Namdal og Nord -Trøndelag. 30.mars 2015

Transkript

1 Namdal og Nord -Trøndelag 30.mars

2 Norsk Landbruksrådgiving Nord-Trøndelag Strandveien 22B, 7713 Steinkjer Tlf E-post: Heimeside: Ansatte Tlf. Solrun Kolstad Ingrid Gauslaa Jørn Brønstad Toril Skogaker Holm Bård Næss Heidi Rohde Jon Olav Forbord Ann-Elin Hunnestad Idun Bratberg, (permi) Vegar Brenne Marita Holte Dagunn O Moum Eva P. Hedegart Ivar Vatn Terje Svarva Tonje Aspeslåen Stjørdalskontoret Snåsakontoret Likontoret Frostakontoret Norsk Landbrukrådgiving Namdal Servicebygget, Ranemsletta, Overhalla Tlf Postboks 43, 7864 Overhalla E-post: namdal@nlr.no Heimeside: Borgny K. Grande Heidi L. Hasselvold Jostein Hildrum Kitt Aspnes Odd Fuglum Odd Gisle Vie Per Helge Haugdal Svein Erik Fiskum Eivind Leksås Asbjørn Bjerkan Margrethe Volden (perm) Torhild Bryhn Trond Petter Ristad Ytre Namdal-kontoret: Grongkontoret: Høylandet-kontoret: E-postadresser til våre ansatte: fornavn.mellomnavn.etternavn@nlr.no Ansvarleg redaktør Heidi Rohde Innhold Side Sjekka sprøytebeviset ditt? 2 Nye ansatte/innleide 3 Det store dilemmaet - 2 eller 3 slåtter? 4 Transportkostnader i grovfôrproduksjon 6 Problemugras i korn uten gjenlegg 8 Sortstilpasset gjødsling til potet 10 Avlingspotensiale i eng med ulik alder 12 Meitemark er bra for jorda! 14 Byggeplaner? Endringer i BU-ordningen. 15 Ikke lenger krav om miljøplan -nye regler 16 Unngå plantevernmiddel inne i traktor! 17 Info om NLR HMS og MRSA 18 Vårhvete eller våroljevekster? 21 Våroljevekster etterspurt i markedet 22 Vårrybs ga 100kg meravling året etterpå år med vårhvete -stabile avlinger 25 Grønn vekst - mer potet, grønnsaker og bær 26 God beitedrift for god lammetilvekst 28 Svovel til økoeng? 30 Best på kompetanse på byggrådgiving 31 Ugrasbekjempelse i eng -anbefalinger Funksjonstest av åkersprøyter 35 Sjekka sprøytebeviset ditt? Absolutt siste kurs i fornying av sprøytebevis I påvente av Mattilsynets nettstudium for oppdatering av sprøytebevis, har vi arrangert mange oppdateringskurs denne vinteren. Det nye omtalte nettstudiet vil tidligst være klart etter påske. Etter at vi er ferdig med de fleste kursene, har vi likevel mottatt mange henvendelser, så vi har satt opp et siste kurs denne våren (i tillegg til de planlagte): Ons 8. april, Meråker, Kommunestyresalen, kl 9:00-16:00 Ons 15.april Mære Landbruksskole, lesesal kl 9:30-16:00 (siste kurs denne våren) Pris: kr 1600 for medlem. Kr 2100 for ikke medlem Påmeldingsfrist en uke før. Bruk påmeldingskjema, slik at vi får alle opplysninger på plass med en gang. Ligger på vår hjemmeside; Evnt. til Heidi Rohde på e-post: heidi.rohde@nlr.no eller tlf

3 Ny ansatt i NLR Namdal Eivind Leksås, NLR Namdal Mitt navn er Eivind Leksås, jeg er 36 år gammel og kommer fra Grong. Fra 2.mars 2015 er jeg ansatt som rådgiver i Norsk Landbruksrådgiving Namdal. Jeg har kontorsted på landbrukets fagsenter i Overhalla. Mine oppgaver vil bli forsøksfeltene i regionen, jordprøvetaking, gjødselplanlegging, prosjektarbeid og etter hvert mer rådgiving. Jeg er født og oppvokst med gård som nærmeste nabo. Med ammekyr og sau som hovedproduksjon i tillegg til gris, høns, geit og kanin innimellom. Her har jeg fått deltatt i alle ledd opp igjennom årene og interessen for landbruk og utmark har alltid vært tilstede. Etter naturbruk på videregående skole i Barlia ble det utmarksstudier ved høgskolen i Hedmark, Natur- og kulturminneoppsyn på Finsås og praktisk pedagogikk på Levanger. Har blant annet jobbet som lærer ved Namdal folkehøgskole og Grong videregående, mekaniker ved Grong bilservice og mastemontør i Relacom. Har vært så heldig å funnet og flyttet sammen med odelstaus med laksvald og «skurtrøsk», så interessen for kornproduksjon har i det siste blitt enda større. Jeg ser frem til å bli godt kjent med dere medlemmer og være til hjelp for dere. Det blir mange nye arbeidsoppgaver det første året som jeg gleder meg til å starte på. Innleid på hydrotekniske tiltak i NLR NT Etter at jeg ble pensjonert fra fylkesagronomjobben til jul, har NLR-NT engasjert meg for å drive planlegging av hydrotekniske tiltak og informasjon om dette. Litt om meg sjøl: Etter å ha gjort unna teknisk linje på Landbrukshøgskolen i 1973, var jeg fram til 1980 ansatt i Det norske jord- og myrselskap for å undersøke og planlegge drenering og dyrking i Trøndelagsfylkene. Fra 1980 til 1993 var jeg jordbrukssjef i Verdal, og fra 1993 og ut 2014 ansatt ved landbruksavdelingen hos Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, hvor jeg hadde fagansvar for bl.a. miljøtilskuddsordningene. Privat: Har bodd på Rokneshøgda øst for Levanger sia 1976, er bestefar til to, og trives med min nyervervede pensjonstilværelse. Men ikke mer enn at jeg synes det er fint å kunne bidra litt i «Forsøksringen». De siste par åra har det vært tilskudd til drenering av dyrka mark, noe som har ført til større oppmerksomhet omkring de større avløpa. En del av disse er gamle, og dermed ofte underdimensjonerte eller skadet, og bør skiftes ut. Utbedring/fornying av slike løp kan det gis tilskudd gjennom SMIL-ordninga. I de jobbene jeg har hatt har jeg fått brukt min kunnskap og interesse for jord og vann, og nå synes jeg det er fint at denne kompetansen kan brukes Audun Grav er engasjert av NLR NT for planlegging av hydrotekniske tiltak og å drive informasjon om temaet gjennom Norsk Landbruksrådgiving til å drive informasjon og planlegging av slike hydrotekniske tiltak. Henvendelse om besøk for gode råd og planlegging kan gå til Norsk landbruksrådgiving Nord-Trøndelag eller direkte til meg ( ). Hilsen Audun Grav 3

