SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE

Transkript

1 SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE Styre/råd/utvalg: Kommunestyret Møtested: Herredshuset Møtedato: Tid: Saker til behandling: Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 10/99 08/578 SAKSPROTOKOLL: FV 287 FOSS BRU - BERGERUD GANG- /SYKKELVEG FRA FOSS BRU TIL NEDRE EGGEDAL 10/100 02/711 SAKSPROTOKOLL: GNR 109 BNR 4 TRÅENVASSLIA HYTTEOMRÅDE REVIDERING AV REGULERINGSPLAN 10/101 08/1326 SAKSPROTOKOLL: GNR 137 BNR 1 - REGULERINGSPLAN ENDRING AV REGULERINGSPLAN - VEI OG TOMTER 10/102 10/1306 SAKSPROTOKOLL: GNR 157 BNR 1 REGULERINGSPLAN SKALLAND HYTTEOMRÅDE - STATUS 10/103 09/772 SAKSPROTOKOLL: GNR 167 BNR 221 REGULERINGSPLAN FOR BERNERFELTET 10/104 10/1318 SAKSPROTOKOLL: SØKNAD OM MIDLER FOR STYRKING AV DET KOMMUNALE BARNEVERN 10/105 10/1308 SAKSPROTOKOLL: PLASSERING AV UTVIKLINGSFONDET FOR KOMMUNENE NORE OG UVDAL, ROLLAG OG SIGDAL 10/106 10/578 SAKSPROTOKOLL: SØKNAD OM STØTTE TIL DIGITALISERING VED FOLKEMUSIKKARKIVET I BUSKERUD 1

2 10/107 10/267 SAKSPROTOKOLL: OMSORGSBOLIGER I EGGEDAL OG PRESTFOSS 10/108 10/31 SAKSPROTOKOLL: SLUTTREGNSKAP UTBEDRING AV BORGERSTUA 10/109 10/1345 SAKSPROTOKOLL: ENDRING AV EIERANDEL I IKA KONGSBERG 10/110 10/626 SAKSPROTOKOLL: REGNSKAPSRAPPORT REGNSKAPSRAPPORT 3. KVARTAL /111 10/1279 SAKSPROTOKOLL: BUDSJETT 2011 OG ØKONOMIPLAN MED HANDLINGSPROGRAM /112 10/1002 SAKSPROTOKOLL: KOMMUNESTYRE- OG FYLKESTINGSVALG /113 09/1276 SAKSPROTOKOLL: FRITAK FRA POLITISKE VERV 10/114 10/121 SAKSPROTOKOLL: MELDINGER 10/115 10/174 SAKSPROTOKOLL: GODTGJØRING TIL ORDFØRER/FOLKEVALGTE I /116 10/1426 SAKSPROTOKOLL: PROTOKOLL KONTROLLUTVALGET /117 10/1401 SAKSPROTOKOLL: INTERPELLASJON - HJEMMEBASERTE TJENESTER 2

3 Sak 99/10 SIGDAL KOMMUNE Kommunestyret MØTEBOK Arkivsaknr.: 08/ Løpenr.: 8570/10 Arkivnr.: Q21 Saksbeh.: Steinar Strøm Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Hovedutvalget for næring og drift ND-10/126 Kommunestyret KS-10/99 SAKSPROTOKOLL: FV 287 FOSS BRU - BERGERUD GANG-/SYKKELVEG FRA FOSS BRU TIL NEDRE EGGEDAL Kommunestyrets vedtak: Sigdal kommune viser til plan- og bygningsloven og uttalelser til saken. Reguleringsplanen for Fv 287 Foss bru Bergerud egengodkjennes på betingelse av at: - Vei og gangvei med tilhørende grøfter skal flyttes vestover ved gnr 123 bnr 19 slik at de endelige tiltakene ikke berører eiendommen. Det skal legges inn som rekkefølgebestemmelse at det skal være gitt dispensasjon for automatisk fredede kulturminner før tiltak kan igangsettes. Saken avgjøres av: Kommunestyret Vedlegg: Kart Saksutredning Konklusjon: Det foreligger ingen innsigelser til planen og det er ingen forhold som tilsier at reguleringsplan for Rv 287 Foss bru Bergerud ikke kan egengodkjennes av kommunestyret. Bakgrunn: Reguleringsplan for Rv 287 Foss bru Bergerud har ligget ute til offentlig ettersyn. Etter fristens utløp har det kommet et privat innspill og uttalelser fra Fylkesmannen i Buskerud, Buskerud fylkeskommune og Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). Det er ingen innsigelser til planen. Vurdering: Innspillene er som følger: Fra boligeiendommen 123/19 Eiendommen ligger med kort avstand til veien og det er ikke ønskelig at man kommer nærmere boligeiendommen med gangveien enn den avstanden fylkesveien har i dag. De minner om at deres avkjøring er flyttet etter tidligere behandling. - Administrasjonen mener dette blir likt med de utfordringer som var ved behandling av reguleringsplan for Rv 287 Hole bru Foss bru. Her ble det lagt stort arbeid for å at veien skulle får størst mulig avstand til boligeiendommene som mulig. Det må også SIDE: 403

4 Sak 99/10 gjelde her. Det er plass for å justere veien vestover fra denne eiendommen slik at den ikke kommer nærmere enn hva Fylkesveien er allerede i dag. Anmodningen fra boligeiendommen 123/19 tas til følge. NVE Har ingen innsigelse. Anbefaler at det benyttes bruer i stedet for kulverter ved kryssing av vassdraget. Fylkesmannen i Buskerud Har ingen innsigelse. Anbefaler at det benyttes bruer i stedet for kulverter ved kryssing av vassdraget. Dette for å ivareta landskapsopplevelsen og det biologiske mangfoldet. Anbefaler at arealbeslaget tar så lite dyrkbar mark som mulig. Anbefaler heller ikke en eventuell beplantning lags veiprosjektet. - Administrasjonen er enig med NVE og Fylkesmannen at det vil være fornuftig med bruer på denne strekningen. Vi har erfart at området er belastet med flom og bør derfor redusere ulempene ved når flommer inntreffer. Det er også viktig at man beholder landskapsverdiene og det biologiske mangfoldet. Vi vil ikke stille betingelser for at det skal bygges bru, men ber Statens Vegvesen vurdere dette nøye. Buskerud fylkeskommune Det er utført arkeologiske undersøkelser og det er funnet 6 kulturminner hvorav 3 har status som automatisk fredet. De øvrige er under videre undersøkelse. - Siden det er funnet automatisk fredede kulturminner må disse være frigjort ved dispensasjon enten med eller uten utgraving før det kan utføres tiltak. Dette skal legges inn som rekkefølgebestemmelse til planen. Rådmannens forslag til vedtak: Sigdal kommune viser til plan- og bygningsloven og uttalelser til saken. Reguleringsplanen for Fv 287 Foss bru Bergerud egengodkjennes på betingelse av at: - Vei og gangvei med tilhørende grøfter skal flyttes vestover ved gnr 123 bnr 19 slik at de endelige tiltakene ikke berører eiendommen. - Det skal legges inn som rekkefølgebestemmelse at det skal være gitt dispensasjon for automatisk fredede kulturminner før tiltak kan igangsettes. Hovedutvalget for næring og drift behandlet saksnr. 126/10 den Behandling: Hovedutvalgets forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. Hovedutvalgets vedtak: Sigdal kommune viser til plan- og bygningsloven og uttalelser til saken. Reguleringsplanen for Fv 287 Foss bru Bergerud egengodkjennes på betingelse av at: - Vei og gangvei med tilhørende grøfter skal flyttes vestover ved gnr 123 bnr 19 slik at de endelige tiltakene ikke berører eiendommen. - Det skal legges inn som rekkefølgebestemmelse at det skal være gitt dispensasjon for automatisk fredede kulturminner før tiltak kan igangsettes. Kommunestyret behandlet saksnr. 99/10 den Behandling: Hovedutvalgets forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. SIDE: 404

