STUDENTAVISA I TRONDHEIM NR ÅRGANG 20. NOVEMBER JANUAR Hjem til jul. Side 36

Transkript

1 STUDENTAVISA I TRONDHEIM NR ÅRGANG 20. NOVEMBER JANUAR 2008 Hjem til jul Side 36

2 NYHET REAKSJONÆRE ANSVARLIG ARK-RESIRKULATØR (en kunst) Ekstra-terrestiell grøtklump SVINEPELSENES STØTTEKONTAKT Mareritt-pris på nivea DAGSAKTUALITETENS DESPOT Andespark i fars bad ALLITERASJONSANSVARLIG Indrekristlig rapestrid MORGENBLAD-MASTURBATOR Moderskipets nesebrudd 7 Psykisk helse Trondheimsstudentene sliter med angst 8 Alkohol En av to kvinnelige studenter utsatt for alkoholskader 12 De lette fagene Eksamene som ikke krever forberedelser 16 Fildeling Ulovlig aktivitet på NTNUs nettverk LINSELUSLOKALISERINGSLEDER Kartellkone SLEIPINGSJEF (mvh. Rød Ungdom) Slim er sørgelig FARGESTIFTFULLMEKTIG Easy burnout 11 Asbestproblem Uholdbare arbeidsforhold på Gløshaugen 18 Transit Ville tilstander i de amerikanske studentbrorskapene 08 SYNSESJEF Sivs ertefødsel dro oss inn FUT/FOGD (vi er usikre) Mang en nuss på villig-musen KOMPUTERKUK-KVELER Han er snål og stram REPORTASJE RYKTERAPPORTØRER And grep bæsjesjansen, Bør'n gis trimsko? Se silda voldtas, Gravidskatt, Gir malaria grønnlig utflod? Han dego'n er stein; Han blir strippet (for ære, stakkars dego'n), Helgeland (nordpå), Henrykt barnedverg, Indernes festdag, «Kun skrei igjen?» (sa en skuffet fiskekjøper), Mari vil bli en klyster-svenn, Mager horebaug, Friterte skolebarn, (Kameratgjengen hadde en pakt om aldri mer å fjerte, helt til) Mortens fis-svik, Pen men fis-trengt, Piaff er sta og rikskjent, Stig amma tissen, «Ta med trollet, da!», Tunge lesbefang. 28 student i fengsel Fra mord til mastergrad 32 Portrettet Torstein Horgmo 38 EKSAMENS MESTRING Dommens dag 40 KORTKAVALKADE Glædelig Jol BLITZBANDITTER Rasshøl kan ikke blø (men unntak av under blodpromp), Han ser ikke baugen, losen (Fjott!), Rar i turndress, Marin vold (piracy kills), Kål vannes, Saken er biff, Snål & blind - men stor pik(k), Steindum hund før vielsen, Tørr kristen horebukk. 36 JULEMARSIPAN På eventyrfabrikken 42 TANKESPINN De sju trivialitetene KRUSEDULLKREATØRER Tar de skeive, Aleneneger regner brøk, Jan-Allahs gladrein, Nicaraguansk bordell, Væpna stolpenetrator, Kloakkrim midt i andakten. FORM- & FARGEFILOSOFER Drar inn tyren, Kristnet Bugg-dag, Kleine mens-troll, Inngrodde elsker pils-fjes (NOT!), Sildekritikken saneres, Bør Jans stefar se den? (Riktig svar: Nei). 32 HVITSNIPP-VASKERE Ingen Nasale hemninger, Anus-lette, Slimepølsen, Rygget vel langt i land på laurdagen. PRINTERPROBLEM-POSTULATORER Mangler visum, Mår i ørska, Mort i øregang, Marsvin i liten haug, (Sex-leder evaluerer:) «Tam i orgien». LOMHEIMS LEGION Alvehoredvergslim (lite, men ekkelt nok), Andebæsj rundt bygningen, (Spiller opp til dans i kveld:) Bjorli homseband (gratis inngang), Kan fillehund kiles? Markmus tafset arveløs, Hvis han bare var steinhard... DJUPEDAL-DVERGER (Nytt konsept for:) Spytting Under Dusken er et selvstendig organ for studenter, utgitt i Trondheim av AS Mediastud. Under Dusken blir delt ut gratis på læresteder i Trondheim med medlemsrett i Studentersamfundet. Under Dusken kommer ut åtte ganger i semesteret. Opplaget er Storsalen i Studentersamfundet velger redaktør på politisk grunnlag. Redaktøren velger selv sin redaksjon. Redaktøren plikter å arbeide i samsvar med den redaksjonelle linje redaktøren er valgt på. Under Dusken arbeider etter reglene i Vær Varsomplakaten for god presseskikk. De som føler seg urettmessig rammet av omtale i avisen, oppfordres til å kontakte redaksjonen. Alternative metoder, som storstilt stjeling og kasting av produktet, frabes. KULTUR 44 KOMMENTAR Kampen om knutepunktfestivalstatus tilspisses 45 NETTKUNST Studenter med uvanlige navn misbrukt i kunstprosjekt på nettet 46 BYUTVIKLING Reitans hjerteplan medfører 800 kvadratmeter Rema 1000 på Nedre Bakklandet 49 MEDIER Universitetsavisa innfører Redaktørplakaten og blir uavhengig av NTNUs informasjonsavdeling 56 KULTURTEGN Det er ikke lenger bare raddiser som kler seg i palestinaskjerf. Hva skjer med motesymbolene? 49 Vi gidder ikke finne på en layoutkommentar. Hadde dere levert på deadline, hadde vi kanskje sluppet å bruke halve natta på å lage kulturgrafer.

3 LEDER Vern om pressefriheten Minister viser muskler NTNU-styret gikk i forrige uke inn for at Universitets avisa skal følge Redaktørplakaten og at rollen som ansvarlig redaktør skal skilles fra stillingen som NTNUs informasjonssjef. Dette er en gledelig nyhet: Ansvarlig redaktør hadde en problematisk dobbeltrolle som svekket Universitetsavisas troverdighet og den journalistiske kvaliteten på avisa. Redaktørplakaten slår fast at avisa skal ha en ansvarlig redaktør som er fri og uavhengig noe en informasjonssjef umulig kan være. Det er lett å trekke parallellen til Under Dusken: Vi jobber kontinuerlig med å få til en juridisk binding til Redaktørplakaten, men har ennå ikke lyktes. Ved to anledninger i høst har vi derimot opplevd alvorlige forsøk på sensur. Først da en av våre eiere, Studentersamfundet, truet med å trekke økonomisk støtte om vi trykket deler av UKE-programmet, og senere da representanter for UKE-festivalen valgte å kaste mellom eksemplarer av avisa i søpla. «Frie studentmedier sikrer studentdemokratiet» har generalsekretær Per Edgar Kokkvold i Norsk Presseforbund sagt til Universitas. Studentmediene er også de eneste mediene sammen med universitetene og høyskolenes egne medier som har kapasitet og kompetanse til å gå utdanningsinstitusjonene etter i sømmene. Dette er en stor og vanskelig oppgave, ikke minst for journalister som ikke har pressefaglig utdanning. Og selv ikke den profesjonelle pressen skjøtter friheten sin på en ansvarlig måte til enhver tid. Profilerte personer har opplevd at journalister blendes av den såkalte «blodtåka» og ikke ser saken for sensasjonelle oppslag. Dette er det selvfølgelig viktig å være bevisst på. Journalistisk integritet innebærer å være kritisk overfor eget arbeid like mye som andres. Like fullt: Sensur er ikke veien å gå om man føler at det journalistiske arbeidet er slett eller urettferdig. Pressens uavhengighet har en langt større verdi enn det mektige organisasjoner kan vinne på å hindre media i å utføre sitt samfunnsoppdrag. Derfor er det gledelig at NTNU-styret nå tross sin tidligere skepsis signaliserer at de verdsetter en fri og uavhengig universitetsavis. Studentsamskipnaden i Trondheim har som eier av Under Dusken, Student-TV og Student radion lenge ønsket å legge til rette for at også vi bindes av Redaktørplakaten. Vi håper at vår andre eier, Studentersamfundet, snart ser verdien av dette og gjør det til en realitet. *** Med dette takker 2007-redaksjonen av Under Dusken for seg. Vi ønsker våre lesere lykke til med eksamen og en fredelig jule feiring. Neste utgave av Under Dusken kommer ut 15. januar En hektisk høst i utdannings- og forskningsnorge ga sektoren en ny statsråd, og en ny giv. En minister for forskning og høyere utdanning som selv har jobbet som forsker, førte til stille jubel i forskningsnorge. Omrokkeringene har vært et klokt grep fra regjeringens side. Gjennom tilnærmingen til sin nye stilling har statsråd Tora Aasland vist genuin forståelse og interesse for de utfordringene sektoren står overfor. Aasland har gitt flere positive signaler til akademia på under en måned enn Øystein Djupedal gjorde på to år. Regjeringen har nemlig allerede annonsert at basisbe- har gitt flere positive signaler til akademia på ʻʻAasland under en måned enn Øystein Djupedal gjorde på to år Illustrasjon: Vegard Stolpnessæter Statsråd Tora Aasland tråkker i riktig retning, men har ennå langt igjen. Studentene må hjelpe henne på veien. KOMMENTAR ANDERS PARK FRAMSTAD Nyhetsredaktør vilgningene til universitets- og høyskolesektoren økes med 27 millioner i forhold til det som ble annonsert i statsbudsjettet for Angivelig er dette friske midler, og en del av en større pott. Det er selvfølgelig mindre enn sektoren ønsker seg, sett i forhold til kuttet de mener de ble påført i statsbudsjettet for 2007, på 275 millioner. Men det er en begynnelse. En annen nyhet etter ministerbyttet, er at kostnadstaket for bygging av studentboliger ikke bare blir hevet, men at hevingen også gis tilbakevirkende kraft. Dette har vært studentvelferdspolitikernes fremste ankepunkt ved en ellers etterlengtet heving. I praksis betyr det at Studentsamskipnaden i Trondheim kan bygge hybelenheter for kroner i stedet for , og fremdeles få støtte fra staten. Dette gjelder 142 enheter som allerede er prosjektert. 142 hybelenheter er en dråpe i havet, likeså 27 millioner i basisbevilgninger. Dessuten var midlene til bolig bygging allerede bevilget på tidligere budsjetter. Men det er positivt at regjeringen viser vilje til å lytte til studentenes pressorganer. Det er tydelig at Tora Aasland ønsker å markere seg overfor studentene. Da er det lett å drømme om hva hun kan få til i forhandlingene om revidert statsbudsjett for Samtidig er det enorme forventninger til den nye statsråden. I regjeringens egen Soria Moria-erklæring slås det fast at tre prosent av Norges BNP skal gå til forskning innen Nifu Step anslår at de offentlige forskningsmidlene må økes med fire milliarder de to siste årene i perioden for å nå dette målet. Studentorganisasjonene ønsker seg kroner i måneden i studiestøtte. Landets universiteter har et etterslep på vedlikehold pålydende 7,4 milliarder kroner. Presset ligger ikke bare på Aasland, men på regjeringen som helhet, og kanskje spesielt på SV, som tradisjonelt har hatt god oppslutning blant akademikere og studenter. Det viktigste er imidlertid at sektoren selv er bevisst på hvilke midler som har ført til endringer. Både media, studentpolitiske organer og de maktinstanser som finnes innen akademia må opprettholde et skarpt blikk på regjeringens arbeid. Høsten har vist at politisk press gir resultater.

