Yrkessykdomsordninger - i et norsk (historisk), nordisk og europeisk perspektiv

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Yrkessykdomsordninger - i et norsk (historisk), nordisk og europeisk perspektiv"

Transkript

1 Yrkessykdomsordninger - i et norsk (historisk), nordisk og europeisk perspektiv Arbeidsmedisinsk vårkonferanse 11. mai 2009 Overlege Ingrid Sivesind Mehlum Statens arbeidsmiljøinstitutt

2 Historikk (1) 1894: Lov om ulykkesforsikring for arbeidere i fabrikker mv. 1928: Forskrifter om hvilke bedriftssykdommer som skulle likestilles med ulykker Forgiftninger (bly, kvikksølv, fosfor) og miltbrandsmitte 1935: Yrkessykdomslista ble utvidet som følge av ratifikasjon av ILO-konvensjonen nr. 42 Silicose Forgiftninger (arsenikk, bensol, halogenkullvannstoffer) Sykdomsforandringer fremkalt av stråling Primitive (primære iflg. konv.) hudepitheliomer 2

3 Historikk (2) 1957: Forskrifter om yrkessykdommer (RTV, Arb.tilsynet, Norsk bedriftslegeforening, Den norske Lægeforening, Norsk arbeidsgiverforening, Arbeidernes Faglige Landsorganisasjon og Ankenemnda for ulykkestrygden) Identisk med dagens yrkessykdomsforskrift ( 1), unntak: Omformulering av vibrasjonssykdommer i armer og hender (Gruppe F) Tilføyelse av sykdommer som skyldes smitte under arbeid på lege- eller tannlegekontor mv. (Gruppe H, punkt 2) Siste endring (1997): Meticillinresistente gule stafylokokker (MRSA) ble tatt inn på lista 3

4 Yrkessykdommer som skal likestilles med yrkesskade ( 1) A. Sykdommer som skyldes forgiftning eller annen kjemisk påvirkning. B. Allergiske og idiosynkratiske hud- og lungesykdommer. C. Sykdommer som skyldes strålingsenergi. D. Nedsatt hørsel som skyldes larm fra maskiner, verktøy, prosesser og annet. E. Lungesykdommer som skyldes påvirkning av finfordelte stoffer. F. Sykdommer i armer og hender, herunder vasospastisk syndrom i hendene, samt nevropatier, når sykdommen er framkalt av vibrasjoner overført fra vibrerende maskiner, pressluftverktøy, bankehammere o.l. G. Sykdommer som skyldes endringer i barometertrykket under visse arbeidsforhold som hos dykkere, flygere og andre. Herunder medregnes også skader på sentralnervesystemet. Videre medregnes sykdom som skyldes forholdene under opphold i trykkammer. H. Sykdommer som skyldes smitte. I. Sykdommer etter vaksinasjon som har samband med yrket. 4

5 Klimasykdommer og epidemiske sykdommer som skal likestilles med yrkesskade ( 2) A) Følger av kulde og lav temperatur under arbeid i ishavsstrøk B) Følger av sterk varme og sol under arbeid i tropiske eller subtropiske strøk C) Karantenesykdommer - cholera asiatica (kolera) - febris flava (gul feber) - pestis (pest) - variola (kopper) D) Malaria 5

6 Mange tidligere utredninger men hvilke sykdommer som skal godkjennes som yrkessykdom, er i liten grad behandlet Walmannutvalget (NOU 1976: 16): Yrkesskadebegrepet burde dekke flest mulig yrkesbetingede helseskader Arbeidsgruppe under SHD (1998) utredet mulighetene for en utvidelse av listen over yrkessykdommer, slik at den også skulle omfatte spesielle slitasje- og belastningslidelser som er klart yrkesbetingede Kvinnehelseutvalget (NOU 1999: 13): Også muskel- og skjelettlidelser og psykiske belastninger må kunne utløse yrkesskadefordeler, dersom de er arbeidsrelaterte Yrkesskadeutvalget (NOU 2004: 3): Yrkessykdomslista i liten grad tilpasset typiske kvinneyrker i strid med likestilling? (LO, Sykepleierforbund, Likestillingsombud) 6

7 Internasjonale yrkessykdomslister: ILO-konvensjoner ILO-konv. nr. 18 om yrkessykdommer (1925) Ratifisert i av 4 sykdommer i forskrifter om bedriftssykdommer av 1928 ILO-konv. nr. 42 om yrkessykdommer (1934) Ratifisert i 1935 Yrkessykdomslista ble utvidet samme år Sykdommene på dagens tilleggsliste svarer til de 10 sykdommene og forgiftningene i konvensjonen ILO-konv. nr. 121 om yrkesskadetrygd (1964) Ratifisert av 24 land, men ikke av Norge, selv om alle sykdommer blir ivaretatt av yrkessykdomsforskriften Siste tilføyelse av sykdommer i

8 ILO-rekommandasjon nr. 194 om yrkessykdomsliste Ikke bare utviklet mtp. kompensasjon, men også registrering, melding og forebygging av yrkessykdommer Ikke folkerettslig bindende, men gir likevel føringer for utforming av politikken Treparts ekspertmøte 2005 ble ikke enige om utvidelse av lista Arb.giverne ønsket generelle kriterier for yrkessykdom, og ønsket ikke catch-all phrases ( sekkekategorier ) under hver hovedgruppe av sykdommer Plan å revidere yrkessykdomslista i

9 EUs rekommandasjon om den europeiske liste over yrkessykdommer (2003/670/EF)(1) Formål: Både forebygging og kompensasjon bl.a. hjelpe arbeidstakere til å vise sammenhengen mellom deres yrkesaktivitet og sykdom, samt søke om kompensasjon 2 yrkessykdomslister Bilag I: Europeisk liste over yrkessykdommer (92 sykd.) Bilag II: Formodes å være yrkessykdommer (49 sykd.) Kommisjonen skal fastsette kriterier for anerkjennelse av hver enkelt av sykdommene i bilag I som yrkessykdom (kanskje i 2008?) Ikke juridisk bindende, snarere veiledende/informative Europaparlamentet foreslo at Kommisjonen skulle vurdere å endre rekommandasjonen til et direktiv 9

10 EUs rekommandasjon: Den europeiske yrkessykdomslista (2) Medlemslandene henstilles til å innføre lista i bilag 1 i nasjonale lover og administrative bestemmelser om yrkessykdommer, slik at disse kan gi rett til erstatning og blir gjenstand for forebyggende tiltak å innføre en rett til erstatning for yrkessykdommer som ikke er oppført i bilag I, men der det kan bevises at den har yrkesmessig opprinnelse og karakter, spesielt hvis sykdommen er oppført i bilag II 10

11 Europa: Organisering De fleste land har yrkesskadeordninger Skader som skjer til og fra jobb (commuting accidents) dekkes ofte, i tillegg til ulykkesskader i arbeid og yrkessykdommer To hovedsystemer: 1. Organisert av selvstyrte forsikringsorganisasjoner, finansiert av arbeidsgiverne 2. Administrert av staten, som en del av det offentlige trygdesystemet, med økonomisk bidrag fra arbeidsgiverne Mange europeiske land har en blanding 11

12 Europa: Økonomisk kompensasjon Økonomisk kompensasjon gis for midlertidig eller varig uførhet og er vanligvis høyere enn det som gis som vanlige trygdeytelser Hva dekkes? Tapt arbeidsfortjeneste (de fleste land) Ménerstatning i tillegg (de nordiske land og Sveits) Yrkessykdommer koster betydelig mer enn yrkesskader (>3/4 av totalkostnadene i de fleste land) Lunge- og luftveissykdommer Muskel- og skjelettsykdommer Hudsykdommer Støyindusert hørselsnedsettelse 12

13 Europa: Yrkessykdomslister De fleste land har lister over sykdommer som kan bli godkjent som yrkessykdom (listesystem) Sverige: Ingen liste (åpent system), unntatt for infeksjoner. Alle sykdommer kan godkjennes hvis det er overveiende sannsynlig at skadelig påvirkning i arbeidet er årsaken. Finland: Alle sykdommer kan i prinsippet kompenseres dersom det finnes evidens for en sammenheng mellom eksponering og sykdom. Lister over sykdommer og eksponeringer der slik dokumentasjon finnes noe lettere å få kompensasjon for disse sykdommene. 13

14 Europa: Revisjon av yrkessykdomslister I de fleste land blir listene etablert og revidert av myndighetene Mange land har rådgivende organer/komiteer, bestående av eksterne eksperter I noen land deltar også arbeidslivets parter (Danmark, Luxembourg) De fleste land reviderer listene etter behov og på bakgrunn av ny kunnskap Danmark: Fast hvert 2. år Luxembourg: Fast hvert 5. år Belgia: Regelmessig, i gjennomsnitt hvert 5. år i løpet av 30 år 14

15 Europa: Godkjenning utenom yrkessykdomslista De fleste land har et system for godkjenning av yrkessykdommer som ikke står på yrkessykdomslista (jf. sikkerhetsventilen ) dvs. et blandet system (både liste og åpent) Tyskland, Luxembourg, Portugal (1960-tallet) Sverige (bare åpent system), Danmark, Østerrike (1970-tallet) Sveits, Italia (1980-tallet) Belgia, Frankrike (begynnelsen av 1990-tallet) De fleste sykdommer som godkjennes er likevel listesykdommer (slutten av 1990-tallet) Danmark, Italia: ca. 90 % Frankrike: ca. 96 % Tyskland, Østerrike: > 99 % 15

16 NAV: Godkjente yrkessykdommer 2004

17 NAV: Antall personer med godkjente yrkessykdommer i 2004 Diagnose I alt Menn Kvinner Svulster 93 Nervesystem 28 Larmskade (2%) Lunge/Luftveier (10%) Hud (43%) Øvrige (19%) I alt (88%) 126 (12%) Antall sysselsatte: 2.1 millioner Antall godkjent pr sysselsatte: 49

