MØTEINNKALLING. Utvalg: Formannskapet Møtested: Feøy skole, Feøy. NB! Merk ukedag og møtested. Møtedato: Tid: Kl

Transkript

1 KARMØY KOMMUNE MØTEINNKALLING Utvalg: Formannskapet Møtested: Feøy skole, Feøy. NB! Merk ukedag og møtested. Møtedato: Tid: Kl Eventuelle forfall må meldes til møtesekretær på telefon /19. Varamedlemmer møter kun etter nærmere avtale. Oppmøte Kveiteviken kl SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 121/08 04/3659 PLAN FOR LEGETJENESTEN I KARMØY 122/08 06/1683 HØRINGSNOTAT OM ENDRINGER I VALGLOVEN OG KOMMUNELOVEN 123/08 08/140 FORSKRIFT OM ÅPNINGSTIDER FOR SERVERINGSSTEDER I KARMØY KOMMUNE 124/08 08/203 KJØP AV VANN FRA HAUGESUND - NY AVTALE FRA /08 08/958 STØLSMYR - RAGLAMYR SØR. GNR. 149, BNR 2. ERVERV AV AREAL. GODKJENNING KJØPEKONTRAKT. 126/08 03/3384 VEA. TILBAKEKJØP AV GNR. 4, BNR. 88. GODKJENNING KJØPE- KONTRAKT. 127/08 08/2736 SVEINSVOLLJORDET. KOPERVIK. GNR.64, BNR. 30, 44 OG MAKEBYTTE MELLOM KARMØY KOMMUNE OG COOP HAUGALAND. GODKJENNING AVTALE.

2 128/08 05/3145 HUSØY - KARMSUND REDSKAP A/S - GASNOR A/S - TOMTESAK 129/08 08/3364 TOMTEPRIS - STEMMEMYR - ETAPPE II 130/08 08/149 REFERATLISTA 131/08 08/150 EVENTUELT Karmøy rådhus, Kjell Arvid Svendsen Ordfører Thomas Vatne formannskapssekretær

3 Sak 121/08 PLAN FOR LEGETJENESTEN I KARMØY Saksbehandler: Jon Lindøe Arkiv: G21 Arkivsaksnr.: 04/3659 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 15/08 Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne /08 Eldrerådet /08 Hovedutvalg helse og sosial /08 Formannskapet / Kommunestyret Forslag til vedtak: Karmøy kommunestyre er kjent med Plan for legetjenesten i Karmøy fram mot år 2015 og vedtar at følgende vurderes i budsjett og økonomiplan sammenheng: 1 Lokal norm for legetjenesten ved sykehjemmene i Karmøy gjennomføres ved at det foreslås opprettet 1,05 årsverk i 2009 og ytterligere 0,5 årsverk for tilsynslege ved nytt sykehjem på Vea i Jfr. vedtak i KST saknr. 06/08. 2 Karmøy legevakt utvides til også å omfatte daglegevakt. Det opprettes 1 årsverk for lege og 2 årsverk for hjelpepersonell, samt at det avsettes driftsmidler til tiltaket. 3 Kommunelegetjenesten trappes opp til å omfatte 3 kommuneleger ved at kommuneoverlegestillingen utvides med 0,5 årsverk til ett helt årsverk, en heltidslege ved daglegevakt og en heltidslege innen geriatri / ved sykehjem som samlet ivaretar oppgavene. 4 Kommunestyret gir rådmannen fullmakt til å iverksette ekstraordinære rekrutteringstiltak med sikte på å skaffe nye leger til å overta fastlegepraksiser som blir ledige, til å utvide fastlegeordningen i takt med utviklingen og til å dekke nyopprettede stillinger for leger. 5 Kommunestyret ber rådmannen revidere lokale avtaler og samarbeidsordninger slik at tilgjengeligheten til legetjenestene i kommunen bedres og vikarordningene blir mer robuste. Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne behandlet saken den , saksnr. 15/08 Behandling: Børge Thingbø fremmet følgende forslag til nytt pkt. 6. Kommunestyret forutsetter at alle fasiliteter som benyttes av legetjenesten i Karmøy er i henhold til prinsippene om universell utforming. Thingbøs tilleggsforslag enstemmig vedtatt. Side 3 av 57

4 Sak 121/08 Vedtak: Karmøy kommunestyre er kjent med Plan for legetjenesten i Karmøy fram mot år 2015 og vedtar at følgende vurderes i budsjett og økonomiplan sammenheng: 1. Lokal norm for legetjenesten ved sykehjemmene i Karmøy gjennomføres ved at det foreslås opprettet 1,05 årsverk i 2009 og ytterligere 0,5 årsverk for tilsynslege ved nytt sykehjem på Vea i Jfr. vedtak i KST saknr. 06/ Karmøy legevakt utvides til også å omfatte daglegevakt. Det opprettes 1 årsverk for lege og 2 årsverk for hjelpepersonell, samt at det avsettes driftsmidler til tiltaket. 3. Kommunelegetjenesten trappes opp til å omfatte 3 kommuneleger ved at kommuneoverlegestillingen utvides med 0,5 årsverk til ett helt årsverk, en heltidslege ved daglegevakt og en heltidslege innen geriatri / ved sykehjem som samlet ivaretar oppgavene. 4. Kommunestyret gir rådmannen fullmakt til å iverksette ekstraordinære rekrutteringstiltak med sikte på å skaffe nye leger til å overta fastlegepraksiser som blir ledige, til å utvide fastlegeordningen i takt med utviklingen og til å dekke nyopprettede stillinger for leger. 5. Kommunestyret ber rådmannen revidere lokale avtaler og samarbeidsordninger slik at tilgjengeligheten til legetjenestene i kommunen bedres og vikarordningene blir mer robuste. 6. Kommunestyret forutsetter at alle fasiliteter som benyttes av legetjenesten i Karmøy er i henhold til prinsippene om universell utforming. Eldrerådet behandlet saken den , saksnr. 21/08 Behandling: Spesialkonsulent Jon Lindøe orienterte om planen samt uttalelsen fra tillitsvalgt for allmennlegene i Karmøy, Jacob Tore Staalesen. Arne Andersen foreslo følgende tilleggspkt.: 6 Grensen for bruk av legevakten i Haugesund på kveldstid justeres fra Bø til og med Avaldsnes. Håvik og sørover bruker legevakten på Åkra. Arne Andersen foreslo følgende i planens tekstdel pkt , 2. kulepkt: Når ventetiden på telefonen er over sek. så ville det være en fordel om telefonsvarer slo inn endres til: Når ventetiden på telefonen er over sek. og i lunsjpauser kreves øyeblikkelig innført at telefonsvarer slår inn.. Innstillingen med Andersens forslag enstemmig vedtatt. Side 4 av 57

