Tema: Fylkesbibliotek

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Tema: Fylkesbibliotek"

Transkript

1 39. årgang Tema: Fylkesbibliotek Pådrivere - innovatører - rådgivere

2 Nyhet! UTVID ÅPNINGSTIDEN MED DØGNBIBLIOTEKET Bibliotek-Systemer har introdusert «døgnbiblioteket», et system hvor biblioteket kan være åpent selv om det er ubetjent. Døgnbiblioteket tilbyr selvbetjening og utvidede åpningstider for brukerne av biblioteket. Systemet er et attraktivt supplement til eksisterende løsning som gir muligheter til lengre åpningstider, flere besøkende og bedre utnyttelse av bibliotekets fasiliteter. Et utvidet bibliotek tilbud oppleves svært positivt og tidsriktig av lånerne. Nasjonale og lokale lånekort gir adgang til tilbudet. «Det åpne bibliotek», Larvik biblioteks avdeling i Stavern, har installert denne løsningen. De har åpent alle dager fra til 22.00, til glede for sommergjester, studenter og befolkningen forøvrig som nå kan besøke biblioteket og låne bøker når det passer dem. Les mer om løsningen på bibsyst.no Sett inn ditt lånekort og tast pinkode 2 Systemet registrerer og tar bilde når du går inn 3 Finn bøkene du vil låne i hyllene 4 Gå til selvbetjeningsenhet for «lån», «levering» og «mine sider» 5 Bruk lånekortet og lån det du ønsker på selvbetjeningsenheten bibsyst.no e-post: Små- månyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsm månyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmå månyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmåny nyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånytt SmånyttSmånyttSmånyttSmånyttSmånyttSmånyttSmånyttSmånyttSm SmånyttSmånyttSmånyttSmånyttSmånyttSmånyttSmånyttSmånyttSmånyttSm månyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmån nyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånytt SmånyttSmånyttSmånyttSmånyttSmånyttSmånyttSmånyttSmånyttSmånyttSm 6 Smånytt Masterstudier i Malawi 20 Kompetanseutvikling Masterstudier i Malawi...11 Når både digitalt og fysisk landskap teller...13 Even om databaser...15 Bibliotekplan hvorfor det?...16 Kompetanseutvikling...20 Navet i bibliotekutvikling...24 Når kan vi låne e-bøker på folkebibliotekene?...25 Hemmelige tjenester?...26 Litteraturformidling...28 Bygger litteraturhus innenfra...32 KORG-dagene PHD-veiledning og verktøyet «PHD on Track»...36 Leksika i glassmontre...38 Sjuke forventninger og friskt mot NBF 100 år...40 #mittbibliotek er våre bibliotek...41 IT-doldis vinner Pådriverprisen!...42 De viktigste spørsmålene til en ny generalsekretær,...43 Fylkesbibliotek. Sentralbibliotek, het de da jeg tok Statens Bibliotekskole for nøyaktig 50 år siden. Senere ble betegnelsen fylkesbibliotek. De var alltid tilknyttet et lokalt folkebibliotek, gjerne i den største Liv Evju Kst. redaktør kommunen i fylket. Hovedjobben var å gi faglig bistand til og bidra til utviklingen av de kommunale bibliotekene. I de senere årene har flere fylkesbibliotek skilt lag med kommunebibliotek-samboeren og fortsatt egenutviklingen som bibliotekfaglige kompetansesentra og støtteinstitusjoner. I Bibliotekmeldinga fra 2009 var det tydelige tegn på at myndighetene ikke så viktigheten av fylkesbibliotekene, men anså dem som et unødig mellomledd mellom kommunene og departementet v/abm. Vi som har jobbet i mindre kommuner og merket støtten fra fylkesbiblioteket, kan vanskelig forestille oss et velfungerende nasjonalt biblioteksystem uten disse, innovatører og pådrivere som de er. Artiklene i dette bladet viser mange fasetter av fylkesbibliotekene, men det finnes sikkert flere. I sin artikkel sier Svein Arne Tinnesand, direktør i NBs sekretariat for bibliotekutvikling, at «fylkesbibliotekene [er] rådgivende for Nasjonalbiblioteket når det gjelder nasjonal folkebibliotekutvikling.» Til tross for dette nevner ikke Nasjonalbiblioteket fylkesbibliotekene i sitt notat om nasjonal bibliotekutvikling som nylig er lagt fram. Fylkesbiblioteksjef i Hordaland, Inn- holdinnhold- InnholdInnholdInnhol- dinnholdinnhold- InnholdInnholdInnholdInn- holdinnholdinnholdinninnholdinnholdinnholdinnhol- dinnholdinnhold- InnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnhold- InnholdInnholdInnInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnhold- InnholdInnholdInnholdInnInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnhol- dinnholdinnholdinnholdinnholdinnholdinnholdinnholdinnholdinnhold- InnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnhInnholdInnhol- dinnholdinnholdinnholdinnholdinnholdinnholdinnholdinnholdinnhold- InnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnInnholdInnhold- InnholdInnholdInn- Innhold Sommertid Åpningstider i perioden 15. mai til 14. september er fra kl til Bibliotekplan hvorfor det? 26 Hemmelige tjenester? Ruth Ørnholt, påpekte dette i et innlegg på Biblioteknorge.no idet bladet gikk i trykken. Til å fylle temanummeret valgte fylkesbiblioteksjefkollegiet en redaksjonsgruppe. Den har bestått av fylkesbiblioteksjefene i hhv Akershus, Vestfold og Troms: Heidi Hovemoen, Unni Wenche Minsås og Birgit Larsen, samt Randi Nilsen fra Aust-Agder bibliotek og kulturformidling. Heidi fikk rollen som leder for utvalget, og Randi har vært koordinator og dessuten kontaktledd til redaktøren. Bidragene kommer fra alle typer bibliotek. Noen artikler som ikke er temarelatert har vi også funnet plass til. I tillegg presenterer vi NBFs nye generalsekretær, Ann Berit Hulthin pluss litt jubileumsstoff. Også dette nummeret er produsert av Liv Evju, i Ingrid Stephensens sykefravær. Foto: Erling Bergan Bibliotekforum

3 KONTAKT OSS Inger- Anne Follaug Mentzoni Anders Espen Abrahamsen Iversen Evelyn Skolemestra Bjerke - Prisen på norske tidsskrifter ligger ofte under abonnementspris - Vi tar oss av reklamasjoner - Hovedfrist for avbestillinger er 1. oktober - Bestillinger mottas hele året - Én hovedfaktura NYE NORSKE TITLER NBF tidsskriftformidlingen tar også i mot bestillinger på utenlandske titler. Ta kontakt for priser DILLA Dilla er et blad for deg som elsker å være kreativ! Det er proppfullt av spennende ideer, inspirasjon til å lage ting selv, oppskrifter og gjør-detselv-prosjekter tilpasset både nybegynnere og de litt mer erfarne. Vi tar pulsen på hobby-og håndarbeidsverden, vi besøker spennende håndverkere, og gir leseren massevis av nye hobbytips med en morsom vri. 3 nr. første halvår Deretter er ikke utgivelsesplanen fastsatt. Utgiver: Epla/Aller Media AS Ord.pris for 3 nummer: 149 kr (inkl. mva.) / Vår pris: 175 kr (inkl. mva.) RUTEBIL RUTEBIL gis ut av Rutebilhistorisk Forening (RHF), som er en uavhengig, ideell forening. Foreningens formål er å fremme interesse og forståelse for rutebilen som teknisk kulturminne og rutebildriftens samfunnsmessige betydning i Norge. RUTEBIL har normalt 48 sider, der mange fargesider gjengir fargeprakten i gårsdagens rutebiler. RUTEBIL gir innblikk i historikk fra rutebildrift landet over, en finner artikler om produsenter av busskarosserier - en betydelig næring innen de mekaniske bedrifter rundt om i Norge i etterkrigstiden. Videre får en presentert spennende restaureringsprosjekter som gjerne går fra skogsvrak til de flotteste utstillingsobjekter. RHF har 12 lokalavdelinger fra Sør-Troms i nord til Agder i sør, og du får referater fra mangfoldig drift og aktiviteter innen de entusiastiske miljøene. Årlig arrangerer RHF veteranbusstreff, der opp mot 100 nostalgiske rutebilhistoriske kjøretøy møtes. Disse arrangementene flyttes rundt om i Norge, og blir grundig referert i bladet. RUTEBIL kan i tillegg til rikholdig historisk stoff, by på ferskt nyhetsstoff fra bussbransjen, gjennom aktualitetsspalten Bussfronten. For den samferdselsinteresserte inneholder dette bladet utvilsomt mye godt lesestoff 5 nr. årlig Utgiver: Rutebilhistorisk Forening Ord.pris /Vår pris: 380 kr KK LIVING KK Living er bladet for deg som elsker interiør. Det er et moderne, sprudlende interiørblad med norsk profil. Med KK Living får du en ny innfallsvinkling til hjem og interiør, der klassiske stoffområder som mote, mat og skjønnhet glir naturlig inn i stoffmiksen. Bladet har fokus på en høy nyttefaktor i din hverdag, og du får alltid minst 100 ideer i hver utgave. Dette er bladet hjemmet ditt vil elske! Passer for deg med en mental alder mellom 25 og 45 år. 8 nr. årlig Utgiver: Aller Media AS Ord.pris / Vår pris: 472 kr (inkl. mva) GAMEREACTOR Gamereactor er et europeisk gratismagasin som gis ut av seks forskjellige redaksjoner i Norge, Sverige, Danmark, Finland, Storbritannia og Tyskland. Magasinet finner du i nærmere 600 spill- og elektronikkbutikker spredt over hele Norge. Her kan man lese anmeldelser av de heteste spillene, eksklusive artikler og store avsløringer. Magasinet inneholder også en guide til spillene som redaksjonen mener du bør få med deg, i tillegg til de siste filmanmeldelsene. 8 nr. årlig Utgiver: Gamez publishing A/S Ord.pris for 100 eksemplarer av hver utgave: kr (inkl. mva) / Vår pris: 987,50 kr (inkl. mva) OBS: Dette er et abonnement på pakker med 100 blader som kan gis bort gratis til bibliotekbrukere. Bladet er en "light"- versjon av det som også kan bestilles som enkeltstående magasin i NBFT Interaktiv. SISTE NYTT Alle barn er barn ( ) er nå gratis for bibliotek. NBFT krediterer abonnenter for 2013 Bladet Alt for damene, utg. av Egmont Hjemmet Mortensen opphørte etter nr Bibliotekforum. Pga. sykdom ble ikke nr utgitt Tidsskriftet Bioenergi, utg. av Norsk Bioenergiforening, vil i fremtiden sendes ut gratis Gatebil utg. av Allers Familie-Journal AS opphørte høst Abonnenter mottok Autofil ut året Fotballmagasinet Goal, utg. av Egmont Hjemmet Mortensen opphører etter nr Kunsthåndverk ( ) melder at nr. 3 og var et dobbeltnummer som kom ut medio november. Tidsskriftet Leselykke er opphørt etter Tidsskriftet Skogindustri opphørte etter nummer 6/2013 Fom 2014 blir Statistisk årbok gratis tilgjengelig på nettet og trykt utgave opphører. UTVIDET AVTALE MED UNIVERSITETSFORLAGET NBF Tidsskriftformidlingen (NBFT) kan nå ta i mot bestillinger på IDUNN-databasen, inkludert jusspakken som består av 6 juridiske tidsskrifter. NBFTs kunder kan bestille komplett pakke eller elektroniske enkeltitler. Tilgang via IP. Begrensning: NBFT kan ikke formidle lisensavtaler til institusjoner som inngår i konsortieavtaler, eller som per i dag har lisenstilgang til Pris: NBFT formidler til den pris som Universitetsforlaget til en hver tid tilbyr i direkteabonnement. PRESSDISPLAY - et godt tilbud til ditt bibliotek og dine brukere? - Gi dine brukere tilgang til digitale aviser fra hele verden. - Tilgang i biblioteket eller hjemmefra via bibliotekets hjemmeside. - Dersom dere ønsker det, kan brukerne laste ned aviser til sine nettbrett og ta med seg hjem eller på reise. Kontakt NBF Tidsskriftformidlingen for mer informasjon og muligheter for test-tilgang. Lederen har ordet Lederen har ordet Lederen har ordet Lederen har ordet Lederen Lederen har ordet Lederen har ordet Lederen har ordet Ledere Lederen har ordet Lederen har ordet Lederen har ordet Lederen har ordet Lederen har ordet Lederen har ordet Lederen har ordet Lederen har ordet Lederen har ordet Lederen har ordet Lederen har ordet Lederen har ordet Lederen har ordet Lederen har ordet Lederen har ordet Lederen har ordet Lederen har ordet Lederen har ordet Lederen har ordet Lederen har ordet Lederen har ordet Lederen har ordet Lederen har ordet Lederen har ordet: Sissel Merethe Berge leder Norsk Bibliotekforening Godt nytt år! Vi har lagt bak oss et begivenhetsrikt år og Norsk Bibliotekforening og bibliotekpolitikk har fått stor oppmerksomhet i media. Kulturutredningen 2014 understreker folkebibliotekets viktige rolle som bærer av vår nasjonale kulturarv. Ny biblioteklov ble vedtatt i Stortinget rett før sommerferien. Den nye loven gir kommunene et sterkere ansvar for folkebiblioteket og pålegger bibliotekene en aktiv formidlingsrolle. Folkebibliotekene skal selv ta initiativ til aktiviteter for å fremme idealer om meningsutveksling og demokrati. I løpet av sommerens valgkamp lanserte NBF kravet om en bibliotekmilliard som et felles nasjonalt løft til kompetanseheving, biblioteklokaler og digitale løsninger for landets folkebibliotek. Venstre skrev om folkebibliotekmilliarden i sitt kulturløft under valgkampen. Forventningene vi hadde ble ikke innfridd da regjeringen la fram sitt forslag til statsbudsjett. Men vi lobbet videre. Da den nye regjeringen la fram sitt reviderte statsbudsjett var det øremerket 12 millioner kr som skal gå til ulike prosjekter i hele biblioteksektoren. I 2013 feiret NBF 100 år. Jubileet ble brukt til å synligjøre alt det flotte som skjer i bibliotekene. De lokale arrangementene har fått bred omtale gjennom hele NBF har løftet fram bibliotekene gjennom bibliotekstafetten, #mitt bibliotek, Demokratisk vorspiel og Pådriverprisen. Vi jobber videre i 2014 NBF skal fortsette å synligjøre alt det flotte bibliotekene gjør rundt omkring i landet. Vi skal jobbe for felles nasjonale ordninger som kommer alle bibliotek til gode. Hva skjer med bibliotekene under den foreslåtte kommunesammenslåingen? Vi skal følge med på strukturdebatten og jobbe for bibliotekets rolle i det flerkulturelle samfunnet. Landsmøtet vårt avholdes under Bibliotekmøtet i mars i Trondheim. Da legger Hovedstyret fram sitt forslag til ny handlingsplan. Handlingsplanen skal gjenspeile endringer i samfunnet og bibliotekets sentrale rolle som arena for debatt, formidling og integrering. Den vedtatte planen vil være marsjordren for NBF de neste to årene. Hva kan du gjøre i 2014? Kanskje du også blir inspirert til å støtte bibliotek? Både folkebiblioteket, universitetsbiblioteket, bokbussen, skolebiblioteket, biblioteket som bare finnes på nett, nasjonalbiblioteket, bokbåten, fagbiblioteket, høyskolebiblioteket, sykehusbiblioteket ja, kort sagt alle bibliotek blir glad for at du bruker dem! Meld deg inn i Norsk Bibliotekforening for å vise at bibliotek betyr noe for deg. Skriv leserinnlegg, meld deg inn i facebookgruppe, eller engasjer deg på andre måter for ditt bibliotek. Er du bibliotekansatt kan du bruke mulighetene kulturdepartementet har gitt oss gjennom Nasjonalbiblioteket til å søke om støtte til prosjekt og kompetanseheving. Som leder i NBF ser jeg at bibliotek er viktig i Norge og det er mange som ønsker å satse på oss. NBF er viktig og 2014 blir et spennende år! Utgiver Norsk Bibliotekforening Redaktør: Ingrid S. Stephensen I redaksjonen: Anders Ericson Smånytt: Tord Høivik Redaksjon og ekspedisjon Norsk Bibliotekforening Postboks 6540 Etterstad, 0606 Oslo Telefon: Telefaks: E-post: norskbibliotekforening.no Webside Redaksjonsråd Ellen Hermanrud, leder Liv Evju Randi Nilsen Even Hartmann Flood Forsidebilde Foto: Vestfold fylkesbibliotek Design, layout og produksjon Opplag: 3300 ISSN Årsabonnement: kr 350,- Gratis til NBF-medlemmer Annonsepriser 2013 Format 4 farger Sort 1/1 side , ,- 1/2 side 8 100, ,- 1/4 side 6 400, ,- All bestilling av annonser skal skje via A2 Media AS. Ring Henriette tlf: E-post: Utgivelser 2014 Nr. 2 Nr mars 19. mai Bibliotekforum forbeholder seg retten til å gjøre bladets innhold tilgjengelig også i elektronisk form. Vi tar med glede imot stoff. men forbeholder oss etter avtale retten til å forkorte og redigere manuset samt avgjøre når og om bidraget skal publiseres. Blader merket er medlem av Den Norske Fagpresses Forening Bladet trykkes på klorfritt miljøvennlig papir Disse sidene i Bibliotekforum blir fortløpende overført til våre web-sider under Nye titler og Siste nytt. Vår adresse: e-post: Bibliotekforum

4 tsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmån t ttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsm ttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmå ttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmåny ytts- månyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmåny må- SmånyttSmånyttSmånyttSmånyttSmånyttSmånyttSmånyttS må- nyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmåny nytt- SmånyttSmånyttSmånyttSmånyttSmånyttSmånyttSmånyttSmånyttSmånyttSmånyttSmånyttSmå Små- nyttsmånyttsmånytt SmånyttSmånyttSmånyttSmånyttSmånyttSmånyttSmånyttSmånyttSmånyttSmånyttSm nyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmåny nyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånytt månyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsm månyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsm månyttsmånyttsmånytt SmånyttSmånyttSmånyttSmånyttSmånyttSmånyttSmånyttSm månyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsm månyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsm SmånyttSmånyttSmånyttSmånyttSmånyttSmånyttS- Smånytt En fantastisk fortelling De fleste bibliotekarer vet at Jorge Luis Borges skrev en fantastisk fortelling om biblioteket i Babel. At han var Argentinas nasjonalbibliotekar i hele atten år er ikke like kjent. Etter at Peron ble styrtet ved et militærkupp i 1955, ble Borges utnevnt til nasjonalbibliotekar. Dette var nok mye av en ærestittel. Hans nestkommanderende, José Clemente, beskrives som en svært aktiv person. Borges fortsatte å skrive. Året etter ble han i tillegg professor ved Universitetet i Buenos Aires og formann i den argentinske forfatterforeningen. Arbeidet med nytt nasjonalbibliotek startet under Borges. I 1960 fikk biblioteket tildelt en tomt i sentrum av Buenos Aires. Deretter startet planleggingen. Det tok mer enn tredve år før det kunne åpnes. Det hører med til historien at bibliotekets nye tomt hadde tilhørt Juan og Eva Peron. Borges var konservativ - ikke peronist, Presidentens gamle bolig måtte vike for det nye bibliotekbygget. Hver tredje barnebok fornyes I oktober 2013 fikk de norske folkebibliotekene for første gang full oversikt over sine egne statistiske data. Den nasjonale statistikken for fagbibliotek har vært lagt ut som regneark i mange år, mens folkebibliotekene måtte klare seg med tallene i KOSTRA, på den ene siden, og de nasjonale tabellene i den årlige statistikken, på den andre. Foreløpig er det tallene fra 2005 til 2012 som er publisert. Nå vet vi for eksempel at det bare er tre fjerdedeler av utlånet av barnebøker som egentlig er lån - det vil si førstegangslån. Den siste fjerdedelen er fornyelser. Det betyr at hver tredje barnebok blir fornyet. Når det gjelder voksen skjønnlitteratur, blir hver fjerde bok fornyet. Av faglitteraturen blir nesten annenhver bok fornyet. Bibliotekets fire roller Da Troms fylkesbibliotek ville utvikle «Bibliotekplan for Troms » var vi på jakt etter en måte å organisere arbeidet og en god modell å jobbe ut i fra, sett i forhold til bibliotekenes samfunnsroller. I den danske rapporten «Folkebibliotekerne i vidensamfundet» fant vi en ny modell for «folkebiblioteket i viden- og oplevelsessamfundet», med fire ulike roller. Vi lagde «våre egne» ord: Berikende biblioteket som kunnskapssentrum Inkluderende biblioteket som møtested og sosialt sentrum Inspirerende biblioteket som kultur- og litteratursentrum Skapende biblioteket som aktivitetssentrum Kan lærerne kildekritikk? Jan-Arve Overland er en erfaren digital lærer. Han har nylig skrevet om elevers bruk av Internett ut fra aktuell svensk forskning. Anders Ekløf fra Høgskolen i Malmø har vist "at vi lærere har liten metodisk kompetanse om hvordan vi skal jobbe med kildekritikk. Videre er vi lærere usikre på hvordan vi skal utøve kildekritikk på Internett. Dessuten vet vi for lite om hvilke strategier elevene bruker når de utøver kildekritikk." Elevene mangler søkestrategier. Oppgavene som elevene får, styrer deres bruk av kildekritikk. Elevene forholder seg reproduserende og i mindre grad reflekterende til IKT. Elevene søker informasjon for å finne svar på sine spørsmål og mindre for å skape mening. Elevenes holdning og motivasjon påvirker hva de får ut av informasjonssøkingen. Spørsmålet blir da: hva kan bibliotekarene bidra med? Er de selv gode til å utøve kildekritikk? Har de mer metodisk kompetanse på dette feltet enn lærerne? Norge i en stor verden I oktober 2013 lanserte Nasjonalbiblioteket en stor fotosamling på flickr. NB skriver: "Our collection is a vast treasure chest of information and experiences about Norway, Norwegians and Norwegian culture and history. And as the Norwegians have been and still are a travelling people, the collection is supplemented from the world at large.... The Library s image corpus on Flickr includes photographs of beautiful Norwegian landscapes, portraits of important personalities and people, old post cards, as well as records of expeditions around the globe". Barnehagens rom Hvordan virker det fysiske rommet i barnehagen inn på barnas utvikling og forståelse av verden? Tretten lærerutdannere og forskere ved Høgskolen i Vestfold undersøkte dette i prosjektet "Barnehagens rom". To norsklærere studerte barnehagens vegger som multimodale pedagogiske tekster (tekst + bilder). En pedagog undersøkte om rommene inspirerte til lek og sam handling. Thomas Moser, som er professor i idrettsfag, så på utemiljøet i over hundre barnehager. Heidi Kristin Olsen prøvde ut Kjøleskapspoesi I forbindelse med Språkåret 2013 hadde folkebibliotekene i Østfold en stor poesi-konkurranse på Instagram. Bibliotekene satte ut knalloransje kjøleskap fylt med masse herlige bøker. Ved kjøleskapet hadde de en stor bolle med magnetord. Disse skulle publikum bruke til å lage egne kjøleskapsdikt. Når de var fornøyd, tok de bilde av diktet med telefonen og lastet det opp på Instagram med taggen #bibindikt# Med denne konkurransen ønsket Østfold å sette biblioteket på kartet. Bilder på Instagram har ringvirkninger. Kanskje vil flere oppsøke biblioteket for å lage poesi. Kanskje vi er med på å utvikle noen gode kjøleskapspoeter? Alle bibliotekarer legger vekt på å skaffe brukerne nyttig informasjon. I fagbibliotekene dreier det seg om dokumentasjon. I folkebibliotekene dreier det seg om folkeopplysning. Men hva med bibliotekarene selv? I hvilken grad skaffer de seg informasjon som grunnlag for sitt eget arbeid. Denise Koufogiannakis har undersøkt dette. Denise er bibliotekar, en aktiv redaktør for tidsskriftet EBLIP (Evidence Based Library and Information Practice) og nyslått PhD-kandidat (2013). Hennes avhandling handler om bibliotekarers forhold til Kunnskap om bibliotekarer Et tap for ungdom Smånytt nye måter å jobbe som bibliotekar på. Olsen og Moser laget også en litteraturoversikt over fagfeltet. I Norge var målet å dekke alle relevante publikasjoner unntatt studentoppgaver. Erfaringene med BIBSYS var ganske blandede, skrev Heidi Olsen på bloggen sin. "Godt verktøy hjelper lite hvis materialene er dårlige.... Ved søk i Bibsys åpenbares mangelen på standardisert emneordssetting med det samme.... Dessverre er det ikke bare selve begrepene som er en utfordring, både ulike språkformer og mye stavefeil skaper problemer. Ved å sitte sammen med en fagperson og søke, som jeg gjorde, blir disse utfordringene veldig tydelige". "I dag fikk jeg vite at fylkeskommunen [Nordland] har foreslått å legge ned mitt kjæreste Skrivebua.no i budsjettutkastet for 2013, og jeg følte at jeg måtte skrive om dette. Jeg ble medlem i Skrivebua i 2006, da jeg gikk i sjetteklasse. Som barneskoleelev fikk jeg utrolig stor støtte og hjelp fra andre medlemmer, og takket være Skrivebua gikk jeg ut av barneskolen med seksere i norsk og engelsk. På den tiden var jeg en veldig innesluttet jente, og jeg hadde vansker for å bli kjent med folk, men den vennligheten og trøsten jeg har funnet i Skrivebua har hjulpet meg å vokse, ikke bare som tenåring, men som menneske generelt." Det er syttenåringen Mira Ceti Andreassen som skrev dette i Aftenposten i fjor. Noen nasjonale tjenester er blitt lagt ned etter en saklig vurdering. Det må være en rimelig sammenheng mellom etterspørsel og kostnader. Men Skrivebua for ungdom hadde livets rett. Bare i desember 2012 ble flere hundre tekster sendt inn. Men i fjor ble den altså nedlagt. Artikkelen til Mira forteller hva ungdommen har mistet. kunnskapsbasert praksis i det virkelige liv. Det første faget som la vekt på kunnskapsbasert praksis var medisin. Hittil har beskrivelsen av EBLIP vært preget av dette. Etter å ha fulgt nitten fagbibliotekarer gjennom et halvt år, kom Denise til at den medisinske modellen var for rigid. Bibliotekarene var ikke negative til forskning, men oppfattet mange av publikasjonene som lite relevante. De valgte derfor å støtte seg mer på intuisjon og personlige kunnskaper, på lokale data og undersøkelser og på samtaler med kolleger. 6 Bibliotekforum 1 14 Bibliotekforum

