MØTEINNKALLING. Faste medlemmer melder evt forfall, som skal være begrunnet, til servicetorget, tlf ,

Transkript

1 Trysil kommune MØTEINNKALLING Utvalg: Formannskapet Dato: Møtested: Trysil rådhus, Kommunestyresalen Tidspunkt: 09:00 Faste medlemmer melder evt forfall, som skal være begrunnet, til servicetorget, tlf , Vararepresentanter møter bare når de blir innkalt som følge av forfall. Program: - Orientering om befolknings- og arbeidsplassutvikling v/næringssjef Gro Svarstad - Presentasjon av innbyggerundersøkelsen om kommunereformen v/rådmann Jan Sævig 1

2 SAKSLISTE: Saksnr Innhold PS 16/24 Referatsaker RS 16/9 Protokoll fra møte i formannskapet PS 16/25 Destinasjonssertifisering - Bærekraftig handlingsplan PS 16/26 Reglement for innfordring og tapsføring av kommunale krav PS 16/27 Reglement for delegering av regnskapsmyndighet ved årsavslutning PS 16/28 Trysil kommune - Regnskap og årsberetning for 2015 PS 16/29 Budsjett- og regnskapskontroll 1. tertial Trysil kommune PS 16/30 Finansrapport 1. tertial 2016 PS 16/31 Strategi- og handlingsplan for Sør-Østerdal regionråd PS 16/32 Velferdsteknologi i Sør-Østerdal - videreføring av prosjekt PS 16/33 Kommunereformen - fremtidig kommunestruktur PS 16/34 Direkteoverføring av politiske møter PS 16/35 Søre Osen grendelag- Søknad om kjøp av fire boligtomter ved Sjøenden i Søre Osen PS 16/36 Lærlinger i oppvekstsektoren PS 16/37 Valg av jordskiftemeddommere til jordskifteretten PS 16/38 Valg av meddommere til Sør-Østerdal tingrett PS 16/39 Valg av lagrettemedlemmer/meddommere ved Eidsivating lagmannsrett PS 16/40 Tilleggsbevilgning til utbygging av Innbygda skole, Trysil ungdomsskole og SFO Underskrift leder:

3 PS 16/24 Referatsaker RS 16/9 Protokoll fra møte i formannskapet

4 Trysil kommune Saksframlegg Dato: Referanse: 11301/2016 Arkiv: U64 Vår saksbehandler: Gro Svarstad Destinasjonssertifisering Handlingsplan for bærekraftig reisemålsutvikling i Trysil Saksnr Utvalg Møtedato 16/25 Formannskapet Kommunestyret Saksdokumenter vedlagt: Vedlegg: 1 Handlingsplan Bærekraftig reisemålsutvikling i Trysil Øvrige saksdokumenter: 1. Rapport om bærekraftig reisemål, mottatt Sluttrapport fra Destinasjon Trysil prosjekt «Bærekraftig reiseliv», mottatt Oppstart av reisemålsertifisering i bærekraftig reiseliv, notat fra prosjekt Bærekraftig reiseliv ved prosjektleder. 4. Kriterier og indikatorer for bærekraftige destinasjoner, utarbeidet av RePlan ved Jan Erik Dietrichson for Innovasjon Norge Rådmannens innstilling: 1. Trysil kommune gir sin tilslutning til den framlagte handlingsplanen for bærekraftig reisemålsutvikling i Trysil for perioden Innen 2018 skal det, i samarbeid med Destinasjon Trysil og Skistar, avklares hvordan arbeidet med bærekraftig reisemålsutvikling og remerking skal organiseres og finansieres opp etter at SITE II er avsluttet. 3. Det fremmes en sak for formannskapet som beskriver hvordan Trysil kommune skal legge opp sitt miljøfyrtårnarbeid. Trysil kommune Jan Sævig rådmann (Dokumentet er elektronisk godkjent og er derfor uten signatur.) 4

5 Bakgrunn Trysil startet sitt arbeid med bærekraftig reiseliv i 2009 gjennom pilotprosjektet «Bærekraftig reiseliv» i regi av Innovasjon Norge, et prosjekt som ble gjennomført i perioden Som en del av pilotarbeidet kvalifiserte Trysil, som en av fire destinasjoner, til Merket for bærekraftig reisemål I henhold til Trysil kommunes langsiktige plan , Reiselivsstrategien for Trysil og Trysil kommunes næringsplan er bærekraft et fokusområde. For å kunne inneha merket kreves det en remerking hvert tredje år. I løpet av denne vinteren er all dokumentasjon oppdatert i henhold til Standard for bærekraftig reisemål og i juni vil Trysil formelt bli godkjent for 3 nye år. Gjennomføring av remerkingen har vært en del av SITE II sitt arbeid for å kvalifisere regionen som et bærekraftig reisemål. Revisjonen av Handlingsplan for bærekraftig reisemålsutvikling er gjort som en del av remerkingen og i samarbeid med SITE II, Destinasjon Trysil og Trysil kommune. Det er gjennomført møter med medlemsbedrifter i Destinasjon Trysil, rådmann og ordfører. Trysil kommune har vært representert i arbeidet med nærings- og kultursjef. Planen ble vedtatt i styret i Destinasjon Trysil Om planen. Planen er bygd opp rundt de 10 prinsippene for bærekraftig reisemålsutvikling. Innenfor områdene bevare natur, kultur og miljø, styrke sosiale verdier, styrke økonomisk levedyktighet og forankring er det definert satsingsområder med konkrete tiltak. Ansvar for gjennomføring er plassert, likens tidspunkt for gjennomføring. Oppfølging og rapportering. Handlingsplanen for bærekraftig reisemålsutvikling skal behandles hvert 3. år i forbindelse med remerking. Mens prosjektet SITE II pågår vil dette prosjektet stille ressurser til arbeidet. Destinasjon Trysil, SITE II og Trysil kommune vil sammen ta ansvar for finne ressurser for videreføring av bærekraft arbeidet i 2018, samt remerkingen i 2019 i sammenheng med at hele SITE-regionen / Scandinavian Mountains da vil inneha Merket for bærekraftig reisemål. Fram til 2019 vil et utvalg bestående av representanter fra SITE II, Trysil kommune, Skistar, Destinasjon Trysil og 1-2 medlemsbedrifter ha ansvar for å følge opp handlingsplanen, iverksette tiltak og utarbeide en årlig rapport. Denne årsrapporten skal inngå som en del av de årsrapportene i Destinasjon Trysil og Trysil kommune. Vurdering Det er fra flere hold stilt spørsmål om betydningen av å arbeide med bærekraft. Norge oppfattes som et rent, vakkert og bærekraftig reisemål. Reiselivsnæringen må sikre omdømmet og redusere negativ påvirkning. Dessuten forventer turoperatørene at Norge jobber etter bærekraftige prinsipper. Innovasjon Norge gjennomførte i 2013 en bærekraftundersøkelse blant turoperatører. 62 % av de spurte mente at Merket for bærekraftig reisemål er et konkurransefortrinn. Ordningen bærekraftig reisemålsutvikling er fortsatt under utvikling. Den framstår nå mer komplett og utviklet enn i Blant annet så er antall kriterier og indikatorer redusert. De er også bedre tilpasset kommunale oppgaver og systemer for innrapportering. Framlagte plan inneholder betydelig færre tiltak enn forrige plan. Den har tatt utgangspunkt i tiltak som er særdeles viktige å gjennomføre for at Trysil skal framstå som en bærekraftig destinasjon, pågående tiltak, tiltak som enten er vedtatt igangsatt gjennom andre planer eller som trenger ekstra ressurser til gjennomføring. For Trysil kommune innebærer ikke dette nye tiltak eller tiltak som ikke allerede er vedtatt igangsatt. Det vil fortsatt bli satt fokus på å miljøsertifisere flere bedrifter. En eller flere av kommunens virksomheter bør i kommende treårs periode miljøsertifiseres. En egen sak som beskriver hvordan Trysil kommune skal legge opp sitt miljøfyrtårnarbeid vil bli fremmet. 5

6 Konklusjon Utover arbeidet med tiltak som allerede ligger i kommunens planer og noe tidsbruk til samarbeidsutvalget og rapportering, vil det ikke kreves vesentlige ressurser. Remerkingen i 2019 vil derimot kreve betydelige ressurser og i perioden fram til 2018 må det avklares hvordan dette arbeidet skal organiseres og finansieres opp. En eller flere av kommunens virksomheter bør i kommende treårs periode miljøsertifiseres. En egen sak som beskriver hvordan Trysil kommune skal legge opp sitt miljøfyrtårnarbeid vil bli fremmet. Rådmannen anbefaler at Trysil kommune gir sin tilslutning til framlagte handlingsplan for bærekraftig reisemålsutvikling i Trysil i perioden

7 Handlingsplan Bærekraftig reisemålsutvikling i Trysil Trysil - April

8 Innhold A) Bakgrunn... 3 B) Forankring, oppfølging og rapportering... 3 C) Handlingsplanens innsatsområder... 3 D) Tiltaksplan Bevare natur, kultur og miljø Styrke sosiale verdier Styrke økonomisk levedyktighet Forankring... 5 E) Gjennomførte tiltak Bevare natur, kultur og miljø Styrke sosiale verdier Styrke økonomisk levedyktighet

9 A) Bakgrunn Trysil startet sitt arbeid med bærekraftig reiselivsutvikling i 2009 i forbindelse med at Trysil ble valgt som pilot i Innovasjon Norges prosjekt «Bærekraftig reiseliv» Som del av pilotarbeidet kvalifiserte Trysil, som en av Norges første, til Merket for Bærekraftig reisemål i I henhold til Reiselivsstrategi for Trysil er bærekraft et felles fokus for å sikre at vi i Trysil sammen tar ansvar for fremtiden. Bærekraftig utvikling er i Trysils reiselivsstrategi definert som en fellesoppgave hvor kravene til merket legges til grunn for organisering av og arbeidet med bærekraftig utvikling. For å kunne fortsette som innehaver av Merket for bærekraftig reisemål kreves remerking hvert 3. år. Trysil har vinteren 2016 oppdateret all dokumentasjon i henhold til Standard for bærekraftig reisemål og vil i juni 2016 formelt bli godkjent for 3 nye år. Interreg.prosjektet SITE II har tatt ansvaret for å gjennomføre remerkingen som del av sin målsetning om å kvalifisere hele SITEregionen som bærekraftig reisemål. Revisjon av Handlingsplan for bærekraftig reisemålsutvikling er gjort som del av remerkingen og i samarbeid mellom SITE II, Destinasjon Trysil og Trysil kommune. Revidert plan har kommet frem gjennom innspill fra Destinasjon Trysil sine medlemmer og i «Bærekraftmøte» 15. mars 2016 hvor også Trysil kommune var representert. Styret i Destinasjon Trysil hadde planen på agenda i sitt styremøte 4. mars og sluttbehandler den i sitt styremøte 10 mai Planen er også presentert for rådmann og ordfører i møte 20 mars og bringes fram for Trysil formannskap og kommunestyre i jun i Vi føler vi med dette har fått til en god og hensiktsmessig oppdatering av planen i tillegg til å skape nytt engasjement for bærekraftarbeidet. B) Forankring, oppfølging og rapportering Handlingsplan for bærekraftig reisemålsutvikling vedtas i styret i Destinasjon Trysil og behandles i Trysil kommunes formannskap i sammenheng med remerking hvert tredje år. Vedtaket skal inkludere beslutning om ansvar og ressurser for videre arbeid med bærekraftig utvikling, herunder arbeidet med remerking. For perioden 2016 til juni 2018 vil interreg.prosjektet SITE II stille ressurser til arbeidet med bærekraftig utvikling i tråd med handlingsplanen. Destinasjon Trysil, SITE II og Trysil kommune vil sammen ta ansvaret med å finne ressurser for videreføring av bærekraftarbeidet i 2018 samt remerking i 2019 i sammenheng med at hele SITE-regionen/Scandinavian Mountains da er innehavere av Merket for bærekraftig reisemål. I perioden vil et utvalg bestående av representanter fra SITE II, Trysil kommune, Skistar Trysil, Destinasjon Trysil og 1-2 bedriftsrepresentanter gis oppgaven med å følge opp handlingsplanen, iverksette tiltak og utarbeide en enkel årlig rapport som går som innspill til årsrapportene i Destinasjon Trysil og Trysil kommune. C) Handlingsplanens innsatsområder Handlingsplan er bygd opp rundt de 10 prinsippene for bærekraftig reiselivsutvikling: Bevaring av natur, Styrking av Økonomisk kultur og miljø sosiale verdier levedyktighet 1. Kulturell rikdom 2. Landskapets fysiske og visuelle integritet 3. Biologisk mangfold 4. Rent miljø og ressurseffektivitet 5. Lokal livskvalitet og sosial verdiskapning 6. Lokal kontroll og engasjement 7. Jobbkvalitet for reiselivsansatte 8. Gjestetilfredshet, trygghet og opplevelseskvalitet 9. Økonomisk levedyktige og konkurransedyktige reiselivsdestinasjoner gjennom lokal verdiskapning 10. Økonomisk levedyktige og konkurransedyktige reiselivsbedrifter 9 3

10 D) Tiltaksplan 1. Bevare natur, kultur og miljø Utarbeide samlet plan for å ta aktivt i bruk og formidle kultur og kulturarv i reiselivssammenheng, herunder også forfattere, krigshistorien og Trysils skihistorie Avfall I samarbeid med SØIR: komme frem til relevant kildesortering i Turistsenter, Høyfjellsenter og hytteområder i Trysilfjellet samt i andre større hytteområder i Trysil. EcoInside eget Interreg. prosjekt med delprosjekt «Handtering av restressurser» (slamhåndtering) i SITE-regionen. Trysil kommune er deltager Miljøsertifisering Fortsette arbeidet for flere miljøsertifiseringer gjennom tiltak mot bedrifter, kommunen og arrangører 1.6. Transport Sikre og videreføre et konkurransedyktig kollektivtilbud med miljøvennlig transport internt i og til Trysil Fortsatt være pådriver for utbedring og god drift av Rv.3/rv.25 som hovedinnfartsåre til Trysil inkl. trafikkløsning gjennom Elverum 1.7. Energi Jobbe aktivt for å redusere energiforbruket i reiselivet og i kommunen. Tiltak må konkretiseres, herunder bruke resultater og eksempler fra GREEN2020 som utgangspunkt 2. Styrke sosiale verdier Tema Tiltak Tid Ansvar 1.1. Generelt Lage «100 på topp»-liste over små tiltak som alle Arb.gruppe kan gjøre og som bidrar til bevissthet om miljø og bærekraft 1.2. Natur Fulufjellet nasjonalpark utarbeidelse av besøksstrategi i samarbeid med svensk side av Inter.reg. prosjekt reiselivet 1.3. Kultur Jobber for å utarbeide kulturminneplan (har søkt om midler) TK Kultur TK kultur Dest. Trysil Kulturaktørene TK, TU, FH, Skistar TK TK, DT TK, Skistar, DT TK, reiselivet Arbeidsgruppe, TK, Skistar, DTmedlemmer Tema Tiltak Tid Ansvar 2.1. Vertskap Etablere kurs i vertskap med fokus på SITE II/DT internasjonalisering og bærekraft Vurdere løsning og tilgjengelighet for DT turistinformasjonstjenesten Se på tiltak for å styrke/integrere sentrum og DT/Skistar Trysilfjellet, inkl. tilgjengelig informasjon 2.2. Kompetanse Tilby og utvikle kompetanseprogram i tråd med Campus Trysil lokale behov (eksempelvis guiding og språk) og utfordringer for lokalbefolkning og lokalt næringsliv, herunder reiselivsansatte og sesongansatte 2.3. Skoleløp Gjøre unge Tryslinger bevisst på jobb- og karrieremuligheter i Trysils reiseliv TK, DT, reiseliv 10 4

11 Tema Tiltak Tid Ansvar Bevisstgjøring og erfaringsmuligheter for ungdomsskole- og videregåendeelever, Styrke utvalget av og muligheter for lærlingeordning og sikkert løp mot jobb for Trysilelever 2.4. Samfunnsansvar Styrke næringens bevissthet rundt etisk ansvar og samfunnsansvar 2.5. Universell Iverksette tiltak (workshop/miniseminar) for økt utforming bevissthet rundt universell utforming 3. Styrke økonomisk levedyktighet TK tiltak i næringsplan DT Arb. gruppe Tema Tiltak Tid Ansvar 3.1. Lokal mat Støtte opp under lokalmatsatsingen «Trysilkost» og bidra til salgsmuligheter, god profilering og TK, Skistar, DT synlighet 3.2 Øke lokal verdiskaping på hytteutbygging i tråd med reiselivsstrategien og gjennom bruk av lokale virksomheter TU/DT 3.3. Helårig reiselivsutvikling 3.4. Økt internasjonal innsats 3.5. Samarbeide om flere helårige arbeidsplasser 4. Forankring Videreføre med styrke arbeidet med helårig utvikling for økt verdiskaping og flere helårige arbeidsplasser gjennom satsing på - Idrettsturisme som sesongforlengelse - Konkurransedyktig helårig konferansetilbud - Trysil Bike Arena - Ferdigstille Fjellrunden gjennom skianlegget Styrke arbeidet med internasjonalisering og attraksjonskraft gjennom blant annet etablering av nettverk for sykkelturisme og opplevelsesguiding i SITE-regionen Etablere system for formidling av sesongarbeidskraft for å skape flere helårige permanente kombinasjonsstillinger DT, TK, Skistar SITE II, DT TK, næring, tiltak i Næringsplan Tema Tiltak Tid Ansvar 4.0. Avklare ansvar for Sikre organisering av og ressurser til arbeidet 2018 TK, SITE II, DT bærekraft fra med bærekraftig utvikling og remerking Forankring og synliggjøring på destinasjonen Bruke DT sine etablerte arenaer for kommunikasjon og motivasjon til bærekraftig utvikling blant DT sine medlemmer Lpd DT 4.2. Politisk forankring og implementering Synliggjøre Trysils bærekraftstiltak for Trysils gjester og samarbeidspartnere gjennom bruk av relevante informasjonskanaler og praktiske tiltak - konkretiseres. Dokumentere og publisere årlige indikatorer for reisemålet på DT og kommunens hjemmeside Forankre bærekraftig utvikling i kommunens planer og praktiske arbeid Følge arbeidet med bærekraftig utvikling og rapportere årlig i kommunens årsmelding Årlig før 31. mars Lpd Lpd DT, TK, Skistar Arb.gruppe SITE II TK 11 5

12 E) Gjennomførte tiltak Ved revisjon av Bærekraftig handlingsplan er en rekke tiltak sjekket ut av planen. Oversikten er ikke uttømmende for tiltak gjennomført i perioden. 1. Bevare natur, kultur og miljø Tema Tiltak Ansvar 1.1. Lokal mat Bedriftsnettverket Trysilkost er etablert og i full utvikling. Prosjekt 1.2. Transport Gjennomført transportseminarer og tiltak for å finne gode SITE løsninger for miljøvennlig kollektivtransport til og fra Trysil Styrket Skibuss-tilbudet flere avganger og mer miljøvennlige Skistar busser. Stor økning i antall passasjerer Vært pådriver for utbedring og god drift av Rv.3/rv.25 som TK hovedinnfartsåre til Trysil 1.3. Energi Kapasitetsutvidelse ved Trysil Fjernvarme i 2013 Eidsiva Energi Prosjekt «ENØK i Sør-Østerdal» gjennomført, flere tiltak TK gjennomført i Trysil kommunes bygningsmasse Positivt politisk vedtak om etablering av vindkraft i Trysil TK kommune nå avventes vedtak om iverksetting i Eidsiva Etablert hurtigladestasjoner for EL-bil i Trysilfjellet Skistar 1.4. Avfall Mye møtevirksomhet men lite tiltak gjennomført ift TU, Skistar, FH kildesortering i Trysilfjellets sentra og hytteområder. Årlige søppelplukkedugnader i Trysilfjelllet gjennomføres TU, FH, Skistar løpende i samarbeid med Trysil Ungdomsskole og frivillige lag 1.5. Miljøsertifisering I perioden er et stort antall virksom heter sertifisert som Miljøfyrtårn. De store virksomhetene og Trysil kommune mangler men jobber videre med saken. Ingen arrangementer er sertifisert. TK, Skistar, DT, bedrifter 2. Styrke sosiale verdier Tema Tiltak Tid Ansvar 2.1. Vertskap Gruppen hytteeiere er tydeliggjort både som DT, TK, Skistar målgruppe og samarbeidspartnere. Styrket dialogen med hytteeiere gjennom god informasjonsflyt og faste møter Kompetanse Etablert Campus Trysil på permanent basis med TK bredt tilbud, herunder høyskoleutdanning Etablert god praksis for ansvarsfull alkoholhåndtering i bredt samarbeid mellom kommune, restaurantnæring og politi TK, politi Restaurantforeningen 3. Styrke økonomisk levedyktighet Etablert sesongarbeiderråd, ansatt sesongarbeiderkontakt, tilrettelagt for aktiviteter og sosiale tiltak og involvert sesongansatte i destinasjonsutviklingen TK, Skistar, Restauranter, hoteller, renholdsbedrifter Tema Tiltak Tid Ansvar 3.1. Helårig utvikling Kommet langt med utvikling og skapt mye PR og kjennskap til - Idrettsturisme eget bedriftsnettverk - Sykkeltilbudet, stisykling, Gullia, Trysil Bike Arena, Utflukt etc. - Ferdigstilt Fjellrunden - Videreutvikling toppturprogrammet Topp10, bla med populær tur til Skagsvola DT, TK, Skistar 12 6

13 Trysil kommune Saksframlegg Dato: Referanse: 9758/2016 Arkiv: 200 Vår saksbehandler: David Sande Reglement for innfordring og tapsføring av kommunale krav Saksnr Utvalg Møtedato 16/26 Formannskapet Kommunestyret Saksdokumenter vedlagt: Vedlegg: 1 Forslag til reglement for innfordring og tapsføring av kommunale krav Øvrige saksdokumenter: Rådmannens innstilling: Kommunestyret vedtar det fremlagte forslag til reglement for innfordring og tapsføring av kommune fordringer Trysil kommune Jan Sævig rådmann (Dokumentet er elektronisk godkjent og er derfor uten signatur.) 13

14 Bakgrunn Trysil kommune har et økonomireglement som ble vedtatt , med en revisjon Dette reglementet inneholdt mye, men inneholdt også en blanding av administrative og politiske forhold. I ettertid har deler av reglementet blitt erstattet med egne «del»reglementer på forskjellige områder. Bakgrunn for dette har vært behov for tilpasninger i forhold til nytt regelverk, samt avklaringer i forhold til delegasjon av ansvar og myndighet til rådmann. Følgende reglementer har blitt vedtatt og dermed erstattet deler av det gamle økonomireglementet: Reglement for anskaffelser KS-sak 11/70 ( ) Reglement for delegering av budsjettmyndighet KS-sak 12/25 ( ) Reglement for investeringsprosjekter KS-sak 12/27 ( ) Reglement for finansforvaltning KS-sak 12/79 ( ) Det som fortsatt er gjeldene i det gamle reglementet er forhold omkring innfordring og tapsføring av kommunale fordringer. Med et eget reglement for innfordring og tapsføring av kommunale fordringer vil det gamle reglementet ikke lenger være gjeldene. I tillegg til de politisk vedtatte reglementer, er det utarbeidet rutiner/instrukser for det administrative arbeidet. Vurdering Rådmannen er ansvarlig for å iverksette effektive og forsvarlige innfordringstiltak for å kreve inn kommunens utestående fordringer og sikre de fordringer som ikke blir betalt rettidig. Innfordring skal skje i henhold til god innfordring- og inkassoskikk og i samsvar med gjeldende lover og regler. Balanseregnskapet skal vise status for kommunens eiendeler, gjeld og egenkapital ved utgangen av regnskapsåret. Dette fordrer en årlig gjennomgang av fordringsmassen i balanseregnskapet og tapsføring av uerholdelige krav. Hensikten med reglementet er å avklare ansvar, myndighet og føringer i Trysil kommunes arbeid med innfordring og tapsføring av kommunale krav. Reglementet bør tilrettelegge for hensiktsmessige, rasjonelle og effektive rutiner. Gode rutiner vil bidra til redusert behov for tapsføring av krav, samt en rettferdig og god behandling av de som ikke betaler rettidig. Manglende rutiner kan medføre en svekket likviditet, fare for tap av krav og ikke minst påføre innbyggere en unødvendig belastning dersom det akkumuleres unødvendig store restanser til kommunen. Delegasjon av ansvar og myndighet til rådmann er viktig for å sikre at arbeidet med innfordringer skjer rasjonelt og effektivt. I forslag til reglement er myndigheten til rådmannen som ligger i det gamle økonomireglement videreført. I dag har rådmann ved innfordringsmessige hensyn fullmakt til å ettergi fordringer (hovedstol) under kr og forsinkelsesrenter/ gebyrer under kr Restanser/saker utover disse beløpsgrensene må behandles politisk, og det er foreslått at formannskapet er delegert denne myndigheten. Forslag til innfordringsreglement er i all hovedsak det samme som ligger i det gamle økonomireglementet, og det er sett opp mot Norges kemner- og kommuneøkonomers forbund (NKK) sitt forslag til reglement for tap på fordringer. Konklusjon Rådmann tilrår kommunestyret å vedta forslag til reglement for innfordring og tapsføring av kommunale krav. 14

15 Reglement for innfordring og tapsføring av kommunale fordringer for Trysil kommune Vedtatt av Trysil kommunestyre i sak ÅÅ/NR den DD.MM.ÅÅÅÅ Saksnr i Ephorte: ÅÅ/NR 15

16 Innledning. Reglementet er utarbeidet for å avklare ansvar, myndighet og føringer i Trysil kommunes arbeid med innfordring og tapsføring av kommunale fordringer. Kommunal fordring er et pengekrav kommunen (kreditor) har mot en fysisk eller juridisk person (debitor). 1. Mål for innfordringsarbeidet Målet for kommunens innfordringsarbeid å motivere debitorer til mest mulig rett tidig innbetaling av utsendte fordringer, sikre utestående fordringer og minimalisere behovet for tapsføring av kommunale fordringer. 1.1 Ansvar og myndighet Rådmannen er ansvarlig og delegert fullmakt/myndighet til å iverksette effektive og forsvarlige innfordringstiltak for å kreve inn kommunens utestående fordringer og sikre de fordringer som ikke blir betalt rettidig. Innfordring skal skje i henhold til god innfordrings- og inkassoskikk og i samsvar med gjeldende lover og regler. Rådmannen har myndighet til å utpeke prosessfullmektige for kommunen i saker som ender opp i rettslige prosesser. Rådmannen har myndighet til å frafalle pant for lån i mindre parseller samt frafalle prioritet når dette ikke medfører tapsrisiko for kommunen. Rådmannen har myndighet til å begjære tvangsfravikelse fra kommunale boliger og bygg som følge av kontraktsbrudd fra leietaker. Rådmannen har myndighet til å begjære tvangssalg eller konkurs som et ledd i tvangsinnfordring for å ivareta kommunens interesser. Fullmakten omfatter også aksept og avslag på avtaler som faller inn under lov om frivillig og tvungen gjeldsordning for privatpersoner (gjeldsordningsloven) og lov om gjeldsforhandling og konkurs (konkursloven). 1.2 Betalingsavtaler Betalingsavtaler kan kun inngås av hensyn til innfordring av fordringene. Rådmannen har fullmakt til å inngå avtaler om forlenget betalingsfrist. Fullmakten gjelder uansett beløpsstørrelse. Avtalene skal normalt ikke strekke seg ut over 1 år. For restanser over kr skal det stilles krav om sikkerhet før avtale inngås. Ved betalingsutsettelse skal det beregnes forsinkelsesrenter jfr lov om renter ved forsinket betaling. 1.3 Forsinkelsesrenter og gebyr Betales et krav etter forfall skal det beregnes forsinkelsesrenter fra forfallsdato og fram til betaling finner sted. Kommunen skal følge de til enhver tid gjeldende maksimalsatser for beregning av forsinkelsesrenter iht. lov om renter ved forsinket betaling og aktuelle særlover. 2 16

17 Ved purringer og andre innfordringstiltak skal det kreves gebyr til dekning av innfordringskostnader i samsvar med de til enhver tid gjeldende maksimalsatser i lov om inkassovirksomhet og annen inndriving av pengekrav med tilhørende forskrifter. Påløpte forsinkelsesrenter under kroner 20 innfordres ikke. Påløpte forsinkelsesrenter under kroner 100 innfordres ikke alene. 1.4 Opphør av tjenestetilbudet og rettigheter Rådmannen har ansvar for å påse at det iverksettes nødvendige tiltak slik at tjenestetilbudet og rettigheter stanses for kunder som står til rest med restanser for 2 terminer eller krav som er eldre enn 3 måneder. Dette for å unngå at det akkumuleres opp store restanser som gjør situasjonen enda vanskeligere for debitor. Opphør i tjenestetilbud kan for eksempel være oppsigelse av plass i barnehage, SFO, kulturskole, bibliotek, utkastelse (fravikelse av leiekontrakt) fra kommunal bolig, og hjemmehjelp og stenging av vann/avløp. Eksempel på opphør i rettigheter er salgs og skjenkebevilgninger. 1.5 Ettergivelse og utgiftsføring av kommunale fordringer Søknader om ettergivelse av kommunale krav skal behandles ut fra skyldnerens økonomiske situasjon og innfordringsmessige hensyn. Dokumentert vedvarende manglende betalingsevne over lang tid er eksempel på en situasjon hvor ettergivelse av fordring kan vurderes. Fordringer som vurderes som uerholdelige utgiftsføres. Uerholdelighetsførte krav er gjenstand for overvåkning og fornyet undersøkelse av innfordringsmulighetene skal utføres med jevne mellomrom. Fristavbrytende innfordringstiltak iverksettes der hvor fordringen står i fare for å bli foreldet. Rådmannen gis fullmakt uansett beløpsgrense. Fordringer hvor det rettslige grunnlag for fortsatt innfordring er bortfalt avskrives som tap av rådmannen uansett beløp. Rådmannen har ved innfordringsmessige hensyn fullmakt til å ettergi fordringer (hovedstol) under kr og forsinkelsesrenter/ gebyrer under kr Saker over de angitte grensebeløp behandles og avgjøres av Formannskapet. Som utgangspunkt bokføres tapene på det rammeområde hvor inntekten tidligere er ført til inntekt. 3 17

18 Trysil kommune Saksframlegg Dato: Referanse: 11174/2016 Arkiv: 200 Vår saksbehandler: David Sande Reglement for delegering av regnskapsmyndighet ved årsavslutning Saksnr Utvalg Møtedato 16/27 Formannskapet Kommunestyret Saksdokumenter vedlagt: Vedlegg: 1 Reglement for delegering av regnskapsmyndighet ved årsavslutning Øvrige saksdokumenter: Rådmannens innstilling: Kommunestyret vedtar det fremlagte forslag til reglement for delegering av regnskapsmyndighet ved årsavslutning Trysil kommune Jan Sævig rådmann (Dokumentet er elektronisk godkjent og er derfor uten signatur.) 18

19 Bakgrunn Kommunelovens økonomibestemmelser og forskrifter gitt av KRD i medhold av kommuneloven gir en rettslig ramme for hovedprinsippene i kommunal regnskapsførsel. Kommunelovens 48 nr. 2 fastslår dessuten at årsregnskapet skal føres i overensstemmelse med god kommunal regnskapsskikk. Foreningen for GOD KOMMUNAL REGNSKAPSSKIKK (GKRS) er en uavhengig, ideell forening som skal fremme og utvikle god kommunal regnskapsskikk. Hovedoppgaven for foreningen er å utarbeide og utgi standarder for god kommunal regnskapsskikk i henhold til økonomireglene i kommuneloven, samt å fortolke prinsipielle spørsmål i tilknytning til avgitte standarder. Standardene fra GKRS, de kommunale regnskapsstandardene, fungerer som normer for god kommunal regnskapsskikk i medhold av kommuneloven. Standardene vil derfor, på linje med forskrifter gitt i medhold av loven, gi bindende normer for kommunal regnskapsførsel. Vurdering Årsavslutning av regnskapet gjøres i henhold til kommunelovens økonomibestemmelser med tilhørende forskrifter og standarder fra GKRS. Det hender seg at noen områder har ubrukte midler eller nettoinntekter de ønsker å avsette til fond, men det å avsette midler til fond uten politiske behandling/ prioritering har ikke rådmann myndighet til. I følge økonomibestemmelsene skal ubrukte midler ved årets slutt disponeres av kommunestyret. Det kan være forskjellige årsaker til at det er ubrukte midler ved årets slutt og som sektorene (budsjettansvarlige) ønsker å «ta vare på» til senere bruk. All aktivitet kommunen holder på med skal i utgangspunktet være forankret i de bevilgninger som kommunestyret gir gjennom sine budsjettvedtak. I henhold til reglement for budsjettmyndighet skal utbrukte midler eller merinntekter rapporteres til kommunestyret, slik at kommunestyret kan prioritere og disponere disse midlene. Dersom det ved årets slutt ikke er gjennomført aktivitet som har medført at det står igjen ubrukte midler, eller det har vært gjennomført aktivitet som har gitt merinntekter ved bruk av kommunens ressurser, er dette midler som kommunestyret må få kjennskap til. Avsetninger til fond og bruk av fond er et område hvor det lett kan oppstå tvilstilfeller. Har rådmannen myndighet til å avsette midler til fond og/eller bruk av fondsmidler? Utkast til reglement er utarbeidet i den hensikt å gi administrasjon føringer på hvilken aktivitet som skal gi grunnlag for avsetning av midler til bruk senere år. I følge reglement for budsjettmyndighet er det krav om politiske vedtak om bruk (disponering) av vesentlige merinntekter til permanente tiltak. Med vesentlig menes beløp tilsvarende ½ grunnbeløp. Grunnbeløpet i folketrygden er for tiden kr I forhold til avsetning av midler til bruk senere år vil rådmann ha tilsvarende prinsipper knyttet til avsetninger, og vil tilrå kommunestyret å gi følgende myndighet til rådmann: Rådmann kan etter vedtak i kommunestyret, formannskap eller hovedutvalg foreta avsetning av ubrukte midler og/eller nettoinntekter til bruk senere år. Dette forutsetter at vedtaket ikke kommer i konflikt med kommunestyrets prioriteringer. Ved beregning av netto inntekter (brutto inntekter brutto utgifter) skal bruk av egne ressurser også tas med. Avsetning av vesentlige beløp over ½ G (Folketrygdens grunnbeløp) skal behandles av kommunestyret selv. Beløp under dette kan vedtas av hovedutvalg eller formannskap. Dersom sektorens samlet sett går med underskudd kan det ikke gjøres slike avsetninger. En konsekvens av dette kan være at det vil bli fremmet en del saker til hovedutvalgene hvor sektorene ønsker å få avsatt midler til bestemte formål, og dette anser rådmann som positivt ettersom det vil gi en politisk forankring av den aktiviteten som skjer ute på sektorene. Konklusjon Rådmann tilrår kommunestyret å vedta forslag til reglement for delegering av regnskapsmyndighet ved årsavslutning. 19

20 Reglement for delegering av regnskapsmyndighet ved årsavslutning for Trysil kommune Vedtatt av Trysil kommunestyre i sak xx/xx den xx.xx.2016 Side 1 av 2 20

21 1. OVERORDNETE RAMMER Reglementet er vedtatt av kommunestyret med hjemmel i lov av 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner, 47 nr. 2 og nr 3 og forskrift av 15. desember 2000 om årsregnskap med merknader. Reglementet dekker hvem som har kompetanse til å foreta avsetninger og strykninger dersom driftsregnskapet gjøres opp med et underskudd. 2. FORMÅL Reglementet skal ivareta hvem som har kompetansen til å avsette midler og gjennomføre strykninger ved et underskudd i driftsregnskapet samt å redusere netto merutgift i investeringsregnskapet. 3. KOMPETANSE TIL Å AVSETTE UBRUKTE MIDLER OG BRUK AV FOND I REGNSKAPET Rådmann avsetter ubrukte midler kommunen har fått fra eksterne parter til bundne fond i henhold til de føringer som er for disse midlene. Når midler er avsatt til bestemte formål skal rådmann bruke av disse etterhvert som midler brukes til formålet. Et område hvor det ligger eksterne føringer selvkost for kommunale tjenester innen; vann, avløp, slamtømming, kart, oppmåling, plan og byggesak. Rådmann kan som hovedregel ikke avsette midler til fond eller bruke midler fra fond i regnskapet dersom det ikke ligger eksterne føringer for bruk av midlene. Unntaket for dette er følgende: Rådmann kan etter vedtak i kommunestyret, formannskap eller hovedutvalg foreta avsetning av ubrukte midler og/eller nettoinntekter til bruk senere år. Dette forutsetter at vedtaket ikke kommer i konflikt med kommunestyrets prioriteringer. Ved beregning av netto inntekter (brutto inntekter brutto utgifter) skal bruk av egne ressurser også tas med. Vesentlige beløp over ½ G (Folketrygdens grunnbeløp) skal behandles av kommunestyret selv. Beløp under dette kan vedtas av hovedutvalg eller formannskap. Dersom sektorens samlet sett går med underskudd kan det ikke gjøres slike avsetninger. Rådmann skal bruke av fond som er avsett til bestemte formål etterhvert som midler brukes til formålet. Eksempler på fond er Idrettsfond, Landbruksfond, Trysil Bike Arena, Bredbånd mv. 4. KOMPETANSE TIL Å GJENNOMFØRE STRYKNINGER I REGNSKAPET Rådmann gis fullmakt til å gjennomføre strykninger dersom regnskapet gjøres opp med underskudd. Strykninger gjennomføres i henhold til kommuneloven med tilhørende forskrifter. Side 2 av 2 21

22 Trysil kommune Saksframlegg Dato: Referanse: 9483/2016 Arkiv: 210 Vår saksbehandler: David Sande Trysil kommune - Regnskap og årsberetning for 2015 Saksnr Utvalg Møtedato 16/28 Formannskapet Kommunestyret Saksdokumenter vedlagt: Vedlegg: 1 Regnskap Trysil kommune 2 Årsberetning Trysil kommune 3 Årsmelding Trysil kommune 4 Trysil kommune Revisjonsberetning Kontrollutvalgets uttalelse til Trysil kommunes regnskap for 2015 Øvrige saksdokumenter: Rådmannens innstilling: Regnskap 2015 for Trysil kommune godkjennes. Regnskapsmessig mindreforbruk i driftsregnskapet, kr , avsettes til disposisjonsfond ( ). Kr tilbakeføres til premieavviksfond ( ). Udisponert beløp i investeringsregnskapet, kr , avsettes til investeringsfond ( ). Trysil kommune utgiftsfører/inntektsfører premieavvik 2015 over 7 år. Årsberetning 2015 for Trysil kommune godkjennes. Trysil kommune Jan Sævig rådmann (Dokumentet er elektronisk godkjent og er derfor uten signatur.) 22

23 Bakgrunn Regnskap for 2015 er avlagt i henhold til forskrift om årsregnskap og årsberetning (fastsatt av Kommunal- og regionaldepartementet 15. desember 2000, med hjemmel i lov av 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner 48 nr. 6). Kommuneloven med tilhørende forskrifter setter frister for behandling av regnskap og årsmelding. Regnskapet skal avlegges innen 15. februar fra administrasjonen og oversendes til revisjon for revidering, og behandles i kommunestyret innen 30. juni. Regnskapet for 2015 ble sendt over til revisjon innen fristen. Revisjonsberetning ble skrevet 27. april Vurdering Driftsregnskapet viser et positivt resultat på kr ,-. Regnskapsresultatet er kommentert i årsberetningen. Det er femte året på rad kommunen har et positivt netto driftsresultat. For 2015 er netto driftsresultat på 11,5 mill. I resultatet ligger det en inntektsføring av 5 mill kr av premieavviksfond, men også en avsetning på 10,3 mill kr jfr KS-vedtak 15/72 (tertialrapport nr ). Regnskapsresultatet består for øvrig av: 9,6 mill kr i merinntekter på frie disponible inntekter (integreringstilskudd, konsesjonsavgift, skatt/ inntektsutjevning) 0,6 mill kr i mindreutgifter på finansinntekter/utgifter 0,2 mill kr i merutgifter til bundne fond (avsetninger til kraftfond/konsesjonsavgift) 1,5 mill kr i merinntekter/mindre utgifter på alle virksomhetsområdene. Avvik på de enkelte sektorer kommenteres i årsberetningens kapittel 3,2. 0,4 mill kr i merinntekter/mindre utgifter på øvrige finansposter (midler avsatt til lønnsoppgjør mv) Rådmann er generelt fornøyd med den budsjettdisiplin som er utøvd på de forskjellige sektorene, men ser at administrasjonen aldri kan slutte å ha fokus detaljer innen budsjett og regnskap. Det er viktig for rådmann og kommunestyre å bli kjent med avvik mellom budsjett og regnskap så tidlig som mulig. Dette for å kunne gjennomføre en god styring og kontroll av kommunens samlede aktivitet. Det er også en fordel å justere budsjettet slik det er samsvar mellom budsjett og regnskap ved årets slutt. Det regnskapsmessige mindreforbruk på 11,9 mill kr disponeres av kommunestyret. Rådmann tilrår at 5 mill kr tilbakeføres til premiavviksfond og resten avsettes til disposisjonsfond, og som kommunestyret kan disponere senere. Netto driftsresultat premieavvik fond arbeidskapital/likviditet Kommunens likvide situasjon er fortsatt noe anstrengt. Hovedårsaken til dette ligger i ordningen med resultatføring av premieavvik. Nedenfor er noen sentrale begreper forklart og en oversikt over regnskapsmessige forhold knyttet begrepene; netto driftsresultat, premieavvik, fond og arbeidskapital/likviditet. Netto driftsresultat = Driftsinntekter - Driftsutgifter Netto driftsresultat fremkommer som differansen mellom summen av driftsinntekter, renteinntekter og mottatte avdrag på utlån og summen av driftsutgifter, renteutgifter og avdrag på lån. Netto driftsresultat påvirker kommunens omløpsmidler (likviditet), men må blant annet korrigeres i forhold til premieavvik. Premieavvik = forsikringspremie normalkostnad. 23

