RENERGI Fremtidens rene energisystem

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "RENERGI Fremtidens rene energisystem"

Transkript

1 RENERGI Fremtidens rene energisystem Store programmer Nyhetsbrev nr. 5/ Store forventninger til RENERGI Uttrykker programkoordinator Hans Otto Haaland i årsrapporten for RENERGIs første driftsår som nå presenteres. Som ett av noen få utvalgte Store Programmer i Forskningsrådet er forventningene til oss store. Hans Otto Haaland Programkoordinator Senteret har fått navnet HYTREC (Hydrogen Technology Research Centre), og vil bli et viktig bidrag for å øke kompetansen innenfor hydrogenteknologi i Norge. Dette vil oppnås gjennom et konsept hvor forskning på produksjon og bruk av hydrogen kombineres. HYTREC vil inneholde forskningsfasiliteter, et besøkssenter og praktisk demonstrasjon av hydrogenbruk i transportsektoren og til elektrisitet og varme. Senteret legges til Trondheim på grunn av nærheten til Norges tyngste teknologiske forskningsog undervisningsmiljø. I tillegg er alle selskapene representert i Trondheim med kontorer og/eller forskningssenter. Hydrogen framstilt med miljøvennlig teknologi kan få en viktig rolle som Nytt hydrogenforskningssenter til Tyholt i Trondheim Samferdselsdepartementet har gjennom RENERGI gitt delfinansiering til bygging av et nytt hydrogenforskningssenter i Trondheim. Statkraft, Statoil og Det Norske Veritas er partnerne som vil utvikle miljøvennlige, lønnsomme og sikre løsninger for produksjon av hydrogen til drift av kjøretøy og til kombinert kraft- og varmeproduksjon. energibærer i fremtiden. Som brensel har hydrogen ingen andre lokale utslipp enn vann, og kan benyttes i kjøretøyer og til strøm- og varmeproduksjon. Hydrogen kan produseres ved kjemisk omforming av naturgass eller fra vann ved hjelp av elektrisk strøm. Når produksjonen fra naturgass gjøres med CO 2 -håndtering og elektrisiteten produseres med fornybar energi, vil hydrogen som energibærer representere null utslipp av klimagasser og andre miljøskadelige gasser. Den samlede kompetansen til de tre partene ventes å gi synergieffekter med hensyn på utvikling av ny og innovativ teknologi på området: Statkraft planlegger å utvikle løsninger for kostnadseffektiv produksjon av hydrogen fra forny- I 2004 gikk startskuddet for forskningsprogrammet «RENERGI: Fremtidens rene energisystem». Programmet skal gå fram til 2013 og er en sammenslåing av aktivitetene i de tidligere programmene EMBa, SAMSTEMT og Energi for framtiden. De tre aktørene viste positiv vilje ved sammenslåingen, og interimstyret gjorde en formidabel jobb med å stake ut kursen for det nye programmet. - Etableringen av RENERGI har derfor gått smertefritt, sier programkoordinator Hans Otto Haaland. I tillegg til flere gode resultateksempler viser årsrapporten til at RENERGI er en stipendiatfabrikk som lønner over 70 forskere som tar sin doktorgrad. RENERGI finansierer også hydrogenforskning i verdensklasse og man har store forventninger til koblingen mellom svært gode samfunnsfaglige og teknologiske miljøer. Med et godt samspill mellom en rekke aktører i bedrifter, forskningsmiljøer og øvrig virkemiddelapparat så vil vi lykkes, sier Haaland tilslutt. Statkrafts Ragne Hildrum og Rolf Jarle Aaberg på tomten der HYTREC er planlagt etablert (Foto:Statkraft) bar energi., mens Statoil satser på utvikling av ny teknologi for produksjon av hydrogen fra naturgass med CO 2 -håndtering. Norske Veritas tar for seg utvikling og kvalifisering av sikker og pålitelig teknologi samt tjenester innen rådgivning, kvalifisering og sertifisering på basis av aktivitetene ved teknologisenteret. Planene har en kostnadsramme på 55 millioner kroner, og senteret ventes å så ferdig tidlig i

2 «Først og sist» med Fredrik Skavlan på Gløshaugen Skavlan tar i mot en rekke sentrale gjester som skal diskutere scenarier for energiutviklingen i framtiden. Dette er bare noe av det som skjer ved høstens arrangement, Stjernetreff for hjerner på Gløshaugen: EFIKS 2005 NTNU oktober Næringsutvikling med ny energiteknologi 2005, Oslo nov Årets viktigste møteplass for aktører i bransjen! Programmet lanseres i august, og her er noen av innslagene: - En frisk direktørduell mellom store aktører ledet av Anne Kathrine Slungård. - Innovasjon Norge profilerer gunstige støtteordninger for bedrifter som ønsker å satse utenlands! - Bedrifter som har lyktes med å få finansiering fra EU vil gi tips og råd! Samstemt-konferanse i Oslo 1.november RENERGI står bak konferansen som vil presentere prosjekter som ble bevilget støtte gjennom det tidligere programmet SAMSTEMT, som nå er en del av RENERGI. Det legges også opp til å se på koplingen mellom samfunnsvitenskap og teknologi, både gjennom presentasjoner og en avsluttende debatt. Hovedoverskrifter er energimarkeder og klimateknologi/ teknologiutvikling. Mangel på kraftreserver kan gi blackout hos strømforbrukerne Som en del av prosjektet Competence Building Capacity Shortage har SINTEF Energiforskning sett nærmere på hvordan strømreserver fremskaffes i perioder med ekstra høy etterspørsel. Av Gerard Doorman, SINTEF Energiforskning AS Kraftsystemet i Norge styres av markedet, og det byr på utfordringer når man raskt behøver ekstra strømreserver og man ikke har gjort leveringsavtaler for slike situasjoner på forhånd. Reserver er nødvendig både fordi lastprognosen er usikker, og at det kan oppstå utfall av kraftverk eller linjer. I det nordiske markedet organiseres bruk av reserver gjennom Regulerkraft Markedet (RKM). Produsenter gir et pris/ mengde bud på økning (eller reduksjon) av sin produksjon, og Statnett aktiverer ressursene i dette markedet ved behov. Ved økning av kraftetterspørselen blir de billigste ressursene tatt i bruk først og ved lav etterspørsel blir de dyreste ressursene deaktivert først. Store forbrukere kan også tilby forbruksreduksjon. Innenfor en time får alle aktiverte ressurser betalt samme pris. Problemet med denne ordningen er at deltagere i RKM ikke får betalt for å være tilgjengelig, bare for å bli aktivert. I perioder med svært høye spotpriser er det da mer lønnsomt for produsenter å selge kraften i spotmarkedet enn å stå som reserve. For forbrukere medfører det ofte kostnader å være tilgjengelig som reserve i form av tekniske installasjoner, beredskap og administrasjon. Uten betaling for å være tilgjengelig vil da ikke slike forbrukere være interessert i å stå som reserve bare for å få muligheten til å tjene litt ved sporadisk aktivering i RKM. Som et resultat av disse mekanismer kan det derfor skje at man under høylast og ved høye priser ikke har reserver tilgjengelig. Utfall av et kraftverk eller en linje kan da få store følger som blackout av store områder som det som hendte flere steder i verden høsten I prosjektet er det laget en modell for samspillet mellom spotmarkedet, RKM og et marked der det tilbys betaling for å være tilgjengelig. Modellen illustrerer hvordan prisene i disse markedene henger sammen. Det er også utviklet et program, basert på en avansert matematisk modell. Ved hjelp av dette programmet er det mulig å gjøre mer realistiske analyser av markedet, og hvordan priser og mengder avhenger av kravet om å ha reserver tilgjengelig. Prosjektet konkluderer blant annet med at betydelige kostnader sannsynligvis vil kunne spares ved en sterkere nordisk koordinering av reservering av reserver. Det utviklede programmet vil, med visse utvidelser, kunne brukes til bedre å estimere gevinsten ved en slik koordinering. Praktiske opplysninger og endelig program kommer i august! Foto; Trond Isaksen, Statnett

