1. Oppfølging av henvendelse datert 9. februar til Helse Sør Øst fra Randi Werner-Erichsen m. fl.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "1. Oppfølging av henvendelse datert 9. februar til Helse Sør Øst fra Randi Werner-Erichsen m. fl."

Transkript

1 Styremøte i Helse Sør-Øst RHF 24. april 2014 DRIFTSORIENTERINGER FRA ADMINISTRERENDE DIREKTØR 1. Oppfølging av henvendelse datert 9. februar til Helse Sør Øst fra Randi Werner-Erichsen m. fl. Det vises til brev fra Randi Werner-Erichsen m.fl. hvor det bes om et møte med Helse Sør-Øst. Tema for henvendelsen: Hvorfor er det ikke et tema i Helse Sør-Øst å bruke Aker sykehus lokaler for å bedre kapasiteten i hovedstadsområdet?. Initiativtagerne til møte redegjorde innledningsvis for sine mål for møte, og at møte var avholdt i forståelse med styret i Aker sykehus venner. Det ble formidlet et ønske om å gjenreise Aker som lokalsykehus og at sykehustomta skal bevares til sykehusformål. Det ble videre stilt spørsmål om hvorfor det ikke er et tema å bruke Aker som sykehus for å bedre kapasiteten i Hovedstaden. Status for Storbylegevakten i Oslo og forhold knyttet til samhandlingsreformen ble også berørt. Representantene for Oslo universitetssykehus gjennomgikk virksomheten som er ved Aker per januar i 2014, både virksomhet som drives av Oslo universitetssykehus og av Oslo kommune. Det ble referert til samarbeidet med Oslo kommune om videre utvikling av Aker helsearena og Oslo universitetssykehus planer for sykehusdrift på Aker sykehus. Det ble videre vist til Oslo universitetssykehus svarbrev av 20. januar på en tilsvarende henvendelse, hvor det redegjøres for fremtidige planer. Helse Sør-Øst RHF orienterte om arbeidet som pågår for å vurdere fremtidig kapasitet i hovedstadsområdet og i regionen som helhet. Det ble vist til styresak Kapasitetsutvidelser og koordineringstiltak i hovedstadsområdet premisser for videre utredning og kapasitetsanalyse. Det ble referert til avtalen om at Diakonhjemmet mottar pasienter som trenger øyeblikkelig hjelp fra bydelene Grorud, Alna og Stovner, for å avhjelpe situasjonen med korridorpasienter ved Akershus universitetssykehus HF. Det ble videre opplyst om at arbeidet med regional kapasitetsanalyse hvor SINTEF er engasjert forventes ferdigstilt denne våren, og at Helse Sør-Øst RHF blant annet på denne bakgrunn arbeider med å avklare de fremtidige kapasitetsbehovene. Det ble gjort avtale om å tilrettelegge for en omvisning på Aker sykehus. Side 1 av 15

2 2. Orientering om tilsettingsforhold for leger i spesialistutdanning (LIS-leger) Leger i spesialisering har midlertidig ansettelse som hovedordning og slik har det vært alltid gjennom ulike avtaler og stillingsstrukturer. 30. september 2010 ba daværende helse- og omsorgsminister Anne-Grethe Strøm-Eriksen i en pressemelding de regionale helseforetak om å sikre at flest mulig leger i spesialisering får fast ansettelse samtidig som det forutsettes at det sikres den nødvendige fleksibilitet i utdanningen. Dette ble fulgt opp i foretaksprotokollen for De fire RHFene leverte 28. februar 2011 en rapport med anbefalinger til videre arbeid. Helse og omsorgsdepartementet støtter i brev av 28. mars 2011 at saken tas videre og at en løsning må finnes via forhandlingsveien, da den forutsetter endringer i overenskomsten. I forlengelse av dette ble det nedsatt en arbeidsgruppe som i dialog med Akademikerne og Den Norske Legeforening utarbeidet et forslag for fast ansettelse av leger i spesialisering. Arbeidsgruppens rapport ble levert 12. desember 2011 og på bakgrunn av den har det vært gjentatte forhandlingsforsøk for å tilpasse overenskomsten. (Arbeidsgruppens rapport kan leses på %20faste%20stillinger.pdf) Det har delvis i parallell pågått en rettslig avklaring av adgangen til å ansette leger i spesialisering i midlertidige stillinger. I dom av 29. oktober 2013 om LIS-leger har Høyesterett konkludert med at LIS-leger kan ansettes midlertidig. Høyesterett vurderte hvilken type stilling LIS-leger har, og konkluderte med at LIS-leger er under utdanning i form av spesialisering, uavhengig av at LIS-legene er autoriserte leger og derved høyt kvalifiserte. Høyesterett konkluderer med at den type opplæring eller kvalifisering innenfor et fagområde som LIS-legene får gjennom spesialiseringen, er en utdanningsstilling som hjemler midlertidig tilsetting etter AML 14-9 (1) c). Forhandlingene fortsetter og det er mulighet for at dette finner en løsning i forbindelse med årets lønnsoppgjør. 3. Risikovurdering for Helse Sør-Øst etter 3. tertial 2013 Risikovurderingen etter 1. og 2. tertial vil være med på å vise omverdenen hvilke områder som gis spesielt ledelsesmessig fokus i Helse Sør-Øst RHF inneværende år, mens risikovurderingen for 3. tertial kan ses på både som et hjelpemiddel for å identifisere risiko som legges til grunn for driften påfølgende år og en evaluering av om tiltakene som er iverksatt har hatt ønsket risikoreduserende effekt. Etter 1. og 2. tertial vil risikovurderingene innarbeides i tertialrapporteringen til styret Etter 3. tertial orienteres styret om risikovurderingen som del av driftsorienteringen fra administrerende direktør. Det er utarbeidet en egen oversikt over tiltak som iverksettes for å redusere risiko. På neste side er risikovurderingen synliggjort i en risikomatrise som også viser endringene fra 2. tertial Side 2 av 15

3 Sannsynlighet Risikomatrise 3. tertial 2013 (med endringer fra 2. tertial 2013) Risiko: Rød farge: Kritisk Oransje farge: Høy Gul farge: Moderat Grønn farge: Lav Risikokart per 3. tertial 2013 (7) 5 4 (4) 7 3 (6) (2) Konsekvens Risikokartet inneholder overordnede risikoområder, definert gjennom en vurdering med utgangspunkt i skjema for sannsynlighet og konsekvens Risikoområder vurdert til lav risiko, rapporteres ikke. Vurdering av risikoområdet ved forrige tertial i parentes og endringer markert med pil. Nye områder i denne vurderingen i kursiv Risikoområdene i matrisen: 1 Ventetiden er redusert og pasienten opplever ikke fristbrudd 2 Pasientsikkerhet og pasientadministrative systemer 3 Arbeidsmiljø/HMS 4 Økonomisk handlingsrom 5 Teknologi 6 Behandlingskapasitet og fagutvikling 7 Driften av Ahus Side 3 av 15

4 4. Forbedringsarbeid i regi av prosjekt Glemt av sykehuset Økt pasientsikkerhet gjennom forbedret pasientadministrativt arbeid Glemt av sykehuset er et regionalt fellesprosjekt som understøtter det arbeidet som pågår i de enkelte sykehus med å forbedre pasientadministrative rutiner. Fokus er rettet mot oppfølging av konsernrevisjonens rapport og tilrådningene som Glemt av sykehuset har utarbeidet i fellesskap for å sikre trygg håndtering og riktig flyt av pasientinformasjon. Lokalt er det opprettet egne Glemt av sykehuset-prosjekt eller tilsvarende, flere steder med dedikerte ressurser som arbeider med rydding, oppfølging og innarbeiding av nye rutiner i den enkelte divisjon. I årlig melding fra helseforetakene rapporteres det jevnt over om strukturert arbeid og gode resultater på områdene som omfattes av Glemt av sykehuset, men det gjenstår en del arbeid før alle avvik som konsernrevisjonen har påpekt er lukket i hele foretaksgruppen. Gjennom det regionale arbeidet i Glemt av sykehuset, er det opparbeidet betydelig kunnskap om hvordan og hvorfor pasientinformasjonsflyten i systemet fungerer, eller ikke fungerer. Denne erfaringen bringes videre på regionalt nivå i arbeidet med digital fornying, og bidrar til erfaringsoverføring og sammenheng i skjæringspunktet mellom de to satsingsområdene i Helse Sør- Øst; styrking av kvalitet og pasientsikkerhet, og fornyelse og standardisering av teknologiske løsninger. Dette gjelder særskilt for arbeidet med regionale standarder for pasientadministrative systemer og elektronisk journal. Nettverket er også en nyttig arena for å drøfte utfordringer knyttet til tilgjengelighet og kapasitet, da dette er en del av de pasientadministrative rutinene. Glemt av sykehuset har etablert felles metode for datainnsamling for å overvåke utviklingen mht antall pasienter som ikke møter til avtalt time. For å få til varige og trygge rutiner i det pasientadministrative arbeidet, herunder korrekt og sikker bruk av pasientadministrative systemer, er medarbeideres kunnskap avgjørende. Det er variasjon i hvor strukturert tilnærming helseforetak og sykehus har til opplæring, men gjennom årlig melding og nettverket til Glemt av sykehuset rapporteres det at planer for opplæring er på plass. Helseforetakene har tilgang til regionale opplæringspakker som er utarbeidet i samarbeid mellom Glemt av sykehuset og det regionale standardiseringsprosjektet. Enkelte helseforetak har innført obligatorisk opplæring for nyansatte, obligatorisk vedlikeholdsopplæring med definerte intervaller og obligatorisk lederopplæring. Lederopplæringen som er utarbeidet regionalt er et virkemiddel til å påse at de pasientadministrative systemene fungerer og påse at ingen pasienter glemmes, men er også et virkemiddel til å avdekke f eks truende fristbrudd og kan benyttes proaktivt for å utnytte kapasiteten bedre. Vurdering og veien videre Erfaringene med å ha Glemt av sykehuset som regionalt prosjekt er utelukkende positive. I innledende prosjektfase var fokuset på dialog med ledelsen i foretaksgruppen for å få oppmerksomhet på sammenhengen mellom pasientadministrative rutiner og pasientsikkerhet. I fasen med å implementere og følge opp forbedringstiltak, har fokuset vært på tett og understøttende dialog med de lokale ressurspersonene. Erfaringer med både utfordringer og virksomme løsninger er delt på en felles arena, og har fungert som etablering av beste praksis på området og er således et viktig bidrag til regional standardisering. Det er viktig å sikre at den gode trenden med forbedringer i det pasientadministrative systemet vedvarer og følges opp i alle ledd i organisasjonen. Når det regionale Glemt av sykehuset - prosjektet avsluttes 30. juni, er det viktig at oppmerksomheten på det pasientadministrative arbeidet opprettholdes i hele foretaksgruppen, og sammen med etablering av standardiserte løsninger for klinisk dokumentasjon gir trygghet for at pasienter blir innkalt og fulgt opp riktig. Side 4 av 15

5 5. Etableringsprosess felleseid helseforetak innen eiendomsområdet I foretaksmøte for de regionale helseforetakene er det gitt følgende oppdrag: «Foretaksmøtet viste til protokoll fra foretaksmøtet i januar 2013 og omtale i Prop. 1 S ( ) vedrørende utredning av muligheter for å ta ut gevinster av bedre samordning på tvers av regionene for arbeidet med sykehusbygg, IKT og innkjøp. Departementet ønsker bedre samordning av eiendomsvirksomheten innenfor spesialisthelsetjenesten og ba om at de regionale helseforetakene under ledelse av Helse Midt-Norge RHF, etablerer et felles eid helseforetak for samordning innenfor eiendomsområdet i løpet av Det felles eide helseforetaket skal ha ansvar for oppgaver innen analyse, systematisering og formidling av kompetanse og erfaringer, samt rådgivning og byggherrefunksjoner ved gjennomføring av investeringsprosjekter. Helseforetaket skal ha en desentralisert organisasjonsmodell med hovedkontor i Trondheim. Foretaksmøtet den ba de regionale helseforetakene etablere et felles eid helseforetak for samordning av eiendomsområdet i løpet av 2014.» Med utgangspunkt i bestillingen i foretaksmøtet om å etablere et felles eid helseforetak for samordning innenfor eiendomsområdet i løpet av 2014 har de administrerende direktørene for de regionale helseforetakene etablert et interregionalt etableringsprosjekt som skal utarbeide følgende dokumenter: Avtale mellom RHF-ene vedrørende eiendomsforetaket Vedtekter for selskapet Stiftelsesprotokoll For å kunne utarbeide disse dokumentene vil etableringsprosjektet måtte gjøre en nærmere avklaring av: Forutsetninger og rammebetingelser for helseforetaket Virksomhetsgrunnlag/-omfang (ansvar og oppgaver) i helseforetaket Finansiering av driften i helseforetaket Overordnet styringsmodell og oppfølgingsprinsipp (forholdet til eier) Juridiske forhold, herunder blant annet skatt og avgift Arbeidet med etableringen er startet opp og det er lagt opp til en etableringsprosess som tar sikte på styrevedtak vedrørende stiftelse av helseforetaket i styrene i de regionale helseforetakene i august/september Det er etablert en styringsgruppe og en arbeidsgruppe under ledelse av Helse Midt-Norge RHF. Disse gruppene har følgende sammensetning: Styringsgruppen Jan Eirik Thoresen, ass. eierstyringsdirektør Helse Midt-Norge RHF, leder Hilde Rolandsen, eierdirektør Helse Nord RHF Atle Brynestad, konserndirektør Helse Sør-Øst RHF Ivar Eriksen, eigardirektør Helse Vest RHF Svein Øverland, konserntillitsvalgt Helse Sør-Øst Ellen Wøhni, konserntillitsvalgt Helse Midt-Norge Jon Olav Berdahl, konsernverneombud Helse Midt-Norge Helga Daae, underdirektør Helse- og omsorgsdepartementet, observatør Side 5 av 15

