Yrkessykdomsordninger - i et norsk (historisk), nordisk og europeisk perspektiv

Transkript

1 Yrkessykdomsordninger - i et norsk (historisk), nordisk og europeisk perspektiv Arbeidsmedisinsk vårkonferanse 11. mai 2009 Overlege Ingrid Sivesind Mehlum Statens arbeidsmiljøinstitutt

2 Historikk (1) 1894: Lov om ulykkesforsikring for arbeidere i fabrikker mv. 1928: Forskrifter om hvilke bedriftssykdommer som skulle likestilles med ulykker Forgiftninger (bly, kvikksølv, fosfor) og miltbrandsmitte 1935: Yrkessykdomslista ble utvidet som følge av ratifikasjon av ILO-konvensjonen nr. 42 Silicose Forgiftninger (arsenikk, bensol, halogenkullvannstoffer) Sykdomsforandringer fremkalt av stråling Primitive (primære iflg. konv.) hudepitheliomer 2

3 Historikk (2) 1957: Forskrifter om yrkessykdommer (RTV, Arb.tilsynet, Norsk bedriftslegeforening, Den norske Lægeforening, Norsk arbeidsgiverforening, Arbeidernes Faglige Landsorganisasjon og Ankenemnda for ulykkestrygden) Identisk med dagens yrkessykdomsforskrift ( 1), unntak: Omformulering av vibrasjonssykdommer i armer og hender (Gruppe F) Tilføyelse av sykdommer som skyldes smitte under arbeid på lege- eller tannlegekontor mv. (Gruppe H, punkt 2) Siste endring (1997): Meticillinresistente gule stafylokokker (MRSA) ble tatt inn på lista 3

4 Yrkessykdommer som skal likestilles med yrkesskade ( 1) A. Sykdommer som skyldes forgiftning eller annen kjemisk påvirkning. B. Allergiske og idiosynkratiske hud- og lungesykdommer. C. Sykdommer som skyldes strålingsenergi. D. Nedsatt hørsel som skyldes larm fra maskiner, verktøy, prosesser og annet. E. Lungesykdommer som skyldes påvirkning av finfordelte stoffer. F. Sykdommer i armer og hender, herunder vasospastisk syndrom i hendene, samt nevropatier, når sykdommen er framkalt av vibrasjoner overført fra vibrerende maskiner, pressluftverktøy, bankehammere o.l. G. Sykdommer som skyldes endringer i barometertrykket under visse arbeidsforhold som hos dykkere, flygere og andre. Herunder medregnes også skader på sentralnervesystemet. Videre medregnes sykdom som skyldes forholdene under opphold i trykkammer. H. Sykdommer som skyldes smitte. I. Sykdommer etter vaksinasjon som har samband med yrket. 4

5 Klimasykdommer og epidemiske sykdommer som skal likestilles med yrkesskade ( 2) A) Følger av kulde og lav temperatur under arbeid i ishavsstrøk B) Følger av sterk varme og sol under arbeid i tropiske eller subtropiske strøk C) Karantenesykdommer - cholera asiatica (kolera) - febris flava (gul feber) - pestis (pest) - variola (kopper) D) Malaria 5

6 Mange tidligere utredninger men hvilke sykdommer som skal godkjennes som yrkessykdom, er i liten grad behandlet Walmannutvalget (NOU 1976: 16): Yrkesskadebegrepet burde dekke flest mulig yrkesbetingede helseskader Arbeidsgruppe under SHD (1998) utredet mulighetene for en utvidelse av listen over yrkessykdommer, slik at den også skulle omfatte spesielle slitasje- og belastningslidelser som er klart yrkesbetingede Kvinnehelseutvalget (NOU 1999: 13): Også muskel- og skjelettlidelser og psykiske belastninger må kunne utløse yrkesskadefordeler, dersom de er arbeidsrelaterte Yrkesskadeutvalget (NOU 2004: 3): Yrkessykdomslista i liten grad tilpasset typiske kvinneyrker i strid med likestilling? (LO, Sykepleierforbund, Likestillingsombud) 6

