Forord. Kraftutvekslingen med utlandet har likeledes vært i fokus gjennom de siste månedene.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Forord. Kraftutvekslingen med utlandet har likeledes vært i fokus gjennom de siste månedene."

Transkript

1 Kort sagt:

2 2

3 Forord Kraftutvekslingen med utlandet har likeledes vært i fokus gjennom de siste månedene. Kraftsituasjonen har vært i fokus begge de to siste vintrene. Kraftprisene har vært høye og svingende, prisforskjellene mellom landsdelene har til tider vært betydelige. I den samme tidsperioden har arbeidet med å fjerne flaskehalser i nettet vært satt på spissen gjennom Sima-Samnanger-diskusjonen og etter hvert Ørskog-Sogndal-linjen. Kraftbransjen forventes å kunne svare for seg når disse og andre saker tas opp i media og av kundene. Dette heftet er en gjennomgang av argumenter og fakta knyttet til den dagsaktuelle debatten. Vi håper heftet blir tatt i bruk. Kristian Marstrand Pladsen, Energi Norge Oslo, april

4 Innhold Nøkkelord: Side 4 Nøkkelkort: Side 4 Nøkkelsetninger: Side 5 Nøkkelfakta: Side 6 Kraftmarkedet: Side 8 Hva bestemmer prisen på strøm? Hvorfor var prisene så høye i 2010? Hvorfor var strømprisen i 2010 fire ganger så høy som i 2000, bare ti år tidligere? Hvorfor kan ikke politikerne gripe inn? Hvorfor varierer prisene så mye fra landsdel til landsdel? Er markedet blitt noe hellig for alle partier i energipolitikken? Kan den 20 år gamle energiloven bli forandret igjen? Jeg synes strømregningen er komplisert. Hva betaler jeg egentlig for? Hvor mye betaler jeg for strømmen? Hvordan blir kraftprisen framover? Hvorfor var alt så mye greiere før? Produksjon: Side 15 Er ikke fossene vårt felleseie? Hvorfor tapper vi magasinene så mye at fyllingsgraden stadig blir for liten? Men hvis magasintappingen ikke er en bevisst strategi, hvordan blir da magasinene så lave? Hva er elsertifikater? Hvorfor skal strømkundene betale for elsertifikater, for så å måtte betale ekstra nettleie fordi den nye produksjonen krever mer nett? Nett og kraftutveksling: Side 19 Kan man forklare på en enkel måte hva strømnettet består av? Hva er poenget med å ha tre nivåer hvorfor gjøre ting så komplisert? Hvorfor kan jeg ikke fritt velge nettselskap? Hvem betaler nettleie? Hva er det som bestemmer nettleien? Hva er mindreinntekt? Settes nettleien opp når strømprisen synker? Hvorfor koster det så mye å drive nettet? Hvorfor er ingenting blitt gjort før? Hvorfor eksporterer vi kraft fra et iskaldt land som trenger strømmen selv? Hvorfor varierer eksporten og importen så mye? Hvorfor trenger vi å bygge nettforbindelser gjennom naturperler som Hardanger og Geiranger? Hvorfor kan man ikke bruke sjøkabler som er mer skånsomt for naturen? 2

5 Klima og miljø: Side 27 Hvorfor driver miljønasjonen Norge storimport av kullkraft og atomkraft til høye priser? Hvor mye er vi villig til å ofre av natur og miljø for å få billigere strøm? Hvordan går det an å hevde at kraftlinjer er klimavennlige? Opprinnelsesgarantier: Hva er opprinnelsesgarantier? Hvem utsteder opprinnelsesgarantiene? Er dette en garanti for at jeg som kunde bare bruker fornybar kraft? Hvem kan kjøpe opprinnelsesgarantier? Eksporterer vi ikke miljøverdien av norsk vannkraft når vi selger opprinnelsesgarantiene til utlandet? Hva er poenget med opprinnelsesgarantier? Verdiskaping: Side 33 Hvorfor er kraftsystemet, som er bygget utelukkende for våre skattepenger, solgt til utenlandske private aktører? Hvem er det som stikker av med kraftpengene? Fortjener noen å tjene grovt på at nordmenn skal ha noe så grunnleggende som lys og varme? Forbruk: Side 36 Hvorfor skal vi plages med to helt forskjellige fakturaer for strøm og noe som heter nettleie? Hvilken glede har vi av den påtvungne valgfriheten? Hvorfor skal vi tvinges til å velge mellom 60 strømleverandører som vi vet lite om? AMS: Hva er AMS? Hva vil AMS gi oss som vi ikke har i dag? Når kommer AMS? Hvem skal betale AMS? Hvorfor bruker dere en forkortelse som ingen forstår? Betalingsproblemer og stengning: Hva hvis folk får betalingsproblemer? Hva gjør dere i forhold til dem som ikke betaler? Prosessen tar måneder. Bør man ikke sende bekymringsmeldinger til sosialtjenesten før den tid? Burde nettselskapene troppe opp på døra til de som ikke har betalt? Når stenger nettselskapet IKKE av strømmen, selv om betalingen uteblir? Har samfunnet noe igjen for satsningen på fornybar energi? 3

6 Nøkkelord Kraftmarkedet, strømpriser, kraftproduksjon, nett, kraftutveksling, klima, miljø, verdiskaping, forbruk Nøkkelkort Kulde og tørke har gitt lave vannmagasiner og høye og svingende kraftpriser. Nytt nett må til for å få mer stabile strømpriser og mer klimavennlig energi. 4

7 Innledning Nøkkelsetninger 2010 var det kaldeste året på 25 år, vi hadde lite nedbør, og vi brukte mer strøm enn noen gang før. Derfor hadde vi for lite kraft i forhold til hva vi brukte derfor ble prisene høye og importen stor. Uten kablene fra utlandet ville forsyningssituasjonen vært enda verre og prisene enda høyere. Vi trenger mer nett slik at vi kan frakte kraften dit den trengs. Nytt nett gir bedre forsyningssikkerhet, mer stabile priser, regional verdiskaping og klimavennlig kraftproduksjon. Nytt nett har vært forsømt gjennom lang tid og under skiftende regjeringer. Resultatet er svingende priser og prisforskjeller og at strømmen ikke kommer fram dit den trengs. Vi trenger tempo i utbyggingen. 5

8 Innledning Nøkkelfakta 2010 var det kaldeste året på 25 år, vi hadde lite nedbør, og vi brukte mer strøm enn noen gang før. Derfor hadde vi for lite kraft i forhold til hva vi brukte derfor ble prisene høye og importen stor. Gjennom 2010 importerte vi i 7 av 10 dager. De fire første ukene av 2011 av importerte vi like mye som et altakraftverk produserer på fire år. De siste 20 årene har produksjonen svingt mellom 104 og 143 terawattimer, mens forbruket har ligget på 119 i gjennomsnitt. I 2009 brukte nordmenn 4,6 prosent av sitt totale forbruk på elektrisitet og brensel. Det er omtrent like mye som vi bruker på klær og litt mindre enn vi bruker på bilhold. Hvis vi går enda ti år tilbake i tid brukte vi 4,0 prosent på strøm og brensel, så andelen har økt, men ikke mye. Kraftpengene stopper ikke hos kraftbedriftene. 70 av 100 kroner havner hos stat og kommune. Men det er ikke først og fremst avgiftene som driver strømprisene opp, det er ubalansen mellom hva vi har og hva vi bruker av kraft. I 9 av 10 dager forrige vinter var strømprisen i Trondheim vesentlig høyere enn i Oslo. Fram til 2015 skal vi investere 50 milliarder kroner i nytt nett. Strømnettet i Norge strekker seg tilsvarende mer enn 8 ganger rundt ekvator. 6

9 Spørsmål og svar 7

10 Kraftmarkedet 8

11 Kraftmarkedet Hva bestemmer prisen på strøm? Prisnivået bestemmes av kraftbalansen det vil si forholdet mellom hvor mye strøm vi trenger og hvor mye vi har tilgjengelig. Alt som påvirker kraftbalansen, påvirker også kraftprisen. Veien til stabile priser går derfor gjennom en stabil kraftbalanse. Siden strøm må brukes i samme sekund som den lages, bestemmes tilgjengeligheten både av hvor mye vi produserer og hvor mye vi klarer å frakte fram til for brukeren gjennom strømnettet. Hvorfor var prisene så høye i 2010? 2010 var et helt spesielt år med rekordkulde og forbruksrekorder, lite nedbør og slunkne vannmagasiner, og lav årsproduksjon av svensk kjernekraft. Det ga høye og svingende strømpriser. Vi trenger å gjøre betydelige løft på nettutvikling og nye kabler fra utlandet, som vi hadde trengt denne vinteren. Etterslepet på nettutvikling må myndighetene ta et betydelig ansvar for, siden vi henger etter på nødvendige politiske beslutninger, pluss at vi sliter med kapasitet i konsesjons- og ankeprosessene. 9

