Samfunnsmessige konsekvenser av ulikt innsatsnivå i drift og vedlikehold

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Samfunnsmessige konsekvenser av ulikt innsatsnivå i drift og vedlikehold"

Transkript

1 Samfunnsmessige konsekvenser av ulikt innsatsnivå i drift og vedlikehold Veg- og ferjerapport Nr Vegdirektoratet Veg- og trafikkavdelingen Seksjon for veg- og ferjeforvaltning Dato:

2

3 Samfunnsmessige konsekvenser av forskjellige innsatsnivåer innen drift og vedlikehold Sammendrag Formålet med arbeidet innen dette prosjektet har vært å utvikle grunnlaget for fastlegging av strategi for drift og vedlikehold, vinter og sommer, basert på oppsummering og drøfting av resultater fra pågående utredninger, med spesiell innretting mot å: Etablere grunnlag for og anbefalinger til endring i standard for drift og vedlikehold (håndbok 111 Standard for drift og vedlikehold av riksveger) Etablere grunnlag for å avveie ulike prioriteringer mellom drifts- og vedlikeholdsaktiviteter og innen driftsområdet og vedlikeholdsområdet Etablere grunnlag for avveining av drift/vedlikehold mot investering Som resultat av dette arbeidet er det gitt anbefalinger om en heving av vinterstandarden på det høytrafikkerte vegnettet. Videre er det trafikksikkerhetsmessig gunstig å anvende barvegsstrategi hvor dette er mulig. På veger med vanskelige avviklingsforhold, uansett årsak og uansette trafikkvolum, må vinterdriften tilpasses behovet langs hver enkelt vegrute. Utløsende krav til dekkevedlikehold av veger med lav trafikk (under 3000 kjt/døgn) kan senkes noe, forutsatt at de samme vegene ikke har mangelfull bæreevne eller store variasjoner i jevnheten over året. For veger med mer enn 5000 kjt/døgn er kravene til vegdekkene foreslått øket. Etablering av et grunnlag for å sammenligne drift og vedlikehold mot investeringer vil ta tid å fremskaffe. Dette vil nødvendiggjøre kompetanseoppbygging både innen etaten og i det norske/nordiske fagmiljøet. Øvrige nordiske land er i en tilsvarende situasjon. Som en naturlig del av arbeidet er det fanget opp syn på tiltak/virkemidler for å øke effektiviteten innen virksomheten. Anbefalinger i forhold til dette er gitt i siste del av rapporten. Emneord: Drift Vedlikehold Økonomi Kontor: Veg og ferjeforvaltning Saksbehandler: Odd Barstad /oddbar Dato:

4

5 Forord I løpet av de siste årene er det gjennomført to prosjekter som har innvirkning på bestemmelsen av et samfunnstjenelig innsatsnivå innen drift og vedlikehold av veger. I etatsprosjektet Vegkapital har man beregnet gjenanskaffelsesverdien av vegnettet spesifisert på forskjellige vegelementer som tunneler, vegkropp, bruer og vegutstyr. Videre har man i dette prosjektet beregnet det vedlikeholdsmessige etterslep som er opparbeidet, samt hvilke vedlikeholdsinnsats man er best tjent med for å få mest mulig ut av den investerte kapital. I tillegg har Trafikkavdelingen tatt initiativet til å kvantifisere brukerkonsekvenser av forskjellige tilstander på vegnettet. I analysene har vi konsentrert oss om ulykkeskostnader forbundet med både personskader og materielle skader, tidskostnader og kjøretøykostnader. Miljøkostnader er ikke behandlet. Samlet gir disse to prosjektene grunnlag for å analysere konsekvensene av forskjellige innsatsnivåer innen drift og vedlikehold. I denne omgang er analysearbeidet konsentrert om vinterdrift og dekkelegging. Målet har i tillegg vært å fremskaffe grunnlag for å kunne foreta avveininger mellom innsatsnivået innen drift og vedlikehold og investeringer innen riksvegnettet. Det grunnlaget er ikke etablert. Gjennom dette prosjektarbeidet har vi heller ikke klart å finne et annet land som har gjennomført en slik analyse. Prosjektet er gjennomført av Seksjon for veg og ferjeforvaltning ved Trafikkavdelingen i Vegdirektoratet. Engasjerte aktører i utredninger, analyser og rapportering har vært Transportøkonomisk Institutt, SINTEF Teknologi og samfunn, ViaNova Plan og Trafikk AS og VTI (Veg og trafikkinstituttet i Linköping). I tillegg har personell fra Vegdirektoratet hatt ansvar for delundersøkelser. Kostnader er angitt i 2005-kroner, eksklusive mva. Mai 2006 Vegdirektoratet Vegdirektoratet Side 5 Mai 2006

6 Vegdirektoratet Side 6 Mai 2006

7 Innhold SAMMENDRAG INNLEDNING Formål Grunnlag og oversikt over rapportering Rammebetingelser for analysene Innrettingen av analysene Organisering av prosjektet FASTLEGGING OG GJENNOMFØRING AV KVALITETSKRAV Brukerfokus Bidrag til å nå nasjonale mål i transportpolitikken Utfordringer i gjennomføringen av kvalitetskrav GRUNNLAG FOR UTFØRTE ANALYSER Kriterier for innsamling av grunnlagsinformasjon Hovedgrep for utførte analyser Vinter Vegdekker Bru/tunnel/vegutstyr Beregningsgrunnlag Vinter Vegdekker ANALYSERESULTATER Vinter Grunnlag for fastlegging av innsatsnivå utførte analyser Andre forhold som er bestemmende for fastlegging av innsatsnivå Vegdekker Analyser Andre forhold som er bestemmende for fastlegging av innsatsnivå Alternative innsatsnivåer for tunnel, vegutstyr og bru/kai Innledning Tunneler Vegutstyr Bru/kai KONKLUSJONER Vinter Vegdekker Tunnel/vegutstyr/bru Sammenligning utbygging/drift og vedlikehold Kompetanse IMPLEMENTERING Grunnlag for standard for drift og vedlikehold Implementering av standard for drift og vedlikehold Byggherre - entreprenør Overordnet myndighet - brukere REFERANSER...87 Vegdirektoratet Side 7 Mai 2006

8 Vegdirektoratet Side 8 Mai 2006

9 Sammendrag Formål Formålet med arbeidet innen dette prosjektet har vært å utvikle grunnlaget for fastlegging av strategi for drift og vedlikehold vinter og sommer basert på oppsummering og drøfting av resultater fra pågående utredninger, med spesiell innretting mot å: Etablere grunnlag for og anbefalinger til endring i standard for drift og vedlikehold (håndbok 111 Standard for drift og vedlikehold av riksveger) Etablere grunnlag for å avveie ulike prioriteringer mellom drifts- og vedlikeholdsaktiviteter og innen driftsområdet og vedlikeholdsområdet Etablere grunnlag for avveining av drift/vedlikehold mot investering I tillegg skulle arbeidet fange opp grunnlag for anbefalinger om tiltak/virkemidler innen byggherrefunksjonen og i operativ drift dersom slike naturlig framkom under arbeidet. Det samme gjaldt håndtering av vegkapitalspørsmål samt vedlikeholdsmessig etterslep. I forskjellige Stortingsdokumenter er det uttrykt at Vegdirektoratet vil, i samarbeid med Samferdselsdepartementet, arbeide med å:.utvikle metoder for å vurdere avkastningen av drifts- og vedlikeholdstiltak og for å avveie slike tiltak mot investeringer... I St. prp. nr. 1 ( ), side 63, er det uttalt at det er noe mangelfull kunnskap om kostnader ved å opprettholde vegkapitalen. For å få bedre innsikt i den totale utviklingen av vegkapitalen, har Vegdirektoratet startet et prosjekt som bl.a. skal se på virkninger av forskjellige nivåer på vedlikehold og rehabilitering av eksisterende vegnett og samspillet mellom vedlikehold og investeringer. Resultatet av dette arbeidet vil foreligge i Arbeidets grunnlag og innretting Analysene er forankret i håndbok 140 Konsekvensanalyser med de føringer dette gir for håndtering av brukernes kostnader og vegholders kostnader. Revidert utgave av håndbok 140, høringsutgaven fra mars 2005, er lagt til grunn for arbeidet. Grunnlagsdata og informasjon for analysene er, i tillegg til egne undersøkelser, hentet fra en rekke andre prosjekter og undersøkelser. Disse prosjektene og undersøkelsene har hatt sine egne spesifikke formål og innrettet sine undersøkelsesbetingelser etter det. Disse undersøkelsene er dermed ikke optimalt tilrettelagt for det foreliggende formålet, og anvendelsen av resultater fra dem kan innebære at tolkinger må trekkes noe utover det egentlige gyldighetsområdet. En hoveddel av grunnlagsinformasjonen er hentet fra fremmede undersøkelser. Selv om det i tillegg er utført en rekke egne målretta delundersøkelser, så har det ikke vært mulig å etablere et komplett og konsistent grunnlag for de analyser man ønsket å gjennomføre. Disse manglene er løst ved å legge til grunn skjønnsmessige antagelser, utført av et faglig kompetent forum for de områdene hvor slike behov oppsto. Hovedinnrettingen for arbeidet er ulik for ulike vegelementer. Basisfunksjonen for brukerne utgjøres av kjørebanen og dens tilstand. Øvrige elementer og objekter, som bruer, tunneler og vegutstyr, er etablert for å gi brukerne et besluttet nivå på framkommelighet og trafikksikkerhet. Kjørebanen kan driftes og vedlikeholdes på flere Vegdirektoratet Side 9 Mai 2006