4 SIDEN SIST 20. november januar 2008 Budsjett og lavt blodsukker Velferdstinget i Bergen har fratatt Kulturstyret kontrollen over Studentersamfunnet i Bergen og pålagt dem å kutte kroner i budsjettet, skriver Studvest. Kulturstyret har i inneværende år budsjettert med kroner til lønning av leder og nestleder, og flere av Velferdstingets medlemmer var kritiske til hvordan Kulturstyret så langt har forvaltet midlene de har blitt tildelt. Da styrets leder, Tommy Helland, fortalte at han som leder har en cirka 30 prosents stilling, skapte dette reaksjoner. Hermund Furu, medlem av budsjettkomiteen og representant for Radikal liste, synes komiteen nå har fått til et solid budsjett. Likevel stemte han blankt da Velferdstingets medlemmer stemte over budsjettforslaget. Det var egentlig ikke meningen å stemme blankt. Jeg satt og skrev på en innstilling. Dessuten har jeg lavt blodsukker. Høgskolen i Tromsø blir historie Styret ved Høgskolen i Tromsø har stemt for en fusjon mellom Universitetet i Tromsø (UiTø) og høgskolen, melder studentavisa Utropia. De vil nå sende en søknad til Kunnskapsdepartementetet og be om å få fusjonere til det som ifølge planen skal bli et nytt Universitet i Tromsø i januar Representant for studentene i universitetsstyret, Øyvind Johnson, har fram til nylig vært en kritisk røst mot fusjonen, og da han tidligere i år satt som studentstyreleder, ønsket han et prinsippvedtak mot fusjonen. Man kan ikke si ja til noe man ikke vet hva er. Jeg er nok en av de i styret som er mest kritiske til fusjonen. Men etter at studentstyret gikk inn for et vedtak mot fusjon, ble vi tatt med i prosessen i mye større grad enn før, sier han til Utropia. DETTE HAR HENDT Kampanje mot gjentaksregelen Studenttinget ved NTNU har startet en underskriftskampanje mot den såkalte gjentaksregelen. Regelen sier at det kun er mulig å forbedre karakter i et emne én gang, og kun én karakter per år. Nå ønsker de seg en ordning som åpner for gjentak av bestått eksamen inntil tre ganger i hvert emne, og uten begrensninger i antall emner per semester. Kampanjen er allerede i gang på e-post, plakater og Facebook. Det er også planlagt å kapre studentstemmer på stand. Liv i «Rambo»-planten NTNU-forskere har i lengre tid arbeidet med å få planter til å vokse i verdensrommet. På den internasjonale romstasjonen ISS har flere planter måttet bøte med livet, men nå ser det ut til at én eneste vårskrinneblom har overlevd den strabasiøse ferden. Vi har fått spennende resultater og lært mye. NASA og ESA er veldig fornøyde, sier professor Tor-Henning Iversen ved NTNU til Adresse avisen. Nå skal forskerne forsøke å finne svar på en rekke spørsmål, blant annet om det dannes genetiske endringer etter stråling i verdensrommet, og om røttenes vekst påvirkes av tyngdekraften på jorda. Målet med forskningen er å kunne dyrke mat i rommet. Dette vil muliggjøre lengre reiser, for eksempel til Mars. Ny studenttingsleder Anne Karine Nymoen fra Det historisk-filosofiske fakultetet (HF) ble 8. november valgt til studenttingsleder for Den 25 år gamle litteraturhistoriestudenten får med seg et arbeidsutvalg på fem personer. HF-studenten Vegard Austmo blir fag- og forskningsansvarlig nestleder, mens Axel Sandaas blir organisatorisk nestleder. Bjørnar Kvernevik (NT), Margrethe Gaassand (SVT) og Rim Ghebremariam (SVT) vil supplere ledertrioen i 20 prosent-stillinger. (Les mer side 17.) Fattige, engstelige og alkoholiserte 20. november blir Helse- og trivselsundersøkelsen blant studentene i Trondheim lagt fram. Det er Studentsamskipnaden i Trondheim (SiT) som står bak undersøkelsen. Blant hovedkonklusjonene i undersøkelsen er at jentene i Trondheim drikker langt mer alkohol enn sine medsøstre i Oslo, at den økonomiske situasjonen til studentene blir stadig dårligere og at studentene generelt er stressede og engstelige. Undersøkelsen er den mest omfattende kartleggingen av levekårene til trondheimsstudentene siden (Les mer side 7 og 8.) Sintef til høyesterett Forskningskonsernet Sintef får fritak fra eiendomsskatt, men må betale et etterslep fra årene på rundt 30 millioner kroner. Sintef har anket etterslepet to ganger, og tapt både i tingretten og lagmannsretten. Nå skal saken opp for høyesterett. Fritaket fra eiendomsskatten vil berøre rundt 30 av landets 61 forskningsinstitutter. De øvrige slipper allerede unna skattekravet, enten fordi de er statlig eid, eller fordi de er organiserte som aksjeselskaper. Forslaget er et skritt i riktig retning, sier kommunikasjonsdirektør Petter Haugan i Sintef til Aftenposten. StL for faglig frihet 8. november vedtok et enstemmig Odelsting å ta inn en endring i formålsparagrafen i lov om universiteter og høyskoler. Endringen innebærer en presisering av institusjonenes ansvar for å formidle prinsippet om faglig frihet i undervisningen. Under behandlingen av lovfesting av akademisk frihet påpekte Studentenes Landsforbund (StL) at studentperspektivet ikke var godt nok ivaretatt. Dette har StL nå fått gjennomslag for. Flere studentboliger Regjeringen har i statsråd gitt økningen av kostnadsgrensen for studentboligbygging tilbakevirkende kraft. Det betyr at av over 450 nye studentboliger endelig kan bygges. Mange studentsamskipnader har ikke kunnet bygge studentboliger de har fått penger til, fordi det var satt en for lav kostnadsgrense. Regjeringen foreslo i statsbudsjettet for 2008 å øke kostnadsgrensen med kroner. Studentene er veldig fornøyde med at regjeringen har forstått behovet for studentboliger. Nå gleder vi oss over at det blir bygget flere nye studentboliger, sier nestleder Camilla H. Skjelstad i Studentenes Landsforbund i en pressemelding (Les også kommentar side 3.) NHO goes international NHO ønsker en bedre finansiering for å få flere studenter til utlandet. I en pressemelding tar Sigrun Vågeng, direktør for arbeidslivspolitikk i NHO, til ordet for at flere norske studenter bør ta hele eller deler av utdanningen utenlands ved læresteder av internasjonalt format. Særlig i land som Tyskland og USA, som er viktige handelspartnere, mener hun. 4

