filo lo g m1 [se *-log] person som studerer filologi; språkforsker; språkviter; person som studerer ved eller har eksamen fra historisk-filosofisk

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "filo lo g m1 [se *-log] person som studerer filologi; språkforsker; språkviter; person som studerer ved eller har eksamen fra historisk-filosofisk"

Transkript

1 1 filo lo g m1 [se *-log] person som studerer filologi; språkforsker; språkviter; person som studerer ved eller har eksamen fra historisk-filosofisk fakultet ved et universitet realister og filologer

2 Leder Tema for dette nummeret av Filologen er Kapital. Børs, aksjer, Marx og finans, tenker du sikkert da. Kapital er først og fremst et økonomisk begrep, «en betegnelse som har det til felles at det dreier seg om en beholdning av økonomiske goder» (Store norske leksikon). Derfor kan det kanskje virke litt rart at vi i denne utgaven av Filologen bare trykker én rendyrket økonomisk tekst. Den er skrevet av statsviter Bent Sofus Tranøy og tar utgangspunkt i finanskrisen i Europa. Resten av tekstene utforsker begrepet kapital fra andre vinkler: hva er sammenhengen mellom poesi og finans, på hvilken måte påvirker det økonomiske systemet vår opplevelse av verden, og hva slags ringvirkninger har det for kunsten vi lager? I utgavens første tekst reflekterer Gjertrud Langva over hvordan boka Opprøret: om poesi og finans skrevet av den italienske filosofen Franco Berardi, belyser at menneskene i Europa utsettes for en fremmedgjøring i møte med det økonomiske systemet; finans industrien produserer kun abstrakte tall og ingen konkrete verdier. «På denne måten blir vi framandgjort, og språket vårt blir framandgjort. Språket blir separert frå subjektet, det blir automatisert», skriver Gjertrud. Dette danner en rød tråd for resten av nummeret. Hvis det systemet vi lever i kapitalsamfunnet representerer en automatisme, fremmedhet, hva gjør det med menneskene i det? Hva gjør det med språket vi snakker og skriver, og med kunsten vi lager? Bokdebutantene Maria Kjos Fonn og Ingrid Schade, som intervjues i nummeret, skriver i sine debutbøker om mennesker som faller utenfor, som ikke passer inn i automatismen. Hovedpersonen i Ingrids roman Drammens rekordbok ønsker å «oppheve skillet mellom fattig og rik, mellom normal og unormal og mellom ressurs og antiressurs» blant «folk flest» i Drammen, mens i Marias novellesamling Dette har jeg ikke fortalt til noen skildres unge jenter som lever på kanten; de er aggressive og tøylesløse, en av dem er kleptoman, de har til felles at de ikke lever opp til det konformitetspresset som er i samfunnet i dag, et press som kanskje gjør dem desto mer «ekstreme»? En påstand i dette nummeret er at kunst kan utgjøre et motstykke til kapitalsamfunnets konformitet og automatisme. Kapitalen representerer en lukkethet, en sluttet sirkel, men kunsten reduserer og doserer ikke, den er som det egentlige livet; mer eller mindre grenseløst. Ola Mile Bruland skriver om hvordan grensene for den vestlige musikkens rytmiske kapital sprenges, i det skjeve taktarter tas i bruk. Videre har vi besøkt Scenekunstfestivalen på Caféteatret for å utforske den frie scenekunstens liv og virke. Hva skiller den frie scenekunsten fra det institusjonelle teateret, kan den frie scenekunsten gi en virkelighetsfølelse som det institusjonelle teateret ikke kan i like stor grad? Den sceniske grunnsituasjonen representerer en umiddelbarhet, en nærhet og tilstedeværelse som ikke tar hensyn til verken kapitalens eller institusjonenes krav om konformitet. I den frie scenekunsten finnes ingen grenser andre enn de vi setter for oss selv: «Kroppen blir stående som en grense, men det er i grenselandet at overskridelsen kan finne sted». Det skjønnlitterære språket kjenner få grenser. I dette nummeret av Filologen kan du blant annet lese dikt der studielån beskrives som et samleie, dikt der «uvirkelighetens panser» dekker over en avgrunn i et ørkenlandskap, mens en kortprosatekst av Aina Villanger vrir og vender og snur begrepet skyld på hodet. Det er like mange sakprosaiske tekster som skjønnlitterære i nummeret; syv av hver. Det er uvanlig for Filologen å ha et så stort antall sakprosaiske tekster. Kjennes det skjønnlitterære språket for grenseløst i møte med et tema som Kapital? Tora Ask Fossen 2

3 Gjertrud Langva Skarsvåg Poesi som strategi 3 Franco Berardi Opprøret: om poesi og finans Audiatur & Forlaget Attåt, 2014 The Uprising. On Poetry and Finance, skriven av den marxistiske filosofen Franco «Bifo» Berardi, kom ut i Boka vart utgitt på norsk i april i år, og publisert i samband med Audiatur Festival for ny poesi. Opprøret Om poesi og finans (omsett av Paal Bjelke Andersen) er ei lita bok på 156 sider. Det første ein lesar blir nyfiken på er nok: Kva er samanhengen mellom poesi og finans? Allereie på side 23 konkluderer Berardi slik: «Hva har poesi med finans å gjøre, og finans med poesi? Ingenting, selvfølgelig.» Likevel meiner han at vi vil kunne nytte det poetiske språket i møte med den europeiske krisa, ei krise som har utgangspunkt i det økonomiske og finansielle systemet, men som no er blitt noko mykje større: «dette er en krise i forestillingen om fremtiden». Berardi viser til ein spådom som den amerikanske antropologen Rose Khon Goldsen kom med i 1977: «Vi fostrer opp en ny generasjon av mennesker som kommer til å lære flere ord fra en maskin enn fra sine egne mødre». Samfunnet bryt mennesket ned, og vi er utsett for ei framandgjering fordi vi er isolert frå kvarandre. Vi sit framfor datamaskinene våre og når vi kommuniserer, gløymer vi at vi forheld oss til andre menneske. Vi kjenner da heller ikkje empati med dei vi kommuniserer med, vi tilhøyrer ikkje eit fellesskap. Berardi definerer omgrepet «sensibilitet» som «evnen til å tolke og forstå det som ikke kan verbaliseres», og det er mangel på sensibilitet som er vår tids problem, i følge han. Innføringa av elektronikk i det organiske livet har ført til denne «avsensibiliteten». For systemet er sensibiliteten lite effektiv da den «har en tendens til å bremse

4 opp tolkningsprosessene». Det er dette systemet Berardi manglar trua på. På mennesket, derimot, har han trua: «Med mindre de rammes av grådighet en psykotisk besettelse ønsker ikke mennesker noe annet enn et godt og helst langt liv, og å forbruke det som er nødvendig for å holde seg friske og kunne elske». Finst det ei løysning for mennesket, ein strategi for korleis det kan overvinne systemet? Dei siste månadene er det blitt publisert ulik forsking som viser til korleis litteratur verkar på menneske. Annie Murphy Paul viser i TIME til studiar frå 2006, 2009 og 2010 utført av Raymond Mar, psykolog ved York University i Canada, og Keith Oatley, professor i kognitiv psykologi ved University of Toronto. Konklusjonen er at dei som les fiksjon har lettare for å setje seg inn i andre sin situasjon, dei utviklar meir empati, meir sensibilitet. Omgrepet «deep reading» blir presentert som ein motsetnad til den overflatiske lesinga som går føre seg når vi trykkjer oss frå lenke til lenke på nettet. Morgonbladet publiserte i juli essayet «Å lese: en kamp» av den britiske forfattaren Tim Parks (omsett av Eivind Lilleskjæret). Parks skildrar her ein litteratur i endring som følgje av den teknologiske utviklinga. Vi blir heile tida distrahert fordi vi konstant er «pålogga», og dette gjer det vanskeleg for oss å fordjupe oss i litteraturen. Parks samanliknar samtidslitteraturen med dei eldre klassikarane og konkluderer med at «Dickens er en verden du må sette av minst en halvtime til om gangen», og det har vi ikkje tid til i dag. Litteraturen vil derfor bli prega av dette, ved til dømes bruk av kortare avsnitt. Fordi lesaren stadig er utsett for avbrytingar, vil litteraturen bli meir «insisterande og gjentagende». «Ingen kunstformer eksisterer uavhengig av hvordan de konsumeres», skriv Parks. Korleis blir ein litteratur som er utsett for slike avgrensingar? Vil konsumentane sine avgrensingar svekke poesiens kraft eller vil det oppstå nye, fruktbare lesemåtar som er tilpassa våre liv? Opprøret er først og fremst ei utgreiing om kvifor og korleis menneske i Europa er og blir framandgjort i dagens samfunn, og dermed ei vidareføring av Marx. Hjå Marx er mennesket på fabrikken framandgjort frå arbeidet han utfører, frå gjenstanden han skaper, alt er berre rutine. Berardi skildrar ein økonomi som ikkje er basert på å produsere konkrete ting, men heller det å «framkalle verden gjennom pengesirkulasjon», noko som ifølgje Berardi gir «en hypertropisk gjeldsvekst». Det er eit system vi ikkje kjenner nokon kontroll over, vi sit igjen med eit inntrykk av at økonomien ikkje blir styrt av nokon: «Det finnes ingen fiender eller mennesker å forhandle med, bare matematiske implikasjoner, automatiske sosiale sammenlenkinger man ikke kan demontere eller unnslippe». På denne måten blir vi framandgjort, og språket vårt blir framandgjort. Språket blir separert frå subjektet, det blir automatisert. «Finansfunksjonen kansellerer den instinktive siden av utsigelsen», skriv Berardi; nyansar og ambivalens får ikkje kome til uttrykk. Medan språket vårt består det poetiske språket av eit overskot av fleirtydigheit, det avautomatiserer språket. Berardi skriv at poesien «vil komme til å spille et nytt spill, som handler om å reaktivisere samfunns legemet». Men greier Berardi ut om korleis dette faktisk skal gå føre seg? Sannsynleggjer han det, eller er dette berre gode ynskje på poesiens vegne? Det er ikkje mange stader i Opprøret at Berardi nyttar litteraturen direkte for å vise poesien sitt potensial. Han siterer W.B. Yeats «The Second Coming» frå 1919, som han meiner kommenterer dagens situasjon: «Things fall apart; the centre cannot hold». Den andre poeten han viser til er Rainer Maria Rilke med diktet «Femte Duino-elegi», som ifølgje Berardi kan fortelje oss noko om tida vi lever i: «Det er ingen skjult mening i disse ordene, men vi kan i disse linjene lese en beskrivelse av den kollektive lykkens skjøre arkitetur». Utover dette er det stort sett filosofar han siterer. Dette gjer meg usikker på om Berardi meiner at poesi først og fremst er egnet til å tematisere samfunnet vi lev i, eller om det snarare er snakk om poesi som ein storleik i seg sjølv, eit middel for å opne opp for noko større. Det handlar om å kome i kontakt med eit språk som ikkje er instrumentalt, som ikkje er forenkla, og som inneheld noko meir enn informasjon. 4