10 nivåer med ulikt servicenivå overfor brukerne mht framkommelighet og trafikksikkerhet, som alle i utgangspunktet kan være samfunnsmessig akseptable ut fra den målsettingen som ble lagt til grunn ved byggingen av vegen. Bruer, tunneler og vegutstyr er etablert for å fungere på besluttet nivå, det forutsettes at den samfunnsøkonomiske vurderingen er gjort i tilknytningen til investeringsbeslutningen, ut fra en total lønnsomhetsanalyse inkludert drifts- og vedlikeholdskostnader. Alternativer knyttet til stenging eller ikke-bruk anses ikke som aktuelle analyse-alternativ. Dette innebærer at: 1. Vegdekkets overflate og den tilstand med tilhørende effekter for brukerne analyseres i samfunnsmessig sammenheng 2. Bru, tunnel og vegutstyr analyseres i en bedriftsøkonomisk sammenheng (for vegholder), fordi samfunnsmessig nytte basert på relevant drifts- og vedlikeholdskostnad anses fastlagt ved investeringsbeslutningen En slik grenseoppgang mellom kjørebane på den ene siden og bru/tunnel/vegutstyr på den andre er ikke absolutt. Tilsvarende tankegang som for vegdekker kan også legges til grunn for enkelte objekter innen kategorien vegutstyr. Analysene for disse objektene (f. eks. vegoppmerking) tar hensyn til dette. Organisering av prosjektet Prosjektet Samfunnsmessige konsekvenser av forskjellige innsatsnivåer innen drift og vedlikehold er ledet av Trafikkavdelingen i Vegdirektoratet. Engasjerte aktører i utredninger, analyser og rapportering har vært Transportøkonomisk Institutt, SINTEF Teknologi og samfunn, ViaNova Plan og Trafikk AS og VTI. I tillegg har personell fra Vegdirektoratet hatt ansvar for delundersøkelser. Prosjektet er gjennomført i samspill med etatsprosjektet Vegkapital og benytter resultater fra dette prosjektet. I tillegg til å engasjere VTI i delundersøkelser har prosjektet gjennomført et omfattende samarbeid med VTI og Vägverket i Sverige for verifisering og kvalitetskontroll av egne resultater. Ved VTI er det i hovedsak personell og resultater fra prosjektene Vintermodell og Vägytans trafikeffekter som har inngått i samarbeidet. Brukerfokus og overordnede mål Analysene i prosjektet Samfunnsmessige konsekvenser av forskjellige innsatsnivåer innen drift og vedlikehold har tatt utgangspunkt i effekter for brukerne (trafikksikkerhet, framkommelighet, mm) og forsøkt å identifisere hva drift og vedlikehold av vegnettet kan bidra med, positivt og negativt, med hensyn til disse. Målet har vært, gjennom aktiv bruk av eksisterende kunnskap om brukereffekter knyttet til tilstand og opplegg for aktiv styring av tilstand gjennom utførelse av tiltak, å avlede samfunnsnyttig drifts- og vedlikeholdsinnsats. I neste trinn er målet å kunne presentere denne samfunnsnyttig drifts- og vedlikeholdsinnsatsen gjennom en standard for drift og vedlikehold, men også gjennom byggherreaktiviteter og opplegg og tiltak i den operative drifts- og vedlikeholdsinnsatsen. Hovedmålene for virksomheten innen vegsektoren er gitt av Nasjonal transportplan , og omfatter: 1. Færre drepte og alvorlig skadde i vegtrafikken 2. Mer miljøvennlig bytransport 3. Bedre fremkommelighet i og mellom regioner 4. Et mer effektivt transportsystem Vegdirektoratet Side 10 Mai 2006

11 Med bakgrunn i at drift- og vedlikeholdsvirksomheten påvirker utfallet av hovedmålene for virksomheten hver dag i hele planperioden på 100 % av vegnettet, er det lagt vekt på at innretningen av drift- og vedlikeholdsinnsatsen er i samsvar med disse målene. Utfordringer Vegmyndighetene står overfor to hovedutfordringer: 1. Å lage tilfredsstillende og forutsigbare kjøreforhold på vegnettet (god framkommelighet, trafikksikkerhet, miljø og ivaretagelse av øvrig servicenivå) 2. Ta vare på vegnettet slik at hovedutfordring 1 kan sikres på lang sikt eller i så lang tid fornyingstakten på vegnettet tilsier Dette omfatter en rekke enkeltutfordringer som: Vegnettet framviser store variasjoner mht geometrisk standard, trafikk, klima og værforhold. Mål om enhetlig standard for framkommelighet og trafikksikkerhet krever bedret fysisk standard på delstrekninger eller ruter og ved visse vær- og trafikkforhold. Vegnettet framviser et stort vedlikeholdsmessig etterslep. Vegnettet blir i økende grad foreldet står vi overfor et evigvarende vegnett? Lavtrafikkvegnettet forsvarer ikke en akseptabel drifts- og vedlikeholdsinnsats ut fra basis samfunnsøkonomiske analyser hvordan skal minimumsstandarden fastlegges? Grunnleggende undersøkelser Til grunn for prosjektets avsluttende analyser av innsatsnivåer i innen vinterdriften og vegdekkevedlikeholdet ligger en rekke undersøkelser av drift/vedlikehold selv og sammenhengen mellom hhv føreforhold om vinteren og dekketilstand og brukerkostnader. Nedenfor gis en oversikt over de undersøkelser som er gjennomført i forkant av analysene og som primært ligger til grunn for analysene. Vinterdrift Føreforholdsfordelinger på veger vinterstid Trafikksikkerhet og føreforhold Fartstilpasning på vinterføre Virkningen av tiltak (brøyting, strøing, høvling) på vinterveger Framkommelighetsfølsomme veger Lavtrafikkveger fastlegging av standarder Tiltakskostnader i vinterdriften (vegholders kostnader) Vegdekker Tilstandsutvikling for vegdekker (inkludert tungtrafikkens sammensetning) Trafikksikkerhet og dekketilstand Fartstilpasning på vegdekker med ulik dekketilstand Helårsvariasjon av dekketilstand I tillegg er det benyttet data og informasjon fra en rekke tidligere undersøkelser i arbeidet. Miljøkostnader er ikke behandlet i analysene. Vegdirektoratet Side 11 Mai 2006

12 Vinterdrift analyser og konklusjoner Analysene er primært gjennomført for veger som driftes etter strategi Vinterveg med ÅDT under Det er gjort beregninger for to typer klima, et kaldt og et mildt og med gruppering av vegene i to hastighetsklasser, med fartsgrense under eller lik 60 km/t og større enn 60 km/t. Det er gjort vurderinger av 3 nivåer på innsatsen i vinterdriften, tilsvarende dagens nivå samt ett høyere og ett lavere innsatsnivå. For veger som driftes etter strategi Bar veg er det ikke analysert alternative standarder. Strategi Bar veg, dvs saltet veg, er derimot analysert som et alternativ til strategi Vinterveg for ÅDT 2000 og 4000 (med standard høyere enn dagens standard). Analysene gir grunnlag for følgende konklusjoner: 1. For veger som driftes etter strategi Vinterveg er det ikke samfunnsmessig lønnsomt å redusere vinterstandard, selv ikke ved lav ÅDT. 2. For veger som driftes etter strategi Vinterveg er det samfunnsøkonomisk lønnsomt å heve vinterstandarden for høyere ÅDT, dvs større , ÅDT-grensen er avhengig av fartsgrense og klima. 3. Det er samfunnsøkonomisk lønnsomt å gjennomføre strategi Bar veg (med salting) i tilfeller hvor salting fungerer (med hensyn til klima og trafikk). Dette gir grunnlag for å øke trafikksikkerheten og fremkommeligheten gjennom heving av vinterstandarden og innsatsen på veger med høyere trafikkmengder som driftes etter strategi Vinterveg, og ved å gå over til strategi Bar veg (med salting) i tilfeller hvor salting fungerer. Kostnadene for vegholder ved å øke innsatsen i vinterdriften, knyttet til strategi Vinterveg, for å oppnå den endrede føreforholdsfordelingen er anslått til omlag 45 mill kroner pr år for vinterveger med ÅDT over 1500 (riksveger), basert på midling av vegholderkostnader over klimatyper og fartsgrenser. Vegholderkostnadene endres ikke vesentlig ved å benytte strategi Bar veg etter dagens standard i stedet for strategi Vinterveg etter forhøyd standard. Dette gjelder normalsituasjon for typiske vegstrekninger uten spesielle problemer og hele sesongen sett under ett. I tillegg er det nødvendig å rette spesiell innsats mot framkommelighets- og trafikksikkerhetsfølsomme veger og mot spesielle hendelser som første snøfall om høsten eller etter lengre oppholdsperioder. For å kunne oppnå disse endringene er det ikke tilstrekkelig med endringer i utformingen av standarden for vinterdrift. Tiltak innenfor byggherrefunksjonen og overfor entreprenører i operativ fase må også utnyttes. Vedlikehold av vegdekker analyser og konklusjoner Analysene er utført for gjeldende vedlikeholdsstandard for vegdekker og for to alternative standarder, en høyere (S+1) og en lavere (S-1) enn dagens standard (S0). De alternative standardene er i prinsippet lik dagens standard, men med andre tallverdier (hhv 20 % bedre og dårligere med hensyn på spor, og hhv. 10 % bedre og dårligere for IRI). Vegdirektoratet Side 12 Mai 2006

