Energiutredning Askøy kommune

Transkript

1 Energiutredning Askøy kommune Rullering 2007

2 SAMMENDRAG Ifølge Forskrift om Energiutredninger utgitt av NVE i januar 2003 skal områdekonsesjonær utarbeide, årlig oppdatere og offentliggjøre en energiutredning for hver kommune i konsesjonsområdet. Intensjonen med forskriften er at lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området. På denne måten skal lokale energiutredninger medvirke til en samfunnsmessig rasjonell utvikling av energisystemet. Som områdekonsesjonær har Askøy Energi AS engasjert Vestnorsk Enøk AS til å bistå i utarbeidelsen av energiutredningen for Askøy kommune i Hordaland fylke. På grunnlag av statistikk og analyser fra SSB, oppgaver fra områdekonsesjonæren og drøftinger med Askøy kommune, er data om energiforbruket i kommunen pr. energibærer og brukergruppe kalkulert for perioden Forbruket er korrigert for variasjoner i middeltemperatur i fyringssesongen. Trenden for samlet energiforbruk i perioden viser en gjennomsnittlig nedgang på om lag 1,3 % årlig. Nedgangen skyldes nedleggelser av industri i kommunen i denne perioden Utviklingen i energiforbruket er vurdert for de neste 10 årene, dvs. fram til Veksten i samlet energiforbruk er estimert til å ville øke med om lag 1,1 % årlig. Dette skyldes mye en økning i folketallet, samt planer om nyetablering av industri. Potensialet for alternative energiløsninger synes å være følgene: energifleksible løsninger fjernvarme o ikke tradisjon for å gjøre bruk av Plan- og bygningsloven (PBL) i Askøy kommune for å fremme slike løsninger o ikke aktuelt, men mindre nærvarmeanlegg bør vurderes ved etablering av større boligområder energiøkonomiserende tiltak o samlet potensial på omlag 23,6 GWh/år energistyringssystem o samlet potensial på omlag 11,8 GWh/år Det er ikke gjort noen samlet vurdering av økonomien for ulike løsninger. Den enkelte investors vurderinger vil avhenge av mange ulike faktorer. Derfor er det i utredningen tatt med en drøfting av hvilke kostnadselement som til vanlig vil være relevante. Det er også utarbeidet en enkel regnemodell til bruk for vurdering av oppvarmingsløsning i bolighus. Denne er å finne i vedlegg 6. Forside foto: Askøybrua, Kilde: Side 2 av 43

3 Følgende tabell og diagram viser temperaturkorrigerte hovedtall for Askøy kommune: Hovudtal for 2006 Elektrisitet [GWh] Olje/parafin [GWh] Gass [GWh] Biobrensel [GWh] Avfall, kol, koks [GWh] Sum [GWh] Husholdning 161,8 10,7 0,6 23,1 0,0 196,1 Offentlig tjenesteyting 24,1 3,8 0,0 0,0 0,0 27,9 Privat tjenesteyting 29,6 6,8 1,6 0,3 0,0 38,3 Industri 38,0 5,4 1,9 0,0 0,0 45,2 Fjernvarme 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Annet 2,7 0,2 0,0 0,0 0,0 2,9 Sum 256,2 27,0 4,0 23,4 0,0 310,5 kwh pr husholdning i kommunen kwh pr husholdning i fylket kwh pr husholdning i landet Tabell 1: Hovedtall Energiforbruk i husholdning kwh Elektrisitet [GWh] Olje/parafin [GWh] Gass [GWh] Biobrensel [GWh] Avfall, kol, koks [GWh] Landet Fylket Kommunen Figur 1: Sammenligning av energibruk i husholdning Husholdingene står for om lag 63 % av energibruken i Askøy kommune. Forbruket pr. husholdning er omtrent på samme nivå som ellers i fylket og landet for øvrig. Det er lite variasjon i bruken av energikilder i kommunen. Elektrisitet står for om lag 82 % av det totale forbruket. Utenom elektrisitet blir det brukt en del biobrensel i husholdingene og en del olje i husholdninger og tjenesteytende sektorer og industri. Side 3 av 43

4 INNHOLD INNHOLD INNLEDNING BAKGRUNN UTREDNINGSPROSESSEN KOMMUNEN FAKTA BEFOLKNING OG BOLIGSTRUKTUR NÆRINGSLIV NÅVÆRENDE ENERGISYSTEM ELEKTRISITETS FORSYNING Feil og avbruddsstatistikken (FAS) OLJE/PARAFIN GASS BIOBRENSEL VARMEPUMPER ANDRE ENERGIKILDER ENERGIBRUK Brukergrupper Energibærer Fjernvarme OMFANG AV VANNBÅREN VARME I EKSISTERENDE BYGG LOKAL ELEKTRISITETSPRODUKSJON ENERGIFLYT I KOMMUNEN UTVIKLING I ENERGIETTERSPØRSEL STØRRE ENERGIBRUKERE Isbjørn Is KOMMUNALE PLANER Boligbygging Ny næringsvirksomhet Miljømål FREMSKRIVING AV BEFOLKNING UTVIKLING AV NÆRINGSSTRUKTUR FREMSKRIVING AV ENERGIBRUKEN Fremskriving pr. brukergruppe Fremskriving pr. energibærer MILJØKONSEKVENSER ALTERNATIVE ENERGILØSINGER VEKSTKOMMUNEN ASKØY MULIGE ENERGILØSNINGER FOR ALTERNATIV OPPVARMING Fjernvarme/nærvarme Bruk og distribusjon av gass ENERGI OG EFFEKTBEHOV I NYE BOLIGFELT Kostnadselementer ved utbygging av alternativ energidistribusjon Miljøkonsekvenser: AKTUELLE OMRÅDER I ASKØY KOMMUNE Stongafjellet KOMMUNALE VIRKEMIDLER STATLIGE STØTTEORDNINGER ANDRE MULIGE ENERGILØSNINGER Elektrisitet Varmepumper Varmegjenvinning Energiøkonomisering System for energistyring Side 4 av 43

5 6 MULIG NY ENERGITILGANG SMÅKRAFTVERK BIOENERGI VIND ANDRE KART OPPSUMMERENDE TABELLER VEDLEGG 1: TABELL/DIAGRAMOVERSIKT TABELLER FIGURER VEDLEGG 2: REFERANSER PUBLIKASJONER/RAPPORTER BEREGNINGSMODELLER/METODER FOR OPPVARMINGSKOSTNADER FIRMA/PERSONER VEDLEGG 3: FORUTSETNINGER TEMPERATURKORRIGERING BRUK AV EL ENERGIBRUK UTENOM EL FREMSKRIVING AV BEFOLKING AREALFORDELING ENERGIØKONOMISERING ENERGISTYRESYSTEM FORDELING TJENESTEYTENDE SEKTORER VEDLEGG 4: ENERGIDATA/DEFINISJONER Energiinnhold Energienheter VEDLEGG 5: PROGNOSERING AV ETTERSPØRSEL FAKTORER SOM PÅVIRKER ENERGIBRUKEN Klimatiske forhold Demografiske forhold Teknologisk utvikling Energipriser Næringssammensetting Boligutbyggingsstruktur FREMSKRIVING AV ENERGIBRUKEN VEDLEGG 6: BEREGNING AV ENERGIKOSTNADER KOSTNADSELEMENT VED ULIKE ENERGIBÆRERE Kapitalkostnad Skatter og avgifter Forsikringer Drift, vedlikehold Innkjøpt energi Offentlige krav og pålegg Løpende ombygging Oppgradering Kalkulasjon av årskostnader for oppvarming av ny enebolig BEREGNING AV ENERGIKOSTNADER ÅRSKOSTNADER BOLIGOPPVARMING Side 5 av 43