5 Berardi siterer Wittgenstein: «Grensene for mitt språk betyr grensene for min verden». Det er gjennom å utvide språket vi vil kunne nå utanfor dei noverande grensene. Vidare skriv Berardi: «Bare en språkhandling som unnslipper finanskapitalismens tekniske automatismer vil gjøre det mulig for en ny livsform å komme til syne». Berardi er bastant i sine påstandar, og boka minner om eit manifest. Det som overraska meg mest da eg las Opprøret, var nok denne tonen. Eg venta at som filosof ville Berardi stille fleire spørsmål. Kan mennesket gjennom det poetiske språket overskride de grensene systemet har sett for oss? Kor realistisk er det at språkhandlingane kan sleppe unna den altomfattande finanskapitalismen, og kan poesien fungere som ein reddane engel? Slike og liknande spørsmål sit eg igjen med etter å ha lese Opprøret. Kilder Berardi, Franco (2014). Opprøret Om poesi og finans. Audiatur & Forlaget Attåt 2014 Paul, Annie Murphy ( ). «Reading Literature Makes Us Smarter and Nicer» [internett], time.com/2013/06/03/ why-we-should-read-literature/ Parks, Tim «Å Lese: en kamp», omsett av Eivind Lilleskjæret, i Morgenbladet Nr. 28 / juli 2014, s. 22 5

6 6

7 7

8 Sofie L. Król Studielån orgasmemaskinen er utformet etter enkle prinsipper en undertrykksmekanisme som fyller kroppen hver måned den femtende og tømmer den gradvis i løpet av de neste tretti eller trettien dagene de slappe oksygenblærene med ett sprekkfulle under ribbeina som knaser og forskyves av trykket innenifra og jeg beveger meg både etter en mekanisk og en organisk timeplan og hver måned tømmes jeg og fylles av dette ubestemmelige ubehaget eller utilfredsheten som alltid ledsager etterdønningene av et samleie og jeg vet at det kommer igjen at jeg kommer igjen og at jeg ikke kan stanse det 8

9 Selvangivelse 9 I det postglasiale sommerhalvåret blir den tektoniske plateforskyvningen synlig på fjordene hvor horisonten dreier møysommelig mot neste dag og man kan høre det knake illevarslende i det blå karbonpapiret som er spent over himmelhvelvingen selvangivelsen jeg har tegnet opp over blånen er tvetydig med henhold til avkastningen denne sommeren vil gi det kan ikke utarbeides noen eksakt prognose for skattebeløpet og den eventuelle restskatten og røyken fra engangsgrillen siver oppover og tilslører regnestykket stikker i øynene og river i nesa noen søler øl utover tallene og skriften renner ned i havet imens alt vender til slutt blir borte bak skjærklippene hvor det ikke vil dukke opp igjen før neste år på samme sted og når jeg får øye på navnet ditt der en uventet baksmell halvt tildekket av solkremsmuss og størknet saltvann kan jeg fremdeles ikke bestemme meg for om det var riktig å ta deg med i beregningen

10 10

11 11

12 12

13 Når Filologen gjester Scenekunstfestivalen på Caféteatret i august, er det med et ønske om å utforske den frie scenekunsten. Tora Ask Fossen Den frie scenekunsten en uvirkelighetsflukt 13 Hva er den frie scenekunsten, og hva skiller den fra det institusjonelle teateret? På Caféteatrets hjemmeside står det følgende om festivalen: «Her har kunstnere mulighet til å vise seg frem for andre kunstnere. Det vil bli laget et program der dansere, skuespillere og andre scenekunstnere har mulighet til å melde seg på og vise frem den kunstneren de er». Det er to dager med teater, performance, dans og poesi, og bak de kunstneriske uttrykkene finnes sterke budskap. En fellesnevner for innslagene kan synes å være at de uttrykker et ønske eller en trang til å befri seg fra noe. Enten det er snakk om en kvinne som trer inn på scenen med hodet i et klesstativ, fire nakne dansere fanget i sine egne bevegelser eller en kvinne som gjennomgår et kvelningsforsøk på scenen. Men bryte fri fra hva? Det er spørsmålet vi sitter igjen med etter de to dagene på Caféteatret. Tuva Hennum er personen som tok initiativ til å starte opp Scenekunstfestivalen for et år siden. Hun er tidligere elev ved Nordic Black Express, en toårig skuespillerutdanning i regi av Nordic Black Theatre. Da Tuva fikk ideen til Scenekunstfestivalen i fjor høst, var hun høygravid og følte at hun trengte et nytt prosjekt. Jeg ønsket å lage en arena for teater, performance og dans på én gang. Jeg følte at det trengtes, siden det er så mange i bransjen som er ferdigutdannet og ikke får jobb, sier hun. Tuva forteller at hun ikke tenker økonomi når hun tar slike initiativer, hun «bare gjør det». Manglende økonomisk teft er en av mine svakheter som menneske, sier hun og ler. Men Tuva har klare tanker om hvilke grep hun vil ta for å bringe festivalen videre rent kunstnerisk. Foreløpig er det litt hummer og kanari i programmet, det er stor variasjon i kvalitet og uttrykk. Jeg ønsker at det skal bli vanskeligere å være med, for eksempel ved at vi begynner å ha opptaksprøver. Jeg ønsker en tydeligere rød tråd i programmet.

14 Det første innslaget på festivalen er en dans med bakgrunnsstøy fra Vibeke Løkkebergs film Tårer i Gaza. Fire personer står nakne med ryggen til publikum, til å begynne med står de helt stille, men etter hvert begynner de å bevege seg. Bevegelsene er langsomme og kronglete; de gir inntrykk av en styrke en kraft i det kontrollerte, dempede, samtidig som de uttrykker noe tvungent en tvungen sårbarhet, en sårbarhet som strekker seg over lang tid, flere år kanskje. Tatt i betraktning bakgrunnsstøyen, er det nærliggende å tenke at det er bombingen av Gaza som danner bakgrunnsteppet for bevegelsene. Er innslaget et uttrykk for å være fanget i omgivelsene eller å være fanget i seg selv, sin egen kropp? Eller begge deler på en gang. Som en av danserne sier når hun intervjues fra scenen etter innslaget: «Our body is a reflection of what we receive from around». Tuva Hennum Foto: C.F. Wesenberg Mens bevegelsene til danserne virker å være kontrollerte og dempede, er bevegelsene i Tuvas performance «He didn't know what he was doing, except that he was sorry» hakket mer ukontrollerte og eksplosive. Tuva kommer inn på scenen kledd i ballettkjole bærende på en eske med lego. Hun kaster ut legoklossene, over seg selv og gulvet, mens hun utsier en monolog basert på teksten «Spoonface» skrevet av Lee Hall. Det er mange språklige feil i teksten, det er fordi den er ment å være skrevet av et barn, forteller hun. Performancen handler om å se alt fra et barneperspektiv. Tuva forteller at når hun jobber med en tekst på denne måten, leser hun den igjen og igjen, stryker under, velger ut passasjer, før hun setter sammen alt på nytt. Teksten kaster ut fragmenter til henne som hun setter sammen til en ny helhet. I performancen kaster hun ut legoklosser for deretter å sope dem sammen igjen. Det er lettere å kaste noe ut enn å samle noe inn, sier hun. Er legoklossene som renner over Tuva uttrykk for en verden i fragmenter? Representerer de en fremmedhet i kraft av kjemikaliene de er laget av? Legoklossene kan ses som uttrykk for det innestengte, alle de fragmentene som omgir oss og hindrer oss i å tre ut i verden som hele mennesker. Slik som i dansen, preges innslaget av en utbrytertrang, et ønske om å riste av seg det tvungne og på den måten føle seg virkelig. Er dette utgangspunktet for festivalen som helhet, trangen til å bryte fri? Er det en slik trang som setter premissene for den frie scenekunsten? I følge Tuva har den frie scenekunsten en mer åpen tilnærming til 14