13 For veger med lav ÅDT (200 og 1000) er det i tillegg analysert to spesielt lave standarder. Det gjenstår fremdeles betydelig arbeid før det kan etableres en entydig og konsistent oversikt over effekten av dekketilstanden på brukerkostnader i samband med aktuelle strategier for dekkevedlikehold slik at et samfunnsøkonomisk optimalt dekkevedlikehold kan beskrives. Dette skyldes blant annet en usikkerhet med hensyn til hvordan samvirke mellom de forskjellige tilstandsparametre som spor, jevnhet og tverrfall innvirker på brukereffektene en usikkerhet med hensyn til hvor godt de typiske vegstrekninger med gjennomsnittlige tilstandsutviklinger for spor og jevnhet er dekkende for et vegnett med store variasjoner i tilstandsutvikling en usikkerhet med hensyn til hvor godt tilstandsparametrene spor og jevnhet gir en fullstendig beskrivelse av dekketilstandens betydning for brukerkostnadene. De analyser som er utført, antyder at standarden for dekketilstand kan, ut fra en samfunnsøkonomisk vurdering, reduseres for veger med ÅDT under 3000 med tilhørende besparelse for vegholder på 142 mill kr pr år og økes for veger med ÅDT over 5000 med tilhørende kostnadsøkning for vegholder på 95 mill kr pr år. For veger med omlag ÅDT 4000 synes dagens standard å gi de laveste samfunnskostnader. For veger med ÅDT under 1000 kan standarden for jevnhet reduseres ytterligere, ned mot IRI 8 eller 9 uten at dette gir samfunnsøkonomisk tap. Det presiseres at denne anbefalingen er forankret i det beregningsgrunnlaget som det er redegjort for. Videre er de omtalte besparelser og tilleggskostnader ved endring i standard, angitt i forhold til dagens kvalitetskrav (eksisterende krav i Hb-111). Det bør også presiseres at analysene er basert på noen relativt grove antagelser mht. sesongvariasjoner i IRI, og analysene fanger ikke opp spesielle behov på veger med kort levetid /strekninger med dårlig bæreevne og/eller mangelfull drenering. Drenssystemets funksjon og tilstand har stor betydning for nedbrytning av vegkropp og vegdekke og for tilstandsutviklingen på vegdekket. Drenstilstand er ikke behandlet eksplisitt i de analyser som er rapportert her, men er implisitt inkludert ved at den benyttede tilstandsutvikling er harmonisert med registrert tilstandsutvikling for spor og jevnhet på vegnettet som helhet. Effektene av drenstiltak må derfor vurderes særskilt i forbindelse med vedlikehold av vegdekkene. Ut fra de analyser som det er referert til ovenfor, vil det være en god investering for vegholder å sikre at det alle steder hvor det er behov for det, er etablert lukket drenering eller tilstrekkelig dype sidegrøfter, som vedlikeholdes. Dette er både samfunnsøkonomisk og bedriftsøkonomisk lønnsomme tiltak. Gevinsten av bedre drenering, inkl. bedre grøfterensk, vil først og fremst være en gunstigere tilstandsutvikling for vegdekkene og dermed totalt sett gi lavere vegholderkostnader på sikt. Tunnel, vegutstyr og bru analyser og konklusjoner Tunnel Tilstandsutviklingen i tunnelene påvirkes av flere faktorer. Det generelle miljøet i tunneler preges av at utslipp og dekkeslitasjeprodukter har minimale spredningsmuligheter og forblir i tunnelen. Installasjonene inne i tunnelen nedsmusses og korroderer raskere enn tilsvarende i dagen. Vegdirektoratet Side 13 Mai 2006

14 For å ha et grunnlag til å kunne beregne konsekvensen av alternative innsatsnivåer er det nødvendig å kjenne hvilke faktorer som har størst påvirkning på tilstandsutviklingen, og ut fra dette prioritere de tiltak som best bevarer tunnelkapitalen. Det er i dag mangel på systematiserte historiske drifts- og vedlikeholdsdata. Grunnlaget for å vurdere alternative innsatsnivåer er derfor ikke tilstede. På kort sikt (5-10 år) er det viktig å få bedre kunnskap om tilstandsutviklingen av de mange elementer eller objekter som inngår i en tunnel. Et ledd i dette er å ta i bruk et system for Forvaltning-, drift- og vedlikehold (FDV) kombinert med mer utstrakt bruk av levetidskostnadsanalyser ved vurdering av tiltak. Vegutstyr I analysen er alternative vedlikeholdsstrategier for å overholde en gitt standard vurdert for et utvalg av vegutstyrsobjekter der dette er relevant. For hvert objekt er analysene gjort for en eller flere utvalgte kategorier som vist nedenfor: Rekkverk W-formet stålskinnerekkverk med stolpe av tre, stål eller plast Skilt runde, trekantede og firkantede skilt på stolpe, vegvisningsskilt på søyle/mast Mur Betong, plasstøpt Støyskjerm - tre Signalanlegg i vegkryss Belysningsanlegg - ensidig Vegoppmerking langsgående, kantlinje (hvit) og midtlinje (gul) For vegoppmerking og delvis skilt er også alternative vedlikeholdstandarder vurdert, fordi det for disse objektene finnes aktuelle standardnivåer som har ulik effekt for brukerne. I arbeidet med de utvalgte vegutstyrsobjektene er det utarbeidet levetidskostnadskostnadsmodeller hvor man har vurdert aktuelle funksjons- og tilstandsparametre, vurdert påvirkningsparametre på tilstandsutviklingen, sett på levetider på objekter/delobjekter samt hendelser som utløser tiltak, tiltakstyper og kostnader, som grunnlag for å beregne konsekvenser av aktuelle vedlikeholdsstrategier for vegholder. Resultatene fra analysene viser at det er viktig og nødvendig med en systematisk tilstandsoppfølging og registrering av vegutstyr, samt å videreutvikle og supplere utviklingen av levetidsmodeller for vegutstyr Bru I Vegkapitalprosjektets er bruers/brukomponenters tilstandsutvikling forsøkt utredet ut fra et sett med mulige nedbrytningsmekanismer. Dette var et viktig ledd i vurderingen av alternative innsatsnivåer for bruvedlikeholdet. I ettertid har vi konstatert at vi har så mange skadetyper og så mange skadeårsaker at dette ikke er en metode som gir relevante data om ei brus skadeutvikling og levetid. Vi klarer med andre ord ikke å modellere ei brus utvikling da vi har alt for mange viktige tilstandsog nedbrytningsparametre. Vi har imidlertid en god oversikt over bruers tilstand i bruforvaltningssystemet Brutus. Ved hjelp av inspeksjoner finnes det en komplett oversikt over alle bruskader på alle riks- og fylkesvegvegbruer i Norge. Mange av disse skadene er også kostnads- Vegdirektoratet Side 14 Mai 2006

15 beregnet. Når alle skadene er kostnadsberegnet er det en enkel jobb å beregne vedlikeholdsetterslepet årlig, for på den måten å se hvilken effekt årets bruvedlikeholdsbevilgning har gitt. Grunnlag for å avveie drifts- og vedlikeholdstiltak mot investeringstiltak Gjennom dette arbeidet har vi til nå ikke kommet i mål med å gi tilfredsstillende grunnlag for å vurdere avkastningen av drifts- og vedlikeholdstiltak og for å avveie slike tiltak mot investeringer. Det kreves mer arbeid og utvidet kompetanse knyttet til brukereffekter av drift og vedlikehold før dette kan videreføres i arbeid med å fastlegge metode for slike sammenligninger. Det kreves i tillegg inkludering av bredere økonomisk fagkompetanse. En fullstendig metode for slik sammenligning er heller ikke utviklet i andre land, så langt vi kjenner det. Det er derfor grunn til å stille spørsmål ved nytten av å bruke ressurser på å utvikle en slik fullstendig metode i forhold til andre angrepsvinkler. Men det er etablert et grunnlag for at kompetente miljøer kan gjøre visse vurderinger og sammenligninger med investeringssiden, i alle fall innenfor noen områder. Videre arbeid med å etablere metoder for sammenligning av avkastningen av drift og vedlikehold med utbygging må ta hensyn til ulikheter i disse aktivitetenes natur. Utbygging dreier seg om et enkeltprosjekt med tilknytning til et delvegnett mens drift og vedlikehold omfatter og foregår på hele veg- og trafikksystemet. Utbyggingsprosjekter er avgrenset i tid, både totalt og under utførelsen (arbeid pågår under bestemte tider av døgnet og på bestemte ukedager), mens drift og vedlikehold er kontinuerlige aktiviteter som pågår 24 timer 7 dager i uken. Utbygging foregår på avgrenset og avsperret område med begrenset grenseflate mot naboer, men drift og vedlikehold foregår på vegnett som trafikkeres. Utbyggingsprosjektet utføres etter relativt faste spesifikasjoner, mens drift og vedlikehold står overfor variasjoner i vegforhold, trafikk og værforhold som gjør det umulig å beskrive oppgavene fullt ut. Kompetansebehov Arbeidet som er utført har vist at det er behov for å videreutvikle kunnskapen på flere felter for å kunne gjennomføre komplette og konsistente analyser av brukereffekter knyttet til drift og vedlikehold og sikre mer presise og troverdige resultater. Dette omfatter i første rekke områder som omtalt nedenfor. Tilstandsutvikling Kunnskap om tilstandsutvikling samt faktorene som påvirker denne Spesielt for vegdekker: Grunnlagsdata for trafikkbelastning Effekten av drifts- og vedlikeholdstiltak på tilstand og tilstandsutvikling Vinterdrift (brøyting, strøing) Vegkropp/vegdekke (drenering, forsterkning) Bruvedlikehold Tunnelvedlikehold Sammenheng mellom tilstand og brukereffekter Trafikksikkerhet og føreforhold om vinter inkludert friksjonsforhold (samt verifisering av optimist/pessimist-modell) Trafikksikkerhet og vegens overflate gjennom hele året (kjøretøykostnader og tidskostnader ikke prioritert) Vegdirektoratet Side 15 Mai 2006

