspunkt for slike samtaler er etter rådmannens vurdering Asker og Bærum kommuner, men med invitasjon om likeverdig deltakelse for én eller flere nabokommuner. Eventuelle samtaler bør gjennomføres med sikte på å klargjøre og utdype forutsetninger, forventninger og muligheter som ligger i en eventuelt ny kommunestruktur. Sentrale temaer kan være: Kommunenes forhold til regionalt nivå Hva kan oppnås med samordnet areal- og transportplanlegging Nye oppgaver Mulighet for økt reell innflytelse på regionale og nasjonale prosesser Etter en gjennomgang av det foreliggende kunnskapsgrunnlaget vurderer rådmannen at det kan være behov for ytterligere kunnskap om muligheter og utfordringer ved en eventuell kommunesammenslåing. Eksempler på områder som bør utredes videre er: Styringsmodeller, inklusive nærdemokratiordninger Samfunns- og virksomhetsøkonomiske forhold Samfunnsutfordringer ut fra et klima- og miljøperspektiv Samfunnsutfordringer med hensyn til en bærekraftig og konkurransedyktig region I vurderingsfasen må det legges til rette for gode arenaer og kanaler for informasjon dialog med innbyggere, næringsliv og interessegrupper i befolkningen. Dette er sentralt for å gi et godt beslutningsgrunnlag for kommunestyrets behandling av spørsmålet om en eventuell endring i kommunestruktur. Det videre arbeidet med kommunereformen vil medføre kostnader som ikke er avsatt i Handlingsprogrammet for Rådmannen foreslår at det avsettes 0,8 mill. for det videre arbeidet med kommunereformen. Dette skal dekke utgifter til nye utredninger og gjennomføring av ulike former for innbyggerdialog og kommunikasjonsarbeid. Kostnadsdekning søkes innarbeidet i Økonomimelding 1 i 2016.

6 6 Vedlegg: Felles_kommunikasjonsplan_kommunereform_versjon_ Skisse for vurderingsfasen - vedtatt i møte 23 juni 2015 Behandlingen i møtet Formannskapet Kjell Maartmann-Moe (Ap) fremmet følgende forslag: 1. Rådmannen utarbeider et notat om hvilke forhold som kan bli bedre, uendret eller dårligere for innbyggerne i Bærum kommune ved en evt. sammenslåing med andre kommuner. 2. Rådmannen utarbeider et notat om hvilke forhold som kan bli bedre, uendret eller dårligere for innbyggerne i Bærum ved en evt. sammenslåing av Bærum/Akershus med andre fylkeskommuner/regionsdannelser. Notatene skal være Bærum kommunes utgangspunkt for interne politiske diskusjoner, før vi går i dialog med våre nabokommuner. Prosessen frem til kommunestyrets endelige behandling av kommunereformen må også gi rom for forsvarlig behandling i de politiske partienes organer. Votering: Rådmannens forslag ble enstemmig vedtatt. Maartmann-Moes forslag ble enstemmig oversendt rådmannen. Ordføreren tar med innspillet til styringsgruppen, som ivaretar prosessen på tvers av partiene. FSK-147/15: Innstilling: 1. Det tas initiativ til videre dialog og drøfting med Asker kommune, og samtidig inviteres Røyken, Hurum og Hole kommuner til å delta på en likeverdig måte. Aktuelle alternativer for drøfting er: Bærum og Asker Bærum, Asker og Hole Bærum, Asker, Røyken og Hurum Bærum, Asker, Røyken, Hurum og Hole 2. Det legges opp til gode prosesser for dialog og innbyggermedvirkning gjennom for eksempel: Gode informasjonskanaler Folkemøter, seminarer og/eller høringer for å gi konkrete innspill og tilbakemeldinger Dialogmøter med råd, utvalg, og organisasjoner Referansegrupper og innbyggerpanel Innbyggerundersøkelse 3. Det avsettes 0,8 mill. til det videre arbeidet med kommunereformen. Midlene skal dekke utgifter til videre utredninger samt gjennomføring av ulike former for innbyggerdialog og

7 7 kommunikasjonsarbeid. RÅDMANNENS REDEGJØRELSE 1. Sentrale føringer i kommunereformprosessen Stortinget har bestemt at alle kommuner skal vurdere fremtidig kommunestruktur innen 30. juni Det innebærer at alle kommuner må gjennomføre en prosess hvor saken utredes og hvor en fører dialog med nabokommuner. Behandlingen i kommunene skal ende med en tilråding om en ønsker å endre kommunestrukturen eller beholde nåværende inndeling. Målene med reformen Gode og likeverdige tjenester Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling Bærekraftige og økonomisk robuste kommuner Styrket lokaldemokrati Det er lagt opp til en fremdriftsplan fra regjeringen som i det videre ser slik ut: Høst 2015/vår 2016: Lokale prosesser med sikte på avklaring Juni 2016: Vedtak i kommunestyrene Vår 2017: Forslag fra regjeringen til Stortinget om fremtidig struktur Vår 2017: Vedtak i Stortinget om fremtidig struktur Høst 2019: Kommunevalg herunder til nye kommuner : Oppstart for nye kommuner Regjeringen la i Stortingsmelding 14 ( ) «Kommunereformen nye oppgaver til større kommuner» frem forslag til nye oppgaver til kommunene. Noen oppgaver kan alle kommuner få tilført uavhengig av ny struktur. Andre oppgaver vil kreve kommuner av en viss størrelse. I forslaget ligger også en mulighet for å overta de fylkeskommunale oppgavene for videregående opplæring og kollektivtrafikk/fylkesveier. Stortinget fastsatte strengere krav for å overta denne type oppgaver, men det vil være en aktuell diskusjon å ta for kommuner som får en størrelse som tilsier at de kan klare slike oppgaver. Stortinget vedtok også at det fortsatt skal være et regionalt nivå. Fylkeskommunene skal gjennomføre samme prosess som kommunene med blant annet den såkalte nabopraten. Akershus fylkeskommune har derfor innledet samtale med blant annet Østfold fylkeskommune. Fylkeskommunene har fått en frist etter sommeren 2016 til å fatte sine vedtak. Fylkesmannen har ansvar for å følge opp kommunereformen i sitt fylke, og skal blant annet gi råd til Regjeringen i løpet våren 2016 om fremtidig kommunestruktur.

8 8 2. Lokal prosess Ordførerne i Asker kommune og Bærum kommune inviterte høsten 2014 kommunene Røyken, Hurum, Lier og Hole til et samarbeid om utredning om saken. Det ble gjennomført en felles innbyggerundersøkelse våren Rapport fra innbyggerundersøkelsen finnes her, og et sammendrag for Bærum her. Videre er det gjennomført et felles utredningsarbeid i regi av Agenda Kaupang om «Konsekvenser og muligheter ved alternativ kommunestruktur». Utredningsrapporten ble lagt frem 5. oktober, og presentert for det nye kommunestyret i møtet 20. oktober Dette utredningsmaterialet vil sammen med Stortingsmelding 14 ( ) «Kommunereformen nye oppgaver til større kommuner» og øvrig materiale utgjøre et viktig grunnlag for det videre arbeidet i kommunene. Samarbeidet mellom kommunene har vært ledet av felles styringsgruppe med ordførerne i de seks kommunene. Fra oktober 2015 er også gruppeleder av det største opposisjonspartiet i hver av kommunene med i styringsgruppen. I Bærum kommune har gruppelederne sammen med ordfører og varaordførerutgjort styringsgruppen for det lokale arbeidet. Etter valget hadde de sitt første møte 14. oktober. Som en start på prosessen frem til saken skal behandles i kommunestyrene i juni 2016 må kommunene i løpet av høsten 2015 bestemme seg for om det er aktuelt å føre videre samtaler med nabokommuner, og i så fall hvilke kommuner som er aktuelle. Slike samtaler kan klarlegge om det er ønskelig å gå inn i en videre prosess for å avklare muligheter, forutsetninger og ønsker for en eventuell fremtidig felles kommune. Beslutningen om fremtidig struktur skal tas av kommunestyrene i juni I samme periode skal det legges godt til rette for informasjon og bred involvering av innbyggere, ansatte i kommunene, næringsliv, frivillig sektor og andre som ønsker delta i diskusjonen. Det skal utarbeides en kommunikasjonsplan for dette arbeidet. 3. Tidligere behandling av saken i Bærum kommune Følgende saker og notater er lag frem for hhv. Kommunestyre og Formannskap: Notat til kommunestyret datert : Status i Bærum kommunes arbeid med kommunereformen Notat til kommunestyret datert : Orientering om Bærum kommunes arbeid med kommunereformen Formannskapssak 147/14: Kommunereform opplegg for Bærum kommunes arbeid I de sakene som er listet opp her er det også lagt lenker til de sentrale dokumentene som Regjeringen har utarbeidet. I tillegg kan nettsidene kommunereform.no og nykommune.no være nyttige for å finne mer informasjon. Fylkesmannen i Oslo og Akershus har også opprettet en egen

9 9 nettside om kommunereformen. Bærum kommunes egen nettside for kommunereform finner du her. 4. Felles utredning av kunnskapsgrunnlag Innbyggerundersøkelsen I et felles oppdrag for kommunene Asker, Bærum, Lier, Røyken, Hurum og Hole har Trøndelag Forskning og Utvikling (TFoU) utført en analyse av innbyggeres bruk av kommunale tjenester og andre tilbud i kommunen, tilhørighet til kommunen og deres holdninger til fremtidig kommunestruktur. Det ble intervjuet 6600 innbyggere, og det er deres svar som ligger til grunn for rapportens resultater. Undersøkelsens omfang er så stort at resultatene er representative for befolkningen i alle de seks kommunene. Undersøkelsen ble gjennomført i mai juni Innbyggerundersøkelsens rapport for Bærum kan leses her. Innbyggerundersøkelsen viser at det er omfattende mobilitet blant innbyggerne i de seks kommunene. Mobiliteten er først og fremst knyttet til arbeid og utdanning, men også i en viss grad fritidsaktiviteter, kulturtilbud og handel. De tyngste transportstrømmene går i retning Oslo, fra Asker/Bærum, eller til/via Asker/Bærum for de kommunene som ligger lenger fra Oslo. Når det gjelder tilhørighet og lokaldemokrati viser innbyggerundersøkelsen at innbyggerne i Bærum opplever at tilhørigheten til nærmiljøet noe sterkere enn tilhørigheten til kommunen. Den viser også at innbyggerne generelt er litt mer positive enn negative til kommunesammenslåing. De aller fleste innbyggerne mener også at deres tilhørighet til nåværende kommune ikke vil komme til å endres ved en eventuell kommunesammenslåing. Innbyggerundersøkelsen viser også at de fleste mener at kommunen vil bli mer kostnadseffektiv ved en eventuell sammenslåing, og de fleste mener at transport/fritid/kultur- tilbud vil bli uendret eller bedre enn i dag. Det er bare ca. 10 % av innbyggerne som tror at disse tjenestene vil bli dårligere ved en eventuell kommunesammenslåing. Det samme gjelder for den samlede kompetansen blant de kommunale ansatte. Her tror de fleste at den vil bli som i dag eller høyere ved en eventuell kommunesammenslåing. I den samme undersøkelsen fremkommer det videre at innbyggerne mener at deres muligheter for påvirkning vil bli dårligere i en større kommune. Innbyggerundersøkelsen viser at de forholdene som har størst betydning for innbyggernes generelle holdning til kommunesammenslåing er forventinger om endret tilhørighet til hjemkommunen og om endret kostnadseffektivitet. Utredningsrapport om konsekvenser og muligheter ved alternativ kommunestruktur På oppdrag fra kommune Asker, Bærum, Røyken, Hurum, Lier og Hole kommune har Agenda Kaupang i samarbeid med Jørund Nilsen, Menon Business Economics og Vivento utredet muligheter og konsekvenser ved ny kommunestruktur i regionen. I samråd med kommunene er fem alternativer vurdert. Utredningen drøfter utfordringer ved nåværende kommunegrenser, og om andre kommunegrenser gir muligheter for å møte utfordringene kommunene og