18 Eurogip 2002: Occupational diseases in 15 European countries in 2000 Claims and recognized per persons Land Meldt % godkjent Godkjent per Tyskland Danmark Finland Irland Italia Sverige Frankrike Norge 49

19 19

20 20

21 21

22 Eurogip 2002: Occupational diseases in 15 European countries Fem på topp - diagnosegrupper Land Tyskland Hud Støy Rygg Asbest Resp/allergi Danmark Muskel/skjelett Støy Rygg Hud Lunge Finland Muskel/skjelett Hud Støy Asbest Resp/allergi Italia Støy Muskel/ skjelett Silikose Hud Asbestose Frankrike Sverige Muskel/skjelett Støy Fys.faktorer Org.sos. faktorer Kjemisk Nederland Muskel/skjelett Psykosos. Støy Hud Lunge

23 Europa: Årsakssammenheng I de fleste land gjelder en presumpsjon for en yrkesmessig sammenheng for de sykdommer som er på lista, spesielt der både sykdom og yrke/eksponering er definert på lista ofte under visse forutsetninger, f.eks. knyttet til varighet av eksponering eller latenstid, for å bekrefte årsakssammenheng på individnivå For sykdommer under det åpne systemet ( proof system ) gjelder vanlig bevisbyrde den skadelidte må vise at det er en årsakssammenheng mellom arbeidsforhold og sykdom 23

24 Hvilke yrkessykdommer bør kunne godkjennes? Om Yrkessykdomsutvalgets forslag til ny yrkessykdomsliste. Helge Kjuus Leder av Yrkessykdomsutvalget NFAMs Vårkonferanse, Hennigsvær 11.mai 2009

25

26 Ekspertutvalgets medlemmer Helge Kjuus, forskningssjef dr. med., leder Erik Falkum, professor dr. med spesialist i psykiatri, Oslo Håkon Lasse Leira, overlege, Trondheim Jan Vilis Marton, avdelingsoverlege, Tromsø Bente Moen, professor dr.med., Bergen Bente Ulvestad, bedriftslege dr.med., Oslo Eira Viikari-Juntura, professor dr.med., Helsinki, Finland Halfrid Waage, klinikksjef, dr.med., Skien Ingrid Sivesind Mehlum, overlege (sekretær) 26

27 Utvalgets mandat (1) Utvalget skal foreta en nærmere utredning og vurdering av om dagens yrkesskaderegelverk i tilstrekkelig grad fanger opp sykdommer som klart skyldes forhold på arbeidsplassen, og foreslå eventuelle endringer med hensyn til hvilke sykdommer som kan likestilles med yrkesskade. 27

28 Utvalgets mandat (2) Foreta en utredning av hvilke sykdommer som kan likestilles som yrkesskade i dag. Vurdere om evt. sykdommer som skyldes forhold på arbeidsplassen, men som i dag faller utenfor yrkessykdomsforskriften, bør kunne godkjennes som yrkessykdom. Vurdere om visse yrkesbetingede lidelser som over tid har utviklet seg i muskel- og skjelett-systemet bør kunne godkjennes som yrkessykdom. Vurdere om visse yrkesbetingede lidelser som har utviklet seg som følge av psykiske påkjenninger eller belastninger over tid bør kunne godkjennes som yrkessykdom. Vurdere de økonomiske og administrative konsekvensene av forslagene. 28

29 Utvalgets mandat (3) Eventuelle forslag fra utvalget om å godkjenne nye sykdommer må konkretiseres med definerte diagnoser, herunder beskrive hvordan den medisinske årsakssammenhengen mellom yrket og sykdommen skal kunne påvises. Utvalget bør foreta en sammenligning av de medisinske vurderingene om sammenhengen mellom arbeid og helse i yrkesskadelovgivingen i andre land det er naturlig å sammenligne seg med. Utvalget kan innhente faglig støtte og innspill underveis, fra bl.a. ressurs- og kompetansemiljøer og berørte myndigheter. Utvalget skal legge fram sin utredning innen 24. juni

30 Dagens yrkessykdomsliste Ikke reelt revidert på 50 år Basert på spesifikke yrkessykdommer Med to større åpne kategorier Lungesykdommer Sykdommer forårsaket av kjemikalier Benyttes både for yrkesskadetrygd og yrkesskadeforsikning Sikkerhetsventil i yrkesskadeforsikringen Individuell vurdering av andre sykdommer Benyttet i svært liten grad 30

31 Yrkessykdommer som skal likestilles med yrkesskade ( 1) A. Sykdommer som skyldes forgiftning eller annen kjemisk påvirkning. B. Allergiske og idiosynkratiske hud- og lungesykdommer. C. Sykdommer som skyldes strålingsenergi. D. Nedsatt hørsel som skyldes larm fra maskiner, verktøy, prosesser og annet. E. Lungesykdommer som skyldes påvirkning av finfordelte stoffer. F. Sykdommer i armer og hender, herunder vasospastisk syndrom i hendene, samt nevropatier, når sykdommen er framkalt av vibrasjoner overført fra vibrerende maskiner, pressluftverktøy, bankehammere o.l. G. Sykdommer som skyldes endringer i barometertrykket under visse arbeidsforhold som hos dykkere, flygere og andre. Herunder medregnes også skader på sentralnervesystemet. Videre medregnes sykdom som skyldes forholdene under opphold i trykkammer. H. Sykdommer som skyldes smitte. I. Sykdommer etter vaksinasjon som har samband med yrket. 31

32 Klimasykdommer og epidemiske sykdommer som skal likestilles med yrkesskade ( 2) A) Følger av kulde og lav temperatur under arbeid i ishavsstrøk B) Følger av sterk varme og sol under arbeid i tropiske eller subtropiske strøk C) Karantenesykdommer - cholera asiatica (kolera) - febris flava (gul feber) - pestis (pest) - variola (kopper) D) Malaria 32

33 Utvalgets forslag Ny oppdatert detaljert liste, basert i all hovedsak på navn på sykdommene Tre nye sykdomsgrupper: Muskel- og skjelettsykdommer Skulder, albu, underarm, håndledd, kne Psykiske sykdommer Posttraumatisk stresslidelse (PTSD) Fosterskader Åpnet for flere alvorlige infeksjons- og tropesykdommer 33

34 I. Foreslåtte muskel- og skjelettsykdommer I.1. Skuldertendinitt (senebetennelse i skulder) I.2. Lateral epikondylitt (tennisalbue) I.3. Tendovaginitt (seneskjedebetennelse) og peritendinitt i underarm eller håndledd I.4. Karpaltunnelsyndrom (inneklemming av en nerve til hånden) I.5. Olecranonbursitt (slimposebetennelse i albuen) I.6. Patellarbursitt (slimposebetennelse i kneet)

35 PTSD som yrkessykdom Krav til diagnose (ICD10, pkt. F43.1): Personen skal ha vært utsatt for traumatiske hendelser eller situasjoner av kortere eller lengre varighet av eksepsjonelt truende eller katastrofeliknende natur. Symptomene debuterer innen 6 måneder etter de traumatiske opplevelsene. Hva er lengre varighet? Hva er eksepsjonelt truende? 35

36 PTSD allerede godkjent som yrkesskade hvorfor også som yrkessykdom? Skade/Ulykke: Tidsbegrenset hendelse (maks 1 dag) Markert arbeidsulykkesbegrep: Plutselig eller uventet ytre hendelse Avdempet arbeidsulykkesbegrep: En påkjenning som er usedvanlig i forhold til det som er normalt i vedkommende arbeid. Skade betingelsen ikke oppfylt hvis: belastningen skjer ut over ett døgn belastningen ikke er usedvanlig Av betydning for eksempel PTSD - politiarbeid Mobbesaker? Nye yrkessgrupper helsevesen, skole? 36

37 Nye sykdommer som er spesielt vurdert Ryggsmerter tunge løft (spes. ischias/prolaps) Artrose i hofter og knær Hjertesykdom/hjerteinfarkt Lange arbeidsdager Stress Partikler Multippel kjemisk overfølsomhet (MCS) Inneklimaplager Brystkreft og nattarbeid

38 Premisser for forslaget Etablering av et sikkerhetsnett, dvs. at sykdommer som ikke står på lista, også skal kunne godkjennes som yrkessykdom ved en individuell vurdering. Utarbeidelse av spesifiserte veiledninger med krav til tilstrekkelig eksponering for de ulike sykdommene, jf. de danske veiledningene. Etablering av et organ som foretar regelmessig revisjon av lista. 38

39 Sikkerhetsnettet Sikkerhetsnettet gi mulighet for å få vurdert følgende sykdommer som ikke står på lista: Sykdommer som er så sjeldne at de ikke er tatt med eller er uteglemt. Sykdommer der ny kunnskap er i ferd med å gjøre det aktuelt ta å inn sykdommen og/eller ny eksponering på lista. Spesielle enkelttilfeller der det framstår som klart urimelig å ikke godkjenne yrkessykdom, selv om sykdom og/eller eksponering ikke står på lista. Flere tilstander vil kunne bli vurdert enn under det snevrere begrepet sikkerhetsventil Vanlig bevisbyrderegler 39

40 Utfordringer Krav til diagnose Krav til ekspo.karakterisering Krav til årsaksdokumentasjon Epidemiologi Plausibilitet Krav til konsistens nye/nye vs. gamle/nye Forebyggelse/ føre var vs. erstatning Vanlig forekommende sykdommer med mange årsaker praktiske konsekvenser Liberal liste strenge årsakskrav? Streng liste liberale årsakskrav?

