MELDING MED FORSLAG TIL UTREDNINGSPROGRAM VINDA KRAFTVERK

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "MELDING MED FORSLAG TIL UTREDNINGSPROGRAM VINDA KRAFTVERK"

Transkript

1 MELDING MED FORSLAG TIL UTREDNINGSPROGRAM VINDA KRAFTVERK Februar 2013

2 2

3 INNHOLD 1. SAMMENDRAG INNLEDNING Bakgrunn formål og begrunning for tiltaket Geografisk plassering av tiltaksområdet Presentasjon av søker LOVGRUNNLAGET OG SAKSBEHANDLING Lovgrunnlaget Arealbruk, eiendomsforhold og fallrettigheter Fremdrift og videre saksbehandling Informasjon og medvirkning EKSISTERENDE ANLEGG Eksisterende kraftverk i Valdres Eksisterende anlegg i tilknytting til Vinda UTBYGGINGSPLANENE Hydrologi Teknisk plan Geologiske forhold Vinda kraftverk, vannveg og stasjon Inntak og drift av kraftverket Veger Massetipp og riggområder Nettilknytning Hoveddata Fordeler ved tiltaket FORHOLDET TIL OFFENTLIGE OG PRIVATE PLANER OG TILTAK Kommuneplan Fylkesplaner Nasjonale verneplaner Samla Plan for vassdrag Offentlige og private tiltak Nødvendige tillatelser fra offentlige myndigheter

4 7 FORVENTEDE VIRKNINGER AV UTBYGGINGSPLANENE Vannstands og vassføringsforhold Isforhold, vanntemperatur og lokalklima Sedimenttransport og erosjon Landskap Naturmiljøet Flora og fauna Fisk og ferskvannsbiologi Naturressurser Jordbruk Skogbruk Ferskvannsressurser Mineraler og masseforekomster Kulturmiljø og kulturminner Forurensning og vannkvalitet vannrammedirektivet Samfunn Næringsliv og sysselsetting Kommunal økonomi Friluftsliv Andre forhold FORSLAG TIL AVBØTENDE TILTAK Minstevassføring Revegetering og arrondering av anleggsområder Gjenbruk av masser Miljøoppfølgingsplan REFERANSER VEDLEGG 1: FORSLAG TIL UTREDNINGSPROGRAM Alternativer Elektriske anlegg og overføringsledninger Hydrologi Overflatehydrologi (Grunnlagsdata, vassførings og vannstandsendringer, restvassføring) Minstevassføring Driftsvassføring Flommer

5 3.5 Inntaksmagasin Vanntemperatur, isforhold og lokalklima Grunnvann Erosjon og sedimenttransport Skred Landskap og inngrepsfrie naturområder (INON) Naturmiljø og naturens mangfold Geofaglige forhold Naturtyper og ferskvannslokaliteter Karplanter, moser, lav og sopp Pattedyr Fugl Fisk Ferskvannsbiologi Kulturminner og kulturmiljø Forurensning Vannkvalitet / utslipp til vann og grunn Annen forurensning Naturressurser Jord og skogbruk Ferskvannsressurser Mineraler og masseforekomster Samfunn Næringsliv og sysselsetting Befolkningsutvikling og boligbygging Tjenestetilbud og kommunal økonomi Sosiale forhold Helsemessige forhold Friluftsliv, jakt og fiske Reiseliv Lokal og nasjonal kraftoppdekning Samlet belastning Presisering om naturmangfold Andre forhold

6 13.1 Massedeponier Arealbruk, illustrasjoner og kart Avbøtende tiltak Opplegg for informasjon og medvirkning Forslag til oppfølgende undersøkelser Vedlegg 2: Kart over aktuelle utbyggingsalternativer 6

7 1. SAMMENDRAG Bakgrunnen for denne meldingen er at Skagerak Kraft AS (Skagerak) har startet planlegging for å utnytte vassføringen i Vinda i Øystre Slidre kommune til ny kraftproduksjon. Vassdraget er uregulert og innehar et betydelig kraftpotensial for å bidra til økning i krafttilgangen. Utbyggingsløsningen omfatter etablering av en 2 3 meter høy inntaksdam 100 meter nedstrøms utløpsoset til Søre Vindin (kote 720). Fallet herfra og ned til kote 490 i Heggefjorden, er planlagt utnyttet ved etablering av kraftverket Vinda. Både vannveg og kraftstasjon blir liggende i fjell. Utbyggingen er foreløpig beregnet å kunne gi en årsproduksjon på ca. 50 GWh, til en utbyggingskostnad i overkant av 4,0 kr/kwh. Kraftstasjonen plasseres i fjell på nordsiden av fylkesveg 51 ved Vøle i Heggenes. Adkomsten vil skje via en ca. 600 meter lang tunnel. Påhugget til adkomsttunnelen er planlagt nedenfor fylkesveg 51 ved Sælid, på ca. kote 540. Kraftverket vil bli tilkoblet eksisterende nettstasjon på Heggebø i Heggenes via nedgravd jordkabel. Det vil bli bygget en skogsbilveg fra Solhaug til inntaksstedet. Det vil også bli bygget en veg frem til påhugget til adkomsttunnelen ved Sælid, med avkjøring fra fylkesvegen. Som et alternativ til tunnel og kraftstasjon i fjell, vil det bli utredet et alternativ med nedgravd rørgate og kraftstasjon i dagen. Dette alternativet vil dra nytte av den samme vassføringa og det samme fallet som hovedalternativet. Meldingen inneholder en kort presentasjon av dagens situasjon og de tekniske planene for utbyggingen, med kartskisser og tabeller. Antatte virkninger av utbyggingen på natur, miljø og samfunn er deretter beskrevet. Det er først og fremst virkningene ved redusert vassføring for landskap, friluftsliv, fiske og biologisk mangfold som er vektlagt. Virkninger for lokalsamfunnet i byggeperioden vil også være et sentralt tema. Meldingen avsluttes med et forslag til program for utredninger og undersøkelser, som skal gjennomføres som en viktig del av grunnlaget for en eventuell konsesjonssøknad. Forhåndsmeldingen med forslag til konsekvensutredningsprogram er utarbeidet av Skagerak. Skagerak vil stå som tiltakshaver inntil et utbyggingsselskap formelt er etablert. En utbygging vil da skje i regi av utbyggingsselskapet. Øystre Slidre kommune og Clemens Kraft KS vil bli invitert inn i dette selskapet. 7

8 2. INNLEDNING 2.1 Bakgrunn formål og begrunning for tiltaket Skagerak ønsker, på vegne av et fremtidig selskap som skal forestå utbygging og drift av kraftverket, å utnytte Vindas vassføring til kraftproduksjon. Bakgrunnen er at dette er vurdert til å være en økonomisk lønnsom utbygging, som også vil være et positivt bidrag til kraftbalansen både lokalt og nasjonalt. Det er et stort behov for mer fornybar kraft, og prosjektet vil gi et bidrag til økning i krafttilgangen. Utbyggingen vil innebære økt lokal verdiskapning i anleggsfasen og vil gi inntekter til tiltakshaver, fall og grunneiere, kommunen, fylkeskommunen og staten. Basert på eksisterende informasjon om miljøforholdene i området er det mye som tyder på at utbyggingen kan gjennomføres med moderate konsekvenser for miljø, natur og samfunn. Planene for bygging av Vinda kraftverk vil gi en årsproduksjon på ca. 50 GWh. Denne produksjonsstørrelsen utløser plikt om full konsekvensutredning etter reglene i plan og bygningsloven. Den tilhørende høringsprosessen for fastsetting av utredningsprogrammet og gjennomføring konsekvensutredningen, vil sikre en god adgang for lokal medvirkning i planarbeidet. Dette er i tråd med Skageraks ønske og strategi for utvikling av vannkraft. I tråd med gjeldende lovverk, er denne forhåndsmeldingen utarbeidet som en orientering om utbyggingsplanene. I tillegg tar meldingen for seg forventede konsekvenser for miljø, natur og samfunn, mulige avbøtende tiltak og forslag til utredningsprogram. Meldingen er basert på informasjon hentet gjennom feltbefaring, teknisk økonomisk forprosjekt, Samla Plan vassdragsrapport " Vindin", Verneplan IV for vassdrag, Fylkesmannen i Oppland, Oppland fylkeskommune, samt kontakt med Øystre Slidre kommune og lokalbefolkningen. Meldingen og en informasjonsbrosjyre vil bli sendt på høring til lokale, regionale og nasjonale myndigheter og interessegrupper/organisasjoner. På den måten vil de ulike interessentene, som kan bli berørt av en mulig utbygging, bli informert om utbyggingsplanene på et tidlig stadium. Interessentene får deretter anledning til å komme med innspill på forhold som bør hensyntas i den videre planleggingen. Innspillene skal være med på å avgjøre hvilke utredninger som må gjennomføres for å klargjøre mulige konsekvenser av en utbygging. De endelige utbyggingsplanene vil ikke bli fastsatt før alle konsekvensene av en utbygging er kartlagt. Vi gjør derfor oppmerksom på at informasjonen i denne meldingen er å betrakte som foreløpig, og at justeringer kan forekomme frem mot en endelig konsesjonssøknad. Behandlingen av utbyggingsplanene vil skje i flere trinn, hvorav første trinn omfatter utarbeidelse av denne meldingen. Neste trinn består av gjennomføring av konsekvensutredningen, som etterfølges av utarbeiding av konsesjonssøknad etter reglene i vannressursloven og energiloven. Konsesjonssøknaden med tilhørende konsekvensutredning blir deretter sendt på høring av NVE, som senere gir sin innstilling etter at høringsuttalelsene er mottatt. Innstillingen fra NVE oversendes til Olje og Energidepartementet (OED), som fatter det endelige vedtaket. 2.2 Geografisk plassering av tiltaksområdet Denne meldingen om igangsatt planlegging beskriver planer for utnyttelse av vannkraftpotensialet i vassdraget Vinda i Øystre Slidre kommune, Oppland fylke (vassdragsnummer 012.LBZ). Heggenes er administrasjonssenteret i Øystre Slidre og ligger ved utløpet til Heggefjorden. Planene innebærer at 8

9 vann overføres fra Vinda til Heggefjorden. Vassføringen i Øystre Slidre elv vil øke mellom Heggefjorden og samløpet med Vinda nedenfor Storefoss. Vassføringen på denne strekningen vil etter utbygging av Vinda kraftverk bli om lag den samme som før utbyggingen av Lomen kraftverk. Tiltaksområdet vises på fig. 2.1 nedenfor. Nedbørsfeltet og et mer overordnet kartutsnitt vises på fig Figur 2.1 Geografisk plassering av tiltaksområdet I tillegg til det meldte tiltaket for Vinda kraftverk, er Skagerak kjent med følgende planer for andre småkraftverk i denne delen av Valdres: Ygna kraftverk, Øystre Slidre kommune (Produksjon: 4,1 GWh) Storefoss kraftverk, Øystre Slidre kommune (Produksjon: 6 GWh) Rysna kraftverk, Vang kommune (Produksjon: 9,22 GWh) Føssaberge kraftverk, Vang kommune (Produksjon: 17,4 GWh) Ala kraftverk, Vang kommune (Produksjon: 11,5 GWh) Mjølkedøla kraftverk, Vang kommune (Produksjon: 7,7 GWh) Gipa kraftverk, Vang kommune (Produksjon: 5,7 GWh) Sundheimselvi kraftverk, Nord Aurdal kommune (Produksjon: 23,4 GWh) Tisleifjord kraftverk, Nord Aurdal kommune (Produksjon: 5 GWh) 9

10 Skagerak er deltaker i Ala og Føssaberge kraftverk i Vang kommune og i Sundheimselvi og Tisleifjord kraftverk i Nord Aurdal kommune. Clemens Kraft er deltager i Storefoss og Føssaberge kraftverk. Øystre Slidre kommune er deltager i Storefoss kraftverk. 2.3 Presentasjon av søker Skagerak Kraft AS har utarbeidet meldingen med forslag til KU program på vegne av et eventuelt fremtidig driftsselskap, Vinda kraftverk AS. Skagerak Kraft AS (SK) er et heleid datterselskap av Skagerak Energi AS, med hovedkontor i Porsgrunn kommune. Skagerak Energi AS eies av Statkraft Regional Holding AS (66,62 %) og kommunene i Grenland (33,38 %). Skagerak Kraft AS driver produksjon og engrosomsetning av elektrisk kraft, med en årlig midlere kraftproduksjon på ca. 5,2 TWh fra 46 hel eller deleide kraftverk i Norge. Skagerak jobber aktivt med å utvikle nye vannkraftprosjekter i egen regi og i samarbeid med blant annet berørte grunneiere og kommuner. Det arbeides med å få på plass en samarbeidsavtale mellom Skagerak, Øystre Slidre kommune og Clemens Kraft KS / Opplysningsvesenets Fond. Øystre Slidre kommune (ØSK) er en langstrakt fjellbygd lengst nord i Valdres. Kommunen er en av seks Valdres kommuner, og grenser mot Nord Aurdal kommune i sør og Jotunheimen nasjonalpark i nord. Den dekker et areal på 964 km 2 og har ca innbyggere. På kraftsiden er Øystre Slidre kommune deleier i både Valdres Energi AS og Eidsiva Energi AS. Opplysningsvesenets fond (OVF) er et selvstendig rettssubjekt som forvaltes av Forvaltningsorganet for Opplysningsvesenets fond som er underlagt Fornyings, administrasjons og kirkedepartementet. Clemens Kraft (CK), lokalisert i Oslo, er 100 % eid av OVF for å investere i kraftprosjekter. Den 17. februar 2006 ble Clemens kraft stiftet som OVFs redskap for småkraftutbygging. 3 LOVGRUNNLAGET OG SAKSBEHANDLING 3.1 Lovgrunnlaget Gjennomføring av prosjektet vil kreve tillatelse etter vannressursloven, energiloven, samt annet aktuelt lovverk som blant annet forurensingsloven og kulturminneloven. Meldingen behandles etter reglene om konsekvensutredninger i plan og byggingsloven. En rekke bestemmelser i vassdragsreguleringsloven kommer også til anvendelse, jf. vannressurslovens 19, 2. ledd. 3.2 Arealbruk, eiendomsforhold og fallrettigheter Skagerak ervervet på 1960 tallet en rekke fallrettigheter i Vinda. Øystre Slidre kommune ervervet også fallrettigheter i vassdraget på 1960 tallet. Grunneiere er i møter orientert om utbyggingsplanene og mulig videre prosess for realisering av prosjektet. I konsesjonssøknaden vil det bli laget en komplett liste over berørte grunneiere. 10