16 Disse områdene representerer kjernekunnskap som må vedlikeholdes og videreutvikles kontinuerlig i et balansert samspill med tilgrensende områder. Det er videre viktig at arbeidet utføres i et tverrfaglig miljø for å sikre kvalitet på hypoteser, undersøkelser og slutninger. Implementering av standard for drift og vedlikehold I nåværende regime, dvs gjeldende organisering for Statens vegvesen samt konkurranseutsatt og kontraktsstyrt drift og vedlikehold, kan utviklingen av en driftsog vedlikeholdsstrategi, i hovedsak dokumentert gjennom en drifts- og vedlikeholdsstandard, baseres på en tretrinns vurdering, knyttet til organisatorisk og geografisk nivå, som vist nedenfor. Nivå Metode Dokument 1 Nasjonalt nivå for Samfunnsøkonomiske analyser Nasjonal standard Normalsituasjoner kombinert med eventuelle (Statens vegvesen håndbok 111) Vegnett overordnede politiske og administrative føringer 2 Regionalt nivå for Normalsituasjoner Vegnett 3 Distriktsnivå for: Vegstrekninger/ruter Lokale situasjoner Budsjettbehandling og budsjettbegrensninger. Input og føringer fra andre samfunnssektorer, bruk av samferdsel som virkemiddel i regionpolitikk Analyse av drift og vedlikehold ift lokale betingelser og behov Nasjonal transportplan Handlingsprogram Statsbudsjettet Lokale styringsdokumenter Entreprisekontrakt for drift og vedlikehold På nasjonalt nivå, gjeldende for typiske vegstrekninger og normalsituasjoner mht veg/trafikk/vær på hele vegnett, inkludert spesielle objekter og systemer på dette vegnettet, nyttes grove samfunnsøkonomiske analyser som grunnlag for å fastlegge optimal standard for drift og vedlikehold. Eventuelt suppleres dette med spesielle politiske føringer eller administrative beslutninger, f. eks. i form av fastlegging av en minimumsstandard. Resultatet dokumenteres i en nasjonal standard for drift og vedlikehold (håndbok 111). Dette vil gi grunnlag for en enhetlig fysisk standard for hele vegnettet, differensiert kun på hovedparametre som ÅDT og vegkategori. På regionalt nivå nyttes input og føringer fra andre samfunnssektorer om behov knyttet til samferdsel som grunnlag for justering av standarden, basert på formelle politiske vedtak. Dette kan dreie seg om å hindre negativ utvikling i et område eller bidra til positiv utvikling, støtte til igangværende satsninger, o.l.. På dette nivået kan sårbarhetsanalyser være et verktøy i arbeidet. Videre må nivå på midler til vegformål, budsjettføringer, tas inn i vurderingene. Disse forholdene formaliseres og dokumenteres i Nasjonal transportplan, handlingsprogrammet og årlige budsjetter. Flere av disse forholdene fastlegges i organer utenfor Statens vegvesen, og det blir Statens vegvesen sitt ansvar å operasjonalisere denne input for bruk i vegforvaltningen. På distriktsnivå, gjeldende for vegstrekninger utsatt for konkrete lokalt betingede utfordringer mht veg/trafikk/vær ift målet om at trafikken skal fram, nyttes spesielle vurderinger for den enkelte strekning for å identifisere behov og aktuelle tilpasninger i standarden og for øvrig identifisere andre aktuelle tiltak. Tilsvarende kan gjelde for lokale objekter eller systemer. Behovene på dette nivået oppstår i stor grad på grunn av vegnettets funksjonelle etterslep, det vil si fordi vegnettets utforming og kapasitet ikke tilfredsstiller dagens krav i forhold til eksisterende trafikk. Dette betyr at aktuelle Vegdirektoratet Side 16 Mai 2006

17 tiltak kan omfatte områder utover drift og vedlikehold, som utbyggingstiltak, tiltak innen trafikant- og kjøretøy-siden, informasjon, mm. Resultatene dokumenteres i og implementeres gjennom lokale styringsdokumenter og entreprisekontrakter for drift og vedlikehold. Utførelse av drift og vedlikehold gjøres i et samspill mellom byggherre og entreprenør. Erfaring viser at fastlegging av en standard og utvikling av et kontraktsgrunnlag basert på denne standarden ikke er tilstrekkelig til å oppnå forhold på vegen som er optimale samfunnsøkonomisk sett. Det er nødvendig å benytte flere virkemidler og de virkemidlene som man rår over i samarbeidssnittet byggherre/entreprenør er spesielt viktige. Avklaring av roller, byggherrens styringsmetode, spesifikasjonsform, kontroll av levert kvalitet, oppgjørsform, mm spiller en viktig rolle for å nå målene. Spesielt viktig er tydelighet i kravene og kravenes relevans i forhold til brukerbehov, samtidig som kravene må være realistiske i forhold til de ressurser som Statens vegvesen stiller til rådighet. I tillegg må entreprenørens forståelse av hva som virkelig etterspørres, sikres. Dette innebærer en aktivitet som dreier fokus fra kontraktens bokstav til kontraktens intensjon. Vegdirektoratet Side 17 Mai 2006

Kartlegging av forfall på riks- og

Kartlegging av forfall på riks- og Asfaltdagen 24. januar 2013 - Oslo Kartlegging av forfall på riks- og fylkesvegnettet Hva vil det koste å fjerne det? Even K. Sund Veg- og transportavdelingen Vegdirektoratet Innhold Bakgrunn Hvorfor kartlegge

Detaljer

Håndbok 111 / R610 Standard for drift og vedlikehold

Håndbok 111 / R610 Standard for drift og vedlikehold Håndbok 111 / R610 Standard for drift og vedlikehold Kurs i drift og vedlikehold for ledere av driftskontrakter 10. mars 2015 Øystein Larsen Vegteknologiseksjonen/TMT/Vegdirektoratet Innhold i presentasjon

Detaljer

34 Trafikktilsyn, drift og vedlikehold av riksveger m.m. (post 23)

34 Trafikktilsyn, drift og vedlikehold av riksveger m.m. (post 23) 7.4 Vedlikehold av riksvegene Statens vegvesen Region sør vil gjennomføre en samlet plan for å stoppe videre forfall i vegkapitalen (etterslep), og ta igjen noe av dagens etterslep. Innenfor post 23 (drift

Detaljer

Fremtiden for Statens vegvesen og statens veger

Fremtiden for Statens vegvesen og statens veger Fremtiden for Statens vegvesen og statens veger Asfaltdagen 2009 Vegdirektør Terje Moe Gustavsen NTP - det store perspektivet Trafikkveksten og konsekvensene av denne Klima og miljø Standard og status

Detaljer

Visjoner og mål for vinterdrift

Visjoner og mål for vinterdrift Kurs i vinterdrift Visjoner og mål for vinterdrift 1 Visjoner og mål for vinterdrift Kapittel A: 2 Jeg vil snakke om Statens vegvesens ansvar Formål, visjon og verdier Nasjonal transportplan Nasjonal handlingsplan

Detaljer

Hvorfor er opprettholdelsen av vegkapitalen viktig for brukerne og samfunnet? Even K. Sund. Vegdirektoratet

Hvorfor er opprettholdelsen av vegkapitalen viktig for brukerne og samfunnet? Even K. Sund. Vegdirektoratet Hvorfor er opprettholdelsen av vegkapitalen viktig for brukerne og samfunnet? Even K. Sund Vegdirektoratet ViaNordica 2008 Even Sund Innhold i presentasjonen Vegkapital Etterslep (forfall) Eksempel: Dårlige

Detaljer

VEDLEGG 3: SAMMENFATNING AV STANDARD FOR DRIFT OG VEDLIKEHOLD I ETATENE

VEDLEGG 3: SAMMENFATNING AV STANDARD FOR DRIFT OG VEDLIKEHOLD I ETATENE VEDLIKEHOLDSETTERSLEP VEDLEGG 3 SIDE 1 VEDLEGG 3: SAMMENFATNING AV STANDARD FOR DRIFT OG VEDLIKEHOLD I ETATENE Sammendrag Standarden for vedlikehold er referansen vedlikeholdsetterslep defineres mot. Dette

Detaljer

Samfunnsøkonomiske konsekvenser ved drift og vedlikehold. Innhold i presentasjonen 05.02.2008. Samfunnsøkonomiske konsekvenser hva mener vi?

Samfunnsøkonomiske konsekvenser ved drift og vedlikehold. Innhold i presentasjonen 05.02.2008. Samfunnsøkonomiske konsekvenser hva mener vi? Samfunnsøkonomiske konsekvenser ved drift og vedlikehold Even K. Sund Seksjon for Veg- og ferjeforvaltning Vegdirektoratet Innhold i presentasjonen Samfunnsøkonomiske konsekvenser hva mener vi? Eksempel

Detaljer

Drift og vedlikehold innledning

Drift og vedlikehold innledning Kapittel 1 Drift og vedlikehold innledning Tor-Sverre Thomassen, Statens vegvesen 1.1 Hva er drift og hva er vedlikehold?... 2 1.2 Sammenhengen mellom planlegging, bygging og drift av veier... 3 1.3 Forvaltning

Detaljer

Drift og vedlikehold Introduksjon - Oppgaver og utfordringer

Drift og vedlikehold Introduksjon - Oppgaver og utfordringer Drift og vedlikehold Introduksjon - Oppgaver og utfordringer Kurs i drift og vedlikehold for ledere av driftskontrakter 1. november 2016 Øystein Larsen Vegteknologiseksjonen/TMT/Vegdirektoratet Hva er

Detaljer

Sykkelbynettverket. Regionale samlinger. Tema drift og vedlikehold

Sykkelbynettverket. Regionale samlinger. Tema drift og vedlikehold Sykkelbynettverket Regionale samlinger Tema drift og vedlikehold Håndbok HB 111 Standard for drift og vedlikehold Krav til gang- og sykkel- anlegg, sommer og vinter 30. mai 2012 i Alta Jon Berg, Byggherreseksjonen,

Detaljer

Det norske vegnettet. Terje Lindland Statens Vegvesen Vegdirektoratet Trafikksikkerhet-, miljø- og teknologiavdelingen Vegteknologiseksjonen

Det norske vegnettet. Terje Lindland Statens Vegvesen Vegdirektoratet Trafikksikkerhet-, miljø- og teknologiavdelingen Vegteknologiseksjonen Det norske vegnettet Terje Lindland Statens Vegvesen Vegdirektoratet Trafikksikkerhet-, miljø- og teknologiavdelingen Vegteknologiseksjonen Vegnett Riksveglengde Veglengder fra 2010: Riksveger: 10 500

Detaljer

Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg v/sigurd Løtveit, Vegdirektoratet

Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg v/sigurd Løtveit, Vegdirektoratet Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg 2014-2017 v/sigurd Løtveit, Vegdirektoratet 1 St.meld nr 26 Nasjonal transportplan 2014-2023: «Regjeringen presenterer i Nasjonal transportplan mål og viktige

Detaljer

Drift og vedlikehold Introduksjon - Oppgaver og utfordringer

Drift og vedlikehold Introduksjon - Oppgaver og utfordringer Drift og vedlikehold Introduksjon - Oppgaver og utfordringer Kurs i drift og vedlikehold for ledere av driftskontrakter 10. mars 2015 Øystein Larsen Vegteknologiseksjonen/TMT/Vegdirektoratet Hva er drift

Detaljer

Forsterkningsveiledning. Jostein Aksnes Vegdirektoratet, Vegteknologiseksjonen

Forsterkningsveiledning. Jostein Aksnes Vegdirektoratet, Vegteknologiseksjonen Forsterkningsveiledning Jostein Aksnes Vegdirektoratet, Vegteknologiseksjonen Innhold Bakgrunn, introduksjon Grunnlagsdata Dimensjonering av forsterkningstiltak Valg av forsterkningstiltak/metode Forsterkningsveiledning

Detaljer

Målselv kommune HOVEDPLAN VEG 2015-2025

Målselv kommune HOVEDPLAN VEG 2015-2025 Målselv kommune HOVEDPLAN VEG 2015-2025 Målselv kommune 2 Innhold H OV E D P L A N VEG 2015-2 0 2 5... 1 1. FORORD... 4 2. SAMMENDRAG... 5 2.1 Situasjonsbeskrivelse... 5 2.2 Utfordringer... 5 3. STATUS...