12 Kraftmarkedet Hvorfor var strømprisen i 2010 fire ganger så høy som i 2000, bare ti år tidligere? 2000 og 2010 var ekstremår i hver sin ende av skalaen: 2000 var et vått år med høy produksjon (143 TWh) som ga lave priser, 2010 var et tørt år med svært høyt forbruk (131 TWh) som ga høye priser. Det er mange typer strømproduksjon som skal til for å dekke etterspørselen. Den dyreste strømmen blir alltid solgt til slutt som gass- og oljefyrt produksjon. Dermed øker prisene ekstra mye når forbruket er høyt, som i På toppen av dette har vi fått klima- og miljøavgifter inn i strømprisen etter politiske vedtak de siste 10 årene. Dette for å stimulere til lavere klimautslipp og økt utbygging av klimavennlig kraftproduksjon. Hvorfor kan ikke politikerne gripe inn? Det gjør de hele tiden de påvirker kraftbalansen på mange ulike måter. De påvirker produksjonsutviklingen og utbyggingen av strømnettet de to faktorene som bestemmer hvor mye kraft vi klarer å lage og frakte fram til forbrukerne. De påvirker også forbruksutviklingen gjennom avgifter og enøk-tiltak. Problemet er heller at man ikke i tilstrekkelig grad har sett den lange rekken av tiltak i sammenheng, slik at politikken ikke har blitt helhetlig. Og når man først havner i ubalanse, tar det tid å rette opp. Ny produksjon og nytt nett tar år å føre fram. 10

13 Kraftmarkedet Hvorfor varierer prisene så mye fra landsdel til landsdel? Kraftbørsen må hver dag sette fem forskjellige områdepriser for fem forskjellige soner i Norge. Det henger sammen med de tekniske begrensningene i det nasjonale linjenettet de såkalte flaskehalsene som begrenser kraftflyten mellom områdene. Blir det kraftunderskudd i Midt-Norge, og samtidig for dårlig kapasitet i linjene inn til landsdelen, blir kraftmengden for liten og prisen går opp. Antallet timer med prisforskjeller har vist en stigende tendens de siste fem årene. Ni av ti dager forrige vinter lå Midt-Norge 10 øre over den nordiske markedsprisen. Vi ønsker ikke slike forskjeller. Løsningen er å bygge ut mer nett og fjerne flaskehalsene mellom nord og sør, øst og vest. Nye kraftlinjer vil komme alle til gode i form av mer stabile kraftpriser. Er markedet blitt noe hellig for alle partier i energipolitikken? Hellig er det slett ikke. Men jevnt over er det en god måte å utnytte knappe ressurser på en balansert måte. I de aller fleste år har vi jo ikke slike prishikk som i Det betyr at markedet stort sett fungerer på en måte som folk synes er ok. Vi betalte en pris for strømmen før i tiden også, og selv om den var fastsatt på en annen måte enn i dag, var ideen den samme: Å sette en pris som var med på å sørge for at det ble balanse mellom hvor mye kraft vi trengte og hvor mye vi hadde tilgjengelig. Problemet i fjor var at prisene varierte så mye at de ble uforutsigbare. Det må vi gjøre noe med, og veien til mer stabile priser går via en mer stabil kraft balanse. Det er ikke markedet i seg selv som har skapt de høye prisene, det er ubalansen mellom hva vi trenger og hva vi har tilgjengelig markedsprisene er bare et mål på ubalansen. Å skylde på markedet for de høye prisene blir som å klandre termometret for den høye feberen. 11

14 Kraftmarkedet Kan den 20 år gamle energiloven bli forandret igjen? Ja, og det er ikke lenge siden den ble gjennomgått i Stortinget. Men om vi endrer den, må vi føle oss sikre på at det er en forandring til det bedre. Jeg synes strømregningen er komplisert. Hva betaler jeg egentlig for? Det du betaler for strømbruk består av tre deler: Du betaler for den strømmen du faktisk bruker. Det er strømprisen (eller kraftprisen), og den fastsettes i kraftmarkedet. Gjennomsnittshusholdningen bruker kwh i året. Du betaler for å få strømmen fraktet dit du bor. Det er nettleien. Den varierer rundt om i landet, fordi transportkostnadene varierer med befolkningstetthet og naturforhold. På toppen betaler du el-avgift, moms og Enova-avgift. Avgiftene går direkte til staten. Grovt sett betaler du 1/3 på hver av disse delene, men fordelingen skifter en del fra år til år. 12

15 Kraftmarkedet Hvor mye betaler jeg for strømmen? Som en tommelfingerregel kan man si at den totale strømutgiften er ca 1 krone per kwh når markedsprisen på kraft ligger på rundt 40 øre. Hvis kraftprisen er 30 øre, blir strømutgiften knappe 90 øre per kwh. Stiger strømprisen til 50 øre, stiger utgiftene til vel 1,10 kroner. (Anslagene er basert på en nettleie på 30 øre, som er dagens landsgjennomsnitt.) Strømprisen har aldri vært høyere enn i 2010, da den endte på 42,5 øre for året sett under ett. Året før var snittprisen 30 øre. Hvordan blir kraftprisen framover? Fram til 2020 er det forventet et økende kraftoverskudd i Norden i alle nordiske land er det planer om økt produksjon det vil isolert sett dra strømprisen nedover. På den annen side er det problemer med flaskehalser i nettet (begrensninger i overføringskapasiteten) som skaper prisforskjeller slik at vi kan komme til å oppleve prissvingninger også i årene som kommer. Det er nettopp derfor vi skal bygge ut strømnettet for å få mer stabile priser. Framtidig oljepris og været er andre faktorer som påvirker strømprisen, og som vi ikke vet hvordan vil utvikle seg. Kaldt vær gir høyere forbruk og høyere pris. Tørt vær gir mindre tilsig til vannmagasinene og høyere pris. Høy oljepris gjør at mer energiforbruk flyttes til strøm, slik at strømprisen presses opp. Strømprisen påvirkes i det hele tatt av flere forkjellige ting: Alt som påvirker kraftbalansen via forbruk, produksjon og nettkapasitet påvirker også strømprisen. 13

16 Kraftmarkedet Hvorfor var alt så mye greiere før? Det var det ikke. Prisene var nok mer stabile, men strømforsyningen var det ikke. Dessuten levde vi for år siden i et helt annet land enn vi gjør i dag. Vi er blitt veldig mye rikere. Antallet strømtrengende «dingser» har økt noe voldsomt. Strøm er enda viktigere enn før. Vi bruker strømmen mer effektivt enn noen gang, men vi bruker likevel mer av den. Den utviklingen kommer til å fortsette. 14

17 Produksjon 15

18 Produksjon Er ikke fossene vårt felleseie? Så godt som alle norske vannkraftselskap er eid av fellesskapet, enten ved staten, fylkeskommuner eller kommuner. Utbyttet fra selskapene går inn i offentlige budsjetter og brukes til å betale for viktige fellesgoder som helse og utdanning. Fossene i seg selv eies av grunneierne, og kraftselskapene har i sin tid kjøpt rettighetene til å bruke fossene, men utnyttelsen av fossekraften er lovregulert og skattlagt. Konsesjoner og hjemfall (som betyr at eiendomsretten til vannkraften etter en viss tid går tilbake til staten) bestemmer hvordan fossene utnyttes og hvem som skal eie dem i det lange løp. Hvorfor tapper vi magasinene så mye at fyllingsgraden stadig blir for liten? Med vannkraften er det slik at jo mindre vann i magasinene, desto mer dyrebart er vannet, og jo høyere må prisen være for at man skal velge å produsere. Alternativt kan produsentene velge å spare på vannet. Jo mindre vann det er i magasinene, jo mer vil de ønske å spare. Det gjør de i så fall fordi de forventer å få bedre betalt senere, fordi de tror det kan bli enda knappere med vann. Følgen er at produsentene, ved å forsøke å få best mulig pris for vannet, faktisk forebygger en forsyningskrise. Ved å spare på vannet når det er utsikter til knapphet, motvirker de nemlig en enda verre situasjon. 16

19 Produksjon Men hvis magasintappingen ikke er en bevisst strategi, hvordan blir da magasinene så lave? Dersom været blir tørrere og kaldere enn normalt, kan det hende man likevel har spart for lite vann. Siden produsentene vurderer hver for seg hvor mye de vil produsere, kan det variere hvor mye vann de har spart. De produsentene som har holdt igjen minst vann, taper penger når prisene når toppunktet, fordi de da har mindre produksjonskapasitet enn konkurrentene. Hvis derimot været blir våtere enn normalt, vil de som har spart for mye, tape penger. I de våteste årene er problemet at magasinene kan bli for fulle. Slike år har vi også hatt. Å la dem fylles til de renner over, er dårlig økonomi for oss alle. Dessuten kan det bli flom. Vannmagasinene er nok verdens største batterier, men å lade dem er ingen enkel sak. Hva er elsertifikater? Elsertifikater er et politisk bestemt virkemiddel for å fase inn mer fornybar energi som et ledd i klimapolitikken og forsyningssikkerheten. Det utstedes et antall el sertifikater som forplikter produsentene til å inkludere en viss mengde ny, fornybar kraft i det de tilbyr i kraftmarkedet. Sertifikatprisen bestemmes av hvor stort ekstra tilskudd som skal til for å gjøre det lønnsomt å bygge ut den ekstra mengden fornybar kraft. Myndighetene har beregnet at sertifikatprisen, som kommer på toppen av strømprisen, i 2015 vil utgjøre 2,75 øre/ kwh. 17

