Religion i skole og utdanning: Et bidrag til dialog Utdanningspolitiske retningslinjer og anbefalinger fra forskningsprosjektet REDCo

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Religion i skole og utdanning: Et bidrag til dialog Utdanningspolitiske retningslinjer og anbefalinger fra forskningsprosjektet REDCo"

Transkript

1 19. Mars, 2009 Religion i skole og utdanning: Et bidrag til dialog Utdanningspolitiske retningslinjer og anbefalinger fra forskningsprosjektet REDCo Fra: REDCo (Religion in Education. A contribution to Dialogue or a factor of Conflict in transforming societies of European Countries) Finansiert av Europakommisjonen Koordiantor: Prof. Dr. Wolfram Weisse, Universitetet i Hamburg, Tyskland Nasjonale prosjektledere: Prof. Dr. Wolfram Weisse, Prof. Dr. Thorsten Knauth, Universitetet i Hamburg, Tyskland; Prof. Dr. Robert Jackson, Universitetet i Warwick, England; Prof. Dr. Jean-Paul Willaime, EPHE Sorbonne, Paris, Frankrike; Prof. Dr. Siebren Miedema, Dr. Ina ter Avest, Vrije Universiteit Amsterdam, Prof. Dr. Cok Bakker, Universitetet i Utrecht, Nederland; Prof. Dr. Geir Skeie, Universitetet i Stavanger, Norge; Dr. Pille Valk, Universitetet Tartu, Estland; Prof. Dr. Muhammed Kalisch, Dr. Dan-Paul Jozsa, Universitetet i Muenster, Tyskland; Prof. Dr. Vladimir Fedorov, Prof. Dr. Fedor Kozyrev, Russian Christian Academy for Humanities, St. Petersburg, Russland; Prof. Dr. Gunther Dietz, Dr. Aurora Alvarez-Veinguer, Universitetet i Granada, Spania. Til: EU-institusjoner (Parlamentet, Kommisjonen, Ministerrådet, Europarådet), FN (UNESCO, Generalforsamlingen), nasjonale utdanningsinstitusjoner for EU medlemsstater, utdannings- og forskningsinstitusjoner, NGOer religiøse organisasjoner, universiteter og skoler i og utenfor EU. I. Introduksjon Religion har i senere tid fått økt oppmerksomhet og stadig flere erkjenner at religionens fornyede betydning har konsekvenser både for enkeltmennesker og samfunn. Dette gjenspeiles i nasjonal og internasjonal politikk, og i den offentlig debatten. Økende religiøst mangfold har gitt spørsmålet om religionens betydning ny aktualitet, samtidig som sosial samhørighet ( social cohesion ) er blitt et uttalt politisk mål, når man diskuterer religionens rolle i Europa. Dette kommer særlig tydelig til uttrykk i den oppmerksomheten religionsundervisingen har fått som en del av interkulturell læring og menneskerettighetsundervisning, og er klart uttrykt i internasjonale dokumenter som Europarådets White Paper on Intercultural Dialogue (Council of Europe 2008) og Sikkerhetog samarbeidsrådet i Europas Toledo Guiding Principles on Teaching about Religions and Beliefs in Public Schools (OSCE 2007). Begge dokumentene legger vekt på viktigheten av dialog mellom mennesker med ulik tro og overbevisning i interkulturell undervisning. Dette er også REDCos fokus (Religion in Education. A Contribution to Dialogue or a Factor of Conflict in Transforming Societies of European Countries), et komparativt europeisk forskningsprosjekt om ungdoms syn på religion, religiøst mangfold og muligheter for dialog, så vel som interaksjon i klasserommet og ulike lærerstrategier. REDCo er det første 1

2 betydelige forskningsprosjektet om religion og utdanning som er finansiert av EUs rammeprogram, og ble gjennomført i perioden mars 2006 til mars REDCo har gjort kvalitative og kvantitative undersøkelser i åtte land (Tyskland, England, Frankrike, Nederland, Norge, Estland, Russland, Spania). Hovedfokus har vært på elever i aldersgruppen år og de har svart på spørsmål omkring deres personlige erfaringer med religion, religionens rolle i samfunnet, og religion i skolen. Resultatene fra undersøkelsene kan bidra til å videreutvikle retningslinjer for utdanning på et europeisk og nasjonalt nivå. II. Forskningsresultater i REDCo Majoriteten av elevene var positive til den religiøse heterogeniteten i samfunnet, selv om det også kom til uttrykk en rekke fordommer. Generelt sett er familien den viktigste kilden til informasjon om religion og livssyn, deretter kommer skolen. Undersøkelsen viser at elevene har et ulikt forhold til religion. For en stor gruppe er religion ikke viktig, for en annen gruppe er religion viktig, mens en tredje gruppe befinner seg et sted midt imellom og inntar forskjellige posisjoner. Uavhengig av deres forhold til religion er majoriteten av elevene interessert i å lære om religion på skolen. Elever er oppmerksom på, og har erfaring med religiøst mangfold, stort sett fra skolen, men også utenfor skolen. Elever er generelt åpne overfor jevnaldrende med ulik religiøs bakgrunn. Samtidig har de en tendens til å tilbringe mer tid med jevnaldrende som har lik bakgrunn som dem selv, selv om de lever i områder som er kjennetegnet av religiøst mangfold. Elever uttrykker oftere en tolerant holdning på et abstrakt enn på et praktisk plan. Toleransen som er uttrykt i diskusjoner i klasserommet er ikke alltid gjenspeilet i hverdagslivet deres. De som lærer om religiøst mangfold på skolen er mer villig til å delta i samtaler om religion og livssyn med elever med forskjellig bakgrunn, enn de som ikke har denne læringsmuligheten. Elevene ønsker fredelig sameksistens på tvers av religiøse skillelinjer, og tror at det er mulig. Elever mener at de viktigste forutsetningene for fredelig sameksistens mellom mennesker med ulik religion og livssyn er kunnskap om hverandres religioner og livssyn, felles interesser og felles aktiviteter. I de fleste landene er elevene positive til at troende kan gi moderat uttrykk for sin religiøse tro i skolen. De er for eksempel positive til at elever kan bruke lite påtrengende religiøse symboler eller at elever som tilhører en bestemt religion kan delta i frivillige religiøse tilstelninger. Elever som anser religion som viktig i sitt eget liv respekterer i større grad andres religiøse bakgrunn og religionens betydning i verden. 2