11 3.3 Fremdrift og videre saksbehandling Norges vassdrags og energidirektorat (NVE) behandler utbyggingssaken og behandlingen skjer i flere faser: Fase 1 Meldingsfasen: Denne meldingen gir oversikt over fase 1. Tiltakshaver gjør her rede for de planene som foreligger, og de konsekvensutredningene man mener er nødvendige. Formålet med meldingen er å informere om planene og å få tilbakemelding om forhold som bør vurderes i den videre planleggingen, og om mulige virkninger og konsekvenser som bør tas med når det endelige programmet for konsekvensutredningene skal fastsettes. Høring: Meldingen blir kunngjort i lokalpressen og lagt ut til offentlig ettersyn. Samtidig blir den sendt på høring til sentrale og lokale forvaltningsorganer og ulike interesseorganisasjoner. Meldingen og brosjyren vil være tilgjengelig for nedlastning på og på i høringsperioden. En papirutgave kan mottas ved å kontakte tiltakshaver. Alle kan i høringsperioden komme med en uttalelse. Denne kan sendes via nettsiden eller til NVE Konsesjonsavdelingen, Postboks 5091 Majorstua, 0301 Oslo. Høringsfristen er minimum seks uker etter kunngjøringsdatoen. Åpent møte: I høringsperioden vil NVE arrangere et åpent folkemøte der det vil bli orientert om saksgangen og utbyggingsplanene. Tidspunkt og sted for møtet vil bli kunngjort på og i lokalaviser. Som avslutning på meldingsfasen fastsetter NVE endelig konsekvensutredningsprogram. I følge vassdragsreguleringsloven kan grunneiere, rettighetshavere og andre interessenter kreve at juridisk bistand blir dekket av tiltakshaver, i den grad dette finnes rimelig. Ved uenighet om hva som anses som rimelig kan saken legges frem for NVE. Det anbefales at privatpersoner, organisasjoner og andre med sammenfallende interesser samordner sine krav, og at kravet avklares med tiltakshaver på forhånd. 11

12 Fase 2 utredningsfasen: I denne fasen blir konsekvensene utredet i samsvar med det fastsatte programmet. De teknisk/økonomiske planene utvikles videre på bakgrunn av innspill til meldingen og informasjon som fremkommer av utredningene. Fasen blir avsluttet med innsending av konsesjonssøknad med tilhørende konsekvensutredninger til NVE. Fase 3 søknadsfasen: Når planleggingen er avsluttet, vil søknaden med konsekvensutredningene bli sendt til Olje og energidepartementet (OED) v/nve. NVE vil så sende søknaden på høring til de samme forvaltningsorganene og interesseorganisasjonene som i meldingsfasen, og til alle som gav uttale til meldingen. En ny brosjyre vil orientere om videre saksgang og de endelige planene som konsesjonssøknaden bygger på. Det vil bli avholdt et nytt åpent møte. Etter en ny høringsrunde vil NVE utarbeide sin innstilling og sende denne til OED for sluttbehandling. En avgjørelse blir tatt av Kongen i statsråd. Store eller særlig konfliktfylte saker blir lagt frem for Stortinget. Det kan i konsesjonen settes vilkår for drift av kraftverket, og gis pålegg om tiltak for å unngå eller redusere skader og ulemper. Fase 4 Anleggsfasen: I konsesjonen stilles spesielle vilkår til oppfølging under anleggsfasen. For vassdragstiltak som er underlagt offentlig tilsyn, eksempelvis dam og rørgate, skal detaljtegninger og beregninger godkjennes av NVE før bygging starter. Det skal også lages en HMS plan som skal oversendes NVE. Det vil bli laget et miljøoppfølgingsprogram (MOP), hvor vesentlige miljøtemaer under anleggsfasen blir tatt hånd om. Miljøoppfølgingsprogrammet vil bli lagt til grunn for detaljplanlegging, og den inngår i kontrakten som entreprenøren vil bli forpliktet til å følge. Når anleggsarbeiderne er avsluttet skal vilkårene i MOP være oppfylt. Spørsmål om saksbehandlingen kan rettes til: NVE Konsesjonsavdelingen Postboks 5091 Majorstua, 0301 Oslo e post: Kontaktperson: Marit Carlsen, tlf , e post: Spørsmål om konsekvensutredningene og de tekniske planene kan rettes til: Skagerak Kraft AS Postboks 80, 3901 Porsgrunn e post: Kontaktpersoner: Bjarte Guddal, tlf , e post: Sindre Karlsson, tlf: , e post: Lars Ole Thunold, tlf: , e post: 12

13 Tabell 3.1 angir en foreløpig fremdriftsplan. Det bemerkes at fremdriftsplanen kun er et anslag og at faktisk benyttet tid vil være avhengig av en rekke forhold. Foreløpig fremdriftsplan Tidspunkt: Skagerak sender forhåndsmelding med forslag til KU program til NVE Feb NVE fastsetter KU program Medio 2013 Skagerak sender konsesjonssøknad til NVE Des NVE sender innstilling til OED 2015 OED fatter vedtak 2016 Investeringsbeslutning 2017 Utbygging og ferdigstillelse 2019 Tabell 3.1 Foreløpig fremdriftsplan 3.4 Informasjon og medvirkning I forbindelse med denne meldingen, er det laget en enkel informasjonsbrosjyre, som vil sendes ut til berørte parter. Brosjyren vil også bli sendt til alle husstander i utbyggingsområdet. Med utgangspunkt i meldingen og brosjyren vil det bli avholdt et folkemøte i regi av NVE. Alle berørte og interesserte vil bli gitt en videre presentasjon, og gitt anledning til å stille spørsmål og foreslå tema som bør utredes under konsekvensutredningsprogrammet (KU). Øystre Slidre kommune, fall og grunneiere, Fylkesmannen i Oppland og Oppland fylkeskommune er i egne møter orientert om utbyggingsplanene. Resultatene av utredningsarbeidet og innspill fra lokalsamfunnet og andre vil danne grunnlag for utarbeidelse av en konsesjonssøknad. Det vil bli avholdt et nytt folkemøte, og presentert en ny brosjyre med resultatene av KU arbeidet i forbindelse med behandlingen av konsesjonssøknaden. 4 EKSISTERENDE ANLEGG 4.1 Eksisterende kraftverk i Valdres Skagerak drifter og eier to kraftverk i Valdres i dag. Dette gjelder Åbjøra kraftverk (heleier) og Bagn kraftverk (deleier). I tillegg er et småkraftverk under bygging i Tisleifjorddammen som utnytter fallet i selve reguleringsmagasinet. I tillegg Skageraks overnevnte kraftverk, finnes det følgende utbygde vannkraftverk i Begnavassdraget: Lomen kraftverk i Vestre Slidre kommune. Årsproduksjon ca. 156 GWh. Eier: Oppland Energi AS Fossheimsfoss kraftverk i Vestre Slidre kommune. Årsproduksjon ca. 14 GWh Eier: Oppland Energi AS Kalvedalen kraftverk i Vang kommune. Årsproduksjon ca. 101 GWh. Eier: Oppland Energi AS Ylja kraftverk i Vang kommune. Årsproduksjon ca. 165 GWh. Eier: Oppland Energi AS 13

14 Faslefoss kraftverk i Nord Aurdal kommune. Årsproduksjon ca. 80 GWh. Eier: Oppland Energi AS Eid kraftverk i Sør Aurdal kommune. Årsproduksjon ca. 53 GWh. Eier: Oppland Energi AS Reinli kraftverk i Sør Aurdal kommune. Årsproduksjon ca. 10,6 GWh. Eier: Norsk Grønnkraft AS Skoltefoss kraftverk i Øystre Slidre kommune. Årsproduksjon ca. 2,5 GWh. Eier: Valdres Energiverk AS Åbjøra kraftverk i Nord Aurdal kommune. Årsproduksjon ca. 519 GWh. Eier: Skagerak Kraft AS Bagn kraftverk i Sør Aurdal kommune. Årsproduksjon ca. 258 GWh. Eiere: Skagerak Kraft AS (80 %) og Storbrofoss kraftverk (20 %) Figur 4.1 Utbygde kraftverk i området 14

15 4.2 Eksisterende anlegg i tilknytting til Vinda Søre Vindin er kilde for et større, privateid vannverk med navn Vindin vannverk. Vannverket forsyner Heggenes og store deler av Volbu med drikkevann, jf. kapittel Ferskvannsressurser. Ved samløpet mellom Vinda og Øystre Slidre elv ligger det gamle Storefoss kraftverk. Kraftverket ble bygget i 1907 av Valdres Skiferbrudd som det første i sitt slag i Valdres, og hadde en produksjonskapasitet på 160 kw. Etter 76 år i drift, ble imidlertid Storefoss kraftverk nedlagt i Kraftverket regnes som et spesielt verneverdig teknisk industrielt kulturminne og Skagerak er kjent med at det pågår restaureringsarbeid for å få bygget tilbake til ny stand. I Vinda, ca. 400 meter nedstrøms Søre Vindin ligger det rester av et gammelt vassdrevent anlegg. Skagerak har ikke funnet noe informasjon vedrørende det gamle anlegget. Figur 4.2 Gammelt vassdrevet anlegg i øvre del av Vinda Som følger av utbyggingen av Lomen kraftverk i 1983, ble vannet fra Øyangen i Øystre Slidrevassdraget overført til Slidrefjorden. Dette har resultert i lavere normalvassføring i Heggefjorden. Det er i Samla Plan dokumentet "04337 Vindin" fra Miljøverndepartementet beskrevet en mulighet for etablering av Ukshovd kraftverk som innebærer at Vinda overføres til Øyangen. Dette prosjektet møtte betydelig lokal motstand fordi dette vil medført ytterligere redusert vassføring i Øystre Slidrevassdraget. 15

16 5 UTBYGGINGSPLANENE 5.1 Hydrologi Elven Vinda er en sideelv til Begnavassdraget og dermed en del av hovedvassdraget Drammensvassdraget. Drammensvassdraget har et totalt nedbørsfelt på km 2 og får bidrag fra Oppland, Buskerud og Vestfold fylker. Det er planlagt en større kraftverksutbygging av elven Vinda. Elven renner i dag fra Søre Vindin og ned til Volbuelven, hvor også Heggefjorden har sitt utløp i Storefoss. Det har tidligere ikke vært utført inngrep i nedbørsfeltet som har betydning for vassføringsforholdene i vassdraget. Vindas nedbørsfelt ligger på fjellpartiet mellom Etnedalen og Øystre Slidre. I nord grenser feltet mot Vinstra og i sør mot Ygna, som igjen renner ut i Øystre Slidre elv. Vindas felt ved Søre Vindin er 264 km 2 og høyden på feltet strekker seg fra 720 moh. ved Søre Vindin til 1686 moh. ved Skaget i nordøst. Vassdraget, som er rikt på større vann, består av to hovedgreiner. Javnåni drenerer de nordnordvestlige områdene, mens Yddeåni drenerer områdene i øst. Yddeåni utgjør hoveddelen av vassdraget med et samlet areal på 175 km 2 før utløp i Søre Vindin. Vindas nedbørsfelt ved Storefoss er 293 km 2. Figur 5.1 viser årlig middelvassføring i Vinda ved målestasjon ved Mossbrue. Figur 5.2 "Nedbørsfelt ved inntaksplassering" illustrerer nedbørsfeltet for det planlagte kraftverket. Klimaet i nedbørsfeltet er kjølig subkontinentalt. Årsnedbøren for området varierer mellom mm. Figur 5.1 Årlig middelvassføring i Vinda ved målestasjon

17 Figur 5.2 Nedbørsfelt ved inntaksplassering Vindas hydrologi er basert på vassføringsmåling ved Mossbrue. Måleseriene går helt tilbake til Tabell 5.1 "Hydrologisk underlag for Vinda" viser de beregnede tilsigsverdiene ved inntaksplasseringen og Figur 5.3 viser bilde av NVEs målestasjon i Vinda ved Mossbrue. Vinda kraftverk Areal nedbørsfelt Spes. Avrenning Middelvassføring [m 3 /s] [km 2 ] [l/s/km 2 ] Ved inntak ,9 4,2 Tabell 5.1 Hydrologisk underlag for Vinda 17