5 Sak 99/10 RETT UTSKRIFT BEKREFTES: Prestfoss, den 27.desember 2010 Jens Sveaass Møtesekretær Kopi: Statens vegvesen,region sør, Serviceboks 723, 4808 Arendal SIDE: 405

6 Sak 100/10 SIGDAL KOMMUNE Kommunestyret MØTEBOK Arkivsaknr.: 02/ Løpenr.: 8571/10 Arkivnr.: GNR 109/4 Saksbeh.: Steinar Strøm Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Hovedutvalget for næring og drift ND-10/105 Kommunestyret KS-10/100 SAKSPROTOKOLL: GNR 109 BNR 4 TRÅENVASSLIA HYTTEOMRÅDE REVIDERING AV REGULERINGSPLAN Kommunestyrets vedtak: Sigdal kommune viser til plan- og bygningsloven 27-2 og vedtar reguleringsplan for Tråenvasslia hytteområde, gnr 109 bnr 4. Saken avgjøres av: Hovedutvalg for næring og drift Kommunestyret Vedlegg: Brev fra fylkesmannen hvor innsigelsen trekkes. Kopi av plankart med endringer som er foretatt. Saksutredning Konklusjon: Dette er en del av opprydding av gamle planer som er egengodkjent hvor det foreligger innsigelse til planen. Reguleringsplan for Tråenvasslia gnr 109 bnr 4 anbefales egengodkjent av kommunestyret. Bakgrunn: Reguleringsplanen for Tråenvasslia ble i 2003 egengodkjent i kommunestyret selv om det forelå innsigelse til planen. Vedtaket forutsatte at fylkesmannens innsigelse ble fulgt. Det er siden vedtatt mindre vesentlige endringer av planen. Vi har befart området sammen med fylkesmannens saksbehandler og gått gjennom de endringer som er foretatt. Fylkesmannen har nå trukket sin innsigelse til planen. Endelig plankart vil bli utarbeidet digitalt. Dette blir gjort som en del av prosjekt knyttet til digitalisering og vektorisering av reguleringsplaner. Vurdering: Administrasjonen anbefaler at reguleringsplanen egengodkjennes av kommunestyret. Rådmannens forslag til vedtak: Sigdal kommune viser til plan- og bygningsloven 27-2 og vedtar reguleringsplan for Tråenvasslia hytteområde, gnr 109 bnr 4. SIDE: 406

7 Sak 100/10 Hovedutvalget for næring og drift behandlet saksnr. 105/10 den Behandling: Rådmannens forslag enstemmig vedtatt. Hovedutvalgets vedtak: Sigdal kommune viser til plan- og bygningsloven 27-2 og vedtar reguleringsplan for Tråenvasslia hytteområde, gnr 109 bnr 4. Kommunestyret behandlet saksnr. 100/10 den Behandling: Hovedutvalgets forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. RETT UTSKRIFT BEKREFTES: Prestfoss, den 27.desember 2010 Jens Sveaass Møtesekretær Kopi: Solveig Hagavold Tonby, 3350 Prestfoss Baklid Arealplan og Eigedomsrådgivning v/knut Baklid, 3624 Lyngdal i Numedal Fylkesmannen i Buskerud, Postboks 1604, 3007 Drammen Buskerud Fylkeskommune, Postboks 3563, 3007 Drammen Statens vegvesen, Serviceboks 723, 4808 Arendal Norges vassdrags- og energidirektorat Region Sør, Postboks Tønsberg SIDE: 407

8 Sak 101/10 SIGDAL KOMMUNE Kommunestyret MØTEBOK Arkivsaknr.: 08/ Løpenr.: 8572/10 Arkivnr.: GNR 137/1 Saksbeh.: Steinar Strøm Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Hovedutvalget for næring og drift ND-10/121 Kommunestyret KS-10/101 SAKSPROTOKOLL: GNR 137 BNR 1 - REGULERINGSPLAN ENDRING AV REGULERINGSPLAN - VEI OG TOMTER Kommunestyrets vedtak: Sigdal kommune viser til plan- og bygningsloven 27-2 og egengodkjenner forslag til reguleringsplan for eiendommen gnr 137 bnr 1 Midtre del av Søland. Vedtaket forutsetter at: - tomt 70 plasseres på opprinnelig plass - tomt 43 plasseres mellom tomt 80 og 64 Saken avgjøres av: Hovedutvalg for næring og drift Kommunestyret Vedlegg: Forslag til plankart Saksutredning Konklusjon: Det foreligger ingen innsigelser til reguleringsplanen. Planforslaget er en sammenstilling av tidligere behandlinger og en god løsning i forhold til de naturgitte kvalitetene som er i området. Bakgrunn: Reguleringsplanen for eiendommen gnr/bnr 137/1 er en plan som ikke har vært egengodkjent av Sigdal kommune. Denne planen er oppfattet som ferdig. Siden har det vært gjort flere endringer i planen. Enkelte endringer er behandlet uten nødvendig høring. I forbindelse med opprydding av uavklarte reguleringsplaner i Sigdal ble denne funnet og vi ser at denne er uavklart. Denne behandlingen er for å sammenstille alle de endringer som er gjort. Det har vært dialog og møter med fylkesmannen og utbygger. Det foreligger nå et planforslag som alle er inneforstått med. Vurdering: Vi har hatt dialoger med fylkesmannen samt med utbygger av området. Det har vært en prosess hvor det er enighet om innholdet i planen. SIDE: 408

9 Sak 101/10 Det var et felles ønske fra fylkesmannen og utbygger at tomt 43 burde flyttes. Denne tomta lå alene i et grøntdrag, og det var ikke planlagt vei til denne tomta. Vi vil anta at det ville kommet søknad om vei fremt til tomta på sikt. Det foreslås at tomt 43 flyttes og plasseres mellom tomt 64 og 80 jf vedlagte kart. Det fører til at et grøntdrag vil være ubebygd og denne tomta plasseres i allerede planlagt hytteområde. Administrasjonen mener at denne løsningen er en god løsning som tar mer hensyn til de naturlige kvalitetene i område enn planen som forelå. Oppdatering av plankartet vil foregå gjennom vårt arbeid med digitalisering og opprettelse av planarkiv. Administrasjonen anbefaler at reguleringsplanen egengodkjennes av Sigdal kommune. Rådmannens forslag til vedtak: Sigdal kommune viser til plan- og bygningsloven 27-2 og egengodkjenner forslag til reguleringsplan for eiendommen gnr 137 bnr 1 Midtre del av Søland. Vedtaket forutsetter at: - tomt 70 plasseres på opprinnelig plass - tomt 43 plasseres mellom tomt 80 og 64 Hovedutvalget for næring og drift behandlet saksnr. 121/10 den Behandling: Rådmannens forslag til vedtak enstemmig vedtatt. Hovedutvalgets vedtak: Sigdal kommune viser til plan- og bygningsloven 27-2 og egengodkjenner forslag til reguleringsplan for eiendommen gnr 137 bnr 1 Midtre del av Søland. Vedtaket forutsetter at: - tomt 70 plasseres på opprinnelig plass - tomt 43 plasseres mellom tomt 80 og 64 Kommunestyret behandlet saksnr. 101/10 den Behandling: Hovedutvalgets forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. RETT UTSKRIFT BEKREFTES: Prestfoss, den 27.desember 2010 Jens Sveaass Møtesekretær Kopi: Torstein Søland, 3359 Eggedal Fylkesmannen i Buskerud, Postboks 1604, 3007 Drammen SIDE: 409