3 De fleste elevene skulle ønske skolen var mer opptatt av å lære dem om ulike religioner enn å fremme en bestemt religion eller livssyn. Elevene uttrykker et ønske om at religionsundervisningen bør foregå i et trygt klasseromsmiljø der de er blitt enige om visse regler for hvordan man uttrykker seg og diskuterer. Elevene ønsker generelt sett å unngå konflikt grunnet i religiøse spørsmål, og enkelte av de religiøse elevene føler seg spesielt sårbare. Lærere ser dialog som en egnet strategi for å håndtere mangfold i klasserommet, men elevene er mer ambivalente til dette, og ikke alle elevene er tilfredse med hvordan skolen håndterer mangfold i praksis. Generelt sett foretrekker elevene den religionsundervisningen i skolen som de er kjent med. III. Retningslinjer og anbefalinger Funnene i REDCo støtter i stor grad opp om de retningslinjer og anbefalinger som er kommet fra Europarådet og Toledo Guiding Principles. Likevel viser funnene at det er nødvendig med en viss grad av differensiering på nasjonalt nivå når det gjelder implementering av anbefalingene i utdanningssystemet. Dette skyldes for eksempel ulike nasjonale tradisjoner, normer, lovverk og pedagogiske tilnærminger til arbeidet med religion i skolen. Hvert enkelt lands nasjonale kontekst må tas i betraktning når retningslinjene og anbefalingene skal anvendes. På et europeisk nivå foreslår vi å gi plass til dialog og diskusjoner om religion og mellom ulike religiøse (og ikke-religiøse) livssyn. På bakgrunn av våre studier av elevenes oppfatninger, vil vi understreke viktigheten av en type dialog i klasserommet som vektlegger at elevenes ulike perspektiver på religioner og livssyn kommer til uttrykk. På denne bakgrunn bør følgende punkter tas i betraktning, både i de ulike nasjonale kontekster og på et europeisk nivå: 1.) Oppfordring til fredelig sameksistens Utarbeiding av retningslinjer og anbefalinger for utdanningssystemet og implementeringen av disse må fokusere på endring fra passiv toleranse til en aktiv toleranse. Handling: Motarbeide stereotype forestillinger om religioner og presentere mer komplekse forestillinger som viser religionens betydning for individ og samfunn. Utvikle og styrke ferdigheter i dialog mellom elever omkring ulike religioner og livssyn. Gi elevene muligheter for å forholde seg til ulike livssyn og religioner (herunder samarbeide med lokale myndigheter for å øke utvekslingen mellom religiøse og ikkereligiøse grupper) og tilby muligheter for møter mellom elever med ulike posisjoner i forhold til religion. 3

4 2.) Mangfold og ledelse Medborgerskapsundervisning har en tendens til å fokusere på homogenitet; men for å snu passiv toleranse til aktiv toleranse er det nødvendig å verdsette og fremme religiøst mangfold både i skolen og på universitet og høgskoler. Tilby elevene muligheter for å lære om religioner og livssyn og gi rom for diskusjoner om dette. Utvikle innovative tilnærminger når det gjelder å lære om religioner og livssyn i ulike fag, som religions-og livssynsfaget, historie, litteratur og i realfagene. Religions- og livssynsundervisningen må legge vekt på forståelse og toleranse, og ta hensyn til elevenes ulike behov etter som de utvikler seg. Oppfordre universiteter og høyskoler til å vise mer til religiøst mangfold i sin undervisning og forskning. 3.) Inkludere religiøse så vel som ikke-religiøse livssyn Skolen er et sted der alle elevene skal bli respektert, uavhengig av deres livssyn eller religiøse overbevisning. Religion er viktig for noen av elevene, og deres tro må ikke få lov til å bli et hinder for deres faglige utvikling. Inkludere læring om ulike religioner og sekulære livssyn i all deres kompleksitet og indre mangfold. Inkludere den religiøse dimensjonen i interkulturell (flerkulturell) utdanning, og i demokrati- og menneskerettighetsundervising. 4.) Profesjonell kompetanse Ingen endringer kan gjøres uten profesjonelle lærere som har den nødvendige kompetansen. Det er derfor behov for utdanning både på grunnivå og i den videre faglige utviklingen av lærerne. Dyktiggjøre lærere til å håndtere tema knyttet til religion og livssyn i deres respektive fag, og til å inkludere elevene uavhengig av deres religiøse eller ikke-religiøse bakgrunn. Øve lærere i metoder som støtter og oppmuntrer elevene til å bli fortrolige med forskjeller, og til å forholde seg til det mangfoldet de møter gjennom personlige erfaringer. Læreplanen i lærerutdanningen bør inkludere utvikling av ferdigheter til å organisere og lede klasseromsdebatter omkring kontroversielle religiøse emner, og til å håndtere mulige motstridende livssyn som kommer til uttrykk i klassen. 4

5 For ytterligere referanser se: Kontakt: Prof. Dr. Wolfram Weisse, 5

Dialog, konflikt og religionsundervisning - i Norge. Geir Skeie

Dialog, konflikt og religionsundervisning - i Norge. Geir Skeie Dialog, konflikt og religionsundervisning - i Norge Geir Skeie Religion i skolen et bidrag til dialog eller en konfliktfaktor? Innhold REDCo: spørsmål og resultater Elevene Lærerne Samspill i klasserommet

Detaljer

Bonn-erklæringen om musikkutdanning i Europa

Bonn-erklæringen om musikkutdanning i Europa Bonn-erklæringen om musikkutdanning i Europa Bakgrunn I mai 2011 inviterte (EMC) aktive miljøer 1 innen musikkutdanning for å drøfte implementeringen av UNESCOs Seoul Agenda, Goals for the Development

Detaljer

KOMPETANSE I DEMOKRATISK KULTUR Å leve sammen som likeverdige i kulturelt mangfoldige demokratiske samfunn

KOMPETANSE I DEMOKRATISK KULTUR Å leve sammen som likeverdige i kulturelt mangfoldige demokratiske samfunn KOMPETANSE I DEMOKRATISK KULTUR Å leve sammen som likeverdige i kulturelt mangfoldige demokratiske samfunn Sammendrag KOMPETANSE I DEMOKRATISK KULTUR Å leve sammen som likeverdige i kulturelt mangfoldige

Detaljer

Europarådets pakt for menneskerettighetsundervisning og opplæring til demokratisk medborgerskap

Europarådets pakt for menneskerettighetsundervisning og opplæring til demokratisk medborgerskap Peti Wiskemann Europarådets pakt for menneskerettighetsundervisning og opplæring til demokratisk medborgerskap Europarådets pakt for menneskerettighetsundervisning og opplæring til demokratisk medborgerskap

Detaljer

Praktisk fagdidaktikk for religionsfagene

Praktisk fagdidaktikk for religionsfagene Kari Repstad og Inger Margrethe Tallaksen Praktisk fagdidaktikk for religionsfagene 104513 GRMAT Praktisk fagdidaktikk for religionsfagene 140101.indd 1 02.07.14 13:27 Innhold Kapittel 1 Fagdidaktisk tenkning

Detaljer

Europarådets rammekonvensjon om beskyttelse av nasjonale minoriteter har artikler med konsekvenser for opplæring

Europarådets rammekonvensjon om beskyttelse av nasjonale minoriteter har artikler med konsekvenser for opplæring Hvordan fremme kunnskap om de nasjonale minoritetene? ARTIKKEL SIST ENDRET: 23.11.2015 Innhold Innledning Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver Læreplanverket for Kunnskapsløftet Innledning Europarådets

Detaljer

Forskningsprosjekter og internasjonalisering

Forskningsprosjekter og internasjonalisering Forskningsprosjekter og internasjonalisering Innledning på prosjektledersamling PraksisFoU 20. mars 2009 v/geir Skeie Innhold og sammenheng Generelle erfaringer Problemer og muligheter Hva er internasjonalisering?

