DET GRØNNE SKIFTET VEIKART NOVEMBER 2014

Transkript

1 DET GRØNNE SKIFTET VEIKART NOVEMBER 2014 FOLKETEATERET/FOLKETS HUS I OSLO SENTRUM FORNYBAR ENERGI ENERGILAGRING OG KRAFTSYSTEM TRANSPORT: EL OG HYDROGEN ENERGIEFFEKTIVISERING FORNYBAR I SØR FINANSIERING OG NYE FORRETNINGSMODELLER SPYDSPISSER GAME CHANGERS

2 Zerokonferansen 2014 Velkommen til Zerokonferansen Zerokonferansen har alltid handlet om løsninger. Der så mange andre konferanser handler om problemet at verdens utslipp av klimagasser fører til et klima ute av kontroll er Zerokonferansen en motvekt. I år går vi enda lengre i å vise løsningene. I år går vi faktisk så langt at vi viser et mulig veikart til en utslippsfri fremtid. Vi vil vise åtte helt sentrale områder, og vise hvordan de kan spille sammen. Løsningene er knyttet til fornybar energi, energilagring og kraftsystem, elektrisitet og hydrogen til transport, energieffektivisering, fornybar energi i sør, finans, spydspisser og «game changers» - nye ideer og teknologier som plutselig kan snu etablerte verdensbilder på hodet. Dette er ambisiøst, både på konferansens vegne og på verdenssamfunnets vegne. Men uten store ambisjoner kan vi ikke løse et av de største problemene menneskeheten står overfor. Bli med på å tegne veikartet til et nullutslippssamfunn på Zerokonferansen vi håper å se deg der! Marius Holm EN STOR TAKK TIL KONFERANSENS HOVEDSPONSOR 2

3 TEMA FOR ZEROKONFERANSEN 2014: Det grønne skiftet Veikart 2030 Det grønne skiftet drives fram av politiske beslutninger, teknologiske nyvinninger og entreprenører i markedet. I tiden fram mot 2030 vil tempoet i det grønne skiftet økes. Nullutslippsløsninger må tas i bruk og spille sammen på alle samfunnsområder om togradersmålet skal nås. Hvilke valg må myndigheter ta nå for å drive det grønne skiftet videre? Hvilken strategi bør selskaper legge for å posisjonere seg og gripe mulighetene i en verden som ser annerledes ut i 2030? På Zerokonferansen 2014 setter vi sammen de ulike brikkene som utgjør hele nullutslippssamfunnet i Et avansert, men robust energisystem kobler fornybar strøm sammen med elektrisk transport. Energilagring og utveksling gir rom for den neste boomen i stadig billigere kraft fra sol og vind, og samvirker med bygninger som spiller en stadig viktigere rolle som energiprodusent. Bærekraftig grønt karbon erstatter fossilt karbon i industri og tungtransport. Ny teknologi skaper nye forbrukervaner og nye forretningsmodeller. Finansmarkedene står overfor nye muligheter, men også andre utfordringer. Hvordan endres spillets gang? Hvem blir vinnerne? Hvor skal man investere? Hvordan kan Norge bli en drivkraft for det grønne skiftet? På Zerokonferansen 2014 setter vi sammen puslespillet og viser hvilke beslutninger som må tas nå. Sammen tegner vi veikartet for nullutslippssamfunnet

4 Zerokonferansen 2014 Om Zerokonferansen Zerokonferansen er Nordens største møteplass for alle som interesserer seg for fornybar energi og klimapolitikk. Vi i ZERO har som mål at innholdet på konferansen skal være løsningsorientert, faktabasert og peke mot lavutslippssamfunnet. Mest av alt ønsker vi at konferansen skal inspirere til konkret klimahandling på tvers av sektorer, kommunegrenser, industrier og politiske skillelinjer. 12. og 13. november møtes 1200 beslutningstakere fra politikk, næringsliv, media, organisasjonsliv og akademia til Zerokonferansen på Youngstorget. Praktisk Tid: Den niende Zerokonferansen blir arrangert den 12. og 13. november. Sted: I år vil vi være på Folketeateret dag 1 og på Oslo Kongressenter (Folkets Hus) dag 2. Begge lokalene ligger ved Youngstorget i Oslo. Vi samles i Folketeateret dag 1 for inspirerende og visjonære innledninger. På dag 2 organiserer vi tematiske bolker som går parallelt, på Oslo Kongressenter. Mer informasjon om innledere og tematisk innhold finner du på programsidene. I tillegg vil Miljødirektoratet arrangere et heldagsseminar 13. november på Stratos, også tilknyttet Youngstorget. Overnatting: Overnatting vil være tilgjengelig i umiddelbar nærhet av konferanseområdet. Du kan reservere overnatting ved påmelding. For mer informasjon og påmelding: 4