5 Sak 121/08 Vedtak: Karmøy kommunestyre er kjent med Plan for legetjenesten i Karmøy fram mot år 2015 og vedtar at følgende vurderes i budsjett og økonomiplan sammenheng: 1. Lokal norm for legetjenesten ved sykehjemmene i Karmøy gjennomføres ved at det foreslås opprettet 1,05 årsverk i 2009 og ytterligere 0,5 årsverk for tilsynslege ved nytt sykehjem på Vea i Jfr. vedtak i KST saknr. 06/ Karmøy legevakt utvides til også å omfatte daglegevakt. Det opprettes 1 årsverk for lege og 2 årsverk for hjelpepersonell, samt at det avsettes driftsmidler til tiltaket. 3. Kommunelegetjenesten trappes opp til å omfatte 3 kommuneleger ved at kommuneoverlegestillingen utvides med 0,5 årsverk til ett helt årsverk, en heltidslege ved daglegevakt og en heltidslege innen geriatri / ved sykehjem som samlet ivaretar oppgavene. 4. Kommunestyret gir rådmannen fullmakt til å iverksette ekstraordinære rekrutteringstiltak med sikte på å skaffe nye leger til å overta fastlegepraksiser som blir ledige, til å utvide fastlegeordningen i takt med utviklingen og til å dekke nyopprettede stillinger for leger. 5. Kommunestyret ber rådmannen revidere lokale avtaler og samarbeidsordninger slik at tilgjengeligheten til legetjenestene i kommunen bedres og vikarordningene blir mer robuste. 6. Grensen for bruk av legevakten i Haugesund på kveldstid justeres fra Bø til og med Avaldsnes. Håvik og sørover bruker legevakten på Åkra. Hovedutvalg helse og sosial behandlet saken den , saksnr. 29/08 Behandling: Utlagte vedtak fra eldrerådet, råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne og uttalelse fra Jacob Tore Staalesen, tillitsvalgt for allmennlegene i Karmøy tatt til orientering. Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. Side 5 av 57

6 Sak 121/08 SAKSFRAMSTILLING 0. SAMMENDRAG Helse- og sosialsjefen nedsatte høsten 2007 en arbeidsgruppe med representanter fra lokallaget av Den Norske Legeforening (DNLF) og helse- og sosialadministrasjonen for å beskrive dagens situasjon innen legetjenestene i Karmøy, vurdere dem opp mot myndighetskravene og allmenne kvalitetsmål. Planen skulle også analysere forbedringsbehov og utviklingsområder opp mot ønskede målsettinger og fremme forslag til tiltak fram mot år Dagens situasjon innen allmennlegetjenesten beskrives som god og innbyggerne har et reelt fritt legevalg innen fastlegeordningen. Det er noe ulik legedekning i deler av kommunen, tilgjengeligheten (ventetid) er stort sett ikke urimelig og det er vikarordninger ved fravær blant allmennlegene. Fastlegene i Karmøy har høy gjennomsnittsalder og det er kun en kvinnelig fastlege. Framover i planperioden må det forventes gjennomsnittlig en overdragelse av fastlege-praksis per år og at det vil bli behov for å utvide fastlegeordningen med en nyetablert fastlegepraksis per år. Det må settes inn aktive rekrutteringstiltak for å oppnå disse målsettingene. Videre bør tilgjengeligheten bedres på noen områder, særlig der ventetiden på ordinær time er lang og vikardekningen må styrkes gjennom mer robuste ordninger og bedret informasjon. Alle som bor eller midlertidig oppholder seg i Karmøy kommune har gjennom forskjellige ordninger tilgang på øyeblikkelig medisinsk hjelp hele døgnet / hele året. Legevakten håndterer svært mange henvendelser gjennom året og dette topper seg ved høytider og ved fastlegers fravær. Det anbefales at Karmøy legevakt får utvide til også å omfatte tilbud om daglegevakt. Investeringene er stort sett på plass, men det må da opprettes en stilling for lege og to for hjelpepersonell. Med en funksjonell daglegevakt vil flere av utviklingsområdene også innen de andre legetjenestene komme på plass. Videre bør tanken om et interkommunalt samarbeid om nattlegevakt aktualiseres på nytt. Kommunestyret har vedtatt en lokal norm for tilsynslegetjenesten i sykehjemmene. Denne gjennomføres ved at det opprettes 1,05 stilling i 2009 og ytterligere 0,5 i Dette sammen med en videreutvikling av vikarordningene vil bety mye for å sikre pasientene et godt medisinsk tilbud selv om pasientgrunnlaget har blitt og forventes fortsatt å bli stadig mer ressurskrevende. Legetjenesten ved helsestasjons- og skolehelsetjenesten inklusiv ungdomshelsestasjonene synes å ha nok timeressurser. Nå legges det stor vekt også på psykisk helse og tjenestene kan gjerne videreutvikles i samarbeidsformer og organisering. Turnuslegetjenesten fungerer greit og bør opprettholdes og utvikles i henhold til sentrale pålegg og føringer. Det offentlige legearbeidet er fordelt på en rekke deltidsstillinger og dekkes stort sett av kommunens fastleger. Kommunelegetjenesten dekkes av tre leger med til sammen ca et årsverk. Oppgavene er mange, store og til dels døgnkontinuerlige. Tjenesten bør bestå av tre kommuneleger med vaktordning innen år Side 6 av 57

7 Sak 121/08 1. RÅDMANNENS VURDERINGER OG TILRÅDING Karmøy kommune tilbyr gode legetjenester til innbyggerne og de som midlertidig oppholder seg her. Dagens ordninger kan likevel forbedres på en del områder og det må settes inn aktive tiltak for å møte den forventede utviklingen i årene fram mot Noen av dagens lokale avtaler og samarbeidsordninger bør revideres for å oppnå bedre tilgjengelighet og mer robust vikardekning. Det er behov for særlige rekrutteringstiltak for å skaffe gjennomsnittlig 2 nye leger hvert år til å overta fastlegepraksiser fra leger som trapper ned / pensjonerer seg, og til å øke antallet fastleger i takt med befolkningsutviklingen. Videre vil det være behov for å rekruttere leger til vel 1,5 stilling for å gjennomføre den lokale normen for tilsynsleger og til å bemanne det nye sykehjemmet på Vea. Tilbudet om øyeblikkelig hjelp bør utvides til også å omfatte daglegevakt. Til dette trengs det 1 ny stilling for lege og 2 stillinger for hjelpepersonell. Tanken om et interkommunalt legevaktsamarbeid på natt bør igjen aktualiseres. Kommunelegetjenesten er svært omfattende og bør videreutvikles for å sikre god utvikling i folkehelsearbeidet. Tjenesten bør dekkes av 3 kommuneleger i vaktordning innen år Rådmannen i Karmøy, Arnt Mogstad sign. Side 7 av 57

8 Sak 121/08 Plan for legetjenesten i Karmøy. 0. SAMMENDRAG 1. RÅDMANNENS VURDERINGER OG TILRÅDNING 2. BAKGRUNN, mandat og prosess 3. MYNDIGHETSKRAV OG KVALITETSMÅL 4. ALLMENNLEGETJENESTEN / FASTLEGEORDNINGEN Legedekningen Tilgjengelighet Vikardekning 5. ØYEBLIKKELIG HJELP / LEGEVAKT 6. LEGETJENESTEN I HELSEINSTITUSJONENE / TILSYNSLEGE 7. LEGETJENESTEN I HELSESTASJONS- OG SKOLEHELSETJENESTEN 8. TURNUSLEGETJENESTEN 9. OFFENTLIG LEGEARBEID 10. KOMMUNELEGETJENESTEN Side 8 av 57

