NUMMER ÅRGANG. Ett skritt fram, to tilbake. side 28. «...PKF sin rolle er viktigere enn noen gang...»

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "NUMMER 4 2013 16. ÅRGANG. Ett skritt fram, to tilbake. side 28. «...PKF sin rolle er viktigere enn noen gang...»"

Transkript

1 NUMMER ÅRGANG Ett skritt fram, to tilbake side 28 «...PKF sin rolle er viktigere enn noen gang...» 1

2 innhold FAGBLAD FOR POLITIETS KRIMINALITETS FOREBYGGENDE FORUM REDAKTØRER ROAR FOSSE OG SOLVEIG T. ANDERSSKOG ANNONSER PUBLIKASJONSFORLAGET A/S TLF TRYKK ZOOM GRAFISK, DRAMMEN DESIGN/PREPRESS PER FREDERIKSEN, VINCEWEB.NO Trenger gutter å slåss? side 14 LEDER STÅLE ÅRDAL NESTLEDER SOLVEIG T. ANDERSSKOG SEKRETÆR ROAR FOSSE KASSERER OLAV ANDERSSKOG STYREMEDLEMMER BJØRN ØVRUM TONE FAALE VARAMEDLEM HANS MARTIN SKOVLY BLADET UTKOMMER FIRE GANGER I ÅRET. Trykksak Leder...side 4 Redaktøren...side 5 Alvorlige hendelser i barnehager......side 6 «Kjernekar» - en holdningskampanje...side 9 Samarbeid i møte med utfordrende barn, unge og deres familier...side 11 Trenger gutter å slåss?...side 14 Veilederutdanning i politiets bekymringssamtale...side 16 Dekkslitern ungdomsklubb: Fart og mekking...side 17 Hvordan møter vi innvandrerungdom?...side 20 Europeisk konferanse om oppsøkende sosialt ungdomsarbeid...side 23 Vi gjør det som er riktig og viktig...side 24 KRÅD: Ja til strukturreform i politiet...side 26 Sykt bra!...side 27 Ett skritt fram, to tilbake...side 28 Be-Safe...side Zoom Grafisk har rett til å benytte svanemerket på sine trykte produkter. Frist for innspill til neste nummer er 25. januar 2014 fokus nr

3 LEDER Lag et godt nyttårsforsett! STÅLE ÅRDAL LEDER Det skrider mot et nytt år når dette FOKUS leses, og det er tid både for et tilbakeblikk og et blikk inn i tiden som kommer. PKF har tatt ytterligere skritt i arbeidet for det kriminalitets - forebyggende arbeidet i samfunnet gjennom å dele kunnskap til flere vi etablerte wikiprevent.no. KRIPOS fattet interesse for dette, og inviterte undertegnede og styremedlem Bjørn E. Øvrum til et møte, sammen med Politidirektoratet, for å gi råd om deling av kriminalitetsforebyggende verktøy også innad i politiet. Dette arbeidet fortsetter nå internt i politiet, og vil bli til stor nytte for politiet. Det neste store som burde skje innen kriminalitetsforebygging i Norge er å etablere et Nasjonalt Kompetansesenter for Krimi - nalitets forebygging der utvikling av fag, metoder, verktøy og kompetansedeling kan koordineres og sågar der utvikling av dette kan skje. Med de kommende endringer som kan skje i politiet og kommunesektoren er PKF sin rolle viktigere enn noen gang. Gjennom vårt høringssvar til Politianalysen har vi pekt på flere vesentlige punkter. Vi advarer mot overdreven sentralisering og fjerning av det sivile og lokalforankrede preget. For ensidig oppmerksomhet mot den spissede beredskapen vil få konsekvenser for kriminalitetsforebyggingen (og etterforskningen), og politikerne bør lytte til dette. Når det er sagt trengs både sentrale enheter, og det er på høy tid å videreutvikle «lensmannsmodellen» (også i byene), som i for mange år har stått tilnærmet på stedet hvil istedenfor å gjøre det som har kjennetegnet modellen utvikling i takt med samfunnet. PKF oppfordrer kommunene i Norge til å satse mer på kriminalitetsforebygging, og organisere egne kriminalitetsforebyggende enheter. Politiet oppfordres til det samme, og til å sette mål for denne tjenesten - for eksempel bør det være flere bekymringssamtaler enn registrerte førstegangskriminelle, og flere bekymringssamtaler bør gjennomføres før lovbrudd inntreffer enn etter. Et annet mål kan være at alle som er utsatt for ran eller grovt tyveri fra bolig mens de selv har vært hjemme får tilbud om et program for reetablering av trygghet. For PKF har høsten også vært alvorets stund. KRÅD og Justisdepartementet har varslet at de ikke kan støtte PKF økonomisk slik de har gjort, og Politidirektoratet har i skrivende stund ikke svart på vår søknad om økonomisk støtte sendt for et år siden. Vi har et håp om å kunne samarbeide med KRÅD om PKF-konferansen, da som en PKF/KRÅD-konferanse. Dersom PKF ikke klarer å etablere annen finansiering kan PKF-konferansen 2014 bli den siste. Som følge av dette har mye av tiden i styret gått med til å søke etter nye kilder og modeller for finansiering, og annet arbeid har måttet vike. Jeg har tro på at vi kommer i mål med ny og forutsigbar finansiering slik at vi til årsmøtet i 2014 kan legge frem et budsjett og andre forslag som gir oss mulighet til fortsatt å være i forkant og en pådriver for kriminalitetsforebygging. Alle som har et brennende hjerte for kriminalitetsforebygging, og for PKF, må være med i arbeidet for å sikre både økonomi og engasjement på en forsvarlig og forutsigbar måte. Som dere forstår er det mer enn nok å ta tak i for PKF, så vel som for kommuner, politi, næringsliv og frivillige og for den enkelte av oss. Lag et godt nyttårsforsett for deg og for din organisasjon om å bidra mer for det kriminalitetsforebyggende arbeidet. Det ønsker vi i PKF også å være i stand til å gjøre, og vil med dette ønske dere en riktig god jul og et godt nytt år! 4 fokus nr

4 FRA REDAKTØREN Hvor lang tid tar det? ROAR FOSSE SOLVEIG T ANDERSSKOG REDAKTØRER Da er vinteren over oss igjen. Vinteren er for meg forberedelsestid. Naturen forbereder seg til ny dyst, og klargjør for en ny vår, en ny sommer som igjen skal fylle oss med energi og overskudd. Men kan vinteren gi oss overskudd og energi i seg selv? Ikke på samme måte som sommeren. Våren og sommeren gir energi ubetinget, og uavhengig av vår egen innsats. Om høsten og om vinteren må vi være bevisste på dette selv, og finne de energigivende kildene som finnes. For de finnes. Ikke i form av solstråler, grønne enger, varmt hav som skvulper mot svaberget eller lukten av syrin. Nei, energien om vinteren stiller større krav til oss selv. Vi må bruke det overskuddet vi selv har og la det påvirke omgivelsene våre og våre medmennesker. Om vinteren er jeg avhengig av at mennesker rundt meg utstråler energi. På samme måten forsøker jeg å lekke positiv energi, når jeg selv har overskudd til det. Det er som om vi mennesker lagrer positivitet, og fordeler det jevnt blant de rundt oss utover i mørketiden. Noen ganger møter jeg sure mennesker. Da er det lett for at man selv går i lås. I slike tilfeller har jeg lært av min gamle mor, at det er nettopp i disse tilfellene man skal lekke ekstra positiv energi. Skinnhellig? Nei. Det er rett og slett for å balansere omgivelsene. Det er akkurat som at den som minst fortjener en oppmerksomhet til jul, er den som i størst grad trenger den. Det var dette nummerets filosofiske tanker. Som jeg har vært inne på i tidligere skriverier, er vi inne i en spesiell tid i politietaten, og den ser som forventet ut til å vedvare. Prosessen for å reformere politiet er godt i gang, og sammen med den, debatten om hvordan politiets samfunnsrolle skal være de neste årene. Det er ingen tvil om at den tradisjonelle politirollen med et lokalt forankret politi i nær kontakt med sitt publikum er under press. I hvert fall i den formen som vi kjenner den. Man har imidlertid et ønske om å beholde honnørordene lokal forankring og nærpoliti, men å legge nye intensjoner i dem. PKF har vært tydelig i sitt høringssvar på vårt ståsted i så måte, i håp om å kunne påvirke fremtiden. PKF forventer å bli betraktet som en viktig premissleverandør i høringsrunden, med tanke på at det kriminalitetsforebyggende perspektivet i alle sammenhenger, både faglig og politisk, blir sterkt fremhevet. Samtidig som man diskuterer strukturreformer i politi og lensmannsetaten på et overordnet nivå, med en mer demokratisk og politisk tilnærming, foregår det små omorganiseringer på lokalt nivå som får mindre fokus. Hvordan det enkelte politidistrikt og den enkelte kommune organiserer seg er vel så viktig som de overordnede strategiske grepene. Det kriminalitetsforebyggende arbeidets plassering i den enkelte organisasjon, og hvordan man klarer å samhandle lokalt, er fremdeles opp til oss som jobber med kriminalitetsforebygging lokalt. Vi kan ikke sitte og vente på at strukturreformen skal gi oss fasiten, for den gir oss ingen svar. Jeg er overbevist om at det er oss som jobber med kriminalitetsforebygging som avgjør hvilken plass kriminalitetsforebygging får i en fremtidig organisasjon. PKF er med vår medlemsmasse den største premissleverandøren innenfor faget vårt, og har vært det i en årrekke. Behovet for en tydelig organisasjon som er i stand til å argumentere saklig og faglig for kriminalitetsforebyggingens plass i organisasjonen har aldri vært større. Det spisse beredskapsfokuset har naturligvis stort fokus i disse dager,- og det med rette. Debatten som i skrivende stund foregår i riksmediene om kring det faktum at brannvesenet og ambulansepersonell i distriktene ofte må utføre politioppgaver, fortjener å bli tatt på alvor. Den minner oss om èn vesentlig faktor: Hvor er politiet når det skjer, og hvor lang tid tar det før vi kommer til unnsetning? Naturligvis handler det også om responskvalitet og kompetanse, men kvaliteten og kompetansen kommer ikke til nytte om det tar for lang tid, og politiet kommer til stedet etter at andre nødetater har gjort jobben. Det som er vesentlig i det videre reformarbeidet, er at man ikke setter følgende viktige fagområder opp mot hverandre: KRIMINALITETSFOREBYGGENDE POLITIARBEID VAKT / BEREDKAP ETTERFORSKNING / IRETTEFØRING I en robust fremtidig organisasjon må samtlige fagområder ha gode vilkår. Det fortjener det norske folk. God jul! Roar Fosse redaktør fokus nr