Detaljer

Drift og vedlikehold Introduksjon - Oppgaver og utfordringer

Drift og vedlikehold Introduksjon - Oppgaver og utfordringer Drift og vedlikehold Introduksjon - Oppgaver og utfordringer Kurs i drift og vedlikehold for ledere av driftskontrakter 5. april 2016 Øystein Larsen Vegteknologiseksjonen/TMT/Vegdirektoratet Hva er drift

Detaljer

Standard for drift og vedlikehold av riksveger R610. Nettbasert kurs 2016

Standard for drift og vedlikehold av riksveger R610. Nettbasert kurs 2016 Standard for drift og vedlikehold av riksveger R610 Nettbasert kurs Øystein Larsen Statens vegvesen/vegdirektoratet Innhold i presentasjonen Standardnivå, optimal standard Ulike måter å beskrive standarden

Detaljer

Bedre trafikksikkerhet i Norge

Bedre trafikksikkerhet i Norge TØI rapport 446/1999 Forfatter: Rune Elvik Oslo 1999, 116 sider Sammendrag: Bedre trafikksikkerhet i Norge Denne rapporten er et bidrag til myndighetenes arbeid med Nasjonal transportplan for perioden

Detaljer

Nordisk chefsforum, 16-19.juni 2007

Nordisk chefsforum, 16-19.juni 2007 Nordisk chefsforum, 16-19.juni 2007 Nytt fra Norge Eva Solvi Nytt fra Norge Vegdirektør skifte Forvaltningsreformen/regionreformen Vegtilsyn? Nasjonal transportplan 2010-2019 Funksjonskontrakter status

Detaljer

Driftskontrakter Oppland. Samferdselskomiteen 26. September 2012 Anita Brenden Moshagen Seksjonsleder Drift

Driftskontrakter Oppland. Samferdselskomiteen 26. September 2012 Anita Brenden Moshagen Seksjonsleder Drift Driftskontrakter Oppland Samferdselskomiteen 26. September 2012 Anita Brenden Moshagen Seksjonsleder Drift Driftsseksjonen Kontrakter I Oppland er det seks driftskontrakter med funksjonsansvar: KONTRAKT

Detaljer

Drift- og vedlikeholdskontrakt med funksjonsansvar (funksjonskontrakt) Funksjonskontrakter. Om kontraktformen

Drift- og vedlikeholdskontrakt med funksjonsansvar (funksjonskontrakt) Funksjonskontrakter. Om kontraktformen Drift- og vedlikeholdskontrakt med funksjonsansvar (funksjonskontrakt) Prinsipper, oppbygging, utforming Konkurransegrunnlag, kapittel A - G Konkurransegrunnlag, kapittel A G forts., og Vedleggsdelen Kontroll,

Detaljer

Kurs i vinterdrift. Kapittel F: Metoder og utførelse. Brøyting Kap E 1

Kurs i vinterdrift. Kapittel F: Metoder og utførelse. Brøyting Kap E 1 Kurs i vinterdrift Kapittel F: Metoder og utførelse Brøyting 1 Metoder og utførelse 2 Innhold i presentasjon Generelt om drift av vegnettet Planlegging Brøyting Andre vinterarbeider Høvling Opprydning

Detaljer

Det norske vegnettet. Tekna Vegteknologi 2015

Det norske vegnettet. Tekna Vegteknologi 2015 Tekna Vegteknologi 2015 Det norske vegnettet Terje Lindland Statens Vegvesen Vegdirektoratet Trafikksikkerhet-, miljø- og teknologiavdelingen Vegteknologiseksjonen 12.03.2015 Vegnett - veglengder Veglengder

Detaljer

Vedlikeholdsetterslep i vegsektoren. Tilstand og teknisk oppgraderingsbehov. KS - Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon

Vedlikeholdsetterslep i vegsektoren. Tilstand og teknisk oppgraderingsbehov. KS - Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon FoU Rapport Oppdrag: Emne: Rapport: Oppdragsgiver: Vedlikeholdsetterslep i vegsektoren Tilstand og teknisk oppgraderingsbehov Hovedsammendrag KS - Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon

Detaljer

Suboptimalisering, utnytte kapitalen i eksisterende veg. Hans Silborn, Statens vegvesen Vegdirektoratet

Suboptimalisering, utnytte kapitalen i eksisterende veg. Hans Silborn, Statens vegvesen Vegdirektoratet Suboptimalisering, utnytte kapitalen i eksisterende veg Hans Silborn, Statens vegvesen Vegdirektoratet Suboptimalisering? Er det suboptimalisering å utbedre E6 på deler av strekningen Oslo Trondheim Steinkjer

Detaljer

Kontraktsformer og kvalitet. Sjefingeniør Torgeir Leland Vegdirektoratet - Byggherreseksjonen

Kontraktsformer og kvalitet. Sjefingeniør Torgeir Leland Vegdirektoratet - Byggherreseksjonen Kontraktsformer og kvalitet Sjefingeniør Torgeir Leland Vegdirektoratet - Byggherreseksjonen 1 Et lite tilbakeblikk til 2002 Hva ble sagt om kvalitet Kvalifiserte entreprenører må ha et kvalitetssystem

Detaljer

NOTAT. 1. Innledning SAMMENSTILLING AV RESULTATER FRA RISIKOANALYSE OG ROS- ANALYSE FOR RV 555 STORAVATNET-LIAVATNET, SAMT KONKLUSJON OG ANBEFALING

NOTAT. 1. Innledning SAMMENSTILLING AV RESULTATER FRA RISIKOANALYSE OG ROS- ANALYSE FOR RV 555 STORAVATNET-LIAVATNET, SAMT KONKLUSJON OG ANBEFALING NOTAT Oppdrag 2120536 Kunde Statens vegvesen Region vest Notat nr. 1 Til Lilli Mjelde Fra Rambøll SAMMENSTILLING AV RESULTATER FRA RISIKOANALYSE OG ROS- ANALYSE FOR RV 555 STORAVATNET-LIAVATNET, SAMT KONKLUSJON

Detaljer

Det norske vegnettet noen utviklingstrekk. Jostein Aksnes Vegdirektoratet, TMT Vegteknologiseksjonen

Det norske vegnettet noen utviklingstrekk. Jostein Aksnes Vegdirektoratet, TMT Vegteknologiseksjonen Det norske vegnettet noen utviklingstrekk Jostein Aksnes Vegdirektoratet, TMT Vegteknologiseksjonen Innhold Historisk tilbakeblikk Bæreevne Trafikkbelastninger, tungtrafikk Utfordringer 1960-tallet 1960:

Detaljer

Hvilken nytte har FoU-programmet Varige veger?

Hvilken nytte har FoU-programmet Varige veger? Hvilken nytte har FoU-programmet Varige veger? Varige veger Sluttseminar 22. september 2015 Trondheim Marte Granden/Johnny M Johansen ViaNova Plan og Trafikk AS Ver. 20150910 Etatsprogram Varige veger

Detaljer

Klimatilpasning i kommunene

Klimatilpasning i kommunene Klimatilpasning i kommunene virkninger av klimaendringer på veg 23. november 2011 Per Magnar Klomstad Statens vegvesen, vegavdeling Hedmark Og så kom flommene. 10. juni 5. september 15. august 8. juni

Detaljer

Notat. Dekkelevetid på riksveger Varige veger: Grunnlag for implementering. Innhold

Notat. Dekkelevetid på riksveger Varige veger: Grunnlag for implementering. Innhold Notat Dekkelevetid på riksveger Varige veger: Grunnlag for implementering Til: Leif Bakløkk, Vegdirektoratet Fra: Ragnar Evensen/Johnny M Johansen, ViaNova Plan og Trafikk AS Kopi: Dato: 2016-03-15 Rev.:

Detaljer

SaltSMART - Arbeidspakke 3. Styring/policy. Pål Rosland Vegdirektoratet

SaltSMART - Arbeidspakke 3. Styring/policy. Pål Rosland Vegdirektoratet SaltSMART - Arbeidspakke 3 Styring/policy Pål Rosland Vegdirektoratet MÅL: Holde veien fremkommelig og trafikksikker uten å skade miljøet og omgivelsene Hva er utfordringen? Vinterdriften utføres iht kontrakten:

Detaljer

Teknologidagene 2009 Kompetanseutvikling drift og vedlikehold. Analyse av fremtidig kompetansebehov innen drift og vedlikehold

