Bruker- og medarbeiderundersøkelse om musikkterapi ved Tyrili Kampen 2015

Transkript

1 RAPPORT Bruker- og medarbeiderundersøkelse om musikkterapi ved Tyrili Kampen 2015 Publisert: Skrevet av: Daniel Løset Kristiansen Tyrili Utvikling- og Prosjektstiftelse Musikkterapi-prosjektet"

2 Innhold Sammendrag Innledning Metode Brukerundersøkelse for elever elektronisk Medarbeiderundersøkelse for ledere spørreskjema Om tolkning av resultatet Resultat Bakgrunnsinformasjon Elever Ledere Ressurser Motivasjon Rekreasjon Mestring Samspill Selvforståelse Nytteverdi og utbytte i behandling Musikkterapeuten Elever Ledere Organisering Veien videre Oppsummering fra fremlegg Motivasjon og universalitet Rekreasjon vs. terapi Mestring og samspill Selvforståelse Organisering og tverrfaglig arbeid Nytteverdi elevens valg av tilnærming? Referanser VEDLEGG

3 Sammendrag Tyrili Kampen har siden 2012 prøvd ut musikkterapi som en del av behandlingsinnholdet. I 2015 utviklet og gjennomførte Tyrili Utvikling og Prosjekt sammen med Tyrili Forskning og Utvikling en bruker- og medarbeiderundersøkelse av musikkterapitilbudet i tråd med Tyrilis egen praksis for slike undersøkelser. Brukerundersøkelsens hensikt var å måle i hvilken grad musikkterapi er virksomt og nyttig i behandlingen på følgende livsområder: ressurser, motivasjon, rekreasjon, mestring, samspill, selvforståelse og veien videre. Brukerundersøkelsen stilte også spørsmål om musikkterapeuten, nytteverdi i behandling og organisering av musikkterapitilbudet. Elever ved både Kampen og Arena som hadde deltatt i musikkterapi gjennomførte undersøkelsen elektronisk på nett, mens ledergruppen ved Kampen fikk et tilpasset spørreskjema med færre påstander. Undersøkelsen var frivillig og anonym og ble gjennomført medio desember Totalt 16 elever og 18 ledere svarte på undersøkelsen. Det er stor grad av samsvar mellom elever og ledere med hensyn til resultatene i undersøkelsen. Gjennomsnittsscoren for hovedområdene er generelt høye gjennom hele undersøkelsen. Resultatene viser at vi i musikkterapien arbeider med de aktuelle livsområder og behandlingsmål som vi ønsker, og at musikkterapi er en virksom og nyttig del av behandlingsinnholdet for de elevene som deltar. Et hovedfunn i undersøkelsen knytter seg til temaet selvforståelse og den delen av musikkterapitilbudet som omhandler musikklytting og samtale som terapeutisk verktøy for enklere tilgang til egne følelser, minner og identitet. Både elever og ledere ser dette som betydningsfullt i behandlingen. Fokus på tilstedeværelse her-og-nå, nonverbale muligheter, refleksjon og bevisstgjøring, samt overføring av erfaringer gjennom musikk til andre områder av livet er noen av aspektene som trekkes frem ved musikkterapeutens ressursorienterte tilnærming. Undersøkelsen peker på ulike sider ved organiseringen som et område som trenger oppmerksomhet og forbedringstiltak. Dette dreier seg blant annet om musikkterapeutens rolle og ansvarsområde, kapasitet, økt mulighet for individuell musikkterapi og valg av dette som tilnærming i behandling, tverrfaglig samarbeid og oppgradering av utstyr og lokale for musikkterapi. I mars 2016 ble det gjennomført et fremlegg av undersøkelsen der elever og ledere diskuterte resultatene og kom med innspill. Ut i fra denne undersøkelsen vil en kvalitetsøking i musikkterapitilbudet ved Tyrili Kampen i stor grad handle om forbedring på området organisering og tverrfaglig arbeid. Under både gjennomføringen av undersøkelsen og fremlegget for elevene og ledere kom det tilbakemeldinger på at selve brukerundersøkelsen kunne vært bedre. Spørsmål kunne vært stilt annerledes og undersøkelsen vært inndelt og designet annerledes. 3