10 Sak 102/10 SIGDAL KOMMUNE Kommunestyret MØTEBOK Arkivsaknr.: 10/ Løpenr.: 8573/10 Arkivnr.: GNR 157/1 Saksbeh.: Steinar Strøm Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Kommunestyret KS-10/102 SAKSPROTOKOLL: GNR 157 BNR 1 REGULERINGSPLAN SKALLAND HYTTEOMRÅDE - STATUS Kommunestyrets vedtak: Sigdal kommune viser til sakens utredning og opphever vedtak med saksnr KS-02/0022. Saken sendes tilbake til administrasjonen for å kunne forberede ny behandling av klagesaken. Saken avgjøres av: Kommunestyret Vedlegg: Sak KS-02/0022. Brev fra Fylkesmannen i Buskerud mottatt den Saksutredning Konklusjon: Vedtak i sak KS-02/0022 må anses som ugyldig. Vedtaket bør oppheves og saken må forberedes på nytt hvor Fylkesmannen må høres på nytt. Vurdering: Når reguleringsplanen for ovennevnte område ble behandlet, hadde Fylkesmannen innsigelse til flere tomter i området. Innsigelsen ble fulgt og planen ble korrekt egengodkjent av kommunestyret. Vedtaket ble påklaget og klager fikk medhold. Under behandlingen av klagesaken ble ikke saken sendt til Fylkesmannen for høring. Fylkesmannen ble heller ikke underrettet om vedtaket for å kunne påklage vedtaket. Saken burde vært sendt til høring på nytt i forhold til at man vurderte å endre vedtak. Slik at det var anledning til enten å trekke innsigelse eller opprettholde den. Dersom det ikke var enighet mellom kommunen og Fylkesmannen, ville man måtte gått til vedtak om mekling i saken. I forbindelse med opprydding i vårt planarkiv ble vi klar over saken og satte i gang umiddelbart arbeider med denne. I brev fra Fylkesmannen mener han at vedtak i sak KS- 02/0022 er ugyldig. Vedtaket bør derfor opphves og saken må tas opp til ny behandling. SIDE: 410

11 Sak 102/10 Vi anbefaler at vedtak i sak KS-02/0022 oppheves og at saken sendes tilbake til administrasjonen til ny behandling. Rådmannens forslag til vedtak: Sigdal kommune viser til sakens utredning og opphever vedtak med saksnr KS-02/0022. Saken sendes tilbake til administrasjonen for å kunne forberede ny behandling av klagesaken. Kommunestyret behandlet saksnr. 102/10 den Behandling: Det ble til behandling av saken omdelt et notat i møtet som korrigerte enkelte opplysninger i saksutredningen. Hovedutvalgets forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. RETT UTSKRIFT BEKREFTES: Prestfoss, den 27.desember 2010 Jens Sveaass Møtesekretær Kopi: Torstein Skalland, 3359 Eggedal Fylkesmannen i Buskerud, Postboks 1604, 3007 Drammen SIDE: 411

12 Sak 103/10 SIGDAL KOMMUNE Kommunestyret MØTEBOK Arkivsaknr.: 09/ Løpenr.: 8574/10 Arkivnr.: GNR 167/221 Saksbeh.: Steinar Strøm Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Hovedutvalget for næring og drift ND-10/106 Kommunestyret KS-10/103 SAKSPROTOKOLL: GNR 167 BNR 221 REGULERINGSPLAN FOR BERNERFELTET Kommunestyrets vedtak: Sigdal kommune viser til plan- og bygningsloven 27-2 og egengodkjenner reguleringsplan med bestemmelser for Bernerfeltet gnr 167 bnr 221. Vedtaket forutsetter at: - Reguleringsplanens bestemmelse 8.1 endres til følgende: Innenfor spesialområdet ligger det automatisk fredede kulturminner. Det må ikke foretas noen form for inngrep i grunnen eller andre tiltak innen dette areal uten tillatelse fra kulturminnemyndigheten. - Betingelser gitt når planen ble lagt ut til offentlig ettersyn skal følges. De gjelder inngåelse av avtale med utbyggingsfond samt at bestemmelsene til planen endres i forhold til materialvalg og utnyttelse. - Maksimal bredde på de nye veiene skal ikke overstige 3,0 meter for kjørebanen. Saken avgjøres av: Kommunestyret Vedlegg: Plankart Saksutredning Konklusjon: Det foreligger ingen innsigelser eller uløste forhold til kulturminner. Bakgrunn: Det er fremmet forslag til endring av reguleringsplan for Bernerfeltet gnr 167 bnr 221. Endingen består i fortetting med 8 nye tomter, avklare forhold mellom kulturminner og utbygging samt nye veier i området. Det er kommet inn uttalelser til planen fra både offentlige innstanser og private. Det foreligger ingen innsigelse til planen. Vurdering: Statens vegvesen Har ingen innsigelse eller merknader til planen. SIDE: 412

13 Sak 103/10 Fylkesmannen i Buskerud Har ingen innsigelse til planen. Men de anbefaler at tomter fjernes og at bestemmelsene til planen bør endres i forhold til bredder på bl.a. veier. - De nye veiene som er i planen vil anses som internveier og skal ha en maks bredde på kjørebanen på inntil 3,0 meter. Buskerud fylkeskommune/ Riksantikvaren Riksantikvaren registrerer at de har hatt tidligere saksbehandlingsfeiler i behandling av den forrige og denne planen i dette området. Riksantikvaren vil derfor ikke kreve vilkår som medfører ulemper eller kostnader for tiltakshaver. Reguleringsplanen kan godkjennes uten krav om utgraving av de fire kullgropene (id , 10, 11 og ). Åsseterlia hytteforening Uttalelsen er felles med uttalelse til forslag til reguleringsplan på naboområde. Vi vil kommentere det som gjelder Bernerfeltet: - Fortetting er generelt uønsket fra hytteforeningen sin side. - En eksisterende vei bygget i strid med gjeldende plan. Denne er nå regulert som bygget. Det skjønner at det er med bakgrunn i sikring av kulturminner. - De foreslår at tomt 31 tas ut av planen. Vi vil kommentere hytteforeningens forslag - Fortettinger gir de samme problemstillingene jevnt over. Det blir en økt tetthet, med nye mennesker og veier i områder. Sigdal kommune prøver å hindre at ny bebyggelse gir særlige ulemper for omgivelsene. Slik vi ser løsningen i denne planene er de nye tomtene plassert sammen uten at de klemmes mellom eksisterende hytter. - Dette planområdet har slitt i forhold til kulturminner og saksbehandlingen til disse. Det er derfor positivt at man har løst veier uten at man har fjernet eller ødelagt kulturminner. - Tomt 31 er en eksisterende tomt. Denne tas ikke ut av planen. Administrasjonen anbefaler at reguleringsplanen egengodkjennes av kommunestyret. Rådmannens forslag til vedtak: Sigdal kommune viser til plan- og bygningsloven 27-2 og egengodkjenner reguleringsplan med bestemmelser for Bernerfeltet gnr 167 bnr 221.Vedtaket forutsetter at: - Reguleringsplanens bestemmelse 8.1 endres til følgende: Innenfor spesialområdet ligger det automatisk fredede kulturminner. Det må ikke foretas noen form for inngrep i grunnen eller andre tiltak innen dette areal uten tillatelse fra kulturminnemyndigheten. - Betingelser gitt når planen ble lagt ut til offentlig ettersyn skal følges. De gjelder inngåelse av avtale med utbyggingsfond samt at bestemmelsene til planen endres i forhold til materialvalg og utnyttelse. - Maksimal bredde på de nye veiene skal ikke overstige 3,0 meter for kjørebanen. Hovedutvalget for næring og drift behandlet saksnr. 106/10 den Behandling: Rådmannens forslag enstemmig vedtatt. SIDE: 413