7 Internasjonale yrkessykdomslister: ILO-konvensjoner ILO-konv. nr. 18 om yrkessykdommer (1925) Ratifisert i av 4 sykdommer i forskrifter om bedriftssykdommer av 1928 ILO-konv. nr. 42 om yrkessykdommer (1934) Ratifisert i 1935 Yrkessykdomslista ble utvidet samme år Sykdommene på dagens tilleggsliste svarer til de 10 sykdommene og forgiftningene i konvensjonen ILO-konv. nr. 121 om yrkesskadetrygd (1964) Ratifisert av 24 land, men ikke av Norge, selv om alle sykdommer blir ivaretatt av yrkessykdomsforskriften Siste tilføyelse av sykdommer i

8 ILO-rekommandasjon nr. 194 om yrkessykdomsliste Ikke bare utviklet mtp. kompensasjon, men også registrering, melding og forebygging av yrkessykdommer Ikke folkerettslig bindende, men gir likevel føringer for utforming av politikken Treparts ekspertmøte 2005 ble ikke enige om utvidelse av lista Arb.giverne ønsket generelle kriterier for yrkessykdom, og ønsket ikke catch-all phrases ( sekkekategorier ) under hver hovedgruppe av sykdommer Plan å revidere yrkessykdomslista i

9 EUs rekommandasjon om den europeiske liste over yrkessykdommer (2003/670/EF)(1) Formål: Både forebygging og kompensasjon bl.a. hjelpe arbeidstakere til å vise sammenhengen mellom deres yrkesaktivitet og sykdom, samt søke om kompensasjon 2 yrkessykdomslister Bilag I: Europeisk liste over yrkessykdommer (92 sykd.) Bilag II: Formodes å være yrkessykdommer (49 sykd.) Kommisjonen skal fastsette kriterier for anerkjennelse av hver enkelt av sykdommene i bilag I som yrkessykdom (kanskje i 2008?) Ikke juridisk bindende, snarere veiledende/informative Europaparlamentet foreslo at Kommisjonen skulle vurdere å endre rekommandasjonen til et direktiv 9

10 EUs rekommandasjon: Den europeiske yrkessykdomslista (2) Medlemslandene henstilles til å innføre lista i bilag 1 i nasjonale lover og administrative bestemmelser om yrkessykdommer, slik at disse kan gi rett til erstatning og blir gjenstand for forebyggende tiltak å innføre en rett til erstatning for yrkessykdommer som ikke er oppført i bilag I, men der det kan bevises at den har yrkesmessig opprinnelse og karakter, spesielt hvis sykdommen er oppført i bilag II 10

11 Europa: Organisering De fleste land har yrkesskadeordninger Skader som skjer til og fra jobb (commuting accidents) dekkes ofte, i tillegg til ulykkesskader i arbeid og yrkessykdommer To hovedsystemer: 1. Organisert av selvstyrte forsikringsorganisasjoner, finansiert av arbeidsgiverne 2. Administrert av staten, som en del av det offentlige trygdesystemet, med økonomisk bidrag fra arbeidsgiverne Mange europeiske land har en blanding 11

12 Europa: Økonomisk kompensasjon Økonomisk kompensasjon gis for midlertidig eller varig uførhet og er vanligvis høyere enn det som gis som vanlige trygdeytelser Hva dekkes? Tapt arbeidsfortjeneste (de fleste land) Ménerstatning i tillegg (de nordiske land og Sveits) Yrkessykdommer koster betydelig mer enn yrkesskader (>3/4 av totalkostnadene i de fleste land) Lunge- og luftveissykdommer Muskel- og skjelettsykdommer Hudsykdommer Støyindusert hørselsnedsettelse 12

13 Europa: Yrkessykdomslister De fleste land har lister over sykdommer som kan bli godkjent som yrkessykdom (listesystem) Sverige: Ingen liste (åpent system), unntatt for infeksjoner. Alle sykdommer kan godkjennes hvis det er overveiende sannsynlig at skadelig påvirkning i arbeidet er årsaken. Finland: Alle sykdommer kan i prinsippet kompenseres dersom det finnes evidens for en sammenheng mellom eksponering og sykdom. Lister over sykdommer og eksponeringer der slik dokumentasjon finnes noe lettere å få kompensasjon for disse sykdommene. 13