18 Figur 5.3 Målestasjon Vinda Teknisk plan Denne forhåndsmeldingen bygger videre på prosjekt beskrevet i Samla Plan (SP) rapport " Vindin" utbyggingsalternativ A. Prosjektalternativet er plassert i kategori 1, gruppe 3 i SP. Som et alternativ til dette hovedalternativet, vil et alternativ med rørgate og kraftstasjon i dagen bli utredet Geologiske forhold Hovedforskjellen på prosjektet det i dag jobbes med i forhold til den skisserte løsningen i SP, er knyttet til at det ikke lenger er aktuelt å benytte skinnegående tunnelrigg. Dette innebærer at tunneltverrsnittene blir noe større og at tunnelgeometrien endres noe. Dette gir trolig små konsekvenser i dagen utover at mengden tunnelstein som skal deponeres blir større. Vindavassdraget ligger på grensen mellom de to skyvedekkene Fortun/Vangsdekket og Jotun/Valdresdekkekomplekset. Bergartene er sterkt tektonisk påvirket både i form av overskyvninger og folding. Bergartene består primært av fyllitt, samt kvartsitt og kvartsskifer. Disse finnes i nordvestre del av vassdraget og ved, og vest for, elva mot Javnin. Fylitt og kvartsitt/kvartsskifer finnes ved Vangsjøen sør for Yddin. En skyveforkastning som skiller Fortun/Vangsdekket fra Jotun/Valdresdekke komplekset, finnes i hele den østre delen av vassdraget. Det er funnet fossiler i Fortun/Vangsdekket og Jotun/Valdresdekke komplekset ved Mellene i Øystre Slidre. 18

19 Det er viktig å innhente erfaring fra både sprengning og boring av tunneler og sjakter i de aktuelle bergartene. Det vil også bli lagt vekt på å innhente ingeniørgeologisk kompetanse i den videre planleggingen av kraftverket, for å finne best mulig løsninger og for å vurdere kostnader. Karakteristisk for store deler av Vindas nedbørsfelt er rolige landskapsformer. Dette gjelder særlig de høyereliggende områdene som til dels har store åpne vidder. Nedbørsfeltet ligger stort sett på moh. i de vestlige delene, mens de østlige delene for det meste består av fjell i høyderegionen moh. Store deler av nedbørsområde har tynt morenedekke, men nedbørsfeltet inneholder også tykke moreneavsetninger og svært store myrarealer Vinda kraftverk, vannveg og stasjon Inntaket for Vinda kraftverk er planlagt 100 meter nedstrøms Søre Vindin. Det er planlagt en betongterskel som løfter elvas vannspeil opp til dagens nivå i Søre Vindin. Inntaket med stengeorgan er tenkt plassert på vestre side av elven inn mot fjellparti med mulighet for etablering av sjakt ned i fjellet. Fra inntaket 100 meter syd for utløpsoset til Søre Vindin, føres vannet i en ca. 130 meter lang sprengt trykksjakt med tverrsnitt på ca. 9 m 2 og frem til en 2300 meter trykksatt driftstunnel med tverrsnitt ca. 18 m 2. Fra kraftstasjonen til Heggefjorden sprenges det en 800 meter lang horisontal avløpstunnel med tverrsnitt 18 m 2. Kraftverket vil totalt utnytte et fall fra inntaket på ca. 720 moh. ned til Heggefjorden som ligger ved ca. 490 moh. Dette gir en brutto fallhøyde på 230 meter. Kraftstasjonen er tenkt plassert i fjell på nordsiden av fylkesveg 51 ved Vøle i Heggenes. Adkomsten vil skje via en ca. 600 meter lang tunnel. Denne vil bli drevet på synk med en helning på 1:10 og vil ha et tverrsnitt på 25 m 2. Påhugget til adkomsttunnelen vil bli i nærheten av Sælid. Ved valg av elektromekanisk utrustning vil man legge vekt på utstyr som gir jevn drift, høy virkningsgrad og optimal energiutnyttelse. For å få til dette til er det aktuelt å bygge kraftverket med to turbiner/aggregat, hvorav ett aggregat tilpasses lav vassføring og ett aggregat tilpasses flomperioder. Valgt av løsninger som gir jevn drift av kraftverket vil også gi jevn vannstand i Søre Vindin og i Heggefjorden. Dette fører også til færre start/stopp og dermed mindre slitasje på anlegget. Nettilknytningen er planlagt ved en jordkabel opp til transformatorstasjon på Heggebø. I det videre arbeidet vil en vurdere alternative plasseringer av inntak, avløp og påhugg for adkomst til kraftverket. En vil også se på muligheten for å plassere kraftstasjonen i dagen og å overføre vannet fra Søre Vindin til Heggefjorden i en nedgravd rørgate. Figur 5.4 viser foreløpig trasé for tunnel og kraftstasjon. 19

20 Figur 5.4 Utbyggingsplan for Vinda kraftverk Inntak og drift av kraftverket Utbyggingen vil bli utført uten reguleringer og Søre Vindin vil beholde sitt vannspeil på omtrent samme nivå som i dag. Når tilsiget er mindre enn laveste produksjonsvassføring vil det være aktuelt med intermitterende (start/stopp) kjøring og vannspeilet vil pendle mellom 0,5 1 meter, men hele tiden innenfor sjøens naturlige grenser. Det vil også være aktuelt å slippe vannstanden noe ned i forkant av flomperioder for å redusere flomtapet. Det vil bli bygget en betongdam 100 meter syd for utløpsoset fra Søre Vindin. Inntaket/ overløpsterskelen får en høyde på ca. 2 3 meter og lengde på 35 meter. Det er fjell i dagen på damstedet og forholdene ligger godt til rette for en gravitasjonsdam i betong. Inntaket med stengeorgan er tenkt plassert på vestre side av elven inn mot fjellparti med mulighet for etablering av sjakt ned i fjellet. Betongdammen vil ha integrert anordning som opprettholder minstevassføring i Vinda til en hver tid. Figur 5.5 viser inntaksområdet 100 meter syd for utløpsoset fra Søre Vindin. I det videre arbeidet vil det også vurderes å legge inntaket direkte i Søre Vindin. 20

21 Figur 5.5 Inntaksområdet, innfelt bilde er tatt fra planlagt terskel mot Søre Vindin Veger Det er planlagt å bygge en skogsbilveg på 400 meter med grusdekke fra Solhaug til inntaksstedet. Det vil også bli bygget en veg på ca. 400 meter fra Sælid og frem til adkomsttunnelen. Det vil muligens også være behov for opprustning av gårdsvegene forbi både Sælid og Solhaug. Begge vegene vil bli permanente. I det videre arbeidet vil det legges vekt på å komme frem til løsninger som både tjener grunneierne og kraftverkets behov. Det kan også bli behov for vegadkomst frem til avløpet, avhengig av teknisk løsning for avløpstunnelen. Transportbehovet frem til avløpet vil uansett være lite Massetipp og riggområder Tunnel og kraftstasjonssprenging for Vinda kraftverk vil gi i overkant av m 3 løse masser som hovedsakelig må deponeres. Det vil være behov for et massedeponi i umiddelbar nærhet til adkomsttunnelen på minimum m 3. Det tas sikte på at mest mulig av steinen vil kunne benyttes til allmennyttige formål. Det kan bli aktuelt med deponering av masser i eksisterende masseuttak i området eller i et eget massedeponi i nærheten av adkomsttunnelen. Egnethet for massehåndtering vil tillegges vekt ved valg av påhuggssted for adkomsttunnelen. Ved rørgate vil det ikke være behov for massetak og deponier utenfor inngrepsområdene. Midlertidig deponier for mellomlagring av masser i anleggsområdet må imidlertid påregnes i byggeperioden. 21

22 5.2.6 Nettilknytning Anlegget kan tilknyttes eksisterende 22 kv eller 132 kv ledning som ligger ved transformatorstasjon ved Heggebø i Heggenes, jf. figur 5.6. Fra transformatorstasjon ved Heggebø legges nettilknytningen til kraftverket som jordkabel ned til adkomsttunnelen. Jordkabelen vil følge adkomsttunnelen inn til kraftstasjonen. Ved kraftstasjon i dagen kan luftledning bli aktuelt. Se for øvrig vedlagte kart for aktuelle traséer. Transformator ved Heggebø i Heggenes er vist på Figur 5.6. Figur 5.6 Heggebø transformatorstasjon 22

23 5.2.7 Hoveddata I tabell 5.2 angis foreløpige tekniske hoveddata for hovedalternativet med tunnel og kraftstasjon i fjell. Valg av blant annet slukeevne og installert effekt kan bli noe justert i endelig konsesjonssøknad. HOVEDDATA VINDA KRAFTVERK TILSIG Nedbørsfelt (km²) 264 Herav overførte felt (km²) 0 Årstilsig til inntaket (mill. m³) 132,5 Spesifikk avrenning (l/s/km²) 15,9 Middelvassføring (m³/s) 4,2 Alminnelig lavvassføring (m³/s) 0,35 5 persentil sommer (m³/s) 0,55 5 persentil vinter (m³/s) 0,27 KRAFTVERK Inntakskote (moh) 720 Avløpskote (moh) 490 Brutto fallhøyde (m) 230 Midlere energiekvivalent (kwh/m³) 0,56 Slukeevne, maks (m³/s) 9,0 Slukeevne, min (m³/s) 0,4 Tunnel, tverrsnitt (m²) 18 m² Tunnel, lengde (m) 3230 Installert effekt, maks (MW) 16 Brukstid (timer / år) 3125 Antall naturhestekrefter (nat. HK) 1073 (1) NETTILKNYTNING Type kabel Jordkabel Lengde (m) 1450 Nominell spenning (kv) 132 (2) PRODUKSJON (GWh) 50 Produksjon sommer (GWh) 35 Produksjon vinter (GWh) 15 UTBYGGINGSKOSTNAD (mill. NOK) > 200 Utbyggingspris (NOK / kwh) > 4 Tabell 5.2 Hoveddata for Vinda kraftverk, hovedalternativ med tunnel og kraftstasjon i fjell (1) Antall naturhestekrefter etter industrikonsesjonsloven er beregnet etter formelen: nat. HK = 13,33 * H * Q Reg. Minstevannslipp er ikke trukket fra. H er fallhøyden til kraftverket og Q Reg er regulert vassføring i median år etter industrikonsesjonsloven og vassføringsøkningen etter vassdragsreguleringsloven. Vinda kraftverk drar nytte av et uregulert felt og Q Reg etter industrikonsesjonsloven settes da lik alminnelig lavvassføring. Antall naturhestekrefter etter vassdragsreguleringsloven er lik 0. (2) Det kan også bli aktuelt med til tilkopling til 22 kv ledningen som ligger ved transformatorstasjonen ved Heggebø, se for øvrig kap

24 5.3 Fordeler ved tiltaket Selv om Vinda kraftverk ligger i et uregulert vassdrag bærer områdene rundt og Drammensvassdraget generelt stort preg av tidligere kraftutbygging. Utbyggingen vil på sikt sikre inntekter til utbyggerne, som i hovedsak vil være offentlig eide selskap. Utbyggingen vil også sikre grunneierne inntekter. Prosjektet gir betydelige samfunnsmessige ringvirkninger i form av bl.a. økt aktivitetsnivå lokalt og økte skatteinntekter til kommune, fylke og stat. Utbyggingen vil være med på å sikre sysselsettingen i regionen. Utbyggingen gir ca. 50 GWh ny fornybar energi. Kraftverket vil gi produksjon tilsvarende ca husstander. Vegene vil bli opprustet i forbindelse med utbyggingen og vil ha verdi for grunneierne i forbindelse med jord og skogdrift. Sprengningsmassene fra tunnelbyggingen vil være en verdifull ressurs. Massene kan knuses til grus og pukk og kan også benyttes til fyllmasse til bygge og anleggsprosjekter og ulike andre formål. I forhold til alternative utbyggingsprosjekt, både lokalt og nasjonalt, ser prosjektet ut til å gi mye elektrisk kraft med relativt små negative konsekvenser for miljø, naturressurser og samfunn. Ved en overføring til Øyangen og Lomen kraftverk vil en få noe mer energi ut av Vinda. Miljøkonsekvensene for Øystre Slidre elv og Neselvi vil imidlertid bli langt større. Øystre Slidre og Nord Aurdal kommuner har tidligere gått sterkt i mot en slik utbyggingsløsning. Prosjektet vil føre til bedre vannutbytting i Heggefjorden og vil bidra til at Øystre Slidre elv får tilnærmet samme vassføring som før utbyggingen av Lomen kraftverk. 6 FORHOLDET TIL OFFENTLIGE OG PRIVATE PLANER OG TILTAK 6.1 Kommuneplan Slik planene nå foreligger berøres kun områder avsatt til landbruks, natur og friluftslivsområder i kommuneplanens arealdel. Det kan bli aktuelt å benytte seg av områder som er avsatt til massehåndteringsområder i kommuneplanens arealdel. 6.2 Fylkesplaner Fylkesplan for Oppland ( ) har ingen konkrete føringer for området som berøres av planene. Vi er ikke kjent med at det foreligger fylkesdelplaner som påvirker prosjektet 6.3 Nasjonale verneplaner Vassdraget Vinda er ikke vernet i henhold til Verneplan for vassdrag. Verneområde Etna (Vassdragsnr. 012.EE), som ligger ca. 10 km øst for Vinda, inngår i Verneplan IV for vassdrag. Heggefjorden (Vassdragsnr. 012.LC1), hvor Vinda kraftverk vil ha sitt utløp, inngår i Verneplan I for vassdrag. Vernegrunnlaget baserer seg på innsjøens verdi som landskapselement hvor friluftsliv er viktig bruk. Vernet omfatter bare selve innsjøen, og vil således ikke komme i konflikt med selve utløpet til kraftverket. 24

