Kjø bransjen 3. Stolt av kylling-satsing

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kjø bransjen 3. Stolt av kylling-satsing"

Transkript

1 Kjø bransjen F Angus-bedrifter økte omsetningen Fatland med gode slaktetall Trener hardt til kjøttfag-em CT-undersøkelse av spekeskinker Stolt av kylling-satsing

2

3 nyheter Færre storfe fikk skittentrekk Trolig overproduksjon på gris og kylling Kraftig vekst i dagligvaremarkedet Toma Mat mistet Nestlé Økt produksjon av økologisk storfekjøtt Svindland-eksport til Tyskland i gang Norturas Brønnøysund-salg i boks Furuseth økte omsetningen men reduserte overskuddet Norsk Protein med solid overskudd Verdens dyreste biff reportasjer innhold Angus-bedriftene omsatte kjøttvarer for nær en kvart milliard Slakteframgang for Fatland-slakteriene i 2008 Sykefraværet øker i kjøttbransjen Jærkylling med Europas mest moderne anlegg Forbereder seg til butikkslakter EM Ung jærbonde satser voksent Kreativ-skjæring = økt fortjeneste I hardtrening før NM i kjøttfag Avlsbesetningene på KLF-samling CT-undersøkelse avslører saltinnhold i spekeskinker fast stoff Leder Gjestekommentaren Verdt å vite Jushjørnet Produktnytt Litt om mangt 25 forsiden: Daglig leder Bjørnar Hagebakken i Den Stolte Hane med et utvalg produkter produsert ved Jærkylling. foto: per a. sleipnes Kjø bransjen abonnementservice Kjøttbransjen c/o DB Partner as Postboks Bekkestua ansvarlig redaktør: Per A. Sleipnes telefon oslo: telefax oslo: mobiltelefon: postadresse: Fred Olsens gate 5, 0152 Oslo besøksadresse: Fred Olsens gate 5, 3. etasje 0152 Oslo layout, trykk: Morten Hernæs 07 Gruppen AS annonser: Bjørns Marketing Bjørn Morken telefon: mobiltelefon: abonnement: 610 kr pr år medarbeidere: 410 kr pr år 1

4 leder Ny runde med ubalanse Nordmenns appetitt på kjøtt og kjøttvarer synes å være upåklagelig. Vi passerte i fjor en magisk grense på tonn slakt fjørfe selvsagt inkludert i dette høye tallet. Det er en klar økning fra året før. Denne utviklingen er positiv både for produsentene i landbruket, for slakteriene og selvsagt også for bransjens øvrige aktører ute i foredlingsleddende. Særlig hyggelig er utviklingen for fjørfedelen av kjøttbransjen. De siste årene har både produksjon og salg av fjørfekjøtt vist en svært positiv utvikling. Det skyldes bl.a. solid jobbing av de som steller med produktutvikling og markedsføring ute i bedriftene. Men det er dessverre ting i tiden som rokker ved denne «idyllen». Kyllingkonsumet her i landet synes å flate noe ut og prognosemakerne forventer en ubalanse i kyllingmarkedet på 4000 tonn i år. Det vil med andre ord si at det vil bli produsert 4000 tonn mer kylling enn nødvendig. Også for grisen butter det nå. Overskuddet her forventes å komme opp i 2200 tonn på tampen av året og det er slett ikke gode nyheter for landets mange svineprodusenter. Sist vi hadde en overskuddssituasjon på svinekjøtt, var det et par frittstående slakterier som fikk skylden. De slaktet angivelig for tung gris, mente noen bl.a. representanter for markedsregulator. Selvsagt ble dette ettertrykkelig tilbakevist. I lys av det som skjedde den gang, er det interessant å registrere hva som er på gang i disse dager når salgsprognosene for svinekjøtt viser en negativ tendens. Jo, Nortura har bestemt seg for å etablere en ny purkering på Jæren. Å skjønne logikken her, er sannelig ikke enkelt. For slike tiltak driver jo selvsagt produksjonen opp. De som sitter nærmest å bedømme konsekvensene av dette, jærprodusenter som leverer til private slakterier, er ikke nådige. De er mildt sagt oppgitte over at produksjonsdrivende tiltak som etablering av purkering blir iverksatt akkurat når det er klart at overskuddet på gris øker. De tenker selvsagt tilbake på den kritikk de og slakteriene de leverte til fikk sist det var overproduksjon på pris. Inne i bladet bringer vi i dette nummeret slaktestatistikken for Den viser at både Fatland og Prima Jæren har økt sin slakting og kapret nye svineprodusenter. Det som nå skjer på Jæren må selvsagt sees i lys av dette. Et forsøk fra Nortura på å hente inn noen av disse produsentene. Men spesielt fornuftig er Sist vi hadde en overskuddssituasjon på svinekjøtt, var det et par frittstående slakterier som fikk skylden. det neppe om man ønsker et balansert kjøttmarked. Og tar vi ikke feil, er det vel akkurat det markedsregulator skal sørge for. Lykke til i EM og NM I disse dager forbereder unge dyktige kjøttfolk seg til viktige konkurranser i kjøttfaget. NM går av stabelen i august i Ålesund og noen uker senere skal Norge delta i finalen i EM i Nederland (IYBC). Det er imponerende å oppleve den entusiasme, glød og det pågangsmot vi ser blant de som deltar. Derfor er det grunn til å ønske lykke til i disse konkurransene. Dyktige fagfolk i kjøttbransjen trenger vi sårt og konkurranser som disse er med på å fremme kvaliteten og ikke minst øke kjøttfagets status. Det siste er ikke minst viktig med tanke på rekruttering. Takk også til støtteapparatet rundt disse unge fagfolkene. organisasjonsansvarlig Endre Myhr mobiltelefon: trygg mat sjef Rolf Aass mobiltelefon: seniorkonsulent Per Magnus Breen mobiltelefon: Fred Olsens gate 5, 0152 Oslo tlf: / fax: kommunikasjonsleder Hulda Tronstad Nydal mobiltelefon: regnskap- og økonomiansvarlig Judith Granli mobiltelefon: administrasjonskonsulent Randi Spidsberg mobiltelefon: konst. administrerende direktør Bjørn-Ole Juul-Hansen mobiltelefon: fagsjef egg/fjørfe Marlene Furnes Bagley mobiltelefon: kvalitetssjef Mette Juberg Varan mobiltelefon: fagsjef klf-svin Karl Kristian Kongsted mobiltelefon:

5

6 gjestekommentaren Ny markedsordning vektlegger konkurranse Av landbruks- og matminister Lars Peder Brekk Jeg er stolt over at den rød-grønne regjeringen har levert gode resultater for landbruket ved jordbruksforhandlingene i årene Utgangspunktet da vi tok over, var lavt. Vi er fortsatt ikke fornøyd med inntektsnivået i landbruket. Vi har derfor høye mål også for årets jordbruksoppgjør. Satsingen på bedre rammevilkår omfatter alle kjøttslag, men vi har lagt ekstra vekt på tiltak for de grovfôrbaserte husdyrproduksjonene storfe og sau/lam som vi har betydelig underdekning av i markedet. Ett av temaene ved årets jordbruksoppgjør er rapporten fra arbeidsgruppen som har gjennomgått markedsordningene for kjøtt og egg. Hensikten med gjennomgangen har hverken vært å endre landbrukspolitikken eller å reformere for reformens skyld. Målene står fast. Men virkemidlene må være i tråd med de internasjonale forpliktelsene Norge har påtatt seg, og i denne sammenheng i WTO-avtalen fra Arbeidsgruppen har hatt en bred sammensetning med deltakelse fra avtalepartene, markedsaktørene og detaljist-/grossistledd for å ta hensyn til mulige virkninger i alle deler av verdikjeden. Rapporten viser at det bare er ved endringer hvor målpriser fjernes, at vi i tilstrekkelig grad kan redusere AMS-støtten i forhold til WTO-avtalen. Et stort flertall i gruppen anbefaler en ny løsning uten målpris, men med en øvre prisgrense som grunnlag for forvaltning av tollvernet. Rådene fra arbeidsgruppen gir grunnlag for å opprettholde vesentlige bærebjelker i gjeldende landbrukspolitikk. Forslagene i rapporten vil bli en del av jordbruksoppgjøret i vår der det også vil bli vurdert hvor mange av de ulike markedsordningene for kjøtt og egg som skal legges om. For meg er det viktig at en ny løsning fortsatt sikrer avsetningsmulighet for alle produsenter gjennom mottaksplikt for Nortura, og at vi også opprettholder forsyningsplikt for Nortura overfor andre markedsaktører. Det er også viktig for meg at en ny løsning tar hensyn til konkurransevilkårene for alle deler av kjøttbransjen. Avslutningsvis vil jeg gi honnør til norsk kjøttbransje. Det er viktig at vi møter utfordringene fra markedet med både volumvarer og matspesialiteter. Kjøttbransjen har klart dette og leverer produkter med høy kvalitet og et økende mangfold av varer. Det er viktig for meg at en ny løsning tar hensyn til konkurransevilkårene for alle deler av kjøttbransjen. 4

7 nyheter Færre storfe fikk trekk Til sammen storfe fikk trekk fordi de var for skitne i Dette tilsvarer 3,9 prosent av alle slaktede storfe og er en nedgang i forhold til Andelen trekk i 2007 var 4,5 prosent. Totalt tapte norske bønder 7 millioner kroner på å levere for skitne storfe til slakting i En forklaring på nedgangen kan være at flere produsenter har tatt problemet på alvor og satt i gang tiltak for å holde dyra renere. Problemet med skitne dyr er størst fra innsett til dyra begynner å røyte i mars. Fra 800 til 900 kroner Nesten halvparten av storfe som havner i kategorien for mest skitten (kategori 2) er kalver, kviger og kuer. Disse er det med enkle midler mulig å klippe, gjerne flere ganger i sesongen. Dette kan spare bonden for trekket på 900 kr i slakteoppgjøret. Trekksatsen for slakt i kategori 2 ble økt i august 2008 fra 800 til 900 kr, mens satsen for slakt i kategori 1 fortsatt er på 400 kr. Bedømmings- og trekksystem for småfe er av nyere dato og derfor ikke riktig så godt innarbeidet som for storfe. Det er en liten nedgang i andelen småfe som er for skitne til at det er mulig å klippe dem rene. Antall dyr som slaktes uklipt har økt fra 2,1 til 2,6%. Animalia har ansvar for å følge opp kjøttbransjens retningslinjer for trekk av skitne slaktedyr og arbeider aktivt mot slakteriene gjennom opplæring og revisjon for å få til jevn praksis over hele landet. Redusert risiko Høsten 2007 innførte kjøttbransjen egne strenge retningslinjer for sikring av hygienisk råvarekvalitet ved slakting av storfe og sau. Hovedprinsippet i retningslinjen er å holde det kjøttet som i rå tilstand antas å ha en litt redusert hygienisk kvalitet atskilt fra ordinær vare. Det vil si en todelt varestrøm. Den mulige helsemessige risikoen reduseres ved varmebehandling eller andre tilvarende bakteriedrepende metoder. Kjøtt fra slakt som kommer fra skitne småfe og fra kategori 2 av storfe går derfor i en egen varestrømt. Antall % Slaktede storfe Kategori 1 Kategori 2 Kategori 1 Kategori ,9 0, ,1 0, ,0 0, ,2 0, ,2 1, ,6 1,3 5

8 nyheter Overproduksjon på gris og kylling Mindre kjøttsalg, mindre behov for import og et økende overskudd av gris. Det er hovedtrekkene i den aller ferskeste salgs- og produksjonsprognosen for kjøtt. Er salgsnedgangen på kjøtt et signal om at heller ikke kjøttbransjen går helt klar av finanskrisen? Først og fremst tyder prognosen på at salget er i ferd med å flate ut på et mer normalnivå etter en periode med ekstra høyt salg fram til i fjor sommer, sier Hans Thorn Wittussen, direktør for Totalmarked kjøtt og egg, og ansvarlig for prognosearbeidet i Nortura. Når det gjelder storfe og lam, er det fortsatt underdekning på begge disse dyreslagene, og lavere salg bidrar sånn sett til å redusere importbehovet. For storfe halveres behovet fra 8000 tonn til 4000 tonn og på lam fra 1700 til 1300 tonn. For gris tyder det meste på at overskuddet øker. Siden i fjor høst har situasjonen for denne produksjonen Kraftig vekst i dagligvaremarkedet forandret seg gradvis fra et forventet underskudd, til dagens prognose som viser 2200 tonn i overdekning i Et overskudd på 2200 tonn er i seg selv ikke kritisk, men det som er bekymringsfullt er at hele 1500 tonn av dette ser ut til å komme i siste tertial. Utfordringen blir da å klare å stimulere salget tilstrekkelig i denne perioden, og Wittussen utelukker ikke Dagligvaremarkedet økte med åtte prosent i Til sammenligning var den generelle prisveksten på 3,8 prosent, viser tall fra AC Nielsen. I 2008 økte dagligvaremarkedet med 9,4 milliarder kroner, fra netto 117,0 milliarder kroner i 2007 til netto 126,4 milliarder kroner i 2008, viser undersøkelsen. Omregnet i prosentvis vekst, utgjorde dette åtte prosent. Hvis vi regner fra finanskrisens start i fjor, ser vi at det er såkalte nødvendighetsartikler, da særlig mat, som utpreger seg med å gå mot strømmen og fortsette sin økonomiske vekst i Dette er varer som går av det generelle forbruket, og ikke såkalte investeringsvarer som du enten må låne eller spare penger for å finansiere. Det er sistnevnte gruppe som har slitt, sier informasjonssjef i HSH, Øystein Knoph. At folk velger billigere alternativer at en da blir nødt til å bruke prisen mer aktivt enn det som har vært vanlig fram til nå. Selv om det går mot ny overproduksjon av gris, er det fjørfe som i øyeblikket har det største overskuddsproblemet. Etter mange år med tosifrede veksttall flatet salget ut i fjor, og bransjen gikk inn i 2009 med et lager på nesten 5000 tonn. Dette er store tall. Men det er iverksatt flere tiltak for å raskt tilpasse produksjonen til salget igjen. Følges de oppsatte planene, regner vi med at kyllingmarkedet vil være i brukbar balanse igjen allerede ved årsskiftet, tror Wittussen. når de er ute for å handle, tror ikke Knoph utgjør så mye på dagligvarebutikkenes totalomsetning. Vi har prøvd oss på våre medlemmer for å avkrefte eller bekrefte denne hypotesen. Det vi ser er at folk nå generelt holder seg hjemme, så samtidig som noen grupper har byttet ut biffen med koteletter har du en annen gruppe som velger helgekos med biff og rødvin foran langweekend i Paris. 6

9 nyheter Toma Mat mistet Nestlè-avtale Etter at Nestlé flyttet sin produksjon av barnemat fra Hamar til Finland, mistet Toma Mat avtalen med gigantselskapet. Haugesund-bedriften har samarbeidet med Nestlé i seks år og i fjor leverte bedriften 140 tonn kjøttråvare til en verdi av seks millioner kroner. Dermed blir det finsk kjøtt i selskapets norske barnemat. Daglig leder Rolf Magne Strømme reagerer på måten samarbeidet ble avsluttet på. Vi fikk aldri mulighet til å fortsette leveransene. Pristilbud ble gitt fra vår side, men vi ble nærmest ignorert. Kontakten ble kuttet nærmest umiddelbart da anlegget på Hamar ble lagt ned. Det reagerer vi på etter å ha samarbeidet i seks år, sier Strømme. Bedriften omsatte i fjor for nær 90 millioner kroner, en økning på seks millioner fra året før. Resultatet før skatt ble redusert med en halv million kroner til 7,3 millioner kroner i fjor. Det skyldes bl.a. betydelige utvidelser av anlegget. 12 millioner kroner er investert i 800 kvadratmeter nye produksjonslokaler. Toma Mat har bl.a. fått på plass en egen steril sone for slicing av pålegg. Sør-Trøndelag størst på øko-kjøtt Sør-Trøndelag topper listen over fylkene som produserer mest økologisk storfe-, sau- og lammekjøtt. Produksjonen av økologisk storfe, sau- og lammekjøtt øker, mens økologisk svinekjøtt går tilbake, viser ny statistikk fra Statens landbruksforvaltning (SLF). Den nylig framlagte rapporten over økologisk matproduksjon i Norge, viser at det fram til 2004 har det vært en betydelig økning i totalproduksjon av økologisk kjøtt, mens det de siste årene har vært en slakkere økning. I 2008 var det registrert 596 produsenter av økologisk storfekjøtt, 21 produsenter av økologisk svinekjøtt og 591 produsenter av økologisk småfeproduksjon. På privat side er det Fatland som slakter mest slakt fra økologisk produksjon. Ifølge Statens landbruksforvaltning gir Fatland en merpris til produsent for økologisk kjøtt på tre kroner kiloen for alle dyreslag. Grøstadgris AS betaler i dag en merpris til produsent på 15 kroner per kilo svineslakt. Totalt er det 37 slakterier som er godkjent for økologisk slakting i Norge. Total mengde innveid økologisk kjøtt i 2008: Storfe 1 tonn Svin kilo Sau/lam kilo Geit kilo 7