14 Sak 103/10 Hovedutvalgets vedtak: Sigdal kommune viser til plan- og bygningsloven 27-2 og egengodkjenner reguleringsplan med bestemmelser for Bernerfeltet gnr 167 bnr 221. Vedtaket forutsetter at: - Reguleringsplanens bestemmelse 8.1 endres til følgende: Innenfor spesialområdet ligger det automatisk fredede kulturminner. Det må ikke foretas noen form for inngrep i grunnen eller andre tiltak innen dette areal uten tillatelse fra kulturminnemyndigheten. - Betingelser gitt når planen ble lagt ut til offentlig ettersyn skal følges. De gjelder inngåelse av avtale med utbyggingsfond samt at bestemmelsene til planen endres i forhold til materialvalg og utnyttelse. - Maksimal bredde på de nye veiene skal ikke overstige 3,0 meter for kjørebanen. Kommunestyret behandlet saksnr. 103/10 den Behandling: Hovedutvalgets forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. RETT UTSKRIFT BEKREFTES: Prestfoss, den 27.desember 2010 Jens Sveaass Møtesekretær Kopi: Aasmund Berner, Tidemands gate 22, 0206 Oslo Bråten Hyttebygg AS, 3359 Eggedal Sivilarkitekt Øystein Landsgård, Stasjonsvegen 7, 3630 Rødberg Fylkesmannen i Buskerud, Postboks 1604, 3007 Drammen (Deres ref. 2008/687) Buskerud Fylkeskommune, Postboks 3563, 3007 Drammen (Deres ref. 2008/1055) Statens vegvesen, Region sør, Serviceboks 723, 4808 Arendal Norges vassdrags- og energidirektorat Region Sør, Postboks Tønsberg Åsseterlia hytteforening c/o Magnus Robbestad, Ulvenveien 11, 3420 Lierskogen SIDE: 414

15 Sak 104/10 SIGDAL KOMMUNE Kommunestyret MØTEBOK Arkivsaknr.: 10/ Løpenr.: 8575/10 Arkivnr.: 153 F4 Saksbeh.: Anne Marie Lobben Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Formannskapet FS-10/101 Kommunestyret KS-10/104 SAKSPROTOKOLL: SØKNAD OM MIDLER FOR STYRKING AV DET KOMMUNALE BARNEVERN Kommunestyrets vedtak: Søknad om midler for styrking av bemanning på 100 prosent saksbehandler og 40 prosent merkantil i barnevernet i Sigdal sendes Fylkesmannen i Buskerud. Staten kan jfr. rundskriv Q-31/2010 avse midler til enkelte andre tiltak som styrker barnevernet, ikke bare gjennom økte stillinger. Parallelt med søknad om midler til styrket bemanning skal det fra Sigdal kommune også søkes om midler for styrking av barnevernstjenesten gjennom kompetanseheving og veiledning jfr. drøftinger med omkringliggende kommuner om felles tiltak innen kurs og veiledning. Saken avgjøres av: Kommunestyret Vedlegg: Rundskriv Saksutredning Konklusjon: Det anbefales at Barnevernstjenesten i Sigdal søker på øremerket tilskudd for styrking av antall stillinger i barnevernstjenesten. Bakgrunn Informasjon fra Fylkesmannen i Buskerud i forbindelse med framlegging av statsbudsjettet for 2011: Barnevern: Det kommunale barnevernet styrkes med et nytt øremerket tilskudd på 232 mill. kr over Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementets budsjett. Hoveddelen av bevilgningen skal gå til nye stillinger, men kommuner som har et tilstrekkelig antall stillinger, kan søke om midler til enkelte andre tiltak som styrker barnevernet. SIDE: 415

16 Sak 104/10 Midlene fordeles fra BLD til fylkene med utgangspunkt i delkostnadsnøkkelen for barnevern, justert etter reell belastning i barneverntjenestene i fylket. Delkostnadsnøkkelen bestemmer 80 pst. av beløpet, belastning teller 20 pst. Ramme Buskerud: kroner Søknad fra kommunen til Fylkesmannen skal være politisk behandlet og forankret. Søknadsfrist for kommunene er 31/ Rundskriv om satsingen med tilhørende søknadsskjema sendes embeter og kommuner senest uke 43. Organisering av barneverntjenesten i Sigdal kommune Organisatorisk er barnevernsleder direkte underlagt Rådmannen. Barnevernstjenesten er en del av helse og sosialetaten og rapporterer til hovedutvalget for Helse og sosial. Fra den består virksomheten av 2 faste ansatte i fulle stillinger, leder og barnevernskonsulent. Overordnet mål: Å styrke barnevernstjenesten for å oppfylle lovens intensjon i forhold til kvalitetssikring og å drive et forsvarlig barnevern. Utvikling i barneverntjenesten i Sigdal I barnevernstjenesten i Sigdal ser man en betydelig økning av antall bekymringsmeldinger, undersøkelsessaker, nemndsaker og barn plassert i fosterhjem. Utfordringene i barneverntjenesten har eskalert betydelig de siste årene. I tillegg til at det etter lov om barneverntjenester er økte krav i forhold til oppfølging av de enkelte saker. Kompleksiteten i sakene krever at det hovedsakelig er påkrevet med to saksbehandlere pr. sak. Den ansatte arbeider alene i ferier og det er ikke forsvarlig. I Sigdal har det fra 2008 til utgangen av 2009 vært en økning på 250 prosent av barn som er plassert utenfor hjemmet. I første halvår 2010 er det økt med 160 prosent i antall bekymringsmeldinger fra siste halvår i fjor. Det er 100 prosent økning i antall undersøkelsessaker mot siste halvår i fjor. Det er flere fosterhjem som har sagt opp siden mai 2010, dette medfører omfattende arbeid og tett oppfølging av barna, nye fosterhjem og foreldre. Grundig og god jobbing medfører økt kompleksitet i sakene. Barneverntjenesten i Sigdal prioriterer direkte klientarbeid i form av samtaler med barna, grundig kartlegging, veiledning og hjemmebesøk. Sigdal kommune følger den trenden man ser på nasjonalt nivå, med at antall barnevernssaker øker relativt kraftig. I Sigdal mener vi at økningen i antall saker kan ha en sammenheng med systematisk jobbing. Antall årsverk står ikke i forhold til økningen av saksbehandlingsmengden. Dette får konsekvenser i form av at barneverntjenesten ikke klarer å følge opp sakene slik det er påkrevet i loven. Det er svikt i internkontrollen og manglede dokumentasjon på arbeidet som blir gjort i de enkelte saker. SIDE: 416