6 1 INNLEDNING 1.1 Bakgrunn I følge Forskrift om Energiutredninger utgitt av NVE i januar 2003 skal områdekonsesjonær utarbeide, årlig oppdatere og offentliggjøre en energiutredning for hver kommune i konsesjonsområdet. Energiutredningen skal beskrive nåværende energisystem og energisammensettingen i kommunen med statistikk for produksjon, overføring og stasjonær bruk av energi. Energiutredningen skal videre inneholde en vurdering av forventet energietterspørsel i kommunen, fordelt på ulike energibærerer og brukergrupper. Endelig skal energiutredningen beskrive de mest aktuelle energiløsningene for områder i kommunen med forventer vesentlig endringer i etterspørsel etter energi. Inkludert i dette skal områdekonsesjonæren ta hensyn til grunnlaget for bruk av fjernvarme, energifleksible løsninger, varmegjenvinning, innenlandsk bruk av gass, tiltak for energiøkonomisering ved nybygg og rehabiliteringer, innvirkningen av å ta i bruk energistyringssystem på forbrukssiden m.v. Intensjonen med forskriften er at lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativ på dette området. På denne måten skal lokale energiutredninger bidra til en samfunnsmessig rasjonell utvikling av energisystemet. 1.2 Utredningsprosessen Som områdekonsesjonær har Askøy Energi AS engasjert Vestnorsk Enøk AS til å bistå i utarbeidelsen av energiutredningen for Askøy kommune i Hordaland fylke. Den første energiutredningen for Askøy kommune ble utarbeidet og presentert i Energiutredningen Askøy kommune 2007 er oppdatert med hensyn på statistikk og kjente endringer i framtidig energibehov. I rullering 2007 er statistikk for sysselsetting forbedret. Side 6 av 43

7 2 KOMMUNEN 2.1 Fakta Askøy kommune ligger i Hordaland fylke og har pr et innbyggertall på Kommunen ligger på en øy om lag 4 km nordvest for Bergen. Askøy kommune er en av de største vekstkommunene i Norge. Det administrative senteret i Askøy kommune ligger på Kleppestø. Kommunen har et typisk kyst klima med høyere middeltemperatur og færre graddøgn enn landsgjennomsnittet. Typiske klimadata for kommunen er vist i Tabell 2. Sted Middeltemperatur [ C] Nedbør [mm] Sted Graddøgn Askøy (Kleppestø) 7, Askøy 3640 Bergen 6, Hordaland 4070 Oslo 5,7 763 Landet 4662 Tabell 2: Klimadata normalverdier Figur 2: Kart over kommunen 1 Graddøgn 2 (Energi gradtall): er et mål for et generelt oppvarmingsbehov i tidsperioden gradtallet gjelder for. I utgangpunktet er energi gradtallet for et døgn. Dette er forskjellen mellom en basis utetemperatur på 17 C og døgntemperaturen. Gradtallet blir satt lik 0 dersom døgntemperaturen er over 17 C. Er døgntemperaturen 5 C, er energi gradtallet for døgnet 17 5 = 12. Energi gradtallet for en måned er summen av gradtallene for hvert enkelt døgn i måneden, tilsvarende for et år. Gradtallsummen er uten dimensjon, tallet blir benyttet uten noen enhet. 2.2 Befolkning og boligstruktur Askøy kommune har en meget høy befolkningstetthet med 217,4 innbyggere pr. km², til sammenligning er snittet for fylket 28,8. I kommunen bor 79 % av innbyggerne i tettbygde 1 Kilde: 2 Kilde: Rapport Klima 23, Bjørn Aune, DNMI 2002 Side 7 av 43

8 strøk. Til sammenligning bor 77 % av befolkningen i Hordaland fylke totalt i tettbygde områder. Boligstrukturen i Askøy er i dag lite urban, heller forstadspreget. Den totale delen eneboliger og vertikaldelte bolighus (kjede, rekke o.l.) er relativt høy. Askøy kommune har en sterk vekst i folketallet. De siste 10 årene har det i gjennomsnitt vært en vekst på om lag 1,9 % pr. år. Utviklingen i folketallet i kommunen og fylket er vist i Figur 3. Befolkningsutvikling Innbyggere Figur 3: Utvikling av folketallet 2.3 Næringsliv Mot slutten av 1800-tallet tok industrialiseringsprosessen i det norske samfunnet til å gjøre seg gjeldende også på Askøy. Den første sildoljefabrikken kom til Florvågøy i 1870 og en annen til Horsøy kort etter hundreårsskiftet. Mye av industrien på øya har siden vært knyttet til fiskeforedlingsindustrien; hermetikkfabrikker, salteri og røkeri. Senere har det også vokst fram en båtindustri. De gamle primærnæringenes rolle er etter hvert overtatt av industri-, anleggs - og servicevirksomhet. Askøybroen åpnet i desember 1992, og har vært viktig for næringslivet på Askøy. Med broen kom utbyggingen av næringsområdet på Hanøytangen, der Kværner blant annet bygde Heidrun og Troll- plattformen. Aktiviteten på Hanøytangen har de siste årene vært redusert, men har tatt seg opp igjen de siste årene. Blant annet er et stort fragmenteringsverk satt i drift, og de store betongelementene som skal brukes i tunnelen som kommer under Bjørvika i Oslo i forbindelse med byggingen av det nye Operabygget blir produsert på Hanøytangen. I Askøy kommune finnes en rekke små og mellomstore bedrifter. I Strategisk næringsplan legges det til rette for å sikre areal og investere for å skape nye arbeidsplasser. Et nytt næringsområde er etablert i Storebotn Næringspark på den sørlige delen av Askøy er det etablert virksomheter innen detaljhandel/ byggvare samt mekanisk virksomhet og lagerhaller. Området er under utbygging og skal utvides med 340 mål til industri/ næringsformål. På industrianlegget Mjølkevikvarden på nordre Askøy er det betongproduksjon, steinknuseverk, båtproduksjon, møbler og fiskemat. Steinknuseverket skal utvide området for uttak med 170 mål. Næringsområdet på Hanøytangen brukes blant annet til bygging av senketunneler i betong, fragmenterinsverk, det er også etablert bedrifter som driver med service for skip og rigger for olje-/ gassindustrien (Norscrap West AS). Horsøy Industripark AS inneholder 18 ulike virksomheter innen rensing av oljeprodukter og forurensete materialer, vinterlagring av båter og tradisjonell kontorvirksomhet. Der skal også etableres et forskningssenter (se pkt ). Det er også et firma som ønsker å etablere en pumpestasjon for biodiesel på Askøy. Det har vært en markant økning i etterspørsel av næringsareal de siste årene. Side 8 av 43