Detaljer

Generell profesjonell profil for Språk- og kulturguider (SKG)

Generell profesjonell profil for Språk- og kulturguider (SKG) Generell profesjonell profil for Språk- og kulturguider (SKG) Det som kjennetegner en brobygger (lærer eller SKG) vil variere i de forskjellige partnerlandene. Det kan være ulike krav til en SKG som følge

Detaljer

2KRLFB12N Kristendoms-, religions- og livssynskunnskap (KRL)

2KRLFB12N Kristendoms-, religions- og livssynskunnskap (KRL) 2KRLFB12N Kristendoms-, religions- og livssynskunnskap (KRL) Emnekode: 2KRLFB12N Studiepoeng: 10+5 Semester Høst / Vår Språk Norsk Forkunnskaper Generell studiekompetanse eller realkompetanse Læringsutbytte

Detaljer

BEDRING AV INFORMASJONSTILGJENGELIGHET FOR LIVSLANG LÆRING

BEDRING AV INFORMASJONSTILGJENGELIGHET FOR LIVSLANG LÆRING BEDRING AV INFORMASJONSTILGJENGELIGHET FOR LIVSLANG LÆRING Tilgang til informasjon er en grunnleggende rettighet for alle som mottar opplæring, uavhengig av funksjonshemminger og/eller behov for tilrettelagt

Detaljer

Ledelse av læreres læring

Ledelse av læreres læring Ledelse av læreres læring En kvalitativ undersøkelse av hvordan rektorer i tre skoler leder læreres læring i den nasjonale satsingen «Vurdering for læring». Læringsmål: Min hensikt med dagens foredrag

Detaljer

Resolusjon vedtatt av Generalforsamlingen. [på grunnlag av rapporten fra Tredje komité (A/66/457)]

Resolusjon vedtatt av Generalforsamlingen. [på grunnlag av rapporten fra Tredje komité (A/66/457)] De forente nasjoner Generalforsamlingen A/RES/66/137 Distr.: Generell 16. februar 2012 66. sesjon Pkt. 64 på dagsordenen Generalforsamlingen, Resolusjon vedtatt av Generalforsamlingen [på grunnlag av rapporten

Detaljer

Hvilket ansvar har framtidens lærere og pedagoger for å fremme likestilling, mangfold og motarbeide diskriminering?

Hvilket ansvar har framtidens lærere og pedagoger for å fremme likestilling, mangfold og motarbeide diskriminering? 10 Landsmøtedebatten Sak: LM 10/17 Møtedato: 27.-30. april Saksansvarlig: Jørgen Jakobsson Sted: Sundvolden 1 Landsmøtedebatten 2 3 4 5 6 7 8 Pedagogstudentene har som tradisjon å starte landsmøtet med

Detaljer

Innspill med relevans for arbeidet med nye retningslinjer for grunnskolelærerutdanningene

Innspill med relevans for arbeidet med nye retningslinjer for grunnskolelærerutdanningene Til programgruppa for arbeidet med retningslinjer for grunnskolelærerutdanningene Vår ref.: 15/00803 Innspill med relevans for arbeidet med nye retningslinjer for grunnskolelærerutdanningene I dette dokumentet

Detaljer

Høringssvar vedr. høringsutkast Overordnet del verdier og prinsipper

Høringssvar vedr. høringsutkast Overordnet del verdier og prinsipper Høringssvar vedr. høringsutkast Overordnet del verdier og prinsipper FRI - foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold viser til Kunnskapsdepartements sitt høringsutkast av 10. april 2017. Her følger

Detaljer

Høringsuttalelse - forslag om å innføre forbud mot bruk av plagg som helt eller delvis dekker ansiktet i barnehager og utdanningsinstitusjoner

Høringsuttalelse - forslag om å innføre forbud mot bruk av plagg som helt eller delvis dekker ansiktet i barnehager og utdanningsinstitusjoner Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 OSLO Vår ref.: Deres ref.: Dato: 17/1330-2- CAS 20.09.2017 Høringsuttalelse - forslag om å innføre forbud mot bruk av plagg som helt eller delvis dekker ansiktet

Detaljer

Skolens oppgave er å støtte hver elev slik at den enkelte opplever livet som trygt og meningsfylt

Skolens oppgave er å støtte hver elev slik at den enkelte opplever livet som trygt og meningsfylt Vedlegg 1 Elevsynet i høringsutkastet Eksempler hentet fra kap 1 Gjennom opplæringen skal elevene tilegne seg verdier som gir retning for deres livsutfoldelse, og de skal forberedes til å bli kloke og

Detaljer

Innledning Elementer fra skolens historie

Innledning Elementer fra skolens historie Innhold Innledning... 13 Lærernes handlingsrom Peder Haug Eksempler på sammenhenger... 14 Utøya 22. juli 2011... 14 Kristendomsfaget blir til religion, livssyn og etikk... 15 Svekket lærerautoritet...

Detaljer

Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2009

Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2009 Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram Gyldig fra 01.08.2009 Formål Historiefaget skal bidra til økt forståelse av sammenhenger mellom fortid, nåtid og framtid og gi innsikt

Detaljer

I kapittel 3.3, som inneholder rammeplanen for faget, foreslås det en rekke mindre endringer. Her kommenterer vi dem i tur og orden.

