Oslo Miljøpartiet De Grønne

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Oslo Miljøpartiet De Grønne"

Transkript

1 Valgprogram for Oslo Miljøpartiet De Grønne Foto: Adam Billyeald 1

2 Hvorfor Miljøpartiet De Grønne? Miljøpartiet De Grønne i Norge er en del av et globalt nettverk, deriblant European Green Party. Til Norge kom vi i Senere har de fleste partiene fått en grønn agenda, og mange spør om det er nødvendig med enda et grønt parti. Vi mener det er nødvendig med politisk utvikling som ikke er bundet av de etablerte partienes historie eller av de sektorinteressene de representerer. Så viktige er utfordringene - og så viktig er hensynet til fremtidige generasjoner. Ikke til venstre. Ikke til høyre. Men foran! Vi ønsker å fremme en praktisk gjennomførbar politikk. Dette fordrer prioriteringer. Oslo klarer seg godt uten enda et parti som overbyr de andre partienes løfter om økte bevilgninger til alle formål. Miljøpartiet De Grønne arbeider med mange politiske saker, men i dette valgprogrammet finner du kun de sakene vi prioriterer i lokalvalget og i perioden Du vil ikke finne egne kapitler med overskrifter som klima eller miljø, fordi miljøhensyn er inkludert i de andre saksfeltene; arealpolitikk, bygninger og samferdsel (mer enn 50% av klimagass-utslippene i Oslo kommer fra veisektoren!). I Oslo kan vi oppleve et historisk valg: Miljøpartiet De Grønne kan bli representert både i bystyret og i bydelsutvalgene. Gi Oslo et modig parti - og byen vår en ny retning. God lesning - godt valg! 2

3 Innhold Hvorfor Miljøpartiet De Grønne? 2 En mobil by 4 Fotgjengere og syklister først 4 Kollektivtrafikk som monner 5 Mindre støy og bedre brøyting 6 Redusert biltrafikk og utslippsfrie kjøretøy 6 Sammenhengende planlegging for hele regionen 8 Effektiv arealbruk og bedre boligpolitikk 8 Grønn urbanisme 9 Attraktive uterom i byen 10 Marka for folk, dyr og planter 10 Byen for alle 12 Folkelig engasjement og brukermedvirkning 12 En tilgjengelig by 13 Integrering 13 Byen med det store hjertet 15 Velferd, ikke fabrikk 15 En narkotikapolitikk som virker 17 En by å leve av og for 18 Et fremtidsrettet næringsliv 18 Sosialt entreprenørskap og bevisst innkjøpspolitikk 19 Et mangfoldig kulturliv 19 Bakgrunnsstoff 20 1: Gatebruksplan for et bilfritt sentrum 20 2: En ny metro 21 3: Lokk over støybelastede hovedveier 22 4: Mer enn bare boligbygging 23 5: Økologiske forsøksprosjekter 24 3

4 Foto: Adam Billyeald En mobil by Virkningene av at Oslo har satset på bilisme blir tydeligere dag for dag: Køene vokser, grenseverdiene for luftforurensning overskrides og klimautslippene øker. Likevel har bystyret med Oslopakke 3 vedtatt å bruke titalls milliarder kroner frem mot 2027 på å legge til rette for mer biltrafikk! Vi vil avslutte Oslopakke 3 og omdisponere ressursene fra veiprosjektene til en ny og helhetlig samferdselspolitikk for Oslo-området. Grønn samferdselspolitikk vil gjøre det lettere for Osloborgerne å forflytte seg uten bil, redusere klimautslippene, gi innbyggerne bedre helse og skape større sosial rettferdighet. Fotgjengere og syklister først De fleste reiser er korte. Vi vil lage nye gatebruksplaner, først for sentrum og så for resten av byen, der hensynet til fotgjengere og syklister settes først. Innenfor ring 1 vil vi fjerne alle parkeringsplasser som ikke er forbeholdt bevegelseshemmede. Personbiler henvises til parkeringshus i utkanten av sentrum, som allerede har betydelig ledig kapasitet, mens varelevering foregår etter samme regler som i gågater. Erfaringer fra blant annet Tyskland tyder på at mindre biltrafikk i sentrum 4

5 også kommer handelen til gode. Gater som ikke egner seg som gågater, kan for eksempel romme lekeplasser, sykkelparkering, minitorg, miniparker eller rulleskøytebaner. (Se Bakgrunnstekst 1: Gatebruksplan for et bilfritt sentrum.) Vi ønsker også å prøve ut slike bilfrie områder andre steder i byen. Øvre del av Torggata, som i dag fremstår som utrygg og lite attraktiv, vil vi omgjøre til en trivelig gågate som fortsetter opp den allerede vedtatte gågata i Markveien. Bogstadveien, Vogts gate og Thv. Meyers gate vil vi gjøre om til «strøksgater», det vil si gater forbeholdt trikk, fotgjengere og syklister, slik Ruter allerede har foreslått. Erfaringer fra byer som København og Amsterdam viser at redusert biltrafikk er det viktigste tiltaket for å få folk til å sykle. I tillegg vil vi fullføre hovedsykkelveinettet snarest mulig. Dette er ikke et spørsmål om økonomi, men om politisk vilje. Vi vil arbeide for at byen innen kort tid får et solid, sammenhengende nettverk av sykkelveier som gjør sykkelen til et trygt og effektivt fremkomstmiddel. Vi vil etablere gater reservert for syklister og fotgjengere der dette er nødvendig på grunn av sikkerhet. Sykkelfelt må markeres med en egen farge, skilles tydelig fra gangfelt og fortau og føres gjennom kryss. Brøyting av sykkelveier må ha lik prioritet som bilveier. Vi vil gjøre det gratis å ta med sykkel på T-banen utenom rushtiden, og bysykler skal være tilgjengelige innenfor hele Ring 3. Å få flere til å gå og sykle er mer enn bare miljøpolitikk. Manglende fysisk aktivitet forkorter idag langt flere liv enn trafikkulykker, og overvekt øker risikoen for en rekke alvorlige sykdommer. I tillegg til helsegevinsten er det også god økonomisk politikk: det er billigere å legge til rette for gang- og sykkeltrafikk enn for biler, og arealene kommer alle til gode, ikke bare dem som har råd til egen bil. Kollektivtrafikk som monner Kollektivtrafikksystemet i Oslo sliter i dag med alvorlige kapasitetsutfordringer, spesielt gjennom Oslo sentrum. Disse utfordringene vil bli betydelig større i årene som kommer, dels fordi kollektivandelen må økes om biltrafikken skal redusere, og dels fordi man forventer en kraftig befolkningsvekst. Dette nødvendiggjør en kraftig økning av kollektivtransportkapasiteten i løpet av de nærmeste årene. Ruter har laget ambisiøse planer for å utvide T-banenettet med nye tunneler under Oslo sentrum. Disse planene bør utredes så raskt som mulig, men vi frykter det vil ta svært lang tid å realisere og finansiere disse fordi de innebærer bygging av tunneler under sentrale deler av Oslo, hvor grunnforholdene er meget vanskelige og bygningsmassen setter grenser for sprengning og graving. Derfor vil vi også ha utredet et alternativ, nemlig en metro over bakken fra Fornebu via Fjordbyen og Kværnerbyen til Lørenskog stasjon. Dette er både billigere, sikrere og langt raskere enn en ny tunnel gjennom sentrum, og kan erstatte den planlagte Fornebubanen/Fjord(by)trikken. I øst kan banen kobles sammen med Østensjøbanen og Lambertseterbanen, slik at kapasitet i Fellestunnelen frigjøres til hyppigere avganger på eksisterende linjer. Banen kan delvis finansieres ved at utbygger kjøper opp tomter langs traseen før bygging, tomter som vil kunne øke kraftig i verdi når banen kommer i drift. (Se Bakgrunnstekst 2: En ny metro.) På det eksisterende T-banenettet vil vi prioritere å forlenge linje 2 til Ahus og linje 3 til Gjersrud/Stensrud. Vi vil legge Briskebytrikken om Solli plass og gjennom Skovveien til Riddervolds Plass, og forlenge den fra Majorstua langs Ring 2 til Sognsveien, slik at trikkene kjøres videre mot universitetet og Rikshospitalet. Vi vil også ha en trikkelinje fra Skøyen til Majorstuen, en «missing link» i dagens kollektivsystem. Disse to tiltakene vil ta oss et skritt nærmere den påtenkte trikkeringen langs Ring 2. Øst i byen vil vi prioritere å forlenge Sinsentrikken til Tonsenhagen snarest mulig. I sentrum vil vi forsere den planlagte trikketraseen i Frederiks gate, mellom Nationaltheatret og Tullinløkka. 5

6 Dette vil understøtte trafikken ved vedlikehold og andre driftsavbrudd, og åpne for en fremtidig sentrumsring med trikken. Et sentrum mest mulig fritt for privatbiler vil øke fremkommeligheten for buss og trikk i det som idag er byens største flaskehals. Vi vil gi bussene egne traseer i sentrum og lage kollektivfelt i Vålerengatunnelen og langs flere av innfartsveiene, som E6 i Groruddalen og E18 ut av byen. En ny bussterminal på overbygning over sporene på Oslo S må påbegynnes snarest mulig for å bedre busstrafikkens kapasitet. Mindre støy og bedre brøyting I Oslo er fremdeles innbyggere berørt av et støynivå på over 55 dba fra veitrafikk. Stockholm klarte å redusere antallet innbyggere som måtte leve med innendørs støynivåer over 35 dba fra ca i 1970 til ca i Vi vil følge Stockholms eksempel ved å bygge støyskjermer og forbedre vegger og vinduer. Vi vil også redusere fartsgrensen på de mest støyutsatte veiene. E6 i Groruddalen, Ring 3, E18 mellom Bjørvika og Lysaker samt Østre Aker vei bør alle få 60 km/t. For at hastigheten faktisk skal senkes, går vi inn for å tydelige fartsmerker med jevne mellomrom langs veien. Der det finnes kollektivfelt, kan bussene fortsatt kjøre i 80 km/t, slik at kollektivtransporten blir mer konkurransedyktig, samtidig som miljøfartsgrensen reduserer støy og svevestøv. Alle boligområder bør ha 30 km/t som høyeste fartsgrense. Istedenfor å bruke milliarder på lokk over støyende veier, vil vi gi utbyggere mulighet til å bygge lavblokker direkte over de aktuelle veiene. For å veie opp for økte byggekostnader, kan kommunen og staten tilby svært rimelig tomteleie. (Se Bakgrunnstekst 3: Lokk over støybelastende veier) Vi vil brøyte alle byens gater vinterstid. Bruk av snødeponier på land i stedet for sjøen har så langt bare flyttet forurensning fra Oslofjorden til lokale vassdrag og grunnvann, mens gatene ikke kan måkes skikkelig på grunn av manglende deponiplass. Vi vil følge opp planene om snøsmelteanlegg i havnebassenget. En kraftig reduksjon i biltrafikken vil også gjøre snøen mindre forurenset. Vi vil erstatte miljøskadelig veisalting med alternativer som treflis, grus, sand, bedre brøyting og lavere fartsgrenser. Redusert biltrafikk og utslippsfrie kjøretøy Sammen med bilfrie områder og færre parkeringsplasser kan avgifter på kjøring i byen bidra til å redusere bilbruken. Istedenfor å bygge en ny bomring eller innføre nye regler, vil vi øke prisen på dagens bomring dette er billigere og kan gjennomføres raskere. Så lenge kollektivtilbudet ikke har kapasitet nok, går vi inn for å trappe opp bomavgiften gradvis, i takt med at kollektivtransporten styrkes. Slik vil vi få økte inntekter til å bygge ut kollektivtrafikken, samtidig som den økte bomavgiften reduserer biltrafikken og ikke bare tvinger flere til å betale mer for reiser de uansett foretar. For dem som mangler et kollektivt alternativ fra hjemmet, vil vi utvide innfartsparkeringen og styrke kollektivtransporten. Selv en storby vil alltid trenge noen biler. Utslippsfrie kjøretøy som el-biler er allerede en del av hverdagen i Oslo, men det er viktig at de kommer i stedet for, ikke i tillegg til eksisterende kjøretøy med forbrenningsmotor. Derfor vil vi at byen skal ha som mål å fase ut alle biler med forbrenningsmotor innen Herunder vil vi snarest innføre krav om at alle nye drosjer og kommunale biler skal være utslippsfrie, med unntak for utrykningskjøretøy. Vi vil styrke dagens 6