6 Arbeidsgruppen Nils Arne Bjordal, eiendomssjef Helse Midt-Norge RHF, leder Ann-Margrethe M. Langbakk, juridisk direktør Helse Sør-Øst RHF Steinar Frydenlund, dir. bygg og eiendom, Helse Sør-Øst RHF Erik Arne Hansen, regnskapsleder Helse Nord RHF Per Karlsen, økonomi og finansdirektør Helse Vest RHF Ernst & Young er valgt som rådgiver. Kostnadene forbundet med bruk av rådgiver for utarbeidelse av vedtekter, avtale mellom RHF-ene, mandat for styret i det nye HF-et og stiftelsesdokumenter og felles utgifter forbundet med møtevirksomhet er anslått til kroner inkl. mva. Det forutsettes at kostnadene fordeles likt mellom helseregionene. I tillegg kommer felleskostnader forbundet med møtevirksomhet anslått til kroner. Øvrige kostnader forbundet med deltakelse i arbeidet forutsettes dekket av deltakerne. 6. Skriftlige spørsmål som omtaler Helse Sør-Øst RHF og/eller underliggende helseforetak besvart av helse- og omsorgsministeren Siden siste styremøte er følgende skriftlige spørsmål som omtaler Helse Sør-Øst RHF og/eller underliggende helseforetak besvart av helse- og omsorgsministeren: Skriftlig spørsmål fra Bård Vegar Solhjell (SV) til helse- og omsorgsministeren Dokument nr. 15:619 ( ) Innlevert: Sendt: Bård Vegar Solhjell (SV): Innbyggerne i Ski, ikke minst pasienter og pårørende, er bekymret for en mulig flytting av palliativ avdeling ved Ski sykehus. Man er usikre på om tilbudet samlet sett, og mer spesifikt til innbyggerne i Follo, vil bli like godt som i dag. Kan helseministeren forsikre om at det smertelindrende tilbudet for pasienter i Follo vil bli minst like godt som det er i dag ved en eventuell flytting, og hva vil han gjøre for å sikre at behovene til denne pasientgruppen blir ivaretatt? Ledelsen ved Akershus Universitetssykehus ønsker å flytte palliativ avdeling fra Ski sykehus til Ahus. De åtte sengene ved palliativ enhet ved Ski sykehus tilbyr lindrende behandling til alvorlig syke pasienter i en befolkning på mennesker. Palliativt senter på Ahus Nordbyhagen har i dag ni senger, og skal med flyttingen utvides til 15. Totalt sett vil det bli en nedgang på to sengeplasser, og sykehuset vil spare 2,3 millioner på flyttingen. Bent Høie: Jeg vil vise til spørsmålene 544 og 610 fra representanten Abid Q. Raja om samme sak og svarer her likelydende som på spørsmål 610. Akershus universitetssykehus mener at den spesialiserte sengeenheten ved Akershus universitetssykehus, Nordbyhagen vil gi et kvalitativt bedre tilbud til de palliative pasientene som skal behandles i spesialisthelsetjenesten enn det som i dag kan ytes ved Ski sykehus. De opplyser at det vil være tilgjengelig kompetanse innenfor diagnostikk og behandling og nærhet til andre spesialister/spesialiteter, eksempelvis radiologi, anestesi, onkologi og kirurgi, mv og at dette vil gi et kvalitativt godt tilbud til de palliative pasientene ved Akershus universitetssykehus, Nordbyhagen. Tilbudet etableres i tråd med nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for palliasjon i kreftomsorgen, s. 123 Palliativt senter på sykehus. "Akutt senger med vekt på problemløsning med aktivt diagnostikk og behandling. Kort liggetid, dvs 5-7 dager." Akershus universitetssykehus opplyser at med etablering av Palliativt senter på Akershus universitetssykehus har den palliative pasient i Akershus universitetessykehus sitt opptaksområde fått et helhetlig palliativt tilbud. Kombinert med riktig kompetanse mener Akershus universitetssykehus at dette gir den palliative pasienten et effektivt og kvalitativt godt behandlingstilbud i spesialisthelsetjenesten. De opplyser at det gis mulighet for et mer individuelt basert tilbud for lindrende behandling, smertebehandling, bedret ernæringsstøtte og spisset diagnostikk med kortere liggetid i sykehuset. Akershus universitetssykehus opplyser forøvrig følgende: Det kommunale lindrende tilbud på institusjon vil være dels på eksisterende sykehjem i Follo og dels på kommunale lindrende behandlingsenheter (hospice) avhengig av pasientens behov. Side 6 av 15

7 Fra 2008 har Ahus deltatt i et felles prosjekt med kommunene Skedsmo, Rælingen, Nittedal og Lørenskog om drift av Enhet for lindrende behandling (ELB) på Skedsmotun med spesialistkompetanse fra Palliativt senter. Samarbeidet mellom spesialist- og kommunehelsetjenesten er velfungerende og til pasientens beste. Jfr. Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for palliasjon i kreftomsorgen, s. 127 Palliativ enhet i sykehjem, sykestue eller distriktsmedisinsk senter. "Enhet innad i sykehjemmet, sykestue og distriktsmedisinsk senter som er organisatorisk tilrettelagt og har faglige kompetent personale for å kunne gi mer avansert palliativ behandling og pleie enn det som kan tilbys i en vanlig sykehjemsavdeling." En evt. kommunal palliativ virksomhet (hospice) i Follo vil også kunne få veiledning, støtte, kunnskap og kompetanse overføring fra Palliativt senter ved Ahus. Dagens palliative sengepost på Ski ligger vel tilrette for et hospice tilbud til befolkningen i Follo. Fagkompetansen er tilstede. Ahus er i dialog med Follokommunene om det palliative tilbudet ved Ski. Det skal blant annet snarlig nedsettes en felles arbeidsgruppe med representanter fra sykehuset og kommunene som skal kunne vurdere og foreslå egnede tilbud på området. Ledelsen ved Ahus vurderer at 15 senger vil dekke behovet for spesialiserte palliative senger i i vårt opptaksområde. Med 15 senger vil Ahus sitt Palliative senter bli et av de største i Norge. Sengebehovet vurderes kontinuerlig. Spesialisthelsetjenestens tilbud om lindrende poliklinikk, Palliativt ambulant team (herunder hjemmebesøk) i kombinasjon med nær samhandling om det kommunale tilbudet til denne pasientgruppen bidrar til at den palliative pasienten gis et helhetlig og kvalitativt godt tilbud i livets siste fase i hele Ahus sitt opptaksområde inkludert Follo. Målet for lindrende behandling er at pasienten skal kunne tilbringe den siste tiden der han eller hun føler seg trygg. For noen kan det være på sykehus, for andre i eget hjem eller på sykehjem. Samhandlingsreformen, som skal gi innbyggerne flere og bedre tjenester nærmest mulig der de bor, gjelder også for pasienter i livets sluttfase. Mange av disse pasientene har behov for sammensatte og individuelt tilrettelagte tjenester. Viktige tiltak her er individuell plan og koordinerende enhet i kommunen. Samarbeidsavtaler mellom kommune og helseforetak og spesialisthelsetjenestens veiledningsplikt skal bidra til å styrke samhandling og kompetanse slik at det blir gode pasientforløp for disse pasientene. Frivillige, ideelle og private organisasjoner er også viktige. Regjeringen vil legge til rette for styrket samarbeid mellom det offentlige og frivillige organisasjoner på dette området. Kommunene har fått bedre kompetanse innen lindrende behandling. De regionale kompetansesentrene for lindrende behandling, som er etablert i alle helseregionene, bistår med kompetansebygging i kommunene og gir råd til helsepersonell om enkeltpasienter som får behandling i sitt eget hjem eller i sykehjem. For å styrke kunnskapen på feltet har jeg bedt Helsedirektoratet om å utarbeide en egen rapport som skal gi oss oversikt over hva som finnes av kunnskap, hva slags erfaringer brukere og pårørende har, og hvordan ulike måter å organisere tjenesten på virker inn på kvaliteten i tilbudet innen 1. desember. Denne rapporten vil legge grunnlaget for hvordan vi skal organisere og utforme palliative tjenester i framtiden. Skriftlig spørsmål fra Abid Q. Raja (V) til helse- og omsorgsministeren Dokument nr. 15:610 ( ) Innlevert: Sendt: Abid Q. Raja (V): På hvilke måter mener helseministeren at nærhet mellom sykehus, pasient og pårørende er en viktig kvalitet når det gjelder lindrende behandling i livets siste fase, og tror helseministeren at kvaliteten i behandlingstilbudet til denne hardt rammede gruppen vil bli opprettholdt for Follos innbyggere, dersom sengeposten på Ski blir lagt ned og flyttet til Nordbyhagen, når det samtidig skal spares 6,8 millioner kroner på denne omorganiseringen? Undertegnede viser til helseministeren svar på mitt spørsmål om nedleggelse av palliativ sengepost ved Ski sykehus (Dok.nr. 15:544 ( )). Mitt hovedpoeng er at nedleggelse av de palliative sengeplassene på Ski sykehus vil svekke en viktig del av helsetilbudet for Follos innbyggere og særlig med tanke på at tilbudet er for den aller svakeste gruppen palliative pasienter; nemlig de med kompliserte forløp og pasienter i terminal fase. Det er de sykeste og de døende pasientene i Follo, de med størst behov for nærhet til sine pårørende som blir rammet dersom den palliative sengeposten på Ski blir lagt ned. Det er liten grunn til å tro at den høye kvaliteten det allerede er på Ski palliative sengepost kan opprettholdes ved at avdelingen flyttes til Nordbyhagen, når det samtidig skal spares 6,8 millioner kroner på denne omorganiseringen. For undertegnede virker det som at det er økonomiske hensyn som er hovedargumentet, ikke tilbudet til innbyggerne i Follo. Det er vanskelig å se for seg at en nedleggelse av et tilbud, langt større reisevei, og en besparelse på 6,8 millioner vil føre til et bedre tilbud, særlig for innbyggerne i Follo. Underdertegnede mener det det er klokere å se dette i sammenheng med oppbyggingen av et lokalmedisinsk senter i Follo, som vil bli bygget i nær fremtid. Å legge ned et godt og velfungerende tilbud i en slik stor omstillingsfase i kommunene virker lite gjennomtenkt, og det er stor fare for å miste verdifull fagkompetanse i Follo. Det er sterke reaksjonene mot nedleggelse som er kommet fra pasienter og pårørende. Alle ordførerne i Follos kommune protesterer på nedleggelsen. Det er stor bekymring for om tilbudet til denne pasientgruppen vil være tilfredsstillende når det totalt vil bli 15 senger tilgjengelig for en befolkning på , og som i tillegg vil øke mye i årene som kommer. I tillegg er geografisk avstand til et tilbud helt vesentlig for svært syke pasienter og deres pårørende. Jeg vil også minne helseministeren på at det står i regjeringserklæringen at regjeringen vil «Styrke kompetansen og tilbudet innen palliasjon, også for barn. Legge til rette for et mangfold av tilbud, herunder hospice». Undertegnede mener den palliative avdelingen i Ski er en viktig brikke for å sikre et mangfold av tilbud i dette feltet, og at sengeposten derfor ikke må nedlegges inntil et lokalmedisinsk senter eller kommunene kan overta driften og fagkompetansen. Bent Høie: Jeg viser til mitt svar på spørsmål nr. 544 fra representanten Raja. Akershus universitetssykehus mener at den spesialiserte sengeenheten ved Akershus universitetssykehus, Nordbyhagen vil gi et kvalitativt bedre tilbud til de palliative pasientene som skal Side 7 av 15