10 nyheter Svindland-eksporten til Tyskland i gang Svindland AS i Flekkefjord er i gang med eksport av spekepølser til Tyskland. Det dreier seg om spekepølser basert på kjøtt av elg og reinsdyr. Hittil er to leveranser på rundt et halvt tonn hver sendt ned. Eksporten til Tyskland skjer i regi av konseptet «Pure Norway», et konsept som ble behørig presentert og markedsført på årets Grüne Woche-messe i Berlin. Det er Din Baker som foreløpig tar seg av det pratiske rundt denne eksporten, og det var også denne grupperingen som markedsførte Svindland-pølsene på Berlinmessen i januar. Produktene våre er bl.a. å finne i en samledisk for ulike norske matprodukter i det store varehuset KaDeWe i Berlin. Dette er en unik mulighet for oss til å teste ut våre eksportegenskaper. Gledelig er det da å konstatere at tilbakemeldingene så langt har vært svært gode, sier daglig leder Rune Svindland. Hans bedrift er på ingen måte noen novise i eksportsammenheng. I mange år har bedriften levert kjøttprodukter til det Japanske markedet, riktignok i liten skala, men bedriften er drillet på alt det praktiske rundt eksport. Å levere til Tyskland er spennende, særlig fordi dette markedet er så stort. Det er dessuten god «trening» for oss, sier Svindland. Hva er fortjenesten på denne eksporten? Kalkylen er slik den må være for at det i det hele tatt skal være interessant. Utfordringen nå er å få tilgang til nok ovalstemplet elg-råvare. På rein har det så langt vært enklere. Daglig leder Rune Svindland kan konstatere at spekepølser av vilt er på plass i butikkhyller i Tyskland. Furuseth økte omsetningen men reduserte overskuddet Til tross for økt omsetning på grunn av økt slaktemengde i fjor, ble overskuddet hos Furuseth AS redusert i forhold til året før. Slakteriet omsatte i fjor for 580 millioner kroner og fikk et resultat før skatt på 13,2 millioner kroner. Det er 2,4 millioner mindre enn i Alt tatt i betraktning må vi allikevel si oss fornøyd med fjoråret. Vi økte slaktevolumet, og det er gledelig. At resultatet ble noe svakere enn i 2007, er på ingen måte dramatisk. Resultattallene har vært stabile de siste årene, og vi hadde et svært godt driftsår for to år siden, sier daglig leder Thor Martin Furuseth (bildet). Han er nøkternt optimist med tanke på 2009 til tross for uro i finansmarkedene. I 2007 omsatte Dal-slakteriet for 517 millioner kroner mot 580 millioner i fjor. Også slaktevolumet økte i fjor. Slakteriet håndterte til sammen tonn slakt og det er 400 tonn mer enn året før. Totalt slaktet KLF-bedriftene i fjor tonn firbeinte dyr. Det var en økning på 2250 tonn det meste på slakting av gris. Enighet om salg av Nortura Brønnøysund Brønnøy kommune og Nortura BA er på nytt enige om salget av Brønnøysund-fabrikken. Nortura hevet salget 9. mars med begrunnelse i at Brønnøy kommune ikke hadde overholdt betalingsfristen. Brønnøy kommune var ikke enig i dette. Gjennom dialog har partene blitt enige om en minnelig løsning. Brønnøy kommune overtar eiendommen, fabrikken og utstyr for 6,5 millioner kroner samt renter fra opprinnelig betalingsfrist 5. februar (+ 30 dager). 8

11 nyheter Framgang for Norsk Protein Norsk Protein fikk et overskudd før skatt på nær 20 millioner kroner. Seks av disse millionene betales som utbytte til aksjonærene. Verdens dyreste biff Behov for en ekstra god biff på en av dine turer i utlandet? I så fall bringer vi listen over de fem dyreste biff-resturantene i verden akkurat når. Omsetningen i Norsk Protein, selskapet som tar imot avfall fra slakte- og skjærebedriftene her i landet, endte på 270 millioner kroner. Selskapet tok i fjor imot tonn råstoff og det er en økning på 6300 tonn i forhold til Mengden ordinære råvarer som bein og blod fra slakterier og skjærebedrifter ble redusert med nærmere 7000 tonn i fjor mens mengden fjørfeavfall økte med 7500 tonn. Det var også en økning i mengden SRM og kadaver. Disse råvarekategoriene økte med henholdsvis 4000 og 1500 tonn. Det er den japanske kvegarten Wagyu som er brukt for å få frem disse biffene. Kveget er sjenket med øl og profesjonelle massører behandler dem jevnlig. Nå avles kvegtypen også i USA og Australia, og i Danmark har man nå startet import av dette kveget. Kjøttet fra disse dyrene er også kjent som «Kobe-style beef» Det er Forbes Traveller som har funnet frem til verdens dyreste biffrestauranter, og dette er listen: 1. Aragawa: Hos Aragawa Restaurant i Tokyo må du punge ut nærmere 1700 kroner for en biff på 250 gram. I tillegg kommer tilbehør og drikke. Biffen stekes over en trekullgrill og serveres med pepper og hjemmelaget sennep. Det er lange ventelister for å få bord i restauranten. 2. Renga-Tei Steak: Hos Renga-Tei Steak Restaurant i Kobe i Japan må du punge ut over 1550 kroner for en biff. Her er alle kokkene kvinner, og de tilbereder biffene på en grill av kobber og jern. Kjøttet er dekket av et tynt lag papir. 3. Al Muntaha: Al Muntaha Restaurant på syvstjernershotellet Burj Al Arab Hotel i Dubai serverer Wagyu-biff for knapt kroner. De som ikke har råd til biffen, kan prøve en Wagyuburger til 800 kroner. 4. Wolfgang Puck s Cut: Wolfgang Puck s Cut i Beverly Wilshire i Los Angeles bruner Wagyu-biffen raskt på en supervarm grill. Deretter stekes den langsomt ferdig over en grill. Bare biffen koster 1000 kroner 5. Zuma: Zuma Restaurant i London serverer Wagyu-biffen i skiver og krydrer med blant annet soya. Prisen er 850 kroner. 9

12 håndverk Driftsmessig status quo for Angus-bedriftene OSLO: Håndverksbedriftene i Angus-systemet kan totalt sett ikke glede seg over driftsmessig framgang i fjor, men den negative trenden fra året før synes å være snudd. Det totale driftsresultatet for hele gruppen på 13 bedrifter ble på 9,6 millioner kroner i fjor, og det er identisk med 2007-resultatat. Av Per A. Sleipnes Det tilsvarer en driftsmargin på rundt fem prosent for gruppen som helhet. Men det er store forskjeller ute og går. Omsetningsmessig bød imidlertid fjoråret på framgang for de fleste håndverksbedriftene her i landet. Totalt omsatte Angus-bedriftene for godt og vel 238 millioner kroner, og det er en økning på 10 prosent i forhold til Også økningen fra 2007 til 2008 var imponerende hele 19 prosent. Men resultatutviklingen den gang var slett ikke like god (minus seks prosent). Solid salgsøkning i Bergen Et blikk på enkeltbedrifter i Angus-systemet etterlater ingen tvil om at det er store forkjeller ute og går - både når det gjelder salg og inntjening. Når det gjelder rent salg, er det bedriftene i Oslo og Bergen som imponerer mest. Alf Strøm-Larsen AS økte salget med hele 21,7 Angus-bedriftene rangert etter totalsalget prosent fra 54,6 millioner i 2007 til nær 66,5 millioner i fjor. Solheim Kjøtt i Bergen var i kroner og øre langt unna, det vil si et salg på 18 millioner kroner. Men økningen i salget var på hele 20 prosent i forhold til Også Annis Pølsemakeri opplevde solid salgsøkning (10,8 BEDRIFT ENDRING Alf Strøm-Larsen AS 66,4 mill. 54, 6 mill. + 10,8 % Håland Kjøtt AS 34,7 mill. 34, 5 mill. + 0,7 % Gunnar Ruud AS 20,6 mill. 19,2 mill. + 7,1 % Solheim Kjøtt AS 17,9 mill. 14,9 mill % Jens Eide 17,0 mill 15,7 mill. + 8,9 % M. Gaupseth Eftf. 13,4 mill. 14,3 mill. - 6,6 % Th. A. Abrahamsen AS 12,4 mill. 12,2 mill. + 1,7 % Hole Kjøtt AS 11,3 mill 11,1 mill. + 2,3 % Anni s Pølsemakeri AS 10,8 mill 9,7 mill. + 10,8 % T. Snørteland 10,5 mill 10,4 mill. + 0,2 % Brødr. Diskerud 9,5 mill. 10,0 mill - 5 % Thoresen Kjøttforretning AS 7,4 mill. 7,2 mill + 2,1 % Slakter Haaland AS 5,9 mill. 6.0 mil - 0,5 % prosent), mens den bedriften som hadde størst salgsøkning i 2007, Håland Kjøtt AS, bare opplevde en marginal økning i salget i fjor. Verdt å merke seg er det at tre Angus-bedrifter måtte notere omsetningssvikt i fjor, størst hos M. Gaupseth AS i Kristiansund med 6,6 prosent nedgang i salget i fjor. Solgte mindre, men tjente mer Ser vi på utviklingen i driftsresultat, er det verdt å merke seg at bedriftene svinger kraftig. Anni s Pølsemakeri forbedret driftsresultat fra kroner i 2007 til vel en million kroner i fjor. Også Angus-lokomotivet Alf Strøm-Larsen AS forbedret driftsresultatet kraftig i fjor. Fra 38,3 millioner til 53,5 millioner kroner. Også M. Gaupseth, som solgte mindre i fjor enn året før, hadde en svært løfterik resultatutvikling. Fra et null-resultat i 2007 til et driftsoverskudd på kroner i fjor. Det var imponerende. Ellers er det verdt å merke seg klar driftsmessig framgang for Larvik-bedriften Th. A. Abrahamsen AS. Bedriften økte driftsresultatet fra kroner til kroner. Hole Kjøtt AS er kanskje den bedriften i Angus-systemet som skuffer mest. I Ålesund omsatte man for 11,3 millioner i fjor, men driftsresultatet ble redusert fra 1,3 millioner i 2007 til drøyt kroner i fjor.

13 tematittel inn Strøm-Larsen i kraftig medvind OSLO: Oslo-bedriften Alf Strøm Larsen nær fordoblet sitt resultat fra 2006 til Mens driftsoverskuddet for tre år siden lå på 2,8 millioner kroner, var tilsvarende resultat i fjor vokst til 5,3 millioner kroner. Også driftsmarginen har steget i samme takt. Dermed står den tradisjonsrike håndverksbedriften for godt og vel halvparten av det samlede økning: Vi har opplevd fin økning både i butikksalget og på cateringsiden, sier Jan Strøm-Larsen. driftsresultatet i Angus-familien. I Angus-sammenheng er bedriften naturlig nok lokomotivet og står for 54,6 prosent eller godt og vel en fjerdedel av totalomsetningen i Angus-alliansen. Bedriften økte sitt salg i fjor med hele 28 prosent. Hva er forklaringen på denne gode utviklingen, daglig leder Jan Strøm-Larsen? Med tanke på omsetningsøkningen i fjor var det opplagt vårt økte salg til restaurantmarkedet som gjorde utslag. Dette økte med rundt 10 millioner i fjor. Men vi har opplevd fin økning også i butikksalget og på cateringsiden, sier Strøm-Larsen. Han trekker også fram bedre internlogistikk som en faktor, ettersom bedriften nå skjærer en hel del av sin råvare på Rommen utenfor Oslo og dermed fått frigjort plass i produksjonslokalene i Oslo. Med tanke på 2009 er ikke Jan Strøm-Larsen like optimistisk. Vi har allerede merket nedgang i engrossalget, og dette året vil etter alt å dømme bli langt tøffere også for oss. Men ettersom vi har tre pilarer å stå på, vil nok nedgangen i salget ramme oss mindre enn mange andre bedrifter. 11

14 slakting 2008 Fatland-slakteriene med betydelig slakteøkning OSLO: Fatland-slakteriene opplevde en svært positiv utvikling i slaktemengden i fjor. De tre anleggene på Jæren, i Oslo og i Hommersåk økte sin samlede slaktemengde med 1722 tonn eller drøyt seks prosent i forhold til året før. Til sammen nær tonn slakt ble håndtert på de tre Fatland-anleggene i Slaktestatistikken for fjoråret viser ellers volumframgang for de fleste store Norturaslakteriene og som vanlig flott utvikling for Prima Jæren. Av Per A. Sleipnes pen økning: Fatland- Gruppen og Terje Wester kan glede seg over en fin økning i slaktevolumet i Økningen kom på alle tre dyreslag. Til sammen vel tonn slakt ble håndtert ved landets drøyt 50 slakterier i Det er en økning i forhold til året før. Mer enn halvparten av denne slaktemengden skrev seg fra slakt av gris. Både Fatlands Jæren-anlegg og Ølen-anlegget opplevde nedgang i slaktingen fra 2006 til Nå er altså denne trenden snudd. Slakteriet på Jæren opplevde den hyggeligste utviklingen i fjor med en økning på rundt 700 tonn og daglig leder Terje Wester er klar i sin beskrivelse av årsaksforholdet. Jevnt fordelt Dette er et resultat av jevnt og godt arbeid utført av våre ansatte som arbeider tett innpå produsentene. Det er for eksempel folk på dyrebilene, det er våre produsentkontakter, og det er de som tar imot innmeldinger av slakt. I tillegg har vi de siste årene gitt våre produsenter et godt økonomisk tilbud, og det høster vi fruktene av nå. Vi snakker med andre ord om en kombinasjon av flere forhold, sier Wester. Han er ekstra tilfreds med at økningen i slaktemengden har kommet på alle tre dyreslag. Sykdom Hvorfor er økningen minst i Oslo? I 2007 hadde dette anlegget den beste utviklingen. Forklaringen på det er nokså enkel. I to store svinebesetninger som leverte til Fatland Oslo fikk vi utbrudd av PMWS, en dyresykdom som krever sanering i besetningen. Dermed

