Rapport IS Kantinedrift i videregående skole. En kvalitativ studie

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Rapport IS-2133. Kantinedrift i videregående skole. En kvalitativ studie"

Transkript

1 Rapport IS2133 Kantinedrift i videregående skole En kvalitativ studie

2 Publikasjonens tittel: Kantinedrift i videregående skole En kvalitativ studie Utgitt: Desember 2013 Publikasjonsnummer: Utgitt av: Kontakt: IS2133 Helsedirektoratet Avdeling oppvekst og aldring Postadresse: Pb St Olavs plass, 0130 Oslo Besøksadresse: Universitetsgata 2, Oslo Tlf.: Faks: Heftet kan lastes ned fra: Forfattere: Asle Holthe, Eldbjørg Fossgard og Hege Wergedahl (Høgskolen i Bergen) Illustrasjonsbilde på forsiden: Istock Grafisk utførelse: Andvord Grafisk AS 2

3 Forord Barn og unge tilbringer mange timer på skolen hver dag. Et sunt skolemåltid og gode rammer rundt måltidet kan fremme helse og trivsel på skolen. Lov om folkehelsearbeid fremhever skolen som en viktig arena for forebyggende folkehelsearbeidet. Elevenes rett til et fysisk og psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring er forankret i Opplæringsloven, og miljørettet helsevern er et virkemiddel i denne sammenheng. Helsedirektoratet utgir retningslinjer for skolemåltidet som er forankret i Forskrift for miljørettet helsevern i skoler. Retningslinjene skal blant annet sikre at måltidets sosiale funksjon ivaretas ved at det er fysisk tilrettelagt for spising og avsatt tilstrekkelig tid. I retningslinjene fremgår det også hva slags mattilbud skolene og kantiner bør ha. Retningslinjene gjelder for både grunnskole, videregående skole og skolefritidsordningen (SFO). Det har blitt gjennomført landsdekkende kartlegginger av mat og måltider i norske skoler siden Den siste kartleggingen i grunnskolen var i 2006 og videregående skoler var inkludert sist i Resultatene viser flere positive trender. Det har vært en jevn økning i andelen elever som får tilsyn i matpausen og mattilbudet i skolen var stort sett i samsvar med retningslinjene. I de tidligere kartlegginger har det vært mindre fokus på mat og måltidstilbudet i SFO. Formålet med kartleggingen som ble gjennomført våren 2013 var å få oppdatert kunnskap om mat og måltidstilbudet, samt organisering av skolemåltidet i både grunnskole, videregående og SFO. Videre var det ønskelig å kartlegge kjennskap til forskrifter og retningslinjer som omhandler skolemåltidet og å undersøke hvilke innsatsfaktorer som er sentrale i arbeidet med å sikre gode rammer for skolemåltidet. Det ble også lagt vekt på hva slags støtte og veiledning skolene eventuelt trenger for å sikre et godt skolemåltid. Spesielt fokus ble rettet mot drift av kantine i videregående skole og mat og måltidstilbud på SFO siden det finnes lite kunnskap på disse områdene fra tidligere undersøkelser. I kartleggingen 2013 inngår både landsdekkende spørreskjemaundersøkelser i grunnskole, videregående og SFO (Universitetet i Oslo) samt kvalitative dybde studier i SFO og kantinedrift i videregående skole (Høgskolen i Bergen). Resultatene fra kartleggingen i 2013 utgis i fem rapporter. Universitetet i Oslo har sent ut spørreskjemaer til kontaktlærere, skoleledere, og driftere eller ansatte i kantine/matbod. Resultatene fra kartleggingen i 2013 ble sammenlignet med de tidligere kartleggingene for å se på utviklingen. Rapportene er utarbeidet av Martine Staib, Mona Bjelland og Nanna Lien ved Avdeling for ernæringsvitenskap, Universitetet i Oslo. For å få mer kunnskap om kantinedrift i videregående skole og mat og måltidstilbud på SFO ble det gjennomført dybdestudier på hver fire skoler. Det ble gjennomført kvalitative intervjuer med både leder i videregående/sfo og ansvarlige for 3

4 kantinedrift. Forskerne har også gjennomført observasjoner i kantinene. Hensikten med undersøkelsen har vært todelt. For det første skulle den bidra med mer kunnskap om kantinedrift i videregående skole, og for det andre bidra til å utvikle relevante spørsmål i en kvantitativ kartlegging av skolemåltidet i regi av Universitetet i Oslo. Rapportene er utarbeidet av Asle Holthe, Eldbjørg Fossgard og Hege Wergedahl, ved Avdeling for lærerutdanning, Høgskolen i Bergen. Helsedirektoratet takker alle informantene ved skolene som har deltatt i kartleggingen. Vi takker også Foreldreutvalget for Grunnopplæringen (FUG), Elevorganisasjonen, Helseetaten, Landslaget for mat og helse i skolen, leder Helsefremmende barnehager og skoler (Telemark FK), representant fra prosjekt om kriterier for Helsefremmende skoler (Nordland FK) og lærer i barneskolen med ansvar for skolemelk og frukt for deres innspill i arbeidet med kartleggingen. Vi takker forskerne og forfatterne fra Høgskolen i Bergen og Universitetet i Oslo som har utarbeidet rapportene. Resultatene fra rapportene vil være viktige i Helsedirektoratets videre arbeid med anbefalinger for skolemåltidet. Oslo, desember 2013 Knut Inge Klepp Divisjonsdirektør 4

5 Innhold Forord... 3 Innhold... 5 Sammendrag Innledning Metode og presentasjon av caseskolene Design og utvalgskriterier Presentasjon av casene Datakilder Intervjuer Observasjoner Datainnsamlingen Analyse av data Resultater Fasiliteter og organisering av kantinedriften Mat og drikketilbudet i kantinen Økonomi og prisnivå Sosiale og kulturelle faktorer ved kantinen og kantinemåltidet Mat og måltider i en fremtidig skole Oppsummering Referanser Vedlegg 1: Intervjuguide rektor Vedlegg 2: Intervjuguide kantinedrifter (ekstern) kantineansvarlig (intern) Vedlegg 3: Intervjuguide kantinepersonale Vedlegg 4: Observasjonsskjema 5

6 Sammendrag Den videregående skolen har tradisjon for kantinedrift, og samtidig er den videregående skolen den del av grunnopplæringen hvor det er mest utbredt med ekstern drifting av kantiner. Fokus for undersøkelsen var hvilken betydning kantinens driftsform hadde på mat og måltidstilbudet til elever i videregående skole. Undersøkelsen la vekt på strukturelle og organisatoriske forhold knyttet til kantinedriften, mat og drikketilbudet og sosiale aspekt ved kantinemåltidet, samt hvilke innsatsfaktorer som var viktige for en velfungerende kantine som tilbyr sunn mat. Undersøkelsen ble gjennomført som en sammenlignende casestudie på fire videre gående skoler i to fylker. Ved utvelgelsen av skoler ble det lagt vekt på at to og to skoler skulle ha samme eier. Videre ble det lagt vekt på variasjon i driftsform av kantinene, slik at to av skolene driftet kantinen selv, mens de to øvrige skolene hadde satt driften ut til andre. Dataene ble samlet inn gjennom observasjoner i kantinene og gjennom individuelle intervjuer med rektor, kantinedrifter der hvor skolene hadde satt ut kantinedriften til andre, kantineleder der hvor skolen selv driftet kantinen, og en kantineansatt på de skolene hvor det var flere ansatte i kantinen. Datainnsamlingen ble foretatt i løpet av et dagsbesøk på hver av skolene i mars Det er valgt en caseorientert analyse der dataene ble gruppert innenfor kategoriene 1) fasiliteter og organisering av kantinedriften, 2) mat og drikketilbudet i kantinen, 3) økonomi og prisnivå, 4) sosiale og kulturelle faktorer ved kantinen og kantinemåltidet, og 5) mat og måltider i en fremtidig skole. Resultatene viste at kantinene hadde en sentral funksjon i skolemiljøet og fremsto som viktig for læringsmiljøet på alle caseskolene. På alle de fire caseskolene var det eget personale som driftet kantinene og kantinene hadde hensiktsmessige fasiliteter. Resultatene viste at skolene selv valgte hvilken driftsform kantinen skulle ha, og at skolene var fornøyd med den driftsformen de hadde valgt. De to skoleeierne engasjerte seg ulikt i forhold til kantinedrift, og dette syntes å gjenspeile seg i arbeidet på skolene. Kantinene tilbød et bredt spekter av mat og drikke. Alle de fire caseskolene tilbød kald mat, mens tre av skolene i tillegg tilbød varm mat. Innslaget av varm mat var størst i de eksternt driftete kantinene. Varm mat i kantinene var et relativt nytt tilbud og ble tilbudt fordi elevene etterspurte det, for å unngå at kantinene tapte i konkurransen med andre tilbydere og det var et ønske fra den ene skoleeieren. Resultatene viste at utvalget av drikker var størst i de eksternt driftete kantinene, og bare disse tilbød brus. Skolene som solgte brus begrunnet dette i stor grad med at elevene ønsket brus og at brussalget var nødvendig for å sikre en økonomisk 6

7 forsvarlig drift. Alle kantinene tilbød grove og lyse kornprodukter. Alle kantinene, bortsett fra en, tilbød fete og sukrete bakervarer. Innslaget av fisk og sjømat var beskjedent. Videre viste resultatene at samtlige kantiner tilbød frukt. Fire av fem kantiner hadde salatbar eller tilbud om salater, men ingen av kantinene hadde tilbud om oppskårne grønnsaker. I to av de eksternt driftene kantinene var det tilbud om feite potetprodukter. Uansett driftsform var det økonomiske utfordringer knyttet til driften, og kantinene solgte mat og drikke til under selvkost eller nært opp til selvkost. De to internt driftete kantinene og den ene eksternt driftete kantinen gikk med driftsunderskudd. Prisforskjellene mellom kantinene var betydelig. Resultatene viste at de nasjonale retningslinjene for skolemåltidet i liten grad ble brukt som begrunnelse for de valgene skolene gjorde, og retningslinjene var i liten grad synlige på skolene. Beslutningene om hva som skulle selges syntes i stor grad å basere seg på egne erfaringer, brukerønsker og mer allmenne oppfatninger om kosthold. Allikevel fremhevet flere av informantene behovet for nasjonale retningslinjer for mat i skolen. De ønsket ikke påbud som begrenset handlingsrommet, men veiledende retningslinjer med begrunnelser. Deltakelse i faglige fellesskap for kantineansatte ble vurdert som nyttig av de informantene som deltok i slike. Mange av informantene mente det var ønskelig med et helt eller delvis gratis måltid for elevene i fremtidens skole, men at mange skoler ikke hadde kapasitet til å tilby et gratis måltid til alle. Selv om utvalget i undersøkelsen er begrenset tyder studien på at noen innsatsfaktorer synes å være spesielt viktige for å sikre en stabil kantinedrift hvor det tilbys sunn mat. Gode produksjons, salgs og spisefasiliteter og eget personale til drifting av kantinene var forutsetninger som er nødvendige for å kunne tilby et attraktivt og forutsigbart tilbud for brukerne. Videre viste resultatene at skoleeiers rolle og hvordan kantinen ble integrert på skolenivå var viktige innsatsfaktorer. 1. Innledning Våren 2013 fikk Høgskolen i Bergen i oppdrag av Helsedirektoratet å gjennomføre en kvalitativ kartlegging av drift av måltider i videregående skoler. Hensikten var å undersøke relevante felt der kunnskapsgrunnlaget var svakt. Den videregående skolen har tradisjon for kantinedrift, og den videregående skolen er den del av grunnopplæringen hvor det er mest utbredt med ekstern drifting av kantiner i skoleverket. Fokus for undersøkelsen var hvilken betydning kantinens driftsform hadde på mat og måltidstilbudet til elever i videregående skole. Undersøkelsen skulle legge vekt på strukturelle og organisatoriske forhold knyttet til kantinedriften, mat og drikketilbudet, sosiale aspekt ved kantinemåltidet og hvilke 7