41 Nye sykdommer må defineres med definerte diagnoser. Illness Disease Sickness Figur 8.1. Sammenhengen mellom sickness, illness og disease. Fra Järvholm & Olofsson

42 Finland: Sykdommer som har sammenheng med arbeid: 42

43 Finland: Sykdommer som har sammenheng med arbeid Årsakskrav 43

44 Danmark: Dokumentation - Hierarki af undersøgelsesdesign Undersøgelser med meget høj dokumentation (+) Systematisk gennemgang af kliniske kontrollerede undersøgelser (særdeles sjældent) Kliniske kontrollerede undersøgelser (sjældent) Validitet

45 Dokumentation - Hierarki af undersøgelsesdesign Undersøgelser på middelhøjt-højt niveau (+) Validitet Undersøgelse af påvirkninger over tid og senere indhentning af oplysninger om sygdommen (kohorteundersøgelse) (hyppigt) Sammenligning af patienter med sygdommen med en udvalgt kontrolserie (case control) (hyppigt) Undersøgelse af årsag og sygdom på samme tidspunkt (tværsnitundersøgelser) (hyppigt)

46 Dokumentation - Hierarki af undersøgelsesdesign Undersøgelser på lavt niveau (-) Patientserier Artikler Validitet Enkelte sygehistorier (kasuistikker) der er blevet offentliggjort uden en forudgående kritisk gennemgang (peer review)

47 Danmark: Lov om erhvervssygdomme nyt erhvervssygdomsbegreb Regler for optagelse på fortegnelsen før 2005 (1992-loven) Regler for optagelse på ny fortegnelse fra 1. januar 2005 (2003-loven) Sygdomme, som efter medicinsk og teknisk erfaring er forårsaget af særlige påvirkninger, som bestemte persongrupper gennem deres arbejde eller de forhold, hvorunder dette foregår, er udsat for i højere grad end personer uden sådant arbejde. Medicinsk og teknisk erfaring stiller krav om omfattende lægevidenskabelige undersøgelser med meget højt og dyrt dokumentationsniveau Barriere for at optage mange sygdomme og ændre krav til nuværende Sygdomme, som efter medicinsk dokumentation er forårsaget af særlige påvirkninger, som bestemte persongrupper gennem deres arbejde eller de forhold, det foregår under, er udsat for i højere grad end personer uden sådant arbejde. Kravet til dokumentation sænkes til middelhøjthøjt niveau fx nationale undersøgelser i mindre målestok ved arbejdsmedicinske klinikker Mulighed for at optage flere sygdomme og lempe krav til nuværende

48 Danmark: Hvorfor nyt erhvervssygdomsbegreb? Udvidelse (mere rummeligt) Forenkling (hurtigere afgørelser) Mere retfærdigt og gennemskueligt (rimeligt) Fremadrettet (kun fra 1. januar 2005) Flere anerkendelser (~ flere pr./år = + 40%)

49 Danmark: Ferdigbehandlede saker etter diagnose i

50 Danmark: Medicinsk dokumentation - detailkrav Ved»medicinsk dokumentation«forstås, at følgende er opfyldt: 1) En biologisk naturlig og logisk forklaring på sygdommen. 2) En påvirkning, der må have en karakter og et omfang, der gør sygdommen sandsynlig. 3) En sammenhæng mellem påvirkning og sygdom, eksempelvis at øget påvirkning giver øget sværhedsgrad af sygdommen. 4) Undersøgelser om udbredelser i befolkningen, der bekræfter en sammenhæng. 5) Overbevisende rapportering af tilfælde, der er konstateret ved lægeundersøgelse. 6) En betydelig overhyppighed af sygdommen blandt personer, der er udsat for denne påvirkning, i forhold til personer, der ikke er udsat. Som udgangspunkt skal alle 6 betingelser være opfyldt. Ved den konkrete vurdering af, om en sygdom kan optages på fortegnelsen over erhvervssygdomme, kan de enkelte betingelser dog tillægges forskellig vægt.

51 Utvalgets krav til dokumentasjon (1) En definert sykdom som er basert på klare diagnostiske kriterier og opptrer etter spesifikke eksponeringsforhold i arbeid har en høyere forekomst blant eksponerte enn blant ueksponerte der det ut fra anerkjente vitenskapelige kriterier er dokumentert en årsakssammenheng mellom eksponering og sykdom. 51

52 Kriterier for årsakssammenheng Bradford Hill 1965 Styrke Konsistens Spesifisitet Tidsrelasjon Biologisk gradient (dose respons) Plausibilitet Sammenheng (koherens) Eksperiment Analogi

53 Utvalgets krav til dokumentasjon (2) Vi har vektlagt epidemiologisk dokumentasjon, samt toksikologisk basert dokumentasjon der dette er relevant. Bradford Hills kriterier har vært benyttet som vurderingsgrunnlag for vitenskapelig dokumentert årsakssammenheng Av Hills kriterier har utvalget i sitt arbeid framhevet assosiasjonens styrke, biologisk plausibilitet og holdepunkter for dose respons-relasjon som viktige forhold, som i utgangspunktet styrker en kausal sammenheng. 53

54 Økonomiske konsekvenser Foretatt av Mercer (Norge) as Basert på dansk og norsk yrkessykdomsstatistikk Dagens yrkesskadeordningen i Norge: mill.kr/år 1445 mill.kr for folketrygden 1000 mill.kr for forsikringen Yrkessykdommer: 30% eller 733 mill. kr. Premisser 1000 godkjente sykdommer i Norge/år per i dag i Danmark Forskjellen skyldes i hovedsak m/s og psykisk 5% økning p.g.a. sikkerhetsnettet 5% økning p.g.a. økt oppmerksomhet Danmark: Streng godkjenningspraksis (akseptrate) 54

55 Økonomiske konsekvenser Merkostnader Størrelsesorden mill. kr per år. Ved samme akseptrate som i Danmark: 314 mill. kr Ved 4-doblet akseptrate: 953 mill. kr Viktigste bidrag: Fra muskel- og skjelettsykdommer og psykiske sykdommer Portvokterrollen Stor usikkerhet 55

56 Gjensidige-rapport : Arbeidsskade Ny lov Utfordringer for selskapet og bransjen: Den foreslåtte yrkessykdomsliste samt videre utvidelser av denne vil ikke være noe problem så lenge sykdommene er klart definerte. Økte kostnader for hele bransjen vil etter våre beregninger komme på under 1 milliard kroner selv om enkelte ryggplager tas inn. Evt. stadig nye utvidelser av listen vil kunne bli en utfordring i forhold til å sette en riktig premie på grunn av mangelfullt datagrunnlaget. Utover dette ser prosjektet ingen store utfordringer knyttet til utvidelser av yrkessykdomslisten så lenge ikrafttredelsesreglene ikke endres. 56

57 Avsluttende kommentar Omfattende revisjon Helt ny liste Nye sykdomsgrupper (M/S, Psyk., Foster) Sikkerhetsnett Få nye sykdommer på lista Ile langsomt Vanlig forekommende sykdommer/plager Diagnostiske kriterier mangelfulle Kompliserte årsaksforhold Utilstrekkelig vitenskapelig dokumentasjon Kort tidsfrist Todelt prosess a) faglig b) politisk 57

58 Avsluttende kommentar Viktig å etablere system for Regelmessig revisjon av lista Utarbeidelse av spesifikke veiledninger med eksponeringskrav Behandling av saker under sikkerhetsnettet Forutsigbar, konsistent og rask saksbehandling Yrkessykdommer er forebyggbare Viktig å etablere ordninger som best mulig ivaretar den enkelte arbeidstaker med mulig yrkessykdom Vår rapport inngår som et ledd i det videre arbeidet med samordning av regelverk for yrkesskadetrygd og yrkesskadeforsikring 58

59 Yrkessykdomsutvalgets forslag konsekvenser for norske arbeidsmedisinere? 59

60 YSUs forslag konsekvenser for norske arbeidsmedisinere? Informasjon og veiledning mht. rett til kompensasjon Utredning av mulige tilfeller av yrkessykdom Veiledninger knyttet til yrkessykdomslista Yrkessykdomsutvalg tilknyttet den foreslåtte Arbeidsskadeenheten Kunnskapsoversikter (FoU) 60

61 Informasjon og veiledning mht. rett til kompensasjon Mer detaljert liste, med navn på spesifikke sykdommer og tilhørende eksponering Tydeligere hvilke sykdommer som kan godkjennes hvilke eksponeringer som må ha forekommet for at sykdommen skal kunne godkjennes Informere og gi råd mht. om det er aktuelt å framsette krav om kompensasjon både de som muligens har en yrkessykdom og de som sannsynligvis ikke har det forebygge sykerolleutvikling Viktig at dere kjenner lista godt 61

62 Eksempel fra forslag til ny yrkessykdomsliste 62

63 Informasjon og veiledning mht. rett til kompensasjon Mer detaljert liste, med navn på spesifikke sykdommer og tilhørende eksponering Tydeligere hvilke sykdommer som kan godkjennes hvilke eksponeringer som må ha forekommet for at sykdommen skal kunne godkjennes Informere og gi råd mht. om det er aktuelt å framsette krav om kompensasjon både de som muligens har en yrkessykdom og de som sannsynligvis ikke har det forebygge sykerolleutvikling Viktig at dere kjenner lista godt 63

64 Danmark: Ferdigbehandlede saker etter diagnose i

65 Eksempel fra forslag til ny yrkessykdomsliste 65

66 Eks. skuldertendinitt: symptomkriterier 66 Criteria document for evaluating the work-relatedness of upper-extremity musculoskeletal disorders Sluiter et al. Scand J Work Environ Health 2001;27 Suppl 1

67 Eks. skuldertendinitt: kliniske kriterier 67

68 Eks. skuldertendinitt: Active elevation tests: 4 (abd/exorot), 5 (abd/endorot), 6 (add) 68

69 Informasjon og veiledning mht. rett til kompensasjon Mer detaljert liste, med navn på spesifikke sykdommer og tilhørende eksponering Tydeligere hvilke sykdommer som kan godkjennes hvilke eksponeringer som må ha forekommet for at sykdommen skal kunne godkjennes Informere og gi råd mht. om det er aktuelt å framsette krav om kompensasjon både de som muligens har en yrkessykdom og de som sannsynligvis ikke har det forebygge sykerolleutvikling Viktig at dere kjenner lista godt 69