10 10 Hovedstadsregionen samlet står overfor på en bedre måte enn i dag. Rapporten retter mest oppmerksomhet mot kommunenes rolle som samfunnsutvikler. Lenke til rapporten finnes her. Rapporten gir et innblikk i de utfordringene som preger hovedstadsregionen i dag og i fremtiden. Sterk befolkningsvekst, med press på arealer infrastruktur og vesentlige miljø- og friluftsverdier trekkes frem som de viktigste utfordringene. Den peker på at dagens kommunegrenser kan gjøre det vanskelig å få til areal- og samfunns- planer som samlet reduserer transportomfanget og som utnytter transportinfrastrukturen på en miljøvennlig og effektiv måte på tvers av kommunegrensene. Dagens kommunegrenser sammen med nivåinndelingen av planleggings- og beslutningsmyndigheten fører til at de ulike beslutningene foretas av organer som ikke har ansvar for helhetsvirkninger. Det pekes også på at dagens tettstedsoppsplitting i kommunene i vår region kan gi uhensiktsmessige strukturer og suboptimale kommunale investeringer samlet sett. Rapporten slår fast at dagens kommunegrenser hemmer potensialet for en mer helhetlig og koordinert planlegging. Dersom kommune- og fylkesstrukturen ikke endres vil dette utfordringsbildet forsterke seg i årene som kommer gitt den sterke befolkningsveksten i regionen. Når det gjelder hvilket mulighetsrom som kan ligge i en eventuell endret kommunestruktur tar rapporten utgangspunkt i ulike forslag til alternative storkommuner. For de største sammenslåingsalternativene (Asker/Bærum/Røyken/Hurum/Hole/(med og uten Lier), og Asker/Bærum /Hole) vurderer utredningen at mulighetsrommet kan være: Mer samordnet mobilisering av utviklings- og plankompetanse: Større muligheter for å se arealer og tettsteder i sammenheng og tilrettelegge for boliger, næringsarealer, grøntområder, tettstedsutvikling, infrastruktur og miljøhensyn. Motvirke suboptimalisering og lokal konkurranse Bedre samordning i regionen: Dersom det utvikles en storkommune vest for Oslo, vil det bli færre aktører som skal samarbeide i hovedstadsregionen Større regional gjennomslagskraft: En potensiell ny storkommune vil få større regional gjennomslagskraft til å påvirke og arbeidet for endring i samferdselstilbudet og øvrige utviklingsoppgaver En mer effektiv og miljøvennlig areal- og transportpolitikk: De største storkommunealternativene kan ha potensial til å overta ansvaret for kollektivtransport og fylkesveier. Dette forutsetter antakelig en løsning som omfatter store sammenhengende

11 11 transportstrømmer i regionen, jfr. beskrivelse av mobilitet i innbyggerundersøkelsen. Mer rasjonell lokalisering av tjenestetilbud Potensial til å overta oppgaver som: Videregående skole, statlig barnevern, tannhelse, distriktpsykiatriske tjenester og øvrige oppgaver som Stortinget vil legge til større kommuner I rapporten trekker Agenda Kaupang også frem noen utfordringer ved en eventuell kommunesammenslåing: Større avstand mellom folkevalgte/kommuneadministrasjon og innbyggere. En større kommune med en større befolkning, vil føre til at antallet innbyggere bak hver folkevalgte øker. På den andre siden vil en større kommune kunne få økt regional gjennomslagskraft når det gjelder å fremme egne behov og interesser. Lokalkunnskapen og den personlige kontakten mellom folkevalgte/kommuneadministrasjon og de lokale tettstedene kan bli redusert. Ulike nærdemokratiske ordninger og andre former for borgermedvirkning kan imidlertid kompensere for dette. Hvordan eventuelt ny(e/tt) kommunestyre (r/t) organiserer sitt arbeid og legger til rette for dialogen med innbyggerne vil også spille inn. Rapporten sier videre et det ikke er grunnlag for å konkludere med at valgdeltakelsen eller øvrig politisk deltakelse vil endre som følge av en eventuell sammenslåing. Felles identitet og tilhørighet. Det er ikke grunnlag for å hevde at innbyggerne i de seks utredningskommunene opplever felles tilhørighet og identitet med nære historiske og/eller kulturelle bånd. I regionen er Bærum og Asker de kommunene med flest felles identitetsbånd, og avstanden er kanskje størst mellom de mer urbane og de mer spredtbygde områdene. Inntektsforskjeller mellom kommunene. Rapporten slår fast at Asker og Bærum har høyere inntekter enn de øvrige kommunene, og ved en eventuell sammenslåing med andre kommuner, vil det kunne gå ut over kvalitet eller omfang på tjenestetilbudet. Rapporten påpeker imidlertid at eventuelle inntektstap kan gjenvinnes ved såkalte stordriftsfordeler ved å slå sammen enheter i kommunen som ikke er stedsbetinget. Dette potensialet bør vurderes nærmere. 5. Samtaletemaer og utredningsoppgaver i vurderingsfasen Utredningsfasen av er nå i hovedsak avsluttet og kommunen står foran en vurderingsfase som kan pågå frem til våren Rådmannen legger til grunn at det først og fremst er politiske vurderinger og prioriteringer som skal utvikles som grunnlag for et det videre arbeidet. Vurderingsfasen må også omfatte involvering av innbyggerne, jfr. omtale i punkt 8. Sentralt i det videre arbeidet er diskusjon av alle problemstillinger som berøres av en kommunereform. For Bærum kommune vil det særlig være de samfunnsmessige utfordringene som belyses og diskuteres bredt. Kommunereformens mål om sikre robuste kommuner for å kunne ivareta krav til tjenesteyting og gode fagmiljøer er i dag godt ivaretatt i Bærum kommunes tjenesteområder, men robusthet og kompetanse bør drøftes i lys av mulig overtakelse av oppgaver

12 12 fra fylkeskommunale og statlige virksomheter. Videre er det viktig å utrede konsekvenser for tjenesteyting, økonomi og andre forhold som kan ha betydning ved en eventuell sammenslåing. Derfor anbefaler rådmannen å igangsette en tilleggsutredning om økonomiske forhold (konkretisering og tallfesting av mulighetsrom for stordriftsfordeler/samordningsgevinster og eventuelle stordriftsulemper, harmonisering av tjenestetilbud og engangskostnader ved eventuell sammenslåing). Disse temaene er kort beskrevet nedenfor. I vurderingsfasen bør det fokuseres på i hvilken grad Bærum kommune kan løse samfunnsutfordringene bedre i en eventuell ny og større kommune. Løsningene som velges skal ikke bare ivareta dagens utfordringer, men også utfordringene noen tiår fremover, hvor prognosene blant annet viser sterk befolkningsvekst i vår region. Det er derfor viktig at de vurderinger som gjøres ikke bare vurderer dagens situasjon opp mot en eventuell ny kommunestruktur, men også ser på om dagens kommuner hver for seg er godt nok rustet til å møte befolkningsveksten med det press på boligbygging, næringsutvikling og transportkapasitet som følger av veksten. Som grunnlag skisseres noen aktuelle vurderingstemaer: Kommunenes forhold til regionalt nivå. En ny og større kommune kan berøre inndelingen på regionalt nivå, samtidig som den nasjonale prosessen med å vurdere den den regionale strukturen kan påvirke mulighetene. Asker og Bærum tilhører Akershus, men er geografisk skilt fra resten av Akershus. Røyken og Hurum tilhører Buskerud, men reisemønster, arbeidsmarked mv tilsier disse kommunenes «hverdagsregion» er mer sammenfallende med Asker og Bærum enn med resten av Buskerud. Dette bildet kan forsterkes dersom fylkeskommunene vurderer sammenslåing med andre fylkeskommuner (Akershus/ Østfold, og Buskerud/Vestfold/Telemark). En ny fylkesinndelingen kan også innebære Oslo og Akershus som et nytt felles fylke eller region, der en ny og større kommue vest for Oslo naturlig kan inngå, eller at en ny større kommune inngår i Oslo fylkeskommune. I de største sammenslåingsalternativene er innbyggertallet tilstrekkelig stort til at det geografiske området den nye kommunen dekker kan utgjøre en egen fylkeskommune. Et vesentlig argument for ikke å gi flere kommuner Oslo-status er hensynet til restfylkeskommunen, som kan bli for liten/svak. Det vil neppe være tilfellet i vårt område: både rest- Akershus og rest-buskerud antas å være bærekraftige enheter selv om de aktuelle kommunene skilles ut. Valg av løsning for regionalnivået kan være av vesentlig betydning for vurdering av mulige fremtidige kommunealternativer. Disse spørsmålene bør derfor belyses nærmere. Hva kan oppnås med samordnet areal- og transportplanlegging for en samlet «hverdagsregion»? Hvilken myndighet kan en ny og større kommune få ut over det kommunene i dag har? Hva er effekten av å samordne eksisterende oppgaver/myndighet og nye ansvarsområder i en større regionkommune (arealutnyttelse, transporteffektivitet, miljø- og klimahensyn, økonomi)? Kan en mer samordnet areal- og transportmyndighet bidra til å nå målet om at Osloregionen skal være en konkurransedyktig og bærekraftig

13 13 region i Europa, jfr forslag til samordnet areal- og transportstrategi for Osloregionen? Vil det kunne styrke muligheten til å nå regionale og nasjonale klimamål? Nye oppgaver: Hvilke nye oppgaver er det ønskelig og realistisk for en ny og større kommune å overta? Hva er effekten av disse nye oppgavene? Hva er mulig å oppnå, og hva betyr det for innbyggerne? Dette er et stykke på vei besvart i Agenda-rapporten, men bør utdypes og drøftes nærmere. Det er i første rekke videregående opplæring, kollektivtransport og veier som er aktuelle å overta fra fylkeskommunen, mens psykiatri (DPS), rusbehandling og barnevern er oppgaver som kan overføres fra staten. Vil en ny og større kommune oppnå en tyngre posisjon med mer reell innflytelse på regionale og nasjonale prosesser? Vil kommunen kunne inngå som en likeverdig part i et fremtidig bypakkesamarbeid, under forutsetning av at de overtar ansvaret for kollektivtransporten og fylkesveiene? I tillegg til de samfunnsmessige utfordringene som nevnt over bør følgende problemstillinger belyses nærmere og drøftes i det videre arbeidet: Demokrati/nærhet/identitet: Vil en ny og større kommune øke den opplevde avstanden mellom den enkelte innbygger og de folkevalgte og oppnår de lokale folkevalgte større myndighet i spørsmål som angår innbyggernes hverdag. Endringen oppleves antakelig mer omfattende de minste kommunene enn i Bærum. I vurderingsfasen bør forholdet til demokrati/nærhet/identitet og modeller for nærdemokrati utredes og beskrives nærmere. Stordriftsfordeler og samordningsgevinster: Det er behov for å vurdere nærmere både gevinster og kostnader knyttet til en ny og større kommune. Det bør undersøkes nærmere om det kan finnes gevinster som er store nok til å dekke kostander ved harmonisering av tjenestenivå. En slik utredning må se på hvilket handlingsrom det er til å realisere gevinster, og beskrive hvilken evne og vilje til gjennomføring som er nødvendig for å realisere gevinstene. I tillegg til sentral administrativ og politisk ledelse kan nevnes (ikke uttømmende) andre potensielle gevinstområder som administrative fellesfunksjoner (personal, lønn, økonomi), plan- og byggeadministrasjon, innkjøpsavtaler, utviklingsoppgaver, beredskapsfunksjoner. Det bør også vurderes om en sammenslåing kan tenkes å gi bedre utnyttelse av eksisterende infrastruktur (skoler, barnehager, sykehjem mv) og dermed økonomisk gevinst i form av redusert investeringsbehov. På den annen side vil kommuner over en viss størrelse kunne få utfordringer knyttet til styring, effektivitet og kontroll. Dette kan medføre behov for hierarkiske strukturer, mer