8 innsatsfaktorer som var viktige for en velfungerende kantine som skulle tilby sunn mat. I Norge er det opp til skoleeier å avgjøre om den enkelte videregående skole skal ha et mat og drikketilbud til elevene. Helsedirektoratet har utgitt nasjonale retningslinjer for skolemåltidet (Sosial og helsedirektoratet, 2003) som er forankret i Lov om grunnskolen og den videregående opplæringen (Kunnskapsdepartementet, 1998) og Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m. v. (Helse og omsorgsdepartementet, 1995). Retningslinjene gjelder for alle grunnskoler og videregående skoler uavhengig av eierforhold. Av retningslinjene for skolemåltidet fremgår det blant annet at elevene bør ha minst 20 minutter matpause og videregående skoler bør ha kantine eller matbod. Skolekantinen bør ha et mattilbud basert på: Varierte og grove brødvarer Lettmargarin eller myk margarin Variert pålegg Frukt hele, i stykker eller som pålegg og tilbehør Grønnsaker skåret opp og lagt i vann, som pålegg, salat eller varmrett Skummet melk, ekstra lett lettmelk og lettmelk Juice og kaldt drikkevann I følge retningslinjene for skolemåltidet bør skolene ikke tilby elevene: Brus og saft Potetgull, snacks og godteri Kaker, vafler og boller til daglig De skolene som tilbyr mat og drikke må også forholde seg til næringsmiddellovgivningen. Det er tidligere publisert enkelte studier med relevans for kantinedrift i videregående skole. Undersøkelsen Skolemåltidet og fysisk aktivitet i videregående skole (Klepp & Bjelland, 2000) var en landsomfattende kartlegging av skolemåltidet i videregående skole som ble gjennomført våren Totalt 337 videregående skoler deltok. Studien viste at 90 % av de videregående skolene hadde kantine, uavhengig av studieretninger. I halvparten av skolene var skolen selv ansvarlig for kantinedriften, mens private var ansvarlig for driften ved i underkant halvparten av kantinene. Så å si alle kantinene hadde et drikketilbud og det mest vanlige var melk, sjokomelk, jus, brus, kaffe og te. Så godt som alle kantinene hadde tilbud om brødmat. Bagetter og rundstykker var de to brødtypene som dominerte, deretter fulgte horn, smørbrød og ciabatta. Et stort flertall av kantinene kunne tilby annen type mat i tillegg til brødmat. Dette var i hovedsak yoghurt (90 %), frukt (80 %), salat (66 %), pizza (67 %), grønnsaker (30 %), supper/nudler/potetmos (39 %) og middag (32 %). Av andre 8

9 typer varer som ble tilbudt i kantiner i videregående skoler dominerte skoleboller/kanelboller og vafler, sjokolade, godteri, kaker og wienerbrød. I kantiner driftet av private var gjennomsnittsprisen noe høyere enn i kantiner driftet av skolen. Evalueringsrapporten Fysisk aktivitet og måltider i videregående skoler (Samdal et al., 2009) var en evaluering av prosjektet Fysisk aktivitet og måltider der 18 videregående skoler deltok. Rapporten inkluderte data fra spørreskjemaundersøkelser i 2006 og Datamaterialet som er relevant for skolemåltidet inkluderte 10 skoler. Dataene viste at alle de 10 skolene solgte drikke som melk, iste, juice og vann og brødmat, frukt/grønnsaker og yoghurt. Antallet skoler som tilbød boller/kaker/vafler og toast/pizza økte i perioden. Halvparten av skolene la opp til å ha fortjeneste på skolemåltidet i 2006, mens bare 2 skoler rapporterte en slik tilnærming i Rapporten Skolemåltider i NordTrøndelag (Haugset & Nossum, 2012) var en kartlegging av matservering ved grunnskoler, videregående skoler og skolefritidsordninger i NordTrøndelag. Datamaterialet knyttet til videregående skoler omfattet telefonintervju med fylkesopplæringssjefen og en representant for hver av fylkeskommunens 11 videregående skoler. Skoleeier, fylkeskommunen, hadde satt som vilkår at kantiner i de videregående skolene skulle drives etter selvkostprinsippet, det vil si at ingen skulle hente økonomisk utbytte av kantinedriften ut over dekning av faktiske utgifter. Skoleeier hadde åpnet opp for at drift av skolekantine kunne settes ut på anbud eller ble drevet av den enkelte skole. De aller fleste av de 11 skolene hadde kantine som var åpen daglig. Mattilbudet bestod i hovedsak av brødmat og varm mat en eller flere ganger i uken. Flere kantiner hadde salatbar. Det varierte om kantinen i tillegg solgte brus, godteri, sjokolade og kaker. Det ble også gjennomført en nasjonal kartlegging av skolemåltidssituasjonen i 2006 (Klepp et al., 2006), den videregående skolen inngikk ikke i denne. I den tidligere forskningen innenfor feltet er det i liten grad brukt en kvalitativ tilnærming der både observasjoner og intervjuer inngår. En slik tilnærming vil kunne bidra med dybdeinformasjon om kantinedrift i den videregående skolen. 2. Metode og presentasjon av caseskolene 2.1 Design og utvalgskriterier Det ble gjennomført en sammenlignende casestudie (Yin, 2009). I utvalget inngikk fire skoler som alle hadde kantiner med salg daglig, og hvor skolen mente at de hadde lykkes med å tilby et tilbud til elevene. Ved utvelgelsen av skoler ble det lagt vekt på at to og to skoler skulle ha samme eier. Videre ble det lagt vekt på variasjon i 9

10 driftsform av kantinene, slik at to av skolene driftet kantinen selv, mens de to øvrige skolene skulle ha satt ut kantinedriften til andre. Studien ble meldt til Personvernombudet for forskning. Alle informantene fikk skriftlig informasjon om casestudien før intervjuene. De bekreftet muntlig under intervjuene at de ønsket å delta, og de ga sin tilslutning til at intervjuene kunne bli tatt opp elektronisk. 2.2 Presentasjon av casene De fire videregående skolene var fylkeskommunale og lå ulike steder i landet. Skole A og B hadde samme eier, og skole C og D hadde samme eier. Skole A var en videregående skole med følgende utdanningsprogram: alternativ opplæring, restaurant og matfag, service og samferdsel og studiespesialisering. Skolen hadde elever og om lag 80 tilsatte. Det var en kantine på skolen som skolen selv driftet. Det var 2 minutters gange til nærmeste matutsalg. Skole B var en videregående skole med følgende utdanningsprogram: alternativ opplæring, bygg og anleggsteknikk, elektrofag, helse og oppvekstfag, påbygning til generell studiekompetanse, service og samferdsel og teknikk og industriell produksjon. Skolen hadde elever og om lag 110 tilsatte. Det var en kantine på skolen, og denne ble driftet av eksterne. Det var knappe 10 minutters gange til nærmeste matutsalg. Skole C var en videregående skole med følgende utdanningsprogram: alternativ opplæring, bygg og anleggsteknikk, elektrofag, helse og oppvekstfag, påbygning til generell studiekompetanse og studiespesialisering. Skolen hadde elever og om lag 150 tilsatte. Det var kantine på skolen, og denne ble driftet av eksterne, og det var 5 minutters gange til nærmeste matutsalg. Skole D var en videregående skole med følgende utdanningsprogram: alternativ opplæring, bygg og anleggsteknikk, design og håndverk, idrettsfag, medier og kommunikasjon, påbygning til generell studiekompetanse, restaurant og matfag, studiespesialisering med formgivning, studiespesialiserende og teknikk og industriell produksjon. Skolen hadde elever og om lag 150 tilsatte. Det var to kantiner i forbindelse med skolen, hvorav skolen driftet en selv. Fra den eksternt driftete kantinen til nærmeste matutsalg var det 2 minutters gange, og det var 5 minutters gange fra den egendriftete kantinen til nærmeste matutsalg. 10

11 2.3 Datakilder Dataene ble samlet inn gjennom intervjuer og observasjoner. Det ble gjennomført en pilotstudie på to videregående skoler, en skole med egendriftet kantine og en skole hvor kantinedriften var satt ut til andre. På bakgrunn av pilotstudien ble det gjort noen mindre endringer i intervjuguidene og i observasjonsskjemaet Intervjuer På alle skoler ble det gjennomført individuelle intervjuer med rektor, kantinedrifter på de skolene hvor skolene hadde satt ut kantinedriften til andre (skolene B, C og D), kantineleder på skoler hvor skolen selv driftet kantinen (skolene A og D) og en kantineansatt på de skolene hvor det var flere ansatte i kantinen (skolene A og D). Det ble utviklet intervjuguider (vedlegg 13) for å sikre at informasjon ble innhentet på en ensartet og systematisk måte. Intervjuguidene var semistrukturerte med åpne spørsmål knyttet til (i) skolen og kantinen, (ii) organisering av kantinedriften, (iii) mat og måltidstilbudet i kantinen og (iv) skolens behov på matområdet. Intervjuguiden for intervju med rektor fokuserte på skolenivået, mens de øvrige intervjuguidene fokuserte mer på erfaringene fra kantinenivået Observasjoner Det ble utviklet et observasjonsskjema (vedlegg 4) for å sikre at informasjon ble samlet inn fra skolene på en ensartet og systematisk måte. Observasjonsskjemaet var semistrukturert og inkluderte (i) skoledata, (ii) produksjonssted for mat, (iii) mat og drikketilbudet inklusiv salgspriser, (iv) salgsfasiliteter, (v) spisestedet og (vi) måltidssituasjonen. 2.4 Datainnsamlingen Datainnsamlingen ble foretatt i løpet av et dagsbesøk på hver av skolene i mars Under observasjonene var minst to av forfatterne til stede. Observasjonene ble gjennomfør i forkant av, og under lunsjpausen på den enkelte skole. Hvert av intervjuene ble gjennomført av en av forfatterne og intervjuene ble tatt opp med digital opptaker. Oversikt over informanter på de ulike skolene fremgår av tabell 1. 11