5 Hva vil vi med fylkesbiblioteket? «Mange folkebibliotek har god nytte av fylkesbiblioteket...». «Uten fylkesbiblioteket ville folkebibliotekene ha problemer med å drive utviklingsarbeid». Første sitat er hentet fra proposisjonen om revidert biblioteklov, det siste er en generalisert versjon av biblioteksjefene i Nordreisa og Lenvik sin vurdering. Forskjellene i oppfatning må antas å ha sammenheng med ståstedet til den som ser. Sett fra fylkesbibliotekene Tekst: Birgit Larsen. Fylkesbiblioteksjef, Troms Fylkesbibliotekene skal fortsatt «...ivareta regionale bibliotekoppgaver og regional bibliotekutvikling». Målet er gode tjenester lokalt. For at utviklingsarbeid skal oppleves som relevant bør det ideelt sett også initieres og gjennomføres lokalt. På den andre sida bidrar felles strategier til at fylkesomfattende og interkommunale prosjekter blir mulige. Slikt samarbeid bidrar både til bedre fagmiljøer og ressursutnytting. Revidert lov stiller økte krav til kommunene. For å frigjøre tid til aktivitet har de behov for flere fellestjenester utenfra. For at fylkesbibliotekene skal kunne bidra må de ha dialog og samarbeid med kommunene, og som planmyndighet ta ansvar for felles planlegging. Regional bibliotekutvikling krever samhandling også mellom stat og fylke. Det er ønskelig at Nasjonalbiblioteket i økt grad utvikler strategier for kompetanse, digitale tjenester og utvikling i samarbeid med biblioteksektoren. Det er neppe tilfeldig at innledningssitatet om fylkesbibliotekenes uunnværlighet kommer fra mellomstore kommuner. Prosjektbasert utviklingsarbeid føles gjerne for ressurskrevende for de minste, mens de største greier seg selv. Det er ei utfordring å finne arbeidsmåter som fører til at disse gruppene i større grad ønsker å delta i felles regionalt utviklingsarbeid. Vi i fylkesbibliotekene ønsker å få til dette slik at vi kan gjøre en forskjell for både store og små folkebibliotek. Sett fra Nasjonalbiblioteket Tekst: Svein Arne Tinnesand. Direktør, Sekretariat for bibliotekutvikling, NB Høsten 2011 undersøkte Nasjonalbiblioteket hvordan det står til med de norske fylkesbibliotekene. Undersøkelsen var et ledd i arbeidet som ble gjort i forkant av ny biblioteklov som ble behandlet i Stortinget Undersøkelsen slo fast at fylkesbibliotektjenestene i våre 19 fylker er organisert svært forskjellig og omfatter veldig ulike oppgaver. Noen fylker har organisert fylkesbiblioteket som en integrert del av fylkesadministrasjonen. Andre fylkesbibliotek er organisert sammen med et folkebibliotek, mens andre er mer frittstående institusjoner. Fra å bruke store ressurser på lånesamarbeidet i fylket, arbeider fylkesbibliotekene i dag i større grad med kompetanseutvikling, samordning og utviklingstiltak. Det var på bakgrunn av denne kunnskapen at departementet la vekt på at det skulle legges til rette for en mest mulig fleksibel lovbestemmelse om fylkesbibliotek i bibliotekloven. Dersom fylkeskommunen skal kunne yte god, relevant veiledning både til kommunen som bibliotekeier og til folkebibliotek og skolebibliotek, er det viktig at fylkeskommunen har bibliotekfaglig kompetanse på ledernivå. Et velfungerende samarbeid forutsetter fellestenkning for eksempel om transportordninger, tekniske løsninger og samlingsutvikling. Fylkesbibliotek tar en mer aktiv og offensiv rolle overfor folkebibliotekene i regionen. Blant annet er det flere fylkeskommuner som utarbeider egne bibliotekplaner eller tar bibliotek inn som del av andre regionale planer. Fylkesbibliotekene kan se statlig politikk i sammenheng med kommunale vedtak og de reelle forholdene i kommunen, slik at man får en mer smidig utvikling av sektoren; derfor er fylkesbibliotekene rådgivende for Nasjonalbiblioteket når det gjelder nasjonal folkebibliotekutvikling. Referanse: Bergh, Grete (2012). Fylkesbibliotekundersøkelsen Bokfest i forbindelse med Les for svingende. Fotograf: Margrethe Haslund, Nordreisa bibliotek Sett fra Tønsberg og Nøtterøy bibliotek (Vestfold) Tekst: Tone Moseid. Biblioteksjef Tønsberg og Nøtterøy bibliotek har ambisjoner om å være med på å forme framtidas folkebibliotek. Det klarer vi ikke alene. Det er nettverkene som gjør oss i stand til å nå målene vi setter oss, nettverk bestående av samarbeidspartnere både innenfor og utenfor biblioteksektoren. I et slikt landskap har fylkesbiblioteket en viktig rolle som koordinator og nettverksbygger. Fylkesbibliotekets mediesamling er ikke lenger viktig, det er den regionale transportavtalen som fylket har framforhandlet som støtter den regionale medieflyten. Folkebibliotekene står midt i et generasjonsskifte. Samtidig må vi fornye kompetansen for å klare en ganske radikal omstilling. Her spiller fylkesbiblioteket fremdeles en viktig rolle, selv for de store og mellomstore bibliotekene. Krevende prosjekt, som Litteraturhusbibliotek Vestfold, får nettopp det løftet som skal til for å komme opp på et nasjonalt nivå, fordi fylkesbiblioteket gjør jobben som koordinator og bidrar med sin spisskompetanse. Oppgaver knyttet til det å koordinere oppgaver og bygge nettverk må videreføres, uavhengig av om fylkeskommunen består eller forsvinner. Sett fra Lenvik og Nordreisa bibliotek (Troms) Tekst: Margrethe Haslund, biblioteksjef i Nordreisa og Kristin Strand Iden, biblioteksjef i Lenvik I Troms spiller fylkesbiblioteket en viktig rolle som utviklingsaktør. Fylkesbiblioteket har som grunnlag utarbeidet Bibliotekplan for Troms. Planen består av fire fokusområder. For hvert fokusområde ble det satt ned egne arbeidsgrupper, med ansatte fra ulike bibliotek i fylket. Fylkesbiblioteket har egne prosjekter, hvor folkebibliotekene i fylket er involvert, blant annet prosjektet: Bibliotekrom i Troms. De er også med som samarbeidspartnere i regionale prosjekt som Framtidas kunnskapsarena i Nord-Troms og «Vertskommuneprosjektet i Midt-Troms. Fylkesbiblioteket er samlokalisert med resten av fylkeskommunen samt Fylkesmannen i Troms. Dette tror vi er en stor styrke. Man har mer å tjene på å være lokalisert sammen med andre fylkeskommunale tjenester, enn for eksempel å være samlokalisert med et større folkebibliotek. Uten Troms fylkesbibliotek ville folkebibliotekene i Troms ha problemer med å drive utviklingsarbeid. Forts. neste side 8 Bibliotekforum 1 14 Bibliotekforum

6 Masterstudier i Malawi Mr. George Chipeta Dean of faculty of Information Science (til høyre for meg), Mr. Luke Mwale (Head of Library and Information Science), Prof Joseph Uta University Librarian (til venstre for meg) og President of Malawi Library Association Mr. Fiskani Ngwira (nærmest kamera til høyre i bildet) Tekst: Kari Ravnaas, regionsjef ved Deichmanske bibliotek og medlem av internasjonalt utvalg. Lesefestival i Rotsundelv. Fotograf: Margrethe Haslund, Nordreisa bibliotek Fylkesbiblioteket deltar på ulike møter, konferanser, studieturer, etc. Plukker opp og tar med seg ideer. De har en kontaktflate med Bibliotek- Norge som små folkebibliotek langt ute i distriktene verken har personalressurser eller økonomi til å pleie. Fylkesbiblioteket i Troms opptrer på vegne av alle folkebibliotekene og har kompetanse til å lande ulike avtaler som det enkelte bibliotek ikke er i nærheten av å kunne forhandle fram. Grimstad bibliotek (Aust-Agder) Tekst: Brit Østerud, biblioteksjef/enhetsleder Grimstad bibliotek Et mellomstort biblioteks forventninger til fylkesbiblioteket: Fylkesbibliotek skal arbeide med rådgivning, være initiativtakere, ha spisskompetanse, drive kompetanseheving, samordning og utviklingsarbeid. Forventningene skapes gjennom grunnlagsdokumenter (biblioteklov, bibliotekmeldinger og bibliotekplaner), og gjennom forventninger som er bygget opp. Mine forventninger er preget av et dyktig fylkesbibliotek som gjør en stor jobb med å bidra til utvikling av regionens bibliotek, og som er tilgjengelige rådgivere. Grimstad bibliotek har forventninger til at vi fortsatt kan ha et fylkesbibliotek som er sparringpartner for nye ideer, samarbeidspartner i festivaler, turneer, bokprater etc. Vi vil gjerne motta felles kampanjer, og vi deltar gjerne i utvikling av dem. Vi ønsker alle samløsninger velkommen, e-utlån, samsøk, arrangementer og transport og nye løsninger vi ikke har sett enda. Kompetanseheving på en rekke felt er nødvendig, det er stadig nye områder der vi trenger mer kunnskap. Fylkesbibliotek som et mellomledd mellom kommunenes utvikling og statens politikk og føringer er viktig. Med sterkere krav til bibliotek som demokratisk arena og debattarena må dette gripes tak i og utvikles regionalt. Fylkesbiblioteket er regionens ressurssenter og vår innovasjonsaktør! Takket være penger samlet inn av norske bibliotekansatte får Malawi nå for første gang masterstudier i bibliotekfag. De siste åra har Norsk Bibliotekforening samlet inn over kroner for å styrke bibliotekarutdanning i det øst-afrikanske landet. Mzuzu University i det nordlige Malawi, et universitet som i stor grad driver profesjonsutdanning, har lenge hatt planer om å starte opp masterstudier i bibliotek- og informasjonsfag. Takket være bidraget fra norske bibliotekarer vil studiet starte opp for om lag ti studenter fra januar Bidraget fra Norge vil først og fremst dekke studieavgifter for studentene. Kostnadene ved å studere i Malawi er så høye at de fleste studentene må få støtte utenfra. Det vil i tillegg bli satt av midler til datautstyr på kroner Disse midlene ble samlet inn som en gave i forbindelse med at NBF hadde sin 100 års-feiring. Universitetet vil dekke selve undervisninga fra sitt ordinære statlige bidrag. Universitetet vil samarbeide med bibliotekforeninga om utvelgelse av studenter som vil få stipend. Tidligere har medlemmer av bibliotekforeninga bidratt til at malawiske bibliotekarer har fått masterutdanning i Botswana. Dette koster imidlertid mer enn å utdanne studenter i Malawi. De norske pengene strekker derfor til å skaffe utdanning for mange flere studenter enn om de måtte reise til Botswana. - Jeg er veldig glad for at Norsk bibliotekforenings medlemmer på denne måten kan bidra til at Malawi tar et langt skritt videre for å styrke bibliotekfaget og bibliotekarutdanninga i landet, sier Presidenten i Malawi Bibliotekforening Fiskani Ngwira. Vi har akkurat inngått en avtale om bistanden, og det vil være veldig spennende å følge med hvordan dette nye studiet utvikler seg. omtanke solidaritet samhold Fagforbundet for alle som jobber i bibliotek Fagforbundet: ivaretar bibliotekansattes faglige rettigheter krever rett til heltid har stipendordning for medlemmer vil grunnlovsfeste det offentliges ansvar for kultur Biblioteket skal: være et åpent og tilgjengelig møtested være en arena for kunnskap og kultur være en ressurs for skole og lokalsamfunn tilby digitale kunnskapsressurser Velkommen som medlem! Send SMS Fagforbundet medlem til La Fagforbundets dyktige tillitsvalgte ivareta rettighetene dine! Foto: Jan Lillehamre 10 Bibliotekforum 1 14 Bibliotekforum

7 Troms og Hedmark når både digitalt og fysisk landskap teller Målet er godt samarbeid mellom fylkesbibliotekene, som regionale bibliotekutviklere, og folkebibliotekene, som lokale kultur og kunnskapsformidlere. Troms og Hedmark kommuniserer med kommunene både gjennom digitale og analoge kanaler med hovedvekt på samhandling innenfor utvikling og kompetansearbeid. Tekst: Aud Tåga, fylkesbiblioteket i Troms og Karianne A. Aam, fylkesbiblioteket i Hedmark Planlegging av bibliotekrom. På seminar i prosjektet Bibliotekrom i Troms. Trine Mellem, Troms fylkesbibliotek, Anne Strømmesen, Lavangen folkebibliotek og Tove Sørheim, Lyngen folkebibliotek. Fotograf: Aud Tåga I Troms fylke bor det godt og vel innbyggere i 24 kommuner, omlag er bosatt i de tre byene: Tromsø, Harstad og Finnsnes. Fylket er stort, har lange avstander og det er store forskjeller i kommunenes økonomi, kultur og geografi. I Hedmark bor det innbyggere. Det er 22 kommuner i fylket som også har store avstander. I rundt halvparten av folkebibliotekene er det to årsverk eller mindre, og det er begrensa hvor ofte ansatte kan trå ut av arbeidshverdagen og inn i andre aktiviteter. Begge fylkesbibliotekene skal kommunisere og samarbeide like godt med de små som de store bibliotekenhetene. Variasjon i bibliotektyper og størrelse, men også i geografi har noe å si for dette arbeidet. Troms skisserer i denne artikkelen sitt arbeid med kommunikasjon i prosjektutvikling, mens Hedmark forteller om kommunikasjon og samhandling gjennom sosiale medier. Troms Bibliotekplan for Troms er et godt styringsdokument for fylkesbibliotekets arbeid. Utviklingsarbeidet som Troms fylkesbibliotek eier eller er involvert er begrunnet i bibliotekplanen. Fylkesbiblioteket gir veiledning i utvikling av prosjekter og søknader og følger opp prosjekter gjennom rådgiver som kontaktperson, som velges ut fra den kompetansen vedkommende har. For tida foregår det to interkommunale prosjekter: Vertskommuneprosjektet, med felles biblioteksjef hvor Lenvik er vertskommune for Berg og Tranøy, og Framtidas kunnskapsarena, som har sin begrunnelse i en felles bibliotekplan for Nord-Troms vedtatt av kommunene i regionen. Utvikling av gode og lokalt forankra kombinasjonsbibliotek er sentralt i det første prosjektet, mens utvikling av samarbeid mellom barnehage, skole og bibliotek er hovedfokus i det andre prosjektet. Rådgivere ved fylkesbiblioteket samarbeider med prosjektlederne om innhold og framdrift av prosjektene. Fylkesbiblioteket har deltatt i utarbeidelsen av prosjektet Samhandling og sambruk i Kunnskapsparken Finnsnes, og deltar i gjennomføring av det toårige prosjektet. Her er Lenvik bibliotek en av flere institusjoner som skal utvikle fellesskap under samme tak. Fylkesbibliotekets samarbeid med kommunene og internt i fylkeskommunen har vært avgjørende for at de tre prosjektene har mottatt regionale utviklingsmidler. Prosjektene har også mottatt støtte fra Nasjonalbiblioteket. I regi av fylkesbibliotekets bibliotekromprosjekt har det vært møter med alle kommunene om bibliotekrommet og bibliotektjenesten. Møtene har lagt grunnlag for videre samhandling mellom kommunene og fylkesbiblioteket om utvikling av biblioteklokalene. Forts. neste side 12 Bibliotekforum 1 14 Bibliotekforum

