Ulikt tilbud til yngre og eldre. Hva sier ulike kartlegginger om tilbudet til hjemmeboende? Åshild Gjellestad Fylkesmannen i Hordaland 1

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Ulikt tilbud til yngre og eldre. Hva sier ulike kartlegginger om tilbudet til hjemmeboende? Åshild Gjellestad Fylkesmannen i Hordaland 1"

Transkript

1 Ulikt tilbud til yngre og eldre Hva sier ulike kartlegginger om tilbudet til hjemmeboende? Åshild Gjellestad Fylkesmannen i Hordaland 1

2 2

3 Fylkesmannen sitt utgangspunkt Kommunene har ansvar for nødvendige, forsvarlige, verdige tjenester til alle brukergrupper Verdighetsforskriften: blandt annet skal brukeren bevare eller øker sin mulighet til å fungere i hverdagen og omsorgen skal bidra til habilitering og rehabilitering. Forsvarlighetsbegrepet er dynamisk og vil forandre seg i tråd med ny kunnskap, nye retningslinjer og ny praksis 3

4 Spørsmål en ville ha svar på HVA SIER STATISTIKKEN/ DEKNINGSGRADEN NOE OM? ULIKE OMSORGSREGIMER FOR UNGE OG ELDRE? (Ulike faglige og normative vurderinger?) ULIKE BEHOV ELLER FORSKJELLSBEHANDLING? 4

5 MOTSTRIDENDE FORSKNING I tidsrommet har dekningen for de tradisjonelle pleieog omsorgstjenestene avtatt betydelig for de eldste aldersgruppene år og 90 år og over. Abrahamsen (06) og Otnes (07) påviste betydelige endringer i ratene for de eldre og forklarte endringene med forbedret helse enn tidligere generasjoners eldre, og at stadig flere tar vare på helsen gjennom mosjon og kosthold. IS1977 De konkluderte derfor med at en stadig mindre andel eldre har behov for kommunale pleie- og omsorgstjenester og at dette gjenspeiler seg i statistikken. 5

6 men ny forskning viser... Bedre helse kan være en faktor.. Men nyere forskning (Breivik, Romøren, Hamran og Moe og IPLOS indikerer at årsakssammenhengene er mer komplekse enn det Effekter av endret helse kan ikke isoleres fra effekter av en rekke andre faktorer, Endret kommunal prioritering, omstrukturering av tjenestetilbudet, nasjonale helsereformer og økonomien til de eldre spiller også inn IS1977 6

7 Vekst av yngre brukere Antallet personer under 67 år som mottar hjemmetjenester («yngre» tjenestemottakere) har vært i sterk og jevn vekst siden 1990-tallet Selv om den medisinske utviklingen gjør at flere yngre nå overlever med livstruende og sammensatte sykdommer, er likevel ikke dette hovedforklaringen på økningen vi ser i tjenestedekningen for denne gruppen. Romøren

8 Det har lenge vært kjent at de yngre tjenestemottakerne er ressurskrevende De yngre (0-66 år) utgjør en sammensatt gruppe som blant annet består av personer med psykisk utviklingshemning med psykiske lidelser, med rusavhengighet med langvarige somatiske lidelser, ofte nevrologiske tidlig utskrevne pasienter fra somatiske sykehus. Romøren

9 Ulikheter i tildeling godt dokumentert Ulikheter i tildeling av tjenester til yngre og eldre brukere av de kommunale pleie- og omsorgstjenestene er godt dokumentert. Hensikten med dette prosjektet har vært å frembringe kunnskap som kan bidra til å forstå og å forklare disse ulikhetene. Hamran og Moe

10 Hvilke tjenester ytes det mest av? Siden midten av 1990-tallet er det blitt færre eldre i sykehjem (koffert båre), og færre som får hjemmetjenester, mens litt flere har fått tilgang til en omsorgsbolig. Samtidig har tendensen gått fra å gi litt hjelp til mange til å prioritere de som har størst behov. Sykehjem og hjemmesykepleie er blitt prioritert framfor praktisk hjelp, som i større grad er overlatt til de eldre selv og deres familier. Statistikk fra IPLOS tyder på at de nye tjenestene som matombringing, trygghetsalarm til en viss grad har erstattet tradisjonell hjemmehjelp til de eldre (og kan derfor til en viss grad forklare nedgangen). IS1977 og NOVA rapport 2/12 10

11 Hvilke tjenestene får eldre? Får mindre praktisk bistand enn yngre for de eldste er det antakelig matombringing og trygghetsalarm som er mest vanlig. Mer hjemmesykepleie mennesker med en demens, og somatisk sykdom får flere besøk Mange eldre har ikke tjenester. Av åringene nesten 9 av 10 har ikke tjenester Av åringene har halvparten tjenester Over 90 år har flesteparten tjenester, 1 av 10 som fortsatt ikke har det. IS

12 Hvilke tjenestene får yngre? Blandt de unge er personer med utviklingshemming en stor gruppe Mer praktisk bistand enn eldre blant de yngre gruppene er avlastning og støttekontakt viktige tjenester. Hjemmesykepleie Varighet besøk ganske likt, mindre besøk på natt enn eldre Yngre med omfattende bistandsbehov mottar to til tre ganger så mye hjemmetjenester målt i timer som eldre med tilsvarende bistandsbehov IS

13 Forskjellene Nye kommunale tilbud som trygghetsalarm, omsorgslønn, støttekontakt og avlastning, av helsedirektoratet omtalt som «de nye omsorgstjenestene» er, med unntak av trygghetsalarm, i hovedsak et tilbud rettet mot yngre brukere (Kjelvik 2011). Det samme gjelder brukerstyrt personlig assistent (Gabrielsen 2011). Romøren

14 Hvilken del av tjenesten dekker de eldres psykososiale behov? Oppfatninger: eldre har ikke særlig behov for å komme seg ut av egen bolig, men også at eldre omtales som mye alene og ensomme Har de eldre mindre overskudd, nok med dagliglivets aktiviterer som personlig hygiene, påkledning og spising? klagesaker (angst, ensomhet, sikkerhetsrisiko med å være alene, demens, depresjon) Kø på dagsenter, kø på institusjon, støttekontakt, frivillige m «kompetanse» Hjemmetjenester til eldre «lov» å psykososiale behov ha som tjenestemål? Hamran og Moe

15 «Dødeleg einsemd» «Følelser av tomhet eller å være overlatt til seg selv, kan smerte hvem som helst. For eldre over 60 år kan ensomhet medføre alvorlige helseproblemer og død» (University of California, USA) «Forskinga mi indikerer at einsame sjukeheimspasientar dør tidlegare enn andre sjukeheimspasientar» (Jorunn Drageset, Høgskolen i Bergen) Forskning.no 15

16 Hva er forsvarlige,nødvendige og verdige helse og omsorgstjenester? Hvis psykiske lidelser og ensomhet er et stort problem blandt eldre- burde ikke tiltak mot dette gjenspeiles i vedtakene? Gode tiltak: samtalegrupper og psykologtjenester til hjemmeboende eldre (olaviken), forebyggende hjemmebesøk til eldre (utviklingssentrene) 16

17 Robin Hood? Tar fra de gamle og gir til de unge? 17

18 Andre årsaker til forskjellene? Kan det være at andre egenskaper ved tjenestemottakerne enn alder bidrar til forskjeller som framstår som aldersrelaterte? Kan det være slik at også andre kjennetegn som systematisk følger alderen har en indirekte effekt på de dokumenterte forskjellene? Tre slike kjennetegn kan være kjønn, helseproblemer og hushold. Romøren

19 Hvilken effekt er sterkest? Kort fortalt viser resultatene at både alder, funksjonsnivå og helseproblem hver for seg har en signifikant effekt for omfanget av mottatt praktisk bistand. Effekten av kjønn faller imidlertid bort. Romøren