9 I takt med den sterke befolkningsveksten har handelsnæringen følgt opp med ulike forretningssentre flere steder i kommunen. Antal sysselsatte 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % Primærnæring Sekundærnæring Tertiærnæring 30 % 20 % 10 % 0 % Kommunen Fylket Landet Figur 4: Sammenligning sysselsetting Om lag 65 % av de sysselsatte i Askøy kommune arbeider i tertiærnæringen, 24 % er sysselsatt i sekundærnæringen, og 11 % er sysselsatt i primærnæringen. Figuren over viser sammensetningen av bedrifter i kommunen. Den høye andelen til primærnæring skyldes at der er registrert mange bedrifter uten sysselsatte i denne sektoren. Side 9 av 43

10 3 NÅVÆRENDE ENERGISYSTEM 3.1 Elektrisitets forsyning Det alt vesentlige av det stasjonære energiforbruket i Askøy kommune blir dekket av elektrisitet. Askøy Energi AS er områdekonsesjonær i kommunen og eier og driver strømnettet. Nettvirksomheten er regulert av Norges vassdrags- og energidirektorat gjennom energilov og forskrifter. Dette innebærer at økonomiske rammer og krav til opptreden og samhandling med andre aktører er fastlagt. Det totale forbruket av elektrisk strøm i Askøy kommune var i 2006 på 232,5 GWh. (temperaturkorrigert blir dette 256,2 GWh). Innmating til Askøy kommune skjer over 132 kv linjer fra BKK, med transformering til 22 kv i Askøy, Ravnanger og Merkesvik sekundærstasjoner. Askøy har i dag 4 innmatingsmuligheter fra BKK, så strømforsyningsmulighetene til Askøy er svært gode. En har totalt 4 transformatorer fra 132 kv til 22 kv. Kraftsystemet i Askøy kommune er bygget opp med 22 kv kabel- og luftnett hvor av kabelnettet utgjør 45 % av det totale høyspentnettet. Nettet er bygget med god kapasitetsreserve og det finnes ingen spesielle flaskehalser. Leveringskvaliteten er blitt bedre de siste årene, og kan nå regnes som svært god. Hovedårsaken til det er at en i spesielle områder har skilt kabelnett fra luftlinjer. Kabelnettet er dermed blitt mindre utsatt for uvær og lynnedslag Feil og avbruddsstatistikken (FAS) For 2006 har Askøy kommune følgende tall for leveringsavbrudd som har vart over 3 minutt, sammenlignet med fylket og landet ellers 1 2 : Blanda nett Antall avbrot pr punkt Avbrotstid (timar) ILE i % av levert energi 2006 Planlagt Utfall Sum Planlagt Utfall Sum Planlagt Utfall Sum Kommunen 0,16 0,24 0,40 2,50 1,84 4,34 0,003 0,004 0,007 Fylket 0,45 1,96 2,41 0,74 1,80 2,54 0,006 0,014 0,020 Landet 0,49 2,70 3,19 1,14 3,20 4,34 0,007 0,022 0,029 Tabell 3: Feil- og avbruddsstatistikk 3.2 Olje/parafin Forbruket av petroleumsprodukter blir i stor grad dekket av lokale forhandlere, som driver utkjøring med tankbil til kundene på bestilling. Det finnes depot lokalt. Askøy kommune bruker i liten grad olje til oppvarming av kommunale bygg; en har oljekjel på Rådhuset, men denne er bare i bruk dersom varmepumpen faller ut og det er meddelt store problemer med driften av varmepumpen, så derfor er det et visst forbruk av olje i Rådhuset. Silfas Horsøy A/S brukte tidligere store mengder olje. Hovedproduksjonen ble trappet ned allerede i 2000, og fabrikken ble i 2001 overtatt av Sea Grain A/S, og skulle bygges om til fiskefòrfabrikk. Fabrikken ble avviklet i 2002, og dette har ført til stor reduksjon i oljeforbruket i Askøy kommune. 1 Avbrudd kan være planlagte eller tilfeldige, dvs. linjefeil, uhell, naturpåførte feil o.l. 2 ILE = Ikke Levert Energi, dvs. hvor mye energi som ikke blir levert til kundene på grunn av avbrudd Side 10 av 43

11 3.3 Gass Gass blir i liten grad brukt i Askøy kommune. Storebotn Næringspark er klargjort for å ta i bruk naturgass, ved at gassledning allerede er lagt til riksveien. I kommunedelplanen for næring skriver kommunen: Fram til en større regional utbygging av gassforsyningen kan en for eksempel tenke seg mulighet til å bygge en sentral lagringstank på Horsøy eller Hanøytangen for å kunne utnytte røret opp til Storebotn. Det bør være mulig å finne løsninger til framføring av gass til de andre nærliggende områdene. 3.4 Biobrensel Ved er den viktigste form for biobrensel som er i bruk i Askøy kommune. Veden blir i stor grad hentet av forbrukeren selv i egen skog eller kjøpt på rot. Lokale bedrifter bruker i liten grad avfall fra egen produksjon til oppvarming. 3.5 Varmepumper Askøy rådhus har installert varmepumpe, men denne fungerer iflg. kommunen ikke tilfredsstillende. Det er ikke tilrettelagt for varmepumpeutnyttelse i varmesentraler eller lignende. Ellers ser det ut til at komfortvarmepumper blir installert i private hus i tilsvarende omfang som ellers i regionen. 3.6 Andre energikilder Avfallet blir levert til Rådalen. Gjenvinning av energi fra avfall skjer derfor ikke i Askøy kommune. Det er i Askøy kommune heller ikke registrert byggoppvarming med restvarme fra industriprosesser o.a. 3.7 Energibruk I samsvar med retningslinjene i forskriften, konsentrerer denne energiutredningen seg om stasjonært energibruk. Det vil si alt forbruk av energi i bygninger, anlegg og industri. Energiforbruk til transport er ikke tatt med. Statistikken skal gi et bilde av situasjonen fram til nå og danne et grunnlag for vurdering av utviklingen fremover. Statistikken må derfor dekke ei viss periodelengde. Blir perioden for lang, vil statistikken lett bli omfattende og uoversiktlig. Denne utredningen legger til grunn en periode som strekker seg 10 år bakover i tid. Statistikken er i hovedsak basert på tall fra SSB, forutsetninger for statistikken er kommentert i vedlegg Brukergrupper I rapporten benyttes SSBs inndeling av brukergrupper. Ikke alle disse gruppene vil være like relevante for den enkelte kommune. Det vil likevel være nyttig å operere med tilsvarende inndeling, da en da lettere kan sammenstille informasjon fra de enkelte utredingene og sammenligne med nasjonale og regionale statistikker og prognoser. Fordelingen mellom energibruk innen offentlig- og privattjenesteytendesektor vil variere etter i hvilken grad kommunale tjenester er privatiserte eller ikke. Side 11 av 43