15 15 kunsten enn det institusjonelle teateret. Scenekunstfestivalen er åpen for utdanninger både med og uten bachelorgrad, forteller hun: Bårdar, Skolen for samtidsdans, Nordic Black Express, Titan, NISS, Teaterhøgskolen. Å være skuespiller er ingen menneskerett, det er ene og alene opp til en selv hvor hardt man er villig til å jobbe, om man klarer å holde seg selv gående. Kunsten må være det viktigste fokuset når man skal jobbe som kunstner, ikke hva slags utdanning man har. Hva er grunnen til at jeg står på scenen, hva er det jeg ønsker å formidle? Det spørsmålet må man ikke glemme å stille seg, sier hun. Mens Teaterhøgskolen utdanner skuespillere til å gå rett inn i institusjonsteatrene der premissene for kunsten i stor grad allerede er satt, utdanner en skole som Nordic Black Express skuespillere til å i større grad sette sine egne premisser for kunsten. Kunsten lages fra bunnen av, den baserer seg ikke på et standardrepertoar. Institusjonskunst har så mye å dekke opp, mens den frie scenekunsten står friere. Den handler om det som er her og nå, det umiddelbare, sier Tuva. Dette fører i følge henne til at skuespillere innenfor den frie scenekunsten er en større del av prosessen enn i det institusjonelle teateret, med større kunstnerisk ansvar og innflytelse. De institusjonelle teatrene legger opp til at skuespilleren fyller en funksjon mer enn at han eller hun er en selvstendig medskapende, mens i den frie scenekunsten er det skuespilleren som setter premissene for selve funksjonen. Derfor er det viktig at den frie scenekunsten tør å ta sin plass. Den frie scenekunsten handler altså om å selv sette premisser for kunsten. Denne problemstillingen blir tydeliggjort til de grader i en av de siste performancene på festivalen, med tittelen «Death walk». En kvinne går over scenen med oppblåsbare sko og mens hun går blåses det luft opp til et belte hun har rundt halsen, som dermed blir strammere for hvert skritt hun tar. Slik vil hun gå helt til hun ikke får puste og besvimer, blir vi fortalt. Men det er ikke slik det ender, det sørger publikum for: det er som om folk i salen plutselig våkner idet kvinnen på scenen reiser seg og begynner å gå. Folk roper ut at performancen må stoppe, inkludert kvinnens mor som sitter i salen. Én mann på første rad sier han vil den skal fortsette, fordi han har betalt for det. Andre tror det hele er et spill. Det er vanskelig å tenke seg at det er reelt. Kan kvinnen virkelig kveles mens vi sitter og ser på? Hvor lenge må hun gå før publikum griper inn? (I dette tilfellet bare et par minutter). Tuva forteller at da hun gikk ned på do etter performancen, ble hun møtt av en dame som stod og hylgråt. Hun hadde opplevd at faren tok livet av seg for noen år tilbake, så hun fikk det rett i fleisen. Da gikk det opp for meg hvor jævlig spennende, men også potensielt farlig kunst er ved at den kan trigge i så mange retninger. Når noe uakseptabelt og galt skjer på en scene, oppstår det en nærhet, situasjonen blir håndgripelig, man kan gripe inn med egne hender. Det kan man ofte ikke i det virkelige liv; man hører i mediene om ting som skjer, barn som har det vondt, man ser rusmisbrukere på gata som står i fare for å dø, men det er så fjernt og uhåndgripelig, man trenger ikke å ta det innover seg. Hvis man derimot sitter i en sal og betrakter at noe skjer på en scene, tvinges man til å ta det innover seg. Tenk for eksempel på slakting av dyr. Mange ville ikke godtatt å se et dyr bli slaktet på en scene, men de samme personene går og kjøper kylling på Kiwi, sier Tuva. Vi glemmer at kunst handler om å fortelle sannheten, kunst er ofte like sant som det virkelige liv. Hva er det første som blir tatt vekk i totalitære regimer? Det er kunsten. Likevel tror jeg mange ser på kunst som noe uvirkelig, noe som egentlig ikke er, de glemmer kunsten idet de tar fatt på det virkelige liv igjen. Det kan virke som at det er dette, et ønske om å forene kunsten med det virkelige, som ligger til grunn for årets Scenekunstfestival og den utbrytertrangen som går igjen gjennom festivalen. Et ønske om å befri seg fra det uvirkelige og tre ut i det virkelige. Kunsten er ikke «bare kunst», den lever blant oss og noen ganger er den nesten mer virkelig enn virkeligheten.

16 Foto: Gunleik Groven Kristiane Nerdrum Bøgwald 16

17 En samtale med Kristiane Nerdrum Bøgwald om arbeidet med performancen «Tilfangetatt» vist under Scenekunstfestivalen på Caféteatret. Kristiane er skuespiller, performance-artist og medarrangør av festivalen. Julia Wiedlocha Grenseoverskridning 17 Scenen står tom og lyset er blitt dempet. Publikum summer og bestemmer seg for å rekke enda et glass i påvente av neste punkt på programmet. Du vet ikke når det inntreffer, men du merker en tilstedeværelse fra bakom publikum og en lydløs forflytning av oppmerksomheten. Hun kommer inn kledd i en rød kjole med et tørkestativ på hodet. Med en perlekrone og én rød strømpe hengt til tørk. Hun skrider frem gjennom publikum mens hun spiser kirsebær og spytter ut steinene. Tursekk på ryggen, tursko på bena. En visp festet til midjen med et rødt bånd. Hun når scenen som i transe. Hun og skyggen hennes. Hun ser inn i skyggen. Tar av seg kjolen. Jeg var i Litauen da krigen i Gaza blusset opp på ny. Det jeg opplevde som det tristeste var ydmykelsen; ydmykelsen som kommer av å bli ignorert. Jeg ble sterkt berørt av dette og ville, gjennom et scenisk uttrykk, formidle den ekstreme angsten og krenkelsen disse menneskene blir utsatt for. Det fremstod som fjernt at jeg som en dame fra Norge skulle fortelle om en krenkelse og angst som ikke tilhører meg. Det jeg derimot kan, er å relatere til en smerte som kommer fra meg selv. På samme måte som kvinnen på scenen kler av seg med en uhøytidelig enkelhet, kommer det naturlig for Kristiane å snakke om det vi andre helst vil skjule. Under arbeidet med performancen «Tilfangetatt» gikk hun inn for skrelle av seg alt lag for lag og dermed nå helt inn til kjernen av seg selv og «den følelsen som bare er helt jævlig». Det var utgangspunktet: Å fortelle historien om seg selv og dermed formidle noe som andre kan kjenne seg igjen i. Kristiane møtte Joralf Gjerstad, også kjent som Snåsamannen, under et opphold i Snåsa i forbindelse med en dokumentarfilm. Gjennom samtalen med ham opplevde hun en spesiell erkjennelse av sin egen kropp. Jeg har vært plaget med kroniske fysiske plager og sosial angst gjennom hele livet. Under samtalen med Joralf gikk det opp for meg at disse plagene kan være et