15 slakting 2008 mistet vi leveranser fra disse to besetningene. Med disse intakt, ville slakteøkningen i Oslo vært på nivå med Ølen og Jæren, forklarer Terje Wester. Også utsiktene for 2009 ser foreløpig gode ut for Fatland-slakteriene. Rudshøgda økte Men det er flere slakterier som har opplevd økning i slaktemengden. Landets største slakteri, Nortura Rudshøgda, økte sin tonnasje med 1462 tonn, og det tilsvarer vel fem prosent økning. For de øvrige Nortura-slakteriene er det relativt små endringer. På privat side er Fatland-gruppen nevnt. Og også i fjor opplevde Prima Jæren fin utvikling. Det vil si en økning i volumet på nærmere 15 prosent. I 2007 manglet det bare 65 tonn på at Prima passerte 6000 tonn slakt. I fjor landet slakteriet på 6800 tonn. Røros opp For de øvrige frittstående slakteriene som slakter mer enn 1000 tonn årlig var det Furuseth AS som økte mest i fjor. Her var økningen på 3,5 prosent. I 2007 opplevde dette slakteriet en liten nedgang i slaktingen. Denne trenden synes nå å være snudd. Midt Norge Slakteri på Levanger hadde uendret slaktevolum i fjor, mens Røros Slakteri nok en gang økte sin tonnasje Dette slakteriet har opplevd jevn økning i slaktemengden de siste årene. Horn s Slakteri i Lofoten derimot fortsetter trenden fra i fjor med synkende volum. Drøyt 100 tonn var nedgangen på i 2008, og vi må tilbake til 2003 for å finne tilsvarende tonnasje. Taper markedsandeler 54 slakterier inngår i årets statistikk fra Statens Landbruksforvaltning (SLF). Av disse er 15 mindre gårdsslakterier med en årlig slaktemengde på godt under 100 tonn. Flere av disse 15 har en slaktemengde på under 10 tonn. Når det Utviklingen de siste seks årene Slakteri Nortura, Rudshøgda Nortura, Forus Nortura, Steinkjer Nortura, Tønsberg Fatland, Jæren Nortura, Sarpsborg Furuseth AS Nortura, Førde Nortura, Sandeid Fatland, Ølen Fatland, Oslo Nortura, Egersund Nortura, Fosen Nortura, Namsos Nortura, Ålesund Prima Slakt Midt-Norge Slakteri, Levanger Nortura, Bjerka Nortura, Otta Nortura, Målselv Nortura, Gol Nordfjord Kjøtt Slakt Slakthuset Eidsmo-Dullum Nortura, Oppdal Nortura, Sortland Horns Slakteri AS Nortura, Brønnøysund Nortura, Mosjøen Røros Slakteri gjelder fordelingen KLF og Nortura, hadde privat side 27,6 prosent av slaktingen i fjor, mens Nortura-slakteriene hadde 72,4 prosent. Tilsvarende tall i 2007 var henholdsvis 28,1 prosent Rekordhøy kjøtt produksjon i fjor OSLO: Den samlede produksjonen av kjøtt her i landet (rødt kjøtt og fjørfe) økte med nær tonn fra 2007 til 2008 og nådde rekordhøye tonn. Produksjonen av fjørfekjøtt bidro sterkt til den kraftige økningen. Av det kontrollerte slaktet i fjor utgjorde nemlig fjørfekjøtt så mye som 36 prosent. I 2007 var tilsvarende andel 24 prosent. Med andre ord en kraftig endring i dette bildet. Produksjonen av fjørfekjøtt er nær tredobblet siden slutten av 90-tallet, og bare fra 2007 til 2008 økte produksjonen med drøyt 13 tonn. For ti år siden var 13 prosent av den totale kjøttproduksjonen fjørfekjøtt, mens den altså i 2007 utgjorde 24 prosent av totalen. Ser vi på de enkelte anleggene på fjørfesiden, er Nortura Rakkestad desidert størst med en slaktemengde på vel tonn. Mest kylling men også en god del kalkun. Deretter følger Nortura Elverum med en slaktemengde på snaut tonn, stort sett kylling. Norsk Kylling AS følger som en god nummer tre, med en slaktetonnasje på vel tonn, mens samarbeidsslakteriet på Hå på Jæren i fjor slaktet tonn. Stjernekylling noterte seg for en slaktemengde på drøyt 5000 tonn. og 71,9 prosent. For gris er markedsandelen 29,3 og 70,7 prosent, mot 28,4 og 71,6 prosent i Her har med andre ord KLF-slakteriene tatt markedsandeler det siste året. Mest kjøtt i Rogaland OSLO: Rogaland er det store kjøttfylket her i landet med en total slaktemengde på tonn i Deretter følger Nord-Trøndelag med tonn. Disse to fylkene skiller seg klart ut på fylkesstatistikken Som kjøttfylke nr tre her i landet finner vi Oppland, med Hedmark som landets fjerde største Den private slakteandelen økte noe i fjor og er nå på 27,9 prosent. Kjøttsamvirket står for 72,1 prosent av slaktingen i Norge i fjor. 13

16 sykefravær Sykefraværet øker i kjøtt og fjørfebransjen OSLO: Sykefraværet i 3. kvartal 2008 økte med 10 prosent i forhold til samme kvartal i Bedriftene i kjøtt- og fjørfebransjen har et legemeldt sykefravær på 8,9 prosent. Hvis vi legger til 1 prosent som tilsvarer den egenmeldte fraværet, er det totale sykefraværet på tett oppunder 10 prosent. sykefraværet øker: Flere ansatte i kjøttbransjen ble sykemeldt i fjor viser de siste tallene.

17 sykefravær Halverte sykefraværet via åpen sykmelding MÅLSELV: I løpet av et drøyt halvår med ordningen Åpen sykmelding ble det legemeldte sykefraværet halvert ved Nortura i Målselv. Ordningen virker slik at lederen og den sykmeldte blir enige om det er mulig å delta i arbeidet med tilrettelagte eller alternative oppgaver. Fabrikksjef Svein Inge Jakobsen presiserer at ingen presses til å jobbe mer enn de har helse til. Det er lov å være hjemme. Hvis legen skriver på sykmeldingen at det av medisinske årsaker ikke skal være aktivitet, går ikke bedriften videre med mindre den det gjelder insisterer på å komme. For det skjer det også For å lykkes med Åpen sykmelding må det være en god dialog mellom ansatte og nærmeste leder. Lederen må ta seg tid til å snakke ordentlig med den sykmeldte og ikke legge vekt på sykdom og diagnose. Det hører fortsatt til hos legen. Før Nortura satte i gang ordningen, fikk lederne opplæring i «den gode samtalen». Med Åpen sykmelding har lederne fått et nyttig verktøy, men også mer ansvar. De må være tett på den sykmeldte hele tiden, ifølge med om det tilrettelagte eller alternative arbeidet fungerer og SE hvordan medarbeideren har det. Hvis ikke kan det slå tilbake og resultere i en lang sykmelding. Vi må helt til bake til 2003 for å finne tilsvarende høye tall. Den gang lå sykefraværet på over 10 prosent for hele året. Bekymringsfullt Tallene for tredje kvartal 2008 melder det legemeldte fraværet som NAV har registrert via sykmeldinger. I tillegg til dette tallet kan vi for kjøttbransjens del legge til 1 prosent for det egenmeldte fraværet. I enkelte bedrifter er dette enda høyere - men gjennomsnittet for hele NHO industrien i Norge ligger på 0,8 prosent for tredje kvartal Det er bekymringsfullt at vi har hatt en økning av sykefraværet i alle kvartaler i 2008, sier fagsjef HMS/IA, Kari Hansen, i NHO Mat og Bio. IA-kravet Tallene hun nå bringer, viser at vi i dag har et sykefravær i norsk kjøttindustri som altså er på nivå med tilsvarende tall i 2001 og Mye tyder på at bedriftene innenfor privat kjøttbransje har et noe lavere fraværstall sammenlignet med samvirkebedriftene. I 2007 var det totale legemeldte sykefraværet på 7,8 prosent, og det er dette nivået bransjen må holde seg på for å oppfylle IA-kravet om 20 prosent reduksjon av sykefraværet fra 2001 til Ønsker bedre dialog Kari Hansen oppfordrer bedriftenes ledere og tillitsvalgte til på nytt å ta tak i oppfølgingen av de sykmeldte. Nøl ikke med å ta kontakt med oss i NHO Mat og Bio. Bruk også IA-kontakten i NAV..Jeg håper den nye sykmeldingsblanketten gir mulighet for bedre dialog mellom lege, arbeidsgiver og ansatt. Med dagens regelverk ligger det nå godt til rette for at sykefraværet kan reduseres ytterligere til et nivå som kan være lavere og stabilt over tid, sier Kari Hansen. Dersom hun får sitt ønske oppfylt, vil intensjonen med et mer inkluderende arbeidsliv langt på vei være oppfylt! Stramt arbeidsmarked For de fleste andre NHO-bransjene har sykefraværet vært uendret siden høsten 2006, viser ny statistikk. Bedriftene gjør et godt og systematisk arbeid for å redusere fraværet, sier NHO-direktør Sigrun Vågeng. I perioden med stabilt fravær har det vært et stramt arbeidsmarked, lav arbeidsledighet og betydelig oppgangskonjunktur. I lignende høykonjunkturer har erfaringen vært at fraværet stiger. Dette er et gledelig resultat av IA-avtalen, sier Vågeng. Sykefraværet i NHO-bedriftene var i 3. kvartal 2008 på 6,8 prosent. Det egenmeldte utgjør 0,8 prosent, mens det legemeldte utgjør 5,9 prosent. Akseptabelt på Hønefoss HØNEFOSS: Leiv Vidar AS har i mange år vært en foregangsbedrift i Kjøttbransjen når det gjelder lavt sykefravær. Og også for fjoråret lå bedriften under gjennomsnittet for kjøttbransjen. En sykefraværprosent på 8,3 var status for Hønefoss-bedriften i fjor. Korttidsfraværet har vært gledelig lavt (3,2 prosent), mens langtidsfraværet har vært noe høyere (5,1 prosent) Vi er i ferd med å ta grep i produksjonen som skal bidra til å få ned vårt totale sykefravær. Det er opplagt forbedringspunkter. Men vi er dog tilfreds med et sykefravær som ligger såpass mye lavere en gjennomsnittet for vår bransje. Men som sagt: det er mulig å bli bedre også på dette viktige felt, sier fabrikksjef Tore Tveit på Leiv Vidar. Han mener IA-arbeidet (inkluderende arbeidsliv) har hatt mye å si for sykefraværsutviklingen i bedriften. 15

18 fjørfe Jærkylling med Europas mest moderne skjæreanlegg for kylling HÅ PÅ JÆREN: Når Jærkylling nå har tatt i bruk nybygget vegg i vegg med det opprinnelige foredlingsanlegget, framstår bedriften som Europas mest moderne når det gjelder skjæring av kylling. Det er investert 80 millioner kroner i nytt anlegg og nytt automatisert produksjonsutstyr. Av Per A. Sleipnes kyllinger pr. dag De siste syv årene har altså Jærkylling samarbeidet med konkurrenten i kjøttsamvirket. Samarbeidet går i korthet ut på at kylling fra Nortura-produsenter blir fordelt tilfeldig på de to foredlingsanleggene etter slakting. Avtalene forplikter Nortura til å levere det Jærkylling har behov for. Så mye som 25 prosent av totalslaktingen av kylling i Norge kommer fra dette ene anlegget - det vil si kyllinger pr. time i et skift på 8 timer kylling pr dag med andre ord. Rundt halvparten av dette kvantumet går til Jærkylling. Det innebærer at Jærkylling skjærer rundt regnet 190 tonn kylling pr. uke året rundt. Men det er mulig å øke denne skjæringen med 100 prosent, ifølge Erik Johansen. Dermed er bedriften klar til å konkurrere med internasjonale aktører også hva rasjonell drift angår. I tunnel Men det er ikke bare nyanlegget og den ultramoderne skjærlinja som imponerer. Samarbeidet med Nortura om slaktingen bidrar også til at Jærkylling står støtt også i en annen type konkurransesituasjon enn den vi har nå. Jærkylling deler nemlig eierinteressen i slakteriet - som ligger 50 meter unna broderlig med Nortura. Og sentralt i dette slakterisamarbeidet står transporten av slaktekylling inn til foredlingsdelen hos Jærkylling. Den foregår nemlig slik at kyllingen etter slakting går på hengebane i tunnel under bakken inn til Jærkylling. På den måten klarer Jærkylling å forenkle inntransporten og dermed tilby kundene i sluttmarkedet enda ferskere produkter. Jubilerer Jærkylling er i år 10 år. Å feire jubileet med innvielse av nytt topp moderne anlegg er i ifølge markeds- og logistikksjef Erik Johansen helt på sin plass. Han er naturlig nok stolt både over selve anlegget og det samarbeid Jærkylling har med sin viktigste kunde Den Stolte Hane. Åtte av 10 kyllinger som går inn i vårt anlegg fra slakteriet på andre siden av plassen her, går til produkter som salgs- og merkevareselskapet Den Stolte Hane selger og markedsfører. Resten er det ulike industrikunder i den øvrige del av bransjen som tar unna. Denne fordelingen er vi svært tilfreds med. At samarbeidet med konkurrenten også er utmerket i slakteleddet, bidrar også til stor optimisme hos oss. Jeg vil tro at dette samarbeidet kan være modell for mange andre i kjøttbransjen med tanke på å møte en stadig tøffere internasjonal konkurranse, sier Johansen. Eies av Cardinal Foods HÅ PÅ JÆREN: Jærkylling og Den Stolte Hane er begge datterbedrifter av Cardinal Foods. Også eggpakkeriet Arne Magnussen, Norsk Kylling på Støren og Vestfold Fugl i Stokke er eid av Cardinal Foods. Totalt omsatte gruppen for 1,35 milliarder kroner i Cardinal Foods strategi er å utvikle de mest effektive produksjonsanleggene i Norge for egg og hvitt kjøtt, kombinert med høy grad av innovasjon hvor det produseres forbrukervennlige ferske produkter av høy kvalitet. Cardinal Foods mål er å konsolidere de frie og uavhengige leverandørene av egg og hvitt kjøtt i Norge til ett konkurransekraftig selskap. Cardinal Foods målsetting er å ha kontroll over hele verdikjeden fra klekking til forbruker. Selskapet tar ellers mål av seg til å være selvforsynt av råvaren kylling, kalkun, høns og egg. Markedsandelen for 2008 var 36 prosent for hvitt kjøtt og 22 prosent for egg.

19 Som du ser her har vi nå fasiliteter som gir oss stort armslag. Det er bevisst ettersom vi regner med at økningen i fjørfekonsumet her i landet vil fortsette. I 2007 lå dette forbruket på 17 kilo pr, person, og jeg regner med at det lå over 18 kilo i fjor. Om trenden med 10 prosent økning fortsetter, vil vi nærme oss 20 kilo per person i år. Men det er fortsatt langt opp til et europeisk gjennomsnitt, påpeker Johansen. R under bakken: Gjennom denne tunnelen under bakkenivå kommer kyllingen rett fra slakteriet i et helt annet anlegg, konstaterer logistikksjef Erik Johansen i Jærkylling. superferskt: To timer etter slakting, er kylling-filetene pakket i sin gule emballasje, konstaterer Erik Johansen og linjeleder Marion Grødem. R R stort produkt: Kjøttdeig er et stort produkt ved Jærkylling og Den Stolte Hane er storavtager. Fra venstre daglig leder Bjørnar Hagebakken i Den Stolte Hane og logistikksjef i Jærkylling, Erik Johansen. helautomatisk: Fileter klare til å bli skåret ut av skroget på den helautomatiske skjærelinjen. R R på det vi selv foredler i anlegget på Jæren blir også optimal, fastslår Hagebakken. 70 varelinjer Cardinal Foods, der Den Stolte Hane er merkevaren innenfor dagligvaren, står for nærmere 40 prosent av salget av fjørfeprodukter. Cardinal Foods har virkelig klart å utfordre Nortura i fjørfemarkedet. Den Stolte Hane har i øyeblikket 70 ulike varelinjer innenfor hvitt kjøtt og egg i dagligvaren. ICA Norge er merkevareselskapets desidert største kunde i dagligvaremarkedet, men også NorgesGruppen er en betydelig avtager av produkter fra Den Stolte Hane. Bunnpris er nemlig tilbake som stor kunde i 2009, i tillegg til at merkevaren er inne med enkelte varelinjer på Ultra. Kort ledetid Også daglig leder Bjørnar Hagebakken i Den Stolte Hane er fornøyd med utviklingen både i kyllingkonsumet, men også ved anlegget på Jæren. Så mye som 55 prosent av all kylling vi selger under vårt merke til dagligvaremarkedet kommer fra Jærkylling. Derfor er det viktig at denne bedriften framstår som topp moderne og er klar til å møte en tøffere framtid. For oss er dette med automatisert prosess viktig. Kyllingfiletene kan for eksempel ligge i de gule skålene bare to timer etter slakt. Dette gir oss et kjempefortrinn overfor våre kunder. Råvarekvaliteten Satser på produktutvikling HÅ PÅ JÆREN: Den Stolte Hane har brukt mye ressurser på produktutvikling de siste årene. Og mer skal det bli. Med den automatiserte produksjonen her på Jærkylling med kort ledetid på produktene, vil vi kunne tilby enda flere spennende nyheter fremover. Den nye steikelinjen på 24 meter gir oss også gode muligheter innenfor grillet vare. Men vi må heller ikke glemme en videre utvikling innen hverdagsproduktene. Vår kjøttdeig av kylling hadde en vekst på 50 prosent i fjor. Kylling er sunt og godt, og vi ønsker å bidra til en fortsatt god vekst i kategorien gjennom spennende smaker og nye bruksområder for hvitt kjøtt, sier produktutvikler William Byberg i Den Stolte Hane. 17

