RAPPORT. Tilsynsprosjekt 2013 i region Hedmark og Oppland TILSYN MED SPISESTEDER

Transkript

1 RAPPORT Tilsynsprosjekt 2013 i region Hedmark og Oppland TILSYN MED SPISESTEDER Sluttrapport regionalt tilsynsprosjekt 2013, tilsyn med spisesteder side 1 av 13

2 Mattilsynet Hedmark og Opplands koordinerte tilsyn med hygiene på spisesteder Et tilsynsprosjekt er et tidsavgrenset prosjekt hvor virksomhetenes etterlevelse av regelverket innen en bransje eller et fagtema kontrolleres. Kontrollene er koordinert tids- og innholdsmessig hvilket innebærer at Mattilsynet får inn nyttig informasjon om tilstanden på området. Som regel gis det utfyllende veiledning og opplæring til inspektørene om gjennomføring av kontrollene og eventuell virkemiddelbruk. Kontrollene i et tilsynsprosjekt kan være både tradisjonelle inspeksjoner og revisjoner, også på kjede/konsernnivå, samt uttak og analyse av prøver, osv. I et tilsynsprosjekt vil også Mattilsynet gjennom andre virkemidler som informasjon og samarbeid med bransjeorganisasjoner og andre myndigheter sette i verk ytterligere tiltak som skal stimulere virksomhetene til etterlevelse av regelverket. Prosjektene kan være nasjonale, gjelde for hele landet og involvere alle eller de fleste av Mattilsynets distriktskontorer, eller regionale/lokale og gjennomføres i begrensede deler av landet.

3 Innholdsfortegnelse Mattilsynet Hedmark og Opplands koordinerte tilsyn med hygiene på spisesteder... 2 Kapittel 1: Sammendrag... 3 Kapittel 2: Bakgrunn og gjennomføring Bakgrunn Målsetning Organisering Regelverksgrunnlag Gjennomføring Avvik og forvaltningsmessig virkemiddelbruk... 6 Kapittel 3: Resultater Nøkkeltall for inspeksjoner og vedtak... 7 Kapittel 4: Vurdering av resultater... 8 Kapittel 5: Liste over inspiserte serveringssteder Ingen eller mindre vesentlige brudd på regelverket for kontrollpunkter Påvist brudd på regelverket for kontrollpunkter Alvorlige brudd på regelverket...13 Kapittel 1: Sammendrag Ett av regionens serveringssteder ble stengt grunnet manglende orden og renhold og ett spisested fikk restriksjoner på salg av lett-bedervelige produkter på grunn av uegnet oppbevaring da Mattilsynets distriktskontorer i Hedmark og Oppland gjennomførte et koordinert tilsyn mot serveringssteder. Ytterligere 4 virksomheter fikk pålegg om umiddelbart å rette opp alvorlige forhold. Mattilsynets fem distriktskontorer i region Hedmark og Oppland har i perioden januar til mars 2013 gjennomført inspeksjoner med hygiene i serveringssteder. Tilsynet var koordinert slik at både permanente og mer sesongbaserte serveringssteder ble inspisert etter samme sjekkliste. Mattilsynet gjør et risikobasert utvalg av tilsynsobjekter slik at spisestedene velges ut fra historikk, bekymringsmeldinger og tid fra siste tilsyn. Totalt ble det gjennomført uanmeldte inspeksjoner ved 122 spisesteder. Mattilsynet fulgte opp fjorårets tilsynsprosjekt ved å sette søkelys på hygiene i kjøkkenet slik at spisestedene kan servere trygg mat. Den største risikoen for matbåren sykdom er nettopp kjøkkenhygiene, og det er viktig at virksomhetene har gode rutiner for orden, renhold og håndtering av næringsmidler. Mattilsynet førte tilsyn med at virksomhetene har egnede lokaler slik at man har mulighet for god orden og renhold, god personlig hygiene, kontroll