8 Fylkesbibliotekets rolle som veileder og utviklingsaktør vises også i arbeidet med kompetanseheving. Tiltakene er forankret i bibliotekplanen og er sentrale oppgaver for fylkesbiblioteket, som legger til rette for kompetanseheving ut fra de bibliotekansattes kompetansebehov og i forhold til den kapasiteten de bibliotekansatte har til å delta. Fylkesbiblioteket påvirker utdanningstilbyderne til å legge til rette for studietilbud som er relevante for feltet. Det har vært gitt studietilbud om skolebibliotek til lærere og ansatte i folkebibliotek, og det har vært studietilbud knyttet til bibliotekromprosjektet. Sammen med utdanningsetaten i fylket har fylkesbiblioteket vært pådriver når det gjelder to obligatoriske studietilbud for skolebibliotekarene i videregående skole. Ressurssidene for bibliotekene i Troms er et forsøk på å skape en felles digital informasjon- og møtearena for bibliotekene. Fylkesbiblioteket informerer om det som skjer på bibliotekfeltet i Troms og har et mål om å utvikle en kommunikasjonsstrategi som ivaretar felles informasjon. Troms fylkesbibliotek arbeider for at de bibliotekansatte deltar på eksterne arenaer ved å koordinere felles utstillinger og samarbeid om faglige seminarer og foredrag. Dette gir støtte til et bibliotekfaglig fellesskap hvor deltakerne framstår som et kollegium. Hedmark Fylkesbibliotek har lang erfaring med bruk av Facebook som informasjonskanal. Hedmark Fylkesbiblioteket har i løpet av de siste årene jobbet bevisst med sosiale medier og med bruk av blogg og Facebook, både i internt arbeid og i samarbeid med bibliotek i fylket. Det har resultert i at vi har sett på hvordan vi kan bruke kommunikasjonskanalene i vårt arbeid for å få til mer, på en enklere måte. Vi tok i bruk blogg som verktøy for dokumentasjon, kommunikasjon og samhandling i prosjekter. Etter hvert er blogg blitt et verktøy i ulike prosjekter. Å drive utviklingsorientert, er å prøve ut. For noen år tilbake ble bloggen Glitrende bibliotek opprettet. Målet var å dele de gode idéene fra bibliotekene i Hedmark. Bloggen ble lagt ned på grunn av lav aktivitet. Vi ønsket å skape en blogg med samme målgruppe og formål, som hadde mulighet for ulike poster om ulike temaer. Derfor arbeidet vi med strategi i forkant av et nytt forsøk. Fylkesbiblioteket tar nå opp igjen bruken, fordi vi mener at synliggjøring og markedsføring av bibliotekene er viktig. Vi trenger et sted å kunne drøfte og redegjøre for faglige utfordringer. Vi har arbeidet oss gjennom tematikk, strategi for markedsføring overfor bibliotekene, og vi har laget en intern arbeidsstrategi. Hvordan skal vi heve kompetanse i forhold til den nye bibliotekloven som kommer? Hvordan finner vi gode tilskudds- og samarbeidsmuligheter? Dette er en av måtene vi må jobbe på, og som også gir en mulighet for fylkesbibliotekene og bibliotekene til å få tilgang til hverandres erfaringer og tanker. Bloggen BibliotekHedmark er i ferd med å bli en kanal for de litt større tankene og ideene, mens Facebooksida vår i ferd med å bli den dagligdagse kanalen vår ut til bibliotekene. Fylkesbiblioteket i Hedmark var tidlig ute med å prøve Facebook og har i arbeidet brukt en del erfaringer fra undersøkelser gjort av Direktoratet for forvaltning og IKT, og KS. For oss har det vært viktig å vise arbeidshverdagen vår: Hva er vi opptatt av, hva gjør og vil vi gjøre, og hva mener vi. Det fører til at vi snakker mer sammen på e-post, på telefon og når vi møtes. Den digitale kommunikasjonen har ført til økt kommunikasjon og samhandling. Fylkesbiblioteket har de senere årene jobbet for at bibliotekene skal søke tilskudd til prosjekter, både fra fylkeskommunen og fra nasjonale tilskuddsytere. Hedmark har ligget lavt på antall søknader og tildelinger. Da oppleves samhandling ekstra viktig. For å kunne handle sammen, må man kjenne hverandre. Fylkesbiblioteket må kjenne til hvert enkelt bibliotek og bibliotekene må kjenne fylkesbiblioteket. Vi har brukt møteplasser som seminarer og regionale møter til å snakke sammen om mulige samarbeid bibliotekene imellom. I søknadsarbeid bidrar fylkesbiblioteket med veiledning. I år har vi valgt å bruke bloggen vår for å gi tips på søknadsskriving. Slik kan vi nå ut til alle med tips, samtidig som vi inviterer til å ta kontakt med oss. På den måten oppnår vi vekslinger mellom digital kommunikasjon og analog kommunikasjon: fra blogg til møter, telefonsamtaler, til Facebookoppdatering. Videre arbeid For å kunne samhandle godt med folkebibliotekene og kommunene, må fylkesbiblioteket vite hvordan kommunene forstår biblioteksituasjonen i sitt lokalsamfunn og finne ut hva som er deres ønsker og behov. En jevnlig kontakt legger grunnlag for åpenhet og god kommunikasjon. Fylkesbibliotekene har et mål om økt kommunikasjon og samhandling. Det kan vi oppnå sammen med bibliotek i eget fylke og i samarbeid over fylkesgrensene. Eveno nomdatabaser databaser Evenomdatab baser Evenomdatabaser Evenom Evenomdatabaser Evenomdatabaser nomdatabaser Evenomdatabaser Evenomdatabase databaser Evenomdatabaser Evenomdatabaser Evenomdat baser Evenomdatabaser Evenomdatabaser Evenomdatabaser Eveno Evenomdatabaser Evenomdatabaser Evenomdatabaser Evenomdatabaser Ev nomdatabaser Evenomdatabaser Evenomdatabaser Evenomdatabaser Evenomdatab databaser Evenomdatabaser Evenomdatabaser Evenomdatabaser Evenomdatabaser baser Evenomdatabaser Evenomdatabaser Evenomdatabaser Evenomdatabaser Eve Evenomdatabaser Evenomdatabaser Evenomdatabaser Evenomdatabaser Evenomd nomdatabaser Evenomdatabaser Evenomdatabaser Evenomdatabaser Evenomdata databaser Evenomdatabaser Evenomdatabaser Evenomdatabaser Evenomdatabase baser Evenomdatabaser Evenomdatabaser Evenomdatabaser Evenomdatabaser Helt ferskt (slutten av november) kom nyheten om at samtlige stortingsdokumenter nå er digitalisert og søkbare tilbake til Prosjektet har vært et samarbeid mellom Stortingsarkivet og Nasjonalbiblioteket, som har stått for digitaliseringen. Tre millioner sider er digitalisert og gjort søkbare gjennom et hovedregister. Det er en formidabel innsats som er gjort her, og det er bare å gratulere Stortingsarkivet og Nasjonalbiblioteket med resultatet. Det var litt av en satsing foran grunnlovsjubileet! Og dette må prøves! Veldig mange viktige og kontroversielle saker var gjenstand for store debatter i Stortinget. Ikke bare i forbindelse med selve unionen i 1814; det er riksrettssaken som skapte parlamentarismen, det er Alexander Kielland-saken (forfatteren!), og så videre. En del ting måtte sjekkes. Hva søker man i? Er det full tekst eller emneord? Hva med søkeordene, er tekstene blitt til standardisert norsk eller må vi bruke rettskrivning fra den aktuelle perioden? Det kan være et problem, skrivemåten på norsk har forandret seg voldsomt. Hvor lesbare er dokumentene? Jeg har i prøvingen konsentrert meg om 1800 tallet, der er det mest tydelig å se problemene og det er også et spennende århundre. Først, inngangen til basen er her: no/saker-og-publikasjoner/stortingsforhandlinger/ Den er ikke helt brukervennlig, men så er originalmaterialet ikke helt greit heller. Det har vært mange forandringer underveis. Hvis man går til Hva er hovedregistrene får man en oversikt over basen, organiseringen av den og søkemulighetene. Søking er i et hovedregister for basen. Det er ikke lett å finne nøyaktig hva som er i dette registeret, en egen base for termene der hadde vært til hjelp. Når man søker på Alexander Kielland og avgrenser til 1880-tallet, får man opp dokumenter om hans kunstnerlønn som Bjørnson og Ibsen foreslo, med innstillinger og mange sider med debatt om saken. Spennende lesning (nesten, da). Stortingsarkivet Even om databaser Hva med språket? Skal vi lete i gamle dokumenter må vi søke med gammel rettskrivning. Terminologi og rettskrivning har forandret seg drastisk gjennom årene, og man må kjenne riktig stavemåte. Vil man ha informasjon om riksrettssaken mot ministeriet Selmer i 1884, må man søke på rigsret. Dette gjelder også om ord er stavet med aa eller å. Søk på Ålesund gir ikke treff i den eldre delen, man må søke på Aalesund. Så det krever kjennskap til norsk rettskrivning gjennom tidene (eller inspirert prøving og feiling) for å finne rett terminologi. Det er mulig å trunkere med *, bibliot* fanger opp både bibliotek og den eldre formen bibliothek, det gjør det litt enklere. Så til lesbarhet. Alle dokumentene er scannet inn fra original. Men frem til begynnelsen av 1890-tallet var standard skrift gotisk, eller som det egentlig heter, fraktur. Det kan gi problemer i dag, skriften kan være vanskelig også for erfarne lesere. Og det kan gi misforståelser, selv om de ikke er så alvorlige som for undertegnede som i mange år av min barndom lurte hvorfor Adresseavisen ble stavet Adresfeabifen. Fraktur er uvant. Det, sammen med gammel språkbruk gjør de eldre dokumentene vanskelig tilgjengelige. En løsning kan være som enkelte aviser har gjort, nemlig å ha en egen side med innholdet i latinske bokstaver ved siden av. Det forutsetter at alle dokumentene er scannet inn med hele teksten med optisk tegngjenkjenning. Dokumenter fra Stortinget er også på Nasjonalbiblioteket egen side. Det som ligger der er på langt nær komplett, men det som er der er i full tekst og den er søkbar. Den beste måten å søke på for å finne stortingsdokumenter der, er å bruke avansert søk, skrive søkeordene i feltet for søking og avgrense til stortingstidende i feltet for tittel. Resultatet kan være overraskende! Nasjonalbibliotekets base er forøvrig en gullgruve som stadig overrasker, men det skal jeg komme tilbake til. Av førstebibliotekar Even Hartmann Flood, UBiT Flere artikler av Even Hartmann Flood: 14 Bibliotekforum 1 14 Bibliotekforum

9 Bibliotekplan Hvorfor det? Bibliotekplan i Vestfold. Fotograf: Bård Gudim Bibliotekloven gir fylkesbibliotekene oppgaver innenfor utvikling og samordning. Hordaland var pioner på planområdet, med første fylkesdelplan for bibliotek allerede i Rollen som utviklingsaktør formes innenfor de rammene fylkeskommunene gir fylkesbibliotekene. Det fører til et mangfold av planer, og et mangfold i valg av satsinger. Ett mål har vi felles: å legge grunnlaget for utvikling av gode bibliotektjenester i alle kommuner. Hvorfor plan? Tekst: Marit A. Somby, rådgiver Troms fylkesbibliotek En bibliotekplan er et styringsverktøy som gir forutsigbarhet, en felles retning og styrke til gjennomføring. I tråd med intensjonene i St. meld.nr 23 om å styrke samhandlingen mellom statlige og regionale myndigheter og stimulere til regionale og kommunale bibliotekplaner, har mange fylker og kommuner de siste årene satt i gang arbeid med å utarbeide bibliotekplaner. I Proposisjon (135 L) til Stortinget om endringer i Lov om folkebibliotek fremheves de gode erfaringene man har ved å se fylkeskommunale og kommunale planer i sammenheng, dette gir felles mål og innsatsområder for bibliotekvirksomheten i fylkene. I Kulturutredningen 2014 påpekes viktigheten av en sammenheng mellom den lokale, regionale og nasjonale kulturpolitikken, slik at myndigheter på alle nivåer kan ha en rimelig forventning om måloppnåelse. Bibliotekplaner er verktøy for å øke forutsigbarheten og samhandlingen også opp mot nasjonalt nivå. En forutsetning for at planarbeidet skal oppfattes som nyttig, forankres godt og gi resultater er at man kjører gode arbeidsprosesser og inkluderende samarbeid med aktuelle samarbeidsparter. I en bibliotekplanprosess bør det inviteres til drøftingsmøter og seminarer, og nedsettes arbeidsgrupper. Dette for å hente innspill, sikre forankring, øke kompetansen og skape fellesskapsfølelse. Vi benyttet oss av denne måten å jobbe på i Troms da vi utarbeidet Bibliotekplan for Troms. Det er en klar sammenheng mellom en bred prosess med aktiv deltakelse på kommunenivå, og gode resultater. Planen har gitt og gir stadig mange positive og synlige resultater. Den er vårt styrings- og koordineringsverktøy som gir forutsigbarhet, en felles retning og med det styrke til gjennomføring. Vi har en samlet forståelse av hvor vi vil. Bibliotekplanen har utløst stimuleringsmidler på fylkeskommunalt nivå og utviklings- og prosjektmidler fra Nasjonalbiblioteket, og den har skapt økt aktivitet og gjort bibliotekene mer synlig i kommunene. Prosjektene «Bibliotekrom i Troms» og «Stærkere psykisk helse for barn og unge» er begge helt klare resultater av ønsker spilt inn i planprosessen. De siste signalene fra biblioteksjefene i Troms er at de i det kommende rulleringsarbeidet ønsker en enda sterkere involvering og forankring av felles løft for bibliotekene i Troms. Strategisk plan for samarbeid Intervju med alle biblioteka, samtaler og refleksjon, samt prioritering i fellesskap mellom biblioteka danner grunnlag for planarbeid i Sogn og Fjordane. Tekst: Siri Ingvaldsen, fylkesbiblioteksjef i Sogn og Fjordane Sogn og Fjordane er eit fylke med desentralisert næringsstruktur og spreidd busetnad. Av dei 26 kommunane har 13 under innbyggjarar. 17 av biblioteka har mindre enn to tilsette, og berre halvparten av kommunane har fagutdanna biblioteksjef. Det er behov for å samarbeide - for å utnytte ressursane betre og for å skape større fagmiljø. Strategisk plan for bibliotekutvikling i Sogn og Fjordane søkjer å leggje til rette for slikt samarbeid. Bibliotekmeldinga (St.meld. nr 23 ( ) sitt mål om robuste og omstillingsdyktige bibliotek var førande for 16 Bibliotekforum 1 14 Bibliotekforum Forts. neste side

10 arbeidet med planen. Ho inneheld tre satsingsområde: Struktur og organisering, Kompetanse og Innhald og tenester. Felles søk i bibliotekkatalogane og felles transportordning har kome på plass under det første punktet. Fylkesbiblioteket har vidare gjennomført ei kompetansekartlegging, som gir grunnlag for å definere kva type kurs det skal satsast på framover. Planområdet Innhald og tenester dreier seg om formidling, spesielt til barn og unge og særleg av nynorsk litteratur. Det handlar òg om vidareutvikling av digitale tenester og av biblioteket som møteplass og læringsarena. Med utgangspunkt i planen vart Nasjonalbiblioteket søkt om middel til prosjektet Saman for framtida kr er motteke i tilskot. Fylkesbiblioteket har gjennomført intervju med alle biblioteka, for å avdekkje behov for og ønske om samarbeid. Samtalane danna grunnlag for ein «open space»-prosess: Deltakarane reflekterte over ressursane dei rådde over og kom med idear, og deretter prioriterte dei i fellesskap områda dei ynskte å arbeide vidare med. Profesjonell planleggingskompetanse var henta inn for å leie prosessen. I oppfølginga vert det arbeidd med å få til forpliktande samarbeid og felles løysingar der det ligg til rette for det. Fylkesbiblioteket førebur dessutan formidlingskurs som vil gå over fleire samlingar, innebere sjølvstendig arbeid og munne ut i konkrete formidlingsoppdrag. Det er òg planlagt eit samarbeid mellom folkebibliotek og skular om formidling med utgangspunkt i omgrepet lesehistorier. Prosjektskular i Program for skulebibliotekutvikling vil få ei viktig rolle som kunnskapsspreiarar i prosjektet. Målrettet samarbeid i vestfold Hvordan få en regional bibliotekplan til å bli et levende dokument for alle parter? Samarbeidsavtaler ble løsningen i Vestfold. Tekst: Vigdis Gjelstad Jakobsen, bibliotekrådgiver Vestfold fylkesbibliotek Bibliotekplan Vestfold ble vedtatt i fylkestinget i Vestfold i desember 2010, etter en god planprosess med bred involvering fra bibliotekene og politisk forankring i de fleste kommuner. Gjensidig Arbeidsseminar i samband med prosjektet «Saman for framtida». Fotograf: Siv Merethe Hatlem, Sogn og Fjordane fylkesbibliotek forpliktende samarbeidsavtaler brukes som verktøy i gjennomføringen av planen. Avtalen signeres av det enkelte bibliotek og fylkesbiblioteket og er en konkret handlingsplan for begge parter. Slik får alle involverte god oversikt og et aktivt forhold til tiltakene som skal realiseres. Konkret strategi I Bibliotekplan Vestfold er det fire fokusområder med tilhørende strategitiltak. De fire områdene videreføres og konkretiseres i samarbeidsavtalene, slik at det tydelig framgår hva bibliotekene og fylkesbiblioteket forplikter seg til. Fellessatsinger listes i samtlige avtaler. Fylkesbibliotekets tiltak vil ofte være de samme i alle avtalene, men også mer individuelt rettet i forhold til det enkelte biblioteks behov. Mange tiltak er knyttet til kompetanseutvikling og utviklingsprosjekter, selvfølgelig forankret i fylkesbibliotekets føringer i Strategisk kulturplan Vestfold. Bibliotekene vurderer og prioriterer sine tiltak i det omfanget de mener er fornuftig og mulig å gjennomføre. Verdsatt plan Ved evaluering av avtalene som verktøy har Vestfold fylkesbibliotek fått gode tilbakemeldinger. Bibliotekene opplever avtalene som et arbeidsverktøy de kan benytte til mer strukturert jobbing. De har noe konkret å vise til i forhold til både målsettinger fra fylkesbiblioteket og sine egne mål og ønsker. Begge parter rapporterer årlig på det som er gjennomført i avtaleperioden. Fylkesbiblioteket rapporterer i sin tur til hovedutvalg for kultur og helse i form av en melding. Politikerne er på denne måten godt orientert om aktiviteten i bibliotekene i Vestfold, noe de har uttrykt stor tilfredshet med. Arbeidet med rullering av bibliotekplanen er i gang. Planforslaget sendes på høring og endelig vedtak skjer i desember Frå handlingsprogram i fylkesplanen til regional delplan for bibliotek Strategien har vore å løfte biblioteksektoren ved samarbeid og fellestiltak, og dei økonomiske verkemidla har gjort det mulig å inkludere også dei svakaste biblioteka. Tekst: Ellen Kristin Molvær, fylkesbiblioteksjef i Møre og Romsdal Klovnen Knut på bokbåten Epos. Foto: Siv Merete Hatlem, Sogn og Fjordane fylkesbibliotek. I 2008 starta arbeidet med revisjon av fylkesplan for Møre og Romsdal. Politiske føringar la opp til eit fåtal satsingsområde med klart definerte målsettinger, at satsingsområda skulle følgjast opp med handlingsprogram og at planen skulle styrke fylkeskommunen si rolle som regional utviklingsaktør. Dei tre 3 sentrale satsingsområda vart: Kultur, Kompetanse og Verdiskaping, og handlingsprogramma innanfor desse vart utarbeidde i partnarskap mellom fylkeskommunen og ulike nettverk. I eit fylke med 36 kommunar av svært varierande storleik og tilsvarande sprik i ressursar, var det store udekka behov på bibliotekområdet. I arbeidet med planen var det tett dialog med biblioteknettverket for å definere dei ønska innsatsområda, og dette starta på mange måtar ein «ny giv» for biblioteksektoren i vårt fylke.. I handlingsplanen for kultur for sto følgjande ambisiøse resultatmål: Biblioteka i Møre og Romsdal skal dekke innbyggarane sine behov for eit breitt spekter av bibliotektenester. Målsettinga var svært vid,- eit bevisst valg. Biblioteksektoren fekk stort spelerom i planarbeidet, og det nye var at det også fulgte økonomiske middel med ei heilt ny forutsetning for utvikling. Dermed kunne ein ta for seg område etter område der det var udekka behov. Fylkesbiblioteket hadde rolla som igangsetjar, koordinator og prosjekteigar, og biblioteka deltok i eit spleiselag både utviklingsmessig og økonomisk. Sentrale satsingar for bibliotekutvikling i fylkesplanen har mellom anna vore: Etablering av regionalt samsøk, kompetansehevande kurs i bruk av digitale tenester og media, grunnleggande kurs for skolebibliotektilsette i grunnskolen, styrking av biblioteka i synleggjering og profilering, etablering av regional transportordning, utvikling av bibliotekbasen MøreRom for å auke tilgangen til «skjult» lokalhistorisk materiale, og elles styrking av folkebiblioteka som møteplass gjennom ulike lokale prosjekt. Strategien har vore å løfte biblioteksektoren ved samarbeid og fellestiltak, og dei økonomiske verkemidla har gjort det mulig å inkludere også dei svakaste biblioteka. Det er ingen tvil om at planen har gitt biblioteksektoren i Møre og Romsdal eit kjempeløft! Kr pr år til utviklingstiltak regionalt har gitt eit nødvendig handlingsrom for utvikling. At biblioteksektoren har blitt svært synleg i regionale plandokument er også eit viktig resultat. Vi er no inne i andre planperiode, men ser framleis mange uløyste oppgåver og utfordringar for åra framover. Då er det ekstra inspirerande at fylkestinget i desember 2013 innvilga ei ekstraløyving til bibliotekutvikling i Møre og Romsdal på kr pr år i tre år framover i tillegg til utviklingsmidlane i fylkesplanen. Dette gir eit unikt høve til å handle regionalt! Mykje blir oppnådd med fylkesplanen, men det er også sterkt behov for ein spesifikk bibliotekplan for å ta tak i struktur og organisering. No er Regional delplan for bibliotek lagt inn i regional planstrategi for Møre og Romsdal,- ein plan som skal "medverke til å utforme ein regional bibliotekpolitikk med ei sentral målsetjing om at alle innbyggjarane skal få eit likt bibliotektilbod uavhengig av kvar dei bur". Oppstart av og innhald i planarbeidet har vore avhengig av lovrevisjon og nye forskrifter, og no bør difor alt vere klart for eit vidare planarbeid som kan føre biblioteksektoren i Møre og Romsdal enda lenger i forpliktande samarbeid og felles løysingar! 18 Bibliotekforum 1 14 Bibliotekforum

11 Kompetanseutvikling Bibliotekansatte i Agder lærer prosjektmetode. Bibliotekmøte i Lyngørporten, Tvedestrand Foto:, Aust-Agder bibliotek og kulturformidling. I følgje Biblioteklova er eitt av fylkesbiblioteka sine oppdrag å arrangere møte og kurs om bibliotek-spørsmål. Mange fylke har eigne planar for kompetanseutvikling, og alle fylka nyttar store ressursar på å arrangere kurs, etter- og vidareutdanning, retta mot alle bibliotektilsette. Tekst: Ruth Ørnholt, Heidi Hovemoen og Hildegunn Hestnes Kunnskap om kvart folkebibliotek sine rammer er grunnleggande for fylkesbiblioteket si utviklarog pådrivarrolle. Fakta om bibliotektilsette sin kompetanse, kommunane sine mål og utfordringar, næringsliv og skule, gir fylkesbiblioteket ein solid plattform som pådrivar for utvikling og nyskaping. Ei undersøking i Hordaland frå 2010 viser at om lag halvparten av tilsette i biblioteka er over 50 år og har store behov for kompetanseheving, men at økonomi og vikarmangel er alvorlege hinder. Dei er opptekne av at kompetansen skal vere direkte nyttig i tenesteytinga og har fokus på brukarane og korleis dette heng saman med eigen kompetanse. Mange ønskjer å lære meir om formidling, men berre ein femtedel Bli en god kursprodusent. Kurs for ansatte i fylkesbibliotek, Oslo mars Arr.; Fylkesbibliotekene i Buskerud, Østfold og Aust-Agder. Foto: Aust-Agder bibliotek og kulturformidling. ønskte kompetanseheving på service og kundebehandling. Dei fleste ønskjer kurs av kort lengde, men nesten halvparten ønskjer også etter- og vidareutdanning som gir studiepoeng. Ei undersøking i Sør-Trøndelag viser at det er store forskjellar i folkebiblioteka sine tilbod, ressursar og kompetanse, men behov for kompetanse knytt til formidling, IKT, leiing, strategi og planarbeid, er fellesnemnarar. Fylkesbiblioteka arbeider for å gjere dei tilsette betre i stand til å møte brukarbehov. Samstundes må ein syte for at biblioteka har kompetanse til å møte framtidige krav og behov - at dei har dugleik for framtidas bibliotek. Med dugleik for framtida. Strategi for kompetanseutvikling i folkebibliotek og skulebibliotek i Hordaland Forts. neste side 20 Bibliotekforum 1 14 Bibliotekforum

