førskolelærerutdanningen

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "førskolelærerutdanningen"

Transkript

1 FAKULTET FOR HUMANIORA, SAMFUNNSVITENSKAP OG LÆRERUTDANNING INSTITUTT FOR LÆRERUTDANNING OG PEDAGOGIKK Plan for praksis i førskolelærerutdanningen Vedtatt i Avdelingsstyret ved Høgskolen i Tromsø, Avd. for lærerutdanning Revidert på fullmakt av instituttleder Sonni Olsen

2 Kontaktinformasjon Universitetet i Tromsø, Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning (HSL-Fak), Institutt for lærerutdanning og pedagogikk (ILP) 9037 Tromsø Besøksadresse: Mellomveien 110 Internettadresse: Telefon sentralbord: Telefon studentekspedisjon ILP: Lenker til overordnede styringsdokument Denne planen forholder seg til en rekke overordnede styringsdokument som gjelder både førskolelærerutdanning og barnehager. Under finnes nettadresser til de ulike dokumentene: Lov om universitet og høgskoler. Trådte i kraft 1. august 2005: Rammeplan for førskolelærerutdanningen. Fastsatt 3. april Endret 10. mars 2008: Lærer/Endret%20rammeplan%20FLU.pdf Lov om barnehager. Trådte i kraft 1. januar 2006: Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. Forskrift til barnehageloven (med temahefter). Trådte i kraft 1. august 2006: dfv/ rammeplanen.pdf Rundskriv F-04-05: Nye avtaler for øvingslærere. Øvingslæreravtalen : iv-f html?id= Forskrift om politiattest. Forskrift til barnehageloven. Trådte i kraft 1. januar 2006: Rundskriv F-14-06: Forskrift om skikkethetsvurdering i lærerutdanningene. Gjeldende fra 1. august 2006: v/ rundskriv_f14-06_jga_brev_og_vedlegg.pdf Illustrasjoner: Iben Sandemose 2

3 Innhold Overordnede styringsdokument s. 2 Praksis ved førskolelæreutdanningen (FLU) s Om Plan for praksis i førskolelærerutdanningen s. 4 Praksisplanens syn på læring i praksis s. 5 Praksisorganiseringa ved FLU s. 6 Kompetansemål for praksis s. 7-8 Studiemodell for førskolelærerutdanningen s. 9 Fordypningsfag 3. studieår s. 9 Tildeling av praksisplass det enkelte studieår s. 10 Praksis gjennom hele førskolelærerutdanningen s Praksis 1. studieår s Praksis 2. studieår s Praksis 3. studieår s Praksis i grunnskolens 1. klasse s. 26 Forberedelser og arbeidsmåter s Vedlegg 1 Studentens mål for egen utvikling s. 28 (44) Vedlegg 2 Avtale mellom student og øvingslærer s. 29 Vedlegg 3 (del I) En didaktisk modell for planlegging, gjennomføring og vurdering av pedagogisk arbeid s. 30 Vedlegg 3 (del II) Vurdering av pedagogisk arbeid s. 31 Vedlegg 4 - Veiledningsgrunnlag s. 32 Vedlegg 5 - Refleksjonsnotat s. 33 Vurdering av praksis det enkelte studieår s Vedlegg 6 Studentens egenvurdering av praksis s. 35 Øvingslærers vurdering av studentens praksis s. 36 Retningslinjer - vurdering av studentens praksis s Vedlegg 7 Vurderingsskjema for praksis ved FLU s Prosedyre ved ikke bestått i praksis s. 41 Ny praksis og klage s. 42 Rammer for praksisopplæringen s Oppfølging av praksisopplæringen fra ILP s. 44 Ansvarsforhold ved praksis i barnehage og skole s. 45 Roller i praksisopplæringen s. 46 Veiledning i praksis s. 46 Fravær s. 47 Vurderingsskjema etterarbeid praksis - student s. 48 3

4 Om Plan for praksis i førskolelærerutdanningen Plan for praksis i førskolelærerutdanningen (FLU) ved Universitetet i Tromsø, Institutt for lærerutdanning og pedagogikk (ILP) retter seg mot alle som deltar i studentens praksis, dvs. studentene selv, øvingslærere, styrere og faglærere ved ILP. Universitetets forhold til praksisinstitusjoner/ barnehager reguleres av Rundskriv F-04-05: Nye avtaler for øvingslærere, - Øvingslæreravtalen (s. 2). Planen tar utgangspunkt i Rammeplan for førskolelærerutdanningen (RPF) fastsatt 3. april 2003 og endret 10. mars 2008 av Utdannings- og forskningsdepartementet. RPF slår fast at praksisopplæringa skal ha et omfang tilsvarende 20 arbeidsuker. Ved Institutt for lærerutdanning og pedagogikk (ILP) legges 6 ukers praksis i barnehage til hvert av studieårene. Studentene skal i tillegg gjennomføre 1-2 ukers praksis tredje studieår i grunnskolens 1. klasse. Hovedårsakene til at førskolelærerstudentene skal ha praksis i grunnskolen er at man i barnehagen legger grunnlaget for livslang læring og førskolelærerne må ha en kjennskap til hva de skal forberede barna på i forbindelse med overgangen barnehage skole. RPF har fokus på overgangen barnehage skole og lovverket for barnehagen krever at barnehage og skole samarbeider. Planen inneholder beskrivelser av mål og intensjoner, organisering og utviklingsområder i praksis, samt vurdering. Plan for praksis i FLU henter også sine krav til førskolelærerstudentenes praksisopplæring i Forskrift om rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver som trådde i kraft 1. august Planen inneholder videre en del generell informasjon som er relevant for gjennomføringen av praksis. Både i pedagogikk og i faglig pedagogiske studier inngår praksisopplæring som en vesentlig del av studiet. Det legges stor vekt på at praksisopplæringen sees i sammenheng med teoridelen i det enkelte fag. 4

5 Praksisplanens syn på læring i praksis Praksisplanen vektlegger praksis som en læringsarena sidestilt med studiedelen av førskolelærerutdanningen. Det vil si at praksis ikke skal være en hjelpearena for fagene. Praksis har egenverdi for studentens læring fordi den utgjør den konkrete arbeidskontekst som studiet utdanner til. En stor del av verdien av praksis vil være at studentene får gjøre sine egne erfaringer i praktisk barnehagearbeid. Det er derfor viktig at det ikke legges for mange oppgaver til praksis som er begrunnet ut fra det teoretiske arbeidet i fagene. På den andre siden er det viktig at studenten får anledning til å drøfte sentrale teorier og begreper fra fagene i relasjon til praktisk arbeid mens de er i praksis. Plan for praksis er lagt opp som en åpen og lite detaljert plan, som legger noen viktige rammer i forhold til tema og progresjon i praksis. Dette forutsetter at øvingslærer og student sammen tar et selvstendig ansvar for å tilpasse den enkeltes praksis til det som er aktuelt og spesielt for barn, foreldre, ansatte og den aktuelle praksisbarnehagen. Det forventes også at øvingslærer og praksisbarnehage gir studentene faglige utfordringer og erfaringer knyttet til mer dagsaktuell tematikk for barnehagen/barnehagesektoren og dennes styringsdokumenter (s. 2). Praksis vil inngå som en integrert del av alle fag i studiet og faglærerne integrerer temaene for praksis inn i sin undervisning. Det er derfor viktig at faglærerne samarbeider om de faglige fokus og oppgavearbeid som planen legger opp til. Spesielt gjelder dette om fagene ønsker å legge oppgaver til praksis ut over det som er angitt i praksisplanen. Studentene må gjennom arbeidsoppgaver og veiledning i den enkelte praksisperiode både ansvarliggjøres og støttes i å utvikle bevissthet rundt hvordan fagene i utdanningen integreres i det pedagogiske arbeidet. Oppmerksomheten i den enkelte praksisperiode må også rettes mot fag som det ikke undervises i det gjeldende studieår. 5

6 Praksisorganiseringa ved FLU Gjennom organiseringa av praksis legges det stor vekt på kontakt og samarbeid mellom student, faglærer, øvingslærer, styrer og praksisbarnehage tilknyttet den enkelte praksisperiode (s ). For studentene er for- og etterarbeid tilknyttet den enkelte praksisperiode obligatorisk. Forarbeid til praksis består av fagenes arbeid med praksis, arbeid med mål for egen utvikling, veiledning før praksis og praksismøtet. Etterarbeidet består av tverrfaglig/faglig etterarbeid i de ulike fagene. I for- og etterarbeid kan samarbeid med praksisbarnehagen inngå. Studenter som ikke har fått godkjent arbeidet med mål for egen utvikling får ikke gå ut i praksis før dette er godkjent (s.44). Studenten skal selv det enkelte studieår avtale og gjennomføre møte med øvingslærer i praksisbarnehagen og ved praksisskolen 3. studieår, slik at samarbeid og forberedelser påbegynnes før praksisperioden skal gjennomføres. Studenten tar kontakt og innleder samarbeid med sin praksisinstitusjon i god tid før praksisperioden, og senest 4 uker før praksis skal begynne (s. 45). Det kan avtales etterarbeid eller annet samarbeid tilknyttet studiet i praksisbarnehagen etter at praksis er gjennomført. Fordeling av praksisplasser skal i hovedsak være klar 1. oktober for praksis i høstsemesteret og 1. november for praksis i vårsemesteret gjeldende studieår. 6

7 Kompetansemål for praksis Rammeplan for førskolelærerutdanningen (RPF) fastsatt 3. april 2003 (endret 10. mars 2008) av Utdannings- og forskningsdepartementet vektlegger førskolelærerens kompetanse som den viktigste enkeltfaktoren for kvaliteten i barnehagen (s. 2). Videre heter det at Utviklingen i samfunnet bygger på at ny kunnskap blir utviklet, og at kjent kunnskap blir omformet. Læreren trenger derfor metoder til å hente inn og oppdatere sin kunnskap hele livet. RPF fremhever fem kompetanseområder som spesielt viktige og disse er lagt til grunn for de kompetansemål som er satt for førskolelærerstudentenes praksis. Faglig kompetanse Denne kompetansen fordrer at studenten har kjennskap til de teorier og begreper som er sentrale i de fag som inngår i førskolelærerutdanninga. Det kreves også at studenten mestrer de praktiske ferdigheter som er knyttet til disse fagene. Praksis er en viktig arena for å se sammenhenger i og mellom fagene og for å problematisere og tydeliggjøre forholdet mellom teori, fag og praktisk yrkesutøvelse. I praksis skal studenten: Reflektere faglig omkring konkrete arbeidsutfordringer Søke etter og trekke inn relevant teori og forskning i arbeidet. Arbeide med fagene i det daglige arbeidet i barnehagen. Didaktisk kompetanse Didaktisk kompetanse innebærer å kunne gjøre begrunnede valg i det pedagogiske arbeidet, samt å planlegge, gjennomføre, dokumentere og vurdere pedagogisk virksomhet i samsvar med barnehagens planverk. Kompetansen innebærer også evne til å legge til rette for barns utvikling og læring, samt planlegge, dokumentere og vurdere utvikling av barnehagen som organisasjon. I praksis skal studenten: Observere barnehagens virksomhet med fokus på barns lek og læring. Delta aktivt i planlegging, gjennomføring, dokumentasjon og vurdering av pedagogisk arbeid. Øve på muntlig og skriftlig framstilling og begrunnelse av faglige spørsmål. Øve på å se teoretiske perspektiver, benytte faglige begreper og øve på å begrunne egen praksis i barnehagen. Få erfaringer med dokumentasjon og bruk av digitale verktøy. 7