25 Vindavassdraget ble vurdert i Verneplan IV, men ble ikke tatt med. En viktig del av begrunnelsen var at verneverdiene ble ivaretatt gjennom vernet av Etna. 6.4 Samla Plan for vassdrag Utbyggingsplanene har tidligere vært behandlet i Samla Plan (SP) i vassdragsrapport " Vindin" hvor det i alt er beskrevet to hovedalternativer, A og B. Alt. A utnytter fallet fra Vindavatna til Heggefjorden i Øystre Slidre vassdraget gjennom Vindin kraftverk. Alt. B utnytter fallet fra Vindavatna til Øyangen i Øystre Slidre vassdraget gjennom Ukshovd kraftverk, og videre utnyttelse i Lomen kraftverk. Begge alternativene er vurdert med magasin med reguleringshøyde på 15 meter i Vindavatna (alt. A1 og B) og uten regulering (alt. A og B1). Alternativ A, som er beskrevet som hovedalternativet i denne meldingen, regnes som det minst konfliktfylte. Både alt. A1 og B, som medfører regulering av Vindavatna regnes som svært konfliktfylte, spesielt i forhold til vannforsyningsinteressene og kulturminnevern. I følge St. meld. Nr "04353 Vindin (012.LBz)" går Øystre Slidre kommune i mot en utbygging av begge B alternativene fordi dette vil medføre ytterligere redusert vassføring i Øystre Slidre vassdraget. Kommunen avviser også utbygning etter alt. A1, fordi dette vil medføre neddemming av mye produktiv skog, og fordi området er et frilufts og naturområde med rike forekomster av kulturminner. Tabell 6.1 "Samla Plans vurdering av Vindin (012.LBz)" gir en oversikt over Samla Plans behandling av de ulike alternativene som beskrevet over. NR. NAVN ALT. PRODUKSJON V.GR Vindin A Vindin A Vindin B Vindin B Tabell 6.1 Samla Plans vurdering av Vindin (012.LBz) 6.5 Offentlige og private tiltak Vi er ikke kjent med at det er nødvendig å iverksette tiltak utover det som Vinda kraftverk selv er ansvarlige for i forbindelse med gjennomføringen av prosjektet. Behovet for denne type tiltak vil bli avklart gjennom utarbeidelse av konsesjonssøknaden og konsekvensutredningene. 6.6 Nødvendige tillatelser fra offentlige myndigheter I forbindelse med utbyggingsplanene for Vinda kraftverk, vil det bli søkt om tillatelse og godkjenning etter følgende lovverk: Vannressursloven Det vil bli søkt om konsesjon for bygging av Vinda kraftverk etter vannressursloven. En rekke bestemmelser i vassdragsreguleringsloven kommer også til anvendelse, jf. vannressurslovens 19, 2. ledd. Energiloven Det vil bli søkt om tillatelse til bygging og drift av de elektriske høyspenningsanleggene. 25

26 Forurensingsloven Det vil bli søkt om nødvendige tillatelser til bygging og drift av anleggene. Oreigningsloven Det vil bli søkt om tillatelse til å ekspropriere nødvendig rettigheter, dersom dette skulle bli nødvendig. Vinda kraftverk ønsker å komme frem til minnelige løsninger med de berørte. Kulturminneloven Undersøkelsesplikten etter 9 vil bli oppfylt gjennom behandlingen av konsesjonssøknaden. Plan og bygningsloven Nødvendige tillatelser etter plan og bygningsloven vil bli avklart gjennom konsesjonssøknaden. 7 FORVENTEDE VIRKNINGER AV UTBYGGINGSPLANENE 7.1 Vannstands og vassføringsforhold Søre Vindin er planlagt uten regulering, har en størrelse på 1,044 km 2 og vil beholde sitt vannspeil på omtrent samme nivå som i dag. Når tilsiget er mindre enn laveste produksjonsvassføring vil det være aktuelt med intermitterende (start/stopp) kjøring og vannspeilet vil pendle mellom 0,5 1 meter, men hele tiden innenfor sjøens naturlige grenser. Det vil også være aktuelt å slippe vannstanden noe ned i forkant av flomperioder for å redusere flomtapet. Hovedkonsekvensen ved utbyggingen av Vinda kraftverk vil være at antall dager med lav vassføring i Vinda øker. Aktuelle bestemmelser for minstevassføringsslipp vil sikre at alminnelig lavvassføring opprettholdes. Kraftverkets planlagte slukeevne på 9 m 3 /s er svært lite i forhold til gjennomsnittlig vårflom på ca. 25 m 3 /s. Inntaksløsningen vil ha en anordning for å sikre minstevassføring i elva. Inntaksdammen utformes med overløpsterskel. Når tilsiget er større enn slukeevnen i kraftverket, vil den overskytende vannmengden gå som overløp i elva. Vindas vassføring vil aldri bli redusert med mer enn ca. 9 m 3 /s, som er kraftverkets største planlagte slukeevne. Elvestrekningen i Øystre Slidre elv mellom Heggefjorden og samløpet med Vinda vil få en betydelig økning i vassføring i forhold til dagens situasjon. Middelvassføringen vil øke fra ca. 2,3 m 3 /s til 6,5 m 3 /s. Vanngjennomstrømningen i Heggefjorden vil øke tilsvarende. Dette må antas å være positivt fordi vi nå får tilbake omtrent den naturlige vassføringen vi hadde før utbyggingen av Lomen kraftverk. Selv om Vinda kraftverk i deler av året har intermitterende kjøring, vil det ved planlagt drift ikke bli noen brå økning av vassføringen ved Heggefjordens utløp på grunn av den dempende effekten Heggefjorden vil ha. Utbyggingen vil ha liten betydning for både flommer og lavvassføringer i Heggefjorden. 7.2 Isforhold, vanntemperatur og lokalklima Vinda nedenfor Søre Vindin, vil få sterkt redusert vassføring og tilsvarende mindre isproduksjon. Strekninger med ekstra lite vann kan få bunnfrysning på steder dette ikke forekommer under naturlige forhold. 26

27 I strandsonen rundt Søre Vindin vil det vinterstid bli noe isoppsprekninger, men disse vil bli meget små på grunn av den lave vannstandsvariasjonen. Figur 7.1 Søre Vindin i snøsmeltingsperioden ( ) Der driftsvannet fra kraftstasjonen slippes ut i Heggefjorden, kan det i perioder ventes små råk i isen. Ved en utbygging av Vinda kraftverk vil Vinda få til dels sterkt redusert vassføring. Dette vil medføre at vanntemperaturen vil kunne reagere raskere på variasjoner i lufttemperaturen. Resultatet kan bli noe høyere maksimumstemperaturer og lavere minimumstemperaturer enn under naturlige forhold. Etter blanding med vannet fra Øystre Slidre elv vil imidlertid disse avvikene neppe bli merkbare. Sterkt redusert vassføring i Vinda nedstrøms Søre Vindin vil gi redusert luftfuktighet langs hele elvestrekningen. Redusert vassføring vil gi raskere svingninger i vanntemperaturen i takt med lufttemperaturen utenom islagt periode. Dette antas å få liten innvirkning på lokalklimaet i umiddelbar nærhet av vassdraget. 7.3 Sedimenttransport og erosjon En inntaksdam i Søre Vindin vil kunne ha noe flomdempende effekt i Vinda nedstrøms dammen. En inntaksdam av en så liten størrelse som forutsatt vil likevel fylles raskt og således kun ha en mindre dempende effekt. Det forventes ingen økt erosjonsfare eller forsumpning av arealer som følge av etablering av inntaksdammen (kilde: Samla plan). Overføring av vann til Heggefjorden vil kunne bidra til en beskjeden økning i flom og erosjonsfare i dette vassdraget. Det er likevel ventet at flom og erosjonsfare i dette vassdraget vil være av en 27

28 mindre art. Dette fordi Øystre Slidre elv, før utbyggingen av Lomen kraftverk, hadde mye større vassføring og flomtopper enn hva vassdraget har i dag (kilde: Samla plan). 7.4 Landskap Vindas nedbørsfelt: Vindevassdraget har et stort mangfold i utformingen av vegetasjonstyper og relativt god tilgjengelighet. Vassdraget representerer overgangen mellom Østlandets barskogområder (Forfjellregionen) og lavalpine vegetasjonssoner (Fjellregionen). Nedbørsområdet til Vinda består hovedsakelig av fattige barskogs, fjellbjørkeskogs og myrtyper og fattig lavalpin vegetasjon. Mindre områder har også rikere utforminger av tilsvarende typer, og resulterer i et relativt stort mangfold. De nedre delene av vassdraget ligger i Forfjellsregionen med hovedsakelig nordlig, boreal barskog. De øvre delene av nedbørsfeltet tilhører Fjellregionen med snaufjell, med subalpin bjørkeskog og subalpin furuskog ned mot Forfjellsregionen. I nordøstlige deler av vassdraget er det store myrområder i høydesonen mellom 1000 og 1100 moh. Mange inngrep reduserer vassdragets verdi som referansevassdrag. Vinda og Etna er de eneste av de større omkringliggende vassdrag som ikke er berørt av kraftutbygging. Vassdraget Etna inngår nå i Verneplan IV for vassdrag som typevassdrag for regionen. Vassdraget Vinda danner et mønster med flere store og middelstore vann med holmer og skjær. Elvene bukter seg frem i det slake terrenget og understreker det vekslende småskalalandskapet som er særlig karakteristisk for sørlige deler. Vinda bærer preg av barskogkledde sider, bredt elveleie, typiske fossestryk og bekkekløfter. Store deler av vassdraget er lett tilgjengelig fra nærliggende skogsbilveger og gårdsveger. Et omfattende setervegnett går inn i feltet fra sørvest og forgreines ut til et stort antall setergrender. En følge av setervegene har vært en omfattende hyttebygging inn mot statsallmenningen. Et nytt hyttefelt er også etablert. En rekke setre er fremdeles i aktiv bruk, og dyr på beite eller i inngjerding setter et preg på hele landskapet. Flere setergrender er i god stand og fremstår med høy autentisitet. I øst og nordlige deler av nedbørsfeltet er dette miljøet særlig intakt. Her finnes et tradisjonsrikt kulturlandskap med velholdte setergrender, beiteland, kyr, geiter, lukt og lyd. Berørt elvestrekning: Øvre del av Vinda har dokumentert sydvendt bekkekløft med fylittbergvegger på østsiden, hvor fossesprøyt forekommer vår og sommer. Også i samløpet mellom Vinda og Øystre Slidre elv er det forekomst av bekkekløft og bergvegg. Hovedalternativet med tunnel og kraftstasjon i fjell vil i liten grad påvirke landskapet. Synlige inngrep i driftsfasen er begrenset til inntak, adkomst til kraftstasjon og utløp. I tillegg må det opparbeides adkomstveger til inntak og utløp. Det andre alternativet med rørgate og kraftstasjon i dagen vil i større grad påvirke landskapet, både i anleggs og driftsfasen. Inngrep i og ved rørgatetraséen vil være synlig i mange år fremover. En kraftstasjon i dagen vil være synlig for omgivelsene, spesielt i fra Heggefjorden og i fra den andre siden av fjorden. Valg av luftledning fremfor jordkabel vil gi større landskapsmessige virkninger. 28

29 Redusert vassføring på strekningen mellom Søre Vindin og samløpet til Øystre Slidre elv vil redusere landskapets variasjon i et område hvor elva i dag er et sentralt innslag. Anleggsveger frem til adkomstveg til kraftstasjon og frem til inntaket vil være permanente opparbeidede veger som vil berøre noe terreng. I anleggsfasen vil midlertidige massedeponier være synlig ved utbyggingsområdet. En tar sikte på å finne lokaliseringer som er minst mulig synlig og det vurderes å benytte eksisterende massedeponi. Da det er umulig å garantere for etterbruk av masser, vil man planlegge ut i fra at massedeponiene kan bli permanente. Dersom massdeponiene blir permanente vil de bli tilsådde og tilrettelagt for etterbruk, for eksempel landbruk. Utbyggingen vil ikke komme i konflikt med inngrepsfrie naturområder (INON) da det er eksisterende inngrep som ligger nærmere inngrepsfrie områder. Figur 7.2 Avløpsområde i Heggefjorden 29

30 Figur 7.3 Utløpsoset fra Søre Vindin Figur 7.4 Typisk elvestrekning i Vinda 30

31 Figur 7.5 Typisk elvestrekning i Vinda 7.5 Naturmiljøet Flora og fauna Det er et rikt innslag av våtmarksfugl i nedbørsfeltet. Alle gruppene er representert, særlig er forekomsten av vadefugler god. Arter som storlom og trane hekker i nedbørsfeltet. Pattedyrfaunaen skiller seg trolig lite fra tilgrensende områder. Rødlistede arter som hekker eller trolig hekker i området er smålom, bergand, svartand, myrhauk, fjellmyrløper og dobbeltbekkasin. Det er i DNs Naturbase registrert beiteområde for rådyr i området rundt inntaket og i deler av området langs elven. En forlengelse av gårdsvegen til Solhaug gård frem til inntaksområdet vil gå igjennom dette området. Det er i Naturbasen også registrert trekkveg for elg i den sydligste delen av Vinda. På berørte elvestrekning er det registrert to naturtyper i kategorien "bekkekløft og bergvegg". Tiltaket vil medføre redusert vassføring, noe som vil kunne på virke levekåra for enkelte fuktighetskrevende arter. Videre vil inntak, nedgravd rørgate, kraftstasjon, adkomstvei, kraftledning og massedeponi føre til inngrep i marka Fisk og ferskvannsbiologi Vassdraget er rikt på forskjellige ferskvannslokaliteter. Vannene er fordelt både over og under tregrensen. Også med hensyn til krepsdyr, bunndyr og fisk synes vassdraget å være variert. Bunndyrfaunaen i elvene er dominert av døgnfluer og det er påvist i alt 10 arter. Ørret, abbor, ørekyt 31