24 Premieavvik fremkommer som differansen mellom forsikringspremie og en beregnet normalkostnad. Premieavvik inntektsføres/utgiftsføres i driftsregnskapet, og «tilbakebetales» til kommunen selv over 7 og 10 år (15 år for avvik i perioden frem til 2010). Premieavvik påvirker netto driftsresultat, og er et beregnet tall som ikke påvirker kommunens likviditet (innbetalinger/utbetalinger). Det er betaling av forsikringspremie som påvirker kommunens likviditet. Fond deles inn i fire typer fond: Disposisjonsfond Bundne driftsfond Ubundne investeringsfond Bundne investeringsfond Fond er avsatte midler med bakgrunn i tidligere års regnskap (regnskapsmessig overskudd, salg av eiendeler og/eller tilskudd fra andre til bestemte formål). Det er kun disposisjonsfond som kommunestyret fritt kan disponere til driftsformål, de øvrige fondene er bundet til bestemte formål og investeringer. Arbeidskapital = omløpsmidler kortsiktig gjeld Arbeidskapitalen er differansen mellom omløpsmidler og kortsiktig gjeld. Det er den kapitalen kommunen har til disposisjon på et bestemt tidspunkt til å dekke sine løpende utgifter. Omløpsmidler er bankinnskudd, kortsiktige fordringer (ubetalte regninger fra kunder) og premieavvik. Likviditet i Trysil kommune består av bankinnskudd og kortsiktige fordringer. Regnskapsmessige forhold: Driftsregnskap Balanseregnskap Driftsinntekter Bank (likviditet) Driftsutgifter (inkl pr.innbet.) Bank (likviditet) Premieavvik (Positive) Fordring (lån til oss selv) Renteinntekter Bank (likviditet) Renteutgifter Bank (likviditet) Avdrag på lån Bank (likviditet) Netto driftsresultat Omløpsmidler Bruk av fond Bank (likviditet) Avsetning til fond Bank (likviditet) Regnskapsmessig resultat I oversikten over ser vi at forhold omkring premieavvik påvirker netto driftsresultat. Fra ordningen med premieavvik ble innført i 2002 har kommunen inntektsført til dels store beløp. Gjenstående beløp av tidligere års premieavvik er med på å «belaste» kommunens likviditet ettersom de ikke er reelle omløpsmidler slik bankinnskudd og øvrige fordringer er. Omløpsmidler Balanse Bankinnskudd 76,3 MNOK Kortsiktige fordringer 79,5 MNOK Premieavvik (positivt) 68,6 MNOK* Sum omløpsmidler 224,4 MNOK Kortsiktig gjeld 83,7 MNOK Premiavvik (negativt) 9,5 MNOK* Sum kortsiktig gjeld 93,2 MNOK Arbeidskapital 131,2 MNOK Korr.arb.kap. (premieavvik*) 72,1 MNOK (likviditet) 24

25 Årsaken til at arbeidskapitalen korrigeres for premieavvik er at denne fordringen ikke kan påregnes tilbakebetalt i løpet av 12 måneder. Fordringer som tilbakebetales over lengre tid enn 12 måneder bør etter rådmanns vurdering betraktes som lån og bokføres som anleggsmidler. På grunn av bokføringsreglene er premieavvik bokført som omløpsmidler og inngår som en del av kommunens arbeidskapital. Fond Disposisjonsfond 66,1 MNOK Bundne driftsfond 32,9 MNOK Ubundne investeringsfond 24,2 MNOK Sum fond 122,2 MNOK Korrigert arbeidskapital var på 72,1 MNOK (likviditet). Sum fond var på kr 122,2 MNOK, hvorav 32,9 MNOK i bundne driftsfond (Femund-Trysilvassdragets fiskefond, selvkostfond mv) og 24,2 MNOK i ubundet investeringsfond. Kommunens bankinnskudd varier fra måned til måned. Nedenfor er en graf som viser status/utvikling i perioden dd Bankinnskudd Poly. (Bankinnskudd) Det er spesielt i februar/mars den likvide situasjonen er anstrengt. Rådmann har med bakgrunn i den anstrengte likvide situasjonen vært forsiktig med å anbefale bruk av fondsmidler. Negative netto driftsresultater og bruk av fond bidrar negativt i kommunens likviditet. Opprinnelig budsjettet for 2016 har et negativt nettodriftsresultat på 4 MNOK og vil ikke styrke kommunens arbeidskapital og likviditet. Investeringsregnskapet viser et regnskap i balanse Investeringsregnskapet er avsluttet regnskapsforskriften og veileder fra departementet. I veilederen står det: Rammene for budsjettering av investeringer og avslutning av investeringsregnskapet, er: 1. Investeringsbudsjettet er ettårig, altså årsavhengig 2. Årsbudsjettet er bindende for underordnede organer, og årlige bevilgninger er nødvendig for å kunne pådra utgifter i budsjettåret 3. Investeringsbudsjettet må reguleres ved behov for å tilfredsstille krav til balanse og realisme 4. Alle midler er frie og anses som felles finansiering av investeringsporteføljen, unntatt øremerket finansiering fra andre 5. Begrepet udekket/udisponert gjelder differansen mellom samlet tilgang og samlet bruk av midler i året for investeringsregnskapet, og ikke avvik på de enkelte investeringsrammene eller avvik på enkeltprosjektnivå 25

26 Ved vedtak om investeringsbudsjett vil det overordnede for økonomien være at budsjettet samlet sett er i finansiell balanse det enkelte år. Derfor vil det være av underordnet betydning hvordan midler fra ulike finansieringskilder internt i budsjettet henføres til enkeltprosjekter eller sektorspesifikke investeringsrammer. Likevel er det nødvendig å holde styring og kontroll med de enkelte investeringsprosjektene. Når slike går over flere år, vil ikke de årlige investeringsbudsjettene/ regnskapene alene gi tilstrekkelig informasjon for å støtte opp om prosjektstyringen. Derfor må prosjektstyring baseres på informasjon ut over de obligatoriske budsjettog regnskapsoppstillingene. Tidligere ble regnskapet avsluttet pr prosjekt (investering), noe som synliggjorde avvik pr prosjekt. Nå er alle prosjekter sett under ett i forhold til finansiering, og det er avviket i regnskapsskjema 2A som nå er i fokus. I dette skjemaet er alle investeringer i anleggsmidler, utlån, avdrag på lån, inntekter fra salg av driftsmidler, bruk av lån mv. Alle transaksjoner skal sees i sammenheng med budsjett samlet sett og ikke pr prosjekt. Regnskapsskjema 2B viser en spesifikasjon av linje 1 i skjema 2A. De enkelte investeringsprosjekter følges opp jevnlig og avvik i forhold til samlet bevilgning og årsbudsjett rapporteres til kommunestyret i forbindelse med tertialrapporter og/eller egne saker dersom det er behov for det. Når investeringsprosjekter avsluttes skal det utarbeides sluttregnskap som legges frem for kommunestyret, jfr reglement for investeringsprosjekter vedtatt av kommunestyret april Summen av alle investeringer viser et lite udisponert beløp i forhold til justert budsjett og investerings-regnskapet viser et udisponert beløp på kr Årsaken til det positive avviket er at de prognoser som ble lagt til grunn i saken om budsjettjusteringer desember 2015 ikke tok med blant annet salg av driftsmidler (biler) og fast eiendom (tomter). Hensikten med saken om budsjettjusteringer var å få samsvar mellom budsjett og regnskap (dvs faktisk fremdrift i de forskjellige prosjektene). Udisponert midler foreslås avsatt til investeringsfond Årsberetning 2015 / Årsmelding 2015 Årsberetningene fra 2015 inneholder kun det som loven og forskriftene setter som krav. I tillegg til årsberetningen utarbeides det en årsmelding fra alle virksomhetsområder. Hensikten med årsmeldingen vil være å gi alle tjenesteområder mulighet til å presentere sin aktivitet, status og fremtidig utvikling innen tjenesten. Årsberetningen, sammen med årsmeldingen, vil danne grunnlaget for prosessen med økonomiplan og budsjett kommende år. Revisjonsberetning og kontrollutvalgets uttalelse Revisjonsberetningen har ingen forbehold eller presiseringer, og kontrollutvalget anbefaler kommunestyret å godkjenne Trysil kommunes regnskap for Konklusjon Med dette legges regnskap for 2015 og årsberetning for 2015 frem for kommunestyret til godkjenning. Rådmann tilrår kommunestyret å avsette mindreforbruket på 11.9 millioner kroner i driftsregnskapet til disposisjonsfond ( ), hvor 5 millioner tilbakeføres til premieavviksfond ( ). Det udisponerte beløpet på 0,3 millioner kroner i investeringsregnskapet foreslås avsatt til ubundet investeringsfond ( ). 26

27 Regnskap

28 Regnskap 2015 Trysil kommune 28 Side 1

29 Regnskap 2015 Trysil kommune Innhold 1. Driftsregnskap Regnskapsskjema 1A Regnskapsskjema 1B Investeringsregnskap Regnskapsskjema 2A Regnskapsskjema 2B Balanseregnskap Økonomiske oversikt drift Økonomiske oversikt investering Noter til regnskapet Spesifikasjon av endring i arbeidskapital Godtgjørelse og lønn til ordfører, rådmann og revisjon Pensjonsforpliktelser Anleggsmidler (varige driftsmidler) Aksjer og andeler Langsiktig gjeld og avdrag på lån Garantiansvar Avsetninger og bruk av avsetninger Kapitalkonto Større pågående prosjekter Selvkostregnskap Usikre forpliktelser og hendelser etter balansedagen Spesifikasjon av uvanlige og vesentlige poster og transaksjoner Fordringer og gjeld til kommunale foretak, samarbeid og samkommune jfr. Kommunelov 27, Kap 5B og Kap Interkommunalt samarbeid etter kommuneloven Femund-/Trysilvassdragets fiskefond Revisjonsberetning Side 2

30 Regnskap 2015 Trysil kommune 1. Driftsregnskap 1.1. Regnskapsskjema 1A Merknad Regnskap 2015 Avvik Justert budsj Oppr. budsj 2015 Regnskap Skatt på inntekt og formue Ordinært rammetilskudd Skatt på eiendom Andre direkte eller indirekte skatter (kons.avgift.) Andre generelle statstilskudd Sum frie disponible inntekter Renteinntekter og utbytte Gevinst finansielle instrumenter (omløpsmidler) Renteutgifter, provisjoner og andre finansutgifter Tap finansielle instrumenter (omløpsmidler) Avdrag på lån Netto finansinntekter/-utgifter Til dekn. av tidl. års regn.messige merforbruk Til ubundne avsetninger Til bundne avsetninger Bruk av tidl. års regnsk.messige mindreforbruk Bruk av ubundne avsetninger Bruk av bundne avsetninger Netto avsetninger Overført til investeringsregnskapet Til fordeling drift Sum fordelt til drift (fra skjema 1B) Regnskapsmessig mer-/mindreforbruk Side 3

31 Regnskap 2015 Trysil kommune Merknader til regnskapsskjema 1A Regnskap 2015 Avvik Justert budsj Oppr. budsj 2015 Regnskap Ordinært rammetilskudd består av: Ordinært rammetilskudd Inntektsutjevning Andre generelle statstilskudd Integreringstilskudd Komp. tilskudd (skole, oms.bolig, s.hjem) Renteinntekter og utbytte består av: Renteinntekter bankinnskudd Renteinntekter formidlingslån Renteinntekter på lån til TK holding AS Utbytte Eidsiva AS Renteinntekter på ansvarlig lån Eidsiva Energi AS Til ubundne avsetninger Avsetning til kompetansefond og isvernfond Avsetning til idrettsfond Avsetning til kommuneplan og reg.planer Avsetning til fortau langs Bergevegen Avsetning til Landbruskfond (2013 og 2014) Avsetning av resultat 2013 og Avsetning av buffer 2014 (KS-vedtak 14/58) Til bundne avsetninger Avsetning renter til bundne fond Avsetning til Kraftfond Bruk av ubundne avsetninger Bruk av premieavviksfond Regnskapsskjema 1B Sektor Regnskap 2015 Avvik Justert budsj Oppr. budsj 2015 Regnskap Administrasjon, inkl. Kirkelig fellesråd Sentraladministrasjon Oppvekst og kultur Oppvekst og kultur Grunnskolene i Trysil Trysil kulturtjenester Barnehagene i Trysil Helse og omsorg Helse og omsorgstjenesten og tildelerenh Institusjon, sykehjem og aldershjem Psykisk helse, psykisk utviklingshemmede Helse/barnevern Hjemmebaserte tjeneste Sosialtjenesten Plan og næring Forvaltningsavdeling Teknisk driftsavdeling Øvrig finans Øvrige finansposter m.m Trysil kommuneskoger KF SUM Side 4

32 Regnskap 2015 Trysil kommune 2. Investeringsregnskap 2.1. Regnskapsskjema 2A Tekst Regnskap 2015 Justert budsj Oppr. budsj 2015 Regnskap Investeringer i anleggsmidler Utlån og forskutteringer Kjøp av aksjer og andeler Avdrag på lån Dekning av tidligere års udekket Avsetninger Årets finansieringsbehov Finansiert slik: 9 Bruk av lånemidler Inntekter fra salg av anleggsmidler Tilskudd til investeringer Kompensasjon for merverdiavgift Mottatte avdrag på utlån og refusjoner Andre inntekter Sum ekstern finansiering Overført fra driftsregnskapet Bruk av tidligere års udisponert Bruk av avsetninger Sum finansiering Udekket/Udisponert Side 5

33 Regnskap 2015 Trysil kommune 2.2. Regnskapsskjema 2B Prosjekt nr Beskrivelse Justert budsjett Opprinnelig Regnskap budsjett 2015 Regnskap Dummy ASP-sentral Nytt Lønns- og Personalsystem Visma HRM- personalsystem- rekruttering TK'andel SÅTE-IKT investering SÅTE - Investering IKT SÅTE - Økonomisystem SÅTE - Sak og Arkiv SÅTE - Mobil Omsorg SÅTE - L/P i SÅE SÅTE - L/P i TK SÅTE - Vertskommune prosjekter SÅTE - Backup løsning SÅTE SÅTE - Innføring ITIL-prosesser SÅTE - Datasenter SÅTE S - Helse EPJ SÅTE Å - Helse EPJ SÅTE T - Helse EPJ SÅTE E - Helse EPJ Solavskjerming Innbygda skole HMS - Fjernstyrt Lys og Lyd i Kulturhuset Kjøkken-Oppvaskmaskin tunnel (ks08/138) Innføring av mobil omsorg Takheis/pasientløfter Hurtignedkjølingsskap Grunnerverv Trysil sentrum Boligfelt i Jordet Isgangsvern nord for Innbygda (1.1) Kjøp og salg av tomter Utskifting og nyanlegg av VA-anlegg Slettmovegen og 2.etg Forprosjekt -Renovering.Sykehjem (KS 09/46) Skredderbakken VA-anlegg (KS 09/84) Ny avløpspumpestatsjon PA331 - Nybergsund Ledningsnett i Bergevegen (KS 11/68) Kjøp av tjenestebiler 2012 (KS12/6) Løkjavegen Sanering av VA og etabl. av traffikksikkerhetstiltak Vikavegen - Utskifting av av VA-anlegg Søre-Osen RA - Oppgradering av drifskontrollanlegg Energiøkonomisering i kommunal bygningsmasse - EPC Utskifting av VA-anlegg - Søndre Moen KS 13/ Skilting Vegnavn Ombygging av Borgstad (EM-boligen) KS 13/ Ombygging av Aldershjemmet KS13/ KS11/21 Overingsledning avløpsledning Tr.fjellet Sør Skilting - vegnavn Boligfelt Bygderberget - vei, vann og avløp Fortau langs Bergevet fra Flendalsvegen og Korsbergsvegen Vegrekkverk langs partier av Bergevegen Hjemmebasert tjenester Nybergsund SFO bygg og ombygging av skoler Sum investeringer i anleggsmidler Side 6

34 Regnskap 2015 Trysil kommune 3. Balanseregnskap Hovedoversikt balanse Eiendeler Note Regnskap 2015 Regnskap 2014 A. Anleggsmidler - kap. 2.2 Faste eiendommer og anlegg Utstyr, maskiner og transportmidler Utlån Aksjer og andeler Pensjonsmidler B. Omløpsmidler - kap. 2.1 Kortsiktige fordringer Premieavvik Aksjer og andeler - - Sertifikater - - Obligasjoner - - Derivater Kasse, postgiro, bankinnskudd Sum eiendeler Egenkapital og gjeld: C. Egenkapital - kap. 2.5 Disposisjonsfond Bundne driftsfond Ubundne investeringsfond Bundne investeringsfond Regnskapsmessig mindreforbruk (drift) Regnskapsmessig merforbruk (drift) Udisponert investeringsregnskapet Udekket investeringsregnskapet Kapitalkonto Endring av regnsk.prinsipp som påvirker AK (drift) Endring av regnsk.prinsipp som påvirker AK (inv.) - - Gjeld D. Langsiktig gjeld - kap. 2.4 Ihendehaverobligasjonslån - - Pensjonsforpliktelse Sertifikatlån Andre lån E. Kortsiktig gjeld - kap. 2.3 Kassakredittlån - - Annen kortsiktig gjeld Premieavvik Sum gjeld og egenkapital MEMORIAKONTI Memoriakonto - kap. 2.9 Ubrukte lånemidler Andre memoriakonti - - Motkonto for memoriakontiene Side 7

35 Regnskap 2015 Trysil kommune 4. Økonomiske oversikt drift Tall i 1 kroner Regnskap 2015 Regulert budsjett 2015 Opprinnelig budsjett 2015 Regnskap 2014 DRIFTSINNTEKTER Brukerbetalinger Andre salgs- og leieinntekter Overføringer med krav til motytelse Rammetilskudd Andre statlige overføringer Andre overføringer Inntekts- og formuesskatt Eiendomsskatt Andre direkte og indirekte skatter Sum driftsinntekter DRIFTSUTGIFTER Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tjen. som inngår i komm. tjenesteprod Kjøp av tjenester som erstatter kommunens tjensteprod Overføringer Avskrivninger Fordelte utgifter Sum driftsutgifter Brutto driftsresultat EKSTERNE FINANSINNTEKTER Renteinntekter og utbytte Gevinst finansielle instrument (omløpsmidler) Mottatte avdrag på lån Sum eksterne finansinntekter EKSTERNE FINANSUTGIFTER Renteutgifter og låneomkostninger Tap finansielle instrument (omløpsmidler) Avdrag på lån Utlån Sum eksterne finansutgifter Resultat eksterne finanstransaksjoner Motpost avskrivninger Netto driftsresultat BRUK AV AVSETNINGER Bruk av tidligere års regnskapsmessige mindreforbruk Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne fond Bruk av likviditetsreserven Sum bruk av avsetninger AVSETNINGER Overført til investeringsregnskapet Avsatt til dekning av tidligere års r.messige merforbruk Avsatt til disposisjonsfond Avsatt til bundne fond Avsatt til likviditetsreserven Sum avsetninger Regnskapsmessig mer-/mindreforbruk Side 8

36 Regnskap 2015 Trysil kommune 5. Økonomiske oversikt investering Regulert budsjett Opprinnelig budsjett Tall i 1 kroner Regnskap Regnskap 2014 INNTEKTER Salg driftsmidler og fast eiendom Andre salgsinntekter Overføringer med krav til motytelse Statlige overføringer Andre overføringer Renteinntekter, utbytte og eieruttak Sum inntekter UTGIFTER Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tjen. som inngår i komm. tjenesteprod Kjøp av tjenester som erstatter kommunens tjensteprod Overføringer Renteutgifter og omkostninger Fordelte utgifter Sum utgifter FINANSIERINGSTRANSAKSJONER Avdrag på lån Utlån Kjøp av aksjer og andeler Dekning av tidligere års udekkede merforbruk Avsatt til ubundne investeringsfond Avsatt til bundne fond Avsatt til likviditetsreserven Sum finansieringstransaksjoner Finansieringsbehov FINANSIERING Bruk av lån Salg av aksjer og andeler Bruk av tidligere års udisponerte mindreforbruk Mottatte avdrag på utlån Overført fra driftsregnskapet Bruk av disposisjonsfond Bruk av ubundne investeringsfond Bruk av bundne fond Bruk av likviditetsreserven Sum finansiering Udekket / Udisponert Side 9

37 Regnskap 2015 Trysil kommune 6. Noter til regnskapet Regnskapet er utarbeidet i henhold til bestemmelsene i kommuneloven, forskrifter og god kommunal regnskapsskikk. Regnskapsprinsipper All tilgang og bruk av midler i løpet av året som vedrører kommunens virksomhet fremgår av driftsregnskapet eller investeringsregnskapet. Regnskapsføring av tilgang og bruk av midler bare i balanseregnskapet gjøres ikke. Alle utgifter, utbetalinger, inntekter og innbetalinger er regnskapsført brutto. Dette gjelder også interne finansieringstransaksjoner. Alle kjente utgifter, utbetalinger, inntekter og innbetalinger i året er tatt med i årsregnskapet, enten de er betalt eller ikke. For lån er kun den delen av lån som faktisk er brukt i løpet av året ført i investeringsregnskapet. Deler av lån som ikke er brukt, er registrert som memoriapost. I den grad enkelte utgifter, utbetalinger, inntekter eller innbetalinger ikke kan fastsettes eksakt ved tidspunktet for regnskapsavleggelsen, registreres et anslått beløp i regnskapet. Klassifisering av anleggsmidler og omløpsmidler I balanseregnskapet er anleggsmidler eiendeler bestemt til varig eie eller bruk for kommunen. Andre eiendeler er omløpsmidler. Fordringer knyttet til egen vare- og tjenesteproduksjon, samt markedsbaserte verdipapirer som inngår i en handelsportefølje er omløpsmidler. Andre markedsbaserte verdipapirer er klassifisert som omløpsmidler med mindre kommunen har foretatt investeringen ut fra næringspolitiske eller samfunnsmessige hensyn. I slike tilfeller er verdipapirene klassifisert som anleggsmidler. Andre fordringer er omløpsmidler dersom disse forfaller til betaling innen ett år etter anskaffelsestidspunktet. Ellers er de klassifisert som anleggsmidler. Kommunen følger KRS (F) nr. 4 Avgrensning mellom driftsregnskapet og investeringsregnskapet. Standarden har særlig betydning for skillet mellom vedlikehold og påkostning i forhold til anleggsmidler. Utgifter som påløper for å opprettholde anleggsmiddelets kvalitetsnivå utgiftsføres i driftsregnskapet. Utgifter som representerer en standard - heving av anleggsmiddelet utover standarden ved anskaffelsen utgiftsføres i investeringsregnskapet og aktiveres på anleggsmiddelet i balansen. Klassifisering av gjeld Langsiktig gjeld er knyttet til formålene i kommunelovens 50 med unntak av likviditetstrekkrettighet/likviditetslån jfr. kommunelovens 50 nr. 5. All annen gjeld er kortsiktig gjeld. Neste års avdrag på utlån inngår i anleggsmidler og neste års avdrag på lån inngår i langsiktig gjeld. Vurderingsregler Omløpsmidler er vurdert til laveste verdi av anskaffelseskost og virkelig verdi. Markedsbaserte finansielle omløpsmidler er vurdert til virkelig verdi. Utestående fordringer er vurdert til pålydende med fradrag for forventet tap. Anleggsmidler er vurdert til anskaffelseskost. Anleggsmidler med begrenset økonomisk levetid avskrives med like store årlige beløp over levetiden til anleggsmiddelet. Avskrivningene starter senest året etter at anleggsmiddelet er anskaffet/tatt i bruk av virksomheten. Avskrivningsperiodene er i tråd med 8 i forskrift om årsregnskap og årsberetning. Anleggsmidler som har hatt verdifall som forventes ikke å være forbigående er nedskrevet til virkelig verdi i balansen. Vurderingene for eiendeler gjelder tilsvarende for kortsiktig og langsiktig gjeld. Opptakskost utgjør gjeldspostens pålydende i norske kroner på det tidspunkt som gjelden oppstår. Låneomkostninger 37 Side 10

38 Regnskap 2015 Trysil kommune (gebyrer, provisjoner mv.), samt over- og underkurs er finansutgifter og inntekter. Over- og underkurs periodiseres over lånets løpetid som kortsiktig fordring/gjeld etter samme prinsipp som gjelder for obligasjoner som holdes til forfall. Selvkostberegninger Innenfor de rammer der selvkost er satt som den rettslige rammen for hva kommunen kan kreve av brukerbetalinger beregner kommunen selvkost etter retningslinjer gitt av Kommunal- og regionaldepartementet i publikasjon H-3/14. For de tjenestene kommunen selv har valgt å kreve brukerbetalinger etter selvkostprinsippet følges samme retningslinjer. Mva-plikt og mva-kompensasjon Kommunen følger reglene i Lov om merverdiavgift og Lov om kompensasjon av merverdiavgift for de tjenesteområdene som er omfattet av disse. Mottatt kompensasjon for betalt mva. er finansiert av kommunen gjennom redusert statstilskudd i inntektssystemet. Lovpålagte oppgaver som utførers av andre enn Trysil kommune Sør-Østerdal Interkommunale Renovasjonsselskap (SØIR) SØIR ble stiftet i Fra 2000 ble SØIR et interkommunalt selskap i henhold til Lov om interkommunale selskaper. Eierandelene i selskapet er: Elverum kommune 60%, Trysil kommune 25% og Åmot kommune 15%. SØIR har ansvar for å planlegge, gjennomføre og videreutvikle avfallshåndteringen i de tre kommunene. Fra 2006 ble SØIR delt i SØIR Husholdning AS og SØIR Næring AS. SØIR Husholdning tar seg av de oppgaver som selskapet hadde tidligere mens SØIR Næring selger tjenester til bedrifter og næringsliv. SØIR ledes av et styre med 5 medlemmer. Administrasjonen er lagt til Elverum kommune. Midt-Hedmark brann- og redningsvesen IKS (MHBR) MHBR eies av kommunene Våler, Trysil, Engerdal, Stor-Elvdal, Alvdal, Elverum, Rendalen, Tynset, Tolga og Folldal. Selskapet ble etablert 1. juli Selskapet har ansvar for å forvalte brann- og redningstjenesten etter lov om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver for eierkommunene. Administrasjonen er lagt til Elverum kommune. Trysil kommunes eierandel pr er 13,3 %. Hedmark Revisjon IKS Hedmark Revisjon IKS ble opprettet 1. januar 2005 etter en fusjon mellom Østerdal Revisjon IKS og Hedemarken Revisjon IKS. Hedmark Fylkeskommune ble medeier fra Selskapet er opprettet for primært å revidere kommuneregnskapene for eierkommunene. Trysil kommunes eierandel pr er 3,5 %. Selskapets øverste styringsorgan er representantskapet som består av 17 representanter. Representantskapet velger 4 av styrets 6 medlemmer. To styremedlem velges av de ansatte. Selskapet er lokalisert i Løten kommune. Sekretariat for kontrollutvalgene i Sør-Østerdal Tjenesten er et interkommunalt samarbeid med hjemmel i kommunelovens 27. Tjenesten ble opprettet , og eies av kommunene Elverum, Engerdal, Stor-Elvdal, Trysil og Åmot. Formålet er å skaffe kontrollutvalgene et sekretariat med den uavhengighet fra kommuneadministrasjonen og revisjonen som kreves etter 20 i forskrift om kontrollutvalg i kommuner og fylkeskommuner. Tjenesten ledes av et styre på 5 personer, bestående av ledere av kontrollutvalgene i deltakerkommunene. Åmot kommune er vertskommune og fører regnskap for tjenesten. Netto driftsutgifter fordeles i henhold til samarbeidsavtalens 10. Tjenesten har 1 ansatt. 38 Side 11

39 Regnskap 2015 Trysil kommune 6.1. Spesifikasjon av endring i arbeidskapital Regnskap Regnskap ANSKAFFELSE AV MIDLER: Inntekter driftsdel (600:670, 700:780, 800:895) Inntekter investeringsdel (600:670, 700:770, 800:895) Innbetaling ved eksterne finanstransaksjoner (900:929) Sum anskaffelse av midler ANVENDELSE AV MIDLER: Utgifter driftsdel (010:285, 300:490) Fordelte utgifter Utgifter investeringsdel (010:285, 300:480) Fordelte utgifter Utbetalinger ved eksterne finanstransaksjoner (500:529) Sum anvendelse av midler Anskaffelse - anvendelse av midler Endring i ubrukte lånemidler (Bal. 2.91) Endring i arbeidskapital AVSTEMMING MOT ENDRING I BALANSEN: Omløpsmidler Regnskap 2015 Regnskap 2014 Endring i betalingsmidler Endring i aksjer, andeler, ihendehaverobligasjoner og sertifikater 0 0 Endring kortstiktige fordringer Endring omløpsmidler (A) Kortsiktig gjeld Endring i kortsiktig gjeld (B) Endring i arbeidskapital (A-B) Side 12

40 Regnskap 2015 Trysil kommune 6.2. Godtgjørelse og lønn til ordfører, rådmann og revisjon Godtgjørelse og lønn til ordfører, rådmann og revisjon Regnskap 2015 Regnskap 2014 Ordfører: Trekk- og oppgavepliktig godtgjørelse Etterlønn ordfører Pensjon - årets opptjening (inkl. arb.g.avg.) Sum Rådmann: Trekk- og oppgavepliktig lønn, Trekk- og oppgavepliktig lønn, Pensjon - årets opptjening (inkl. arb.g.avg.) Sum Revisjon: Honorar for regnskapsrevisjon Honorar for forvaltningsrevisjon Tilbakebetaling - avregning forrige år 0 0 Sum Godtgjørelse og lønn til ordfører, rådmann og revisjon Regnskap 2015 Regnskap 2014 Ordfører: Trekk- og oppgavepliktig godtgjørelse Etterlønn ordfører Pensjon - årets opptjening (inkl. arb.g.avg.) Sum Rådmann: Trekk- og oppgavepliktig lønn, Trekk- og oppgavepliktig lønn, Pensjon - årets opptjening (inkl. arb.g.avg.) Sum Revisjon: Honorar for regnskapsrevisjon Honorar for forvaltningsrevisjon Tilbakebetaling - avregning forrige år 0 0 Sum Side 13

41 Regnskap 2015 Trysil kommune 6.3. Pensjonsforpliktelser Kommunene fører brutto pensjonsmidler og pensjonsforpliktelser i balansen. Pensjonspremien skal først utgiftsføres, men i tillegg skal det, etter nærmere angitte regler, beregnes en netto pensjonskostnad, og avviket mellom denne og den betalte pensjonspremien (premieavviket) skal også inntekts- eller utgiftsføres. I en situasjon hvor pensjonspremien overstiger netto pensjonskostnad skal premieavviket inntektsføres (og balanseføres mot kortsiktige fordringer), og nettovirkningen blir dermed at det utgiftsføres et lavere beløp enn den faktiske premien. I en situasjon hvor pensjonspremien er lavere enn netto pensjonskostnad skal premieavviket utgiftsføres (og balanseføres mot kortsiktig gjeld), og det utgiftsføres dermed et høyere beløp enn den faktiske premien. Det som faktisk blir ført som samlet pensjonskostnad er netto pensjonskostnad tillagt amortisering av premieavviket fra tidligere år og administrasjonskostnader. Forskriftens 13-5 gir nærmere regler om de forutsetninger som skal benyttes ved beregning av årets netto pensjonsforpliktelse og netto pensjonskostnad. Det er aktuarer som foretar beregninger og de legger mange faktorer inn når de gjør sine beregninger. Eksempler på faktorer er: Antall medlemmer, gjennomsnittsalder, gjennomsnittslønn, avkastning av pensjonsmidler, årlig lønnsvekst, årlig økning i Folketrygdens grunnbeløp, årlig regulering av pensjoner, død og uførhetsutvikling, fratredelseshyppighet. Kommunens pensjonsmidler og pensjonsforpliktelser er balanseført med h.h.v. 664,6 mill kr og 829 mill kr. Pensjonsmidler økte med 36,3 mill kr mens pensjonsforpliktelser økte med 27,6 mill kr. Differansen mellom pensjonsmidler og pensjonsforpliktelser dekkes inn av fremtidig avkastning av pensjonsmidler og fremtidige premieinnbetalinger. Fra den nye ordningen med å bokføre beregnet gjennomsnittskostnad på pensjonsutgifter har Trysil kommune pr et samlet premieavvik på 68,6 mill kr. Dette er beløp som er inntektsført over de siste 12 år og som vi må tilbakebetale til oss selv i de kommende 7 13 år. Nedenfor fremkommer netto premiekostnader og netto pensjonskostnad i perioden : Konto Fast lønn KLP SPK Storebrand Premieavvik Netto premiekostnader Akkumulert premieavvik Amortisering - tidl.års premieavvik Netto pensjonskostnader %-vis av fastlønn 13,8 % 15,2 % 17,2 % 18,9 % 19,3 % 16,0 % I 2014 endret premieavviket fortegn og det ble utgiftsført et beløp, men for 2015 er det «normalisert» seg med et positivt avvik. Det er ikke på samme nivå som tidligere og årsaken til dette ligger i at kommunen bruk av et premiereservefond i KLP fremfor å betale forsikringspremie. Tabellen over viser at føring av premieavvik og amortisering av tidligere års premieavvik. Føringene har «svekket» kommunens driftsresultat for 2015 med 2,9 mill kr. Tidligere år (før 2014) har ordningen med premieavvik styrket driftsresultatet ettersom det har vært store positive premieavvik. 41 Side 14

42 Regnskap 2015 Trysil kommune Kommunal landspensjonskasse Netto pensjonskostnad 13-1 C og 13-3 A: Nåverdi av årets pensjonsopptjening: kr Rentekostnad av påløpt pensjonsforpliktelse: kr Forventet avkastning på pensjonsmidlene: kr ( ) = Netto pensjonskostnad (ekskl.adm): kr Beregnet premieavvik 13-1 D og 13-4 A: Pensjonspremie inkl. adm.kostnad: kr Administrasjonskostnad: kr ( ) - Årets netto pensjonskostnad: kr ( ) = Årets premieavvik: kr Midler, forpliktelser, akkumulert premieavvik og beregningsforutsetninger 13-1 E: Pensjonsposter Arb.g.avgift Estimert brutto pensjonsforpliktelse pr kr Estimert verdi pensjonsmidler pr kr Netto pensjonsforpliktelse kr kr Beregningsforutsetninger: Avkastning på pensjonsmidler 4,65 % Diskonteringsrente 4,00 % Årlig lønnsvekst 2,97 % Årlig G-regulering 2,97 % Årlig vekst i pensjonsreguleringen 2,20 % Årets estimatavvik 13-3 C og D: Estimert pensjonsforpliktelse pr kr Faktisk pensjonsforpliktelse pr kr ( ) Estimatavvik forpliktelser føres pr kr Estimerte pensjonsmidler pr kr Faktiske pensjonsmidler pr kr ( ) Estimatavvik midler føres pr kr Avvik Årets Amortisert Estimatavvik fra tidl. år avvik Estimatavvik pensjonsmidler kr - kr kr ( ) kr - Estimatavvik pensjonsforpliktelser kr - kr kr ( ) kr - Premieavvik 13-1 E Premieavvik kr kr kr ( ) kr Arb.giveravg. premieavvik kr kr kr (37 969) kr Side 15

43 Regnskap 2015 Trysil kommune Statens pensjonskasse Netto pensjonskostnad 13-1 C og 13-3 A: Nåverdi av årets pensjonsopptjening: kr Rentekostnad av påløpt pensjonsforpliktelse: kr Forventet avkastning på pensjonsmidlene: kr ( ) = Netto pensjonskostnad (ekskl.adm): kr Beregnet premieavvik 13-1 D og 13-4 A: Pensjonspremie inkl. adm.kostnad: kr Avregning fra tidligere år kr - - Administrasjonskostnad: kr ( ) - Årets netto pensjonskostnad: kr ( ) = Årets premieavvik: kr Midler, forpliktelser, akkumulert premieavvik og beregningsforutsetninger 13-1 E: Pensjonsposter Arb.g.avgift Estimert brutto pensjonsforpliktelse pr kr Estimert verdi pensjonsmidler pr kr Netto pensjonsforpliktelse kr kr Beregningsforutsetninger: Avkastning på pensjonsmidler 4,65 % Diskonteringsrente 4,00 % Årlig lønnsvekst 2,97 % Årlig G-regulering 2,97 % Årets estimatavvik 13-3 C og D: Estimert pensjonsforpliktelse pr kr Faktisk pensjonsforpliktelse pr kr ( ) Estimatavvik forpliktelser føres pr kr Estimerte pensjonsmidler pr kr Faktiske pensjonsmidler pr kr ( ) Estimatavvik midler føres pr kr ( ) 19 Avvik Årets Amortisert Estimatavvik fra tidl. år avvik 2015 Estimatavvik pensjonsmidler kr - kr ( ) kr kr - Estimatavvik pensjonsforpliktelser kr - kr kr ( ) kr - Premieavvik 13-1 E Premieavvik kr ( ) kr kr kr ( ) Arb.giveravg. premieavvik kr ( ) kr kr kr ( ) 43 Side 16

44 Regnskap 2015 Trysil kommune 6.4. Anleggsmidler (varige driftsmidler) Anleggsmiddel- Avskrivningsgruppe Eiendeler plan Gruppe 1 5 år EDB-utstyr, kontormaskiner og lignende Gruppe 2 Gruppe 3 Gruppe 4 Gruppe 5 10 år 20 år 40 år 50 år Anleggsmaskiner, maskiner, inventar og utstyr, verktøy og transportmidler og lignende. Brannbiler, parkeringsplasser, trafikklys, tekniske anlegg (VAR), renseanlegg, pumpestasjoner, forbrenningsanlegg og lignende. Boliger, skoler, barnehager, idrettshaller, veier og ledningsnett og lignende. Forretningsbygg, lagerbygg, administrasjonsbygg, sykehjem og andre institusjoner, kulturbygg, brannstasjoner og lignende. Tekst Gruppe 1 Gruppe 2 Gruppe 3 Gruppe 4 Gruppe 5 Ikke avskrivbare Ikke avskrivbare tomtereiendommer/anlegg Bokført verdi Anskaff.kost Akkum. avskr Tilgang i år(aktivering i år) Avgang i år *) Avskrivninger i år Nedskrivninger i år Justert aktiv. mellom gruppe 2 og Bokført verdi *) Gevinst/tap ved avgang av anleggsmidler i regnskapsåret bokføres i tråd med kommunale regnskapsforskrifter bare i balansen gjennom en opp-/nedksrivning av anleggsmiddelet mot kapitalkontoen Aksjer og andeler Selskap Andeler Regnskap 2015 Regnskap 2014 Eidsiva Energi AS 1,19 % SØIR IKS 25 % Trysil kommune Holding AS 100 % Tepas 200 aksjer a ,44 % Destinasjon Trysil BA 0,60 % A/L Østby vannverk 2,65 % A/L Bibl.sentr. 8 a 300, EOBBL (Elverum og omegn boligbyggelag) 0,50 % Stud.by på Sogn 2 a Trysil Industrihus AS 100 % Anno museum AS 3 % Abakus AS 9 % Side 17

45 Regnskap 2015 Trysil kommune 6.6. Langsiktig gjeld og avdrag på lån Fast rente Flyt rente Gjenværende løpetid Regnskap 2015 Regnskap 2014 Tekst Balansekonto/ lånenummer Sertifikatlån Kto x Sertifikatlån Kto x Sertifikatlån Kto x Sertifikatlån Kto x Husbanken Kto Lånenr x 2 år Husbanken Kto Lånenr x 14 år Husbanken Kto Lånenr x 14 år Husbanken Kto Lånenr x 21 år Husbanken Kto Lånenr x 17 år Husbanken Kto Lånenr x 19 år Husbanken Kto Lånenr x 5 år Husbanken Kto Lånenr x 16 år Husbanken Kto Lånenr x 16 år Husbanken Kto Lånenr x 18 år Husbanken Kto Lånnr x 13 år Husbanken Kto Lånnr x 20 år KLP Komm.kredit Kto Lånenr /8107 x 1 år KLP Komm.kredit Kto Lånenr x 1 år Kommunalbanken Kto Lånenr x 5 år Kommunalbanken Kto Lånenr x 32 år Kommunalbanken Kto Lånenr x 33 år Kommunalbanken Kto Lånenr x 19 år Kommunalbanken Kto Lånenr x 21 år Kommunalbanken Kto Lånenr x 18 år Kommunalbanken Kto Lånenr x 30 år Sparebank 1 Leasing vedmaskin Kto år Kommunens samlede lånegjeld Rentebytteavtaler (avtaler knyttet mot lån med flytende rente) Utløp avtaleperiode Sum Nordea - Renteb Rentebytteavtale I / x Nordea - Renteb Rentebytteavtale II / x Nordea - Renteb Rentebytteavtale III / x Nordea - Renteb Rentebytteavtale V / x Sum - rentebytteavtaler* Lånetype Andel 2014 Ande l 2014 Regnskap 2015 Regnskap 2014 Lån til rene kommunale formål 36 % 33 % Lån til selvfinansiert virksomhet 67 % 69 % Kommunens samlede lånegjeld * Det er ingen opsjoner knyttet til disse rentebytteavtalene. Opsjon kan være at banken har rett til å forlenge avtalen til en forhåndsavtalt rente. Det fremgår av kommuneloven 50 nr. 7a hvordan kommunens lånegjeld skal avdras. Intensjonene i bestemmelsen tar utgangspunkt i det finansielle ansvarsprinsipp i den forstand at lånegjelden skal avdras planmessig, og ved at lånegjelden skal være innfridd når kommunens eiendeler er fullt avskrevet. Gjenstående løpetid for kommunens samlede gjeldsbyrde kan ikke overstige den veide levetiden for kommunens anleggsmidler pr. 1/1 i regnskapsåret. Utgiftsførte avdrag i driftsregnskapet i 2015 utgjør kr ,- mens beregnet minimumsavdrag utgjør kr ,-. Trysil kommunes utlånsmasse forvaltes av Lindorff. Total lånemasse utgjør kr ,- pr Det er avskrevet kr. 0,- i I henhold til KRS 11 skal det foreligge vurderinger og begrunnelser for anvendelse av avtaler om regnskapsmessige sikringer. Trysil kommune har inngått rentebytteavtaler (renteswap). Hensikten er 45 Side 18

46 Regnskap 2015 Trysil kommune å ha forutsigbarhet i renteutgiftene, jfr kommunens finansreglement. Rentebytteavtaler gir den samme effekten som et fastrentelån. Ved utgangen av 2015 var det tre rentebytteavtaler 375,2 av gjelden er relatert til formidlings lån, investeringer i omsorgsboliger og sykehjem, skole og innen vann og avløp. Dette utgjør 6,0 % av samlet gjeld og betjenes med avdrag fra lånetakere, tilskudd fra Husbanken og gebyrinntekter innen vann og avløp (selvkost) Garantiansvar Sør-Østerdal Interkommunale Renovasjonsselskap (Nordea) Læringsverkstedet AS Norsk Film & Kino (Dnb NOR) *Kommunestyret vedtok i sak 039/01 en stående garanti, hvor SØIR har en låneramme på 112 mill. kroner. Ut fra sin eierandel hefter Trysil kommune for 25% av trukket beløp. En vesentlig del av dette er knyttet til komposteringsanlegget som ble leid ut til Hera Vekst AS som nå er konkurs. SØIR har arbeidet med alternativ drift av anlegget. Styret la frem en sak til representantskapets møte 31. januar 2013 hvor det ble vedtatt å avslutte arbeidet med å utrede alternativ drift. Det vil derfor i løpet første halvår bli satt i gang en prosess hvor kommunen vil måtte ta over sin andel av garantiansvaret på gjelden knyttet til hentes fra kontantbeholdningen i Trysil kommuneskoger KF. Det vil legges frem en egen sak på dette når formell henvendelse kommer fra SØIR og Nordea som lånegiver. *Læringsverkstedet AS Kommunestyret vedtok i sak 03/2010 garantiansvar til lånet løper ut, men maximum 30 år fra lånet blir utbetalt. *Norsk Film & Kino (Dnb NOR) Trysil kommune har garantiansvar 6 år fra lånet ble utbetalt - garantiansvar utløper 1/ Side 19

