Lillesand bystyre gir sin tilslutning til forslag til planprogram med følgende endring:

Transkript

1 HØRINGSUTTALELSER AREALPLAN FOR KRISTIANSANDSREGIONEN OPPSUMMERT DEN KOMMENTERT AV PROSJEKTGRUPPEN DEN Birkenes kommune kommunestyret Birkenes kommune gir sin tilslutning til forslag til planprogram. Iveland kommune kommunestyret Kommunestyret gir sin tilslutning til fremlagt forslag til planprogram datert , men presiserer at Iveland kommune pt. ikke er med i arealprosjektet. Kommunestyret ber om å få fremlagt sak på dette. Kristiansand kommune bystyret Kristiansand Bystyre gir sin tilslutning til planprogrammet. Lillesand kommune bystyret Lillesand bystyre gir sin tilslutning til forslag til planprogram med følgende endring: Planens side 8, strekpunkt under senterstruktur: unngå flere bilbaserte frittliggende detaljhandelsområder som har hele regionen (eller landsdelen) som sitt nedslagsfelt utgår. Følgende punkt tas ut: Planens side 8, strekpunkt under senterstruktur: Videreutvikle Kvadraturen som landsdelssenter. Både Lillesand og Songdalen kommuner ønsker å fjerne strekpunktet -unngå flere bilbaserte detaljhandelsområder som har hele regionen (eller landsdelen) som sitt nedslagsfelt. Strekpunktet er nytt siden versjon 1 av planprogrammet ble behandlet av kommunestyrene i september (Tidligere lød punktet -Unngå flere bilbaserte detaljhandelsområder tilsvarende Sørlandsparken ). 1

2 Etter prosjektgruppens vurdering vil det være uheldig dersom ATP-utvalget, for å tilfredstille ønskene til 2 kommuner, anbefaler en løsning som er i strid med anbefalingen fra de 5 andre ATP-kommunene. I media meldes det om at Sørlandsparken er full, og det er derfor forståelig at kommunene ikke vil utelukke mulighetene for å utvikle nye detaljhandelsområder. Analyser for å beregne fremtidig behov for næringsarealer skal imidlertid gjennomføres som en del av arealplanprosessen. Etter prosjektgruppens vurdering bør man ikke endre på den aktuelle målsettingen før eventuelle analyser i ATP-regi tilsier at det er behov for nye arealer til detaljhandel. Prosjektgruppen anbefaler at strekpunktet blir stående. Lillesand bystyre ønsker videre å ta bort målsettingen om å videreutvikle Kvadraturen som landsdelsenter til tross for at Lillesand bystyre og de andre kommunene sluttet seg til denne målsettingen da planprogrammet for første gang ble behandlet i september Etter prosjektgruppens vurdering vil det være uheldig dersom man ikke klarer å enes om et hovedsenter for regionen. Et tydelig og attraktivt hovedsenter er en fordel med tanke på regional utvikling og mulighetene for å etablere et godt kollektivnettverk. Prosjektgruppen anbefaler at også dette strekpunktet blir stående Songdalen kommune kommunestyret Kommunestyret gir sin tilslutning til Forslag til planprogram arealplan for Kristiansandsregionen. høringutkast datert med følgende endringer: ATP-utvalgets vedtak av pkt. 3 -Unngå flere bilbaserte frittliggende detaljhandelsområder som har hele regionen (eller landsdelen) som sitt nedslagsdelt fjernes fra planprogrammet. Uttalelsen fra Songdalen landbruksråd datert legges ved kommunestyrets vedtak. Se kommentar under Lillesand kommune. Søgne kommune planutvalget Søgne kommune gir sin tilslutning til planprogrammet for Arealprosjektet for Kristiansandsregionen. Vennesla kommune kommunestyret Vennesla kommune gir sin tilslutning til forslaget til planprogram. Fylkesmannen i Aust-Agder -Er positiv til planarbeidet -Som fylkesdelplan bør arealplanen ha særlig fokus på tilgjenglighet og tilrettelegging langs sjøen, til Ogge og langs Tovdalselva. 2