20 kompetanseheving Skal knive om Norges slakter-ære OSLO: Kamilla Bjørklund (20) ligger i hardtrening. Hun er Norges eneste håp under høstens europamesterskap i butikkslakterfaget for ungdom. Av Hulda Tronstad Nydal Kamilla Bjørklund fra Jessheim har akkurat startet hardtreningen. Trening = kjøtt. Hun er blant unge europeiske slaktertalenter skal knive om hvem som er Europas beste butikk-slakter. Til daglig har hun full jobb i butikken Jacobs på Holtet i Oslo. Men i det siste har også fritiden vært brukt på jobben. Morgenfugler på vei ut i marka en søndag morgen kan observere Kamilla på vei til trening, gjerne fra klokken sju søndag morgen. Hun skal eksperimentere med ulike retter. Timing, smaking, testing av konsistens og struktur på maten. Hun vet hva som ligger foran henne. Intens trening I fjor sto hun på Furuseth AS og trente intenst til NM. Og trening betyr skjæring i kjøtt. Hun tapte under uttaket til NM i fjor, men fremdele sitter mengdetreningen i fingrene. Nå, for å spisse kompetansen, skjærer hun to okselår i uka. Såkalt anatomisk skjæring der alt skal skjæres etter hinner og sener og det beste kjøttet skal hentes ut. I konkurransen hun skal delta i til høsten vil dommerne blant annet sjekke hvor renskåret benet er. Det krever sin kvinne med kniv. Gode råd Denne pateen er grusomt salt og du må steke den mer! Kjendiskokken Lars Barmen legger ikke fingrene imellom når det gjelder tilbakemeldinger. 10 år på kokkelandslaget har lært ham hva som gjelder i matkonkurranser: Innstillingen har alt å si. Og Kamilla har det? Uten tvil. Hun har erkjent at man ikke får noe gratis. Hun trener mens andre sover. Hun er et talent som har mye å lære. Og den motivasjonen kjenner jeg igjen hos de beste. gode råd: Kamilla Bjørklund får gode råd fra kjendiskokk Lars Barmen (i midten), mens Knut Jacobsen i Jacobs tydelig liker kompetanse-utvekslingen. foto: hulda tronstad nydal

21 prikkfritt: Kamilla tar et godt tak i okselåret og vet at hun må skjære det prikkfritt skal hun vinne EM i august. foto: hulda tronstad nydal Tester, prøver og feiler Jeg har en del ideer som jeg er nødt til å prøve ut, og må finne ut hva som er best. Underveis får jeg råd fra blant annet Lars Barmen. Kamilla har festet blikket. På innsiden av hodet står datoen september Hun har fagbrev som butikkslakter, og har jobbet to år på Jacobs, blant annet som avdelingsleder i ferskvaredisken. Allerede i fjor hadde hun et brennende ønske om å delta. Men da ble hun slått i uttaket. Du er en dårlig taper, du, minnes eier av Jacobs, Knut Jacobsen, som aldri hadde sett en mer slukøret deltaker etter å ha blitt nummer to. Kamilla er enig. Hun liker best å vinne, derfor tenker hun trening, trening, trening. Kompetanse lønner seg Knut Jacobsen smiler når han ser Kamillas iver. Han er selv født inn i slakterfaget og levende opptatt av at kompetansen om kjøtt er selve grunnlaget for en god butikk. Det er et overlegent konkurransefortrinn når en butikk klarer å håndtere ferskvarer med kort holdbarhet. Kamilla bruker fritiden sin her, og hun får bruke råvarer fra oss og kjøkkenet selvfølgelig. Dette gjør vi ikke for å gullhåp: Fjorårets deltaker Alexander Høe og årets gullhåp Kamilla Bjørklund jobber til daglig sammen på Jacobs. foto: hulda tronstad være snille. Konkurranser som dette, en fantastisk måte å bygge fagkompetanse på, understreker Knut Jacobsen, som legger til at resultatene ser man igjen på søkerlistene til nye stillinger og i kjøttdisken som fristende tilbud til en kresen kjøperskare. En god hjelper Alexander Høe stikker hodet inn døra. Han er også ansatt på Jacobs og har resultatene fra fjorårets EM brodert inn på jakkeermet. Han erobret Norges første gullmedalje noen sinne i denne knallharde konkurransen. For hvem har vel trodd at lille Norge kunne hamle opp med matnasjoner som Frankrike og Tyskland i butikkslakterfaget, med sine charcuterie og Metzgerei i hver gate? Det var gøy å ta gull. Og det er klart det er fint å ha senere i arbeidslivet også. Du vet at du duger. Og Alexander står klar til å komme med gode råd: Selvfølgelig vil jeg hjelpe Kamilla alt jeg kan før konkurransen. For da står hun der alene. Jeg skal hjelpe henne til å tåle presset. kompetanseheving Fem EMmedaljer i fjor International Young Butchers Competition samler unge europeiske slaktertalenter. Og Norge kjemper stadig i toppen. Deltakerne er unge fagfolk inntil 24 år som har hatt sitt fagbrev i under ett år. I fjor deltok 12 ungdommer fra seks land i EM. Fjorårets deltakere Lene Lindland fra Meny Oslo City og Aleksander Høe fra Meny Begby ved Fredrikstad sørget for Norges beste resultat noensinne. De to unge butikkslaktere tok til sammen fem medaljer i fjor: To gull, et sølv og to bronse.aleksander Høe tok gull i klassen Europas regioner med sin viltpate med reinsdyrfilet. Han tok også delt sølv i klassen for grillprodukter. Lindland fikk gull i klassen for grillprodukter, og tok to; i klassen Europas regioner med en laksemousse og i klassen for ferdigretter. Det er Kjøtt- og fjørfebransjens landsforbund (KLF) som melder på kandidater til EM: Konkurranse er viktig fordi den hever kompetansen og anseelsen til slakterfaget. På sikt håper vi at dette kan inspirere ungdom til å ta fagbrev i kjøttfagene, sier organisasjonsansvarlig Endre Myhr. International Young Butchers Competition Konkurransen International Young Butchers Competition er et uoffisielt EM innen kjøttfag. Konkurransen avholdes på omgang i de ulike landene. I fjor var konkurransen i Paris. I år skal deltakerne møtes til dyst i Eindhoven i Nederland september. De ulike klassene varierer noe fra år til år, men deles hvert år inn i seks delkonkurranser. I år er disse klassene: Kjøkkenklare retter, grillmat, ferdige retter, lokale spesialiteter og grovskjæring og finstykking av okselår. 19

22 produsent Ung mann med voksen satsing på storfe og gris DYSJALAND PÅ JÆREn: Han er ung, ja trolig en av Fatlands aller yngste produsenter pr. i dag. I hvert fall var han den yngste da han startet opp. Men han satser voksent. Både på storfe og gris. Og som storfeprodusent må han kunne karakteriseres som svært framtidsrettet. Av Per A. Sleipnes Jær-bonde Tore Harveland er bare 30 år, men det skulle man slett ikke tro. Rundt 160 tonn svinekjøtt sørger han for å forsyne markedet med hvert eneste år i tillegg til nærmere 30 tonn storfekjøtt. Men det er bare en begynnelse. Denne unge mannen representerer framtiden for norsk landbruk og norsk kjøttindustri. «Arvet» gården Gården han driver sammen med sin samboer, ligger et kvarter sør for Sola flyplass, og måten han ble bonde på må mildt sagt sies å være spesiell. Her gir Tore Harveland et riss av forhistorien I det loslitte huset du ser der inne mellom de høye trærne som jeg etter hvert skal rive, bodde det en ungkar som drev gården tidligere. Den gang han drev, hjalp jeg han med driften, og da han kuttet ut gårdsdriften for noen år siden, overdro han alt til meg. Det var i Han hadde en bror, men denne broren hadde dratt til USA og blitt borte på ett eller annet vis. Dermed satt jeg der med en stor gård i hendene der svært mye måte gjøres. 160 storfe Rene lottogevinsten med andre ord? Noen vil mene det, men jeg har lagt ned ufattelige mange arbeidstimer de siste par tre årene for å få gården til å framstå slik den gjør i dag. Det har sannelig ikke vært noen enkel jobb å få det til, kan jeg love deg. Mye slit, sier 2100 slaktegris: Grisen kaster mest av seg rent økonomisk og Tore Harveland leverer 2100 slaktegris i året.

23 produsent Vil presentere produsenter Vi vil i hvert nummer av bladet framover presentere en produsent som leverer slaktedyr til et av landets frittstående slaktereier. Det kan dreie seg både om produsenter av gris, storfe eller småfe eller noen som leverer to eller tre dyreslag. Også fjørfeprodusenter vil bli presentert. I den anledning ønsker vi tips og innspill om produsenter som kan være gjenstand for slik presentasjon i bladet Kjøttbransjen. charloaise-dominans: I fjor sto storfefjøset ferdig og Charloaise-rasen dominerer i dette. Tore Harveland mens vi rusler over det grusbelagte tunet og ned til kaldfjøset der storfeet står på rekke og rad 160 i tallet. Flest Charolaise ammekyr, men noen kyr av NRF-rasen. Han leverer årlig mellom 70 og 80 okser til slakting ved Fatland Jærens anlegg, og først i august i fjor kom han skikkelig i gang. Så dette er ferske saker? Det kan du godt si. Jeg er vel i en innkjøringsfase fortsatt, men jeg er fornøyd med utviklingen. Seks millioner Tore Harveland er en av mange unge som tar sjansen på å satse i landbruket. Han startet sin produsentkarriere i 2004, den gang med gris. Da rev han det gamle grisehuset og bygde helt nytt. I fjor sto storfefjøset ferdig og samlet innebar det en investering på seks millioner kroner på gården. Den driftige bonden er til tross for storsatsingen ikke redd at han har gapt over for mye Nei, denne satsingen er en dyd av nødvendighet. Som bonde må man ta noen valg. Et av disse valgene er hvorvidt man skal satse tungt eller drive med gårdsdrift ved siden av en annen jobb. For meg var dette ikke noe alternativ. Jeg brenner for gårdsdrift, og da gir jeg jernet. Akkurat nå ser det veldig greit ut. Men jeg frykter overproduksjon. Mitt store ønske er at vi snart opplever stabile markeder på svinekjøtt. De siste årene har det vært mye støy og mye opp og ned. Kanskje det som nå skjer rundt markedsordningene i landbruket kan rette på det? Har du satt deg inn i denne politiske prosessen? Nei, det har jeg ikke, og jeg vil helst ikke uttale meg hverken om markedsregulering eller markedsordninger. Det får andre ta seg av, sier Harveland. Melkeproduksjon Ditt forhold til din samarbeidspartner og mottaker av slaktedyr, Fatland Jæren? Det er utmerket. Føler jeg får veldig god støtte hele veien i de valg jeg tar og servicen knyttet til innmelding og levering er slik den skal være. For meg er det naturlig å velge et frittstående slakteri, også for å bidra til å opprettholde den smule konkurranse vi har i kjøttmarkedet i Norge i dag, sier Tore Harveland som er oppvokst i fjøset. Den arbeidssomme og pågangsrike produsenten er bokstavelig talt flasket opp i melkefjøset til sine foreldre, og dette bruket ligger bare et steinkast unna hans egen gård. Det vil neppe overraske noen om han om noen år overtar denne melkeproduksjonen og blir en virkelig maktfaktor innenfor jærsk landbruk. ni år: Tore Harveland overtok gården for ni år siden og har i løpet av kort tid bygd den opp til et mønsterbruk. Mest å hente på gris Når det gjelder slaktegrissatsingen, utnytter han kvoten fullt ut. Det vi si slakting av 2100 gris årlig. Han innrømmer da også at han foreløpig tjener mest på grisen. 21

24 produktutvikling Pengene ligger i skrotten OSLO: 11 prosent av kjøttet på storfe er mørt. Økes andelen av mørt kjøtt, øker fortjenesten, sier Bjørn Tore Teigen. Av Hulda Tronstad Nydal Riktigere skjæring av storfe kan bety store muligheter for økt inntjening, mener fagkonsulent i Opplysningskontoret for kjøtt, (OFK), Bjørn Tore Teigen. Vi trenger mer verdiskapning i slakterbransjen, vi vet at folk vil ha det mørt, magert og sunt. Vi vet også at mange har en høy betalingsvillighet for godt kjøtt, og vi har en bortimot konstant underskuddssituasjon på storfe. Tiden er inne for å se på skjæremønsteret og hva vi kan få ut av dette, påpeker Teigen. Se på USA og Danmark Teigen har gått utenom den tradisjonelle stykningen, og latt seg inspirere av europeiske og amerikanske matprodusenter. Mens USA har tolv kvalitetsinndelinger på entrecôten, har vi i Norge bare en. Og blir du invitert på festmiddag med kjøtt i Danmark, så er det stor sannsynlighet for at det serveres culotte. Vet norske skjærebedrifter hvor den sitter? spør Teigen Han mener det er fullt mulig å øke andelen av mørt kjøtt til forbrukerne bare ved å skjære bedre. Ved å hente ut de møreste delene av flatbiffen eller rundbiffen, kan forbrukerne få mørere kjøtt. Dermed kan vi utnytte dyret bedre og samtidig øke fortjenesten, sier Teigen. 22 Muskler for bedre inntjening (kiloanslag basert på fjorårets totale slaktertall) Nakkefilet 317 tonn Bogfilet (flat iron steak) tonn Høyrygg (ende av ytrefilet) tonn Bankekjøtt (mekanisk mørning, til hverdagsbiff) tonn Culotte tonn Cuvette (halvpart av rundstek) tonn Aductor (del av flatbiff) 758 tonn Biffmørbrad 508 tonn Ytrefilet, centercut 580 tonn Entrecôte tonn gjenoppdages: Bjørn Tore Teigen mener at en rekke muskler på dyret med hell kan gjenoppdages av norske skjærere, og har laget en liste med innspill til hva de skal lete etter. Han mener at en rekke muskler på dyret med hell kan gjenoppdages av norske skjærere, og har laget en liste med innspill til hva de skal lete etter. Skjærebedrifter taper I dag kan gode butikksjefer hente ut fortjeneste ved å dele stykningsbitene videre etter kvalitet, og øke prisen på de møreste bitene. Hvorfor kan ikke kjøttindustrien hente ut fortjenesten her, i stedet for at kreative butikksjefer tjener disse pengene, spør markedssjef Even Nordahl i OFK. Han mener kjøttindustrien kan hente tilbake lønnsomhet ved at man ser markedet mer med forbrukernes øyne. Han mener også at når skjæringen blir bedre, blir kvaliteten jevnere. Dette gir igjen mer fornøyde forbrukere som kommer igjen som kunder.