47 Regnskap 2015 Trysil kommune 6.8. Avsetninger og bruk av avsetninger Kapittel Regnskap 2015 Regnskap 2014 Disposisjonsfond - inngående balanse Disposisjonsfond - utgående balanse " Bundne investeringsfond - inngående balanse Bundne investeringsfond - utgående balanse " Ubundne investeringsfond - inngående balanse Ubundne investeringsfond - utgående balanse " Bundne driftsfond - inngående balanse Bundne driftsfond - utgående balanse " Udisponert resultat (mer- og mindreforbruk) - inngående balanse Udisponert resultat (mer- og mindreforbruk) - utgående balanse " * - skjules SUM ENDRING I BALANSEN FRA DRIFTSREGNSKAPET Arter Regnskap 2015 Regnskap 2014 Bruk av disposisjonsfond Avsetning til disposisjonsfond Bruk av bundne fond Avsetning bundne fond Bruk av tidligere års regnskasmessige mindreforbruk Dekning av tidligere års regnskasmessige merforbruk Årets regnskapsmessige resultat 580/ SUM DIFF. DRIFT FRA INVESTERINGSREGNSKAPET Arter Regnskap 2014 Bruk av ubundne investeringsfond Bruk av disposisjonsfond Avsetning til ubundne investeringsfond Bruk av bundne fond Avsetning bundne fond Dekning av tidligere års udekket Bruk av tidligere års udisponert Årets regnskapsmessige resultat 580/ SUM DIFF. INVESTERING ENDRING DRIFT/INVESTERING DIFFERANSE (SKAL VÆRE 0,-) 0 0 Samlet oversikt over avsetninger og bruk av avsetninger: Arter Regnskap 2015 Regnskap 2014 Avsetninger (530:560) Bruk av avsetninger (930:960) Til avsetning senere år Netto avsetninger Side 20

48 Regnskap 2015 Trysil kommune 6.9. Kapitalkonto Debet Debetposter i året: Kredit Inngående balanse (Kapital) Kreditposter i året: 000 Salg av fast eiendom og anl Aktivering av fast eiendom og anlegg 010 Av-/nedskrivning fast eiendom Oppskriving av fast eiendom og anlegg og anlegg 020 Salg av utstyr, 220 Aktivering av utstyr, maskiner maskiner, transportmidler og transportmidler 030 Av-/nedskrivning utstyr, Oppskriving av utstyr maskiner, transportmidler 240 Kjøp av aksjer og andeler Salg av aksjer og andeler 250 Oppskriving av aksjer 050 Nedskrivning av aksjer og andeler 260 Utlån sosiallån 060 Avdrag på utlån Utlån formidlingslån Avskr.på utlån Utlån øvrige (inkl. slettet beløp på startlån) 080 Bruk av eksterne lån Avdrag på eksterne lån Pensjonsforpliktelse Utgående balanse Sum debet Sum kredit Side 21

49 Regnskap 2015 Trysil kommune Større pågående prosjekter Vedtatt utgiftsramme Regnskapsført tidligere år Regnskap 2015 Budsjett 2015 Sum regnskaps-ført Gjenstår av utgiftsramme Prosjekt Ombygging av Aldershjem SFO bygg Utskifting av VAanlegg - Søndre Moen KS 13/ OMBYGGING AV ALDERSHJEMMET Prosjektet videreføres i 2016, i hht framdriftsplanen skjer ferdigstilling 01. september Prosjeketet vil bli gjennomført innenfor bevilget ramme slik som det ligger an pr SFO BYGG Prosjektet startet opp i 2015 som forprosjekt til utbyggingen av Innbygda Skole, SFO og Trysil U-Skole. Total bevilgning 2015 var Bevilgningen til selve utbyggingen ble vedtatt i kommunestyremøte november Overforbruket i forhold til budsjettet for 2015 er relatert til detaljprosjektering etter at finansieringen ble vedtatt. Disse kostnadene skal derfor dekkes av nevnte bevilgninger for USKIFTING AV VA ANLEGG - SØNDRE MOEN I 2015 ble VA-ledningsnettet skiftet ut over en strekning på ca 500 meter. Dette utgjorde før utskiftingen en stor kilde til innlekking samt at spillvannsnettet var i ferd med å klappe sammen. Gjenstående arbeider i 2016 er å asfaltere de berørte vegene, en generell oppussing, ferdigstille vegbelysning samt å få på plass en nedbørsmåler. 49 Side 22

50 Regnskap 2015 Trysil kommune Selvkostregnskap Selvkostområde vann (340/345) Regnskap 2015 Regnskap 2014 Brukerbetalinger/ salgsinntekt Direkte kostnader Indirekte kostnader Netto kapitalkostnader Overskudd/ underskudd (til/fra selvkost) Påløpte renter Fond pr ( ) ,52 Selvkostområde avløp (350/353) Regnskap 2015 Regnskap 2014 Brukerbetalinger/ salgsinntekt Direkte kostnader Indirekte kostnader Netto kapitalkostnader Overskudd/ underskudd (til/fra selvkost) Påløpte renter Fond pr ( ) Selvkostområde septik (354) Regnskap 2015 Regnskap 2014 Brukerbetalinger/ salgsinntekt Direkte og indirekte kostnader Overskudd/ underskudd (til/fra selvkost) Påløpte renter Fond pr ( ) Selvkostområde plan og byggesak (301/302) Regnskap 2015 Regnskap 2014 Brukerbetalinger/ salgsinntekt Direkte kostnader Indirekte kostnader Netto kapitalkostnader Overskudd/ underskudd (til/fra selvkost) Påløpte renter Fond pr ( ) Selvkostområde kart og oppmåling Regnskap 2015 Regnskap 2014 Brukerbetalinger/ salgsinntekt Direkte kostnader Indirekte kostnader Netto kapitalkostnader Overskudd/ underskudd (til/fra selvkost) Påløpte renter Fond pr ( ) Side 23

51 Regnskap 2015 Trysil kommune Usikre forpliktelser og hendelser etter balansedagen. Det er avdekket feil utbetalt lønn til noen ansatte i perioden september 2014 til oktober Til sammen er det regnskapet belastet med i lønn inkl. sosiale utgifter. Det er inngått avtaler med de det gjelder om tilbakebetaling av feil utbetalt lønn. Korrigering av lønnsoppgaver, skattetrekk og terminoppgaver til skattemyndigheter vil bli foretatt og regnskapsmessige forhold vil bli ført i regnskapet 2016 som korrigering av tidligere års feil Spesifikasjon av uvanlige og vesentlige poster og transaksjoner. Rådmann og administrasjonen vet ikke om noen uvanlige og vesentlige poster/transaksjoner som bør spesifiseres Fordringer og gjeld til kommunale foretak, samarbeid og samkommune jfr. Kommunelov 27, Kap 5B og Kap Kommunal virksomhet - navn: Fordringer Gjeld Fordringer Gjeld Kortsiktige poster Trysil kommuneskoger KF kr kr Engerdal kommune kr Åmot kommune kr Stor-Elvdal kommune kr Hedmark fylkeskommune kr Sum kortsiktige poster kr kr kr - kr Langsiktige poster Sum langsiktige poster 51 Side 24

52 Regnskap 2015 Trysil kommune Interkommunalt samarbeid etter kommuneloven 28 Trysil kommune er vertskommune for tre forskjellig samarbeid. Dette betyr at Trysil kommune har arbeidsgiveransvar for alle ansatte og er ansvarlig for å levere tjenester til egen kommune samarbeidskommuner. I vertskommunens regnskap ligger også egne regnskap for hvert samarbeidsområde. De forskjellige samarbeidsområdene har forskjellige formål som er regulert med egne avtaler. Avtalene regulerer økonomi, ansvar og myndighet, og kan ses på som en form for tjenesteavtale mellom kommunene. De tre samarbeidsområdene er: SÅTE IKT hvor formålet er å profesjonalisere IKT-tjenester dokumentere og standardisere tjenester, harmonisere IKT-tjenester og fagapplikasjoner, tilrettelegge for uttak av kvalitative gevinster/stordriftsfordeler, samt tydeligere og mer effektiv styring og ledelse. Dette kommunesamarbeidet er mellom kommunen Stor-Elvdal, Åmot Trysil og Engerdal. Samarbeidet startet opp i 2002 og ble strukturert om til et vertskommunesamarbeid med virkning fra Felles barnevernstjeneste hvor formålet er i sikre faglig og økonomisk bærekraft i utviklingen av barnevernstjenesten. Dette samarbeidet er mellom Trysil kommune og Engerdal kommune. Samarbeidet startet 1. oktober Felles pedagogiske-psykologiske tjenester hvor formålet er å ivareta krav som opplæringsloven og andre lover stiller til kommuner. Dette samarbeidet er mellom Trysil kommune, Engerdal kommune og Hedmark fylkeskommune. Dette er et samarbeid som har var i mange år, og ble strukturert om til et vertskommunesamarbeid med virkning fra Regnskap for vertskommunesamarbeid inngår i årsregnskapet til den kommunen hvor samarbeidet har sitt hovedkontor. For 2015 er følgende beløp en del av kommunes regnskap: Vertskommunesamarbeid Overføring fra Trysil kommune (kontorkommunen) Overføring fra Engerdal kommune Overføring fra Åmot kommune Overføring fra Stor-Elvdal kommune Overføring fra Hedmark fylkeskommune kommune Resultat av overføringer Samarbeidets egne inntekter Samarbeidets driftsutgifter Resultat av virksomheten Disponering av resultatet: Tilbakeført deltaker kommunene Overført til neste driftsår Udekket underskudd SÅTE-IKT Barnevern PPT kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr Side 25

53 Regnskap 2015 Trysil kommune Femund-/Trysilvassdragets fiskefond RESULTAT: Driftsinntekter: 0 0 Sum driftsinntekter 0 0 Driftskostnader: Møtevirksomhet Annonsering Tilskudd Regnskapshold Omkostninger og gebyrer Sum driftsutgifter Brutto driftsresultat Finansinntekter/-utgifter: Verdiendring pengemarkedsfond, rentefond, aksjefond Renteinntekter bankinnskudd Resultat eksterne finansieringstransaksjoner Netto driftsresultat Interne finanstransaksjoner: Bruk av bundet fond Avsatt til bundet fond Resultat interne finansieringstransaksjoner Regnskapsmessig mer-/mindreforbruk 0 0 BALANSE: Eiendeler: Anleggsmidler 0 0 Omløpsmidler Sum eiendeler Egenkapital: Urørlig egenkapital, verdijustert Fri egenkapital Sum egenkapital Gjeld: Kortsiktig gjeld Sum gjeld Sum gjeld og egenkapital Side 26

54 Regnskap 2015 Trysil kommune 7. Revisjonsberetning 54 Side 27

55 Regnskap 2015 Trysil kommune 55 Side 28

56 Årsberetning

57 Årsberetning 2015 Trysil kommune Politisk ledelse ( ) Møtevirksomhet Administrasjon ( ) Kommunestyret: Ordfører: Erik Sletten (Sp) Varaordfører: Knut Løken (H) Arbeiderpartiet: Randi Sætre Turid Backe-Viken Even Eriksen Stein Bogsveen Malin Skålholt Åkesson Einar Hyllvang Gry Vanja Eriksen Frank W. Lie Bråten Oddmund Myhr Elisabeth Sakrisson Bjarne Skarpmo Høyre: Knut Løken Anders Nyhuus Linn Rundfloen Liz Bjørseth Øyvind Bæk Lars Lillebo Tøraasen Senterpartiet: Erik Sletten Amalie Myrvang Lund Per Hagebakken Per Gunnar Stensvaag Ole André Storsnes Erik Lund Sosialistisk Venstreparti: Marit Nyhuus Fremskrittspartiet: Per Johnny Talåsen Antall møter og behandlede saker i politiske organ i 2015 (2014): Kommunestyret: 7 (6) møter 109 (73) saker Formannskapet: 9 (10) møter 68 (67) saker Hovedutvalg for helse og omsorg: 6 (6) møter 25 (20) saker Hovedutvalg for forvaltning og teknisk drift: 10 (10) møter 88 (69) saker Hovedutvalg for oppvekst og kultur: 6 (6) møter 33 (31) saker Fondsstyret: 6 (6) møter 22 (27) saker Kontrollutvalget: 6 (5) møter 30 (31) saker Klagenemda: 0 (0) Møter 0 (0) Saker Eldrerådet: 3 (3) møter 9 (6) saker Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne: 1 (3) møter 3 (4) saker Kst. rådmann: Bjørn Myhre Kommunalsjef for helse, omsorg og sosial: Trygve Øverby Kommunalsjef for forvaltning og teknisk drift: Bjørn Myhre Kommunalsjef for oppvekst og kultur: Jo Stuan Stab og støtte: Økonomisjef: David Sande Personalsjef: Heidi Kveen Brustad Avdelingsleder for informasjonsavdelingen: Toril Børke Side 2 57

58 Årsberetning 2015 Trysil kommune Innhold 1 Rådmanns kommentar Innledning Kommunens økonomi Oppsummering Regnskap med finansiell analyse Forklaring av noen sentrale begreper Balanse Kommentar til balansen Finansieringsanalyse tall Resultat Nøkkeltall Avvik mellom regnskap og budsjett Budsjett- og regnskapsskjema 1A Til fordeling Budsjett- og regnskapsskjema 1B - Virksomheter Investeringsregnskapet Interkommunalt samarbeid hvor Trysil kommune er vertskommune Likestilling i Trysil kommune Etisk standard i virksomheten Utvikling i innbyggertall, bosetning og sentral føringer Side 3 58

59 Årsberetning 2015 Trysil kommune 1 Rådmanns kommentar 1.1 Innledning Årsberetningen beskriver de forhold som kreves i henhold til lov og forskrift. I tillegg til årsberetningen legges det frem en årsmelding som presenterer aktiviteten i de forskjellige virksomhetsområdene. Alle virksomhetsledere vil i årsmeldingen presentere sin virksomhet i forhold til aktivitet/resultatmål, helse, miljø og sikkerhet og utvikling av tjenestetilbud/omfang frem til nå, samt behov i tiden som kommer. Årsberetningen og årsmeldingen danner grunnlag for prosess med kommende års budsjett og økonomiplan. Forskrift om årsbudsjett, årsregnskap og årsberetning for kommunale foretak, pålegger disse å legge frem eget særregnskap og årsberetning. Disse dokumentene blir behandlet av formannskapet og kommunestyret som egen sak. 1.2 Kommunens økonomi Netto driftsresultat for 2015 ble 11,5 mill kr. Etter interne finanstransaksjoner ble det regnskapsmessige resultatet 11,9 mill kr. Det er inntektsført bruk av premieavviksfond på 5 mill kr jfr budsjettvedtak for Uten denne inntektsføring ville resultatet vært tilsvarende lavere. De økonomiske resultatene for sektorene er kommenter i kapittel 3,2. I et makroperspektiv er rådmann fornøyd med økonomistyring ute på sektorene, men det er fortsatt behov for å bedre økonomi og rapporteringsrutiner på noen områder. Noen forhold knyttet til regnskapsresultatet på 11,9 mill kr: 9,6 mill kr i merinntekter på frie disponible inntekter (integreringstilskudd, konsesjonsavgift, skatt/ inntektsutjevning) 0,6 mill kr i mindreutgifter på finansinntekter/utgifter 0,2 mill kr i merutgifter til bundne fond (avsetninger til kraftfond/konsesjonsavgift) 1,5 mill kr i merinntekter/mindre utgifter på alle virksomhetsområdene. Avvik på de enkelte sektorer kommenteres i kapittel 3,2. 0,4 mill kr i merinntekter/mindre utgifter på øvrige finansposter (midler avsatt til lønnsoppgjør mv) Det er femte året på rad kommunen har et positivt netto driftsresultat. For 2015 er netto driftsresultat på 11,5 mill. På grunn av ordningen med premieavvik har ikke positive netto driftsresultat de siste årene vært store nok til å styrke kommunens likviditet. I 2015 ble likviditetsutviklingen så vidt positiv. Akkumulert premieavvik pr er på 59 mill kr, og reduserer kommunens økonomiske handlingsrom, ettersom likviditeten er svekket tilsvarende. I resultat ligger det også inntektsføring av store summer i form av refusjonsordninger for særlig ressurskrevende tjenester. Disse blir utbetalt til kommunene i mai/juni påfølgende år. Dette bidrar til en svekket likviditet i perioden frem til betaling finner sted. Akkumulert premieavvik i perioden er på 59,1 mill kr dette er midler som kommunen har inntektsført uten at det er kommet penger inn på bankkonto. Dette svekker kommunens Side 4 59

60 Årsberetning 2015 Trysil kommune likviditet og er et forhold som rådmann er bekymret for. I forhold til beregning av arbeidskapital gir det akkumulerte premieavviket imidlertid en positiv effekt, men inndekningen av dette skjer over 7, 10 og 15 år. En beregning av arbeidskapital korrigert for premieavvik, ubrukte lånemidler og bundne fond gir kommunen en arbeidskapital på 2,1 mill kroner. Gjennom finansieringsanalysen og kommentarene til balanseregnskapet redegjøres det for hvordan kommunenes økonomi har utviklet seg i løpet av 2015, og hvordan kommunens økonomiske situasjon er i forhold til fylkesmannens anbefalte normer. Trysils nedgang i folketall i forhold til landets utvikling medfører reduserte overføringer fra Staten. Dette setter krav til økt effektivitet og rasjonell drift for å få ned kommunens løpende driftsutgifter. Det er viktig at aktiviteten planlegges i forhold til de økonomiske rammer kommunen har til rådighet og kommunens aktivitet må tilpasses de økonomiske rammebetingelsene som vedtas av Storting. Inntektene er mer dynamiske og svinger i takt med innbyggertallet, mens utgiftene til kommunen er mer statiske, dvs de henger nøye sammen med tjenesteproduksjon og organisering av denne. Det må trolig iverksettes effektiviseringstiltak/aktivitetsreduksjon innenfor flere områder. Innenfor et lovpålagt regime er det utfordrende å jobbe med effektiviseringstiltak og aktivitetsreduksjon. Det vil bli oppfattet som uheldig om vi må ty til aktivitetsreduksjon når vi ser på behov og forventninger innenfor skole og oppvekst, kultur, pleie og omsorg, plan/bygg/oppmåling, næring, boliger/tomter etc. Rådmannen vil trekke frem følgende ved den økonomiske situasjonen i kommunen: Kommunens driftsregnskap for 2015 ble gjort opp med et netto driftsresultat på 11,5 mill kr. Det regnskapsmessige mer-/mindre forbruk ble 11,9 mill kr og disponeres av kommunestyret. I resultatet ligger det en inntektsføring av 5 mill kr av premiefond, men også en avsetning på 10,3 mill kr jfr KS-vedtak 15/72 (tertialrapport nr ). Det er mange forhold/faktorer som spiller inn på kommunens drift. Å utarbeide et realistisk og presist budsjett er en krevende øvelse. Å følge det opp ved nitidig kontroll og justeringer er også utfordrende. Sett i forhold til usikre forhold og avsetninger av midler til fremtidige investeringer er resultatet for 2015 tilfredsstillende. I 2015 hadde kommunen 40,1 mill kr i inntekter som kommer i tillegg til de statlige overføringer. Dette er eiendomsskatt (24,7), utbytte og renteinntekter fra Eidsiva (3,7), overføringer fra Trysil kommuneskoger (10) og konsesjonskraftsinntekter (1,7). Arbeidskapitalen ble styrket med 2,8 mill kr i løpet av 2015, og var ved utgangen av året på 131,2 mill kr. Arbeidskapitalen er ikke svak, men i denne ligger det 59 mill kr akkumulert premieavvik (positive og negative premieavvik) og 14,3 mill kr i fiskefondsmidler kommunen har i sammen med Engerdal kommune som ikke er reelle omløpsmidler. Korrigert arbeidskapital i forhold til akkumulert premieavvik, bundne fondsmidler og ubrukte lånemidler var bare 2,1 mill kr pr Kommunens likviditet har vært anstrengt. Årsaken er først og fremst ordningen med premieavvik samt refusjonsordninger med etterskuddsbetaling. Ved utgangen av 2015 hadde kommunen 68,6 mill kr i bokførte positive premieavvik (omløpsmidler), midler som har finansiert tidligere års drift og som kommunen må betale tilbake til seg selv i løpet av de neste 7-15 årene. Kommunens langsiktige gjeld økte med 12,9 mill kr til 587,6 mill kr i Den langsiktige gjelden utgjør 94,7 % av driftsinntektene. Norm fra fylkesmannen er maks. 50 %. Den samlede lånegjelden er høy. 63,9 % av gjelden, 375,2 mill kr, er knyttet til formidlings lån, investeringer med kompensasjonsordninger fra Husbanken (skoler, omsorgsboliger og sykehjem) og innen vann og avløp. Netto lånegjeld (korrigert for utlån) er 82,0 % av brutto driftsinntekter. Side 5 60

61 Årsberetning 2015 Trysil kommune Økonomistyring på virksomhetsområdene (skjema 1B) er totalt sett tilfredsstillende, men innenfor enkelte områder er det for store avvik. Fokus på månedsrapportering fra kommunalsjefer til rådmann må styrkes. Enkelte avvik ville vært avdekket og håndtert bedre dersom de hadde vært tatt tak i på et tidligere tidspunkt. Kommunen har generelt god oversikt over egne inntekter og ikke minst utgifter. 1.3 Oppsummering Med et stadig synkende innbyggertall og en fortsatt anstrengt likviditetsmessig situasjon må kommunens bruk av midler vurderes nøye. Det er krevende å følge opp alle av styringssignaler som staten gir i en kombinasjon med forventninger fra innbyggere og næringsliv. Det må likevel være et mål å opprettholde kommunens netto driftsresultat de kommende år på samme nivå som i perioden Kommunens mulighet til å gjennomføre større investeringer vil være sterkt begrenset som en konsekvens av kommunens generelle driftsøkonomi. En kontinuerlig utfordring fremover blir å prioritere kommunens ressurser slik at disse blir forvaltet på en best mulig måte. Kravet til kontinuerlig forbedring, omstillingsevne, kompetanseutvikling og effektivitet vil ligge over oss hele tiden. Det vil være nødvendig å erverve og vedlikeholde kompetanse for å kunne fastsette tjenestetilbudet til det nivået Stortinget gjennom lover og forskrifter har forpliktet kommunene å yte overfor innbyggerne. Dette krever stor innsats både fra den politiske og administrative ledelse, og ikke minst fra medarbeidere i de ulike virksomhetene i kommunen. Jan Sævig Rådmann Side 6 61

62 Årsberetning 2015 Trysil kommune 2 Regnskap med finansiell analyse Denne delen av årsrapporten beskriver kommunens balanse for 2015, finansieringsanalyse med avviksanalyse, resultatregnskap og nøkkeltall. Det vises forøvrig til regnskapet for Forklaring av noen sentrale begreper Balansen Balansen viser kommunens bokførte eiendeler, gjeld og egenkapital. Eiendeler består av omløpsmidler (kasse, bank, kortsiktige fordringer og premieavvik) og anleggsmidler (utlån og langsiktige plasseringer, samt faste eiendommer og anlegg). Gjelden er delt inn i kortsiktig og langsiktig, hvor den kortsiktige omfatter varegjeld med betalingsfrist ca 30 dager fram i tid, samt avsatte feriepenger og arbeidsgiveravgift av disse. I egenkapitalen inngår fond, regnskapsmessig resultat og kapitalkonto. Arbeidskapitalen Arbeidskapitalen er differansen mellom omløpsmidler og kortsiktig gjeld. Det er den kapitalen kommunen har til disposisjon på et bestemt tidspunkt til å dekke sine løpende utgifter. Endringer i arbeidskapitalen uttrykkes som differansen mellom kommunens anskaffelse og anvendelse av midler korrigert for endringer i beholdningen av ubrukte lån. Finansieringsanalysen Finansieringsanalysen gir uttrykk for hvordan pengene er kommet inn i kommunen, og på hvilken måte de er benyttet. Oversikten er delt inn i to hoveddeler, drift og investeringer (i henhold til kravet i kommuneloven om å vise netto driftsresultat og hvilket driftstilskudd en benytter til investeringsformål). Dette oppsettet er i tråd med budsjett- og regnskapsforskriftene. Da det ikke er lov å låne penger til driftsformål, skal netto driftsresultat være positivt. Netto driftsresultat Netto driftsresultat fremkommer som differansen mellom summen av driftsinntekter, renteinntekter og mottatte avdrag på utlån og summen av driftsutgifter, renteutgifter og avdrag på lån. Resultatbegrepet er et uttrykk for kommunens evne til å frigjøre midler gjennom løpende drift til avsetninger og fremtidige investeringer. Kommunalt regnskapsresultat Kommunalt regnskapsresultat er merforbruk (merutgifter/mindreinntekter) eller mindre forbruk (mindre utgifter/merinntekter) som fremkommer i henhold til forskriftene for kommunal regnskapsføring. Slik det er presentert her, er det tatt utgangspunkt i endringer i arbeidskapital og justert denne for avsetninger og bruk av tidligere avsetninger, de såkalte interne finansieringstransaksjoner. Nøkkeltallene Nøkkeltallene gir uttrykk for hvordan kommunens finansielle stilling har utviklet seg de siste årene, basert på forskjellige analyseobjekter. Side 7 62

63 Årsberetning 2015 Trysil kommune 2.2 Balanse Side 8 63

64 Årsberetning 2015 Trysil kommune Kommentar til balansen Kapitalstruktur Sammensetningen av balanseregnskapets aktiva (eiendeler) og passiva (gjeld og egenkapital) pr er et resultat av kommunens økonomiske virksomhet i året som har gått. Totalkapitalen i kommunens balanse økte med 106 mill kr fra 2014 til Veksten i balansens aktivaside kommer fra en økning i kommunens anleggsmidler på 86,8 mill kr, og en økning i kommunens omløpsmidler på 19,3 mill kr. På passivasiden er økningen fordelt med 40,6 mill kr i langsiktig gjeld, herav 27,6 mill kr i pensjonsforpliktelser, og egenkapitalen er økt med 49 mill kr. Kortsiktig gjeld er økt med 16,5 mill kr. Omløpsmidler er økt med 19,3 mill kr i løpet av fjoråret. Akkumulert premieavvik er redusert med 6,2 mill kr til 59,1. Kortsiktige fordringer er økt med 7,8 mill kr og kontantbeholdningen er økt med 16,1mill kr. Omløpsmidlenes andel av kommunens eiendeler utgjør 13,3 % mot 13 % for ett år siden. Omløpsmidlene står bokført med 224,4 mill kr ved regnskapsårets utgang. Verdien av anleggsmidlene økte med 86,7 mill kr etter aktivering/avskrivning og opp-/nedskrivinger. Anleggsmidlenes andel av eiendelene utgjør 86,7 % ved regnskapsårets utgang. Bokført verdi av kommunens anleggsmidler er 1 460,5 mill kr. Langsiktig gjeld, inkl pensjonsforpliktelser og etter avdrag, er 1 416,6 mill kr. Langsiktig gjeld ekskl. pensjonsforpliktelser var ved årsskiftet 587,6 mill kr, eller 34,9 % av balanseregnskapets passivaside. Kommunene fører brutto pensjonsmidler og pensjonsforpliktelser i balansen. Pensjonspremien skal først utgiftsføres, men i tillegg skal det, etter nærmere angitte regler, beregnes en netto pensjonskostnad, og avviket mellom denne og den betalte pensjonspremien (premieavviket) skal også inntekts- eller utgiftsføres. I en situasjon hvor pensjonspremien overstiger netto pensjonskostnad skal premieavviket inntektsføres (og balanseføres mot kortsiktige fordringer), og nettovirkningen blir dermed at det utgiftsføres et lavere beløp enn den faktiske premien. I en situasjon hvor pensjonspremien er lavere enn netto pensjonskostnad skal premieavviket utgiftsføres (og balanseføres mot kortsiktig gjeld), og det utgiftsføres dermed et høyere beløp enn den faktiske premien. Det som faktisk blir ført som kommunens pensjonskostnad er netto pensjonskostnad tillagt amortisering av premieavviket fra tidligere år og administrasjonskostnader. Forskriftens 13-5 gir nærmere regler om de forutsetninger som skal benyttes ved beregning av årets netto pensjonsforpliktelse og netto pensjonskostnad. Det er aktuarer som foretar beregninger og de legger mange faktorer inn når de gjør sine beregninger. Eksempler på faktorer er: Antall medlemmer, gjennomsnittsalder, gjennomsnittslønn, avkastning av pensjonsmidler, årlig lønnsvekst, årlig økning i Folketrygdens grunnbeløp, årlig regulering av pensjoner, død og uførhetsutvikling, fratredelseshyppighet. Balanseførte verdier på kommunens pensjonsmidler og pensjonsforpliktelser var h.h.v. 672,6 mill kr og 829 mill kr. Pensjonsmidler økte med 63,1 mill kr mens pensjonsforpliktelser økte med 27,6 mill kr. Differansen mellom pensjonsmidler og pensjonsforpliktelser dekkes inn av fremtidig avkastning av pensjonsmidler og fremtidige premieinnbetalinger. Fra den nye ordningen med å bokføre beregnet gjennomsnittskostnad på pensjonsutgifter har Trysil kommune pr et samlet premieavvik på 59,1 mill kr. Dette er beløp som er inntektsført over de siste 12 år og som vi må tilbakebetale til oss selv i de kommende 7 13 år. Side 9 64

65 Årsberetning 2015 Trysil kommune Egenkapitalen økte med 49 mill kr til 175,1 mill kr. Årsaken til positiv utvikling i egenkapitalen ligger i avsetninger til fond og aktivering av investeringer. Egenkapitalen utgjør 10,4 % av balanseregnskapets passivaside. I forhold til anbefalt norm er gjeldsgraden for høy og egenkapitalgraden for lav. Det bør arbeides for høyere egenkapitalgrad. Egenkapitalgraden økte i regnskapsåret Omløpsmidler Betalingsmidler Ved utgangen av regnskapsåret utgjør samlede betalingsmidler, inklusiv fiskefondsmidler og ubrukte lånemidler, 76,3 mill kr. Dette er en økning på 16,1 mill kr i forhold til beholdningen ved starten av året. For kommunene har man det særlige forholdet at en del av likviditeten ikke bare skal dekke behovet for løpende drift. Ved bestemmelser i forskrifter er en del reservert til investeringsformål. Dette gjelder deler av fondsmidler og ubrukte lån. I tillegg er en del av likviditeten bundet i ikke-disponible bankinnskudd som f.eks. skattetrekk, gavekonto m.m. Nedenfor er en beregning av kommunens frie likviditet. Fri likviditet - tall i hele tusen Totale betalingsmidler Likviditetsplassering - Fiskefond Ubrukte lånemidler Bundne fondsmidler Skattetrekksmidler Div. ikke disp. midler Fri likviditet Kommunens frie likviditet er etter mange år bitt positiv, og den styrket seg med 16,1 mill kr i løpet av fjoråret. Ved årsskiftet var den frie likviditeten positiv med 8,7 mill kr. Det meste av økningen skyldes utbetaling av tilskudd for investeringer ved sykehjem hvor kommunen i 2013 og 2014 hadde utlegg på 14,4 mill kr som ble utbetalt i Beholdningen og sammensetningen av kommunens betalingsmidler gjør at alle betalingsforpliktelser oppfylles til rett tid. Kommunens likviditet er plassert med innskudd i bank som har en avkastning godt over markedsrente. Kommunens innskuddsrente er styrt av 1 mnd-nibor pluss en rentemargin Kortsiktige fordringer Kommunens beholdning av kortsiktige fordringer er sammensatt av ulike krav overfor staten, fylkeskommuner, kommuner, næringsliv og private husholdninger/personer. I denne beholdningen inngår månedsoppgjør for skatt i desember og inntekstutjevning november og desember som blir inntektsført i skatteåret, mens overføring fra skatteregnskapet skjer på nytt regnskapsår. Kortsiktige fordringer utgjør 79,5 mill kr pr , en økning fra foregående år med 7,8 mill kr Anleggsmidler I forhold til anleggsmidlenes inngangsverdi i 2015 på 1 373,7 mill kr, har investeringer i nybygg og nyanlegg, eiendomssalg, aksjesalg/kjøp, avskrivninger, opp-/nedskrivinger og økning i kommunens utlånsmasse medført at beholdningen pr har økt til 1 460,5 mill kr, en økning på 86,8 mill kr. Endring i pensjonsmidler utgjør 63,1 mill kr. Side 10 65

66 Anleggsmidler - tall i hele tusen Faste eiendommer/anlegg Utstyr/maskiner/tranportmidler Utlån Aksjer og andeler Pensjonsmidler Sum Utlån består av utlån til Trysil kommune Holding AS med 32 mill kr, Eidsiva Energi AS 18 mill kr og formidlingslån (startlån) Gjeld Kommunens samlede gjeld har økt med 57 mill kr. Kortsiktige gjeld er økt med 16,5 mill kr, langsiktig gjeld er økt med 12,9 mill kr og pensjonsforpliktelsene økte med 27,7 mill kr. Den langsiktige gjelden, ekskl. pensjonsforpliktelser, har utviklet seg slik: Gjeld - tall i hele tusen Langsiktig gjeld pr. 1. jan herav formidlingslån (startlån) herav Husbank (komp.tilskudd) herav gjeld knyttet til selvkost Låneopptak Ordinære avdrag Ekstraordinære avdrag/refinansiering Langsiktig gjeld pr. 31. des Langsiktig gjeld ekskl. selvkost mv Ubrukte lån pr. 31. des Gjeld i kr. pr. innbygger Gjeld i % av driftsinntekter 107,07 % 106,78 % 98,40 % 99,79 % 96,59 % 94,74 % Ubrukte lånemidler pr var på 0,1mill kr. Ved årsskifte hadde kommunen kr ,- i gjeld pr innbygger. Gjeld i forhold til driftsinntekter har gått noe ned. Anbefalt norm for gjeld i forhold til driftsinntekter ligger på ca 75 %, og Trysil kommune har i forhold til denne normen høy gjeldsbelastning. Fylkesmann har uttrykt bekymring for kommunens høye langsiktige gjeld i forhold til driftsinntekter var det 375,2 mill i gjeld knyttet til formidlings lån og investeringer i botilbud (omsorgsboliger og sykehjem), skole og innen vann og avløp. Dette utgjør 63,9 % av samlet gjeld og betjenes med tilskudd fra Husbanken, avdrag fra lånetakere og gebyrinntekter innen vann og avløp (selvkost). Beregningsgrunnlaget til Husbanken på tilskudd for finansieringer innen botilbud og skole var 48,1 mill kr pr Formidlings lån/startlån var på 16,9 mill kr. Innen vann og avløp var det 310,1 mill kr som dekkes med gebyrinntekter. Resterende gjeld på 212,4 mill kr må dekkes av ordinære driftsinntekter. Tilskuddsordningene knyttet til botilbud og skole dekker ikke 100 % av kommunens renter og avdrag. I den delen av låneporteføljen som ikke betjenes med tilskudd og gebyrinntekter ligger kommunens egenandel knyttet til disse investeringene. 66

67 Årsberetning 2015 Trysil kommune Netto lånegjeld i prosent av brutto driftsinntekter: Kilde: SSB, tall for 2015 er foreløpige tall Egenkapital Trysil kommunes egenkapital ble i 2015 økte med 49 mill kr. Utvikling i egenkapital har sammenheng med investeringsnivået, avsetninger til fond, årets regnskapsmessige resultat og beregningstekniske forhold knyttet til pensjonsmidler og pensjonsforpliktelser. Egenkapitalen er satt sammen av flere konti: fond, regnskapsmessig resultat og kapitalkonto. Utviklingen i de ulike egenkapitalkonti vises i tabellen nedenfor. Egenkapital - tall i hele tusen Bundet driftsfond Ubundet investeringsfond Bundet investeringsfond Disposisjonsfond Udisponert/merforbruk Likviditetsreserve / endr. i regnsk.prinsipp Kapitalkonto Sum Kommunens totale beholdning av fond har en netto økning på 8,3 mill kr. Økningen ligger blant annet i disponering av regnskapsresultatet i 2014 (KS-vedtak 15/44). Den delen av netto driftsresultat 2015 som ikke er avsatt til fond eller brukt til finansiering av investeringer, fremkommer som et regnskapsmessig mindre forbruk (mindre utgift/merinntekt). I 2015 er dette netto 12,2 mill kr (11,9 mill kr i mindreforbruk på drift og 0,3 mill kr i udisponert i investeringsregnskapet). I egenkapital er det en konto som heter kapitalkonto. På denne kontoen korrigeres egenkapitalen som følge av endringer i langsiktig gjeld, anleggsmidler og pensjonsforpliktelser. Sistnevnte forhold er en teknisk beregning som gjøres av aktuarer. Ettersom beløpet varierer relativt mye fra år til år og dette påvirker kommunens egenkapital relativt mye vanskeliggjør en vurdering/analyse av kommunens egenkapitalsituasjon. Side 12 67

68 Årsberetning 2015 Trysil kommune 2.3 Finansieringsanalyse tall Tall i hele tusen Regnskap 2010 Regnskap 2011 Regnskap 2012 Regnskap 2013 Regnskap 2014 Regnskap 2015 Driftsinntekter: Brukerbetalinger Andre salgs- og leieinntekter Overføringer med krav til motytelse Rammetilskudd Andre statlige overføringer Andre overføringer Inntekts- og formuesskatt Eiendomsskatt Andre direkte og indirekte skatter Sum driftsinntekter Investeringsinntekter: Salg av driftsmidler og fast eiendom Andre salgsinntekter Overføringer med krav til motytelse Statlige overføringer Andre overføringer Renteinntekter og utbytte Sum investeringsinntekter Finansinntekter: Renteinntekter og utbytte Gevinst Finansielle instrumenter (omløpsmidler) Mottatte avdrag på utlån Mottatte avdrag på formidlingslån Bruk av lån Salg av aksjer og andeler Sum finansinntekter SUM ANSKAFFELSE AV MIDLER Driftsutgifter: Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tj. som inngår i kom. tj.produksjon Kjøp av tjenester som erstatter kom. tj.produksjon Overføringer Fordelte utgifter Sum driftsutgifter Investeringsutgifter: Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tj. som inngår i kom. tj.produksjon Kjøp av tjenester som erstatter kom. tj.produksjon Overføringer Renteutgifter og omkostninger Fordelte utgifter Sum investeringsutgifter Finansutgifter: Renteutgifter og låneomkostninger Avdrag på lån Utlån Avdrag på lån Utlån Kjøp av aksjer og andeler Sum finansutgifter SUM ANVENDELSE AV MIDLER ANSKAFELSE - ANVENDELSE AV MIDLER Endring i ubrukte lånemidler ENDRING I ARBEIDSKAPITAL Side 13 68

69 Årsberetning 2015 Trysil kommune Resultat Netto driftsresultat, slik det fremkommer i kommuneregnskapet, beskriver resultatet av den økonomiske virksomheten i året som har gått. Hva det endelige resultatet blir til slutt, avhenger av størrelsen på avsetninger og bruk av tidligere avsetninger, de såkalte interne finanstransaksjoner, og hva som er planlagt brukt av driftsinntekter til finansiering av investeringer. Disse transaksjonene gjennomføres med utgangspunkt i netto driftsresultat. Netto driftsresultat fremkommer som differansen mellom summen av driftsinntekter, renteinntekter og avdrag på utlån på den ene siden, og driftsutgifter, renteutgifter og avdrag på lån på den andre siden. Netto driftsresultat gir uttrykk for om kommunens virksomhet i løpet av året har tært på egenkapitalen, eller om virksomheten har ført til at egenkapitalen har økt. I tillegg til å fokusere på netto driftsresultat i beskrivelsen av den økonomiske situasjonen, er det viktig å ha fokus på utviklingen i kommunens arbeidskapital. Denne gir et bilde av kommunens likviditetssituasjon. Det er viktig at den finansielle styringen er slik at arbeidskapitalen er stor nok til at kommunen kan betale sine forpliktelser til rett tid Netto driftsresultat Trysil kommunes driftsregnskap for 2015 viser har et positivt netto driftsresultat på 11,5 mill kr. Netto driftsresultats andel av de totale driftsinntekter utgjør 1,9 % i 2015, og den anbefalte normen på dette er 1,75 1 %. Netto driftsresultat Sum driftsinntekter - i hele tusen Netto driftsresultat Netto resultatgrad -0,39 % 3,01 % 1,48 % 1,38 % 3,99 % 1,86 % Tabellen ovenfor viser hvor stor del av driftsinntektene som er igjen etter at driftsutgifter, renter og avdrag er dekket opp. Netto driftsresultat og netto resultatgrad er et uttrykk for kommunens evne til å frigjøre midler gjennom den løpende drift til avsetninger og/eller finansiering av investeringer (generasjonsprinsippet). Netto driftsresultat 2015 ligger over den anbefalte normen på 1,75 %, og gjennomsnittet de fem siste årene er 2,3% og under den anbefalte normen. Årsaken til det gode resultatet i 2015 er blant annet merinntekter på skatt og integreringstilskudd. I 2011 var det ekstraordinære inntekter som i hovedsak bidro til et positivt netto driftsresultat, i 2012 og 2013 er det noe merinntekter og mindre utgifter som er årsaken. Til grunn for resultatet ligger det en bevist styring av ressursene og stram budsjett budsjettdisiplin ute på sektorene. Avvikene i forhold til budsjett tilsier at det fortsatt er behov for økonomistyring ute på sektorene og mer justering av budsjetter når det oppstår endringer i driften i forhold til budsjett. 1 Anbefalt norm fra Teknisk beregningsutvalg på netto driftsresultat er 1,75 %. Side 14 69

70 Årsberetning 2015 Trysil kommune Nøkkeltall Arbeidskapital Differansen mellom omløpsmidler og kortsiktig gjeld kalles for arbeidskapital. En god regel er at kortsiktig gjeld ikke bør gå til finansiering av anleggsmidler. Arbeidskapitalen bør derfor ikke i noen tilfeller være negativ. Er arbeidskapitalen negativ, vil likviditeten normalt være svak, slik at den daglige drift vil oppleves som vanskelig. Endringer i arbeidskapital kan fortelle noe om utviklingen i kommunens likviditet. Trysil kommunes arbeidskapital var pr på 131,2 mill kr. Dette er den kapitalen som kommunen har til dekning av sine løpende betalingsforpliktelser. Arbeidskapitalen økte med 2,8 mill kr i løpet av Premieavvik inngår i arbeidskapitalen, dvs under omløpsmidler. Trysil kommune hadde pr bokført 68,6 mill kr i premieavvik. Dette er midler som kommunen skal betale tilbake til seg selv over 7, 10 og 15 år. Andre utlån kommunen har er plassert under anleggsmidler og er ikke med i beregning av arbeidskapitalen. Det er anskaffet midler for 692,1 mill kr, mens det er anvendt midler for 678,4 mill kr, endring i ubrukte lånemidler er 10,9 mill kroner. Beregninger av arbeidskapitalen ut i fra balansen viser en økning på 2,8 mill kroner. I neste tabell fremkommer endringer i arbeidskapital de seks siste årene, og en oversikt over endring i arbeidskapital i Arbeidskapital - tall i hele tusen Endring i omløpsmidler Endring i kortisiktig gjeld Arbeidskapital Arbeidskapital i % av dr.inntekter 26,9 % 28,6 % 19,8 % 21,3 % 21,6 % 21,2 % Arbeidskapital korrigert for akk. premieavvik, bundne fondsmidler og ubrukte lånemidler Arbeidskapital korrigert for akk. premieavvik, bundne fondsmidler og ubrukte lånemidler -9,1 % -8,8 % -7,9 % -7,6 % -3,4 % 0,3 % I arbeidskapital på 131,2 mill kr er 59,1 mill kr i akkumulert premieavvik, 0,1 mill kr ubrukte lånemidler og 36,1 mill bundne fondsmidler. Korrigerer vi arbeidskapitalen for premieavvik, bundne fondsmidler og ubrukte lånemidler er arbeidskapitalen så vidt positiv med 2,1 mill kr eller 0,3 % av driftsinntektene. Fylkesmannens norm sier at denne andelen bør være 8-10 %. Midler som er lånt til Trysil kommune Holding AS er midler som i sin tid ble definert som langsiktige finansielle aktiva. Sett i forhold til korrigert arbeidskapitalen bør kommunestyret hente inn igjen disse midlene før det gjøres vedtak om bruk av investeringsfond. Side 15 70