12 Tabell 1: Oversikt over informanter på skolene. Skole Rektor Kantineleder (egendriftet kantine) Kantinedrifter (eksternt driftet kantine) Kantineansatt Skole A Kvinne Mann Kvinne Skole B Mann Kvinne Skole C Mann Kvinne Skole D Kvinne Mann (egen driftet kantine) Mann (eksternt driftet kantine) Mann (egen driftet kantine) Kvinne (eksternt driftet kantine) 2.5 Analyse av data Alle intervjuene ble transkribert av forfatterne. Det ble valgt en caseorientert analyse (Yin, 2009). Først ble dataene kodet og gruppert innenfor følgende kategorier som fremkom gjennom en kombinasjon av oppdragets føringer og en gjennomlesning av materialet: 1) fasiliteter og organisering av kantinedriften, 2) mat og drikketilbudet i kantinen, 3) økonomi og prisnivå, 4) sosiale og kulturelle faktorer ved kantinen og kantinemåltidet, og 5) mat og måltider i en fremtidig skole. Dataene ble så gruppert i underkategorier (Corbin & Strauss, 2008). Deretter ble likheter og ulikheter innenfor det enkelte case og mellom casene undersøkt. Disse analysene ble diskutert av alle forfatterne for å sikre at dataenes innhold kom frem. Fordi dette var en kvalitativ studie er statistisk generalisering ikke mulig (Kvale, 2007). Analytisk generalisering skjedde gjennom triangulering ved å sammenligne observasjonsdataene og intervjuene. Data fra rektorene ble sammenholdt med data fra kantinelederne, kantinedrifterne og de kantineansatte. 3. Resultater Resultatene er presentert i følgende kategorier: 1) fasiliteter og organisering av kantinedriften, 2) mat og drikketilbudet i kantinen, 3) økonomi og prisnivå, 4) sosiale og kulturelle faktorer ved kantinen og kantinemåltidet og 5) mat og måltider i en fremtidig skole. For å anonymisere dataene er skolene nevnt som A, B, C, D og informantene er omtalt ved skole og som R for rektor, KL for kantineleder (egendriftet kantine), KD for kantinedrifter (eksternt driftet kantine) og KA for kantineansatt. På skole D omtales den eksternt driftete kantinen som ekstern, mens den internt driftete kantinen omtales som egen. 12

13 3.1. Fasiliteter og organisering av kantinedriften Kategorien fasiliteter og organisering av kantinedriften dreier seg i særlig grad om driftsform, profil, bemanning, samhandling knyttet til driften, produksjons og salgsfasiliteter og åpningstid. Skole A og D hadde egendriftet kantine, mens skole B og C hadde satt kantinedriften ut til eksterne driftere. Både skole B og C hadde skiftet driftere av kantinene de siste årene fordi de forrige drifterne valgte å avslutte driftsforholdet. På skole B hadde rektor kontakt med flere aktuelle aktører for kantinedrift, og to kolleger som jobbet i varehandel ønsket å drifte kantinen. På skole C fikk de som arbeidet i kantinen under den forrige drifteren overta driften. Ingen av rektorene på disse skolene hadde et reelt valg da de valgte tilbydere. Ved skole D hadde elevene i et av skolens bygningskompleks også tilgang til en kantine driftet av et kommunalt driftselskap. Alle informantene oppga at skolen ønsket å ha en sunn profil på utvalget i kantinene og at tilbudet skulle være tilpasset kantinens primærbrukere. Informantene på skole A fremhevet at kantinen også skulle vise frem en del av de næringsmidlene som ble produsert i undervisningen i restaurant og matfag, mens den selvdriftete kantinen på skole D vektla at mat som ble tilbudt i størst mulig grad skulle lages fra bunnen av. Vi lager mest mulig fra bunn. At de ikke ser emballasje fra Mills og sånne ting. Vi lager hjemmelaget yoghurt, smoothies og isteer, da ser de ikke sånt (AKAegen). Rektorene på skole A og B fortalte at de ikke fikk føringer fra skoleeier når det gjaldt kantinedrift. Skoleeier for skole C og D syntes å ha en mer aktiv rolle ved at det gjennom skoleeier var etablert flere stimuleringstiltak knyttet til kantinedrift i videregående skole: driftstilskudd for ombygging av eldre kantiner, stimuleringsmidler, kantinering og prosjekt knyttet til Fiskesprell (Fiskesprell, 2013). For de egendriftete kantinene på skole A og D var kantinelederfunskjonen lagt til en av avdelingslederne ved skolen. Kantineleder hadde et overordnet ansvar for kantinedriften, men hadde normalt ikke oppgaver knyttet til produksjon eller salg. Ved skole A var det knyttet 1,2 årsverk til produksjon og salg i kantinen, mens det ved skole D var 1,5 årsverk ved den egendriftete kantinen. Ved skole A var det i tillegg en person som var utplassert via NAV. Ingen av de ansatte i kantinen ved skole A hadde relevant fagutdanning, mens begge de ansatte ved skole D hadde fagutdanning i kokkfag. Ved skole B var det to personer som driftet kantinen i et delt ansvarsselskap, mens det på skole C var tre personer som driftet kantinen i et delt ansvarsselskap. I tillegg kjøpte drifterne eksterne regnskapstjenester. Begge drifterne på skole B hadde fagutdanning i kokkfag, mens ingen av drifterne på skole C hadde relevant fagutdanning. Den eksternt driftete kantinen på skole D inngikk i aktivitetene til et kommunalt driftselskap, og de ansatte i denne kantinen var ansatt i driftsselskapet 13

14 og hadde relevant fagutdanning. Samtlige kantiner hadde avtaler med leverandører for levering av varer direkte på skolen. Alle skolene hadde, eller har tidligere hatt, kantinegruppe eller kostholdsgruppe. Medlemmene av disse gruppene var ofte elever, kantineleder/drifter/ansatt og en representant fra ledelsen. På skole A og B hadde gruppene vært mer aktive tidligere. Vi hadde kantinegruppe, et kantinestyre, som jeg tror har vært litt dødt i det siste. For vi har sett at de som har overtatt nå har, slik jeg ser det, gjort en veldig god jobb. Men de har kontakt med elevrådet slik at de får den samvirkningen mellom elever og drift. Så har assisterende rektor og elevinspektør en viss kontakt med dem (BR). Både rektorer, kantineleder og kantinedriftere på skole C og D rapporterte at gruppene var aktive på skolene. På disse skolene fremsto kantinegruppene å være viktige for utviklingen av kantinedriften på skolen. For eksempel at vi skal bytte vann til Bon Aqua for da går noen penger til barn i Afrika. Åpningstider. At de ville ha frokost (DKA egen). Vi har en ansatt hos oss som driver kostholdsgruppen. Hun arbeider med kantinen, og vi bruker kr hvert år for å subsidiere sunt kosthold i kantinen (CR). Bare på skole D (egendriftet kantine) hadde enkeltelever oppgaver i kantinedriften. Dette gjaldt elever som fikk deler av sin opplæring gjennom kantinen. Observasjonsdataene viste at produksjonsfasiliteter og salgsfasiliteter i kantinene varierte slik det fremgår av tabell 2. Tabell 2: Oversikt over kjøkken, salgsfasiliteter og betalingsform i kantinen. Skole Kantinekjøkken Salgsfasiliteter i kantinen Betalingsform Skole A (egen) Kjøkken for påsmøring av kald mat og enkel varmebehandling Salgsdisk med kaldsone, kjølereoler Kontant eller kort Skole B (ekstern) Skole C (ekstern) Skole D (egen og ekstern) Kjøkken for påsmøring av kald mat og enkel varmebehandling Godt utstyrt produksjonskjøkken tilpasset varm og kald matproduksjon Godt utstyrt produksjonskjøkken tilpasset varm og kald matproduksjon Salgsdisk med kald og varm sone, kjølereoler Salgsdisk med kald og varm sone, kjølereoler, salatbar Salgsdisk med kald og varm sone, kjølereol, salatbar Kontant eller kort Kontant eller kort Kontant eller kort 14

15 Analysene viste at kantinedriften i stor grad var tilpasset det som kantinene oppfattet som sin primærmålgruppe. Blant informantene var det en klar oppfatning av at kantinens primærmålgruppe var elever og ansatte på skolen. Ved skole A var det enkelte brukere fra nærmiljøet. Vi har noen få fra nærmiljøet som er innom og kjøper litt bakervarer. Det var det mer av før, for da hadde vi lengre åpningstid (AKL). Annerledes var det ved den eksternt driftete kantinen på skole D. Denne kantinen var lokalisert i et bygg hvor hovedaktiviteten var annet enn skole, og kantinen hadde derfor ikke bare elever og ansatte som primærbrukere. Tabell 3 viser lunsjtid på skolene, salgstid i kantinene og om det var salg i kantinen før og/eller etter ordinær undervisning. De eksternt driftete kantinene hadde lengre åpningstid enn de kantinene som skolene driftet selv. Tabell 3: Oversikt over tidspunkt for lunsjtid, salgstid i kantinen og om det foregikk salg i kantinen før og/eller etter ordinær undervisning. Skole Skole A (egen) Skole B (ekstern) Skole C (ekstern) Skole D (egen og ekstern) Lunsjtid på skolen Salgstid i kantinen Nei Ja, før Ja, før (ekstern) (1) (egen) Salg i kantinen før og/eller etter undervisningen Ja, før og etter (ekstern) Ja, før (egen) (1) Åpner tre dager i uken kl. 0700, to dager i uken kl De skolene som avviklet lunsjen gjennom to lunsjpauser, begrunnet dette med logistikk i forhold til kantinen. Vi kjører lunsj to ganger for dagen. En del av klassene kjører tre timer undervisning og så lunsj, mens noen kjører fire timer undervisning og så lunsj. Slik klarer vi det, at det ikke skal bli så lang kø. At det skal bli mer flyt i det (BR). På skole A var kantinen ikke åpen før undervisningen startet. Det fremgikk av intervju med både rektor og kantineleder at en del av elevene ikke hadde spist frokost når de kom på skolen. For å imøtekomme disse elevenes behov for frokost hadde skolen økt lengden på første friminutt fra 10 minutter til 15 minutter, slik at flere elever skulle få anledning til å kjøpe mat før lunsjpausen. 15