12 I 2012 arrangerte fylkesbiblioteka 286 forskjellige møte, kurs eller seminar for folkebibliotek med nesten 7500 deltakarar. Berre i Akershus blei det arrangert 58 kurs, seminar, konferansar og samarbeidsmøte, med i alt 1244 deltakarar. Kompetanse for innovative bibliotek Tekst: Ruth Ørnholt og Elin Golten, Hordaland fylkesbibliotek For å skape ein kreativ og omstillingsdyktig biblioteksektor, treng bibliotektilsette ny kompetanse. I samarbeid med Høgskulen i Bergen arrangerte Hordaland fylkesbibliotek studiet Endringsleiing, innovasjonsog kunnskapsleiing hausten Studiet gav 15 studiepoeng på bachelornivå. Bibliotek- og informasjonstenester er i endring på fleire plan. M.a. fører kunnskapssamfunnet til meir spesialisering, og folk har større forventninger til kvalitet, effektivitet og service. Biblioteka endrar rolle frå å vere rom for individuell fordjuping til å bli rom for aktivt og sosialt fellesskap. Biblioteket skal vere ein møtestad, lærings- og kulturarena. Dei bibliotektilsette må gå frå å vere passive formidlarar til å bli aktive produsentar av innhald og opplevingar. Særleg treng bibliotekleiarane kompetanse på leiing, organisasjonsutvikling, å utvikle idear, setje idear ut i livet, og fullføre prosjekt. Studiet blei til i ein dialog mellom fylkesbiblioteket og entusiastiske lærarar ved Institutt for økonomiske og administrative fag, knytt til ingeniørutdanninga ved Høgskulen i Bergen. Fokus var biblioteket som arena for kunnskapsproduksjon, kunnskapsformidling og møteplass, og på bibliotekaren som profesjonsutøvar og endringsagent. Den store interessa for studiet tyder på at dei bibliotektilsette kjenner krav til og behov for endringar, og at kompetanse kan hjelpe dei på vegen til å skape betre bibliotektenester. I eit fylke med 33 kommunale folkebibliotek var det overraskande at 17 av kommunane var representert blant dei 25 studentane som blei tatt opp. I følgje studentane var det kombinasjonen av det aktuelle fagfeltet og god tilrettelegging som var avgjerande for at dei tok til med studiet. Det var imponerande at 21 studentar fullførte eit ganske tøft studieopplegg med stort pensum og fire obligatoriske innleveringsoppgåver. Studieopplegget var slik at studentane kunne planlegge og eventuelt gjennomføre endringsprosessar på arbeidsplassen sin. Dei reflekterte over problemstillinger knytt til eigen verksemd, og oppgåvene var knytt til utvikling av eigen organisasjon. Det gjer ein forskjell at så mange bibliotektilsette i fylket gjennomfører eit slikt studie. Det fører til innovasjon og nybrottsarbeid i biblioteka, og det er etablert stor takhøgde for kva som er mogleg å finne på. Det verkar også som om entusiasmen har smitta over på fleire. Resultatet har vist seg m.a. i at Hordaland hadde flest søknader om prosjektmidlar frå Nasjonalbiblioteket i 2012 og eit aukande tal søknader til fylkesbiblioteket sin pott til leik eller eksperimentering i form av små innovative prosjekt i biblioteka. Kompetansehevende tiltak i Akershus Tekst: Tordis Holm og Cathrine Undhjem, Fylkesbiblioteket i Akershus Kurskalenderen blir til Når vi utarbeider et kursprogram tar vi utgangspunkt i biblioteklovens intensjoner, innspill fra bibliotekansatte, trender i bibliotekutviklingen og resultater fra en kompetanseundersøkelse blant bibliotekansatte som vi gjennomførte i Samarbeidet med andre fylkesbibliotek gjør det mulig å løfte en konferanse eller spesifikke kurs ytterligere. Vi deler kompetanse, tidligere erfaringer, får større personalressurser og bedre økonomi til å gjennomføre arrangementene. En typisk kurskalender kombinerer kompetansehevende tiltak som fylkesbiblioteket anser som relevant, i tillegg til bibliotekenes egne ønsker. Når bibliotekansatte fra andre fylker melder seg på arrangementer hos oss, synes vi at vi har lykkes spesielt godt. Kompetanseheving gjennom faglige nettverk Fylkesbiblioteket koordinerer en rekke faggrupper med bibliotekansatte fra fylket. Disse faggruppene gir verdifulle innspill og en mulighet til å skreddersy arrangementer som samsvarer med uttrykte behov innen fagfeltet. Prosjektutvikling= kompetanseheving Vi jobber bevisst med prosjekt som ledd i kompetanseheving. Prosjektsekretariatet i Akershus består av representanter fra fylkesbiblioteket og bibliotekarer fra folkebibliotek og bibliotek i den videregående skolen. Oppgaven er å samordne og initiere til prosjektsøknader og felles prosjekter som bidrar til bibliotekutvikling. Gjennom felles prosjektarbeid har vi muligheten til å heve kompetansen hos små og store bibliotek. Vi er gode, men.. Utfordringene framover er å finne gode metoder og samarbeidsløsninger for kompetanseheving. Deltakelse er stikkordet for læring og videreutvikling. Hvordan skal vi få til dette på best mulig måte? Arrangementer med stor grad av deltakelse fra de bibliotekansattes side krever mye av arrangørene, både personalmessig og økonomisk. Vi belager oss i for stor grad på store forsamlinger som sitter passivt og lytter, når vi har arrangementer. Vi vet lite om læringsutbyttet, selv om vi har gode rutiner for evaluering av kursvirksomheten. Metodene for hvordan vi planlegger, gjennomfører og sikrer optimalt læringsutbytte for kursdeltakerne må videreutvikles. Her har vi en stor jobb å gjøre! Sjef i eget hus? Tekst: Hildegunn Hestnes, Sør-Trøndelag fylkesbibliotek Sør-Trøndelag fylkesbibliotek gjennomførte en spørreundersøkelse rundt temaene biblioteket på nett, biblioteket som møteplass, tjenester og utvikling. Kompetanse, ressurser, samarbeid og bevissthet knyttet til samfunnsoppdrag var viktige element i undersøkelsen. Vi reiste så ut til hvert bibliotek for en god samtale om det som var kommet fram. Det gav oss ny førstehånds kunnskap, i tillegg til at det sikret at flere kulturledere ble med i møtene. Det er store forskjeller i folkebibliotekenes tilbud, ressurser og kompetanse, men behov for kompetanse knyttet til formidling, IKT, ledelse, strategi og planarbeid, er fellesnevnere. I samtalene kom det fram at mange visste lite om egen kommunes planverk, samfunnsmål, eventuell kulturplan eller om biblioteket i det hele tatt var nevnt i planverket. Det var i stor grad overlatt kulturleder å føre bibliotekets sak, og i flere tilfeller kjente heller ikke biblioteksjefen til det som var aktuelt for egen enhet. Biblioteksjefen så ikke sammenhengen mellom egen aktivitet og kommunens mål og planer «det er ikke tid til å arbeide «overordnet», dagen er full av drift og av å gi god service der og da.» Man fikk det budsjettet man fikk ingen påvirkningskraft! Mange kjente seg ikke som «sjef i eget hus», mens noen bibliotek hadde stor bevissthet rundt temaet, og mange arbeidet godt opp mot målene. Fylkesbiblioteket ønsker å øke biblioteksjefens bevissthet og kunnskap rundt strategi- og planarbeid og senke terskelen for å legge fram biblioteksaker i egen administrasjon og overfor politikerne. I tillegg til mangel på formell kompetanse knyttet til å være leder, er mange for beskjedne på egne og egen profesjons vegne. Mange ser ikke betydningen av eller har ikke tryggheten til å «framsnakke» bibliotekvirksomheten. Både folke- og fylkesbibliotek trengte mer fortløpende praksis og teori rundt strategiog planarbeid. «Biblioteket som politisk prosjekt» ble tema på neste biblioteksjefmøte herunder bibliotekutvikling i et samfunnsperspektiv, nasjonale og lokale føringer, lovverk og samfunnsoppdrag. Vi fikk gode eksempler på biblioteket som verktøy for å nå samfunnspolitiske mål, bruk av statistikk i plan- og utviklingsarbeid, hvordan skrive saker til politisk behandling, tenke strategi og markedsføring. Ikke minst mer kunnskap om kommunale planprosesser og om hvilke forventninger kommunal ledelse og politikere har til biblioteksjefen som enhetsleder. Biblioteksjefene fikk i oppdrag å få mer innsyn i planarbeid i egen kommune, noe som har vært viktig for motivasjon og trygghet rundt lokalt planarbeid. Mange fikk kunnskap om egen kommune og en mulighet for å se egne aktiviteter i sammenheng med kommunens behov. Kunnskap og praksis økte forståelsen for og ønsket om deltakelse i planarbeid i egen kommune, og vi ble i 2013 enige om at det er behov for en regional plan for bibliotekutvikling - førende for fylkeskommunens arbeid og med forslag til tiltak for folke- og skolebibliotekene. Planen består av en strategidel og et handlingsprogram. Den skal være førende for fylkeskommunen og et utgangspunkt for evt. kommunale eller interkommunale bibliotekplaner som kommuner og fylkesbiblioteket samarbeider om. For mer kunnskap om planprosesser, tar fylkesbibliotekets arbeidsgruppe for planarbeid studiet «Prosessledelse i lokal samfunnsutvikling» (Høgskolen i Volda, 15 studiepoeng). Vi har tro på at regionale og kommunale planer vil bety et løft for folke- og skolebibliotekene i fylket. Men like viktig i denne sammenheng vi tror at arbeidet underveis har dyktiggjort biblioteksjefene rundt strategi- og planarbeide, de ER faktisk sjefer i eget hus. Medievalg Med BS Medievalg sikrer du deg de viktigste utgivelsene raskt og enkelt. Vi tilbyr «pakker» med bøker, lydbøker, musikk og film. Alt i forskjellige størrelser. Vi vet tidlig hva som er tilgjengelig på markedet og kan gjøre utvalget for deg. Ta kontakt i dag! Biblioteksentralen Maks rabatter Rask levering Hylleklare bøker Katalogposter rett inn i ditt biblioteksystem Tidlig informasjon om nye bøker Alt du trenger fra A til Å Kontakt oss i dag for en enklere bibliotekhverdag! bibsent.no 22 Bibliotekforum 1 14

13 Fylkesbibliotekene Navet i bibliotekutvikling i regionene Prosjekt er ikke bare en måte å utvikle bibliotekene på. For noen bibliotek er framskaffelse av eksterne prosjektmidler den eneste måten å skape handlingsrom på. Når kan vi låne e-bøker på folkebibliotekene? Få tema har engasjert mer de seneste åra enn hvordan man skal løse utfordringer knyttet til e-bokutlån i folkebibliotekene. Mens Sverige og Danmark har hatt løsninger for e-utlån fra 2001, har det norske e-bokutlånet latt vente på seg. I flere fylker har fylkesbibliotekene nå tatt en aktiv og koordinerende rolle ved å legge til rette for utlån av e-bøker. I denne artikkelen presenteres tre løsninger for e-bokutlån i henholdsvis Buskerud, Akershus og Agderfylkene. Tekst: Trond Minken, fylkesbiblioteksjef i Buskerud Fylkesbibliotekene har i økende grad tatt i bruk prosjekt som arbeidsmåte. Prosjekt betegner vanligvis innsats som gjøres for å oppnå et definert mål, som oftest innenfor en planlagt tids- og ressursramme. Prosjekter drives ved siden av løpende virksomhet. I vår sammenheng knyttes begrepet prosjekt gjerne til det å stable noe nytt på beina: en ny tjeneste, et nytt eller forsterket samarbeid, et nytt opplæringskonsept, en ny type kartlegging. Grete Berghs arbeid Fylkesbibliotekundersøkelsen 2011, utgitt av Nasjonalbiblioteket i 2012, inneholder data om prosjektaktiviteten, og er brukt som kilde for artikkelen. Hvorfor gjør vi dette? Veksten av prosjektvirksomhet henger sammen med fylkesbibliotekenes bevegelse bort fra drift og over mot rollen som utviklingsaktør. Prosjekt er velegnet som redskap til utviklingsarbeid. Utviklingsarbeid innebærer igangsetting, forbedring, samordning og spredning. Det krever kompetanse, pådriverkraft, nettverk, ideer, kunnskap og penger. Fylkesbiblioteket er i de fleste fylker det største og/eller eneste regionale fagmiljø med kapasitet til å styre omfattende prosjekt. I et prosjekt fordeles ulike roller. Vel organisert vil fylkesbiblioteket greit kunne "overlevere stafettpinnen" ved overgangen fra utviklingsfase til etterfølgende driftsfase. Hva vil vi oppnå? Med sine prosjekter vil fylkesbibliotekene mest mulig effektivt oppnå mål som ideelt sett er i samsvar med nasjonale så vel som lokale mål. I mange tilfeller handler det om å styrke regionalt samarbeid, det være seg innen litteraturformidling, web, markedsføring, kompetanse eller felles driftsorganisering. Prosjektarbeid kan også gi heldige "bi-effekter", i form av ny kompetanse, utvidet samarbeid og nettverk. Fylkesbibliotekene kan også være viktige støttespillere for samarbeidsprosjekt initiert av kommunene selv. Flere fylkeskommuner bevilger selv midler til prosjekter. De fleste prosjekter trenger imidlertid eksterne midler. Fritt Ord, Biblioteksentralen, Kulturrådet og enkelte departement yter tilskudd. Den kanskje viktigste typen bibliotekprosjekt er de som mottar midler fra Nasjonalbiblioteket. Disse tilfredsstiller visse grunnleggende formelle og innholdsmessige kriterier. Prosjektmidler utlyses innen innsatsområder som skal gjenspeile norsk bibliotekpolitikk. De skal være nyskapende og ha overføringsverdi. 57 av de 67 NB-støttede prosjektene som har pågått til og med 2013 hørte til folkebiblioteksektoren. Av disse igjen var 20 prosjekter eid av fylkesbibliotek og 6 av Deichmanske bibliotek. Av en samlet bevilgning til folkebiblioteksektoren på vel 18 mill. kr. tilfalt 43 % fylkesbibliotekene, med Deichmanske blir det 64 %. Fylkesbibliotekene dominerer altså som eiere av disse prosjektene. Fylkesbibliotekene påvirker tildelingen av prosjektmidler fra Nasjonalbiblioteket, ved at arbeidsutvalget for fylkesbiblioteksjefkollegiet deltar ved utarbeiding av kriterier og med anbefalinger i saksbehandlingen av tildelinger. Fylkesbibliotekene er her folkebiblioteksektorens viktigste kontaktpunkt med det statlige fagorganet. Norsk bibliotekutvikling står overfor betydelige utfordringer. Fylkesbibliotekene møter utfordringene blant annet med prosjektkompetanse og kompetansebygging, ved å sørge for evaluering og spredning av resultater, og ved å bidra med egne eller hjelp til å skaffe eksterne midler. Men den strategiske posisjonen mellom stat og kommuner kunne utnyttes enda bedre, dersom mer ansvar og midler overføres til fylkene. Prosjekt er ikke bare en måte å utvikle bibliotekene på. For noen er framskaffelse av eksterne prosjektmidler den eneste måten å skape handlingsrom på. Faren er at "vinninga går opp i spinninga". Mange har også opplevd at selv en vellykket tjeneste som er utviklet i en prosjektfase "dør hen" i det prosjektmidlene opphører. Sikring av overgang til ordinær drift bør derfor inngå som nøkkelelement i prosjektene. Selv prosjekter som ikke innfrir forventningene, eller ikke videreføres av andre grunner, vil kunne gi nyttige erfaringer for de som deltar. Fylkesbibliotekene er derfor innstilt på å forsterke sin innsats for å sette flere folkebibliotek i stand til å gjennomføre prosjekter. E-boka sett fra Buskerud Tekst: Jannicke Røgler, rådgiver Buskerud fylkesbibliotek Buskerud fylkesbibliotek og Drammen folkebibliotek kontaktet ved utgangen av 2007 Digitalbok.no. Hensikten var å få utviklet en egen utlånsportal for e-bøker. Året etter ble E-lånsprosjektet etablert under ledelse av fylkesbiblioteket, med 1,6 millioner kroner i utviklingsmidler fra Nasjonalbiblioteket (den gang ABM-utvikling). I tillegg til Drammen bibliotek ble folkebibliotekene i Kongsberg og Nore og Uvdal med som samarbeidspartnere. E-lånsprosjektet satte på dagsorden alle de uløste spørsmålene rundt e-bøker i folkebibliotek. Dermed fikk det betydning langt utenfor grensene for Buskerud. Prosjektbloggen ble en viktig premissleverandør i den første fasen, og prosjektlederen ble medlem av Norsk Bibliotekforenings arbeidsgruppe for å utvikle prinsipper for utlån av e-bøker i folkebibliotek. Utlånsportalen fikk stor oppmerksomhet da den ble lansert 21. oktober For første gang var det mulig å låne e-bøker og lesebrett i folkebibliotek. Etter to dager var samtlige 65 lesebrett utlånt, og etter en uke hadde de tre prosjektbibliotekene lånt ut flere hundre e-bøker. Utlånsstatistikk Antall utlån i perioden (1. halvår), var Mangel på innhold har vært en stor utfordring for prosjektet. På det meste hadde vi 250 titler. Leser du kun krim, betyr det at du raskt har lest ut alle tilgjengelige titler. Kulturrådets prøveordning Fylkesbiblioteket oppfordret Kulturrådet til å etablere en prøveordning for utlån av e-bøker, og kom med konkrete forslag til hvordan det kunne organiseres. Halvannet år senere, i januar 2012, ble en prøveordning etablert etter omfattende forhandlinger med aktørene i bokbransjen. Ordningen gjelder fram til den skal evalueres i De tre prosjektbibliotekene i Buskerud kunne som de første i landet låne ut elektroniske kulturfondbøker fra oktober Buskeruds nye løsning ebib.no Buskerud fylkesbibliotek og Deichmanske bibliotek ønsket å utvikle et alternativ til ebokbib-appen og BS- Weblån. Nylig lanserte vi ebib.no, en HTML5-basert webapplikasjon hvor du leser bøkene i nettleseren din. Ebib.no gir alle bibliotek sitt eget administrasjons-grensesnitt med full kontroll over innhold og lånebetingelser. Felles system og innkjøp i Akershus Tekst: Eirik Gaare og Cecilie Weinholdt, rådgiver og teamleder IKT Fylkesbiblioteket i Akershus Lik lånetilgang til en felles samling. Et felles innkjøp av både system og medier. Dette er viktige stikkord for e-boksamarbeidet i Akershus. I 2011 ble folkebibliotekene enige om at vi skulle ha et samarbeid om e-medier i hele fylket. Det var lite hensiktsmessig at bibliotekene skulle gå til innkjøp av hvert sitt utlånssystem, og med digitalt utlån så vi heller ingen grunn til at alle bibliotekene skulle bygge opp hver sin e-samling. En prosjektgruppe med bibliotekarer fra folkebibliotekene har jobbet for å få til et godt resultat, uavhengig av biblioteksystem. Fylkesbiblioteket stilte med startkapital til prosjektet, støttet fra fylkeskommunen. Etter mye læring, utveksling av synspunkter og samarbeid med ulike partnere sendte vi ut en anbudsinnbydelse for utlånssystem for e-medier våren Etter nøye vurderinger valgte vi løsningen ebokbib fra Bibliotek- Systemer AS, mest på grunn av brukervennligheten og mulighet til direkte utviklingspåvirkning. Ved oppstart i september 2013 kunne vi tilby rundt 200 ulike titler i samlingen, dette er bøker vi har fått gjennom Kulturrådets prøveprosjekt. Etter hvert ser vi fram til å tilby e-bøker til barn, faglitteratur og e-lydbøker. Bibliotekene vil betale en årlig lisens for systemet og en avtalt sum til innkjøp, utgiftene fordeles etter folketall. En innkjøpsgruppe utarbeider retningslinjer for innkjøp og bestemmer hva som blir kjøpt inn av e-medier. Dette er en ny måte å arbeide på for oss alle, og vi er stolte over å ha fått til dette samarbeidet. Publikum er begeis- Forts. neste side 24 Bibliotekforum 1 14 Bibliotekforum

14 tret for løsninga, selv om den fortsatt er under utvikling. Folk er observante og mange påpeker mangler og ønsker som vi regner med i stor grad blir løst etter hvert. E-lån Agder Tekst: Kari Skibenes, Rådgiver Vest-Agder fylkesbibliotek Stadig mer informasjon og flere kulturuttrykk flyttes over på digitale plattformer, og det er viktig for bibliotekene å tilby digitale tjenester hvis de skal beholde sin relevans i samfunnet. E-bokutlån er en kostbar tjeneste for et enkelt bibliotek, og etter fylkesbibliotekenes vurdering måtte det en felles satsing til for å få e-bokutlån i Agder. E-lån Agder ble lansert 1. november, se Mer enn 50 bibliotek står bak satsingen: Vest-Agder fylkesbibliotek, Aust- Agder bibliotek og kulturformidling, Universitetsbiblioteket i Agder, samtlige folkebibliotek og skolebibliotek i videregående skoler i Agder. Prosjektet Forberedelser til e-bokprosjektet begynte tidlig i 2012, da vi fikk politiske vedtak om finansiering i begge fylkeskommunene. Før jul i 2012 nedsatte vi så en prosjektgruppe med representanter fra fylkesbibliotekene og fem deltagerbibliotek. Gruppen utformet en kravspesifikasjon, og anbudskonkurransen ble utlyst våren Biblioteksentralen vant med BS Weblån. Høsten 2013 gikk med til å få alle på plass i utlånsløsningen. Det skapte nye utfordringer for leverandøren at bibliotekene hadde 4 ulike biblioteksystem og forskjellige driftsløsninger. Veien videre Det vil ta tid å bygge opp en e-boksamling, og samarbeid er sentralt for å få det til. Utfordringen fremover ligger i formidling av e-bøker. Fylkesbibliotekene vil bistå i dette arbeidet med kursing og markedsføring av tjenesten. Redaktøren beklager I Bibliotekforum nr. 6/2013 hadde vi en artikkel om Jon Bings barnebokserie om stjerneskipet Alexandria og bibliotekarene om bord. Vi gjenga også et par illustrasjoner fra bøkene, men glemte dessverre å oppgi hvem som hadde tegnet. Mange kjenner jo streken det er vår dyktige tegner og forfatter Thore Hansen, som bl. a. har skapt Ruffen og andre figurer. Han har også skrevet og illustrert Skogland-serien, som fikk den nordiske skolebibliotekarprisen i Hemmelige tjenester? B ibliotekene vil være synlige, godt kjent og godt brukt. Omdømme, merkevare og logo er stikkord i debatten. Tre fylkesbibliotek, som har tatt en aktiv rolle i sine regioner, formidler her noen erfaringer fra regionale prosjekter. Alle prosjektene har blitt gjennomført med støtte fra Nasjonalbiblioteket eller med regionale utviklingsmidler. B for bibliotek Tekst: Anne Berit Brandvold, Østfold fylkesbibliotek B for bibliotek er en fortsettelse og utvidelse av merkevareprosjektet og ble gjennomført i Østfold i årene Alle folkebibliotekene i Østfold deltok. Målet var at bibliotekene skulle styrke sin posisjon og bli mer profesjonelle både i visuelt uttrykk og i måten å jobbe på. Den grafiske profilen har vært sentral gjennom hele prosjektet. Etter hvert har den speilvendte og skjeve B-en blitt Østfoldbibliotekenes varemerke. Skiltprogram, brosjyremateriell og nettsteder er preget av felles grafisk profil. Bibliotekene har gjennomført felles kampanjer gjennom alle prosjektårene. Portalen bibin.no er en felles webportal, der bibliotekene bidrar med innhold. Vi har høstet mange erfaringer og kommer til å gjøre en grundig gjennomgang sammen med bibliotekene om hva som er mest strategisk å satse på videre. Skal vi beholde og utvikle portalen, eller skal vi satse mer på å støtte utviklingen av de enkelte bibliotekenes nettsteder? Alle bibliotekene har fått tilbud om skiltprogram for innendørs og utendørs skilting. Omtrent halvparten har benyttet seg av tilbudet. Vi har sjekket tilgjengeligheten til bibliotekene med hensyn til universell utforming. Tre av bibliotekene har fått konsulenthjelp til å foreslå endringer i interiøret. Les mer på bloggen «Ei verd av draum og fakta» I Møre og Romsdal har 33 folkebibliotek tatt i bruk nye og funksjonelle nettsider med felles profil og innhald, i stor grad bygd på dugnad og delingskultur. Tekst: Ellen Kristin Molvær, fylkesbiblioteksjef i Møre og Romsdal «Frå hemmeleg teneste til synleg og tilgjengeleg». Dette var ønsket frå biblioteka i Møre og Romsdal som prioritert satsing i fylkesplanen. Medverknad frå nettverket og bruk av designbyrå ga fylket ein felles biblioteklogo, ei rekke profileringsprodukt og slagordet «Ei verd av draum og fakta». Intensjonen er at biblioteka skal styrkast og synleggjerast ved å framstå tydeleg og einheitlege utad. Fylkesbiblioteket ønska å vise bruken av den nye profilen i eitt bibliotek, og Sula bibliotek vart fylket sitt «eksempelbibliotek». Biblioteket fekk ein total «makeover» med kommunen sterkt involvert, og prosess og resultat framstår no som «eksempel», både på nyskaping og synlegheit. Eksempelbiblioteket har egen blogg, med adresse blogspot.no/ Profilering på nett har vore ein sentral ambisjon i merkevarearbeidet, og frå november 2013 har 33 folkebibliotek tatt i bruk nye og funksjonelle nettsider med felles profil og innhald i stor grad bygd på dugnad og delingskultur. Biblioteka som tilbod 24/7 blir profilerte på reklameskjermane på dei store fergene i fylket i tre månader! Vestfoldbibliotekene godt resultat for merkevareprosjektet En nylig gjennomført brukerundersøkelse i regi av Vestfold fylkesbibliotek viser at det lønner seg å jobbe målrettet for å bli mer synlig. Tekst: Vigdis Gjelstad Jakobsen, rådgiver Vestfold fylkesbibliotek B for bibliotek utvikling av grafisk profil Den speilvendte og skjeve B-en har blitt Østfoldbibliotekenes varemerke, og preger skilter, brosjyrer og nettsteder i fylket. Ved hjelp av telefonintervjuer har 700 respondenter svart på undersøkelsen om bibliotekbruk. 42 prosent svarer bekreftende på at de har hørt om Vestfoldbibliotekene. Videre svarer 22 prosent at de har deltatt på arrangementer i regi av Vestfoldbibliotekene. Disse resultatene er Vestfold fylkesbibliotek godt fornøyd med sett i forhold til knappe to års arbeid med Vestfoldbibliotekene som begrep. «Det synlige bibliotek» er et av fokusområdene i Bibliotekplan Vestfold Arbeidet knyttes blant annet til årlige markedsføringskampanjer under felles grafisk profil. Alt kan ikke måles, og en god merkevare bygges over langt mer enn en prosjektperiode på tre år. Likevel kan løpende evaluering si noe om tendenser og gi viktig lærdom. Høgskolen i Vestfold er samarbeidspartner og ansvarlig for evalueringstiltak og målinger knyttet til merkevaren Vestfoldbibliotekene. Merkevare Vestfoldbibliotekene Modellprosjekt for evaluering og effektmåling Samarbeidspartner: Høgskolen i Vestfold, Fakultet for økonomi og samfunnsvitenskap Prosjektblogg: merkevarevestfoldbibliotekene.wordpress.com. 26 Bibliotekforum 1 14 Bibliotekforum

