Vedtatt Strategiplan. Med budsjett gode ideér. SØR- TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE en del av

Transkript

1 Vedtatt Strategiplan Med budsjett 2008 gode ideér SØR- TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE en del av

2

3 SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE FYLKESTINGETS MØTE 12. DESEMBER 2007 SAK 121/2007 Strategiplandokumentet slik det ble lagt fram for fylkestinget er oppdatert ved at følgende gule sider er lagt inn: Foran i dokumentet: Fylkesrådmannens notat framlagt i fylkesutvalget under sak FU 342/2007 Fylkestingets vedtak i tilknytning til strategiplanen FT 121/2007 Oversikt over budsjettmessige konsekvenser av fylkesrådmannes notat framlagt i fylkesutvalget under sak 342/2007 Oversikt over budsjettmessige endringer iflg vedtak i sak FT 121/2007 i forhold til det opprinnelige strategiplandokumentet (m/korrigerte sider) Korrigerte hovedtabeller I tillegg er det lagt inn gule sider bakerst under det enkelte tjenesteområde med tallbudsjett i samsvar med endelig strategiplanvedtak og en kort kommentar til endringer i forhold til opprinnelig strategiplandokument (rådmannens forslag).

4 Fylkesrådmannen la følgende notat fram for fylkesutvalget i sak FU 342/2007 Strategiplan med budsjett 2008: Notat SP Endringer etter forhandlinger med ruteselskapene forslag til salderingstiltak Til: Fylkestinget Fra: Fylkesrådmannen E-post: harald.hegle@stfk.no Dato: Kopi: Intern Kopi: Arkivsaknr.: Vedlegg: Det vises til egen sak om avtaler med ruteselskapene. Her fremgår at vi totalt sett får en merutgift i 2008 i Trondheim på 37 mill.kr, og for trafikken utenfor Trondheim på 8,5 mill, til sammen 45,6 mill kr. Det er fortsatt usikkerhet i disse tallene knyttet til at det ikke er inngått avtaler med flertallet av selskapene, og resultatet blir da at vi må dekke opp kostnadene selskapene har for rutekjøringen minus inntektene. Det vil derfor ligge en usikkerhet både på inntekts- og utgiftssiden, og denne kan slå begge veier. Det er imidlertid lagt inn det høyeste tallet for krav i 2-års avtale, eller nettokostnader beregnet etter en videreføring av dagens avtale. Det burde derfor ligge til rette for å kunne holde nettokostnadene innenfor de nivåene som legges inn her. I utgangspunktet vil det være naturlig at samferdselssektoren dekker disse merutgiftene, og at man ikke legger opp til omfordeling mellom driftsområdene. Mulighetene for omdisponering fra øvrige deler av samferdselssektoren, båtrutedrift og veg synes imidlertid også svart vanskelig, og den eneste muligheten er da å sikre økte inntekter i kollektivtrafikken. Dette kan primært skje ved økte takster. Fylkesrådmannen foreslår derfor en økning av takstene opp til et nivå som anses forsvarlig, samtidig som en søker å opprettholde tilbudet til de faste reisende som mulig. Det betyr at månedskorttakstene bør skjermes så lang som mulig, både for ordinært månedskort, og studentkort. En økning av enkeltbilettprisen til 30 kr, og klippekortsatsen til kr pr. tur(15-25% rabatt), vil en kunne oppnå en økning av inntektene med om lag 30 mill kr i forhold til det som er lagt inn tidligere. Fylkesrådmannen foreslår å dekke den øvrige finansieringen gjennom å redusere reserver i budsjettet, noen mindre endringer. Endringene i takstene gjøres bare for Bakgrunnen for dette er at det etter 1 år bør være muligheter til å få kostnadene ved tilskudd til ruteselskapene ned gjennom eget trafikkselskap eller bruk av anbud. Reduksjon i takster eller styrking av tilbudet bør da vurderes. Det legges til grunn en mindre innsparing ved bruk av anbud/eget selskap i 2009 enn i etterfølgende år pga av at anbudsarbeidet tar tid, og hele fylket vil trolig ikke være klart til anbudsutsetting før etter 2 år.

5 Vedtatt strategiplan med oppjusteringer i juni 2007 med reviderte inntektstall etter statsbudsjettet Revidert Skatt og rammetilskudd Momsrefusjon Tilskudd regional utvikling(øremerket) Sum disponible inntekter Netto finansinntekter/-utgifter Avsetning til vedlikehold Til disposisjon for FU nye tiltak Bruk av fond Til finansiering av investeringer Sum overføringer og avsetninger Til disposisjon for driften Fordelt til drift Rest til fordeling JFR. Tabell SP-dokumentet side Inntekter til disposisjon Merutgifter i 2008 Kollektivtrafikken i Trondheim Fylkesveier i Trondheim Tilskudd til selskapene utenom Trondheim Kollektivtrafikkprosjekt Ruteplanleggingsselskap Sum samferdsel Økte egenandeler kultur i h.t. statsbudsjettet Bibliotek, bortfall av inntekt/merutgifter bokbuss/klassesett Tannbehandling rusbrukere Økt bemanning IKT-skolesystemer Politisk styring Delt rådgivertjeneste, økt rammetilskudd Voksenopplæring, økt rammetilskudd Endring utgifter læremidler vgs Økte kapitalkostnader Manglende dekning av merutgifter Jfr. Tabell Strategiplandokumentet side 21

6 Dekning av merutgifter Manglende dekning av merutgifter Takstøkning kollektivtrafikken Innsparinger kollektivtrafikken etter anbud Kommunal overtakelse av trikken Redusert økning av lærlingetilskuddet Reduserte finansutg. pga. forskyvning inv. Ekstra takstøkning kollektivtransport Redusert disp. fylkesutvalget Prisjustering av momsrefusjon Redusert avsetning medarbeiderløftet Finansiering investeringer Økte finanskostnader av redusert driftsfin. Avsetning til/bruk av disposisjonsfond Sum Sum avsetning disposisjonsfond : Jfr tabell Strategiplandokumentet side 24