14 14 omstendelige beslutningsprosesser og behov for koordinerende tjenester. Det bør derfor også vurderes å utrede mulige stordriftsulemper. Harmonisering av tjenestenivå: I rapporten fra Agenda Kaupang pekes det på at Bærum kommune har høyere inntekter enn de andre kommunene i utredningssamarbeidet. Det er ikke konkretisert om det er en tilsvarende forskjell i ytelser til innbyggerne. I en eventuell ny kommune må tjenester harmoniseres slik at alle innbyggere får likt tilbud. Det omfatter både de eventuelle merytelser Bærum i dag har på grunn av høyere inntekter, og forskjeller som skyldes forskjellige prioriteringer i kommunene. Hva vil en ny og større kommune bety for eksisterende forskjeller i tjenestenivå til innbyggerne? Hvilket handlingsrom finnes når harmonisering av tjenestetilbud og stordriftsfordeler/samordningsgevinster ses i sammenheng? Ved vurderingene her må det også tas hensyn til at nivå på tjenesteyting og ressursbruk ikke er statisk over tid. I Bærum er det igangsatt utviklings- og omstillingstiltak som samlet sett over tid kan bidra til å redusere ulikhetene mellom Bærum og de øvrige kommunene. Og ulikhetene mellom Asker og Bærum er mindre enn ulikhetene mellom Asker/Bærum og de øvrige kommunene. Engangskostnader/fusjonskostnader: Staten yter tilskudd til engangskostnader ved kommunesammenslåing. I tillegg gis det statlig reformstøtte til kommuner som slås sammen. Tilskudd til engangskostnader er 35 mill. kroner for 2 kommuner (over innbyggere), økende til 65 mill. dersom 5 eller flere kommuner slår seg sammen. En ny kommune med mer enn innbyggere vil i tillegg motta reformstøtte på 30 mill. kroner. For begge disse tilskuddene er det et vilkår at kommunene har fattet positivt vedtak om kommunesammenslåing i løpet av juni Det bør utredes hvor store de faktiske kostnadene til selve sammenslåingsprosessen kan være. Det gjelder blant annet skifte/samordning av IKT-systemer, tilpasning av organisasjonen, harmonisering av lønns- og arbeidsvilkår mv. 6. Samtaler i vurderingsfasen Rådmannen legger til grunn at for Bærum bør kjernen i samtaler om en eventuell ny kommune være Asker, som er den eneste av samarbeidskommunene som i dag er i samme fylkeskommune som Bærum. De to kommunene har til sammen over innbyggere. Asker og Bærum har et omfattende samarbeid om flere tjenester i dag. Det kan derfor være grunnlag for at kommunestyrene i Asker og Bærum beslutter å samarbeide om vurderingsfasen frem til våren Ved valg av samtalepartnere ut over Asker, kan det være hensiktsmessig å se på forutsetningene for å løse store samfunnsutfordringer på en bedre måte. For denne regionen er miljø- og klimatiltak og samordning av areal- og transportløsninger en slik utfordring. Samferdsels- og transportutfordringer kan ikke møtes med investeringer alene det kreves også samordnet bruk av arealmyndighet. I dag

15 15 er Røyken og Hurum en del av samme bo- og arbeidsmarkedsregion som Asker og Bærum, men ikke en del av Akershus fylkeskommune. Dette kompliserer plan- og transportutviklingen mellom kommunene ytterligere. Det kan derfor være aktuelt å vurdere en storkommune der kommunene Røyken og Hurum også inngår, hvis disse kommunene politisk vedtar at de ønsker samarbeid om vurderingsfasen. En slik kommune vil omfatte en samlet bo- og arbeidsregion med vesentlige felles transportstrømmer, noe som kan gi grunnlag for ansvar for kollektivtransport. For Hole kommune er det mer åpent om hvilken retning de ønsker for de videre samtalene. Planene om ny Ringeriksbane og E-16 vil kunne knytte kommunen nærmere Bærum kommune, uavhengig av Bærum består som i dag, eller blir del av en større regionkommune. Asker og Bærum bør være åpne for å inkludere Hole kommune i vurderingsfasen hvis Hole ønsker et slikt samarbeid frem mot juni Rådmannen vurderer det ikke som aktuelt å inkludere Lier kommune videre i vurderingsfasen. Lier kommune har riktignok en del innbyggere som arbeider og pendler til eller gjennom Asker og Bærum. Men Lier er først og fremst tett sammenvevd med Drammen, noe som også går frem av det kunnskapsgrunnlaget som er utredet. Over halvparten av Liers innbyggere bor i Drammen tettsted. Kommunegrensen mellom Lier og Drammen går gjennom fremtidige utbyggingsområder for sykehus, jernbanestasjon, boliger og næringsbygg. En inkludering av Lier i det videre vurderingsarbeidet vil legge opp til å opprettholde de utfordringene denne kommunegrensen medfører, og dermed være en løsning som er i strid med intensjonene med kommunereformen. Rådmannen foreslår følgende alternativer som mulig grunnlag for videre drøftinger i vurderingsfasen: Bærum og Asker Bærum, Asker og Hole Bærum, Asker, Røyken og Hurum Bærum, Asker, Røyken, Hurum og Hole 7. Veien videre I forbindelse med utredning av kunnskapsgrunnlag har styringsgruppen for de seks samarbeidende kommunene satt opp en skisse for vurderingsfasen. Skissen følger som vedlegg til denne saken. Skissen beskriver følgende elementer: Mål for vurderingsfasen Trinn i vurderingsfasen Innbyggerinvolvering og kommunikasjon Intern politisk/administrativ prosess i hver kommune Felles prosesser i kommunene: Sonderinger og mulig avklaringer av retningsvalg Skissen beskriver tre faser frem til kommunestyrevedtak i juni 2016: : Informasjon, samt sonderinger og mulig avklaring av retningsvalg : Diskusjons- og avklaringsfase av fremtidig kommunestruktur : Sluttfase utarbeide og diskutere saksgrunnlag og foreta valg av

16 16 fremtidig kommunestruktur Tidsrammene for de tre fasene er avgjørende for at det skal være mulig å utarbeide nødvendig beslutningsgrunnlag til kommunestyrets vedtak i juni Skissen fremhever behovet for innbyggerinvolvering og kommunikasjon i det videre arbeidet. Med utgangspunkt i skissen er det derfor utarbeidet en kommunikasjonsplan, som også følger som vedlegg til denne saken. 8. Innbyggerdialog og involvering Som kommunikasjonsplanen skisserer, så vil det iverksettes informasjonsarbeid og legges til rette for dialog og medvirkning i den videre prosessen. Ut over å ta utgangspunkt i de formelle politiske beslutninger må dette arbeidet må tilpasses ut fra den til enhver tid pågående politiske dialogen i vurderings- og beslutningsfasen. God innbyggerdialog og gode involveringsprosesser vil være svært viktig i det videre arbeidet. Aktuelle grupper som bør høres er: Innbyggere (med særskilt opplegg for å høre ungdommens stemme) Næringsliv både store og små aktører Frivillig sektor, lokale lag og organisasjoner Ansatte og tillitsvalgte Kommunikasjonsplanen trekker frem at hovedmålet for vurderingsfasen er at: «politikerne får grunnlag fra kompetente innbyggere til å fatte velbegrunnede beslutninger på vegne av sine kommuner». Dette innebærer at det bør legges til rette for høringsarenaer som tar sikte på dialog, drøfting og debatterende deltakelse. En god innbyggerdialog vil avhenge av om den/ de høringsmåtene som velges bidrar til: å frembringe representativ informasjon å skape dialog og ikke en motsetningsorientert debatt å bidra til at innbyggernes standpunkter bygger på kunnskap og innsikt å gi informasjon om styrken i innbyggernes standpunkter og hvilke argumenter som er utslagsgivende For å sikre en god innbyggerdialog og bred medvirkningsprosess med alle aktuelle interessenter, ser rådmannen for seg følgende: Utarbeide gode informasjonskanaler nettside, facebook, twitter og lokale medier Invitere til folkemøter, seminarer og/eller høringer hvor ulike problemstillinger blir drøftet og det kan gis konkrete innspill og tilbakemeldinger Dialogmøter med råd, utvalg, næringsliv eller organisasjoner om relevante temaer innenfor deres mandat Eventuelt referansegrupper eller innbyggerpanel i en konkret avgrenset prosess/tematikk Innbyggerundersøkelse. Det kan bli aktuelt å gjennomføre en ny innbyggerundersøkelse mot slutten av vurderingsfasen, som et representativt innspill til beslutningsfasen.

17 17 9. Rådmannens konklusjon Rådmannen anbefaler at Bærum kommune går videre i vurderingsfasen i kommunereformprosessen. Dette vil innebære en videre dialog med Asker kommune, og samtidig invitere kommunene Røyken, Hurum og Hole med på en likeverdig prosess. God innbyggerdialog og gode medvirkningsprosesser med alle sentrale interessentgrupper er viktig i det videre arbeidet med kommunereformen. Rådmannen legger opp til en god prosess med definerte målgrupper, samt tydelige mål og tiltak i vurderings- og beslutningsfasen. Kommunereformen omhandler muligheter og utfordringer ved nye regionale og kommunale strukturer. Reformen innebærer komplekse problemstillinger og sammenhenger i et langsiktig perspektiv for regionene; både for kommunens rolle som samfunnsutvikler og tjenesteyter, og også når det gjelder fylkeskommunenes fremtidige grenser og oppgaver. Regjeringens stramme tidsplan medfører utfordringer med tanke på deltakelse og involvering, det gjelder også behovet for å avklare sentrale forutsetninger knyttet til ulike oppgaveoverføringer og nye regionale strukturer. Rådmannen påpeker viktigheten av å ha et godt kunnskaps- og beslutningsgrunnlag, inklusive avklaringer av relevante forutsetninger i vurderings- og beslutningsfasen. Tidsmessig kan dette bli en utfordring, da man ikke kjenner Regjeringens beslutninger om organisering av det regionale nivået, og at oppgaver knyttet til dette ikke blir avklart før etter at fristen for kommunenes vedtak er utløpt. Dette bør avklares nærmere i beslutningsfasen med hensyn til, og eventuelt anmode om endret frist og/eller treffe et betinget vedtak. Det videre arbeidet med kommunereformen vil medføre kostnader som ikke er avsatt i Handlingsprogrammet for Rådmannen foreslår at det avsettes 0,8 mill. for det videre arbeidet med kommunereformen. Dette skal dekke utgifter til nye utredninger og gjennomføring av ulike former for innbyggerdialog og kommunikasjonsarbeid. Kostnadsdekning søkes innarbeidet i Økonomimelding 1 i 2016.