20 Oppsummering praktisk bistand 1) Fordelingen av praktisk bistand er klart assosiert med tjenestemottakernes alder. 2) Korrigert for funksjonsnivå, kjønn og helseproblem får yngre tjenestemottakere mer praktisk bistand enn eldre. 3) MEN enda mer markert er den ulike fordelingen av praktisk bistand mellom hjemmetjenestemottakere som har ulike helseproblemer. 4) Hvis en sammenligner tjenestemottakere med somatiske helseproblemer, psykiske helseproblemer, aldersdemens med tjenestemottakere med utviklingshemming så mottar sistnevnte langt mer praktisk bistand enn andre når en korrigerer for funksjonsnivå, alder og kjønn. Romøren

21 Oppsummering hjemmesykepleie Tildeling av tjenester er knyttet til tjenestemottakernes funksjonsnivå, jo svakere, dess oftere besøk av hjemmesykepleien, også når en korrigerer for alder, helseproblem og kjønn. Alder og helseproblem har i seg selv bare marginal betydning for fordelingen av hjemmesykepleieressursen. De aller eldste (90+) får noe mer enn andre eldre, Mennesker med utviklingshemning eller psykiske helseproblemer noe mindre enn somatisk syke eller aldersdemente. Romøren

22 Hvorfor er det forskjeller? 22

23 Hvorfor får yngre mer praktisk bistand enn eldre? Krever mer, vet om sine rettigheter Yngre tjenestemottakeres behov for bistand anses som større enn eldres, selv når funksjonsnivået er sammenlignbart. Grunnen er at en ønsker at yngre hjemmetjenestemottakere skal ha et hverdagsliv så likt sine jevnaldrende som mulig, slippe institusjon krever mye ressurser. Hamran og Moe

24 Hvorfor får personer med psykisk utviklingshemming mer? HVPU reformen virket? (integrering og normalisering?) Gjennomsnittalderen blant utviklingshemmede er lav. Det forsterker inntrykket av skjevfordelingen av praktisk bistand etter alder og bidrar til de ekstreme forskjellene i oversiktene Hamran og Moe

25 Hva får eldre mindre av? Når hjemmespl ikke strekker til så blir ikke tradisjonelle sosiale tjenester vurdert for eldre de får dermed raskere vei til institusjon BPA og støttekontakt - Blir oftest ikke vurdert som et alternativ til eldre Vektlegging av mobilitet og egentrening for å være selvhjulpen og beholde funksjoner veldig ulikt/lite vektlagt for eldre Hamran og Moe

26 Mobilitet og egentrening lite vektlagt hos eldre For lite ressurser og tverrfaglig samarbeid mellom fysio og hjemmespl Mangel på kompetanse på å: oppdage og vurdere funksjonsfall tidlig (ift sykdom vs aldring) se funksjonspotensial (og bedringspotensial) bidra aktivt til forbedring (hvordan trene opp en stiv skulder etter brudd) Det er sammenheng mellom langsiktig fysisk aktivitet og å kunne leve uavhengig, Reduserer ensomhet, holder pleiebehovet lavt og reduserer falltendens Hamran og Moe

27 Får dette konsekvenser for utmåling og tildeling av tjenester? Hamran og Moe

28 Ulike standarder for ung og gammel? Yngre brukere har lettere tilgang til en rekke tjenester enn eldre Det vil si at deres krav og behov anses som mer legitime, selvsagte eller naturlig, uavhengig av om de stiller krav eller ikke Alder utgjør en uuttalt norm og blir lagt til grunn for vurdering av bistandsbehov. 28

29 Uutalte normer ulik standard? Personlig hygiene: Eldre: dusj en gang i uken/hver 14 dg Unge: utenkelig med så sjeldent Husvask: Eldre: en og en halv time hver tredje uke. Yngre: en time i uken Estetikk: Eldre: bleiepakken, hansker, stelleutstyr liggende i stuen, institusjonspregete hjem Yngre: alt ustyr på et eget rom, fokus på at det er deres hjem Hamran og Moe

30 Ulike standarder fortsetter... Døden som gammel ikke like dramatisk? Kostnadene til pleie og behandling i de siste fire månedene av livet er høyere for yngre eldre enn eldre, og de aller eldste dør billigst (Sletvold, Materstvedt og Klepstad 2010). Eldre slagpasienter får ikke dem før at det har oppstått et funksjonsfall, egentlig skulle de hatt oppfølging når de kom ut av rehabiliteringsavdelingen Kreftdiagnoser legitimerer mye bistand «Men jeg har jo mange ganger spekulert på det at det kjøres enormt med ressurser til kreftpasienter. Det er jo en del kreftpasienter. Enn med de som har en annen dødelig sykdom? Altså, det er forskjell, det er det, faktisk. 30

31 Betydning av organisering og kompetanse for rettferdig fordeling av tjenester Hamran og Moe

32 Organisering Hjemmetjenesten opplever mye ansvar for brukerne, men ikke makt til å sette grenser Åpne vedtak- positivt, men ansvaret delegeres ned til den enkelte tjenesteutøver som må forholde seg til brukers ønsker og behov, prioritere og sette grenser for hva slags hjelp som skal gis Forskjell på innhold i vedtak pga press, sterke pårørende? Krever sterk ledelse Hamran og Moe

33 Møteplasser og muntlig rapport En kan ikke lese seg til alt, noe må snakkes om! Må være jevnlige og langvarige nok Viktig for å kunne ta ansvar, støtte, veiledning, refleksjon over holdninger og betydningen av å utvikle en felles kultur. Spesielt viktig ift til assistenter og ufaglærte veier tungt. Hamran og Moe

34 At det var store forskjeller i tildelingen av tjenester var derfor ikke overraskende. Det som var overraskende var at det i så liten grad ble tematisert. Hamran og Moe

35 Ulikheter i tjenestetilbudet til yngre og eldre brukere er, i hvert fall delvis, uttrykk for informantenes verdioppfatninger. Hamran og Moe

36 Underkommunisering av behov hos eldre Avdekket at en rekke «behov» hos eldre brukere kan være underkommunisert, oversett, ikke vurdert eller regnes som en uløselig del av livet selv. Hamran og Moe

37 Oppsummering Analysene understøtter hypotesen om at yngre og eldre hjemmetjenestemottakere er underlagt ulike «omsorgsregimer». Men den viser samtidig at «omsorgsregimer» forankret i de helsemessige årsakene til hjelpebehovene innebærer sterkere skiller enn «omsorgsregimer» mellom eldre og yngre tjenestemottakere. 42

38 Relevans Undersøkelsene beskriver utfordringer vi kjenner igjen Romøren sine data er 10 år gamle, det kan ha skjedd endringer i tildelingspraksis og «omsorgsregimer» i hjemmetjenesten i løpet av de ti siste årene som svekker resultatenes gyldighet i dag. 43

39 Noen endringer de siste 10 år Tilbudene til psykisk utviklingshemmede kan ha endret seg i Hordaland færre får støttekontakt, flere klager, begrunnes med at bofelleskapene skal dekke det sosiale Flere forebyggende hjemmebesøk, trening, opptrening slag i hjemmt, frisklivssentraler osv. Flere kommuner bygger samlokaliserte boliger/ bofellesskap hva med målsettingen om å få kunne bo lengst mulig hjemme, normalisering, integrering, å velge hvor og med hvem en vil bo? «eldre»boliger, demensboliger, miniinstitusjonalisering- tilbake til fortiden? 44

40 Hva kan vi lære? Statistikk kan leses på ulike måter flere rette svar Fordeling av tjenester- speilbilde på vår kultur og vårt behov for å kategorisere Fra pasient -bruker forbruker Åpne vedtak åpner for bruk av fagligskjønn- men forhandlinger og diskusjoner kan føre til ulikheter i innhold/omfang og legger stort ansvar på tjenesteutøver Klart formulerte vedtak og målsetttingen med dem, lettere å unngå tilfeldig urettferdighet, forhandlinger og diskusjoner 45

41 Forsiktig med å kategorisere Mennesker er først og fremst forskjellige- ikke unge, gamle, demente, utviklingshemmede, handikappede, eller minoritetsspråklige Vi må gjøre individuelle vurderinger og gi forsvarlige tjenester- ut fra hver enkelts behov Forsiktig med å sette ulike pasient grupper opp mot hverandre - ingen av dem har råd til å tape 46

42 Takk for oppmerksomheten! 47

Flere med brukerstyrt personlig assistent

Flere med brukerstyrt personlig assistent Flere med brukerstyrt personlig assistent Brukerstyrt personlig assistanse er en tjeneste til personer med nedsatt funksjonsevne hvor tjenestemottaker i stor grad selv bestemmer hvordan hjelpen skal ytes.