7 FT sak 121/2007 Strategiplan med budsjett 2008 Vedtak: Fylkestinget vedtar nedenstående overordnet strategi for fylkeskommens aktiviteter som blir å innarbeide i strategiplan for planperioden : OPPLÆRING Den videregående skolen i Sør-Trøndelag skal være den beste, mest moderne og mest utviklende i hele skole-norge. Skolestruktur Investeringsprogrammet må følges opp o Vi vil følge opp oppgraderingen av våre skoleanlegg slik at alle tilfredsstiller de krav som stilles. Ny skolebruksplan skal ivareta HMS, ny teknologi og lærerløftet. Beholde alle distriktsskolene og nærskoleprinsippet. Vurdere skolestrukturen i Trondheim sett ifht skole- og befolkningsutviklingen i en bymessig sammenheng Si nei til alle kommersielle privatskoler o Flere kommersielle privatskoler i Trondheim svekker den offentlige skolen og elevgrunnlaget for flere av våre distriktsskoler. En slik skolestruktur er det viktig å motvirke for å sikre alle elevene lik rett til utdanning og arbeidslivet i distriktene viktig og nødvendig kompetanse. Skoleinnhold Økt lærer og voksentetthet for å sikre en bedre oppfølging av den enkelte elev. Forsøksfylke på rådgivningstjenesten. o Vi vil arbeide for at Sør-Trøndelag kan prøve ut modeller hvor fylkeskommunen tar over ansvaret for rådgivningen i grunnskolen. Formalisere elevrådsmedvirkningen Kompetansesenter for læring o Etterutdanning av personalet i skolene gjennomføres primært som et samarbeid med universitet og høgskoler i regionen, må også sees i sammenheng med lærerløftet. Prosjektet seksualisert trakassering videreføres. Økt fokus på økologisk ansvar i opplæringa. Legge til rette for tverrfaglige opplæringskontor der dette er nødvendig. Styrke lærlinge-/elevombudsordningen. Beholde dagens landslinjer, og arbeide for å etablere flere, for eksempel skøyter på Fosen og kortreist mat mv. på Røros. Videreutvikle de videregående skolene som regionale utviklingsaktører og ressurssentra. Gjennomføre lærerløftet.

8 o Bedre og mer kompetente lærere er det beste utgangspunktet for å øke elevprestasjonene i skolen. Vi vil derfor satse ytterligere på å legge til rette for lærernes kompetanseutvikling og skolehverdag. Løfter vi læreren løfter vi eleven. Arbeide for at alle læremidler skal være gratis for elever i videregående skole. Ingen bør sitte med studiegjeld etter vg skole. Ha nulltoleranse mot mobbing og fortsette samarbeidet med MOT. Videreføre arbeidet med å utvikle Skjetlein som et grønt kompetansesenter for landsbruksopplæring og utvikling. Arbeide for at kjøreopplæring skal være gyldig fravær. Videreføre realfagssatsinga o Vår region er en kompetanseregion, og skal vi sikre en god rekruttering til vårt universitet og vår høyskole er det viktig at vi kan legge til rette slik at enda flere elever velger realfag. Som et ledd i satsingen på dette ønsker vi et styrket samarbeid med ulike fagmiljøer, vitensenteret og det lokale næringsliv slik at de jobbmuligheter realfagene gir kan synliggjøres Styrke arbeidet med å redusere frafallet fra vg opplæring med en egen samhandlingsplan og avsatte ressurser for arbeidet SAMFERDSEL Et bærekraftig transportsystem for hele regionen. Vedtatte prioriteringer ifht ny NTP gjelder slik: Stamveger Vi ser positivt på at Nordre avlastningsveg (NAV) gis høy prioritet og forutsetter at prosjektet følges opp bevilgningsmessig slik at prosjektet kan settes under trafikk i At lang tunnel i Osloveien bygges samtidig medfører forbedringer både for miljø, trafikksikkerhet og framkommelighet. Både ut fra næringslivets transportbehov og miljøutfordringene i Innherredsvegen bør arbeidet med endeparsellene Nidelv bru Grilstad og Værnes- Kvithammar starte opp brukerfinansiert i 2008 som en del av bomvegprosjektet E-6 øst og om nødvendig med en utvidelse av innkrevingstiden for bompenger. Statsandelen av finansieringen bør komme senest ved starten av neste planperiode (2010).Vi forventer at dette avklares i løpet av Vi vil understreke at det ikke er akseptabelt at utbyggingen i Soknedalen stopper opp i 3-4 år. Både av hensyn til drifts- og kostnadseffektivitet, og ikke minst av trafikksikkerhetsmessige grunner, burde utbyggingen skje kontinuerlig. Et opplegg med egenandelfinansiering kombinert med statsmidler på strekningen E6 sør, Oppland grense Tonstad er under vurdering for tidligere oppstart enn forutsatt handlingsprogram Dette arbeidet må gis høy prioritet med tanke på forsert utbygging fra og med Utbyggingstakten på E39 må økes ved at parsellene Renndalen Staurset langs Vinjefjorden og Høgkjølen/Harrangen opparbeides sammenhengende.vi viser til et omforent opplegg med Møre og Romsdal hvor Sør-Trøndelag fylkeskommune bidrar med forskottering, og vil på nytt understreke at bygging av Høgkjølen Harrangen må starte i 2011 som forutsatt i forskutteringsvedtaket.

9 Et eventuelt mindreforbruk på Trondheimspakke 1 vil inngå som lokal egenandel til finansieringen av Nordre Avlastningsveg. Øvrige riksveger Vi har merket oss at budsjett 2006, 2007 og budsjettforslag 2008 innebærer en oppfyllingsgrad på 72 % i forhold til handlingsprogram I kroner utgjør dette i underkant av 9 mill kr. Dette må tas igjen i 2008 budsjettet ved at den fylkesfordelte ramme økes med minimum 9 mill kr. Videre vil vi arbeide for at gjenoppbygging av Arnevik bru på RV 714 bør finansieres helt ut utenom den ordinære fylkesfordelte ramme. Behov for midler til trafikksikkerhetstiltak og gang-og sykkelveger er stort i hele fylket og de tildelte rammer er langt fra tilstrekkelige. Den negative utvikling av kollektivtrafikk-hastigheten i Trondheim må snus, og dette vil kreve økte ressurser/overføringer fra Staten. Vi vil støtte arbeidet med prosjektene Ei tim te by n Fosenvegene (RV 715 og RV 710), Beinvegen heim (RV 714) og RV 705 Hell-Røros og utredning av egenfinansiering i to av disse prosjektene. En utbedring av veiene i disse områdene er av stor betydning for det regionale utviklingsarbeid, verdiskapingen og næringslivets transportbehov. At det i 2008 ikke foreslås midler til rassikring på RV 715 mellom Ila og Flakk er svært beklagelig og vi vil arbeide for at rammene økes slik at nødvendig tiltak kan gjennomføres i 2008 som forutsatt. Vi er inneforstått med at det må avsettes 2 mill kr i riksvegbudsjett for 2009 slik at strengt nødvendige tiltak for gassferjer før konkurranseutsetting blir gjenomført. Videre må det i NTP prioriteres 12 mill kr til ny reservekai på Rørvik. RV 705, Hell Røros og RV 715, Osen Namdalseid, har en kvalitet som er til hinder for næringa og næringsutvikling i kommunene. Arbeidet med disse veiene intensiveres. Vi forutsetter å komme nærmere tilbake til disse to prosjektene i forbindelse med behandling av NTP Vi vil for øvrig følge opp regionvegsjefens forslag, men vil understreke at bevilgningene til trafikksikkerhetstiltak, gang- og sykkelveger og kollektivtrafikktiltak burde vært høyere. Dette betinger økte bevilgningsrammer, spesielt i inneværende planperiode. Fylkesveier Øke innsatsen på fylkesveger i tråd med vedtatt økonomiplan, en evt rentestøtte fra Staten skal brukes til økt innsats. Kollektivtransport Gjennomføre prøveordning på bestillingstransport

