Møteinnkalling. Utvalg: Kommunestyre Møtested: Kommunestyresalen, Administrasjonsbygget Dato: Tid: 18:00

Transkript

1 Møteinnkalling Utvalg: Kommunestyre Møtested: Kommunestyresalen, Administrasjonsbygget Dato: Tid: 18:00 Forfall meldes til kommunens ekspedisjon på tlf , på eget web skjema på nettsiden, til eller sms til Varamenn møter kun ved spesiell innkalling. Innkalling er sendt til: Navn Funksjon Representerer Kirsten Helen Myren Leder SP Ragnar Ettestøl Medlem SP Arild Flaten Medlem SP Jan Terje Lindtveit Medlem SP Helga Malene Medlem SP Raudsandmoen John Geir Smeland Nestleder AP Tallak Bakken Medlem AP Onar Kjetil Baarøy Medlem AP Kjersti Fossing Medlem AP Tone Barbro Loftesnes Medlem AP Per Arnt Nes Medlem AP Kjetil Torp Medlem KRF Jon Bergan Medlem KRF Vidar Oland Medlem KRF Lars Marius Dalane Medlem KRF Marit Solheim Henriksen Medlem KRF Lars Simonstad Medlem KRF Stian Mo Færsnes Medlem H Ingunn Landberg Rønningen Medlem H Inge Lines Medlem H Nils Mjåvatn Medlem FRP Inhabilitet I PS 20/16 «Molandsdalen kommunal arealervervelse til utviklingsprosjektet i regi av VSA AS» innkalles vara: Berit Hauge Valle for Kjetil Torp Bent Moland for Stian Mo Færsnes Forfall Nils Mjåvatn Arne - Johnny Nerdalen innkalles som vara Med vennlig hilsen for ordfører Kirsten Helen Myren Anne Helene E. Baarøy Arkivansvarlig/konsulent, Rådmannens stab 1

2 Saksnr PS 14/16 PS 15/16 PS 16/16 Innhold Godkjenning av sakliste Godkjenning av protokoll fra forrige møte Delegasjonssaker PS 17/16 Taksering og utskriving av eiendomsskatt i Vegårshei kommune - Kommunestyrets rammer for arbeidet PS 18/16 PS 19/16 PS 20/16 PS 21/16 PS 22/16 PS 23/16 PS 24/16 PS 25/16 PS 26/16 PS 27/16 PS 28/16 PS 29/16 Endring av fremmedspråktilbud - Vegårshei skule Vedtektsendring SFO Molandsdalen - kommunal arealervervelse til utviklingsprosjektet i regi av VSA AS Valg av kommunens representant til styret i Vegårshei Ski- og Aktivitetssenter AS for perioden Revidering av retningslinjer for råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne Suppleringsvalg - vara til forstanderskapet Vegårshei sparebank. Søknad fra Aud Bente Loftesnes om fradeling av vel 40 dekar fra gnr 48 / bnr 6 Årsmelding kontrollutvalget Møte- og arbeidsplan Vegårshei kontrollutvalg Revisjon av plan for forvaltningsrevisjon Vegårshei kommune. Selskapskontroll RTA AS Orienteringssaker Strategisk næringsplan og næringssamarbeidet i ØA ved Bård Birkedal Uttalelse til debattheftet Helsestasjons- og skolehelsetjenesten Bjørg Lia Folkemøte Ubergsmoen ifm reguleringsplanen 6.april 2

3 PS 14/16 Godkjenning av sakliste 3

4 PS 15/16 Godkjenning av protokoll fra forrige møte 4

5 PS 16/16 Delegasjonssaker 5

6 DS 13/16 Svar på søknad fra Bjørn Saga om bygging av vendehammer med avkjøringer på gnr 40 / bnr 2 6

7 DS 14/16 Byggmester Gunstein Lindtveit - Dispensasjon fra krav i teknisk forskrift (TEK10) i forbindelse med ombygging av eksisterende bolighus til to boenheter, gnr. 42, bnr. 11 7

8 DS 15/16 Vegårshei kommune - Dispensasjon fra kommuneplanens arealdel, for igangsetting av grunnarbeider ved Vegårshei kirke, gnr. 42, bnr. 88 8

9 DS 16/16 Svar på søknad fra Tor Kvifte om ombygging av Kvifteveien 9

10 DS 17/16 Harry Eriksen - Dispensasjon fra reguleringsplan Lundlia og Geitedalen for oppføring av garasje, gnr. 10, bnr. 1 10

11 Saksframlegg Dato: Arkivref: /924-2 / 232 Audun Tønnesøl Ryder Saksnr Utvalg Møtedato 13/16 Formannskap /16 Kommunestyre TAKSERING OG UTSKRIVING AV EIENDOMSSKATT I VEGÅRSHEI KOMMUNE - KOMMUNESTYRETS RAMMER FOR ARBEIDET RÅDMANNENS INNSTILLING I forbindelse med innføring av eiendomsskatt i Vegårshei kommune i 2016, gjør kommunestyret følgende vedtak: 1. Kommunestyret i Vegårshei kommune vedtar fremlagt forslag til eiendomsskattevedtekter. 2. Kommunestyret i Vegårshei kommune vedtar fremlagt forslag til foreløpige retningslinjer for arbeidet med taksering. 3. I henhold til vedtektene velger kommunestyret i Vegårshei kommune medlemmer til sakkyndig nemnd og klagenemnd, samt leder og nestleder for hver nemnd. Dette gjøres på grunnlag av innstilling fra formannskapet. BEHANDLING I FORMANNSKAP Denne saken må sees i sammenheng med PS 13/16. Rådmannen og prosjektmedarbeider Audun Tønnesøl Ryder informerte om hva som må gjennomføres og prosess for arbeidet med innføring av eiendomsskatt i kommunen. Kommunen har gjennom en anbudsprosess, knyttet til seg fagmiljøet i Sweco til å bistå seg i dette arbeidet. Formannskapet ønsker at kommunestyret skal vedta retningslinjene, men at sjablonger kan utarbeides, slik at arbeidet med befaring kan starte. Forslag til vedtak i formannskapet: Formannskapet gir rådmannen og ordfører fullmakt til å utarbeide forslag til innretning av eiendomsskatten før endelig behandling i kommunestyret Votering: Enstemmig VEDTAK I FORMANNSKAP I PS 13/ Formannskapet gir rådmannen og ordfører fullmakt til å utarbeide forslag til innretning av eiendomsskatten før endelig behandling i kommunestyret