5 Niqab-debatten ruller videre 36 prosent av Norges befolkning ønsker et forbud mot ansiktssløret niqab, mens 35 prosent misliker det uten at de ønsker et forbud. Det viser en landsdekkende undersøkelse utført av Sentio for Universitas og Norsk Studentunion (NSU). Bruk av niqab i undervisningssituasjoner er en faglig og profesjonell umulighet. Det er helt uakseptabelt, sier Lars Gule, førsteamanuensis ved Avdeling for lærerutdanning ved Høgskolen i Oslo (HiO) til Universitas. Andelen som støtter Gules forslag om forbud er høyest i aldersgruppene og 60 år eller eldre., og det er minst toleranse for bruk av niqab blant FrP-velgere, hvor 57 prosent er for et forbud. Ved HiO ble det i vår nedsatt et utvalg som vurderte bruk av niqab i undervisningssituasjoner. Konklusjonen ble at det ikke kunne forbys. Også ved Universitetet i Oslo (UiO) har saken vært oppe, men det er ikke aktuelt med et forbud. Generalsekretær i Islamsk Råd Norge, Shoaib Sultan, stiller seg kritisk til et eventuelt forbud. På mange måter er ikke niqab nødvendig, men vi ønsker ikke forbud. Det er bedre å gå i dialog med de som bruker det, dersom slike situasjoner oppstår. NTNUI i studentenes hjerter VINNERLAG: NTNUI er et stort og allsidig idrettslag. Det sikret dem «Klubben i mitt hjerte»-prisen. (Arkivfoto: Anne-Stine Johnsbråten) på femteplass med 236 stemmer. NTNUI vant kåringen av Nært forhold til klubben Alle i NTNUI-styret er studenter og er «Klubben i mitt hjerte» for Mobiliserte på e-post valgt på den årlige generalsforsamlingen. tredje året på rad. Vi vant NTNUI er Norges største idrettslag, Organisasjonen har ingen ansatte. fordi vi er mange, sier nestlederen. bakgrunnen for det sterke engasjementet og har i dag rundt medlemmer Sørensen mener dette kan være mye av og organiserer omkring femti ulike aktiviteter. blant medlemmene for at klubben skulle Siden avstemningen foregikk vinne kåringen også i år. NTNUI på internett, hjelper det nok også at Det er mange som har et nært forhold tekst: Gina Maria G. Østmoe studenter er en gruppe som er spesielt til klubben, siden det er studenter som ginamao@underdusken.no aktive på nett, tror Sørensen, og legger til både er drivere og utøvere. Det er mange Vi vant ganske overlegent, og vi har at de har brukt både sine egne nettsider som er engasjert i driften gjennom verv, vunnet med god margin tidligere. Det og interne e-postlister for å mobilisere kommenterer Sørensen. var bare første- og andreplassen som stemmer. «Klubben i mitt hjerte» er et samarbeid mellom Norges Idrettsforbund ga premie, og de plassene tok vi, smiler Vi hadde selvfølgelig en stor fordel nestleder Sverre Sørensen i NTNUI. i kåringen i og med at vi har mange og Olympiske Komité, Norsk Tipping, Sørensen synes de fortjente å vinne medlemmer. Dagbladet og P4. Klubbene som deltar kåringen. NTNUI fikk 1487 stemmer, I fjor var premien på Adidas-ustyr har mulighet til å vinne opp til og vant med det soleklart foran NTNUI verdt kroner. kroner i sportsutstyr. NTNUI deltok Gløshaugen, som fikk 481 stemmer, og Da brukte vi pengene på å anskaffe i gruppen for bedrifts- og studentidrettslag.ud ble nummer to. NTNUI Dragvoll endte nye baller og t-skjorter, sier Sørensen. SIDEN SIST UD FOR 75 år siden Nobelpris, forleggere og litteratur Selv for de norske forleggere kom det vel kanskje som en overraskelse at Helge Krogs ord i Dagbladet så snart skulde komme til å stå for oss i hele sin uhyggelige realitet. Det svenske akademi gikk nemlig hen og gav Nobelprisen til en engelsk forfatter som praktisk talt er ukjent i Norge. Og av hvilken grunn? Jo, et dansk forlag har kjøpt oversettelsesretten av hans bøker for Danmark og Norge! Men er nu dette nogen undskyldning? Går det an å kjøpe oversettelsesretten, går det vel an å selge den igjen? Var det en bok man hadde interesse av å gi ut, tror jeg ikke vanskelighetene var uoverkommelige. 25 år siden Godtar 10% Til tross for hissig debatt på studenttingmøtet om studentsamskipnadens budsjettframlegg, gikk budsjettet gjennom uten større problemer. Motstanderene som var i mindretall stod på hardt, men til ingen nytte. Studentene godtok 10% husleieøkning og kalte det «gledelig moderat» i forhold til det man hadde ventet seg. Allmøtet på Moholt og Berg og tillitsmannsutvalget på Moholt gikk alle inn for studentsamskipnadens budsjettframlegg. Allmøtet på Dragvoll var det eneste som gikk imot, riktignok med bare fem frammøtte. 10 År siden Kritisk blikk på pupp og pikk Mange ser pornofilm. Enda flere har en mening om det. Sønnev Skrede har sett mer enn de fleste. Sønnev Skrede har skrevet hovedfagsoppgave om pornofilm. «Pornofilm - fortelling, form og fiksjon» er tittelen på oppgaven. Oppgaven består av to deler. Den ene delen tar for seg den historiske pornodebatten i Danmark, USA og Norge, den andre tar for seg analyse av pornofilm. (...) - En del av kritikken mot pornofilmene henger ikke sammen og er uberettiget. Man kritiserer filmene for å være noe annet enn de er, det blir som å anklage et eple for ikke å være en appelsin. 5

6 Tapir Uttrykk / Foto: Åge Hojem Mange utsetter tannlegebesøket fordi de tror det er dyrt. En rutineundersøkelse med røntgen koster fra kroner. Det er det vel verdt? Fri prissetting Tannlegene har fri prissetting. Skulle det dukke opp et hull kan det være lurt å ta det før det sprer seg. Snittpriser fra Tannlegeforeningen viser at ett hull på en flate ikke bør koste mer enn kroner å få fikset. Vann - en god og billig venn! Det du spiser og drikker påvirker tannemaljen din. Drikk vann godt for tennene og kroppen Tannleger der du bor På finner du oversikt over hvilke som tar imot nye pasienter. Under «lokalforeninger» er de med ledig kapasitet listet opp. Bestill time i dag - og spør om de har studentrabatt!

7 NYHETER 1 av 5 studerer seg syke Studentene i Trondheim er engstelige, stresset og føler de ikke strekker til. Over 20 prosent har en mulig angstlidelse, viser ny undersøkelse. Kvalitetsreformen får skylden. PSYKISK HELSE tekst: Eva-Therese Grøttum evatheg@underdusken.no «Jeg har hodet fullt av bekymringer.» «Jeg er rastløs som om jeg stadig må være aktiv.» Slik beskriver studenter hverdagen sin i Studentsamskipnaden i Trondheim (SiT) sin nye helse- og trivsels undersøkelse som blir publisert i dag. Hele 20 prosent av studentene scorer over grenseverdien for mulig angstlidelse i undersøkelsen. Den høye andelen med så høy grenseverdi skyldes ifølge undersøkelsen at studentene har besvart undersøkelsen med henblikk på studiesituasjonen: Hver tiende student oppgir at følelsesmessige plager i perioder har hindret dem i å delta i studierelaterte aktiviteter. Blir honningfeller Studentene er i en situasjon hvor mye handler om prestasjoner. Man skal være effektiv og flink, helst blant de beste, sier psykolog Ronald Grini. Han har jobbet med studentenes psykiske helse i Trondheim i 30 år. Etter innføringen av kvalitets- reformen vurderes studentene oftere, og én enkelt karakter kan sette mye på spill. Resultatene fungerer som portåpnere videre i karrieren, og dette presset kan gi angstreaksjoner og depresjoner. Grini mener kvalitetsreformen må ta deler av skylden for utviklingen: Kvalitetsreformens viktigste bærebjelke skulle være tett oppfølging av studentene fordi den innebar økte krav til dem. Men for lite ressurser blir brukt til dette, så manglende oppfølging er nok en grunn til at mange studenter ikke klarer seg så bra. I mange tilfeller lokker universitetene studentene til seg, og dersom tilbudene ikke innfrir det som var forventet, kan de virke som honningfeller, mener psykologen. Drukner sorgene Leder Olav Øye i Studentenes landsforbund (StL) er helt enig i psykolog Grinis analyse. Reformen sa at studentene skulle ha mulighet til å studere på heltid, men dette er ikke fulgt opp med studiefinansiering. Når studentene må jobbe deltid, får de ikke tid til å studere, og dette kan medføre økt BEKYMRET: Psykolog Ronald Grini mener studentene er mer overlatt til seg selv etter kvalitetsreformen. (Arkivfoto: Magnus Willumsen) FORVENTNINGSPRESS: Høye forventinger gjør studentene oppgitte og engstelige. (Arkivfoto: Hans Erik Olsen) stress, tror han. I SiTs undersøkelse bekreftes det at økonomi er en kilde til bekymring hos mange studenter. Ifølge undersøkelsen er imidlertid de to viktigste forholdene som øker sannsynligheten for angst at studiet oppfattes som lite meningsfylt, og at studenten har et problematisk forhold til alkohol. Psykolog Grini mener det kan være en sammenheng mellom disse faktorene. Det kan jo være at stress, angst og følelsen av å mislykkes kan føre til at alkohol, og eventuelt andre medikamenter, blir brukt til å døyve problemene. Landsdekkende tendens I Trondheim har mellom 6 og 7 prosent av studentpopulasjonen søkt profesjonell psykologisk hjelp. Dårlig psykisk helse blant studentene er imidlertid ikke en lokal tendens. Nye tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at hver tredje student bekymrer seg for studiesituasjonen. Flere enn to av ti ser på framtiden med en følelse av håpløshet, og en fjerdedel sliter med nervøsitet og indre uro, ifølge SSB. StL-leder Øye mener dette må tas på alvor. Dårlig psykisk helse blant studenter er et stort problem. Også leverkårsundersøkelsen fra SSB fra 2005 viser samme tendens: Studenter har dårligere psykisk helse enn hele resten av befolkningen. Han mener det viktigste er å senke terskelen for å snakke om psykiske problemer. Det må være lov å være stresset, sier han. Samtidig mener han at økt økonomisk støtte fra regjeringen må til for å få bukt med problemet. Det trengs helt klart mer støtte både til å finansiere heltidsstudenten, og til økt oppfølging av studentene i studiesituasjonen.ud 7