70 Sykdomsgrupper A. Lunge- og luftveissykdommer og allergier B. Hudsykdommer C. Leversykdommer D. Nyresykdommer E. Sykdommer i nervesystem F. Sykdommer i sanseorganer G. Kreft H. Infeksjoner/smitte I. Muskel- og skjelettsykdommer J. Psykiske sykdommer K. Andre sykdommer L. Fosterskader 70

71 Utredning av yrkessykdom Har stort sett vært gjort av arbeidsmedisinske avdelinger og enkelte grupper av organspesialister (hud, lunge, nevrolog) Nye sykdomsgrupper, spesielt muskel- og skjelettsykdommer psykiske sykdommer Hvem skal utrede disse? Arbeidsmedisinere er vanligvis langt mer kompetente til å vurdere eksponering og arbeidsmedisinske årsaks effektforhold enn rene medisinske organspesialister 71

72 Veiledninger knyttet til yrkessykdomslista Forslaget til ny yrkessykdomsliste, med spesifiserte sykdommer og tilhørende eksponeringer, forutsetter at det utarbeides detaljerte veiledninger, med beskrivelse av eksponeringskrav knyttet til sykdommene på den nye lista Et slikt arbeid vil måtte kreve betydelig med arbeidsmedisinske ressurser 72

73 Yrkessykdomsutvalg tilknyttet den foreslåtte Arbeidsskadeenheten Departementet har foreslått et permanent, rådgivende yrkes-(arbeids-)sykdomsutvalg tilknyttet Arbeidsskadeenheten Det er viktig at dette gis tilstrekkelig faglig tyngde med arbeidsmedisinsk ekspertise 73

74 Kunnskapsoversikter (FoU) Det vil være stort behov for arbeidsmedisinsk kompetanse i forbindelse med forskning og utredninger på bestilling fra yrkes-(arbeids-) sykdomsutvalget (jf. Danmark) 74

75 YSUs forslag konsekvenser for norske arbeidsmedisinere? Informasjon og veiledning mht. rett til kompensasjon Utredning av mulige tilfeller av yrkessykdom Veiledninger knyttet til yrkessykdomslista Yrkessykdomsutvalg tilknyttet den foreslåtte Arbeidsskadeenheten Kunnskapsoversikter (FoU) 75

Ny arbeidsskadeforsikring ny yrkessykdomsliste bakgrunn og begrunnelse

Ny arbeidsskadeforsikring ny yrkessykdomsliste bakgrunn og begrunnelse Ny arbeidsskadeforsikring ny yrkessykdomsliste bakgrunn og begrunnelse Hva er nytt og hvilke følger kan endringer få? Kurs 5.-6. nov 2009 Yrkesskader og yrkessykdommer Overlege Ingrid Sivesind Mehlum Statens

Detaljer

Frokostseminar 26. februar 2009. Yrkessykdomsutvalgets forslag til sykdommer som bør kunne godkjennes som yrkessykdom

Frokostseminar 26. februar 2009. Yrkessykdomsutvalgets forslag til sykdommer som bør kunne godkjennes som yrkessykdom Frokostseminar 26. februar 2009 Yrkessykdomsutvalgets forslag til sykdommer som bør kunne godkjennes som yrkessykdom NOU 2008:11 Håkon Lasse Leira Arbeidsmedisinsk avdeling, St Olavs Hospital Bør sykdommer

Detaljer

Historikk (1) Muskel- og skjelettlidelser som yrkessykdommer? Historikk (2) Mange tidligere utredninger 16.04.2010

Historikk (1) Muskel- og skjelettlidelser som yrkessykdommer? Historikk (2) Mange tidligere utredninger 16.04.2010 Historikk (1) Muskel- og skjelettlidelser som yrkessykdommer? Temadag 14. april 2010 Arbeidsrelaterte muskel- og skjelettlidelser Ingrid Sivesind Mehlum, overlege phd Statens arbeidsmiljøinstitutt 1894:

Detaljer

Yrkesskadedekning. Dagens situasjon:

Yrkesskadedekning. Dagens situasjon: Yrkesskadedekning Dagens situasjon: Rettigheter i: Folketrygdlovens kapittel 13 Menerstatning Gratis medisinsk behandling/medikamenter Særregler ved beregning av uførepensjon Lov om yrkesskadeforsikring

Detaljer

Muskel-skjelett-lidelser på ny yrkessykdomsliste?

Muskel-skjelett-lidelser på ny yrkessykdomsliste? Muskel-skjelett-lidelser på ny yrkessykdomsliste? Kurs 5.-6. nov 2009 Yrkesskader og yrkessykdommer Ingrid Sivesind Mehlum overlege Statens arbeidsmiljøinstitutt Yrkessykdommer som skal likestilles med

Detaljer

Yrkesskader hva er det? Magne Varslot rådgivende overlege

Yrkesskader hva er det? Magne Varslot rådgivende overlege Yrkesskader hva er det? Magne Varslot rådgivende overlege Yrkesskadedekning Særfordeler ut over vanlige stønadsbestemmelser Regulert i egne lovverk Yrkesskade Yrkesskadeforsikringsloven Folketrygdloven

Detaljer

Omfanget av arbeidsrelatert sykdom i Norge (herunder litt om utredning av slik sykdom)

Omfanget av arbeidsrelatert sykdom i Norge (herunder litt om utredning av slik sykdom) Omfanget av arbeidsrelatert sykdom i Norge (herunder litt om utredning av slik sykdom) Kurs om yrkesskader og yrkessykdommer Norsk Trygdemedisinsk Forening Trondheim 5.-6.11.2009 Bjørn Hilt Arbeidsmedisinsk

Detaljer

NOU. Yrkessykdommer. Yrkessykdomsutvalgets utredning av hvilke sykdommer som bør kunne godkjennes som yrkessykdom. Norges offentlige utredninger

NOU. Yrkessykdommer. Yrkessykdomsutvalgets utredning av hvilke sykdommer som bør kunne godkjennes som yrkessykdom. Norges offentlige utredninger NOU Norges offentlige utredninger 2008: 11 Yrkessykdommer Yrkessykdomsutvalgets utredning av hvilke sykdommer som bør kunne godkjennes som yrkessykdom ISSN 0333-2306 ISBN 978-82-583-0975-5 07 Gruppen AS

Detaljer

VEIEN MOT YRKESSKADEERSTATNING. Advokat Anne-Gry Rønning-Aaby Fagforbundet

VEIEN MOT YRKESSKADEERSTATNING. Advokat Anne-Gry Rønning-Aaby Fagforbundet VEIEN MOT YRKESSKADEERSTATNING Advokat Anne-Gry Rønning-Aaby Fagforbundet Innledning Brannmenn og kreft Formålet med ys dekning Regelverket og vilkårene for yrkesskade Status forskning/norske arbeidsmedisinske

Detaljer

Vår dato Vår referanse 11.03.2009 2005/00071. Høring - forslag til ny fremtidig arbeidsskadeforsikring m.m.

Vår dato Vår referanse 11.03.2009 2005/00071. Høring - forslag til ny fremtidig arbeidsskadeforsikring m.m. Cl Unio Arbeids- og inkluderingsdepartementet Postboks 8019 Dep 0030 Oslo ARBEIDS- OG INKLUDERINGSDEPARFEME MOTTATT 25 MAR2009 Vår saksbehandler: Kopi til Jon Olav Bjergene Vår dato Vår referanse 11.03.2009

Detaljer

Hvordan behandler vi sakene i NAV? Magne Varslot rådgivende overlege

Hvordan behandler vi sakene i NAV? Magne Varslot rådgivende overlege Hvordan behandler vi sakene i NAV? Magne Varslot rådgivende overlege Hvordan behandler vi sakene i NAV? Systemvariasjon, avhengig av: Yrkesskade Yrkessykdom Ytelse behandling uførhet menerstatning Lokale

Detaljer

Vår ref. Deres ref. Dato: 08/1956-2-SIG 200806007-/BHT 12.03.2009

Vår ref. Deres ref. Dato: 08/1956-2-SIG 200806007-/BHT 12.03.2009 Arbeids- og inkluderingsdepartementet Simen Fremmergård Postboks 8019 Dep 0030 OSLO Vår ref. Deres ref. Dato: 08/1956-2-SIG 200806007-/BHT 12.03.2009 HØRINGSUTTALELSE - FORSLAG TIL NY FREMTIDIG ARBEIDSSKADEFORSIKRING

Detaljer

Hva er et karakteristisk sykdomsbilde? Eksempler fra inneklima på arbeidsplassene

Hva er et karakteristisk sykdomsbilde? Eksempler fra inneklima på arbeidsplassene Kurs yrkesskader og yrkessykdommer, Trondheim 5-6 november Hva er et karakteristisk sykdomsbilde? Eksempler fra inneklima på arbeidsplassene Jens Mykland, NAV Sentralt Yrkessykdomskontor (Yrkessykdomskontoret)

Detaljer

Liste for bestilling av risikobaserte arbeidshelseundersøkelser fra bedriftshelsetjenesten (BHT)

Liste for bestilling av risikobaserte arbeidshelseundersøkelser fra bedriftshelsetjenesten (BHT) Liste for bestilling av risikobaserte arbeidshelseundersøkelser fra bedriftshelsetjenesten (BHT) 1. Innledning I henhold til arbeidsmiljøloven skal arbeidsgiver overvåke de ansattes helse. I forskrifter

Detaljer

Forskriftenes krav til helseovervåkning av støy- og vibrasjonseksponerte

Forskriftenes krav til helseovervåkning av støy- og vibrasjonseksponerte Forskriftenes krav til helseovervåkning av støy- og vibrasjonseksponerte FARLIG FREKVENS Konferanse 5.-6. mai 2010 Ingrid Sivesind Mehlum, overlege ph.d. Statens arbeidsmiljøinstitutt Arbeidsmiljølovgivningen