10 Heim for en 50-lapp videreføres Kollektivtransporten skal ta en større andel av transporten i Trøndelag. Bedre kollektivtrafikken gjennom sentral ruteplanlegging for både by og distrikt. Lavere pris på ungdomskort kollektivtrafikk Digital infrastruktur Jobbe for full mobil- og bredbåndsdekning i fylket. MILJØ Trøndelag skal være en foregangsregion innenfor bærekraftig utvikling og miljø. Det skal utvikles systematiske planer for at regionen tar sin del av den globale dugnaden Fylkeskommunen skal vedta en klima- og energiplan senest innen 2009 Fylkeskommunen tar også initiativ til få med alle kommuner i Sør-Trøndelag i en felles plan for å redusere de samlede klimagassutslippene i Sør-Trøndelag og i den enkelte kommune med minst 30% * innen Fylkeskommunen skal gå foran med et godt eksempel og skal ha en høyere ambisjon for sin egen virksomhet. Det skal derfor utredes om det er mulig å redusere utslippene med 50% fra fylkeskommunens virksomheter innen Næringsliv, interesseorganisasjoner og innbyggere må involveres både i planprosessen og i gjennomføringen av planene. Bedrifter og organisasjoner bør utfordres til å sette egne mål for utslippsreduksjoner og understøttes av det offentlige i sitt arbeid. Fylkeskommunen skal miljøsertifiseres. Det må legges til rette for regelmessig erfaringsutveksling mellom de lokale aktørene, både innenfor og på tvers av kommunene. Det skal forankres og etableres en egen samhandlingsgruppe med ansvar og økonomi for å koordinere, lede og drive framover klima-arbeidet mellom de offentlige og private virksomhetene i Trøndelag. Nye utbygginger av vindkraft eller små vannkraftprosjekter må skje innenfor rammene av fylkesplaner som ivaretar viktige naturvernhensyn. Fylkeskommunen vil legge særlig vekt på offshore vindkraft (havmøller) siden det er mindre naturinngrep knyttet til disse. Klima- og energiplanene skal stimulere til avvikling av all bruk av oljefyring innen 2020, fylkeskommunen skal gå foran i dette arbeidet. Her og vil nær- og fjernvarmeanlegg basert på bioenergi kunne erstatte oljefyring og elektrisk oppvarming. Veksten i energiforbruket i regionen skal dekkes uten nye klimautslipp Overgangen fra bensinmotor til dieselmotor skaper utfordringer for allergikere og astmatikere. For å ivareta innbyggernes helse skal det arbeides aktivt for et påbud om partikkelfilter på alle dieseldrevne kjøretøyer.

11 Det skal innføres en grønn innkjøpspolitikk for fylkeskommunen, hvor det totale utslippet av klimagasser knyttet til ordren, skal inngå som en del av innkjøpsvilkårene. Gjennom forskningsmiljøene i Trondheim har Trøndelag noen av de sterkeste fagmiljøene i landet innen miljøforvaltning, fornybar energi og -teknologi. Fylkeskommunen vil sammen med disse miljøene etablere et Norsk Senter for Miljøteknologi. Dette skal representere det beste av våre etablerte miljøer, og samtidig bidra til å trekke nye miljøer til regionen. Regionen skal bli ledende innen fornybar energi og miljøteknologi Det er viktig at allmennheten har tilgang til natur og friluftsliv i hele fylket. Dagens praksis på strandsonevern må derfor opprettholdes, spesielt i områdene i nærheten av Trondheim der tett bebyggelse mange steder stadig stenger igjen for fri ferdsel for allmennheten. Også fjellområdene er presset, og det er nødvendig med en mer helhetlig forvaltning på dette området. Det trengs ytterligere forskning, kunnskapsinnhenting, erfaringsutveksling og avklaringer knyttet til fredning, bruk og vern av naturen i hele fylket. Vi skal være restriktive til dispensasjoner fra kommuneplanene. Ved beregningen av utslipp og utslippsreduksjoner må det tas hensyn til de utslippene strømforbruket utløser i et europeisk marked med stort innslag av fossilkraft. Disse utslippene bør primært reduseres gjennom reduksjoner i strømforbruket, spesielt men ikke bare til oppvarmingsformål. Ut over dette kan elektrisitet som etter avtale skaffes fra nye, fornybare kilder regnes til fradrag i utslippene. NÆRING OG NYSKAPING Det er en åpenbar sammenheng mellom gode velferdssystemer som gir trygghet og omsorg, et utfordrende og mangfoldig kulturliv, gode skoler og et konkurransedyktig arbeidsliv. Fylkeskommunens viktigste bidrag i næringsutvikling er å være en nettverksbygger mellom de ulike aktørene. Utvikle en egen strategiplan for Kultur- og opplevelsesbasert næring Konkretisere og følge opp en ny reiselivsstrategi med økt vekt på Olavsarven og pilegrimsturisme i samarbeid med Galicia og Santiago de Compostella Øke samhandlingen innen næringutvikling og FoU med utvalgte regioner internasjonalt Konkretisere og følge opp mål og virkemidler i Marin strategiplan Samarbeide i Midt-Norge for å sikre energitilgangen til trøndersk industri. Videreføre satsingen på etrøndelag og ny teknologi