8 behandles i spesialisthelsetjenesten enn det som i dag kan ytes ved Ski sykehus. De opplyser at det vil være tilgjengelig kompetanse innenfor diagnostikk og behandling og nærhet til andre spesialister/spesialiteter, eksempelvis radiologi, anestesi, onkologi og kirurgi, mv og at dette vil gi et kvalitativt godt tilbud til de palliative pasientene ved Akershus universitetssykehus, Nordbyhagen. Tilbudet etableres i tråd med nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for palliasjon i kreftomsorgen, s. 123 Palliativt senter på sykehus. "Akutt senger med vekt på problemløsning med aktivt diagnostikk og behandling. Kort liggetid, dvs 5-7 dager." Akershus universitetssykehus opplyser at med etablering av Palliativt senter på Akershus universitetssykehus har den palliative pasient i Akershus universitetssykehus sitt opptaksområde fått et helhetlig palliativt tilbud. Kombinert med riktig kompetanse mener Akershus universitetssykehus at dette gir den palliative pasienten et effektivt og kvalitativt godt behandlingstilbud i spesialisthelsetjenesten. De opplyser at det gis mulighet for et mer individuelt basert tilbud for lindrende behandling, smertebehandling, bedret ernæringsstøtte og spisset diagnostikk med kortere liggetid i sykehuset. Akershus universitetssykehus opplyser forøvrig følgende: "Det kommunale lindrende tilbud på institusjon vil være dels på eksisterende sykehjem i Follo og dels på kommunale lindrende behandlingsenheter (hospice) avhengig av pasientens behov. Fra 2008 har Ahus deltatt i et felles prosjekt med kommunene Skedsmo, Rælingen, Nittedal og Lørenskog om drift av Enhet for lindrende behandling (ELB) på Skedsmotun med spesialistkompetanse fra Palliativt senter. Samarbeidet mellom spesialist- og kommunehelsetjenesten er velfungerende og til pasientens beste. Jfr. Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for palliasjon i kreftomsorgen, s. 127 Palliativ enhet i sykehjem, sykestue eller distriktsmedisinsk senter. "Enhet innad i sykehjemmet, sykestue og distriktsmedisinsk senter som er organisatorisk tilrettelagt og har faglige kompetent personale for å kunne gi mer avansert palliativ behandling og pleie enn det som kan tilbys i en vanlig sykehjemsavdeling." En evt. kommunal palliativ virksomhet (hospice) i Follo vil også kunne få veiledning, støtte, kunnskap og kompetanse overføring fra Palliativt senter ved Ahus. Dagens palliative sengepost på Ski ligger vel tilrette for et hospice tilbud til befolkningen i Follo. Fagkompetansen er tilstede. Ahus er i dialog med Follokommunene om det palliative tilbudet ved Ski. Det skal blant annet snarlig nedsettes en felles arbeidsgruppe med representanter fra sykehuset og kommunene som skal kunne vurdere og foreslå egnede tilbud på området. Ledelsen ved Ahus vurderer at 15 senger vil dekke behovet for spesialiserte palliative senger i i vårt opptaksområde. Med 15 senger vil Ahus sitt Palliative senter bli et av de største i Norge. Sengebehovet vurderes kontinuerlig. Spesialisthelsetjenestens tilbud om lindrende poliklinikk, Palliativt ambulant team (herunder hjemmebesøk) i kombinasjon med nær samhandling om det kommunale tilbudet til denne pasientgruppen bidrar til at den palliative pasienten gis et helhetlig og kvalitativt godt tilbud i livets siste fase i hele Ahus sitt opptaksområde inkludert Follo". Målet for lindrende behandling er at pasienten skal kunne tilbringe den siste tiden der han eller hun føler seg trygg. For noen kan det være på sykehus, for andre i eget hjem eller på sykehjem. Samhandlingsreformen, som skal gi innbyggerne flere og bedre tjenester nærmest mulig der de bor, gjelder også for pasienter i livets sluttfase. Mange av disse pasientene har behov for sammensatte og individuelt tilrettelagte tjenester. Viktige tiltak her er individuell plan og koordinerende enhet i kommunen. Samarbeidsavtaler mellom kommune og helseforetak og spesialisthelsetjenestens veiledningsplikt skal bidra til å styrke samhandling og kompetanse slik at det blir gode pasientforløp for disse pasientene. Frivillige, ideelle og private organisasjoner er også viktige. Regjeringen vil legge til rette for styrket samarbeid mellom det offentlige og frivillige organisasjoner på dette området. Kommunene har fått bedre kompetanse innen lindrende behandling. De regionale kompetansesentrene for lindrende behandling, som er etablert i alle helseregionene, bistår med kompetansebygging i kommunene og gir råd til helsepersonell om enkeltpasienter som får behandling i sitt eget hjem eller i sykehjem. For å styrke kunnskapen på feltet har jeg bedt Helsedirektoratet om å utarbeide en egen rapport som skal gi oss oversikt over hva som finnes av kunnskap, hva slags erfaringer brukere og pårørende har, og hvordan ulike måter å organisere tjenesten på virker inn på kvaliteten i tilbudet innen 1. desember. Denne rapporten vil legge grunnlaget for hvordan vi skal organisere og utforme palliative tjenester i framtiden. Skriftlig spørsmål fra Freddy de Ruiter (A) til helse- og omsorgsministeren Dokument nr. 15:558 ( ) Innlevert: Freddy de Ruiter (A): Jeg registrerer at helse og omsorgsministeren i sitt svar til meg på spørsmål om utviklingsplan 2030 på Sørlandet Sykehus og prosessen rundt denne, ikke vil kommentere hvordan disse prosessene drives med hensyn til innhold, involvering og ikke minst at det fremgår at uenighet ikke skal protokolleres. Hvordan kan helseministeren sørge for demokratiske og åpne prosesser på Sørlandet Sykehus og i helse Norge for øvrig? Jeg forventer at statsråden som øverste ansvarlig for sykehusene tar tak i disse problemstillingene og ikke skyver helseforetakene foran seg. Bent Høie: Sørlandet sykehus startet høsten 2012 arbeidet med en langsiktig utviklingsplan. En foreløpig prosjektrapport er nå ute på bred høring. Et planutkast ventes å foreligge ved neste årsskifte, men planen vil ikke bli endelig vedtatt før etter at den nasjonale helse- og sykehusplanen er behandlet i Stortinget. Helse Sør-Øst har orientert meg om at prosessen for Utviklingsplan 2030 er lagt opp med bred involvering, full åpenhet og god anledning til medvirkning. I tillegg til sykehusets fagfolk, tillitsvalgte og verneombud deltar brukere og kommunerepresentanter i arbeidsgruppene. Det gjennomføres et omfattende informasjonsarbeid. Analyser, utredninger, møtereferater og annen dokumentasjon offentliggjøres fortløpende før konklusjoner er trukket. Internett, sosiale media, nyhetsbrev og avisinnlegg benyttes aktivt for å informere om prosjektets femdrift. Det er mange kanaler for innspill og påvirkning fra publikum. Prosjektledelsen har et stort antall Side 8 av 15

9 informasjons- og diskusjonsmøter med brukerorganisasjoner, kommuner, politiske partier, lag og foreninger. Sørlandsbenken har ved besøk på sykehuset fått informasjon om planarbeidet to ganger siste året. Hittil er det arrangert to store dialogkonferanser med alle kommunene i Aust-og Vest-Agder, fylkeskommuner, brukere og fagfolk fra sykehuset. For å sikre mulighet for medvirkning fra alle interessenter og grundige analyser og vurderinger, har man valgt å strekke planarbeidet over flere år. Når representanten de Ruiters oppgir at det er lagt topp til en prosess hvor "...uenighet ikke skal protokolleres" er det litt uklart for meg hva han refererer til. På forespørsel til Helse Sør-Øst opplyses at det antagelig henvises til et notat om arbeidsmetoder for en av prosjektets arbeidsgrupper hvor det bl.a. står at "Arbeidet er konsensusbasert, det fattes ikke beslutninger og det protokolleres ikke dissenser". Det er viktig å presisere at arbeidsgrupper i dette prosjektet ikke er besluttende organ men har en oppgave med å analysere, drøfte og vurdere - og å gi anbefalinger. Jeg er imidlertid gjort kjent med at det føres referat fra alle møter. Referatene er offentlige og publiseres på prosjektets internettsider. Arbeidsgruppenes drøftinger, ulike innspill og evt. uenigheter er tydelig beskrevet i møtereferatene, i tillegg til arbeidsgruppenes konklusjoner. Referatføring av argumentasjon og ulike syn er i prosjektarbeid en vanlig og god dokumentasjonsform. For meg framstår prosessene som Sørlandet sykehus har gjennomført med Utviklingsplan 2030 som et involverende og grundig arbeid. Skriftlig spørsmål fra Audun Lysbakken (SV) til helse- og omsorgsministeren Dokument nr. 15:552 ( ) Innlevert: Sendt: Audun Lysbakken (SV): Hva mener helseministeren om de arbeidsforhold og manglende kontrakter for yngre leger som er avdekket ved OUS, og hva slags signal vil statsråden gi til ledelsen ved OUS om dette? Gjennom flere artikler har Dagens Næringsliv de siste dagene avdekket arbeidsforhold for yngre leger ved Oslo Universitetssykehus som er egnet til å vekke bekymring. Det rapporteres om en kultur hvor det er vanlig å gi unge leger kortvarige arbeidsavtaler, og det gis eksempler på at elementære forhold som arbeidskontrakt ikke er i orden. En overlege har trukket seg fra sin rolle som stedlig leder i protest mot disse forholdene, og mot det legen mener er manglende muligheter til å komme i dialog med ledelsen ved OUS om både arbeidsforhold og kvalitet i pasientbehandlingen. Påstandene som framsettes er så alvorlige at saken ikke kan overlates til OUS alene, og det er derfor naturlig å be om helseministerens vurdering. Bent Høie: Jeg tar disse spørsmålene på største alvor. Jeg er svært opptatt av at det skal være ordnede arbeidsforhold for alt personell i sykehusene. Dette er viktig både ut i fra et arbeidsmiljøperspektiv, ut i fra et pasientsikkerhetsperspektiv og ut fra den enkelte medarbeiders behov. Jeg forventer at sykehusene organiserer sin virksomhet i tråd med lovverket og kravet om forsvarlig drift. I foretaksmøtet med de regionale helseforetakene 7. januar i år stilte jeg krav om at sykehusene skal føre en ansvarlig arbeidsgiverpolitikk. Ifølge arbeidsmiljøloven 14-5 skal det inngås skriftlig arbeidsavtale i alle arbeidsforhold. Ved arbeidsforhold av mer enn en måneds varighet skal skriftlig arbeidsavtale foreligge senest en måned etter at arbeidsforholdet begynte. Helse Sør-Øst RHF har informert meg om at alle ansatte ved OUS skal ha arbeidsavtale. OUS sine rutiner krever at arbeidsavtale må være på plass før lønn utbetales. Videre må leger i spesialisering (LIS-leger) ha arbeidskontrakt for å få tellende utdanningstjeneste. Alle de regionale helseforetakene har informert departementet om at sykehusene søker å følge opp styringskravet om at flest mulig av LIS-legene bør tilsettes fast. Når det gjelder spørsmålet om faste stillinger for LIS-legene, så har Spekter og Legeforeningen kommet frem til en modell om hvordan implementering av faste stillinger skal kunne skje. Partene har imidlertid ikke kommet til enighet om og hvordan tariffavtalen eventuelt skal endres. Dette er bakgrunnen for at arbeidet med å tilby flere LIS-leger faste stillinger har stoppet opp. Helse- og omsorgsdepartementet har ingen arbeidsgiverfunksjon for ansatte i helseforetakene og er heller ikke part i tariffavtalene i sykehusene. Som helse- og omsorgsminister er jeg øverste ansvarlig for at helse- og omsorgstjenesten leverer god helsehjelp og trygge tjenester god kvalitet og pasientsikkerhet. Det er alltid den øverste lederen i sykehuset som har det overordnede administrative og faglige ansvaret for sykehusets virksomhet, både for arbeidsforholdene for de ansatte og for kvaliteten i pasientbehandlingen. Det er etablert mange kvalitetsindikatorer knyttet til pasientbehandling ved OUS. Helse Sør-Øst RHF har informert meg om at OUS har gjennomført en prosess for å få på plass stedlig ledelse innenfor dagens klinikkstruktur, slik at alle ansatte i det daglige har en stedlig leder der hvor man arbeider. Dette er med noen unntak på plass. Jeg har også fått informasjon om at administrerende direktør ved OUS gjennomfører systematisk møter med ledelsen for de ulike klinikkene. Dette gjelder også med ledelsen for Klinikk for nevrofag. Avslutningsvis vil jeg nevne at departementet har dialog med de regionale helseforetakene hver måned, hvor kvalitet og HR-området inngår som sentrale tema. Skriftlig spørsmål fra Abid Q. Raja (V) til helse- og omsorgsministeren Side 9 av 15

