Samfunnsmessige konsekvenser av ulikt innsatsnivå i drift og vedlikehold
|
|
- Mons Simensen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Samfunnsmessige konsekvenser av ulikt innsatsnivå i drift og vedlikehold Veg- og ferjerapport Nr Vegdirektoratet Veg- og trafikkavdelingen Seksjon for veg- og ferjeforvaltning Dato:
2
3 Samfunnsmessige konsekvenser av forskjellige innsatsnivåer innen drift og vedlikehold Sammendrag Formålet med arbeidet innen dette prosjektet har vært å utvikle grunnlaget for fastlegging av strategi for drift og vedlikehold, vinter og sommer, basert på oppsummering og drøfting av resultater fra pågående utredninger, med spesiell innretting mot å: Etablere grunnlag for og anbefalinger til endring i standard for drift og vedlikehold (håndbok 111 Standard for drift og vedlikehold av riksveger) Etablere grunnlag for å avveie ulike prioriteringer mellom drifts- og vedlikeholdsaktiviteter og innen driftsområdet og vedlikeholdsområdet Etablere grunnlag for avveining av drift/vedlikehold mot investering Som resultat av dette arbeidet er det gitt anbefalinger om en heving av vinterstandarden på det høytrafikkerte vegnettet. Videre er det trafikksikkerhetsmessig gunstig å anvende barvegsstrategi hvor dette er mulig. På veger med vanskelige avviklingsforhold, uansett årsak og uansette trafikkvolum, må vinterdriften tilpasses behovet langs hver enkelt vegrute. Utløsende krav til dekkevedlikehold av veger med lav trafikk (under 3000 kjt/døgn) kan senkes noe, forutsatt at de samme vegene ikke har mangelfull bæreevne eller store variasjoner i jevnheten over året. For veger med mer enn 5000 kjt/døgn er kravene til vegdekkene foreslått øket. Etablering av et grunnlag for å sammenligne drift og vedlikehold mot investeringer vil ta tid å fremskaffe. Dette vil nødvendiggjøre kompetanseoppbygging både innen etaten og i det norske/nordiske fagmiljøet. Øvrige nordiske land er i en tilsvarende situasjon. Som en naturlig del av arbeidet er det fanget opp syn på tiltak/virkemidler for å øke effektiviteten innen virksomheten. Anbefalinger i forhold til dette er gitt i siste del av rapporten. Emneord: Drift Vedlikehold Økonomi Kontor: Veg og ferjeforvaltning Saksbehandler: Odd Barstad /oddbar Dato:
4
5 Forord I løpet av de siste årene er det gjennomført to prosjekter som har innvirkning på bestemmelsen av et samfunnstjenelig innsatsnivå innen drift og vedlikehold av veger. I etatsprosjektet Vegkapital har man beregnet gjenanskaffelsesverdien av vegnettet spesifisert på forskjellige vegelementer som tunneler, vegkropp, bruer og vegutstyr. Videre har man i dette prosjektet beregnet det vedlikeholdsmessige etterslep som er opparbeidet, samt hvilke vedlikeholdsinnsats man er best tjent med for å få mest mulig ut av den investerte kapital. I tillegg har Trafikkavdelingen tatt initiativet til å kvantifisere brukerkonsekvenser av forskjellige tilstander på vegnettet. I analysene har vi konsentrert oss om ulykkeskostnader forbundet med både personskader og materielle skader, tidskostnader og kjøretøykostnader. Miljøkostnader er ikke behandlet. Samlet gir disse to prosjektene grunnlag for å analysere konsekvensene av forskjellige innsatsnivåer innen drift og vedlikehold. I denne omgang er analysearbeidet konsentrert om vinterdrift og dekkelegging. Målet har i tillegg vært å fremskaffe grunnlag for å kunne foreta avveininger mellom innsatsnivået innen drift og vedlikehold og investeringer innen riksvegnettet. Det grunnlaget er ikke etablert. Gjennom dette prosjektarbeidet har vi heller ikke klart å finne et annet land som har gjennomført en slik analyse. Prosjektet er gjennomført av Seksjon for veg og ferjeforvaltning ved Trafikkavdelingen i Vegdirektoratet. Engasjerte aktører i utredninger, analyser og rapportering har vært Transportøkonomisk Institutt, SINTEF Teknologi og samfunn, ViaNova Plan og Trafikk AS og VTI (Veg og trafikkinstituttet i Linköping). I tillegg har personell fra Vegdirektoratet hatt ansvar for delundersøkelser. Kostnader er angitt i 2005-kroner, eksklusive mva. Mai 2006 Vegdirektoratet Vegdirektoratet Side 5 Mai 2006
6 Vegdirektoratet Side 6 Mai 2006
7 Innhold SAMMENDRAG INNLEDNING Formål Grunnlag og oversikt over rapportering Rammebetingelser for analysene Innrettingen av analysene Organisering av prosjektet FASTLEGGING OG GJENNOMFØRING AV KVALITETSKRAV Brukerfokus Bidrag til å nå nasjonale mål i transportpolitikken Utfordringer i gjennomføringen av kvalitetskrav GRUNNLAG FOR UTFØRTE ANALYSER Kriterier for innsamling av grunnlagsinformasjon Hovedgrep for utførte analyser Vinter Vegdekker Bru/tunnel/vegutstyr Beregningsgrunnlag Vinter Vegdekker ANALYSERESULTATER Vinter Grunnlag for fastlegging av innsatsnivå utførte analyser Andre forhold som er bestemmende for fastlegging av innsatsnivå Vegdekker Analyser Andre forhold som er bestemmende for fastlegging av innsatsnivå Alternative innsatsnivåer for tunnel, vegutstyr og bru/kai Innledning Tunneler Vegutstyr Bru/kai KONKLUSJONER Vinter Vegdekker Tunnel/vegutstyr/bru Sammenligning utbygging/drift og vedlikehold Kompetanse IMPLEMENTERING Grunnlag for standard for drift og vedlikehold Implementering av standard for drift og vedlikehold Byggherre - entreprenør Overordnet myndighet - brukere REFERANSER...87 Vegdirektoratet Side 7 Mai 2006
8 Vegdirektoratet Side 8 Mai 2006
9 Sammendrag Formål Formålet med arbeidet innen dette prosjektet har vært å utvikle grunnlaget for fastlegging av strategi for drift og vedlikehold vinter og sommer basert på oppsummering og drøfting av resultater fra pågående utredninger, med spesiell innretting mot å: Etablere grunnlag for og anbefalinger til endring i standard for drift og vedlikehold (håndbok 111 Standard for drift og vedlikehold av riksveger) Etablere grunnlag for å avveie ulike prioriteringer mellom drifts- og vedlikeholdsaktiviteter og innen driftsområdet og vedlikeholdsområdet Etablere grunnlag for avveining av drift/vedlikehold mot investering I tillegg skulle arbeidet fange opp grunnlag for anbefalinger om tiltak/virkemidler innen byggherrefunksjonen og i operativ drift dersom slike naturlig framkom under arbeidet. Det samme gjaldt håndtering av vegkapitalspørsmål samt vedlikeholdsmessig etterslep. I forskjellige Stortingsdokumenter er det uttrykt at Vegdirektoratet vil, i samarbeid med Samferdselsdepartementet, arbeide med å:.utvikle metoder for å vurdere avkastningen av drifts- og vedlikeholdstiltak og for å avveie slike tiltak mot investeringer... I St. prp. nr. 1 ( ), side 63, er det uttalt at det er noe mangelfull kunnskap om kostnader ved å opprettholde vegkapitalen. For å få bedre innsikt i den totale utviklingen av vegkapitalen, har Vegdirektoratet startet et prosjekt som bl.a. skal se på virkninger av forskjellige nivåer på vedlikehold og rehabilitering av eksisterende vegnett og samspillet mellom vedlikehold og investeringer. Resultatet av dette arbeidet vil foreligge i Arbeidets grunnlag og innretting Analysene er forankret i håndbok 140 Konsekvensanalyser med de føringer dette gir for håndtering av brukernes kostnader og vegholders kostnader. Revidert utgave av håndbok 140, høringsutgaven fra mars 2005, er lagt til grunn for arbeidet. Grunnlagsdata og informasjon for analysene er, i tillegg til egne undersøkelser, hentet fra en rekke andre prosjekter og undersøkelser. Disse prosjektene og undersøkelsene har hatt sine egne spesifikke formål og innrettet sine undersøkelsesbetingelser etter det. Disse undersøkelsene er dermed ikke optimalt tilrettelagt for det foreliggende formålet, og anvendelsen av resultater fra dem kan innebære at tolkinger må trekkes noe utover det egentlige gyldighetsområdet. En hoveddel av grunnlagsinformasjonen er hentet fra fremmede undersøkelser. Selv om det i tillegg er utført en rekke egne målretta delundersøkelser, så har det ikke vært mulig å etablere et komplett og konsistent grunnlag for de analyser man ønsket å gjennomføre. Disse manglene er løst ved å legge til grunn skjønnsmessige antagelser, utført av et faglig kompetent forum for de områdene hvor slike behov oppsto. Hovedinnrettingen for arbeidet er ulik for ulike vegelementer. Basisfunksjonen for brukerne utgjøres av kjørebanen og dens tilstand. Øvrige elementer og objekter, som bruer, tunneler og vegutstyr, er etablert for å gi brukerne et besluttet nivå på framkommelighet og trafikksikkerhet. Kjørebanen kan driftes og vedlikeholdes på flere Vegdirektoratet Side 9 Mai 2006