8 Sosial kompetanse Sosial kompetanse er grunnleggende for å utvikle gode og utviklende relasjoner til andre. En førskolelærer skal arbeide med å fremme sosial kompetanse hos barn i barnehagen og utøve slik kompetanse i forhold til barn, foreldre, medarbeidere og andre samarbeidspartnere. Gjennom studiearbeid og praksis vil den enkelte student inngå i samarbeid med medstudenter, lærere, foreldre og medarbeidere i barnehagen. Bevisst arbeid med egen sosial kompetanse i ulike studiesammenhenger vil utgjøre et viktig grunnlag for arbeidet med å fremme barns sosiale kompetanse. I praksis skal studenten: Samhandle med barn, medarbeidere og foreldre i barnehagen. Ha fokus på hverdagssituasjoner og utvikling av barns sosiale- og språklige kompetanse. Skaffe seg oversikt over og prøve ut ulike ledelsesoppgaver i barnehagen. Ha fokus på seg selv som samspillspartner. Vise evne til selvrefleksjon. Endrings- og utviklingskompetanse Barnehagene har gjennom de siste tiår fått en stadig større betydning for barn, familier, arbeidsliv og samfunn, - og fra 2010 har barnefamilier i Norge rett til barnehageplass. Fordi samfunnet er i stadig forandring stilles det store krav til barnehagen og dens ansatte om å være forandringsvillige og nytenkende. Det stilles krav om fleksibel brukertilpassing overfor foreldrene og tilpassede pedagogiske opplegg for de ulike behovene i barnegruppene. De ansatte i barnehagen må derfor være i stand til å gjøre faglige vurderinger i spenningsfeltene mellom tradisjon og kultur og krav om endring og nyskaping i det pedagogiske arbeidet. I praksis skal studenten: Få innsikt i kompetanse- og utviklingsarbeid i barnehagen. Møte viktige faglig- og kulturpolitiske spørsmål av betydning. Få innsikt i flerkulturelle utfordringer i forhold til barn og familie. Yrkesetisk kompetanse Yrkesetisk kompetanse innebærer å kunne se sammenhengen mellom etiske spørsmål/utfordringer og de særskilte kravene førskolelæreryrket stiller. Særlig viktig er den informasjons- og taushetsplikt som er knyttet til samværet med både barn, foreldre og medarbeidere. I praksis skal studenten: Skaffe seg oversikt over lov og regelverk som gjelder barnehagen. Arbeide med å bli bevisst sin egen væremåte i relasjoner til andre. Få innsikt i etiske utfordringer knyttet til arbeidet i barnehage. 8

9 Studiemodell for førskolelærerutdanningen (FLU) Studieår Fag/Studium Studiepoeng per studieår Videre Masterstudium (60+60 sp) utdanning Aktuelle videreutdanninger 3. studieår Praksis i barnehage (6 uker) + Praksis i 1. klasse (1-2 uker) 60 sp Fordypningsfag 30 sp Pedagogikk 10 sp Norsk 15 sp Matematikk 5 sp Tverrfaglig: Praksis og Prosjektarbeid For å starte 3. studieår må studenten ha fullført 90 sp 2. studieår Praksis i barnehage (6 uker) 60 sp Estetisk faggruppe 30 sp Forming Drama -Musikk Pedagogikk 20 sp KRL 10 sp Tverrfaglig: Praksis og Temaarbeid 1. studieår Praksis i barnehage (6 uker) 60 sp Fysisk fostring 12 sp Naturfag med miljølære 13 sp Matematikk 5 sp Pedagogikk 15 sp Samfunnsfag 15 sp Tverrfaglig: Praksis og Temaarbeid Tverrfaglig arbeid det enkelte studieår 3. studieår: Prosjektarbeid i fagene Norsk, Matematikk og Pedagogikk knyttet til grunnskolepraksis/glsm. 2. studieår: Estetisk temaarbeid over to uker - alle fag. 1. studieår: Flerkulturelt temaarbeid og prosjekt - alle fag. Alle studieår: Praksis; for- og etterarbeid, samt praksisbesøk. Fordypningsfag 3. studieår Studentene gis fordypningstilbud innen pedagogikkstudiet og de faglige pedagogiske studier. Tilbudene vil variere fra år til år. 9

10 Tildeling av praksisplass det enkelte studieår Hovedvekten av praksisplassene i barnehage og skole vil være i Tromsø kommune. Det er fastsatt egne Retningslinjer for tildeling av praksisplass. Studenter som ønsker å bli prioritert i forhold til Retningslinjer for tildeling av praksisplass, må levere søknad med begrunnelse og dokumentasjon til praksiskonsulent FLU innen 1. april studieåret før praksis skal gjennomføres. (1. september for 1. årsstudenter.) Retningslinjer ved tildeling av praksisplass 1. Ei faglig vurdering av det utbyttet studenten vil ha av å være i en gitt barnehage. 2. Omsorg for små barn / egen familie. Dokumentert. 3. Medisinske grunner. Dokumentert ved legeerklæring. 4. Verv i styrer / utvalg ved Universitetet i Tromsø. Alternativ praksis Praksis skal iht. Rammeplan for førskolelærerutdanningen være i barnehagen, men studentene kan tredje studieår søke om eller tildeles praksisplasser for eksempel hos styrer eller ved annen virksomhet som er relevant for arbeid i barnehagen. Slik praksis er avhengig av at Institutt for lærerutdanning og pedagogikk (ILP) kan inngå avtale med den enkelte institusjon og at praksis kan gjennomføres hos kvalifisert øvingslærer. Studenter som tildeles alternativ praksis må ikke ha heftelser ved tidligere praksis eller studieforløp. Praksis i utlandet Studentene kan tredje studieår søke om praksis i utlandet. Søknadsfristen for praksis i utlandet er 1. mars studieåret før planlagt utenlandsopphold. Søknaden sendes til praksiskonsulent FLU. Det er ILP som inngår avtale om praksis med praksissted i utlandet. Studenter som tildeles praksis i utlandet må ikke ha heftelser ved tidligere praksis eller studieforløp. 10

11 PRAKSIS 1. STUDIEÅR Praksis i barnehagen 6 uker 11

12 Mål for egen utvikling Studenten skal før praksis formulere et mål eller en utfordring knyttet til sin egen praksismestring. Mål for egen utvikling skal være personlig forankret. Studenten skal sette opp mål for egen utvikling med utgangspunkt i praktiske utfordringer, refleksjon og veiledning. (Se: Vedlegg 1, s. 28). Studentens plan for praksisperioden Med utgangspunkt i tema, mål og utviklingsområder for praksis skal studenten lage en plan for den enkelte praksisperiode. Oppgaver som ligger til praksis skal planlegges og fordeles jevnt utover i perioden. Planen utarbeides i løpet av 1. praksisuke. Planen skal angi frister for innleveringer, tidspunkt for arbeidsoppgaver, avtaler om veiledning og faglige samtaler, møter og tidsrom for temaarbeid og lederansvar. Vakter og avtaler som gjøres i løpet av praksis føres opp i samråd med øvingslærer. Planen skal godkjennes av øvingslærer, er bindende og kan bare endres eller revideres i samråd med øvingslærer. Planen skal også kunne brukes til informasjon for andre ved praksisbarnehagen. Studentens praksisperm Fra studieåret 2010/11 skal studenten ha en egen praksisperm der alle skriftlige dokumenter og oppgaver knyttet til praksis skal samles og systematiseres. Permen skal være tilgjengelig for øvingslærer; særlig i forbindelse med skriftlig midt- og sluttvurdering og for faglærer i forbindelse med praksisbesøk. TEMA 1 Barnehagens mål og didaktiske forutsetninger Mål Studenten skal gjøre seg kjent med de ulike menneskelige, materielle og praktiske forutsetninger som har betydning for det pedagogiske arbeidet på avdelinga/basen. Se: Rammeplan for barnehagen. Utviklingsområde Studenten skal skaffe seg innsikt i og kunnskaper om: Eierforhold, vedtekter og reglement, Lov om barnehager med forskrifter, Rammeplan for barnehagen og barnehagens årsplan. Studenten skal spesielt se på hvordan barnehagen organiserer og gjennomfører arbeidet med å utforme barnehagens temaplaner, periodeplaner og årsplan. Arbeidsform - innhold og metoder Deltakelse, observasjon, notater, refleksjoner og samtaler. Litteraturstudier (pensum og annen aktuell litteratur) 12

13 TEMA 2 Barns læring og utvikling Mål Studenten skal utvikle forståelse for de forutsetninger som bør være tilstede for at barn skal trives og utvikle seg i barnehagen. Studenten skal gjøre seg kjent med og delta i det daglige arbeide med barn, samt utvikle sine ferdigheter i arbeidet med barn i ulike situasjoner. (Se: Rammeplan for barnehagen.) Utviklingsområder Lek Studenten skal gjøre seg kjent med fenomenet lek, lekens betydning for barns læring og utvikling, samt hvordan førskolelæreren legger til rette for og deltar i/bidrar til barns lek. Planlagte og spontane aktiviteter Studenten skal velge ut, planlegge, lede og vurdere aktiviteter. Studenten skal på eget initiativ oppsøke og delta i spontansituasjoner i barnegruppen. Arbeidsform - innhold og metoder I forbindelse med området lek skal studenten: Tilrettelegge for og delta i lek. Fokusere på barns opplevelser og utvikling gjennom leken, samt egen rolle som deltaker i leken. Praktisere og problematisere ulike metoder for observasjon. Formulere minst 2 refleksjonsnotat tilknyttet punktene ovenfor (Benytt Vedlegg 5, s. 33). I forbindelse med området planlagte og spontane situasjoner skal studenten: Planlegge, lede, dokumentere og vurdere minst 3 aktiviteter knyttet til fag/fagområder (Benytt Vedlegg 2-3, s ) Delta i og evaluere / reflektere over minst 2 spontane situasjoner / daglige gjøremål (Benytt Vedlegg 2-3, s ) Dokumentere faglig arbeid ved bruk av digitale verktøy Litteraturstudier (pensum og annen aktuell litteratur) 13

14 TEMA 3 Yrkesrollen Mål Studenten skal arbeide for å utvikle en åpen og bevisst holdning til sitt framtidige arbeid som førskolelærer. Se: Rammeplan for barnehagen. Utviklingsområde Eget yrkesvalg og personlig egnethet, jf Mål for egen utvikling. Bevissthet rundt pedagogisk leders rolle som leder og veileder. Arbeidsform - innhold og metoder Studenten skal aktivt og på eget initiativ oppsøke informasjon og kunnskap ved å iaktta, stille spørsmål, diskutere, reflektere og skaffe seg egne erfaringer for å få innsikt i disse utviklingsområdene. En del av førskolelærerens arbeidsoppgave er å forholde seg aktivt til bl.a. rammebetingelsene og se hvordan egen yrkesutøvelse er knyttet til egne forutsetninger, relasjoner til andre og barnehagen som en felleskapskultur. Studenten skal skrive minst 1 refleksjonsnotat om et selvvalgt fokus på yrkesrollen (Benytt Vedlegg 5, s. 33). Studenten skal øve på ledelse gjennom å lede eget arbeid i praksis jf. egen plan, lede barnegruppa i spontane og planlagte aktiviteter og gjennom å informere andre om egen praksis. Litteraturstudier (pensum og annen aktuell litteratur) Egenvurdering fra studenten Mot slutten av praksisperioden skal studenten skriftlig vurdere egen læring og utvikling knyttet til Mål for egen utvikling og praksisperiodens tema. Vedlegg 6, s. 35 skal benyttes til dette. Studentens egenvurdering av praksis leveres øvingslærer før praksis avsluttes og før denne gir studenten sin sluttvurdering (s. 7-8 og s ). Egenvurderingen og studentens plan for praksisperioden skal ligge ved øvingslærers sluttvurdering når denne sendes til: Universitetet i Tromsø, HSL-Fak, ILP, praksiskonsulent FLU, 9037 Tromsø. 14

15 PRAKSIS 2. STUDIEÅR Praksis i barnehagen 6 uker 15

16 Mål for egen utvikling Studenten skal før praksis formulere et mål eller en utfordring knyttet til sin egen praksismestring. Mål for egen utvikling skal være personlig forankret. Studenten skal sette opp mål for egen utvikling med utgangspunkt i praktiske utfordringer, refleksjon og veiledning. (Se: Vedlegg 1, s. 28). Studentens plan for praksisperioden Med utgangspunkt i tema, mål og utviklingsområder for praksis skal studenten lage en plan for den enkelte praksisperiode. Oppgaver som ligger til praksis skal planlegges og fordeles jevnt utover i perioden. Planen utarbeides i løpet av 1. praksisuke. Planen skal angi frister for innleveringer, tidspunkt for arbeidsoppgaver, avtaler om veiledning og faglige samtaler, møter og tidsrom for temaarbeid og lederansvar. Vakter og avtaler som gjøres i løpet av praksis føres opp i samråd med øvingslærer. Planen skal godkjennes av øvingslærer, er bindende og kan bare endres eller revideres i samråd med øvingslærer. Planen skal også kunne brukes til informasjon for andre ved praksisbarnehagen. Studentens praksisperm Fra studieåret 2010/11 skal studenten ha en egen praksisperm der alle skriftlige dokumenter og oppgaver knyttet til praksis skal samles og systematiseres. Permen skal være tilgjengelig for øvingslærer; særlig i forbindelse med skriftlig midt- og sluttvurdering og for faglærer i forbindelse med praksisbesøk. TEMA 1 Barnehagens mål og didaktiske forutsetninger Mål Studenten skal spesielt gjøre seg kjent med de menneskelige, sosiale og organisatoriske forutsetninger som har betydning for kvaliteten på det pedagogiske arbeidet på avdeling/base. (Se: Rammeplan for barnehagen) Utviklingsområde Studenten skal aktivt og på eget initiativ oppsøke informasjon og skaffe seg innsikt i og kunnskaper om de samarbeidsrutiner og planleggingsog beslutningsprosesser som danner grunnlag for det pedagogiske arbeidet på avdeling/base og i barnehagen som helhet. Studenten skal videre ha fokus på forhold som kan virke hemmende eller fremmende på faglig bevisstgjøring, kompetanseutvikling og samarbeidsevner i personalgruppen. 16