12 12

13 Vedlegg: Dokumenter: Eiendomsskattevedtekter for Vegårshei kommune Retningslinjer og bestemmelser til arbeidet med innføring av eiendomsskatt i Vegårshei kommune. Soneinndeling på kart. Ord og uttrykk, samt eksempler på utregning av eiendomsskatt. Framdriftsplan for arbeidet med innføring av eiendomsskatt i Vegårshei kommune. PS 12/16 formannskapet PS 147/15 vedtatt i kommunestyret Aktuelt lov og regelverk: Lov om eigedomsskatt til kommunane (eigedomsskattelova) Lov om ligningsforvaltning Forskrift om avgrensing av eiendomsskatt Forskrift om opplysninger for bunnfradrag Saksopplysninger: Eiendomsskatt er en kommunal skatt som kommunene selv bestemmer om de vil skrive ut. Reglene om eiendomsskatt er gitt i Lov om eigedomsskatt til kommunane. Inntektene av skatten tilfaller kommunen selv, og kommunen står fritt til å bestemme hvordan inntektene av skatten skal brukes. Kommunestyret vedtok i PS 147/15 den , å innføre eiendomsskatt på bolig- og fritidsboligeiendommer i hele kommunen. For boligeiendommer ble det vedtatt å benytte skatteetatens formuesgrunnlag. Fritidsboligeiendommer må takseres. Arbeidet vil bli utført etter de vedtekter, bestemmelser og retningslinjer kommunestyret vedtar. Planlagt fremdrifts- og aktivitetsplan for arbeidet med innføring av eiendomsskatt i Vegårshei kommune ligger vedlagt. Ved innføring av eiendomsskatt må kommunestyret velge 2 eiendomsskattenemnder, sakkyndig nemnd og klagenemnd. I PS 12/16 ble formannskapet som valgnemnd bedt om å innstille kandidater til disse nemndene for behandling i kommunestyret den Kommunestyret velger også leder og nestleder for sakkyndig nemnd og klagenemnd. Ihht. Eiendomsskatteloven 20, kan ikke medlemmer i formannskapet være med i eiendomskattenemnder. Paragrafen gjelder ikke for varamedlemmer i formannskapet, som dermed kan velges inn i sakkyndig nemnd eller klagenemnd. For utfyllende informasjon vises det til vedlagte eiendomsskattevedtekter, retningslinjer og bestemmelser, samt dokument med ord og uttrykk. Rådmannens vurdering: Dette er en videreføring av prinsippvedtaket om innføring av eiendomsskatt som ble gjort i PS 147/15. Kommunen har kort tid til å gjennomføre prosjektet, slik at eiendomsskatt skal kunne skrives ut for Det er derfor viktig å komme i gang med det videre arbeidet i dette prosjektet. Audun Tønnesøl Ryder Byggesaksbehandler/Avdelingsingeniør 13

14 14

15 Side 1 av 4 EIENDOMSSKATTEVEDTEKTER VEGÅRSHEI KOMMUNE KAP. I - SAKKYNDIG TAKSTNEMND 1-1 I medhold eiendomsskatteloven 8A-3 velger kommunestyret en sakkyndig nemnd til å verdsette eiendommer i Vegårshei kommune på bakgrunn av forslag fra tilsatte besiktigelsespersonell. Til å behandle klager oppnevner kommunestyret i medhold av eiendomsskatteloven 20, enten a) en egen klagenemnd, eller b) legger oppgavene med klagebehandlingen til en allerede eksisterende nemnd (for eksempel sakkyndig ankenemnd) Den sakkyndige nemnd skal bestå av fire eller fem medlemmer (leder, nestleder og to eller tre medlemmer). I tillegg velges samme antall varamedlemmer. Klagenemnda skal bestå av minst tre personer (leder, nestleder og ett medlem). I tillegg velges samme antall varamedlemmer. Kommunestyret velger leder og nestleder for sakkyndig nemnd og klagenemnda. Valgperioden følger som utgangspunkt kommunevalgperioden. Etter halv periode velger kommunestyret nye medlemmer for halvparten av nemndsmedlemmene. Disse skal overlappe til halvveis inn i neste valgperiode for å sikre kontinuerlig kompetanseoverføring og faglig kvalitet i nemndene. 1-2 Valgbarhet, inhabilitet og møteplikt Valgbare og pliktige til å motta valg som medlem og varamedlem av sakkyndig nemnd og klagenemnda er de som er pliktige til å motta valg til kommunestyret. Medlem av formannskapet skal ikke være med i den sakkyndige nemnd eller klagenemnd, jf eiendomsskatteloven 21. Et medlem er inhabilt til å delta i taksten når medlemmet a) selv er eier, panthaver eller leieboer til eiendommen, b) er i slekt eller i svogerskap med en som nevnt under a) i opp- eller nedstigende linje eller sidelinje sa nære som søsken, c) er eller har vært gift, partner eller forlovet med, eller er fosterfar eller fostermor eller er fosterbarn til eier, d) er verge for en person som nevnt under a), e) er styrer eller medlem av styret for et selskap, en forening, Sparebank, stiftelse eller offentlig innretning som er eier, panthaver eller leieboer til eiendommen. Likedan er et medlem inhabil når andre særegne omstendigheter foreligger som er egnet til å svekke tilliten til vedkommende medlems upartiskhet Nemnda treffer selv avgjørelse om hvorvidt et medlem er inhabilt. 1-3 Medlemmer av den sakkyndige nemnd og klagenemnd plikter a stille til alle møter i de respektive nemnder, med mindre det foreligger lovlig forfall. 1-4 Sakkyndige Nemndene kan be eiendomsskattekontoret tilkalle ekstern sakkyndig hjelp til å avgi veiledende uttalelser på det bygningstekniske, industrielle, maskintekniske, juridiske eller andre områder når dette anses nødvendig. Den sakkyndige hjelpen deltar ikke i selve takseringen og har ingen stemmerett. Eiendomsskattevedtekter Vegårshei Kommune 15

16 Side 2 av 4 KAP. II - FORBEREDELSE AV TAKSERINGEN 2-1 Eiendomsskattekontoret er organisert under rådmannen. Det påligger eiendomsskattekontoret å sørge for alt administrativt og kontormessig arbeid for den sakkyndige nemnd og klagenemnd. 2-2 Eiendomsskattekontoret utarbeider en liste over eiendommer som den sakkyndige nemnd inviteres til å vurdere. Det lages en egen liste over eiendommer som er fritatt etter eiendomsskatteloven 5 og 7. Eiendommer som er fritatt etter 5 skal ikke takseres. Rådmannen bestemmer om eiendommer som er fritatt etter 7 skal takseres. 2-3 Eiendomsskattekontoret forbereder takseringen ved å innhente tilgjengelig informasjon om den enkelte eiendom. Eieren gjøres kjent med de opplysninger om eiendommen som kommunen har, og gis anledning til å uttale seg. Eiendomskattekontoret kan be eieren utlevere opplysninger av betydning for taksten. (Jf. Eiendomsskatteloven 31) 2-4 Eiendomsskattekontoret engasjerer besiktigelsespersonell i samråd med den sakkyndige nemnd. Hvert av besiktigelsespersonellene anvises et takstdistrikt, liste over fritidseiendommer. KAP. III - GJENNOMFØRING AV TAKSERINGEN 3-1 Det påligger lederen av den sakkyndige nemnd, i samarbeid med eiendomsskattekontoret, å planlegge, og lede arbeidet med takseringen. Eiendomsskattekontorets leder innkalles til alle møter i nemnda. Eiendomsskattekontoret berammer takstmøtene i samråd med sakkyndig nemnd og befaringen i samråd med besiktigelsespersonalet. 3-2 Før den alminnelige taksering påbegynnes, drøfter den sakkyndige nemnd retningslinjer for takseringen vedtatt av kommunestyret, for å sikre størst mulig ensartethet i vurderingen. Den sakkyndige nemnd skal foreta prøvetaksering for å fastsette prisnivået for takseringen. Til bruk i takseringen kan den sakkyndige nemnd vedta sjablonger med grunnlag i de retningslinjer og bestemmelser som kommunestyret har vedtatt. Sjablongene skal være et hjelpemiddel for a komme fram til eiendommenes markedsverdi på takseringstidspunktet, og skal ta høyde for at eiendommenes innretning, bruksegenskap og lokalisering kan virke inn på verdien. Det skal føres protokoll over forhandlingene i den sakkyndige nemnd. 3-3 Den sakkyndige nemnd er i samarbeid med eiendomsskattekontoret ansvarlig for å gi besiktigelsesmennene informasjon og veiledning om praktiseringen av de alminnelige retningslinjene. Prøvetaksering bør finne sted med så vel nemnda som besiktigelsespersonalet til stede for å sikre likeartet praksis. 3-4 Eiendommens eier varsles om at eiendom men skal takseres. Varsel kan gis ved å be skattyter gi eller stadfeste opplysninger om eiendommen, se vedtektene 2-3. Eiendomsskattekontoret fastsetter normalfrist for varsel. 3-5 Eiendommene, med unntak av boligeiendommer med formuesgrunnlag, skal i alle tilfelle befares av en av besiktigelsespersonellet. I forbindelse med befaringen utarbeider besiktigelsespersonalet forslag til takst. Forslag til takst bør inneholde grunnlagsdata og prinsippene for verdsettelsen. Forslaget bør også nevne særlige forhold som har vesentlig betydning for taksten. Besiktigelsespersonellet skal ta fotografier av hver eiendom de befarer (jf. eiendomsskatteloven 31 (5)). 3-6 Den sakkyndige nemnda fastsetter i møte takstene på bakgrunn av de forslag som er utarbeidet av besiktigelsespersonellet. Eiendomsskattevedtekter Vegårshei Kommune 16

