BARN I 100! En utstilling om barndomshistorie for voksne og barn

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "BARN I 100! En utstilling om barndomshistorie for voksne og barn"

Transkript

1 BARN I 100! En utstilling om barndomshistorie for voksne og barn Fra idé til utstilling Utvikling av historiebevissthet Av Hege Stormark Norsk Barnemuseum Stavanger August 2005

2

3 1 INNHOLDSFORTEGNELSE Innledning 3 Del I: Teori og metode 4 Målsetting utvikling av historiebevissthet 4 Målgruppe 4 Historiedidaktikk. 4 Gjenkjennelse og empati 4 Barn før og nå - som forskningsfelt og målgruppe 5 Museumsmediet 6 Læring og persepsjon 6 Kilder og metode 7 Muntlige kilder 7 Observasjon som metode 8 Intervju med barn 8 Skriftlige kilder 9 Del II: Fra idé til utstilling 9 Fase 1 9 Min interesse for - og rolle i prosjektet. 9 Forberedelse - avgrensninger Fase 2 11 Gjennomføring - mangfold 11 Utstillingens realia. 12 Fase Tilbakemelding 13 Del III: Perspektiver. 14 Drøfting av utstillingen i forhold til målsetting.. 14 Mange nære tema 14 Flere nivå. 15 Ulik innlæring.. 15 Utstillingsmediet bruk av gjenstander.. 16 Historiebevissthet refleksjon og handling. 16

4 2 Appendix 1: Prosjektbeskrivelse 18 Appendix 2: Utstillingstekster og beskrivelser 26 Publikums første møte med utstillingen.. 26 Tidslinje Barndomslabyrint fra fødsel til voksen.. 27 Tema 1: Foster og fødsel Tema 2: Små barn.. 32 Tema 3: Barnehagebarn. 36 Tema 4: Barn i arbeid. 41 Tema 5: Skolebarn. 45 Tema 6: Skolehelse. 49 Tema 7: Helse. 57 Tema 8: Død 63 Tema 9: Barn under offentlig omsorg. 68 Tema 10: Barnet i familien.. 73 Tema 11: Migrasjon. 77 Tema 12: Fra barn til voksen 84 Utenfor Labyrinten - kultur og underholdning 91 Tema 13: Leketøy i 100 år 91 Tema 14: Leikestove Barnetimen og Barne-TV 109 Tema 15: Tegneserier i 100 år Appendix 3: Tidslinje Appendix 4: Utstillingens realia. 127 Appendix 5: Muntlige kilder 136 Appendix 6: Skriftlige kilder 139 Litteraturliste. 141

5 3 INNLEDNING Fra august 2003 til 8. april 2005 har jeg jobbet med utstillingen Barn i 100! ved Norsk Barnemuseum i Stavanger. Utstillingen er laget i forbindelse med markeringen av hundreårsjubileet for unionsoppløsningen med Sverige. 1 Den tar for seg ulike sider ved barndommen de siste hundre år. Til sammen er det blitt 15 tema som spenner fra fødsel til det å bli voksen. Spørsmålet: Hvor stod /står barnet i forhold til den voksne? går gjennom alle temaene som en rød tråd. Det er dette som er utstillingens egentlige tema eller problemstilling. Det har allikevel vært viktig å ta noen omveier og gjøre utstillingen mangfoldig og rik på historier for å gi publikum mulighet for gjenkjennelse og innlevelse. Jeg ønsker at flere aldersgrupper og besøkende med ulik bakgrunn skal finne noe fra sin barndom i utstillingen. Jeg har forsøkt å gi utstillingen en form som gir publikum mulighet til å fylle inn med egne opplevelser. Jeg sitter ikke med svarene, men reiser spørsmål og peker på noen sammenhenger. I arbeidet med å samle inn og få fram ulike historier om barnet plass i forhold til den voksne, kom dobbeltheten i barndommens historie tydelig fram. På den ene siden er det blitt en utstillingen om hvordan barn har levd sine liv. På samme tid handler det om hvordan voksne har ment og mener at barn bør leve. 2 I denne rapporten vil jeg vise prosessen fra ide til ferdig utstilling: Hvordan jeg har samlet inn materiale, brukt kilder, teorier og metoder. Jeg vil redegjøre for mine valg og vise hvordan jeg har sammenstilt ulike elementer. Jeg ønsker videre å gå inn på intensjonen med utstillingen. Et overordnet mål har vært å styrke og utvikle publikums historiebevissthet. Hva skjer i møte med publikum og utstilling når fortiden skal fortolkes, nåtiden blir forsøkt forstått og oppfatninger av framtiden blir dannet? Hvordan virker utstillingen i en individuell konstruktiverende prosess? Jeg har valgt å legge beskrivelser, utstillingstekster, oversikt over utstillingens realier samt oversikt over kilder brukt i utstillingen som appendix. Appendix 1 gir en kortfattet beskrivelse av prosjekts bakgrunn, målsetting, framdrift og økonomi per september Appendix 2 gir en detaljert beskrivelse av den ferdige utstillingen etter 8. april Jeg har valgt å gjøre denne delen grundig da det er dette som ligger til grunn for rapporten. Museet er et medium. Det er et forsøk på å lagre, organisere og presentere informasjon slik også fjernsynet og avisen er det, eller boken, filmen, maleriet, teateret skriver Anders Johansen 3 I forsøket på å si noe om hva som skjer når informasjon presenteres finner jeg dette perspektivet nyttig. Hva skjer i møtet mellom publikum og utstilling? Leseren av en bok eller betrakteren av et bilde vil på samme måte som utstillingens publikum møte teksten /bilde / utstillingen med ulike forutsetninger, interesser, motivasjon osv. På samme måte som med boken ligger utstillingen klar for individuell fortolkning. 1 I prosjektbeskrivelsen, Appendix 1 står det mer om bakgrunnen for utstillingen 2 Barndommens historie som en dobbelthistorie er forklart nærmere i utstillingsteksten, appendix 2: Barndomslabyrint fra fødsel til voksen. 3 Johansen, 2000: 65, Nordisk Museologi

6 4 En annen sentral innfallsvinkel er historiedidaktikk. I sin moderne form kan historiedidaktikk best beskrives som studiet av møte mellom historien og dens brukere, og hvordan dette møte kan tilrettelegges. 4 DEL I: TEORI OG METODE MÅLSETTING UTVIKLING AV HISTORIEBEVISSTHET Utstillingens overordnede målsetting er å utvikle og styrke publikums historiebevissthet. Historiebevissthet er forklart som den nærværende visshet om at mennesket og alle samfunnsinnretninger og former for samliv det har etablert, eksisterer i tid, at de altså har en opprinnelse og en framtid, og at det ikke er uttrykk for noe som er stabilt, uforanderlig og uten forutsetninger. 5 Denne definisjonen reiser flere spørsmål: Hvordan kan utstillingen bidra til å bygge opp en bevissthet omkring tid knyttet til oss selv? Og hvordan kan jeg formidle til barn at denne tilværelsen som vi er en del av stadig er i endring. Hva kan de besøkende lære av utstillingen og hvordan blir det de lærer brukt? Hvordan kan det enkelte individ eller gruppe bli påvirket i sine lærings- og handlingsprosesser? Målgruppe Barndommens historien angår alle fordi vi er barn, har vært barn eller er foreldre. Gjennom utstillingens innhold og form har jeg derfor forsøkt å rette meg mot både voksne og barn. Ideen har vært å legge utstillingen i ulike nivåer med eksempelvis lek og aktiviteter for barn og realia sammenstilt på nye måter til ettertanke og refleksjon for voksne. Utstillingen er tenkt for både voksne og barn, og målsettingen for begge gruppene er å bidra til utvikling av historiebevissthet. Historiebevissthet står sentralt i historiedidaktikk. Historiedidaktikk Historiedidaktikken er tradisjonelt forstått som læren om hvordan undervise i historie. Det har vært fokusert på hva det skal undervises i, hvorfor det skal undervises i dette og hvordan det best kan gjøres. Virkefeltet var skolen. Fra 1980-tallet ble læren utvidet til å omfatte historiebevissthet; å studere historiebevissthetens innhold, utvikling og funksjon. 6 Historiebevissthet dannes, styrkes og utvikles kontinuerlig i samspill med inntrykk fra omgivelsene, ikke bare i skolen. Historiedidaktikkens virkefeltet ble derfor utvidet. Hvordan kan møte mellom barndommens historie som jeg vil fortelle på museet og det publikum som ventelig vil besøke museet best tilrettelegges? Dette vil jeg drøfte i del III. Før drøftingen vil jeg gå veien om noen teorier og begreper som kan belyse ulike sider ved dette møte; teorier og begreper knyttet til kommunikasjon, formidling, læring og persepsjon. Gjenkjennelse og empati 4 Bøe, 2002: 16 5 Bøe, 2002: Ibid

7 5 For å bidra til styrket historiebevissthet er det nødvendig å engasjere publikum på en eller annen måte. Det kan være en gjenstand som gjenkjennes fra egen barndom og som gir personlige minner; en hjelp til å huske Det kan også være oppdagelsen av ulikhet; sånn var det ikke for meg. Men hvordan var det egentlig jeg gjorde? Det kan være oppdagelsen av min variant i mangfoldet; en slags kulturrelativisme. På sett og vis er et kulturrelativistisk synspunkt beslektet med empati fordi det innebærer en evne til å forstå andre menneskers situasjon. Empati er evnen til innlevelse eller medfølelse og evnen til å skille mellom andres og egne følelser. Gjennom denne innlevelsen med en annen oppstår et resonneringsrom som setter en i stand til å reflektere over forskjellen og likheten mellom jeg og den andre. 7 I dette rommet må det være plass til to perspektiver samtidig; eget perspektiv (forståelse innenfra) og andres perspektiv (forståelse utenfra). Hvis det eksempelvis handler om å leve seg inn i og forstå barnearbeid i Norge for hundre år siden kan de to perspektivene være : 1) Eget perspektiv: Erfaringer med småjobber, plikter hjemme og ukelønn (får penger av foreldrene) samt egen læringssituasjon mot et yrke (går på skole og gjør lekser) 2) Andres perspektiv: Historier om barn som for eksempel jobbet lange dager på fabrikk (gir penger til foreldrene) og historien om barn som arbeidet for å lære seg et yrke. Barnet lever seg inn i barnearbeid for hundre år siden men vet at deres arbeidssituasjon er en annen. Barnets plass i samfunnet de siste hundre år i Norge har endret seg på bestemte måter. Dette ønsker jeg å presentere. For at dette skal være interessant og gi mening må det altså engasjere de jeg skal presentere dette for. Fordi det for barn i utgangspunktet handler om den fasen i livet som de selv er en del av, burde mulighetene for gjenkjennelse være mange. Og fordi tematikken ligger relativt nært i tid burde det også være mulig å engasjere den voksne. Barn før og nå - som forskningsfelt og målgruppe I prosessen fra idé til utstilling har jeg arbeidet med teoretiske problemstillinger knyttet til barndomshistorie. Jeg vil imidlertid ikke gå inn i disse problemstillingene i denne rapporten, men nøye meg med å vise til appendix 2 som beskriver resultatet; utstillingen. I denne rapporten skal jeg holde meg til teorier og drøftinger knyttet til utstillingens målsetting. Jeg vil likevel ta veien om en teori som for meg har stått sentralt i arbeidet med barndomshistorien fordi teorien også er sentral når informasjon skal formidles til barn. Barn før og nå har vært mitt forskningsfelt og målgruppe. Jeg ønsket å bruke den innsikt jeg har ervervet meg om forskningsfeltet i formidlingen. Den amerikanske medieforskeren Joshua Meyrowitz mener at barn og voksne ligner hverandre mer nå enn før. 8 Han skriver at skillet mellom hva det vi si å være barn og hva det vil si å være voksen er uklart. Det samme hevder han om andre grupper i samfunnet som kvinner versus menn og politiske ledere versus folket. På grunn av disse endringene omgår vi hverandre på nye måter. Han bruker begrepene frontstage og backstage for å beskrive ulik oppførsel. Vi har en side vi viser for publikum og andre roller vi spiller ut i kulissene. Vi endrer adferd ut i fra hvem vi er sammen med. Voksne sier ting til hverandre som de ønsker at barn ikke skal høre. For å opprettholde denne samhandlingen må det finnes noe skiller mellom situasjoner; fysiske atskilte 7 Bøe, 2002: Meyrowitz, 1985