15 Litteraturformidling Nordland fylkesbibliotek har feiret Den Internasjonale Teddybjørndagen siden Foto: Nordland fylkesbibliotek. Aktiv formidling av litteratur og andre medier hører til bibliotekenes hovedoppdrag. Og er det noe bibliotekene arbeider aktivt med, så er det nettopp litteraturformidling. Fylkesbibliotekene arbeider stadig med nye innfallsvinkler og nye prosjekter, og ønsker å bidra til at alle folkebibliotek blir aktive og gode formidlere. Brannmann Geir leser for barn på Verdal bibliotek. Et tiltak i rollemodellkonseptet «Menn i uniform leser for barn». Foto: Verdal bibliotek. Litteraturformidling som innfallsvinkel til bibliotekutvikling Alt vi gjør i biblioteket handler om litteraturformidling, sies det i Nord-Trøndelag. Utviklingsarbeid settes tradisjonelt i gang gjennom bibliotekplaner, men Nord-Trøndelag fylkesbibliotek går andre veier for utvikling. Tekst: Kristin Storvig, fylkesbiblioteksjef i Nord-Trøndelag Nord-Trøndelags biblioteksjefmøte våren 2011 ga oss noe så sjeldent som opplevelsen av hetebølge. Varmen til tross, vi kom oss gjennom et fyldig program som handlet både om bibliotekutvikling, regional bibliotekplanlegging og litteraturformidling. «Alt vi gjør i biblioteket handler om litteraturformidling», var en av påstandene som det ble reflektert rundt i et innlegg av bibliotekrådgiver Kari Hortman. Årsaken til innslaget var at vi hadde opplevd dårlig påmelding til kurs om litteraturformidling, samtidig som dette var et viktig tema for prosessene i både Namdalsbibliotekene og Litteraturhus Nord-Trøndelag. Spørsmål som ble stilt innledningsvis var: Hva er litteraturformidling i biblioteket? Hvorfor skal vi drive med litteraturformidling? Hva er god litteraturformidling? Hva trenger bibliotekene økt kompetanse om? Rådgiver Marit Somby fra Troms var vår foredragsholder under temaet regional bibliotekplanlegging, og hennes råd var å sikre god forankring både i fagmiljøet og politisk, og ikke å legge opp til for langvarig prosess. En ren bibliotekplan ville ikke hatt forankring i planverket i Nord-Trøndelag fylkeskommune. I stedet valgte vi partnerskapsprosjekt med godt idégrunnlag og tydelige mål for bibliotekenes utviklingsarbeid. Det ble tatt tak i ideen om «Nord-Trøndelag leser» - et program med mål om å skape ny giv for lesing og leselyst i alle lag av befolkningen. Gjennom en bred tilnærming til litteraturformidling skulle bibliotekene gå inn i utviklingsprosesser for å oppnå kompetanse som leseagenter og videreutvikle bibliotekets rolle som litteraturhus. Spørsmålet var om en slik satsing kunne erstatte, og kanskje gi merverdi sett i forhold til effekten av, tradisjonelt utviklingsarbeid med utgangspunkt i en politisk vedtatt regional bibliotekplan. «Nord-Trøndelag leser» startet høsten 2013, og alle folkebibliotekene i Nord-Trøndelag er involvert. Skjønnlitteraturens betydning for enkeltmenneskers læring og livskvalitet og for samfunnet som helhet, ligger som et grunnlag for vårt utviklingsarbeid. I tillegg ønsker vi at lesing av og samtaler om faglitteratur skal i søkelyset. Arrangement, utstillinger og temamøter skal være en del av innholdet bibliotekene investerer i. Vi vil sammen med folkebibliotekene lete etter nye måter å formidle på og nye måter å bruke vår kompetanse på. Erkjennelsen av at litteraturformidling i folkebibliotek handler om langt mer enn bokprat, var viktig for å komme videre med vår bibliotekutvikling. Erkjennelsen av at en bokprat kan gjøres på mange forskjellige måter har også vært viktig. Å fortelle om bøker trenger ikke handle om stor skuespillerprestasjon. I noen tilfeller kan det handle om å legge til rette så publikum forteller for hverandre. Andre ganger er det å legge til rette så barn formidler for hverandre gjennom utstillinger, bokprat og utlån. Gjennom samarbeidet i Litteraturhus Nord-Trøndelag har fylkesbiblioteket i større grad enn før lyktes med å tilrettelegge både kurs og felles satsinger til folkebibliotekenes ønsker, behov og kapasitet. Vi har oppnådd å få et voksende publikum med nye forventninger til folkebibliotekene. Erfaringene og metodene 28 Bibliotekforum 1 14 Bibliotekforum

16 som nå finnes i vårt biblioteknettverk gir et godt utgangspunkt for å oppnå gode resultater med «Nord- Trøndelag leser». Strategiene det skal jobbes med er: Nord-Trøndelag (NT) leser høyt; NT leser skjønnlitteratur; NT leser om natur; NT leser e-bøker. Prosjektet er ambisiøst og bredt men med 23 kommuner i partnerskapet dekkes et stort mangfold av både kompetanse og engasjement. Kjernen i prosjektet er bygget rundt høytlesningens betydning: Det satses på helt konkrete formidlingstiltak som utdeling av «Den første boka mi» til de minste, og lesefester i biblioteket for de litt større. For å bygge rundt disse tiltakene er det satt i gang en stor holdningskampanje med 25 kjente nord-trøndere som leseambassadører. Å skape store opplevelser på små steder Finnmark internasjonale litteraturfestival har blitt en ny litterær møte- og formidlingsplass for forfattere, bibliotekansatte og det litteraturinteresserte publikum. Til grunn for festivalen ligger et ønske om å videreutvikle kulturfylket Finnmark og fremme litteraturinteresse, formidling og leseglede gjennom et allsidig program for barn, ungdom og voksne. Tekst: Stine Qvigstad Jenvin, fylkesbiblioteksjef i Finnmark Formidling til fjells i Barnas fjellbibliotek. Stina Arstad og Mari Senumstad Hauge har full oppmerksomhet fra barnehagebarn på tur med Aust-Agder turistforening. Foto: Aust-Agder bibliotek og kulturformidling. Festivalen veksler mellom arrangørstedene Alta og Kirkenes. Slik får store deler av befolkningen se, høre og møte lokale, nasjonale og internasjonale forfattere. Og i et fylke med ca innbyggere fordelt på km² er det ikke hverdagskost å møte en lys levende forfatter på den lokale ungdomsklubben eller stamkaféen. Ved å ta i bruk nye formidlingsarenaer ønsker vi å nå ut til et bredt publikum, og programposter har blitt lagt til skoler, sykehjem, kaféer og Hurtigruten, i tillegg til bibliotekene. Forfattere har også blitt sendt på turné til bibliotek i fylket og til vårt vennskapsbibliotek i Murmansk. Festivalen tar for seg essensielle tema, og tidligere tema har vært natur og språk. På en litteraturfestival i Finnmark må Finnmarks litterære mangfold selvsagt speiles. Lokale forfattere og samisk, kvensk, finsk og russisk litteratur har derfor en naturlig plass i programmet, ved siden av annen norsk og nordisk litteratur og verdenslitteratur. Festivalen har blitt svært godt mottatt blant medvirkende forfattere og aktører. Den svenske krimforfatteren Johan Theorin fikk både uvær over Sennalandet, kolonnekjøring og nordlys på sin turné i fylket, men var over seg av begeistring for Finnmark! Finnmark fylkesbibliotek er arrangør for festivalen, sammen med flere regionale samarbeidspartnere. Utfordringen framover blir å trekke enda flere av bibliotekene inn i festivalarbeidet slik at denne blir et felleseie for alle bibliotekene i Finnmark. Festivalen er allerede en suksess og vi inviterer med friskt mot til en ny festival i Alta i uke 47, Hele Rogaland leser Alle rogalendinger inviteres til en gedigen lesefest. Hvert år trykkes én bok opp i titusenvis av eksemplarer og deles ut gratis gjennom folkebibliotekene i fylket. I demokratijubileumsåret 2013 har rogalendingene lest om makt. Tekst: Stig Beite Løken, prosjektleder Hele Rogaland leser Hele Rogaland leser er en lesesirkel som omfatter et helt fylke. Målet er å sette litteratur fra fylket på dagsorden og gi rogalendingene en felles leseropplevelse. Totalt har Hele Rogaland leser delt ut over bøker siden oppstarten i I tillegg til bokutdeling blir det hvert år avholdt en rekke arrangement, debatter, formidlinger og andre happenings med bibliotekene som kraftsentrum. Makt, ofre og idioter I demokratijubileumsåret 2013 delte Hele Rogaland leser for første gang ut en antologi bestående av nyskrevne essays, noveller, dikt og reportasjer, samt tegneserier og illustrasjoner. Boken heter Makt, ofre og idioter og inngår i markeringen av stemmerettsjubileet. Målet er å skape debatt og engasjement. Hvem har makt i Rogaland? Er det vits å engasjere seg, eller er det like greit å være det grekerne kalte en idiot, en som ikke bryr seg om politikk? Dette er første gang Hele Rogaland leser deler ut en nyskrevet bok. Sølvberget, Stavanger bibliotek og kulturhus, har hatt redaktøransvaret. Boken Makt, ofre og idioter har også vært brukt i Den kulturelle nistepakka i Her har 26 bedrifter, med i overkant av 1500 publikummere fått boka formidlet. Nistepakka har også besøkt fem videregående skoler, med over 1000 tilhørere. To av bidragsyterne, forfatterne Bjørn Arild Ersland og Lene Ask har vært på turne til 19 bibliotek og 6 videregående skoler, i regi av fylkesbiblioteket. 2014? - Vi gleder oss til å fortelle om hvilken bok hele Rogaland skal lese i 2014, sier fylkesbiblioteksjef Vidar Lund. Vi kan ikke foreløpig si annet enn at det blir en roman av en forfatter med sterke bånd til Rogaland. Samarbeid og forankring Hele Rogaland leser er et samarbeid mellom Rogaland fylkeskommune, LO Rogaland, Næringsforeningen i Stavanger-regionen og Sølvberget, Stavanger bibliotek og kulturhus. Leseprosjektet begynte i 2008 som et rent Stavangerprosjekt («Hele byen leser») og ble utvidet til et regionalt prosjekt i Rogaland fylkeskommune har siden 2012 hatt prosjektledelsen. Fra ble Hele Rogaland leser sponset av Sparebank 1 SR-bank. I 2012 og 2013 har prosjektet fått en pengegave av den nyetablerte Sparebankstiftelsen SR-bank. I tillegg fikk Hele Rogaland leser kr av Nasjonalbiblioteket i Utdelte bøker 2008 Kaninbyen av Arild Rein 2009 Fortuna av Alexander Kielland 2010 M. Kanne & Søn av Einar O. Risa 2011 Hitler, Jesus og farfar av Lene Ask 2012 Utvalgte dikt av Kolbein Falkeid 2013 Makt, ofre og idioter: En antologi om makt i Rogaland Den intenasjonale teddybjørndagen Fylkesbibliotekets ansatte reiser også på turné, for å inspirere til gode leseopplevelser i biblioteket. Og hvorfor ikke like godt trekke i bjørnekostyme? Tekst: Tonje Helene Farset, bibliotekkonsulent Nordland fylkesbibliotek Nordland fylkesbibliotek har feiret Den Internasjonale Teddybjørndagen siden Først lånte vi kostymer fra et teater, men det ble fort klart at vi trengte egne fylkeskommunale bamsedrakter. Vi bestilte derfor to kostymer, og dermed var Brumla og Binna født. Når Teddybjørndagen nærmer seg, legger vi opp en liten turne på tre-fire kommuner. Det lokale biblioteket står for den praktiske gjennomføringen av arrangementet. Målgruppen er førskolebarna og de yngste på skolen. Noen bibliotek serverer noe, f.eks. Bamsemums, honningkake eller bamsepotetgull. Forestillingen vår er på ca. tre kvarter. Vi varierer opplegget litt, men leser alltid to billedbøker. Bøkene er scannet på forhånd, og når de vises på veggen med videokanon, ser alle godt mens vi leser. Vi snakker om bibliotek og lesing, om å ha bursdag og så synger vi bursdagssangen. Når vi er ferdig med å lese, hilser vi på kosedyrene som barna har tatt med. Til slutt kikker vi i billedbokkassene og anbefaler bøker. Formålet med opplegget vårt er å promotere biblioteket som et sted å finne gode leseopplevelser. Vi ønsker å gi barna et positivt møte med biblioteket, en opplevelse de vil huske. Som bjørner får vi en helt spesiell kontakt med barna. Mange er først redde for oss, men de tør opp etter en stund. Hadde vi vært to godt voksne damer som kom for å lese og feire teddybjørndagen, hadde det vært et helt annet møte med bibliotek og litteratur enn det vi her legger opp til. Vi ønsker også å vise at alle kan gjøre dette selv. Ikke alle føler seg vel med å kle seg ut i bamsedrakt, men alle kan Et boktre hører med til en litteraturfestival. Grimstad barnebokfestival Foto: Aust-Agder bibliotek og kulturformidling. lage enkle gode arrangementer for barn. Dette tiltaket er enkelt og koster lite, samtidig ser vi at det fungerer godt. Med 44 kommuner tar det tid å besøke alle. Fra 2013 har vi utvidet med en vårturné. Vi besøkte fem kommuner i Salten og møtte 250 barn på turen. Vi har reist på turné i 15 år, men har ennå ikke rukket gjennom hele vårt langstrakte fylke. Og når vi er igjennom, blir det å starte på nytt igjen! Uansett hva slags bibliotek du driver så kan vi levere effektivitet ved inn-/utlevering og merking av bøker Interconnect AS har levert strekkodelesere, etiketter, etikettskrivere og programvare for inn-/utlevering av bøker i mer enn 20 år. Be om referanser, vi har mange! Ring eller kontakt oss på 30 Bibliotekforum 1 14 Bibliotekforum

17 Bygger litteraturhus innenfra Litteraturhusene har reist seg i Oslo, Bergen og Fredrikstad, og flere er underveis. Samtidig satser fylkesbibliotekene i Vestfold og Nord-Trøndelag på å bygge litteraturhus ved å utvikle innholdet i landets best besøkte kulturinstitusjoner folkebibliotekene. Og dette løser de ulikt. Tekst: Steinar Engeland, rådgiver litteratur Vestfold fylkesbibliotek, frilansjournalist Litteraturhusprosjektene i Vestfold ( ) og Nord-Trøndelag har begge mottatt prosjektmidler fra Nasjonalbiblioteket og har mange likhetstrekk. De baserer seg begge på fylkesbiblioteket som koordinerende instans med et utvalg folkebibliotek som partnere, de har en «blandingsøkonomi» med prosjektmidler og fylkeskommunale midler, og de har kommunal arbeidsinnsats som viktige bestanddeler. Både Vestfold og Nord- Trøndelag har en desentralisert modell, og begge har de som mål å løfte frem det lokale biblioteket som naturlig arena for meningsbryting og litterær debatt. To fylker to profiler Til tross for de mange likhetene, har man i de to fylkene valgt en litt ulik tilnærming. Litteraturhus Nord- Trøndelag gikk over fra prosjekt til driftsfase i oktober Bibliotekene kan etter endt prosjektperiode vise til økt arrangementsaktivitet og mer synlighet i befolkningen, noe som også har vært sentrale mål i prosjektet der. I dette prosjektet har det vært en avgjørende del av metodikken at alle bibliotek kan være litteraturhus, med sine forutsetninger og på sine premisser. Det underliggende målet har vært bibliotekutvikling gjennom samarbeid. Store og små bibliotek har stor nytte av å samarbeide, og forskjellighet er en styrke. Synliggjøring av eksisterende og ny aktivitet har vært en sentral del av prosjektet. Felles markedsføring har satt seg som en metode. Slik har man ønsket å øke folks forventninger til biblioteket. Fellessatsinger var tilrettelagt av prosjektleder, men med rom for lokale initiativ og variasjon. Selv om arrangement har vært en hovedsatsing i Nord- Trøndelag, har litteraturformidling og tilretteleggelse for gode opplevelser på en bredere basis vært gjennomgående. Der Nord-Trøndelag ofte har basert seg på synliggjøring av eksisterende aktivitet under ny organisering: bokprat, forfatterturneer, barneforestillinger og fokus på leseren, velger Vestfoldmodellen en nesten motsatt strategi: fokuset på forfatteren og bøkene er minimal, barna som målgruppe er definert ut av prosjektet og forfattertureneene er fraværende. I stedet er debatten fremhevet. Satt på spissen kan man si at der Nord-Trøndelag ville ha sendt Gro Dahle og Svein Nyhus på forfatterturne i de ni samarbeidsbibliotekene, så ville Vestfold ha arrangert debattkveld om kontroversielle temaer de to forfatterne har behandlet og kanskje kun i ett av de fire samarbeidende bibliotekene. Antall arrangement i semesteret pr bibliotek er satt til 15 pr halvår. Ikke alt prosjektbibliotekene driver med tas inn i som deler av litteraturhuset, men det jobbes tvert imot med en spissing av det enkelte arrangement for definerte målgrupper. Synliggjøringsarbeidet og forfattermøtene er allerede ivaretatt av henholdsvis prosjektet Vestfoldbibliotekene og Litteraturuka i Vestfold, og av den ordinære driften. Samfunns- og debattarena Litteraturhusbibliotekene i Vestfold fokuserer mer på biblioteket som samfunns- og debattarena enn det Nord- Trøndelag gjorde i sin prosjektperiode. Her får Vestfold god hjelp av selve demografien, fordi størrelsen på bybibliotekene der gir gode muligheter for nettopp et slikt fokus gjennom flere parallelle scener og arrangementer, enn det man kan ha i små bibliotek i små kommuner. I tillegg byr byene på stadig nye publikumsgrupper, av den enkle grunn at befolkningen er større, mer variert og at det alltid er til- og fraflytting. Helt konkret har de deltakende folkebibliotekene i Nord-Trøndelagprosjektet et befolkningsgrunnlag på innbyggere, mens Vestfold har fra innbyggere i de 4 bybibliotekene. Dette handler ikke om at byfolk er klokere enn andre, men om at bysamfunn stilles overfor en tiltagende urbanisert kultur, med tilhørende urbane forventninger rettet mot seg. For at litteraturhusbibliotekene i Vestfold skal være reelle alternativer til frittstående litteraturhus, er det tvingende nødvendig å ta inn over seg hvordan denne dynamikken fungerer. Litteraturhusbibliotek - arena for debatt Vestfoldmodellen ser altså seg selv i mindre grad som synliggjøringsarbeid i tradisjonell forstand, og mer som en nyskaping der begrepene litteraturhus og bibliotek altså har dannet et nytt begrep: litteraturhusbibliotek. Det er dette bibliotekene i Tønsberg/Nøtterøy, Larvik, Horten og Sandefjord fremover vil markedsføre seg som. Dette skjer ikke utelukkende gjennom felles grafisk profil og katalog, men først og fremst gjennom en programvirksomhet preget av det lokale og med lokal tilrettelegging av bibliotekrommene. I løpet av kort tid vil befolkningen møte godt synlig profilering på vinduene i de fire bibliotekene der dette nye begrepet får sin plass i bybildet. Når Vestfold har valgt litteraturhusbibliotek som bærende begrep i prosjektet sitt, så handler det ikke om pragmatikk og ja-takk-begge-deler. Det er snarere et produkt av erkjennelsen av at bibliotek representerer en lang rekke kvaliteter og forventninger hos publikum som det ikke er grunn til å gi slipp på, akkurat som i Nord-Trøndelag. Samtidig finnes det et generelt behov for å vitalisere formidlingsarbeidet og biblioteket som rom for meningsutveksling og medborgerskap, og et behov for å profesjonalisere arrangørrollen. I dette arbeidet vil Vestfold ha med seg hele bredden i samfunnslivet; foreningsliv, interessegrupper, politikerne alle. I Vestfold skal ikke debatten om veiutbygging eller skolenedleggelser være henvist til avisenes lederartikler og politikkens korridorer. Når det kommer til litteratur vil Vestfoldmodellen ha et større fokus på litteraturens vesen og muligheter enn på selve boka. Litteraturhusbibliotekene skal være naturlige arenaer for samfunnsdebattene, side om side med debatter om hvorvidt en slektshistorie også kan være en roman, lyrikkens liv eller død og om forlagsbransjen har for stor makt i Norge, for å nevne noe. Når debatten og litteraturen lever sammen, lever også litteraturhusbiblioteket. Veien videre I prosjektfasen er Vestfold fylkesbibliotek med både økonomisk og på prosjektledersiden, men allerede innenfor prosjektperioden styres det mot at de fire litteraturhusbibliotekene skal drive dette til selvkost. Det er et helt vesentlig poeng i prosjektet. Når prosjektet går over i drift i 2016 og det er slutt på prosjektmidlene, trekker også Vestfold fylkesbibliotek seg ut. Da skal prosjektet ha etablert en nasjonal modell for litteraturhusdrift i folkebibliotek altså det vi i Vestfold kaller for litteraturhusbibliotek. Det finnes ikke en enkelt måte å bygge litteraturhus på, og det kanskje verste man kan gjøre i forsøket er å prøve å kopiere Oslo. Hovedstaden er hovedstad, og det innebærer noen forutsetninger andre byer og steder ikke har. Men at det ligger et litteraturhus av nasjonal betydning der, framstår ikke som særlig mer bemerkelsesverdig enn at det ligger en nasjonalballett, en nasjonal opera eller et nasjonalteater der også. I Vestfold og Nord-Trøndelag handler ikke litteraturhusdebatten om litteraturhusets fravær, eller i hvilken by det skal ligge, men om bibliotekets nærvær der det allerede er. Fylkesbibliotekene i Vestfold og Nord-Trøndelag løser litteraturhusbyggingen på forskjellig vis, men litteraturhus bygges uansett best innenfra. 32 Bibliotekforum 1 14 Bibliotekforum