3 -I konsekvensanalysen må det legges vekt på hvordan arealer i tidligere planprosesser er vurdert i forhold til risiko og sårbarhet. I planprogrammet er det fokus på tilgjengelighet til strandsone og friluftsområder. Planprogrammet er sålededes i tråd med fylkesmannens anbefaling. Når det gjelder risiko og sårbarhet så foreslås dette tatt inn som et nytt strekpunkt under 5.2 konsekvensanalyser. Fylkesmannen i Vest-Agder, Er positiv til planarbeidet -Pkt. 3.5 i måltabell Ber om at det tas inn effektmål om ivaretakelse av biologisk mangfold. Det bør også vurderes om en slik endring også bør medføre endring i resultatmål. -Når det gjelder grøntarealer anbefaler vi at man i den videre prosessen benytter nasjonal standard terminologi. -Tidsplanen for planarbeidet kan synes noe knapp i forhold til de tema som skal utredes. -Beredskap og ulykkesrisiko bør være en del av konsekvensutredningen. Dette bør gjennomføres som en egen risiko- og sårbarhetsanalyse. -Kulturlandskap bør komme inn som et eget punkt i registrering/kartlegging og konflikt med kulturlandskap også bli et eget kriterium under konsekvensanalyser. -Å ta vare på biologisk mangfold er i planprogrammet beskrevet som et av flere delmål. Etter prosjektgruppens vurdering er det ingenting i veien for også å definere dette som et effektmål. Å ta vare på biologisk mangfold føres derfor opp som et eget effektmål i måltabellen. -Begrepene som brukes om grøntarealer i planprogrammet divergerer noe fra nasjonal standard terminologi. Blant annet finnes det ingen nasjonal standard som kategoriserer rekreasjonsområder i forhold til bruk, men bare i forhold til viktighet. Prosjektgruppen kan ikke anbefale å endre terminologien som er brukt i planprogrammet, men i den videre prosessen skal man så langt det er mulig benytte nasjonal standard terminologi. -Fra flere hold har det blitt hevdet at tidsplanen for arbeidet er i knappeste laget. Prosjektleder er ansatt i engasjement frem til 1. oktober 2009 og vil følgelig forsøke å få arealplanen vedtatt innen den tid. Prosjektleder erkjenner imidlertid at tidsplanen er stram og er åpen for å bruke mer tid på planprosessen dersom det viser seg at dette er helt nødvendig for å få til en god prosess. Hittil ligger prosjektet 1 måned bak tidskjema. Prosjekgruppen ønsker imidlertid å opprettholde ferdigstillelsesdatoen som en målsetting. -Prosjektgruppen foreslår at risiko og sårbarhet tas inn som et nytt strekpunkt under 5.2 konsekvensanalyser. -Prosjektgruppen foreslår at kart over kulturlandskap og kulturminner slås sammen til ett kart og blir vurdert som et eget punkt i konsekvensanalysen 3

4 Jernbaneverket Region Vest, Det er viktig at utbyggingsområder som skaper trafikk sentreres i tilknytning til offentlig transport, deriblant jernbane, i mye sterkere grad enn i dag. Samtidig er det viktig at det langs jernbanen er tilstrekkelig store arealer til utbygging av de nødvendige fasiliteter for de reisende. Med den sterke veksten vi har kan det etterhvert, muligens, bli interessant igjen å vurdere lokaltog i regionen. Synspunktene til Jernbaneverket er i tråd med målsettingene beskrevet i planprogrammet og tas med som innspill i den videre planprosessen Statens vegvesen, merknader. Fiskeridirektoratet Region Sør, Ber om at det i planarbeidet blir tatt hensyn til fiskerinæringens interesser i gjeldende områder. -Håper at Fiskeridirektoratets kartlegging av fiskeriressurser langs kysten kan bli brukt til helhetlig planlegging av kystsonen. Arealplan for Kristiansandsregionen kommer ikke til å omfatte sjøarealene. Kommunene oppfordres imidlertid til å ta i bruk Fiskeridirektoratets kartlegging av fiskeriressurser ved revisjon av kommuneplanene. Norges Handikap Forbund, Prinsippet om universell utforming må tas med i all planlegging også under temaene senterstruktur og strandsone. -i kaptittel 6.1 Målgrupper etterlyses medvirkning fra brukerorganisasjoner. -Prosjektgruppen støtter synspunktet om at universell utforming må tas med i all planlegging og foreslår derfor at det nevnes som som et overodnet delmål i tabellen på side 7. -Prosjektgruppen anbefaler at Brukerorganisasjoner nevnes i et eget strekpunkt i kapittel 6.1 4