14 Europa: Revisjon av yrkessykdomslister I de fleste land blir listene etablert og revidert av myndighetene Mange land har rådgivende organer/komiteer, bestående av eksterne eksperter I noen land deltar også arbeidslivets parter (Danmark, Luxembourg) De fleste land reviderer listene etter behov og på bakgrunn av ny kunnskap Danmark: Fast hvert 2. år Luxembourg: Fast hvert 5. år Belgia: Regelmessig, i gjennomsnitt hvert 5. år i løpet av 30 år 14

15 Europa: Godkjenning utenom yrkessykdomslista De fleste land har et system for godkjenning av yrkessykdommer som ikke står på yrkessykdomslista (jf. sikkerhetsventilen ) dvs. et blandet system (både liste og åpent) Tyskland, Luxembourg, Portugal (1960-tallet) Sverige (bare åpent system), Danmark, Østerrike (1970-tallet) Sveits, Italia (1980-tallet) Belgia, Frankrike (begynnelsen av 1990-tallet) De fleste sykdommer som godkjennes er likevel listesykdommer (slutten av 1990-tallet) Danmark, Italia: ca. 90 % Frankrike: ca. 96 % Tyskland, Østerrike: > 99 % 15

16 NAV: Godkjente yrkessykdommer 2004

17 NAV: Antall personer med godkjente yrkessykdommer i 2004 Diagnose I alt Menn Kvinner Svulster 93 Nervesystem 28 Larmskade (2%) Lunge/Luftveier (10%) Hud (43%) Øvrige (19%) I alt (88%) 126 (12%) Antall sysselsatte: 2.1 millioner Antall godkjent pr sysselsatte: 49

18 Eurogip 2002: Occupational diseases in 15 European countries in 2000 Claims and recognized per persons Land Meldt % godkjent Godkjent per Tyskland Danmark Finland Irland Italia Sverige Frankrike Norge 49

19 19

20 20

21 21

22 Eurogip 2002: Occupational diseases in 15 European countries Fem på topp - diagnosegrupper Land Tyskland Hud Støy Rygg Asbest Resp/allergi Danmark Muskel/skjelett Støy Rygg Hud Lunge Finland Muskel/skjelett Hud Støy Asbest Resp/allergi Italia Støy Muskel/ skjelett Silikose Hud Asbestose Frankrike Sverige Muskel/skjelett Støy Fys.faktorer Org.sos. faktorer Kjemisk Nederland Muskel/skjelett Psykosos. Støy Hud Lunge

23 Europa: Årsakssammenheng I de fleste land gjelder en presumpsjon for en yrkesmessig sammenheng for de sykdommer som er på lista, spesielt der både sykdom og yrke/eksponering er definert på lista ofte under visse forutsetninger, f.eks. knyttet til varighet av eksponering eller latenstid, for å bekrefte årsakssammenheng på individnivå For sykdommer under det åpne systemet ( proof system ) gjelder vanlig bevisbyrde den skadelidte må vise at det er en årsakssammenheng mellom arbeidsforhold og sykdom 23

24 Hvilke yrkessykdommer bør kunne godkjennes? Om Yrkessykdomsutvalgets forslag til ny yrkessykdomsliste. Helge Kjuus Leder av Yrkessykdomsutvalget NFAMs Vårkonferanse, Hennigsvær 11.mai 2009

25

26 Ekspertutvalgets medlemmer Helge Kjuus, forskningssjef dr. med., leder Erik Falkum, professor dr. med spesialist i psykiatri, Oslo Håkon Lasse Leira, overlege, Trondheim Jan Vilis Marton, avdelingsoverlege, Tromsø Bente Moen, professor dr.med., Bergen Bente Ulvestad, bedriftslege dr.med., Oslo Eira Viikari-Juntura, professor dr.med., Helsinki, Finland Halfrid Waage, klinikksjef, dr.med., Skien Ingrid Sivesind Mehlum, overlege (sekretær) 26

