STORT SKOLEFRAVÆR. En veileder for forebygging og oppfølging

Transkript

1 STORT SKOLEFRAVÆR En veileder for forebygging og oppfølging Teori Forebygging Tiltakstrapp ved alvorlig skolefravær Ansvarsområder og relevant lovverk Appendiks Utarbeidet av Tysvær kommune Representanter fra skole, PPT, Barnevernstjenesten, Psykisk Helse og Fagansvarlig i seksjon helse Sist oppdatert

2 Forord Skolefravær / stort skolefravær er en utfordring for skolene i Tysvær, for hver enkelt elev det gjelder, deres familier og endelig et samfunnsproblem. Forskning viser at tidlig oppdagelse og rask igangsettelse av tiltak bedrer prognosen for denne elevgruppen. Alle barn i Norge har rett og plikt til grunnskoleopplæring. Det er foreldrenes plikt å sørge for at barnet oppfyller sin plikt til skolegang. Det er kommunen sin plikt å sørge for at alle barn i grunnskolealder får sin rett til opplæring. Noen ganger opplever elever at det er vanskelig å gå på skolen. For noen blir det så vanskelig at de ikke møter opp på skolen. Dette kan utvikle seg til å bli stort skolefravær der verken rett eller plikt til grunnskole blir oppfylt, hvis det ikke tas tak i problemet før det blir for stort. Det kan være ulike grunner til elever ikke greier å gå på skolen. Det kan være noe som er vanskelig på skolen, hjemme eller det kan være sykdom eller helseproblemer som gjør det vanskelig å være på skolen. Også ved legedokumentert sykdom skal mulighet for å motta undervisning kartlegges slik at fritak fra skolegang kan gis for kortere eller lengre tidsrom. Vedtak om fritak fra grunnskoleopplæring gir rett til å få igjen tilsvarende undervisning på et senere tidspunkt. Noen ganger greier skolen, eleven og hjemmet å finne ut hva som skal til for at eleven skal greie å komme på skolen. Andre ganger trenger eleven, familien og skolen støtte fra andre tjenester i kommunen. Disse har plikt til å samarbeide til beste for eleven. Kommunen har ulike arenaer og rutiner for samhandling og samarbeid mellom tjenester. For kommunen er det viktig å ha et system med gode rutiner for hvordan skolefravær skal håndteres. Vi vil rette en stor takk til prosjektgruppen som har utformet veilederen. Aksdal Paul Tidemann Søvik skulesjef Jorid Vea Isdahl helse- og førebyggingssjef 2

3 Innhold DEL 1: TEORIDEL... 4 Innledning... 4 Hva er skolefravær?... 4 Skolefraværets funksjon... 4 Forekomst... 6 Hva skal man se etter?... 6 Utvikling av skolefravær... 7 Hva hjelper?... 8 Eleven skal på skolen!... 8 Vegring smitter... 9 Tillit... 9 Eleven skal høres... 9 DEL 2: FOREBYGGING Fraværsrutiner Handlingsplan ved fravær i Tysvær kommune Føring av fravær Melding om fravær Kontakt mellom skole og hjem Grenser for bekymringsfullt fravær Arenaer for drøfting av fravær på skolen DEL 3. TILTAKSTRAPP VED ALVORLIG SKOLEFRAVÆR Kommunens tiltaksrettede ambulerende skolefraværsteam består av: DEL 5: LITTERATURLISTE Appendiks 1: Sjekkliste for skolen: Kartleggingssamtale ved bekymring for fravær Appendiks 2: Mal for samarbeidsavtale Appendiks LOVVERK OG ANSVARSOMRÅDER

4 DEL 1: TEORIDEL Innledning I følge Voksne for barn antas det at ca barn og ungdommer i Norge sliter med skolefravær (Evdsten, 2007, i Holden og Sållman 2010). Fravær fra skolen er blitt et økende problem de siste årene (Ingul, 2005). I Norge har barn både rett og plikt til å gå på skolen. Hovedmålet med denne veilederen er å arbeide for at alle som sliter med skolefravær skal gå på skolen. Blant de elevene som sliter med stort skolefravær klarer 70 % å komme tilbake til skolen (Ingul, 2005). I gangsetting av tiltak tidlig er viktig da det er større fare for at man ikke lykkes med å hjelpe barnet/ ungdommen tilbake til skolen jo senere man kommer i gang med tiltakene. Hva er skolefravær? Skolefravær er et overordnet begrep som omfatter alle elever som av en eller annen grunn er borte fra skolen. To underbegreper som assosieres med skolefravær er skulk og skolefravær. Flere forskere mener disse to begrepene bør skilles fordi de har forskjellig dynamikk og årsak (Fremont, 2003, Haarman, 2009, Thambirajah, Grandison & de-hayes, 2008). Skulk kjennetegnes av at eleven er andre steder enn på skolen og ikke gjør lekser, skjuler dette for foreldrene, og har antisosial atferd. Skolefravær henspeiler mer på manglende oppmøte på skolen på grunn av vanskelige følelser, det vil si emosjonelt betinget fravær (Oslo kommune sin veileder, 2009). Skolefraværets funksjon Kearney og Silverman (1990) mener at det kan være nyttig å se på skolefraværens funksjon gjennom et læringsteoretisk perspektiv. Det vil si: Hva er det som bidrar til å opprettholde vansken eller motiverer eleven til å fortsette å være fraværende fra skolen over tid? Funksjonen til barnets atferd er særlig viktig i vurdering av hvilke tiltak som skal iverksettes. Skolefraværens funksjon er delt inn i fire årsaksgrupper. De to første gruppene omhandler unngåelse av negativ affekt: 1.Unngåelse av spesiell frykt eller overengstelighet på skolen. Dersom eleven unngår skolen og dermed også unngår den negative opplevelsen, opprettholdes og forsterkes atferden. I noen tilfeller kan det være bestemte situasjoner eleven forsøker å unngå, som for eksempel skolegården, eller en bestemt lærer. 2. Unngåelse av ubehagelige sosiale situasjoner på skolen Funksjonen er unngåelse av sosiale situasjoner og evalueringssituasjoner som 4