12 Olje og gassresursene utenfor Trøndelagskysten må utnyttes til økt verdiskaping og ny industri i regionen. Fylkeskommunen skal jobbe aktivt mot sentrale myndigheter for å få på plass nye utbygginger og ilandføring av gass. Arbeide for å opprettholde primærproduksjon i landbruket, og sikre og videreutvikle næringsmiddelindustrien i fylket. Ha et aktivt og lokalt forankret jordvern som skal sikre fremtidige ressurser i et langsiktig perspektiv for matproduksjon. Fylkeskommunen vil arbeide for at Grønn omsorg / Innpå tunet kan være et tilbud i alle kommuner. Arbeide for å sikre reindriften som en del av landbruket og som grunnlag for den sørsamiske kultur. KULTUR, IDRETT OG VELFERD Den viktigste kulturbyggingen skjer ute i lokalmiljøene. Blant barn og unge. Blant spirende kunstnere og artister som skaper små og store opplevelser ute i våre lokalmiljø. Dette skal vi fortsette å bygge videre på. Realisere et Odontologisk Kompetansesenter og en desentralisert tannpleierutdanning Gratis hall og baneleie ved alle fylkeskommunalt eide haller og baner for lag og organisasjoner. Barn og unge prioriteres. Følge opp idrettspolitisk manifest Følge opp vedtatt museumsplan for Sør-Trøndelag innenfor vedtatte rammer. Videreføre vårt internasjonale engasjement med økt fokus på demokratiutvikling og miljø Styrke pilegrimssatsingen med utgangspunkt i Olavsarven og kulturfestivalene knyttet til Stiklestad og Nidarosdomen Prøve ut kulturell skolesekk også på videregående skole Gjennomføre prøveprosjekt på Ungdomskort kultur Videreutvikling lokale spel og festivaler ved å skape møteplasser for erfaringsdeling. Arbeide for at Storåsfestivalen skal bli knutepunktfestival, og følge opp fylkeskommunens økonomiske forpliktelser knyttet til dette. Ta ansvar for den regionale biten i det nasjonale rockemuseet. Legge til rette for oppfølging av Frivillighetsmeldinga. *****************

13 1. Fylkestinget vedtar for øvrig fylkesrådmannens forslag til Strategiplan , med budsjett 2008 med de enderinger/tillegg som fylkestinget vedtar: Forslaget består av : Drifts- og investeringsplan for 4-års perioden Forslag til strategiplan for kontrollutvalget inkludert kjøp av revisjonstjenester og sekretariatstjenester for kontrollutvalget i vedlegg 4 i hoveddokumentet. Vedlegg i eget hefte som omfatter oversikt over enhetene med tallbudsjett 2008 og styringskort. 2. Fylkestinget vedtar budsjett 2008 på netto tjenestegruppe-nivå, jfr tabell under kap. 3.4, side 40. Ytterligere spesifisering av budsjett 2008 utføres av fylkesrådmannen i henhold til forskrift om årsbudsjett, 9. Fylkestinget vedtar følgende regel om delegasjon for 2008: -Omdisponering mellom tjenesteområder og disponering av endringer i frie inntekter ligger til fylkestinget hvis ikke annet fastlegges i vedtaket. Fylkesrådmannen har omdisponeringsadgang innenfor tjenesteområdene når det skjer for å oppfylle fylkestingets vedtatte mål og intensjoner. Mindre avvik fra dette kan godkjennes av fylkesutvalget. -Omdisponering av investeringstiltak (slik de er spesifisert i kap. 3.5 i strategiplanen) behandles av fylkestinget 3. Skattøre for Sør-Trøndelag fylkeskommune gjeldende budsjetterminen 2008 fastsettes til den maksimumssatsen som vedtas av Stortinget. 4. Fylkestinget vedtar følgende finansiering av investeringer: Finansiering av investeringer: Strategiplanperiode Alle tall i mill kr Selvfinansierende låneopptak 35,0 5,0 Bruk av fond 57,0 Bidrag fra årets driftsbudsjett 7,6 7,6 7,6 Finansiert av andre 0,5 Sum låneopptak som belaster driftsøkonomien 140,2 222,4 417,0 125,9 Sum finansiering 232,7 235,0 424,6 133,5 Avdragstiden for lån til eiendomsformål, settes maksimalt til 40 år. For utstyr legges til grunn antatt levetid. 5. Lån tas opp via lånefondet. 6. Fylkestinget vedtar at det gis adgang til å ta opp likviditetslån inntil 200 mill kr i budsjetterminen Fylkesrådmannen bes legge fram egne saker som omhandler nedenstående tiltak med evt. forslag til omdisponeringer innenfor opplæringssektorens ramme: a) Overordna strategiplan IKT b) Prosjektlederstilling Grønt Kompetansesenter (fylkeskommunens andel)

14 c) Oppjustering av elev- og lærlingeombudet til 100% stilling d) Videreføring av egen stillingsressurs i prosjektet Seksualisert trakasering slik at den kompetansen og kunnskapen som er opparbeidet gjennom prosjektet blir sikret og videreutviklet. e) Økt lærertetthet f) Styrking av voksenopplæringstilbudet 8. Fordeling av regionale utviklingsmidler 2008 behandles i ekstraordinært komitemøte i næringsog nyskapingskomiteen 24. og 25. januar 2008, med påfølgende endelig vedtak i fylkesutvalget den 29. januar Grunntilskuddet for de tre midtbyskolene (Gerhard Schøning vgs, Trondheim Katedralskole og Adolf Øien vgs.) skal opprettholdes på 2007-nivå. Saldering: Vedtatt strategiplan med oppjusteringer i juni 2007 med reviderte inntektstall etter statsbudsjettet Revidert Skatt og rammetilskudd Momsrefusjon Tilskudd regional utvikling(øremerket) Sum disponible inntekter Netto finansinntekter/-utgifter Avsetning til vedlikehold Til disposisjon for FU nye tiltak Bruk av fond Til finansiering av investeringer Sum overføringer og avsetninger Til disposisjon for driften Fordelt til drift Rest til fordeling

15 Inntekter til disposisjon Merutgifter i 2008 Kollektivtrafikken i Trondheim Fylkesveier i Trondheim Tilskudd til selskapene utenom Trondheim Kollektivtrafikkprosjekt Ruteplanleggingsselskap Sum samferdsel Økte egenandeler kultur i h.t. statsbudsjettet Bibliotek, bortfall av inntekt/merutgifter bokbuss/klassesett Tannbehandling rusbrukere Økt bemanning IKT-skolesystemer Politisk styring Delt rådgivertjeneste, økt rammetilskudd Voksenopplæring, økt rammetilskudd Endring utgifter læremidler vgs Økte kapitalkostnader Manglende dekning av merutgifter Dekning av merutgifter: Manglende dekning av merutg.: Takstøkning kollektivtrafikken Innsparinger i kollektivtrafikken Ved endrede driftsforutsetninger Som evt. forbedrede avtaler, eget kollektivselskap eller anbud Fortsatt kommunalt ansvar for Gråkallbanen Redusert økning av lærl.tilsk Red. finansutg, pga. forskyvn..inv Ekstra takstøkning kollekt.transp Redusert adm. og støttetjenester Redusert disp.bevilgn. fylkesutvalg Prisjustering av momsrefusjon Redusert avsetning medarb.løftet Finansiering investeringer Økte finansk. av red. driftsfin Økte kostnader støtte pol. partier, Prod.støtte Avant Garden og DKS Avsetning til (-)/bruk av(+) disp.f SUM Sum avsetning disp.fond i perioden : 4.533