med at næringsmidlene oppbevares ved egnet temperatur og at næringsmidlene lagres uten fare for forurensing. Det vil si om det er forståelse for hva som er viktig å passe på for å sikre trygg mat. I tillegg ble det ført tilsyn med om virksomhetene har systemforståelse. Resultatene fra det koordinerte tilsynet viser at forholdene i denne delen av bransjen ikke er tilfredsstillende. Særlig ble det avdekket mangler ved serveringsstedenes lokaler da det var dårlig orden, renhold og vedlikehold. Videre ble det avdekket at mange virksomheter har en utilfredsstillende håndtering av matvarer i tillegg til manglende systemforståelse. En virksomhet med alvorlige forskriftsbrudd ble stengt umiddelbart. Resultatene etter tilsyn med serveringssteder viser mange regelverksbrudd. Totalt har 77 virksomheter fått pålegg om å rette opp i regelverksbrudd, hvor 6 av disse har fått Sluttrapport regionalt tilsynsprosjekt 2013, tilsyn med spisesteder side 3 av 13

4 hastevedtak (vedtak uten forhåndsvarsel). Regelverksbruddene er av forskjellig alvorlighetsgrad i forhold til målet om trygg mat. Kapittel 2: Bakgrunn og gjennomføring 2.1. Bakgrunn Resultater fra tidligere tilsyn med serveringsbransjen har vist at flere serveringssteder ikke har hatt tilstrekkelig kontroll med de hygieniske forholdene. Som en direkte oppfølging av fjorårets tilsynsprosjekt, har vi også i år valgt å ha oppmerksomhet på hygieneforholdene og regelverksetterlevelse i bransjen. Et tilsynsprosjekt vil erfaringsmessig lede til større bevisstgjøring på de tema som tas opp, og i denne omgangen var det hygieneforholdene i serveringsbransjen man ønsket å sette søkelyset på. Vi ønsket derfor å se på hvordan serveringsbransjen har tatt tak i de forhold som ble avdekket i fjor Målsetning Prosjektet skal bidra til en bedring av hygieneforholdene og føre til økt forståelse for hygieneregelverket i den enkelte virksomhet. Dette skal igjen bidra til å oppnå trygg mat, (jf. Mattilsynets hovedmål) 2.3. Organisering Tilsynsprosjektet foregikk som ordinært hygienetilsyn på serveringssteder og var en oppfølging fra tilsynsprosjektet- «Hygiene på spisesteder i 2012». Planleggingen ble foretatt av regionkontoret i overensstemmelse med distriktskontorene. Målet var å følge opp fjorårets kampanje og vi valgte derfor samme metodikk som året før. Tilsyn ble ført i samme tidsperiode, virkemiddelbruk ble utført i tråd med intern retningslinje og tilsyn etter tilnærmet samme sjekkliste. Sjekklista ble utvidet med ett punkt slik at vi i tillegg førte tilsyn med virksomhetenes systemfokus (internkontrollsystem). Regionkontoret har hatt ansvar for å skrive sluttrapporten Regelverksgrunnlag Forskrift 22. desember 2008 nr om næringsmiddelhygiene (næringsmiddelhygieneforskriften) Forskrift 15. desember 1994 om internkontroll for å oppfylle næringsmiddellovgivningen (internkontrollforskriften) Forskrift 22. desember 2008 nr om allmenne prinsipper og krav i næringsmiddelregelverket (matlovforskriften) For virksomheter med eget drikkevann, ble det ført tilsyn med om vannet var hygienisk trygt. Dette er ikke omtalt i denne rapporten Gjennomføring Det er ført tilsyn både med sesongåpne og permanente spisesteder og det enkelte spisested velges av Mattilsynet ut fra en risikotankegang. Mattilsynet fører risikobasert tilsyn slik at aktuelle spisesteder for tilsyn velges på bakgrunn av spisestedenes historikk, tilbakemeldinger fra publikum, tidspunkt for siste tilsyn eller annen relevant kunnskap. Inspeksjonene ble utført av inspektører på de fem distriktskontorene i regionen. Totalt ble det gjennomført tilsyn med 122 spisesteder i første kvartal i år. 18 av