4 1. Innledning I 2012 etablerte masterstudent Daniel Løset Kristiansen og Tyrili en musikkterapipraksis ved Kampen gjennom et masterprosjekt i samarbeid med Norges Musikkhøgskole og Kompetansesenter Rus Oslo og Øst (KoRus-Oslo og KoRus-Øst). Dette var et initiativ fra det nyopprettede nettverket Kultur, Rus og Samhandling (KuRS), ledet av Torhild Kielland, da spesialrådgiver i KoRus-Øst og nå rådgiver i Fagrådet. KoRus-Øst hadde god erfaring med Tyrili i forhold til utvikling av fagkompetanse, og anså Tyrili som en sentral og viktig aktør for utprøving av ny kompetanse innen rusfeltet. Masterprosjektet inneholdt både praksisetablering og forskning, og dette ble dokumentert i Kristiansens masteroppgave med følgende tittel; Nye muligheter en eksplorativ studie av deltakeres opplevelse i musikkterapigruppe innen rusbehandling (Kristiansen, 2013). Fra ble prosjektet driftet videre på tilskuddsmidler fra Helsedirektoratet under tittelen Musikkterapi som spesialisert kompetanse i TSB et kunnskapsutviklende prosjekt i Tyrilistiftelsen, og ble organisatorisk plassert under Tyrili Utvikling og Prosjekt. Prosjektet fikk i 2014/2015 ytterligere midler fra HD. Simen K. Lagesen ble ansatt i en 100% prosjektstilling for 2015 med fokus på videre utvikling og utprøving av musikkterapi på Kampen og Arena, økt integrering av faget i behandlingen og økt tverrfaglig forståelse i behandlingsteamene. Kristiansen gikk over i en 20% stilling som prosjektleder. Et av målene for prosjektåret 2015 var å utvikle og gjennomføre en bruker- og medarbeiderundersøkelse. Dette for å måle kvaliteten på musikkterapitilbudet og å identifisere forbedringsområder i tråd med Tyrili FoUs praksis for kvalitetsforbedringsarbeid. I tillegg var dokumentering av prosjektarbeidet et mål med denne undersøkelsen. Undersøkelsen ble utviklet av Trond Danielsen, forsker v/tyrili FoU, Lagesen og Kristiansen, og bygger på i stor grad på Tyrilis ordinære bruker- og medarbeiderundersøkelse som gjennomføres ved de fleste enhetene. Lederne ved Kampen gjennomførte en tilpasset undersøkelse basert på denne. Begge undersøkelsene ble gjennomført medio desember

5 2. Metode 2.1 Brukerundersøkelse for elever elektronisk Brukerundersøkelsen ble utviklet i tråd med Tyrilis ordinære bruker- og medarbeiderundersøkelse og praksis for kvalitetsforbedring (Danielsen & Johansen, 2010). Denne metodikken baserer seg pa a finne fram til noen hovedområder (indikatorer) som fokuserer pa de viktigste kvalitative sidene ved behandlingen. Under hvert aktuelle hovedområde er det konkrete påstander (delindikatorer) hvor elevene og lederne skal svare pa i hvilken grad de er enige eller uenige i påstandene etter en skala fra en til fire: Helt uenig = 1 Delvis uenig = 2 Delvis enig = 3 Helt enig = 4. For å finne fram til hovedområdene tok vi utgangspunkt i funn fra både Kristiansens (2013) masterstudie, Lagesens erfaringer i prosjektet og Tyrilis egen behandlingstilnærming (Jansen & Wangensteen, 2013). Hovedområdene ble satt for å måle livsområder der musikkterapi kan være av betydning i behandlingen. Undersøkelsen hadde Musikkterapeuten og Organisering som egne hovedområder. Påstandene dekker til sammen ulike aspekter av hovedområdet. I tillegg var det åpne fritekstfelt til hvert hovedområde. Undersøkelsen ble lastet opp og utarbeidet til online brukerundersøkelse gjennom Eresearch Institute AS. Målgruppen for brukerundersøkelsen var elever som på daværende tidspunkt deltok eller tidligere hadde deltatt i musikkterapi i deres behandling ved Tyrili Kampen og Arena. Intensjonen var å gjøre en tverrsnittsundersøkelse blant elevene med erfaring med som var tilgjengelig ved aktuelle tidspunkt. Fredag ble brukerundersøkelsen gjennomført på Tyrili Kampen under ledelse av Kristiansen og Lagesen. Det ble gitt informasjon om hensikt med undersøkelsen, og opplyst at det både var frivillig og anonym. Elevene ble delt opp i små puljer som gjennomførte undersøkelsen på tilgjengelig PC eller privat datamaskin. Hver elev fikk et anonymisert engangspassord på en papirlapp som ble tilfeldig klipt opp fra oversendte passord fra Eresearch. Eleven ble deretter vist nettadressen for undersøkelsen. Kristiansen og Lagesen var tilgjengelig for spørsmål underveis. Undersøkelsen var åpen i noen dager slik at elever ved Arena som ikke hadde mulighet til å delta på selve dagen fikk muligheten til å svare hjemmefra. 2.2 Medarbeiderundersøkelse for ledere spørreskjema I utgangspunktet var brukerundersøkelsen kun rettet mot elevene, men når det nærmet seg gjennomføring så prosjektgruppen behovet for en egen undersøkelse for de ansatte. Flere av lederne ved Kampen gav tilbakemelding om at de ønsket å komme med innspill på musikkterapi og utviklingen av prosjektet som helhet. Siden denne undersøkelsen var designet for elevene og deres egen opplevelse av deltakelse i musikkterapi, måtte 5