17 Sak 104/10 Dersom Sigdal kommune har som intensjon å ha en forsvarlig barneverntjeneste og beholde de ansatte, må denne styrkes betydelig. Plan for å styrke tjenesten gjennom egen innsats. Barnevernstjenesten i Sigdal startet i februar 2010 på eget initiativ et samarbeid med NAV for å løse en uholdbar bemanningssituasjon. Barnevernstjenesten ble styrket 3 dager per uke gjennom at en person med 3-årig førskoleutdanning under omskolering fikk praksisplass og opplæring i saksbehandlingsrutiner. Samtidig satser Sigdal kommune på å utdanne ICDPveiledere i forhold til å styrke foreldrekompetansen i kommunen. Barneverntjenesten benytter anledningen og ser muligheter for å kunne tilby NAV-personen denne utdannelsen, da vedkommende vil kunne ha en veilederrolle på sikt. Etter et halvt år er fortsatt behovet for denne type saksbehandlerfunksjon til stede og vedkommende engasjeres i 40 prosent prosjektstilling fra september 2010, og leies inn som vikar ytterligere to dager i uka. Prosjektstillingen har en kombinert saksbehandler, veileder og miljøarbeider funksjon. I samarbeid med helsestasjonen ble det overført midler for å styrke det forebyggende arbeidet for barn og unge, som bidro til å muliggjøre opprettelsen av prosjektstillingen. Videre ble det fra februar 2010 engasjert en person fra sentraladminstrasjonen i 20 prosent stilling. Denne benyttes fleksibelt av barneverntjenesten 4 dager i uka. Det reelle behovet tilsier minst 40 prosent stilling, men fleksibiliteten gir en god utnyttelse av ressursene. I Sigdal kommune har barneverntjenesten jobbet frem tett samarbeid med de ulike etatene. Det er flere samarbeidsfora hvor intensjonen er å komme inn på et tidlig tidspunkt for å få til et helhetlig barnevern. Gjennom helsestasjonen foretas det grundig kartlegging allerede før barna blir født. Vi samarbeider i et forebyggende team hvor helsesøster kan følge opp enkelte barn gjennom samtaler. Barneverntjenesten har også nært samarbeid med psykiatrien, hvor tjenestene samspiller på en måte som totalt sett styrker familien. Gjennom samtykke fra familien avklarer man de ulike rollene og hvordan man jobber med psykiatrien for å styrke foreldrenes psykiske helse, og gjennom helsestasjonen jobber med å styrke barnas psykiske helse og barnevernstjenestens rolle med å jobbe med økt foreldrekompetanse og ivaretakelse av barnas totale behov. Ungdomskontakt, politi og barnevern samarbeider nært. Blant annet følger politiet opp tips som er fanget opp gjennom ungdomskontakt og barnevernstjenesten, og tiltak settes i verk umiddelbart. Gjennom samarbeid med skolene jobbes det med å kartlegge situasjonen for nyinnflyttede barn. Dette for å få integrert barna og familien i lokalsamfunnet og sikre eventuelle behov hos barna. Gjennom samarbeidsforaene oppnår man løsningsorienterte tiltak til barnas beste. Det er en etablert holdning i etatene å ville samarbeide og samhandle tverretatlig. Sigdal kommune har dermed lykkes med samarbeid på tvers av etatsgrensene. Dette gir en god kvalitet i oppfølgingen av den enkelte familie. Antall saker i barnevernstjenesten i Sigdal er mindre enn for Buskerud, og at det er færre saker per saksbehandler. Ved et mindre kontor følger saksbehandler alle fasene i hver enkelt sak, mens ved et større kontor er dette organisert i ulike team. Det reelle antall saker per stilling gir ikke et reelt bilde av situasjonen. Sigdal barneverntjeneste ser en positiv fremgang i saker og gode tilbakemeldinger fra barna som mottar tjenester fra barnevernstjenesten. Denne type tillitt krever tid og faglig god jobbing. Barnevernstjenesten i Sigdal har god erfaring med å samarbeide med barna også etter fylte atten år, og intensjonen er å sørge for at de får utdannelse og at de står på egne bein fra de SIDE: 417

18 Sak 104/10 er 23 år. Dette ettervernet er kostbart i de årene det pågår, men det er en samfunnsgevinst på sikt. Det er behov for en styrking av barneverntjenesten med 40 prosent merkantil stilling og 100 prosent saksbehandlerstilling. Plan for bærekraft utover satsingsperioden. I dag har vi overtidskostnader i størrelsesorden kr ,-. Målsetningen er å redusere overtid og dermed bruke disse midlene til styrking av bemanning. Dette tilsvarer ca 20 prosent stilling. De to personene som er engasjert utover de faste ansatte er ressurspersoner som barneverntjenesten ønsker å tilby faste stillinger da utviklingen i barnevernstjenesten viser at antall saker er økende. Det har vært store utfordringen i form av store utskiftinger i barnevernstjenesten i Sigdal fram til Vi ser det som viktig å satse på stabilitet i arbeidsstokken og godt faglig og sosialt miljø. Dette er status for Sigdal barnevern per november Barneverntjenesten i Sigdal har siden 2008 hatt et merforbruk i forhold til budsjett knyttet til tiltak utenfor hjemmet. Det at man har kommet inn seint i barnevernssaker fører til store kostnader med plassering i fosterhjem. Barneverntjenesten har jobbet systematisk med å komme tidligere inn i saker, og ved en gjennomgang av regnskap 2010 ser man en dreining i at utgifter til tiltak i hjemmet har økt. Styrkningen av bemanningssituasjonen fra februar 2010 har blant annet bidratt til dette. På sikt vil dette redusere kostnader knyttet til tiltak utenfor hjemmet. Rådmannens forslag til vedtak: Søknad om midler for styrking av bemanning på 100 prosent saksbehandler og 40 prosent merkantil i barnevernet i Sigdal sendes Fylkesmannen i Buskerud. Formannskapet behandlet saksnr. 101/10 den Behandling: Ordfører, Kari Ask (Sp.) fremmet følgende tilleggsforslag: Staten kan jfr. rundskriv Q-31/2010 avse midler til enkelte andre tiltak som styrker barnevernet, ikke bare gjennom økte stillinger. Parallelt med søknad om midler til styrket bemanning skal det fra Sigdal kommune også søkes om midler for styrking av barnevernstjenesten gjennom kompetanseheving og veiledning jfr. drøftinger med omkringliggende kommuner om felles tiltak innen kurs og veiledning. Rådmannens forslag til vedtak og ordførers tilleggsforslag ble enstemmig vedtatt. Formannskapets forslag til vedtak: Søknad om midler for styrking av bemanning på 100 prosent saksbehandler og 40 prosent merkantil i barnevernet i Sigdal sendes Fylkesmannen i Buskerud. Staten kan jfr. rundskriv Q-31/2010 avse midler til enkelte andre tiltak som styrker barnevernet, ikke bare gjennom økte stillinger. Parallelt med søknad om midler til styrket bemanning skal det fra Sigdal kommune også søkes om midler for styrking av SIDE: 418

19 Sak 104/10 barnevernstjenesten gjennom kompetanseheving og veiledning jfr. drøftinger med omkringliggende kommuner om felles tiltak innen kurs og veiledning. Kommunestyret behandlet saksnr. 104/10 den Behandling: Tone Eidal Frøvoll ba om å få sin habilitet vurdert. Kommunestyre vurderte spørsmålet, og Frøvoll fratrådte under behandlingen av saken. Rådmannens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. RETT UTSKRIFT BEKREFTES: Prestfoss, den 27.desember 2010 Jens Sveaass Møtesekretær SIDE: 419