25 nm i kjøttfag I hardtrening til kjøttfag-nm OSLO: Det går med hele 1000 kilo kjøttråstoff når Meny, Ultra og Jacobs arrangerer hele fem treningssamlinger for kandidatene til årets NM i kjøttfag. Det er tredje året på rad at kjeden arrangerer slike treningssamlinger og ingen ting overlates til tilfeldighetene når 23 svenner og lærlinger tester formen. FRAM er navnet på opplegget og målet er enkelt og greit: Få så mange medarbeidere som mulig til å kvalifiserer seg til NM i Kjøttfag. Og at FRAM-programmet til nå har båret frukter er det liten tvil om. Meny har nemlig dominert i NM finalen de siste årene i så vel svenneklassen som i lærlingeklassen. Støtte Vi skal være optimalt forberedt til uttakskonkurransen senere i år. Derfor satser jeg på dette. Og med den støtte vi får både fra vår arbeidsgiver og fra kollegaer, er det bare morsomt. Her får vi prøvd ut produkter, vi får trent i skjæring og vi får ikke minst prøvesmakt på det vi lager, sier Ingvild Moen Sporsheim fra Meny Fosnavåg på Herøy. Sammen med bl.a. Thomas Fevang fra Meny Råholt i Tønsberg har hun dandert et flott fat med ulike kjøttretter. De er begge svenner og håper å få delta i finalen i Ålesund i august. En million kroner Syv veiledere fra Meny-kjeden er tilstede for gi bl.a. disse to maksimal støtte. Og at det koster penger er det ingen tvil om. Rundt en million kroner brukes på å skolere og utvikle fagfolkene på kjøttsiden gjennom FRAM. Liten tvil om at det satses på kompetansebygging i Norges- Gruppen. treningsleir: Ingvild Moen Sporsheim fra Meny Fosnavåg på Herøy og Thomas Fevang fra Meny Råholt i Tønsberg deltok begge på treningsleirer på Etterstad Videregående skole i Oslo. 23 kjøttbransjen

26 avlsbesetningsmøte Stor oppslutning om svinebesetningsmøte TRONDHEIM: Mer enn hver tredje avlsbesetning tilknyttet KLF slakterier her i landet var samlet til avlsbesetningsmøte nylig. Avlsbesetningene jobber tett sammen med slakteriene, og man er avhengige av god kontakt og informasjonsutveksling for å oppnå resultater. Vi har en lang tradisjon for å invitere alle avlsbesetningene til samling en gang i året for å diskutere fag og utveksle erfaringer, forteller fagsjef svin i KLF, Karl Kristian Kongsted. Entusiasme og interesse Han er svært fornøyd med den store oppslutningen om årets samling. Besetningene kom fra hele landet. Bl.a. fra Horns Slakteri, Norfjord, Prima, Fatland og Furuseth. Det vitner om entusiasme og interesse fra produsentmiljøet, påpeker Kongsted. På fagprogrammet sto flere temaer knyttet til smittebeskyttelse, og i den forbindelse var KLFs kvalitetssjef, Mette Juberg Varan, invitert til å fortelle om HAACP i næringsmiddelindustrien. Når en ser hvordan en skal ha kontroll over for eksempel en kjøttproduksjon, er det faktisk ikke så veldig forskjell på hvordan en bør tenke for å ha god smittebeskyttelse i et grisehus forteller Kongsted. Uformell diskusjon Ellers var der innlegg fra Norsvin, som selvsagt er en viktig samarbeidspartner for både slakteriene og avlsbesetningene, fra Helsetjenesten for Svin, Felleskjøpet og fra Danmark. Nortura og Hampshire «hete» tema I etterkant av selve møtet, var det uformell diskusjon, og dette med at Nortura til stadighet prøver å sette betingelser for omsetning av livdyr var et sentralt tema. Avlsbesetninger som leverer slakt til Nortura får nemlig bare lov å selge livdyr til produsenter som også leverer slakt til Nortura. Vi er nok mer liberale på dette punktet, forteller Kongsted og henviser til den nye farrasen, Hampshire. Hampshire er tilgjengelig for alle produsenter i Norge uavhengig om de leverer slakt til private slakterier eller til Nortura. Dette er helt i tråd med vår hovedmålsetning, da bedre total lønnsomhet i svineproduksjonen kun kan oppnås dersom alle svineprodusenter får samme tilbud, understreker Kongsted. 24

27 faglig Computertomografering avslører for salte spekeskinker ÅS: Hvordan måle saltinnholdet i en spekeskinke uten å ødelegge den? Svaret er å bruke computertomografering (CT) for å analysere saltinnholdet. Nå er det også skrevet doktoravhandling om temaet. Koblingen mellom CT og salt ble først påvist på slutten av 80-tallet, men det er først de senere år at dette har blitt gjenstand for oppmerksomhet. Styring av prosessen Vi har målt de samme skinkene mange ganger under salting, saltutjevning og tørking. Konklusjonen er at CT-skanneren er et nyttig verktøy for å utvikle og styre prosessen, slik at skinkeprodusentene får det saltinnholdet de ønsker i produktene sine, sier Torunn Thauland Håseth som nylig forsvarte sin doktorgrad med tittelen «Analyse av salt i spekeskinke og klippfisk ved hjelp av datatomografering». Men det er ikke bare til måling av saltinnholdet at CT er et godt redskap. I tillegg er det en måte for produsentene å lære om egen råvarevariasjon slik at de kan få jevnest mulig kvalitet på sine spekeskinker. Noen vil ha salt spekeskinke, andre vil ha skinken fløyelsmyk og mild. Uansett preferanse vil de ha skinken omtrent lik hver gang. Problemet er at det er stor variasjon når det gjelder saltinnholdet i norsk spekeskinke, sier Torunn Thauland Håseth. For store variasjoner Og at hun har rett, er det neppe tvil om. Både forbrukertester, sensoriske analyser fra det profesjonelle smakspanelet ved Nofima Mat og kjemiske analyser slår fast at norske spekeskinker varierer mye i saltinnhold. Alle er enige om problemet, men det har vært vanskelig å løse det. Noen spekeprodukter inneholder lite salt, andre veldig mye. Det er bra, for vi har ulike favoritter. Men variasjonen er stor også blant produkter av samme type, selv om de er fra samme produsent, og også mellom identiske produkter som henger på samme hylle i butikken. Tar du en hel nyttig: CT-skanneren er et nyttig verktøy for å utvikle og styre prosessen på, sier Torunn Thauland Håseth. foto: kjell merok/nofima mat spekeskinke er det store forskjeller etter hvor du skjærer på den også, sier skinkeeksperten. Pers Kjøkken Skinkeprodusentene kan lage forskjellige skinketyper for ulike forbrukere, og dermed ta ut en merpris i markedet. Men da må de vite hvor mye salt det faktisk er i deres produkter. Nå må de analysere saltinnholdet kjemisk men da er jo skinka ødelagt. Det har nemlig ikke eksistert noen metode for å kunne måle flere steder på en spekeskinke uten også ødelegge skinka. Før nå, sier Torunn Thauland Håseth. Hun har samarbeidet nært med flere skinkeprodusenter i kjøttbransjen i sitt arbeid først og fremst Pers Kjøkken i Sandefjord. Dette samarbeidet har vært svært viktig for meg og forhåpentligvis også for bedriftene. Og til alle som arbeider målrettet med å forbedre kvaliteten på skinkene, er det bare å si at de ikke må gi opp. Råvareutfordringen er stor i Norge på grunn av at skinkene kommer fra unge og magre «ferskvaregriser». Dermed trenger disse bedriftene analyseredskaper som er gode, påpeker Thauland Håseth. Mange hindringer Mange kjenner CT fra undersøkelser på sykehus, og det er akkurat den samme maskinen som brukes til å studere salt. UMB på Ås har en CT-skanner som brukes på dyr og fisk, og det er den som er brukt i forsøkene. I sitt doktorgradsarbeid har Thauland Håseth konsentrert seg mest om spekeskinke, men også gjort tilsvarende målinger på torsk. Men det gjenstår mange hindringer før CT kan brukes kontinuerlig i skinkeproduksjon, blant annet pris. I dag er CT kun et verktøy til å utvikle og optimalisere prosesser i samarbeid med et forskningsmiljø, understreker den ferske doktoranden. Disputerte 13. mars 13. mars 2009 disputerte Torunn Thauland Håseth for sin doktorgrad med tittelen «Analyse av salt i spekeskinke og klippfisk ved hjelp av computertomografering» på Nofima Mat. Stipendiatet tilhører Institutt for kjemi, bioteknologi og matvitenskap ved Universitetet for miljø- og biovitenskap, men det meste av feltarbeidet er gjort ved Nofima Mat og Institutt for husdyr og akvakultur, UMB. Hun er ansatt i Animalia. Her skal hun blant annet jobbe videre med spekemat. 25 kjøttbransjen

28 verdt å vite ÂONœ Håndverksdager for siste gang? Tradisjonen tro arrangerte KLF Håndverksdager med samling i Stavangerområdet. Ikke mange hadde meldt sin deltakelse, noe som er veldig synd for både bedriftene og bransjen. Av Mette Juberg Varan, kvalitetssjef i KLF Temaene denne gangen var Hygienepakken, allergener, sunnhetsmerking, lønns- og arbeidsvilkår. Mange utfordringer og endrede krav kommer, og måten dette skal møtes på er alltid like nyttig å diskutere. Med omvisning på Prima Jæren, Albert Idsøe, Nofima Norconserv og Gabbas, i tillegg til lunsj hos Gastronomisk Institutt, ble det to innholdsrike og travle dager for deltakerne. 26 Hygienepakken kommer Mattilsynet ved Eva Lillebakken fikk utfordringen med å gi oss et kort innbikk i de kravene som Hygienepakken stiller til håndverksbedriftene og de endringene som eventuelt må gjøres. Deltakerne smilte godt da det igjen ble nevnt at Mattilsynet slett ikke vet når ikrafttredelsen skjer, det hadde de hørt noen år nå! Ett er i alle fall sikkert Hygienepakken kommer, og en del endringer må en forvente. Følgende punkter er verdt å merke seg; Autorisasjon/godkjenning: Virksomheter som håndterer animalske produkter skal autoriseres/godkjennes, med unntak for primærprodusenter, transportvirksomheter, lagre uten temperaturkrav og detaljister utenom forordningens omfang. Begrenset kapasitet/uten industriell karakter: Godkjenning med begrenset kapasitet og autorisasjon uten industriell karakter opphører. Dette medfører: Bruk av firkantstempel opphører, utenom for nødslakt og produkter hvor kjøtt nødslakt inngår Større krav til virksomheter som i dag har begrenset godkjenning/autorisasjon, og som har en del unntak fra krav (kan f.eks. gjelde innen vare- og personflyt) besøk av kollegaer: Albert Idsøe hadde besøk av kollegaer fra andre håndverksbedrifter i forbindelse med Håndverksdagene i Stavanger. Allergener og sunnhetsmerking Håndtering av allergener er en utfordring om en er liten eller stor og uansett hva en produserer. I den forbindelse er det viktig at en har styring på ingredienser og produkter, har tenkt igjennom hva en selv gjør, og hva en kan gjøre for å sikre at produksjonen er trygg. Utarbeidelse av HACCP-planer er en fin måte å få sikret sin produksjon i så måte. Nøkkelhullsmerking av matvarer kommer. Det er sagt at merking av produkter som tilfredsstiller kravene til Nøkkelhullsmerking ikke er mulig å gjøre i slaktebutikken og ferskvaredisken. Begrunnelse: det er for vanskelig å vite hva som skal merkes og ikke. Et lite tankekors er at dette allerede gjøres i Sverige. Bjørn Tangnes fra NHO Mat og Bio hadde mye nyttig informasjon om lønns- og arbeidsvilkår. Av emner som ble berørt var; Bruk av utenlandsk arbeidskraft, permitteringer eller oppsigelse, lønnsoppgjøret for 2009 og sykefraværsordningen. Bjørn fikk mange spørsmål, og dette ble en særdeles nyttig del av programmet. Kveldens høydepunkt! Et noe annerledes håndverk, i alle fall for de fleste av oss, ble det. Vi fikk oppleve hvordan en belgisk sjokolademester tryller frem de lekreste godsaker, og prøve selv fikk vi også. Det ble laget både trøfler, studentbrød og marsipanbiter. Ikke alltid like lett å få det til å se pent ut, men smakte det gjorde det! Påminnelse! KLF har den glede å invitere til temadager 21. og 22. april 2009 på SAS Radisson Hotel Gardermoen. Se program og påmelding på KLF s hjemmeside

29 tematittel jushjørnet inn Sunnhetsmerking med nøkkelhull Av advokatfullmektig ane c. grenstad, Haavind I løpet av våren forventes den nye ordningen med nøkkelhullmerking av næringsmidler å tre i kraft i Norge. Ordningen er en frivilling sunnhetsmerking, og skal bidra til å gjøre det lettere for forbrukere å velge ernæringsmessig riktig og sunn mat. Et grønt eller svart nøkkelhull skal forsikre forbrukeren om at produktet er sunt, og at det er et godt alternativ i forhold til sammenlignbare produkter. Mattilsynet og Sosial og Helsedirektoratet fikk våren 2007 i oppdrag å igangsette arbeidet med innføring av en frivillig og offentlig sunnhetsmerking i Norge. Merking av sunne matvarer inngår som ett av flere ledd i Regjeringens «Handlingsplan for et bedre kosthold i befolkningen ( ) Oppskrift for et sunnere kosthold.» GDA-merking En rekke ulike merkeordninger ble vurdert. I prosessen ble blant annet GDA (Guidance Daily Amount) som angir produktets prosentandel i forhold til et veiledende daglig inntak av energi, fett, mettet fett, karbohydrater og salt, forkastet. I EU-kommisjonens forslag til ny forordning om matvareinformasjon av januar 2008, er merking etter GDA foreslått å bli obligatorisk. Om forslaget får gjennomslag, vil GDAmerking, som følge av Norges forpliktelser etter EØS-avtalen, også bli påbudt i Norge. Samarbeid Som offentlig og frivillig sunnhetsmerking falt imidlertid Mattilsynet og Helsedirektoratet ned på at Norge burde tiltre den svenske ordningen med merking med nøkkelhull. Regjeringen ga sin tilslutning, og det ble startet et samarbeid mellom Norge, Sverige og Danmark for å innføre en felles merking med det såkalte nøkkelhullet. I løpet av juli og august ble «Forskrift om frivillig merking av næringsmidler med Nøkkelhullet» sendt på høringsrunde i de tre landene, og det ble deretter avholdt et felles møte hvor høringsinnspillene ble vurdert, og hvor det ble fremforhandlet endelige kriterier og produktgrupper. Resultatet ble deretter sendt til behandling i EU-kommisjonen som skal behandle ordningen i løpet av april. Forskriften forventes å tre i kraft etter dette. Frivillig Ordningen baserer seg på dagens nøkkelhullsordning slik den har eksistert i Sverige siden Nøkkelhullet er et system hvor det oppstilles krav til minimumsinnhold av fiber og maksimumsinnhold av salt, fett og sukker innenfor 25 ulike produktgrupper. Ordningen er ment å hjelpe forbrukerne til å identifisere de sunnere alternativer innen de på forhånd angitte gruppene. Merkingen er frivillig, men om et produkt først merkes med nøkkelhullet, må det gjøres i samsvar med de vilkår som oppstilles i forskriften. Overtredelse av forskriftbestemmelsene vil være straffbart. Vilkår Næringsmidler som inneholder søtstoffer og godkjente nye næringsmidler eller nye næringsmidler med søtende egenskaper, vil ikke kunne merkes. Et generelt vilkår for merking, er videre at olje og eller annet fett som brukes i fremstilling høyst kan inneholde 2 gram industrielt fremstilte transfettsyrer per 100 gram olje og/eller fett. Nøkkelhullet vil videre bare kunne benyttes innenfor de angitte produktgrupper, og det aktuelle produkt må tilfredsstille samtlige vilkår i den aktuelle gruppe. Kjøtt og kjøttprodukter vil etter dette kunne merkes på følgende vilkår: Ferdigpakket rent kjøtt og lever som ikke er bearbeidet utover at det er partert, utbenet, delt i stykker, rengjort, hakket, kvernet, frosset eller tint, vil kunne merkes når det ikke inneholder mer enn 10 gram fett per 100 gram. Ferdigpakkete kjøttprodukter vil kunne merkes når produktene er fremstilt av minst 50% kjøtt, lever eller blod, og når produktet ikke inneholder mer enn 10 gram fett og 5 gram sukkerarter per 100 gram. Disse produktene kan dessuten ikke være panert, men de kan inneholde saus eller lake. Ta kontakt Har du spørsmål eller kommentarer til artikkelen så ta kontakt med advokat Geir Steinberg eller advokat Nina Melandsø hos Haavind. De kan også kontaktes hvis det er andre spørsmål eller behov for juridisk bistand i konkrete saker. grtunnlag: norma cornes 27