20 Produksjon Hvorfor skal strømkundene betale for elsertifikater, for så å måtte betale ekstra nettleie fordi den nye produksjonen krever mer nett? Det er riktig at mer fornybar kraftproduksjon også krever mer nett, men det er langt fra den viktigste årsaken til høyere nettleie i årene som kommer. Den største kilden til økende nettinvesteringer er en nødvendig fornyelse av nettet for å opprettholde forsyningssikkerheten til hver enkelt av oss. Det er dessuten slett ikke sikkert at elsertifikatene alt i alt vil påføre strømkundene større utgifter. Studier tyder på at den økte mengden fornybar kraft kan føre til fallende priser i kraftmarkedet som kan oppveie både sertifikatprisen og de økte nettkostnadene 18

21 Nett og kraftutveksling 19

22 Nett og kraftutveksling Kan man forklare på en enkel måte hva strømnettet består av? Strømnettet består av tre nivåer: Sentralnettet motorveiene som forbinder landsdelene km Regionalnettet hovedfartsårene innenfor hver enkelt landsdel km lokale nett den siste delen av nettet som går helt fram til husveggen til folk km. Det norske strømnettet strekker seg godt og vel 8 ganger rundt ekvator. Hva er poenget med å ha tre nivåer hvorfor gjøre ting så komplisert? Forskjellene mellom nettnivåene er nesten som forskjellene mellom ulike typer veier. Sentralnettet er riksveiene som skal kunne frakte mye kraft over store avstander, det blir bygget med stor kapasitet og høyt spenningsnivå. Regionalnettet er fylkesveiene som ikke behøver like stor kapasitet. Det lokale nettet på sin side har det laveste spenningsnivået og den laveste kapasiteten, men er til gjengjeld lengst og mest finmasket, slik at det skal nå helt fram til hver eneste kunde. 20

23 Nett og kraftutveksling Hvorfor kan jeg ikke fritt velge nettselskap? Nettet er et såkalt naturlig monopol, siden det ikke gir mening å bygge enda et strømnett side om side med det gamle. Av den grunn finnes det bare ett nettselskap i hvert område, og strømkundene kan derfor ikke fritt velge nettselskap. Derfor er nettselskapenes virksomhet strengt regulert, og NVE er tilsynsmyndighet og passer på at reglene blir fulgt. Hvem betaler nettleie? Nettet er et spleiselag husholdninger, næringsliv, industrikunder og kraftprodusenter betaler alle sin del av nettleien. Vi må velge kostnadseffektive løsninger når vi bygger og driver nettet, så merkostnadene ikke blir for store for brukerne. På den annen side må ikke innstramningene og kravene til effektivitet gå så langt at de går ut over nødvendige investeringer og fornyelser av nettet. Det har vi dessverre opplevd de siste årene, slik at vi har fått et oppdemmet investeringsbehov. Det er myndighetene som regulerer disse forholdene. 21

24 Nett og kraftutveksling Hva er det som bestemmer nettleien? Nettleien skal dekke drift og investeringer i nettet, og størrelsen på nettleien avhenger av hvor mye dette koster. Det påvirkes igjen av investeringsnivået, behovet for fornyelser, vedlikeholds- og driftskostnader, lønn til ansatte, avkastning og nettap. Alle disse forholdene er regulert av myndighetene gjennom NVE alt fra investeringer til avkastning. Hva er «mindreinntekt»? Kostnadene for å drive nettet er noenlunde faste over tid. Om forbruket skulle gå ned et år, går ikke nettkostnadene ned av den grunn - derimot vil inntektene til nettselskapene gå ned når forbruket faller. For å få dekket de faste kostnadene, kan de tapte inntektene tas igjen et senere år. Det systemet kalles mindreinntekt, og er altså bare en forflytning av penger fra ett år til et annet. Tilsvarende er det noe som heter merinntekt : Hvis forbruket går opp slik at nettselskapene får inn mer penger enn beregnet, må selskapet ta seg mindre betalt ved neste korsvei. 22

25 Nett og kraftutveksling Settes nettleien opp når strømprisen synker? Det er ikke noen automatisk sammenheng mellom strømpris og nettleie. Nettleien settes ikke opp fordi strømprisen går ned eller omvendt. Det er imidlertid en indirekte sammenheng ved at nettselskapene må erstatte det fysiske tapet av strøm når elektronene fraktes gjennom nettet. Denne erstatningsstrømmen må kjøpes til markedspris, så når strømprisen stiger slår det ut i litt høyere nettleie, men utslagene blir vanligvis ikke store for den enkelte kunde. Hvorfor koster det så mye å drive nettet? Det norske strømnettet er til sammen km det tilsvarer vel 8 ganger rundt ekvator. Vedlikehold og videreutvikling av nettet er en stor oppgave. Likevel har ikke nettleien gått særlig mye opp. I gjennomsnitt for hele landet har nettleien i flere år holdt seg nokså stabil. Det henger sammen med at vi over lang tid har investert relativt lite i nettet. Resultatet er at vi ligger etter på fornyelse og nyinvesteringer, og at strømmen ikke kommer frem dit den trengs. 23

26 Nett og kraftutveksling Hvorfor er ingenting blitt gjort før? Utbyggingen av kraftnettet har vært forsømt gjennom lang tid og under skiftende regjeringer. Bransjen har påpekt dette i en årrekke. De neste årene må vi bruke mer penger på å utvikle nettet. Dette skyldes først og fremst behovet for fornyelse, dernest at forbruksmønsteret endres, og dessuten for å gjøre det mulig å fase inn mer fornybar kraft. Fram til 2015 skal vi investere 50 milliarder kroner i nytt nett. Det er penger vi skal bruke for å unngå svingende priser og store prisforskjeller mellom landsdelene i Norge, slik vi har opplevd det siste året. Disse investeringene vil virke gunstig for forsyningssikkerhet og verdiskaping. Hvorfor eksporterer vi kraft fra et iskaldt land som trenger strømmen selv? Problemet er at vi noen år trenger mer kraft enn vi har selv slik det var i fjor mens vi andre år har mer enn vi trenger selv, og vannmagasinene har ikke ubegrenset lagringskapasitet. Sånn sett er utveksling med utlandet en helt logisk løsning. Sammen har vi mer kraft enn hver for oss, samtidig som flere linjer og flere produksjonsanlegg fungerer som en felles nordisk forsikringsordning. Kraftutveksling i Norden er faktisk et av de få eksemplene på et virkelig vellykket nordisk samarbeid. I fjor importerte vi kraft 7 av 10 dager, og hvis vi ikke hadde hatt importmulighetene ville forsyningssituasjonen vært tilsvarende mye verre. 24

27 Nett og kraftutveksling Hvorfor varierer eksporten og importen så mye? I et kraftsystem basert på vannkraft, som hos oss, svinger produksjonen i takt med nedbøren. Siden nedbøren varierer så mye fra år til år, varierer vannkraftproduksjonen i Norge like mye. De siste 20 årene har produksjonen svingt mellom 104 og 143 terawattimer, mens forbruket har ligget på 119 i gjennomsnitt. I år med mye nedbør, går det mer kraft ut, i år med lite nedbør går det mer kraft inn. Hadde vi ikke hatt forbindelsene med utlandet, ville den varierende nedbøren skapt enda større ubalanser og dermed enda større prissvingninger, så strømkablene fra utlandet gir oss faktisk mer stabile priser. Hvorfor trenger vi å bygge nettforbindelser gjennom Naturperler som Hardanger og Geiranger? De siste årene har vi sett store og økende prisforskjeller mellom ulike landsdeler. De oppstår fordi transportkapasiteten mellom landsdelene er for liten såkalte flaske halser i nettet hindrer kraften i å komme fram dit den trengs. Flaskehalsene må fjernes dersom vi skal oppnå langsiktig god forsyningssikkerhet. Dessuten er det klimavennlig fornybar energi som fraktes gjennom disse linjestrekkene. Når vi velger hvor linjene skal gå, må vi imidlertid forsøke å gjøre naturinngrepet minst mulig. Hardangerlinjen og linjen mellom Ørskog og Sogndal, som skal forbinde Vestlandet og Midt-Norge, er to flaskehalsutbedringer som det haster med å gjennomføre. Forsyningssikkerheten trenger å styrkes både i bergensområdet og i Midt-Norge. 25