8 6 rom og atskilte informasjonskanaler. Voksenbøker kan eksempelvis settes høyt i bokhyllen og diskusjonen om barnas oppdragelse kan voksne ta etter at barna har lagt seg. Meyrowitz hevder at disse skillene er i ferd med å brytes ned og viskes ut. Situasjonene endrer seg. En ny kompromissatferd tvinger seg fram. Han kaller den nye atferden middle region behavior. Den nye atferden er et resultat av endringer i informasjonsflyten skriver Meyrowitz. Informasjonen fra elektroniske medier kan ikke på samme måte som annen informasjon reguleres. Informasjonen kan ikke deles opp og kanaliseres. Den nye atferden har konsekvenser for all pedagogikk, også museenes. 9 Museumsmediet På samme tid som museet virker sammen med andre medium har den sine særegenheter. Hvilke muligheter byr museet som medium på? Av alle elementene som til sammen utgjør utstillingen er det gjenstandene som er utstillingens og museets særegenhet. Her kan ingen andre medium konkurrere. Bruk av gjenstander gjør museet annerledes enn filmen, teateret og maleriet. Gjenstandene kan knyttes til historiske hendelser, kjente personer, en bestemt historisk tid, eller en bestemt livsfase; barndom. De kan være gamle autentiske, originale, kopier eller nye gjenstander. I mange tilfeller skal de ikke røres, kun betraktes. I noen tilfeller er de knyttet til bestemte aktiviteter der det nettopp er berøring som er hensikten. Ut fra et historiedidaktisk synspunkt er de mentale prosessene hos elevene det viktige, ikke om den aktuelle gjenstanden i seg selv er autentisk. 10 Å prøve gjenstanden kan gi innsikt i den tiden gjenstanden tilhørte. Samme gjenstand kan gi ulik mening ut i fra den sammenhengen den settes i. Samme gjenstand kan også gi spesielle minner for en person men oppleves uten mening for en annen. Originale gjenstander, f eks et maleri av en kjent maler, manuskript av en kjent forfatter eller en gjenstand som har tilhørt en kjent person kan gi en følelse av nærvær. De besøkende, spesielt barn og unge, lager fortellinger av de utstilte gjenstandene. På den måten tilegner de seg meningsfull innsikt. Ut fra et historiedidaktisk synspunkt bør museene formidle mange forskjellige og motstridene fortellinger. 11 I spenningen mellom de mange fortellingene og mellom de vitenskaplige sanne og det kulturelt ønskelige blir historiebevissthet hos den enkelte og fellesskapet utfordret og problematisert. 12 Tilrettelagt på bestemte måter kan gjenstander være komponenter i utviklingen av historiebevissthet. Læring og persepsjon Hvilken form skal jeg velge for å treffe et bredt publikum? Og hvordan kan jeg best tilrettelegge utstillingen for barn? Hvordan tenker og lærer barn? En teoretiker blant mange som har beskjeftiget seg med dette er Howard Gardner. I boken Slik tenker og lærer barn - og slik bør lærere undervise skriver han om ulike tilnærminger i læringssituasjonen. 13 Han mener at noe i læringssituasjonen er felles. På samme tid hevder han at hver og en inntar ulike tilnærminger til 9 Johansen, Nordisk museologi. 10 Bøe, 2002: Bøe, Ibid: Gardner, 1993

9 7 stoffet; at vi lærer, husker, presterer og forstår på ulike måter. Jeg har postulert at alle mennesker er i stand til å forstå verden på minst sju forskjellige måter, skriver Gardner. 14 Han kaller det menneskets sju intelligenstyper. Han mener at vi er i stand til å forstå verden gjennom språk, logisk-matematisk analyse, romlig framstilling, musikalsk tenkning, bruk av kroppen til å løse problemer eller lage ting, forståelse av andre mennesker og forståelse av oss selv. Det som skiller folk fra hverandre, er hvor sterke hver av disse intelligenstypene er den såkalte intelligensprofilen -, og hvordan de blir anvendt og kombinert for å utføre ulike oppgaver, løse ulike problemer og gjøre framskritt på ulike måter. 15 Vi bringer med andre ord med oss ulike holdninger, forståelser kunnskaper, engasjement, innsikter og forventninger inn i læringssituasjonen. Vi har ulike referanserammer og ulik motivasjon. På samme tid har vi kanskje også en større grad av felles innsikt enn tidligere, ved at vi kjenner til hverandres hemmeligheter (jmf Meyrowitz). Hvordan bruker det enkelte individ eller gruppe disse sammensatte forutsetningene som de har med seg i møte med historien på museum? Hvordan oppnår den enkelte ny innsikt, ny forståelse og hvordan konstrueres mening? Det konstruktivistiske læringssynet er det framherskende i dag. Det innebærer en forståelse av læring som en aktiv prosess hvor hvert individ selv konstruerer sin egen forståelse 16 I dette ligger det at kunnskaper og ferdigheter ikke kan overtas fra ett individ til et annet men konstrueres i en prosess sammen med de ovennevnte faktorer som ethvert individ besitter. Det er på denne måten jeg forestiller meg at utstillingen Barn i 100! kan gi mening for de enkelte. KILDER OG METODE Utstillingen bygger på muntlige og skriftlige kilder. En oversikt over kildene som er brukt i utstillingen er lagt ved i appendix 5 og 6. Muntlige kilder Omtrent 50 mennesker kommer til orde i utstillingen. Jeg har snakket med 31 av disse, blant annet åtte barn i alderen 6 13 år. Den yngste voksne jeg har snakket med er født i 1968 og den eldste er født i I tillegg har jeg brukt flere informanter som jeg har hentet fra litteraturen, spesielt fra Nasjonalforeningens minnekonkurranse for eldre. 17 I litteraturen har jeg for det meste gjort bruk av informanter fra Rogaland. Det kan selvsagt drøftes om antall informanter er til strekkelig, men de gir likevel relevante synspunkter og opplysninger for utstillingen. Informantene er likelig fordelt mellom by og bygd. Intervjuene er følgelig kvalitative kilder. Intervjuformen har variert noe. De fleste har jeg snakket med ansikt til ansikt. Noen av intervjuene er foretatt per telefon. Materiale er ikke av en slik karakter at jeg valgte å bruke båndopptaker. Jeg har notert og sitert informantene direkte som utstillingstekst. Faren med denne formen for intervju kan være erindringsforskyvninger; at det 14 Gardner, 1993: Gardner Frøyland og Henriksen, 1998:3 i kapittelet Hva vet vi om læring : 17 Midbrød & Risa, 1983 og Bog, Ropeid & Tuastad, 1970.

10 8 skjer en bevisst eller ubevisst vridning av svarene. Noe er kanskje uklart, mens andre minner er klare. Noen av informantene er blitt kontaktet av meg, mens andre har tatt kontakt etter at jeg i avis og blader har oppfordret til dette. Høsten 2001 satte jeg inn en notis i Mortapumpå, infoblad for eldre i Stavanger med oppfordring om å fortelle om deres luseminner. Spesielt ønsket jeg den gangen å vite noe om lusakånene som gikk rundt på skolene. Fem personer tok kontakt. Tre er sitert i utstillingen. 18 Observasjon som metode En gruppe informanter, som er oppvokst på barnehjemmet Waisenhuset, var jeg imidlertid sammen med over en lenger periode. De hadde organisert seg i en venneforening ; Waisenhusets venner og traff hverandre en gang i måneden. Utgangspunktet for treffet var et mini-museum drevet på frivillig basis av medlemmene i foreningen. De ønsket å ta vare på restene av hjemmet sitt. Dessverre var mye blitt borte. Lite materielt var tilbake, foruten flere av husene som barnehjemmet bestod av. Men de hadde mye å fortelle. Jeg gikk på månedlige møter over ett år. Samtalene foregikk for det meste i gruppen. Gruppen bestod av syv personer. Fem av disse er sitert i utstillingen. På de første møtene fortalte de fra sin barndom. Etter hvert som de ble vant til at jeg kom dreide samtalen over i oppdateringer om familien. Det jeg trodde var møter for en museumsvenneforening fungerte mer som et familie selskap. Som et ikke- medlem av familien tok det litt tid å komme inn i gruppen. Det var derfor nødvendig med jevnlig kontakt over et lenger tidsrom. Spesielt ble dette viktig da overgrep på barnhjem nesten daglig var framme i media. Mye av stoffet ble koblet til Waisenhuset; deres hjem. Andre familiemedlemmer stod fram og fortalte sine grufulle historier. De tidligere beboerne på Waisenhuset kjente seg ikke igjen i historiene. At jeg da fungerte som en del av gruppen var vesentlig for det videre samarbeidet. Noen opplevde den ensidige fokuseringen som en påkjenning og ønsket ikke å snakke om sin oppvekst. I den grad jeg kontaktet tidligere beboere utenfor gruppen opplevde jeg å bli avvist. I gruppen var dette imidlertid ikke et problem. Min rolle var avklart, tillitsforhold var bygget opp og de kjente meg godt nok til at de ønsket å fortelle sine historier. Intervju med barn Intervju er relevant å bruke for å få vite hva barn tenker om ulike fenomener. 19 Det er i stor grad på denne måten jeg her har brukt intervju som metode. Som nevnt har jeg snakket med åtte barn i alderen 6-13 år. Jeg stilte for eksempel spørsmålet: Hvordan kommer babyene til verden? for å få fram et eksempel på hva et barn vet om tilblivelse og fødsel? Tilsvarende ønsket jeg å vite hva det vil si å være voksen og hva det vil si å være barn. Hva er forskjellen på barn og voksen? Jeg valgte få åpne spørsmål. Jeg ønsket å styre samtalen minst mulig for å få fram barnets synsvinkel. For å kunne gjennomføre et godt barneintervju bør en være bevisst på barnets kulturelle erfaringer og språklige forutsetninger. Kunnskap om barnets erfaringsbakgrunn vil hjelpe 18 Jeg laget luseutstillingen til museet åpnet i november Under planleggingen av Barn i 100! ble denne utstillingen tatt med videre og integrert som en del av temaet skolehelse. Dette gjorde vi fordi tilbakemeldingene på denne utstillingen var gode. Vi har fått tilbakemelding på at den fungerer for både barn og voksne. 19 Eide & Winger, 2003: 63

