Medlemsblad for Nysgjerrigper, årgang. Himmelens øyne. Everglades et truet paradis

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Medlemsblad for Nysgjerrigper, 4 2007. 14. årgang. Himmelens øyne. Everglades et truet paradis"

Transkript

1 Medlemsblad for Nysgjerrigper, årgang Himmelens øyne Everglades et truet paradis

2 Ljuba-jubel Tidligere i år gjorde en jeger et sensasjonelt funn nord i Sibir i Russland. Han fant en mammut som har vært død i år! TEKST: TERJE STENSTAD Juri Khudij var på jakt da han så noe som stakk ut av snølaget og opp av jorda. Det han først trodde var et dødt reinsdyr, var en liten mammut. En mammut som kanskje har vært død i år! Vitenskapsfolkene som kom til stedet, gjorde store øyne. De sørget for å frakte mammuten til nærmeste by og fikk den trygt plassert i en spesiell fryseboks. Baby-mammut Forskerne har funnet ut at mammuten er en hunn, og at den døde da den bare var seks måneder gammel. Likevel veide den 50 kilo og var 130 cm lang. Mammuten er gitt navnet Ljuba, oppkalt etter Juris kone. Ljubas øynene og hud er intakt, og en del av pelsen er bevart. Halen og øret er spist av rovdyr. Det er permafrosten som har bevart dyret så lenge. Der det er perma frost, har det vært minusgrader i jorda i uminnelige tider. Baby-mammuten Ljuba ble funnet i Sibir i år. Mammuten er et slags hårete elefantdyr som levde i polarområdene for svært lenge siden. FOTO: REUTERS/SCANPIX Genetisk kart Forskerne har god grunn til å juble. Å finne en perfekt bevart mammut har bare skjedd én gang tidligere. Ljuba gir forskerne mulighet til å lage et genetisk kart over arten som har vært utdødd siden siste istid for mange tusen år siden. Ljuba kan også gi kunnskap om klimaendringer som kan ha utryddet mammuten. Hei! Denne gangen tar vi deg med til Florida i USA, nærmere bestemt nasjonalparken Everglades, som er en del av verdensarven. UNESCOs liste over verdensarven omfatter steder som er uerstattelige og derfor viktige for hele menneskeheten. Et annet sted i Florida har vi støtt på et av de eldste dyrene som lever på jorda i dag dolkhalekrabben. Denne raringen levde i havet nesten 200 millioner år før dinosaurene satte sine føtter på kloden. Les mer om mammuter, permafrost og eldgammelt DNA i artikkelen «Skatten i jorda» på nysgjerrigper.no eller i Nysgjerrigper 2/04. Les også om permafrost på side 18 og 19 i denne utgaven. også forskning, selvfølgelig. Du kan lese mer om satellitter i artikkelen «Himmelens øyne». Er klassen allerede i gang med et forsk ningsprosjekt til Årets Nysgjerrigper 2008? Hvis ikke, er det bare å sette i gang. Trenger dere støtte til forsk ningen, kan dere søke om penger fra Nysgjerrigperfondet innen 15. februar Informasjon om konkurransen finner dere på nysgjerrigper.no. Du har kanskje hørt om verdens første kunstige satellitt, Sputnik 1? Satellitten ble sendt opp i De siste 50 årene har vi sendt opp mer enn 4000 satellitter fra jorda. Satellitter brukes til mange formål 2 hei nysgjerrigper , 14. årgang

3 Nysgjerrigper er Norges forskningsråds tilbud til alle elever og lærere i klasse. Bladet Nysgjerrigper og nett stedet nysgjerrigper.no er viktige deler av tilbudet. Hovedmålet er å oppmuntre barn og unge til å ta vare på og dyrke sin naturlige nysgjerrighet, utforskertrang og fantasi. Tiltaket er Forsknings rådets forsøk på en tidlig rekruttering av unge forskere. Ansvarlig utgiver: Norges forskningsråd Redaktør: Marianne Løken Redaksjon: Terje Stenstad Design og illustrasjon: Trykk: Aktietrykkeriet Opplag: Nynorsk oversettelse: Trond Rødvik Språkkonsulent: Aud Søyland Adresse: Nysgjerrigper, Norges forsk ningsråd, Postboks St. Hanshaugen, 0131 Oslo Telefon Nysgjerrigper: Telefon Forskningsrådet: Telefaks: Internett: E-post: ISSN: Forsidebilde: Satellitten MetOp under bygging. MetOp gir fantastiske bilder av værsituasjonen i Europa, og spesielt i Norge. FOTO: ESA/EADs Astrium/C. Mériaux Innhold Ljuba-jubel... 2 Om: Mammut, permafrost, arkeologi, DNA, Sibir Et truet naturparadis... 4 Om: Everglades, nasjonalpark, verdensarv, USA, dyr, planter Forskerfabrikken: Geologiske overraskelser... 8 Om: Geologi, meteoritt, mantel, jordklode, eksperimentering, aktiviteter Bølgekraft fra flytende egg Om: Buldra, bølgekraft, elektrisitet, teknologi, hav Havets skrekk og inuittenes hemmelighet Om: C-vitaminer, urfolk, skjørbuk, eventyrere Møte med ein fortidsskapning Om: Dolkhalekrabbe, trilobitt, bioteknologi, medisin, Nobel-pris Polaråret: Rovdyr på tundraen Om: Tundra, permafrost, nordlige halvkule, rovdyr, polarforskning Himmelens øyne Om: Satellitter, romforskning, værmelding, miljøovervåkning Årets Nysgjerrigper Om: Barnas forskningskonkurranse Quiz / Sudoku Matematiske utfordringar Kryssord / nysgjerrigper.no Nysgjerrignøtta / Løsninger Rundt omkring Om: Steinspising, lava, vulkaner, fruktflue, kanel, sukker, edderkopp, monsternett, tyggegummi, miljøvennlig tyggis MILJØMERKET Trykksak Medlemskap For enkeltmedlemmer koster det 100 kroner i året. I første tilsending får du en velkomstpakke med små overraskelser. Deretter mottar du Nysgjerrigper-bladet fire ganger årlig. Husk underskrift fra en voksen. Klassemedlemskap koster: 1 30 blader: 100 kr blader: 200 kr blader: 300 kr blader: 400 kr Du kan også melde deg inn på nysgjerrigper.no Navn på medlem (eller skole og klasse): Adresse: Postnummer:... Poststed: Fylke... Fødselsdato og -år:...telefon: Foresattes/lærers navn: Medlems/lærers e-post: Foresattes/lærers underskrift: Antall elever og lærer(e) i klassen:... Nysgjerrigper, Norges forskningsråd, Postboks 2700 St. Hanshaugen, 0131 Oslo nysgjerrigper , 14. årgang innhold 3

4 Et truet na Der! Og der! Og der, og der! De er plutselig overalt fra søte små til skummelt store alliga torer. Vi er verken i en dyrehage eller i Afrika, men bare en liten times kjøring fra flyplassen i millionbyen Miami, sør i USA. TEKST OG FOTO: TERJE STENSTAD Vi har tatt av fra hovedveien Tamiami Trail, som strekker seg fra øst til vest i delstaten Florida, og kjørt inn på en smal grusvei. Langs veien renner en smal og grunn elv, og det er langs elvebredden vi får øye på alligatorene. Først en, så enda en, og raskt har vi mistet tellingen. For her er det flere hundre alligatorer som koser seg i solskinnet denne varme vinterdagen. Noen flyter som svære tømmerstokker nedover elva. Det er ikke så lett å få øye på dem, for det er bare øynene og de små pyramideformede delene av ryggtavla som stikker opp av vannet. Unikt dyreliv Vi er på besøk i de enorme våtmarkene Everglades sør i Florida. I Everglades er det et dyre- og planteliv det ikke finnes maken til noe annet sted i verden. Våtmarkene tilhører Floridas indianere og dyrene og plantene som lever og vokser her. Everglades er dekket av høyt gress, trær og sump. Små kanaler og elver siver sakte fra nord i Florida og brer seg ut som grener som til slutt ender i havet. Ikke et eneste sted av den gigantiske nasjonalparken er mer enn 2,40 meter over havnivå. 4 Et truet paradis nysgjerrigper , 14. årgang

5 turparadis Truet nasjonalpark Sør-Florida har et sub-tropisk klima med regn som eneste vannkilde. Det er varmt hele året. Både mennesker og dyr i regionen tørster etter de samme vannkildene. Halvparten av det opprinnelige Everglades er allerede spist opp av landbruksområder, og det som er igjen, er beskyttet som nasjonalpark og som del av verdensarven. Men vannmangelen og avsig av giftige stoffer fra landbruk og industri truer dyre- og plantelivet i Everglades. Ville og uredde dyr Det er få bilveier i Everglades. Man må derfor ta seg fram i luftbåter. En luftbåt har motoren festet over båtripen, slik at motorbladene ikke skal skade dyrelivet i de grunne kanalene. I Everglades lever dyrene i naturlige omgivelser og kan bevege seg og leve slik de ønsker. De er ville, men ganske uredde for mennesker. Her må man derfor respektere dyrene uten å komme Forts. neste side nysgjerrigper , 14. årgang Et truet paradis 5

6 for tett på dem. Hvis et dyr forandrer oppførselen sin når du nærmer deg, er du kommet for nær. Panserkledde kjemper Alligatorene fascinerer mest. En voksen alligator har kraftige kjever, sterke tenner og en hjerne på størrelse med en valnøtt. Den amerikanske alligatoren kan bli 4,5 meter lang. Alligatoren er et 6 Et truet paradis nysgjerrigper , 14. årgang