Detaljer

Orientering om status for pleie og omsorg. Formannskapet 7. september 2010

Orientering om status for pleie og omsorg. Formannskapet 7. september 2010 Orientering om status for pleie og omsorg Formannskapet 7. september 2010 Status i pleie og omsorg 1. Demografi 2. Nøkkeltall og andre fakta om pleie- og omsorgstjenesten i Drammen kommune 3. Drammen sammenliknet

Detaljer

Utviklingen i pleie og omsorgstjenestene 1994 2013. av Berit Otnes, Statistisk sentralbyrå

Utviklingen i pleie og omsorgstjenestene 1994 2013. av Berit Otnes, Statistisk sentralbyrå Artikkelen er først publisert i Tidsskrift for omsorgsforskning via www.idunn.no Utviklingen i pleie og omsorgstjenestene 1994 2013 av Berit Otnes, Statistisk sentralbyrå Dette er akseptert artikkelversjon

Detaljer

Helse- og sosialetaten

Helse- og sosialetaten Helse- og sosialetaten Informasjon om etatens ressurser, tjenester og oppgaver. Etatens tjenester: Tjenestene er delt inn i hovedområder: Kommunehelsetjenesten, pleie- og omsorgstjenesten, barneverntjenesten,

Detaljer

Hjemmebaserte tjenester og hjemmesykepleie, vurdere struktur:

Hjemmebaserte tjenester og hjemmesykepleie, vurdere struktur: NOTAT TIL POLITISK UTVALG Til: Eldrerådet, Råd for personer med nedsatt funksjonsevne, Hovedutvalg for oppvekst, omsorg og kultur, Formannskapet Fra: rådmannen Saksbehandler: Aud Palm Dato: 23. februar

Detaljer

Søknad om helse og omsorgstjenester fra Gol kommune

Søknad om helse og omsorgstjenester fra Gol kommune Søknad om helse og omsorgstjenester fra Gol kommune 1. Personopplysninger Fødselsnummer: Sivilstatus: Navn: Fastlege: Adresse: Postnr./sted: Telefon privat: 2. Husstand Bor du alene? (sett kryss) Ja Nei

Detaljer

Eldres Råd Møteprotokoll

Eldres Råd Møteprotokoll Eldres Råd Møteprotokoll Utvalg: Eldres Råd Møtested: 1. etg. v/heisen, rom 1068, Levanger Rådhus Dato: 27.08.2007 Tid: 10:00 11.30 Følgende medlemmer var tilstede: Sven Tangen, leder Inger Sandberg, nestleder

Detaljer

PRIORITERING I OMSORGSSEKTOREN: PENGER, PLASSER, PRESTISJE. Tor Inge Romøren

PRIORITERING I OMSORGSSEKTOREN: PENGER, PLASSER, PRESTISJE. Tor Inge Romøren PRIORITERING I OMSORGSSEKTOREN: PENGER, PLASSER, PRESTISJE Tor Inge Romøren TEMAER Penger Fordeling av omsorgs- tjenester: Eldre vs. yngre eller? Plasser Økende konkurranse mellom brukergrupper? Pres)sje

Detaljer

Pleie og omsorg. Færre bor på institusjon - flere mottar hjelp hjemme. Kommunene og norsk økonomi Nøkkeltallsrapport 2014

Pleie og omsorg. Færre bor på institusjon - flere mottar hjelp hjemme. Kommunene og norsk økonomi Nøkkeltallsrapport 2014 Fylkesvise diagrammer fra nøkkeltallsrapport Pleie og omsorg Kommunene i Vestfold Pleie og omsorg Færre bor på institusjon - flere mottar hjelp hjemme Kommunene og norsk økonomi Nøkkeltallsrapport 214

Detaljer

SERVICEERKLÆRING HJEMMEBASERT OMSORG I FOSNES KOMMUNE. Revidert i Fosnes kommunestyre sak 14/09 den 28 mai 2009.

SERVICEERKLÆRING HJEMMEBASERT OMSORG I FOSNES KOMMUNE. Revidert i Fosnes kommunestyre sak 14/09 den 28 mai 2009. SERVICEERKLÆRING HJEMMEBASERT OMSORG I FOSNES KOMMUNE Revidert i Fosnes kommunestyre sak 14/09 den 28 mai 2009. Hva er hjemmebasert omsorg? Hjemmetjenesten er en samlebetegnelse for hjemmesykepleie og

Detaljer

Hjelpebehov/Begrunnelse for søknaden Gi en kort begrunnelse for at du søker hjelp. Beskriv omfanget av tjenesten og evt. målet med tjenesten.

Hjelpebehov/Begrunnelse for søknaden Gi en kort begrunnelse for at du søker hjelp. Beskriv omfanget av tjenesten og evt. målet med tjenesten. Personalia Etternavn: Fornavn: Gateadresse: Postnummer/Sted: E-post: Fødselsnummer (11 siffer): Tlf.: Hva søkes det om? (Sett kryss) Sykehjem, korttidsplass Hjemmesykepleie Hjelpemidler Sykehjem, langtidsplass

Detaljer

Dato: 29.10.2014 Saksmappe: Saksbehandler: Arkivkode: 2013/106 Anne Lorentse Onarheim 200

Dato: 29.10.2014 Saksmappe: Saksbehandler: Arkivkode: 2013/106 Anne Lorentse Onarheim 200 Oslo kommune Bydel Sagene Saksframlegg Dato: 29.10.2014 Saksmappe: Saksbehandler: Arkivkode: 2013/106 Anne Lorentse Onarheim 200 Saksgang Utvalg Møtedato Eldrerådet 10.11.2014 Helse- og sosialkomiteen

Detaljer

8. Hjelpebehov og tjenestetilbud

8. Hjelpebehov og tjenestetilbud Berit Otnes 8. Mange eldre lever med sykdom som påvirker hverdagen, og like mange som før trenger hjelp til å klare seg i hverdagen. Det kommunale tjenestetilbudet når fram til en mindre andel av de eldre

Detaljer

SØKNAD OM PLEIE- OG OMSORGSTJENESTER

SØKNAD OM PLEIE- OG OMSORGSTJENESTER Personalia Etternavn: Fornavn: Gateadresse: Postnummer/Sted: E-post: Fødselsnummer (11 siffer): Tlf.: Hva søkes det om? (Sett kryss) Sykehjem, korttidsplass Hjemmesykepleie Hjelpemidler, vurdering Sykehjem,

Detaljer

Hverdagsrehabilitering Råde kommune. - Et tverrfaglig prosjekt i Helse- og omsorgstjenesten

Hverdagsrehabilitering Råde kommune. - Et tverrfaglig prosjekt i Helse- og omsorgstjenesten Hverdagsrehabilitering Råde kommune - Et tverrfaglig prosjekt i Helse- og omsorgstjenesten Hva er hverdagsrehabilitering? Habilitering og rehabilitering er tidsavgrensede, planlagte prosesser med klare

Detaljer

Kjennetegn ved yngre brukere av heimebaserte tjenester i 2010

Kjennetegn ved yngre brukere av heimebaserte tjenester i 2010 Kjennetegn ved yngre brukere av heimebaserte tjenester i 2010 Foredrag ved ledermøte i FFO, Felix konferansesenter, Aker Brygge, Oslo, 11. april 2013 av forsker Ivar Brevik 1. Antall mottakere av heimebaserte

Detaljer

Innhold. Forord... 11. 1 Hjemmesykepleiens bakgrunn og rammer... 14. 2 Hjemmesykepleie som fagområde... 23. 3 Pasientens hjem som arbeidsarena...