27 Utvalgets mandat (1) Utvalget skal foreta en nærmere utredning og vurdering av om dagens yrkesskaderegelverk i tilstrekkelig grad fanger opp sykdommer som klart skyldes forhold på arbeidsplassen, og foreslå eventuelle endringer med hensyn til hvilke sykdommer som kan likestilles med yrkesskade. 27

28 Utvalgets mandat (2) Foreta en utredning av hvilke sykdommer som kan likestilles som yrkesskade i dag. Vurdere om evt. sykdommer som skyldes forhold på arbeidsplassen, men som i dag faller utenfor yrkessykdomsforskriften, bør kunne godkjennes som yrkessykdom. Vurdere om visse yrkesbetingede lidelser som over tid har utviklet seg i muskel- og skjelett-systemet bør kunne godkjennes som yrkessykdom. Vurdere om visse yrkesbetingede lidelser som har utviklet seg som følge av psykiske påkjenninger eller belastninger over tid bør kunne godkjennes som yrkessykdom. Vurdere de økonomiske og administrative konsekvensene av forslagene. 28

29 Utvalgets mandat (3) Eventuelle forslag fra utvalget om å godkjenne nye sykdommer må konkretiseres med definerte diagnoser, herunder beskrive hvordan den medisinske årsakssammenhengen mellom yrket og sykdommen skal kunne påvises. Utvalget bør foreta en sammenligning av de medisinske vurderingene om sammenhengen mellom arbeid og helse i yrkesskadelovgivingen i andre land det er naturlig å sammenligne seg med. Utvalget kan innhente faglig støtte og innspill underveis, fra bl.a. ressurs- og kompetansemiljøer og berørte myndigheter. Utvalget skal legge fram sin utredning innen 24. juni

30 Dagens yrkessykdomsliste Ikke reelt revidert på 50 år Basert på spesifikke yrkessykdommer Med to større åpne kategorier Lungesykdommer Sykdommer forårsaket av kjemikalier Benyttes både for yrkesskadetrygd og yrkesskadeforsikning Sikkerhetsventil i yrkesskadeforsikringen Individuell vurdering av andre sykdommer Benyttet i svært liten grad 30

31 Yrkessykdommer som skal likestilles med yrkesskade ( 1) A. Sykdommer som skyldes forgiftning eller annen kjemisk påvirkning. B. Allergiske og idiosynkratiske hud- og lungesykdommer. C. Sykdommer som skyldes strålingsenergi. D. Nedsatt hørsel som skyldes larm fra maskiner, verktøy, prosesser og annet. E. Lungesykdommer som skyldes påvirkning av finfordelte stoffer. F. Sykdommer i armer og hender, herunder vasospastisk syndrom i hendene, samt nevropatier, når sykdommen er framkalt av vibrasjoner overført fra vibrerende maskiner, pressluftverktøy, bankehammere o.l. G. Sykdommer som skyldes endringer i barometertrykket under visse arbeidsforhold som hos dykkere, flygere og andre. Herunder medregnes også skader på sentralnervesystemet. Videre medregnes sykdom som skyldes forholdene under opphold i trykkammer. H. Sykdommer som skyldes smitte. I. Sykdommer etter vaksinasjon som har samband med yrket. 31

32 Klimasykdommer og epidemiske sykdommer som skal likestilles med yrkesskade ( 2) A) Følger av kulde og lav temperatur under arbeid i ishavsstrøk B) Følger av sterk varme og sol under arbeid i tropiske eller subtropiske strøk C) Karantenesykdommer - cholera asiatica (kolera) - febris flava (gul feber) - pestis (pest) - variola (kopper) D) Malaria 32

33 Utvalgets forslag Ny oppdatert detaljert liste, basert i all hovedsak på navn på sykdommene Tre nye sykdomsgrupper: Muskel- og skjelettsykdommer Skulder, albu, underarm, håndledd, kne Psykiske sykdommer Posttraumatisk stresslidelse (PTSD) Fosterskader Åpnet for flere alvorlige infeksjons- og tropesykdommer 33

