DET GRØNNE SKIFTET VEIKART NOVEMBER 2014

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "DET GRØNNE SKIFTET VEIKART 2030 12.-13. NOVEMBER 2014"

Transkript

1 DET GRØNNE SKIFTET VEIKART NOVEMBER 2014 FOLKETEATERET/FOLKETS HUS I OSLO SENTRUM FORNYBAR ENERGI ENERGILAGRING OG KRAFTSYSTEM TRANSPORT: EL OG HYDROGEN ENERGIEFFEKTIVISERING FORNYBAR I SØR FINANSIERING OG NYE FORRETNINGSMODELLER SPYDSPISSER GAME CHANGERS

2 Zerokonferansen 2014 Velkommen til Zerokonferansen Zerokonferansen har alltid handlet om løsninger. Der så mange andre konferanser handler om problemet at verdens utslipp av klimagasser fører til et klima ute av kontroll er Zerokonferansen en motvekt. I år går vi enda lengre i å vise løsningene. I år går vi faktisk så langt at vi viser et mulig veikart til en utslippsfri fremtid. Vi vil vise åtte helt sentrale områder, og vise hvordan de kan spille sammen. Løsningene er knyttet til fornybar energi, energilagring og kraftsystem, elektrisitet og hydrogen til transport, energieffektivisering, fornybar energi i sør, finans, spydspisser og «game changers» - nye ideer og teknologier som plutselig kan snu etablerte verdensbilder på hodet. Dette er ambisiøst, både på konferansens vegne og på verdenssamfunnets vegne. Men uten store ambisjoner kan vi ikke løse et av de største problemene menneskeheten står overfor. Bli med på å tegne veikartet til et nullutslippssamfunn på Zerokonferansen vi håper å se deg der! Marius Holm EN STOR TAKK TIL KONFERANSENS HOVEDSPONSOR 2

3 TEMA FOR ZEROKONFERANSEN 2014: Det grønne skiftet Veikart 2030 Det grønne skiftet drives fram av politiske beslutninger, teknologiske nyvinninger og entreprenører i markedet. I tiden fram mot 2030 vil tempoet i det grønne skiftet økes. Nullutslippsløsninger må tas i bruk og spille sammen på alle samfunnsområder om togradersmålet skal nås. Hvilke valg må myndigheter ta nå for å drive det grønne skiftet videre? Hvilken strategi bør selskaper legge for å posisjonere seg og gripe mulighetene i en verden som ser annerledes ut i 2030? På Zerokonferansen 2014 setter vi sammen de ulike brikkene som utgjør hele nullutslippssamfunnet i Et avansert, men robust energisystem kobler fornybar strøm sammen med elektrisk transport. Energilagring og utveksling gir rom for den neste boomen i stadig billigere kraft fra sol og vind, og samvirker med bygninger som spiller en stadig viktigere rolle som energiprodusent. Bærekraftig grønt karbon erstatter fossilt karbon i industri og tungtransport. Ny teknologi skaper nye forbrukervaner og nye forretningsmodeller. Finansmarkedene står overfor nye muligheter, men også andre utfordringer. Hvordan endres spillets gang? Hvem blir vinnerne? Hvor skal man investere? Hvordan kan Norge bli en drivkraft for det grønne skiftet? På Zerokonferansen 2014 setter vi sammen puslespillet og viser hvilke beslutninger som må tas nå. Sammen tegner vi veikartet for nullutslippssamfunnet

4 Zerokonferansen 2014 Om Zerokonferansen Zerokonferansen er Nordens største møteplass for alle som interesserer seg for fornybar energi og klimapolitikk. Vi i ZERO har som mål at innholdet på konferansen skal være løsningsorientert, faktabasert og peke mot lavutslippssamfunnet. Mest av alt ønsker vi at konferansen skal inspirere til konkret klimahandling på tvers av sektorer, kommunegrenser, industrier og politiske skillelinjer. 12. og 13. november møtes 1200 beslutningstakere fra politikk, næringsliv, media, organisasjonsliv og akademia til Zerokonferansen på Youngstorget. Praktisk Tid: Den niende Zerokonferansen blir arrangert den 12. og 13. november. Sted: I år vil vi være på Folketeateret dag 1 og på Oslo Kongressenter (Folkets Hus) dag 2. Begge lokalene ligger ved Youngstorget i Oslo. Vi samles i Folketeateret dag 1 for inspirerende og visjonære innledninger. På dag 2 organiserer vi tematiske bolker som går parallelt, på Oslo Kongressenter. Mer informasjon om innledere og tematisk innhold finner du på programsidene. I tillegg vil Miljødirektoratet arrangere et heldagsseminar 13. november på Stratos, også tilknyttet Youngstorget. Overnatting: Overnatting vil være tilgjengelig i umiddelbar nærhet av konferanseområdet. Du kan reservere overnatting ved påmelding. For mer informasjon og påmelding: 4

5 Rajendra K. Pachauri Tine Sundtoft Jonas Gahr Støre Jan Egeland Jeremy Oppenheim Ellen Hambro Narendra Taneja Abyd Karmali Professor Thomas Johansson Christian Rynning-Tønnesen Auke Lont 5 DETTE ER DET FORELØPIGE PROGRAMMET TIL ZEROKONFERANSEN TIDSPUNKTER FOR DE ENKELTE INNLEDERNE ER IKKE ENDELIG BESTEMT. FOR DET MEST OPPDATERTE PROGRAMMET, BESØK RAJENDRA K. PACHAURI Leder av FNs klimapanel (IPCC) Dr. Pachauri ble valgt til leder av FNs klimapanel i april 2002 og gjenvalgt i Til daglig leder han The Energy and Resources Institute (TERI) i New Dehli, India. Han er utdannet økonom og ingeniør, har jobbet med energi og klima i nesten 40 år og har vært forfatter eller medforfatter av et stort antall artikler og bøker, i all hovedsak om energi og miljø. Han er personlig tildelt en rekke æresbevisninger, og i 2007 mottok han Nobels fredspris på vegne av FNs klimapanel. Dr. Pachauri har hatt en rekke akademiske stillinger, blant annet ved Yale University i USA. TINE SUNDTOFT Klima- og miljøminister Klima- og miljøminister Tine Sundtoft har lang fartstid i Høyre, lokalt og sentralt, til tross for at hun var et ukjent ansikt da statsministeren utnevnte henne til minister i Før Zerokonferansen har vi utfordret ministeren på flere problemstillinger som Regjeringen må ta tak i for å nå målet om et forsterket klimaforlik, slik regjeringserklæringen sier. Vi etterspør hvilke utslippssektorer ministeren vil prioritere og hvilke virkemidler regjeringen vil gjennomføre. Hvordan skal Norge bidra til det grønne skiftet ingernasjonalt ved siden av en internasjonal avtale? Får vi grønne endringer i skatte- og avgiftssystemet? Og hvordan skal regjeringen tilrettelegge for å fase ut fossil energi, og fase inn fornybar energi mot 2030? På Zerokonferansen svarer ministeren på utfordringene fra ZERO. JONAS GAHR STØRE Leder av Arbeiderpartiet (Ap) Som nyvalgt leder av Arbeiderpartiet (Ap), har Jonas Gahr Støre rukket å sette klima på dagsorden flere ganger. I sin første landsmøtetale som leder for partiet tok han til orde for at Statens

6 Zerokonferansen 2014 Pensjonsfond Utland (SPU) bør investere i fornybar energi. Gjennom Gahr Støres lederskap kan Arbeiderpartiet gjennomgå et grønt skifte og bli en drivkraft for oppbyggingen av nullutslippssamfunnet. Gahr Støre er tidligere finanspolitisk talsperson for Arbeiderpartiet og var utenriksminister og helse- og omsorgsminister under Stoltenbergregjeringen JAN EGELAND Flyktninghjelpen Jan Egeland er Generalsekretær i Flyktninghjelpen. Han kom fra stillingen som Europadirektør i Human Rights Watch. Tidligere var Egeland direktør for Norsk Utenrikspolitisk Institutt. I var Egeland FNs visegeneralsekretær for humanitært arbeid og global nødhjelpskoordinator. I 2006 ble han utropt til en av 100 personer som har formet vår verden av Time Magazine. Han har 30 års erfaring fra internasjonalt menneskerettighets-, hjelpe- og konfliktløsningsarbeid. JEREMY OPPENHEIM Program director, New Climate Economy Jeremy Oppenheim er Program Director for New Climate Economy-prosjektet, og er på permisjon fra sin rolle som Director i McKinsey & Company for å lede prosjektet frem til lanseringen av deres Global Report i september. De siste fem årene har Oppenheim ledet McKinseys Sustainability and Resource Productivity Practice. I denne rollen har han jobbet med et bredt spekter av kunder, fra privat næringsliv, offentlige sektor og sivilsamfunn, i en rekke land. Han har vært rådgiver for både utviklings- og utviklede land i å kombinere solid økonomisk vekst med beskyttelse av uerstattelige naturverdier, og har arbeidet med ledende selskaper innen energi, gruvedrift, forbrukervarer, engineering og finans. ELLEN HAMBRO Direktør, Miljødirektoratet Ellen Hambro ble Norges første miljødirektør da Miljødirektoratet ble opprettet i 2013 etter en sammenslåing av Direktoratet for naturforvaltning og Klima- og forurensningsdirektoratet, hvor hun hadde vært direktør fra Hambro var tidligere ekspedisjonssjef i Landbruks- og matdepartementet ( ) og avdelingsdirektør 6