18 uttrykk for en følelse av verdiløshet. Jeg tror dette er noe mange mennesker føler, at man først får verdi når man oppnår noe. At man starter på null. Det er ved gjenkjennelsen av denne følelsen at Kristiane mener det er mulig å uttrykke slektskap til de krigsrammede. Ved å kle av seg helt inn til margen skapes det en nærhet. De ulike objektene hun har med seg på scenen gir sterke feministiske assosiasjoner. I arbeidet med performancen kom de til henne gjennom en fri assosiasjonsprosess. Jeg tenkte på gutta på skauen, opprørerne under krigen. Jeg gikk ut i skogen for å bli inspirert og spyttet blåbær rundt omkring for moro skyld slik som en kompis hadde lært meg da jeg var liten. Jeg tenkte mye på fargen rødt, revolusjonen- og opprørets farge. Og så kom tørkestativet. Jeg har lenge hatt lyst til å danse med et tørkestativ. I løpet av performancen figurerer tørkestativet både som hodepryd, hest, gitter, bur og ly. Den er et vedvarende handikap. Til og med når hun danser sitter den fast som et vedheng. Japansk Butoh-dans har vært en viktig inspirasjon. Kristiane forteller at danseformen ble til som et uttrykk for den verbale lammelsen som oppstod etter bombingen av Hiroshima. Man mistet evnen til å uttrykke seg gjennom ord, man kunne såvidt bruke kroppen og kun i små, sakte, intense bevegelser. Kristiane trente i flere uker på å gå med klesstativ på hodet. Det å balansere noe på hodet gjør noe med deg. Du føler at hvis du mister balansen, så mister du alt. Mye av spenningen lå i hva som ville skje om jeg mistet stativet under performancen. Kanskje kroppen ville ha reagert helt uventet? Det er noe man må være forberedt på. avkledd sårbarhet og et karikert, tilgjort spill være med på å problematisere muligheten for en scenisk tilstedeværelse som sådan. Er en fullstendig og umiddelbar tilstedeværelse i scenerommet overhodet mulig? Kanskje er det i ønsket om formidling og viljen til å sette noe på spill at det autentiske åpenbarer seg. Ideene om det tekkelige og feminine som livbøyer for egenverd settes på spill når kvinnen uttrykker utilslørt og rå kåthet i dansen eller når hun sitter bak tørkestativets gitter og spytter kirsebær på publikum, som en ape på utstilling. Som motsatsen til dette står den vakre og naturlige kvinnekroppen som ikke kan unnslippes. Kroppen blir stående som en grense, men det er i grenselandet at overskridelsen kan finne sted. På vei ned fra scenen stopper hun ved en kvinne fra publikum. Hun tar kvinnens hånd og legger den på sin bare mage. Kvinnen tar ikke bort hånden. I perfomance-formen spiller det umiddelbare en viktig rolle, og til tross for sin stilisering føltes de ritualpregede handlingene i «Tilfangetatt» som en aktuell situasjon i nuet, mellom performeren og publikum. Under hele forberedelsesperioden jobbet jeg alene. Jeg satt alene i den knøttlille leiligheten min og prøvde ut ting uten noen til å gi respons. Men det kan ikke bli kunst før det skjer et møte med publikum. De er med på å skape øyeblikket. Det er først da det blir en reell situasjon. Performance-læreren min fortalte meg at det ikke finnes noe som heter solo-performance, man går aldri solo i et scenerom. Det er alltid to partnere publikum og deg. Det er i den unike sceniske grunnsituasjonen at Kristiane finner en vei til kunstnerisk kommunikasjon. Likevel kan den konstante vekslingen mellom en 18

19 19

20 20

21 «When I Twerk with lots of dwarfs sometimes I feel like Miley Cirus. Otherwise I feel most like myself, with the limitations it gives me». Maia K. Siverts Maria Kjos Fonn Selvkontroll er hard valuta Født i Oslo, bor i Oslo. Debuterte i 2014 med novellesamlingen Dette har jeg ikke fortalt til noen. Deltok i P2-debatt om kvinnevold i Skrev for litteraturtidskriftet Bøygen i Gikk på Aschehougs forfatterskole Bidro i debutantantologien Signaler i Vant Stemmer sin novellekonkurranse i 2007 og Var revyskuespiller i Fossrevyen Fikk sin første novelle publisert i Har vært vokalist i ska-band. Maria Kjos Fonn (24) fra Årvoll i Oslo, har fått massiv oppmerksomhet i forbindelse med bokdebuten sin. Novellesamlingen Dette har jeg ikke fortalt til noen kom ut på Aschehoug denne høsten, og har fått jevnt over gode anmeldelser, blant annet i Klassekampen og VG. Maria har gjentatte ganger blitt trukket fram som et forfattertalent. Anmelderne er enige om at hun skriver stilsikkert, poengtert og brutalt, og da særlig om unge mennesker. Maria makter, gjennom en blanding av galgenhumor og gravalvor, å formidle mekanismene bak unge menneskers seksuelle overgrep, stalking, vold og kleptomani. Vi blir særlig kjent med unge jenter, det er deres blikk på verden som dominerer. Jentene er intelligente, men labile. I de fleste av sine syv noveller skildrer Maria aggressive og tøylesløse jenter, og er dermed blitt invitert til å skrive innlegg i Aftenposten om jentevold i samtidslitteraturen, og til å snakke om jentevold i P2. Og nå når stormen er i ferd med å legge seg, fullfører Maria Aschehougs forfatterskole, engasjerer seg i Amnesty og tar religionsfag på Blindern. Jeg møter Maria i hennes hjem på Bjølsen, der jeg blir servert vafler og svart kaffe. Maria har ikke mye røre, så det blir to vafler til hver. Hun har på seg en stilig svart kjole og på spisebordet ligger det en bunke bøker som hun «titter» litt i om dagen. Det viser seg at hun leser seg opp på bibelhistorie, jentevold og bitching. Jeg forsøker å være oppdatert, sier Maria. Har du lest historien om Samson og Dalila? Nei, er ikke oppdatert på Bibelen, sier jeg. Den bør du lese, jeg tror vi får beskrevet tidenes første oralsexscene, sier Maria. Samson sover i Dalilas fang. Artig,

22 sier jeg, og smører syltetøy på vaffelen min. Maria spør hva slags spørsmål jeg har kokt i hop. Jeg smiler stort. Intervjuet begynner, leken leker seg selv. MKS: Det går rykter om at du skriver jævlig morsomt. Og at samtlige karakterer er destruktive. Og selvopptatte. Og de forlater ikke åstedet med ære, de dør ikke med ære. Hva er det som er så morsomt med å leve på kanten, være fandenivoldsk og spise opp bevismaterialet dersom du er «klepto»? Maria: Det morsomme med å leve på kanten, er at det må være morsomt. Du kan klare deg uten humor i et velordnet liv, men hvis du ikke har humor når alt går til helvete, er det bare kjipt. Galgenhumor er kanskje den viktigste humoren vi har, fordi den hjelper oss å holde ut. MKS: En av hovedpersonene dine, hun i «Småting», er kleptoman og tar kondomet fra mannen sin første gang de møtes, for så å få bruk for det senere på kvelden. Er stjeling mer morsomt enn galskap i liten skala? Hvordan vet hovedpersonene dine om deres galskap er «in» eller ikke? Hvordan blir relasjonen mellom han og hun påvirket av hennes stjeling? Maria: Et spørsmål av gangen nå. For å svare på det siste, så blir mannen hennes mer og mer stresset av at hun stjeler, fordi de er småbarnsforeldre og har et liv å beskytte. Så han begynner å overvåke henne og ransake tingene hennes, og til slutt kan man spørre seg hvem det egentlig har klikka for. MKS: Hvor viktig er penger for hovedpersonene dine? Hva slags klassebakgrunn har de? Har noen av dem foretatt en klassereise, og hva tror du de stemmer? Maria: Penger er viktig for alle og hvis man ikke er klar over det, er det fordi man har nok. I novellen «Bare ikke aleine» er hovedpersonen alenemor, og hun sliter med å få det til å gå opp. Men i disse novellene er sosial kapital vel så relevant som økonomisk. Selvkontroll er hard valuta i dagens samfunn og så godt som samtlige av karakterene mine har dårlig med det. Dette gjør flere av dem til tapere. Klassereise er nok ikke riktig ord, men det er viktig å understreke at karakterene mine, som skammer seg over det meste, har noe de er stolte av. Det kan være en kjæreste, et utseende eller en jobb. Og dette er ting de for alt i verden ikke vil miste. Jo mindre du har, jo mer desperat opptatt kan du bli av å beskytte det, og det kan virke mot sin hensikt. Hva de stemmer har de derimot aldri fortalt meg. MKS: Hva gjør du når du er blakk? Hadde du lekepenger da du var liten? Ville du bli rik da du var liten? Hvor liten var du egentlig? Maria: Når jeg er blakk, skrur jeg på sjarmen. Jeg har fortsatt lekepenger. Jeg var et veldig voksent barn, heldigvis gikk det over og jeg har tatt igjen siden. MKS: Hva møtes de som står utenfor samfunnet og utenfor normalen med? Blir de ivaretatt? Maria: For dårlig. Folk har fortalt meg at de gangene de har vært aller mest nede, har de blitt behandlet av hjelpeapparatet på det aller mest respektløse. Og det er jo selvsagt da man takler det dårligst. Det er også et voldsomt konformitetspress blant unge mennesker i dag, og det vil jeg tro kan gjøre det enda vanskeligere for de som ikke passer inn. Gjør noen det, forresten? Vi ser jo at psykiske lidelser blant unge mennesker, særlig jenter, øker i takt med kravene til streithet. Mange lever i den villfarelsen 22

EIGENGRAU av Penelope Skinner

EIGENGRAU av Penelope Skinner EIGENGRAU av Penelope Skinner Scene for en mann og en kvinne Manuset ligger ute på NSKI sine sider, men kan også kjøpes på www.adlibris.com Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet.