9 Sak 121/08 2. BAKGRUNN Fastlegeordningen ble innført i 2001 og har nå funnet sin form. Ordningen fungerer i all hovedsak etter hensikten om at alle innbyggere skulle få en fast allmennlege å forholde seg til. Etter dette har kommunestyret behandlet en sak om normering av legetjenesten i sykehjem, men etter sju år er det modent for en gjennomgang av den samlede legetjenesten i kommunen. 2.1 Mandat Det skal utarbeides en samlet plan for legetjenestene i Karmøy med et tidsperspektiv fram mot år Dagens situasjon innen legetjenestene skal beskrives og vurderes opp mot myndighetskrav og allmenne kvalitetsmål. Planen skal også analysere forbedringsbehov og utviklingsområder opp mot ønskede målsettinger og fremme forslag til tiltak. 2.2 Prosess Høsten 2007 ble det nedsatt en arbeidsgruppe bestående av helse- og sosialsjefen og samarbeidsutvalget mellom Karmøy kommune og lokallaget av DNLF (Den Norske Legeforening). Arbeidsgruppen oppnevnte et arbeidsutvalg. Det er hentet innspill fra virksomheter som mottar legetjenester og planen er sendt til høring til DNLF v/ hovedtillitsvalgt for allmennlegene i kommunen. 3. MYNDIGHETSKRAV Det er en rekke lover og forskrifter, sentrale avtaler og lokale vedtak som setter krav til og regulerer kommunens helsetjeneste inkl. legetjenestene. Helt sentralt står Lov om helsetjenesten i kommunene der det i 1 blant annet heter: Landets kommuner skal sørge for nødvendig helsetjeneste for alle som bor eller midlertidig oppholder seg i kommunen.... Videre heter det: Kommunene skal ved sin helsetjeneste fremme folkehelse og trivsel og gode sosiale og miljømessige forhold, og søke å forebygge og behandle sykdom, skade eller lyte. Den skal spre opplysning om og øke interessen for hva den enkelte selv og allmennheten kan gjøre for å fremme sin egen trivsel og sunnhet og folkehelsen. Kvalitetsmål Et kvalitetssystem holder orden på alt som bør være skriftlig på et legekontor, et sykehjem eller en legevakt. Eksempler er prosedyrer, avtaler, retningslinjer, beskrivelse av organisering mv. Internkontrollforskrift i sosial/helsetjenesten stiller krav til systematisk styring og kontinuerlig forbedringsarbeid i tjenestene. Internkontrollen skal dokumenteres i den form og det omfang som er nødvendig av alle som driver helsetjenester. Alle legekontor i Karmøy og legevakten deltar i NOKLUS (Norsk kvalitetsforbedring av laboratorievirksomhet utenfor sykehus). Sykehjem med eget laboratorium skal delta Side 9 av 57

10 Sak 121/08 i løpet av året. For sykehus er det innført nasjonale kvalitetsindikatorer som offentliggjøres gjennom Fritt sykehusvalg. For allmennlegetjenesten er det ingen vedtatte nasjonale kvalitetsindikatorer. Allmennlegeforeningen har KOPF (kontinuerlig, omfattende, personlig og forpliktende) som ideal. NSAM (norsk selskap for allmennmedisin) har lansert 7 teser for god allmennmedisin med vekt på et godt forhold mellom lege og pasient, spesiell omsorg for de med størst behov og bl.a. legens plikt til etterutdannelse. Legeforeningen har et kvalitetssikringsfond som gir støtte til en rekke prosjekter. NEL (norsk elektronisk legehåndbok) er et nasjonalt oppslagsverk for leger og helsepersonell. Denne er gratis tilgjengelig på internett gjennom Helsebiblioteket. 4. ALLMENNLEGETJENESTEN / FASTLEGEORDNINGEN Myndighetskrav til allmennlegetjenesten / fastlegeordningen Fastlegeordningen er hjemlet i Lov om helsetjenesten i kommunene og reguleres av en rekke sentrale avtaler, samt i en egen forskrift der det blant annet heter: Formålet med fastlegeordningen er å bedre kvaliteten i allmennlegetjenesten ved å sikre at mennesker som er bosatt i Norge skal kunne få en fast allmennlege å forholde seg til. Fastlegeordningen skal gi befolkningen større trygghet gjennom bedre tilgjengelighet til allmennlegetjeneste. 4.2 Legedekning Nåsituasjonen innen legedekningen i allmennlegetjenesten / fastlegeordningen Statistisk har flere av legetjenestene i Karmøy tradisjonelt vært noe lavt bemannet sammenlignet med andre kommuner og landsgjennomsnittet. Ved innføringen av fastlege-ordningen valgte flere av allmennlegene relativt store pasientlister i tillegg til deltids-stillinger med offentlig legearbeid. Dette gav en akseptabel legedekning de første årene. Etter hvert har flere av fastlegene redusert pasientlistene sine, leger uten fastlegeavtale er tilsatt i deltidsstillinger for å ivareta offentlige legetjenester som tilsynslege m.m. og legevakten merket godt at flere av legene kom i en alder der de kunne søke seg fritatt fra denne oppgaven. I 2007 ble det nedlagt et stort arbeid i å rekruttere nye leger og utover første halvår i år har kommunen igjen en akseptabel tilgjengelighet til de forskjellige legetjenestene Analyse / vurdering av legedekningen i allmennlegetjenesten / fastlegeordningen Karmøy kommune har nå 21 fastlegehjemler, en av disse er per tiden ubesatt. Til sammen er det ca plasser på disse listene. Innbyggertallet er på ca , men en del velger tradisjonelt å gå til leger utenfor kommunen, så det er likevel ca til ledige listeplasser. Per mai 2008 er det derfor et reelt fritt legevalg i kommunen. Fastlegenes gjennomsnittsalder er ca 55 år og kommunen har kun en kvinnelig allmennlege. Fastlegeordningen synes å fungere greit i Karmøy kommune når alt går som planlagt. Tjenesten er lite robust i en del grensesnitt mellom ordinær kontortid og fravær. Særlige utfordringer synes å være den kollegiale vikarordningen, høy Side 10 av 57