7 incentiver, som subsidiert strøm og egne parkeringsplasser, og videreutvikle disse til å omfatte krav om reserverte plasser til el-biler i parkeringshus og ved kjøpesentre. Vi ønsker også at Oslo kommune snarest starter en konvertering av sin bilpark fra fossilt drivstoff til elektrisk. Trondheim kommune hadde allerede i elbiler i drift, og har hatt gode erfaringer med dette. Miljøpartiet De Grønne støtter satsningen på busser drevet på biogass, men vi ønsker en sterkere satsning på hydrogendrevne busser. Dette er et langsiktig tiltak for å sikre at Oslo vil være helt fri for bruk av fossilt brennstoff i transportsektoren innen I tillegg vil vi arbeide for et påbud for tilførsel av ren, fornybar landbasert energi til alle store skip i havn i Oslo, noe som kan gi store utslippsreduksjoner. 7

8 Foto: Pål Nordseth Sammenhengende planlegging for hele regionen Utvikling av arbeidsplasser, bosetting og transport i Oslo henger tett sammen med utviklingen i hele Østlandsregionen. Miljøverndepartementet har pålagt Oslo og Akershus å samarbeide om planlegging, men samordningen er alt for dårlig. Vi går derfor inn for å utrede sammenslåing av Oslo og Akershus til ett fylke. I mellomtiden vil vi arbeide for at Oslo skal bidra tydeligere og mer forpliktende til bedre regionale løsninger, på tvers av kommune- og fylkesgrenser. De foreliggende planene for Fjordbyen vil i praksis øke avstanden mellom fjorden og folk flest. Vi vil arbeide for å snu denne utviklingen. Effektiv arealbruk og bedre boligpolitikk I takt med at Oslo vokser, trenger vi flere boliger. Samtidig skal byens gode livsmiljø, grøntområder, nærhet til vann og verdifulle kulturmiljøer opprettholdes. Dette forutsetter langt strengere krav til arealeffektivitet. Byrådet har derimot vedtatt at ingen nye leiligheter i indre by skal være på under 40 m2, og at halvparten må være minst dobbelt så store. Vi vil fjerne disse kravene, samtidig som kravene til antall parkeringsplasser settes så lavt som mulig. Slik vil vi både få flere boliger til lavere pris og legge til rette for en mer miljøvennlig livsstil. 8

9 Fjordbyen må ikke bli noe nytt Aker brygge. Vi vil derfor øke andelen rimelige utleieboliger fra 10 % til minst 25 %. Nye småhus, og da helst rekkehus som kan utnytte arealet effektivt, må kun bygges i områder som allerede er dominert av blokkbebyggelse, som i drabantbyene i Groruddalen. Vi vil arbeide for flere parsellhager og kolonihager på ubrukte gressplener i drabantbyene. For å redusere behovet for å grave i gatene, vil vi støtte forslaget om å legge all underjordisk infrastruktur i felles vedlikeholdstunneler. Bolig er den største utgiftsposten i private husholdninger. En god boligpolitikk er derfor nøkkelen til å sikre alle byens innbyggere en anstendig levestandard. Produksjonen av nye boliger holder langt fra tritt med folkeveksten, og fører sammen med mangel på ikke-kommersielle boliger til kraftig prisvekst. Derfor ønsker vi at 25 % av alle nye leiligheter i Oslo skal være ikke-kommersielle utleieboliger. På vei mot dette målet vil vi la en ny boligstiftelse ta hånd om kommunens boliger. Byrådet skal ikke kunne ta utbytte fra stiftelsen eller selge unna verdifulle eiendommer for å pynte på budsjettet. Derimot vil vi la en betydelig del av inntektene fra eiendomsskatt finansiere oppkjøp av store boliger, som deles opp i mindre utleieboliger miljøvennelig og ressurseffektiv standard. (Se Bakgrunnstekst 4: Mer enn bare boligbygging) Vi vil prioritere utbygging av nye studentboliger i tilknytning til SIO. Aktuelle områder er i området rundt Sogn vgs., Bjørvika og på Filipstad. Studentboliger bør inngå som en andel av alle videre utbygginger i Fjordbyen, både for å sikre flere studentboliger og for å sikre mangfold i de nye boligområdene. Vi ønsker at så få studenter som mulig må ty til det private boligmarkedet. Nye studentboliger bør bygges med en mer klimavennlig passivhus-standard. Vi er imot bygging og utvidelse av flere bilbaserte kjøpesentre, som planene for et nytt Økernsenter. Vi vil også ha en tettere og mer urban bebyggelse når Gjersrud/Stensrud-området bygges ut, slik at Oslos siste større ubebygde område innenfor markagrensen ikke blir et bilbasert byggefelt. Grønn urbanisme Vi vil arbeide for at kommunens byøkologiske program blir en sammenhengende plan med tydelige prioriteringer, slik at det ikke føyer seg inn i den lange rekken av intensjonserklæringer som ikke fører til konkrete handlinger. Kommunen har begynt å satse på grønne tak, med blant annet Norsk Gjenvinnings bygg på Alnabru og vedtaket om at halvparten av byggene i Barcode-rekken skal få grønne tak, men vi ønsker å gå lenger: Vi vil følge i Københavns fotspor og påby grønne tak på alle nye bygninger med takvinkel under 30 grader. Det samme bør gjelde for bygninger som rehabiliteres med offentlig støtte, samt offentlige bygg der konstruksjonen tillater det. Vi vil også anlegge takhager som fungerer som uteareal for barnehager på dagtid og rekreasjonsområde for beboerne på kveldstid. Oslo bærer i dag preg av mange midlertidige løsninger. Midlertidige barnehager spretter f.eks. opp for å sikre barnehagedekning. Miljøpartiet De Grønne vil arbeide ut fra et prinsipp om at varige løsninger er bedre enn midlertidige løsninger, både av hensyn til miljøet og til befolkningen. Vi mener det er viktig med barnehager, men at det er bedre å bygge permanente barnehager enn midlertidige brakkebarnehager. Noe kan bygges nytt, andre steder kan man kjøpe eksisterende bebyggelse og bygge om denne. Dette vil bli dyrere på kort sikt, men vi mener at varige løsninger vil være det mest lønnsomme i lengden. Det er en uholdbar situasjon at Oslo eksporterer matavfallet sitt til Sverige, når det heller kunne vært anvendt til lokal biogassproduksjon. Vårt mål er at Oslo innen 2015 skal samle inn 70 prosent av byens matavfall fra storkjøkken, restauranter og husholdninger. Videre har Oslo et stort potensiale når det gjelder satsning på solkraft og vindkraft. Når det skal bygges i Oslo skal kommunen kreve fornybar energi som standard. Oslo har også en utfordring i at mer olje og 9

10 parafin enn før benyttes til oppvarming, noe som øker byens klimagassutslipp. Det er lite vi kan gjøre med kalde vintre, men det er samtidig mulig å forbedre energieffektiviseringen i boligene byen selv eier med 30 prosent fram mot 2014, samt å slutte å bruke fossilt brennstoff som basis for oppvarming. Ettersom klimagassutslipp og påfølgende klimaendringer er et globalt anliggende, må Oslo også fokusere på de indirekte utslippene, fortrinnsvis fra forbruk av varer og tjenester, som kan utgjøre mer en 6 ganger utslippene fra bygg og transport sammenlagt. Miljøpartiet De Grønne ønsker derfor en sterkere kommunal satsning på gjenbruk. Bruktbutikker, loppemarkeder og privat netthandel spiller her en viktig rolle for å fremme resirkulering av klær, møbler og annet. Vi støtter ordningen med kildesortering, men vil sette langt sterkere fokus på å redusere den totale avfallsmengden. Kommunen må gå foran med et godt eksempel, og i langt større grad unngå nye innkjøp til fordel for sparing, gjenbruk og reparasjon. Vi ønsker flere «gratisbutikker» - steder hvor man gratis kan hente stadig brukbare ting som ellers ville vært kastet - i tilknytning til gjenbruksstasjonene slik at færre brukbare ting ender i søpla. Vi vil satse på vannmiljøet i Osloområdet. I tillegg til å forsere gjenåpningen av elv- og bekkeløp, vil vi utarbeide en offensiv plan for å gjenetablere våtmarker, sjøgress-enger og amfibiedammer i regionen. Vi vil utrede oppdrett av blåskjell og østers som et tiltak for å filtrere fjorden, og få på plass et forbud mot dumping av ballastvann i indre Oslofjord. Oslos grønne lunger er under press. Det byen trenger er flere parker, grønne fristeder og aktivitetsområder. Miljøpartiet De Grønne er opptatt av å bevare Oslos parker og friområder og vil prioritere det høyt i den kommende bystyreperioden. I denne forbindelse er det viktig å bevare Ekebergsletta og Ekebergskogen. Dette er bl.a. Nord Europas største byskog, og den må fredes for å gi den varig vern. Vi sier derfor nei til den foreslåtte skulpturparken i Ekebergskogen, og vil heller hjelpe Christian Ringnes med å finne en annen lokalisering til skulpturene, f.eks. i forbindelse med en ny skulpturpark i Groruddalen. Miljøpartiet De Grønne mener det er viktig med eksperimentering, lokal deltakelse og langsiktighet i byutviklingen. Oslo kommunes byøkologiske program inneholder mange gode intensjoner. Disse vil vi være med på å løfte fram på en forpliktende måte. Miljøpartiet De Grønne mener Oslo må få på plass større og mindre arealer for byøkologisk eksperimentering, som for eksempel Vauban i Freiburg og Svartlamoen i Trondheim. Det er oppsiktsvekkende at en by på Oslos størrelse ikke tilstrekkelig har klart å løfte denne type forsøk gjennom sitt byøkologiske program. Attraktive uterom i byen Den årlige bydugnaden Rusken viser at det er mulig å involvere innbyggerne direkte i arbeidet for en renere og triveligere by. Vi vil bygge videre på erfaringene fra Rusken og prøve ut kommunale dugnader i flere sammenhenger, for eksempel oppussing og forskjønning av offentlige steder. Vi vil gjøre offentlige toaletter gratis og sette ut flere toaletter ved kollektivknutepunkter og friområder. Vi ønsker også langt flere drikkefontener, og vil følge opp forslaget om treningsapparater i byens parker. Vi vil sikre alle Oslo-borgere tilgang til fjordnære områder. Med utbyggingen av Filipstad-området har vi en historisk mulighet til å øke friarealene langs fjorden i indre Oslo. Vi vil pålegge Filipstadutbyggerne å anlegge et sammenhengende parkområde fra Filipstad til Bygdøy. Som et ledd i dette vil vi skrinlegge planene om ny cruisekai på Hjortnes, og vi vil legge E18 i tunnel under Frognerstranda. 10