5 høytlesning, prøver og å snakke med andre elever. De to andre gruppene omhandler oppnåelse av andre goder: 3. Søking etter oppmerksomhet fra betydningsfulle personer ( eks. foreldre) Den positive konsekvensen vil opprettholde og forsterke elevens vegringsatferd. Arbeidet bør fokuseres på foreldrene. Her er det viktig med innføring av gode og faste rutiner på hjemmebane. Det bør innføres negative konsekvenser for skolefraværsatferd (eventuelt ignorere deler av den), og en bør gi belønning for tilstedeværelse på skolen. 4. Konkurrerende, attraktive aktiviteter som fungerer som belønning Eksempelvis tilgang til TV, venner, dataspill og rus. Fokus på tett oppfølging viktig i forhold til å lage en kontrakt mellom foreldre og barn/ungdom. Kontrakten bør inneholde kompromiss og belønning for ønsket atferd. I tillegg er det en gruppe hvor det er utfordringer i familien/hjemmet som medfører skolefravær. 5.Foreldre som oppmuntrer barna sine til å være hjemme. Her er det i hovedsak omsorgspersonene som har den største utfordringen og eleven blir en symptombærer. Kearney hevder det er mange og gjerne sammensatte grunner til at omsorgspersonen holder barnet hjemme fra skolen; økonomiske årsaker, foreldrene vil skjule omsorgssvikt, for at barnet skal assistere den voksne med deres psykiske lidelser eller at foreldrene har behov for praktisk hjelp i hjemmet for eksempel barnepass (Kearney, 2008b). ) bør det meldes til Barneverntjenesten og settes i gang med foreldreveiledning. 5

6 I noen tilfeller kan skolefraværet ha mer enn én funksjon, spesielt der skolefraværet har pågått over lang tid. Funksjonsanalysen baseres på samtale/intervju med foreldre, og bruk av spørreskjemaet «Sjekkliste for kartleggingssamtale ved bekymring for fravær», appendiks 1. Forekomst Skolefravær er et problem som rammer opp mot 5 % av barn og unge. Det medfører negative konsekvenser på kort og lang sikt for både barn og vokse, men også samfunnsøkonomisk. Skolefravær er ikke en diagnose, men bak denne unngåelsesatferden kan det skjule seg symptomer som utgjør en diagnose. De mest vanlige diagnosene er angst (Sundby, 2010), depresjon (Egger, 2003) og ulike atferdsvansker. Angstspekteret utgjør den største gruppen, og omtrent halvparten av barna med skolefravær opplever angstsymptomer i ulik grad (Egger et. al., 2010). Samtidig har en tredjedel av gruppen som sliter med skolefravær ikke en diagnose (Kearney, 2008b). Det er like mange jenter som gutter som sliter med skolefravær (Kearney, 2001:29). Det er ikke funnet sammenheng mellom skolefravær og sosioøkonomisk bakgrunn. Mye tyder på at skolefravær oppstår uavhengig av elevens generelle læreforutsetninger (Thambirajah, Grandison & De-Hayes, 2008). Hva skal man se etter? For å kunne være oppmerksom på elever som er i risikosonen for å utvikle skolefraværsproblematikk, er det viktig å ha kjennskap til hva som kan være tidlige tegn. Tabell A og B viser noen av de faktorene man skal være obs på. Tabell A: Mulige tegn på skolefraværsproblematikk Alvorlig fravær: Ugyldig fravær fra en enkelttime Fravær i mer enn tre dager på en måned Høyt gyldig fravær (10 dager i halvåret) Kommer for sent tre ganger på en måned Eleven møter opp på skolen, men forlater den igjen Tegn hos eleven: Er innadvendt eller sjenert Er utrygg ved skolestart/etter skolebytte og ordinære tiltak for å trygge eleven hjelper ikke Snakker ikke høyt i klassen Snakker ikke med voksne/medelever eller kun med utvalgte voksne/medelever Er ofte alene i friminutt Er avhengig av at en bestemt voksen/medelev er til stede i friminuttet Har ofte fysiske plager, f.eks. vondt i magen eller hodet Viser tegn til nedstemthet eller redsel generelt eller tilknyttet spesifikke situasjoner i skolen Trekker seg tilbake fra sosiale situasjoner og/eller skolerelaterte aktiviteter Viser utagerende atferd, f.eks. sinne, i situasjoner som stiller krav til eleven Viser motstand mot å delta eller forsøker å unngå enkelte fag, situasjoner eller aktiviteter på skolen Ringer ofte hjem i skoletiden eller ønsker å gå hjem i løpet av skoledagen 6