7 i Miljøverndepartementet ( ). Hun er utdannet jurist fra Universitetet i Oslo. NARENDRA TANEJA Energipolitisk talsperson, Bharatiya Janata Party, India Narendra Taneja sitter sentralt i Indias regjeringsparti Bharatiya Janata Party og ble nylig utnevnt til energipolitisk talsperson. Taneja er en av Indias ledende energieksperter, og er en aktiv samfunnsdebattant og kommentator. Han har spesielt vært opptatt av at tilgang til bærekraftig, tilstrekkelig og rimelig er essensielt for Indias økonomiske sikkerhet og politisk stabilitet. Taneja har bakgrunn fra samfunnsøkonomi og politikk på St. John s College, University of Oxford og Universitetet i Oslo. ABYD KARMALI Leder, Carbon Markets ved Bank of America Merrill Lynch Abyd Karmali er Managing Director og Global Head of Carbon Markets ved Bank of America Merrill Lynch. Han er selskapets kontaktperson for karbonmarkeder og sitter i miljørådet som bestemmer over bankens miljøinitiativ til en verdi av 50 milliarder dollar. Han er i dag spesialrådgiver for Climate Markets and Investment Association etter å ha vært president ved samme sted i perioden , og er også med i UNEPs Climate Change Advisory Group. Han er utdannet fra MIT. PROFESSOR THOMAS B. JOHANSSON Universitetet i Lund Professor Thomas B. Johansson ved Universitetet i Lund har ledet arbeidet for hvordan Sverige skal få en fossilfri transportflåte innen 2030, som ble presentert våren Han er tidligere medleder av the Global Energy Assessment ( ) i IIASA, Østerrike og leder for International Institute for Industrial Environmental Economics (IIIEE) på Universitetet i Lund. Prof. Johansson fikk Volvo Environment Prize i CHRISTIAN RYNNING-TØNNESEN Konsernsjef, Statkraft Christian Rynning-Tønnesen har arbeidet som konsernsjef (CEO) i Statkraft siden mai Han kom da fra stillingen som konsernsjef i Norske Skog fra Han var finansdirektør (CFO) i samme selskap fra Rynning-Tønnesen har tidligere hatt lederposisjoner i Statkrafts konsernledelse som finansdirektør (CFO) og assisterende konsernsjef. Han har også arbeidet i McKinsey og Esso Norge. Christian Rynning- Tønnesen har en master fra Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU). AUKE LONT Konsernsjef, Statnett Lont tiltrådte som konsernsjef i februar 2009 etter å ha vært administrende direktør for konsulentfirmaet Econ Pöyry Analysis i Norge. Lont har tidligere innehatt flere stillinger i Statoil og Nordic Energy, sjefsøkonom og administrerende direktør i Econ Analysis, Cape Town og administrerende direktør i Naturkraft AS. Han har mer enn 20 års erfaring fra energisektoren. Auke Lont er styreformann i Institutt for energiteknikk. Lont har en mastergrad i økonomi fra Vrije Universiteit i Amsterdam. FROKOSTMØTE 12. NOVEMBER: Kan børshaiene redde verden? CICEP inviterer til frokostmøte 12. november fra klokken 08:00 til 09:45. Programmet begynner klokken 08:30, frokostservering fra klokken 08:00. Vi snakker om klimafinansiering, spesielt i lys av klimaforhandlingene i Paris i I samtale med CICERO-direktør Kristin Halvorsen: Abyd Karmali Managing Director, Global Head of Carbon Markets, Bank of America Merrill Lynch, Kjetil Lund tidligere statssekretær og klimarådgiver for Jens Stoltenberg, Steffen Kallbekken direktør, CICEP, Christa Clapp seniorrådgiver, CICERO. Frokosten arrangeres av CICEP et internasjonalt senter for klima- og energipolitikk som har CICERO som vertsinstitusjon. Programmet vil foregå på engelsk. 7

8 Zerokonferansen 2014 Program Dag 2 08:00 Frokostseminar: Kommunikasjon, ledelse og kultur, i samarbeid med Geelmuyden Kiese 09:30 PAUSE Seminar: FNs klimapanel (se side 12) 09:45 En fornybar revolusjon på fire hjul EUs 2030 mål og betydningen for Norge. Bioøkonomi muligheter for skog og biomasse i 2030? Ny klimapolitikk - finnes det ideologiske forskjeller mellom partiene? Klimautfordringen i kortversjon 11:00 PAUSE PAUSE 11:15 Når det smarte huset møter det smarte nettet Spydspisser innen det grønne skiftet i industrien De tunge tiltakene i transportsektoren GreenNudge Trippel: Grønn innovasjon i matbransjen Internasjonalt samarbeid: Avtaler og lederskap 12:30 LUNSJ PAUSE 13:30 Norske interesser i et internasjonalt grønt skifte. Hva skal til for å realisere et norsk fullskala CCS-anlegg innen 2020? Ta valget - Bli et nullutslippssamfunn Befolkningseksplosjon, connectivity og Big Data Veikart for Norge 14:45 PAUSE 15:00-16:15 Felles avslutningsbolk Næringslivet utfordrer politikerne Hva må vi gjøre I dag for å tegne opp veikart 2030 Oppdatert program finner du på 8

9 FROKOSTSEMINAR: KOMMUNI- KASJON, LEDELSE OG KULTUR Hva kan du gjøre for å skape miljøbevegelse blant de ansatte i din organisasjon? Hvordan kan du bruke kommunikasjon til å skape begeistring og bygge kultur? Hvordan få dine ansatte til å bli pådrivere for det grønne skiftet? Nordens fremste ledere innenfor kommunikasjon, ledelse og kulturbygging forteller hva de mener skal til for å skape miljøbevegelse. Programmet er satt sammen av ZERO og Geelmuyden.Kiese. EN FORNYBAR REVOLUSJON PÅ FIRE HJUL TRANSPORT: EL OG HYDROGEN Det er mange grunner til ta vi bør satse tungt på sykling, gange og bedre arealplanlegging, men i 2030 vil likevel mange reiser fortsatt gjøres med bil. Da er det viktig at bilene ikke har utslipp. El- og hydrogenbiler er de eneste løsningene vi kjenner i dag som kan ta oss til nullutslippssamfunnet. Likevel debatteres klimaeffektene av elbilsatsningen. Hvordan vil klimafotavtrykket til elektriske kjøretøy kunne se ut i hvis klimapolitikken i EU, USA og Kina forsterkes og lykkes? Kan elbiler og hydrogenbiler være en forutsetning for mer fornybar energi? Med bl.a. Anders Hammer Strømman, NTNU. EUS 2030 MÅL OG BETYDNINGEN FOR NORGE ENERGILAGRING OG KRAFTSYSTEM EUs mål for energisystemet i 2020 har stor betydning for norske energi og klimapolitikk. De setter takten for utbygging av energi i Norge, og avgjør hvordan energimarkedene i Europa blir. I løpet av året har EU laget en ny pakke med målsetninger for Hva slags nye krav til stiller EU til utbygging av fornybar og nett, og hva vil skje i det Europeiske gass- og strømmarkedet som vi eksporterer til? Blir støtte til utbygging av fornybar energi like viktig virkemiddel fremover, eller blir utslippsmål og kvoter de viktigste virkemidlene? BIOØKONOMI MULIGHETER FOR SKOG OG BIOMASSE I 2030? FORNYBAR ENERGI Europa er i gang med det grønne skiftet, og ønsker å basere sin økonomi på fornybare ressurser. I Norge går Skogstrategiåret 2014 mot slutten og mange venter i spenning. Hvilken rolle kan og bør skog og biomasse spille i det grønne skiftet? I denne bolken vil ledende personer knyttet til bioøkonomi presentere muligheter og utfordringer for å utvikle bioøkonomi i Europa, Norden og i Norge. Med bl.a. Jens Ulltveit-Moe, ledende investor innen fornybar energi og Gunnar Olofsson, leder for skogstrategien Skog22. NY KLIMAPOLITIKK - FINNES DET IDEOLOGISKE FORSKJELLER MELLOM PARTIENE? GAME CHANGERS Klimadebatten er preget av konsensus, pragmatisme og - for tiden - overbud på tiltakssiden partiene i mellom. Dette er vel og bra, men kanskje er klimadebatten noe tam og lite helhetlig. Spørsmålet er: Finnes det forskjellige klimaløsninger til høyre og venstre i politikken? Mangler partiene en helhetlig - kall det gjerne ideologisk - tilnærming til klimapolitikken? ZERO inviterer ledende tenketanker til debatt. Med bl.a. Civita og Agenda NÅR DET SMARTE HUSET MØTER DET SMARTE NETTET ENERGIEFFEKTIVISERING Fremtidsforbrukeren bor i et plusshus og kjører elbil og forventer et strømnett som er smart nok til å være til hjelp og ikke i veien. Hvordan skal det legges til rette? Hvem skal styre forbruker eller nettselskap? Har vi et elbilproblem, eller har vi først og fremst nye muligheter som skal utnyttes? Med bl.a. Elin Lerum Boasson, CICERO. 9