11 9 intervjueren til å stille relevante spørsmål og til å forstå og tolke svarene. 20 Ingen av samtalene som jeg hadde med barna kan kalles dybdeintervju. Jeg ble ikke kjent med barnas erfaringsbakgrunn i intervjusituasjonen. Jeg valgte derfor barn som jeg kjente fra før. Ved å henvende seg til barn som informanter har man indirekte sagt at man ser på barn som viktige personer som er i stand til å gi uttrykk for tankene sine, og som det er verdt å lytte til. 21 Ved å velge barn som informanter gjør jeg det jeg prøver å vise i utstillingen: At barn i større grad tas på alvor og likestilles med den voksne. Barnemuséet blir ikke bare en formidler av denne tanken men også en aktør som er med å påvirke denne. Skriftlige kilder Av skriftlige kilder gjør jeg bruk av litteratur, brev og noe arkivstoff. Jeg har i hovedsak brukt to typer litteratur: Litteratur om de ulike temaene innenfor barndommens historie; og da spesielt det som belyser det aktuelle temaet relatert til problemstillingen. Den andre typen litteratur er knyttet til utstillingens målsetting og metode. I den førstnevnte kategorien har jeg, på grunn av utstillingens bredde (15 temaer innefor barndommens historie), valgt å bruke et rikholdig utvalg. Av litteratur om mål og metode handler det i hovedsak om historiebevissthet, læring, formidling, persepsjon og kommunikasjon. Jeg bruker to private brevsamlinger, begge i privat eie. Brevsamlingene belyser på hver sine måter to av temaene, migrasjon og død. Ved hjelp av brev har jeg forsøkt å danne med bilder av to personer; Kirsten som døde av tuberkulose i 1923, nesten 4 år gammel og Johanna som utvandret til Amerika i 1896, 17 år gammel. Brevsamlingen før og etter Kirsten sin død består av fem brev. Jeg siterer fra to av brevene i utstillingen. Brevsamlingen om Johanna består av omtrent 130 brev. Jeg har lest 15 av disse og sitert fra to. Noe arkivstoff er brukt i forhold til to tema; barnehagebarn og skolehelsetjeneste. Luseprotokoller ført av lusakånene fra 1917 til 1960 fant jeg på Byarkivet i Stavanger da jeg jobbet med en luseutstilling høsten I barnehageutstillingen har jeg brukt årsmelding fra Domkirkens barnekrybbe som eksempel fra 1960-årene. I tillegg brukte jeg opplysningen Grunnen til at barnet er søkt anbrakt i Deres institusjon fra søknadskjema for to barnehager for å danne meg et bilde av hvilke barn som benyttet seg av barnehage. DEL II: FRA IDÉ TIL UTSTILLING FASE 1 Min interesse for og rolle i prosjektet I stadig flere sammenhenger blir det framholdt at barn må tas på alvor, de må trekkes med og bli hørt. Samtidig er det vanskelig å definere hva det vil si å være barn og hva det vil si å være voksen. Rollene glir til dels over i hverandre. Mye har endret seg fra jeg selv var barn og fra mine foreldre og besteforeldre var barn. Hvordan kan denne utviklingen forklares? 20 Eide & Winger, 2003: Eide & Winger, 2003: 65

12 10 Som lite museum uten fagmiljø har jeg jobbet alene. Dette gjelder spesielt i første fasen av prosjektet. Etter hvert kom det formgivere inn som ga innholdet form. Jeg har imidlertid oppsøkt ulike fagmiljø etter hvert som behovene dukket opp i forhold til de ulike temaene. Blant noen jeg tok kontakt med var Utvandrersenteret (migrasjon), Waisenhusets venner (barnhjem), Norsk Hermetikkmuseum (barnearbeid), Vestlandske skolemuseum (skole). I tillegg har jeg deltatt på Fou-seminaret Familie, Velferd og oppvekst i kunnskapssamfunnet ved Universitetet i Stavanger. 22 Samarbeidet har vært uforpliktende. Ingen fra disse miljøene har vært ansatt i prosjektet. Jeg har også hatt mulighet til å bruke fagfolk i nettverket Barneforskning i Norden (BIN) som jeg er med i. Etter hvert fikk jeg behov for å teste ut ideene. Våren 2004 la jeg fram tanker omkring Barn i 100! i Forum for Historie, kultur og samfunn ved Universitetet i Stavanger, hvor jeg fikk nyttige tilbakemeldinger. Jeg har ikke hatt en veileder i egentlig forstand, men de innspillene jeg har fått underveis av Jan Bjarne Bøe, professor i historiedidaktikk ved Universitetet i Stavanger, har vært uvurderlige. Samarbeid med forfatter Gunnar Roalkvam om Toffas verden ; et formidlingsopplegg i museet som er under utvikling har også vært en viktig inspirasjonskilde. 23 Foruten å gi utstillingen navn har Roalkvam vært til hjelp med hensyn til utstillingens tidsavgrensning. Andre forhold som har styrt retningen på utstillingen er ikke minst økonomien. I prosjektbeskrivelsen (Appendix 1), blir den type bakenforliggende faktorer som økonomi, samarbeidspartnere og bakgrunn for prosjektet redegjort for. Forberedelse - avgrensninger Tema (barndommens historie de siste hundre år) og problemstilling (barnets plass i samfunnet i forhold til den voksne), var tidlig klart. Ytterligere avgrensninger var nødvendig. Jeg startet med tema av temaene fikk være med i den endelige utstillingen. Flere av temaene (barnelitteratur, mat, ernæring og kosthold, merkedager i barns liv, ferie og fritid) ble kuttet mot slutten av prosjektperioden på grunn av tidspress og økonomi. Jeg jobbet parallelt og systematisk med alle temaene i hele prosjektperioden. Og jeg arbeidet med hele hundreåret i forhold til de enkelte temaene. Etter hvert ble det behov for å spisse utstillingen ytterligere. Jeg valgte å fokusere spesielt på tre perioder: For hundre år siden, 1960-årene og i dag. Jeg valgte periodens begynnelse og slutt og 1960-årene som et vippepunkt i hundreåret: Tida rundt 1960 er et godt ståsted når vi skal betrakte hundreårsperioden Det er omtrent på midten, og det er på en måte et slags høydepunkt ( ) Rundt 1960 kan barn og unge høre foreldre og besteforeldre fortelle om krigen og de harde 30-åra. Samtida og den nære fortid er preget av optimisme, vekst, godt med arbeid, framgang og velferd. Framtidsutsiktene er gode. Det er bare øst-vestkonflikten og kommunistene som forstyrrer idyllen. Men snart skjer det ting som fører til store endringer i samfunnsliv og kultur. Fjernsynsantennene kommer opp på taket, ungdommene blir mer 22 Jeg har fulgt seminaret over to semestre, høsten 2004 og våren Toffas verden skal bli et formidlingsopplegg som kan knyttes opp mot utstillingen. 24 I prosjektbeskrivelsen fra september 2004 (appendix 1) har jeg satt opp 21 av disse temaene.

13 11 samfunnskritiske, tidligere kolonier skal stå på egne, tynne bein, romfartskappløpet begynner.. 25 Da jeg jobbet med de enkelte temaene ble Toffa; en 10-åring rundt 1960 skapt av Roalkvam, en god innfallsvinkel. Jeg forsøkte å danne meg et bilde av 1960-årene ved hjelp av denne gutten og spørsmål som: Hva lekte Toffa med? Arbeidet han? Hva visste han om tilblivelse og fødsel, fikk han delta i begravelse? osv Omfanget ble håndterlig: Jeg hadde et tematisk utvalg en tidsavgrensning og en problemstillingen. Det gjenstod å finne ut hvordan jeg skulle formidle historien (budskapet), ut i fra tanker omkring museet (senderen) og publikum (mottakeren). FASE 2 Gjennomføring mangfold Jeg ønsket å slippe mange stemmer til og gjøre utstillingen så rik som mulig av flere grunner: For å få med mangfoldet i barndommens historie, for å levendegjøre historien og for å nå fram til et bredt publikum. Uendelig mange historier kunne blitt fortalt. Jeg startet med å finne informanter, intervjue barn og voksne, lete fram minnestoff og enkeltsaker/beretninger som på hver sine måter kunne fortelle historier. De fleste historiene er fortalt av informanter men noen historier er også hentet fra rettsprotokoller, årsmeldinger etc. Jeg ønsket å gi utstillingen retning samtidig som jeg har forsøkt krydre utstillingen mest mulig med ulike, gjerne motstridende, oppfatninger og minner. De ulike historiene har påvirket formen. Historien om gutten som vokste opp på barnhjem og som skulle ta med seg kjæresten hjem for første gang til sine mødre satte preg på tema 9: Barn under offentlig omsorg. Kjæresten ble overrasket over at hun besøkte et hjem: Hvorfor sa du ikke at det var et hjem? Utstillingen fikk tittelen Hjem og dukkehus fra samlingen med interiørbilder fra barnehjemmet ble satt opp. På bakgrunn av historiene, problemstillingen og ideer fra formgiverne og barn startet jeg jobben med å lete fram gjenstander, fotografier og andre illustrerende elementer. En formgiver (arkitekten) hadde det overordnede ansvaret, samt utstillingene utenfor Labyrinten. En annen formgiver (kunstneren) ga utstillingene i Labyrinten form. Arkitekten og kunstneren jobbet på ulike måter. Arkitekten laget skisser og arbeidstegninger til snekkerne etter innspill om innholdet fra meg. Han dekorerte og satte opp utstillingene. 26 Kunstneren kunne komme med uventede helhetlige forslag og gjorde alt det praktiske arbeidet og den kunstneriske utformingen selv. 27 Begge hadde vært med å bygge opp museet tre år tidligere og kjente museet godt. Praktisk arbeid som maling m.m. ble gjort av ansatte og frivillige. Mye ble gjort på dugnad. Ved hjelp av konkret utstillingsmateriell ønsket jeg å få fram ikke bare mange ulike historier men også en mangfoldig formidling. Det gjaldt å finne elementer, sammenstillinger og aktiviteter som 25 Introduksjon til forprosjekt av Gunnar Roalkvam, ved Norsk Barnemuseum, Pål Sundhell som driver enmannsforetaket Kreativ strek. Han er interiørarkitekt og illustratør 27 Espen Torstensen, kunstner.

