Til medlemmer av fellesstyret Oslo, 6. mars Innkalling

Transkript

1 Til medlemmer av fellesstyret Oslo, 6. mars 2012 Innkalling Det innkalles til møte tirsdag 13. mars 2012, kl for Fellesstyret for Norges veterinærhøgskole (NVH) og Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB). Styremøtet finner sted på Universitetet for miljø og biovitenskap, Ås. Forslag til saksliste: FS-11/12 Godkjenning av innkalling og saksliste FS-12/12 Godkjenning av protokoll fra styremøte 31. januar 2012 FS-13/12 Orienteringssaker fra styreleder fra sekretariatet fra rektorene fra OPAD-prosjektet FS-14/12 Referat fra IDF-møte deles ut på møtet FS-15/12 Byggeprosjektet orientering ved Statsbygg om status og framdrift i prosjektet FS-16/12 Status og behov for rehabilitering av eksisternde bygningsmasse FS-17/12 Mål for byggeprosjektet, Campus Ås FS-18/12 Navn på det nye universitetet FS-19/12 Budsjett for fellesstyret 2012 FS-20/12 Eventuelt Forslag til detaljert dagsorden følger på neste side. Eventuelt forfall til møtet sendes knut.moksnes@kd.dep.no. Med vennlig hilsen Finn Bergesen jr. (sign.) styreleder Knut Moksnes (sign) sekretariatsleder

2 Forslag til dagsorden/tidsplan styremøte 13. mars :30- FS-11/12 Godkjenning av innkalling og saksliste (FB) FS-12/12 Godkjenning av protokoll fra forrige møte (FB) FS-13/12 Orienteringer FS-14/12 Referat fra IDF-møte deles ut på møtet (SML) FS-15/12 Byggeprosjektet orientering fra Statsbygg om status og framdrift (SB) FS-16/12 Status og behov for rehabilitering av eksisterende bygningsmasse (TH) FS-17/12 Mål for byggeprosjektet, Campus Ås (HH) FS-18/12 Navn på det nye universitetet (PS) FS-19/12 Budsjett for fellesstyret 2012 (KM) -15:00 FS-20/12 Eventuelt

3 FS-12/12 Godkjenning av protokoll fra styrmøte 31. januar 2012 Det foreligger ikke merknader fra høring av utkast til protokoll fra styrets medlemmer. Omtale av orientering fra NVH i sak FS-03/12 er justert i tråd med merknad fra Yngvild Wasteson. Videre er det lagt inn presisering i omtale av saksliste om at vedtak i sakene FS-05/12 og FS-06/12 etter forslag ble fattet etter at begge sakene var behandlet omtale av sak FS-06/12 at vedtak om felles valgforsamling for valg av studentrepresentanter ble fattet på grunnlag av forslag i styremøtet. Forslag til vedtak: Fellesstyret godkjenner vedlagt utkast til protokoll 01/12 fra fellesstyrets møte 31. januar Vedlegg

4 Vedlegg FELLESSTYRET FOR NORGES VETERINÆRHØGSKOLE (NVH) OG UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP (UMB) Dato: 31. januar 2012 Tid: 10: Sted: NVH Utkast til PROTOKOLL 01/12 Til stede: Styremedlemmer: Finn Bergesen jr. (leder), Agneta Bladh, Karen Johanne Baalsrud, Vincent Eijsink, Bente Hagem, Turid Hegerstrøm, Lasse Hjelle, Frida Holand, Tor Einar Horsberg, Jon Grønli Olafsen og Camilla Røsjø. Observatører: Hans Fredrik Hoen (UMB), Yngvild Wasteson (NVH), Siri Løksa (UMB), Birger Kruse (NVH), Per Roar Nordby (Statsbygg) og Jorun Jarp (VI). Fra sekretariatet: Knut Moksnes, Halvor Hektoen, Terje Holsen, Finn Hugo Markussen, Jan Henrik Martinsen, Paul Stray, Magnhild Aasan og Karina A. Vistven. Saksliste: FS-01/12 Godkjenning av innkalling og saksliste FS-02/12 Godkjenning av protokoll fra styremøte 29. november 2011 FS-03/12 Orienteringssaker fra styreleder fra sekretariatet fra rektorene fra Statsbygg FS-04/12 Referat fra IDF-møte deles ut på møtet FS-05/12 Faglig organisering av det nye universitetet FS-06/12 Styring og ledelse av det nye universitetet FS-07/12 Fellesstyrets handlingsplan 2012 FS-08/12 Arbeidsgruppe for utarbeiding av forslag til strategisk plan for det nye universitetet mandat og sammensetning FS-09/12 Fellesbygget skisseprosjektet FS-10/12 Eventuelt Sak FS-09/12 Fellesbygget skisseprosjektet ble vedtatt behandlet etter sak FS-03/12 Orienteringssaker. Etter forslag ble vedtak i sak FS-05/12 og FS-06/12 fattet etter at begge sakene var behandlet. 1

5 1. FS-01/12 Godkjenning av innkalling og saksliste Vedtak: Fellesstyret godkjenner innkalling og saksliste. 2. FS-02/12 Godkjenning av protokoll fra forrige møte Det forelå ikke merknader fra høringsrunden. Vedtak: Fellesstyret godkjenner vedlagt utkast til protokoll fra fellesstyrets møte 29. november FS-03/12 Orienteringssaker Styreleder viste til møte med statsråden og støtte til fellesstyrets arbeid, med bl.a. gjennomgang av bygg, styring og ledelse og handlingsplan for det videre arbeidet. Utfordringen for prosjektet er mye arbeid og begrensede økonomiske rammer. Sekretariatet viste til endringer i møteplan: møte 13. mars er på UMB og møte 24. april i Sandnes orienterte om prosjektrådsmøte med gjennomgang av styringsdokumenter for nybyggene i samarbeid med VI. Fellesstyret behandler saken i neste styremøte før oversending til Statsbygg. opplyste om UMBs overtakelse av regnskapsføringen. UMB er derfor rette instans i forhold til honorarer, reiseregninger ol. UMB har laget rutiner som er distribuert. Informasjon om elektronisk tilgang sendes ut sammen med utkast til protokoll. Rektor Hans Fredrik Hoen viste til mange arrangementer og konferanser, bl.a. OFA-konferanse og Konferanse UN Habitat/arealforvaltning orienterte om styremøte og arbeid med fusjonen. Statsråden besøker UMB med bl.a. orientering om etableringen av DnU og utbyggingen. viste til åpning av nytt biogasslaboratorium samarbeid UMB, Bioforsk og Skog og landskap orienterte om den årlige vårkonferansen 31. mai årets tema er bioøkonomi. Rektor Yngvild Wasteson viste til forprosjektet som det sentrale nå brukergrupper som arbeider ut februar stort engasjement, men mange krevende saker i samarbeidet med PG/SB orienterte om endret strategi i forhold til aktiviteten i Trømsø NVH vil ikke delta i byggeprosessen for Framsenteret vil ta initiativ til en eventuell SAK-prosess mellom DnU og UiT om nordområdene viste til at Soria Moria-samarbeidet fortsetter, og campus-instituttene trekkes nå inn orienterte om studentarrangementet til sommeren: stor internasjonal kongress (International Veterinary Student Association) over to uker tema Akvamedisin og dyrevelferd. Direktør Birger Kruse orientering om OPAD-prosjektet fastsetting av milepæler viktig nå for å sikre framdrift mye henger sammen med løsningen av organiseringsspørsmålet. Side 2 av 6