18 18 BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN Dato: Arkivkode: Bilag nr: Arkivsak ID: J.post ID: N / / Saksbehandler: Bjørn Erik Pedersen Saksansvarlig: Jan Willy Mundal Behandlingsutvalg Møtedato Politisk saksnr. Hovedutvalg for miljø, idrett og kultur /15 Formannskapet /16 Kommunestyret /16 Båndtvang på Fornebu - forslag Rådmannens forslag til vedtak: Med hjemmel i lov 4. juli 2003 nr. 74 om hundehold (hundeloven) 6 vedtas utvidet båndvang for Lilløya, Storøya og Nansenparken fra og med 21. august til og med 31. mars. Avgrensning går frem av vedlagt kart. Forslag om forskrift om båndtvang i Bærum kommune vedtas med virkning snarest mulig. Samtidig oppheves forskrift 18. juni 2014 nr om båndtvang for hund, Vestmarka, Bærum kommune, Akershus. VIKTIGE PUNKTER I SAKEN: Miljødirektoratet er eier av de største grøntområdene på Fornebu og godkjente oppføring av hundeparken på Storøya i Samtidig med tillatelsen til parken anmodet Miljødirektoratet kommunen om å vurdere utvidelse av båndtvangsperioden på Storøya. Våren 2015 tok rådmannen kontakt med Obos, eier av eier av de største utbyggingsområdene på Fornebu, for å høre hvordan de stilte seg til utvidet båndtvang på Fornebu. Obos ønsker helårs båndtvang på Fornebu og gjerne også tilstøtende områder. Sommeren 2015 sendte rådmannen et forslag om helårs båndtvang på Fornebu ut på offentlig høring. I høringen viste tre forslag til avgrensing for utvidet båndtvang (figur 1): 1. De statlig sikrede friluftsområdene på Storøya og Lilløya 2. Lilløya, Storøya og Nansenparken

19 19 3. Hele Fornebu Det har kommet inn 22 høringssvar. Organisasjonene er i hovedsak positive til utvidet båndtvang, men i ulikt omfang. Privatpersonene som har uttalt seg er delt i synet på utvidet båndtvang. De som støtter utvidet båndtvang peker på at løse hunder er til sjenasnse for annen rekreasjon. De som ikke ønsker utvidet båndtvang peker på behovet hundene har for å løpe fritt, og at hundeiere som i dag ikke tar hensyn heller ikke vil gjøre det med nye regler. Det har også komme forslag om tidsbestemt båndtvang. Eksempelvis båndtvang på helg, eventuelt på dagtid på Storøya og i Nansenparken. Figur 1: Kartet viser de tre ulike avgrensningene for båndtvang. Rådmannens vurdering Etter en samlet vurdering mener rådmannen at det vil være riktig å innføre helårs båndtvang på Lilløya, Storøya og i Nansenparken (figur 1). Helårs båndtvang på Lilløya, Storøya og Nansenplassen

20 20 vil foruten friområder, naturområder og parker berøre boligområdene innenfor Forneburingen og på Storøya. Rådmannen mener at båndtvangen bør gjelde hele døgnet. Høringsforslagets alternativ 2 omfatter de største og mest brukte friluftsområdene på Fornebu. Konfliktene mellom hunder og øvrig rekreasjon er etter rådmannens vurdering størst i dette området. Hensikten med forskriften er å redusere konfliktnivået mellom hundeholdere og allmennheten i dette området. Helårs båndtvang vil ta hensyn til det store antall av mennesker som opplever løse hunder som sjenerende eller skremmende. Helårs båndtang vil også harmoniserer med bestemmelsene i de tilliggende naturreservatene Storøykilen og Koksa. Rådmannen har også lagt vekt på at grunneierne ønsker båndtvang i dette området. Hunder kan løpe fritt innenfor hundeparken på Storøya og ellers på Fornebu, deriblant friområdene øst på Fornebu. Vedlegg: kart alt 1 Kart alt 2 Kart alt 3 Brev fra Miljødirektoratet Innspill fra Obos Høringsbrev og mottakerliste Båndtvang Fornebu og Snarøya Vedrørende båndtvang - Fornebu Helårs båndtvang - Fornebulandet Enquete helårsbåndtvang på Fornebulandet Offentlig høring - forslag om utvidet båndtvang på Fornebu Løse hunder - båndtvang Fornebu Innspill til forslaget om helårs båndtvang på Fornebu Innspill til forslaget om helårs båndtvang på Fornebu Innspill til forslaget om helårs båndtvang på Fornebu Innspill til forslaget om helårs båndtvang på Fornebu Svar på Offentlig høring - forslag om utvidet båndtvang på Fornebu Høring om helårs båndtvang på Fornebu.doc Offentlig høring - forslag om utvidet båndtvang på Fornebu Høring - helårs båndtvang på Fornebu Offentlig høring - forslag om utvidet båndtvang på Fornebu Helårs båndtvang Fornebu Høringsuttalelse om båndtvang på Fornebu Høringsuttalelse om helårs båndtvang på Fornebu Nei til helårs båndtvang på Fornebu/Snarøya Høringsuttalelse fra Lilløyplassen naturhus - forslag om utvidet båndtvang på Fornebu Høringsuttalelse om båndtvang på Fornebu Høringssvar båndtvang på Fornebu

21 21 Behandlingen i møtet Formannskapet Votering: Innstillingen ble vedtatt mot 3 stemmer (1Ap, V, Frp). FSK-002/16: Innstilling: Med hjemmel i lov 4. juli 2003 nr. 74 om hundehold (hundeloven) 6 vedtas utvidet båndvang for Lilløya, Storøya og Nansenparken fra og med 21. august til og med 31. mars. Avgrensning går frem av vedlagt kart. Forslag om forskrift om båndtvang i Bærum kommune vedtas med virkning snarest mulig. Samtidig oppheves forskrift 18. juni 2014 nr om båndtvang for hund, Vestmarka, Bærum kommune, Akershus. Behandlingen i møtet Hovedutvalg for miljø, idrett og kultur Votering: Rådmannens forslag ble vedtatt mot tre stemmer (Frp, 1H) MIK-025/15: Med hjemmel i lov 4. juli 2003 nr. 74 om hundehold (hundeloven) 6 vedtas utvidet båndvang for Lilløya, Storøya og Nansenparken fra og med 21. august til og med 31. mars. Avgrensning går frem av vedlagt kart. Forslag om forskrift om båndtvang i Bærum kommune vedtas med virkning snarest mulig. Samtidig oppheves forskrift 18. juni 2014 nr om båndtvang for hund, Vestmarka, Bærum kommune, Akershus.

22 22 RÅDMANNENS REDEGJØRELSE Bakgrunn Miljødirektoratet og Obos Fornebulandet er to av de største grunneierne på Fornebu. Miljødirektoratet er eier av de statlig sikrede friluftsområdene, og Obos er eier av eier av de største utbyggingsområdene på Fornebu. I november 2014 godkjente Miljødirektoratet oppføring av hundeparken på Storøya. Tillatelsen ble gitt for en prøveperiode på 5 år. Samtidig med tillatelsen skrev Miljødirektoratet at: "Direktoratet har lite erfaring med hundeparker i sine områder, men er av den oppfatning at selve formålet som kommunen oppgir med å etablere inngjerdet hundepark på Storøyodden vil ha større effekt dersom kommunen i tillegg innfører helårs båndtvang på hele det båndlagte området på lik linje med de tilgrensede naturreservatene, Storøykilen og Koksabukta. Etter vårt skjønn, vil dette bidra til en mer helhetlig forvaltning av området. Miljødirektoratet anmoder således kommunen å vurdere utvidelse av båndtvangperioden på det statlig sikrede området." Våren 2015 tok Rådmannen kontakt med Obos for å høre hvordan de stilte seg til utvidet båndtvang på Fornebu. Tilbakemelingen fra Obos var at de stilte seg positive til utvidet på Fornebu og tilstøtende områder: " konkludert med at vi vil anbefale helårs båndtvang om mulig på Fornebu og gjerne også tilstøtende områder. Dette på bakgrunn av at området brukes av mange familier og vi har fått rapport om at flere er redde for hundene som løper vilt og det hjelper lite om eier sier den ikke er farlig Dessuten når hundene løper fritt har eier ingen kontroll på avfall som hunden legger igjen. Området brukes i stadig større grad og av hygienehensyn bør hundene derfor holdes i bånd. Dette er en samlet vurdering fra Obos Fornebulandet som eier av de store utbyggingsområdene på Fornebu og Fornebu Driftsforening som har ansvaret for Nansenparkens drift og vedlikehold." Aktuelt lovverk Hold av hund reguleres av Hundeloven. Hundelovens 4 omhandler generelle regler om sikring av hund og vilkår for å ha hunden løs. En hund som går løs skal være under oppsyn og skal la seg kalle inn ved behov: 4. Alminnelige regler om sikring av hund. Vilkår for å la hund være løs Hunder kan være løse bare når de a. blir fulgt og kontrollert på aktsom måte, eller b. er forsvarlig inngjerdet på et sted som ikke er åpent for allmenn ferdsel. Den som holder en hund i bånd, skal være i stand til å ha kontroll med hunden, hvis de ikke blir ledsaget av noen som har slik kontroll.