5 Fylkeslandbruksstyret i Vest-Agder, Fylkeslandbruksstyret ser det som svært positivt at det er satt i gang en samordnet langsiktig planlegging for dette området. Planprogrammet tar etter det vi kan se opp de problemstillingene som er vesentlige for utvikling og arealbruk i området. Vi mener de målene som er satt opp for jordbruk er gode og vil understreke viktigheten av disse. Vi vil også minne om brev av fra Landbruksministeren og Miljøvernministeren. Fylkeslandbruksstyret ber om at det vurderes å ta inn kulturlandskap som et eget punkt under registrering og analyser i prosjektet. Se kommentar til Fylkesmannen i Vest-Agder Iveland Skogeierlag Iveland Skogeierlag er overrasket over at programmet ikke ser ut til å forholde seg til de arealbrukskategorier som PBL 20-4 angir skal benyttes under arealplanlegging. Spesielt er vi bekymret over at kategorien Landbruk, natur og friluftsliv (LNF) ikke er nevnt i det hele tatt. Derimot er det omtalt begreper som markagrense, rekreasjonsområder, overordnet grøntstruktur, grense mot jordbruksarealer, kulturlandskapsområder. Dette er begreper vi oppfatter som en detaljering av LNF, og som hører hjemme i en reguleringsplan. Dersom man trekker en markagrense eller definerer et rekreasjonsområde vil det få umiddelbare konsekvenser for mulighetene til å drive stedbunden næring, men grunneieren er ikke part i en arealplanlegging. Miljøverndepartementets veileder i arealplanlegging advarer mot de konsekvensene slike uhjemlede planbestemmelser kan gi, vi siterer: Det medfører uhjemlede krav og restriksjoner overfor private og kan forlede sektormyndighetene til å anta at deres interesser er sikret i planen. Iveland Skogeierlag forventer at en kommunal arealplanleggingsprosess forholder seg til de arealbrukskategorier som PBL foreskriver, og at dette reflekteres i planprogrammet for arealprosjektet i Kristiansandsregionen. Arealplan for Kristiansandsregionen skal være retningsgivende for, og mindre detaljert enn kommuneplanene. Bruk av kommuneplanens arealkategorier vil kunne villede brukerne til å tro at planen har lik juridisk status som en kommuneplan. Det anbefales derfor ikke å benytte samme arealkategorier som for kommuneplaner og reguleringsplaner. 5

6 Songdalen landbruksråd Grøntstruktur: Bruken må defineres tydelig. Det må legges opp til samarbeid med landbruksnæringen slik at for eksempel utøvelse av godkjente skogbruksplaner kan gjennomføres i planperioden. Det må ikke legges hindringer for normal utvikling og forvaltning av skogbruksarealene. Jordbruk: Det bør defineres et delmål der noen LNF-områder plukkes ut der jorbruk er dominerende Delmål knyttet til omdisponering må ikke fremstilles slik det er foreslått ( sikre lik praksis ). Det må sikres en restriktiv holdning til omdisponering til annet formål. Dvs. Jordloven må veie tyngst. -Arealplan for Kristiansandsregionen er en overordnet plan og vil ikke ha innvirkning på godkjente skogbruksplaner. Arealplanen vil heller ikke legge hindringer for normal utvikling og forvaltning av skogbruksarealene. -Viktige jorbruksområder kartlegges, men man går ikke så langt som til å definere LNFlandbruk områder osv. Dette er en detaljeringsgrad som hører hjemme på kommeuneplannivå. -Gjennom arealprosjektet søker man å samordne ulike nasjonale bestemmelser. Jordloven blir i så måte vektlagt på lik linje med andre lover og regler.. Prosjekgruppen anbefaler å beholde målsettingen slik den er formulert i planprogramet. Kystverket Sørøst Kystverket Sørøst har ingen merknader til planprogrammet. Naturvernforbundet i Kristiansand, Sammenhengende større arealer med natur og/eller kulturverdier må ikke bare registreres på et tidlig tidspunkt, de må også på en effektiv måte sikres mot nedbygging og fragmentering. -Det bør fokuseres på å ta vare på artsrik eikeskog og edelløvskog. -Våtmarkene i regionen må skjermes mot utbygging. -I nye store bydeler bør mal legge vekt på miljøvennlig energiforsyning. -Bybane og kystjernbane bør vurderes som alternativer til forurensende biltrafikk. -Det er et mål å sikre større arealer med natur og/eller kulturverdier mot nedbygging og fragmentering. -Artsrik eikeskog og edelløvskog, samt våtmarker, blir registrert som artstyper under temaet biologisk mangfold. Intensjonen er å i størst mulig grad ta vare på biologisk mangfold. -Prosjektgruppen foreslår å legge til et nytt strekpunkt under delmål forboligarealer side 7 - legge til rette for miljøvennlig energiforsyning i store nye utbyggingsområder. -Når det gjelder forslaget om bybane foreslår prosjektgruppen å vurdere en eventuell satsing på lokaltog. Når det gjelder en kystjernbane anbefaler prosjetkgruppen å avvente resultatene av den nasjonale utredningen som Samferdselsdepartementet har igangsatt. 6