Innhold. Forord... 11. 1 Hjemmesykepleiens bakgrunn og rammer... 14. 2 Hjemmesykepleie som fagområde... 23. 3 Pasientens hjem som arbeidsarena... Innhold Forord... 11 1 Hjemmesykepleiens bakgrunn og rammer... 14 Den historiske utviklingen av hjemmesykepleien... 14 Fra familieomsorg til offentlig omsorg... 15 Økning i antall pasienter og ansatte...

Detaljer

Bruker- og pårørende undersøkelse

Bruker- og pårørende undersøkelse Bruker- og pårørende undersøkelse Hjemmebaserte tjenester 8 Utarbeidet av Fagenhet for strategisk planlegging og utvikling Kontaktperson: torbjorn.hanseth@lillehammer.kommune.no/6 5 549 Om undersøkelsen

Detaljer

SERVICEERKLÆRINGER LEBESBY KOMMUNE HJEMMEBASERT OMSORG OG KJØLLEFJORD SYKEHJEM

SERVICEERKLÆRINGER LEBESBY KOMMUNE HJEMMEBASERT OMSORG OG KJØLLEFJORD SYKEHJEM SERVICEERKLÆRINGER LEBESBY KOMMUNE HJEMMEBASERT OMSORG OG KJØLLEFJORD SYKEHJEM Vedtatt av kommunestyret 201210 sak 46/10 SERVICEERKLÆRING - HJEMMEBASERT OMSORG Kjøllefjord og Laksefjord Hva er hjemmebasert

Detaljer

Alle søknader vurderes ut fra en individuell vurdering.

Alle søknader vurderes ut fra en individuell vurdering. Bestillerkontoret Bestillerkontorets oppgaver Bestillerkontoret mottar og behandler søknader om helse- og omsorgstjenester i Ski kommune. Ved mottak av søknad, vil bestillerkontoret innhente nødvendige

Detaljer

Bruk av lokale data i kommunal styring og planlegging

Bruk av lokale data i kommunal styring og planlegging Bruk av lokale data i kommunal styring og planlegging v/ Olaug Olsen og Kristine Asmervik Styringsdatarapport Malvik kommune 2013 Interkommunal satsning Bedre analyse av styringsdata Synliggjøre fordeler

Detaljer

Søknad om omsorgstjenester

Søknad om omsorgstjenester KRISTIANSAND KOMMUNE HELSE- OG SOSIALSEKTOREN Service og forvaltning Forvaltningsavdelingen Søknad om omsorgstjenester Søknaden sendes til: Service og forvaltning. Forvaltningsavdelingen. Postboks 417

Detaljer

Høringssvar til forslag om ny kommunal helse- og omsorgslov

Høringssvar til forslag om ny kommunal helse- og omsorgslov Til HOD Pb. 8036 dep. 0030 Oslo 17.01.2011, Oslo Ref: 6.4/MW Høringssvar til forslag om ny kommunal helse- og omsorgslov er paraplyorganisasjonen for organisasjoner av, med og for unge med funksjonsnedsettelser

Detaljer

Forebyggende og helsefremmende arbeid i Trondheim kommune - Muligheter i seniortilværelsen. Foto: Helén Eliassen

Forebyggende og helsefremmende arbeid i Trondheim kommune - Muligheter i seniortilværelsen. Foto: Helén Eliassen Forebyggende og helsefremmende arbeid i Trondheim kommune - Muligheter i seniortilværelsen 36 Personaltjen2.potx Foto: Helén Eliassen INFOSENTERET FOR SENIORER Enhet for ergoterapitjeneste Våren 2011 Foredragets

Detaljer

Opp omsorgstrappen og inn i sykehjem. Trinn for trinn eller i store sprang?

Opp omsorgstrappen og inn i sykehjem. Trinn for trinn eller i store sprang? Opp omsorgstrappen og inn i sykehjem. Trinn for trinn eller i store sprang? Nære pårørendes fortelling om en nær slektnings vei til fast plass i sykehjem PoPAge kvalitativ Intervjuer av nærmeste pårørende

Detaljer

Brukerstyrt personlig assistanse Lov og kommunal retningslinje

Brukerstyrt personlig assistanse Lov og kommunal retningslinje Brukerstyrt personlig assistanse Lov og kommunal retningslinje Lovgrunnlag: Forvaltningslovens regler gjelder Beslutning formidles i form av enkeltvedtak Pasient- og brukerrettighetsloven Helse- og omsorgstjenesteloven

Detaljer

Oppsummering av tjenestetilbudet i Helsehuset jf. kommunestyresak 77/14

Oppsummering av tjenestetilbudet i Helsehuset jf. kommunestyresak 77/14 Oppsummering av tjenestetilbudet i Helsehuset jf. kommunestyresak 77/14 Kommunestyret i Aurskog-Høland vedtok 15.12.14 etablering av Helsehus på Bjørkelangen med samlokalisering av enkelte etablerte tjenester,

Detaljer

Virksomhet tilpassede tjenester Respekt, åpenhet og kvalitet

Virksomhet tilpassede tjenester Respekt, åpenhet og kvalitet Virksomhet tilpassede tjenester Respekt, åpenhet og kvalitet Standard for brukerstyrt personlig assistanse tjenester Vedtatt i KST 24.06.2013. Formål med standard: sikre at alle tjenestemottakere skal

Detaljer

GRUPPEARBEID PÅ FOLKEMØTE VEDR. ENAN I KVIKNE SAMFUNNSHUS, 12.01.2015. 1. Hva skal til for at du kan bo lengst mulig hjemme?

GRUPPEARBEID PÅ FOLKEMØTE VEDR. ENAN I KVIKNE SAMFUNNSHUS, 12.01.2015. 1. Hva skal til for at du kan bo lengst mulig hjemme? Side 1 av 5 1. Hva skal til for at du kan bo lengst mulig hjemme? Tilrettelagt bolig At jeg har mulighet til hjelp døgnet rundt Trygghet at noen kan komme på kort varsel Famille i nærheten Sosiale forhold

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Audun Eriksen Arkiv: G00 Arkivsaksnr.: 15/729. Status vedrørende kreftomsorgen i Modum tas til orientering.

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Audun Eriksen Arkiv: G00 Arkivsaksnr.: 15/729. Status vedrørende kreftomsorgen i Modum tas til orientering. SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Audun Eriksen Arkiv: G00 Arkivsaksnr.: 15/729 KREFTOMSORG 2015 Rådmannens innstilling: Status vedrørende kreftomsorgen i Modum tas til orientering. Saksopplysninger: I mars

Detaljer

TIL DEG. som snart utskrives fra sykehus til Larvik kommune

TIL DEG. som snart utskrives fra sykehus til Larvik kommune 12 TIL DEG som snart utskrives fra sykehus til Larvik kommune Kjære pasient Ditt opphold her på sykehuset er snart over, og det er dermed tid for utskrivning. I den forbindelse har du kanskje spørsmål

Detaljer

MØTEINNKALLING. Møtested: Heggin 3 Møtedato: 24.03.2014 Tid: 18.00

MØTEINNKALLING. Møtested: Heggin 3 Møtedato: 24.03.2014 Tid: 18.00 EIDSBERG KOMMUNE Råd for funksjonshemmede MØTEINNKALLING 13.03.2014/MSL Møtested: Heggin 3 Møtedato: 24.03.2014 Tid: 18.00 Eventuelle forfall meldes til Mimi Slevigen innen torsdag 20.03.14 kl. 13.00 tlf.