8 NYHETER 20. november januar 2008 Alkoholkonsumet til himmels i Trondheim: Kvinnelige studenter lever Halvparten av kvinnelige trondheimsstudenter kan få helseskader av sine drikkevaner, ifølge ny undersøkelse. Flere institusjoner slår nå alarm. ALKOHOL tekst: Knut Steinfeld OG SIVERT ROSSING ud@underdusken.no FOTO: MartE Lohne Ifølge Studentsamskipnaden i Trondheims (SiT) nye helse- og trivselsundersøkelse drikker kvinnelige studenter i Trondheim mer enn sine medsøstre i andre studiebyer. Hele 17 prosent av kvinnene i undersøkelsen har alvorlig risiko for helseskader, mens 38 prosent har høy risiko. Sammenlignet med undersøkelser fra Oslo har 13 prosent alvorlig risiko og 27 prosent høy risiko. Velferdsdirektør Suzette Paasche i SiT synes det er skremmende at Trondheim kommer såpass mye dårligere ut enn Oslo i undersøkelsen. Tidligere har det ikke eksistert tilstrekkelige tall på alkoholforbruk, og det har vært vanskelig å fastslå hvordan trondheimsstudenter ligger an. De nye tallene levner imidlertid liten tvil. Vi ser at studenter drikker for mye alkohol. Kvinner har samme mønster som menn. Men de tåler mindre, og er derfor utsatt for høyere risiko, sier hun. Menn drikker i gjennomsnitt 5,3 alkoholenheter i uken, mens kvinner drikker 3,6 enheter. Prosjektleder for Studentsamskipnaden i Oslo (SiO) sin rusmiddelundersøkelse, Ellen Tefre, kan bekrefte trenden. Det har vært liberalisering av jenters drikkevaner. Mens det tidligere var vanlig å invitere hverandre på kaffe eller te er det i dag vanligere å by på vin, sier hun. En av årsakene til at jenter er mer utsatt er at de foretrekker vin framfor øl, tror Tefre. Studentliv innebærer drikking Leder Sebastian Eidem i Velferdstinget har jobbet med rusproblematikk i forbindelse med flere verv, i tillegg til dagens stilling. Han har sittet i styret i fadderuka, og jobbet for Dragvollportalen, som var linjeforeningssamarbeid på Dragvoll. Eidem er enig i at alkohol er et økende problem. Årsaken tror han kan være et arvelig belastet miljø. Det kan skyldes gamle tradisjoner. Mye studentaktivitet er tiknyttet drikking. I mange insitusjoner som linjeforeninger, fadderuka, Samfundet og UKA er drikking en naturlig del av pakken. Studenter som ikke deltar, kan føle seg ekskludert hvis de ikke drikker, sier han. Undersøkelsen viser at 60 prosent av de spurte er litt enig eller helt enig i at det drikkes for mye i student miljøet. Må samarbeide Suzette Paasche understreker at arbeidet ikke er SiTs ansvar alene, og vil ha med utdanningsinstitusjoner og studentorganisasjoner på laget. Flere rusfrie arrangementer er nevnt som et konkret tiltak, og i tillegg har SiT vurdert å opprette et krisehåndteringstilbud for alkoholproblemer. Nå har vi mer kunnskap om hvor skoen trykker, og kan nå jobbe med tiltak, sier Paasche. Vi hadde et fokus på problemet under fadderuka i Da arrangerte vi et møte på Studentersamfundet angående rusproblematikk, sier Eidem. Dragvollportalen fikk i sin tid kroner fra Midtnorsk kompetansesenter for rus. Meningen var at det skulle arrangeres holdningskurs for linjeforeningene. I dag er portalen nedlagt. Sjekken forble ubrukt. Billig med fylla Eidem tror at en av årsakene til fokuset på fyll i forbindelse med studentaktiviteter kan være økonomi. Å arrangere fest er en billig løsning for linjeforeninger uten mye penger. Da møtes alle på et utested og betaler sin egen drikke. Skal en arrangere kino, bowling eller go-kart blir det mye dyrere. Men slike arrangement er noe som burde støttes hvis visjonen som Norges ledende studieby skal opprettholdes, sier han Eidem mener tallene fra SiT sin rapport viser at tiltak er nødvendig. En tjeneste lignende «Baksida» på Samfundet kan være aktuelt. Der vil studenter finne noen på campus eller i linjeforeningen som de kan snakke med. Dette vil vi diskutere etter jul, sier han. «Baksida» er Samfundets nettverk for å fange opp problemer relatert til rusmisbruk, depresjoner og arbeidsbelastningsproblemer. Alle husgjengene har en kontaktperson som de andre kan betro seg til.ud ALVORLIGE FYLLEEPISODER DET SISTE ÅRET Januar: En student ble funnet i elva av en tilfeldig forbipasserende. Vedkommende hadde høy promille, og husket ingenting av hva som skjedde. Studenten hadde en kroppstemperatur på 17,3 grader da han ble funnet. Han var heldig som overlevde, fordi en legepatrulje tilfeldigvis var i nærheten. Februar: En student falt ned fra et vindu på Studentersamfundet, etter å ha forsøkt å rappellere seg ned i beruset tilstand. Vedkommende ble alvorlig skadd, og tilbragte flere måneder på sykehus. Episoden skapte mye debatt om sikkerheten på Studentersamfundet. April: En student ble ilagt en bot på 4000 kroner for å ha spydd på politiet. Vedkommende ble først nektet adgang til et utested, men aksepterte ikke det, og lagde trøbbel for utestedet. Politiet ble så tilkalt, og måtte ta med seg studenten. Det ville han heller ikke, og motsatte seg arrestasjon. I bilen på vei til politikammeret spydde han på politibetjentene. Oktober: En student ble slått med et ølglass under UKAs Oktoberfest. Episoden kunne endt i drap: Offeret mistet store mengder blod, og var heldig som overlevde. På legevakten måtte han sy 60 sting. 8

9 NYHETER farligst Torsdagsfyll gir fredagsskulk Stadig flere studenter velger å droppe forelesninger. Fredagen er en spesielt populær dag å være fyllesyk på. Sosiologiprofessor ved NTNU, Per Morten Schiefloe, har forelesning fredag og kan bekrefte tendensen. Jeg har forelesning både tirsdag og fredag. Det er omtrent 25 prosent færre på den siste. Når folk tar helg fra torsdag blir arbeidsuken kort, forteller han. Han mener fraværet på fredager er mer tydelig nå enn før. Flere andre forelesere bekrefter overfor Under Dusken at trenden er den samme. Den store utedagen SiTs ferske helse- og trivselsundersøkelse viser en økning i alkoholforbruket på ukedager blant studenter. Steinar Tanem er kontorsjef ved utestedet Downtown, og kan fortelle at de ikke har problemer med å fylle utestedet på ukedagene. Torsdager skiller seg ut som den store festdagen. Vi ser faktisk ikke forskjell på torsdag, fredag og lørdag lenger, sier Tanem. Utestedet er også godt besøkt de andre ukedagene. Mange av gjestene blir til stengetid, og en stor andel av dem er studenter, sier han. Flere velger å besøke utesteder som Downtown på eget initiativ. I tillegg leier mange studentorganisasjoner utestedene, noe som også bidrar til hverdagsfyll. Tanem forteller at stadig flere velger å dra på byen sent, noe som også går ut over studiene. Torsdag er festdag Elisabeth Stubbrud og Christine Berge studerer geografi og sosiologi. Begge kjenner godt til utelivet på torsdager. Annenhver torsdag arrangerer linjeforeningen for geografi fest, forteller de. Stubbrud forteller at festing på torsdag fører til skolefri fredag for hennes del. Ifølge SiTs undersøkelse er hun ikke alene. Halvparten av studentene har vært borte fra undervisning grunnet fyll. En av grunnene til at torsdagene er populære, er at ølprisene er lave. Tidligere dro Stubbrud og Berge ut rundt to ganger i uken. De drar ikke ut like ofte nå. Jeg har vært bekymret over alkoholinntaket mitt, sier Stubbrud. Det er en evighet siden sist torsdag jeg var ute, i alle fall en måned, supplerer Berge.UD! STUDENTENES DRIKKEVANER Studenter drikker i gjennomsnitt 4-5 alkoholenheter i uka. Enslige menn har det høyeste alkoholforbruket. TORSDAGSFYLL: Over halvparten av studentene i Trondheim har høy eller alvorlig risiko for alkoholrelaterte helseskader. Køene utenfor utesteder som Downtown er lange på ukedagene. Seks av ti studenter mener det drikkes for mye i studentmiljøet Totalt har 14 prosent av trondheimsstudentene en alvorlig risiko for helseskader relatert til alkohol. Tallet er høyere for kvinner (17 prosent) enn for menn (10 prosent). Godt over halvparten av studentene i byen har opplevd blackout i løpet av det siste året. Omtrent tre av ti har drukket alene. Omtrent halvparten av studentene har droppet forelesning som følge av alkoholforbruk. Kilde: SiTs helse- og trivselsundersøkelse