12 Beregnet energibruk pr. brukergruppe 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % Annet forbruk Fjernvarme Industri Privat tjenesteyting Offentlig tjenesteyting Husholdning 20 % 10 % 0 % Kommunen Fylket Landet Figur 5: Energibruk pr. brukergruppe Kommentarer til grafen: Som grafen viser er det husholdingene som står for den største andelen av energiforbruket i kommunen. Privat tjenesteytende sektor utgjør en prosentvis større andel av forbruket i Askøy enn hva som er gjennomsnittet i fylket. Industrien står for en vesenlig lavere del av forbruket i kommunen enn i landet og fylket sett under ett Energibærer Elektrisitet er den dominerende energibæreren i det norske energisystemet. Også petroleumsprodukt og gass utgjør en stor del. Bioenergi forbruket er i hovedsak ved i husholdinger. I noen områder blir det brukt relativt mye koks, fjernvarme, spillvarme o.a., selv om disse energibærerne ikke vises like godt igjen på den nasjonale statistikken. Sammenligning energibruk pr. energibærer 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % Avfall, kull, koks Bio Gass Olje El 20 % 10 % 0 % Kommunen Fylket Landet Figur 6: Energibruk pr. energibærer Side 12 av 43

13 Kommentarer til grafen: I Askøy kommune er elektrisitet den helt dominerende energibæreren og utgjør om lag 82 % av energiforbruket. Forbruket av bioenergi er også noe høyere enn snittet for fylket. Dette henger sammen med at forbruk av bioenergi i hovedsak er bruk av ved i husholdninger. I Askøy utgjør husholdingene en stor del av forbruket, dette gir og et høyere forbruk av bioenergi. Det er i tillegg en del bruk av olje i husholdningene og tjenesteytende sektorer Fjernvarme Fjernvarme er mest aktuelt dersom det eksisterer bygg med vannbåret (eller luftbåret) oppvarmingssystem i ett visst omfang. Fjernvarme kan også være aktuelt dersom det er planlagt bolig- eller næringsbygg med et visst oppvarmingsbehov der en varmesentral blir innregulert. I Askøy kommune ligger det i dag ikke til rette for etablering av fjernvarmenett i forbindelse med eksisterende byggmasse. 3.8 Omfang av vannbåren varme i eksisterende bygg Alternativ til elektrisitet for byggoppvarming og tappevannsoppvarming forutsetter vannbåret (eller luftbåret) system. Med et vannbåret system kan en i tillegg til elektrisitet utnytte mange ulike energibærerer til oppvarming. Kommunen kan legge til rettes for lokal utvikling av fjernvarmesystem ved å gjøre aktiv bruk av Plan- og Bygningslov (PBL). Etablering av varmesentral i forbindelse med nye bolig- eller næringsområder kan gi kommunen rett til å kreve tilknytingsplikt. Askøy kommune har til nå ingen tradisjon for å utnytte PBL på denne måten. Kommunen har ikke etablert enøkfond eller andre virkemidler som kan bidra til å fremme en utvikling for energifleksible løsninger. 3.9 Lokal elektrisitetsproduksjon I følge NVE og Askøy Energi AS er det ikke registret noen småkraftverk (installasjon mindre enn 10 MW) i Askøy kommune. Det er heller ikke registret annen elektrisitetsproduksjon i kommunen. Side 13 av 43

14 3.10 Energiflyt i kommunen Energiflyt beskriver forholdet mellom bruk av ulike energikilder i kommunen, produksjon og import og eksport av energi over kommunegrensene. Her er en grafisk oversikt over energiflyten i Askøy kommune: 300,0 Energiflyt 250,0 200,0 GWh 150,0 100,0 50,0 0,0 El Olje Gass Bio Avfall, kull, koks Eksport Forbruk dekket med import Forbruk dekket med produksjon i kommunen Kommentarer til grafen: Figur 7: Energiflyt i Askøy kommune Det er i dag ingen kraftproduksjon i Askøy kommune. Bioenergien som blir brukt i kommunen er i all hovedsak ved til husholdingene. Siden mesteparten av veden omsettes privat og hogges i egen skog finnes det ingen faktiske tall for vedproduksjonen i kommunen. Side 14 av 43

15 4 UTVIKLING I ENERGIETTERSPØRSEL Energiforbruket blir påverket av mange faktorer som klima, demografiske forhold, teknologisk utvikling, energipriser, næringsstruktur og boligstruktur. I tillegg betyr det mye hvordan folk sine forbruksvaner og preferanser utvikler seg. Også lover og forskrifter vil ha effekt, foreksempel gjennom krav til isolasjon og byggstandard. 4.1 Større energibrukere I Askøy kommune er det kommunen selv som er den desidert største energibrukeren. Kommunen står for i underkant av 7 % av elektrisitetsforbruket i Askøy kommune. De fire største energibrukerne - utenom kommunen (17 GWh) - står samlet for om lag 3 % av elektrisitetsforbruket. De er: -Isbjørn is: -Norstone: -Norscrap West: -Viknes Båt: 2,54 GWh 1,80 GWh 1,65 GWh 1,95 GWh Det er ingen store nettkundar som er kommet til siste året, men FRAMO planlegger å etablere seg på Askøy, med eit mulig energibehov på GWh pr. år. Rolf Olsen (fiskeforedling, Skarholmen) er nedlagt Isbjørn Is Isbjørn is er en av de største is produsentene i Norge og en av de største energibrukerne i Askøy kommune. Bedriften bruker elektrisitet i all hovedsak til mekaniske maskiner og har derfor ikke mulighet til å benytte andre energikilder. Det er gjennomført enøk analyser av anlegget og det meste av sparepotensialet er realisert. Det foreligger ingen endringsplaner som vil påvirke energibruken i vesentlig grad. 4.2 Kommunale planer Ny kommuneplan (arealdel) vart vedtatt i juni Kommunen har også en kommunedelplan for næring vedtatt i mars Kommunestyret har vedtatt at det skal utarbeides en energi- og klimaplan for Askøy kommune. Planoppdraget fra formannsskapet heter: Kommunedelplan for reduksjon av klimautslipp i Askøy kommune. Kommunen har presentert arealdelen fra gjeldende kommuneplan, med underlag, og gjeldende statistikk for folketalsutviklingen. Dette gir en oversikt over status og utvikling når det gjelder folketalsutvikling, boligbygging, næringsutvikling og samfunnsutvikling generelt Boligbygging Askøy kommune har i sin boligpolitiske handlingsplan satt et mål på >1,5 % vekst i befolkningen årlig. Ut ifra dette må en tilrettelegge for bygging av 110 boliger årlig, noe som tilsvarer boliger i den 12-års perioden handlingsplanen er vedtatt for. Tall fra de senere årene viser at det er bygd flere boliger enn det handlingsplanen tilrår. I 2006 ble det igangsatt 398 boligenheter i kommunen. En har merket stor interesse for tomter i kommunen, særlig gjelder dette i kommunens sørlige deler. Dette skyldes blant annet press på boligmarkedet i Bergen og at Askøybroen er nedbetalt. De siste årene har veksten vært på nye boliger i året. Det er forventet at denne veksten vil fortsette fremover. For 2007 og 2008 er det antatt at det blir bygd ca. 300 boligenheter pr. år. Den høye boligveksten har gitt en meget høy belastning på den kommunale infrastrukturen. Side 15 av 43

