AKTUELT: Stafettlaget SIDE 18 AKTUELT: Hemmelig jubilé SIDE 30

Transkript

1 Postabonnement B Returadresse Forsvarets respons senter Bygning 65 Oslo mil/akershus NO-0015 OSLO FORSVARETS FORUM NR 12 DESEMBER 2012 FORSVARETS FORUM NR DESEMBER AKTUELT: Stafettlaget SIDE 18 AKTUELT: Hemmelig jubilé SIDE 30 NYE NR. 91 RETURUKE 4 INTERPRESS NORGE ISSN X Kr. 39,- Nr. 91 Stomperud er modernisert. En generalmajor er blant modellene. SIDE 24

2

3

4 aktuelt Skinnende glis for «forsvars-fiffen» Denne bilen har over 800 kjøreoppdrag i året. Og hver gang skal den se strøken ut. Vi kan ikke vaske bilene i maskin hele tiden, da blir de ødelagt. Håndvask er bedre og billigere, sier sjåfør Erlend Standish. I et bilvaskeri i Oslo håndvasker fire ansatte Audien. Igjen. Det er viktig at bilen ser ålreit ut når vi skal kjøre folk. Vi prøver å stille med nyvaska biler, fortsetter han. Oftest er det bilvaskeriet de bruker, men det hender de også vasker selv på en bensinstasjon. Artig. Standish er grenader og jobber som sjåfør på Akershus festning. Han har fem vernepliktige kolleger, pluss en sjef. I fjor fikk den lille avdelingen 7360 kjøreoppdrag. Det blir omtrent 28 oppdrag hver hverdag. Avdelingen har ni biler. De fleste oppdragene går til og fra Gardermoen, så den veien er jeg rimelig lei av. Men selv om det bare er kjøring, er det en artig jobb. Ingen dager er like, og man møter mange interessante mennesker, sier han. Oppdraget. Senere på ettermiddagen står den skinnende bilen ved en fotballbane i Son. Standish har beregnet god tid i tilfelle kø på Mosseveien. Det var det ikke. Venting er en stor del av jobben, sier han. Han går over bilen en siste gang. Dørmattene ristes, det lille støvet som har kommet, børstes bort. Noen få minutter før avtalt tid ruller vi opp foran generalmajor Tom Henry Knutsens bolig. I kveld skal han være vertskap på Grand Hotell i Oslo. En toppsjef i britiske Royal Air Force er på besøk. Knutsen skal drive militært diplomati. Det er viktig å ha en profesjonell transport - tjeneste. Det vet vi som bruker den, sier han. En halvtime senere ankommer vi Karl Johans gate og stopper utenfor Grand. Da sier vi at du henter meg klokken kvart på ti, sier Knutsen. Ja, det er bare å ringe hvis det blir forandringer, jeg sitter klar på festningen, sier Standish. Tekst og foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ 4 DESEMBER 2012 DESEMBER

5 innhold Foto: BJØRN ERIK LARSEN aktiv Smerte året rundt Roklubben Fenrik Kristoffer Angerer er en del av, trener ute hele vinteren. 66 FORSIDEN: Håkon Aasnes tegner Nr. 91 Stomperud. Foto: ARNE FLAATEN 8 Kort fortalt 10 Dette skjer Foto: ARNE FLAATEN 13 «De følger gamle skikker. Øye for øye tann for tann» FREDRIK GRÆSVIK, TV2-journalist 16 Fotoikoner 30 Hemmelige jubilanter 34 Glansbildene 41 Livet: Jan Elverum 42 Soldat i 18 måneder 46 Veteranserien: Aslak Nore 52 Portrett: Atle Ottesen 56 Teknikk og viten 58 «Humanitært sett er Kongo allerede en katastrofe» RANDI SOLHJELL, forsker 60 Mediegruppen 61 Meniges mening 62 Forsvaret og jeg: Bård Nylund 65 Miniportrett: Solveig Krey 72 Spesialistrommet Foto: ARNE FLAATEN STATSRÅDENE Espen Barth Eide, Anne-Grete Strøm-Erichsen og Grete Faremo kaller seg stafettlaget. I syv år har de styrt Forsvaret. 18 Spesialhistorier Malin Stensønes vil fortelle hva norske soldater virkelig har gjort i Afghanistan Kryssord 79 Forsvarets informasjonssider DETTE BLADET GIKK I TRYKKEN 3. DESEMBER 6 DESEMBER 2012 DESEMBER

6 MC-trøbbel Ansvarlig redaktør: TOR EIGIL STORDAHL Redaktør: ERLING EIKLI Kontorleder: GUNN-HILDE KOLSTAD Forsvarets sikkerhetsav - deling (FSA) er bekymret for at sensitiv informasjon kan lekke til kriminelle motorsykkelklubber. Bare i år har flere blitt nektet sikkerhetsklarering som følge av sin tilknytting til enkelte MC-miljøer, noen har også mistet jobben. Ifølge sjefen for FSA, Hans Kristian Herland, dreier det seg om et fåtall personer. Likevel er det viktig å ha et våkent øye til utviklingen. Det er problematisk med denne type tilknytting for kulturen i disse klubbene tilsier at vi må vurdere hvem man da er lojale mot, sier Herland til NRK. Fullført I En stor leveranse av 74 hjullastere og 35 snøfreser er nå på det nærmeste fullført. Det er de fem basene i Luftforsvaret pluss Hæren på Rena og indre Troms som nyter godt av nytt ingeniørmateriell for drøyt 200 millioner kroner. Fullført II Maskinist og kaptein Pål Aronsen (bildet) i Bodø har satt en uoffisiell verdensrekord med 9000 flytimer på Sea King. I disse dager blir han pensjonist etter å ha tjenestegjort ved 330 skvadronen i hele 38 år. Lille julaften runder nordlendingen for øvrig 60 år. Forsinket Granskningsrapporten etter Kebnekaiseulykken blir neppe klar før utpå nyåret. Ifølge brigader Per-Egil Rygg i den svensk-norske granskningskommisjonen har arbeidet med taleregistrator og ferdskriver blitt noe mer komplisert og omfattende enn først antatt. kort fortalt Foto: BODØ FLYSTASJON SISTE BIDRAG: Forsvarets siste bidrag til Meymaneh fikk sine medaljer på Gardermoen. Foto: PEDER TORP MATHISEN/FMS De siste soldatene i Faryab November markerte slutten for det norske Afghanistan-bidraget i Faryab. I de seneste månedene har Transition Support Group Faryab (TSG-F), under ledelse av oberst Odd Andreas Søbstad, forberedt uttrekkingen fra provinsen. I forbindelsen med hjemkomsten til den norske styrken ble det avholdt medaljeoverrekkelse på Gardermoen militære flyplass. Rundt 300 norske kvinner og menn ble tildelt Forsvarets operasjonsmedalje for tjeneste i Afghanistan. Overrekkelsen var ved generalmajor Rune Jakobsen fra Forsvarets operative hovedkvarter. Neste år. Uttrekkingen fra Meymaneh var ett av temaene da Forsvaret samme dag la frem en ny halvårig statusrapport om operasjonene i Afghanistan. «Den største logistikkoperasjonen i Forsvaret i moderne tid», kaller viseadmiral Haakon Bruun-Hanssen uttrekkingen. Nå er artikler som kom fra Meymaneh pakket Veterankonferanse 6. og 7. november ble nordisk veterankonferanse avholdt i Oslo, i regi av Forsvarets veterantjeneste. Representanter for det danske, svenske, finske og selvfølgelig det norske veteranarbeidet i Forsvaret deltok. Konferansen tok for seg samfunnets oppgaver knyttet til veteraner, forholdet til arbeidsgiver, til familie og venner, og dessuten arbeidet som gjøres for og opp mot veteraner etter endt tjeneste. om i Mazar-e Sharif og på vei tilbake til Norge. Noe kommer med fly, men store deler av utstyret sendes sjøveien (via Tyrkia). Men betydelige verdier ble også værende i Afghanistan. Vi har satt igjen materiell til en verdi av 50 millioner norske kroner, sier norsk kontingentsjef Lars Christian Aamodt vil se et norsk bidrag i Afghanistan som er halvparten så stort som i Forsvarets spesialkommando/hærens jegerkommando skal fortsatt drive opplæring av afghanske spesialstyrkegrupper i Kabul-området. I Mazar-e Sharif har Forsvaret i oppdrag å lede en politirådgiverenhet. Enheten skal være del av en nordisk styrke hvor også Latvia er med. Mazar-e Sharif vil også være base for de norske transportflyene. OLE KÅRE EIDE oke@fofo.no ØYVIND FØRLAND OLSEN ofo@fofo.no ÅPNING: Forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen talte til konferansen. Foto: MARIUS LAURITSEN F er utgitt av Forsvarets forum på oppdrag fra Forsvars staben. Bladet har som oppgave å for midle informasjon og debatt. Redaksjonen har en fri og uavhengig stilling i henhold til lov om redaksjonell frihet i media og Redaktørplakaten. Innholdet behøver derfor ikke være et uttrykk for hva den politiske eller militære ledelsen måtte mene. Medlem av: European Military Press Association F Forsvarets forum ønsker å rette seg etter regler for god presse skikk slik disse er nedfelt i Vær Varsomplakaten. Den som mener seg rammet av urettmessig omtale i bladet, oppfordres til å kontakte redaksjonen. Det er også anledning å reise klage til: Pressens Faglige Utvalg, Rådhusgt. 14, 0158 Oslo, Tlf.: Dette produktet er trykt etter svært strenge miljøkrav og er Svanemerkt, CO2-nøytralt og 100 prosent resirkulerbart. Trykk: Aktie trykkeriet AS Det går an! Riksrevisjonen har refset Forsvarssektoren år etter år. Språkbruken har til tider vært frisk til å komme fra riksrevisor Jørgen Kosmo, som selv har erfaring som forsvarsminister. Det er særlig det at påpekte feil og mangler gjentar seg, som har gjort kritikken sterk. Så viser det seg altså at Forsvarsbygg har kommet ut av den siste revisjonen, for 2011, uten anmerkninger. Det er lett å forstå at ledelsen er fornøyd, og at situasjonen oppleves som god for alle som arbeider i etaten. Vi merker stor forskjell på hvor mye tillit andre har til oss, sier administrerende direktør Frode Sjursen i Forsvarsbygg i et intervju i denne utgaven av F. Så glad ble Sjursen at han drog ut og kjøpte karameller til sine mellomledere. Også for Forsvaret har situasjonen blitt mye bedre. Jeg opplever at Forsvaret aldri har vært så gode på forvaltning som vi er nå, sier generalmajor Espen Amundsen i Forsvarsstaben i artikkelen. Han har opplevd en markant bedring siden det han kaller de verste årene, , hvor svært mye gikk galt. Også Riksrevisjonens Hans Conrad Hansen ser en forbedring. Ekspedisjonssjefen sier det er blitt satt i verk en rekke tiltak, men materiellanskaffelser er fortsatt et problem. For mye blir kjøpt uten at vanlige rutiner, den såkalte hovedprosessen, blir fulgt. Budskapet fra forsvarssjef Harald Sunde har vært at alle krefter skal settes inn på å få en god forvaltning, og det synes å ha gitt resultater også. Effektivisering skal frigi midler til mer øving og bedre 20 år siden redaksjonelt Forsvaret skulle investere rundt 1,4 milliarder kroner over en fireårsperiode på å bygge en helt ny garnison: Rødsmoen på Rena. Ny hovedflyplass på Gardermoen ville ta store arealer fra Forsvaret. Soldatenes ønske om kveldsmat ble innfridd, men betingelsene var harde: Kostøret skulle holdes uendret. De vernepliktige fryktet resultatet ville bli dårligere kvalitet på maten. «Det dreier seg om tillit» operativ evne. Erfaringene de siste ti årene har imidlertid vist at dette er en vanskelig balansegang. Omorganiseringen som førte til opprettelsen av Forsvarets regnskapsadministrasjon og Forsvarets lønnsadministrasjon, og overføring av mye av forvaltningsarbeidet til elektronisk behandling, har åpenbart gitt meget gode resultater etter hvert. Ønsket om å satse på «den spisse ende» førte imidlertid den gangen til at Forsvarets ledelse tok ut gevinsten i forkant. Mange stillinger i støttefunksjoner og ansatte med god forvaltningskompetanse forsvant før de nye rutinene var på plass og de ansatte mestret dem. Derfor må ikke Forsvaret fristes til å gjøre noe tilsvarende når nye og nødvendige omlegginger nå skal gjennomføres i personell- og materiellforvaltningen. God forvaltningskompetanse hos de ansatte er nødvendig dersom Forsvaret skal nå målet om å slippe anmerkninger fra Riksrevisjonen. Forsvarets innbyggerundersøkelse har vist at folk flest har en forståelse for Forsvaret og en positiv oppfatning av det etatens ansatte og tjenestegjørende soldater gjør, og hvordan de opptrer. Samtidig er fortsatt noen av den oppfatning at Forsvaret sløser og ikke er særlig effektivt. Også derfor er det viktig å beholde mange nok med kompetanse innenfor forvaltning. Forsvaret må vise at det opptrer nøkternt og ryddig og overbevise folk om at etaten styrer en krevende og mangslungen virksomhet på en god måte. Sjefen for Forsvarsbygg har helt rett i at det dreier seg om tillit. 50 år siden Soldater beordret til tjeneste i jule- og nyttårshelgen ble innvilget et trekroners - tillegg, mens det ikke ble noe ekstra verken på 1. og 2. juledag eller 1. nyttårsdag. Haakonsvern skulle få sin egen kirke. For 1963 hadde det blitt foreslått kroner over statsbudsjettet til formålet. Byggestart var ikke fastsatt. 8 DESEMBER 2012 DESEMBER