I kapittel 3.3, som inneholder rammeplanen for faget, foreslås det en rekke mindre endringer. Her kommenterer vi dem i tur og orden. Til Det kongelige Kunnskapsdepartement Høring forslag til endring av allmennlærerutdanningens rammeplan og førskolelærerutdanningens rammeplan for faget Kristendoms-, religions- og livssynskunnskap Med

Detaljer

Formål og hovedområder kristendom, religion, livssyn og. Grünerløkka skole Revidert høst 2016

Formål og hovedområder kristendom, religion, livssyn og. Grünerløkka skole Revidert høst 2016 Formål og hovedområder kristendom, religion, livssyn og etikk (KRLE) Grünerløkka skole Revidert høst 2016 1 Formål med faget Religioner og livssyn gjenspeiler menneskers dypeste spørsmål og har gjennom

Detaljer

Innhold. Innledning Del 1 KULTURARV OG VERDIER I SKOLEN Halldis Breidlid

Innhold. Innledning Del 1 KULTURARV OG VERDIER I SKOLEN Halldis Breidlid Innhold Innledning... 9 Del 1 KULTURARV OG VERDIER I SKOLEN... 13 Halldis Breidlid Kapittel 1 Identitet, kulturarv og nasjonalt fellesskap... 15 Fra flerkulturalitet til «kulturell kompleksitet»... 15

Detaljer

Nordisk modul for bærekraftig utvikling Startseminar

Nordisk modul for bærekraftig utvikling Startseminar Nordisk modul for bærekraftig utvikling Startseminar Ellen Lange Lysebu, 21. januar 2016 Nordisk ministerråds bærekraft-strategi Lansert i 2013, langsiktige mål fram til 2025 Fem innsatsområder: 1. Den

Detaljer

Forslag til endringer i kapitlene 2.2 og 3.3 i rammeplanen til allmennlærerutdanningen. Endringene er merket med kursiv.

Forslag til endringer i kapitlene 2.2 og 3.3 i rammeplanen til allmennlærerutdanningen. Endringene er merket med kursiv. Forslag til endringer i kapitlene 2.2 og 3.3 i rammeplanen til allmennlærerutdanningen. Endringene er merket med kursiv. 2.2 Oppbygning og organisering Allmennlærerutdanning er en fireårig yrkesutdanning

Detaljer

Noen kommentarer til Europa i endring. Kristen Ringdal

Noen kommentarer til Europa i endring. Kristen Ringdal 1 Noen kommentarer til Europa i endring Kristen Ringdal 2 Internasjonale spørreundersøkelser European Social Survey (ESS), ca 30 land, 2002- European/World Values Survey (EVS/WVS), 80+ land, 1981- International

Detaljer

DEN EUROPEISKE KOMMISJON MOT RASISME OG INTOLERANSE

DEN EUROPEISKE KOMMISJON MOT RASISME OG INTOLERANSE CRI(98)29 Version norvégienne Norwegian version DEN EUROPEISKE KOMMISJON MOT RASISME OG INTOLERANSE ECRIS GENERELLE ANBEFALING NR. 3: KAMP MOT RASISME OG INTOLERANSE RETTET MOT ROMA/SIGØYNERE Strasbourg,

Detaljer

2KRLFB12/ Kode: 2KRLFL12 Kristendoms-, religions- og livssynskunnskap (KRL)

2KRLFB12/ Kode: 2KRLFL12 Kristendoms-, religions- og livssynskunnskap (KRL) 2KRLFB12/ Kode: 2KRLFL12 Kristendoms-, religions- og livssynskunnskap (KRL) Emnekode: 2KRLFB12/ Kode: 2KRLFL12 Studiepoeng: 15 og 10 Språk Norsk Forkunnskaper Ingen Læringsutbytte Mål for studiet er at

Detaljer

Utdanning i samfunnsperspektiv Læringsmiljø og elevresultater. Thomas Nordahl

Utdanning i samfunnsperspektiv Læringsmiljø og elevresultater. Thomas Nordahl Utdanning i samfunnsperspektiv Læringsmiljø og elevresultater Thomas Nordahl Innhold Utdanningens betydning for barn og unge. Hva virker og hva virker ikke på læring? Et rammeverk for forbedringsarbeid.

Detaljer

Hvordan analysere case fra hverdagslivet i lys av interkulturell pedagogikk? Om veiledning til barnehagene.

Hvordan analysere case fra hverdagslivet i lys av interkulturell pedagogikk? Om veiledning til barnehagene. Hvordan analysere case fra hverdagslivet i lys av interkulturell pedagogikk? Om veiledning til barnehagene. Vibeke Solbue Avdeling for lærerutdanning Høgskolen i Bergen Disposisjon 1. økt: tre bilder av

Detaljer

2RLEFB21 Religion, livssyn, etikk (bred modell)

2RLEFB21 Religion, livssyn, etikk (bred modell) 2RLEFB21 Religion, livssyn, etikk (bred modell) Emnekode: 2RLEFB21 Studiepoeng: 15 Semester Høst Språk Norsk Forkunnskaper Ingen Læringsutbytte Første 10 stp: Mål for studiet er at studentene skal kunne:

Detaljer

ETTERUTDANNING FOR LÆRERE FAGLIG OPPDATERING I EUROPA

ETTERUTDANNING FOR LÆRERE FAGLIG OPPDATERING I EUROPA ETTERUTDANNING FOR LÆRERE FAGLIG OPPDATERING I EUROPA Etterutdanningstilbud i Europa SIU forvalter flere programmer rettet mot deg som arbeider i skolen. I dette heftet presenterer vi kort SIUs samlede

Detaljer

Kompetanseutvikling i utdanningene.

Kompetanseutvikling i utdanningene. Kompetanseutvikling i utdanningene. Utfordringer knytta til kompetansebygging og involvering I flerkulturelle problemstillinger. Høgskolen i Bergen 25.11 2014 Elisabeth Egeli Universitetet i Stavanger

Detaljer

Flerkulturelt mangfold en ressurs i opplæringen? Hva viser eksemplene?

Flerkulturelt mangfold en ressurs i opplæringen? Hva viser eksemplene? 03.02.2015 Flerkulturelt mangfold en ressurs i opplæringen? Hamar, 2.februar 2015 Viktig for alle Ikke bare på skoler med mange flerspråklige Forberede alle på å leve i et flerkulturelt samfunn Alle skal

Detaljer

Studieplan 2015/2016

Studieplan 2015/2016 Studieplan 2015/2016 Undervisning i det flerkulturelle og flerspråklige klasserom Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studiet er en videreutdanning i Undervisning i det flerkulturelle og

Detaljer

ETTERUTDANNING FOR LÆRERE FAGLIG OPPDATERING I EUROPA

ETTERUTDANNING FOR LÆRERE FAGLIG OPPDATERING I EUROPA ETTERUTDANNING FOR LÆRERE FAGLIG OPPDATERING I EUROPA Etterutdanningstilbud i Europa SIU forvalter flere programmer rettet mot deg som arbeider i skolen. I dette heftet presenterer vi kort SIUs samlede

Detaljer

MRU i lys av normative forståelser av MR

MRU i lys av normative forståelser av MR MRU i lys av normative forståelser av MR Noen betraktninger om MR og MRU, basert på min avhandling om MR og MRU Ikke et undervisningsopplegg for MRU MR har fått et veldig gjennomslag en suksess, hvordan