6 prosjektlederstilling utlyst innstillingsutvalget møtes i morgen kostnader og budsjett: vil bli diskutert med sekretariatet for fellesstyet. Begge institusjonene forutsettes å bidra. samkjøring med handlingsplanen blir viktig utpekt person i sekretariatet som kontaktperson for prosjektleder er ønskelig det vil bli orientert om OPAD på hvert styremøte framover. Statsbygg v/per Roar Nordby gjennomgang av samlokaliseringsprosjektet v/pg: utfordringer med konseptendringer uten å fjerne funksjoner ved areal- og kostnadsreduksjon. Det tenkes i forhold til en helhetsplan som må gå 100 år fram ur-akse, park, nybygg/utvidelsesmuligheter, adkomst, Urbygningen oa. føringer for forprosjektet i KDs oppdragsbrev balanserer på en knivsegg i forhold til å holde leveringsfristen til KD til høsten prosjektrådsmøte investeringsramme SHF/stoffskiftelaboratoriet tett oppfølging av prosjektet på kostnader økonomiske rammer for samlokaliseringen og SHF holdes adskilt separate usikkerhetsanalyser brukerprosess 13 arbeidsgrupper 3-4 møter hver prosessen avsluttes i mars prosjektmål defineres status og framdrift SHF framdriftsplanen vurderes som realistisk: brukerprosess (rev. av rom- og funksjonsprogram) for å komme i samsvar med kostnadsrammen - avsluttes i februar forprosjekt skal foreligge innen , med påfølgende bruker- og SBevaluering usikkerhetsanalyser i september SHF-styret rapporterer til UMB fellesstyret fatter endelig beslutning. Vedtak: Fellesstyret tar orienteringene til etterretning. 4. FS-04/12 Referat fra IDF-møte Skriftlig utkast til referat fra IDF-møtet 25. januar ble delt ut, og Birger Kruse gjennomgikk behandlingen av de enkelte sakene. Sakene FS-05/12 Faglig organisering og FS-06/12 Styring og ledelse av det nye universitetet ble forhandlet uten at det ble oppnådd full enighet. Endelig forhandlingsprotokoll ble delt ut i styremøtet. Vedtak: Fellesstyret tar referat og protokoll fra IDF-møte til orientering. 5. FS-05/12 Faglig organisering av det nye universitetet Det var utarbeidet notat i saken med forslag om trefakultetsmodell for faglig organisering. Notatet oppsummerer saksgang og fellesstyrets tidligere drøftinger av alternative organisasjonsmodeller samt vurderinger fra utvidet arbeidsutvalg i saken. Videre forelå ettersendt tilleggsdokument fra styreleder med presisering og nærmere forståelse av funksjonsfordelingen ved den foreslåtte trefakultetsmodellen, bl.a. i forhold til budsjettmodell. Tilleggsdokumentet ble i sin helhet forutsatt å inngå som en integrert del av Side 3 av 6

7 vedtaket med følgende tilføyelse i femte avsnitt: Budsjettforslagene fremmes gjennom fakultetene, samt følge som vedlegg til styreprotokollen (jf. protokollens side 6). Forslag om å utsette behandlingen av saken ble nedstemt mot to stemmer. Justert forslag til vedtak knyttet til omtale av styringsnivåer og navn på fakulteter og med tilleggsdokumentet som del av vedtaket, ble vedtatt med syv mot fire stemmer. Vedtak: Det nye universitetets faglige innsats skal være basert på universitetets særskilte samfunnsoppdrag og konsentrert om bioproduksjon, miljø og samfunnsutvikling. Den faglige organiseringen skal være et viktig virkemiddel for å nå de ambisiøse målene som samfunnsoppdraget har formulert. Det nye universitetet skal organiseres i tre fakulteter der det åpnes for tre styringsnivåer. Arbeidstitlene for de tre fakultetene er: - Fakultet for biovitenskap - Fakultet for miljøvitenskap - Fakultet for samfunnsvitenskap Tilleggsdokumentet med tilføyelse inngår som integrert del av vedtaket om faglig organisering av det nye universitetet, og vedlegges protokollen. 6. FS-06/12 Styring og ledelse av det nye universitetet Det forelå notat i saken. I tråd med ønske fra tjenestemannsorganisasjonene ble styrerepresentasjon fra gruppen vitenskapelige ansatte vedtatt økt med ett medlem som velges i felles valgforsamling, og gruppen eksterne medlemmer redusert tilsvarende. Det ble fremmet forslag om at de to studentrepresentantene fra NVH og UMB skal velges av en felles valgforsamling. Vedtak: 1. DnUs styre får fra 2018 en sammensetning som følger "normalmodellen" slik det fremgår av universitets- og høyskoleloven I overgangsperioden med todelt campus , har styret denne sammensetning: - Tre medlemmer fra gruppen fast vitenskapelige ansatte. Ett medlem velges av valgforsamling ved NVH og ett fra valgforsamling ved UMB. Det tredje medlemmet velges i felles valgforsamling. - To studenter som velges av en felles valgforsamling, en fra UMB og en fra NVH. - Ett medlem valgt blant de teknisk-administrativt ansatte, valgt av en felles valgforsamling for NVH og UMB. - Ett medlem valgt blant midlertidige vitenskapelige ansatte, valgt av en felles valgforsamling for NVH og UMB. - Fire eksterne medlemmer oppnevnt av Kunnskapsdepartementet etter forslag fra fellesstyret. 3. Det utarbeides et spesielt valgreglement for denne overgangsperioden som omhandler representasjonen for midlertidig vitenskapelige ansatte og tekniskadministrativt ansatte. Det er viktig at en av institusjonene ikke blir representert med begge medlemmene fra disse to gruppene. Side 4 av 6