7 dette skjer desember/januar ledelsen «Å bidra til ivaretakelse av samfunnssikkerhet og andre sentrale samfunnsoppgaver», er en av oppgavene Stortinget har gitt Forsvaret. MØTE OG SEMINAR 10-14/12: Kurs i Krigens folkerett på Stabsskulen /12: Øvingskonferansen 2013 på Haakonsvern. 12/12: Ope møte om bioterror i Oslo; FFI og Bioteknologinemnda. 18/12: Dykkeseminar KNM Tordenskjold. 7/1: Statsråden sitt nyårsforedrag i Oslo. (OMS) 8/1: Opning av sjefskurs høgskulen. 8-9/1: Flytryggingsmøte på Gardermoen. 14/1: Forsvarssjefen sin årstale i Oslo militære samfund /1: Militærkomiteen møtest i Brussel. 21/1: Debattmøte i Oslo mil. samfund: Exit Afghanistan. 28/1: Kompetansereformen, Oslo mil. samfund. 30/1: Prio-seminar i Oslo om stormaktspolitikk i Midtausten /1: Årsmøte og seminar i Nettverk for kvinneleg befal i Oslo. KULTUR 13/12: Kyrkjeparade Rygge. 14/12: Kyrkjeparade i Oslo domkyrkje. 14/12: Juleavslutning på Ørland, med oppstilling, korps, medaljar, gudsteneste og graut. 15/12: Jul på Akershus slott. 16 og 23/12: Ljostenning og andakt på Kristiansten festning. 19/12: Julematiné med Marinemusikken i Horten. 20/12: Julegudsteneste for FST og FD i slottskyrkja. 26/12: Gudsteneste i Oscar II sitt kapell, og sjøbad i Barentshavet. 8-9/1: Nyårskonsert Stabsmusikken med Heine Totland i Ridehuset Akershus. 10/1: Nyårskonsert Åmot kulturhus og 12/1: Vestlandsmusikken, nyårskonsertar på Meland, Håkonshallen og Fana og 12/1: Nyårskonsertar med FMKN på Bardufoss, Svolvær og Harstad. 12/1: Nyårsball Sjømilitære samfund på Sjøkrigsskulen. 24/1: Nyårskonsert Byscena Trondheim med Luftforsvarsmusikken. ØVINGAR 12/12: Avslutning MES. 4/1: Start alliert vintertrening i Harstad. 7/1: Start Vinterdrill. ANDRE HØGDEPUNKT 10-11/12: Statsrådsbesøk i Tyrkia. 12/12: Statsministerpå Rena. 12/12: Avslutning befalsutdanning Kjevik. 14/12: Interpellasjon i Stortinget om veteranpolitikken. 15/12: Søknadsfrist Krigsskulen. 20/12: Kommandooverføring, etterpå julegudsteneste i Sør-Varanger kyrkje. 7/1: Departementsrådane i FD og UD vitjar FOH. 8/1-15/1: Innrykk januarkont. Brig N. 14/1: Start grenadéropptak Kjevik. 18/1: Tentativ dato for medaljeparade NSE og NCC /1: Nederland sin forsvarssjef vitjar Noreg. STORBESØK: Midt i adventa kjem statsminister Jens Stoltenberg til Rena på vitjing. Foto: ARNE FLAATEN Statsministeren til Rena Statsministeren vitjar Rena 12. desember. Med i fylgjet er også forsvarsministeren, forsvarssjefen og generalinspektøren for Hæren. Jens Stoltenberg har tidlegare vitja så vel Luftforsvaret som Sjøforsvaret og mellom anna vore oppe i F-16. Han har også vore i Afghanistan. No ser han fram til å vitje ein garnison i Hæren som tyder mykje for totalberedskapen i Noreg, og sjå kva slags kapasitetar som finst. Samtalar. Det er særleg kapasitetane til spesialstyrkane statsministeren vil oppleve på nært hald denne onsdagen. Det vil bli demonstrasjonar og øvingar utandørs, og Stoltenberg vil også møte representantar for HJK/FSK og Telemark bataljon til samtalar. Han vil også halde tale til soldatar og tilsette og takke for at dei leverer operativ evne. Eg ser fram til å vitje Hæren, og er NB: imponert over den omstillinga Forsvaret har vore gjennom. Eg veit at det har vore ein stor og krevjande prosess, seier Stoltenberg, som sjølv tok initiativet til vitjinga. Demonstrasjon. Heile onsdagen vil gå med på Rena. Vitjinga har vore planlagd ei tid, men i skrivande stund er ikkje alle detaljar klåre. Men kommunikasjonsrådgjevar Lars Gjemble i Forsvarsdepartementet røper at både helikopter og køyrety vil vere i bruk under demonstrasjonen. Han vil få god innsikt i kompetansen til HJK og FSK, seier Gjemble. Ein avgrensa del av programmet vil vere open for pressa. TORBJØRN LØVLAND Julestjerna flyr 13. desember frå Ørland, 13. eller 14. frå Bodø og 24. desember frå Bardufoss. Beredskapskultur og samfunnssikkerhet Støtten til det sivile samfunn kan dreie seg om alt fra bistand knyttet til naturkatastrofer og til skarpe kontraterror-operasjoner. Terroranslaget den 22. juli førte til at Forsvaret støttet politiet med blant annet vakthold, lufttransport og eksplosivrydding, samt at vi i tillegg klargjorde flere andre kapasiteter. De tragiske hendelsene denne dagen har ført til et fornyet fokus på Forsvarets bidrag til samfunnssikkerheten, og særlig bistand til politiet. Det er et viktig utgangspunkt for denne diskusjonen å påpeke at alle Forsvarets kapasiteter som ble etterspurt den 22. juli, stilte og var klare, godt innenfor gjeldende beredskapstider. Det er også viktig å få frem at en rekke av kapasitetene vi stilte, ikke hadde noen formell beredskap. Det var snarere uformelle kontakter, den enkeltes årvåkenhet og tjenesteiver kombinert med de formelle rutinene som gjorde at mange var klare til innsats i en svært uoversiktlig situasjon. Dette synliggjør litt av kjernen i Forsvarets kultur. Forsvaret er en beredskapsorganisasjon og gjennom utdanning, øvelser og operasjoner er beredskap blitt en del av både den enkeltes og organisasjonens ryggmargsrefleks. Dette er en særdeles viktig kvalitet å ta med oss videre i etterarbeidet etter den 22. juli. Denne viktige beredskapskulturen i Forsvaret tar vi med oss når samarbeidet mellom politi og forsvar skal forbedres ytterligere. Sammen må vi utnytte de trenings- og øvingsmuligheter vi har til å drille inn og gjøre vårt for å forbedre prosedyrene rundt håndtering av bistandsanmodninger. Forsvaret må sørge for at når politiet anmoder om bistand, så ivaretas det på en hurtig og god måte. Samtidig skal vi sørge for at vi gjennom vår samtrening med politiet raskt får informasjon og en god dialog på alle nivåer. En slik dialog sørger for at Forsvaret starter klargjøringen av aktuelle kapasiteter parallellt med den formelle prosessen. Det er politiet som er i førersetet og sier når de trenger bistand, men vi skal være proaktive og klargjøre slik at vi er beredt. Det var akkurat dette som skjedde under Stortingets åpning 2. oktober i år. En mulig bombetrussel gjorde at en anmodning om helikopterstøtte ble varslet. Bell-helikoptrene ble klargjort og flyttet frem til Ekebergsletta. Samtidig ble en enhet fra FSK, som var på vei gjennom Oslo, omdirigert og satt i beredskap i tilfelle det skulle bli bruk for denne kapasiteten. Situasjonen ble denne gangen avklart uten at Forsvarets avdelinger ble brukt aktivt, men den tjener likevel som et vitnesbyrd på en sunn beredskapskultur. Når vi nå går inn i årets siste måned, kan vi se tilbake på et år der Forsvarets ansatte, med og uten uniform, har gitt et solid bidrag til vår samfunnssikkerhet og til løsning av våre øvrige oppgaver. Samtidig er jeg ydmyk overfor de utfordringer og oppdrag som vi må være forberedt på å møte i fremtiden. Jeg er viss på at en videre utvikling av vår beredskapskultur vil gjøre at vi står godt rustet til å håndtere fremtidige oppgaver på en best mulig måte. Harald Sunde, forsvarssjef «Jeg er ydmyk overfor de utfordringer og oppdrag som vi må være forberedt på å møte i fremtiden» 10 DESEMBER 2012 DESEMBER