32 og røye finnes i vassdraget. Selv om røye er registrert i bare ett av vannene, må fiskebestanden karakteriseres som typisk for regionen. Produksjonen er generelt god, men i enkelte vann er gyteforholdene for ørret god i forhold til næringstilgangen. Redusert vassføring i Vinda nedstrøms Søre Vindin vil redusere gyte og oppvekstarealet for ørret. Elvestrekningen er svært bratt og Storefoss stenger for fiskeoppgang fra Øystre Slidre vassdraget. Deler av Vinda er også lite tilgjengelig og brukes i beskjeden grad til sportsfiske. Minstevassføringsslipp, både sommer og vinter, vil være viktig for ungfiskproduksjonen i elva. Redusert vassføring på berørt elvestrekning vil imidlertid kunne medføre redusert biologisk produksjon langs utnyttet strekning. Røye finnes i dag oppstrøms Vindin, men er ikke etablert i selve Vindavatna. Spredning av røye til Øystre Slidre vassdraget vil skape nye konkurranseforhold og få betydning for bestandsstørrelse og mulighet for utnyttelse av ørreten (og siken) i disse vassdragene. Utbyggingen vil øke vassføringen i Øystre Slidre vassdraget mellom Heggefjorden og Storefoss. Denne strekningen har i dag sterkt redusert vassføring, som følger av Lomen kraftverk, og en utbygging vil kunne bedre forholdene for fisk ved at gyte og oppvekstarealene økes. 7.6 Naturressurser Jordbruk Nedbørsfeltet består av store fjellområder og slake lisider med næringsrik jord og gode beiteavlinger. Det er en stor og aktiv seterdrift i området. Det er registrert 28 stølsgrender med til sammen 128 støler i drift, mange av dem med tradisjonell seterdrift. Det finnes ca daa dyrkbar mark og ca daa er dyrket. Stølsgrendene med tradisjonell seterdrift og fôrproduksjon påvirkes ikke av utbyggingen. Det må utredes nærmere hvorvidt redusert vassføring i Vinda vil medføre problem for uttak av vann til jordbruksvanning. Langs Øystre Slidre vassdraget fra Heggefjorden til samløpet med Vinda vil utbyggingen være gunstig ved at det blir økt vannmengde tilgjengelig for uttak til jordbruksvanning. Samtidig vil redusert vassføring som følger av tidligere kraftutbygging bli delvis kompensert igjennom overføringen fra Vindevassdraget. Dette kan være positivt for vannhusholdningen for jordbruksarealer langs elvestrekningen i Øystre Slidre vassdraget. Konsekvenser for jordbruk som følge av adkomstveger, rørgatetraséen, kraftlinje og eventuell kraftstasjon i dagen må kartlegges Skogbruk Utbyggingen av Vinda kraftverk vil ikke medføre neddemning av områder rundt Søre Vindin. Noen mindre arealer går med til inntaksdam, tippområder og vegbygging. Området, bestående av flere skogsbilveger, bærer i dag preg av betydelig skogproduksjon. Konsekvensene for skogbruket som følge av en rørgatetrasé må kartlegges spesielt. 32

INFORMASJON. Vinda Kraftverk Informasjon om planlegging av Vinda kraftverk i Øystre Slidre kommune i Valdres

INFORMASJON. Vinda Kraftverk Informasjon om planlegging av Vinda kraftverk i Øystre Slidre kommune i Valdres INFORMASJON Vinda Kraftverk Informasjon om planlegging av Vinda kraftverk i Øystre Slidre kommune i Valdres Innhold Bakgrunn 3 Hensikt med brosjyren 3 Utbygger 4 Hva skal bygges? 4 Vang 51 Beitostølen

Detaljer

scanergy nformasjon om planlagt utbygging av i Vindøla Surnadal kommune Møre og Romsdal fylke Norges Småkraftverk AS 41.

scanergy nformasjon om planlagt utbygging av i Vindøla Surnadal kommune Møre og Romsdal fylke Norges Småkraftverk AS 41. scanergy nformasjon om planlagt utbygging av Vindøla kraftverk i Vindøla Surnadal kommune Møre og Romsdal fylke 41. Norges Småkraftverk AS Kort om søker Norges Småkraftverk AS er datterselskap av Scanergy,

Detaljer

Informasjon om planlegging av kraftutbygging i Nedre Otta

Informasjon om planlegging av kraftutbygging i Nedre Otta Informasjon om planlegging av kraftutbygging i Nedre Otta 2 Bakgrunn Opplandskraft DA og AS Eidefoss ønsker å bygge kraftverk i Nedre Otta for å øke egen produksjon av kraft, og for å bidra til den nasjonale

Detaljer

Vinda kraftverk. Planbeskrivelse

Vinda kraftverk. Planbeskrivelse Vinda kraftverk Planbeskrivelse Innhold 1. Planbeskrivelse løsninger, hydrologi m.m. 2. Rettighetsforhold så langt vi vet 3. Planstatus 4. Fremdrift side 2 Heggenes 18. Vinda kraftverk Søre Vindin side

Detaljer

Melding med forslag til konsekvensutredningsprogram Melding med forslag til konsekvensutredningsprogram

Melding med forslag til konsekvensutredningsprogram Melding med forslag til konsekvensutredningsprogram Godfarfoss Godfarfoss kraftverk kraftverk Melding med forslag til konsekvensutredningsprogram Melding med forslag til konsekvensutredningsprogram Godfarfoss Kraft AS Eiere: Hol kommune, Nore og Uvdal kommune

Detaljer

Informasjon om planlagt utbygging av. Smådøla kraftverk. Lom kommune. Brosjyre i meldingsfasen

Informasjon om planlagt utbygging av. Smådøla kraftverk. Lom kommune. Brosjyre i meldingsfasen Informasjon om planlagt utbygging av Smådøla kraftverk Lom kommune Brosjyre i meldingsfasen Kort om søker AS Eidefoss er et aksjeselskap eid av kommunene Vågå, Lom, Sel, Dovre og Lesja. Selskapets virksomhet

Detaljer

Uttalelse til søknad fra Småkraft A/S innsigelse til 5 prosjekt i Valldalen, Odda kommune.

Uttalelse til søknad fra Småkraft A/S innsigelse til 5 prosjekt i Valldalen, Odda kommune. Saksbehandler, innvalgstelefon John Olav Hisdal, 5557 2324 Anniken Friis, 5557 2323 Vår dato 14.03.2012 Deres dato 31.08.2011 Vår referanse 2006/7771 561 Deres referanse 07/2906 NVE - Norges vassdrags-

Detaljer

SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 67/09 Formannskapet 01.12.2009 64/09 Kommunestyret 10.12.2009

SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 67/09 Formannskapet 01.12.2009 64/09 Kommunestyret 10.12.2009 SÆRUTSKRIFT Samlet saksframstilling Gausdal kommune SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 67/09 Formannskapet 01.12.2009 64/09 Kommunestyret 10.12.2009 Ark.: S11 Lnr.: 8472/09 Arkivsaksnr.: 08/8-7 Saksbehandler:

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for teknisk, næring og miljø 10/15 13.05.2015 Nesset kommunestyre 39/15 21.05.2015

Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for teknisk, næring og miljø 10/15 13.05.2015 Nesset kommunestyre 39/15 21.05.2015 Nesset kommune Arkiv: S82 Arkivsaksnr: 2015/124-3 Saksbehandler: Hogne Frydenlund Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for teknisk, næring og miljø 10/15 13.05.2015 Nesset kommunestyre 39/15

Detaljer

Eldrevatn kraftverk AS Klage på vedtak: Avslag på søknad om konsesjon og utbygging av Eldrevatn kraftverk i Lærdal kommune, Sogn og fjordane fylke.

Eldrevatn kraftverk AS Klage på vedtak: Avslag på søknad om konsesjon og utbygging av Eldrevatn kraftverk i Lærdal kommune, Sogn og fjordane fylke. Olje- og Energidepartementet Einar Gerhardsens plass 1 0179 Oslo Deres ref.: Vår ref.: Dato: NVE200707245-2 ktv/emb 07/81-10 560 26. september 2007 Eldrevatn kraftverk AS Klage på vedtak: Avslag på søknad

Detaljer

Oppgradering og utvidelse av eksisterende vannkraftproduksjon i Hemsil og Hallingdalselva

Oppgradering og utvidelse av eksisterende vannkraftproduksjon i Hemsil og Hallingdalselva Hemsil 3 Oppgradering og utvidelse av eksisterende vannkraftproduksjon i Hemsil og Hallingdalselva Informasjon om planlagt utbygging Melding med forslag til program om konsekvensutredning 2 Hemsil 3 Oppgradering

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat. Veileder 3/2010 Konsesjonsbehandling av vannkraftsaker Ragnhild Stokker 15.11.2010

Norges vassdrags- og energidirektorat. Veileder 3/2010 Konsesjonsbehandling av vannkraftsaker Ragnhild Stokker 15.11.2010 Norges vassdrags- og energidirektorat Veileder 3/2010 Konsesjonsbehandling av vannkraftsaker Ragnhild Stokker 15.11.2010 Bakgrunn Forrige veileder fra 1998 (1/98) Mange vesentlige endringer etter det:

Detaljer

BERGSELVI KRAFTVERK LUSTER KOMMUNE SOGN OG FJORDANE. Søknad om planendring

BERGSELVI KRAFTVERK LUSTER KOMMUNE SOGN OG FJORDANE. Søknad om planendring BERGSELVI KRAFTVERK LUSTER KOMMUNE SOGN OG FJORDANE Søknad om planendring August 2017 NVE Konsesjonsavdelingen Postboks 5091 Majorstua 0301 OSLO 22. august 2017 Søknad om planendring for bygging av Bergselvi

Detaljer

ROSTEN KRAFTVERK INFORMASJON OM PLANLEGGING AV ROSTEN KRAFTVERK I GUDBRANDSDALSLÅGEN, MAI 2007

ROSTEN KRAFTVERK INFORMASJON OM PLANLEGGING AV ROSTEN KRAFTVERK I GUDBRANDSDALSLÅGEN, MAI 2007 ROSTEN KRAFTVERK INFORMASJON OM PLANLEGGING AV ROSTEN KRAFTVERK I GUDBRANDSDALSLÅGEN, MAI 2007 2 1: OVERSIKTSKART BAKGRUNN Oppland Energi AS legger med dette frem planer om bygging av Rosten kraftverk

Detaljer

Fjellkraft AS. . n o. Søknad om konsesjon for bygging av Torsnes kraftverk. c m c o n s u l t i n g

Fjellkraft AS. . n o. Søknad om konsesjon for bygging av Torsnes kraftverk. c m c o n s u l t i n g Fjellkraft AS. n o c m c o n s u l t i n g Søknad om konsesjon for bygging av Torsnes kraftverk Fjellkraft Fjellkraft AS Postboks 7033 St. Olavs plass 0130 Oslo NVE Konsesjons- og tilsynsavdelingen Postboks

Detaljer

Saksfremlegg GRATANGEN KOMMUNE. Formannskapets innstilling:

Saksfremlegg GRATANGEN KOMMUNE. Formannskapets innstilling: GRATANGEN KOMMUNE Saksfremlegg Arkivsak: 08/1081 Sakstittel: SØKNAD OM TILLATELSE TIL Å BYGGE FOSSAN KRAFTVERK I GRATANGEN KOMMUNE - HØRING Formannskapets innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen under

Detaljer

Nytt hovedalternativ for utbygging av Sivertelva kraftverk

Nytt hovedalternativ for utbygging av Sivertelva kraftverk Nytt hovedalternativ for utbygging av Sivertelva kraftverk Desember 2012 1 Bakgrunn Etter sluttbefaringen av Sivertelva den 11. oktober 2011 ønsker Blåfall AS ut i fra miljøhensyn å søke om en endring

Detaljer

Konsesjonssøknad med konsekvensutredning for Gjengedal kraftverk - høringsinnspill

Konsesjonssøknad med konsekvensutredning for Gjengedal kraftverk - høringsinnspill NVE nve@nve.no Vår ref: Deres ref: Hvalstad, den: 27.05.14 Konsesjonssøknad med konsekvensutredning for Gjengedal kraftverk - høringsinnspill Norges Jeger- og Fiskerforbund (NJFF), NJFF-Sogn og Fjordane

Detaljer

Konsesjonsbehandling av små kraftverk

Konsesjonsbehandling av små kraftverk Konsesjonsbehandling av små kraftverk Gry Berg seniorrådgiver Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) Seksjon for småkraftverk og vassdragsinngrep Definisjoner Mikrokraftverk Minikraftverk Småkraftverk