5 UNG Alvorlige hendelser i barnehag Den 22. juli 2011 ble vi rammet av en verre katastrofe enn noen hadde fantasi til å forestille seg. I Rapport fra 22. julikommisjonen sies det i innledningskapitlet: «På den ene side er terrorangrepene kanskje det mest sjokkerende og ufattelige vi har opplevd i Norge. De færreste hadde tatt innover seg at noe så uvirkelig kunne bli virkelighet. 77 mennesker ble drept. Mange ble alvorlig skadd. Tusener har lidd menneskelige tap, og de materielle ødeleggelsene er vanskelig å fatte. Alt på grunn av en mann. På den annen side hadde 22/7 også flere elementer man har vært forberedt på. En bilbombe i regjeringskvartalet og flere koordinerte angrep har vært et tilbakevendende tema i trusselvurderinger, sikkerhetsanalyser og øvelsesscenarioer gjennom mange år. Knapt noen hadde sett for seg at et sekundærangrep kunne komme mot ungdomsleiren på Utøya. Men etter gjentatte skolemassakrer i andre land er en våpendesperado som skyter ungdommer dessverre tenkelig også i Norge. Og det er en oppgave som ethvert politidistrikt i dag øver på og forventes å kunne håndtere». I de årene som har gått siden terrorangrepet er det foretatt en rekke forbedringer i det generelle beredskapssystemet i Norge, og politiet er inne i en stor omstillingsprosess for blant annet å bli bedre på de områdene som sviktet den 22. juli Det er trent og øvd på en rekke scenarioer som kan tenkes å ramme Norge, og det er særlig ett som fremstår som selve skrekkscenarioet nemlig at vi får en alvorlig skoleskytingsepisode i en barnehage eller utdanningsinstitusjon hvor mange unge liv igjen går tapt, slik vi har sett i andre deler av verden, og særlig i USA. Allerede i 2009 innledet Utdannings - direktoratet og Politidirektoratet et nært samarbeid for å forbedre beredskapen og styrke forebyggingen i utdanningssektoren. Det ble utarbeidet et forebyggingsprogram, som i hovedsak besto av anbefalte elementer og temaområder for et møte mellom lokalt politi og skoleledelse, og anbefalte modeller for styrking av den generelle beredskapen. Skrekkscenarioet: En alvorlig skolesky barnehage eller utda Programmet ble evaluert av Utdannings - direktoratet i 2010, og resultatet viste i grove trekk at ca. halvparten av politidistriktene hadde gjennomført programmet i henhold til anbefalingene, og ca. 20 % av utdanningsinstitusjonene hadde beredskapsplaner som var relevante i forhold til dette temaet. Med bakgrunn i dette ikke alt for oppløftende resultatet, og med erfaringene fra 22/7 frisk i minnet, tok direktoratene i 2012 et initiativ for å styrke kvaliteten og gjennomføringskraften i det programmet som ble relansert høsten Begge direktoratene fikk i januar 2013 et oppdragsbrev fra sine respektive departementer med et klart mandat om å utarbeide en veiledning om beredskapsplanlegging og forebygging i barnehager og utdanningsinstitusjoner. Formålet med veiledningen er å styrke kunnskapen og bevisstheten om betydningen av gode og oppdaterte beredskapsplaner og å legge til rette for en robust beredskap. Den er et hjelpemiddel for kommuner, barnehager, skoler, fagskoler og høyere utdanningsinstitusjoner som trenger å forbedre sine beredskapsplaner og sørge for at planene omfatter alvorlige hendelser. Alvorlige hendelser vil være ulike for barnehager og utdanningsinstitusjoner, og institusjonene må derfor selv kartlegge egne risikosituasjoner. Veiledningen skal også styrke forståelsen for roller og ansvar i det forebyggende arbeidet for å hindre alvorlige hendelser. 6 fokus nr

6 UNG het og trygghet for befolkningen. De utgjør det lokale fundamentet i den nasjonale beredskapen og er derfor viktige bærebjelker i det norske beredskapsarbeidet. De har en særlig rolle både når det gjelder forebygging og beredskaps- og krisehåndtering. Det er kommunens plikt, i samarbeid med barnehaer og utdanningsinstitusjoner tingsepisode i en nningsinstitusjon Bildet er fra en øvelse ved en amerikansk skole. Målgruppen for arbeidet er alle ledere i barnehager, skoler, fagskoler og høyere utdanningsinstitusjoner, offentlige og private, kommunene som ansvarlige for det overordnede lokale beredskapsarbeidet, fylkeskommunene og politiet. Forebygging er tiltak for å redusere sannsynligheten for at uønskede hendelser skal inntreffe og tiltak som reduserer konsekvensene av de uønskede hendelsene. Politiets oppgave er å forebygge og bekjempe kriminalitet og beskytte personer, eiendom og all lovlig virksomhet. Trusler om eller bruk av skytevåpen mot barn, unge og ansatte i en barnehage eller utdanningsinstitusjon er alvorlig kriminalitet, og det er derfor en oppgave for politiet å forebygge og bekjempe slik kriminalitet. Tidlig involvering er det viktigste grunnprinsippet i all forebygging, og målgruppen barn og unge har førsteprioritet i det kriminalitetsforebyggende arbeidet. Det er viktig å finne gode løsninger som kan stanse en kriminell løpebane på et tidlig stadium. Beredskap betyr å være forberedt på å møte kritiske situasjoner. Beredskapsarbeidet skal ivareta både forebygging, begrensning og håndtering. Beredskapsplanlegging skal være en del av det kontinuerlige og systematiske arbeidet for å fremme et trygt miljø. Kommunene har et grunnleggende ansvar for å ivareta sikker- ERLING BØRSTAD POLITIINSPEKTØR fokus nr

7 UNG Arbeidsgruppen for planlegging av programmet, som ledes av Politidirektoratet, kan bistå politidistriktene med råd og veiledning, og ved gjennomføring av fagdagene etter behov. Det er noen viktige mål en ønsker å oppnå med det programmet som nå starter opp: Økt bevissthet om at alvorlige hendelser kan skje også i norske utdanningsinstitusjoner. Styrking av den generelle beredskapen i barnehager og utdanningsinstitusjoner. Styrket samarbeid mellom utdanningssektoren og politiet når det gjelder forebygging av alvorlige hendelser. Bedre kvalitet og kompetanse om forebyggig av alvorlige hendelser. 100 % måloppnåelse, d.v.s. at alle barnehager, skoler og utdanningsinstitusjoner skal være berørt av programmet i løpet av en to årsperiode. Et mest mulig enhetlig tilbud fra politiet over hele landet, d.v.s. at alle politidistrikter skal benytte det programmet som er utarbeidet av Politidirektoratet og Utdanningsdirektoratet, eller kvalitetssikre eget opplegg opp mot dette for å unngå for store forskjeller i tilbudet til utdanningssektoren. Noen kvalitetskrav til politiets gjennomføring av programmet: ger, skoler, fagskoler, høyere utdanningsinstitusjoner og andre aktuelle instanser, å gjennomgå risikobildet og sørge for god beredskap. Det vil si at kommunen må være forberedt på hendelser og minske risikoen for at disse faktisk inntreffer. Videre må kommunen lage planer og øve på gjennomføring hvis en slik hendelse finner sted. En alvorlig hendelse, for eksempel skoleskyting, brann, gisselsituasjon eller annen pågående vold, vil definitivt være en hendelse som bør inngå i en helhetlig ROS-analyse. Slike hendelser kan få store og alvorlige konsekvenser for kommunen og befolkningen, og det er viktig på forhånd å ha forberedt tiltak for å kunne håndtere slike hendelser. I oppdragsbrevet fra Politidirektoratet til politimestrene av oppsummeres hovedelementene i programmet på følgende måte: Programmet skal forankres i politiet og kommunen, fortrinnsvis innenfor rammen av politiråd. Politidistriktenes forebyggingskoordinator skal gjennomføre en fagdag med representanter fra alle driftsenheter hvor en gjennomgår veiledningen og undervisningsmaterialet. Politidistriktene skal utarbeide en plan for implementering av programmet i eget distrikt Det skal rapporteres på fremdriften av programmet innenfor de ordinære rapporteringsrutinene, og gjennom en egen evaluering av programmet.. Det forventes at politidistriktene starter opp programmet høsten 2013, og har det som en prioritert oppgave også i Det forventes at politidistriktenes enheter for henholdsvis forebygging og beredskap samarbeider om gjennomføring av programmet. Programmet skal inneholde både et forebyggings og et beredskapselement, øvelser (table top øvelse) inkludert. Det skal aldri benyttes autentiske film opptak fra skyteepisoder i møter med ansatte i utdanningssektoren. Barn skal aldri være aktører i øvelser der alvorlige hendelser, som skoleskyting, er tema for øvelsen. Det skal rapporteres på programmets fremdrift i.h.t. til eget opplegg, og gjennom de ordnære rapporteringsrutinene i politiet. Mange politidistrikter har arbeidet godt og aktivt med dette i mange år. Det arbeidet skal fortsette. Utdanningssektoren har i tiden etter tatt innover seg at alvorlige hendelser ikke kan utelukkes, og har på bakgrunn av det forbedret sine beredskapssystemer. Og utdanningssektoren er generelt god til å ivareta sårbare barn og unge. Derfor ligger alt til rette for at dette viktige arbeidet skal bli høyt prioritert i årene som kommer, slik at våre barnehager, skoler og øvrige utdanningsinstitusjoner fortsatt skal være et trygt sted for våre barn og unge. 8 fokus nr

8 KAMPANJE Faksimile av kampanjemateriell. KJERNEKAR en holdningskampanje mot festrelatert voldtekt KRIPOS i samarbeid med politidistriktene iverksatte midt i november en landsomfattende holdningskampanje, som et tiltak i arbeidet med å forebygge voldtekter relatert til fest og rus. Gjennom «kjernekar» ønsker en å nå ut til guttene spesielt. Begrepet «kjernekar» appellerer til å følge med litt ekstra, ta ansvar og tørre si fra. Av Helge Fredriksen Grenland pd Kripos utga i 2013 rapporten Voldtektsituasjonen Her framkommer det at 40 % av anmeldte voldtekter i 2012 er festrelaterte. Majoriteten av gjerningspersoner i disse voldtektene er unge gutter/menn. Ofrene er ofte unge jenter/kvinner som er beruset når de blir utsatt for overgrep. Som en oppfølgning av rapporten, og som et tiltak i arbeidet med å forebygge voldtekter relatert til fest og rus, ønsker Kripos å initiere og gjennomføre denne landsdekkende kampanje mot voldtekt. Målgruppe: menn i alderen år og omgangskretsen Vi ønsker å fokusere på unge menn, kopisgjengen, for å få fram at vi alle har et ansvar i forhold til å avverge når vi ser at situasjonen kommer ut av kontroll, sa Lena Reif, leder av Sedelighetsseksjonen ved Kripos da bakgrunnen for kampanjen ble presentert. Målgruppen gis gjennom kampanjen kunnskap og motivasjon til å ville endre holdning selv, og til å ta vare på vennene sine. Lignende fokus nr

9 KAMPANJE Faksimile av kampanjemateriell. holdningskampanjer fra utlandet har vist seg å ha effekt i form av tydelig reduksjon i antall overgrep. Dette har inspirert oss til å sette i gang arbeidet med en slik kampanje, forteller Reif. Lena Reif En kjernekar følge med Det er voldtekt når en person har seksuell omgang med noen som ikke klarer å motsette seg handlingen, for eksempel på grunn av bevissthet, rus eller søvn. Mange voldtekter skjer i forbindelse med fester, og det kan skje noen som en kjenner. Alle har en plikt til å følge med, bry seg, og si fra når en ser at en situasjon kan utvikle seg. Mange skjønner ikke at overgrepet som skjer på fest er voldtekt. Grensene kan virke uklare, men det er enkelt: Har en av partene sovnet, er for full til å gjøre rede for seg eller ikke har sagt ja, så er det et nei. Gjennom begrepet kjernekar ønsker KRIPOS å nå fram til guttene spesielt, med en positiv innfallsvinkel til et vanskelig tema. En ønsker å nå målgruppen uten å være moraliserende, men likevel appellere til ansvarsfølelsen. Med kjernekar menes den som følger med litt ekstra, som tar ansvar og som tør si fra. Målet med kampanjen er å øke kunnskapen blant unge mennesker og få dem til å ta ansvar for seg selv og vennene sine når de er på fest. Det er ofte ubalanse i forventningene til hva som skal skje i løpet av en festkveld. Det bygges opp til noe. Både jenter og gutter vil se bra ut, bli likt, få oppmerksomhet, treffe noen, ha det gøy. Denne oppbygningen betyr ikke automatisk sex, men mange tolker det dit hen. Politiet seg gang på gang i avhør og vitneforklaringer at partene har forskjellig oppfatning av det som har skjedd, de har vært fulle, de skammer seg og angrer, men gjerningsmannen definerer ikke dette som voldtekt. Men det er det ifølge straffeloven. Egen facebook-side Sosiale medier vil være en viktig kanal i denne kampanjen, spesielt Facebook. Kampanjen har derfor en positiv innfallsvinkel som målgruppen kan identifisere seg med og vil ønske å dele på sosiale medier, samtidig som alvoret i budskapet kommer fram. Kripos har engasjert kommunikasjonsbyrået Redink til å utarbeide konseptet kjernekar. Det er utarbeidet kampanjemateriell som film/filmsnutter, plakater, klistremerker, nettannonser og en egen Facebook-kampanjeside. For å nå ut med kampanjens budskap er en rekke ambassadører engasjert som foreninger og lag, festivaler og band, studentskipnader, bloggere og andre nettverk som retter seg mot målgruppen. Kampanjen startet 14. november og fordeles over to perioder høst/vinter 2013 og vår Periodene er valgt for å sammenfalle med henholdsvis julebordsesongen og russe- og festivaltid. 10 fokus nr