14 12 kunne legge utstillingen i ulike nivå for voksne og barn og som tok hensyn til de ulke intelligensene (jmf Gardner). I arbeidet med å utforme aktivitetene for barn var det ikke nok å samarbeide med voksne formgivere. I tema 13, Leketøy i 100 år, planla jeg en aktivitet i forbindelse med snurrende leketøy. Jeg hadde tenkt å lage en beybladebane 28 av et salongbord og la fram ideen for mine to gutter som da var 7 og 9 år. De syntes ikke ideen var god. For de var det innlysende at et flatt underlag ikke egnet seg. Vi måtte finne den rette bøyen. Akebrett og baljer i ulike størrelser og varianter ble prøvd ut av guttene i gaten. Til slutt fant vi det som fungerte best - en parabolantenne. Et siste moment som jeg har vært opptatt av i gjennomføringen er å komme fram til løsninger som vekker interesse og virker motiverende. Det kan være alt fra å humor, overraskende elementer og det å gi publikum positive opplevelser i form av lek eller gjenkjennelse. Eksempler på humor kan være strikkelusene og lusatryne i tema 6: Skolehelsetjeneste. I luseutstillingen er en strikket lapp satt i ramme med informasjonen: Strikkelus. PS. Smitte ikkje. I samme utstilling er et forstørret bilde av en lus er satt i ramme som et familieportrett med påskriften: Lusatryne. Og et kåseri om en lusakåne av Per Inge Torkelsen begynne på denne måten: Hu va 250 år, og spiste småguttar te frokost I tillegg til at enkeltelementer kan brukes på bestemte måter i formidlingen kan formen i seg selv inspirere og motivere. Jeg mener at labyrintformen som store deler av Barn i 100! blir fortalt innenfor i seg selv kan ha en motiverende effekt eller virke positivt for noen i innlæringen. For noen kan denne formen gi en spenningseffekt og gi og en følelse av å gå på oppdagelsesferd. For andre kan formen kanskje virke forvirrende, irriterende og forstyrrende. Mens det i forberedelsen handlet mest om å avgrense utstillingen har det i gjennomføringen vært viktig å gi stort lærings- og opplevelsesrom ved hjelp av utstillingens realia. Utstillingens realia Med utstillingens realia mener jeg det faktiske materiale som til sammen utgjør utstillingen. Appendix 4 gir en oversikt over dette materiale; gjenstander, fotografier, illustrasjoner, levende bilder og lyd. I tillegg kommer tekstene. Tekstene har jeg valgt å ta med i appendix 2 sammen med beskrivelser av de enkelte temaene. Gjenstander Som jeg har vært inne på er det særegne ved museet som medium gjenstandene; formidling av historier ved hjelp av fysiske gjenstander. Norsk Barnemuseum har en leketøyssamling. Det er denne samlingen som er utgangspunktet for museet. 29 Fra museet åpnet i 2001 har det jevnlig kommet inn gaver til museet og samlingen har vokst. I Barn i 100! har samlingen vært tatt i bruk spesielt i tema 13: Leketøy i 100 år, men også for å belyse andre sider av barndommen. Samlingen er folkelig; vi vektlegger det som mange lekte med og hadde et forhold til. En sølvpapirklump (som ble brukt som ball i 1940-årene) eller andre gjenstander/emballasje som var tilgjengelig for barn er ut fra dette like viktig å ta vare på 28 Beyblade er en ny variant av snurrebass. 29 Samlingen tilhørte Per Inge Torkelsen. Han var initiativtaker til museet og er styreleder ved museet i dag.

15 13 enn det kostbare leketøyet som få hadde råd til, som stod på stas og som kanskje aldri ble lekt med. Av gjenstander utlånt privat, skiller tegneseriesamlingen seg spesielt ut. Per Inge Torkelsen sin private samling er kanskje den største samlingen med eldre tegneserier i Norge. Tema 15: Tegneserier i 100 år viser de første originale norske og utenlandske seriene som ble gitt ut i Norge. Samlingen går tilbake til Tekst I utstillingene har det til nå som regel vært altfor lite tekst til at man riktig har kunnet forestille seg gjenstandene i deres opprinnelige sammenheng, og dermed forstå dem som noe i retning av det de en gang var. På den andre siden blir det ganske fort altfor mye tekst i en utstilling, til at noen skal orke å lese gjennom det hele. 30 Utstillingen har med sine mange hovedtekster relativt mye tekst. Alle hovedtekstene er satt opp på samme måte i fire deler; en generell del, eksempel fra for 100 år siden, eksempel fra årene og med eksempel fra i dag. Med denne oppbygningen ønsket jeg å gjøre det mulig for publikum å velge ut de deler som er mest interessante for dem. Om tekstene fungerer på denne måten i møte med publikum er jeg imidlertid usikker på. Levende bilder og lyd Som supplement til tekstene var det var planlagt lyd i flere av rommene. Av økonomiske grunner falt dette ut. I tema 14; Leikestove Barnetimen og Barne-TV var dette imidlertid vesentlige elementer når barnetime- og barne-tv historien skulle fortelles. I samarbeid med radio- og fjernsynsarkivet i NRK fikk jeg tilgang til programmer og valgte ut snutter fra 80 års radiohistorie og 40 års fjernsynshistorie. Resultatet ble en 5 minutters barnetimekavalkade og en 5 minutters barne-tv kavalkade. Fotografier og illustrasjoner Utstillingen er rikt illustrert av formgiver og arkitekt. I tillegg er det brukt mange fotografier utlånt privat, fra museer og arkiv. En oversikt over dette finnes i Appendix 4. FASE 3 Tilbakemelding I løpet av den tiden som utstillingen har stått har jeg ikke rukket å danne meg et fullstendig bilde av hvordan de besøkende bruker og opplever utstillingen. Men de tilbakemeldinger jeg har fått, og de observasjoner jeg har gjort, gir likevel et grunnlag for refleksjon. Etter en omvisning med elever fra en videregående skole spurte jeg elevene om de hadde lært noe nytt. Flere refererte til bilder av barn på likstrå. At det var en skikk å fotografere de døde var det flere som ikke hadde hørt om før de kom til museet. Hvordan elevene reflekterte over denne faktiske kunnskapen ble det imidlertid ikke anledning til å gå videre inn på. 30 Johansen,2000:72, Nordisk museologi

16 14 Tre femteklassinger ble intervjuet av NRK radio på åpningsdagen og de svarte på denne måten da journalisten spurte om de syntes utstillingen viser forskjell på det å være barn før og nå :..Alle tingene. Eg syns de e så primitive i forhold til nå. Ikkje så lette å bruke. Hadde ikkje Playstation, ikkje masse data. Det e mange treting, trebiler og masse sånn. I skolehelserommet utbryter den ene gutten: Å ø se på den! Eg likte tannlegestolen. Syns an va kule. Grøsser. Eg tenke meg kossen de borra. Så litt skrekkelig ut med den borren der. Den ene gutten prøver tannlegestolen: Å det va ekkelt! Den e ikkje myke i det heile tatt. Grim. Ekkel. Den va ikkje god å bruke. På spørsmål om hva de syns om å gå til tannlegen svarer den ene 5-klassingen: Det e greit nok, men det ser ikkje like kult ut for 100 år siden. 31 Barne- og familieministeren, Laila Dåvøy, stoppet på samme måte som guttene uoppfordret opp ved tannlegetablået: Jeg husker veldig godt fra min barndom og det er jo over 50 år siden jeg var født og tannlegen var en av de store skrekkene i mitt liv og syntes det var vanskelig. Jeg husker jeg satt stiv i tannlegestolen. 32 Jeg har også overhørt besøkende si at de kjenner tannlegelukt i rommet. 33 En annen voksen skriver i museets gjestebok 18. august 2005: Mange minner vekkes til live her i museet. Kjempespennende! Flere steder i gjesteboken står det at det har vært gøy og kjekt på barnemuseet. Det er imidlertid ikke presisert noe nærmere. Vi merker at de besøkende sprer seg i hele museet og bruker tid i de enkelte utstillingsrommene. Men hva får de ut av besøket? I kvalitativ forskning i medievitenskap, spesielt i resepsjonsanalyse, er det den senere tid funnet at medietekster oppfattes individuelt, ut i fra egne interesser og forutforståelser. Folk bruker tekstene på sine egne måter, til egne formål i sine egne små verdener. Det handler ikke om enkel overføring av informasjon fra sender til mottaker. Den enkle tradisjonelle kommunikasjonsmodellen : Sender budskap- mottaker strekker ikke til. 34 Det kan være nyttig å foreta lignende undersøkelser i forhold til museene for å vinne innsikt i hvordan kunnskaps- og verdiformidling foregår her. Det kan være undersøkelser med bruk av deltakende observasjon, dybdeintervju eller andre krevende vitenskaplige metoder. 35 DEL III: PERSPEKTIVER DRØFTING AV UTSTILLINGEN I FORHOLD TIL MÅLSETTING I drøftingen vil jeg koble teoriene knyttet til utstillingens målsetting (del I) med den faktiske utstillingen (del II og appendix 2). Bidrar utstillingen til å styrke og utvikle historiebevissthet? Hvordan har jeg forsøkt å tilrettelegge utstillingen; møte mellom publikum og utstilling for best å styrke og utvikle historiebevissthet? Mange nære tema De personlige erfaringene og minnene som de besøkende tar med seg når de kommer for å oppleve utstillingen kan gi dem en forståelse av tiden i forhold til seg selv. Ved å ta opp tema fra 31 Fra utstillingsåpningen, NRK Rogaland, radio, ettermiddagslokalen, sendt Ibid 33 Dette må skyldes det visuelle inntrykket. 34 Johansen, 2000, Norsk museumsutvikling 35 Ibid

17 15 barndomshistorien som berører mange vil personlige minner vekkes, noe som i neste omgang kan gjøre det mulig for den besøkende å plassere seg selv i historien. Alle har minner fra skolen, har gått til tannlegen, legen osv. Mange har som barn opplevd å miste en slektning eller venn og hatt voksne rundt seg som måtte ta stilling til hvordan barnet skulle handle. Da jeg jobbet med utstillingen så jeg opplevelser fra min egen barndom (på 1960 og 70-tallet) i en større sammenheng. To eksempler: Som barn fikk jeg ikke være med i begravelse da min bestefar døde og jeg fikk ikke Barbie dukker. At dette handlet om datidens oppfatning av hva som var best for barn hadde jeg ikke i den grad jeg har nå reflektert over. Jeg ble i ettertid bevisst at utstillingen handler om meg og at mine opplevelser/handlinger er en del av historien. En måte å utvikle historiebevissthet på kan nettopp i følge Bøe være når et menneske innser at det har en historie fordi det gjennom sine handlinger er historie. 36 Forbudene i barndommen, sett i en historisk sammenheng, fikk meg til å opplever meg selv som en person med historie. Videre kan utvikling av historiebevissthet være, skriver Bøe når et menneske reflekterer over den betydning hans fortidige handlinger har hatt for framtiden. 37 Jeg plasserte forbudene i en historisk sammenheng. På samme tid fikk de meg til å reflektere over mine handlinger som mor i dag. Hvilke grenser setter jeg for mine barn? 5-klassingen i radiointervjuet kunne relatere tannlegestolen og borren til sine egne opplevelser. Han vet hvordan det er å gå til tannlegen, og kan ut i fra sine erfaringer danne seg et bilde av fortiden. eg tenke meg kossen de borre. Videre viser han empatiske evner når han svarer på spørsmålet: Hva syns du om å gå til tannlegen? Det e greit nok, men det ser ikkje like kult ut for 100 år siden. Møte med tannlegeutstyret fra en annen tid gir gutten mulighet til å reflektere over forskjellen mellom jeg og den andre. Han setter seg inn i andres situasjon og klarer å skille mellom sine egne følelser (greit nok) og andres (ikkje kult). Flere nivå Utstillingen er forsøkt tilrettelagt på ulike nivå for voksne og barn. Et eksempel på dette kan være blayding for barn sammen med gamle snurrebasser utstilt for voksne i tema 13: Leketøy i 100 år. Beyblade er noe alle de fleste gutter på småskoletrinnet har et forhold til: gå i spinn! og konkurransen i gang. Jeg ønsker å få fram at dette leketøyet er noe mer enn et kommersielt produkt. Det har lange tradisjoner. I et nedfelt monter i beybladebanen er de gamle snurrebassene gjenstandene og tegninger utstilt. Kopier av det gamle snurrende leketøyet kan lekes med. Jeg ønsker at barn skal leke og ha det kjekt samtidig som de får en forståelse av at denne leken har en historie; at det de gjør er historie. Og jeg ønsker at voksne skal kjenne igjen det gamle leketøyet fra sin barndom samtidig som de får en forståelse av at det nye; blayding er en variant av det de selv gjorde. Samtidig henger det sitater til ettertanke i taket ved banen som setter leken i en nåtidskontekst. 38 Ulik innlæring Jeg har jeg tatt hensyn til at folk inntar ulike tilnærminger til stoffet (jmf. Gardner og de ulike intelligensene) ved å variere formen. Noen eksempler kan være: 36 Bøe, 1995: Ibid 38 Appendix 2, tema 13, Leketøy i 100 år, tablå 3: Overflod av leketøy.