8 tall akkurat nå F inviterer gode skribenter til å kommentere aktuelle temaer. Denne gang Fredrik Græsvik, journalist i TV2. 2 fartøyer den såkalte Reineklassen - blir ved årsskiftet overført fra Heime - vernet til henholdsvis Kystvakten og Sjøforsvaret, i tråd med langtidsplanen. Olav Tryggvason går til General inspektøren for Sjøfor - svaret og skal brukes som skoleskip i Bergen, mens Magnus Lagabøte overføres til kystvakt - basen på Sortland etter knapt to år som flytende klasserom i Sjø - heime vernet. I 2013 vil fartøyene seile et begrenset antall dager for Sjøheimevernet i påvente av ny organisering og nytt treningsmøn - ster. Fartøyene overføres med besetning. 5 kystvaktskip i Nornenklassen har siden tidlig i november ligget ved kai med unormal motorslitasje. Allerede før granskningskommisjonen har gjort ferdig sitt arbeid, er det klart at det må gjøres noe med tre forhold. Det gjelder endring av vedlikeholdsforskriften, mer spesifikk opplæring av besetningen og modifisering av hovedmaskineriet. Vi utbedrer fortløpende, men de siste to fartøyene blir neppe ferdige før i februar. Det er relativt omfattende skader på en del lagre, sier flaggkommandør Geir Kilhus i Forsvarets logistikkorganisasjon. 185 norske artikler på et transittlaget i New York ble berørt da vann oversvømte lageret under stormen Sandy. Deler av varepartiet kan ha blitt utsatt for slag- eller vannskader og skal nå undersøkes nærmere på Nordkisa. Det som ved øyeinspeksjon ser uskadet ut, blir sendt videre til lokal kontroll. Ser varene fuktskadet ut, blir det grundigere kontroll av fagfolk etter utpakking, forklarer kontorsjef Geir Bakken i Flo/Trans/Spedisjon. Mange av pakkene var flykomponenter. De tåler ikke vann, men er ofte veldig godt emballert. Bakken vil foreløpig ikke anslå noen verdi på skadeomfanget. Nytt liv for Lynx Lynx-helikoptrene til Kystvakta levetidsforlenges for tredje gang. De fire helikoptrene til 337-skvadronen som fort - satt flyr, kan til sammen yte 1400 timer før de må parkeres. Men et par maskiner har få timer igjen og det er i sum alt for lite i påvente av at NH90 skal bli operativ, kanskje om to år. Forsvarsdepartementet ba sist vinter om at én maskin ble levetidsforlenget med 1000 timer. Da var utgangspunktet at levetidsforlengelse ville bli kostbart. Westland-fabrikken fastslo imidlertid i sommer at alle maskinene tåler 600 timer ekstra uten spesielle inngrep, og det vil gi en billig og mer fleksibel ordning for 337- skvadronen. Derfor ligger det nå an til at inntil fem Lynx-er levetidsforlenges med 600 timer hver. Fem av skrogene er levetidsforlenget to ganger til 9000 timer. De norske helikoptrene er imidlertid svært godt vedlikeholdt, og Westland-fabrikken går god for 600 timer ekstra, sier major Tom B. Kristensen, prosjektleder Levetidsforlengelse Lynx. Ingen andre land har fløyet Lynx så lenge som Norge. Nederland parkerte for eksempel sine Lynx-er i sommer, og det gjør det også litt enklere å få de norske i lufta igjen. To Lynx-er har fungert som delemaskiner på Bardufoss i år. Vi har nesten ingen reservedeler på lager lenger, men kan få kjøpt deler fra Nederland rimelig, fort - setter Kristensen. Reddet fire liv. Skvadronssjef Dag Monsen er OPP IGJEN: En av de to utfasede Lynx-ene på Bardufoss vil trolig fly igjen, ifølge skvadronsjef Dag Monsen. Foto: TORBJØRN LØVLAND bekvem med en løsning som gir oppimot 1000 årlige flytimer og to operative maskiner kontinuerlig. Selv om han har avgitt ti personer til NH90-prosjektet, har han fortsatt fire flybesetninger som kan fly Lynx. Nå planlegger vi for en lengre horisont med Lynx, fra årsskiftet bør vi ha to operative maskiner. Dette er en ressurs samfunnet har bruk for. Selv om jeg ikke er fornøyd med dagens tekniske status, har vi i høst vært med på å redde fire liv, sier oberstløytnant Monsen. Fylle gapet. Prosjekt Levetidsforlengelse skal nå beregne hva det vil koste å skaffe seg de 600 ekstra flytimene. I første omgang skal vi beregne hva det vil koste å fly Lynx ut 2014, sier prosjektleder Kristensen, som i utgangspunktet fikk 15 millioner kroner da departementet ville oppgradere det ene helikopteret. I Forsvarsstaben ser de på prosjektet som et risikoreduserende tiltak: Vi prøver å fylle gapet frem til NH90 kommer i 2014, sier seniorstabsoffiser Eirik Guldvog. Den første NH90-maskinen, som har vært på Bardufoss ett år, vil etter påske begynne testflyving på fartøy. I løpet av desember skal Bardufoss ha to NH90-maskiner. Jeg tror realistisk vi skal levere til Kystvakta i løpet av Men de første maskinene er ikke fullverdige, og skal tilbake til Italia for oppgradering, sier oberstløytnant Ingvild Jensrud, sjef for operativ test og evaluering av NH90. TORBJØRN LØVLAND tl@fofo.no Sivilbefolkningen taper alltid i en krig, skriver Fredrik Græsvik. Hvem hevner hva? Gaza, natt til 21. november. Jeg rister glassbitene av meg og kryper innunder skrivebordet på kontoret, idet bombe nummer to treffer nabobygningen. Bygget rister, videotaper og utstyr raser ut av hyllene rundt meg. Så kommer bombe nummer tre. Jeg rekker knapt å trekke pusten for hver gang trykket slår lufta ut av meg før det smeller igjen. Fem bomber på rad. Tre av nabobygningene er i løpet av 15 sekunder redusert til støvhauger. Jeg angrer på at jeg tilbragte natten på kontoret. Men angeren snur til lettelse da jeg noen timer senere ser restene av hotellrommet mitt: en dør ligger over fotenden av senga, som for øvrig er dekket av glassplinter fra de to vinduene som er blåst inn. Men jeg stikker om et par dager. Jeg har ikke barn jeg trenger bekymre meg for her. Jeg er fri til å forlate det som omtales som verdens største fengsel (1,7 millioner mennesker) så snart kampene er over for denne gang. Palestinerne kommer ingen vei. Slik de heller ikke gjorde da min far tjenestegjorde i den norske FNstyrken her på midten av 60-tallet. Han spør meg alltid om det er noe nytt, når jeg har vært i Gaza. «Nei», svarer jeg alltid. «Det ser bare enda jævligere ut og virker om mulig mer håpløst.» Tilbake i Jerusalem et par dager senere, treffer jeg israelske jøder. Sjokkerte over rakettene som traff både Den hellige by og Tel Aviv. De forteller meg at bombingen av palestinerne stanset for tidlig. De er redde for at nye palestinske raketter vil skytes opp fra Gaza. Mot israelske storbyer, der de kan gjøre stor skade. 14. november likviderte israelske styrker Ahmed Al Jabari lederen for Hamas væpnede styrker på Gazastripen. Som hevn for palestinske rakettangrep. Hamas hevnet drapet med flere raketter, og Israel trappet opp bombingen av Gaza. Som «svar på de økte fiendtlige handlingene fra palestinsk side», som det står i de israelske pressemeldingene. Volden eskalerer fra begge sider. Sivilbefolkningen taper alltid. Spesielt den palestinske fordi palestinerne ikke har noe sted å flykte. De er innesperret bak piggtråd. Vestlige medier er kritiske til den israelske bombingens voldsomhet. Men videreformidler likevel israelske myndigheters versjon om at angrepene er svar på økt palestinsk aggresjon. Det er selvfølgelig sant. Men bare en halv sannhet. For de palestinske rakettene er også et svar. Hevn for tiår med undertrykkelse og okkupasjon, og for en blokade som totalt ødelegger det palestinske samfunnet. De følger gamle skikker. Øye for øye tann for tann. Slik ødelegger de hverandre og river brutalt ned alle forsøk på å skape fred. «De følger gamle skikker. Øye for øye tann for tann» 12 DESEMBER 2012 DESEMBER