10 SAMARBEID Samarbeid i møte med utfordrende barn, unge og deres familier En gang i året samles alle kjernegruppene i Kristiansand kommune til årlig påfyll og erfaringsutveksling. I år var om lag 60 deltakere samlet på hotell Norge. Hovedtemaet i år var hva som skal til for å lykkes når kjernegruppa skal sam - arbeide i møte med barn og ungdom som utfordrer oss. For å få mer kompetanse på dette temaet, hadde vi fått med psykolog Gunnar Oland Åsen fra Abup, Sørlandets Sykehus. Han har fulgt metodikken som brukes i kjerne - gruppene i Agder over mange år, og vært en viktig veileder for flere av gruppene. Først litt om hva en kjernegruppe er og litt om bakgrunnen for at dette ble etablert i sin tid i Vennesla kommune. På slutten av 90 tallet kom det etter hvert en del innvendinger til hvordan man jobbet tverretatlig på individnivå. Man spurte om det hadde noen effekt når deltakerne i et tverretatlig team skulle drøfte anonyme saker. Den man drøftet var jo ikke til stede og kunne ikke respondere på bekymringen eller tiltak om ble foreslått. I tillegg måtte deltakerne i teamet gå tilbake til sin etat, hvor man kunne oppleve at få eller ingen av rådene be tatt i bruk. Flere steder var det tverretatlig team kanskje bare 2 ganger i året, og da ble det stort sett til at den enkelte etat kun fikk tid til å legge frem status og informere om egne prosjekter. Man hadde også ansvarsgrupper i regi av barnevernet, men også her ble det noen innvendinger. Mange mente at innslagspunktet for at barnevernet iverksatte en ansvars gruppe lå for høyt. Prosessen frem til at en ansvarsgruppe ble iverksatt etter inntak og undersøkelsesfase, var av og til for lang. Det var også en opplevelse av at barnevernet henla for mange meldinger fordi sakene ikke ble oppfattet som alvorlige nok etter loven. På den måten ble det et opplevd gap fra et nivå hvor man var bekymret, til det faktisk skjedde noe, for sent mente mange. Det var behov for å tenke nytt og annerledes. Ideen til å arbeide helhetlig med unge i risikogruppa, kom fra rådgiverne Sissel Berglien, Vennesla vgs, Øyvind Grov, Kvadraturen skolesenter og Siri Young, Oddemarka skole. De søkte om Leonardo midler til et pilotprosjekt, Dropouts Back on the Track, som hadde som mål å redusere frafallet blant unge og, gjennom opplæring eller arbeid, kvalifisere dem som har droppet ut. På det første møtet vinteren 2001 ble prosjektets 3 hovedideer lagt frem: Helhetstenkning Samarbeid på tvers av etatsgrenser og forvaltningsnivå Alle tiltak settes i verk samtidig blei kjernegruppe modellen vedtatt som hovedmodell for arbeidet med barn og unge i Vennesla. Arbeidsmodellen ble politisk vedtatt som en del av krim. planen for Vennesla kommune. I dag er modellen implementert i flertallet av kommunene i Agder fylkene. Det har blitt fokus nr

11 SAMARBEID en viktig modell for tidlig intervensjon, og en modell for hvordan man kan jobbe godt sammen for å hjelpe barn og unge i risikosonen. Metoden har også spredd seg godt ut over Agder kommunene. Man ser at den fungerer. En finner mye av den samme metoden igjen i et oppfølgingsteam for unge lovbrytere. Forskjellen er at kjernegruppa jobber på et lavere nivå. Den jobber i forvaltningssporet og ikke i straffesporet. Den kan samtidig ha en støttefunksjon opp mot en straffereaksjon, som f.eks. ungdomskontrakter. Kjernegruppa er et hjelpetiltak, samtidig som den utøver sosial kontroll. Den er basert på frivillighet. Ungdom og foresatte som deltar, må frita kjernegruppa for taushetsplikt. Kjernegruppa trives best på et tidlig og lavt nivå. Et godt eksempel er at kjernegruppa kan fungere som et videre oppfølgingstiltak etter en bekymringssamtale hos politiet. På den måten gjør man mye for å forebygge at ungdommen skal utvikle en kriminell livsstil. Gruppa blir faktisk en buffer, hvor man unngår at den unge eskalerer så negativt, at kanskje barnevernet må gripe inn senere. Innslagspunktet er som regel bekymring for atferd, rus eller kriminalitet. Men det er også mange eksempler på at flere av ungdommene i tillegg har psykiske vansker, skulker skolen, opplever sosiale vansker på skolen, har utfordringer i hjemme eller føler seg lite sett eller hørt over tid. Hver ungdomsskole og videregående skole har sin egen kjernegruppe. Det er en fast kjerne av offentlig ansatte som møtes på den enkelte skole for å samarbeide på individnivå. Disse samarbeidspartnerne har ofte en rolle i den konkrete skolekretsen. Denne kjernen følger opp aktuelle elever som meldes inn på sin skole. Møtene er på skolen, og ledes av skolen. Det skrives et forpliktende tiltaksskjema for hvert møte. Man gjennomgår tiltakene på neste møte og evaluerer/justerer. Møtene er etter behov, eller med faste intervaller, eks hver 14 dag. Ungdommen og foresatte skal være til stede på møtene. Dette er en forutsetning for å få til god dialog og være løsningsfokusert. På ungdomsskolene vil kjernen ofte være en representant fra: bydelspolitiet/lokalt tjenestested helsesøster sosiallærer/rådgiver fritidsklubben barnevern/ungdomsteam På videregående skole vi kjerne kunne være sammensatt noe annerledes: bydelspoliti/lokalt tjenestested helsesøster rådgiver kontaktlærer nav/ung-etat fritidsklubben barnevern/ungdomsteam Kjernegruppa kan også utvides ved behov. Vi har eksempler på at tolketjenesten, abup, mst, fastlege møter. Noen av kommunene i Agder forsøker også å ta i bruk metoden på barneskoler. De blir interessant å følge resultatene. Under kjernegruppe seminaret, trakk psykolog Gunnar Oland Åsen frem et viktig poeng. Han sier at vi voksne «hjelpere» i samfunnet har utvikla en kultur der barn går rundt i hverdagen og tenker ikke at de selv har ansvar når de bryter loven. I samarbeidet om utfordrende barn må vi tenke mer i gjennom hvordan en skal få barn og unge til å forstå at det er deres ansvar når de bryter normer. Det betyr ikke at en 13 åring har ansvar alene. Hovedprinsippet må være at «du» har ansvar, men vi skal tilrettelegge for deg. Når ting går bra blir vi lett revet med, og tar ansvar selv. Vi glemmer å involvere den aktuelle ungdommen. Åsen påpekt at: Kjernegruppa bør opptre slik overfor den enkelte ungdom at han/hun blir bedre i stand til å oppleve forpliktelser overfor andre mennesker etter at kjernegruppearbeidet blir avsluttet. Dette er kanskje noe av den utfordringen man kan se i arbeidet med utfordrende barn og unge. Ser vi noe som kan tyde på at han eller hun har en større opplevelse av forpliktelse? Åsen peker på 3 viktige faktorer for at kjernegruppa skal lykkes i arbeidet med utfordrende barn: Bruk kjennskap som motiverende kraft Bruk motstand som endringsverktøy ved å forstå den ikke akseptere den! Tenk kollektivistisk berør individet med 5K Kjennskap til ungdommen er ikke det samme som kunnskap om ungdom. Kunnskap om ungdom får vi fra utviklingspsykologi, pedagogikk, pediatri, sunt bondevett, myter og tro. Kjennskap til ungdom er noe annet. Kjennskap til ungdom får vi når vår kunnskap integreres i vårt følelsesliv. Kjennskap til ungdom får vi når kunnskapen gir konsekvenser for vår nærhet til det enkelte barn. Kunnskaps basert arbeid må ta inn over seg den følelsen vi tar inn over oss. Det viktige for «Per» er at en av de som er til stede i møtet, har kjennskap til «Per» og evne til å slippe ham inn i følelseslivet. Samtidig må vi også være bevisst for egne grenser, for hva vi tåler. Åsen pekte videre på at forutsetning for å ha kjennskap til en ungdom er: Empati Tid Felles arena gjennom kjernegruppa på skolen Mot til å se Ansvarsfølelse for konsekvenser av kjennskap Lufting/ventilering av kjennskapens følelsesmessige konsekvenser for alle parter. Det er viktig å kunne ta inn over seg at ting kan gå galt. Det at kjernegruppa har sitt utgangspunkt på skolen, gir en felles arena for ungdommen og gruppas deltakere. En kjerne som består av faste deltakere, vil ha en forutsetning for å gjøre hverandre gode på «kjennskaps kompetanse» 12 fokus nr

12 SAMARBEID Kjernegruppa bør opptre slik overfor den enkelte ungdom at han/hun blir bedre i stand til å oppleve forpliktelser overfor andre mennesker etter at kjernegruppe arbeidet blir avsluttet. Biologisk motstand: Veldig mange av dem vi møter vil ikke ha hjelp. Da kan vi ikke late som om de vil ha hjelp. Vi må identifisere motstanden. Så må vi spørre hva motstanden er. Vi har alle en biologisk motstand i oss. Vi søker etter overlevelse som individ. Dette kommer til syne når vi forsøker å gi råd til andre. «Er jo mitt liv, jeg bestemmer selv». Tilnærming: Vi må vise omsorg og forståelse for at dette er en adekvat endringsfrykt. Strukturell/systemisk motstand: En kjernegruppe vil kunne komme med forslag om hva som bør endres rundt ungdommen på systemnivå. Dette kan f.eks være pedagogiske endringer eller endringer som berører andres virkefelt. Dette kan naturlig vekke motstand. Det er naturlig for en eksisterende stabil gruppe å vise motstand mot endring utenfra.vi bruker ikke nok tid på å jobbe med denne motstanden. Det er derfor lurt at kjernegruppas medlemmer har en forankring i egen etats ledelse, eller at de har fullmakt til å iverksette endringer på systemnivå innenfor gitte rammer. Tilnærming: Identifisering, bevisstgjøring og aksept av valg Individuell motstand mot forpliktelse og nærhet: Kjernegruppa kan utvikle en felles forståelse for hva denne individuelle motstanden er. En ser en slik motstand hos barn som har reaktiv tilknytnings forstyrrelser. En definisjon på en slik diagnose kan være at: For mange voksne har vært for lite til stede samtidig. Tilnærming: 5K 1. Kontinuitet: Det bør ikke legge opp til å skifte hvem som kommer i kjerne gruppa hver gang. De samme må møte ungdommen i gruppa. En viktig faktor for å lykkes, er derfor at kjernen i gruppa har faste deltakere. 2. Konsistens: At medlemmene i kjernegruppa er omtrent de same dag for dag. At en ungdom skal kunne kjenne oss igjen. Barna leser med en gang om vi har en dårlig dag. Dette kan utløse mye motstand. 3. Kontingens: At barn ser sammenheng mellom egen adferd, holdninger, den de er og hva andre er i møte med dem. Eks «Det er irrelevant om hvorfor du ikke rekker første time. Det som er relevant er at du får fravær». 4. Konsekvens: Må bli tydelig. Rekker du ikke bussen, må du gå eller sykle. Hos ungdom kan det være vanskelig å styre gjennom ytre konsekvenser. Det må derfor være en sammenheng. Det er null sammenheng mellom ikke å komme seg på skolen og få lommepenger. Men det å måtte sykle blir en mer riktig konsekvens. I kjernegruppene finner en lettere de naturlige konsekvensene, enn der en ikke kjenner ungdommen. 5. Kjærlighet: Uten en grunnleggende kjærlighet i bunn mellom deg og den du skal jobbe med, klarer en det ikke. «At en ser deg», en kjærlighets faktor. Vi må få lov å si ifra når en ikke føler kjærlighet. MARTIN SKOVLY FOREBYGGENDE- KOORDINATOR I AGDER. fokus nr