Detaljer

KRITERIER FOR TILDELING AV OMSORGS- TJENESTER I RAUMA KOMMUNE 26.11.08

KRITERIER FOR TILDELING AV OMSORGS- TJENESTER I RAUMA KOMMUNE 26.11.08 KRITERIER FOR TILDELING AV OMSORGS- TJENESTER I RAUMA KOMMUNE 26.11.08 Det er utarbeidet kriterier for tildeling av følgende tjenester: Etter Lov om helsetjenester i kommunene: Vilkår for hjemmesykepleie

Detaljer

Saksframlegg. Trondheim kommune. PLAN FOR ELDREOMSORG I TRONDHEIM KOMMUNE Arkivsaksnr.: 06/40068. Forslag til innstilling:

Saksframlegg. Trondheim kommune. PLAN FOR ELDREOMSORG I TRONDHEIM KOMMUNE Arkivsaksnr.: 06/40068. Forslag til innstilling: Saksframlegg PLAN FOR ELDREOMSORG I TRONDHEIM KOMMUNE Arkivsaksnr.: 06/40068 Forslag til innstilling: Bystyret vedtar følgende: A. Mål: 1) Alle 75-åringer tilbys råd og veiledning for å fremme helse og

Detaljer

Hvordan unngå sykehjemskø?

Hvordan unngå sykehjemskø? Hvordan unngå sykehjemskø? Hans Knut Otterstad & Harald Tønseth Køer foran sykehjemmene er et av de største problemene i eldreomsorgen. Forfatterne peker på hvorfor de oppstår og hvordan de kan unngås.

Detaljer

Kommunale rettigheter og tjenester

Kommunale rettigheter og tjenester Kommunale rettigheter og tjenester Fylkesmannen/Helsetilsynets oppgaver Kurs HABU 25.11.2009 Seniorrådgiver Håkon Kiledal Aktuelle lover Sosialtjenesteloven Kommunehelsetjenesteloven Pasientrettighetsloven

Detaljer

Tildeling av helse- og omsorgstjenester i Balsfjord kommune

Tildeling av helse- og omsorgstjenester i Balsfjord kommune Helse- og omsorgstjenesten SØKER Navn:..................................................................... Egensøknad Tildeling av helse- og omsorgstjenester i Balsfjord kommune Generelt: Kommunen har

Detaljer

DØNNA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Pål Bleka Arkiv: 151 Arkivsaksnr.: 13/380

DØNNA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Pål Bleka Arkiv: 151 Arkivsaksnr.: 13/380 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Pål Bleka Arkiv: 151 Arkivsaksnr.: 13/380 DRIFTSREDUKSJONER I OMSORGSTJENESTEN. Rådmannens innstilling: Kommunestyret finner det ikke forsvarlig eller ønskelig å iverksette

Detaljer

Rehabiliteringsavdelingen ved Bergåstjern ble opprettet i september 2012 og består av Finnåsen 2 og Bergåsen 2 i andre etasje av bygget.

Rehabiliteringsavdelingen ved Bergåstjern ble opprettet i september 2012 og består av Finnåsen 2 og Bergåsen 2 i andre etasje av bygget. Rehabiliteringsavdelingen ved Bergåstjern ble opprettet i september 2012 og består av Finnåsen 2 og Bergåsen 2 i andre etasje av bygget. Avdelingen har 20 enerom med egne bad, felles stuer med TV, radio,

Detaljer

SLUTTRAPPORT LÆRINGSNETTVERK VELFERDSTEKNOLOGI

SLUTTRAPPORT LÆRINGSNETTVERK VELFERDSTEKNOLOGI Å FJORD KOMMUNE SLUTTRAPPORT LÆRINGSNETTVERK VELFERDSTEKNOLOGI IMPLEMENTERING AV VELFERDSTEKNOLOGI I HELSE OG VELFERD ÅFJORD KOMMUNE Arbeidsgruppen har bestått av: Gunnveig Årbogen Ugedal - gruppeleder

Detaljer

Ivar Leveraas. Leder av Statens seniorråd. Momenter til tale ved markering av FNs internasjonale dag for eldre, Gjøvik, 3.10.2013

Ivar Leveraas. Leder av Statens seniorråd. Momenter til tale ved markering av FNs internasjonale dag for eldre, Gjøvik, 3.10.2013 Ivar Leveraas. Leder av Statens seniorråd. Momenter til tale ved markering av FNs internasjonale dag for eldre, Gjøvik, 3.10.2013 Kjære alle som her er til stede! Takk for invitasjonen til dette arrangementet,

Detaljer

Årsrapport 2012. Bistand og omsorg

Årsrapport 2012. Bistand og omsorg Årsrapport 2012 Bistand og omsorg Inderøy kommune Årsrapport 2012 1. Om resultatenheten Bistand og omsorg Enhetsleder Følgende tjenestesteder inngår i enhet Tjenesteleder Per Arne Olsen Institusjon Heidi

Detaljer

Vår dato: Vår ref: På Borkenes, Flesnes og Vik skoler samt Rå vgs etter oppsatt plan for skolehelsearbeid samt kontortid. Helsestasjon på Borkenes

Vår dato: Vår ref: På Borkenes, Flesnes og Vik skoler samt Rå vgs etter oppsatt plan for skolehelsearbeid samt kontortid. Helsestasjon på Borkenes Kvæfjord kommune Notat Helse- omsorgssjefen Deres dato: Deres ref: Vår dato: Vår ref: 04.09.2015 2010/390-0 / G20 Marit Blekastad 77023336 Om helsetilbudet i Gullesfjordområdet Bakgrunn for notatet er

Detaljer

Plan for utvikling av tjenester til demente mot 2025 i Vennesla kommune.

Plan for utvikling av tjenester til demente mot 2025 i Vennesla kommune. Plan for utvikling av tjenester til demente mot 2025 i Vennesla kommune. Innledning En av de største omsorgsutfordringene vi står overfor som følge av økt levealder og endret alderssammensetning i befolkningen,

Detaljer

Oslo kommune Byrådsavdeling for eldre og sosiale tjenester

Oslo kommune Byrådsavdeling for eldre og sosiale tjenester Oslo kommune Byrådsavdeling for eldre og sosiale tjenester Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011Dep 0030 Oslo postmottak@hod.dep.no Dato: 04.07.2013 Deres ref: Vår ref (saksnr): Saksbeh: Arkivkode:

Detaljer

Samhandlingsreformen; Virkemidler og muligheter 2

Samhandlingsreformen; Virkemidler og muligheter 2 Samhandlingsreformen; Virkemidler og muligheter 2 Fylkesmannen i Vest-Agder 04. november 2011 Fremtidens utfordringer i helse og omsorg vegen videre Prosjektdirektør Tor Åm Lokalmedisinsk senter en paraplyorganisasjon

Detaljer

KRITERIER FOR TILDELING AV TJENESTER I RINGERIKE KOMMUNE

KRITERIER FOR TILDELING AV TJENESTER I RINGERIKE KOMMUNE FOR TILDELING AV TJENESTER I RINGERIKE KOMMUNE HJEMMEBASERTE TJENESTER I RINGERIKE KOMMUNE...2 FOR TILDELING AV PRAKTISK BISTAND I HJEMMET...3...3...3 FOR TILDELING AV HJEMMESYKEPLEIE...4...4...4 FOR TILDELING

Detaljer

Pleie og omsorg ressursbruk og kvalitet

Pleie og omsorg ressursbruk og kvalitet Pleie og omsorg ressursbruk og kvalitet Forvaltningsrevisjon av Nordreisa kommune Vi skaper trygghet for fellesskapets verdier Problemstillinger og konklusjoner i revisjonens undersøkelser Problemstillinger