11 Marka for folk, dyr og planter Med mer enn en million mennesker i sin umiddelbare nærhet, er Oslo-marka Norges suverent viktigste arena for friluftsaktiviteter. Vi vil ta steget videre fra Markaloven og vurdere å gi Marka status som nasjonalpark. Hensynet til kommersielle interesser bør ikke legge føringer for markapolitikken. Disse verdiene blir uansett ubetydelige sammenliknet med områdets posisjon som rekreasjonsområde for en fjerdedel av landets befolkning. I dag preges store deler av Marka av intensivt industrielt skogbruk, store hogstfelt og monokultur i form av plantet, tettvokst granskog. Resultatet er at store skogområder mister sin verdi for annet enn trevareproduksjon. Vi vil at dagens industrielle hogst skal erstattes med skånsom plukkhogst og aktiv skogskjøtsel, for å gjenopprette naturverdier og artsmangfold. Dette vil også kunne hindre betydelige karbonutslipp fra jordsmonnet. Vi vil gjøre Oslo kommunes skoger til et eksempel til etterfølgelse. Vi ønsker ikke flere store naturinngrep i markas randsoner. Samtidig vil vi legge stor vekt på at marka er lett tilgjengelig for byens befolkning. Vi vil videreføre dagens vedlikehold, merking og drift av skiløyper, stier og sykkelveier, uten å utvide det som allerede er et av verdens mest omfattende løypenett. Vi vil regulere den nedlagte militærleiren på Skar innerst i Maridalen til økologisk forsøksområde, og invitere miljø- og friluftsorganisasjoner, forskningsmiljøer og andre interesserte til idédugnad for området. Skar er en nær inngangsport til Marka fra sentrum. Et fremtidig senter for økologisk teknologi, livsstil og friluftsliv kan bli en viktig kilde til kunnskap og inspirasjon langt utover Oslos grenser. (Se Bakgrunnstekst 5: Økologiske forsøksprosjekter.) 11

12 Foto: Ernst Vikne Byen for alle Etter hvert som byen vokser vil avstanden mellom folk flest og Rådhuset bli større. Derfor bør vi utvikle en mer desentralisert forvaltning. Det er også nødvendig å arbeide mer aktivt for å gjøre den lettere tilgjengelig og relevant for byens innbyggere. Folkelig engasjement og brukermedvirkning Vi vil overføre flest mulig av kommunens oppgaver til bydelene og øke bydelsutvalgenes innflytelse i for eksempel plan- og reguleringssaker, åpningstider for serveringssteder, skjenkesaker og lokale miljøsaker. Bydelsdirektøren skal ikke være byrådets forlengede arm, men ansettes av bydelsutvalgene selv. Vi vil oppmuntre til forsøk med deltagende budsjettering, der innbyggerne involveres direkte i budsjettarbeidet, vi vil gjøre økt bruk av bystyre-initialiserte folkeavstemninger, og vi vil gi større muligheter for bruk av innbyggerinitiativ, både på bydelsnivå og bystyrenivå. Eldrebølgen og stadig mer kompliserte sykdomsbilder fordrer nytenkning. Mange helseproblemer kan lindres dersom ensomhet og ensidig fokus på sykdomstilstand erstattes med sosiale fellesskap der alle kan bidra med sine ressurser. Vi vil utvikle Aker sykehus til en ny «helsebydel», der tradisjonelle helsetjenester, forsknings- og kompetansesentra, ordinære kommunale tjenester som skole og bibliotek, og et mangfold av boformer danner en organisk helhet. Over hele byen vil vi støtte opp om initiativer der innbyggerne tar ansvar for egen helse og alderdom, for eksempel ved å regulere tomter til eldrekollektiver. 12

13 Vi vil arbeide for å involvere brukere av kommunale tjenester direkte i driften av tjenestene, og prøve ut lokale styrer for kommunale institusjoner, som barneskoler, der både ledelse, ansatte og brukere er representert. Styrene må få reell mulighet til å påvirke for eksempel institusjonens budsjett. En tilgjengelig by Vi vil at Oslo skal være ledende på digital kommunikasjon med innbyggerne. Blant annet vil vi etablere en frivillighetssentral på internett, der byens innbyggere kan utveksle tjenester. Vi vil gjøre mest mulig kommunal informasjon og statistikk tilgjengelig i åpne formater på kommunens nettsider. Alle programvareløsninger som kommunen kjøper inn skal, så sant det er mulig, ha åpne formater. Vi vil arbeide for universell utforming over alt der byens innbyggere ferdes. Kryss må tilrettelegges mer for fotgjengere, med god belysning, tydelige lydsignaler og lengre overgangstid i lyskryss. Regler mot plassering av skilt, varer og andre hindre på fortau må håndheves langt strengere. Vi vil prioritere belysning der folk ferdes på kveldstid, for bedre tilgjengelighet og trygghet. De nye trikkene som skal kjøpes inn må ha god plass til sykler, barnevogner og rullestoler. Vi vil arbeide for at offentlige instanser skal gå foran med et godt eksempel, ved å tilpasse arbeidsplasser til mennesker med funksjonsnedsettelser. Den gamle TT-ordningen for arbeidsreiser må gjeninnføres dersom ikke samkjøringssystemet kan fungere knirkefritt. Integrering Å integrere betyr å innlemme, innordne i et hele, la inngå i, blande seg. Vi vil derfor ha en integreringspolitikk som bygger på to fundamenter: Det første fundamentet er at norskopplæringen må gjøres mer praktisk med fokus på kommunikative språkferdigheter i stedet for grammatikk. Opplæringen må komme i gang tidligst mulig etter ankomst til landet. For voksne innvandrere har norskkurs på skole vært en bærende del av integreringsprosessen. Men mennesker med liten eller ingen skolebakgrunn har vansker med læring gjennom teoretisk klasseromsundervisning. Dette er et velkjent pedagogisk faktum. Likevel er det teoretisk undervisning alle får tilbud om. Krav om godt norsk kan derfor bli et krav som inntil 2/3 av elevene ikke har forutsetninger for å innfri. Med godt norsk menes at formsiden av språket er korrekt, grammatikalsk. (For eksempel blått hus i stedet for blå hus, feil bruk av verbets tider, uttaleproblematikk osv.) Det andre fundamentet er at språkopplæringen bør foregå i en form for arbeidssituasjon som reelt kvalifiserer til en jobb. Vi vil arbeide for at selve norskopplæringen blir langt mer praktisk, gjennom utbygging og forbedring av dagens kvalifiseringstiltak. Mennesker med liten eller ingen skolebakgrunn lærer gjennom praksis, dvs. ved å bruke språket og utvikle sine kommunikative ferdigheter gjennom samfunnsdeltagelse. Det norske språket skal være godt nok ut fra den enkeltes forutsetninger. Denne opplæringen kan skje i frivillige organisasjoner, praksisplasser eller vanlig arbeid. En rask inkludering i arbeid av ulikt slag, vil dessuten øke motivasjonen innvandrerne har til å komme i gang med sine nye liv, stå på egne bein og klare seg selv, styrke sitt menneskeverd, skape et nettverk og inngå i sosiale relasjoner - og hindre tilpasning til en passiv mottakerrolle. Forutsetningene for at denne typen tilbud skal gi bedre integreringsresultater er at det gis tettere og annerledes oppfølging enn dagens praksis. Arbeidsgivere trenger også veiledning og støtte for 13

14 at integreringen skal lykkes bedre. Dette vil inkludere nye innbyggere i samfunnet bedre og hjelpe folk ut av fattigdomsspiralen. Pensum i en slik lærings- og integreringsprosess skal inneholde ferdigheter som etterspørres av ulike arbeidsgivere; personlig egnethet for spesifikke jobber, faglig kompetanse, lærevillighet, kommunikative ferdigheter, evne til selvstendighet og å ta ansvar, kunnskap om arbeidslivets og samfunnets skrevne og uskrevne regler, samarbeidsforståelse og innsikt i å forstå og løse konflikter. Vi vil arbeide for at Oslo kommune oppretter praksisplasser som følger disse retningslinjene, til erstatning for dagens kvalifiseringsprogram. Kompetente veiledere må utdannes til disse tiltakene, som vil erstatte den tradisjonelle norskopplæringen som i dag tilbys. 14

15 Foto: Ryan McGinnis Byen med det store hjertet Det er mange år siden Oslo ble kalt «byen med det store hjertet», og med god grunn: I dag sliter byen med et stort og voksende fattigdomsproblem. De stadig økende boligprisene er kanskje et tegn på at Oslo blir stadig rikere, men de bidrar også til at stadig flere faller utenfor. Og overdosedødsfall som tidligere vekket stor oppmerksomhet er blitt så vanlig at få reagerer lenger. Velferd, ikke fabrikk Hvordan fremtidens velferdstilbud skal finansieres og organiseres er et langt viktigere spørsmål enn hvorvidt offentlige eller private utfører tjenestene. Befolkningsveksten og den kommende eldrebølgen gjør at både skole, helse og omsorg vil trenge flere ansatte i årene som kommer. Den forventede lønnsveksten vil også øke kostnaden per ansatt. Velferdssektoren har enorme utfordringer foran seg i årene som kommer, og vi vil derfor arbeide for bærekraftige løsninger både organisatorisk og økonomisk. De siste års effektivisering av velferdstjenestene har hatt en del negative utslag. Sykehjem og skoler er ikke fabrikker, der målet er å produsere mest mulig med minst mulig innsats på kortest mulig tid. Tvert imot er det et poeng at sykepleiere, lærere og andre velferdsarbeidere har tilstrekkelig tid og ro til å gjøre jobben sin på en faglig og medmenneskelig forsvarlig måte. De ansatte i helse- og omsorgsyrker bruker for eksempel mye tid på å registrere og rapportere, noe som tar altfor mye tid bort fra det praktiske arbeidet. Ved å redusere rapporteringen kan vi derfor effektivisere driften. 15