16 Erfaringsmessig vil rundt 30 % av boligbyggingen i Askøy kommune skje som spredd bygging. Ut ifra dette vil en ha behov for 924 tomter i 12-års perioden i følge boligpolitisk handlingsplan. Avsatte områder i kommuneplanen vil være rikelige til å dekke dette, selv om en tar høyde for en sterkere vekst enn det handlingsplanen legger opp De planlagte boligfeltene er fordelt over hele kommunen, med størst kapasitet på de sørlige delene. De største planlagte og igangsatte boligområdene er: Sør Tveit o Stongafjellet om lag 700 enheter, reguleringsplan godkjent o Lønvarden enheter o Flagget, snart ferdig utbygd o Storheia, under utbygging o Kollevågtjern utbygging fra 2005, om lag 20 enheter i året, totalt om lag 80 Skansen nord på øya har også tilgjengelig areal. Det blir bygd ca fritidsboliger/ hytter pr. år i Askøy kommune Ny næringsvirksomhet I Askøy kommune er det totalt daa avsatt til næringsområder. Dette er rundt 2 % av kommunens samlede areal. Det er i Askøy kommune 6 større, etablerte industriområder. Disse er: Mjølkeviksvarden, Slettebrekka (Follese), Hanøytangen, Bakarvågen, Storebotn næringspark og Horsøy. Det legges ut ca. 520 daa nytt næringsareal fordelt på 5 ulike steder. De største er Seterfjellet/ Storebotn med 340 daa, Mjølkevikvarden med 140 daa og Horsøy med 26 daa (hvorav 22 i sjø). I tillegg er det utlag to mindre næringareal; Askøy senter og Fromritoppen, begge på 7 daa hver. Viknes Båt skal doble kapasiteten og utvider med ny stor produksjonshall. FRAMO engineering (subsea-/ oljeteknologi/ service) planlegger å etablere seg på Askøy med et forskningssenter (ca arbeidplasser) med eit mulig energibehov på GWh pr. år. Norstone (steinknuseverk): Ønske om å utvide området for uttak med 170 mål. Virksomheten har konsesjon for uttak 30 år fremover Miljømål Det er et mål for planlegging og forvaltning av arealene i kommunen å aktivt medvirke til å sikre det langsiktige perspektivet uttrykt i Lokal Agenda 21 når det gjeld bærekraftig utvikling. Det er et overordnet mål at næringslivet skal arbeide etter prinsippet om bærekraftig utvikling, slik at muligheter for å tilfredsstille framtidige generasjoners behov blir ivaretatt gjennom reduksjon og optimalisering av ressurs- og energibruken. Askøy kommune skal legge til rette for en styrt miljøvennlig utvikling og utbygging av kommunens areal i tråd med innbyggernes behov. I Kommunedelplan Energi stadfester en at Kommunen skal legge til rette for å redusere energiforbruk pr enhet, overgang til annet energisystem som er mer samfunnsøkonomisk, redusere utslipp fra forurensende energikilder, samt bedre utnyttelse av alternative miljøvennlige Side 16 av 43

17 energikilder lokalt. Kommunen skal videre arbeide for størst mulig grad av kabling av høyspentlinjer. Askøy kommune ser nødvendigheten, og stiller seg positiv til at det bygges gasskraftverk i regionen, da med tanke på miljø så vel som en mer sikker energiforsyning. I all planlegging og utbygging i kommunen skal hensynet til energi vektlegges. Kommunen skal være et forbilde og gjennomføre energitiltak innen egen virksomhet og i egne bygg. Medvirke til økt kunnskap om energi og alternative energikilder for å redusere energibruken i kommunen. I Kommuneplanens arealdel (kap ) er det retningslinjer for valg av energikilder i nye bygninger og boligområder. Kommunen har, relatert til energisituasjonen, fått utarbeidet en rapport, nr R1 dat av Sweco Grøner AS : Energihensyn i plantiltak og kommunal virksomhet, samt vurderingen av muligheter for utnyttelse av fornybar energi i Askøy kommune. 4.3 Fremskriving av befolkning Siden 1996 har folketalet i gjennomsnitt økt med om lag 1,9 % årlig i Askøy kommune. Denne utviklingen ser ut til å fortsette i årene fremover iflg. SSB. Kommunen sine prognoser legger til grunn en økning på 2,5 % årlig. Folketalsutviklingen går frem av følgende diagram basert på tall fra SSB og Askøy kommune: Befolkningsutvikling m/prognose Personer SSB Figur 8: Folketallsutvikling Side 17 av 43

18 Personer pr. husholdning m/prognose 3,00 2,50 Personer 2,00 1,50 1,00 Kommunen Fylket Landet 0,50 0, Figur 9: Personer pr. husholdning Kommentarer til befolkningsutviklingen: I dag er boligstrukturen i Askøy lite urban, heller forstadspreget. Den totale delen eneboliger og vertikaldelte bolighus (kjede, rekke o.l.) er relativt høy. På bakgrunn av kommuneplanen er det liten grunn til å regne med noen vesentlig endring i boligstrukturen i årene fremover. Trendene i diagrammet bygger på SSBs fremskriving etter alternativ MMMM og kommunens prognoser om fremdeles sterk vekst. Utredningen baserer seg på en fortsatt vekst i folketallet i Askøy kommune. Vi legg til grunn en fremskriving av nåværende utvikling i energibruk pr. husholdning - så lenge vi ikke regner noen effekt av særskilte tiltak for reduksjon av energibruken. 4.4 Utvikling av næringsstruktur Høy befolkningsvekst i kommunen tilsier en videre vekst i utbygging av varehandel og bygg for offentlig- og privattjenesteytendesektor. Samtidig vil eksisterende byggmasse stort sett være i bruk. Vil vi legge til grunn en fremskriving av veksten i energiforbruket innen tjenesteytende næringer. Det er ikke presentert planer som tilsier uvanlige endringer innen industrien i kommunen. Eventuelle endringer i næringslivet ellers vil ikke påvirke det stasjonære energiforbruket i særlig grad. Tallet på sysselsettei Askøy kommune som er registrert i SSB viser følgende for 4. kvartal 2006: Fordelt på bransje Alle næringar 508 Jordbruk, skogbruk, fiske 56 Sekundærnæringar 122 Tenesteytande næringar 115 Offentleg administrasjon 28 Undervising 38 Helse og sosial 125 Andre sos. tenester 20 Uoppgitt 4 Tabell 4: Sysselsetting Side 18 av 43

19 4.5 Fremskriving av energibruken Energibruk er karakterisert både ved energimengde og energibærer (-form). Dersom det ikke opptrer vesentlige endringsfaktorer, kan en fremskrive trenden i forbruket pr. energibærer på grunnlag av utviklingen de siste årene. Som et utgangspunkt blir dette lagt til grunn Fremskriving pr. brukergruppe I kapitel 5 blir grunnlaget for alternative løsninger og dermed nye endringsfaktorer vurdert. Framskriving energibruk pr. brukergruppe Kommune GWh 400,0 350,0 300,0 250,0 200,0 150,0 100,0 50,0 0, Annet forbruk Fjernvarme Industri Privat tjenesteyting Offentlig tjenesteyting Husholdning Figur 10: Framskriving pr. brukergruppe Kommentarer til grafen: I de siste 10 årene har det totalt sett vært en nedgang i energibruken i Askøy kommune og denne skyldes alene nedleggelse av industri idet øvrige sektorer har hatt en jevn vekst i forbruket. Det samlede forbruket har i 2006 økt, og det er forventet en videre vekst i forbruket i alle sektorer. Til tross for en sterk vekst i antall boliger de siste årene har det vært en relativ moderat vekst i forbruket til husholdninger. Det er derfor lagt opp til om lag samme vekst også i neste 10 års periode Fremskriving pr. energibærer Vi får da et samlet bilde av utviklingen i energibruk til stasjonære formål i Askøy kommune som ser slik ut: Side 19 av 43