13 LIKESTILLING Trenger gutter å slåss? Økt likestilling, endret mannsrolle og endret oppfatning av hva som skal defineres som vold har ført til et langt mindre voldelig samfunn. Er det et problem? Med jevne mellomrom har vi de siste årene fått avisoppslag hvor det uttrykkes bekymring for at gutter i vår tid feminiseres, og ikke får anledning til å vokse opp som «skikkelige menn». Den gikk oberstløytnant Lars M. Frantzen kraftig ut i Dagbladet og påsto at «alenemødre lager dårlige soldatsønner». «Kvinner kan ikke oppdra gutter til menn» uttaler barnehagebestyrer Anders Farstad til VG den I artikkelen heter det: «Hvis unge gutter nesten ikke har møtt en mannlig rollemodell før de har gått ut av ungdomsskolen, har vi et problem.» Tirsdag 17.9 var en lignende bekymring tema i Aftenposten. Med henvisning til en undersøkelse av forskeren Stian Overå, har Aftenposten under overskriften «Gutter trenger å slåss» vist til både norske og danske fagfolk som bekymrer seg over utviklingen. Overå har dokumentert at det for likestillingens sønner er viktigere å være snill enn sterk. Han beskriver guttene han har observert som følsomme, omsorgsfulle og deltakende. Å snakke om følelser fremstår som et ideal for guttene, og ikke som problematisk eller feminint. Mens 1980-tallets klasseromsforskning beskrev gutters samvær som preget av konkurranse, hierarki og aggressivitet, beskriver Overå dagens gutter som vennlige, inkluderende og humørfylte. Fra før av har forskere dokumentert hvordan en oppvekst i likestillingens tid har endret jenterollen. I en studie fra NOVA ble 18 år gamle jenter og gutter spurt om hvilke egenskaper de tilskriver seg selv ut fra hva man tradisjonelt har tenkt på som maskuline og feminine egenskaper. Svarene ungdommen ga viser at når det gjelder det som tradisjonelt forbindes med maskuline egenskaper er det nesten ingen forskjeller mellom jentene og guttene. Omtrent like mange jenter som gutter beskriver seg selv med egenskaper som uavhengig, sterk personlighet, sterk, dominerende og aggressiv. I den grad det var noen kjønnsforskjeller var det slik at flere jenter enn gutter beskrev seg selv som uavhengige og aggressiv. Volden går ned Samtidig er vi i en situasjon hvor volden i det likestilte, moderne Norge går ned. Forskning har dokumentert at likestilling motvirker vold: Det er en klar sammenheng mellom nivået på likestilling og forekomsten av vold i en familie. Min påstand er at dette gjelder vold generelt, og ikke bare vold i familien. Likestillingen har ført til et langt mindre voldelig samfunn. Mange vil nok stusse over en påstand om at volden i det norske samfunn går ned. Kriminalstatistikkens kolonner viser jo det motsatte. Antall anmeldelser av vold øker. Presentasjonen vi får gjennom media gir en opplevelse av at alt hele tiden blir verre. Hvordan kan man da påstå at volden går ned? Ser vi tilbake til «det glade femtitallet» og «de gylne sekstiåra» blir det ganske tydelig at antallet voldshandlinger i samfunnet er blitt redusert. På den tiden var det ikke uvanlig at voksne slo barn. Foreldre hadde ikke bare rett til å slå sine barn. «Det er bedre med en ørefik enn langvarig surhet», skrev eksperter som Dr. Spock, forfatteren av femtitallets berømte og bestselgende bok om barneoppdragelse. «Kvinnemishandling» og «barnemishandling» vokste frem som begreper under kvinnekampen på 1970-tallet. Omfattende mishand- 14 fokus nr

14 LIKESTILING i mannsrollen. Begrepene menn, vold og maskulinitet er fortsatt tett knyttet sammen. Til de kulturelle forventningene til mannsrollen ligger en evne til både å få og gi juling. Mye av volden utføres av menn - samtidig som det er viktig å understreke at de fleste menn ikke utøver vold. Nettopp fordi handlingene nå defineres som vold og dermed ikke aksepteres som del av tingenes tilstand, oppdras ikke moderne menn i like stor grad til å utøve vold. En undersøkelse utført på oppdrag fra Reform ressurssenter for menn viser at i vår tid er det å ta igjen for den som blir plaget ikke et budskap som vi gir til barna våre. Lekeslåssing en oppøving i å tåle vold Svenske forskere har undersøkt gutters og menns erfaringer med vold. Gjennom undersøkelser i en rekke forskjellige miljø har de studert voldens betydning i menns hverdagsliv. Under observasjonene har forskerne notert en rekke handlinger som de som forskere ville definert som vold. Intervjuene derimot viser at guttene og mennene ikke selv definerer handlingene som vold. Guttene og mennene har problemer med å finne eksempler på at de har vært utsatt for vold. Det de forteller om er den uprovoserte og grove volden, gjerne utøvd av fremmede. Den hverdagslige volden som utøves mellom jevnbyrdige, og som ikke har som direkte mål å skade, er sosialt akseptert. lingssaker rubriserte i politiets statistikker under «husbråk». Slåsskamper mellom gutter ble heller ikke betegnet som vold. Slåsskamp var noe man forventet gutter i mellom. Guttene slåss ofte i skolegården, men det falt ikke noen inn å definere handlingene som vold og kontakte politi. Endret voldsoppfatning Voldshandlingene fikk andre betegnelser på og 60-tallet, og ble dermed i større grad akseptert. Ved at vi i dag definerer hendelsene som voldskriminalitet går også aksepten ned. Når handlingene fordømmes, blir det færre av dem. Åpenhet om mange former for vold, som mishandling og overgrep i den private sfære, har ført til at skammen er redusert. Dermed går tallene for anmeldt vold opp, samtidig med at toleransen for vold går ned. SSBs Levekårsundersøkelser bekrefter at det ikke er mer vold nå enn tidligere, til tross for at anmeldelsene øker. Gjennom de siste 25 årene oppgir en stabil andel på 5 prosent av befolkningen å ha vært utsatt for vold. Legger man til at stadig flere former for vold defineres nettopp som vold er det grunn til tro at det reelle antall voldshandlinger som det norske folk utsettes for i dagliglivet har blitt redusert. Endret mannsrolle Parallelt med en endring i hva vi oppfatter som vold, er det også skjedd viktige endringer Verbal eller fysisk vold kan brukes for å skape fellesskap og tilhørighet mellom jevnbyrdige. Denne type hverdagslig, normalisert vold er tett knyttet til forestillinger om maskulinitet, og gir en oppøving i voldsbruk. Som gutt eller mann forventes man å tåle både å utøve og ta i mot litt vold, som harde taklinger på fotballbanen eller kameratslig boksing i magen. Selvsagt må vi kunne tåle litt røffe typer blant våre barn. Robuste barn som tåler en støyt. Dette bør gjelde både blant jentene og guttene. Høylytt, selvhevdende og utagerende lek bør ikke poleres bort. Vi bør ha toleranse for ulike personligheter, ulike stiler og ulikt aggresjonsnivå. Men trenger de å slåss? AV NINA JON SENIORRÅDGIVER I DET KRIMINALITETSFOREBYGGENDE RÅD fokus nr

15 UTDANNING Veilederutdanning i politiets bekymringssamtale I desember 2013 starter utdanningen av 40 veiledere i politiets bekymringssamtale. Disse er fordelt på 22 politidistrikt og vil ha i oppgave å kurse og veilede kollegaer i eget distrikt, samt koordinere registrering i Indicia. Det er ønskelig at så mange politibetjenter som mulig er i stand til å gjennomføre en bekymringssamtale med barn/ungdom og deres foresatte, innenfor en bestemt mal og ramme, jf. veilederen for politiets bekymringssamtale. Målet er å øke bruken av verktøyet, samt sikre enhetlig og god kvalitet. Justis- og beredskapsdepartementet har gitt Politidirektoratet i oppdrag å utarbeide et undervisningsopplegg i samarbeid med Politihøgskolen. Dette er nå på plass og første del starter i desember, og vil bli holdt i PHS sine utdanningslokaler i Kongsvinger. Politiets veileder for bekymringssamtalen ble revidert av POD i 2011, og er i daglig bruk i distriktene i hele landet. Den brukes også i undervisningen i faget forebyggende politiarbeid i grunnutdanningen på Politihøgskolen, og vil være grunnlag for praktisk gjennomføring av bekymringssamtaler i praksisperioden for studentene. For å øke bruken av denne formen for dialog som forebyggende tiltak, blir det gjennom denne videreutdanningen lagt til rette for enhetlig bruk gjennom lokal opplæring, og pedagogisk veiledning av tjenestemenn i distriktene. For å være kvalifisert til rollen som distriktets veileder, kreves det kompetanse i veiledningspedagogikk med minimum 5 studiepoeng. Mange av kandidatene har allerede denne kompetansen, men ikke alle. Derfor har PHS på oppdrag fra Politidirektoratet satt opp ett ekstraordinært studie i praktisk pedagogikk modul 1 for denne gruppen. Det vil så bli avviklet et kurs våren 2014, hvor Politiets veileder for bekymringssamtalen ligger til grunn. For å dekke innholdet vil både psykologi, juss og føring i Incisia stå på timeplanen. For å kunne gi en trygg og god veiledning av metoden er det også viktig med erfaring. Det vil derfor bli lagt opp til praktiske øvelser og gode diskusjoner. Etter gjennomført kurs skal deltakerne ha kunnskap om Politiets bekymringssamtale Lovgrunnlaget Ungdom og oppvekst individ, gruppe og samfunn Kollegaveiledning Tverrfaglig samarbeid Studentene skal fremstå med økt innsikt og trygghet i egen rolle, samt kunne identifisere etiske dilemmaer. De skal kunne veilede kolleger som gjennomfører bekymringssamtaler i tråd med veilederen, identifisere utfordringer og behov hos ungdommen og familien, samt gjennoføre lokal opplæring. Det skal bli spennende å følge utviklingen av bruk og gjennomføring av bekymringssamtaler i tiden fremover, og vi ønsker kandidatene lykke til med gjennomføring av studiet, og det viktige arbeidet i distriktene. 16 fokus nr

16 KLUBB Magnus Delebekk (13) og Alexander Olsen (14) gleder seg til de blir 15 år og kan kjøre rallybil på bane. Christina Emilie Hauge (18) trives bedre under, enn på, panseret. Dekkslitern ungdomsklubb: FART OG MEKKING Langt inne i skogen bak Høk kro i Sarpsborg finnes et unikt sted! Stedet kalles Gropa og er en godkjent lukket rallybane for Dekkslitern ungdomsklubb. Det myldrer av voksne og ungdommer som sager ned trær, lemper på hauger av bildekk, mekker på biler, graver ny grillplass, og lemper på det jeg kaller gamle bilvrak som de ser på som rallygull! Det er lørdagsformiddag og dugnad i klubben! Biler med ulike skjønnhetsflekker står på rekke og rad med panseret opp, verktøy og sveiseapparater er i gang. Ungdom og voksne side om side i glødende diskusjoner om hvordan bilene skal repareres. Det er biler som virkelig har fått kjenne turtall, gummilukt og eksos på rallybanen. Så kjenner jeg vaffellukten, og i hytta står en engasjert kjøreskolelærer Vidar Ringsrød med et smil over vaffeljernet. Han stiller opp frivillig for klubben, en viktig ressurs for de unge både faglig og sosialt. Ringsrød er en mester til å lage god mat. Inn døra kommer en av de engasjerte lederne Morten Antonsen som er lokomotivfører til daglig, nå han ordner strøm som kommer og går så jeg får en kopp kaffe! Hele området yrer av mammaer og pappaer, ungdommer fra 13 år og oppover i en herlig blanding med frivillige rally entusiaster som driver denne unike ungdomsklubben. Forebyggende arbeid på sitt beste roper hjertet mitt! Dekkslitern ungdomsklubb ble startet som en fritidsaktivitet på et bedehus i Skjeberg for 30 år siden. En ildsjel ved navn Øyvind som fortsatt er med i kjeledress rundt på plassen skapte noe som har vokst seg til et fokus nr