9 fire kjappe klipp Foto: ARNE FLAATEN Foto: SJØFORSVARET Navn: Brynjar Grimholt (43) Stilling: Orlogskaptein og leder av arbeidsgruppe Aktuell: Kompetanseflukt i Sjøforsvaret Du leder Task Force Personell, hvorfor har GIS satt ned arbeidsgruppa? Det er i erkjennelsen av det vi oppfatter som utfordringer på personell og kompetansesida i Sjøforsvaret. General - inspektøren ønsker en beskrivelse av tilstanden og forslag til tiltak som kan forbedre situasjonen. Begynner personellsituasjonen å bli kritisk? Jeg liker ikke det begrepet, det høres dramatisk ut. Men det er utfordringer som har variert over tid, og ikke har vært jobbet systematisk med å løse. Det relaterer seg til avgang av kritisk kompetanse i Sjøforsvaret omtalt som personellflukt i media i særdeleshet gjelder det teknisk bransje. Har dette også ført til seilingsproblemer? Status nå er at minevåpenet har måttet legge fartøyer til kai for ikke å belaste personellet ytterligere. Anslagsvis 60 hoder har forsvunnet fra Sjøforsvaret det siste året. Organisasjonene antyder vel at det må brukes mer penger? Vi ser på reelle tiltak når vi i disse dager leverer vår innstilling til GIS. Det er alt fra å regulere belastningen i tjenesten, forutsigbarhet og tiltak som berører økonomi. Så blir det opp til GIS og høyere beslutningsmyndighet å avgjøre hvilke tiltak de vil gå videre med. TORBJØRN LØVLAND tl@fofo.no Fornøyd med jobben Etter to måneder som sjef for Kystvakten er kommandør Lars Saunes klar i sin dom: Dette er en av de fineste jobbene man kan ha i Forsvaret i dag. Uhelbredelig Andreas Homplands kommentarer i Dagbladet leser jeg alltid med glede. Han ser godt og skriver enda bedre. Beklageligvis er han også en helt uhelbredelig militærallergiker. Tidligere forsvarssjef Sverre Diesen i Dagbladet USA og Kina Sjelden har vi fått forskjellen mellom demokrati og diktatur så tydelig demonstrert... Først det åpne og frie presidentvalget i USA, der folket selv velger hvem de vil ha til president. Så det lukkede lederskiftet i Kina, hvor partiets øverste ledelse selv plukker ut sine etterfølgere, uten folkets forstyrrende medvirkning. Stavanger Aftenblad på lederplass Verneplikt - I Bedre voksenopplæring enn det man får dette året i Forsvaret, finner man neppe. Menig Buen, Bergen, til Nordlys Verneplikt - II Det synest eg ingenting om. Og ja, det er planen at eg skal inn i militæret i alle fall. Emilie Opheim, 19, til bladet Grannar, om eventuell tvungen verneplikt for jenter Dronene Det er prisverdig at Røde Kors ønsker at Norge skal heise debatten om bruk av våpenbærende droner i Nato. Dagbladet på lederplass Bladet Fiskaren Kongo Piler, spyd og kuler hagler fra opprørerne i Kongo mens Olav Johansen og Per Karlsen reddet barnefamilier, nonner og misjonærer. FN-soldatene ble hyllet av USAs president. I Norge er operasjonen glemt. Bergens Tidende Takk til Russland Historiebøkene er skrevet sørpå, og historien i nord er blitt fortiet. Forfatter Arvid Petterson til Sør-Varanger Avis, under årets frigjøringsmarkering i Kirkenes Stillingen i dag Jeg tror ikke Russland ser et svekket Nato. Den militære slagkraften er mindre enn under den kalde krigen, men den russiske militære slagkraften er mye mindre enn den var på samme tid. Relativt sett står Nato uten tvil sterkest. Utenriksminister, tidligere forsvarsminister, Espen Barth Eide i Avisa Nordland Syria Når du får lukt, følelser og det emosjonelle etter et slikt ragnarok tett innpå deg, så blir det utrolig mye sterkere enn å se det på et bilde enn gjennom en TV-skjerm. Generalmajor Robert Mood om Syria-oppholdet til Bergens Tidende 14 DESEMBER 2012

10 fotoikonar Berømte krigsbilete og deira opphav Foto: PETER HOLDGATE,IMPERIAL WAR MUSEUM, ALLOVERPRESS Fotografen Peter Holdgate Holdgate gjekk rett frå ungdomsskolen og ut i teneste for Royal Navy, fekk fotografutdanninga si der og tenestegjorde i Hong Kong frå 1972 til Han gjekk deretter inn i Royal Marines og fotograferte i konfliktområde verda rundt. Etter Falklandskrigen arbeidde han som fotojournalist og biletredaktør i avis. No har han avslutta pressekarrieren sin og er hesteoppdrettar i England. «Biletet på krigens siste dag viser ein tropp frå Royal Navy Commandos på veg mot hovudstaden Port Stanley» «På Falklandskrigens siste dag» Falklandsøyane har sidan 1833 tilhøyrt Storbritannia og har 3200 innbuarar i dag. I hovudsak er innbuarane av britisk opphav, men det er også skandinaviskætta og folk av fransk avstamming. Øygruppa ligg rett aust for Argentina som protesterer mot Storbritannias herredømme over både desse og Sør-Sandwichøyane og Sør-Georgia. I 1982 hadde ein stadig meir upopulær militærjunta i Argentina eit behov for å få merksemda bort frå internt vanstyre og over på noko som kunne verke samlande på folk i landet. Generalane og admiralane rekna med at regjeringa til Maggie Thatcher i London ikkje ville reagere på å miste suvereniteten for øyane. Argentinarane byrja med eit sivilt kupp på øya Sør-Georgia og så ein militær aksjon på Sør-Sandwichøyane og Falklandsøyane. Britiske styresmakter reagerte med det same og sende hangarskip, undervassbåtar og fregattar med kommandosoldatar om bord for å ta tilbake landområda. Etter kampar til sjøs, på land og i lufta i 74 dagar med eit tap på 649 argentinarar og 255 britiske soldatar, enda det med eit totalt nederlag for den argentinske styrken. Militær juntaen vart erstatta av eit sivilt styre, men framleis er det eit ønske frå Argentina å få herredømme over øyene. I dag dreiar det seg kan hende om rike oljeførekomstar i den økonomiske havsona rundt Falkland. Biletet Det er 30 år sidan Falklandskrigen. Ei rekkje bilete vart godt kjende og publiserte fleire gonger, og dette biletet på krigens siste dag viser ein tropp frå Royal Navy Commandos på veg mot hovudstaden Port Stanley. Soldatane rekna med å måtte slåst frå hus til hus i byen som var okkupert av argentinske soldatar. Heldigvis hadde argentinarane overgjeve seg, og nok ein tragisk krig var over. Da hadde krigen vart frå tidleg april til midten av juni Biletet vart kalla «The Yomper» som oversett blir «Utmarsj» og er av dei aller mest nytta fotografia frå denne krigen. Soldaten Peter Robinson tok fram Union Jack-flagget og festa det til radioantenna da han fekk nyheita om at Argentina hadde overgjeve seg. I dag står det ein fire meter høg statue laga med utgangspunkt i biletet på hamna i Plymouth i England. ARNE FLAATEN af@fofo.no Kilder: Plymouth Herald, Imperial War museum, holdthefrontpage.co/uk 16 DESEMBER 2012 DESEMBER