71 Årsberetning 2015 Trysil kommune Anleggsdekning Anleggsmidler omfatter langsiktig plasseringer (aksjer, andeler og utlån) og varige eiendeler. Fordi disse anleggene har en langsiktig varighet, bør også finansieringen av anleggsmidler være varig og/eller langsiktig. Egenkapitalen er i seg selv en varig form for finansiering. Det samme er langsiktig gjeld. Finansieringsgrad 1 viser forhold mellom anleggsmidler og langsiktig finansiering (langsiktig gjeld og egenkapital). Kravet er at anleggsmidler må være finansiert av egenkapital og/eller langsiktig gjeld. Finansieringsgraden har denne utviklingen de siste seks årene: Anleggsdekning Finansieringsgrad 1 0,90 0,89 0,92 0,91 0,91 0,92 Finansieringsgraden må være mindre enn 1 for at kravet skal være oppfylt, noe som kommunen tilfredsstiller Renter og avdrag Rente- og avdragsprosenten viser hvor stor andel av driftsinntektene som må brukes til å dekke renter og avdrag på kommunens lån. Renter og avdrag Renter og avdrag i % av driftsinntekter * 6,6 % 7,7 % 7,3 % 6,5 % 6,3 % 6,4 % Renter i % av driftsinntekter 3,3 % 3,8 % 3,7 % 3,1 % 2,8 % 2,7 % Avdrag i % av driftsinntekter 3,3 % 3,9 % 3,7 % 3,3 % 3,5 % 3,8 % På grunn av lave renter og forlenget avdragstid på kommunens låneportefølje kom rente og avdragsprosenten under Fylkesmannens anbefalte norm på maksimalt 7 % i Lånegjelden til kommunen er høy og en renteøkning vil endre dette bildet vesentlig. Renter og avdrag Avdrag - i hele tusen Renter - i hele tusen Langsiktig gjeld Gjeld i forhold til driftsinntekter 107,1 % 106,8 % 98,4 % 99,8 % 96,6 % 94,7 % Avdragsprosent 3,1 % 3,6 % 3,7 % 3,3 % 3,6 % 4,0 % Renteprosent 3,1 % 3,6 % 3,7 % 3,1 % 2,9 % 2,8 % Kommunens lånegjeld er høy og pr hadde kommunen langsiktig gjeld som tilsvarte 94,7 % av driftsinntektene. Dette er en nedgang sammenlignet med tidligere år. Betalte avdrag i 2015 i forhold til lånegjeld pr gir en gjennomsnittlig tilbakebetaling på 24,5 år. Gjeldene kommuneplan har følgende tiltak vedtatt i kommuneplan : Trysil skal samarbeide med næringslivet, fylket og stat om å få etablert nye finansieringsordninger for realisering av nødvendige samferdsels- og infrastrukturtiltak. Sikre at framtidige utbyggere bidrar til en forholdsmessig medfinansiering av nødvendig infrastruktur gjennom bruk av utbyggingsavtaler Side 16 71

72 Årsberetning 2015 Trysil kommune Frie inntekter - skatt og rammetilskudd De frie inntektenes andel av driftsutgiftene har variert noe mellom de enkelte år i perioden. Det samme har forholdet mellom skattedekningsgrad og rammetilskuddsgrad. At variasjoner er så vidt små, har bl.a. sammenheng med inntektssystemets inntektsutjevningselement. Dette betyr at kommuner som har skatt pr. innbygger under landsgjennomsnittet får kompensert deler av denne forskjellen løpende gjennom året. Frie inntekter Skatteinntekter - tall i hele tusen Rammetilskudd - tall i hele tusen Sum frie inntekter - tall i hele tusen Antall innbygger Skatteinntekter pr. innbygger Frie inntekter pr. innbygger Driftsutgifter - tall i hele tusen Skatteinntekter i % 27,4 % 23,6 % 23,3 % 22,4 % 21,7 % 21,1 % Rammetilskudd i % 33,1 % 42,4 % 43,9 % 42,0 % 42,2 % 38,8 % Frie inntekter i % 60,5 % 66,0 % 67,2 % 64,4 % 63,9 % 59,9 % Kommunens frie inntekters andel av driftsutgiftene er relativt stabil. Økningen i 2011 skyldes blant annet innlemming av midler til finansiering av barnehager. Utgiftsveksten de siste årene har vært betydelig, hovedårsaken til dette er nye lovpålagte oppgaver og lønnsvekst. Det å opprettholde tjenestetilbudet på samme nivå til tross for en nedgang i andel av frie innekter tilsier at kommunen har tatt i bruk andre inntekter. Dette er inntekter i form av mva-kompensasjon på investeringer, eiendomsskatt, overføringer fra Trysil kommuneskoger og konsesjonskraftinntekter. Sum frie inntekter utgjorde 365,4 mill kr i 2015, noe som er en økning på 2,5 mill kr i forhold til Økningen i driftsutgifter var på 42,1 mill kr. Vekst i utgifter er vesentlig høyere enn økning i frie inntekter. For å sikre fremtidig økonomisk handlefrihet er det viktig å få kontroll på utgiftsveksten. Side 17 72

73 Årsberetning 2015 Trysil kommune 3 Avvik mellom regnskap og budsjett 3.1 Budsjett- og regnskapsskjema 1A Til fordeling Merknad Regnskap 2015 Avvik Justert budsj Oppr. budsj 2015 Regnskap Skatt på inntekt og formue Ordinært rammetilskudd Skatt på eiendom Andre direkte eller indirekte skatter (kons.avgift.) Andre generelle statstilskudd Sum frie disponible inntekter Renteinntekter og utbytte Gevinst finansielle instrumenter (omløpsmidler) Renteutgifter, provisjoner og andre finansutgifter Tap finansielle instrumenter (omløpsmidler) Avdrag på lån Netto finansinntekter/-utgifter Til dekn. av tidl. års regn.messige merforbruk Til ubundne avsetninger Til bundne avsetninger Bruk av tidl. års regnsk.messige mindreforbruk Bruk av ubundne avsetninger Bruk av bundne avsetninger Netto avsetninger Overført til investeringsregnskapet Til fordeling drift Sum fordelt til drift (fra skjema 1B) Regnskapsmessig mer-/mindreforbruk Det ble et positivt avvik på frie inntekter med 5 mill kr i forhold til budsjett. I første halvår 2015 lå skatteinngangen på landsbasis og i Trysil under de prognoser som budsjettet hadde forutsatt. Budsjettet ble regulert i forhold til dette da kommunestyret behandlet tertialrapport nr I løpet av høsten endret utviklingen seg og skatteinngangen økte, både på landsbasis og i Trysil. Denne utviklingen var ikke tydelig nok når kommunestyret behandlet tertialrapport nr i september. Budsjettet hadde kunne vært regulert i forhold til dette. På slutten av 2015 ble de bosatt mange flyktninger som igjen medførte merinntekter i integreringstilskudd, her ble det 4,4 mill kroner i merinntekter. I tillegg ble det også noe merinntekter på konsesjonsavgifter og eiendomsskatt. Merinntekter i sum frie disponible inntekten bidro med 9,6 mill kr til et positivt resultat i Netto finansinntekter fikk 0,6 mill kr i mindreutgifter som følge av lavere rente enn budsjettert. Netto avsetninger fikk 0,2 mill kr i merutgifter som følge meravsetninger til kraftfond og bundne selvkostfond. Summen av avvikene over viser at det var 10,1 mill kr mer til fordeling drift (skjema 1B) enn det justerte budsjett hadde forutsatt. Sum fordeling drift har mindreutgifter på 1,8 mill kr, noe som igjen gir et regnskapsmessig mer- /mindreforbruk på 11,9 mill kr, midler som disponeres av kommunestyret. Side 18 73

74 Årsberetning 2015 Trysil kommune 3.2 Budsjett- og regnskapsskjema 1B - Virksomheter Sektor Regnskap 2015 Avvik Justert budsj Oppr. budsj 2015 Regnskap Administrasjon, inkl. Kirkelig fellesråd Sentraladministrasjon Oppvekst og kultur Oppvekst og kultur Grunnskolene i Trysil Trysil kulturtjenester Barnehagene i Trysil Helse og omsorg Helse og omsorgstjenesten og tildelerenh Institusjon, sykehjem og aldershjem Psykisk helse, psykisk utviklingshemmede Helse/barnevern Hjemmebaserte tjeneste Sosialtjenesten Plan og næring Forvaltningsavdeling Teknisk driftsavdeling Øvrig finans Øvrige finansposter m.m Trysil kommuneskoger KF SUM To av tre sektorer og åtte av 12 virksomheter har positivt avvik mellom regnskap og budsjett. Netto resultat for alle virksomheter (ekskl. øvrig finans) var positivt med 1,5 mill kr. Positive avvik kan være like ille som negative avvik, da et kommunalt regnskap ideelt sett skal samsvare med budsjett. Rådmann er tilfreds med økonomistyring ute på sektorene. Enkelte rammeområder har mer uforutsigbare aktivitet enn andre. Sosial, barnevern og hjemmebaserte tjenester er områder hvor ressursbehovet kan variere mye, og på kort tid. Nedenfor er avvik på de forskjellige rammeområder beskrevet på et overordnet nivå. 1 Sentraladministrasjon, inkl Kirkelig fellesråd Sentraladministrasjonen hadde i 2015 et positivt resultat med 1,6 mill kr.. Sektoren er delt inn i 6 avdelinger/ansvarsområder. Nedenfor er en oversikt som viser de økonomiske netto resultatene for 2015 på hvert ansvarsområde. Avdeling Regnskap Opprinnelig budsjett Justert budsjett Avvik Informasjonsavdeling IKT-avdeling Næringsavdeling Rådmannens stab Økonomiavdeling Personalavdeling Sentraladministrasjon Kommentarer: 1000 Informasjonsavdelingen: Avdelingen hadde et mindreforbruk på kr Det positive avviket på avdelingen skyldes merinntekter i forhold til budsjett for «salg» av tjenester overfor selvkostområder på kr , og sykelønnsrefusjoner. I tillegg var det merforbruk på portoutgifter, men dette dekkes inn igjen av mindreutgifter på andre forbrukskontoer. Side 19 74

75 Årsberetning 2015 Trysil kommune 1002 IKT-avdeling: Avdelingen hadde et mindreforbruk på kr Avviket lå i reduserte utgifter i SÅTE-IKT regnskapet sammenlignet med budsjett Næringsavdeling: Avdelingen hadde et mindreforbruk på kr Avviket lå ubrukte midler til prosjekt økt folketall i Trysil. Ubrukte midler bidrar til positivt resultat i 2015, men bør avsettes til formålet ettersom prosjektet ikke ble avsluttet Rådmannens stab: Avdelingen hadde et mindreforbruk på kr Det meste av mindreforbruket lå i reduserte utgifter til juridisk bistand. Utgiftene til dette var fordelt mer ut på sektorene som fikk den juridiske bistanden. I tillegg ble det en del mindreutgifter på forskjellige driftskontoer Økonomiavdeling: Avdelingen har et mindreforbruk på kr Det positive avviket på avdelingen skyldes merinntekter i forhold til budsjett for «salg» av tjenester overfor selvkostområder på kr , i tillegg ligger det inne en del merinntekter som følge av sykefravær, innbetaling av gebyrer og forsinkelsesrenter fra kunder med forsinket innbetaling av kommunale krav Personalavdeling: Ansvarsområdet har tilnærmet gått i balanse. 2 Oppvekst og kultur Sektoren hadde i 2015 et positivt resultat med 2,4 mill kr. Sektoren er delt inn i 3 virksomhetsområder. Nedenfor er en oversikt som viser de økonomiske netto resultatene for 2015 på hvert område Grunnskolene i Trysil Underforbruket skyldes først og fremst posten «Fordelte utgifter» i PPT sitt budsjett, som ikke er budsjettert med, men hvor ca. kr. 1,9 mill. ble inntektsført. I tillegg er refusjonsinntektene større en budsjettert. Skolene ble også tilført ekstra lønnsmidler i september 2015, bla. ifb. med politisk vedtak om å ansette en vikarpool fra høsten 2015.(Vikarpoolen skulle finansieres av sykelønnsrefusjoner ved årets slutt). Overforbruket hos administrasjonen skyldes uforutsette økninger til kostnadene ved kommunens privatskoler Trysil kulturtjenester Underforbruket skyldes generelt måtehold gjennom året. 240 Barnehagene i Trysil Regnskapet har et positivt avvik fra budsjettet med ca. kr ,-. Side 20 75

76 Årsberetning 2015 Trysil kommune Årsaken er merinntekt i form av bl.a. foreldrebetaling, men særlig pga. statlige tilskudd og bruk av bundne fond. 3 Helse, omsorg og sosial Generell kommentar til regnskapet for 2015 Som tabellen nedenfor viser kommer totalregnskapet for 2015 ut med et lite overforbruk på kr ,- (tilfeldigvis tilsvarende underforbruket i 2014) eller 0,23 % av det justerte netto budsjett på totalt 197,7 millioner kroner. Som i 2014 indikerer det at sektoren sett under ett fortsatt viser betydelig måtehold, regnskapskontroll og budsjettdisiplin til tross for sektorens store dynamikk med mange eksterne og interne trykk. Sektoren har fortsatt hatt fokus på månedsrapporteringer gjennom hele året. Man bidro med balanseforbedrende budsjettjusteringer i tertialrapporteringen da det var tegn til skatteinngangssvikt. For å sikre balanse mellom regnskap og budsjett hadde man en ambisjon om videre budsjettjustering til politisk behandling i slutten av 2015, men dette ble av ymse årsaker ikke gjennomført. Regnskapet 2015 fremstår derfor med noen ubalanser mellom ansvarene, men mange av dem er av teknisk karakter, knyttet til inntektsføring og fordeling av midler til særlig ressurskrevende tjenester/integreringstilskudd. Sett i lys av det totale budsjett- og regnskapsvolum er likevel avvikene moderate og balanserer stort sett hverandre sektoren sett under ett. Årets resultat fordelt pr. ansvar: Ansvar Regnskap 2015 Oppr budsjett 2015 Budsjett justering Justert budsjett 2015 Til disposisjon % forbruk 300 Adm/tjen.kontor ,08 % 310 Sykehjem ,44 % 320 Omsorg ,55 % 330 Helse ,70 % 340 Hjemmetj ,09 % 350 Sosialtjen ,60 % 3 Sum Sektor ,23 % Rammeområde Administrasjon og tjenestekontor Rammeområdet innbefatter kommunalsjefen, administrativ koordinator, kommuneoverlegen samt tjenestekontor med støttekontakt, omsorgslønn, BPA og kjøp av plasser i andre kommuner etc. Området har et underforbruk mot justert budsjett på Mye av dette skyldes en regnskapsmessig ompostering for særskilt ressurskrevende tjenester, hvor det her er inntektsført ,-. Videre fikk området tilført de statlige midler for UK-pasienter som tidligere var ført sentralt (på denne posten var det et underforbruk på ,-). Dessuten unngikk man i 2015 kjøp av plasser i andre kommuner, så en budsjettpost på kr ,- ble stående ubrukt. Totalt utgjør dette ,-, mens det var et moderat overforbruk på støttekontakt/omsorgslønn/ BPA/overtid, totalt ca kr ,- Rammeområde Sykehjem Regnskapet viser totalt sett et overforbruk på kr ,-. Dette knytter seg til: - Overforbruk på ekstrahjelp på Borgtun knyttet til styrket bemanning vedrørende en pasient. - Merforbruk på kjøp av tjenester fra vikarbyråer jf. manglende sykepleierdekning. Dette gir noe besparelse på fastlønn men utgiftene fra vikarbyråene er høyere enn ordinær lønn på en kommunal tjenesteavtale, jf. påslag. - Det er også noe merforbruk på vikar Side 21 76

77 Årsberetning 2015 Trysil kommune Rammeområde Omsorg Rammeområdet har totalt sett ett merforbruk i forhold til justert budsjett på kr Beløpet i sin helhet har sammenheng med bokføring av tilskudd på særlig ressurskrevende tjenester. Det ble budsjettert med kr ,-, som ikke ble splittet på flere områder. Deler av tilskuddet ble regnskapsført på rammeområde 340 * uten at budsjettet ble regulert. Man får da en inntektssvikt på dette rammeområdet på kr ,-, samtidig som man får en inntektsøkning på rammeområde 340 * Rammeområde Helse Området har et underforbruk på kr ,-. Dette skyldes i det vesentligste: Besparelse på flere poster i barnevernet (fastlønn, fosterhjem og tiltak i hjemmet). Rammeområde Hjemmetjenesten Det framgår av regnskapet for 2015 at man har hatt behov for relativt store rammeendringer gjennom året. Rammeområdet har totalt sett ett underforbruk i forhold til justert budsjett på kr ,-. Beløpet i sin helhet har sammenheng med bokføring av tilskudd på særlig ressurskrevende tjenester. Inntekter på særlig ressurskrevende tjenester ble i regnskapet splittet uten at budsjettet ble endret slik at man her har en inntekt på kr ,- som opprinnelig er budsjettert på rammeområde 320 (se kommentar ovenfor under 320). Avvikene finner man på lønn til vikarer med et merforbruk på kr ,-, samt merforbruk på ekstrahjelp og overtid på til sammen kr ,-. Disse postene må imidlertid ses opp i mot sykelønnsrefusjoner hvor man har en merinntekt på kr ,-. I tillegg har man en merinntekt på kr ,- på brukerbetaling for personlig assistanse. Forbrukspostene har et merforbruk på kr ,- som i hovedsak skyldes merforbruk på medisinsk forbruksmateriell, samt noe behov for kontorutstyr som ikke ble dekket via investeringsbudsjettet i forbindelse med innflytting i Nybergsund. Rammeområde Sosial Området har totalt et merforbruk på kr ,-. Merforbruket skyldes økning av bidragskonto som reflekterer økt aktivitet og bosetting av flere flyktninger mot slutten av 2015 (av «2016-kvoten») enn budsjettet tilsa. Overforbruket dekkes i sin helhet av integreringstilskudd som ikke ble budsjettregulert inn sentralt fra mot slutten av Det dreide seg om en justering fra integreringstilskuddet på rundt kr Dersom dette hadde blitt gjort ville rammeområdet hatt ett mindreforbruk på ca. kr (og hele sektoren et ørlite underforbruk for regnskapsåret 2015). 4 Forvaltning og teknisk drift Det samlede økonomiske resultatet for sektoren viser et merforbruk på 2 MNOK. Sektoren består av tre avdelinger og resultatet virksomhetsområdene fremgår av tabellen nedenfor: Avdeling Regnskap Oppr. Budsjett Justert budsjett Avvik Forvaltningsavdeling Bygg og eiendom Vei, vann og avløp Forvaltning og teknisk drift Forvaltningsavdelingen har et mindreforbruk som i hovedsak skyldes reduserte utgifter innen selvkost. Budsjettet for 2015 hadde nettoutgift på selvkostområdene med 0,7 mill kr, men Side 22 77

78 Årsberetning 2015 Trysil kommune merinntekter (gebyrinntekter og bruk av fond) har bidratt til at selvkostområdene ikke har belastet kommunens regnskap. I tillegg har avdelingen mindreutgifter/merinntekter på områder utenfor selvkost med 0,9 mill kr. Dette ligger på administrasjon av sektoren, eiendomskattekontoret, miljøavdelingen, landbruksavdelingen. Bygg og eiendom har et lite merforbruk og det meste ligger i budsjettforutsetning om innsparing som følge av ENØK-tiltak (EPC-prosjektet). På grunn av usikkerheten i hvilke bygg og sektorer som ville få innsparingene ble det budsjettert med 0,6 mill kr som en generell innsparing. Regnskapet viser at forutsetningen om innsparing ble nådd, men det meste av innsparingene ligger på andre sektorer. Med en budsjettregulering ville avdelingen gått med et lite overskudd. Det er en del avvik internt i avdelingens budsjett, men merutgifter er dekt opp med mindreutgifter på andre områder. Vei, vann og avløp har et merforbruk/mindreinntekter på 3,4 mill kr. Årsaken ligger i beregning av selvkostregnskap (1,7 mill kr) og merutgifter på vei (1,4 mill kr). Selvkostregnskapet er et eget regnskap som ikke føres i kommunens regnskap men det påvirker sektorenes regnskapsmessige resultat likevel. I selvkostregnskapet ligger det kalkulatoriske renter, som ikke blir ført i selve regnskapet. Kalkulatoriske renter ble vesentlig lavere enn det budsjettet for 2015 forutsatte. Kalkulatorisk rente ble 1,94 % og ikke 3,0 %. Resultatet av renteforskjellen påvirker nettoresultatet ettersom inntekter, bruk og avsetning mot selvkostfond skal avstemmes med beregnede kostnader. I tillegg ligger det inne merutgifter på. Kommunale veger har hatt et merforbruk på 1,4 mill. Postene med størst avvik er snøbrøyting, strøing, utskifting av stikkrenner og grøfterens, samt vegbelysning. 850 Øvrig finans m.m. Avviket på 0,4 mill kr ligger i all hovedsak på ubrukte midler til lønnsoppgjør. Side 23 78

79 Årsberetning 2015 Trysil kommune 3.3 Investeringsregnskapet I 2015 ble det investert i anleggsmidler tilsvarende 56,8 mill kr fordelt på svært mange prosjekter. Regnskapet viser at det er over 21 prosjekt med transaksjoner. Det vises til regnskapsdokumentet når det gjelder detaljering av alle investeringsprosjekter gjennomført i Kommunens utfordringer er å finne finansiering av fremtidige investeringer. På grunn av allerede høy gjeldsgrad bør fremtidige investeringer tilstrebes finansiert av noe annet enn lån, for eksempel løpende driftsinntekter, overføringer fra egne selskaper eller investeringsfond. Regnskapsforskrift og regnskapsstandard har medført en reduksjon i antall investeringsprosjekter. Det settes strengere krav til hva som kan føres i investeringsregnskap, kravet vil være at kostnadene ved investeringene må være over kr ,-, og ha en økonomisk levetid på over tre år. Dette har fått stor betydning for Trysil kommune. I fremtiden må slike prosjekter innarbeides i driftsbudsjettet. I desember vedtok kommunestyret budsjettjustering av investeringsbudsjettet. Dette for å få mest mulig samsvar mellom regnskap og budsjett, men også for å kunne budsjettere opp igjen prosjekter som videreføres inn i Til tross for justeringer i desember er det noen prosjekter som har avvik mellom budsjett og regnskap. Prosjekter som er avsluttet i 2015 vil bli kommentert i saksfremlegget knyttet til regnskapet for Avvik mellom regnskap og budsjett skjema 2A Tekst Regnskap 2015 Justert budsj Oppr. budsj 2015 Regnskap Investeringer i anleggsmidler Utlån og forskutteringer Kjøp av aksjer og andeler Avdrag på lån Dekning av tidligere års udekket Avsetninger Årets finansieringsbehov Finansiert slik: 9 Bruk av lånemidler Inntekter fra salg av anleggsmidler Tilskudd til investeringer Kompensasjon for merverdiavgift Mottatte avdrag på utlån og refusjoner Andre inntekter Sum ekstern finansiering Overført fra driftsregnskapet Bruk av tidligere års udisponert Bruk av avsetninger Sum finansiering Udekket/Udisponert Linje 1 Investeringer i anleggsmidler er spesifisert i skjema 2B, og avviket mellom regnskap og budsjett på linje 1 er summen av alle avvik på gjennomførte investeringsprosjekter i Budsjettet ble justert av kommunestyret i desember etter innstilling fra rådmann som igjen hadde dialog med de prosjektansvarlige. Hensikten vår å få mest mulig samsvar mellom regnskap og budsjett, samt beregne et låneopptak i samsvar med det faktiske behovet. Side 24 79

80 Årsberetning 2015 Trysil kommune Linje 2 Linje 3 Linje 4 Linje 5 Linje 6 Linje 10 Linje 12 Linje 13 Linje 16 Linje 20 Består av utbetalt Startlån til kommunens lånekunder. Det ble lånt opp 2 mill kr fra Husbanken for videre utlån og av de lån som ble innvilget til låntakere ble det utbetalt 1,9 mill kroner. Kjøp av aksjer og andeler (egenkapitalinnskudd i KLP) er i samsvar med budsjett. Avdrag på lån er ordinære avdrag på formidlingslån som i sin helhet skal gå til nedbetaling av kommunens lån eller nye utlån. Budsjettet skulle ha vært justert i forhold til dette. Dekning av tidligere års udekket er i samsvar med budsjett. Innbetaling av ekstraordinære avdrag på formidlingslån fra kunder er avsatt til bundet fond for nedbetaling av gjeld og/eller nye utlån. Budsjettet skulle ha vært justert i forhold til dette. Salg av areal/tomter. Avviket mellom budsjett og regnskap disponeres av kommunestyret. Kommunen får kompensert merverdiavgift på investeringer. Inntektene må sees opp mot utgiftene som ligger i linje 1. Mottatte avdrag på utlån sees opp mot linje 2 og 6. Budsjettet skulle ha vært justert i forhold til dette. Midler til prosjektering av ombygging av Innbygda skole og Trysil Ungdomsskole er overført fra drift til investering ettersom prosjektet nå blir realisert. Resultatet i investeringsregnskapet disponeres av kommunestyret. Side 25 80

81 Årsberetning 2015 Trysil kommune 4 Interkommunalt samarbeid hvor Trysil kommune er vertskommune Trysil kommune er vertskommune for tre forskjellig samarbeid. Dette betyr at Trysil kommune har arbeidsgiveransvar for alle ansatte og er ansvarlig for å levere tjenester til egen kommune og samarbeidskommuner. I vertskommunens regnskap ligger også egne regnskap for hvert samarbeidsområde. De forskjellige samarbeidsområdene har forskjellige formål som er regulert med egne avtaler jfr kommunelovens 28. Avtalene regulerer økonomi, ansvar og myndighet, og kan ses på som en form for tjenesteavtale mellom kommunene. De tre samarbeidsområdene er: SÅTE IKT hvor formålet er å profesjonalisere IKT-tjenester dokumentere og standardisere tjenester, harmonisere IKT-tjenester og fagapplikasjoner, tilrettelegge for uttak av kvalitative gevinster/stordriftsfordeler, samt tydeligere og mer effektiv styring og ledelse. Dette kommunesamarbeidet er mellom kommunen Stor-Elvdal, Åmot Trysil og Engerdal. Samarbeidet startet opp i 2002 og ble strukturert om til et vertskommunesamarbeid med virkning fra Felles barnevernstjeneste hvor formålet er i sikre faglig og økonomisk bærekraft i utviklingen av barnevernstjenesten. Dette samarbeidet er mellom Trysil kommune og Engerdal kommune. Samarbeidet startet 1. oktober Felles pedagogiske-psykologiske tjenester hvor formålet er å ivareta krav som opplæringsloven og andre lover stiller til kommuner. Dette samarbeidet er mellom Trysil kommune, Engerdal kommune og Hedmark fylkeskommune. Dette er et samarbeid som har var i mange år, og ble strukturert om til et vertskommunesamarbeid med virkning fra er det første året hvor de tre samarbeidsområdene har blitt organisert etter kommunelovens 28 vertskommunemodell. Det har vært en del arbeid i oppstarten med utarbeiding av nye rutiner, etablering av ny praksis og felles arbeidsmiljø. Erfaringer så langt er gode, og de forventninger som ligger i målene på de forskjellige samarbeidsområdene er realistiske. Årsmeldingen for de forskjellige samarbeidsområdene vil være vedlegg i kommunens årsmelding. Regnskap for vertskommunesamarbeid inngår i årsregnskapet til den kommunen hvor samarbeidet har sitt hovedkontor. For 2015 er følgende beløp en del av kommunes regnskap: Vertskommunesamarbeid Overføring fra Trysil kommune (kontorkommunen) Overføring fra Engerdal kommune Overføring fra Åmot kommune Overføring fra Stor-Elvdal kommune Overføring fra Hedmark fylkeskommune kommune Resultat av overføringer Samarbeidets egne inntekter Samarbeidets driftsutgifter Resultat av virksomheten Disponering av resultatet: Tilbakeført deltaker kommunene Overført til neste driftsår Udekket underskudd SÅTE-IKT Barnevern PPT kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr Side 26 81

82 Årsberetning 2015 Trysil kommune 5 Likestilling i Trysil kommune Bakgrunn Kommunelovens 48 punkt 5 og Likestillingsloven 1 inneholder bestemmelser om at likestillingsarbeidet i kommunen skal rapporteres. Rapporten skal innarbeides i årsberetningen. Generelt om likestilling og mangfold Likestilling og mangfold handler om likeverdige muligheter, like rettigheter og plikter til deltakelse for alle uansett opprinnelse, legning, kjønn, funksjonshemning, alder og bakgrunn. Følgende lover og avtaleverk gjelder for likestilling: Lov om likestilling mellom kjønnene (likestillingsloven) Lov om forbud mot diskriminering på grunn av etnisitet, religion mv. (diskrimineringsloven) Lov om forbud mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne (diskriminerings- og tilgjengelighetsloven) Arbeidsmiljøloven, Hovedavtalen og Hovedtariffavtalen Likestilling i Trysil kommune Kommunale føringer for likestilling Føringer for likestillingsarbeidet I Trysil kommune finner vi bl.a. i Arbeidsgiverpolitikk i Trysil kommune og Lønnspolitiske retningslinjer. Disse sammen med etiske retningslinjer, ble revidert høsten 2007 og vedtatt i kommunestyret Det er startet et arbeid med revidering av arbeidsgiverpolitikken. Det er vedtatt reviderte mål og styringskriterier for Arbeidsgiverpolitikk i Trysil kommune Fra punkt 8. Mangfold og inkludering «Trysil kommunes må som arbeidsgiver tenke og handle offensivt for å utvikle kvalitet og resultater. Sammensetningen av medarbeiderne i Trysil kommune skal være et speilbilde av mangfoldet i den voksne befolkningen.» Lønnspolitiske retningslinjer i Trysil kommune Lik lønn «Trysil kommune skal ivareta likestilling i lønnspolitikken.» Resultater og kommentarer Trysil kommune mener å være bevisst arbeidet med likestilling i det personalpolitiske arbeidet i vid forstand. Partssammensatt utvalg (administrasjonsutvalget) er likestillingsutvalg. Partssammensatt utvalg har vedtatt reviderte mål og styringskriterier fra Følgende hovedpunkter er fastsatt: Kjønnsbalanse/rekruttering Arbeidstid deltid og heltid Likelønn Fravær Mangfold og inkludering Side 27 82

83 Årsberetning 2015 Trysil kommune Kjønnsbalanse og rekruttering Antall kvinner og menn i Trysil kommune som er i aktiv tjeneste i faste stillinger pr Sektor Kvinner Menn Andel Kvinner i % Andel menn i % I alt Sentraladministrasjonen Oppvekst og kultur Helse og Omsorg Forvaltning og teknisk drift Pai- statistikk pr Tabell 1 viser antall og % - vis fordeling mellom menn og kvinner i de ulike sektorene i Trysil kommune Antall og årsverk kvinner og menn fordelt etter Hovedtariffavtalens kapittel 3,4, og 5 Kvinner Menn Antall Antall Kapittel Stillinger Antall stillinger årsverk Antall stillinger årsverk Alle Alle Kap.3.4. Ledere Kap.4 Alle Kap. 4 B Alle Ledere Uten krav utd Fagarbeider Høgskole Høgskole m.tillegg Kap.4 C Alle Ledere Lærer Adjunkt Adjunkt m. til Lektor Lektor m. til Kap 5 Alle Ledere Andre PAI statistikk pr Tabell 2 viser fordeling menn og kvinner innenfor det enkelte faggruppe inndelt etter Hovedtariffavtalens inndeling i kapitler. Vedtatte mål Øke andelen av ansatte menn i barnehage med mål om å ha menn i alle barnehagene. Å ha minst 25 % menn ansatt i kommunen innen Kommentarer Tabellene viser at hovedtyngden av ansatte i Trysil kommune er kvinner. Pr var det 78 % kvinner i Trysil kommune. Det har vært en viss positiv utvikling fra 83 % i Side 28 83

84 Årsberetning 2015 Trysil kommune Trysil kommune bør bestrebes en jevnere fordeling, j.fr målsettingen. Det største avviket i forhold til en mer jevnstilt kjønnsmessig sammensetning av medarbeidere finnes særlig innen pleie/omsorg og skole/barnehage. Hovedtariffavtalen åpner for kvotering i henhold til kapittel 1 Fellesbestemmelsene 2 punkt. 2.2: Når søkere av begge kjønn står kvalifikasjonsmessig likt, foretrekkes kvinnelig søker når dette kjønn er underrepresentert. Bestemmelsen kommer lite til anvendelse fordi søkermassen til stillinger i Trysil kommune i hovedsak er kvinner. Ved rekruttering til stillinger i skole og barnehage er det vektlagt i stillingsannonsen at menn oppfordres til å søke. J.fr. forskrift til likestillingsloven er det lov å avvike fra kvalifikasjonsprisnippet innenfor denne sektoren. Det samme handlingsrommet har kommunen ikke innenfor helse og omsorg. I barnehagene er det 2 % menn pr Det er den samme prosenten som foregående år. Det vil si at målene for kjønnsbalanse og rekruttering ikke er nådd. Arbeidstid -heltid/ deltid Stillingsstørrelser fordelt på årsverk pr. ansatt og kjønn i Trysil kommune Årsverk pr. ansatt Kjønn Antall Prosent Antall Prosent Antall Prosent Antall Prosent 0-24,93 % Totalt 27 4,1 56 8,2 22 3,1 38 5,4 Kvinner 19 3,6 47 8, ,1 Menn ,4 5 3,5 10 6, ,9 % Totalt ,4 45 6,4 43 6,1 Kvinner ,5 41 7,3 34 6,2 Menn 13 9, ,9 4 2,8 9 5, ,9 % Totalt , , , ,1 Kvinner , , , Menn 13 9, , , % Totalt , , , ,9 Kvinner , , ,4 Menn 21 15, , ,4 15 9,7 100 % Totalt , , ,6 Kvinner , , , ,3 Menn 78 58, , , ,4 Tabell 3 viser fordeling i hele organisasjonen mellom menn og kvinner fordelt på stillingsstørrelser pr Prosentvis fordeling av antall ansatte fordelt på stillingsstørrelser ,93 % % ,9 % 50-74,9 % % 100 % Kilde: PAI- statistikk pr Side 29 84

85 Årsberetning 2015 Trysil kommune Figur 1 viser fordeling av antall ansatte i forskjellige stillingsstørrelser fra Vedtatte mål Videreføre arbeidet med å redusere bruk av uønsket deltid Kommentarer Prosjekt «Økning av deltidsstillinger opp til minimum 50 % stilling i pleie- og omsorg i Trysil kommune» ble avsluttet våren Det lyktes å nå vedtaket om reduksjon av halvparten av stillinger under 50 %. Trysil kommune arbeider videre med å øke stillingsstørrelsene gjennom ivaretakelse av ansatte med rettigheter etter Arbeidsmiljøloven Det er også gjort organisasjonsmessige og arbeidstidsmessige endringer for å øke stillingsstørrelsene og for at ansatte skal få høyere stillingsstørrelse. Dette er tiltak som tilbud om økt stillingsstørrelse/ønsket stillingsstørrelse, vikarpool, arbeidstidsordninger og kombinasjonsstillinger. Både innenfor sektorene Helse, omsorg og sosial, Oppvekst og kultur og Forvaltning og teknisk drift (renhold) arbeides det for å kunne tilby størst mulig stillingsstørrelse. Fra 2012 til 2015 har den prosentvise andelen 100 % stillinger økt fra 36.7 % til 40,6 % i Trysil kommune. Det er 35,3 % kvinner som har 100 % stilling, mens det er 59,4 % av mennene. Sett over fire år har antallet kvinner med 100 % stilling økt, mens det for menn er et stabilt antall. Innenfor stillingsstørrelsene % har andelen kvinner også økt. Likelønn Grunnlønn i gjennomsnitt menn og kvinner Kvinner 2014 Grunnlønn pr.mnd Kvinner 2015 Grunnlønn pr.mnd Menn 2014 Grunnlønn pr. mnd Menn 2015 Grunnlønn pr. mnd 0 AlleKap.3.4. Kap. 4 B Kap.4 C Kap 5 Kilde: Pai- statistikk pr Figur 2 viser gjennomsnittlig lønn menn og kvinner innenfor det enkelte faggruppe i h.h.t. Hovedtariffavtalens oppdeling. Lønnsutvikling for menn og kvinner i Trysil kommune Kjønn Gjennomsnittlig grunnlønn Endring i grunnlønn pr. mnd Kvinner og menn ,8 % Kvinner ,2 % Menn ,7 % Kilde. PAI- statistikk pr Tabell 4 Gjennomsnittlig grunnlønn i tall og prosent for menn og kvinner Side 30 85

86 Årsberetning 2015 Trysil kommune Kvinners grunnlønn i % av menns grunnlønn i Trysil kommune Årstall 2013 Årstall 2014 Årstall ,9 97,9 98,6 Kilde: PAI- statistikk pr Tabell 5 Gjennomsnittlig fortjeneste pr. årsverk for kvinner i forhold til menn ved sammenligning av ansattgrupper. Vedtatte mål Lik lønn for arbeid og utdanning av lik verdi Øke kompetansen for ansatte i Trysil kommune Kommentarer I hovedsak har menn gjennomsnittlig høyere lønn enn kvinner i Trysil kommune. Gjennomsnittslønn for deltidsstillinger er lavere enn for heltidsstillinger. Hvis en ser dette i sammenheng med faggrupper er hovedtyngden av deltidsansatte assistenter og fagarbeidere. Hovedtyngden av ansatte i Trysil kommune følger avlønning i h.h.t. minstesatsen i Hovedtariffavtalen. Det ble gitt tillegg under lokale forhandlinger 2014 som rettet mot ledere i kapittel 4, fagarbeidere og høgskolepersonell med ansiennitet under 10 og 8 år (unge, nyutdannede) og til ansatte med 20 og 30 års ansiennitet. I 2015 ble det ikke avtalt lokale forhandlinger i kapittel 4. Forhandlinger i kap 3 og 5 gjennomføres lokalt hvert år i.ht. tariffbestemmelsene Trysil kommune må framover ha fokus på større stillinger og heving av kompetanse. Trysil kommune arbeider med kartlegging av kompetanse og utarbeiding av bemanningsplaner med kompetansekrav. Dette skal munne ut i en kompetanseplan for Trysil kommune. Fravær Sykefravær i Trysil kommune ,0 % 12,0 % 10,0 % 8,0 % 6,0 % 4,0 % ,0 % 0,0 % Jan Febr Mars April Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov Des Kilde: Visma HRM Side 31 86

87 Årsberetning 2015 Trysil kommune Figur 3 viser det totale sykefraværet, egnemeldt og sykefravær, i Trysil kommune fra 2012 til 2015 Egenmelding og sykemelding fordelt på kvinner og menn Egenmelding kvinner Egenmelding menn Total sykefravær kvinner Total sykefravær menn Totalt 1,4 1,4 1,6 0,6 0,8 1,0 9,0 9,0 10,3 6,5 3,5 3,6 Sentraladministrasjon 1,9 1,2 1,5 0,4 0,9 1,0 4,6 6,4 10,9 5,9 2,1 1,5 Oppvekst og 1,3 1,2 1,4 0,4 0,8 0,5 7,6 6,3 7,3 9,1 2 3,4 Kultur Helse og Omsorg 1,5 1,7 1,7 1,3 1 1, ,2 6,5 5,8 3,3 Forvaltning og 1,0 1,1 1,4 0,7 0,6 0,9 7, ,4 4,5 3 4,9 tekniske tjenester Kilde: Visma HRM Tabell 6. Tabellen viser fravær for Trysil kommune Vedtatte mål Ivareta en positiv holdning til at menn og kvinner tar ut foreldrepermisjon. Sette fokus på og analysere nærvær og sykefravær Kommentarer Tallene viser at sykefraværet for menn er på samme nivå som i fjor, mens det for kvinner har det økt. Nærværsarbeid/sykefravær er et satsingsområde for Trysil kommune. Videre satsing på dette arbeidet må skje gjennom utvikling av Internkontroll Helse, miljø og sikkerhet inklusive arbeid med Inkluderende (IA). Blant annet er arbeidsmiljøgruppene bestående av avdelingsleder, verneombud og tillitsvalgt på den enkelte avdeling, revitalisert. Det er utarbeidet reviderte HMS mål for Trysil kommune. Permisjoner i Trysil kommune Lønnet permisjon Ulønnet permisjon Kjønn Lønnet permisjon i alt Sykt barn Svangerskap og omsorg Annet lønnet Kvinner og menn 2,85 (2,52) 0,34 (0,26) 1,89 (1,82) 0,62 (0,44) 0,11 (0,1) Kvinner 2,79 (2,77) 0,35 (0,27) 1,83 (2,03) 0,62 (0,47) 0,10 (0,09) Menn 3,08 (1,66) 0,33 (0,25) 2,12 (1,07) 0,63 (0,33) 0,11(0,15) Kilde: PAI/KS 4. kvartal kvartal Tallene i parentes er Tabell 6 viser fraværsprosenter fordelt på kjønn for Trysil kommune. Tallene viser at det er liten forskjell mellom menn og kvinner vurdert ut fra naturgitte forhold (svangerskap og fødselspermisjon). Dette viser at menn og kvinner er likestilte i Trysil kommune innen dette området. Side 32 87

88 Antall Årsberetning 2015 Trysil kommune Mangfold og inkludering Fordeling fast ansatte pr. aldersgruppe Aldersgrupper Kilde: Visma HRM Figur 4 viser fordeling av ansatt i aldergrupper Vedtatte mål: Rekruttering av medarbeidere skal ivareta et mangfold av medarbeidere slik at både ulik etnisk bakgrunn, kjønn og ulik funksjonsevne er representert. Legge til rette for språktreningsplasser Vurdere og iverksette seniorpolitiske tiltak Kommentarer: Trysil kommune sikrer i ansettelsesprosesser at kompetanse er styrende for tilsettinger. I annonsetekster har Trysil kommune følgende formulering: Trysil kommune er en IA-bedrift og ønsker mer mangfold. Vi oppfordrer alle kvalifiserte personer til å søke jobb hos oss uavhengig av kjønn, alder, funksjonshemming, etnisk eller nasjonal bakgrunn. Dette er derfor et av kriteriene ved ansettelse. Det gjenspeiler også at Trysil kommune har ansatte fra mange nasjonaliteter. Trysil kommune har noen arbeidstreningsplasser for fremmedspråklige for å kvalifisere til arbeidslivet. I 2015 var det 8 arbeidstreningsplasser i Trysil kommune av totalt 15 i hele kommunen. Dette viser at Trysil kommune tar ansvar for å sikre framtidig språkkompetanse. Seniorpolitikk er satt på dagsorden ved at lederne skal gjennomføre seniorsamtaler med ansatte over 60 år. Trysil kommune har inngått ny IA- avtale (inkluderende arbeidsliv) der mål og styringskriterier for legges fram til politisk behandling i mars Der er seniorpolitikk en del av kriteriene. Oppsummering: Likestillingsrapporten viser at Trysil kommune arbeider med likestilling, men må fortsatt ha fokus på dette. Det er viktig at mål og styringskriterier for likestilling i Trysil kommune følges opp i alle ledd. Det må settes fokus på likestilling gjennom informasjon om likestilling, redusert deltid, redusert sykefravær, kompetanseheving, rekruttering av underrepresentert kjønn innenfor fagområdene og mer fokus på mangfold og inkludering. Side 33 88