5 Rajendra K. Pachauri Tine Sundtoft Jonas Gahr Støre Jan Egeland Jeremy Oppenheim Ellen Hambro Narendra Taneja Abyd Karmali Professor Thomas Johansson Christian Rynning-Tønnesen Auke Lont 5 DETTE ER DET FORELØPIGE PROGRAMMET TIL ZEROKONFERANSEN TIDSPUNKTER FOR DE ENKELTE INNLEDERNE ER IKKE ENDELIG BESTEMT. FOR DET MEST OPPDATERTE PROGRAMMET, BESØK RAJENDRA K. PACHAURI Leder av FNs klimapanel (IPCC) Dr. Pachauri ble valgt til leder av FNs klimapanel i april 2002 og gjenvalgt i Til daglig leder han The Energy and Resources Institute (TERI) i New Dehli, India. Han er utdannet økonom og ingeniør, har jobbet med energi og klima i nesten 40 år og har vært forfatter eller medforfatter av et stort antall artikler og bøker, i all hovedsak om energi og miljø. Han er personlig tildelt en rekke æresbevisninger, og i 2007 mottok han Nobels fredspris på vegne av FNs klimapanel. Dr. Pachauri har hatt en rekke akademiske stillinger, blant annet ved Yale University i USA. TINE SUNDTOFT Klima- og miljøminister Klima- og miljøminister Tine Sundtoft har lang fartstid i Høyre, lokalt og sentralt, til tross for at hun var et ukjent ansikt da statsministeren utnevnte henne til minister i Før Zerokonferansen har vi utfordret ministeren på flere problemstillinger som Regjeringen må ta tak i for å nå målet om et forsterket klimaforlik, slik regjeringserklæringen sier. Vi etterspør hvilke utslippssektorer ministeren vil prioritere og hvilke virkemidler regjeringen vil gjennomføre. Hvordan skal Norge bidra til det grønne skiftet ingernasjonalt ved siden av en internasjonal avtale? Får vi grønne endringer i skatte- og avgiftssystemet? Og hvordan skal regjeringen tilrettelegge for å fase ut fossil energi, og fase inn fornybar energi mot 2030? På Zerokonferansen svarer ministeren på utfordringene fra ZERO. JONAS GAHR STØRE Leder av Arbeiderpartiet (Ap) Som nyvalgt leder av Arbeiderpartiet (Ap), har Jonas Gahr Støre rukket å sette klima på dagsorden flere ganger. I sin første landsmøtetale som leder for partiet tok han til orde for at Statens