3 Request for proposals Sekretariatfunksjon for ExCo til «Implementing Agreement on Industrial Energy Technologies and System» Executive Commitee (ExCo) til den nye «Implementing Agreement on Industrial Energy Technologies and System» trenger et sekretariat som kan ta seg av administrasjons- og informasjonsarbeid mot medlemslandene i en treårsperiode. I den forbindelse oppfordrer IEA kvalifiserte organisasjoner/bedrifter til å sende inn søknad innen 31.august Sekretariatsrollen vil tre i kraft 2.januar Arbeidsoppgaver vil være bl.a: - ExCo Meeting support - Communications & Coordination - Initiation of new Annexes - Support in relation to existing Annexes - Information Dissemination For mer informasjon: Utlysning av midler til forsker- og KMBprosjekter 2006 Prosjektmidler for forsker- og KMB-prosjekter er nå utlyst og søknadsfristen er 1.september kl Les om prioriteringene for utlysningen på Forskningrådets hjemmesider. Det presiseres at søknader utenom prioriterte områder ikke kan påregne støtte. For denne utlysningen (forskerprosjekter og KMB) forventer programmet å bruke millioner til nye prosjekter innen energiområdet. Tidligste tillatte prosjektstart er Prioriteringene finner du på Forskningsrådet utlyser nå den nye SFI-ordningen Norges forskningsråd vil iverksette en ordning med betegnelsen Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI). Ordningen har til hensikt å bygge opp eller styrke norske forskningsmiljøer som arbeider i tett samspill med innovativt næringsliv. Formålet er å støtte langsiktig forskning som fremmer innovasjon og næringslivets konkurransekraft. Forskningsrådet kunngjør nå utlysning av Sentre for forskningsdrevet innovasjon, SFI, med søknadsfrist 1. desember Potensielle vertsinstitusjoner inviteres til å søke om anslagsvis NOK 8-12 mill. pr. år for en åtteårsperiode. Hovedstyret har vedtatt at minst 10 SFIer kan etableres i Ny metode for spenningsberegning vil kunne gi billigere kraftkabler SINTEF Energiforskning og Nexans Norway AS har i prosjektet «Overspenningsforhold lange kraftkabler» sett på de faktiske påkjenninger som kraftkabler utsettes for som følge av lynnedslag mot en tilkoblet luftlinje. Utgangspunkt for dette prosjektet er at de dimensjonerende prøvespenningene er større enn de overspenningene som oppstår i praksis, og at det i dette ligger en mulighet for å redusere isolasjonstykkelsen og derved produksjonskostnadene på kraftkabler. En kraftkabel som er tilkoblet en luftlinje utsettes for lynoverspenninger som følge av lynnedslag til luftlinjen. Det ideelle krav til kabelen er at hyppigheten av feil som følge av lynoverspenninger ikke er høyere enn en spesifisert grense. På grunn av mange usikre og tildels ukjente faktorer er et slikt dimensjoneringskriterium ikke anvendelig i praksis. En kabel må gjennomgå normerte tester og en test er relatert til lynoverspenninger. Normene er internasjonale og spesifiserer nivået på prøvespenningen. Normene gir et visst rom for valg av nivå og det har i lengre tid vært klart at de nivåene som benyttes er høyere enn de lynoverspenninger som kabelen i praksis utsettes for, spesielt for lange kabler. Mange kabler dimensjoneres derfor ut fra normerte prøvekrav og ikke de påkjenninger en får i praksis. Dersom en kan redusere nivået på prøvespenningene, gir det mulighet for å redusere produksjonskostnadene uten at det går ut over kabelens pålitelighet. Hovedformålet med dette prosjektet har vært å kvantifisere en mulig reduksjon i prøvespenningene. Det er utviklet en metode for å bestemme maksimal spenning langs kabelen. Videre har en vist hvorledes en kan velge viktige parametere slik at de lynoverspenningene en da beregner kan benyttes som dimensjoneringskriterium. Gjennom beregningseksempler er det vist hvilke lynoverspenninger en får i konkrete kabelanlegg, og blant annet hvorledes spenningene avtar når kabellengden øker. En revisjon av de aktuelle normene forutsetter et internasjonalt utspill. En viktig del av prosjektet har derfor vært aktiv deltakelse i en internasjonal arbeidsgruppe som har samme formål som dette prosjektet. Kontaktperson for prosjektet: Georg E. Balog, Nexans Norway

4 Implementering av EUs energidirektiv Kommunal- og Regionaldepartementet vil trolig sende forslag til nye energikrav i TEK (tekniske forskrifter i plan og bygningsloven) ut på høring i løpet av juni, sammen med forslag til endringer på fire andre viktige områder. Av Jørn Lindstad, Norges forskningsråd Høringsfrist vil være til begynnelsen av september, og planlagt ikrafttredelse er januar Overgangsperiode vil muligens være to år. Forslaget bygger i store trekk på SINTEFs anbefalinger fra des. 2003, samt tanker og erfaringer fra prosjekt om energisertifikatordning som vil pågå fram til 1.juli i år. Det vil omfatte nye krav til U-verdi for vindu, tetthet i forhold til luftvekslinger og trykk, tiltak for å unngå lokalkjøling m.m., minstekrav til isolasjonsstandard. Det vil også bli skjerpelser for fritidsbolig og miljøriktig energiforsyning. OED/NVE forbereder høring av lovutkast og forskriftutkast vedr. sertifikatordning og inspeksjonsordning (kun forskrift for sistnevnte). Dette regelverket vil også fastsettes jan. 2006, men praktisk oppstart av ordning kan skyves noe ut i tid. Status for annengenerasjons biodrivstoff Synbioskonferansen, mai i Stockholm, gav god informasjon om status for drivstoff fra biomasse gjennom termokjemisk konvertering, dvs. syntestegass. Av Peter Bernhard, KanEnergi Fleksibiliteten til prosessen muliggjør produksjon av ulike drivstoffer som hydrogen, Fischer-Tropsch Diesel, såkalt BTL (biomass to liquid), metanol eller Dimetyl ether, DME. Gassifisering av biomasse er derfor nøkkelteknologien for produksjon av annengenerasjons biodrivstoff. Utfordringene med dagens biodrivstoff, som i Europa hovedsaklig er biodiesel basert på rapsolje og bioetanol fra korn, er bl.a. at ressursene er begrenset til 3-5 % av drivstoffbehovet, produksjonskostnader for råstoffene er for høye og at utslipp knyttet til produksjon kan redusere deler av miljøgevinsten. Bruk av f.eks. BTL eller DME vil ikke bare kunne representere en mulig løsning for disse utfordringene, men også innebære at utslipp fra dieseldrevne kjøretøy kan reduseres vesentlig. Omlag 400 deltagere fulgte nøye med da Volvo presenterte resultatene fra den første DME-drevne lastebilen. Utslippene er så lave at man ifølge Volvo, er kommet til et bærekraftig nivå, hvor man allerede i dag oppfyller de fremtidige EURO V utslippskrav som vil gjelde fra Fordelen med BTL er at det er fullt kompatibelt med dagens infrastruktur og kjøretøyer. Dette er en av grunnene til at Volvswagen og DaimlerCrysler er pådriver for dette miljøvennlige drivstoffet. I følge Harald Rikheim i Forskningsrådet, har RENERGI, gjennom utlysningen om utslippsfrie drivstoffer, gitt tilsagn om støtte til to prosjekter innenfor dette feltet. BuildingSMART Internasjonal konferanse med fokus på fremtidsløsninger og smart livssyklus for bygde miljøer Av Jørn Lindstad, Norges forskningsråd IAI Forum Norge, (IAI- International Alliance for Interoperoperability), stod som arrangør av ByggSmart, eller buildingsmart som det heter i de bereiste kretser. Det ble en kjempekonferanse som gikk av stabelen i Oslo 31. mai til 1. juni disse dager. Godt over 300 deltakere fra hele kloden møttes i Folkets hus for å diskutere fremtidsløsninger. Visjonen er reduserte transaksjonskostnader og gi en smartere livssyklus for de bygde miljøene. Rett og slett det å finne frem til datautvekslingsmåter som er med på å dekke informasjonsbehovet i hele byggverkets levetid - fra programfasen via prosjektering, bygging, drift og vedlikehold til riving og gjenbruk. Standardisering i måten informasjon brukes og deles på er sentralt. Et element i dette er et system for elektronisk bygesøknad til kommunene, Bygg- Søk, hvor tjeneste for plan- og byggesak gjennomføres online. Data for gjennomføring av energisimuleringer, evaluering av kriterier for miljøkvaliteter kan være andre. Et hovedpoeng består i å kunne legge all informasjon om bygg og anlegg inn på data en gang, hvoretter alle kan bruke den informasjon, enten det er kart, tegninger, produktdata, utredninger eller beskrivelser, gjennom hele plan og byggeprosessen og i den videre drift, uavhengig av hva slags datasystem hver enkelt anvender. Sponsorer var Statens Byggetekniske Etat (BE), Statsbygg, Kommunal- og regionaldepartementet, Innovasjon Norge og Nelfo, m. fl.