17 Side 3 av 4 Den sakkyndige nemnd tar i forbindelse med fastsettelsen av taksten stilling til om eiendommer skal unntas fra eiendomsskatt etter eiendomsskatteloven 5 (obligatorisk fritak). Det bør utarbeides særskilt forslag for grunn og bygning hvis de eies av forskjellige skattytere. Besiktigelsespersonellet deltar ikke i den sakkyndige nemnds fastsettelse av taksten. 3-7 Det skal gis en kort begrunnelse for taksten som ikke kan være kortere enn at det blir mulig for skattyter å forstå hvordan taksten er fastsatt. Begrunnelsen skal inneholde prinsippene for verdsettelsen, samt hvilke kriterier og grunnlag som er lagt til grunn for den enkelte eiendom. Begrunnelsen kan gis på et skjema som viser hvilke faktiske opplysninger om eiendommen og hvilke sjablongverdier som er brukt. KAP. IV - OMTAKSERING OG SÆRSKILT TAKSERING 4-1 I perioden mellom de alminnelige takseringer kan omtaksering/særskilt taksering av enkelteiendommer foretas etter de retningslinjer og vilkår som fremgår av Eiendomsskattelovens 8A og 6. ledd. Dette gjelder ikke boligeiendommer som årlig får ny takst basert på skatteetatens formuesgrunnlag. Fristen for å begjære omtaksering er 1. november i året forut for skatteåret. Den sakkyndige nemnd tar stilling til om vilkårene for omtaksering/særskilt taksering er oppfylt. Verdsettelsen bør skje etter samme prinsipper som ved forrige alminnelige taksering. Skattyter orienteres om taksten ved melding om vedtak. For klage gjelder kapittel V. KAP. V - KLAGE 5-1 Skattyter kan klage på taksten og/ eller utskrivingen innen seks uker fra det seneste tidspunktet av utsendelse av skatteseddel og kunngjøringen av at eiendomsskattelisten er lagt ut. Klage over taksten kan fremmes hvert år i forbindelse med den årlige utskrivingen av eiendomsskatt, dersom det ikke er klaget på samme grunnlag tidligere. Ved klage over takster med bakgrunn i formuesgrunnlaget, vises det til veileder utgitt av KSE om bruk av formuesgrunnlag ved eiendomsskattetaksering av bolig. 5-2 Selv om klageren har oversittet klagefristen, kan klagen tas under behandling såframt a) parten eller hans fullmektig ikke kan lastes for å ha oversittet fristen for å ha drøyd med klage etterpå, eller b) det av særlige grunner er rimelig at klagen blir prøvd. 5-3 Klage over vedtak fattet av eiendomsskattekontoret Hvis klagen gjelder et vedtak som er fattet av eiendomsskattekontoret i første instans (for eksempel beregning av skatten, tildeling av bunnfradrag...) kan eiendomsskattekontoret behandle saken og oppheve eller endre vedtaket dersom det finner klagen begrunnet. Hvis eiendomsskattekontoret ikke finner grunn til å gi klager medhold, oversendes sakens dokumenter uten opphold til klagenemnda. 5-4 Klage over vedtak fattet av den sakkyndige takstnemnd Ved klage over vedtak fattet av den sakkyndige takstnemnd, oversender eiendomsskattekontoret sakens dokumenter til underinstansen. Den sakkyndige nemnd kan endre taksten i skattyters favør dersom den finner begjæringen begrunnet. I motsatt fall oversendes begjæringen til klagenemnda. 5-5 Klagenemndas behandling Ved klage over taksten skal klagenemnda på befaring av eiendommen. Eiendomsskattevedtekter Vegårshei Kommune 17

18 Side 4 av Klagenemnda utarbeider en protokoll med en kort begrunnelse for vedtaket. Protokollen skal angi hvilket faktum og rettsanvendelse vedtaket bygger på og hvilke verdsettelsesprinsipper som er anvendt ved klage på taksten. Vedtaket må ta stilling til klagerens anførsler. 5-7 Omgjøring til ugunst for skattyter Klagenemnda kan prøve alle sider av saken, og kan omgjøre vedtaket til ugunst for skatteyter, jf eiendomsskatteloven 17. Retten til å rette utskrivinga til ugunst for skattyter går tapt om retten ikke er benyttet innen 1. mars året etter utskrivingen. Har feilen sammenheng med at eieren har brutt opplysningsplikten eller plikten til å medvirke til befaring, kan utskrivingen rettes innen tre år fra utgangen av skatteåret. Taksten kan likevel rettes til ugunst for skattyter med virkning framover i tid. For boliger med formuesgrunnlag skal klage over verdsettelsen rettes til Skatteetaten. Eier har en utvidet klagefrist (klageadgang) det første året eiendomsskatt skrives ut etter denne ordningen, jf. ligningsloven 9-2 nr. 4 siste punktum. Når eier får medhold i klage ved ligningen, må eiendomsskatten rettes tilsvarende, jf. esktl. 17 fjerde ledd. 5-8 Klagen har ikke oppsettende virkning. KAP. VI - FORSKJELLIGE BESTEMMELSER 6-1 Godtgjørelsen til nemndsmedlemmer i henhold til PS 59/15, «Reglement for tapt arbeidsfortjeneste, møte- og reisegodtgjørelse for folkevalgte i Vegårshei kommune». Rådmannen fastsetter godtgjørelsen til besiktigelsespersonell. Eiendomsskattekontoret fastsetter godtgjørelsen til sakkyndige som nevnt i 1-4. Eiendomsskattekontoret sørger for utbetaling av godtgjørelsen. 6-2 Ved første gangs utskriving av eiendomsskatt må alminnelig taksering og utskriving være avsluttet innen utgangen av juni i skatteåret. Påfølgende år skal eiendomsskatten så vidt mulig være utskrevet og skattelisten offentliggjort innen 1. mars i skatteåret. Første året bunnfradrag innføres er fristen 1.april. 6-3 I medhold eiendomsskatteloven 13 skal skattepromillen det første året det skrives ut eiendomsskatt i en kommune, ikke være større enn 2 promille av takstverdien. 6-4 Eiendomsskattekontoret fører eiendomsskatteliste med slik innhold som nevnt i eiendomsskatteloven 15. Listen skal ligge ute til offentlig gjennomsyn i minst tre uker etter at det er kunngjort at listen er lagt ut. Det kunngjøres i lokalpressen når og hvor utleggelse finner sted. Kunngjøringen skal inneholde opplysninger om fristen for å begjære overtakst (6 uker) og hvem begjæringen skal sendes til. Samtidig med at eiendomsskattelisten legges ut, sendes skatteseddel til skattyter. 6-5 Eiendomsskatten forfaller til betaling etter de terminer som til enhver tid gjelder for Vegårshei kommune. ooo 0 ooo Eiendomsskattevedtekter Vegårshei Kommune 18