17 (TEMA 1 Barnehagens mål og didaktiske forutsetninger forts.) Arbeidsform - innhold og metoder Drøfting av begrepet taus kunnskap i barnehagens personalgruppe. Studenten skal skrive 1 refleksjonsnotat knyttet til dette temaet med utgangspunkt i Vedlegg 5, s.33. Studenten skal i forbindelse med planlegging, gjennomføring og ledelse av eget temaarbeid kartlegge ressursene i avdelingens/basens/praksisbarnehagens personale. Studenten skal involvere og samarbeide med personalet i temaarbeidet. Litteraturstudier (pensum og annen aktuell litteratur) TEMA 2 Barns opplevelser og skapende aktiviteter Mål Studenten skal arbeide med å utvikle sine ferdigheter i å bruke fag på en slik måte at det ivaretar barns opplevelser, læring og utvikling. Læring og utvikling skjer både i formelle og uformelle situasjoner. Derfor skal studenten også gå inn i sosialt samspill og hverdagsituasjoner på avdeling/base for å styrke sin bevissthet og evne til å ivareta barnas opplevelser og fremme deres sosiale kompetanse. (Se: Rammeplan for barnehagen) Utviklingsområder Temapregede aktiviteter Studenten skal lede et temaarbeid over 3-4 uker knyttet opp mot fagene i studiet. Arbeidet skal ha fokus på barns opplevelser og læring. Temaarbeidet kan ta utgangspunkt i ett av fagene og trekke inn elementer fra andre fag. Det sosiale samspillet i hverdagssituasjoner Studenten skal være bevisst på og reflektere rundt hverdagssituasjoner og hendelser der han/hun inngår i spontane samspillsituasjoner med ett eller flere barn. Slike situasjoner kan være: Av- og påkledning, måltider, lek ute/inne, lesing e. a. Arbeidsform - innhold og metoder I forbindelse med temaarbeidet skal studenten planlegge, lede, dokumentere og vurdere arbeidet. Studenten skal underveis skriftliggjøre både planer for og individuelle vurderinger av arbeidet og drøfte disse med øvingslærer (Benytt Vedlegg 3, s ). 17

18 (TEMA 2 Barns opplevelser og skapende aktiviteter Arbeidsform innhold og metoder forts.) Studentene skal også øve på å ta med temaarbeidet inn i spontaneog rutinepregede situasjoner i perioden. I deler av dette arbeidet skal studenten benytte digitale verktøy til dokumentasjon av oppgaven. I forbindelse med hverdagsituasjoner skal studenten reflektere over og vurdere minst 3 spontane sosiale samspillsituasjoner. Det skal presenteres et refleksjonsnotat i forbindelse med hver situasjon som skal legges fram for og drøftes med øvingslærer (Benytt vedlegg 5, s.33). Det kan gis dokumentasjonsoppgaver i praksis knyttet til fag. Litteraturstudier (pensum og annen aktuell litteratur) TEMA 3 Samarbeid og pedagogisk ledelse Mål Studenten skal få kunnskap om og trening i å fungere som pedagogisk leder på ulike nivå i arbeidet. Studenten skal utvikle sine ferdigheter i personal- og foreldresamarbeid. Studenten skal arbeide med å øke sin bevissthet om samarbeidets betydning for barnas trivsel og utvikling. (Se: Rammeplan for barnehagen.) Utviklingsområder Personalsamarbeid Studenten skal ta utgangspunkt i rollen som pedagogisk leder og gjøre seg kjent med det ansvarsområdet og de arbeidsoppgaver som ligger til stillingen. Spesielt skal studenten reflektere over hvorfor et godt personalsamarbeid er nødvendig for å virkeliggjøre Rammeplanens mål for kvalitet i barnehagen. Lederansvar Lederansvaret i praksis er knyttet til temaarbeidet. Studenten skal ha et hovedansvar for planlegging, informasjon, ledelse og samarbeid i forbindelse med temaarbeidet. Studenten skal utarbeide en grovplan for perioden, samt dokumentere og vurdere arbeidet. Studenten skal ta i bruk personalets ressurser og jobbe for en felles forståelse for mål og arbeidsmåter. Studenten skal ha et aktivt samarbeid med foreldrene. 18

19 (TEMA 3 Samarbeid og pedagogisk ledelse - Utviklingsområder forts.) Kontakt og samarbeid med foreldrene Studenten skal gjøre seg kjent med hvordan praksisbarnehagen samarbeider med foreldrene. Med dette som utgangspunkt skal studenten både arbeide for å bli bevisst sin rolle i dette arbeidet, og, der det ligger til rette for det, inngå i konkrete samarbeidsrelasjoner med foreldre tilknyttet barnehagen. Arbeidsform - innhold og metoder I forbindelse med personalsamarbeid skal studenten skrive minst 1 refleksjonsnotat som fokuserer på et bestemt tiltak for å styrke samarbeidet i personalgruppen(benytt Vedlegg 5, s. 33). Når det gjelder foreldresamarbeid skal studenten aktivt søke å gå inn i daglige situasjoner og møte foreldrene på en uformell måte, f.eks. ved å formidle opplevelser studenten har hatt med barna i løpet av dagen. Gjennom deltakelse i en eller flere foreldresamtaler skal studenten få øve seg i en mer formell kontakt med en eller flere av barnas foreldre. Er det ikke planlagt foreldresamtaler i praksisperioden bør det legges til rette for at studenten får mulighet til å delta i arbeidet rundt foreldresamtaler f.eks. gjennom tilbud om ekstra foreldresamtale til noen i foreldregruppen. Se: Rammeplan for barnehagen. Litteraturstudier (pensum og annen aktuell litteratur) Egenvurdering fra studenten Mot slutten av praksisperioden skal studenten skriftlig vurdere egen læring og utvikling knyttet til Mål for egen utvikling og praksisperiodens tema. Vedlegg 6, s. 35 skal benyttes til dette. Studentens egenvurdering av praksis leveres øvingslærer før praksis avsluttes og før denne gir studenten sin sluttvurdering (s. 7-8 og s ). Egenvurderingen og studentens plan for praksisperioden skal ligge ved øvingslærers sluttvurdering når denne sendes til: Universitetet i Tromsø, HSL-Fak, ILP, praksiskonsulent FLU, 9037 Tromsø. 19

20 PRAKSIS 3. STUDIEÅR Praksis i barnehagen/annen virksomhet i 6 uker Grunnskolepraksis i 1-2 uker 20

21 Alternativ praksis 3. studieår Studenter skal 3. studieår primært ha sin praksis i barnehagen. Studenter som kan dokumentere yrkespraksis fra barnehage kan søke om praksis hos styrer/enhetsleder eller ved annen virksomhet som er relevant for arbeid i barnehagen. Studenter kan og søke om praksis i utlandet 3. studieår (s. 10). Praksis i barnehagen 3. studieår Ledelse og fokus på veiledning Barn som trenger ekstra hjelp og støtte/ tilpassa opplæring Fordypningsfaget Figuren over viser tenkningen i en modell. Modellen bør leses slik: Gjennom ledelse og veiledning arbeider studenten med fagområdet barn som trenger ekstra hjelp og støtte og med fordypningsfaget. 21

22 Mål for egen utvikling Studenten skal før praksis formulere et mål eller en utfordring knyttet til sin egen praksismestring. Mål for egen utvikling skal være personlig forankret. Studenten skal sette opp mål for egen utvikling med utgangspunkt i praktiske utfordringer, refleksjon og veiledning. (Se: Vedlegg 1, s. 28). Studentens plan for praksisperioden Med utgangspunkt i tema, mål og utviklingsområder for praksis skal studenten lage en plan for praksisperioden. Oppgaver som ligger til praksis skal planlegges og fordeles jevnt utover i perioden. Planen utarbeides i løpet av 1. praksisuke. Planen angir frister for innleveringer, arbeidsoppgaver, avtaler om veiledning/faglige samtaler, møter og tidsrom for lederansvar. Vakter og avtaler som gjøres i løpet av praksis føres opp i samråd med øvingslærer. Planen godkjennes av øvingslærer, er bindende og kan bare endres i samråd med øvingslærer. Planen skal også kunne brukes til informasjon for andre ved praksisbarnehagen. Studentens praksisperm Fra studieåret 2010/11 skal studenten ha en egen praksisperm der alle skriftlige dokumenter og oppgaver knyttet til praksis skal samles og systematiseres. Permen skal være tilgjengelig for øvingslærer; særlig i forbindelse med skriftlig midt- og sluttvurdering og for faglærer i forbindelse med praksisbesøk. TEMA 1 Barnehagens mål og didaktiske forutsetninger Mål Studenten skal aktivt og på eget initiativ oppsøke informasjon, sette seg inn og kunne redegjøre for samfunnsmessige og formelle rammer for barnehagen som sektor, og for drift av den enkelte barnehage. (Se: Rammeplan for barnehagen.) Utviklingsområde Studentene skal skaffe seg innsikt i og kunnskap om administrative og organisatoriske sammenhenger mellom ulike nivåer i barnehagen og mellom barnehagen og eksterne samarbeidsparter, herunder barnehagens eier og kommunale instanser. Arbeidsform - innhold og metoder Studenten skal ta initiativ til samtaler med styrer, pedagogisk leder(e) og spesialpedagogisk personale i barnehagen og oppsøke informasjon. Der det er mulig kan studenten delta i møter/samtale med representanter for eier, samarbeidsutvalg, pedagogisk konsulent eller representant for samarbeidende institusjoner. Litteraturstudier (pensum og annen aktuell litteratur) 22

23 TEMA 2 Barn som trenger ekstra hjelp og støtte/ tilpassa opplæring Mål Studenten skal utvikle holdninger til, kunnskap om og ferdigheter i arbeid med barn som trenger særskilt hjelp og støtte. (Se: Rammeplan for barnehagen.) Utviklingsområder Studenten skal sette seg inn i og kunne redegjøre for lover og regler som gjelder tiltak/tilbud til barn med spesielle behov. Studenten skal sette seg inn i og kunne redegjøre for det ansvar som styrer/pedagogisk leder og foreldre har for arbeid med barn som trenger ekstra hjelp og støtte. Studenten skal arbeide for å styrke sin kompetanse og sine ferdigheter gjennom å arbeide med pedagogisk tilrettelegging og relasjonsbygging for barn som trenger ekstra hjelp og støtte. Dette arbeidet kan omfatte både det enkelte barn, barnegruppen, foreldre og personalet i barnehagen. Arbeidsform - innhold og metoder I forbindelse med lover og regler skal studenten lage en kort skriftlig oversikt over den formelle saksgangen knyttet til et sakkyndig vedtak om spesialpedagogisk tiltak for et barn med særlige behov. I forbindelse med leder og foreldres ansvar for barn som trenger ekstra hjelp og støtte skal studenten ha samtaler med styrer / pedagogisk leder / spesialpedagog og om mulig foreldre om det generelle arbeidet som gjøres i barnehagene på dette området. Er det praktisk og etisk forsvarlig kan studenten få innsikt/delta i arbeidet med konkrete saker som gjelder tiltak for barn med særlige behov. I forbindelse med tilrettelegging og relasjonsbygging skal studenten sette seg inn i det praktiske arbeidet rundt individuell utviklingsplan eller planarbeid/utredningsarbeid knyttet til barn som trenger ekstra hjelp og støtte. Studenten skal så langt det er mulig være en aktiv deltaker i denne prosessen, og gjøre bruk av de kunnskaper som er tilegnet tidligere i studiet. Det skal i dette arbeidet legges spesiell vekt på å se barnegruppas betydning for barn med spesielle behov.kan studenten ikke kan delta i et konkret skriftlig planarbeid skal studenten planlegge, gjennomføre, dokumentere og vurdere minst 3 aktiviteter i løpet av en periode som tar utgangspunkt i barns særlige behov; for eksempel språkstimulering, sjenanse, motorikk, forebyggende tiltak el.l. Litteraturstudier (pensum og annen aktuell litteratur) 23