11 Sak 121/08 gjennomsnittsalder og framtidige listereduksjoner med derav følgende behov for nyrekruttering av yngre leger som også kan kjøre legevakt, samt behovet for flere kvinnelige leger Utviklingsbehov / forbedringsområder i allmennlegetjenesten / fastlegeordningen Selv om antallet ledige listeplasser varierer noe er det per i dag noenlunde legedekning i alle deler av kommunen. Det kan synes som om Midt-Karmøy kan være det området der det først vil være behov for styrking, gjerne med en ny gruppepraksis for 2 leger. Om den gjennomsnittlige listelengden over tid reduseres til (som gjerne regnes som et årsverk), så vil det være behov for ca 26 fastleger i Karmøy (20 aktive i dag). Med nær innbyggere må i så tilfelle det offentlige legearbeidet tas i tillegg til slike lister. Utviklingsbehovene / forbedringsområdene kan oppsummeres slik: dekningsgrad for fastlegeordningen må bedres og tilsvare et snitt på 1500 innbyggere per fastlege en økning med 6 fastleger i planperioden rekruttere unge fastleger med tanke på bl.a. legevaktsarbeidet rekruttere kvinner som fastleger bedre tilgjengelighet og vikarordning, spesielt ved lengre tids fravær hos fastlegen bedre dekning av fastleger på legevakten Kvalitetsmål for allmennlegetjenesten / fastlegeordningen Alle som bor eller midlertidig oppholder seg i Karmøy skal ha trygghet for at de har tilgang til nødvendige allmennlegetjenester av god kvalitet Forslag til tiltak innen allmennlegetjenesten / fastlegeordningen For å kunne gi befolkningen tilstrekkelig tilgang på allmennlegetjenester må det innen 2015 være en fastlegedekning tilsvarende en lege per 1500 innbyggere i kommunen. Per 2008 tilsvarer dette totalt 26 fastleger en økning med 6 fastlegepraksiser. For å nå dette målet må det iverksettes tiltak som kan bidra til å styrke rekrutteringen slik at nye leger kan etablere 6 nye fastlegepraksiser (i gjennomsnitt ca en ny fastlegepraksis hvert år) i planperioden fra iverksettes tiltak som kan bidra til å styrke rekrutteringen slik at nye leger kan overta 6 etablerte fastlegepraksiser (i gjennomsnitt ca en overtagelse av fastlegepraksis hvert år) i planperioden fra Aktuelle tiltak vil være: 1. For å sikre tilstrekkelig legedekning må det iverksettes rekrutteringstiltak for å få 1 ny fastlegepraksis etablert hvert år i perioden. Ved etablering av ny fastlegepraksis vil det ikke være pasienter på listen ved oppstart og legen vil da ikke få basistilskudd. Fastlegen må derfor i første fase få økonomisk støtte for å kunne starte opp praksisen inntil pasientlisten gir et økonomisk grunnlag for drift. Det Side 11 av 57

12 Sak 121/08 anbefales at det avsettes kr ,- som brukes til en ordning med mulighet for midlertidig fastlønn / midlertidig driftstilskudd eller etableringstilskudd. Innen budsjettrammen gis rådmannen fullmakt til å forhandle frem en ordning / avtale med legeforeningen. 2. Være behjelpelig med å finne egnede lokaler i det område av kommunen som har størst behov for økt legetjeneste. 3. Ny fastlegepraksis skal som hovedregel være flerlegepraksis ny legepraksis prioriteres på midt-karmøy (Kopervik / Åkra). 4. Spesielle tiltak kan iverksettes for å rekruttere flere kvinner som fastlege. 4.3 Tilgjengelighet til allmennlegetjenesten / fastlegeordningen Nåsituasjonen Den 22. april i år ble det gjennomført en kartlegging av tilgjengeligheten (ventetid) til fastlegene i kommunen ved at de ble oppringt på ordinær måte. Det ble presentert en problemstilling som trengte øyeblikkelig hjelp og en annen som ville trenge en ordinær time. Resultatet ble kort oppsummert: Ringetiden fra førte ringesignal til telefonen ble besvart varierte fra 3 sek. til 3 min. Alle legene ville ta imot øyeblikkelig hjelp samme dag. Ventetid for vanlig legetime varierte fra 1 dag til 8 uker, (gjennomsnitt ca 2 uker). Et legesenter oppgav på telefonsvareren et alternativt telefonnummer for øyeblikkelig hjelp Vurdering av tilgjengeligheten til allmennlegetjenesten / fastlegordningen Gjennomsnittet på ca 2 uker ventetid på ordinær legetime har vært tilnærmet konstant i mange år. Medisinsk sett er dette forsvarlig, men en del pasienter opplever dette som lenge. En ventetiden på 8 uker er uheldig. Dette kan ha ulike forklaringer, men det er åpenbart at generelt lav legedekning vil kunne medføre lengre ventetid. Ut i fra kartleggingen kan det samlet sett synes som om tilgjengeligheten (ventetidene) som oftest er tilfredsstillende. Det kunne likevel være ønskelig at den gjennomsnittlige ventetiden for ordinær legetime hadde vært noe kortere og at informasjonen på telefonsvarerne var bedre. Tilgjengeligheten til øyeblikkelig hjelp er tilfredsstillende (omtales under legevakt) Forbedringsområder innen tilgjengeligheten til allmennlegetjenesten Ventetiden for ordinær legetime bør bli kortere. Informasjonen til innbyggerne om åpningstid og hvor de skal henvende seg når legekontoret er stengt bør bedres. Informasjonen ved fravær, særlig hos solopraktikere må kvalitetsikres. Overgangen mellom fastlegens åpningstid og åpning av legevakt bør sikres bedre Kvalitetsmål for tilgjengeligheten til allmennlegetjenesten / fastlegordningen Side 12 av 57

13 Sak 121/08 Innbyggerne i kommunen skal være sikret døgnkontinuerlig tilgang på øyeblikkelig hjelp og vanligvis ikke måtte vente mer enn 1 uke for å få time hos sin fastlege for en ordinær konsultasjon Forslag til tiltak for å bedre tilgjengeligheten Økt antall fastleger vil redusere listelengden for den enkelte og gi økt kapasitet med derav kortere ventetider. Når ventetiden på telefonen er over sek. så ville det være en fordel om telefonsvarer slo inn og opplyse et alternativt telefonnummer for øyeblikkelig hjelp ved kontoret. Utenom kontortiden skal pasientene få opplyst åpningstider og telefonnummer til legevakten for øyeblikkelig hjelp og til AMK for akuttmedisinsk hjelp. Ved fastlegens fravær skal navn og telefonnr. til vikarlegen opplyses på telefonsvareren. 4.4 Vikardekning innen allmennlegetjenesten / fastlegeordningen Nåsituasjonen driver Leger med fastlegeavtale skal sørge for å ha vikardekning ved kortvarig fravær i sin praksis. Ved legesentre med gruppepraksis dekker legene opp for hverandre. Også leger som i solopraksis prøver å finne vikarløsninger ved ferier og annet planlagt fravær. Den kollegiale vikardekningen ved mer akutt fravær, som for eksempel ved sykdom, kan nok bli mer forutsigbar og stabil blant noen av solopraktikerne. Dagens kollegiale vikarordning mellom fastlegene fungerer stort sett tilfredsstillende for øyeblikkelig hjelp under planlagte sommerferieavviklinger. Pasientene opplever imidlertid at det kan være vanskelig å få mer ordinære timer hos vikarlegen f.eks. til fornying av sykemeldinger og resepter m.m. når fastlegen har kontoret stengt i uker Vurdering av vikardekningen innen allmennlegetjenesten / fastlegeordningen Kollegial vikarordning må gi tilfredsstillende hjelp til de innbyggerne som står på fastlegens liste også ved fravær over noe lengre tid. Dagens fastlegeordning er ikke tilfredsstillende selv om kommunens fastleger oppfyller kravene slik de er utformet i forskrift for fastlegeordningen. Det er en åpenbar svakhet når det kun er øyeblikkelig hjelp som kan dekkes og i svært liten grad vanlig konsultasjon. Det er eksempler på at pasienter som må få fornyet sine resepter eller forlenge sykemelding, ikke kan få dette på en enkel måte hos en fastlege som er kollegial vikar og som ikke kjenner pasienten. Dette krever da en mer omfattende konsultasjon når dette er en ny pasient, og fastlegen som kollegial vikarlege har som oftest ikke rom for dette i tillegg til sin egen praksis Forbedringsområder innen vikardekningen i allmennlegetjenesten Den kollegiale vikarordningen bør tilrettelegges slik at pasientene føler trygghet for tilgang til nødvendig legetjeneste (i det minste øyeblikkelig hjelp), også når fastlegen Side 13 av 57