16 En helhetlig og forebyggende helsepolitikk som vi arbeider for vil kunne motvirke en kostnadsøkning i velferdsektoren noe, men uansett hvilken politikk som føres, vil byens innbyggere måtte dekke kostnadene enten ved å kjøpe private tjenester, finansiere økningen i fellesskap gjennom skatt, eller ved selv å utføre en større del av tjenestene. Vi mener velferdstjenester er et offentlig ansvar, og vil derfor finansiere en stor del av de økte kostnadene ved skatt. Så lenge lovgivningen ikke åpner for andre kommunale skatter, vil vi støtte forslag om å innføre eiendomsskatt i Oslo. Samtidig mener vi at profesjonelle tjenester skal støtte opp under, ikke erstatte, alminnelig medmenneskelighet og omsorg. Verken kommunal, privat eller frivillig drift er i seg selv garanti for gode tjenester og effektiv ressursbruk. Ved bruk av private aktører i offentlig sektor er det mulig å få tilgang til nye kreative løsninger, men det er samtidig stor fare for utnytting av arbeidskraft og dårlig kvalitet på tjenestene. Derfor vil vi at ikke-profitt-baserte private organisasjoner skal være det foretrukne alternativet ved offentlig-privat samarbeid. Ved bruk av offentlig-privat samarbeid hvor den private aktøren søker å generere profitt, må kommunen gjennom gode kontraktsforhandlinger og aktiv oppfølging påse at risiko og gevinster deles rettferdig mellom partene. Uansett organisasjonsform er det viktig med en grundig oppfølgning av tjenestene. Vi vil arbeide for en sterk og synlig kommunerevisjon som kan sette fokus på kritikkverdige forhold, både innad i kommunen og i kommunens samspill med private aktører. Det finnes lite forskning på transaksjonskostnader rundt kommunal anbudsutsetting. Ved anbudsutsetting er det i dag mange utgifter som ikke blir regnet med, som kostnader rundt publisering og vurdering av de ulike tilbudene, kostnader ved innkjøringsproblemer med en ny tjenesteleverandør og kostnader forbundet med usikkerhet for mottaker av tjenesten og for de ansatte. Vi ønsker derfor en utredning av disse, samt kostnader vedrørende kommunens bruk av konsulentbyråer. Disse kostnadene må så inkluderes i totalkostnaden for å få et mer realistisk kostnadsbilde av anbudsutsettingen. Fysisk helse henger også sammen med psykisk velvære. Eldre, handikappede og syke plasseres altfor ofte i en passiv mottakerrolle og blir ensomme og deprimerte. Ensomhet er et av de største helseproblemene i Oslo i dag, spesielt blant eldre. Vi mener derfor at det er svært viktig at eldre, handikappede og syke skal ha muligheten til å bruke sine egne ressurser. Her finnes det et stort potensial til å redusere behovet for offentlig hjelp, samtidig som ensomheten reduseres og trivselen økes. Vi ønsker også en helhetlig gjennomgang av de ensomme sin situasjon i Oslo, med også handlingsplanen for dette. Vi vil konsekvent prioritere de vanskeligst stilte i utformingen av kommunale velferdstilbud. Fattigdom er et økende problem, til tross for at byen som helhet blir stadig rikere på materielle goder. Derfor vil vi arbeide for å innføre SIFO-normen for sosialhjelp, også når dette krever nedprioritering av mindre prekære tilbud om skatteinntektene ikke strekker til. Vi ønsker å styrke førstelinjen i byens NAV-kontorer, slik at hjelpetrengende snarest mulig får svar på sine søknader. En gruppe som har det svært vanskelig i Oslo er de prostituerte. Derfor ønsker vi at det opprettes flere natthjem. Vi mener at ROSA-prosjektet gjør et viktig og nødvendig arbeid for prostituerte og kvinner utsatt for menneskehandel, og vi vil derfor støtte dem slik at de kan utvide virksomheten. Dersom tigging er et symptom på fattigdom, mener Miljøpartiet De Grønne at det er riktig å bekjempe fattigdommen og ikke tiggerne. Det blir feil strategi å forsøke å kriminalisere fattige og sosialt utstøtte, enten de kommer fra Oslo eller Øst-Europa. Miljøpartiet De Grønne vil arbeide for å sikre alle Oslos innbyggere et anstendig livsgrunnlag. Oslo er en norsk by som også er omfattet av den generelle bevegelsesfriheten i Europa. Derfor må utfordringene med rumenske tiggere sees i et internasjonalt perspektiv. Her påligger det nasjonale myndigheter et ekstra ansvar for 16

17 å føre en politikk som kan være sosialt utjevnende også i europeisk sammenheng. Om enkelte former for tigging er knyttet til organisert kriminalitet, skal dette bekjempes, på samme måte som man bekjemper organisert prostitusjon og ulike former for menneskehandel. Kontoret for fri rettshjelp er avgjørende for å sikre også de vanskeligstiltes rettssikkerhet, så vi vil opprettholde og styrke dette tilbudet. Vi vil også sikre videre drift av tilbud som Gatejuristen, Juss-Buss og JURK. En narkotikapolitikk som virker Vi støtter utviklingen av en narkotikapolitikk der hjelp, ikke straff, står i fokus. I land som Sveits, Tyskland, Belgia og Frankrike har storbyene lykkes i å redusere overdosedødsfall, sykdom, kriminalitet og nyrekruttering blant rusmiddelavhengige. Fellesnevneren er fokus på skadereduserende tiltak med dokumentert effekt. Vi vil verne om og utvikle skadereduserende tiltak som 24/7, aktivitetssenteret Prindsen, Sykepleie på hjul og Natthjemmet. Smitteforebyggende utstyr for sprøytebrukere må være tilgjengelig fra alle byens apoteker. Vi vil utvide åpningstidene til sprøyterommet i sentrum, samt åpne nye sprøyterom i tilknytning til kommunens hospitser. Sprøyterommene må også tillate røyking av heroin, som er langt mindre skadelig enn injeksjon. Mangfoldet av hjelpetiltak er i dag stort og uoversiktlig. Vi vil arbeide for mer samhandling og samlokalisering. Vi vil også opprette et senter for rusmiddelavhengige i indre by, der de kan være ressurspersoner og ikke bare mottagere, med brukerstyrte aktiviteter, jobbtrening og helsepersonell.hasjsalget langs Akerselva er et uttrykk for feilslått politikk, både når det gjelder narkotika og integrering. Istedenfor politiaksjoner, som i beste fall bare kan flytte eller spre problemet, vil vi lytte til kjøpere, selgere og innbyggere for å komme frem til løsninger som tar problemet ved roten. Vi vil arbeide for en statlig utredning av konsekvenser ved lovlig, kontrollert omsetning av cannabis, slik flere ledende rusforskere i Norge og internasjonalt nå tar til orde for. 17

18 Foto: NRK P3 En by å leve av og for Vi vil arbeide for å styrke det fremtidsrettede næringslivet i Oslo for å sikre fremtidens levebrød for byen og regionen. Vi vil også arbeide for å styrke fokuset på livskvalitet, meningsfull aktivitet og kreativitet. Da er det avgjørende å stimulere til et grønnere næringsliv generelt, hjelpe frem innovative kunnskapsmiljøer knyttet til bærekraftige løsninger, og legge til rette for et levende kulturliv. Et fremtidsrettet næringsliv Vi ønsker en langsiktig og aktiv nærings-, innovasjons- og kunnskapspolitikk som prioriterer fremtidsrettede næringer og kunnskapsmiljøer. Det handler om å gi Oslo gode bein å stå på i den økonomiske orden som raskt vokser frem over hele verden i møte med ressurs- og miljøkrisene. Vi vil arbeide for at Oslo tilbyr gunstige rammevilkår for å tiltrekke seg grønne arbeidsplasser og kunnskapsmiljøer som kan bidra til at eksisterende fremtidsrettede næringsklynger i Oslo styrkes og nye krefter kan få spillerom. Vi vil også arbeide for at Oslo kommune etablerer pilotprosjekter på viktige områder som bilfrie og ressurseffektive bydeler, ressurseffektive og økologiske eksempelbygg, økologisk bylandbruk, etc. Lokale miljøtiltak som utbygging av grønne tak, bilfrie gater og økt satsing på el-biler må møtes med målrettet næringsstøtte, så arbeidet med disse løsningene både hjelper miljøet i Oslo og skaper grunnlag for fremtidsrettede bedrifter i regionen. Vi ønsker å involvere Universitetet, skoler og høyskoler i Oslo-regionen i å skape nye samarbeidsplattformer og pilotprosjekter - blant annet ved å gi ungdommer lærling- og praksisplasser knyttet til slike prosjekter. 18

19 Sosialt entreprenørskap og bevisst innkjøpspolitikk Vi ønsker en sterkere satsing på småbedrifter som dekker behov lokalt i Oslo. Derfor vil vi skape etablerersentre som fremmer sosialt entreprenørskap. Sentrene vil tilby nettverk, opplæring, rådgivning og hjelp til å starte nye virksomheter. Kommunen er en viktig kunde for mange bedrifter, og kan dermed legge premisser for utvikling av mer ansvarlige produkter og tjenester. Vi ønsker en kommunal innkjøpspolitikk som er miljøvennlig og tar sosiale hensyn. Ved innkjøp og anbud vil vi arbeide for å gi virksomheter med økologisk og sosial profil fortrinn. Vi vil at minst halvparten av kommunens matinnkjøp skal være økologisk innen Erfaringer fra Danmark viser at de økte kostnadene kan spares inn ved å fokusere på sesongvarer, mindre bruk av kjøtt og redusert svinn. Vi vil arbeide for et permanent Bondens marked i Østbanehallen, med fokus på lokalprodusert og økologisk mat. Vi vil følge opp kommunens ambisjon om at alle offentlige virksomheter skal være Miljøfyrtårnsertifisert. For å sikre at gode intensjoner blir til konkrete tiltak, vil vi ha strengere tolkning av retningslinjene og effektivt tilsyn fra kommunerevisjonen. Et mangfoldig kulturliv Oslos kulturliv har en unik spennvidde, fra det smaleste kulturuttrykk til det mest kommersielle, fra profesjonelle til amatører. Dette gir byen en identitet som er verdt å bygge videre på. Vi vil utvikle en helhetlig plan for kulturnæringene i Oslo, der opplevelsesaktører og utelivsbransjen involveres på lik linje med det profesjonelle kulturlivet. I tett samarbeid med kunstnere, teknologer og innbyggere vil vi realisere «Skulpturpark Groruddalen» som det mest fremtidsrettede området i Norge for utekunst. Vi vil dessuten sette av penger og utvikle en egen plan for tidsbegrensede kunstprosjekter i bystrukturen. Vi vil skape flere kulturarenaer ved å regulere områder og eiendomsmasse i Oslo til profesjonelle kunst- og kulturaktører, etter modell fra Amsterdam. Vi vil gjøre moderne lokalbiblioteker i alle bydeler til en naturlig kulturell møteplass, gjennom gode lokaler og lengre åpningstider. Vi vil prioritere kulturskolen og dessuten arbeide for en mer helhetlig kultursatsning for Oslos eldre befolkning, forankret i bydelenes frivillige organisasjonsliv. Oslo har en enestående samling murhus fra og 1900-tallet. Vi vil markere murbyen Oslo ved å skape et eget bygningsvernsenter, i samspill med byggebransjen og frivillige organisasjoner. Senteret skal blant annet tilby lærlingeplasser innen tradisjonelle håndverk. Vi vil bygge nytt Munch-museum på Tøyen, og omregulere museumstomten i Bjørvika til grøntområde. Uansett hvor det nye Kulturhistorisk museum bygges, ønsker vi ikke å flytte vikingskipene. Disse må forbli på Bygdøy, i et styrket samarbeid med de andre maritime museene. Vi vil utrede gjenbruk av monumentalbygget Historisk museum til et nytt Oslo bymuseum, i samarbeid med Folkemuseets bysamling. Vi støtter et nytt Nasjonalmuseum på Vestbanen, men da en mindre bygning enn dagens planer, kombinert med opprusting av eksisterende lokaler. Nasjonalmuseet bør heller få midler til å utvide dagens utlånsvirksomhet til museer og gallerier andre steder i landet. 19