5 dissespisestedene ble også inspisert under fjorårets tilsynsprosjekt. Antall inspiserte virksomheter er fordelt pr. distriktskontor på følgende måte; DK Nord- Østerdal: DK Øst-Hedmark: DK Hedmarken: DK Gudbrandsdal: DK Valdres og Gjøvikregionen: 7 spisesteder 32 spisesteder 29 spisesteder 30 spisesteder 24 spisesteder Ved inspeksjonene benyttet alle en felles sjekkliste med 8 utvalgte kravpunkter som alle er viktige med tanke på å kunne framby trygg mat. Kravpunktene framgår av oversikten under og det framgår også hva som er viktig å føre tilsyn med. 1. Allmenne krav til lokaler a. Renhold, orden, vedlikehold, eget toalett for personale, håndvask med såpe og tørkepapir 2. Krav til utstyr a. Renhold, desinfisering og utforming av utstyr b. Nødvendige bakker, skjærefjøler, termometer i kjøl og frys 3. Særskilte bestemmelser for lettbedervelige næringsmidler a. Oppbevares maten ved korrekt temperatur (kjølevarer) i. lettbedervelige næringsmidler skal oppbevares, transporteres og omsettes ved 4 C eller lavere b. Temperatur i kjøleinnretningene c. Logg for temperaturkontroll 4. Særskilte bestemmelser for varmebehandling og varmholding a. Minst 60 C ved varmholding b. Kontroll av varmholding og skriftlig rutine 5. Temperaturstyring a. Kjølekjede må ikke brytes b. Tining i kontrollerte former i. max 10 C på overflaten c. Nedkjøling fra 60 til 10 C på max 2 timer d. Skriftlig rutine og kontroll 6. Lagring og håndtering av næringsmidler a. Beskytte næringsmidler mot forurensing ved å skille; i. rent utstyr/klær fra urent utstyr/klær ii. rått fra kokt iii. skille rått kjøtt/kylling og skalldyr fra andre matvarer iv. uemballert mat fra emballert v. ikke lagre mat på gulv 7. Personlig hygiene a. Vask av hender etter urent arbeid (penger, toalettbesøk, røyking, bytte av arbeidsoppgaver) b. Rene klær og evt. hansker, overtrekks-sko c. Forbehold ved diaré, infiserte sår (hvilke rutiner har virksomheten?) 8. Plikt til internkontroll a. Virksomheten har plikt til å innføre og utøve internkontroll b. Internkontroll skal dokumenteres på hensiktsmessig form og omfang Sluttrapport regionalt tilsynsprosjekt 2013, tilsyn med spisesteder side 5 av 13

6 For hvert punkt ble det vurdert om forholdene tilfredsstilte kravene i forskriftene. Noen av sjekkpunktene var ikke aktuelle for alle virksomhetene og ble derfor ikke vurdert Avvik og forvaltningsmessig virkemiddelbruk Mattilsynets rolle er bl.a. å føre tilsyn med at serveringssteder følger regelverket slik at de kan servere trygg mat. Et avvik vil si at det oppdages forhold som ikke er i samsvar med regelverkets krav. Ved brudd på bestemmelser i regelverket bruker Mattilsynet ulike forvaltningsmessige virkemidler, for å tvinge igjennom regelverksetterlevelse. Virkemidlene som benyttes skal være forholdsmessige. Det vil si at de ikke skal være strengere enn det som er nødvendig for å oppnå regelverksetterlevelse, men de skal være strenge nok til at virkemiddelbruken er effektiv og