8 4. For perioden foreslår sekretariatet følgende overgangsordning: - Rektor og prorektor velges. Til dette valget er det en felles valgforsamling. - Rektorkandidaten fra en institusjon må gå til valg i felleskap med en prorektorkandidat fra den andre institusjonen. Dermed sikrer man et lederteam hvor begge institusjoner er representert. - Valgt rektor og prorektor tilsettes av fellesstyret. - Fellesstyret foreslår eksterne styremedlemmer i overgangsperioden. Ett av disse blir styreleder. 5. DnUs fakulteter får egne styrer. Dekan ansettes av fellesstyret. Fellesstyret godkjenner valgreglementet for fakultetsstyrene. 7. FS-07/12 Fellesstyrets handlingsplan Forslag til endelig handlingsplan er konkretisert i vedlegg i saken og angir de vesentlige aspekter ved styring, ledelse, organisering, finansiering og drift ved det nye universitetet som må være avklart i 2012 og så langt det er mulig i Handlingsplanen forutsettes som rullerende og åpner for nødvendige justeringer underveis. Vedtak: Fellesstyret tar vedlagt forslag til handlingsplan for 2012 til etterretning. 8. FS-08/12 Arbeidsgruppe for utarbeiding av forslag til strategisk plan for det nye universitetet mandat og sammensetning Det forelå notat i saken. Styret sluttet seg til utvidelse av arbeidsgruppen med ett medlem fra tjenestemannsorganisasjonene. Viktigheten av en utstrakt bruk av referansegrupper ble understreket. Vedtak: Fellesstyret godkjenner utkast i vedlagt notat til mandat, sammensetning og plan for prosess og framdrift for arbeidsgruppe som skal gi innspill til fellesstyret som et første utkast til strategisk plan for det nye universitetet. Arbeidsgruppen utarbeider forslag til visjon for det nye universitetet som utgangspunkt for arbeidet. Strategier og tiltak skal avspeile visjonen, ha et langsiktig tidsperspektiv ut over første styreperiode og være forankret i føringer for etableringen av og vedtatt samfunnsoppdrag for den nye institusjonen. I tråd med foreslått framdrift, vil fellesstyret gjennomgå utkast til visjon på styremøtet 13. mars, til strategisk plan 4. september og beslutte endelig på styrets møte 17. oktober FS-09/12 Fellesbygget - skisseprosjektet Statsbygg presenterte skisseprosjekt for fellesbygget. FS s vedtak nå vil ikke binde opp i forhold til framtid, og brukergruppen for fellesbygget arbeider videre. Vedtak: Fellesstyret tar presentasjonen fra Statsbygg til etterretning og ber om at planene legges til grunn for en videreføring av skisseprosjektet i et forprosjekt. 10. FS-10/12 Eventuelt Det ble ikke fremmet saker under eventuelt. Side 5 av 6

9 Vedlegg til protokoll FS-05/12 V2 Funksjonsfordeling ved den foreslåtte trefakultetsmodellen - tilleggsdokument. Overordnet økonomistyring, HR funksjon, HMS rådgivning og informasjonsvirksomhet legges til universitetsadministrasjonen. Denne listen er ikke uttømmende. Funksjonene konkretiseres gjennom prosjektet OPAD 2014 som ledes av Siri Løksa og Birger Kruse. Stabspersoner kan plasseres ved fakultet eller institutt etter behov, men de er underlagt den overordnede ledelse. Overordnet økonomistyring legges til universitetsstyret (fellesadministrasjonen) som også foretar allokering av midler mellom fakultetene og instituttene. Fakultetene har nødvendig administrasjon tilpasset oppgavene, og funksjonene konsentreres om koordinering, utvikling og fellessatsing mellom instituttene. Det vil si at fakultetets budsjett er til egenadministrasjon, og et beløp til koordinering, utvikling og fellessatsing. Fellesstyret innplasserer instituttene i fakulteter. Dagens institutter ved NVH og UMB innenfor hvert fakultet samarbeider om en hensiktsmessig instituttstruktur for DnU. Det er ønskelig å redusere antall institutter. Instituttene fremmer forslag til fellesstyret innen 1. april 2012 om instituttstruktur. Det oppfordres til et aktivt engasjement. Yngvild Wasteson, Hans Fredrik Hoen og Finn Bergesen jr. utgjør en konsultasjonsgruppe som trekkes inn etter behov. Det legges opp til institutter med stor grad av indre selvstyre. Instituttene har rett, men ikke plikt til å etablere instituttstyrer. Instituttene fremmer budsjettforslag til rektor. Budsjettforslagene fremmes gjennom fakultetene. Dekanene og universitetsdirektør inngår i rektors ledergruppe, sammen med prorektor. Nærmere konkretisering av denne modellen vedtas av fellesstyret etter innspill fra instituttene og etter at prosjekt OPAD 2014 har avgitt sin innstilling. Side 6 av 6

10 FS-15/12 Byggeprosjektet status og framdrift i prosjektet Statsbygg vil her gi en orientering om den videre utvikling av byggeprosjektet etter orienteringen på styremøtet 31. Januar Forslag til vedtak: Fellesstyret tar orienteringen fra Statsbygg til etterretning.

11 FS-16/12 Status og behov for rehabilitering av eksisterende bygningsmasse I denne saken gis en innledende presentasjon av status og behov for rehabilitering av UMBs eksisterende bygningsmasse på campus Ås. Bygningsmassen er av varierende kvalitet, fra tilnærmet ny standard til kondemnabel. Det er beregnet et stort vedlikeholdsetterslep på om lag 2 milliarder kroner. UMB har i løpet av de siste 10 årene investert snaut 310 millioner kroner i vedlikehold og utvikling av bygningsmassen (ut over kostnader til forvaltning og drift). Dette er om lag 140 millioner kroner mer enn om man hadde videreført nivået fra 2001, det siste året da det ble gitt særskilt tildeling fra Kunnskapsdepartementet til bygningsmessig vedlikehold og utvikling. Som vedlagt saksframlegg viser, er det behov for en ytterligere forsterket innsats for å hente inn vedlikeholdsetterslepet. UMB vurderer det som lite sannsynlig at hele vedlikeholdsetterslepet kan tas inn gjennom bevilgninger fra Stortinget eller gjennom avhending av eiendom. Det vil sannsynligvis også bli nødvendig å vurdere OPS-løsninger (offentlig-privat-samarbeid), kurantprosjekter (husleiefinansierte prosjekter gjennom Statsbygg) eller andre lånefinansierte løsninger for å utløse tilstrekkelig med midler til å hente inn vedlikeholdsetterslepet. Universitetsstyret ved UMB har initiert en campusplan med konkrete prioriteringer og føringer for lokalisering av funksjoner, ansatte og studenter, samt prioriteringer av nødvendige tiltak (både rehabilitering/utbedring og ev. behov for nybygging). Det er også tenkt at en slik plan skal danne grunnlag for mulig avhending av eiendom. Forslag til vedtak: Fellesstyret viser til gjennomgangen i saksfremlegget med oversikt over gjennomførte vedlikeholdsarbeider samt planer og prioriteringer for å hente inn vedlikeholdsetterslepet. Fellesstyret vil be om at den initierte campusplanen, sammen med en plan for den eksterne bygningsmassen ved NVH (Dal, Sandnes og Tromsø), legges fram for fellesstyret til endelig godkjenning. Vedlegg