10

11 NYHETER Asbestproblemer rammer NTNU-studenter Stadig nye asbestfunn fører til kaotisk renovering på Gløshaugen. Vi ser ingen ende på problemet, sier fag ansvarlig Knut Aasland. ASBESTFUNN TEKST: Hanne Goldstein FOTO: THOR CHRISTIAN HOBÆK Asbesten ble først oppdaget da ventilasjonsanlegget i lokalene ved Perleporten på NTNU Gløshaugen skulle skiftes ut i sommer. Asbest er et isolasjonsmateriale som kan være kreftframkallende ved innånding. Arbeidsforholdene er helt forferdelige slik situasjonen er nå. Vi ble forespeilet at arbeidet skulle være ferdig i starten av semesteret, og det er beklagelig at det har tatt så lang tid. Min oppfatning er at det oppdages ny asbest hele tiden, sier Knut Aasland. Han er fagansvarlig for første årstrinn ved studieretning for produktutvikling og produksjon som bruker lokalene ukentlig. Nå er veggen i en av gangene dekket av plast så lenge asbest-saneringen pågår. I lokalene innenfor er det tett luft og for lite plass. Vi har ønsket oss andre lokaler i mellomtiden, men det er lite tilgjengelig. Dette er absolutt ingen ønskelig situasjon og jeg skulle gjerne sett at ting hadde vært annerledes, sier Aasland. Burde vært forutsett Det var først i september man ble klar over omfanget av renoveringen. Siden har det bare eskalert uke for uke. Omfanget av asbest var for dårlig kartlagt på forhånd, blant annet visste vi ikke at det var asbest i ventilasjonsanlegget. Selve arbeidsprosessen ville vært stort sett den samme. Men vi kunne ha fått ut bedre informasjon til brukerne, forklarer prosjektleder Reidar Eriksen ved NTNU Drift. Helst burde hele bygget vært stengt av for å fullføre arbeidet, men det var aldri noe tema. I dag er lok alene som en byggeplass. Det er omtrent umulig å ha en arbeidsplass i slike forhold. Da er det nesten ikke til å unngå at det blir klager, og sånn sett er det en utakknemlig oppgave å være prosjektleder for et arbeid som dette, sier Eriksen. BLE FLYTTET: Student Audun Sanderud jobber med prosjektoppgaven sin i de berørte lokalene. Måtte stenge lokale Vi må bare stole på at de vet hva de driver med, sier gløshaugenstudent Audun Sanderud. Han går i første årstrinn ved produkt og produktutvikling, og jobber flere dager i uken med prosjektoppgave i de berørte lokalene. For å komme dit må han gå gjennom gangene med asbest. Den ferske studenten var med og sa fra om uakseptable forhold i den første forelesningssalen de brukte. Da ble de flyttet, og siden har rommet stått ubrukt. HMS-ansvarlig ved Perleporten, Asbjørn Solberg, mener situasjonen hadde vært en annen om de hadde visst fra juni at store deler av huset skulle rives. Alle involverte har blitt kraftig tatt på sengen, både vi som institutt og NTNU Drift som utfører arbeidet, sier han. Også han er svært oppgitt over situasjonen, men forteller at de likevel har forsøkt å gjøre det beste ut av den. Jeg tror det ville ført til et dårligere tilbud til studentene dersom de hadde fått lokaler et annet sted, lenger unna veilederne, sier han. Solberg er også skeptisk til for mye flytting fram og tilbake mellom lokaler, fordi det fort fører til stort frafall blant studentene. Jeg betviler at NTNU hadde hatt kapasitet til å bytte lokaler, selv om man hadde kjent situasjonen på forhånd. Til det er rett og slett for mange involvert, tror Solberg. Feil ressursbruk Knut Aasland er også skeptisk til ressursbruken ved NTNU. Nå brukes mange millioner kroner på huset, men slik jeg ser det står vi igjen med et veldig dårlig bygg også etterpå. Det blir et akkurat like gammelt, nedslitt lokale, med den forskjellen at det har et bedre ventilasjonsanlegg. Sånn sett har ikke NTNU prioritert å ha gode undervisningslokaler, mener han. Teknisk direktør Kjell Nesse ved NTNU er derimot uenig i dette: Jeg blir helt målløs av slik kritikk. Det var absolutt nødvendig med et nytt ventilasjonsanlegg i dette lokalet. Nå bruker vi 30 millioner kroner på et nytt anlegg, mens et nytt bygg ville kostet en halv milliard kroner, slår han fast.ud TATT PÅ SENGEN: HMS-ansvarlig Asbjørn Solberg har forsøkt å gjøre det beste ut av situasjonen. 11

12 NYHETER 20. november januar 2008 Tilbyr studiepoeng uten pugging PÅPEKER SVAKHETER: Nils Smeland er blant dem som står bak lista over emner de mener ikke er et universitet verdig. En rekke fag ved NTNU regnes som latterlig enkle. Det eneste som kreves for å få bestått, er at man møter opp, sier studenttillitsvalgt. UTDANNINGSKVALITET tekst: Stian Mathisen FOTO: STÅLE LIND STORVIK «Problemer med Lånekassen? Meld deg opp til lette fag med Flervalgseksamen.» Dette er overskrifta på en lapp som henger på Studentrådet ved Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi (IVT) si tavle på Stripa på Gløshaugen. På lappen er det listet opp en rekke fag som skal være så enkle å få bestått karakter i, at man ikke trenger lese til eksamen. Koster kun bussbilletten De studenttillitsvalgte ved IVT-fakultetet står bak lista. Studenttillitsvalgt Nils Smeland kaller fagene på lista «44-fag», ettersom det eneste som kreves for å bestå eksamen, er å betale 22 kroner for bussbillett til og fra eksamenslokalet. Vi vet at det er mange som er engasjert på Samfundet og i linjeforeninger som havner et semester eller to på etterskudd. Ettersom de trenger litt ekstra studiepoeng, har vi hengt opp denne lista, sier han. Holdninga vår er at det er litt snodig at det finnes fag som gir 7,5 studiepoeng etter bare 1,5 timers innsats. Vi vet det kreves mye for å få toppkarakter i disse fagene, men det er irrelevant. Man får fremdeles godkjent studiepoengene fra Lånekassen selv om karakteren ikke er god, forklarer den tillitsvalgte. Pengene følger studentene Norske universitet får statlig økonomisk støtte basert på hvor mange studiepoeng studentene ved universitetet produserer. Dessuten har kvalitetsreformen åpnet for at institusjonene ikke trenger å benytte seg av eksterne sensorer ved sensur av eksamen i samme grad som tidligere. Er man alene om sensur, og pengene følger studenten, kan man bli tilbøyelig til å legge lista lavt for hva som gir bestått karakter, sier førsteamanuensis Knut Boye ved Institutt for foretaksøkonomi ved Norges Handelshøyskole. Dette er Boye skeptisk til, ettersom eksamen skal være et bevis på hva man kan. Jeg synes dette er et problem, for eksamen er en slags sertifisering. Man må vise en framtidig arbeidsgiver hva man står for, og arbeidsgiveren er ikke nødvendigvis inneforstått med at noen fag kan ha en veldig lav terskel for å få bestått, sier han. Statssekretær Jens Revold i Kunnskapsdepartementet forklarer at det er Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT) sin oppgave å sikre at det ikke er for enkelt å bestå eksamen. Man skal være forsiktig med å forenkle fag så mye at man bare trenger å fylle ut et avkrysningskjema for å få bestått på eksamen. NOKUT har tidligere lagt ned fag de mener ikke har vært utfordrende nok, sier statssekretæren. Student «testet» vanskelighetsgrad «Kjenner du til noen fag som ikke er et universitet verdig? Send oss en mail» står det på lappen de tillitsvalgte har hengt opp. Kriteriene våre for å sette opp et fag på lista er at det skal være mulig å stå i faget uten å gjøre en innsats.vi har blitt tipset om flere fag, så lista som henger der nå er ikke helt oppdatert. Vi har fått mye tilbakemeldinger fra studenter som lurer på hva disse fagene er, og hvordan man kan melde seg opp, forteller Smeland. Han har selv prøvd ut to av psykologifagene på lista, for å se om det virkelig var mulig å bestå eksamen uten å forberede seg på noen som helst måte. Alt jeg gjorde var å melde meg opp til eksamen og så møte opp på eksamensdagen. Alt jeg visste var navnet på faget, og hvor eksamen fant sted. Ved hjelp av logisk tenkning og litt tipping, besto jeg begge eksamenene. Men jeg burde jo strøket med glans, innrømmer han. 12

13 NYHETER Smeland mener flervalgseksamen ikke er en like god måte å teste studentene på som andre typer eksamen, og forteller at han har protestert mot forslag om å ta i bruk denne eksamensformen ved IVTfakultetet. Ettersom framgangsmåten er viktig i tekniske fag, vil en flervalgseksamen ikke ta høyde for at en student kan ha gjort en tastefeil i løpet av utregnings prosessen. Dette vil sensor kunne oppdage i en annen type eksamen, forklarer han. Har tro på flervalgseksamen Leif Edward Ottesen Kennair var emneansvarlig og foreleser i faget personlighetspsykologi under vårsemesteret i år. Dette er et av fagene som står oppført på lista som henger på studentrådets tavle. Han stiller seg skeptisk til at det skal være så enkelt å bestå eksamen. Man må ha 40 prosent korrekte svar for å få godkjent, og det er fire svaralternativ til hvert spørsmål. Derfor tror jeg ikke det er så lett å få bestått på eksamen i personlighets psykologi. Det var omtrent 500 som var meldt opp til flervalgseksamen, og jeg har inntrykk av at det var like mange som fulgte forelesningene, sier Ottesen Kennair. Jon Walstad i staben for utdanning og læringskvalitet ved NTNU tviler også på at det skal være så lett å bestå flervalgseksamen. Jeg tror flervalgseksamen kan teste kunnskap på en like god måte som andre eksamensformer, sier han. Han tror heller ikke at det er for enkelt Frykter strålefare fra Trådløse Trondheim Innbyggere i Trondheim mener det trådløse nettverket gjør dem syke. Fylkeslegen har slått alarm. STRÅLING TEKST: Marit Kristine Vea maritkv@underdusken.no Fylkeslege Jan Vaage i Sør-Trøndelag har sendt en bekymringsmelding til Statens strålevern etter å ha fått henvendelser fra folk som mener de har blitt syke av det trådløse nettverket, melder NRK. Fylkeslegen tror ikke strålingen fra det trådløse nettverket kan føre til kreft, eller få en dødelig utgang. Han er mer bekymret for andre typer helseproblemer som trøtthet, konsentrasjonsvansker, hodepine eller utslett som kan skyldes det trådløse nettet. Olle Johansson ved Karolinska Insti- LISTA: Når de studenttillitsvalgte ved IVT-fakultetet får tips om lette emner, skriver de dem opp på denne lista. å få bestått på eksamen ved NTNU. Det har vært mye snakk om risikoen for å legge lista for lavt, men jeg tror ikke dette er et problem ved NTNU. Jeg tror heller det kan være et problem ved høyskoler, sier han, og legger til: Universitetsloven gjør det ikke fritt fram for interne ordninger; man må ha en viss ekstern kontroll. tutet i Stockholm har imidlertid samlet 2000 forskningsrapporter som viser at selv lave stråledoser kan ha alvorlige konsekvenser, som blant annet rammer immunforsvaret og evnen til å føde barn. Professor Nils Holte ved Institutt for elektronikk og telekommunikasjon ved NTNU avviser strålefaren. Man bør heller bekymre seg over personlig mobilbruk, sier han til nettstedet digi.no. Statens Strålevern opplyser på sine nettsider at de har vært i Trondheim og gjort målinger sammen med Post- og Teletilsynet. Målingene viser at feltnivåene fra det trådløse nettverket er så lave at det på grunnlag av internasjonal forskning ikke er bekymringsverdig.ud Godkjent av NOKUT Hvordan denne eksterne kontrollen skal utføres er opp til hvert enkelt fakultet. I studiehåndboka til SVT-fakultetet står det at ekstern sensor skal benyttes i 10 prosent av alle eksamener på bachelornivå. Om det er et betydelig avvik mellom karakterfordelingen til intern og ekstern sensor, skal dette diskuteres ANNONSE: Tannleger der du bor På og «lokalforeninger» finner du oversikt over hvem som tar imot nye pasienter. Bestill time i dag - og spør om de har studentrabatt! mellom instituttleder og sensorene. Dersom det er uenighet, skal ekstern sensor fastsette sensuren. Jurist Anne Marie Snekvik ved NTNU forteller at det overordna kvalitets systemet for universitetet, som hvert enkelt fakultets bruk av eksterne sensorer baserer seg på, ble godkjent av NOKUT for ett år siden.ud D_24701_litenannonse.indd :21:55 Tapir Uttrykk 13