4 Det store dilemmaet - 2 eller 3 slåtter? Trond Petter Ristad, NLR Namdal Våren har vært i full anmarsj lenge i praksis hele mars måned, og mye tyder på at vekstsesongen får en tidlig start. Det er grønt gras flere steder og veksten er i gang. Vi har allerede fått flere spørsmål om det bare er å komme i gang med spredning av husdyrgjødsel på enga, nå i midten av mars. Samtidig har vi fjorårets vekstsesong friskt i minne, som ble den varmeste på mange år. Hvordan tilpasser vi engdyrkinga til dette? Skal vi tilnærme oss 3 slåtter i større grad? Strategiske valg i grovfôrdyrkinga Vi har over tid løftet opp temaet strategisk grovfôrdyrking på fagmøter og i møte med enkeltprodusenter. Har vi en plan eller strategi på hvordan vi skal utnytte engarealene godt nok? For å være litt generell, er vi i en situasjon der dyretallet og melkekvotene på melk- og kjøttbrukene øker mer enn tilgangen på areal. Behovet for å ta ut mer avling per dekar blir større og viktigere. Alternativet med jordleie langt unna fjøset er antageligvis ikke bærekraftig over tid. Innkjøp av fôr er et sjansespill, særlig hvis ønsket om høgt grovfôropptak og god fôrutnyttelse er viktig. Er ei endring av slåtteregimet å gå over fra 2 til 3 slåtter ei tilnærming til å utnytte egne arealer bedre? Utprøving av lovende timotei- og raigrassorter i frøblandinger, i Grong. Frøblanding Frøblanding 1. sl. 9.jun Avling 1.engår, kg TS/daa 2. sl. 31.jul 3. sl. 23.sep Total Hundegras Frisk Hundegras Laban Spire Surfôr Pluss Fia og Trygve Hundegras Frisk + Spire Surfôr Fia og Trygve Avling 1.engår, kg TS/daa 1. sl. 14.jun 2. sl. 29.jul 3. sl. 10.sep Total Spire Surfôr Pluss (60% Grindstad, 10% Fia, 20% Fure, 10% Lea 60% Lidar, 10% Fia, 20% Fure, 10% Lea % Switch, 10% Fia, 20 % Fure, 10% Lea % Grindstad, 10% Figgjo, 20% Fure, 10% Lea % Grindstad, 10% Trygve, 20% Fure, 10% Lea Timotei: Grindstad, Lidar, Switch. Raigras: Fia, Figgjo, Trygve. Engsvingel: Fure. Rødkløver: Lea Hundegras og/eller flerårig raigras i blandinger til hyppig høsting på Fosnes Hundegras Laban + Spire Surfôr Fia og Trygve God overvintring (som forventet) første året, store avlinger og få forskjeller mellom frøblandingene i begge feltene. 2. engår blir mer interessant, og feltene vil omtales mer etter hvert Denne artikkelen gir ikke svaret, men gir noen betraktninger om temaet. Både i NLR Namdal og NLR Nord- Trøndelag har vi flere forsøksfelt på gang der utprøving av lovende raigrassorter og frøblandinger for hyppig høsting utprøves. Resultatene fra første engår er ikke det mest spennende i den sammenhengen. Vi fikk god overvintring (som forventet), store avlinger og få forskjeller mellom blandingene i begge feltene. Hvordan utviklinga blir i andre og tredje engår blir svært interessant, og vil bli omtalt når resultatene er klare Vekstsesongen 2015 Bestem deg for strategi nå! Etablert eng: Med utsikter til en tidlig vår, og dermed tidlig vekststart kan utgangspunktet for å ta 3 slåtter være gode. Hvilken frøblanding du har brukt og den faktiske artssammensetninga etter vinteren legger føringer for hvordan enga skal håndteres i år. Vurderer du 3 slåtter bør enga helst inneholde noe flerårig raigras, og en stor andel timotei. Har du sådd ei frøblanding med nordnorske sorter (Spire Surfôr Vintersterk eller Strand nr. 10 for eksempel), kan gjenveksten utover seinsommeren avta såpass mye at det vil bli en begrenset/irriterende 3. slått. Poenget er at du tar valget om 2 eller 3 slåtter i gjenleggsåret altså hvilken frøblanding du bestemmer deg for å bruke. Tidlig slått er viktig for å utnytte vekstsesongen godt, og sikre seg god nok gjenvekst 4 etter 2. slåtten før en kommer for langt ut i september. Å basere seg på mye 3. slått seint i september vil stort sett bare skape utfordringer. Dette gjelder stor risiko for sundkjøring på blaut jord, dårlig/ingen fortørk og ikke minst liten plantevekst utover høsten spesielt for timoteien. Gjenlegget: Faller valget på et 3 slått system bør man velge ei frøblanding som inneholder minst 10 % flerårig raigras (Spire Surfôr Pluss 10 eller Strand nr. 15), eller blande inn dette selv i ei timoteibasert frøblanding. Det vil i praksis si at frøblandinger som Spire Surfôr Vintersterk, Spire Surfôr Normal, Strand nr. 10 eller Strand nr. 14 ikke er egnet i et planlagt 3-slåttsystem. Spire Surfôr Normal og Strand nr. 14 vil riktignok kunne gi noe mer gjenvekst etter 1. og 2. slåtten, men de vil normalt ikke gi ei god 3. slåttsavling i normale år.