10 Dokument nr. 15:544 ( ) Innlevert: Sendt: Abid Q. Raja (V): Vil helseministeren ta initiativ overfor Akershus Universitetssykehus for å stanse nedleggelse av palliativ sengepost ved Ski sykehus? Akershus Universitetssykehus (Ahus) har foreslått å legge ned Palliativ avdeling på Ski sykehus for å utvide sitt eget palliative senter på Ahus Nordbyhagen. Dette har skapt sterke reaksjoner blant innbyggerne i Follo som har svært gode erfaringer med Palliativ avdeling. Nedleggelse av de palliative sengeplassene på Ski sykehus vil svekke en viktig del av helsetilbudet for Follos innbyggere. Palliativtilbudet ble etablert i 2006, etter et sterkt ønske og behov fra befolkningen om en lokal enhet med lindrende behandling til alvorlig syke pasienter i Follo. I dag er palliativ sengeenhet Ski, veletablert med solid kompetanse i palliasjon. Lokalsykehuset på Ski har vært truet av nedleggelse, blitt fratatt oppgaver og pasienter, for så å bli rustet opp til full sykehusdrift igjen, men trues nå igjen av nedskjæringer. Store endringer i lokalsykehusets tjenestetilbud skaper stor usikkerhet for befolkningen i Follo. Samhandlingsreformen, skal gi innbyggerne flere og bedre tjenester nærmest mulig der de bor. Dette gjelder også for pasienter i livets sluttfase. For å styrke fagkunnskapen på palliative tjenester skal Helsedirektoratet utarbeide en egen fagrapport innen 1. desember 2014 som legger grunnlaget for hvordan vi skal organisere og utforme palliative tjenester i framtiden. amhandlingsreformen vil føre til vesentlige endringer i pasientbehandlingen i de nærmeste årene, blant annet skal lokalmedisinske sentra være etablert innen Helseministeren har varslet en nasjonal helse- og sykehusplan, og har selv ved flere anledninger sagt at han inntil den er på plass vil frede lokalsykehusene. Bent Høie: Det er foreløpig ikke gjort endelig vedtak i saken. Styret ved Akershus universitetssykehus vedtok 5. mars 2014 at det skal arbeides videre med en utredning av flytting av palliative senger fra Ski til Nordbyhagen. Akershus universitetssykehus oppgir at de har som målsetning å styrke det palliative tilbudet og har derfor etablert et palliativt senter på Nordbyhagen og økt kapasiteten med etablering av 9 senger til palliativ behandling på Nordbyhagen fra 2013 til Akershus universitetssykehus opplyser følgende om tilbudet på Nordbyhagen: - syvdøgnspost - har akuttberedskap og bemannes med leger og sykepleiere med spesialkompetanse innen palliativ behandling - gir spesialisert palliativ behandling både til pasienter med kreftsykdommer og andre sykdomsgrupper (lunge-, hjerte- og nevrologiskes sykdommer) - gir tilbud til pasienter med kompliserte forløp og pasienter i terminal fase - tilbyr korttidsopphold, vurdering, tilrettelegging og overføring til lavere kompetansenivå (palliative enheter i sykehjem mv.) eller til hjemmet - poliklinisk tilbud - palliativt team Akershus universitetssykehus opplyser at et godt tilbud til pasienter med behov for lindrende behandling vil være sammensatt og kreve god samhandling mellom kommunehelsetjenesten og sykehuset. Tilbudet vil bl.a. omfatte hjelp og støtte hjemme av hjemmesykepleier eller sykehusets palliative team, palliative senger på kommunalt nivå og spesialisert palliativ behandling på sykehusnivå, både poliklinisk og i sengepost. I det videre utredningsarbeidet opplyser Akershus universitetssykehus at det vil bli lagt vekt på å tilrettelegge for et godt palliativt tilbud til befolkningen også i Follo, i samarbeid med kommunene i området. Jeg legger til grunn at Akershus universitetssykehus fatter en beslutning som ivaretar pasientene og de pårørende på en god måte. Jeg har vært helt klar på at utviklingsarbeid i helseforetakene må fortsette som før, selv om vi holder på med en nasjonal helse- og sykehusplan. Representanten Raja feilsiterer meg når han opplyser at jeg ved flere anledninger har sagt at inntil nasjonal helse- og sykehusplan er på plass vil frede lokalsykehusene. Det pågår daglig endringsprosesser ved våre sykehus. Jeg har ingen planer om å gripe inn i beslutningene som gjelder palliativ behandling ved Akershus universitetssykehus HF. Skriftlig spørsmål fra Freddy de Ruiter (A) til helse- og omsorgsministeren Dokument nr. 15:496 ( ) Innlevert: Sendt: Freddy de Ruiter (A): Store deler av befolkninga på Sørlandet er urolig for det framtidige sykehustilbudet. Utviklingsplan Sørlandet Sykehus 2030 sendes nå ut på høring og anbefaler langt på vei å samle sykehusene til ett i Kristiansand. Mange kritiserer arbeidet som inntil nylig hadde et mandat som slo fast at det skulle være konsensusbasert og at ikke uenighet skulle protokolleres, prosessen bryter også HSØ sin prosessveileder, særlig grunnet manglende ROS-analyse. Hvordan kan statsråden bidra til å ordne opp i dette? Et stort mindretall i styret er skeptisk til denne prosessen, tillitsvalgte ved sykehusene i Arendal og Flekkefjord reagerer og politikere både øst i Agder og vest i Agder er lite tilfreds med måten dette håndteres på. Side 10 av 15

11 Mange opplever nok at man i stor grad har bestemt seg på forhånd for hva slags sykehustilbud og hvordan sykehusstrukturen på Sørlandet skal være. Dette kommer på toppen av en vedvarende uro på Sørlandet om sykehustilbud de siste årene og skaper unødvendig uro i befolkninga. Ikke minst resulterer dette i en gradvis nedbygging av kompetanse ved sykehusene i Arendal og Flekkefjord. Bent Høie: Dagens styringssystem innebærer at alle regioner utarbeider strategier og at helseforetakene lager utviklingsplaner, før planlegging av større investeringstiltak kan igangsettes. Disse må også ses i lys av samfunnsmessige vurderinger. Sørlandet sykehus har Utviklingsplan fram mot 2030 på høring nå, og den beskriver flere ulike modeller for framtidig sykehusstruktur. Representanten Freddy de Ruiter viser til at prosessen ikke er i tråd med Helse Sør-Øst sin prosessveileder. Jeg kan ikke uttale meg om interne veiledere, men prosessen som Sørlandet sykehus har gjennomført er etter det jeg erfarer i tråd med de krav og styringssignaler som er gitt av departementet. Når det gjelder ROS analyser skal nå Sørlandet sykehus og tilliggende kommuner samarbeide om å få utført ROS-analyse og samfunnsanalyse til Utviklingsplan Sørlandet sykehus har i et eget brev, som ble sendt sammen med høringen, presisert at styret ved sykehuset ikke har tatt stilling til hvilken modell som bør velges. Jeg legger til grunn at høringen som gjennomføres, er en reell høring, og jeg viser til at investeringsbeslutninger først tas på et senere tidspunkt. Jeg vil også vise til at Helse Sør-Øst har opplyst at investeringer i Vestre Viken, Oslo universitetssykehus, Sykehuset Innlandet samt flere andre mindre investeringer, kommer før investeringer ved Sørlandet sykehus. Helse Sør-Øst tar ikke stilling til utviklingsplanen til Sørlandet sykehus og heller ikke om planleggingen av et konkret investeringstiltak, før Sørlandet sykehus har behandlet saken endelig. Sørlandet sykehus har satt høringsfristen til 1. september, og planlegger å behandle prosjektrapporten i styret i januar Som kjent vil jeg legge fram Nasjonal helse- og sykehusplan høsten Denne vil gi føringer for hvordan spesialisthelsetjenesten skal utvikles framover. Samtidig er virksomhetsutvikling og planlegging av nye sykehusbygg, eller større oppgraderinger av eksisterende sykehus, omfattende og tidkrevende prosesser. Derfor har jeg generelt vært opptatt av at utviklings- og planarbeid ikke skal settes på vent fram til Nasjonal helse- og sykehusplan er lagt fram. Det er generelt store behov og planer i sykehus-norge, og vi kan ikke ha et investeringsvakuum fram til neste høst. Slik jeg har fått opplyst er Sørlandet sykehus i gang med å planlegge nytt bygg for psykiatrien i Kristiansand. Helse Sør-Øst har lagt til grunn at denne investeringen kan igangsettes innenfor denne langtidsplanperioden. Sørlandet sykehus har oppgitt at de vil samordne utviklingsplanen med helse- og sykehusplanen. Det forventes derfor ikke et endelig vedtak om utviklingsplanen i Sørlandet sykehus før mot slutten av 2015/begynnelsen av Nye investeringstiltak på Sørlandet sykehus, uavhengig av hvilket alternativ som velges, ligger utenfor Helse Sør-Østs langtidsbudsjettperiode Slik jeg ser det, er det lite sannsynlig at sykehusstrukturen på Sørlandet blir endret i overskuelig framtid. Skriftlig spørsmål fra Rigmor Aasrud (A) til helse- og omsorgsministeren Dokument nr. 15:458 ( ) Innlevert: Sendt: Rigmor Aasrud (A): Mener statsråden dette er en fornuftig ordning? En innbygger i Lunner kommune må på grunn av sykdom foreta hyppige reiser til Sykehuset Innlandet Gjøvik for kontroll. Pasientreiser Helse Sør-Øst har avtale med Opplandstrafikk om at pasienter kan bruke deres busstilbud til og fra sykehuset, og refunderer derfor ikke bruk av egen bil for denne type reiser. Rutetilbudet gjør at et slikt transportopplegg medfører opptil 10 timers fravær fra jobb, mens tidsbruken ved bruk av egen bil er 2.5 time. Ordningen er ugunstig både for arbeidstaker og arbeidsgiver, og synes ikke å være samfunnsøkonomisk fornuftig. Bent Høie: Pasient- og brukerrettighetsloven 2-6 gir pasienter rett til dekning av nødvendige utgifter når pasienter må reise for å motta helsetjenester. Det fremkommer videre i syketransportforskriften 5 at pasienten har rett til dekning av utgifter tilsvarende billigste reisemåte med rutegående transportmiddel, med mindre pasientens helsetilstand gjør det nødvendig å bruke et dyrere transportmiddel, eller rutegående transport ikke finnes på strekningen. Dette må forstås slik at pasienten kan velge å ta bil, men får da kun dekket kostnader etter billigste reisemåte, det vil si etter satsene for offentlig kommunikasjon. Regelverket åpner ikke for at pasienten kan få dekket sine faktiske utgifter ved reise med bil dersom man kunne ha benyttet offentlig kommunikasjon. Ordningens formål er å sikre befolkningen lik adgang til medisinsk behandling uansett bosted. Når det vurderes om billigere rutegående transportmiddel kunne ha vært benyttet er det de faktiske Side 11 av 15

12 transportmulighetene på stedet som vurderes. Denne vurderingen foretas av det lokale pasientreisekontoret. Dersom det finnes et tilbud om billigere rutegående transportmiddel, legges det til grunn at pasienten kan benytte dette. Økonomiske konsekvenser for pasienter og samfunnet som knytter seg til tilpasning til lokalt transporttilbud er ikke en del av vurderingen etter dagens regelverk. Sykehuset Innlandet har inngått egen avtale om fri bruk av offentlig transport til pasientreiser. Avtalen er inngått mellom det lokale helseforetaket og transportøren. Dette er et samarbeidsprosjekt mellom Sykehuset Innlandet, Samferdselsdepartementet, Opplandstrafikk og Hedmark Trafikk. Pasient- og brukerrettighetsloven 2-6 angir at retten til dekning av utgifter faller bort dersom pasienten får tilbud om transport med transportør som har avtale med helseforetak eller regionalt helseforetak. Dersom pasienten har fått et slikt tilbud, men likevel velger å bruke egen bil, har han ikke rett til refusjon fra helseforetaket. Jeg vil forøvrig vise til at pasienter har anledning, og oppfordres til, å påklage vedtak fattet av det lokale pasientreisekontoret dersom de er uenige i avgjørelsen. Fylkesmannen er klageorgan for vedtaket og kan vurdere både de rettslige og faktiske forholdene som ligger til grunn for avgjørelsen. Dersom fylkesmannen er uenig i helseforetakets avgjørelse kan fylkesmannen henvise saken til ny behandling ved helseforetaket eller overprøve avgjørelsen og omgjøre denne. Skriftlig spørsmål fra Bård Vegar Solhjell (SV) til helse- og omsorgsministeren Dokument nr. 15:442 ( ) Innlevert: Sendt: Bård Vegar Solhjell (SV): Phoenix Haga er en kompetent og svært viktig rusinstitusjon i Østfold. Den er imidlertid i en vanskelig økonomisk situasjon, og det er behov for aktive grep for å sikre dens framtid. Rett før stortingsvalget uttalte representanten Ingjerd Skau til Smaalenenes Avis "Vi skal redde Phoenix Haga. Det blir det første vi gjør om vi kommer i regjering. Dette skal det ikke forhandles om. Alle partiene er enige". Hva har helseministeren gjort for å oppfylle dette, og står løftet fortsatt ved lag 5 måneder etter valget? Bent Høie: Som representanten Solhjell er også jeg opptatt av at rusavhengige skal få behandling når de trenger det uten å måtte vente unødig lenge. Mange gode krefter ikke minst ideelle virksomheter har over mange år bidratt til å heve rusfeltet og styrke det faglige tilbudet til rusavhengige. Ideelle virksomheter spiller derfor en sentral rolle i arbeidet med å tilby rusavhengige god behandling. Når det gjelder Phoenix Haga så fikk de, som kjent, ikke forlenget sin avtale da Helse Sør-Øst gjennomførte en omfattende anskaffelse på rusfeltet i Jeg er orientert om prosessen som har vært i etterkant av denne anskaffelsesprosessen og forsøket med å opprettholde tilbudet ved Phoenix Haga. Grunnet anskaffelsesrettslige forhold fant Helse Sør-Øst ikke juridisk grunnlag for å kunne inngå en direkteavtale med Phoenix Haga. Som kjent har Regjeringen i sin politiske plattform sagt at den vil raskt utvide og kjøpe ledige plasser for rusbehandling. Jeg har derfor i årets oppdragsdokument bedt de regionale helseforetakene om å kjøpe i alt 200 nye behandlingsplasser for rusavhengige fra ideelle virksomheter. I Tilleggsnummeret (Prop. 1 S Tillegg 1Endring av Prop. 1 S ( )) sørget regjeringen for å utvide tiltakslisten til å også omfatte langtidsplasser. Det er også stilt krav om at alle regioner skal ha tilgjengelige plasser innenfor behandlingsmetoden terapeutiske samfunn i alle regioner. Jeg har bedt de regionale helseforetakene om en orientering om hvor langt de har kommet i anskaffelsesprosessene. Helse Sør-Øst opplyser at de vil kunngjøre anskaffelsen i løpet av mars i år. Helse Sør-Øst legger opp til å inngå løpende avtale med to års gjensidig oppsigelsestid - lik de avtalene som ble inngått i Helse Vest og Helse Nord vil etter planen også i løpet av mars måned foreta kunngjøringer om nye anskaffelser på rusfeltet. Helse Midt-Norge opplyser at de i løpet av våren vil kunngjøre den anskaffelsen de ønsker å gjennomføre. Alle de tre sistnevnte helseregionene legger opp til å inngå langsiktige avtaler uten at dette er nærmere beskrevet på det nåværende tidspunkt. Slik det fremgår av redegjørelsen ovenfor vil alle de fire helseregionene foreta omfattende anskaffelser på rusfeltet innen kort tid. For Phoenix Haga sin del vil de stå fritt til å delta i de nevnte anskaffelsesprosessene. Avslutningsvis er det også grunn til å nevne at Regjeringen i sin politiske plattform har sagt at det skal innføres fritt behandlingsvalg. Denne ordningen skal først innføres innen TSB og psykisk helsevern. Det tas sikte på at den vil bli gjort gjeldende i løpet av Fritt behandlingsvalg vil innebære at pasienter selv kan velge hvor de ønsker behandling blant private institusjoner innen TSB og som er med i en ordning med fritt behandlingsvalg. Skriftlig spørsmål fra Jan Bøhler (A) til helse- og omsorgsministeren Dokument nr. 15:438 ( ) Innlevert: Sendt: Side 12 av 15