medfører regelverksetterlevelse. Nedenfor følger en forklaring av uttrykk som brukes i rapporten: Avvik Begrepene regelverksbrudd, brudd og avvik benyttes i rapporten for å beskrive at det er observert forhold som ikke er i samsvar med regelverkets krav. Påpeking av plikt Påpeking av plikt innebærer at Mattilsynet veileder ansvarlig for serveringsstedet om hva som står i regelverket, orienterer om at det er observert regelverksbrudd og påpeker at den som driver et serveringssted har plikt til å følge reglene. Mattilsynet bruker dette ved en bagatellmessig overtredelse av en klar regel og hvis det er første gang virksomheten bryter denne regelen. Vedtak og varsel om vedtak Dersom det er observert brudd på regelverket, og Mattilsynet mener det er nødvendig å pålegge den det føres tilsyn med å foreta seg noe, vil dette gjøres i form av et skriftlig vedtak med pålegg. Før det fattes vedtak med pålegg vil det som hovedregel sendes et forhåndsvarsel om at Mattilsynet vurderer å fatte vedtak. Den det føres tilsyn med får en uttalefrist til å komme med merknader til forhåndsvarselet, før Mattilsynet eventuelt fatter vedtak med pålegg. Hvis den ansvarlige retter opp forholdene som er i strid med regelverket innen uttalefristen, og Mattilsynet orienteres om dette, avsluttes saken uten at det fattes vedtak i saken. Dersom forholdene ikke rettes innen uttalefristen, og det ikke kommer merknader til forhåndsvarselet som gir grunn til å endre Mattilsynets standpunkt, fattes det vedtak med pålegg med frist for gjennomføring av vedtaket. Det kan klages på vedtaket som blir fattet, og klagefristen er tre uker. Klagen vil da bli behandlet av overordnet organ i Mattilsynet. Vedtak uten forhåndsvarsel (kalles også hastevedtak) Hvis det er viktig for mattryggheten og det tidsmessig ikke er praktisk mulig å forhåndsvarsle vedtak med pålegg/forbud, uten at det er helsefare, kan Mattilsynet fatte vedtak med pålegg uten at dette er forhåndsvarslet. Fristen for gjennomføring av vedtaket vil i slike tilfeller være umiddelbart. Alternativt kan vedtak forhåndsvarsles muntlig på stedet med frist for uttale senere samme dag eller dagen etter, dersom dette er mulig ut fra hensyn til mattryggheten. Dette er også et vedtak som kan påklages.

7 Kapittel 3: Resultater Mattilsynet i region Hedmark og Oppland har i første kvartal gjennomført uanmeldte inspeksjoner hos 122 spisesteder. Resultatene viser at hele 77 av spisestedene (63 %) fikk pålegg om å rette et eller flere regelverksbrudd. Av disse ble det gitt hastevedtak (vedtak uten forhånds-varsel) til 6 serveringssteder. En virksomhet ble umiddelbart stengt på grunn av manglende orden og renhold i tillegg til utilfredsstillende håndtering av næringsmidler (fare for krysskontaminering). To virksomheter ble ilagt restriksjoner; Ett spisested fikk forbud mot å selge lettbedervelige produkter grunnet dårlig kjølelagring og renhold. Et annet spisested fikk forbud mot å selge rå fisk (sushi) i familien Gempylidae. Fisk i familien Gempylidae må bare spises varmebehandlet da den inneholder ufordøyelige fettsyrer som kan gi helseplager (magesmerter, diaré). Ytterligere 3 spisesteder ble pålagt å rydde og vaske sine lokaler umiddelbart. To av disse virksomhetene måtte også bedre sin håndtering av næringsmidler slik at de unngår