12 Vedlegg FS-16/12 V1 Notat Status og behov for rehabilitering av eksisterende bygningsmasse Kort oversikt over universitetets eiendommer UMBs eiendom på Ås omfatter om lag dekar, hvorav snaut dekar er dyrket jord. UMB eier og forvalter snaut kvadratmeter bygningsareal, hvorav ca kvadratmeter på Campus Ås og ca kvadratmeter på Sem. I tillegg eier UMB en feltstasjon/bedriftshytte på Kittilbu i Gausdal vestfjell og et hytteanlegg på Sandoren utenfor Kongsberg. Bygningsarealet er fordelt på 173 bygninger, oppført mellom 1834 og Bygningsmassen er av svært forskjellig karakter (undervisnings- og forskningsbygninger, driftsbygninger i landbruk, verksted-, lager- og garasjeanlegg, boliger, mv.). Bygningsmassens tilstand varierer fra kondemnabel til tilnærmet ny. Universitetet har grunnbokshjemmel til en del festetomter på Ås. Dette gjelder enkelte boligtomter (de fleste av de tidligere boligfestene er avhendet) samt flere næringsbygg på campus. NISK-bygget, Plantevernbygningen, Jordforskbygningen, Sagsbygget og Nofimas anlegg i Osloveien 1 er festetomter. I tillegg fester Studentsamskipnaden i Ås tomter til sine studentboliger. UMB har utdanningssektorens mest verneverdige eiendommer, i den forstand at universitetet eier og forvalter 25 % av de objektene i landsverneplan for UH-sektoren. Til sammen er ca 31 % av universitetets nåværende bygningsmasse underlagt fredning/vern. Parken er i nyklassisistisk stil, av nasjonal kulturhistorisk verdi, og utgjør noe i underkant av 600 dekar. Det vokser ca ulike arter på campus. I tillegg har universitetet verdifulle arboreter på Fognerhaugen og i Nordskogen. Målsetting Målsettingen for universitetets eiendomsforvaltning kan oppsummeres til å være: En bygningsmasse som dekker behovene Verdibevarende vedlikehold, dvs. en bygningsmasse: o Som er egnet til formålet o Der årlig vedlikeholdsnivå bevarer verdien o Der etterslep reduseres og fjernes Utvikling i tråd med endringer i behovene o Vekst i aktivitet o Endrede behov for fasiliteter Rammebetingelser for universitetets eiendomsforvaltning Innen universitets- og høgskolesektoren er det et skille mellom institusjoner som eier og forvalter bygninger og grunneiendom direkte og institusjoner som leier av andre. Grovt sagt eier de eldre universitetene og vitenskapelige høgskolene selv, mens de statlige høgskolene og nyere universitetene leier. For de selvforvaltende institusjonene ligger grunnbokshjemmelen til eiendommene (dvs. hvem som er ført som eier i grunnboken, som er statens register over tinglyste rettigheter i fast eiendom) dels i Kunnskapsdepartementet (for UH-sektoren) og dels hos institusjonene selv. Det siste er bare tilfelle dersom eiendomsretten er av eldre dato. UMB har selv

13 grunnbokshjemmel til hoveddelen av eiendommene på Ås, herunder hele campusområdet, mens Kunnskapsdepartementet har grunnbokshjemmelen til Sem. De selveiende institusjonene betaler ikke husleie for bruk av sine eiendommer, men bærer i utgangspunktet alt ansvar for forvaltning, drift og vedlikehold selv. Universitetsstyret har ihht. universitetsloven 9.1, nr. 1 ansvaret for "at institusjonene drives effektivt og i overensstemmelse med de lover, forskrifter og regler som gjelder, og de rammer og mål som gis av overordnet myndighet". Universitetets rett til å disponere over sine eiendommer er hjemlet i LOV nr 15: Lov om universiteter og høyskoler (universitets- og høyskoleloven), 12-3 Eiendomsforvaltning: (1) Styret ved en institusjon som har forvaltningsansvar for egne eiendommer, kan selv avhende fast eiendom med departementets samtykke eller etter generelle regler gitt av departementet. (2) Departementet kan gi regler om leie og bortleie av fast eiendom. I følge 10-3 Institusjonens administrerende direktør, er det universitetets direktør som, innen de rammer som fastsettes av Universitetsstyret, forvalter UMBs eiendommer (her kun gjengitt de aktuelle delene av paragrafen): (2) Direktøren er øverste leder for den samlede administrative virksomhet ved institusjonene, innenfor de rammer styret fastsetter. (4) Direktøren er ansvarlig for iverksetting av de vedtak som treffes i institusjonens styringsorganer, og for disponering av ressurser og eiendom i samsvar med de vedtak som er gjort av styret. (5) Direktøren er ansvarlig for at den samlede økonomi- og formuesforvaltning skjer i samsvar med departementets generelle bestemmelser om økonomiforvaltningen og forutsetninger for tildeling av bevilgninger. Direktøren utarbeider og legger fram for styret budsjettforlag1 og årsregnskap, og holder rektor løpende orientert om regnskapets stilling i forhold til budsjettet og om andre forhold av betydning for institusjonenes virksomhet. (7) Direktøren har generell anvisningsmyndighet og er legitimert til å utferdige bindende dokument om institusjonenes eiendommer, jf. 12-3, så langt ikke annet følger av lov eller fremgår av vedkommende hjemmelsdokument. UMB er bemyndiget ytterligere rett til å disponere over sine eiendommer, herunder salg og kjøp av eiendom, gjennom departementets årlige tildelingsbrev (Tildelingsbrev for Universitetet for miljø- og biovitenskap 2012, vedlegg 1, kap Eiendomsfullmakt): Institusjonen kan i henhold til vedtak II Merinntektsfullmakter nr. 3 i Prop. 1 S ( ), jf. Budsjett-innst. 12 S ( ), bruke inntekter fra salg av eiendommer til kjøp, vedlikehold og bygging av andre lokaler til undervisnings- og forskningsformål ved samme institusjon. Departementet forutsetter at institusjonene forelegger for departementet saker som er av prinsipiell art eller som innebærer større areal endringer. En ytterligere styring av universitetets disposisjonsrett til salg av eiendom er gitt i Instruks om avhending av fast eiendom som tilhører staten og overføring av fast eiendom mellom statsinstitusjoner ( Avhendingsinstruksen ), fastsatt gjennom Kongelig resolusjon av 19. desember Instruksen gir retningslinjer for avhending av fast eiendom som staten eier, og gjelder for virksomheter som er underlagt regjeringens instruksjonsmyndighet. Ihht. avhendingsinstruksen skal avhending av statens eiendom skje til markedspris. Med markedspris menes den høyeste pris markedet er villig til å betale. Stortinget kan bevilge midler til bygningsmessige tiltak (nybygg og større rehabiliteringer), normalt i forbindelse med vedtak av Statsbudsjettet. UMB har på denne måten fått midler til