14 Sak 121/08 har kontoret stengt etter at de sentralt fastsatte 28 praksistimer per uke er oppfylt, i anledning arbeid utenfor kontoret (f.eks. tilsynslege- eller helsestasjonsvirksomhet), pga. fridag/kortdag/avspasering, faglige kurs eller sykdom o.a.. Ut i fra dagens situasjon kan det synes som om det ville ha vært en fordel om fastlegene hadde en felles skriftlig lokal avtale om kollegial vikardekning. Ved lengre tids fravær, f.eks. ved permisjon, sykdom eller ved skifte av hjemmelsinnehaver så har kommunen rett til å sette inn en vikar i fastlegepraksisen, men dette er gjerne først etter 8 uker Kvalitetsmål for vikardekningen innen allmennlegetjenesten / fastlegeordningen Innbyggere som har fastlege skal være sikret tilgang på legetjenester også ved fastlegens fravær ved avtale om kollegiale vikarordning. Både øyeblikkelig hjelp og ordinære konsultasjoner ivaretas også ved lengre tids fravær Forslag til tiltak for å bedre vikardekningen innen allmennlegetjenesten Ved å bedre fastlegedekningen vil også muligheten for å få time hos annen fastlege øke. Det må utredes nærmere om de avtalene som inngås med fastlegene kan ivareta vikarordningene på en bedre måte. For supplerende tiltak vises det til punktet om legevakt. 5. ØYEBLIKKELIG HJELP, LEGEVAKT 5.1 Nåsituasjonen innen øyeblikkelig hjelp, legevaktsordningen. Forholdene omkring øyeblikkelig hjelp er hjemlet i Lov om helsetjenesten i kommunene og reguleres av både sentrale og lokale avtaler, samt i en egen Forskrift om krav til akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus. I Karmøy er medisinsk øyeblikkelig hjelp tilgjengelig hele døgnet hele året. Øyeblikkelig hjelp ivaretas i kontortiden primært av fastlegene, men kommunen har avtale med Haugesund Legevakt om daglegevaktsamarbeid. Utenom fastlegenes kontortid er øyeblikkelig hjelp tjenesten ivaretatt av legevaktene. Legevaktstjenesten i Karmøy er delt mellom Karmøy Legevakt som dekker kommunen nord til Bø og Haugesund Legevakt som dekker Nord-Karmøy og Fastlandsiden. Det medisinske ansvaret for øyeblikkelig hjelp i kommunen er tillagt en kommunelege i deltidsstilling. Karmøy Legevakt på Åkra er åpen fra kl til på hverdager og hele døgnet i helgene. Den er bemannet med sykepleier fra kl til på hverdager og fra kl til i helg og høytid. Lege vil som regel være tilstede i legevaktens lokaler fra ca kl til ca på hverdager og fra ca kl 10 til 23 i helger - og er ellers tilgjengelig i hjemmevakt. I 2007 hadde Karmøy legevakt henvendelser jevnt fordelt over året, men med topper i jule- og nyttårshelgen, i sommerferien og ved fastlegers fravær. Side 14 av 57

15 Sak 121/08 Pga. alder m.m. har mange av kommunens fastleger fritak for legevakt. Våren 2008 er det 6 av kommunens egne fastleger og 2 turnusleger samt ca 5 eksterne leger som ivaretar denne tjenesten. Ved ferier og lengre fravær oppleves det som at det er få faste og kjente å dele vaktene mellom og tjenesten blir lett sårbar ved for mange tilfeldige vikarer. 5.2 Analyse / vurdering av øyeblikkelig hjelp, legevaktsordningen. Noen legekontor holdes stengt enkelte virkedager når legen har eksternt arbeid som f.eks. tilsynslege- eller helsestasjonsvirksomhet. Noen legesentre stenger tidlig før helg og noen har gjerne stengt på virkedager i forbindelse med høgtider, ved faglig oppdatering osv. Vanligvis vil de legene som da skal være vikar kun ha kapasitet til øyeblikkelig hjelp. Pasienter med mer vanlige helseproblemer, med behov for fornying av sykemeldinger og resepter m.m. utover det akutte blir gjerne henvist til legevakten. I perioder med mye fravær blant fastlegene kan det til tider synes som om legevakten tildels fungerer også som en vikarlegetjeneste. Dette er imidlertid utover legevaktens primære formål og dagens organisering og kapasitet. Det er for lavt antall fastleger som kan ivareta legevaktsarbeidet. Dette skyldes to forhold, få fastleger i kommunen og fritak vesentlig pga. alder. Fastlegene har store lister og svært liten kapasitet til å ta henvendelser utover øyeblikkelig hjelp og streng prioritering. Ved fravær hos fastlege, også ved avtalt permisjon og ferieavvikling, dekkes ikke behovet for legetjenester på en god nok måte. Pasienten blir gjerne henvist til legevakten når den åpner. Dette gir økt press på legevakten og kan redusere beredskapen, da også mer ordinære legeoppgaver må tas av legevakten. Som omtalt under punktene om tilgjengelighet og vikarordning vil fravær, eller at legen av ulike årsaker ikke er tilgjengelig, medføre økt press på legevakt og pasientene får ikke så god hjelp som ønskelig innen rimelig tid. Denne åpenbare svakheten i fastlegeordningen vil kreve at kommunen setter inn ekstra tiltak for å kunne gi god nok legetjeneste hele døgnet. Det må derfor vurderes om det skal opprettes en styrking av den kommunale daglegevakten. Dette for å gi legehjelp til de som ikke blir ivaretatt av den kollegiale vikarordningen, samt sårbarheten de timene i løpet av uka som ikke dekkes av fastlegeordningen. Fastlegen er pålagt åpningstid 28 timer per uke i full praksis. Hertil kommer at fastlegen ikke er tilgjengelig på kontoret når han utøver offentlig legearbeid som tilsynslege eller ved helsestasjon. 5.3 Utviklingsbehov / forbedringsområder innen øyeblikkelig hjelp, legevaktsordningen. En kommunal daglegevakt kan ivareta alle disse forhold. Dette vil kreve at det ansettes en lege i 100% stilling (eller 2 leger deler / kombinerer med annet legearbeid), samt to hele stillinger for hjelpepersonale der en må være i beredskap for å svare telefoner / alle henvendelser omgående pga ø-hjelpsansvaret og den andre utfører mer ordinære legekontor- oppgaver som for eksempel laboratoriearbeid og assistere ved undersøkelser og lignende. Bemanningen er da dimensjonert tilsvarende som ved den kommunale daglegevakten i Haugesund. Legevakten i Haugesund har også 2 på alle øvrige vakter, og erfaringen ved Karmøy legevakt tilsier at det nok også her bør gradvis økes til 2 på alle vaktene. Side 15 av 57