krysskontaminering av maten. Av de 71 virksomheter som har fått varsel om vedtak(vedtak) på grunn av regelverksbrudd, var det flest mangler vedrørende renhold, orden og vedlikehold i lokalene (generell hygiene). Mange av virksomhetene har flere forhold som må rettes. Regelverksbruddene er av forskjellig alvorlighetsgrad i forhold til målet om trygg mat. 45 av de inspiserte virksomhetene har ingen eller mindre vesentlige mangler ved sin drift. Når vi ser på årets resultater opp mot fjorårets, er det i år færre virksomheter som fikk hastevedtak, 6 i 2013 mot 14 i I fjor ble 7 virksomheter helt eller delvis stengt, mens det i år var 2 virksomheter. Imidlertid viser resultatene at det i år var færre virksomheter som ikke hadde anmerkninger eller mindre avvik. I år hadde bare 37 % av virksomhetene (45) alt i orden, mens det i fjor var 47 % (62 av 133). Det er selvsagt av betydning at antall kravpunkter er økt fra 7 til 8. På kravpunktet krav til internkontroll var det 7 virksomheter som hadde dette som eneste avvik. Tar vi hensyn til dette, vil forskjellene mellom 2012 og 2013 bli marginal, 43 % mot 47 %. Mattilsynet skal prioritere å føre tilsyn der sannsynligheten for å finne avvik er størst slik at resultatene ikke nødvendigvis speiler et gjennomsnitt av serveringsbransjen Nøkkeltall for inspeksjoner og vedtak På neste side vises noen av resultatene fra de gjennomførte inspeksjonene; På figuren på side 8 vises Mattilsynets reaksjonsform (virkemiddelbruk) fordelt på de inspiserte spisestedene. Av 122 inspiserte spisesteder ble 1 sted helt stengt, og 5 andre spisesteder har fått ulike pålegg eller restriksjoner som måtte rettes straks. Ytterligere 71 spisesteder har fått varsel om vedtak (vedtak) om å rette opp i ulike regelverksbrudd. 45 virksomheter er uten anmerkning eller har bare mindre anmerkninger. Sluttrapport regionalt tilsynsprosjekt 2013, tilsyn med spisesteder side 7 av 13

8 Reaksjonsform pr. spisested På figuren under vises hvilke kravpunkt de ulike spisestedene har fått pålegg om å rette. 50 Virkemiddelbruk pr. kravpunkt Temperaturstyring Særskilte bestemmelser om varmebehandling og varmholding Særskilte bestemmelser om lett bedervelige næringsmidler Personlig hygiene Internkontroll Krav til utstyr Lagring og håndtering av næringsmidler Allmenne krav til lokaler som brukes til næringsmidler Som det framgår av figuren er det spesielt på kravpunktene allmenne krav til lokaler som brukes til næringsmidler (47), internkontroll (34) og lagring og håndtering av næringsmidler (27) som Mattilsynet har funnet flest regelverksbrudd. Kapittel 4: Vurdering av resultater Konklusjon: 6 av regionens serveringssteder fikk vedtak uten forhåndsvarsel (hastevedtak) da Mattilsynets distriktskontorer i Hedmark og Oppland gjennomførte et koordinert tilsyn mot serveringssteder. Ett av regionens serveringssteder ble helt stengt og ett spisested