10 nivåer med ulikt servicenivå overfor brukerne mht framkommelighet og trafikksikkerhet, som alle i utgangspunktet kan være samfunnsmessig akseptable ut fra den målsettingen som ble lagt til grunn ved byggingen av vegen. Bruer, tunneler og vegutstyr er etablert for å fungere på besluttet nivå, det forutsettes at den samfunnsøkonomiske vurderingen er gjort i tilknytningen til investeringsbeslutningen, ut fra en total lønnsomhetsanalyse inkludert drifts- og vedlikeholdskostnader. Alternativer knyttet til stenging eller ikke-bruk anses ikke som aktuelle analyse-alternativ. Dette innebærer at: 1. Vegdekkets overflate og den tilstand med tilhørende effekter for brukerne analyseres i samfunnsmessig sammenheng 2. Bru, tunnel og vegutstyr analyseres i en bedriftsøkonomisk sammenheng (for vegholder), fordi samfunnsmessig nytte basert på relevant drifts- og vedlikeholdskostnad anses fastlagt ved investeringsbeslutningen En slik grenseoppgang mellom kjørebane på den ene siden og bru/tunnel/vegutstyr på den andre er ikke absolutt. Tilsvarende tankegang som for vegdekker kan også legges til grunn for enkelte objekter innen kategorien vegutstyr. Analysene for disse objektene (f. eks. vegoppmerking) tar hensyn til dette. Organisering av prosjektet Prosjektet Samfunnsmessige konsekvenser av forskjellige innsatsnivåer innen drift og vedlikehold er ledet av Trafikkavdelingen i Vegdirektoratet. Engasjerte aktører i utredninger, analyser og rapportering har vært Transportøkonomisk Institutt, SINTEF Teknologi og samfunn, ViaNova Plan og Trafikk AS og VTI. I tillegg har personell fra Vegdirektoratet hatt ansvar for delundersøkelser. Prosjektet er gjennomført i samspill med etatsprosjektet Vegkapital og benytter resultater fra dette prosjektet. I tillegg til å engasjere VTI i delundersøkelser har prosjektet gjennomført et omfattende samarbeid med VTI og Vägverket i Sverige for verifisering og kvalitetskontroll av egne resultater. Ved VTI er det i hovedsak personell og resultater fra prosjektene Vintermodell og Vägytans trafikeffekter som har inngått i samarbeidet. Brukerfokus og overordnede mål Analysene i prosjektet Samfunnsmessige konsekvenser av forskjellige innsatsnivåer innen drift og vedlikehold har tatt utgangspunkt i effekter for brukerne (trafikksikkerhet, framkommelighet, mm) og forsøkt å identifisere hva drift og vedlikehold av vegnettet kan bidra med, positivt og negativt, med hensyn til disse. Målet har vært, gjennom aktiv bruk av eksisterende kunnskap om brukereffekter knyttet til tilstand og opplegg for aktiv styring av tilstand gjennom utførelse av tiltak, å avlede samfunnsnyttig drifts- og vedlikeholdsinnsats. I neste trinn er målet å kunne presentere denne samfunnsnyttig drifts- og vedlikeholdsinnsatsen gjennom en standard for drift og vedlikehold, men også gjennom byggherreaktiviteter og opplegg og tiltak i den operative drifts- og vedlikeholdsinnsatsen. Hovedmålene for virksomheten innen vegsektoren er gitt av Nasjonal transportplan , og omfatter: 1. Færre drepte og alvorlig skadde i vegtrafikken 2. Mer miljøvennlig bytransport 3. Bedre fremkommelighet i og mellom regioner 4. Et mer effektivt transportsystem Vegdirektoratet Side 10 Mai 2006
11 Med bakgrunn i at drift- og vedlikeholdsvirksomheten påvirker utfallet av hovedmålene for virksomheten hver dag i hele planperioden på 100 % av vegnettet, er det lagt vekt på at innretningen av drift- og vedlikeholdsinnsatsen er i samsvar med disse målene. Utfordringer Vegmyndighetene står overfor to hovedutfordringer: 1. Å lage tilfredsstillende og forutsigbare kjøreforhold på vegnettet (god framkommelighet, trafikksikkerhet, miljø og ivaretagelse av øvrig servicenivå) 2. Ta vare på vegnettet slik at hovedutfordring 1 kan sikres på lang sikt eller i så lang tid fornyingstakten på vegnettet tilsier Dette omfatter en rekke enkeltutfordringer som: Vegnettet framviser store variasjoner mht geometrisk standard, trafikk, klima og værforhold. Mål om enhetlig standard for framkommelighet og trafikksikkerhet krever bedret fysisk standard på delstrekninger eller ruter og ved visse vær- og trafikkforhold. Vegnettet framviser et stort vedlikeholdsmessig etterslep. Vegnettet blir i økende grad foreldet står vi overfor et evigvarende vegnett? Lavtrafikkvegnettet forsvarer ikke en akseptabel drifts- og vedlikeholdsinnsats ut fra basis samfunnsøkonomiske analyser hvordan skal minimumsstandarden fastlegges? Grunnleggende undersøkelser Til grunn for prosjektets avsluttende analyser av innsatsnivåer i innen vinterdriften og vegdekkevedlikeholdet ligger en rekke undersøkelser av drift/vedlikehold selv og sammenhengen mellom hhv føreforhold om vinteren og dekketilstand og brukerkostnader. Nedenfor gis en oversikt over de undersøkelser som er gjennomført i forkant av analysene og som primært ligger til grunn for analysene. Vinterdrift Føreforholdsfordelinger på veger vinterstid Trafikksikkerhet og føreforhold Fartstilpasning på vinterføre Virkningen av tiltak (brøyting, strøing, høvling) på vinterveger Framkommelighetsfølsomme veger Lavtrafikkveger fastlegging av standarder Tiltakskostnader i vinterdriften (vegholders kostnader) Vegdekker Tilstandsutvikling for vegdekker (inkludert tungtrafikkens sammensetning) Trafikksikkerhet og dekketilstand Fartstilpasning på vegdekker med ulik dekketilstand Helårsvariasjon av dekketilstand I tillegg er det benyttet data og informasjon fra en rekke tidligere undersøkelser i arbeidet. Miljøkostnader er ikke behandlet i analysene. Vegdirektoratet Side 11 Mai 2006
12 Vinterdrift analyser og konklusjoner Analysene er primært gjennomført for veger som driftes etter strategi Vinterveg med ÅDT under Det er gjort beregninger for to typer klima, et kaldt og et mildt og med gruppering av vegene i to hastighetsklasser, med fartsgrense under eller lik 60 km/t og større enn 60 km/t. Det er gjort vurderinger av 3 nivåer på innsatsen i vinterdriften, tilsvarende dagens nivå samt ett høyere og ett lavere innsatsnivå. For veger som driftes etter strategi Bar veg er det ikke analysert alternative standarder. Strategi Bar veg, dvs saltet veg, er derimot analysert som et alternativ til strategi Vinterveg for ÅDT 2000 og 4000 (med standard høyere enn dagens standard). Analysene gir grunnlag for følgende konklusjoner: 1. For veger som driftes etter strategi Vinterveg er det ikke samfunnsmessig lønnsomt å redusere vinterstandard, selv ikke ved lav ÅDT. 2. For veger som driftes etter strategi Vinterveg er det samfunnsøkonomisk lønnsomt å heve vinterstandarden for høyere ÅDT, dvs større , ÅDT-grensen er avhengig av fartsgrense og klima. 