13 Jan Bøhler (A): Under en interpellasjon i Stortinget 11/12 orienterte helseministeren om en rekke grep som er gjort for å håndtere kapasitetsutfordringen ved Ahus vinteren Akers Avis melder imidlertid 21/2 at lokalsykehusfunksjonen og øyeblikkelig hjelp for pasienter fra bydelene Grorud, Stovner og Alna nå overtas av Diakonhjemmet på Vinderen, mens de fortsatt er i Ahus' opptaks-område. Adm. dir. ved Ahus sier at han tror dette "blir en permanent løsning". Mener helseministeren at dette er en tilfredsstillende lokalsykehusløsning? Da bydelene Alna, Grorud og Stovner i Groruddalen ble overført fra Aker Sykehus til Ahus sitt opptaksområde, var begrunnelsen til Helse Sørøst at det nye sykehuset trengte flere pasienter for å kunne bruke sin kapasitet fullt ut. Fra første stund etter overføringen har det imidlertid vist seg at sykehuset har slitt med overbelegg, lange ventelister og korridor-pasienter. En av årsakene til dette er trolig at sengefaktoren for Ahus sitt opptaksområde er 1,9 senger pr 1000 innbyggere, mens den i gjennomsnitt ligger på 2,3 på landsbasis. I interpellasjonen 11/12 etterlyste undertegnede en konkret plan for å løse kapasitetsproblemene i nær framtid og i årene som kommer, og framhevet at mer bruk av Aker sykehus er den billigste og raskeste måten å føre inn stor nok kapasitet til å løse situasjonen på kort og mellomlang sikt - og skape noe mer enn ad hoc-løsninger. Helseministeren forsikret om at han ikke har noen prestisje knyttet til å ta i bruk Aker igjen, og fortalte at han har tatt dette opp med direktør og styreleder både i Helse Sørøst og Oslo Universitetssykehus - og føyde til at "dette forventer jeg følges opp". Diakonhjemmet på Vinderen er et godt lokalsykehus for sitt opptaksområde. Problemet for Groruddalens befolkning er at de i løpet av tre -fire år er flyttet fra det ene til det andre sykehus. Nå lager man en hybridløsning hvor de fortsatt formelt skal tilhøre Ahus' opptaksområde, samtidig som de skal få lokalsykehusfunksjon og øyeblikkelig hjelp ved Diakonhjemmet, mens en del avansert behandling fortsatt skal gjøres ved Ahus. Hvis dette blir en permanent løsning, slik Ahus-direktøren sier til Akers Avis, kan det skape flere nye problemer: For det første har også Diakonhjemmet begrenset ekstra kapasitet, slik at man fort kan oppleve at de ti sengene de kan stille med i døgnet, ikke er nok. Det virker fortsatt som Helse Sørøst ikke vil forholde seg til å fase inn godt vedlikeholdte lokaler ved Aker, og isteden bare tar kortsiktige grep. For det andre blir utviklingen av samhandlingsreformen mellom bydeler og sykehus vanskeliggjort når de formelt skal forholde seg til Ahus fordi de tilhører deres opptaksområde, mens Diakonhjemmet har mange av pasientene reformen handler om. Det er således vanskelig å se at den prestisjen mot å bruke Aker som helseministeren advarte mot i Stortinget, er ryddet av veien i helseforetakene. Med den store befolkningsveksten i Ahus' opptaksområde og den pressede kapasiteten er det mye som taler for å flytte Groruddals-bydelene ut av det. Men da må dette skje på en ryddig måte slik at de både bytter opptaksområde og får et helhetlig lokalsykehus. Det er viktig å unngå at Groruddalens befolkning skal føle seg som en kasteball og en salderingspost i Helse Sørøsts mangelfulle planlegging. Bent Høie: Som jeg orienterte om i interpellasjonen 11. desember 2013 er et av tiltakene som er gjort for å håndtere kapasitetsutfordringene å inngå avtaler med Diakonhjemmet sykehus og Lovisenberg Diakonale sykehus AS. Helse Sør- Øst opplyser at årsaken til at dette er gjort er at disse sykehusene har meldt fra om at de hadde mulighet til å avlaste Akershus universitetssykehus, både på kort sikt og på lengre sikt. Pasienter i Oslo og Akershus har gjennom mange år brukt hovedstadssykehusene på tvers av tilhørighet i langt større grad enn i resten av regionen. Helse Sør-Øst er opptatt av at de fortsatt utnytter de samlede sykehusressursene i hovedstadsområdet på en god måte, og derfor får Akershus universitetssykehus nå en mer avtalefestet avlastning, spesielt fra Diakonhjemmet. Helse Sør-Øst opplyser at avtalen ikke medfører at innbyggerne i de tre bydelene får endret sykehustilhørighet. De vil fortsatt tilhøre Akershus universitetssykehus, men avtalen gjør at innbyggerne skal være trygge på at de alltid vil få et forsvarlig akuttilbud. Hvilke øyeblikkelig-hjelp pasienter som blir sendt hvor er regulert av avtalen og blir styrt av Legevakten og AMK-sentralen. Det er ikke alle funksjoner Diakonhjemmet og Lovisenberg har øyeblikkelig-hjelp tilbud i, og pasientene blir da sendt til Akershus universitetssykehus eller Oslo universitetssykehus, på linje med tidligere praksis. Tilsvarende blir det foretatt en vurdering i forhold til øvrige lokalsykehustjenester. Der Akershus universitetssykehus har ledig kapasitet vil pasientene fortsatt få sitt tilbud ved dette sykehuset. Helse Sør-Øst opplyser at både for Akershus universitetssykehus og Helse Sør-Øst vil hensynet til pasientenes behov for kontinuitet og samhandling med bydelene veie tungt. I Helse Sør-Øst sin rapport Premissavklaringer for hovedstadsområdet jf. styresak Kapasitetsutvidelser og koordineringstiltak i hovedstadsområdet premisser for videre utredning og kapasitetsanalyse blir den ledige kapasiteten og muligheten for kapasitetsutvidelser på kort og mellomlang sikt beskrevet som følger: Rask og fleksibel utnyttelse av tilgjengelig kapasitet i hovedstadsområdet Hovedspørsmålet har vært om kapasiteten i hovedstadsområdet er tilstrekkelig på kort sikt. I dialogen med helseforetakene og de private sykehusene er det klarlagt ledig kapasitet av forskjellig art og muligheter for kapasitetsutvidelser på kort og mellomlang sikt. Dette omfatter bl.a. følgende: Diakonhjemmet sykehus (DS) har etablert nytt akuttmottak og vil kunne ta i mot 2-5 ekstra ø-hjelpspasienter per døgn fra primo desember, med en opptrapping på inntil 10 pasienter per døgn fra 1. februar DS har også mulighet til å Side 13 av 15

14 ta en større andel av alle eldre Oslo-pasienter med brudd. Lovisenberg sykehus (LDS) har mulighet til å ta i mot 2 ø-hjelpspasienter fra desember LDS kan videre dekke opp for en sengepost i løpet av fire måneder. Styringsgruppen anbefaler at det så snart som mulig iverksettes konkrete avtaler mellom Ahus, OUS, LDS, DS og HSØ RHF om kapasitetsutvidelser, herunder også rutiner og kriterier for henvisning og oppfølging, samt økonomisk oppgjør. Denne kortsiktige utvidelsen bør ses som del av en kapasitetsmessig opptrapping i et lengre perspektiv. RHFet må sikre at gjennomføringen av avtalene løpende følges opp. Det er viktig å sikre pasientenes behov for kontinuitet og oppfølging gjennom forutsigbar triagering og gode samhandlingsrelasjoner med kommune/bydelene. Unødvendig ventetid og transport mellom sykehusene må unngås Tiltak for å forbedre kapasiteten på mellomlang sikt Som en videreutvikling av de kortsiktige løsningene har styringsgruppen registrert følgende muligheter for ytterligere kapasiteter og tiltak, som må vurderes nærmere: Både DS og LDS har angitt at de har mulighet for å ta over én bydel i løpet av 2014 uten vesentlig utbygging. Med bakgrunn i dagens egendekning i DS og LDS, må det avklares nærmere hvordan dette vil påvirke kapasitetsbehovet på OUS og eventuelt Ahus. LDS beskriver også planer for nybygg med om lag nye somatiske senger som kan realiseres i løpet av 2-3 år. Martina Hansens Hospital (MHH) har mulighet til å utvide sin elektive ortopediske virksomhet, noe på kort sikt og ved investeringer på lengre sikt. Dette vil kunne avlaste både OUS og Ahus.... Helse Sør-Øst gjennomfører nå, med hjelp av SINTEF, en kartlegging av kapasitetsbehovet i regionen fram mot Kartleggingen vil gi oversikt over kapasitetsbehovet i regionen på kort og på lang sikt, innen både somatikk, psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling. Dette arbeidet skal ferdigstilles i juni i år. Helse Sør-Øst vil komme tilbake til en vurdering av behovet for å inngå mer langsiktige avtaler med Diakonhjemmet og Lovisenberg i forbindelse med at resultatet av dette kartleggingsarbeidet blir lagt fram. Når det gjelder bruk av Aker som lokalsykehus så har Oslo universitetssykehus ikke lenger øyeblikkelig-hjelp funksjoner på Aker. Oslo universitetssykehus har nå utvalgte, spesialiserte funksjoner på Aker, med bl.a. planlagte operasjoner. Det vil bli etablert en egen post for dagkirurgi på Aker. Endringene ved Aker har skjedd i tråd med at Oslo universitetssykehus ønsker å samle fagene i større grad enn tidligere. I tillegg vil tilbudene på Samhandlingsarena Aker utvikles videre. Det langsiktige kartleggingsarbeidet som pågår og som vil bli lagt fram i juni, vil vise hvilke ytterligere tiltak og endringer det er behov for. Jeg vil understreke at det at pasientene kan få et øyeblikkelig-hjelp tilbud fra et annet sykehus enn sitt hovedsykehus krever god informasjonsflyt mellom sykehusene og oppmerksomhet hos helsepersonellet, og regner med at forutsetningene om å legge vekt på pasientenes behov for kontinuitet og oppfølging, samt gode samhandlingsrelasjoner med bydelene følges opp. Skriftlig spørsmål fra Kari Kjønaas Kjos (FrP) til helse- og omsorgsministeren Dokument nr. 15:413 ( ) Innlevert: Kari Kjønaas Kjos (FrP): stilte Stortingsrepresentant for FrP, Laila Marie Reiertsen, spørsmål til daværende helseminister Jonas Gahr Støre om status på pilotprosjektet med medikamentelt svangerskapsavbrudd hos avtalespesialister (spørsmål 1086). Hun fikk da som svar at målsettingen var at prosjektet skulle være klart for oppstart i løpet av våren 2013, i Helse Vest og Helse Sør-Øst. Kan statsråden si noe om status på prosjektet per i dag? Bent Høie: Helsedirektoratet fikk i tildelingsbrevet for 2011 i oppdrag å etablere et to års prøveprosjekt der medikamentelt svangerskapsavbrudd som hjemmebehandling innen 9. svangerskapsuke skulle kunne tilbys hos avtalespesialist i gynekologi/fødselshjelp. Som det fremgår av skriftlig besvarelse på spørsmål nr. 1086, ble prosjektet i første omgang forsinket fordi det var behov for en mindre endring i abortforskriftens 4. Dette for å åpne for at medikamentelt svangerskapsavbrudd kan utføres utenfor sykehus. Helsedirektoratet etablerte våren 2012 en prosjektgruppe bestående av avtalespesialister og de regionale helseforetakene. I arbeidet med å etablere pilotprosjektet oppsto det utfordringer med å finne en juridisk holdbar og kostnadseffektiv løsning for finansieringen - noe som førte til at tiden ytterligere ble trukket ut. De økonomiske rammebetingelsene ble imidlertid avklart sommeren 2013, og finansieringen av pasientbehandlingen skal avtalefestes mellom det regionale helseforetaket og den enkelte avtalespesialist. Etter at de økonomiske rammebetingelsene ble avklart, har Helsedirektoratet, de regionale helseforetakene og representanter for gynekologene jobbet for å løse gjenstående praktiske utfordringer, blant annet med å etablere system for melding til Medisinsk fødselsregister. Det har vist seg krevende å etablere dette systemet, og arbeidet har derfor tatt tid. Side 14 av 15

15 Avklaringen av de økonomiske rammebetingelsene og utfordringer med å etablere et system for melding til Medisinsk fødselsregister er derfor bakgrunnen for at prosjektet ikke startet opp våren 2013, slik det ble orientert om i skriftlig besvarelse på spørsmål nr Forutsatt at system for melding til Medisinsk fødselsregister nå kommer på plass, tas det sikte på at prosjektet kan starte opp i løpet av få måneder. Link til regjeringens side spørsmål til skriftlig besvarelse: Side 15 av 15

Oslo universitetssykehus HF

Oslo universitetssykehus HF Oslo universitetssykehus HF Styresak Dato møte: 13. februar 2015 Saksbehandler: Direksjonssekretær Vedlegg: Oppdrag og bestilling vedtatt i foretaksmøte 12.2.2015 SAK 7/2015 OPPDRAG OG BESTILLING 2015

Detaljer

For å oppnå budsjettbalanse i 2013 for Akershus universitetssykehus er det omstillingsbehov på 130 mill kr sammenlignet med budsjett 2012.