16 De siste totre årene har vi utvidet åpningstidene i kantinen i første friminutt til ett kvarter, fordi at vi skjønte at det var så mange som ikke hadde fått spist frokost før de gikk. Seinest i dag da jeg skulle inn å ha meg en kopp kaffe, så måtte jeg bare gi opp, for der var det en enorm kø for å kjøpe frokost tydeligvis (AR). Det vi selger mest av om morgenen er sjokomelk og ostehorn med ost og skinke.. Det virker ikke som elevene spiser frokost, for halv ni er det helt fullt her. Alt blir vekk før ni, så smører vi på nytt før ti, så kommer de igjen, og sånn går det (AKA). Ved skole D var de opptatt av at åpningstidene i kantinen kunne bidra til å strukturere en god måltidsrytme. Vi opplevde at da de kom på skolen var det mange som ikke hadde spist. Vi merket et ganske stort trykk første friminutt. Noen hadde dobbeltime og kom ikke i kantinen før kl Det medførte at de var så sultne at de spiste masse. Så ødela det igjen for det naturlige måltidet til lunsj. Det la vi til grunn og tilbyr frokost, slik at vi skal prøve å få til både en fornuftig måltidsrytme og for så vidt helsemessig sunn mat (DKL) Mat og drikketilbudet i kantinen I denne kategorien presenteres en oversikt over tilbudet av kald mat, varm mat, drikker og boller, kaker, snacks og lignende som var til salg i kantinene. Analysene viste at mat og drikketilbudet i kantinene i hovedsak var tilpasset lunsjmåltidet. Dette viste seg blant annet i produksjonsrutinene der kantinene først på dagen produserte kald mat, for deretter å produsere eventuelle varmretter. Med unntak av den eksternt driftete kantinen ved skole D, fremgikk det at alle produktene som skulle selges den aktuelle dagen var produsert før første lunsjpause. Det største innslaget av matretter i kantinene var kalde retter. Oversikt over de ulike typene kalde retter på de enkelte skolene fremgår av tabell 4. 16

17 Tabell 4: Oversikt over utvalget av kald mat til salg i kantinene på observasjonsdagen. Kald mat Hele bagetter/rundstykker/horn ol. Bagett, grov, med pålegg Bagett, lys/chiabatta, med pålegg Blings/skive/rundstykke med pålegg Wrap med fyll Toast, lys med ost og skinke Toast, grov med ost og skinke Pannini Pasta/kylling/kalkun/skinkesalat Salatbar Cold Cat (brød, krydderlaks, salat) Sushi Frukt (hel eller salat) Nudler Yoghurt, ulike typer Skole A (egen) Skole B (ekstern) Skole C (ekstern) Skole D (egen) Skole D (ekstern) På alle caseskolene var det noe variasjon fra dag til dag i utvalget av kald mat. Analysene viste at utvalget av påsmurte/fylte kornprodukter var minst ved skole A. Alle kantinene tilbød grove og lyse påsmurte produkter, men under observasjonene var det vanskelig å fastslå grovhetsgrad. Av intervjuene fremgår det at på skole B hadde påtrykk fra skolens ledelse ført til at innslaget av grove kornprodukter var blitt større. Men vi har blitt enige og fått de til å kjøpe inn mer grovt enn fint. Slik at de har dreid det i riktig retning (BR). Som pålegg/fyll ble det i stor grad brukt ost, lyst kjøtt, svinekjøtt, laks, reker og egg, og garnityr som salat, tomat, agurk og majones. Alle kantinene tilbød frukt, mens alle kantinene, med unntak av skole A, tilbød salater som egen rett. Ingen av kantinene hadde tilbud om oppskårne grønnsaker. Tilbudet av salater var enten i ferdigproduserte enheter (skole B) eller i salatbarer (skolene C og D). Salatbarene hadde et bredt utvalg. For eksempel observerte vi følgende produkter i salatbaren på skole D (egen drift): isbergsalt, mais, saltmix, marinert fetaost, skinke, tomat, kikerter, stekt kylling, bønnemix, reker, pasta, couscous, agurk, soltørket tomat, oliven og fire ulike typer dressing. Kantinen ved skole A hadde tidligere hatt salatbar, men sluttet med dette av økonomiske grunner. 17

18 Vi skulle jo egentlig begynne med sunn mat, med salatbar, slik de har i butikkene. De forsynte seg selv, og det var rimelig. Men det gikk med underskudd, altså. Det tapte vi mye penger på. Det ble vanskelig å bestille inn, og det ble kastet mye om fredagen. Så kunne vi ikke ta den prisen som vi egentlig måtte, for da ble det for dyrt for elevene. Prisene må jo ligge slik at det ikke er avskrekkende (AKA). På skole C og D (egen drift) ble det også tilbudt egen frokost. På skole C var dette en frokostplett bestående av to brødskiver med pålegg, yoghurt eller melk (20 kr). Anslagsvis 2030 elever benyttet seg av tilbudet. På skole D (egen drift) var det frokostbuffé (25 kr) som om lag 10 elever benyttet seg av. På skole B var det også mulig å kjøpe mat og drikke før undervisningen startet, og utvalget var da en del av det som fantes i det ordinære tilbudet. Tabell 5: Oversikt over varm mat til salg i kantinene på observasjonsdagen. Varm mat Skole A (egen) Skole B (ekstern) Skole C (ekstern) Skole D (egen) Skole D (ekstern) Dagens varmrett Chips Fiskeburger Hamburger med brød Hamburger med chips Kyllinggryte med ris Lapskaus Løvstek med salat Pizza Pølse med brød Pølsesuppe med bagett Rødspette, panert SUM Analysene viste at alle caseskolene med unntak av skole A hadde tilbud om varm mat daglig. På skole B varierte tilbudet av varm mat fra dag til dag, men alltid slik at det var noen varmretter å velge blant. På skole D hadde begge kantinene dagens varmrett, og i tillegg hadde den eksternt driftete kantinen 9 andre varmretter å velge blant. Observasjonsdataene viste at hverken kantinekjøkken eller salgsfasiliteter på skole A var tilpasset produksjon og salg av varm mat. Men vi har en komfyr som ikke fungerer i det hele tatt. Den har vi overtatt fra en eller annen familie. Vi kan ikke se hva den står på, brettene passer ikke, så de må stå i bunnen. Tingene blir svidd, så vi må snu på dem. Det er ikke noe kjøkken for å begynne storproduksjon, altså (AKA). 18

19 Utvalget av varm mat var klart størst på skole D, ekstern driftet kantine. Dette kan trolig forklares med at kantinen hadde en annen stor målgruppe i tillegg til elevene, publikum som benyttet tjenestene i bygget. Rektor ved skole D påpekte at hun ikke var fornøyd med tilbudet i denne kantinen, og at hun i realiteten hadde liten innflytelse på utvalget i den kantinen. For utgangspunktet var at vi ikke skulle ha pommes frites både for lukt og innhold. Men plutselig har de det. Jeg føler det blir mer og mer som et gatekjøkken (DR). Analysene indikerte at varm mat i kantinene var et relativt nytt daglig tilbud som var etablert dels fordi elevene etterspurte det, dels fordi det var et ønske fra en av skoleeierne og dels for å unngå at de tapte i konkurransen med andre tilbydere. Og så er det populært med varm mat. Det har de tatt opp via elevrådet og forlangt å få i kantinen (CKD). Og så har vi veldig mye varm mat. Det har de på fylket ønsket at vi skal ha (C R). En ting vi har merket; det er en lokalbutikk et par hundre meter herfra. Når de hadde disk med varm mat der, var det mange elever som gikk og kjøpte lunsj der borte. Men nå har de ikke varmmatdisk lenger, så nå ser det ut som om de er mer her. Det er tydelig at varm mat er veldig bra for dem (AR). Videre viste dataene at begrunnelsen for varm mat i kantinen også ble knyttet til elevenes behov. Dels dreide dette seg om at skolen hadde elever som bodde på hybel, eldre elever som deltok på arbeidsmarkedstiltak (skole B og C) og at skolen erfarte at mange elever hadde en hektisk hverdag der det gjerne ikke var tid til å spise et varmt middagsmåltid daglig. Mange av elevene går rett på trening, de går rett på jobb etter skolen. Derfor har vi sagt dette med varm mat. Det må dere i hvert fall få i dere, ett måltid varm mat om dagen (DKDegen). At varm mat ble etterspurt var tydelig under observasjonene, hvor vi observerte at mange elever kjøpte varm mat i lunsjpausen. Observasjonene viste at de eksternt driftete kantinene hadde et noe større utvalg av drikker enn de kantinene skolene selv driftet. Brus ble bare solgt i de eksternt driftete kantinene. Fire av kantinene hadde tilbud om lettmelk, mens bare en skole tilbød ekstra lett melk. Nærmere beskrivelse av drikketilbudet på skolene fremgår av tabell 6. 19

20 Tabell 6: Oversikt over utvalget av drikke til salg i kantinene på observasjonsdagen. Drikketilbud Brus Iskaffe Iste (ulike typer) Juice (diverse merker) Kaffe Kakao, varm Lettmelk Lettmelk, ekstra Milkshake Powerade med sukker Sjokolademelk Smoothie Slusj Starbuchs drikke YT Vann fra flaske (ulike typer) Skole A (egen) Skole B (ekstern) Skole C (ekstern) Skole D (egen) Skole D (ekstern) SUM På skolene hvor det ikke ble tilbudt brus, hadde dette tydeligvis vært en bevisst politikk på skolen. Men alle ansatt var veldig for da vi tok vekk søte ting, sjokolade, cola og sånne ting (AKL). Og bensinstasjonen som alle sliter med. De skal ha brus. Det har ikke vi. Vi har ikke bensin heller. Det sier jeg til dem, da har vi ikke brus heller. Så ler de. Så er det greit liksom. Hadde vi hatt bensin på utsiden hadde vi hatt pølser, skillingsboller og alt mulig. Men det har vi ikke. De skjønner det, tror jeg (D KAegen). På skolene som tilbød brus for salg i kantinen, ga rektorene uttrykk for at dette var et produkt som de ikke ønsket. Når det allikevel ble solgt på skolen, ble dette i stor grad begrunnet med at elevene ønsket brus, og at dersom skolen ikke solgte brus, ville elevene gå til nærmeste utsalg utenfor skolen for kjøpe brusen. Dette ville føre til lavere omsetning i kantinen og vanskeliggjøre en økonomisk forsvarlig drift. Fylket hadde nok sett at vi ikke solgte brus, men det er klart at brus er en viktig inntektskilde for dem. Så hadde jeg sagt at de ikke fikk lov til å selge brus, så hadde de fulgt det, men det sier jeg ikke. Jeg vet jo at de er helt avhengig av en inntekt som de kan leve av (CR). 20

Folkehelsekonferansen 30.10.14 29.10.2014

Folkehelsekonferansen 30.10.14 29.10.2014 Næring for læring Jorunn Borge Westhrin Leder Helsefremmende barnehager og skoler Lektor i ernæring og helse Folkehelsekonferansen 30. Oktober 2014 Det «lille» og det «store» folkehelsearbeidet Helsetjenesten

Detaljer

Kantineundersøkelse 2017

Kantineundersøkelse 2017 Kantineundersøkelse 2017 Denne undersøkelsen er en oppfølging av kartleggingen som ble foretatt i 2013. Vi ber om at rektor og kantineansvarlig fyller den ut i fellesskap. 1) Hvilken virksomhet representerer

Detaljer

Kartlegging av mattilbudet i kantiner på videregående skoler 2014. Nordland fylkeskommune

Kartlegging av mattilbudet i kantiner på videregående skoler 2014. Nordland fylkeskommune Kartlegging av mattilbudet i kantiner på videregående skoler 2014 Nordland fylkeskommune Helsedirektoratet.no 1 Innhold 1. Innledning s 3 2. Metode og utvalg s 4 3. Sammendrag og resultater s 4 3.1 Sammendrag

Detaljer

ET SUNT SKOLEMÅLTID. Små grep, stor forskjell

ET SUNT SKOLEMÅLTID. Små grep, stor forskjell ET SUNT SKOLEMÅLTID Små grep, stor forskjell ANBEFALINGER FOR ET SUNT KOSTHOLD Å spise sunt og variert, kombinert med fysisk aktivitet, er bra for kropp og helse og kan forebygge en rekke sykdommer. Overordnede

Detaljer

Mat og matvaner i barnehagene i Hallingdal. Rapport etter kartlegging 2018

Mat og matvaner i barnehagene i Hallingdal. Rapport etter kartlegging 2018 Mat og matvaner i barnehagene i Hallingdal. Rapport etter kartlegging 2018 2 Innhold Sammendrag... 3 Regelverk... 3 Politisk forankring av mat i barnehager i Hallingdal... 3 Måltider... 4 Mat og drikke...