17 KLUBB viktig og populært tilbud for ungdom. Hver annen lørdag hele året kjøres det rally på banen, og to kvelder i uken er mekkeverksted i Høysand. For fire år siden økte medlemstallet veldi,g forteller Morten Antonsen. Behovet for et mekkeverksted meldte seg. Etter møter med kommunen fikk Dekkslitern ungdomsklubb låne et nedlagt kloakk renseanlegg! Og her har de pusset opp på dugnad. I sommer kom storfint besøk for å hedre klubben! Daværende Statsminister Jens Stoltenberg, Ordfører Sindre Martinsen-Evje og Stasjonssjef Hanne Arnesen deltok på mekke og grillkveld. Det var utrolig motiverende å få slik anerkjennelse for arbeidet, vi er jo bare i startgropa til noe stort, sier Morten. Dekkslitern ungdomsklubb arbeider for at alle skal ha samme mulighet til deltagelse uansett bakgrunn og økonomisk situasjon. Rally er en kostbar aktivitet. Og etter at de har mottatt tilskudd fra Støtte til barne-og ungdomstiltak i større bysamfunn som i dag forvaltes av Bufdir har de midler til at alle kan delta på aktivitetene som gjennomføres i klubben. De har investert i telter, grill, minibuss, henger, verktøy, sikkerhetsutstyr, sikkerhetsbur og rallybiler som ungdommen kan låne. Klubben arrangerer samlinger som opplæring i førstehjelp og sikkerhet, grillkvelder, kinobesøk og turer til rallystevner i både Sverige og Norge. De har stort fokus på at de skal være en sosial møteplass som inkluderer all ungdom som liker olje på hendene. Dekkslitern har mange fortellinger om ungdom som tidligere ikke har deltatt i fritids aktivitet, eller som strever med frafall i skole som nå har vist en positiv utvikling. Historier som forteller at de unge får et tilbud hvor de blir ivaretatt av mange trygge voksne som bryr seg. Klubben har presentert tilbudet for alle tjenester i SLT modellen, og har nå startet forberedelser til et prosjekt med en ungdomskole i Sarpsborg. Da skal en gruppe elever få mekkedager i klubben. Morten forteller at deres forebyggende arbeid er i et godt samspill med kommune, politi, skoler og barnevern. Kommunen gir oss veiledning og støtter oss med lokale. Vi driver jo klubben på frivillig basis, men ser nå behovet for å utvide tilbudet siden vi er så etterspurt. Det vil kreve at vi frikjøper noe ressurser for å utvikle et ennå bedre tilbud for de unge. Det strømmer inn over 20 personer til pølser og vafler i hytta på rallybanen for dugnadspause. Flere ungdommer spør Morten om de kan kjøre på banen snart. Morten viser til at dugnaden må bli ferdig før det blir rallykjøring på banen. Skal si de forsvant fort ut av døra igjen for å rydde området! 18 fokus nr

18 KLUBB Andreas Utgård Madsen lærer Jens Stoltenberg å mekke rallybil, Dekkslitern leder Morten Antonsen følger med. Jeg møter Christina Emilie Hauge på 18 år, som ble med i klubben for snart 2 år siden. Christina forteller med et lurt smil at hun har fått lov til å lære å kjøre bil uten førerkort. Hun gleder seg stort til å få egen rallybil som kan stå på mekkeverkstedet. Nå låner hun bil og mekker på biler to kvelder i uken. De er rundt 5 jenter i klubben, og hun skryter av godt miljø og hvor mye mekking hun lærer. Glad det ikke koster noe, bare 100 kroner i medlemsavgift i året. Alexander Olsen er 14 år, vært med i 3 måneder. Forteller stolt at han har Opel Astra, og i januar endelig kan få kjøre på banen. Fra det året de fyller 15 år er dette lovlig på lukket bane, forteller leder Morten Antonsen. Kjøreskolelærer Vidar som passer på serveringen stiller opp med gode kjøreråd for de unge. Sikkerhet settes i høysete. Alexander sier det er mange hyggelige folk og alltid mat! Magnus Delebekk på 13 år forteller til meg at han stortrives. På spørsmål om han har bil i så ung alder, forteller han med glitrende øyne om sin Volvo 850 som han mekker på. Dekkslitern ungdomsklubb har virkelig truffet sin målgruppe, og ingen tenker over at det er unge som trenger tilbudet mer enn andre nå en ser det samspillet som skjer rundt bulka rallybiler. Her lærer de tidlig å håndtere en bil på en tilrettelagt arena i all slags vær. De blir kjent med alle bilens egenskaper veiledet av dyktige voksne som kan sitt motorfag. Det er latter, nye vennskap og samarbeid mellom alle aldere i kjeledresser med oljeflekker. Alle hjelper hverandre! Før jeg reiser får jeg se oppvisning hvor bildekk spinner på banen så gummi og eksos står som en stor røyksky, og ut av rallybilen kommer en jublende gutt! Her er alle rallymestere i motorglede og samhold! Og kanskje en dag er det ei jente eller en gutt fra Dekkslitern ungdomsklubb som overtar etter Østfold rallykjendisene Mads Østberg, Eyvind Brynhildsen eller Solberg brødrene med pokalen over hodet i sportsnyhetene! Eller kanskje en dag er det en av disse unge som IKKE står på en avisoverskrift om dødsulykke i trafikken eller som ble tatt av politiet! Hvem vet? TONE FAALE SLT- KOORDINATOR SARPSBORG fokus nr

19 NYE LANDSMENN Utfordring til politi og konfliktråd fra ungdomsetterforsker: Hvordan møter vi in Innvandrerungdom er over - representert på kriminalstatistikken, spesielt i forhold til volds- og vinningskriminalitet - samtidig som de er under representert som parter i konfliktrådet. Hvorfor er det sånn? Av: Gro Jørgensen, Informasjonssjef for konfliktrådene Spørsmålet stilles av ungdomsetterforsker Morten Berntsen ved Grenland politistasjon. I tjue år har han hatt ungdom og kriminalitetsforebyggende arbeid som sitt fagfelt. Telemark politidistrikt - hvor Berntsen jobber - har det siste året satt innvandringskriminalitet og kontakt med den stadig økende innvandringsbefolkningen i fylket, på dagsorden. Det er jeg glad for, men savner en større politietisk debatt for hvordan vi i politiet bør møte innvandrerungdom. Den debatten vil jeg gjerne ha konfliktrådet med på også, sier ungdomsetterforskeren. Utgangspunktet er en studie han gjort ved politihøgskolen som omhandler muligheter og utfordringer i samarbeidet politi og konfliktråd der ungdom med flerkulturell bakgrunn er involvert. Utgangspunktet er Grenland der ca halvparten av Telemarks innbyggere bor. 10 % av disse er innvandrere eller norskfødt med innvandrerforeldre. Berntsen har god kjenneskap til begge «etater» siden han ved siden av politiarbeid har deltatt i mange av konfliktrådets stormøter. At innvandrerungdom og deres foreldre oftere enn andre avslår å møte i meglingsmøtet - og særlig der de er fornærmede eller klager - tror Berntsen har flere årsaker. Mange kommer fra land hvor politiet utøver sin rolle på en langt mer tøffere måte enn hos oss, de kommer fra kulturer hvor det offentlige ikke har hatt noen rolle ved konflikthåndtering, siden det skal løses innad i familien - og i tillegg er det språklige utfordringer samt en viss skepsis til at det brukes en tolk fra distriktet. Jeg tror heller ikke at vi i politiet er flinke nok, og entusiastriske nok til å anbefale konfliktrådet. Dessuten «gir vi opp» når de første har sagt nei, i stedet for å ta kontakt og spørre dem på nytt noen dager senere, hvor vi også kan forklare hva det er å «vinne» på å forsøke saken i konfliktrådet, sier Morten Berntsen. Kulturkompetanse Både politiet og konfliktrådet bør i størst mulig grad speile befolkningen. Vi har i så måte en veldig lang vei å gå fortsatt er både konfliktrådet og politiet nærmest «blendahvite», minner Berntsen oss på og mener at en bedre «blanding» lettere vil gi tillit og forståelse til vårt system. 20 fokus nr

20 NYE LANDSMENN nvandrerungdom? Jeg merker at bare ved å fortelle at jeg har en iransk svoger eller liker godt mat fra andre kulturer, så er det en «icebreaker». Sammen kan vi gi hverandre en kompetanse i verdier i andres kultur. Det er viktig å huske at alle foreldre vil det beste for sine barn, men når det strider med norsk straffelovgivning må vi si fra om det. Det kan gjøres på andre måter enn at det blir oppfattet «rasistisk» slik vi i politiet ofte blir beskyldt for, sier ungdomsetterforskeren som mener at ethvert utgangspunkt for tilnærming, er å finne ut hvem den unge er, og hva det er som har formet deres identitet. For konfliktrådsmeglere kan «oppgaven» være å bli bevisst at en opptrer upartisk slik rollen krever. Fortsetter på neste side fokus nr

UT AV TÅKA HASJAVVENNING KRISTIANSAND

UT AV TÅKA HASJAVVENNING KRISTIANSAND UT AV TÅKA HASJAVVENNING KRISTIANSAND Gruppebasert hasjavvenningskurs Individuelt hasjavvenningsprogram Kortprogram Bevisstgjøringssamtaler Bevisstgjøringskurs i fengsel Undervisning/veiledning Årlig seminar

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSE BARNEVERN

BRUKERUNDERSØKELSE BARNEVERN Saksframlegg Arkivsak: 16/650-2 Sakstittel: BRUKERUNDERSØKELSE BARNEVERN 2015 K-kode: F47 &32 Saken skal behandles av: Hovedutvalg for oppvekst og levekår Rådmannens tilråding til vedtak: Brukerundersøkelsen

Detaljer

Folkehelsekonferansen 2014 «Kroppen min og meg» Det er mitt valg. Et pedagogisk verktøy til bruk i barne- og ungdomsskolen

Folkehelsekonferansen 2014 «Kroppen min og meg» Det er mitt valg. Et pedagogisk verktøy til bruk i barne- og ungdomsskolen Folkehelsekonferansen 2014 «Kroppen min og meg» Det er mitt valg Et pedagogisk verktøy til bruk i barne- og ungdomsskolen Handlingsplan Hvorfor er forebygging viktig? Høy forekomst av seksuelle overgrep

Detaljer

Therese Rieber Mohn. Ringsaker kommune 10. mai 2012

Therese Rieber Mohn. Ringsaker kommune 10. mai 2012 Ringsaker kommune 10. mai 2012 Landsforeningen for barnevernsbarn For sent For lite Faglige og politiske føringer Barneombudet Barne og likestillingsministeren Justisministeren Forskningsmiljøene Media

Detaljer

«Det er mitt valg» Pedagogisk verktøy for barnehagen.

«Det er mitt valg» Pedagogisk verktøy for barnehagen. Kjære foreldre! Vi har biting pågående på avdelingen. Dette er dessverre situasjoner som forekommer på småbarnsavdeling. Personalet på avdelingen prøver å jobbe målbevisst for å avverge bitesituasjonene.