6 lederne få en tilpasset utgave. Kristiansen lagde derfor en undersøkelse der lederne skulle svare på deres inntrykk av elevenes utbytte av musikkterapi, og svare på en påstand direkte på hvert hovedområde. Ledernes undersøkelse er dermed ikke like nyansert og innholdsrik, da denne kun har én påstand til hvert område. Lederne fikk tilpassede spørsmål til områdene Musikkterapeuten og Organisering, og flesteparten av disse sammenfalt med enkeltpåstander i elevenes undersøkelse. Samme skala for påstander ble benyttet, og lederne hadde mulighet til å kommentere i fritekst. Undersøkelsen var frivillig og anonym. Ledergruppa på Kampen fikk utdelt undersøkelsen som spørreskjema på papir. Undersøkelsen ble levert inn i lukket boks på avtalt sted og samlet inn etter én uke. 2.3 Om tolkning av resultatet Følgende tolkningsskjema er anvendt i analyse og forståelse av resultatene: Skjema for tolkning av resultater (Danielsen & Johansen, 2010): Helt uenig Delvis uenig Delvis enig Helt enig Score: >3,5 Særdeles god situasjon/tilstand Score: 3,3-3,5 Meget god situasjon/tilstand Score: 3,0-3,2 Ganske god situasjon/tilstand (trenger noe oppmerksomhet) Score: 2,5-2,9 Bekymringsfull situasjon/tilstand (trenger oppmerksomhet og ofte forbedringstiltak) Score: 1,5-2,4 Situasjonen er dårlig og må forbedres Score: <1,5 Situasjonen er katastrofal! Scoringer opp til og lavt på 3-tallet, under 3,3, anses å være områder som kan trenge forbedringstiltak. Gjennom Eresearch fikk man fra elevundersøkelsen et ferdig resultat med gjennomsnitt og prosentvis fordeling av svar på påstandene. Spørreskjema fra lederne ble gjennomgått og transkribert manuelt. Kommentarer i fritekst etter analysert gjennom en enkel tematisk gjennomgang og kategorisering etter hovedinnhold og mening i kommentaren. 6

7 3. Resultat I denne delen presenteres resultater fra undersøkelsene, og ledernes gjennomsnittsscore står i parentes. Se vedlegg for delindikatorer/påstander til hvert hovedområde. Av hensyn til anonymitet er direkte gjengivelse av fritekstkommentarer begrenset, men hovedtrekk fra disse blir heller kommentert under hvert hovedområde. Enkelte nøkkelsitater presenteres. 3.1 Bakgrunnsinformasjon Elever Antall leverte spørreskjemaer: 16 Antall kommentarer i fritekst: 55 Hvor lenge har du vært elev i Tyrili: 0-4mnd.: 19% 5-12 mnd.: 62% 13 mnd. eller lengre: 19% Visste du at enheten hadde musikkterapi som en del av behandlingstilbudet før du kom hit? Ja, jeg fikk vite om det i inntakssamtalen: 38% Ja, jeg har hørt om det gjennom bekjente: 6% Ja, jeg kjente til det fra tidligere: 12% Ja, det var en viktig grunn til at jeg ønsket meg hit: 6% Nei, jeg hadde aldri hørt om det før jeg kom hit : 44% Hvilke deler av musikkterapitilbudet har du deltatt i? Lyttegruppe/Sangdeling: 94% Samspill: 75% Individuelle timer/avtaler alene med musikkterapeuten: 56% Åpen gruppe kveldstid: 50% Ledere Antall leverte spørreskjemaer: 18 Antall kommentarer i fritekst: 96 Har du hatt kontaktpersonansvar for en eller flere elever som har deltatt i musikkterapi? Ja: 50% Nei: 50% Har du i år eller tidligere noen gang deltatt i en lytte- eller samspillsgruppe? Ja: 72% Nei: 28% 7

8 3.2 Ressurser I hvilken grad bidrar musikkterapi til å få fram og utvikle ressurser (nye sider, positive egenskaper, egne evner, interesser, anerkjennelse)? 3,5 (3,7) Én elev kommenterer positive aspekter ved ikke å ha spilt et instrument før og oppdaget nye sider. I fire av kommentarene fra lederne trekkes fokuset på ressurser og sterke sider i elevene frem som spesielt nyttig i behandling. 3.3 Motivasjon I hvilken grad bidrar musikkterapi og musikk til motivasjon for behandling og endring? 3,5 (3,5) På spørsmålet om elevene opplever det som meningsfylt og givende å lytte til eller holde på med musikk i behandling, svarte 19% delvis enig og 81% helt enig (score 3,8). Flere ledere kommenterer at økt motivasjon av musikkterapi vil være veldig individuelt fra elev til elev, men at de som interesserer seg har stort utbytte av dette. 3.4 Rekreasjon I hvilken grad bidrar musikkterapi til avkobling og rekreasjon i behandlingshverdagen? 3,4 (3,8) Et av spørsmålene med størst standart avvik var om musikk kan gi noe rusen gav tidligere (score 2,81, s.a. 1,4). Her kommenterer tre elever at musikk kan erstatte enkelte av rusens funksjoner, slik som pause, flukt eller nødvendig avstand fra seg selv. 3.5 Mestring I hvilken grad bidrar musikkterapi til opplevelse av mestring og økt selvfølelse? 3,5 (3,6) Tre elever kommenterer spesifikt på mestringsopplevelse knyttet til selvbilde, og en trekker frem nytten av hvordan erfaringer i musikkterapi blir satt i sammenheng med andre områder i livet. 8