24 TEMA 3 Ledelse og fokus på leders veiledningsrolle Mål Studenten skal arbeide for å styrke sin kunnskap om og erfaring i å fungere som leder på ulike nivå i barnehagen. En viktig side ved dette er å arbeide for å utvikle bevissthet om egne ferdigheter innenfor ledelse, samarbeid og kommunikasjon. Studenten skal spesielt skaffe seg innsikt og erfaringer når det gjelder førskolelærerens ansvar for å veilede ansatte og foreldre. (Se: Rammeplan for barnehagen). Utviklingsområder Studenten skal: Arbeide med å skaffe seg oversikt over de ledelsesoppgaver og funksjoner som er knyttet til stillingen som pedagogisk leder. Lederansvaret omfatter både forholdet til enkeltbarn, barnegruppe, medarbeidere ved avdeling/base, foreldre og andre samarbeidspartnere. Studenten skal også vurdere hvilke rolle pedagogisk leder har i forhold til styrer, lederteam og samarbeid mellom avdelinger/baser i samme barnehage. Skaffe seg kunnskaper om, kunne redegjøre for og drøfte ulike aspekt ved ledelse knyttet til barns trivsel, læring og utvikling i barnehagen. Skaffe seg kunnskaper om, kunne redegjøre for og drøfte ledelse i lys av behov hos brukere/foreldre og ansatte i barnehagen. Skaffe seg kunnskaper om, kunne redegjøre for og drøfte ledelse i forhold til faglige utviklingsarbeid og barnehagens utvikling som organisasjon. Skaffe seg kunnskaper om, kunne redegjøre for og drøfte veiledningens funksjon på ulike nivå i barnehagen. TEMA 3 Arbeidsform - innhold og metoder I forbindelse med avdelings-/baseledelse skal studenten gjennom hele praksisperioden bli tatt med på alle de arbeidsoppgaver og problemstillinger som pedagogisk leder står overfor. Studenten skal få erfaring med å utøve lederfunksjoner på vegne av pedagogisk leder. Øvingslærer og student vurderer erfaringene fortløpende. Studenten skal aktivt utøve avdelings-/baseledelse i 2 perioder av praksis med en varighet hver på minst fem dager. Fokus rettes mot lederoppgaver - eller ferdigheter studenten trenger å øve på med tanke på fremtidig yrkesutøvelse; planlegging, koordinering, drøftinger, faglig refleksjon, møteledelse, informasjon og lignende. I de to lederperiodene skal studenten planlegge og gjennomføre aktiviteter og tiltak på individ- og systemnivå (Vedlegg 3, s ). 24

25 (TEMA 3 Ledelse og fokus på leders veiledningsrolle - Arbeidsform innhold og metoder forts.) Studenten skal i løpet av praksisperioden planlegge og gjennomføre minst 2 veiledninger av medarbeidere i barnehagen. I etterkant av veiledningen skrives det individuell vurdering/ refleksjonsnotat (Benytt Vedlegg 5, s. 33). Studenten skal gjennomhele praksisperioden ha fokus på egen fremtidig yrkesrolle og gjennom egen deltakelse og bidrag i det daglige arbeidet ved avdeling/base/praksisbarnehage vise at han/hun kan arbeide systematisk med observasjon, dokumentasjon, drøfting, refleksjon og kunnskapsformidling. Studenten skal drive oppsøkende virksomhet for innhenting av informasjon, kartlegging og drøfting av hjelpetilbud. Deltakelse på samarbeidsmøter med øvingslærer og/eller styrer. Litteraturstudier (pensum og annen aktuell litteratur). TEMA 4 Fordypningsfaget Mål Studenten skal skaffe seg kunnskap om, gjøre seg erfaringer med og kunne redegjøre for fordypningsfaget og fagets plass i barnehagen. Se: Rammeplan for barnehagen. Utviklingsområder Bruke faget som redskap i sitt pedagogiske arbeid, - gjerne knyttet opp mot de tre foregående temaene. Arbeide med å se fagets egenverdi i forhold til barns opplevelser, læring og utvikling, samt barnehagens totale tilbud. Arbeidsform - innhold og metode Det enkelte fag presiserer de konkrete mål og arbeidsmåter for arbeidet med fordypningsfaget. Egenvurdering fra studenten Mot slutten av praksisperioden skal studenten skriftlig vurdere egen læring og utvikling knyttet til Mål for egen utvikling og praksisperiodens tema. Vedlegg 6, s. 35 skal benyttes til dette. Studentens egenvurdering av praksis leveres øvingslærer før praksis avsluttes og før denne gir studenten sin sluttvurdering (s. 7-8 og s ). Egenvurderingen og studentens plan for praksisperioden skal ligge ved øvingslærers sluttvurdering når denne sendes til: Universitetet i Tromsø, HSL-Fak, ILP, praksiskonsulent FLU, 9037 Tromsø. 25

26 Praksis i grunnskolens 1. klasse (1-2 uker) TEMA 1 Kartlegging av mål og didaktiske forutsetninger Studenten skal gjøre seg kjent med og kunne redegjøre for læreplaner for grunnskolen, andre gjeldende styringsdokumenter og orientere seg om dokumenter som gjelder skolestart. Studenten skal skaffe seg innsikt i og kunne redegjøre for samarbeid barnehage skole, jf Rammeplan for barnehage og Kunnskapsløftet (K-06). Studenten skal også gjøre seg kjent med og kunne redegjøre for skolens organisering og samarbeidstruktur. TEMA 2 Grunnskolens pedagogiske virksomhet Mål Studenten skal gjøre seg kjent med og kunne redegjøre for mål og arbeidsmåter for det pedagogiske arbeidet i grunnskolens 1. klasse. Studenten skal også rette fokus på viktige forskjeller og likheter i barnehagens og skolens kultur. Studenten skal bli orientert om og skaffe seg innsikt i skolefritidsordning (SFO) ved praksisskolen. Utviklingsområder Bli kjent med barnas faglige og sosiale skolehverdag. Skaffe seg kunnskap om det didaktiske arbeidet som praktiseres ved praksisskolen. Få kjennskap til og erfaringer med begynneropplæringa i lesing, skriving og matematikk. Arbeidsform - innhold og metode Aktiv deltakelse i skolefellesskapet. Iakttakelser og observasjoner. Disse dokumenteres gjennom å føre loggbok, dagbok, løpende protokoll eller aktivitetsskjema. Delta og bidra med egne kunnskaper og ferdigheter gjennom å planlegge, gjennomføre, dokumentere og vurdere egne opplegg i forhold til begynneropplæringa. Samtaler med øvingslærer og barn og om mulig foreldre. Litteraturstudier (pensum og annen aktuell litteratur) Et Refleksjonsnotat hvor studenten drøfter sine erfaringer i praksis(benytt Vedlegg 5, s 33). Notatet skal leveres øvingslærer før praksis avsluttes, og blir en del av øvingslærers grunnlag for endelig veiledning og vurdering. Studentens refleksjonsnotat fra praksis skal ligge ved øvingslærers sluttvurdering når denne sendes til: Universitetet i Tromsø, HSL-Fak, ILP, praksiskonsulent FLU, 9037 Tromsø. 26

27 Forberedelser og arbeidsmåter Vedlegg

28 Vedlegg 1 Studentens mål for egen utvikling Arbeidet som førskolelærer er uløselig knyttet til den enkeltes personlighet og væremåte. En viktig del av den faglig kompetansen som førskolelærer er derfor knyttet til den enkelte yrkesutøvers vilje og evne til selvrefleksjon og selvinnsikt. I tillegg til de faglige tema og oppgaver i praksisperioden skal studenten derfor fokusere på sine egne personlige forutsetninger for å utøve førskolelæreryrket. Studenten skal før hver praksis i barnehage formulere et mål eller en utfordring knyttet til sin egen praksismestring. Mål for egen utvikling skal være personlig forankret og ta utgangspunkt i praktiske utfordringer, refleksjon og veiledning som praksisperiodens faglige tema og mål stiller studenten overfor. Studentens mål for egen utvikling skal være klart i god tid og senest en uke før praksis. Pedagogikklærer gir studentene veiledning på mål for egen utvikling. Studenter som ikke har deltatt i veiledning på mål for egen utvikling får ikke gå ut i praksis før arbeidet med målet er godkjent. For noen studenter vil arbeid med mål for egen utvikling være en prosess som de tar med seg til praksisbarnehagen. Arbeidet med mål for egen utvikling vil for disse studentene skje i veiledning/samråd med øvingslærer. Studenten har ansvar for å presentere mål for egen utvikling til øvingslærer. Mål for egen utvikling skal innlede med at man formulerer en innsikt om seg selv i forhold til forventede oppgaver i praksis og fremtidig yrkesutøvelse. Begrunnelsen kan være knyttet til tidligere livs- eller studieerfaring eller bestemte oppfatninger av sider ved seg selv som vurderes som viktige eller vanskelige i relasjon til yrket. Studenten kan ha samme mål for utvikling i flere praksisperioder, men må reformulere sitt mål hver gang ut fra erfaring, utvikling og innsikt fra forrige praksisperiode. Å utarbeide mål for egen utvikling kan foregå i 3 faser: 1. Vurder dette alene. Bli bevisst på hva det er du vil utvikle hos deg selv. 2. Legg målformuleringen fram for en medstudent eller andre du har tillit til. Få tilbakemeldinger på dine egne tanker. 3. Lever målformuleringen til pedagogikklærer for informasjon, tilbakemelding og veiledning. Når studenten skriver sin egenvurdering av praksis, må han / hun redegjøre for erfaringer og ny innsikt omkring sitt mål for egen utvikling. Her er det ikke først og fremst snakk om å nå konkrete mål, men å øke egen bevissthet omkring noen personlige sider ved en selv som er viktige i utøvelsen av førskolelæreryrket. 28

29 Vedlegg 2 Avtale mellom student og øvingslærer Studentens navn: Øvingslærers navn: Studentens mål for egen utvikling i praksis: Studentens forventninger til praksis: Studentens forventninger til øvingslærer: Øvingslærers forventinger til studenten: Dato: Studentens underskrift: Sted: Øvingslærers underskrift: Denne avtalen fylles ut før praksis starter. Arbeidet kan gjerne starte i forbindelse med praksismøtet. Hensikten er å avklare gjensidige forventninger rundt samarbeidet mellom student og øvingslærer i den forestående praksisperioden. Avtalen tas opp til vurdering i forbindelse med skriftlig midtveisvurdering av praksis slik at student og øvingslærer sammen sikrer at man har oppmerksomhet på/holder fokus på studentens mål for praksis og har avklart gjensidige forventninger til hverandre i siste halvdel av praksis. 29

30 Vedlegg 3 (del I) - En didaktisk modell for planlegging, gjennomføring og vurdering av pedagogisk arbeid Hver gang du skal planlegge eller vurdere et pedagogisk arbeid rettet mot barn, foreldre, medarbeidere, organisasjon eller andre forhold, kan situasjonen / handlingen / arbeidet klargjøres eller analyseres ved hjelp av didaktisk refleksjon hvor følgende didaktiske modell brukes: Formål Didaktiske forutsetninger formelle menneskelige praktiske sosiale og kulturelle Mål Innhold og Arbeidsmåte Formål Hva er den overordnede målsetting/ hensikt med virksomheten; overfor barn/ barnegruppe/ andre personer/ forhold? Gi en kort redegjørelse. Didaktiske forutsetninger Klargjør forutsetninger og behov du må ta hensyn til når du skal planlegge og gjennomføre arbeidet. For eksempel vil den konkrete sammensetningen av barnegruppa avgjøre valg/formuleringer av de konkrete pedagogiske målene. Mål På bakgrunn av formålet, samt kartlegging og analyse av forutsetninger, setter du opp det/de konkrete pedagogiske mål for arbeidet. Målene kan f.eks. relateres til sosiale eller faglige ferdigheter. Innhold og arbeidsmåte Ut fra formål, forutsetninger og mål for aktiviteten synliggjøres innholdet dvs. hva som skal skje, arbeidsmåter og hvordan arbeidet skal gjennomføres. Vurdering Vurdering Vurdering bør skje underveis i arbeidet, f.eks. ved hjelp av tilbakemeldinger, observasjoner, dokumentasjon, drøftinger og/eller notater. Vurderingskriteriene i Vedlegg 3 Del II er en støtte til vurderingsarbeidet. 30