20 Bakgrunnsstoff 1: Gatebruksplan for et bilfritt sentrum Oslo sentrum har allerede en gatebruksplan, Oslo sentrum Prinsipplan for gatebruken. Målet med den er å bedre fremkommeligheten for kollektivtrafikken gjennom sentrum og tilrettelegge for økt sykkelbruk gjennom bedre sikkerhet, komfort og fremkommelighet for syklister, samt å bedre sikkerheten, fremkommeligheten og komforten for fotgjengere. Et av målene med denne planen er å «redusere den totale trafikkmengden inn til sentrum». Men samtidig har den som mål å opprettholde biltilgjengeligheten. Planen mangler med andre ord prioriteringer. Den har da også bare i meget begrenset grad blitt fulgt opp. En ny gatebruksplan må ha klare prioriteringer: Å fjerne bilene fra store deler av sentrum. Å gjøre sentrum mer attraktivt for mennesker ved å skape bedre gatemiljøer. Å øke fremkommeligheten for kollektivtransport, syklister og utrykningskjøretøyer. Den beste og enkleste måten å gjøre dette på er å forby bilkjøring innenfor Ring 1. Planleggingen av Oslo sentrum har lenge vært basert på at hovedmengden av biler skal parkeres i de store parkeringshusene rundt Ring 1, og fjerning av gateparkeringen (med unntak av et antall parkeringsplasser for bevegelseshemmede) er et mindre dramatisk tiltak enn det kan høres ut som. Undersøkelser viser både at folk aksepterer å gå lange strekninger i sentrum, og at byer med bilfrie områder og få parkeringsplasser har en bedre utvikling i detaljhandelen enn andre byer. En undersøkelse fra Bogstadveien i 1992 viste at bare 4 % av omsetningen kom fra bilister som parkerte i Bogstadveien. 16 % kom fra bilister som parkerte andre steder, mens 80 % kom fra kunder som gikk, syklet eller reiste kollektivt. Vi vil ikke ha gågater overalt i sentrum, da flere av disse kan bli liggende stille og øde på ettermiddagen og kvelden, og derfor kan oppleves som lite attraktive og utrygge steder. I stedet vil vi bruke gatene til andre ting enn trafikk: Vi kan lage stier, beplante, lage lekeplasser, sykkelparkeringsplasser, minitorg, miniparker eller rulleskøytebaner. På denne måten vil gatene enten bli preget av aktivitet eller være en stille og attraktiv grønn oase i byen. Kartet til høyre viser avgrensingen av det bilfrie området. 20

Valgprogram. Miljøpartiet De Grønne i Oslo

Valgprogram. Miljøpartiet De Grønne i Oslo Valgprogram for Miljøpartiet De Grønne i Oslo 2011 2015 Programkomiteens utkast til medlemsmøtet 30. mai 2011 2 Programkomiteens forord VI står ovenfor et potensielt historisk lokalvalg med målsetting

Detaljer

Kollektivtransport og innfartsparkering virkemidler for et bilfritt sentrum. Erfaringer fra Freiburg og Strasbourg. Katrine Kjørstad Urbanet Analyse

Kollektivtransport og innfartsparkering virkemidler for et bilfritt sentrum. Erfaringer fra Freiburg og Strasbourg. Katrine Kjørstad Urbanet Analyse Kollektivtransport og innfartsparkering virkemidler for et bilfritt sentrum. Erfaringer fra Freiburg og Strasbourg Katrine Kjørstad Urbanet Analyse Strasbourg Nord-øst i Frankrike Byen har 270.000 innbyggere

Detaljer

INNSPILL TIL PROGRAMFORSLAGET

INNSPILL TIL PROGRAMFORSLAGET INNSPILL TIL PROGRAMFORSLAGET Dette er de skriftlige innspillene som kom under høringsperioden og i dagene etter denne. Programkomiteen takker alle bidragsyterne. Fra Arve Mathisen Jeg har lest gjennom

Detaljer

Bomring, trafikk og kollektivtilbud i Oslo og Akershus. Holdningsundersøkelse 1989-2013. PROSAM v/statens vegvesen Region øst Dato: 25.11.

Bomring, trafikk og kollektivtilbud i Oslo og Akershus. Holdningsundersøkelse 1989-2013. PROSAM v/statens vegvesen Region øst Dato: 25.11. Bomring, trafikk og kollektivtilbud i Oslo og Akershus. Holdningsundersøkelse 1989 - PROSAM v/statens vegvesen Region øst Dato: 25.11. Om holdningsundersøkelsen Undersøkelsen er gjennomført årlig siden

Detaljer

VERN AV SÆRSKILTE OMRÅDER

VERN AV SÆRSKILTE OMRÅDER PROGRAM SKAUN 2015-2019 1 SAMARBEID Miljøpartiet De Grønne ønsker å samarbeide med alle andre partier og alle politikere som deler vår visjon om et grønnere samfunn. Vi ønsker ikke å bidra til konflikter,

Detaljer

LOKALLAGSPROGRAM 2015-2019

LOKALLAGSPROGRAM 2015-2019 LOKALLAGSPROGRAM 2015-2019 FROGNER - EN MANGFOLDIG OG LEVENDE BYDEL Frogner er en bydel med mange arbeidsplasser og innbyggere fra hele verden. Her finnes kyst og bykjerne, park og motorvei, foruten at

Detaljer

Vestfolds muligheter og utfordringer. Linda Lomeland, plansjef

Vestfolds muligheter og utfordringer. Linda Lomeland, plansjef Vestfolds muligheter og utfordringer Linda Lomeland, plansjef Høringsmøte 25. mai 2016 Regional planstrategi for 2016 2020 - høringsforslaget Strategisk retning på samfunnsutviklingen i Vestfold I strategiperioden

Detaljer

Bomring, trafikk og kollektivtilbud i Oslo og Akershus. Holdningsundersøkelse 1989-2014. PROSAM v/statens vegvesen Region øst Dato: 20.11.

Bomring, trafikk og kollektivtilbud i Oslo og Akershus. Holdningsundersøkelse 1989-2014. PROSAM v/statens vegvesen Region øst Dato: 20.11. Bomring, trafikk og kollektivtilbud i Oslo og Akershus. Holdningsundersøkelse 1989 - PROSAM v/statens vegvesen Region øst Dato: 20.11. Om holdningsundersøkelsen Undersøkelsen er gjennomført årlig siden

Detaljer

Partiprogram for Miljøpartiet De Grønne Tønsberg 2015-2019

Partiprogram for Miljøpartiet De Grønne Tønsberg 2015-2019 Partiprogram for Miljøpartiet De Grønne Tønsberg 2015-2019 Miljøpartiet De Grønnes formålsparagraf: Miljøpartiet De Grønnes mål er et medmenneskelig samfunn i økologisk balanse. Økonomien skal underordnes

Detaljer

Stem på Berlevåg SV Sosialistisk Venstreparti

Stem på Berlevåg SV Sosialistisk Venstreparti Stem på Berlevåg SV 2019-2023 Sosialistisk Venstreparti sv.no 1 2 Et varmere Berlevåg Dette heftet er et utdrag fra vårt valgprogram - På nett finner du helheten, se baksiden! Berlevåg trenger en positiv

Detaljer

Bomring, trafikk og kollektivtilbud i Oslo og Akershus. Holdningsundersøkelse 1989-2015. PROSAM v/statens vegvesen Region øst Dato: 25.11.

Bomring, trafikk og kollektivtilbud i Oslo og Akershus. Holdningsundersøkelse 1989-2015. PROSAM v/statens vegvesen Region øst Dato: 25.11. Bomring, trafikk og kollektivtilbud i Oslo og Akershus. Holdningsundersøkelse 1989 - PROSAM v/statens vegvesen Region øst Dato: 25.11. Om holdningsundersøkelsen Undersøkelsen er gjennomført årlig siden

Detaljer

VALGPROGRAM - MILJØPARTIET DE GRØNNE NORDKAPP

VALGPROGRAM - MILJØPARTIET DE GRØNNE NORDKAPP VALGPROGRAM - MILJØPARTIET DE GRØNNE NORDKAPP 2019-2023 HVORFOR DE GRØNNE NÅ? Nå stiller Miljøpartiet De Grønne for første gang til valg i Nordkapp kommune. Vi stiller til valg fordi vi er glad i Nordkappsamfunnet

Detaljer

Oslo kommune Plan- og bygningsetaten BOLIGATLAS. Oslo 2015

Oslo kommune Plan- og bygningsetaten BOLIGATLAS. Oslo 2015 Oslo kommune Plan- og bygningsetaten BOLIGATLAS Oslo 2015 321 409 mennesker 647 676 boliger var registrert i Oslo 1. januar 2015 35% 38% bodde i Oslo 1. januar 2015 Nesten 3/4 av Oslos boliger er leiligheter

Detaljer

POLITIKK FOR ET STERKERE FELLESSKAP Arbeiderpartiets viktigste saker

POLITIKK FOR ET STERKERE FELLESSKAP Arbeiderpartiets viktigste saker POLITIKK FOR ET STERKERE FELLESSKAP Arbeiderpartiets viktigste saker Arbeiderpartiets politikk for et sterkere fellesskap SKOLE Alle barn skal gis like muligheter til å lære godt. Sosiale forskjeller,

Detaljer

Store byer trenger store grep. Konsernsjef Martin Mæland, OBOS 26. august 2014

Store byer trenger store grep. Konsernsjef Martin Mæland, OBOS 26. august 2014 Store byer trenger store grep Konsernsjef Martin Mæland, OBOS 26. august 2014 Befolkningsvekst Byene vokser Flere eldre Befolkningsutvikling i Norge. Antall år mellom økning på en million. Kilde: SSB Gjennomsnittlig

Detaljer

FOR MENNESKER OG MILJØ

FOR MENNESKER OG MILJØ FOR MENNESKER OG MILJØ Miljøpartiet De Grønnes mål er et medmenneskelig samfunn i økologisk balanse. Økonomien skal underordnes sunne økologiske prinsipper og fremme fred og rettferdighet både lokalt og

Detaljer

Ungdommens Bystyremøte 2016 Fem prioriterte saker

Ungdommens Bystyremøte 2016 Fem prioriterte saker Ungdommens Bystyremøte 2016 Fem prioriterte saker Ungdommens Bystyremøte ble avholdt 3. og 8. mars 2016 i Rådhuset, Oslo Følgende saker ble valgt prioritert og vil bli oversendt bystyret for behandling:

Detaljer

Lørenskog Senterparti Program for valgperioden 2015-2019

Lørenskog Senterparti Program for valgperioden 2015-2019 Lørenskog Senterparti Program for valgperioden 2015-2019 Et aktivt og inkluderende lokalsamfunn gir trygghet og trivsel, og mulighet for et godt liv for den enkelte. Lørenskog er en flott kommune å bo

Detaljer

Transportløsninger for et mer attraktivt sentrum Erfaringer fra Freiburg og Strasbourg

Transportløsninger for et mer attraktivt sentrum Erfaringer fra Freiburg og Strasbourg Transportløsninger for et mer attraktivt sentrum Erfaringer fra Freiburg og Strasbourg Bård Norheim Urbanet Analyse Bakgrunn Markedsstrategi for en offensiv satsing på trikk og T-bane i Oslo? Problemstillinger

Detaljer

VENNESLA ARBEIDERPARTI PROGRAM FOR PERIODEN 2015-2019

VENNESLA ARBEIDERPARTI PROGRAM FOR PERIODEN 2015-2019 FRIHET RETTFERDIGHET FELLESSKAP VENNESLA ARBEIDERPARTI PROGRAM FOR PERIODEN 2015-2019 DETTE HAR VI OPPNÅDD I PERIODEN 2011-2015: Fortsatt full barnehagedekning Oppvekstsenter på Hægeland Flere korttidsplasser

Detaljer

Miljøavtale. mellom Sagene Arbeiderparti Miljøpartiet De Grønne Sagene Sagene SV Rødt Sagene

Miljøavtale. mellom Sagene Arbeiderparti Miljøpartiet De Grønne Sagene Sagene SV Rødt Sagene Miljøavtale mellom Sagene Arbeiderparti Miljøpartiet De Grønne Sagene Sagene SV Rødt Sagene for perioden 2015-2019 Denne avtalen beskriver de miljø- og klimatiltak disse partiene er enige om å jobbe for

Detaljer

Hvordan skal vi nå de nasjonale klimamålsettingene?