10 Zerokonferansen 2014 SPYDSPISSER INNEN DET GRØNNE SKIFTET I INDUSTRIEN GAME CHANGERS Klimatiltak i industrien handler ikke om å flytte virksomhet, men om effektivisering og store skift i teknologi. Målet bør være en lønnsom, innovativ nullutslippsindustri i I denne bolken får vi høre framoverlente industribedrifter fortelle om sine grønne skifter. Med bl.a. TiZiR, som vil bruke hydrogen som reduksjonsmiddel istedet for kull og dermed redusere sine klimagassutslipp med 90 prosent; Elkem Solar, som produserer silisium til solceller med norskutviklet teknologi som har lavere CO2-utslipp og energiforbruk enn konkurrentene DE TUNGE TILTAKENE I TRANSPORTSEKTOREN TRANSPORT: EL OG HYDROGEN El og hydrogen er viktige løsninger for flere områder i transporten, men kan ikke løse alt. Luftfart og tungtransport trenger å ta i bruk biodrivstoff for å kutte sine utslipp. I denne bolken vil få høre hvilken rolle biodrivstoff vil spille i 2030 og et blikk på andre muligheter for tyngre transport. TRIPPEL: GRØNN INNOVASJON I MATBRANSJEN GAME CHANGERS Hvordan kan vi gjøre dagens bærekraftsutfordringer til morgendagens forretningsmuligheter? Trippel er et innovasjonsprogram som bruker designmetodikk for å utvikle, eksperimentere med, lansere og dokumentere forretningskonsepter som gir «trippel vinn». Første sesong av Trippel fokuserer på grønn vekst i matbransjen. På konferansen kan du få et innblikk i hvordan vi jobber for å finne nye løsninger som kan gi en gevinst for både bedriftene, forbrukerne og miljøet. TRIPPEL er et samarbeid mellom Scandinavian Design Group og Stiftelsen GreeNudge. Programmet samler noen av de største private og offentlige aktørene innen norsk storhusholdning. 10

11 NORSKE INTERESSER I ET INTERNASJONALT GRØNT SKIFTE. FINANSIERING & NYE FORRETNINGSMODELLER Det globale sør står foran en stor mulighet: Å bygge en utslippsfri infrastruktur for distribusjon og produksjon av elektrisitet uten å gå omveien via en fossil kraftsektor. En storstilt global dugnad for utstrakt installasjon av både produksjons-, og distribusjonskapasitet kan bidra til å realisere flere viktige formål. Fattigdomsreduksjon. Reduksjon i utslipp av klimagasser. Økonomisk vekst. Hvilken rolle tar norske kunnskaps-, teknologi- og investormiljøer, i årene fremover? HVA SKAL TIL FOR Å REALISERE ET NORSK FULLSKALA CCS-ANLEGG INNEN 2020? GAME CHANGERS Det er bred politisk enighet om at det skal satses på CCS i Norge, markert gjennom Klimaforliket som ble vedtatt i Regjeringen, i Sundvollplattformen, har sagt at de vil realisere et fullskala anlegg innen Målet for norsk CCS-satsning er å videreutvikle og kommersialisere teknologien, slik at vi bidrar til å nå togradersmålet. Det er nå knyttet spenning til hva som vil skje med norsk CCS-satsning. I dag, i 2014, er vi på et kritisk punkt for CCS-satsningen i Norge. Planene som legges i dag vil ha stor betydning for om vi når målet om fullskala anlegg innen På Zerokonferansen er vi fremoverlente på vegne av CCS og diskuterer hvordan vi kan nå målet for 2020 og evaluerer statsbudsjettet for Innledere vil bli bekreftet på nettsiden fortløpende. TA VALGET - BLI ET NULLUTSLIPPSSAMFUNN SPYDSPISSER Høsten 2015 er det kommunevalg. Våre neste lokalpolitikere og valgene de tar blir avgjørende for å få til drastiske utslippskutt og realisere nullutslippssamfunnet. Kommuner og fylkeskommuner rår over virkemidler som kan påvirke godt over 20 prosent av Norges totale klimagassutslipp, både innen transport, bygg, infrastruktur, områdeutvikling og fornybare investeringer. I denne bolken får du eksempler på handling og tiltak på veien fra fossilt til fornybart i kommune-norge. Hvordan kan din kommune tjene på det grønne skiftet? Hvilke virkemidler har kommunene, og hva bør man gjøre for å dytte det grønne skiftet videre? Vi gir deg gode eksempler! BEFOLKNINGSEKSPLOSJON, CONNECTIVITY OG BIG DATA GAME CHANGERS I denne bolken vil vi se på to underliggende drivkrefter som vil få stor betydning for klimapolitikken frem mot 2030: Befolkningsvekst og urbanisering, og Connectivity og Big Data Jordas befolkning øker kraftig, mange får økt levestandard og mange velger å bosette seg i storbyene. Det er allerede i dag knapphet på enkelte ressurser og knappheten vil øke i tiden framover, samtidig må utslipp av klimagasser reduseres kraftig. I 2030 vil majoriteten av jordas befolkning vil ha tilgang til internett. Store datamengder, kunstig intelligens, raskere nett og økt oppkopling av ting som for eksempel biler kan sammen med fornybar energi og nullutslippsløsninger fundamentalt endre energi og transportsektoren i en mer miljøvennlig retning. Dette er to helt sentrale utviklingstrekk mot Vi har invitert to internasjonale størrelser til å snakke om utfordringer og muligheter for klimakutt frem mot i lys av disse temaene. FELLES AVSLUTNINGSBOLK Før konferansen gjennomfører ZERO en Klimalab. Der samler vi beslutningstakere i næringslivet, som diskuterer og meisler ut et budskap som kan presenteres på avslutningsbolken. Næringslivet utfordrer politikerne - Hva må vi gjøre i dag for å tegne opp veikart 2030? 11

12 Zerokonferansen 2014 FNs klimapanel har vist oss veien, men hvordan finner vi frem? SEMINAR, 09:45-14:30, 13. NOVEMBER, 2014, STRATOS, OSLO FNs klimapanel utgir i begynnelsen av november en 120 siders syntese om klimautfordringen og mulige løsninger. Panelet setter med dette punktum for den femte hovedrapporten. Vi spør: Hva nå? Hva er de gode løsningene og hvem skal lede oss frem mot dem? Og hva skal Norge bidra med? Vi inviterer personer fra næringsliv, politikk, forvaltning, media, organisasjoner og forskning til å diskutere hvordan vi best kan møte klimautfordringen. Vi starter med sesjonen Klimautfordringen i kortversjon. Her oppsummerer vi FN klimapanels vurderinger og viser sammenhengen mellom endringer i klimasystemet, konsekvenser for natur og samfunn, tilpasning og utslippsreduksjoner. Forskningen sier vi har et valg, det fins løsninger og det er ennå tid til å unngå de mest alvorlige konsekvensene. Vi går videre med to temaer som er helt sentrale i dette løsningsbildet. I sesjone Internasjonalt samarbeid: Avtaler og lederskap diskuterer vi mulige løsninger internasjonalt og veien frem til en god avtale i Paris. Vi bringer det hele hjem i sesjonen Veikart for Norge hvor vi diskuterer nødvendig omstilling for å sikre en bærekraftig norsk fremtid. Seminaret er i regi av Miljødirektoratet i samarbeid med CICERO Senter for klimaforskning og Universitetet i Oslo. Sentrale bidragsytere: Rajendra K. Pachauri, leder, FNs klimapanel Jan S. Fuglestvedt, forskningsleder, CICERO Senter for klimaforskning Karen O Brien, professor, Universitetet i Oslo 12