18 16 Bruk av kroppen til å løse problemer eller lage ting: De besøkende kan med Labyrintformen og med dens ulike innganger/utganger (rutsje, krype etc) bruke kroppen noe mer enn i et tradisjonelt utstillingsrom. I tillegg er det i de ulike rommene lagt opp til utprøving. To eksempler: I tema 4, barn i arbeid er et av målene å gi barn en forståelse av hva akkord er; at mange barn tidligere jobbet på akkord. For noen kan det gi en forståelse å lese om dette for eksempel sammen med et illustrerende bilde. For mange barn fungerer kanskje utprøving bedre. Det er derfor tilrettelagt for en konkurranse: To personer kan konkurrere om legge sild i boks på tid. Det andre eksempelet er fra tema 7, helse: Barn kan lytte på sin egen kropp med stetoskop. Utfordringen har vært å finne de gode aktivitetene som kan gi en forståelse av et fenomen/tiden. På samme måte som med akkordkonkurransen var aktiviteten å lytte til egen kropp tenkt knyttet direkte til en problemstilling; tuberkulose. Denne koblingen ble imidlertid for komplisert. Aktiviteten er i bruk, men hva de besøkende faktisk får ut av det de gjør i forhold til mitt ønske om å gi en forståelse av barns sykdomssituasjon før i forhold til nå er uklart for meg. Utstillingsmediet bruk av gjenstander Tilrettelagt på bestemte måter kan gjenstandene være en komponent i utviklingen av historiebevissthet. I flere tilfeller er gjenstander brukt som illustrasjon sammen med en tekst. I tema 1, foster og fødsel blir for eksempel babyen som kommer med storken fortalt ved hjelp av en utstoppet stork med en dukke i fatle. 39 I andre tilfeller brukes gjenstander som en del av en aktivitet for at de besøkende skal få prøve noe ut. Dette gjelder for eksempel for en del av leketøyet i tema 13, Leketøy i 100 år. Samme gjenstander kan gi ulik mening i ulik sammenheng. Et eksempel er bruk av skjell i tema 11; migrasjon og tema 13; Leketøy i 100 år. I migrasjonsutstillingen brukes skjellene som stedbærende ikon. De er en del av en migrasjonshistorie. Stedet som Johanna reiser fra når hun utvandrer til Amerika blir redusert til en gjenstand; skjell. Broren som har utvandret tidligere ber henne ta med skjell; minner fra hans barndomsted. Sammen med andre gjenstander som tyggi og en amerikansk lekebil, kan gjenstandene hver sine måter være med å gi en forståelse av utvandring fra Norge til Amerika. Hva fantes av varer? Hva reiste utvandrerbarna fra? I leketøysdelen er skjellene brukt på en annen måte, som naturmateriale/ enkelt leketøy. Flere steder i landet ble skjell brukt av barn som husdyr i leken. De hadde bestemte funksjoner. Gjennom lek ønsker jeg å få fram utviklingen i leketøyshistorien. 40 I leketøysdelen er det brukt et mangfold av gjenstander for at mange skal finne sine leker. I noen tilfeller som med de gamle snurrebassene er det laget kopier til bruk. Dette gjelder også kjepphester og papirdukker. I tillegg er nytt leketøy lagt ut for eksempel dukkehus og møbler til å lekes med. Har de originale gjenstandene bedre forutsetninger for å gi de besøkende styrket historiebevissthet framfor kopier? For barn kan lek og utprøving være viktigere enn originalitet. Informasjonsverdien er større da de får en forståelse av hvordan gjenstandene virker, hvordan det kjennes å ta på, sitte i osv. I noen tilfeller kan gjenstander som er brukt av bestemte historiske eller kjente personer gi de besøkende en følelse av nærhet som kanskje skaper interesse og i kraft av dette være en god 39 Jeg kaller det en stork selv om det er en Hegre, da hegren er i storkefamilien og symboliserer denne. Forklaring på hvorfor vi ikke bruker en utstoppet stork står i appendix 2, tema 1: Foster og fødsel. 40 Appendix 2, tema 13, Leketøy i 100 år, tablå 3: Fra selvlaget til masseprodusert leketøy.

19 17 komponent i utvikling av historiebevissthet. I tema 8, død blir historien om en jente som dør nesten fire år gammel i 1923 fortalt ved hjelp av brev skrevet av Marie Hamsund. Hun var tante til barnet. Besøkende som kjenner til Marie Hamsunds liv vil kunne lese mer ut av brevene enn det som faktisk står der. Brevene vil for noen ha stor informasjonsverdi fordi de kjenner hennes bakgrunn. Historiebevissthet refleksjon og handling For barn: Utstillingen kan gi barn en forståelse av hvordan barn hadde det før i forhold til nå og en forståelse av at deres handlinger er historie. For barn kan også utstillingen gi en bekreftelse på at det de er og gjør er viktig nettopp fordi det handler om deres livsfase. Utstillingen kan på den måten gi barn styrket selvfølelse og identitet. Det kan også gi barn en følelse av å bli tatt på alvor. Med det mener jeg at de blir presentert for en historie som ikke har til hensikt å skjerme dem fra de vanskelige deler av barndommen (jmf Meyrowitz). Å ta barn på alvor betyr å innse dette og ikke by dem en entydig idyllisk og beroligende versjon. 41 For voksne: Utstillingen kan gi voksne barndomsminner og muligheten til å se sin barndom i en større sammenheng. Den kan gi de voksne en forståelse av at deres handlinger i barndommen er historie. Et hovedpoeng i utstillingen er at barndommens historie er en dobbelthistorie. Barndommens historie handler også om den voksne. Utstillingen kan gi voksne en forståelse av hvordan de voksnes meninger og handlinger i forhold til barn har endret seg gjennom tidene. Og at deres handlinger i dag ovenfor barn er historie. På samme måte som jeg, på bakgrunn av at relasjonen barn- voksen har endret seg, er blitt mer bevisst hvordan jeg best kan kommunisere med barn i utstillingen, vil voksne i møte med utstillingen kanskje reflektere over sin voksenrolle i forholdet til barn. Utstillingen kan bidra til å forstå barn og relasjonen barn voksen bedre. Bevissthet om dette kan føre til endringer i måter voksne velger å kommunisere, oppdra og være sammen med barn på. 41 Johansen, 2000, Nordisk Museologi

20 18 APPENDIX 1: PROSJEKTBESKRIVELSE BARN I 100! Hvor Norsk Barnemuseum, Sølvberget, Stavanger kulturhus Hva Utstilling om barndom i Norge fra 1905 til 2005 faglig ansvarlig Prosjektledelse Partnere Norsk Barnemuseum Norsk Barnemuseum versjon av dato 23.sept 2004 Utstillingsåpning 8. april 2005 Hundreårsmarkeringen Norge 2005 as Norsk kulturråd Stavanger kommune Rogaland fylkeskommune Mor Ellen og Gottfred Borghammers Minnedonasjon Universitetet i Stavanger Inge Steenslands stiftelse Klosters legat Olga Berentsens legat Kaptein Reinert Tørres og hustru Jorines legat INNLEDNING Barn i 100! er ett av flere prosjekter som i 2005 skal markere at det er hundre år siden unionen mellom Norge og Sverige ble oppløst. Med unionsoppløsningen fikk Norge en egen stemme i det internasjonale samfunnet. I Barn i 100! er det barnas stemme i Norge i det tjuende århundre som skal bli hørt. Det er Hundreårsmarkeringen Norge 2005, etter vedtak i Stortinget, Kultur- og kirkedepartementet, som skal sammenstille og presentere hele programmet. Om Hundreårsmarkeringen- Norge 2005 as Hundreårsmarkeringen Norge 2005 as er tildelt ansvaret for å sammenstille og presentere et helhetlig program for markeringen av Unionsoppløsningen med Sverige i Programmet for Hundreårsmarkeringen skal reflektere utviklingen av det moderne, sammensatte Norge - veien hit og veiene framover. Markeringen vil komme til uttrykk over hele landet gjennom et program som favner både det lokale, det nasjonale og det internasjonale. Gjennom et kunst- og kulturprogram, folkefester, radio- og TV-programmer, historiske prosjekter og mye annet, vil vi slippe mange stemmer til.

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune GJØVIK KOMMUNE Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune Stortinget synliggjør storsamfunnets forventninger til barnehager i Norge gjennom den vedtatte formålsparagrafen som gjelder for

Detaljer

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt A. Innledende opplegg om litterær smak og kvalitet Dette opplegget kan med fordel gjennomføres som en forberedelse til arbeidet med årets txt-aksjon. Hvis

Detaljer

Informasjon til lærere WONG CHUNG-YU RANDOMATION LÆRING GJENNOM KUNSTOPPLEVELSE OG DIALOG. Åpne og gratis tilbud

Informasjon til lærere WONG CHUNG-YU RANDOMATION LÆRING GJENNOM KUNSTOPPLEVELSE OG DIALOG. Åpne og gratis tilbud Informasjon til lærere WONG CHUNG-YU RANDOMATION LÆRING GJENNOM KUNSTOPPLEVELSE OG DIALOG Åpne og gratis tilbud WONG CHUNG-YU Trinn: 8. - 10. Tidspunkt: 07.10. - 13.11.11 Varighet: 45 min. FAGOMRÅDER:

Detaljer

REGGIO EMILIA DET KOMPETENTE BARN

REGGIO EMILIA DET KOMPETENTE BARN REGGIO EMILIA DET KOMPETENTE BARN HISTORIKK: Etter krigen: foreldredrevne barnehager i regionen Reggio Emilia i Italia. Reaksjon på de katolsk drevne barnehagene. I de nye barnehagene: foreldrene stor

Detaljer

OPPGAVE 1: ELEVAKTIVE ARBEIDSMÅTER I NATURFAGENE

OPPGAVE 1: ELEVAKTIVE ARBEIDSMÅTER I NATURFAGENE OPPGAVE 1: ELEVAKTIVE ARBEIDSMÅTER I NATURFAGENE Innledning I de 9. klassene hvor jeg var i praksis, måtte elevene levere inn formell rapport etter nesten hver elevøvelse. En konsekvens av dette kan etter

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2012/15.

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2012/15. Visjon: Sammen skaper vi gode øyeblikk Sammen skaper vi gode øyeblikk Flyktningebarnehagen Flyktningebarnehage Rådhusgt. 8 3330 Hokksund Tlf. 32 25 10 39 Nettadresse: www.open.barnehageside.no Du finner

Detaljer

Vær sett med barns øyne

Vær sett med barns øyne fotografering som teknikk og formidlingsform. Foto: Barnehagene i Ringebu kommune/kks Utarbeidet av: Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen. Undervisningsopplegget er videreutviklet og tilrettelagt

Detaljer

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17.