3. Det er samfunnsøkonomisk lønnsomt å gjennomføre strategi Bar veg (med salting) i tilfeller hvor salting fungerer (med hensyn til klima og trafikk). Dette gir grunnlag for å øke trafikksikkerheten og fremkommeligheten gjennom heving av vinterstandarden og innsatsen på veger med høyere trafikkmengder som driftes etter strategi Vinterveg, og ved å gå over til strategi Bar veg (med salting) i tilfeller hvor salting fungerer. Kostnadene for vegholder ved å øke innsatsen i vinterdriften, knyttet til strategi Vinterveg, for å oppnå den endrede føreforholdsfordelingen er anslått til omlag 45 mill kroner pr år for vinterveger med ÅDT over 1500 (riksveger), basert på midling av vegholderkostnader over klimatyper og fartsgrenser. Vegholderkostnadene endres ikke vesentlig ved å benytte strategi Bar veg etter dagens standard i stedet for strategi Vinterveg etter forhøyd standard. Dette gjelder normalsituasjon for typiske vegstrekninger uten spesielle problemer og hele sesongen sett under ett. I tillegg er det nødvendig å rette spesiell innsats mot framkommelighets- og trafikksikkerhetsfølsomme veger og mot spesielle hendelser som første snøfall om høsten eller etter lengre oppholdsperioder. For å kunne oppnå disse endringene er det ikke tilstrekkelig med endringer i utformingen av standarden for vinterdrift. Tiltak innenfor byggherrefunksjonen og overfor entreprenører i operativ fase må også utnyttes. Vedlikehold av vegdekker analyser og konklusjoner Analysene er utført for gjeldende vedlikeholdsstandard for vegdekker og for to alternative standarder, en høyere (S+1) og en lavere (S-1) enn dagens standard (S0). De alternative standardene er i prinsippet lik dagens standard, men med andre tallverdier (hhv 20 % bedre og dårligere med hensyn på spor, og hhv. 10 % bedre og dårligere for IRI). Vegdirektoratet Side 12 Mai 2006
13 For veger med lav ÅDT (200 og 1000) er det i tillegg analysert to spesielt lave standarder. Det gjenstår fremdeles betydelig arbeid før det kan etableres en entydig og konsistent oversikt over effekten av dekketilstanden på brukerkostnader i samband med aktuelle strategier for dekkevedlikehold slik at et samfunnsøkonomisk optimalt dekkevedlikehold kan beskrives. Dette skyldes blant annet en usikkerhet med hensyn til hvordan samvirke mellom de forskjellige tilstandsparametre som spor, jevnhet og tverrfall innvirker på brukereffektene en usikkerhet med hensyn til hvor godt de typiske vegstrekninger med gjennomsnittlige tilstandsutviklinger for spor og jevnhet er dekkende for et vegnett med store variasjoner i tilstandsutvikling en usikkerhet med hensyn til hvor godt tilstandsparametrene spor og jevnhet gir en fullstendig beskrivelse av dekketilstandens betydning for brukerkostnadene. De analyser som er utført, antyder at standarden for dekketilstand kan, ut fra en samfunnsøkonomisk vurdering, reduseres for veger med ÅDT under 3000 med tilhørende besparelse for vegholder på 142 mill kr pr år og økes for veger med ÅDT over 5000 med tilhørende kostnadsøkning for vegholder på 95 mill kr pr år. For veger med omlag ÅDT 4000 synes dagens standard å gi de laveste samfunnskostnader. For veger med ÅDT under 1000 kan standarden for jevnhet reduseres ytterligere, ned mot IRI 8 eller 9 uten at dette gir samfunnsøkonomisk tap. Det presiseres at denne anbefalingen er forankret i det beregningsgrunnlaget som det er redegjort for. Videre er de omtalte besparelser og tilleggskostnader ved endring i standard, angitt i forhold til dagens kvalitetskrav (eksisterende krav i Hb-111). Det bør også presiseres at analysene er basert på noen relativt grove antagelser mht. sesongvariasjoner i IRI, og analysene fanger ikke opp spesielle behov på veger med kort levetid /strekninger med dårlig bæreevne og/eller mangelfull drenering. Drenssystemets funksjon og tilstand har stor betydning for nedbrytning av vegkropp og vegdekke og for tilstandsutviklingen på vegdekket. Drenstilstand er ikke behandlet eksplisitt i de analyser som er rapportert her, men er implisitt inkludert ved at den benyttede tilstandsutvikling er harmonisert med registrert tilstandsutvikling for spor og jevnhet på vegnettet som helhet. Effektene av drenstiltak må derfor vurderes særskilt i forbindelse med vedlikehold av vegdekkene. Ut fra de analyser som det er referert til ovenfor, vil det være en god investering for vegholder å sikre at det alle steder hvor det er behov for det, er etablert lukket drenering eller tilstrekkelig dype sidegrøfter, som vedlikeholdes. Dette er både samfunnsøkonomisk og bedriftsøkonomisk lønnsomme tiltak. Gevinsten av bedre drenering, inkl. bedre grøfterensk, vil først og fremst være en gunstigere tilstandsutvikling for vegdekkene og dermed totalt sett gi lavere vegholderkostnader på sikt. Tunnel, vegutstyr og bru analyser og konklusjoner Tunnel Tilstandsutviklingen i tunnelene påvirkes av flere faktorer. Det generelle miljøet i tunneler preges av at utslipp og dekkeslitasjeprodukter har minimale spredningsmuligheter og forblir i tunnelen. Installasjonene inne i tunnelen nedsmusses og korroderer raskere enn tilsvarende i dagen. Vegdirektoratet Side 13 Mai 2006
14 For å ha et grunnlag til å kunne beregne konsekvensen av alternative innsatsnivåer er det nødvendig å kjenne hvilke faktorer som har størst påvirkning på tilstandsutviklingen, og ut fra dette prioritere de tiltak som best bevarer tunnelkapitalen. Det er i dag mangel på systematiserte historiske drifts- og vedlikeholdsdata. Grunnlaget for å vurdere alternative innsatsnivåer er derfor ikke tilstede. På kort sikt (5-10 år) er det viktig å få bedre kunnskap om tilstandsutviklingen av de mange elementer eller objekter som inngår i en tunnel. Et ledd i dette er å ta i bruk et system for Forvaltning-, drift- og vedlikehold (FDV) kombinert med mer utstrakt bruk av levetidskostnadsanalyser ved vurdering av tiltak. Vegutstyr I analysen er alternative vedlikeholdsstrategier for å overholde en gitt standard vurdert for et utvalg av vegutstyrsobjekter der dette er relevant. For hvert objekt er analysene gjort for en eller flere utvalgte kategorier som vist nedenfor: Rekkverk W-formet stålskinnerekkverk med stolpe av tre, stål eller plast Skilt runde, trekantede og firkantede skilt på stolpe, vegvisningsskilt på søyle/mast Mur Betong, plasstøpt Støyskjerm - tre Signalanlegg i vegkryss Belysningsanlegg - ensidig Vegoppmerking langsgående, kantlinje (hvit) og midtlinje (gul) For vegoppmerking og delvis skilt er også alternative vedlikeholdstandarder vurdert, fordi det for disse objektene finnes aktuelle standardnivåer som har ulik effekt for brukerne. I arbeidet med de utvalgte vegutstyrsobjektene er det utarbeidet levetidskostnadskostnadsmodeller hvor man har vurdert aktuelle funksjons- og tilstandsparametre, vurdert påvirkningsparametre på tilstandsutviklingen, sett på levetider på objekter/delobjekter samt hendelser som utløser tiltak, tiltakstyper og kostnader, som grunnlag for å beregne konsekvenser av aktuelle vedlikeholdsstrategier for vegholder. Resultatene fra analysene viser at det er viktig og nødvendig med en systematisk tilstandsoppfølging og registrering av vegutstyr, samt å videreutvikle og supplere utviklingen av levetidsmodeller for vegutstyr Bru I Vegkapitalprosjektets er bruers/brukomponenters tilstandsutvikling forsøkt utredet ut fra et sett med mulige nedbrytningsmekanismer. Dette var et viktig ledd i vurderingen av alternative innsatsnivåer for bruvedlikeholdet. I ettertid har vi konstatert at vi har så mange skadetyper og så mange skadeårsaker at dette ikke er en metode som gir relevante data om ei brus skadeutvikling og levetid. Vi klarer med andre ord ikke å modellere ei brus utvikling da vi har alt for mange viktige tilstandsog nedbrytningsparametre. Vi har imidlertid en god oversikt over bruers tilstand i bruforvaltningssystemet Brutus. Ved hjelp av inspeksjoner finnes det en komplett oversikt over alle bruskader på alle riks- og fylkesvegvegbruer i Norge. Mange av disse skadene er også kostnads- Vegdirektoratet Side 14 Mai 2006