14 rehabiliteringen av Sørhellinga, som var ferdig i 2008 og byggingen av Bioteknologibygningen, som var ferdig i Bevilgninger til Urbygningen, samlokaliseringsprosjektet og SHF-prosjektet må forventes å komme gjennom bevilgninger fra Stortinget. I de tilfeller Stortinget bevilger midler til bygningsmessige tiltak ved UMB, skjer dette normalt gjennom at Statsbygg tildeles oppdraget med prosjektering og står som byggherre. Etter utbygging overtar selvforvaltende institusjoner i slike tilfeller bygningen vederlagsfritt til sin disposisjon. De forpliktelser og rettigheter som på denne måten tilligger UMBs ledelse og styre vil bli overført til det nye universitetet når dette etableres 1. januar Hva er universitetets forpliktelse mht. vedlikehold av bygningsmassen Universitetets ansvar for bygningsmassen er bl.a. redegjort for i det årlige tildelingsbrevet. I UMBs tildelingsbrev for 2011 sies det at: Departementet understreker at institusjoner som selv forvalter sin bygningsmasse, må gjennomføre nødvendig vedlikehold og påkostninger for å opprettholde bygningsmassens bruksverdi. Dette er fulgt opp i referat fra etatsstyringsmøte for 2011: Departementet har merket seg at UMB har fokus på vedlikeholdsetterslepet ser fram til å se resultater av dette. Det er viktig at UMB jobber aktivt med de største problemene: Nødvendigheten av prioriteringer og virkningsfulle tiltak i gjennomgangen av fagporteføljen, samt vedlikeholdsetterslepet. Teksten i tildelingsbrev for 2012 er noe justert, slik at styrets ansvar for vedlikehold understrekes: Styret skal ha oversikt over institusjonens arealbehov og sørge for at valgte løsninger har størst mulig kostnadseffektivitet, bl.a. ved å sørge for nødvendig vedlikehold og påkostninger der hvor institusjonen selv har ansvaret for bygningsmassen. Hovedutfordringer i universitetets eiendomsforvalting I UMBs regnskap balanseregnskap er bygninger og grunneiendom regnskapsført med en samlet verdi på i underkant av 1.8 milliarder kroner (av dette utgjør bygninger ca. 1,1 milliarder 1. Dette utgjør den overveiende andelen av universitetets eiendeler (ca. 85 % av eiendelene). UMBs eiendomsforvaltning var i mange år orientert mot daglig drift og forvaltning av bestående eiendomsmasse renhold, vaktmestertjenester, mv. samt løpende vedlikehold av bygningenes tekniske infrastruktur. Gjennom Statsbyggs tilstandsanalyse fra 2002 og senere prosjektering for rehabilitering, bl.a. av Sørhellinga og Urbygningen, kan det konstateres at denne forvaltningen ikke har vært tilført tilstrekkelig med midler til at man har opprettholdt bygningenes verdi. Hovedutfordringen i universitetets eiendomsforvaltning er å hente inn det etter hvert store vedlikeholdsetterslepet i bygningsmassen (se nedenfor). Universitetsstyret ved UMB har de seneste årene økt bevilgningen til vedlikehold og utvikling av bygningsmassen. Gjennom US-sak 9/2012 er det vedtatt en vedlikeholds- og utviklingsplan for perioden med en gradvis opptrapping av den særskilte 1 I tillegg kommer verdien av jord- og skogbrukseiendommer, tomter og annet grunnareal, bolige inkl. tometer, infrastruktur og fast bygningsinventar.

15 bevilgningen til vedlikehold og utvikling (midler til forvaltning og drift kommer i tillegg, som rammebevilgning til enheter med forvaltningsansvar). I budsjettet for 2012 er det bevilget drøyt 40 mill. kroner til vedlikehold og utvikling av bygningsmassen, økende til 61 mill. kroner i Dette nivået vil ikke være tilstrekkelig til å hente igjen vedlikeholdsetterslepet, kun å hindre ytterligere økning. UMB har i løpet av de siste 10 årene investert snaut 310 millioner kroner i vedlikehold og utvikling av bygningsmassen (ut over kostnader til forvaltning og drift). Dette er om lag 140 millioner kroner mer enn om man hadde videreført nivået fra 2001, det siste året da det ble gitt særskilt tildeling fra Kunnskapsdepartementet til bygningsmessig vedlikehold og utvikling. En oversikt over hva disse midlene er brukt til er gitt i vedlegg 2 til denne saken. UMB har gjennom en slik særskilt og øremerket bevilgning til vedlikehold og utvikling etterstrebet en stabil tildeling med forutsigelig og riktig fordeling mellom lovpålagte tiltak, verdibevarende vedlikehold og utviklingstiltak. Siden UMB har et etterslep på vedlikehold har man forsøkt å prioriterer vedlikehold foran utvikling, med et mål om at vedlikeholdsprosjekter og lovpålagte pålegg skal være minst 60% av den særskilte tildelingen. Bygningsmassens tilstand Til sammen har 50 % av bygningsmassen ved UMB middels kraftige eller kraftige symptomer på vedlikeholdsetterslep (ihht. NS 3424), jf. tabell 1. Størrelsen på det vedlikeholdsmessige etterslepet er en utfordring for universitetet på to måter. For det første gjennom at man med dagens standard ikke er i stand til å gi ansatte og studenter arbeidsforhold av tilstrekkelig kvalitet. Selv om deler av bygningsmassen er av god kvalitet, er for store deler av både undervisningslokaler, laboratorier og andre forskningsanlegg av en så dårlig kvalitet at dette går ut over både undervisningsmessig og forskningsmessig kvalitet. Dernest gjennom at de bevilgninger som må til for å rette opp vedlikeholdsetterslepet, selv over en relativt lang periode, er av en slik størrelse at dette i seg selv vil gå ut over primæraktivitetene undervisning, forskning og forskningsformidling dersom det skal finansieres innenfor universitetets rammebevilgning. Tabell 1. Oversikt over UMBs bygningsmasse etter tilstandsgrad etter NS 3424 (for nærmere redegjørelse om standarden, se US-sak 129/2011). Beskrivelse Rives pga samlokaliseringsprosjektet Kan rives Kan vurderes for avhending Tilstandsgrad 1 (svake symptomer) Tilstandsgrad 2 (middels kraftige symptomer) Tilstandsgrad 3 (kraftige symptomer) Areal (brutto) Sum m2 Merknad m2 Erstattes med nytt SHF m.m m2 Trenger ikke å erstattes m2 Kan selges hvis lønnsomt m2 I hovedsak er dette Sørhellinga og Bioteknologibygningen m2 Hovedtyngden av UMBs bygningsmasse m2 Trenger umiddelbare tiltak UMB har arbeidet målbevist for å få særskilte bevilgninger over Statsbudsjettet til rehabilitering av flere av de sentrale bygningene. Det er likevel grunn til å tro at universitetet