5 Men, unntakene får vi oftere og oftere, og mange opplevde gode avlinger på 3. slåtten i fjor, grunnet tidlige 1. og 2. slåtter. 1. engår: Som vist i tabellene på forrige side, er det god overvintring av raigraset (og dels hundegraset) første vinteren etter gjenlegget. Dette tilsier at raigras/hundegras-dominerte frøblandinger skal høstes 3 ganger 1. engår. Raisvingel overvintrer også godt. Risiko og risikovurdering Risikoen ved å øke slåtteintensiteten består av flere elementer som skal vurderes. Flerårig raigras og hundegras har dårligere overvintringsevne enn de tradisjonelle grasartene som timotei og engsvingel. Vår erfaring er at raigraset ser ut til å ha en bedre evne til å takle vinteren når den er sådd i blanding med andre arter, f.eks. timotei og engsvingel. Vi anbefaler derfor å bruke f.eks. frøblandinger som Spire Surfôr Pluss 10 og Strand nr. 15, eller blande inn ønsket mengde raigras i Spire Surfôr Normal eller Strand nr. 14. Dette vil sikre lengre varighet på raigraset, og ikke minst være en aldri så liten forsikring om vinteren blir for tøff. Da vil gjerne timoteien og engsvingelen buske seg ut og ta over plassen etter raigraset. Timotei og rødkløver er arter som ikke er godt tilpasset intensiv drift, så regn med kortere varighet på enga på grunn av tyning av kløver og timotei, samt at en tøff vinter kan tynne ut raigraset. Tidlig på våren kan en tro at raigraset ikke har overvintret, men ofte vil en se at raigraset sakte men sikkert kommer. Derfor vil raigraset først dominere på 2. og 3.slåtten Hvor mye skal en satse? Erfaring og lokalklima spiller alltid inn som viktige faktorer her. Holder du til i en klimasone med varierende overvintring (f.eks. store deler av Namdalen), skal du ikke satse for høyt. Vil du prøve ut mer intensive frøblandinger prøv det på den beste jorda, med best arrondering, veldig gjerne hellende og sørvendt areal. Jord som ligger lengst unna bør unngås, da 3 slåtter også fører til mer kjøring av høstet fôr og gjødsel. En grei tommelfingerregel kan være at du skal tåle at arealet går ut til neste år, uten at du blir «fôrlaus». Flere slåtter krever at ting må gjøres tidligere enn før. 1.slåtten kommer i første halvdel av juni, og 2.slåtten i siste halvdel av juli. Bruker du Hundegras skyter den ca dager før timoteien. Med ei blanding av raigras, som skyter seinere, kan kvaliteten opprettholdes noe lengre før en tar slåtten. Det store dilemmaet Med tidligere vår, har vi over år fått en lengre vekstsesong. De tradisjonelle frøblandingene basert på timotei, engsvingel og rødkløver er solide, overvintrer godt og gir gode avlinger forutsatt god drift. Men, vi ser oftere og oftere i et 2 slåttsystem at en god del av vekstsesongen gjenstår når andreslåtten er i hus i tida fra 25. juli til 10. august. 1. og 2. slåtten har også en tendens til å komme tidligere, litt på grunn av klimaet, men også på grunn av ønsket om bedre fôrkvalitet. Det blir dels mye gjenvekst som ikke høstes eller en litt for liten avling om en velger å ta 3. slåtten. Samtidig erfarer vi at fôrbehovet øker på den enkelte gård, og dermed øker kravet til avling per arealenhet også. Da kommer spørsmålet: Hvordan utnytte vekstsesongen bedre? Enn så lenge viser vi til vurderingene i denne artikkelen. Samtidig mener vi absolutt at i enkelte distrikt er det opplagt mindre risiko og stort potensial til å utnytte sesongen bedre, og derigjennom øke avlingene med å fase inn litt flerårig raigras, hundegras eller raisvingel. I områder med usikker overvintring spesielt, skal timoteiblandingene være basis, men prøv gjerne ut ei blanding med f.eks. ca. 10%-15% raigras og ta 3 slåtter på et begrenset areal. Videre er det håp om at planteforedlinga gir oss sorter som blir enda mer vintersterke. Nedenfor er noen bilder tatt 28. mai 2013, som ble en tøff vinter for graset og kløveren i hele fylket Det er håp! Figgjo flerårig raigras Fagerlin flerårig raigras Fia flerårig raigras Figgjo og Fia er sorter vi kjenner fra før som markedssorter, mens Fagerlin ikke er en markedssort. Overvintringsevnen ser i hvert fall svært interessant ut. 5

6 Transportkostnader i grovfôrproduksjon Per Helge Haugdal, NLR Namdal Kostnaden med å produsere grovfôr er et aktuelt tema for tida. Mange beregninger viser at når en tar med alle kostnadene som er forbundet med grovfôrproduksjonen, både maskinkostnader og bruk av egen arbeidstid i tillegg til gjødsel, såfrø, plast m.m, blir grovfôret heller dyrere enn kraftfôret. I prosjektet «Aktive bønder framtidas leilendinger?» har vi rekna litt på dette. Vi finner at samla grovfôrkostnad (sjølkost) på gjennomsnittsbruket ligger i overkant av kraftfôrkostnaden, men vi får jo et arealtilskudd for grovfôr på i størrelsesorden 60 øre pr FEm. (sone 4) eller 1 kr pr FEm (sone 5) og når vi skriver ned grovfôrprisen med arealtilskuddet blir nok grovfôret for de fleste billigere enn kraftfôr. Når prisforskjellen mellom kraftfôret og grovfôret er så liten blir det viktig å ha fokus på faktorer som fordyrer grovfôrproduksjonen. Det dyreste grovfôret kan fort bli dyrere enn kraftfôr, og er det da noe poeng å legge opp til maksimalt grovfôropptak? Kr./FEm Kostnaden med å frakte fôr fra jordareal til driftsbygning og gjødsla i retur kan gjøre store utslag her. Kostnaden kan være vanskelig å beregne, fordi forskjellige bruk har svært ulike utgangspunkt vedr.: Hvor lange avstander må fôret / gjødsla transporteres? Ligger arealene samla sjøl om avstanden er stor? Hva slags utstyr disponeres i dag, - blir det behov for investeringer i nytt utstyr dersom nye arealer skal tas i bruk eller kan en håndtere det med utstyr en allerede har? Hvilken pris er det riktig å regne på arbeidskraft brukes innleid arbeid til en kjent timepris, eller brukes egen arbeidskraft som eventuelt har en alternativ verdi? En generell regel vil være at jo lenger transportavstanden er, dess mer er det å spare på å kjøre med store lass. Blir avstandene lange nok vil innleie av lastebiltransport være billigere enn å kjøre med traktor. Blir avstandene for store, blir totalkostnaden med grovfôret så stor at det blir billigere å auke litt på kraftfôrandelen i fôrrasjonen istedenfor å produsere grovfôr på arealet som ligger lengst unna. Disse eksemplene kan belyse dette nærmere: Valg av grovfôrmekanisering Ei moderne lessevogn med m 3 kapasitet kan inneholde gras som tilsvarer 8-9 rundballer. En stor rundballehenger for traktor tar ca 18 baller. Transport med lastebil / tømmerbil gjør det mulig å kjøre baller pr lass. Ei sammenligning mellom disse alternativene er lagt inn i figur 1. Figur 1: Transportkostnader fôr I figuren er det kun lagt inn marginale kostnader på traktor, lessevogn og rundballehenger 200 kr pr time i pris for eget / leid arbeid, dieselforbruk kr 100, slitasje og vedlikehold kr 60 pr time. Avskrivninger og renter er ikke tatt med. Det må absolutt tas med dersom det ene alternativet utløser behov for ei investering. Leie av lastebil er lagt inn med reell leiepris. Med disse forutsetningene blir transportkostnaden mest gunstig for lessevogna inntil ca. 3 km, rundballehengeren inntil ca. 20 km, og innleie av lastebil blir billigst over 20 km. Hvor langt kan en kjøre husdyrgjødsel? Tilsvarende er det vist et eksempel som viser transport av husdyrgjødsel med de samme grunnforutsetningene som ovenfor; marginale kostnader på eget arbeid, traktor og gjødseltank, ingen avskrivninger og leid lastebiltransport med reelle priser ved innleie. Uttrykksfulle rundballer. Foto: Jarl Rehn-Erichsen / Scanpix Mont 6