Detaljer

Rettigheter ved arbeidsbetinget kreft Krav til årsakssammenheng. Arbeidsmedisinsk temadag 12.3.2009

Rettigheter ved arbeidsbetinget kreft Krav til årsakssammenheng. Arbeidsmedisinsk temadag 12.3.2009 Rettigheter ved arbeidsbetinget kreft Krav til årsakssammenheng. Arbeidsmedisinsk temadag 12.3.2009 Bjørn Hilt Arbeidsmedisinsk avdeling, St.Olavs Hospital HF/NTNU 7006 Trondheim Tlf 72571407, Fax 72571347

Detaljer

Yrkesskade. 10. februar 2014. Lene Stegarud Ryland, advokatfullmektig

Yrkesskade. 10. februar 2014. Lene Stegarud Ryland, advokatfullmektig Yrkesskade 10. februar 2014 Lene Stegarud Ryland, advokatfullmektig Yrkesskade Disposisjon: Hvorfor viktig å konstatere yrkesskade? Hva er en yrkesskade? Årsakssammenheng Hvilke ytelser kan skadelidte

Detaljer

Y R K E S S Y K D O M K R E F T - L O V E N D R I N G A D V O K A T F I R M A E T U N N E L A N D A S

Y R K E S S Y K D O M K R E F T - L O V E N D R I N G A D V O K A T F I R M A E T U N N E L A N D A S Y R K E S S Y K D O M K R E F T - L O V E N D R I N G A D V O K A T F I R M A E T U N N E L A N D A S jobber kun med yrkesskader, yrkessykdom og trafikkskader og har mer enn 20 års erfaring på området.

Detaljer

TRYGDERETTEN. Denne ankesaken ble avgjort den 22. juni 2012 i Trygderettens lokaler i Oslo.

TRYGDERETTEN. Denne ankesaken ble avgjort den 22. juni 2012 i Trygderettens lokaler i Oslo. TRYGDERETTEN Denne ankesaken ble avgjort den 22. juni 2012 i Trygderettens lokaler i Oslo. Rettens sammensetning: 1. Tomas Lægreid, rettsfullmektig, rettens administrator 2. Vilhelm Lund, medisinsk kyndig

Detaljer

Liste for bestilling av risikobaserte helseundersøkelser fra bedriftshelsetjenesten (BHT) Bransjetilpasset for hotell- og restaurantbransjen

Liste for bestilling av risikobaserte helseundersøkelser fra bedriftshelsetjenesten (BHT) Bransjetilpasset for hotell- og restaurantbransjen Liste for bestilling av risikobaserte helseundersøkelser fra bedriftshelsetjenesten (BHT) Bransjetilpasset for hotell og restaurantbransjen 1. Innledning I henhold til arbeidsmiljøloven skal arbeidsgiver

Detaljer

Høring - forslag til ny arbeidsskadeforsikring - organisering og yrkessykdommer - og høring til yrkessykdomsutvalgets innstilling NOU 2008:11

Høring - forslag til ny arbeidsskadeforsikring - organisering og yrkessykdommer - og høring til yrkessykdomsutvalgets innstilling NOU 2008:11 Arbeids- og inkluderingsdepartementet Postboks 8019 Dep 0030 Oslo Vår saksbehandler: Yvonne E. Frøen Vår dato: 02.03.2009 Vår ref: 79719 Deres ref.: Medlemsnr.: Høring - forslag til ny arbeidsskadeforsikring

Detaljer

Finansklagenemnda Person

Finansklagenemnda Person Finansklagenemnda Person Uttalelse FinKN-2016-233 8.6.2016 Gjensidige Forsikring ASA Yrkesskade/yrkessykdom - Yrkesskadeforsikringsloven (YFL) Krystallsyke (BPPV) årsakssammenheng yfl. 11 første ledd bokstav

Detaljer

Skadet på jobb? Syk av jobben?

Skadet på jobb? Syk av jobben? Skadet på jobb? Syk av jobben? SKADET PÅ JOBB? SYK AV JOBBEN? FOTO: ERIK M. SUNDT Denne brosjyren gir en kort innføring i hvilke rettigheter du har og hvordan du skal forholde deg hvis du blir skadet i

Detaljer

Finansklagenemnda Person

Finansklagenemnda Person Finansklagenemnda Person Uttalelse FinKN-2011-214 19.5.2011 Gjensidige Forsikring Yrkesskade/yrkessykdom - Yrkesskadeforsikringsloven (YFL) Emfysem/KOLS - forårsaket i arbeid på arbeidsstedet i arbeidstiden?

Detaljer

Yrkesskader. Et diskriminerende regelverk

Yrkesskader. Et diskriminerende regelverk Yrkesskader Et diskriminerende regelverk Møte mandag 5. mars 2007 Statssekretær Jan-Erik Støstad, Arbeids og inkluderingsdepartementet Fagforbundet: Jan Davidsen og Norsk Sykepleierforbund: Bente G. H.

Detaljer

Frokostseminar 26. mars 2009

Frokostseminar 26. mars 2009 Frokostseminar 26. mars 2009 Skiftarbeid og kreft Håkon Lasse Leira Arbeidsmedisinsk avdeling, St Olavs Hospital Skiftarbeid ble forbudt for kvinner i Sveits i 1877, i 1914 var det forbudt i 10 land. Forbudet

Detaljer

Kjemisk helserisiko i elektriske anlegg. Vemund Digernes Fagsjef

Kjemisk helserisiko i elektriske anlegg. Vemund Digernes Fagsjef Kjemisk helserisiko i elektriske anlegg Vemund Digernes Fagsjef 1 Norsk Industri - Tall og fakta 2010 2 200 medlemsbedrifter Nærmere 120 000 ansatte i bedriftene Omsetning: ca 757 mrd kr Eksport: ca 300

Detaljer

SKADEMELDING. YRKESSKADE / YRKESSYKDOM Fylles ut av skadelidte. Full stilling Deltid - angi i %:

SKADEMELDING. YRKESSKADE / YRKESSYKDOM Fylles ut av skadelidte. Full stilling Deltid - angi i %: Opplysninger om arbeidsgiver: Arbeidsgiver: Opplysninger om skadelidte: Postboks 5364 Majorstua, 0304 Oslo SKADEMELDING YRKESSKADE / YRKESSYKDOM Fylles ut av skadelidte Arbeidssted: Navn: Privat adresse:

Detaljer

Ny lov om arbeidsskadeforsikring

Ny lov om arbeidsskadeforsikring NFT 1/2004 Ny lov om arbeidsskadeforsikring av Asbjørn Kjønstad Asbjørn Kjønstad Ved kongelig resolusjon 29. juni 2001 ble det oppnevnt et utvalg til å utrede hvordan yrkesskadesystemet burde organiseres

Detaljer

Helseundersøkelser/Helseovervåking BHT. v. Jon Efskind, spesialist i arbeidsmedisin, Norsk Industris Arbeidsmedisinske Utvalg

Helseundersøkelser/Helseovervåking BHT. v. Jon Efskind, spesialist i arbeidsmedisin, Norsk Industris Arbeidsmedisinske Utvalg Helseundersøkelser/Helseovervåking BHT v. Jon Efskind, spesialist i arbeidsmedisin, Norsk Industris Arbeidsmedisinske Utvalg Bakgrunn Bedriftshelsetjeneste er obligatorisk for store deler av næringslivet

Detaljer

Yrkesskade mest for menn?

Yrkesskade mest for menn? I Norge er det omtrent like mange kvinner og menn som blir varig uføre, men når en ser på uføre med godkjent yrkesskade eller yrkessykdom, gjelder dette langt flere menn enn kvinner. Det er vanlig å forklare

Detaljer

Arbeidsrelaterte sykdommer

Arbeidsrelaterte sykdommer Arbeidsrelaterte sykdommer Grunnkurs C Forebyggende og miljørettet medisin Ingrid Sivesind Mehlum, overlege ph.d. Statens arbeidsmiljøinstitutt Hva er arbeidsrelatert sykdom? 39 % av pasienter i en allmennpraksis

Detaljer

HR 2016 293-A Klausen-saken (kvikksølv)

HR 2016 293-A Klausen-saken (kvikksølv) HR 2016 293-A Klausen-saken (kvikksølv) Advokat (H) Øyvind Vidhammer 6. April 2016 www.svw.no Et tilbakeblikk En kvinne i 30-årene kontaktet lege første gang på 1970-tallet med luftveisplager, økt trettbarhet,

Detaljer

Tilstrekkelig eksponering.

Tilstrekkelig eksponering. Tilstrekkelig eksponering. Kurs i yrkesskader og yrkessykdommer Trondheim 5. 6.november 2009 Overlege Oddfrid Aas Arbeidsmedisinsk avdeling St. Olavs Hospital Folketrygdlovens krav 13-4. Yrkessykdommer

Detaljer

16.7.2009 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 341/2006. av 24. februar 2006

16.7.2009 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 341/2006. av 24. februar 2006 Nr. 39/783 KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 341/2006 2009/EØS/39/37 av 24. februar 2006 om vedtakelse av spesifikasjoner for ad hoc-modulen for 2007 om arbeidsulykker og yrkesbetingede helseproblemer i henhold

Detaljer

Melding om arbeidsrelatert sykdom eller skade

Melding om arbeidsrelatert sykdom eller skade Melding om arbeidsrelatert sykdom eller skade «Enhver lege som gjennom sitt arbeid får kunnskap om [...] sykdom som legen antar skyldes arbeidstakers arbeidssituasjon, skal gi skriftlig melding om det

Detaljer

Helsekontroller som metode. Tor Erik Danielsen

Helsekontroller som metode. Tor Erik Danielsen Helsekontroller som metode Tor Erik Danielsen Viktig? Helsekontroller: plasseres høyt blant lederes prioriteringer plasseres høyest blant oppgaver BHT bistår med plasseres høyest blant oppgaver som ønskes

Detaljer

N Å R A N N E N Å R S A K P Å S T Å S Å V Æ R E V I K T I G E R E E N N Y R K E S - S K A D E N

N Å R A N N E N Å R S A K P Å S T Å S Å V Æ R E V I K T I G E R E E N N Y R K E S - S K A D E N N Å R A N N E N Å R S A K P Å S T Å S Å V Æ R E V I K T I G E R E E N N Y R K E S - S K A D E N ( H E R U N D E R B E T Y D N I N G E N A V R Ø Y K I N G ) & D E L V I S G O D K J E N N E L S E A V Y R

Detaljer

Hånd-arm-vibrasjonssyndrom HAVS

Hånd-arm-vibrasjonssyndrom HAVS Hånd-arm-vibrasjonssyndrom HAVS ARV 2011 14. - 15.november 2011 Clarion Hotel Admiral Overlege Kristin Buhaug, Yrkesmedisinsk avdeling Hånd-arm-vibrasjonssyndrom Bakgrunn/ Introduksjon Litt om vibrasjonseksponering

Detaljer

Yrkesbetinget kreft hva med erstatning?