28 Nett og kraftutveksling Hvorfor kan man ikke bruke sjø- og jordkabler som er mer skånsomt for naturen? Sjøkabler koster mange ganger så mye som linjer. Det har mange konsekvenser. For det første må strømkundene da betale enda mer i nettleie og avhengig av hvor mye man velger å kable i framtiden kan dette beløpe seg til betydelige summer. For det andre vil en dyrere nettutvikling bety mindre og saktere nettutvikling, siden færre nettprosjekter da blir samfunnsøkonomisk lønnsomme, og utbyggingene vil ta lengre tid. Det vil skade forsyningssikkerheten til hver enkelt av oss, øke prisforskjellene internt i Norge, skade samfunnets verdiskaping, og forsinke overgangen til fornybarsamfunnet. Dessuten er det en misforståelse å tro at sjøkabler ikke innebærer naturinngrep. På de stedene der sjøkablene går ned og kommer opp, blir det godt synlige inngrep. Dessuten påvirkes miljøet på andre måter, f eks det biologiske mangfoldet under vannet. Kabler på land innebærer dessuten graving som påvirker naturen, avhengig av hvor utsatt den er. Hva med andre deler av Norge? Flaskehalser finnes flere steder i Norge. Statnett har planer for over 20 nettprosjekter de neste årene. Vi trenger bedre motorveier for strømmen, både fra nord til sør og øst til vest, og vi trenger et nett som er så robust at folk ikke mister strømmen om et uhell skjer. Eksempelvis i Nord-Norge trenger vi fortgang i konsesjonsbehandlingen av en ny linje fra Ofoten til Balsfjord og videre til Hammerfest. Det samme gjelder linjenettet til Lofoten. Nå må myndighetene bruke mindre tid på det som forsinker og fordyrer prosjektene, og mer tid på å sikre at første spadetak blir tatt. Men sentralnettet må styrkes også andre steder, f eks i Rogaland. 26

29 Klima og miljø 27

30 Klima og miljø Hvorfor driver miljønasjonen Norge storimport av kullkraft og atomkraft til høye priser? I hele Europa bygges det nå ut mer fornybar strøm som skal erstatte den fossile energien. I klimaets tjeneste. I tillegg vet vi at i framtiden må karbon tas hånd om på produksjonsstedet enten ved å rense fossil energi for CO2, eller å benytte fornybar energi som ikke slipper ut noe som helst. Det gjenstående spørsmålet blir da hvordan man kan frakte CO2-fri energi fram til forbrukerne. Slike «karbonfrie energi bærere» finnes det færre av enn man skulle tro. Av modne teknologier har vi bare tre: Elektrisitet, bio og fjernvarme. Av disse vil elektrisitet dominere, fordi den kan lages fra mange kilder og har mange bruksområder. Så en ekte miljønasjon skal på ingen måte være lei seg for at man bruker mye elektrisitet. Det er framtidens klimavennlige energiløsning Hvor mye er vi villig til å ofre av natur og miljø for å få billigere strøm? En god klimapolitikk er også den beste miljøpolitikken. Norge har store fornybare energiressurser. Klimamålene betyr at vi må erstatte fossil energibruk. Den gamle debatten handlet om vi skulle satse på strøm eller fjernvarme. Den nye miljødebatten er at man må gå fra fossil til fornybar. Norsk strøm er fornybar. Strøm er en av de få energiløsningene som ikke slipper ut CO2 ved bruk. Strømmaster fører fram fornybar energi. Det er god klimapolitikk, god forsyningssikkerhet, og gir verdi skaping og arbeidsplasser. 28

31 Klima og miljø Opprinnelsesgarantier Hvordan går det an å hevde at kraftlinjer er klimavennlige? Kraftlinjer frakter fornybar kraft som kan erstatte fossil energibruk. Elektrisitet er en av framtidens karbonfrie energibærere, og strømnettet er en nødvendig del av det framtidige fornybarsamfunnet. Elektrisitet skiller seg ut ved at den må brukes i samme sekund som den lages. Det stiller store krav til transportsystemet. Uten et avansert strømnett kan vi ikke få tatt i bruk de fornybare kraftressursene, og uten dem vil vi ikke klare å erstatte den fossile energibruken. Da når vi ikke klimamålene. Hva er opprinnelsesgarantier? En opprinnelsesgaranti er et bevis på at en viss mengde fornybar strøm er produsert et sted i verden. All strøm brukes til de samme formålene, og opprinnelsesgarantien blir en måte å skille mellom fornybar og fossil kraft. 29

32 Klima og miljø Hvem utsteder opprinnelsesgarantiene? Garantiene utstedes av myndighetene. En kraftprodusent som lager f eks vannkraft får utstedt garantier tilsvarende produksjonsmengden. Produsenten kan selge garantiene videre til kraftleverandører som igjen tilbyr dem til strømkundene sine. Er dette en garanti for at jeg som kunde bare bruker fornybar kraft? Nei. En opprinnelsesgaranti sier ingenting om den fysiske strømmen du som kunde faktisk bruker - den strømmen som kommer ut av stikkontakten din. Det du kjøper er et bevis på at det et sted i verden har blitt produsert like mye fornybar kraft som det du selv bruker. Pengene du betaler for opprinnelsesgarantien (som kommer på toppen av strømprisen), går til en produsent av fornybar kraft. Den samme garantien kan ikke benyttes to ganger, slik at de garantiene du kjøper som dekker en kraftmengde tilsvarende ditt forbruk ikke kan kjøpes av en annen strømkunde. 30

33 Klima og miljø Hvem kan kjøpe opprinnelsesgarantier? Alle. Det er ingen begrensninger på hvem som kan kjøpe opprinnelsesgarantier fra Norge, og garantier for norsk vannkraft er i stor grad solgt til utlandet, hvor etterspørselen har vært stor Eksporterer vi ikke miljøverdien av norsk vannkraft når vi selger opprinnelsesgarantiene til utlandet? Nei. Den fysiske strømmen vi faktisk bruker er den samme som før. Det norske kraftforbruket er en blanding av det vi produserer selv som nesten helt og holdent er fornybart og det vi importerer, som er en sammensatt miks. Størrelsen på «utenlandsandelen» i det norske forbruket varierer fra år til år, avhengig av hvor mye vi importerer og eksporterer. Når du kjøper opprinnelsesgarantier kjøper du på sett og vis «virtuell kraftproduksjon» en slags «fjernadopsjon» av en fornybar kraftmengde. En opprinnelsesgaranti er relevant for kunden selv, men den faktiske produksjonen av fornybar kraft i Norge blir ikke redusert selv om garantiene skulle bli kjøpt av utenlandske kunder. 31

34 Klima og miljø Hva er poenget med opprinnelsesgarantier? For deg som kunde er poenget å vite at det faktisk blir produsert en fornybar kraftmengde lik den du bruker. Omsetningen vil også kunne stimulere til økt fornybar produksjon, selv om garantiene på kort sikt ikke påvirker produksjonsmiksen noe særlig. Men dersom stadig flere over tid kjøper disse garantiene, vil prisen på dem stige, og da vil stimulansen til å investere i fornybar kraft også stige. 32

Verdiskaping, energi og klima

Verdiskaping, energi og klima Verdiskaping, energi og klima Adm. direktør Oluf Ulseth, 26. januar 2011 Vi trenger en helhetlig energi-, klima- og verdiskapingspolitikk En balansert utvikling av nett og produksjon gir fleksibilitet

Detaljer

Nettleien 2011 Oppdatert 07.02.2011

Nettleien 2011 Oppdatert 07.02.2011 Nettleien 2011 Oppdatert 07.02.2011 Innholdsfortegnelse NVEs inntektsrammer Nettoppbygging Strømprisen og nettleiens sammensetning Hva påvirker nettleien Historisk utvikling Nettinvesteringer NVEs inntektsrammer

Detaljer

Grønn strøm. Strøm med opphavsgaranti Strøm fra fornybare energikilder

Grønn strøm. Strøm med opphavsgaranti Strøm fra fornybare energikilder Grønn strøm Strøm med opphavsgaranti Strøm fra fornybare energikilder Hensikten Redusere utslipp av klimagasser med fornybar energi Fornybar energi regnes som mer bærekraftig enn fossile enn ikke-fornybare

Detaljer

Nettutbygging eneste alternativ for fremtiden?

Nettutbygging eneste alternativ for fremtiden? Nettutbygging eneste alternativ for fremtiden? Knut Lockert Polyteknisk forening 30. september 2010 1 Hvorfor Defo? Enhetlig medlemsmasse, gir klare meninger Kort vei til beslutninger og medbestemmelse

Detaljer

Kraftnettet er den fysiske markedsplassen. Kraften tas ut på ulike spenningsnivåer, f. eks. 230 V, 400 V og 22 kv

Kraftnettet er den fysiske markedsplassen. Kraften tas ut på ulike spenningsnivåer, f. eks. 230 V, 400 V og 22 kv Kraftmarkedet Kraftnettet er den fysiske markedsplassen Kraften tas ut på ulike spenningsnivåer, f. eks. 230 V, 400 V og 22 kv De nordiske landene utgjør et felles engrosmarkedsområde Norge Sverige Danmark

Detaljer

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked Sverre Devold, styreleder Energi Norge Medlemsbedriftene i Energi Norge -representerer 99% av den totale kraftproduksjonen i

Detaljer

Er norske rammevilkår effektive? Hans Erik Horn, konst. adm. direktør Energi Norge

Er norske rammevilkår effektive? Hans Erik Horn, konst. adm. direktør Energi Norge Er norske rammevilkår effektive? Hans Erik Horn, konst. adm. direktør Energi Norge 1 Hva vil Energi Norge? Rammevilkårene må bidra til at klimavisjonen og klimamålene nås At vi forløser verdiskapningspotensialet

Detaljer

Når nettene blir trange og kulda setter inn Har vi alternativer til nettutbygging? Kristian M. Pladsen, direktør

Når nettene blir trange og kulda setter inn Har vi alternativer til nettutbygging? Kristian M. Pladsen, direktør Når nettene blir trange og kulda setter inn Har vi alternativer til nettutbygging? Kristian M. Pladsen, direktør Hovedbudskap Velfungerende energisystem er en forutsetning for all næringsvirksomhet. Manglende

Detaljer

Viktige tema for Regjeringens Energimelding

Viktige tema for Regjeringens Energimelding Viktige tema for Regjeringens Energimelding Norsk Energiforening/Polyteknisk Forening 12.11.2014 Konsernsjef Tore Olaf Rimmereid E-CO Energi E-COs budskap: Fremtiden er elektrisk Bevar vannkraftens fleksibilitet

Detaljer

Norge som batteri i et klimaperspektiv

Norge som batteri i et klimaperspektiv Norge som batteri i et klimaperspektiv Hans Erik Horn, Energi Norge Hovedpunkter Et sentralt spørsmål Det viktige klimamålet Situasjonen fremover Forutsetninger Alternative løsninger Et eksempel Konklusjon?