31 Vedlegg 3 (del II) - Vurdering av pedagogisk arbeid En vurdering i denne sammenhengen tar utgangspunkt i en konkret aktivitet/situasjon. Det gis innledningsvis en kortfattet situasjonsbeskrivelse slik at leseren får innsikt i hva det er som skal vurderes. Deretter vurderes ulike elementer i aktiviteten. Videre skal det reflekteres rundt enkeltforhold eller fenomen i aktiviteten/situasjonen. Til slutt skal det redegjøres for læringsutbyttet knyttet til erfaringen og vurderingsarbeidet. 1) Situasjonsbeskrivelse Beskriv kortfattet hva som foregikk i aktiviteten/situasjonen, din egen opplevelse av situasjonen (din deltakelse, ditt samspill med barna og ditt faglige ansvar) og det du tror er barnas opplevelse av situasjonen, samspillet og deltakelse. 2) Vurdering Vurder barnas læringsutbytte. Vurder barnas læring/medlæring om seg selv og andre i situasjonen. Vurder aktiviteten/situasjonen opp mot intensjonene; formål, mål, valg av innhold og arbeidsmåter. 3) Refleksjon Reflekter over ett eller flere spesielle forhold eller fenomen i situasjonen. For eksempel kvalitet i samspill eller barnas konsentrasjon i en aktivitet. Hvordan kommer fenomenet til uttrykk? Bruk din erfaring og fagkunnskap til å forstå det du har valgt å belyse. 4) Hva har jeg lært? Hvilke konsekvenser kan det du har funnet ut gjennom erfaringen i situasjonen/aktiviteten og gjennom vurderingsarbeidet få for videre planleggingsarbeid? Hva vil du ta med deg videre? Hva vil du gjøre annerledes? Hvordan? 31

32 Vedlegg 4 Veiledningsgrunnlag Et veiledningsgrunnlag er et notat som skal fortelle veilederen hva du vil bli veiledet i. Grunnlaget bør utformes slik at det setter veilederen på sporet av det du tenker og er opptatt av, slik at dere forholdsvis raskt kan drøfte og samtale faglig rundt dine opplevelser og tanker. Veiledningsdokumentet er også viktig for at veilederen kan skape forutsetning for løsningsforslag gjennom sin måte å stille spørsmål på. Minst halvparten av alle veiledninger i løpet av en praksisperiode må ta utgangspunkt i skriftlig veiledningsgrunnlag (s. 46). Det forutsettes at studenten møter forberedt til veiledningene. Når du utformer veiledningsgrunnlaget kan du bygge det opp på følgende måte: Veiledningstema - beskriv hva du vil bli veiledet i Tema for veiledningen skal være knyttet til din arbeidssituasjon. Du har muligens alt klart i ditt hode, men den som skal veilede deg trenger informasjon for å kunne forberede veiledningen. Derfor må du trekke fram det viktigste av bakgrunnen og sammenhengen for ditt valg av veiledningstema. Presiser hvilke utfordringer du står overfor I veiledningsgrunnlaget må du søke å formidle til veileder hvilken utfordring, erfaring eller problemstilling du synes det er viktig å bli veiledet i. Dine tanker om hvordan du vil arbeide med utfordringen Når du beskriver situasjonen skal du antyde hvordan du tenker deg at du skal få til det du vil, og begrunne hvorfor du vil gjøre det nettopp slik. Bruk stikkord. Noen ganger kan det være slik at du ikke har tanker om hvordan du skal arbeide med utfordringen, - i så fall skriver du det. Du bør merke notatet FORTROLIG dersom det er nødvendig. Grunnlaget bør være på ca. 1 side. 32

33 Vedlegg 5 - Refleksjonsnotat I Pedagogisk ordbok beskrives refleksjon som et tema som blir gjenstand for inngående ettertanke i den hensikt å få en bedre og dypere forståelse Noen ganger skriver vi for å presentere noe for andre; et refleksjonsnotat skriver vi for å øke vår egen bevissthet og klargjøre våre egne tanker rundt en faglig problemstilling eller en faglig utfordring knyttet til egen erfaring fra praksis. Studenten skal i refleksjonsnotatet sette ord på de tanker og refleksjoner han/hun gjør knyttet til en praksiserfaring eller et faglig tema, men også se denne i lys av fag/teori eller litteratur fra studiet. Arbeidet med notatet skal med andre ord gi studentene trening i å drøfte og reflektere rundt egen praksis og fag/teori. I refleksjonsnotatet går studenten dypere inn i en praksiserfaring eller et faglig tema i den hensikt å få ny forståelse, ny innsikt og/eller større trygghet i møte med en liknende utfordring. Et refleksjonsnotat er i denne sammenheng et maskinskrevet notat på omkring en side og ikke lengre enn to sider. Refleksjonsnotatet skal presenteres for øvingslærer og skal være utgangspunkt for faglig samtale og/eller veiledning. Skriveprosessen Refleksjonsnotat - praksiserfaring eller faglig tema Refleksjonsnotat Praksiserfaring Beskriv praksiserfaringen, hendelsen eller situasjonen som er utgangspunkt for notatet maks 1/3 side. Beskriv tanker, følelser og/eller reaksjoner hadde du i situasjonen? Hva ønsket du å oppnå i situasjonen? Hvilke handlingsalternativer hadde du i situasjonen? Hva gjorde du? Hva kunne du gjort annerledes? Refleksjonsnotat Faglig tema Redegjør for notatets faglige tema; definer begrep og avklar forståelse. Gi eksempel på en egen erfaring (praksis/livs-) som beskriver temaet. Beskriv hvorfor og hvordan du vil/kan arbeide videre med dette temaet i praksis/studiet/yrket. Oppsummering - både Praksiserfaring og Faglig tema Begrunn faglig valgene du tok i situasjonen eller hvorfor det er viktig å ha fokus på nettopp dette faglige temaet. Hvordan kan du anvende det du har lært i praksiserfaringen eller i arbeidet med refleksjonsnotatet videre i studiet, praksis og yrkesliv? Kildehenvisning/Litteratur 33

Plan for praksis. førskolelærerutdanninga

Plan for praksis. førskolelærerutdanninga Avdeling for lærerutdanning Plan for praksis i førskolelærerutdanninga Vedtatt i avdelingsstyret 02.06.04 Revidert på fullmakt av Dekan 22.07.2008 Kontaktinformasjon Høgskolen i Tromsø, Avdeling for lærerutdanning

Detaljer

førskolelærerutdanningen

førskolelærerutdanningen Institutt for lærerutdanning og pedagogikk Plan for praksis i førskolelærerutdanningen Vedtatt i Avdelingsstyret ved Høgskolen i Tromsø, Avd. for lærerutdanning 02.06.2004 Revidert på fullmakt av instituttleder

Detaljer

Orientering - Vurdering av praksis 2. studieår Barnehagelærerutdanningen Sett deg inn i emnebeskrivelsene for praksisperioden og studieplanen:

Orientering - Vurdering av praksis 2. studieår Barnehagelærerutdanningen Sett deg inn i emnebeskrivelsene for praksisperioden og studieplanen: Orientering - Vurdering av praksis 2. studieår Barnehagelærerutdanningen Sett deg inn i emnebeskrivelsene for praksisperioden og studieplanen: Emnebeskrivelse for «Praksis 2. studieår, 4. semester», s.

Detaljer

Orientering - Vurdering av praksis 1. studieår Barnehagelærerutdanningen Sett deg inn i emnebeskrivelsene for praksisperioden og studieplanen:

Orientering - Vurdering av praksis 1. studieår Barnehagelærerutdanningen Sett deg inn i emnebeskrivelsene for praksisperioden og studieplanen: 1 Orientering - Vurdering av praksis 1. studieår Barnehagelærerutdanningen Sett deg inn i emnebeskrivelsene for praksisperioden og studieplanen: Emnebeskrivelse for Barns utvikling, lek og læring, s. 15-17

Detaljer

HÅNDBOK FOR PRAKSIS I BARNEHAGELÆRERUTDANNINGEN VED HØGSKOLEN I NESNA 2015

HÅNDBOK FOR PRAKSIS I BARNEHAGELÆRERUTDANNINGEN VED HØGSKOLEN I NESNA 2015 HÅNDBOK FOR PRAKSIS I BARNEHAGELÆRERUTDANNINGEN VED HØGSKOLEN I NESNA 2015 Gjeldende for studenter som er tatt opp på barnehagelærerutdanningen I henhold til Nasjonal rammeplan for barnehagelærerutdanning

Detaljer

PRAKSISHEFTE PRAKSIS 1

PRAKSISHEFTE PRAKSIS 1 IHS.4.2.2 Institutt for helse- og sosialfag Vernepleie: Praksishefte 1 HØGSKOLEN I HARSTAD PRAKSISHEFTE PRAKSIS 1 Innhold 1.0 Praksis 1... 2 1.1 Innledning... 2 1.2 Læringsutbytte praksis 1... 2 2.0 Arbeidskrav

Detaljer

PLAN FOR PRAKSISOPPLÆRING - BTL

PLAN FOR PRAKSISOPPLÆRING - BTL PLAN FOR PRAKSISOPPLÆRING - BTL Gjelder for studieåret 2015-2016 Innholdsfortegnelse Innledning...s.1 Omfang og organisering... s.1 Mål....s.2 Innhold i praksis. s.2 Arbeidskrav til studenten..s.3 Progresjon

Detaljer

ANDRE PRAKSISPERIODE 16 UKER 25,5 STP BARNEVERNRELATERT ARBEID.

ANDRE PRAKSISPERIODE 16 UKER 25,5 STP BARNEVERNRELATERT ARBEID. ANDRE PRAKSISPERIODE 16 UKER 25,5 STP BARNEVERNRELATERT ARBEID. I Rammeplan og forskrift for Barnevernpedagogutdanningen, fastsatt 1. desember 2005, understrekes viktigheten av praksis. Her skisseres hensikten

Detaljer

PRAKSISHEFTE PRAKSIS 3

PRAKSISHEFTE PRAKSIS 3 IHS.4.2.4 Institutt for helse- og sosialfag Vernepleie: Praksishefte 3 HØGSKOLEN I HARSTAD PRAKSISHEFTE PRAKSIS 3 Innhold 1.0 Praksis 3... 2 1.1 Innledning... 2 1.2 Læringsutbytte praksis 3... 2 2.0 Arbeidskrav

Detaljer

Felles praksisreglement for profesjonsutdanningene ved Institutt for lærerutdanning og pedagogikk (ILP)

Felles praksisreglement for profesjonsutdanningene ved Institutt for lærerutdanning og pedagogikk (ILP) Felles praksisreglement for profesjonsutdanningene ved Institutt for lærerutdanning og pedagogikk (ILP) Fakultet for Humaniora, Samfunnsvitenskap og Lærerutdanning Vedtatt av Instituttstyret ved Institutt

Detaljer

Plan for praksisopplæringen i grunnskolelærerutdanningen 1.-7.trinn

Plan for praksisopplæringen i grunnskolelærerutdanningen 1.-7.trinn Plan for praksisopplæringen i grunnskolelærerutdanningen 1.-7.trinn Grunnskolelærerutdanningen skal kvalifisere lærere til å utøve et krevende og komplekst yrke i et samfunn preget av mangfold og endring.

Detaljer

GRUNNLEGGENDE LESE-, SKRIVE- OG MATEMATIKKOPPLÆRING

GRUNNLEGGENDE LESE-, SKRIVE- OG MATEMATIKKOPPLÆRING HiST Avdeling for lærer- og tolkeutdanning Fag: GRUNNLEGGENDE LESE-, SKRIVE- OG MATEMATIKKOPPLÆRING Kode: GLSM110-B Studiepoeng: 10 Vedtatt: Vedtatt av Avdelingsstyret i møte 2004 (sak A../04) 1. Nasjonal

Detaljer

-med livslang lyst til lek og læring. Årsplan for Sørumsand barnehage

-med livslang lyst til lek og læring. Årsplan for Sørumsand barnehage -med livslang lyst til lek og læring Årsplan for Sørumsand barnehage År 2013 INNHOLDSFORTEGNELSE PRESENTASJON AV SØRUMSAND BARNEHAGE... 4 VERDIGRUNNLAG... 5 OMSORG, LEK OG LÆRING... 6 FAGOMRÅDENE... 7

Detaljer

Praksis 2. år - 30 dager (1.-7. trinn)

Praksis 2. år - 30 dager (1.-7. trinn) Praksis 2. år - 30 dager (1.-7. trinn) Emnekode: GLU1P21_1, Vekting: 0 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for grunnskolelærerutdanning, idrett og spesialpedagogikk Semester undervisningsstart

Detaljer

RAMMEPLAN FOR FORDYPNINGSENHET I SMÅBARNSPEDAGOGIKK - Pedagogisk arbeid med barn under 3 år (10 vekttall) FØRSKOLELÆRERUTDANNINGEN

RAMMEPLAN FOR FORDYPNINGSENHET I SMÅBARNSPEDAGOGIKK - Pedagogisk arbeid med barn under 3 år (10 vekttall) FØRSKOLELÆRERUTDANNINGEN RAMMEPLAN FOR FORDYPNINGSENHET I SMÅBARNSPEDAGOGIKK - Pedagogisk arbeid med barn under 3 år (10 vekttall) FØRSKOLELÆRERUTDANNINGEN Godkjent av Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet 2. september

Detaljer

1. studieår vår mellomtrinn

1. studieår vår mellomtrinn Vurderingstrappa De fem områdene og utviklingen av dem 11.02.09 I denne skjematiske framstillingen er det satt opp en progresjon i forhold til hva man kan forvente av studentene i de ulike praksisperiodene.