Detaljer

Retningslinjer for skolemåltidet

Retningslinjer for skolemåltidet Retningslinjer for skolemåltidet Lisa Garnweidner-Holme, rådgiver, Helsedirektoratet Nettverkssamling for kantineansatte, Godalen videregående skole, 15. oktober 2013 Helsedirektoratets roller Helsedirektoratet

Detaljer

Rapport Helsefremmende skoler

Rapport Helsefremmende skoler Rapport Helsefremmende skoler Helhetlig og systematisk folkehelsearbeid på videregående skoler i Østfold. Borg, Kalnes, Malakoff og Mysen (010 013) Kantiner Om resultatmål 3; Skolene har kantiner som oppfyller

Detaljer

Kantina som ressurs i arbeidet med bedre gjennomføring. Elsie Brenne, folkehelserådgiver, Østfold fylkeskommune

Kantina som ressurs i arbeidet med bedre gjennomføring. Elsie Brenne, folkehelserådgiver, Østfold fylkeskommune Kantina som ressurs i arbeidet med bedre gjennomføring Elsie Brenne, folkehelserådgiver, Østfold fylkeskommune Helsefremmende skoler Ett av mange virkemidler Mål; Flest mulig skal fullføre og bestå med

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR MAT OG MÅLTIDER I SFO

RETNINGSLINJER FOR MAT OG MÅLTIDER I SFO 1 Innhold FORORD...3 1. GENERELT OM MAT OG DRIKKE...4 2. MÅLTIDER...5 2.1 Serveringsfrekvens...5 2.2 Måltidet skal være ramme for økt trivsel...5 2.3 Hygiene...6 2.4 Mat og måltider skal være en del av

Detaljer

GRATIS SKOLEFROKOST FOR ELEVER VED FYLKESKOMMUNALE VIDEREGÅENDE SKOLER I ROGALAND

GRATIS SKOLEFROKOST FOR ELEVER VED FYLKESKOMMUNALE VIDEREGÅENDE SKOLER I ROGALAND Saksutredning: GRATIS SKOLEFROKOST FOR ELEVER VED FYLKESKOMMUNALE VIDEREGÅENDE SKOLER I ROGALAND Behandlinger: FRF, UFT, OU, FT Vedlegg: Nei Andre henvisninger: 1. Bakgrunn: Kantinedriften ved de videregående

Detaljer

Sakskart til møte i Administrasjonsutvalget 03.02.2016 Møtested Schweigaardsgt. 4 / Galleriet Møterom Fylkestingssalen Møtedato 03.02.

Sakskart til møte i Administrasjonsutvalget 03.02.2016 Møtested Schweigaardsgt. 4 / Galleriet Møterom Fylkestingssalen Møtedato 03.02. Møteinnkalling Sakskart til møte i Administrasjonsutvalget 03.02.2016 Møtested Schweigaardsgt. 4 / Galleriet Møterom Fylkestingssalen Møtedato 03.02.2016 Tid 09:30 1 Saksliste Saksnr 1/16 Tittel Saker

Detaljer

Sunne kantiner inspirasjon og råd til omlegging

Sunne kantiner inspirasjon og råd til omlegging Sunne kantiner inspirasjon og råd til omlegging Trøndelag 2016 Jorunn Borge Westhrin Leder helsefremmende barnehager og skoler Folkehelse Telemark fylkeskommune Disposisjon Hvorfor satse på sunne kantiner?

Detaljer

Mat og måltider i skolen Ny nasjonal faglig retningslinje for mat og måltider i skolen

Mat og måltider i skolen Ny nasjonal faglig retningslinje for mat og måltider i skolen Mat Ny nasjonal faglig retningslinje for mat Eva Rustad de Brisis, 1. mars 2016 Skolemat viktig for elevene og skolen? «Skolemåltidet er viktig for meg som» Skoleeier Rektor Lærer Arbeider med kantine

Detaljer

Skolemåltidet kan bidra til at barn og unge får et balansert og variert kosthold. Dersom man er bevisst på hva måltidet består av, kan man på en

Skolemåltidet kan bidra til at barn og unge får et balansert og variert kosthold. Dersom man er bevisst på hva måltidet består av, kan man på en Skolemåltidet kan bidra til at barn og unge får et balansert og variert kosthold. Dersom man er bevisst på hva måltidet består av, kan man på en enkel måte få i seg flere av næringsstoffene kroppen trenger.

Detaljer

Mat og måltider i videregående skole

Mat og måltider i videregående skole Rapport IS-2136 Mat og måltider i videregående skole En kvantitativ landsdekkende undersøkelse blant kontaktlærere, skoleledere og ansvarlige for kantine/matbod Publikasjonens tittel: Mat og måltider i

Detaljer

Retningslinjer for kostholdet på SFO ved Folldal skole

Retningslinjer for kostholdet på SFO ved Folldal skole Retningslinjer for kostholdet på SFO ved Folldal skole Forord Hjem og familie har det grunnleggende ansvaret for barns kosthold, men fordi mange av barna spiser flere måltider på SFO per uke, har SFO et

Detaljer

Hvordan organisere skolekantina?

Hvordan organisere skolekantina? Hvordan organisere skolekantina? Vestsiden 5. februar 2015 Jorunn Borge Westhrin Leder helsefremmende barnehager og skoler Folkehelse Telemark fylkeskommune Mål for dagen Vise ulike måter å organisere

Detaljer

Bra mat og måltider i barnehagen. Eva Rustad de Brisis, Helsedirektoratet

Bra mat og måltider i barnehagen. Eva Rustad de Brisis, Helsedirektoratet Bra mat og måltider i barnehagen Eva Rustad de Brisis, Helsedirektoratet Gardermoen 2. mai 2016 Barn og mat i barnehagen hvorfor er det så viktig? Ca. 3000 måltider i løpet av barnehagetiden 40-60 % av

Detaljer

Hva spiser elevene på skolen? Rapport fra Forskningskampanjen 2011: Supplerende analyser

Hva spiser elevene på skolen? Rapport fra Forskningskampanjen 2011: Supplerende analyser Hva spiser elevene på skolen? Rapport fra Forskningskampanjen 2011: Supplerende analyser Innhold Forord... 3 1. Introduksjon... 4 2. Mat og drikke til lunsj... 5 3. Skolemat i forhold til kjønn... 9 4.

Detaljer

Kantinesamling 11.-12.2.2016

Kantinesamling 11.-12.2.2016 Nye retningslinjer for mat og måltider i skolen; - Hva ligger i de nye retningslinjene - Hva betyr dette for oss - Hvem har ansvar - Hvordan jobber vi med det i Østfold Kantinesamling 11.-12.2.2016 1 Vårt

Detaljer

Resultater fra spørreundersøkelse blant kantiner i de videregående skolene i Hedmark 2017

Resultater fra spørreundersøkelse blant kantiner i de videregående skolene i Hedmark 2017 Resultater fra spørreundersøkelse blant kantiner i de videregående skolene i Hedmark 07 Hedmark fylkeskommune ved folkehelseteamet, Tannhelsetjenesten, Eiendom og Innkjøp og Videregående opplæring har

Detaljer

Kosthold og fysisk aktivitet i barnehagen- overordnede føringer. Forskrift om rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver

Kosthold og fysisk aktivitet i barnehagen- overordnede føringer. Forskrift om rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver Kosthold og fysisk aktivitet i barnehagen- overordnede føringer Bærum kommunes barnehagemelding 4.4 Barn tilbringer mange timer hver dag i barnehagen, og mat og drikke i barnehagen utgjør en betydelig

Detaljer

Kostholdets betydning

Kostholdets betydning Caroline N. Bjerke Ernæringsfysiolog Kostholdets betydning Et optimalt kosthold med tilstrekkelig inntak av samtlige næringsstoffer, og samtidig riktig tidspunkt for måltider i forhold til trening og konkurranse

Detaljer

Helsedirektoratets overordnede kostråd representerer helheten i kostholdet, og gjelder for barn, ungdom og voksne.

Helsedirektoratets overordnede kostråd representerer helheten i kostholdet, og gjelder for barn, ungdom og voksne. 1 Det vi spiser og drikker påvirker helsen vår. Å spise sunt og variert, kombinert med fysisk aktivitet er bra både for kropp og velvære. Med riktig hverdagskost kan vi forebygge sykdom. Barn og unge er

Detaljer

Skrevet av Martin Røang Berntsen Karikatur av Patrick Lorenz Aquino Hueras(Tegner) og Anine Børresen(Farger) Hva er du lærer i?