7 krypdyr, det vil si et vekselvarmt virveldyr med panserkledd hud. Den handler på instinkt og vurderer andre skapninger som potensielle trusler eller byttedyr. Den kan se dorsk ut, men kan være svært kvikk. Hold dere derfor minst fire meter unna, er beskjeden vi får! Hvert år blir noen angrepet, men de fleste er folk som har prøvd å mate dyrene. Naturparadis Everglades er et paradis for fugletittere. Her fins alt fra nærgående pelikaner til storker og ulike hegrefugler. I de tette mangroveskogene lever vaskebjørner, villgriser, slanger og pantere, og her vokser giftige planter. I tillegg til alligatorene og enkelte krokodiller kan man støte på svære sjøkuer i de grunne elvene. Vi støtte på alt unntatt panteren. Vaskebjørn nysgjerrigper , 14. årgang Et truet paradis 7

8 Geologiske overraskelser Det er vanskelig å forestille seg på forhånd hvilke enorme krefter som finnes i naturen. Det er lett å bli ved Hanne S. Finstad overrasket når noen blir rammet av jordskred, jordskjelv eller lignende naturkatastrofer. Forandringene vi opplever i dag, er allikevel ingenting mot forandringene jorda har vært igjennom i tidligere tider. Aller verst var det da jorda ble dannet for 4,6 milliarder år siden. Da var planeten vår en rødglødende kule som ustanselig ble bombardert av meteoritter. Det mange ikke vet, er at minst 10 tonn meteoritter fortsatt treffer jorda hvert eneste døgn. Grunnen til at vi ikke merker dem, er at de er mikroskopiske. Nå kan du se dem med egne øyne! Mikro-meteoritter Syl Hyssing En meget sterk magnet, gjerne en neodym-magnet (hold den i så fall langt unna datamaskiner og bankkort) Objektglass til mikroskop eller notatark med lim Mikroskop eller stereolupe (de fleste skoler har det) Et hvitt ark eller tørkepapir Et pappkrus Limstift Slik gjør du Kutt tre hull i pappkruset øverst rett under drikkekanten, med like stor avstand mellom hullene. Træ hyssingbiter inn i hullene og fest dem med en knute på oversiden. Fest disse tre endene sammen over åpningen på glasset og fest en lang tråd til dem slik at du kan gå og la pappkruset sveve rett over bakken mens du holder i hyssingen. Legg magneten inni kruset og gå utendørs. 4 La kruset sveve circa 1 cm over et område hvor det er asfalt. Du vil nok høre små smell når magnetisk støv fester seg på undersiden av kruset. 5 Gå innendørs og hold kruset over et hvitt ark før du tar magneten ut av kruset, slik at det som er festet på undersiden, faller ned på arket. 6 Stryk litt lim på et objektglass og trykk siden med lim ned på støvet du har samlet. Alternativt kan du bruke limet på en notatlapp (Post-It). 7 Studer støvet som har festet seg i limet, i et mikroskop eller en stereolupe. Du ser best med overlys. Du vil se mange småstein med uregelmessige former, men innimellom vil du også se noen helt runde, jevne og vakre metalliske kuler. Det er mikrometeoritter. De ble ekstremt varme da de kom inn i atmosfæren slik at de smeltet. Deretter stivnet de i kuleformede eller svakt dråpeformede partikler. 8 forskerfabrikken: geologiske overraskelser nysgjerrigper , 14. årgang

9 Rotasjoner i mantelen For circa 4,4 milliarder år siden kjølte jorda seg ned, og det ytterste laget stivnet og dannet laget som vi kaller jordskorpa. Alt land og hav på jorda ligger på jordskorpa. Under skorpa er det et lag av varm tyktflytende stein som kalles for mantelen, og helt innerst er jordas kjerne. Varmen som strømmer ut fra jordas indre, sørger for at mantelen er i bevegelse. Disse beve gelsene har ført til at jordskorpa ikke er en sammenhengende skorpe, men har sprekker. Derfor er jordskorpa delt opp i større og mindre områder som vi kaller for plater. Hvorfor mantelen kommer i bevegelse når den varmes opp innenfra, kan du studere i en kjele. Slik gjør du 1 Hell matoljen i kjelen/beholderen meteoritter på Internett og sam menlikn med dem du har funnet. 9 Kan du finne steder som er mer egnet for å finne mikrometeoritter, for eksempel oppi en takrenne? Bruker du gassbluss, trenger du et stativ til å sette glasset på En kjele/eventuelt et gjennomsiktig begerglass som tåler varme 2 Drypp noen dråper konditorfarge oppi. Den hjelper deg til å spore oljens bevegelser. 3 Varm opp og følg med på hva som skjer. Fordi jordskorpa har sprekker, består den av plater. Helt fra urtiden og fram til i dag har slike plater beveget seg fra hverandre og krasjet sammen mange ganger. Det landområdet vi i dag kaller Norge, har derfor vært plassert på helt andre områder av jorda i tidligere tider. I dag består jordkloden av ni store og en rekke mindre plater. Som oftest beveger de seg ikke mer enn neglene dine vokser i løpet av ett år, dvs. noen få cm. Allikevel, i løpet av millioner av år vil bevegelsene by på store forandringer. Norge ligger på den eurasiske plata hvor også hele Europa og mesteparten av Asia hører hjemme. Midt i Atlanter havet grenser denne plata mot den amerikanske plata. De to platene er i kontakt med hverandre langs den Midtatlantiske ryggen. Platebevegelser fører til mange voldsomme naturfeno mener som man kan forstå bedre ved å leke litt med flatbrød. Flatbrød 3 5 desiliter matolje En kokeplate eller et gassbluss slik at du får et lag med olje som er minst 3 cm høyt. Platebevegelser 8 Søk gjerne etter bilder av mikro Konditorfarge På samme måte som massen i mantelen beveger seg opp og ned, vil olje som varmes opp i en kjele, bevege seg opp og ned. Oljen som er nederst mot plata, vil utvide seg på grunn av varmen og stige opp. Der blir den nedkjølt, trekker seg sammen og får større tetthet. Dermed synker den til bunns igjen. Slike strøm ninger kalles konveksjonsstrømninger. Slik gjør du 1 Flatbrødet forestiller jordplater. Matpapir som det er smurt peanøtt smør eller margarin oppå, forestiller mantelen. Alle eksperimenter gjøres oppå den. 2 Press to flatbrød mot hverandre og la det ene gli under det andre. Når dette skjer mellom to jordplater, blir den underste plata utsatt for et enormt trykk, den blir veldig varm og vil smelte. Smeltet jordplate kalles magma, og under trykk vil magmaen sprute opp som lava. 3 Fukt den ene enden på et flatbrød forsiktig og press den mot et annet flatbrød på «mantelen». Det våte flatbrødet vil folde seg opp. På liknende måte har fjell kjeder blitt dannet på jorda når to plater kolliderer med hverandre. 4 Legg to nye flatbrød ved siden av hverandre og gni dem langs hver andre. Som du kanskje kjenner, skrubber og lugger de mot hver andre. Når slikt skjer mellom jordplater, blir det jordskjelv. Matpapir Margarin eller peanøttsmør nysgjerrigper , 14. årgang forskerfabrikken: geologiske overraskelser 9

10 En ny type flytende bølgekraftverk drives av kjempestore flytende egg. Om et par år håper et norsk firma at de flyter i havet utenfor Storbritannia. TEKST: MAGNUS HOLM Buldra ser ut som en olje plattform i miniatyr, men er et lite kraftverk. Den henter energi fra bølgene. FOTO: Kåre Brekke Dahl/FOBOX AS 10 Bølgekraft fra flytende egg nysgjerrigper , 14. årgang

11 For to år siden kunne nysgjerrige nordmenn se en snodig plattform bli slept til havs. Plattformen het Buldra, og på avstand så den ut som en liten oljeplattform. Egentlig var det noe helt annet. Mens oljeplattformer borer i havbunnen etter olje, skulle Buldra hente energi fra bølgene. Bølgende bevegelser I 2004 var skipsreder Fred Olsen redd for at forurensning fra kull og olje førte til klimaendringer. En ny norsk energikilde ville være bra for både Norge og miljøet. På en tur i Skottland ble han stående og se utover bølgene. Han tenkte at det måtte gå an å bruke energien i bølgene til å lage elektrisk strøm. Det tok flere år før han fant ut hvordan han skulle bruke kraften i bølgene. Ideen fikk han under en ferie på Kanariøyene. Her la han noen tomme oljefat på vannet for å undersøke hvordan de bevegde seg i bølgene. Denne bevegelsen tenkte Olsen det måtte være mulig å utnytte. Flytende egg Vel hjemme i Norge begynte Olsen å jobbe med ideen om et flytende bølgekraftverk. Inne i Buldra-plattformen er det ikke oljefat, men kjempestore plastegg. De flyter i vannskorpa og beveger seg opp og ned på bølgene. Hvert av eggene er koblet til en stang som igjen er koblet til en motor. Når eggene beveger seg, går motoren rundt. Motoren driver generatorer som lager elektrisk strøm. Mange fordeler Buldra ble bygd for å teste om det var en god idé å lage strøm på denne måten. To år senere ser det ut til at ideen var mer enn god nok. Tore Gulli er prosjektleder i firmaet Fobox som bygde Buldra. Han kan fortelle at det er mange fordeler med denne typen bølgekraftverk. Alle bølgekraftverk sliter med å tåle veldig store bølger, forklarer han. Dessuten er mange bølgekraftverk veldig dyre å bygge. Da er det dumt hvis de blir slått i stykker av bølgene under den første vinterstormen. Mens mange bølgekraftverk står på land og blir truffet av bølge etter bølge, flyter Buldra oppå bølgene. Da får den ikke så mye juling. Dessuten er plattformer av denne typen bygd av glassfiber, som er billigere enn stål. Strøm til 300 hus Siden Buldra var en testplattform, var den ganske liten. I et ordentlig bølgekraftverk vil hver plattform være tre ganger så stor som Buldra. En sånn plattform kan lage nok strøm til 300 hus. Hvis man vil ha mer strøm, er ikke det noe problem. Tore Gulli forteller at en av fordelene med denne typen kraftverk er at man kan bygge dem nesten så store man vil. Det er bare å bygge flere plattformer. Ikke i Norge Fobox ville bygge et stort kraftverk utenfor Karmøy hvis alt gikk bra med Buldra. De hadde håpet å få nok penger av Regjeringen til å bygge et kraftverk med fire plattformer i Det fikk de ikke. Selv om det ikke blir noe bølgekraftverk ved Karmøy, har ikke Fobox gitt opp. Med penger fra EU fortsetter de å jobbe med ideen til Olsen. Dermed kan ideen en norsk skipsreder fikk på ferie i Spania, bli et fiks ferdig bølgekraftverk utenfor kysten av Storbritannia. Planen er at kraftverket skal være ferdig i nysgjerrigper , 14. årgang Bølgekraft fra flytende egg 11