13 Bilutstilling På Zerokonferansen vil vi presentere elbilen, og andre nullutslippsbiler, som en del av det grønne skiftet. En klimaløsning, både for den enkelte bilist og i det norske klimaregnskapet. Det har blitt en tradisjon for ZERO å vise frem det nyeste innenfor nullutslippskjøretøy på Zerokonferansen. Årets bilutstilling skal gjenspeile helheten i det grønne skiftet, og hvilken rolle nullutslippsbilene spiller. Norsk elbilpolitikk vekker oppsikt internasjonalt, og bilutstillingen vil være en del av en kampanje for å sikre fortsatt utfasing av fossile biler, og innfasing av fornybare biler. 13

14 Zerokonferansen 2014 ÅRETS LOKALE KLIMATILTAK 2014 KS og ZERO arrangerer for fjerde året på rad konkurransen Årets lokale klimatiltak for å skape oppmerksomhet om smarte klimaløsninger i norske kommuner og fylkeskommuner. Vi vil vise fram ambisiøse prosjekter for å begeistre og inspirere. Konkurransen omfatter hele spekteret av klimatiltak, og mindre kommuner kan konkurrere på linje med store. Her er det prosjektets eksempelverdi som teller! Bør ikke din kommune også delta? Vinner Årets lokale klimatiltak 2013: Oslo kommune De tre beste prosjektene blir premiert og vinnerne vil bli hedret på Zerokonferansen på Folketeateret i Oslo 12. og 13. november Frist for å melde seg på konkurransen er 1. oktober Juryen består av Ellen Hambro, Gunn Marit Helgesen, Odd Einar Dørum og Marius Holm. Vil du vite mer? Kontakt: Påmeldingsskjema finner du her: 2. plass Årets lokale klimatiltak 2013: Østfold fylkeskommune 3. plass Årets lokale klimatiltak 2013: Akershus fylkeskommune 14

15 Våre støttespillere HOVEDSPONSOR Vi ønsker å rette en stor takk til våre sponsorer og samarbeidspartnere som er med på å gjøre Zerokonferansen mulig! SPONSORER SAMARBEIDSPARTNERE 15

16 MELD DEG PÅ ZEROKONFERANSEN, NOVEMBER PÅ FOLKETEATERET/FOLKETS HUS I OSLO FØLG OGSÅ ZEROKONFERANSEN PÅ TWITTER: #ZERO NOVEMBER 2014 FOLKETEATERET/FOLKETS 5-6 NOV. 2013HUS I OSLO GRAFISK UTFORMING HANS ANDREAS STARHEIM BILDER FRA TIDLIGERE KONFERANSER HANS ANDREAS STARHEIM OG MARIUS NYHEIM KRISTOFFERSEN / ZERO TRYKK WITTUSEN & JENSEN, OSLO

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy.

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy. Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm.

Detaljer

Hvordan påvirker EU norsk klima- og energipolitikk?

Hvordan påvirker EU norsk klima- og energipolitikk? Hvordan påvirker EU norsk klima- og energipolitikk? Elin Lerum Boasson, forsker ved Fridtjof Nansens Institutt EBLs Kvinnenettverkskonferanse, 24.04.07 Innleggets innhold Hvilke av EUs politikkområder

Detaljer

Næringslivets klimahandlingsplan. Norsk klimapolitikk tid for handling

Næringslivets klimahandlingsplan. Norsk klimapolitikk tid for handling Næringslivets klimahandlingsplan Norsk klimapolitikk tid for handling Sammendrag «Norge som energinasjon kan og skal gå foran. Næringslivet skal bidra aktivt til å løse klimautfordringene.» Tid for handling

Detaljer

Næringspotensialet i klimavennlige bygg og -byggeri

Næringspotensialet i klimavennlige bygg og -byggeri Næringspotensialet i klimavennlige bygg og -byggeri Trondheim, 2. Oktober, 0900-1200 Tid Innhold Hvem DEL 0: Velkommen 09:00 Velkommen, hvorfor er vi samlet, introduksjon av SIGLA Utvalget + ZEB 09:10

Detaljer

EKSPERTPANEL Resultater fra spørreundersøkelse gjennomført av Norsk Klimastiftelse som ledd i rapporten "Klimapolitikk i krysspress.

EKSPERTPANEL Resultater fra spørreundersøkelse gjennomført av Norsk Klimastiftelse som ledd i rapporten Klimapolitikk i krysspress. EKSPERTPANEL Resultater fra spørreundersøkelse gjennomført av Norsk Klimastiftelse som ledd i rapporten "Klimapolitikk i krysspress." Undersøkelsen ble gjennomført i andre halvdel av august. I alt henvendte

Detaljer

Innlegg av adm. direktør Kristin Skogen Lund på NHOs Energi- og klimaseminar, Næringslivets Hus

Innlegg av adm. direktør Kristin Skogen Lund på NHOs Energi- og klimaseminar, Næringslivets Hus Innlegg av adm. direktør Kristin Skogen Lund på NHOs Energi- og klimaseminar, Næringslivets Hus Sjekkes mot fremføring I dag lanserer NHO-fellesskapet en viktig felles sak om et viktig felles mål; et politikkdokument

Detaljer

Grønn Skipsfart. Marius Holm, ZERO

Grønn Skipsfart. Marius Holm, ZERO Grønn Skipsfart Marius Holm, ZERO Globale utslipp Olje 21 % Gass 19 % Kull 25 % Annet: (Landbruk, avskoging og prosessindus tri) 35 % CO 2 -reserver: 3000 gigatonn Budsjettet: 900 gigatonn CO 2 Begrensninger

Detaljer

Energi, klima og miljø

Energi, klima og miljø Energi, klima og miljø Konsernsjef Tom Nysted, Agder Energi Agder Energi ledende i Norge innen miljøvennlige energiløsninger 2 Vannkraft 31 heleide og 16 deleide kraftstasjoner i Agder og Telemark 7 800

Detaljer

Teknas politikkdokument om Energi og klima UTKAST UTKAST UTKAST

Teknas politikkdokument om Energi og klima UTKAST UTKAST UTKAST Teknas politikkdokument om Energi og klima UTKAST UTKAST UTKAST Vedtatt av Teknas hovedstyre xx.xx 2014 Teknas politikkdokument om energi og klima Tekna mener: Tekna støtter FNs klimapanels konklusjoner

Detaljer

CenBio- utsikter for bioenergi i Norge

CenBio- utsikter for bioenergi i Norge Skog og Tre 2014 Gardermoen, 28. mai 2014 CenBio- utsikter for bioenergi i Norge Odd Jarle Skjelhaugen Nestleder CenBio Bioenergirelevante foresights Forskningsrådet 2005 Energi 2020+ Energieffektivisering,

Detaljer

2 Klimautslipp. 2.1 Hva dreier debatten seg om? 2.2 Hva er sakens fakta?

2 Klimautslipp. 2.1 Hva dreier debatten seg om? 2.2 Hva er sakens fakta? 2 Klimautslipp 2.1 Hva dreier debatten seg om? FNs klimapanel mener menneskeskapte klimautslipp er den viktigste årsaken til global oppvarming. Det er derfor bred politisk enighet om at alle former for

Detaljer

Grønn konkurransekraft muligheter, ambisjoner og utfordringer.

Grønn konkurransekraft muligheter, ambisjoner og utfordringer. Statssekretær Lars Andreas Lunde Partnerskapskonferanse om Grønn verdiskaping i Tønsberg 15. januar 2015 Stor temperaturforskjell mellom dagens utvikling og «2-gradersverdenen» Kilde: IPCC 2 16. januar

Detaljer

FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 3: Tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser

FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 3: Tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser Foto: Señor Hans, Flickr FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 3: Tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser Dette faktaarket oppsummerer de viktigste funnene fra del 3 i FNs klimapanels

Detaljer

Forventninger til energimeldingen

Forventninger til energimeldingen Forventninger til energimeldingen Knut Kroepelien, PF Norsk Energiforening, 12.11.2014 Den politiske rammen Sundvollen-erklæringen "Stortingsmelding om en helhetlig energipolitikk, hvor energiforsyning,

Detaljer

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen?