30 produktnytt nyheter Convinience for kjøttelskere Atria, en av Skan di na vias le den de pro du sen ter av for ed lede kjøtt pro duk ter og fer dig ret ter, har ny lig in tro du sert Amcor EasyPack både i Dan mark og Sve ri ge for sitt ut valg av sliced på legg og styk nings de ler. Lan se rin gen av den nye pak ke løs nin gen er et re sul tat av at for bru ke re øns ket mer for bru ker venn li ge em bal la sje. Vi ut før te kundetester av for skjel lige ty per pak nin ger for å iden ti fi se re hva kun den øns ket av em bal la sje. Amcor EasyPack fram sto raskt som det pro dukt som opp nåd de høy est score på dis se kundetestene. Amcor EasyPack er ikke bare en kel å åpne og luk ke, men kon sep tet fram står også som es te tisk rik tig på for bru ker nes spi se bord, for kla rer Ma ria Schmitt, ka te go ridi rek tør i Atria Chark & Deli. Em bal la sjesys te met er til pas set en hel rek ke pro duk ter og fram står for for bru ker ne vel dig en kelt og prak tisk. Ved å be nyt te Amcor EasyPack er det ikke nød ven dig for bru kerne å repakke kjøtt pro duk te ne i an nen type em bal la sje som plast fo lie el ler plast bok ser. Det bi drar til spar te pen ger for kun den. Fir ma et Amcor Flexibles om set ter år lig for rundt 16 mil liar der nor ske kro ner og har sel ska per i 22 land i Eu ro pa og Ame ri ka. Nederlandske VION med helautomatisk emballeringsprosess Det ne der land ske sel ska pet VION, en av Eu ro pas le den de kjøttindustrikonsern, har ny lig inn ført hel au to ma ti sert em bal le rings pro sess for å opp nå en jev ne re kva li tet samt bed re kost nads kon troll. VIONs virk som het er foku sert på le ve ring av ferskt, sentralemballert kjøtt samt fros sent og for ar bei det kjøtt med sær lig fo kus på kva li tet og hy gie ne. Med støt te fra det glo ba le em bal le rings sel ska pet Sea led Air, valg te VION en hel au to ma tisk vakuumpakkelinje, her un der den au to ma ti ske high-speed po se fyl ler Cryovac Roboloader BLR1. Tid li ge re va kuum pak ket VION sitt fers ke kal ve kjøtt, ok se kjøtt og lam me kjøtt i in du stri en he ter på van li ge dyp trek ke re. Det nye ut sty ret re du se rer be ho vet for ar beids kraft og ved li ke hold. Samtidig økes pro duk ti vi te ten og flek si bi li te ten. Ma ski nen vel ger auto ma tisk den rik ti ge pose til den ak tuelle produktstørrelsen. Kjøttautomatiseringsprosjektet hos VION Tysk land om fat tet også et byt te til Cryovac ma te ria ler, Cryovac BB3050 og OSB 3050 krym pe po ser, som sik rer en god sveiseevne såvel som stor mot stands dyk - tig het i for hold til punk te rin ger, rif ter og eks terne på virk nin ger. Automatiseringsprosjektet har fle re åpen ba re for de ler for VION. For det før s te re sul te rer det i be ty de li ge produktivitetsfordeler. I til legg be spa rel ser in nen for bruk av ar beids kraft, samt ved li ke holds kost na der. Dess uten bi drar kon sep tet til å gjø re det det mu lig for virk som he ten å pro du se re kjøtt pak ker med ens ar tet kva li tet, stør rel se og pris. I til legg bi drar Cryovac krym pepo ser til at kjøt tet kan mod nes un der va kuum, noe som re sul te rer i for bed ret mør het og og smakskva li tet. 28 Denne maskinen gjør den nye emballasjeløsningen til VION mulig. Kjøttpakkene leveres til store detailkjeder som Metro, Real, Edeka, Tengelmann, VION-nærbutikker og Handelshof.

31 opplysning og fagbistand / Leverandører bransjeregister 29

32 bransjeregister opplysning og fagbistand / Leverandører VIL DU HA DIN ANNONSE I BRANSJE- REGISTERET? Ta kontakt med Bjørns Marketing v/ Bjørn Morken, tlf.: e-post: kjøttbransjen

33 kjøttbedrifter bransjeregister VIL DU HA DIN ANNONSE I BRANSJE- REGISTERET? Ta kontakt med Bjørns Marketing v/ Bjørn Morken, tlf.: / e-post: 31 kjøttbransjen

34 bransjeregister opplysning og fagbistand kjøttbedrifter / Leverandører VIL DU HA DIN ANNONSE I BRANSJEREGISTERET? Ta kontakt med Bjørns Marketingv/ Bjørn Morken, tlf.: / e-post: 32 kjøttbransjen

35 opplysning kjøttbedrifter og fagbistand / Leverandører bransjeregister VIL DU HA DIN ANNONSE I BRANSJE- REGISTERET? Ta kontakt med Bjørns Marketing v/ Bjørn Morken, tlf.: / e-post: Roald Amundsendsv 188, 1658 Torp Telefon Faks E-post: Påleggspesialisten Mjåvannsveien Kristiansand e-post: ordretlf.: kjøttbransjen

36 bransjeregister opplysning og fagbistand kjøttbedrifter / Leverandører VIL DU HA DIN ANNONSE I BRANSJEREGISTERET? 34 kjøttbransjen kjøttbransjen

37 opplysning kjøttbedrifter og fagbistand / Leverandører bransjeregister Lars Hollos Gate 1, 2318 Hamar. Tlf VIL DU HA DIN ANNONSE I BRANSJEREGISTERET? Ta kontakt med Bjørns Marketing v/ Bjørn Morken, tlf.: eller e-post: Har du husket å gi beskjed om endringer i faks eller telefonnummer? 35

REGIONENE. REGION ØST Gilde Fellesslakteriet BA

REGIONENE. REGION ØST Gilde Fellesslakteriet BA 9 715324 4 23 18 2 183 7 343 REGION ØST Gilde Fellesslakteriet BA Gilde Fellesslakteriet BA oppnådde sitt historisk beste resultat før skatt på 123,8 mill. kroner, en forbedring på 47,8 mill. kroner. De

Detaljer

RNP 2012-2015. Antall melkekyr, purker og verpehøner går nedover, mens antall ammekyr, slaktegris og slaktekyllinger øker.

RNP 2012-2015. Antall melkekyr, purker og verpehøner går nedover, mens antall ammekyr, slaktegris og slaktekyllinger øker. 7. Nøkkeltall: 40 prosent av jordbruksforetakene (616 foretak) i fylket driver med husdyrproduksjon Førstehåndsverdien av husdyrproduksjon: ca. 415 millioner kroner. Produksjon av slaktegris står for 45

Detaljer

Jakob Simonhjell Totalmarked kjøtt og egg Nortura SA.

Jakob Simonhjell Totalmarked kjøtt og egg Nortura SA. Foto: Vidar Bråten Produksjon av storfekjøtt viktig for mange i Sør-Trøndelag Rørossamlingen 16. oktober 2013 Jakob Simonhjell Totalmarked kjøtt og egg Nortura SA. Om Nortura Omsetning: ca 19 milliarder

Detaljer

Rapporterte utførte årsverk i 2011 i kjøttbransjen viser en nedgang fra 2010: Årsproduksjon i Norge i tonn *

Rapporterte utførte årsverk i 2011 i kjøttbransjen viser en nedgang fra 2010: Årsproduksjon i Norge i tonn * SLAKT, KJØTT- OG EGGKVALITET KJØTTETS TILSTAND 212 SAMMENDRAG Antall slakterier som deltar aktivt i den norske klassifiseringsordningen, er redusert fra 64 i 1996 til 33 i løpet av 211. Per 31/12 211 var

Detaljer

MARKED OG MULIGHETER FOR ØKT KJØTTPRODUKSJON. Fjellandbruksseminar i Lierne 20. august 2013

MARKED OG MULIGHETER FOR ØKT KJØTTPRODUKSJON. Fjellandbruksseminar i Lierne 20. august 2013 MARKED OG MULIGHETER FOR ØKT KJØTTPRODUKSJON Fjellandbruksseminar i Lierne 20. august 2013 . Torleif Bjella konserndirektør for salg, Nortura SA Om Nortura (tall for 2012) Omsetning: ca 19 milliarder kroner

Detaljer

storfekjøttkontrollen gir deg bedre kontroll og økt lønnsomhet

storfekjøttkontrollen gir deg bedre kontroll og økt lønnsomhet gir deg bedre kontroll og økt lønnsomhet gode resultater krever god over Trenger du bedre oversikt over dyrenes helsestatus, tilvekst, slaktekvalitet og fruktbarhetsresultater? Vi har verktøyet som gir

Detaljer

Medlemsorganisasjon. 18 700 andelseiere. 145 kretser. Arbeidsutvalg Leder og nestleder 5+2 medlemmer (storfe, egg, småfe, gris, fjørfekjøtt)

Medlemsorganisasjon. 18 700 andelseiere. 145 kretser. Arbeidsutvalg Leder og nestleder 5+2 medlemmer (storfe, egg, småfe, gris, fjørfekjøtt) Medlemsorganisasjon 18 700 andelseiere Arbeidsutvalg Leder og nestleder 5+2 medlemmer (storfe, egg, småfe, gris, fjørfekjøtt) Fagutvalg 5 utvalg Administrasjon Konsernråd Styret, ledere og nestledere I

Detaljer

Kraftig vekst i 1. kvartal 2015 Av Ståle Gausen

Kraftig vekst i 1. kvartal 2015 Av Ståle Gausen 1-2015 De første månedene har gitt oss en svært stor vekst i slaktingen. Størst volumvekst har det vært på gris, hvor vi så langt i år har en volumvekst på 43,3 % (kg) i forhold til i fjor. Noe av dette

Detaljer

Møte med Mat- og landbruksministeren. Oslo, 5. desember 2013

Møte med Mat- og landbruksministeren. Oslo, 5. desember 2013 Møte med Mat- og landbruksministeren Oslo, 5. desember 2013 Møte med Mat- og landbruksministeren Kort om Norturas virksomhet Markedssituasjonen Storfe Gris Andre dyreslag Markedsordningene Norge rundt

Detaljer

Småfesesongen starter

Småfesesongen starter NR 2 2010 Småfesesongen starter Fra og med uke 35 er vi i gang med slakting av sau og lam. Denne høsten vil vi slakte småfe både på Oppdal og i Malvik. Vi vil i så stor grad som mulig forsøke å kjøre de

Detaljer

Storfekjøttproduksjonen i Norge - Status og utsikter ved inngangen til 2013

Storfekjøttproduksjonen i Norge - Status og utsikter ved inngangen til 2013 Storfekjøttproduksjonen i Norge - Status og utsikter ved inngangen til 2013 1 Kjøtt og egg: Jordbrukets største verdiskaper Kjøtt og egg: 9,7 milliarder kr i produksjonsverdi (2010). Det utgjør 40 % av

Detaljer

Prognose 2009 mars 09

Prognose 2009 mars 09 Prognose 2009 mars 09 Prognose 2009 mars 2009 Tilførsler Importkvoter Engrossalg tonn % tonn % Balanse Storfe/kalv 83 500 97 6 000 1) 94 100 97-4 600 Sau/lam 23 000 97 1 200 2) 25 700 92-1 500 Gris 122

Detaljer

Midt-Norge Slakteri AS fortsatt det ledende private alternativet

Midt-Norge Slakteri AS fortsatt det ledende private alternativet NR 1 2009 Midt-Norge Slakteri AS fortsatt det ledende private alternativet I forbindelse med den nye struktur - endringen i kjøttbransjen i Midt- Norge ønsker vi med denne informasjonen å gi deg en nærmere

Detaljer

Økt konkurransekraft og lønnsomhet for kjøttproduksjon. Kviamarka 4. april 2014

Økt konkurransekraft og lønnsomhet for kjøttproduksjon. Kviamarka 4. april 2014 Økt konkurransekraft og lønnsomhet for kjøttproduksjon Kviamarka 4. april 2014 Agenda Avtalen og overordnet begrunnelse Arne Kristian Kolberg Prima Gruppens rasjonale for avtalen Anbjørn Øglend Norturas

Detaljer

Hvordan lykkes i kjøttbransjen intervju i Norge, Sverige og USA

Hvordan lykkes i kjøttbransjen intervju i Norge, Sverige og USA Hvordan lykkes i kjøttbransjen intervju i Norge, Sverige og USA Tom Chr. Johannessen og Oddvin Sørheim Nofima Innovasjonsseminar, Oslo, 12. februar 2013 Innhold i intervjuene Tre hovedtema ny teknologi

Detaljer

Angår det meg? Tar samfunnsansvar styrker omdømmet. Pålitelig Positiv. Nyskapende. Målrettet STRATEGISK PLAN 2008-2011

Angår det meg? Tar samfunnsansvar styrker omdømmet. Pålitelig Positiv. Nyskapende. Målrettet STRATEGISK PLAN 2008-2011 A STRATEGISK PLAN 2008-2011 Tar samfunnsansvar styrker omdømmet Strategiplanen for 2008-2011 slår fast at Nortura vil ta samfunnsansvar. Å ta samfunnsansvar skal styrke Norturas langsiktige posisjonen

Detaljer

Eierskap i matindustrien

Eierskap i matindustrien Eierskap i matindustrien Tendenser og utvikling innen tre eierformer Mat og Industri seminar 17.10.2012 Per Christian Rålm, Avdeling for utredning NILF Ulik eierform - fordeling av verdiskapingen Samvirke

Detaljer

Grilstad i omstilling hvilke grep ønsker industrien?

Grilstad i omstilling hvilke grep ønsker industrien? Grilstad i omstilling hvilke grep ønsker industrien? NILF-seminar 23.april 2010 Konsernsjef Odd Arne Dalsegg SPIS Grilstad 2010 En av Norges største private produsenter og markedsfører av kjøttvarer: Produksjonsanlegg

Detaljer

SLAKT- OG KJØTTKVALITET KJØTTETS TILSTAND 2012

SLAKT- OG KJØTTKVALITET KJØTTETS TILSTAND 2012 03 SLAKT- OG KJØTTKVALITET KJØTTETS TILSTAND 2012 16 TEKST TEKST TEKST : KRISTIAN HOEL ANIMALIA Kristian Hoel har veterinærmedisinsk embetseksamen fra Norges veterinærhøgskole (1991), Dr. scient. (1997).

Detaljer

Markedsprognose kjøtt og egg pr. januar 2013

Markedsprognose kjøtt og egg pr. januar 2013 Markedsprognose kjøtt og egg pr. januar 2013 140 000 Engrossalg i tonn 120 000 100 000 SVINEKJØTT STORFE/KALV SAU/LAM EGG 80 000 60 000 40 000 20000 2008 2009 2010 2011 2012 2013 1 INNHOLD AVVIK PROGNOSE...

Detaljer

Norturas rolle ved prissetting av kylling, kalkun og egg

Norturas rolle ved prissetting av kylling, kalkun og egg Norturas rolle ved prissetting av kylling, kalkun og egg Kylling/kalkun vs egg (1) Egg: Målpris fastsettes i Jordbruksforhandlingene Nortura gir innspill til avtaleparter Målpris er «engrospris i markedet»,

Detaljer

Økt omsetning tar andeler på gris. Solid fremgang for Grilstadmerkene

Økt omsetning tar andeler på gris. Solid fremgang for Grilstadmerkene 2012 Økt omsetning tar andeler på gris Midt-Norge Slakteri AS (MNS) har også i 2012 et godt driftsår å vise til. Vi hadde en generell økning av priser og betingelser til produsent i 2012, og forventningen

Detaljer

FOTO: GRETHE RINGDAL 1. PRODUKTUTVIKLING

FOTO: GRETHE RINGDAL 1. PRODUKTUTVIKLING FOTO: GRETHE RINGDAL 1. PRODUKTUTVIKLING KJØTTETS TILSTAND 2011: Produktutvikling MER MANGFOLD I KJØTTDISKEN GIR ØKT VERDISKAPNING I Norge har det lenge vært økende etterspørsel etter biffer og fileter

Detaljer

Jordbruksavtalen 2012

Jordbruksavtalen 2012 Norturas arbeid frem mot jordbruksforhandlingene 2012 Jordbruksavtalen 2012 Arbeidet med årets innspill Arbeidet med Norturas innspill til Jordbruksavtalen 2012 har startet for lengst. Styret skal ha saken

Detaljer

Velkommen. Markedsreguleringer et gode for fellesskapet eller gammelt tankegods?

Velkommen. Markedsreguleringer et gode for fellesskapet eller gammelt tankegods? Velkommen Markedsreguleringer et gode for fellesskapet eller gammelt tankegods? Disposisjon 1. Er markedsreguleringer gammelt tankegods eller et gode for felleskapet? 2. Om markedsregulering i Norge 3.