34 I. Foreslåtte muskel- og skjelettsykdommer I.1. Skuldertendinitt (senebetennelse i skulder) I.2. Lateral epikondylitt (tennisalbue) I.3. Tendovaginitt (seneskjedebetennelse) og peritendinitt i underarm eller håndledd I.4. Karpaltunnelsyndrom (inneklemming av en nerve til hånden) I.5. Olecranonbursitt (slimposebetennelse i albuen) I.6. Patellarbursitt (slimposebetennelse i kneet)

35 PTSD som yrkessykdom Krav til diagnose (ICD10, pkt. F43.1): Personen skal ha vært utsatt for traumatiske hendelser eller situasjoner av kortere eller lengre varighet av eksepsjonelt truende eller katastrofeliknende natur. Symptomene debuterer innen 6 måneder etter de traumatiske opplevelsene. Hva er lengre varighet? Hva er eksepsjonelt truende? 35

36 PTSD allerede godkjent som yrkesskade hvorfor også som yrkessykdom? Skade/Ulykke: Tidsbegrenset hendelse (maks 1 dag) Markert arbeidsulykkesbegrep: Plutselig eller uventet ytre hendelse Avdempet arbeidsulykkesbegrep: En påkjenning som er usedvanlig i forhold til det som er normalt i vedkommende arbeid. Skade betingelsen ikke oppfylt hvis: belastningen skjer ut over ett døgn belastningen ikke er usedvanlig Av betydning for eksempel PTSD - politiarbeid Mobbesaker? Nye yrkessgrupper helsevesen, skole? 36

37 Nye sykdommer som er spesielt vurdert Ryggsmerter tunge løft (spes. ischias/prolaps) Artrose i hofter og knær Hjertesykdom/hjerteinfarkt Lange arbeidsdager Stress Partikler Multippel kjemisk overfølsomhet (MCS) Inneklimaplager Brystkreft og nattarbeid

38 Premisser for forslaget Etablering av et sikkerhetsnett, dvs. at sykdommer som ikke står på lista, også skal kunne godkjennes som yrkessykdom ved en individuell vurdering. Utarbeidelse av spesifiserte veiledninger med krav til tilstrekkelig eksponering for de ulike sykdommene, jf. de danske veiledningene. Etablering av et organ som foretar regelmessig revisjon av lista. 38

39 Sikkerhetsnettet Sikkerhetsnettet gi mulighet for å få vurdert følgende sykdommer som ikke står på lista: Sykdommer som er så sjeldne at de ikke er tatt med eller er uteglemt. Sykdommer der ny kunnskap er i ferd med å gjøre det aktuelt ta å inn sykdommen og/eller ny eksponering på lista. Spesielle enkelttilfeller der det framstår som klart urimelig å ikke godkjenne yrkessykdom, selv om sykdom og/eller eksponering ikke står på lista. Flere tilstander vil kunne bli vurdert enn under det snevrere begrepet sikkerhetsventil Vanlig bevisbyrderegler 39

40 Utfordringer Krav til diagnose Krav til ekspo.karakterisering Krav til årsaksdokumentasjon Epidemiologi Plausibilitet Krav til konsistens nye/nye vs. gamle/nye Forebyggelse/ føre var vs. erstatning Vanlig forekommende sykdommer med mange årsaker praktiske konsekvenser Liberal liste strenge årsakskrav? Streng liste liberale årsakskrav?

41 Nye sykdommer må defineres med definerte diagnoser. Illness Disease Sickness Figur 8.1. Sammenhengen mellom sickness, illness og disease. Fra Järvholm & Olofsson

42 Finland: Sykdommer som har sammenheng med arbeid: 42

43 Finland: Sykdommer som har sammenheng med arbeid Årsakskrav 43

44 Danmark: Dokumentation - Hierarki af undersøgelsesdesign Undersøgelser med meget høj dokumentation (+) Systematisk gennemgang af kliniske kontrollerede undersøgelser (særdeles sjældent) Kliniske kontrollerede undersøgelser (sjældent) Validitet

