Livets Ord Min historie

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Livets Ord Min historie"

Transkript

1 Livets Ord Min historie Fredag 19. desember 2014 Innledning Mitt navn er Jon Andersen. Jeg er fra Norge, men for tiden bor jeg i Uppsala i Sverige. Jeg har vært medlem i menigheten Livets Ord siden Jeg har også vært ansatt i menigheten i mange år, først som feltarbeider for Operation Jabotinsky i Russland, så på kontoret i Uppsala, og jeg tilbrakte også et halvt år på Livets Ords kontor i Jerusalem, Israel. Da jeg jobbet for Operation Jabotinsky i Russland, tenkte jeg ofte at Livets Ord kanskje var den beste menigheten i hele verden. Jeg elsker virkelig menigheten min veldig mye, og jeg var så takknemlig fordi jeg kunne jobbe for den. Hvis det hadde vært mulig, hadde jeg vært villig til å jobbe som frivillig for LO i resten av livet. Siden den gang har det skjedd flere negative ting, og dermed er jeg lei meg for å si at dette ikke lenger er sannheten. Jeg kommer nå til å fortelle deg min personlige historie, som på mange måter er en smertefull reise. Jeg vet at dette er en lang historie, men jeg håper at du vil ha tålmodighet med meg og bli med meg på denne reisen. La meg først av alt si at dette dokumentet ikke på noen måte er ment som et personlig angrep på noen personer på Livets Ord. På det personlige plan må jeg si at jeg har et godt forhold til alle mine tidligere medarbeidere og alle pastorer på LO. Alle sammen uten unntak er veldig fine folk, og jeg trives sammen med dem. Mer enn noen andre så gjelder det Ulf Ekman selv. Jeg har truffet og snakket med ham mange ganger de siste 20 årene, og min personlige oppfatning av ham er at han er en skikkelig fin fyr å være sammen med. Jeg kan ærlig talt si at hver eneste gang jeg har møtt ham, har jeg følt meg oppbygget. Hver gang jeg har møtt ham har jeg hatt inntrykk av at han har det som Zeev Jabotinsky ville ha kalt hadar, et hebraisk ord som for Jabotinsky betydde en person med en slags kongelig majestet, en aristokrat, stolt og rakrygget, med gode manerer, «stolt innfor ministre, enkel innfor de fattige». Jeg har forsøkt å ikke nevne folk ved navn, for jeg vil ikke at leseren skal fokusere på andre personer som du kan kritisere. Hvis du kjenner igjen deg selv i denne historien, må du forstå at jeg ikke har noe personlig mot deg. Dette er ikke et angrep på deg, og jeg er ikke sint på deg. Det er nettopp dette som er grunnen til at jeg har skrevet dette dokumentet. Siden jeg vet at det finnes mange bra mennesker på Livets Ord, inkludert pastorene i menigheten, er jeg absolutt sikker på at det finnes et håp om at menigheten kan velge å gå rett vei. Men før det kan sje, må menigheten våkne opp. Jeg tror at hele det siste året har vært ei vekkerklokke for menigheten, og jeg vil hjelpe pastorene og medlemmene på LO å våkne og innse hva som foregår. Og jeg tror at den beste måten å gjøre det på, er å fortelle min historie fra menigheten. La meg også gi deg, leseren, en advarsel før du leser denne historien. Jeg må informere deg om at dette bare er min personlige historie, noe som betyr at du bare får lese en side av saken. Dette er en subjektiv fortelling. I tillegg har jeg ikke all informasjon, og noen ganger har jeg problemer med at jeg glemmer fakta. Hvis du dømmer Ulf Ekman, eller hvem som helst andre, på grunnlag av denne fortellingen her,

2 er det fare for at du kan bli dømt av den store dommeren! Du må ikke bli fristet til å dømme andre personer på grunnlag av fakta som jeg kanskje ikke husker rett etter så mange år. Og når du leser dette, kan du stille deg selv følgende spørsmål: «Hvor mange narkomane er blitt pastorer i Sibir på grunn av meg og det arbeidet jeg har gjort?» Jeg har vært i Sibir, og jeg vet at mange narkomane og andre «tapere» ble pastorer og begynte å tjene Gud på grunn av Livets Ords misjonsarbeid. Hvis ditt liv har gitt mindre frukt enn det som Livets Ord har opplevd, er det kanskje bedre for deg selv at du velger ydmykhet framfor stolthet og kritikk. Fader vår, du som er i himmelen. Led oss ikke inn i fristelse!

3 1: Ungdomstiden Jeg ble født og vokste opp i et kristent hjem i Moss. Det er ikke så mye å fortelle om barndommen før jeg ble tenåring. Da jeg var mellom 15 og 18 år, var jeg deprimert. Selv om jeg var kristen og trodde på Bibelen, så jeg ingen grunn til å leve. Jeg ville ha godtatt det hvis livet mitt hadde vært over i så ung alder. Jeg vet ikke om det var noen som la merke til det, for jeg snakket egentlig bare med en enkelt venn om det. Alt dette endret seg da jeg var 18 år gammel. Den viktigste begivenheten som satte alt på hodet, var en kveld da jeg og et par venner hadde vært på et kristent møte i Sarpsborg. Det var et skikkelig halleluja-møte, og jeg følte meg vel til mote etter å ha vært der. På veien hjem satt jeg i baksetet mens vennene mine satt foran, og vi hørte på veldig høy rockemusikk. Denne gangen var det en sang ved navn «Dancing on the Head of the Serpent» av det svenske bandet Jerusalem som rystet bilen. Mens jeg lyttet til denne musikken, føltes det som om jeg ble omsluttet av et godt nærvær. Jeg følte også at jeg hadde et ord på tunga som jeg ville tale ut. Jeg tok mot til meg og talte ut dette ordet, selv om jeg ikke hadde noen anelse om hvilket språk jeg snakket eller hva det betydde. Umiddelbart etterpå forsto jeg at jeg hadde gjort en stor feil. «Tror du virkelig at det dumme ordet som du talte nettopp nå hadde noe å gjøre med Gud?» sa jeg til meg selv. «Nå holder du på å bli gal. Nå har du mistet forstanden. Du må love deg selv at du aldri gjør dette igjen.» Jeg våget ikke å begi meg inn på flere slike «dumme» eventyr i en eller to uker, inntil jeg var på et bønnemøte der jeg atter en gang følte at jeg hadde et ord på tunga. Jeg la hendene over munnen slik at ingen kunne høre meg, og så talte jeg ut enda et ord som jeg ikke forsto bæret av. Den samme stemmen sa enda en gang at jeg var moden for galehuset. Men siden jeg var ung og dum og ikke hadde mye sunt fornuft, fortsatte jeg med mine lite intelligente språk-eventyr. Noen få uker senere kunne jeg snakke hele setninger på et språk som jeg ikke forsto, og frimodigheten økte inntil jeg sto og skrek hjemme på soverommet. Og da skjedde det noe helt utrolig: Jeg forsto at da jeg skrek ut på dette nye språket, så forsvat faktisk depresjonen! Livet mitt hadde vært overskyet, og jeg hadde ikke sett blå himmel på flere år. Men ved hver eneste skrikende bønnestund spredde skyene seg mer og mer, og snart kunne jeg puste fritt igjen. Jeg er virkelig glad for å kunne si at selv om jeg har møtt motgang og problemer mange ganger etterpå, så har de skyene aldri vendt tilbake. Den samme våren skulle det svenske bandet som jeg snakket om tidligere, Jerusalem, spille på en konsert i Fredrikstad. Vi ville trekke publikum til konserten, så jeg og noen venner gikk på et diskotek i Moss for å dele ut flygeblader. Siden jeg hadde vokst opp i et kristent hjem, hadde det alltid vært forbudt å gå på diskotek, så dette var faktisk første gang jeg gikk inn på en slik plass. Vi ga DJ'en en singel med den samme sangen som jeg nevnte tidligere, «Dancing on the Head of the Serpent», på den ene siden og «Listen to Me» på den andre siden. Atmosfæren ble totalt forvandlet på et øyeblikk da DJ'en skrudde av discomusikken, opplyste om konserten og satte på den singelen som vi hadde gitt ham. Den begivenheten ble starten på en helt utrolig sommer for oss. I løpet av den sommeren delte vi vårt kristne vitnesbyrd med flere hundre mennesker på gatene i Moss. Nesten hver eneste fredag og lørdag kveld var vi ute på gatene og delte evangeliet med ungdommene i byen.

4 2: Livets Ords bibelskole Den samme sommeren besøkte jeg Livets Ord for første gang på Troskonferansen. Jeg nøt av den undervisningen som var der fra slike predikanter som Lester Sumrall, Rod Parsley, Benny Hinn og Ulf Ekman, og jeg likte at de hadde en atmosfære av bønn og lovsang og tro på Guds ord. På den tiden hadde de fleste av vennene mine enten gått på eller planlagt å gå på Livets Ords bibelskole i Uppsala. Men ikke jeg. Jeg hadde ingen slike planer. Bibelskole var ingenting for meg, og hvis jeg hadde ombestemt meg, hadde jeg heller valgt en bibelskole i Norge. Det kommende året gikk jeg i tredje klasse på videregående skole, og i januar fikk vi besøk av representanter for flere universiteter og høyskoler, men jeg likte ingen av de mulighetene som de presenterte. På vei hjem fra skolen den dagen følte jeg med nedslått helt til jeg bestemte meg for å gå på Livets Ords bibelskole. Jeg tok den beslutningen på fem minutter, og jeg vet egentlig ikke hvorfor jeg gjorde det. Jeg bare forsto at det var rett. Jeg studerte på LO i to år, fra 1989 til 1991, og jeg likte den undervisningen jeg fikk. Jeg trodde og var enig med det meste av det jeg hørte. Noe av det jeg likte mest, var seminaret med Sam og Jane Whaley. Jeg var vant til å høre på sanger som «Dancing on the Head of the Serpent» og «To Hell With the Devil», så Whaleys undervisning passet perfekt for meg. Jeg var helt overbevist om at Jesabels ånd og andre demoner var det største problemet som en kristen sto overfor. Senere innså jeg at et menneskes egne synder er det største problemet. Senere måtte jeg skifte mening igjen. Det er egentlig ikke synd som er problemet, for alle mennesker synder. Det virkelige problemet er stoltheten som forhindrer deg fra å omvende deg fra synd. De tre viktigste begivenhetene på bibelskolen var: 1) Skoleturen til Israel i juni 1990, med mer enn 300 andre elever. Dette var første gang jeg reiste til Israel. 2) Den første skikkelige misjonsreisa jeg var på, i april 1991, da en gruppe på 17 personer reiste til Filippinene. 3) Den store israelturen i juni 1991, med mer enn 900 elever og tidligere elever fra bibelskolen. På grunn av disse tre turene forsto jeg at Israel og misjon ville bli en viktig del av livet mitt.

5 3: Hjem til Norge De neste fire årene bodde jeg i Norge og var med i en menighet i Moss. Jeg hadde siviltjeneste i 16 måneder, og jeg tjente i min lokale menighet. Det var en virkelig fin periode i livet. Jeg var involvert i nesten alt som pågikk i menigheten: Søndagsskolen, ungdomsarbeidet, bokhandelen, mixing av lyd, menighetens kontorarbeid, misjonsarbeidet, radioprogrammer, avisartikler og alt som handlet om Israel. Nesten alt det jeg gjorde på Livets Ord senere, var et resultat av det jeg lærte meg i menigheten min i I juli 1993 hadde jeg det praktiske ansvaret for menighetens første misjonsreise til Bulgaria med en gruppe på 27 personer, og i april året etterpå var jeg med på den første offisielle misjonsreisa til Kina. I februar 1994 var jeg guide for menighetens første israeltur med nesten 20 personer.