7 Bekymring hos foresatte: Foresatte er bekymret for om eleven har det bra på skolen Tar kontakt med skolen fordi eleven gir uttrykk for å ikke ville gå på skolen Blir værende lenge i leveringssituasjonen, eller vil være med inn i klasserommet utover det som er det ordinære Ringer eleven i skoletiden gjentatte ganger for å sjekke at eleven har det bra Lav terskel for å la eleven være hjemme Utvikling av skolefravær Det er økt risiko for utvikling av skolefravær i forbindelse med skolestart og overganger, slik som ved overgangen til ungdomsskolen, skolebytte, ferier, eller etter sykdom (Ingul, 2005). Noen ganger kan man se selvkorrigerende skolefraværsatferd, dvs. at en elev har skolefravær og innen to uker er tilbake på skolen uten iverksatte tiltak. Generelt er prognosen bedre jo tidligere man setter inn tiltak. Et barns psykologiske utvikling skjer gjennom et samspill mellom barnet og omgivelsene (Bronfenbrenner, 1979). Faktorer ved både barnet og omgivelsene kan bidra til eller beskytte mot utvikling av skolefravær. Jo flere risikofaktorer som er tilstede, jo større er sannsynligheten for at en vanske oppstår (Tetzchner, 2001:8). Tabell B, Risikofaktorer og beskyttelsesfaktorer (Nittedal kommune: Alvorlig skolefravær: En veileder for forebygging og oppfølging, 2010/2011 ) Risikofaktorer Eleven har en psykisk sårbarhet Eleven er innagerende Eleven har prestasjonsangst Eleven har bekymringer for andre ting enn skole Eleven har lærevansker Eleven har lav sosial kompetanse Elev Beskyttende faktorer Eleven har et positivt selvbilde Eleven har gode sosiale relasjoner på skolen- minst en venn Eleven opplever skolefaglig mestring Risikofaktorer Psykiske lidelser hos foresatte Samspillsvansker i familien Familie Beskyttende faktorer God psykisk helse hos foresatte Godt samarbeid mellom foresatte og skole 7

8 Endrede familiesituasjoner Manglende grensesetting Foresatte med egne negative erfaringer knyttet til skolen Familiens støtte i sosiale nettverk Tydelig grensesetting Risikofaktorer Mangelfull registrering og håndtering av fravær Uhensiktsmessig holdning til fravær Dårlig klasse- og læringsmiljø Mobbing Lite kontinuitet i opplæringen, høyt lærerfravær Lite kunnskap om psykiske vansker hos barn Manglende dialog mellom hjem og skole Skole Beskyttende faktorer Gode rutiner for registrering av fravær God klasseledelse Velfungerende tilpasset opplæring God relasjon mellom lærer og elev God informasjonsflyt ved overganger Gode rutiner og handlingsplaner ved høyt fravær Tidlig involvering av andre instanser God dialog mellom hjem og skole Hva hjelper? En felles problemforståelse er nødvendig grunnlag for å lykke i å forebygge og snu langvarig alvorlig skolefravær. Det er av stor betydning at både eleven, skolen, familien og hjelpeapparatet er bevisst sine holdninger til problematikken. Vi vet at felles holdning er avgjørende for å lykke. Nedenfor beskrives noen holdninger som må etableres for å lykkes med å få eleven tilbake på skolen. Eleven skal på skolen! Et helhetlig perspektiv fremhever at årsaken til et alvorlig skolefravær er sammensatt. I arbeidet med problematikken er det avgjørende at de involverte parter deler en felles forståelse av at det viktigste for eleven er å komme på skolen. Begrepet «ta hverdagen tilbake» er beskrivende for dette. For både elev, foresatte, kontaktlærer, skoleledelsen og andre involverte er en situasjon med alvorlig skolefravær en belastning som kan virke uoverkommelig. Det kan være utfordrende å holde holdningen om at det beste for barnet er å raskets mulig komme seg til 8

9 bake på skolen. Samtidig vet vi at dette er den viktigste faktoren for å lykkes med å hjelpe eleven til å «ta hverdagen tilbake». Det er viktig å presisere at dette gjelder uavhengig av om det foreligger sterke individuelle faktorer som f.eks. angst eller depresjon, som del av problematikken. Å gå på skolen er behandling i seg selv (Holden og Sållman, 2010) både når det gjelder skolefravær, depresjon og angst. Holden og Sållman advarer mot en holdning om at alt må være på plass før man starter aktive tiltak mot skolefravær. De vurderer at det ikke er nødvendig å kjenne til alle faktorene før man planlegger god behandling. Særlig i alvorlige tilfeller av skolefravær der forklaringsfaktorene er mange, i tillegg til mange involverte parter, er det viktig å unngå handlingslammelse (Ingul, 2005). Gode tiltak henger ikke nødvendigvis sammen med årsaken til elevens problemer (deshazer, 1988 Vegring smitter Vegring smitter og det er naturlig at de involverte kjenner på følelsen av maktesløshet og unngåelse. Dette er viktig å være klar over i samarbeidet. Ved å sette ord på dette, blir det lettere å ta tak i samarbeidet om å få eleven tilbake på skolen. Tillit Tillit mellom de involverte partene er et viktig signal til eleven om at alle ønsker å hjelpe. Dette skjer i samarbeid mellom eleven, skolen, foresatte og hjelpeapparatet. Som foresatte til et barn med langvarig alvorlig skolefravær kan det i enkelte situasjoner være vanskelig å ha tillit til skolen når eleven viser så stor motvilje mot å dra dit. Da er det viktig å ha en åpen dialog med skolen om dette, slik at det ikke blir til hinder for elevens tilbakeføring til skolen. Skolen må vise seg tilliten verdig ved å gjennomføre de avtaler om oppfølging som inngås. Dette gjelder for øvrig samtlige involverte. For eksempel må foreldre, elev og andre hjelpeinstanser gjennomføre avtaler som gjøres for å skape gjensidig tillit. Eleven skal høres Når en elev har et alvorlig skolefravær er det avgjørende at alle de berørte parter bidrar til å finne løsninger. Barn har ofte gode forslag og innspill til hvordan fastlåste situasjoner kan løses. Barn har rett til å bli hørt når deres skolesituasjon skal diskuteres og det er viktig at man forsikrer seg om at elevens stemme er hørt. Når det er sagt, vil denne typen problemstillinger kreve voksenmedvirkning og myndighet. Det kan være vanskelig for eleven å se konsekvensene av valg som tas, og dermed kan ansvaret for gode beslutninger ikke overlates til eleven alene. 9