45 Dokumentation - Hierarki af undersøgelsesdesign Undersøgelser på middelhøjt-højt niveau (+) Validitet Undersøgelse af påvirkninger over tid og senere indhentning af oplysninger om sygdommen (kohorteundersøgelse) (hyppigt) Sammenligning af patienter med sygdommen med en udvalgt kontrolserie (case control) (hyppigt) Undersøgelse af årsag og sygdom på samme tidspunkt (tværsnitundersøgelser) (hyppigt)

46 Dokumentation - Hierarki af undersøgelsesdesign Undersøgelser på lavt niveau (-) Patientserier Artikler Validitet Enkelte sygehistorier (kasuistikker) der er blevet offentliggjort uden en forudgående kritisk gennemgang (peer review)

47 Danmark: Lov om erhvervssygdomme nyt erhvervssygdomsbegreb Regler for optagelse på fortegnelsen før 2005 (1992-loven) Regler for optagelse på ny fortegnelse fra 1. januar 2005 (2003-loven) Sygdomme, som efter medicinsk og teknisk erfaring er forårsaget af særlige påvirkninger, som bestemte persongrupper gennem deres arbejde eller de forhold, hvorunder dette foregår, er udsat for i højere grad end personer uden sådant arbejde. Medicinsk og teknisk erfaring stiller krav om omfattende lægevidenskabelige undersøgelser med meget højt og dyrt dokumentationsniveau Barriere for at optage mange sygdomme og ændre krav til nuværende Sygdomme, som efter medicinsk dokumentation er forårsaget af særlige påvirkninger, som bestemte persongrupper gennem deres arbejde eller de forhold, det foregår under, er udsat for i højere grad end personer uden sådant arbejde. Kravet til dokumentation sænkes til middelhøjthøjt niveau fx nationale undersøgelser i mindre målestok ved arbejdsmedicinske klinikker Mulighed for at optage flere sygdomme og lempe krav til nuværende

48 Danmark: Hvorfor nyt erhvervssygdomsbegreb? Udvidelse (mere rummeligt) Forenkling (hurtigere afgørelser) Mere retfærdigt og gennemskueligt (rimeligt) Fremadrettet (kun fra 1. januar 2005) Flere anerkendelser (~ flere pr./år = + 40%)

49 Danmark: Ferdigbehandlede saker etter diagnose i

50 Danmark: Medicinsk dokumentation - detailkrav Ved»medicinsk dokumentation«forstås, at følgende er opfyldt: 1) En biologisk naturlig og logisk forklaring på sygdommen. 2) En påvirkning, der må have en karakter og et omfang, der gør sygdommen sandsynlig. 3) En sammenhæng mellem påvirkning og sygdom, eksempelvis at øget påvirkning giver øget sværhedsgrad af sygdommen. 4) Undersøgelser om udbredelser i befolkningen, der bekræfter en sammenhæng. 5) Overbevisende rapportering af tilfælde, der er konstateret ved lægeundersøgelse. 6) En betydelig overhyppighed af sygdommen blandt personer, der er udsat for denne påvirkning, i forhold til personer, der ikke er udsat. Som udgangspunkt skal alle 6 betingelser være opfyldt. Ved den konkrete vurdering af, om en sygdom kan optages på fortegnelsen over erhvervssygdomme, kan de enkelte betingelser dog tillægges forskellig vægt.

51 Utvalgets krav til dokumentasjon (1) En definert sykdom som er basert på klare diagnostiske kriterier og opptrer etter spesifikke eksponeringsforhold i arbeid har en høyere forekomst blant eksponerte enn blant ueksponerte der det ut fra anerkjente vitenskapelige kriterier er dokumentert en årsakssammenheng mellom eksponering og sykdom. 51

52 Kriterier for årsakssammenheng Bradford Hill 1965 Styrke Konsistens Spesifisitet Tidsrelasjon Biologisk gradient (dose respons) Plausibilitet Sammenheng (koherens) Eksperiment Analogi