Detaljer

PLANLEGGINGSARBEID. VURDERINGSKRITERIER OG KJENNETEGN PÅ MÅLOPPNÅELSE Barne - og ungdomsarbeiderfaget Vest Agder 2016

PLANLEGGINGSARBEID. VURDERINGSKRITERIER OG KJENNETEGN PÅ MÅLOPPNÅELSE Barne - og ungdomsarbeiderfaget Vest Agder 2016 VURDERINGSKRITERIER OG KJENNETEGN PÅ MÅLOPPNÅELSE Barne - og ungdomsarbeiderfaget Vest Agder 2016 PLANLEGGINGSARBEID Vurdringsskala Bestått meget godt Bestått Ikke bestått Vurderingskriterier Mål Kandidaten

Detaljer

Virksomhetsplan 2014-2019

Virksomhetsplan 2014-2019 Virksomhetsplan 2014-2019 2019 Løkebergstuas årsplan er tredelt og består av: Virksomhetsplan (deles ut og legges ut på barnehagens hjemmeside) Pedagogisk årsplan m/årshjul (internt bruk, legges ut på

Detaljer

Bachelor i sykepleie. Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier - med kriterier for forventet nivå

Bachelor i sykepleie. Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier - med kriterier for forventet nivå Bachelor i sykepleie Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier - med kriterier for forventet nivå Vurderingsskjemaet skal bidra til studentens utvikling og læring samtidig som det

Detaljer

Praksisveiledning i profesjonsutdanningene - Sosialt arbeid

Praksisveiledning i profesjonsutdanningene - Sosialt arbeid 1 of 13 18.02.2011 14:08 Praksisveiledning i profesjonsutdanningene - Sosialt arbeid Takk for at du hjelper oss med undersøkelsen. Du kan når som helst avbryte og komme tilbake til den på et senere tidspunkt

Detaljer

Forslag til Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for 1. 7. trinn

Forslag til Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for 1. 7. trinn 1 Forslag til Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for 1. 7. trinn 1 Virkeområde og formål Forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som gir grunnskolelærerutdanning for 1. 7.trinn,

Detaljer

IHS.3.1.2 Institutt for helse- og sosialfag Sykepleie: Praksishefte Generell del. Sykepleie: Praksishefte Generell del

IHS.3.1.2 Institutt for helse- og sosialfag Sykepleie: Praksishefte Generell del. Sykepleie: Praksishefte Generell del IHS.3.1.2 Institutt for helse- og sosialfag Sykepleie: Praksishefte Generell del HØGSKOLEN I HARSTAD Sykepleie: Praksishefte Generell del Innhold: Side I. ULIKE BESTEMMELSER I FORBINDELSE MED PRAKSIS 1

Detaljer

PRAKSISHEFTE PRAKSIS 2

PRAKSISHEFTE PRAKSIS 2 IHS.4.2.3 Institutt for helse- og sosialfag Vernepleie: Praksishefte 2 HØGSKOLEN I HARSTAD PRAKSISHEFTE PRAKSIS 2 Innhold 1.0 Praksis 2... 2 1.1 Innledning... 2 1.2 Læringsutbytte praksis 2... 2 2.0 Arbeidskrav

Detaljer

Praksisopplæring GLU2 Grunnskolelærerutdanning 5.-10.trinn kull 2010

Praksisopplæring GLU2 Grunnskolelærerutdanning 5.-10.trinn kull 2010 lærerutdanning Grunnskolelærerutdanning 5-10 HiVe Fagplan Side 1/8 FAGPLAN HØGSKOLEN I VESTFOLD Praksisopplæring GLU2 Grunnskolelærerutdanning 5.-10.trinn kull 2010 INNLEDNING Praksisopplæringen har en

Detaljer

Årsplan for Furumohaugen familiebarnehage 1

Årsplan for Furumohaugen familiebarnehage 1 1 Velkommen til furumohaugen familiebarnehage. ble åpnet i august 2002. barnehagen er godkjent for 8 barn under 3 år. Barnehagen ligger i et rolig boligområde med kort vei til skog, vann, butikk og tog.

Detaljer

Orientering - Vurdering av praksis 1. studieår Barnehagelærerutdanningen Sett deg inn i emnebeskrivelsen for praksisperioden og studieplanen:

Orientering - Vurdering av praksis 1. studieår Barnehagelærerutdanningen Sett deg inn i emnebeskrivelsen for praksisperioden og studieplanen: 1 Orientering - Vurdering av praksis 1. studieår Barnehagelærerutdanningen Sett deg inn i emnebeskrivelsen for praksisperioden og studieplanen: Emnebeskrivelse for Språk, tekst og matematikk, Studieplanen

Detaljer

Praksisplan for Sørbø skole, master spesped

Praksisplan for Sørbø skole, master spesped Praksisplan for Sørbø skole, master spesped Velkommen til praksis på Sørbø skole. Vi ønsker å være med på veien din mot en av verdens mest spennende og utfordrende jobber. Du vil få prøve ut læreryrket

Detaljer

PRAKSISSTUDIER VIDEREUTDANNING HELSESØSTER. Kull 36

PRAKSISSTUDIER VIDEREUTDANNING HELSESØSTER. Kull 36 Fakultet for helse- og sosialvitenskap Institutt for sykepleievitenskap Videreutdanning Helsesøster PRAKSISSTUDIER VIDEREUTDANNING HELSESØSTER Kull 36 justert febr.2016 Innhold 1 INNLEDNING... 1 2 ORGANISERING

Detaljer

Plan for praksisopplæring, deltid (20 uker)

Plan for praksisopplæring, deltid (20 uker) Plan for praksisopplæring, deltid (20 uker) Plan for praksisopplæring bygger på rammeplan for førskolelærerutdanning, fastsatt 3. april 2003 av Utdannings- og forskningsdepartementet. Siste revisjon godkjent

Detaljer

PRAKSISDOKUMENTER FOR. SPESIALPEDAGOGIKK 2 30 Studiepoeng HØGSKOLEN I NESNA. AVDELING FOR PEDAGOGIKK OG SYKEPLEIE Spesialpedagogikk 2

PRAKSISDOKUMENTER FOR. SPESIALPEDAGOGIKK 2 30 Studiepoeng HØGSKOLEN I NESNA. AVDELING FOR PEDAGOGIKK OG SYKEPLEIE Spesialpedagogikk 2 AVDELING FOR PEDAGOGIKK OG SYKEPLEIE PRAKSISDOKUMENTER FOR SPESIALPEDAGOGIKK 2 30 Studiepoeng HØGSKOLEN I NESNA Godkjent av dekan: 24.06.2011 Tilrettelagt for kjøp av studium i Indre og Midtre Namdalen

Detaljer

Lokal læreplan I PROSJEKT TIL FORDYPNING for VG 2 BARNE- OG UNGDOMSARBEIDER

Lokal læreplan I PROSJEKT TIL FORDYPNING for VG 2 BARNE- OG UNGDOMSARBEIDER Lokal læreplan I PROSJEKT TIL FORDYPNING for VG 2 BARNE- OG UNGDOMSARBEIDER DEL 1. INFORMASJON Elev: Har gjennomført opplæring hos: Skoleår: Antall timer per uke: 7,5 Termin: ROLLEAVKLARERING I PRAKSIS

Detaljer

FAGPLAN. Planlegging, dokumentasjon og vurdering

FAGPLAN. Planlegging, dokumentasjon og vurdering FAGPLAN Planlegging, dokumentasjon og vurdering Frampå 2013 2016 «Frampå 2013-2016» er Grenland Barnehagedrifts (GBD) overordnede strategidokument. Det bygger på styringsdokumenter som barnehageloven med

Detaljer

Velkommen til furumohaugen familiebarnehage.

Velkommen til furumohaugen familiebarnehage. Velkommen til furumohaugen familiebarnehage. Furumohaugen familiebarnehage ble åpnet i august 2002. barnehagen er godkjent for 8 barn under 3 år. Barnehagen ligger i et rolig boligområde med kort vei til

Detaljer

Praksis 1. studieår 30 dager ( trinn)

Praksis 1. studieår 30 dager ( trinn) Praksis 1. studieår 30 dager (5. - 10. trinn) Emnekode: GLU2P10_1, Vekting: 0 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for grunnskolelærerutdanning, idrett og spesialpedagogikk Semester

Detaljer

HØGSKOLEN I FINNMARK. Studieplan. Kompetansehevingskurs for assistenter i barnehage. 20 Studiepoeng

HØGSKOLEN I FINNMARK. Studieplan. Kompetansehevingskurs for assistenter i barnehage. 20 Studiepoeng HØGSKOLEN I FINNMARK Studieplan Kompetansehevingskurs for assistenter i barnehage 20 Studiepoeng Studieår 2013-2014 høst 2013- vår 2014 Samlings- og nettbasert kurs Vedtatt av instituttleder ved pedagogiske-

Detaljer

BARNEHAGELÆRERUTDANNING

BARNEHAGELÆRERUTDANNING BARNEHAGELÆRERUTDANNING Vurderingsrapport for praksisopplæringen - 1.studieår heltid Studentnavn: Studentnummer: Klasse og kull: Tidsrom (uker/dato): Praksisveileder HiOA: Praksislærer: Praksisbarnehage

Detaljer

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17.

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17. Visjon: På jakt etter barnas perspektiv På jakt etter barneperspektivet Flyktningebarnehagen Flyktningebarnehage Rådhusgt. 8 3330 Hokksund Tlf. 32 25 10 39 Hjemmeside: www.open.oekbarnehage.no Du finner

Detaljer

Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning

Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning Fastsatt av Kunnskapsdepartementet xx.xx 2012 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr. 15 3-2 annet ledd.

Detaljer

MED VEKT PÅ UNGDOMSALDER. Studiepoeng: 30 Vedtatt: Vedtatt av Avdelingsstyret i møte 2005 (sak A../05)

MED VEKT PÅ UNGDOMSALDER. Studiepoeng: 30 Vedtatt: Vedtatt av Avdelingsstyret i møte 2005 (sak A../05) HiST Avdeling for lærer- og tolkeutdanning Fag: SOSIALPEDAGOGIKK - MED VEKT PÅ UNGDOMSALDER Kode: SO130 Studiepoeng: 30 Vedtatt: Vedtatt av Avdelingsstyret i møte 2005 (sak A../05) Studieplan Skolebasert

Detaljer

Vernepleierutdanningen Emne 8 - praksis 3

Vernepleierutdanningen Emne 8 - praksis 3 Vernepleierutdanningen Emne 8 - praksis 3 Side 1 av 7 1.0 Innledning Vernepleieren i miljøarbeid, 16 studiepoeng - 10 uker 1.1 Overordnet mål for praksis Vernepleiestudiets praksisperioder har som overordnet

Detaljer

Praksisplan. Førskolelærerutdanningen FLU/NFLU Studieåret 2012-2016

Praksisplan. Førskolelærerutdanningen FLU/NFLU Studieåret 2012-2016 Praksisplan Førskolelærerutdanningen FLU/NFLU Studieåret 2012-2016 Innholdsfortegnelse PRAKSIS I FØRSKOLELÆRERUTDANNINGEN VED HIT... 3 PRAKSIS I UTLANDET... 3 MANNLIGE STUDENTER/STUDENTER FRA SPRÅKLIGE

Detaljer

Retningslinjer for praksis i barnehagelærerutdanningen

Retningslinjer for praksis i barnehagelærerutdanningen Retningslinjer for praksis i barnehagelærerutdanningen Innholdsfortegnelse: Innledning... s. 2 Samarbeid om praksisstudiet... s. 2 Omfang og organisering... s. 2 Permisjon og fravær... s. 3 Formelle krav

Detaljer

Stiftelsen Kanvas viser til forespørsel om innspill til veileder om språkkartlegging og språkstimulering.