12 og inuittenes hemmelighet I riktig gamle dager kunne sjøfolkene være ute på havet i uke etter uke uten å se land. Det var et farefullt liv, med storm og uvær, sjørøvere og lumske farvann. Men selv om de tapre sjømennene vant over både orkaner og pirater, var de likevel ikke trygge. TEKST: DAGNY HOLM Fridtjof Nansen overvintret hos inuitene på Grønland. Her spiste han mye fisk og ferskt kjøtt fra sel, hval, vilt og sjøfugl. Her er Fridtjof Nansen med resten av medlemmene i Nansen-ekspedisjonen som gikk over Grønland i FOTO: SCANPIX Den livsfarlige skjørbuken dukket gjerne opp når skuta hadde vært lenge i sjøen. Når skjørbuken angrep, var det ikke lett å forsvare seg. Navnet minner litt om navnet på et dyr, kanskje skjørbuken er et fryktelig sjøuhyre? Men nei, skjørbuk er en sykdom som angriper tenner, bein, brusk og bindevev. Den syke blir slapp og trøtt og blør lett i munnen. Hvis stakkaren ikke får behandling, løsner tennene, og det kan dukke opp indre blødninger. I verste fall ender det med døden. 12 havets skrekk og inuittenes hemmelighet nysgjerrigper , 14. årgang

13 Eventyreren Roald Amundsen ble førstemann på Sydpolen. Han holdt seg frisk og rask, blant annet fordi han fulgte inuitenes matråd. Her planter han det norske flagget på Sydpolen i desember FOTO: POPPERFOTO/SCANPIX C-vitaminer Hørtes det skummelt ut? Du trenger ikke være redd, i våre dager er det nesten ingen som får skjørbuk. For nå vet vi hva sykdommen kommer av, og hvordan vi kan unngå den. Hvis du bare får i deg nok C-vitamin, får du ikke skjørbuk. Og C-vitamin, det finner du mest av i frisk frukt og ferske grønnsaker. I dag kan vi kjøpe disse varene hele året. Men sjøfolkene i gamle dager spiste for det meste salt fisk, salt kjøtt og tørre skipskjeks. Uten kjølerom kunne de ikke ta med seg frukt og grønnsaker. Og forresten visste de ikke at de trengte det heller. De trodde at skjørbuk kom av sjøluft, tåke og kulde. Gamle, gode kjerringråd Selv om folk i gamle dager ikke visste hva skjørbuk kom av, brukte de planter og bær som medisin. Blant annet kvann, rognebær, engsyre, skvallerkål og molter har vært brukt. Og det finnes faktisk en plante som heter skjørbuksurt. Gjett om den inneholder bra med C-vitamin! På Svalbard og Grønland vokser det en variant som heter polar-skjørbuksurt eller Cochlearia groenlandica. Når alle andre planter er frosset i hjel, er polar-skjørbuks urten fremdeles frisk og fin og stappfull av C-vitamin. Til og med trær uten ett eneste grønt blad kan gi litt C-vitamin til den som vet å lete. I Sverres saga forteller Snorre at birkebeinerne tygde bark og drakk sevje på sin ferd gjennom Herjedalen. Og indianerne i Canada lagde skjørbuksmedisin av friske barnåler. Inuittenes hemmelighet Inuittene på Grønland lever i et område der det bare er is og snø store deler av året. Da er det umulig å finne levende planter med C-vitamin. Likevel er ikke inuittene plaget av skjørbuk. De hadde ikke skjørbuk for hundre år siden heller, da den norske polarforskeren Fridtjof Nansen overvintret sammen med inuittene på Grønland. Siden skrev han boka «Eskimoliv», der han blant annet forteller hva inuittene spiste. Det var mye fisk og ferskt kjøtt fra sel, hval, vilt og sjøfugl. Men de spiste ikke bare kjøttet. Nei, de spiste innvollene også. Noe av det aller beste de visste, var innholdet i reinsdyrmagen. Og når de fanget ryper, spiste de innvollene og solgte resten av fuglen, forteller Nansen. Selv smakte han på alt, og likte det meste. Siden brukte han det han hadde lært av inuittene på sine ekspedisjoner langt mot nord. Reddet av innvoller Nå, kommer du til å sette rypetarmer og reinsdyrmager øverst på lista neste Inuittene (eskimoene) på Grønland lever i et område der det bare er is og snø store deler av året. De visste råd for å få i seg livsviktig C-vitamin. FOTO: GV-PRESS Forts. neste side nysgjerrigper , 14. årgang havets skrekk og inuittenes hemmelighet 13

14 gang du skal velge lørdagsgodt? Ikke det? Nei, det høres nok litt ekkelt ut for oss. Men alle disse innvollene har reddet livet til mange inuitter. For det er nemlig slik at nesten alle dyr kan lage C-vitamin i magen og tarmene. Det er bare marsvin, mennesker og menneskeaper som ikke kan det. Så når inuittene spiste innvoller, fikk de i seg massevis av livsviktig C-vitamin som dyrene hadde laget. Smart, ikke sant? Pingvinkjøtt på menyen Det er også litt C-vitamin i ferskt kjøtt, særlig fra sjøfugler og havpattedyr. Men i gamle dager spiste sjøfolk mest tørket, saltet og hermetisk kjøtt. Og syke ble de, historien er full av fangstfolk, sjøfolk og polarforskere som døde av skjørbuk. Men noen klarte seg. I 1897 dro en stor, belgisk ekspedisjon med skuta Belgica på oppdagelsesreise til Antarktis. Skuta frøs fast i isen, og det gikk halvannet år før den nådde land igjen. Etter hvert ble mannskapet forferdelig plaget av skjørbuk. De eneste som var friske, var nordmannen Roald Amundsen og kameraten hans, Frederick Cook. De gikk nemlig på jakt og spiste ferskt pingvinkjøtt. Og kjøtt fra sjøfugler inneholder en del C-vitamin, som du sikkert husker. Det visste ikke disse karene, men Cook hadde lært at det var lurt å spise sjøfugl. Og hvor tror du han hadde lært det? Riktig, av inuittene på Grønland. Først til Sydpolen I 1911 ble Roald Amundsen førstemann på Sydpolen. Han kom hjem, frisk og sprek, og ble tatt imot som en stor helt. Engelskmannen Scott tapte kappløpet mot polen og døde på hjemveien av utmattelse og skjørbuk. Han hadde prøvd å komme til Sydpolen på engelsk vis, med ponnier og hermetikk. Men den som skal overleve i isødet, bør følge mottoet: Ikke gjør som mora di sier hvis hun ikke er inuitt. Skjørbuksurten inneholder mye C-vitamin. FOTO: SAMFOTO 14 havets skrekk og inuittenes hemmelighet nysgjerrigper , 14. årgang

15 Møte med ein Sei hei til dolkhalekrabba ein skapning som levde på jorda allereie eit par hundre millionar år før dinosaurane entra jord kloten. Krabba er her framleis! TEKST OG FOTO: TERJE STENSTAD Ein varm novemberdag i fjor oppdagar eg noko merkeleg som rører seg i det grunne vatnet under meg på bryggja, der eg ligg og slumrar i sola. Eg må fortelje at eg oppheld meg på heilt andre breiddegrader enn våre eigne i Key West i Florida, den sørlegaste byen i USA. I den same bukta har eg like før sett to digre haiar forville seg inn fire meter frå land! Vel, dette er noko heilt anna: Det er som ein diger militærhjelm som lear på seg men kva med den rare halen? Med hjartepumpa godt i sving spring eg etter hoven, som strengt tatt berre skal brukast til å reingjere svømmebassenget. Eg greier å fange dyret som er så tungt at hoven bøyer seg. Under «hjelmen» er det fullt av sprellande klør, og den lange, spisse halen roterer alle vegar. Det er noko skremmande med dyret, og eg trur det er best å ikkje ta på det. Kanskje er halen giftig? Etter ein rask fotoseanse slepp eg dyret tilbake i havet. Det forsvinn i rakettfart, og eg ser det aldri igjen. Eg har aldri sett eit så merkeleg dyr. Noko reint forhistorisk Trilobitt-slektning Ordet forhistorisk skulle vise seg å vere svaret på møtet der på bryggja. Eg hadde hatt æra av å treffe eit av dyra som har levd lengst på jorda, ein nær slektning av trilobitten: dolkhalekrabba. Det er funne fossil som viser at dyret har levd i havet i minst 360 millionar år. Krabba krabba altså rundt i havet nesten 200 millionar år før dinosaurane dukka opp på jorda. Og det utrulege er at dyret i stor grad ser ut slik det såg ut for fleire hundre millionar år sidan! Levande fossil Forskarar kallar gjerne dyret for eit levande fossil. Dei trur at dolkhalekrabba var ein av skapningane som dominerte livet i havet for fleire hundre millionar år sidan. Då levde Forts. neste side Dolkhalekrabba er eit av dei eldste dyra som lever på jorda. Forkroppen har form som ein svær hjelm, medan bakkroppen endar i ein lang tagg. Ho er eit leddyr, med bøyelege parti mellom ledda på kroppen og vedhenga. Det fins fire nolevande artar. nysgjerrigper , 14. årgang møte med ein fortidsskapning 15