Detaljer

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer

Et lite svev av hjernens lek

Et lite svev av hjernens lek Et lite svev av hjernens lek Jeg fikk beskjed om at jeg var lavmål av deg. At jeg bare gjorde feil, ikke tenkte på ditt beste eller hva du ville sette pris på. Etter at du gikk din vei og ikke ville se

Detaljer

Lisa besøker pappa i fengsel

Lisa besøker pappa i fengsel Lisa besøker pappa i fengsel Historien om Lisa er skrevet av Foreningen for Fangers Pårørende og illustrert av Brit Mari Glomnes. Det er fint om barnet leser historien sammen med en voksen. Hei, jeg heter

Detaljer

Hva gjør du? Er det mine penger? Nei, du har tjent dem. Behold dem.

Hva gjør du? Er det mine penger? Nei, du har tjent dem. Behold dem. Int, kjøkken, morgen Vi ser et bilde av et kjøkken. Det står en kaffekopp på bordet. Ved siden av den er en tallerken med en brødskive med brunost. Vi hører en svak tikkelyd som fyller stillheten i rommet.

Detaljer

Brev til en psykopat

Brev til en psykopat Brev til en psykopat Det er ikke ofte jeg tenker på deg nå. Eller egentlig, det er riktigere å si at det ikke er ofte jeg tenker på deg helt bevisst. Jeg vet jo at du ligger i underbevisstheten min, alltid.

Detaljer

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen (basert på «Rettleiingshefte for bruk i klasser og grupper») Undersøkelser har vist at for å skape gode vilkår for åpenhet og gode samtaler

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA THE PRIDE av Alexi Kaye Campbell Scene for mann og kvinne Manus ligger på NSKI sine sider. 1958 I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag.

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

BLUE ROOM SCENE 3. STUDENTEN (Anton) AU PAIREN (Marie) INT. KJØKKENET TIL STUDENTENS FAMILIE. Varmt. Hun med brev, han med bok. ANTON Hva gjør du?

BLUE ROOM SCENE 3. STUDENTEN (Anton) AU PAIREN (Marie) INT. KJØKKENET TIL STUDENTENS FAMILIE. Varmt. Hun med brev, han med bok. ANTON Hva gjør du? BLUE ROOM SCENE 3 STUDENTEN (Anton) AU PAIREN (Marie) INT. KJØKKENET TIL STUDENTENS FAMILIE. Varmt. Hun med brev, han med bok. Hva gjør du? Skriver brev. Ok. Til hvem? Til en mann jeg møtte på dansen/

Detaljer

DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman

DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman Scene for mann og kvinne. Manus ligger på NSKI sine hjemmesider. Dette er historien om foreldrene til Ingmar Bergman. Henrik er en fattig, nyutdannet prest som har forelsket

Detaljer

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva trenger vi alle? Hva trenger barn spesielt? Hva trenger barn som har synsnedsettelse spesielt? Viktigste

Detaljer

Velkommen til minikurs om selvfølelse

Velkommen til minikurs om selvfølelse Velkommen til minikurs om selvfølelse Finn dine evner og talenter og si Ja! til deg selv Minikurs online Del 1 Skap grunnmuren for din livsoppgave Meningen med livet drømmen livsoppgaven Hvorfor god selvfølelse

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Preken 26. april 2009 I Fjellhamar kirke. 2.s e påske og samtalegudstjeneste for konfirmanter Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Jeg er den gode gjeteren.

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER

NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER Brenner broer, bryter opp, satser alt på et kort Satser alt på et kort. Lang reise ut igjen. Vil jeg komme hjem? Vil jeg komme hjem igjen? Melodi: Anders Eckeborn & Simon

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil Anne-Cath. Vestly Åtte små, to store og en lastebil Åtte små, to store og en lastebil Det var en gang en stor familie. Det var mor og far og åtte unger, og de åtte ungene het Maren, Martin, Marte, Mads,

Detaljer

MIN FETTER OLA OG MEG

MIN FETTER OLA OG MEG arne schrøder kvalvik MIN FETTER OLA OG MEG Livet og døden og alt det i mellom 2015 Kagge Forlag AS Omslagsdesign: Trygve Skogrand Layout: akzidenz as Omslagsillustrasjoner: Lasse Berre ISBN: 978-82-489-1742-7

Detaljer

Manus til episodene ligger ikke ute, men serien kan sees på HBO. Scenen er hentet fra episode You Are the Wound. HANNAH

Manus til episodene ligger ikke ute, men serien kan sees på HBO. Scenen er hentet fra episode You Are the Wound. HANNAH GIRLS av Lena Dunham Scene for to kvinner Manus til episodene ligger ikke ute, men serien kan sees på HBO. Scenen er hentet fra episode You Are the Wound. INT. I LEILIGHETEN TIL OG.KVELD Vent, så du kjøpte

Detaljer

1. INT. FOTOSTUDIO - DAG Kameraet klikker. Anna tar portrettbilder av Dan.

1. INT. FOTOSTUDIO - DAG Kameraet klikker. Anna tar portrettbilder av Dan. CLOSER Av: Patrick Marber 1. INT. FOTOSTUDIO - DAG Kameraet klikker. Anna tar portrettbilder av Dan. 1 Fint. Jeg skal bare bytte film. Du har litt tid? 2 Mmm. Mmmm. 3 Noe imot at jeg røyker? 4 Hvis du

Detaljer

HENRIK Å tenke seg at dette en gang har vært et veksthus. ANNA Orgelet må visst også repareres. HENRIK Anna? Jeg vil at vi

HENRIK Å tenke seg at dette en gang har vært et veksthus. ANNA Orgelet må visst også repareres. HENRIK Anna? Jeg vil at vi DEN GODE VILJEN Skrevet av Ingmar Bergman. Regi: Bille August. FORHISTORIE: Dette er historien om foreldrene til Ingmar Bergman. Henrik er en fattig, nyutdannet prest som har forelsket seg i overklassekvinnen

Detaljer

En eksplosjon av følelser Del 3 Av Ole Johannes Ferkingstad

En eksplosjon av følelser Del 3 Av Ole Johannes Ferkingstad En eksplosjon av følelser Del 3 Av Ole Johannes Ferkingstad MAIL: ole_johannes123@hotmail.com TLF: 90695609 INT. SOVEROM EVEN MORGEN Even sitter å gråter. Han har mye på tankene sine. Han har mye å tenke

Detaljer

MARIETTA Melody! Å, det er deg! Å, min Gud! Det er barnet mitt! Endelig fant jeg deg! MARIETTA Lovet være Jesus! Å, mine bønner er endelig besvart!

MARIETTA Melody! Å, det er deg! Å, min Gud! Det er barnet mitt! Endelig fant jeg deg! MARIETTA Lovet være Jesus! Å, mine bønner er endelig besvart! WHATEVER WORKS Melody har flyttet uten forvarsel fra sine foreldre, og bor nå med sin mann Boris. Moren til Melody, Marietta, er blitt forlatt av sin mann, og er kommet til leiligheten deres. Det er første

Detaljer

SEX, LIES AND VIDEOTAPE av Steven Soderbergh

SEX, LIES AND VIDEOTAPE av Steven Soderbergh SEX, LIES AND VIDEOTAPE av Steven Soderbergh Scene for mann og kvinne. Manuset ligger på NSKI sine sider. INT. S LEILIGHET. SEN ETTERMIDDAG. Det er åpent. Hei. Hallo kan jeg hjelpe deg? Jeg heter Cynthia

Detaljer

Vibeke Tandberg. Tempelhof. Roman FORLAGET OKTOBER 2014

Vibeke Tandberg. Tempelhof. Roman FORLAGET OKTOBER 2014 Vibeke Tandberg Tempelhof Roman FORLAGET OKTOBER 2014 Jeg ligger på ryggen i gresset. Det er sol. Jeg ligger under et tre. Jeg kjenner gresset mot armene og kinnene og jeg kjenner enkelte gresstrå mot

Detaljer

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole?

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole? Kristine og dragen. Kristine er en fem år gammel jente. Hun har en eldre bror som heter Ole. Ole er åtte år og går i andre klasse på Puseby Skole. Kristine og Ole er som regel gode venner. Men av og til

Detaljer

Sara Stridsberg Medealand. Oversatt av Monica Aasprong

Sara Stridsberg Medealand. Oversatt av Monica Aasprong Sara Stridsberg Medealand Oversatt av Monica Aasprong OM FORFATTEREN: Sara Stridsberg (f. 1972) debuterte i 2004 med romanen Happy Sally. Den amerikanske feministen Valeria Solanas er hovedpersonen i Stridsbergs

Detaljer

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell.