20 Framskriving energibruk pr. energibærer Kommune GWh 400,0 350,0 300,0 250,0 200,0 150,0 100,0 50,0 0, Avfall, kull, koks Bio Gass Olje El Figur 11: Framskriving pr. energibærer Kommentarer til grafen: Det er i utredningen ikke kommet frem noe som skulle tyde på en vesentlig endring av sammensetningen av energibærere i kommunen. Elektrisitet vil i årene fremover fremdeles være den dominerende energibæreren. Forbruket av olje ser ut til å holde seg omtrent på dagens nivå samtidig som det muligens vil bli en liten økning i bruken av naturgass. Den fremtidige bruken av biobrensel er usikker og er avhengig av både viljen til å bygge mellomstore forbrenningsanlegg - og tilgangen på relevant brensel. Myndighetenes økonomiske støtte til pelletsovner vil nok øke bruken av biobrensel innen husholdningsektoren. Miljøkonsekvenser Energibruk fører til miljøpåvirkning av ulike slag. Bruk av elektrisitet er i seg selv ikke miljøbelastende. Framføring av kraftlinjer kan nok bli oppfattet som et miljøproblem. Produksjon av elektrisitet er også avhengig av produksjonskilde og form. I Norge må man regne tilgangen på ny, vannkraftbasert elektrisitet som avgrenset. Økning i elektrisitetsbruket fører derfor til økt produksjon av kraft fra andre produksjonssystem, for eksempel kull- og oljebasert produksjon i andre deler av Europa. I snitt for perioden brukte vi årlig omkring 123 TWh elektrisk kraft i Norge 3. Samtidig ble det ikke produsert mer enn 120 TWh. Dette betyr at Norge i et normalår produserer 2,4 % mindre elektrisk kraft enn det som blir brukt. Dersom en legger til grunn at denne energien kommer fra et kullkraftverk, utgjør dette årlig et utslipp på 165 kg CO 2 for en husholdning som bruker kwh elektrisitet 4. Til sammenligning slipper en bensinbil ut om lag 67 kg CO 2 på en kjøretur fra Oslo til Bergen. 3 Kilde: 4 Co2-innholdet i kull er 0,34 kg/kwh (Fra sin byggstatistikk) Side 20 av 43

21 5 ALTERNATIVE ENERGILØSINGER Energiutredningen skal beskrive de mest aktuelle energiløsningene for område i kommunen med forventet vesentlig endring i etterspørselen etter stasjonær energi. Inkludert i dette skal det tas hensyn til grunnlaget for bruk av fjernvarme, energifleksible løsninger, varmegjenvinning, innenlandsk bruk av gass, tiltak for energiøkonomisering ved nybygg og rehabiliteringer, virkningen av å ta i bruk energistyringssystem på forbrukssida m.v. 5.1 Vekstkommunen Askøy Askøy er en av de største vekstkommunene i landet. De siste årene har det vært en vekst i antall boliger på mellom enheter pr. år. Kommuneplanen har lagt opp til en vekst på 110 boliger i året, men det reelle antallet er høyere. Følgelig bør veksten estimeres til boliger/ år i årene fremover. Denne befolkningsveksten og veksten i boligmassen gir et økt press på kommunal infrastruktur som skoler og barnehager. Det er derfor naturlig å se for seg at det vil bli utvidelse/nybygging også av kommunale bygg de neste årene i Askøy kommune. Ved etablering av nye større boligområder bør det vurderes alternative energiløsninger. Alternative løsninger vil i de fleste tilfeller kreve at boligene bygges med vannbåren varme. Vannbårne oppvarmingssystemer kan benytte alle kjente energikilder. I et system der flere energikilder er tilgjengelig er det mulig å til enhver tid benytte den energikilden som er rimeligst. Systemer for vannbåren varme kan ha en egen varmesentral (kjel) i hvert bygg eller en fellessentral for flere bygg (fjernvarme/nærvarme). 5.2 Mulige energiløsninger for alternativ oppvarming Fjernvarme/nærvarme Fjernvarme/nærvarme er et sentralt varmeanlegg som forsyner en bydel eller flere bygg med energi til varmt tappevann og oppvarming. Energien distribueres som varmt vann til kunden gjennom to parallelle rør. Det ene røret transporterer varmt vann til kunden, i det andre returneres det avkjølte vannet tilbake fra kunden. Rørene blir gjerne lagde i grøfter, ofte sammen med annen infrastruktur som telelinjer og strømkabler. Hos kunden blir det installert en kundesentral med varmeveksler som overfører energi fra fjernvarmevannet til kunden sitt varmeanlegg. Kunden har et vannbasert oppvarmingssystem med radiatorer, golvvarme og/eller ventilasjonsanlegg med vannbaserte varmebatteri. Energien blir produsert i en varmesentral som kan bestå av ulike enheter som: Elektrokjel Oljekjel Geotermisk varme Gasskjel Fastbrenselkjel Varmepumpe Solfanger Kogenanlegg Begrepet fjernvarme blir brukt om anlegg som omfatter avstander fra 1 km med overførte effekter på over 10 MW. Mindre anlegg kalles nærvarmeanlegg. I dag er det ikke særskilt tilgang på noen energikilde i Askøy kommune som skulle kunne utnyttes til produksjon av fjernvarme. Side 21 av 43

22 Potensialet avheng av tilretteleggings- og utbyggingstakt for nye boligfelt og industriområder. I Askøy kommune kan dette være aktuelt i forbindelse med utbygging av større boligområder Bruk og distribusjon av gass Gass kan brukes direkte ved avbrenning eller benyttes i anlegg for kogeneriering. Dette er samtidig produksjon av elektrisk kraft og varme. Om lag 40 % av forbrenningsenergien kan utnyttes til elproduksjon, resten går til varme. Plassering av et kogenereringsanlegg forutsetter muligheten til bruk av varmen i et fjernvarme-/nærvarmeanlegg. Den vanligste energikjelden i et slikt anlegg vil være naturgass. Distribusjon av gass deles gjerne inn i to hovedkategorier: Gassoverføring som går føre seg over lengre avstand på ulike måter og lokal gassdistribusjon som vanligvis skjer i rør under lavt trykk. For enkelte områder er de mest aktuelle løsningene de som innebærer bulktransport av naturgass som LPG, LNG eller CNG til den enkelte forbruker eller til et lokalt distribusjonssystem for gass. Med LPG menes propan eller butan. Liquified Natural Gass (LNG)- er flytende, nedkjølt naturgass. Gassen må normalt kjøles ned til minst -163 C for å holde seg flytende ved normalt trykk. Compressed Natural Gass (CNG)- er naturgass lagra under trykk i tank. Gassen er komprimert til et trykk på over 150 bar. 5.3 Energi og effektbehov i nye boligfelt Figurene viser potensielt varme- og effektbehov i et boligfelt med boliger. Beregningene er basert på normtall for eneboliger med 150 m 2 oppvarmet areal. Energibehov nye boliger Effektbehov nye boliger 9,0 4 8,0 3,5 7,0 3 [GWh] 6,0 5,0 4,0 3,0 2,0 1,0 0, Antall eneboliger El spesifikt Varme [MW] 2,5 2 1,5 1 0, Antall eneboliger El spesifikt Varme Figur 12 Energi og effektbehov i nye eneboliger Dersom det i samme område vil være aktuelt med utbygging av annen kommunal eller privat virksomhet som skoler og barnehager vil potensialet for disse byggene komme i tilegg. Det er varmebehovet (vist som grønt i grafene) som vil kunne forsynes via et sentralt varmeanlegg kalt nærvarme eller fjernvarme, eller av et distribusjonssystem for gass. Side 22 av 43