20 Sak 105/10 SIGDAL KOMMUNE Kommunestyret MØTEBOK Arkivsaknr.: 10/ Løpenr.: 8576/10 Arkivnr.: 242 Saksbeh.: Kjell Tore Finnerud Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Formannskapet FS-10/98 Kommunestyret KS-10/105 SAKSPROTOKOLL: PLASSERING AV UTVIKLINGSFONDET FOR KOMMUNENE NORE OG UVDAL, ROLLAG OG SIGDAL Kommunestyrets vedtak: Kapitalen plasseres langsiktig i bank og grunnfondsbevis (ikke mer enn 50%). Plasseringen vurderes årlig. Saken avgjøres av: Kommunestyrene Vedlegg: Oversikt over Rentefond/Obligasjonsfond i KLP Oversikt over Aksjefond i KLP. Saksutredning Konklusjon: Utviklingsfondet som har fått tilført 6 millioner kroner i 2009 og 2010 og vil få tilført ytterligere 6 millioner kroner de tre neste årene. Fondet vil være på 30 millioner kroner i I 2010 plasseres 8 millioner kroner i KLP Pensjon II og 2 millioner kroner i KLP AksjeNorge Indeks II. I 2011, 2012 og 2013 gis rådmennene i fullmakt til å plassere inntil 5 millioner kroner i obligasjonsfond og aksjefond i KLP. Aksjefond skal ikke overstig 25 prosent av den årlige plasseringen. Ved kursoppgang på minst 10 prosent netto gis rådmennene fullmakt til å ta ut gevinsten og plassere den på gevinstfond i bank. Bakgrunn: Styret i Utviklingsfondet vedtok 3. februar 2010 at fondets kapital foreløpig plasseres i bank. I tillegg vedtok styret i samme møte at styret tar sikte på å utbetale kr ,- årlig fra fondet de neste 5 år. Styret forventer en årlig realavkastning på 3 prosent av fondets kapital. Den er plassert i kommunenes lokale bank til NIBOR 3-måneder pluss 0,5 prosent. I punkt 4 i fondets retningslinjer står det følgende: Fondet består av avsatte midler fra staten i forbindelse med vern av barskogvernområdet Trillemarka- Rollagsfjell. Kapitalen plasseres langsiktig i bank og grunnfondsbevis (ikke mer enn 50 prosent). Antatt realavkastning settes SIDE: 420

21 Sak 105/10 til 4 prosent per år, dette beløpet kan disponeres etterskuddsvis året etter inntjening. I spesielle tilfeller kan fondsstyret disponere inntil 5 års antatt avkastning forskuddsvis, men bare slik at den totale bruken av midler ikke overstiger avkastningen i den aktuelle perioden. Vurdering: Sjøl om det nå ser ut til at den årlige prisstigningen vil bli lavere enn 2,5 prosent, vil det ikke være mulig å oppnå en realavkastning på fondets kapital på 4 prosent. Heller ikke 3 prosent som styret har forutsatt i sitt vedtak. Vi vil i beste fall være nærmere 2 prosent. En annen plassering vil medføre noe større risiko enn bank, men en større risiko er nødvendig for å få en avkastning som er i samsvar med det kommunene har forutsatt i fondets retningslinjer. Kommunene har retningslinjer for finansforvaltningen. Det er tatt utgangspunkt i at disse ikke er så ulike i de tre kommunene. Sigdal kommune reviderte sine retningslinjer for finansforvaltningen i juni De er under revidering i Nore og Uvdal og Rollag. Utviklingsfondet blir definert som langsiktige finansielle aktiva. Finansreglementet til Sigdal kommune forutsetter ved plassering av langsiktige finansielle aktiva det skal legges fram en egen sak basert på følgende generelle begrensninger: - Ved plassering av langsiktige finansielle aktiva skal den samlede finansielle risiko være lav. - Langsiktige finansielle aktiva kan foruten bankinnskudd, plasseres i pengemarkeds-, obligasjons- eller aksjefond. - Maksimum plassering i pengemarkeds- og obligasjonsfond er 10 millioner kroner. Maksimum plassering i aksjefond er 5 millioner kroner. - Midler plassert i aksjefond skal ha en tidshorisont på minst 5 år. - Aksjefond skal spres på norske, nordiske og eller fond med minst 60 prosent europeisk plassering. Ingen fondstype skal ha mer enn 50 prosent av plasseringen. - Ved kursoppgang på minst 10 prosent netto kan gevinsten tas ut og plasseres på et gevinstfond i bank. Gevinstfondet skal ikke disponeres før det utgjør minst 10 prosent av den samlede plassering i aksjefond. Skal det oppnås en høyere avkastning av Utviklingsfondet, må det aksepteres høyere risiko enn ved bankinnskudd. Ordinære rentefond vil trolig ikke gir større avkastning enn det som oppnås gjennom dagens avtale om bankinnskudd. Det som er alternativet er plassering i det som blir definert som obligasjonsfond eller aksjefond. Det er mange som tilbyr fond, men i denne omgangen er det vurdert fondene hos KLP som alle kommunene har et kundeforhold til. KLP Pensjon og KLP Pensjon II blir definert som obligasjonsfond. Se vedlegg for nærmere omtale av fondene. Begge fondene har en forsiktig investeringsprofil og investerer i samme type obligasjoner. KLP Pensjon har en varighet på 2 til 4 år, mens KLP Pensjon II har en varighet på 4 til 6 år. Historisk har KLP II noe høyere avkastning, men mer ujevn avkastning enn KLP Pensjon. Siden Utviklingsfondet er forutsatt å være et evigvarende fond, vil det være riktig å ha en lang tidshorisont på plasseringene. Det må forvetes en høyere avkastning ved en lengre tidshorisont. Av aksjefond i KLP er det KLP AksjeNorge og KLP AksjeNorge Indeks II som er mest aktuelle. Det kan forventes at aksjefond over tid vil gi en høyere avkastning enn obligasjonsfond. Men avkastning vil ha større årlige svingninger enn obligasjonsfond. KLP SIDE: 421

22 Sak 105/10 AksjeNorge forvaltes mer aktivt enn KLP AksjeNorge Indeks II. Over tid må en kunne forvente en høyere avkastning, men forvaltningskostnaden vil være noe høyere. Det er lave kostnader knyttet til forvaltning av alle fondene til KLP. Det er ingen kostnader til kjøp og salg av obligasjonsfond. Ved kjøp og salg av de to aksjefondene er det en kostnad på 0,2 prosent. Rådmennenes forslag til vedtak: I 2010 plasseres 8 millioner kroner i KLP Pensjon II og 2 millioner kroner i KLP AksjeNorge Indeks II. I 2011, 2012 og 2013 gis rådmennene fullmakt til å plassere inntil 5 millioner kroner i obligasjonsfond og aksjefond i KLP. Aksjefond skal ikke overstig 25 prosent av den årlige plasseringen. Ved kursoppgang på minst 10 prosent netto gis rådmennene fullmakt til å ta ut gevinsten og plassere den på gevinstfond i bank. Andre setning i punkt 4 i Retningslinjer for bruk og plassering av utviklingsfondet for kommunene Nore og Uvdal, Rollag og Sigdal Kapitalen plasseres langsiktig i bank og grunnfondsbevis (ikke mer enn 50 prosent). tas ut. Styret i Utviklingsfondet for kommunene Nore og Uvdal, Rollag og Sigdal behandlet saksnr. 06/10 den Behandling: Rådmennenes forslag ble enstemmig vedtatt. Forslag til vedtak fra styret i Utviklingsfondet for kommunene Nore og Uvdal, Rollag og Sigdal: I 2010 plasseres 8 millioner kroner i KLP Pensjon II og 2 millioner kroner i KLP AksjeNorge Indeks II. I 2011, 2012 og 2013 gis rådmennene fullmakt til å plassere inntil 5 millioner kroner i obligasjonsfond og aksjefond i KLP. Aksjefond skal ikke overstig 25 prosent av den årlige plasseringen. Ved kursoppgang på minst 10 prosent netto gis rådmennene fullmakt til å ta ut gevinsten og plassere den på gevinstfond i bank. Andre setning i punkt 4 i Retningslinjer for bruk og plassering av utviklingsfondet for kommunene Nore og Uvdal, Rollag og Sigdal Kapitalen plasseres langsiktig i bank og grunnfondsbevis (ikke mer enn 50 prosent). tas ut. Forslag til vedtak fra styret i Utviklingsfondet for kommunene Nore og Uvdal, Rollag og Sigdal: I 2010 plasseres 8 millioner kroner i KLP Pensjon II og 2 millioner kroner i KLP AksjeNorge Indeks II. I 2011, 2012 og 2013 gis rådmennene fullmakt til å plassere inntil 5 millioner kroner i obligasjonsfond og aksjefond i KLP. Aksjefond skal ikke overstig 25 prosent av den årlige plasseringen. Ved kursoppgang på minst 10 prosent netto gis rådmennene fullmakt til å ta ut gevinsten og plassere den på gevinstfond i bank. SIDE: 422