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen? Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen? Statssekretær Geir Pollestad Sparebanken Hedmarks Lederseminar Miljø, klima og foretningsvirksomhet -fra politisk fokus

Detaljer

Sak 2 EUs klima og energirammeverk frem mot 2030- Europapolitisk forum 3. november 2014

Sak 2 EUs klima og energirammeverk frem mot 2030- Europapolitisk forum 3. november 2014 Sak 2 EUs klima- og energirammeverk frem mot 2030. Norske innspill og posisjoner, EØS EFTA forumets uttalelser til rammeverket, europeiske samarbeidsorganisasjoners uttalelser, KGs innspill til diskusjonen

Detaljer

Mandat for Transnova

Mandat for Transnova Mandat for Transnova - revidert av Samferdselsdepartementet mars 2013 1. Formål Transnova skal bidra til å redusere CO2-utslippene fra transportsektoren slik at Norge når sine mål for utslippsreduksjoner

Detaljer

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL Campusseminar Sogndal, 06. oktober 2009 Innhold Energisystemet i 2050-

Detaljer

GU_brosjyre_2015.indd 1 06.07.15 20:57

GU_brosjyre_2015.indd 1 06.07.15 20:57 GU_brosjyre_2015.indd 1 06.07.15 20:57 GU_brosjyre_2015.indd 2 06.07.15 20:57 NÅR ER «ETTER OLJA»? Før 2050. Oljealderen er snart slutt. Ikke fordi olje- og gassressursene tar slutt, men fordi vi må la

Detaljer

KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober

KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober Finn Roar Bruun leder for Naturviterne 5200 medlemmer Klimapolitikk: Intensivert forskning på ulike typer fornybar energi Avfall er en ressurs for

Detaljer

Britisk klimapolitikk. Siri Eritsland, Energy and Climate Change advisor, British Embassy Oslo

Britisk klimapolitikk. Siri Eritsland, Energy and Climate Change advisor, British Embassy Oslo Britisk klimapolitikk Siri Eritsland, Energy and Climate Change advisor, British Embassy Oslo Hvilke utfordringer står Storbritannia ovenfor? Energisikkerhet Utslippsreduksjon Holde prisene lave Massive

Detaljer

Vannkraft i lavutslippssamfunnet. Audun Rosland, Energidagene, 17. oktober 2014

Vannkraft i lavutslippssamfunnet. Audun Rosland, Energidagene, 17. oktober 2014 Vannkraft i lavutslippssamfunnet Audun Rosland, Energidagene, 17. oktober 2014 Kunnskapsgrunnlag for lavutslippsutvikling Ny internasjonal klimaavtale i Paris i 2015 Kunnskapsgrunnlag Norge som lavutslippssamfunn

Detaljer

Fornybar fetter eller fossil forsinker? Anders Bjartnes, Energidagene, 19. oktober 2012

Fornybar fetter eller fossil forsinker? Anders Bjartnes, Energidagene, 19. oktober 2012 Fornybar fetter eller fossil forsinker? Anders Bjartnes, Energidagene, 19. oktober 2012 Norsk Klimastiftelse Ny aktør i klima- og energifeltet Basert i Bergen Opprettet i 2010 med støtte fra Sparebanken

Detaljer

Jeg er glad for denne anledningen til å komme hit på NORKLIMA forskerkonferanse.

Jeg er glad for denne anledningen til å komme hit på NORKLIMA forskerkonferanse. Jeg er glad for denne anledningen til å komme hit på NORKLIMA forskerkonferanse. 1 I Arktis smelter isen og de store økosystemene er truet. Vi, som polarnasjon, har vært opptatte av å fortelle dette til

Detaljer

Vi må starte nå. og vi må ha et langsiktig perspektiv. (Egentlig burde vi nok ha startet før)

Vi må starte nå. og vi må ha et langsiktig perspektiv. (Egentlig burde vi nok ha startet før) Vi må starte nå og vi må ha et langsiktig perspektiv (Egentlig burde vi nok ha startet før) NVEs vindkraftseminar, Lista Flypark 17. 18. juni 2013 Jan Bråten, sjeføkonom Bakgrunn 1. Enkelte samfunnsøkonomer

Detaljer

Klimaløsninger for Grenlandsindustrien. Trond Risberg Teknologisk rådgiver CCS, ZERO 22. april 2013

Klimaløsninger for Grenlandsindustrien. Trond Risberg Teknologisk rådgiver CCS, ZERO 22. april 2013 Klimaløsninger for Grenlandsindustrien Trond Risberg Teknologisk rådgiver CCS, ZERO 22. april 2013 Vår visjon: En moderne verden uten utslipp som skader natur og miljø ZERO EMISSION RESOURCE ORGANISATION:

Detaljer

Ekspertutvalg for grønn konkurransekraft

Ekspertutvalg for grønn konkurransekraft Ekspertutvalg for grønn konkurransekraft Per Sandberg, Sekretariatsleder www.gronnkonkurransekraft.no Standard Norge 3 mai 2016 Ekspertutvalg for grønn konkurransekraft skal lage forslag til nasjonal strategi

Detaljer

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked Sverre Devold, styreleder Energi Norge Medlemsbedriftene i Energi Norge -representerer 99% av den totale kraftproduksjonen i

Detaljer

Kommunenes rolle i energi-, miljø-, og klimapolitikken. Energi 2009,17. november 2009

Kommunenes rolle i energi-, miljø-, og klimapolitikken. Energi 2009,17. november 2009 Kommunenes rolle i energi-, miljø-, og klimapolitikken Energi 2009,17. november 2009 Sigrun Vågeng, KS Framtidig klimautvikling + 3.6-4.0 ºC med dagens utslipp + 3 ºC: Uopprettelige endringer nb! + 2 ºC

Detaljer

finansnæringens dag 24. mars 2015

finansnæringens dag 24. mars 2015 finansnæringens dag 24. mars 2015 Kloke penger framtidens verdiskaping Radisson Blu Plaza Hotel, Sonja Henies plass 3 Konferansen starter kl. 09.00, kaffe serveres fra kl. 08.15 #klokepenger velkommen!

Detaljer

Biogass i transportsektoren potensielt stort klimabidrag

Biogass i transportsektoren potensielt stort klimabidrag Biogass i transportsektoren potensielt stort klimabidrag Nina Strøm Christensen Seminar om gass som drivstoff for kjøretøy Gardemoen, 10 november 2015 Sund Energy helps navigate into the energy future

Detaljer

Klima og geopolitikk Hvordan endrer klimapolitikken maktbalansen i verden?

Klima og geopolitikk Hvordan endrer klimapolitikken maktbalansen i verden? Klima og geopolitikk Hvordan endrer klimapolitikken maktbalansen i verden? Klimaseminaret 2014, Trondheim Solveig Aamodt CICERO Senter for klimaforskning Oversikt CICERO og CICEP Hvorfor er klima geopolitikk?

Detaljer

Klimaspor - forretningsmessige risikoer og muligheter

Klimaspor - forretningsmessige risikoer og muligheter Klimaspor - forretningsmessige risikoer og muligheter Mot et lavutslippssamfunn - klimaspor en viktig brikke i arbeidet, Seminar 26. mai 2011 Narve Mjøs Director of Services Development Climate Change

Detaljer

Norge som batteri i et klimaperspektiv

Norge som batteri i et klimaperspektiv Norge som batteri i et klimaperspektiv Hans Erik Horn, Energi Norge Hovedpunkter Et sentralt spørsmål Det viktige klimamålet Situasjonen fremover Forutsetninger Alternative løsninger Et eksempel Konklusjon?

Detaljer

TNS Gallups Klimabarometer 2015. Sperrefrist til 7. mai. #Klimabarometeret

TNS Gallups Klimabarometer 2015. Sperrefrist til 7. mai. #Klimabarometeret #Klimabarometeret TNS Gallups Klimabarometer 205 Sperrefrist til 7. mai Fakta om undersøkelsen TNS Gallups Klimabarometer er en syndikert undersøkelse. Målingen er utviklet og eies av TNS Gallup og resultatene

Detaljer

Fra fossilt til fornybart. BKKs konferanse 26. januar 2011 Anders Bjartnes

Fra fossilt til fornybart. BKKs konferanse 26. januar 2011 Anders Bjartnes Fra fossilt til fornybart BKKs konferanse 26. januar 2011 Anders Bjartnes Norsk Klimastiftelse Ny aktør i klima- og energifeltet Basert i Bergen Stiftelsen skal bidra til tiltak offentlige som private

Detaljer

Naturgass i et klimaperspektiv. Tom Sudmann Therkildsen StatoilHydro Naturgass Gasskonferansen i Bergen, 30. april 2009

Naturgass i et klimaperspektiv. Tom Sudmann Therkildsen StatoilHydro Naturgass Gasskonferansen i Bergen, 30. april 2009 Naturgass i et klimaperspektiv Tom Sudmann Therkildsen StatoilHydro Naturgass Gasskonferansen i Bergen, 30. april 2009 Skal vi ta vare på isbjørnen, må vi ta vare på isen 2 3 Energiutfordringen 18000 Etterspørsel

Detaljer

KS Bedrifts innspill til energimeldingen 9. desember 2015

KS Bedrifts innspill til energimeldingen 9. desember 2015 KS Bedrifts innspill til energimeldingen 9. desember 2015 Kristin H. Lind, mobil 91603694 www.ks-bedrift.no Energi avfall, transport og klimapolitikk KS Bedrifts medlemmer vil ta del i verdiskapning og

Detaljer

et stort sprang framover

et stort sprang framover et stort sprang framover Sluttkonferanse 17.-18.6.2014, Forskningsparken, Oslo Lasse Fridstrøm, TØI TEMPO er en KMB et kompetanseprosjekt med brukermedvirkning, under Norges forskningsråds program RENERGI,

Detaljer

Norge på veien mot lavutslippsamfunnet. Siri Sorteberg, Samling for kommuner i Buskerud, 16. april 2015

Norge på veien mot lavutslippsamfunnet. Siri Sorteberg, Samling for kommuner i Buskerud, 16. april 2015 Norge på veien mot lavutslippsamfunnet Siri Sorteberg, Samling for kommuner i Buskerud, 16. april 2015 FNs klimapanels femte hovedrapport Menneskers påvirkning er hovedårsaken Klimaendringene har allerede

Detaljer

Fornybar energi. - eksport til Europa eller mer kraftkrevende industri i Norge. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Fornybar energi. - eksport til Europa eller mer kraftkrevende industri i Norge. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Fornybar energi - eksport til Europa eller mer kraftkrevende industri i Norge EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Erik Skjelbred direktør, EBL NI WWF 23. september 2009 Den politiske

Detaljer

Er det et klimatiltak å la oljen ligge?