9 fikk deler av sin virksomhet stengt. En virksomhet fikk forbud mot å selge rå fisk i familien Gempylidae som spiseklart produkt (sushi). Ytterligere 3 virksomheter fikk pålegg om umiddelbart å rette opp i alvorlige forhold. Totalt inspiserte Mattilsynet 122 serveringssteder. Foruten de steder som fikk hastevedtak, fikk ytterligere 71 serveringssteder varsel om vedtak (vedtak) for å rette opp ett eller flere regelverksbrudd. Mange av regelverksbruddene skyldes mangler ved lokalenes hygiene da renhold, orden og vedlikehold er dårlig. Dette viser også at virksomhetene mangler nødvendige rutiner (manglende internkontroll) som skal bidra til å sikre forsvarlig drift slik at det produseres trygg mat. Mattilsynet er av den mening at virksomhetene viser manglende forståelse for hva som er nødvendig for å produsere trygg mat og årsaken kan være manglende kompetanse i virksomheten. For å ha sikker matproduksjon er det en forutsetning å legge vekt på renhold og orden på kjøkkenet i tillegg til å ha kunnskap om korrekt håndtering av næringsmidler. Produksjon av mat er virksomhetenes ansvar og det er helt grunnleggende at virksomhetene har kompetanse på hygiene og kjennskap til hva som kan påvirke maten negativt. Serveringsbransjen må gjøre en innsats ved å ta tak i og gjøre noe med de utfordringene prosjektet avdekker. Mattilsynet i Hedmark og Oppland hadde også i 2012 fokus på hygiene i serveringssteder. Resultatene viser at det er viktig med et pulserende tilsyn i bransjen og vi vil fortsatt prioritere å føre tilsyn med bransjen. Det er viktig å følge opp at disse virksomhetene etterlever regelverket for å sikre at de besøkende får servert trygg mat. Orden og renhold Alle ledd i produksjonen skal beskyttes mot forurensning som kan gjøre maten uegnet til konsum. Resultatene viser at 47 av virksomhetene ikke har lokaler som er tilstrekkelig rene og ryddige, noen har også mangel på tilgjengelig håndvask. Det ble registrert flere alvorlig brudd, der renhold og orden var så dårlig at det måtte gis hastevedtak på stedet. En virksomhet ble stengt, mens ytterligere 3 spisesteder måtte umiddelbart sette i gang med vask og rydding. I de tilfeller det ble gitt hastevedtak, var mattryggheten i fare. Lokalene må være i en slik stand at det er enkelt å vaske rent og holde god orden. Spisestedene må ha gode rutiner og de må ha et bevisst forhold til hygienen på kjøkkenet. Det er en selvfølge at serveringsstedene har en funksjonell håndvask og at denne er tilfredsstillende utstyrt med såpe og tørkepapir. Personer som arbeider på steder der uemballerte næringsmidler håndteres, må ha mulighet for å vaske sine hender regelmessig. Dette er essensielt i forhold til å produsere trygg mat. Det er urovekkende at så mange virksomheter ikke har dette punktet under kontroll. Godt renhold og god orden er grunnleggende forutsetninger for å produsere trygg mat. Virksomhetene må både ha vilje til og kompetanse på hva som kreves for å ha en god kjøkkenhygiene. På tilsvarende prosjekt i fjor var det også på dette punktet vi så flest avvik. Lagring og håndtering av næringsmidler Matvarer skal behandles slik at de ikke blir helseskadelig å spise. For å unngå forurensning av matvarer og rent utstyr er det svært viktig at man har fokus på å hindre kryssforurensing. Forurensing hindres ved å skille rent utstyr fra urent, ha rene arbeidsklær ved mathåndtering og at man har plass nok slik at rå matvarer kan holdes adskilt fra varmebehandlede matvarer. Emballasje kan være en kilde til forurensing av mat, slik at det er viktig å ha egne områder for avemballering for å unngå at emballasje Sluttrapport regionalt tilsynsprosjekt 2013, tilsyn med spisesteder side 9 av 13