10 DEL 2: FOREBYGGING De aller fleste elever har i løpet av grunnskolen fravær fra undervisningen. For noen elever vil fraværet på et tidspunkt gå fra å være naturlig, til å bli problematisk. Her beskrives kommunens retningslinjer for føring av fravær og hvordan god fraværsregistrering kan hindre at fravær får utvikle seg i negativ retning. Fraværsrutiner Alle skolene i Tysvær kommune har de samme rutinene for fraværsføring. Skolene registrerer fravær i læringsplattformen It s learning Fravær følges opp som beskrevet i denne veilederen Ved skoleårets begynnelse gis alle lærere informasjon om rutinene for oppfølging av fravær Rutinene for fraværsoppfølging gjøres tilgjengelig på skolens nettsider og på læringsplattformen. Det informeres om rutinene på foreldremøter og FAU- og SUmøte. Alt fravær på ungdomsskolen skal føres på vitnemålet. Prosedyrene for føring og omgjøring av fravær gjøres tilgjengelig på skolens nettsider, samt på foreldremøter, jfr Handlingsplan ved fravær i Tysvær kommune 1. Føring av fravær a. Kontaktlærer er ansvarlig for at It`s learning er oppdatert hver uke. b. Timelærere må daglig føre fravær. c. Ledelsen må umiddelbart gi en navngitt person ansvar for fraværsføring når kontaktlærer er syk. 2. Melding om fravær a. Ved fravær skal foresatte skrive melding i meldingsbok, i It s learning, SMS eller mail. 3. Kontakt mellom skole og hjem a. Foresatte skal ringe skolen senest 3. fraværsdag. b. Dersom foresatte ikke tar kontakt, skal kontaktlærer ringe etter skoletid 3. fraværsdag for å avklare om det er gyldig fravær. Ved bekymring for fraværet informeres ledelsen via rektor. c. Hjemmet kontaktes umiddelbart ved ugyldig fravær, dvs. fravær uten melding eller på 10

11 ugyldig grunnlag. Her menes for eksempel elever som uteblir fra enkelttimer, kroppsøving, prøver, fremføringer. Ledelsen informeres. d. Skolen skal ha kontakt ved møte eller telefon med foresatte ved bekymringsfullt fravær (se pkt. 4). Sms og mail godtas ikke. e. Skolen skal dokumentere skriftlig kontakten mellom skole og hjem. 4. Grenser for bekymringsfullt fravær a. Mer enn tre enkeltdager pr. måned. Mer enn 10 dager pr. semester/halvår. Årsaken til fraværet undersøkes. b. Sykefravær over 20 %. c. Tre ganger forsentkomming pr. måned. Foresatte informeres. Ved ytterligere forsentkomming informeres ledelsen og skolen innkaller til møte med foresatte og eventuelt elev. d. Ugyldig fravær fra enkelttime. Foresatte informeres. Ved gjentatt ugyldig fravær innkaller kontaktlærer til møte med elev og foresatte. Ledelsen informeres. 5. Arenaer for drøfting av fravær på skolen a. Ledelsen går gjennom fraværsføringen og skolens samlede elevfravær fire ganger i året (før høstferie, jul, påske og sommer). b. Ved bekymring rundt enkeltelevers fravær skal ledelsen opprette jevnlige møtepunkter mellom kontaktlærer og ledelsen, hvor fraværet og tiltak diskuteres. Rask igangsetting av tiltak er avgjørende. c. Fravær er eget punkt på møteagendaen på ukentlige trinnmøter. d. Ved bekymringsfullt fravær og/eller mistanke om skolefravær/skulk meldes det til kommunens konsultasjonsteam v/ PPT 11

12 DEL 3. TILTAKSTRAPP VED ALVORLIG SKOLEFRAVÆR Et av de viktigste tiltakene for å forhindre alvorlig skolefravær er føring av fravær og å sette i gang tiltak tidlig for å hindre at fraværet øker. Der eleven likevel utvikler alvorlig fravær fra skolen, vil det være viktig at skolen følger kommunens retningslinjer for å snu den negative retningen. Kommunen har utarbeidet en trappetrinnsmodell for hvordan man skal gå frem når fraværet betegnes som alvorlig. Alvorlig skolefravær: Fravær i mer enn tre dager på en måned Høyt gyldig fravær (10 dager i halvåret) Kommet for sent tre ganger i løpet av en måned Møter opp på skolen, men forlater skolen i løpet av dagen Retningslinjer for oppfølging av alvorlig skolefravær er illustrert nedenfor EVALUERING OPPFØLGING AV PPT/ SKOLEFRAVÆRS TEAM 2 TILTAK 1 KARTLEGGING KONTAKT FORESATTE FRAVÆRSREGISTRERING Nøkkelen til tidlig intervensjon NB! Forklaring av trappetrinn nedenfor. 12