6 4: På team med Operation Jabotinsky Jeg var skikkelig fascinert av det arbeidet som LO gjorde blant de russiske jødene, det arbeidet som de hadde kalt for «Operation Jabotinsky» for å hjelpe jødiske migranter fra det tidligere Sovjetunionen til Israel. Og i august 1994 ble jeg med Operation Jabotinsky på team for første gang. Vi var en gruppe på sju personer som reiste rundt til fem byer i Russland. Målet med turen var å undervise og forkynne om Israel i russiske menigheter og å overbevise dem om å hjelpe OJ med å føre de russiske jødene til Israel. Det var den første av fem turer til Russland på ni måneder. Siden jeg trodde at dette var noe som Gud hadde kalt meg til, vendte jeg tilbake til Norge etter hver tur og jobbet for å tjene penger til neste tur. Så snart jeg hadde økonomi til å vende tilbake til Russland, reiste jeg igjen. Dette var frivillig arbeid for OJ, og jeg dekket alle utgifter på egen hånd.

7 5: Permanent i Russland I løpet av de ni månedene brukte jeg mye penger og tid på å reise fram og tilbake mellom Norge og Russland. På den tiden jobbet jeg for det meste med å oversette bøker fra engelsk til norsk. Siden man kan gjøre den jobben hvor som helst i verden, forsto jeg snart at jeg kunne gjøre mer for jødene i Russland hvis jeg flyttet til Russland. Dermed avtalte jeg med OJ at jeg ville flytte til Moskva og jobbe for OJ der. En dag i uka skulle jeg oversette bøker, og fire dager i uka skulle jeg jobbe for OJ. Det er vel unødvendig å si at det endte opp med at jeg jobbet mye mer for OJ enn det vi hadde avtalt. Internt innen LO ble jeg kalt for en misjonær, selv om vi aldri brukte det order offentlig for å unngå misforståelser. En jøde vil ofte tro at en misjonær er «en som prøver å omvende meg til kristendommen», og det var ikke det jeg holdt på med. For å unngå slike misforståelser, ble jeg ofte kalt for en feltarbeider. I september 1995 reiste jeg og medarbeider M med et skip fra Stockholm til Helsinki. Vi fortsatte med tog til St Petersburg og videre til Moskva. Den viktigste oppgaven vi fikk før vi reiste til Russland, var å bygge opp et nettverk av russiske menigheter som ville hjelpe oss med å føre de russiske jødene til Israel. Jeg forsto snart at dette ikke var noen lett oppgave. Russland har en historie med flere hundre år av «kristen» antisemittisme. Når du legger 70 år av kommunistisk antisionisme på toppen av det, og når du tilføyer at de fleste menighetene var fulle av folk som hadde vært kristne i noen få måneder, eller maksimalt i tre eller fire år, forstår du litt av bakgrunnen. Mange av de som hørte talene våre om Israel og jødene, hadde aldri hørt et lignende budskap, og det var vanskelig for dem å forstå budskapet. Og vi skulle altså snu opp-ned på flere hundre år med antisemittisme med en tale på 40 minutter! Jeg bodde i Russland i åtte år. Rundt halvparten av tiden bodde jeg i Moskva, men jeg tilbrakte også fem månder i Volgograd, det historiske Stalingrad, og ni måneder i Samara, som tidligere hadde vært en stengt by og som var Sovjetunionens hovedstad i en kort periode under andre verdenskrig. Men den beste tiden var i en periode på mer enn to år da jeg bodde i Sibir, først i byen Irkutsk i Øst-Sibir og så i Novosibirsk, Sibirs «hovedstad». I løpet av disse åtte årene besøkte jeg 99 byer og landsbyer over hele Russland, fra Vladivostok i øst til Vyborg i vest, fra Norilsk i nord til Sotsji i sør. Jeg talte på møter over hele landet, og jeg underviste også på flere bibelskoler. Det er kanskje litt ironisk at da jeg selv gikk på bibelskole i Uppsala, så hadde vi ikke noe separat emne som het «Israel», men 99% av alle mine taler i Russland handlet om nettopp dette emnet. En av de oppgavene jeg likte mest, var å arrangere noe som vi kalte for «fiske-seminarer», der vi utdannet arbeidere og frivillige for OJ. Jeg begynte alltid med bibelundervisning om Israel, og så hadde vi noen leksjoner om Operation Jabotinskys historie og kall og jødisk historie. Vi lærte dem også praktiske spørsmål om hvem som kan immigrere til Israel, hvordan man snakker med jøder, hvordan man hjelper dem praktisk med å flytte, visum og toll-spørsmål, etc. Den nest viktigste oppgaven jeg hadde, var å jobbe med PR. Jeg så raskt at det var stort behov for manualer, brosjyrer, etc., så jeg begynte å jobbe med dette kort etter at jeg kom til Russland. Jeg ble snart OJs uoffisielle PR-mann, og mange av de artiklene og bildene som havnet i Livets Ords nyhetsbrev og Magazinet på den tiden, ble skrevet eller tatt av meg. Men jeg var også involvert i mange andre ting. Jeg arrangerte flere konsertturneer med musikere, sangere og dansere fra Tartu i Estland. Jeg talte til jødiske grupper i synagoger og kultursentre. Jeg var

8 med på å starte opp flyvninger fra Samara og Volgograd til Israel, og jeg besøkte også Sotsji noen ganger for å hjelpe til med det praktiske arbeidet før skipet vårt, Restoration, kunne reise til Israel. Mot slutten av oppholdet i Russland ble jeg forelsket i en vakker russisk kvinne som jeg traff i Det fjerne Østen. Vi giftet oss i Jerusalem i juni 2002, og Ulf Ekman viet oss.

9 6: Ikke så mye luksus Jeg har nå kommet til et punkt der jeg må begynne å forklare for deg noen av de vanskeligste sidene ved livet i Russland. Mye av det som du vil lese om i dette kapitlet, er ting som jeg aldri har snakket med andre om. Men jeg tror at nå er tiden inne til å gjøre det. Du må forstå disse tingene før du kan forstå noe av det jeg vil skrive om senere. Du bør også tenke på at jeg ikke forteller dette fordi jeg er sint på noen på LO, men jeg tror at denne historien må fortelles slik at andre ikke faller i de samme fellene i framtiden. Jeg tror at de fleste kristne innser at mange misjonærer må ofre mye gods og gull for å kunne gjøre jobben sin. Jeg var ikke et unntak til den regelen. Jeg skal nå fortelle deg noen få detaljer om noen av disse prøvelsene. Da jeg ble misjonær for LO, hadde jeg ingen faste givere og ingen lønn. Jeg avtalte med LO at jeg skulle jobbe 80% for OJ og 20% med å oversette bøker, og dette skulle være inntektskilden min. Men siden jeg jobbet mye mer for OJ enn det, hadde jeg ikke så mye tid til å tjene penger, noe som hadde fordelen at jeg kunne reise med en lettt lommebok. Og når du reiser nesten hele tiden, og bærer på bagasje fra plass til plass, lærer du raskt å sette pris på at du ikke har tunge lommebøker i lommene dine. Opprinnelig var jeg frivillig for LO, men noen år senere ble den kontrakten endret retroaktivt til en kontrakt som en ansatt på heltid med 0 i lønn (det skal være null og ikke den 15. bokstaven i alfabetet). Den første avtalen var at LO skulle betale visumkostnader, en helseforsikring og togbilletter i Russland. Men av en eller annen grunn fikk jeg ingen forsikring. Sju måneder etter at jeg ble misjonær, ble jeg ganske syk (delvis fordi balkongdøra på soverommet mitt hadde alvorlige problemer med trekk), og jeg hadde ingen penger til lege eller medisiner. En venn av meg hadde noen kraftige smertestillende piller, og jeg «skrev ut et resept» på en dobbel dose til meg selv. Det var den eneste «legehjelpen» jeg hadde råd til. Opprinnelig betalte ikke LO for hoteller eller måltider. På en av de første turene sammen med medarbeider M, ble det kostbart for oss. Vi besøkte en menighet der vi senere fikk vite at pastoren var med i den lokale mafiaen. Etter at vi hadde vært der noen dager, krevde han at vi skulle betale hotellpriser for sengeplass og måltider som en kvinne i menigheten hadde gitt oss, og til og med betale menigheten fordi staben hadde brukt tid på oss. Nesten hele formuen min forsvant. Den største utfordringen var som regel husleia. Dette var før det fantes nettbanker, og da det var tid for å betale leia, måtte jeg bare reise til sentrum av Moskva og se om jeg fikk ut penger i minibanken. Jeg var ofte nødt til å gå tomhendt bort uten noen anelse om hvordan jeg skulle betale leia. Siden jeg var i en slik situasjon, lærte jeg meg kreativ matlaging. En gang hadde jeg bare en løk og ei flaske ketchup på kjøkkenet. Jeg helte opp ketchupen i ei gryte, skar opp løken i biter og fylte på med litt vann, og så hadde jeg tomatsuppe med løk. I løpet av de kommende årene bedret LO situasjonen min. Etter et år fikk jeg forsikring, de begynte å betale for alle reisekostnader i Russland, og noen få år senere begynte de også å betale husleia. De siste ni månedene jeg bodde i Russland, fikk jeg faktisk SEK 2700 i lønn, så da følte jeg meg som en rik kapitalist. Jeg har lagt merke til at det iblant snakkes om at ansatte på LO ikke har tjänstepension. I løpet av disse åtte årene var jeg registrert med permanent adresse i Russland, så jeg betalte aldri skatt i Norge eller Sverige på den lille inntekten jeg hadde. Noe som betydde at jeg ikke tjente ei krone i inkomstpension fra jeg var 25 til jeg var 33 år gammel.