6 Zerokonferansen 2014 Pensjonsfond Utland (SPU) bør investere i fornybar energi. Gjennom Gahr Støres lederskap kan Arbeiderpartiet gjennomgå et grønt skifte og bli en drivkraft for oppbyggingen av nullutslippssamfunnet. Gahr Støre er tidligere finanspolitisk talsperson for Arbeiderpartiet og var utenriksminister og helse- og omsorgsminister under Stoltenbergregjeringen JAN EGELAND Flyktninghjelpen Jan Egeland er Generalsekretær i Flyktninghjelpen. Han kom fra stillingen som Europadirektør i Human Rights Watch. Tidligere var Egeland direktør for Norsk Utenrikspolitisk Institutt. I var Egeland FNs visegeneralsekretær for humanitært arbeid og global nødhjelpskoordinator. I 2006 ble han utropt til en av 100 personer som har formet vår verden av Time Magazine. Han har 30 års erfaring fra internasjonalt menneskerettighets-, hjelpe- og konfliktløsningsarbeid. JEREMY OPPENHEIM Program director, New Climate Economy Jeremy Oppenheim er Program Director for New Climate Economy-prosjektet, og er på permisjon fra sin rolle som Director i McKinsey & Company for å lede prosjektet frem til lanseringen av deres Global Report i september. De siste fem årene har Oppenheim ledet McKinseys Sustainability and Resource Productivity Practice. I denne rollen har han jobbet med et bredt spekter av kunder, fra privat næringsliv, offentlige sektor og sivilsamfunn, i en rekke land. Han har vært rådgiver for både utviklings- og utviklede land i å kombinere solid økonomisk vekst med beskyttelse av uerstattelige naturverdier, og har arbeidet med ledende selskaper innen energi, gruvedrift, forbrukervarer, engineering og finans. ELLEN HAMBRO Direktør, Miljødirektoratet Ellen Hambro ble Norges første miljødirektør da Miljødirektoratet ble opprettet i 2013 etter en sammenslåing av Direktoratet for naturforvaltning og Klima- og forurensningsdirektoratet, hvor hun hadde vært direktør fra Hambro var tidligere ekspedisjonssjef i Landbruks- og matdepartementet ( ) og avdelingsdirektør 6

7 i Miljøverndepartementet ( ). Hun er utdannet jurist fra Universitetet i Oslo. NARENDRA TANEJA Energipolitisk talsperson, Bharatiya Janata Party, India Narendra Taneja sitter sentralt i Indias regjeringsparti Bharatiya Janata Party og ble nylig utnevnt til energipolitisk talsperson. Taneja er en av Indias ledende energieksperter, og er en aktiv samfunnsdebattant og kommentator. Han har spesielt vært opptatt av at tilgang til bærekraftig, tilstrekkelig og rimelig er essensielt for Indias økonomiske sikkerhet og politisk stabilitet. Taneja har bakgrunn fra samfunnsøkonomi og politikk på St. John s College, University of Oxford og Universitetet i Oslo. ABYD KARMALI Leder, Carbon Markets ved Bank of America Merrill Lynch Abyd Karmali er Managing Director og Global Head of Carbon Markets ved Bank of America Merrill Lynch. Han er selskapets kontaktperson for karbonmarkeder og sitter i miljørådet som bestemmer over bankens miljøinitiativ til en verdi av 50 milliarder dollar. Han er i dag spesialrådgiver for Climate Markets and Investment Association etter å ha vært president ved samme sted i perioden , og er også med i UNEPs Climate Change Advisory Group. Han er utdannet fra MIT. PROFESSOR THOMAS B. JOHANSSON Universitetet i Lund Professor Thomas B. Johansson ved Universitetet i Lund har ledet arbeidet for hvordan Sverige skal få en fossilfri transportflåte innen 2030, som ble presentert våren Han er tidligere medleder av the Global Energy Assessment ( ) i IIASA, Østerrike og leder for International Institute for Industrial Environmental Economics (IIIEE) på Universitetet i Lund. Prof. Johansson fikk Volvo Environment Prize i CHRISTIAN RYNNING-TØNNESEN Konsernsjef, Statkraft Christian Rynning-Tønnesen har arbeidet som konsernsjef (CEO) i Statkraft siden mai Han kom da fra stillingen som konsernsjef i Norske Skog fra Han var finansdirektør (CFO) i samme selskap fra Rynning-Tønnesen har tidligere hatt lederposisjoner i Statkrafts konsernledelse som finansdirektør (CFO) og assisterende konsernsjef. Han har også arbeidet i McKinsey og Esso Norge. Christian Rynning- Tønnesen har en master fra Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU). AUKE LONT Konsernsjef, Statnett Lont tiltrådte som konsernsjef i februar 2009 etter å ha vært administrende direktør for konsulentfirmaet Econ Pöyry Analysis i Norge. Lont har tidligere innehatt flere stillinger i Statoil og Nordic Energy, sjefsøkonom og administrerende direktør i Econ Analysis, Cape Town og administrerende direktør i Naturkraft AS. Han har mer enn 20 års erfaring fra energisektoren. Auke Lont er styreformann i Institutt for energiteknikk. Lont har en mastergrad i økonomi fra Vrije Universiteit i Amsterdam. FROKOSTMØTE 12. NOVEMBER: Kan børshaiene redde verden? CICEP inviterer til frokostmøte 12. november fra klokken 08:00 til 09:45. Programmet begynner klokken 08:30, frokostservering fra klokken 08:00. Vi snakker om klimafinansiering, spesielt i lys av klimaforhandlingene i Paris i I samtale med CICERO-direktør Kristin Halvorsen: Abyd Karmali Managing Director, Global Head of Carbon Markets, Bank of America Merrill Lynch, Kjetil Lund tidligere statssekretær og klimarådgiver for Jens Stoltenberg, Steffen Kallbekken direktør, CICEP, Christa Clapp seniorrådgiver, CICERO. Frokosten arrangeres av CICEP et internasjonalt senter for klima- og energipolitikk som har CICERO som vertsinstitusjon. Programmet vil foregå på engelsk. 7