13 Trappetrinn 1: Kontaktlærer tar kontakt med foresatte pr telefon ved stort skolefravær i tråd med handlings plan ved fravær. Forslag til spørsmål til foreldre og elev finne i appendiks 1. Det er viktig å presisere til foreldre at det ikke er vanlig å være syk en gang pr. uke. Da må dette undersøkes hos fastlegen. Det er også viktig å opplyse om norsk lov om rett og plikt til opplæring. Dersom dette ikke har effekt innen en måned går en til trinn to. Trappetrinn 2: Kontaktlærer informerer ledelsen om bekymring. Skolen v/kontaktlærer eller ledelsen henvender seg til K-team for bistand i kartlegging. Dette skjer via mail eller telefon. Kartleggingsskjema vil bli sendt til skolen. Skolen foretar en kartlegging som skal være grunnlag for tiltak. Skolen kaller inn til møte med foresatte og elev. Loggfør i BTI. Konsultasjonsteam (K-team) Skolen skal ta kontakt med K-team (PPT) ved bekymring knyttet til stort fravær. Det kan i første omgang være som en orienteringssak eller man søker råd/ veiledning. To representanter fra PPT har fast konsultasjonstid onsdag kl i partallsuker. Det må på første konsultasjon vurderes behov for umiddelbar henvisning til PPT eller andre instanser (Psykisk helsetjeneste, barneverntjenesten, BUP). Trappetrinn 3: Tiltak: iverksett tiltak basert på kartlegging. Bruk samarbeidsavtalen. Husk! Sett av tid til evaluering etter 3 uker i tiltak. Kontaktlærer i samarbeid med ledelsen vurderer fortløpende om tiltak har virkning. Ta kontakt med K-team dersom tiltakene synes å ikke ha effekt. Det er viktig at K-team er med på evalueringsmøte.loggfør i BTI. Trappetrinn 4: Evaluering: Dersom problemet er løst; avslutt saken. Dersom fortsatt vansker : trappetrinn 5. Trappetrinn 5: Evalueringen har vist at fraværet er fremdeles ett problem og tiltak har ikke hatt ønsket effekt. Eleven blir tilmeldt PPT og det blir igangsatt ambulerende skolefraværsteam og evt. utredning. Kommunens tiltaksrettede ambulerende skolefraværsteam består av: 3 representanter fra PPT, 1 fra skole Fast møte mellom K-team og ambulerende skolefraværsteam 1 gang per mnd. (alle representanter i teamet møter) Oppgave: bistår foreldre på morgen ved behov i en avgrenset periode. Bistår skolen med diverse tilrettelegging, veiledning og oppfølging. 13

14 DEL 5: LITTERATURLISTE Bronfenbrenner, U. (1979). The Ecology of Human Development: Experiments by Nature and Design. Cambridge, MA: Harvard University Press Børge Holden og Jan - Ivar Sållman (2010). Skolenekting Årsaker, kartlegging og behandling. kommuneforlaget DeShazer, S. (1988) Clues. Investigating Solutions in Brief Therapy. New York: W.W. Norton & Company Inc. Egger, H.L., Costello E.J. & Angold, A. (2003). School refulsal and psychiatric disorders: A community study. Journal of the American Academy of Child and Adolescent Psychiatry 42 (7), Elliott, J. (1999). Practitioner Review: School Refusal: Issues of Conceptualisation, Assessment, and Treatment. Journal of Child Psychology and Psychiatry, 40(7), Fremont, W.P. (2003). School Refusal in Children and Adolescents. American Family Physican, 68, Hansen, R. og Skjerve R. (2009). Foreldreveileder- spilleavhengighet en selvhjelpsguide. Ansvarlig utgiver: Sykehuset Innlandet HF, Divisjon Psykisk Helsevern, Avdeling for Rusrelatert Psykiatri og Avhengighet, Kompetansesenter rus region øst (KoRus Øst) Haarman, G.B. (2009). School Refusal Behavior: Effective Techniques To Help Children Who Can t or Won t Go To School. Hentet fra: Ingul, J. M. (2005): Skolefravær hos barn og ungdom. I: Barn i Norge Se meg! Årsrapport om barn og unges psykiske helse, Voksnefor Barn Kearney, C. A. og Silverman, W. K. (1996). The evolution and reconciliation of taxonomic strategies for school refusal behavior. Clinical psychology: Science and Practice, 3, Kearney, C. A. (2001). School refusal behavior in youth. A functional approach to assessment and treatment. Washington, DC: American Psychological Association Kearney, C.A., & Albano, A.M. (2007). When Children Refuse School. A Cognitive-Behavioral Therapy Approach. Therapist Guide. New York: Oxford University Press. Kearney, C. A. (2008b). School absenteeism and school refusal behavior in youth: A contemporary review. Clinical Psychology Review, 28(3),

15 King, N. J. og Bernstein, G. A. (2001). School refusal in children and adolescents: A review of the past 10 years. Journal of the American academy of Child and Adolescent Psychiatry, 40:2, Nittedal kommune (2010/11). Alvorlig skolefravær: en veileder for forebygging og oppfølging. Nittedal PPT. Oslo kommune (2009). Skolefravær - en praktisk og faglig veileder. Utdanningsetaten Sundby, J. (2010). Problematisk fravær/skolefravær. Beskrivelse, forståelse, løsninger. Foredrag på fagdag for PP-tjenesten i Bærum kommune og Barne- og ungdomspsykatrisk polklinikk ved Bærum sykehus, Thambirajah, M.S., Grandison, K.J. and De-Hayes, L. (2008). Understanding School Refusal. A Handbook for Professionals in Education, Health and Social Care. London: Jessica Kingsley Publishers. von Tetzchner, S. (2001). Utviklingspsykologi. Barne- og ungdomsalderen. Oslo: Gyldendal Akademisk 15