16 Sak 121/08 Lokalene til Karmøy legevakt på Åkra står ledige utenom legevaktens åpningstid og kan brukes til dette formålet. Grunnlagsinvesteringer og utstyr vil derfor i stor grad være på plass, men det må avsettes midler til lønn og øvrig drift. Samarbeidet med Haugesund kommune om daglegevakt videreføres og evalueres med tanke på tilgjengelighet slik at tilbudet for innbyggerne i denne delen av kommunen opprettholdes. Videre vil det også fungere som en backup ved fravær og lignende, og være av gjensidig nytte å opprettholde dette samarbeidet. For å få flere fastleger til å ta legevaktsarbeid vil det også være naturlig at det på nytt blir sett på muligheten for et interkommunalt samarbeid for legetjenesten på natt. Fastlegene gir uttrykk for at det vil være langt større mulighet for å ta arbeid på legevakten i tillegg til egen praksis på dag, dersom en kan redusere vaktbelastningen på natt. Antall fastleger som kan ta arbeid på legevakten må økes. Legedekning på hverdager i overgangen mellom at fastlegen avslutter sin kontortid og at legevakten åpner må sikres. I tillegg til den ordinære kollegiale vikarordningen innen fastlegeordningen må behovet for tilfredsstillende legetjenester også ved annet fravær dekkes opp. 5.4 Kvalitetsmål innen øyeblikkelig hjelp, legevaktsordningen. I Karmøy skal innbyggerne ha trygghet for at legetjenesten ivaretar behovet for øyeblikkelig hjelp hele døgnet og at den prioriterer og gir legetjenester i henhold til de krav som er fastsatt i lov og forskrift. 5.5 Forslag til tiltak innen øyeblikkelig hjelp, legevaktsordningen. Rekruttere flere fastleger (jfr. punktene vedrørende allmennleger/fastleger). For å dekke behovet for legetjenester på dagtid hverdager utenom åpningstiden til legevakten opprettes en kommunal daglegevakt. Det opprettes 1 årsverk for lege og 2 årsverk for hjelpepersonale, samt avsettes driftsmidler for øvrig.tiltaket fremmes i forbindelse med budsjettbehandling og foreslås i budsjett Interkommunalt samarbeid på natt vurderes på nytt med tanke på oppstart innen år LEGETJENESTEN I HELSEINSTITUSJONENE, TILSYNSLEGE Tilsynslegetjenesten er hjemlet i Lov om helsetjenesten i kommunene med Forskrift for sykehjem og boform for heldøgns omsorg og pleie der det stilles krav om at det skal være tilknyttet en lege som skal ha det medisinske ansvaret. Forholdene reguleres i tillegg av en rekke andre lover, forskrifter og sentrale avtaler. Karmøy kommunestyre vedtok i sak 06/08 en lokal norm for legetjenesten i sykehjem som innebærer en betydelig styrking av disse tjenestene. 6.1 Nåsituasjonen i tilsynslegetjenesten. I Karmøy kommune er det 222 plasser i de kommunale bu- og behandlingsheimene som drives etter lov om kommunehelsetjenesten og institusjonsforskriften. Vinteren Side 16 av 57

17 Sak 121/ har disse til sammen 54,5 timer tilsynslegetjeneste per uke. Dette tilsvarer 0,245 timer per uke per pasient og det gir samlet 1,45 årsverk til denne tjenesten. I tillegg har kommunen 2 institusjoner med til sammen 35 plasser som er hjemlet etter sosialtjenesteloven som aldershjem, foruten bl.a. 13 plasser i bofellesskap for demente som er boliger med heldøgns omsorgstjenester. Disse kommer ikke under kravet om legetjenester som del av lokal norm for legedekning. Karmøy kommune har likevel sørget for å ha legetilbud for beboere i aldershjem. Tilsynslegetjenesten er fordelt mellom 8 deltidsstillinger hvorav 3 innehas av leger som har fastlegeavtale med kommunen, mens resten innehas av en lege uten slik avtale. I gjennomsnitt er ca 40% av tiden bundet til aktiv tjeneste i institusjonen, mens ca 60% er ubundet, det vil som hovedregel være kompensasjon for telefontilgjengelighet i kontortiden. Tilsynslegene er ansatt i kommunale deltidsstillinger og det er kommunens oppgave å sørge for nødvendig vikardekning. En del rutiner kan reduseres i perioder når den faste tilsynslegen er borte (f.eks. kan den årlige helseundersøkelsen planlegges til andre tider), men institusjonene bør ha avtale med en lege de kan ringe til for konsultasjoner og evt. tilkalling ved særlige behov i kontortiden. Institusjonene kan selvsagt benytte legevakten, men den er kun åpen utenom kontortiden og der dekkes kun øyeblikkelig hjelp. 6.2 Analyse / vurdering av tilsynslegetjenesten. Det er stadig mer behov for legetjenester for brukerne på institusjonene. Tidligere utskriving fra sykehus og generelle krav til behandling utover pleie- og omsorgsoppgaver krever at legetjenesten styrkes også med tanke på kompetanse innen for eksempel geriatri. Ved fravær som ferieavvikling for tilsynslegen er det behov for en vikarordning. Noen har i perioder ordnet dette med en kollega som i noen grad kan ta henvendelser fra sykehjemmet, men dette er per i dag ikke en god nok løsning. Vikarordning må derfor utredes, men en antar at økt legedekning og styrking av antall årsverk som tilsynslege vil bedre muligheten for å få til en bedre vikarordning. 6.3 Utviklingsbehov / forbedringsområder innen tilsynslegetjenesten. Kommunens vedtatte norm for tilsynslegetjenesten i sykehjemmene må gjennomføres med en økning i stillinger og økonomiske rammer. Fordelingsnøkkelen mellom tilsynslegenes tilstedeværelse i sykehjemmene og beredskapstid må bringes i samsvar med legeforeningens anbefaling og det må organiseres en mer robust vikarordning. 6.4 Kvalitetsmål for tilsynslegetjenesten. Kommunen skal yte nødvendig og organisert legetjeneste med god kvalitet i sine sykehjem. Tjenesten skal inkludere medisinsk behandling og rehabilitering ved akutt og langvarig sykdom, god utredning og observasjon av beboere på kort- og langtidsopphold, forsvarlig medisinering, godt samarbeid med fastlegen / hjemmetjenesten / spesialisthelsetjenesten, god oppfølging etter opphold i spesialisthelsetjenesten og god kommunikasjon med pårørende og det øvrige personalet. Side 17 av 57