16 Sør-Trøndelag fylkeskommune samarbeider med Midtre Gauldal kommune om å lage et forprosjekt til Gauldal skole- og kultursenter. Prosjektet er ment å skulle romme ny videregående skole, ny ungdomsskole og regionalt kulturhus. Kommunepolitikerne i Midtre Gauldal bevilget på kommunestyremøte 3. desember 147 millioner til formålet. Fylkestinget ber om at prosjektet vurderes i Skolebruksplan 3 I følge FN`s miljøprogram er energieffektivisering i bygg et av verdens viktigste klimatiltak, Fylkeskommunen vil i utdanningsprogrammet for de yrkesretta fagene ha som mål å gi ei utdanning som gir framtidige handverkere høy kompetanse innen energisparende og bærekraftige byggeteknikker. FT viser til at miljøhensyn og bærekraft har sterkt fokus i Strategiplan FT ber FU se på ordningen for p-plasser i Fylkeshusets kjeller i lys av dette. Det gjennomgås omfang av fylkeskommunens behov for p-plasser, tildelingskriterier og fastsettelse av priser som er mer tilpasset markedsprisen i Midtbyen. 2. FT framholder sitt vedtak i desember 2005 vedr innføring av miljøledelse, og ber FRM forsere dette arbeidet i FT ber FRM og FO påse og legge til rette for at tjenestereiser i størst mulig grad gjøres med kollektivtrafikk, og at vurdering av bruk av videokonferanse skal gjøres ved hver reise.

17 Oversikt over budsjettmessige konsekvenser av fylkesrådmannens notat framlagt i fylkesutvalget under sak FU 342/2007: Fylkesrådmannens notat til fylkesutvalget i sak 342/ forslag til salderingstiltak Alle tall fom 2008 i 2008-lønn/pris Oversikt over endringer i forhold til oppr strategiplandokument m/korr sider Inntekter Økt momsrefusjon Sum endring inntekter Tjen gr 40 Pol Økte kostnader støtte pol partier Adm Redusert avsetn medarbeiderløftet Redusert adm. og støttetjenester 73 Kollektiv Innsparing koll trafikken etter anbud Kollektivtrafikken i Trondheim Tilskudd til selskaper utenom Trondheim Ekstra taktsøkning kollektivtransport Kultur Prod støtte Avant Garden og DKS Sum endring tjenesteområder drift Redusert finansutg pga forskyvning investeringer Økte finansutg pga redusert driftsfinansiering Sum endring finansutg Redusert disp fylkesutvalget Fin av investeringer Sum endring avsetning/overføring Endring avsetn/bruk av disp fond Opprinnelig avsetn/bruk av disp fond. Finansielle tiltak Ny avsetning/bruk av disp fond

18 Oversikt over budsjettmessige endringer ifølge vedtak i sak FT 121/2007 i forhold til opprinnelig strategiplandokument (m/korr sider) fordelt på tjenesteområder: Vedtak FT 121/2007 Alle tall fom 2008 i 2008-lønn/pris Oversikt over endringer i forhold til oppr strategiplandokument m/korr sider Inntekter Økt momsrefusjon Sum endring inntekter Tjen gr 40 Pol Økte kostnader støtte pol partier Adm Redusert avsetn medarbeiderløftet Redusert adm. og støttetjenester Kollektiv Innsparing koll trafikken etter anbud Kollektivtrafikken i Trondheim Tilskudd til selskaper utenom Trondheim Ekstra taktsøkning kollektivtransport Kultur Prod støtte Avant Garden og DKS Sum endring tjenesteområder drift Redusert finansutg pga forskyvning investeringer Økte finansutg pga redusert driftsfinansiering Sum endring finansutg Redusert disp fylkesutvalget Fin av investeringer Sum endring avsetning/overføring Endring avsetn/bruk av disp fond Opprinnelig avsetn/bruk av disp fond. Finansielle tiltak Ny avsetning/bruk av disp fond

19 Korrigerte hovedtabeller: Strategiplan (Alle tall i 1000 kr). Regnskap Revidert Netto ramme Fom 2008 i 2008-pris/lønn frie innt Skatt Rammetilskudd 1) Inntektsutjevning Økt elevtall fom Momsrefusjon Tilskudd regional utvikling 2) Motpostavskr og rentekomp skolebygg Overf statlig utkjøp adm. still BVR -883 A. Sum frie disponible inntekter B. Netto finansinntekter/-utgifter Økt avsetn til disp fond 3) Avsetn/bruk fond etter saldering Andre/Finansielle tiltak Avsetning til vedlikehold 4) Bruk av ubundet investeringsfond 5) Til disp for fylkesutvalget økte utg/nye tiltak Bruk av disp fond 6) Bruk av disp fond FT 50/07 7) Netto avsetninger Til ubundet disp. fond FT 28/ C. Netto avsetninger Avskrivninger Til fin. av investeringer 8) Til fin. av investeringer FT 50/07 9) Til finansiering av egenkapitalinnskudd KLP D. Sum overføringer og avskrivninger E. Til fordeling drift lønn-/pris 1) Midler vedr omfordeling opplæring institusjoner 7 mkr inkl. Skjønn (fom 08) 64 mkr. 2) 2008 jfr. Brev av fra KRD 3) For 2007 i hht FT 49/2007 4) Oppr avsetning 2007 (17,504 mill kr) fordelt til vedlikehold skoler FT 25/07. 5) 2008: investeringer skolebygg 6) Oppgradering saks-/arkivsystem i 2007 FU 74/07 ( 13) 7) Investeringer skolebygg jfr FT 50/07 8) 2 mkr IKT og 2,2 mkr skole i 2008 og 6,4 mkr i overf. fra inv. til drift 9) Investeringer jfr FT 50/07, -5 mill til kulturbygg overført til drift + forbruk av fond 50 mill kr i 2008 Prisjustert 4,5% Tjenester Regnskap Revidert Fom 2008 i 2008-lønn/pris Politisk styring og kontrollorganer Administrasjon og intern service Opplæring Tannhelse Nærings- og bostedsutvikling 1) Utleie av lokaler og tomteområder Konsesjonskraft Fylkesveger Kollektivtransport Kulturaktivitet F. Sum fordelt til drift ) minus 7101, 7102 og lønn-/pris