14 Skal du kjøpe din første bolig og lurer på...alt? Det komplette Førstehjemslånet - god rådgiving og klare svar Mer enn 100 % finansiering Ikke krav om BSU Ingen øvre aldersgrense Kan overføres fra annen bank Snakk med en rådgiver, ring Få informasjon til din mobil send første til BYENS BESTE STUDENTILBUD! 15,4 Varenr.: GT377EA#UUW HP Pavilion dv6563 AMD Turion64 X2 TL GB harddisk 2048MB minne GeForce 8400M 9 495,- Eller 394,- i 36 mnd.* 15,4 12,1 Acer Aspire 5613ZWLMi Intel Core Duo T2080 Vekt: 1,8kg! 160GB harddisk 2048MB minne GeForce 7300M Varenr.: LX.AGQ0X ,- Eller 302,- i 36 mnd.* Varenr.: VFY:EM75V3205AX4NC Amilo PRO V3205 Intel Core Duo T GB harddisk 1024MB minne Windows Vista Business 7 995,- Eller 339,- i 36 mnd.* 14,1 Varenr.: GJ028EA#UUW HP Pavilion dv2510 Intel Core Duo T GB harddisk 2048MB minne GeForce 8400M 8 995,- Eller 376,- i 36 mnd.* 17 Varenr.: LX.AKG0X.043 Acer Aspire 7520 AMD Turion64 X2 TL GB harddisk 2048MB minne GeForce 7000M 6 995,- Eller 302,- i 36 mnd.* 15,4 Varenr.: VFY:EM77V3515AP5NC Amilo PRO V3515 Intel Celeron M520 80GB harddisk 1024MB minne Vista Home Basic 4 995,- Eller 229,- i 36 mnd.* Tatung 32 LCD-TV Forbruker.no, Godt kjøp! HD Ready (720p/1080i) Kontrast: 1000:1 Oppløsning: 1366x768 Lysstyrke: 550 cd/m2 3D Comb-filter & De-interlace Varenr.: V32MCHK 4 495,- Eller 272,- i 24 mnd.* *Lyst på noe nytt? Betal etterhvert! Vi kan i samarbeid med DnB NOR Kort tilby 2 eller 4 mnd. betalingsutsettelse for opptill kroner, med henholdsvis 99,- og 275 kroner i gebyr. Mamoz Nardo Røde kors huset Nardoveien 4b Stort utvalg Gode priser God service Tlf.: Med forbehold om trykkfeil. Mamoz Mercur Mercursenteret Kongens gt. 8

15 NYHETER «Bøllete studenter» nektes undervisning hele høst. Både enkeltstudenter og vi som gruppe har vært nødt til å ta mot negative kommentarer fra tavla. Når det er nærmere tre hundre studenter i rommet er det vanskelig å vite hvordan man skal takle det, forteller han. FORELESNINGSTOPP: Fysikkprofessoren nektet å undervise fordi han mente studentene oppførte seg «tølperaktig». (Arkivfoto: Ståle Lind Storvik) Fire uker før eksamen fikk studenter på Gløshaugen en førjulshilsen utenom det vanlige fra sin faglærer i fysikk. NTNU tekst: Hege Lind hegeli@underdusken.no I en e-post, sendt til alle studentene som tar emnet TFY4106 Fysikk, betegner professor Asle Sudbø oppførselen deres som «tølperaktig» og «bøllete». Han skriver videre at det har kommet «grovt trakasserende» og «helt uakseptable» kommentarer fra en av studentene under en forelesning. På bakgrunn av dette meddeler han at oppsumme- ringsforelesninger og gjennomgang av eksamensoppgaver i siste undervisningsuke før jul kommer til å utgå. Stygt og barnslig gjort Student Helge Lundsvoll Andersen ved Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse kjenner seg ikke igjen i beskrivelsen av studentenes oppførsel. Denne beskjeden kom som et sjokk, sier han. Professoren har tidligere kommentert at vi bruker lang tid på å komme til ro etter pause, men vi har ikke oppført oss verre enn at andre forelesere har oversett det. Jeg kan ikke forstå tiltalen som «grovt trakasserende», henviser til noe annet enn en forespørsel om han kunne snakke høyere. Lundsvoll Andersen er oppgitt over det som har hendt. Han understreker at han ikke har lyst til å gå til frontangrep på professoren, men betegner likevel oppførselen som barnslig og unødvendig. Jeg synes det er stygt gjort av et voksent menneske å oppføre seg slik. Vi har sett gjennomgående negative holdninger hos denne foreleseren i Umodent av faglærer Jeg mener uttalelsene fra denne professoren grenser mot det umodne, sier leder Martin Sværen i Studenttinget ved NTNU. Han understreker at han ikke vet konkret hva som har hendt, og at forelesere skal forvente å bli behandlet med respekt fra sine studenter. Likevel mener han avgjørelsen virker underlig, og stiller seg spørrende til virkemidlene som er blitt tatt i bruk. Dersom dårlig oppførsel har vært et gjennomgående problem under disse forelesningene, burde han ha tatt det opp med referansegruppa. NTNU har et godt system for kvalitetssikring av undervisning, og det virker for meg unødvendig å sette igang et slikt tiltak som å droppe undervisning siste forelesningsuke før eksamen. I etterkant av at e-posten ble sendt ut, ble det ordnet vikar for studentene i de siste forelesningene. De går dermed likevel ikke glipp av undervisning. Faglæreren ønsker ikke å kommentere det som har hendt.ud Diskuter saken på vår nettside: Slår tilbake mot Sivil ombudsmannen NTNU mener de har opptrådt forsvarlig da de stengte to psykologiprofessorer ute fra sine faggrupper i fjor. PSYKOLOGISK INSTITUTT tekst: Anders Berg-Hansen andebe@underdusken.no NTNU-professor Arnulf Kolstad og kollega Torbjørn Rundmo ble i fjor ilagt en tjenstlig tilrettevisning etter en personalkonflikt på Psyko- logisk institutt. Sivilombudsmannen anklaget NTNU for uforsvarlig saksbehandling og ba universitetet vurdere tilrettevisningen. I et nytt brev til Sivilombudsmannen svarer dekan Jan Morten Dyrstad ved Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse (SVT) at tilrettevisningen opprettholdes. Det har ikke skjedd noen endring i grunnlaget for den tjenstlige tilrettevisningen. Vi vurderer det dithen at fakultetet ikke har utført uforsvarlig saksbehandling i denne saken, sier Dyrstad til Under Dusken. Så dere er uenige i Sivilombudsmannens uttalelse? Ja, det er vi. Professor Arnulf Kolstad mener han har loven på sin side. Det er maktmisbruk at fakultetet kan gjennomføre uforsvarlig saksbehandling som går utover andre. Vi har ikke kunnet ta til motmæle mot påstander, sier han, og mener rettsstatens prinsipper settes til side av dekanen.ud 15