23 23 Hundeholderen skal påse at hunden ikke farer mot, hopper på, forfølger eller stiller seg i veien for folk som ikke godtar dette. Har en hund dette for vane, skal den bli holdt i bånd på steder som er åpne for allmenn ferdsel. Hundeholderen skal vise særlig aktsomhet der det er barn, for å hindre slik kontakt mellom hund og barn som barnet eller voksne som følger barnet, ikke inviterer til, og for å forebygge at barn blir skremt. Om nødvendig skal hunden bli satt i bånd eller holdt tett inntil hundeholderen. Hunder skal alltid holdes under slikt tilsyn at de så vidt mulig hindres i å drive eller forfølge vilt, jf. likevel 9 tredje ledd. Hundeloven 6 hjemler den generelle båndtvangsbestemmelsen og kommunens myndighet til å vedta utvidet båndtvang: 6. Sikring av hund ved båndtvang m.m. I tiden fra og med 1. april til og med 20. august skal en hund bli holdt i bånd eller forsvarlig inngjerdet eller innestengt, slik at ikke den kan jage eller skade storfe, sau, geit, fjærfe, rein, hest eller vilt, herunder viltets egg, reir og bo. Kommunen kan gi forskrift om at hunder skal holdes i bånd eller forsvarlig innestengt eller inngjerdet a. i og i tilknytning til boligområder og handleområder, b. i parker, på gravplasser, på og ved skoler, barnehager og anlegg for lek, idrett, sport eller rekreasjon, c. på og ved bestemt/angitte turstier, turveier, merkede skiløyper, leir- og rasteplasser, d. i bestemt angitte andre områder på land, i vann eller sjø som er allment benyttet som tur- og rekreasjonsområder, e. i hele eller deler av kommunen i bestemt angitt tidsrom når storfe, sau, geit eller hest normalt går ute, eller f. under ekstraordinære forhold som gjør båndtvang påkrevd for å beskytte viltet. Båndtvang etter bokstav c og d kan ikke fastsettes i større grad enn nødvendig og slik at hensynet til de som ønsker å ferdes med løs hund også ivaretas i tilstrekkelig grad, både hva angår omfang og geografisk spredning. Ved fastsettelse av båndtvang etter bokstav e og f kan båndtvang bare innføres i de områder av kommunen hvor husdyr har rett til å beite og faktisk beiter, eller hvor vilt man ønsker å beskytte har sitt leveområde. Båndtvang fastsatt i medhold av bokstav f må opphøre straks forholdene tilsier det. Der beite, naturog rekreasjonsområder berører flere kommuner, bør disse samordne sine forskrifter. Kommunens innføring av båndtvang etter bokstav f kan påklages til fylkesmannen. gravplasser. Kommunen kan gi forskrift om at hunder ikke har adgang til barnehager, skolegårder eller Det er viktig å merke seg er at det ikke er åpning for å innføre helårsbåndtvang av hensynt til viltet. Helårs båndtvang kan kommunen kun iverksette etter 6 bokstav a-e. Av hensyn til viltet kan båndtvang kun innføres under ekstraordinære forhold, jf. 6 f. Unntakene fra sikringsreglene finnes i hundelovens 9. Gjeldende båndtvangsregler i Bærum kommune I hele Bærum er det som i resten av landet generell båndtvang fra og med 1. april til og med 20. august, jf. hundeloven 6. Bærum kommune har vedtatt utvidet båndtvang for Vestmarka i tiden fra og med 21. august til og

24 24 med 20. september. I Vestmarka er det dermed båndtvang fra og med 1. april til og med 20. september. I følgende verneområder i Bærum er det helårs båndtvang: Storøykilen naturreservat Koksabukta naturreservat Kolsås-Dælivann landskapsvernområde (inkl. tilhørende naturreservater) Triungsvann naturreservat Alle sjøfuglreservatene (Helårs båndtvang i verneområder fremkommer i områdenes verneforskrifter). Offentlig høring På bakgrunn av anmodningen fra Miljødirektoratet og ønsket fra Obos utarbeidet Natur og idrett i sommer et forslag om helårs båndtvang. Forslaget ble sendt på offentlig høring til vel, lag og organisasjoner. I høringen ble det lagt frem tre ulike avgrensninger for utvidet båndtvang på Fornebu: 1. De statlig sikrede friluftsområdene på Storøya og Lilløya 2. Lilløya, Storøya og Nansenparken 3. Hele Fornebu Høringsforslaget ble samtidig kunngjort på Bærum kommunes nettsider, og har vært omtalt i Budstikka. Høringsbrevet, med tilhørende kart, ligger vedlagt saken. Det kom inn 22 høringssvar: Avsender Rådmannens kommentar Fylkesmannen i Oslo og Akershus "Fylkesmannen i Oslo og Akershus er positiv til Bærum kommunes forslag til helårs båndtvang av hensyn til fugle- og dyrelivet i naturreservatene på Fornebu. Fylkesmannen får, i likhet med kommunen, flere henvendelser om løse hunder på Fornebu. Dette gjelder spesielt forstyrrelser for dyre- og fuglelivet både i og utenfor naturreservatene." Akershus Fylkeskommune Hundeloven 6 hjemler ikke innføring av helårs båndtvang av hensyn til fugle- og dyrelivet. Innføring av utvidet båndtvang av hensyn til fugle- og dyrelivet kan kun gjøres gjennom innføring av ekstraordinær båndtvang ( 6 f). Ekstarordinær båndtvang er tidsbegrenset. Rådmannen begrunnelse for innføring av utvidet båndtvang er av hensyn til øvrig friluftsliv og rekreasjon.

25 25 "Vi viser til deres høringsforslag om utvidet Hundeparkene kommunen har opprettet båndtvang på Fornebulandet. Akershus er svært populære. Rådmannen er enig i at fylkeskommune har ingen sterk formening det hadde vært fint med flere hundeparker om det geografiske omfanget av en utvidet i kommunen, spesielt innenfor båndtvang... De grønne områdene på tettbebyggelsen. Det er imidlertid en stor Fornebu er svært attraktive områder for utfordringene å finne plass til rekreasjon og biologisk mangfold, og vi hundeparker, uten at dette går utover støtter dere i synet på at hensynet til andre brukerergrupper og beboere i allmennheten bør prioriteres foran nærheten. hundeeieres behov for å la hundene gå løse. For å imøtekomme hundeeiernes interesser oppfordrer vi dere om å vurdere flere hundeparker." Styret i Fornebulandet vel "Fornebulandet vel støtter Bærum kommunes alternativ 3» Fornebu. "Vellet vil imidlertid foreslå at helårs båndtvang, kun må gjelde i på dagtid, mellom kl. 07:30 og 19:30. Vellet har fått mange tips om Central Park i New York, som har en slik modell. Vi mener at vårt forslag vil sikre at barn kan sikres en trygg vei til og fra skole og barnehage. Videre mener vi at øvrig fugle- og dyreliv er godt nok dekket i de generelle båndtvangsreglene." Mener også det er behov for god skilting og kontroll av at reglene følges. Rådmannen vil foreslå helårsbåndtvang på Lilløya, Storøya og i og Nansenparken (høringens alternativ 2). Rådmannen har valgt å forseslå båndtvang hele døgnet, tilsvarende som det er i naturreservatene Storøykilen og Koksabukta. Rådmannen mener det er fordelaktig med et enkelt og helhetlig regelverk for området. Ulikt regelverk kan fort medføre misforståelser og utfordringer i forholdt til kontroll og håndhevelse av reglene. Samtidig vil båndtvang kun på dagtid i mindre grad redusere problemene med ekskrementer frå løse hunder. Det vil bli skiltet om påbudet på de mest brukte G/S- og turveiene inn til området. Det er politiet som har kontrollmyndighet etter hundeloven. Oslofjordens friluftsråd "OF støtter forslag 1 - innføring av helårs båndtvang på de statlig sikrede friluftsområdene på Storøya og Lilløya. Som det fremkommer i saksutredningen er Rådmannen vil foreslå helårsbåndtvang på Lilløya, Storøya og i og Nansenparken (høringens alternativ 2).

26 26 dette svært mye brukte friluftsområder Hundeiere kan fritt slippe løs hunder i den inngjerdete hundeparken på Storøya. Det er ellers viktig med god skilting av båndtvang og en bør også bruke kanaler som lokalavisen for å informere. Tilsyn er også viktig, spesielt i starten etter et evt. vedtak om utvidet båndtvang " Et eventuelt vedtak om utvidet båndtvang vil bli kunngjort på lovdata og på kommunens nettsider. Vedrørende skilting se Rådmannens kommentar til Fornebulandet vels uttalelse. Lilløyplassen naturhus " anser alternativ 3 som det mest hensiktsmessige. Med den befolkningsøkningen som nå foregår på Fornebu vil løse hunder utgjøre et større problem enn tidligere, og det er derfor helt nødvendig med en utvidet båndtvang for å beskytte sårbare naturområder, dyreliv og ta hensyn til turgåere, familier og andre som benytter friområdene." Naturhuset peker også på at "alternativ 3 forhindrer tilgrising av hundeekskrementer i størst mulig grad." Rådmannen vil foreslå helårs båndtvang på Lilløya, Storøya og i og Nansenparken (høringens alternativ 2). Når det gjelder forholdet til dyreliv vises det til Rådmannens kommentar til Fylkesmannens uttalelse. Naturvernforbundet i Bærum " mener at det vil være svært positivt for brukere av parker og friluftsområder, og ikke minst for fugle- og dyrelivet på Fornebu, om det innføres helårs båndtvang på hele Fornebu." Norsk Ornitologisk foreining acd. Oslo og Akershus Konkluderer med at alternativ 2, med båndtvang på Lilløya, Storøya og Nansenparken er det beste. NOF OA frykter at for stort område med båndtvang ikke vil aksepteres. Rådmannen vil foreslå helårsbåndtvang på Lilløya, Storøya og i og Nansenparken (høringens alternativ 2). Når det gjelder forholdet til dyreliv vises det til Rådmannens kommentar til Fylkesmannens uttalelse. Rådmannen vil foreslå helårsbåndtvang på Lilløya, Storøya og i og Nansenparken (høringens alternativ 2).

27 27 Uttalelser frå private (utklipp fra uttalelsene) De private er delt når det gjelder synet på helårs båndtvang på Fornebu. Videre følger noen merknader frå uttalelsene: - Hvis hundens frihet begrenses ytterligere bør dette kompensere med flere hundeparker. - Det bør settes av tid til små hunder i hundeparkene - Løsningen med utvidet båndtvang er lettvinte. Det etterlyses hyppige kontroller og håndhevelse av gjeldende båndtvangsregler. Når det gjelder antall hundeparker vises det til Rådmannens kommentar til Fylkeskommunens uttalelse. Bruken av hundparkene er basert på at eiere tar gjensidig hensyn til hverandre. Rådmannen vil ha færrest mulig bruksregler for parkene. Fleire regler medfører behov for økt kontroll. Det er politiet som har kontrollmyndighet etter hundeloven. Vedrørende tidsbestemt båndtvang viser Rådmannen til kommentar til Fornebulandet vels uttalelse. - Forslag om tidsbestemt båndtvang. Eks båndtvang i Nansenparken mellom 08 og 20, og båndtvang i helgen på Storøya, når barnefamilier bruker områdene. - Hundeloven slik den er idag, stiller allerede strenge krav til hundeeier og legger tilrette for et godt og trygt hundehold. - Jeg bor i Koksa og ser ofte løse hunder som eierne ikke har kontroll på. Erfaring viser dessverre at hundelovens bestemmelser ikke alltid er nok til å unngå at hundeholdet er til sjenanse for andre. Rådmannen ser behovet hunder har for å løpe fritt. Rådmannen mener at dette er godt ivaretatt siden Bærum kommune har få områder med helårs båndtvang. Dessuten har man hele året muligheter til å slippe hunden løs innenfor hundeparkene på Storøya, Kjørbotangen og Wøyen. - Jeg har ofte løse hunder oppe på min private terrasse. - Helårs båndtvang ville være svært trist, både hunder og eier har behov for å nyte friheten til våre firbente venner - De fleste respekterer dagens sikringsregler for hund. De som ikke respekterer dem vil i heller ikke respektere helårs båndtvang. - Båndvang på hele på hele Fornebu vil medføre en uakseptable innskrenking for hunder og eiere.