5 Framstilling av hydrogen fra hydrokarboner til bruk i framtidens energisystemer Ved SINTEF og NTNU har det blitt utført et forskningsprosjekt innen framstilling av hydrogen fra hydrokarboner i småskala enheter med mulig anvendelse små i kraftverk eller fyllestasjoner for hydrogen til kjøretøyer. Av Hilde Venvik, Institutt for kjemisk prosessteknologi Hydrogen er en mulig energibærer i framtidas energisystemer, som drivstoff til brenselceller eller forbrenningsmotorer. Men hydrogen finnes ikke i fri form i naturen, og må derfor produseres. I forskningsprosjektet har det blitt fokusert spesielt på propan som hydrogenkilde fordi denne gassen er lett å lagre og transportere, men teknologien er anvendbar for naturgass generelt. Konverteringen må foregå i flere trinn. I prosjektet har en fortrinnsvis arbeidet med 3 trinn: 1) Ved høy temperatur ( o C) reagerer luft og/eller damp med propan over en katalysator til en blanding av hydrogen, karbonmonoksid (CO) og andre gasser. 2) Dernest kan det meste av karbonmonoksid-gassen fjernes ved reaksjon med damp ved lavere temperatur ( ºC) - en reaksjon som samtidig produserer (enda mer) hydrogen. 3) Krav til renheten av hydrogen (spesielt for enkelte typer brenselceller ) fordrer ytterligere behandling av gassen. Her finnes ulike alternativer, men i dette prosjektet satses det på bruk av unik membranteknologi utviklet i SINTEF. Disse membranene inneholder en tynn film av palladium og sølv, som separerer hydrogen fra de andre gassene med 100 % selektivitet. Den lave tykkelsen gir bedre kapasitet for hydrogentransporten per areal enn det som tradisjonelt har vært mulig å oppnå. Restgassen kan relativt enkelt behandles, slik at utslippet inneholder kun damp og CO 2. varmeveksler-reaktor har blitt utarbeidet basert på en modell der reelle eksperimentelle data inngår. I tillegg har en undersøkt helt nye systemer der reaksjonen foregår i mange parallelle små kanaler som er ca. 0,1mm brede. Slike reaktorsystemer kalles mikrostrukturerte reaktorer, og arbeidet har vært gjort i samarbeid med et tysk forskningsinstitutt (Forschungszentrum Karlsruhe) med verdensledende kompetanse på slike reaktorer. En spesiell fordel med mikrokanalene er at forbrenningsreaksjoner og eksplosjoner dempes, noe som er viktig med hensyn sikkerheten når blandinger av luft og propan skal håndteres. I prosjektet har en også lykkes med å integrere reaksjonstrinn 2 med membranseparasjon for å oppnå et kompakt system med best mulig effektivitet. For første gang har en kunnet rapportere at en selvbærende palladium-sølvmembran, 17 mm i diameter og kun 1,6 µm tykk, har vært brukt til å skille ut hydrogen fra en reaktor der damp og karbonmonoksid reagerer og danner hydrogen og CO 2. Prosjektet har hatt en total ramme på 14,5 millioner kroner. 2 doktorgradsarbeider er utført innenfor prosjektet og 4 studenter har utført hovedoppgaver tilknyttet forskningsaktiviteten. Undervegs har en rekke SINTEF- og NTNU-forskere bidratt med deloppgaver og veiledning. Resultater fra prosjektet har blitt presentert på konferanser både i Norge og i utlandet, og det har blitt publisert 9 vitenskapelige artikler i internasjonale forskningstidskrift. Arbeidet med å videreutvikle systemene til noe som kan anvendes utenfor laboratoriet vil fortsette som et samarbeid mellom SINTEF, NTNU og industrien. I prosjektet har en framstilt og utforsket katalysatorsystemer for de ulike trinnene i hydrogenframstillingsprosessen, og det har vært vist at en kan utføre trinnene i sekvens. Første trinn er utfordrende med hensyn på varmetransport, og et design for en To forskjellige katalysatorer: Mikroreaktor og porøst, keramisk skum. Begge har vært belagt med rhodiumpartikler og blitt brukt til å omdanne en blanding av propan, luft og damp til hydrogen ved høy temperatur ( o C ). Mikroreaktorene er laget ved et tysk forskningsinstitutt, Forschungzentrum Karlsruhe, som SINTEF og NTNU har hatt som samarbeidspartner.

6 B Postboks 2700 St. Hanshaugen N-0131 OSLO Telefon: Telefaks: Ren kullkraft! SINTEF og Store Norske Spitsbergen Grubekompani samarbeider om å utvikle scenarier for CO 2 håndtering i Longyearbyen på Svalbard. Av Nils Røkke I Longyearbyen står Norges eneste kullkraftverk. Dette er drevet av Svalbard Samfunnsdrift og Store Norske er leverandør av kull. Store Norske har opplevd en eventyrlig snuoperasjon de siste årene og snudd underskudd til solide overskudd bla gjennom strategisk tenking og fokus på hva som må til for å skape lønnsomhet i kullbransjen. Gjennom samarbeidet er det utviklet en aksjonsplan for å være fremsynte med hensyn på kull sin rolle i fremtiden og spesifikt hvordan markedene kan endre seg. Helt spesifikt har Store Norske gått inn som partner i det største pågående nasjonale CO 2 FoU prosjektet BIGCO2 sammen med Statoil, Hydro, Statkraft, Kværner Process Systems og General Electric, samt er partner som eneste kullprodusent i EU prosjektet Dynamis. - Dynamis er forprosjektet til Hypogen og SINTEF er koordinator. SINTEF deltar på ulike nivå i åtte EU prosjekter innen området. Dette er muliggjort gjennom kompetansebyggende, strategiske, nasjonale forskningsprosjekter som har vært finansiert av Norges forskningsråd og i senere tid gjennom Climit programmet som opereres i et samarbeid mellom Forskningsrådet og Gassnova. Mange av teknologiene som utvikles for CO 2 håndtering for gasskraft har klare overføringsmuligheter for kullkraft. Aminrensing er en slik teknologi samt hydrogenforbrenning i gassturbiner. Lagring av CO 2 er helt generisk og likeså transport av CO 2. Et av scenariene som skal vurderes er CO 2 rensing på kullkraftverket i Longyearbyen med lagring på Svalbard av CO 2. Her vil man se på ulike teknologier, vurdere egnetheten for lagring og så ta dette videre til prototyp, pilot og demo. Store Norske har merket seg at Vattenfall i Sverige har annonsert at de skal bygge et demoanlegg for CO 2 rensing basert på brunkull i Berlin og ser hvor stor rolle kull vil ha i fremtidens rene energisystemer. Likeså kommer Future- Gen i USA og Hypogen i Europa opp med tidshorisonter Store Norske er ikke snauere enn å si at vi må ha noe håndfast før den tid og setter med dette trykk på forskningsinnsatsen som trengs. - Det er viktig at vi gjør noe konkret, og ikke bare lager dokumenter, sier viseadministrerende direktør Ester Knudsen og prosjektleder Arne Langeland i Store Norske. Knudsen mener at ren kullkraft vil være med på å sikre fremtiden til kullgruven på Svalbard. Dessuten vil et pilotprosjekt gi oss ny kunnskap, og forbedre teknologien, sier hun. Både SINTEF og kullselskapet mener det er spennende å begynne her, for å opprettholde den rene profilen i Arktis. Vattenfall bygger verdens første pilotanlegg for CO 2 -fritt kullkraftverk Anlegget på 30 MW skal bygges i tilknytning til det tyske kullkraftverket Schwarze Pumpe utenfor Berlin. Etter planen vil det være klar for drift i løpet av 2008, og vil koste omlag 40 mill. euro. Metoden for å skille ut CO 2 kalles oxyfuelteknikk, som innebærer at brunkull forbrennes med ren oksygen og resirkulert CO 2. Da dannes det CO 2 i så ren form at det kan tas hånd om og senere lagres permanent i berggrunnen. RENERGI Fremtidens rene energisystem er et av Forskningsrådets store programmer. Programmet samler både den grunnleggende forskningen, den anvendte teknologiske forskningen og den samfunnsmessige forskningen. RENERGI vil være avgrenset til energiproduksjon, overføring og stasjonær energibruk. Petroleumsvirksomheten offshore vil fortsatt behandles i egne programmer. Kontaktpersoner for programmet: Hans Otto Haaland Programkoordinator , Trude Dypvik Grunnleggende energiforskning , Line Amlund Hagen Hydrogen og naturgass , Monica Havskjold Samfunnsfaglig energiforskning , Randi Isaksen Samfunnsfaglig energiforskning , Astrid Kristensen Energisystem, fornybar energi, gass og klimateknologi , Jørn Lindstad Energibruk i bygninger , Trond Moengen Hydrogen, naturgass og grunnleggende energiforskning , Frank Nilsen Energisystem / , frank. Harald Rikheim Fornybar energi og energibruk , Redaksjon RENERGI nyhetsbrev: Ida Mørkved , Design: Making Waves