Detaljer

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva trenger vi alle? Hva trenger barn spesielt? Hva trenger barn som har synsnedsettelse spesielt? Viktigste

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

LIKESTILLING OG LIKEVERD

LIKESTILLING OG LIKEVERD LIKESTILLING OG LIKEVERD Oppsummering Kroppanmarka barnehagers Interne prosjekter 2009 2011 Resultatene er basert på egne observasjoner som utgangspunkt for våre antagelser Er det forskjeller i samspill

Detaljer

HOLDNINGSKAMPANJE MOT FESTRELATERTE VOLDTEKTER

HOLDNINGSKAMPANJE MOT FESTRELATERTE VOLDTEKTER HOLDNINGSKAMPANJE MOT FESTRELATERTE VOLDTEKTER Seksjonsleder Lena Reif Seksjon for seksuallovbrudd, Kripos Bakgrunn Voldtektsgruppa i Kripos Etablert i 2010 Bistand og egne saker Kompetansedeling Nasjonalt

Detaljer

Å være i gruppa er opplæring i å bli trygg. Erfaringer fra samtalegruppe i Telemark

Å være i gruppa er opplæring i å bli trygg. Erfaringer fra samtalegruppe i Telemark Å være i gruppa er opplæring i å bli trygg Erfaringer fra samtalegruppe i Telemark Kort historikk Oppstart Gruppe for ungdom og voksne Rekruttering Tverrfaglig samarbeid Utvikling over tid Struktur og

Detaljer

Innspill elevråd/ungdomsråd http://barneombudet.no/dine-rettigheter/barnekonvensjonen/artikkel-12-barnets-rett-til-a-giuttrykk-for-sin-mening/

Innspill elevråd/ungdomsråd http://barneombudet.no/dine-rettigheter/barnekonvensjonen/artikkel-12-barnets-rett-til-a-giuttrykk-for-sin-mening/ Artikkel 12: Medbestemmelse 1) Hvilke systemer har kommunen etablert der barn og unge kan utøve medbestemmelse og hvilke saker behandles der? 2) Hvordan sikres reell medbestemmelse for barn og unge? 3)

Detaljer

Verdier og mål for Barnehage

Verdier og mål for Barnehage Verdier og mål for Barnehage Forord Hensikten med dette dokumentet er å fortelle våre brukere, medarbeidere og samarbeidspartnere hva SiB Barnehage ser som viktige mål og holdninger i møtet med barn og

Detaljer

Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole

Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole Hva sier Kunnskapsløftet om sosial kompetanse? Under generell del, «Det integrerte menneske», står det i kapittelet om sosial og kulturell kompetanse: «For

Detaljer

Lærerveiledning: Nei er nei. Innholdsfortegnelse

Lærerveiledning: Nei er nei. Innholdsfortegnelse Lærerveiledning: Nei er nei Det er en grunnleggende menneskerett å kunne bestemme selv over egen kropp og seksualitet. En voldtekt er et alvorlig og grovt brudd på denne retten. Målet med undervisningsprogrammet

Detaljer

«Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst»

«Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst» «Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst» Hvordan opplever minoritetsspråklige voksne deltakere i norskopplæringen å kunne bruke morsmålet når de skal lære å lese og skrive? Masteroppgave i tilpasset

Detaljer

Kilder: ungeogrus.no, ung.no, Rusmidler i Norge 2013.

Kilder: ungeogrus.no, ung.no, Rusmidler i Norge 2013. MITT VALG er et program for læring av sosial og emosjonell kompetanse. Det brukes både i barnehager, grunnskoler og videregående skoler. MITT VALG skal gi barn og unge grunnlaget for å ta gode valg. Hensikten

Detaljer

SLT HANDLINGSPLAN 2015-2016 Vedtatt av styringsgruppa 16.06.15.

SLT HANDLINGSPLAN 2015-2016 Vedtatt av styringsgruppa 16.06.15. SLT HANDLINGSPLAN Vedtatt av styringsgruppa 16.06.15. 1. BAKGRUNN Visjon: Det er godt å vokse opp i Gjesdal. Barn og unge er satsingsområde i kommuneplanperioden 2011 2021. Den helhetlige oppvekstplanen

Detaljer

PROGRESJONS DOKUMENT. Barnehagens fagområder. Barns læringsprosesser

PROGRESJONS DOKUMENT. Barnehagens fagområder. Barns læringsprosesser PROGRESJONS DOKUMENT Barnehagene i SiT jobber ut fra en felles pedagogisk plattform. Den pedagogiske plattformen er beskrevet i barnehagenes årsplaner. Dette dokumentet viser mer detaljer hvordan vi jobber

Detaljer

KRISTIN OUDMAYER. Du er viktigere enn du tror

KRISTIN OUDMAYER. Du er viktigere enn du tror KRISTIN OUDMAYER Du er viktigere enn du tror HUMANIST FORLAG 2014 HUMANIST FORLAG 2014 Omslag: Lilo design Tilrettelagt for ebok av eboknorden as ISBN: 978-82-828-2091-2 (epub) ISBN: 978-82-82820-8-51

Detaljer

Bydel Grorud, Oslo kommune

Bydel Grorud, Oslo kommune Bydel Grorud, Oslo kommune 2. Kontaktperson: Hanne Mari Førland 3. E-post: hanne.mari.forland@bgr.oslo.kommune.no 4. Telefon: 92023723 5. Fortell oss kort hvorfor akkurat deres kommune fortjener Innovasjonsprisen

Detaljer

Vedlegg 3. Kategorisering 1 Informanter Skoleledere 1,2,4,8,9,12,13,14,15,17,18,19,30,36,37. Lærere 3,5,7,16,26,27,29,33,38,39,40,41,42,43,44

Vedlegg 3. Kategorisering 1 Informanter Skoleledere 1,2,4,8,9,12,13,14,15,17,18,19,30,36,37. Lærere 3,5,7,16,26,27,29,33,38,39,40,41,42,43,44 Kategorisering 1 Informanter Skoleledere 1,2,4,8,9,12,13,14,15,17,18,19,30,36,37 Lærere 3,5,7,16,26,27,29,33,38,39,40,41,42,43,44 Foreldre 6,10,11,20,21,22,23,24,25,28,31,32,34,35,45 1.Ideologi /ideal

Detaljer

Handlingsplan for SLT/Politiråd

Handlingsplan for SLT/Politiråd SLT Handlingsplan 2014-2016 Handlingsplan for SLT/Politiråd i Søndre Land kommune 2014 2016 1 1. BAKGRUNN Den 4. juni 2003 besluttet Søndre Land kommune å inngå et forpliktende samarbeidsprosjekt med Søndre

Detaljer

Beredskapsplan for barn som ikke blir hentet/ for sein henting

Beredskapsplan for barn som ikke blir hentet/ for sein henting Beredskapsplaner Barn som ikke blir hentet For større ulykker For barn som forsvinner på tur eller i barnehagen For barn som blir hentet av beruset foreldre/foresatte Ved skilsmisse Ved dødsfall hos barn

Detaljer

Undring provoserer ikke til vold

Undring provoserer ikke til vold Undring provoserer ikke til vold - Det er lett å provosere til vold. Men undring provoserer ikke, og det er med undring vi møter ungdommene som kommer til Hiimsmoen, forteller Ine Gangdal. Side 18 Ine

Detaljer

Brosjyre basert på Ung i Stavanger 2013. Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna. NOVA, 1.juni 2013

Brosjyre basert på Ung i Stavanger 2013. Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna. NOVA, 1.juni 2013 Brosjyre basert på Ung i Stavanger 2013 Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna NOVA, 1.juni 2013 Dette hørte vi da vi hørte på ungdommen! I mars 2013 svarte nesten 5000 ungdommer fra Stavanger på spørsmål om

Detaljer

Vestråt barnehage. Lek og vennskap som forebygging mot mobbing i barnehagen

Vestråt barnehage. Lek og vennskap som forebygging mot mobbing i barnehagen Vestråt barnehage Lek og vennskap som forebygging mot mobbing i barnehagen Alle barn i Vestråt bhg skal oppleve å bli inkludert i vennskap og lek Betydningen av lek og vennskap Sosial kompetanse Hva er

Detaljer

Unngå den klassiske foreldrefellen - disse kjørereglene funker mye bedre.

Unngå den klassiske foreldrefellen - disse kjørereglene funker mye bedre. 12 alternativer til kjefting Unngå den klassiske foreldrefellen - disse kjørereglene funker mye bedre. Hege Kristin Fosser Pedersen hege.pedersen@hm-media.no 29.03.2011, kl. 07:00 12 positive foreldreråd:

Detaljer

LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse)

LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse) 3. Februar 2011 LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse) En skoleomfattende innsats et skoleutviklingsprosjekt. Stimulere til mentalitetsendring som gjør det mulig å tenke nytt om kjente problemer

Detaljer

Hva skal vi snakke om?

Hva skal vi snakke om? Hva skal vi snakke om? Skolen "lære-leve-strevearena" Russ og gruppetilhørighet Ungdom og sex Rus Hva sier ungdommen tips SKOLEN er et sted for læring. I tillegg er skolen et av de stedene ungdom tilbringer

Detaljer

Etterarbeid til forestillingen «stor og LITEN»

Etterarbeid til forestillingen «stor og LITEN» Etterarbeid til forestillingen «stor og LITEN» Beate Børresen har laget dette opplegget til filosofisk samtale og aktivitet i klasserommet i samarbeid med utøverne. Det er en fordel at klassen arbeider

Detaljer

STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING AV VEILEDERE I POLITIETS BEKYMRINGSSAMTALE

STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING AV VEILEDERE I POLITIETS BEKYMRINGSSAMTALE STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING AV VEILEDERE I POLITIETS BEKYMRINGSSAMTALE 5 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 16. oktober 2014 1. Innledning Bekymringssamtalen er et strukturert verktøy for politiets

Detaljer

Skoleåret 2013 / 2014

Skoleåret 2013 / 2014 Familiehuset - Tilbudsbanken Skoleåret 2013 / 2014 Innhold ICDP. 2 ICDP for ungdom 3 Løft for foreldre.. 4 Oppmerksomhetstrening. 5 PMTO - foreldregrupper. 6 Etter skoletid 8 Generelt om kursene 9 Kurs

Detaljer

Erfaringer og utfordringer knyttet til utvikling av tiltak for ungdom i svevet. Reidun Follesø, Universitetet i Nordland.

Erfaringer og utfordringer knyttet til utvikling av tiltak for ungdom i svevet. Reidun Follesø, Universitetet i Nordland. Erfaringer og utfordringer knyttet til utvikling av tiltak for ungdom i svevet Reidun Follesø, Universitetet i Nordland. Hovedtema: Hva er virksomme tilnærmingsmåter, metoder og samarbeidsformer overfor

Detaljer

Trygg Trafikk. Trafikksikkerhetskonferanse for kommunene i Hordaland Kari Sandberg Direktør

Trygg Trafikk. Trafikksikkerhetskonferanse for kommunene i Hordaland Kari Sandberg Direktør Trygg Trafikk Trafikksikkerhetskonferanse for kommunene i Hordaland Kari Sandberg Direktør Trygg Trafikk - har som mål å være en ledende aktør i det forebyggende trafikksikkerhetsarbeidet og skal: - Bidra

Detaljer

Jesper Halvårsplan høsten 2009

Jesper Halvårsplan høsten 2009 Jesper Halvårsplan høsten 2009 På Jesper har vi i år 13 barn. Av disse er det vi 6 jenter og 7 gutter. 10 født i 2004 og 3 født i 2005. Det er kun 2 nye barn hittil i år, disse heter Tommy(04) og Celine(05).

Detaljer

DONORBARN PÅ SKOLEN. Inspirasjon til foreldre. Storkklinik og European Sperm Bank

DONORBARN PÅ SKOLEN. Inspirasjon til foreldre. Storkklinik og European Sperm Bank DONORBARN PÅ SKOLEN Inspirasjon til foreldre KJÆRE FORELDER Vi ønsker med dette materialet å gi inspirasjon til deg som har et donorbarn som skal starte på skolen. Mangfoldet i familier med donorbarn er

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING HANDLINGSPLAN MOT MOBBING RØMSKOG BARNEHAGE NOVEMBER 2012 Definisjon: Mobbing er bevisst krenkende handlinger som rettes mot samme person eller personer gjentatte ganger. Det forutsetter et ujevnt styrkeforhold

Detaljer

RETNINGSLINJER for. Natteravnene i Grødem

RETNINGSLINJER for. Natteravnene i Grødem Natteravnene i xxx Side 1 av 9 Retningslinjer RETNINGSLINJER for Natteravnene i Grødem November 2008 Natteravnene i xxx Side 2 av 9 Retningslinjer Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse...2 INNLEDNING...3

Detaljer

Informasjon om Skoleprogrammet VIP

Informasjon om Skoleprogrammet VIP Informasjon om Skoleprogrammet VIP Denne presentasjon kan vises på: Foreldremøter Skolens hjemmeside E-post til foreldre På It s learning eller classfronter Mål for Skoleprogrammet VIP Hovedmål: Å gjøre

Detaljer

TILTAKSPLAN MOT MOBBING, VOLD OG RASISME

TILTAKSPLAN MOT MOBBING, VOLD OG RASISME TILTAKSPLAN MOT MOBBING, VOLD OG RASISME Fjære ungdomsskole Våren 2010 1 En prinsipiell tilnærming: skolens ordensreglement (innledning) Skolen er elevenes, lærernes og andre ansattes daglige arbeidsplass.