16 Appendiks 1: Sjekkliste for skolen: Kartleggingssamtale ved bekymring for fravær Rammer for å skape en trygg samtale Kartleggingssamtale ved bekymring for fravær Sett av tid! Sørg for gode fysiske rammer med møterom der dere er uforstyrret. Avtal på forhånd hvor lang samtalen skal være. Avklar i forkant om eleven skal være med. Hvis ikke eleven deltar, sørg for at eleven opplever å få god informasjon om hva som er blir sagt, tiltak og begrunnelse. Dersom eleven deltar, gi anerkjennelse for dette, og benytt et språk som er forståelig. Henvend dere til eleven. Vær forberedt. Snakk med andre lærere, miljøarbeidere, ansatte på SFO o.l. som eleven forholder seg til. De kan bidra med viktig informasjon. Ha oversikt over fraværet. Ha klar kopi av veilederen. Gi rom for følelsesmessige reaksjoner hos elever og foresatte. Bekreft og anerkjenn følelsene uten å gå i forsvar. Notater Samtalens start Elevspørsmål Gi informasjon om agendaen for samtalen som er å dele bekymringen for elevens skolefravær. Gi tilbakemelding på omfanget av fraværet. Gi informasjon om skolens og kommunens rutiner for oppfølging av alvorlig skolefravær. Informer om at samtalens formål er å lage målsettinger og komme fram til tiltak om å redusere fraværet. Gi eleven alternativer om hva hun/han skal gjøre hvis vedkommende ønsker å gå hjem eller må ta en pause i løpet av skoledagen. Informer om skolens plikt til å skape en trygg og god skolehverdag og at foresatte har ansvar for at eleven kommer på skolen. Eleven har opplæringsplikt, og foresatte har ansvar for at skolen får gitt denne opplæringen. Del ut en kopi av veilederen og informer. Hva liker du best med skolen? Hva har du fått til som du er litt stolt av? Hvilke fag liker du på skolen? Hva liker du å gjøre du i midttimer og friminutt? Hvem liker du å være sammen med av andre elever? Hvem er du mest sammen med på fritiden? Hvem trives du sammen med av voksenpersoner?(lærere, miljøarbeidere, ansatte på SFO o.l.) 16

17 Forslag til spørsmål foresatte Hvordan fungerer ukeplanen, målplanen o.l.? (har eleven oversikt, skjønner eleven planene?) Hvilken informasjon får dere når det skal foregå noe fram i tid, eller at skoledagen ikke blir slik den pleier å være? (dere skal på skolebesøk, yrkesmesse, turer, o.l.) Hvem kan du spør hvis det er noe du ikke skjønner? Hvordan opplever du å svare høyt i klassen, ha fremføringer eller å lese høyt foran klassen? Hvilke følelser er forbundet med disse situasjonene (nervøs, engstelig, trist, negative forventninger, redsel, selvtillit, gleder seg o.l.), Hvordan er toalettforholdene, garderobesituasjonen og kroppsøving for deg? Hvordan kommer du deg til skolen, og hvem går/sykler du sammen med? Hvilke voksne på skolen snakker du mest med? Hvilke fag opplever du som vanskeligere enn andre? Hva tenker du om at du er en del borte ifra skolen? Hva gjør du når du ikke er på skolen i skoletiden?,(sover, dataspill, tv, film, god mat, hyggelige ting som skjer hjemme, være sammen med andre venner, besøk, være med familien o.l.) Hvis du tenker fram i tid og at skolen fungerer best mulig for deg, hva ser du for deg må til da? Er det noe du savner på skolen? Hvem kan du stole på og som kan støtte deg? Hvordan opplever du/dere at deres barn trives på skolen? Hva opplever dere at deres barn trives best med? Hvilke forhold på skolen kan bidra til fraværet? Hvilke forhold utenfor skolen kan være med på å påvirke skolefraværet? Foreligger det helsemessige årsaker? Eventuelt hvilke? Hva gjør eleven når hun/han er hjemme fra skole?(sover, spiller data, film, tv, sammen med foreldrene, sammen med andre,) Hvordan er elevens kveldsrutiner? Morgenrutiner? Foreligger det spesielle vegringsatferd i hjemmet?(vansker med å stå opp og gjøre seg klar, gir uttrykk for å grue seg til noe prøver, fremføringer, gym, lese høyt, fysiske plager i forbindelse med krav om skoleoppmøte, men ellers frisk)) Har det skjedd plutselige endringer eller belastninger i familien som kan settes i forbindelse med elevens vansker? (skilsmisse, flytting, søsken, sykdom, dødsfall etc.) Helsemessige forhold av betydning for elevens fungering og fravær?(eventuell sykdomshistorikk, søvnrytme, matlyst) Hvem trives eleven sammen med av 17