Detaljer

Innkreving av avgifter og nettselskapets rolle ifm. energispareforpliktelser og omsetning av elsertifikater

Innkreving av avgifter og nettselskapets rolle ifm. energispareforpliktelser og omsetning av elsertifikater Innkreving av avgifter og nettselskapets rolle ifm. energispareforpliktelser og omsetning av elsertifikater Dag Christensen, Rådgiver Energi Norge, 2011-09-06 Status elsertifikatprosessen Den norske elsertifikatloven

Detaljer

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy.

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy. Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm.

Detaljer

EnergiRike Haugesund Elsertifikater for grønn kraft. Dag Christensen, Rådgiver Energi Norge, 2011-05-10

EnergiRike Haugesund Elsertifikater for grønn kraft. Dag Christensen, Rådgiver Energi Norge, 2011-05-10 EnergiRike Haugesund Elsertifikater for grønn kraft Dag Christensen, Rådgiver Energi Norge, 2011-05-10 Historikk - elsertifikater 2003 Sverige starter sitt elsertifikatsystem Vinter 2005 forslag om felles

Detaljer

SET konferansen 2011

SET konferansen 2011 SET konferansen 2011 Hva er produksjonskostnadene og hva betaler en vanlig forbruker i skatter og avgifter Sivilingeniør Erik Fleischer 3. november 2011 04.11.2011 1 Strømprisen En faktura fra strømleverandøren:

Detaljer

Sol på norske tak, skal vi stimulere til det? Norges Energidager 16.10.2014 Jan Bråten, sjeføkonom

Sol på norske tak, skal vi stimulere til det? Norges Energidager 16.10.2014 Jan Bråten, sjeføkonom Sol på norske tak, skal vi stimulere til det? Norges Energidager 16.10.2014 Jan Bråten, sjeføkonom Entusiasme og nøkternhet Grunn til entusiasme for utviklingen innen PV På 35 år har solpaneler blitt 99%

Detaljer

Elkraftteknikk 1, løsningsforslag obligatorisk øving B, høst 2004

Elkraftteknikk 1, løsningsforslag obligatorisk øving B, høst 2004 HØGSKOLEN I AGDER Fakultet for teknologi Elkraftteknikk 1, løsningsforslag obligatorisk øving B, høst 2004 Oppgave 1 Fra tabell 5.2 summerer vi tallene i venstre kolonne, og får 82.2 TWh. Total midlere

Detaljer

Energy Roadmap 2050. Hva er Norges handlingsrom og konsekvensene for industri og kraftforsyning? Energirikekonferansen 7. 8.

Energy Roadmap 2050. Hva er Norges handlingsrom og konsekvensene for industri og kraftforsyning? Energirikekonferansen 7. 8. Energy Roadmap 2050 Hva er Norges handlingsrom og konsekvensene for industri og kraftforsyning? Energirikekonferansen 7. 8. august 2012 Arne Festervoll Slide 2 Energy Roadmap 2050 Det overordnede målet

Detaljer

Strømnett og omdømme. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Strømnett og omdømme. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Strømnett og omdømme EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Kristian Pladsen Temadag Tariffer i distribusjonsnettet, 14. mai 2008 Bakteppet Når ingen spesiell forventning er skapt, vil folk

Detaljer

Når nettene blir lange utfordringer og muligheter

Når nettene blir lange utfordringer og muligheter Når nettene blir lange utfordringer og muligheter Kristian Pladsen, Energi Norge, Nettkonferansen 1. desember 2010 Innhold Hva synes folk om kraftbransjen og nettselskapene? Hva blir utfordringene framover?

Detaljer

De ville og vanskelige strømprisene - litt om situasjon og bakgrunn

De ville og vanskelige strømprisene - litt om situasjon og bakgrunn LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 1/11 De ville og vanskelige strømprisene - litt om situasjon og bakgrunn 1. Store men ulike prisutslag 2. Hva bruker vi strøm til

Detaljer

Storsatsing på fornybar energiforsyning fører til mange mindre lokale kraftprodusenter. Christine Haugland, BKK

Storsatsing på fornybar energiforsyning fører til mange mindre lokale kraftprodusenter. Christine Haugland, BKK Storsatsing på fornybar energiforsyning fører til mange mindre lokale kraftprodusenter Christine Haugland, BKK BKKs virksomhet» Norsk vannkraft produksjon» 32 vannkraftverk ca. 6,7 TWh årlig» Vannkraft

Detaljer

Klimapolitikk, kraftbalanse og utenlandshandel. Hvor går vi? Jan Bråten, sjeføkonom Statnett 27. januar 2009

Klimapolitikk, kraftbalanse og utenlandshandel. Hvor går vi? Jan Bråten, sjeføkonom Statnett 27. januar 2009 Klimapolitikk, kraftbalanse og utenlandshandel Hvor går vi? Jan Bråten, sjeføkonom Statnett 27. januar 2009 Agenda Sterke drivere og stor usikkerhet Mange drivkrefter for kraftoverskudd / moderate kraftpriser

Detaljer

Kraftmarkedet tilbake til normaltilstand

Kraftmarkedet tilbake til normaltilstand Nr. 3 2011 Nytt og nyttig fra Askøy Kraft Kraftmarkedet tilbake til normaltilstand Energikilde så ren at du kan drikke den! Strømselgere på butikksentre Gavedryss på Askøy Kr. 100 000,- i støtte utdelt

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 24. mai:

Kraftsituasjonen pr. 24. mai: : Økt forbruk og produksjon Kaldere vær bidro til at forbruket av elektrisk kraft i Norden gikk opp med fire prosent fra uke 19 til 2. Samtidig er flere kraftverk stoppet for årlig vedlikehold. Dette bidro

Detaljer

Aktuelle energipolitiske tema - våren 2011 -

Aktuelle energipolitiske tema - våren 2011 - Aktuelle energipolitiske tema - våren 2011 - Energi Norges Vinterkonferanse 7. april 2011 Statssekretær Eli Blakstad, Energi, nødvendighet eller gode Globale energiutfordringer Verden 2 utfordringer Verden

Detaljer

Er kvotesystemet det beste virkemiddelet for å redusere CO2 utslipp? Rolf Golombek 16. oktober 2009

Er kvotesystemet det beste virkemiddelet for å redusere CO2 utslipp? Rolf Golombek 16. oktober 2009 Er kvotesystemet det beste virkemiddelet for å redusere CO2 utslipp? Rolf Golombek 16. oktober 2009 Stiftelsen for samfunnsøkonomisk forskning Ragnar Frisch Centre for Economic Research www.frisch.uio.no

Detaljer

Elsertifikater. Muligheter og utfordringer

Elsertifikater. Muligheter og utfordringer Elsertifikater Muligheter og utfordringer EnergiAkademiet 10. februar 2011 Arnstein Flaskerud En markedstilnærming til klimautfordringene gir noen muligheter og mange utfordringer for aktørene Det er grunn

Detaljer

Lave strømpriser nå! GARANTIKRAFT avtalen som gir god sikkerhet ved store svingninger i kraftprisen

Lave strømpriser nå! GARANTIKRAFT avtalen som gir god sikkerhet ved store svingninger i kraftprisen Nr. 3-2009 Nytt og nyttig fra Askøy Kraft Økt transport gir økt nettleie Gavedryss til lokalt barn- og ungdomsarbeid Energieffektivisering og sparing viktig for bedre klima Lave strømpriser nå! Hva kan

Detaljer

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL Campusseminar Sogndal, 06. oktober 2009 Innhold Energisystemet i 2050-

Detaljer

EUs fornybarmål muligheter og utfordringer for norsk og nordisk energibransje

EUs fornybarmål muligheter og utfordringer for norsk og nordisk energibransje EUs fornybarmål muligheter og utfordringer for norsk og nordisk energibransje EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL FNI, 17. juni 2009 Innhold Energisystemet

Detaljer

Velkommen til PTK 2012. Administrerende direktør Oluf Ulseth

Velkommen til PTK 2012. Administrerende direktør Oluf Ulseth Velkommen til PTK 2012 Administrerende direktør Oluf Ulseth Investeringer i fornybar energi gir grønn vekst Bransjen skal investere - behovet for effektive konsesjonsprosesser og raskere nettutvikling

Detaljer

Opprinnelsesgarantier og Grønn strøm

Opprinnelsesgarantier og Grønn strøm Opprinnelsesgarantier og Grønn strøm Frokostseminar 28. januar 2011 Arnstein Flaskerud Det finnes innvendinger mot ordningen med opprinnelsesgarantier. Den er imidlertid gjennomprøvd og vi opplever at

Detaljer

Nå kommer vi og bytter din el-måler!