16 NYHETER 20. november januar 2008 Bryter loven på NTNU NTNU får daglig henvendelser fra store selskaper i underholdningsbransjen om ulovlig nedlasting fra universitetets nettverk. FILDELING TEKST: Bjørn Grimsmo bjorngri@underdusken.no Å dele filmer og musikk over NTNUs internettoppkobling er i strid med både norsk lov og universitetets it-reglement. Likevel sitter mange på datasalene og på hyblene til Studentsamskipnaden i Trondheim (SiT) og laster ned piratkopiert materiale. NTNU mottar fem seks henvendelser per dag fra agenter for rettighetshavende selskaper, sier it-sjef Per-Arne Norevik i SiT. På hjemmesidene sine truer Samskipnaden med utestengelse fra internett på hybelen for alle som oppdages. NTNU er sjanseløse Under Dusken har vært i kontakt med en student som aktivt deler filer fra SiThybelen sin. Jeg har nett uansett hvor jeg er. Om jeg ikke bruker NTNU sitt for å laste ned, så gjør jeg det et annet sted. Det er kun ett nettverk; ett medium som kan brukes og misbrukes. Jeg har ingen skrupler der, sier studenten, som ønsker å være anonym. Han mener strafferegimet med tidsbegrenset utestengelse ved regelbrudd er lite effektivt. Jeg synes det er litt bortkastet. Det er veldig få som faktisk blir tatt, sier han. Hva mener du NTNU eventuelt må gjøre for at du og andre skal la være å laste ned ulovlig? Jeg tror ikke det er noe som er innenfor deres makt. Det er kanskje ti ansatte på it-avdelingen, mot hundrevis av ressurssterke studenter. Om universitetet presser på, kommer folk til å finne på nedlastingsmåter man ikke har beskyttelse mot. Tor Holmen, sjef for it-avdelingen (ITEA) ved NTNU vil ikke gå med på at de er helt maktesløse. For å sette det helt på spissen så kan vi stoppe det om vi vil. Vi kan koble fra studentbyene, så kan studentene ordne sin egen oppkobling. Eller vi kan innføre enda strengere regler. Han understreker imidlertid at dette ikke er noe ITEA kommer til å gjøre. Det er mulig vi ikke håndhever reglementet strengt nok. Men vi mener det er en balansegang, for det er en grense for hvor sterkt man kan gå inn i privatlivet til folk. Universitetenes rolle usikker Skoler og universiteter har absolutt et særskilt ansvar for at det ikke skjer ulovlig aktivitet på deres nettverk, sier Larry Bringsjord fra FONO, et interesseselskap for platebransjen. Det handler ikke om å gripe inn i folks privatliv, men å hindre at norsk lov blir brutt. It-sjef Tor Holmen bekrefter at universitetet må passe på at studentene følger reglementet, men vet ikke om det har et spesielt ansvar for å hindre piratkopiering. Det tør jeg ikke si. Det foregår en diskusjon i USA om hva som er universitetenes ansvar på dette området. Vi vil være forsiktige med å si hva som er NTNUs holdning før vi har drøftet det som skjer i USA, sier han.ud! FILDELING Ifølge Åndsverksloven er det forbudt å distribuere rettighetsbeskyttet materiale uten eiers samtykke. Fildeling krever ofte at man lar beskyttet materiale kopieres fra egen maskin av andre (opplasting). Dette er i strid med NTNUs it-reglement. Nettet på studentbyene i Trondheim er en del av NTNUs datanett. For å få tilgang må brukeren undertegne en kontrakt om at han eller hun aksepterer NTNUs it-reglement. Høyres Stortingsgruppe sommeren 2008: Summer internship på Stortinget Høyres Stortingsgruppe søker en eller flere politisk engasjerte medarbeidere sommeren I et par måneder får du muligheten til å arbeide sammen med Stortingsgruppens rådgivere, du får drøfte prosjektene og ideene dine med Høyres stortingsrepresentanter og ledelse og du får delta i diskusjoner og bidra med dine synspunkter og vurderinger. Vi tilbyr deg en sommerjobb med utfordrende oppgaver i et spennende, kreativt og til tider hektisk miljø. Vi tilbyr: Summer internship for en eller flere politisk engasjerte og motiverte mennesker sommeren 2008 Muligheten til å få politisk erfaring og et bredt nettverk Politisk utredningsarbeid, forberede saker og artikler til bruk i media og deltakelse i det daglige politiske arbeid Tett samarbeid med- og oppfølging av Stortingsgruppens politiske rådgivere Lønn etter avtale Du har: Både evne til å jobbe langsiktig og vilje til å snu deg raskt for å håndtere dagsaktuelle saker Politisk teft og engasjement, gjerne også en fortid eller nåtid som politisk aktiv Nylig avsluttet studiene eller er midt i studiene Nærmere opplysninger fås ved henvendelse til kontorsjef Ingrid Paulsen, ingrid.paulsen@stortinget.no Søknad sendes Høyres Stortingsgruppe, Stortinget, 0026 Oslo eller hoyre.postmottak@stortinget.no. innen 15. januar Aktuelle kandidater vil bli invitert til felles intervju torsdag 31. januar ANNONSE Les mer om Høyre stortingsgruppe på eller

17 NYHETER Dragvolldominans i studentledelsen Selv om gløshaugenstudenter er mest aktive ved studenttingsvalget, er de kun representert med én person i Studenttingets arbeidsutvalg. STUDENTPOLITIKK tekst: Irene Stendal irenest@underdusken.no Foto: THOR CHRISTIAN HOBÆK Grunnen til at det ikke sitter flere fra Gløshaugen i Arbeidsutvalget er nok at folk stemte på personer uavhengig av faglig bakgrunn, sier nyvalgt studenttingsleder Anne Karine Nymoen. Etter at studentene har valgt sine representanter til Studenttinget (STi), velges nemlig Arbeidsutvalget (AU) internt. AU jobber med den daglige driften til STi, og består av tre personer med heltidsverv og tre med deltidsverv. I Studenttinget er 13 av 25 representanter studenter fra Gløshaugen. Likevel er fem av seks medlemmer av AU i 2008 dragvollstudenter. Valgforsker er kritisk Det sitter mange gløshaugenstudenter i STi, og dermed vil det ikke vil være et problem at det ikke er flere i AU. Vårt arbeidsutvalg består av folk med variert bakgrunn, tross at vi er fem personer fra samme campus, mener hun. Valgforsker Anders Todal Jenssen ved NTNU er ikke like overbevist. At det velges inn representanter som ikke er representative for hele studentmassen, er en av mange faktorer som virker inn på blant annet valgdeltakelse, forklarer han. På tide med listevalg Heller ikke i år var valgoppslutningen til studenttingsvalget oppløftende. Bare 8,97 prosent av studentene stemte ved årets valg. Valgopplutningen er et stort problem for STi, sier Nymoen. Todal Jenssen har en klar oppfatning Nyvalgt leder: Studenttingsleder Anne Karine Nymoen mener at gløshaugenstudenter er godt representert blant studentenes tillitsvalgte. om hvordan STi kan øke valgdeltakelsen. Valget må vise politisk forskjell mellom kandidatene som stiller. Jeg tror det er på tide å innføre politiske listevalg, sier han. Nymoen ønsker ikke å endre valgordningen med uavhengige kandidater. Jeg liker prinsippet om at man kan stille som person til STi, men den valgordningen vi har i dag er ikke motstridende mot listevalg. Det er mulig å stille på politisk grunnlag slik valgordningen er i dag, mener hun.ud For få kandidater Grunnet for få kandidater ble årets valg til Student parlamentet ved HiST utsatt i to uker. Mandag 5. november gikk fristen for å stille til Studentparlamentet (Sp) ut. Selv etter to ukers forlengelse av fristen er det ikke nok kandidater til alle plassene. Resultatet blir at det må arrangeres suppleringsvalg, slik at alle avdelingene skal få påvirkningsmuligheten de har rett til, sier nestleder Silje Anita Holand i Sp. En avdeling har ingen kandidater, og en annen kun én kandidat. Vi er meget fornøyde med at det blir reelt valg til de faste plassene på de aller fleste avdelingene. Vi har jobbet hardt for å skaffe kandidater, men dessverre uten hell, sier Holand. Valget til Sp begynner 19. november, og vil være åpent for stemmegivning i en uke. Nestlederen håper at flere studenter vil stemme ved årets valg. Tradisjonelt sett har valgdeltakelsen vært lav, men vi håper at HiST-studentene ser nytten av å bruke stemmeretten sin i år.ud Diskuter saken på vår nettside: 17

18 TRANSIT 20. november januar 2008 Amerikanske fellesskap Medlemsskap i et «fraternity» er selve symbolet på studietid i USA. Men bror skapene blir stadig oftere kritisert for sin drikkekultur og sine dødelige opptaks ritualer. Internasjonal utdanning tekst: Anders Berg-Hansen andebe@underdusken.no I mars i år døde en 18 år gammel mannlig student av alkoholforgiftning etter en fraternity-fest ved Rider University i New Jersey. Dødsfallet fikk stor oppmerksomhet i amerikanske medier, og utløste en debatt om fraternity-ordningen ved universitetene og høyskolene. 18-åringen, som søkte opptak i fraternityet Phi Kappa Tau, hadde en promille på 4,3 etter festen i brorskapets hus på universitets området. Mishandles og ydmykes Opptaksprosessen går ikke alltid like bra. Det er ikke uvanlig med mishandling, trakassering og ydmykelser, såkalt hazing, av de ferske studentene. Deler av! FRATERNITIES OG SORORITIES Betegnelse på organisasjoner for studenter ved universiteter og colleges i USA. Fraternities er for menn, sororities for kvinner. De såkalte brorskapene har lange tradisjoner. USAs eldste fraternity, Phi Beta Kappa, ble grunnlagt i 1776 ved College of William and Mary i Williamsburg, Virginia. Det første sorority var Gamma Phi Beta ved Syracuse University som ble opprettet i Fraternities og sororities blir kritisert for sine dristige opptaksritualer (hazing) og sin livsfarlige drikkekultur. opplegget er ufarlig, med ulike former for utkledning og kunnskapstester, eller med kleslenker, som i Trondheim. De mindre hyggelige ritualene er for eksempel «paddling»; å bli slått med et treredskap, eller «milking the monkey», hvor et medlem henger naken i et tre mens et annet medlem «melker» ham til han ejakulerer. «Turtle» er en annen metode; det svakeste medlemmet teipes fast i en madrass og slenges ned en trapp samtidig som andre medlemmer står fritt til å mishandle ham. Canada USA Mexico Hazing vil si å mishandle, trakassere og ydmyke de ferske studentene som søker opptak i fraternities og sororities. Ordet var tidligere ment i betydning å døpe de ferske studentene, men har senere blitt tillagt negative assosiasjoner. I 1990 hadde hazing-ritualer totalt ført til minst 50 dødsfall i USA. 50 dødsfall Ikke uventet oppstår ulykker. I boka Broken Pledges: The Deadly Rite of Hazing fra 1990 anslår journalist og forfatter Hank Nuwer at minst 50 mennesker har mistet livet som følge av hazing i USA. Langt flere har fått fysiske og psykiske skader lå an til å bli det første året siden 1970 uten et hazing-relatert dødsfall, skriver Nuwer i sin blogg. Men i årets siste måned kom det fram at en student ved University of Texas døde etter å ha falt ned fra en bygning. Han falt ned etter å ha fått elektriske støt av fraternity-veteraner. Nuwer har viet 30 år av livet sitt til forskning på hazing, og hans arbeid har ført til at flere amerikanske delstater har vedtatt lover mot fenomenet. Journalisten påpeker at teknologien har gitt nye muligheter til å promotere hazing: Nettsteder som YouTube og MySpace blir flittig brukt av fraternities for å vise sine torturmetoder for hele verden. Militær disiplin Bendik Mjaaland, fjerdeårsstudent på kommunikasjonsteknologi ved NTNU, er på utveksling ved University of California i San Diego. Mjaaland har søkt opptak i den lokale avdelingen av Sigma Nu, et av USAs mange landsdekkende fraternies. Opptaksperioden varer tre måneder, og søkerne, eller pledgerne som de kalles, må gjennom flere ritualer som varierer mellom de ulike fraternities. I Sigma Nu må ferskingene blant annet intervjue samtlige av de eksisterende medlemmene. En av oppgavene er å memorere alle medlemmenes «badge»- nummer. Vi må marsjere, gi salutt til presidenten og svare militært på tiltale. Hvis vi gjør noe galt, kan vi bli straffet med veggsitting, altså å sitte mot veggen uten stol. Det er veldig slitsomt i lengden, forteller Mjaaland. Hemmelige ritualer Men selve opptaksritualet, som egentlig er strengt hemmelig for alle andre enn medlemmene selv, var helt ufarlig, ifølge Mjaaland. Vi fikk bind for øynene og ble kjørt til et stort hus. Det hørtes ut som om vi var i en rettssak. Noen leste opp fra en bok. Da vi fikk se igjen, var vi i et gammelt rom med alter og militære symboler, omringet av eldre medlemmer i kapper. De hadde sverd, og vi måtte sverge troskap til Sigma Nu. Så dro vi på fest og drakk oss sanseløse, forteller Mjaaland. Selv har likevel han et kritisk blikk til hele opplegget. Jeg er jo turist. Noe er litt for drøyt for meg, det kan bli veldig høytidelig. Men alt i alt synes jeg det er en bra greie, sier Mjaaland, som ikke vil sammenligne amerikanske fraternities med norske linjeforeninger. Det er ikke sammenlignbart. Man bruker mye mer tid på et fraternity, og man vil bruke mer tid på det. Og for å bli medlem må alle gjennom en lang prosess, forklarer Mjaaland. Stort sett dreier fraternity-livet seg om hyggelige ting. Det er «keg-parties», «beer pong» og venner for livet akkurat som på film. Men også den mindre hyggelige siden ved fraternities har fått oppmerksomhet i USA. Fraternities tvangsoppløses Alkoholen er definitivt den farligste delen av fraternity-livet. 80 prosent av hazing-dødsfallene involverer alkohol, og amerikanske college studenter svir av 4,2 milliarder dollar på alkohol hvert år. Etter dødsfallet ved Rider University innførte universitetet totalforbud mot alkohol på campus, og nye, strenge straffer for brudd på reglene. Det ble dessuten satt opp obligatoriske seminarer for alle studenter om farene ved alkohol, og alle fraternities fikk vakter som skal bo fast i husene deres. Studenter som blir tatt for å være beruset på skoleområdet kan risikere å bli utvist. Phi Kappa Tau-avdelingen ved universitetet ble tvangsoppløst etter dødsfallet. 18