53 Utvalgets krav til dokumentasjon (2) Vi har vektlagt epidemiologisk dokumentasjon, samt toksikologisk basert dokumentasjon der dette er relevant. Bradford Hills kriterier har vært benyttet som vurderingsgrunnlag for vitenskapelig dokumentert årsakssammenheng Av Hills kriterier har utvalget i sitt arbeid framhevet assosiasjonens styrke, biologisk plausibilitet og holdepunkter for dose respons-relasjon som viktige forhold, som i utgangspunktet styrker en kausal sammenheng. 53

54 Økonomiske konsekvenser Foretatt av Mercer (Norge) as Basert på dansk og norsk yrkessykdomsstatistikk Dagens yrkesskadeordningen i Norge: mill.kr/år 1445 mill.kr for folketrygden 1000 mill.kr for forsikringen Yrkessykdommer: 30% eller 733 mill. kr. Premisser 1000 godkjente sykdommer i Norge/år per i dag i Danmark Forskjellen skyldes i hovedsak m/s og psykisk 5% økning p.g.a. sikkerhetsnettet 5% økning p.g.a. økt oppmerksomhet Danmark: Streng godkjenningspraksis (akseptrate) 54

55 Økonomiske konsekvenser Merkostnader Størrelsesorden mill. kr per år. Ved samme akseptrate som i Danmark: 314 mill. kr Ved 4-doblet akseptrate: 953 mill. kr Viktigste bidrag: Fra muskel- og skjelettsykdommer og psykiske sykdommer Portvokterrollen Stor usikkerhet 55

56 Gjensidige-rapport : Arbeidsskade Ny lov Utfordringer for selskapet og bransjen: Den foreslåtte yrkessykdomsliste samt videre utvidelser av denne vil ikke være noe problem så lenge sykdommene er klart definerte. Økte kostnader for hele bransjen vil etter våre beregninger komme på under 1 milliard kroner selv om enkelte ryggplager tas inn. Evt. stadig nye utvidelser av listen vil kunne bli en utfordring i forhold til å sette en riktig premie på grunn av mangelfullt datagrunnlaget. Utover dette ser prosjektet ingen store utfordringer knyttet til utvidelser av yrkessykdomslisten så lenge ikrafttredelsesreglene ikke endres. 56

57 Avsluttende kommentar Omfattende revisjon Helt ny liste Nye sykdomsgrupper (M/S, Psyk., Foster) Sikkerhetsnett Få nye sykdommer på lista Ile langsomt Vanlig forekommende sykdommer/plager Diagnostiske kriterier mangelfulle Kompliserte årsaksforhold Utilstrekkelig vitenskapelig dokumentasjon Kort tidsfrist Todelt prosess a) faglig b) politisk 57

58 Avsluttende kommentar Viktig å etablere system for Regelmessig revisjon av lista Utarbeidelse av spesifikke veiledninger med eksponeringskrav Behandling av saker under sikkerhetsnettet Forutsigbar, konsistent og rask saksbehandling Yrkessykdommer er forebyggbare Viktig å etablere ordninger som best mulig ivaretar den enkelte arbeidstaker med mulig yrkessykdom Vår rapport inngår som et ledd i det videre arbeidet med samordning av regelverk for yrkesskadetrygd og yrkesskadeforsikring 58

59 Yrkessykdomsutvalgets forslag konsekvenser for norske arbeidsmedisinere? 59

60 YSUs forslag konsekvenser for norske arbeidsmedisinere? Informasjon og veiledning mht. rett til kompensasjon Utredning av mulige tilfeller av yrkessykdom Veiledninger knyttet til yrkessykdomslista Yrkessykdomsutvalg tilknyttet den foreslåtte Arbeidsskadeenheten Kunnskapsoversikter (FoU) 60

61 Informasjon og veiledning mht. rett til kompensasjon Mer detaljert liste, med navn på spesifikke sykdommer og tilhørende eksponering Tydeligere hvilke sykdommer som kan godkjennes hvilke eksponeringer som må ha forekommet for at sykdommen skal kunne godkjennes Informere og gi råd mht. om det er aktuelt å framsette krav om kompensasjon både de som muligens har en yrkessykdom og de som sannsynligvis ikke har det forebygge sykerolleutvikling Viktig at dere kjenner lista godt 61