9 På spørsmålet om musikkterapi hjelper til å mestre følelsesmessige utfordringer uten rus, svarer 69% av elevene helt enig og 19% delvis enig. Flere av ledere trekker frem muligheter for mestringserfaringer, og da spesielt i samspillsgruppa. 3.6 Samspill I hvilken grad bidrar musikkterapi og musikk til å styrke samspillsferdigheter? 3,5 (3,4) På spørsmålet om elevene får trent på samarbeid og det å være sosial sammen med andre i musikkterapi, svarer 75% helt enig (score 3,62). Elevene ble i denne bolken stilt spørsmål om både det interpersonlige og det intrapersonlige. På spørsmålet om musikk gjør det enklere å dele noe personlig med andre elever og ledere svarer 25% delvis enig og 75% helt enig. I en kommentar fra en leder belyses samspillet mellom elever og ledere: Samspillsgruppa er en arena der elever og ledere er likestilte (utenfor komfortsonen og med et felles prosjekt). Viktig for relasjonene 3.7 Selvforståelse I hvilken grad bidrar musikkterapi og musikk til økt selvbevissthet og selvforståelse (økt tilgang til egne følelser, minner og identitet)? 3,7 (3,8) Dette livsområdet har flest kommentarer hos både elever og ledere, og spørsmål om følgende temaer får hos elevene meget høy score (>4 eller 4): sette i gang/tilgang til følelser og minner, kjenne på og reflektere rundt følelser, bli kjent med seg selv og å sette ord på følelser til andre/åpne opp for samtale. Totalt er det 15 kommentarer hos elevene, og 22 kommentarer hos lederne som omhandler disse temaene. Et typisk utsagn hos elevene er: Jeg får kontakt med følelsene mine gjennom musikken, og musikkterapi gjør det lettere for meg å snakke åpent og dele disse med andre Følgende sitater belyser dette området: Det gir både gode og dårlige følelser, alt etter hvilken sang jeg har minner fra. Men det er en behagelig reise med ekte følelser (Elev) Elever setter ord på følelser etter musikkterapitimer. (Leder) 9

10 Elever tørr å kjenne på vonde følelser. (Leder) 3.8 Nytteverdi og utbytte i behandling I hvilken grad er musikkterapi virksomt og nyttig i behandlingsinnholdet? Gjennomsnitt elever: 3,6 Åtte elever kommenterer nytteverdien av musikkterapi i deres behandling med utsagn som beskriver positiv påvirkning, utbytte og at dette har vært til stor hjelp. Felles påstander elever og ledere: Musikkterapi gir nyttige opplevelser og erfaringer som elevene ikke får i andre deler av behandlingen 3,6 (3,7) I musikkterapi får elevene jobbet med viktige behandlingstemaer på en annerledes måte, og dette gjør dem bedre i stand til å kunne delta ellers i behandlingen 3,9 (3,7) Musikkterapi bidrar til positiv utvikling for elevene, og jeg opplever at flere av elevene har stort utbytte av musikkterapi i behandlingshverdagen 3,6 (3,8) Lederne gir kommentarer som beskriver deres oppfattelse av at musikkterapi har en annen innfallsvinkel til elevarbeidet. Ni kommentarer omhandler dette, og fire poengterer at musikkterapi er en arbeidsform hvor elevene for uttrykt seg på en annen måte enn kun gjennom ord. Lederne kommenterer at musikkterapi kan åpne opp elevene for samtale, og kan være et spesielt viktig for enkeltelever som ikke klarer å nyttiggjøre seg godt nok av ordinært behandlingsinnhold. I det følgende vises noen sitater fra lederne fra kommentarer om nytteverdi: Musikkterapien er et unikt tilbud hvor vi får jobbet med elevene og møtt de på en annen måte enn ellers. Ressursfokuset. Musikk er en inngangsport som er ufarlig, som gjør at man tidlig får greie på hva som skjer på innsiden av elevene. I forhold til at eleven kan få kontakt med egne følelser, som de ellers mangler språk for å uttrykke eller ikke greier å komme i kontakt med. Får en kontakt som en kanskje ikke ellers får 10

11 Hos de hvor innpass er ekstra vanskelig ved andre former for behandling og det gjelder mange. 3.9 Musikkterapeuten Elever I hvilken grad er musikkterapeuten betydningsfull i min behandlingshverdag i og utenfor musikkterapi? 3,9 Syv elever kommenterer forholdet til musikkterapeuten, som de utelukkende beskriver som positivt Ledere Musikkterapeuten bidrar med kompetanse og perspektiver som er nyttige inn i det tverrfaglige arbeidet? (3,9) 3.10 Organisering Samlet gjennomsnitt på påstander elever: 3 Felles påstander elever og ledere Musikkterapitilbudet er godt integrert og organisert i det helhetlige behandlingsinnholdet på Kampen 3,1 (2,9) Både elever og ledere har kommentert musikkterapeutens rolle i behandlingsteamet, og mener at musikkterapeuten ikke bør ha kontaktpersonansvar- og oppgaver. Dette for å la musikkterapeuten bruke mest mulig tid på musikkterapi, og tilby sin ressurs til begge lag. Både elever og ledere har kommentert at musikkterapeutens kompetanse kan benyttes i større grad i psykoedukative grupper og samlinger, slik som menneskekunnskap (MK). Noen elever etterlyser mer informasjon, tettere oppfølging og at det stilles høyere krav til oppmøte hos elever som får musikkterapi. 11