7 Figur 2: Transportkostnader husdyrgjødsel Kr./FEm Figuren viser at leid lastebil kan bli noe billigere enn egen transport, men det forutsetter at bilen kan kjøre til et mellomlager. Dersom en ikke har det, må eventuell investering i gjødselkum legges inn i tillegg. Gjødselverdien av husdyrgjødsla kan ved vanlig grasgjødsling i Trøndelag ligge på kr pr tonn. Dette tilsvarer øre pr FEm. produsert fôr. Figuren viser at når kjøreavstanden passerer 15 km blir transportkostnaden større enn gjødselverdien enten en kjører med eget utstyr eller leier inn lastebil. Den store utfordringa med større avstander mellom driftsbygning og grovfôrareal er kostnaden med å transportere gjødsla. Rundballer kan kjøres mange mil til en akseptabel pris dersom en får ballene på lastebil eller tømmerbil, men den gjødsla som skal tilbake utgjør så store volum at transportkostnaden med stor sannsynlighet blir betydelig større enn verdien av gjødsla når en må kjøre mer enn km fra fjøs til jord. Et poeng som er svært viktig oppe i dette, er at når vi auker størrelsen på lessevogner og gjødseltanker for å redusere transportkostnaden, auker vi også risikoen for skadelig jordpakking. Spesielt kan det være kritisk når vi samtidig setter bort arbeidet til entreprenører, dersom vi ikke har god nok styring på at det ikke kjøres under ugunstige forhold. Tapspotensialet her vil være mye større enn de kronene vi eventuelt kaster bort på dekk og diesel! Mer leiejord gir utfordringer på transportkostander av fôr og gjødsel. Her er transporten sikret med en smart surrestropp for transport av rundballer, -TMstroppen. Den passer like godt til transport med lastebil som med traktor. 7

8 Problemugras i korn uten gjenlegg Ingrid Gauslaa, NLR NT Gjør en innsats mot problemugras Ta utgangspunkt i fjoråret og lag en strategi for årets ugrasbekjemping. Hadde man spesielle problemugras, så er det kanskje aktuelt å sette inn et støt mot disse. Strategien er tidlig sprøyting mot tunrappen, og sen sprøyting mot rotugras. Ordinært frøugras kan kombineres med et av disse tidspunktene, men det er umulig å bekjempe tunrapp og rotugras i samme runde. Har en ikke spesielle problemugras bør sprøytinga skje når ugraset har kommet opp. Er ugraset smått kan en bruke lave doser, men blir det stort må det mer krutt til. Vurder også behovet for resistensbryting. Ta tunrappen tidlig Grasugras har blitt mer vanlig. Ikke bare i vendeteigene, men den sprer seg innover åkeren. Ønsker en å ta et krafttak mot tunrapp bør en være tidlig ute, helst når tunrappen kun har 1-2 blad. Da kan en bruke relativ lav dose med god effekt. Blir tunrappen større må en opp i dose for å få dem samme virkning. Effektive midler mot tunrapp er Hussar OD og Hussar Tandem. Husk at en ikke kan sprøyte mot tunrapp i havre. som en film over jord, og tar oppspirende ugras. Den har effekt i flere uker etter sprøyting, og gjør at en får god effekt på frøugras også ved veldig tidlig sprøyting. For at jordherbicidet skal virke godt må det være jordfukt ved sprøyting. Når en legger hånda på jorda skal den kjennes litt fuktig ut. Er det tørt, får en ingen effekt av jordherbicidet og risikerer dårlig effekt mot frøugras. Er det doggfall kan en benytte seg av dette ved sprøyting med Hussar Tandem. Hussar Tandem med sine to ugrasmidler er en resistensbryter, brukt tidlig har Hussar Tandem også effekt på resistent ugras. Dosering mot tunrapp Bygg: 40-70ml fra kornet har 2 blad til begynnende busking, men så tidlig som mulig. Vårhvete og Høsthvete: 40-80ml fra kornet har 2 blad til begynnende strekking, men så tidlig som mulig. Skal alltid blandes med Renol eller Mero. Dersom en har problem med anna grasugras som markrapp kan en i hvete blande med Atlantis (10-15g) med Hussar OD, da får en god effekt mot grasugras og frøugras. Effekt på ugras og korn. Virkningen av Hussar OD og Hussar Tandem på ugraset vises etter noen dager. Ugras sprøyta med Hussar OD gulner etter 5-7 dager for så å visne helt etter noen uker. Etter behandling med Hussar Tandem får ugraset hvite flekker etter 2-5 dager før det visner. Ugras som spirer etter sprøyting kan ha normal spiring for deretter å få hvitfarging før det visner. Tunrappen bør tas tidlig, helt ved 1-2 bladstadiet. Hussar OD Med Hussar OD kan en ta ugraset når det har kommet litt lenger, men det er en fordel å kunne ta det tidlig. Når tunrappen har 1-2 blad har kanskje ikke frøugraset kommet så langt, og Hussar OD virker kun på oppspirt ugras. Derfor brukes ofte Hussar OD som anna ugrasmiddel, men effekten mot tunrapp blir altså bedre om en tar det tidlig. Dosering mot tunrapp I bygg: 5-7ml. I vårhvete og høsthvete: 5-10ml. Skal alltid blandes med Renol eller Mero. Dersom en har problem med anna grasugras som markrapp kan en i hvete blande Atlantis med Hussar, da får en god effekt mot grasugras og frøugras. Hussar Tandem OD, jordfuktighet viktig. Dette er et relativt nytt middel, som inneholder Hussar OD pluss et jordherbicid. Her er det enda viktigere å være tidlig ute. Jordherbicidet har en interessant effekt ved at den tar ugras som spirer etter sprøyting. Jordherbicidet legger seg 8 Utfordringen for mange er effekten en ser på kornet. Kornet vil få noe av de samme symptomene som ugraset, i noe varierende grad knytta til dosering og klima. Lavdosemidlene gir ofte en gulning i kornet samt en viss vektstagnasjon, noe en ser dersom en har sprøyteglipp der kornet er både lengre og grønnere enn det som er sprøyta. Det blir hevdet at dette ikke gir avlingsreduksjon, men når kornet står i stampe i dagesvis kan en spekulere. Mange opplever dette spesielt med Hussar, og Hussar Tandem vil nok være i samme klasse, men med hvitflekker i tillegg. Ellers har vi sett kraftige effekter der Banvel har vært en blandingspartner, og kornet har flata helt ut. Særlig ser det ut til at enkelte byggsorter er følsomme. Tyra ser ut til å være tander, det samme gjelder for Iver. Helium kan kanskje også være litt følsom. Unngå å sprøyte når kornet er påkjent: Når kornet er stresset, for eksempel ved tørke eller vannmetta jord (dårlig jordstruktur). Ved store temperaturforskjeller på dag og natt. Det er bedre å sprøyte på stigende temperatur enn fallende Ved fare for nattefrost Ved rask vekst med dårlig utviklet rotmasse. Vær obs på Høye doser, sjekk max doser i ulike arter og sorter, ikke bruk mer enn nødvendig. Ved gode opptaksforhold. En kan da redusere dosen.