For å oppnå budsjettbalanse i 2013 for Akershus universitetssykehus er det omstillingsbehov på 130 mill kr sammenlignet med budsjett 2012. Budskap og QA - styresak om nedleggelse av Stensby Foreslår å legge ned Stensby sykehus - Pasientsikkerheten er viktigste årsak Sammendrag: 1. Ledelsen ved Akershus universitetssykehus (Ahus) foreslår

Detaljer

TILLEGGSDOKUMENT TIL OPPDRAG OG BESTILLING 2015. August 2015

TILLEGGSDOKUMENT TIL OPPDRAG OG BESTILLING 2015. August 2015 TILLEGGSDOKUMENT TIL OPPDRAG OG BESTILLING 2015 August 2015 Innhold 1. TILDELING AV MIDLER... 3 2. TILTAK FOR Å REDUSERE VARIASJON I VENTETIDER OG EFFEKTIVITET... 3 A. UTARBEIDELSE AV FORSLAG TIL INDIKATORER

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 12. mars 2015

Styret Helse Sør-Øst RHF 12. mars 2015 Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 12. mars 2015 SAK NR 017-2015 ÅRLIG MELDING 2014 FOR HELSE SØR-ØST RHF Forslag til vedtak: 1. På grunnlag av samlet rapportering for 2014

Detaljer

Informasjon om viktige lovendringer og satsningsområder

Informasjon om viktige lovendringer og satsningsområder Helse Sør-Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi. Informasjon om viktige lovendringer og

Detaljer

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET Sak 55/15 Rapportering på eiers styringskrav per 1. tertial 2015 Saksbehandler Ansvarlig direktør Mette Nilstad Torbjørg Vanvik Saksmappe 2014/498 Dato for styremøte 17. og

Detaljer

1. Avtale om utvidet vilkår for egenbetaling ved dekning av reiseutgifter for pasienter som krysser regionsgrensene

1. Avtale om utvidet vilkår for egenbetaling ved dekning av reiseutgifter for pasienter som krysser regionsgrensene Styremøte i Helse Sør-Øst RHF 24. oktober 2013 DRIFTSORIENTERINGER FRA ADMINISTRERENDE DIREKTØR 1. Avtale om utvidet vilkår for egenbetaling ved dekning av reiseutgifter for pasienter som krysser regionsgrensene

Detaljer

Møtedato: 29. april 2015 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Hilde Rolandsen/Oddvar Larsen Bodø, 17.4.2015

Møtedato: 29. april 2015 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Hilde Rolandsen/Oddvar Larsen Bodø, 17.4.2015 Møtedato: 29. april 2015 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Hilde Rolandsen/Oddvar Larsen Bodø, 17.4.2015 Styresak 46-2015/3 Riksrevisjonens kontroll med forvaltningen av statlige selskaper for 2013. Dokument

Detaljer

1. Norsk pasientskadeerstatning (NPE)

1. Norsk pasientskadeerstatning (NPE) Styremøte i Helse Sør-Øst RHF 13. mars 2014 DRIFTSORIENTERINGER FRA ADMINISTRERENDE DIREKTØR 1. Norsk pasientskadeerstatning (NPE) NPEs oppgave er å utrede erstatningskrav fra pasienter som mener de har

Detaljer

Plan for å snu pasientstrømmer fra OUS til Ahus

Plan for å snu pasientstrømmer fra OUS til Ahus Plan for å snu pasientstrømmer fra OUS til Ahus Ut- og innfasing Overføringsprosjektet versjon 9 AKERSHUS UNIVERSITETSSYKEHUS HF OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS HF 20. september 2010 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1.

Detaljer

«Ny sykehusplan kursendring eller alt ved det vante?» xx Cathrine M. Lofthus, administrerende direktør Helse Sør-Øst RHF

«Ny sykehusplan kursendring eller alt ved det vante?» xx Cathrine M. Lofthus, administrerende direktør Helse Sør-Øst RHF Helse Sør-Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi. «Ny sykehusplan kursendring eller alt ved

Detaljer

SAK NR 070 2015 TILLEGGSDOKUMENT TIL OPPDRAG OG BESTILLING 2015 (OBD) VEDTAK:

SAK NR 070 2015 TILLEGGSDOKUMENT TIL OPPDRAG OG BESTILLING 2015 (OBD) VEDTAK: Sykehuset Innlandet HF Styremøte 23.10.15 SAK NR 070 2015 TILLEGGSDOKUMENT TIL OPPDRAG OG BESTILLING 2015 (OBD) Forslag til VEDTAK: 1. Styret tar tilleggsdokument til oppdrag og bestilling 2015 fra august

Detaljer

Styresak 137-2014/5 Felleseide selskap - organisering og utvikling

Styresak 137-2014/5 Felleseide selskap - organisering og utvikling Møtedato: 26. november 2014 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: T. Pålsrud (HSØ)/H. Rolandsen (HN) Bodø, 14.11.2014 Styresak 137-2014/5 Felleseide selskap - organisering og utvikling Nasjonale fellestjenester

Detaljer

VEDTAK: 1. Styret tar statusrapporten for oppfølging av tiltakene i Handlingsplan for å styrke det pasientadministrative arbeidet til orientering.

VEDTAK: 1. Styret tar statusrapporten for oppfølging av tiltakene i Handlingsplan for å styrke det pasientadministrative arbeidet til orientering. Sykehuset Innlandet HF Styremøte 20.03.15 SAK NR 030 2015 STATUSRAPPORT FOR HANDLINGSPLAN FOR Å STYRKE DET PASIENTADMINISTRATIVE ARBEIDET Forslag til VEDTAK: 1. Styret tar statusrapporten for oppfølging

Detaljer

og Akershus sykehusområder

og Akershus sykehusområder Helse Sør Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etniskbakgrunn, kjønnogøkonomi økonomi. Riktig behandlingskapasitet i Oslo

Detaljer

STIFTELSESPROTOKOLL. Sykehusbygg HF

STIFTELSESPROTOKOLL. Sykehusbygg HF STIFTELSESPROTOKOLL FOR Sykehusbygg HF Gjennom likelydende vedtak i styrene i de regionale helseforetakene Helse Nord RHF, Helse Vest RHF, Helse Sør-Øst RHF og Helse Midt-Norge RHF ble Sykehusbygg HF stiftet.

Detaljer

Det gode pasientforløpet. Felles prioriterte innsatsområder for brukerutvalg i Helse Sør-Øst

Det gode pasientforløpet. Felles prioriterte innsatsområder for brukerutvalg i Helse Sør-Øst Det gode pasientforløpet Felles prioriterte innsatsområder for brukerutvalg i Helse Sør-Øst August 2012 1 Innhold 1. Pasientsikkerhet og kvalitet... 4 1.1 Kontinuerlig kvalitetsarbeid... 4 1.2 Støtte opp

Detaljer

Saksframlegg. Styret Helse Sør-Øst RHF 22. november 2012 SAK NR 076-2012 STRATEGI FOR NASJONAL IKT 2013-2016. Forslag til vedtak:

Saksframlegg. Styret Helse Sør-Øst RHF 22. november 2012 SAK NR 076-2012 STRATEGI FOR NASJONAL IKT 2013-2016. Forslag til vedtak: Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 22. november 2012 SAK NR 076-2012 STRATEGI FOR NASJONAL IKT 2013-2016 Forslag til vedtak: Styret gir sin tilslutning til Nasjonal IKTs strategi

Detaljer

Strategi for anskaffelser av spesialisthelsetjenester fra private leverandører

Strategi for anskaffelser av spesialisthelsetjenester fra private leverandører Strategi for anskaffelser av spesialisthelsetjenester fra private leverandører 2015-2018 Innhold 1. BAKGRUNN...2 2. OVERORDNA FØRINGER OG FORUTSETNINGER...2 3 STATUS...3 4. PRINSIPPER...5 5. OPPSUMMERING...8

Detaljer

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET Sak 15/15 Helsebygg Midt-Norge avtale vedr. overdragelse til Sykehusbygg HF Saksbehandler Ansvarlig direktør Saksmappe 2014/16 Nils Arne Bjordal/Lars Magnussen Torbjørg Vanvik

Detaljer

Forutsigbarhet er viktig, for pasienter som henvises til spesialisthelsetjenesten, og skaper trygghet.

Forutsigbarhet er viktig, for pasienter som henvises til spesialisthelsetjenesten, og skaper trygghet. Helse Sør-Øst RHF Telefon: 02411 Postboks 404 Telefaks: 62 58 55 01 2303 Hamar postmottak@helse-sorost.no Org.nr. 991 324 968 Styreleder i helseforetakene i Helse Sør-Øst Helseforetakene i Helse Sør-Øst

Detaljer

Saksframlegg VENTETIDER OG FRISTBRUDD. Styret Helse Sør-Øst RHF 12. mars 2015 SAK NR 020-2015. Forslag til vedtak:

Saksframlegg VENTETIDER OG FRISTBRUDD. Styret Helse Sør-Øst RHF 12. mars 2015 SAK NR 020-2015. Forslag til vedtak: Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 12. mars 2015 SAK NR 020-2015 VENTETIDER OG FRISTBRUDD Forslag til vedtak: Styret tar redegjørelsen om arbeidet med ventetid og fristbrudd

Detaljer

1. Seksjon Palliasjon - organisering. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud

1. Seksjon Palliasjon - organisering. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud 1. Seksjon Palliasjon - organisering November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud Palliasjon Palliasjon er aktiv lindrende behandling, pleie og omsorg for pasienter med inkurabel sykdom og

Detaljer

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og X kommune

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og X kommune Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og X kommune Delavtale nr. 2 Om samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud for å sikre helhetlige

Detaljer

kapasitetstilpasninger i Oslo og Akershus sykehusområder.pdf

kapasitetstilpasninger i Oslo og Akershus sykehusområder.pdf Journalført i Public 360 Fra: Ruth Torill Kongtorp Sendt: 6. april 2016 15:35 Til: HSORHF PB Postmottak Emne: Høringssvar fra Akershus universitetssykehus HF vedrørende kapasitetstilpasninger

Detaljer

Møteprotokoll. Turid Birkeland Fra kl 1015 til kl 1300 Kirsten Brubakk Trine Dønhaug Terje Bjørn Keyn Andreas Kjær Irene Kronkvist

Møteprotokoll. Turid Birkeland Fra kl 1015 til kl 1300 Kirsten Brubakk Trine Dønhaug Terje Bjørn Keyn Andreas Kjær Irene Kronkvist Møteprotokoll Styre: Helse Sør-Øst RHF Møtested: Oslo Dato: Styremøte 20. juni 2013 Tidspunkt: Kl 0900-1600 Følgende medlemmer møtte: Per Anders Oksum Styreleder Ansgar Gabrielsen Nestleder Turid Birkeland

Detaljer

Styresak. Arild Johansen Styresak 55/15 Risikovurdering av overordnede styringsmål pr. 1. tertial 2015. Bakgrunn:

Styresak. Arild Johansen Styresak 55/15 Risikovurdering av overordnede styringsmål pr. 1. tertial 2015. Bakgrunn: Styresak Går til: Styremedlemmer Foretak: Helse Stavanger HF Dato: 04.06.2015 Saksbehandler: Saken gjelder: Arild Johansen Styresak 55/15 Risikovurdering av overordnede styringsmål pr. 1. tertial 2015

Detaljer

I samme sak fikk administrerende direktør ved Ahus følgende fullmakt (vedtakspunkt 4):

I samme sak fikk administrerende direktør ved Ahus følgende fullmakt (vedtakspunkt 4): Saksredegjørelse Bakgrunn Styret i Helse Sør-Øst RHF fattet i styresak 108/2008 om hovedstadsprosessen vedtak om inndeling i sykehusområder. Vedtaket innebar bl.a. at befolkningen i bydel Alna i Oslo og

Detaljer

STYREMØTE 17. februar 2011 SAKSNR 004/11

STYREMØTE 17. februar 2011 SAKSNR 004/11 Fra: Adm direktør Økonomidirektør Til: Styret Kopi: Dato: 10. februar 2011 STYREMØTE 17. februar 2011 SAKSNR 004/11 Orienteringssak Protokoll fra foretaksmøte 4. februar 2011 Saksbeskrivelse I foretaksmøtet

Detaljer

Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer?

Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer? Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer? Kompetansesenter for lindrende behandling, Helseregion sør-øst Sissel Harlo, Sosionom og familieterapeut Nasjonalt handlingsprogram

Detaljer

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET Sak 24/14 Orienteringssaker Vedlegg Strategi 2020 Operasjonalisering gjennom programmer Saksbehandler Ansvarlig direktør Mette Nilstad Saksmappe 2014/12 Ingerid Gunnerød Dato

Detaljer

Oslo universitetssykehus HF

Oslo universitetssykehus HF Oslo universitetssykehus HF Styresak Dato møte: 30. oktober 2014 Saksbehandler: Viseadministrerende direktør medisin, helsefag og utvikling Vedlegg: Utkast til avtale om virksomhetsoverdragelse SAK 58/2014

Detaljer

Helse Sør-Øst RHF Telefon: 02411 Postboks 404 Telefaks: 62 58 55 01 2303 Hamar postmottak@helse-sorost.no Org.nr. 991 324 968

Helse Sør-Øst RHF Telefon: 02411 Postboks 404 Telefaks: 62 58 55 01 2303 Hamar postmottak@helse-sorost.no Org.nr. 991 324 968 Helse Sør-Øst RHF Telefon: 02411 Postboks 404 Telefaks: 62 58 55 01 2303 Hamar postmottak@helse-sorost.no Org.nr. 991 324 968 Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 Oslo Vår referanse: Deres

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 23. oktober 2014

Styret Helse Sør-Øst RHF 23. oktober 2014 Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 23. oktober 2014 SAK NR 069-2014 ORIENTERINGSSAK: STRATEGI FOR UTVIKLING AV SAMARBEIDET MELLOM PRIVATE OG OFFENTLIGE YTERE AV HELSETJENESTER

Detaljer

mellom Oslo kommune Helse Sør-Øst RHF

mellom Oslo kommune Helse Sør-Øst RHF Oslo kommune HELSE c.. SØR-ØST Overordnet avtale om samhandling på helse- og omsorgsområdet mellom Oslo kommune og Helse Sør-Øst RHF 1. Bakgrunn og definisjoner 1.1. Bakgrunn Det er i dag inngått ny intensjonsavtale

Detaljer

Habilitering og rehabilitering i Helse Sør-Øst Tema: "Habilitering og rehabilitering - til alle som trenger det".