16 Dolkhalekrabba Dolkhalekrabba er utvaksen først mellom 9 og 12 år. Få overlever til dei er vaksne, men dei som blir vaksne lever i 20 år eller meir. Det gjev dei mange år til å føde mange barn. Krabba har sju par med føter (dei fleste med klør). Klørne brukar ho til å bevege seg og samle og ete mat. Ho ét helst om natta, mellom anna blautdyr og skjel. Som mange dyr med hardt skal, må dolkhalekrabba kvitte seg med skalet medan ho veks. Når det gamle skalet sprekk, kryp krabba ut av skalet. Det tar 24 timar før det nye, blaute skalet hardnar. Krabba blir 25 30% større for kvart skalskifte. Dolkhalekrabba er eit «omreisande hotell» med mange skapningar som lever på skalet mellom anna muslingar, skjel og bakteriar. Haikarar som sopp og bakteriar ét seg gradvis gjennom skalet. det truleg mange ulike artar av krabba. I dag er det berre fire artar igjen. Den arten eg trefte, er den einaste som lever langs USA sin austkyst, frå Delaware-bukta og sørover. Tre andre artar lever mellom Japan og Indonesia. Inga ekte krabbe Eg hadde nok treft ei ho-krabbe av det største slaget (30 cm brei over skalet, ein halv meter lang), men trass storleiken og det skremmande oppsynet er ikkje dolkhalekrabba farleg. Halen er ikkje eit våpen, men krabba brukar den til å pløye seg gjennom sand og mudder, og for å snu seg viss ho skulle vere så uheldig å bli snudd opp-ned av ei bølgje eller noko anna. Trass navnet er ho ikkje ei krabbe, men i slekt med skorpionar og edderkoppar. Ekstremt dyr Dolkhalekrabba har overlevd på grunn av det harde, krumma skalet som har gjort det nesten håplaust for rovdyr å snu ho over. Krabba kan gå eit heilt år utan mat, noko som óg har vore til god hjelp. Ho taklar dessutan ekstreme temperaturar og høgt saltinnhald i havet. Forskarar sitt draumedyr Slikt gjer dyret svært interessant for forskarar. Mykje av kunnskapen vi har om korleis augene våre fungerer, er resultat av studier av dolkhalekrabba sine store, samansette auge studier som starta for meir enn 50 år sidan. Og krabba har ikkje mindre enn to par auge. Det er lett å halde ho i live i laboratoriet, noko som gjer ho til eit ideelt dyr for augeforsking. Forskinga på krabba sine auge har vore viktig for å skjøne seg på enkelte augesjukdommar, mellom anna sjukdommar som kan føre til at ein blir blind. 16 møte med ein fortidsskapning nysgjerrigper , 14. årgang

17 Blått blod Dolkhalekrabba har blått blod som inneheld kopar. Blodet blir brukt i medisinar og er eit av dei viktig aste produkta som er vunne ut frå eit marint dyr. Blodet kan brukast til å rense medisin for farlege bakteriar, og blir óg brukt for å utvikle bandasjar. Nobelprisar Dolkhalekrabba er det virvellause dyret i verda som er studert mest. Tre Nobelprisar er allereie gjeve til forskarar som har studert krabba. Kjennskapen til krabba sitt blod kan i framtida óg hjelpe romforskarar i søket etter primitivt liv på Mars og andre planetar. Færre krabber Dei siste åra har talet på krabber gått kraftig ned, mykje på grunn av overfiske. Ho er nemleg eit populært agn hos ålefiskarar. Men sidan krabba har overlevd i mange hundre millionar år, får vi satse på at ho overlever trass overfisket. Forskarar håpar på å få hjelp frå krabba i mange, mange år framover. Dolkhalekrabba er det virvellause dyret i verda som er studert mest. Blodet er viktig i medisinsk behandling. Tre Nobelprisar er allereie gjeve til forskarar som har studert krabba. FOTO: GV-PRESS/SPL nysgjerrigper , 14. årgang møte med ein fortidsskapning 17

18 Rovdyr på tundraen Tundraen er enorme områder uten trær på den nordlige delen av jorda. Mange dyr lever på tundraen. Men hva skjer med dem når klimaet blir varmere? TEKST: BÅRD AMUNDSEN Polarreven på Svalbard skal studeres av forskere. FOTO: PÅL HERMANSEN/NN/SAMFOTO På tundraen regner det lite, men like vel er bakken våt store deler av sommerhalvåret. Det skyldes at is som ligger under jorda, ikke smelter om sommeren, og slik hindrer den vannet i å renne bort. Fenomenet med is i bakken året rundt kalles permafrost. Tundra i Norge Mest tundra er det i Russland, Canada og Alaska. På Svalbard er det også tundra. På fastlandet i Norge finnes det tundra aller lengst nord, i Nordøst-Finnmark. Men her er det ikke permafrost i bakken. Området som kalles Sibir og ligger nord i Russland, har verdens største tundra. Her strekker tundraen seg fra Atlanter havet til Stillehavet, tvers over hele Russland. Både rein, moskus, bjørn, ulv og rev lever på den sibirske tundraen. Skal undersøke dyrelivet Forskere ved Universitetet i Tromsø skal sammen med russiske forskere følge med på dyrelivet på tundraen på sju forskjellige steder, fra Svalbard i vest til Vrangeløya lengst øst i Sibir. Forskerne skal studere planteetende dyr som mus og lemen, og rovdyr som fjellrev og snøugle. Dersom klimaet på jorda blir varmere, vil permafrosten bli borte fra store deler av tundraen. Hva skjer da? Det lurer både forskere og mange andre på. Lemen lever av planter på tundraen. FOTO: ERLEND HAARBERG/NN/ SAMFOTO Tundraen er enorme områder uten trær på den nordlige halvkule. FOTO: GV-PRESS 18 rovdyr på tundraen nysgjerrigper , 14. årgang

19 ? Hvilket dyr? Tundraen strekker seg i en ring rundt den nordlige delen av jorda. Permafrosten under tundraen har gjort hele dette området til en gigantisk «fryseboks» hvor bakken aldri har tint. For år siden levde det et stort, hårete dyr på tundraen. Dyret var i slekt med elefanten. Noen av disse dyra forsvant ned i gjørme og ble frosset fast. Nå blir slike dyr gravd fram igjen, og noen ganger er det til og med mulig å spise dem. Vet du hva dyret heter? Forskere skal studere dyrelivet på tundraen på sju forskjellige steder. Snøugle er ett av rovdyrene som skal studeres. FOTO: SHUTTERSTOCK Fare for ras og flodbølger Hva skjer i norske fjell hvis permafrosten forsvinner? TEKST: BÅRD AMUNDSEN Hvis det er frost i bakken året rundt, kalles det permafrost. På Svalbard er det permafrost overalt, unntatt under de store isbreene. På fastlandet i Norge er det permafrost i noen høyfjellsområder. Permafrosten i norske høyfjellsområder ønsker forskerne å finne ut mer om. Skredfare Forskerne regner med at frosten i bakken mange steder er blitt varmet opp i løpet av de siste hundre årene. Klimaendringene kan føre til enda mer oppvarming av permafrosten. Nå spør forskerne seg: Hva vil skje med norske fjell hvis permafrosten forsvinner i enda større grad? I Alpene har det gått store skred etter flere ekstremt varme somre. Flodbølger En ting er skred oppe i fjellene. En annen ting er skred som raser ned i fjorder. I Norge har vi mange fjorder, og store skred ned i vannet kan skape flodbølger. En tredje ting er at skredene kan føre til store skader på veier, broer og bygninger. Borer i fjellet I Polaråret bygges det derfor to permafrostobservatorier, ett i Troms og ett på Svalbard. Forskere ved observatoriene vil blant annet bore hull 2030 meter ned i fjell for å måle temperaturen i permafrosten. Slik kan forskerne følge med på temperaturendringer i isen nede i bakken og lære mer om permafrosten. Kanskje kan vi også bli bedre forberedt på ras og skred som kan komme dersom permafrosten forsvinner. nysgjerrigper , 14. årgang rovdyr på tundraen 19

20 Solsatellitten Solar B samler data om solatmosfæren. Dataene blir sendt via Svalbard til Universitetet i Oslo, der de blir analysert og lagret. FOTO: JAXA Himmelens Verdens første kunstige satellitt, Sputnik 1, ble sendt opp i 1957 av det som den gang het Sovjetunionen. Etter dette er det sendt opp mer enn 4000 satellitter fra jorda. De går i bane rundt vår egen planet, sola eller andre himmellegemer, og er øynene våre på himmelen rettet både innover mot jorda og utover mot verdensrommet. TEKST: IRENE INMAN TJØRVE 20 Himmelens øyne nysgjerrigper , 14. årgang

Historien om universets tilblivelse

Historien om universets tilblivelse Historien om universets tilblivelse i den første skoleuka fortalte vi historien om universets tilblivelse og for elevene i gruppe 1. Her er historien Verden ble skapt for lenge, lenge siden. Og det var

Detaljer

barnas forskningskonkurranse

barnas forskningskonkurranse barnas forskningskonkurranse Konkurranseregler: Alle som går i 1. 7. klasse kan delta. Gå sammen to eller fl ere, og gjerne hele klassen sammen. Lag et vitenskapelig prosjektarbeid rundt noe dere lurer

Detaljer

Barnas forskningskonkurranse fyller 20 år

Barnas forskningskonkurranse fyller 20 år Barnas forskningskonkurranse fyller 20 år 2010 Konkurranseregler Alle som går i 1. 7. klasse kan delta. Gå sammen to eller flere, gjerne hele klassen. Lag et vitenskapelig prosjektarbeid rundt noe dere

Detaljer

Barnas forskningskonkurranse fyller 15 år. premiedryss og spesialpriser!