11 aktuelt tre statsråder TRE STORE: I til sammen syv år har Espen Barth Eide, Grete Faremo og Anne-Grete Strøm- Erichsen styrt Forsvaret. Vi samlet dem for å snakke om tiden som forsvarsminister. Treenigheten Espen Barth Eide, Grete Faremo og Anne-Grete Strøm-Erichsen om veteransatsing, Afghanistan, omstilling og tiden som forsvars - minister. Og alle tre vil ha kjønnsnøytral verneplikt. 18 DESEMBER 2012 DESEMBER

12 aktuelt tre statsråder Foto: TERJE BARTHOLSEN/FORSVARSBYGG Navn: Espen Barth Eide Alder: 48 Fra: Oslo Stilling: Utenriksminister Navn: Anne-Grete Strøm-Erichsen Alder: 63 Fra: Bergen Stilling: Forsvarsminister Foto: ERLING EIKLI 2011: Med en hjullaster rev Espen Barth Eide et gammelt bygg på Setermoen. 2007: Anne-Grete Strøm-Erichsen hilser på daværende guvernør i Faryab, Abdul Latif. «Det er ikke så forferdelig viktig for Forsvaret hvor den enkelte basen ligger. Det som er viktig, er at vi ikke har for mange» «I 2008 tenkte jeg at jammen er det en stor belastning å spare og effektivisere så mye som vi sa at Forsvaret skulle gjøre» ESPEN BARTH EIDE ANNE-GRETE STRØM-ERICHSEN Haha. Se her! På salongbordet foran utenriksminister Espen Barth Eide ligger et bilde av en forsvarsminister som står foran en hjullaster og gliser. Jeg fikk lov til å være med og rive en av de gamle brakkene på Setermoen. Jeg kjørte! Og det var overraskende morsomt. Det er lite sånt i Utenriksdepartementet! Drøyt en halvtime tidligere sitter justisminister Grete Faremo i sofaen til forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen. Det er det samme kontoret som Faremo flyttet inn i etter 22. juli På skjenken ved siden av sofaen står et bilde av Strøm-Erichsen sammen med tidligere forsvarssjef Sverre Diesen. Men det er fra hennes første periode som forsvarsminister. Nå venter de på Espen Barth Eide. Alle tre har styrt Forsvaret fra dette kontoret. Strøm-Erichsen: Jeg var på veteransenteret på Bæreia i går. Faremo: Å, ja! Strøm-Erichsen: Jeg fikk siste nytt om samarbeidsprosjektet mellom Nav og Forsvaret om ivaretakelse av veteraner fra internasjonale operasjoner. Nå går det på skinner. Og mange veteraner opplever Nav på en positiv måte. Faremo: Strålende! Strøm-Erichsen: Det har vi grunn til å være stolte av. Faremo: Og Bæreia skal jo bygges om. Jeg regner med at det var full fart der nå? Strøm-Erichsen: Ja! De fikk noe penger av deg og noe av meg. Faremo: De fikk 40 millioner av meg. Strøm-Erichsen: Jeg ga 30 til. De er oppe i 70 nå! I syv år har de vært de tre store i norsk forsvarspolitikk. Strøm-Erichsen var forsvarsministeren som gjorde comeback etter tre år i helse- og omsorgsdepartementet. Eide har gått frem og tilbake mellom Forsvars- og Utenriksdepartementet, mens nomaden Faremo overtok sitt femte departement da hun ble justis- og beredskapsminister i fjor høst. Vi har invitert dem til en samtale om tiden som forsvarsminister. Vi er et stafettlag, sier Faremo. Vi kommer fra samme parti og regjering, og snart har vi fullført langtidsplanen som jeg lanserte i 2008, sier Strøm-Erichsen. Titt tei! Inn døra kom nettopp Eide. Strøm-Erichsen tar i mot ham. Kaffe, Espen? Du skal ha melk i, ikke sant? Eide nikker. Han setter seg i sofaen og drar håndflaten over salongbordet. Bordet kom mens jeg var her, sier han. Jeg var her da det ble bestilt, sier Faremo. Men bildene på veggen! De har vi hatt alle tre. De er Anne-Gretes fra forrige kontor, sier Eide. Men hva snakker dere om? Strøm-Erichsen: Langtidsplanen! De grepene som vi foreslo i langtidsplanen, er gjennomført. Det er noe av det jeg er mest fornøyd med at vi har fått til. I 2008 tenkte jeg at jammen er det en stor belastning å spare og effektivisere så mye som vi sa at Forsvaret skulle gjøre. Jeg var redd vi hadde gått for langt, men Forsvaret klarte faktisk å effektivisere enda mer! Faremo: Jeg rakk å legge frem budsjettet for 2012 før jeg byttet departement i fjor høst. Det var virkelig hyggelig. Vi oppfyller alle ønskene i langtidsplanen. Strøm-Erichsen: Det eneste vi ikke har fått til, er nye NH90-helikoptre. Faremo: Og det er også en bekymring for oss i Justisdepartementet. Strøm-Erichsen: Men jeg opplever at det er en helt annen stemning i Forsvaret nå enn det var forrige gang jeg var forsvarsminister. Det kom - mer store omorganiseringer i Luftforsvaret, men det er utrolig mye bra som er gjort! Eide: For meg handler det om at vi har våget å ta valg. Noe har vi valgt, noe har vi valgt bort. Hvis man ikke tar valgene, får man litt av alt men ikke mye av noe. Jeg opplever at Forsvarets ledelse er veldig glade for at vi har turt å velge. Og jeg tror det er det Forsvaret har mest bruk for. Det er ikke så forferdelig viktig for Forsvaret hvor den enkelte basen ligger. Det som er viktig, er at vi ikke har for mange, og at vi som politikere står for de valgene vi tar. Vi har avviklet ting, men vi har også brukt milliarder av kroner på de basene vi har valgt. Bare se på oppbyggingen av Indre Troms! Der blir det flott! Strøm-Erichsen: Jeg var nettopp på Setermoen. Og det var fantastisk å se. Jeg kjente meg ikke igjen, og det er bare tre år siden jeg var der sist. Det er blitt en nydelig leir! Men det har vært mange vanskelige valg. Å flytte Fellesoperativt hovedkvarter fra Stavanger til Bodø var ikke enkelt. Selv om det var riktig. Eide: Når man flytter, blir noen glade. Andre blir lei seg. Men de som er misfornøyde, lager mer støy enn de som er glade. De som er fornøyde, går ikke i demonstrasjonstog eller skriver i aviser. I september arrangerte Forsvaret flyshow midt i Oslo sentrum. For ti år siden var det utenkelig, mener Eide. Eide: Det har skjedd noe. Folk har et helt annet inntrykk av Forsvaret i dag. Forsvaret er blitt den delen av offentligheten som er mest moderne og mest omstilt. Det kan alle andre etater lære av. Faremo: Jeg lærer i praksis. Jeg satte nettopp ned et politiutvalg. Dit hentet jeg to personer fra Forsvarsdepartementet (Frede Hermansen og Arne Røksund). Eide: Det var et veldig godt grep, Grete. Når det gjelder evnen til å prioritere, så er det mye å lære av Forsvaret. På mange måter praktiserte vi «smart defence» (å innrette militære styrker slik at man får mer ut av begrensede ressurser, brukes ofte med tanke på internasjonalt samarbeid) før begrepet ble funnet på. Vi sa: Dere må spare inn så dere skal få mer penger til det som er viktig, nemlig å øve. Det var en attraktiv gulrot. Og jeg er veldig glad for at vi kom i gang med omstillingen vår i en periode hvor Norge gikk bra. Finland skal begynne nå. De kommer til å stå overfor en katastrofal debatt. Og samtidig er de nødt til å spare! Faremo: Den viktige «nøtta» å knekke er hvordan drive langsiktig omstillingsarbeid i etater som er mer uoversiktlige. I Forsvaret kunne vi lage en plan og holde oss til den. Strøm-Erichsen: I Justisdepartementet og Helsedepartementet er du nødt til å forholde deg til det dagspolitiske. Faremo: Brenner det, må du rykke ut! Eide: Fordelen til Forsvaret er at man ikke trenger å være overalt. Det viktigste er å komme dit det trengs, når behovet oppstår. I tillegg er det jo mer rasjonelt å være få steder. Men sånn kan ikke politiet tenke. De kan ikke tenke at de skal ha en stor reserve i for eksempel Oslo. Nye kampfly er valgt. Fregattprosjektet er fullført. Hæren er bygget opp. Men hvilken sak har vært mest 20 DESEMBER 2012 DESEMBER