62 Eksempel fra forslag til ny yrkessykdomsliste 62

63 Informasjon og veiledning mht. rett til kompensasjon Mer detaljert liste, med navn på spesifikke sykdommer og tilhørende eksponering Tydeligere hvilke sykdommer som kan godkjennes hvilke eksponeringer som må ha forekommet for at sykdommen skal kunne godkjennes Informere og gi råd mht. om det er aktuelt å framsette krav om kompensasjon både de som muligens har en yrkessykdom og de som sannsynligvis ikke har det forebygge sykerolleutvikling Viktig at dere kjenner lista godt 63

64 Danmark: Ferdigbehandlede saker etter diagnose i

65 Eksempel fra forslag til ny yrkessykdomsliste 65

66 Eks. skuldertendinitt: symptomkriterier 66 Criteria document for evaluating the work-relatedness of upper-extremity musculoskeletal disorders Sluiter et al. Scand J Work Environ Health 2001;27 Suppl 1

67 Eks. skuldertendinitt: kliniske kriterier 67

68 Eks. skuldertendinitt: Active elevation tests: 4 (abd/exorot), 5 (abd/endorot), 6 (add) 68

69 Informasjon og veiledning mht. rett til kompensasjon Mer detaljert liste, med navn på spesifikke sykdommer og tilhørende eksponering Tydeligere hvilke sykdommer som kan godkjennes hvilke eksponeringer som må ha forekommet for at sykdommen skal kunne godkjennes Informere og gi råd mht. om det er aktuelt å framsette krav om kompensasjon både de som muligens har en yrkessykdom og de som sannsynligvis ikke har det forebygge sykerolleutvikling Viktig at dere kjenner lista godt 69

70 Sykdomsgrupper A. Lunge- og luftveissykdommer og allergier B. Hudsykdommer C. Leversykdommer D. Nyresykdommer E. Sykdommer i nervesystem F. Sykdommer i sanseorganer G. Kreft H. Infeksjoner/smitte I. Muskel- og skjelettsykdommer J. Psykiske sykdommer K. Andre sykdommer L. Fosterskader 70

71 Utredning av yrkessykdom Har stort sett vært gjort av arbeidsmedisinske avdelinger og enkelte grupper av organspesialister (hud, lunge, nevrolog) Nye sykdomsgrupper, spesielt muskel- og skjelettsykdommer psykiske sykdommer Hvem skal utrede disse? Arbeidsmedisinere er vanligvis langt mer kompetente til å vurdere eksponering og arbeidsmedisinske årsaks effektforhold enn rene medisinske organspesialister 71

72 Veiledninger knyttet til yrkessykdomslista Forslaget til ny yrkessykdomsliste, med spesifiserte sykdommer og tilhørende eksponeringer, forutsetter at det utarbeides detaljerte veiledninger, med beskrivelse av eksponeringskrav knyttet til sykdommene på den nye lista Et slikt arbeid vil måtte kreve betydelig med arbeidsmedisinske ressurser 72

73 Yrkessykdomsutvalg tilknyttet den foreslåtte Arbeidsskadeenheten Departementet har foreslått et permanent, rådgivende yrkes-(arbeids-)sykdomsutvalg tilknyttet Arbeidsskadeenheten Det er viktig at dette gis tilstrekkelig faglig tyngde med arbeidsmedisinsk ekspertise 73

74 Kunnskapsoversikter (FoU) Det vil være stort behov for arbeidsmedisinsk kompetanse i forbindelse med forskning og utredninger på bestilling fra yrkes-(arbeids-) sykdomsutvalget (jf. Danmark) 74

75 YSUs forslag konsekvenser for norske arbeidsmedisinere? Informasjon og veiledning mht. rett til kompensasjon Utredning av mulige tilfeller av yrkessykdom Veiledninger knyttet til yrkessykdomslista Yrkessykdomsutvalg tilknyttet den foreslåtte Arbeidsskadeenheten Kunnskapsoversikter (FoU) 75