Er det et klimatiltak å la oljen ligge? Er det et klimatiltak å la oljen ligge? Arild Underdal, Universitetet i Oslo, Institutt for statsvitenskap, og CICERO Senter for klimaforskning Ja Er det et klimatiltak å la oljen ligge? Er det et klimatiltak

Detaljer

EUs Fornybardirektiv betydning for det norske råstoffmarkedet. Ellen Stenslie, NORSKOG

EUs Fornybardirektiv betydning for det norske råstoffmarkedet. Ellen Stenslie, NORSKOG EUs Fornybardirektiv betydning for det norske råstoffmarkedet Ellen Stenslie, NORSKOG Fakta om EUs Fornybardirektiv Del av EUs energi- og klimapakke Målsetninger: Redusere klimagassutslipp, forsyningssikkerhet,

Detaljer

Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar. Anita Utseth - Statssekretær Olje- og Olje- og energidepartementet

Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar. Anita Utseth - Statssekretær Olje- og Olje- og energidepartementet Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar Anita Utseth - Statssekretær Olje- og energidepartementet Globale CO2-utslipp fra fossile brensler IEAs referansescenario Kilde: IEA 350 Samlet petroleumsproduksjon

Detaljer

Kjell Bendiksen. Det norske energisystemet mot 2030

Kjell Bendiksen. Det norske energisystemet mot 2030 Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Brutto energiforbruk utvalgte land (SSB 2009) Totalt Per person Verden er fossil (80+ %) - Norge er et unntak! Fornybarandel av forbruk - EU 2010 (%)

Detaljer

Innovasjon er nøkkelen til klimasuksess

Innovasjon er nøkkelen til klimasuksess Innovasjon er nøkkelen til klimasuksess Jan Bråten 1 Denne artikkelen har fire hovedbudskap for klimapolitikken: (1) Vi har et enormt behov for innovasjon hvis vi skal klare å begrense global oppvarming

Detaljer

Talepunkter innspillsmøte - Grønn skattekommisjon 25.2.2015

Talepunkter innspillsmøte - Grønn skattekommisjon 25.2.2015 Talepunkter innspillsmøte - Grønn skattekommisjon 25.2.2015 Først vil jeg få takke for muligheten til å komme hit og snakke med dere om skatte- og avgiftspolitikk et tema vi nok er litt over gjennomsnittet

Detaljer

Er norske rammevilkår effektive? Hans Erik Horn, konst. adm. direktør Energi Norge

Er norske rammevilkår effektive? Hans Erik Horn, konst. adm. direktør Energi Norge Er norske rammevilkår effektive? Hans Erik Horn, konst. adm. direktør Energi Norge 1 Hva vil Energi Norge? Rammevilkårene må bidra til at klimavisjonen og klimamålene nås At vi forløser verdiskapningspotensialet

Detaljer

EUs fornybarmål muligheter og utfordringer for norsk og nordisk energibransje

EUs fornybarmål muligheter og utfordringer for norsk og nordisk energibransje EUs fornybarmål muligheter og utfordringer for norsk og nordisk energibransje EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL FNI, 17. juni 2009 Innhold Energisystemet

Detaljer

CO2-reduksjoner og virkemidler på norsk

CO2-reduksjoner og virkemidler på norsk CO2-reduksjoner og virkemidler på norsk kontinental t sokkel Oljedirektoratet, seminar Klimakur 20.8.2009 Lars Arne Ryssdal, dir næring og miljø Oljeindustriens Landsforening 2 Mandatet vårt - klimaforlikets

Detaljer

Ocean/Corbis. Working Group III contribution to the IPCC Fifth Assessment Report

Ocean/Corbis. Working Group III contribution to the IPCC Fifth Assessment Report CLIMATE CHANGE 2014 Mitigation of Climate Change Ocean/Corbis 1. Utslippskrav og kostnader for å nå togradersmålet Rapporten viser at for å nå togradersmålet (CO 2 eq ikke overskride 450 ppm i 2100) må

Detaljer

Aktuelle energipolitiske tema - våren 2011 -

Aktuelle energipolitiske tema - våren 2011 - Aktuelle energipolitiske tema - våren 2011 - Energi Norges Vinterkonferanse 7. april 2011 Statssekretær Eli Blakstad, Energi, nødvendighet eller gode Globale energiutfordringer Verden 2 utfordringer Verden

Detaljer

Forskningsrådets støtte til energiforskning og innovasjon. Einar Wilhelmsen

Forskningsrådets støtte til energiforskning og innovasjon. Einar Wilhelmsen Forskningsrådets støtte til energiforskning og innovasjon Einar Wilhelmsen Energix Energipolitikk, -økonomi og samfunn Fornybar energi Vann Vind og hav Sol Bio Energisystemet Integrasjon Balansetjenester

Detaljer

Grønn Økonomi i Norge: Hva er det og hvordan få det til?

Grønn Økonomi i Norge: Hva er det og hvordan få det til? Grønn Økonomi i Norge: Hva er det og hvordan få det til? Konferansen Grønn Økonomi i Norge Hotel Continental, 28 februar, 2012 Av Rasmus Reinvang Head of Sustainability Services Innhold 1. Hva er Grønn

Detaljer

Klarer transportsektoren målet om 10% fornybart? Energidagene 2009 15.oktober 2009 Eva Solvi

Klarer transportsektoren målet om 10% fornybart? Energidagene 2009 15.oktober 2009 Eva Solvi Klarer transportsektoren målet om 10% fornybart? Energidagene 2009 15.oktober 2009 Eva Solvi Innhold Utfordringene Kort om Transnova Status kjøretøypark, transportarbeid Muligheter Virkemidler Konklusjoner

Detaljer

Innlegg for Virkes hovedstyre, 27. november. Kjære hovedstyre, kjære bransjeledere, kjære engasjerte og dyktige Virkeansatte.

Innlegg for Virkes hovedstyre, 27. november. Kjære hovedstyre, kjære bransjeledere, kjære engasjerte og dyktige Virkeansatte. Innlegg for Virkes hovedstyre, 27. november Kjære hovedstyre, kjære bransjeledere, kjære engasjerte og dyktige Virkeansatte. Virke jobber seriøst med klima og miljø som del av arbeidslivspolitikken. Dere

Detaljer

Ellen Hambro, SFT 13. Januar 2010. Norge må på klimakur. Statens forurensningstilsyn (SFT)

Ellen Hambro, SFT 13. Januar 2010. Norge må på klimakur. Statens forurensningstilsyn (SFT) Ellen Hambro, SFT 13. Januar 2010 Norge må på klimakur 15.01.2010 Side 1 Statens forurensningstilsyn (SFT) Klimaendringene menneskehetens største utfordring for å unngå de farligste endringene globale

Detaljer

Oversikt. Innovasjon er nøkkelen. Bakgrunnsbilde

Oversikt. Innovasjon er nøkkelen. Bakgrunnsbilde Oversikt Bakgrunnsbilde Innovasjon er nøkkelen Hvordan kunne så mange økonomer ta så feil så lenge? Vi trenger også samfunnsmessig læring Vi må tenke innovasjon og global anvendelse Bakgrunnsbilde Eksplosiv

Detaljer

Skogen, bioenergi og CO 2 -balansen. Fra skog til bioenergi Bodø 29.-30. november 2011. Jon Olav Brunvatne Seniorrådgiver

Skogen, bioenergi og CO 2 -balansen. Fra skog til bioenergi Bodø 29.-30. november 2011. Jon Olav Brunvatne Seniorrådgiver Skogen, bioenergi og CO 2 -balansen Fra skog til bioenergi Bodø 29.-30. november 2011 Jon Olav Brunvatne Seniorrådgiver CO 2 C Karbonbalansen CO 2 flux (Gt C y -1 ) Sink Source europa og tilsv. tropene

Detaljer

Energi, klima og marked Topplederkonferansen 2009. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Energi, klima og marked Topplederkonferansen 2009. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Energi, klima og marked Topplederkonferansen 2009 EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm.dir., EBL Topplederkonferansen, 27. mai 2009 Agenda Energisystemet 2050 Energi

Detaljer

Europeiske innflytelse på norsk energi- og klimapolitikk i et historisk perspektiv

Europeiske innflytelse på norsk energi- og klimapolitikk i et historisk perspektiv Europeiske innflytelse på norsk energi- og klimapolitikk i et historisk perspektiv I hvilke grad har politisk ledelse og embetsverk sett mot Brussel? Elin Lerum Boasson, seniorforsker, CICERO Presentasjon

Detaljer

Økonomiske virkemidler gir det atferdsendringer?