10 Jeg jobbet ganske mye. Den verste perioden var fra januar til juni i I løpet av denne perioden flyttet jeg fra Irkutsk til Novosibirsk, og jeg startet fem distriktskontorer i fem byer i Sibir. Noe som betydde at jeg måtte reise fram og tilbake mellom alle disse byene der jeg talte og underviste i menighetene, hadde seminarer for arbeidere og frivillige, og lærte opp de ansatte. Disse fem byene lå i fire forskjellige tidssoner. I tillegg reiste jeg ofte til Moskva, som lå tre tidssoner den andre veien. På disse fem månedene hadde jeg ikke mer enn en eller to fridager i måneden. Jeg jobbet ofte opptil 16 timer om dagen. Og jeg tilbrakte mange netter på et tog, et fly eller en flyplass, eller så sto jeg opp klokka tre på natta fordi jeg hadde et fly klokka 6:00. Siden jeg reiste på kryss og tvers over sju tidssoner, hadde jeg nesten konstant jet lag. Noen ganger måtte jeg stille klokka fem ganger i uka. En gang måtte jeg reise fra Novosibirsk til Irkutsk på 24 timer, og den eneste måten jeg kunne klare det, var å fly via Moskva, som var fire timer feil vei. Det er omtrent som å fly fra Oslo til London via Tel Aviv. På slutten av den perioden ble jeg skikkelig syk. Jeg kastet opp og klarte ikke å holde på verken vått eller tørt. Jeg bodde i 15 forskjelllige leiligheter på åtte år, så jeg flyttet i gjennomsnitt etter seks måneder. Da jeg kom til Sibir, flyttet jeg inn i en leilighet for 65 dollar, samtidig som de fleste medarbeiderne mine bodde i leiligheter til mellom dollar. Det var to store fordeler med den leiligheten: 1) Kjøkkenet var fullt av maur, så da jeg kjøpte brød, krøp proteinene inn i brødet mitt helt gratis. 2) Vaskemaskinen kunne også brukes som makulator. I september 1997 seilte jeg sammen med 144 migranter på Restoration fra Sotsji til Haifa. Når OJs arbeidere på heltid reiste på disse enveis turene til Israel, pleide OJ å betale for flybilletten tilbake til Russland pluss penger til å klare seg et par dager i Israel. Så vidt jeg vet var jeg den eneste som jobbet heltid for OJ i Russland, som var nødt til å betale dette selv. Grunnen var at de fleste arbeiderne reiste som oversettere, noe som var en nødvendig oppgave på skipet. Men jeg reiste for å fotografere og skrive for Livets Ords nyhetsbrev, som vi brukte for å samle inn penger til OJ, og for å intervjue noen av de første flypassasjerene som nå bodde i Israel, og denne jobben var ikke nødvendig. Når jeg som utlending reiste rundt omkring i Russland noen ganger i mafia-taxier med flere tusen dollar i kontanter, og noen ganger med fly av ymse årganger endte jeg iblant opp i risikable situasjonen. Jeg vil nå fortelle deg om tre slike begivenheter: I begynnelsen av oppholdet, da jeg nesten ikke forsto noe russisk, skulle jeg møte og hjelpe en jødisk familie som kom med tog til Moskva klokka 4:00 om morgenen. På den tiden av døgnet går det ingen busser eller t-bane. LO betalte ikke for taxi, og jeg hadde ikke råd til å betale taxi selv. Dette betydde at jeg måtte gå til jernbanestasjonen. Heldigvis for meg bodde jeg ganske nær sentrum av Moskva, så jeg hadde bare 11 km å gå til stasjonen. Heldigvis for meg var det en mild desember-morgen i Moskva, og ikke en kald januarmorgen i Sibir. Og heldigvis for meg hadde jeg kjøpt meg en flunkende ny vinterjakke og vinterstøvler bare noen få år i forveien. Jeg gikk hjemmefra klokka 2:00, og cirka klokka 3:15 ble jeg observert av tre politifolk på en ganske så tom gate. De hoppet ut av bilen og løp mot meg mens de skrek: «# {&!» Jeg svarte at jeg ikke forsto russisk. Da rettet en av dem et automatvåpen mot magen min og sa: «# {&! Ra-ta-ta-ta-ta # {&!» Jeg var ikke helt sikker på hva de prøvde å si, men jeg lurte på om «rata-ta-ta» i kombinasjon med et automatvåpen rettet mot magen kanskje var dårlige nyheter. Jeg svarte igjen: «Jeg beklager, men jeg snakker ikke russisk.» Hele situasjonen ble løst da jeg brukte det magiske ordet «passport», som er det samme på russisk og engelsk, og da jeg langsomt skikkelig langsomt åpnet opp jakka og tok passet ut av innerlomma.

11 Jeg satt en gang i et komfortabelt sete på et splitter nytt Tupolev-134 fly fra Samara Airlines sammen med en russisk pastor, og der traff vi på en gruppe sympatiske russiske soldater, som tilfeldigvis var medlemmer av Moder Teresas Fan Club. Alfa-hannen i den gruppa en type på størrelse med King Kong med muskler som var minst halvparten så imponerende som mine muskler var irritert på meg fordi han ville ha plassen min. Han lente seg over mot meg og lovte at han skulle drepe meg da vi ankom bestemmelsesstedet. Heldigvis for meg var det snøstorm, så flyplassen var stengt, vi ble omdirigert til en annen flyplass, besetningen begynte å drikke vodka, og vi kom aldri fram til bestemmelsesstedet! Siden vi aldri kom fram til bestemmelsesstedet, kunne han ikke holde løftet sitt. Flere ganger besøkte jeg Russlands kaldeste region, en republikk fem ganger så stor som Frankrike med en million innbyggere. På en av de turene talte jeg i en menighet i en landsby der ingen utlending, og heller ingen russer utenfra republikken, noensinne hadde talt. En lokal journalist kom for å skrive om begivenheten, og han spurte tolken min hvorfor han alltid sa nøyaktig det samme som jeg hadde sagt: «Hvorfor er du ei nikkedokke for predikanten?» På vei hjem kjørte vi i fire timer gjennom skogen uten å se et eneste hus. Midt i skogen, omtrent klokka 1:00 på natta, traff vi en isflekk, og sjåføren mistet kontrollen over bilen. I en bil uten sikkerhetsbelter seilte vi ut i grøfta i 70 km/t, og jeg ba den korteste og høyeste bønnen jeg noensinne har bedt: «Jesus!» Vi rullet rundt i grøfta, bilen ble fylt av snø, og det føltes som om vi satt i en vaskemaskin. Da bilen stoppet, spurte vi hverandre om vi var OK, og så klatrer vi ut av bilen. Vi gikk opp til veien igjen og så et par frontlykter som var på vei mot oss. Da vi stoppet bilen, oppdaget vi til vår store glede at det var en tauebil! Han tauet bilen vår opp på veien igjen. Heldigvis for oss var dette en solid russisk bil, og ikke noe japansk skrot, så skaden var begrenset. Men frontruta var knust, så vi hadde meget effektiv air condition på de siste 70 kilometerne. Vi stoppet ofte for å gå ut av bilen og hoppe rundt i den varme lufta utenfor bilen (tro det eller ei, men det var faktisk mye varmere utenfor enn inne i bilen), så da fikk vi gratis trim! Da vi kom tilbake til sivilisasjonen og undersøkte oss selv, oppdaget de to andre at de hadde noen små skader, men jeg fant ikke et eneste blåmerke noe sted på kroppen. Som jeg allerede har fortalt deg, giftet jeg meg med ei russisk kvinne i juni 2002, og vi bodde sammen i Moskva i ett år. De tre foregående årene hadde nesten all min inntekt vært fra to månedlige givere som ga henholdsvis NOK 1500 og NOK 500 per måned. Men den største giveren ble dessverre nødt til å avslutte sin gode gjerning i juli 2002, noe som betydde at de første månedene som jeg var gift, hadde vi 500 kroner i inntekt i måneden, og vi bodde i Moskva, som er en av verdens dyreste byer for utlendinger. Situasjonen ble ikke noe bedre da kona fikk store smerter i ryggen, og etterhvert kunne hun nesten ikke gå. Hun måtte bli i senga nesten hele dagen. LO hadde betalt en medisinsk forsikring for meg, men den forsikringa var ikke gyldig for kona siden hun ikke var skandinavisk statsborger. Og siden hun kun hadde en midlertidig registrering i Moskva, hadde hun ikke rett til gratis legehjelp der. Det ville ha kostet oss 100 dollar å få tak i en bra lege, men det hadde jeg ikke råd til. Så dermed ble jeg hjemme og tok hånd om henne. LO kunne selvfølgelig ha gjort mye for å hjelpe oss. Det var faktisk flere leger som var medlemmer i menigheten. Men vi fikk aldri noen hjelp. Senere innså jeg at dette ikke kunne fortsette, og jeg bestemte meg for å låne penger fra OJ (jeg hadde en separat kasse med flere hundre dollar som tilhørte OJ). Jeg hadde ingen anelse om når jeg ville klare å betale tilbake pengene, men jeg kunne ikke bare se på at kona var sjuk. Jeg bestemte meg også for å tjene litt penger, så jeg begynte å oversette ei bok. De neste tre ukene var jeg opptatt med å oversette den boka slik at jeg kunne betale tilbake gjelda til OJ og få rettet opp

12 økonomien igjen. Så man kan si at på grunn av konas helse og vår økonomi, så jobbet jeg veldig lite for OJ i løpet av fem uker. På slutten av den perioden mottok jeg en klage på at jeg ikke gjorde jobben min i OJ, at jeg hadde kjøpt en helt ny datamaskin og installert den på kontoret, men jeg brukte den ikke.

13 7: Utfordringer i arbeidet Jeg vil nå fortelle om noen av de utfordringene som jeg møtte i Russland. Jeg tror at dette vil gi deg et glimt av hvordan LO fungerer, og dette er nødvendig hvis du skal forstå det jeg skriver om senere. Utfordring A: Bygge nettverket Den viktigste oppgaven jeg hadde i OJ, var å bygge et nettverk av russiske menigheter som skulle hjelpe jødene til Israel. Jeg oppdaget at det ofte var enklere å jobbe med små menigheter som aldri hadde hatt noen kontakt med LO, enn store menigheter der pastoren var en personlig venn av Ulf Ekman eller Carl-Gustaf Severin eller noen andre av dem som satt på toppen på LO. Årsaken til dette er ganske enkelt at den russiske mentaliteten er veldig hierarkisk. De pastorene som var vant til å lytte til Ekman og Severin, hadde ingen grunn til å høre på en ukjent «Jon Andersen.» I begynnelsen av oppholdet i Moskva, var de to første radene på LO forbeholdt heltidspredikanter. Og selv om jeg talte i mer enn 100 menigheter over hele Russland, betraktet menigheten meg mer som en praktisk «reisebyrå-agent» enn en predikant. Samtidig som de pastorene som var personlige venner av Ekman og Severin ikke så noen grunn til å høre på denne norske reisebyrå-agenten som satt på den 25. raden, hadde jeg ikke dette problemet da jeg besøkte menigheter som ikke hadde noe forhold til LO. (Men jeg må tilføye at dette endret seg til det bedre mot slutten av oppholdet i Russland.) Jeg var frustrert over dette problemet. Vi hadde et problem der en stor del av OJs nettverk besto av menigheter som ikke hadde noen kobling til LOs misjonsarbeid, mens flere av de største LOmenighetene i Russland ikke jobbet for OJ. En gang da alle ledere i OJ var samlet i Rostov, snakket jeg med medarbeiderne mine om dette. Jeg sa at siden disse pastorene bare hører på Ekman og Severin, bør løsningen være at Ekman snakker med dem om dette på en konferanse. Jeg foreslo at vi burde skrive et brev til Ekman og forklare problemet for ham, og kanskje foreslå noe som han kunne gjøre for å hjelpe oss. Vi hadde en lang diskusjon, og det endte med at de nektet å gjøre det. Mitt inntrykk var at de var redd for å gjøre noe som kunne oppfattes som opprør mot Ekman hvis vi prøvde å fortelle ham hva han burde gjøre. Så langt jeg vet, fikk Ekman aldri vite om dette problemet, og dermed kunne han heller ikke hjelpe oss med det. Dette var et resultat av den pyramide-tanken, eller «ovenfra og ned», som har eksistert på LO. Jeg tror på at man skal ha respekt for sin pastor, men den respekten har iblant blitt frykt for pastoren. I denne situasjonen ble arbeidet skadelidende på grunn av den frykten. Utfordring B: Å få resultater Dette problemet som jeg skal forklare for deg, er litt mer komplisert og en lengre historie, men du må forstå dette hvis du skal forstå hva som skjedde senere. De første to årene jeg var i Russland, arrangerte vi flere konsertturneer med et team fra Tartu, Estland. Jeg tror at jeg jobbet mer med disse turneene enn noen andre innenfor OJ. I de fleste byene hadde vi to konserter: En konsert for de lokale jødene, der vi oppmuntret dem til å flytte til Israel. Og et konsert-møte i en kristen menighet, der noen fra LO talte om hvorfor kristne skulle hjelpe jødene.