13 aktuelt tre statsråder annonse Foto: ARNE FLAATEN! Visste du at Espen Barth Eide ble utnevnt til «Global Leader of Tomorrow» av World Economic Forum i 2003? Navn: Grete Faremo Alder: 57 Fra: Byglandsfjord Stilling: Justis- og beredskapsminister! EDB-ingeniør? Visste du at Anne- Grete Strøm-Erichsen er utdannet 2010: Grete Faremo deler ut medaljer til personell som kom tilbake fra sanitetsinnsats i Tsjad.! Låta Visste du at Grete Faremo lå øverst på Norsktoppen i 2000? het Losby-linna. «2010 var et tungt år. Vi mistet fem soldater» GRETE FAREMO krevende? Prosessen rundt Dalseide-utvalget, sier Strøm-Erichsen. Det ble satt ned for å granske korrupsjonssaker knyttet til IKT-kontrakter i Forsvaret. En annen vanskelig sak har vært innsatsen i Afghanistan. Faremo: Jeg husker den sjokkartede sorgen du får når du hører at liv har gått tapt. Strøm-Erichsen: Å sende soldater ut i krigs - operasjoner er noe av det mest alvorlige du kan gjøre. Faremo: Jeg opplevde mange av diskusjonene om hvordan det norske bidraget skulle være, som svært krevende. Vi jobbet mye med å få på plass vår egen legedekning og bygge en robust strategi for at afghanerne selv skulle ta over ansvaret for sikkerheten var et tungt år. Vi mistet fem soldater. Da var det kjempe - viktig å vite at vi hadde gjort en grundig jobb for å gjøre det norske bidraget så bra som mulig. Strøm-Erichsen: Nå har vi egne helikoptre og redningstjeneste. Det har vi hatt i fire og et halvt år. Jeg mener at det har vært alfa og omega. Faremo: Det som skjedde i mai 2010 (16 norske soldater ble tatt i et bakholdsangrep, ni ble skadet), illustrerer veldig godt hvor viktig dette var. Da berget redningstjenesten liv. Det er for tidlig, sa Eide da han i mai la frem langtidsplanen for neste fireårsperiode, men han var likevel klar: Han var for kjønnsnøytral verneplikt. Faremo: Vi er varme tilhengere, alle tre. Eide: Jeg tror det kommer snart. Strøm-Erichsen: Det tror jeg også. Det er jo umulig å være mot. Det ville vært utenkelig å lage en lov i dag hvor bare halve befolkningen får være med. Og hver gang jeg møter dem som blir kalt inn, tenker jeg: For noen ungdommer! Eide: Det jeg husker best fra min tid som forsvarsminister, er kontakten med ungdommene. Vi hadde flere møter med de tillitsvalgte. Det var utrolig motiverende. De var så godt forberedt. Og ungdommene som er inne til førstegangstjeneste, vil ha kjønnsnøytral verneplikt alle sammen. Vi har Forsvaret med oss. Vi har ungdommen med oss. Nå må vi bare få med oss resten av samfunnet. Vi har med en bunke bilder til hver statsråd. Bildene er fra tiden i Forsvaret. Strøm-Erichsen blar i bunken sin. Først: et bilde fra åpningen av utstillingen «Aukrust og Forsvaret» som markerte tiårsjubileet for Aukrustsenteret i Alvdal. Strøm-Erichsen: Det som er så fantastisk med Forsvaret, er at det er et samfunn i samfunnet. Du har alt. Også kultur. Faremo: Ja, du er jo en større korpseier enn kulturministeren! Neste bilde er fra grunnsteinseremonien ved den nye leiren i Meymaneh. Strøm-Erichsen er ikledd sjal. Strøm-Erichsen: Den dagen husker jeg godt. De slaktet ei geit. Det var makabert. Jeg trodde jeg skulle få den i fanget! Så viser hun et bilde av seg selv sammen med Gunnar Sønsteby. Eide: Han vandret i gangene her. Han var som ungdommen, opptatt av de viktige tingene. Og se her! Eide peker på et av bildene i bunken til Faremo: medaljeseremoni på Akershus festning. Eide: Veteransatsingen har vi virkelig gjort noe med de siste syv årene. Vi har tatt kvante- sprang! Bare se på medalje seremo niene. Vi knytter generasjoner sammen. 40 minutter med tre statsråder er historie. Faremo og Eide skal videre, fotografen vil ha dem opp på en av kanonene som står vakt utenfor Forsvarsdepartementet. Mener du virkelig at vi skal stå her? Strøm-Erichsen spør, men klatrer likevel opp på plattingen bak kanonen. Hun er iført høye hæler. Litt lenger frem, sier fotografen. Hvor er Grete? Spør Eide. Han stiller seg ved siden av Strøm- Erichsen. Faremo kommer. Nå må du skynde deg, Grete! sier Strøm- Erichsen. Vi skal stå her, sier Eide. Vi har fått uriasposten! OLE KÅRE EIDE oke@fofo.no 22 DESEMBER 2012 DESEMBER

14 aktuelt KLASSIKEREN Nr. 91 Stomperud er blitt mer moderne. Generalmajor Roar Sundseth er ett av forbildene. 24 DESEMBER 2012 DESEMBER

15 Les Stomperud-tegner Håkon Aasnes spesialtegnede Stomperud-stripe til Forsvaret EGMONT Langt inn i skogen, på snirklete veier, over en liten bru og til slutt et stykke på en dårlig gruslagt fylkesveg en times kjøretur fra Oslo finner vi huset til Stomperud-tegner Håkon Aasnes. Den sirlig tegnede veibeskrivelsen han har sendt oss, inneholder alle mulige detaljer: rundkjøringer, dyrebutikken, avstander og et gedigent gult nabohus med fem seks beitende alpakkaer til kroner per stykk utenfor. Jo, da, det er i det røde nabohuset Aasnes holder til. Det er her han skaper historiene og tegner de ned til de siste sju årenes julehefter. Han er allerede i gang med juleheftet for Oppdaget i Sverige. Jeg begynner med manus til selve historien. Så tegner jeg til det etterpå. En side i heftet går det gjerne et par dager før jeg er ferdig med, sier 69-åringen. I år er det 75 år siden soldaten Nr. 91 Stomperud ble lansert i Norge, og 80 år siden serien så dagens lys i Sverige. Det var redaktøren i Norsk Ukeblad som var i Sverige på et møte. Da han pusset skoene, fikk han et svensk blad stukket i hånden av sko - pusseren. Da oppdaget han 91an Karlsson og tenkte at det like gjerne kunne presenteres i Norge, forteller Aasnes. Nr. 91 Stomperud Skapt av den svenske tegneren Rudolf Petersson i 1932 (91an Karlsson). Første stripe i Norsk Ukeblad i 1937 Etter Pettersson har Thorbjørn Weea, Odd Jørgensen, Leif Isaksen og Håkon Aasnes tegnet serien. Serien foregår i en miltiærleir på Sørum. Viktige aktører er: August Stomperud og kjæresten Petra, obersten, majoren, sersjanten og nr. 87. Striper med Stomperud gikk fast i Norsk Ukeblad frem til Og slik ble det, dog med et norskt navn. I anledning jubileet har Aasnes bidratt til årets jubileumsbok, som nok helt sikkert havner som julepakke til flere tegneserie - inter esserte i år. Noen har fortalt meg at Stomperud burde vært i Afghanistan. Jeg tror ikke det skjer. Han trives nok best på Sørum, sier tegner Håkon Aasnes. Får farge i Sverige. I lyset fra vinduet på arbeidsrommet risser en hard blyant noenlunde hvordan strekene skal være, den myke blyanten viser hvor strekene skal gå, mens en stålpenn tar over i Aasnes hender når de endelige linjene skal frem. Er du selvlært? Jeg gikk på reklameskole en gang, men jeg lærte ikke noe der som jeg har» hatt bruk for i ettertid, sier Aasnes. Fargeleggingen foregår i 26 DESEMBER 2012 DESEMBER