18 Metadata i mangfold KORG-dagene 2013 Semantisk web er et gjentagende tema på de årlige Kunnskapsorganisasjonsdagene (KORG) ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA), og teknologiene i denne webben brer seg i bibliotekene med ulik hastighet. På KORG-dagene får vi mer teoretiske innspill fra den akademiske delen av bibliotekfaget, samt også ideer om praktiske anvendelser i bibliotekene, og vi trenger begge delene for å komme videre. Vi har også hørt at brukeren starter sine søk i Google. Men tar vi konsekvensen av det? Over 200 deltakere møtte opp, for å få med seg KORGdagene. Tekst: Aud Gjersdal, bibliotekar, UB Bergen Bibliotek som dataforlag og konsument Diane Hillmann, velkjent metadataekspert fra USA, har vært involvert både i utviklingen av Dublin Core (DC) og MARC. Nå arbeider hun med Resource Description and Access (RDA)-vokabularer. Bibliotekene har en rolle også i semantisk web: Vi er produsenter, forvaltere og distributører av bibliografiske data. Hillmann mener at vi ikke vet hva konsumentene vil ha, og dersom vi vil at folk utenfor bibliotekene skal bruke våre data, så må vi sørge for valgmuligheter. Vi er også datakonsumenter, og da må vi lære hvordan aggregering av metadata skrevet i enkeltutsagn forandrer vår oppgave. Det er også viktig for oss å delta i utviklingen av semantisk rike vokabularer og fremme bruk av sosiale nettverk til å forbedre bibliografisk beskrivelse. Hva en starter med, bestemmer hva en ender opp med, sier Hillmann. I MARC og DC startet en enkelt, for deretter å bygge ut vokabularet, men dette fungerer i mange tilfeller dårlig. Det er heller ikke lenger nødvendig å oppnå enighet om en standard slik en gjorde med MARC, for teknologien gjør det mulig å ta andre beslutninger og fortsatt dele data. I 2007 begynte arbeidet med å utvikle RDA vokabularer, og teknologiene i semantisk web gjør det mulig for et brukermiljø å utvide disse, uten langvarig diskusjon i nasjonale organer. Å uttrykke påstander om ressurser i RDF (Resource Description Framework) er forskjellig fra å lage bibliografiske poster slik vi er vant med. Det innebærer å lage enkeltutsagn som aggregeres til en mer fullstendig beskrivelse av ressursen. Hillmann påpeker at tradisjonelle bibliografiske beskrivelser ikke alltid gir en effektiv beskrivelse av dokumentet, men uttrykker et synspunkt. XML og RDF er basert på forskjellige syn på verden, og for å forstå våre utfordringer, må vi gjøre oss kjent med disse forskjellene. I en verden hvor utsagn aggregeres fra mange kilder, er proveniens viktig, og vi trenger å vite hvem som snakker, hvordan og når utsagnet ble laget. Først da kan vi vite hvordan vi kan bruke og distribuere det. Hillmann understreker også viktigheten av rike bibliografiske data, for dersom vi ikke har rike data å dele med andre, så vil de få dem fra andre kilder, for eksempel Amazon. De gir dem bort gratis, fordi disse dataene driver folk til Amazon, påpeker hun. Den største investeringen er i data, og ikke systemer, understreker Hillmann og peker på at data i fremtiden vil bli brukt på forskjellige måter. Hun tror at vi nå er i posisjon til å påvirke hvordan fremtiden utvikler seg, og vi må ikke være redde for å forandre oss, eller feile. Introduksjon til ontologier Ontologier er en sentral term innenfor semantisk web. Dublin Core er en ontologi. Men hva er egentlig en ontologi? Professor Nils Pharo fra bibliotekarutdanningen ved HiOA gav en introduksjon til dette begrepet, og startet med å gi en definisjon fra informasjonsvitenskapen, hvor en ontologi er et sett av begreper og relasjoner mellom begreper, uttrykt i et språk som kan benyttes for å snakke om et domene. Det kan skjelnes mellom to hovedtyper bibliografiske språk, nemlig dokumentspråk og verkspråk. Dokumentspråk brukes for å beskrive fysiske eller digitale manifestasjoner av verk, og AACR2 og MARC er eksempel på dette. Verkspråk brukes for å beskrive dokumentet frigjort fra det fysiske, f.eks tittel og emne. Det kan være emneordslister, taksonomier og tesauri, dvs emnespråk, og ontologiene lages ofte ut fra disse. En måte å nærme seg ontologibegrepet på, er å se hvordan vi har organisert emnespråk tradisjonelt, sier han og viser til at der er mange likheter mellom en ontologi og en klassisk tesaurus ved at ontologien ofte er hierarkisk, med klasser og underklasser. Den består også av relasjoner. Han understreker at i ontologier er det klassene som er viktige, og ikke termene. Samme ontologi kan brukes til å lage mange kontrollerte vokabularer, slik at f.eks ontologien SKOS kan representere mange tesauri. Klassene fungerer som regelsett for å beskrive enhetene. Med en ontologi kan vi lage systemer som gjør det mulig å snakke om artisten Frank Ocean på tvers av datasett, fordi vi kan uttrykke at han tilhører klassen musikkartister, sier Pharo. Hver klasse og relasjon i ontologien representeres med en webadresse en URI. Likeledes får termene som «befolker» en ontologi URIer, og ved hjelp av disse kan en uttrykke påstander om ressurser med standarden RDF, som er en enkel grammatikk. Formålet er å sikre standardiserte beskrivelser av verden, for å kunne utveksle domenekunnskap på tvers av samlinger, disipliner, mellom mennesker og mellom applikasjoner, sier han og viser til rapporten Bibliographic Framework as a Web of Data fra Library of Congress. Her tenker man seg at rammeverket BIBFRAME skal erstatte MARC. En ide i rapporten er å koble sammen data fra ulike bibliografiske kilder på den semantiske veven. Såfremt man bruker et semantisk webvokabular kontrollert av ontologier, så muliggjør det sammenkobling på tvers, avslutter han med. Bedre metadata for søkemotorer Mange vet ikke hva en bibliotekkatalog er, og bruker heller søkemotorer. Mye av trafikken til bibliotekets websider kommer via Google. Dette vet vi, men hva gjør vi med denne kunnskapen? Jason Ronallo fra North Carolina State University Libraries er programvareutvikler og viste muligheter som Schema.org og mikrodata gir. Optimalisering av brukerens søkeopplevelse gjennom bruk av rich snippets dvs rike metabeskrivelser, gir brukeren mulighet til å foreta bedre valg og spare tid. Bilder kan øke klikkfrekvensen. Forutsetningen er at en gir robotene tilgang til websidene eller katalogen. HTML5 gir mer semantikk, men fortsatt sier det ikke hva teksten handler om, sier Ronallo. Naturlig språk er flertydig, så det var behov for et merkespråk for innhold, som søkemotorene kunne forstå, og derved presentere bedre metabeskrivelser. Målet var ifølge Ronallo å forbedre tilpasning av strukturerte data på web, og dette ble gjort ved å gjøre det enkelt, slik at ikke bare tekniske eksperter kan bruke det. Et annet poeng var å gjøre data konsistente. Løsningen ble en enkel syntaks til et felles vokabular, sier han, og Schema. vi org gir vokabularet, mens mikrodata er en av flere mulige syntakser. Schema. org er initiert av store søkemotorer som f.eks Google, og er ifølge Ronallo et felles vokabular til å beskrive innholdet på websider ut fra de viktigste søkemotorenes perspektiv på verden. I vokabularet er det i dag 400 typer av ting og 445 egenskaper som kan brukes i beskrivelsen av innhold, og det dekker et vidt spekter av hva folk kan være interessert i. Det er et kompromiss mellom å være veldig eksakt og å være brukbart, sier han, og forteller videre at det fortsatt er mye vi i bibliotek ønsker å uttrykke, men hvor termene mangler i dette vokabularet. Bibliotekene bør vurdere å samarbeide om å utvide Schema.org og påvirke retningen utviklingen går i. Blant annet gir strukturerte data muligheter til å lage søkemotorer som f.eks Googles oppskriftssøk, hvor crawlere bare innhenter oppskrifter og eksponerer disse i et eget grensesnitt. Ronallo peker også på at søkemotorene begynner å respondere på søk med svar. Hvis en begynner å gi data på siden, f.eks bibliotekets åpningstider, så blir det mulig for søkemotorene å gi bare de svarene til brukeren, sier han. Presentasjonene ligger på KORGsidene på web. bibliotek Bibliotekforum 1 14 Bibliotekforum

19 PHD on Track et verktøy i bruk for doktorander Seminaret «PhD-veiledning og verktøyet PhD on Track» ble arrangert på Høgskolen i Oslo og Akershus høsten 2013 i regi av NFF. Eystein Gullbekk (UiO) og Bettina Ludwig (HiOA) var invitert 1. november for å legge fram hhv. bakgrunnen for dansk-norske verktøyet PhD on Track og hvordan HiOA arbeider med å gi doktorander veiledning. Tekst: Kristin Røijen, Norsk fagbibliotekforening (NFF). Eystein Gullbekk fortalte om det treårige arbeidet fra for å skape et hjelpemiddel for de tusener av doktorander som holder på med doktorgradsarbeid i universitetene. Bakgrunnen var blant annet innføringen av Nasjonalt Kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring, der man fastsatte læringsmål også for tredje syklus av studietyper. Her beskrev man ulike læringsmål innen kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse for doktor-studier. Noen av disse målene adresseres også gjennom PhD on Track, som stiller mange spørsmål som ph.d.-kandidatene møter underveis. PhD on Track er først og fremst utviklet for nye ph.d.-studenter som har behov for oversikt innen litteraturkartlegging og publisering, men det er også forventet at doktorander skal finne en del svar, uansett hvor de er i prosessen. Doktorandenes spørsmål Arbeid med manuskriptet er et stort tema blant doktorandene, og det er mye stress, blant annet med å søke opp alt aktuelt materiale i databaser. Kartlegging av fagfelt er et vanskelig område. Bibliotekarer kan bidra til å lage systematiske søkestrategier, som gir mulighet til etterprøving. I PhD on Track er det også lagt opp til at man provoserer fram nye tanker og ideer. Det er viktig å åpne fagfeltene, slik at folk blir kjent med nye vinkler og områder. Som kjent blant mange er det bibliotekene ved UiO, UiB, Norges Handelshøyskole, Høgskolen i Bergen, og Aalborg Universitetsbibliotek som står bak ph.d.-prosjektet. Prosjektet har også mottatt utviklingsmidler fra Nasjonalbiblioteket. I første fase arbeidet prosjektgruppa med å kartlegge forskning om ph.d.-studenters informasjonsatferd, gjennomføre fokusgruppeintervjuer med ph.dstudenter og veiledere og å analysere disse, for så å bygge opp verktøyet PhD on Track. En referansegruppe har vært med, og verktøyet er testet grundig. Pr. i dag er verktøyet tatt i bruk i mange institusjoner, blant annet i New Zealand, Sør-Afrika og Leiden i Nederland. Det er også mye brukt i Norden. Flere arrangementer vil etter hvert knyttes opp mot nettstedet. Ved Realfagsbiblioteket diskuteres eksempelvis en PhD day. Bibliotekarer roller og språk Eystein fortalte at medforfatterskap er ett av de viktige spørsmålene. En del av forskningsarbeidet er ofte gjort av medforfattere. De bør få en stemme i publiseringsprosessen, og det kan være krevende. Vi bibliotekarer må være klar over at vi har vår egen terminologi, ble det pekt på i salen. Der kunne Eystein svare at det har forskerne også for eksempel «Impact factor» - som det er mye debatt om. PhD on Track har lite om finansieringsprosessen, noe som er et stort emne internasjonalt. I Norge blir finansiering viktigere man må for eksempel søke om midler til å drive forskningen. I PhD on Track vil det komme slike tema og videreutviklingsprosjekter, som redaksjonen må ta stilling til etterhvert. Referanseverktøy kom opp i diskusjonen etterpå. Bibliotekarer møter folk med både ipad og PC, og spørsmål gjelder særlig konverteringer for EndNote, eller RefMan, og spørsmål om å bruke EndNote, Zotero eller Reference Manager. Kan det forresten være en ide å bruke disse verktøyene mer som Exceltabeller, altså som bidrag til tekster? Man kan for eksempel koble fra EndNote-verktøyet til slutt, for å redigere teksten videre på vanlige WORD-måter. Stipendiater i HiOA hvordan møtes de? Bettina Ludwig fra Høgskolen i Oslo og Akershus fortalte at 108 stipendiater kan telles på telefonlista i HiOA. Dette har økt med ca. en tredjedel på ett år. I Læringssenter og bibliotek på HiOA er det blitt jobbet med å realisere et ønske fra de faglige, om å etablere kontaktbibliotekarer til alle de 22 instituttene. Ønsket kom fram etter «Læringssenterets brukerundersøkelse», laget av Tanja Strøm i Det er 11 personer som er kontaktbibliotekarer pr. i dag. I 2013 er det 6 ph.d.-program på egen kjøl, etter at HiOA-organisasjonen er omorganisert. Høgskolen har faktisk to universitetsbibliotekarer, og planlegger å ha en for hvert av de fire fakultetene. PhD on Track ligger på Læringssenter og biblioteks vevside, og info om verktøyet ble spredd til helsefag-miljøene da det ble lansert 23. mai. Det er så smått blitt noen positive reaksjoner. Vevredaksjonen forteller at de ikke har integrert verktøyet helt enda de planlegger å trekke det fram på forskningsstøttesider. PhD-håndboken og PhD On Track- ulike roller I HiOA har ledelsen laget nettstedet «PhDhåndboken», som forklarer alle regler, ressurser og frister for doktorander. Det ser ut til at PhD on Track kompletterer denne info en, det ligner litt på Timeplan og Studieinnhold. Bibliotekarer i HiOA har startet med å etablere kontakt å være på første samling, delta i lunsjmøter, drive med undervisning, og ha kartleggingssamtaler. Som hos Heidi Kristin Olsen i prosjektet i HIVE, er det lurt å kontakte forskergrupper. Så er det ulike behov hos den enkelte. Vi må nok passe oss så vi ikke ender opp som sekretærer og heller velge «Søkespesialist»-rollen. I HiOA s LSB har vi også English for Academic Purposes, som kan gi studiepoeng ved deltakelse. Samlet er det altså en del tiltak å møte doktor-studentene med og heldigvis bestilles bibliotekarer til stipendiaters workshoper, og til enkeltforskere, som aldri før! Ledig stilling BIBLIOTEKLEDER VÅGAN KOMMUNE Vågan kommune i Lofoten har ledig stilling som leder ved kommunens folke- og skolebibliotek, Svolvær Bibliotek. Svolvær er innfallsporten til Lofoten, med et yrende reiseliv, rikt og attraktivt kulturliv med nytt kulturhus fra 2009, bredt næringsliv med fokus på hav og kyst og et godt tilrettelagt barnehagetilbud. I tillegg preges byen av et urbant sentrumsmiljø. I nasjonal målestokk er boligprisene moderate. Naturens herligheter er ubeskrivelige. Kommunikasjonene er gode med kortbaneplass i byen, hurtigrute, hurtigbåt, ferge og fastlandsforbindelse. Våren 2015 flytter folkebiblioteket inn i nytt bibliotek sammen med skolebiblioteket i den nye videregående skolen. Visjonen er at biblioteket skal bli kommunens viktigste møteplass. Dette vil være et av de første samlokaliserte bibliotekene i landsdelen. Til å planlegge innholdet og lede det nye, felles biblioteket søker vi en dynamisk leder med relevant utdanning innen bibliotek/litteraturfag. Vi ønsker oss en person med evner til å tenke nytt for et moderne innhold der biblioteket like mye er møteplass som boksamling. Den nye lederen skal sammen med sitt felles personale utvikle biblioteket til et attraktivt samlingspunkt for alt fra småbarn til pensjonister. De nye lokalene med tilstøtende kantine og amfi for 100 personer vil legge til rette for å revitalisere biblioteket. Her er det muligheter for en rekke kulturarrangementer, foredrag og diskusjoner. Grunnleggende kunnskap innen ledelse og IKT er nødvendig. Registreringssystem er Micromarc. Tilsetting skjer etter gjeldende tariff, lover og vedtatte reglement. Lønn etter avtale. Kveldsarbeid må påregnes. Personlig egnethet vil bli vektlagt. For spørsmål om stillingen, kontakt daglig leder i Kultur i Vågan KF, Knut Kirkesæther, tlf Det skal brukes elektronisk søknadsskjema fra Vågan kommunes nettsider. Søknadsfrist: Bibliotekforum 1 14 Bibliotekforum

20 Leksika i glassmontre Tekst: Aud Gjersdal, bibliotekar UB Bergen En kald desemberdag 2012 står vakter i mørkeblå uniform utenfor Nasjonalbibliotekets utstillingslokale i Henrik Ibsens gate. Hei! Av med jakka! Reklameplakater fra og -60 årene henger nostalgisk på veggene. Glassmontre med papirleksika i det dunkelt opplyste rommet, og en stor lysende globus med nesten hvitglødende dataskjermer i en sirkel rundt. Papirleksikonet er en viktig bok som nå blir borte fra dagliglivet. Men selv om mediet som bærer all verdens kunnskap endres, så videreføres noen temaer i det digitale. Kuratorer for utstillingen All verdens kunnskap leksikon fra perm til skjerm er forskningsbibliotekarene Siv Frøydis Berg og Øivind Berg. De forteller at utstillingen er en del av forskningsprosjektet Encyclopedisjangeren i et paradigmeskifte ved Universitetet i Oslo. Vi blir stående ved et lite glassbord, og på det ligger en bok som de har redigert sammen med Sine Halkjelsvik Bjordal og Helge Jordheim. All verdens kunnskap leksikon gjennom to tusen år er preget inn i gullskrift. Siv Frøydis Berg blar forsiktig i den og viser presentasjoner av leksika i ord og bilder, og med et essay til hvert tema. Hun stanser ved essayet «Encyclopedien, biblioteket og drømmen om fullstendighet, som Øivind Berg har skrevet. Det handler om drømmen om fullstendighet, sier hun og blar tilbake til innholdsfortegnelsen som viser at boken og utstillingen har samme tematiske inndeling, for mange problemstillinger fra papirleksikonets verden er like aktuelle i det digitale: - Orden og struktur - Nyheter og oppdateringer - Ideologi og definisjonsmakt - Kunnskap til salgs Et leksikon i mange bind, helst med skinnrygg, har vært fast inventar i forbausende mange norske hjem i generasjoner. Mange utenlandske forleggere har undret seg over at det gikk an å selge så mange leksika i et så lite land. Men nå er papirleksikonets dager talte, og Nasjonalbiblioteket markerte dette med en utstilling i fjor. Hun lukker boken, legger den tilbake, mens Øivind Berg går til Plinius sin naturhistorie, som har eksistert i avskrifter og avskrifters avskrift i 1500 år, og som nå ligger i en monter. Kunnskapsorden Denne trykte utgaven er fra slutten av 1400-tallet, systematisk ordnet slik de første leksika antakelig var. Han forteller at de eldste leksika best illustrerer orden og struktur. For vi opererer med et lukket kunnskapsunivers. Det er innenfor endelige rammer, fortsetter Siv Frøydis Berg, mens vi langsomt fortsetter til noen leksika fra opplysningstiden, en fjern fortid hvorfra offentlige bibliotek ifølge Wikipedia har sin ideologiske forankring. Så har vi bruddet frem mot 1700-tallet, da får vi en helt ny type leksikon, sier Øivind Berg, og betrakter Hübners konversasjonsleksikon fra begynnelsen av 1700-tallet, som markerer opplysningstidens oppkomst i Tyskland. Det sies i forordet at folk skulle kunne snakke sammen, og delta i den offentlige politiske samtale. Kunnskap er en forutsetning for demokratisk deltakelse, fortsetter han og rusler mot det mest kjente leksikon fra opplysningstiden, nemlig Denis Diderot sitt leksikon, og som Nasjonalbiblioteket har digitalisert. Frem til opplysningstiden hadde leksika dreid seg om lærde emner. Nå skulle det være til nytte, og holdningen til kunnskapen ble mer kritisk. Det ble alfabetisk ordnet for å ikke gi noe kunnskapsområde forrang, mens det viktigste kom først i de gamle systematiske leksika. Her er kunnskapsordenen, som er måten Diderot delte inn kunnskapen på. Han har delt den i tre: Fornuft, minnet og fantasi. Strukturen blir fremstilt som et tre, fortsetter han. Her bryter man ut av den lukkede sirkelen, for et tre er i vekst. Kunnskapen er under stadig utvikling, og det er et argument man senere kunne høre i salg av leksikon, supplerer Siv Frøydis Berg. Det er lagt inn se-også referanser slik at leseren kan ledes fra et sted til et annet. Dette kjenner vi igjen i hypertekst, som er den strukturen vi har i nettleksikonet, hvor det pekes i alle retninger. Det er den som har etablert lenkene som bestemmer strukturen, sier Øivind Berg og forteller videre at leksikonet ble en stor suksess. Oppdatering gir utfordringer Det kom i mange utgaver, også piratutgaver. Noen måtte utgis i hemmelighet. Inklusiv supplementsbind kom det ut i 28 bind. Panckoucke, en forlegger i Paris, startet i 1782 med å forbedre leksikonet. I 1832 gav en opp. Da var det Panckouckes partners svigersønns enke som stod for det. Etter 50 år med utgivelse, og fremdeles var leksikonet ikke komplett. Det var da på 206 bind, sier han. Men man tenkte fremdeles at det kunne bli komplett, bare en fortsatte lenge nok, sier Siv Frøydis Berg, ser overrasket på klokken og går hurtig bort til Aschehougs «Illustreret norsk konversationsleksikon», som utkom , og som var Norges første nasjonalleksikon. Dette skulle være fullstendig, men man fikk problemer med å oppdatere, og det este ut. Så man opprettet en leksikonservice, hvor en kunne abonnere på nye hefter. Men når en hadde utgitt siste bind, så var de første bindene utdatert, og en måtte begynne på nytt med ny utgave. Nå må kunnskapen være ny, for å være riktig, og vi betrakter et leksikon fra 1948 av Gyldendal. De går rett i strupen på tidsånden. De gir nærmest en diagnose av den moderne tid og det moderne menneske. Det moderne menneske krever stadig ny informasjon for å holde seg à jour i en forvirrende, omskiftelig verden, sier Siv Frøydis Berg. Det holder med ett bind, supplerer Øivind Berg. Bare det catcher akkurat det som gjelder nå, fortsetter Siv Frøydis Berg, og knipser med fingrene: En ny tid krever et nytt leksikon. Det er selve tidsånden som sier: Kjøp dette produktet. Uansett om du har det gamle, så trenger du dette også, sier hun hurtig, og går mot et hjørne med norske leksika, og stanser ved Norsk allkunnebok. Kunnskap er ikke nøytral Man går inn i ulike ideologiske segmenter og presenterer kunnskapen på nytt. Her er man tydelig på at man definerer verden på forskjellig måte, og det er særlig den norske kulturen som vises, sier Siv Frøydis Berg. Det har enormt mye med utvalg å gjøre, og det ser vi på de mer politisk orienterte leksikonene, skyter Øivind Berg inn og betrakter Arbeidernes leksikon som var knyttet til det revolusjonære Mot Dag-miljøet, laget etter russisk mønster. Hensikten var at arbeiderklassen skulle bli opplyst nok til å gjøre opprør, og dette er et politisk leksikon som videreføres i Pax. Pax sier at kunnskap aldri er nøytral, og det selger de seg inn som. Det Diderots Encyolopedie fra Foto: Wikimedia Commons. ligger veldig mye makt i selve definisjonen av hvilken type kunnskap som skal presenteres, for hvem, på hvilken måte, og med hvilken legitimitet, avslutter Siv Frøydis Berg, og ser på klokka. Av med jakkene!, sier vakten. En kakofoni av stemmer fyller rommet. En klasse fra videregående skole skal lære om kildebruk. Enda en omvisning og fortellinger om gjenstander fra forhistorisk tid, og det nye digitale leksikon som har oppstått. Videre lesing: All verdens kunnskap : leksikon gjennom to tusen år Nettutstillingen: utstillinger/leksikon/ 38 Bibliotekforum 1 14 Bibliotekforum