Detaljer

Velkommen til NVEs møte om kraftverk og flomsikring i Opo. Odda 15. februar 2017

Velkommen til NVEs møte om kraftverk og flomsikring i Opo. Odda 15. februar 2017 Velkommen til NVEs møte om kraftverk og flomsikring i Opo Odda 15. februar 2017 Bakgrunn Utbyggingsplanene: Sunnhordland Kraftlag (SKL) planlegger bygging av kraftverk i Opo flomavledingstunnel Konsekvensene

Detaljer

Høringsuttalelse om Kastdalselvi kraftverk i Kvam herad, Hordaland

Høringsuttalelse om Kastdalselvi kraftverk i Kvam herad, Hordaland Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) Postboks 5091 Majorstuen 0301 Oslo Bergen, 30.6.2013 Høringsuttalelse om Kastdalselvi kraftverk i Kvam herad, Hordaland Vi viser til brev datert 12.3.2014 med

Detaljer

Konsesjonsbehandling av små kraftverk

Konsesjonsbehandling av små kraftverk Konsesjonsbehandling av små kraftverk Lars Midttun Overingeniør Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) Seksjon for småkraftverk og vassdragsinngrep Definisjoner Mikrokraftverk Minikraftverk Småkraftverk

Detaljer

Haugaland Kraft 1 Nye Etne

Haugaland Kraft 1 Nye Etne Melding om planlegging Nye Etne orientering om oppgradering og utvidelse av kraftverkene i Litledalen, Etne kommune, Hordaland Fylke Haugaland Kraft 1 Nye Etne Presentasjon av tiltakshaveren Haugaland

Detaljer

Konsesjonssøknad for Dalsfos kraftverk. Endringer november 2016

Konsesjonssøknad for Dalsfos kraftverk. Endringer november 2016 NVE - Konsesjonsavdelingen Postboks 5091 Majorstua 0301 Oslo POSTADRESSE Skagerak Kraft AS Postboks 80 3901 Porsgrunn Floodeløkka 1 3915 Porsgrunn SENTRALBORD 35 93 50 00 DERES REF. /DATO.: VÅR REF.: DOKUMENTNR.:

Detaljer

høgamork KRAFTVERK InFoRmAsjonsbRosjyRE I FoRbIndElsE med KonsEsjonssøKnAd mars 2014

høgamork KRAFTVERK InFoRmAsjonsbRosjyRE I FoRbIndElsE med KonsEsjonssøKnAd mars 2014 høgamork KRAFTVERK Informasjonsbrosjyre i forbindelse med konsesjonssøknad mars 2014 Tverrslag Inntak Riggeplass Massedeponi Inntaksområdet ved Madlandsvatnet LYSE Produksjon AS Heleid datterselskap av

Detaljer

Skittresken kraftverk, uttale i forbindelse med Statskog energi sin søknad om konsesjon

Skittresken kraftverk, uttale i forbindelse med Statskog energi sin søknad om konsesjon Hattfjelldal kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: Saksbehandler: Dato: FA - S10, TI - &13 16/399 16/3369 Jan Inge Helmersen 12.04.2016 Skittresken kraftverk, uttale i forbindelse med Statskog energi

Detaljer

Tolga kraftverk. Informasjon om søknad om konsesjon for bygging av Tolga kraftverk i Glomma. Tolga kommune i Hedmark

Tolga kraftverk. Informasjon om søknad om konsesjon for bygging av Tolga kraftverk i Glomma. Tolga kommune i Hedmark Tolga kraftverk Informasjon om søknad om konsesjon for bygging av Tolga kraftverk i Glomma Tolga kommune i Hedmark Bakgrunn Opplandskraft DA ønsker å bygge Tolga kraftverk i Glomma for å øke egen kraftproduksjon,

Detaljer

Trossovdalen, Middalen og Grøno kraftverk

Trossovdalen, Middalen og Grøno kraftverk Trossovdalen, Middalen og Grøno kraftverk Odda kommune i Hordaland Konsesjonssøknad Side i av i Småkraft AS Solheimsveien 15 Postboks 7050 5020 Bergen Tel.: 55 12 73 20 Faks: 55 12 73 21 Arne.namdal@smaakraft.no

Detaljer

Endringer Endringer i forhold til det som er beskrevet i rapporten (Tysse og Ledje 2012) er:

Endringer Endringer i forhold til det som er beskrevet i rapporten (Tysse og Ledje 2012) er: NOTAT Vår ref.: BO og TT Dato: 8. mai 2015 Endring av nettilknytning for Måkaknuten vindkraftverk I forbindelse med planlagt utbygging av Måkaknuten vindkraftverk er det laget en konsekvensvurdering som

Detaljer

Høring - Småkraft AS - Skavlhaugelva kraftverk - Bodø kommune

Høring - Småkraft AS - Skavlhaugelva kraftverk - Bodø kommune Byplankontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 18.04.2011 23951/2011 2011/2416 S11 Saksnummer Utvalg Møtedato 11/41 Planutvalget 10.05.2011 Høring - Småkraft AS - Skavlhaugelva kraftverk - Bodø

Detaljer

Velkommen til NVEs møte om Kåja vannkraftverk og ny Vinstra transformatorstasjon. Vinstra 20. januar 2014

Velkommen til NVEs møte om Kåja vannkraftverk og ny Vinstra transformatorstasjon. Vinstra 20. januar 2014 Velkommen til NVEs møte om Kåja vannkraftverk og ny Vinstra transformatorstasjon Vinstra 20. januar 2014 Bakgrunn Søknad om bygging: Kåja vannkraftverk i Gudbrandsdalslågen Ny Vinstra transformatorstasjon

Detaljer

Galbmejohka historikk

Galbmejohka historikk 1 Galbmejohka historikk 2005-06: Miljøkraft Nordland og Statskog vurderer kraftpotensialet i Galbmejohka 2007: MKN engasjerer Sweco for å utrabeide forstudie og konsesjonssøknad. 2010: Konsesjonssøknad

Detaljer

Informasjon om planlagt utbygging av Snillfjord kraftverk

Informasjon om planlagt utbygging av Snillfjord kraftverk Informasjon om planlagt utbygging av Snillfjord kraftverk Snillfjord kommune Sør-Trøndelag fylke TrønderEnergi Kraft AS Postadresse: 7496 Trondheim Hovedkontor: Klæbuveien 118, 7031 Trondheim Tlf. 73 54

Detaljer

TEKNISK ØKONOMISK PLAN ALTERNATIVER

TEKNISK ØKONOMISK PLAN ALTERNATIVER SMÅKRAFT OG KONSESJONSBEHANDLING SEMINAR 25.- 26.4.2007 TEKNISK ØKONOMISK PLAN ALTERNATIVER (og litt til ) Kjell Erik Stensby NVE Alternativer hvilket nivå? Hva trenger vi/ønsker vi i en konsesjonssøknad

Detaljer

KRAFTVERK HØGSETERELVA RAUMA KOMMUNE MØRE OG ROMSDAL FYLKE

KRAFTVERK HØGSETERELVA RAUMA KOMMUNE MØRE OG ROMSDAL FYLKE KRAFTVERK HØGSETERELVA RAUMA KOMMUNE MØRE OG ROMSDAL FYLKE Søknad om konsesjon.kommentarer til justeringer etter høringsrunden. Høgseterelva kraftverk 1 NVE Konsesjons og tilsynsavdelingen Postboks 5091

Detaljer

NVE Konsesjonsavdelingen Postboks 5091 Majorstua 0301 Oslo Rosendal/Notodden den 07.08.2014 Deres ref. 200904123

NVE Konsesjonsavdelingen Postboks 5091 Majorstua 0301 Oslo Rosendal/Notodden den 07.08.2014 Deres ref. 200904123 1 NVE Konsesjonsavdelingen Postboks 5091 Majorstua 0301 Oslo Rosendal/Notodden den 07.08.2014 Deres ref. 200904123 HAREIMA KRAFTVERK, SUNNDAL KOMMUNE (Reg.nr. 5818) SVAR PÅ HØRINGSUTTALELSER I FORBINDELSE

Detaljer

NTE/Norsk Hydro ASA - Oksbåsheia vindpark i Osen og Flatanger kommuner. Fastsetting av konsekvensutredningsprogram.

NTE/Norsk Hydro ASA - Oksbåsheia vindpark i Osen og Flatanger kommuner. Fastsetting av konsekvensutredningsprogram. NTE 7736 Steinkjer Vår dato: Vår ref.: NVE 200401015-35 kte/toth Arkiv: 912-513.4/NTE Saksbehandler: Deres dato: 06.04.04 Torstein Thorsen Deres ref.: 22 95 94 66 NTE/Norsk Hydro ASA - Oksbåsheia vindpark

Detaljer

MØTEINNKALLING UTVALG FOR NÆRING, MILJØ OG SAMFERDSEL

MØTEINNKALLING UTVALG FOR NÆRING, MILJØ OG SAMFERDSEL Klæbu kommune MØTEINNKALLING UTVALG FOR NÆRING, MILJØ OG SAMFERDSEL Møtested: Klæbu rådhus - formannskapssalen Møtedato: 07.09.2011 Tid: 17:00 Eventuelt forfall eller endret kontaktinformasjon (adresse,

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksnr.: 14/ Arkiv: S10 &13 Sakbeh.: Jon-Håvar Haukland Sakstittel: HØRING - BYGGING AV STJERNEVANN KRAFTVERK - FINNMARK KRAFT

SAKSFREMLEGG. Saksnr.: 14/ Arkiv: S10 &13 Sakbeh.: Jon-Håvar Haukland Sakstittel: HØRING - BYGGING AV STJERNEVANN KRAFTVERK - FINNMARK KRAFT SAKSFREMLEGG Saksnr.: 14/2178-2 Arkiv: S10 &13 Sakbeh.: Jon-Håvar Haukland Sakstittel: HØRING - BYGGING AV STJERNEVANN KRAFTVERK - FINNMARK KRAFT Planlagt behandling: Formannskapet Administrasjonens innstilling:

Detaljer

bygger Storåselva kraftverk

bygger Storåselva kraftverk bygger Storåselva kraftverk et første anlegget i landet som bygges etter den internasjonale miljøstandarden CEEQAL > R R * Snåsa Storåselva i fj 323 8 æ Ä > Ti tløp ing Sn t Agle tne 325 va åsa 763 * *

Detaljer

Informasjon om planlegging av Kåja kraftverk i Gudbrandsdalslågen Nord-Fron kommune i Oppland

Informasjon om planlegging av Kåja kraftverk i Gudbrandsdalslågen Nord-Fron kommune i Oppland Informasjon om planlegging av Kåja kraftverk i Gudbrandsdalslågen Nord-Fron kommune i Oppland Bakgrunn Det har i lengre tid vært ulike planer for utnytting av vannfallene forbi Vinstra sentrum. Kåja kraftverk

Detaljer

Velkommen til NVEs møte om kraftutbygging i Jølstra. Eikås Samfunnshus 16. juni 2014

Velkommen til NVEs møte om kraftutbygging i Jølstra. Eikås Samfunnshus 16. juni 2014 Velkommen til NVEs møte om kraftutbygging i Jølstra Eikås Samfunnshus 16. juni 2014 Møteplan Innledning v/ Jens Aabel - NVE Konsesjonsbehandlingen v/ Ingrid Haug NVE Orientering om søknadene og KU Sunnfjord

Detaljer

TERRÅK KRAFTVERK. Konsesjonssøknad Brosjyre

TERRÅK KRAFTVERK. Konsesjonssøknad Brosjyre TERRÅK KRAFTVERK Konsesjonssøknad Brosjyre DESEMBER 2008 Søknad brosjyre Denne brosjyren er et tillegg til selve konsesjonssøknaden for Terråk kraftverk som NTE har utarbeidet. Søknaden sendes ut av NVE

Detaljer

Uttalelse til søknad fra Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk AS om bygging av Terråk kraftverk i Terråkvassdraget, Bindal i Nordland

Uttalelse til søknad fra Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk AS om bygging av Terråk kraftverk i Terråkvassdraget, Bindal i Nordland Avdeling Sør-Helgeland Avdeling Nordland Dato 08.05.09 Norges vassdrags- og energidirektorat Konsesjons- og tilsynsavdelingen Postboks 5091 Majorstua 0301 Oslo Uttalelse til søknad fra Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk

Detaljer

Skagerak Kraft AS. Vinda kraftverk. Fagrapport hydrologi. 2013-11-05 Oppdragsnr.: 5133526

Skagerak Kraft AS. Vinda kraftverk. Fagrapport hydrologi. 2013-11-05 Oppdragsnr.: 5133526 Skagerak Kraft AS Vinda kraftverk Fagrapport hydrologi 2013-11-05 Oppdragsnr.: 5133526 Oppdragsnummer : 5133526 Vinda kraftverk Fagrapport Hydrologi Versj. nr : J-03 J-03 05.11.2013 Endelig rapport J.Lancaster

Detaljer

Informasjon om konsesjonssøknad og konsekvensutredning

Informasjon om konsesjonssøknad og konsekvensutredning Informasjon om konsesjonssøknad og konsekvensutredning Fagervollan kraftverk II og III i Rana 2 Kort om søker HelgelandsKraft AS er et offentlig eid aksjeselskap med 14 kommuner som aksjonærer. Selskapet

Detaljer

Overføringer fra Dalaånas nedbørfelt til Lyngsvatn Konsekvensutredning for temaene landbruk, mineral- og masseforekomster