Teknologidagene 2009 Kompetanseutvikling drift og vedlikehold. Analyse av fremtidig kompetansebehov innen drift og vedlikehold Kompetanseutvikling drift og vedlikehold Analyse av fremtidig kompetansebehov innen drift og vedlikehold Johnny M Johansen Ver 2009-9-28 Innhold Del 1: Virksomhetsmodell for drift og vedlikehold Beskrivelse

Detaljer

Opplegg for konsekvensanalyser av tiltak for gående og syklende

Opplegg for konsekvensanalyser av tiltak for gående og syklende Sammendrag: Opplegg for konsekvensanalyser av tiltak for gående og syklende TØI notat 1103/1998 Forfatter: Rune Elvik Oslo 1998, 65 sider + vedlegg Statens vegvesen har de siste årene utviklet et bedre

Detaljer

Ny fartsgrense på motorveg i Norge

Ny fartsgrense på motorveg i Norge NVF Nordisk trafikksikkerhetsforum, Island 2014 Ny fartsgrense på motorveg i Norge Arild Ragnøy Statens vegvesen, Vegdirektoratet Norge Ulykkesfrekvens Ny fartsgrense på motorveg Utgangspunktet for endringen

Detaljer

Forventninger sett med lastebilnæringens øyne

Forventninger sett med lastebilnæringens øyne Etatsprosjektet Salt SMART Forventninger sett med lastebilnæringens øyne Radisson SAS Hotel, Gardermoen 27. februar 2008 Fagsjef veg og samferdsel Terje Grytbakk, Norges Lastebileier-Forbund (NLF) Erfaringer

Detaljer

Ønsker og realiteter i norsk vegpolitikk. fortid, nåtid og framtid. Vegdirektør Olav Søfteland Asfaltdagen, 17. januar 2007

Ønsker og realiteter i norsk vegpolitikk. fortid, nåtid og framtid. Vegdirektør Olav Søfteland Asfaltdagen, 17. januar 2007 Ønsker og realiteter i norsk vegpolitikk fortid, nåtid og framtid Vegdirektør Olav Søfteland Asfaltdagen, 17. januar 2007 Anbefales lest: Sverre Knudsen og Knut Boge: Norsk vegpolitikk etter 1960 stykkevis

Detaljer

Drifting og Planlegging av veg under et klima i forandring

Drifting og Planlegging av veg under et klima i forandring Drifting og Planlegging av veg under et klima i forandring 19.03.2014 Symposium 360 - Lillestrøm Jan Otto Larsen Vegdirektoratet/ Universitetssenteret på Svalbard Innhold Været; en utfordring for bygging

Detaljer

VEGRAMS RAM-analyse Drifts- og vedlikeholdsrevisjon

VEGRAMS RAM-analyse Drifts- og vedlikeholdsrevisjon NVF Tunnelutvalget Drift og vedlikehold Tunnelseminar: Drift og vedlikehold av tunneler Bergen 2014-09-24 VEGRAMS RAM-analyse Drifts- og vedlikeholdsrevisjon Johnny M Johansen ViaNova Plan og Trafikk AS

Detaljer

Klima og transport Det første året. Gordana Petkovic, Vegdirektoratet

Klima og transport Det første året. Gordana Petkovic, Vegdirektoratet Klima og transport Det første året Gordana Petkovic, Vegdirektoratet Arbeidsemner og delprosjekter 2. Data: innsamling, behandling og lagring 1. Premisser og implementering 3. Flom- og erosjonssikring

Detaljer

Forvaltningsreformen

Forvaltningsreformen Forvaltningsreformen Felles vegadministrasjon på regionalt nivå for riks- og fylkesveg Ved Olav Sætre 14. september 2010 Innledning Disposisjon Reformen innenfor vegsektoren i et nøtteskall Felles vegadministrasjon

Detaljer

Tunnelsikkerhet utbedring av tunneler

Tunnelsikkerhet utbedring av tunneler Tunnelsikkerhet utbedring av tunneler Bransjemøte med konsulenter og entreprenører 25. april 2014 Gudmund Nilsen, Vegdirektoratet Nøkkeltall Riksvegtunneler per januar 2013 Antall tunneler: 500 Total tunnellengde:

Detaljer

Forvaltningsreformen. Ekstern orientering

Forvaltningsreformen. Ekstern orientering Forvaltningsreformen Ekstern orientering 02.05.200905 2009 02.05.2009 Bakgrunn og målet med reformen Bakgrunn: Det ble på 1990-tallet konstatert et økende demokratisk underskudd på regionalt og lokalt

Detaljer

D2-ID6180a Tilstandsbeskrivelse grusdekker

D2-ID6180a Tilstandsbeskrivelse grusdekker Filnavn: D2-ID6180a-TilstandsbeskrivelseGrusdekker-20120713 Henvisning: Kap. D1, prosess 61.8 Dato: 2012-07-13 Innhold 1. Tilstandsregistrering 2. Tilstandsparametre og tilstandsgrader 3. Rapportering

Detaljer

Informasjon og aktuelle vegoppmerkingsfaglige problemstillinger - Norge

Informasjon og aktuelle vegoppmerkingsfaglige problemstillinger - Norge Nordisk vegoppmerkingskonferanse Lillehammer 20-21 mars 2014 Informasjon og aktuelle vegoppmerkingsfaglige problemstillinger - Norge Bjørn Skaar Statens vegvesen- Vegdirektoratet Innlegg 1.2 A Staten riksveger

Detaljer

Samferdselskonferansen 2012 Kristiansund 20. og 21. mars. Berit Brendskag Lied regionvegsjef

Samferdselskonferansen 2012 Kristiansund 20. og 21. mars. Berit Brendskag Lied regionvegsjef Samferdselskonferansen 2012 Kristiansund 20. og 21. mars Berit Brendskag Lied regionvegsjef Globalisering Utviklingen i verdenshandelen 1965-2010 16000000 14000000 12000000 10000000 8000000 6000000 4000000

Detaljer

Utfordringer med hensyn til klimaendringer på det eksisterende vegnettet

Utfordringer med hensyn til klimaendringer på det eksisterende vegnettet Utfordringer med hensyn til klimaendringer på det eksisterende vegnettet Harald Norem Statens vegvesen Et alvorlig spørsmål Hvordan kan vi ta hensyn til klimaendringer hvis vi i dag ikke har tilstrekkelig

Detaljer

Hensyn til vinterdrift i plan og byggefasen Tor Erik Saltnes, ViaNova Plan og Trafikk AS

Hensyn til vinterdrift i plan og byggefasen Tor Erik Saltnes, ViaNova Plan og Trafikk AS Hensyn til vinterdrift i plan og byggefasen 2014-02-13 Tor Erik Saltnes, ViaNova Plan og Trafikk AS Hvorfor skal vi ta hensyn til vinterdrift i planprosessen? Vinterdrift: ca 50 % av kostnadene i driftskontraktene

Detaljer

Klima og transport 6. mars Anne Ogner, strategi- og økonomistaben, Vegdirektoratet

Klima og transport 6. mars Anne Ogner, strategi- og økonomistaben, Vegdirektoratet Klima og transport 6. mars 2008 Anne Ogner, strategi- og økonomistaben, Vegdirektoratet Nasjonal transportplan: Presenterer Regjeringens transportpolitikk - beskrive hvilke mål Regjeringen legger til grunn

Detaljer

NVF Organisering og marked Årsmøte Aalborg juni 2009 orientering Norge. Bjørn Erik Selnes

NVF Organisering og marked Årsmøte Aalborg juni 2009 orientering Norge. Bjørn Erik Selnes NVF Organisering og marked Årsmøte Aalborg 4.-5. juni 2009 orientering Norge Bjørn Erik Selnes Virksomheten i 2009 Budsjett 2009 vegformål inkl bompenger ca. 24 mrd Fylkesveger vel 3 mrd Tiltakspakke 2009

Detaljer

Når vi målene i Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg ?

Når vi målene i Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg ? Når vi målene i Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg 214-217? v/sigurd Løtveit Statens vegvesen, Vegdirektoratet Målhierarkiet i Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg 214-217 1.

Detaljer

Nedbrytning av vegen - resultater så langt Geir Berntsen, Vegdirektoratet, Teknologiavd.

Nedbrytning av vegen - resultater så langt Geir Berntsen, Vegdirektoratet, Teknologiavd. Nedbrytning av vegen - resultater så langt Geir Berntsen, Vegdirektoratet, Teknologiavd. Delprosjekt DP5 Tilstandsutvikling på vegnettet Even Sund, Vegdirektoratet,VOFF Ivar Horvli, ViaNova Plan og Trafikk/NTNU

Detaljer

Anbefalinger fra Salt SMART (kap.6 i Sluttrapporten)

Anbefalinger fra Salt SMART (kap.6 i Sluttrapporten) Anbefalinger fra Salt SMART (kap.6 i Sluttrapporten) Sluttseminar 29. november 2012 Åge Sivertsen Vegdirektoratet Trafikksikkerhet, miljø og teknologi Vegteknologiseksjonen Hovedspørsmål ved bruk av salt:

Detaljer

Stortingsmelding nr. 26 Nasjonal transportplan Torbjørn Naimak, regionvegsjef

Stortingsmelding nr. 26 Nasjonal transportplan Torbjørn Naimak, regionvegsjef Stortingsmelding nr. 26 Nasjonal transportplan 2014-2023 Hva er Nasjonal transportplan? Nasjonal transportplan 2014-2023 Plan for å utvikle det statlige transportsystemet i Norge Grunnlaget for transportetatene

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir Forslag til Handlingsprogram 2010-2013 (2019) for nye fylkesveger Saksbehandler: E-post: Tlf.: Åge Isaksen aage.isaksen@innherred-samkommune.no 74048519 Arkivref: 2009/6069 - /Q13

Detaljer

Håndbok 018 Vegbygging

Håndbok 018 Vegbygging Håndbok 018 Vegbygging Endringer på gang Framtidig struktur Terje Lindland, Vegdirektoratet Vegteknologiseksjonen Innhold Generelt om vegnormaler Generelt om håndbok 018 Framtidig struktur Oppdatering

Detaljer

Vinterdrift av høytrafikkerte veger ved lave temperaturer

Vinterdrift av høytrafikkerte veger ved lave temperaturer Vinterdrift av høytrafikkerte veger ved lave temperaturer Kai Rune Lysbakken Statens vegvesen, Vegdirektoratet Trafikksikkerhet, miljø og teknologi Vegteknologiseksjonen - Åsmund Holen ViaNova Plan og

Detaljer

Statens vegvesen anbefaler at det bygges ny E16 Skaret Hønefoss.