15 beregnet. Når alle skadene er kostnadsberegnet er det en enkel jobb å beregne vedlikeholdsetterslepet årlig, for på den måten å se hvilken effekt årets bruvedlikeholdsbevilgning har gitt. Grunnlag for å avveie drifts- og vedlikeholdstiltak mot investeringstiltak Gjennom dette arbeidet har vi til nå ikke kommet i mål med å gi tilfredsstillende grunnlag for å vurdere avkastningen av drifts- og vedlikeholdstiltak og for å avveie slike tiltak mot investeringer. Det kreves mer arbeid og utvidet kompetanse knyttet til brukereffekter av drift og vedlikehold før dette kan videreføres i arbeid med å fastlegge metode for slike sammenligninger. Det kreves i tillegg inkludering av bredere økonomisk fagkompetanse. En fullstendig metode for slik sammenligning er heller ikke utviklet i andre land, så langt vi kjenner det. Det er derfor grunn til å stille spørsmål ved nytten av å bruke ressurser på å utvikle en slik fullstendig metode i forhold til andre angrepsvinkler. Men det er etablert et grunnlag for at kompetente miljøer kan gjøre visse vurderinger og sammenligninger med investeringssiden, i alle fall innenfor noen områder. Videre arbeid med å etablere metoder for sammenligning av avkastningen av drift og vedlikehold med utbygging må ta hensyn til ulikheter i disse aktivitetenes natur. Utbygging dreier seg om et enkeltprosjekt med tilknytning til et delvegnett mens drift og vedlikehold omfatter og foregår på hele veg- og trafikksystemet. Utbyggingsprosjekter er avgrenset i tid, både totalt og under utførelsen (arbeid pågår under bestemte tider av døgnet og på bestemte ukedager), mens drift og vedlikehold er kontinuerlige aktiviteter som pågår 24 timer 7 dager i uken. Utbygging foregår på avgrenset og avsperret område med begrenset grenseflate mot naboer, men drift og vedlikehold foregår på vegnett som trafikkeres. Utbyggingsprosjektet utføres etter relativt faste spesifikasjoner, mens drift og vedlikehold står overfor variasjoner i vegforhold, trafikk og værforhold som gjør det umulig å beskrive oppgavene fullt ut. Kompetansebehov Arbeidet som er utført har vist at det er behov for å videreutvikle kunnskapen på flere felter for å kunne gjennomføre komplette og konsistente analyser av brukereffekter knyttet til drift og vedlikehold og sikre mer presise og troverdige resultater. Dette omfatter i første rekke områder som omtalt nedenfor. Tilstandsutvikling Kunnskap om tilstandsutvikling samt faktorene som påvirker denne Spesielt for vegdekker: Grunnlagsdata for trafikkbelastning Effekten av drifts- og vedlikeholdstiltak på tilstand og tilstandsutvikling Vinterdrift (brøyting, strøing) Vegkropp/vegdekke (drenering, forsterkning) Bruvedlikehold Tunnelvedlikehold Sammenheng mellom tilstand og brukereffekter Trafikksikkerhet og føreforhold om vinter inkludert friksjonsforhold (samt verifisering av optimist/pessimist-modell) Trafikksikkerhet og vegens overflate gjennom hele året (kjøretøykostnader og tidskostnader ikke prioritert) Vegdirektoratet Side 15 Mai 2006
16 Disse områdene representerer kjernekunnskap som må vedlikeholdes og videreutvikles kontinuerlig i et balansert samspill med tilgrensende områder. Det er videre viktig at arbeidet utføres i et tverrfaglig miljø for å sikre kvalitet på hypoteser, undersøkelser og slutninger. Implementering av standard for drift og vedlikehold I nåværende regime, dvs gjeldende organisering for Statens vegvesen samt konkurranseutsatt og kontraktsstyrt drift og vedlikehold, kan utviklingen av en driftsog vedlikeholdsstrategi, i hovedsak dokumentert gjennom en drifts- og vedlikeholdsstandard, baseres på en tretrinns vurdering, knyttet til organisatorisk og geografisk nivå, som vist nedenfor. Nivå Metode Dokument 1 Nasjonalt nivå for Samfunnsøkonomiske analyser Nasjonal standard Normalsituasjoner kombinert med eventuelle (Statens vegvesen håndbok 111) Vegnett overordnede politiske og administrative føringer 2 Regionalt nivå for Normalsituasjoner Vegnett 3 Distriktsnivå for: Vegstrekninger/ruter Lokale situasjoner Budsjettbehandling og budsjettbegrensninger. Input og føringer fra andre samfunnssektorer, bruk av samferdsel som virkemiddel i regionpolitikk Analyse av drift og vedlikehold ift lokale betingelser og behov Nasjonal transportplan Handlingsprogram Statsbudsjettet Lokale styringsdokumenter Entreprisekontrakt for drift og vedlikehold På nasjonalt nivå, gjeldende for typiske vegstrekninger og normalsituasjoner mht veg/trafikk/vær på hele vegnett, inkludert spesielle objekter og systemer på dette vegnettet, nyttes grove samfunnsøkonomiske analyser som grunnlag for å fastlegge optimal standard for drift og vedlikehold. Eventuelt suppleres dette med spesielle politiske føringer eller administrative beslutninger, f. eks. i form av fastlegging av en minimumsstandard. Resultatet dokumenteres i en nasjonal standard for drift og vedlikehold (håndbok 111). Dette vil gi grunnlag for en enhetlig fysisk standard for hele vegnettet, differensiert kun på hovedparametre som ÅDT og vegkategori. På regionalt nivå nyttes input og føringer fra andre samfunnssektorer om behov knyttet til samferdsel som grunnlag for justering av standarden, basert på formelle politiske vedtak. Dette kan dreie seg om å hindre negativ utvikling i et område eller bidra til positiv utvikling, støtte til igangværende satsninger, o.l.. På dette nivået kan sårbarhetsanalyser være et verktøy i arbeidet. Videre må nivå på midler til vegformål, budsjettføringer, tas inn i vurderingene. Disse forholdene formaliseres og dokumenteres i Nasjonal transportplan, handlingsprogrammet og årlige budsjetter. Flere av disse forholdene fastlegges i organer utenfor Statens vegvesen, og det blir Statens vegvesen sitt ansvar å operasjonalisere denne input for bruk i vegforvaltningen. På distriktsnivå, gjeldende for vegstrekninger utsatt for konkrete lokalt betingede utfordringer mht veg/trafikk/vær ift målet om at trafikken skal fram, nyttes spesielle vurderinger for den enkelte strekning for å identifisere behov og aktuelle tilpasninger i standarden og for øvrig identifisere andre aktuelle tiltak. Tilsvarende kan gjelde for lokale objekter eller systemer. Behovene på dette nivået oppstår i stor grad på grunn av vegnettets funksjonelle etterslep, det vil si fordi vegnettets utforming og kapasitet ikke tilfredsstiller dagens krav i forhold til eksisterende trafikk. Dette betyr at aktuelle Vegdirektoratet Side 16 Mai 2006
17 tiltak kan omfatte områder utover drift og vedlikehold, som utbyggingstiltak, tiltak innen trafikant- og kjøretøy-siden, informasjon, mm. Resultatene dokumenteres i og implementeres gjennom lokale styringsdokumenter og entreprisekontrakter for drift og vedlikehold. Utførelse av drift og vedlikehold gjøres i et samspill mellom byggherre og entreprenør. Erfaring viser at fastlegging av en standard og utvikling av et kontraktsgrunnlag basert på denne standarden ikke er tilstrekkelig til å oppnå forhold på vegen som er optimale samfunnsøkonomisk sett. Det er nødvendig å benytte flere virkemidler og de virkemidlene som man rår over i samarbeidssnittet byggherre/entreprenør er spesielt viktige. Avklaring av roller, byggherrens styringsmetode, spesifikasjonsform, kontroll av levert kvalitet, oppgjørsform, mm spiller en viktig rolle for å nå målene. Spesielt viktig er tydelighet i kravene og kravenes relevans i forhold til brukerbehov, samtidig som kravene må være realistiske i forhold til de ressurser som Statens vegvesen stiller til rådighet. I tillegg må entreprenørens forståelse av hva som virkelig etterspørres, sikres. Dette innebærer en aktivitet som dreier fokus fra kontraktens bokstav til kontraktens intensjon. Vegdirektoratet Side 17 Mai 2006
Hvordan arbeider vi med å ta igjen etterslep på veg forfallsprosjektet. Jens K. Lofthaug, Statens vegvesen Region sør
Hvordan arbeider vi med å ta igjen etterslep på veg forfallsprosjektet Jens K. Lofthaug, Statens vegvesen Region sør Vegnett før og etter 2010 (forvaltningsreformen) Veglengder i Region sør 2500 2000 1787
DetaljerVegkapital og vedlikeholdsetterslep. Innhold. Vegkapitalprosjektet. Forelesning i faget. Drift og vedlikehold av veger og gater. Vegkapitalprosjektet