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17. Visjon: På jakt etter barnas perspektiv På jakt etter barneperspektivet Flyktningebarnehagen Flyktningebarnehage Rådhusgt. 8 3330 Hokksund Tlf. 32 25 10 39 Hjemmeside: www.open.oekbarnehage.no Du finner

Detaljer

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2 Lesesenteret Universitetet i Stavanger Bakgrunn og mål Med utgangspunkt i at alle elever har

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider:

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider: Visjon: På jakt etter barnas perspektiv Vil du vite mer, kom gjerne på besøk Våre åpningstider: Mandager, Babykafé kl. 11.30 14.30 Spesielt for 0 1 åringer Tirsdager, onsdager og torsdager kl. 10.00 14.30

Detaljer

MIN FAMILIE I HISTORIEN

MIN FAMILIE I HISTORIEN HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2015/2016 VIDEREGÅENDE HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2015/2016 Har du noen ganger snakket med besteforeldrene dine om barndommen

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017

VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017 VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017 Gjelder fra november 2014 til november 2017 Innhold Innledning... 3 Vårt slagord... 3 Visjon... 3 Vår verdiplattform... 3 Lek og læring... 4 Vennskap... 5 Likeverd... 6 Satsningsområder...

Detaljer

MIN FAMILIE I HISTORIEN

MIN FAMILIE I HISTORIEN HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2015/2016 UNGDOMSSKOLEN HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2015/2016 Har du noen ganger snakket med besteforeldrene dine om barndommen

Detaljer

Etterarbeid til forestillingen «Frosk er Frosk sammen og alene»

Etterarbeid til forestillingen «Frosk er Frosk sammen og alene» Etterarbeid til forestillingen «Frosk er Frosk sammen og alene» Beate Børresen har laget dette opplegget til filosofisk samtale og aktivitet i klasserommet i samarbeid med utøverne. Det er en fordel at

Detaljer

FORELDRE- OG LÆRERVEILEDNING

FORELDRE- OG LÆRERVEILEDNING FORELDRE- OG LÆRERVEILEDNING Møt Isa og Bea, to venner som aldri i livet skulle like hverandre. av Annie Barrows + Sophie Blackall OM BOKEN Fra første gang de så hverandre, visste Isa og Bea at de ikke

Detaljer

PEDAGOGISK PLATTFORM FOR FRELSESARMEENS BARNEHAGER

PEDAGOGISK PLATTFORM FOR FRELSESARMEENS BARNEHAGER PEDAGOGISK PLATTFORM FOR FRELSESARMEENS BARNEHAGER Innledning Ordet «plattform» betyr grunnlag eller utgangspunkt. Frelsesarmeens barnehagers pedagogiske plattform danner utgangspunkt for alt arbeidet

Detaljer

LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse)

LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse) 3. Februar 2011 LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse) En skoleomfattende innsats et skoleutviklingsprosjekt. Stimulere til mentalitetsendring som gjør det mulig å tenke nytt om kjente problemer

Detaljer

Ellen Vahr. Drømmekraft. En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer. Gyldendal

Ellen Vahr. Drømmekraft. En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer. Gyldendal Ellen Vahr Drømmekraft En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer Gyldendal Til Thea Marie og Kristen Innledning Trust in dreams, for in them is hidden the gate to eternity. Profeten Kahlil

Detaljer

NFSS Trondheim 11-13.mars 2014 Presentasjon av masteroppgaven Snart Voksen

NFSS Trondheim 11-13.mars 2014 Presentasjon av masteroppgaven Snart Voksen NFSS Trondheim 11-13.mars 2014 Presentasjon av masteroppgaven Snart Voksen En undersøkelse av hva jenter med utviklingshemming lærer om tema seksualitet og kjønn i grunnskolen. Litteratur og Metode Kompetansemålene

Detaljer

I året som kommer skal vi øke vår faglige kompetanse på lek og læring og se dette i sammenheng med de rommene vi har i barnehagen; inne og ute.

I året som kommer skal vi øke vår faglige kompetanse på lek og læring og se dette i sammenheng med de rommene vi har i barnehagen; inne og ute. Forord Velkommen til et nytt barnehageår! Vi går et spennende år i møte med samarbeid mellom Frednes og Skrukkerød. Vi har for lengst startet arbeidet, og ser at vi skal få til en faglig utvikling for

Detaljer

Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017. nordreaasen@kanvas.no

Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017. nordreaasen@kanvas.no Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017 1 Innhold Kanvas pedagogiske plattform... 3 Kanvas formål... 3 Små barn store muligheter!... 3 Menneskesyn... 3 Læringssyn... 4 Kanvas kvalitetsnormer...

Detaljer

Ph.dprosjekter. Vanlige punkter fra vurderingskommisjonen

Ph.dprosjekter. Vanlige punkter fra vurderingskommisjonen Ph.dprosjekter Vanlige punkter fra vurderingskommisjonen Støtteverdig: Vanlige punkter Tema: Interessant, relevant, nyskapende Problemstillingen håndterbar innen normert tid søknaden signalerer trygghet

Detaljer

Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2009

Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2009 Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram Gyldig fra 01.08.2009 Formål Historiefaget skal bidra til økt forståelse av sammenhenger mellom fortid, nåtid og framtid og gi innsikt

Detaljer

Filmen EN DAG MED HATI

Filmen EN DAG MED HATI Filmen EN DAG MED HATI Filmen er laget med støtte fra: 1 Relevante kompetansemål Samfunnsfag Samfunnskunnskap: Samtale om variasjoner i familieformer og om relasjoner og oppgaver i familien. Forklare hvilke

Detaljer

Yrkesetiske dilemmaer i forhold til kjønn og likestilling i barnehagen.

Yrkesetiske dilemmaer i forhold til kjønn og likestilling i barnehagen. Yrkesetiske dilemmaer i forhold til kjønn og likestilling i barnehagen. Et yrkesetisk dilemma er et valg man tar i yrkesrollen, i dette tilfellet som førskolelærer, som går ut over noen andre (Frøydis

Detaljer

Elaine N. Aron. Særlig sensitive barn

Elaine N. Aron. Særlig sensitive barn Elaine N. Aron Særlig sensitive barn Til alle sensitive barn, og til dem som oppdrar dem slik at de vokser opp og føler seg trygge i en vanskelig verden Forfatterens takk Denne boken foreligger takket

Detaljer

Praktisk-Pedagogisk utdanning

Praktisk-Pedagogisk utdanning Veiledningshefte Praktisk-Pedagogisk utdanning De ulike målområdene i rammeplanen for Praktisk-pedagogisk utdanning er å betrakte som innholdet i praksisopplæringen. Samlet sett skal praksisopplæringen

Detaljer

Virksomhetsplan 2014-2019

Virksomhetsplan 2014-2019 Virksomhetsplan 2014-2019 2019 Løkebergstuas årsplan er tredelt og består av: Virksomhetsplan (deles ut og legges ut på barnehagens hjemmeside) Pedagogisk årsplan m/årshjul (internt bruk, legges ut på

Detaljer

Reggio Emilia. Fra inspirasjon til praksis. Grini Barnehage

Reggio Emilia. Fra inspirasjon til praksis. Grini Barnehage Reggio Emilia Fra inspirasjon til praksis Litt om oss Loris Malaguzzi International Center Program for studieturen MANDAG 25.10 TIRSDAG 26.10 ONSDAG 27.10 TORSDAG28.10 FREDAG 29.10 Introduction to -The

Detaljer

Eleven som aktør. Thomas Nordahl 03.05.13

Eleven som aktør. Thomas Nordahl 03.05.13 Eleven som aktør Thomas Nordahl 03.05.13 Innhold Forståelse av barn og unge som handlende, meningsdannende og lærende aktører i eget liv Fire avgjørende spørsmål om engasjement og medvirkning Konsekvenser

Detaljer

Nærværskompetanse møte med deg selv og andre

Nærværskompetanse møte med deg selv og andre + Nærværskompetanse møte med deg selv og andre Fagdager i Alta, 1. 2. april 2008, Stiftelsen Betania Førsteamanuensis Ingunn Størksen, Senter for atferdsforskning, Universitetet i Stavanger + Relasjoner

Detaljer

Årsplan for Furumohaugen familiebarnehage 1

Årsplan for Furumohaugen familiebarnehage 1 1 Velkommen til furumohaugen familiebarnehage. ble åpnet i august 2002. barnehagen er godkjent for 8 barn under 3 år. Barnehagen ligger i et rolig boligområde med kort vei til skog, vann, butikk og tog.

Detaljer

Om muntlig eksamen i historie

Om muntlig eksamen i historie Om muntlig eksamen i historie Gyldendal, 15.05.2014 Karsten Korbøl Hartvig Nissen skole og HIFO (Fritt ord) Konsulent for Eksamensnemnda for Historie og filosofi Nasjonale retningslinjer for muntlig eksamen

Detaljer

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål!

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål! Jesus som tolvåring i tempelet Lukas 2, 41-52 Alternativ 1: Rollespill/ dramatisering Sted: Nasaret (plakat) og Jerusalem (plakat) Roller: Forteller/ leder Jesus Josef Maria Familie Venner Lærer FORTELLER:

Detaljer

Etterarbeid til forestillingen «Frosk er Frosk sammen og alene»

Etterarbeid til forestillingen «Frosk er Frosk sammen og alene» Etterarbeid til forestillingen «Frosk er Frosk sammen og alene» Beate Børresen har laget dette opplegget til filosofisk samtale og aktivitet i klasserommet i samarbeid med utøverne. Del II, Øvelser, er

Detaljer

Sammen skaper vi mestring, glede og trygghet

Sammen skaper vi mestring, glede og trygghet Innledning s. 3 Ut i naturen s. 4 Kunst, kultur og kreativitet s. 5 Språkstimulering s. 6 Medvirkning og pedagogisk dokumentasjon s. 7 Icdp s. 8 Litteraturliste s. 9 Sist vår jobbet vi prosjektorientert.

Detaljer

Velkommen til furumohaugen familiebarnehage.

Velkommen til furumohaugen familiebarnehage. Velkommen til furumohaugen familiebarnehage. Furumohaugen familiebarnehage ble åpnet i august 2002. barnehagen er godkjent for 8 barn under 3 år. Barnehagen ligger i et rolig boligområde med kort vei til

Detaljer

Veileder. Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere

Veileder. Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere Veileder Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere Til elever og lærere Formålet med veilederen er å bidra til at elevene og læreren sammen kan vurdere og forbedre opplæringen i fag. Vi ønsker

Detaljer

HUSET ET MALEPROSJEKT MED Yngve Henriksen og 5.klassene ved

HUSET ET MALEPROSJEKT MED Yngve Henriksen og 5.klassene ved HUSET ET MALEPROSJEKT MED Yngve Henriksen og 5.klassene ved Svolvær skole Nov./des. 2001 i regi av Vågan biblioteks prosjekt: Biblioteket som kunstformidler, Nordnorsk Kunstnersentrum og Svolvær barne-

Detaljer

ÅRSPLAN 2014/2015 En arena for kulturelle uttrykk Med barnet i sentrum

ÅRSPLAN 2014/2015 En arena for kulturelle uttrykk Med barnet i sentrum NISSEKOLLEN ÅRSPLAN 2014/2015 En arena for kulturelle uttrykk Med barnet i sentrum SiT Barn Nissekollen Prestekrageveien 16 7050 Trondheim 73 93 19 38/ 73 55 16 77 www.sit.no/sitbarn Nissekollen barnehage

Detaljer

Formålet med Ka skal vi gjømme på?