Statens vegvesen anbefaler at det bygges ny E16 Skaret Hønefoss. 11-1 11. Anbefaling Fra planprogrammet: Tiltakshaver, det vil si Statens vegvesen Region sør, skal med grunnlag i de utredninger som er gjennomført, komme med en begrunnet anbefaling til ansvarlig myndighet

Detaljer

Målrettet, troverdig og effektiv bruk av ITS - på veg mot et bedre samfunn

Målrettet, troverdig og effektiv bruk av ITS - på veg mot et bedre samfunn Målrettet, troverdig og effektiv bruk av ITS - på veg mot et bedre samfunn ITS-strategi for Statens vegvesen Trafik-GIS 23.01.07 Håkon Wold Statens vegvesen Vegdirektoratet Hva er ITS? ITS - Intelligente

Detaljer

Endringer i ny utgave av HB051

Endringer i ny utgave av HB051 Endringer i ny utgave av HB051 Krav til utførende virksomhet - Den virksomhet som ifølge godkjent arbeidsvarslingsplan har fått og påtatt seg ansvaret for at varsling og sikring til enhver tid er i samsvar

Detaljer

Metoder og utførelse for redusert saltbruk

Metoder og utførelse for redusert saltbruk Metoder og utførelse for redusert saltbruk Sluttseminar Salt SMART 29. november 2012 Kai Rune Lysbakken Vegdirektoratet Trafikksikkerhet, miljø og teknologi Vegteknologiseksjonen Metoder og gjennomføring

Detaljer

Samferdsel 2010. Samfunnsøkonomi og drift, 6. januar 2010

Samferdsel 2010. Samfunnsøkonomi og drift, 6. januar 2010 Samferdsel 2010 Samfunnsøkonomi og drift, 6. januar 2010 Driftsstrategi hva har vi lært av FoU-prosjektet E136 i Romsdalen? Sjefingeniør Torgeir Vaa, Vegdirektoratet, ITS-seksjonen Innhold Problemstilling:

Detaljer

Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg 2014-2017

Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg 2014-2017 Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg 2014-2017 10.06.2014 Foto: Statens vegvesen St.meld nr 26 Nasjonal transportplan 2014-2023: «Med utgangspunkt i Nasjonal transportplan 2014-2023 vil hovedaktørene

Detaljer

Handlingsprogram fylkesveger 2018-2021. Oppstartmøte 26.November 2015 Anne Karin Torp Adolfsen fylkesråd

Handlingsprogram fylkesveger 2018-2021. Oppstartmøte 26.November 2015 Anne Karin Torp Adolfsen fylkesråd Handlingsprogram fylkesveger 2018-2021 Oppstartmøte 26.November 2015 Anne Karin Torp Adolfsen fylkesråd Om Handlingsprogrammet Fv HP Fv utarbeides hvert fjerde år og vedtas av Fylkestinget Nasjonal Transportplan

Detaljer

ITS TOOLBOX. Kurs i trafikksikkerhet med ITS. Tor Eriksen, Statens vegvesen

ITS TOOLBOX. Kurs i trafikksikkerhet med ITS. Tor Eriksen, Statens vegvesen ITS TOOLBOX Kurs i trafikksikkerhet med ITS Tor Eriksen, Statens vegvesen 1 Innhold ATK Fartstavler Variable fartsgrenser Hendelsesdetektering (AID) Køvarsling Kjørefeltsignaler Dynamisk varsling av fare/hendelse

Detaljer

Mer og bedre veg - slik prioriterer vi i Statens vegvesen

Mer og bedre veg - slik prioriterer vi i Statens vegvesen Mer og bedre veg - slik prioriterer vi i Statens vegvesen Transport og logistikkdagen 2012 Terje Moe Gustavsen Vegdirektør Hovedutfordringer Globaliseringen Sterk befolkningsvekst der vi allerede har kapasitetsutfordringer

Detaljer

12 Transportarbeid. 12.1 Metode. Franzefoss Pukk AS KU utvidelse av Lia pukkverk Side 12.1

12 Transportarbeid. 12.1 Metode. Franzefoss Pukk AS KU utvidelse av Lia pukkverk Side 12.1 KU utvidelse av Lia pukkverk Side 12.1 12 Transportarbeid 12.1 Metode Alle beregninger av transportkostnader baseres på metodikken for vegdirektoratets håndbok 140 konsekvensanalyser. EDB-programmet EFFEKT

Detaljer

Samfunnsøkonomiske vurderinger av vegvedlikehold

Samfunnsøkonomiske vurderinger av vegvedlikehold Samfunnsøkonomiske vurderinger av vegvedlikehold Håndbok 140 Konsekvensanalyser EFFEKT 6 Interreg Drift og vedlikehold av lavtrafikkerte veger Teknologidagene, Trondheim 14. oktober 2010 Anders Straume,

Detaljer

Kvalitetskontroll av utlagt vegmerking

Kvalitetskontroll av utlagt vegmerking Kvalitetskontroll av utlagt vegmerking - og hvor mye ressurser er rimelig å anvende til slik kontroll Bjørn Skaar Region sør Nordisk konferanse om vegoppmerking København 8 9 februar 2005 Hvorfor utføre

Detaljer

Effekter av salting på ulykker oppdatert faktagrunnlag. Teknologidagene, Trondheim 11. oktober 2011 Torkel Bjørnskau Transportøkonomisk institutt

Effekter av salting på ulykker oppdatert faktagrunnlag. Teknologidagene, Trondheim 11. oktober 2011 Torkel Bjørnskau Transportøkonomisk institutt Effekter av salting på ulykker oppdatert faktagrunnlag Teknologidagene, Trondheim 11. oktober 2011 Torkel Bjørnskau Transportøkonomisk institutt Oppdrag fra Statens vegvesen Oppdatere kunnskapen om sikkerhetseffekten

Detaljer

Bruk av funksjonskontrakter i drift og vedlikehold i Norge - status og videre utvikling

Bruk av funksjonskontrakter i drift og vedlikehold i Norge - status og videre utvikling Bruk av funksjonskontrakter i drift og vedlikehold i Norge - status og videre utvikling NVF 34 seminar Funktionella egenskaper og livscykelmodeller Arlanda Conference & Business Center 10. mai 2007 Jon

Detaljer

Vegens levetid i endret klima. Konsekvenser for vegfundament og dekke

Vegens levetid i endret klima. Konsekvenser for vegfundament og dekke Vegens levetid i endret klima. Konsekvenser for vegfundament og dekke Tekna vegdrift 2014 sommerdrift Per Otto Aursand, Statens vegvesen Region nord 05.11.2014 Innhold Forventede klimaendringer Påvirkning

Detaljer

Kommunedelplan samferdsel 2014-17 Planprogram

Kommunedelplan samferdsel 2014-17 Planprogram Steinkjer tar samfunnsansvar Kommunedelplan samferdsel 2014-17 Planprogram Formål: Formålet med planarbeidet er å utarbeide egen kommunedelplan for samferdsel for Steinkjer kommune. Planavgrensning Kommunedelplan

Detaljer

Stortingsmelding nr. 26 Nasjonal transportplan 2014-2023 29.10.2013

Stortingsmelding nr. 26 Nasjonal transportplan 2014-2023 29.10.2013 Stortingsmelding nr. 26 Nasjonal transportplan 2014-2023 Slik blir det å leve i Norge framover Utviklingstrekk og perspektiver Befolkning Flere mennesker, flere eldre og mest vekst i byene Økonomisk vekst

Detaljer

Varige veger Teknologidagene

Varige veger Teknologidagene Varige veger Teknologidagene 7.10.2014 Ny forsterkningsveiledning Ragnar Evensen Status pr 7.10.2014 Del A: Planlegging og prosjektering Så godt som helt ferdig pr 1. oktober 2014 Noe korrektur og et par

Detaljer

Vinterkonferanse 15 og 16 mars 2016

Vinterkonferanse 15 og 16 mars 2016 Vinterkonferanse 15 og 16 mars 2016 Vinterdrift og kvalitet Trafikksikkerhet og vinterdrift Statens vegvesen TS seksjonen i Vegdirektoratet 1 1950 1952 1954 1956 1958 1960 1962 1964 1966 1968 1970 1972

Detaljer

Nytt fra Norge. Kjell Bjørvig. NVF forbundsstyremøte Reykjavik, 11. juni 2009

Nytt fra Norge. Kjell Bjørvig. NVF forbundsstyremøte Reykjavik, 11. juni 2009 Nytt fra Norge Kjell Bjørvig NVF forbundsstyremøte Reykjavik, 11. juni 2009 Aktuelle saker Nasjonal transportplan 2010-2019 Prisutvikling for funksjonskontrakter Fartskampanjen Forvaltningsreformen og

Detaljer

HOVEDPLAN VEG OG TRAFIKK

HOVEDPLAN VEG OG TRAFIKK HOVEDPLAN VEG OG TRAFIKK FROSTA KOMMUNE 1999-2011 Ansvarlig avdeling: Plan- og utviklingsavdelingen Planen vedtatt av: Kommunestyret 27.04.99 Revidering: Hvert 4. år Forord I kommunestyremøte 01.09.98

Detaljer

Handlingsprogram - nye fylkesveier høringsuttalelse. Utvalg Utvalgssak Møtedato Fosnes kommunestyre

Handlingsprogram - nye fylkesveier høringsuttalelse. Utvalg Utvalgssak Møtedato Fosnes kommunestyre Fosnes Kommune Saksmappe: 2009/5518-3 Saksbehandler: Kjell Ivar Tranås Saksframlegg Handlingsprogram - nye fylkesveier 2010-2019 - høringsuttalelse Utvalg Utvalgssak Møtedato Fosnes kommunestyre Rådmannens

Detaljer

BRA-programmet. Bjørn Kåre Steinset. Statens vegvesen Region øst - Norge

BRA-programmet. Bjørn Kåre Steinset. Statens vegvesen Region øst - Norge BRA-programmet Bjørn Kåre Steinset Statens vegvesen Region øst - Norge Bedre transportinfrastruktur, som omfatter tilrettelegging av terminaler, omstignings- og knutepunkter gjennom universell utforming.