Skrevet av Martin Røang Berntsen Karikatur av Patrick Lorenz Aquino Hueras(Tegner) og Anine Børresen(Farger) Hva er du lærer i? Intervju med Trine Skrevet av Martin Røang Berntsen Karikatur av Patrick Lorenz Aquino Hueras(Tegner) og Anine Børresen(Farger) Hvilken videregående skole gikk du på? Jeg gikk på Oppegård videregående

Detaljer

Rapport IS-2137. Mat og måltider i skolefritidsordningen. En kvantitativ landsdekkende undersøkelse blant ledere av skolefritidsordningen

Rapport IS-2137. Mat og måltider i skolefritidsordningen. En kvantitativ landsdekkende undersøkelse blant ledere av skolefritidsordningen Rapport IS-2137 Mat og måltider i skolefritidsordningen En kvantitativ landsdekkende undersøkelse blant ledere av skolefritidsordningen Publikasjonens tittel: Mat og måltider i skolefritidsordningen En

Detaljer

Kosthold Barnas hus barnehage

Kosthold Barnas hus barnehage Kosthold Barnas hus barnehage 30.10.2016 Kosthold på Barnas hus Matvaner og kosthold påvirker helsen gjennom hele livet, og hos barn påvirker kostholdet helsen både som barn og som voksen. For barn er

Detaljer

Mat og måltider i grunnskolen. En kvantitativ landsdekkende undersøkelse blant kontaktlærere, skoleledere og ansvarlige for kantine/matbod

Mat og måltider i grunnskolen. En kvantitativ landsdekkende undersøkelse blant kontaktlærere, skoleledere og ansvarlige for kantine/matbod Rapport IS-2135 Mat og måltider i grunnskolen En kvantitativ landsdekkende undersøkelse blant kontaktlærere, skoleledere og ansvarlige for kantine/matbod Publikasjonens tittel: Mat og måltider i grunnskolen

Detaljer

Undersøkelse blant ungdom 15-24 år, april 2014. Mat- og drikkevaner

Undersøkelse blant ungdom 15-24 år, april 2014. Mat- og drikkevaner Undersøkelse blant ungdom 15-24 år, april 2014 Mat- og drikkevaner Innledning Kreftforeningen har spurt unge i alderen 15-24 år om mat- og drikkevaner. Kreftforeningen er opptatt av å følge med på utviklingen

Detaljer

Rapport på undersøkelse av mat- og drikkevaner hos unge, 15-24 år, forskjeller mellom gutter og jenter

Rapport på undersøkelse av mat- og drikkevaner hos unge, 15-24 år, forskjeller mellom gutter og jenter Rapport på undersøkelse av mat- og drikkevaner hos unge, -24 år, forskjeller mellom gutter og jenter Introduksjon Kreftforeningen har spurt unge i alderen -24 år om mat- og drikkevaner. Den viser til dels

Detaljer

2003-2006 Helse- og omsorgsdepartementet og Kunnskapsdepartementet

2003-2006 Helse- og omsorgsdepartementet og Kunnskapsdepartementet Prosjekt Fysisk aktivitet og måltider i skolen 2003-2006 Helse- og omsorgsdepartementet og Kunnskapsdepartementet Sosial- og helsedirektoratet og Utdanningsdirektoratet(leder) Grete Haug Utviklingsavdelingen

Detaljer

Nasjonale anbefalinger for mat- og drikketilbud i arbeidslivet

Nasjonale anbefalinger for mat- og drikketilbud i arbeidslivet Nasjonale anbefalinger for mat- og drikketilbud i arbeidslivet Betydning av mat- og måltidstilbud er bredt forankret Arbeidslivet omfatter en stor andel av den voksne befolkningen. De fleste spiser minst

Detaljer

«Atten tusen timer» Bidra til at flere består, med bedre resultat Utjevning av sosial ulikhet

«Atten tusen timer» Bidra til at flere består, med bedre resultat Utjevning av sosial ulikhet «Atten tusen timer» Bidra til at flere består, med bedre resultat Utjevning av sosial ulikhet Inger Christin Torp, leder OKH-komiteen og styreleder Østfoldhelsa 1 2 7 x 5 x 45 x 5 timer i barnehagen 5

Detaljer

LOKALE RETNINGSLINJER FOR MAT I BARNEHAGE

LOKALE RETNINGSLINJER FOR MAT I BARNEHAGE LOKALE RETNINGSLINJER FOR MAT I BARNEHAGE Vedtatt av Fauske kommunestyre i møte den **.**.**, sak K */2009 Fauske kommune ble i 2007 med i "Helse i plan-prosjektet", og er i den forbindelse pilotkommune

Detaljer

Rapport fra undersøkelse om skolemat på alle trinn, gjennomført av over elever høsten 2018.

Rapport fra undersøkelse om skolemat på alle trinn, gjennomført av over elever høsten 2018. FORSKNINGSKAMPANJEN 08 Sjekk skolematen Foto: Shutterstock Rapport fra undersøkelse om skolemat på alle trinn, gjennomført av over 0 000 elever høsten 08. Forskningskampanjen 08: Sjekk skolematen I Forskningskampanjen

Detaljer

VEDLEGG 1: KRAVSPESIFIKASJON

VEDLEGG 1: KRAVSPESIFIKASJON VEDLEGG 1: KRAVSPESIFIKASJON 1 Kantineprofil Oppdragsgiver skal inngå en avtale med én leverandør som skal drifte elev- og personalkantinen ved Bjertnes videregående skole. Kantinen skal være en trivsels-

Detaljer

Hvorfor er karbohydrater så viktig for idrettsutøvere? Du kan trene lenger og hardere og dermed blir du en bedre idrettsutøver

Hvorfor er karbohydrater så viktig for idrettsutøvere? Du kan trene lenger og hardere og dermed blir du en bedre idrettsutøver Kosthold Rebekka og Martin - for unge idrettsutøvere Ernæringsavdelingen, Olympiatoppen 2006 Dette er Rebekka og Martin. De er unge idrettsutøvere som driver med langrenn og fotball. De har mange spørsmål

Detaljer

Kommunal ernæringspolitikk

Kommunal ernæringspolitikk Kommunal ernæringspolitikk Kari Hege Mortensen/Rådgiver ernæring 18.03.2009 19.03.2009 1 RETT TIL MAT- (Helsedirektoratet) Ikke bare nok, men også rett til et ernæringsmessig kosthold som gir grunnlag

Detaljer

Skolemat viktig for elevene og skolen?

Skolemat viktig for elevene og skolen? Mat Ny nasjonal faglig retningslinje for mat Eva Rustad de Brisis, 31. mars 2016 Foto: Lisa Westgaard / Tinagent Skolemat viktig for elevene og skolen? «Skolemåltidet er viktig for meg som» Skoleeier Rektor

Detaljer

Smart mat for deg som trener Av Gunn Helene Arsky, ernæringsfysiolog ghar@bama.no 1 2 Du kan ikke spise deg til store muskler! Kroppen bygger de musklene den syns det er bruk for med andre ord: DE MUSKLENE

Detaljer

Hva spiser elevene på skolen? Rapport fra Forskningskampanjen 2018: Supplerende analyser

Hva spiser elevene på skolen? Rapport fra Forskningskampanjen 2018: Supplerende analyser Hva spiser elevene på skolen? Rapport fra Forskningskampanjen 08: Supplerende analyser Innhold Introduksjon... Slik foregikk undersøkelsen... Deltakelse i 08... Datasett og manglende svar... Mat og drikke

Detaljer

Kosthold. - for unge idrettsutøvere. Utarbeidet av ernæringsavdelingen ved Olympiatoppen

Kosthold. - for unge idrettsutøvere. Utarbeidet av ernæringsavdelingen ved Olympiatoppen Kosthold - for unge idrettsutøvere Utarbeidet av ernæringsavdelingen ved Olympiatoppen Rebekka og Martin Dette er Rebekka og Martin. De er unge idrettsutøvere som driver med langrenn og fotball. De har

Detaljer

Ungkost 3 - skolemåltidet. Lene Frost Andersen Avdeling for ernæringsvitenskap Universitetet i Oslo

Ungkost 3 - skolemåltidet. Lene Frost Andersen Avdeling for ernæringsvitenskap Universitetet i Oslo Ungkost 3 - skolemåltidet Lene Frost Andersen Avdeling for ernæringsvitenskap Universitetet i Oslo Hvorfor bør barn og unge ha et sunt kosthold? Barn/unge er i vekst og utvikling Forebygge sykdom på kort

Detaljer

VEILEDER FOR KOSTHOLD -FOLKHEIM BARNEHAGE-

VEILEDER FOR KOSTHOLD -FOLKHEIM BARNEHAGE- VEILEDER FOR KOSTHOLD -FOLKHEIM BARNEHAGE- Frosta 2015 MÅL: Personal og foreldre skal få økt kunnskap knyttet til helse og livsstil DELMÅL: Barnehagen følger nasjonale retningslinjer for kosthold Fysisk

Detaljer

Små grep for å tilby. sunn mat på farten

Små grep for å tilby. sunn mat på farten Små grep for å tilby sunn mat på farten Mat på farten Brukerønsker og folkehelse på lag Sunnere tilbud er på vei inn i hurtigmatmarkedet, men fortsatt dominerer tradisjonelle pølser, hamburgere, pommes

Detaljer

Foto: Lisa Westgaard / Tinagent. Bra mat i barnehagen. Ida Sophie Kaasa, Helsedirektoratet

Foto: Lisa Westgaard / Tinagent. Bra mat i barnehagen. Ida Sophie Kaasa, Helsedirektoratet Foto: Lisa Westgaard / Tinagent Ida Sophie Kaasa, Helsedirektoratet Bergen, Mat i barnehagen hvorfor er det så viktig? Stor andel av barnas kosthold inntas i barnehagen Medbrakt eller tilberedt i barnehagen

Detaljer

Foto: Lisa Westgaard / Tinagent. Mat og måltider i skolen Ny nasjonal faglig retningslinje for mat og måltider i skolen

Foto: Lisa Westgaard / Tinagent. Mat og måltider i skolen Ny nasjonal faglig retningslinje for mat og måltider i skolen Foto: Lisa Westgaard / Tinagent Mat Ny nasjonal faglig retningslinje for mat Eva Rustad de Brisis, 26. mai 2016 Kampanjefilm om skolemåltidet mars 2016 Målgruppe Elever på ungdomsskolen og videregående

Detaljer

Sunn og økologisk idrettsmat

Sunn og økologisk idrettsmat Sunn og økologisk idrettsmat K A R I T A N D E - N I L S E N E R N Æ R I N G S F Y S I O L O G O I K O S Ø K O L O G I S K N O R G E 2 1. 0 6. 1 3 Oikos + håndball Prosjektsamarbeid Oikos + NHF RI Formål

Detaljer

Kostholdsveileder for Pioner Barnehager

Kostholdsveileder for Pioner Barnehager Kostholdsveileder for Pioner Barnehager KOSTHOLDSPLAN FUREHAUGEN BARNEHAGE - EN DEL AV PIONER BARNEHAGER Pioner barnehager har fokus på at barna skal få et sunt og variert kosthold. Vi er opptatt av matglede,

Detaljer

Kostvaner hos skolebarn

Kostvaner hos skolebarn september/oktober 2003 Kostvaner hos skolebarn Elevskjema Skole: Klasse: ID: 1 Kjære skoleelev Vi ber deg om å hjelpe oss med et prosjekt om skolebarns matvaner. Denne undersøkelsen blir gjennomført i

Detaljer

Spis smart! Kosthold for unge idrettsutøvere O-landsleir 10.8.2015. Marianne Strand-Udnæseth marianne@sunnjenteidrett.no

Spis smart! Kosthold for unge idrettsutøvere O-landsleir 10.8.2015. Marianne Strand-Udnæseth marianne@sunnjenteidrett.no ! Kosthold for unge idrettsutøvere O-landsleir 10.8.2015 Marianne Strand-Udnæseth marianne@sunnjenteidrett.no Hva som er SMART å spise for en ung idrettsutøvere Hvordan du kan få mer overskudd, gode treningsopplevelser

Detaljer

MAX RESPEKT. Hvor mange blir mobbet? Tar elevene hensyn? AVIS PROSJEKT! Dagens setning : Gjør mot andre det du vil at de skal gjøre mot deg!