Bibliotekrom i Troms (Ref #1318597454317)

Bibliotekrom i Troms (Ref #1318597454317) Bibliotekrom i Troms (Ref #1318597454317) Søknadssum: 550000 Kategori: Fritt forsøk Varighet: Treårig Opplysninger om søker Organisasjonsnavn / nr Troms fylkesbibliotek / 974793768 Postboks 6600 9296 Tromsø

Detaljer

Lyrikk, takk! Folkebibliotekenes samfunnsoppdrag - formidlingsoppgaver og tiltak. Hilde Ljødal

Lyrikk, takk! Folkebibliotekenes samfunnsoppdrag - formidlingsoppgaver og tiltak. Hilde Ljødal Lyrikk, takk! Folkebibliotekenes samfunnsoppdrag - formidlingsoppgaver og tiltak Hilde Ljødal Seniorrådgiver, Sekretariat for bibliotekutvikling Nasjonalbiblioteket sbu@nb.no Trondheim, 14. Aktuelle punkter:

Detaljer

eborgerskap Vestfold (Ref #1044)

eborgerskap Vestfold (Ref #1044) eborgerskap Vestfold (Ref #1044) Søknadssum: 400000 Varighet: Toårig Kategori: Innsatsområder Mangfold og inkludering Opplysninger om søker Organisasjonsnavn / nr Vestfold fylkesbibliotek / 974574934 Svend

Detaljer

VERTSKOMMUNESAMARBEID I BIBLIOTEKSEKTOREN I YTRE MIDT-TROMS

VERTSKOMMUNESAMARBEID I BIBLIOTEKSEKTOREN I YTRE MIDT-TROMS VERTSKOMMUNESAMARBEID I BIBLIOTEKSEKTOREN I YTRE MIDT-TROMS Referansenr 284194 Prosjektperiode: 01.05.11 31.05.14 Sluttrapport 0 Prosjektet Vertskommunesamarbeid i biblioteksektoren i ytre Midt-Troms har

Detaljer

Strategiplan for skolebibliotekutvikling. Tromsø kommune 2011-2014

Strategiplan for skolebibliotekutvikling. Tromsø kommune 2011-2014 Strategiplan for skolebibliotekutvikling Tromsø kommune 2011-2014 INNLEDNING Målet med Strategiplan for skolebibliotek i Tromsø kommune 2011 2014 er å utvikle skolebiblioteket til en god læringsarena for

Detaljer

1989: BIBSYS fornyer seg

1989: BIBSYS fornyer seg 1989: BIBSYS fornyer seg Av: Jorunn Alstad BIBSYS Biblioteksystem ble tatt i bruk som husholdningssystem for bibliotekene ved NTH og det Kgl. Norske Vitenskapers Selskap i 1976. BIBSYS utviklet seg imidlertid

Detaljer

Strategi for kompetanseutvikling i folkebibliotek og videregående skolebibliotek i Vestfold

Strategi for kompetanseutvikling i folkebibliotek og videregående skolebibliotek i Vestfold Strategi for kompetanseutvikling i folkebibliotek og videregående skolebibliotek i Vestfold Innledning Lov om folkebibliotek definerer folke- og fylkesbibliotekenes ansvar og oppgaver. For fylkesbibliotekene

Detaljer

Strategi for kompetanseutvikling

Strategi for kompetanseutvikling Strategi for kompetanseutvikling I folkebibliotek og videregående skolebibliotek i Vestfold Vedtatt i Hovedutvalg for kultur og helse 03.12.12. Strategi for kompetanseutvikling i folkebibliotek og videregående

Detaljer

Leseløftet 2010-2014. Grete Bergh, seniorrådgiver, grete.bergh@nb.no Hedmark fylkesbibliotek, Kongsvinger bibliotek 22. mai 2012

Leseløftet 2010-2014. Grete Bergh, seniorrådgiver, grete.bergh@nb.no Hedmark fylkesbibliotek, Kongsvinger bibliotek 22. mai 2012 Leseløftet 21-214 Grete Bergh, seniorrådgiver, grete.bergh@nb.no Hedmark fylkesbibliotek, Kongsvinger bibliotek 22. mai 212 Leseløftet 21-214 Bakgrunn for satsingen St.meld. nr 23 (28-29) Bibliotek St.meld.

Detaljer

Generell informasjon om biblioteket. Svar for hovedbiblioteket. 1. I hvilket fylke ligger folkebiblioteket deres?

Generell informasjon om biblioteket. Svar for hovedbiblioteket. 1. I hvilket fylke ligger folkebiblioteket deres? Generell informasjon om biblioteket Svar for hovedbiblioteket 1. I hvilket fylke ligger folkebiblioteket deres? Akershus Aust-Agder Buskerud Finmark Hedmark Hordaland Møre og Romsdal Nordland Nord-Trøndelag

Detaljer

Litteraturformidlingskompetanse (Ref #f7666dc)

Litteraturformidlingskompetanse (Ref #f7666dc) Litteraturformidlingskompetanse (Ref #f7666dc) Søknadssum: 60 000 Varighet: Treårig Kategori: Innsatsområder Leseløftet 2010-2014 Opplysninger om søker Organisasjonsnavn / nr Aust-Agder bibliotek og kulturformidling

Detaljer

Forord. Hovedmål med denne spørreundersøkelsen er:

Forord. Hovedmål med denne spørreundersøkelsen er: Forord Oppland fylkesbibliotek gjennomførte våren 2009 en spørreundersøkelse om kompetansebehovet blant fylkets bibliotekansatte. Det ble skrevet en kompetanseutviklingsplan og satt i gang kompetansehevende

Detaljer

Vertskommunesamarbeid (Ref #1318427381972)

Vertskommunesamarbeid (Ref #1318427381972) Vertskommunesamarbeid (Ref #1318427381972) Søknadssum: 800000 Kategori: Samarbeid Varighet: Toårig Opplysninger om søker Organisasjonsnavn / nr Lenvik folkebibliotek / 939807314 Rådhusveien 8 9306 FINNSNES

Detaljer

Vestfoldbibliotekene mennesker møter muligheter. Bibliotekplan Vestfold

Vestfoldbibliotekene mennesker møter muligheter. Bibliotekplan Vestfold Vestfoldbibliotekene mennesker møter muligheter Bibliotekplan Vestfold 2011 2014 Forord Bibliotekplan Vestfold 2011 2014 er en felles plan for folkebibliotekene og fylkesbiblioteket i Vestfold. Formålet

Detaljer

Litteraturen viser vei til debatten (Ref #ccd20ccf)

Litteraturen viser vei til debatten (Ref #ccd20ccf) Litteraturen viser vei til debatten (Ref #ccd20ccf) Søknadssum: 55 000 Varighet: Ettårig Kategori: Innsatsområder Biblioteket som møteplass Opplysninger om søker Organisasjonsnavn / nr Moss bibliotek /

Detaljer

FYLKESBIBLIOTEKENES UTVIKLINGSSEMINAR PLAN OG PLANARBEID. Troms 12. juni 2015

FYLKESBIBLIOTEKENES UTVIKLINGSSEMINAR PLAN OG PLANARBEID. Troms 12. juni 2015 FYLKESBIBLIOTEKENES UTVIKLINGSSEMINAR PLAN OG PLANARBEID Troms 12. juni 2015 Mitt utgangspunkt Bibliotekstrategi for Buskerud Strategi ikke ønskeliste Kunnskapsbasert: SWOT, utfordringer, føringer Visjoner,

Detaljer

SAKSFRAMLEGG - FYLKESTINGET

SAKSFRAMLEGG - FYLKESTINGET SAKSFRAMLEGG - FYLKESTINGET Sak 44/15 Arkivsaksnr.: 13/2281-20 Løpenr.: 19267/15 Arkiv: 060&31 SAKSARKIV Ansvarlig fylkesråd: Line M. Sandberg FOLKEBIBLIOTEK I TROMS 2014 - STATUS OG UTFORDRINGER Innstilling

Detaljer

Psykisk helse for barn og unge (Ref #1307349456634)

Psykisk helse for barn og unge (Ref #1307349456634) Psykisk helse for barn og unge (Ref #1307349456634) Søknadssum: 450000 Kategori: Ny formidling Varighet: Toårig Opplysninger om søker Organisasjonsnavn / nr Troms fylkesbibliotek / 974793768 Postboks 6600

Detaljer

Bibliotekreform 2014 Hva skjer? Det 71. norske bibliotekmøte, Bergen, 6. mars 2008 Grete Bergh, Seniorrådgiver ABMutvikling

Bibliotekreform 2014 Hva skjer? Det 71. norske bibliotekmøte, Bergen, 6. mars 2008 Grete Bergh, Seniorrådgiver ABMutvikling Bibliotekreform 2014 Hva skjer? Det 71. norske bibliotekmøte, Bergen, 6. mars 2008 Grete Bergh, Seniorrådgiver ABMutvikling Norgesbiblioteket - et samhandlende nettverk av sterke og kompetente bibliotek

Detaljer

Opplæringsplan i bibliotekbruk

Opplæringsplan i bibliotekbruk Opplæringsplan i bibliotekbruk Arne-Harald Steilbu Vertskommuneprosjektet 2014 Opplæringsplan i bibliotekbruk Vertskommuneprosjektet 2014 Side 1 112111 Forord Prosjektet «Vertskommunesamarbeid i biblioteksektoren

Detaljer

Vestfoldbibliotekene mennesker møter muligheter

Vestfoldbibliotekene mennesker møter muligheter Vestfoldbibliotekene mennesker møter muligheter Bibliotekplan Vestfold 2011 2014 Forslag til felles plan Utarbeidet av folkebibliotekene i Vestfold i samarbeid med Vestfold fylkesbibliotek Innhold Side

Detaljer

Modell for en bedre digital hverdag (Ref #acac3ae2)

Modell for en bedre digital hverdag (Ref #acac3ae2) Modell for en bedre digital hverdag (Ref #acac3ae2) Søknadssum: 170 000 Varighet: Ettårig Kategori: Innsatsområder Tjenesteutvikling Nasjonalbibliotekets digitale tjenester som grunnlag for nye tilbud

Detaljer

Strategidokument for utvikling av bibliotektjenester i Rakkestad 2016-2019. Saksnr. 15/1531 Journalnr. 11285/15 Arkiv C60 Dato: 20.08.

Strategidokument for utvikling av bibliotektjenester i Rakkestad 2016-2019. Saksnr. 15/1531 Journalnr. 11285/15 Arkiv C60 Dato: 20.08. Strategidokument for utvikling av bibliotektjenester i Rakkestad 2016-2019 Saksnr. 15/1531 Journalnr. 11285/15 Arkiv C60 Dato: 20.08.2015 Innhold: Bakgrunn - Historikk - Mål - Statlige føringer - Generelt

Detaljer

Spørreundersøkelse vedrørende bibliotek - en utfordring til Vestfolds lokalpolitikere fra NBF avd. Vestfold. Lardal. Nøtterøy. Høyre.

Spørreundersøkelse vedrørende bibliotek - en utfordring til Vestfolds lokalpolitikere fra NBF avd. Vestfold. Lardal. Nøtterøy. Høyre. Spørreundersøkelse vedrørende bibliotek - en utfordring til Vestfolds lokalpolitikere fra NBF avd. Vestfold Er ditt parti fornøyd med standarden på biblioteket i deres kommune? Ønsker ditt parti å satse

Detaljer

Bokmerke Norden (Ref #971e8461)

Bokmerke Norden (Ref #971e8461) Bokmerke Norden (Ref #971e8461) Søknadssum: 50 000 Varighet: Ettårig Kategori: Innsatsområder Biblioteket som møteplass Opplysninger om søker Organisasjonsnavn / nr Sølvberget KF, Stavanger bibliotek og

Detaljer

Rom for flere (Ref #6694044c)

Rom for flere (Ref #6694044c) Rom for flere (Ref #6694044c) Søknadssum: 350 000 Varighet: Ettårig Kategori: Innsatsområder Biblioteket som møteplass Opplysninger om søker Organisasjonsnavn / nr Horten bibliotek / 964951284 Postboks

Detaljer

FOLKEBIBLIOTEK I TROMS 2014 - STATUS OG UTFORDRINGER

FOLKEBIBLIOTEK I TROMS 2014 - STATUS OG UTFORDRINGER Fylkesrådet FYLKESRÅDSSAK Sak 105/15 Løpenr.: 17360/15 Saknr.: 13/2281-18 Ark.nr.: 060 &31SAKSARKIV Dato: 12.05.2015 Til: Fra: Fylkesrådet Fylkesråd for næring, kultur og helse FOLKEBIBLIOTEK I TROMS 2014

Detaljer

V E I L E D E R LOKALT -DEMOKRATI. Nye metoder på kjente mål

V E I L E D E R LOKALT -DEMOKRATI. Nye metoder på kjente mål V E I L E D E R LOKALT -DEMOKRATI Nye metoder på kjente mål Veilederen er utarbeidet på grunnlag av rapporten Møte mellom moderne teknologi og lokaldemokrati skrevet av forskere ved Institutt for samfunnsforskning

Detaljer

Folkebibliotek som litteraturhus (Ref #5ebb0143)

Folkebibliotek som litteraturhus (Ref #5ebb0143) Folkebibliotek som litteraturhus (Ref #5ebb0143) Søknadssum: 360 000 Varighet: Treårig Kategori: Innsatsområder Biblioteket som møteplass Opplysninger om søker Organisasjonsnavn / nr Troms fylkesbibliotek

Detaljer

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Geir Berglund Arkiv: 411 C6 Arkivsaksnr.: 12/2146

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Geir Berglund Arkiv: 411 C6 Arkivsaksnr.: 12/2146 HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Geir Berglund Arkiv: 411 C6 Arkivsaksnr.: 12/2146 FRAMTIDIG BIBLIOTEKSJEFSTILLING I HERØY Rådmannens innstilling: 1. Herøy kommune må konstantere at vi ikke lykkes

Detaljer

Prosjekt X. Samarbeids- og utviklingsmidler for 2011. Opplysninger om søker. Mål for prosjektet. Prosjektbeskrivelse. Søknadssum 172 000 kroner

Prosjekt X. Samarbeids- og utviklingsmidler for 2011. Opplysninger om søker. Mål for prosjektet. Prosjektbeskrivelse. Søknadssum 172 000 kroner Prosjekt X Søknadssum 172 000 kroner Opplysninger om søker Organisasjonsnavn Vestfold fylkesbibliotek Adresse Postboks 2423 3104 Tønsberg Organisasjonsnummer 974574934 Hjemmeside http://www.vestfoldfylkesbibliotek.no/

Detaljer

Vestfoldbiblioteket mennesker møter muligheter

Vestfoldbiblioteket mennesker møter muligheter Vestfoldbiblioteket mennesker møter muligheter Arbeidsbok Dialogkonferansen om felles bibliotekplan for Vestfold-bibliotekene 9. desember 2009 Vestfold fylkesbibliotek www.sareptas.no Side 1 Program 09.00

Detaljer

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet 2 3 Innhold Innledning 4 Samfunnsoppdraget 6 Felles visjon og verdigrunnlag 8 Medarbeiderprinsipper 14 Ledelsesprinsipper 16 Etikk og samfunnsansvar 18 4

Detaljer

Bibliotek i videregående skole Bibliotekmøtet, Fauske 3.6.2010

Bibliotek i videregående skole Bibliotekmøtet, Fauske 3.6.2010 Bibliotek i videregående skole Bibliotekmøtet, Fauske 3.6.2010 Merete Hassel Bibliotekfaglig ressurssenter ved Bodin Utviklingsplan, utdanningstilbud og samarbeid Korte fakta Bibliotekfaglig ressurssenter

Detaljer

Vestfoldbibliotekene - mennesker møter muligheter

Vestfoldbibliotekene - mennesker møter muligheter Vestfoldbibliotekene - mennesker møter muligheter Bibliotekplan Vestfold 2011-2014 2 Vestfoldbibliotekene mennesker møter muligheter Vestfoldbibliotekene - mennesker møter muligheter Vestfoldbibliotekene

Detaljer

Lov om folkebibliotek

Lov om folkebibliotek Lov om folkebibliotek Folkebiblioteket skal ha til oppgave å fremme opplysning, utdanning og annen kulturell virksomhet gjennom informasjonsformidling og ved å stille bøker og annet egnet materiale gratis

Detaljer

Nasjonalbiblioteket og de små bibliotekene. Vigdis Moe Skarstein, Nasjonalbibliotekar

Nasjonalbiblioteket og de små bibliotekene. Vigdis Moe Skarstein, Nasjonalbibliotekar Nasjonalbiblioteket og de små bibliotekene Vigdis Moe Skarstein, Nasjonalbibliotekar Namsos bibliotek 100 år - Nasjonalbiblioteket Multimedialt kunnskaps- og kultursenter 400 medarbeidere fordelt 50/50

Detaljer

Innst. 175 S. (2014 2015) Innstilling til Stortinget fra familie- og kulturkomiteen. Sammendrag. Komiteens merknader. Dokument 8:79 S (2013 2014)

Innst. 175 S. (2014 2015) Innstilling til Stortinget fra familie- og kulturkomiteen. Sammendrag. Komiteens merknader. Dokument 8:79 S (2013 2014) Innst. 175 S (2014 2015) Innstilling til Stortinget fra familie- og kulturkomiteen Dokument 8:79 S (2013 2014) Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om representantforslag fra stortingsrepresentantene

Detaljer

E-bøker og bibliotek: Hva er egentlig problemet? Når kan du låne en e-bok i ditt lokale bibliotek? Hva har skjedd de siste årene?

E-bøker og bibliotek: Hva er egentlig problemet? Når kan du låne en e-bok i ditt lokale bibliotek? Hva har skjedd de siste årene? E-bøker og bibliotek: Hva er egentlig problemet? Når kan du låne en e-bok i ditt lokale bibliotek? Hva har skjedd de siste årene? Vigdis Moe Skarstein NBF Bergen 8.4. Innlegg til debatt Nasjonalbiblioteket

Detaljer

BIBLIOLEK (Ref #1318589583849)

BIBLIOLEK (Ref #1318589583849) BIBLIOLEK (Ref #1318589583849) Søknadssum: 300000 Kategori: Ny formidling Varighet: Toårig Opplysninger om søker Organisasjonsnavn / nr Fredrikstad bibliotek / 974772671 J.N. Jacobsensgt. 1 1606 Fredrikstad

Detaljer

Bibliotekplan for 2013 GJØVIKREGIONEN 2017

Bibliotekplan for 2013 GJØVIKREGIONEN 2017 Bibliotekplan for 2013 GJØVIKREGIONEN 2017 Med biblioteket inn i fremtiden Et møte mellom mennesker i den digitale verden Gjøvik bibliotek Vestre Toten folkebibliotek Østre Toten folkebibliotek Nordre

Detaljer

Store debatter i små bibliotek (Ref #76bb4add)

Store debatter i små bibliotek (Ref #76bb4add) Store debatter i små bibliotek (Ref #76bb4add) Søknadssum: 65 000 Varighet: Ettårig Kategori: Innsatsområder Biblioteket som møteplass Opplysninger om søker Organisasjonsnavn / nr Holmestrand kommune ved

Detaljer

ÅRSMELDING FOR BIBLIOTEKET PÅ ÅRSTAD VGS 2010

ÅRSMELDING FOR BIBLIOTEKET PÅ ÅRSTAD VGS 2010 ÅRSMELDING FOR BIBLIOTEKET PÅ ÅRSTAD VGS 2010 Årsmelding 2010 Årstad vgs Generelt Utlån: 7.168 (Dette er en oppgang på 25% fra 2009!!!) hvorav 4.867 er andre medier enn bøker. (3.132 lån var til ansatte,

Detaljer

Æ e E-Trønder (Ref #12b41826)

Æ e E-Trønder (Ref #12b41826) Æ e E-Trønder (Ref #12b41826) Søknadssum: 170 000 Varighet: Toårig Kategori: Innsatsområder Nye formidlingsmetoder Biblioteket som møteplass Opplysninger om søker Organisasjonsnavn / nr Trondheim folkebibliotek

Detaljer

Aust-Agder fylkeskommune. Saksnr. Utvalg Møtedato Hovedsamarbeidsutvalget 4. mai Administrasjonsutvalget 5. mai Fylkesutvalget

Aust-Agder fylkeskommune. Saksnr. Utvalg Møtedato Hovedsamarbeidsutvalget 4. mai Administrasjonsutvalget 5. mai Fylkesutvalget Aust-Agder fylkeskommune Dato: Arkivref: 21.04.2009 2009/456-7720/2009 / C45 Saksframlegg Saksbehandler: Mari Senumstad Hauge Saksnr. Utvalg Møtedato Hovedsamarbeidsutvalget 4. mai Administrasjonsutvalget

Detaljer

Nye Tjøme folkebibliotek - formidling i sentrum! (Ref #1099)

Nye Tjøme folkebibliotek - formidling i sentrum! (Ref #1099) Nye Tjøme folkebibliotek - formidling i sentrum! (Ref #1099) Søknadssum: 300000 Varighet: Toårig Kategori: Innsatsområder Samarbeid og partnerskap Ny formidling Opplysninger om søker Organisasjonsnavn