18 Sak 121/ Forslag til tiltak innen tilsynslegetjenesten. Legetjenesten styrkes som vedtatt i kommunestyret sak 06/08 og i budsjett / økonomi-plan fremmes dette med 1,05 årsverk i 2009 og ytterligere 0,5 årsverk i Avtalen med tilsynslegene revideres med tanke på å bringe forholdet mellom aktiv tjeneste og beredskap i samsvar med anbefaling fra Den Norske Legeforening. Det utredes nærmere tiltak for å få etablert en vikarordning Det må utredes rekrutteringstiltak også for denne delen av legetjenestene og det er ønskelig med spesialkompetanse innen geriatri. 7. LEGETJENESTEN I HELSESTASJONS- OG SKOLEHELSETJENESTEN Legetjenesten ved helsestasjons- og skolehelsetjenesten er hjemlet i Lov om helsetjenesten i kommunene og blir regulert av sentral avtale, samt i en egen Forskrift om kommunens helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Her framgår blant annet at formålet er å fremme psykisk og fysisk helse, fremme gode sosiale og miljømessige forhold og å forebygge sykdommer og skader. Karmøy kommune har 7 helsestasjoner med totalt 36 legetimer per uke. Ved helsestasjonene er det fra 2 til 8 legetimer per uke, fordelt på 8 deltidsstillinger. Kommunen har også 3 helsestasjoner for ungdom med deltidsstillinger på 2 legetimer per uke på hver. Alle deltidsstillingene for legetjenesten på helsestasjonene innehas av leger med fastlegeavtale med kommunen. Helsestasjon- og skolehelsetjenesten har de senere årene satset og utviklet tjenesten også i henhold til psykiatriplanen og arbeider aktivt for barn og unges psykiske og psykososiale helse. Det er trolig et utviklingsområde å få til et økt samarbeid, samhandling og engasjement også innen disse områdene. Det kan synes som om det er tilstrekkelig antall legetimer på helsestasjonene. Utfordringen ligger mer på å imøtekomme endrede kvalitetskrav, finne gode samhandlingsformer og praktiske ordninger som både er optimal for brukerne og helsestasjonene, og som også passer inn i en travel hverdag for de fastlegene som har disse ofte små deltidsstillingene. 8. TURNUSLEGETJENESTEN Turnuslegetjenesten er hjemlet i Lov om helsetjenesten i kommunene med Forskrift om praktisk tjeneste for å få autorisasjon som lege.tjenesten reguleres av sentral avtale og det er en egen Målbeskrivelse for turnuslegetjenesten for leger. Sentrale myndigheter kan pålegge kommunene å opprette turnuslegeplasser, men kommunen er på sin side henvist til å få til frivillige avtaler med aktuelle lokale leger. Karmøy kommune er pålagt å ha to turnuslegeplasser. Disse er etter lokale avtaler plassert ved legesenterne i Kopervik og Åkra. I forbindelse med hver av turnuslegene Side 18 av 57

19 Sak 121/08 er det opprettet en tre timers avtalefestet deltidsstilling for veiledning. Disse stillingene innehas av leger med fastlegeavtale ved aktuelt legesenter. Kommunen dekker også øvrige utgifter som lønn, husleie og turnuslegens andel av aktuelt legesenters driftsutgifter inkl. 0,8 stilling for hjelpepersonell. På inntektsiden får kommunen et statlig tilskudd, samt de egenandeler og trygderefusjoner turnuslegen opparbeider. De to turnuslegeplassene påfører kommunen en samlet netto utgift på vel kr per år. Turnuslegetjenesten fungerer tilfredsstillende og det synes ikke behov for endringer. 9. OFFENTLIG LEGEARBEID Ved inngåelse av fastlegeavtale kan leger tilpliktes inntil 7,5 t/uke med offentlig legearbeid. I Karmøy kommune har dette arbeidet i stor grad blitt fordelt mellom legene etter samråd med samarbeidsutvalget og ved ansettelser i deltidsstillinger. Totalt benyttes det per våren 2008 ca 3 legeårsverk til offentlig legearbeid i Karmøy. 42 t/uke: Helsestasjons- og skolehelsetjeneste inkl. helsestasjon for ungdom 59,5 t/uke: Tilsynslege ved kommunale helseinstitusjoner 6 t/uke: Veiledning av turnusleger Se ellers denne planens kapitel 6 om tilsynslegetjenesten, kapitel 7 om legetjenesten i helsestasjons- og skolehelsetjenesten og kapitel 8 om turnuslegetjenesten - samt kommunestyrets sak 06/08 om lokal norm for tilsynslegetjenesten i Karmøy kommune, der det er vedtatt en opptrapping med 1,05 årsverk i 2009 og ytterligere 0,5 årsverk i KOMMUNELEGETJENESTEN Karmøy kommune har en halv stilling for kommuneoverlege som ivaretar miljørettet helsevern og samfunnsmedisin samt to deltidstillinger med 12 t/uke hver for i hovedsak oppgvaer i fht legevakt og smittevern. Totalt benyttes ca en stilling til kommunelegefunksjonen: 12 t/uke: Medisinsk ansvar for øyeblikkelig hjelp legevakt. 12 t/uke: Medisinsk ansvar for smittevern. 18,75 t/uke: Kommuneoverlege inklusiv sosialmedisin og miljørettet helsevern. Noen hovedoppgaver tillagt kommunelegen er : miljørettet helsevern og fremme av folkehelsen opplysningsviksomhet og forebyggende arbeid følge med i helsetilstanden i kommunen tilsynsfunksjoner stedfortreder for legevaktsjef og smittevernlege beredskap samordne behandling av bekymringsmeldinger og klager på helsepersonell avgi høringsuttalelser og samordne kommunelegefunksjonene Det er ingen vedtatt norm for samfunnsmedisinsk arbeid i kommunene. Legeforeningen hevder at det bør være en kommuneoverlege som er spesialist i samfunnsmedisin i full Side 19 av 57

20 Sak 121/08 stilling i kommuner med mer enn innbyggere. Det anbefales at stillingen som kommuneoverlege utvides til hel stilling i En vaktordning for kommunelegetjenesten er nødvendig for å ivareta oppgavene innen samfunnsmedisin som smittevern, miljørettet helsevern, beredskap, psykisk helsevern og ledelse av virksomheter som yter tjenester 24 timer i døgnet (f.eks. øyeblikkelig hjelp tjenesten). Innen år 2015 bør det være 3 stillinger med vaktordning for kommuneleger i Karmøy, og dette kan løses ved at 3 heltidsleger deler beredskapen. Her vil da kunne inngå kommuneoverlege, lege ved daglegevakt og lege ved sykehjem / tilsynslege. Side 20 av 57