20 Hovedoversikt investeringer med finansiering Investeringer Tjenesteområde Strategiplanperiode Alle tall i mill kr Fosen vgs.- overtakelse 214,1 Melhushallen 10,1 Hemne vgs samlokalisering, selvfinansierende 30,0 5,0 Tr.heim Katedralskole - rehab. Moebyggene 34,0 41,0 30,0 Orkdal vgs. rehab. inneklima 15,0 20,0 10,0 Skolebruksplan 3 25,0 84,0 87,0 35,0 Videregående skoler, teknisk og pedagogisk oppgr. 29,8 39,9 39,9 39,9 Fylkeshuset Nye vinduer 5,5 Forskottering E 39-20,0-20,0 Fylkesveier og mindre samferdselsanlegg 57,3 53,6 53,6 53,6 IKT skole 17,0 6,5 5,0 IKT annet 5,0 5,0 5,0 5,0 Tannhelse digital røntgen 4,0 Sum investeringer 232,7 235,0 424,6 133,5 Finansiering av investeringer Strategiplanperiode Alle tall i mill kr Selvfinansierende låneopptak 35,0 5,0 Bruk av fond 57,0 Bidrag fra årets driftsbudsjett 0,0 7,6 7,6 7,6 Finansiert av andre 0,5 Sum låneopptak som belaster driftsøkonomien 140,2 222,4 417,0 125,9 Sum finansiering 232,7 235,0 424,6 133,5 Endring: Mht til finansiering er bidrag fra årets driftsbudsjett i 2008 på 7,6 mill kr tatt ut, og erstattet med et tilsvarende økt låneopptak som belaster driftsøkonomien.

21 INNHOLDFORTEGNELSE 1 INNLEDNING Utforming av plandokumenter Delegasjon Fylkeskommunens styringssystem BMS UTVIKLINGSSTRATEGIER Regional utvikling og planprosesser Regionalt samarbeid og planlegging Styringsutfordringer med fylkesrådmannens salderingsforslag Eiendomsstrategi Arbeidsgiverpolitikk Finansiell strategi ØKONOMI Generelt om fylkeskommunens økonomi Rammer og forutsetninger for strategiplanen Inntekter, finansutgifter, til fordeling drift Fordeling til tjenesteområder Hovedoversikt investeringer med finansiering TJENESTEOMRÅDER Politisk styring og kontrollorganer Administrasjon og støttetjenester Opplæring Innledning Faktiske opplysninger Fagopplæring Statistikk De videregående skolene Fagopplæring Skolebruksplan Opplæring og regional utvikling Kvalitetssystemet Økonomi Digital kompetanse Kompetanseheving i Kunnskapsløftet Rekruttering i undervisningsstillinger Vurderinger og oppfølging av FT-sak 50/ Tallbudsjett Tannhelsetjenesten Regional utvikling Generelt Verdiskaping og innovasjon Utdanning og forskning Mat og matproduksjon Energi Infrastruktur Bolyst Tallbudsjett INVESTERINGER Administrasjonsbygg IKT Skolebygg Tannhelse Fylkesveier Kulturbygg Strategiplan med budsjett 2008 fylkesrådmannens forslag i

22 VEDLEGG: 1. Tabell vedr. inntekter, finansutgifter, til fordeling drift. 2. Bruttotall regnskap Oversikt over utvikling i garantiansvar. 4. Forslag til strategiplan med budsjett 2008 for kontrollutvalget inkludert kjøp av revisjonstjenester og sekretariatstjenester. 5. Lånefondet. VEDLEGG I EGET HEFTE: I. Oversikt over enhetene med tallbudsjett Strategiplan med budsjett 2008 fylkesrådmannens forslag ii

23 Strategiplan med budsjett 2008 fylkesrådmannens forslag 1

24 Strategiplan med budsjett 2008 fylkesrådmannens forslag 2

25 1 INNLEDNING 1.1 Utforming av plandokumenter Plandokumentet Strategiplandokumentet omfatter i hovedsak 2 deler: Samlet utviklingsstrategi som søker å tydeliggjøre fylkeskommunenes rolle og oppgave i samfunnet, og gir en gjennomgang av de strategiske verktøy som står til rådighet. Når det gjelder utviklingen spesielt for Trøndelag bør denne delen sees i nær sammenheng med avsnitt 4.5. Tjenesteområder som omfatter individuelle velferdstjenester som opplæring og tannhelse, kollektive velferdstjenester som kollektivtransport, fylkesveier og kultur, samt nærings- og bostedsutvikling. Strategiplanen er en integrert del av det helhetlige styringssystemet Balansert Målstyring (BMS). Hovedsiktemålet med strategiplanen er å gi informasjon/grunnlag for politisk styring. Styringssystemet som helhet er et verktøy som skal gi både administrativ og politisk ledelse kunnskap i forhold til om organisasjonen er på rett vei, og muligheter for eventuelt å justere kursen. Det skal bl a synliggjøre fylkeskommunens resultater på de viktigste områdene og gi grunnlag for dialog, beslutninger og operative handlingsplaner for videre arbeid. Systemet er bygget opp med et felles styringskort for hver av de 4 tjenestegruppene; Administrasjon og intern service Opplæring Tannhelse Regionalutvikling Disse felles styringskortene danner utgangspunkt for enhetenes styringskort. Nærmere opplysninger og styringskort (BMS) knyttet til de enkelte ansvarsenheter er samlet i et eget vedleggshefte. Strategiplan med budsjett 2008 fylkesrådmannens forslag 3

26 Planprosessen Strategiplanen er som kjent en integrert del av det helhetlige styringssystemet Balansert Målstyring (BMS), og vi har nå 4 års erfaring med bl a årshjulet som grunnlag for fastlegging av hovedaktivitetene knyttet til planprosessen: Budsjett og detaljplaner Fylkestinget vedtar event endringer i budsjett for neste. år Innhenting avkunnskap Fylkestinget vedtar strategiplan budsjett. Fjerde kvartal Tredje kvartal Første kvartal Andre kvartal Fylkesting behandler regnskap og årsrapport. Rammer og strategier Fylkestinget vedtar Utfordringsdokument Rammer og prioriteringer Dialogmøter Med bakgrunn i fylkesutvalgets vedtak i tilknytning til saken om rammer og forutsetninger for strategiplanen for (FU 127/2006, jfr pkt 7) og videre oppfølging ble den politiske behandlingen av utfordringsdokumentet for forskjøvet fra april til juni, som en del av saken om rammer og forutsetninger for strategiplanen. Denne endringen har, slik det har blitt oppfattet, primært bakgrunn i at det i sammenheng med det politiske arbeidet rundt utfordringsdokumentet ikke har vært tilstrekkelig mulighet/tid til å sette seg inn i og utnytte informasjon knyttet til resultatrapportene og regnskapene fra foregående år. Det er prosessen og samhandlingsaktiviteten fram mot behandlingen av saken om rammer/hovedprioriteringer og utfordringsdokumentet i juni som er den viktigste delen av selve prosessen. Denne saken representerer det endelige politiske grunnlaget for det avsluttende administrative arbeidet med strategiplanen som gjennomføres på høsten. Strategiplan med budsjett 2008 fylkesrådmannens forslag 4