9 Ved blandinger med andre middel bør en sjekke etiketten. Enkelte blandinger er ugunstig på følsomme sorter. Rotugras (åkertistel, dylle) Er det dylle og tistel som sniker seg inn i åkeren bør en vurdere en innsats her. Da er tidspunktet et helt annet enn for tunrapp. Her er det en sen ugrassprøyting som er aktuelt, hvis tistel/dylle er cm høy. Da er kanskje kornet i slutten av buskinga eller senere. MCPA og Mekoprop er gode mot rotugras. Kombinert med CDQ eller Express får en også tatt frøugras dersom en vil ta alt i en sprøyting. MCPA vil ha minimum 12 grader, og kan være med i blandinger helt til kornet er på stadie 39 når flaggbladet er ute. Mekoprop kan erstatte MCPA i blandingen, den har også god effekt mot en del vanskelig frøugras og noe resistent ugras. Den kan sprøytes ved litt lavere temperaturer enn MCPA, rundt 8-10 grader. Problemet med Mekoprop er at den ikke skal brukes senere en Z32 (2 leddknuter), og helst før kornet har fått leddknuter. Derfor må en vurdere om ugraset er kommet langt nok. Det som er viktig er at ugraset er i god vekst. Så lenge det fins Granstar Power tilgjengelig, er det et godt blandingsprodukt med Mekoprop. Midlet kan brukes til og med utviklingstadiet 32, og ved temperatur over 8-10 o C. I tillegg er det en del begrensninger rundt sprøyteforhold, mer som ved bruk av Hussar preparater. Må ikke brukes på stressa planter, ved for store temperaturforskjeller på dag og natt, eller utsikter til nattefrost. Riktig sprøytetidspunkt er viktig for å få et godt og varig resultat. Sprøyting mot rotugras som ikke har kommet langt nok gir ikke like god langtidseffekt, middelet kommer ikke ned i rota siden saftstrømmen går motsatt vei (fra rot til blad), og det er stort sett bare det over jorden som blir borte. Sen sprøyting er en påkjenning for kornet, men av og til må en kanskje ta rotugraset, litt på bekostning av kornet. Da er det viktig med et godt resultat slik at en får en langvarig effekt av tiltaket. Dersom det er mulig vil flekksprøyting være mest skånsomt. Da kan en ta vanlig ugrassprøyting, og komme igjen senere med flekksprøyting mot rotugraset. Er det åkerkantene/ vendeteigene som har problemet med rotugras, kan en kanskje kutte ut sprøytinga der og ta en senere sprøyting mot rotugraset + frøugras. Problemet med å ha en vanlig ugrassprøyting før sprøyting mot rotugras er at en svir bladene på rotugraset i første runde. Dermed tar det lengre tid før rotugraset kommer i god vekst igjen, og en får optimal effekt av sprøytemidlet. En har altså flere valg når det gjelder sprøyting mot rotugras, der en må vurdere hva som er mest tjenelig og praktisk. To av alternativene har to sprøytetider mot ugras, men er kanskje mer skånsom mot kornet. Et alternativ har kun en kjøring, der en kanskje må regne med noe mer påkjennig på kornet. 1. Vanlig frøugrassprøyting + flekksprøyting med MCPA på et senere stadie 2. En kombinert sprøyting mot frøugras og rotugras på et stadie tilpasset rotugrasets utvikling 3. Inndeling av skifte i soner, som behandles separat (eks kantsone sen ugrassprøyting mot rotugras, resten av åkeren vanlig sprøyting mot frøugras) Resistent ugras Det lureste og billigste tiltaket er å hindre utvikling av resistent ugras. Unngå ensidig bruk av lavdosemidler flere år på rad. Bland i et middel som er resistensbryter, eller bruk middel som allerede er blandinger. Ally Class, Granstar Power, Hussar Tandem, Ariane S er alle resistensforebyggere. Vær oppmerksom på at mange av blandingspartnerne krever høyere temperatur enn lavdosemidlene for å få god effekt. Skal en få god resistensbryting bør temperaturen være minst o C ved sprøyting. Unntaket her er Ally Class og Hussar Tandem som har minimumstemperatur på henholdsvis 2-4 o C og 5 o C. Disse virker også på noen resistente ugrasarter. Blandinger med Mekoprop virker også mot en del resistent ugras. For å unngå resistens anbefales det å ha en resistensbryter kanskje hvert 3. år. Opplever en tendens til resistens bør en bruke middel som tar det resistente ugraset. Resistens kan opptre på to ulike måter, enten som en dårlig effekt mot enkelte ugras som middelet skal virke mot, og kanskje litt dårligere år for år. Den andre typen er fullstendig resistens, som oppstår plutselig og rammer raskt hele arealet. Gå i åkeren noen uker etter sprøyting, og vurder effekten av sprøytinga. Dersom effekten er litt dårlig må en spørre seg om en har brukt riktig middel og dosen er stor nok, om en brukte klebemiddel dersom det var påkrevd og om hvordan klimaet var etter sprøyting, før en kan konkludere med at en har resistent ugras. Er konklusjonene at det er resistent ugras bør en sprøyte en gang til med et effektivt middel, slik at ikke det resistente ugraset får frø seg. Denne artikkelen inkl fullstendige sprøyteplaner finnes på vår hjemmeside: Gå en tur i åkeren noen uker etter sprøyting og vurder effekten av sprøytinga 9