Detaljer

Drama og kommunikasjon - årsstudium

Drama og kommunikasjon - årsstudium Drama og kommunikasjon - årsstudium Vekting: 60 studiepoeng Studienivå: Årsstudium Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for grunnskolelærerutdanning, idrett og spesialpedagogikk Heltid/deltid:

Detaljer

IKT i utdanningene: Sett fra EU. Holmenseminaret, 31. august 2015

IKT i utdanningene: Sett fra EU. Holmenseminaret, 31. august 2015 IKT i utdanningene: Sett fra EU Holmenseminaret, 31. august 2015 Hva handler det om? Handler om å modernisere og effektivisere dagens utdanningssystemer ved bruk av fleksibel læring og bruk av IKT i utdanningen

Detaljer

Lærarkompetanse i den fleirkulturelle skulen. Astrid Tolo INSTITUTT FOR PEDAGOGIKK Det psykologiske fakultet UiB

Lærarkompetanse i den fleirkulturelle skulen. Astrid Tolo INSTITUTT FOR PEDAGOGIKK Det psykologiske fakultet UiB Lærarkompetanse i den fleirkulturelle skulen Astrid Tolo INSTITUTT FOR PEDAGOGIKK Det psykologiske fakultet UiB POLITIKK PROFESJON PRAKSIS Lærarkompetanse = å kunne møte behov og arbeidsoppgåver som er

Detaljer

En forskningsbasert modell

En forskningsbasert modell En forskningsbasert modell LP modellen bygger på forskning om: hva som kan forklare uro og disiplinproblemer i skolen elevers sosial og skolefaglige ut bytte i skolen hva som kjennetegner gode skoler den

Detaljer

www.siu.no ERASMUS STIPEND TIL MOBILITET FOR FAGLIG ANSAT TE

www.siu.no ERASMUS STIPEND TIL MOBILITET FOR FAGLIG ANSAT TE www.siu.no ERASMUS STIPEND TIL MOBILITET FOR FAGLIG ANSAT TE ERASMUS - også for faglig ansatte! Erasmus er først og fremst kjent som et utvekslingsprogram for studenter. Litt mindre kjent er det kanskje

Detaljer

http://keyconet.eun.org

http://keyconet.eun.org Et europeisk politisk nettverk for nøkkelkompetanser i skolen http://keyconet.eun.org it her Health & Consumers Santé & Consommateurs Om KeyCoNet-prosjektet KeyCoNet (2012-14) er et europeisk nettverk

Detaljer

Halvårsplan for Steinrøysa Høst 2016

Halvårsplan for Steinrøysa Høst 2016 Halvårsplan for Steinrøysa Høst 2016 PERSONALET PÅ STEINRØYSA Nathalie Karoline Silje Katrine August - Vi blir kjent- Hva sier rammeplanen! Rammeplanen sier: Barnehagens hverdag bør være preget av gode

Detaljer

«Superdiversity» på norsk (hypermangfold)

«Superdiversity» på norsk (hypermangfold) «Superdiversity» på norsk (hypermangfold) Et kritisk innspill til hva mangfold er og kan være Heidi Biseth Førsteamanuensis Høgskolen i Buskerud og Vestfold Institutt for menneskerettigheter, religion

Detaljer

2KRLB2N Kristendoms-, religions- og livssynskunnskap (KRL)

2KRLB2N Kristendoms-, religions- og livssynskunnskap (KRL) 2KRLB2N Kristendoms-, religions- og livssynskunnskap (KRL) Emnekode: 2KRLB2N Studiepoeng: 10 + 5 Semester Høst Språk Norsk Forkunnskaper Generell studiekompetanse eller realkompetanse Læringsutbytte Mål

Detaljer

Partnerskapsprosjekt - døråpnere til faglige nettverk og internasjonale læringsarenaer. Ieva Serapinaite, SIU Tønsberg, 17.10.2012

Partnerskapsprosjekt - døråpnere til faglige nettverk og internasjonale læringsarenaer. Ieva Serapinaite, SIU Tønsberg, 17.10.2012 Partnerskapsprosjekt - døråpnere til faglige nettverk og internasjonale læringsarenaer Ieva Serapinaite, SIU Tønsberg, 17.10.2012 1 Hva er partnerskap/prosjekt? Samarbeid mellom institusjoner (partnere)

Detaljer

Universitetsbiblioteket i Bergens strategi

Universitetsbiblioteket i Bergens strategi Universitetsbiblioteket i Bergens strategi 2016-2022 Innledning Universitetsbiblioteket i Bergen (UB) er et offentlig vitenskapelig bibliotek. UB er en del av det faglige og pedagogiske tilbudet ved Universitetet

Detaljer

Paradokser i tilpasset opplæring. Thomas Nordahl 26.10.09

Paradokser i tilpasset opplæring. Thomas Nordahl 26.10.09 Paradokser i tilpasset opplæring Thomas Nordahl 26.10.09 FoU-prosjektet - tilpasset opplæring og pedagogisk praksis Hensikten har vært å utvikle ny forskningsbasert kunnskap om forholdet mellom den pedagogiske

Detaljer

Morsmålet er hjertets språk

Morsmålet er hjertets språk Har morsmålet en egenverdi eller er det kun et verktøy for å lære seg norsk? Vi ser på Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver, Kunnskapsløftet og Strategiplanen, likeverdig opplæring i praksis!

Detaljer

Hva har samfunnsinnovasjon med meg som leder å gjøre?

Hva har samfunnsinnovasjon med meg som leder å gjøre? Hva har samfunnsinnovasjon med meg som leder å gjøre? Ledelse, innovasjon og demokrati -et masterprogram ved Høgskolen i Sørøst-Norge. OPPSTART FEBRUAR 2018 Velkommen til en innovativ læringsreise Masterprogrammet

Detaljer

STUDIEPLAN KRLE Modul 1 Faglig innhold: Læringsutbytte: Kunnskap

STUDIEPLAN KRLE Modul 1 Faglig innhold: Læringsutbytte: Kunnskap STUDIEPLAN KRLE 1 2017-2018 Modul 1 Faglig innhold: Et overordnet mål for KRLE i lærerutdanningene er at studiene skal styrke studentenes interkulturelle kompetanse. Samtidig skal emnet forberede studenten

Detaljer

Prinsipprogram. For human-etisk forbund 2009-2013. Interesseorganisasjon Livssynssamfunn Seremonileverandør

Prinsipprogram. For human-etisk forbund 2009-2013. Interesseorganisasjon Livssynssamfunn Seremonileverandør Prinsipprogram For human-etisk forbund 2009-2013 Interesseorganisasjon Livssynssamfunn Seremonileverandør A - Interesseorganisasjon Human-Etisk Forbund er en humanistisk livssynsorganisasjon. Forbundet

Detaljer

Kristne friskoler forbunds lederkonferanse 2010 v/ Høyskolelektor ved Diakonova Magne Torbjørnsen

Kristne friskoler forbunds lederkonferanse 2010 v/ Høyskolelektor ved Diakonova Magne Torbjørnsen Kristne friskoler forbunds lederkonferanse 2010 v/ Høyskolelektor ved Diakonova Magne Torbjørnsen Myter om barn Små barn har små bekymringer Barn har stor tilpassningsevne Barn går ut og inn av sorgen

Detaljer

LP-modellen og barns læring og utvikling. Professor Thomas Nordahl Randers 05.08.08.