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell. Preken 3. februar 2013 I Fjellhamar kirke Kristi forklarelsesdag Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Lukas I det 9. Kapittel: Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok

Detaljer

Skoletorget.no Fadervår KRL Side 1 av 5

Skoletorget.no Fadervår KRL Side 1 av 5 Side 1 av 5 Fadervår Herrens bønn Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup og Øyvind Olsholt/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert: 15. november 2003 Fadervår

Detaljer

Øystein Wiik. Best når det virkelig gjelder

Øystein Wiik. Best når det virkelig gjelder Øystein Wiik Best når det virkelig gjelder Om forfatteren: Med utgangspunkt i sin karriere som sanger og skuespiller har Øystein Wiik jobbet som motivator og foredragsholder, nasjonalt og internasjonalt,

Detaljer

DIANA Vil du hjelpe meg med matvarene? DAVID Okay. DIANA Tomatene ser fine ut... Har du sett dem? David? DAVID Hva er Gryphon?

DIANA Vil du hjelpe meg med matvarene? DAVID Okay. DIANA Tomatene ser fine ut... Har du sett dem? David? DAVID Hva er Gryphon? INDECENT PROPOSAL FORHISTORIE: Diana og David har gått langt for å ordne opp i økonomien sin. De har fått et tilbud: Diana har sex med en annen mann, mot en stor sum penger. I etterkant av dette er paret

Detaljer

ROBERT Frank? Frank! Det er meg. Å. Heisann! Er Frank inne? HANNE Det er ikke noen Frank her. ROBERT Han sa han skulle være hjemme.

ROBERT Frank? Frank! Det er meg. Å. Heisann! Er Frank inne? HANNE Det er ikke noen Frank her. ROBERT Han sa han skulle være hjemme. VEPSEN Av: William Mastrosimone En tilsynelatende uskyldig misforståelse utvikler seg til et psykologisk spill mellom Hanne og inntrengeren Robert, som ender i et stygt voldtekstforsøk. Hanne er i leiligheten

Detaljer

Fullt ut levende Introduksjon til bevisstheten 1

Fullt ut levende Introduksjon til bevisstheten 1 Fullt ut levende Introduksjon til bevisstheten 1 Helt fra vi blir født lærer de fleste av oss at vi må gjøre noe, og vi må gjøre det med en gang for ikke å miste grepet om virkeligheten. Det tar form på

Detaljer

Oversatt: Sverre Breian. SNOWBOUND Scene 11

Oversatt: Sverre Breian. SNOWBOUND Scene 11 Oversatt: Sverre Breian SNOWBOUND Scene 11 AKT II, DEL II Scene 11 Toms hus, desember 2007 Tom og Marie ligger i sofaen. Tom er rastløs. Hva er det? Ingenting. Så ikke gjør det, da. Hva da? Ikke gjør de

Detaljer

Forvandling til hva?

Forvandling til hva? Innledning Hei! Velkommen til boka. Den er skrevet til deg fordi jeg ønsker at du skal forstå at du er skapt av Gud på en helt fantastisk måte med en spennende og nydelig seksualitet. Jeg håper, og har

Detaljer

TEKSTLESNING 1: Anne Lise: Det står skrevet i Jesaja kapittel 40:

TEKSTLESNING 1: Anne Lise: Det står skrevet i Jesaja kapittel 40: INNGANGSPROSESJON Bære korset: Andreas Bære blomster og sette på alteret pluss tenne lys under forbønnen: Angelica og Stine Marie Bære nattverdsbegeret: André Bære nattverdsbrødet: Ragnhild H Bære nattverdsvinen:

Detaljer

(Advarsel: Mennesker som allerede er i reell konflikt med hverandre, bør muligens ikke spille dette spillet.)

(Advarsel: Mennesker som allerede er i reell konflikt med hverandre, bør muligens ikke spille dette spillet.) Scener fra en arbeidsplass et spill om konflikt og forsoning for tre spillere av Martin Bull Gudmundsen (Advarsel: Mennesker som allerede er i reell konflikt med hverandre, bør muligens ikke spille dette

Detaljer

Kristin Ribe Natt, regn

Kristin Ribe Natt, regn Kristin Ribe Natt, regn Elektronisk utgave Forlaget Oktober AS 2012 Første gang utgitt i 2012 www.oktober.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-495-1049-8 Observer din bevissthet

Detaljer

Enklest når det er nært

Enklest når det er nært Forfattertreff med Tove Nilsen 1 Enklest når det er nært Elevtekst 26. januar 2018 Når Tove Nilsen skriver bøker starter hun alltid med å skrive ned masse notater. Hun henter inspirasjon fra overalt i

Detaljer

Mor Så hva vil du gjøre? Du kan ikke oppdra en unge med den mannen. Jeg mener, se på deg. Se på hva han har gjort mot deg.

Mor Så hva vil du gjøre? Du kan ikke oppdra en unge med den mannen. Jeg mener, se på deg. Se på hva han har gjort mot deg. Stue, morgen ROBERT, mann i slutten av tjueårene, lener seg mot vinduskarmen og ser utover gata. Han virker svett og sliten, han studerer et par med barnevogn som går forbi under han. Han stryker knoklene

Detaljer

Stolt av meg? «Dette er min sønn han er jeg stolt av!»

Stolt av meg? «Dette er min sønn han er jeg stolt av!» 1 Stolt av meg? «Dette er min sønn han er jeg stolt av!» Omtrent sånn lyder det i mine ører, selv om Matteus skrev det litt annerledes: «Dette er min sønn, den elskede, i ham har jeg min glede.» Sånn er

Detaljer

EIGENGRAU av Penelope Skinner

EIGENGRAU av Penelope Skinner EIGENGRAU av Penelope Skinner Scene for en mann og en kvinne. Manus ligger på NSKI sine sider, men kan også fåes kjøpt på www.adlibris.com Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet.

Detaljer

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre? Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk

Detaljer

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ TENK SOM EN MILLIO ONÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning Hva kjennetegner millionærer, og hva skiller dem fra andre mennesker? Har millionærer et medfødt talent for tall og penger? Er millionærer

Detaljer

Mitt liv Da jeg var liten, følte jeg meg som den lille driten. På grunn av mobbing og plaging, jeg syk jeg ble, og jeg følte at jeg bare skled.

Mitt liv Da jeg var liten, følte jeg meg som den lille driten. På grunn av mobbing og plaging, jeg syk jeg ble, og jeg følte at jeg bare skled. Mitt liv Da jeg var liten, følte jeg meg som den lille driten. På grunn av mobbing og plaging, jeg syk jeg ble, og jeg følte at jeg bare skled. Av: Betty Cathrine Schweigaard Selmer Jeg 1 år var og var

Detaljer

Eventyr og fabler Æsops fabler

Eventyr og fabler Æsops fabler Side 1 av 6 En far, en sønn og et esel Tekst: Eventyret er hentet fra samlingen «Storken og reven. 20 dyrefabler av Æsop» gjenfortalt av Søren Christensen, Aschehoug, Oslo 1985. Illustrasjoner: Clipart.com

Detaljer

INNLEDNING... 3 GUNNHILD VEGGE: VESLA... 4 BIRGIT JAKOBSEN: STOPP... 5 ELI HOVDENAK: EN BLIR TO... 6 DANG VAN TY: MOT ØST... 7

INNLEDNING... 3 GUNNHILD VEGGE: VESLA... 4 BIRGIT JAKOBSEN: STOPP... 5 ELI HOVDENAK: EN BLIR TO... 6 DANG VAN TY: MOT ØST... 7 INNHOLDSFORTEGNELSE INNLEDNING... 3 GUNNHILD VEGGE: VESLA... 4 BIRGIT JAKOBSEN: STOPP... 5 ELI HOVDENAK: EN BLIR TO... 6 DANG VAN TY: MOT ØST... 7 BJØRN SAASTAD: ØYEBLIKKETS IDYLL... 8 MONTAROU: PAR...

Detaljer

David Levithan. En annen dag. Oversatt av Tonje Røed. Gyldendal

David Levithan. En annen dag. Oversatt av Tonje Røed. Gyldendal David Levithan En annen dag Oversatt av Tonje Røed Gyldendal Til nevøen min, Matthew. Måtte du finne lykke hver dag. Kapittel én Jeg ser bilen hans kjøre inn på parkeringsplassen. Jeg ser ham komme ut.