14 Det var veldig gøy å jobbe med disse konsertene (det var noe av det mest interessante jeg gjorde i Russland), men dessverre så vi lite frukt fra konsert-møtene i de kristne menighetene. Et eksempel på dette er menighet V. Den menigheten hadde rundt 1000 medlemmer, og pastoren hadde gått på LOs bibelskole i Moskva. Vi hadde faktisk to konsert-møter i den menigheten. Men selv om jeg besøkte V mange ganger, skjedde det veldig lite der. Etter at predikant C hadde talt på et møte, sa en av medlemmene til medarbeider R: «Vi forsto ingenting av det han sa.» For mange kristne var det vanskelig å forstå budskapet om Israel. I 1998 begynte jeg å legge mer vekt på å forkynne og undervise Guds ord, slik at folket skulle forstå budskapet. Den første menigheten jeg besøkte etter å ha gjort denne endringen, var P, som hadde 40 medlemmer, og som ikke hadde hatt kontakt med LO tidligere. Jeg forkynte for hele menigheten en helg, og de forsto budskapet. På en måned etter dette hadde menighet P med 40 medlemmer gjort mer for sine lokale jøder enn menighet V med 1000 medlemmer hadde gjort på to år. De neste årene prøvde jeg å forkynne og undervise om Israel så mye som mulig i menigheter og på bibelskoler, og jeg så at Guds ord ga frukt på mange plasser. Jeg begynte å gjøre denne jobben i Sibir i mai To år senere hadde jeg en samling for alle arbeidere i Sibir. Da vi oppsummerte situasjonen, oppdaget vi at OJ i Sibir hadde mer enn 100 arbeidere og frivillige. Det var mer enn 50% av hele OJs mannskap i hele Russland. Eller for å si det på en annen måte: De regionale kontorene i Moskva (som hadde eksistert i sju år), i Sotsji/Rostov (som hadde eksistert i seks år) og i Samara (som hadde eksistert i fire år) hadde færre frivillige sammenlagt enn det regionale kontoret i Sibir hadde etter kun to år. Omtrent samtidig begynte noen av medarbeiderne mine å legge planer på en ny konsertturne. Jeg hadde inntrykk av at de gjorde mange av de samme feilene som jeg hadde gjort med konserter fire år i forveien, og jeg var bekymret for at de ikke ville få så mye frukt. Dermed sendte jeg flere e-brev der jeg prøvde å forklare at de først av alt måtte sende ut predikanter for å forkynne Guds ord til menighetene, og når menighetene forsto budskapet, da var de tid for å begynne med konserter. Men ingen hørte på meg. Senere samme år hadde vi et møte for OJs ledere i Moskva. Jeg prøvde å gi dem det samme budskapet muntlig, men medarbeider S mente: «Det er slik entusiasme på konsertene, og entusiasmen vil sette menighetene i brann for Israel.» Jeg prøvde å argumentere med at entusiasme ikke gir langvarig frukt, at bare Guds ord kan gjøre det, og at LOs visjon ikke er å «gjør mitt folk entusiastiske og sende dem ut i seierrik strid for meg». Da lanserte medarbeider S et personlig angrep på meg og mine motiver og hevdet at jeg gjorde dette fordi jeg ikke forstår teamwork og at jeg bare vil reise og forkynne selv. (Etter min mening betyr teamwork at man er villig til å lytte til noen som har mer erfaring enn du har, og på den tiden hadde jeg kanskje mer erfaring med konserter enn noen andre innenfor OJ. Teamwork betyr også at du ikke lanserer personlige angrep på dine medarbeidere når du går tom for argumenter.) Jeg var sjokkert over det angrepet og også overrasket over at alle ledere for OJ var til stede, men at ingen av dem snakket ut mot dette angrepet. (Etter min mening betyr teamwork at du prøver å forhindre en medarbeider fra å lansere personlige angrep på en annen medarbeider.) Så fra da av, holdt jeg munn. De hadde flere turneer og var veldig entusiastiske. Et år senere begynte medarbeider H å reise rundt til de menighetene der disse konsertene hadde vært. En gang som han bodde i min leilighet i Moskva, sa han til meg: «Jeg har hørt så mange gode rapporter om konsertene, men når jeg besøker menighetene, finnes det ingen frukt. Det er som om konsertene aldri har eksistert.» Jeg var ikke overrasket over den rapporten i det hele tatt. Og nå kommer jeg til hele poenget med denne lange historien: Dette var, så langt jeg husker, første gang på LO som jeg ble anklaget for ikke å forstå teamwork. Og fra da av hadde jeg inntrykk av at jeg var «brennmerket» innenfor LO som en som ikke forstår teamwork. Og flere ganger endte jeg opp i situasjoner der mine medarbeidere på LO ikke hørte på hva jeg sa fordi de allerede hadde bestemt seg for at jeg ikke forsto teamwork! (Jeg skal fortelle om en av disse episodene senere.)

15 8: Mellomspill i Sverige Sommeren 2003 flyttet jeg til Uppsala med ei gravid kone. Vi hadde en sikkelig feit bankkonto med minst NOK 300, og vi trengte en leilighet. Den første vi så på kostet SEK 3000 per måned, og eieren ville ha SEK 6000 i depositum. Det var litt mer enn det vi hadde råd til. Det endte med at vi måtte låne penger for å få et sted å bo. En måned etter at vi flyttet, fortalte en av sjefene mine meg at LO faktisk betaler tre månedslønner eller SEK til misjonærer som kommer hjem. Det hørtes veldig bra ut, men jeg hadde lært meg at det som høres for bra ut til å være sant, er som regel nettopp det. Jeg minnet ham om at vi bare skulle bo i Sverige i ett år, og så skulle vi etter planen flytte til Israel. Da sa han at LO i hvert fall ville betale to månedslønner, eller SEK Det sluttet med at jeg fikk SEK brutto. Det var halvparten av hva jeg opprinnelig var blitt lovt, men jeg kunne jo betale tilbake gjelden. I ett år jobbet jeg 50% på LO og 50% for en vanlig arbeidsgiver på Stockholm Arlanda flyplass. Det var på denne tiden som jeg startet opp e-nyhetsbrevet Israelrapport. Jeg utformet nyhetsbrevet på grunnlag av mitt eget personlige nyhetsbrev som jeg hadde mellom 1997 og 2001, som på slutten hadde rundt 2000 abonnenter over hele verden. Fra Israelrapport ble lansert i januar 2004 og inntil juni 2006, var jeg nyhetsbrevets eneste skribent.

16 9: Et halvt år i Israel Fra august 2004 til februar 2005 bodde vi i Jerusalem, der jeg jobbet som journalist for LOs kontor i Ein Kerem. Dette var på mange måter en vanskelig tid både personlig for vår familie, og profesjonelt angående arbeidet. Jeg vil nå forklare noen få ting som skjedde i Israel: På sommeren 2004, rett før vi flyttet til Israel, hadde jeg bare fri fra jobben i ei uke. Når du leser kapittel 6 og tenker på hva jeg hadde vært igjennom de siste ni årene, og hva kona mi hadde vært igjennom siden hun giftet seg med meg, innser du kanskje at et menneske ikke kan fortsette å jobbe på den måten i all evighet. Når du jobber så mye og lever et så slitsomt liv som vi hadde gjort de siste årene, vil du før eller senere komme til et punkt der du må begynne å leve et «normalt» liv med 40 timers arbeidsuke og fem ukers ferie. Ellers kommer kropp og sinn til slutt å kollapse. Til og med verdslige arbeidsgivere forstår dette. Staben på kontoret jobbet mandag-fredag, med lørdag og søndag som fridager. Det var et stort problem for meg, for jeg jobbet som journalist, og søndag er den viktigste «nyhetsdagen» i Israel. Noe som betyr at jeg jobbet seks dager i uka de første to ukene. Jeg spurte om jeg kunne ta en dag fri som kompensasjon for de dagene jeg hadde jobbet, og fikk nei. Jeg spurte også om muligheten til å ta en eller to dager «föraldraledig» (noe som betyr at Försäkringskassan betaler lønna istedenfor arbeidsgiveren), men fikk nei. En av mine sjefer snakket med meg og sa: «Det vi vil se fra deg nå er at du er villig til å ofre.» Det er ikke nødvendig å si at den personen som sa dette, ikke hadde jobbet åtte år gratis for LO. Da jeg jobbet for OJ i Russland, var A en av mine nærmeste medarbeidere. Da vi flyttet til Israel i 2004, hadde han også flyttet dit, så en tirsdag kveld inviterte vi ham og familien hans til å komme og spise middag klokka 18:30. Klokka 17:00, da jeg var ferdig på jobben og skulle gå fra kontoret, sa en av sjefene mine: «Vi inviterer alle til å komme og spise potetgull og se på en film klokka 18:00 i kveld.» Jeg forklarte at jeg ikke kunne komme siden vi hadde invitert A og familien hans på middag. Noen få dager senere ble jeg irettesatt av en annen sjef fordi jeg hadde invitert A på middag. «Du må forstå at du må prioritere fellesskapet med de andre arbeiderne på kontoret.» Personlig var jeg overrasket over at sjefen ikke tok ansvar fordi han hadde kommet med sin invitasjon så seint bare en time i forveien og isteden skyldte på meg at jeg ikke hadde rett prioriteter. Både jeg og kona følte det som om vi hadde havnet i en sekt, og vi inviterte aldri mer noen til middag hos oss. Vi kom til Israel på slutten av en lang terrorkrig der selvmordsbombere sprengte seg i lufta på busser og restauranter over hele Israel. Og da vi kom til Israel, fikk vi høre at de hadde en regel for utenlandske arbeidere på kontoret om at de ikke hadde lov til å reise med buss i Israel fordi det var farlig. Isteden burde vi reise med taxi, for det skulle være mye tryggere. Husk dette: I løpet av de åtte årene jeg var i Russland, kan du si at jobben min var å gå til de russiske jødene og gi dem et budskap om å flytte til Israel enten ved at jeg talte til dem direkte, eller ved at jeg trente russiske frivillige til å gjøre jobben. Budskapet til de russiske jødene var mye av det samme som Zeev Jabotinsky hadde sagt til jødene i Polen får Holocaust: Pass dere for russisk antisemittisme, Israel er mye tryggere, Israel er hjemlandet deres, så flytt til Israel! Og da jeg gjorde denne jobben i det «farlige» Russland, så hadde jeg ingen regler som sa at jeg ikke hadde lov til å være «i fare» sammen med de lokale jødene. Det var tvert imot slik at da jeg hadde ansvaret for flyvninger i bl.a. Samara, så var det min jobb å transportere jødene trygt til flyplassen.