8 Zerokonferansen 2014 Program Dag 2 08:00 Frokostseminar: Kommunikasjon, ledelse og kultur, i samarbeid med Geelmuyden Kiese 09:30 PAUSE Seminar: FNs klimapanel (se side 12) 09:45 En fornybar revolusjon på fire hjul EUs 2030 mål og betydningen for Norge. Bioøkonomi muligheter for skog og biomasse i 2030? Ny klimapolitikk - finnes det ideologiske forskjeller mellom partiene? Klimautfordringen i kortversjon 11:00 PAUSE PAUSE 11:15 Når det smarte huset møter det smarte nettet Spydspisser innen det grønne skiftet i industrien De tunge tiltakene i transportsektoren GreenNudge Trippel: Grønn innovasjon i matbransjen Internasjonalt samarbeid: Avtaler og lederskap 12:30 LUNSJ PAUSE 13:30 Norske interesser i et internasjonalt grønt skifte. Hva skal til for å realisere et norsk fullskala CCS-anlegg innen 2020? Ta valget - Bli et nullutslippssamfunn Befolkningseksplosjon, connectivity og Big Data Veikart for Norge 14:45 PAUSE 15:00-16:15 Felles avslutningsbolk Næringslivet utfordrer politikerne Hva må vi gjøre I dag for å tegne opp veikart 2030 Oppdatert program finner du på 8