Nå kommer vi og bytter din el-måler! Nå kommer vi og bytter din el-måler! 1 Hvorfor byttes el-måleren? 2 Hvordan skal det skje? 3 Hvem gjør det? 4 Vil 5 Hva du vite mer? vil skje videre? 1 Hvorfor byttes el-måleren? Vi bytter el-måleren for

Detaljer

Utkoblbart forbruk. Kabelstrategi Offshore/Utland. Hva skal sikre fleksibilitet i fremtiden? 07-05-2008. Jan Bråten 13-11-2008

Utkoblbart forbruk. Kabelstrategi Offshore/Utland. Hva skal sikre fleksibilitet i fremtiden? 07-05-2008. Jan Bråten 13-11-2008 Utkoblbart forbruk Kabelstrategi Offshore/Utland Hva skal sikre fleksibilitet i fremtiden? Jan Bråten 13-11-2008 Arne Egil Pettersen Statnett SF 1 07-05-2008 En rask tur gjennom et kupert landskap Bør

Detaljer

Energi og innovasjon - nye arbeidsplasser og verdiskapning. Erik Skjelbred

Energi og innovasjon - nye arbeidsplasser og verdiskapning. Erik Skjelbred Energi og innovasjon - nye arbeidsplasser og verdiskapning Erik Skjelbred NORGES UTGANGSPUNKT Naturgitte fortrinn i form av store vann, vind, og havenergiressurser Industrielle og kunnskapsmessige fortrinn

Detaljer

Møte med Drammen Kommune. Formannskapet 5. november 2013

Møte med Drammen Kommune. Formannskapet 5. november 2013 Møte med Drammen Kommune Formannskapet 5. november 2013 Agenda Økonomisk status Nettselskap ved et veiskille Framtidsutsikter Hovedtall per 30. juni 2013 1. halvår Året 30.06.2013 30.06.2012 31.12.2012

Detaljer

Nettleien 2009. Oppdatert 01.03.2009. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Nettleien 2009. Oppdatert 01.03.2009. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Nettleien 2009 Oppdatert 01.03.2009 EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Innholdsfortegnelse NVEs inntektsrammer Nettoppbygging Strømprisen og nettleiens sammensetning Hva påvirker nettleien

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 11. januar:

Kraftsituasjonen pr. 11. januar: : Kaldt vær ga høy produksjon og eksport i uke 1 Kaldt vær over store deler av Norden ga høyt kraftforbruk og økt kraftpris i uke 1. Dette ga høy norsk kraftproduksjon, og spesielt i begynnelsen av uken

Detaljer

Vilkår for forsyning til industri i ulike regimer og land

Vilkår for forsyning til industri i ulike regimer og land Vilkår for forsyning til industri i ulike regimer og land Teknas SET-konferanse, 3. november 2011 Adm. dir. Stein Lier-Hansen, Norsk Industri Norsk Industri - Tall og fakta 2010 2 200 medlemsbedrifter

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat Kvoteprisens påvirkning på kraftprisen

Norges vassdrags- og energidirektorat Kvoteprisens påvirkning på kraftprisen Norges vassdrags- og energidirektorat Kvoteprisens påvirkning på kraftprisen Kjerstin Dahl Viggen NVE kdv@nve.no Kraftmarkedet, kvotemarkedet og brenselsmarkedene henger sammen! 2 Et sammensatt bilde Kvotesystemet

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat

Norges vassdrags- og energidirektorat Norges vassdrags- og energidirektorat Kraftsituasjonen 3. kvartal 2015 1. Sammendrag (3) 2. Vær og hydrologi (4-9) 3. Magasinfylling (10-14) 4. Produksjon og forbruk (15-18) 5. Kraftutveksling (19-22)

Detaljer

Tilstand og utvikling i energiforsyningssystemer

Tilstand og utvikling i energiforsyningssystemer Tilstand og utvikling i energiforsyningssystemer Infrastrukturdagene i Bergen 10.02.2010 11.02.2010 Hva er Energi Norge? Hans Olav Ween Hva er Energi Norge? Interesseorganisasjon for energibedriftene i

Detaljer

Får vi et pliktig sertifikatmarked sammen med Sverige? Hvorfor opprinnelsesmerket strøm?

Får vi et pliktig sertifikatmarked sammen med Sverige? Hvorfor opprinnelsesmerket strøm? Får vi et pliktig sertifikatmarked sammen med Sverige? Hvorfor opprinnelsesmerket strøm? Jan Atle Liodden jan.atle.liodden@ae.no Agder Energi Produksjon www.aep-renewables.com Målsetting for presentasjon

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 26. mars:

Kraftsituasjonen pr. 26. mars: : Kaldere vær ga økte kraftpriser Fallende temperaturer fra uke 11 til uke 12 ga økt norsk kraftforbruk og -produksjon. Prisene økte, men prisoppgangen ble noe begrenset på grunn av fridager i påsken.

Detaljer

Grønne sertifikater En lønnsom forretningsmulighet for Agder Energi.

Grønne sertifikater En lønnsom forretningsmulighet for Agder Energi. Grønne sertifikater En lønnsom forretningsmulighet for Agder Energi. Hva er elsertifikater? Markedsbasert virkemiddel for å støtte utbygging av fornybar kraftproduksjon Sikrer at det blir bygd ut mer fornybar

Detaljer

Grønne forretningsmuligheter. Steinar Bysveen, adm. direktør Energi Norge

Grønne forretningsmuligheter. Steinar Bysveen, adm. direktør Energi Norge Grønne forretningsmuligheter Steinar Bysveen, adm. direktør Energi Norge Vi har en ressursutfordring og en klimautfordring Ressurs- og klimakrisen er en mulighet for grønne næringer 700 600 500 400 300

Detaljer

Energi og vassdrag i et klimaperspektiv

Energi og vassdrag i et klimaperspektiv Energi og vassdrag i et klimaperspektiv Geir Taugbøl, EBL Vassdragsdrift og miljøforhold 25. - 26. oktober 2007 Radisson SAS Hotels & Resorts, Stavanger EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Detaljer

Nett og verdiskaping. Med fokus på BKK-området

Nett og verdiskaping. Med fokus på BKK-området Nett og verdiskaping Med fokus på BKK-området Hvordan kan ulike tiltak for å rette opp den anstrengte kraftsituasjonen i BKK-området påvirke verdiskapingen nasjonalt og regionalt? Viktige premisser i debatten

Detaljer

Elektrisitetens fremtidsrolle

Elektrisitetens fremtidsrolle Energy Foresight Symposium 2006 Elektrisitetens fremtidsrolle Disposisjon: Elektrisitetens historie og plass Trender av betydning for elektrisiteten Hva har gjort elektrisiteten til en vinner? En elektrisk

Detaljer

Klimautslipp fra elektrisitet Framtidens byer

Klimautslipp fra elektrisitet Framtidens byer Klimautslipp fra elektrisitet Framtidens byer Sylvia Skar Framtidens byer, fagkoordinator stasjonær energi seksjon forskning og utvikling, Norconsult Bruksområder CO2-faktor Innsatsen innen de fire satsingsområdne

Detaljer

Vi får lavere kraftpriser enn Europa Selv om vi bygger mange kabler

Vi får lavere kraftpriser enn Europa Selv om vi bygger mange kabler Vi får lavere kraftpriser enn Europa Selv om vi bygger mange kabler EBLs markedskonfranse, Oslo, 23. september 2009 Jan Bråten sjeføkonom Hovedpunkter Fornuftig med mange utenlandsforbindelser Lønnsomt

Detaljer

Strøm, forsyningssikkerhet og bioenergi

Strøm, forsyningssikkerhet og bioenergi Strøm, forsyningssikkerhet og bioenergi 29. NOVEMBER 2011 Cato Kjølstad Daglig leder NoBio Forventet kraftoverskudd og bioenergimål Forventet kraftoverskudd sett i relasjon til bioenergimålet på 14 nye

Detaljer

Regionmøte Midt-Norge 7. februar 2011 Radisson Blu Hotel, Trondheim Airport

Regionmøte Midt-Norge 7. februar 2011 Radisson Blu Hotel, Trondheim Airport Regionmøte Midt-Norge 7. februar 2011 Radisson Blu Hotel, Trondheim Airport NTE Nett AS er et heleid datterselskap i NTE. Nettselskapet er ansvarlig for strømnettet i Nord-Trøndelag. NTE har et 12.800

Detaljer

Manglende retning - er en nasjonal smartgridstrategi veien å gå? Presentasjon Smartgrid-konferansen 2015-09-15

Manglende retning - er en nasjonal smartgridstrategi veien å gå? Presentasjon Smartgrid-konferansen 2015-09-15 Manglende retning - er en nasjonal smartgridstrategi veien å gå? Kjell Sand Grete Coldevin Presentasjon Smartgrid-konferansen 2015-09-15 1 Strategi - framgangsmåte for å nå et mål [ Kilde:Bokmålsordboka]

Detaljer

Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario:

Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario: Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario: Oppgave 1. Strømforbruk: I Trøndelag er det spesielt viktig å redusere strømforbruket i kalde perioder midtvinters,

Detaljer

Diskusjonsnotat - Når kommer solcellerevolusjonen til Norge?