Hvordan skal vi nå de nasjonale klimamålsettingene? Hvordan skal vi nå de nasjonale klimamålsettingene? Om bidrag til det fra areal- og transportplanlegging i byområdene våre; Framtidens byer av Dr.ing Tor Medalen, Asplan Viak Målene for reduksjon av klimagassutslipp

Detaljer

Medlemsmøte Frogner Høyre. Smart og Skapende bydel 11. September 2014

Medlemsmøte Frogner Høyre. Smart og Skapende bydel 11. September 2014 Medlemsmøte Frogner Høyre Smart og Skapende bydel 11. September 2014 Kveldens program Smart og Skapende by 11.sep 2014 19.00 Velkommen med kort om opplegget for møtet 19.10-19.30 Kort innledning om smart

Detaljer

Innstilling fra redaksjonskomiteen for kommunevalget mv.

Innstilling fra redaksjonskomiteen for kommunevalget mv. Innstilling fra redaksjonskomiteen for kommunevalget mv. Storbydokumentet Linje 8 De større norske byene Linje 49:..i Stavanger-Sandnes, T-banetunnelen Linje 55: styrke arbeidet med bymiljøavtaler til

Detaljer

Ta kampen for et varmt samfunn

Ta kampen for et varmt samfunn Ta kampen for et varmt samfunn 1 Kommunevalgprogram 2015 2019 Klimakrisen er her nå et grønt Vestby Den største utfordringen verden står overfor er klima- og miljøspørsmålet. Vi ser mange steder tydelig

Detaljer

Politikk noe for meg? Grønn samferdsel der du bor

Politikk noe for meg? Grønn samferdsel der du bor V-A:Layout 1 01-07-09 10:26 Side 1 Politikk noe for meg? Den offentlige sektor, både stat, fylke og kommune, har en større plass i vår hverdag enn vi ofte kommer på. Hver dag benytter vi oss av ulike offentlige

Detaljer

Kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025. Med glød og go fot

Kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025. Med glød og go fot Kommuneplanens samfunnsdel Med glød og go fot 2013-2025 Kommuneplanen viser kommunestyrets visjoner om strategier for utvikling av Orkdal kommune. Kommuneplanens langsiktige del består av denne samfunnsdelen

Detaljer

Utviklingsretning for kollektivtrafikken i Oslo og Akershus krav til kommunene

Utviklingsretning for kollektivtrafikken i Oslo og Akershus krav til kommunene Utviklingsretning for kollektivtrafikken i Oslo og Akershus krav til kommunene Innlegg på Miljøverndepartementets møte 5.5.09 1. Ruters strategiske planer 2. Krav til kommunene Analysesjef Truls Angell,

Detaljer

Program Rygge Høyre

Program Rygge Høyre Program Rygge Høyre 2015-2019 Program Rygge Høyre 2015-2019 1 Program 2015-2019 Kommunereform Rygge skal beholde sin identitet med bygdetunet som samlingssted. Men dagens krav til kvalitet i tjenester

Detaljer

Partiprogram Sande KrF 2015-2019

Partiprogram Sande KrF 2015-2019 Partiprogram Sande KrF 2015-2019 Vedtatt av styret 27.5.15 KrFs verdigrunnlag er hentet fra Bibelen, den kristne kulturarven og grunnleggende menneskerettigheter og har sin forankring i det kristne menneskesynet,

Detaljer

Nyhavna er viktig for Trondheim! Seminar om Nyhavna 26 april 2012

Nyhavna er viktig for Trondheim! Seminar om Nyhavna 26 april 2012 Nyhavna er viktig for Trondheim! Seminar om Nyhavna 26 april 2012 Foto: Geir Hageskal Kommunaldirektør Einar Aassved Hansen 1 Hvorfor så viktig? Unikt for en by med så store og sentrumsnære areal Gangavstand

Detaljer

Forurensning av luften

Forurensning av luften REN LUFT FOR ALLE Ren luft for alle Alle bør ha tilgang på ren luft også de som bor i byer. Målet er at vi sammen skal få til trivelige byer og tettsteder der mennesker liker å oppholde seg og kan bevege

Detaljer

Modellen vår. Jens Stoltenberg

Modellen vår. Jens Stoltenberg Modellen vår Sterke fellesskap og rettferdig fordeling har gjort Norge til et godt land å bo i. Derfor er vi bedre rustet enn de fleste andre til å håndtere den internasjonale økonomiske krisen vi er inne

Detaljer

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020 Høringsforslag HVORFOR en klima- og energiplan? Den globale oppvarmingen øker Mer ekstremnedbør på svært kort tid Større flom- og skredfare Infrastruktur utsettes

Detaljer

Behov for bedre framkommelighet for kollektivtrafikken i bygater!

Behov for bedre framkommelighet for kollektivtrafikken i bygater! Behov for bedre framkommelighet for kollektivtrafikken i bygater! NVTF-Østlandet 19. november Kjersti Midttun, Ruter millioner flere påstigninger sammenlignet med 2012 Fra 2012 til 2013 har veksten i trafikken

Detaljer

Kortvalgprogram. Fredrikstad SV Sosialistisk Venstreparti

Kortvalgprogram. Fredrikstad SV Sosialistisk Venstreparti Kortvalgprogram Fredrikstad SV 2019-2023 Sosialistisk Venstreparti sv.no 1 Fredrikstad for de mange Fredrikstad SV er et rødt, grønt, sosialistisk og feministisk parti. Vi er et parti som bygger våre verdier

Detaljer

Balanse over og under bakken kollektivtrafikk i samspill med sykkel og gange. Bernt Reitan Jenssen, Ruter

Balanse over og under bakken kollektivtrafikk i samspill med sykkel og gange. Bernt Reitan Jenssen, Ruter Balanse over og under bakken kollektivtrafikk i samspill med sykkel og gange 1 Bernt Reitan Jenssen, Ruter Hovedfokus har vært å svare på spørsmålet: Hva skal til for at kollektivtransporten, sammen med

Detaljer

Stjørdal Venstres Program for perioden 2015-2019

Stjørdal Venstres Program for perioden 2015-2019 Stjørdal Venstres Program for perioden 2015-2019 Skoler Skolen skal gi våre unge det beste utgangspunktet i livet. Det er samfunnsøkonomisk lønnsomt å satse på barn og unge. Skolen er samfunnets viktigste

Detaljer

Froland Sosialistiske Venstreparti Program 2015-2019

Froland Sosialistiske Venstreparti Program 2015-2019 Froland Sosialistiske Venstreparti Program 2015-2019 Froland SV skal være en sterk pådriver for politisk samfunnsendring og arbeider langsiktig for et sosialistisk folkestyre. Vi ønsker et samfunn som

Detaljer

Prinsipprogram Rødt Hammerfest

Prinsipprogram Rødt Hammerfest Prinsipprogram Rødt Hammerfest Perioden 2019-2023 Fordi fellesskap fungerer. Rødt jobber for å utjevne forskjeller i samfunnet, og for å gi alle like muligheter. Vi ser ikke på miljø og folkehelse som

Detaljer

KOM M U N EPLA N EN S SA M FU N N SDEL

KOM M U N EPLA N EN S SA M FU N N SDEL KOM M U N EPLA N EN S SA M FU N N SDEL 2019-2031 Nord-Odal kommune UTKAST Forord Med denne planen setter vi kursen for det vi mener er en ønsket utvikling av Nord-Odal i et langt perspektiv. Samfunnet

Detaljer

Klimaundersøkelsen 2019

Klimaundersøkelsen 2019 Klimaundersøkelsen 2019 Holdninger til klimatiltak blant bergensere Bergen skal være fossilfri i 2030. Det vil gjøre byen bedre å bo i, mener bergenserne. Grønn strategi, som er klima- og energihandlingsplanen

Detaljer

Ulike mennesker. Like muligheter.

Ulike mennesker. Like muligheter. Nord-Odal SVs program for perioden 2008-2011 Ulike mennesker. Like muligheter. Skal mennesker trives og ha det bra, trenger vi andre verdimål enn bare kroner og øre! 1 Ulike mennesker. Like muligheter.

Detaljer

Norsk Form 28. nov 2012. Boligutviklingen. Martin Mæland, Konsernsjef OBOS

Norsk Form 28. nov 2012. Boligutviklingen. Martin Mæland, Konsernsjef OBOS Norsk Form 28. nov 2012 Boligutviklingen Martin Mæland, Konsernsjef OBOS Fra avskaffing av bolignøden til oppfylling av boligdrømmen Utfordring nr 1: Prisutviklingen!! Boligprisene har steget fra under

Detaljer

Klimaundersøkelsen 2017

Klimaundersøkelsen 2017 Oslo kommune Klimaetaten Klimaundersøkelsen 2017 Atferd og holdninger blant Oslos innbyggere Om undersøkelsen Klimamål og utslipp Oslo skal kutte 50 prosent av utslippene innen 2020. Det kommer til å forandre

Detaljer

Hvordan kan vi redusere klimagassutslippene når vi flytter oss selv og våre varer? Innlegg til Klima 08, Vestfold Energiforum, 9.

Hvordan kan vi redusere klimagassutslippene når vi flytter oss selv og våre varer? Innlegg til Klima 08, Vestfold Energiforum, 9. Hvordan kan vi redusere klimagassutslippene når vi flytter oss selv og våre varer? Innlegg til Klima 08, Vestfold Energiforum, 9. september 2008 Veitrafikken står for den største utslippsøkningen Statistisk

Detaljer

BERGEN KOMMUNE Bystyrets kontor

BERGEN KOMMUNE Bystyrets kontor BERGEN KOMMUNE Bystyrets kontor Saknr 7-13 Emnekode 5120 Arkivsak 201203247 Til Byrådsavdeling for byutvikling, klima og miljø. Forslag til kommunal planstrategi 2012-2015 Bergen bystyre behandlet saken

Detaljer

Innspill til Budsjett 2019 og Handlingsplan Fredag 8.juni 2018 kl 1330

Innspill til Budsjett 2019 og Handlingsplan Fredag 8.juni 2018 kl 1330 Innspill til Budsjett 2019 og Handlingsplan 2019-2023 Fredag 8.juni 2018 kl 1330 V3 Våre utfordringer: Redusert vekst siste 3 år (0,6%, 0,2% og 0,15% i 2017) Altfor lav skatteinngang (ca 83%, kompensert

Detaljer

Argumentsamling for forlengelse av T-banen til Ahus

Argumentsamling for forlengelse av T-banen til Ahus Argumentsamling for forlengelse av T-banen til Ahus 1. Historikk og befolkningstall Tanken om forlengelse av T-banens linje 2 (Furusetbanen) til det daværende Sentralsykehuset i Akershus i Lørenskog kommune

Detaljer

To temaer: Hvordan kan velforeningene bidra positivt innen området miljø- og samferdsel?