9 FROKOSTSEMINAR: KOMMUNI- KASJON, LEDELSE OG KULTUR Hva kan du gjøre for å skape miljøbevegelse blant de ansatte i din organisasjon? Hvordan kan du bruke kommunikasjon til å skape begeistring og bygge kultur? Hvordan få dine ansatte til å bli pådrivere for det grønne skiftet? Nordens fremste ledere innenfor kommunikasjon, ledelse og kulturbygging forteller hva de mener skal til for å skape miljøbevegelse. Programmet er satt sammen av ZERO og Geelmuyden.Kiese. EN FORNYBAR REVOLUSJON PÅ FIRE HJUL TRANSPORT: EL OG HYDROGEN Det er mange grunner til ta vi bør satse tungt på sykling, gange og bedre arealplanlegging, men i 2030 vil likevel mange reiser fortsatt gjøres med bil. Da er det viktig at bilene ikke har utslipp. El- og hydrogenbiler er de eneste løsningene vi kjenner i dag som kan ta oss til nullutslippssamfunnet. Likevel debatteres klimaeffektene av elbilsatsningen. Hvordan vil klimafotavtrykket til elektriske kjøretøy kunne se ut i hvis klimapolitikken i EU, USA og Kina forsterkes og lykkes? Kan elbiler og hydrogenbiler være en forutsetning for mer fornybar energi? Med bl.a. Anders Hammer Strømman, NTNU. EUS 2030 MÅL OG BETYDNINGEN FOR NORGE ENERGILAGRING OG KRAFTSYSTEM EUs mål for energisystemet i 2020 har stor betydning for norske energi og klimapolitikk. De setter takten for utbygging av energi i Norge, og avgjør hvordan energimarkedene i Europa blir. I løpet av året har EU laget en ny pakke med målsetninger for Hva slags nye krav til stiller EU til utbygging av fornybar og nett, og hva vil skje i det Europeiske gass- og strømmarkedet som vi eksporterer til? Blir støtte til utbygging av fornybar energi like viktig virkemiddel fremover, eller blir utslippsmål og kvoter de viktigste virkemidlene? BIOØKONOMI MULIGHETER FOR SKOG OG BIOMASSE I 2030? FORNYBAR ENERGI Europa er i gang med det grønne skiftet, og ønsker å basere sin økonomi på fornybare ressurser. I Norge går Skogstrategiåret 2014 mot slutten og mange venter i spenning. Hvilken rolle kan og bør skog og biomasse spille i det grønne skiftet? I denne bolken vil ledende personer knyttet til bioøkonomi presentere muligheter og utfordringer for å utvikle bioøkonomi i Europa, Norden og i Norge. Med bl.a. Jens Ulltveit-Moe, ledende investor innen fornybar energi og Gunnar Olofsson, leder for skogstrategien Skog22. NY KLIMAPOLITIKK - FINNES DET IDEOLOGISKE FORSKJELLER MELLOM PARTIENE? GAME CHANGERS Klimadebatten er preget av konsensus, pragmatisme og - for tiden - overbud på tiltakssiden partiene i mellom. Dette er vel og bra, men kanskje er klimadebatten noe tam og lite helhetlig. Spørsmålet er: Finnes det forskjellige klimaløsninger til høyre og venstre i politikken? Mangler partiene en helhetlig - kall det gjerne ideologisk - tilnærming til klimapolitikken? ZERO inviterer ledende tenketanker til debatt. Med bl.a. Civita og Agenda NÅR DET SMARTE HUSET MØTER DET SMARTE NETTET ENERGIEFFEKTIVISERING Fremtidsforbrukeren bor i et plusshus og kjører elbil og forventer et strømnett som er smart nok til å være til hjelp og ikke i veien. Hvordan skal det legges til rette? Hvem skal styre forbruker eller nettselskap? Har vi et elbilproblem, eller har vi først og fremst nye muligheter som skal utnyttes? Med bl.a. Elin Lerum Boasson, CICERO. 9

10 Zerokonferansen 2014 SPYDSPISSER INNEN DET GRØNNE SKIFTET I INDUSTRIEN GAME CHANGERS Klimatiltak i industrien handler ikke om å flytte virksomhet, men om effektivisering og store skift i teknologi. Målet bør være en lønnsom, innovativ nullutslippsindustri i I denne bolken får vi høre framoverlente industribedrifter fortelle om sine grønne skifter. Med bl.a. TiZiR, som vil bruke hydrogen som reduksjonsmiddel istedet for kull og dermed redusere sine klimagassutslipp med 90 prosent; Elkem Solar, som produserer silisium til solceller med norskutviklet teknologi som har lavere CO2-utslipp og energiforbruk enn konkurrentene DE TUNGE TILTAKENE I TRANSPORTSEKTOREN TRANSPORT: EL OG HYDROGEN El og hydrogen er viktige løsninger for flere områder i transporten, men kan ikke løse alt. Luftfart og tungtransport trenger å ta i bruk biodrivstoff for å kutte sine utslipp. I denne bolken vil få høre hvilken rolle biodrivstoff vil spille i 2030 og et blikk på andre muligheter for tyngre transport. TRIPPEL: GRØNN INNOVASJON I MATBRANSJEN GAME CHANGERS Hvordan kan vi gjøre dagens bærekraftsutfordringer til morgendagens forretningsmuligheter? Trippel er et innovasjonsprogram som bruker designmetodikk for å utvikle, eksperimentere med, lansere og dokumentere forretningskonsepter som gir «trippel vinn». Første sesong av Trippel fokuserer på grønn vekst i matbransjen. På konferansen kan du få et innblikk i hvordan vi jobber for å finne nye løsninger som kan gi en gevinst for både bedriftene, forbrukerne og miljøet. TRIPPEL er et samarbeid mellom Scandinavian Design Group og Stiftelsen GreeNudge. Programmet samler noen av de største private og offentlige aktørene innen norsk storhusholdning. 10