Barnas forskningskonkurranse fyller 15 år. premiedryss og spesialpriser! Barnas forskningskonkurranse fyller 15 år premiedryss og spesialpriser! Konkurranseregler: Alle som går i 1. 7. klasse kan delta. Gå sammen to eller fl ere, gjerne hele klassen sammen. Lag et vitenskapelig

Detaljer

1. Dette lurer jeg på Tenk ut spørsmål om ting dere lurer på og velg ut ett hvor dere kan gjøre egne undersøkelser.

1. Dette lurer jeg på Tenk ut spørsmål om ting dere lurer på og velg ut ett hvor dere kan gjøre egne undersøkelser. Alle som går i 1. 7. klasse kan delta. Gå sammen to eller fl ere, gjerne hele klassen. Lag et vitenskapelig prosjektarbeid rundt noe dere lurer på, og send inn en rapport før fristen 1. mai. Det er ingen

Detaljer

mmm...med SMAK på timeplanen

mmm...med SMAK på timeplanen mmm...med SMAK på timeplanen Eit undervisningsopplegg for 6. trinn utvikla av Opplysningskontora i landbruket i samarbeid med Landbruks- og matdepartementet. Smakssansen Grunnsmakane Forsøk 1 Forsøk 2

Detaljer

Stikker skorpioner alle dyrene de spiser?

Stikker skorpioner alle dyrene de spiser? Stikker skorpioner alle dyrene de spiser? Innlevert av 5, 6, & 7 ved Norwegian Community School (Nairobi, Utlandet) Årets nysgjerrigper 2014 Vi går på den norske skolen i Kenya (NCS). Vi liker å forske

Detaljer

Bli med på barnas forskningskonkuranse. premiedryss og spesialpriser!

Bli med på barnas forskningskonkuranse. premiedryss og spesialpriser! Bli med på barnas forskningskonkuranse premiedryss og spesialpriser! Konkurranseregler: Alle som går i 1. 7. klasse kan delta. Gå sammen to eller fl ere, gjerne hele klassen sammen. Lag et vitenskapelig

Detaljer

Delta i barnas forskningskonkurranse

Delta i barnas forskningskonkurranse Delta i barnas forskningskonkurranse Om konkurransen Årets Nysgjerrigper er en konkurranse for elever i barneskolen. Oppgaven er å utforske noe man undrer seg over. Hele klassen eller grupper av elever

Detaljer

Tekstversjon av foredrag Rudolf, Naturfag 7.trinn 2010 IKT Forlaget

Tekstversjon av foredrag Rudolf, Naturfag 7.trinn 2010 IKT Forlaget SMAKEBITER FRA FJORD OG HAV Tekstversjon av foredrag Rudolf, Naturfag 7.trinn 2010 IKT Forlaget Her kommer en liten sel svømmende, en HAVERT, bare et par uker gammel. Veldig nysgjerrig. Han må studere

Detaljer

Nasjonale prøver. Lesing 5. steget Eksempeloppgåve 3. Nynorsk

Nasjonale prøver. Lesing 5. steget Eksempeloppgåve 3. Nynorsk Nasjonale prøver Lesing 5. steget Eksempeloppgåve 3 Nynorsk Leite etter mat Her er tre prosjekt som handlar om kva små skapningar et, og korleis dei leiter etter mat. Først må du finne verkelege maur,

Detaljer

Kva er økologisk matproduksjon?

Kva er økologisk matproduksjon? Nynorsk Arbeidshefte om økologisk landbruk for elevar i grunnskulen Nynorsk Arbeidsheftet er utarbeidd av og utgjeve av Norsk senter for økologisk landbruk med økonomisk støtte frå Fylkesmannens landbruksavdeling

Detaljer

Minnebok. Minnebok NYNORSK

Minnebok. Minnebok NYNORSK Minnebok NYNORSK 1 Minnebok Dette vesle heftet er til dykk som har mista nokon de er glad i. Det handlar om livet og døden, og ein del om korleis vi kjenner det inni oss når nokon dør. Når vi er triste,

Detaljer

Gro Wollebæk KAPITTELPRØVER. Bokmål

Gro Wollebæk KAPITTELPRØVER. Bokmål Gro Wollebæk KAPITTELPRØVER SpireRØD Bokmål Kapittelprøver Oppsummering av målene: Etter hvert kapittel i Spire rød er det en tekstramme som oppsummerer målene. Læreren bør ta seg tid til å gjennomgå disse

Detaljer

Næringskjeder i havet

Næringskjeder i havet Ved dette besøket på Polaria skal du lære litt om noen av de næringskjedene som finnes i havet. 1. Spørsmål til filmen «SVALBARD ARKTISK VILLMARK» a. Hvor mange unger hadde isbjørnen? b. Hva gjorde hvalrossen?..

Detaljer

Hanne Ørstavik Hakk. Entropi

Hanne Ørstavik Hakk. Entropi Hanne Ørstavik Hakk. Entropi 2012 Forlaget Oktober AS, Oslo Første gang utgitt i 1994/1995 www.oktober.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-495-1026-9 Hakk En sel kommer mot

Detaljer

Regnet sit som glanspapir på hender og føter Vinden ser det eg ikkje ser Han som smiler under vindauget. Eg rissar ikkje namn

Regnet sit som glanspapir på hender og føter Vinden ser det eg ikkje ser Han som smiler under vindauget. Eg rissar ikkje namn Dans meg Lat meg sjå deg utan andlet, lat meg gå med deg i skogen utan klede. Vis meg dit du aldri før har vore, sei meg det du aldri før har tenkt. Våg meg utan sko og utan pust. Dans meg dit du vil Hudsong

Detaljer

andsiap DAL r kan du Lære m Landskap iva kart kan fortelle ird vi bruker i geografi

andsiap DAL r kan du Lære m Landskap iva kart kan fortelle ird vi bruker i geografi r kan du Lære DAL iva kart kan fortelle ird vi bruker i geografi m Landskap andsiap - r */ (. 4-4, - Hva ser du på tegningen? Hvordan ser naturen ut der du bor? står på neset og drikker vann? våkne. Et

Detaljer

Tulugaq synes det er kjedelig å pugge bokstavene på tavlen. han heller ut av vinduet og reiser hit og dit i tankene.

Tulugaq synes det er kjedelig å pugge bokstavene på tavlen. han heller ut av vinduet og reiser hit og dit i tankene. Reiselyst Tulugaq synes det er kjedelig å pugge bokstavene på tavlen. Det er ikke bare av og til. Det er faktisk hver dag! Derfor kikker han heller ut av vinduet og reiser hit og dit i tankene. På null-komma-niks

Detaljer

2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball.

2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball. HEILSETNINGAR 2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball. Vi reiser til Cuba. Carmen les ei bok. Arne lagar middag. Luisa er på skulen. Det snør. I

Detaljer

Mystiske meldinger. Hei, Arve Sjekk mailen din. Mvh Veiviseren

Mystiske meldinger. Hei, Arve Sjekk mailen din. Mvh Veiviseren 1 Mystiske meldinger Arve fisker mobilen opp av lomma. Han har fått en melding. Men han kjenner ikke igjen nummeret som sms-en har kommet fra. «Pussig,» mumler han og åpner meldingen. «Hva er dette for

Detaljer

Hvorfor er tennene hvite?

Hvorfor er tennene hvite? Hvorfor er tennene hvite? Innlevert av 7b Grålum skole ved Grålum barneskole (Sarpsborg, Østfold) Årets nysgjerrigper 2011 Tusen takk for støtte av tannlege team Hilde Aas som hjalp oss, vi har også fått

Detaljer

Verden i 2050: Når du blir voksen

Verden i 2050: Når du blir voksen Verden i 2050: Når du blir voksen Scenario 1: Høyteknologi, fortsatt høyt forbruk Miljø Selv om bilene stort sett er utslippsfrie, fortsetter CO2-mengden i atmosfæren å øke. Det skyldes at mange land fortsetter

Detaljer

Årets nysgjerrigper 2010

Årets nysgjerrigper 2010 Årets nysgjerrigper 2010 Prosjekttittel: Hvorfor iser tennene Klasse: 4A og 4B Skole: Emblem skule (Ålesund, Møre og Romsdal) Antall deltagere (elever): 20 Dato: 03.06.2010 Side 1 Vi er ei klasse på 20.