Detaljer

SveMed+ En veiledning fra Medisinsk bibliotek

SveMed+ En veiledning fra Medisinsk bibliotek SveMed+ En veiledning fra Medisinsk bibliotek Juli 2013 Veiledninger fra Medisinsk bibliotek Medisinsk bibliotek har utarbeidet en rekke søkeveiledninger. Alle veiledningene kan fås i våre bibliotek, eller

Detaljer

Innledning om samlingsutvikling. Deichmanske, 04. november 2011

Innledning om samlingsutvikling. Deichmanske, 04. november 2011 Innledning om samlingsutvikling Copyright. http://www.runeguneriussen.no/ Deichmanske, 04. november 2011 Jannicke Røgler, Buskerud fylkesbibliotek Mål for møtet: Økt refleksjonsnivå om kassering og samlingsutvikling

Detaljer

Innledning. Audun Fiskvik Rådmann

Innledning. Audun Fiskvik Rådmann Ski kommunes kommunikasjonsstrategi 2015-2018 Innledning Kommunikasjonsstrategien er et viktig styringsdokument for Ski kommune. Innholdet i strategien skal gjenspeiles og preges i overordnede planarbeider,

Detaljer

Strategi for utvikling av biblioteket 2011-2015 KUNNSKAP KULTUR NYSKAPING

Strategi for utvikling av biblioteket 2011-2015 KUNNSKAP KULTUR NYSKAPING Strategi for utvikling av biblioteket 2011-2015 KUNNSKAP KULTUR NYSKAPING STRATEGI FOR UTVIKLING AV BIBLIOTEKET 2011-2015 Strategi for utvikling av biblioteket 2011-2015 er forankret i Strategisk plan

Detaljer

Prøysen-bibliografi (Ref #8e35dac9)

Prøysen-bibliografi (Ref #8e35dac9) Prøysen-bibliografi (Ref #8e35dac9) Søknadssum: 300 000 Varighet: Ettårig Kategori: Innsatsområder Samarbeid og partnerskap Nasjonalbibliotekets digitale tjenester som grunnlag for nye tilbud Opplysninger

Detaljer

SveMed+ en veiledning fra Medisinsk bibliotek

SveMed+ en veiledning fra Medisinsk bibliotek SveMed+ en veiledning fra Medisinsk bibliotek September 2015 Veiledninger fra Medisinsk bibliotek Medisinsk bibliotek har utarbeidet en rekke veiledninger. Alle veiledningene kan fås i våre lokaler, eller

Detaljer

Rett til å si det -debatt for folk flest (Ref #f479afa9)

Rett til å si det -debatt for folk flest (Ref #f479afa9) Rett til å si det -debatt for folk flest (Ref #f479afa9) Søknadssum: 120 000 Varighet: Toårig Kategori: Innsatsområder Biblioteket som møteplass Opplysninger om søker Organisasjonsnavn / nr Levanger bibliotek

Detaljer

Smart spesialisering i Nordland

Smart spesialisering i Nordland Smart spesialisering i Nordland Una Sjørbotten 12.05.2014 Foto: Peter Hamlin Agenda Hva er smart spesialisering? Hvorfor er Nordland med? Hva har vi gjort? Planer framover Erfaringer så langt Smart spesialisering

Detaljer

Lokaldebatten (Ref #ef356591)

Lokaldebatten (Ref #ef356591) Lokaldebatten (Ref #ef356591) Søknadssum: 90 000 Varighet: Toårig Kategori: Innsatsområder Biblioteket som møteplass Opplysninger om søker Organisasjonsnavn / nr Rana bibliotek / 974550717 Boks 173 8601

Detaljer

Ungdomsrevolusjonen på Gjøvik 2014 (Ref #113e23b5)

Ungdomsrevolusjonen på Gjøvik 2014 (Ref #113e23b5) Ungdomsrevolusjonen på 2014 (Ref #113e23b5) Søknadssum: 300 000 Varighet: Ettårig Kategori: Innsatsområder Biblioteket som møteplass Opplysninger om søker Organisasjonsnavn / nr bibliotek og litteraturhus

Detaljer

Strategiplan pedagogisk IKT 2011-2014

Strategiplan pedagogisk IKT 2011-2014 Strategiplan pedagogisk IKT 2011-2014 Bakgrunn Planen er en videreføring av Strategiplan pedagogisk bruk av IKT 2008 2011 og bygger på den samme forståelse av hva pedagogisk IKT-kompetanse er, og hvordan

Detaljer

Litteraturhus Vestfold (Ref #1132)

Litteraturhus Vestfold (Ref #1132) Litteraturhus Vestfold (Ref #1132) Søknadssum: 485000 Varighet: Treårig Kategori: Innsatsområder Mangfold og inkludering Samarbeid og partnerskap Ny formidling Opplysninger om søker Organisasjonsnavn /

Detaljer

Innfallsvinkel: Helse- og omsorg har i sine utredninger forutsatt at biblioteket flyttes ut fra sykehjemsbygget

Innfallsvinkel: Helse- og omsorg har i sine utredninger forutsatt at biblioteket flyttes ut fra sykehjemsbygget Delutredning 2 Kuplanær/FDV Tjenestestruktur - Aure Folkebibliotek, lokaler Tustna Innfallsvinkel: Helse- og omsorg har i sine utredninger forutsatt at biblioteket flyttes ut fra sykehjemsbygget Bibliotekets

Detaljer

Strategi for Universitetsbiblioteket i Nordland 2012-2016

Strategi for Universitetsbiblioteket i Nordland 2012-2016 Strategi for Universitetsbiblioteket i Nordland 2012-2016 Gitte Kolstrup Universitetsbiblioteket i Nordland 09.08.2012 Innholdsfortegnelse Visjon...3 Satsingsområder...3 Satsingsområde 1: tilpasning...4

Detaljer

Mosjøen, 19.11.2013. Sluttrapport Vivilheim

Mosjøen, 19.11.2013. Sluttrapport Vivilheim Sluttrapport Vivilheim 1 BAKGRUNN Ideen til Vivilheim tok form ut fra erkjennelsen av at Helgeland i økende grad har behov for ny arbeidskraft og kompetansemedarbeidere. Innbyggertallet i landet har økt

Detaljer

Lesersørvis i folkebibliotek (Ref # )

Lesersørvis i folkebibliotek (Ref # ) Lesersørvis i folkebibliotek (Ref #18419887) Søknadssum: 395 000 Varighet: Toårig Kategori: Innsatsområder Leseløftet 2010-2014 Nye formidlingsmetoder Samarbeid og partnerskap Opplysninger om søker Organisasjonsnavn

Detaljer

Prosjektplan. Biblioteket i det digitale kunnskapssamfunnet

Prosjektplan. Biblioteket i det digitale kunnskapssamfunnet 1 / 9 Prosjektplan Biblioteket i det digitale kunnskapssamfunnet 2 / 9 Innhold 1 INNLEDNING... 3 2 PROSJEKTBESKRIVELSE... 4 3 MILEPÆLER... 5 4 AKTIVITETSPLAN... 6 5 AVGRENSNING AV OPPGAVEN... 7 6 KRITISKE

Detaljer

"Herr Kurz i biblioteket" (Ref #acf00c3e)

Herr Kurz i biblioteket (Ref #acf00c3e) "Herr Kurz i biblioteket" (Ref #acf00c3e) Søknadssum: 370 000 Varighet: Ettårig Kategori: Innsatsområder Biblioteket som møteplass og arena for offentlig samtale og debatt Nye formidlingsmetoder Opplysninger

Detaljer

Bibliotekstatistikk: Grunnskolebibliotek. Adresseinformasjon

Bibliotekstatistikk: Grunnskolebibliotek. Adresseinformasjon Adresseinformasjon Hvordan endre adresseopplysningene? Dette er adresseopplysningene vi har registrert. Øverst i skjemaet er det spørsmål om opplysningene nedenfor er riktige. Se spesielt etter om feltene

Detaljer

Bok til alle i voksenopplæring

Bok til alle i voksenopplæring Bok til alle i voksenopplæring Søknadssum 516 000 kroner Opplysninger om søker Organisasjonsnavn Leser søker bok Adresse LITTERATURHUSET WERGELANDSVEIEN 29 0167 OSLO Organisasjonsnummer 985160414 Hjemmeside

Detaljer

Bibliotekstatistikk for 2015

Bibliotekstatistikk for 2015 Bibliotekstatistikk for 2015 Side 1 - Adresseinformasjon Institusjonens Navn Telefonnummer 1 Telefonnummer 2 E-post Besøksadresse Vei/gate Besøksadresse linje 2 Postnummer Poststed Postadresse Vei/gate/postboks

Detaljer

Norsk kulturskoleråd VIRKSOMHETSPLAN 2013-2014. Regional plan for region øst

Norsk kulturskoleråd VIRKSOMHETSPLAN 2013-2014. Regional plan for region øst VEDLEGG Virksomhetsplan 2013-2014 Norsk kulturskoleråd VIRKSOMHETSPLAN 2013-2014 Regional plan for region øst Nasjonalt Rev.20.11.2012 Regionalt 1.2.2013 1 Forord Norsk kulturskoleråd har vært gjennom

Detaljer

Orientering for driftskomiteen 10. desember 2014 ved Guri M. Sivertsen, Siri O. Bævre og Vivi-Ann S. Rotmo

Orientering for driftskomiteen 10. desember 2014 ved Guri M. Sivertsen, Siri O. Bævre og Vivi-Ann S. Rotmo Orientering for driftskomiteen 10. desember 2014 ved Guri M. Sivertsen, Siri O. Bævre og Vivi-Ann S. Rotmo 1 Myter om bibliotek Vi trenger ikke bibliotek, nå som all informasjon finnes på nettet. Vi trenger

Detaljer

Pensumliste. BoS : Emne bibliotek og samfunn 1 - Skrivekurs. Pensum. Samfunn, bruker og bibliotekar [ca. 380 s.]

Pensumliste. BoS : Emne bibliotek og samfunn 1 - Skrivekurs. Pensum. Samfunn, bruker og bibliotekar [ca. 380 s.] Emnekode: BIB1100 Emnenavn: Bibliotek og samfunn Studieår: 2014-2015 Kull: 2014-2015 Semester: Studieprogram: Bachelor i bibliotek- og informasjonsvitenskap Avdeling: ABI Fagansvarlig / emneansvarlig:

Detaljer

Oppfølging av viktige punkter i bibliotekmeldingen. Leikny Haga Indergaard 10.11.2010

Oppfølging av viktige punkter i bibliotekmeldingen. Leikny Haga Indergaard 10.11.2010 Oppfølging av viktige punkter i bibliotekmeldingen Leikny Haga Indergaard 10.11.2010 Modellbibliotek "For å vidareutvikle biblioteka som offentleg møtestad og synleggjere folkebibliotek med god funksjonalitet,

Detaljer

Kompetanse for kvalitet Videreutdanning for lærere. Til skoleeiere

Kompetanse for kvalitet Videreutdanning for lærere. Til skoleeiere Kompetanse for kvalitet Videreutdanning for lærere Til skoleeiere Kompetanse for kvalitet Strategi for videreutdanning av lærere Statlige utdanningsmyndigheter, arbeidstakerorganisasjonene, KS og universiteter

Detaljer

SLUTTRAPPORT FOR PROSJEKTET AKTIVT UTADVENDT

SLUTTRAPPORT FOR PROSJEKTET AKTIVT UTADVENDT SLUTTRAPPORT FOR PROSJEKTET AKTIVT UTADVENDT Navn på prosjektet: Aktivt utadvendt Støtte fra Nasjonalbiblioteket: kr 110 000 Ansvarlig kontaktperson: Richard Madsen 33064152. richard.madsen@holmestrand.kommune.no

Detaljer

Utvikling av folkebiblioteksektoren

Utvikling av folkebiblioteksektoren Utvikling av folkebiblioteksektoren Nasjonalbiblioteket vil i dette notatet vise til konkrete forslag til hvordan staten kan bidra til å videreutvikle biblioteksektoren. Som grunnlag for dette ligger forestillingen

Detaljer

En undersøkelse om norske folkebiblioteks arbeid med fjernlån, innlån og samlingsutvikling Del II

En undersøkelse om norske folkebiblioteks arbeid med fjernlån, innlån og samlingsutvikling Del II En undersøkelse om norske folkebiblioteks arbeid med fjernlån, innlån og samlingsutvikling Del II «Sharing is caring», Stockholm 24. april 2015 Ruth Ørnholt, Hordaland fylkesbibliotek Foto: Sigrid Furnes

Detaljer

UKM skal være Norges viktigste visningsarena for unge talenter

UKM skal være Norges viktigste visningsarena for unge talenter Bakgrunn UKM har siden starten i 1985 vokst enormt, og bygget opp en landsomfattende virksomhet. Hvert år deltar ca 25 000 ungdommer på 380 lokalmønstringer. Et bredt spekter av kulturuttrykk har en arena

Detaljer

Ung 3.0. Samarbeids- og utviklingsmidler for 2011. Opplysninger om søker. Mål for prosjektet. Prosjektbeskrivelse. Søknadssum 50 000 kroner

Ung 3.0. Samarbeids- og utviklingsmidler for 2011. Opplysninger om søker. Mål for prosjektet. Prosjektbeskrivelse. Søknadssum 50 000 kroner Ung 3.0 Søknadssum 50 000 kroner Opplysninger om søker Organisasjonsnavn Vestfold fylkesbibliotek Adresse Postboks 2423 3104 Tønsberg Organisasjonsnummer 974574934 Hjemmeside http://www.vestfoldfylkesbibliotek.no/

Detaljer

Nettverksbrev nr. 22, oktober 2008

Nettverksbrev nr. 22, oktober 2008 Nettverksbrev nr. 22, oktober 2008 Kjære Reggio-nettverksmedlemmer, En rask informasjon om hva som kommer av arrangementer i nettverkets regi framover: Kurs Først på programmet er et dagskurs med Psykolog

Detaljer

Kreativt partnerskap HVA HVORDAN HVORFOR

Kreativt partnerskap HVA HVORDAN HVORFOR Kreativt partnerskap i videregående skoler i Oppland 2013-14 Kreativt partnerskap HVA HVORDAN HVORFOR Kontakt: Vivian Haverstadløkken, rådgiver Kulturenheten Vivian.haverstadlokken@oppland.org www.oppland.ksys.no

Detaljer

Hverdagen i fylkesbiblioteket

Hverdagen i fylkesbiblioteket Hverdagen i fylkesbiblioteket Fra fylkesbibliotek med driftsoppgaver, til utviklingsaktør for bibliotek og kultur Sommarøy, 10. juni 2015. Randi Nilsen, Aust-Agder bibliotek og kulturformidling Litt historikk

Detaljer

DITT BIBLIOTEK DELTAGELSE - OPPLEVELSE KREATIVITET OG KUNNSKAP

DITT BIBLIOTEK DELTAGELSE - OPPLEVELSE KREATIVITET OG KUNNSKAP DITT BIBLIOTEK DELTAGELSE - OPPLEVELSE KREATIVITET OG KUNNSKAP UTVIKLINGSPLAN - - 2018 Innledning: Trondheim folkebibliotek består av hovedbiblioteket og fem bydelsbibliotek som er lokalisert på Byåsen,

Detaljer

Utlånt: Hans Johan Rishaug, Bud.

Utlånt: Hans Johan Rishaug, Bud. Utlånt: Hans Johan Rishaug, Bud. Kulturnett Møre og Romsdal Kulturnett Møre og Romsdal vart oppretta av Fylkeskulturutvalet i april 2004 som et prosjekt, etter å ha vært innlemma i fylkesdelplan og økonomiplan

Detaljer

«Alle barn leser!» (Ref #1318251641366)

«Alle barn leser!» (Ref #1318251641366) «Alle barn leser!» (Ref #1318251641366) Søknadssum: 300000 Kategori: Leseløftet Varighet: Ettårig Opplysninger om søker Organisasjonsnavn / nr bibliotek / 940155223 http://gjovikbibliotek.blogspot.com/

Detaljer

Framtidas kunnskapsarena (Ref #1318419939697)

Framtidas kunnskapsarena (Ref #1318419939697) Framtidas kunnskapsarena (Ref #1318419939697) Søknadssum: 850000 Kategori: Samarbeid Varighet: Treårig Opplysninger om søker Organisasjonsnavn / nr Nord- Troms Regionråd / 979470452 Hovedveien 2 9152 Storslett

Detaljer

Skjema Samarbeids- og utviklingstiltak for arkiv og museum 2012 (nynorsk) Referanse 490118 Innsendt 10.10.2011 21:20:41

Skjema Samarbeids- og utviklingstiltak for arkiv og museum 2012 (nynorsk) Referanse 490118 Innsendt 10.10.2011 21:20:41 Skjemainformasjon Skjema Samarbeids- og utviklingstiltak for arkiv og museum 2012 (nynorsk) Referanse 490118 Innsendt 10.10.2011 21:20:41 Opplysningar om søkjar Søkjar på organisasjonen Østfoldmuseene

Detaljer

Brukerundersøkelse. Det flerspråklige bibliotek -en oppsummering. Gjennomført oktober november 2015 av Sentio Research Norge

Brukerundersøkelse. Det flerspråklige bibliotek -en oppsummering. Gjennomført oktober november 2015 av Sentio Research Norge Brukerundersøkelse Det flerspråklige bibliotek -en oppsummering Gjennomført oktober november 2015 av Sentio Research Norge 1. Om undersøkelsen Bakgrunnen for undersøkelsen Sommeren 2015 lanserte kulturminister

Detaljer

God smak og kvalitet eller det folk vil ha? Roswitha Skare Universitetet i Tromsø

God smak og kvalitet eller det folk vil ha? Roswitha Skare Universitetet i Tromsø God smak og kvalitet eller det folk vil ha? Samlingsutvikling i folkebibliotek Roswitha Skare Universitetet i Tromsø Hva er samlingsutvikling? handler om å ta avgjørelser om hva å ta inn like mye som om

Detaljer

Nytte og hygge (Ref #1075)

Nytte og hygge (Ref #1075) Nytte og hygge (Ref #1075) Søknadssum: 160000 Varighet: Ettårig Kategori: Innsatsområder Den kulturelle nistepakka Leseløftet 2010-2014 Opplysninger om søker Organisasjonsnavn / nr Lindås bibliotek / 935084733

Detaljer

Når elever har tatt alle sitteplasser, kan man ikke være kravstor med avisleseplass

Når elever har tatt alle sitteplasser, kan man ikke være kravstor med avisleseplass Når elever har tatt alle sitteplasser, kan man ikke være kravstor med avisleseplass 1 Årsmelding bibliotek 2014 Ansvarsområde storlek på avdeligen og fravær 2013 (%) Ansvar Ansvarsbegrep Evt. endringer

Detaljer

Saman for framtida (Ref #1318510063720)

Saman for framtida (Ref #1318510063720) Saman for framtida (Ref #1318510063720) Søknadssum: 470000 Kategori: Samarbeid Varighet: Toårig Opplysningar om søkjar Organisasjonsnavn/nr Sogn og Fjordane fylkesbibliotek / 974570971 Postboks 144 6800

Detaljer

Fortell meg! Samarbeids- og utviklingsmidler for 2011. Opplysninger om søker. Mål for prosjektet. Prosjektbeskrivelse. Søknadssum 150 000 kroner

Fortell meg! Samarbeids- og utviklingsmidler for 2011. Opplysninger om søker. Mål for prosjektet. Prosjektbeskrivelse. Søknadssum 150 000 kroner Fortell meg! Søknadssum 150 000 kroner Opplysninger om søker Organisasjonsnavn Vestfold fylkesbibliotek Adresse Postboks 2423 3104 Tønsberg Organisasjonsnummer 944025391 Hjemmeside http://www.vestfoldfylkesbibliotek.no

Detaljer

Tiltaksplan - kompetanseutvikling

Tiltaksplan - kompetanseutvikling Figur 1 Sør-Odal bibliotek 2014 Kultur, bibliotek og kompetanse - fylkesbiblioteket Tiltaksplan - kompetanseutvikling Innledning Tiltaksplanen for kompetanseutvikling er en årlig oppfølging av at fylkesbiblioteket

Detaljer

1 Fylkesbiblioteket i Akershus Trondheimsveien 50 E Postboks 85 2027 Kjeller Tlf. 64 84 08 50

1 Fylkesbiblioteket i Akershus Trondheimsveien 50 E Postboks 85 2027 Kjeller Tlf. 64 84 08 50 FOLKEBIBLIOTEKSTATISTIKK 2013 - AKERSHUS Fylkesbiblioteket i Akershus (FiA) og Nasjonalbiblioteket (NB) har sett på folkebibliotekstatistikken for 2013. I dette skrivet viser vi til resultater fra sammenstillinger

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR FORUM FOR OFFENTLIG SERVICE

STRATEGIPLAN FOR FORUM FOR OFFENTLIG SERVICE STRATEGIPLAN FOR FORUM FOR OFFENTLIG SERVICE 2012 2015 Vedtatt 11.04.12 INNHOLD Innledning... 3 Utfordringer... 3 Hovedmål og strategiske virkemidler... 4 HOVEDMÅL 1: Enkle og tilgjengelige tjenester på

Detaljer

BIBSYS Ask Bibliotekets søkesystem - hvordan finne/søke etter litteratur

BIBSYS Ask Bibliotekets søkesystem - hvordan finne/søke etter litteratur BIBSYS Ask Bibliotekets søkesystem - hvordan finne/søke etter litteratur Hvor finner du BIBSYS Ask? Side 2 Hvordan søke i Enkelt søk? Side 3 Hvordan søke etter bøker/titler? Side 3-4 Hvordan søke etter

Detaljer

Juniorakademiet forprosjekt (Ref #6685f678)

Juniorakademiet forprosjekt (Ref #6685f678) Juniorakademiet forprosjekt (Ref #6685f678) Søknadssum: 150 000 Varighet: Ettårig Kategori: Innsatsområder Biblioteket som møteplass Opplysninger om søker Organisasjonsnavn / nr Vestre Toten folkebibliotek

Detaljer

Kommunikasjonsmål: Strategier for å nå kommunikasjonsmålene:

Kommunikasjonsmål: Strategier for å nå kommunikasjonsmålene: Kommunikasjonsmål: Kommunikasjonsmålene er styrende for all ekstern og intern kommunikasjon ved HiST, både fra ledelsen, avdelingene, kommunikasjonsenheten og den enkelte medarbeider. Med utgangspunkt

Detaljer

Kommunikasjonsstrategi

Kommunikasjonsstrategi Kommunikasjonsstrategi for Meløy kommune 2013-2016 VEDTATT I KOMMUNESTYRET SAK 55/13-20. JUNI 2013 INNHOLD 1. Forord s. 2 2. Visjon og mål s. 3 3. Prinsipper for kommunikasjon s. 4 4. Ansvar og organisering

Detaljer

Informasjons- og kommunikasjonsstrategi Håndbok for ansatte

Informasjons- og kommunikasjonsstrategi Håndbok for ansatte Illustrasjon: Jorun Roaldseth Informasjons- og kommunikasjonsstrategi Håndbok for ansatte 1.0 Innledning Oppland fylkeskommune skal aktivt bruke informasjon og kommunikasjon som strategiske virkemidler

Detaljer