89 Årsberetning 2015 Trysil kommune 6 Etisk standard i virksomheten I kommunelovens 48 punkt 5 står følgende: Det skal også redegjøres for tiltak som er iverksatt og tiltak som planlegges iverksatt for å sikre en høy etisk standard i virksomheten. Formålet i de etiske retningslinjer for Trysil kommune skal være med å sikre en god etisk praksis i alt arbeid, på alle plan som folkevalgt og medarbeider. For å lykkes i det etiske arbeidet må egenskaper som ærlighet, åpenhet og lojalitet være alle sitt varemerke. Som forvaltere av samfunnets fellesmidler stilles det spesielt høye krav til den enkelte medarbeiders etiske holdninger i arbeidet for kommunen. Forhold knyttet til etiske holdninger og kommunens omdømme er jevning på dagsorden i virksomhetsledermøter og avdelingsmøter i kommunen. Trysil kommune har en rekke dokumenter som inneholder forhold knyttet til etiske standarder, følgende dokumenter kan nevnes: Etiske retningslinjer, Vedtatt av Trysil kommunestyre i sak 07/47 den Økonomireglement, Vedtatt av kommunestyret sak 061/02 med endringer sak Anskaffelsesreglement, Vedtatt av Trysil kommunestyre i sak 11/70 den Reglement for finansforvaltning, Vedtatt av Trysil kommunestyre i sak 12/79 den Arbeidsgiverpolitikk, Vedtatt av Trysil kommunestyre i sak 07/45 den Tilsettingsreglement, Vedtatt av Trysil kommunestyre i sak 017/04 den Kommunens reglementer er viktige å etterleve og setter strenge krav til integritet og etikk for sin virksomhet. Ved plasseringer av likviditet skal det settes krav om etiske retningslinjer ovenfor forvalter. De etiske retningslinjene som til enhver tid gjelder for Statens Pensjonsfond Utland er retningsgivende for Trysil kommunes etiske håndtering av kapitalforvaltning. Innenfor anskaffelser skal det under planleggingen av den enkelte anskaffelse tas hensyn til livssykluskostnader og miljømessige konsekvenser, jfr. lov om offentlige anskaffelser. Anskaffelsesreglementet har innarbeidet de forhold som er kommet i veilederen for etiske krav i offentlige anskaffelser. Veilederen er utarbeidet av Initiativ for etisk handel på oppdrag fra Barne- og likestillingsdepartementet. Eksempler på forhold er: Etisk handel/barnearbeid Lønns- og arbeidsvilkår Egenerklæring om vandel Kontraktsvilkår Miljøkrav Universell utforming Rådmann og kommunalsjefer har jevnlige møter med sine ledere. Fokus i disse månedlige møtene er: Grunnlag for dialog Virksomhetens budsjett og virksomhetens beskrivelse av bevilgning og målsetting nedfelt i Trysil kommunes budsjett. Trysil kommunes økonomireglement Interne reglementer som er styrende for Trysil kommunes virksomhet. Brukerperspektiv Side 34 89

90 Årsberetning 2015 Trysil kommune Har brukeren fått ivaretatt sine rettigheter og at kvaliteten i tjenesten er tilfredsstillende/forsvarlig Produksjonsperspektivet Har virksomhetsområdet oppfylt sine produksjonskrav, jfr målsetting i budsjett Medarbeiderperspektivet Status sykefravær herunder konkrete tiltak i forhold til dette. Status medarbeidersamtaler Status seniorsamtaler Kompetanseplan Bemanningsplan Status HMS Økonomiperspektivet Operere virksomhetsområdet innenfor vedtatte rammer, herunder utfordringer med henhold til tildelt budsjettramme og aktivitet, tiltak for å møte evt. aktivitet/utfordringer som ikke ligger i budsjett forutsetningen. Side 35 90

91 Årsberetning 2015 Trysil kommune 7 Utvikling i innbyggertall, bosetning og sentral føringer Kommunens økonomi påvirkes av sammensetningen av innbyggere og bosetningsmønster. Sammensetningen av innbyggerne påvirker inntektene ved at rammetilskudd regnes ut etter antall innbyggere i forskjellige aldersgrupper. De gruppene som gir mest i rammetilskudd er eldre over 80 år og barn mellom 6-15 år. Utviklingen i innbyggertall gir umiddelbare utslag i rammetilskudd. Utgiftssiden er mer statisk, ettersom det er like mange barnehager, skoler og institusjonsplasser. Utgiftsbehovet innen vaktmester- og renholdstjenesten øker i takt med økt bygningsmasse. Sammensetningen av innbyggere indikere et nivå for utgiftsbehov. Men utgiftsbehovet er mer sammensatt og et innbyggertall sier ikke noe om behov for spesialundervisning eller pleiebehov blant innbyggerne. Historiske utviklingen viser en relativ stabil nedgang i innbyggertall. Nedenfor er en oversikt over bosetningsmønsteret i kommunen (perioden ): Utviklingen over viser at Trysil opplever en sentralisering mot Innbygda, til tross for en nedgang i samlet innbyggertall har det vært en økning av bosetningen i Innbygda. Sentralisering er noe som skjer over alt og ikke bare i Trysil. Det er kun store byer og vekstsentrer som opplever økning i bosetning. Det at Innbygda har en vekst er svært positivt, de fleste kommuner som sliter med nedgang i innbyggertall har ikke slike vekstsentre. Nedenfor er utvikling i bosetningsmønsteret fordelt på gamle skolekretser (perioden ): Krets: Endr Ljørdalen ,1 % Østby ,0 % Søre Trysil ,6 % Nybergsund ,7 % Vestre Trysil ,3 % Innbygda ,0 % Nordre Trysil ,1 % Uoppgitt bosted Sum innbyggere ,5 % Endring fra forrige periode -10,1 % 3,2 % -3,8 % -3,5 % -4,3 % -3,5 % Side 36 91

92 Årsberetning 2015 Trysil kommune Som følge av reduksjon i antall barn og endret bosetningsmønster har også antall skoleelever og skoler endret seg. Nedenfor er en oversikt over skoler og elevtall for skoleårene 2002/ /2016. Oversikt over elevtall 2002/ /2019 Prognose Skole 02/03 05/06 08/09 11/12 13/14 14/15 15/16 16/17 17/18 18/19 Trysil Ungdomsskole Innbygda skole Østby skole Vestre Trysil skole Søre Trysil skole Nybergsund skole Ljørdalen skole Jordet skole Sum kommunale skoler Østre Trysil montessoriskole Søre Trysil montessoriskole Sum privat skoler Sum elever i Trysil kommune Nedgang i elevtall er krevende ettersom det medfører reduserte rammeoverføringer (inntekter), som igjen gjør at kommunen må redusere sine utgifter. For skoleåret 2010/2011 ble tre kommunale skoler lagt ned. I 2011 ble det etablert en privatskole på Østby og i 2012 i Søre Trysil. Fremskriving av befolkningstall er vanskelig og SSB har mange forskjellige prognoser basert på litt forskjellige forutsetninger. Det SSB tar hensyn til er fruktbarhet, levealder, innlandsk flytting og netto innvandring. Gjeldene kommuneplan bygger på en prognose som baserer seg på lav fruktbarhet, høy levealder, middels innenlandsk flytting og lav netto innvandring (LHML). Det å lage prognoser på innbyggertall er vanskelig, det er svært mange faktorer som virker inn på utviklingen. SSB har lagt inn sine forutsetninger. SSB har ikke forutsetninger til å ta hensyn lokale forhold om påvirker antall arbeidsplasser. Etablering av nye store hoteller med mange helårs arbeidsplasser er en slik faktor. Nedenfor er en oversikt som viser innbyggertall i perioden og en fremskriving frem til 2040 basert på SSB sine LHML-prognoser: Ved en fremskriving av innbyggertallet ser det ut til at aldersgruppen 80 år og eldre vil være relativt stabil frem til 2020/2025. Når det gjelder barn i førskole og grunnskole vil utviklingen den utviklingen som har vært frem til i dag fortsette å være negativ. Nedenfor er en oversikt over utviklingen i forskjellige aldersgrupper hvor kommunen har flest av sine primæroppgaver rettet mot. Side 37 92

93 Årsberetning 2015 Trysil kommune Uvikling i aldersgrupper perioden (prognose LHML) Førskole Grunnskole år 80 år + 90 år I 2020 vil det komme en vekst i antall personer 80 år og eldre, og i 2030 vil det være flere eldre over 80 år enn barn i grunnskolen. Dette vil påvirke kommunens utgifter. Utviklingen i innbyggertall og bosetningsmønster i kommunen er utfordrende. I årene som kommer er det viktig å organisere tjenestetilbudet slik at det står i forhold til økonomien inntektssystemet gir. Det er tegn på at utviklingen i innbyggertall er i ferd med å stabiliseres. Dersom kommunen ikke lykkes med å snu trenden, dvs. stabilisere eller eventuelt øke innbyggertallet, vil det gå på bekostning av nivået på det etablerte tjenestetilbudet. En økning i innbyggertall vil ikke nødvendigvis medfører økte utgifter. I kommuneplanen er økning i innbyggertall et av hovedmålene. Kommunen må ha dette som et mål i alt den foretar seg. Med bakgrunn i prognosene til SSB, og historiske tall, er det mest realistiske bildet at kommunen må tilpasse seg en situasjon med redusert innbyggertall og reduserte statlige overføringer. Sentrale føringer Sentrale føringer som kommunen må forholde seg til er mange. Samfunnet endrer seg, faglige og politiske føringer påvirker kommunen. Føringer fra sentral myndigheter kommer gjennom endringer i lover og forskrifter, og oppgavefordeling mellom stat, fylke og kommune endres. Endringer innarbeides i de årlige kommuneøkonomiproposisjoner som regjeringen legger frem i mai. I denne proposisjonen signaliseres det også hva Regjeringen arbeider med i forhold endringer i oppgaver, fordeling av oppgaver og økonomiske overføringer til kommunene. Eksempler på endringer/føringer som har vært og vil komme er: Barnehagereformen med innlemming av barnehagetilskuddet inn i rammeoverføringene til kommunene. Samhandlingsreformen Kommunalt rusarbeid Endring vergemålsloven Valgfag i grunnskolene Kommunereformen og fremtidig kommunestruktur. Side 38 93

94 Årsberetning 2015 Trysil kommune Endringer/føringer som kommer fra sentrale myndigheter innarbeides i budsjett og økonomiplaner. En av de største utfordringene er å vite hvilke økonomiske konsekvenser det får for kommunen, når myndighetene (departementene, Regjering og Storting) ikke kommer med klare føringer i god tid. De fleste endringer er ikke klare før Stortinget vedtar kommende års Statsbudsjett, og ofte er ikke de økonomiske forholdene klare før Regjeringen legger frem sitt forslag til Statsbudsjett. Endringene innarbeides i inntektssystemet som igjen fordeler midlene ut til den enkelte kommune. Endringen består at 28 kriteriedata som igjen er satt sammen i forskjellige sektornøkler og som igjen er vektet i forhold til hverandre. Små endringer i dette kan gi store utslag for den enkelte kommune. I kommunens budsjett og økonomiplaner innarbeider administrasjonen tiltak som viser hvordan kommunen innretter seg i forhold de sentrale føringene, og utfordringen blir å prioritere og omprioritere kommunens ressurser slik at disse blir forvaltet på en best mulig måte. Kravet til omstillingsevne, kompetanseutvikling og effektivitet ligger over kommunen hele tiden. Det er nødvendig å erverve og vedlikeholde kompetanse for å kunne fastsette tjenestetilbudet til det nivået Stortinget gjennom lover og forskrifter har forpliktet kommunene å yte overfor innbyggerne. Dette krever stor innsats både fra den politiske og administrative ledelse, og ikke minst fra medarbeidere i de ulike virksomhetene i kommunen. Side 39 94

95 Årsmelding

96 Årsmelding 2015 Trysil kommune Side 2 96

97 Årsmelding 2015 Trysil kommune Innhold 1 Innledning KOSTRA Behovsprofil i forhold til demografi Utgiftsbehov med bakgrunn i demografi Dekningsgrad Fravær Årsmelding fra virksomhetsområdene Sentraladministrasjon Oppvekst og kultur Grunnskolene i Trysil Kultur og kulturskole Barnehagene i Trysil Helse, omsorg og sosial Helse (310 Sykehjem og 330 helse) Hjemmetjenesten (320 Omsorg og 340 Hjemmebasert) Sosialtjenesten (350) Forvaltning og teknisk drift Forvaltning Teknisk drift Vedlegg Årsmelding PPT Side 3 97

98 Årsmelding 2015 Trysil kommune 1 Innledning Årsoppgjøret for 2015 er fullført regnskap og årsberetning for 2015 er utarbeidet. Dokumentene inneholder informasjon i henhold til Kommuneloven og Forskrift om årsregnskap og årsberetning. De forhold loven og forskriftene ikke nevner, men som er viktig for å kunne danne seg et godt bilde av virksomheten Trysil kommune, er beskrevet i denne årsmeldingen. Årsmeldingen er bygd opp i tre kapitler: 1. KOSTRA bruk av nøkkeltall 2. Sykefavær kommentarer til kommunens sykefravær og oppfølging av dette. 3. Årsmelding pr sektor med kommenterer i forhold til aktivitet, HMS/sykefravær og oppfølging av dette. Der tjenesten vet om konkrete utfordringer de står overfor, er også det beskrevet. Når det gjelder økonomiske forhold vises det til årsberetningen. Side 4 98

99 Årsmelding 2015 Trysil kommune 2 KOSTRA SSB samler inn økonomi- og tjenestedata fra samtlige kommuner i landet (KOmmunal, STatlig RApportering) og bearbeider disse til KOSTRA-tall. Ved å se på disse tallene kan en danne seg et inntrykk av hvordan egen kommune er i forhold til andre kommuner. Det viser seg å være vanskelig for SSB å få alle kommuner til å rapportere ensartet, da det bak hvert tall ligger individuelle vurderinger. Dette er moment det må tas hensyn til ved sammenligning. Men KOSTRA-tallene kan, sammen med annen informasjon og erfaringer, være med på å gi en pekepinn på hva kommunen gjør, hvordan den gjør det og hva en bør gjøre annerledes. KOSTRA-tall kan brukes til å stille spørsmål, men en skal være forsiktig med å konkludere med bakgrunn i tallene uten en grundigere analyse. For å bruke KOSTRA-tall mer aktivt har kommunen tatt i bruk et analyseverktøy levert av Framsikt. Dette er et Web-basert verktøy som henter KOSTRA-tall og andre tall fra flere forskjellige offentlige registre. Tallene blir presentert på en ensartet måte og hvor kommunen kan sammenligne seg selv, og med andre, over tid. Nøkkeltallene som hentes ut er sortert i forskjellige kategorier; prioritet, produktivitet, dekningsgrader, kvalitet, økonomi og andre nøkkeltall. Verktøyet forenkler arbeidet med statistikk. På sikt vil dett gi verdifull informasjon med tanke på ledelse og beslutningsgrunnlag for politiske prioriteringer. Økonomi og tjenestedata (KOSTRA-tall) kan analyseres i forhold til utvikling over tid og i forhold til andre kommuner. Det å sammenligne med andre kommuner er krevende ettersom svært få kommuner er helt sammenlignbare og det kan ligge politiske prioriteringer i tallene. I årsmelding er en del KOSTRA-tall bruk for å fremstille status og utvikling i tjenesten. I mange tabeller og grafer er kommunens tall satt opp mot KOSTRA-gruppe 11, Hedmark og landet uten Oslo. Kommunene deles inn i KOSTRA-grupper etter følgende tre kriterier: 1. Folkemengde, hvor det skilles mellom små, mellomstore og store kommuner. Små kommuner har færre enn innbyggere, mellomstore har fra til innbyggere, mens store kommuner har eller flere innbyggere. 2. Bundne kostnader per innbygger, som er et mål på kommunenes kostnader for å innfri minstestandarder og lovpålagte oppgaver. Kostnadene varierer med demografiske, sosiale og geografiske forhold. For bundne kostnader per innbygger har SSB valgt å bruke kvartilgrenser for å foreta en gruppering av kommunene. Kommuner med lave bundne kostnader omfatter de 25 % laveste kommunene rangert etter bundne kostnader per innbygger. Kommuner med høye bundne kostnader omfatter de 25 % høyeste kommunene rangert etter bundne kostnader per innbygger. De øvrige 50 % av kommunene har middels bundne kostnader. 3. Frie disponible inntekter per innbygger, som er et mål på hvor mye inntekter kommunene har til disposisjon etter at de bundne kostnadene er dekket, og gir en antydning av kommunenes økonomiske handlefrihet. For frie disponible inntekter per innbygger har SSB valgt å bruke kvartilgrenser for å foreta en gruppering av kommunene. Kommuner med lave frie disponible inntekter omfatter de 25 % laveste kommunene rangert etter frie disponible inntekter per innbygger. Kommuner med høye frie disponible inntekter omfatter de 25 % høyeste kommunene rangert etter frie disponible inntekter per innbygger. De øvrige 50 % av kommunene har middels frie disponible inntekter. Trysil kommune er plassert i KOSTRAgruppe 11 med 64 andre kommuner, dette er blant annet: Stange, Nord-Odal, Eidskog, Grue, Åsnes, Tynset, Nord-Fron, Sel, Øyer, Gausdal, Nordre Land, Nord- Aurdal, Oppdal, Røros, Klæbu, Namsos. Når en sammenligner seg med andre er viktig å være klar over at demografi (innbyggersammensetningen) og geografi vil ha betydning for en del av tallene. Disse forholdene vil Side 5 99

100 Årsmelding 2015 Trysil kommune påvirke kommunens evne til å ha en rasjonell- og effektiv drift, samt gi føring for politiske prioriteringer. 2.1 Behovsprofil i forhold til demografi Sammensetning av innbyggere påvirker kommunens behov for tjenestetilbud. En høy andel i en gruppe vil gi større behov/etterspørsel av tjenester i denne gruppen. Tabellen og kurvene nedenfor viser hvordan Trysil kommunes demograf er i forhold til landet uten Oslo, Hedmark og KOSTRAgruppe 11. Trysil 2014 Trysil 2015 Landet uten Oslo Hedmark Kostragruppe 11 Andel 0 åringer 0,7 % 1,0 % 1,1 % 0,9 % 1,0 % Andel 1-5 år 4,2 % 4,1 % 5,9 % 4,9 % 5,6 % Andel år 3,2 % 3,1 % 3,9 % 3,8 % 4,1 % Andel år 7,0 % 6,9 % 7,8 % 7,4 % 7,8 % Andel år 52,8 % 52,7 % 54,1 % 53,5 % 52,4 % Andel 6-15 år 10,5 % 10,1 % 12,3 % 11,3 % 12,3 % Andel år 14,2 % 15,0 % 10,5 % 12,8 % 11,6 % Andel 80 år og over 7,3 % 7,1 % 4,4 % 5,6 % 5,2 % Andel 0 åringer Andel 1-5 år - Gruppert per år Side 6 100

101 Årsmelding 2015 Trysil kommune Andel år Andel år Andel år Side 7 101

102 Årsmelding 2015 Trysil kommune Andel 6-15 år Andel år Andel 80 år og over Side 8 102

103 Årsmelding 2015 Trysil kommune 2.2 Utgiftsbehov med bakgrunn i demografi De frie inntektene kommunene får tildelt fra Staten skal dekke kommunes utgiftsbehov. Dette ved hjelp at sammensatt inntektssystem, som inneholder 25 forskjellige kriterier, hvor demografi utgjør den største andelen. Demografi påvirker kommunens utgiftsbehov og prioriteringer. Nedenfor vises hvordan kommunens utgiftsbehov (indeks) sett i forhold til Hedmark og Kostragruppe 11. Når En indeks over 1,0 viser at kommunen har høyere utgiftsbehov, sett i forhold til landsgjennomsnittet. Indeks under 1,0 viser at kommunen har et lavere utgiftsbehov, sett i forhold til landsgjennomsnittet. Trysil 2014 Trysil 2015 Landet uten Oslo Hedmark Kostragruppe 11 Indeks berekna utgiftsbehov 1,136 1,138 0,000 1,041 0,000 Indeks innb. 0-1 år 0,616 0,577 0,000 0,793 0,000 Indeks innb år 0,939 0,911 0,000 0,978 0,000 Indeks innb år 0,958 0,951 0,000 0,972 0,000 Indeks innb. 2-5 år 0,758 0,700 0,000 0,829 0,000 Indeks innb år 0,850 0,883 0,000 0,942 0,000 Indeks innb år 1,461 1,473 0,000 1,256 0,000 Indeks innb år 1,639 1,748 0,000 1,341 0,000 Indeks berekna utgiftsbehov Samlet indeks viser at Trysil kommune har et generelt høyre utgiftsbehov enn gjennomsnittet for kommuner i Hedmark. Demografi og geografi er hovedårsakene til dette. Grafene nedenfor viser hvilke aldergrupper som bidrar til økt utgiftsbehov. Indeks innb. 0-1 år Side 9 103

104 Årsmelding 2015 Trysil kommune Indeks innb år Indeks innb år Indeks innb. 2-5 år Side

105 Årsmelding 2015 Trysil kommune Indeks innb år Indeks innb år Indeks innb år Side

106 Årsmelding 2015 Trysil kommune 2.3 Dekningsgrad Hvordan kommunens tjenstetilbud er kan delvis vises gjennom dekningsgrader. Dekningsgrader viser hvor stor andel av brukere/innbyggere som får/benytter seg av tjenester av de tjenester kommunen tilbyr.dekningsrader er ikke en indikator på rasjonell og effektiv bruk av ressurser. Politiske og adminstrative prioritering er med å påvirker dekningsgrader. Politiske vedtak (prioriteringer) vil ha betydning for kommunens evne til å til gi tilbud. Adminstrative prioriteringer påvirker forhold omkring organisering og bruk av ressuser (rasjonell og effektiv drift). Nedenfor er et utvalg av dekningsgrader på forskjellige tjenesteområder i kommunen. Barnehager Trysil 2014 Trysil 2015 Landet uten Oslo Hedmark Kostragruppe 11 Dekningsgrad Andel barn 0-5 år med barnehageplass 79,2 % 77,2 % 77,4 % 79,5 % 77,5 % Andel barn 1-2 år med barnehageplass i forhold til 83,5 % 90,8 % 81,5 % 84,6 % 80,9 % innbyggere 1-2 år Andel barn 1-5 år med barnehageplass 93,0 % 94,4 % 91,1 % 92,5 % 91,1 % Andel barn 3-5 år med barnehageplass i forhold til 98,3 % 96,5 % 97,0 % 97,2 % 97,4 % innbyggere 3-5 år Andel barn i barnehage med oppholdstid 32 timer eller 11,4 % 10,8 % 3,1 % 5,2 % 6,0 % mindre per uke Andel barn i barnehage med oppholdstid 33 timer eller mer 88,6 % 89,2 % 96,9 % 94,8 % 94,0 % per uke Andel barn i kommunale barnehager i forhold til alle barn i barnehage 67,1 % 66,4 % 49,6 % 57,2 % 51,8 % Grunnskole Trysil 2014 Trysil 2015 Landet uten Oslo Hedmark Kostragruppe 11 Dekningsgrad Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning 7,7 % 8,1 % 7,9 % 7,2 % 8,2 % Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning, 5,2 % 4,5 % 5,2 % 4,7 % 5,7 % trinn Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning, 6,1 % 9,5 % 9,2 % 7,9 % 9,6 % trinn Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning, 12,3 % 11,8 % 10,3 % 9,5 % 10,1 % trinn Andel elever i grunnskolen som får tilbud om skoleskyss 54,4 % 54,1 % 23,2 % 34,9 % 35,4 % Barnevern Trysil 2014 Trysil 2015 Landet uten Oslo Hedmark Kostragruppe 11 Dekningsgrad Andel barn med barnevernstiltak ift. innbyggere 0-17 år 5,8 % 5,3 % 4,8 % 0,0 % 0,0 % Andel barn med barnevernstiltak ift. innbyggere 0-22 år 4,3 % 3,9 % 3,7 % 0,0 % 0,0 % Andel barn som er plassert med tiltak (funksjon 252) ift. ant 1,8 1,9 1,6 0,0 0,0 innb år Barn med undersøkelse ift. antall innbyggere 0-17 år 3,4 % 3,4 % 4,4 % 0,0 % 0,0 % Pleie og omsorg Trysil 2014 Trysil 2015 Landet uten Oslo Hedmark Kostragruppe 11 Dekningsgrad Andel av alle brukere som har omfattende bistandsbehov 32,9 % 33,5 % 24,3 % 25,0 % 25,5 % Andel av brukere (prosent) med noe/avgrenset bistandsbehov 36,1 % 33,0 % 43,2 % 44,8 % 41,8 % Andel beboere i bolig m/ heldøgns bemanning 12,2 % 22,1 % 52,2 % 35,7 % 51,8 % Andel beboere i bolig til pleie- og omsorgsformål 80 år og over 29,7 % 26,5 % 39,2 % 38,8 % 44,5 % Andel beboere i institusjon av antall plasser (belegg) 98,4 % 94,0 % 96,7 % 96,8 % 96,6 % Andel beboere i institusjoner 80 år og over 79,3 % 85,1 % 69,6 % 73,0 % 71,9 % Andel brukere i institusjon som har omfattende bistandsbehov: Tidsbegrenset opphold. 29,4 % 66,7 % 43,8 % 42,6 % 42,4 % Side

107 Årsmelding 2015 Trysil kommune Trysil 2014 Trysil 2015 Landet uten Oslo Hedmark Kostragruppe 11 Andel hjemmeboere med høy timeinnsats 11,0 % 9,8 % 7,0 % 6,9 % 6,8 % Andel hjemmetj.mottakere med omfattende bistandsbehov, 31,1 % 34,5 % 19,9 % 21,7 % 20,3 % 0-66 år Andel hjemmetj.mottakere med omfattende bistandsbehov, 26,3 % 30,0 % 14,2 % 14,5 % 15,4 % år Andel hjemmetj.mottakere med omfattende bistandsbehov, 19,1 % 14,0 % 12,8 % 11,3 % 14,6 % 80 år og over Andel innbyggere 67 år og over som er beboere på institusjon 4,6 % 4,4 % 4,9 % 5,1 % 5,1 % Andel innbyggere år som er beboere på institusjon 0,0 % 0,0 % 1,5 % 1,5 % 1,6 % Andel innbyggere 80 år og over som er beboere på institusjon 13,6 % 13,6 % 13,1 % 13,3 % 12,9 % Andel plasser i enerom i pleie- og omsorgsinstitusjoner 100,0 % 100,0 % 94,4 % 96,1 % 96,0 % Andel plasser i institusjon og heldøgnsbemannet bolig i prosent 19,0 % 20,0 % 29,0 % 25,0 % 30,0 % av bef. 80+ Andel plasser i skjermet enhet for personer med demens 35,0 % 35,8 % 26,1 % 29,0 % 29,4 % Mottakere av hjemmetjenester, pr innb år Mottakere av hjemmetjenester, pr innb år Mottakere av hjemmetjenester, pr innb. 80 år og over Plasser i institusjon i prosent av innbyggere 80 år over 16,7 % 17,0 % 18,2 % 18,0 % 17,4 % Plasser i institusjon i prosent av mottakere av pleie- og omsorgstjenester 22,0 % 22,3 % 17,4 % 18,1 % 15,8 % Kommunehelse Trysil 2014 Trysil 2015 Landet uten Oslo Hedmark Kostragruppe 11 Dekningsgrad Fysioterapiårsverk per innbyggere, 12,3 13,3 9,0 10,4 9,6 kommunehelsetjenesten Legeårsverk pr innbyggere, kommunehelsetjenesten 10,8 10,7 10,5 10,9 11,6 Årsverk av fysioterapeuter pr innbyggere. Funksjon 241 9,7 10,7 7,3 8,5 7,6 Årsverk av helsesøstre pr innbyggere 0-5 år. Funksjon ,1 0,0 0,0 0,0 0,0 Årsverk av jordmødre pr fødte. Funksjon ,5 0,0 0,0 0,0 0,0 Årsverk av kommunale fysioterapeuter pr innbyggere. 3,8 4,8 3,5 3,3 3,7 Funksjon 232, 233, 241 og 253. Årsverk av private fysioterapeuter per avtalehjemmel 0,90 0,90 0,75 0,84 0,82 Sosiale tjenester Trysil 2014 Trysil 2015 Landet uten Oslo Hedmark Kostragruppe 11 Dekningsgrad Andel mottakere med sosialhjelp som hovedinntektskilde 51,4 % 56,5 % 46,5 % 49,0 % 47,6 % Andelen sosialhjelpsmottakere år, av innbyggerne 11,1 % 11,6 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % år Andelen sosialhjelpsmottakere i alderen år, av 5,3 % 5,2 % 3,9 % 5,1 % 4,2 % innbyggerne år Andelen sosialhjelpsmottakere i forhold til innbyggere 3,2 % 3,2 % 2,5 % 3,2 % 2,6 % Andelen sosialhjelpsmottakere i forhold til innbyggere i alderen år 5,5 % 5,5 % 4,2 % 5,4 % 4,5 % Kommunale boliger Trysil 2014 Trysil 2015 Landet uten Oslo Hedmark Kostragruppe 11 Dekningsgrad Kommunalt disponerte boliger per 1000 innbyggere Kommunalt eide boliger som andel av totalt antall kommunalt disp. boliger 83,0 % 95,0 % 76,0 % 81,0 % 72,0 % Kultur og idrett Trysil 2014 Trysil 2015 Landet uten Oslo Hedmark Kostragruppe 11 Dekningsgrad Andel barn i grunnskolealder som står på venteliste til 5,9 % 2,1 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % kommunens musikk- og kulturskole, av antall Andel elever (brukere) i grunnskolealder i kommunens musikk- og 31,2 % 30,9 % 14,3 % 15,1 % 19,1 % kulturskole, av antall barn i alder Antall innbyggere per kinosete Side

108 Årsmelding 2015 Trysil kommune Vann og avløp Dekningsgrad Avløp - Andel av befolkningen som er tilknyttet kommunal avløpstjeneste Avløp - Andel av husholdningsabonnentene på avløp som har installert vannmåler Vann - Andel av befolkningen som er tilknyttet kommunal vannforsyning Vann - Andel av befolkningen som er tilknyttet privat eller kommunalt vannverk Vann - Andel av husholdningsabonnentene som har installert vannmåler Trysil 2014 Trysil 2015 Landet uten Oslo Hedmark Kostragruppe 11 58,0 % 58,4 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 97,0 % 97,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 50,2 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 58,1 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 99,0 % 99,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % Brann og ulykkesvern Trysil 2014 Trysil 2015 Landet uten Oslo Hedmark Kostragruppe 11 Dekningsgrad Andel A-objekter som har fått tilsyn 100,0 % 100,0 % 74,7 % 83,7 % 66,9 % Andel piper feiet 16,2 % 44,0 % 38,2 % 50,2 % 43,3 % Årsverk i brann- og ulykkesvern pr innbyggere 1,12 0,77 0,74 0,67 0,00 Eiendomsforvaltning Trysil 2014 Trysil 2015 Landet uten Oslo Hedmark Kostragruppe 11 Dekningsgrad Samlet areal på administrasjonslokaler i kvadratmeter per 0,5 0,5 0,5 0,6 0,6 innbygger Samlet areal på formålsbyggene i kvadratmeter per innbygger 4,4 4,4 4,9 5,2 5,6 Samlet areal på formålsbyggene kommunen eier i 4,4 4,4 4,7 5,1 5,4 kvadratmeter per innbygger Samlet areal på institusjonslokaler i kvadratmeter per beboer i institusjon Samlet areal på kommunale idrettsbygg i kvadratmeter per 0,0 0,0 0,5 0,4 0,6 innbygger Samlet areal på kommunale kulturbygg i kvadratmeter per 0,4 0,4 0,3 0,4 0,3 innbygger Samlet areal på skolelokaler i kvadratmeter per elev 19,3 20,2 19,0 20,3 20,6 Samferdsel Dekningsgrad Andel kommunale veier og gater med fartsgrense 40 km/t eller lavere Gang- og sykkelvei i km som er et kommunalt ansvar pr innb Trysil 2014 Trysil 2015 Disse tallene og mange flere er tilgjengelige på: Landet uten Oslo Hedmark Kostragruppe 11 12,0 % 0,0 % 38,3 % 29,1 % 27,6 % Side

109 Årsmelding 2015 Trysil kommune 3 Fravær Sykefravær Trysil kommune Sentraladministrasjonen 3,3 4,3 5 5,2 7,3 Oppvekst og kultur 7,1 7,5 7,9 5,5 6,7 Helse og omsorg 10,2 11,7 9,8 9,8 10,7 Forvaltning og tekniske drift 4,7 11,4 5,6 6,1 5,5 Hele kommunen 8,1 9,8 8,4 7,8 8, Sykefravær i Trysil kommune Sentraladminstrasjonen Oppvekst og kultur Helse og omsorg Forvaltning og tekniske drift Hele kommunen Tabell 1 med diagram: Tabellen viser at fraværet i Trysil kommune for årene 2011 t.o.m Tallene inneholder egenmeldinger, sykemeldinger og sykefravær ved graviditet. Kommentarer: Sykefraværet viser en oppgang igjen i 2015 etter en jevn nedgang fra 2012 til 2014 totalt for kommunen. Helse og omsorg er på økt fra 2014 til Det samme har skjedd med Oppvekst og kultur, mens Forvaltning og teknisk drift har redusert sykefravær det siste året. Sentraladministrasjonen har hatt en økning av sykefravær i perioden fra Oversikt over fordeling dagsverk og fravær i dager og prosenter i 2015 Fravær Egenmeld. Sykemeld. Total Antall ansatte Mulige dagsverk Fraværs- tilfeller Kalenderdager Fraværs- dager Fraværs- Fraværsdager dager Antall Antall Antall Antall Antall Prosent Antall Prosent Antall Prosent Sentraladministrasjonen , , ,3 Oppvekst og kultur , , ,7 Helse og omsorg , , ,7 Forvaltning og teknisk drift , , ,5 Totalt , , ,7 Tabell 2 Tabellen viser tall i antall dagsverk fordelt på ulike typer fravær i I dagsverk er inkludert fast ansatte, vikarer og timelønte. Det er tatt hensyn til ferie. Kommentarer: Side

110 Årsmelding 2015 Trysil kommune Tabellen viser en oversikt over antall ansatte som arbeidet i Trysil kommune i 2015 ut fra dette mulige dagsverk, hvor mange fraværsdager det har vært totalt og fordelt på egenmelding og sykemelding. Legemeldt sykefravær - Egen virksomhet sammenlignet med andre (NAV) kv. 2.kv. 3.kv. 4.kv. 1.kv. 2.kv. 3.kv. 4.kv. 1.kv. 2. kv. 3. kv. 4.kv. 1. kv. 2. kv. 3.kv. 4.kv. Trysil kommune 8,1 6,6 6,8 6,8 9 8,2 9,4 8,8 8,3 6,3 9,4 6,3 7,2 6,0 6,2 5,9 Offentlig adm. 4,8 4,7 5 4,6 4,4 4,4 4,9 4,6 4,9 4,2 4,9 4,4 4,5 4,3 4,6 4,4 Kommunal forvaltning 8,1 7,5 7,5 7,3 7,5 7 7,2 7,5 8 6,9 7,2 7,1 7,5 7,1 7,1 7,3 Hele Landet 6,1 5,7 5,8 5,4 5,7 5,2 5,6 5,6 5,9 5,1 5,6 5,4 5,5 5,2 5,5 5,4 Tabell 3: Viser utviklingen i legemeldt sykefravær (NAV) fra 1. kvartal 2011 til og med 4. kvartal 2014 for Trysil kommune, offentlig administrasjon, kommunal forvaltning og hele landet. NAV har ikke utarbeidet statistikk for 2015 Kommentarer: Trysil kommune følger i hovedsak svingningene som har vært i kommunal forvaltning fram til 4. kvartal Nav har ikke utarbeidet statistikk for Side

111 Årsmelding 2015 Trysil kommune 4 Årsmelding fra virksomhetsområdene 4.1 Sentraladministrasjon Informasjonsavdelingen Avdelingen består av servicetorg/sentralbord, postmottak/arkiv og publisering/politisk sekretariat. Avdelingen er plassert direkte under rådmannen. I avdelingen jobber 8 personer fordelt på 7,6 årsverk. Avdelingen besitter spisskompetanse på de forskjellige fagområder. Denne kompetansen søkes videreutviklet bl. a. gjennom deltakelse på kurs og møter. Det er nødvendig med stor grad av profesjonalitet på eget fagområde, men dette utelukker ikke at det også jobbes på tvers av egne fagområder. Det er stort arbeidspress i avdelingen og det er en fordel å kjenne noe til hverandres arbeidsfelt for å kunne bidra utover eget område når dette er nødvendig. Det er et mål at avdelingen skal framstå som én enhet. Antall politiske møter og saker Utvalg Møter Møter Møter Saker Saker Saker Kommunestyret Formannskapet Helse og omsorg Forvaltning og teknisk drift Oppvekst og kultur Fondsstyret Kontrollutvalget Klagenemnda Eldrerådet Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne SUM Antall journalposter Antall journalposter er stort. Dette avspeiler kommuneadministrasjonens bevissthet på å dokumentere de avgjørelser som tas for å kunne ivareta rettssikkerheten, parters innsynsrettigheter, ettersporbarhet, likebehandling og forskningsmessige behov i nåtid og framtid. I tillegg til kommunens saksbehandlingssystem, finnes mange fagsystemer hvor viktig dokumentasjon også lagres det være seg innen helse, barnevern, sosialtjenesten, PPT m.fl. Arkivtjenesten betjener også kommunens felles postmottak. Dette gjelder både papirbasert og elektronisk post. Mengden papirpost ser foreløpig ikke ut til å avta, til tross for at mengden elektronisk post har økt betraktelig de siste årene. Portoutgifter: All frankering i Trysil kommune kjøres på frankeringsmaskina på rådhuset. Side

112 Årsmelding 2015 Trysil kommune Målet er å få portoutgiftene ned ved større bruk av digital forsendelse. (e-fakturaer, SvarUt) Antall mottatte telefoner på sentralbordet er i snitt 60 per dag og antall henvendelser i skranken er ca. 20 per dag. Dette er tall som framkommer som et gjennomsnitt etter stikkprøvetelling. Tallene avviker i svært liten grad fra tidligere år. Denne førstelinjetjenesten er svært viktig i omdømmebyggingen. Publikums første møte med Trysil kommune er gjerne per telefon eller direkte i skranken. I tillegg betjenes både politikere og ansatte. Dette gjenspeiles ikke i noen statistikk. Statistikk over bruken av hjemmesidene har manglet i lengre tid. Dette skyldes overgang til ny publiseringsplattform. Vi har imidlertid tall for første kvartal Da hadde besøk. Hvis besøket ligger på samme nivå alle kvartal, tilsier det besøk i året. Hjemmesida oppdateres med flere nyheter daglig, og besøket viser med all tydelighet viktigheten av aktivt å benytte dette mediet til informasjon. Ca. halvparten av de som er inne på våre nettsider, kommer inn via Trysil kommunes facebookside. Den bruker vi primært for å distribuere nyhetene fra hjemmesida vår, og det gjør at vi når enda flere. Hver artikkel vi deler på facebook ses av mellom 500 og avhengig av tema og målgruppe. Ukentlig når vi mellom og med våre innlegg på facebook. Ved nyttår hadde cirka klikket «Liker» på Dette er også omdømmebygging i aller høyeste grad. Avdelingens ansatte har, p.g.a. små budsjettmidler, ikke fått muligheten til vesentlig påfyll av faglig karakter i Det har vært deltakelse på noen nettkurs og videokonferanser i forbindelse med oppgraderingen av saksbehandlingssystemet. I tillegg har avdelingens superbruker deltatt på sak- og portaldagene (Evry-systemleverandør). Kommunens arkivleder representerte Trysil kommune på eiermøte i IKA Opplandene, Lillehammer i mars Informasjonsavdelingen er tungt inne i det som har med valg å gjøre. I forbindelse med avvikling av kommune- og fylkestingsvalget 2015, var det nødvendig med flere kurs og oppdateringer. Informasjonsavdelingen er også inne i alt beredskapsarbeid/øvelser i Trysil kommune. På dette fagområdet er det også avviklet øvelse/kurs/møter. Evaluering av fokusområdene i 2015: Rekruttering av arkivkompetanse: Denne prosessen er ferdig, ny arkivar starter 2. mai Oppgradering til ephorte 5: Ny versjon tatt i bruk i nov Vår superbruker har vært tungt inne i denne prosessen - en prosess med mange problemer underveis. I skrivende stund er det fortsatt flere uløste problemer. Kommunevalg: Hele avdelingen jobbet med forberedelse, gjennomføring og etterarbeid. Et stort og viktig arbeid som startet med samlinger allerede i mars Arkivplanen: Denne er ikke ferdigstilt. Noe informasjon mangler informasjon vi ikke har før ephorte5 fungerer optimalt. Dette er rapportert til Statsarkivet ny frist for ferdigstillelse er utgangen av Fokusområder for 2016: Omdømme. Opplæring av og kompetanseoverføring til ny arkivar. Overgang til digital korrespondanse SvarUt. Uttrekk fra avsluttet ephorte-periode med deponering i digitalt depot. Utvikling av hjemmesidene og bygging av nytt intranett. Arkivplanens rammeverk gjøres ferdig. Side

113 Årsmelding 2015 Trysil kommune SÅTE-IKT Trysil kommune ble vertskommune, etter kommuneloven 28, for IKT-samarbeidet mellom kommunene Stor-Elvdal, Åmot, Trysil og Engerdal har vært et år med fokus på etablere og forberedelser av den nye organisasjonsformen med blant annet: - Overføring av ansettelsesforhold fra alle IKT-ansatte i SÅTE til Trysil (9,6 årsverk) - Oppbemanning av systemansvar som nå blir underlagt SÅTE-IKT (5,4 årsverk) - Utarbeiding av samarbeidsavtalen og tjenestenivåavtalen som regulerer rammene for leveranser til samarbeidskommunene. - Utbedring av den tekniske plattformen/driftssentralen(bredbånd, backup, sikkerhet, lisensiering) Målet er at SÅTE IKT innen tre år skal levere tjenester basert på internasjonale standarder og prosjekter basert på beste praksis for kommunal virksomhet og i henhold til tjenestenivåavtalen. I tillegg er målet at det skal brukes identisk programvare for samme fagområde i størst mulig grad i alle kommuner. For å oppnå disse målene ble det satt av ekstra prosjektmidler i denne treårsperioden. Næringsavdelingen Trysil kommunes næringsplan har en ambisiøs målsetting; Innen 2020 skal det være en netto vekst i antall arbeidsplasser på 180, dvs minimum 30 arbeidsplasser pr år. Dette skal skje ved å sikre og videreutvikle eksisterende næringsliv og etablering av ny virksomheter. Innsatsområdene vil være: 1. Tilrettelegging for vekst i eksisterende næringsliv a. Reiseliv b. Jord- og skogbruk c. Industri, bygg og anlegg d. Handel og service 2. Tilrettelegge for gode arenaer for nyskaping og etableringer 3. Utvikle en samspillkultur Næringsavdelingen har bestått av næringssjef og næringskonsulent, begge i 100 % stilling. 50 % av stillingen til næringskonsulenten brukes på saker knyttet til alkohol- og serveringsloven. Prosjektet Scandinavian Mountains - Destinasjonsutvikling i Sälen, Idre, Trysil og Engerdal ( SITE 2) er plassert i næringsavdelingen. Prosjektledelse kjøpes fra Occasio Consulting AS og Runa Eggen. Næringsavdelingen har disse hovedoppgavene: Veiledning og rådgivning til nyetablerere og næringsdrivende Saksbehandling av søknader til nærings- og kraftfondet Prosjektinitiering, -deltakelser og oppfølging Planarbeid Saksbehandleransvar for serveringsloven og alkoholloven Miljøfyrtårnsertifisering Kraftfondet Kraftfondet er belastet med kr drift av næringsavdelingen, jfr vedtak i kommunestyret i forbindelse ps-sak 14/64. I 2015 ble det behandlet 15 saker. Til sammen ble det innvilget kr Kjøp av mjølkekvoter. Ordningen med tilskudd til kjøp av mjølkekvoter er videreført på samme nivå som tidligere, dvs kr 0.80 pr kjøpt liter. Tre brukere kjøpte til sammen l. Kun en bruker har dokumentert kjøp. Det er utbetalt kr 671 i tilskudd. Side