11 NORSKE INTERESSER I ET INTERNASJONALT GRØNT SKIFTE. FINANSIERING & NYE FORRETNINGSMODELLER Det globale sør står foran en stor mulighet: Å bygge en utslippsfri infrastruktur for distribusjon og produksjon av elektrisitet uten å gå omveien via en fossil kraftsektor. En storstilt global dugnad for utstrakt installasjon av både produksjons-, og distribusjonskapasitet kan bidra til å realisere flere viktige formål. Fattigdomsreduksjon. Reduksjon i utslipp av klimagasser. Økonomisk vekst. Hvilken rolle tar norske kunnskaps-, teknologi- og investormiljøer, i årene fremover? HVA SKAL TIL FOR Å REALISERE ET NORSK FULLSKALA CCS-ANLEGG INNEN 2020? GAME CHANGERS Det er bred politisk enighet om at det skal satses på CCS i Norge, markert gjennom Klimaforliket som ble vedtatt i Regjeringen, i Sundvollplattformen, har sagt at de vil realisere et fullskala anlegg innen Målet for norsk CCS-satsning er å videreutvikle og kommersialisere teknologien, slik at vi bidrar til å nå togradersmålet. Det er nå knyttet spenning til hva som vil skje med norsk CCS-satsning. I dag, i 2014, er vi på et kritisk punkt for CCS-satsningen i Norge. Planene som legges i dag vil ha stor betydning for om vi når målet om fullskala anlegg innen På Zerokonferansen er vi fremoverlente på vegne av CCS og diskuterer hvordan vi kan nå målet for 2020 og evaluerer statsbudsjettet for Innledere vil bli bekreftet på nettsiden fortløpende. TA VALGET - BLI ET NULLUTSLIPPSSAMFUNN SPYDSPISSER Høsten 2015 er det kommunevalg. Våre neste lokalpolitikere og valgene de tar blir avgjørende for å få til drastiske utslippskutt og realisere nullutslippssamfunnet. Kommuner og fylkeskommuner rår over virkemidler som kan påvirke godt over 20 prosent av Norges totale klimagassutslipp, både innen transport, bygg, infrastruktur, områdeutvikling og fornybare investeringer. I denne bolken får du eksempler på handling og tiltak på veien fra fossilt til fornybart i kommune-norge. Hvordan kan din kommune tjene på det grønne skiftet? Hvilke virkemidler har kommunene, og hva bør man gjøre for å dytte det grønne skiftet videre? Vi gir deg gode eksempler! BEFOLKNINGSEKSPLOSJON, CONNECTIVITY OG BIG DATA GAME CHANGERS I denne bolken vil vi se på to underliggende drivkrefter som vil få stor betydning for klimapolitikken frem mot 2030: Befolkningsvekst og urbanisering, og Connectivity og Big Data Jordas befolkning øker kraftig, mange får økt levestandard og mange velger å bosette seg i storbyene. Det er allerede i dag knapphet på enkelte ressurser og knappheten vil øke i tiden framover, samtidig må utslipp av klimagasser reduseres kraftig. I 2030 vil majoriteten av jordas befolkning vil ha tilgang til internett. Store datamengder, kunstig intelligens, raskere nett og økt oppkopling av ting som for eksempel biler kan sammen med fornybar energi og nullutslippsløsninger fundamentalt endre energi og transportsektoren i en mer miljøvennlig retning. Dette er to helt sentrale utviklingstrekk mot Vi har invitert to internasjonale størrelser til å snakke om utfordringer og muligheter for klimakutt frem mot i lys av disse temaene. FELLES AVSLUTNINGSBOLK Før konferansen gjennomfører ZERO en Klimalab. Der samler vi beslutningstakere i næringslivet, som diskuterer og meisler ut et budskap som kan presenteres på avslutningsbolken. Næringslivet utfordrer politikerne - Hva må vi gjøre i dag for å tegne opp veikart 2030? 11