27 Strategiplanprosessen slik den er lagt opp i dag kan kort beskrives slik: Planprosessen starter i administrasjonen i februar/mars med vurdering av rapporter/ erfaringstall/regnskap og klarlegging av det foreløpige plangrunnlaget. I april starter arbeidet med utfordringsdokumentet, som skal beskrive hvilket handlingsrom fylkeskommunen har og hvilke utfordringer og muligheter for valg fylkestinget har for den kommende planperioden. I den innledende del av den administrative prosessen har det bl a vært lagt opp til en dialog med kommuner og andre viktige samarbeidspartnere. Det politiske arbeidet i komiteene og fylkestinget med dette dokumentet fører fram til vedtak (i juni) om rammer og forutsetninger. Fylkestingets vedtak danner så grunnlag og føringer for det avsluttende administrative arbeidet fram mot fylkestingets endelige strategiplanvedtak i desember. 1.2 Delegasjon Det forutsettes at strategiplanen, med det som vil ligge i det endelige budsjettvedtaket, skal utgjøre fylkeskommunenes økonomiske delegasjonsreglement. Det vises i denne sammenheng spesielt til inndelingen i tjenesteområder. Det innebærer at fylkestinget fatter vedtak på netto driftsutgift for hvert tjenesteområde, og med de føringer som ligger i den tilhørende tekst i dokumentet. Dette innebærer at fylkesrådmannen har omdisponeringsadgang innenfor tjenesteområdet for å kunne se til at fylkestingets intensjoner og fylkeskommunens interesser ivaretas. Dersom han er i tvil om hva fylkestinget kan ha ment, forelegges saken fylkesutvalget. Når dette er lagt til strategiplanen er det for at fylkestinget i realiteten tar standpunkt til delegasjonsreglene gjennom den spesifikasjon som foretas i strategiplanen, og at fylkestinget er inneforstått med det. Fylkesutvalget har et ansvar for å føre tilsyn med at fylkesrådmannen handler innenfor de bestemmelser og intensjoner som fylkestinget har lagt. Regelen for 2008 er da slik: Omdisponering mellom tjenesteområder og disponering av endringer i frie inntekter ligger til fylkestinget hvis ikke annet fastlegges i vedtaket. Fylkesrådmannen har omdisponering innenfor tjenesteområdene når det skjer for å oppfylle fylkestingets vedtatte mål og intensjoner. Mindre avvik fra dette kan godkjennes av fylkesutvalget. Omdisponering av investeringstiltak (slik de er spesifisert i kap. 3.5 i strategiplanen) og endringer i investeringstilskudd behandles av fylkestinget. Strategiplan med budsjett 2008 fylkesrådmannens forslag 5

28 1.3 Fylkeskommunens styringssystem BMS Fylkeskommunen benytter Balansert MålStyring (BMS) som system for strategi og styring (ledelses/virksomhetsstyringssystem). Balansert målstyring ble innført for hele organisasjonen fra Systemet skal rapportere på resultat i forhold til mål innenfor ulike styringsperspektiv. STFK har i dette et vurderings- og kvalitetssystem innbakt i styringssystemet. BMS bidrar til: Systematikk Rydder og forenkler ved at all rapportering, tilbakemelding, vurdering skal gjennomføres i henhold til årshjulet. Utarbeidelse av handlingsplaner og strategier skal også inngå i det helhetlige styringssystemet Fokus og Helhet Felles styringsperspektiv og strategiske mål - binder sammen organisasjonen Fleksibilitet - Felles og tilpasset den enkelte enhet Brukerorientert styrings- og lederfokus Som verktøy for kvalitetsvurdering kan BMS bidra til å: holde fokus over tid gi konkrete data/indikasjoner som grunnlag for refleksjon gi grunnlag for vurdering av resultater over tid gi grunnlag for sammenligning (best practice) Styringskortene består av følgende elementer: Ambisjon Verdigrunnlag Styringsperspektiv Strategiske mål Kritiske suksessfaktorer Måleindikatorer Sør-Trøndelag fylkeskommunes ambisjon er: Å utvikle regionen til Europas mest kreative region. Vårt verdigrunnlag er: Vi skal gjøre hverandre gode. Vi skal være grensesprengende Det måles på følgende 5 områder (kalt styringsperspektiver): Brukere Regional utvikling Interne prosesser Økonomi Medarbeidere læring og fornyelse Strategiplan med budsjett 2008 fylkesrådmannens forslag 6

29 Innenfor hvert styringsperspektiv er det utarbeidet strategiske mål for virksomheten. De fleste strategiske mål er felles for alle tjenesteområdene. Tjenestegruppe Opplæring har imidlertid noen unntak der de strategiske målene er spisset for gruppen, se under. Brukere STFK skal gi brukertilpassede og framtidsrettede tjenester av høy kvalitet til folk i fylket. Brukere Opplæring, vedtatt FT 4/07 Opplæring skal ha fokus på elevens lærelyst, mestring og dannelse som basis for livslang læring. Regional utvikling STFK skal aktivt skape samspill om utvikling av kompetanse, kultur, miljø og næringsliv i fylket, og aktivt synliggjøre gode prestasjoner. Interne prosesser Arbeidsprosessene i STFK skal være enkle og effektive med fokus på kvalitet og samspill og service i alle ledd. Interne prosesser Opplæring, vedtatt FT 4/07 Arbeidsprosessene i STFK skal være enkle og effektive med fokus på god opplæring i samspill med kollegaer Økonomi I STFK skal vi utnytte tilgjengelige ressurser effektivt og kreativt etter prioriteringer basert på mål og verdier. Medarbeidere læring og fornyelse STFK skal være en nytenkende, dynamisk organisasjon med medarbeidere som har vilje og lyst til å møte - og evne til å mestre dagens og morgendagens utfordringer. Medarbeidere læring og fornyelse Opplæring vedtatt FT 4/07 Den videregående skolen skal være en utviklende og inspirerende arbeidsplass for alle ansatte. Ambisjon, verdigrunnlag, styringsperspektiv og strategiske mål gjelder for alle enheter og beskriver strategien for Sør-Trøndelag fylkeskommune, og skal kun endres i forbindelse med fylkestingets strategiplanvedtak, evt. revidering av strategiplanen. Med utgangspunkt i strategiske mål er det utviklet styringskort for hver enkelt tjenestegruppe. Dvs. egne styringskort for: - Opplæring - Tannhelse - Regional utvikling - Administrasjon og støttetjenester Det betyr blant annet at alle skoler måles på samme suksessfaktorer og måleindikatorer. Strategiplan med budsjett 2008 fylkesrådmannens forslag 7