LP-modellen og barns læring og utvikling. Professor Thomas Nordahl Randers 05.08.08. LP-modellen og barns læring og utvikling Professor Thomas Nordahl Randers 05.08.08. Barns læring og utvikling Læring og utvikling foregår i et miljø og i en interaksjon mellom barn, voksne og et innhold/lærestoff.

Detaljer

NORSK FORVALTNING I EUROPEISK KONTEKST

NORSK FORVALTNING I EUROPEISK KONTEKST PARTNERFORUMS HØSTKONFERANSE 2013 NORSK FORVALTNING I EUROPEISK KONTEKST Jan Erik Grindheim, PhD Ansvarlig redaktør Stat & Styring @JanGrindheim Leder Europabevegelsen 1. Introduksjon 2. Samordning: Enhetsakten

Detaljer

Feltarbeid: religion i nærmiljøet

Feltarbeid: religion i nærmiljøet Feltarbeid: religion i nærmiljøet Av Lina Engelstad Snoek «Jeg har lært at det finnes mange flere typer religion enn jeg har visst om. Det er større religioner, og mange små. Jeg synes det er rart å tenke

Detaljer

Innledende arbeid i en EU-søknad Seminar UV-fakultet EUs Horisont 2020: Erfaringer fra søknadsskriving

Innledende arbeid i en EU-søknad Seminar UV-fakultet EUs Horisont 2020: Erfaringer fra søknadsskriving Innledende arbeid i en EU-søknad Seminar UV-fakultet EUs Horisont 2020: Erfaringer fra søknadsskriving Peter Maassen 28. januar 2016 Kontekst Forskergruppe ExCID Aktiviteter fokusert på: o Publisering

Detaljer

Læreplan i religion og etikk - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2006

Læreplan i religion og etikk - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2006 Læreplan i religion og etikk - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram Gyldig fra 01.08.2006 Formål Religion og etikk er både et kunnskapsfag og et holdningsdannendefag. Faget legger vekt på religiøse

Detaljer

Sosial mobilitet og kulturell tilpasning blant ungdom i det flerkulturelle Oslo og Akershus

Sosial mobilitet og kulturell tilpasning blant ungdom i det flerkulturelle Oslo og Akershus Sosial mobilitet og kulturell tilpasning blant ungdom i det flerkulturelle Oslo og Akershus Foreløpige funn fra The Children of Immigrants Longitudinal Study in Norway (CILSNOR) Modul I Jon Horgen Friberg

Detaljer

Eleven som aktør. Thomas Nordahl 03.05.13

Eleven som aktør. Thomas Nordahl 03.05.13 Eleven som aktør Thomas Nordahl 03.05.13 Innhold Forståelse av barn og unge som handlende, meningsdannende og lærende aktører i eget liv Fire avgjørende spørsmål om engasjement og medvirkning Konsekvenser

Detaljer

Dialogisk undervisning: Å organisere produktive dialoger i helklasseøkter

Dialogisk undervisning: Å organisere produktive dialoger i helklasseøkter Dialogisk undervisning: Å organisere produktive dialoger i helklasseøkter Dialogisk undervisning: å organisere produktive dialoger i helklasseøkter gir en introduksjon til spørsmålet hva er dialogisk undervisning?,

Detaljer

Høring av NOU 2014:5 MOOC til Norge - Nye digitale læringsformer i høyere utdanning

Høring av NOU 2014:5 MOOC til Norge - Nye digitale læringsformer i høyere utdanning Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Ledelsesstab Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep. 0032 OSLO Vår ref. 14/03543-4 Deres ref. 14/3274 1 Dato 03.10.2014 Høring av NOU 2014:5 MOOC til Norge

Detaljer

UNIVERSITETS BIBLIOTEKET I BERGEN

UNIVERSITETS BIBLIOTEKET I BERGEN UNIVERSITETS BIBLIOTEKET I BERGEN STRATEGI 2016 2022 // UNIVERSITETET I BERGEN STRATEGI 2016 2022 UNIVERSITETSBIBLIOTEKET I BERGEN 3 INNLEDNING Universitetsbiblioteket i Bergen (UB) er et offentlig vitenskapelig

Detaljer

2RLE171-1 RLE 1, emne 1: Religion, livssyn og fagdidaktikk

2RLE171-1 RLE 1, emne 1: Religion, livssyn og fagdidaktikk 2RLE171-1 RLE 1, emne 1: Religion, livssyn og fagdidaktikk Emnekode: 2RLE171-1 Studiepoeng: 15 Språk Norsk Krav til forkunnskaper Ingen spesielle krav Læringsutbytte Religion, livssyn og etikk (RLE) er

Detaljer

Studieplan 2015/2016

Studieplan 2015/2016 Studieplan 2015/2016 Undervisning i det flerkulturelle og flerspråklige klasserom Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studiet er en videreutdanning i Undervisning i det flerkulturelle og

Detaljer

Identitetsguide. Nydalen vgs. 2016/17

Identitetsguide. Nydalen vgs. 2016/17 Identitetsguide Nydalen vgs. 2016/17 Sammen for elevene! Nydalen vgs. er en sammensatt og spennende skole med et sterkt fokus på mangfold. Vi har fem ulike avdelinger der alle elevene våre har forskjellig

Detaljer

Undervisning i barnehagen? Anne S. E. Hammer, Avdeling for lærerutdanning, HiB

Undervisning i barnehagen? Anne S. E. Hammer, Avdeling for lærerutdanning, HiB Undervisning i barnehagen? Anne S. E. Hammer, Avdeling for lærerutdanning, HiB Bakgrunnen for å stille dette spørsmålet: Funn fra en komparativ studie med fokus på førskolelæreres tilnærming til naturfag

Detaljer

Rekruttering til realfag. Bente Solbakken Høgskolen i Nesna

Rekruttering til realfag. Bente Solbakken Høgskolen i Nesna Rekruttering til realfag. Bente Solbakken Høgskolen i Nesna TIMSS Komparativ Komparativ = sammenliknbar Trendstudie En trendstudie - viser trender over tid Skalert gjennomsnitt = gjennomsnitt som konstrueres

Detaljer

Dialogen som pedagogisk verktøy

Dialogen som pedagogisk verktøy Sal A Dialogen som pedagogisk verktøy Per Garmannslund, Høgskolen i Agder (HiA) Forum for trafikkpedagogikk 1 Dialogen som pedagogisk verktøy Dialog i undervisning? Dialog i betydning å gjøre felles gjennom

Detaljer

Mål Metode Kilder Læreplanmål. «Det er mitt valg» Kap. 1 «Vi lager et godt skolemiljø», leksjon 3 «Vi er høflige» og 4 «Vi lager regler».