Formålet med Ka skal vi gjømme på? Formålet med Ka skal vi gjømme på? Prosjektet har som målsetning å skape refleksjon blant elever i videregående skole over hva kulturminner er, bevisstgjøre dem om deres betydning og hvorfor det er viktig

Detaljer

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole Studentevaluering av undervisning En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole 1 Studentevaluering av undervisning Hva menes med studentevaluering av undervisning? Ofte forbindes begrepet

Detaljer

Museum i relieff. Av Signy Norendal 16.09.2009 14:57

Museum i relieff. Av Signy Norendal 16.09.2009 14:57 Museum i relieff Av Signy Norendal 16.09.2009 14:57 Hva driver dere egentlig med om vinteren?. Det er et spørsmål de ansatte ved Telemark museum stadig får. Nå svarer de med en installasjonsutstilling

Detaljer

8 temaer for godt samspill

8 temaer for godt samspill Program for foreldreveiledning BUF00023 8 temaer for godt samspill Samtalehefte for foreldre og andre voksne program for foreldreveiledning Dette heftet inngår i en serie av materiell i forbindelse med

Detaljer

Du er klok som en bok, Line!

Du er klok som en bok, Line! Du er klok som en bok, Line! Denne boken handler om hvor vanskelig det kan være å ha oppmerksomhets svikt og problemer med å konsentrere seg. Man kan ha vansker med oppmerk somhet og konsentrasjon på

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

Furumohaugen Familie Barnehage.

Furumohaugen Familie Barnehage. Furumohaugen Familie Barnehage. "Vi vil sette spor, og skape gode barndomsminner" 1 HVA ER EN FAMILIEBARNEHAGE?: En familiebarnehage er en barnehage der driften foregår i private hjem. Den skal ikke etterligne

Detaljer

Årsplan Hvittingfoss barnehage

Årsplan Hvittingfoss barnehage Årsplan 2 Forord De åtte kommunale barnehagene har utarbeidet en felles mal for Årsplan. Denne malen er utgangspunktet for innholdet i vår årsplan. Hver enkelt barnehage lager sin Årsplan for det enkelte

Detaljer

Må nedsbrev til foreldre på åvdeling: Virvel

Må nedsbrev til foreldre på åvdeling: Virvel Må nedsbrev til foreldre på åvdeling: Virvel I november har vi jobbet med: I november har vi fortsatt å ha fokus på sosial kompetanse, det å være snill med hverandre, se og lytte til hverandre og hjelpe

Detaljer

Halvårsplan for Maurtuå Høst 2015

Halvårsplan for Maurtuå Høst 2015 Halvårsplan for Maurtuå Høst 2015 PERSONALET PÅ MAURTUÅ GRO AINA HANNE MONIKA DIA August - Vi blir kjent- Hva sier rammeplanen! Rammeplanen sier: Barnehagens hverdag bør være preget av gode følelsesmessige

Detaljer

FAGPLAN. Muntlig kommunikasjon

FAGPLAN. Muntlig kommunikasjon FAGPLAN Muntlig kommunikasjon Hovedområdet muntlig kommunikasjon handler om å lytte og tale i forskjellige sammenhenger. Lytting er en aktiv handling der eleven skal lære og forstå gjennom å oppfatte,

Detaljer

VURDERING AV PROSJEKT GRUFFALO

VURDERING AV PROSJEKT GRUFFALO VURDERING AV PROSJEKT GRUFFALO I januar og februar har vi hatt prosjekt om Gruffalo på Møllestua. Bakgrunnen for prosjektet er at vi har sett at barna har vist stor interesse for Gruffalo. Vi hadde som

Detaljer

for de e jo de same ungene

for de e jo de same ungene for de e jo de same ungene En studie om førskolelærere og læreres forventninger til barns kompetanse i overgangen fra barnehage til skole Anne Brit Haukland Atferden vår er er ikke bare påvirket av erfaringene

Detaljer

Temapar «Makt og motmakt» Utdrag av boka Forbudt by av William Bell og Erasmus Montanus av Ludvig Holberg

Temapar «Makt og motmakt» Utdrag av boka Forbudt by av William Bell og Erasmus Montanus av Ludvig Holberg Temapar «Makt og motmakt» Utdrag av boka Forbudt by av William Bell og Erasmus Montanus av Ludvig Holberg Mål for opplæringen er at eleven skal kunne; presentere viktige temaer og uttrykksmåter i sentrale

Detaljer

Notiser. 16 InFoRMeRe

Notiser. 16 InFoRMeRe UTDRAG Notiser Dagdrømming er sunt Amerikanske forskere har funnet ut at dagdrømming er sunt. En egen del av hjernen er aktiv når du hviler og sitter i dine egne tanker. Da hviler den delen av hjernen

Detaljer

IKKE BARE GREIT? Om å være fåttig på Sørlåndet

IKKE BARE GREIT? Om å være fåttig på Sørlåndet IKKE BARE GREIT? Om å være fåttig på Sørlåndet Et dokumentasjons-, utstillings- og formidlingsprosjekt Vest-Agder-museet, 2016 1 PROSJEKTBESKRIVELSE KORT SAMMENFATNING Hvordan har fattigdom blitt sett

Detaljer

Mmm Vi sier et eller annet sted i dette materiellet, i den skriftlige delen, så sier vi det kreves en landsby for å oppdra et barn og..

Mmm Vi sier et eller annet sted i dette materiellet, i den skriftlige delen, så sier vi det kreves en landsby for å oppdra et barn og.. TRINN 4 Trinn 4 Torill Barnets andre leveår. Tema for trinnet er tospråklig og tokulturell oppvekst og familieliv. Også snakker man om hva man skal se på ved start i barnehage. Observasjon av hvordan barnet

Detaljer

Informasjon til lærere. No more bad girls? LÆRING GJENNOM KUNSTOPPLEVELSE OG DIALOG. Åpne og gratis tilbud

Informasjon til lærere. No more bad girls? LÆRING GJENNOM KUNSTOPPLEVELSE OG DIALOG. Åpne og gratis tilbud Informasjon til lærere No more bad girls? LÆRING GJENNOM KUNSTOPPLEVELSE OG DIALOG Åpne og gratis tilbud No more bad girls? Trinn: Videregående trinn Tidspunkt: 20.08. - 03.10.10 Varighet: En skole time

Detaljer

Anja og Gro Hammerseng-Edin. Anja + Gro = Mio. Kunsten å få barn

Anja og Gro Hammerseng-Edin. Anja + Gro = Mio. Kunsten å få barn Anja og Gro Hammerseng-Edin Anja + Gro = Mio Kunsten å få barn Innhold Innledning Den fødte medmor Storken En oppklarende samtale Små skritt Høytid Alt jeg ville Andre forsøk Sannhetens øyeblikk Hjerteslag

Detaljer

Stiftelsen Kanvas viser til forespørsel om innspill til veileder om språkkartlegging og språkstimulering.

Stiftelsen Kanvas viser til forespørsel om innspill til veileder om språkkartlegging og språkstimulering. Møllergata 12 0179 Oslo tlf 22 40 58 40 faks 22 41 22 05 www.kanvas.no org nr 971 272 643 Utdanningsdirektoratet post@utdanningsdirektoratet.no Oslo, den 31. august 2012 Innspill til veileder om språkkartlegging

Detaljer

Stiftelsen Oslo, mars 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 OSLO

Stiftelsen Oslo, mars 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 OSLO Stiftelsen Oslo, mars 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 OSLO Spørreliste nr. 177 VENNSKAP Kjære medarbeider! I den forrige listen vi sendte ut, nr. 176 Utveksling av tjenester

Detaljer

8 TEMAER FOR GODT SAMSPILL Program for foreldreveiledning, utgitt av Bufetat. Av Karsten Hundeide, professor i psykologi ved universitetet i Oslo.

8 TEMAER FOR GODT SAMSPILL Program for foreldreveiledning, utgitt av Bufetat. Av Karsten Hundeide, professor i psykologi ved universitetet i Oslo. 8 TEMAER FOR GODT SAMSPILL Program for foreldreveiledning, utgitt av Bufetat. Av Karsten Hundeide, professor i psykologi ved universitetet i Oslo. Tema 1. Følelsesmessig kommunikasjon Vis positive følelser

Detaljer

Esker med min barndom i

Esker med min barndom i Esker med min barndom i En utstilling av tre kunsthåndverkere om tilnærminger til form. Introduksjon Noen skaper idé ut fra form, andre skaper form ut fra idé: Det finnes en lang rekke materialer å uttrykke

Detaljer

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen, og

Detaljer

Innholdsfortegnelse. Dette er metaforen for vår måte å tenke på. Dere kan lese mer om den i ideologien vår eller på www.basmobakken.

Innholdsfortegnelse. Dette er metaforen for vår måte å tenke på. Dere kan lese mer om den i ideologien vår eller på www.basmobakken. Innholdsfortegnelse Innledning s. 2 Årets satsing s. 3 Lek s. 4 Læring s. 5 Pedagogisk dokumentasjon s. 7 Overgang barnehage - skole s. 8 Årshjul 2013 / 2014 s. 9 Dette er metaforen for vår måte å tenke

Detaljer

Jeg klarte å lese en hel bok!

Jeg klarte å lese en hel bok! Jeg klarte å lese en hel bok! Hvordan kan man tilrettelegge for lesing og forståelse? Presentasjon av økta Hvordan kan man tilrettelegge for svakt presterende elever? To praktiske opplegg med ulike læringsstrategier

Detaljer

HALVÅRSPLAN FOR JUNIBAKKEN

HALVÅRSPLAN FOR JUNIBAKKEN HALVÅRSPLAN FOR JUNIBAKKEN VÅREN 2010 Sammen skaper vi mestring, glede og trygghet 1 Innholdsfortegnelse. Tverrfaglige prosjekter s. 3 Vinter og vinteraktiviteter s. 5 -fokus på mangfoldet av opplevelser

Detaljer

Hva gikk fortellingene ut på? Var det «skrekkhistorier», vanskelige fødsler eller «gladhistorier»? Fortell gjerne som eksempel.