RENERGI-programmet. Resultater. Hans Otto Haaland Programkoordinator. 20. November 2012

RENERGI-programmet. Resultater. Hans Otto Haaland Programkoordinator. 20. November 2012 RENERGI-programmet Resultater Hans Otto Haaland Programkoordinator 20. November 2012 Dagens tekst Innledning Nøkkeltall RENERGI RENERGI resultater Strategiske Programresultater Fagområdene Evaluering Avslutning

Detaljer

Innsatsgruppe Fornybar kraft. Atle Harby, SINTEF Energiforskning

Innsatsgruppe Fornybar kraft. Atle Harby, SINTEF Energiforskning Innsatsgruppe Fornybar kraft Atle Harby, SINTEF Energiforskning Strategigruppe utnevnt av energiministeren i februar 2007 Skal avslutte sitt arbeide 1. februar 2008 Mandatet: Bred og samlende FoU-strategi

Detaljer

Europas fremste energi- og miljønasjon. - Ny FoU-strategi for energinæringen energi21 - Hva betyr dette for bygg- og eiendomssektoren?

Europas fremste energi- og miljønasjon. - Ny FoU-strategi for energinæringen energi21 - Hva betyr dette for bygg- og eiendomssektoren? Europas fremste energi- og miljønasjon - Ny FoU-strategi for energinæringen energi21 - Hva betyr dette for bygg- og eiendomssektoren? Hans Otto Haaland, Norges forskningsråd Klimautfordringene og klimaforliket

Detaljer

FORNYBAR ENERGI OG ENERGIEFFEKTIVISERING

FORNYBAR ENERGI OG ENERGIEFFEKTIVISERING FORNYBAR ENERGI OG ENERGIEFFEKTIVISERING Foto: Gettyimages. Norges forskningsråd, Innovasjon Norge og Enova står sammen for å fremme forskning og teknologi utvikling rettet mot fremtidens energiløsninger.

Detaljer

Forskningssentre for miljøvennlig energi (FME) Orientering om ny utlysningsrunde. Presentasjon av FME-ordningen Ny utlysning

Forskningssentre for miljøvennlig energi (FME) Orientering om ny utlysningsrunde. Presentasjon av FME-ordningen Ny utlysning Forskningssentre for miljøvennlig energi (FME) Orientering om ny utlysningsrunde Presentasjon av FME-ordningen Ny utlysning Forskningssentre for miljøvennlig energi Bakgrunn og innretting Forskningsrådets

Detaljer

Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar. Anita Utseth - Statssekretær Olje- og Olje- og energidepartementet

Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar. Anita Utseth - Statssekretær Olje- og Olje- og energidepartementet Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar Anita Utseth - Statssekretær Olje- og energidepartementet Globale CO2-utslipp fra fossile brensler IEAs referansescenario Kilde: IEA 350 Samlet petroleumsproduksjon

Detaljer

Energi21- energiforskning for det 21 århundre

Energi21- energiforskning for det 21 århundre Energi21- energiforskning for det 21 århundre Lene Mostue direktør Energi21 25-Year Anniversary Conference: Nordisk Energiforskning 25.-26. oktober 2010 Hva er energi21(1) Nasjonal strategi for energisektoren

Detaljer

Forskningsrådets programmer for støtte til fornybar energi og klimateknologi. Stian Nygaard Avd. for Energi og Petroleum Norges Forskningsråd

Forskningsrådets programmer for støtte til fornybar energi og klimateknologi. Stian Nygaard Avd. for Energi og Petroleum Norges Forskningsråd Forskningsrådets programmer for støtte til fornybar energi og klimateknologi Stian Nygaard Avd. for Energi og Petroleum Norges Forskningsråd Dagens tekst Kort om Forskningsrådet Fornybar energi i Forskningsrådet

Detaljer

IEA scenarier frem mot 2050 & Forskningsrådets satsing rettet mot bygg

IEA scenarier frem mot 2050 & Forskningsrådets satsing rettet mot bygg IEA scenarier frem mot 2050 & Forskningsrådets satsing rettet mot bygg EKSBO 10.02.10 Fridtjof Unander Avdelingsdirektør Energi og petroleum CO2-utslipp bygg (inkl. elektrisitetsbruk) Andel av totale globale

Detaljer

En klimavennlig energinasjon i 2050: Strategi for forskning, utvikling, og demonstrasjon av klimavennlig energiteknologi. Hva bør Norges bidrag være?

En klimavennlig energinasjon i 2050: Strategi for forskning, utvikling, og demonstrasjon av klimavennlig energiteknologi. Hva bør Norges bidrag være? En klimavennlig energinasjon i 2050: Strategi for forskning, utvikling, og demonstrasjon av klimavennlig energiteknologi. Hva bør Norges bidrag være? Lene Mostue direktør Energi21 Norge i 2050: et lavutslippssamfunn

Detaljer

Naturgass i et klimaperspektiv. Tom Sudmann Therkildsen StatoilHydro Naturgass Gasskonferansen i Bergen, 30. april 2009

Naturgass i et klimaperspektiv. Tom Sudmann Therkildsen StatoilHydro Naturgass Gasskonferansen i Bergen, 30. april 2009 Naturgass i et klimaperspektiv Tom Sudmann Therkildsen StatoilHydro Naturgass Gasskonferansen i Bergen, 30. april 2009 Skal vi ta vare på isbjørnen, må vi ta vare på isen 2 3 Energiutfordringen 18000 Etterspørsel

Detaljer

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL Campusseminar Sogndal, 06. oktober 2009 Innhold Energisystemet i 2050-

Detaljer

EUs fornybarmål muligheter og utfordringer for norsk og nordisk energibransje

EUs fornybarmål muligheter og utfordringer for norsk og nordisk energibransje EUs fornybarmål muligheter og utfordringer for norsk og nordisk energibransje EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL FNI, 17. juni 2009 Innhold Energisystemet

Detaljer

En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi

En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi Lene Mostue, direktør Energi21 Energi Norge, FoU Årsforum Thon Hotell Ullevål Tirsdag 20. september

Detaljer

Fremtidens energisystem

Fremtidens energisystem Fremtidens energisystem Forretningsmuligheter og forskningsutfordringer Norsk Klimastiftelse Anne Jorun Aas Anne Jorun Aas, Daglig leder SIGLA as Arbeidserfaring COO Scatec AS SVP Strategy and Organization

Detaljer

En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi

En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi Lene Mostue, direktør Energi21 Saksbehandler seminar Innovasjon Norge, Forskningsrådet, Enova og

Detaljer

Forskningsrådets støtte til energiforskning og innovasjon. Einar Wilhelmsen

Forskningsrådets støtte til energiforskning og innovasjon. Einar Wilhelmsen Forskningsrådets støtte til energiforskning og innovasjon Einar Wilhelmsen Energix Energipolitikk, -økonomi og samfunn Fornybar energi Vann Vind og hav Sol Bio Energisystemet Integrasjon Balansetjenester