Vegkapital og vedlikeholdsetterslep Forelesning i faget Drift og vedlikehold av veger og gater Foreleser: Geir Berntsen Innhold Vegkapitalprosjektet Vegkapital Gjenanskaffelsesverdi Vedlikeholdsetterslep
DetaljerKartlegging av forfall på riks- og
Asfaltdagen 24. januar 2013 - Oslo Kartlegging av forfall på riks- og fylkesvegnettet Hva vil det koste å fjerne det? Even K. Sund Veg- og transportavdelingen Vegdirektoratet Innhold Bakgrunn Hvorfor kartlegge
DetaljerFremtiden for Statens vegvesen og statens veger
Fremtiden for Statens vegvesen og statens veger Asfaltdagen 2009 Vegdirektør Terje Moe Gustavsen NTP - det store perspektivet Trafikkveksten og konsekvensene av denne Klima og miljø Standard og status
DetaljerHåndbok 111 / R610 Standard for drift og vedlikehold
Håndbok 111 / R610 Standard for drift og vedlikehold Kurs i drift og vedlikehold for ledere av driftskontrakter 10. mars 2015 Øystein Larsen Vegteknologiseksjonen/TMT/Vegdirektoratet Innhold i presentasjon
Detaljer34 Trafikktilsyn, drift og vedlikehold av riksveger m.m. (post 23)
7.4 Vedlikehold av riksvegene Statens vegvesen Region sør vil gjennomføre en samlet plan for å stoppe videre forfall i vegkapitalen (etterslep), og ta igjen noe av dagens etterslep. Innenfor post 23 (drift
DetaljerHb111/R610 Vedlikehodsstandarden
Håndbok 111 / R610 Standard for drift og vedlikehold Kurs i drift og vedlikehold for ledere av driftskontrakter 17. november 2015 Øystein Larsen Vegteknologiseksjonen/TMT/Vegdirektoratet Innhold i presentasjon
DetaljerVisjoner og mål for vinterdrift
Kurs i vinterdrift Visjoner og mål for vinterdrift 1 Visjoner og mål for vinterdrift Kapittel A: 2 Jeg vil snakke om Statens vegvesens ansvar Formål, visjon og verdier Nasjonal transportplan Nasjonal handlingsplan
DetaljerTilstandsregistrering og planlegging Tilstandsstyrt vedlikehold for vegdekker
Tilstandsregistrering og planlegging Tilstandsstyrt vedlikehold for vegdekker Even K. Sund Vegforvaltning og utvikling Veg- og transportavdelingen Vegdirektoratet 26.08.2014 Innhold Bakgrunn Tilstandskartlegging
DetaljerHvorfor er opprettholdelsen av vegkapitalen viktig for brukerne og samfunnet? Even K. Sund. Vegdirektoratet
Hvorfor er opprettholdelsen av vegkapitalen viktig for brukerne og samfunnet? Even K. Sund Vegdirektoratet ViaNordica 2008 Even Sund Innhold i presentasjonen Vegkapital Etterslep (forfall) Eksempel: Dårlige
DetaljerSalt SMART seminar Styring av vinterdrift/saltpraksis gjennom funksjonskontraktene
Salt SMART seminar 27.02.2007 Styring av vinterdrift/saltpraksis gjennom funksjonskontraktene Sjefingeniør Magne Smeland Statens vegvesen Region øst Veg- og trafikkavdelingen Funksjonskontrakter Funksjonskontrakt
DetaljerVEDLEGG 3: SAMMENFATNING AV STANDARD FOR DRIFT OG VEDLIKEHOLD I ETATENE
VEDLIKEHOLDSETTERSLEP VEDLEGG 3 SIDE 1 VEDLEGG 3: SAMMENFATNING AV STANDARD FOR DRIFT OG VEDLIKEHOLD I ETATENE Sammendrag Standarden for vedlikehold er referansen vedlikeholdsetterslep defineres mot. Dette
DetaljerStatens vegvesen. Høring: Statens vegvesen Håndbok 111 Standard for drift og vedlikehold av veger og gater. Forslag til revidert håndbok
Statens vegvesen Likelydende brev Se vedlagt liste Behandlende enhet: Saksbehandler/innvalgsnr: Vår referanse: Deres referanse: Vår dato: Vegdirektoratet Ole Peter Resen - Fellie - 22073731 2010/049075-005
DetaljerSamfunnsøkonomiske konsekvenser ved drift og vedlikehold. Innhold i presentasjonen 05.02.2008. Samfunnsøkonomiske konsekvenser hva mener vi?
Samfunnsøkonomiske konsekvenser ved drift og vedlikehold Even K. Sund Seksjon for Veg- og ferjeforvaltning Vegdirektoratet Innhold i presentasjonen Samfunnsøkonomiske konsekvenser hva mener vi? Eksempel
DetaljerStatus for vegnettet og skademekanismer Nils Sigurd Uthus
Status for vegnettet og skademekanismer Nils Sigurd Uthus Statens vegvesen, Vegdirektoratet Trafikksikkerhet, miljø og teknologiavdelingen Vegteknologisksjonen Veger i Norge 10 500 km Riksveger Før 2010
DetaljerTeknologidagene Er breddeutvidelse lønnsomt?
Teknologidagene 22.09.2015 Er breddeutvidelse lønnsomt? Ragnar Evensen Oppdraget Konsekvensanalysen skal begrense seg til temaet «oppgradering av eksisterende lavtrafikkert veg til minimumsstandard i
DetaljerKvalitetssikring og prioriteringer: 2007 og videre
Kvalitetssikring og prioriteringer: 2007 og videre Jens K. Lofthaug Statens vegvesen Region sør Kvalitetssikring: 2007-: Kontraktsform Hovedkontraktsformen vil fortsatt være reseptbaserte kontrakter Økt
DetaljerDrift og vedlikehold innledning
Kapittel 1 Drift og vedlikehold innledning Tor-Sverre Thomassen, Statens vegvesen 1.1 Hva er drift og hva er vedlikehold?... 2 1.2 Sammenhengen mellom planlegging, bygging og drift av veier... 3 1.3 Forvaltning
DetaljerImplementering av miljøvennlige vegdekker muligheter og utfordringer
Implementering av miljøvennlige vegdekker muligheter og utfordringer Even K. Sund Veg- og trafikkavdelingen Vegdirektoratet Innhold Hvorfor (og hvor) bruke miljøvennlige vegdekker? Hvordan ta ny kunnskap
DetaljerDet norske vegnettet. Terje Lindland Statens Vegvesen Vegdirektoratet Trafikksikkerhet-, miljø- og teknologiavdelingen Vegteknologiseksjonen
Det norske vegnettet Terje Lindland Statens Vegvesen Vegdirektoratet Trafikksikkerhet-, miljø- og teknologiavdelingen Vegteknologiseksjonen Vegnett Riksveglengde Veglengder fra 2010: Riksveger: 10 500
DetaljerITS Intelligente Transport. Systemer. Teknologidagene. Per J. Lillestøl. Trondheim 11. september 2008
ITS Intelligente Transport Systemer Teknologidagene Trondheim 11. september 2008 Per J. Lillestøl Definisjon av ITS ITS er forkortelse for Intelligente Transport Systemer (og tjenester). Begrepet brukes
DetaljerNasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg v/sigurd Løtveit, Vegdirektoratet
Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg 2014-2017 v/sigurd Løtveit, Vegdirektoratet 1 St.meld nr 26 Nasjonal transportplan 2014-2023: «Regjeringen presenterer i Nasjonal transportplan mål og viktige
DetaljerDrift og vedlikehold Introduksjon - Oppgaver og utfordringer
Drift og vedlikehold Introduksjon - Oppgaver og utfordringer Kurs i drift og vedlikehold for ledere av driftskontrakter mars 2019 Øystein Larsen Seksjon for Drift, vedlikehold og vegtknologi Vegavdelingen
DetaljerStatens vegvesen Arild P. Søvik Veg- og transportavdelingen i Vegdirektoratet
Varige konstruksjoner, Fagdag 2015 Etterpåklokskap på forhånd utfordringene i driftsfase løses med Statens vegvesen Arild P. Søvik Veg- og transportavdelingen i Vegdirektoratet Utfordringer i norske vegtunneler
DetaljerSeminar innen beredskap, innsats og redning Utbedringsprogram for vegtunneler
Utbedringsprogram for vegtunneler Statens vegvesen Jane Bordal Veg- og transportavdelingen i Vegdirektoratet Rammer for vegforvalter Nasjonal transportplan og handlingsprogram Handlingsprogrammet 2014-2017
DetaljerDrift og vedlikehold Introduksjon - Oppgaver og utfordringer
Drift og vedlikehold Introduksjon - Oppgaver og utfordringer Kurs i drift og vedlikehold for ledere av driftskontrakter april 2018 Øystein Larsen Vegteknologiseksjonen/TMT/Vegdirektoratet Hva er drift
DetaljerBedre trafikksikkerhet i Norge
TØI rapport 446/1999 Forfatter: Rune Elvik Oslo 1999, 116 sider Sammendrag: Bedre trafikksikkerhet i Norge Denne rapporten er et bidrag til myndighetenes arbeid med Nasjonal transportplan for perioden
DetaljerDrift og vedlikehold Introduksjon - Oppgaver og utfordringer
Drift og vedlikehold Introduksjon - Oppgaver og utfordringer Kurs i drift og vedlikehold for ledere av driftskontrakter mars 2017 Øystein Larsen Vegteknologiseksjonen/TMT/Vegdirektoratet Hva er drift og
DetaljerDrift og vedlikehold Introduksjon - Oppgaver og utfordringer