Diskusjonsnotat - Når kommer solcellerevolusjonen til Norge? Diskusjonsnotat - Når kommer solcellerevolusjonen til Norge? 08.02.2013 - Zero Emission Resource Organisation (ZERO) Premiss: vi må etablere et marked for bygningsmonterte solceller i Norge. I våre naboland

Detaljer

KS Bedrifts innspill til energimeldingen 9. desember 2015

KS Bedrifts innspill til energimeldingen 9. desember 2015 KS Bedrifts innspill til energimeldingen 9. desember 2015 Kristin H. Lind, mobil 91603694 www.ks-bedrift.no Energi avfall, transport og klimapolitikk KS Bedrifts medlemmer vil ta del i verdiskapning og

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 12. april:

Kraftsituasjonen pr. 12. april: : Fortsatt kraftimport til Norge Kraftutvekslingen med de andre nordiske landene snudde fra norsk eksport i uke 12, til import i uke 13. Også i uke 14 har det vært en norsk kraftimport. Prisene i Tyskland

Detaljer

Eidsiva Energi AS. Presentasjon til Hedmark fylkesting 19. april 2016

Eidsiva Energi AS. Presentasjon til Hedmark fylkesting 19. april 2016 Eidsiva Energi AS Presentasjon til Hedmark fylkesting. april 6 Fakta om Eidsiva Finanssjef Mette Hoel Norges femte største energiselskap Ca. 4 milliarder i omsetning Ca. 3 millioner kroner i utbetaling

Detaljer

Kraftsituasjon Presseseminar 25.8.06

Kraftsituasjon Presseseminar 25.8.06 Kraftsituasjon Presseseminar 25.8.6 Det nordiske kraftmarkedet Deregulert i perioden 1991-2 Pris bestemmes av tilbud og etterspørsel Flaskehalser gir prisforskjeller Produksjon og forbruk bestemmes av

Detaljer

Utarbeidet 24. september av handelsavdelingen ved :

Utarbeidet 24. september av handelsavdelingen ved : Rekordvarm sommer ga ikke rekordlave priser Kraftmarkedet har hatt stigende priser gjennom sommeren Norske vannmagasiner har god fyllingsgrad ved inngangen til høsten Forventes «normale» vinterpriser Utarbeidet

Detaljer

Agenda. Litt om TrønderEnergi Risiki for en strømleverandør Høye priser Håndtering av risiki Utfordringer

Agenda. Litt om TrønderEnergi Risiki for en strømleverandør Høye priser Håndtering av risiki Utfordringer Agenda Litt om TrønderEnergi Risiki for en strømleverandør Høye priser Håndtering av risiki Utfordringer Vår visjon Kraftfull og energisk Miljøvennlig energi og industriell utvikling for et bedre samfunn

Detaljer

Strømkrisa hvor reell er den? Fins det andre alternativer enn store kabler? Nils Martin Espegren Energiavdelingen, nettseksjonen

Strømkrisa hvor reell er den? Fins det andre alternativer enn store kabler? Nils Martin Espegren Energiavdelingen, nettseksjonen Strømkrisa hvor reell er den? Fins det andre alternativer enn store kabler? Nils Martin Espegren Energiavdelingen, nettseksjonen Fakta Myndighetenes vurderinger Strømkrise? Energibalanse Større hendelser

Detaljer

Europeiske rammebetingelser -konsekvenser for norsk klima- og energipolitikk

Europeiske rammebetingelser -konsekvenser for norsk klima- og energipolitikk Europeiske rammebetingelser -konsekvenser for norsk klima- og energipolitikk - Et fornybart og fremtidsrettet Vestland - Bergen, 26.januar 2011 Andreas Aamodt, ADAPT Consulting Energiåret 2008 Norge EU-27

Detaljer

! "" " " # " $" % & ' (

!    #  $ % & ' ( ! "" " " # " $" % & ' ( ! "# $% & ' ( ) *, -. / / -0-1 -.0, 2- Det er fremdeles høy magasinfylling og det har vært høyere tilsig enn normalt. Vannmagasinstatistikk for uke 5 viser en fyllingsgrad på 65,3%.

Detaljer

Nord Norge vilje til vekst? - Produksjon, nett og kompetansemuligheter

Nord Norge vilje til vekst? - Produksjon, nett og kompetansemuligheter Nord Norge vilje til vekst? - Produksjon, nett og kompetansemuligheter Energi Norge, Bodø 27.9.2012 Kristian A. Johansen Vilje til vekst? Ja Nordkraft har vokst kraftig siden midten av 90-årene Har ambisjoner

Detaljer

Opprinnelsesgaranterte strømavtaler et klimabidrag. Trude Frydenberg 11. september 2007

Opprinnelsesgaranterte strømavtaler et klimabidrag. Trude Frydenberg 11. september 2007 Opprinnelsesgaranterte strømavtaler et klimabidrag Trude Frydenberg 11. september 2007 Innhold - Opprinnelsesgaranterte strømavtaler Vi surfer på en klimabølge. Målet er at forbrukere skal ta i bruk opprinnelsesgaranterte

Detaljer

Regionalnettene i Norge. Jon Eilif Trohjell, Agder Energi Nett AS

Regionalnettene i Norge. Jon Eilif Trohjell, Agder Energi Nett AS Regionalnettene i Norge NEF-konferansen 25.-26.10.2010 26.10.2010 Grimstad Jon Eilif Trohjell, Agder Energi Nett AS Linjer/kabler 33-45-66-110-132 kv Transformatorstasjoner til 6-11-22 kv Regionalnettets

Detaljer

Vindkraft og annen fornybar kraft Hva skal vi med all strømmen? Naturvernforbundet, 25. oktober 2009 Trond Jensen

Vindkraft og annen fornybar kraft Hva skal vi med all strømmen? Naturvernforbundet, 25. oktober 2009 Trond Jensen Vindkraft og annen fornybar kraft Hva skal vi med all strømmen? Naturvernforbundet, 25. oktober 2009 Trond Jensen HIGHLIGTS Satsing på fornybar bidrar til at Norden får et samlet kraftoverskudd. Norden

Detaljer

Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak

Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak vestfold energiforum 8.november 2007 Heidi Juhler, www.fjernvarme.no Politiske målsetninger Utslippsreduksjoner ift Kyoto-avtalen og EUs fornybardirektiv Delmål:

Detaljer

VERDIFULLE DRÅPER. Ren kraft. Ren verdiskaping. e-co_brosjyre_ferdig.indd 1 31.01.13 13.19

VERDIFULLE DRÅPER. Ren kraft. Ren verdiskaping. e-co_brosjyre_ferdig.indd 1 31.01.13 13.19 VERDIFULLE DRÅPER e-co_brosjyre_ferdig.indd 1 EN LEDENDE VANNKRAFTPRODUSENT E-COs anlegg i Norge (hel- og deleide). VI STÅR FOR EN BETYDELIG DEL AV NORGES KRAFTPRODUKSJON E-CO Energi er Norges nest største

Detaljer

HAVENERGI ET BUSINESS CASE FOR NORGE?

HAVENERGI ET BUSINESS CASE FOR NORGE? Havenergi hva nå? Arntzen de Besche og Norwea 16. september 2011 Ved Åsmund Jenssen, partner, THEMA Consulting Group HAVENERGI ET BUSINESS CASE FOR NORGE? Business case: På sikt må havenergi være lønnsomt

Detaljer

Teknas politikkdokument om Energi og klima UTKAST UTKAST UTKAST

Teknas politikkdokument om Energi og klima UTKAST UTKAST UTKAST Teknas politikkdokument om Energi og klima UTKAST UTKAST UTKAST Vedtatt av Teknas hovedstyre xx.xx 2014 Teknas politikkdokument om energi og klima Tekna mener: Tekna støtter FNs klimapanels konklusjoner

Detaljer

Fra ord til handling. Kristian Marstrand Pladsen, Energi Norge

Fra ord til handling. Kristian Marstrand Pladsen, Energi Norge Fra ord til handling Kristian Marstrand Pladsen, Energi Norge Klimapolitisk kurs mot 2020 Fundamentet: EU 202020-vedtaket: 20% økt energieffektivitet, 20% lavere utslipp, 20% av all energi skal være fornybar

Detaljer

Offentlig høring av NOU 2006:18 Et klimavennlig Norge. Høringssvar utarbeidet av Enviro Energi ASA

Offentlig høring av NOU 2006:18 Et klimavennlig Norge. Høringssvar utarbeidet av Enviro Energi ASA Miljøverndepartementet Postboks 8013 Dep 0030 Oslo E-post: postmottak@md.dep.no. Oslo, 27. februar 2007 Offentlig høring av NOU 2006:18 Et klimavennlig Norge. Høringssvar utarbeidet av Enviro Energi ASA

Detaljer

Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013

Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013 Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013 OPPDRAG ENERGI NHOs ÅRSKONFERANSE 2013 For hundre år siden la vannkraften grunnlag for industrialiseringen av Norge. Fremsynte industriledere grunnla fabrikker, og