Detaljer

Tung bil i stigning. c w 0,6 Frontareal 8 m 2. Aktuell effekt 427,5 hk % av maks 95 c w -verdi: lastebil ca. 0,6 personbil ca. 0,4

Tung bil i stigning. c w 0,6 Frontareal 8 m 2. Aktuell effekt 427,5 hk % av maks 95 c w -verdi: lastebil ca. 0,6 personbil ca. 0,4 Fartsendringsfelt Tung bil i stigning Hastighet km/time 90 80 70 60 50 40 30 8 % 50000 kg 450 hk Intervall 0,6 Stigning 8 % Effekt 314338 Watt Vekt 50000 kg Hast start 80 km/time c w 0,6 Frontareal 8 m

Detaljer

Veiledning om forsterkning av veger Varige veger, Teknologidagene oktober 2013

Veiledning om forsterkning av veger Varige veger, Teknologidagene oktober 2013 Veiledning om forsterkning av veger Varige veger, Teknologidagene 21. 24 oktober 2013 Ragnar Evensen En forsterkningsveileder i tre deler Del A: Grunnlaget for forsterkning Generell innledning Vurdering

Detaljer

Aktuell informasjon fra Norge

Aktuell informasjon fra Norge Aktuell informasjon fra Norge Nordisk vegoppmerkingskonferanse Finland Rovaniemi 8-9 februar 2011 Bjørn Skaar (bjorn.skaar@vegvesen.no) Vegdirektoratet Veg og transportavdelingen I innlegget kommer jeg

Detaljer

HANDLINGSPROGRAM FOR TRAFIKKSIKKERHET Vedlegg til Regional transportplan DREPTE HARDT SKADDE

HANDLINGSPROGRAM FOR TRAFIKKSIKKERHET Vedlegg til Regional transportplan DREPTE HARDT SKADDE HANDLINGSPROGRAM FOR TRAFIKKSIKKERHET 2016-19 Vedlegg til Regional transportplan 2014-23 00DREPTE HARDT SKADDE Innhold 1 Forord... 1 2 Målsetning og strategiske føringer... 1 3 Oppbygging... 1 4 Beskrivelse

Detaljer

Bruk av vinterdekk med pigger. Oslo/Akershus 1995/96. Piggdekkbruk i Oslo/Akershus 1995/96

Bruk av vinterdekk med pigger. Oslo/Akershus 1995/96. Piggdekkbruk i Oslo/Akershus 1995/96 Bruk av vinterdekk med pigger Oslo/Akershus 1995/96 Piggdekkbruk i Oslo/Akershus 1995/96 Forord Undersøkelsen om bruk av piggdekk er utført på oppdrag fra Statens vegvesen Akershus, med Eirik Wulvik som

Detaljer

Vinterdrift er en av våre viktigste oppgaver og største utfordringer Kapittel 12: Vinterdrift. Vinterdrift Oppgaver og standardkrav

Vinterdrift er en av våre viktigste oppgaver og største utfordringer Kapittel 12: Vinterdrift. Vinterdrift Oppgaver og standardkrav Vinterdrift Oppgaver og standardkrav Høgskolen i Narvik Øystein Larsen Vegteknologiseksjonen/TMT/Vegdirektoratet Kapittel 12: Vinterdrift 1. Innledning omfang - oppgaver - ressursbruk - effekter 2. Strategier

Detaljer

Strategi for vegmerking beste praksis

Strategi for vegmerking beste praksis Strategi for vegmerking beste praksis Nordisk konferanse Stockholm feb 2007 Torgrim Dahl Statens vegvesen Region øst 14.02.2007 torgrd 1 Svinesund Architect: Lund & Slaatto, Engineer: Aas Jacobsen A/S

Detaljer

Motorvegplan og Rutevis riksvegutredning. Grove samfunnsøkonomiske beregninger.

Motorvegplan og Rutevis riksvegutredning. Grove samfunnsøkonomiske beregninger. Sammendrag: Motorvegplan og Rutevis riksvegutredning. Grove samfunnsøkonomiske beregninger. TØI rapport 1472/2016 Forfattere: Anne Madslien, Nina Hulleberg, Wiljar Hansen, Bjørn Gjerde Johansen Oslo 2016

Detaljer

Samferdselsdepartementet 2. september 2014

Samferdselsdepartementet 2. september 2014 Samferdselsdepartementet 2. september 2014 Kommentarer til den enkelte paragraf i forskrift om standarder, fravik, kontroll, godkjenning m.m. ved prosjektering, bygging og forvaltning av bru, ferjekai

Detaljer

13 Trafikksikkerhet. 13.1 Metode. 13.2 Følsomhet for usikre forutsetninger. 13.3 Alternativ 0. Avvikling av Lia pukkverk

13 Trafikksikkerhet. 13.1 Metode. 13.2 Følsomhet for usikre forutsetninger. 13.3 Alternativ 0. Avvikling av Lia pukkverk KU utvidelse av Lia pukkverk Side 13.1 13 Trafikksikkerhet 13.1 Metode Alle beregninger av ulykkeskostnader baseres på metodikken for vegdirektoratets håndbok 140 konsekvensanalyser. EDB-programmet EFFEKT

Detaljer

Dimensionering av vegdrenering i fremtiden

Dimensionering av vegdrenering i fremtiden Dimensionering av vegdrenering i fremtiden Gordana Petkovic Statens vegvesen Øystein Myhre Jan Otto Larsen Richard Lunheim Etatsprosjekt i Statens vegvesen 2007-2010 Kostnadsrammen 20 mill kr. Videreføring

Detaljer

Strategiske analyser av dekkevedlikeholdet på riksvegnettet (2004) SINTEF Teknologi og samfunn. Even K.Sund. STF22 A04333 Åpen RAPPORT

Strategiske analyser av dekkevedlikeholdet på riksvegnettet (2004) SINTEF Teknologi og samfunn. Even K.Sund. STF22 A04333 Åpen RAPPORT STF22 A04333 Åpen RAPPORT Strategiske analyser av dekkevedlikeholdet på riksvegnettet (2004) Even K.Sund SINTEF Teknologi og samfunn Veg og samferdsel November 2004 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Innledning...1

Detaljer

Nyttekostnadsanalyse av bedre infrastruktur for Sør-Helgeland

Nyttekostnadsanalyse av bedre infrastruktur for Sør-Helgeland Sammendrag: Nyttekostnadsanalyse av bedre infrastruktur for Sør-Helgeland TØI rapport 1192/2012 Forfatter(e): Viggo Jean-Hansen Oslo 2012, 49 sider Vi har gjennomført en nyttekostnadsanalyse av ny infrastruktur

Detaljer

Ingeniøren 2015-2025 Høye forventninger fra offentlig sektor! Avdelingsdirektør Tore Hoven Senter for kompetanseutvikling

Ingeniøren 2015-2025 Høye forventninger fra offentlig sektor! Avdelingsdirektør Tore Hoven Senter for kompetanseutvikling Ingeniøren 2015-2025 Høye forventninger fra offentlig sektor! Avdelingsdirektør Tore Hoven Senter for kompetanseutvikling Vegdirektoratet Statens Vegvesen en moderne organisasjon som skal utvikle og ta

Detaljer

Drammen kommune 17. april 2012

Drammen kommune 17. april 2012 Transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023 Drammen kommune 17. april 2012 Hans Jan Håkonsen Avdelingsdirektør Statens vegvesen Region sør Mandatet Transportetatenes faglige anbefalinger

Detaljer

FoU Indre Romsdal. Status per juni Seksjonsleder Ivar Hol Statens vegvesen Region midt

FoU Indre Romsdal. Status per juni Seksjonsleder Ivar Hol Statens vegvesen Region midt FoU Indre Romsdal Status per juni 2010 Seksjonsleder Ivar Hol Statens vegvesen Region midt FOU Indre Romsdal FOU-prosjekt knyttet til funksjonskontrakt 1503 Indre Romsdal (2006-2013) Ved kontraktsstart

Detaljer

Statens. Handlingsprogram (2010-2019) for fylkesvegnettet - samarbeid mellom Statens vegvesen og fylkeskommunene

Statens. Handlingsprogram (2010-2019) for fylkesvegnettet - samarbeid mellom Statens vegvesen og fylkeskommunene i^h HORDALAND FYLKESKOMMUNE Statens «Adresselinje_l» «Adresselinj e_2» «Adresselinje_3» «Adresselinj e_4» «Adresselinje_5» «Adresselinje_6» -7 JULI 2008 Arkivnr. /}. Ssksh. Eksp. * U.off. Behandlende enhet:

Detaljer

2. Fylkestinget er tilfreds med den høye måloppnåelsen når det gjelder ulike trafikksikkerhetstiltak.

2. Fylkestinget er tilfreds med den høye måloppnåelsen når det gjelder ulike trafikksikkerhetstiltak. Saknr. 12/6019-2 Ark.nr. Q10 Saksbehandler: Brede Kristen Myhre Forslag til riksvegbudsjett 2013 Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja Fylkesrådet legger saken

Detaljer

Kap. E1 Prosessfordelt kravspesifikasjon

Kap. E1 Prosessfordelt kravspesifikasjon Kap. E1 Prosessfordelt kravspesifikasjon Struktur på kravspesifikasjon: I Kortfattet prosessbeskrivelse Håndbok 111, del 3 II Standard for drift og vedlikehold Riksveger, håndbok 111, del 1 og fylkesveger

Detaljer