Drift og vedlikehold Introduksjon - Oppgaver og utfordringer Kurs i drift og vedlikehold for ledere av driftskontrakter 1. november 2016 Øystein Larsen Vegteknologiseksjonen/TMT/Vegdirektoratet Hva er
DetaljerVedlegg 1 til sak V-13/15: Vegprioriteringer og innspill til «Riksvegutredningen 2015» E16 Bjørgo Øye sør. Grunnlagsnotat
Vedlegg 1 til sak V-13/15: Vegprioriteringer og innspill til «Riksvegutredningen 2015» E16 Bjørgo Øye sør Grunnlagsnotat Valdresrådet har i brev av 22. september 2014 bedt Vegforum E16 drøfte om det bør
DetaljerHandlingsprogram for gjennomføring av NTP Transport & logistikk 2017 Jan Fredrik Lund, Vegdirektoratet
Handlingsprogram for gjennomføring av NTP 2018 2029 Transport & logistikk 2017 Jan Fredrik Lund, Vegdirektoratet Nasjonal transportplan 2018-2029 Overordnet mål for transportpolitikken: Et transportsystem
DetaljerForsterkningsveiledning. Jostein Aksnes Vegdirektoratet, Vegteknologiseksjonen
Forsterkningsveiledning Jostein Aksnes Vegdirektoratet, Vegteknologiseksjonen Innhold Bakgrunn, introduksjon Grunnlagsdata Dimensjonering av forsterkningstiltak Valg av forsterkningstiltak/metode Forsterkningsveiledning
DetaljerNordisk chefsforum, 16-19.juni 2007
Nordisk chefsforum, 16-19.juni 2007 Nytt fra Norge Eva Solvi Nytt fra Norge Vegdirektør skifte Forvaltningsreformen/regionreformen Vegtilsyn? Nasjonal transportplan 2010-2019 Funksjonskontrakter status
DetaljerSykkelbynettverket. Regionale samlinger. Tema drift og vedlikehold
Sykkelbynettverket Regionale samlinger Tema drift og vedlikehold Håndbok HB 111 Standard for drift og vedlikehold Krav til gang- og sykkel- anlegg, sommer og vinter 30. mai 2012 i Alta Jon Berg, Byggherreseksjonen,
DetaljerDrift og vedlikehold Introduksjon - Oppgaver og utfordringer
Drift og vedlikehold Introduksjon - Oppgaver og utfordringer Kurs i drift og vedlikehold for ledere av driftskontrakter 10. mars 2015 Øystein Larsen Vegteknologiseksjonen/TMT/Vegdirektoratet Hva er drift
DetaljerDrift og vedlikehold Introduksjon - Oppgaver og utfordringer
Drift og vedlikehold Introduksjon - Oppgaver og utfordringer Kurs i drift og vedlikehold for ledere av driftskontrakter 5. april 2016 Øystein Larsen Vegteknologiseksjonen/TMT/Vegdirektoratet Hva er drift
DetaljerMålselv kommune HOVEDPLAN VEG 2015-2025
Målselv kommune HOVEDPLAN VEG 2015-2025 Målselv kommune 2 Innhold H OV E D P L A N VEG 2015-2 0 2 5... 1 1. FORORD... 4 2. SAMMENDRAG... 5 2.1 Situasjonsbeskrivelse... 5 2.2 Utfordringer... 5 3. STATUS...
DetaljerStandard for drift og vedlikehold av riksveger R610. Nettbasert kurs 2016
Standard for drift og vedlikehold av riksveger R610 Nettbasert kurs Øystein Larsen Statens vegvesen/vegdirektoratet Innhold i presentasjonen Standardnivå, optimal standard Ulike måter å beskrive standarden
DetaljerSuboptimalisering, utnytte kapitalen i eksisterende veg. Hans Silborn, Statens vegvesen Vegdirektoratet
Suboptimalisering, utnytte kapitalen i eksisterende veg Hans Silborn, Statens vegvesen Vegdirektoratet Suboptimalisering? Er det suboptimalisering å utbedre E6 på deler av strekningen Oslo Trondheim Steinkjer
DetaljerDet norske vegnettet. Tekna Vegteknologi 2015
Tekna Vegteknologi 2015 Det norske vegnettet Terje Lindland Statens Vegvesen Vegdirektoratet Trafikksikkerhet-, miljø- og teknologiavdelingen Vegteknologiseksjonen 12.03.2015 Vegnett - veglengder Veglengder
DetaljerKontraktsformer og kvalitet. Sjefingeniør Torgeir Leland Vegdirektoratet - Byggherreseksjonen
Kontraktsformer og kvalitet Sjefingeniør Torgeir Leland Vegdirektoratet - Byggherreseksjonen 1 Et lite tilbakeblikk til 2002 Hva ble sagt om kvalitet Kvalifiserte entreprenører må ha et kvalitetssystem
DetaljerOpplegg for konsekvensanalyser av tiltak for gående og syklende
Sammendrag: Opplegg for konsekvensanalyser av tiltak for gående og syklende TØI notat 1103/1998 Forfatter: Rune Elvik Oslo 1998, 65 sider + vedlegg Statens vegvesen har de siste årene utviklet et bedre
DetaljerKurs i vinterdrift. Kapittel F: Metoder og utførelse. Brøyting Kap E 1
Kurs i vinterdrift Kapittel F: Metoder og utførelse Brøyting 1 Metoder og utførelse 2 Innhold i presentasjon Generelt om drift av vegnettet Planlegging Brøyting Andre vinterarbeider Høvling Opprydning
DetaljerDriftskontrakter Oppland. Samferdselskomiteen 26. September 2012 Anita Brenden Moshagen Seksjonsleder Drift
Driftskontrakter Oppland Samferdselskomiteen 26. September 2012 Anita Brenden Moshagen Seksjonsleder Drift Driftsseksjonen Kontrakter I Oppland er det seks driftskontrakter med funksjonsansvar: KONTRAKT
DetaljerRegion vest Vegavdeling Rogaland Plan- og forvaltningsseksjon Stavanger Fv. 491/281 tunnel Espedal- Frafjord
Region vest Vegavdeling Rogaland Plan- og forvaltningsseksjon Stavanger 12.05.2017 Fv. 491/281 tunnel Espedal- Frafjord Innhold 1. FORORD... 2 2. BAKGRUNN... 3 2.1 Reguleringsplan for fv. 492 tunnel Espedal
DetaljerDet norske vegnettet noen utviklingstrekk. Jostein Aksnes Vegdirektoratet, TMT Vegteknologiseksjonen
Det norske vegnettet noen utviklingstrekk Jostein Aksnes Vegdirektoratet, TMT Vegteknologiseksjonen Innhold Historisk tilbakeblikk Bæreevne Trafikkbelastninger, tungtrafikk Utfordringer 1960-tallet 1960:
DetaljerDrift- og vedlikeholdskontrakt med funksjonsansvar (funksjonskontrakt) Funksjonskontrakter. Om kontraktformen
Drift- og vedlikeholdskontrakt med funksjonsansvar (funksjonskontrakt) Prinsipper, oppbygging, utforming Konkurransegrunnlag, kapittel A - G Konkurransegrunnlag, kapittel A G forts., og Vedleggsdelen Kontroll,
DetaljerVedlikeholdsetterslep i vegsektoren. Tilstand og teknisk oppgraderingsbehov. KS - Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon
FoU Rapport Oppdrag: Emne: Rapport: Oppdragsgiver: Vedlikeholdsetterslep i vegsektoren Tilstand og teknisk oppgraderingsbehov Hovedsammendrag KS - Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon
DetaljerHovedplan for kommunale veger. Kommunevegdagene Sarpsborg Ivar Faksdal Safe Control Road
Hovedplan for kommunale veger Kommunevegdagene Sarpsborg 2017-05-31 Ivar Faksdal Safe Control Road Innhold Kommunale veger generelt Hvorfor lage en hovedplan veg Forberedelser Grunnlag Innhold i hovedplan
DetaljerSaltSMART - Arbeidspakke 3. Styring/policy. Pål Rosland Vegdirektoratet
SaltSMART - Arbeidspakke 3 Styring/policy Pål Rosland Vegdirektoratet MÅL: Holde veien fremkommelig og trafikksikker uten å skade miljøet og omgivelsene Hva er utfordringen? Vinterdriften utføres iht kontrakten:
DetaljerNotat. Dekkelevetid på riksveger Varige veger: Grunnlag for implementering. Innhold
Notat Dekkelevetid på riksveger Varige veger: Grunnlag for implementering Til: Leif Bakløkk, Vegdirektoratet Fra: Ragnar Evensen/Johnny M Johansen, ViaNova Plan og Trafikk AS Kopi: Dato: 2016-03-15 Rev.:
DetaljerD2-ID6180a Tilstandsbeskrivelse grusdekker
Filnavn: D2-ID6180a-TilstandsbeskrivelseGrusdekker-20120713 Henvisning: Kap. D1, prosess 61.8 Dato: 2012-07-13 Innhold 1. Tilstandsregistrering 2. Tilstandsparametre og tilstandsgrader 3. Rapportering
DetaljerKlimatilpasning i kommunene
Klimatilpasning i kommunene virkninger av klimaendringer på veg 23. november 2011 Per Magnar Klomstad Statens vegvesen, vegavdeling Hedmark Og så kom flommene. 10. juni 5. september 15. august 8. juni
DetaljerNy fartsgrense på motorveg i Norge
NVF Nordisk trafikksikkerhetsforum, Island 2014 Ny fartsgrense på motorveg i Norge Arild Ragnøy Statens vegvesen, Vegdirektoratet Norge Ulykkesfrekvens Ny fartsgrense på motorveg Utgangspunktet for endringen
DetaljerSatsingsområder for videreutvikling av vegnormalen
4. FoU Satsingsområder for videreutvikling av vegnormalen Fartsendringsfelt Friksjon Kapasitet Utbedring av eksisterende veg Fartsendringsfelt Fartsendringsfelt Sintef-rapport om dette ferdig nå i høst
DetaljerHvilken nytte har FoU-programmet Varige veger?