Detaljer

I India drikker alle saltvann

I India drikker alle saltvann I India drikker alle saltvann Hva er vann? Først legger man vann i en kopp, så setter man den i fryseren og da blir det til is. Så tar man bitte litt varmt vann oppi og da blir det lunka vann. Sara 5 år

Detaljer

4. hestehov 5. hvitveis 6. brennesle. 7. løvetann 8. blåklokke 9. rødkløver. 10. blåbær 11. markjordbær 12. multer

4. hestehov 5. hvitveis 6. brennesle. 7. løvetann 8. blåklokke 9. rødkløver. 10. blåbær 11. markjordbær 12. multer Planter. Del 1. 1. prestekrage 2. fluesopp 3. kantarell 4. hestehov 5. hvitveis 6. brennesle 7. løvetann 8. blåklokke 9. rødkløver 10. blåbær 11. markjordbær 12. multer Planter. Del 1. Nivå 1. Power Point-presentasjon

Detaljer

Nasjonale prøver. Lesing på norsk 5. trinn Eksempeloppgåve. Nynorsk

Nasjonale prøver. Lesing på norsk 5. trinn Eksempeloppgåve. Nynorsk Nasjonale prøver Lesing på norsk 5. trinn Eksempeloppgåve Nynorsk Lundefuglnettene av ruce McMillan Kvart år får den islandske øya Heimaøy besøk av svartkvite fuglar med oransjefarga nebb som kjem for

Detaljer

Den gode gjetaren. Lukas 15:1-7

Den gode gjetaren. Lukas 15:1-7 Den gode gjetaren Lukas 15:1-7 Bakgrunn I denne forteljinga formidlar du noko om kva ei likning er. Difor er delen om gullboksen relativt lang. Det å snakke om dei ulike filtstykka som ligg i boksen, er

Detaljer

Molde Domkirke 2016. Konfirmasjonspreike

Molde Domkirke 2016. Konfirmasjonspreike Molde Domkirke 2016 Konfirmasjonspreike Så er altså dagen her. Den store dagen. Dagen eg trur mange av dykk har gleda seg til lenge. Og det er lov å kjenne litt sommarfuglar i magen og både glede og grue

Detaljer

Kjempen Yme og kua Audhumla

Kjempen Yme og kua Audhumla Side 1 av 5 Om hvordan verden ble til Tekst/illustrasjoner: Anne Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Anne Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert: 15. november 2003 I begynnelsen fantes

Detaljer

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman Du glemmer ikke, men noe klangløst tar bolig i deg. Roland Barthes Jeg ville kaste nøklene om jeg kunne, men jeg kommer alltid tilbake til de låste dørene for å åpne rom etter

Detaljer

Liv Mossige. Tyskland

Liv Mossige. Tyskland Liv Mossige Tyskland Ha langmodighet, o Herre, Med oss arme syndens børn! Gi oss tid og far med tål Før du tender vredens bål, Og når hele verden brenner, Rekk imot oss begge hender! (Salme 647, Landstad,

Detaljer

Roald Dahl. Heksene. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl

Roald Dahl. Heksene. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl Roald Dahl Heksene Illustrert av Quentin Blake Oversatt av Tor Edvin Dahl Kapittel 1 Et forord om hekser I eventyrene har heksene alltid tåpelige, svarte hatter og svarte kapper og rir på kosteskaft. Men

Detaljer

Skoletorget.no Moses KRL Side 1 av 6

Skoletorget.no Moses KRL Side 1 av 6 Side 1 av 6 De ti landeplager Sist oppdatert: 4. januar 2003 Denne teksten egner seg godt til enten gjenfortelling eller opplesning for barna. Læreren bør ha lest gjennom teksten på forhånd slik at den

Detaljer

Nasjonale prøver. Lesing 5. steget Eksempeloppgåve 2. Nynorsk

Nasjonale prøver. Lesing 5. steget Eksempeloppgåve 2. Nynorsk Nasjonale prøver Lesing 5. steget Eksempeloppgåve 2 Nynorsk Opp-ned musene av Roald ahl et var ein gong ein gamal mann på 87 år som heitte Laban. I heile sitt liv hadde han vore ein stille og roleg person.

Detaljer

Undervisningsopplegg Ishavsmuseet Aarvak 5. til 7. klasse

Undervisningsopplegg Ishavsmuseet Aarvak 5. til 7. klasse Undervisningsopplegg Ishavsmuseet Aarvak 5. til 7. klasse KOMPETANSEMÅL Generelt om naturfag: Kunnskap om, forståelse av og opplevelser i naturen kan fremme viljen til å verne om naturressursene, bevare

Detaljer

Kvifor er dei fleste mobiltelefonar rektangulære?

Kvifor er dei fleste mobiltelefonar rektangulære? Kvifor er dei fleste mobiltelefonar rektangulære? Innlevert av 6. og 7. ved Marvik Skule (Suldal, Rogaland) Årets nysgjerrigper 2015 Det er første gong både lærar og elevar i 6. og 7. ved Marvik skule

Detaljer

b. Gå inn i hytta og studer oppholdsrommet der mannen sitter. Lag ei liste over møbler og utstyr i oppholdsrommet.

b. Gå inn i hytta og studer oppholdsrommet der mannen sitter. Lag ei liste over møbler og utstyr i oppholdsrommet. Rom 1 Fangsthytta a. Studer fangsthytta utvendig. Hva slags forskjellige materialer er hytta bygd av? b. Gå inn i hytta og studer oppholdsrommet der mannen sitter. Lag ei liste over møbler og utstyr i

Detaljer

Undervisningsopplegg og filmvisning dekker følgende kompetansemål:

Undervisningsopplegg og filmvisning dekker følgende kompetansemål: FN-film fra Sør: Amazonia Lærerveiledning Undervisningsopplegget med forberedelse i klasserommet og visning av filmen Amazonia med kort presentasjon fra FN-sambandet, vil lære elevene om hva en regnskog

Detaljer

Nasjonale prøver. Lesing på norsk 8. trinn Eksempeloppgåve. Nynorsk

Nasjonale prøver. Lesing på norsk 8. trinn Eksempeloppgåve. Nynorsk Nasjonale prøver Lesing på norsk 8. trinn Eksempeloppgåve Nynorsk Ei gruppe elevar gjennomførte eit prosjekt om energibruk og miljøpåverknad. Som ei avslutning på prosjektet skulle dei skrive lesarbrev

Detaljer

Hva er bærekraftig utvikling?

Hva er bærekraftig utvikling? Hva er bærekraftig utvikling? Det finnes en plan for fremtiden, for planeten og for alle som bor her. Planen er bærekraftig utvikling. Bærekraftig utvikling er å gjøre verden til et bedre sted for alle

Detaljer

Innhold. Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders. rjeundersøking

Innhold. Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders. rjeundersøking Bjørn og Rovdyr Innhold Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders rjeundersøking For eller imot bjørn i Jostedalen? Intervju med nokre ikkje-bønder i dalen Intervju med nokre bønder i dalen

Detaljer

mlmtoo much medicine in Norwegian general practice

mlmtoo much medicine in Norwegian general practice mlmtoo much medicine in Norwegian general practice For mykje medisin i norsk allmennpraksis Nidaroskongressen 2015 Per Øystein Opdal, Stefán Hjörleifsson, Eivind Meland For mykje medisin i norsk allmennpraksis

Detaljer

Kom skal vi klippe sauen

Kom skal vi klippe sauen Kom skal vi klippe sauen KOM SKAL VI KLIPPE SAUEN Kom skal vi klippe sauen i dag Klippe den bra, ja klippe den bra Så skal vi strikke strømper til far Surr, surr, surr, surr, surr. surr Rokken vår går,

Detaljer

Uteskole om vannets kretsløp og insektene i skogen

Uteskole om vannets kretsløp og insektene i skogen Uteskole om vannets kretsløp og insektene i skogen Hovin skole har unike muligheter for å ha undervisning utendørs. I vår var prosjektet Klima, Miljø og Livsstil sammen med 1. og 2. trinn på Kælahaugen,

Detaljer

På tur med barnehagen. Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11

På tur med barnehagen. Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11 På tur med barnehagen Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11 Standarane, teikn på kvalitet. Desse tre standarane er felles for alle barnehagane i Eid kommune. Dei skal vise veg til korleis vi skal få god kvalitet

Detaljer

Tyra Teodora Tronstad og Bjørn Sortland. Det blir pinlig uansett

Tyra Teodora Tronstad og Bjørn Sortland. Det blir pinlig uansett Tyra Teodora Tronstad og Bjørn Sortland Det blir pinlig uansett Om forfatterne: Tyra Teodora Tronstad og Bjørn Sortland kjente ikke hverandre mens de skrev denne boka. De skrev uten å ha snakket sammen,

Detaljer

MATEMATIKKVERKSTAD Mona Røsseland. GLASSMALERI (bokmål) Utstyr: Rammer (A3) i farga papp, pappremser, silkepapir, saks og lim

MATEMATIKKVERKSTAD Mona Røsseland. GLASSMALERI (bokmål) Utstyr: Rammer (A3) i farga papp, pappremser, silkepapir, saks og lim MATEMATIKKVERKSTAD Mona Røsseland GLASSMALERI (bokmål) Utstyr: Rammer (A3) i farga papp, pappremser, silkepapir, saks og lim Slik går du frem: 1. Velg deg en ramme. 2. Du skal nå lage et vakkert bilde

Detaljer

FORSLAG TIL AKTIVITETER

FORSLAG TIL AKTIVITETER FORSLAG TIL AKTIVITETER Når vi samler inn materiale, dvs. planter og dyr, fra ferskvann må vi oppbevare dem i det vannet vi henter dem fra, for eksempel i bøtter eller plastbakker. Skal etterarbeidet gjøres

Detaljer

FEMTILEKEN. Hva betyr dette symbolet?