Stiftelsen Kanvas viser til forespørsel om innspill til veileder om språkkartlegging og språkstimulering. Møllergata 12 0179 Oslo tlf 22 40 58 40 faks 22 41 22 05 www.kanvas.no org nr 971 272 643 Utdanningsdirektoratet post@utdanningsdirektoratet.no Oslo, den 31. august 2012 Innspill til veileder om språkkartlegging

Detaljer

dmmh.no Emneplan De yngste barna i barnehagen Fordypning 30 stp

dmmh.no Emneplan De yngste barna i barnehagen Fordypning 30 stp dmmh.no Emneplan Fordypning 30 stp 2015-2016 Navn Nynorsk Dei yngste barna i barnehagen Engelsk Early childhood, toddlers in kindergarten Studiepoeng 30 Heltid/Deltid Inngår som del av 3BLUHO Heltid Type

Detaljer

FORDYPNINGSENHET I FYSISK FOSTRING (10 vekttall)

FORDYPNINGSENHET I FYSISK FOSTRING (10 vekttall) RAMMEPLAN FOR FORDYPNINGSENHET I FYSISK FOSTRING (10 vekttall) FØRSKOLELÆRERUTDANNINGEN Godkjent av Kirke-, utdannings- og forskingsdepartementet 3. mars 1997 RAMMEPLAN FOR FORDYPNINGSENHET I FYSISK FOSTRING

Detaljer

Periodeplan For Indianerbyen Høst 2014 September - Desember

Periodeplan For Indianerbyen Høst 2014 September - Desember Periodeplan For Indianerbyen Høst 2014 September - Desember Periodeplan for høsten 2014 Velkommen til et nytt barnehageår på Indianerbyen. Denne periodeplanen gjelder fra september og frem til jul. Vi

Detaljer

Vernepleierutdanningen Emne 3 - praksis 1

Vernepleierutdanningen Emne 3 - praksis 1 Vernepleierutdanningen Emne 3 - praksis 1 Side 1 av 7 1.0 Innledning Emne 3: Vernepleieren i relasjoner, 18 studiepoeng - 11 uker 1.1 Overordnet mål for praksis Vernepleiestudiets praksisperioder har som

Detaljer

Profesjonelle standarder for barnehagelærere

Profesjonelle standarder for barnehagelærere Profesjonelle standarder for barnehagelærere De profesjonelle standardene markerer barnehagelærernes funksjon og rolle som leder av det pedagogiske i et arbeidsfellesskap der mange ikke har barnehagelærerutdanning.

Detaljer

Bachelor førskolelærerutdanning. Plan for praksisopplæring

Bachelor førskolelærerutdanning. Plan for praksisopplæring Bachelor førskolelærerutdanning Plan for praksisopplæring STUDIEÅRET 2010/2011 Forord Plan for praksisopplæring i førskolelærerutdanningen gir informasjon om mål, innhold og organisering av praksis, og

Detaljer

Årsplan Hvittingfoss barnehage

Årsplan Hvittingfoss barnehage Årsplan 2 Forord De åtte kommunale barnehagene har utarbeidet en felles mal for Årsplan. Denne malen er utgangspunktet for innholdet i vår årsplan. Hver enkelt barnehage lager sin Årsplan for det enkelte

Detaljer

Studenters forberedelser til praksis (GLU 1-7 og GLU 5-10)

Studenters forberedelser til praksis (GLU 1-7 og GLU 5-10) Studenters forberedelser til praksis (GLU 1-7 og GLU 5-10) Innhold Generelt... 1 Opprettelse av kontakt mellom praksislærer og praksisgruppe... 1 Den enkelte student sine personlige forberedelser til praksis...

Detaljer

Håndbok for praksis i BLU, Alta

Håndbok for praksis i BLU, Alta Håndbok for praksis i BLU, Alta Fakultet for Humaniora, Samfunnsvitenskap og Lærerutdanning Barnehagelærerutdanningen (BLU) ved Institutt for lærerutdanning og pedagogikk (ILP) Gjeldende fra 01.08.2015

Detaljer

I Gnist Barnehager er vi stadig i utvikling. I etterkant av alle aktiviteter og prosjekter skal barnas reaksjoner og tilbakemeldinger danne grunnlag

I Gnist Barnehager er vi stadig i utvikling. I etterkant av alle aktiviteter og prosjekter skal barnas reaksjoner og tilbakemeldinger danne grunnlag Lek og aktiviteter spinner sjelden rundt ett fagområde. På tur i naturen kan for eksempel både samarbeid, miljøvern, matematikk, språk og kroppsbeherskelse utvikles. I Gnist barnehager anerkjenner vi at

Detaljer

Emneplan Småbarnspedagogikk

Emneplan Småbarnspedagogikk Emneplan Småbarnspedagogikk * Emnenavn (norsk) Småbarnspedagogikk * Emnenavn (engelsk) Toddlers pedagogy * Emnekode KB-SBP8101 (studieprogramkode: KFB-BHP) * Emnenivå Videreutdanning; bachelor, barnehagelærer

Detaljer

Bachelor i sykepleie

Bachelor i sykepleie Bachelor i sykepleie Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier med kriterier for forventet nivå Vurderingsskjemaet skal bidra til studentens utvikling og læring, samtidig som det

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR BACHELOROPPGAVEN

RETNINGSLINJER FOR BACHELOROPPGAVEN RETNINGSLINJER FOR BACHELOROPPGAVEN Grunnskolelærerutdanningen Fakultet for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning Høgskolen i Telemark Emnene PEL 104/504 Porsgrunn, september 2015 2 Innhold 1. Formål...

Detaljer

Videreutdanning i yrkespedagogisk utviklingsarbeid (YPU60 og YPUO) Further Education in Vocational Development Work

Videreutdanning i yrkespedagogisk utviklingsarbeid (YPU60 og YPUO) Further Education in Vocational Development Work Studieplan Videreutdanning i yrkespedagogisk utviklingsarbeid (YPU60 og YPUO) Further Education in Vocational Development Work 60 Studiepoeng deltid Godkjenning Godkjent av Høgskolen i Akershus 17. januar

Detaljer

Studieplan 2014/2015

Studieplan 2014/2015 1 / 9 Studieplan 2014/2015 Matematikk, uteskole og digital kompetanse fra barnehage til 7. trinn Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studiet er et deltidsstudium på grunnivå med normert studietid

Detaljer

Førsteklasses forberedt Overgangsplan fra barnehage til skole i Kongsberg kommune

Førsteklasses forberedt Overgangsplan fra barnehage til skole i Kongsberg kommune Førsteklasses forberedt Overgangsplan fra barnehage til skole i Kongsberg kommune 2014-2016 2 Innholdsfortegnelse Side Kap. 1 Førsteklasses forberedt 4 Kap. 2 Føringer for overgang barnehage skole 4 Kap.

Detaljer

Foreldrene oppfordres til å gi personalet tilbakemeldinger og innspill på barnehagedriften, slik at vi kan ha et best mulig samarbeid.

Foreldrene oppfordres til å gi personalet tilbakemeldinger og innspill på barnehagedriften, slik at vi kan ha et best mulig samarbeid. Årsplan for Einerhaugen Barnehage SA! Denne årsplanen ligger til grunn for vårt arbeid i barnehagen. Årsplanen er ment å være et arbeidsredskap for personalet samtidig som den skal si noe om hvilke tanker

Detaljer

Praksis i lektorutdanning i historie 8. 13. trinn

Praksis i lektorutdanning i historie 8. 13. trinn Praksis i lektorutdanning i historie 8. 13. trinn Innledning 1 Praksisopplæringen har en integrerende funksjon i lektorutdanning i historie og foregår ved ungdomsskole og videregående skole i de fire første

Detaljer

Byrådsavdeling for utdanning: Kari Henriksen, Kommunaldirektør Inger Johansen, Barnehagefaglig rådgiver. Sammen for et varmt og livskraftig Tromsø

Byrådsavdeling for utdanning: Kari Henriksen, Kommunaldirektør Inger Johansen, Barnehagefaglig rådgiver. Sammen for et varmt og livskraftig Tromsø Byrådsavdeling for utdanning: Kari Henriksen, Kommunaldirektør Inger Johansen, Barnehagefaglig rådgiver Sammen for et varmt og livskraftig Tromsø Sammen for et varmt og livskraftig Tromsø Barnehagesektoren

Detaljer

Kunst Målområdet omfatter skapende arbeid med bilde og skulptur som estetisk uttrykk for opplevelse, erkjennelse, undring og innovasjon.

Kunst Målområdet omfatter skapende arbeid med bilde og skulptur som estetisk uttrykk for opplevelse, erkjennelse, undring og innovasjon. HiST Avdeling for lærer- og tolkeutdanning Fag: Fag: NATURFAG 1 - modulbasert NA130MOD1/NA130MOD2 Kunst og håndverk 1 med vekt på flerkulturelt skapende arbeid Kode: Studiepoeng: 30 Vedtatt: Vedtatt i

Detaljer

KRISTENDOMS-, RELIGIONS-, OG LIVSSYNSKUNNSKAP

KRISTENDOMS-, RELIGIONS-, OG LIVSSYNSKUNNSKAP HiST Avdeling for lærer- og tolkeutdanning Fagplan i kristendoms-, religions-, og livssynskunnskap (KRL010) studieåret 2004-2005 Fag: KRISTENDOMS-, RELIGIONS-, OG LIVSSYNSKUNNSKAP Kode: KRL010 Studiepoeng:

Detaljer

Staup Natur- og Aktivitetsbarnehage

Staup Natur- og Aktivitetsbarnehage Staup Natur- og Aktivitetsbarnehage Årsplan for avdeling Marihøna 0-3 år BARNEHAGEÅRET 2012-2013 Planen gjelder fra oktober 2012 til oktober 2013. Godkjent av SU. Årsplanen skal vise hva vi skal jobbe

Detaljer

Praksisdokument for PPU studenter ved Kunsthøgskolen i Oslo:

Praksisdokument for PPU studenter ved Kunsthøgskolen i Oslo: Praksisdokument for PPU studenter ved Kunsthøgskolen i Oslo: Innhold og organisering av praksisopplæringen: Praksisarena Omfang Faglig fokus Pedagogisk fokus Kulturskole /ballettskole/ teaterskole Videregående

Detaljer

Årsplan Gamlegrendåsen barnehage

Årsplan Gamlegrendåsen barnehage Årsplan Gamlegrendåsen barnehage Barnehageåret 2012-2013 Velkommen til Gamlegrendåsen barnehage 2012-2013. Dette barnehageåret fokuserer vi på omsorg, leik, læring og danning i perioder gjennom året. Vi

Detaljer

Verdier og mål for Barnehage

Verdier og mål for Barnehage Verdier og mål for Barnehage Forord Hensikten med dette dokumentet er å fortelle våre brukere, medarbeidere og samarbeidspartnere hva SiB Barnehage ser som viktige mål og holdninger i møtet med barn og

Detaljer

Rådmannens fagstab. Stillingsbeskrivelser

Rådmannens fagstab. Stillingsbeskrivelser Rådmannens fagstab Stillingsbeskrivelser Innholdsfortegnelse Forord s. 3 Fagleder barnehage s. 5 Pedagogisk leder s. 6 Barne- og Ungdomsarbeider s. 8 Assistent s. 9 3 Forord Fafo la våren 2012 fram rapporten

Detaljer

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2012/15.