21 Sak 122/08 HØRINGSNOTAT OM ENDRINGER I VALGLOVEN OG KOMMUNELOVEN Saksbehandler: Thomas Vatne Arkiv: 014 Arkivsaksnr.: 06/1683 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 122/08 Formannskapet Forslag til vedtak: Karmøy kommune viser til brev fra Kommunal- og regionaldepartementet datert 27. juni 2008 vedlagt høringsnotat om endringer i valgloven og kommuneloven. På generelt grunnlag er Karmøy kommune enig med departementet i at det er viktig å være varsomme med å innføre endringer i systemet uten at det er klare og gode grunner for det, for på denne måten unngå eventuelle feil og vanskeligheter i forbindelse med gjennomføringen av valg. Karmøy kommune har følgende merknader: 1. Karmøy kommune er enig med departementet i at en ikke bør lovfeste plikt for kommunene til å avholde forhåndsstemmegivning på bestemte steder. Kommunene bør ut fra lokale behov og forutsetninger avgjøre hvilke lokaler som er hensiktsmessige, slik praksis er i dag. Det samme gjelder fastsettelse av bestemte åpningstider. Karmøy kommune har merket seg at departementet vil vurdere om det skal innføres en plikt til å legge til rette for forhåndsstemmegivning på videregående skoler og høyere utdanningsinstitusjoner og andre spørsmål om forhåndsstemmegivning på fastsatte steder etter valget i Karmøy kommune har ikke innvendinger mot departementets forslag om å innføre muligheten for at velgerne fra 1. juli skal ha anledning til å henvende seg til kommunen og be om å få stemme før ordinær forhåndsstemmegivning starter 10. august, selv om kommunen er usikker på hvor stor gevinsten i form av økt stemmeoppslutning vil være alt i alt. Vi forutsetter at en ikke lovfester bestemte åpningstider og steder, dette må kommunene selv avgjøre ut i fra lokale behov og forutsetninger. I høringsnotatet skriver departementet på s. 31 at på dette tidspunktet skal det vere mogleg å ha klart manuelle utskrifter fra manntallet og ferdig trykte røystesetlar. Det vises til valgloven 7-1 vedrørende trykking av stemmesedler hvor det er et krav at det blir trykt stemmesedler for alle godkjente valglister før forhåndsstemmegivningen starter innenriks. Dersom departementet mener at trykte stemmesedler skal foreligge og benyttes allerede fra 1. juli, bør dette presiseres i valgloven 7-1, jf. 8-1 hvor det slås fast at forhåndsstemmegivning starter 10. august. 3. Karmøy kommune har ikke merknader til at valgloven 9-3 andre ledd endres slik at stemmegivningen kan foregå frem til kl Vi vil imidlertid ikke støtte forslaget om at minst 1/3 av kommunestyrets medlemmer kan vedta å holde valglokalene åpne lenger enn det valgstyret har vedtatt. Vi kan ikke se at det foreligger særskilte hensyn og begrunnelser som skulle tilsi at en i dette tilfellet bør avvike prinsippet om at vedtak i folkevalgte organ som hovedregel treffes med alminnelig flertall, jf. kommuneloven 35 nr. 1 første setning. Side 21 av 57

22 Sak 122/08 4. Karmøy kommune vil med samme begrunnelse som i pkt. 3 ovenfor heller ikke støtte forslaget om at minst 1/3 av kommunestyrets medlemmer kan vedta at det også skal avholdes todagersvalg. 5. Karmøy kommune har ingen merknader til at det innføres hjemmel for overtredelsesgebyr ved uaktsom og forsettlig overtredelse av valgloven 9-9 når det gjelder offentliggjøring av valgresultater og prognoser, og at Medietilsynet får myndighet til å ilegge gebyr. 6. Karmøy kommune har ingen merknader til forslag til ny Valgobservasjon som innebærer at departementet får hjemmel til å pålegge kommunene en plikt til å ta i mot nasjonale og internasjonale valgobservatører. 7. Karmøy kommune har ingen merknader til at kommunenes rett til å avholde lokale rådgivende folkeavstemminger hjemles i kommuneloven kap. 6A, ny 39 b. Lovreguleringen bør dog være generell. Det må fremdeles være opp til den enkelte kommune å avgjøre hvordan en folkeavstemming i praksis skal avholdes. Karmøy kommune er enig i at en slik regel har sin rettmessige plass i kommuneloven sammen med reglene om innbyggerinitiativ. 8. Karmøy kommune har ikke innvendinger mot at Statistisk sentralbyrå gis hjemmel til å samle inn data fra kommunene om lokale folkeavstemminger, slik at den offisielle valgstatistikken kan utvides. Side 22 av 57

23 Sak 122/08 SAKSFRAMSTILLING 1. Innledning Kommunal- og regionaldepartementet (KRD) har sendt ut forslag til endringer i valgloven og kommuneloven. En del av lovforslagene er en oppfølging av forslagene i St. meld. nr. 33 ( ) Eit sterkt lokaldemokrati. I høringsnotatet er det også en gjennomgang av evalueringen etter kommunestyre- og fylkestingsvalget høsten Notatet kan i sin helhet leses her: Departementet legger i notatet frem følgende forslag til lovendringer: - Forslag om å innføre en ordning med tidligstemmegivning, det vil si at velgerne fra 1. juli skal ha anledning til å henvende seg til kommunen og be om å få stemme før ordinær forhåndsstemmegivning starter 10. august. - Forslag om at kommunen kan fastsette at valglokalene skal være åpne til kl på valgdagen. Det blir foreslått at en tredjedel av medlemmene i kommunestyret kan bestemme at valglokalene skal være åpne til kl Forslag om at en tredjedel av medlemmene i kommunestyret kan bestemme at kommunen skal holde todagers valg. - Forslag om innføring av lovbruddsgebyr ved brudd på valgloven Forslag om hjemmel for valgobservasjon - Forslag om prinsippregel om rådgivende lokale folkeavstemminger og hjemmel for innsamling av data om slike folkeavstemminger i kommuneloven. 2. Evaluering av kommunestyre- og fylkestingsvalget høsten 2007 Evalueringen i kommunene er gjennomført ved en spørreundersøkelse. Til sammen 260 kommuner, herunder Karmøy kommune, svarte på spørreskjemaet. Nedenfor gis en oppsummering av evalueringen. Statistikk Den offisielle statistikken fra Statistisk sentralbyrå viser at valgdeltagelsen ved kommunestyrevalget i 2007 var på 61,2 pst. (Karmøy: 59,9 pst.). Tallet på mottatte forhåndstemmer var , en betydelig økning fra 2003 hvor forhåndsstemmer ble mottatt. Dette tyder på at kommunene generelt har greid å legge til rette for å stemme på forhånd på en god måte. Antallet stemmer og stemmesedler forkastet ble betydelig redusert. Dette henger sammen med at regelverket ble endret og forenklet før valget i 2003, hvor hensikten var at færrest mulige forhold skulle føre til forkasting. Tilrettelegging for funksjonshemmede Når det gjelder tilrettelegging for funksjonshemmede mener departementet at kommunene kan bli bedre til å legge til rette for at funksjonshemmede kan stemme på egen hånd. Departementet oppfordrer kommunene til å bruke veilederen Tilgjengelighet til valg, utgitt av Deltasenteret i Informasjon Evalueringen viser i følge KRD at informasjonsvirksomhetene til kommunene har nådd målsetningene, og at informasjonen har nådd frem og var tilgjengelig for målgruppene. Side 23 av 57