12 Ledere kommenterer at musikkterapi som kompetanse og tilnærming kan ha en større del av det samlede behandlingsinnholdet og i det tverrfaglig fokuset på enkeltelever behandlingsplan. En kommenterer at det musikkterapitilbudets rolle oppleves som noe ustrukturert i det store bildet, og en bemerker at musikkterapien ikke må jobbe på tvers av annet innhold, men heller parallelt. Jeg opplever at det er tilstrekkelig rom for musikkterapi i ukestrukturen/behandlingshverdagen 3,5 (2,8) Elever opplever det som negativt av musikkterapi blir lagt samtidig som annet behandlingsinnhold. Flere av lederne kommenterer at musikkterapien burde prioriteres høyere, og at det i dag ofte må vike for annet innhold. Elevene får passe mengde musikkterapi per uke 2,75 (2,8) Denne påstanden har stor spredning i svarene blant elevene, og enkelte ledere mener at det er satt opp nok musikkterapi i ukestrukturen. Et tema som går igjen i kommentarene er behovet for mer musikkterapi og spesielt individuelle timer. Åtte elever kommentert dette, og tre nevner behovet for mer individuell oppfølging av musikkterapeut. Elleve ledere kommenterer samme behov for mer musikkterapi, og noen etterlyser flere musikkterapeuter Elevene kommenterer at flere elever bør få utbytte av musikkterapi. Ledergruppa/småteamene bør bestemme hvilke elever som skal få musikkterapi ut fra behandlingsplan 2,5 (3,7) Denne påstanden har stor spredning i svarene blant elevene, og ledere kommenterer at også elevens eget ønske og musikkterapeutens vurdering spiller inn. Noen elever kommenterer at man ikke bør presse elever inn i musikkterapi, og setter dette i sammenheng med at enkelte kan sabotere for andre. Dette kunne gjort organiseringen bedre: 12

13 Oppgradering av musikkrommet er et viktig tema for elevene, og i alt syv elever har kommentert og kommet med innspill til hvordan dette bør gjøres. Elevene etterlyser mer og bedre utstyr, slik som stereoanlegg og innspillingsutstyr. I tillegg ønsker flere å gjøre musikkrommet mer trivelig gjennom møbler, lyssetting og interiør Veien videre I hvilken grad vil musikkterapi og musikk bidra til at du vil nå dine mål etter behandling? 3,6 (3,7) På spørsmålet om musikk blir et nyttig verktøy videre livet, svarer 25% av elevene delvis enig og 75% helt enig. 75% svarer også de ser på musikk som en normal og meningsfull fritidsaktivitet som kan deles med andre, og at de tror musikk vil kunne bidra til å motvirke følelsen av ensomhet. Én elev kommenterer at han skal gå til innkjøp av musikkinstrument etter behandling. En elev oppsummerer betydningen av musikk i hverdagen på denne måten: For meg er musikken en stor del av det som gjør at jeg holder meg rusfri. Musikken er noe jeg fyller dagen med, den gir meg nye utfordringer som igjen fører til mestring, og den er en stor del av min identitet. For meg er musikk et anker i det rusfrie livet, og musikkterapi har gjort at jeg har blitt så kjent med meg selv at jeg tørr å stole på at det er et anker det er både trygt og bra å holde fast i. Ledere fikk avslutningsvis følgende påstand de skulle ta stilling til: Musikkterapi bør integreres som fast del av kompetanserammen og det ordinære behandlingsinnholdet på Tyrili Kampen (3,8) 13