28 28 - Hunder har behov for å løpe fritt. - Lufting av hund er folkehelse. - Behov for tydelig skilting. - Ettersom det er regulert og bestemt at det skal bo masse mennesker på Fornebu, så er det en selvfølge at Bærum kommune må vedta en forskrift hvor det skal bli båndtvang på Fornebu. Båndtvangsregler i våre omkringliggende kommuner Videre følger en oversikt over båndtvangsreglene i flere av distriktets kommuner. I oversikten har vi utelatt båndtvangsregler vedtatt av hensyn til bufe, siden dette ikke er tema i denne aktuell saken. Asker kommune: båndtang hele året "i tettbygd strøk og friområder innenfor tettbygd strøk, med unntak av organisert aktivitet" Ringerike og Hole kommuner har båndtvang hele året i etablerte boligområder slik de vises i kommuneplanen, i handleområder, ved skoler og barnehager og i anlegg for lek, idrett, sport eller rekreasjon, samt i alle lysløyper i kommunen i det tidsrom lysløypa brukes til skiløping. Lier kommune Det er båndtvang hele året i boligområder, handleområder, parker, kirkegårder, idrettsanlegg og offentlige friområder. Det er båndtvang i alle lysløyper i kommunen i det tidsrom lysløypa brukes til skigåing. Oslo og drammen kommuner Har ingen kommunale bestemmelser om utvidet båndtvang

29 29 Rådmannens vurdering Rådmannen mottar jevnlig henvendelser om løse hunder i hele kommunen. Det er likevel en overvekt av henvendelser fra publikum om løse hunder på Fornebu. Flere av henvendelsene gjelder personer som føler seg utrygge fordi hundeeiere lar hundene løpe løs uten kontroll. Flere opplever båndtvangsreglene på Fornebu som uklare på grunn av ulike båndtvangsregler i området. Naturreservatene Storøykilen og Koksabukta har helårs båndvang. Storøya og resten av Fornebu har ordinær båndtvang fra og med 1. april til og med 20. august. Nansenparken er skiltet med båndtvang av tidligere eier, Fornebu utvikling, til tross for at det her også bare er generell båndtvang. Kommunen har mottatt flere henveldeser om skiltingen i Nansenparken. Etablering av Fornebubyen med mange tusen nye boliger tett opp til flere verdifulle friluftsområder vil øke konfliktene mellom hundehold og annen rekreasjon i dette området. Rådmannen ser behovet hunder har for å løpe fritt. For hunden er dette et naturlig og viktig behov. Løse hunder kommer også i bedre kontakt med hverandre enn når de går i bånd. Rådmannen mener imidlertid at ingen av høringsforslagets 3 alternative avgrensninger for helårs båndtvang vil medføre en uakseptabel innskrenkning for hunder og hundeeiere. Bærum kommune har få områder med helårs båndtvang og mulighetene for å ferdes med løs hund er derfor gode. Dessuten har man hele året muligheter til å slippe hunden løs innenfor hundeparkene på Storøya, Kjørbotangen og Wøyen. Helårs båndtvang tar hensyn til det store antall av mennesker som opplever løse hunder som sjenerende eller skremmende. Å ha kontroll over hunden kan for mange hundeeiere ha en svært vid betydning. I slike tilfeller vil det være riktig å innføre helårs båndtvang i bestemte og mye brukte friluftsområder. Under høringen kom det inn forslag om båndtvang til bestemte tider av døgnet. Rådmannen har vurdert innspillet, men valgt ikke å foreslå dette. Rådmannen mener det er fordelaktig med et enkelt og helhetlig regelverk for området. Ulikt regelverk kan fort medføre misforståelser og utfordringer i forholdt til kontroll og håndhevelse av reglene. Samtidig vil båndtvang kun på dagtid i mindre grad redusere problemene med ekskrementer frå løse hunder. Flere har under høringen fremhevet behovet for økt kontroll med at hundelovens bestemmelser overholdes. Det er politiet, eventuelt personer med begrenset politimyndighet, som har kontrollmyndighet etter hundeloven. Kommunen kan være tilstede og informere folk som bryter bestemmelsene, men uten politimyndighet vurderes effekten av dette som liten. Forslag til forskrift om båndtvang for hund i Bærum kommune, Akershus Hjemmel: Fastsatt av Bærum kommunestyre XX.XX.XXXX med hjemmel i lov 4. juli 2003 nr. 74 om hundehold (hundeloven) 6.

30 30 1. Formål Fremme et positivt og ansvarlig hundehold som ivaretar hensynet til sikkerhet, trygghet, alminnelig ro og orden. Redusere konfliktnivå mellom hundeholder og allmennheten. Verne om bufe. 2. Definisjoner I denne forskrift forstås ved: 1. Hundeholder: Den som eier eller har tatt omsorg for/hånd om en hund for kortere eller lengre tid. 2. Bufe: Storfe, sau, geit og hest. 3. Sikring av hund med båndtvang Forskriften omfatter utvidede regler for båndtvang, og kommer i tillegg til de ordinære båndtvangsbestemmelsene i hundelovens 6, første ledd som hjemler båndtvang i tiden f.o.m. 1. april t.o.m. 20. august. 1. Hunder skal holdes i bånd, forsvarlig inngjerdet eller innestengt hele året: Lilløya, Storøya og Nansenparken 2. Hunder skal holdes i bånd, forsvarlig inngjerdet eller innestengt i deler av året: I Vestmarka hvor bufe beiter f.o.m. 21. august t.o.m. 20. september. Avgrensningene av nevnte områder fremgår av vedlagte kart. 5. Unntak fra båndtvangsreglene Båndtvang gjelder ikke for særskilt fastsatte formål i samsvar med lov om hundehold Straff Brudd på bestemmelsene i denne forskrift er straffbart, jf. lov 4. juli 2003 nr. 74 om hundehold (hundeloven) Ikrafttreden Denne forskrift trer i kraft XX.XX.XXXX og samtidig oppheves forskrift 18. juni 2014 nr om båndtvang for hund, Vestmarka, Bærum kommune, Akershus.

31 31 BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN Dato: Arkivkode: Bilag nr: Arkivsak ID: J.post ID: / / Saksbehandler: Gunvor Erdal Saksansvarlig: Gunvor Erdal Behandlingsutvalg Møtedato Politisk saksnr. Funksjonshemmedes råd /15 Utvalg for samarbeid /15 Formannskapet /16 Kommunestyret /16 Bærum kommune - Arbeidsgiverstrategi mot 2035 Rådmannens forslag til vedtak: Arbeidsgiverstrategi mot 2035 vedtas. VIKTIGE PUNKTER I SAKEN: Kommunestyret behandlet «Arbeidsgiverstrategi mot 2020 for Bærum kommune» i november Det ble vedtatt at arbeidsgiverstrategien skulle rulleres innen utgangen av Rådmannen legger i denne saken frem forslag til Arbeidsgiverstrategi mot 2035 for Bærum kommune. Strategien beskriver på et overordnet nivå hvordan kommunen skal rekruttere, utvikle og ta i bruk menneskelige ressurser slik at vi når våre mål. Kommunens overordnede mål legges til grunn. Strategien bygger på bærumssamfunnets visjon og kommunens verdier, samt medarbeiderskap og samhandling, og peker på fire områder som skal gjøre kommunen til en attraktiv arbeidsgiver: Godt lederskap Medarbeidere med riktig kompetanse Mangfold og inkludering Innovasjon og omstilling Det foreslås strategiske satsninger knyttet til disse områdene. Punktet om godt lederskap vil også bli

32 32 fulgt opp gjennom revisjon av Bærum kommunes ledelsespolicy. Arbeidsgiverstrategien er en felles og overordnet strategi som forplikter ledere på alle nivå i Bærum kommune. Arbeidsgiverstrategien er et løfte til våre nåværende og fremtidige medarbeidere. Strategien tydeliggjør også forventninger til rollen som medarbeider i kommunen. Det er også utarbeidet en handlingsplan som viser hvilke tiltak som vil iverksettes de nærmeste to år for å realisere strategien. Saken er inndelt i tre hoveddeler: 1. Grunnlagsdokument som beskriver definisjoner, status, utfordringer og overordned føringer 2. Arbeidsgiverstrategi mot 2035 (side 14) 3. Plan for perioden (side 20) Behandlingen i møtet Formannskapet Kjell Maartmann-Moe (Ap) fremmet følgende forslag: Saken utsettes. Rådmannen kommer tilbake med et revidert forslag til arbeidsgiverstrategi. Momenter som kan følge saken: Mål/delmål 1. Gode og bærekraftige tjenester til innbyggerne 2. Yte tjenester som øker muligheten for selvhjulpenhet, mestring og læring 3. Forutsigelig og tillitvekkende ledelse som satser på involvering av medarbeiderne 4. Kompetente, motiverte og engasjerte ledere og medarbeidere 5. Tilrettelegge for at alle medarbeidere har noe å bidra med - også de som i faser av livet har redusert mulighet til å arbeide 6. Fastsette måltall for gjennomførte lærlingeløp, rekruttering av yrkeshemmede og migranter som ikke kommer fra Europa eller Nord-Amerika, i kommunen 7. Godt samarbeid med organisasjonene i arbeidslivet 8. Medarbeidere og ledere som trives i arbeidet for kommunen 9. Innovativ og dyktig organisasjon som tar i bruk nye løsninger 10. Foregangskommune innen forskning og systematisk kvalitetsforbedringsarbeid på alle tjenestenivå 11. Ledelse som på alle nivå etterspør forskingsresultater og resultater av

33 33 kvalitetsforbedringsarbeid Tema som må sterkere frem i strategien: Lærlinger Faste stillinger Uønsket deltid Vikarbruk ved sykefravær Forskning og systematisk kvalitetsarbeid Trivsel, trygghet og forutsigelighet Votering: Maartmann-Moe trakk tilbakesendelsesforslaget. Rådmannens forslag ble enstemmig vedtatt. Maartmann-Moes forslag følger saken til kommunestyrets behandling. FSK-003/16 Innstilling: Arbeidsgiverstrategi mot 2035 vedtas. Behandlingen i møtet Funksjonshemmedes råd Kristin Nilsen: Funksjonshemmedes råd vil få en egen orientering om samhandlingsreformen i et senere møte. Magnar Danielsen (H) fremmet følgende forslag som følger saken: Rådet anbefaler at arbeidsgiverstrategien inneholder et punkt om at kommunen skal tilrettelegge for å tilsette flere funksjonshemmede (yrkeshemmede), f.eks. ved at en viss andel av nyrekrutteringen i kommunen skal være personer med redusert funksjonsevne. Kommunen skal tilstrebe å tilrettelegge for funksjonshemmede. Votering: Rådmannens forslag ble enstemmig vedtatt. FRÅD-43/15: Arbeidsgiverstrategi mot 2035 vedtas.