Detaljer

Forskning er nøkkelen til omlegging av energisystemet

Forskning er nøkkelen til omlegging av energisystemet Programplanutvalget Forskning er nøkkelen til omlegging energisystemet Energiomlegging og kutt i klimagasser er vår tids største prosjekt Forskningsinnsats nå, vil gjøre totalkostnaden lere X Samling energiforskningen

Detaljer

Hype eller hope 2: Biodrivstoff 2.generasjon. Andreas Bratland, andreas@nobio.no

Hype eller hope 2: Biodrivstoff 2.generasjon. Andreas Bratland, andreas@nobio.no Hype eller hope 2: Biodrivstoff 2.generasjon Andreas Bratland, andreas@nobio.no Et imponerende ladesystem Det tar litt over 1 minutt å fylle 50 liter diesel Dette tilsvarer ca. 500 kwh energi Hvor stor

Detaljer

Regjeringens samråd den 26. januar 2007 om CO2-håndtering på Kårstø Innspill fra Aker Kværner

Regjeringens samråd den 26. januar 2007 om CO2-håndtering på Kårstø Innspill fra Aker Kværner Regjeringens samråd den 26. januar 2007 om CO2-håndtering på Kårstø Innspill fra Aker Kværner Takk for at vi fikk anledning til å gi Aker Kværners synspunkter i paneldebatten den 26. januar. Vårt innlegg

Detaljer

Anbefalinger fra NTNU og SINTEF til statsminister Jens Stoltenberg. 18. oktober 2007 en forutsetning for å nå nasjonale og internasjonale klimamål

Anbefalinger fra NTNU og SINTEF til statsminister Jens Stoltenberg. 18. oktober 2007 en forutsetning for å nå nasjonale og internasjonale klimamål Anbefalinger fra NTNU og SINTEF til statsminister Jens Stoltenberg. 18. oktober 2007 Økt satsing på energiforskning en forutsetning for å nå nasjonale og internasjonale klimamål I Stortingsmelding nr.

Detaljer

ENERGIX Utlysningene Kommunikasjonsrådgiver Kristoffer R. Haug

ENERGIX Utlysningene Kommunikasjonsrådgiver Kristoffer R. Haug ENERGIX Utlysningene 2014 Kommunikasjonsrådgiver Kristoffer R. Haug Støtter forskning fra universitet til industri Forskerprosjekter Kompetanseprosjekter Innovasjonsprosjekter Søknadsmuligheter ENERGIX

Detaljer

Fremtidens energiteknologi

Fremtidens energiteknologi Fremtidens energiteknologi Prototech: et firma i CMR-konsernet CMR-konsernet består av CMR (Industriell R&D), Gexcon AS (Prosess & sikkerhet) og Prototech AS CMR-konsernet har levert innovative tekniske

Detaljer

CenSES innovasjonsforum. Tone Ibenholt,

CenSES innovasjonsforum. Tone Ibenholt, CenSES innovasjonsforum Tone Ibenholt, 7.12.2011 To gode grunner for å jobbe med innovasjon og kommersialisering Temperaturøkning på mellom 3,5 og 6 grader vil få dramatiske konsekvenser Åpner enorme markeder:

Detaljer

CLIMIT Nasjonalt program for finansiering av FoU

CLIMIT Nasjonalt program for finansiering av FoU Bellona CCS Forum, Oslo 15. november 2011 CLIMIT Nasjonalt program for finansiering av FoU Aage Stangeland, Norges Forskningsråd E- post: ast@rcn.no 1 CLIMIT akselerere kommersialisering av CO 2 - håndtering

Detaljer

Navn på programmet: Program for miljøvennlig gasskraftteknologi (CLIMIT)

Navn på programmet: Program for miljøvennlig gasskraftteknologi (CLIMIT) Årsrapport 2006 Innledning Navn på programmet: Program for miljøvennlig gasskraftteknologi (CLIMIT) Programmets hovedmål: CLIMIT-programmet startet i 2005, og gjennomføres i samarbeid mellom Gassnova og

Detaljer

Dialogmøte om RENERGI og NyREN

Dialogmøte om RENERGI og NyREN Dialogmøte om RENERGI og NyREN Innspill fra SINTEF Trondheim 2011-09-27 Inge R. Gran Adm. dir. SINTEF Energi Eget ståsted og erfaring Ståsted Adm. direktør i SINTEF Energi fra 2011 Forskningssjef ved SINTEF

Detaljer

ENERGIX Batteri. Andreas Bratland

ENERGIX Batteri. Andreas Bratland ENERGIX 2013-2022 Batteri Andreas Bratland ENERGIX skal utvikle ny kunnskap og løsninger for: Energipolitikk, -økonomi og samfunn Fornybar energi Vann Vind og hav Sol Bio Energisystemet Integrasjon Balansetjenester

Detaljer

Fremtiden skapes nå! Teknologi for et bedre samfunn

Fremtiden skapes nå! Teknologi for et bedre samfunn Fremtiden skapes nå! Forskningsmiljøenes bidrag og rolle i klimakampen? Hva er fremtidens energikilder? Hva er utfordringene knyttet til å satse fornybart? Unni Steinsmo Konsernsjef, SINTEF Natur og ungdom

Detaljer

Innsatsområdene - status /HOH

Innsatsområdene - status /HOH Prosess for innsatsgruppene: Oppsummering tidsplan: August: Etablering av grupper. Første møte grupper tidlig september Dialog med strategigruppa: 24. august -oppstartseminar, 21. september og 26. oktober.

Detaljer

Fornybar energi. - eksport til Europa eller mer kraftkrevende industri i Norge. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Fornybar energi. - eksport til Europa eller mer kraftkrevende industri i Norge. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Fornybar energi - eksport til Europa eller mer kraftkrevende industri i Norge EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Erik Skjelbred direktør, EBL NI WWF 23. september 2009 Den politiske

Detaljer

En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi

En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi Lene Mostue, direktør Energi21 UMB 27.September 2011 Dagens tema Hva er Energi21 Rolle, funksjon,

Detaljer

Har vi en bred og samlende strategi. Erfaringer med Energi21, Ragne Hildrum, Statkraft

Har vi en bred og samlende strategi. Erfaringer med Energi21, Ragne Hildrum, Statkraft Har vi en bred og samlende strategi for fornybarforskningen i Norge? Erfaringer med Energi21, Ragne Hildrum, Statkraft 1 Agenda: Om Energi21 Operasjonell fase Bred og samlende strategi? 2 Hva er energi21

Detaljer

ABB May 21, Slide 1

ABB May 21, Slide 1 Gøran Salomonsen, divisjonsdirektør Power Products, ABB, Energiforskningskonferansen, 21. mai 2015 Klimavennlige brytere i strømnettet Kompetanseutvikling Slide 1 «Ikke designet for å frakte passasjerer,

Detaljer

Søkekonferanse 16.-17. april 2013 Måling og forbedring i bygg- og eiendomsnæringen. Siri Hustad, Brukerstyrt innovasjonsarena

Søkekonferanse 16.-17. april 2013 Måling og forbedring i bygg- og eiendomsnæringen. Siri Hustad, Brukerstyrt innovasjonsarena Søkekonferanse 16.-17. april 2013 Måling og forbedring i bygg- og eiendomsnæringen Siri Hustad, Brukerstyrt innovasjonsarena Forskningsrådets meny Skattefunn Nærings ph.d Brukerstyrt innovasjonsarena (BIA)

Detaljer

«Et Forskningsråd for næringslivet?» Viken Nettverksmøte, Moss

«Et Forskningsråd for næringslivet?» Viken Nettverksmøte, Moss «Et Forskningsråd for næringslivet?» Viken Nettverksmøte, Moss Spesialrådgiver Petroleum, Forskningsrådet Anders J. Steensen Nye ideer og teknologi hva kan Forskningsrådet bidra med? Om Forskningsrådet

Detaljer

Mandat for Innsatsgruppe Rammer og Samfunnsanalyser

Mandat for Innsatsgruppe Rammer og Samfunnsanalyser Mandat for Innsatsgruppe Rammer og Samfunnsanalyser Bakgrunn Visjonen til Energi21 Europas energi- og miljønasjon - fra nasjonal energibalanse til grønn leveranse legger lista høyt både for teknologiutvikling

Detaljer

Bioenergilandslaget strukturert forskning for å nå 14 TWh-målet

Bioenergilandslaget strukturert forskning for å nå 14 TWh-målet Odd Jarle Skjelhaugen, Senterdirektør LMDs konferanse om klima og landbruk, Gardermoen 2.-3. juni 2009 Bioenergilandslaget strukturert forskning for å nå 14 TWh-målet En historie om en bioenergi-drøm og

Detaljer

Energi Nasjonale prioriteringer for energiforskningen. Trond Moengen, Energi21 GeoEnergi - CMR i Bergen 8.