Hva gikk fortellingene ut på? Var det «skrekkhistorier», vanskelige fødsler eller «gladhistorier»? Fortell gjerne som eksempel. Stiftelsen Oslo, oktober 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 Oslo Spørreliste nr. 179 a Å BLI MOR Før fødselen Hvilke ønsker og forventninger hadde du til det å få barn? Hadde

Detaljer

Aktiv læring gjennom Newton

Aktiv læring gjennom Newton Aktiv læring gjennom Newton Newton-rom som arena for tilrettelagt opplæring i realfag og teknologi Wenche Rønning, Nordlandsforskning Disposisjon Begrepet aktiv læring Newton-rom og aktiv læring Elevens

Detaljer

Når barn og foreldre opplever kriser og sorg i forbindelse med flukt og migrasjon

Når barn og foreldre opplever kriser og sorg i forbindelse med flukt og migrasjon Når barn og foreldre opplever kriser og sorg i forbindelse med flukt og migrasjon Hvordan barn opplever etableringsfasen i et nytt land, påvirkes i stor grad av familiens bakgrunn, og hvorfor de har forlatt

Detaljer

JAKTEN PÅ PUBLIKUM 15-29 år

JAKTEN PÅ PUBLIKUM 15-29 år JAKTEN PÅ PUBLIKUM 15-29 år Sted: Hammerfest, Arktisk kultursenter 13/11/2011 Kunst og kultur skal være tilgjengelig for alle - men er alt like viktig for alle, og skal alle gå på ALT? Dette var utgangspunktet

Detaljer

Prosjekt: Fritt Valg! 10 års satsning for likestilling på Sørlandet PROSJEKTBESKRIVELSE. Fritt Valg 10 årssatsning for likestilling på Sørlandet

Prosjekt: Fritt Valg! 10 års satsning for likestilling på Sørlandet PROSJEKTBESKRIVELSE. Fritt Valg 10 årssatsning for likestilling på Sørlandet PROSJEKTBESKRIVELSE Fritt Valg 10 årssatsning for likestilling på Sørlandet HESTEHAVEN BARNEHAGE: Likestilling og sosial kompetanse. Prosjektperiode 2008/2009. Kort om prosjektet- Fritt Valg: Målet er

Detaljer

Fokus på adjektiv som forarbeid til lesing av bildebok

Fokus på adjektiv som forarbeid til lesing av bildebok Fokus på adjektiv som forarbeid til lesing av bildebok - et undervisningsopplegg med flerspråklige elever på 2. trinn Delt av Anne Kathrine Nedrebø Hadland, student på Lesing 2 Lesesenteret Universitetet

Detaljer

Sangkort - norsk med tegnstøtte

Sangkort - norsk med tegnstøtte Sangkort - norsk med tegnstøtte Sluttrapport Prosjektnummer: 2007/3/0014 Hørselshemmedes landsforbund Signe Torp Prosjektet er finansiert med Extra-midler fra Helse og Rehabilitering Forord..3 Sammendrag..4

Detaljer

I hagen til Miró PROSJEKTTITTEL FORANKRING I RAMMEPLANEN BAKGRUNN FOR PROSJEKTET BARNEHAGENS GENERELLE HOLDNING TIL ARBEID MED KUNST OG KULTUR

I hagen til Miró PROSJEKTTITTEL FORANKRING I RAMMEPLANEN BAKGRUNN FOR PROSJEKTET BARNEHAGENS GENERELLE HOLDNING TIL ARBEID MED KUNST OG KULTUR Utarbeidet av Ruseløkka barnehage, Oslo PROSJEKTTITTEL «I hagen til Miró» FORANKRING I RAMMEPLANEN Barnehagen skal bidra til at barna «utvikler sin evne til å bearbeide og kommunisere sine inntrykk og

Detaljer

INNLEDNING... 3 GUNNHILD VEGGE: VESLA... 4 BIRGIT JAKOBSEN: STOPP... 5 ELI HOVDENAK: EN BLIR TO... 6 DANG VAN TY: MOT ØST... 7

INNLEDNING... 3 GUNNHILD VEGGE: VESLA... 4 BIRGIT JAKOBSEN: STOPP... 5 ELI HOVDENAK: EN BLIR TO... 6 DANG VAN TY: MOT ØST... 7 INNHOLDSFORTEGNELSE INNLEDNING... 3 GUNNHILD VEGGE: VESLA... 4 BIRGIT JAKOBSEN: STOPP... 5 ELI HOVDENAK: EN BLIR TO... 6 DANG VAN TY: MOT ØST... 7 BJØRN SAASTAD: ØYEBLIKKETS IDYLL... 8 MONTAROU: PAR...

Detaljer

Barn og unge sin stemme og medvirkning i barnehage og skole. Thomas Nordahl 12.03.13

Barn og unge sin stemme og medvirkning i barnehage og skole. Thomas Nordahl 12.03.13 Barn og unge sin stemme og medvirkning i barnehage og skole Thomas Nordahl 12.03.13 Innhold Forståelse av barn og unge som handlende, meningsdannende og lærende aktører i eget liv Fire avgjørende spørsmål

Detaljer

Ideer og råd til foreldre med barn på 5. 7. trinn. Fortsatt rom for lesing hjemme

Ideer og råd til foreldre med barn på 5. 7. trinn. Fortsatt rom for lesing hjemme Ideer og råd til foreldre med barn på 5. 7. trinn Fortsatt rom for lesing hjemme Leseutviklingen fortsetter De første skoleårene lærte barnet ditt å lese. Men leseferdighet utvikles ikke en gang for alle.

Detaljer

Bjørnefaret 9, 3320 Vestfossen Skole: 32 25 21 20 SFO: 95 11 83 67 Barnehage: 32 75 19 06

Bjørnefaret 9, 3320 Vestfossen Skole: 32 25 21 20 SFO: 95 11 83 67 Barnehage: 32 75 19 06 1 Bjørnefaret 9, 3320 Vestfossen Skole: 32 25 21 20 SFO: 95 11 83 67 Barnehage: 32 75 19 06 2 FOKUSOMRÅDER A. Omsorg og trygghet Barna i SFO har trygge rammer og omsorgsfulle voksne Barna har grunnleggende

Detaljer

Etikk og bruk av dokumentasjon og vurdering i barnehager

Etikk og bruk av dokumentasjon og vurdering i barnehager Etikk og bruk av dokumentasjon og vurdering i barnehager Fokus på barnet Dagens situasjon? Vi har hatt noen år med stort fokus på dokumentasjonsarbeider Vi har fått mange nye måter å dokumentere på Teknologi

Detaljer

P4: Korleis få til fagleg snakk? Idar Mestad, stipendiat Stein Dankert Kolstø, Professor Universitetet i Bergen

P4: Korleis få til fagleg snakk? Idar Mestad, stipendiat Stein Dankert Kolstø, Professor Universitetet i Bergen P4: Korleis få til fagleg snakk? Idar Mestad, stipendiat Stein Dankert Kolstø, Professor Universitetet i Bergen Utgangspunkt Få elevar til å skrive forklaringar etter å ha gjort eit praktisk arbeid. Kom

Detaljer

Med Evernote opplever du raskt noen digitale funksjoner som monner Lær deg noe av det grunnleggende i bildebehandling

Med Evernote opplever du raskt noen digitale funksjoner som monner Lær deg noe av det grunnleggende i bildebehandling Denne fila er laget for å gi en antydning om den tilnærmingen som er brukt i boka. Med et noe beskjedent blikk på noen av illustrasjonene, tror vi dette kan gi deg et greit innblikk i hvordan boka er bygd

Detaljer

Velkommen til minikurs om selvfølelse

Velkommen til minikurs om selvfølelse Velkommen til minikurs om selvfølelse Finn dine evner og talenter og si Ja! til deg selv Minikurs online Del 1 Skap grunnmuren for din livsoppgave Meningen med livet drømmen livsoppgaven Hvorfor god selvfølelse

Detaljer

Hvordan skal vi jobbe med rammeplanens fagområder på Tyttebærtua i 2013/2014?

Hvordan skal vi jobbe med rammeplanens fagområder på Tyttebærtua i 2013/2014? Hvordan skal vi jobbe med rammeplanens fagområder på Tyttebærtua i 2013/2014? Fagområde Mål for barna Hvordan? Bravo Kommunikasjon, språk og tekst Barna skal lytte, observere og gi respons i gjensidig

Detaljer

ÅRSPLAN 2015-2016 STÅVI BARNEHAGE

ÅRSPLAN 2015-2016 STÅVI BARNEHAGE ÅRSPLAN 2015-2016 STÅVI BARNEHAGE BORKENHAGEN-HUSET Borkenveien 45 Vøyenenga SKUI-HUSET Ringeriksveien 238 Skui INSTITUSJONALISERING AV PROSJEKTET LIKE MULIGHETER Prosjektet «Like muligheter» ble avsluttet

Detaljer

Programområde samfunnsfag og økonomi

Programområde samfunnsfag og økonomi Programområde samfunnsfag og økonomi Ved Porsgrunn videregående skole har du mulighet til å fordype deg i en rekke dagsaktuelle samfunnsfag som hjelper deg til å forstå hvordan ulike samfunn fungerer på

Detaljer

KULTURLEK OG KULTURVERKSTED. Fagplan. Tromsø Kulturskole

KULTURLEK OG KULTURVERKSTED. Fagplan. Tromsø Kulturskole OG Fagplan Tromsø Kulturskole Alle skal lykkes Utarbeidet høst 2008 Red: Janne A. Nordberg Teamkoordinator kulturlek og verksted Fagplan kulturlek og verksted Side 2 Forord Norsk Kulturskoleråd bestemte

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

KOMMUNIKASJON TRENER 1

KOMMUNIKASJON TRENER 1 KOMMUNIKASJON TRENER 1 INNLEDNING Bra lederskap forutsetter klar, presis og meningsfylt kommunikasjon. Når du ønsker å øve innflytelse på spillere, enten det være seg ved å lære dem noe, løse problemer,

Detaljer

Velkommen til Fredrikstad museum

Velkommen til Fredrikstad museum Velkommen til Fredrikstad museum Vi på museet ønsker barn og unge velkommen til oss. Oppleggene i dette heftet tilbys til skolene uten kostnad utover transportkostnad. Historiske museer som arena kan hevdes

Detaljer

- et godt sted å være - et godt sted å lære

- et godt sted å være - et godt sted å lære - et godt sted å være - et godt sted å lære JANUAR JUNI 2014 1 Mølleplassen Kanvas- barnehage har to avdelinger: Kjøttmeis og Svale. I år har vi 15 barn født i 2009 som vil tilhøre Storeklubben. 10 barn

Detaljer

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre? Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk

Detaljer

Prosessledelse av ungdomsrådet

Prosessledelse av ungdomsrådet Prosessledelse av ungdomsrådet "Vil du være så snill å si meg hvilken vei jeg burde gå for å komme bort herfra?» spurte Alice. "Det avhenger i høy grad av hvor du ønsker å komme hen," sa katten. Alice

Detaljer

Progresjonsplan: 3.5 Etikk, religion og filosofi

Progresjonsplan: 3.5 Etikk, religion og filosofi Etikk, religion og filosofi er med på å forme måter å oppfatte verden og mennesker på og preger verdier og holdninger. Religion og livssyn legger grunnlaget for etiske normer. Kristen tro og tradisjon

Detaljer

Forandring det er fali de

Forandring det er fali de Forandring det er fali de Når forandringens vinder suser gjennom landskapet, går noen i hi, mens andre går ut for å bygge seg vindmøller. Veiledning å bygge vindmøller - handler om å bli sett, anerkjent

Detaljer

Er det sånn at vi sover dårligere hvis vi bruker pc/nettbrett/mobil 1 t før vi legger oss

Er det sånn at vi sover dårligere hvis vi bruker pc/nettbrett/mobil 1 t før vi legger oss Er det sånn at vi sover dårligere hvis vi bruker pc/nettbrett/mobil 1 t før vi legger oss Innlevert av 7C ved Nord-Aurdal Barneskole (Nord-Aurdal, Oppland) Årets nysgjerrigper 2014 Vi valgte ut dette temaet

Detaljer

Meg selv og de andre

Meg selv og de andre Meg selv og de andre Temaplan Skogfuglen bhg, 2013-2014 Vi har dette barnehageåret valgt å knytte alle tema opp mot barnet selv. «Meg selv og de andre» er et tema der barna blir bedre kjent med sin identitet,

Detaljer