23 5.3.1 Kostnadselementer ved utbygging av alternativ energidistribusjon Tabellen viser en enkel oversikt over hvilke kostnader som er forbundet med etablering av et fjernvarme-/nærvarmesystem og et gassdistribusjonssystem. Det er ikke gjort noen kostnadsoverslag i denne utredningen. Kostnadselementer ved nærvarme/fjernvarme Vannbåre system i bolig/bygg Kostnadene ved installering er lavest ved nybygg og store rehabiliteringsprosjekt Kundesentral Består av varmeveksler mellom distribusjonssystemet og det vannbårne systemet i det en enkelte bolig/bygg. Infrastruktur til varmedistribusjon Kostnadene halveres i nybyggingsområder sammenlignet med sentrumsområder Varmesentral Kostnadene avhenger av valgt energikilde/varmeproduserende enhet og størrelse på anlegget. Energipris Avhenger av valgt energikilde for anlegget. Kostnadselementer ved av direkte gassdistribusjon Vannbåre system i bolig/bygg Anbefales, men det er mulig å benytte naturgass til deler av oppvarmingen uten vannbåren varme Gasskjel hos kunden Gasskjel for forbrenning av naturgassen i hver enkelt bolig Infrastruktur til gassdistribusjon Kostnadene halveres i nybyggingsområder sammenlignet med sentrumsområder Sentral for levering og distribusjon av gass Kostnader for etablering av gasstank for distribusjon til kundene. Energipris Reduserte kostnader ved etablering i nybyggsområder X X Tabell 5 Kostnadselementer ved nærvarme/fjernvarme og direkte gassdistribusjon Tabellen viser kostnadselementene ved etablering av nærvarme/fjernvarme og direkte gassdistribusjon. Enkelte av kostnadselementene har en fast pris, uavhengig av om den etterinstalleres eller bygges ut sammen med øvrig infrastruktur. Eksempelvis er kostnaden for selve varmesentralen uavhengig av om den bygges ut før eller etter øvrige utbygginger. Andre kostnadselementer som infrastruktur (rør til hvert bygg) kan halveres dersom systemet etableres i samband med øvrig infrastruktur. Å tenke langsiktig når nye områder skal bygges reduserer derfor de totale kostnadene ved etablering av alternativ infrastruktur for distribusjon av energi Miljøkonsekvenser: Direkte bruk av elektrisitet til oppvarming gir ingen lokale utslipp. I dag er elektrisiteten i Norge i all hovedsak basert på fornybar vannkraft. Økt forbruk av elektrisitet i Norge vil imidlertid kreve utbyggig av mer fornybar energi som vindkraft og vannkraft. Silke utbygginger krever fysiske inngrep i naturen. Alternativet er økt bruk av fossile energikilder til elektrisitetsproduksjon. Utslippene fra et fjernvarmesystem vil avhenge av energibæreren som brukes. Bioenergi er en fornybar energikilde og regnes som CO 2 -nøytral. Det vil allikevel være utslipp lokalt i form av støv og NO x. Varmepumpe benytter varme fra en lavtemperturkilde som for eksempel sjø eller grunnvann sammen med elektrisitet. Elektrisitetsforbruket til en varmepumpe er om lag 1/3 av forbruket sammenlignet ved oppvarming med direkte el. Gass er en fossilenergikilde og er ikke CO 2 -nøytral. Utslippene ved forbrenning av naturgass er imidlertid langt lavere enn for olje. Side 23 av 43

24 Energikilde varmesentral Lokale utslipp Globale miljøkonsekvenser Annet Direkte el (uten fjernvarme) Nei Avhengig av produksjon Ingen energifleksibilitet Bio (flis, pellets, briketter) Ja (støv) Nei Varmepumpe Nei Avhengig av elektrisitetsproduksjonen Lavere forbruk av elektrisitet enn direkte el (omlag 1/3) Gass I liten grad Ja Mindre utslipp enn olje og andre fossile energikilder Tabell 6 Lokale og globale miljøkonsekvenser ved ulike energikilder 5.4 Aktuelle områder i Askøy kommune Med en årlig bolig vekst på mellom boenheter pr. år vil i årene fremover være flere større utbygginger i kommunen som kan være aktuelle for utbygging av nærvarme eller gassdistribusjon. I denne utgreiinga er det i hovedsak lagt vekt på å synliggjøre mulige løsninger. Det er også sett på området på Stongafjellet Stongafjellet Reguleringsplanen omfatter 16 byggeområder hvorav 14 av disse vil kunne utbygges med til sammen ca. 700 boligenheter. Videre er det avsatt tomt til ny skole og barnehage. Området utløses med ny hovedsamleveg som tilknyttes eksisterende kryss Klampavikvegen/Skarholmvegen. Utbyggingen av området har startet og de første boligene er allerede solgt. Det er ventet at hele området vil bli utbygd i en 10 års periode. Byggholt AS som bygger ut området opplyser at det er planer om å benytte gass. Hvor store deler av feltet som vil bli etablert med gassdistribusjon er imidlertid ikke klart. Områdene som per i dag er solgt har ikke mulighet for bruk av gass. Dersom en ser på Figur 12 ligger potensialet for gass i størrelsesorden 4,5 GWh dersom en antar at det bygges 500 eneboliger med gass til oppvarming i området. I tilegg er det planer om bygging av skole og barnehage i området. Dersom disse også bygges med mulighet for bruk av gass, blir potensialet enda høyere. 5.5 Kommunale virkemidler Plan- og bygningsloven 66 a gir kommunen adgang til i vedtekt å gi bestemmelser om pliktig tilknytning til fjernvarmenett dersom det er gitt konsesjon for i medhold av energiloven. Energiloven krever konsesjon for fjernvarmeanlegg over 10 MW. Energiloven åpner også for at anlegg under 10 MW kan søke om konsesjon for å åpne muligheten for søkere som ønsker å oppnå tilknytningsplikt i henhold til plan- og bygningsloven. Dersom det er gitt tilknytningsplikt i et område innebærer det at alle nye bygg i området må ha et oppvarmingssystem i bygget som gjør det mulig å knytte bygget til fjernvarmeanlegget. Statens bygningstekniske etat fikk i 2003 utarbeidet en rapport om Kommunale virkemidler for å stimulere til vannbåren oppvarming. Hovedkonklusjonen var at kommunene i dag ikke har grunnlag for å kreve at bygninger bygges med vannbåren varme utover det som følger av vedtak om tilknytningsplikt for fjernvarme. I tilegg er det en klar mulighet til å la oppvarming og andre energiaspekter inngå i privatrettslig utbyggingsavtale mellom kommune og utbygger. Side 24 av 43