Detaljer

Bærum sykehus omdømme i etterkant av den såkalte Ventelistesaken - 2010. Utarbeidet av: Oddvar Solli

Bærum sykehus omdømme i etterkant av den såkalte Ventelistesaken - 2010. Utarbeidet av: Oddvar Solli Bærum sykehus omdømme i etterkant av den såkalte Ventelistesaken - 2010 Utarbeidet av: Oddvar Solli Agenda Bakgrunn Resultater - Kjennskap til Bærum sykehus - Vurderinger av Bærum sykehus Oppsummering

Detaljer

Er GPS nyttig og for hvem? Etiske dilemmaer

Er GPS nyttig og for hvem? Etiske dilemmaer Er GPS nyttig og for hvem? Etiske dilemmaer Bjørg Landmark, Drammen kommune, FoU leder/prosjektansvarlig Trygge Spor Sissel Eriksen, Drammen kommune, Rådgiver/ Ansvarlig for utprøving i Drammen Tone Øderud,

Detaljer

Hjemmetjenesten. Serviceerklæring for hjemmetjenesten i Oppdal kommune

Hjemmetjenesten. Serviceerklæring for hjemmetjenesten i Oppdal kommune Serviceerklæring for hjemmetjenesten i Oppdal kommune Vårt mål er å skape trygghet hos pasienten som gjør det mulig å bo i eget hjem tross omfattende behandlings- og pleiebehov Serviceerklæring for hjemmetjenesten

Detaljer

Prioriteringsutfordringer mellom yngre og eldre brukere av pleie- og omsorgstjenestene Heidi Gautun, Anne Skevik Grødem og Åsmund Hermansen

Prioriteringsutfordringer mellom yngre og eldre brukere av pleie- og omsorgstjenestene Heidi Gautun, Anne Skevik Grødem og Åsmund Hermansen Prioriteringsutfordringer mellom yngre og eldre brukere av pleie- og omsorgstjenestene Heidi Gautun, Anne Skevik Grødem og Åsmund Hermansen Fafo Institutt for arbeidslivs og velferdsforskning Problemstillinger

Detaljer

Konferanse 25.9.14 Fylkeseldrerådet i Troms

Konferanse 25.9.14 Fylkeseldrerådet i Troms Konferanse 25.9.14 Fylkeseldrerådet i Troms Eldreomsorg Erfaringer og utfordringer Presentasjon og dialog Odd Arvid Ryan Pasient- og brukerombud i Troms 2024 En bølge av eldre skyller inn over landet Hva

Detaljer

Tema: Samlokaliserte boliger og store bofellesskap

Tema: Samlokaliserte boliger og store bofellesskap Tema: Samlokaliserte boliger og store bofellesskap Herdis Alvsvåg "Av-institusjonalisering - grenser vi ikke vil se" Frokostseminar Husbanken Motorhallen, 28.mai 2013 1 Disposisjon Utfordringer i dag og

Detaljer

MÅLSELV KOMMUNE PLEIE OG OMSORGSTJENESTEN

MÅLSELV KOMMUNE PLEIE OG OMSORGSTJENESTEN MÅLSELV KOMMUNE PLEIE OG OMSORGSTJENESTEN SØKER NAVN: EGENSØKNAD Tildeling av helse- og omsorgstjenester i Målselv kommune Generelt: Kommunen har ansvar for å yte nødvendig helse- og omsorgstjenester til

Detaljer

Modellen vår. Jens Stoltenberg

Modellen vår. Jens Stoltenberg Modellen vår Sterke fellesskap og rettferdig fordeling har gjort Norge til et godt land å bo i. Derfor er vi bedre rustet enn de fleste andre til å håndtere den internasjonale økonomiske krisen vi er inne

Detaljer

KONGSVINGER KOMMUNE Presentasjon 17. september Hvordan skape praksisendring?

KONGSVINGER KOMMUNE Presentasjon 17. september Hvordan skape praksisendring? KONGSVINGER KOMMUNE Presentasjon 17. september Hvordan skape praksisendring? Problemstillinger Hovedpunkter fra mandat: Beskriv hva som kjennetegner en kultur og en praksis hvor HOtjenester på et tidlig

Detaljer

Utfordringer og muligheter i hjemmetjenester til personer som lever med demens. Bergen Kommune

Utfordringer og muligheter i hjemmetjenester til personer som lever med demens. Bergen Kommune Utfordringer og muligheter i hjemmetjenester til personer som lever med demens Bergen Kommune Utfordring Å sikre at pasient og pårørende opplever kvaliteten på omsorgen som god nok uavhengig av hvem som

Detaljer

Avdeling Helse. Telefonliste for avdeling Helse: Informasjon 9. november 2015. Helsesjef Øyvind Lovald. Pleie og omsorgsleder Merete Borgeraas

Avdeling Helse. Telefonliste for avdeling Helse: Informasjon 9. november 2015. Helsesjef Øyvind Lovald. Pleie og omsorgsleder Merete Borgeraas Telefonliste for avdeling Helse: Navn: Helsesjef Øyvind Lovald Pleie og omsorgsleder Merete Borgeraas Telefon: 35 94 25 71 35 94 25 73 eller 917 95 209 Kontor avd. for Helse 35 94 25 72 Siljan sykehjem

Detaljer

Hverdagsmestring Trondheim kommune

Hverdagsmestring Trondheim kommune Sylvi Sand, enhet for Fysioterapitjeneste 07.11.12 Hverdagsmestring Trondheim kommune Foto: Carl-Erik Eriksson POLITISKE OG ADMINISTRATIV FORANKRING Eldreplanen (vedtatt i Bystyret) Lederavtaler Rådmannen

Detaljer

ELDRERÅDENES ARBEID MED FOLKEHELSE OG KULTUR I KOMMUNENE

ELDRERÅDENES ARBEID MED FOLKEHELSE OG KULTUR I KOMMUNENE ELDRERÅDENES ARBEID MED FOLKEHELSE OG KULTUR I KOMMUNENE KONFERANSE OM FOLKEHELSE FOR ELDRE PÅ FIRST AMBASSADEUR HOTELL, DRAMMEN 9. 10. OKTOBER 2013 Presentasjon av Terje Aasterud, fylkeseldrerådet FOLKEHELSELOVEN

Detaljer

Helse - og omsorgstjenester - søknad - PDF

Helse - og omsorgstjenester - søknad - PDF Informasjon Skjemaet fylles ut og skal deretter skrives ut og undertegnes. Følg veiledningen på siste side for utskrift. Etter mottatt søknad, vil Tildelingskontoret ta kontakt for en samtale.søknaden

Detaljer

Halden kommune. Agenda Kaupang AS 13.02.2015

Halden kommune. Agenda Kaupang AS 13.02.2015 Halden kommune Agenda Kaupang AS 13.02.2015 1 Samlet utgiftsbehov: som normalt 2 Samlede justerte utgifter: som snitt i gruppen 3 Kostnadsforskjeller pr. tjeneste 4 Samlede netto utgifter-konklusjon Samlede

Detaljer

Forprosjekt Hægebostad. Lenger i eget liv- Omsorgsinnovasjon i Lister 2013-2015

Forprosjekt Hægebostad. Lenger i eget liv- Omsorgsinnovasjon i Lister 2013-2015 Lenger i eget liv- Omsorgsinnovasjon i Lister 2013-2015 kommune 2 Innhold 1. Innledning 4 2. Byggeprosjekter og bygningsmasse i kommunen 4 3. Utfordringer i kommunes omsorgstjenester i årene fremover 5

Detaljer

Bystyrekomite helse, sosial og omsorg 5. april 2011 Ingar Pettersen, helse og sosialdirektør