14 4. Oppsummering fra fremlegg Tirsdag 8/3-16 ledet forsker Trond Danielsen og undertegnede et fremlegg for elever og ledere på Tyrili Kampen. Kun en håndfull av elevene som gjennomførte brukerundersøkelsen i desember var tilstede, mens flesteparten av elevene ikke kjente til undersøkelsen. Resultatet av undersøkelsen ble, i likhet med Tyrilis ordinære brukerundersøkelse, lagt frem gjennom en powerpoint-presentasjon der forsker inviterte gruppa til å bidra med kommentarer og innspill. Et mål med fremlegget var å stimulere til diskusjon i gruppa om temaer fra undersøkelsen og forbedringspotensialer. Fokus i dette fremlegget var hvordan musikkterapi-tilbudet kan bli bedre. I det følgende oppsummeres noen hovedtrekk fra denne samlingen. Motivasjon og universalitet Gruppa reflekterte rundt hvordan musikk kan være terapi i seg selv, men også et viktig tiltak for å opprettholde motivasjon for resten av hverdagen. Bruk av musikk er universelt, og gruppa blir opptatt av dette aspektet. En elev har hørt et sted at det finnes "0,5% i verden som ikke liker musikk", og poengterer hvordan musikk oppleves som meningsfylt og givende for alle, noe alle har et forhold til musikk på en eller annen måte. Eleven mener derfor at bruk av musikk bør være relevant for hele elevgruppen. Undertegnede gjennomfører en håndsopprekning på spørsmålet om hvem som opplever dette som nyttig og viktig i behandling. Flertallet rekker opp hånda for ja, også de som enda ikke har deltatt i musikkterapigruppene. Rekreasjon vs. terapi Temaet rekreasjon blir drøftet i plenum, da denne hadde avvikende score knyttet til påstanden om "Musikk gir meg noe som rusen ga meg tidligere. Gruppa reflekterer rundt ulike målsetninger i musikkterapi, og finner både kategorien og aktuelle påstand som motstridende, da musikkterapi både har tiltak som er mer rekreasjonsfokuserte og andre som er mer terapirettede og utfordrende. Dette forklarer muligens en litt lavere score enn lederne på rekreasjonspunktet. Mestring og samspill Flere elever kommenterer erfaringer med mestring, læring og styrking av selvbilde i musikkterapi. Aktuelle temaer kommer opp: musikk er svært personlig for folk; musikkterapien gir utfordring på å stille spørsmål og undre seg over hverandre; erfaringen av at musikk hjelper der hvor du kommer til kort med ord. Elever beskriver at lyttegruppa er spesielt nyttig siden de får hjelp av de andre om hva de opplever av sangen og dermed få trening og mestring i å sette ord på følelser som kommer opp. En elev forteller om sin erfaring med det å lære seg et instrument uten erfaring fra tidligere. Han forteller hvordan trening på samspill og instrumentspilling har gitt mestring både på å lære det enkelte instrument, men også overføringsverdien til å holde ut og å fortsette å jobbe mot motstand. 14

15 Det kommer spørsmål om hvorfor ledergruppa her scorer lavere enn elevene på samspill, og innspill på at det kunne være nyttig å tydeliggjøre denne kategorien, om det er samspillsgruppa eller samspill i alle former for musikkterapi som er spørsmålet. Selvforståelse Resultatene om temaet musikk som tilgang til følelser, minner og identitet ble presentert for gruppa som et av undersøkelsens hovedfunn. Gruppa undret seg derimot over hvorfor det blir stilt spørsmål om det de opplever som selvsagte temaer, som for eksempel om musikk setter i gang følelser. Påstander i undersøkelsen om sammenhengen mellom musikk og rus blir hyppig diskutert gjennom fremlegget. Gruppa kom med forslag til endringer for spørsmål om bevissthet rundt eget forhold til musikk og rus, da påstanden i undersøkelsen var noe upresis. Gruppa kom frem til en enighet om at lav score her muligens handler om at elever allerede har vært ganske bevisst dette temaet fra før. At mange ikke tenker at det alltid er en kobling, ble også nevnt som årsak. Gruppa reflekterte videre rundt bruk av musikk for å fremkalle følelser, bli glad, bli mer sint, etc. Organisering og tverrfaglig arbeid Gruppa kom med flere innspill knyttet til organisering og hvordan musikkterapeuten kan utnyttes enda bedre i det tverrfaglige arbeidet. Under følger en punktvis oppsummering. Om musikkterapeutens rolle og tilnærming: En viktig faktor er at man opplever seg lyttet til og tatt på alvor, uten umiddelbart løsningsfokus. Dette øker refleksjon, fortalte en elev. Om kapasitet: Når musikkterapeuten er syk eller borte, blir det veldig sårbart. Går utover motivasjon når kontinuiteten i musikkterapitimene faller. Å ha vikar eller å ha to musikkterapeuter ble foreslått. Disponering av musikkterapeuten: Det ble foreslått at musikkterapeuten fungerer på samme måte som psykologene i hverdagen. Gruppa presiserte at det er viktig med tydelig organisering av hva som er oppgaver eller ansvarsområder, så det er forutsigbart hvor musikkterapeuten skal være i tillegg til musikkterapien. Om musikkterapiens organisering og prioritering: Gruppa understreket viktigheten av at musikkterapien er en del av helheten, men at timene ikke må komme så mye på sida at den blir utenpå, og samtidig ikke bli spist opp uten mål og mening. Om tverrfaglig utbytte av musikkterapi: Ledere etterlyser at musikkterapeuten deler og formidler mer av hva han gjør, sine metoder og større innblikk i hans rolle med ledergruppa forøvrig. Om gruppestruktur, spesielt i lyttegruppa: Heller gjennomføre flere grupper enn for mange deltakere i hver gruppe. Viktig å ha en gruppe så det er nok tid til alle. Små grupper á 4 deltakere ble foreslått. En leder spilte inn at musikkterapigrupper av elever oppleves som høy grad av eksponering i gruppa 15