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt A. Innledende opplegg om litterær smak og kvalitet Dette opplegget kan med fordel gjennomføres som en forberedelse til arbeidet med årets txt-aksjon. Hvis

Detaljer

NORDEN I BIO 2008/09 Film: Kjære gjester (Island 2006) Norsk tekst

NORDEN I BIO 2008/09 Film: Kjære gjester (Island 2006) Norsk tekst 1 -Har du kjøpt nok? -Vel, jeg vet ikke. 2 Hva synes du? Bør jeg kjøpe mer? 3 -Er det noen på øya som ikke får? -Ja, én. 4 -Én? -Ja...deg. 5 Jeg er ikke på øya. Du er min øy. 6 Unnskyld! 7 Å, skitt. Vent.

Detaljer

Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter

Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter Forfatteromtale: Torun Lian (født i 1956) er forfatter, dramatiker og filmregissør og har mottatt en lang rekke norske og utenlandske priser for

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel: Preken 5. s i treenighet 28. juni 2015 i Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel: Ikke enhver som sier til meg: Herre, Herre! skal komme inn

Detaljer

Konf 2013. Konfirmant Fadder. Veiledning til samtaler Mellom konfirmant og konfirmantfadder LIVET er som en reise

Konf 2013. Konfirmant Fadder. Veiledning til samtaler Mellom konfirmant og konfirmantfadder LIVET er som en reise Konfirmant Fadder Veiledning til samtaler Mellom konfirmant og konfirmantfadder LIVET er som en reise Velkommen til konfirmantfadder samtale Vi har i denne blekka laget en samtale-guide som er ment å brukes

Detaljer

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof.

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. PROOF av David Auburn Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. Forhistorie: Cathrine og Line er søstre, svært ulike av natur. Deres far,

Detaljer

MANN Jeg snakker om den gangen ved elva. MANN Den første gangen. På brua. Det begynte på brua.

MANN Jeg snakker om den gangen ved elva. MANN Den første gangen. På brua. Det begynte på brua. NATT En enakter av Harold Pinter INT. KJØKKEN. NATT Jeg snakker om den gangen ved elva. Hva for en gang? Den første gangen. På brua. Det begynte på brua. Jeg husker ikke. På brua. Vi stansa og så på vannet.

Detaljer

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof.

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. PROOF Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. Forhistorie: Cathrine og Line er søstre, svært ulike av natur. Deres far, Robert har gått

Detaljer

INT. BRYGGA. SENT Barbro har nettopp fått sparken og står og venter på brygga der Inge kommer inn med siste ferja. INGE BARBRO INGE BARBRO INGE

INT. BRYGGA. SENT Barbro har nettopp fått sparken og står og venter på brygga der Inge kommer inn med siste ferja. INGE BARBRO INGE BARBRO INGE I DAG OG I MORGEN av Liv Heløe Scene for mann og kvinne Manuset finnes til utlån på NSKI I DAG OG I MORGEN er et stykke som handler om Inge og Barbro som er et par, bosatt på en øy et sted i Norge. Inge

Detaljer

S.f.faste Joh. 12. 20-33 1 Familiemesse

S.f.faste Joh. 12. 20-33 1 Familiemesse S.f.faste Joh. 12. 20-33 1 Familiemesse Maria hadde gledet seg til å være med til kirken! Det var familiemesse, og i kirken var det helt fullt av mennesker. Presten hadde lest om de som var grekere, og

Detaljer

LEIKRIT: ONNUR ÚTGÁVA PASSASJEREN SAKARIS STÓRÁ INT. SYKEHUS -KVELD (PROLOG)

LEIKRIT: ONNUR ÚTGÁVA PASSASJEREN SAKARIS STÓRÁ INT. SYKEHUS -KVELD (PROLOG) LEIKRIT: ONNUR ÚTGÁVA PASSASJEREN SAKARIS STÓRÁ INT. SYKEHUS -KVELD (PROLOG) Vage silouetter av et syke-team. Projecteres på en skillevegg. Stemmene til personalet samt lyden av en EKG indikerer at det

Detaljer

DRAUM OM HAUSTEN av Jon Fosse Scene for mann og kvinne. Manuset får du kjøpt på

DRAUM OM HAUSTEN av Jon Fosse Scene for mann og kvinne. Manuset får du kjøpt på DRAUM OM HAUSTEN av Jon Fosse Scene for mann og kvinne Manuset får du kjøpt på www.adlibris.com Vi møter en mann og en kvinne som forelsker seg i hverandre. De har møttes før, men ikke satt ord på sine

Detaljer

ETTER AT OLGA REISTE TIL SY(N)DEN...

ETTER AT OLGA REISTE TIL SY(N)DEN... ETTER AT OLGA REISTE TIL SY(N)DEN... I gamle dager var det synd å reise til Syden. Kanskje ikke sånn veldig synd... Eller jo, det var visst det. Veldig synd. For man skulle ikke være så forfengelig at

Detaljer

Tor Fretheim. Kjære Miss Nina Simone

Tor Fretheim. Kjære Miss Nina Simone Tor Fretheim Kjære Miss Nina Simone FAMILIEN De trodde det ikke. De klarte ikke å forstå at det var sant. Ingen hadde noen gang kunnet tenke seg at noe slikt skulle skje. Sånt hender andre steder. Det

Detaljer

Rusmidler og farer på fest

Rusmidler og farer på fest Ragnhild kom inn på kontoret. Hun holdt hardt i vesken og så hele tiden ut av vinduet. Pasient Jeg lurer på om jeg har blitt voldtatt. Lege Hva er bakgrunnen for at du lurer på dette? Pasient Dette er

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Minikurs på nett i tre trinn. Del 1

Minikurs på nett i tre trinn. Del 1 Minikurs på nett i tre trinn Del 1 Vi er født med forutsetningene for å kunne utføre våre livsoppgaver, enten vi har én stor eller mange mindre. Eller kanskje mange mindre som blir en stor tilsammen. Våre

Detaljer

Hilde Lindset. Avskjeder med Judith

Hilde Lindset. Avskjeder med Judith Hilde Lindset Avskjeder med Judith VICTORIAS AVSKJED Noen ganger lurer jeg på hvordan det ville vært å kjenne henne før hun ble som hun ble. Før verden ble for skremmende. Pappa sier at hun elsket livet.

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel

Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel Preken 2. s i åpenbaringstiden Fjellhamar kirke 11. jan 15 Kapellan Elisbeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel En røst roper i ødemarken: Rydd Herrens vei, gjør hans stier

Detaljer

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO Bilde 1 Hei! Jeg heter Mirjam. Jeg er seks år og bor i Kairo. Bilde 2 Kairo er en by i Egypt. Hvis du skal til Egypt, må du reise med fly i syv timer. Bilde 3 Det er et

Detaljer

Nonverbal kommunikasjon

Nonverbal kommunikasjon Sette grenser Å sette grenser for seg selv og respektere andres, er viktig for ikke å bli krenket eller krenke andre. Grensene dine kan sammenlignes med en dør. Hvor åpen den er, kan variere i forhold

Detaljer

Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år.

Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år. Preken Maria budskapsdag 22. mars 2015 Kapellan Elisabeth Lund Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år. Hun bodde nok fortsatt hjemme hos foreldrene

Detaljer

Preken 6. april 2015. 2. påskedag I Fjellhamar Kirke. Kapellan Elisabeth Lund

Preken 6. april 2015. 2. påskedag I Fjellhamar Kirke. Kapellan Elisabeth Lund Preken 6. april 2015 2. påskedag I Fjellhamar Kirke Kapellan Elisabeth Lund I påska hører vi om både død og liv. Vi møter mange sterke historier her i kirka. Og sterke følelser hos Jesus og hos de som

Detaljer

Dersom det er sant at Gud finnes, hvordan tror du han/hun er? Anders, Eli, Frida, Hege

Dersom det er sant at Gud finnes, hvordan tror du han/hun er? Anders, Eli, Frida, Hege Dersom det er sant at Gud finnes, hvordan tror du han/hun er? Anders, Eli, Frida, Hege Anders: Jeg tror Gud er en mann, kanskje bare en ånd. Jeg tror at han har stor stemme! Eli: Jeg tror Gud er en mann.

Detaljer

Inghill + Carla = sant

Inghill + Carla = sant Ingeborg Arvola Inghill + Carla = sant Carla, min Carla Bok 3 Til Carla Prolog Jeg drømmer at jeg er voksen. I drømmen vet jeg at jeg drømmer. Jeg er meg selv, og samtidig ikke. Er jeg voksen? tenker jeg

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Krister ser på dette uten å røre seg. Lyden rundt ham blir uklar og dempet.

Krister ser på dette uten å røre seg. Lyden rundt ham blir uklar og dempet. Kråka av Knut Ørke EXT. SKOLEGÅRD. DAG Det er friminutt og flere elever står ute i skolegården i grupper. Bak dem, alene, ser vi (15), en rolig gutt i svarte klær. Han sitter på en benk ved enden av skolebygget

Detaljer

Livet til det lykkelige paret Howie og Becca blir snudd på hodet når deres fire år gamle sønn dør i en ulykke.