7 Norges Bondelag - Agderkontoret Det er viktig at landbruksarealene, i betydningen dyrka mark og skog/utmark, gis betydelig vekt også i overordnet arealplanlegging. En restriktiv jordvernpolitikk må legges til grunn i alle arealplaner, inkludert arealplan for Kristiansandsregionen. -I arealplan for Kristiansandsregionen skal mange ulike tema vurderes opp mot hverandre. Blant annet er det et mål å legge til rette for en restriktiv jordbrukspolitikk. Vest-Agder Bondelag, Vern av dyrket mark må stå like sterkt som vern av strandsonen -Det må bli stopp på boligbyggingen i Vågsbygd. -Vi støtter boligbygging i Randesund -Ang Kjevik - Vi støtter synspunktene til Hamre Vel om tunnell under Moneheia - Vi foreslår at Rv542 (Ålefjærveien) bygges ut og at bro over Ålefjærfjorden til Kjevik etableres. - Rullebanen må ikke utvides mot nord - Det bør etableres høyhastighetsbane Oslo-Kristiansand-Stavanger (Dette vil redusere behovet for utbygging på Kjevik) -I arealplan for Kristiansandsregionen skal mange ulike tema vurderes opp mot hverandre. Blant annet er det et mål å legge til rette for en restriktiv jordbrukspolitikk.-synspunktene om boligbygging tas med som innspill i den videre planprosessen -Beslutninger ang. Kjevik flyplass tas ikke i denne planprosessen. Synspunktene ang. Kjevik videreformidles derfor til Kristiansand kommune. -Temaet høyhastighetsbane ligger utenfor arealprosjektets beslutningsområde. Synspunktet videreformidles til Jernbaneverket. Iveland Bondelag Det er viktig at dyrka arealer blir vernet og at utmark blir liggende som LNF-område og ikke blir båndlagt på noen måte. -Det er et mål å i størst mulig grad unngå å bygge ut på dyrka mark. I det regionale arealplanarbeided brukes ikke LNF-kategorien. Det er imidlertid ikke aktuelt å båndlegge arealer i arealprosjektet. Dersom arealer skal båndlegges må dette gjøres i kommuneplanene. 7

8 Næringsforeningen i Kristiansandsregionen, Berømmer prosjektet for å ta for seg et samlet Knutepunkt Sørlandet og at man vurderer denne regionen i planleggingsfasen for å være uten grenser. - I tettstedene vil det etter vår oppfatning være riktig å samle mer av de lokale handels- og tjenesteytende næringer i lokale sentre. -Videre bør man vurdere om enkelte sentre har såpass kraft at det i en del forsamlingslokaler vil være riktig å etablere (kino, restauranter, ungdomshus, bibliotek, o.a.) -Sentrene kan fungere som hubs i metro/kollektivsystemet. -En må synliggjøre viktigheten av byggeklare tomter for bolig og næring. - Det må i dag avsettes og ferdigstilles områder for deponering innen Kristiansandsregionen. -Næringsforeningens synspunkter samsvarer med de målsettinger som er foreslått i planprogrammet. -Massedeponering er et ansvar hos den enkelte kommune og går ut over arealprosjektets mandat. Kristiansand orienteringsklubb, Ridesenteret på Jegersberg bør relokaliseres utenfor bydelen Lund. De nå foreslåtte permanente ridestier vil medføre uønskede inngrep i terrenget og langs veien til Sødalsmyra og vil kunne medføre kollisjoner mellom ryttere og skiløpere, o-løpere, terrengløpere, syklister, barn og eldre. Her savnes en regional konsekvensanalyse før noe blir vedtatt. -Områder som Baneheia/Bymarka og Jegersberg/Skråstadheia må tas vare på som regionalt viktige grøntdrag, med betydelige natur- og kulturlandskapskvaliteter. -Kristiansand kommune er ansvarlig for hvilke aktiviteter det skal tilrettelegges for i Jegersberg. Det er allerede opprettet et interkommunalt ridesenter i Søgne uten at dette har redusert hesteaktiviteten i Jegersberg. Dersom man skal unngå hesteaktivitet i Jegersberg er det Kristiansand kommune som må ta initiativ til å gjøre noe med dette. -Synspunktene ang. Baneheia/Bymarka og Jegersberg/Skråstadheia tas med som innspill i den videre planprosessen. Hamre vel, Håper at arealprosjektet vil tydeliggjøre at Kjevik skal øremerkes luftfart, og at luftfartsmessig totalt irrelevante aktiviteter henlegges andre steder. Konsekvensen av dette må være at ingen næringsarealer godkjennes på Kjevik før arealprosjektet er avsluttet. -Beslutninger ang. Kjevik flyplass tas ikke i denne planprosessen. Arealplan for Kristiansandsregionen skal vedtas i Kommunalt planarbeid stoppes ikke opp men gjennomføres som normalt inntil en regional arealplan er vedtatt. Synspunktene videreformidles derfor til Kristiansand kommune, Vest-Agder fylkeskommune og Statens vegvesen. 8