12 Zerokonferansen 2014 FNs klimapanel har vist oss veien, men hvordan finner vi frem? SEMINAR, 09:45-14:30, 13. NOVEMBER, 2014, STRATOS, OSLO FNs klimapanel utgir i begynnelsen av november en 120 siders syntese om klimautfordringen og mulige løsninger. Panelet setter med dette punktum for den femte hovedrapporten. Vi spør: Hva nå? Hva er de gode løsningene og hvem skal lede oss frem mot dem? Og hva skal Norge bidra med? Vi inviterer personer fra næringsliv, politikk, forvaltning, media, organisasjoner og forskning til å diskutere hvordan vi best kan møte klimautfordringen. Vi starter med sesjonen Klimautfordringen i kortversjon. Her oppsummerer vi FN klimapanels vurderinger og viser sammenhengen mellom endringer i klimasystemet, konsekvenser for natur og samfunn, tilpasning og utslippsreduksjoner. Forskningen sier vi har et valg, det fins løsninger og det er ennå tid til å unngå de mest alvorlige konsekvensene. Vi går videre med to temaer som er helt sentrale i dette løsningsbildet. I sesjone Internasjonalt samarbeid: Avtaler og lederskap diskuterer vi mulige løsninger internasjonalt og veien frem til en god avtale i Paris. Vi bringer det hele hjem i sesjonen Veikart for Norge hvor vi diskuterer nødvendig omstilling for å sikre en bærekraftig norsk fremtid. Seminaret er i regi av Miljødirektoratet i samarbeid med CICERO Senter for klimaforskning og Universitetet i Oslo. Sentrale bidragsytere: Rajendra K. Pachauri, leder, FNs klimapanel Jan S. Fuglestvedt, forskningsleder, CICERO Senter for klimaforskning Karen O Brien, professor, Universitetet i Oslo 12

13 Bilutstilling På Zerokonferansen vil vi presentere elbilen, og andre nullutslippsbiler, som en del av det grønne skiftet. En klimaløsning, både for den enkelte bilist og i det norske klimaregnskapet. Det har blitt en tradisjon for ZERO å vise frem det nyeste innenfor nullutslippskjøretøy på Zerokonferansen. Årets bilutstilling skal gjenspeile helheten i det grønne skiftet, og hvilken rolle nullutslippsbilene spiller. Norsk elbilpolitikk vekker oppsikt internasjonalt, og bilutstillingen vil være en del av en kampanje for å sikre fortsatt utfasing av fossile biler, og innfasing av fornybare biler. 13

14 Zerokonferansen 2014 ÅRETS LOKALE KLIMATILTAK 2014 KS og ZERO arrangerer for fjerde året på rad konkurransen Årets lokale klimatiltak for å skape oppmerksomhet om smarte klimaløsninger i norske kommuner og fylkeskommuner. Vi vil vise fram ambisiøse prosjekter for å begeistre og inspirere. Konkurransen omfatter hele spekteret av klimatiltak, og mindre kommuner kan konkurrere på linje med store. Her er det prosjektets eksempelverdi som teller! Bør ikke din kommune også delta? Vinner Årets lokale klimatiltak 2013: Oslo kommune De tre beste prosjektene blir premiert og vinnerne vil bli hedret på Zerokonferansen på Folketeateret i Oslo 12. og 13. november Frist for å melde seg på konkurransen er 1. oktober Juryen består av Ellen Hambro, Gunn Marit Helgesen, Odd Einar Dørum og Marius Holm. Vil du vite mer? Kontakt: ingvild@zero.no Påmeldingsskjema finner du her: 2. plass Årets lokale klimatiltak 2013: Østfold fylkeskommune 3. plass Årets lokale klimatiltak 2013: Akershus fylkeskommune 14

15 Våre støttespillere HOVEDSPONSOR Vi ønsker å rette en stor takk til våre sponsorer og samarbeidspartnere som er med på å gjøre Zerokonferansen mulig! SPONSORER SAMARBEIDSPARTNERE 15

16 MELD DEG PÅ ZEROKONFERANSEN, NOVEMBER PÅ FOLKETEATERET/FOLKETS HUS I OSLO FØLG OGSÅ ZEROKONFERANSEN PÅ TWITTER: #ZERO NOVEMBER 2014 FOLKETEATERET/FOLKETS 5-6 NOV. 2013HUS I OSLO GRAFISK UTFORMING HANS ANDREAS STARHEIM BILDER FRA TIDLIGERE KONFERANSER HANS ANDREAS STARHEIM OG MARIUS NYHEIM KRISTOFFERSEN / ZERO TRYKK WITTUSEN & JENSEN, OSLO