Detaljer

Sosiale medier - ungdom og seksualitet

Sosiale medier - ungdom og seksualitet Sosiale medier - ungdom og seksualitet Sex og nett Tall fra medietilsynet viser at seks av ti unge i alderen 13 til 16 år jevnlig er inne på porno og sex-sider. 55% foreldre sier barna ikke oppsøker nettporno,

Detaljer

Virksomhetsplan 2014-2019

Virksomhetsplan 2014-2019 Virksomhetsplan 2014-2019 2019 Løkebergstuas årsplan er tredelt og består av: Virksomhetsplan (deles ut og legges ut på barnehagens hjemmeside) Pedagogisk årsplan m/årshjul (internt bruk, legges ut på

Detaljer

Med Barnespor i Hjertet

Med Barnespor i Hjertet Med Barnespor i Hjertet Konferanse i Molde 09.05 og 10.05 2012 1 Veiledning En definisjon av veiledning: Åhjelpe eller lede en annen til å forstå eller finne en utvei/løsning. (Wikipedia) 2 En liten oppgave

Detaljer

Foreldremøte 26.09.13. Velkommen «Å skape Vennskap»

Foreldremøte 26.09.13. Velkommen «Å skape Vennskap» Foreldremøte 26.09.13 Velkommen «Å skape Vennskap» Husk: en må skrive referat Ifølge Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver skal barnehagen tilby barna et omsorgs- og læringsmiljø som er til barnas

Detaljer

Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008.

Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008. Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008. Hvorfor skal barn filosofere? Filosofiske samtaler er måte å lære på som tar utgangspunkt i barnets egne tanker, erfaring

Detaljer

Årsplan Hvittingfoss barnehage

Årsplan Hvittingfoss barnehage Årsplan 2 Forord De åtte kommunale barnehagene har utarbeidet en felles mal for Årsplan. Denne malen er utgangspunktet for innholdet i vår årsplan. Hver enkelt barnehage lager sin Årsplan for det enkelte

Detaljer

Årsplan 2011/2012 for Ebbestad barnehage

Årsplan 2011/2012 for Ebbestad barnehage 1 En god arena for mestring og utvikling Årsplan 2011/2012 for Ebbestad barnehage Markveien 34 3060 Svelvik Telefon: 33 77 50 30 e-post: ebbestad@barnehage.svelvik.kommune.no www.svelvik.kommune.no 2 Kort

Detaljer

Høstkonferanse 1. og 2. oktober 2013

Høstkonferanse 1. og 2. oktober 2013 Høstkonferanse 1. og 2. oktober 2013 TIL BARN OG UNGES BESTE Tema: God oppvekst god folkehelse Røros Hotell Handlingsplan mot tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og alvorlige begrensninger av unges frihet

Detaljer

Barn og unge sin stemme og medvirkning i barnehage og skole. Thomas Nordahl 12.03.13

Barn og unge sin stemme og medvirkning i barnehage og skole. Thomas Nordahl 12.03.13 Barn og unge sin stemme og medvirkning i barnehage og skole Thomas Nordahl 12.03.13 Innhold Forståelse av barn og unge som handlende, meningsdannende og lærende aktører i eget liv Fire avgjørende spørsmål

Detaljer

En eksplosjon av følelser Del 3 Av Ole Johannes Ferkingstad

En eksplosjon av følelser Del 3 Av Ole Johannes Ferkingstad En eksplosjon av følelser Del 3 Av Ole Johannes Ferkingstad MAIL: ole_johannes123@hotmail.com TLF: 90695609 INT. SOVEROM EVEN MORGEN Even sitter å gråter. Han har mye på tankene sine. Han har mye å tenke

Detaljer

OBLIGATORISKE SPØRSMÅL I ELEVUNDERSØKELSEN

OBLIGATORISKE SPØRSMÅL I ELEVUNDERSØKELSEN OBLIGATORISKE SPØRSMÅL I ELEVUNDERSØKELSEN Nr Kategori/spørsmål Trivsel 1 Trives du på skolen? Svaralternativ: Trives svært godt Trives godt Trives litt Trives ikke noe særlig Trives ikke i det hele tatt

Detaljer

Årsmelding for Selvik skole skoleåret 2013-14

Årsmelding for Selvik skole skoleåret 2013-14 Årsmelding for Selvik skole skoleåret 2013-14 Selvik skole; ET STED HVOR ALLE ER TRYGGE OG TRIVES, SÅ DET SKAPES GROBUNN FOR PERSONLIG OG FAGLIG VEKST Sandeskolen har følgende visjon: «Alle skal ha minst

Detaljer

Sommer på Sirkelen. Vi lager hytte

Sommer på Sirkelen. Vi lager hytte Sommer på Sirkelen Vi lager hytte Streiken er over og både store og små er glade for å være tilbake til barnehagen igjen. Gustav forklaret de andre barna slik: "de voksne var ikke enig med sjefen sin"

Detaljer

ULOBAS MERKEVAREHÅNDBOK

ULOBAS MERKEVAREHÅNDBOK ULOBAS MERKEVAREHÅNDBOK FORORD Uloba har hatt en eventyrlig vekst de siste 20 årene. Vi har hatt stor suksess i å fronte kampen for likestilling og likeverd, og det er nå på tide for oss å fokusere enda

Detaljer

Koordinator nøkkelen til suksess? Ergoterapeut for barn i Steinkjer kommune. Gunn Røkke

Koordinator nøkkelen til suksess? Ergoterapeut for barn i Steinkjer kommune. Gunn Røkke Koordinator nøkkelen til suksess? Tema for denne konferansen: "deltagelse og selvstendighet" Sentrale mål for meg som ergoterapeut i forhold til brukere i habiliteringsarbeid er: Deltagelse og inkludering

Detaljer

Asker kommune. 2. Navn på prosjektet: 3. Kort beskrivelse av prosjektet: 4. Kontaktperson: 5. E-post:

Asker kommune. 2. Navn på prosjektet: 3. Kort beskrivelse av prosjektet: 4. Kontaktperson: 5. E-post: Asker kommune 2. Navn på prosjektet: Blikk for muligheter! Innovasjonsstrategi 2015-2015 3. Kort beskrivelse av prosjektet: Kommunestyret i Asker vedtok 3. februar 2015 Asker kommunes Innovasjonsstrategi

Detaljer

ENDRINGSFOKUSERT VEILEDNING OG ENDRING I LEVESETT. ved psykolog Magne Vik Psykologbistand as

ENDRINGSFOKUSERT VEILEDNING OG ENDRING I LEVESETT. ved psykolog Magne Vik Psykologbistand as ENDRINGSFOKUSERT VEILEDNING OG ENDRING I LEVESETT ved psykolog Magne Vik Psykologbistand as Stang ber østkantfolk lære av vestkanten Oslos ferske ordfører Fabian Stang har gjort omsorg til sitt varemerke.

Detaljer

7. Barn og foreldres medvirkning i kontakten med barnevernet Barns medvirkning

7. Barn og foreldres medvirkning i kontakten med barnevernet Barns medvirkning 7. Barn og foreldres medvirkning i kontakten med barnevernet Både barn og foreldre skal medvirke i kontakten med barnevernet. Barn og foreldre kalles ofte for brukere, selv om en ikke alltid opplever seg

Detaljer

Hvordan utvikle og beholde medarbeidere? Olav Johansen

Hvordan utvikle og beholde medarbeidere? Olav Johansen Hvordan utvikle og beholde medarbeidere? Olav Johansen Menova 3. november 2015 Olav Johansen 2013 - dd Høyskolelektor, institutt for ledelse og organisasjon, Markedshøyskolen 2013 - dd Daglig Leder, Senter

Detaljer

La din stemme høres!

La din stemme høres! Internserien 5/2015 Utgitt av Statens helsetilsyn La din stemme høres! Unge om tilsyn med tjenestene 14 oktober 2015 Kontaktperson: Bente Smedbråten 2 LA DIN STEMME HØRES! Unge om tilsyn med tjenestene

Detaljer

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17.

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17. Visjon: På jakt etter barnas perspektiv På jakt etter barneperspektivet Flyktningebarnehagen Flyktningebarnehage Rådhusgt. 8 3330 Hokksund Tlf. 32 25 10 39 Hjemmeside: www.open.oekbarnehage.no Du finner

Detaljer

Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst

Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst Hvordan opplever minoritetsspråklige voksne deltakere i norskopplæringen å kunne bruke morsmålet når de skal lære å lese og skrive? Masteroppgave i Tilpasset

Detaljer

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi!

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi! Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy Oppgave 1 Arven fra Grasdalen Kjære jenta mi! Hei! Hvordan går det med deg? Alt vel i Australia? Jeg har noe veldig spennende å fortelle

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Mormor og de åtte ungene i skogen

Anne-Cath. Vestly. Mormor og de åtte ungene i skogen Anne-Cath. Vestly Mormor og de åtte ungene i skogen Morten oppdager litt for mye, han Hvis du kommer gjennom skogen en gang litt ovenfor den store byen og får øye på et grått hus som ligger på et lite

Detaljer

ELI RYGG. Jeg vet at man kan bli helt glad igjen. Min historie

ELI RYGG. Jeg vet at man kan bli helt glad igjen. Min historie ELI RYGG Jeg vet at man kan bli helt glad igjen Min historie Eli Rygg har blant annet skrevet disse bøkene: Hvor gammel blir en bølge? Gyldendal Tiden, 2001 Jeg sa ikke kom inn. Gyldendal, 2005 Koppen

Detaljer

Statsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014

Statsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014 Statsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014 Tema for innlegg: Hvordan barn og unges rettigheter i helseinstitusjon

Detaljer

Fortelling 3 ER DU MIN VENN?

Fortelling 3 ER DU MIN VENN? Fortelling 3 ER DU MIN VENN? En dag sa Sam til klassen at de skulle gå en tur ned til elva neste dag. Det var vår, det var blitt varmere i været, og mange av blomstene var begynt å springe ut. Det er mye

Detaljer

Arbeid med sosiometrisk undersøkelse.

Arbeid med sosiometrisk undersøkelse. Arbeid med sosiometrisk undersøkelse. Arbeid med sosiometrisk kartlegging gir innsikt i vennestruktur i klassen, den enkelte elevs sosiale posisjon, popularitet, innflytelse, positiv og negativ kommunikasjon

Detaljer

Studentundersøkelse. 1.- og 2. års studentmedlemmer januar-februar 2009. Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening

Studentundersøkelse. 1.- og 2. års studentmedlemmer januar-februar 2009. Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening Studentundersøkelse 1.- og 2. års studentmedlemmer januar-februar 2009 Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening Innhold 1. Innledning... 3 Omfanget av undersøkelsen og metode... 3 Svarprosent... 3 Sammendrag...