To temaer: Hvordan kan velforeningene bidra positivt innen området miljø- og samferdsel? Årsmøte i Kontaktutvalget for velforeninger i Oslo Marianne Borgen, SVs gruppeleder og leder av bystyrets samferdselsog miljøkomite To temaer: Hvordan kan velforeningene bidra positivt innen området miljø-

Detaljer

OM 20 ÅR BOR DET 85.000 MENNESKER I TROMSØ

OM 20 ÅR BOR DET 85.000 MENNESKER I TROMSØ OM 20 ÅR BOR DET 85.000 MENNESKER I TROMSØ Om 20 år har Tromsøs befolkning økt fra 68.000 til 85.000 mennesker, og biltrafikken vil i samme tidsrom øke 20%. Dette krever både boligutbygging og smarte trafikktiltak.

Detaljer

Befolkningen

Befolkningen 2019-05-03 Oppslutning om politiske mål og ambisjoner 2 Viktighet av mål om reduserte klimagassutslipp Oslo kommune har som mål å redusere klimagassutslippene med 95 prosent innen 2030. Hvor viktig eller

Detaljer

Med hjerte for hele landet

Med hjerte for hele landet Med hjerte for hele landet SENTERPARTIET Med hjerte for hele landet Senterpartiet vil bygge samfunnet nedenfra. Vi til ta hele Norge i bruk. Vi vil at alle deler av landet skal ha et næringsliv i utvikling

Detaljer

VALGPROGRAM 2015 2019. Kristiansund Arbeiderparti

VALGPROGRAM 2015 2019. Kristiansund Arbeiderparti VALGPROGRAM 2015 2019 Kristiansund Arbeiderparti VI ER KLARE FOR FIRE NYE ÅR Kjære velger: Vi er stolte av Kristiansund. Midt i den flotte og kontrastfylte naturen vi omgir oss med her ute ved havet, har

Detaljer

Medvirkningsmøte om plan for gater og trafikk

Medvirkningsmøte om plan for gater og trafikk Levende sentrum i Lørenskog Medvirkningsmøte om plan for gater og trafikk 24. september 2019 1 Agenda Velkommen Ragnhild Bergheim, ordfører Hvordan skape et levende sentrum i Lørenskog? Ragnar Christoffersen,

Detaljer

Melhus Arbeiderparti

Melhus Arbeiderparti Melhus Arbeiderparti Program for valgperioden 2019-2023 Aktiv areal- og næringsutvikling og et anstendig arbeidsliv Arbeidslivet er i rask endring, og i flere bransjer oppleves økt press mot arbeidstakerne,

Detaljer

GRØNN STRATEGI FOR BERGEN HVORDAN NÅ MÅLENE FOR Å REDUSERE KLIMAGASSUTSLIPP FRA TRANSPORTSEKTOREN?

GRØNN STRATEGI FOR BERGEN HVORDAN NÅ MÅLENE FOR Å REDUSERE KLIMAGASSUTSLIPP FRA TRANSPORTSEKTOREN? GRØNN STRATEGI FOR BERGEN HVORDAN NÅ MÅLENE FOR Å REDUSERE KLIMAGASSUTSLIPP FRA TRANSPORTSEKTOREN? 13.11.2017 KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT Grunnlag: Byrådsplattformen, Kommuneplanens samfunnsdel

Detaljer

Smarte transportløsninger for Lillestrøm-regionen. Bernt Reitan Jenssen, Ruter As

Smarte transportløsninger for Lillestrøm-regionen. Bernt Reitan Jenssen, Ruter As Smarte transportløsninger for Lillestrøm-regionen Bernt Reitan Jenssen, Ruter As Tilbudsforbedringer og biltrafikkreduserende tiltak legger et godt grunnlag for videre kollektivtrafikkvekst Indeksutvikling

Detaljer

Kommuneplan for Moss 2030

Kommuneplan for Moss 2030 Kommuneplan for Moss 2030 Samfunnsdelen Mangfoldige Moss skapende, varmere, grønnere Kommuneplanens samfunnsdel er en overordnet plan som skal definere utfordringer, mål og strategier for Mossesamfunnet

Detaljer

EN ENKLERE HVERDAG FOR FOLK FLEST. Lokalvalgsprogram Vegårshei FrP

EN ENKLERE HVERDAG FOR FOLK FLEST. Lokalvalgsprogram Vegårshei FrP EN ENKLERE HVERDAG FOR FOLK FLEST Lokalvalgsprogram 2015-19 Vegårshei FrP LOKALVALG PROGRAM 2015-2019 FOR VEGÅRSHEI FRP Fremskrittspartiet bygger på Norges grunnlov, norsk kulturarv, tradisjon og vestlig

Detaljer

T-bane buss og trikk i Oslo

T-bane buss og trikk i Oslo T-bane buss og trikk i Oslo Hvilken rollefordeling i fremtiden? Kollektivtransportforums årskonferanse 2015 Hanne Bertnes Norli, utviklingsdirektør Infrastruktur virkemiddel/ rammebetingelse Fra Kolsåsbanens

Detaljer

Utrydde alle former for fattigdom i hele verden

Utrydde alle former for fattigdom i hele verden FNS BÆREKRAFTSMÅL Utrydde alle former for fattigdom i hele verden I 1990 levde 36 prosent av verdens befolkning i ekstrem fattigdom. Siden den gang har andelen ekstremt fattige blitt mer enn halvert. 767

Detaljer

SENTERPARTIET I sandnes

SENTERPARTIET I sandnes SENTERPARTIET i Sandnes Program 2011 Vi vil gjøre en god jobb for innbyggerne i Sandnes kommune. STEM PÅ SENTERPARTIET! Ordførerkandidat ved kommunevalget i Sandnes 2011 Martin S. Håland Alder: 61 år Sivil

Detaljer

Fornebubanen. - I tunnel på hele strekningen, inkluderer tiltak ved aktuelle stasjoner

Fornebubanen. - I tunnel på hele strekningen, inkluderer tiltak ved aktuelle stasjoner 29/04 20/6 2013 Fornebubanen - I tunnel på hele strekningen, inkluderer tiltak ved aktuelle stasjoner Byutvikling på Majorstuen Knutepunkt og byutvikling Bystruktur og sammenhenger Koordinering av planer

Detaljer

BERGEN BEST I NORGE PÅ SMART CITY KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT

BERGEN BEST I NORGE PÅ SMART CITY KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT BERGEN BEST I NORGE PÅ SMART CITY 04.09.2017 KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT Smart transport i by? Gå og sykle det enkleste er det smarteste Dele kollektiv, bildeling, samkjøring, nyttetransport

Detaljer

Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario:

Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario: Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario: Oppgave 1. Strømforbruk: I Trøndelag er det spesielt viktig å redusere strømforbruket i kalde perioder midtvinters,

Detaljer

Det vi sier her er selvforklarende. Marka er til låns og skal overlates til neste generasjon i minst like god stand som da vi overtok.

Det vi sier her er selvforklarende. Marka er til låns og skal overlates til neste generasjon i minst like god stand som da vi overtok. Innspill fra Oslo og Omland Friluftsråd høsten 2015: Friluftsliv Marka grøntstruktur - turveier Marka unik og umistelig for naturopplevelse, helse og trivsel Oslo og Omland friluftsråd ga ut i 1937 en

Detaljer

På lag med. framtida. Karmøy

På lag med. framtida. Karmøy På lag med framtida. Karmøy Venstre er miljøpartiet. Vi kjemper for flere grønne lunger, renere luft, og ta grep for å senke klimautslippene. Det skal alltid være enklest og billigst å ta miljøvennlige

Detaljer

Bolig og folkehelse. Kunnskapingsmøte desember 2015

Bolig og folkehelse. Kunnskapingsmøte desember 2015 Bolig og folkehelse Kunnskapingsmøte desember 2015 Statlig strategi - Bolig for velferd Kommunal - og moderniseringsdepartementet Arbeids - og sosial departementet Helse - og omsorgsdepartementet Justis

Detaljer

Åpningsinnlegg under Ahusbanekonferansen 24/9-2014 Av Bjørn Edvard Engstrøm, Ellingsrud Velforening:

Åpningsinnlegg under Ahusbanekonferansen 24/9-2014 Av Bjørn Edvard Engstrøm, Ellingsrud Velforening: 1 Åpningsinnlegg under Ahusbanekonferansen 24/9-2014 Av Bjørn Edvard Engstrøm, Ellingsrud Velforening: Velkommen til en viktig konferanse! Konferansen er viktig som et ledd i å få realisert byggingen av

Detaljer

Boligplanen er utarbeidet av Kongsberg kommune i samarbeid med Rambøll som har vært benyttet som eksternt miljø i planarbeidet.

Boligplanen er utarbeidet av Kongsberg kommune i samarbeid med Rambøll som har vært benyttet som eksternt miljø i planarbeidet. Boligplanen er utarbeidet av Kongsberg kommune i samarbeid med Rambøll som har vært benyttet som eksternt miljø i planarbeidet. Sentrale aktører og tjenester i kommunen har vært involvert i planarbeidet.

Detaljer

Infrastrukturutvikling og kundeorientering Hvordan skal vi gi jernbanen i Norge et løft? Stein Nilsen, leder NSB Persontog

Infrastrukturutvikling og kundeorientering Hvordan skal vi gi jernbanen i Norge et løft? Stein Nilsen, leder NSB Persontog Infrastrukturutvikling og kundeorientering Hvordan skal vi gi jernbanen i Norge et løft? Stein Nilsen, leder NSB Persontog Hverdagen for kundene i Norsk Jernbane Utstabil kvalitet i det norske jernbanesystemet

Detaljer

Er sentrum et sted å bo? Rammevilkår for et godt bomiljø i byens sentrum. Konsernsjef Martin Mæland, OBOS Gjøvik 21.