19 Side 1 av 3 Bestemmelser som gjelder per , iht. Eiendomsskatteloven og vedtak i Vegårshei kommunestyre PS 147/15: Det er vedtatt å innføre eiendomsskatt for boligeiendommer og fritidsboligeiendommer i Vegårshei kommune i Eiendomsskatt for boligeiendommer skrives ut med grunnlag i skatteetatens formuesgrunnlag. Formuesgrunnlaget justeres for 2016 med en faktor som er 0,8. Eiendomsskatt for fritidsboligeiendommer skrives ut gjennom takseringsarbeid som gjennomføres på følgende måte: o Befaringspersonell skal ut og besikte hver eiendom. Vurderinger etter retningslinjer / sjablong vil bli gjort, samt at de tar noen bilder av objektet. o Grunnlaget/forslaget som befaringspersonell har utarbeidet, blir fremlagt for en politisk valgt sakkyndig nemnd som fastsetter taksten. o Administrasjonen skriver ut eiendomsskatt iht. takstgrunnlag som er fastsatt av sakkyndig nemnd. Sakkyndig nemnd fastsetter takster også for boligeiendommer der det ikke foreligger formues grunnlag. (Eks. bolig / landbrukseiendommer.) Eiendomsskatt i Vegårshei kommune skal for 2016 være lik 2 promille av takstverdien ved førstegangs innføring. Tabell med oversikt over bygningstyper: Bygningstyper slik de er gruppert i Matrikkelen Kode i Matrikkelen Formuesgrunnlag benyttes som takstgrunnlag Kommunen takserer i h.t. egne retningslinjer Enebolig, tomannsbolig unntatt boligtype , 120 x o Enebolig med sokkelleilighet 112 x o Rekkehus, kjedehus, andre småhus 130,190 x o Våningshus 113 o x Terrassehus og blokker 140, 150 x o Fritidsboliger 160, 170 x Boliggarasjer, anneks og uthus større enn x m2 Fritidsboligeiendommer og tomt til x fritidsboliger der det foreligger igangsettingstillatelse Tomt til boliger der formuesgrunnlaget benyttes, får ikke egen takst Tomt til boliger som kommunen takserer får ikke egen takst, så sant det ikke er oppført bolig eller foreligger igangsettingstillatelse O: Noen våningshus er taksert av ligningsmyndighetene og noen boliger takseres av kommunen. Bestemmelser og retningslinjer til arbeid med innføring av eiendomsskatt for Vegårshei kommune 19

20 Side 2 av 3 Forslag til foreløpige retningslinjer: Disse retningslinjene kan ved behov endres av kommunestyret i hele perioden frem til eiendomsskatt skrives ut. Det settes et bunnfradrag lik kr pr. boenhet. Bunnfradraget kan endres i forbindelse med budsjettforhandlingene hvert år. Det skrives ut eiendomsskatt for ubebygde fritidseiendommer der det foreligger igangsettingstillatelse. Ellers skal det ikke skrives ut eiendomsskatt for ubebygd fritidseiendommer. Bygninger under 15 m2 BRA eller BYA takseres ikke. Kommunen deles inn i 2 soner, avhengig av statiske priser for området og prøvetaksering med sjablong. Se vedlagt kart. o o Faktor for sone 1 settes lik 1,0. Faktor for sone 2 settes lik 0,85. Pris per kvadratmeter areal fritidsbolig. = kr Pris per kvadratmeter areal bolig. = kr For informasjon om andre priser, se tabell 2. Fritidsboligens totale bruksareal (BRA) omregnes til beregnet areal. Omregningen skjer ved at bruksarealet multipliseres med en beregningsfaktor for de ulike etasjene, se tabell 1. Etasjetype Kjelleretasje (K) Underetasje (U) Hovedetasje (H) Hovedetasje (H2) Loftsetasje (L) Tabell 1 Faktor 0,3 0,8 1,0 0,8 0,7 Faktorene kontrolleres ved besiktigelse og korrigeres når dette er nødvendig. BRA måles ved besiktigelse og det gjøres vurderinger. Faktorer for etasjetyper, se tabell 1 ovenfor, kommer da til anvendelse. At vurdering fra finansdepartementets og Bondelagets følges på denne måten: «Boligens verdi på konsesjonspliktige eiendommer vil få en korreksjonsfaktor som tar hensyn til den verdireduksjon dette innebærer i forhold til tilsvarende bolig på egen tomt. Faktoren settes til 0,7 som ansees rett i forhold til landbrukseiendommenes størrelse og hensiktsmessighet. Landbrukseiendom takseres som boligeiendom». Bestemmelser og retningslinjer til arbeid med innføring av eiendomsskatt for Vegårshei kommune 20

21 Side 3 av 3 Type bygning Sjablong verdi Korreksjonsfaktorer Standard og kvalitet Beliggenhet Etasjefaktor K Etasjefaktor U Etasjefaktor H Etasjefaktor (H2) Etasjefaktor L Leilighet ,6 1,5 1 0,3 0,8 1 0,8 0,7 Bolig på landbrukseiendom (113) ,6 1,5 1 0,3 0,8 1 0,8 0,7 Bolig som staten ikke har taksert ,6 1,5 1 0,3 0,8 1 0,8 0,7 Hytter (160, 170) ,6 1,5 1 0,3 0,8 1 0,8 0,7 Boliggarasjer, anneks og uthus ,6 1,5 1 0,3 0,8 1 0,8 0,7 (180) Fritidsboligeiendommer og tomter til fritidsbolig der det er gitt igangsettingstillatelse Tabell 2, tabell med forslag til sjablongverdier som multipliseres med BRA og skjønnsmessig satt korreksjonsfaktor. Kommentarer til tabellen ovenfor: o Restaureringsobjekter kan få reduksjon pga. standard ned til 0,2 kommenteres på skjema. o Rivningsobjekter takseres ikke, det settes en tomtetakst. o For landbrukseiendommer settes en reduksjon på 0,7. o Kommunen skiller ikke mellom primær og sekundærbolig. o Landbrukseiendommer som er konsesjonspliktige, er eiendommer som er over 100 daa totalt eller som har minst 25 daa dyrket mark. Bruk av korreksjonsfaktor som beskriver bygningens beliggenhet/stand: o o Ytre forhold skal justere eiendommenes verdi i forhold til beliggenhet. Det gjelder seg attraktivitet geografiske som typografiske forhold, sol, utsikt etc. Ytrefaktor kan sette fra 0,6 1,5. Indre forhold skal justere eiendommenes verdi i forhold til beskaffenhet og anvendelighet. Det gjelder seg alder, standard, tilstand, størrelse etc. Indrefaktor kan sette fra 0,6 1,5. Faktorene kan avvikes ved særskilte tilfeller. Da vil det bli lagt inn en kommentar på befaringsskjema av besiktelsemenn slik at sakkyndignemd har grunnlag for vurdering. Bestemmelser og retningslinjer til arbeid med innføring av eiendomsskatt for Vegårshei kommune 21