16 annonse I ARBEID: Håkon Aasnes er allerede i gang med juleheftet for neste år. Sverige, så Aurskog-Høland-tegneren klarer seg lenge med fargene grå og sort. 69-åringen stortrives som Stomperud-tegner. Det pussige er at han ble kjent med en helt annen Stomperud lenge før han startet å tegne serien. Det var en kar i troppen min i førstegang - stjenesten som het Stomperud. Jeg husker vi lo godt av navnet den gangen. Vi koblet navnet opp mot serien i ukebladet, sier Aasnes. Militær inspirasjon. De siste årene har han gjort Stomperud litt tykkere enn den lange hengslete figuren som de aller fleste forbinder ham med. I tillegg er han nok mer moderne i klesveien enn den HV-soldaten fra 60-tallet han har sett ut som. Inspirasjon til fornyelsen har Aasnes blant annet hentet fra et portrettintervju i F med generalmajor Roar Sundseth. Ja, dette er en en stilig og sprek herremann i uniform, sier Aasnes, og ser på bildet av en stram, smilende Sundseth. Bruker du Roar Sundseth som modell for Stomperud? Det er vel mest bandolæret og lommene jeg ser på. Og litt på disitinksjonene og lua. Selve personen er ikke viktig hvem er. Blir du ikke lei av å tegne? Flere ganger om dagen. Men da bruker jeg tida på andre ting, eller setter meg i godstolen. På kveldstid kanskje med et whiskeyglass i hånda. Men det blir bare ett glass altså, understerker han. For i Stomperud skal det verken være alkohol, røyk eller hor. Jeg husker jeg en gang skrev i manus at majoren hadde notert i boka si: «Nå starter juleølsalget.» Det ble endret til «Nå starter lutefisksalget». Det ble litt feil, humrer Aasnes. PAAL RAVNAAS pr@fofo.no Foto: ARNE FLAATEN Hvilket julehefte er din favoritt? Roar Sundseth, generalmajor Jørstadmoen «Larsson's gale verden» tildels underfundige humor passer utmerket til hvordan jeg ser på verden rundt meg. Donald Duck selvfølgelig! Jeg har vokst opp med Donaldjuleheftet. Marita Rekdal (20) menig vernepliktig vognfører Vetle Veiteberg (20), Sersjant, Bardufoss: Knoll og Tott, det har blitt en tradisjon. Jeg leser de fleste heftene pappa kjøper, det kan vel bli tre fire hefter i året. 28 DESEMBER 2012 DESEMBER

17 30 DESEMBER 2012 HEMMELIGE aktuelt etterretning HEMMELIG: 200 gjester hører på utenriksminister Barth Eide. De aller fleste av gjestene på Etterretningstjenestens 70-årsfeiring defineres som hemmelige. VENNER To ravner, en 70-åring som ikke ble kjent før han var godt over 50, og 200 hemmelige venner. Minst.» DESEMBER

18 aktuelt etterretning annonser «Mange var mistenksomme. De trodde vi drev med skumle ting» OLAV BJERKE, generalmajor Kjære venner, sier utenriksminister Espen Barth Eide. Eller for å låne et begrep fra barneskolen og det passer jo godt i dag: Kjære hemmelige venner. Norge og verden. 200 gjester humrer i Fane - hallen på Akershus festning. Etterretningstjenesten fyller 70 år, og her er både nåværende og tidligere ansatte. De aller fleste defineres som hemmelige. Det vrimler av sivile sikkerhetsvakter, og vi er det eneste mediet som får dekke feiringen. «Viten om verden for vern av Norge», står det på en plakat. Dere gjør en veldig viktig jobb for at Norge skal være et trygt land å bo i, sier etterretningssjef Kjell Grandhagen. Bursdagsros. Først er det foredrag, så er det mottakelse. Look to Norway! Norsk etterretning har et svært godt rykte, sier forsvarssjef Harald Sunde i sin bursdagstale. Og det blir stille i Pentagon når Kjell (Grandhagen) kommer! Vi er en etterretningsstormakt, sier Barth Eide. Georgia-krigen i 2007 kom mindre overraskende på oss enn på mange andre. Det er et av flere eksempler på at når vi har bedt om en analyse fra Etterretningstjenesten, så får vi verden slik de ser den selv om det ikke alltid er slik vi politikere ønsker å se den. Forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen siterer Einar Førde: «Di eldre eg blir, di oftare innser eg at eg mest aldri tek feil» Hemmelig. Jeg husker da jeg var ung offiser på Reitan på 80-tallet, forteller generalmajor Jan Fredrik Blom. Jeg ante ikke at det fantes en etterretnings - tjeneste. Det var et ikke-tema den gang. I 1998 ble han sjef for tjenesten han ikke hadde hørt om et tiår tidligere. Det var to år etter at Lund-kommisjonen ga sin rapport. Der ble Etterretningstjenesten omtalt. Før Lund-kommisjonen var det ingen som snakket om tjenesten. Noen politikere og deler av embetsverket visste om den. Men allmuen, den gjennomsnittlige nordmann, visste ingenting, forteller han. Generalmajor Olav Bjerke (bildet) var sjef da Lund-kommisjonen la frem sin rapport. Jeg opplevde det som særdeles krevende, forteller han. Mange var mistenksomme. De trodde vi drev med skumle ting. Men vi fikk jo ikke kritikk i Lund-kommisjonen, vi ble bare omtalt. Det var Politiets overvåkingstjeneste som fikk kritikk. Balkan. Etterretningstjenestens 70 år lange historie startet med annen verdenskrig. Så ventet nesten 50 år med kald krig. Men hva skulle Etterretningstjenesten gjøre når den kalde krigen var over? Vi måtte gå noen runder på begynnelsen av 90-tallet. Så kom krigen på Balkan, og da var retningen satt, sier Bjerke. Han var sjef fra 1993 til Jørgen Kosmo (daværende forsvarsminister) imponerte meg. Han var veldig tydelig: Når Forsvaret skulle sende styrker til Bosnia, måtte KRÅKER OG RAVN: Jeg har aldri hørt noen kalle ravnene for kråker, sier generalmajor Jan Fredrik Blom (t.v.). Det har jeg, sier generalløytnant Torgeir Hagen. norsk nasjonal etterretningstjeneste være på plass, forteller han. Terror. Et halvt år før terrorangrepet 11. septem - ber 2001 ble Jan Fredrik Blom intervjuet av Aftenposten. Terrorisme er ikke en prioritert oppgave for Etterretningstjenesten, sa jeg da. Det forandret seg fort, forteller han. Men terrorisme var ikke noe vi jobbet med. Det gjorde Politiets sikkerhetstjeneste. Den største utfordringen rett etter 11. september var at vi hadde veldig lite informasjon. Hva var dette for noe? Vi måtte belage oss på andre lands etterretning, forteller Blom. Han var sjef til og med To ting preget min tid som etterretningssjef, forteller generalløytnant Torgeir Hagen. Han var sjef fra 2002 til Afghanistan-innsatsen og kampen mot terrorisme. Det som skjedde 11. september 2001, var et startskudd. Så kom terroraksjonene i Madrid og London, skytingen ved teateret i Moskva og hotellene i Mumbai. Det skjedde mye på kort tid. Og det sank fort inn. Terrorisme ble veldig, veldig viktig også for Etterretningstjenesten. Hugin og Munin. I våpenskjoldet til Etterretningstjenesten speider to ravner i hver sin retning: Hugin og Munin, Odins ravner. De ble sendt ut for å rapportere. Ikke tilfeldig, sier etterretningssjef Kjell Grandhagen (bildet). Odin visste hva han gjorde. Ravnene er blant de smarteste fuglene vi har. De er glimrende flygere. Gode jegere. Lærer fort. Og evner å gjøre flere ting på en gang. Antatt levetid er 70 år, men jeg lover at vi skal bli veldig mye eldre, forteller han. Jeg håper at jeg aldri mer kommer til å høre: «Hvorfor er det kråker på våpenskjoldet?» OLE KÅRE EIDE oke@fofo.no Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ 32 DESEMBER 2012 DESEMBER