Livet til det lykkelige paret Howie og Becca blir snudd på hodet når deres fire år gamle sønn dør i en ulykke. RABBIT HOLE av David Lyndsay-Abaire Scene for mann og kvinne. Rabbit hole er skrevet både for scenen og senere for film, manuset til filmen ligger på nettsidene til NSKI. Det andre manuset kan du få kjøpt

Detaljer

Utlysning: vi søker fire ungdommer til å sitte i nominasjonsjuryen

Utlysning: vi søker fire ungdommer til å sitte i nominasjonsjuryen Utlysning: vi søker fire ungdommer til å sitte i nominasjonsjuryen Går du på ungdomsskolen og ønsker en utfordring? Vi søker fire elever fra hele landet som skal nominere 5 bøker til UPrisen 2015. Vi leter

Detaljer

Til deg som er barn. Navn:...

Til deg som er barn. Navn:... Til deg som er barn Navn:... 2 Mamma eller pappa har parkinson Hva er parkinson? Hjernen snakker med hele resten av kroppen gjennom utrolig mange nervetråder. Og kroppen sender beskjeder tilbake til hjernen

Detaljer

Velg å TRO. F R egne med at Gud finnes, I G J O R T VALG 2. Håpets valg HÅPETS BØNN

Velg å TRO. F R egne med at Gud finnes, I G J O R T VALG 2. Håpets valg HÅPETS BØNN F R egne med at Gud finnes, I G J O R T og at jeg betyr noe for Ham og at Han har makt til å sette meg i frihet. Salige er de som sørger, for de skal trøstes. Matt 5,4 Velg å TRO Håpets valg HÅPETS BØNN

Detaljer

Runo Isaksen Noen har endelig funnet meg. Roman

Runo Isaksen Noen har endelig funnet meg. Roman Runo Isaksen Noen har endelig funnet meg Roman Om forfatteren: Runo Isaksen (f. 1968) er oppvokst i Lyngen (Troms) og Stavanger, nå bosatt ved Bergen. Han har tidligere utgitt fem romaner: Åpen bok (1997),

Detaljer

Benedicte Meyer Kroneberg. Hvis noen ser meg nå

Benedicte Meyer Kroneberg. Hvis noen ser meg nå Benedicte Meyer Kroneberg Hvis noen ser meg nå I Etter treningen står de og grer håret og speiler seg i hvert sitt speil, grer med høyre hånd begge to, i takt som de pleier. Det er en lek. Hvis noen kommer

Detaljer

Kvalitativ metode. Sveinung Sandberg, Forelesning 3. april 2008

Kvalitativ metode. Sveinung Sandberg, Forelesning 3. april 2008 Kvalitativ metode Sveinung Sandberg, Forelesning 3. april 2008 Kvale: Metoder for analyse Oppsummering av mening Enkle korte gjenfortellinger Kategorisering av mening Fra enkle faktiske kategorier til

Detaljer

JOE Kathleen Kelly. Hei. For et sammentreff. Har du noe imot at jeq setter meg? KATHLEEN Ja det har jeg faktisk. Jeg venter på noen.

JOE Kathleen Kelly. Hei. For et sammentreff. Har du noe imot at jeq setter meg? KATHLEEN Ja det har jeg faktisk. Jeg venter på noen. DU HAR MAIL KATHELEEN FORHISTORIE: Joe og Kathleen er bitre fiender i arbeidslivet, etter at Joe har åpnet en konkurrerende, kommersiell bokhandel like ved Kathleens tradisjonelle bokhandel som hun har

Detaljer

Til et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne

Til et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne Hedringsstund På den siste samlingen med 4 mødre og 6 barn som har opplevd vold, skulle alle hedre hverandre. Her er noe av det som ble sagt. Samlingen ble noe av det sterkeste terapeutene hadde opplevd.

Detaljer

Gjennom lydmuren. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble. Om a leve med nedsatt horsel. Forsiden

Gjennom lydmuren. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble. Om a leve med nedsatt horsel. Forsiden Om a leve med nedsatt horsel Forsiden Mangler forsidebildet Må ikke ha det. Snakker vi om på tlf. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble Innledning Moren Vi blir også kjent med Joakims mor

Detaljer

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Sorg kan skade - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Det er ikke sykt å sørge. Sorg er en normal reaksjon på

Detaljer

Det står skrevet hos evangelisten Markus, i det 9. kapittel:

Det står skrevet hos evangelisten Markus, i det 9. kapittel: Preken Kristi forklarelsesdag. Fjellhamar kirke 8. februar 2015 Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet hos evangelisten Markus, i det 9. kapittel: Seks dager senere tok Jesus med seg Peter, Jakob og

Detaljer

Kristina Ohlsson. Glassbarna. Oversatt av Elisabeth Bjørnson

Kristina Ohlsson. Glassbarna. Oversatt av Elisabeth Bjørnson Kristina Ohlsson Glassbarna Oversatt av Elisabeth Bjørnson Om forfatteren: Kristina Ohlsson (f. 1979) omtales som Sveriges nye barnebokforfatter, og sammenliknes med Maria Gripe. Glassbarna er hennes første

Detaljer

HUND BET MANN. Av kandidat 7

HUND BET MANN. Av kandidat 7 HUND BET MANN Av kandidat 7 Innhold: 1 Innledning 2 Spillets start 2.0.1 Valgfri regel: Mysterier 2.1 Hovedpersoner 2.1.1 Valgfri regel: Saker uten hovedperson. 2.2 Spillederen 2.2.1 Valgfri regel: Fast

Detaljer

Terry og Sammy har satt seg ved bordet. Terry leser i menyen mens Sammy bare stråler mot ham. TERRY... Jeg beklager det der i går.

Terry og Sammy har satt seg ved bordet. Terry leser i menyen mens Sammy bare stråler mot ham. TERRY... Jeg beklager det der i går. DU KAN STOLE PÅ MEG Av Kenneth Lonergan Terry og Sammy er søsken. Terry har vært borte uten å gi lyd fra seg, og nå møtes de igjen, til Sammys glede. Men Terry har noe på hjertet angående hans fraværenhet,

Detaljer

Januar. 1. januar. For hos deg er livets kilde. Sal 36,10

Januar. 1. januar. For hos deg er livets kilde. Sal 36,10 Januar 1. januar For hos deg er livets kilde. Sal 36,10 Hvordan kommer dette året til å bli? Gud alene vet det, har vi lett for å svare, Og i én forstand er det rett. Allikevel vet vi mer om hva det nye

Detaljer

Christian Valeur Pusling

Christian Valeur Pusling Christian Valeur Pusling 2012 H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard), Oslo www.aschehoug.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-03-35314-7 Bibliotekutgave - kun til utlån gjennom bibliotekene

Detaljer

NAMNET. Av Jon Fosse GUTEN JENTA

NAMNET. Av Jon Fosse GUTEN JENTA NAMNET Av Jon Fosse Handlinga følger eit ungt par som dreg heim til hennar foreldre. Jenta er høggravid og dei manglar bustad. Det er eit drama om kor vanskeleg det er å forstå kvarandre og om lengselen

Detaljer

MARIE Det er Marie. CECILIE. (OFF) Hei, det er Cecilie... Jeg vil bare si at Stine er hos meg. MARIE

MARIE Det er Marie. CECILIE. (OFF) Hei, det er Cecilie... Jeg vil bare si at Stine er hos meg. MARIE ELSKER DEG FOR EVIG Anders Thomas Jensen & Susanne Bier FORHISTORIE: Marie og Niels er gift med to barn. Med sin datter i bilen har Marie ved et uhell kjørt på en mann, Joachim, som er blitt lam. Joachim

Detaljer

Jørgen Brekke. kabinett. Kriminalroman

Jørgen Brekke. kabinett. Kriminalroman Jørgen Brekke Doktor Fredrikis kabinett Kriminalroman Til mamma, for det aller meste Djevelen ynder å skjule seg. Første dag 1 Sluttet det her? Det føltes som om det lille, bedervede hjertet hennes slo

Detaljer

De kastet fra seg garna, og så var de i gang, og Peter fulgte Jesus i tre år, fram til den siste påska i Jerusalem.

De kastet fra seg garna, og så var de i gang, og Peter fulgte Jesus i tre år, fram til den siste påska i Jerusalem. Preken 15. April 2012 i Fjellhamar kirke 2. s i påsketiden Kapellan Elisabeth Lund Hva er vi opptatt av? I dag får vi høre om Simon Peter. En av disiplene til Jesus. Alle som har lest litt i Bibelen kjenner

Detaljer

Den internasjonale sommerskole Universitetet i Oslo

Den internasjonale sommerskole Universitetet i Oslo KANDIDATNUMMER NB: Husk å skrive kandidatnummer og sidetall på hver side av besvarelsen! (Remember to write your candidate number and page number on every page of the exam.) 2009 Den internasjonale sommerskole

Detaljer