Yrkesbetinget kreft hva med erstatning? Yrkesbetinget kreft hva med erstatning? Bakgrunn Kreftregisteret og Rikstrygdeverket (nå: NAV) har siden 1998 samarbeidet om prosjektet Yrkesbetinget kreft og erstatning. Året før hadde to studier avdekket

Detaljer

NFAM. Henningsvær bryggehotell, 8313 Henningsvær. Vårkonferansen, 10.- 12. mai 2009. Ansvarlig: NFAM, styret

NFAM. Henningsvær bryggehotell, 8313 Henningsvær. Vårkonferansen, 10.- 12. mai 2009. Ansvarlig: NFAM, styret NFAM Vårkonferansen, 10.- 12. mai 2009 Henningsvær bryggehotell, 8313 Henningsvær Ansvarlig: NFAM, styret PROGRAM Godkjenning. Kurset er godkjent med 15 timer som valgfritt kurs i videre og etterutdanningen

Detaljer

Nr. 6/122 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSFORORDNING (EF) nr. 629/2006. av 5. april 2006

Nr. 6/122 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSFORORDNING (EF) nr. 629/2006. av 5. april 2006 Nr. 6/122 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende 30.1.2014 EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSFORORDNING (EF) nr. 629/2006 2014/EØS/6/15 av 5. april 2006 om endring av rådsforordning (EØF) nr. 1408/71 om

Detaljer

SKADEMELDING VED PERSONSKADE. Skade under verneplikt Psykisk senskade etter internasjonale operasjoner. Faste tillegg pr. måned:

SKADEMELDING VED PERSONSKADE. Skade under verneplikt Psykisk senskade etter internasjonale operasjoner. Faste tillegg pr. måned: Skademeldingen gjelder: SKADEMELDING VED PERSONSKADE Juridisk seksjon - Forsikringsavdelingen Postboks 5364 Majorstua, 0304 Oslo postmottak@spk.no, tlf. 22 24 15 53 Yrkesskade/yrkessykdom Dødsfall (avdøde

Detaljer

Tilpassete musikklokaler i et HMS-perspektiv

Tilpassete musikklokaler i et HMS-perspektiv Tilpassete musikklokaler i et HMS-perspektiv Hvordan påvirkes arbeidssituasjonen til kulturskolelærere, korpsdirigenter og andre av dårlige tilpassete lokaler? Hans Ole Rian Forbundsleder, MFO HMS-perspektiv

Detaljer

Finansklagenemnda Person

Finansklagenemnda Person Finansklagenemnda Person Uttalelse FinKN-2012-635 11.1.2013 Yrkesskadeforsikringsforeningen Yrkesskade/yrkessykdom - Yrkesskadeforsikringsloven (YFL) Yrkesbetinget betennelsestilstand i øyet? uenige leger

Detaljer

Kjemikaliedagene 2015. OELs grenseverdier; oppklarende innlegg. Elizabeth Ravn

Kjemikaliedagene 2015. OELs grenseverdier; oppklarende innlegg. Elizabeth Ravn OELs grenseverdier; oppklarende innlegg Elizabeth Ravn OELs grenseverdier; oppklarende innlegg Administrative normer Tiltaksverdier Grenseverdier Status i dag EUs grenseverdiarbeid Ofte spurte spørsmål:

Detaljer

STORE ENDRINGER I BEHANDLING AV SYKDOMMER

STORE ENDRINGER I BEHANDLING AV SYKDOMMER Vertikal Helseassistanse AS Postboks 2803 Solli 0204 Oslo STORE ENDRINGER I BEHANDLING AV SYKDOMMER Telefon: 23 01 48 00 Faks: 23 01 48 50 post@vertikalhelse.no www.vertikalhelse.no Da Vertikal startet

Detaljer

Vilkår - 2015 Utdanningsforbundets livsforsikring

Vilkår - 2015 Utdanningsforbundets livsforsikring Utdanningsforbundets livsforsikring Forsikringsavtalen består av forsikringsbevis og forsikringsvilkår. Beviset gjelder foran vilkårene. I beviset ser du hvilke sier hva forsikringen dekker, hvilke unntak

Detaljer

TRYGDERETTEN. Denne ankesaken ble avgjort den 27. august 2010 i Trygderettens lokaler i Oslo.

TRYGDERETTEN. Denne ankesaken ble avgjort den 27. august 2010 i Trygderettens lokaler i Oslo. TRYGDERETTEN Denne ankesaken ble avgjort den 27. august 2010 i Trygderettens lokaler i Oslo. Rettens sammensetning: 1. Anette Funderud, rettsfullmektig, rettens administrator 2. Vilhelm Lund, medisinsk

Detaljer

NOU 2004:3 ARBEIDSSKADEFORSIKRING - HØRING

NOU 2004:3 ARBEIDSSKADEFORSIKRING - HØRING LO Folkets Hus HER Deres ref: Sak / arkiv: Dato: 04/01013-002 665.21 13.05.2004 Saksbehandler: Are Solli NOU 2004:3 ARBEIDSSKADEFORSIKRING - HØRING EL & IT forbundet har mottatt ovennevnte høring med tilhørende

Detaljer

FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE 5339 5.10.2004 GJENSIDIGE NOR YRKESSKADE

FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE 5339 5.10.2004 GJENSIDIGE NOR YRKESSKADE FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE 5339 5.10.2004 GJENSIDIGE NOR YRKESSKADE Blyforgiftning før og etter 1990 - YFL 5 og 21. Forsikrede, som med noen avbrudd siden 1980 hadde jobbet med skrapjern, fikk i

Detaljer

2. Minstelønnsatsene: Minstelønnssatsene i 11 heves med kr 20.000,-. Generelt tillegg er innarbeidet i minstelønnssatsene.

2. Minstelønnsatsene: Minstelønnssatsene i 11 heves med kr 20.000,-. Generelt tillegg er innarbeidet i minstelønnssatsene. År 2010, den 22. september ble det avholdt forhandlingsmøte mellom SAMFO og Delta i anledning revisjon av Overenskomsten for virksomheter i boligsamvirket. Forhandlingene ble holdt i SAMFOs lokaler. E

Detaljer

Sykefravær blant gravide

Sykefravær blant gravide Sykefravær blant gravide Av: Sigrid Myklebø og Ola Thune Sammendrag Kvinner har høyere sykefravær enn menn i alle aldersgrupper fra 20 til 69 år, og spesielt i aldersgruppa 25 39 år. Sykefravær under svangerskap

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2008-02053-A, (sak nr. 2008/1099), sivil sak, anke over dom, (advokat Elisabeth S. Grannes) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2008-02053-A, (sak nr. 2008/1099), sivil sak, anke over dom, (advokat Elisabeth S. Grannes) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 27. november 2008 avsa Høyesterett dom i HR-2008-02053-A, (sak nr. 2008/1099), sivil sak, anke over dom, If Skadeforsikring NUF (advokat Truls Nygård til prøve) mot A (advokat Elisabeth

Detaljer

KONVENSJON NR. 155 OM SIKKERHET OG HELSE OG ARBEIDSMILJØET

KONVENSJON NR. 155 OM SIKKERHET OG HELSE OG ARBEIDSMILJØET KONVENSJON NR. 155 OM SIKKERHET OG HELSE OG ARBEIDSMILJØET Den internasjonale arbeidsorganisasjons generalkonferanse, som av Styret for Det internasjonale arbeidsbyrået er blitt sammenkalt i Genève og

Detaljer

Helseskadelige vibrasjoner Gjelder det meg?

Helseskadelige vibrasjoner Gjelder det meg? Helseskadelige vibrasjoner Gjelder det meg? Informasjon om hånd-arm vibrasjoner og hva man kan gjøre for å forebygge helseplager ved bruk av vibrerende verktøy Hva er hånd- og armvibrasjoner? Mekaniske

Detaljer

Forsikringsklagenemnda Person

Forsikringsklagenemnda Person Forsikringsklagenemnda Person Uttalelse FKN-2009-012 3.2.2009 Statens Pensjonskasse Yrkesskade Giardiasmittet av drikkevann utvikling av ME arbeidsulykke YFL 11, jfr. FTL 13-3. Forsikrede (f. 1960, dommer)

Detaljer

Klagenemnda for krav om kompensasjon og billighetserstatning for psykiske belastningsskader som følge av deltakelse i internasjonale operasjoner

Klagenemnda for krav om kompensasjon og billighetserstatning for psykiske belastningsskader som følge av deltakelse i internasjonale operasjoner Klagenemnda for krav om kompensasjon og billighetserstatning for psykiske belastningsskader som følge av deltakelse i internasjonale operasjoner VEDTAK Unntatt off., jf. offl 13.1 jf. fvl 13.1 Klagesak

Detaljer

2. Oversikt over organisasjonen Ansvar Oppgaver Myndighet

2. Oversikt over organisasjonen Ansvar Oppgaver Myndighet Revisjon av HMS-systemet ved Dato: Til stede: Referent: 1. Igangsette HMS-arbeidet Leder starter arbeidet Informasjon til alle ansatte om hva som skal skje Oppgavene fordeles Ansattes plikt til å delta

Detaljer

Er det arbeid til alle i Norden?