16 og at det er viktig å se på hvor store gruppene skal være og hvem som er i gruppe sammen. Om musikkutstyr: Det etterlyses nytt og godt musikkutstyr Det må være godt nok til å ikke bli forstyrrende i seg selv, sa en elev. Om kjennskap til innhold i musikkterapi: Det etterlyses økt bevissthet om musikkterapi i ledergruppa som helhet, slik at det forankres bedre og kan holdes i av flere. Om rutiner: Det bør i større grad sikres overlapping etter grupper og fra musikkterapien. Nytteverdi elevens valg av tilnærming? I løpet av fremlegget og diskusjonene bekreftet gruppa resultater som fremkommer av undersøkelsen. Det ble tydelig at elevene opplever musikkterapien som nyttig terapeutisk, og at behandlingen som helhet kan dra nytte av denne kompetansen. Mot slutten av fremlegget tok diskusjonen en retning om temaet nytte, og det ble diskutert om elever i større grad bør få velge den tilnærmingen de opplever som nyttig i sin behandling. Elever etterlyser nettopp muligheten til dette ift musikkterapi, noe som åpner for flere spørsmål: Hvordan få musikkterapi mer inn i resten av hverdagen?; mer av musikkterapi eller mer av det som oppleves nyttig? Elevenes mulighet til å prioritert behandlingsinnhold, f eks musikkterapi fremfor samtalegruppe eller psykolog, ble luftet som et innspill. 16

17 Referanser Danielsen, T. og Johansen, T. H. (2010) Brukerundersøkelser & Kvalitetsforbedring i rusbehandling. Tyrili Skriftserie nr. 3/2010 Jansen, U. og Wangensteen, T. (2013) Dette er Tyrili. Tyrili Skriftserie nr.2/2013 Kristiansen, D. L. (2013) Nye muligheter. En eksplorativ studie av deltakeres i musikkterapigruppe innen rusbehandling. Masteroppgave i Musikkterapi. Oslo: Norges Musikkhøgskole, Oslo. 17

18 VEDLEGG Brukerundersøkelse for elever om musikkterapi BAKGRUNNSSPØRSMÅL Hvor lenge har du vært elev i Tyrili? 0-4 måneder 5-12 måneder 13 måneder eller lengre Visste du at enheten hadde musikkterapi som en del av behandlingstilbudet før du kom hit? Flere tillatte svaralternativer Ja, jeg fikk vite om det i inntakssamtalen Ja, jeg har hørt om det gjennom bekjente Ja, jeg kjente til det fra tidligere Ja, det var en viktig grunn til at jeg ønsket meg hit Nei, jeg hadde aldri hørt om det før jeg kom hit Hvilke deler av musikkterapitilbudet har du deltatt i? Flere tillatte svaralternativer Lyttegruppe/Sangdeling Samspill Individuelle timer/avtaler alene med musikkterapeuten Åpen gruppe kveldstid 2. RESSURSER I hvilken grad bidrar musikkterapi til å få fram og utvikle mine ressurser? Svar på påstandene under: Musikkterapi bidrar til at jeg oppdager nye sider ved meg selv Musikkterapi bidrar til å fremheve noen interesser jeg har I musikkterapi er det fokus på mine positive egenskaper Musikkterapi bidrar til å gi meg tro på egne evner I musikkterapi blir jeg anerkjent for den jeg er Å delta i musikkterapi bidrar til at jeg får økt interesse for musikk Kommenterer: 3. MOTIVASJON I hvilken grad bidrar musikkterapi og musikk til motivasjon for behandling og endring? Svar på påstandene under: 18

19 Jeg ser frem til musikkterapitimene Musikkterapitimene gjør meg engasjert Å holde på med musikk gir meg energi i behandlingshverdagen Gjennom musikkterapi opplever jeg at det er mulig å få til noe nytt I musikkterapi får jeg positive opplevelser Musikkterapitimene gjør det lettere å takle problemer i behandlingshverdagen Musikkterapi bidrar til at jeg ser lysere på fremtiden Musikkterapi bidrar til at jeg opprettholder motivasjonen til å gå gjennom behandlingshverdagen Jeg opplever det å lytte til eller holde på med musikk i behandling som meningsfylt og givende Kommentarer: 4. REKREASJON I hvilken grad bidrar musikkterapi til avkobling og rekreasjon i behandlingshverdagen? Svar på påstandene under: I musikkterapitimene får jeg senket skuldrene og koblet av fra tankekjøret/andre tanker I musikkterapitimene får jeg et pusterom i behandlingshverdagen I musikkterapitimene føler jeg meg tilstede her- og nå Etter musikkterapitimene har jeg en god følelse i kroppen Musikk gir meg noe som rusen ga meg tidligere Kommentarer: 5. MESTRING I hvilken grad bidrar musikkterapi til opplevelse av mestring? Svar på påstandene under: Jeg opplever å få til noe i musikkterapitimene Mestringen jeg opplever i musikkterapi gir meg økt selvtillit I musikkterapi får jeg trent på tålmodighet og konsentrasjon I musikkterapi lærer jeg meg nye ferdigheter Musikkterapi hjelper meg til å mestre følelsesmessige utfordringer uten rus Kommentarer: 6. SAMSPILL I hvilken grad bidrar musikkterapi og musikk til å styrke samspillsferdigheter? Svar på påstandene under: Det er fint bare å spille musikk sammen I musikkterapitimene får jeg trent på samarbeid og det å være sosial sammen med andre I musikkterapi er vi sammen som musikkutøvere, og jeg glemmer nesten hvem som er elev og leder 19