Bystyrekomite helse, sosial og omsorg 5. april 2011 Ingar Pettersen, helse og sosialdirektør Bystyrekomite helse, sosial og omsorg 5. april 2011 Ingar Pettersen, helse og sosialdirektør Kvalitetsarbeidet i pleie- og omsorgstjenesten Systemet Læringsprossessen Hva er et avvik? Manglende oppfyllelse

Detaljer

Saksbehandler: Torhild Frøiland Arkivsaksnr.: 11/3274-1 Dato: * STØTTE TIL HABILITERING FOR HJEMMEBOENDE BARN MED SPESIELLE BEHOV

Saksbehandler: Torhild Frøiland Arkivsaksnr.: 11/3274-1 Dato: * STØTTE TIL HABILITERING FOR HJEMMEBOENDE BARN MED SPESIELLE BEHOV SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Torhild Frøiland Arkiv: Arkivsaksnr.: 11/3274-1 Dato: * STØTTE TIL HABILITERING FOR HJEMMEBOENDE BARN MED SPESIELLE BEHOV INNSTILLING TIL: Bystyrekomite for oppvekst og utdanning

Detaljer

Saksbehandler: Steinar Valset Arkiv: 020 H22 Arkivsaksnr.: 10/12068-2 Dato: 17.11.10

Saksbehandler: Steinar Valset Arkiv: 020 H22 Arkivsaksnr.: 10/12068-2 Dato: 17.11.10 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Steinar Valset Arkiv: 020 H22 Arkivsaksnr.: 10/12068-2 Dato: 17.11.10 BRUKERVALG HJEMMESYKEPLEIE I DRAMMEN KOMMUNE â Innstilling til bystyrekomitè helse, sosial og omsorg /

Detaljer

Helse, velferd og omsorg

Helse, velferd og omsorg Helse, velferd og omsorg Kommunalsjef Helse, Velferd og Omsorg Leder møte Stab Utredning, kommunelege, kommunepsykolog, folkehelse Koordinerende enhet NAV Engveien PLO Tiltak Helse- og sosialmedisinsk

Detaljer

Demenskonferanse Innlandet 2014. Lorentz Nitter Fastlege/sykehjemslege

Demenskonferanse Innlandet 2014. Lorentz Nitter Fastlege/sykehjemslege Demenskonferanse Innlandet 2014 Lorentz Nitter Fastlege/sykehjemslege Fastlege I Norge har man bestemt seg for at fastlegen skal være hjørnestenen i det offentlige helsetilbudet. Fastlegen skal utrede

Detaljer

TJENESTEKRITERIER HELSE OG OMSORG Kommunestyret januar 2013

TJENESTEKRITERIER HELSE OG OMSORG Kommunestyret januar 2013 TJENESTEKRITERIER HELSE OG OMSORG Kommunestyret januar 2013 1 FORORD OMSORG, TRYGGHET, ANSVARLIGGJØRING OG MESTRING Etter en bred administrativ og faglig prosess kan vi nå legge fram en samlet oversikt

Detaljer

INFORMASJON OM TILBUDET VED PSYKISK HELSETJENESTE I SANDE KOMMUNE

INFORMASJON OM TILBUDET VED PSYKISK HELSETJENESTE I SANDE KOMMUNE INFORMASJON OM TILBUDET VED PSYKISK HELSETJENESTE I SANDE KOMMUNE Generell informasjon til alle som retter henvendelse om tjenester til Psykisk helsetjeneste: Tjenesten yter hjelp til hjemmeboende voksne

Detaljer

Etisk refleksjon bedrer jobbnærværet

Etisk refleksjon bedrer jobbnærværet Etisk refleksjon bedrer jobbnærværet Gode samtaler om de vanskelige valgene i jobbhverdagen gir viktig faglig støtte og øker samhørigheten. Christine N. Evensen, KS Den 27.10.14 Hva kan dere forvente av

Detaljer

Fylkesmannen i Buskerud

Fylkesmannen i Buskerud Fylkesmannen i Buskerud Rapport fra tilsyn med kommunenes arbeid med tjenester til mennesker med utviklingshemming og rettssikkerhet ved bruk av tvang og makt overfor enkelte personer med psykisk utviklingshemming

Detaljer

Å bli eldre i LAR. 10. LAR-konferansen oktober Dag Myhre, LAR-Nett Norge

Å bli eldre i LAR. 10. LAR-konferansen oktober Dag Myhre, LAR-Nett Norge Å bli eldre i LAR 10. LAR-konferansen 16.-17. oktober 2014 Dag Myhre, LAR-Nett Norge Mange av oss som er godt voksne i LAR har mye bagasje å dra på. Mange har både psykiske og fysiske lidelser, mange er

Detaljer

ELDREPOLITISK PROGRAM FOR ÅS KOMMUNE 2011 2015

ELDREPOLITISK PROGRAM FOR ÅS KOMMUNE 2011 2015 SAK FRA ÅS ELDRERÅD Saksnr. 11/3063 og 11/3068 ELDREPOLITISK PROGRAM FOR ÅS KOMMUNE 2011 2015 Behandlet og vedtatt: Ås eldreråd 03.05.2011 og 27.09.2011 Informasjon til: Referert i kommunestyret 12.10.2011

Detaljer

Kronen på verket tannhelsetjenesten som del av den kommunale helsetjenesten

Kronen på verket tannhelsetjenesten som del av den kommunale helsetjenesten Kronen på verket tannhelsetjenesten som del av den kommunale helsetjenesten Wenche P. Dehli, helse- og sosial direktør 16.06.2015 Hva vil møte dere i den kommunale verden? Kunnskap om utviklingen hva blir

Detaljer

SØKNADSSKJEMA FOR HELSE- OG VELFERDSTJENESTER

SØKNADSSKJEMA FOR HELSE- OG VELFERDSTJENESTER Plass for mottatt stempel SKIEN KOMMUNE Bestillerkontoret SØKNADSSKJEMA FOR HELSE- OG VELFERDSTJENESTER Dersom du er usikker på hvordan søknaden skal fylles ut, les den vedlagte veilederen eller ring Bestillerkontoret

Detaljer

Aktiv hver dag. Argumenter for Hverdagsrehabilitering Norsk Ergoterapeutforbund 2012

Aktiv hver dag. Argumenter for Hverdagsrehabilitering Norsk Ergoterapeutforbund 2012 Aktiv hver dag Argumenter for Hverdagsrehabilitering Norsk Ergoterapeutforbund 2012 Innhold, hvorfor hverdagsrehabilitering? Alle er på vippen Helseutfordringer i Norge Hva mener og gjør de eldre selv?

Detaljer

Hvordan fordele omsorg?

Hvordan fordele omsorg? Heidi Gautun Hvordan fordele omsorg? Prioriteringsutfordringer mellom eldre og yngre brukere Kortversjon Heidi Gautun Hvordan fordele omsorg? Prioriteringsutfordringer mellom eldre og yngre brukere Kortversjon

Detaljer

Samhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller

Samhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller 1 1. m a i 2 0 1 2 Samhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller Guro Birkeland, generalsekretær Norsk Pasientforening 1 1. m a i 2 0 1 2 Samhandling NPs

Detaljer

Hverdagsrehabilitering. Slik gjør vi det i Trysil

Hverdagsrehabilitering. Slik gjør vi det i Trysil Hverdagsrehabilitering Slik gjør vi det i Trysil Henvendelse fra hjemmetj Henvendelse fra andre Henvendelse fra sykehuset via tjenstekontoret Tjenestekontor / Koordinerende Ergoterapeut Vurderingsbesøk

Detaljer

Kreativ omsorg 2012. Drammen, 20. april. Aktiv Senior Telemark Folkehelseprogrammet Telemark fylkeskommune Walborg Krosshaug, prosjektleder

Kreativ omsorg 2012. Drammen, 20. april. Aktiv Senior Telemark Folkehelseprogrammet Telemark fylkeskommune Walborg Krosshaug, prosjektleder Kreativ omsorg 2012 Drammen, 20. april Aktiv Senior Telemark Folkehelseprogrammet Telemark fylkeskommune Walborg Krosshaug, prosjektleder Aktiv senior i Telemark - mål Flest mulig eldre skal være i daglig

Detaljer

St. meld nr 47 Samhandlingsreformen - bygger videre på Omsorgsplan 2015. Statssekretær Tone Toften Eldrerådskonferanse i Bodø 28.04.