18 Samtalens avslutning Etter samtalen voksenpersoner?(lærere, miljøarbeidere, ansatte på SFO o.l.) Hvordan fungerer ukeplanen, målplanen, It s Learning o.l.? (har dere oversikt, skjønner dere systemene?) Hvilken ansvarsfordeling har dere når det gjelder å følge opp skolen og skoleoppmøte? Enkeltsituasjoner der eleven klarte å møte på skolen eller delta i aktiviteter som hun/han vanligvis har vansker med å delta i. Hvilke tanker har foresatte om hva som gjorde at det gikk bra i situasjonen? Eventuelle andre instanser som er involvert i familien? Eventuelt andre støttespillere i familien? Hvilke tiltak er forsøkt hjemme og hvordan har disse fungert? (morgenrutiner, bytte av roller mellom foresatte, samtaler med eleven) Er det noe du/dere som foresatte har behov for hjelp til? Hvem kan hjelpe? Hva kan skolen gjøre/tilrettelegge for at ditt barn skal komme på skolen? Hva blir viktig hjemme? Gi en kort oppsummering av samtalens hovedinnhold, vektlegg elevens og pårørendes egne beslutninger om forandringer. Avtal neste møte for kontakt, bli enige om rammene for telefontid eller sms. Tilstreb å utarbeide en samarbeidsavtale og evaluering av samarbeidsavtale mellom elev, foresatte og evt. andre involverte. Sett dato for evaluering av disse avtalene Dersom man trenger mer tid for kartlegging før utarbeidelse av avtalene, eller det ikke kommer tydelig nok fram hvilke som bør iverksettes, avtales et nytt møte innen en uke. Der skal ledelsen ved skolen være representert. Skriv referat og send kopi til foresatte Vurder om det er behov for å drøfte saken med PPT seller kommunens ressursteam Gjør en vurdering om det er nødvendig med bekymringsmelding til barnevernstjenesten. Er du i tvil kan du ringe barnevernet og drøfte saken anonymt. 18

19 Appendiks 2: Mal for samarbeidsavtale Samarbeids avtale mellom elev, skole, foresatte evt. andre involverte Tilstede: Langsiktig målsetting er full tilstedeværelse på skolen. Målsetting for perioden: Ansvarsfordeling Ledelse ved skolen har ansvar for: Kontaktlærer har ansvar for: Eleven har ansvar for: Foresatte har ansvar for: Andre involverte parter har ansvar for: Dersom eleven ikke møter som avtalt, skjer dette(hvem tar kontakt med hvem): Dato for evaluering av avtale: Signaturer på avtale: 19

20 Appendiks 3 LOVVERK OG ANSVARSOMRÅDER I henhold til Opplæringslova 2-1 har barn og unge rett og plikt til grunnskoleopplæring. Nedenfor presenteres ansvarsområder for skole, hjem, eleven og støttetjenester, samt et utvalg av relevante lovverk som er viktige i forhold til arbeid med stort skolefravær. Ansvarsområder, skole Barn og unge har plikt til grunnskoleopplæring, og rett til offentlig grunnskoleopplæring i samsvar med denne lova og tilhørende forskrifter. Barn og unge har rett til et godt psykisk og fysisk skolemiljø, som fremmer helse, trivsel og læring. Skolen skal legge til rette for et trygt og godt skolemiljø som fremmer læring og trivsel. Relevant lovverk Opplæringslova 2-1, Rett og plikt til grunnskoleopplæring Opplæringslova 9a-1, Generelle krav Opplæringslova 9a-3, Det psykososiale miljøet Opplæringslova 9a-4, Systematisk arbeid for å fremme helsa, miljøet og tryggleiken til elevene Opplæringslova 1-1, Formålet med opplæringa Eleven i norsk skole har rett på tilpassetopplæring. Skolen skal varsle eleven og ta hensyn til barnets stemme. Barnets syn skal vektlegges stor betydning etter fylte 15 år. Tiltak knyttet til stort skolefravær stiller krav til bl.a. skriftlighet, begrunnelse, underretning og utredning. Ved stort skolefravær som skyldes forhold på skolen skal skolen undersøke saken og rektor fatter vedtak. Skolens ansatte plikter å melde fra dersom de er vitne til at elever ikke har det bra på skolen. Ansatte kan straffes med bøter dersom de forsømmer dette ansvaret. Opplæringslova 1-3, Tilpassa opplæring og tidlig innsats Barneloven Barnekonvensjonen artikkel 12 Forvaltningslova 17 Forvaltningslova 17, 23,24 og 27 Opplæringslova 9a-3, Det psykososiale miljøet Opplæringslova 9a-7, Straff 20

21 Ansvarsområder, hjem Eleven har rett og plikt til grunnskoleopplæring. Foresatte har ansvar for å få eleven på skolen. Foresatte skal sørge for at deres barn får utdanning etter deres evner og forutsetninger. Foresatte må levere skriftlig melding til skolen hvis en elev er borte fra skolen. Skriftlig søknad om permisjon hvis eleven skal være borte fra skolen utenom angitte ferier. Samtykke til henvisning til PPT. Relevant lovverk Opplæringslova 2-1, Rett og plikt til grunnskoleopplæring Lov om barn og foresatte 30 Opplæringslova 2-11, Permisjon fra den pliktige opplæringa Opplæringslova 5-4, Nærmere om saksbehandlinga i samband med vedtak om spesialundervisning Ansvarsområder, elev Rett og plikt til grunnskoleopplæring. Fravær kan få konsekvenser for ordenskarakteren. Fravær kan få konsekvenser for karakterer i fag (manglende vurderingsgrunnlag). Relevant lovverk Opplæringslova 2-1, Rett og plikt til grunnskoleopplæring Opplæringslova 3-5, Grunnlag for vurdering i orden og i atferd Opplæringslova 3-18, Standpunktkarakterer i fag Ansvarsområder, PPT PPT er kommunens rådgivende og sakkyndige instans. PPT skal hjelpe skolen i arbeid med kompetanse- og organisasjonsutvikling for å legge opplæringen til rette for elever med særlige behov. PPT skal utarbeide sakkyndig vurdering og vurdere rett til spesialundervisning Skrive sakkyndig uttale i forhold til fritak Relevant lovverk Opplæringslova 5-6 Opplæringslova 5-3 og 5-1 Opplæringslova 2-1, fjerde leddet 21