16 vanskelig kan reise de nødvendige midler til å redusere det vedlikeholdsmessige etterslepet uten gjennom bruk av ulike finansieringsvirkemidler: Investeringer innen universitetets ramme Bevilgning over Statsbudsjettet Avhending av eiendom for investering i gjenværende bygningsmasse Kurantprosjekt gjennom Statsbygg (bestillingsbygg med Statsbygg som byggherre) Innleie av arealer eller OPS-prosjekter (offentlig-privat samarbeid) Arealeffektivisering gjennom riving Fundraising - private gaver Overføring av bygningsmassen til ekstern forvalter Det er ikke nødvendigvis ett virkemiddel som kan velges for hele vedlikeholdsetterslepet. Valg av virkemiddel er til dels avhengig av bygningenes konkrete tilstand og status og dels av det samlede beløp det er mulig å finne rom til innen de enkelte virkemidler. Tilstandsanalyse 2002 Gjennom en tilstandsanalyse fra 2002, bestilt av Statsbygg og gjennomført av Multiconsult m.fl. ble vedlikeholdsetterslepet i UMBs bygningsmasse på Campus Ås beregnet til 750 mill. kroner. I dette beløpet inngår en usikkerhetsmargin på 20 % (beregnet kostnad var 640 mill. kroner). Denne tilstandsanalysen tok for seg de fleste av UMBs bygninger på Campus Ås av noen størrelse (til sammen 36 bygninger - de 11 største/viktigste bygningene, samt 25 andre bygninger). Analysen viste en mengde kritiske forhold med behov for utbedringer. Behovene ble delt inn i umiddelbart behov (strakstiltak), innen 5 år og innen 10 år. Det ble gitt tilskudd til strakstiltak, bl.a. utskiftning av pipe for varmesentralen. Behovene innen 5 og 10 år er i mindre grad fulgt opp, og i mellomtiden har mye av bygningsmassen forfalt ytterligere, mens noe er gjennomført. Ytterligere forfall, sammen med prisstigning og utvikling i byggeprisindeks siden 2002, gjør at etterslepet ihht. denne undersøkelsen kan kalkuleres til ca. kr. 1,5 milliarder kroner. Flere forhold gjør det nødvendig med en ny vurdering av vedlikeholdsetterslepet. Bl.a. er analysen til Statsbygg / Multiconsult blitt 10 år gammel, samt at den inkluderer bygninger som skal rives som følge av samlokaliseringsprosjektet. Tiltak for å gjøre bygningene tilgjengelige for alle - universell utforming - er heller ikke inkludert i analysen. Viktigst er imidlertid at analysen fra 2002 er gjennomført på et relativ overordnet nivå og at ny kunnskap viser at man i analysen grovt ser ut til å ha underestimert utbedringsbehovet. UMBs eiendommer utenfor Campus Ås, herunder spesielt Sem i Asker, var ikke en del av tilstandsanalysen. Tilstandsanalyse 2011 Bygningsmassen må minimum løftes opp til et nivå som samsvarer med lover, forskrifter og normerte krav som universell utforming, brannvern og generell sikkerhet for ansatte og studenter. I tillegg bør bygningsmassen oppgraderes slik at dagens krav til arbeids- og læringsmiljø ivaretas på en god og konkurransedyktig måte. Målet må være å oppnå en tilstand på bygningsmassen som medfører at universitetet som eiere kan fokusere på verdibevarende vedlikehold, dvs en normalsituasjon hvor etterslepet er innhentet. Det er de siste årene gjennomført ett rehabiliteringsprosjekt (Sørhellinga) og to kostnadsberegninger av rehabilitering (Urbygningen og Jordfagsbygningen). Alle tre prosjekter viser en kvadratmeterpris som er vesentlig høyere enn i analysen fra 2002.

17 I tabell 2 nedenfor vises en oversikt hvor det er foretatt en streng prioritert rekkefølge med fokus på vedlikeholdstilstand og manglende etterlevelse av lover og forskrifter (brann, universell utforming, ventilasjon, m.m.) for de 10 mest kritiske av hovedbygningene ved UMB. Kostnadene er satt opp i to kategorier. Første kolonne viser kostnader for å oppgradert til et minimumsnivå hvor bygningene tilfredsstiller lover- og forskrifter. Her er det ikke tatt med kostnader til oppgradering eller endrede behov. Disse tallene er hentet fra Statsbygg tilstandsanalyse fra 2002, tillagt prisstigning og vurdert skjønnsmessig ut fra hva som har tilkommet av etterslep og hva som er utført i bygningene siden den gang. Siste kolonne viser en kostnad for full oppgradering til UMBs behov og dagens krav til utførelse og standard. Her har vi kun benyttet et erfaringstall på kr /m2 som skal dekke alle oppgraderingskostnader (inkl. mva.). Både for minimumsløsningen og for full rehabilitering gjelder at det ikke er tatt høyde for kostnader som følge av funksjonsendringer knyttet til selve virksomheten i bygningene. Det understrekes at det ikke er foretatt noen ny tilstandsanalyse av bygningene og tallene er derfor kun av veiledende verdi. Faktisk kostnad kan derfor bli både lavere og høyere enn dette anslaget. Likevel vurderes det at tallene i kolonnen for anbefalt løsning viser det reelle behovet bedre enn i minimumskolonnen. Det gjøres spesielt oppmerksom på at Sem i Asker ikke er ført opp på denne prioriteringslisten. Isolert sett er vedlikeholdsetterslepet her stort og raskt tiltagende. Tabell 2. Forslag til prioritering av de ti viktigste bygningene for å hente inn vedlikeholdsetterslepet med estimerte kostnader for minimumsalternativ og anbefalt løsning. Prioritering Bygning Areal m2 Sum min. løsning* Sum anbefalt løsning** 1 Urbygningen mill 308 mill 2 Jordfagbygningen mill 241 mill 3 Tunbygningene mill 212 mill 4 TF-kvartalet mill 231 mill 5 Meieribygningen mill 319 mill 6 Tårnbygningen mill 248 mill 7 Aud max mill 129 mill 8 KA-bygningen mill 65 mill 9 Husdyrfagbygningen mill 240 mill 10 Utvendige anlegg (550 dekar) 25 mill 60 mill Sum 776 mill mill * NB! Kun veiledende kostnader for tilfredsstillende lov- og forskriftskrav samt minimum vedlikeholdsnivå, kalkulert etter Statsbyggs tilstandsanalyse fra 2002, korrigert for prisstigning. ** NB! Kun veiledende kostnader for full oppgradering til nye behov og dagens krav til utførelse og standard.