9 ROM Eiendom AS, Er positiv til planarbeidet -Ønsker å få gjennomført enkle analyser som viser hvordan potensialet for bruk av lokaltog på Agder vil bli på sikt med en mer målrettet utbygging ved og rundt jernbanestasjonene. -By- og tettstedsutvikling må anrettes slik at den kan generere mer kollektivtrafikk. -Dersom ATP- utvalget skulle ønske å fokusere mer på de ovenfornevnte problemstillinger, stiller vi gjerne opp for en videre drøfting av hvordan et slikt arbeid kan organiseres og finansieres. - Det allerede utført analyser for å vurdere potensialet for lokaltog på strekningene Kristiansand-Vennesla og Kristiansand-Songdalen. Analysene viser at det i dag ikke er befolkningsgrunnlag for et slikt tilbud. Det er imidlertid mulig at situasjonen vil bli en annen i fremtiden dersom man har en bevisst satsning på utbygging ved og rundt jernbanestasjonene. Forslaget fra ROM Eiendom er i tråd med arealprosjektets intensjoner og vil bli tatt med som innspill i den videre i prosessen Mariann Fossheim, Erkleivveien 13, 4634 Kr.Sand, Savner en visjon -Kategorien Boligarealer burde endres til Boligarealer og boligbyggingsstruktur. -Anbefaler at det gjøres en grundig utredning av hva som er gode bomiljøer. -Boligstruktur og kvalitet i utbyggingsområdene bør ha hovedfokus. -Miljøvennlige utbyggingsmetoder og rett lokalisering er viktigere enn høy tetthet. -Næringslivet burde være obligatorisk representert i planleggingen (ikke bare få informasjon). -Savner punkt om hvordan man kan gjøre sentrene tryggere. -Er enig i at strandsonen i størst mulig grad bør beskyttes mot utbygging men man bør også se på mulighetene for utbygging i de delene av strandsonen hvor det er unaturlig å ferdes for andre. -Anbefaler å ta med noen som ikke har kompetanse innen arealplanlegging i prosjektgruppa. (både næringslivsfolk og lekfolk). -Foreslår et temakart som sier noe om sosialdemografiske forhold. -Foreslår å ta med flere statistikkundersøkelser. for eksempel i forhold til biltrafikk. -Kriterier som mangler i konsekvensanalysen: -profilering og merkevarebygging av landsdelen -nye nettverk -gode og trygge miljøer -En målgruppe som mangler under kap. 6.1 er det private næringsliv -Under punkt 6.2 bør man ha med at det må arbeides for å gjøre Internetsiden mer kjent. -Visjonen til arealprosjektet er Plass til alle!. Alle som ønsker å bo her og alle som vil drive næringsvirksomhet eller har bestemte behov for tilrettelegging skal finne en plass i Kristiansandsregionen. Det er imidlertid mulig at ikke visjonen er god nok eller at vi har vært for dårlige til å kommunisere visjonen. -Prosjektgruppen ser ikke behov for å endre kategorien boligarealer til boligarealer og boligbyggingstruktur. At man vil avklare boligstrukturen går klart nok frem av målsettingene i prosjektet. -Prosjektgruppen er enig i at man bør ha fokus på hva som er gode bomiljøer, og vil derfor komme tilbake til dette senere i prosessen. -Prosjektgruppen støtter synspunktet om at en god utbygggingstruktur på mange måter er viktigere enn selve boligtettheten. Dette gjelder både i forhold til å skape attraktive 9