Mål Metode Kilder Læreplanmål. «Det er mitt valg» Kap. 1 «Vi lager et godt skolemiljø», leksjon 3 «Vi er høflige» og 4 «Vi lager regler». Sosial læreplan FAG: Klassens time KLASSE: 2.trinn SKOLEÅR: 2017/2018 LÆRERE: Lene Andrine Sæbø Høgalmen og Anne Siv Hestad Bang Kilder og læreverk: RVTS: Link til. og relasjoner» av Robert Mjelde Flatås.

Detaljer

DEN EUROPEISKE KOMMISJON MOT RASISME OG INTOLERANSE

DEN EUROPEISKE KOMMISJON MOT RASISME OG INTOLERANSE CRI(97)36 Version norvégienne Norwegian version DEN EUROPEISKE KOMMISJON MOT RASISME OG INTOLERANSE ECRIS GENERELLE ANBEFALING NR. 2: SÆRSKILTE ORGANER FOR Å BEKJEMPE RASISME, FREMMEDFRYKT, ANTISEMITTISME

Detaljer

Studieplan 2013/2014

Studieplan 2013/2014 Flerkulturell pedagogikk Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studiet går på deltid over 2 semestre. Innledning Studieplan 2013/2014 Studiet i flerkulturell pedagogikk er et skolerelatert

Detaljer

GFU-skolen: språk og flerkultur. Velkommen til første samling!

GFU-skolen: språk og flerkultur. Velkommen til første samling! GFU-skolen: språk og flerkultur Velkommen til første samling! 10.10.2014 Program 9. okt. 2014, kl. 08.30-11.15 08.30: Introduksjon v/ Jannike Hegdal Nilssen og kort om kulturelt mangfold, språk og læring

Detaljer

ENTREPRENØRSKAP INN I STUDIENE. Studiedirektør Ole-Jørgen Torp

ENTREPRENØRSKAP INN I STUDIENE. Studiedirektør Ole-Jørgen Torp ENTREPRENØRSKAP INN I STUDIENE Studiedirektør Ole-Jørgen Torp 1 Tanker om hvordan UMBs satsing på entreprenørskap kan realiseres på utdanningssiden 3 Utvikling av studiekvalitet Utdanningsløpene Studieplanene

Detaljer

SAKSPAPIRER. Saksnr: Gjelder: Godkjenning av innkalling, saksliste og protokoll.

SAKSPAPIRER. Saksnr: Gjelder: Godkjenning av innkalling, saksliste og protokoll. Møtested: Avd. for IR Møtedato: 22.11.2007 Arkivref: wwg/ Innstilling fra: Organisasjonskonsulent Saksbehandler: Wenche Gunnarstorp Saksnr: 57-07 Gjelder: Godkjenning av innkalling, saksliste og protokoll.

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2011-2014 for Ahus barnehagene

VIRKSOMHETSPLAN 2011-2014 for Ahus barnehagene Ahus barnehagene Besøksadresse: Nordbyhagaveien 33, 1474 Nordbyhagen Postadresse: Akershus universitetssykehus HF, 1478 LØRENSKOG Telefon: 02900 Telefaks: 67 96 88 61 Menneskelig nær faglig sterk VIRKSOMHETSPLAN

Detaljer

EU og UTDANNING Strategier og tiltak 2020

EU og UTDANNING Strategier og tiltak 2020 EU og UTDANNING Strategier og tiltak 2020 Konferanse, Oslo, 10. november 2011 Utdanning og arbeidsliv Merverdier av internasjonalt samarbeid 14. november 2011 Utdanningsråd Ingveig Koht Astad Norges Delegasjon

Detaljer

Årsplan 9. klassetrinn 2014-2015: Religion, livssyn og etikk

Årsplan 9. klassetrinn 2014-2015: Religion, livssyn og etikk Årsplan 9. klassetrinn 2014-2015: Religion, livssyn og etikk Felles mål for faget: Noen av hovedmomenter for klassetrinnet: Henvises til læreplanen i Religion, livssyn og etikk og kompetansemålen etter

Detaljer

Halvårsplan for Trestubben Høst 2016

Halvårsplan for Trestubben Høst 2016 Halvårsplan for Trestubben Høst 2016 PERSONALET PÅ TRESTUBBEN Cathrine Jane Silje R Jorunn Marthe Emilie August - Vi blir kjent- Hva sier rammeplanen! Rammeplanen sier: Barnehagens hverdag bør være preget

Detaljer

Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune

Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken (Dks) i Oslo kommune er et prosjekt som ble startet i 2006. Prosjektet er basert på skolens eget kunst-

Detaljer

Motivasjonsseminar om europeisk skolesamarbeid

Motivasjonsseminar om europeisk skolesamarbeid Motivasjonsseminar om europeisk skolesamarbeid Arendal, 27. november 2009 Vårt første Comenius prosjekt 1998 2001 European Unity and Diversity. Action 1, skoleprosjekt Skoler i Kamenz, (nær Dresden) Motril,

Detaljer

Den europeiske union En regional organisasjon Mer forpliktende enn FN

Den europeiske union En regional organisasjon Mer forpliktende enn FN EU Den europeiske union En regional organisasjon Mer forpliktende enn FN EUs prinsipper Overnasjonalitet Vedtak er forpliktende Det indre markedet (fra 1993) Fri flyt av varer, tjenester, kapital og arbeidskraft

Detaljer

ÅRSPLAN barnehagen for de gode opplevelsene

ÅRSPLAN barnehagen for de gode opplevelsene ÅRSPLAN 2017-2019 - barnehagen for de gode opplevelsene INNHOLD Barnehagens formål og innhold 2 Barnehagene i Lunner 3 Presentasjon av barnehagen 4 Barnehagens visjon og verdier 5 Satsingsområder/fokusområder

Detaljer

Læreplan i historie, samisk plan, fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram

Læreplan i historie, samisk plan, fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram Læreplan i historie, samisk plan, fellesfag i studieforberedende Gjelder fra 01.08.2007 Gjelder til 31.07.2009 http://www.udir.no/kl06/his2-01 Formål Historiefaget skal bidra til økt forståelse av sammenhenger

Detaljer

Foreldreengasjement i skolen Professor Thomas Nordahl. Høgskolelektor Anne-Karin Sunnevåg Gardermoen 24.10.2009

Foreldreengasjement i skolen Professor Thomas Nordahl. Høgskolelektor Anne-Karin Sunnevåg Gardermoen 24.10.2009 Foreldreengasjement i skolen Professor Thomas Nordahl Høgskolelektor Anne-Karin Sunnevåg Gardermoen 24.10.2009 Tre scenarier Outsourcing av barndommen Skolen tar ansvar for læring i skolefag og foreldrene

Detaljer

Forslag til Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for 1. 7. trinn

Forslag til Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for 1. 7. trinn 1 Forslag til Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for 1. 7. trinn 1 Virkeområde og formål Forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som gir grunnskolelærerutdanning for 1. 7.trinn,

Detaljer

Humanistisk Ungdoms skoleplattform

Humanistisk Ungdoms skoleplattform 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 Humanistisk Ungdoms skoleplattform Humanistisk Ungdoms (HU)

Detaljer

Om fordommer. Hva er fordommer? Hvordan møter vi mennesker med andre virkelighetsoppfattelser.

Om fordommer. Hva er fordommer? Hvordan møter vi mennesker med andre virkelighetsoppfattelser. Om fordommer. Hva er fordommer? Hvordan møter vi mennesker med andre virkelighetsoppfattelser. Metodiske grep til å møte utfordrende situasjoner i klasserommet av Solveig Moldrheim, undervisningsleder

Detaljer

Profesjonshøgskole n. Søknadsfrist

Profesjonshøgskole n. Søknadsfrist NO EN Engelsk 2 Engelsk 2 for 5-10 er et fleksibelt studium innen amerikansk og britisk litteratur og kulturkunnskap, skreddersydd for å videreutvikle kompetansen til lærere innen sentrale emner i engelskfaget.

Detaljer

2PEL Pedagogikk og elevkunnskap 2

2PEL Pedagogikk og elevkunnskap 2 2PEL5101-2 Pedagogikk og elevkunnskap 2 Emnekode: 2PEL5101-2 Studiepoeng: 15 Semester Høst / Vår Språk Norsk Forkunnskaper Ingen spesielle krav Læringsutbytte Faget i lærerutdanningen Fagplan i pedagogikk

Detaljer

PEDAGOGISK PLATTFORM

PEDAGOGISK PLATTFORM PEDAGOGISK PLATTFORM Årstad videregående skole er en skole med stolte fagtradisjoner. Vi legger vekt på at elevene utvikler høy faglig kompetanse og dermed et solid fundament for framtida. Sosial samhandling

Detaljer

Oslo kommune Byrådsavdeling for oppvekst og kunnskap

Oslo kommune Byrådsavdeling for oppvekst og kunnskap Oslo kommune Byrådsavdeling for oppvekst og kunnskap Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 OSLO Dato: 15.12.2016 Deres ref: Vår ref (saksnr): Saksbeh: Arkivkode: 16/6809 201604643-6 Jan Christian

Detaljer

FOLKEHØGSKOLERÅDET. Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Oslo 14. oktober 2015

FOLKEHØGSKOLERÅDET. Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Oslo 14. oktober 2015 Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Oslo 14. oktober 2015 Høringsinnspill til NOU 2015:8 Fremtidens skole Folkehøgskolerådet ser mye positivt i Ludvigsenutvalgets utredning Fremtidens skole

Detaljer

Hva sier forskningen om yrkesretting og relevans?

Hva sier forskningen om yrkesretting og relevans? Hva sier forskningen om yrkesretting og relevans? Nord-Trøndelag fylkeskommune, 11.3.2014 Anne Sigrid Haugset og Morten Stene Trøndelag Forskning og Utvikling Todelt prosjektet «Yrkesretting og relevans

Detaljer

Norsk fag- og yrkesopplæring i et Europeisk og internasjonalt perspektiv. Yrkesfagkonferansen 17 oktober 2011 Jens Bjørnåvold

Norsk fag- og yrkesopplæring i et Europeisk og internasjonalt perspektiv. Yrkesfagkonferansen 17 oktober 2011 Jens Bjørnåvold Norsk fag- og yrkesopplæring i et Europeisk og internasjonalt perspektiv Yrkesfagkonferansen 17 oktober 2011 Jens Bjørnåvold 1 Sett utenfra - inklusive Brussel - er Norge det landet i verden som har best

Detaljer

Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser.

Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser. Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Sendes elektronisk Dato: 13.10.2015 Vår ref.: 15-1570-1 Deres ref.: 15/3114 Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser. Vi

Detaljer

Bruk av elevresultater i skolen - institusjonelt arbeid mellom resultatstyring og faglig-profesjonelt ansvar

Bruk av elevresultater i skolen - institusjonelt arbeid mellom resultatstyring og faglig-profesjonelt ansvar Bruk av elevresultater i skolen - institusjonelt arbeid mellom resultatstyring og faglig-profesjonelt ansvar 13.10.17 Skolelederdagen Sølvi Mausethagen solvi.mausethagen@hioa.no Practices of data use in

Detaljer

Karl Henrik Sivesind, Instititt for samfunnsforskning, Oslo

Karl Henrik Sivesind, Instititt for samfunnsforskning, Oslo Karl Henrik Sivesind, Instititt for samfunnsforskning, Oslo Velferd uten stat: Ikke-kommersielle velferdstjenesters omfang og rolle Presentasjon på jubileumsseminar for Ann-Helén Bay: Velferd uten stat.

Detaljer

Å studere læreres tenkning en kilde til å forstå deres praksis. Wenche Rønning Nordlandsforskning

Å studere læreres tenkning en kilde til å forstå deres praksis. Wenche Rønning Nordlandsforskning Å studere læreres tenkning en kilde til å forstå deres praksis Wenche Rønning Nordlandsforskning Grunnlag for presentasjonen To ulike forskningsprosjekter: Aktiv Læring i Skolen (ALiS); finansiert av NFR

Detaljer

DEN EUROPEISKE KOMMISJON MOT RASISME OG INTOLERANSE

DEN EUROPEISKE KOMMISJON MOT RASISME OG INTOLERANSE CRI(98)30 Version norvégienne Norwegian Version DEN EUROPEISKE KOMMISJON MOT RASISME OG INTOLERANSE ECRIS GENERELLE ANBEFALING NR. 4: NASJONALE UNDERSØKELSER AV ERFARING MED OG OPPLEVELSE AV DISKRIMINERING

Detaljer