17 Det er bare Gud som vet hvor mange som faktisk flyttet til Israel på grunn av det budskapet jeg ga dem, men vi snakker sannsynligvis om flere hundre mennesker. Mange av disse var relativt fattige i Israel (som immigranter ofte er over hele verden), og de måtte reise med buss for å komme på skolen eller jobben eller til supermarkedet. Og nå som jeg kom til Israel, fikk jeg høre at jeg ikke fikk reise med de samme bussene som disse menneskene som jeg hadde brakt til Israel reiste med hver dag, selv om det var jeg som hadde oppfordret dem å flytte til Israel for deres egen sikkerhet. I Russland talte jeg om Rut i mange menigheter, og jeg fortalte dem at Rut var villig til å holde seg til jødene selv om hun ville dø. «Der du dør, vil jeg dø, og der vil jeg begraves. Måtte Herren la det gå meg ille både nå og siden hvis noe annet enn døden skal skille meg fra deg!» (Rut 1:17.) Jeg ledet også kristne i bønn og oppfordret dem til å be det samme som Rut hadde sagt. Og nå var jeg selv i Israel, og det var forbudt for meg å reise med buss sammen med de israelske jødene fordi det var for farlig å være sammen med dem i prøvelsens stund! Dette var en stor overraskelse, og jeg hadde ikke forventet meg at det ville være slik å jobbe for LO i Israel. Jeg sa til en av sjefene mine at det var for dyrt for oss å reise med taxi (noe som var en del av sannheten) og fortsatte å reise med buss hele tiden jeg var der. Det var både fordeler og ulemper ved den leiligheten som LO hadde leid for oss. Det største problemet var beliggenheten. Den lå på bunnen av en av de bratteste bakkene i Jerusalem, og der nede fantes det bare hus. Når jeg var på jobben, hvis kona mi ville ta med vår ett år gamle sønn på en lekeplass, eller hvis hun ville gå og kjøpe melk og brød, måtte hun klatre oppover den bratte bakken i 30 graders direkte solskinn og skyve barnevogna foran seg. Hun hadde ikke så lyst til å gjøre det, så dermed satt hun for det meste hjemme og var veldig isolert da vi bodde i Israel. Saken er den at LO visste om dette problemet da de leide leiligheten for oss, men de brydde seg ikke fordi de uansett hadde denne regelen om at man måtte kjøre taxi og ikke buss. Så det forbudet hadde den bieffekten at den forhindret kona mi fra å ta med sønnen vår til en lekeplass, og leiligheten ble som et fengsel for henne. Du forstår kanskje at vi snart følte oss utmattet, og vi lurte på hvor vi hadde havnet. Dette var ikke det vi hadde forventet oss. En dag snakket en av sjefene med meg og sa at han hadde lagt merke til at det virket som vi ikke var særlig glade. Han fortalte meg at da han kom til Israel, hadde han det tøft den første måneden, han måtte bo i en fremmeds hus inntil han fant sin egen leilighet (Ulf Ekmans hus), han jobbet lenge hver dag, men allikevel var han så glad fordi han hadde fått lov til å være i Israel. Og han forsto ikke hvorfor vi ikke hadde den samme gleden. Når han snakket, lurte jeg på om dette faktisk skjedde på ordentlig. Denne personen hadde ikke bodd åtte år i Russland. Han hadde ikke bodd i en sibirsk leilighet til 65 dollar. Han hadde aldri mottatt mordtrusler fra en gruppe russiske soldater. Han hadde ikke jobbet 16 timer om dagen, 29 dager i måneden, og krysset tidssoner inntil fem ganger i uka. Jeg hadde på vegne av LO levd et veldig slitsomt liv de siste 10 årene, og allikevel hadde jeg inntrykk av at han snakket om seg selv om en stor troshelt fordi han ikke mistet troen og gleden da han var nødt til å lide i Ulf Ekmans hus i en måned. Det som skjedde med arbeidet, var også skuffende. Noen måneder før jeg flyttet til Israel, traff jeg Ulf Ekman på Arlanda flyplass, og han fortalte at da jeg kom til Israel, skulle jeg jobbe på å fylle skandinaviske kristne aviser med bra artikler om Israel. Men da jeg kom til Jerusalem, fikk jeg høre at det ikke var så viktig å skrive for aviser. Jeg skrev noen artikler for noen skandinaviske aviser da jeg var der, og planen var at avisene skulle betale LO for hver artikkel. Jeg hadde vært freelanceskribent tidligere, og jeg visste at for å få betalt, måtte jeg holde orden på alle artikler og bilder som de brukte. Jeg snakket med en sjef om det, men han

18 sa at jeg ikke trengte å bekymre meg for det. Fem måneder senere, etter at jeg hadde skrevet en rekke artikler, så ble det mitt problem. Sjefene mine ba meg om å kontakte en redaktør og løse problemet. Jeg svarte at jeg allerede hadde fortalt dem hvordan dette skulle gjøres for flere måneder siden, og at dette var feil måte å gjøre det på. Men de hørte ikke på meg og insisterte på at jeg skulle gjøre det slik de ville det. Dermed skrev jeg til redaktøren og fikk nøyaktig det svaret som jeg visste jeg ville få. Så langt jeg vet, fikk LO aldri noen penger for de artiklene. Når jeg ser tilbake, tror jeg at dette var en tragedie. Hvis de hadde latt meg skrive flere artikler, og hvis de hadde hørt på meg om hvordan de skulle få betalt for artiklene, kunne de faktisk ha tjent penger på å ha meg der. På sommeren 2004 hadde vi et seminar i Uppsala for folk som ville hjelpe til med å skrive leserbrev til skandinaviske aviser som hadde negative artikler om Israel. Da jeg kom til Israel en måned etterpå, ville jeg skrive et brev til dem så snart som mulig for å få satt igang verket. Men R fortalte meg: «Du kan ikke gjøre det før vi har snakket med M om det, og han er altfor opptatt nå, så du må vente.» Jeg ventet og ventet, og jeg prøvde å påskynde prosessen flere ganger. Jeg prøvde å fortelle R at jeg hadde litt erfaring med nettverksbygging fra Russland, og jeg har sett at man må smi mens jernet er varmt. Men R insisterte på at jeg måtte vente. Etter fem måneder kunne jeg til slutt sitte ned sammen med R og M og snakke om situasjonen. Jeg fortalte M at R hadde sagt at jeg måtte vente, og jeg var ikke særlig glad for det. Da svarte M: «Du kunne ha kommet og snakket med meg om det når som helst, du skulle ikke ha ventet. Jeg har hørt rapporter fra Russland om at du ikke forstår teamwork, og jeg tror at det er grunnen til at du ventet, at du ikke forstår teamwork.» Jeg var målløs. Her satt jeg og fortalte M mens R var nærværende at R hadde gitt meg direkte ordre om å vente, og 20 sekunder senere kommer M med konklusjonen at jeg ventet fordi jeg ikke forsto teamwork. Hvordan er dette mulig? For meg virker det som om problemet var at M hadde hørt sladder fra Russland, og på grunnlag av dette hadde han allerede bestemt seg hva problemet var før samtalen, og dermed hørte han aldri på hva jeg sa. Det er etter min mening dårlig teamwork. Etter den samtalen forsto jeg mer eller mindre at det ikke er noe poeng i å jobbe for LO lenger, for jeg hadde kommet til et punkt der ingen hørte på et eneste ord jeg sa, og jeg fikk ikke utrettet noe på den måten. En siste historie fra Israel: En dag fikk jeg en telefon fra en sjef: «Ulf og Birgitta har bestemt at vi alle skal gjøre X, så dere må også gjøre det.» Jeg forklarte at det var umulig for oss, men han var ubøyelig siden dette kom fra toppen. Alle ordre fra Ekman må adlydes. Men siden kontoret i Israel var såpass lite, ringte jeg til Birgitta selv og snakket med henne om det. Da jeg forklarte situasjonen for henne, forsto hun umiddelbart og sa at det var OK å endre på det for oss. Det var lett å løse det problemet i Jerusalem, og Birgitta viste stor forståelse. Men jeg har ofte tenkt: Hva hvis samme situasjon hadde oppstått i Uppsala, der det finnes flere hundre ansatte og du ikke kan ringe og snakke med pastoren? Noen ganger tror jeg at menneskene rundt Ulf og Birgitta tar det som de sier, på litt for mye alvor, og det kan skape problemer.

19 10: Tilbake til Sverige I februar måtte vi reise tilbake til Sverige for å fornye våre israelske visa. Dette er egentlig en lang historie, men jeg vil ikke begi meg inn på den. Kort sagt kan man si at vi hadde planer på å bli i Sverige i to uker, men det endte med at vi var der i mer enn en måned, fordi visumet ikke var klart ennå. Tre personer ga meg informasjon som tydet på at visumet snart ville være klart. I mellomtiden hadde vi ingen permanent bolig i Sverige, så vi flyttet rundt fra plass til plass og bodde noen få dager på hver plass der vi kunne bo. Å flytte rundt på den måten, var ganske slitsomt både for helsa og for økonomien. Etter mer enn en måned fikk vi til slutt vite at kontoret i Israel ikke engang hadde søkt på visum for oss! Den informasjonen som jeg hadde fått fra tre personer, var feil, og den eneste personen som hadde rett informasjon, hadde vært tyst som en østers i mer enn en måned. Omtrent på den tiden fikk jeg et sammenbrudd. Man kan si det slik at jeg fikk rett inn i en vegg. All fysisk, mental og økonomisk stress fra de siste 11 årene ble bare for mye. I de neste to månedene hadde jeg mange symptomer på influensa selv om jeg ikke hadde influensa i det hele tatt. Jeg skalv, og jeg har aldri følt meg så dårlig rent fysisk som jeg gjorde da. Da jeg var så sjuk, fikk jeg lov til å ta ferie. Men bare mandag-onsdag to uker på rad. Jeg måtte komme tilbake på jobb på torsdag og fredag hver uke, så jeg kunne skrive og sende ut Israelrapport. Den første uka gikk det bra, bortsett fra at jeg skalv, svettet og frøs om hverandre hele tiden som jeg var på jobb de to dagene. Den andre uka var litt mer problematisk, for kona mi ble også sjuk. Hun fikk et virus og hadde feber på nesten 40, og hun ble ikke bedre. Og nå hadde vi nesten ingen kontanter, ingen penger på den ene telefonen vi hadde, og veldig lite bensin i bilen, så det var ikke lett å få tak i en lege. På torsdag var hun fortsatt sjuk, og hun klarte ikke å ta hånd om en 18 måneder gammel sønn mens jeg gikk på jobben for å skrive Israelrapport. Det finnes minst tre svenske lover som ga meg rett til å bli hjemme og passe på sønnen min, så jeg sendte et e-brev til en sjef og fortalte ham at jeg ikke kunne jobbe og tok «tillfällig föräldrapenning för vård av barn». Kort tid etterpå fikk jeg en telefon: «Du kan ikke gjøre det. Du må komme på jobben. Hvis kona di er sjuk, må du finne noen andre som kan passe på barnet. Når du har en jobb, så må du gjøre jobben din.» Det spilte egentlig ingen rolle hva han sa, for det var rett og slett umulig for meg å gå på jobben. (Her må jeg bekjenne en synd: For to år siden, da Ulf Ekman fikk samme problemet og alle i menigheten syntes synd på ham og ba om at han skulle bli frisk, så ba jeg ingenting i det hele tatt. Da jeg var i samme situasjon, og både jeg og kona var sjuk, og vi ikke hadde noen som kunne hjelpe oss, så fikk ikke jeg lov til å være hjemme fra jobben.) På våren 2005 hadde vi det tøft økonomisk, så for første gang i livet måtte jeg ta opp lån i en bank. Og i juni sluttet jeg som heltidsansatt på LO. I løpet av de 10 årene jeg hadde jobbet som heltidsansatt for LO, hadde jeg flyttet 29 ganger! I løpet av disse ti årene hadde jeg dessuten tjent inn inkomstpension på en lønn på cirka SEK , men ingen tjänstepension.

20 11: Freelancer for Israelrapport Det neste året skrev jeg Israelrapport som freelancer hjemmefra samtidig som kona gikk på bibelskolen. Jeg jobbet også rundt 50% på Arlanda. Men i tillegg til å skrive Israelrapport, endte det også med at jeg gjorde mye som ikke var en del av avtalen vår, slik som å samle alle oversettelser av nyhetsbrevet og sende det ut til abonnentene. Og jeg fikk ingen lønn for den jobben. Og selv om jeg flere ganger minnet LO om behovet for å finne noen andre til å gjøre det, så skjedde det ingenting. Etter å ha gjort dette et halvt år, hadde vi det tøft økonomisk igjen. Vi hadde cirka SEK 600 til mat i tre uker, til en familie som besto av en mann i arbeid, en to år gammel sønn og ei gravid kone. Jeg regnet også ut at den ekstra jobben jeg hadde gjort for LO det siste halvåret, betydde at jeg hadde tapt cirka SEK i tapt arbeidsinntekt. Dermed skrev jeg til LO og spurte om de kunne kompensere meg for noe av den ekstra jobben jeg hadde gjort. Svaret var: «Du må forstå at når du er med i en menighet, så får du ikke betalt for alt det du gjør i menigheten. Du må noen ganger gjøre ting gratis.» Når man har jobbet gratis i åtte år, er det ikke så veldig koselig å få et slikt brev. Det endte med at de betalte meg en liten sum for den ekstra jobben jeg hadde gjort, og noen uker senere fikk jeg sparken. Så i juni 2006 skrev jeg min siste utgave av Israelrapport, og fra da av har jeg ikke vært ansatt på LO. Du ville kanskje forvente deg at en person som har gitt 12 av de beste årene av livet sitt for en menighet inkludert at han har risikert livet i Russland vil få en eller annen form for takk for det han har gjort. Kanskje en epost eller et SMS med teksten: «Takk for en bra jobb!» Det er ikke så dyrt å sende epost. Men det skjedde ikke.