22 Området innenfor merket område er sone 1. Resten av Vegårshei kommune er sone 2. 22

23 Ord og utrykk, samt eksempler på utregning av eiendomsskatt BRA (bruksareal) BRA er det areal som ligger innenfor omsluttende vegger fratrukket piper, kanaler etc. som er over 0,5m2 (omsluttende vegger er yttervegger, eventuelle vegger mot naboleilighet eller felles del). Innvendige skillevegger måles med tykkelse inntil 0,5m. Bruksnummer Bruksnummer er en eiendomsbetegnelse og tar utgangspunkt i et gårdsnummer. Eiendommer får tildelt bruksnummer av kommunen i stigende rekkefølge etter hvert som de skilles ut. En eiendom betegnes derfor korrekt med kommunenummer (knr)/gårdsnummer (gnr) og bruksnummer (bnr). I tillegg kan det være festenummer (fnr) eller seksjonsnummer (snr). Bunnfradrag Bunnfradrag er et fast kronebeløp som skal trekkes fra skattetaksten. Eksempel på dette er en skattetakst på kr med et bunnfradrag på kr gir kr i skattegrunnlag for beregning av skatt. Etasjefaktor Etasjefaktor blir brukt for å vekte verdien til de forskjellige etasjene i et bygg når det benyttes sjablong ved taksering. Festenummer Når du har en hytte eller bolig som står på en festet tomt, betyr det at du leier tomten av grunneier og betaler årlig avgift til ham. Det er vanlig å feste bort tomter med eget bruksnummer også, fordelen (især for festeren) er at det ved frikjøp ikke kreves noen ny delingsforretning. Fester En festetomt er en del av en eiendom der det foreligger et leieforhold mellom en grunneier, og en fester/leietaker. Grunneieren krever inn en (som regel årlig) grunnleie. Leieforholdet er fastlagt i en festekontrakt. Festekontrakten sikres rettsbeskyttelse ved tinglysning. Grunneier gir om ikke annet er avtalt fester alle rettigheter som er nødvendig for det formål festeren skal bruke tomten for. Fester er juridisk ansvarlig for eiendommen og vil derfor bli ilagt eiendomsskatten. Formuesgrunnlaget Formuesgrunnlaget tar sikte på å gi uttrykk for eiendommens antatte markedsverdi på verdsettingstidspunktet. Fritak Noen eiendommer har krav på fritak etter 5 i eiendomsskatteloven, andre eiendommer kan få fritak etter 7. Eiendommer under 7 må vedtas fritatt av kommunestyret/bystyret eller formannskapet. Grunneier Grunneier er den som er den faktiske eier av en grunneiendom. Grunneieren kan enten være en eller flere privatpersoner, en institusjon, et firma, en kommune, en fylkeskommune eller staten. Gårdsnummer Alle eiendommer har et gårdsnummer. Når det skilles ut underbruk av en eiendom får den nye eiendommen samme gårdsnummer og et nytt bruksnummer. Hjemmelshaver Hjemmelshaver er den som står oppført i grunnboken som eier av matrikkelenhet. En hjemmelshaver kan både være en grunneier, en fester eller en seksjonseier. Hjemmelshaver trenger ikke nødvendigvis være den samme som den reelle eieren av matrikkelenheten. Hvis hjemmelshaveren er død, og det ikke er foretatt skifte eller overdragelse ikke har funnet sted. Indre forhold Faktorer som er vesentlig for eiendommens verdi innenfor grensene. Gjelder husets standard (vedlikehold mm.), og er forhold på eiendommen som vil påvirke verdien. Typisk standard, kvalitet og funksjonalitet. 23

24 Kalibrering Alle medarbeidere i prosjektet vil bli kalibrert i forbindelse med prøvetaksering slik at like tilfeller vil bli behandlet likt. For hjemmelshaver skal det være likegyldig om det er Per eller Pål som utfører besiktigelsen på eiendommen. Kvadratmeterpris Betegnelse brukt for å prise snittkostnader per kvadrat i et bygg. Matrikkel En matrikkel (lat. matricula = register) er et offentlig register over grunneiendommer. Matrikkelen er det nye systemet som har tatt over for RiksGAB og KommuneGAB. Her ligger eiendomsinformasjon registrert for hele landet. Omsetningsverdi Er den realistiske salgsverdien på en eiendom ved fritt salg. Promille Ved beregning av eiendomsskatt skal kommunestyre/bystyret bestemme seg for en promillesats. Denne kan settes fra 2 7, ved førstegangs innføring av eiendomsskatt skal den settes til 2. Kommunestyret/bystyret har hvert år anledning til å justere promillen 2 opp eller ned. Punktfeste Et punktfeste er en variant av en festetomt. Et punktfeste er registrert i matrikkelen med et festenummer under et gårds og bruksnummer. Betegnelsen innebærer at tomten (normalt en hyttetomt) har et leieforhold til en grunneiendom. Det som særtegner et punktfeste er at det ikke har eiendomsgrenser (eller rettighetsgrenser) i marken. Eiendommen er markert med sentralpunkt, som skal ligge innenfor bebyggelsen på tomten. Eieren av punktfestet har normalt en egen (men den kan være begrenset) disposisjonsrett innenfor en sirkel med radius 30 meter fra sentralpunktet. Reduksjonsfaktor En prosentvis reduksjon på skattetaksten vedtatt av kommunestyret/bystyret. Denne står fast i 10 år, og kan dermed ikke forandres før neste hovedomtaksering. Et eksempel på utregning av skatt med bruk av reduksjonsfaktor: (takst x reduksjonsfaktor) x promille = Eiendomsskatt. Regningsmottaker Hver eiendom i kommunen har oppnevnt en regningsmottaker. Forvalgt blir dette en av hjemmelshaverne, men eieren står fritt til å velge hvem som skal stå oppført uavhengig av rettigheter til eiendommen. Klagenemnd Klageinnstanse for behandling etter at takstene er sjekket for faktafeil og åpenbare feilvurderinger av eiendomsskattekontoret. Sakkyndig nemnd Denne nemnden skal vedta takstene foreslått av besiktigelsesmennene. Seksjonsnummer Seksjonering benyttes der en eiendom består av flere selvstendige eierenheter som selges hver for seg, og der det ikke er naturlig å dele eiendommen på vanlig måte ved en delingsforretning. Typisk leilighetsbygg i flere etasjer eller blanding av forretning og leiligheter i samme bygg. Sjablongtaksering Sjablongpriser settes for ulike bygningstyper/funksjoner. Disse sjablongprisene multipliseres med kontrollmålt kvadratmeter, etasjefaktor, indre faktor (IF), ytre faktor (YF) og sonefaktor. Skjønn Vurderingen gjort av besiktiger for å treffe omsetningsverdien. Selv om sjablongtakstene hjelper oss et stykke på vei ved grundig kalibrering vil man uansett være avhengig av en skjønnsmessig vurdering for å kunne være sikker på å treffe omsetningsverdien. Skjønnet deles opp i to vurderingsforhold Ytre og Indre forhold. 24

25 Sonefaktor Brukes for å justere prisforskjellen mellom forskjellige områder i kommunen. To identiske hus ville ellers kommet ut med lik sjablongtakst selv om de ligger på helt forskjellige plasser i kommunen. Ytre forhold Faktorer som påvirker eiendommen som ikke eier har råderett over. Støy fra vei, privatliv, solforhold, værhardt, lang privat (vedlikehold, måking osv.), utsikt, nærhet til havet med mer. Eksempler utregning eiendomsskatt: Boligeiendom ved bruk av formuesgrunnlag: Eiendomsskattetakst (formuesgrunnlaget) kr Obligatorisk reduksjonsfaktor ((1,0 0,8) x ) kr Bunnfradrag kr = Skattegrunnlag kr promille av skattegrunnlaget kr Eiendomsskatt å betale kr Fritidsboligeiendom ved taksering: Bruksareal i hovedetasje lik 60 m2. Bruksareal i loftsetasje lik 20 m2. Gir totalareal lik 60 + (20 x 0,7) = = 74 m2. Sjablongverdi er kr. 74 x = kr Ligger i sone 1, altså faktor 1,0. Ytre forhold er vurdert til faktor 0,8, og indre forhold til 1,0. Dette gir ett grunnlag lik x 1,0 x 0,8 x 1,0 = kr Utregning blir da slik: Grunnlaget kr Tomteverdi kr Bunnfradrag kr = Skattegrunnlag kr promille av skattegrunnlaget kr Eiendomsskatt å betale kr