Detaljer

Markedsprognose kjøtt og egg pr. juni 2016 Engrossalg i tonn

Markedsprognose kjøtt og egg pr. juni 2016 Engrossalg i tonn Markedsprognose kjøtt og egg pr. juni 2016 140 000 Engrossalg i tonn 120 000 100 000 SVINEKJØTT STORFE/KALV SAU/LAM EGG 80 000 60 000 40 000 20000 2011 2012 2013 2014 2015 2016 1 INNHOLD ENDRINGER FRA

Detaljer

P R O T O K O L L fra telefonmøtet i Omsetningsrådets arbeidsutvalg

P R O T O K O L L fra telefonmøtet i Omsetningsrådets arbeidsutvalg P R O T O K O L L fra telefonmøtet i Omsetningsrådets arbeidsutvalg mandag 3. november kl. 10:00 (Møte nr. 9-2008) Møtet ble satt kl. 10:00 Til stede: Fra SLF: Ottar Befring (leder), Steinar Hauge, Pål

Detaljer

Jordbruksforhandlingene 2015- Innspill fra Norsk Fjørfelag

Jordbruksforhandlingene 2015- Innspill fra Norsk Fjørfelag Jordbruksforhandlingene 2015- Innspill fra Norsk Fjørfelag Oppsummering av hovedpunkter NFL foreslår at alle høner opp til konsesjonsgrensen,7500, blir berettiget produksjonstilskudd med minimum uforandret

Detaljer

Prognose 2015 september 14

Prognose 2015 september 14 Prognose 2015 september 14 Prognose 2014 september 2014 Tilførsler Importkvoter Engrossalg tonn % tonn % Balanse Storfe/kalv 79 400 95 7 570 1) 93 800 97-6 800 Sau/lam 22 900 100 1 336 2) 25 450 97-1 200

Detaljer

Hvordan øke produksjonen av storfekjøtt?

Hvordan øke produksjonen av storfekjøtt? Norges Bondelag Vår dato Revisjon Vår referanse 18.09.2015 15/00513-8 Utarbeidet av Elin Marie Stabbetorp og Anders Huus Til Lederkonferansen Kopi til Hvordan øke produksjonen av storfekjøtt? 1 Innledning

Detaljer

Hva betyr samvirke for meg som bonde? Landbrukshelga i Akershus Hurdal, 22.-23.01.11. Ole-Jakob Ingeborgrud

Hva betyr samvirke for meg som bonde? Landbrukshelga i Akershus Hurdal, 22.-23.01.11. Ole-Jakob Ingeborgrud Hva betyr samvirke for meg som bonde? Landbrukshelga i Akershus Hurdal, 22.-23.01.11 Ole-Jakob Ingeborgrud Temaer Norsk Landbrukssamvirke kort presentasjon Hva er samvirke? Hvorfor samvirke i landbruket?

Detaljer

Den Gode Maten. Utviklingsprosjekt Den Gode Maten Mars 2012 Ola Heggem, TNS, SIV Industriinkubator

Den Gode Maten. Utviklingsprosjekt Den Gode Maten Mars 2012 Ola Heggem, TNS, SIV Industriinkubator Den Gode Maten Utviklingsprosjekt Den Gode Maten Mars 2012 Ola Heggem, TNS, SIV Industriinkubator 1 Den Gode Maten Sitat fra Landbruks- og matminister Lars Peder Brekk sin tale under åpningen av Ica Sjølyst

Detaljer

VEDLEGG 4 BEREGNET MATPRODUKSJON I BUSKERUD

VEDLEGG 4 BEREGNET MATPRODUKSJON I BUSKERUD VEDLEGG 4 BEREGNET MATPRODUKSJON I BUSKERUD Norsk Landbruksrådgivning Østafjells har på oppdrag fra Fylkesmannen i Buskerud gjort en beregning av matproduksjonen i Buskerud. Dette vil være et viktig grunnlag

Detaljer

NMBU 2013. Johnny Ødegård

NMBU 2013. Johnny Ødegård NMBU 2013 Johnny Ødegård TINE - Nøkkeltall Meierianlegg/sentrallagre Terminaler Økonomi Omsetning 19.400 MNOK Driftsresultat 1.176 MNOK Egenkapital 41% Industri 40 meierier -> 35 i løpet av 2013 2 sentrallagre

Detaljer

Kjenner du NORD-TRØNDELAGS VIKTIGSTE NÆRING?

Kjenner du NORD-TRØNDELAGS VIKTIGSTE NÆRING? Kjenner du NORD-TRØNDELAGS VIKTIGSTE NÆRING? Landbruk Nord-Trøndelags viktigste næring Visste du at hvert fjerde årsverk i Nord-Trøndelag utføres i landbruket eller i tilknytning til landbruket? I tillegg

Detaljer

Vi tar ansvar og sørger for at produksjonen skjer trygt og forsvarlig.

Vi tar ansvar og sørger for at produksjonen skjer trygt og forsvarlig. Vi tar ansvar og sørger for at produksjonen skjer trygt og forsvarlig. 5 25 4 2 3 15 REGION VEST GILDE VEST BA 2 1 1 5 I hele 1 kroner Netto driftsinntekter 3 566 334 3 471 867 Driftskostnader 3 586 538

Detaljer

Innledning. De tre rådene jeg vil ta for meg i denne e boken er: 1. Sett på turboen 2. Bytt jobb 3. Skaff deg flere inntektskilder

Innledning. De tre rådene jeg vil ta for meg i denne e boken er: 1. Sett på turboen 2. Bytt jobb 3. Skaff deg flere inntektskilder TRE RÅD FOR VIDEREKOMNE http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning I denne e boken skal jeg ta for meg tre råd for hvordan man kan komme videre, gitt at man har det grunnleggende på plass. Dette er altså

Detaljer

Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 05.02.2014.

Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 05.02.2014. ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 05.02.2014. // NOTAT Utviklingen

Detaljer

Med blikk for norsk lam

Med blikk for norsk lam 3/08 Lammekjøtt Kampanjeperiode uke 10 11 i n f o r m e r e r E U R O P E 2 0 0 8 Med blikk for norsk lam KAMPANJE KAMPANJE Påskens beste matopplevelse Provencalsk lammestek Hva er forskjellen mellom godt

Detaljer

Hedres for godt fjøsstell

Hedres for godt fjøsstell Hedres for godt fjøsstell Avløserne Jens Georg Hegland, Else Marie Karlsen og Karl Tveiten har blitt tildelt Medaljen for lang og tro tjeneste av Det Kongelige Selskap for Norges Vel. Medaljene overrekkes

Detaljer

Norsk Kylling AS for Røroskonferansen 12. februar 2016. Vi vil bli best, mission impossible eller chicken possible?

Norsk Kylling AS for Røroskonferansen 12. februar 2016. Vi vil bli best, mission impossible eller chicken possible? Norsk Kylling AS for Røroskonferansen 12. februar 2016 Vi vil bli best, mission impossible eller chicken possible? Vi vil bli best, mission impossible eller chicken possible? 1. Kort historikk, hvem er

Detaljer

I tillegg håper vi jo at dere markedsfører arrangementet til hele familien, til venner og selvsagt også til mentor.

I tillegg håper vi jo at dere markedsfører arrangementet til hele familien, til venner og selvsagt også til mentor. Spørsmål og svar - på noen av de mest spurte spørsmålene i forbindelse med Fylkesmessen Fylkesmessen 2009 A. Hvem kan/bør delta? Dette virker veldig profesjonelt, vi føler oss ikke så proffe? Det finnes

Detaljer

Landbrukshelga Hedmark og Oppland, 31.01.15-01.02.15. Strategi og økonomi i svineproduksjon

Landbrukshelga Hedmark og Oppland, 31.01.15-01.02.15. Strategi og økonomi i svineproduksjon Landbrukshelga Hedmark og Oppland, 31.01.15-01.02.15 Strategi og økonomi i svineproduksjon Strategi Strategi er en plan over handlinger som har til hensikt å nå et spesifikt mål. Strategi handler mer om

Detaljer

Bærekraftig norsk matvareproduksjon. Arne Kristian Kolberg

Bærekraftig norsk matvareproduksjon. Arne Kristian Kolberg Bærekraftig norsk matvareproduksjon Arne Kristian Kolberg En krevende fremtid med mange muligheter I 2050 er det 6,5 millioner mennesker i Norge (+30%) og ni milliarder mennesker på Jorda (+28%) Samtidig

Detaljer

Landbrukspolitikk. 20.02.2014 Berit Hundåla

Landbrukspolitikk. 20.02.2014 Berit Hundåla Landbrukspolitikk 20.02.2014 Berit Hundåla Mat og foredlingsindustri Norge har ca 45 000 gårdsbruk Selvforskyningsgraden er ca 50 % Totalt er ca 90 000 sysselsatt i jordbruk og foredlingsindustrien. Næringsmiddel-

Detaljer

Handlingsplan for økologisk landbruk

Handlingsplan for økologisk landbruk Handlingsplan for økologisk landbruk i Finnmark 2010-2015 1 Innledning Regjeringa har i Soria Moriaerklæringen satt som mål at 15 % av matproduksjonen og matforbruket i Norge innen 2015 skal være økologisk.

Detaljer

Agrovisjon 2007: Storfekjøtt et vekstområde for norsk landbruk? Asgeir Svendsen, fagsjef, Nortura

Agrovisjon 2007: Storfekjøtt et vekstområde for norsk landbruk? Asgeir Svendsen, fagsjef, Nortura Agrovisjon 2007: Storfekjøtt et vekstområde for norsk landbruk? Asgeir Svendsen, fagsjef, Nortura 100 95 90 Utvikling av produksjon og engrossalg for storfe/kalv siden 1980 Tusen tonn 85 80 75 70 65 60

Detaljer

Vekst gjennom samspill

Vekst gjennom samspill Vekst gjennom samspill Konsernsjef Sverre Leiro 16. februar 2006 norge NorgesGruppens virksomhetsområder NorgesGruppen Detaljvirksomheten Engrosvirksomheten Egeneide butikker Profilhus dagligvare- og servicehandel

Detaljer

Nedgang i legemeldt sykefravær 1

Nedgang i legemeldt sykefravær 1 Sykefraværsstatistikk 1. kvartal 2007 Kvartalsvis statistikknotat fra Statistikk og utredning i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet er skrevet av Jon Petter Nossen, jon.petter.nossen@nav.no, 19.

Detaljer

Konjunkturseminar 1.oktober 2012

Konjunkturseminar 1.oktober 2012 Konjunkturseminar 1.oktober 2012 Program 10:00 Det store bildet Administrerende direktør Vibeke Madsen 10:20 Hvor går varehandelen og norsk økonomi? Sjeføkonom Lars Haartveit Det store bildet Det går bra!

Detaljer

Geno SA sine innspill til jordbruksforhandlingene 2015

Geno SA sine innspill til jordbruksforhandlingene 2015 Geno SA sine innspill til jordbruksforhandlingene 2015 Jordbruksoppgjøret 2015 Geno ser det som viktig å styrke satsingen i jordbruket, dette kan gjøres gjennom investeringsvirkemidler og økt lønnsomhet

Detaljer

Markedsutsikter 2013. Forord - forventninger 2013

Markedsutsikter 2013. Forord - forventninger 2013 Virke Mote og fritid - Konjunkturrapport mars 2013 1 2 3 Markedsutsikter 2013 Forord - forventninger 2013 I denne rapporten presenterer vi Virkes vurderinger knyttet til forbruksveksten i 2013. Våre prognoser

Detaljer

Nye muligheter for kjøttbransjen. Bransjedag 12. februar 2013

Nye muligheter for kjøttbransjen. Bransjedag 12. februar 2013 Nye muligheter for kjøttbransjen Bransjedag 12. februar 2013 Hva er innovasjon? Noe nytt som lanseres og som gir økt verdi i en eller annen form Kan være nye produkter, men også mye mer... Alle jobber

Detaljer

Konjunktur og bransjeanalyse. Konserndirektør Vegard Helland

Konjunktur og bransjeanalyse. Konserndirektør Vegard Helland Konjunktur og bransjeanalyse Konserndirektør Vegard Helland Innhold 1 Kort om konjunkturer 1. Midt-Norge 2 Bedriftslederbarometeret Norge Midt-Norge 3 Et blikk på utvalgte bransjer 1. Landbruk 4. Havbruk

Detaljer

Leder Brønnøysunds Avis 27/1 2011

Leder Brønnøysunds Avis 27/1 2011 ..Kravene til lønnsomhet er ikke mindre for et samvirkeforetak. Vi tror rivningene blant eierne har vært en vekker for selve samvirketanken. Bøndene vil ikke skjønne hvor viktig samvirket har vært før

Detaljer

Stø kurs eller full brems?

Stø kurs eller full brems? 9/15/09 1 Agenda Stø kurs eller full brems? Regelverkets betydning for sjømattilførselens tilpasning til markedene 9/15/09 2 Kort om NorgesGruppen 9/15/09 3 Konseptene 9/15/09 4 Det norske dagligvaremarkedet

Detaljer

LAKS- FRA DYPFRYST TIL FERSK

LAKS- FRA DYPFRYST TIL FERSK LAKS- FRA DYPFRYST TIL FERSK KVARTALSSEMINAR LAKS HOTELL OPERA 4 FEBRUAR 2014 Linn Anita Langseth Associated Manager CS The Nielsen Company INNHOLD Kort om utviklingen i norsk dagligvare og trender Fryst

Detaljer

Utviklingen i importen av fottøy 1987-2013

Utviklingen i importen av fottøy 1987-2013 Utviklingen i importen av fottøy 1987-2013 Etter at importen av fottøy i 2011 økte med 13,1 prosent i verdi, den høyeste verdiveksten siden 1985, falt importen i verdi med 4,9 prosent i 2012. I 2013 var

Detaljer

Vindunderlig 3. kvartal

Vindunderlig 3. kvartal Vindunderlig 3. kvartal 3. kvartal har vært et svært bra kvartal for trevareprodusentene. Etter et trått 1. halvår, har trendene snudd, og vi regner med at 2013 totalt sett vil ligge noe over fjoråret

Detaljer

NHC MARKEDSRAPPORT HOTELLER NØKKELTALL FOR JUNI OG FØRSTE HALVÅR 2015 NORGE M A R K E D S R A P P O R T F O R H O T E L L E R I N O R G E

NHC MARKEDSRAPPORT HOTELLER NØKKELTALL FOR JUNI OG FØRSTE HALVÅR 2015 NORGE M A R K E D S R A P P O R T F O R H O T E L L E R I N O R G E NHC MARKEDSRAPPORT HOTELLER NØKKELTALL FOR JUNI OG FØRSTE HALVÅR 215 NORGE 1 H I G H L I G H T S M A R K E D S R A P P O R T Markedstallene fra SSB og Statistikk & Reiseliv for juni er nå frigitt og vi

Detaljer

A V T A L E. Om frivillig merkeordning av kjøtt og kjøttprodukter

A V T A L E. Om frivillig merkeordning av kjøtt og kjøttprodukter A V T A L E Om frivillig merkeordning av kjøtt og kjøttprodukter inngått mellom Kjøtt- og fjørfebransjens Landsforbund og. A V T A L E Mellom Kjøtt- og fjørfebransjens Landsforbund (KLF) og. (bedriften)

Detaljer

I tillegg til samvirkeslakteriene er det også to fjørfeslakterier i Trøndelag som slakter høns.