Er det arbeid til alle i Norden? Er det arbeid til alle i Norden? I Europa er Norden den regionen som har høyest sysselsetting, både blant menn og kvinner, viser tall for 2010. Finland, som har den laveste sysselsettingen i Norden, har

Detaljer

Yrkesskadesaker. Momentliste - opplysningsskjema for yrkesskade:

Yrkesskadesaker. Momentliste - opplysningsskjema for yrkesskade: 1 Juridisk avdeling 06.11.12 Yrkesskadesaker. Momentliste - opplysningsskjema for yrkesskade: Vedlagte opplysningsskjema må fylles ut i alle yrkesskadesaker. Det er viktig at alle spørsmål besvares så

Detaljer

«Siste nytt fra Arbeidstilsynet» Arbeidstilsynet. Elizabeth Ravn

«Siste nytt fra Arbeidstilsynet» Arbeidstilsynet. Elizabeth Ravn 1 «Siste nytt fra» Elizabeth Ravn Hovedtrekkene Hvilke prioriteringer har for 2016 på «kjemi området» Endringer i regelverket som har betydning for «kjemi området» EMF Radon EUs grenseverdiarbeid nye og

Detaljer

392L0085.NOR Council Directive 92/85/EEC of 19 October 1992 on the introduction of measures to encourage improvements in the safety and health at

392L0085.NOR Council Directive 92/85/EEC of 19 October 1992 on the introduction of measures to encourage improvements in the safety and health at 392L0085.NOR Council Directive 92/85/EEC of 19 October 1992 on the introduction of measures to encourage improvements in the safety and health at work of pregnant workers and workers who have recently

Detaljer

Forsikringsvilkår Personalforsikring Vilkår Yrkesskade

Forsikringsvilkår Personalforsikring Vilkår Yrkesskade Forsikringsvilkår Personalforsikring Vilkår Yrkesskade Forsikringsvilkår gjeldende fra 1. januar 2009. Avløser forsikringsvilkår fra 1. oktober 2006. Innholdsfortegnelse 1 Hvem forsikringen gjelder for

Detaljer

Høringssvar - Forslag til ny fremtidig arbeidsskadeforsikring - organisering og yrkessykdommer

Høringssvar - Forslag til ny fremtidig arbeidsskadeforsikring - organisering og yrkessykdommer Arbeids- og inkluderingsdepartementet Postboks 8019 Dep. 0030 OSLO ~PSYKOLOG ~FORENING Oslo, 12. mars 2009 Vår ref: 383/3900109 AH/hs Deres ref: 200806007-/BHT Høringssvar - Forslag til ny fremtidig arbeidsskadeforsikring

Detaljer

ET MUSKEL - OG SKJELETT REGNSKAP Forekomst og kostnader ved sykdommer, skader og plager

ET MUSKEL - OG SKJELETT REGNSKAP Forekomst og kostnader ved sykdommer, skader og plager ET MUSKEL - OG SKJELETT REGNSKAP Forekomst og kostnader ved sykdommer, skader og plager NIDELVKURSET 4.2.2015 Professor i allmennmedisin Bård Natvig Univ. i Oslo og NFA ref.gr muskelskjelett Vikar for

Detaljer

Klagenemnda for krav om kompensasjon og billighetserstatning for psykiske belastningsskader som følge av deltakelse i internasjonale operasjoner

Klagenemnda for krav om kompensasjon og billighetserstatning for psykiske belastningsskader som følge av deltakelse i internasjonale operasjoner Klagenemnda for krav om kompensasjon og billighetserstatning for psykiske belastningsskader som følge av deltakelse i internasjonale operasjoner Unntatt off., jf. offl 13.1 jf. fvl 13.1 VEDTAK Klagesak

Detaljer

FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE 7381 16.9.2008 NEMI Forsikring ASA YRKESSKADE

FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE 7381 16.9.2008 NEMI Forsikring ASA YRKESSKADE FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE 7381 16.9.2008 NEMI Forsikring ASA YRKESSKADE Konstateringstidspunkt for melallergi. Forsikrede (f. 1977) fikk diagnosen melallergi etter testing 24.3.03. Han var tidligere

Detaljer

Melding om arbeidsrelatert sykdom - eller skade (omfattes ikke av meldeplikten, og honoreres ikke)

Melding om arbeidsrelatert sykdom - eller skade (omfattes ikke av meldeplikten, og honoreres ikke) DEL 1 i allmennmedisin AT-0154b (Godkj. januar 2016) Elektronisk utgave For veiledning se skjemaets siste side Del 1 - til Arbeidstilsynet DEL 2 i allmennmedisin AT-0154b (Godkj. januar 2016) Elektronisk

Detaljer

LOV 1989-06-16 nr 65: Lov om yrkesskadeforsikring. INNHOLD. Lov om yrkesskadeforsikring.

LOV 1989-06-16 nr 65: Lov om yrkesskadeforsikring. INNHOLD. Lov om yrkesskadeforsikring. LOV 1989-06-16 nr 65: Lov om yrkesskadeforsikring. INNHOLD Lov om yrkesskadeforsikring. Kapittel 1. Lovens virkeområde, definisjoner. 1. Lovens virkeområde. 2. Definisjoner. Kapittel 2. Yrkesskadeforsikring.

Detaljer

Gjeldende forsikringsordninger ved internasjonale operasjoner.

Gjeldende forsikringsordninger ved internasjonale operasjoner. Gjeldende forsikringsordninger ved internasjonale operasjoner. Definisjoner Yrkesskade: Med yrkesskade menes personskade, sykdom eller dødsfall som er en følge av arbeidsulykke. En sykdom kan også godkjennes

Detaljer

VILKÅR YRKESSKADEFORSIKRING

VILKÅR YRKESSKADEFORSIKRING VILKÅR YRKESSKADEFORSIKRING Gjeldende fra: 01.01.2014 Erstatter vilkår fra Oslo Forsikring AS av: 01.01.2013 INNHOLD 1 DEFINISJONER... 3 2 HVEM FORSIKRINGEN OMFATTER... 4 3 HVOR FORSIKRINGEN GJELDER...

Detaljer

Forskrift om arbeidsgivers bruk av godkjent bedriftshelsetjeneste og om godkjenning av bedriftshelsetjeneste

Forskrift om arbeidsgivers bruk av godkjent bedriftshelsetjeneste og om godkjenning av bedriftshelsetjeneste Forskrift om arbeidsgivers bruk av godkjent bedriftshelsetjeneste og om godkjenning av bedriftshelsetjeneste Kapittel II. Bruk av bedriftshelsetjenesten 4. Arbeidsgivers bruk av bedriftshelsetjenesten

Detaljer

FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE 6469 19.12.2006 VESTA SKADE YRKESSKADE

FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE 6469 19.12.2006 VESTA SKADE YRKESSKADE FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE 6469 19.12.2006 VESTA SKADE YRKESSKADE Årsakssammenheng akuttsymptomer ikke journalført. Forsikrede (f. 1963) pådro seg skade 6.7.01 etter at han snublet og falt under

Detaljer

Skadelidte Etternavn, fornavn

Skadelidte Etternavn, fornavn Skademeldingsskjema - Personskade Skjemaet må fylles ut fullstendig og så nøyaktig som mulig. Bevisst uriktige eller ufullstendige opplysninger i forbindelse med skadeoppgjøret kan medføre tap av enhver

Detaljer

KONVENSJON OM RAMMEVERK TIL FREMME AV SIKKERHET OG HELSE I ARBEIDSLIVET. Den internasjonale arbeidsorganisasjonens generalkonferanse -

KONVENSJON OM RAMMEVERK TIL FREMME AV SIKKERHET OG HELSE I ARBEIDSLIVET. Den internasjonale arbeidsorganisasjonens generalkonferanse - KONVENSJON OM RAMMEVERK TIL FREMME AV SIKKERHET OG HELSE I ARBEIDSLIVET Den internasjonale arbeidsorganisasjonens generalkonferanse - som er sammenkalt i Genève av styret i Det internasjonale arbeidsbyrået

Detaljer

TRYGDERETTEN. Den 3. juni 2005 ble denne ankesaken avgjort i Trygderettens lokaler i Grønlandsleiret 27, Oslo.