Habilitering og rehabilitering i Helse Sør-Øst Tema: Habilitering og rehabilitering - til alle som trenger det. Helse Sør-Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi. Habilitering og rehabilitering i Helse

Detaljer

Revisjonsplan 2014-2015 Konsernrevisjonen Helse Sør-Øst

Revisjonsplan 2014-2015 Konsernrevisjonen Helse Sør-Øst Revisjonsplan 2014-2015 Konsernrevisjonen Helse Sør-Øst Godkjent av styret i Helse Sør-Øst RHF 13.03.2014 Distribusjon Revisjonsplanen distribueres til styret og styrets revisjonsutvalg, administrerende

Detaljer

Risikovurderinger for SSHF 2. tertial 2014

Risikovurderinger for SSHF 2. tertial 2014 Konsekvens Risikovurderinger for SSHF 2. tertial 2014 Sannsynlighet 1 2 3 4 5 5 4 3. Pasientadm. arbeid 5. Kreftbehandling 16. Planlagt kirurgi 7. Kultur for helhet 12. Støttefunksjoner 14. Driftsøkonomi

Detaljer

Oslo universitetssykehus HF

Oslo universitetssykehus HF Oslo universitetssykehus HF Styresak Dato dok.: 17. mars 2010 Dato møte: 24. mars 2010 Saksbehandler: Direktør for kvalitet, pasientsikkerhet og kontinuerlig forbedring SAK 34/2010 INTERNREVISJONSPLAN

Detaljer

Samordning av spesialisthelsetjenesten i Fjellregionen 20140304-FJELLREGIONEN FAGFORBUNDETS SYKEHUSKONFERANSE 2014 1

Samordning av spesialisthelsetjenesten i Fjellregionen 20140304-FJELLREGIONEN FAGFORBUNDETS SYKEHUSKONFERANSE 2014 1 Samordning av spesialisthelsetjenesten i Fjellregionen 20140304-FJELLREGIONEN FAGFORBUNDETS SYKEHUSKONFERANSE 2014 1 HVOR Fjellregionen er området nord i Hedmark og sør i Sør-Trøndelag Består av 8 kommuner

Detaljer

Helse Vest har som mål å yte trygge og nære helsetjenester til befolkningen i regionen.

Helse Vest har som mål å yte trygge og nære helsetjenester til befolkningen i regionen. 1 1. Innledning Helse Vest RHF (Helse Vest) har i henhold til spesialisthelsetjenesteloven 2-1a ansvar for å yte spesialisthelsetjenester til befolkningen i Helseregionen Vest. Dette ansvaret ivaretas

Detaljer

sykehusområder.pdf Vedlagt oversendes høringssvar fra Oppegård kommune.

sykehusområder.pdf Vedlagt oversendes høringssvar fra Oppegård kommune. Journalført i Public 360 Fra: postmottak@oppegard.kommune.no Sendt: 7. april 2016 10:16 Til: HSORHF PB Postmottak Emne: Samlet saksfremstilling - Høring - kapasitetstilpasninger i Oslo og Akershus sykehusområder

Detaljer

Sentrale føringer og satsinger. Seniorrådgiver Karin Irene Gravbrøt

Sentrale føringer og satsinger. Seniorrådgiver Karin Irene Gravbrøt Sentrale føringer og satsinger Seniorrådgiver Karin Irene Gravbrøt ACT- og samhandlingskonferansen 28. November 2013 Sentrale føringer og satsninger 27.11.2013 2 Helsedirektoratet God helse gode liv Faglig

Detaljer

sykehusområder.pdf Hei,

sykehusområder.pdf Hei, Journalført i Public 360 Fra: Nina Ansethmoen Sendt: 21. mars 2016 08:48 Til: HSORHF PB Postmottak Emne: Høringssvar fra Ski kommune vedr kapasitetstilpasninger i Oslo

Detaljer

Møteprotokoll. Alf Magne Bårdslett Signe Ramberg

Møteprotokoll. Alf Magne Bårdslett Signe Ramberg Møteprotokoll Styre: Helse Sør-Øst RHF Møtested: Hotell Norge Høsbjør, Brumunddal Dato: Styremøte 17. mars 2011 Tidspunkt: Kl 0830-1400 Følgende medlemmer møtte: Hanne Harlem Frode Alhaug Kirsten Brubakk

Detaljer

Nasjonal IKT HFs strategi for perioden En felles IKT-strategi for spesialisthelsetjenesten

Nasjonal IKT HFs strategi for perioden En felles IKT-strategi for spesialisthelsetjenesten Nasjonal IKT HFs strategi for perioden 2016-2019 En felles IKT-strategi for spesialisthelsetjenesten Agenda 1. Bakgrunn 2 Nasjonal IKT HFs strategi for perioden 2016-2019 2 «Én innbygger én journal» REGJERINGENS

Detaljer

Nasjonal helse- og sykehusplan. Helse- og omsorgsdepartementet

Nasjonal helse- og sykehusplan. Helse- og omsorgsdepartementet Helse- og omsorgsdepartementet Nasjonal helse- og sykehusplan Trygge sykehus og bedre helsetjenester, uansett hvor du bor Alle skal få hjelp når de trenger det Alle skal få lik kvalitet, uansett hvor de

Detaljer

Protokoll fra styremøte i Akershus universitetssykehus HF

Protokoll fra styremøte i Akershus universitetssykehus HF Til Styrets medlemmer Vår ref.: Saksbehandler: Telefon: 41501084 Dato: 15/09229-5 Ruth Torill Kongtorp e-post: rkon@ahus.no 26.11.2015 Protokoll fra styremøte i Akershus universitetssykehus HF Vedlagt

Detaljer

Vedlegg: Status og oppfølging av styrevedtak til og med desember 2014

Vedlegg: Status og oppfølging av styrevedtak til og med desember 2014 Vedlegg: Status og oppfølging av styrevedtak til og med desember 2014 Saksnr. Sakstittel Vedtak Status/oppfølging Ansvar 27/14 Etablering av enhet for intern revisjon Styret stiller seg positiv til intensjonen

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 6. mai 2010

Styret Helse Sør-Øst RHF 6. mai 2010 Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 6. mai 2010 SAK NR 029-2010 ETABLERING AV FELLESTJENESTER FOR ØKONOMI/REGNSKAP I SYKEHUSPARTNER Forslag til vedtak: 1. Styret viser til vedtatt

Detaljer

Protokoll fra foretaksmøte i. Helse Sør-Øst RHF

Protokoll fra foretaksmøte i. Helse Sør-Øst RHF Protokoll fra foretaksmøte i Helse Sør-Øst RHF www.helse-sorost.no Foretaksmøte 4. mai 2016 Protokoll fra foretaksmøte i Helse Sør-Øst RHF Behandling av årlig melding 2015, godkjenning av årsregnskap og

Detaljer

Samordning av IKT i spesialisthelsetjenesten Status ny felles IKT-strategi. v/administrerende direktør i Nasjonal IKT HF, Gisle Fauskanger

Samordning av IKT i spesialisthelsetjenesten Status ny felles IKT-strategi. v/administrerende direktør i Nasjonal IKT HF, Gisle Fauskanger Samordning av IKT i spesialisthelsetjenesten Status ny felles IKT-strategi v/administrerende direktør i Nasjonal IKT HF, Gisle Fauskanger Kort om Nasjonal IKT HF etablert 2014 STRATEGISK ENHET Nasjonal

Detaljer

Gode og likeverdige helsetjenester samspillet mellom sykehus og kommuner

Gode og likeverdige helsetjenester samspillet mellom sykehus og kommuner NSH Jubileumskonferanse 5. sept 2007 Gode og likeverdige helsetjenester samspillet mellom sykehus og kommuner Adm.dir Helse Sør-Øst RHF Bente Mikkelsen Sammenhengende behandling krever klarere arbeidsdeling

Detaljer

3.1 Henvisning til spesialisthelsetjenesten ved øyeblikkelig hjelp

3.1 Henvisning til spesialisthelsetjenesten ved øyeblikkelig hjelp Tjenesteavtale 3 og 5 er hjemlet i lov 24.6.2011nr 30 om helse- og omsorgstjeneste med mer 6-2 nr 1og lov 2.7.1999 nr 61 om spesialisthelsetjeneste med mer 2-1 e. Tjenesteavtale for innleggelse i sykehus*

Detaljer

Referanse. Styret Helse Sør-Øst RHF 21.11.07 SAK NR 054-2007 GODKJENNING AV PROTOKOLL FRA STYREMØTE 24. OKTOBER 2007. Hamar, 14.

Referanse. Styret Helse Sør-Øst RHF 21.11.07 SAK NR 054-2007 GODKJENNING AV PROTOKOLL FRA STYREMØTE 24. OKTOBER 2007. Hamar, 14. Saksframlegg Referanse Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 21.11.07 SAK NR 054-2007 GODKJENNING AV PROTOKOLL FRA STYREMØTE 24. OKTOBER 2007 Forslag til vedtak: Protokoll fra styremøte 24.

Detaljer

Oslo kommune Bydel Grorud Administrasjonen. Protokoll 06/10

Oslo kommune Bydel Grorud Administrasjonen. Protokoll 06/10 Oslo kommune Bydel Grorud Administrasjonen Protokoll 06/10 Møte: Helse- og sosialkomite Møtested: Ammerudveien 22, 3 etg. Møtetid: onsdag 08. desember 2010 kl. 18.00 Sekretariat: 23421824 Møteleder: Tilstede:

Detaljer

Palliativ omsorg og behandling i kommunene

Palliativ omsorg og behandling i kommunene Palliativ omsorg og behandling i kommunene Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten 02.12.13 Nina Aass Seksjonsleder, professor i palliativ medisin Avdeling for kreftbehandling,

Detaljer

AVTALE. om virksomhetsoverdragelse. mellom OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS HF (OUS) AKERSHUS UNIVERSITETSSYKEHUS (AHUS)

AVTALE. om virksomhetsoverdragelse. mellom OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS HF (OUS) AKERSHUS UNIVERSITETSSYKEHUS (AHUS) AVTALE om virksomhetsoverdragelse mellom OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS HF (OUS) og AKERSHUS UNIVERSITETSSYKEHUS (AHUS) Overdragelse av personell ved Post 4 ved Seksjon psykosebehandling Gaustad Dato:. Dato:....

Detaljer

Oslo universitetssykehus HF

Oslo universitetssykehus HF Oslo universitetssykehus HF Styresak Dato dok.: 29. september 2009 Dato møte: 8. oktober 2009 Saksbehandler: Prosjektdirektør IKT Vedlegg: Status og risikorapportering IKT SAK 138/2009 STATUS IKT I OSLO

Detaljer

Hei; Vedlagt følger høringsuttalelse fra Brukerutvalget i Akershus universitetssykehus vedr. kapasitetstilpasninger i Oslo og Akershus sykehusområder.