26 Revisjon_B_ dat FRAMDRIFTSPLAN OG AKTIVITETSPLAN, EIEND Hendelse Anbuds periode Kontrahering- Kommunens ansvar, sign. kontrakt Oppstartsmøte m/kommunen, kartlegging av interne ressurser og kompetanse Valg av metode/-prinsipper Aktivitetsplaner og arb.omfang lages Utarbeide sjabloner, rammer, vedtekter mv. Klargjøring for politisk behandling, valg av nemder Politisk beh., Innpasses politikerenes møtekalender Tilrettelegge for kom. m/beboerne, IT, kommunes utsendelse av info., mv.. Pos Datolinje Organisering, opplæri besiktigelsesp sak Delmål til Merknader Angitte datoer må anses veiledende. Revidering av flytskjema utføres iht virkelige hendelser, ønsket framdrift samt kommunal saksbehandling PKt 13 forutsettes en behandling forløpende i sakkyndig nemnd. Møter som må avholdes blir en del av planleggingen sammen med kommunenes prosje Aktivitet 1-,2,3,4,osv. angir de oppgaver som er beregnet utført som prosjektleder Klagebehandling er vurdert i omfang på 5-10 % som er erfaringsmessig korrekt ut fra andre kommuner. Sweco vil arbeide for lavest mulig klageprosent. 26

27 Saksframlegg Dato: Arkivref: /197-1 / B05 Odd Arne Eliassen odd.arne.eliassen@vegarshei.kommune.no Saksnr Utvalg Møtedato 18/16 Kommunestyre ENDRING AV FREMMEDSPRÅKTILBUD - VEGÅRSHEI SKULE RÅDMANNENS INNSTILLING Vegårshei skule vil f.o.m. skoleåret 2016/17 tilby tysk som fremmedspråk i stedet for spansk, som skolen har pr.d.d. Skolen vil fase ut spansk, slik at de som har startet på spansk, skal få fullføre sine 3 år med spansk på grunnskolen. 27

28 Vedlegg: Dokumenter: Aktuelt lov og regelverk: Saksopplysninger: Skolen tilbyr i dag spansk som fremmedspråk på ungdomstrinnet. Skolens spansk-kompetanse er sårbar da det er èn lærer som innehar all spanskundervisningen på skolen. Den aktuelle læreren har meddelt at hun slutter (AFP) sommeren Det har vist seg svært utfordrende å få tak i stabil spanskkompetanse, noe også flere nærliggende kommuner har erfart. Skolen ved rektor har vært i kontakt med nærliggende skoler vedrørende temaet. Ved å velge tysk som nytt fremmedspråk på Vegårshei skule, vil man få mer stabil og ikke sårbar kompetanse på feltet. Det er også et viktig element at Vegårshei skule har ansatte med tysk språkkompetanse. Ifht. skolens stramme økonomi, er det også viktig å ta i bruk kompetansen vi har blant personalet. Skolen ønsker å fase ut spansk, slik at de elevene som har startet på spansk, skal få fullføre tre år med spansk. Dette gjøres på bakgrunn av at foresatte og elever i neste års 9. trinn har et ønske om å fullføre med spanskfaget, og ikke starte med tysk som fremmedspråk i 9. trinn. På bakgrunn av disse ønskene vil skolen tilby spansk for neste års 9. og 10. trinn. Skolen vil sørge for at det blir kompetente ansatte som ivaretar både tysk og spansk i neste toårs periode. Konsekvenser i forhold til kommuneplanen: Ingen konsekvenser. Miljømessige konsekvenser: Ingen konsekvenser. Likestillingsmessige konsekvenser: Ingen konsekvenser. Konsekvenser for barn/unge: Elevene vil kunne tilbys et fremmedspråk som skolen har kompetanse på, og som ikke er sårbart på samme måte som spanskkompetansen skolen innehar. Beredskapsmessige konsekvenser: Ingen konsekvenser. Konsekvenser for folkehelse: Ingen konsekvenser. Økonomiske konsekvenser: Ingen konsekvenser. Rådmannens vurdering: Det vurderes som riktig at Vegårshei skule vil f.o.m. skoleåret 2016/17 tilbyr tysk som fremmedspråk i stedet for spansk. Elevene som har startet med spansk som fremmedspråk på ungdomstrinnet, skal få fullføre sine tre å med spansk. Det betyr at de som starter i 8. trinn høsten 2016, vil få tre år med tysk. Odd Arne Eliassen Enhetsleder/rektor 28

29 Saksframlegg Dato: Arkivref: /198-2 / A22 Odd Arne Eliassen odd.arne.eliassen@vegarshei.kommune.no Saksnr Utvalg Møtedato 19/16 Kommunestyre VEDTEKTSENDRING SFO RÅDMANNENS INNSTILLING I vedtektene for skolefritidsordningen sfo, 5 Opptaksperiode og oppsigelse av plass, endres teksten i første avsnitt til: Hoved inntak skjer i vårsemesteret. Barn som har plass inneværende SFO - år, beholder denne plassen frem til oppsigelse foreligger. Andre avsnitt: Oppsigelsen er virksom 1 måned etter den er sendt til Vegårshei kommune, regnet fra den 1. i hver måned. Tredje avsnitt: Når det gjelder oppsigelse/endring av deler av tilbudet, gjelder samme oppsigelsesfrist. 29

30 Vedlegg: Dokumenter: Gjeldendene SFO vedtekter Aktuelt lov og regelverk: Saksopplysninger: Rektor og SFO-lederne har drøftet endringene som er foreslått. Endringene vil kunne føre til en mer sikkerhet ifht. SFO-plass for de respektive barn. Det vil bli mer forutsigbarhet i å ha en SFO-plass, og man unngår unødvendig byråkrati ifbm. søknad hvert år, når vi vet at mange har sitt/sine barn i SFO over flere år. Skolen og barnehagene vil også få en mer lik praksis ifht. opptak. Noe som gjør dette mer helhetlig og forutsigbart for foresatte. Konsekvenser i forhold til kommuneplanen: Ingen konsekvenser. Miljømessige konsekvenser: Ingen konsekvenser. Likestillingsmessige konsekvenser: Ingen konsekvenser. Konsekvenser for barn/unge: Ingen konsekvenser. Beredskapsmessige konsekvenser: Ingen konsekvenser. Konsekvenser for folkehelse: Ingen konsekvenser. Økonomiske konsekvenser: Ingen konsekvenser. Rådmannens vurdering: Forslagene vil kunne skape mer forutsigbarhet for foreldre med barn som bruker sfo-tilbudet i Vegårshei kommune. Odd Arne Eliassen Enhetsleder/rektor 30