19 aktuelt uniform Forbildeavdelingene Hæren HMK Garde og Krigsskolen Sjøforsvaret KNM Roald Amundsen Luftforsvaret Luftkrigsskolen Heimevernet Heimevernets befalsskole, en tropp fra HV-08, ett område i HV-12 GLANSBILDET Kadettene på Luftkrigsskolen er opptatt av hvordan de fremstår i uniform. TRE KADETTER: Uniformen skal bæres med stolthet, sier Anniken Erichsen (f.v.), Thomas Lyshaug og Karl Otto Kristoffersen til skolesjef Ole Asbjørn Fauske. I hver forsvarsgren har generalinspektør - ene valgt ut mønsteravdelinger på oppdrag fra Forsvarsstaben. Avdelingene skal være glansbilder for orden, disiplin og opptreden. Det er ikke et spesifikt oppdrag, det går på generell framtreden både innad i Forsvaret og i det sivile. Som forbildeavdeling skal vi være et eksempel til etterfølgelse for andre avdelinger i Luftforsvaret, forklarer oberst Ole Asbjørn Fauske, sjef Luftkrigsskolen (LKSK). Luftkrigsskolen er Luftforsvarets hjerte og sjel. Alle har en tilknytning til LKSK, så det er praktisk at den er utnevnt. Vi tar det som en stor anerkjennelse og skal fortsette med arbeidet vi gjør, sier han. Skolen holder for eksempel jevnlig seminarer og arrangementer. Det skjer mye hele tiden. Vi har svært dyktige medarbeidere, blant annet eksperter som stiller opp for mediene, for eksempel i forbindelse med Libya-oppdraget. Vi oppfordrer elevene til å være aktive ved å skrive aviskronikker og være på sosiale medier, utdyper oberst Fauske. Engasjerte. Det er viktig at vi viser oss fram og vi deltar i både militære og sivile idrettsmesterskap, forklarer kadett Thomas Lyshaug. Blant annet engasjerer vi oss i et prosjekt for kreftsyke barn, forteller kadett Karl Otto Kristoffersen, president i Kadettsamfunnet. Vi må hele tiden være bevisste på gode holdninger, også på fritiden når vi går i sivile klær, ifølge kadett og medstudent Anniken Erichsen. Uniformen skal bæres med stolthet, mener de. Når man bærer uniform, blir man lagt godt merket til. I byen tenker jeg litt ekstra på hvordan jeg framtrer, medgir Kristoffersen. Vi må signalisere at vi ønsker å bli brukt og bidra i samfunnet, mener Lyshaug. Ikke fornøyd. Det er sjef i Forsvarsstaben Jan Eirik Finseth (bildet) helt enig i. Samtidig synes han mye kan forbedres når det gjelder uniformsbruk i Forsvaret. Vi er opptatt av nøyaktighet, punktlighet og disiplin. Dette er faktorer som har påvirket stridsevne og effektivitet siden antikkens tid. Uniform og bæring av denne er en del av dette. Hensikten er å øke den operative evnen, presiserer viseadmiral Finseth. Det er alle avdelingers plikt å fokusere på holdninger, etikk og ledelse. Det gjøres allerede mye bra, men ferdighetene må vedlikeholdes kontinuerlig, presiserer generalinspektør Finn Kristian Hannestad i Luftforsvaret. Gode ferdigheter vil for eksempel ha innvirkning på måten materiell blir håndtert på og hvordan personellet blir ivaretatt. Det vil også påvirke troverdigheten og omdømmet til vår forsvarsgren, ifølge generalinspektør Hannestad. Forhindre mobbing. Avdelingene skal være bevisste rollemodeller når det gjelder framtreden og gode holdninger, samstemmer generalinspektør Kristin Lund i Heimevernet. Hun mener artikkelen i Aftenposten i november om mobbing i Forsvaret viser at Heimevernet har en viktig jobb å gjøre framover. En god materiellforvaltning er dessuten viktig for å redusere materiellkostnader, legger generalmajor Lund til. Utrykningsstyrken Nidaros i HV-12 er blant de utvalgte i forsvarsgrenen. Vi er alltid i beredskap og rykker ut ved behov. Avdelingen vår får trene hvert år, i motsetning til andre avdelinger som bare får trene hvert annet eller tredje år. Slik kommer jeg nærmere soldatene og kjenner avdelingen min godt. Det er én av årsakene til at vi har blitt forbildeavdeling, forklarer styrkesjef og kaptein Olav Berge. Avdelingen har blitt plukket ut som følge av innsats og gode prestasjoner over tid. Riktige militære holdninger og miljøsikkerhet er blant momentene som skal være en integrert del av hverdagen. En forbildeavdeling skal være en ledestjerne for andre avdelinger på samme nivå, sier kaptein Bjørn Dag Derås (bildet), sjef HV-12. MARTE BOYE HAAKONSEN mbh@fofo.no Foto: ARNE FLAATEN 34 DESEMBER 2012 DESEMBER

20 aktuelt forvaltning FØR: Riksrevisor Jørgen Kosmo har tidligere år hatt flere alvorlige merknader om Forsvarsbygg og Forsvaret. Fra høyre, generalmajor Espen Amundsen og administrerende direktør Frode Sjursen. SNUOPERASJONEN Riksrevisjonen hadde i år ingen merknader om Forsvarsbygg. Hva har skjedd med den gamle hoggestabben? Høsten, Riksrevisor Jørgen Kosmo er ikke nådig: Forsvaret filleristes, skriver Aftenposten, og en av organisasjonene som kommer verst ut, er Forsvarsbygg. Fylista er lang: dårlig internkontroll, manglende innberetning, brudd på regelverk, Forsvarsbygg opptrer ikke profesjonelt ved anskaff elser, og det brukes for mange innleide konsulenter. Det øker risikoen for misligheter, skriver Riksrevisjonen. Høsten, Kosmo legger frem ny årsrapport. Forsvaret kritiseres, Kosmo er oppgitt over gjengangere, men om Forsvarsbygg sier han ingenting. Friskmeldt. I år hadde vi ingen merknader om Forsvarsbygg, sier Hans Conrad Hansen, ekspedisjonssjef i Riksrevisjonen. Det betyr ikke at vi ikke har revisjonsfunn eller innspill om virksomheten i Forsvarsbygg, men at vi tar de innspillene i den løpende dialogen. Det betyr også at de ikke er av så alvorlig art at vi finner det nødvendig å ta dem med i den årlige rapporten. Hva har skjedd med Forsvarsbygg? Jeg opplever at de har satt forvaltning på agendaen. Og at de har bestemt seg for at vi ikke skal finne noe negativt hos dem. Det har de klart. Er det realistisk at heller ikke Forsvaret får merknader fra Riksrevisjonen? Ja, men det kan ta tid, Forsvaret er en større og mer kompleks organisasjon. Men jeg opplever at forvaltning også er satt på dagsorden i Forsvaret. I 2011 omsatte Forsvarsbygg for mer enn seks milliarder kroner. Driftsresultatet var på nærmere 1 milliard kroner. Noe av det som er utfordrende, er et omfattende og detaljert regelverk som skal håndteres av mange. Karamellen. Vi ble glade, sier Frode Sjursen (bildet), administrerende direktør i Forsvarsbygg. Våren 2012 fikk de beskjeden: ingen merknader fra Riksrevisjonen. Da var hele ledergruppa samla. Jeg dro ut og kjøpte karameller en til hver leder. Jeg sa: Sug på denne, så lenge kan vi være fornøyd med den jobben vi har gjort. Så må vi jobbe for å forbedre oss. Det er ingen selvfølge at vi ikke får noen merknader neste år, sier han. Men vi merker stor forskjell på hvor mye tillit andre har til oss. Et rent riksrevisjonsbrev betyr mye. Sjursen viser frem ei lang tiltaksliste. Det var i 2008 at Forsvarsbygg lanserte prosjekt Forsvarlig forvaltning. Da hadde de fått tilgang til revisjonen for 2007 og skjønte at her måtte det gjøres noe. De la om den årlige lederkonferansen og delte ut etikk hjul til alle ansatte. De opprettet internrevisjon, satte i gang tiltaksplaner og etablerte varslingskanal. De ansatte prosjektledere for å redusere an tallet innleide konsulenter og tilsatte egne kon trakt rådgivere. Innkjøperordningen ble rett og slett profesjonalisert. Før var det den enkelte prosjekt leders ansvar, nå ble en egen innkjøperavdeling opprettet med syv innkjøpere. I tillegg ble samtlige markedsområder tilført én innkjøper hver. Antall bestillere derimot gikk ned fra 250 til 50. For oss har et viktig stikkord vært holdninger. Og så har vi hatt et betydelig heng på kompetanse. Det har vi satt et massivt trykk på å rette opp, forteller Sjursen. I tillegg valgte vi å bruke merknadene til Riksrevisjonen bevisst i arbeidet med egen organisasjonsutvikling. Nullvisjon. Forsvarsbygg tok grep selv. Det har også Forsvaret gjort. Det var vi helt nødt til, forklarer generalmajor Espen Amundsen (bildet). I 2005 var det krise, sier han. Milliardoverforbruket i 2004 var én ting. Det verste var at vi ikke oppdaget det før januar 2005, sier sjefen for økonomi og styring i Forsvaret. Han ble utnevnt tre dager etter at milliardoverbruket ble offentliggjort i Forsvaret hadde satt i gang veldig mange ting på I har Forsvaret effektivisert for nesten 700 millioner kroner. I tillegg er 250 millioner kroner overført fra reisevirksomhet. en gang. Vi hadde nytt datasystem, opprettet ny regnskaps- og lønnsadministrasjon, reduserte bemanningen lokalt og startet opp med horisontal samhandel. Alle disse tingene var det knyttet risiko til og i sum var konsekvensene store. Situasjonen var veldig alvorlig, det handlet om vår troverdighet. Når var det verst? Årsskiftet Men siden den gang har det vært gjort en formidabel innsats. Jeg opplever at Forsvaret aldri har vært så bra på forvaltning som vi er nå. Vi har for eksempel ikke lenger problemer med rettidig avlønning. Hver driftsenhet er pålagt å ha økonomisjef, vi følger enheter tett, og vi har fått på plass en lønns- og en regnskapsadministrasjon som gjør en kjempe jobb. Det betyr ikke at vi er i mål. Jeg liker ikke at vi får gjentakende merknader fra Riksrevisjonen. Det er alvorlig, og det er vi nødt til å gjøre noe med. 36 DESEMBER 2012 DESEMBER