Økonomiske virkemidler gir det atferdsendringer? 1 Økonomiske virkemidler gir det atferdsendringer? Knut Einar Rosendahl Forsker, Statistisk sentralbyrå Presentasjon på Produksjonsteknisk konferanse (PTK) 11. mars 2008 1 Hvorfor økonomiske virkemidler?

Detaljer

Rammebetingelsarfor framtidige energisystem

Rammebetingelsarfor framtidige energisystem Rammebetingelsarfor framtidige energisystem politiske og økonomiske verkemiddel Annegrete Bruvoll - Vista Analyse LeadAuthor Group III Mitigation of Climate Change Chapter 3 Social, Economic and Ethical

Detaljer

NORGE FREMTIDENS TEKNOLOGILOKOMOTIV FOR FORNYBAR ENERGI?

NORGE FREMTIDENS TEKNOLOGILOKOMOTIV FOR FORNYBAR ENERGI? NORGE FREMTIDENS TEKNOLOGILOKOMOTIV FOR FORNYBAR ENERGI? KONSERNSJEF BÅRD MIKKELSEN OSLO, 22. SEPTEMBER 2009 KLIMAUTFORDRINGENE DRIVER TEKNOLOGIUTVIKLINGEN NORGES FORTRINN HVILKEN ROLLE KAN STATKRAFT SPILLE?

Detaljer

Framtidens byer - Energiperspektiver. Jan Pedersen, Agder Energi AS

Framtidens byer - Energiperspektiver. Jan Pedersen, Agder Energi AS Framtidens byer - Energiperspektiver Jan Pedersen, Agder Energi AS Agenda Drivere for fremtidens byer Krav til fremtidens byer Fra sentralisert til distribuert produksjon Lokale kraftkilder Smarte nett

Detaljer

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Stortingsrepresentant Peter S. Gitmark Høyres miljøtalsmann Medlem av energi- og miljøkomiteen Forskningsdagene 2008 Det 21. århundrets

Detaljer

Fornybar energi - vårt neste industrieventyr. Åslaug Haga

Fornybar energi - vårt neste industrieventyr. Åslaug Haga Fornybar energi - vårt neste industrieventyr Åslaug Haga Norsk velferd er bygd på våre energiressurser Vannkraft Olje og gass Norge har formidable fornybarressurser som vind, bio, småkraft, bølge og tidevann

Detaljer

LUNSJSEMINAR. Skog og landskap, Høgskoleveien 8, det store møterommet ved resepsjonen. Vi serverer frukt og drikke til matpakka. 10.

LUNSJSEMINAR. Skog og landskap, Høgskoleveien 8, det store møterommet ved resepsjonen. Vi serverer frukt og drikke til matpakka. 10. Tid Mandag 27. februar kl 11.30 12.15 Terje Gjengedal: Fornybarfamilien Kan flere former for fornybar energi fungere sammen på en komplementær måte uten å konkurrere? Og har bioenergien en tydelig plass

Detaljer

En fornybar revolusjon på fire hjul. Zero Emission Resource Organisation

En fornybar revolusjon på fire hjul. Zero Emission Resource Organisation Zero Emission Resource Organisation En fornybar revolusjon på fire hjul En fornybar revolusjon på fire hjul Elbilen muliggjør det grønne skiftet Vi står overfor store utfordringer. Økte klimagassutslipp

Detaljer

Virkemidler for omstilling av biobaserte næringer

Virkemidler for omstilling av biobaserte næringer Virkemidler for omstilling av biobaserte næringer Gunn Ovesen, administrerende direktør Verdikjedekonferansen 2013 Hvordan realisere Norges potensial i bioøkonomien, Oslo 13. november 2013 Mat Vann Miljø

Detaljer

Anbefalinger fra NTNU og SINTEF til statsminister Jens Stoltenberg. 18. oktober 2007 en forutsetning for å nå nasjonale og internasjonale klimamål

Anbefalinger fra NTNU og SINTEF til statsminister Jens Stoltenberg. 18. oktober 2007 en forutsetning for å nå nasjonale og internasjonale klimamål Anbefalinger fra NTNU og SINTEF til statsminister Jens Stoltenberg. 18. oktober 2007 Økt satsing på energiforskning en forutsetning for å nå nasjonale og internasjonale klimamål I Stortingsmelding nr.

Detaljer

EUs klimapolitikk og kvotehandel. Miljøråd, Agnethe Dahl Energigruppe fra Trøndeland 7. mai 2007

EUs klimapolitikk og kvotehandel. Miljøråd, Agnethe Dahl Energigruppe fra Trøndeland 7. mai 2007 EUs klimapolitikk og kvotehandel Miljøråd, Agnethe Dahl Energigruppe fra Trøndeland 7. mai 2007 EUs miljøpolitikk - EU/EØS som premissleverandør for norsk miljøpolitikk EU har utvidet kompetanse på miljø,

Detaljer

St.meld. om landbruk og klimautfordringene Sarpsborg, 23. okt. 08, Avd.dir Ivar Ekanger, LMD

St.meld. om landbruk og klimautfordringene Sarpsborg, 23. okt. 08, Avd.dir Ivar Ekanger, LMD St.meld. om landbruk og klimautfordringene Sarpsborg, 23. okt. 08, Avd.dir Ivar Ekanger, LMD ...alle snakker om været... 2 Global middeltemp som følge av drivhuseffekt: + 15 C Uten drivhuseffekt: -19 C

Detaljer

Vi må bruke mindre energi og mer fornybar

Vi må bruke mindre energi og mer fornybar Fremtiden er bærekraftig Erik Skjelbred IEA: World Energy Outlook 2009 Vi må bruke mindre energi og mer fornybar 128 TWh fossil energi Inkl offshore Mer effektiv energibruk! 115 TWh fornybar energi Konverter

Detaljer

10. mars 2009. Norge på klimakur. Ellen Hambro. Statens forurensningstilsyn (SFT)

10. mars 2009. Norge på klimakur. Ellen Hambro. Statens forurensningstilsyn (SFT) 10. mars 2009 Norge på klimakur Ellen Hambro 13.03.2009 Side 1 SFTs roller Regjeringen Miljøverndepartementet overvåke og informere om miljøtilstanden utøve myndighet og føre tilsyn styre og veilede fylkesmennenes

Detaljer

Grønne forretningsmuligheter. Steinar Bysveen, adm. direktør Energi Norge

Grønne forretningsmuligheter. Steinar Bysveen, adm. direktør Energi Norge Grønne forretningsmuligheter Steinar Bysveen, adm. direktør Energi Norge Vi har en ressursutfordring og en klimautfordring Ressurs- og klimakrisen er en mulighet for grønne næringer 700 600 500 400 300

Detaljer

El-biler og infrastruktur. EBL 10. september 2009 Eva Solvi

El-biler og infrastruktur. EBL 10. september 2009 Eva Solvi El-biler og infrastruktur EBL 10. september 2009 Eva Solvi Vegtransporten er ansvarlig for en stor andel av klimautslippene Fra 1990 til 2005 økte CO2-utslippene fra vegtransporten med over 25 prosent

Detaljer

BIODRIVSTOFF I TRANSPORTSEKTOREN AVINOR OG JET BIOFUEL FRA NORSK SKOG. 5 APR 2016 Olav Mosvold Larsen

BIODRIVSTOFF I TRANSPORTSEKTOREN AVINOR OG JET BIOFUEL FRA NORSK SKOG. 5 APR 2016 Olav Mosvold Larsen BIODRIVSTOFF I TRANSPORTSEKTOREN AVINOR OG JET BIOFUEL FRA NORSK SKOG 5 APR 2016 Olav Mosvold Larsen Avinor AS er ansvarlig for flysikringstjenesten i Norge og 46 lufthavner Et moderne samfunn uten luftfart