20 I musikkterapi blir jeg mer oppmerksom på meg selv og andre I musikkterapi blir jeg kjent med de andre elvene på en annen måte enn ellers i behandlingshverdagen Musikk hjelper meg til å uttrykke følelser i samvær med andre Musikken gjør det enklere å dele noe personlig med andre elever og ledere Jeg drar nytte av å dele med andre i musikkterapi Kommentarer: 7. SELVFORSTÅELSE I hvilken grad bidrar musikkterapi og musikk til økt selvbevissthet og selvforståelse? Svar på påstandene under: Musikk vekker minner som kan fortelle noe om meg Musikkterapi får meg til å tenke på hvem jeg er Musikk setter i gang følelser Musikk kan endre stemningen inni meg Musikkterapi gjør det enklere å kjenne på og snakke om følelser og minner Musikkterapi gjør meg bedre i stand til å sette ord på egne følelser og behov Gjennom musikkterapi har jeg blitt mer bevisst på forholdet mellom musikk og rus Gjennom musikkterapi har jeg blitt mer oppmerksom på mitt forhold til musikk Kommentarer: 8. MUSIKKTERAPEUTEN I hvilken grad er musikkterapeuten betydningsfull i min behandlingshverdag i og utenfor musikkterapi? Svar på påstandene under: Musikkterapeuten bryr seg om meg og mine interesser Musikkterapeuten er nysgjerrig på mitt forhold til musikk Musikkterapeuten møter meg på en god måte og aksepterer meg for den jeg er Musikkterapeuten møter meg på en likeverdig måte (ikke ovenfra- og ned holdning) Musikkterapeuten har gode kunnskaper om rusbehandling Musikkterapeuten har gode kunnskaper om musikk Musikkterapeuten er god til å organisere og lede grupper Musikkterapeuten følger opp det som har blitt avtalt Musikkterapeuten får meg til å tenke Musikkterapeuten er viktig for meg i min behandlingshverdag Er det noe musikkterapeuten kunne gjort annerledes? 9. ORGANISERING I hvilken grad er musikkterapitilbudet godt organisert? Svar på påstandene under: 20

21 Musikkterapitilbudet er godt integrert og organisert i det helhetlige behandlingsinnholdet Jeg opplever at det er rom for musikkterapi i behandlingshverdagen Tidspunktet for musikkterapiøktene passer meg bra Musikkterapitimene er passe lange Jeg får en passe mengde musikkterapi per uke Jeg er enig i at andre ledere enn musikkterapeuten deltar i musikkterapigruppene Jeg er enig i at ledergruppa er med å bestemme om jeg skal delta i musikkterapi eller ikke Dette kunne gjort organiseringen av musikkterapi bedre: 10. NYTTE I hvilken grad er musikkterapi virksomt og nyttig i behandlingsinnholdet? Svar på påstandene under: I musikkterapi erfarer jeg at endring er mulig Musikkterapi bidrar til positiv utvikling for meg Musikkterapi gir nyttige opplevelser og erfaringer som jeg ikke får i andre deler av behandlingen I musikkterapi får jeg jobbet med viktige behandlingstemaer på en annerledes måte Musikkterapi gjør meg bedre i stand til å kunne delta ellers i behandlingen Musikkterapi hjelper meg til å omgå andre mennesker på en god måte Musikkterapi hjelper meg til å forstå forholdet til andre mennesker på en god måte I musikkterapi får jeg trent på å håndtere motgang, skuffelser og frustrasjon Musikkterapi er en viktig del av mitt behandlingstilbud, og jeg har stort utbytte av musikkterapi i min behandlingshverdag Jeg opplever at også andre elever har utbytte av musikkterapi i behandlingen Dette kunne gjort musikkterapien mer nyttig: 11. VEIEN VIDERE I hvilken grad vil musikkterapi og musikk bidra til at du vil nå dine mål etter behandling? Svar på påstandene under: Musikk blir et nyttig verktøy videre i livet. Musikkterapi og det å holde på med musikk vil hjelpe meg i overgangen fra behandling til samfunnet Å holde på med musikk er en «normal» og meningsfull fritidsaktivitet som jeg kan dele med andre Jeg tror musikk vil bidra til å motvirke følelsen av ensomhet Musikkterapi vil bidra til at jeg kan øke min livsmestring og at jeg vil klare å leve et liv uten at rusavhengigheten får styre hverdagen Hvis jeg skulle trenge mer behandling senere i livet, vil jeg søke meg tilbake hit fordi det er et musikkterapitilbud her Kommentarer: Er det noe du ikke har blitt spurt om som du ønsker å kommentere? 21