10 Sortstilpasset gjødsling til potet Jon Olav Forbord, NLR NT Ny kunnskap om sortstilpassa gjødsling Norsk potetproduksjon blir heile tida utfordra av import og kostnadsnivå. På matsida utgjer norskandelen litt over 60 % av omsettinga. Den største utfordraren er fransk Amandinepotet. Når det gjeld levering til fabrikk, i vårt område Hoff Sundnes, er utfordringa å få til ein kombinasjon av stor nok avling med god nok kvalitet og høgt nok innhald av stivelse. For å komme eit steg vidare vart det starta opp med nye gjødslingsforsøk i år, som ved hjelp av ny teknikk for hurtiganalyse av nitrat i plantesaft kan gi eit betre verkty for å styre N-gjødslinga i potet. Ustyret (LAQUA-twin) er produsert i USA og kan blant anna måle nitrat, kalium og kalsiuminnhaldet i plantesafta. Forsøksserien blir gjennomført i samarbeid med Bioforsk og Yara. I tillegg er noen av felta delfinansiert med BU-midlar. Det gjeld blant anna to felt i vårt område og eit felt i settepotet i Overhalla. Totalt var det 19 felt fordelt på 7 sortar. Sortane i våre felt var Asterix til mat og Lady Claire til chips. I Asterix er hovudutfordringa å finne eit opplegg for gjødsling som både gir stor nok avling, samtidig som modninga kjem i tide til å oppnå naturleg god modning. Lady Claire har heilt andre utfordringar. Her er det om å gjera å gjødsle sorten sterkt nok til å gi så stor avling som råd, samtidig som friteringsfarge og innhaldet av stivelse er rett til chipsproduksjon. Begge felta var plassert på Frosta, på sandjord kor det ikkje er bruka husdyrgjødsel dei siste åra. For alle ledda, utanom ledd 1, vart 75 % av N-gjødsla gitt ved setting, resten 25 dagar etter spiring. Felta ble i tillegg vatna så ofte som muleg. Uttaket av plantesaftanalysar starta 25 dg etter spiring og begge sortane vart gjødsla med 3, 8, 13, 18, 23 og 28 kg N/daa. Ved slutten av vekstsesongen, før opptaking, vises utfordringane veldig tydeleg. I feltet med Lady Claire var det berre dei aller sterkast gjødsla ledda det var noe grønt ris først i september. I Asterixfeltet er utfordringa heilt motsett, det var berre det svakast gjødsla leddet som hadde tydeleg modning. I leddet med 8 kg N var det så vidt ein kunne sjå teikn til vekstavslutting. Årets vekstsesong var minst like avvikande frå «normalåret» som 2013 sesongen. Men i år var det motsett. Medan 2013 hadde meir enn nok vatn, var det i år for lite i lengre periodar sjølv om begge felta vart vatna så mye som råd. Resultata som blir presentert må derfor ikkje trekkast etter håra. Dei representerer berre eit år. Før sikre konklusjonar blir trekt må ein ha fleire år. Asterix Det er likevel interessant å sjå litt på dei utslaga ein fekk i Vert for feltet var Olav Galtvik, Frosta, og feltet låg på godt oppgjødsla jord. Figuren for avlingsverdi er basert på gradering ved Hvebergsmoen potetpakkeri. Dette ble gjort for at alle tre felt i Asterix skulle vurderast rett. Som det går fram av figuren til venstre, varierer totalavlinga frå vel 5000 kg til vel 6000 kg pr. dekar. I tillegg er effekten på storleiksfordeling med. Basert på kvalitetsvurderinga på Hvebergsmoen potetpakkeri, vurdert om lag 6 veker etter opptaking, ble nettoverdien av avlinga størst med 13 kg N i Lady Claire Vert for feltet med Lady Claire var Janne Mette Valberg. Feltet låg på middels næringsrik sandjord med stort vatningsbehov. På grunn av hard kamp om vatnet med grønsaker, ble det i periodar litt knapp vassforsyning. Resultata frå årets forsøk gjeld derfor berre for i 2014, men gir truleg ein god peikepinn på kva for lei den framtidige rådgivinga på nitrogengjødsling til sorten vil gå. Av figuren på neste side med avling for gjødsling frå 3 til 28 kg N pr. dekar ser ein at det er god effekt opp til 23 kg N. I tillegg er det viktig å legge merke til at avlingsauken kjem i rett fraksjon, dvs. mellom mm. Når det gjeld nettoverdi av avlinga er det godt samsvar mellom avling og verdi. Verdisettinga av avlinga er gjort på bak- 10 Figur til venstre viser variasjon i avling fra 5000 til 6000kg.

11 Ledd Kg N/daa TS % 1 3kg N 27,1 2 8kg N 25,8 3 13kg N 25,4 4 18kg N 24,8 5 23kg N 24,4 6 28kg N 24,0 Tabell: Effekt av gjødsling på tørrstoffinnhald. Ved å trekke frå 7 %enheter får ein omtrentleg innhald av stivelse Bladsaftanalysar I begge felta ble det gjennom heile vekstsesongen regelmessig tatt ut bladprøver for plantesaftanalysar. Resultata er vist i dei to figurane nedanfor med kurver for kvart gjødslingsledd. Målet er at vi ved avslutting av prosjektet skal ha grunnlag for å lage ei øvre og nedre grense for kor verdiane bør vera på ei gitt tid etter spiring. Dermed vil ein få eit langt betre grunnlag for å vurdere nødvendige tiltak i form av delgjødsling eller ikkje, for å oppnå best muleg resultat av kvar enkelt sort. Det første uttaket er gjort 25 dg etter spiring, resten av uttaka er gitt som dagar i tillegg til dei første 25 dagane. Figur viser god effekt av N-gjødsling opp til 23 kg. grunn av kvalitetsvurdering ved Maarud. Som for Asterix og alle dei andre sortane som er med i prosjektet, er alle vurdert etter dei vilkåra som gjeld på det mottaket som har sortert prøven. Stiveles i Lady Claire Ved sida av avlingsutslaga for gjødsling, er det viktig å sjå på effekten av N-gjødslinga på tørrstoff og innhald av stivelse i ein sort som Lady Claire. Lady Claire er ein sort som generelt har litt lågt innhald av stivelse, og det er mange som har fått trekk i oppgjøret på grunn av det. I tillegg er det ei stor utfordring for Hoff-Sundnes med for lågt innhald. På bakgrunn av dei krava som gjeld til chipskvalitet, må innhaldet vera over 16 %. Resultata frå forsøksfeltet viser at N-gjødsling som venta har innverknad på tørrstoff og stivelse. Men innafor ei gjødsling mellom 13 og 23 kg N pr. dekar er ikkje nedgangen i vårt felt større enn 1 %. Ein nedgang som heller ikkje er statistisk sikker. Når det derfor innimellom kjem meldingar om store problem med enkeltparti, er det grunn til å tru at årsaken er meir samansett enn nitrogengjødsling aleine. 11 Basert på berre eit år er det ikkje grunnlag for å gjera dei djupsindigaste vurderingane. Men ein kan konstatere at kurvene for begge felta ser fornuftig ut og er i samsvar med det ein kunne vente etter rismengde og utsjånad.

12 Avlingspotensiale i eng med ulik alder Marita Holte, NLR NT Det er ikke noe nytt at avlingspotensialet på eng synker ved økende engalder. Ett gjenlegg vil gi mindre avling sett i forhold til ei 2-3 års eng, men på ett eller annet tidspunkt vil gammelenga gi mindre avling enn om det hadde vært gjenlegg. Det skjer stadig en utvikling av nye arter og sorter, i tillegg til nye gjødslingsnormer basert på forsøk. Dette burde kunne gi grunnlag for større avlinger. Men tall, fra bla Effektivitetskontrollen til Tine, viser at avlingene har stagnert de siste åra. Kanskje kan noe av forklaringen være et større bruk av entreprenører og dermed et mindre bevisst valg av høsting i forhold til optimalt høstetidspunkt. I fjellbygdene har klimaendringene, som i resten av landet, gitt en høyere høsttemperatur, noe som har ført til at det kan tas to slåtter også her. Dette kan føre til at graset blir høstet for tett opp mot vekstavslutning. Kombinert med for lav stubbehøyde er dette lite gunstig for enga. Bioforsk har starta opp et prosjekt «Agronomi i grasmark i fjellbygdene» hvor hovedformålet er å registrere og forklare avlingsvariasjoner på skiftenivå. Videre skal de prøve å finne forslag til løsninger for å øke avlingsnivået for å produsere fôr tilpasset ulike produksjoner i fjellbygdene. Prosjektet utføres i samarbeid med NLR og noen utvalgte gårdbrukere i fjellandbruket. Sesongen 2014 fikk vi fire gårdbrukere fra Lierne til å velge ut tre skifter; ei ung, ei middels og ei gammel eng, hvor de registrerte antall rundball både på første og andre slått. På førjulsvinteren ble det tatt ut surfôrprøver fra tre tilfeldige baller fra hvert skifte av begge slåttene. I tillegg ble de samme ballene veid, og på denne måten fikk vi en relativt nøyaktig måling av avlingsnivået på de ulike skiftene. Tabellen under viser resultatet med tørrstoffavling og antall fôrenheter (FEm) i gjennomsnitt ved ulik engalder. Resultatet viser ingen store avvik fra forventingene. Enga gir den beste avlinga ved 2-4 års alder, hvor avlinga deretter synker. Det er interessant å sjå at resultatene viser enorm variasjon i både tørrstoff- og fôrenhetsavling, og variasjonene er større jo eldre enga blir. På enkelte skifter ser det ut til at en klarer å opprettholde store avlinger sjøl om enga er gammel. Alder Antall skifter Tørrstoffavling, FEm avling kg/daa Gj.snitt Variasjon Gj.snitt Variasjon > Tabell: Avlingsvariasjon på eng med ulik alder Den botaniske sammensetningen i enga kan variere mye, særlig på eldre eng, sjøl om en har brukt timotei/engsvingelbasert frøblanding. På eldre eng kommer det ofte inn mye uønska ugras som tar mye plass. Enkelte arter tar mer plass enn de produserer. De trenger ikke å være dårlig fôringsmessig, men gir lite avling. Andre arter igjen tar mye plass, gir mye tørrstoffavling, men har elendig kvalitet. Resultatene viser uansett at det er mulig å ta store avlinger med grei kvalitet, sjøl på eldre eng, også i fjellbygdene. Uønskede arter kommer inn i eldre eng. Noen gir lite avling, andre kan gi mye tørrstoffavlig, men har elendig kvalitet. Foto: Anders Mona 12