19 TRANSIT med bismak Lignende tiltak ble også innført ved en rekke andre amerikanske universiteter. Flere steder har fraternities blitt straffet, utestengt eller oppløst av universitetsledelsen. Funnet død på søppelfylling Om tiltakene ved Rider University hadde noen effekt er usikkert: I oktober mistet nok en student livet ved det samme universitet, denne gang som følge av overdose. Det finnes en rekke eksempler på dødsfall i forbindelse med fraternityog sorority-arrangementer. Et par år tidligere døde en collegestudent da han forsvant i en søppelsjakt under en fraternity-fest, også dette i New Jersey. Studenten ble senere funnet på en søppelfylling. De siste årene har debatten om de tradisjonsrike foreningene tilspisset seg. Kritiske røster i det amerikanske samfunnet gir fraternities skylden for både alkoholrelaterte dødsfall og voldtekter. Nå har også de nasjonale organisasjonene som omslutter mange fraternities og sororities kommet på banen. I 2003 ble Hazing Think Tank opprettet for å drøfte hvordan problemet kan takles. I august i år møttes 21 såkalte Greek organizations på en konferanse for å bekjempe hazing. Opptatt av å unngå hazing NTNU-studenten Mjaaland har selv sluppet unna hazing i opptaksprosessen. Egentlig er det ikke så ille. Jeg har vært gjennom mer dritt med Abakus på NTNU, sier han. Men tidligere i høst ble også hans fraternity, Sigma Nu, anmeldt for en hazing-episode. Mjaaland forteller at foreningen jobber hardt for å stoppe slik aktivitet. Dette er blitt viktig for Sigma Nu. Vi vet det blir saker av det, så foreningen er veldig opptatt av å unngå hazing. Opptak til et fraternity vil for de fleste uansett forbindes med noe positivt. Som pledger må man bære en pin med sin fraternity-logo. En tradisjon går ut på at dersom ei jente tar på SORG: Hvert år inntreffer dødsfall i forbindelse med opptaksritualer i amerikanske fraternities. I mars døde en student ved Rider University i New Jersey etter en opptaksfest i brorskapet Phi Kappa Tau. (Foto: George Olivar, AP) pin-en, må hun kysse deg. Og dette er noe alle sororities kjenner til, røper Bendik Mjaaland. Mister han pinen derimot, kan straffen være å bære rundt på en stor stein på campus.ud Kilder: New York Times, StopHazing. org, Store Norske Leksikon, Wikipedia 19

20 BETENKNINGSTID MIN STUDIETID JON FOSSE Facebook-myten Cand.philol. med grunnfag i sosiologi og i filosofi. Hovedfag i allmenn litteraturkunnskap Kvifor valde du akkurat dette studiet? At det blei Bergen, var litt tilfeldig. For så vidt òg at sosiologi blei det første faget. Og det er elles det einaste faget eg angrar på at eg tok og hadde eg byrja om igjen, hadde eg heilt sikkert teke minst eitt språkfag, i alle fall nordisk. Filosofi og litteratur er eg godt nøgd med å ha teke. Korleis var du som student? Eg var både flittig og interessert. Men etter kvart som skrivinga tok meir og meir tid, var eg lite til stades på universitetet, mot slutten meir eller mindre berre for å ta eksamen og det var nok òg litt derfor at eg ikkje tok noko språkfag, når eg tenkjer attende. Men eg las mykje. Kva er ditt beste studieminne? Om vi held oss til det faglege, så hadde eg stor glede og nytte av dei førelesningane Nils Gilje hadde i filosofihistorie til førebuande. Og av eit innføringskurs i lyrisk dikting, frå antikken til samtida, som Atle Kittang hadde over eit semester. Fortell en morosam historie frå studietida. Det var jo mange gode kveldstunder med god samtale og øl og røyk den der hersens røykjelova! men særleg morosame var desse kveldane og nettene knappast. Kva er ditt verste studieminne? Eg var jo svært nervøs for å skulle ta eksamen, og særleg munnleg grudde eg meg fælt til. Eg hugsar ein gong eg dessutan hadde influensa, var sørpe forkjølt og hadde feber. Kva er ditt råd til dagens studenter? Hald fast ved ditt eige vit, og ver ikkje redd! 20 Av Sindre Midttun Berit Skog har forsket på Facebook. Hun mener nettstedet har fått for mye kritikk. SAMFUNNSFORSKNING TEKST: TALE MOLDESTAD talem@underdusken.no ILUSTRASJON: JAN-ANDRÉ GRANHEIM Hva er bakgrunnen for at du ville forske på Facebook? Forskningsprosjektet startet fordi jeg ønsket å få kunnskap om dette nettsamfunnet. Mens media i hovedsak fokuserte på negative aspekter, som mulighet for overvåkning, var dette nettsamfunnet det mest populære og hurtigvoksende, både her i landet og utenlands. Dette ble et paradoks. Jeg ønsket å undersøke hvorfor det var så attraktivt, spesielt blant studenter. Samtidig ville jeg fokusere på negative sider. Facebook har blitt et av Norges mest populære nettsamfunn. Hva mener du er grunnen til dette? Man opererer med åpen identitet, noe brukerne framhever som et svært positivt trekk sammenlignet med andre nettsamfunn. Dette gjør det enklere å finne igjen barndomsvenner, gamle klassekamerater og personer som en har mistet kontakten med og å gjenoppta kontakten med disse. Facebook er spesielt populært blant unge voksne mellom 18 og 30. I dag er det eksempevis regis- BERIT SKOG Førsteamanuensis ved Institutt for sosiologi og statsvitenskap. Nylig gjennomførte hun en undersøkelse blant 992 Facebook-brukere. Det er disse resultatene det refereres til i intervjuet. trerte brukere ved NTNU. Disse har ofte flyttet hjemme fra på grunn av jobb eller utdanning, og venner blir en viktig ressurs for sosial tilhørighet, støtte og nettverksbygging. Vennelista på Facebook kan for mange representere en viktig framtidig sosial kapital, blant annet i forhold til jobbsøking. En annen grunn til populariteten er muligheten til å følge med på hva vennene foretar seg, gjennom å se på andres bilder og profiler. Kan ikke denne type sosial overvåkning bli problematisk? Facebook kan gi mange innsikt i personlig informasjon og bilder. Spesielt dersom dette legges ut uten restriksjon med hensyn til hvem som skal ha tilgang til hjemmesida. Dette kan jo gjøre en utsatt for «overvåkning». og personlige opplysninger kan bli misbrukt. Hvordan kan dette få konsekvenser for enkeltpersoner? Det har for eksempel vært spredte historier om arbeidsgivere som oppdager bilde av en ansatt som burde vært på jobb framfor å fronte seg under en solparasoll i Syden. Dette kan selvsagt bli et problem for den ansatte. For øvrig antar jeg at det å være medlem av et nettsamfunn er så vanlig, at dette også vil gjelde framtidige arbeidsgivere. Dessuten vil normer for hva som er akseptabelt endre seg. Kan utleveringstrang være bakgrunn for at mange legger ut daglige oppdateringer og deler personlig informasjon? Facebook fanger opp en tids typisk trend om å fronte seg selv; vise hvem man er. Dette til forskjell fra tidligere, da ens identitet ofte ble knyttet til hvem en var datter eller sønn til. Denne trenden ser en altså også her. Identitetsbygging er jo generelt et universelt fenomen. Noen studenter bruker timesvis på Facebook, og interne termer som «poking» og «tagging» har nærmest blitt en del av dagligtalen. Hva er konsekvensene av dette? Undersøkelsen min viser at 1 prosent av deltakerne i spørreundersøkelsen var mer enn tre timer daglig på Facebook, så premisset her reflekterer muligens en myte. Det norske språket er i stadig endring, og at begreper som «tagging» og «poking» inngår i det norske språket, er