Overføringer fra Dalaånas nedbørfelt til Lyngsvatn Konsekvensutredning for temaene landbruk, mineral- og masseforekomster Lyse Produksjon AS 5013215 Overføringer fra Dalaånas nedbørfelt til Lyngsvatn Konsekvensutredning for temaene landbruk, mineral- og masseforekomster Juni 2013 Dette dokumentet er utarbeidet av Norconsult

Detaljer

Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk. 1 Overflatehydrologiske forhold

Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk. 1 Overflatehydrologiske forhold Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk Hensikten med dette skjema er å dokumentere grunnleggende hydrologiske forhold knyttet til bygging av små kraftverk. Skjemaet skal sikre

Detaljer

Vassenden kraftverk, konsesjonssøknad og konsekvensutredning. Hovedrapport

Vassenden kraftverk, konsesjonssøknad og konsekvensutredning. Hovedrapport Vassenden kraftverk, konsesjonssøknad og konsekvensutredning 27 Hovedrapport Hovedrapport Vassenden kraftverk, konsesjonssøknad og konsekvensutredning HelgelandsKraft AS 27 3 NVE - Konsesjons- og tilsynsavdelingen

Detaljer

Hemsil 3. Konsesjonssøknad med konsekvensutredninger

Hemsil 3. Konsesjonssøknad med konsekvensutredninger Hemsil 3 Konsesjonssøknad med konsekvensutredninger Hemsil 3 Konsesjonssøknad med konsekvensutredninger Konsesjonssøknaden... 4 Dagens situasjon... 4 Utbyggingsplanene... 4 Tillatelser... 4 Konsekvenser

Detaljer

Nore og Uvdal kommune

Nore og Uvdal kommune Nore og Uvdal kommune Rødberg : 20.04.2009 Arkiv : S11 Saksmappe : 2009/224 Avd. : Kommuneplanlegger Saksbehandler : Grete Blørstad Forslag til konsekvensutredningsprogram for Godfarfoss kraftverk i Nore

Detaljer

Kommunedelplan for Teinevassåsen / Søbekkseter. Informasjonsmøte 19. mars 2012

Kommunedelplan for Teinevassåsen / Søbekkseter. Informasjonsmøte 19. mars 2012 Kommunedelplan for Teinevassåsen / Søbekkseter Informasjonsmøte 19. mars 2012 Dagsorden Hva er en kommunedelplan? Informere om planarbeidet: Ulike hensyn, begrensninger og muligheter Prosessen videre Hva

Detaljer

Høringsuttalelse om Fjellstølen kraftverk og Langedalselvi kraftverk i Modalen Kommune, Hordaland.

Høringsuttalelse om Fjellstølen kraftverk og Langedalselvi kraftverk i Modalen Kommune, Hordaland. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) Postboks 5091 Majorstuen 0301 Oslo Bergen, 09.04.2013 Høringsuttalelse om Fjellstølen kraftverk og Langedalselvi kraftverk i Modalen Kommune, Hordaland. Viser

Detaljer

Bakgrunn for vedtak. Øvre Røssåga kraftverk og Bleikvassli transformatorstasjon. Hemnes kommune i Nordland fylke

Bakgrunn for vedtak. Øvre Røssåga kraftverk og Bleikvassli transformatorstasjon. Hemnes kommune i Nordland fylke Bakgrunn for vedtak Øvre Røssåga kraftverk og Bleikvassli transformatorstasjon Hemnes kommune i Nordland fylke Tiltakshaver Statkraft Energi AS Referanse 201505246-10 Dato 22.10.2015 Notatnummer KN-notat

Detaljer

3.7. MESNAVASSDRAGET 3.7.1. VASSDRAGSBESKRIVELSE

3.7. MESNAVASSDRAGET 3.7.1. VASSDRAGSBESKRIVELSE 3.7. MESNAVASSDRAGET 3.7.1. VASSDRAGSBESKRIVELSE Det ca. 50 km lange Mesnavassdraget (Fig. 8) ligger i Øyer og Lillehammer kommuner, Oppland fylke, og Ringsaker kommune, Hedmark fylke. Vassdragets naturlige

Detaljer

SAULAND KRAFTVERK I HJARTDAL KOMMUNE, TELEMARK FYLKE SAMLA PLAN BEHANDLING AV UTBYGGINGSPLANER I HJARTDALS- OG TUDDALSVASSDRAGET

SAULAND KRAFTVERK I HJARTDAL KOMMUNE, TELEMARK FYLKE SAMLA PLAN BEHANDLING AV UTBYGGINGSPLANER I HJARTDALS- OG TUDDALSVASSDRAGET Vår dato: Vår referanse: 10. nov. 2006 200500677-15 NVE Postboks 5091, Majorstua 0301 Oslo Deres dato: Deres referanse: SAULAND KRAFTVERK I HJARTDAL KOMMUNE, TELEMARK FYLKE SAMLA PLAN BEHANDLING AV UTBYGGINGSPLANER

Detaljer

Øvre Forsland kraftverk, konsesjonssøknad og konsekvensutredning. Hovedrapport

Øvre Forsland kraftverk, konsesjonssøknad og konsekvensutredning. Hovedrapport Øvre Forsland kraftverk, konsesjonssøknad og konsekvensutredning 2007 Hovedrapport Hovedrapport Øvre Forsland kraftverk, konsesjonssøknad og konsekvensutredning HelgelandsKraft AS 2007 3 NVE - Konsesjons-

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 11/4609-11 OPPSTART OG FORSLAG TIL PLANPROGRAM - 0605_375 OMRÅDEREGULERING FOR NÆRING/INDUSTRI PÅ EGGEMOEN

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 11/4609-11 OPPSTART OG FORSLAG TIL PLANPROGRAM - 0605_375 OMRÅDEREGULERING FOR NÆRING/INDUSTRI PÅ EGGEMOEN SAKSFRAMLEGG Hovedkomiteen for miljø- og arealforvaltning Formannskapet Arkivsaksnr.: 11/4609-11 Arkiv: L12 OPPSTART OG FORSLAG TIL PLANPROGRAM - 0605_375 OMRÅDEREGULERING FOR NÆRING/INDUSTRI PÅ EGGEMOEN

Detaljer

Kjølberget vindkraftverk

Kjølberget vindkraftverk 1 Opplegg Kort om planene som utredes Gjennomgang av funn, ulike tema: Landskap Kulturminner Friluftsliv Naturmangfold Inngrepsfrie naturområder og verneområder Støy og skyggekast Verdiskaping Reiseliv

Detaljer

Innspill til deres sluttbehandling av søknad om Sauland kraftverk i Hjardal kommune i Telemark

Innspill til deres sluttbehandling av søknad om Sauland kraftverk i Hjardal kommune i Telemark Til Olje og energidepartementet v/ Energi-og vannressursavdelingen 4. juni 2014 Innspill til deres sluttbehandling av søknad om Sauland kraftverk i Hjardal kommune i Telemark WWF, Sabima og Naturvernforbundet

Detaljer

INFORMASJON. Vinda kraftverk. Orientering om konsesjonssøknad

INFORMASJON. Vinda kraftverk. Orientering om konsesjonssøknad INFORMASJON Vinda kraftverk Orientering om konsesjonssøknad E16 Vinda kraftverk E16 INNHOLD Hvem står bak planene? 3 Omtale av vassdraget 4 Utbyggingsplanene 6 Virkninger på miljø, naturressurser og samfunn

Detaljer

Snåasen tjïelte/snåsa kommune

Snåasen tjïelte/snåsa kommune Snåasen tjïelte/snåsa kommune Arkiv: S11 Arkivsaksnr.: 17/3584 Saksbehandler: Per Gjellan Dato: 14.06.2017 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Utvalg Møtedato Saksnr. Snåsa formannskap 13.06.2017 118/17 Vedlagte dokumenter:

Detaljer

Dovrefjell nasjonalparkstyre Møte i Dovrefjell nasjonalparkstyre 05.03.2013. Sak nr: 044-2013 Saksbehandler: Tore R. U. Arkivsak nr.

Dovrefjell nasjonalparkstyre Møte i Dovrefjell nasjonalparkstyre 05.03.2013. Sak nr: 044-2013 Saksbehandler: Tore R. U. Arkivsak nr. Sak nr: 044-2013 Saksbehandler: Tore R. U. Arkivsak nr.: 2013/1285 Tilråding Nesset kommune Eikesdalsvatnet landskapsvernområde - Søknad om dispensasjon fra vernebestemmelsene i Eikesdalsvatnet landskaps-vernområde

Detaljer

ABBUJAVRI KRAFTVERK. Kvænangen Kraftverk AS. Utsikt fra tunnelutslaget og nedover mot Abbujavri.

ABBUJAVRI KRAFTVERK. Kvænangen Kraftverk AS. Utsikt fra tunnelutslaget og nedover mot Abbujavri. ABBUJAVRI KRAFTVERK Kvænangen Kraftverk AS Utsikt fra tunnelutslaget og nedover mot Abbujavri. ABBUJAVRI KRAFTVERK Kvænangen Kraftverk AS søker nå konsesjon for bygging og drift av Abbujavri kraftverk.

Detaljer

BLÅFALL AS BERGSELVI KRAFTVERK LUSTER KOMMUNE, SOGN OG FJORDANE FYLKE

BLÅFALL AS BERGSELVI KRAFTVERK LUSTER KOMMUNE, SOGN OG FJORDANE FYLKE BLÅFALL AS BERGSELVI KRAFTVERK LUSTER KOMMUNE, SOGN OG FJORDANE FYLKE Foto fra området hvor avløpskanal vil møte Bergselvi, stasjonsområdet i bakgrunnen. PLANENDRINGSSØKNAD (BYGGE ETT ANLEGG SAMMENSATT

Detaljer

Askania AS Vestre Spone i Modum kommune

Askania AS Vestre Spone i Modum kommune COWI AS Osloveien 10 Postboks 3078 3501 Hønefoss Telefon 02694 wwwcowino Askania AS Vestre Spone i Modum kommune Driftsplan Juli 2008 Revidert Januar 2009, Modum kommune 2 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse

Detaljer

Overføring av vann fra Daladalen til Lyngsvatn

Overføring av vann fra Daladalen til Lyngsvatn Daladalen i Ryfylke Overføring av vann fra Daladalen til Lyngsvatn Fakta om utbyggingen Lyse søker konsesjon for overføring av vann fra øvre del av Dalaåna til eksisterende magasin Lyngsvatn. Det overførte

Detaljer

III Olje- og energidepartementets vurdering

III Olje- og energidepartementets vurdering III Olje- og energidepartementets vurdering 1. Innledning Tverrelva Kraft AS har søkt om tillatelse til bygging og drift av Tverrelva kraftverk og regulering av Mannsvatnet med 1 m. Byggingen av Tverrelva

Detaljer

Vedlegg 3: Tverråmo kraftverk

Vedlegg 3: Tverråmo kraftverk Vedlegg 3: Tverråmo kraftverk Bakgrunn Blåfall AS søker om konsesjon for bygging av Tverråmo kraftverk ca. 18 km øst for Fauske, jf. figur 1. Kraftverket vil utnytte et fall på 180 m og produsere ca. 9,4

Detaljer

Vestvågøy kommune - Søknad om økt uttak av vann til drikkevannsforsyning fra Vervatnet i Vestvågøy kommune, Nordland - høring

Vestvågøy kommune - Søknad om økt uttak av vann til drikkevannsforsyning fra Vervatnet i Vestvågøy kommune, Nordland - høring 1[311. Norges vassdrags- og energidirektorat N V E Adresseliste Middelthuns gate 29 Postboks 5091, Majorstuen 0301 OSLO Vår dato: 2,9 JAN 2009 Vår ref.: NVE 200806723-2 ki/mbi Arkiv: 313 / 180.612 Saksbehandler:

Detaljer

Konsekvensutredningen skal fremstå som ett samlet dokument og inneholde nødvendige illustrasjoner og kartmateriale.