13 Norgesfôr Dalebakken, Opphaug Norgesfôr Hundseth Mølle, Namdalseid w w w. n o r g e s f o r. n o Norsk Landbruksrådgiving medlemsskriv nr VI HAR DRIFTSMIDLER TIL LANDBRUKET Velkommen til en hyggelig handel Norgesfôr Hurum, Klokkarstua Norgesfôr Mysen, Mysen avd. Lekum, Eidsberg Norgesfôr Orkla, Fannrem avd. Lundamo, Lundamo avd. Skjerva, Meldal Norgesfôr Ottadalen Mølle, Lom avd. Ofossen Mølle, Skjåk avd. Vågå, Vågå avd. Stryn, Stryn Norgesfôr Ringerikes Kornsilo, Hønefoss Norgesfôr Røv Mølle, Vindøla Norgesfôr Råde Mølle, Råde avd. Sandesund, Sarpborg Norgesfôr Vestby Mølle, Vestby Norgesfôr Vestfoldmøllene, Borgen Mølle, Andebu avd. Bakke Bruk (økologisk), Revetal avd. Herland Mølle (Kornmottak), Svarstad avd. Melsomvik Kornsilo, Melsomvik Norgesfôr Vinstra Bruk, Vinstra Norgesfôr Øst, Ørje avd. Slorafoss, Hemnes avd. Trøgstad, Trøgstad Strand Unikorn, Moelv avd. Hadeland, Jaren avd. Sarpsborg, Sarpsborg avd. Oslo Havnesilo, Sjursøya avd. Oslo Havnesilo, Vippetangen avd. Odal Kornsilo, Skarnes avd. Storhamar Kornsilo, Hamar Norgesfôr er totalleverandør av mineralgjødsel, såvarer, plantevern, ensilering og fôr til alle dyreslag Kontakt din nærmeste forhandler! Se oversikt i Håndbok for plantekultur 2015 eller w w w. n o r g e s f o r. n o Miljømerket trykksak Norgesfôr AS Torggata 10, 0181 Oslo Mail Boxes Etc. 367, 0028 Oslo Telefon: post@norgesfor.no - Vi har fôr til alle dyreslag, kornhandel, plantevern, gjødsel og butikkvarer P L A N T E K U L T U R ÅRGANG H Å N D B O K I GJØDSEL SÅKORN PLANTEVERN KALK ENSILERING HÅNDBOK 2015 PLANTEKULTUR 13

14 Meitemark er bra for jorda! Toril Skogaker Holm, NLR NT 2015 er FN`s matjordår, og Norsk landbruksrådgivning vil ha fokus på matjorda i år. Før jul ble det skrevet om sopprot (mykorrhiza), men det er mange flere viktige organismer i jorda. Denne gangen presenterer vi meitemarken, som jobber døgnet rundt og bearbeider jorda grundig og forbedrer tilgangen av næring for plantene og jordlivet. Meitemarkens krav til jorda. Det er vanligvis få meitemark i myrjord og sandjord. De trives best i en lett moldholdig leirjord som er godt drenert. Organisk materiale er viktig mat for de fleste artene. Klima og geografi kan også påvirke antall meitemark i en jordart. Men vi vet at fuktighet er viktig. Passe jordtemperatur for våre arter er mellom O C, men enkelte kan også være aktive ned mot 3 o C. Meitemarken omdanner store mengder planterester og beregninger viser at opptil 25 tonn jord pr dekar kan passere gjennom meitemark i løpet av et år. Alle meitemarkene bidrar til å omdanne døde planterester og husdyrgjødsel til tilgjengelig næring for planter og jordliv. En del av næringsstoffene blir lettere tilgjengelig for plantene, mens andre blir bundet i mer stabile organiske humusstoffer i ekskrementene. Et aktivt jordliv er svært viktig og vil påvirke jordstrukturen. I tillegg vil alle meitemarkartene på en eller annen måte forme jordprofilet gjennom sine aktiviteter. Meitemarkgangene kan gå ned til 2 m dybde, men det mest vanlige er cm. På 1 dekar kan det finnes flere hundre kilometer med meitemarkganger. Meitemarken er derfor aktiv store deler av året. Når det blir for varmt, eller tørt eller ved frost, har artene en tendens til å trekke nedover i jorda. Om sommeren kan tørke begrense aktiviteten og da vil de flytte til bedre boforhold. Meitemark og jordbruk. Kalking går bra for våre meitemarkarter og de fleste trives ved en ph rundt 7. Men jordpakking og jordarbeiding er negativt for både planter og dyr. Jo oftere man pløyer og jo mer man bearbeider jorda, desto flere markganger, kokonger og meitemark blir knust eller utsatt for tørke, lys og rovdyr. Utstyr som ikke snur jorda, bare løsner den, er mer skånsom for marken, men det passer ikke alle driftsformer. En hurtiggående fres på lett jord er aller verst og kan redusere inntil 70 % av bestanden. Derimot vil innholdet av organisk materiale øke bestanden. Både blaut og fast husdyrgjødsel er gode matkilder for marken, men ikke bruk for store mengder. Tilførsel av organisk materiale kan doble eller tredoble mengden av mark på noen få år. Kløvereng og vekstskifte påvirker også mengden av meitemark i jorda positivt. Kløver og andre belgvekster er næringsrike og gir mye lett tilgjengelig næring 14 Meitemarkgangene er svært viktige for røtter, men også andre organismer nyter godt av gangene. Nesten halvparten av jordas frittlevende nitrogenfikserende mikroorganismer lever på veggene i meitemarkgangene. I tillegg vil de nitrogenholdige stoffene i ekskrementene tas opp av planterøttene. Omdanningen av organisk materiale skjer både ved hjelp av meitemark og mikroorganismer. Lager vi gode vilkår for meitemarken, lager vi også gode vilkår for jordlivet og for plantene vi dyrker. Her er noen gode råd: Drener våt jord og kjør når jorda er så opptørket at den bærer. Husk å kalke hvis ph er under 5,5. Bruk lettest mulig redskap, og ha så lavt lufttrykk i dekkene som mulig. Mest mulig av transporten bør vekk fra dyrkajorda og over på faste kjørespor eller avlingsveier. Og tilfør organisk materiale, enten som husdyrgjødsel eller kompost. 5 vanlige arter i dyrkajord Det finnes 19 meitemarkarter i Norge, men det er fra 5 til 7 som er vanlige i dyrkajorda. Stormeitemarken er den største og kraftigste arten og kan være fra 9 30 cm lang. Den henter maten sin i jordoverflata og bor i vertikale, forholdsvis dype ganger. Mye av ekskrementene brukes til å tapetsere veggene i gangsystemet, mens resten avsettes som synlige små hauger på jordoverflata. Stormeitemarken trives best i langvarig eng, beiter, frukthager og plener. Gråmeitemark er fra 6-12 cm og Rosameitemark er noe mindre, 3-8 cm. Begge disse artene er svært vanlige i dyrkajorda i Trøndelag. Gråmeitemarken finnes i matjordlaget og spiser jord og eldre planterester. Den er sjelden på jordoverflaten. Et kraftig kjeveparti hjelper meitemarken når den skal ta seg fram på kryss og tvers i matjordlaget. Rosameitemarken lever omtrent på samme måte som den grå, men trives best i eng og løvskogsjord. Skogmeitemarken er fra 6-13 cm lang og trives i skogsjord. Den graver grunne ganger i det øvre jordlaget ned til ca 15 cm dybde. Den spiser mest ferske døde planterester blandet med litt jord.