22 for deler eller hele opplæringsplikten Ansvarsområder, Barnevernstjenesten Barnevernstjenesten skal bidra til at barn og unge får trygge oppvekstvilkår. Tjenesten skal sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid. Barnevernstjenesten viktigste oppgaver er å undersøke hvordan barnets hverdag er, gi den hjelpen som passer best for barn og familier i den situasjonen de er i, hjelpe familien, komme kontakt med andre hjelpeinstanser og samarbeide med andre instanser ved behov. Barnevernstjenestens arbeidsområder er å gi hjelp i hjemmet og sikre at barn og unge får nødvendig hjelp og omsorg dersom de trenger det. Tiltakene som settes inn gjøres som regel med samtykke fra familien. Det skal legges avgjørende vekt på å finne tiltak til barnets beste Relevant lovverk Barnevernlova 1-1, Lovens formål Barnevernlova 4-3, Rett og plikt for barneverntjenesten til å foreta undersøkelser Barnevernlova 4-4, Hjelpetiltak for barn og barnefamilier Ansvarsområder, Psykisk helse Kommunen skal sørge for at personer som oppholder seg i kommunen, tilbys nødvendige helse- og omsorgstjenester. Ansvaret omfatter alle brukergrupper, herunder psykisk sykdom, skade eller lidelse, rusproblem, sosiale problem eller nedsett funksjonsevne. Ytelsen av helse- og omsorgstjenester skal fremme helse og søke å forebygge sykdom, skade og sosiale problemer. Dette skal blant annet skje ved opplysning, råd og veiledning. Kommunen sin plikt til å legge til rette for samhandling mellom ulike deltjenester innad i kommunen og med andre. Relevant lovverk Relevant lovverk Lov om kommunale helse og omsorgstjenester. 1-1 Lovens formål. 3-1 og 3-2, punkt 1; Helsefremmende og forebyggende, punkt 4; Utredning, diagnostisering og behandling, punkt 5; Sosial og psykososial rehabilitering, Lov om kommunale helse og omsorgstjenester 3-3, første ledd Lov om kommunale helse og omsorgstjenester 3-4, første ledd 22

23 Krav til tilrettelegging av forsvarlighet i tjenestene, tilrettelegging for helhetlig og koordinert helse- og omsorgstjenestetilbud, sikre et verdig tjenestetilbud. Fremme av folkehelse innen de oppgaver og med de virkemidler kommunen er tillagt, og medvirke til at helsemessige hensyn blir ivaretatt av andre myndigheter og virksomheter. Pasient og bruker har rett til nødvendig helsehjelp fra kommunens helse- og omsorgstjenester. Helsepersonell skal utføre sitt arbeid i samsvar med de krav til faglig forsvarlighet og omsorgsfull hjelp som forventes, og plikt til å gi øyeblikkelig hjelp Helsepersonells plikt til å bidra til å ivareta mindreårige barn som pårørende. Dette innebærer informasjon og nødvendig oppfølging. Konkretisert i tre punkt. Lov om kommunale helse og omsorgstjenester 4-1, første ledd, punkt a. og b. Lov om kommunale helse og omsorgstjenester 3-3, andre ledd. Folkehelseloven 4, andre og tredje ledd. Lov om pasient- og brukerrettigheter 2-1a. Lov om helsepersonell 4, første og andre ledd og 7. Lov om helsepersonell 10a. Ansvarsområder, BUP Poliklinisk helsetilbud innenfor psykisk helsevern som retter seg mot barn og ungdom under 18 år og deres familier. BUP har spesifikk kompetanse innen utredning og behandling av barn og unges psykisk helse. BUP Haugesund prioriterer skolefraværssaker. BUP jobber både individuelt med eleven og dens familie. Relevant lovverk Lov om pasientrettigheter. Psykisk helsevern for barn og unge prioriteringsveileder. Lov om helsepersonell Lov om etablering og gjennomføring av psykisk helsevern. Lov om spesialisthelsetjenester Lov om helsepersonell Ansvarsområder, Fastlege Kommunen skal sørge for at personer som Relevant lovverk Lov om kommunale helse og 23

24 oppholder seg i kommunen, tilbys nødvendige helse- og omsorgstjenester. Ansvaret omfatter alle brukergrupper, herunder psykisk sykdom, skade eller lidelse, rusproblem, sosiale problem eller nedsett funksjonsevne. Undersøke pasienten og avklare somatisk lidelse. Viderehenvise til spesialisthelsetjeneste Ansvarsområder, Skolehelsetjenesten Gjennomføre helseundersøkelser Helsesøster samarbeider med skolene på ulike måter i oppfølging av elever og i arbeidet med det psykososiale miljøet omsorgstjenester. 1-1 Lovens formål. 3-1 og 3-2, punkt 4; Utredning, diagnostisering og behandling. Lov om helsepersonell Lov om pasientrettigheter Relevant lovverk Lov om helsepersonell Helse- og omsorgstjenesteloven Familievernkontoret Tilbyr familieterapi når det er konflikter mellom foresatte og barn, eller mellom flere generasjoner. Samtaler med familievernterapeut tilbys blant annet når foresatte, barn, ungdom strever med samspillet i familien Relevant lovverk De forskjellige instansene skal innhente muntlig og/eller skriftlig samtykke fra foresatte og/ eller elev etter fylte 15 år for å kunne dele opplysninger vedrørende eleven. 24