Detaljer

EBL Nettkonferansen 2007 Elisabeth V. Vardheim, avdelingsleder Konsesjonsavdelingen Divisjon Utvikling og Investering

EBL Nettkonferansen 2007 Elisabeth V. Vardheim, avdelingsleder Konsesjonsavdelingen Divisjon Utvikling og Investering Endret filosofi rundt kabling hvilke konsekvenser tekniske og økonomiske kan dette få? EBL Nettkonferansen 2007 Elisabeth V. Vardheim, avdelingsleder Konsesjonsavdelingen Divisjon Utvikling og Investering

Detaljer

Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013

Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013 Oppdrag Energi NHOs Årskonferanse 2013 For hundre år siden la vannkraften grunnlag for industrialiseringen av Norge. Fremsynte industriledere grunnla fabrikker, og det ble skapt produkter for verdensmarkedet,

Detaljer

Kraftbransjen i 2020: Veien fra visjoner til virkelighet

Kraftbransjen i 2020: Veien fra visjoner til virkelighet Kraftbransjen i 2020: Veien fra visjoner til virkelighet Tom Nysted, konsernsjef Agder Energi Energi Norge - Vinterkonferansen 2012 Politikkens visjon for kraftsektoren i 2020 Tilnærmet like strømpriser

Detaljer

Opprinnelsesgarantier for fornybar energi

Opprinnelsesgarantier for fornybar energi Opprinnelsesgarantier for fornybar energi Temakveld 14.12.2011 Marknad&IT Sjef Kenneth Ingvaldsen 42 Bakgrunnen for opprinnelsesgarantier Bakgrunnen for opprinnelsesgarantier EU har en klar målsetning

Detaljer

Fornybarpotensialet på Vestlandet

Fornybarpotensialet på Vestlandet Fornybarpotensialet på Vestlandet Bergen, 26. januar 2011 Wenche Teigland Konserndirektør Energi, BKK Agenda: Ny fornybar energi som en del av klimaløsningen Nasjonale og internasjonale forpliktelser Mulighetene

Detaljer

Hvilken holdning har strømkundene til automatisk måleravlesning? eva.fosby.livgard@tns-gallup.no

Hvilken holdning har strømkundene til automatisk måleravlesning? eva.fosby.livgard@tns-gallup.no Hvilken holdning har strømkundene til automatisk måleravlesning? eva.fosby.livgard@tns-gallup.no Automatisk måleravlesning AMR 2VK Toveiskommunikasjon Automatic Meter Reading AMS Avanserte måleravlesningssystemer

Detaljer

FORNYBARUTBYGGING OG MELLOMLANDSFORBINDELSER MOT 2020

FORNYBARUTBYGGING OG MELLOMLANDSFORBINDELSER MOT 2020 FORNYBARUTBYGGING OG MELLOMLANDSFORBINDELSER MOT 2020 Utarbeidet av THEMA Consulting Group På oppdrag fra Agder Energi, BKK, Lyse, Statkraft, Vattenfall Oslo, april 2012 TO SENTRALE PROBLEMSTILLINGER Verdiskaping

Detaljer

Grønne sertifikat sett fra bransjen

Grønne sertifikat sett fra bransjen Zero10, 23. november 2010 Anders Gaudestad, Adm. direktør, Statkraft Agder Energi Vind DA Grønne sertifikat sett fra bransjen SAE Vind er Statkraft og Agder Energi sin felles satsing på landbasert vindkraft

Detaljer

Innføring av nye strømmålesystemer i kraftmarkedet

Innføring av nye strømmålesystemer i kraftmarkedet Innføring av nye strømmålesystemer i kraftmarkedet Politisk rådgiver Geir Pollestad Elmåledagene, Oslo 14. november 2007 Global utvikling: Utfordringer i energisektoren - Økende energiforbruk - Avhengighet

Detaljer

Sigurd Tveitereid Energi- og vannressursavdelingen

Sigurd Tveitereid Energi- og vannressursavdelingen Sigurd Tveitereid Energi- og vannressursavdelingen 9.3.2011 Energispørsmål som kan interessere økonomer Hva er oppgavene? Hvordan løses de? Hva gjør økonomene? Litt om strøm P F Litt om strøm forts P K

Detaljer

Utfordringer i kraftbransjen

Utfordringer i kraftbransjen For å kunne publisere presentasjonen på agdereierne.no har det vært nødvendig å strippe denne for bilder som medførte at fila ble svært stor. En komplett versjon av presentasjonen, inkludert bildene som

Detaljer

Elsertifikater og fornybardirektivet PF Norsk Energiforening 19. april 2012. Mari Hegg Gundersen Seksjon for fornybar energi

Elsertifikater og fornybardirektivet PF Norsk Energiforening 19. april 2012. Mari Hegg Gundersen Seksjon for fornybar energi Elsertifikater og fornybardirektivet PF Norsk Energiforening 19. april 2012 Mari Hegg Gundersen Seksjon for fornybar energi Innhold Veien til elsertifikatmarkedet Regelverket NVEs rolle Tilbud av sertifikater

Detaljer

NyAnalyse AS. Kilde: SSB

NyAnalyse AS. Kilde: SSB Våre energi-vaner endrer seg og strøm får flere anvendelser. Det gjør at vi generelt blir mer energiavhengige. Samtidig blir det mindre vanlig med bruk av tradisjonelle varmekilder, slik som vedovner i

Detaljer

Oversikt over energibransjen

Oversikt over energibransjen Oversikt over energibransjen Hovedverdikjeden i energiforsyningen Kraftproduksjon Kraftnett Kraftmarked Middelårsproduksjon: 123 TWh Sentralnett: 132 420 kv Regionalnett: 50 132 kv Distribusjonsnett: 11

Detaljer

Evaluering av energiloven Vilkårene for utvikling av varmesektoren

Evaluering av energiloven Vilkårene for utvikling av varmesektoren Evaluering av energiloven Vilkårene for utvikling av varmesektoren Kommentarer fra Norsk Fjernvarme på OED s høringsmøte 27.11.2007 til konsulentrapporter fra Cream, Sefas og Econ Pöyry Evaluering av energiloven

Detaljer

Vindkraft i Norge: Er den nødvendig? Vil vi betale prisen?

Vindkraft i Norge: Er den nødvendig? Vil vi betale prisen? Vindkraft i Norge: Er den nødvendig? Vil vi betale prisen? Trondheim, 20. oktober 2015 Vidar Lindefjeld politisk rådgiver lanaturenleve.no «Norge trenger ny fornybar energi!» Ny fornybar kraft er nødvendig

Detaljer

HALVÅRSRAPPORT FOR KONSERNET

HALVÅRSRAPPORT FOR KONSERNET 1 E-CO Energi Postboks 255 Sentrum 0103 Oslo Telefon 24 11 69 00 Telefaks 24 11 69 01 www.e-co.no Q2 1. HALVÅR 2006 E-CO ENERGI Q2 E-CO Halvårsrapport 006 HALVÅRSRAPPORT FOR KONSERNET 1. JANUAR 2006-30.

Detaljer

EMA/BTE onsdag, 4. september 2013

EMA/BTE onsdag, 4. september 2013 EMA/BTE onsdag, 4. september 2013 Innledning Da det felles elsertifikatmarkedet mellom Norge og Sverige ble etablert fra 1. januar 2012, var norske småkraftverk 1 bygget mellom 2004 og 2009 ikke inkludert.

Detaljer

Sertifikatkraft og skatt - oppdatering

Sertifikatkraft og skatt - oppdatering Sertifikatkraft og skatt - oppdatering På oppdrag fra Energi Norge mai 2014 THEMA Rapport 2014-26 - Sammendrag SAMMENDRAG OG KONKLUSJONER I denne rapporten analyserer vi hvordan fordelingen av sertifikatkraft

Detaljer

Rådgivende ingeniør Erik Fleischer. Velferd til salgs. 22.nov. 2004

Rådgivende ingeniør Erik Fleischer. Velferd til salgs. 22.nov. 2004 Den norsk elforsyningen og hvorfor Norge bør beholde det offentlige eierskapet til vannkraften Rådgivende ingeniør Erik Fleischer Velferd til salgs 22.nov. 2004 22.nov.2004 / 31.mars 1 Elforsyning før

Detaljer

Hvordan slår politiske valg ut på kraftbransjen?

Hvordan slår politiske valg ut på kraftbransjen? Hvordan slår politiske valg ut på kraftbransjen? Energidagene 2013: Dilemmaenes tid! Alt henger sammen med alt.. Rune Reinertsen Administrerende direktør Lyse Produksjon AS TEMA SOM BERØRES Oppgaver og

Detaljer

Vindkraft i Norge: Hva snakker vi egentlig om? Vidar Lindefjeld Hjemmeside: lanaturenleve.no. Twitter: @lanaturenleve

Vindkraft i Norge: Hva snakker vi egentlig om? Vidar Lindefjeld Hjemmeside: lanaturenleve.no. Twitter: @lanaturenleve Vindkraft i Norge: Hva snakker vi egentlig om? Vidar Lindefjeld Hjemmeside: lanaturenleve.no. Twitter: @lanaturenleve Noen begreper NVE = Norges Vassdrags- og energidirektorat. Gir vindkraftkonsesjoner

Detaljer