MAX RESPEKT. Hvor mange blir mobbet? Tar elevene hensyn? AVIS PROSJEKT! Dagens setning : Gjør mot andre det du vil at de skal gjøre mot deg! MAX RESPEKT Årgang 1, nummer 1 Desember 2009 RESPEKT Tar elevene hensyn? Hvor mange blir mobbet? AVIS PROSJEKT! Har elevene kost seg med prosjektet? Dagens setning : Gjør mot andre det du vil at de skal

Detaljer

VEILEDER FOR KOSTHOLD FOR SOLVANG BARNEHAGE

VEILEDER FOR KOSTHOLD FOR SOLVANG BARNEHAGE VEILEDER FOR KOSTHOLD FOR SOLVANG BARNEHAGE Frosta 2014 MÅL: Personal og foreldre skal få økt kunnskap knyttet til helse og livsstil DELMÅL: Barnehagen følger nasjonale retningslinjer for kosthold Fysisk

Detaljer

Stryn Bedriftsbarnehage AS Retningslinjer for mat og måltider i barnehagen

Stryn Bedriftsbarnehage AS Retningslinjer for mat og måltider i barnehagen Stryn Bedriftsbarnehage AS Retningslinjer for mat og måltider i barnehagen Det har dei siste åra vore ein auka fokus på kosthald og helse i norske barnehagar. Både barnehagelova og nye retningslinjer for

Detaljer

Fravær pa Horten viderega ende skole

Fravær pa Horten viderega ende skole Fravær pa Horten viderega ende skole Horten videregående skole har hatt problemer med høyt fravær og frafall blant sine elever. Når vi skulle velge oppgave, synes vi det kunne være spennende å finne ut

Detaljer

Skolemåltidsprosjektet

Skolemåltidsprosjektet Skolemåltidsprosjektet i NT Hva har vi lært av prosjektskolene? Anne Sigrid Haugset og Gunnar Nossum, TFoU Hva har vi gjort: Dokumentert ordningene med skolemåltid på fire skoler gjennom besøk, intervjuer

Detaljer

Idrett & kosthold Hva kreves av en toppidrettsutøver? Stavanger Tennisklubb 14. april

Idrett & kosthold Hva kreves av en toppidrettsutøver? Stavanger Tennisklubb 14. april Idrett & kosthold Hva kreves av en toppidrettsutøver? Stavanger Tennisklubb 14. april Optimal ernæring for idrettsutøvere Inneholder tilstrekkelig med næringsstoff for opprettholdelse, vedlikehold og vekst

Detaljer

Velge gode kilder til karbohydrater

Velge gode kilder til karbohydrater Fem om dagen Å spise fem om dagen hver eneste dag er viktig for å kunne få i seg nok av de vitaminene og mineralene kroppen trenger for å fungere optimalt. Det er faktisk ikke så vanskelig: mengden du

Detaljer

VEDLEGG 1: KRAVSPESIFIKASJON

VEDLEGG 1: KRAVSPESIFIKASJON VEDLEGG 1: KRAVSPESIFIKASJON 1 Kantineprofil Oppdragsgiver skal inngå en avtale med en leverandør som skal drifte elev- og personalkantinen ved Rælingen videregående skole. Kantinen skal være en trivsels-

Detaljer

Navneliste/kontaktinfo på 11. AUF-ere + sørge for at de er klare til utspillet denne dagen - Silje

Navneliste/kontaktinfo på 11. AUF-ere + sørge for at de er klare til utspillet denne dagen - Silje Skolematutspill Hovedbudskap : Arbeiderpartiet går i alle fylker til valg på et gratis skolemåltid i videregående skole. Høyre har gjort det tydelig at de er mot skolemat. Det er bra for å utjevne urimelige

Detaljer

VEILEDER FOR MAT OG MÅLTIDER I BARNEHAGEN KOMMUNALE OG PRIVATE BARNEHAGER I HARSTAD KOMMUNE

VEILEDER FOR MAT OG MÅLTIDER I BARNEHAGEN KOMMUNALE OG PRIVATE BARNEHAGER I HARSTAD KOMMUNE VEILEDER FOR MAT OG MÅLTIDER I BARNEHAGEN KOMMUNALE OG PRIVATE BARNEHAGER I HARSTAD KOMMUNE INNHOLD 1. Innledning/mål 2. Måltider 3. Mat og drikke 4. Bursdagsfeiringer/markeringer 5. Fremdriftsplan 6.

Detaljer

Skolematprosjektet i Aust-Agder

Skolematprosjektet i Aust-Agder Skolematprosjektet i Aust-Agder Birkeland og Froland skole Frøydis N. Vik prosjektleder Kristine E. Illøkken masterstudent Folkehelsevitenskap Kirsten H. Olstad masterstudent Folkehelsevitenskap Renate

Detaljer

Spis smart! Else-Marthe Sørlie Lybekk Prosjektleder Sunn Jenteidrett

Spis smart! Else-Marthe Sørlie Lybekk Prosjektleder Sunn Jenteidrett ! Else-Marthe Sørlie Lybekk Prosjektleder Sunn Jenteidrett Vi skal skape en sunnere idrett! 14.10.2011 2 Blir du forvirret? 3 Unge utøvere blir også forvirret.. Jeg lurer på noen spørsmål om kosthold.

Detaljer

Mat og måltider i skolen Ny nasjonal faglig retningslinje for mat og måltider i skolen Eva Rustad de Brisis, 4. april 2016

Mat og måltider i skolen Ny nasjonal faglig retningslinje for mat og måltider i skolen Eva Rustad de Brisis, 4. april 2016 Mat Ny nasjonal faglig retningslinje for mat Eva Rustad de Brisis, 4. april 2016 Foto: Lisa Westgaard / Tinagent Skolemat viktig for elevene og skolen? «Skolemåltidet er viktig for meg som» Skoleeier Rektor

Detaljer

Vi bygger vår kostholdsplan på nasjonale retningslinjer for mat og måltider i barnehagen, utgitt av Sosial og helse direktoratet.

Vi bygger vår kostholdsplan på nasjonale retningslinjer for mat og måltider i barnehagen, utgitt av Sosial og helse direktoratet. Vi bygger vår kostholdsplan på nasjonale retningslinjer for mat og måltider i barnehagen, utgitt av Sosial og helse direktoratet. Vi ønsker at barnehagen og foreldrene skal være bevisste på gode matvaner

Detaljer

Prosjektet: Sunnere mat og drikke i elevkantina ved Steinkjer videregående skole få elevene til å velge sunnere

Prosjektet: Sunnere mat og drikke i elevkantina ved Steinkjer videregående skole få elevene til å velge sunnere Prosjektet: Sunnere mat og drikke i elevkantina ved Steinkjer videregående skole få elevene til å velge sunnere Regional konferanse SKOLEMÅLTIDET EN RESSURS FOR TRIVSEL OG LÆRINGSMILJØ 26. MAI, STIKLESTAD

Detaljer

Mat før og etter trening

Mat før og etter trening Mat før og etter trening AV LISE VON KROGH ERNÆRINGSFYSIOLOG VON KROGH ERNÆRING/ BRAMAT.NO Vi starter med 2 Spise nå 1 frukt 1 brødskive Margarin Pålegg Pynt (tomat, agurk, paprika)vann Lage matpakke 1

Detaljer

Sunt og raskt -trender i kjøttforbruk

Sunt og raskt -trender i kjøttforbruk Sunt og raskt -trender i kjøttforbruk Interessen for sunn mat har aldri vært større og hvordan påvirker dette vår mat- og handlevaner? Kjøttfagdagen 2009 Vibeke Bugge vibeke.bugge@ofk.no Opplysningskontoret

Detaljer

Vedlegg 2 - Kravspesifikasjon Del II Matservering og meny

Vedlegg 2 - Kravspesifikasjon Del II Matservering og meny Vedlegg 2 - Kravspesifikasjon Del II Matservering og meny 1 Oppgaver knyttet til mat og drikke i kantinen Drifteren har ansvaret for følgende: All mat og drikke i kantinen, herunder: Brød, pålegg, salat,

Detaljer

Mål&der i ungdomsskolen. Unn Karin Olsen, daglig leder

Mål&der i ungdomsskolen. Unn Karin Olsen, daglig leder . Mål&der i ungdomsskolen Unn Karin Olsen, daglig leder VÅRT MÅL: et daglig mål&d i skolen - lovpålagt - ernæringsmessig forsvarlig - gra&s Venner Unn Karin Olsen, daglig leder- Mat og mål&der i grunnskolen

Detaljer

Hva myndighetene kan gjøre for å bevare det sunne, norske frokostmåltidet

Hva myndighetene kan gjøre for å bevare det sunne, norske frokostmåltidet Hva myndighetene kan gjøre for å bevare det sunne, norske frokostmåltidet 78% av nordmenn over 18 år spiser frokost hver dag, 84 % nesten hver dag Sign. høyere andel kvinner enn menn spiser frokost hver

Detaljer

Kantineringen i Telemark

Kantineringen i Telemark Kantineringen i Telemark Stavanger, juni 2015 Cathrine Bogen Heitmann Ernæringsfysiolog Folkehelsekonsulent Telemark fylkeskommune Basert på presentasjon laget av leder for Helsefremmende barnehager og

Detaljer

Dagsmeny for kvinner kcal

Dagsmeny for kvinner kcal Dagsmeny for kvinner - 1500 kcal Dagsmeny for kvinner som ønsker å gå ned i vekt. Det er tatt utgangspunkt i hva som skal til for at en kvinne med et gjennomsnittlig energibehov (2000 kcal) skal gå ned

Detaljer

SKOLEMÅLTIDET OG FYSISK AKTIVITET I VIDEREGÅENDE SKOLE

SKOLEMÅLTIDET OG FYSISK AKTIVITET I VIDEREGÅENDE SKOLE Tabellrapport fra undersøkelsen: SKOLEMÅLTIDET OG FYSISK AKTIVITET I VIDEREGÅENDE SKOLE En undersøkelse om skolemåltidsordningen, kantinedrift og tilrettelegging for fysisk aktivitet blant landets videregående

Detaljer

Kosthold, kroppslig selvbilde og spiseproblemer blant ungdom i Porsgrunn

Kosthold, kroppslig selvbilde og spiseproblemer blant ungdom i Porsgrunn HiT skrift nr 6/2004 Kosthold, kroppslig selvbilde og spiseproblemer blant ungdom i Porsgrunn Inger M. Oellingrath Avdeling for helse- og sosialfag (Porsgrunn) Høgskolen i Telemark Porsgrunn 2004 HiT skrift

Detaljer

Av Annechen Bahr Bugge www.sifo.no

Av Annechen Bahr Bugge www.sifo.no Mat i farten Muligheter og begrensninger for nye og sunnere spisekonsepter i hurtigmatmarkedet Av Annechen Bahr Bugge www.sifo.no Å spise ute-studien 92 prosent har spist ute (utenom kantine på jobb eller

Detaljer

HELSEFREMMENDE SKOLER SELVEVALUERINGSVERKTØY

HELSEFREMMENDE SKOLER SELVEVALUERINGSVERKTØY HELSEFREMMENDE SKOLER SELVEVALUERINGSVERKTØY INNLEDNING Verktøyet for «Helsefremmende skoler» er knyttet til Kunnskapsløftet gjennom læringsplakaten og læreplanens generelle del. Nordland fylkeskommunes

Detaljer

Informasjon til elever og foresatte: Hva er nytt i grunnskole og videregående opplæring fra høsten 2006?