St. meld nr 47 Samhandlingsreformen - bygger videre på Omsorgsplan 2015. Statssekretær Tone Toften Eldrerådskonferanse i Bodø 28.04. St. meld nr 47 Samhandlingsreformen - bygger videre på Omsorgsplan 2015 Statssekretær Tone Toften Eldrerådskonferanse i Bodø 28.04.2010 Disposisjon Fremtidens helse- og omsorgsutfordringer Omsorgsplan

Detaljer

Saksframlegg. Saksgang: Utvalssaksnr Utvalg Møtedato

Saksframlegg. Saksgang: Utvalssaksnr Utvalg Møtedato Engerdal kommune Saksmappe: 2015/1340-8308/2015 Saksbehandler: Kristin Opgård Arkivkode: Saksframlegg Utredning- behov for ergoterapeut og kreftsykepleier Saksgang: Utvalssaksnr Utvalg Møtedato Saksdokumenter

Detaljer

Åpent informasjonsmøte om fremtidens eldreomsorg. 5. november 2014

Åpent informasjonsmøte om fremtidens eldreomsorg. 5. november 2014 Åpent informasjonsmøte om fremtidens eldreomsorg 5. november 2014 Fremtidens eldreomsorg er i endring. I omsorgsplanen vår har vi et mål om å vri våre tjenester fra å være institusjonstunge til å styrke

Detaljer

Hverdagsrehabilitering. Bø 17. september 2014

Hverdagsrehabilitering. Bø 17. september 2014 Hverdagsrehabilitering Bø 17. september 2014 Hverdagsrehabilitering En ressursorientert arbeidsmetode med mer aktivt fokus på brukerens egne ressurser Ekstra innsats i en avgrenset periode med mål om å

Detaljer

Vedtatte minstestandarder I. Veileder ved tjenestetildeling. Pleie- og omsorgstjenesten

Vedtatte minstestandarder I. Veileder ved tjenestetildeling. Pleie- og omsorgstjenesten Vedtatte minstestandarder I Veileder ved tjenestetildeling I Pleie- og omsorgstjenesten IPLOS innholdsstandard IPLOS skal anvendes overfor personer som søker/mottar en eller flere av følgende sosial- og

Detaljer

Temadag Scandic Bergen City. 13.mai 2014. v/gunn Olsen

Temadag Scandic Bergen City. 13.mai 2014. v/gunn Olsen Temadag Scandic Bergen City 13.mai 2014 v/gunn Olsen DEMENS PLAN,GRUNNLAG Omsorgsplan 2015- St.meld.nr. 25 Hovedstrategier: Kvalitetsutvikling, forskning og planlegging Kapasitetsvekst og kompetanseheving

Detaljer

Høringsuttalelse til Tjenestestruktur 2014 Aure kommune.

Høringsuttalelse til Tjenestestruktur 2014 Aure kommune. Høringsuttalelse til Tjenestestruktur 2014 Aure kommune. Det er i sammenheng med høring hensiktsmessig å belyse noen momenter vedrørende ombygging av Tustna Sjukeheim til omsorgssenter og kjøkkentjenestens

Detaljer

Innhold. Samarbeidsrapport NIBR/SINTEF 2007

Innhold. Samarbeidsrapport NIBR/SINTEF 2007 3 Innhold Forord...1 Innhold...3 Tabelloversikt...12 Figuroversikt...15 Sammendrag...18 Summary...34 Del I Utviklinghemmedes bo- og tjenestesituasjon 10 år etter HVPUreformen...45 1 Om bakgrunn for prosjektet

Detaljer

Samhandlingsreformen Fra ord til handling

Samhandlingsreformen Fra ord til handling Samhandlingsreformen Fra ord til handling Kst. ekspedisjonssjef Tor Åm Årsmøte i Eldre lægers forening Soria Moria Konferansesenter, 8. november 2010 Samhandlingsreformen; På ville veger? 2 Utfordringene

Detaljer

Rehabilitering i en brytningstid - kommunalt perspektiv. Aunevik og Grete Dagsvik Rådgivere i Kristiansand kommune

Rehabilitering i en brytningstid - kommunalt perspektiv. Aunevik og Grete Dagsvik Rådgivere i Kristiansand kommune Rehabilitering i en brytningstid - kommunalt perspektiv Aunevik og Grete Dagsvik Rådgivere i Kristiansand kommune Litt om Kristiansand og Agder Kristiansand: 85 000 innbyggere Vertskommune sykehus og universitet

Detaljer

Tildeling av helse- og omsorgstjenester i Balsfjord kommune

Tildeling av helse- og omsorgstjenester i Balsfjord kommune Helse- og omsorgstjenesten SØKER Navn:.................................................................... Egensøknad Tildeling av helse- og omsorgstjenester i Balsfjord kommune Generelt: Kommunen har

Detaljer

DEMENS FOR FOLK FLEST. Audhild Egeland Torp Overlege medisinsk avdeling, Sørlandet sykehus Arendal

DEMENS FOR FOLK FLEST. Audhild Egeland Torp Overlege medisinsk avdeling, Sørlandet sykehus Arendal DEMENS FOR FOLK FLEST Audhild Egeland Torp Overlege medisinsk avdeling, Sørlandet sykehus Arendal Demens Sykdom eller skade i hjernen Tap eller redusert funksjon av hjerneceller I en del av hjernen eller

Detaljer

Studieplan. Tverrfaglig videreutdanning i klinisk geriatrisk vurderingskompetanse. 30 studiepoeng

Studieplan. Tverrfaglig videreutdanning i klinisk geriatrisk vurderingskompetanse. 30 studiepoeng Side 1/6 Studieplan Tverrfaglig videreutdanning i klinisk vurderingskompetanse 30 studiepoeng kull 2014 vår HiBu Fakultet for helsevitenskap Høgskolen i Buskerud Postboks 7053 N-3007 Drammen Tlf. +47 32

Detaljer

Velferdsteknologi i morgendagens helse- og omsorg. Une Tangen, rådgiver KS Forskning, innovasjon og digitalisering

Velferdsteknologi i morgendagens helse- og omsorg. Une Tangen, rådgiver KS Forskning, innovasjon og digitalisering Velferdsteknologi i morgendagens helse- og omsorg Une Tangen, rådgiver KS Forskning, innovasjon og digitalisering Den beste omsorgen handler ikke bare om å hjelpe. Det handler også om å gjøre folk i stand

Detaljer

LINDRENDE (PALLIATIV) BEHANDLING

LINDRENDE (PALLIATIV) BEHANDLING Verdal kommune Informasjon LINDRENDE (PALLIATIV) BEHANDLING Tilbud til alvorlig syke og deres pårørende 1 Lindrende behandling vil si aktiv behandling, pleie og omsorg for pasienter med kort forventet

Detaljer

Effekten av sosial- og helsetjenester under samme hatt - for folk som bor i eget hjem. Anna Marit Níelsdóttir, sosionom búsetudeild Akureyrarbæjar

Effekten av sosial- og helsetjenester under samme hatt - for folk som bor i eget hjem. Anna Marit Níelsdóttir, sosionom búsetudeild Akureyrarbæjar Effekten av sosial- og helsetjenester under samme hatt - for folk som bor i eget hjem. Anna Marit Níelsdóttir, sosionom búsetudeild Akureyrarbæjar Akureyri driver tjenesten for fire små nabokommuner Befolkningsgrunnlag:

Detaljer