114 Årsmelding 2015 Trysil kommune Kommunalt næringsfond Trysil kommune fikk tildelt kr fra Hedmark fylkeskommune som påfyll til lokalt næringsfond. I løpet av året er det behandlet 4 søknader. Til sammen ble det innvilget kr Etablererveiledning og oppfølging Næringsavdelingen har gjennomført ca 65 etablerer- og bedriftsveiledninger, og har i den forbindelse nært samarbeid med landbruksavdelingen, BOR-avdelingen, lokale banker, Innovasjon Norge, Hedmark fylkeskommune og andre. Det ble gjennomført ett gründerarrangement i samarbeid med Engerdal kommune, etablererskolen ble gjennomført i november og desember med 8 deltakere, og det er gjennomført et kurs i engelsk for sjåfører. Prosjektinitiering, -deltakelse og oppfølging Campus Trysil. Campus Trysil ble i 2013 etablert i samarbeid med Skistar Norge avd Trysil. De første 12 studentene avla eksamen våren studenter startet studier høsten 2015 innenfor fagene: økonomi og ledelse, prosjektledelse, bedriftsøkonomi, pedagogikk, rådgivning og flerkulturell forståelse. I tillegg til høgskolestudier tilbys også ulike typer kurs i tråd med lokale behov. Næringsavdelingen har den daglige oppfølgingen. I dette ligger stedsansvar, ansvar for avvikling av eksamener og markedsføring av og videreutvikling av tilbudet. Scandinavian Mountains - Destinasjonsutvikling Sälen, Idre, Trysil og Engerdal SITE 2. Prosjektet er en oppfølging av SITE 1 Destinasjonsutvikling i Sälen, Idre, Trysil og Engerdal. Trysil kommune er prosjekteier på norsk side, mens Malung-Sälen kommun er på svensk side. Prosjektet har som mål å utvikle regionen til en internasjonal og bærekraftig destinasjon med en attraktiv besøksnæring. Prosjektet er treårig, og avsluttes , og består av følgende arbeidspakker: Internasjonalisering, eksportmodne bedrifter og destinasjoner, bærekraftig utvikling og sertifisering, entreprenørskap og offentlig samarbeid. Prosjektledelese kjøpes fra fra Occasio Consulting AS og Runa Eggen. Prosjektet finansieres med midler fra Intereg, Hedmark fylkeskommune, Destinasjon Femund og Engerdal, Destinasjon Trysil, Engerdal kommune og Trysil kommune. Næringssjefen er prosjektansvarlig og Trysil kommune er ansvarlig for å kjøre regnskapet. Miljøfyrtårnsertifisering. Næringsavdelingen har i samarbeid med miljøvernsjefen ansvaret for å foreta miljøfyrtårnsertifisering i Trysil. I 2015 ble fem bedrifter resertifisert. Til sammen er nå 17 bedrifter miljøfyrtårnsertifisert i Trysil. Planarbeid. Næringsplan Arbeidet med næringsplanen ble sluttført og planen ble vedtatt av kommunestyret 29. april I tråd med planen er det utarbeidet retningslinjer for hvordan Trysil kommune skal møte bedrifter, gründere og personer med utviklingsideer. Videre er det etablert et næringsforum internt i organisasjonen. Det er gjennomført et forprosjekt for å avklare mulighetene for etablering av en arena for gründere, innovasjon og utvikling. Senere årsrapporter vil bli strukturert i henhold til denne planen. Rusmiddelpolitisk handlingsplan Arbeidet med revisjon av rusmiddelpolitisk handlingsplan startet opp i november og ferdigstilles i april Næringsavdelingen har vært sekretariat og arbeidet har vært ledet av Bjarte Wigdel (Trysil Restaurantforening). Salgs- og skjenkebevillinger Side

115 Årsmelding 2015 Trysil kommune Næringsavdelingen har ansvar for salgs-, skjenke- og serveringsbevillinger. Pr hadde Trysil kommune 13 salgsbevillinger og 32 skjenkebevillinger. I 2015 ble det behandlet 43 søknader om leilighetsvis skjenkebevilling, 1 søknad om ambulerende skjenkebevillinger, 1 ny bevilling, 2 søknader om skifte av styrer, 3 søknader om skifte av stedfortreder, 4 søknader om nye bevillingshavere, 1 søknad om endring av konsept og 3 søknader om utvidelse av skjenkeareal. Videre ble det behandlet 5 søknader om serveringsbevilling. Det ble avlagt 5 kunnskapsprøver og 5 etablererprøver. Videre ble det gjennomført 95 skjenkekontroller, 46 kontroller av salgsbevillinger og 6 kontroller i forhold til røykeloven. Kontrollene resulterte i at ett skjenkested ble ilagt 5 prikker for ikke å ha utvist en person som var åpenbart påvirket, fra skjenkelokalet. Inntektene fra bevillingsgebyret var kr , mens utgiftene til skjenkekontrollen var kr Ansvarlig alkoholhåndtering. I samarbeid med Restaurantforeningen i Trysil, politiet i Trysil, KORUS-Øst, og Trysil kommune ble kurset Ansvarlig Alkoholhåndtering arrangert. KORUS Øst har på oppdrag fra Helsedirektoratet utarbeidet et e-læringskurs i alkoholloven. Som oppfølging av dette og i tråd med opplegget for Ansvarlig alkoholhåndtering ble det arrangert et dagskurs med følgende temaer: Alkoholens medisinske effekter, alkoholloven, konflikthåndtering og narkotikamisbruk på utesteder. Det ble arrangert to dagskurs ved oppstart av vintersesongen, og 97 personer deltok på kurset. Rådmannens stab Kristian Trengereid sluttet som rådmann i Trysil kommune 30. september. Bjørn Myhre ble konstituert som rådmann frem til Jan Sævig tiltrådde stillingen som rådmann 1. januar Stillingen som flyktningkonsulent ble flyttet fra rådmann stab til sosialtjenesten våren Avdelingen består av rådmann og saksbehandler for salg og skjenkebevilgninger. Rådmann er ansvarlig for at saker blir faglig forsvarlig utredet og lagt frem som saker i kommunens politiske råd og utvalg. Tabellen under viser antall protokollerte saker fordelt på utvalg: Utvalg Møter 2012 Møter 2013 Møter 2014 Saker 2012 Saker 2013 Saker 2014 Kommunestyret Formannskapet Helse og omsorg Forvaltning og teknisk drift Fondsstyret Oppvekst og kultur Kontrollutvalget Klagenemnda Eldrerådet Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne SUM Rådmann har vært med formannskapet og kommunestyret. Kommunalsjefer har vært med sine respektive utvalg. Rådmann har vært den øverste leder for den samlede kommunale administrasjonen. Politisk sekretariat har arbeidet med å klargjøre møteinnkallinger, protokoller og logistikk i forbindelse med politisk utvalgsarbeid. Politisk sekretariat har laget saksframstillinger. Side

116 Årsmelding 2015 Trysil kommune 1006 Økonomiavdelingen Regnskapskontoret (4,6 årsverk) har gode rutiner på plass. Kontorets målsetting er å utføre arbeidet så rasjonelt og effektivt som mulig, holde svar- og rapporteringsfrister, samt opprettholde et så høy kvalitet som mulig. Regnskap ble levert innen fristen 15. februar, gode rutiner og stabil bemanningssituasjon har bidratt til å holde oss à jour. Revisjonsberetningen er uten presiseringer, noe som viser kvalitet i arbeidet med regnskapet. I 2015 mottok kommunen (11 502) leverandørfakturaer og sendte ut (31 801) fakturaer til kunder. I løpet av 2015 ble det etablert tre forskjellige vertskommunesamarbeid, SÅTE-IKT, Barnevern og Pedagogisk-psykologisk tjeneste hvor Trysil kommune er vertskommune. Regnskap for disse områdene er innarbeidet i kommunens regnskap. Nye rutiner og oppgaver for regnskapsføring og rapportering innebærer merarbeid er årsaken til en liten bemanningsøkning på 0,2 årsverk, som delfinansiere av samarbeidskommunene. I tillegg til kommunens regnskap er kontoret også ansvarlig for føring av regnskapet til Trysil kirkelige fellesråd, Trysil kommune Holding AS og to legater. Ved Skattekontoret (2,2 årsverk) er restanseutviklingen under god kontroll, til tross for at bemanningssituasjonen ikke har vært stabil gjennom året. Nedenfor er en oversikt som viser restansene pr i perioden fordelt på de forskjellige kravtypene: Kravtype Arbeidsgiveravgift Forsinkelsesrente Forskuddstrekk Restskatt, foretak Restskatt, person * Utskrevet forskuddsskatt Utskrevet forskuddskatt, person Annet (øvrige summert fra Restanseliste) Sum * Det er innbetalt kr fra en skatteyter 3. januar Innfordring (0,5 årsverk). Fakturering og registrering av innbetaling gjøres regnskapskontoret og innfordringsarbeidet skjer i samarbeid med skattekontoret. Bemanningssituasjon og gode rutiner er helt avgjørende for innfordringsarbeidet. Rutiner har blitt forbedret og bemanningssituasjonen har vært stabil i den siste perioden. Nedenfor er en oversikt over kundefordringer pr. 31.desember I kundefordringene over ligger refusjonskrav på 6,5 MNOK til samarbeidskommuner hvor vi har vertskommuneansvar og andre krav som ikke er forfalt til betaling. Side

117 Årsmelding 2015 Trysil kommune Trysil kommune innfordrer sine krav selv noe vi mener er en fordel for både kunder og kommunen. Selv om kontoret har tatt i bruk mer tvangsinnfordringstiltak gjennomfører kommunen sin innfordring på en mer smidig måte enn om kommunen hadde satt bort innfordringen til private aktører. Innkjøp offentlige anskaffelser. Trysil kommune har samarbeidsavtale med Åmot, Stor-Elvdal og Engerdal kommuner når det gjelder offentlige anskaffelser. For å bistå kommunene i prosesser med rammeavtaler er det inngått avtale med Abakus AS. Abakus AS ivaretar alle forhold omkring offentlige anskaffelser slik at kravene som ligger i lov om anskaffelser med tilhørende forskrift blir fulgt. Abakus AS har pr. d.d. avtale med 16 kommuner. Det tilstrebes å kjøre mest mulig felles anbudsrunder slik at volumet blir størst mulig og lavest mulig priser. I 2105 kjøpet 11 kommuner aksjene i Abakus AS. Selskapet er nå 100 % kommunalt eid. Det at kommunene eier 100 % av selskapet gjør at de kan levere tjenester til kommunen uten forutgående anbudsrunde. Selskapet levere i dag tjenester innenfor innkjøp, men kan videreutvikles til å levere flere tjenester dersom kommunene ønsker dette. Støttefunksjon/tjenester overfor virksomhetsledere er under stadig utvikling. Vi ser helt klare sammenhenger mellom den jobben som gjøres ute på virksomhetene og den jobben som må gjøres inne på økonomikontoret. Jo bedre jobb som gjøres overfor virksomhetslederne, jo enklere blir arbeidet for alle involverte. Månedsrapporteringer etc. er et viktig redskap for at feil avdekkes, og fremtidige feil unngås samt for å ha en god økonomistyring gjennom året. Det området vi ser størst utfordringer på er oppfølging av alle investeringsprosjekter og andre prosjekter Lønn og Personalavdelingen Hovedmål Lønn- og personalavdelingen skal være en stab - og støttefunksjon innenfor fagområdet lønn og personal. Avdelingen skal være et service- og kompetansekontor for ansatte og ledere i Trysil kommune og skal yte rådgivning og hjelp i spørsmål om personalarbeid og lønn. Delmål Kjennetegn Indikator/metode Resultat LØP-avdelingen skal bruke, vedlikeholde og videreutvikle interne styringsdokumenter, lønn- og personalsystemet og KF kvalitet som effektive verktøy for lønns- og personalavdelingen, ledere og ansatte i Trysil kommune. God opplæring og oppfølging internt i avdelingen og for virksomhetene.. Det skal utviklers og evalueres styringsdokumenter for Lønn- og personalområdet og ta i bruk nye moduler for Visma. Systemet skal brukes på alle nivåer for henting av opplysninger og kjøring av rapporter Lite feilmeldinger. KF kvalitet skal også utvikles for bruk i hele organisasjonen spesielt innenfor området Helse, miljø og sikkerhet.. LØP-avdelingen har arbeidet kontinuerlig med å utvikle verktøyene til bruk i hele organisasjonen. Avdelingen ser en økende grad av nytte i bruk av verktøyene i organisasjonen. Dette er et arbeid som må fortsette i hele 2016 og videre være en kontinuerlig prosess for å sikre effektive og nyttige verktøy. Side

118 Årsmelding 2015 Trysil kommune Delmål Kjennetegn Indikator/metode Resultat LØP-avdelingen skal prioritere opplæring og oppfølging av saker knyttet til fagområdet lønn og personal overfor virksomhetene i Trysil kommune. LØP-avdelingen skal bidra til at ressursstyringssystemet brukes effektivt og med lite feil ved utbetaling av lønn. i samarbeid med Helse og Omsorg. LØP-avdelingen skal vedlikeholde bemanningsplaner og stillingsbeskrivelser basert på kartlegging av behov internt i organisasjonen LØP-avdelingen skal vektlegge å ivareta HMSinternkontroll i egen avdelingen LØP-avdelingen skal drive rasjonelt for å sikre best mulig økonomisk resultat. Årshjulet skal vise oppgaver knyttet til avdelingen. Opplæringsplanen skal vises områdene det skal gis opplæring innenfor. Kvalitetssikre prosessene fra innlegging av ressurser til overføring til lønn Det skal finnes en oversikt som viser ansvar og oppgavefordeling i avdelingen. Handlingsplan utarbeides. Følge opp månedsrapporter og kvartalsrapporter. Oppgavene ved avdelingen skal beskrives i en et årshjul. Det skal utarbeides en opplæring - og gjennomføringsplan Tilstrekkelig opplæring. Kontrollsjekke overførte opplysninger. Bruke standardsystem for gjennomføringen Bruke HMSinternkontrollhåndboka. Bruke og videreutvikle elektroniske Visma HR, Visma ressursstyring og KF kvalitet aktivt. Det er gjennomført opplæring i hele organisasjonen med bruk av Visma Web. Dette forenkler saksgangen og sikrer likebehandling. Det er ikke utarbeidet en eget årshjul for opplæring Det er ansatt systemansvarlig for Vimsa ressursstyringsprogram. Dette ivaretar en helhetlig praksis og videreutvikling av verktøyet. Systemansvarlig har også samme funksjon for Visma HRM som sikrer en god integrering mellom verktøyene. Avdelingen har utarbeidet stillingsbeskrivelser. Det er foretatt vernerunder, medarbeidersamtaler og utarbeidet handlingsplan for HMS. Økonomi er fulgt opp og regnskapet viser at budsjett og regnskap er samsvarende. Personell: Avdelingen har i ,9 årsverk (1,0 personalsjef, 1,5 personalkonsulent, 0,5 HMS-konsulent, 2,0 konsulent lønn (hvorav 1,0 er fagansvarlig) samt 0,9 førstesekretær lønn- og personal)). Fagansvarlig lønn har vært systemansvarlig for Visma Enterprise HMR inntil dette ble ansatt egen systemansvarlig i SÅTE. Frikjøp av hovedtillitsvalgte lønnes fra avdelingen og er tilsammen 1,84 årsverk. (Fagforbundet 1,0, Delta 0,2, Norsk sykepleierforbund 0,14 og Utdanningsforbundet 0,30, samt Hovedverneombud 0,4 årsverk). Lønn- og personalkontoret samordner lønn og personalpolitikken i Trysil kommune. Avdelingen er en støttefunksjon for alle ledd i organisasjonen i nært samarbeid med ledere og tillitsvalgte på områdene personalbehandling, lønn og pensjoner. Avdelingen har som mål å være effektiv og faglig sterk innen fagområdet. Aktivitet Side

119 Årsmelding 2015 Trysil kommune Lønns- og personalarbeid omfatter alle forhold som berører de ansattes ansettelses- og arbeidsforhold samt rettigheter og plikter knyttet til dette. Både lønn- og personalarbeidet styres av lover og avtaler. Sentralt her er Arbeidsmiljøloven, Hovedavtalen og Hovedtariffavtalen. I tillegg gjelder mange særlover og avtaler til anvendelse i arbeidet med lønn og personal. Lønn- og personalavdelingen er stabsfunksjon for rådmann og en støttefunksjon for rådmann, kommunalsjefene, virksomhetsledere, avdelingsledere og ansatte i Trysil kommune. Lønn- og personalavdelingen legger vekt på kunnskap og prosedyrer for oppfølging av sektorene og den enkelte ansatte innen fagområdet. Avdelingen er i gang med rutinebeskrivelser for oppgavene som tilligger avdelingen. Personal hovedarbeidsoppgaver: Ansettelsessaker; herunder utlysning, saksbehandling, intervjuer, arbeidsavtaler m.v. Personalkontoret saksbehandler og er rådgiver i ansettelsessaker innen samtlige virksomheter unntatt innen helse og omsorg. Der er LØP rådgivende og/eller deltar ved ansettelser. Antall ansettelsessaker: I ansettelsessakene vil det i noen av sakene være flere stillinger som lyses ledig samtidig. Oppfølging av ansattes rettigheter til utvidet stilling i h.h.t. lov og avtaleverk. Personalsjefen er rådmannens representant ved ivaretakelse av ansattes rettigheter til fast stilling eller utvidet fast stilling. 28 ansatte har gjennom forhandlinger fått fast ansettelse/utvidet stilling. I tillegg kommer ivaretakelse av denne retten i forbindelse med ansettelsessaker. Lokale lønnsforhandlinger/lønnsregulering for ansatte innen Hovedtariffavtalens kapittel 3 (rådmann og rådmannens ledergruppe samt virksomhetslederne og kapittel 5 (akademikerne m. fl.). I tariffoppgjøret 2015 ble det ikke avtalt lokale forhandlinger i kap 4. Kapittel 4 får sin lønnsregulering både sentralt og gjennom lokale forhandlinger. Kapittel 3 og kapittel 5 får sin hele sin lønnsregulering fastsatt lokalt. Det sentrale tariffoppgjøret for 2015 hadde en total ramme på 3,2 % beregnet årslønnsvekst fra 2014 til Tall som viser lønnsutvikling totalt for kapitlene 3 og 5: Kapittel 3 og 5: HTA kapittel 3 HTA kapitel Årsvirkning 2011 Årsvirkning 2012 Årsvirkning 2013 Årsvirkning 2014 Årsvirkning 2015 Årsvirkning kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr Side

120 Årsmelding 2015 Trysil kommune Oppfølging av prosesser for omstilling og nedbemanning. Avdelingen utarbeider kriterier og gjennomføringsplan og koordinerer prosessene i forbindelse med omstilling og nedbemanning. Personalsjefen er rådmannens representant i dette arbeidet. Behandling av personalsaker på et overordnet nivå for samtlige virksomheter f. eks. oppfølging av arbeidsforhold, oppsigelser, opphør av stilling som følge av langvarig sykefravær utover 2 år og brudd på reglement. Drøftinger og forhandlinger med fagorganisasjonene: 73 møter (39 møter i 2014, 44 i 2013, 34 i 2012, 21 i 2011,19 i 2010,). Saker som har vært behandlet er organisasjonsendringer, omstilling og nedbemanning, ledige stillinger; ansettelser, lønnsforhandlinger og forhandlinger knyttet til ansettelsesforhold. Oppfølging/ sekretariat knyttet til personalbehandling. Innen grunnskole og barnehage er dette en del av organisasjonsendringen som ble gjort i Søknad om uføretrygd eller AFP Saksutredning og oppfølging til AMU og partssammensatt utvalg samt sentralt samarbeidsforum. Rådgivning til ledere og ansatte i personalspørsmål Rapportering bl. A. sykefravær og likestilling Økonomiplan og budsjett Lønn- og personalsystem. Implementering og videreutvikling av lønn- og personalsystemet Visma Enterprise HMR. Lønn - hovedoppgaver Lønningskontoret har ansvar for å utbetale fast og variabel lønn, følge opp avsetning til pensjoner, arbeidsgiveravgift og skatt. De følger også opp enkeltpersoner i forhold til pensjon, AFP, uføre- el. alderspensjon Antall lønn- og trekkoppgaver Oppgavepliktige ytelser kr. 272 mill. 275 mill. 279 mill. 288 mill. 299 mill. 318.mill Lønn til antall personer pr mnd. Antall lønnsbilag (timelister * 200* og lønnmeldinger) pr. mnd. Refusjon 14,5 mill. 16,9 mill. 20,2 mill. 14,6 mill. 14,5 mill. 20,4 mill. sykelønn/fødselspenger pr. år kr. Overføring av lønn fra Visma ressursstyringsprogram Reduksjonen i antall lønnsbilag fra 2013 til 2015 skyldes Visma ressursstyringsprogram innen Helse og Omsorg med overføring av timelister elektronisk. Arbeidsoppgavene på lønningskontoret har dreid over fra innlegging av data fra timelister til oppbygging av ressurssystemet, rådgiving og kontroll. Kontroll av opplysninger er en omfattende oppgave for å sikre den enkelte ansatt riktig lønn. Kontroll har i stor grad erstattet arbeidstiden med innlegging av data. Lønningskontoret følger opp enkeltpersoner i spørsmål innen lønn- og personalarbeidet. Arbeidet som Lønns- og personalavdelingen gjør, danner grunnlaget for regnskapstallene for lønnsutgiftene i regnskapet. Registering av sykemeldinger i Trysil kommune samt innkreving av sykelønnsrefusjoner utover arbeidsgiverperioden utføres av lønningskontoret. Av andre saker det er jobbet med i 2015 kan nevnes: Helse, miljø og sikkerhet Side

121 Årsmelding 2015 Trysil kommune Lønn- og personal er tillagt oppfølging av Internkontroll Helse, miljø og sikkerhet sykefraværsoppfølging, rapportering og oppfølging av rutiner i Internkontrollhåndboka. Personalkonsulenten koordinerer dette arbeidet på vegne av rådmann. Det er innkjøpt elektronisk KF kvalitetssystem med modul for Internkontroll HMS. Attføring og sykefravær HMS - konsulenten har sitt arbeid knyttet til reglement for oppfølging av sykefravær og HMS Internkontroll. Det er en støttefunksjon til ledere og arbeidstakere, og er en viktig del av IA- arbeidet (Inkluderende Arbeidsliv). Det er gjennomført 142 (må kvalitetssikre dette) sykefraværssamtaler etter retningslinjene gitt av NAV. Dette er sykefraværssamtaler inkl. dialog 1 og 3- samtaler i regi av arbeidsgiver og samtaler er dialogsamtaler 2 og 3 -samtaler i regi av NAV. I tillegg til disse samtalene, kommer andre samtaler med HMS- konsulenten etter ønske fra ledere og/eller arbeidstakere Konsulentarbeidet har vært viktig med hensyn til primært å få arbeidstakerne helt eller delvis tilbake til arbeid, men også for å få en avklaring om trygd. Dette arbeidet gir organisasjonen avklaringer i forhold til ansettelsesforholdet i stillinger. Lønn og personalkontoret vært inne i prosjekter knyttet til sykefravær og arbeidsmiljø på enkelte avdelinger. Interne reglement og retningslinjer Det er startet et arbeid med ny/revidert arbeidsgiverpolitikk med plan om gjennomføring innen utgangen av Trysil kommune deltar i et KS-nettverk om emnet. Prosjekt Vimsa Ressursstyring: Personalsjefen har vært styringsgruppeleder for prosjektet med innføring av turnusprogram med overføring til lønn. Dette har redusert antall bilag, men har ført til ny oppgaver med kontroll av lønn og rådgiving. Det er ansatt en systemansvarlig for ressursstyringsprogrammet for å sikre opplæring, videlikehold og utvikling Kompetanseutvikling: Det er startet et arbeid med oppdatering av kompetansebeholdningen i Trysil kommune gjennom Vimsa HRM. De enkelte ansatte skal registrere sin kompetanse. Ut fra registeringen kan det kjøres rapporter som kan gi en god oversikt ved utarbeidelse av kompetanseplaner og rekruttering. Utarbeidelse av overordnet komtanseplan er prioritert i Samarbeid lønn- og personal innen ASP Det har vært avholdt fagmøter med lønns- og personalarbeiderne i de fire SÅTE kommunene. SÅE har gått til innkjøp av Visma HRM (lønn- og personalsystem) og Trysil kommune er innfaset i samarabidet med de øvrige SÅE kommunene. Det er innført nye moduler for elektronisk selvbetjening innen lønn- og personal i Arbeidet videreføres i HMS/Sykefravær Det er gjennomført medarbeidersamtaler for ansatte i Lønn- og personalavdelingen. Sykefraværet er lavt. Veien videre Lønn- og personalkontorets mål er å videreutvikle gode rutiner og prosedyrer for lønn- og personalarbeidet i Trysil kommune. Hensikten er å få til likebehandling i hele organisasjonen og for å gjøre arbeidet mer rasjonelt og mer forutsigbart for alle. Dette er en del av det videre arbeidet med overordnede retningslinjer som ble utarbeidet og vedtatt i Det er startet et arbeid med ny/revidert Arbeidsgiverpolitikk der trepartsutvalget, ledere og tillitsvalgte er delaktige. Det har som mål å sluttføres i 2016 evt. første tertial Side

122 Årsmelding 2015 Trysil kommune Elektroniske selvbetjeningsmoduler (Web-løsning) for ansatte i Vimsa HRM (lønn- og personalsystem) er tatt i bruk; Ferie og fravær, reiseregninger, personalskjema og sykefraværsoppfølging. Arbeidet fortsettes i Avdelingens viktigste oppgave er fortsatt knyttet til stab - og støttefunksjoner for ledere og arbeidstakerne i Trysil kommune; å være en fagavdeling som yter service internt i Trysil kommune. Arbeidet med integrering av lønn- og personalsystem og ressursstyringssystemene vil være viktige arbeidsoppgaver i 2016 og videre framover. Dette inkluderer opplæring internt og i sektorene i Trysil kommune. Side

123 Årsmelding 2015 Trysil kommune 4.2 Oppvekst og kultur Årsmeldingen for sektoren har tradisjonelt blitt presentert i noe forskjellig form og mal for de forskjellige områdene. Dette gjøres også for Virksomhetene er forskjellige, likeså planer og målsettinger. Mens grunnskolen er i avslutningsfasen av prosjektet «Læringslyst i Sør- Østerdal» så er barnehagene midt inne i et utviklingsprosjekt «Lek gir læring». For kultur ble det i 2014 vedtatt en kulturplan , som er styrende for aktiviteten innenfor virksomhetsområdet, og som det rapporteres i forhold til. PPT- Trysil Engerdal fikk fra 1. januar 2015 endret organisering ved at Trysil kommune er vertskommune, og staben innlemmet i sektoren. Årsmeldingen fra Fagrådet legges ved denne årsmeldingen Grunnskolene i Trysil Læringslystprosjektet ble igangsatt i Den gangen var man opptatt av å tallfeste målsettingene, både regionalt og kommunevis. Det er en erkjennelse både i regionen og kommunene at dette ble vanskelig å følge opp, både fordi det opereres med relativt små elevkull og at det er naturlige variasjoner i elevresultater fra år til år. Likevel er det grunnlag for å hevde at prosjektet har hatt en virkning på skoleresultatene, først og fremst gjennom at skolene i Trysil og regionen har rettet et større fokus på dem. Ytterligere gevinster er at Læringslyst har gitt er at skolene har fått skriftliggjort sine rutiner i større grad, og fått tilgang til flere verktøy for å bedre undervisningen. Ved inngangen til 2016 er det lagt fram en strategisk plan for grunnskolen til politisk behandling. Den enkelte skole vil analysere sitt ståsted innenfor en del utvalgte områder. Målsettingen med planen er en positiv utvikling i perioden. Målsettinger gitt av Læringslyst med resultatoppnåelse på skolen: Regionalt mål 2016: Skolen 2015/2016 Skolen 2014/2015 Skolen 2013/2014 Antall elever som får spesialundervisning skal ikke 8 % 8,1 % 7,7 % 6 % være mer enn: Andelen elever på nivå 1 engelsk nasjonale prøver 5 20 % 32 % 32 % 36 % trinn på skal ikke overstige 20 %. Andelen elever på nivå 3 engelsk nasjonale prøver 5 28 % 15 % 19 % 20 % trinn økes fra 24 % til 28 % Andelen elever på regning nasjonale prøver 5 trinn 20 % 43 % 27 % 33 % på nivå 1 skal ikke overstige 20 %. Andelen elever på nivå 3 regning nasjonale prøver 5 26 % 14 % 15 % 25 % trinn økes fra 20 % til 26 % Andelen elever på lesning nasjonale prøver 5 trinn 20 % 36 % 21 % 36 % på nivå 1 skal ikke overstige 20 %. Andelen elever på nivå 3 lesning nasjonale prøver 5 27 % 16 % 26 % 16 % trinn økes fra 20 % til 27 % Andelen elever på nivå 1 og 2 engelsk nasjonale 20 % 40 % 37 % 41 % prøver 8.trinn skal ikke overstige 20 %. Andelen elever på nivå 4 og 5 i engelsk nasjonale 35 % 21 % 27 % 17 % prøver 8.trinn økes til 35 % Andelen elever på nivå 1 og 2 lesning nasjonale 20 % 40 % 33 % 31 % prøver 8.trinn skal ikke overstige 20 %. Andelen elever på nivå 1 og 2 lesning nasjonale % 20 % prøver 9.trinn Andelen elever på nivå 4 og 5 lesning nasjonale 40 % 13 % 39 % 38 % Side

124 Årsmelding 2015 Trysil kommune prøver 8.trinn økes til 40 % Andelen elever på nivå 4 og 5 lesning nasjonale prøver 9.trinn Andelen elever på nivå 1 og 2 regning nasjonale prøver 8.trinn skal ikke overstige 20 %. Regionalt mål 2016: Skolen 2015/2016 Skolen 2014/2015 Skolen 2013/ % 41 % 20 % 39 % 33 % 31 % Andelen elever på nivå 1 og 2 regning nasjonale - 14 % 28 % 31 % prøver 9.trinn Andelen elever på nivå 4 og 5 regning nasjonale 35 % 25 % 39 % 37 % prøver 8.trinn økes til 35 % Andelen elever på nivå 4 og 5 regning nasjonale - 58 % 48 % 37 % prøver 9.trinn Gjennomsnittlig grunnskolepoeng økes til 40,5. 40,5-39,1 41,7 På elevundersøkelsens spørsmål angående støtte fra lærerne, er målet > 3,6 3,6 4,4/3,8 4,2/4,2 4,3/4,0 Ressurser Antall elever ved inngangen til skoleåret 2015/2016: 630 Antall ansatte ved «skolekontoret»: 2 Trysil (eierform: offentlig) Hedmark Nasjonalt Oslo Elever pr årsverk 11,5 10,5 9,4 11,6 12,3 13,9 Assistent- pr 100 lærerårsverk 11,1 16,1 15,4 14,8 14,6 14,5 Lærertetthet ,5 11,9 11,1 12,5 13,4 15,8 Lærertetthet ,1 11,5 9,6 13,9 14,2 15,7 Lærertetthet i ordinær undervisning 16,3 14,6 13,8 15,6 16,9 20,5 % årstimer personale med godkjent utdanning 99,7 97,8 96,5 97,7 96,4 95,5 Skoleår. Eks 2012 = skoleår 2011/2012 Trysil Hedmark Nasjonalt Oslo Netto driftsutgifter x 1000 forgrunnskolesektor per innbygger Driftsutgifter x 1000 for skoleskyss per innbygger ,6 7,2 2,1 3,7 3,1 % Andel elever som får spesialundervisning 7,7 8,1 7,9 7,2 8,2 % lønn grunnskoleopplæring av tot lønnsutgifter 17,4 18,3 25,9 22,6 24,8 Kalenderår Side

125 Årsmelding 2015 Trysil kommune De enkelte skolers kommentarer: Innbygda skole 5. trinn Trysil Hedmark Nasjonalt Oslo Nivå ,0 30,6 23,3 25,3 16,8 Engelsk 2 47,7 55,6 53,1 50,6 47,1 3 27,3 13,9 23,5 24,1 36,1 Lesing 5. trinn Trysil Hedmark Nasjonalt Oslo Nivå ,7 41,0 24,5 24,2 16,3 2 57,1 43,6 49,7 49,3 45,0 3 26,2 15,4 25,9 26,5 38,7 Regning 5. trinn Trysil Hedmark Nasjonalt Oslo Nivå ,2 42,1 21,8 23,4 16,5 2 56,4 44,7 50,8 51,1 47,2 3 15,4 13,2 27,4 25,5 36,3 Analyse: Totalt sett er det dårligere resultat enn forventet i alle 3 fagene. NB i faget matematikk var det 2 elever som gjorde feil og trykket seg ferdig uten å ha gjort besvarelsen. Derfor er resultatet så pass mye dårligere enn tidligere. Når vi har sett på type oppgaver så ser skolen at det er mye tekstoppgaver som elevene bommer på i matematikk. Vi må jobbe mer med leseforståelse. Tiltak: Skolen setter inn mer ressurser i leseopplæringen fra tidlig av og følger opp dette videre. (Tidlig innsats.) Ut i fra de resultat vi har på kartleggingsprøver på de lavere trinnene ser det ut å gi bedre resultater. I tillegg har vi satt i gang et utviklingsarbeid med basis i tre avgjørende strukturer for å heve kvaliteten på vårt arbeid. Vi evaluerer og reviderer lokale læreplaner, vi ser det i sammenheng med vår vurderingspraksis og undervisningspraksis. (Vurdering for læring og Cooperative learning). Sammen skal disse tiltakene gi elevene bedre læring. Læringslyst: Å jobbe systematisk med læringsmål, underveisvurdering, ulike undervisningsmetoder for å få en målrettet men samtidig variert undervisning. Jordet skole Høsten 2015 var det 5,7 % av elevene som har spesialundervisning. Etter nye henvisninger og sakkyndige vurderinger er det nå ila. våren økt til 8,4 %. Resultater på nasjonale prøver er ikke offentlige grunnet for lavt elevtall, men ut fra talla kan vi si at skolen holder mål i forhold til Læringslyst. Resultatene på NP stemmer relativt godt med andre kartlegginger skolen gjør, f.eks. Kartleggeren. Ut fra tendensene i resultatene NP tidligere år, kan vi si at vi som skole holder oss på samme nivå. Side

126 Årsmelding 2015 Trysil kommune For kommunens del er det noe bekymringsfullt at andelen elever på nivå 1 på alle NP-kartleggingene på barneskolen fortsatt er såpass høyt. Elevundersøkelsen - spørsmål angående støtte fra lærerne: Jordet skole scorer 4,7 og ligger over målsettingen i Læringslyst. Vi har hatt en stigende tendens de tre siste årene på dette spørsmålet. Dette er skolen veldig fornøyd med! Tiltak: Skolen vil fortsatt jobbe bevisst og forebyggende når det gjelder læringsmiljøet. Den faglige fanen og satsing på basisfag / faglige ferdigheter vil skolen fortsatt holde høyt. Tidlig innsats i forhold til leseferdigheter prioriteres, men regning og engelsk er også viktig! Vestre Trysil skole Elev- og foreldreundersøkelsen viser at skolen har en vei å gå i fht. å få opp svarprosenten på foreldresiden (53,2 %) og elevsiden (84 %). Vi har en dialog med FAU angående dette, og målet er å få svarprosenten opp til henholdsvis 80 % for foresatte og 100 % for elevene. Elevundersøkelsen: Vi har elever som trives og fortsatt har god støtte fra lærerne (svarene ligger mellom 4 og 5) Vi har hatt som mål å bedre læringskulturen og mestringsfølelsen på elevundersøkelsen til over landssnittet og dette skal vi arbeide videre med. Vi scorer det samme som i fjor. Foreldreundersøkelsen som skolen kan tolke enda mer forsiktig i fht. svarprosenten, viser at foresatte er veldig godt fornøyd med egen innsats, men er litt usikre på hvordan elevene er involvert i vurderingsarbeidet sitt. Dette skal skolen bli mer bevisst på å informere om. Høsten 2015 er det 6,3 % av elevene som mottar spesialundervisning. Etter nye henvisninger og sakkyndige vurderinger økte dette til 10,4 % våren Skolen er inne i et systemarbeid sammen med PPT for å evaluere og forbedre våre ordninger rundt team-organisering og tilpasset opplæring. Tilbakemeldingene er viktige, og dette kommer skolen til å arbeide videre med. Skolen ser nå veldig framover etter en tid noe utenom det vanlige, med en del utskiftninger i personalet. Alle ansatte står på for skolen sin, og vi har klart å gjennomføre nesten alle tiltak i virksomhetsplanen. Engelsk har hatt eget fokusområde, og her har vi hatt en lærer på videreutdanning gjennom kompetansehevingsplanen for lærere. Det er også en god delingskultur på skolen slik at flere har hatt mulighet til forbedret praksis. Resultatene viser at vi har en svak forbedring i engelsk på de trinnene der kartleggingen er ferdigstilt. Resultater Nasjonale prøver Trysil Ungdomsskole Engelsk 8. trinn Hedmark Nasjonalt Oslo Nivå ,9 8,8 9,2 8,5 5,2 2 20,3 31,6 22,0 19,2 14,1 3 35,6 38,6 43,2 42,2 38,3 4 13,6 15,8 17,8 19,2 23,3 5 13,6 5,3 7,8 10,8 19,1 Lesing 8. trinn Hedmark Nasjonalt Oslo Nivå ,5 11,3 8,4 8,6 6,8 2 20,3 28,3 22,9 21,2 16,0 3 28,1 47,2 40,0 37,9 30,3 Side

127 Årsmelding 2015 Trysil kommune 8. trinn Hedmark Nasjonalt Oslo 4 17,2 5,7 20,0 21,4 24,7 5 21,9 7,5 8,7 10,8 22,1 Regning 8. trinn Hedmark Nasjonalt Oslo Nivå ,4 14,0 8,1 7,6 6,4 2 16,4 24,6 23,4 21,9 18,0 3 27,9 36,8 38,8 37,5 29,9 4 26,2 21,1 20,8 22,0 25,5 5 13,1 3,5 9,0 11,0 20,2 Lesing 9. trinn Hedmark Nasjonalt Oslo Nivå ,5 6,0 5,3 4,9 2 16,1 15,5 14,5 12,6 3 30,6 35,3 33,5 26,5 4 25,8 26,6 27,0 26,0 5 21,0 16,5 19,7 30,0 Regning 9. trinn Hedmark Nasjonalt Oslo Nivå ,3 0,0 5,3 4,4 4,5 2 25,0 14,0 16,5 14,7 12,1 3 23,3 28,1 34,6 33,7 27,1 4 21,7 19,3 26,2 27,2 26,9 5 26,7 38,6 17,4 19,9 29,4 Leseprøvene er foreløpig ikke tilrettelagt for å kunne måle utvikling over tid. Grensene mellom mestringsnivåene settes på nytt hvert år, og det er derfor ikke mulig å måle endringer over tid på samme måte som for engelsk og regning. Resultatene på Nasjonale prøver er langt fra målene for regionalt nivå i Læringslyst. Resultater i lesing, skriving og regning på 8. trinn må ses i sammenheng med resultatene fra barneskolen. Det bør være progresjon mellom 8. og 9. trinn. Grunnskolepoeng Det kan se ut som om det er en dramatisk nedgang i antall grunnskolepoeng, men dette er resultater som må ses over tid. Indikator og nøkkeltall Trysil ungdomsskole - Grunnskolepoeng, gjennomsnitt Hedmark fylke - Grunnskolepoeng, gjennomsnitt Nasjonalt - Grunnskolepoeng, gjennomsnitt 40,3 38,8 42,3 41,7 39,1 38,9 39,0 39,1 39,3 39,9 39,8 39,9 40,0 40,3 40,7 Tallene fra er ikke direkte sammenlignbare med tidligere år. Side

128 Årsmelding 2015 Trysil kommune For Trysil Ungdomsskole sin del stor forskjell på grunnskolepoeng for jenter og gutter Indikator og nøkkeltall Trysil ungdomsskole - Grunnskolepoeng, gutter 36,2 36,3 38,3 40,2 34,8 Trysil ungdomsskole - Grunnskolepoeng, jenter 44,8 42,5 46,4 43,2 42,9 Støtte fra lærer Når det gjelder støtte fra lærer rapporterer elevene at de har dette i stor grad. Her når vi målene i Læringslyst. Utvikling Skolen startet i 2015 planlegging for deltakelse i Ungdomstrinn i utvikling. Lesing er valgt som hovedsatsingsområde og 2 lærere er utpekt til ressurslærere. Dette utviklingsarbeidet har som mål å gjøre undervisningen mer praktisk, relevant og motiverende, og gjennom dette skal skolen utvikles som et lærende fellesskap til beste for elevenes læring. Vi tror at det blant annet kan bidra til å jevne ut forskjellen mellom gutter og jenter. Voksenopplæring i Trysil. Voksenopplæringa er underlagt Trysil ungdomsskole. Spesialundervisning Ved utgangen av 2015 var det til sammen 9 brukere som fikk tilbud om spesialundervisning med bakgrunn i 4 A-2 i opplæringsloven. Tilbudet gis både som enetimer og i grupper tilknyttet forskjellige aktiviteter, og det er lagt til rette for et faglig samarbeid mellom pedagoger og aktivitører. Målsettingen for denne elevgruppen er å videreutvikle og vedlikeholde grunnleggende ferdigheter. Brukerne har individuelle opplæringsplaner som utarbeides og evalueres i samråd med PPT. Voksenopplæring for fremmedspråklige Voksenopplæringen har ansvaret for introduksjonsordningen i kommunen. Introduksjonsordningen skal gi flyktninger grunnleggende ferdigheter i norsk, innsikt i norsk samfunnsliv og forberede for deltakelse i yrkeslivet. Introduksjonsloven pålegger kommunene å ha et tilbud på full tid i et normalarbeidsår. Det vil si at elevene skal ha et tilbud på 37,5 t/uke. Norskopplæringa for fremmedspråklige har som mål å kvalifisere deltakerne til arbeid eller utdanning. I 2015 fulgte til sammen 24 elever det lovpålagte introduksjonsprogrammet med norsk og samfunnskunnskap. I tillegg deltok 15 elever kun i norskundervisning. Undervisningen foregår på Tingstua Elevene får et ukentlig tilbud på 37,5 timer med norsk og samfunnskunnskap i henhold til Lov om introduksjonsordning og norskopplæring for nyankomne innvandrere. Opplegget omfatter tre ulike spor: 1, 2 og 3 hvor man avsluttes med en standardisert språkprøve. Resultater Målet er å ha 70 % av våre flyktninger ut i enten arbeid eller utdanning etter endt introduksjonsprogram. I 2015 var resultatet 80 % for voksenopplæringa i Trysil. Språkprøver Side