Detaljer

LIKE MULIGHETER BERGER BARNEHAGE

LIKE MULIGHETER BERGER BARNEHAGE LIKE MULIGHETER BERGER BARNEHAGE Tema: Likestilling og likeverd i praktiskpedagogisk arbeid i barnehagen Deltagere: Hele personalet i barnehagene i Rykkinn område. Rykkinn område består av barnehagene:

Detaljer

HVEM BRYR SEG? En rapport om menns holdninger til vold mot kvinner

HVEM BRYR SEG? En rapport om menns holdninger til vold mot kvinner HVEM BRYR SEG? En rapport om menns holdninger til vold mot kvinner Amnesty International Norge REFORM ressurssenter for menn 1 Innholdsfortegnelse Forord: Menn kan stoppe vold mot kvinner... 4 1. Sammendrag

Detaljer

WEIDEMANNSVEIEN BARNEHAGE en inkluderende boltreplass i et grønt miljø

WEIDEMANNSVEIEN BARNEHAGE en inkluderende boltreplass i et grønt miljø WEIDEMANNSVEIEN BARNEHAGE en inkluderende boltreplass i et grønt miljø HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Å skap et inkluderende miljø i barnehagen Å inkludere er det samme som å invitere noen inn Velkommen til

Detaljer

Presentasjon Risør Kommune 08.05.14. Inger Brit Line og Britta Tranholm Hansen

Presentasjon Risør Kommune 08.05.14. Inger Brit Line og Britta Tranholm Hansen Presentasjon Risør Kommune 08.05.14 Inger Brit Line og Britta Tranholm Hansen ALTERNATIV TIL VOLD - ARENDAL Statlig ønske om Alternativ til Vold kontor i alle fylker (2005) - 11 kontorer i 2014. ATV-Arendal

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Kari Anita Brendskag Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 12/242

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Kari Anita Brendskag Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 12/242 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Kari Anita Brendskag Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 12/242 MOBBEPROBLEMATIKK Rådmannens forslag til vedtak: Skolene i Sigdal fortsetter arbeidet for målsettingen om at alle elever

Detaljer

VELKOMMEN TIL DRAMMEN! VELKOMMEN TIL KONFERANSE OM PROSJEKTET P 1824

VELKOMMEN TIL DRAMMEN! VELKOMMEN TIL KONFERANSE OM PROSJEKTET P 1824 VELKOMMEN TIL DRAMMEN! VELKOMMEN TIL KONFERANSE OM PROSJEKTET P 1824 09.00 09.05 09.15 09.40 10.00 10.15 Kulturskolen Velkomsthilsen fra ordfører Historien om et prosjekt Ekstern evaluering Pause Klart

Detaljer

SOSIAL KOMPETANSEUTVIKLING

SOSIAL KOMPETANSEUTVIKLING Åsveien skole og ressurssenter TRONDHEIM KOMMUNE juni 2007 Lokal handlingsplan SOSIAL KOMPETANSEUTVIKLING Åsveien skole glad og nysgjerrig Innhold Innledning 1.0. Mål 1.1. Kunnskapsløftet 1.2. Definisjon

Detaljer

Velkommen til et år på. Motorsykkel

Velkommen til et år på. Motorsykkel Velkommen til et år på Motorsykkel Forsiden Nyheter Galleri Ansatte Fag Informasjon Søknad Kontakt er linja der fart og spenning preger hverdagen. Vi skal være ville i vettet til å tørre, men samtidig

Detaljer

Appell vårsleppet 2007 Os Venstre Tore Rykkel

Appell vårsleppet 2007 Os Venstre Tore Rykkel Kjære Osinger, kjære medpolitikere! Vi har en jobb å gjøre! Aldri før har en forskningsrapport skapt så store bølger som nå. Aldri før har vi vært i en situasjon som vil berøre så mange menneskers liv

Detaljer

Fagansvarlig miljørettet helsevern Unni Suther og Kommuneoverlege Karin Møller. Tilsyn med barnas psykososiale miljø i barnehager og skoler

Fagansvarlig miljørettet helsevern Unni Suther og Kommuneoverlege Karin Møller. Tilsyn med barnas psykososiale miljø i barnehager og skoler Fagansvarlig miljørettet helsevern Unni Suther og Kommuneoverlege Karin Møller. Kommunepsykolog Ingrid Sønstebø. Ringerike kommune Tilsyn med barnas psykososiale miljø i barnehager og skoler Høyt åfly.

Detaljer

GUD GIR VI DELER Trosopplæring i Den norske kirke

GUD GIR VI DELER Trosopplæring i Den norske kirke GUD GIR VI DELER Trosopplæring i Den norske kirke Vi deler tro og undring Vi deler kristne tradisjoner og verdier Vi deler opplevelser og fellesskap Vi deler håp og kjærlighet 2 I løpet av ett år skjer

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

En eksplosjon av følelser Del 2 Av Ole Johannes Ferkingstad

En eksplosjon av følelser Del 2 Av Ole Johannes Ferkingstad En eksplosjon av følelser Del 2 Av Ole Johannes Ferkingstad MAIL: ole_johannes123@hotmail.com TLF: 90695609 INT. BADREOM MORGEN Line er morgenkvalm. Noe hun har vært mye den siste uken. Hun kaster opp,

Detaljer

En guide for samtaler med pårørende

En guide for samtaler med pårørende En guide for samtaler med pårørende Det anbefales at helsepersonell tar tidlig kontakt med pårørende, presenterer seg og gjør avtale om en første samtale. Dette for å avklare pårørendes roller, og eventuelle

Detaljer

Sluttrapportil Husbankenfor kompetansemidler2009-2011 til prosjektfriung.

Sluttrapportil Husbankenfor kompetansemidler2009-2011 til prosjektfriung. KIRKENS BYMISJON Drammen den 30.03.12 Sluttrapportil Husbankenfor kompetansemidler2009-2011 til prosjektfriung. Innledning Høsten 2006 begynte forarbeidet til prosjektet FRI. Anders Steen som var ansatt

Detaljer

Besøk 1, 7. klasse Ungdom med MOT November/desember/januar

Besøk 1, 7. klasse Ungdom med MOT November/desember/januar Kan ikke kopieres Besøk 1, 7. klasse Ungdom med MOT November/desember/januar VÆR GODT FORBEREDT, ha en lek eller to i bakhånd Lær manus Tenk ut egne eksempler Sjekk at utstyr er på plass Ta dere en tur

Detaljer

Handlingsplan mot mobbing. Grunnskolen i Søgne

Handlingsplan mot mobbing. Grunnskolen i Søgne Handlingsplan mot mobbing Grunnskolen i Søgne Vedtatt i rektormøte 26.juni 2012 Innholdsfortegnelse 1.0 Innledning... 3 1.1 Opplæringsloven kapittel 9a... 3 1.2 Forankring... 3 1.3 Definisjon av mobbing...

Detaljer

Oppsøkende Behandlingsteam Stavanger. ROP- kurs desember 2013

Oppsøkende Behandlingsteam Stavanger. ROP- kurs desember 2013 Oppsøkende Behandlingsteam Stavanger ROP- kurs desember 2013 Anbefaling 39 «Behandling i oppsøkende behandlingsteam, f.eks ACTteam, bør gis til personer som ikke responderer på tradisjonell poliklinisk

Detaljer

«Gevinsten ligger i åpenheten» Seniorrådgiver Ine Weum, 04.3.16 ine@akan.no

«Gevinsten ligger i åpenheten» Seniorrådgiver Ine Weum, 04.3.16 ine@akan.no «Gevinsten ligger i åpenheten» Seniorrådgiver Ine Weum, 04.3.16 ine@akan.no 1 Hva er Akan? Akan kompetansesenter Partenes verktøy for forebyggende arbeid i praksis Akan-modellen En modell for å forebygge

Detaljer

Saksbehandler: Kristine Holmbakken Arkiv: X40 &13 Arkivsaksnr.: 13/2641-2 Dato: * HØRING - RAPPORT OM "AVHØR AV SÆRLIG SÅRBARE PERONER I STRAFFESAKER"

Saksbehandler: Kristine Holmbakken Arkiv: X40 &13 Arkivsaksnr.: 13/2641-2 Dato: * HØRING - RAPPORT OM AVHØR AV SÆRLIG SÅRBARE PERONER I STRAFFESAKER SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Kristine Holmbakken Arkiv: X40 &13 Arkivsaksnr.: 13/2641-2 Dato: * HØRING - RAPPORT OM "AVHØR AV SÆRLIG SÅRBARE PERONER I STRAFFESAKER" â INNSTILLING TIL: BYSTYREKOMITÈ OPPVEKST

Detaljer

Talentutviklingsprogrammet

Talentutviklingsprogrammet Bærum kommune 2012 2013 Talentutviklingsprogrammet Bakgrunn HP 2010-2013: Lederrekruttering Bakgrunn HP 2010-2013: Likestilling Overordnet mål: Mobilisere og videreutvikle talenter i kommunen med henblikk

Detaljer

DU KAN VÆRE DEN ENE DEL DIN HISTORIE. Alle barn trenger å bli sett. Én som bryr seg kan være nok. Du kan være Den ene

DU KAN VÆRE DEN ENE DEL DIN HISTORIE. Alle barn trenger å bli sett. Én som bryr seg kan være nok. Du kan være Den ene DEL DIN HISTORIE Har du opplevd å bli hjulpet av en spesiell person i barndommen eller ungdommen? Fortell din historie på nettsiden vår! Gjennom historiene kan vi lære mer om barns oppvekstvilkår og inspirere

Detaljer

Hvis det er slik at det landes torsk verd 300 millioner mer i året enn det som blir registrert, har vi flere problem:

Hvis det er slik at det landes torsk verd 300 millioner mer i året enn det som blir registrert, har vi flere problem: Fylkesråd for plan og økonomi Beate Bø Nilsen Orientering om svart økonomi Narvik, 07. april 2014 Fylkesordfører, fylkesting! I dag skal jeg snakke om et tema hele fylkestinget, samtlige partier og representanter

Detaljer

Førsteklasses forberedt Overgangsplan fra barnehage til skole i Kongsberg kommune

Førsteklasses forberedt Overgangsplan fra barnehage til skole i Kongsberg kommune Førsteklasses forberedt Overgangsplan fra barnehage til skole i Kongsberg kommune 2014-2016 2 Innholdsfortegnelse Side Kap. 1 Førsteklasses forberedt 4 Kap. 2 Føringer for overgang barnehage skole 4 Kap.

Detaljer

Formålet med kurset er å lære metoder og teknikker som kan benyttes for å forebygge eller mestre nedstemthet og depresjon.

Formålet med kurset er å lære metoder og teknikker som kan benyttes for å forebygge eller mestre nedstemthet og depresjon. Formålet med kurset er å lære metoder og teknikker som kan benyttes for å forebygge eller mestre nedstemthet og depresjon. Det kalles en depresjon når plagene er vedvarende og så sterke at de fører til

Detaljer

Homo eller muslim? Bestem deg! Basert på Richard Ruben Narvesen masteroppgave 2010

Homo eller muslim? Bestem deg! Basert på Richard Ruben Narvesen masteroppgave 2010 Homo eller muslim? Bestem deg! Basert på Richard Ruben Narvesen masteroppgave 2010 Det heteronormative landskapet Forskning har opp gjennom tidene i beskjeden grad berørt problemstillinger omkring livssituasjonen

Detaljer

Etiske retningslinjer i Høyre. Vedtatt av Høyres Sentralstyre 21.01.2013 [Type text] [Type text] [Type text]

Etiske retningslinjer i Høyre. Vedtatt av Høyres Sentralstyre 21.01.2013 [Type text] [Type text] [Type text] Etiske retningslinjer i Høyre Vedtatt av Høyres Sentralstyre 21.01.2013 0 [Type text] [Type text] [Type text] Innhold Generelt... 2 Omfang og ansvar... 2 Grunnleggende forventninger... 2 Personlig adferd...

Detaljer

Fortell, du skal ikke bære sorgen i hjertet ditt alene. Grimstad 7.11.12 Drammen 5.12.12 2.11.12. Øivind Aschjem. ATV- Telemark.

Fortell, du skal ikke bære sorgen i hjertet ditt alene. Grimstad 7.11.12 Drammen 5.12.12 2.11.12. Øivind Aschjem. ATV- Telemark. Fortell, du skal ikke bære sorgen i hjertet ditt alene Grimstad 7.11.12 Drammen 5.12.12 2.11.12 Øivind Aschjem ATV- Telemark. Jeg tror ingen foreldre kjenner sine barns innerste tanker og følelser. Otto

Detaljer

Handlingskompetanse ved bekymring for eller kjennskap til at barn utsettes for vold og seksuelle overgrep

Handlingskompetanse ved bekymring for eller kjennskap til at barn utsettes for vold og seksuelle overgrep Handlingskompetanse ved bekymring for eller kjennskap til at barn utsettes for vold og seksuelle overgrep Nasjonal nettverkssamling for psykologer i kommunene 26. 27. november 2014 Siri Leraand Barndommen

Detaljer

Hvor langt er du villig til å gå for kjærligheten

Hvor langt er du villig til å gå for kjærligheten Hvor langt er du villig til å gå for kjærligheten? krisesentersekretariatet 2002 1 Hvor langt er du villig til å gå for kjærligheten? 2 Myter om vold og overgrep Jenter lyver om vold og overgrep for å

Detaljer