Energi Nasjonale prioriteringer for energiforskningen. Trond Moengen, Energi21 GeoEnergi - CMR i Bergen 8. Energi21 2011 - Nasjonale prioriteringer for energiforskningen Trond Moengen, Energi21 GeoEnergi - CMR i Bergen 8. september, 2011 Innhold Premissene Prosess Prioriteringer - forsterke Punkt nivå 2 Punkt

Detaljer

Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI)

Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI) Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI) Et nytt kompetansesenter-program i Norge Motiv og ambisjoner Stockholm, 2. november 2005 Norge må bli mer konkurransedyktig, innovasjon liggere lavere enn inntektsnivå

Detaljer

Handlingsplan for Fondsregion Nord-Norge

Handlingsplan for Fondsregion Nord-Norge Handlingsplan for Fondsregion Nord-Norge 2016 1 1. Innledning Fondsstyret har utarbeidet ny handlingsplan for det regionale forskningsfondet Fondsregion Nord-Norge (RFFNORD) gjeldende for 2016. Styret

Detaljer

Transnova. Styremøte i Norsk Gassforum. Erik Lorentzen Gardermoen 7. november 2012

Transnova. Styremøte i Norsk Gassforum. Erik Lorentzen Gardermoen 7. november 2012 Transnova Styremøte i Norsk Gassforum Erik Lorentzen Gardermoen 7. november 2012 Kort om Transnova Innhold Transnova og (bio)gass hvordan kan vi bidra? Om Transnova Transnova er et statlig verktøy for

Detaljer

Miljøvirkninger av økt installert effekt i norsk vannkraftproduksjon

Miljøvirkninger av økt installert effekt i norsk vannkraftproduksjon 1 Miljøvirkninger av økt installert effekt i norsk vannkraftproduksjon Ove Wolfgang, SINTEF Energiforskning Norsk fornybar energi i et klimaperspektiv. Oslo, 5. 6. mai 2008. 2 Bakgrunn: Forprosjekt for

Detaljer

Nasjonalt senter for komposittkompetanse

Nasjonalt senter for komposittkompetanse nasjonalt senter for komposittkompetanse Nasjonalt senter for komposittkompetanse - en nyskapning i det norske komposittmiljøet Onno Verberne Styreleder Nasjonalt senter for komposittkompetanse Nordiske

Detaljer

INNHOLD. Trondheim Energi Fjernvarme AS (TREF) Næringsutvikling. Hvorfor er vi med. Kort om TREF. Behov og muligheter. side 2

INNHOLD. Trondheim Energi Fjernvarme AS (TREF) Næringsutvikling. Hvorfor er vi med. Kort om TREF. Behov og muligheter. side 2 Næringsutviklingspotensialet - hvorfor er vi med Morten Fossum, Trondheim Energi Fjernvarme AS INNHOLD Trondheim Energi Fjernvarme AS (TREF) Kort om TREF Næringsutvikling Behov og muligheter Hvorfor er

Detaljer

CO 2 -fri gasskraft. Hva er det?

CO 2 -fri gasskraft. Hva er det? CO 2 -fri gasskraft? Hva er det? Gasskraft Norsk begrep for naturgassfyrt kraftverk basert på kombinert gassturbin- og dampturbinprosess ca. 56-60% av naturgassens energi elektrisitet utslippet av CO 2

Detaljer

Årsrapport 2007 CLIMIT ( )

Årsrapport 2007 CLIMIT ( ) Årsrapport 2007 CLIMIT (2006-2009) Året 2007 I Norge planlegges fullskala anlegg for fangst og lagring av CO 2 på Kårstø og Mongstad. Begge steder vil CO 2 bli fanget i såkalte post combustion-anlegg der

Detaljer

Hvordan fremmer Forskningsrådet miljøteknologi? Håvard Vaggen Malvik Norges forskningsråd

Hvordan fremmer Forskningsrådet miljøteknologi? Håvard Vaggen Malvik Norges forskningsråd Hvordan fremmer Forskningsrådet miljøteknologi? Håvard Vaggen Malvik Norges forskningsråd Miljøteknologi: Relevante programmer i Forskningsrådet RENERGI fremtidens rene energisystem CLIMIT - miljøvennlig

Detaljer

Offshore vindkraft. Peter M. Haugan Norwegian Centre for Offshore Wind Energy (NORCOWE) og Geofysisk institutt, Universitetet i Bergen

Offshore vindkraft. Peter M. Haugan Norwegian Centre for Offshore Wind Energy (NORCOWE) og Geofysisk institutt, Universitetet i Bergen Offshore vindkraft Peter M. Haugan Norwegian Centre for Offshore Wind Energy (NORCOWE) og Geofysisk institutt, Universitetet i Bergen Forskningsdagene 2009, Bergen Slide 1 / 28-Sep-09 Fossile brensler

Detaljer

LOs prioriteringer på energi og klima

LOs prioriteringer på energi og klima Dag Odnes Klimastrategisk plan Fagbevegelsen er en av de få organisasjoner i det sivile samfunn som jobber aktivt inn mot alle de tre viktige områdene som påvirker og blir påvirket av klimaendring; det

Detaljer

Manglende retning - er en nasjonal smartgridstrategi veien å gå? Presentasjon Smartgrid-konferansen 2015-09-15

Manglende retning - er en nasjonal smartgridstrategi veien å gå? Presentasjon Smartgrid-konferansen 2015-09-15 Manglende retning - er en nasjonal smartgridstrategi veien å gå? Kjell Sand Grete Coldevin Presentasjon Smartgrid-konferansen 2015-09-15 1 Strategi - framgangsmåte for å nå et mål [ Kilde:Bokmålsordboka]

Detaljer

Hva kan vi gjøre for å få til bærekraftig transport og hva kan vi gjøre for miljøets beste?

Hva kan vi gjøre for å få til bærekraftig transport og hva kan vi gjøre for miljøets beste? Miljøvennlig transport Ny teknologi og alternative drivstoffer Samferdselsdepartementes presseseminar 22 mai 2007 Rolf Hagman (rha@toi.no) Side 1 Hva kan vi gjøre for å få til bærekraftig transport og

Detaljer

Mandat for Transnova

Mandat for Transnova Mandat for Transnova - revidert av Samferdselsdepartementet mars 2013 1. Formål Transnova skal bidra til å redusere CO2-utslippene fra transportsektoren slik at Norge når sine mål for utslippsreduksjoner

Detaljer

Hva betyr CO 2 -utfordringen for økt bruk av naturgass i Norge?

Hva betyr CO 2 -utfordringen for økt bruk av naturgass i Norge? Hva betyr CO 2 -utfordringen for økt bruk av naturgass i Norge? Gasskonferansen i Bergen 4. mai 2006 Konserndirektør Ingelise Arntsen, Statkraft Hva er status for bruk av gass i Norge? Kilde: OED 11.05.2006

Detaljer

Hydrogen & Brenselcelle biler Viktig for en miljøvennlig fremtid!

Hydrogen & Brenselcelle biler Viktig for en miljøvennlig fremtid! Forskningskamp 2013 Lambertseter VGS Av: Reshma Rauf, Mahnoor Tahir, Sonia Maliha Syed & Sunniva Åsheim Eliassen Hydrogen & Brenselcelle biler Viktig for en miljøvennlig fremtid! 1 Innledning Det første

Detaljer

Smarte Hjem & Bygg Kan vi lage bygninger uten utslipp av klimagasser?