Hvilken nytte har FoU-programmet Varige veger? Varige veger Sluttseminar 22. september 2015 Trondheim Marte Granden/Johnny M Johansen ViaNova Plan og Trafikk AS Ver. 20150910 Etatsprogram Varige veger
DetaljerNOTAT. 1. Innledning SAMMENSTILLING AV RESULTATER FRA RISIKOANALYSE OG ROS- ANALYSE FOR RV 555 STORAVATNET-LIAVATNET, SAMT KONKLUSJON OG ANBEFALING
NOTAT Oppdrag 2120536 Kunde Statens vegvesen Region vest Notat nr. 1 Til Lilli Mjelde Fra Rambøll SAMMENSTILLING AV RESULTATER FRA RISIKOANALYSE OG ROS- ANALYSE FOR RV 555 STORAVATNET-LIAVATNET, SAMT KONKLUSJON
DetaljerTunnelsikkerhet utbedring av tunneler
Tunnelsikkerhet utbedring av tunneler Bransjemøte med konsulenter og entreprenører 25. april 2014 Gudmund Nilsen, Vegdirektoratet Nøkkeltall Riksvegtunneler per januar 2013 Antall tunneler: 500 Total tunnellengde:
DetaljerTeknologidagene 2009 Kompetanseutvikling drift og vedlikehold. Analyse av fremtidig kompetansebehov innen drift og vedlikehold
Kompetanseutvikling drift og vedlikehold Analyse av fremtidig kompetansebehov innen drift og vedlikehold Johnny M Johansen Ver 2009-9-28 Innhold Del 1: Virksomhetsmodell for drift og vedlikehold Beskrivelse
DetaljerNasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg 2014-2017
Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg 2014-2017 10.06.2014 Foto: Statens vegvesen St.meld nr 26 Nasjonal transportplan 2014-2023: «Med utgangspunkt i Nasjonal transportplan 2014-2023 vil hovedaktørene
DetaljerImplementering av resultatene fra Salt SMART prosjektet. Lars Aksnes Fungerende vegdirektør
Implementering av resultatene fra Salt SMART prosjektet Lars Aksnes Fungerende vegdirektør Forutsetning for å ta i bruk resultatene Trafikksikkerheten og fremkommeligheten skal ikke bli dårligere når alternative
DetaljerForvaltningsreformen. Ekstern orientering
Forvaltningsreformen Ekstern orientering 02.05.200905 2009 02.05.2009 Bakgrunn og målet med reformen Bakgrunn: Det ble på 1990-tallet konstatert et økende demokratisk underskudd på regionalt og lokalt
DetaljerEtatsprogrammet Salt SMART
Etatsprogrammet Salt SMART Forkningskonferansen 2011 Trondheim 11. okt. Anbefalinger fra Salt SMART Åge Sivertsen Vegdirektoratet Trafikksikkerhet, miljø og teknologi Vegteknologiseksjonen Ulike nivåer
DetaljerIntensivert vegrenhold og støvdemping i Grenland. Gjennomføringsplan. Oktober 2016
Intensivert vegrenhold og støvdemping i Grenland Gjennomføringsplan Oktober 2016 Innledning Tiltaksutredning for luftkvalitet i Grenland ble vedtatt av bystyrene i Porsgrunn og Skien kommuner 10. mars
DetaljerVirkningsberegninger av trafikksikkerhetstiltak i Buskerud i perioden
Sammendrag: Virkningsberegninger av trafikksikkerhetstiltak i Buskerud i perioden 2002-2005 TØI notat 1184/2001 Forfatter: Kjartan Sælensminde Oslo 2001, 25 sider I dette notatet rapporteres virkningsberegninger
DetaljerInformasjon og aktuelle vegoppmerkingsfaglige problemstillinger - Norge
Nordisk vegoppmerkingskonferanse Lillehammer 20-21 mars 2014 Informasjon og aktuelle vegoppmerkingsfaglige problemstillinger - Norge Bjørn Skaar Statens vegvesen- Vegdirektoratet Innlegg 1.2 A Staten riksveger
DetaljerVEGRAMS RAM-analyse Drifts- og vedlikeholdsrevisjon
NVF Tunnelutvalget Drift og vedlikehold Tunnelseminar: Drift og vedlikehold av tunneler Bergen 2014-09-24 VEGRAMS RAM-analyse Drifts- og vedlikeholdsrevisjon Johnny M Johansen ViaNova Plan og Trafikk AS
DetaljerDrifting og Planlegging av veg under et klima i forandring
Drifting og Planlegging av veg under et klima i forandring 19.03.2014 Symposium 360 - Lillestrøm Jan Otto Larsen Vegdirektoratet/ Universitetssenteret på Svalbard Innhold Været; en utfordring for bygging
DetaljerKlima og transport Det første året. Gordana Petkovic, Vegdirektoratet
Klima og transport Det første året Gordana Petkovic, Vegdirektoratet Arbeidsemner og delprosjekter 2. Data: innsamling, behandling og lagring 1. Premisser og implementering 3. Flom- og erosjonssikring
DetaljerKlima og transport 6. mars Anne Ogner, strategi- og økonomistaben, Vegdirektoratet
Klima og transport 6. mars 2008 Anne Ogner, strategi- og økonomistaben, Vegdirektoratet Nasjonal transportplan: Presenterer Regjeringens transportpolitikk - beskrive hvilke mål Regjeringen legger til grunn
DetaljerKvalitetskontroll av utlagt vegmerking
Kvalitetskontroll av utlagt vegmerking - og hvor mye ressurser er rimelig å anvende til slik kontroll Bjørn Skaar Region sør Nordisk konferanse om vegoppmerking København 8 9 februar 2005 Hvorfor utføre
DetaljerMetoder og utførelse for redusert saltbruk
Metoder og utførelse for redusert saltbruk Sluttseminar Salt SMART 29. november 2012 Kai Rune Lysbakken Vegdirektoratet Trafikksikkerhet, miljø og teknologi Vegteknologiseksjonen Metoder og gjennomføring
DetaljerNår vi målene i Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg ?
Når vi målene i Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg 214-217? v/sigurd Løtveit Statens vegvesen, Vegdirektoratet Målhierarkiet i Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg 214-217 1.
DetaljerAnbefalinger fra Salt SMART (kap.6 i Sluttrapporten)
Anbefalinger fra Salt SMART (kap.6 i Sluttrapporten) Sluttseminar 29. november 2012 Åge Sivertsen Vegdirektoratet Trafikksikkerhet, miljø og teknologi Vegteknologiseksjonen Hovedspørsmål ved bruk av salt:
DetaljerStatens vegvesen anbefaler at det bygges ny E16 Skaret Hønefoss.