30 For at systemet skal sikre fokus på de viktige tingene, måles bare det som er avgjørende (kritisk) for å nå målet. Dette kaller vi en kritisk suksessfaktor. For å kunne foreta konkrete målinger er det utarbeidet måleindikatorer. De fleste målinger i BMS forholder seg til to størrelser, mål og nedre grense. Målet angir ønsket nivå. Nedre grense angir et nivå som ubetinget må utløse handling. Ved intervjuundersøkelser, som utgjør hoveddelen av målingene, tar vi utgangspunkt i en skala fra 1 til 6, der 1 er dårligst og 6 er best. Noen indikatorer måles i %-andel. For andre måleindikatorer rapporterer enhetene antall gjennomførte tiltak. De fleste enhetene har valgt å ta med egne kritiske suksessfaktorer i tillegg til de som alle skal måle på. Parallelt med utviklingen av Balansert Målstyring og egne målemetoder og undersøkelser har vi fått nasjonale undersøkelser og tester (Elevundersøkelsen, Lærerundersøkelsen, nasjonale prøver, offentliggjøring av karakterer og andre data på skoleporten.no). I styringskort for videregående skoler bruker vi tema og spørsmål fra de nasjonale undersøkelsene til å måle resultater i brukerperspektivet.. Oppfølgingsarbeid: målemetoder (spørreundersøkelser, statistikk, annen datainnsamling) tolking/vurdering av og refleksjon omkring data tiltak. Det er viktig å understreke at de målinger som gjøres i BMS, ikke gir et sant bilde, men er indikasjoner som må vurderes nærmere. Refleksjons- og tiltaksdelen er en vanskelig og viktig del av BMS. Kartlegging og måling på ulike områder vil ha liten verdi om ikke resultatene blir gjenstand for drøfting og kritisk refleksjon. Ved høyt score må vurderingen bidra til å finne ut hva som gir høy score for å kunne overføre suksess fra et område til andre områder. Ved lav score vil arbeidet med å finne fram til gode tiltak være det viktigste. Så langt har utvikling av styringskortet og spørreskjema vært mest sentrale. Etter hvert har vi også fått et godt system for datainnhenting. I perioden vil det meste av fokuset ligge på vurdering og refleksjon over resultater og på tiltaksplaner. Fra årsrapport 2008 rapporterer alle enheter for første gang på måleindikatoren: Tiltak for å styrke STFKs omdømme. Jfr ny Info- og kommunikasjonsstrategi, vedtak FU 209/07 Det er i 2005 og 2006 ikke rapportert på måleindikatoren: Tiltak for å forbedre enhetens påvirkning på det ytre miljø. Det arbeides imidlertid med å finne fornuftig målemetode. Det arbeides med å utvikle nye og forbedrede måleindikatorer for det reviderte styringskortet for Opplæring. Samtidig gjøres en gjennomgang av gamle indikatorer. Nye måleindikatorer legges fram sammen med behandlingen av strategiplanen. Strategiplan med budsjett 2008 fylkesrådmannens forslag 8

31 2 UTVIKLINGSSTRATEGIER Regional utvikling og planprosesser Styringsutfordringer i planperioden Mye av fylkeskommunens virksomhet er fastlagt gjennom sentrale økonomiske rammer og føringer, vedtak fra egne politiske organ og forpliktende samarbeidsavtaler i partnerskap. Forvaltningsreformen gir stor usikkerhet om oppgaver, organisasjon og økonomi for fylkeskommunen. Dette vil bli avklart midt i planperioden.. Fylkestingets ambisjon om at reformen skal gi regionen et utvidet oppgaveansvar med nye muligheter til å drive en samordnet regionalpolitikk vil avhenge av stortingets vedtak som vil foreligge våren Det vil være en stor utfordring å opprettholde energi og entusiasme innenfor nåværende samarbeidsstrukturer i perioden fram til Fylkesrådmannen vil anbefale at organisasjonen holder blikket festet på nåværende oppgaver og regionens utfordringer uavhengig av mulige endringer i forvaltningen. Evnen til å samarbeide i nettverk med ulike partnere bli uansett avgjørende for om vi lykkes med å skape resultater i framtida. Hovedutfordringen miljøhensyn og bærekraft Fylkesrådmannen mener at vår visjon om Kreative Trøndelag kan danne et grunnlag for hvordan vi går videre med miljø- og bærekraftutfordringene i fylket og i regionen. Selv om vår tidligere planer har hatt elementer av miljøpolitikk, bærekraft og kreativitet i seg, må vi foreta en bevisst dreining mer i den retning. Våre aktiviteter må i høyere grad sees i lys av de globale utfordringene og en tro på at vi kan finne løsninger på egne utfordringer og Trøndelags bidrag. Den økte bevisstheten generelt om globale klimaendringer, og sammenhengen mellom lokale og regionale handlinger og globale effekter, er et godt grunnlag for politisk handling. Der vi tidligere kunne la tvil og mangel på kunnskap lede til nøling og utsettelse, har vi nå gjennom bla. FNs klimapanels konklusjoner, et klarere grunnlag for å handle. Det er samtidig klart at vi bare så vidt har begynt på en helt nødvendig prosess som vil kreve dyptgripende nytenkning, hvor det vil bli begått feil og hvor det er et skrikende behov for ny kunnskap for å skape alternativer til dagens løsninger. Det påpekes at når erkjennelsen av at så mye av fundamental art må endres, er det lett å overveldes og ende i en kollektiv apati. Da er det viktig å peke på at offentlige myndigheter og fylkeskommunen har arbeidet med miljøpolitikk og bærekraftig utvikling i mange år. Et arbeid som fører utviklingen i riktig retning. Strategiplan med budsjett 2008 fylkesrådmannens forslag 9