18 Se også vedlegg 1: Kart med utheving av tilstandsgrader for bygningene samt prioritering mh.t. vedlikehold Hva vet vi om behovene? Universitetets eksisterende bygningsmasse er preget av lite effektiv og unødvendig ressurskrevende bygningsforvaltning, bl.a. som følge av at en stor andel av bygningsmassen er fredet/vernet (31 %). Bygningene på campus er i stor grad kombibygg med undervisningsarealer, kontorer og forskningsarealer, spredt over hele campus. Undervisningsarealene er effektivt utnyttet, med en bruksfrekvens på læresaler og auditorier på over 80 %. Det er vanskelig å se at man kan tåle ytterligere vekst i studentmassen uten ulike former for tiltak, herunder f.eks. utvidet undervisningstid, lavere andel organisert undervisning med tradisjonelle forelesninger, mv. Det er en generell mangel på kollokviearealer, læringssenter og sosiale møteplasser. Enkelte fagmiljøer ved UMB har en bekymringsfull arealsituasjon. Flere institutter er lokalisert i dårlige bygninger, spredt på campus. Enkelte fagmiljøer mangler arealer. Nytt flisfyringsanlegg vil gi universitetet en god overordnet miljøprofil. Energibruk per kvadratmeter er likevel bekymringsfullt høyt i en del bygninger på campus. Ingen eksisterende bygninger fyller nye (og kommende) krav til energieffektivitet. Forskningsarealene har svært varierende kvalitet, særlig ulike former for laboratorier / forskningsfasiliteter. Det er et stort og økende behov for investeringer i kostbar infrastruktur. Overordnet sett en stor utfordring å kunne tilby og drifte vitenskapelig utstyr på en effektiv måte. Nytt Senter for husdyrforsøk (SHF) vil, om planene ikke barberes for kraftig, kunne gi SHF gode fasiliteter for å fylle undervisnings- og forskningsoppgaver. Senter for klimaregulert planteforskning (SKP) er rimelig oppdatert per i dag, men det vil være et løpende behov for utvikling og av samling av plantevitenskapelige forskningsfasiliteter, herunder satsing på bioklima forskningsfasiliteter. Tildelte midler til matpilot et godt skritt i riktig retning for å tilby konkurransedyktige forskningssfasiliteter innen dette fagfeltet. Planer Et sett med planer og analyser styrer eiendomsforvaltningen på campus Ås: Helhetsplan for Campus Ås Reguleringsplan for Campus Ås avklart utbyggingspotensial (Lands)verneplan fredning av bygninger og park Tilstandsanalyser og tilstandsvurderinger Vedlikeholdsplan (flerårig) med prioritering mellom vedlikehold og utvikling Universitetsstyret vedtok i 2010 en helhetsplan for utviklingen av campus i et 100- årspespektiv. denne planen er lagt til grunn for utviklingen av samlokaliseringsprosjektet. Som et ledd i samlokaliseringsprosjektet og SHF-prosjektet er man i ferd med å utarbeide reguleringsplan for hele campus. Denne vil danne grunnlag også for framtidig campusutvikling, og gir sammen med helhetsplanen et tilstrekkelig utbyggingspotensial. Gjennom et statlig prosjekt (Statens kulturhistoriske eiendommer) er det utarbeidet en lokal verneplan for UMB. Denne danner utgangspunkt for landsverneplanen for UH-sektoren. Denne fredningen gir klare begrensninger i mulighetene for utvikling av det sentrale campusområdet - både park og bygninger. Det er utarbeidet et sett med tilstandsanalyser for de fleste bygninger på dagens campus. Disse danner grunnlag for den flerårige vedlikeholdsplanen som universitetsstyret ved UMB vedtok i US-sak 9/2012.

19 Universitetsstyret har bedt om at det utarbeides en campusplan som bygger på overnevnte planer, mv. Denne campusplanen skal legge konkrete føringer for lokalisering av funksjoner, ansatte og studenter, samt gi prioriteringer av nødvendige tiltak (både rehabilitering / utbedring og ev. behov for nybygging). Det er også tenkt at en slik plan skal danne grunnlag for mulig avhending av eiendom. Organisering Universitetsstyret ved UMB har prioritert eiendomsforvaltning som ett av tre hovedområder (ved siden av utdanningskvalitet og forskningsproduksjon). Det rapporteres til universitetsstyret om utviklingen innen eiendomsforvaltningen på hvert møte i universitetsstyret. I tillegg er det lagt opp til en årlig rapportering om tilstandutviklingen i bygningsmassen. Rapportringen for 2011 om tilstandsutviklingen danner grunnlag for kartvedlegget til denne saken. UMB har, i tråd med generelle råd om offentlig eiendomsforvaltning (jf. bl.a. NOU 2004:22 Velholdte bygninger gir mer til alle) foretatt et organisatorisk skille mellom de tre hovedrollene eier forvalter bruker. Eierfunksjonen ivaretas gjennom en strategisk eiendomsstab direkte underlagt universitetsdirektøren. Forvalteroppgaven ivaretas av enheter med forvalteransvar, i hovedsak en drifts- og serviceavdeling. I tillegg har Senter for klimaregulert planteforskning forvalteransvar for egne bygninger, Senter for husdyrforsøk for dyrka jord og utmark og IT-seksjonen ansvar for IKT-infrastruktur. Brukerne - de enkelte institutter, avdelinger og andre enheter har interne husleieavtaler som regulerer hvilke arealer de bruker. Intern husleie har budsjettvirkning med mekanismer for håndtering av arealbesparelser og -økninger. Det betales på denne måten husleie for all arealbruk. Rammebetingelsene i UH-sektoren (spesielt selvforvaltende institusjoner) Beslutnings- og finansieringssystemet for bevilgninger over Statsbudsjettet kan, sett fra universitetets ståsted, oppleves som uforutsigbart og med langdryge prosesser. Det medfører store utfordringer for egen planlegging, forvaltning og bruk av bygningsmassen, i og med at man ikke kan vite når beslutninger om utbygging ev. tas. Universitetets muligheter til å ivareta ansvaret for vedlikehold (jf. tildelingsbrev) er krevende når beslutningsprosessene for finansiering er uforutsigbare. Som eksempel har Urbygningen - til og fra - vært under prosjektering siden Forprosjektet var ferdig i 2009, uten at dette hittil har ført til oppstartbeslutning. Tunbygningene har i teorien vært "under prosjektering" i 5 år, men i denne perioden er det kun utført en analyse av alternativ utnytting av bygningene. Uvissheten om det kan komme midler til rehabilitering og når dette ev. kan komme har gjort det svært utfordrende for UMB å vurdere om og når man ev. selv bør eller må gå inn med egne midler for avbøtende tiltak. Krav om direkteavskrivning av prosjekter i regnskapsåret gjør det vanskelig å håndtere større rehabiliteringsprosjekter eller nybyggingsprosjekter innen egne rammer, selv om prosjektene disse splittes over flere år. Det er derfor ikke tillatt for universitetet å lånefinansiere utbygging / pantsetting av statlige eiendommer. De samme rammebetingelser gjelder for Statsbygg. Situasjonen med en stor andel fredede bygninger gir særlige utfordringer i forhold til universell utforming. Kulturminnelovens krav til ivaretakelse av fredede bygninger er i flere tilfeller ikke forenelig med tilgjengelighets- og diskrimineringslovens krav om universell utforming. Dette kan bidra til mer tidkrevende prosesser, mer omfattende vurderinger og økte kostnader.