TRYGDERETTEN. Den 3. juni 2005 ble denne ankesaken avgjort i Trygderettens lokaler i Grønlandsleiret 27, Oslo. TRYGDERETTEN Den 3. juni 2005 ble denne ankesaken avgjort i Trygderettens lokaler i Grønlandsleiret 27, Oslo. Rettens sammensetning: 1. Anne Cathrine Mørch, rettsfullmektig, rettens administrator. 2. Arne

Detaljer

Fordeling av trygdene. Sykdom, uførhet og arbeidsledighet

Fordeling av trygdene. Sykdom, uførhet og arbeidsledighet Fordeling av trygdene Sykdom, uførhet og arbeidsledighet Pensum Disposisjon Mandag Rammeverk Livsløp Hva er trygd? Arbeidsledighet Dagpenger ved arbeidsledighet Sykdom Sykelønnsordningen Uførhet Uføretrygd/

Detaljer

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet Bokmål Vaksine for forebygging av livmorhalskreft tilbud til jenter i 7. klasse Informasjon til barn og foreldre Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet 1 Fra høsten 2009 får alle jenter i 7. klasse

Detaljer

Fagorganisering og fradrag for kontingent

Fagorganisering og fradrag for kontingent LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 4/11 Fagorganisering og fradrag for kontingent 1. Den rødgrønne regjeringen har tatt grep 2. Ubalansen mellom arbeidstakere og arbeidsgivere

Detaljer

Filter 1: Til sysselsatte og ikke-sysselsatte som har vært i arbeid inntil for ett år siden (intervjuet direkte)

Filter 1: Til sysselsatte og ikke-sysselsatte som har vært i arbeid inntil for ett år siden (intervjuet direkte) Statistisk sentralbyrå Seksjon for arbeidsmarkedsstatistikk osa, 31.10.2006 Spørreskjema, fjerdeutkast: Tilleggsundersøkelse om arbeidsulykker og yrkesskader i AKU 2007 Ekstraspørsmål som forutsetter ekstern

Detaljer

Samfunnsmedisin og arbeidsmedisin

Samfunnsmedisin og arbeidsmedisin Samfunnsmedisin og arbeidsmedisin Ingrid Sivesind Mehlum Michael 2016; 13: 120 125. Samfunnsmedisin handler om samspillet mellom samfunn og helse, mens arbeidsmedisin omhandler forholdet mellom arbeid

Detaljer

I henhold til avtale med [navnet på den skadelidte og eventuell advokat eller selskapet] ber vi Dem om å foreta en undersøkelse av

I henhold til avtale med [navnet på den skadelidte og eventuell advokat eller selskapet] ber vi Dem om å foreta en undersøkelse av Vedlegg 1 Vedlegg 2 Vedlegg 3 Utdrag fra NOU 2000: 23, Standardmandatet («Røsærg»-mandatet) 1 Mandat for medisinsk sakkyndige ved forsikringsoppgjør etter ulykke I henhold til avtale med [navnet på den

Detaljer

Notat. 4. Norsk arbeidstid i et internasjonalt perspektiv. tpb, 11. juni 2007

Notat. 4. Norsk arbeidstid i et internasjonalt perspektiv. tpb, 11. juni 2007 tpb, 11. juni 2007 Notat 4. Norsk arbeidstid i et internasjonalt perspektiv Det er visse sammenlignbarhetsproblemer landene imellom når det gjelder data om arbeidstid. Det henger sammen med ulikheter i

Detaljer

VILKÅR YRKESSKADEFORSIKRING GAIA INSURANCE A/S Vilkår av 01.01.2007

VILKÅR YRKESSKADEFORSIKRING GAIA INSURANCE A/S Vilkår av 01.01.2007 VILKÅR YRKESSKADEFORSIKRING GAIA INSURANCE A/S Uten hensyn til om noen har skyld i skaden, svarer selskapet i.h.t. Lov om yrkesskadeforsikring av 16.juni 1989 nr. 65, for det tap arbeidstaker er påført

Detaljer

Hvorfor blir unge uføre?

Hvorfor blir unge uføre? Hvorfor blir unge uføre? Erik Oftedal, direktør Analyse og strategi Unges helse og uhelse, 11.03.11 Arbeidsevnevurderinger danner grunnlag for en rekke inngangsvilkår Forskrift om arbeidsrettede tiltak

Detaljer

ANALYSE AV SYKEFRAVÆRET 2007

ANALYSE AV SYKEFRAVÆRET 2007 ANALYSE AV SYKEFRAVÆRET 2007 Saksbehandler: Arbeidsgruppe med Even Næss, dekan, Patrick Murphy, verneombud, Unn Storheil, HMS koordinator. SAMMENDRAG: Det totale sykefravær ved Høgskolen i Nesna var i

Detaljer

Klagenemnda for krav om kompensasjon og billighetserstatning for psykiske belastningsskader som følge av deltakelse i internasjonale operasjoner

Klagenemnda for krav om kompensasjon og billighetserstatning for psykiske belastningsskader som følge av deltakelse i internasjonale operasjoner Klagenemnda for krav om kompensasjon og billighetserstatning for psykiske belastningsskader som følge av deltakelse i internasjonale operasjoner Unntatt off., jf. offl 13.1 jf. fvl 13.1 VEDTAK Klagesak

Detaljer

Yrkesskadeforsikring

Yrkesskadeforsikring Yrkesskadeforsikring Forståelsen av yrkesskadeforsikringslovens 11 første ledd bokstav c Kandidatnr: 179219 Leveringsfrist: 10.des.2009 Til sammen 11089 ord Veileder: Gudrun Holgersen 10.12.2009 Innholdsfortegnelse

Detaljer

Om Arbeidstilsynet. Lover og forskrifter- Arbeidsmiljøloven, Kjemikalieforskriften, Stoffkartotekforskriften. Tilsyn. Det kyndige Arbeidstilsynet

Om Arbeidstilsynet. Lover og forskrifter- Arbeidsmiljøloven, Kjemikalieforskriften, Stoffkartotekforskriften. Tilsyn. Det kyndige Arbeidstilsynet Om Lover og forskrifter- Arbeidsmiljøloven,, Stoffkartotekforskriften er en statlig etat, underlagt Arbeids- og inkluderingsdepartementet. Etatens oppgave er å føre tilsyn med at virksomhetene følger arbeidsmiljølovens

Detaljer

FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE 7314 17.6.2008 TrygVesta Forsikring AS YRKESSKADE

FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE 7314 17.6.2008 TrygVesta Forsikring AS YRKESSKADE FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE 7314 17.6.2008 TrygVesta Forsikring AS YRKESSKADE Om tinnitus er en selvstendig lidelse konstateringstidspunkt YFL 21, jfr. 5 og 11. Forsikrede (f. 1950, sveiser) ble

Detaljer

Fremtidens Bedriftshelsetjeneste MARIUS FINSÆTHER ØKSENVÅG REGIONSDIREKTØR STAMINA NORGE

Fremtidens Bedriftshelsetjeneste MARIUS FINSÆTHER ØKSENVÅG REGIONSDIREKTØR STAMINA NORGE Fremtidens Bedriftshelsetjeneste MARIUS FINSÆTHER ØKSENVÅG REGIONSDIREKTØR STAMINA NORGE MOLDE / APRIL 2016 / / SIDE 1 Bedriftshelsetjenestene i Møre og Romsdal i 2016: TITTEL PÅ PRESENTASJONEN / SIDE

Detaljer

Målrettet helseovervåking for kvartseksponerte. Bedriftssykepleier Ellen H. Irgens Konsernlege Thomas R. Thomassen

Målrettet helseovervåking for kvartseksponerte. Bedriftssykepleier Ellen H. Irgens Konsernlege Thomas R. Thomassen Målrettet helseovervåking for kvartseksponerte Bedriftssykepleier Ellen H. Irgens Konsernlege Thomas R. Thomassen Hensikt og omfang med veiledningen Sektoravtalen Selektiv, målrettet helseovervåking av

Detaljer

Informasjonsbrosjyre Personforsikringer for elever og ansatte. Halden. Kommune

Informasjonsbrosjyre Personforsikringer for elever og ansatte. Halden. Kommune Informasjonsbrosjyre Personforsikringer for elever og ansatte Halden Kommune 2012-2013 Innhold Side Ord og uttrykk i forsikring 3 Fritidsulykke 4 Gruppelivsforsikring 5 Lov om yrkesskadeforsikring 6 Tariffbestemt

Detaljer

Retningslinjer for melding, registering og oppfølging av skader, nestenulykker og yrkessykdom

Retningslinjer for melding, registering og oppfølging av skader, nestenulykker og yrkessykdom Dok.id.: 1.2.2.2.13.3 Retningslinjer for melding, registering og oppfølging av skader, Utgave: 5.01 Skrevet av: VB Gjelder fra: 18.06.2013 Godkjent av: HAMU Dok.type: Prosedyre Sidenr: 1 av 7 Retningslinjene

Detaljer

Tore Havellen Miljø- og bærekraftsansvarlig Oslo Universitetssykehus HF

Tore Havellen Miljø- og bærekraftsansvarlig Oslo Universitetssykehus HF Hvordan få kontroll over kjemikaliene på Oslo universitetssykehus HF. Hvilke utfordringer har man og hvordan kan de best løses. Tore Havellen Miljø- og bærekraftsansvarlig Oslo Universitetssykehus HF Oslo

Detaljer

Arbeidsmiljøloven. Av HMS-rådgiver Tove Martinsen MRFK, 26.02.2014

Arbeidsmiljøloven. Av HMS-rådgiver Tove Martinsen MRFK, 26.02.2014 Arbeidsmiljøloven Av HMS-rådgiver Tove Martinsen MRFK, 26.02.2014 Arbeidsmiljøloven og vern Arbeidsmiljøloven er den viktigste av flere lover innenfor vernelovgivningen og individuell arbeidsrett Minste

Detaljer

Nr.46/258 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende 19.10.2000 NORSK utgave RÅDSDIREKTIV 98/59/EF av 20. juli 1998 om tilnærming av medlemsstatenes lovgivning om masseoppsigelser(*) RÅDET FOR

Detaljer

Helsekontroll etter eksponering for ioniserende stråling. Tone Eriksen Spesialist i Arbeidsmedisin Arbeidstilsynet Østfold og Akershus

Helsekontroll etter eksponering for ioniserende stråling. Tone Eriksen Spesialist i Arbeidsmedisin Arbeidstilsynet Østfold og Akershus Helsekontroll etter eksponering for ioniserende stråling Tone Eriksen Spesialist i Arbeidsmedisin Østfold og Akershus Arbeidsdepartementet Overordnet enhet: Direktoratet for, med kontor i Trondheim Organisert

Detaljer

Presentasjon ----------------------------------

Presentasjon ---------------------------------- Presentasjon ---------------------------------- Hvem er vi? Vestoppland Bedriftshelsetjeneste ble etablert i 1982 på Dokka Felles bedriftshelsetjeneste som eies av medlemsbedriftene Ca 323 medlemsbedrifter

Detaljer