FEMTILEKEN. Hva betyr dette symbolet? Fasit: 1. Miljøvennlig 2. Rettferdig handel 3. Økologisk produkt 4. Gjenbruk 5. 3) elektrisk avfall 6. 3) kylling 7. klare seg selv 8. Herre, din jord Speidersang nr. 43 9. Colaboks 10. 4) Vann fra bekken

Detaljer

Reisen til Morens indre. Kandidat 2. - Reisen til Morens indre -

Reisen til Morens indre. Kandidat 2. - Reisen til Morens indre - Reisen til Morens indre Kandidat 2 Reisen til Morens indre Et rolle- og fortellerspill for 4 spillere, som kan spilles på 1-2 timer. Du trenger: Dette heftet. 5-10 vanlige terninger. Om spillet Les dette

Detaljer

Kristin Ribe Natt, regn

Kristin Ribe Natt, regn Kristin Ribe Natt, regn Elektronisk utgave Forlaget Oktober AS 2012 Første gang utgitt i 2012 www.oktober.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-495-1049-8 Observer din bevissthet

Detaljer

Næringskjeder i Arktis

Næringskjeder i Arktis Målet med besøket på Polaria er å bli kjent med økosystem i Arktis, lære om næringskjeder og dets elementer; produsenter, konsumenter (forbrukere) og nedbrytere, beskrive hvordan artene er tilpasset hverandre

Detaljer

LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA

LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA TIL LEKSJONEN Fokus: Kjøpmannen og den verdifulle perla. Tekst: Matt 13.45 Likning Kjernepresentasjon MATERIELL: Plassering: Hylle for likningar Deler: Gulleske med kvitt

Detaljer

PETTER PADDE OG NEDBRYTERNE

PETTER PADDE OG NEDBRYTERNE PETTER PADDE OG NEDBRYTERNE Du trenger: Saks Lim Tykt printerpapir Kontaktpapir eller lamineringsmaskin og laminat Tynn, hvit hyssing Teip Blomsterpinner En boks med tørre bønner, eller tørre erter Du

Detaljer

JAMNE BØLGJER. også dei grøne greinene i jamn rørsle att og fram er som kjærasten min

JAMNE BØLGJER. også dei grøne greinene i jamn rørsle att og fram er som kjærasten min DET MØRKNAR SVEVNENS KJÆRLEIK JAMNE BØLGJER EIT FJELL I DAGEN eg står og ser på dei to hjortane og dei to hjortane står og ser på meg lenge står vi slik eg står urørleg hjortane står urørlege ikkje noko

Detaljer

astronaut Yrke: TEMA ASTRONAUT

astronaut Yrke: TEMA ASTRONAUT TEMA ASTRONAUT astronaut Yrke: Christer Fuglesang er den eneste personen fra hele Norden som jobber som astronaut. Du må nemlig være veldig heldig for å bli det. TEKST: VERA MICAELSEN FOTO: NASA/ESA Selv

Detaljer

BRUKSANVISNING. Bucket Blast Spill- og aktivitetssett. Inneholder:

BRUKSANVISNING. Bucket Blast Spill- og aktivitetssett. Inneholder: BRUKSANVISNING Bucket Blast Spill- og aktivitetssett Inneholder: 24 erteposer 4 x 6 farger 6 bøtter i ass. farger 6 belter for bøttene 6 øyebind i ass farger 4 kjegler Innendørs spill (I) Utendørs spill

Detaljer

Her har barna tegnet hvordan de synes tidsmaskinen skal se ut.

Her har barna tegnet hvordan de synes tidsmaskinen skal se ut. Årets tema ble valgt av de voksne. Vi valgte temaet tid siden det omfatter så mye og tid er noe som det snakkes om hele tiden, men oppfattes forskjellig av alle. Vi startet prosjektet med en samling der

Detaljer

Rannveig Leite Molven. Der skyene begynner. Roman

Rannveig Leite Molven. Der skyene begynner. Roman Rannveig Leite Molven Der skyene begynner Roman Han er fremdeles der da jeg kommer tilbake, sovende akkurat som noen timer tidligere. I halvmørket er ansiktet hans utydelig, men måten han puster på gjør

Detaljer

ALF KJETIL WALGERMO KJÆRE SØSTER

ALF KJETIL WALGERMO KJÆRE SØSTER ALF KJETIL WALGERMO KJÆRE SØSTER AV ALF KJETIL WALGERMO Mitt bankande hjarte. Ungdomsroman. Cappelen Damm, 2011 Mor og far i himmelen. Illustrert barnebok. Cappelen Damm, 2009 Keegan og sjiraffen. Illustrert

Detaljer

Hjertet med blodåra.

Hjertet med blodåra. Hjertet med blodåra. Bakgrunn for prosjektet. Prosjektet startet høsten 2010. Ungene ble opptatt av sykdom, kropp og kroppens funksjoner, etter at en av våre ansatte ble syk. Ungene ble etter hvert spesielt

Detaljer

Ser du det? Ved Odd Erling Vik Nordbrønd døveprest i Møre Anne Marie Sødal kateket i døvekirken Nordenfjelske distrikt

Ser du det? Ved Odd Erling Vik Nordbrønd døveprest i Møre Anne Marie Sødal kateket i døvekirken Nordenfjelske distrikt Ser du det? Hvordan jobbe med trosopplæring og bibelfortellinger med hovedvekt på det visuelle. Vi lever i en mer og mer visuell tid, og dette bør få konsekvenser for hvordan kirken kommuniserer med og

Detaljer

SNIFF OG SNIFFELINE DRAR TIL DISNEYLAND

SNIFF OG SNIFFELINE DRAR TIL DISNEYLAND SNIFF OG SNIFFELINE DRAR TIL DISNEYLAND Av Karoline Arhaug Wilhelmsen Illustrasjoner: Janne Beate Standal Hei. Jeg heter Sniff og skal fortelle deg en spennende historie om to små dyr. Det er meg, Sniff,

Detaljer

3 Gjer setningane om til indirekte tale med verba i preteritum. Han fortalde: Ho bur på Cuba. Han fortalde at ho budde på Cuba.

3 Gjer setningane om til indirekte tale med verba i preteritum. Han fortalde: Ho bur på Cuba. Han fortalde at ho budde på Cuba. LEDDSETNINGAR 1 Gjer setningane om til forteljande leddsetningar. Carmen er kona hans. Luisa går på skule i byen. Leo er tolv år. Ålesund er ein fin by. Huset er raudt. Det snør i dag. Bilen er ny. Arne

Detaljer

Nasjonale prøver. Lesing 5. trinn Eksempeloppgave 3. Bokmål

Nasjonale prøver. Lesing 5. trinn Eksempeloppgave 3. Bokmål Nasjonale prøver Lesing 5. trinn Eksempeloppgave 3 okmål Lete etter mat Her er tre prosjekter som handler om hva små skapninger spiser, og hvordan de leter etter mat. Først må du finne ordentlige maur,

Detaljer

BLI MED TIL REGNSKOGEN KULE OPPGAVER HVORDAN LEVER BARNA I REGNSKOGEN? REGNSKOG- QUIZ

BLI MED TIL REGNSKOGEN KULE OPPGAVER HVORDAN LEVER BARNA I REGNSKOGEN? REGNSKOG- QUIZ BLI MED TIL REGNSKOGEN KULE OPPGAVER HVORDAN LEVER BARNA I REGNSKOGEN? REGNSKOG- QUIZ HVA ER EN REGNSKOG? Visste du at over halvparten av alle dyr og planter på jorden bor i regnskogen? Regnskogen er verdens

Detaljer

Tilpasninger til Arktis

Tilpasninger til Arktis Målet med besøket på Polaria, er å lære om hvordan dyr som lever i Arktis er tilpasset de klimatiske forholdene der og skiftet mellom årstidene. 1. Spørsmål til filmen «SVALBARD ARKTISK VILLMARK» I filmen

Detaljer

Krypende post Uke 42. Epledagen: Livet på avdelingen:

Krypende post Uke 42. Epledagen: Livet på avdelingen: Livet på avdelingen: Feiekosten er en stor favoritt for tiden. Vi har mange flinke feiere som feier både gulv og tepper.. Krypende post Uke 42 Epledagen: Fredag 17.oktober var det epledagen!! Dette ønsket

Detaljer

Hva fiser man mye av?

Hva fiser man mye av? Hva fiser man mye av? Innlevert av 2.klasse ved Uvdal skole (Nore og Uvdal, Buskerud) Årets nysgjerrigper 214 Takk, Birger Svihus, for informasjon om fis. Vi synes det har vært gøy å jobbe med nysgjerrigperprosjektet

Detaljer

Matematikk 1, 4MX15-10E1 A

Matematikk 1, 4MX15-10E1 A Skriftlig eksamen i Matematikk 1, 4MX15-10E1 A 15 studiepoeng ORDINÆR EKSAMEN 19. desember 2011. BOKMÅL Sensur faller innen onsdag 11. januar 2012. Resultatet blir tilgjengelig på studentweb første virkedag

Detaljer

FANTASTISK FORTELJING

FANTASTISK FORTELJING FANTASTISK FORTELJING Leiken går ut på at alle som er med, diktar ei fantastisk forteljing. Ein av deltakarane byrjar på ein historie, men stoppar etter ei stund og let nestemann halde fram. Slik går det

Detaljer

Guatemala 2009. A trip to remember

Guatemala 2009. A trip to remember Guatemala 2009 A trip to remember Andreas Viggen Denne boken har jeg laget for at jeg skal kunne se tilbake på denne fantastiske reisen som virkelig gjorde inntrykk på meg. Håper du som leser av denne

Detaljer

DRONNINGHUMLA VÅKNER

DRONNINGHUMLA VÅKNER DRONNINGHUMLA VÅKNER EN FANTASIREISE Intro (helst fortelle dette): Nå skal alle være dronninghumler. Dere lever i hver deres verdener. Dere kan liksom ikke se hverandre. Men dere kan se mange andre ting.