I tillegg til samvirkeslakteriene er det også to fjørfeslakterier i Trøndelag som slakter høns. V1999-21 31.03.99 Betingelser for slakting av høns Sammendrag: Konkurransetilsynet har grepet inn mot Norske Eggsentralers differensierte priser for slakting av høns. Egg- og fjørfesamvirket hadde en praksis

Detaljer

Invitasjon. NM i Kjøttprodukter 2008

Invitasjon. NM i Kjøttprodukter 2008 Invitasjon NM i Kjøttprodukter 2008 Velkommen til NM i kjøttprodukter 2008! Norsk kjøttbransje har all grunn til å by på seg selv. Deltakelse i NM bidrar til økt fokus på bedriftene, produktene og bransjen

Detaljer

Selvfølgelig er jeg like dyr som en bil. Nå skal jeg fortelle deg hvorfor! Førerhunden Sesam - en liten hund med en stor oppgave

Selvfølgelig er jeg like dyr som en bil. Nå skal jeg fortelle deg hvorfor! Førerhunden Sesam - en liten hund med en stor oppgave Selvfølgelig er jeg like dyr som en bil. Nå skal jeg fortelle deg hvorfor! Førerhunden Sesam - en liten hund med en stor oppgave Vi skal være øyne for blinde personer når vi blir store Foto: Thomas Barstad

Detaljer

1. Byen. Pappa og jeg kom i går, og i dag hadde vi sløvet rundt i byen, besøkt noen kirker og museer, sittet på kafeer og stukket innom

1. Byen. Pappa og jeg kom i går, og i dag hadde vi sløvet rundt i byen, besøkt noen kirker og museer, sittet på kafeer og stukket innom 1. Byen Jeg la hodet bakover. Rustbrune jernbjelker strakte seg over meg, på kryss og tvers i lag på lag. Jeg bøyde meg enda litt lenger, det knakte i nakken. Var det toppen, langt der oppe? Jeg mistet

Detaljer

Markedsinformasjon 1. tertial 2015 Virke Byggevarehandel. Virke Analyse og Bransjeutvikling

Markedsinformasjon 1. tertial 2015 Virke Byggevarehandel. Virke Analyse og Bransjeutvikling Markedsinformasjon 1. tertial 2015 Virke Byggevarehandel Virke Analyse og Bransjeutvikling Virkes månedsstatistikk for byggevarehandelen viser en omsetningsvekst på 4,5 prosent for 1. tertial 2015 Omsetningstallene

Detaljer

Innspill til partene i årets jordbruksforhandlinger

Innspill til partene i årets jordbruksforhandlinger Norges Bondelag Norsk Bonde- og Småbrukarlag Landbruks- og matdepartementet Fornyings- og administrasjonsdepartementet Næringskomiteen Innspill til partene i årets jordbruksforhandlinger Oslo, 03.03.2014

Detaljer

SAMVIRKE OG MARKEDSORDNINGER

SAMVIRKE OG MARKEDSORDNINGER SAMVIRKE OG MARKEDSORDNINGER Jordbrukssamvirket får politisk støtte Jordbrukssamvirket er en del av det korporative styringssystemet. Samvirket skal ivareta bøndenes interesser og har ansvar for å gjennomføre

Detaljer

Sveinung Svebestad. Nye konkurranseforhold i verdikjeden for kjøtt

Sveinung Svebestad. Nye konkurranseforhold i verdikjeden for kjøtt Sveinung Svebestad Nye konkurranseforhold i verdikjeden for kjøtt Nortura - Norges ledende merkevareleverandør innen kjøtt og egg. Garanterer et mangfold av kvalitetsprodukter med likeverdige tilbud i

Detaljer

Er biffen bedre enn sitt eget rykte? Felix 17. mars 2009. Even Nordahl, markedssjef OFK

Er biffen bedre enn sitt eget rykte? Felix 17. mars 2009. Even Nordahl, markedssjef OFK Er biffen bedre enn sitt eget rykte? Felix 17. mars 2009 Even Nordahl, markedssjef OFK Innledning Formål OFK OFK sitt formål er å bidra til størst mulig verdiskapning for den norske kjøttproduserende bonden

Detaljer

Slik blir jeg bedre. - Å bli bedre krever valg - Kunnskap om deg selv - Kunnskap om det du driver med - Tøffe tider, tøffere svineprodusenter

Slik blir jeg bedre. - Å bli bedre krever valg - Kunnskap om deg selv - Kunnskap om det du driver med - Tøffe tider, tøffere svineprodusenter Slik blir jeg bedre Om å sette seg konkrete mål og oppnå dem - Å bli bedre krever valg - Kunnskap om deg selv - Kunnskap om det du driver med - Tøffe tider, tøffere svineprodusenter flere hoder tenker

Detaljer

Boligmarkedet og økonomien etter finanskrisen. Boligkonferansen Gardermoen, 5. mai 2010 Harald Magnus Andreassen

Boligmarkedet og økonomien etter finanskrisen. Boligkonferansen Gardermoen, 5. mai 2010 Harald Magnus Andreassen Boligmarkedet og økonomien etter finanskrisen Boligkonferansen Gardermoen, 5. mai 2010 Harald Magnus Andreassen The World according to First Finanskrisen bidro til en voldsom nedtur Politikksvarene ble

Detaljer

Mediedekning august 2012 Stiftelsen Elektronikkbransjen

Mediedekning august 2012 Stiftelsen Elektronikkbransjen Mediedekning august 2012 Stiftelsen Elektronikkbransjen Nyhetsklipp Test av AirPlay-spillere TV 2 30.08.2012 Kjelsås-lyden som erobret verden Nye toner fra Nokia Aften Aftenposten, Bergens Tidende og MSN.no

Detaljer

Kapittel 6.1. Kjøttforbruk Kjøttforbruket i Norge gjengis ofte på tre forskjellige måter, som alle gir litt ulike opplysninger om ulike typer forbruk.

Kapittel 6.1. Kjøttforbruk Kjøttforbruket i Norge gjengis ofte på tre forskjellige måter, som alle gir litt ulike opplysninger om ulike typer forbruk. KAPITTEL 6 KAPITTEL 6: FORBRUK OG FORBRUKERHOLDNINGER Sammendrag Kjøttforbruket øker ikke fra 29 til 21. Både bransjens beregninger av det reelle kjøttforbruket og helsemyndighetenes tall over engrosforbruket

Detaljer

Kjøtt Fra råvare til produkt

Kjøtt Fra råvare til produkt Kjøtt Fra råvare til produkt Næringsinnhold i kjøtt Arbeider man med kjøtt, så trenger man å vite hva ulike kjøttstykker fra ulike dyr inneholder av næring. Næringsinnholdet i ulike rå kjøttprodukter varierer

Detaljer

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ TENK SOM EN MILLIO ONÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning Hva kjennetegner millionærer, og hva skiller dem fra andre mennesker? Har millionærer et medfødt talent for tall og penger? Er millionærer

Detaljer

Nyhetsbrev for tillitsvalgte i Landkreditt

Nyhetsbrev for tillitsvalgte i Landkreditt Nyhetsbrev for tillitsvalgte i Landkreditt Nå er vi godt i gang med jubileumsåret, og det har allerede skjedd såpass mye at det er på tide å sende ut et kort nyhetsbrev! Landkreditt SA, eller «Norges Kreditforening

Detaljer

Kan overgang fra "siste forbruksdag" til "best før" gi mindre matsvinn? Beate Furuto Folgerø, Kvalitetssjef produkt, Nortura SA

Kan overgang fra siste forbruksdag til best før gi mindre matsvinn? Beate Furuto Folgerø, Kvalitetssjef produkt, Nortura SA Kan overgang fra "siste forbruksdag" til "best før" gi mindre matsvinn? Beate Furuto Folgerø, Kvalitetssjef produkt, Nortura SA Først: Nortura på 30 sekunder 17.03.2015 2 Norge rundt med Nortura Nøkkeltall

Detaljer

Kyllingens landskap forskning på endringer i eier- og maktrelasjoner i verdikjeden for kyllingkjøtt

Kyllingens landskap forskning på endringer i eier- og maktrelasjoner i verdikjeden for kyllingkjøtt Kyllingens landskap forskning på endringer i eier- og maktrelasjoner i verdikjeden for kyllingkjøtt Hilde Bjørkhaug, Jostein Vik, Sigvat Brustad og Reidar Almås Norsk senter for bygdeforskning Kviamarka

Detaljer

Utstyr Til snørekjøring trenger du litt utstyr som du får kjøpt i alle dyrebutikker.

Utstyr Til snørekjøring trenger du litt utstyr som du får kjøpt i alle dyrebutikker. Snørekjøring Å bli trukket av hunden på ski er noe av det morsomste jeg vet. Når jeg er ute på skitur, blir jeg alltid like overrasket over at det ikke er flere som benytter hunden sin til snørekjøring.

Detaljer

Tilbake til oss i Vestfold; det er viktig at vi holder humøret og samholdet oppe, slik vi er gode på, så skal dette går bra!

Tilbake til oss i Vestfold; det er viktig at vi holder humøret og samholdet oppe, slik vi er gode på, så skal dette går bra! ÅRSMELDING 2012 Lederen har ordet Til alle Norsvin Vestfolds medlemmer. Nå har jeg vært leder for Norsvin Vestfold i ett år, og det har vært spennende, utfordrende og lærerikt. Å skulle ta over etter Anne

Detaljer

Formålet til Nortura SA

Formålet til Nortura SA Formålet til Nortura SA Nortura har som formål å omsette medlemmenes slakt, egg, livdyr og ull slik at medlemmene får det best mulig økonomiske resultat av sin husdyrproduksjon. 17.02.2012 2 Positiv Pålitelig

Detaljer

Saksnr. L.nr. Arkivkode Dato 14/306-7 3395/14 V00 19.08.2014 PROSJEKTBESKRIVELSE LANDBRUKSPROSJEKT I FOLLDAL

Saksnr. L.nr. Arkivkode Dato 14/306-7 3395/14 V00 19.08.2014 PROSJEKTBESKRIVELSE LANDBRUKSPROSJEKT I FOLLDAL Teknisk, Landbruk og Utvikling Notat Saksnr. L.nr. Arkivkode Dato 14/306-7 3395/14 V00 19.08.2014 PROSJEKTBESKRIVELSE LANDBRUKSPROSJEKT I FOLLDAL Formannskapet i Folldal kommune gjorde 05.06.2014 følgende

Detaljer

Bransjeanalyser. Konjunkturbarometeret 2015

Bransjeanalyser. Konjunkturbarometeret 2015 Bransjeanalyser Konjunkturbarometeret 2015 HAVBRUK Laksenæringen møter utfordringene Laksenæringen er i en periode med god inntjening og høy fortjeneste. Dagens framtidsutsikter tilsier at dette vil fortsette

Detaljer

Nedgang i klesimporten

Nedgang i klesimporten 1 Klesimporten 2012 Nedgang i klesimporten Importen av klær og tilbehør til klær falt med 4,2 prosent i verdi i 2012. I volum var nedgangen 11,7 prosent. Redusert import fra Kina forklarer mye av importreduksjonen

Detaljer

Anleggsbransjen fakta og analyse

Anleggsbransjen fakta og analyse MEF-notat nr. 2 212 Anleggsbransjen fakta og analyse Høy ledig kapasitet for mange små og mellomstore bedrifter Flere større konkurser i 212 enn i 211 Norge på vannlekkasjetoppen i Europa Juni 212 Betydelig

Detaljer

Tertialrapport januar april 2007

Tertialrapport januar april 2007 Tertialrapport januar april 2007 Nortura BA konsern har et underskudd før skatt og etterbetaling på 53 mill kr i første tertial 2007. Proforma sammenligningstall for Nortura BA konsern for første tertial

Detaljer

2016 et godt år i vente?

2016 et godt år i vente? 2016 et godt år i vente? Investment Strategy & Advice Det nærmer seg slutten av 2015 og den tiden av året vi ser oss tilbake og forsøker å oppsummere markedsutviklingen, og samtidig prøver å svare på hva

Detaljer

Forslag til endringer i Forskrift om erstatning etter offentlige pålegg og restriksjoner i plante- og husdyrproduksjon 2004-07-21 nr.

Forslag til endringer i Forskrift om erstatning etter offentlige pålegg og restriksjoner i plante- og husdyrproduksjon 2004-07-21 nr. Forslag til endringer i Forskrift om erstatning etter offentlige pålegg og restriksjoner i plante- og husdyrproduksjon 2004-07-21 nr. 1131 19 Fraktkostnader Ved beregning av erstatning etter pålagt nedslakting

Detaljer

INNSPILL TIL JORDBRUKSFORHANDLINGENE 2016

INNSPILL TIL JORDBRUKSFORHANDLINGENE 2016 Organisasjon for bygdemøller og kornsiloer Til avtalepartene: 19.03.2016 - Landbruks- og Matdepartementet (LMD) - Norges Bondelag - Norsk Bonde- og Småbrukarlag INNSPILL TIL JORDBRUKSFORHANDLINGENE 2016

Detaljer

Muligheter i storfekjøtt- hvordan tjene penger på storfe i dagens marked

Muligheter i storfekjøtt- hvordan tjene penger på storfe i dagens marked Muligheter i storfekjøtt- hvordan tjene penger på storfe i dagens marked Landbrukshelga Oppland 31.01-01.02.2015 Oddbjørn Flataker Daglig leder i TYR Muligheter i storfe Organisasjonen TYR Dagens situasjon

Detaljer

Hvorfor produsere mat i Norge?

Hvorfor produsere mat i Norge? Hvorfor produsere mat i Norge? Hvorfor ikke importere all maten? Mat er basisbehov. Gjennom FN-konvensjonen har hver stat forpliktet seg til å sørge for matsikkerhet for sine innbyggere. Moralsk og etisk

Detaljer

Magne Helander. Historien om Ylva og meg. Skrevet i samarbeid med Randi Fuglehaug

Magne Helander. Historien om Ylva og meg. Skrevet i samarbeid med Randi Fuglehaug Magne Helander ENGLEPAPPA Historien om Ylva og meg Skrevet i samarbeid med Randi Fuglehaug 2014 Kagge Forlag AS Omslagsdesign: Trine + Kim designstudio Omslagfoto: Bjørg Hexeberg Layout: akzidenz as Dag

Detaljer

Julemat. Med tips og oppskrifter av Edgar Ludl

Julemat. Med tips og oppskrifter av Edgar Ludl Julemat Med tips og oppskrifter av Edgar Ludl Økologisk frilandsgris smaken av norsk natur Vår filosofi er at grisen skal ha det godt fra fødsel til slakt Hans Runar og Gry Beate Knapstad, gründere av

Detaljer

Jordbruksforhandlingene 2016/2017 og den spesialiserte storfekjøttproduksjonen

Jordbruksforhandlingene 2016/2017 og den spesialiserte storfekjøttproduksjonen Jordbruksforhandlingene 2016/2017 og den spesialiserte storfekjøttproduksjonen FORSLAG TIL TILTAK FRA TYR AMMEKUA SIN ROLLE I NORSK STORFEKJØTTPRODUKSJON -fra avl til biff- Produksjon av kvalitet på norske

Detaljer

Lokalmat i butikkane. Nasjonal Stølskonferanse Fagernes, 11. - 12. Mai 2012. Eivind Haalien Produktgruppesjef Lokalmat og spesialiteter

Lokalmat i butikkane. Nasjonal Stølskonferanse Fagernes, 11. - 12. Mai 2012. Eivind Haalien Produktgruppesjef Lokalmat og spesialiteter Lokalmat i butikkane Nasjonal Stølskonferanse Fagernes, 11. - 12. Mai 2012 Eivind Haalien Produktgruppesjef Lokalmat og spesialiteter www.norgesgruppen.no AGENDA Om NorgesGruppen Nordisk mat Lokalmatsatsingen

Detaljer

Avtalen med Fatland inneholder også noe av de samme momenter som ved leieslakt avtalen,

Avtalen med Fatland inneholder også noe av de samme momenter som ved leieslakt avtalen, 2011 Selv om regnskap for 2011 så langt ikke foreligger så kan vi melde at året kommer til å føye seg inn i rekken av år hvor vi kan rapportere betydelig fremgang fra foregående år for vårt driftsområde.

Detaljer

Ungdommens utfoldelser og krumspring krever variert

Ungdommens utfoldelser og krumspring krever variert K J Ø T T P Å Ungdommens utfoldelser og krumspring krever variert sunn kost for å sikre riktig ernæring. God helse innebærer et samspill mellom riktig kosthold og fysisk aktivitet. Riktig kosthold er helt

Detaljer

Virke Faghandel - Konjunkturrapport mars 2013

Virke Faghandel - Konjunkturrapport mars 2013 1 Virke Faghandel - Konjunkturrapport mars 2013 2 3 Markedsutsikter 2013 Forord - forventninger 2013 I denne rapporten presenterer vi Virkes vurderinger knyttet til forbruksveksten i 2013. Våre prognoser

Detaljer

Utvikling antall søkere til produksjonstilskudd

Utvikling antall søkere til produksjonstilskudd Landbruket Landbrukskontoret har laget en egen analyse av situasjonen i næringen. Landbruket i Norge har gjennomgått en endring de siste ti årene fra færre til mer effektive jordbruksbedrifter. Over tid

Detaljer