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Den barmhjertig samaritan har igrunnen fått en slags kjendisstatus. Det er iallfall veldig mange som har hørt om ham.

Detaljer

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell.

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell. Preken 3. februar 2013 I Fjellhamar kirke Kristi forklarelsesdag Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Lukas I det 9. Kapittel: Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok

Detaljer

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO Bilde 1 Hei! Jeg heter Mirjam. Jeg er seks år og bor i Kairo. Bilde 2 Kairo er en by i Egypt. Hvis du skal til Egypt, må du reise med fly i syv timer. Bilde 3 Det er et

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål!

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål! Jesus som tolvåring i tempelet Lukas 2, 41-52 Alternativ 1: Rollespill/ dramatisering Sted: Nasaret (plakat) og Jerusalem (plakat) Roller: Forteller/ leder Jesus Josef Maria Familie Venner Lærer FORTELLER:

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil Anne-Cath. Vestly Åtte små, to store og en lastebil Åtte små, to store og en lastebil Det var en gang en stor familie. Det var mor og far og åtte unger, og de åtte ungene het Maren, Martin, Marte, Mads,

Detaljer

Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes

Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes 1 Bibelversene er fra: Bibelen Guds Ord. Bibelforlaget AS. Copyright av

Detaljer

Nyheter fra Fang. Den Hellige Ånd falt. To uker før pinse hadde vi en pinseopplevelse med staben vår.

Nyheter fra Fang. Den Hellige Ånd falt. To uker før pinse hadde vi en pinseopplevelse med staben vår. Nyheter fra Fang Den Hellige Ånd falt To uker før pinse hadde vi en pinseopplevelse med staben vår. Denne uken hadde vi først et amerikansk ektepar som underviste. Da de skulle be for staben vår spurte

Detaljer

Et lite svev av hjernens lek

Et lite svev av hjernens lek Et lite svev av hjernens lek Jeg fikk beskjed om at jeg var lavmål av deg. At jeg bare gjorde feil, ikke tenkte på ditt beste eller hva du ville sette pris på. Etter at du gikk din vei og ikke ville se

Detaljer

Hva gjorde du i hjemlandet ditt? Gikk du på skole? Jeg var liten da jeg måtte forlate Bhutan. Jeg var ikke gammel nok til å begynne på skole.

Hva gjorde du i hjemlandet ditt? Gikk du på skole? Jeg var liten da jeg måtte forlate Bhutan. Jeg var ikke gammel nok til å begynne på skole. Intervju med Devi Charan Chamlagai Presentasjon Hvordan introduserer du deg? Navnet mitt er Devi Charan Chamlagai, og jeg er 24 år. Dette er mitt fullstendige navn. Jeg bruker dette navnet overalt. Jeg

Detaljer

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel:

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel: Preken i Fjellhamar kirke 10. januar 2010 1. s. e. Kristi Åpenbaringsdag Kapellan Elisabeth Lund Noe nytt er på gang! Nå er jula over, og vi er i gang med et nytt år. Jesusbarnet har blitt hjertelig mottatt

Detaljer

d Mitt nye eventyr og utfordringer d

d Mitt nye eventyr og utfordringer d DESEMBER 2015 d Mitt nye eventyr og utfordringer d Nå nærmer julen seg med stormskritt, og selv her i Nord-Thailand er nettene kalde nå. Det er ikke bare julen som nærmer seg, men det er heller ikke så

Detaljer

dem ved veikanten. (Matt 21,19) Men dette fikentreet var plantet i en vingård og hadde dermed fått ekstra god pleie. Det er tydelig at Jesus tenker

dem ved veikanten. (Matt 21,19) Men dette fikentreet var plantet i en vingård og hadde dermed fått ekstra god pleie. Det er tydelig at Jesus tenker Januar 1. JANUAR Da han hadde åpnet boken, fant han stedet der det står skrevet: Herrens Ånd er over meg, for han har salvet meg til å forkynne evangeliet for fattige. Han har sendt meg for å forkynne

Detaljer

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman Du glemmer ikke, men noe klangløst tar bolig i deg. Roland Barthes Jeg ville kaste nøklene om jeg kunne, men jeg kommer alltid tilbake til de låste dørene for å åpne rom etter

Detaljer

Eventyr og fabler Æsops fabler

Eventyr og fabler Æsops fabler Side 1 av 6 En far, en sønn og et esel Tekst: Eventyret er hentet fra samlingen «Storken og reven. 20 dyrefabler av Æsop» gjenfortalt av Søren Christensen, Aschehoug, Oslo 1985. Illustrasjoner: Clipart.com

Detaljer

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA THE PRIDE av Alexi Kaye Campbell Scene for mann og kvinne Manus ligger på NSKI sine sider. 1958 I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag.

Detaljer

Kapittel 12 Sammenheng i tekst

Kapittel 12 Sammenheng i tekst Kapittel 12 Sammenheng i tekst 12.1 vi har har vi har vi har vi 12.2 Anna har både god utdannelse og arbeidserfaring. Anna har verken hus eller bil. Både Jim og Anna har god utdannelse. Verken Jim eller

Detaljer

Utveksling til Malta Inga Marie og Victoria

Utveksling til Malta Inga Marie og Victoria Utveksling til Malta Inga Marie og Victoria Lørdag den 21. februar reiste vi sammen med fire andre fra helsefagarbeider klassen til Malta. Der skulle vi være i tre uker gjennom utvekslingsprogrammet Erasmus+.

Detaljer

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER ET TAKKNEMLIG HJERTE Du som har gitt meg så mye, gi enda en ting: et takknemlig hjerte. Ikke et hjerte som takker når det passer meg; som om din velsignelse

Detaljer

Tore Kransberg til et helt nytt liv!

Tore Kransberg til et helt nytt liv! Tore Kransberg VELKOMMEN til et helt nytt liv! De første stegene Tore Kransberg VELKOMMEN til et helt nytt liv! www.gudidinby.no Innhold Tore Kransberg VELKOMMEN til et helt nytt liv! Gud? 5 Frelst? 7

Detaljer

Innhold. Tore Johannessen www.bibelundervisning.com www.nettbibelskolen.com Starte en bibelstudie i en liten gruppe

Innhold. Tore Johannessen www.bibelundervisning.com www.nettbibelskolen.com Starte en bibelstudie i en liten gruppe Hvordan holde Bibelstudie, tale og undervisning Innhold Starte en bibelstudie i en liten gruppe... 1 Hvordan holde en tale eller undervisning... 3 Forskjellen på undervisning og tale... 3 Hva er tale...

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Preken 26. april 2009 I Fjellhamar kirke. 2.s e påske og samtalegudstjeneste for konfirmanter Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Jeg er den gode gjeteren.

Detaljer

Gud har ikke gitt deg frustrasjonens ånd!

Gud har ikke gitt deg frustrasjonens ånd! Gud har ikke gitt deg frustrasjonens ånd Bibelen sier at Gud ikke har gitt oss motløshetens (eller fryktens) ånd (2Tim 1:7), men kraft kjærlighet og selvkontroll (sindighet/sunt sinn). Jeg tror en bror

Detaljer

Til frihet. Jesus kom for å sette de undertrykte og de som er i fangenskap fri. Du kan også si at kom slik at vi kan oppleve frihet.

Til frihet. Jesus kom for å sette de undertrykte og de som er i fangenskap fri. Du kan også si at kom slik at vi kan oppleve frihet. Til frihet (Galaterne 5:1 NB) Til frihet har Kristus frigjort oss. Stå derfor fast, og la dere ikke igjen legge under trelldommens åk. Gal 5:1 Stå derfor fast i den frihet som Kristus har frigjort oss

Detaljer

Preken 13. s i treenighet. 23. august 2015. Kapellan Elisabeth Lund

Preken 13. s i treenighet. 23. august 2015. Kapellan Elisabeth Lund Preken 13. s i treenighet 23. august 2015 Kapellan Elisabeth Lund Hvem har ansvaret for å gi oss det vi trenger? Hvem har ansvaret for å gi andre det de trenger? Da Jesus gikk her på jorda sammen med disiplene

Detaljer

Da dukket Sokrates ham under igjen. Denne gangen i 30 sekunder. Og spurte: Hva var det du ba om? Den unge mannen svarte anpustent: Visdom.

Da dukket Sokrates ham under igjen. Denne gangen i 30 sekunder. Og spurte: Hva var det du ba om? Den unge mannen svarte anpustent: Visdom. Preken i Fjellhamar kirke 2. jan 2011 Kristi Åpenbaringsdag Kapellan Elisabeth Lund 4-500 år før Kristus levde filosofen Sokrates i Athen. Det fortelles at det en gang kom en ung mann til ham og ba om

Detaljer

Dette er i utgangspunktet et prekenutkast. Skrivefeil i dette dokumentet kan forekomme.

Dette er i utgangspunktet et prekenutkast. Skrivefeil i dette dokumentet kan forekomme. Hvordan får vi Dette er i utgangspunktet et prekenutkast. Skrivefeil i dette dokumentet kan forekomme. Jeg kunne kanskje ha holdt en undervisning og foredrag om aktiviteter vi kan gjøre for å vinne mennesker

Detaljer

Guds familie/ Vi er alle deler på Guds kropp

Guds familie/ Vi er alle deler på Guds kropp Guds familie: Rio Emne: Guds familie/ Vi er alle deler på Guds kropp Film: Rio Start 32:50 & Stopp 35:08 Bibelen: Efeserbrevet 2 v 19 Utstyr: Filmen Rio, dvd-spiller eller prosjektor Utstyr til leken:

Detaljer

lærte var at kirken kan være et hjem for oss, vi har en familie her også, og hjemmet vårt kan være en liten kirke.

lærte var at kirken kan være et hjem for oss, vi har en familie her også, og hjemmet vårt kan være en liten kirke. GUDSTJENESTE MED DÅP OG LYSVÅKEN 1. søndag i advent PREKEN Fjellhamar kirke 29. november 2015 Matteus 21,12 17 TO HUS På Lysvåken har vi hørt om to hus. Det første var der vi bor, og alt vi gjør der. Spise,

Detaljer

MARCUS Kenneth, elsker du kona di?

MARCUS Kenneth, elsker du kona di? BACHELOR PARTY, THE Av: Paddy Chayevsky CHARLIE /Her kalt INT. HERRETOALETT. A small, white-tiled, yet somehow not too clean, men's room, two-urinal size. There is one washbowl with a small mirror over

Detaljer

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg.

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg. Intervju med Thaer Presentasjon Thaer er 28 år og kommer fra Bagdad, hovedstaden i Irak. Han kom til Norge for tre år siden som overføringsflyktning. Før han kom til Norge var han bosatt ca. ett år i Ron

Detaljer

MIN SKAL I BARNEHAGEN

MIN SKAL I BARNEHAGEN MIN SKAL I BARNEHAGEN Bilde 1: Hei! Jeg heter Min. Jeg akkurat fylt fire år. Forrige uke hadde jeg bursdag! Jeg bor i Nord-Korea. Har du hørt om det landet før? Der bor jeg sammen med mamma, pappa, storebroren

Detaljer

Mann 21, Stian ukodet

Mann 21, Stian ukodet Mann 21, Stian ukodet Målatferd: Følge opp NAV-tiltak 1. Saksbehandleren: Hvordan gikk det, kom du deg på konsert? 2. Saksbehandleren: Du snakket om det sist gang at du... Stian: Jeg kom meg dit. 3. Saksbehandleren:

Detaljer

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi!