129 Årsmelding 2015 Trysil kommune Skriftlig res. Skriftlig mål Muntlig res b1 a2 a1 Muntlig mål 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % Nivå A språkbruker på grunnleggende nivå A1 begynnernivå A2 elementært nivå Nivå B selvstendig bruker B1 mellomnivå På skriftlige norskprøver presterer færre på høyt nivå, flere på middels nivå og flere på lavt nivå enn vårt mål. På muntlig norskprøve presterer færre på høyt og flere middels nivå, mens ingen på lavt nivå i forhold til målet. Det var kun fire personer som tok språkprøve i Brukere Antall brukere/elever Brukere med spes. undervisning Fremmedspråklige elever i introduksjonsprogram Merknader Iht. opplæringsloven 28*) 27*) 25 *) *) Inkl. elever som kun har rett til norskopplæring. Bemanning Voksenopplæringa i Trysil 2015 pr 31/12 Merknader Undervisningsinspektør 0,5 Lærere - spes ped 0,84 Spesialpedagog/musikkterapeut Lærere - fremmedspråk 3,1 Programrådgiver 0,1 Lagt til virksomhetsleder/rektor Språkplasskoordinator 0,2 Lagt til fremmedspråklig koordinator Fremmedspråklig koordinator 0,6 Samlet 5,94 Side

130 Årsmelding 2015 Trysil kommune Kultur og kulturskole Trysil kommune er «kulturbygda Trysil». Vi har et rikt og mangfoldig kulturliv med sterke tradisjoner og yrende aktivitet på mange felt. Kulturen er selve limet i et lokalsamfunn. Det definerer oss som mennesker og som tryslinger. Kulturen krydrer hverdagen, og et attraktivt kulturliv er grunnleggende for å skape en attraktiv kommune å bo og flytte til. Kulturplan for er styrende for aktiviteten innenfor dette virksomhetsområdet Bemanning Oversikt Årsverk 2015 Stillinger 2015 Årsverk 2014 Årsverk 2013 Årsverk 2012 Årsverk 2011 Årsverk 2010 Kultursjef 1 1 0,50 0,50 0,50 0,50 0,50 Barn og 1,37 3 1,36 1,36 1,77 1,77 1,77 unge Kino 0,15 1 0,52 0,55 0,55 0,40 0,40 Kulturkontor 1,4 3 1,20 1,20 1,20 1,20 1,70 Kulturhuset 0,6 1 0,30 0,25 0,25 0,40 0,40 Biblioteket 1,9 4 1,40 1,40 1,40 2,00 1,40 Prosjekt 0,1 1 kultur Kulturskolelærere 5,95 8 Sum 12, ,28 5,37 5,26 5,86 5,76 Det er mange små deltidsstillinger innenfor virksomheten. Dette er en utfordring med tanke på gjennomføring av all aktivitet som forventes gjennomført i henhold til kulturplanen. Trysil folkebibliotek 2015 var et aktivt år på Trysil folkebibliotek og bemanningen har økt fra 1,4 årsverk til 1,8. I tillegg har midler fra Nasjonalbiblioteket bidratt til 0,1 årsverk ekstra knyttet til arrangementer i Morensalen. Ved utgangen av året gikk biblioteksjefen av med pensjon etter 40 år i stillingen. Biblioteket leverer statistikk til Nasjonalbiblioteket, og lager en egen årsmelding der alle tall om bestand, utlån og besøk står. Det henvises også til disse, som ligger i arkivet. Målsetting: At biblioteket skal bidra til økt leselyst og lesekompetanse, og på sikt utvikles til å dekke lovens krav til skolebibliotek. Som et ledd i å nå dette målet ble det i 2015 ansatt egen barne- og ungdomsbibliotekar i august i 40 % stilling og biblioteket hadde i året som gikk flere opplegg rettet mot barn. Dette er viktig for at biblioteket skal bidra til økt leselyst og lesekompetanse. Å lese og oppfatte tekst er en meget viktig del av vår hverdag, og det kommer ikke til å bli bli mindre viktig ettersom det kreves egeninnsats for å kunne delta i samfunnet. I alt fra offentlige tjenester og informasjon, til å betjene nettbanken - lesekunnskap er helt nødvendig. Barn som leses for og som leser selv får en god start i så måte. Bibliotekansatte kjørte Gi meg en A-bilen ut til skolene i Jordet og Vestre Trysil, i 2015 sju ganger. Det ble tatt med bokkasser til grendebarnehagene, omtrent 70 barn får bokpakker, og i tillegg lånes det ut bøker til skolebarna. Sommeren 2015 var det 56 deltakere fra Trysil i kampanjen Sommerles. Målsetting: At biblioteket skal være et levende aktivitetshus og være tilgjengelig for brukerne Side

131 Årsmelding 2015 Trysil kommune Også i 2015 har biblioteket nytt godt av ekstra midler fra Nasjonalbiblioteket til å skape aktivitet i Moren-salen, og her er arrangementene som har vært i regi av biblioteket: Rune Carlson, organisasjonsrådgiver i Foreningen Norden Norden i verden Norden som forbundsstat? Temakveld om nærhet og medmenneskelighet v/ingrid Brattestad John Færseth foredrag om «Ukraina» Fotoutstillingen God tur v/pierina Jonasson Quiz for barn klasse Debatt mellom næringslivsledere og politikere Nordens dag: viser og lyrikk i samarbeid med Foreningen Norden Irene Nygård Pedersen: Å mestre livet med en kreftdiagnose Utstillingsåpning Merete Sejersted Bødtker april - mai Lars Mytting «Svøm med dem som drukner» «Ord underveis» med Helga Samset Bjørn Rørvik for barn skoleforestilling og åpent arrangement på kvelden Sommerles for barneskolelever kl Sjakk-kveld med Michael Wiedenkeller sammen med Trysil sjakklubb Sesongåpning av Knøttebiblioteket - Sissel Brenden Leste for barna Juli august Sommerutstilling Norman-bilder fra Trysil Debuterende tryslinger: Heidi C. Bakken og Vegard Svingen Politisk valgdebatt Foredrag Åge Skinstad (Elgfestivalen) Ordførerdebatt før valget Davido trylleshow: avslutningsfest for Sommerles Eirik Veum «Nådeløse nordmenn» Barneforestillingen Pilutta deg! Gaute Heivoll Samuel Massie 2 forestillinger: en for 10.-klassene på dagen; en for alle på kvelden Camilla Kuhn 2 forestillinger for barn og utdeling av Gi meg en venn-boka til alle 3.- klassinger Sigmund Løvåsen Skjæraasen-quiz for voksne Tove Lie presenterte sin nye bok «Grepa kvinnfolk» Lise Galaasen fortalte om sin nye bok «Jenna» Boklansering: Gjetrud Sandvin Bokstavlig talt barneteater v/trond Magnum Diktkonsert med Georg Reiss og Ulf Nilsen ; diktlesing Ved Liv Grønnæss Videokunst v/elisabet Higson utstilling Foredrag v/ Geir Lundestad Knut Nærum Quiz for barn klasse Magne Østby 100 år / samarbeid med UL Flendølen Kunstutstilling v/barnehagene Gamle juletradisjoner v/ Marit B. Odden Øyvind Bæk leste for de minste Julemesse for barn klasse 14 utstillere Knut Løken leste for de minste Til sammen har 2200 personer deltatt i arrangementer på biblioteket i Trysil folkebibliotek har også bidratt på arrangement utenfor biblioteket og samarbeidet blant annet med Trysil sentrumsforening og Trysil-Knut Dans og Spelmannslag om førjulsprogram på Side

132 Årsmelding 2015 Trysil kommune Flathagenlåven. Fire Go fredager på rad fra 27. november til 18. desember med god stemning, bevertning, høytlesning og dans. Trysil kino Målsetting: Trysil kino skal være moderne og funksjonell og det er et mål at besøkstallet i kommende år skal økes til Kulturhuset Hagelund har fast kino 2 dager pr. uke, tirsdag og søndag. Det har også blitt vist kino noen onsdager i 2015 for å dekke opp kinodager som har utgått på grunn av andre aktiviteter i kulturhuset. I 2015 har kinoen hatt 119 visninger med et snitt på 49 besøkende pr visning. Totalt har det vært besøkende og en omsetning på kr ,- Besøket holder seg ganske stabilt med en liten oppgang fra Da skolene i Trysil ikke kunne delta på skolekino bidrar det til at man får litt mindre besøk enn forventet for året totalt. I slutten av 2015 ble det bestemt at billettsystemet som ble brukt til kino og kulturforestillinger skulle byttes ut. Nytt billettsystem skal på plass 1. april Kulturhuset Hagelund Målsetting: Kulturhuset skal være funksjonelt og tilgjengelig for ulike aktører og brukere. Det skal være hele kommunens storstue som skal fylles med kulturelle aktiviteter og det skal finnes profesjonelt lyd- og lysutstyr og scene elementer til utleie og utlån. Det ble kjøpt inn noe nytt lyd- og lys anlegg i 2015 som et resultat av HMS-rapport som konkluderte med at dette var nødvendig med tanke på arbeidsforhold for kulturhusets tekniker. Hagelund er fast øvingssted for Trysil Musikk lag, Trysil skolekorps, Seniordans og brukes i tillegg noe av kulturskolen. Kulturhuset brukes til ulike kulturarrangementer av kulturavdelingen i tillegg til at det leies ut til kommersielle og ikke-kommersielle aktører. Prisene for leie er differensierte. Det leies ut lyd- og lysutstyr. Trysil kulturskole Ved skolestart 2015/2016 var elevtallet 240 elev- 138 musikkelever av dem er 21elever på1er n og 23 elever på2er n. 51 bildeelev, 51 danseelever. I tillegg kommer 82 elever som deltar på 3 klasse korps undervisning. Våren 2015 Våren 2015 gjennomførte kulturskolen en klassisk konsert, to rockekonserter, to konserter på sjukehjemmet, en kunstutstilling, to korps konserter, tre huskonserter, korps i skole marsjerte på 17. mai. Et minne for mange elever på kulturskolen, med bra konsertvirksomhet og utøvelse av kultur. På UKM stilte alle lærerne med band, slik at de ungdommene som ville fremføre sitt bidrag med band fikk det. Høsten 2015 Utvidelse av korps i skole til alle skoler rundt i Trysil kommune. Ny lærer på dans, sang. Et kurs over en helg med film og animasjon og vi lagde en liten film. Fire korps konserter, en rockekonsert med sangelever, en konsert på sjukehjemmet, en barneforestilling og en Klassiskkonsert. Ventelister Vi har seks elever som er på venteliste og ønsker tilbud på bilde. Side

133 Årsmelding 2015 Trysil kommune Lokaler Undervisning 2015 foregikk hovedsakelig i kulturskolens lokaler i Liavegen22. Dans foregikk på ungdomsskolen. Band undervisning har fra høsten 2015 egne lokaler på kulturskolen, og noen elever fikk undervisning på grendeskolene. Kulturavdelingens byggende barne- og ungdomsarbeid Målsetting: å skape arenaer hvor barn og unge gjennom ulik aktivitet kan oppleve mestring. Det ble i 2015 gjennomført flere tiltak for å nå denne målsettingen. Kulturavdelingen arrangerte i samarbeid med ungdomsrådet UKM hvor over 70 ungdommer deltok. Et vellykket tiltak hvor ungdom blir synliggjort og sett, og i veldig stor grad opplever mestring. 24 ungdommer fra Trysil var med videre på fylkesmønstring. Derfra ble igjen 1 deltaker fra Trysil videresendt til landsmønstringen for å representere Hedmark fylke! I samarbeid med sentrumsforeningen og kommunens eldre institusjoner organiserte kulturavdelingen gatemusikantordning sommeren Ni ungdommer fikk sommerjobb hvor oppgaven var å være musikant i Trysil sentrum og på kommunens eldre-institusjoner. Gatemusikantordningen var et vellykket tiltak. Ungdommene fikk en «scene» og mulighet til bli sett, de fikk sommerjobb og litt inntekt, samtidig som det skapte trivelig stemning i bygda og underholdning og hygge på institusjonene. Høsten 2015 engasjerte kulturavdelingen musikalartist og scenograf Ingrid Granrud Skaaret til å sette opp musikkteater forestillingen «Nisse på ville veier» med unger fra Trysil. 15 unger/ungdommer fra hele kommunen deltok i det som ble en flott forestilling. En opplevelse både for dem som fikk delta på scenen og for alle som var publikum i salen. Byggende team organiserer i samarbeid med NMK Trysil mekkeklubb for ungdommer fra år. Kommunen leier lokaler hos kommuneskogen og har kjøpt inn nødvendig utstyr. NMK Trysil har ansvar for den daglige driften og opplegget med ungdommene. Mekkeklubben fungerer bra og deltakerne er fornøyde med tilbudet. Det har vært stor etterspørsel etter plass på mekkeklubben og høsten 2015 ble tiltaket utvidet med en ekstra klubbkveld slik at flere nye ungdommer fikk plass. Dette er midlertidig for skoleåret 15/16. Man vil fra høsten 2016 se på å slå sammen gruppene da man antar at noen vil slutte blant annet grunnet alder eller skole. Byggende team organiserer en gratis utlånsordning av langrenns utstyr hvor barn og unge i Trysil gratis kan låne utstyr for hele vintersesongen. Dette er en ordning svært mange benytter seg av. Byggende barne- og ungdomsarbeider i skolen har det daglige ansvaret for ordningen. I 2015 fikk kommunen ytterligere tilskudd fra BUFDIR til innkjøp av skøyteutstyr for å lage en tilsvarende ordning med utlån av skøyteutstyr. Disse ordningene bidrar til at barn og unge som ellers ikke ville hatt mulighet til å være med på denne type aktivitet, nå får mulighet. Kommunens kulturmidler til barn og unge bidrar også til å nå målsettingen om å skape arena for aktivitet og mestring. Det ble i 2015 blant annet gitt tilskudd til russerevy, Hallgeir-sprinten, Spell sommermusikkleir for barn og unge, fotball kick-off og kunstforeningenes workshop for barn og unge. Målsetting: å gi barn og unge i kommunen kulturopplevelser. For å nå dette målet arrangerte kulturavdelingen i 2015 to teaterforestillinger for barn og familier; Egner cabaret og Karius og Baktus. Begge forestillingene med gode besøkstall. I forbindelse med Skjæraasendagene ble det i samarbeid med barnas tur-lag i Trysil arrangert «Kvilstund på låven». En eventyrstund med påfølgende kveldsmat i Fladhagen låven i Trysil sentrum. Side

134 Årsmelding 2015 Trysil kommune Musikkteatret «Nisser på viller veier» hvor barn og unge i kommunen stod på scenen var også en forestilling hvor mange barn og barnefamilier var publikummere. Målsetting: barn og unge skal ha mulighet til medvirkning og involvering Trysil har i 2015 hatt fungerende ungdomsråd. Ungdomsrådet for 2014/2015 avsluttet ved skoleslutt våren 2015 og nytt ungdomsråd for 2015/2016 ble valgt i september. Ungdomsrådet for 2014/2015 har utarbeidet årsmelding som sier mer om aktiviteten til ungdomsrådet for perioden. Denne årsmeldingen har vært oppe til orientering i Hovedutvalg for oppvekst og kultur. Trysil ungdomsklubb Målsetting: kommunen skal ha et gratis og rusfritt fritidstilbud med aktiviteter som er tilpasset ungdommens ønsker og behov Kulturavdelingen drifter kommunens ungdomsklubb som holder til i underetasjen på Trysil ungdomsskole og er samlokalisert med ungdomsskolens kantine. Ungdomsklubben er åpen mandager og onsdager fra kl Besøkstallet er stigende og i snitt var det 36,9 ungdommer innom hver kveld i Ungdomsklubben har en liten cafe/kiosk hvor det blant annet selges enkel middag hver dag. Hver kveld serveres det også gratis frukt eller smoothie, dette med støtte fra tannhelsetjenesten i Trysil. En kveld pr måned er det tilbud om gratis kveldsmat. Middag, frukt og kveldsmat er populære tiltak og fungerer bra. Ungdomsklubben har tilgang på gymsal. Denne brukes til ulike aktiviteter etter ungdommenes ønske. Høsten 2015 ble det dannet et klubbstyre. 6 ungdommer ble valgt til å sitte i dette styret. Styret har møter hver måned hvor de planlegger aktiviteter og meny for ungdomsklubben. Lokalhistorie, kulturminnevern og fotoarkiv Målsetting: Kulturminner skal registreres, ivaretas og synliggjøres I 2015 ble det satt opp skilt ved gravrøyser i Trysilfjellet via fylkeskommunens BARK-prosjekt. Målsetting: Å bidra til vedlikehold og aktiv bruk av Pilegrimsleden. Kulturavdelingen deltar i møter i Pilegrimsforum i Trysil frivillige pilegrimsvenner som hjelper til med merking og annet forefallende arbeid langs leden. Det ble i 2015 laget pilegrimsstempler som våren 2016 skal legges i kasser på 8 steder fra Oddheim i Lutnes til Eltedalen. Det ble i samarbeid med pilegrimsforum arrangert en pilegrimskveld i Morensalen med foredragsholder fra Lillestrøm. Det er utarbeidet en felles brosjyre for Østerdalsleden en stiftelse for alle kommunene i Østerdalen som har Pilegrimsled. Det er også startet et arbeid med forprosjektering av bru over Grøna i Lutnes. Målsetting: Å være en ressurs for lag og foreninger og andre som jobber med materielle og immaterielle kulturminner og kulturhistorie. Kulturavdelingen har i 2015 hatt en representant i historielagenes prosjekt om stedsnavn og dialekt hvor det foreløpig jobbes med stedsnavn som legges ut digitalt på Målsetting: Å ivareta lokal kulturhistorie og Trysils historie. Side

135 Årsmelding 2015 Trysil kommune Trysilboka ajourføres digitalt fortløpende og kulturavdelingen har to representanter i redaksjonen for Årbok for Trysil. I 2015 ble det også bevilget penger fra trysilbokfondet for å skrive Trysil skihistorie. Tor Gotaas er engasjert for å skrive boka og vil sannsynlig starte opp med dette i løpet av I august ble det satt opp og avduket en informasjonstavle på Prestgardsjordet om Tyskerbrakkene og en ved Harhilstad om regjeringens møte der i april Trysil kommune ga driftsstøtte for 2015 pålydende ,- kr til Trysil Skimuseum. Trysil kommune ga driftsstøtte for 2015 pålydende ,- til Trysil og Engedal museum, en avdeling under Anno museum. I henhold til kommunestyrevedtak vedtok man å oppløse stiftelsen Trysil og Engedal museum og aksjene i Anno museum ble overdratt til Trysil kommune. Det er igangsatt et arbeid med overtakelse av eiendommene til Trysil historie og museumslag. Dette gjelder Gammelskula og Trysil bygdetunet. Det arbeides med å få på plass en ny konsolideringsavtale med Anno museum med tanke på drift. Målsetting: gjøre kommunens fotoarkiv tilgjengelig. Digitalarkivet Spor i snø ble tatt ut av drift i 2015 og skal innlemmes i kommunens fotoarkiv. Det arbeides med Lasse Thorseths fotogave en gave vi foreløpig ikke kjenner omfanget av. Fotostation ble tatt i bruk, i første omgang for Thorseth-samlingen. Det ble gitt kr i tilskudd fra Norsk kulturråd og tilskuddet brukes til utvidelse av stilling. Sommerutstillingen på Morensalen var Wilsebilder fra Trysil i forbindelse med 150 år siden fotograf Wilses fødsel. Kunst og kunsthåndverk Målsetting: Skal synliggjøre kunst og skape arenaer som stimulerer til kreativ aktivitet og formidling av kunst. Kulturavdelingen har tatt initiativ til et samarbeid med Trysil kunstforening om utstilling av månedens bilde på servicetorget i kommunens rådhus. Dette vil bli fulgt opp i Moren-salen brukes til utstillinger og det har vært flere i Se bibliotekets liste over aktivitet i denne sal. Kulturavdeling har også hatt utstillinger i Cafe Rialto i 2015; UKM-utstilling, utstilling av elevarbeid fra Trysil videregående skole i anledning Skjæraasendagene og Fotokonkurranse. Da fotokonkurransen for 2014 ikke ble gjennomført ble det avhold fotokonkurranse både vår og høst i Det er god oppslutning om fotokonkurransen. Hele 12 utstillere bidro med totalt 28 foto høsten Idrett og fysisk aktivitet Målsetting: Skal gjennomføre og følge opp mål og tiltak i kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet som allerede er vedtatt: Skoleåret 15/16 startet Trysil aktivitetsskole. Aktivitetsskolen er et tilbud til elever i ungdomsskolealder og har som målsetting å øke aktiviteten blant barn unge. 58 elever (ca.1/3 del av elevene ved TUS) søkte og fikk tilbud om plass. Ungdommene deltar hver uke på ulike aktiviteter. Elevene kan velge mellom fire grupper, Ekstremsport, Aktivt friluftsliv, Fra A til Å og Toppidrett. Det er et mål at aktivitetene som tilbys skal bidra til at elevene finner aktiviteter de ønsker å fortsetter med. Aktivitetsskolen er finansiert ved egenbetaling, samarbeid med lokalt næringsliv som bidrar Side

136 Årsmelding 2015 Trysil kommune med reduserte priser på sine tjenester og tilskudd fra Fylkeskommunen i tillegg til kommunal finansiering. Kulturavdelingen har også i 2015 fordelt kommunalt tilskudd til idretten og i samarbeid med idrettsrådet er det tildelt midler fra idrettsfondet. Kulturavdelingen er kommunens bindeledd mellom søker og Hedmark fylkeskommune ved søknader om spillemidler til idrettsanlegg og kulturbygg. Kommunen veileder søkere og følger opp søknadene før de oversendes Hedmark fylkeskommune for endelig behandling. Trysil Idrettsråd innstiller rekkefølgen på søknader til idrettsanlegg før politisk behandling. Trysil kommune fikk i 2015 kr til Nybergsund skytterhus, kr til Engerneset samfunnshus, kr Østby lysløypa, kr til Oddheim grendehus. Trysil kommune har en løpende avtale med Hedmark Fylkeskommune om leie av Trysilhallen på kveldstid etter kl. 17 og i helger. Trysil kommune leier ut hallen til idrettslag og andre grupper til ulik fysisk aktivitet. Trysilhallen var i 2015 gjennomsnittlig ukentlig leid ut 8 økter (fordelt på 52 uker, men i perioden 1.mai -1.september er hallen ikke utleid, noe som betyr høyere gjennomsnitt i den aktive utleieperioden) og ga en inntjening på kr Kostnad for å leie hallen er 2015 kr Trysil kommune har en løpende avtale med handballgruppa i IL Trysilgutten om tilsyn av Trysilhallen. Profesjonelt kulturliv Målsetting: Skal være positive til samarbeid med profesjonelle kulturaktører og bidra til synliggjøring Kulturavdelingen samarbeider med flere ulike kultur aktører. Teater Innlandet satte i 2015 opp 3 forestillinger åpen for alle og en barnehageforestilling i Trysil. Kulturavdelingen legger til rette for dette og bistår med å organisere riggehjelp, billettslag med mer. Kulturavdelingen benytter ofte profesjonelle aktører i forbindelse med ulike kulturarrangement også aktører med lokal tilhørighet. I 2015 ble dette eksempelvis gjort i forbindelse med arrangement i regi av den kulturelle spaserstokken og musikalteaterforestilling for barn og unge. Kommunale kulturarrangement Kulturavdelingen stod bak flere arrangement i kulturhuset i Kulturprisvinnerfest, flere barneteater-forestillinger, UKM, Grendekampen og Skjæraasendagene. Kommunen fikk i 2015 kr gjennom den kulturelle spaserstokken, til gjennomføring av tiltak for eldre. Midlene ble brukt til Prosjekt Glimt et museumsopplegg for demente, 2 konserter med Martin Myhr og Margrete Nordmoen på Trysil sykehjem og Lunds samfunnshus i Ljørdalen og Kabaret Kjem du i kveld hvor ca. 35 pensjonister sjølve deltok under ledning av Trond Magnum, Mick Aspen Mellby og Else Myhr. Målsetting: Skal bidra til å synliggjøre bredden i kulturlivet i hele kommunen, ivareta og stimulere til videreutvikling av vår rike kulturarv innen litteratur. I februar ble Grendekampen avviklet. Kulturavdelingen inviterer de ulike grendene i kommunen til å presentere kulturinnslag fra sin grend. Her får man se hva som fins av kulturell bredde i kommunen. Avslutningsvis kårer en jury bestående av representanter fra alle grendene årets kulturgrend. Årets kulturgrend i 2015 ble Nybergsund oktober ble Skjæraasendagene gjennomført etter tradisjonen, med et spennende program. Forfatterbesøk og utdeling av boken Gi meg en venn til alle 3. klassinger, utstillingsåpningen med og av vgs-elever, forfatterbesøk ved Samuel Massie, Sigmund Løvåsen og Tove Lie, Kvilstund med eventyr og kveldsmat på Fladhagenlåven for store og små, fredagsquiz på biblioteket, festforeststilling Det lufter lørda`n med Malin Jonsson og brødrene Tarjei og Helge Nysted sammen med kulturskoleelever og Skjæraasenmesse i Trysil kirke. Godt besøkt og gode tilbakemeldinger. Side

137 Årsmelding 2015 Trysil kommune Målsetting: Skal bidra til å gjøre kultur tilgengelig for alle målgrupper Kulturavdelingen står bak Trysiliaden som er en aktivitetsdag for utviklingshemmede. En folkefest for både deltakere og publikum. I 2015 ble Trysiliaden avviklet for 26. gang. 16 kommuner deltok med til sammen 235 deltagere/ledsagere. Arrangementet bestod av opptog gjennom sentrum, skirenn med ulike klasser, heste- og hundekjøring og avsluttet med bankett hvor det var premieseremoni, middag og dans. Kommunale ærespriser og stipend Målsetting: Skal dele ut årlig kulturpris etter de fastsatte statutter Kulturprisen for 2014 ble tildelt Liv Rønningen. Dette ble markert med en kulturprisvinnerfest 22.januar Målsetting: Skal dele ut Skjæraasenprisen annethvert år etter fastsatte statutter Det var ikke prisutdeling i Neste utdeling av Skjæraasenprisen er i Lokale tilskudds og støtteordninger for kulturlivet; frivillige lag, foreninger og festivaler Målsetting: Skal være en koordinator for å samle og synliggjøre informasjon om lag og foreninger, være en støttespiller som legger de fysiske forholdene best mulig til rette for et yrende og frivillig kulturliv og skal bidra til kompetanseheving for lag og foreninger Kulturavdelingen arrangerte høsten 2015 kulturkonferanse med tema kulturarenaer og samfunnshus i Trysil. Flere aktører i kommunens kulturliv møtte opp. Det ble også orientert om fylkeskommunens tilskuddsordninger for kulturbygg. Kulturavdelingen ga ut kulturkalender for høsten Målsetting: Skal være en positiv bidragsyter og stimulere til utvikling og gjennomføring av ulike festivaler og videreføre og øke ordningene med kommunale tilskudd til kulturformål Kulturavdelingen har flere tilskudds- og støtteordninger for kulturlivet Følgende tilskudd ble fordelt i 2015 Kulturmidler til drift musikk og dans Kulturmidler til drift idrett Kulturmidler til drift andre lag og foreninger Kulturprisen Åpne kulturmidler Åpne kulturmidler barn og unge Voksenopplæringsmidler Idrettsfondet Side

138 Årsmelding 2015 Trysil kommune Barnehagene i Trysil Antall barnehager var uendret i forhold til de senere år: Kommunale barnehager: Østby, Nybergsund, Søre Trysil, Jordet, Nysted, Østmojordet og Vestre Trysil barnehage. Private barnehager: Trysil menighetsbarnehage, Knerten barnehage, Læringsverkstedet barnehage Vestadbakken og Muggoppen familiebarnehage. Sistnevnte ble lagt ned sommeren 2014 og ble erstattet med Muggoppen AS som er en ordinær barnehage. Fordeling barn med privat og kommunal barnehageplass i Trysil , pr 31.desember % av barna hadde barnehageplass i Trysil sentrum, 15 % i Jordet krets, 13 % i Nybergsund krets. Øvrige kretser: 4-5 % hver. Barns oppholdstid i barnehagene i Trysil , pr 31.desember Antall barn privat barnehageplass Antall barn kommunal barnehageplass Barn med barnehageplass Antall barn 1-2,5 dgr pr uke Antall barn 3-3,5 dgr pr uke Antall barn 4-4,5 dgr pr uke Antall barn 5 dgr pr uke Diagrammet viser tydelig endringen i familiers behov om størrelse på barnehageplass. Siden 2008 har de fleste barna hatt hel barnehageplass og denne tendensen er stadig økende. Kommunen har plikt til å sørge for barnehageplass til de barna som har rett til det. Retten gjelder i hovedsak barn som er 1 år eller eldre ved oppstart til nytt barnehageår og som søker innen fristen for hovedopptaket. Alle barn med slik rett fikk barnehageplass fra Ut over dette var det supplerende opptak så snart det var ledige plasser. I de kommunale barnehagene var det ca. 10 barn som fikk plass i løpet av året. Alle de kommunale barnehagene følger helårstilbud som i Trysil defineres som åpent alle hverdager bortsett fra 3 uker i juli i tillegg til romjul og påskeuke. Daglig åpningstid i alle kommunale barnehager: hverdager kl Beskrivelse av virksomheten Side

139 Årsmelding 2015 Trysil kommune Årsverk og antall barn pr Kommunale Barnehager Østmojordet Nysted Østby Søre Trysil Nybergsund Vestre Trysil Jordet Barn i private barnehager Styrer 1,0 1,0 1,0 0,6 0,6 Pedagogisk leder (årsverk) Fagarbeider/ ,8 2,8 Assistent (årsverk) Antall barn pr Antall barn pr Antall barn pr Barn under 3 år teller to plasser pr barn. I tillegg: Barnehagesjef: 1 årsverk Ansatte på spesialpedagogiske tiltak/andre styrkingstiltak samlet i privat og kommunale barnehager: 7,5 årsverk. 1 lærling Det var et fåtalls barn med SFO-plass i Vestre Trysil og tilbudet var lagt til barnehagen. Økonomi Foreldrebetalingen i Trysil tilsvarte makspris i samsvar med sentrale føringer, dvs. for hel barnehageplass kr pr måned i vårhalvåret og kr. 2580,- pr måned i høsthalvåret. Prisen på deltidsplass var forholdsvis dyrere pr dag enn heltidsplass. Forskrift om foreldrebetaling i barnehager tillater en slik ordning. Kostpenger (selvkostprinsippet) var uendret siden året før: 260,- pr måned for heltidsplass. Aktivitet Barnehageloven med forskrifter legger mye av rammene for barnehagevirksomheten. Forskrift om rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver gir muligheter til de enkelte barnehagene for valg temaer og arbeidsmetoder innen de ulike fagområdene. Barnehagens innhold bygger på et helhetlig læringssyn, hvor trygghet, omsorg, lek og læring er sentrale deler. Det stilles krav til at voksne skal tilrettelegge, inspirere og være støttende i barnas lek. Hovedformålet med utviklingsarbeidet ( )er å sikre kvaliteten på barnehagetilbudet ved å utvikle barnehagene som lærende organisasjoner og styrke den enkelte barnehage som læringsarena. Prosjektet er i regi av regionrådet i Sør-Østerdal for alle barnehager i regionen og Våler. I Trysil deltar alle kommunale barnehager og Læringsverkstedet og Trysil menighetsbarnehage Høsten 2015 ble det gjennomført en midtveisundersøkelse i Lek gir læring. Resultatene viste bl.a. at ansatte opplever at utviklingsarbeidet har ført til bl.a. en atferdsendring hos ansatte, de er mer bevisst og reflektert i fht målrettet arbeid, blitt bedre på systematisk jobbing, og at dette bl.a. har ført til bedre kvalitet for barna, og at jobben oppleves mer interessant. Side

140 Årsmelding 2015 Trysil kommune Barnehagen er en del av utdanningsløpet og en viktig start for barnas videre læring og skolegang. Et nært samarbeid mellom de ulike sektorene er av stor betydning. Barnehagene opplever et godt samarbeid med andre etater med ansvar for barn og unge, f.eks. samarbeid for barns overgang fra barnehage til skole. Å jobbe sammen for barnas beste er et mål. Personale: Det er stor andel kvinner i barnehagesektoren; mange i ønsket deltidsstilling. Ca. 60 % av fast ansatte i de kommunale barnehagene i Trysil jobber i deltidsstilling. Flere barnehager har studenter fra høgskolen og elever fra videregående skole, samt fungerer som språktreningsplass flere som trenger det. Vurdering av resultatene sett opp mot mål i satt i budsjett 2015: Hovedmål /visjon for virksomhetsområdet/tjenesten budsjett for 2015 Barnehagelovens formålsparagraf: Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. ( ) Barna skal utvikle grunnleggende kunnskaper og ferdigheter. De skal ha rett til medvirkning tilpasset alder og forutsetninger. ( ). Barnehagen skal møte barna med tillit og respekt, og anerkjenne barndommens egenverdi. Den skal bidra til trivsel og glede i lek og læring, og være et utfordrende og trygt sted for fellesskap og vennskap. Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering. Mål og tiltak i budsjett 2015 Kommuneplan i Trysil, langsiktig del : Trysil kommune skal sammen med foreldre/foresatte og lokalsamfunn legge til rette slik at barn og unge får gode oppvekstsvilkår: 1. Satse på tiltak som fremmer språk, aktivitet, sosialisering og kultur 2. Videreutvikle samarbeidet mellom alle som har ansvar for barnas oppvekst fra helsestasjonen til videregående skole slik det er beskrevet i byggende barne-og ungdomsarbeid 3. Se det totale tilbudet på helsestasjon, barnehage, SFO og skole i sammenheng 4. Opprettholde en blanding av offentlige og private barnehager med fleksible åpningstider, og som tar hensyn til brukernes behov Tiltak ble gjennomført ved: 1. Tiltak i den enkeltes barnehage årsplan/månedsplan. 2. Ca 5 møter i tverrfaglig team med representanter fra barnehagene, helsestasjon, barnevern, PPT. Orientering i klasser på vg.skole om barnehageyrket og lærlingordning 3. Møter i Oppvekstledelsen (ledere fra barnehager, grunnskole, kulturskole) 4. Det er både kommunale og private barnehager i Trysil. Det er i stor grad samme åpningstid i alle barnehagene. Trysil kommunes oppvekstmodell: Trysil kommune vil ha barn og unge som mestrer språket, vennskap og kroppen. Vi vil ha barn og unge som tør, vil og kan i et lekende lokalmiljø og vi vil ha voksne som ser, som viser vei, som rekker ut ei hånd og som skyver de unge fremover. Trysil kommunes oppvekstmodell er sammenfattende med mål i barnehageloven og rammeplanen. I barnehagene brukes flere verktøy for å nå målene som er satt, både metodeverktøy og bevisst arbeid med ansatte som verktøy og rollemodeller. Side

141 Årsmelding 2015 Trysil kommune Mål og tiltak i budsjett 2015 «Lek gir læring» Hovedmål: Å sikre kvaliteten på barnehagetilbudet ved å utvikle barnehagene som lærende organisasjoner og styrke den enkelte barnehage som læringsarena Tiltak ble gjennomført ved: - Ledersamlinger for barnehagemyndighet - Ledersamlinger for ulike yrkesgrupper i barnehagene (høgskolepersonell, alle ansatte) - Pedagogisk forum - en felles arena for styrere og pedagoger i barnehager bl.a. for å ha en felles møterarena for pedagogiske ledere, dele erfaringer, øke kunnskap m.m. - Fagsamlinger for ansatte (fellessamling, nettverkssamlinger, samlinger i egen barnehage - Bruk av nettbasert kvalitetssystem Puls og Kan - M.m. Barnehageplan for Trysil kommune : Gjeldende plan er prolongert fram til ny plan vedtas. Arbeidet starter i Gjeldende plan har ulike målsetninger for forhold og arbeid for kvalitet i barnehagene, bl.a. ut fra pedagogiske og personalmessige rammer. Ny barnehageplan «Utvikling- og strategiplan for barnehagene » ble utarbeidet. Vedtatt i kommunestyret november Hovedmål: «Utvikle kvaliteten i barnehagens innhold slik at den gjennom lek og læring bidrar til det beste for barns utvikling» Barnehagens årsplan: Hver barnehage har en årsplan med bl.a. mål for sin aktivitet ut fra barnegruppenes sammensetning, alder, modenhet, personalressurser etc. Det er også mål om - å sikre barn god overgang fra barnehage til barnehage, og barnehage til skole. - at barnehagene skal synliggjøre seg ytterligere positivt Alle barnehagene utarbeidet årsplan i hht krav i lov og forskrift: som bl.a. et arbeidsredskap for å styre virksomheten i en bevisst retning, og for å gi informasjon om barnehagens pedagogiske arbeid. Det var gode erfaringer med kommunens rutiner om overgang barnehage-skole. Barnehagene synliggjorde seg positivt i flere medier. Evaluering/korrigering av tiltak Særlig i den enkelte barnehage gjennomføres kontinuerlig evaluering av tiltak i forhold til de mål som er satt, i tillegg til brukerundersøkelser og medarbeidersamtaler/-undersøkelser Evaluering ble gjennomført jevnlig på ulike nivåer. Mål for medarbeidere budsjett for 2015 Arbeidstakeren skal oppleve trivsel og mestring på arbeidsplassen Tiltak/Resultat Eksempler på tiltak er ordinære HMS-tiltak, tiltak for godt psykososialt arbeidsmiljø med arenaer for møter, kurs, utveksling av erfaring, legge opp til delaktighet, få ansvarsområder/-oppgaver en opplever en behersker, mester og utvikler. Ut fra samtaler og stabilitet i bemanningen vurderes det som at ansatte opplever trivsel og mestring. Det ble utarbeidet mal for medarbeidersamtale/utviklingssamtaler der Lek gir læring skal være en naturlig del av samtalen. Rutine om hvem som gjennomfører medarbeidersamtale ble endret i sektoren Side

142 Årsmelding 2015 Trysil kommune Arbeidstakeren skal oppleve økt kunnskap på sitt fagfelt. Arbeidstakeren skal oppleve yrkesstolthet, og søke å være mulighetsorientert når det oppstår begrensninger. Det skal fokuseres på arbeidstakers nærvær framfor fravær, og helsefremmende tiltak med tanke på arbeidstakers jobbsituasjon. Det er gjennomført kurs og læringsøkter som skal føre til økt kunnskap for personalet. Det er felles kurs for alle ansatte, og på mindre møtearenaer. Uten at det er særlig undersøkt opplever en at barnehagens innhold og ansattes arbeid med barnehagens kvalitet har stadig større betydning for samfunnet. Dette bør bidra til at en opplever arbeidet verdsatt og derigjennom gi yrkesstolthet. Noen ansatte er flinke til å finne løsninger og drive utvikling, mens andre er særlig gode på å utøve tiltakene. Det kan være utfordrende å fokusere på nærvær når det er fravær og oppfølgingsarbeid i fht. fravær til tider er tidkrevende. En opplever likevel at barnehagene har godt arbeidsmiljø og at arbeidsmoralen er høy. Side

143 Årsmelding 2015 Trysil kommune 4.3 Helse, omsorg og sosial «Trysil kommune skal utvikle tilbud som ivaretar hele mennesket og gir muligheter for livskvalitet og utvikling på grunnlag av den enkeltes forutsetninger.» (Delmål 1 i punkt 5.6., Langsiktig plan for Trysil kommune, ) Grunnlaget for driften er lagt i Langsiktig plan for Trysil kommune Her beskrives både kommunens verdigrunnlag og dens vyer for fremtiden. Delmål 1 som er sitert ovenfor, er gjeldende for hele sektorens virke. Det er knyttet betydelig usikkerhet til konsekvensene av kommunereformen samt fjorårets meldinger til Stortinget om så vel folkehelse, primærhelsetjeneste som nasjonal sykehusplan og allerede vedtatte nye rettigheter i statsbudsjettet for Det er tatt store steg i bidraget til en balansert kommuneøkonomi. Man har sett på så vel inntektssiden som driftssiden. Sektoren står fortsatt for godt 50% av kommunens budsjett, men tjenesteytingen øker både grunnet mer kompleksitet i behandlingsbildet med krav til tverrfaglig tilnærming og de facto økt populasjon i våre volummessige store brukergrupper (over 67 år) til tross for en liten befolkningsnedgang i kommunen generelt. Dette stiller ekstraordinære krav til effektivitet i sektoren, men også til en pedagogisk og fortolkningsmessig innsats overfor så vel folkevalgte som borgere. Vi håper denne meldingen kan bidra til dette.. Hva har skjedd i løpet av 2015? Svaret er meget. Nedenfor listes noe av dette. (I kapitlene for hvert ansvar meldes mer om den «regulære» aktiviteten.) Flyktningkonsulenten i 100%, organisert under sosialtjenesten. Betydelig bedring av systematisering og koordinering av integreringen. Sektoren fikk ros for takling av trykket fra de 3-4 pre-akutt mottak i Trysil høsten/vinteren 2015/2016, især ved proaktivitet med ambulante helseteam. Korttidsavdelingens (rehab.) første fulle år. Nedgang i UK-pasienter som vi må betale for. KAD-avtale med SI og KAD-etablering inkl. interkommunal avtale med Engerdal. Styrket koordinasjon av psykisk helse og rus; avventer endelig ny-organisering våren Sykehjemmet: arbeid med personsentrert omsorg Kompetanseheving rundt tvang og makt i hele sykehjemmet Hjemmetjenesten: Innføring av mobil omsorg Hjemmetjenesten: Hverdagsmestring som tankesett: internundervisning Prosjekt palliasjon/demens Psykologmidler Den nasjonale Legevaktskonferansen 2015 ble arrangert av Legesentret og holdt i Trysil Hverdagrehabiliteringskonferansen arrangert av hjemmetjenesten/prosjektgruppen og holdt i Trysil for Hedmark/Oppland. Interkommunalt barnevern etablert, flyttet til nye lokaler i Skredderbakken Hjemmetjenesten: Nye lokaler i Nybergsund. Moderne operativt senter. Velferdsteknologisatsing videreført; Deltok aktivt i opplæring av nye folkevalgte; nytt hovedutvalg Sektoren var instrumentell i fullføringen av Oversiktsdokumentet for folkehelsen Deltagelse i en rekke regionale og nasjonale konferanser (Vi viser ellers til innledende betraktninger om utviklingen i sektoren som er gitt i Økonomiplanens kapittel ) Side