11-1 11. Anbefaling Fra planprogrammet: Tiltakshaver, det vil si Statens vegvesen Region sør, skal med grunnlag i de utredninger som er gjennomført, komme med en begrunnet anbefaling til ansvarlig myndighet
DetaljerHensyn til vinterdrift i plan og byggefasen Tor Erik Saltnes, ViaNova Plan og Trafikk AS
Hensyn til vinterdrift i plan og byggefasen 2014-02-13 Tor Erik Saltnes, ViaNova Plan og Trafikk AS Hvorfor skal vi ta hensyn til vinterdrift i planprosessen? Vinterdrift: ca 50 % av kostnadene i driftskontraktene
DetaljerØnsker og realiteter i norsk vegpolitikk. fortid, nåtid og framtid. Vegdirektør Olav Søfteland Asfaltdagen, 17. januar 2007
Ønsker og realiteter i norsk vegpolitikk fortid, nåtid og framtid Vegdirektør Olav Søfteland Asfaltdagen, 17. januar 2007 Anbefales lest: Sverre Knudsen og Knut Boge: Norsk vegpolitikk etter 1960 stykkevis
DetaljerSamferdselskonferansen 2012 Kristiansund 20. og 21. mars. Berit Brendskag Lied regionvegsjef
Samferdselskonferansen 2012 Kristiansund 20. og 21. mars Berit Brendskag Lied regionvegsjef Globalisering Utviklingen i verdenshandelen 1965-2010 16000000 14000000 12000000 10000000 8000000 6000000 4000000
DetaljerVinterdrift av høytrafikkerte veger ved lave temperaturer Teknologidagene
Vinterdrift av høytrafikkerte veger ved lave temperaturer Teknologidagene 2017-10-23 Åsmund Holen ViaNova Plan og Trafikk AS Utfordring Høytrafikkerte veger driftes om vinteren blant annet med bruk av
DetaljerVedlikehold og vedlikeholdsplanlegging av veg om å skape noen sammenhenger
Vedlikehold og vedlikeholdsplanlegging av veg om å skape noen sammenhenger Innlegg for ASSS Samferdsel, Gardermoen 25. April 2018 Elisabeth Schjølberg Alle har en vedlikeholdsstrategi Kort om forvaltning
DetaljerVinterdrift av høytrafikkerte veger ved lave temperaturer
Vinterdrift av høytrafikkerte veger ved lave temperaturer Kai Rune Lysbakken Statens vegvesen, Vegdirektoratet Trafikksikkerhet, miljø og teknologi Vegteknologiseksjonen - Åsmund Holen ViaNova Plan og
DetaljerNedbrytning av vegen - resultater så langt Geir Berntsen, Vegdirektoratet, Teknologiavd.
Nedbrytning av vegen - resultater så langt Geir Berntsen, Vegdirektoratet, Teknologiavd. Delprosjekt DP5 Tilstandsutvikling på vegnettet Even Sund, Vegdirektoratet,VOFF Ivar Horvli, ViaNova Plan og Trafikk/NTNU
DetaljerHåndbok 018 Vegbygging
Håndbok 018 Vegbygging Endringer på gang Framtidig struktur Terje Lindland, Vegdirektoratet Vegteknologiseksjonen Innhold Generelt om vegnormaler Generelt om håndbok 018 Framtidig struktur Oppdatering
DetaljerSamfunnsøkonomiske vurderinger av vegvedlikehold
Samfunnsøkonomiske vurderinger av vegvedlikehold Håndbok 140 Konsekvensanalyser EFFEKT 6 Interreg Drift og vedlikehold av lavtrafikkerte veger Teknologidagene, Trondheim 14. oktober 2010 Anders Straume,
DetaljerITS TOOLBOX. Kurs i trafikksikkerhet med ITS. Tor Eriksen, Statens vegvesen
ITS TOOLBOX Kurs i trafikksikkerhet med ITS Tor Eriksen, Statens vegvesen 1 Innhold ATK Fartstavler Variable fartsgrenser Hendelsesdetektering (AID) Køvarsling Kjørefeltsignaler Dynamisk varsling av fare/hendelse
DetaljerNVF Organisering og marked Årsmøte Aalborg juni 2009 orientering Norge. Bjørn Erik Selnes
NVF Organisering og marked Årsmøte Aalborg 4.-5. juni 2009 orientering Norge Bjørn Erik Selnes Virksomheten i 2009 Budsjett 2009 vegformål inkl bompenger ca. 24 mrd Fylkesveger vel 3 mrd Tiltakspakke 2009
DetaljerKVU-prosessen fra A til Å
KVU for kryssing av Oslofjorden KVU-prosessen fra A til Å I KVU for kryssing av Oslofjorden utredes muligheter for mer effektiv transport over Oslofjorden, blant annet mulighet for faste forbindelser for
Detaljermuligheter og utfordringer?
Peter F. Hjort-seminar 21.mars UiT, Tromsø Framtidas infrastruktur muligheter og utfordringer? Strategisjef Unni M. Gifstad 22.03.2019 Framtidas Statens vegvesen Flere aktører Statens vegvesens rolle Tilrettelegge
DetaljerSamferdsel 2010. Samfunnsøkonomi og drift, 6. januar 2010
Samferdsel 2010 Samfunnsøkonomi og drift, 6. januar 2010 Driftsstrategi hva har vi lært av FoU-prosjektet E136 i Romsdalen? Sjefingeniør Torgeir Vaa, Vegdirektoratet, ITS-seksjonen Innhold Problemstilling:
DetaljerForfall og fornying på fylkesvegnettet
Ole Jan Tønnesen Avdelingsdirektør Statens vegvesen Region-midt, Vegavdeling Møre og Romsdal. Forfall og fornying på fylkesvegnettet Møre og Romsdal Forfall og fornying på fylkesvegnettet Totalt forfall
DetaljerEffekter av salting på ulykker oppdatert faktagrunnlag. Teknologidagene, Trondheim 11. oktober 2011 Torkel Bjørnskau Transportøkonomisk institutt
Effekter av salting på ulykker oppdatert faktagrunnlag Teknologidagene, Trondheim 11. oktober 2011 Torkel Bjørnskau Transportøkonomisk institutt Oppdrag fra Statens vegvesen Oppdatere kunnskapen om sikkerhetseffekten
DetaljerUtfordringer med hensyn til klimaendringer på det eksisterende vegnettet
Utfordringer med hensyn til klimaendringer på det eksisterende vegnettet Harald Norem Statens vegvesen Et alvorlig spørsmål Hvordan kan vi ta hensyn til klimaendringer hvis vi i dag ikke har tilstrekkelig
Detaljer12 Transportarbeid. 12.1 Metode. Franzefoss Pukk AS KU utvidelse av Lia pukkverk Side 12.1
KU utvidelse av Lia pukkverk Side 12.1 12 Transportarbeid 12.1 Metode Alle beregninger av transportkostnader baseres på metodikken for vegdirektoratets håndbok 140 konsekvensanalyser. EDB-programmet EFFEKT
DetaljerStortingsmelding nr. 26 Nasjonal transportplan Torbjørn Naimak, regionvegsjef
Stortingsmelding nr. 26 Nasjonal transportplan 2014-2023 Hva er Nasjonal transportplan? Nasjonal transportplan 2014-2023 Plan for å utvikle det statlige transportsystemet i Norge Grunnlaget for transportetatene
DetaljerForvaltningsreformen
Forvaltningsreformen Felles vegadministrasjon på regionalt nivå for riks- og fylkesveg Ved Olav Sætre 14. september 2010 Innledning Disposisjon Reformen innenfor vegsektoren i et nøtteskall Felles vegadministrasjon
DetaljerRisiko- og sårbarhetsanalyser av vegnettet. med fokus på klimasårbare konstruksjoner. Arne Gussiås, Region midt
Risiko- og sårbarhetsanalyser av vegnettet med fokus på klimasårbare konstruksjoner Arne Gussiås, Region midt Etatsprosjekt og samarbeidsprosjekt Kostnadsrammen 20 mill kr. Mål: Forbedre rutiner for planlegging,
DetaljerBEVEGELSE. Bedre drift og vedlikehold for å få flere til å gå og sykle
BEVEGELSE Bedre drift og vedlikehold for å få flere til å gå og sykle Nyttepotensiale Nytte for trafikantene: Bedre tilgjengelighet, kortere reisetid, mindre utrygghet, færre ulykker og bedre helse. Nytte
DetaljerSalt SMART AP3 Forslag til styringsdokumenter. Forskningskonferansen 2011, Teknologidagene 2011 Pål Rosland, 11.oktober
Salt SMART AP3 Forslag til styringsdokumenter Forskningskonferansen 2011, Teknologidagene 2011 Pål Rosland, 11.oktober Innhold Føringer Viktige funn Driftsrelaterte kontrakter Faste anlegg Diskusjon Føringer
DetaljerEndringer i ny utgave av HB051
Endringer i ny utgave av HB051 Krav til utførende virksomhet - Den virksomhet som ifølge godkjent arbeidsvarslingsplan har fått og påtatt seg ansvaret for at varsling og sikring til enhver tid er i samsvar
DetaljerStatens. Handlingsprogram (2010-2019) for fylkesvegnettet - samarbeid mellom Statens vegvesen og fylkeskommunene
i^h HORDALAND FYLKESKOMMUNE Statens «Adresselinje_l» «Adresselinj e_2» «Adresselinje_3» «Adresselinj e_4» «Adresselinje_5» «Adresselinje_6» -7 JULI 2008 Arkivnr. /}. Ssksh. Eksp. * U.off. Behandlende enhet:
Detaljer