31 Saksframlegg Dato: Arkivref: / / 030 Anne-Grete Glemming anne.grete.glemming@vegarshei.kommune.no Saksnr Utvalg Møtedato 146/15 Kommunestyre /16 Kommunestyre VALG AV KOMMUNENS REPRESENTANT TIL STYRET I VEGÅRSHEI SKI- OG AKTIVITETSSENTER AS FOR PERIODEN RÅDMANNENS INNSTILLING Følgende representant (leder) fra Vegårshei kommune velges til styret i Vegårshei Ski- og aktivitetssenter for perioden : BEHANDLING I KOMMUNESTYRET Ordfører fremmet forslag om utsette saken til nærmere generalforsamling for VSA som avholdes i mai Nåværende styrerepresentant, har blitt forespurt om fortsette, men ønsket noe mer tid for å avgjøre om han ønsket å fortsette i sitt verv. Votering for utsettelse: Enstemmig VEDTATT I KOMMUNESTYRET - PS 146/ Behandling av saken utsettes til våren

32 Vedlegg: Dokumenter: PS 99/15 vedtatt i kommunestyret o (representasjon i eiermøter, generalforsamlinger, årsmøter, representantskapsmøter, samt valgt til styrer i selskaper der kommunen er eier) VSA hjemmeside for mer informasjon Aktuelt lov og regelverk: Lov om interkommunale selskaper Saksopplysninger: Som beskrevet i PS 99 /15, som ble behandlet , er Vegårshei kommune eier i ulike selskaper. Noen av dem representerer store verdier, mens andre er mindre selskaper som likevel kan ha en samfunnsnyttig verdi. Kommunen forvalter store verdier på vegne av fellesskapet, og har bl.a. aksjer i ulike selskaper, innskutt kapital i stiftelser, eiendommer, bygg og veier. Kommunestyret fattet følgende vedtak i PS 99/15: Ordfører representerer kommunen i representantskapsmøter, eiermøter, årsmøter og generalforsamlinger der annet ikke er bestemt gjennom lov eller særskilte valg i kommunestyret. Varaordfører er stedfortreder. Dersom ingen av dem kan møte, kan ordfører gi fullmakt videre til andre. Formannskapet får fullmakt til å gi ordfører (eller andre valgte eierrepresentanter) innspill på aktuelle forslag til styrekandidater i de selskapene kommunen direkte eller indirekte kan påvirke styresammensetning. I denne saken skal kommunestyret oppnevne styremedlem (leder) til Vegårshei Ski- og aktivitetssenter (VSA). VSA er godt kjent for de fleste i Vegårshei, og har over tid opparbeidet seg et solid omdømme utover kommunens grenser, og blir i mange tilfeller betraktet som et varemerke for kommunen. VSA eies av Vegårshei kommune, Vegårshei idrettslag, Agder og Rogaland Skikrets og Aust- Agder Næringsselskap. Det henvises til senterets hjemmeside for mer informasjon om drift og aktiviteter. VSA har store planer for fremtiden, og det jobbes nå med et utviklingsprosjekt. Dette prosjektet har det blitt orientert om ved flere anledninger både i formannskapet og i kommunestyret, og bør være godt kjent for de folkevalgte. Nå har VSA følgende styre: Vegårshei kommune: Reiulf Heen (leder) Vegårshei Idrettslag: Trond saga og Olav Songedal Agder og Rogaland skikrets: Sigbjørn Bråtane Agder næringsselskap: Stian Mo Færsnes Reiulf Heen avløste Kjell Asbjørn Straum midt i inneværende periode. Det har vært praksis at kommunens representant, som største eier, har hatt ledervervet i styret. 32

33 I de siste periodene har det ikke blitt valgt personlig vararepresentant til styret, da dette ikke har vært hensiktsmessig. Rådmannens vurdering: Rådmannen fremmer ikke forslag til kandidater, men overlater til kommunestyret å velge representant til styret for perioden Anne-Grete Glemming kommunalsjef 33

34 Saksframlegg Dato: Arkivref: /429-4 / 033 Anne Helene Espeland Baarøy vegaeb@vegarshei.kommune.no Saksnr Utvalg Møtedato 22/16 Kommunestyre REVIDERING AV RETNINGSLINJER FOR RÅD FOR MENNESKER MED NEDSATT FUNKSJONSEVNE RÅDMANNENS INNSTILLING Vegårshei kommunestyre godkjenner at følgende punkt legges inn i retningslinjer for råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne: Representant fra rådet har talerett i formannskapet, komiteene og kommunestyret til saker rådet har hatt til behandling, rett etter møtets åpning og før den politiske saksbehandling starter Retningslinjene gjøres gjeldende for resten av kommunestyreperioden. 34

35 Vedlegg: Dokumenter: Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne en håndbok med informasjon og Veiledning Gjeldende retningslinjer (publisert på nettsiden) Aktuelt lov og regelverk: LOV nr 58: Lov om råd eller anna representasjonsordning i kommunar og fylkeskommunar for menneske med nedsett funksjonsevne m.m. Kommuneloven Saksopplysninger: I de gjeldende retningslinjene står det om endring av retningslinjene. Endring av retningslinjer Disse retningslinjene kan bare endres ved vedtak i kommunestyret. Ved initiativ fra kommunestyret om endring, skal rådet gis anledning til å uttale seg. Ved initiativ fra rådet om endring, fremmes ordinær sak til kommunestyret med innstilling fra rådet. Høsten 2015 ble retningslinjene revidert og vedtatt av kommunestyre i sak PS 77/15 den Retningslinjene skulle vært til høring i råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne i forkant av dette. Det ble midlertid ikke gjort. Retningslinjene ble behandlet av rådet i PS 11/15 den Saksprotokoll i Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne Rådet ønsker å få inn en presisering i retningslinjene om talerett i formannskap komitee og kommunestyret. Leder fremmet forslag til nytt punkt i retningslinjene: Representant fra rådet har talerett i formannskapet, komiteene og kommunestyret til saker rådet har hatt til behandling, rett etter møtets åpning og før den politiske saksbehandling starter Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne vedtak i PS 11/ Rådet ønsker å få inn nytt punkt i Retningslinjer for rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne: Representant fra rådet har talerett i formannskapet, komiteene og kommunestyret til saker rådet har hatt til behandling, rett etter møtets åpning og før den politiske saksbehandling starter Rådmannens vurdering: Rådmannen vurderer denne presiseringen av taleretten som hensiktsmessig og anbefaler kommunestyret å godkjenne det nye punktet. Anne Helene Espeland Baarøy Arkivansvarlig/konsulent 35

36 Saksframlegg Dato: Arkivref: / / 030 Anne Helene Espeland Baarøy vegaeb@vegarshei.kommune.no Saksnr Utvalg Møtedato 23/16 Kommunestyre SUPPLERINGSVALG - VARA TIL FORSTANDERSKAPET VEGÅRSHEI SPAREBANK. RÅDMANNENS INNSTILLING 36

37 Vedlegg: Dokumenter: PS 66/15 i Formannskap og PS 143/15 i Kommunestyre Aktuelt lov og regelverk: Saksopplysninger: Åse Selaasdal ble i kommunestyret valgt til varamedlem i forstanderskapet i Vegårshei sparebank. VEDTATT I KOMMUNESTYRET - PS 143/ Representanter til forstanderskapet i Vegårshei Sparebank for perioden : Fast representant: Aud Vegerstøl, SP Fast representant: Eystein E. Loftesnes, H Vararepresentant: Tallak Bakken, AP Vararepresentant: Åse Selåsdal Det viser seg at hun også ble valgt til medlem av forstanderskapet fra innskyterne i valget i mars Hun kan ikke sitte med begge vervene. Dermed bes kommunestyret om å foreta et suppleringsvalg på ny vararepresentant. Konsekvenser i forhold til kommuneplanen: Miljømessige konsekvenser: Likestillingsmessige konsekvenser: Konsekvenser for barn/unge: Beredskapsmessige konsekvenser: Konsekvenser for folkehelse: Økonomiske konsekvenser: Rådmannens vurdering: Anne Helene Espeland Baarøy Arkivansvarlig/konsulent 37