34 34 Behandlingen i møtet Utvalg for samarbeid Bjørn Johnsen (LOK) fremmet følgende forslag: Arbeidsgiverstrategi mot 2035 tas til orientering. Votering: Ved alternativ votering mellom rådmannens og Johnsens forslag, ble rådmannens forslag vedtatt med 5 (leders dobbeltstemme) mot 4 stemmer (Rødt, 2 LOK, UNIO). SAM-036/15: Vedtak: Arbeidsgiverstrategi mot 2035 vedtas. RÅDMANNENS REDEGJØRELSE 1. Kommunen som arbeidsgiver Definisjoner Det finnes ulike definisjoner av begrepet arbeidsgiverpolitikk. De to definisjonene nedenfor tar frem litt ulike perspektiver, og har begge inspirert arbeidet med utvikling av ny arbeidsgiverstrategi: Arbeidsgiverpolitikk: De handlinger, holdninger og verdier som arbeidsgiver står for og praktiserer overfor medarbeiderne hver dag. Arbeidsgivers evne til å frigjøre den menneskelige energien i organisasjonen (KS Arbeidsgiverstrategi mot 2020) Strategisk HR (human resources): HR strategiske spørsmål vedrører hvordan organisasjonen skal rekruttere, utvikle og anvende menneskelige ressurser som gjør at organisasjonen hevder seg i konkurransen. (les: når sine mål).(bård Kuvaas, Lønnsomhet gjennom menneskelige ressurser, Evidensbasert HRM) Arbeidsgiverrollen Kommunestyret har det øverste arbeidsgiveransvaret for kommunens medarbeidere. Det innebærer ansvar for å beslutte overordnede arbeidsgiverpolitiske prinsipper og retningslinjer og

35 35 skal behandle saker av prinsipiell betydning. I Bærum kommune er myndighet på dette området delegert Utvalg for samarbeid (som er et politisk utvalg sammensatt av politikere og representanter for ansatte). Rådmannen har overordnet arbeidsgiveransvar for hele kommunen. Rådmannen har delegert arbeidsgiveransvar til direktører, kommunalsjefer og tjenesteledere innenfor sine ansvarsområder. Arbeidsgiveransvaret innebærer utøvelse av arbeidsgiverrollen i tråd med gjeldende strategier og retningslinjer internt i kommunen, i tillegg til gjeldende lov- og avtaleverk. Medarbeidere i kommunen - status Kommunen har pr i medarbeidere hvorav er fast ansatt. Disse utgjør årsverk. Pleie og omsorg har personer ansatt når timelønnede tas med. Grunnskole har 3106 ansatte. Kommunen medarbeidere har en gjennomsnittsalder på 45 år, og er en kvinnedominert virksomhet med 75 prosent kvinner. Kommunen har ca. 13 prosent minoritetsspråklige medarbeidere. Omtrent 36 prosent har deltidsstilling (det vil si lavere enn 80 prosent stilling), men gjennomsnittlig stillingsbrøk er 82 prosent. De siste tre år har turnover blitt redusert og er ved årsskifte på 8,6 prosent. Turnover bør ikke bli for lav, da det er viktig å sørge for alderspredning og tilføring av ny kompetanse til organisasjonen. Rekrutteringssituasjonen er for tiden rimelig god, med 13 søkere i snitt pr stilling. I 2014 ble det publisert 1600 annonser. Det er imidlertid variasjon mellom tjenestesteder, hvor noen rekrutterer bra mens andre har utfordringer. Satsning på utbygging av barnehager innebærer en til tider krevende rekrutteringssituasjon for å skaffe barnehagelærere. Medarbeidere i Bærum kommune er engasjerte og har høy arbeidsglede. Det viser medarbeiderundersøkelsen som ble gjennomført i Generelt viser undersøkelsen at Bærum kommune er en velfungerende organisasjon. Hovedtrekkene tyder på at medarbeidere har en høy yrkesstolthet og innsatsvilje. Medarbeidere opplever at de gjør en viktig jobb og de fleste har høy arbeidsinnsats. Sykefraværet i kommunen er synkende. I 2014 var resultatet 7,6 prosent. Målet er å nå 7 prosent sykefravær i Sammenlignet med kommunene i ASSS-samarbeidet, ligger Bærum kommune «midt på treet».

36 36 Uttak av uførepensjon og AFP er lavt sammenlignet med andre kommuner. Samlet sett vurderer Rådmannen at situasjonen for øyeblikket er i god utvikling med hensyn til nøkkeltall som beskriver viktige områder innen HR-feltet. Ledelse og organisering Linjeledere og støttefunksjoner innen HR utgjør til sammen kompetanse og drivkrefter for å videreutvikle arbeidsgiverområdet. Rådmannen har styrket rådmannsnivået med tre kommunaldirektører. Kommunalsjefene har ansvaret for hver sine programområder. Noen områder er store og komplekse, og det er etablert seksjonsledere for å bistå kommunalsjefen med ledelse og styring av sitt område. De ulike ledernivå i organisasjonen har sine definerte ansvarsområder knyttet til personalledelse. I løpet av de siste 3-4 årene er det etablert et formelt avdelingsledernivå i organisasjonen med formelle fullmakter knyttet til personallederfunksjonen. Ca. 300 relativt nye avdelingsledere medfører et økt behov for opplæring og skolering i lederrollen. Kommunen består nå av tre organisasjonsnivå. For deler av tjenesteområdene kan det være inntil 6 ledernivå. Modellen kan illustreres slik:

37 37 2. Kommunens hovedutfordringer på arbeidsgiverområdet En arbeidsgiverstrategi må ha nær kobling til kommunens tjenestebehov og utfordringer for å kunne bidra til verdiskaping. Rådmannen ønsker spesielt å trekke frem fire områder som må vektlegges fremover for kommunen som arbeidsgiver: utvikle en organisasjonskultur med vekt på innovasjon, helhetstenkning, gjennomføringskraft og omstillingsevne evne til å rekruttere, utvikle og beholde medarbeidere med riktig kompetanse ledelse som sikrer gode tjenester, ivaretar god økonomistyring, effektiv ressursforvaltning og god personalledelse mangfold og inkludering 3.1. Utvikle en organisasjonskultur med vekt på innovasjon, helhetstenkning, gjennomføringskraft og omstillingsevne Rådmannen har i forbindelse med forberedelser til Kommuneplan utarbeidet et dokument som beskriver kommunens utfordringer i et langsiktig perspektiv. Mye av dette grunnlagsmaterialet er relevant som bakgrunnsstoff for kommunens arbeidsgiverstrategi. For å vurdere framtidig befolkningsutvikling benyttes befolkningsprognosen i HP Prognosen viser en kraftig vekst i aldersgruppen år i hele perioden. Fra 2021 forventes en sterk vekst i aldersgruppene over 80 år. Figur 1: Utvikling i alderssammensetning Bærum, (Kompas/Strategi- og utviklingsenheten, 2014) Arbeidskraftbehov Befolkningsutvikling gir arbeidskraftutfordringer og demografiske framskrivninger viser at mangel

38 38 på arbeidskraft blir en av de store utfordringene i norsk arbeidsliv fremover. Dette gjelder også Bærum. Det blir færre arbeidstakere per pensjonist, og dermed færre til å sikre samme velferdsnivå som i dag. Behovet for mer arbeidskraft vil gjøre seg gjeldende innenfor flere yrker og sektorer. Helse- og omsorgssektoren er blant de sektorene som vil merke dette mest. Her vil vi mangle både helsefagarbeidere og sykepleiere i betydelig omfang. Nasjonalt og lokalt vil det være en stor utfordring å sikre arbeidskraft nok til å opprettholde velferdsordningene i fremtiden. Hovedtrekkene i det langsiktige utfordringsbildet er: -Antall eldre over 80 år vil øke kraftig. Økningen blir markant fra Høy befolkningsvekst krever store investeringer i sosial infrastruktur. -Framskreven kapasitet for familieomsorg vil avta kraftig fram mot Det blir færre yrkesaktive per pensjonist i perioden Arbeidskraftbehovet blir etter hvert vanskelig å dekke, spesielt innen pleie- og omsorgsyrker. -Grunnlaget for å finansiere framtidige behov er usikker (utviklingen i statlige finanser og økonomiske rammebetingelser for kommunen) Parallelt med at tilgangen til arbeidskraft blir mer utfordrende, strammes kommuneøkonomien ytterligere til. Dette innebærer et forsterket fokus på effektivitet, og behovet for å finne nye måter å yte tjenesten på, økes. Den teknologiske utviklingen gå stadig raskere og gir nye muligheter. Utvikling av velferdsteknologi vil innebære endring i tjenesteutøvelsen. Innovasjon i Bærum kommune Våren 2014 vedtok Bærum kommune sin innovasjonsstrategi. Strategien forplikter både politisk og administrativ ledelse, og alle kommunens ansatte til å jobbe sammen med våre innbyggere, partnere i næringslivet og frivillig sektor for og "skape nye løsninger som er så bra at andre tar det i bruk". Vedtaket av strategien er starten på et langsiktig og systematisk arbeid. Omstilling og organisasjonskultur Felles visjon, verdigrunnlag og ny etisk standard gir felles ramme for kommunen som organisasjon. Rådmannen ønsker å sette et sterkere fokus på organisasjonsstruktur og organisasjonskultur som understøtter fremtidige utfordringer. Evne og kraft til omstilling både på individ- og systemnivå må styrkes for å oppnå ønsket effekt. I tillegg til å stimulere til en innovasjonskultur, der serviceinnstilling og innbyggerorientering preger våre holdninger, skal gjennomføringskraft prege organisasjonen. Det er også behov for å styrke organisasjonens evne til å samordne prosesser på tvers og tenke helhetlig for kommunen som sådan. For å oppnå ønsket utvikling må kommunens lederutviklingskonsept revideres. Ledere er premissleverandør for kommunens organisasjonskultur. Bedre og målrettet lederrekruttering med vekt på ønskede kvalifikasjoner styrkes.

39 39 Tydelig satsning på kompetanseutvikling, innovasjon og mangfold vil prege de neste årene, blant annet ved målrettet bruk av Kunnskapssenteret. Kommunen vil inngå i nettverksamarbeid med andre kommuner og forskningsmiljø for å utvikle bærekraftige løsninger på fremtidige arbeidskraftutfordringer. Rådmannen legger opp til en ytterligere satsning på omstilling og innsparing for å møte fremtidige behov. Dette innebærer et forsterket fokus på å yte tjenester på nye måter, ta i bruk ny teknologi samt en evne og vilje til gjennomføring. Organisasjonskulturen må videreutvikles slik at alle trekker i samme retning mot felles mål. 1. Evne til å rekruttere, utvikle og beholde medarbeidere med riktig kompetanse Arbeidsmarkedet er i endring. Konkurransesituasjonen varierer, og kan endres raskt ved at rammebetingelser utenfor kommunens herredømme forandres. Økonomisk utvikling nasjonalt og internasjonalt preger arbeidsmarkedet i Bærum. Oljeindustrien påvirker for eksempel tilgang på teknisk personell som ingeniører og IT-medarbeidere. I et arbeidsmarked i endring, er det viktig at kommunen oppleves som attraktiv slik at Bærum blir valgt av de beste kandidatene, og at egne medarbeidere beholdes og videreutvikles. Kommunen må arbeide bevisst med sitt omdømme slik at kommunens resultater er kjent for omgivelsene. I likhet med resten av kommune Norge står Bærum kommune overfor store utfordringer med å skaffe nok og riktig arbeidskraft til å løse oppgavene i årene fremover. Det er en rekke forhold som bidrar til utfordringen. Det er en generell vekst i antall innbyggere. Andelen av de eldste eldre øker. Det er knapphet på arbeidskraft i arbeidsmarkedet. Kommunens ansatte har høy gjennomsnittsalder. Alle disse forholdene understreker behovet for at det hvert år må rekrutteres mange nye ansatte for å erstatte personer som går av med pensjon. Innen en del områder er det mange unge ansatte som får sine første arbeidsår i kommunens tjeneste, eksempelvis assistenter i SFO og barnehage. De unge skifter oftere enn andre over til andre yrker, videre utdanning eller lignende. Det fører til høy utskifting av personale på tjenestesteder med mange unge arbeidstakere. Kommunen har også mange ansatte i yrkesgrupper hvor det for samfunnet samlet, er mangel på fagfolk. Ansatte i disse yrkesgruppene er svært etterspurt, noe som kan bidra til at de skifter arbeidssted oftere enn andre. Kommunen må belage seg på å møte et arbeidsmarked der det er vanlig å skifte jobb oftere enn i dag. Noen faggrupper er vanskeligere å rekruttere enn andre. I dagens situasjon er det rekrutteringsutfordringer knyttet til rekruttering av barnehagelærere og vernepleiere. I tillegg vil vi få en fremtidig utfordring med å rekruttere helsefagarbeidere, sykepleiere og ingeniører. Mye av veksten i antall ansatte som følger av økt antall innbyggere og større andel eldre, vil dreie seg om nettopp disse faggruppene. Dette vil bli en stor utfordring. Kommunen stiller høye krav til faglighet og endringskompetanse både hos sine ledere og medarbeidere. Nye måter å løse oppgaver på vil kunne stille krav om annen kompetanse enn tidligere. Det er derfor viktig å ha en bevisst holdning til hvordan nye medarbeidere velges ut. Kommunen rekrutterer i snitt 1600 nye medarbeidere pr år. Hver enkelt person som ansettes innebærer en stor investering for kommunen. En satsning på effektiv og riktig rekruttering vil ha stor betydning. Kommunen må sammen med øvrige kommunenorge forsterke innsatsen for å fremstå attraktiv for unge slik at ungdom i større grad enn til nå velger utdanning som er relevant for kommunen.