20 FS-16/12 V2 Tabell - Oversikt over kostnader til vedlikehold og utvikling av universitetets bygningsmasse Tiltak 1 Kostnad 2 Husdyrfagbygningen 12 Tårnbygningen 51 Urbygningen 8 Tunbygningene 4 Meieribygningen 12 Bioteknologibygningen 3 Jordfagsbygningen 8 Sørhellinga 31 TF-kvartalet 15 Aud Max / Studentsamfunnet / GG-hallen 3 SKP, Planteskolen 12 SHF 7 Vollebekk 6 Norderås 5 Parken 7 Boliger 3 1 Sem 4 3 Elektro / heis 23 Vann og avløp 40 Brannvern 18 Varmeanlegg 7 Akutte HMS-tiltak 7 Annet, diverse 25 SUM Oppsummert per bygning / sted, bortsett fra elektro/heiser, vann/avløp, brannvern, varmeanlegg og akutte HMStiltak som er trukket ut og angitt for seg selv. 2 Avrundet til hele millioner. 3 I samme periode har inntektene fra utleie av boliger vært om lag 20 mill kroner. 4 I samme periode har inntektene fra utleie av Sem vært på om lag 25 mill kroner. 1

21

22 FS-17/12 Mål for byggeprosjektet, Campus Ås Kunnskapsdepartementet har bedt Fellesstyret og Veterinærinstituttet å gjennomføre en prosess for utarbeidelse av samfunnsmål og effektmål for byggeprosjektet, inklusivt nytt Senter for husdyrforskning, innen 13. mars Ref. sak 08.3 i protokoll fra prosjektrådsmøtet 2012/8 Samlokalisering av fagmiljøene på Campus Ås vil styrke kapasitet og kvalitet i utdanning, kunnskapsutvikling og nyskapning innenfor bærekraftig bioproduksjon, veterinærmedisin og matvitenskap, inkludert akvakultur og sjømatproduksjon. Prosjektet innebærer i tillegg til nye bygg for veterinærmiljøene og fellesbygg med kantine og læringssenter, etablering av nytt nasjonalt Senter for husdyrforsøk (SHF) med moderne forsøksfasiliteter. Forslag til vedtak: Fellesstyret slutter seg til det vedlagte forslaget til mål og effektmål for byggeprosjektet, Campus Ås og oversender målene til Kunnskapsdepartementet. Vedlegg

23 Vedlegg FS-17/12 V Mål for byggeprosjektet, Campus Ås Bakgrunn for prosjektet Samlokalisering av de ulike fagmiljøene på Campus Ås vil styrke kapasitet og kvalitet i utdanning, kunnskapsutvikling og nyskapning innenfor bærekraftig bioproduksjon, veterinærmedisin og matvitenskap, inkludert akvakultur og sjømatproduksjon. Prosjektet innebærer i tillegg til nye bygg for veterinærmiljøene og et felles læringssenter, etablering av nytt nasjonalt Senter for husdyrforsøk (SHF) med moderne forsøksfasiliteter. Anlegget gjør det mulig å gjennomføre avansert husdyrforskning som vil bidra til bærekraftig og konkurransekraftig husdyrnæring i landet. Anlegget vil gi gode undervisningsmuligheter innen moderne husdyrproduksjon, etologi, dyrevelferd og produksjonsdyrmedisin. Samfunnsmål for byggeprosjektet Det nye universitetet på Ås skal være blant de ledende europeiske forskning- og undervisningsinstitusjoner innen miljø- og biovitenskap. Det nye Campus Ås skal gjennom etablering av nødvendige ny bygningsmasse, styrke kapasitet og kvalitet i utdanning, kunnskapsutvikling og nyskaping innen bærekraftig, miljøvennlig bioproduksjon og biomedisin i Norge. Nasjonalt og internasjonalt skal Campus Ås være en foregangsvirksomhet innen biosafety og biosecurity senest 5 år etter at nybyggene er tatt i bruk. Smitteberedskap og smittehåndtering for fisk og dyr skal gjennomføres på en forbilledlig og ansvarlig måte. Effektmål 1 utdanning Moderne klinikker, laboratorier, andre undervisningsfasiliteter og Fellesbygget vil øke kvaliteten på undervisningen og sikre internasjonal akkreditering av veterinærog dyrepleiestudiene. Når nybygg står ferdig, skal opptak til veterinærstudiet økes fra 70 til 90 studenter per år, dvs. 28 % økning av uteksaminerte veterinærer. De nye byggene vil legge til rette for at dyrepleierstudiet kan utvides til et bachelorstudium. Antall uteksaminerte ph.d.-kandidater fra tverrfaglige miljøer innen Fakultet for bioproduksjon og veterinærmedisin skal økes med minst 5 kandidater innen Effektmål 2 forskning Lokaler for etablering av robuste og mer tverrfaglige forskningsgrupper/miljøer på Campus Ås innen bioproduksjon og veterinærmedisin vil øke konkurransekraften og skal gi 20 % økning i tildeling av nasjonale og internasjonale forskningsmidler innen 5 år etter at nye bygninger er tatt i bruk. Moderne fiskeforsøksanlegg gir mulighet for håndtering av kjente og ukjente smittestoff knyttet til fiskehelse, skal øke forskningsomfanget innen akvakultur og akvamedisin med 20 % innen 5 år etter at nye bygninger er tatt i bruk.

24 Nye bygninger for Veterinærinstituttet vil ivareta økende krav til sykdomsberedskap, og sikre god helse og velferd hos fisk og dyr og sikre fôr- og mattrygghet. Etablering av nytt Senter for husdyrforsøk gjør det mulig å gjennomføre avansert husdyrforskning som vil bidra til bærekraftig og konkurransedyktig husdyrnæring i hele landet. Senter for husdyrforsøk skal være det nasjonale forsøksanlegget for husdyrforskning og skal resultere i 10 % økning i nasjonale og internasjonale forskningssamarbeidsprosjekter med andre forskningsinstitusjoner, industri og næring innen 5 år etter ferdigstillelse. Felles utnyttelse og investering i forskningsinfrastruktur mellom Det nye universitetet, Veterinærinstituttet og instituttsektoren for øvrig på Campus Ås gir mulighet for 10 % effektiviseringsgevinst. Effektmål 3 innovasjon Det samlete fagmiljøet på Campus Ås og veterinærinstitusjonene har tette bånd til forvaltning, næringsliv og industri. Dette nære samarbeidet skal videreutvikles for å øke universitets innovasjonsevne. Innovasjon og næringsutvikling på områdene bioproduksjon og veterinærmedisin skal økes med 20 % innen 10 år etter at nye bygninger er tatt i bruk. Dette gjelder i særlig grad innen kunnskapsbasert bioøkonomi/bioteknologi, inklusive akvakultur, sjømatnæringen og næringsmiddelindustrien. Effektmål 4 administrasjon Samlokalisering av NVH og UMB vil samlet gi en effektiviseringsgevinst på 20 % på administrative oppgaver, og denne besparelsen skal være overført til faglig virksomhet og strategiske satsinger innen 5 år etter ferdigstillelse av nybyggene. Samlokalisering av Veterinærinstituttet og instituttsektoren for øvrig på Campus Ås skal øke den faglige samhandlingen internt i Veterinærinstituttet og med de øvrige fagmiljøene på Campus Ås og resultere i vesentlig økning av antall samarbeidsprosjekter. Resultatmål Byggeprosjektet skal gjennomføres innenfor styringsrammen. Byggeprosjektet skal gjennomføres med størrelse, kvalitet og funksjonalitet slik det går fram av forprosjektet. Byggeprosjektet skal være ferdig til innflytting i Byggeprosjektet skal gjennomføres på en slik måte at driftskostnadene for Det nye universitetet og Veterinærinstituttet blir akseptable.