Detaljer

Ren energi skal stoppe global oppvarming energibransjen er klimakampens fotsoldater! Marius Holm Miljøstiftelsen Bellona

Ren energi skal stoppe global oppvarming energibransjen er klimakampens fotsoldater! Marius Holm Miljøstiftelsen Bellona Ren energi skal stoppe global oppvarming energibransjen er klimakampens fotsoldater! Marius Holm Miljøstiftelsen Bellona Den største utfordringen verden står overfor Det er IKKE et alternativ å mislykkes

Detaljer

Prosjektet: Klima- og energistrategi for Oslo Presentasjon for OREEC Holmsbu, 18.-19.11. 2014

Prosjektet: Klima- og energistrategi for Oslo Presentasjon for OREEC Holmsbu, 18.-19.11. 2014 Oslo kommune Klima- og energiprogrammet Prosjektet: Klima- og energistrategi for Oslo Presentasjon for OREEC Holmsbu, 18.-19.11. 2014 Klima- og energiprogrammet Øystein Ihler Oslo en smart by i endring

Detaljer

Fra ord til handling. Kristian Marstrand Pladsen, Energi Norge

Fra ord til handling. Kristian Marstrand Pladsen, Energi Norge Fra ord til handling Kristian Marstrand Pladsen, Energi Norge Klimapolitisk kurs mot 2020 Fundamentet: EU 202020-vedtaket: 20% økt energieffektivitet, 20% lavere utslipp, 20% av all energi skal være fornybar

Detaljer

Verdiskaping, energi og klima

Verdiskaping, energi og klima Verdiskaping, energi og klima Adm. direktør Oluf Ulseth, 26. januar 2011 Vi trenger en helhetlig energi-, klima- og verdiskapingspolitikk En balansert utvikling av nett og produksjon gir fleksibilitet

Detaljer

Energi21 Postboks 2700 St. Hanshaugen 0131 Oslo. 1. april 2011. Høringsinnspill om Energi21 rapportene

Energi21 Postboks 2700 St. Hanshaugen 0131 Oslo. 1. april 2011. Høringsinnspill om Energi21 rapportene Energi21 Postboks 2700 St. Hanshaugen 0131 Oslo 1. april 2011 Høringsinnspill om Energi21 rapportene Bellona viser til tidligere innspill til Energi21 gjennom Frederic Hauges foredrag på energiforskningskonferansen

Detaljer

Bioenergi i lavutslippssamfunnet

Bioenergi i lavutslippssamfunnet Bioenergi i lavutslippssamfunnet CenBio Gardermoen 22.09.2015 Kristin Madsen Klokkeide Miljødirektoratet Forvaltningsorgan under Klimaog miljødepartementet Etablert 1. juli 2013 Om lag 700 medarbeidere

Detaljer

GRØNN STRATEGI KLIMA- OG ENERGIHANDLINGSPLAN FOR BERGEN 2015

GRØNN STRATEGI KLIMA- OG ENERGIHANDLINGSPLAN FOR BERGEN 2015 GRØNN STRATEGI KLIMA- OG ENERGIHANDLINGSPLAN FOR BERGEN 2015 KOMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL Grønn strategi har følgende satsinger: 1. Bergen skal ha en bærekraftig vekst som ivaretar klima og miljøhensyn 2.

Detaljer

Representative Concentration Pathways - utviklingsbaner

Representative Concentration Pathways - utviklingsbaner Publisert 27. september 2013 De nye utviklingsbanene, Representative Concentration Pathways (RCP), er den siste generasjonen av scenarioer som forsyner klimamodeller med data. Disse nye scenariene består

Detaljer

Langtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den. Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013

Langtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den. Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013 Langtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013 En langtidsplan -et nytt instrument i forskningspolitikken

Detaljer

Skog og klima Hvilken rolle kan skog spille for Norges vei mot lavutslippssamfunnet. Audun Rosland, Kystskogkonferansen 2015, 16.

Skog og klima Hvilken rolle kan skog spille for Norges vei mot lavutslippssamfunnet. Audun Rosland, Kystskogkonferansen 2015, 16. Skog og klima Hvilken rolle kan skog spille for Norges vei mot lavutslippssamfunnet Audun Rosland, Kystskogkonferansen 2015, 16. april 2015 Hva sier FNs klimapanel om klimaet? Menneskers påvirkning er

Detaljer

Utbyggers roller, utfordringer og muligheter. Michael Momyr, stakeholder manager LNVK s landskonferanse 6. mai 2014

Utbyggers roller, utfordringer og muligheter. Michael Momyr, stakeholder manager LNVK s landskonferanse 6. mai 2014 Utbyggers roller, utfordringer og muligheter Michael Momyr, stakeholder manager LNVK s landskonferanse 6. mai 2014 Agenda Bakgrunn Trenger vi mer fornybar energi? Sareptas vindprosjekter Leverandører og

Detaljer

Storsatsing på fornybar energiforsyning fører til mange mindre lokale kraftprodusenter. Christine Haugland, BKK

Storsatsing på fornybar energiforsyning fører til mange mindre lokale kraftprodusenter. Christine Haugland, BKK Storsatsing på fornybar energiforsyning fører til mange mindre lokale kraftprodusenter Christine Haugland, BKK BKKs virksomhet» Norsk vannkraft produksjon» 32 vannkraftverk ca. 6,7 TWh årlig» Vannkraft

Detaljer

Utfordringene i Bergen

Utfordringene i Bergen og fremtidsbyen Bergen... Utfordringene i Bergen Utslipp av klimagasser i Be rge n kommune Andre mobile kilder 11 % Stasjonær forbrenning 22 % Veitrafikk 55 % Prosessutslipp 12 % 1 Mål: Redusere klimagassutslipp

Detaljer

Innst. 44 S. (2014 2015) Innstilling til Stortinget fra energi- og miljøkomiteen. Komiteens merknader. Sammendrag. Dokument 8:64 S (2013 2014)

Innst. 44 S. (2014 2015) Innstilling til Stortinget fra energi- og miljøkomiteen. Komiteens merknader. Sammendrag. Dokument 8:64 S (2013 2014) Innst. 44 S (2014 2015) Innstilling til Stortinget fra energi- og miljøkomiteen Dokument 8:64 S (2013 2014) Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om representantforslag fra stortingsrepresentanten Rasmus

Detaljer

Energi og vassdrag i et klimaperspektiv

Energi og vassdrag i et klimaperspektiv Energi og vassdrag i et klimaperspektiv Geir Taugbøl, EBL Vassdragsdrift og miljøforhold 25. - 26. oktober 2007 Radisson SAS Hotels & Resorts, Stavanger EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Detaljer

Ocean/Corbis. Working Group III contribution to the IPCC Fifth Assessment Report

Ocean/Corbis. Working Group III contribution to the IPCC Fifth Assessment Report CLIMATE CHANGE 2014 Mitigation of Climate Change Ocean/Corbis Utgangspunkt UNFCCC FNs klimakonvensjon (1992) «å oppnå stabilisering i konsentrasjonen av drivhusgasser i atmosfæren på et nivå som vil forhindre

Detaljer

Viktigste utfordringer for Olje- og energiministeren 2009-2013

Viktigste utfordringer for Olje- og energiministeren 2009-2013 Viktigste utfordringer for Olje- og energiministeren 2009-2013 Møte med Olje- og energiministeren EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm dir, EBL Møte i OED, 9. november

Detaljer

Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007

Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007 Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007 Eksterne kilder: International Energy Agency (IEA) Energy Outlook Endring i globalt

Detaljer

ofre mer enn absolutt nødvendig

ofre mer enn absolutt nødvendig I den nye boken «Energi, teknologi og klima» gjør 14 av landets fremste eksperter på energi og klima et forsøk på å få debatten inn i et faktabasert spor. - Hvis man ønsker å få på plass en bedre energipolitikk

Detaljer

Derfor er energibransjen en del av klimaløsningen!

Derfor er energibransjen en del av klimaløsningen! Markedskonferansen Derfor er energibransjen en del av klimaløsningen! EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Gjermund Løyning Politisk rådgiver, EBL Markedskonferansen 2009, 22. september

Detaljer

Eierseminar Grønn Varme

Eierseminar Grønn Varme Norsk Bioenergiforening Eierseminar Grønn Varme Hamar 10. mars 2005 Silje Schei Tveitdal Norsk Bioenergiforening Bioenergi - større enn vannkraft i Norden Norsk Bioenergiforening Bioenergi i Norden: 231

Detaljer

Har karbonfangst en fremtid i kraftsektoren?

Har karbonfangst en fremtid i kraftsektoren? Har karbonfangst en fremtid i kraftsektoren? Stiftelsen for samfunnsøkonomisk forskning Ragnar Frisch Centre for Economic Research www.frisch.uio.no IEA EU Norge Har karbonfangst en fremtid i kraftsektoren?

Detaljer