10 boområder, men også i forhold til å legge til rette for miljøvennlig transport. Forskning viser at lokalisering og struktur betyr vel så mye for et miljøvennlig reisemønster som selve boligtettheten. I arealplan for Kristiansandsregionen skal vi både legge til rette for en god boligstruktur og økt arealutnyttelse. -Planlegging av trygge sentre hører etter prosjektgruppens vurdering hjemme i detaljplanleggingen og er derfor ikke naturlig å ta opp i en regional plan.l -Sikre tilgjengelighet til strandsonen er en av målsettingene i arealprosjektet. Å peke på arealer hvor utbygging kan tillates uten at det går utover allmenhetens tilgjengelighet er en svært arbeidskrevende prosess. Av tids- og ressursmessige årsaker anbefales det ikke å gjøre en slik vurdering i arealprosjektet. -Prosjektet vil gjennom konferanser og dialog sikre at næringslivets og befolkningens interesser blir hørt i planarbeidet. -Prosjektgruppen foreslår å vurdere et å lage et temakart for sosialdemografiske forhold senere i prosessen. -Statestikkundersøkelser i forhold til biltrafikk vil bli tatt i bruk. -Prosjektgruppen er enig i at profilering og merkevarebygging av landsdelen er viktig, men det passer ikke inn i en konsekvensanalyse. I arealprosjektet skal man bruke arealanalysen til å vurdere hvor man skal bygge ut. Hvorvidt dette vil gi nye nettverk eller gode og trygge miljøer vil ikke være mulig å beregne. -Det private næringsliv er uteglemt fra kap Dette bør derfor tilføyes som et nytt strekpunkt. -Det må arbeides for å gjøre Internetsiden kjent. Dette tas derfor inn som eget strekpunkt under 6.2. Kristian Omestad, Presteheia 91, 4633 Kr.Sand, Rideannlegget på Jegersberg må relokaliseres. På lik linje med skyting, motorsport og golf, er hestesport en aktivitet som må planlegges regionalt. -Jegersberg er Kristiansands vitkigste friluftsområde, men også regionalt viktig, og må vernes mot utbygging og forstyrrende aktiviteter. -Se kommentar til Kristiansand orienteringsklubb. 10

11 Andre innspill: Dato Navn Forslag Media Bent Abrahamsen Foreslår flerbrukshall på Hellemyr e-post Saken er sendt videre til Kristiansand kommune Roald Ween Orienterer om at det søkes om å få bygge nytt boligfelt på e-post Moisund i Evje- og Hornes (på grensen til Iveland og Vennesla) Saker en tatt til orientering André Nordstokke Savner en offentlig strategi for å holde bolig- og e-post tomteprisene lave. I dag selger kommunen til private utbyggere og/eller spekulanter som selger tomtene videre til makspris. Kristiansand kommune arbeider med en strategi for å legge til rette for rimelige boliger Mette Celius Etterlyser en strategi for å holde boligprisene lave. Blogg Videresalg av eiendommer fører til at prisene er unødvendig høye Kristiansand kommune arbeider med en strategi for å legge til rette for rimelige boliger K. Andersen Foreslår å bygge ut området rundt Stølekilen i Randesund Blogg Området ligger i strandsonen i ytre Randesund. Nasjonal strandsonepolitkk tilsier at det ikke er aktuelt med boligområde her Trygve Skjulsvik Bygge en ny bydel ved Fidjane, mot Bukkesteinen og inn i Tlf. Songdalen kommune. Eier selv gbr 14/6 Forslaget tas med som et innspill i den videre planprosessen Rita Galteland Det er behov for å finne et nytt pukkverk i Tlf. Kristiansandsregionen. Hva med Sørlandsparken Øst? Kristiansand kommune arbeider med å finne en egnet plass for et nytt pukkverk og tar kontakt med nabokommunene dersom en ser behov for det Kåre Vavik Foreslår terrassehus/høyhus langs Otra (ovenfor Sødal) Eier selv gbr. 32/14 Forslaget tas med som et innspill i den videre planprosessen Besøk 11