25 5.6 Statlige støtteordninger Enova SF har et program for å fremme leveranse av varmeenergi til bygningsoppvarming og prosessvarme, i lokale energisentraler eller i fjernvarmesystemer i Norge. Varmeleveransen skal være basert på fornybare energikilder, som jomfruelige biobrensler, energigjenvinning fra avfall (inklusive bio- og deponigass), industriell spillvarme og varmepumper. Programmet godtar varmeenergi i form av prosessvarme, varme, kjøling og termisk produsert elektrisitet. Prosjekter som støttes må representere varig leveranse av fornybar varmeenergi. Enova støtter prosjekter som er over 0,5 GWh og har en effekt på over 0,1 MW. 5.7 Andre mulige energiløsninger Områder i kommunen som ikke er aktuelle for utbygging av nærvarme eller gassdistribusjon er det andre løsninger og tiltak som kan settes i verk for å redusere energiforbruket Elektrisitet Det alt vesentlige av stasjonær energibruk blir dekt av elektrisitet. Elektrisitet vil også i framtiden være enerådende bortsett fra til varmeforemål. Derfor må el-nettet i alle tilfeller utvikles til å forsyne utbyggingsområdene i kommunen. Til noen bruksområder vil det likevel kunne eksistere/utvikles alternativ til elektrisitet, først og fremst til oppvarming. I tillegg kan elektrisitetsbruken effektiviseres ved fornuftig bruk av teknologi, styringssystem m.v. Utbygging og forsterking av kraftnettet kan utsettes eller unngås med sluttbrukertiltak. Dette kan være effektstyring, utkopling eller bygging av småkraftverk og/eller vindkraftverk lokalt. I Askøy kommune er ikke satt i verk noen særskilte prosjekt for sluttbrukertiltak Varmepumper Bruk av varmepumper skjer i dag bare i enkelte bygg og på privat basis. Det er ikke grunn til å tro at dette bildet vil endre seg i årene fremover. Eksisterende vann/vann varmepumpe i rådhuset fungerer ikke tilfredsstillende og er lite i bruk. Dette er et tankekors, da denne pumpen burde være et demonstrasjonsanlegg i kommunesammenheng!! Varmegjenvinning Det er ikke registrert uutnytta energikilder som spillvarme fra industri eller lignende som kunne vært utnyttet til varmegjenvinning Energiøkonomisering Tabellen nedenfor viser et anslag over potensialet ved rehabilitering av bolighus og enøkpotensialet i samlet byggmasse: Enøkpotensiale Areal Potensiale Boliger m 2 14,9 GWh Rehab. Bolinger m 2 0,5 GWh Offentlige yrkesbygg m 2 3,3 GWh Private yrkesbygg m 2 5,0 GWh Sum m 2 23,6 GWh Tabell 7: Potensialet enøk Side 25 av 43

26 5.7.5 System for energistyring Askøy kommune er i ferd med å etablere sentral driftskontroll (SD-anlegg) i alle sine større bygg. Det er også allerede montert SD-anlegg i alle kirkene på Askøy. Uutnyttet potensial i offentlige bygg regnes derfor som lite. Tabellen viser et anslag over innsparing ved montering av energistyresystem i alle næringsbygg: Energistyresystem Areal Potensiale Offentlige yrkesbygg m 2 0,7 GWh Private yrkesbygg m 2 11,1 GWh Sum m 2 11,8 GWh Tabell 8: Potensialet energistyring Side 26 av 43

27 6 MULIG NY ENERGITILGANG 6.1 Småkraftverk Det er ikke kartlagt noe potensial for småkraftverk i Askøy kommune. 6.2 Bioenergi Det er lite avvirking av skog til sagtømmer og massevirke i Askøy kommune. Det er derfor ikke beregnet noe potensial for utnyttelse av hogstavfall til produksjon av bioenergi. Andre kilder til bioenergi kan for eksempel være økt uttak av skog til ved. Det er i dag ingen produksjon av briketter, pellets, flis eller andre bioenergiprodukt i Askøy kommune. 6.3 Vind Det er ikke foretatt vindmålinger på Askøy. Det er for lite tilgjengelig areal i kommunen til utbygging av vindkraft og eventuelle planer vil møte stor motbør pga bebyggelsenærhet. 6.4 Andre Askøy kommunen har et mildt klima og nærhet til sjø noe som gir et godt utgangspunkt for bruk av varmepumper. Bruk av naturgass kan være en aktuell energikilde for Askøy kommune. Kommunen ønsker å legge til rette for at gass skal være en viktig fremtidig energikilde i kommunen. Side 27 av 43

28 7 KART Figur 13: Grunnkretser Side 28 av 43

29 Figur 14: Bosettingsmønster Side 29 av 43

30 8 OPPSUMMERENDE TABELLER Historikk og fremskriving pr. energibærer og energiforbruker Tali omregnet i GWh (temperaturkorrigert) Elektrisitet Husholdning 140,9 133,5 161,8 166,4 176,8 Offentlig tjenesteyting 15,9 21,0 24,1 28,6 32,7 Privat tjenesteyting 27,1 27,8 29,6 30,7 32,0 Industri 33,4 33,9 38,0 48,0 50,3 Fjernvarme 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Annet 3,5 2,4 2,7 2,7 2,7 Sum elektrisitet 220,7 218,6 256,2 276,3 294,5 Olje/parafin Husholdning 10,5 10,6 10,7 10,8 10,8 Offentlig tjenesteyting 2,0 2,0 3,8 4,5 5,4 Privat tjenesteyting 6,9 6,4 6,8 6,7 6,6 Industri 85,5 9,0 5,4 4,0 3,5 Fjernvarme 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Annet 0,6 0,2 0,2 0,0 0,0 Sum olje/parafin 105,5 28,2 27,0 25,9 26,3 Gass Husholdning 0,0 0,2 0,6 0,8 1,1 Offentlig tjenesteyting 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Privat tjenesteyting 0,9 1,3 1,6 1,9 2,3 Industri 0,6 1,5 1,9 0,5 0,7 Fjernvarme 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Annet 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Sum gass 1,5 3,0 4,0 3,2 4,1 Biobrensel Husholdning 24,5 21,8 23,1 21,7 21,0 Offentlig tjenesteyting 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Privat tjenesteyting 0,2 0,3 0,3 0,4 0,4 Industri 0,3 0,8 0,0 0,1 0,0 Fjernvarme 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Annet 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Sum biobrensel 25,0 22,9 23,4 22,2 21,4 Avfall, kull, koks Husholdning 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Offentlig tjenesteyting 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Privat tjenesteyting 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Industri 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Fjernvarme 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Annet 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Sum anna 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Sum energibruk Husholdning 175,9 166,1 196,1 199,7 209,8 Offentlig tjenesteyting 17,9 23,0 27,9 33,0 38,0 Privat tjenesteyting 35,1 35,8 38,3 39,7 41,3 Industri 119,9 45,2 45,2 52,6 54,5 Fjernvarme 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Annet 4,1 2,6 2,9 2,7 2,7 Sum 352,7 272,7 310,5 327,6 346,3 Tabell 9: Historikk og framskriving pr. energibærer Side 30 av 43