Informasjon til elever og foresatte: Hva er nytt i grunnskole og videregående opplæring fra høsten 2006? Informasjon til elever og foresatte: Hva er nytt i grunnskole og videregående opplæring fra høsten 2006? KJÆRE FORELDRE HVA ER KUNNSKAPSLØFTET? Du er ditt barns første og viktigste lærer! Er du engasjert,

Detaljer

En sunnere hverdag - et kursprogram om livsstil. Sunn vekt. - Kostråd for bedre vektkontroll

En sunnere hverdag - et kursprogram om livsstil. Sunn vekt. - Kostråd for bedre vektkontroll En sunnere hverdag - et kursprogram om livsstil Sunn vekt - Kostråd for bedre vektkontroll Forord Pasienter med psykiske lidelser kan oppleve vekt forandringer i løpet av sykdomsperioden. Dette kan skyldes

Detaljer

Er alle norske menn KJØTTHUER?

Er alle norske menn KJØTTHUER? Er alle norske menn KJØTTHUER? Vi starter uken med en biff. Rett og slett fordi du er en mann og menn spiser ting som blør. Du skal ikke ha noe Grete Roede salat til biffen din. Vi lærte tidlig på 80-tallet

Detaljer

Oppfølging av nye norske anbefalinger for kosthold, ernæring og fysisk aktivitet

Oppfølging av nye norske anbefalinger for kosthold, ernæring og fysisk aktivitet Saksnr.: 2013/4609 Løpenr.: 32910/2014 Klassering: G10 Saksbehandler: Elsie Brenne Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Styret i Østfoldhelsa 26.05.2014 Opplæring, kultur og helsekomiteen

Detaljer

En god start på dagen Vaniljeyoghurt, skogsbær og hjemmelaget müsliblanding servert lagvis i et glass Kr 26,-

En god start på dagen Vaniljeyoghurt, skogsbær og hjemmelaget müsliblanding servert lagvis i et glass Kr 26,- Pausemeny Frokost og pausemat En god start på dagen Vaniljeyoghurt, skogsbær og hjemmelaget müsliblanding servert lagvis i et glass Kr 26,- Dagens smoothie Gul - mango, ananas og banan, Blå - blåbær, biola

Detaljer

MMMATPAKKE. Små grep, stor forskjell

MMMATPAKKE. Små grep, stor forskjell MMMATPAKKE Små grep, stor forskjell 1 HVORFOR MATPAKKE? For at du skal klare deg gjennom skoledagen trenger kroppen din påfyll av sunn mat og drikke. Et måltid midt på dagen hjelper deg å holde konsentrasjon

Detaljer

Hva spiser elevene på skolen? Rapport fra Forskningskampanjen 2011

Hva spiser elevene på skolen? Rapport fra Forskningskampanjen 2011 Hva spiser elevene på skolen? Rapport fra Forskningskampanjen 2011 Forord Små forskere kan få frem ny kunnskap av stor betydning. Det har vi sett gang på gang i Forskningskampanjen, der skolebarn fra hele

Detaljer

Folkehelsekonferansen 30.10.14 29.10.2014

Folkehelsekonferansen 30.10.14 29.10.2014 HELSE, TRIVSEL OG LÆRING Kosthold i barnehage og skole Fysisk aktivitet i barnehage og skole Aktiv Horten Helsetjenesten for barn og unge Forskning for å fremme inntak av grønnsaker (UIO) barnehagebarn

Detaljer

SKOLEMÅLTIDET OG FYSISK AKTIVITET I GRUNNSKOLEN

SKOLEMÅLTIDET OG FYSISK AKTIVITET I GRUNNSKOLEN Tabellrapport fra undersøkelsen: SKOLEMÅLTIDET OG FYSISK AKTIVITET I GRUNNSKOLEN En undersøkelse om endringer og tiltak i skolemåltidsordningen foretatt siden skoleåret 1996/1997 og tilrettelegging for

Detaljer

Kosthold ved diabetes type 2. Anne Sætre Klinisk ernæringsfysiolog

Kosthold ved diabetes type 2. Anne Sætre Klinisk ernæringsfysiolog Kosthold ved diabetes type 2 Anne Sætre Klinisk ernæringsfysiolog Dagens agenda Kostråd ved diabetes type 2 Karbohydrater hva er det? Karbohydrater hvor finnes de? Hva påvirker blodsukkeret? Måltider og

Detaljer

Mat og måltider i skolen Nasjonal faglig retningslinje for mat og måltider i skolen Begrepene «bør» og «skal» Eva Rustad de Brisis, 15.

Mat og måltider i skolen Nasjonal faglig retningslinje for mat og måltider i skolen Begrepene «bør» og «skal» Eva Rustad de Brisis, 15. Foto: Lisa Westgaard / Tinagent Mat og måltider i skolen Nasjonal faglig retningslinje for mat og måltider i skolen Begrepene «bør» og «skal» Eva Rustad de Brisis, 15. november 2016 Skolemateksperimentet

Detaljer

PLAN FOR KVALITET I SFO. Lunner kommune Utkast

PLAN FOR KVALITET I SFO. Lunner kommune Utkast PLAN FOR KVALITET I SFO Lunner kommune Utkast 1. Formål med skolefritidsordningen i Lunner Generelle forutsetninger Skolefritidsordningen (SFO) drives etter Opplæringslovens 13-7. SFO er et pedagogisk

Detaljer

RAPPORT Beskrivelse av mattilbud ved videregående skoler i Østfold

RAPPORT Beskrivelse av mattilbud ved videregående skoler i Østfold RAPPORT Beskrivelse av mattilbud ved videregående skoler i Østfold Folkehelseprogrammet i Østfold Høsten 2006 Innholdsfortegnelse 1. Innledning Side 3 2. Hva vet vi om norske ungdommers kosthold? Side:

Detaljer

ERFARINGER FRA DELTAKELSE I ET FORPROSJEKT MED STØTTE FRA REGIONALT FORSKNINGSFOND VEST

ERFARINGER FRA DELTAKELSE I ET FORPROSJEKT MED STØTTE FRA REGIONALT FORSKNINGSFOND VEST ERFARINGER FRA DELTAKELSE I ET FORPROSJEKT MED STØTTE FRA REGIONALT FORSKNINGSFOND VEST Av Elisabeth W. Haaland Rådgiver folkehelse Rogaland fylkeskommune «Cola og skolebolle...eller salat til lunsj i

Detaljer

Mål&der i ungdomsskolen. Unn Karin Olsen, daglig leder

Mål&der i ungdomsskolen. Unn Karin Olsen, daglig leder . Mål&der i ungdomsskolen Unn Karin Olsen, daglig leder MÅL: et daglig mål&d i skolen - lovpålagt - ernæringsmessig forsvarlig - gra&s Venner Unn Karin Olsen, daglig leder- Ulike løsninger for skolemål&der

Detaljer

Ernæringsavdelingen Olympiatoppen 1

Ernæringsavdelingen Olympiatoppen 1 Hva skaper en god utøver? Kosthold og prestasjon Marianne Udnæseth Klinisk ernæringsfysiolog Precamp EYOF 19.01.2011 Talent Trening Kosthold Restitusjon M0tivasjon Fravær av sykdom og skader Utstyr Olympiatoppen

Detaljer

Velkommen til Felix Konferansesenter. Konferansepakker og menyforslag

Velkommen til Felix Konferansesenter. Konferansepakker og menyforslag Velkommen til Felix Konferansesenter Konferansepakker og menyforslag Felix Konferansesenter, Bryggetorget 3, P.b. 2046 Vika, 0125 Oslo, tlf 815 55 151, faks 21675231, www.felixkonferanse.no, info@felixkonferanse.no

Detaljer

1,055 kg 1,5 kg 1,505 kg. Hverdagsmatte. Praktisk regning for voksne Del 4 Kjøp og salg

1,055 kg 1,5 kg 1,505 kg. Hverdagsmatte. Praktisk regning for voksne Del 4 Kjøp og salg 1,055 kg 1,5 kg 1,505 kg Hverdagsmatte Praktisk regning for voksne Del 4 Kjøp og salg Innhold Del 4, Kjøp og salg Overslag 1 Handle på tilbud 5 Handle frukt 8 Kassalapper 10 Salg 13 Moms 14 Spise ute 15

Detaljer

Ungdom og skolematvaner $ % Holbergprisen i skolen 1

Ungdom og skolematvaner $ % Holbergprisen i skolen 1 !""# $ % Holbergprisen i skolen 1 FORORD Denne forskningsrapporten er utarbeidet av fire elever fra VK1 ved Bergen Handelsgymnasium i Bergen. Elevene som har deltatt i prosjektet er Tale Bjerknes, Christina

Detaljer

Kostholdsplan for Gardstunet barnehage

Kostholdsplan for Gardstunet barnehage Kostholdsplan for Gardstunet barnehage I Gardstunet barnehage har vi eit stort fokus på eit sunt og variert kosthald. Måltida i barnehagen utgjer ein del av barnas totale kosthald. Eit sunt og variert

Detaljer

VEDLEGG 1: KRAVSPESIFIKASJON

VEDLEGG 1: KRAVSPESIFIKASJON VEDLEGG 1: KRAVSPESIFIKASJON 1 Kantineprofil Oppdragsgiver skal inngå en avtale med én leverandør som skal drifte elev- og personalkantinen ved Nesbru videregående skole. Kantinen skal være en trivsels-

Detaljer

Leve med FH. i Form og

Leve med FH. i Form og FH meg og Leve med FH Vi med er akkurat som alle andre og kan være i Form og Hjertefriske Det er bare noen få ting vi må passe på. La oss ta en titt på våre BESTE TIPS til det å leve med FH. Hva betyr

Detaljer

En satsning på ungdom og skolemat Linda Granlund, divisjonsdirektør Folkehelse Bergen, 7. april Foto: Lisa Westgaard / Tinagent

En satsning på ungdom og skolemat Linda Granlund, divisjonsdirektør Folkehelse Bergen, 7. april Foto: Lisa Westgaard / Tinagent En satsning på ungdom og skolemat Linda Granlund, divisjonsdirektør Folkehelse Bergen, 7. april 2016 Foto: Lisa Westgaard / Tinagent Mål for folkehelsearbeidet Regjeringens mål for folkehelsepolitikken:

Detaljer