38 Saksframlegg Dato: Arkivref: /100-2 / 48/6 Helge Sines helge.sines@vegarshei.kommune.no Saksnr Utvalg Møtedato 24/16 Kommunestyre SØKNAD FRA AUD BENTE LOFTESNES OM FRADELING AV VEL 40 DEKAR FRA GNR 48 / BNR 6 - JORDLOVSBEHANDLING RÅDMANNENS INNSTILLING Alternativ 1: I henhold til 12 i jordloven gis Aud Bente Loftesnes tillatelse til fradeling av ca 40 daa fra gnr 48/bnr 6, samt gnr 48/bnr 90 og gnr 48/bnr 6/fnr 1, som omsøkt. Det settes som vilkår at ny eiendomsgrense i nordøst settes slik at det er en buffersone på ca 10 meter mot dyrka mark som forblir tilhørende landbrukseiendommen. Alternativ 2: Vegårshei kommune finner av hensyn til vern av arealressursene og ikke kunne gi tillatelse til omsøkte fradeling. Ytterligere begrunnelse framkommer av saksframstillingen. 38

39 Vedlagte dokumenter: Søknad om fradeling fra Aud Bente Loftesnes, datert Gårdskart i målestokk 1:7.500 med skravur av arealet som søkes fradelt. Utklipp av plankart for gjeldende reguleringsplan for Ubergsmoen. Aktuelt lov- og regelverk: Lov Lov om jord (jordlova) Landbruks- og matdepartementets rundskriv M-1/2013 om omdisponering og deling etter jordlovas 9 og 12. Jordlovens 12 inneholder bestemmelse om at deling av eiendom som er i bruk eller kan brukes til jord- eller skogbruk må godkjennes. Ved avgjørelser om hvorvidt det skal gis tillatelse til slik fradeling, skal det legges vekt på om delinga legger til rette for en tjenlig og variert bruksstruktur i landbruket. I vurderingen inngår blant annet hensynet til vern om arealressursene, om delinga fører til en driftsmessig god løsning, og om delinga kan medføre drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området. Det kan legges vekt på andre hensyn dersom disse faller inn under lovens formål ( 1); Denne lova har til føremål å leggja tilhøva slik til rette at jordviddene i landet med skog og fjell og alt som høyrer til (arealressursane), kan verte brukt på den måten som er mest gagnleg for samfunnet og dei som har yrket sitt i landbruket. Arealressursane bør disponerast på ein måte som gir ein tenleg, variert bruksstruktur ut frå samfunnsutviklinga i området og med hovudvekt på omsynet til busetjing, arbeid og driftsmessig gode løysingar. Ein samfunnsgagnleg bruk inneber at ein tek omsyn til at ressursane skal disponerast ut frå framtidige generasjonar sine behov. Forvaltinga av arealressursane skal vera miljøforsvarleg og mellom anna ta omsyn til vern om jordsmonnet som produksjonsfaktor og ta vare på areal og kulturlandskap som grunnlag for liv, helse og trivsel for menneske, dyr og planter. Landbruks- og matdepartementets rundskriv M1/2013 tar for seg rutiner for saksbehandling og de vurderingene som skal gjøres ved behandlingen av søknader om deling og/eller omdisponering. Rundskrivet finnes enklest på regjeringens nettside ved og google rundskriv deling. Saksopplysninger: Bakgrunn for saken: Aud Bente Loftesnes eier landbrukseiendommen Kallarberg, gnr 48 / bnr 6. Driftsenheten består i tillegg av; gnr 48 / bnr 90 som er festetomt på ca 1,5 daa bebygd med bolighus, og gnr 48 / bnr 6 / fnr 1 som er punktfeste for bebygd fritidsbolig. Begge de to nevnte festetomtene ligger i Kallarbergåsen, mellom Våjeveien og Ubergsvann. Loftesnes søker om å dele Kallarbergåsen fra landbrukseiendommen før gården blir lagt ut for salg. Hun oppgir i søknaden at det omsøkte arealet er tiltenkt hus/hytter og friareal. Undertegnede har fått saken overlevert fra byggesaksbehandler for jordlovsbehandling før kommunens behandling etter plan- og bygningsloven. Arealet størrelse gjør at jordlovsbehandlingen forelegges kommunestyret for avgjørelse da søknadens omfang er utenfor gjeldende delegasjonsreglement. 39

40 Landbrukseiendommen er samlet i én teig med et totalareal på 288 daa. Arealfordelingen er følgende (daa); Fulldyrka jord Produktiv skog* Annet areal (* Arealet hentet fra skogbruksplan utarbeidet av AT Plan i 2011 da disse vurderes som mer korrekte enn arealtallene fra gårdskartet.) Skarfjell er vanskelig tilgjengelig og tømmeret som står der vurderes som ikke økonomisk drivverdig. Området vest for Skarfjell er god skogsmark med grei tilgjengelighet via naboeiendom, men består av lauvdominert skog i hogstklasse 4. Eiendommens bygningsmasse består av våningshus, uthus og én annen landbruksbygning. Planstatus er LNF, med unntak av 2 områder på i alt ca 15 daa i Kallarbergåsen som i gjeldende reguleringsplan for Ubergsmoen er avsatt til hhv. bolig- og fritidsboligformål. Formålet med fradelingen er som nevnt at søker ønsker å beholde det omsøkte arealet til hus/hytter og som friareal og selge resten av landbrukseiendommen. Det framkommer ikke av søknaden at fradelingen omfatter andre rettigheter. Området som søkes fradelt består, i tillegg til de to festetomtene og de 2 nevnte områdene på i alt ca 15 daa i Kallarbergåsen som i gjeldende reguleringsplan for Ubergsmoen er avsatt til hhv. bolig- og fritidsboligformål, av ca 31 daa produktiv skog med høy til middels bonitet, ca 2 daa lav bonitets skogsmark og ca 7 daa jorddekt fastmark (flomutsatt). Det er hverken dyrka eller dyrkbar jord som omfattes av søknaden. Konsekvenser i forhold til kommuneplanen: Et landbruksareal som i dag utgjør ca 25 daa vil ved en fradeling ikke lenger ligge til en landbrukseiendom. Miljømessige konsekvenser: Søknaden innebærer ikke noen tiltak og vurderes følgelig ikke opp mot Naturmangfoldloven i denne omgang. En fradeling som omsøkt gir ingen negative miljøkonsekvenser. Likestillingsmessige konsekvenser: Ingen Konsekvenser for barn/unge: Ingen Beredskapsmessige konsekvenser: Ingen Konsekvenser for folkehelse: Ingen Økonomiske konsekvenser: Ingen Rådmannens vurdering: Det omsøkte arealet består som nevnt av 2 områder på i alt ca 15 daa som i gjeldende reguleringsplan for Ubergsmoen er avsatt til hhv. bolig- og fritidsboligformål. Disse områdene kan deles fra uten behandling etter jordloven. Fradeling av de to bebygde festetomtene er også kurante i jordlovsperspektiv. Det er følgelig de resterende 25 dekarene som er gjenstand for vurdering i denne saken. Ca 60 % eller 15 dekar av dette igjen, er produktiv skog med høy til middels bonitet. I utgangspunktet er dette produksjonsareal som bør ligge til en landbrukseiendom. På den annen side er dette randsoner mellom områdene avsatt til bolig- /fritidsboligformål og vann/vei. Disse kantarealene er naturligvis tungdrevne og gir liten økonomisk avkastning. Og i arbeidet med ny reguleringsplan for Ubergsmoen, legges det opp 40