10 kommer i kontakt med uemballert mat. Videre må kjølelager ha tilstrekkelig plass med hyller slik at mat ikke plasseres på gulv. Resultatet viser mange avvik ved at hele 27 virksomheter fikk pålegg om å bedre sin håndtering av matvarer. Å lagre og håndtere mat på en riktig måte er essensielt for å unngå matinfeksjoner eller matbåren sykdom. Vi vet at noen råvarer inneholder sykdomsframkallende mikroorganismer i rå tilstand og det er derfor helt grunnleggende å ha kunnskap om riktig håndtering av matvarer for å unngå smitte til spiseklar mat. Dette punktet kan delvis sees i sammenheng med håndtering av kjølevarer. 22 spisesteder har ikke tilstrekkelig fokus på temperaturen ved kjølelagring av lettbedervelige matvarer og fikk derfor pålegg om å rette dette forholdet. Det er viktig for mattryggheten at kjølekjeden ikke brytes og at oppbevaringstemperaturen for disse matvarene er under + 4 C. Internkontroll Spisestedene skal ha internkontroll som sikrer at håndteringen er i tråd med hygieneregelverket for næringsmidler. Egenkontrollen skal inneholde rutiner som sikrer at maten som tilbys er helsemessig trygg. Eksempelvis skal internkontrollen inneha rutiner som ivaretar essensielle grunnforutsetninger slik som renhold, håndvaskmuligheter, bruk av arbeidstøy og lokalenes egnethet. Når vi finner så mange avvik både på almene krav til lokaler (orden og renhold) og varehåndtering, er det ikke overraskende at vi også finner mange avvik på spisestedenes internkontroll. Det er hele 34 steder som får pålegg relatert til kravpunktet internkontroll (egenkontrollsystem) noe som medfører fare for at mattryggheten svekkes. De virksomhetene som har et godt fungerende internkontrollsystem med gode beskrivende rutiner som de følger hver dag, vil ha et godt grunnlag for å drive på en hygienisk god måte. Det er derfor av stor betydning å øke bevisstheten om viktigheten av god styring. Øvrige kravpunkter For de øvrige kontrollpunkter, ble det også avdekket regelverksbrudd. Spisestedene må ha rent og riktig utstyr for de næringsmidlene som håndteres og muligheter for å holde en god personlig hygiene. Når det gjelder temperaturstyring ser det ut til at virksomhetene har bedre kontroll på dette i år enn i fjor. Kapittel 5: Liste over inspiserte serveringssteder 5.1. Ingen eller mindre vesentlige brudd på regelverket for kontrollpunkter (45) 8-kanten kro, Fåvang Asiatisk Sushi, Lillehammer Bjørnen, Søndre Land Bowling 1 AS Gjøvik Gatekjøkken, Gjøvik Brenden Holding AS( Ninas kafè), Kongsvinger Burger King, Gjøvik Cafè Hulda, Tynset Cafe Opus AS, Gjøvik Cafe Opus AS, Storgata, Lillehammer Cafe Opus, Strandtorget, Lillehammer

11 Cafe Rollo, Elverum Cafe Toscana AS Restaurant, Lillehammer Chens Beijings House, Beitostølen Coop Obs Rudshøgda kafeteria, Rudshøgda Deniz Grill og Gatekjøkken, Hamar Drengestua Kafè, Gjøvik Fattigmann AS, avd. Strandtorget, Lillehammer Fjellsyn Restaurant, Dalholen Flamingo Pizza Cafe Bar Restaurant, Kirkenær Gjøvik Videregående Skole kantina, Gjøvik Hoel Gård, Nes H Hoels Cafe, Hamar Huldra håndverk mat og kultur Steia, Alvdal Ildjarntunet AS, Sør-Aurdal Kaffestua v/ Otnes & Mørk AS, Sjusjøen Kebab House Ceran, Tynset Kirkenær cafe restaurant pizza, Kirkenær Kremen Konditori Kafe, Trysil Lunsj Kroken v/shohreh Esfahani, Elverum Mersmak Kaffe og Isbar - Raufoss Nordseter