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi! Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy Oppgave 1 Arven fra Grasdalen Kjære jenta mi! Hei! Hvordan går det med deg? Alt vel i Australia? Jeg har noe veldig spennende å fortelle

Detaljer

Kurskveld 8: Hvorfor må tte Jesus dø?

Kurskveld 8: Hvorfor må tte Jesus dø? Kurskveld 8: Hvorfor må tte Jesus dø? Introduksjonsaktivitet (20 minutter) Alternativer Beskrivelse Hva jeg sier Hva jeg trenger Synd og Godhet Husker dere sist gang? Vi stilte spørsmålet om hvorfor det

Detaljer

De kastet fra seg garna, og så var de i gang, og Peter fulgte Jesus i tre år, fram til den siste påska i Jerusalem.

De kastet fra seg garna, og så var de i gang, og Peter fulgte Jesus i tre år, fram til den siste påska i Jerusalem. Preken 15. April 2012 i Fjellhamar kirke 2. s i påsketiden Kapellan Elisabeth Lund Hva er vi opptatt av? I dag får vi høre om Simon Peter. En av disiplene til Jesus. Alle som har lest litt i Bibelen kjenner

Detaljer

Talen er blitt redigert og kalt Bergprekenen, og mannen heter Jesus. Det som er prekenteksten i dag er avslutningen på den talen han holdt.

Talen er blitt redigert og kalt Bergprekenen, og mannen heter Jesus. Det som er prekenteksten i dag er avslutningen på den talen han holdt. Preken 25. juli i Skårer kirke 9. s e pinse Kapellan Elisabeth Lund En gang gikk en mann opp på et fjell. Han holdt en tale. En lang tale som mange tusen mennesker lyttet til. Han talte mot egoismen og

Detaljer

Ordet ble menneske. Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com

Ordet ble menneske. Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com Ordet ble menneske Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com Juleevangeliet gir oss fortellingen om Jesusbarnet som ble født i en stall og lagt i en krybbe. I denne artikkelen, setter vi denne enkle

Detaljer

Nyhetsbrev 1-2015. Kvinnen kom til konferansen med en uren ånd, men dro hjem fylt av Den Hellige Ånd.

Nyhetsbrev 1-2015. Kvinnen kom til konferansen med en uren ånd, men dro hjem fylt av Den Hellige Ånd. Nyhetsbrev 1-2015 Kvinnen kom til konferansen med en uren ånd, men dro hjem fylt av Den Hellige Ånd. August konferanse med tegn og under Får en kontrast forteller Thor Ivar med iver. De siste 20 årene

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel

Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel Preken 2. s i åpenbaringstiden Fjellhamar kirke 11. jan 15 Kapellan Elisbeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel En røst roper i ødemarken: Rydd Herrens vei, gjør hans stier

Detaljer

INDIA. de forfulgte» «Søndag for OPPLEGG FOR KONFIRMANTER OG UNGDOMSGRUPPER. AKTIVITET - Ta standpunkt!

INDIA. de forfulgte» «Søndag for OPPLEGG FOR KONFIRMANTER OG UNGDOMSGRUPPER. AKTIVITET - Ta standpunkt! «Søndag for de forfulgte» 2011 INDIA OPPLEGG FOR KONFIRMANTER OG UNGDOMSGRUPPER Dette opplegget er beregnet å skulle vare i halvannen til to timer. Man avgjør selv om man vil bruke hele opplegget eller

Detaljer

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting.

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting. 1 Vi og de andre Jeg heter Lene Jackson, jeg er frivillig i Angstringen Fredrikstad og i Angstringen Norge. Jeg begynte i Angstringen i 2000 og gikk i gruppe i 4,5 år, nå er jeg igangsetter og frivillig.

Detaljer

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER.

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. MANUSET LIGGER UTE PÅ NSKI SINE HJEMMESIDER, MEN KAN OGSÅ FÅES KJØPT PÅ ADLIBRIS.COM Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet. Hun kjenner knapt Rose

Detaljer

likte meg og respekterte meg. Gud? Vel, - jeg kan muligens sammenligne mitt forhold til Gud med et ekteskap uten sex, - hvis jeg skal være ærlig.

likte meg og respekterte meg. Gud? Vel, - jeg kan muligens sammenligne mitt forhold til Gud med et ekteskap uten sex, - hvis jeg skal være ærlig. 1 Vår kirke var en veldig bra kirke mente vi. Vi gjorde alle de tingene som kirker gjør og vi gjorde tingene så godt som de kunne bli gjort og vi snakket om vår grunnlegger med stor respekt og oppriktig

Detaljer

mystiske med ørkenen og det som finner sted der.

mystiske med ørkenen og det som finner sted der. DEN STORE FAMILIEN TIL DENNE LEKSJONEN Tyngdepunkt: Gud er med sitt folk (1. Mos. 12 15,24) Hellig historie Kjernepresentasjon Om materiellet Plassering: hyllene med hellig historie Elementer: ørkenboks

Detaljer

Våre søsken i Øst trenger også hjelp og trøst.

Våre søsken i Øst trenger også hjelp og trøst. Våre søsken i Øst trenger også hjelp og trøst. Jeg har vært så heldig å få være med på hjelpesendingsturen med Hjelp til Russland nå i mai/juni. Dette var min første tur, så inntrykkene var mange og sterke.

Detaljer

VI TROR PÅ EN ALLMEKTIG GUD SOM SKAPTE ALT,

VI TROR PÅ EN ALLMEKTIG GUD SOM SKAPTE ALT, VI TROR PÅ EN ALLMEKTIG GUD SOM SKAPTE ALT, som holder alt i sine hender. Vi tror på en Gud som ingen kan sammenlignes med, som overgår all forstand - men noe av det mest oppsiktsvekkende er at vi tror

Detaljer

Fyll ut de deler av tabellen som beskriver din måte å vokse på i Gud.

Fyll ut de deler av tabellen som beskriver din måte å vokse på i Gud. Vokse til modenhet Skal du løpe marathon så vil det være galskap å ikke trene i forkant. Gode marathonløpere trener og orienterer livet sitt rundt dette. For å være klare til løpet. Det same gjelder troen

Detaljer

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser.

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser. Fokusintervju Deltakere tilfeldig utvalg Boligeiere fra prosjektet Leie til eie Innledning Hensikt: Leie til eie er et prosjektarbeid som startet sommeren 2011. Målet har vært at flere skal kunne eie sin

Detaljer

Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år.

Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år. Preken Maria budskapsdag 22. mars 2015 Kapellan Elisabeth Lund Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år. Hun bodde nok fortsatt hjemme hos foreldrene

Detaljer

Fellesskap og Brobygging

Fellesskap og Brobygging Preken Stavanger Baptistmenighet Tekst: Filipperne 2, 1-5 Dato: 21.05.2006 Ant. ord: 2076 Fellesskap og Brobygging Om det da er trøst i Kristus, oppmuntring i kjærligheten, fellesskap i Ånden, om det finnes

Detaljer

TILBAKE MOT GUD 6 SNU MAX LUCADO 7

TILBAKE MOT GUD 6 SNU MAX LUCADO 7 SNU TILBAKE MOT GUD Hvis da dette folket som mitt navn er nevnt over, ydmyker seg og ber, søker meg og vender seg bort fra sine onde veier, skal jeg høre dem fra himmelen, tilgi dem syndene og lege landet.

Detaljer

Drevet av Guds kjærlighet

Drevet av Guds kjærlighet Drevet av Guds kjærlighet Evangelisering kan fort bli en del av et program, noe vi gjør eller ikke gjør, en aktivitet i menigheten. For meg handler det om et liv og en livsstil. Evangelisering er ganske

Detaljer

Kurskveld 10: Hva med fremtiden?

Kurskveld 10: Hva med fremtiden? Kurskveld 10: Hva med fremtiden? Introduksjonsaktivitet (10 minutter) Alternativer Beskrivelse Hva jeg sier Hva jeg trenger Velkommen Velkommen til den siste meg@gud-samlingen. Det er trist, ikke sant?

Detaljer

ALF VAN DER HAGEN KJELL ASKILDSEN. ET LIV FORLAGET OKTOBER 2014

ALF VAN DER HAGEN KJELL ASKILDSEN. ET LIV FORLAGET OKTOBER 2014 ALF VAN DER HAGEN KJELL ASKILDSEN. ET LIV FORLAGET OKTOBER 2014 «Man trenger noen ganger å være alene, så man slipper å gjøre seg mindre enn man er.» KJELL ASKILDSEN, notatbok, 24. februar 2007 INNHOLD

Detaljer

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser.

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser. Preken 4. S etter påske 26. april 2015 Kapellan Elisabeth Lund Gratisuka har blitt en festuke her på Fjellhamar, og vi er veldig glad for alle som har bidratt og alle som har kommet innom. Alt er gratis.

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Praksisrapport for praksisstudier i utlandet

Praksisrapport for praksisstudier i utlandet Praksisrapport for praksisstudier i utlandet I tillegg til studiekrav skal studenter som har praksis i utlandet skrive en praksisrapport. Denne skal inneholde følgende momenter: 1. Innledning Student:

Detaljer

Heisann alle sammen! Nå har det gått noen mnd siden sist nyhetsbrev, så nå er det på tide med noen oppdateringer fra oss her i Nytt Liv. Her i Bolivia startet nytt skoleår i februar, og vi fikk også i

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Blanca Busquets. Stillhetens hus. Oversatt av Kaja Rindal Bakkejord

Blanca Busquets. Stillhetens hus. Oversatt av Kaja Rindal Bakkejord Blanca Busquets Stillhetens hus Oversatt av Kaja Rindal Bakkejord Til min far og til min onkel Francesc, som alltid har gitt alt for musikken Øvelsen Teresa Min første fiolin fant jeg på en søppelfylling.

Detaljer

«Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett»

«Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett» I dag skal vi tale over emnet «Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett» I tillegg skal vi tale om hvordan du kan ta imot ditt mirakel. Siden vi er i oppstarten av en nytt «menighetsår»

Detaljer

FELIX Litt av et bibliotek. Har du lest alle de bøkene? NED Hvorfor spør alle om det?

FELIX Litt av et bibliotek. Har du lest alle de bøkene? NED Hvorfor spør alle om det? THE NORMAL HEART Av Larry Kramer Ned og Felix, som er svært ulike, er på date hjemme hos Ned. Utenforliggende utfordringer, som samfunnets aksept av homofil legning og den konstante overhengende smittefaren

Detaljer

(Vi har spurt om lov før vi har tatt bilde av de eldre)

(Vi har spurt om lov før vi har tatt bilde av de eldre) Malta uke 3 Så var vi alt på den siste uken, på tirsdagen arrangerte vi en «Beauty dag» på saura home. Vi Vasket hendene og masserte inn med fuktighets krem og lakkerte neglene deres. Det var mange som

Detaljer

Takkeemner i forbindelse med Takkegudstjeneste i IMI Kirken, 21.11.2010

Takkeemner i forbindelse med Takkegudstjeneste i IMI Kirken, 21.11.2010 Takkeemner i forbindelse med Takkegudstjeneste i IMI Kirken, 21.11.2010 Fra Puls 1 ungdom: Takk for at du har vært med meg hele året. Takk for mat og drikke. Takk for at jeg bor i et rikt land, og takk

Detaljer

Bjørn Ingvaldsen. Far din

Bjørn Ingvaldsen. Far din Bjørn Ingvaldsen Far din Far din, sa han. Det sto en svart bil i veien. En helt vanlig bil. Stasjonsvogn. Men den sto midt i veien og sperret all trafikk. Jeg var på vei hjem fra skolen, var sein, hadde

Detaljer

Lewis Carroll. Alice i eventyrland. Illustrert av Tove Jansson Oversatt av Zinken Hopp

Lewis Carroll. Alice i eventyrland. Illustrert av Tove Jansson Oversatt av Zinken Hopp Lewis Carroll Alice i eventyrland Illustrert av Tove Jansson Oversatt av Zinken Hopp Om forfatteren: LEWIS CARROLL (1832 1898) het egentlig Charles Lutwidge Dodgson, og var både matematiker og fotograf.