23 Sak 105/10 Andre setning i punkt 4 i Retningslinjer for bruk og plassering av utviklingsfondet for kommunene Nore og Uvdal, Rollag og Sigdal Kapitalen plasseres langsiktig i bank og grunnfondsbevis (ikke mer enn 50 prosent). tas ut. Formannskapet behandlet saksnr. 98/10 den Behandling: Nytt forslag fra formannskapets gruppeledere; Kapitalen plasseres langsiktig i bank og grunnfondsbevis (ikke mer enn 50%). Plasseringen vurderes årlig. Forslag til vedtak fra Utviklingsfondet for kommunene Nore og Uvdal, Rollag og Sigdal falt. Forslag fra gruppeledere i formannskapet, enstemmig vedtatt. Rådmannens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. Formannskapets forslag til vedtak: Kapitalen plasseres langsiktig i bank og grunnfondsbevis (ikke mer enn 50%). Plasseringen vurderes årlig. Kommunestyret behandlet saksnr. 105/10 den Behandling: Formannskapet forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. RETT UTSKRIFT BEKREFTES: Prestfoss, den 27.desember 2010 Jens Sveaass Møtesekretær Kopi: Nore og Uvdal kommune, Sentrum 16, 3630 Rødberg Rollag kommune, Rollag kommunehus, 3626 Rollag SIDE: 423

24 Sak 106/10 SIGDAL KOMMUNE Kommunestyret MØTEBOK Arkivsaknr.: 10/578-7 Løpenr.: 8577/10 Arkivnr.: 223 C66 Saksbeh.: Hilde T. Gundersen Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Hovedutvalget for oppvekst og kultur OK-10/46 Formannskapet FS-10/97 Kommunestyret KS-10/106 SAKSPROTOKOLL: SØKNAD OM STØTTE TIL DIGITALISERING VED FOLKEMUSIKKARKIVET I BUSKERUD Kommunestyrets vedtak: Sigdal kommune som vertskommune bevilger kroner i støtte til digitalisering av lydopptak ved Folkemusikksentret i Buskerud. Midlene tas fra ubrukte lønnsmidler Lauvlia IKS, tjeneste ansvar 500. Saken avgjøres av: Kommunestyret Saksutredning Konklusjon: Sigdal kommune bevilger kroner til digitalisering av Folkemusikkarkivet i Buskerud. Midlene tas fra ubrukte lønnsmidler Lauvlia IKS. Bakgrunn: Kunstnerdalen kulturmuseum har i likelydende brev mai 2010 til kommunene i Midt- Buskerud, Buskerud fylkeskommune, Regionrådet for Kongsbergregionen og Hallingdalsregionen og til ABM-utvikling, Statens senter for arkiv, bibliotek og museum søkt om støtte til digitalisering av alle originale og upubliserte lydopptak som er i arkivet. Bakgrunn for søknaden er behovet for bevaring og tilgjengeliggjøring av arkivets innhold, i tillegg til å sikre og beskytte materialet som har forskningsmessig og kulturhistorisk verdi. Folkemusikkarkivet i Buskerud er trolig det største regionale lydarkivet i landet. Det er arkivert store mengder med originale og upubliserte lydopptak med stor kulturhistorisk verdi. For å gjennomføre den planlagte jobben med digitalisering er det behov for en person i en prosjektstilling i tre år og anskaffelse av noe nytt teknisk utstyr. Det er søkt om kroner i støtte fra Sigdal kommune som vertskommune, kroner fra henholdsvis Modum og Krødsherad kommune. Fra regionrådet for Kongsbergregionen og Hallingdalsregionen er det søkt om kroner i støtte, fra ABM-utvikling er det søkt om kroner i støtte og fra Buskerud fylkeskommune er det søkt om kroner i støtte. Pr i dag har ABM utvikling innvilget kr i støtte for 2010 og Buskerud fylkeskommune har bevilget kr i støtte ( ). Regionrådet for midt Buskerud har bevilget kroner ( )der det foreslås bevilget tilsvarende beløp i 2011 og SIDE: 424

25 Sak 106/ under forutsetning av at Buskerud fylkeskommune tildeler regionen utviklingsmidler for disse årene. I fylkeskommunens vedtak ble det lagt inn føring om at støtte utbetales under forutsetning av kommunal og statlig støtte. Vurdering: Prosjektet er viktig for å sikre de lydopptak som er arkivert på senteret. Det er et omfattende prosjekt og er planlagt over tre år. Det er ikke spesielt at Folkemusikkarkivet mangler midler til registrering og digitalisering av samlinger. Dette er en utfordring de fleste private og offentlige museer står over for. Det som er en utfordring for Folkemusikkarkiver er først og fremst at en del av innsamlet arkivmateriell er lagret på lydbånd som er i ferd med å ødelegges og dermed går tapt for alltid. Det er regionens oppfatning at sikring av det eldste materiellet er viktigst. Kunstnerdalen kulturmuseum har kun søkt om midler for 2010 nå, men planlegger ny søknad for 2011 og Det er ikke fra stat eller fylkeskommune bevilget fullt ut de midler det er søkt om og det er kun bevilget midler for Rådmannsforum for Midt-Buskerud fikk seg forelagt utkast til en søknad om digitalisering ved Folkemusikkarkivet i Buskerud i sitt møte I dette møtet ble det understreket at det er en institusjon som ivaretar interessen til hele fylket som er søker og det bør brukes regionoverskridende midler til dette prosjektet. Det er ikke en oppgave for kommunene eller noen regionråd i fylket å gi tilskudd til en institusjon som dekker hele fylket. Det ble i brev av til Kunstnerdalen kulturmuseum opplyst at kommunene ville se samlet på saken og vurdere felles saksbehandling. Saken har blitt diskutert i administrasjonene i de tre kommunene i Midt-Buskerud. Saken ble behandlet i Regionrådet der de vedtok å bevilge kroner. Sigdal kommune som verstkommune vil bevilge kroner til prosjektet. Rådmannens forslag til vedtak: Sigdal kommune som vertskommune bevilger kroner i støtte til digitalisering av lydopptak ved Folkemusikksentret i Buskerud. Midlene tas fra ubrukte lønnsmidler Lauvlia IKS, tjeneste ansvar 500. Hovedutvalget for oppvekst og kultur behandlet saksnr. 46/10 den Behandling: Rådmannens forslag til vedtak enstemmig vedtatt. Hovedutvalgets vedtak: Sigdal kommune som vertskommune bevilger kroner i støtte til digitalisering av lydopptak ved Folkemusikksentret i Buskerud. Midlene tas fra ubrukte lønnsmidler Lauvlia IKS, tjeneste ansvar 500. Formannskapet behandlet saksnr. 97/10 den Behandling: Rådmannens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. Formannskapets forslag til vedtak: Sigdal kommune som vertskommune bevilger kroner i støtte til digitalisering av lydopptak ved Folkemusikksentret i Buskerud. Midlene tas fra ubrukte lønnsmidler Lauvlia IKS, tjeneste ansvar 500. SIDE: 425