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2012/15. Visjon: Sammen skaper vi gode øyeblikk Sammen skaper vi gode øyeblikk Flyktningebarnehagen Flyktningebarnehage Rådhusgt. 8 3330 Hokksund Tlf. 32 25 10 39 Nettadresse: www.open.barnehageside.no Du finner

Detaljer

Årsplan for BJORHAUG BARNEHAGE 2014-15

Årsplan for BJORHAUG BARNEHAGE 2014-15 HÅ KOMMUNE BJORHAUG BARNEHAGE Årsplan for BJORHAUG BARNEHAGE 2014-15 Visjon: En felles opplevelse med trygghet og læring gjennom lek Bjorhaug barnehage Gudmestadvegen 24, 4365 Nærbø Tlf. 51 43 22 91 Email:

Detaljer

Årsplan, Ebbestad barnehage. Ebbestad Barnehage Årsplan 2010/ 2011

Årsplan, Ebbestad barnehage. Ebbestad Barnehage Årsplan 2010/ 2011 Ebbestad Barnehage Årsplan 2010/ 2011 Side 1 av 7 Godkjent av SU 26. mai 2010 Denne planen er en av tre deler som til sammen utgjør årsplanverket i Ebbestad barnehage. I tillegg til denne finnes pedagogisk

Detaljer

Bachelor i sykepleie. Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier med beskrivelser av forventet læringsutbytte

Bachelor i sykepleie. Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier med beskrivelser av forventet læringsutbytte Bachelor i sykepleie Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier med beskrivelser av forventet læringsutbytte Vurderingsskjemaet skal bidra til studentens utvikling og læring samtidig

Detaljer

ÅRSSTUDIUM I BARNE- OG UNGDOMSARBEID

ÅRSSTUDIUM I BARNE- OG UNGDOMSARBEID HiST Avdeling for lærer- og tolkeutdanning Fag: ÅRSSTUDIUM I BARNE- OG UNGDOMSARBEID Kode: BARNUNG160-B Studiepoeng: 60 Vedtatt: Vedtatt av Høgskolestyret i møte den 16.juni 2004 (sak 038/2004) med senere

Detaljer

I. MÅLSETTING FOR PRAKSIS I TREDJE STUDIEENHET 2 II. SYKPRA4 / SDEPRA4: 3. Praktiske studier i pleie og omsorgstjenesten med psykisk helsearbeid

I. MÅLSETTING FOR PRAKSIS I TREDJE STUDIEENHET 2 II. SYKPRA4 / SDEPRA4: 3. Praktiske studier i pleie og omsorgstjenesten med psykisk helsearbeid IHS.3.4.2 Institutt for helse- og sosialfag/sykepleie/tredje studieenhet Praksishefte tredje studieenhet Type: Plandokument ID: D00408 Gyldig: 07.10.2014-07.10.2017 Ansvarlig: Seksjonsleder Godkjent av:

Detaljer

Voksnes læring og grunnleggende ikt. Voksnes læring og grunnleggende IKT

Voksnes læring og grunnleggende ikt. Voksnes læring og grunnleggende IKT 2012-2013 Side 1/5 KODE IKTVO Emnebetegnelse Voksnes læring og grunnleggende IKT 30 Studiepoeng Norsk Fakultet for humaniora og utdanningsvitenskap Godkjent 29.06.2011 Institutt for pedagogikk HØST 2012

Detaljer

TILSTANDSRAPPORT 2014 FOR FRYDENHAUG BARNEHAGE

TILSTANDSRAPPORT 2014 FOR FRYDENHAUG BARNEHAGE TILSTANDSRAPPORT 2014 FOR FRYDENHAUG BARNEHAGE 1 Innholdsfortegnelse 1.0 Innledning... 3 1.1 Barnehagens visjon... 3 1.2 Konklusjon... 4 1.3 De viktigste tiltakene i 2015 for å bedre kvaliteten i barnehagen...

Detaljer

Praksis 3. år - 20 dager ( trinn)

Praksis 3. år - 20 dager ( trinn) Emne GLU1P30_1, BOKMÅL, 2012 HØST, versjon 08.aug.2013 11:17:08 Praksis 3. år - 20 dager (1. - 7. trinn) Emnekode: GLU1P30_1, Vekting: 0 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for

Detaljer

BARNEHAGELÆRERUTDANNING

BARNEHAGELÆRERUTDANNING BARNEHAGELÆRERUTDANNING Vurderingsrapport for praksisopplæringen - 3.studieår heltid Studentnavn: Studentnummer: Klasse og kull: Tidsrom (uker/dato): Praksisveileder HiOA: Praksislærer: Praksisbarnehage

Detaljer

Hver barnehage må ha en styrer

Hver barnehage må ha en styrer Hver barnehage må ha en styrer Alle barnehager trenger en styrer som er til stede, og følger opp det pedagogiske arbeidet, foreldrekontakten, personalansvaret og det administrative. Styreren er helt sentral

Detaljer

Studieplan 2015/2016

Studieplan 2015/2016 Studieplan 2015/2016 Videreutdanning i pedagogisk utviklingsarbeid i barnehagen Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studiet er et deltidsstudium som går over to semester. Studiet er på 30

Detaljer

Våre lærerutdannere Lærerutdannere er den viktigste faktoren i kvaliteten på utdanningene.

Våre lærerutdannere Lærerutdannere er den viktigste faktoren i kvaliteten på utdanningene. 1 Vedtatt landsmøte 2012 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 Våre lærerutdannere Lærerutdannere er den viktigste faktoren i kvaliteten på

Detaljer

SPRÅKGLEDE I KLEM BARNEHAGE

SPRÅKGLEDE I KLEM BARNEHAGE SPRÅKGLEDE I KLEM BARNEHAGE Språkstimulering er en av de viktigste oppgavene for barnehagen. Vi i KLEM barnehage har derfor utarbeidet denne planen som et verktøy i vårt arbeid med å sikre et godt språkstimulerende

Detaljer

Det er 3 hovedtemaer i studiet med oppgaver knyttet til hver av disse.

Det er 3 hovedtemaer i studiet med oppgaver knyttet til hver av disse. Emneplan Barnehagepedagogikk * Emnenavn (norsk) Barnehagepedagogikk * Emnenavn (engelsk) Early Childhood Education * Emnekode KB-BHP8102 (studieprogramkode: KFB-BHP) * Emnenivå Bachelor, videreutdanning

Detaljer

Førsteklasses forberedt Overgangsplan fra barnehage til skole i Kongsberg kommune

Førsteklasses forberedt Overgangsplan fra barnehage til skole i Kongsberg kommune Førsteklasses forberedt Overgangsplan fra barnehage til skole i Kongsberg kommune 2016-2021 2 Innholdsfortegnelse Side Kap. 1 Førsteklasses forberedt 4 Kap. 2 Føringer for overgang barnehage skole 4 Kap.

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN FOR BARNEHAGENE

VIRKSOMHETSPLAN FOR BARNEHAGENE 2011-2014 1 LYNGEN KOMMUNE VIRKSOMHETSPLAN FOR BARNEHAGENE Trygge og aktive barn i alpekommunen Lyngen Innholdsfortegnelse 1 Innledning... 3 1.1 Presentasjon av barnehagene.... 3 2 Visjon og formål....

Detaljer

Verran kommune: Sjekkliste opplæringsloven, del 1 SKOLE

Verran kommune: Sjekkliste opplæringsloven, del 1 SKOLE Verran kommune: Sjekkliste opplæringsloven, del 1 SKOLE Tema Kontrollområde God praksis/ dokumentasjon Lover og forskrifter Vurdering Oppfølging/tiltak Rett og plikt til opplæring Innholdet i opplæringen

Detaljer

«Selv-evalueringsverktøy» for arbeidet med å utvikle en helsefremmende barnehage

«Selv-evalueringsverktøy» for arbeidet med å utvikle en helsefremmende barnehage «Selv-evalueringsverktøy» for arbeidet med å utvikle en helsefremmende barnehage Bakgrunn Verktøyet Vi vurderer vår barnehage er utarbeidet av barnehagene i Meløy kommune i samarbeid med barnehager fra

Detaljer

Informasjon om. praksisstudier ved. Program for fysioterapeututdanning

Informasjon om. praksisstudier ved. Program for fysioterapeututdanning Informasjon om praksisstudier ved Program for fysioterapeututdanning Rev. Mars 2014 Innholdsfortegnelse Innledning s. 2 Organisering av studiet og de ulike kliniske praksisperiodene s. 3 Ansvarsfordeling

Detaljer

Salsnes oppvekstsenter Barnehagen ÅRSPLAN 2014 2015

Salsnes oppvekstsenter Barnehagen ÅRSPLAN 2014 2015 Salsnes oppvekstsenter Barnehagen ÅRSPLAN 2014 2015 Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling.

Detaljer

Praksis 4. år - 10 dager vår ( trinn)

Praksis 4. år - 10 dager vår ( trinn) Emne GLU1P45_1, BOKMÅL, 2013 HØST, versjon 31.mai.2013 13:47:47 Praksis 4. år - 10 dager vår (1. - 7. trinn) Emnekode: GLU1P45_1, Vekting: 0 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt

Detaljer

SKOGSTUA BARNEHAGE ÅRSPLAN 2011/2012

SKOGSTUA BARNEHAGE ÅRSPLAN 2011/2012 SKOGSTUA BARNEHAGE ÅRSPLAN 2011/2012 TYNSETBARNEHAGENE Tynsetbarnehagene består av tre barnehager: Tronstua, Haverslia og Skogstua. Dette er et eget tjenesteområde i Tynset kommune og er direkte underlagt

Detaljer

HiST Avdeling for lærer- og tolkeutdanning BACHELOR FAGLÆRERUTDANNING FOR TOSPRÅKLIGE LÆRERE

HiST Avdeling for lærer- og tolkeutdanning BACHELOR FAGLÆRERUTDANNING FOR TOSPRÅKLIGE LÆRERE HiST Avdeling for lærer- og tolkeutdanning Fag: BACHELOR FAGLÆRERUTDANNING FOR TOSPRÅKLIGE LÆRERE Kode: LTBA2SPRÅK Studiepoeng: 180 Vedtatt: Vedtatt av Høgskolestyret i møte 22. mars 2006 (sak 027/06)

Detaljer

2. studieår høst ungdomstrinn. 1. studieår vår mellomtrinn

2. studieår høst ungdomstrinn. 1. studieår vår mellomtrinn Vurderingstrappa De fem områdene i praksis og utviklingen av dem. I denne skjematiske framstillingen er det satt opp en progresjon i forhold til hva man kan forvente av studentene i de ulike praksisperiodene.

Detaljer

Rammer for praksisopplæring ved praktisk- pedagogisk utdanningen ved Kunsthøgskolen i Oslo.

Rammer for praksisopplæring ved praktisk- pedagogisk utdanningen ved Kunsthøgskolen i Oslo. Rammer for praksisopplæring ved praktisk- pedagogisk utdanningen ved Kunsthøgskolen i Oslo. 1. INNLEDNING... 1 2. MÅL... 1 3. INNHOLD OG ORGANISERING... 2 3.1 FAGLIG- OG PEDAGOGISK FOKUS I PRAKSISOPPLÆRING:...

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING I TROMSØYUNDET BARNEHAGER

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING I TROMSØYUNDET BARNEHAGER HANDLINGSPLAN MOT MOBBING I TROMSØYUNDET BARNEHAGER Bakgrunn, hvorfor: Tromsø kommune har utarbeidet en strategiplan mot mobbing i skoler og barnehager. Denne lokale handlingsplanen skal være en konkret

Detaljer

ÅRSPLAN PRESTEFJELLET BARNEHAGE AS 2016

ÅRSPLAN PRESTEFJELLET BARNEHAGE AS 2016 ÅRSPLAN PRESTEFJELLET BARNEHAGE AS 2016 Mye av det jeg virkelig trenger å vite lærte jeg i barnehagen Mesteparten av det jeg virkelig trenger å vite om hvordan jeg skal leve og hva jeg skal gjøre og hvordan

Detaljer

FRA BARNEHAGE TIL SKOLE

FRA BARNEHAGE TIL SKOLE PLAN FOR OVERGANG FRA BARNEHAGE TIL SKOLE Nes kommune Plan for overgang barnehage skole i Nes kommune Side 1 Innhold FRA BARNEHAGE TIL SKOLE... 1 GOD SAMMENHENG OG OVERGANG FOR BARN I BARNEHAGENE PÅ NES...

Detaljer

BACHELOR I VERNEPLEIE PRAKSIS 1 Vurderingsskjema vurdering i praksis

BACHELOR I VERNEPLEIE PRAKSIS 1 Vurderingsskjema vurdering i praksis Høgskolen i Østfold. Avdeling for helse- og sosialfag 1757 Halden Tlf.: 69 30 30 00 Fax: 69 30 30 02 BACHELOR I VERNEPLEIE PRAKSIS 1 Vurderingsskjema vurdering i praksis STUDENT KULL TIDSROM PRAKSISSTED

Detaljer

Vurdering av praktiske studier i psykisk helsearbeid SYP 212/SYP 215

Vurdering av praktiske studier i psykisk helsearbeid SYP 212/SYP 215 Fakultet for helse- og idrettsvitenskap Vurdering av praktiske studier i psykisk helsearbeid SYP 212/SYP 215 Psykisk helsearbeid praksis Bachelor Sykepleie Student: Kull: Grimstad/Kristiansand: Praksissted:

Detaljer