Konsekvensutredningen skal fremstå som ett samlet dokument og inneholde nødvendige illustrasjoner og kartmateriale. Utredningsprogram Fastsatt av Sysselmannen på Svalbard 31.01.2012 Utredningsprogram for leting etter gull i Sankt Jonsfjorden Konsekvensutredningen skal fremstå som ett samlet dokument og inneholde nødvendige

Detaljer

Skagerak Energi. TOKE-MAGASINETI DRANGEDAL. Søknad om endring av mantivreringsreglement

Skagerak Energi. TOKE-MAGASINETI DRANGEDAL. Søknad om endring av mantivreringsreglement Skagerak Energi NVE Norges vassdrags- og energidirektorat Postboks 5091, Majorstua 0301 OSLO POSTAORESSL SkagarakKraft AS Postbaks80 3904 Porigrunn Stargi 159 b 3915 Poragrunn SENTRAI RORD 35 93 50 00

Detaljer

Kraftverk i Valldalen

Kraftverk i Valldalen Småkraft AS er et produksjonsselskap som vart etablert i 2002. Fem selskap i Statkraftalliansen eig Småkraft: Skagerak Energi, Trondheim Energiverk, Agder Energi, BKK og Statkraft. Målet til Småkraft er

Detaljer

Velkommen til NVEs møte om. Haugrossåsen vindkraftverk i Steinkjer og Namsos kommune. 12. og 13. september 2012

Velkommen til NVEs møte om. Haugrossåsen vindkraftverk i Steinkjer og Namsos kommune. 12. og 13. september 2012 Velkommen til NVEs møte om Haugrossåsen vindkraftverk i Steinkjer og Namsos kommune 12. og 13. september 2012 Møteplan Innledning v/ Arne Olsen, NVE NVEs saksbehandling v/ Hilde Aass, NVE Orientering om

Detaljer

Feios Kraftverk AS Konsesjonssøknad og konsekvensutredning for Feios kraftverk, Vik kommune Feios Utarbeidet av: 1. juni 2006

Feios Kraftverk AS Konsesjonssøknad og konsekvensutredning for Feios kraftverk, Vik kommune Feios Utarbeidet av: 1. juni 2006 Konsesjonssøknad og konsekvensutredning for Feios kraftverk, Vik kommune Feios Utarbeidet av: 1. juni 2006 v / Jacob Hornnes 6891 Vik i Sogn NVE - Konsesjons- og tilsynsavdelingen Postboks 5091 Majorstua

Detaljer

Vassenden kraftverk Leirfjord kommune i Nordland fylke

Vassenden kraftverk Leirfjord kommune i Nordland fylke Leirfjord kommune i Nordland fylke Utbyggingsplan SWECO GRØNER Olav Tryggvasonsgt. 24B 711 trondheim Telefon: 73 83 35 Telefaks: 73 99 2 2 Åshild Rian Opland Telefon direkte: 926 67 8 Telefaks direkte:

Detaljer

FNF Hordaland. Norges Vassdrag- og Energidirektorat Postboks 5091 Majorstuen 0301 Oslo Bergen, 20. mars 2013

FNF Hordaland. Norges Vassdrag- og Energidirektorat Postboks 5091 Majorstuen 0301 Oslo Bergen, 20. mars 2013 FNF Hordaland Norges Vassdrag- og Energidirektorat Postboks 5091 Majorstuen 0301 Oslo Bergen, 20. mars 2013 UTTALELSE TIL SØKNAD OM BYGGING AV HJORTEDALSELVA KRAFTVERK I FUSA KOMMUNE Vi viser til brev

Detaljer

Uttalelse til konsesjonssøknad for Hauglandsfossen kraftverk i Froland kommune

Uttalelse til konsesjonssøknad for Hauglandsfossen kraftverk i Froland kommune Saksframlegg Arkivsak-dok. 17/521-2 Saksbehandler Berit Weiby Gregersen Utvalg Møtedato Fylkesutvalget 04.04.2017 Uttalelse til konsesjonssøknad for Hauglandsfossen kraftverk i Froland kommune 1. FORSLAG

Detaljer

INFORMASJON KJØLBERGET. Vindkraftverk

INFORMASJON KJØLBERGET. Vindkraftverk INFORMASJON KJØLBERGET Vindkraftverk BAKGRUNN Austri Vind DA søker om konsesjon for å bygge og drifte Kjølberget vindkraftverk i Våler kommune. Planområdet er lokalisert ca. 10 km sør for Midtskogberget

Detaljer

Uttalelse til søknad om Hyllfjellet, Sognavola og Markavola vindkraftverk i Verdal kommune - Nord-Trøndelag

Uttalelse til søknad om Hyllfjellet, Sognavola og Markavola vindkraftverk i Verdal kommune - Nord-Trøndelag Norges vassdrags- og energidirektorat Boks 5091 Majorstua 0301 OSLO Trondheim, 30.09.2014 Deres ref.: 201203315-53 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2013/6665 Saksbehandler: Snorre Stener Uttalelse til

Detaljer

Utv.saksnr. Utvalg Møtedato 24/2016 Vevelstad formannskap /2016 Vevelstad kommunestyre

Utv.saksnr. Utvalg Møtedato 24/2016 Vevelstad formannskap /2016 Vevelstad kommunestyre Vevelstad kommune Arkiv: S01 Arkivsaksnr: 2015/2438-4 Saksbehandler: Bjørnar Aarstrand Saksfremlegg Utv.saksnr. Utvalg Møtedato 24/2016 Vevelstad formannskap 16.03.2016 59/2016 Vevelstad kommunestyre 04.05.2016

Detaljer

SØKNAD OM KONSESJON FOR SONGESAND KRAFTVERK I FORSAND KOMMUNE - HØRINGSUTTALELSE

SØKNAD OM KONSESJON FOR SONGESAND KRAFTVERK I FORSAND KOMMUNE - HØRINGSUTTALELSE Saksutredning: SØKNAD OM KONSESJON FOR SONGESAND KRAFTVERK I FORSAND KOMMUNE - HØRINGSUTTALELSE Trykte vedlegg: 1. Oversendelsesbrev fra NVE av 02.06.2014 (4s). 2. Lokalisering av tiltaket (1s). 3. Skisse

Detaljer

Adresseinformasjon fylles inn ved ekspedering. Se mottakerliste nedenfor.

Adresseinformasjon fylles inn ved ekspedering. Se mottakerliste nedenfor. Adresseinformasjon fylles inn ved ekspedering. Se mottakerliste nedenfor. Adresseinformasjon fylles inn ved ekspedering. Se mottakerliste nedenfor. Vår dato: 19.06.2015 Vår ref.: 201004592-6 Arkiv: 312

Detaljer

Energi ekvivalent (kwh/m 3 ) Moksa 550.00 3.5 15.0 49.5 1.18 1988. Installasjon (MW)

Energi ekvivalent (kwh/m 3 ) Moksa 550.00 3.5 15.0 49.5 1.18 1988. Installasjon (MW) 3.4. MOKSA 3.4.1. VASSDRAGSBESKRIVELSE Det ca. 18 km lange Moksavassdraget (Fig. 5) ligger i Øyer kommune. Store deler av det 95.5 km 2 store nedbørfeltet ligger over 800 m o. h. med høyeste punkt på 1174

Detaljer

Raskiftet vindkraftverk - dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for bruk av Næringlivegen og Villbekkvegen, samt justering av plangrense

Raskiftet vindkraftverk - dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for bruk av Næringlivegen og Villbekkvegen, samt justering av plangrense Trysil kommune Saksframlegg Dato: 25.02.2016 Referanse: 4406/2016 Arkiv: 141 Vår saksbehandler: Christer Danmo Raskiftet vindkraftverk - dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for bruk av Næringlivegen

Detaljer

kvitvola/gråhøgda vindkraftverk

kvitvola/gråhøgda vindkraftverk INf O r MASJON kvitvola/gråhøgda vindkraftverk bakgrunn Austri Kvitvola DA ønsker å bygge Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk i Engerdal kommune. Behovet for fornybar kraft er stort. Et vindkraftverk på Kvitvola/Gråhøgda

Detaljer

Markbulia - Einunna. Informasjon om planlegging av økt regulering av inntaksdam i Markbulia og nytt Einunna kraftverk i Folldal kommune

Markbulia - Einunna. Informasjon om planlegging av økt regulering av inntaksdam i Markbulia og nytt Einunna kraftverk i Folldal kommune Markbulia - Einunna Informasjon om planlegging av økt regulering av inntaksdam i Markbulia og nytt Einunna kraftverk i Folldal kommune 1: EINUNNAVASSDRAGET OG SAVALEN 2 Bakgrunn Einunnavassdraget har allerede

Detaljer

Høringsuttalelse Godfarfoss

Høringsuttalelse Godfarfoss NVE Konsesjonsavdelingen Postboks 5091 Majorstua. 0301 Oslo 18. juni 2012 Høringsuttalelse Godfarfoss Naturvernforbundet i Buskerud (NIB) viser til konsesjonssøknad fra Godfarfoss Kraft AS til NVE datert

Detaljer

Mårberget kraftverk Beiarn kommune

Mårberget kraftverk Beiarn kommune Mårberget kraftverk Beiarn kommune Bakgrunn Norsk Grønnkraft (NGK) søker om konsesjon for å bygge Mårberget kraftverk, med tilhørende kraftlinjer. Mårberget kraftverk ønsker å utnytte elva Steinåga til

Detaljer

Birkelandsvatn Framtidig råvannskilde. For mer informasjon se hjemmesiden til IVAR.

Birkelandsvatn Framtidig råvannskilde. For mer informasjon se hjemmesiden til IVAR. Birkelandsvatn Framtidig råvannskilde For mer informasjon se hjemmesiden til IVAR. http://www.ivar.no/vann/category590.html IVAR leverer i dag drikkevann til 330 000 mennesker, fordelt på 12 eierkommuner.

Detaljer

REGIONAL PLAN OM SMÅ VANNKRAFTVERK I NORDLAND. Kortversjon med konsekvensvurdering

REGIONAL PLAN OM SMÅ VANNKRAFTVERK I NORDLAND. Kortversjon med konsekvensvurdering REGIONAL PLAN OM SMÅ VANNKRAFTVERK I NORDLAND Kortversjon med konsekvensvurdering REGIONAL PLAN OM SMÅ VANNKRAFTVERK I NORDLAND Regional plan om små vannkraftverk i Nordland ble vedtatt av fylkestinget

Detaljer

De miljørettslige prinsippene; tematisk gjennomgang, samferdsel, hyttebygging, strandsonen og kraftutbygging.

De miljørettslige prinsippene; tematisk gjennomgang, samferdsel, hyttebygging, strandsonen og kraftutbygging. De miljørettslige prinsippene; tematisk gjennomgang, samferdsel, hyttebygging, strandsonen og kraftutbygging. Thomas André Sveri, fagkonsulent i FRIFO Klikk for å redigere undertittelstil i malen Lovens

Detaljer

TMN 07.06.2012 PLANBESKRIVELSE. Reguleringsplan for gnr. 47, bnr.21 Almlia Steinbrudd

TMN 07.06.2012 PLANBESKRIVELSE. Reguleringsplan for gnr. 47, bnr.21 Almlia Steinbrudd TMN 07.06.2012 PLANBESKRIVELSE Reguleringsplan for gnr. 47, bnr.21 Almlia Steinbrudd Innhold 1. Nøkkelopplysninger... 3 2. Bakgrunn for planarbeidet... 4 3. Beskrivelse av planområdet.... 5 4. Beskrivelse

Detaljer

22959774-41679196/ olah@nve.no 1

22959774-41679196/ olah@nve.no 1 Statnett SF Postboks 4904 Nydalen 0423 OSLO Vår dato: 22.09.2014 Vår ref.: 201403063-9 Arkiv: 617 Deres dato: 29.08.2014 Deres ref.: Saksbehandler: Olav Haaverstad 22959774-41679196/ olah@nve.no 1 Statnett

Detaljer

Kvannelva og Littj Tverråga

Kvannelva og Littj Tverråga Kvannelva og Littj Tverråga Møte med Planutvalget 3. 12. 2013 Fauske Hotel Litt om Småkraft AS Litt om prosjektet -teknisk -miljø Litt om verdiskaping og økonomi -prosjekt -lokalt -generelt 04.12.2013

Detaljer

Rapfossan kraftverk (vassdragsnr 138.3Z)

Rapfossan kraftverk (vassdragsnr 138.3Z) Rapfossan kraftverk (vassdragsnr 138.3Z) Namdalseid kommune, Nord-Trøndelag Søknad om tillatelse til bygging og drift Steinkjer, august 2010 Altin Kraft AS NVE Konsesjons- og tilsynsavdelingen Postboks

Detaljer

TRONGFOSS KRAFTVERK KONSESJONSSØKNAD OG KONSEKVENSUTREDNING. Steinkjer, mars 2012 NTE Energi AS

TRONGFOSS KRAFTVERK KONSESJONSSØKNAD OG KONSEKVENSUTREDNING. Steinkjer, mars 2012 NTE Energi AS TRONGFOSS KRAFTVERK KONSESJONSSØKNAD OG KONSEKVENSUTREDNING Steinkjer, mars 2012 NTE Energi AS 3 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 SAMMENDRAG... 7 1.1 Generelt... 7 1.2 Geografisk plassering av tiltaket... 7 1.3

Detaljer

OPPDRAGSLEDER. Kim Rudolph-Lund OPPRETTET AV. Frode Løset INNLEDNING BAKGRUNN... 2 DAGENS SITUASJON... 3

OPPDRAGSLEDER. Kim Rudolph-Lund OPPRETTET AV. Frode Løset INNLEDNING BAKGRUNN... 2 DAGENS SITUASJON... 3 14 OPPDRAG Deponi Tyristrand, Ringerike kommune OPPDRAGSNUMMER 12662001 OPPDRAGSLEDER Kim Rudolph-Lund OPPRETTET AV Frode Løset DATO TIL RINGERIKE KOMMUNE KOPI TIL KAI BAUGERØD Innhold INNLEDNING BAKGRUNN...

Detaljer

MØTEINNKALLING Kommunestyret Kommunestyret holder møte den 29.07.2014 klokka 18:00 på Rådhuset.

MØTEINNKALLING Kommunestyret Kommunestyret holder møte den 29.07.2014 klokka 18:00 på Rådhuset. MØTEINNKALLING Kommunestyret Kommunestyret holder møte den 29.07.2014 klokka 18:00 på Rådhuset. Innkalte til møtet: Funksjon Navn Forfall Møtt for Ordfører Varaordfører Ragnar Olsen, AP Rita Dreyer, AP

Detaljer

Planendringssøknad Flateland kraftverk - NVEs innstilling

Planendringssøknad Flateland kraftverk - NVEs innstilling Olje- og energidepartementet Postboks 8148 Dep 0033 OSLO Vår dato: 25.06.2015 Vår ref.: 201406345-7 Arkiv: 312 Deres dato: 22.01.2015 Deres ref.: Stephan Klepsland Saksbehandler: Eilif Brodtkorb 1 Planendringssøknad

Detaljer