Er sentrum et sted å bo? Rammevilkår for et godt bomiljø i byens sentrum. Konsernsjef Martin Mæland, OBOS Gjøvik 21. Er sentrum et sted å bo? Rammevilkår for et godt bomiljø i byens sentrum. Konsernsjef Martin Mæland, OBOS Gjøvik 21. september 2011 1 Bo i sentrum? Ja! Tiltross for sine mange ulemper: Støy, veistøv, eksos

Detaljer

Strategisk plan for Hovinbyen. Klimasmart byområde med nye boliger Prosjektleder Silje Hoftun, PBE

Strategisk plan for Hovinbyen. Klimasmart byområde med nye boliger Prosjektleder Silje Hoftun, PBE Strategisk plan for Hovinbyen Klimasmart byområde med 40 000 nye boliger Prosjektleder Silje Hoftun, PBE Tema for presentasjonen Bakgrunn og hovedmål Hovedgrep og gjennomføringsstrategier for klimasmart

Detaljer

Vårt Vestkorridorprosjekt omfatter E18 Oslo-Asker E16 i Bærum

Vårt Vestkorridorprosjekt omfatter E18 Oslo-Asker E16 i Bærum Utbyggingen av E18 Vest - Status og fremdrift Knut Gløersen Statens vegvesen Region øst 3.5.2010 Vårt Vestkorridorprosjekt omfatter E18 Oslo-Asker E16 i Bærum Dagens situasjon E18 i Bærum og Oslo har 80-100

Detaljer

Storbyer i utakt med Klimameldingen

Storbyer i utakt med Klimameldingen Biltrafikken skal reduseres kraftig, men: Storbyer i utakt med Klimameldingen Av Bård Norheim og Katrine Kjørstad Norheim er daglig leder i Urbanet Analyse og medlem av MD s faglige råd for bypolitikk.

Detaljer

Bybanen i Bergen mer enn kollketivtransport. Enovakonferansen 27.-28. januar 2015 Administrerende direktør Paul M. Nilsen, Bybanen AS

Bybanen i Bergen mer enn kollketivtransport. Enovakonferansen 27.-28. januar 2015 Administrerende direktør Paul M. Nilsen, Bybanen AS Bybanen i Bergen mer enn kollketivtransport Enovakonferansen 27.-28. januar 2015 Administrerende direktør Paul M. Nilsen, Bybanen AS Bybanen: Mål og kriterier «Bybanen i Bergen introduserer et nytt, synlig

Detaljer

Valgprogram 2011. Flekkefjord Venstre

Valgprogram 2011. Flekkefjord Venstre Valgprogram 2011 Flekkefjord Venstre Folk først! Venstre tar utgangspunkt i det enkelte menneske, og arbeider for rettferdige løsninger som gir alle mennesker frihet. Alle skal ha mulighet til å bruke

Detaljer

Hvor går du, Kommune-Norge?

Hvor går du, Kommune-Norge? Hvor går du, Kommune-Norge? Helge Eide, KS Akershus høstkonferanse 26.10.2017 «En selvstendig og nyskapende kommunesektor» «Der man tidligere har kunnet imøtekomme etterspørsel på flere områder samtidig,

Detaljer

Miljøpartiet De Grønne er et friskt pust i politikken som skal jobbe for et grønt og mangfoldig Hordaland.

Miljøpartiet De Grønne er et friskt pust i politikken som skal jobbe for et grønt og mangfoldig Hordaland. Miljøpartiet De Grønne er et friskt pust i politikken som skal jobbe for et grønt og mangfoldig Hordaland. Partiet er i kraftig vekst. I år stiller vi til valg i 55 kommuner, samtlige bydeler i Oslo og

Detaljer

KOMMUNEPROGRAM BIRKENES ARBEIDERPARTI

KOMMUNEPROGRAM BIRKENES ARBEIDERPARTI KOMMUNEPROGRAM BIRKENES ARBEIDERPARTI Foto: Gary John Norman, NTB/Scanpix Innholdsfortegnelse Program for Birkenes Arbeiderparti Kommunestyreperioden 2015 2019 Vår politikk bygger på Det norske Arbeiderpartis

Detaljer

Oslo vokser! Visjoner for kollektivtrafikken i Oslo og Akershus. Folkemøte DogA 26.04.2012 Hanne Bertnes Norli, Ruter As

Oslo vokser! Visjoner for kollektivtrafikken i Oslo og Akershus. Folkemøte DogA 26.04.2012 Hanne Bertnes Norli, Ruter As Oslo vokser! Visjoner for kollektivtrafikken i Oslo og Akershus Folkemøte DogA 26.04.2012 Hanne Bertnes Norli, Ruter As Ruters transporter Eies av Oslo kommune 60 % og Akershus fylkeskommune 40 % Takstsamarbeid

Detaljer

Fornebu forventninger, planer og realiteter. Forum for miljø og helse, Årskonferanse 07.05.2012

Fornebu forventninger, planer og realiteter. Forum for miljø og helse, Årskonferanse 07.05.2012 Fornebu forventninger, planer og realiteter Forum for miljø og helse, Årskonferanse 07.05.2012 Fornebu før 8.10.1998 Fornebu 2020! 6000 boliger 12-15000 beboere 20-25000 arbeidsplasser VISJONER OG MÅL

Detaljer

Fremtidens byer AREAL- OG TRANSPORTSTRATEGI - OSLOS NYE KOMMUNEPLAN

Fremtidens byer AREAL- OG TRANSPORTSTRATEGI - OSLOS NYE KOMMUNEPLAN Fremtidens byer AREAL- OG TRANSPORTSTRATEGI - OSLOS NYE KOMMUNEPLAN v/ Kjersti Granum, PBE 21. august 2008 Følgende arealpolitikk anbefales i NTPs byanalyse for Oslo og Akershus: En konsentrert arealutvikling

Detaljer

Klima og energi i Trondheim kommune

Klima og energi i Trondheim kommune Nettverkssamling Grønt flagg, 17. oktober 2017 Klima og energi i Trondheim kommune Foto: Carl Erik Eriksson Gisle Bakkeli, Klima og samfunn, Trondheim kommune Presentasjonsoversikt 1. Hvorfor har vi en

Detaljer

Hvordan lykkes med lokal samfunnsutvikling?

Hvordan lykkes med lokal samfunnsutvikling? Hvordan lykkes med lokal samfunnsutvikling? Gro Sandkjær Hanssen, NIBR-HiOA Bylivkonferansen, Haugesund, 2017 Bakgrunn: Arealutviklingen i Norge er ikke bærekraftig Siden 1960tallet har utviklingen fulgt

Detaljer

HELSEFREMMENDE STEDSUTVIKLING

HELSEFREMMENDE STEDSUTVIKLING HELSEFREMMENDE STEDSUTVIKLING Hvem er jeg? Hilde Finess Evensmo Samfunnsgeograf MSc, Københavns Universitet Prosjektleder og konsulent: Helsedirektoratets prosjekt Nærmiljø som fremmer folkehelse (Buskerud,

Detaljer

Klimaundersøkelsen Atferd og holdninger blant Oslos innbyggere og næringsliv

Klimaundersøkelsen Atferd og holdninger blant Oslos innbyggere og næringsliv Klimaundersøkelsen 19 Atferd og holdninger blant Oslos innbyggere og næringsliv Klimaundersøkelsen 19 3 Oslos overordnede klimamål Det tredje året vi gjennomfører Klimaundersøkelsen CO 2 CH 4 N 2 O DIREKTE

Detaljer

Kristiansand kommune på vei til et lavutslippssamfunn Elizabeth Rojas

Kristiansand kommune på vei til et lavutslippssamfunn Elizabeth Rojas TEKNISK Avdeling Kristiansand kommune på vei til et lavutslippssamfunn Elizabeth Rojas 23.05.2018 Klimamål Kristiansand skal redusere klimagassutslippene med 40 % innen 2030 og 80 90 % innen 2050». Omstilling

Detaljer

Om Sandnes. Visjon og verdier i Sandnes kommune

Om Sandnes. Visjon og verdier i Sandnes kommune Om Sandnes Visjon og verdier i Sandnes kommune Om Sandnes i dag Sandnes har passert 66 400 innbyggere Sandnes er Norges 8. største by Sandnes er en integrert del av Norges tredje største byområde Sandnes

Detaljer

Valgprogram Felleslista for Ringvassøy, Reinøy og Rebbenesøy perioden 2015 2019.

Valgprogram Felleslista for Ringvassøy, Reinøy og Rebbenesøy perioden 2015 2019. Valgprogram Felleslista for Ringvassøy, Reinøy og Rebbenesøy perioden 2015 2019. Demografiske utfordringer Natur- og friluftskommune Befolkningsutvikling Kjære Karlsøyvelger! Det er spennende år foran

Detaljer

Representantforslag. S (2015 2016)

Representantforslag. S (2015 2016) Representantforslag. S (2015 2016) fra stortingsrepresentanten(e) Helga Pedersen, Eirin Sund, Stein Erik Lauvås, Torstein Tvedt Solberg og Stine Renate Håheim Dokument 8: S (2015 2016) Representantforslag

Detaljer

Valgprogram Aremark Høyre

Valgprogram Aremark Høyre k r a ra em Valgprogram Aremark Høyre 2015-2019 Valgprogram Aremark Høyre 2015-2019 Aremark Høyre vil arbeide for at Aremark kommune skal være en god bostedskommune hvor et godt utbygd tjenestetilbud for

Detaljer

Oslopakke 3 is it, or can it be made more sustainable? Peter Austin Byrådsavd for byutvikling, Oslo kommune

Oslopakke 3 is it, or can it be made more sustainable? Peter Austin Byrådsavd for byutvikling, Oslo kommune Oslopakke 3 is it, or can it be made more sustainable? Peter Austin Byrådsavd for byutvikling, Oslo kommune Konklusjon Oslopakke 3 er ment å løse vekst-utfordringer framfor klimapolitiske utfordringer.

Detaljer

Program for. Sortland Venstre

Program for. Sortland Venstre Program for Sortland Venstre for perioden 2015-2019 Venstre gjør Sortland varmere. Sortland Venstre er kommunens liberale valg. Vårt utgangspunkt er det enkelte menneskes personlige frihet og vårt ansvar

Detaljer

Felles valgprogram Andebu Høyre Sandefjord Høyre Stokke Høyre

Felles valgprogram Andebu Høyre Sandefjord Høyre Stokke Høyre Felles valgprogram 2017 2019 Andebu Høyre Sandefjord Høyre Stokke Høyre 1. januar 2017 skjer det Fra 1. januar 2017 går Andebu, Stokke og Sandefjord sammen i en ny kommune. Vi tar med oss det beste fra

Detaljer

FORSLAG MÅL OG STRATEGIER KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL

FORSLAG MÅL OG STRATEGIER KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL FORSLAG MÅL OG STRATEGIER KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL 2019-2030 Vedtatt for utleggelse til offentlig ettersyn av formannskapet 11.12.18, sak nr. 187/18 Datert: 15.11.18 Innhold Bakgrunn... 3 Om arbeidet...

Detaljer

Kunde- og markedsbehov

Kunde- og markedsbehov Kunde- og markedsbehov Indre by, Oslo vest og Oslo syd Ole Jakob Aanes områdeleder Sør Siân Ambrose områdeleder Indre by Ruter skal bidra til å nå de politiske målene i Oslo og Akershus Oslo Biltrafikken

Detaljer

Overordnede føringer for byomforming

Overordnede føringer for byomforming Overordnede føringer for byomforming Per Erik Fonkalsrud Arkitekt i Regionalenheten Odysseen: Odyssevs møter Sirenene som vil lokke ham ut i grunnstøting og død, og han velger å la seg binde seg til masten,

Detaljer

Kommuneplanens samfunnsdel. Merknadsfrist 7. september

Kommuneplanens samfunnsdel. Merknadsfrist 7. september Kommuneplanens samfunnsdel Merknadsfrist 7. september Våre verdier og bærekraftmål KLOK SMART VARM MODIG DEN VARME BYEN VARM Hos oss finner du lyst og lek, skjemt og alvor, samspill og mangfold det gode

Detaljer