26 Sak 106/10 Kommunestyret behandlet saksnr. 106/10 den Behandling: Sigrid Kvisle ba om å få sin habilitet vurdert. Kommunestyre vurderte spørsmålet og Kvisle fratrådte under behandlingen av saken. Rådmannens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. RETT UTSKRIFT BEKREFTES: Prestfoss, den 27.desember 2010 Jens Sveaass Møtesekretær Kopi: Kunstnerdalen kulturmuseum, v/styrelder Ole Martin Kristiansen, 3350 Prestfoss Økonomiavdelingen, her SIDE: 426

27 Sak 107/10 SIGDAL KOMMUNE Kommunestyret MØTEBOK Arkivsaknr.: 10/ Løpenr.: 8578/10 Arkivnr.: 040 H40 Saksbeh.: Anne Marie Lobben Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Kommunestyret KS-10/92 Eldrerådet EL-10/27 Sigdal Kommunale råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne RFF-10/21 Hovedutvalg for helse og sosial HS-10/41 Formannskapet FS-10/96 Kommunestyret KS-10/107 SAKSPROTOKOLL: OMSORGSBOLIGER I EGGEDAL OG PRESTFOSS Kommunestyrets vedtak: Dagens status på prosjektene med kostnadsoverslag, og den videre prosess tas til orientering. Saken avgjøres av: Kommunestyret Vedlegg: Skisser Prisoverslag Saksutredning Konklusjon Omsorgsboliger i Prestfoss har kommet med i Rådmannens forslag til budsjett for Dette er fordi prosjektet på sikt er selvfinansierende ved leieinntekter og tilskudd fra Husbanken. Omsorgsboliger i Eggedal er satt ut i tid, da dette blir et dyrere prosjekt grunnet ombygging av eksisterende bygningsmasse og nettogevinsten i antall nye boenheter er 3 stk. Behovet for dette er imidlertid reelt, og vil være med i videre diskusjoner rundt udekkede behov. Det er ønsket inn i økonomiplanen for 2012, men dette er det ikke funnet rom for. Lindrende enhet/korttidsplasser og ny kantine og dagsenter er også satt ut i tid, da dette er prosjekter som vil kreve låneopptak, der man ikke har leieinntekter som vil gjøre dette selvfinansierende. Det er videre knyttet behov for tilføring av varige midler knyttet til driften. Behovet for disse plassene og fellesarealene er reelle og vil være med i videre diskusjoner rundt udekkede behov. Det er planlagt at sansehage anlegges samtidig med at omsorgsboligene i Prestfoss settes opp i Forutsetning er at man finner annen finansiering enn låneopptak. SIDE: 427

28 Sak 107/10 Ny heis og inngangspart har kommet med i Rådmannens forslag til budsjett for 2011, grunnet heisens tilstand. Det søkes om investeringstilskudd fra Husbanken. Skisse og utredningsfasen er på det nærmeste avsluttet for omsorgsboliger i Prestfoss, heis/inngangsparti og lindrende enhet/korttidsplasser/ny kantine og dagsenter, men man må utrede omsorgsboliger i Eggedal nærmere, ettersom det i arbeidsgruppa har kommet fram ideer man bør vurdere nærmere. Arbeidsgruppa jobber videre med prosessen rundt investeringstilskudd. Så snart dette er avklart ønsker man å få klarsignal for oppstart av hovedprosjektet, med prosjektering og bygging. Bakgrunn: Behovet for omsorgsboliger har blitt drøftet i forbindelse med sak vedrørende spørreundersøkelse om omsorgsboliger (saksframlegg 09/1481), og konkretisert nærmere i drøftingssak om omsorgsboliger i Eggedal og Prestfoss (saksframlegg 10/267-1). Skissene ble lagt fram til drøfting i kommunestyremøte den Forslag til utbygging er lagt inn i budsjett for Kommunestyrevedtaket fra var som følger: Skissene legges fram til drøfting. Saken kommer opp igjen på neste møte med endelig løsning og prisoverslag for å vurdere det inn i budsjett og økonomiplan. Skisser for ny hovedinngang og lindrende enhet fremlegges også til neste møte, samt kostnadsoverslag. Andre relevante saker er Utredning om utvidelse av Sigdalsheimen, korttidsavdeling og lindrende enhet (saksframlegg 09/1061) og orienteringssaken vedrørende sansehage ved Sigdalsheimen (saksframlegg 10/977), og til slutt analysen vedrørende Samhandlingsreformen i Sigdal og behovene eldreomsorgen fram mot 2015 (saksframlegg 10/270). Sakene underbygger presset på Sigdalsheimen og omsorgstjenestene og den plassmangelen som vi opplever i dag. Omsorgsboliger vil kunne være et første steg for å lette dette presset, og et tiltak som vil kunne være selvfinansierende ved at leieboerne betaler leie. Omsorgsboliger delfinansiert gjennom investeringstilskudd fra Husbanken gir svært god effekt i forhold til innsatsen. Som tidligere nevnt søker vi å tenke helhet rundt Sigdalsheimen og Eldresenteret i Eggedal, slik at alle våre framtidige ønsker og planer blir ivaretatt, selv om vi får en trinnvis gjennomføring. Dette vil vi også se av skissene der de videre trinnene er antydet på tegningen. For å gjennomføre de tiltakene vi ønsker oss for å få et fullverdig, framtidsrettet tilbud på Sigdalsheimen og Eldresenteret i Eggedal (ref de behandlede sakene nevnt under bakgrunn ) er vi helt avhengig av at prosjektene får støtte gjennom Husbankens investeringstilskudd. Vi har vært i kontakt med Fylkesmannen som er den instansen som prioriterer prosjektene i sin region overfor Husbanken og overlevert relevant informasjon om prosjektene. Vi har videre dialog med Husbanken som vil lose oss gjennom søkeprosessen. Et oppstartsmøte ble avholdt den hos Husbanken der også Husbankens arkitekt og vår arkitekt var tilstede. Vår oppgave blir nå å få inn alle prosjektene på Husbankens elektroniske søknadsskjemaer. Fylkesmannen får deretter oversendt alle søknader etter at de er registrert i Husbanken. Så uttaler Fylkesmannen seg til planene, bekrefter kommunalt vedtak og evt. finansieringsbehov, og gir en vurdering av behovet for de omsøkte prosjektene. Så går sakene videre til prioriteringsliste, evt. avklaringer med Husbankens arkitekt (ved behov). Husbankens Rom for trygghet og omsorg er veilederen for bygg av omsorgsboliger og sykehjem. Et viktig SIDE: 428