Smarte Hjem & Bygg Kan vi lage bygninger uten utslipp av klimagasser? Smarte Hjem & Bygg Kan vi lage bygninger uten utslipp av klimagasser? Hans Martin Mathisen Leder av arbeidspakke for energiforsyning og tekniske installasjoner i FME ZEB Professor ved Institutt for energi-

Detaljer

Sentre for forskningsdrevet innovasjon

Sentre for forskningsdrevet innovasjon Sentre for forskningsdrevet innovasjon En ny ordning i regi av Norges forskningsråd 1 Oslo, desember 2004 1 Godkjent av Hovedstyret i Norges forskningsråd på møtet 16. desember 2004 Ambisjoner og mål Forskningsrådets

Detaljer

Innspill fra NTNU. Arne Bredesen Leder TSO Energi, NTNU. Renergis Dialogmøte NTNU, 27. september 2011

Innspill fra NTNU. Arne Bredesen Leder TSO Energi, NTNU. Renergis Dialogmøte NTNU, 27. september 2011 Innspill fra NTNU Arne Bredesen Leder TSO Energi, NTNU Renergis Dialogmøte NTNU, 27. september 2011 1 Disposisjon Gobale utfordringer Utvikling av TSO Energi Dagens virksomhet => Ny energirevolusjon Tilbakemelding

Detaljer

En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi

En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi Lene Mostue, direktør Energi21 KSU Seminaret 2014 NVE 5. November 2014 Rica Dyreparken Hotel - Kristiansand

Detaljer

ENERGIX Status på Statos. Programkoordinator Ane T. Brunvoll

ENERGIX Status på Statos. Programkoordinator Ane T. Brunvoll ENERGIX 2013-2022 Status på Statos Programkoordinator Ane T. Brunvoll Økt satsing på miljøvennlig energi- Noen viktige milepæler 2008: Energi21 2008: Klimaforliket i Stortinget 2009: Ny programplan RENERGI

Detaljer

Vi må bruke mindre energi og mer fornybar

Vi må bruke mindre energi og mer fornybar Fremtiden er bærekraftig Erik Skjelbred IEA: World Energy Outlook 2009 Vi må bruke mindre energi og mer fornybar 128 TWh fossil energi Inkl offshore Mer effektiv energibruk! 115 TWh fornybar energi Konverter

Detaljer

HOVEDSTRATEGI. Teknologi for et bedre samfunn

HOVEDSTRATEGI. Teknologi for et bedre samfunn SINTEF er Skandinavias største uavhengige forskningsorganisasjon. Vi utvikler samfunnet gjennom forskning og innovasjon, med internasjonalt ledende kompetanse innenfor naturvitenskap, teknologi, samfunnsvitenskap

Detaljer

Prosjektetableringsstøtte PES2020 Horisont 2020

Prosjektetableringsstøtte PES2020 Horisont 2020 Prosjektetableringsstøtte PES2020 Horisont 2020 Horisont 2020 er verdens største forskningsprogram med sitt budsjett på drøyt 70 milliarder euro for perioden 2014 20. Norge vil delta som fullt medlem.

Detaljer

Økonomiske virkemidler gir det atferdsendringer?

Økonomiske virkemidler gir det atferdsendringer? 1 Økonomiske virkemidler gir det atferdsendringer? Knut Einar Rosendahl Forsker, Statistisk sentralbyrå Presentasjon på Produksjonsteknisk konferanse (PTK) 11. mars 2008 1 Hvorfor økonomiske virkemidler?

Detaljer

ZEG Power - gasskraftverk med integrert CO 2 -fangst

ZEG Power - gasskraftverk med integrert CO 2 -fangst ZEG Power - gasskraftverk med integrert CO 2 -fangst Unik teknologi for høyeffektiv og miljøvennlig energiproduksjon Bjørg Andresen Daglig leder, ZEG Power as ZEG-teknologien (ZEG ) Samtidig produksjon

Detaljer

KONKLUSJONER STØ. Institutt for forebyggende miljøvern

KONKLUSJONER STØ. Institutt for forebyggende miljøvern KONKLUSJONER TILFØRSEL AV NATURGASS TIL ØSTFOLD På bakgrunn av det kartlagte startmarkedet*, anbefales det at tilførsel av naturgass til Østfold bør skje i form av LNG på skip: til dekking av et startmarked

Detaljer

Dette er SINTEF Mai Teknologi for et bedre samfunn

Dette er SINTEF Mai Teknologi for et bedre samfunn Dette er SINTEF 2011 Mai 2011 Vår visjon: Vår rolle Skape verdier gjennom kunnskap, forskning og innovasjon Levere løsninger for bærekraftig utvikling Utvikle og drifte forskningslaboratorier Sette premisser

Detaljer

Om brenselceller, gassturbiner og CO 2. -fangst Eksempel på et forskningsprosjekt

Om brenselceller, gassturbiner og CO 2. -fangst Eksempel på et forskningsprosjekt Om brenselceller, gassturbiner og CO 2 -fangst Eksempel på et forskningsprosjekt Olav Bolland NTNU Åpning av Gassteknisk Senter NTNU SINTEF www.ntnu.no/gass/ 22. april 2003 1 Hva er gasskraft med CO 2

Detaljer

Alternativer for en miljøvennlig utvikling av energisystemet i Norden

Alternativer for en miljøvennlig utvikling av energisystemet i Norden Alternativer for en miljøvennlig utvikling av energisystemet i Norden Audun Fidje Institutt for energiteknikk, Kjeller Presentasjon på NVEs energidager 2007 10.10.2007 Bakgrunn Forskningsprosjektet TRANSES

Detaljer

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen?

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen? Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen? Statssekretær Geir Pollestad Sparebanken Hedmarks Lederseminar Miljø, klima og foretningsvirksomhet -fra politisk fokus

Detaljer

Økonomisk virkemiddelapparat og lovtekniske rammevilkår for ny transportenergi. Erik Lorentzen Tønsberg 10. januar 2012

Økonomisk virkemiddelapparat og lovtekniske rammevilkår for ny transportenergi. Erik Lorentzen Tønsberg 10. januar 2012 Økonomisk virkemiddelapparat og lovtekniske rammevilkår for ny transportenergi Erik Lorentzen Tønsberg 10. januar 2012 Om Transnova Transnova er et offentlig virkemiddel som skal bidra til å redusere CO2-utslippene

Detaljer

Infrastrukturmillaradene - Hvor er NMBU?

Infrastrukturmillaradene - Hvor er NMBU? Infrastrukturmillaradene - Hvor er NMBU? Oversikt over infrastruktur tildelinger 2015 2014 veikart Sum 29 14 50 NTNU 13 13 24 UiO 14 9 23 UiB 11 7 21 SINTEF 8 5 13 NOFIMA 1 3 NMBU 1 1 5 IFE 4 5 1,4 mrd

Detaljer

Anvendt Prosessteknologi

Anvendt Prosessteknologi Anvendt Prosessteknologi Partnere Samarbeidsavtale Tel-Tek HiT Norner 2 Mål Samarbeide på områder der Innovasjonsbedriftene og akademia kan danne en sterk R&D front nasjonalt/internasjonalt Levere tjenester

Detaljer

OG21 s future. TTA1 seminar AC Gjerdseth

OG21 s future. TTA1 seminar AC Gjerdseth OG21 s future TTA1 seminar 22.04.08 AC Gjerdseth OG21 Handlingsplan TTA1 seminar 22.04.08 ACGjerdseth Hovedmål for OG21 Den nasjonale teknologistrategien fokuserer på to hovedmål: 1) Økt produksjon fra

Detaljer

Forskningssentre for miljøvennlig energi Midtveisevalueringen i Status på Stratos, 10. oktober 2013

Forskningssentre for miljøvennlig energi Midtveisevalueringen i Status på Stratos, 10. oktober 2013 Forskningssentre for miljøvennlig energi Midtveisevalueringen i 2013 Status på Stratos, 10. oktober 2013 Forskningssentre for miljøvennlig energi BIGCCS, International CCS Research Centre NOWITECH, Research

Detaljer

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked Sverre Devold, styreleder Energi Norge Medlemsbedriftene i Energi Norge -representerer 99% av den totale kraftproduksjonen i

Detaljer

INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning

INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning Programbeskrivelse 1 MÅL OG MÅLGRUPPER 1.1 Formålet med programmet Formål med programmet er å utvikle verdensledende fagmiljøer

Detaljer

Kjell Bendiksen. Det norske energisystemet mot 2030

Kjell Bendiksen. Det norske energisystemet mot 2030 Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Brutto energiforbruk utvalgte land (SSB 2009) Totalt Per person Verden er fossil (80+ %) - Norge er et unntak! Fornybarandel av forbruk - EU 2010 (%)