40 40 Kommunen ønsker å gi mulighet for videreutvikling av egne medarbeidere for å beholde kompetanse som er viktig for tjenesteytingen. Forskning viser at medarbeideres opplevelse av å få brukt egen kompetanse har stor betydning for å handle, prestere og nå mål. Dette vil igjen bidra til jobbtrivsel, indre motivasjon, mestring og verdiskaping. (ref Linda Lai «Kompetansemobilisering og egenmotivasjon, 3/2011). Kommunens behov for kompetanse vil endre seg over tid. Trenden i samfunnet om økt spesialisering vil også gjøre seg gjeldende i kommunen. Innbyggernes behov og forventninger til tjeneste vil i stor grad påvirke krav til kompetanse. Nye kompetanseområder må utvikles. Et tett samarbeid med høyskoler og universitet, hvor kommunen deltar i forskning og evaluering av praksisfeltet, vil bidra til å utvikle ny kunnskap. 3.3 Ledelse som sikrer gode tjenester, ivaretar god økonomistyring, effektiv ressursforvaltning og god personalledelse Kommunen har flere ledernivå og over 400 i formelle lederstillinger. Noen av ledernivåene er fortsatt ferske, og det er behov for veiledning og oppfølging for å sikre god utøvelse av rollen. Rådmannen mener at god ledelse er avgjørende for å oppnå gode resultater på alle områder både for å sikre gode tjenester, god økonomistyring og effektiv ressursforvaltning og god personalledelse. Kommunen har en linjeledelse hvor fullmakter delegeres til laveste ledernivå i organisasjonen. Linjeledelse kan innebære redusert fokus på tvers i organisasjonen. Det er et potensiale for økt læring og erfaringsdeling på tvers av sektorer. Å utøve ledelse i kommunesektoren er spennende og utfordrende. KS har utviklet en modell for ledelse i kommunen som illustrerer de ulike perspektiv som må ivaretas:

41 41 I Bærum kommune skal ledere ta ansvar og utøve sin rolle i tråd med felles verdier og mål, innenfor fastsatte rammer. Ledere som tar i bruk sitt handlingsrom og utøver godt lederskap er avgjørende for at organisasjonen skal ha nødvendig handlekraft for å nå fremtidige utfordringer. Ledere har en sentral betydning som rollemodell og kulturbærer. Samtidig skal lederrollen ivareta behovet for styring og struktur, med å etablere en tydelig ansvarsfordeling, gode rutiner og åpen organisasjon. Uavhengig av hvilket ledernivå man er på skal leder utfordre, stille krav og støtte sine medarbeidere. Relasjonskompetansen er vesentlig for å kunne inneha lederrollen. Utviklingsperspektivet må ivaretas i samspill med medarbeidere og deres tillitsvalgte. Kommunens opplegg for resultatstyring legger opp til et system hvor det årlig inngås resultatavtale med neste ledernivå, og denne følges opp med samtaler i løpet av året. Dette gir en tydelig føring på felles mål og forventet ambisjon på sentrale områder. Både oppfølging i linjen samt felles ledelsesutviklingstiltak, skal sikre at ledelse utøves på en god måte i kommunen. 3.4 Mangfold og inkludering I 2014 utarbeidet rådmannen en plan for likestilling og inkludering. Der ble de ulike diskrimineringsgrunnlag belyst. Kommunen skal ha en personalpolitikk som er preget av inkludering og mangfold. Søkere og medarbeideres kompetanse skal legges til grunn uavhengig av kjønn, alder, funksjonsevne, etnisk bakgrunn, seksuell orientering mv. Mangfoldet gir grunnlag for kreativitet, konstruktive brytninger, utvikling og fornyelse. Personer med nedsatt funksjonsevne og personer med innvandrerbakgrunn er underrepresentert i ansatte gruppe. Andelen innvandrere i Bærums befolkning har økt fra 15 til nær 20 prosent på 5 år. Kommunen bør ha en sammensetning av medarbeidere som speiler befolkningen. Ved årsskiftet 2014/2015 hadde kommunen 13 prosent av sine medarbeidere fra land utenfor Skandinavia. Økningen av innvandrere til Bærum innebærer et potensiale for fremtidig arbeidskraft. Samtidig kan det gi språklige utfordringer i tjenesteutøvelsen. Derfor har kommunen satt krav til dokumentert norskkompetanse ved tilsetting. Kommunen har i tillegg gjennomført egen norsk-opplæring for medarbeidere innen pleie- og omsorgstjenesten som var tilsatt før kravet ble innført. Kommunen har undertegnet videreføring av IA-avtalen. Dette innebærer satsning på å redusere sykefravær, inkludering av de som står utenfor arbeidsmarkedet ved å tilby praksisplasser samt en politikk som innebærer at seniorer står lenger i arbeid. Bærum kommune har utarbeidet egne strategier for å redusere sykefravær. Målet er å oppnå 7 prosent sykefravær i Dette krever en styrket innsats, med mange ulike tilnærminger. En analyse av sykefraværet i pleie- og omsorgssektoren 2014 viser at nærledelse og opplevd medarbeiderskap er viktige parametere for å ha et lavt sykefravær. Kommunen seniortiltak ble gjennomgått i 2015, og viser at sammenheng mellom tiltak og effekt ikke er entydig. Rådmannen nedsetter en arbeidsgruppe som skal vurdere bruk av virkemidler og

42 42 politikk videre, med mer fokus på livsfasepolitikk og individuelle ordninger. En god livsfasepolitikk skal inkludere en god seniorpolitikk. 3. Kommunens visjon Våren 2015 ble forslag til en ny visjon for bærumssamfunnet vedtatt. Visjonen ble utviklet primært for bærumssamfunnet, men er like viktig for Bærum kommune som organisasjon. Visjonen plasseres inn i kommunens styringsmodell på denne måten: Visjonen «Sammen skaper vi fremtiden mangfold raushet bærekraft» skal vise en ønsket fremtid. Ordene skal signalisere kvaliteter i samfunnet. I prosessen med å utvikle visjonen ble følgende beskrivelse gitt: mangfold: å sette pris på og respektere forskjellighet raushet: følelsen av et fellesskap, noe som er større enn oss selv bærekraft: å tenke på fremtiden når vi gjør våre valg, Det vil utarbeides ytterligere konkretisering av hva visjonen innebærer for organisasjonen som arbeidsgiver.

43 43 4. Hovedmål I forbindelse med revidering av Kommuneplan ønsker rådmannen å legge følgende fire hovedmål til grunn for langsiktig styring av kommunen: I kommunens arbeidsgiverstrategi, vil det spesielt være de to siste hovedmålene som vil gi føringer for fremtidige strategier. På bakgrunn av disse hovedmålene for kommunen, ønsker rådmannen å legge følgende hovedmål til grunn for kommunen som arbeidsgiver: Bærum kommune skal være en attraktiv arbeidsgiver som er innovativ og endringsdyktig og tar i bruk nye løsninger som har motiverte og engasjerte medarbeidere med riktig kompetanse 5. Forslag til arbeidsgiverstrategi og plan for iverksettelse Rådmannens forslag til Arbeidsgiverstrategi mot 2035 for Bærum kommune følger nedenfor Etter politisk behandling av saken vil rådmannen starte opp arbeidet med implementering av arbeidsgiverstrategien i organisasjonen.

44 44 BÆRUM KOMMUNE ARBEIDSGIVERSTRATEGI MOT 2035 Innledning Bærum kommune skal være fremtidsrettet, utviklingsorientert og tilpasningsdyktig. Fremtidige utfordringer innebærer at nye løsninger for tjenesteutøvelse må utvikles og tas i bruk, digitalisering må styrkes og dialog og samhandling både internt og med omgivelsene må ivaretas. Arbeidsgiverstrategien beskriver på et overordnet nivå hvordan kommunen skal rekruttere, utvikle og ta i bruk menneskelige ressurser for å nå sine mål. Visjon og Hovedmål Det er nå utviklet en felles visjon for bæumssamfunnet og for kommunen som organisasjon: Sammen skaper vi fremtiden mangfold raushet - bærekraft Rådmannen ønsker å legge disse hovedmålene til grunn for kommunens langsiktige arbeid: 1. Bærekraftige tjenester som gir innbyggerne mulighet for økt selvhjulpenhet, mestring og læring 2. Balansert samfunnsutvikling - mangfoldig, grønn og urban. 3. En innovativ og endringsdyktig organisasjon med gjennomføringskraft. 4. Dialog og medvirkning for bedre løsninger. Kommunens visjon og hovedmål for langsiktige planer gir føringer for hvordan kommunen som arbeidsgiver skal formulere sin arbeidsgiverpolitikk. Hovedmål for arbeidsgiverpolitikken formuleres slik: Bærum kommune skal være en attraktiv arbeidsgiver som er innovativ og endringsdyktig og tar i bruk nye løsninger som har motiverte og engasjerte medarbeidere med riktig kompetanse Vår modell Rådmannen ønsker å illustrere kommunens arbeidsgiverstrategier med denne modellen:

45 45 Modellen kan sammenlignes med et hus hvor hovedmålet beskrives i taket, hvor grunnmuren er fundert på kommunens etiske standard og verdigrunnlag samt medarbeiderskap og samhandling. Veggene (rammen for arbeidet) utgjør kommunens mål og strategier og alle menneskelige ressurser. Satsningsområdene illustreres som fire stopler. Etikk, holdninger og verdier Våre felles verdier: åpenhet, respekt og mot, ligger til grunn for utforming av kommunens arbeidsgiverstrategier. Verdiene skal kjennetegne vår virksomhet, og konkretiseres på hvert tjenestested. De skal således være en rettesnor for utøvelse av arbeidsgiverrollen i praksis. Bærum kommunen skal være en kommune med høy etisk standard. Etisk standard ble revidert i 2015, og skal legges til grunn for jevnlige refleksjoner om egen praksis. Ved å ha diskusjoner i personalgruppen, utvikles et felles syn på hva som er riktig eller galt i ulike konkrete situasjoner. Dette gjelder også for utøvelse av arbeidsgiverrollen. Etikk og verdier ligger bak holdninger som preger kommunens praksis. Organisasjonskulturen skal preges av en serviceholdning hvor dialog og samhandling med brukere og innbyggere skal prege hverdagen. Medarbeiderskap og samhandling