Fjellstue & Hytter, Lillehammer Nye Kaffekruset DA, Skreia Nye Pizza la Italia, Stange Næss Hjemmebakeri ANS CC-Mart'n, Gjøvik Parken Grill og Cafebar AS, Otta Rudshøgda Kafedrift AS nord, Rudshøgda Cafè Engebret (Rundkiosken B. Engebretsen), Gjøvik Røn Kafè, Røn Siesta Lunchbar, Elverum Sjusjøtunet kafè, Sjusjøen Skifer kafe, Fagernes Taverna Alvdal AS, Alvdal Tyinkrysset Fjellstue, Tyinkrysset Wenche Skogen (Vangsjøen storkiosk), Heggenes YX Reinsvoll, Reinsvoll 5.2. Påvist brudd på regelverket for kontrollpunkter (71) Alle Tiders Cafè, Hamar Baker Hansen utsalg Fåvang, Fåvang Bakeriet Cafédrift AS Kongssenteret, Kongsvinger Bankettservering - prep.kjøkken (Park Inn Trysil Mountain Resort, Trysil Bar.Be.Que, Hamar Barken Restaurant, Trysil Beijing Restaurant, Skarnes Bjørn's Kro og Motell Kafeteria, Lillehammer Blåmann Gastro Bar, Lillehammer Sluttrapport regionalt tilsynsprosjekt 2013, tilsyn med spisesteder side 11 av 13

12 Bowling 1 Kongsvinger AS, Kongsvinger Budor Gjestegård, Løten Cafe Dokka Bergfossenteret, Dokka Chill Bowl' n Dine - Radisson Blu Resort Trysil China Restaurant, Trysil Clarion Collect Hotel Hammer, Lillehammer Coop Obs Kafe, Elverum Coop Sør-Gudbrandsdal avd. Ringebu, Ringebu Delina`s Café & Lunsj AS, Flisa Dolly Dimple's AS Casamanjana, Hamar Dus, Lillehammer First Hotell Breiseth, Lillehammer Grensestua, Magnor Gudbrandsdalen Hotell Spidsbergseter, Venabygd Gudbrandsgard hotell, Fåvang Gynthers catering, Dokka Hjørnekafeen AS, Østre Gausdal Hovedkjøkken - Radisson Blu Resort Trysil Japan Sushi Hamar Jernbanesamfundets Kafé, Hamar Kafe Spot, Vinstra Kjølen Hotell Trysil Kongsvinger Gjestegård, Kongsvinger Kubben bar, Trysil Kvitfjell hotell, Fåvang La Piazza - Radisson Blu Resort Trysil Lillehammer videregående skole Kantine, Lillehammer Loftstua Cafe, Kongsvinger Lucky Mat Natrudstilen, Sjusjøen Løiten Brænderi Servering AS, Løten Malmplassen Gjestegård, Tolga Manis Kebab, Elverum Marche Restaurant Norge AS avd. Espa, By the way, Espa, Milano Elverum A/S, Elverum Ming Garden, Lillehammer My way AS, Ringebu Myklegard, Løten Nikkers AS, Lillehammer Nordseter Sportell Brasserie LANDE, Lillehammer Nye Grilletten, Gjøvik Nye Peking Garden, Otta One Peece Sushi, Hamar Palermo Restaurant og Pizzeria, Tynset Pizza Biten, Elverum Pizzanini, Hamar Prepkjøkken - Radisson Blu Resort Trysil

13 Rica Victoria Hotel AS Hovedkjøkken, Lillehammer Riisby Behandlingssenter avd. Søndre, Fluberg Sagbruket - Radisson Blu Resort Trysil San Marino, Gjøvik Sicilia restaurant as, Ottestad Sjusjøen høyfjellshotell, Kjøkkendrift, Sjusjøen Stabben Afterski, Trysil Stabburshella, Fagernes Steak house company DA, Hamar Sødorp Gjestgiveri, Vinstra Tante Gerda anno 09 as, Hamar Taverna Kongsvinger Tunet kro, Fåvang Vertshuset Fjellheimen, Sjusjøen Vikingskipet motell og vandrehjem, v/koan AS, Hamar Yes Pizza Kopperud, Gjøvik 5.3. Alvorlige brudd på regelverket (6) Stengt på grunn av helsefare Hot & spicy, Hamar Deler av virksomhet stengt på grunn av helsefare Gapahuken, Ljørdalen Påbud om umiddelbar vask og utbedringer Rozarin, Brumunddal Volume 3 AS, Hamar Kina Restaurant Haifen, Våler Omsetningsforbud av rå fisk av familien Gempylidae Japan Sushi Lillehammer Sluttrapport regionalt tilsynsprosjekt 2013, tilsyn med spisesteder side 13 av 13