Detaljer

TROEN KOMMER FØRST. For i hans verk er vi skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud forut har lagt ferdige for at vi skulle vandre i dem.

TROEN KOMMER FØRST. For i hans verk er vi skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud forut har lagt ferdige for at vi skulle vandre i dem. 1. januar TROEN KOMMER FØRST For i hans verk er vi skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud forut har lagt ferdige for at vi skulle vandre i dem. Efeserne 2,10 Dere har ofte hørt meg si at kristenlivet

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 16. kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 16. kapittel: Preken 1. s i faste 22. februar 2015 Kapellan Elisabeth Lund Halleluja Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 16. kapittel: Fra da av begynte Jesus Kristus å gjøre det klart for disiplene sine

Detaljer

Noen kvinner er i dyp sorg. De kommer med øynene fylt med tårer til graven hvor deres Mester og Herre ligger.

Noen kvinner er i dyp sorg. De kommer med øynene fylt med tårer til graven hvor deres Mester og Herre ligger. Preken 1. Påskedag 2006 Tekst: Lukas 24,1-12 Antall ord: 2114 Han er oppstanden! Ved daggry den første dagen i uken kom kvinnene til graven og hadde med seg de velluktende oljene som de hadde laget i stand.

Detaljer

MOSKVA Astrid Christine Johnsen FØR AVREISE:

MOSKVA Astrid Christine Johnsen FØR AVREISE: MOSKVA Astrid Christine Johnsen FØR AVREISE: Etter å ha vært 1,5 år på utveksling kom jeg tilbake til Trondheim med et ønske om å se flere steder av verden. Jeg søkte på sommerjobber gjennom IAESTE fordi

Detaljer

Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Mai 2011. Salig er de som ikke ser, og likevel tror

Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Mai 2011. Salig er de som ikke ser, og likevel tror Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Mai 2011 Salig er de som ikke ser, og likevel tror Det er til stor glede for Gud at mennesker tror ham når all annen hjelp svikter og alt ser umulig ut.jesus sa til Thomas:

Detaljer

Bibeltimer for barn (7-12 år) Sommeren 2013

Bibeltimer for barn (7-12 år) Sommeren 2013 & Bibeltimer for barn (7-12 år) Sommeren 2013 Bibeltimeopplegg Kjære bibeltimeholder! Her kommer et opplegg for bibeltimer for sommerleirene 2013. Temaet for sommeren er La ditt rike komme. Bibelfortellingen

Detaljer

Moldova besøk september 2015

Moldova besøk september 2015 Moldova besøk september 2015 Lørdag 3. september var åpningsdatoen for vårt etterlengtede hjem for barna våre i Belt. Vi ankom Moldova sent torsdag kveld og ble kjørt fra flyplassen av Pedro fra Bethany

Detaljer

Complete 180: De personlige vitnesbyrd Andy Esche Grunnleggeren av MissingPets.com 1. Mitt navn er Andy Esche, grunnleggeren av missingpets.com. 2.

Complete 180: De personlige vitnesbyrd Andy Esche Grunnleggeren av MissingPets.com 1. Mitt navn er Andy Esche, grunnleggeren av missingpets.com. 2. Complete 180: De personlige vitnesbyrd Andy Esche Grunnleggeren av MissingPets.com 1. Mitt navn er Andy Esche, grunnleggeren av missingpets.com. 2. I løpet av livet mitt, har Gud gitt meg to visjoner å

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Lukas i kapittel 16:

Det står skrevet i evangeliet etter Lukas i kapittel 16: Preken 21. s i treenighet 18. oktober 2015 i Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Lukas i kapittel 16: Det var en rik mann som kledde seg i purpur og fineste lin

Detaljer

Store ord i Den lille bibel

Store ord i Den lille bibel Store ord i Den lille bibel Preken av sokneprest Knut Grønvik i Lommedalen kirke 4. søndag i fastetiden 2015 Tekst: Johannes 3,11 17 Hvilket bibelvers søkes det mest etter på nettet? Hvilket vers i Bibelen

Detaljer

Tiger i hagen. Fortellinger

Tiger i hagen. Fortellinger ARI BEHN Tiger i hagen Fortellinger Til Nina Ryland, bokhandler i Oslo To godstog møtes Du har ikke noe hjerte Hun bærer det i kofferten Hva er det som sies? Hva er det som ikke sies? Hun tar av seg jakken

Detaljer

Dette er et vers som har betydd mye for meg. Og det er helt tydelig at dette er noe viktig for Jesus.

Dette er et vers som har betydd mye for meg. Og det er helt tydelig at dette er noe viktig for Jesus. Elihu 15.02.2015 Andreas Fjellvang Kjære menighet! Det er en ære for meg å stå her i dag. Har fått et bibel vers jeg ønsker å forkynne ut i fra i dag. Johannes 5:19 Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Sønnen

Detaljer

Kapittel 5 Lubenittenes historie

Kapittel 5 Lubenittenes historie Kapittel 5 Lubenittenes historie Lange dager og netter Lubenittene har levd på Månen like lenge som menneskene har levd på Jorden. Helt til for noen tusen år siden bodde de kun på den siden av Månen som

Detaljer

Liv Mossige. Tyskland

Liv Mossige. Tyskland Liv Mossige Tyskland Ha langmodighet, o Herre, Med oss arme syndens børn! Gi oss tid og far med tål Før du tender vredens bål, Og når hele verden brenner, Rekk imot oss begge hender! (Salme 647, Landstad,

Detaljer

Jørgen Brekke. kabinett. Kriminalroman

Jørgen Brekke. kabinett. Kriminalroman Jørgen Brekke Doktor Fredrikis kabinett Kriminalroman Til mamma, for det aller meste Djevelen ynder å skjule seg. Første dag 1 Sluttet det her? Det føltes som om det lille, bedervede hjertet hennes slo

Detaljer

Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Mars / April 2011

Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Mars / April 2011 Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Mars / April 2011 Påskejubel / Fastetid Tida frem til påske går fort. Tirsdag 8 mars er feitetirsdag, onsdag 9 mars er askeonsdag, første dag i fastetiden og da har vi

Detaljer

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof.

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. PROOF Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. Forhistorie: Cathrine og Line er søstre, svært ulike av natur. Deres far, Robert har gått

Detaljer

Nyhetsbrev for helsearbeiderfag

Nyhetsbrev for helsearbeiderfag Nyhetsbrev for helsearbeiderfag Helsefagarbeider på nattevakt s. 2 Hverdag med turnus s. 4 En smak på yrkeslivet s. 6 God lønnsutvikling for helsefagarbeidere s. 8 IS-1896 02/2011 Helsefagarbeider på nattevakt

Detaljer

Adventistmenighet anno 2015

Adventistmenighet anno 2015 Adventistmenighet anno 2015 MULIGHETER OG UTFORDRINGER VED BEGYNNELSEN AV ET NYTT ÅR 1 Sannheten er relasjonell Sannheten er verken relativ eller objektiv. Det bibelske synet er at sannheten er personlig,

Detaljer

DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman

DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman Scene for mann og kvinne. Manus ligger på NSKI sine hjemmesider. Dette er historien om foreldrene til Ingmar Bergman. Henrik er en fattig, nyutdannet prest som har forelsket

Detaljer

NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER

NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER Brenner broer, bryter opp, satser alt på et kort Satser alt på et kort. Lang reise ut igjen. Vil jeg komme hjem? Vil jeg komme hjem igjen? Melodi: Anders Eckeborn & Simon

Detaljer

Roald Dahl. Matilda. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl

Roald Dahl. Matilda. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl Roald Dahl Matilda Illustrert av Quentin Blake Oversatt av Tor Edvin Dahl Kapittel 1 Bokleseren Det er noe merkelig med foreldre. Selv når barnet deres er så ufyselig at du knapt kan tro det, synes de

Detaljer

om å holde på med det.

om å holde på med det. j Livet som Gud har kallet oss til, er ikke et vanlig eller naturlig liv. Det er overnaturlig, fylt med kraft, tegn, under, mirakel og andre mektige gjerninger. Jesus, som gikk på vannet, gjorde vann om

Detaljer

Skoletorget.no Fadervår KRL Side 1 av 5

Skoletorget.no Fadervår KRL Side 1 av 5 Side 1 av 5 Fadervår Herrens bønn Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup og Øyvind Olsholt/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert: 15. november 2003 Fadervår

Detaljer

Vlada med mamma i fengsel

Vlada med mamma i fengsel Vlada med mamma i fengsel Vlada Carlig f 14.03 2000, er også en av pasientene på tuberkulose sykehuset som Maria besøker jevnlig. Etter klovn underholdningen på avdelingen julen 2012 kommer Vlada bort

Detaljer

Geir Gulliksen Historie om et ekteskap. Roman

Geir Gulliksen Historie om et ekteskap. Roman Geir Gulliksen Historie om et ekteskap Roman Om forfatteren: Geir Gulliksen er forfatter og forlegger. Han har skrevet dikt, skuespill, essays og barnebøker. Blant de seneste bøkene hans er de kritikerroste

Detaljer

9c Sander R. Johansen. Tidsmaskinen

9c Sander R. Johansen. Tidsmaskinen Tidsmaskinen Utrolig hvordan ting kan gå seg til, eller hva? Det føles som om det kun er noen timer siden jeg satt hjemme i sofaen og åt potetgull. Om jeg aldri hadde sagt ja til å være testkanin for han

Detaljer

barna jongcheol Be for de glemte barna i nord-korea overlevde ikke. Han døde for sin tro på Jesus.

barna jongcheol Be for de glemte barna i nord-korea overlevde ikke. Han døde for sin tro på Jesus. Be for de i nord-korea jongcheol Noen gatebarn (på folkemunne: vandrende svaler ) greier å flykte fra Nord-Korea. Jong-Cheol var 11 da han rømte til Kina. Åpne Dører ble kjent med ham, og han fikk bo hos

Detaljer

Maria budskapsdag 2016

Maria budskapsdag 2016 Maria budskapsdag 2016 Noen dager senere dro Maria av sted og skyndte seg opp i fjellbygdene, til den byen i Juda40 hvor Sakarja bodde. Der gikk hun inn til Elisabet og hilste på henne. 41 Da Elisabet

Detaljer

(Ruth, meg, Soazic og Mike)

(Ruth, meg, Soazic og Mike) USA 2014 Endelig var dagen jeg hadde ventet så lenge på endelig kommet. Endelig var jeg landet i Oslo og nå var de bare for meg å finne hotellet mitt hvor jeg skulle tilbringe den siste natta jeg hadde

Detaljer

FOTOGRAFENS - FØDSELS HISTORIE

FOTOGRAFENS - FØDSELS HISTORIE FOTOGRAFENS - FØDSELS HISTORIE 1 Endelig skulle jeg få lov til å være med som fotograf på en fødsel, forteller denne kvinnen. Med fotoapparat og en egenopplevd traumatisk fødsel i håndbagasjen møter hun

Detaljer

Magne Helander. Historien om Ylva og meg. Skrevet i samarbeid med Randi Fuglehaug

Magne Helander. Historien om Ylva og meg. Skrevet i samarbeid med Randi Fuglehaug Magne Helander ENGLEPAPPA Historien om Ylva og meg Skrevet i samarbeid med Randi Fuglehaug 2014 Kagge Forlag AS Omslagsdesign: Trine + Kim designstudio Omslagfoto: Bjørg Hexeberg Layout: akzidenz as Dag

Detaljer