Detaljer

SETNINGSLEDD... 2 Verbal... 2 Subjekt... 2 Objekt... 5 Indirekte objekt... 6 Predikativ... 8 Adverbial... 9

SETNINGSLEDD... 2 Verbal... 2 Subjekt... 2 Objekt... 5 Indirekte objekt... 6 Predikativ... 8 Adverbial... 9 SETNINGSLEDD... 2 Verbal... 2 Subjekt... 2 Objekt... 5 Indirekte objekt... 6 Predikativ... 8 Adverbial... 9 1 SETNINGSLEDD Verbal (V) Eit verbal fortel kva som skjer i ei setning. Verbalet er alltid laga

Detaljer

Til... Frå... God Jul, Kald Kaffi Sauen!

Til... Frå... God Jul, Kald Kaffi Sauen! Til... Frå... God Jul, Kald Kaffi Sauen! Eit lite julekorthefte! Eg gleder meg til jul. Kanskje er eg ikkje aleine om det. Famile, julefilmar, julebrus, kakemenn og ikkje minst julehefte. Eg har i ei årrekkje

Detaljer

Vi undersøker lungene

Vi undersøker lungene Vi undersøker lungene Lungene ligger gjemt inni brystkassa og sørger for at vi får tilført oksygen fra lufta som vi puster inn. Rommet lungene ligger i kalles brysthulen. Hvordan lungene fungerer, vil

Detaljer

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 (Nynorsk) Du skal IKKJE skrive namnet ditt på nokon av sidene i dette spørjeskjemaet. Vi vil berre vite om du er jente eller gut og kva for klasse du går i.

Detaljer

Årets nysgjerrigper 2008

Årets nysgjerrigper 2008 Årets nysgjerrigper 2008 Prosjekttittel: Hvorfor får vi "hjernefrys"? Klasse: 6. trinn Buggeland skole Skole: Buggeland (Sandnes, Rogaland) Antall deltagere (elever): 20 Dato: 30.04.2008 Side 1 Ansvarlig

Detaljer

Birger og bestefar På bytur til Stavanger

Birger og bestefar På bytur til Stavanger Birger og bestefar På bytur til Stavanger Små skodespel laga for mellomtrinnet Forfattarar: Ola Skiftun og Sigrun Fister Omarbeidd til skodespel av Stavanger Sjøfartsmuseum Denne dagen var heilt spesiell,

Detaljer

Bøker barna er opptatt av og viser stor iver og glede ved høytlesning og ved egen lesing.

Bøker barna er opptatt av og viser stor iver og glede ved høytlesning og ved egen lesing. Tilbakeblikk fra de to siste ukene på avdelingen : Barna er opptatt av snømenn, vi har en stor snømann som henger på veggen vår og vi har sang og vers om snømannen. Når vi er ute i snøen vil barna gjerne

Detaljer

Her er Monica, Stian, Kenneth, Tor Andrè og Matias dei vaskar poteter.

Her er Monica, Stian, Kenneth, Tor Andrè og Matias dei vaskar poteter. RAPPORT FRÅ STRANDEBARM SKULE TYSDAG 18/10-05 Gruppa vart delt i 3. Det me skulle gjera i dag var: gjera klar grønsaker til marknad, stell i fjøset og steike pannekaker på stormkjøkken. Poteter og gulrøter

Detaljer

MIN SKAL I BARNEHAGEN

MIN SKAL I BARNEHAGEN MIN SKAL I BARNEHAGEN Bilde 1: Hei! Jeg heter Min. Jeg akkurat fylt fire år. Forrige uke hadde jeg bursdag! Jeg bor i Nord-Korea. Har du hørt om det landet før? Der bor jeg sammen med mamma, pappa, storebroren

Detaljer

/Lyte/ Roman KRISTIN RIBE FORLAGET OKTOBER 2015

/Lyte/ Roman KRISTIN RIBE FORLAGET OKTOBER 2015 /Lyte/ Roman KRISTIN RIBE FORLAGET OKTOBER 2015 Dette siste lange så lenge: /Men jeg vil jo ikke dette men jeg vil jo ikke dette men jeg vil jo ikke dette./ Åpner lyset. Åpner gardinene, lyset. Øynene

Detaljer

Kapittel 5 Lubenittenes historie

Kapittel 5 Lubenittenes historie Kapittel 5 Lubenittenes historie Lange dager og netter Lubenittene har levd på Månen like lenge som menneskene har levd på Jorden. Helt til for noen tusen år siden bodde de kun på den siden av Månen som

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Norsk Bremuseum sine klimanøtter

Norsk Bremuseum sine klimanøtter Norsk Bremuseum sine klimanøtter Oppgåve 1 Alt levande materiale inneheld dette grunnstoffet. Dessutan inngår det i den mest kjende klimagassen; ein klimagass som har auka konsentrasjonen sin i atmosfæren

Detaljer

SONGAR I MINNETEKST I MINNETALER I DØDSANNONSER

SONGAR I MINNETEKST I MINNETALER I DØDSANNONSER SONGAR I MINNETEKST I MINNETALER I DØDSANNONSER SONGAR ALLSONG Blott en dag Bred dina vida vingar Deg være ære Eg veit ei hamn Ein fin liten blome Han er oppstanden Han tek ikkje glansen av livet Hjemme

Detaljer

Brannsår, rus eller friheit?

Brannsår, rus eller friheit? Brannsår, rus eller friheit? Eg la hendene bak ryggen og kneip meg sjølv i armen. Eg hadde førebudd meg på dette. Førebudd meg for den vonde heksa. Ho sat der, i sofaen, rusa. Alt var gitt opp, og no var

Detaljer

Eventyr og fabler Æsops fabler

Eventyr og fabler Æsops fabler Side 1 av 6 Den gamle mannen og døden Tekst: Eventyret er hentet fra samlingen «Storken og reven. 20 dyrefabler av Æsop» gjenfortalt av Søren Christensen, Aschehoug, Oslo 1985. Illustrasjoner: Clipart.com

Detaljer

Reisen til månen (c) 2004 Matthijs Holter

Reisen til månen (c) 2004 Matthijs Holter Reisen til månen (c) 2004 Matthijs Holter Et rollespill som skal spilles når det er mørkt ute, og månen skinner ned på hustakene. Dette spillet er som et natta-eventyr. Det handler om at dere drar på besøk

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

SMÅGNAGERÅR? Figur 1. Rovdyr Lite mat

SMÅGNAGERÅR? Figur 1. Rovdyr Lite mat SMÅGNAGERÅR? Smågnagere har en viktig rolle i økosystemet på Tundraen: de er et veldig viktig byttedyr for rovdyr og rovfugler, blant annet fjellrev og snøugle, og de har en stor beiteeffekt på planter,

Detaljer

Kari Kolbjørnsen Bjerke. Oppstartprøve. Bokmål

Kari Kolbjørnsen Bjerke. Oppstartprøve. Bokmål Kari Kolbjørnsen Bjerke Oppstartprøve Bokmål Del 1 Salto Zoo I Salto Zoo er det dyr fra hele verden. Det er både ville dyr og husdyr. Det er løver, lamaer, slanger, sjimpanser og krokodiller. Dørene åpnes

Detaljer

Det Norske Samlaget 2015 www.samlaget.no. Omslagsillustrasjon: Christian Fjeldbu Omslagsdesign: Laila Mjøs

Det Norske Samlaget 2015 www.samlaget.no. Omslagsillustrasjon: Christian Fjeldbu Omslagsdesign: Laila Mjøs Om denne boka kvar sommar reiser Ea og mora til campingplassen Frøppeldunk for å fiske, bade og ikkje minst treffe alle dei andre feriegjestane igjen. Men denne sommaren skjer det noko uventa: fargane

Detaljer

Vinn flotte friluftspremier fra Helsport til deres barnehage!

Vinn flotte friluftspremier fra Helsport til deres barnehage! VEILEDNING TIL DE VOKSNE Hvorfor Naturvakt? Allemannsretten gir oss fantastiske muligheter (rettigheter) til å oppleve og bruke naturen omkring oss. Det er også få steder som egner seg så godt til lek,

Detaljer

Solsystemet, 5.-7. trinn

Solsystemet, 5.-7. trinn Lærerveiledning Solsystemet, 5.-7. trinn Viktig informasjon om Solsystemet Vi ønsker at lærere og elever er forberedt når de kommer til VilVite. Lærerveiledningen inneholder viktig informasjon om læringsprogrammet

Detaljer

Hvorfor kan ikke steiner flyte? 1.- 2. trinn 60 minutter

Hvorfor kan ikke steiner flyte? 1.- 2. trinn 60 minutter Lærerveiledning Passer for: Varighet: Hvorfor kan ikke steiner flyte? 1.- 2. trinn 60 minutter Hvorfor kan ikke steiner flyte? er et skoleprogram hvor elevene får prøve seg som forskere ved bruk av den

Detaljer

Nasjonale prøver. Lesing 5. steget Eksempeloppgåve 1. Nynorsk

Nasjonale prøver. Lesing 5. steget Eksempeloppgåve 1. Nynorsk Nasjonale prøver Lesing 5. steget Eksempeloppgåve 1 Nynorsk Lundefuglnettene av Bruce McMillan Hvert år besøker svarte og hvite fugler med orangefarget nebb den islandske Kvart år besøkjer øya Heimøy.

Detaljer

Kapittel 12 Sammenheng i tekst

Kapittel 12 Sammenheng i tekst Kapittel 12 Sammenheng i tekst 12.1 vi har har vi har vi har vi 12.2 Anna har både god utdannelse og arbeidserfaring. Anna har verken hus eller bil. Både Jim og Anna har god utdannelse. Verken Jim eller

Detaljer