Detaljer

Hydrogen Den neste norske suksesshistorien? Martin Kirkengen IFE

Hydrogen Den neste norske suksesshistorien? Martin Kirkengen IFE Hydrogen Den neste norske suksesshistorien? Martin Kirkengen IFE Institutt for Energiteknikk Uavhengig stiftelse, oppstart 1948 600 ansatte Omsetning: MNOK 750 Energiforskningslaboratorium Nukleær Petroleum

Detaljer

Modeller for realisering av CCS i Norge Innspill til et veikart

Modeller for realisering av CCS i Norge Innspill til et veikart Modeller for realisering av CCS i Norge Innspill til et veikart SINTEF Seminar CCS 13 mars 2014 Nils A. Røkke klimadirektør SINTEF CCS et columbi egg i klimasammenheng CCS er billig CCS er gjørbart CCS

Detaljer

VTFs Regionmøte Vest. Nytt fra EBL. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

VTFs Regionmøte Vest. Nytt fra EBL. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon VTFs Regionmøte Vest Nytt fra EBL EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL Førde, 26. august 2009 Innhold Globale energiutfordringer EUs 20-20-20 mål Konsekvenser

Detaljer

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Stortingsrepresentant Peter S. Gitmark Høyres miljøtalsmann Medlem av energi- og miljøkomiteen Forskningsdagene 2008 Det 21. århundrets

Detaljer

Oljeindustriens rolle i Finnmark på kort sikt. OLF Oljeindustriens Landsforening

Oljeindustriens rolle i Finnmark på kort sikt. OLF Oljeindustriens Landsforening Oljeindustriens rolle i Finnmark på kort sikt Beredskapsresursene Samspill med statlige og kommunale ressurser Utviklingsprogram for bedre utstyr Trygger kysten utover egen aktivitet Overvåkning og beredskap

Detaljer

Energi21: Innsatsgruppe for fornybar kraft Vindkraft anbefalinger

Energi21: Innsatsgruppe for fornybar kraft Vindkraft anbefalinger Energi21: Innsatsgruppe for fornybar kraft Vindkraft anbefalinger Teknologisk Møteplass 14.12.2010 Lene Mostue direktør Agenda Kort om energi21 og revidert strategi Prioriteringer fra vindkraftgruppen

Detaljer

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 OREEC 25. mars 2014 Det norske energisystemet mot 2030 Bakgrunn En analyse av det norske energisystemet Scenarier for et mer bærekraftig energi-norge

Detaljer

Smarte enrgisystemer. Jan Onarheim, NTNU. www.smartgrids.no

Smarte enrgisystemer. Jan Onarheim, NTNU. www.smartgrids.no Smarte enrgisystemer Jan Onarheim, NTNU www.smartgrids.no Og kostnadsmessig er denne integrasjonen betydelig Nyverdi av nett Nyverdi produksjon ca. 200 milliarder NOK ca. 300 milliarder NOK Kilde: Den

Detaljer

FOU satsing innen energi- og klimaplanen. Anne Solheim Seniorrådgiver ipax

FOU satsing innen energi- og klimaplanen. Anne Solheim Seniorrådgiver ipax FOU satsing innen energi- og klimaplanen Anne Solheim Seniorrådgiver ipax Hovedmål i planen Rogaland skal produsere 4TWh ny fornybar energi innen 2020 Rogaland skal redusere sitt energiforbruk med 20 prosent

Detaljer

Gassteknisk Senter NTNU SINTEF Satsning på gasskraftverk med CO 2 -innfanging

Gassteknisk Senter NTNU SINTEF Satsning på gasskraftverk med CO 2 -innfanging Gassteknisk Senter NTNU SINTEF Satsning på gasskraftverk med CO 2 -innfanging Olav Bolland Professor Institutt for Energi- og prosessteknikk www.ept.ntnu.no Energi og verdiskaping med spesiell vekt på

Detaljer

Verdiskapning og Miljø hånd i hånd

Verdiskapning og Miljø hånd i hånd Verdiskapning og Miljø hånd i hånd Norsk Konferanse om Energi og Verdiskapning Energirikekonferansen 2006 Frederic Hauge, Bellona CO2 fabrikk Gasskraftverk Global temperaturendring Fremtidens energiløsninger

Detaljer

LUNSJSEMINAR. Skog og landskap, Høgskoleveien 8, det store møterommet ved resepsjonen. Vi serverer frukt og drikke til matpakka. 10.

LUNSJSEMINAR. Skog og landskap, Høgskoleveien 8, det store møterommet ved resepsjonen. Vi serverer frukt og drikke til matpakka. 10. Tid Mandag 27. februar kl 11.30 12.15 Terje Gjengedal: Fornybarfamilien Kan flere former for fornybar energi fungere sammen på en komplementær måte uten å konkurrere? Og har bioenergien en tydelig plass

Detaljer

Hvordan legge til rette for innovasjon og finne de beste løsningene?

Hvordan legge til rette for innovasjon og finne de beste løsningene? Hvordan legge til rette for innovasjon og finne de beste løsningene? Presentasjon på Haugesundkonferansen 8. februar 2012 Kjell Røang Seniorrådgiver Innovasjon - En operativ definisjon Innovasjoner er

Detaljer

Finansiell støtte til forskning og innovasjon. Kjell Røang, Seniorrådgiver Forskningsrådet

Finansiell støtte til forskning og innovasjon. Kjell Røang, Seniorrådgiver Forskningsrådet Finansiell støtte til forskning og innovasjon Kjell Røang, Seniorrådgiver Forskningsrådet Innovation Union Scoreboard 2014 17. plass Det norske paradoks 25 20 15 10 5 0 R&D % GDP 21 Industry % GDP 18 Innovative

Detaljer

CO2-prosjekt Longyearbyen Relevans for CLIMIT-programmet. Fridtjof Unander Divisjonsdirektør

CO2-prosjekt Longyearbyen Relevans for CLIMIT-programmet. Fridtjof Unander Divisjonsdirektør CO2-prosjekt Longyearbyen Relevans for CLIMIT-programmet Fridtjof Unander Divisjonsdirektør Longyearbyen CO 2 Lab Resultater i tråd med CLIMITs målsetninger Feltpilot i parallell med forskningsprosjekter

Detaljer

Forventninger til energimeldingen

Forventninger til energimeldingen Forventninger til energimeldingen Knut Kroepelien, PF Norsk Energiforening, 12.11.2014 Den politiske rammen Sundvollen-erklæringen "Stortingsmelding om en helhetlig energipolitikk, hvor energiforsyning,

Detaljer

Langtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den. Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013

Langtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den. Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013 Langtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013 En langtidsplan -et nytt instrument i forskningspolitikken

Detaljer

Klima- og energifondet

Klima- og energifondet Klima- og energifondet - En portefølje av virkemidler for energieffektivisering og ny miljøvennlig energi Trond Moengen Operatør FoU og pilotprosjekter KLIMA- OG ENERGIFONDET I OSLO Bakgrunn Ulike virkemidler

Detaljer

Transnovakonferansen 2012

Transnovakonferansen 2012 Transnovakonferansen 2012 - for bærekraftig mobilitet Rica Hell Hotel 9. mai Trond Moengen Innhold Kort om Transnova bakgrunnen Transnova i dag Utfordringer Innhold Kort om Transnova bakgrunnen Transnova

Detaljer

Elektrisitetens fremtidsrolle

Elektrisitetens fremtidsrolle Energy Foresight Symposium 2006 Elektrisitetens fremtidsrolle Disposisjon: Elektrisitetens historie og plass Trender av betydning for elektrisiteten Hva har gjort elektrisiteten til en vinner? En elektrisk

Detaljer

Forskningsrådet hva kan vi bidra med for å støtte opp under gode prosjektforslag?

Forskningsrådet hva kan vi bidra med for å støtte opp under gode prosjektforslag? Forskningsrådet hva kan vi bidra med for å støtte opp under gode prosjektforslag? Forskningsrådet er involvert på mange områder 900 millioner til Innovasjonsprosjekter i næringslivet utlyses i 2015 Søknadsfrist

Detaljer

Fornybardirektivet. Sverre Devold, styreleder

Fornybardirektivet. Sverre Devold, styreleder Fornybardirektivet Sverre Devold, styreleder Klimautfordringens klare mål 2 tonn CO2/år pr innbygger? Max 2 grader temperaturstigning? Utslipp av klimagasser i tonn CO 2 -ekvivalenter i 2002 Norge i dag

Detaljer