15 Langmeitemark er mest vanlig i de sørøstlige delene av Norge, men kan også dukke opp i Trøndelag. Den lager dype ganger og henter planterester fra jordoverflata som stormeitemark, men kan også spise jord som gråmeitemarken. Den kan være fra 9-17 cm lang. Til slutt vil jeg nevne Kompostmeitemarken som er en art som trives spesielt i menneskeskapte miljøer. Disse artene trenger store mengder planterester og husdyrgjødsel for å overleve. De vokser og formerer seg raskt og er ca 4-12 cm lange. De kjennetegnes ved å være rødbrune over hele ryggen, med noen lysere striper mellom segmentene. mørke, kjølige og fuktige steder. En meitemark produserer både egg- og sædceller, men utveksler disse med andre individ. Etter hvert dannes kokonger som kan inneholde fra 1-20 egg, men det er sjelden mer enn to meitemark som klekkes fra hver kokong. Produksjon av kokonger er temperaturavhengig og vil, når temperaturen er under 3 o C, stoppe helt opp. Meitemarkungene klekkes ut fullt ferdige utviklet. Grå meitemark legger ca 20 kokonger i året, mens stormeitemark legger ca 10. Skogsmeitemarken er den arten som legger flest kokonger. En meitemark kan bli opptil 12 år, men det mest vanlige er 1-2 år i dyrkajord. Meitemarkens biologi og økologi. Meitemarkens overflate er kald og fuktig, og den kan være ganske slimete. Dette slimet produseres inne i meitemarken og skilles ut gjennom porer i overflata. Slimet skal fungere som smøremiddel når marken beveger seg forbi skarpe steiner, jordklumper og tørre områder. En stor del av kroppsmassen er muskler og de har langsgående rader med små, stive hår, kalt børster. Meitemarken har ikke lunger og puster gjennom huden. Den har heller ikke tenner eller annet tyggeredskap, men en munn som kalles sugemunn. Meitemarken har også et nervesystem og en hjerne, samt sanseceller i hudoverflata som registrerer lys, smak, lukt og vibrasjoner. Generelt trekker meitemarken seg bort fra lys, men rødt lys (varmestråler) plager den ikke så mye. UV-lys er derimot svært skadelig og kan drepe en mark i løpet av 30 sek. Meitemarken er derfor godt tilpasset et liv som graver på En myte sier at du kan dele en meitemark i to og at begge delene vil overleve. Det stemmer ikke. Hodedelen kan leve videre med en kortere og deformert hale. Haledelen dør. Høy til salgs! Lorns Olav Aunsmo, tlf Låvetørka småballer, 6000 kg Høstetid: 25. juni. Pris: kr 3,35 /kg... Rundball til salgs 250 stk, 1. og 2. slått. 6 lag plast og tilsatt ensileringsmiddel Torbjørn Amundsgård, Rindal. Tlf Byggeplaner? Endringer i BU-ordningen. Dagunn O. Moum, NLR NT I 2015 har Innovasjon Norge i Nord-Trøndelag gjort noen vesentlige endringer i behandling av søknader om BU-midler til Investeringer i landbruket. Det viser seg å være stor rift om midlene i Nord-Trøndelag. Støttesatsen er redusert fra 30% til 20%. For å lette prioriteringsjobben er det innført 3 søknadsfrister. Potten vil porsjoneres, slik at det skal være midler å tildele ved alle frister. Fristene er: 1.februar, 1.mai, og 1.september I 2014 ble det innført en ordning i Nord-Trøndelag med mulighet for å søke om planleggingsmidler før en mulig investering. Dette kunne brukes til planlegging i forkant av søknad om finansiering av en investering. Ordningen er nå tatt bort igjen, grunnet sentrale føringer. Det er imidlertid noen kommuner som prioriterer å støtte planleggingsarbeid i denne tidlige fasen. Sjekk i din kommune. Stadig viktig med nok tid til planlegging Norsk Landbruksrådgiving ser i vårt arbeid at god planlegging stadig er viktig, og bistår gjerne, både innen økonomi og bygningsplanlegging. Skal du søke om 15 investeringsmidler anbefaler vi at du kontakter oss minst 2 måneder før den fristen du vil søke til. Vi kan lage nødvendige planer på kortere tid, men noen ganger er det «kø» og noen ganger må det være tid til noen avklaringer og undersøkelser. Når vi lager driftsplan i forbindelse med en investering, mener vi det er viktig at planen blir så realistisk som mulig selv om det er vanskelig å spå om framtida. Vi vil så sant det er mulig basere planen på bondens tidligere resultater, og bruker regnskap og evt. husdyrkontrollrapporter i arbeidet. Driftsplanverktøyet vårt er godt tilrettelagt for å vise utvikling og endringer i produksjonen de nærmeste årene. Ta kontakt med Per Helge Haugdal i NLR Namdal eller Dagunn O. Moum / Bård Næss i NLR Nord-Trøndelag dersom du har spørsmål rundt økonomi og planlegging. Innovasjon Norge har utarbeidet et hefte kalt, Planleggingsverktøy for landbruket. Den inneholder gode råd for planleggings- og byggeprosess. Heftet finnes på Landbrukskontorene og hos oss i NLR.