Hei; Vedlagt følger høringsuttalelse fra Brukerutvalget i Akershus universitetssykehus vedr. kapasitetstilpasninger i Oslo og Akershus sykehusområder. Journalført i Public 360 Fra: Tone Joranger Sendt: 4. april 2016 10:54 Til: HSORHF PB Postmottak Emne: Høringsuttalelse fra Brukerutvalget Akershus universitetssykehus - Kapasitetstilpasninger

Detaljer

Mandat for idefasen struktur og lokalisering

Mandat for idefasen struktur og lokalisering Mandat for AG6 Prehospitale tjenester Mandat for idefasen struktur og lokalisering Bakgrunn Sykehusbygg er bedt om å bistå Helgelandssykehuset HF i gjennomføringen av Idefase for Helgelandssykehuset. Første

Detaljer

Oslo kommune for eldre, helse og sosiale tjenester

Oslo kommune for eldre, helse og sosiale tjenester Oslo kommune Byrådsavdeling for eldre, helse og sosiale tjenester Byrådssak 1042.1/16 OSLO KOMMUNES HØRINGSSVAR: KAPASITETSTILPASNINGER I OSLO OG AKERSHUS SYKEHUSOMRÅDER Sammendrag: Prosjektrapporten fra

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 17. desember 2015 SAK NR 083-2015 VURDERING AV SENGEKAPASITET 2016VED AKERSHUS UNIVERSITETSSYKEHUS HF

Styret Helse Sør-Øst RHF 17. desember 2015 SAK NR 083-2015 VURDERING AV SENGEKAPASITET 2016VED AKERSHUS UNIVERSITETSSYKEHUS HF Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 17. desember 15 SAK NR 083-15 VURDERING AV SENGEKAPASITET 16VED AKERSHUS UNIVERSITETSSYKEHUS HF Forslag til vedtak: Styret tar vurderingen

Detaljer

Møtedato 12.06.2012 Sak nr: 041/2012. Saksbehandler : AD Stein Kinserdal/samhandlingssjef Irene Jørgensen

Møtedato 12.06.2012 Sak nr: 041/2012. Saksbehandler : AD Stein Kinserdal/samhandlingssjef Irene Jørgensen Saksframlegg til styret Møtedato 12.06.2012 Sak nr: 041/2012 Sakstype: Beslutningssak Saksbehandler : AD Stein Kinserdal/samhandlingssjef Irene Jørgensen Samarbeidsavtaler mellom Xx kommune og Sykehuset

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Etablering av Regional kompetansetjeneste Rehabilitering

Utviklingsprosjekt: Etablering av Regional kompetansetjeneste Rehabilitering Utviklingsprosjekt: Etablering av Regional kompetansetjeneste Rehabilitering Nasjonalt topplederprogram Kirsten Sæther 02.11.12 1 Bakgrunn og organisatorisk forankring for prosjektet Nasjonal strategi

Detaljer

Helse Sør-Øst fokus og viktigste oppgaver Spesialisthelsetjenesten fremover

Helse Sør-Øst fokus og viktigste oppgaver Spesialisthelsetjenesten fremover Helse Sør-Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi. Fremtidens helsetjenester nærhet og helhet

Detaljer

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET. Sak 59/08 Behandlingstilbud til pasienter med sykelig overvekt - videreutvikling av tiltak i Helse Midt-Norge

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET. Sak 59/08 Behandlingstilbud til pasienter med sykelig overvekt - videreutvikling av tiltak i Helse Midt-Norge HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET Sak 59/08 Behandlingstilbud til pasienter med sykelig overvekt - videreutvikling av tiltak i Helse Midt-Norge Saksbeh: Unni Dahl Arkivkode: 012 Saksmappe: 2008/105 ADM. DIREKTØRS

Detaljer

Status og videre fremdrift, oppfølging etter styremøter i SSHF

Status og videre fremdrift, oppfølging etter styremøter i SSHF Status og videre fremdrift, oppfølging etter styremøter i SSHF OSS, 1. april 2014 Jan Roger Olsen / Per W. Torgersen utviklingsplan@sshf.no sshf.no/utviklingsplan2030 Høringsrapport sendt ut 28. februar

Detaljer

Nordlandssykehuset Vesterålen - salg av bygg for psykisk helsevern i Bø i Vesterålen til Bø kommune og Andøy kommune

Nordlandssykehuset Vesterålen - salg av bygg for psykisk helsevern i Bø i Vesterålen til Bø kommune og Andøy kommune Møtedato: 26. februar 2015 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Tor-Arne Haug, 75 51 29 00 Bodø, 13.2.2015 Styresak 16-2015 Nordlandssykehuset Vesterålen - salg av bygg for psykisk helsevern i Bø i Vesterålen

Detaljer

Strategiarbeidet i Helse Midt-Norge

Strategiarbeidet i Helse Midt-Norge Strategiarbeidet i Helse Midt-Norge Brukerkonferanse i HMN 3. februar 2010 Gunnar Bovim, adm.dir. Disposisjon Hovedutfordringer Om strategiprosessen Verdigrunnlaget vårt Aktiviteten Behov for omstilling

Detaljer

Digital fornying i en nasjonal kontekst

Digital fornying i en nasjonal kontekst Digital fornying i en nasjonal kontekst Digital fornying - for bedre pasientsikkerhet og kvalitet Cathrine M. Lofthus administrerende direktør Helse Sør-Øst RHF Innhold Helse Sør-Østs strategiske mål Digital

Detaljer

Styresak 45-2015 Oppfølging av Internrevisjonsrapport 01/2013:

Styresak 45-2015 Oppfølging av Internrevisjonsrapport 01/2013: Møtedato: 29. april 2015 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Nils B. Normann, 75 51 29 00 Bodø, 17.4.2015 Styresak 45-2015 Oppfølging av Internrevisjonsrapport 01/2013: Revisjon av tverrgående prosesser

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir Høringsuttalelse - Strategi 2020 - Helse Midt-Norge RHF Saksbehandler: E-post: Tlf.: Tone S. Haugan tone.haugan@verdal.kommune.no 74048572 Arkivref: 2010/2216 - /G00 Saksordfører:

Detaljer

Møteprotokoll. Turid Birkeland Kirsten Brubakk Trine Dønhaug Terje Bjørn Keyn Andreas Kjær Irene Kronkvist Bernadette Kumar

Møteprotokoll. Turid Birkeland Kirsten Brubakk Trine Dønhaug Terje Bjørn Keyn Andreas Kjær Irene Kronkvist Bernadette Kumar Møteprotokoll Styre: Helse Sør-Øst RHF Møtested: Helse Sør-Øst RHF, Hamar Dato: Styremøte 21. september 2012 Tidspunkt: Kl 0800 1350 Følgende medlemmer møtte: Per Anders Oksum Ansgar Gabrielsen Turid Birkeland

Detaljer

Stiftelse av nasjonalt helseforetak for samordning innen eiendomsområdet - Sykehusbygg HF

Stiftelse av nasjonalt helseforetak for samordning innen eiendomsområdet - Sykehusbygg HF Møtedato: 2. oktober 2014 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Hilde Rolandsen, 75 51 29 00 Bodø, 19.9.2014 Styresak 101-2014 Stiftelse av nasjonalt helseforetak for samordning innen eiendomsområdet - Sykehusbygg

Detaljer

Delavtale 6 mellom Sørlandet sykehus HF og X kommune

Delavtale 6 mellom Sørlandet sykehus HF og X kommune Delavtale 6 mellom Sørlandet sykehus HF og X kommune Delavtale nr. 6 Retningslinjer for gjensidig kunnskapsoverføring og informasjonsutveksling og for faglige nettverk og hospitering Side 1 1.0 Parter

Detaljer

Strategi 2020 Strategi 2020 - strategi for utvikling av tjenestetilbudet i Helse Midt-Norge 2010 2020. Adm. direktør si innstilling:

Strategi 2020 Strategi 2020 - strategi for utvikling av tjenestetilbudet i Helse Midt-Norge 2010 2020. Adm. direktør si innstilling: Foreløpig protokoll Styremøte Helse Sunnmøre 22. juni 2010 Strategi 2020 Sak 45/10 Strategi 2020 - strategi for utvikling av tjenestetilbudet i Helse Midt-Norge 2010 2020 Adm. direktør si innstilling:

Detaljer

Avtale om bruk av ledsager ved reise til og fra spesialisthelsetjenesten og ved opphold i sykehus (Ledsageravtalen)

Avtale om bruk av ledsager ved reise til og fra spesialisthelsetjenesten og ved opphold i sykehus (Ledsageravtalen) XX kommune Tjenesteavtale mellom XX kommune og UNN HF om Avtale om bruk av ledsager ved reise til og fra spesialisthelsetjenesten og ved opphold i sykehus (Ledsageravtalen) 1. Parter Denne avtalen er inngått

Detaljer

SAMARBEIDSAVTALE DEL 1 GENERELL DEL

SAMARBEIDSAVTALE DEL 1 GENERELL DEL Side 1 av 5 SAMARBEIDSAVTALE DEL 1 GENERELL DEL 1. Parter. Avtalen er inngått mellom Oslo kommune ved byrådsavdeling og følgende helseforetak: Oslo universitetssykehus, Akershus universitetssykehus, Lovisenberg

Detaljer

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET. Sak 13/10 Helsetjenestetilbudet på Røros mulighetsstudie - sluttrapport

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET. Sak 13/10 Helsetjenestetilbudet på Røros mulighetsstudie - sluttrapport HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET Sak 13/10 Helsetjenestetilbudet på Røros mulighetsstudie - sluttrapport Saken behandles i: Møtedato Møtesaksnummer Styret i Helse Midt-Norge RHF 02.02.10 13/10 Saksbeh: Nils

Detaljer

Samordning av IKT i spesialisthelsetjenesten Status ny felles IKT-strategi

Samordning av IKT i spesialisthelsetjenesten Status ny felles IKT-strategi Samordning av IKT i spesialisthelsetjenesten Status ny felles IKT-strategi v/administrerende direktør i Nasjonal IKT HF, Gisle Fauskanger IKT-forum 2015 for medisinsk nødmeldetjeneste GISLE FAUSKANGER

Detaljer

Oslo universitetssykehus HF

Oslo universitetssykehus HF Oslo universitetssykehus HF Styresak Dato møte: 26. september 2013 Saksbehandler: Vedlegg: Viseadm. direktør medisin, helsefag og utvikling Ingen SAK 51/2013: OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS SINE FUNKSJONER VED

Detaljer

Lederavtale for 2014

Lederavtale for 2014 Lederavtale for 2014 mellom divisjonsdirektør og avd. sjef 1 Sykehuset Innlandet - Visjon og verdigrunnlag Visjon Sykehuset Innlandet skal gi gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det,

Detaljer

Oppfølging av revisjoner Medlemsmøte i NIRF 15.11.2012

Oppfølging av revisjoner Medlemsmøte i NIRF 15.11.2012 Helse Sør-Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi. Oppfølging av revisjoner Medlemsmøte i

Detaljer

Utvikling og status for risikoområder 2.tertial 2011

Utvikling og status for risikoområder 2.tertial 2011 Det er behov for flere innen OUS samarbeid med onkolog Enkelte pasientgrupper får deler av behandlingen ved Oslo Universitetssykehus Betydelige utgifter til gjestepasienter Utnytter ressursene med kveldspoliklinikk

Detaljer

Saksframlegg til styret

Saksframlegg til styret Saksframlegg til styret Møtedato: 18.12.14 Sak nr: 076/2014 Sakstype: Orienteringssak Saksbehandler: Torgeir Grøtting Nasjonale kvalitetsindikatorer 2. tertial 2014 Vedlegg: Ingen Hensikten med saken:

Detaljer

Tjenesteavtale 3 Retningslinjer for innleggelse i sykehus

Tjenesteavtale 3 Retningslinjer for innleggelse i sykehus Tjenesteavtale 3 Retningslinjer for innleggelse i sykehus Vedtatt av styret for Helgelandssykehuset HF 25. januar 2012. Vedtatt av kommunestyret i Rana 31. januar 2012. Innholdsfortegnelse 1. Parter...4

Detaljer

Saksframlegg Referanse

Saksframlegg Referanse Saksframlegg Referanse Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 06.02.2008 SAK NR 011-2008 ORIENTERINGSSAK: STRATEGISK FOKUS FOR HELSE SØR-ØST - MÅL FOR 2008 Forslag til vedtak: Styret tar saken

Detaljer

Protokoll fra foretaksmøte i Helse Sør-Øst RHF www.helse-sorost.no. Protokoll fra foretaksmøte i Helse Sør-Øst RHF. 10.

Protokoll fra foretaksmøte i Helse Sør-Øst RHF www.helse-sorost.no. Protokoll fra foretaksmøte i Helse Sør-Øst RHF. 10. Protokoll fra foretaksmøte i Helse Sør-Øst RHF www.helse-sorost.no Protokoll fra foretaksmøte i Helse Sør-Øst RHF 10. desember 2015 Protokoll fra foretaksmøte i Helse Sør-Øst RHF 1 PROTOKOLL FRA FORETAKSMØTE

Detaljer

Strategi 2010 er den fortsatt holdbar? Styreseminar 300909

Strategi 2010 er den fortsatt holdbar? Styreseminar 300909 Strategi 2010 er den fortsatt holdbar? Styreseminar 300909 Bakgrunn for plan 2010 Bestillerdokumentet fra HOD 2005 Styrets vedtak 120405 Prosjektets hensikt (HOD 2005 ) 1. Utvikle strategier for utvikling

Detaljer

Oslo universitetssykehus HF

Oslo universitetssykehus HF Oslo universitetssykehus HF Styresak Dato møte: 20. september 2012 Saksbehandler: Vedlegg: Viseadministrerende direktør medisin, helsefag og utvikling Stabsdirektør pasientsikkerhet og kvalitet 1. Prosjektmandat

Detaljer

Regional plan for revmatologi 2015-2019 Fra biologisk terapi til helhetlig behandling

Regional plan for revmatologi 2015-2019 Fra biologisk terapi til helhetlig behandling Regional plan for revmatologi 2015-2019 Fra biologisk terapi til helhetlig behandling Regional nettverkskonferanse 5.-6. november 2015 Historikk Forrige plan 2008-2013 Fagrådet har fulgt opp planen Mange

Detaljer

Oslo universitetssykehus HF

Oslo universitetssykehus HF Oslo universitetssykehus HF Styresak Dato dok.: 22. april 2010 Dato møte: 29. april 2010 Saksbehandler: Viseadministrerende direktør Medisin og helsefag Vedlegg: 1) Framdriftsplan Oslo Universitetssykehus

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 9. juni 2010 SAK NR 051-2010 GJENNOMFØRING AV FORETAKSMØTER MED HELSEFORETAKENE I JUNI 2010

Styret Helse Sør-Øst RHF 9. juni 2010 SAK NR 051-2010 GJENNOMFØRING AV FORETAKSMØTER MED HELSEFORETAKENE I JUNI 2010 Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 9. juni 2010 SAK NR 051-2010 GJENNOMFØRING AV FORETAKSMØTER MED HELSEFORETAKENE I JUNI 2010 Forslag til vedtak: Styret ber styreleder avholde

Detaljer

Videre utfordringer i psykisk helsevern

Videre utfordringer i psykisk helsevern Videre utfordringer i psykisk helsevern DPS- konferanse i Tromsø, Helse Nord RHF Seniorrådgiver Bjørg Gammersvik Helsedirektoratet BGA, Tromsø 2009 1 Hvor var vi? Hvor skulle vi? Hvor er vi? BGA, Tromsø

Detaljer