144 Årsmelding 2015 Trysil kommune Våre avdelingsledere ble også i år spurt om hva de syntes var viktige ting i sin avdeling i Her er noen av svarene: A B C D E F G H I J K L «Etablering av KAD og oppstart av eget laboratoriet er et løft for hele sykehjemmet.» «Ansettelsesprosesser tar for lang tid og vi klarer ikke å rekruttere rett fagkompetanse.» «Vi har fått mere ressurser, som har ført til at vi kan følge retningslinjer for barselomsorgen på tidlig hjembesøk av jordmor.» «Usikkerhet angående organisering av psykisk helse og uavklart om ny psykologstilling:» «Har en stor høgskolegruppe som fungerer veldig bra. Vi har fagdager og tar ansvar for fagopplegg rundt brukerne.» «Fagkoordinator er en positiv tilvekst til omsorgssektoren, har stort faglig fokus.» «Stort og omfattende ledelsesområde, flere avdelinger og ulike tjenester. Vanskelig å ha oversikt med over 30 årsverk og ansatte.» «Har en tanke om at overordnede ledelsesområder er for store, noe som gjør at det blir liten oppfølging.» «Gode refleksjoner og diskusjoner i arbeidshverdagen for best mulig tjenestetilbud og løsninger (etikk og profesjonalitet).» «Oppstart av prosjekt lindrende behandling av personer med langt kommet demens.» «I avdelingen er det lite ressurser og tid for utvikling på systemnivå. Ledertid går til møter og driftsoppgaver.» «Hjemmetjenestens nye lokaler i Nybergsund!» Våre avdelingsledere er selve navet i vår organisasjon. Sammen med vår stab- og støtte-funksjoner, som er selve oljen i maskineriet, utgjør de den egentlige forskjell, forskjellen på stillstand og fremdrift. Budsjett 2015 Det skal vises til årsberetningen 2015 og budsjett Til tross for at sektoren er stor, mangslungen og svært dynamisk, både med vekslende tjenestebehov og stadig nye sentrale føringer og revisjoner av lov og forskrift, mener vi at den grunnleggende har oppfylt de forutsetninger som lå til grunn for budsjettbevilgningen for Tiltak beskrevet i budsjettet, det være seg nye eller salderinger, er gjennomført så godt det har latt seg gjøre. Sektoren bidro i betydelig grad, gjennom full utnyttelse av refusjonsgrunnlagene og god driftskontroll, til å styrke balansen i økonomien og dermed også til et godt regnskapsresultat for Gjennom året ble det foretatt nødvendige budsjettjusteringer. Til tross for dette står det seg å gjenta kommentaren fra vårt 2013-budsjett: «Det kan ikke herske tvil om at mulighetsrommet for endringer er begrenset som følge av et rettighetsbasert helse- og omsorgsvesen, store teknologiske nyvinninger med dertil hørende økte forventninger i befolkningen samt flere lov- og forskriftsmessige pålegg med ditto tilsynsaktivitet samt en anstrengt kommuneøkonomi. Desto viktigere er det å finne smarte, men faglig adekvate løsninger innen en akseptabel etisk ramme.» Det er denne situasjonsbeskrivelsen sektoren har arbeidet i. Motto for 2015-budsjettet var Bygg, forebygging og kvalitet I løpet av 2015 har sektoren, sammen med annen sektor, gjennomført flyttingen av hjemmetjenestens operative senter til nyrenoverte lokaler i Nybergsund. Sektoren har brukt Side

145 Årsmelding 2015 Trysil kommune nøkkelpersonell til å ferdigstille Oversiktsdokumentet for folkehelsen (politisk behandlet på nyåret 2016). På alle nivå og i alle avdelinger har kvalitet vært en hovedsak enten det gjelder sykehjem, hjemmetjeneste, legetjenester, arbeid blant barn og unge eller forvaltning. Man har fortsatt å tenke helhetlig, både innen sektoren og tverrsektorielt. Om de 5 hovedsatsningsområder som ble identifisert for 2015, kan nå følgende rapporteres: A) Aktiv deltagelse i byggeprosessene vedr aldershjemmet og Nybergsund skole Renoveringen av Nybergsund skole ble fullført høsten Ombyggingen av aldershjemsbygningen fortsatte med fullt trykk og ventes ferdigstilt tidlig høst B) Gjennomføring av ø-hj.-prosessen Som nevnt ovenfor: avtaler med SI og Engerdal ble inngått og KAD-sengene åpnet sent i C) Langsiktige tiltak knyttet til budsjett 2016 gjennom allerede oppstartede utredninger Arbeidsgruppene, som var inkorporert i det såkalte forbedringsprosjektet, leverte sine sluttrapporter i 2015, mens temaene blir videre fulgt opp i sektoren utvikling av tjenesten. D) Aktiv medvirkning for å få på plass Boligsosial handlingsplan. Sektor-medlemmer deltok i NBBL s årskonferanse i Gøteborg i oktober 2015, og er i dialog med andre sektorer om utredning av en boligpolitisk plan for Trysil kommune (del av planstrategi-diskusjonen i 2016). E) Utredning av flyplassutbyggingens konsekvenser for sektoren og ditto planer Sektoren startet sine egne foreløpige utfordringsnotater om lege-ressurser og volum på legesenter/beredskap i Trysil kommune (dette er igjen en del av planstrategidiskusjonen i 2016). Allerede i budsjett for 2013 ble følgende tverrsektorielle arbeidsområder nevnt: 1) integreringssaspektet i Trysil kommune 2) folkehelselovens forankring og implementering 3) samhandling innen psykisk helsevern Selv om dette har vært krevende, primært av kapasitetshensyn, har det innen alle disse områdene vært arbeidet systematisk gjennom hele Som nevnt over er den politiske forankring av folkehelseoppgavene fullført tidlig i Integreringsarbeidet fikk en hel ny aktualitet gjennom flyktningkrisen i Europa især i siste del av 2015 og et helhetlig plan- og koordineringsarbeid om dette er tema i planstrategiprosessen våren Likeledes konkluderes samhandling innen psykisk helsevern våren 2016 i form av samorganisering av tjenester innen psykisk helse og rus. I tillegg har man kontinuerlig arbeidet med et fjerde område, tverrsektorielt: 4) forebyggende arbeid blant barn og unge Her produserte 2014 en Håndbok for arbeid med sosial kompetanse blant barn og unge, vedtatt av begge hovedutvalg. Gjennom 2015 fikk man så på plass et Lederforum mellom sektorene, med dette Side

146 Årsmelding 2015 Trysil kommune som hovedtema, og etablering av et utvidet Byggende team. Igjen er oppvekstvilkår for barn og unge i Trysil et hovedtema innen planstrategi-arbeidet våren PLANVERK Kompetanseplan og kreftplan ble vedtatt i løpet av I 2014 ble demensplan vedtatt. Plan om psykisk helse og delplan for psykisk helse/rus ble levert fra plangruppene, men ikke lagt frem til politisk behandling i påvente av et omforent forslag til organisering. Ellers spilte som skrevet sektoren en avgjørende rolle i sluttføringen av Oversiktsdokument for Folkehelsen desember Utfordringer: Disse er nærmest de samme som beskrevet i årsmelding for 2014, hvilket illustrerer både at trender og prosesser naturlig nok strekker seg over flere år, og at endringstiltak i den kommunale virkelighet tilsvarende tar tid. - Nye sentrale føringer (regjeringens folkehelsemelding med vekt på psykososiale forhold, primærhelsetjenestemeldingen med vekt på det samme og primærhelsetjenesteteam, tverrfaglighet, samlokalisering av tjenester, fastlegenes rolle o.s.v., samt ny nasjonal sykehusplan) - Kommunereformen legger opp til nye oppgaver i vår sektor, samt mulig pålagte interkommunale løsninger - Det har vært en videre økning i utbetaling av sosialhjelp i 2015, men ikke spesielt høy sammenlignet med fylket og landet.. Det kan nevnes at det er flere ungdommer som søker sosialhjelp. Flere flyktninger enn tidligere blir boende i kommunen utover 5 års perioden. Endrede retningslinjer for utmåling av stønad gir også økte utbetalinger. - Mangel på sentrumsnære differensierte botilbud og de demografiske trender knyttet til demens. - Tverrfaglig arbeid blant barn og unge. - Flyktningsituasjonen og en vellykket integrering. - Rekruttering av høgskolepersonell og til mellomlederstillinger er vanskelig i det totalpakken Trysil/Trysil kommune ikke synes attraktiv nok. Hva gjelder sektoren som helhet (og kommunens totale virksomhet) er hovedutfordringen fortsatt og det må gjelde som en hovedstrategi for å nå sektorens primære mål sitert fra langsiktig plan i innledningen over: Fra fragmentering til integrasjon. Slik vil borgeren kunne oppleve både nærhet og helhet. Ressursoversikt (antall budsjetterte årsverk) og struktur for hele sektoren Tjeneste Ansvar Adm/Tild.enhet 3000/ ,00 10,85 Sykehjem ,39 105,24 Omsorgstj ,80 63,70 Helse ,76 46,71 Hj.syk.pleie ,31 97,65 NAV sosialtj ,80 9,80 Total 3* 308,06 333,95 Det har vært en vekst i antall hjemlede årsverk i sektoren på 8,4 %. (knapt 26 årsverk) To hovedfaktorer har bidratt til dette: a) Nye oppgaver (Interkommunalt barnevern, interkommunal KAD-avdeling, flyktningkonsulent, brukerstyrte personlige assistenter) Side

147 Årsmelding 2015 Trysil kommune b) Økt grunnbemanning i de tunge avdelingene (hvor bl.a. rettighetskrav ihht. AML 14.9 er brukt til dette, som beskrevet i budsjett 2016/handlingsplan ). For å matche dette opp mot budsjett har det vært et trykk på reduksjon av vikarbruk/ekstrahjelp/overtid. (Videre kommentarer til ressursoversikten og utviklingen i sektoren er gitt under kapittel i Handlingsdel av kommuneplan og Økonomiplan ) Kommunalsjefens administrasjon (ansvar 3000) I 2015 la kommunalsjefen stillingene som fagkoordinatorer (2 årsverk) og 2,5 merkantile årsverk i stab til omsorgssjef og helsesjef, men med føringer til benyttelse av disse til sektorvide oppgaver. Administrasjonen i engere forstand har da bestått av Kommunalsjef i 100 % stilling, Administrativ koordinator i 100 % stilling Kommuneoverlege i 50 % stilling Tjenestekontoret (Enhet for forvaltning og koordinering med % stillinger.) Omsorgssjef og helsesjef har vært samlokalisert med kommunalsjefen inntil senhøstes 2015, da administrasjonen, ikke ideelt, men nødvendig, for å skaffe det interkommunale barnevernet plass, spredte seg på tre lokaliteter, i påvente av aldershjemsbygningens ferdiggstillelse i Sosialsjefen holder til i NAV-bygget. Enhet for forvaltning og koordinasjon («Tjenestekontoret»)(ansvar 3001) Man fokuserer her på utvikling i diverse tildelte tjenester utover alminnelige vedtak om tjenester til hjemmetjeneste/sykehjem, over tid. Først en oversikt over slike tjenester: Oversikt tjenester Avlastning Støttekontakt Omsorgslønn BPA (privat hjem) År Antall Antall Antall Antall Antall Antall Antall Antall oppdrag t/uke oppdrag t/uke oppdrag t/uke oppdrag t/uke , , , , , , , , , , , , , , , , , ,5 Side

148 Årsmelding 2015 Trysil kommune Statistikken viser at antall tildelte timer støttekontakt har gått betydelig ned i 2014 og Dette er en ønsket utvikling, og et resultat av en «strammere» tildeling, samt samarbeid med frivillig sektor og Frivilligsentralen. Blå søyle: Antall t/uke Rød søyle: Antall oppdrag Gjennomsnittlig tildelte timer ligger på 3,5 timer pr. uke pr person. Avlastning i private hjem gis i alle våre tilfeller til barn og unge. Behovet har økt de siste to årene. I 2015 har det kommet til tre nye saker. Det forventes en økning i behovet for denne tjenesten i årene fremover. Antall tildelte timer med omsorgslønn har gått oppover de siste årene. I perioden har det ligget nokså stabil. I 2015 er det en ytterligere økning. Dette skyldes et nytt vedtak, samtidig som allerede innvilgende vedtak har fått tildelt flere timer i Trenden viser en svak økning i antall oppdrag. Omsorgslønn er et lite brukt virkemiddel i Trysil kommune og det bør vurderes om kommunen i fremtiden skal bruke denne tjenesten som et mer relevant virkemiddel. Side

149 Årsmelding 2015 Trysil kommune Antall tildelte timer BPA har de siste årene ligget nokså stabilt, med en liten økning. I 2015 har det vært en stor økning. Dette skyldes tre nye tilfeller, samt en betydelig økning i antall tildelte timer i et av vedtakene. At tjenesten også har fått et økt fokus som rettighet, har nok hatt en viss betydning for økningen. Trygde- og omsorgsbolig Søknadene til disse boligene viser at det er en økt etterspørsel etter boliger i Trysil sentrum. Søkerne kommer fra hele kommunen også fra de grender som har sine egne trygdeboliger. Argumentet i disse søknadene er at de ønsker sentrumsnær bolig og ikke en trygdeleilighet i egen grend. Dette har ført til at det er noe ledig kapasitet ute i grendene. Det er derimot venteliste på boliger i Trysil sentrum. Kjøp av sykehusdøgn for utskrivningsklare pasienter År Antall døgn Samhandlingsreformens trykk på utskrivningsklare pasienter startet i Trysil kommune var på det tidspunktet dårlig rustet plass-messig. Hjemmetjenesten måtte ta mye av trykket, og vi benyttet oss av muligheten til å kjøpedøgn/opphold på sykehuset (og kjøp av noen plasser i Åmot). Sommeren 2014 ble det etablert et bofellesskapstilbud i Liavegen 29, som etter en tid flyttet til Villa Sole. Dette skapte blant annet bedre kapasitet på sykehjemmets korttidsavdeling (2.avd). Tjenesteapparatet har også blitt flinkere til å vurdere bruken av korttidsplasser, hvor det er større fokus på rehabilitering og opptrening både hjemme og på institusjon. En del pasienter som vi tidligere hadde gitt tilbud om korttidsopphold, kan vi nå sende hjem med bistand fra hjemmetjenesten (hverdagsrehabilitering). I 2015 har vi ca.100 mindre kjøpte døgn enn 2014, noe som er en positiv utvikling for kommunen og representerer en spart utgift på drøyt kr. Vi arbeider for å senke dette tallet ytterligere. Side

150 Årsmelding 2015 Trysil kommune Helse (310 Sykehjem og 330 helse) Organisasjonskart for Helse pr. desember 2014 Helsesjef Fastlegeavtaler Avdelingsleder Helsetjenesten Driftstilskudd Privatpraktiserende fysioterapeuter Helsestasjon inkl. jordmortjeneste, skolehelsetjeneste og familieterapeut (PH 0-18 år) Tilsynsleger Trysil sykehjem Avdelingsleder Korttidsavdeling (2. avd.) Avdelingsleder Langtidsavdelingene (3. og 4. avd.) Avdelingsleder Legesenter, inkl. legevakt og laboratorium/ekspedisjon Avdelingsleder Barnevern Avdelingsleder Demensavdeling (5. avd.) Avdelingsleder Institusjonskjøkken Avdelingsleder Avd. Enslige mindreårige Avdelingsleder Avd. Forebygging og rehabilitering: Fysio- og ergoterapitjeneste, dagsenter-/aktivitørtjeneste, samtaletjenester (psykiatriske sykepleiere; PH 18 år og eldre), koordinering kreft og demens frisklivssentral HMS Det er gjennomført systematisk kartlegging av alle arbeidsmiljøer gjennom temperaturmåleren, turnusevalueringer og arbeidsmiljødialoger med verneombud og tillitsvalgte. Virksomheten har revidert planverk for håndtering av vold og trusler. De største utfordringene knyttet til arbeidsbelastning er knyttet til langtidsavdelingene i sykehjemmet. Sykefraværet i helsetjenesten er generelt lavt. På enkelte avdelinger i sykehjemmet i oppleves fortsatt periodevis høgt sykefravær. Side

151 Årsmelding 2015 Trysil kommune Sykehjem Første og andre etasje ved Trysil sykehjem er ferdig renovert i Alle avdelinger har ensengsrom. Sykehjemmet har 84 plasser, fordelt på 65 plasser i langtidsavdelinger (29 innen demensomsorg), 14 korttidsplasser, hvorav en benyttes til palliasjon og to plasser til kommunalt døgnopphold (KAD) Trend - sykehjem Redusert kjøp av døgnopphold i sykehus sammenlignet med tidligere. Kompetansesituasjonen i Trysil sykehjem styrkes med større andel høgskolepersonell Økt rullering på korttidsplasser Pasienter med omfattende hjelpebehov i langtidsavdelingene Store rekrutteringsutfordringer, spesielt av høgskolekompetanse Kvalitet - Legetimer pr. uke pr. beboer i sykehjem. Sykehjemspasientene hvem er de Dekningsgrad - Andel beboere i institusjoner 80 år og over Side

152 Årsmelding 2015 Trysil kommune Dekningsgrad - Andel brukere i institusjon som har omfattende bistandsbehov: Langtidsopphold. Dekningsgrad - Andel brukere i institusjon som har omfattende bistandsbehov: Tidsbegrenset opphold. Bemanning i sykehjemmet Pleiefaktor og kompetansesammensetning Status f.o.m. september 2014 Nye premisser Sykepleier Fagarbeider Sykehjem-met totalt Års-verk 2 %-andel Pleiefaktor 1 Års-verk 2 %-andel Pleiefaktor 1 Antall senger: 16 Årsverk totalt: 17 7,6 44,7 % 0,475 9,4 55,3 % 1,06 Antall senger: 18 Årsverk totalt: 15 4,8 32 % 0,26 10,2 68 % 0,83 Antall senger: 18 Årsverk totalt: 15 4,8 32 % 0,26 10,2 68 % 0,83 Antall senger: 28 Årsverk totalt: 26,8 9,3 34,7 % 0,33 17,5 65,3 % 0,96 Antall senger: 80 26,5 35,9 % 0,33 47,3 64,1 % 0,92 1 Pleiefaktor er utregnet ved å dele antall årsverk med antall sengeplasser. Administrativt arbeid inngår i pleiefaktoren (ca. 0,2 årsverk, assisterende + ca. 0,2 ressursstyring). 2 Kan gjøres turnustekniske grep som justerer årsverkene opp eller ned etter behov uten at dette gir vesentlige utslag. 3 Ny organisering medfører en økning på 7,351 årsverk for sykehjemmet totalt. Side

153 Årsmelding 2015 Trysil kommune Stillingssammensetning og uønsket deltid Fremtidige rekrutteringsutfordringer (fagarbeidere) AFP (62 år) 2014 (f ) 2015 (f. 1953) 2016 (f. 1954) 2017 (f. 1955) 2018 (f. 1956) 2019 (f. 1957) 2020 (f. 1958) 2. avd avd avd avd Inst.kj. 1 2 Sum Alderspensjon (65 år) 2014 (f. 1949) 2015 (f. 1950) 2016 (f. 1951) 2017 (f. 1952) 2018 (f. 1953) 2019 (f. 1954) 2020 (f. 1955) 2021 (f. 1956) 2022 (f. 1957) 2023 (f. 1958) 2024 (f. 1959) 2. avd avd avd avd Inst.kj Sum Side

154 Årsmelding 2015 Trysil kommune Legetjenester Prioritet - Netto driftsutgifter til diagnose, behandling og rehabilitering pr. innbygger. Kostra viser at Trysil kommune har høye netto utgifter på diagnose, behandling og rehabilitering. Dette skyldes i hovedsak dimensjonering av legesenter (hjelpepersonell) ut fra økt populasjon i perioder. Trend Legesenter Øyeblikkelig hjelp døgnopphold er etablert i sykehjem med vertskommuneavtale med Engerdal fra Økende sommerturisme gir også flere henvendelser til legevakt Bemanning pr : Laboratoriet Ekspedisjon Avdelingsleder Fastlege 4,6 årsverk 3,5 årsverk 1,0 årsverk 5,5 hjemler Legesenteret har turnuslege: fra og hvert år.(6mnd avtale) Trysil Legesenter har nå 6stk fastleger, med til sammen 5,5 driftstilskudd. Kommuneoverlege er besatt med 50% stilling. Legevakt er i hovedsak faste vikarleger av en base på 15 leger. Dette er meget godt kvalifiserte leger, med forskjellige spesialiteter; nevrokirurgi, gastrokirurgi, generell kirurgi og anestesi. Våre vikarleger har til sammen dekket 42 uker i Jul og påskehøytiden ble bemannet med 2 vikarleger, men vurderes hvert år å bemannes med 3 stk. Kommunens faste leger dekker ekstravakt daglig i sesong fra uke 1 til uke 18. Ellers i året dekker de ekstravakt hver mandag. Ekspedisjonen ble styrket med 30 stk vakantvakter i høysesong uke 1-uke 18, i Laboratoriet: endrer arbeidstid, hvor en vakt har arbeidstid Side

155 Årsmelding 2015 Trysil kommune Befolkning i Trysil som vi har ansvar for i relasjon til øyeblikkelighjelptjenester Barnevern Prioritet - Netto driftsutgifter per innbygger 0-17 år, barnevernstjenesten Produktivitet - Barn med undersøkelse eller tiltak per årsverk Dekningsgrad - Andel barn med barnevernstiltak ift. innbyggere 0-17 år Side

156 Årsmelding 2015 Trysil kommune Meldinger: Melder Antall 2014 Antall 2013 Antall 2012 Politi Barnevernet inkl. BV-vakt Helsestasjon/jordmor/fam. terapeut Familie/nettverk NAV Skole Barnehage Psykiatri (lokal og regional) Anonym Lege Tildelerenheten Flyktningkonsulent Miljøarbeider Familievernet Tannlege SUM Tabellen viser hvem som sender meldinger til barnevernet. Det kan synes som om meldingshyppigheten fra skole og barnehage er noe lav, og det samme kan også gjelde NAV og leger. Kvartalsrapport for fristoverholdelse for 4. kvartal 2015: Kommune Totalt avsluttet saker Meldinger over frist Undersøkels er over frist Totalt over frist Total % over frist Henlagt totalt Henlagt % Engerdal % 6 85,5 % Trysil % 5 55,5 % Snitt Hedmark 13 % 67 % Tallene slår svært dårlig ut for barneverntjenesten i Trysil og Engerdal. Dette sier noe om det trykket som har vært på tjenesten både nå og over tid, og som sammen med mangelen på tilstrekkelige ressurser i den situasjonen fører til at man ikke klarer å holde lovens krav rundt overholdelse av tidsfrister. Med tilstrekkelig ressurser så innebærer dette at barnevernet har hatt lavere bemanning enn definert grunnbemanning med bakgrunn i sykdom, permisjoner og vakanser. Helsestasjon og jordmortjeneste Trend barn og unge: vesentlig mer omfattende psykososiale forhold rundt barn og unge færre med psykisk helse utfordringer, men mer krevende utfordringer tidkrevende konsultasjoner og undersøkelsesuker økt behov for skolehelsetjeneste. Side

157 Årsmelding 2015 Trysil kommune Trysil Antall årsverk Helsesøster: 2,8 årsverk (0,8 årsverk uten primærkompetanse) Jordmor: 0,5 årsverk (+ 0,2 årsverk HSU) Familieterapeut: 0,4 årsverk innen skolehelsetjeneste (0,2) og forebygging (0,2) (totalt 1 årsverk, øvrige 0,6 årsverk knyttet til familieterapi og individuelle samtaler/psykisk helse i helsestasjonen) Merkantil/fagarbeider: 0,5 årsverk Organisering Del av helsetjenesten. Ledende helsesøster (avdelingsleder) er nærmeste leder Ledelse Fordeling av Helsestasjon (0-5 år): 1,1 årsverk årsverk Barneskole: 0,8 årsverk helsesøster i Ungdomsskole: 0,2 årsverk forhold til Videregående: 0,1 årsverk målgrupper 8 skoleåret 2014/15) Andre oppgaver: Ledelse, miljørettet helsevern, smittevern mv. Frekvens av helseundersøkelser, helsesamtaler og vaksinasjon ved helsestasjonen Anbefalte programmer og interne bestemmelser IS-1154 (Sosial- og helsedirektoratet, 2004): Veileder til forskrift om kommunens helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten Førskole Barnehage Barneskole Ungdomsskole VGS Alder/ 8 år/ 11 år/ 12 år/ 13 år/ 15 år/ 16 år/ trinn: 2 år 4 år 6 år 2. kl. 6. kl. 7. kl. 8. kl. 10. kl. 1. vgs. Vaksine: Tetravac MMR HPV Boostrixpolivaksine (17-19 Meningokokk- (jenter) år) Innhold: Arena: Alle barn Vekt-/høydemåling Helsestasjonen Alle barn (se retningslinjer) Skolestartundersøkelse Vekt-/høydemåling Synstest/hørselstest Fysisk undersøkelse av lege Målrettet samtale med barnet (foreldre tilstede) Helsestasjonen Vekt-/høydemåling Målrettet samtale (foreldre tilstede) I barnehagen Helsestasjonen Vekst Helsesamtaler Individuelle helsesamtaler med alle elever Helseundersøkelser: 2-årsundersøkelse 4-årsundersøkelse Helsesamtaler Helsesamtaler Individuelle helsesamtaler med alle elever På skolen På skolen På skolen Statistikk: Antall barn Motorikk/ utvikling Lengde/vekt Syn/hørsel Antall barn Motorikk Høyde/vekt Syn Språk Antall barn Høyde/vekt Syn/hørsel Utvikling/miljø/helse Antall barn Høyde/vekt Utvikling/miljø/helse Antall barn Høyde/vekt Antall unge Høyde/vekt Utvikling/miljø/ helse Antall unge Høyde/vekt Utvikling/miljø/helse Svangerskapsomsorg og tjenestetilbud frem til fylte 2 år inngår ikke i tabellen. Helseopplysning i grupper for elever og foreldre er ikke tatt med i figuren. Vaksinering gjennomføres på helsestasjonen. Fødselstall basert på data fra SSB Side

158 Årsmelding 2015 Trysil kommune Antall barn med oppfølging utover ordinært program (0-5 år) Dette omhandler barn med sammensatte utfordringer som krever individuell oppfølging. Helsestasjonen opplever en økning i antall komplekse situasjoner rundt barn og unge spesielt i skolealder. Det blir ofte forespurt om bistand fra oppvekstetaten som kan vare vanskelig å imøtekomme på kort sikt. Flere av enkeltsakene krever stor tidsbruk. Rehabiliteringsavdeling Trend Rehabilitering Sterkt økende antall pasienter i alderskategoriene 0-18 år og m.h.t fysikalsk oppfølging Mer tidkrevende håndtering av hjelpemidler (montering) Avtagende utvikling m.h.t psykisk helse utfordringer FYSIO- OG ERGOTERAPITJENESTEN Antall pasienter inne på Korttidsavdelingen som skal ha daglig fysio- og ergoterapi oppfølging varierer fra 6 til 10, en radikal økning fra den tidligere rehabiliteringsenhet for 4 pasienter. Personalgruppen er den samme som før Korttidsavdelingen ble etablert, og det gjør at pasientene sjelden får daglig behandling. 506 pasienter har fått tjenester av fysio- og ergoterapeutene. En økning på pasienter over 80 år. Færre pasienter i de andre aldersgruppene kan skyldes at vi var underbemannet i 2015 og mange av pasientene i gruppe 0-18 år og år var behandlingskrevende og trengte flere behandlinger og mer tid. Sistnevnte aldersgruppe blir der det er behandlingsmessig mulig, henvist til de private instituttene. Side

159 Årsmelding 2015 Trysil kommune Det er registrert 2755 behandlinger av personer over 18 år, fordelt på rehabilitering i korttidsavdelingen, poliklinisk behandling, hjelpemiddelformidling og oppfølging i pasientens hjem. En liten økning i antall individuelle behandlinger, gruppe behandlinger og rehabilitering i institusjon. Avdelingen har bruk mer enn de avsatte 20% på hverdagsrehabilitering, i perioder 4o% fordelt på to fysioterapeuter. Dette er et bevisst valg for avdelingen for å utnytte ressursene best mulig. 573 behandlinger av barn og ungdom i alder 0-18 år. De fleste finner vi i gruppen barnehage- og barneskolealder opp til 4-5 klasse. Mange av de som blir fulgt opp av fysio- og ergoterapeutene har en kjent funksjonsnedsettelse, men stadig flere blir henvist på grunn av fysiske- og/eller psykososiale Side

160 Årsmelding 2015 Trysil kommune utfordringer. Flere som av forskjellige grunner ikke kan delta i kroppsøving på ungdomsskolen, blir henvist for alternativ trening. Mye av trening/stimulering skjer i gruppeaktiviteter. Mye tid går med til formidling av hjelpemidler. Statistikken viser et veldig hopp i 2012 da rutiner på hjelpemiddelsentralen ble forandret. Etter 2012 ble alle deler registrert som hjelpemidler, og kommunene fikk ansvar for all montering. NAVhjelpemiddelsentralen Antall aktive Brukere, totalt Antall nye brukere Antall hjelpemidler utlevert Antall hjelpemidler innlevert Samlet verdi , ,- Hjelpemiddelformidlingen krever stadig raskere behandlingstid, på grunn av reformen som forårsaker tidligere hjemsending av pasienter og at avdelingen har større ansvar for utprøving og montering av alt fra hørselshjelpemidler til motoriserte kjøretøy. Det er mange store ressurskrevende saker som hus ombygging og bilsaker. Oppgaver avdelingen ønsker å kunne prioritere høgere er å følge opp hjelpemiddelbrukere, spesielt med tanke på å forebygge fall. I år har avdelingen registrert fallskader som har ført til innleggelse på sykehjemmet og behov for kommunale tjenester som sykehjemsplass, hjemmetjenesten og rehabilitering. Det har vært stor etterspørsel av tjenesten i Korttidsavdelingen. Større etterspørsel i Hverdagsrehabilitering, som avdelingen klarte å imøtekomme da avdelingen fikk en 20% midlertidig stilling. Avdelingen føler at den får for lite tid til forebyggende tiltak som oppfølging av hjelpemiddelbrukere, fallforebygging, imøtekomme ungdomsskolens behov og oppfølging av tiltak i barnehagene. Antall Hvor, inne eller ute Alder Type brudd fall/innleggelser inne/ 7 ute år; 12 personer FCF: 13 personer år:17 personer Armbrudd: 2 personer 90+: 3 personer Lår/bekken: 10 personer Kne/legg: 2 personer Nakke/rygg: 1 personer Annet: 4 personer Side

161 Årsmelding 2015 Trysil kommune Vaktmester i fysio- og ergoterapiavdelingen. Vaktmesterstillingen er en helt nødvendig i forhold til oppgaver knyttet til utkjøring, montering, reparasjoner og innhenting av hjelpemidler. 20% har vist seg å være for lite da hastesaker må prioriteres og annet utstyr blir liggende for lenge på lageret. Vaktmester disponerer egen bil tilpasset jobben en gang i uka. Antall besøk Kjørte km 297 besøk 8434 kjørte km Psykisk helse Andel brukere med psykiske symptomer og lidelser vurdert etter data fra primærhelsetjenesten Statistikken under viser andelen personer med psykiske symptomer og lidelser vurdert etter data fra fastlege og legevakt. Bruk av primærhelsetjenesten kan gi informasjon om helsetilstand og utbredelse av sykdom. Det er høgt aktivitetsnivå i samtaletjenesten og et stort spenn i problematikk. Det har vært et mål å unngå ventelister for å komme tidlig inn målrettede opplegg rundt pasientene. 205 stilling er knyttet til skolehelsetjenesten på Tryvis. I deler av 2013 og 2014 har planarbeidet tatt mye tid og ressurser. I november 2014 fikk vi gjennom midler fra fylkesmannen en 40 % stilling øremerket planarbeidet og utarbeide rutiner for å få en bedre koordinering og samhandling rundt ROP lidelser. Det er flere områder for den totale psykiatritjenesten i Trysil kommune har potensiale for forbedringer, som for eksempel gjennom synergieffekten ved samorganisering og samlokalisering. Side

162 Årsmelding 2015 Trysil kommune Kreftkoordinator Kreftkoordinatoren samhandler i stor grad både innad i egen kommune, men også ut mot spesialisthelsetjenesten. Ukentlige møter med palliativt team i SI Elverum der palliative pasienter diskuteres, det er internundervisning og verdifull kompetanse bringes tilbake til kommunen. Kreftkoordinatoren går i veiledningsgruppe i Elverum hver 4-6 uke. Hun har regelmessig veiledning både på institusjon og i hjemmebaserte tjenester i ulike problemstillinger. Kompleksiteten øker hos pasientene og kreftsykepleier har utvekslet mye erfaring fra sykehusene. Kreftsykepleier har undervist og koordinert i fht mange tekniske prosedyrer. Organisert mestringskurs for pasienter med alvorlig sykdom med pause i behandling/er under palliativ behandling Det er gjennomført et samarbeid med helsestasjonen i fht «Barn som pårørende» Utarbeidet retningslinje på dette som ble ferdigstillt i februar Deltar i et utvalg SI Innlandet i fht «Pakkeforløp for kreft» som skal implementeres nasjonalt. Har sammen med kommunene Nord-Odal, Hamar, Ringsaker og Stange startet i et prosjekt i fht etterlatte arbeid ledet av «utviklingssenteret for sykehjem og hjemmetjenester i Hedmark» Har vært utleid til Engerdal kommune i fht to pasienter. Har, sammen med demenskoordinator, ledet det nye prosjektet Palliasjon og demens. Dagsentrene Prioritet - Aktivisering, støttetjenester (f234) - andel av netto driftsutgifter til plo. Side

163 Årsmelding 2015 Trysil kommune KOSTRA viser Trysil har lav andel netto driftsutgifter til aktivisering av totale netto driftsutgifter for pleie og omsorg. FRIVILLIGSENTRALEN Trysil Frivilligsentral, skal være en arena og koordinator for lag/foreninger og et bindeledd mellom frivillige og brukere som ønsker bistand fra frivillige. Mange lag og foreninger bruker Sønsthagen som møtearena. Frivilligkoordinatoren har regelmessig kontakt med lag og foreninger for å informere om aktiviteter i regi av Frivilligsentralen, samt at lag og foreninger kan komme med sine synspunkter og ønsker. Frivilligkoordinatoren har regelmessig møter med personer og organisasjoner som ønsker samarbeid med frivillige, voksenopplæringen, psykisk helse, hjemmetjenesten, sognediakon, hørselsforeningen mm. 15 frivillige er i dag knyttet til Sentralen. Type frivillige Antall Registrert behov Besøksvenn 2 13 Aktivitetsvenn 8 6 Flyktningguide 10 Aktiv på daltid 4 Frivillig oppdrag Registrerte behov Besøksvenn 13 Aktivitetsvenn 6 Praktisk hjelp 3 Følge oppdrag 3 Leksehjelp 3 Igangsatte prosjekter Type prosjekt Samarbeidspartnere Beskrivelse Diverse Seniorkino Prosjekt Glimt Demenssykepl./demensforeningen/kinosjef/Tryvis Trysil demensforening, Kino på dagtid m/bevertning 3 visninger Fortsetter i 2016 Side

164 Årsmelding 2015 Trysil kommune Type prosjekt Samarbeidspartnere Beskrivelse Diverse demenssykepleier, Trysil skimuseum Hørselhjelp LHL Hørselshjelp 2 ganger i uka Har montert teleslynge Flerkulturell håndarbeidstreff Aktivitetsvenn Flyktningeguide Familiekontakt en, (Home start) Samarbeid med lag og foreninger Aktiviteter på Trysil Sykehjem TV aksjonen 2015 Opplegg for 60+ Aktiv på dagtid. Frivillige FRISKLIVSKOORDINATOR. Nasjonalforeningen for folkehelse, demensforeningen og frivillige Hedmark Røde Kors, inspektør på VO, flyktninger konsulent Helsesøster, jordmor, barnehagene Avd.leder institusjon, barnehager, TUS på Sønsthagen Treff for hjemmeværende fremmedspråklige kvinner m/felles måltid Engasjerte frivillige som aktivitetsvenn til demente. Kurs, intervjuer etter mal fra Nasjonalforeningen Engasjere frivillige som flyktninge- guide Kurs, intervju etter mal og i samarbeid med Hedmark Røde Kors. Frivillige bistår i hjemmet/reserve bestef. Jobber kontinuerlig med flere lag og foreninger Elever fra TUS hjelper til. Barneh. underholder på Hagen og Stua 6-10 personer Tirsdager Usikker Ble etter hvert innstilt etter ønske fra avd.leder Frivillige Innsamling av penger til vern av regnskogen Gjennomført Frisklivskoordinator Trening i sal etterfulgt av Mandager,ca.15personer sosialt samvær Vanngym m/sosialt Torsdager, ca.25 personer samvær Ledes av frivillige Turer ute Ca. 16 deltagere Frisklivskoordinator 70% stilling Antall 2015 Diverse. Møter 38 timer Røykesluttkurs 5 deltagere Tiltak frisklivsarbeide: 1. Fysak sommer Samarbeid med Destinasjon Trysil 2. Fysak vinter Foredrag: 13 timer Antall frisklivssamtaler: 94 samtaler Antall gruppetreninger: 155 Antall fysiske tester: 53 tester Antall individuelle veiledninger 92 Antall avsluttede samtaler 27 samtaler Totalt antall konsultasjoner 349 konsultasjoner Antall pasienter på frisklivskonseptet: 65 brukere Antall pasienter på folkehelsetiltak: 40 aktive Side

165 Årsmelding 2015 Trysil kommune Tilbudet gitt av frisklivskoordinator krever ingen diagnose og gjelder for alle som ønsker å gjøre positive endringer for helsen. Eksempel på brukergrupper er personer som har utviklet sykdom eller har økt risiko for sykdom eller lidelser hvor endring av levevaner kan ha helsemessig nytte. Aktuelle helseutfordringer blant de som har benyttet seg av forskjellige opplegg har stort sett vært overvekt/fedme og inaktivitet. Deltakere som henvises via Frisklivsresepten må ha ønske om en endring. Utfordringer: Personale- det er sårbart med bare en ansatt i Frisklivssentralen. Pågangen er stor og man klarte ikke å gjøre alt etter tidsfristen. Det er vanskelig å få vikarer ved fravær. Tid- det er en utfordring med tidspunkt gruppetrening er lagt til, da man mister mange deltagere til trening pga. jobb/skole. Det er viktig at treningsøkter blir lagt på kveldstid. Avdeling for enslige mindreårige Det er en sammensatt årsak til økningen av antall enslige mindreårige flyktningers ankomst til Norge. Noe av forklaringen ligger i at det er en økning i flyktninger som oppgir at de enslige mindreårige og reelt faktisk er det, det er flere som får opphold og UDI behandler søknader raskere. De fleste ungdommene kommer fra Eritrea, Afghanistan og Somalia. Det kan også sees en sterk økning av barn og unge fra Syria som følge av krigen. Bosatte enslige mindreårige måltall (MT) 2015 Serie MT Kilde: Integrerings- og mangfolddirektoratet 31. des Kommunestyret vedtok den å øke antall plasser ved avdeling for EM fra 7 i dagens situasjon til totalt 20 plasser. Dette skjedde etter anmodning fra IMDI og Bufetat som har ansvaret for å bosette enslige mindreårige i Norge. Økningen utløser også et behov for ansettelse av totalt en fagleder, fem miljøterapeuter og to miljøarbeidere. Vedtaket fra kommunestyret den dekker opp for dette behovet. Side

166 Årsmelding 2015 Trysil kommune Hjemmetjenesten (320 Omsorg og 340 Hjemmebasert) Organisering Boligtjenesten for psykisk utviklingshemmede, ordinær hjemmetjeneste, hjemmetjenesten for psykisk helse og avlastningsboligen for barn er organisert som ett område under felles ledelse av omsorgssjef og med overordnet benevnelse Hjemmetjenesten. Fra medio juni 2013 opphørte avlastningsboligen for barn som egen avdeling. Avdelingen ble delt og lagt til avdelingene Hagebæk og Bergetunet. Hjemmetjenesten er organisert på følgende måte: Hjemmetjenesten psykisk helse- avd. Mobekkvegen Hjemmetjenesten Boligtjenesten Avd. Hagebæk /Gamlevegen, inkl. avlastningsbolig for barn og unge Avd. Bergetunet/ Lundevegen 6/8, inkl. avlastningsbolig for barn og unge Hjemmetjenesten Avdeling 1 Avdeling 2 Avdeling 3 og Bofellesskap for eldre Det er utarbeidet formålsorientert stillingsbeskrivelse for hver yrkesgruppe. Montør av trygghetsalarmer i 30 % stilling er direkte underlagt omsorgssjef. Fagkoordinator er organisert i stab til omsorgssjefen og har sitt hovedarbeidsområde i hjemmetjenesten. Ca 20 % av stillingen blir brukt til oppgaver på tvers av sektoren etter oppdrag fra kommunalsjefen. Demenskoordinator ble fra medio 2015 organisert til omsorgssjefens ansvarsområde. Demenskoordinator arbeider på tvers av sektoren. Side

167 Årsmelding 2015 Trysil kommune KOSTRA - Dekningsgrader Tabellene under er oversendt til SSB fra fagsystemet Profil og referer seg til antall brukere som var registrert i Profil pr Mottakere av hjemmetjenester, pr innb år Kommentar: Som man ser av tabellen er dekningsgraden for hjemmeboende i aldergruppa 0-66 år lav sammenlignet med andre. Dekningsgraden har vært stabil siden 2012 Mottakere av hjemmetjenester, pr innb år Kommentarer: I denne aldergruppa er også dekningsgraden lavere i Trysil sammenlignet med andre. Dekningsgraden har variert noe i perioden, men er lavere enn 2012 nivå. Side

168 Årsmelding 2015 Trysil kommune Mottakere av hjemmetjenester, pr innb. 80 år og over Kommentar: Trysil kommune har en lavere dekningsgrad av hjemmetjenester også for den eldste gruppa av befolkningen. Bistandsbehov Bistandsbehovet er hentet fra KOSTRA. Bistandsbehovet er oversendt til SSB fra fagsystemet Profil og referer seg til IPLOS verdier. IPLOS er en statlig rapportering (individuell pleie og omsorgs statistikk) Andel hjemmetj.mottakere med omfattende bistandsbehov, 0-66 år Kommentarer: Når det gjelder bistandsbehov i denne aldersgruppa, så ser man at mottakerne har et langt høyere bistandsnivå enn gruppe 11, Hedmark og landet. Det er i denne gruppa man finner de fleste beboerne i boligtjenesten for psykisk utviklingshemmede, og det er å anta at det er denne gruppen som gjør utslag på tabellen. I den ordinære hjemmetjenesten har man få brukere i denne alderskategorien. Side

169 Årsmelding 2015 Trysil kommune Andel hjemmetj.mottakere med omfattende bistandsbehov, år Kommentarer: I aldersgruppa år ser man samme tendens som i den yngste gruppa. Bistandsbehovet er høyt. Andel hjemmetj.mottakere med omfattende bistandsbehov, 80 år og over Gruppert per år Kommentarer: Når det gjelder den eldste gruppa av hjemmeboende brukere, så ser man at bistandsbehovet er høyere enn fylket og landet, men noe lavere enn kostragruppe 11. Bistandsbehovet er fortsatt noe høyere enn 2012 og 2013 nivå, men betydelig lavere enn det var i Side

170 Årsmelding 2015 Trysil kommune Prioritering Gjennomsnittlig antall tildelte timer pr uke, hjemmesykepleie Kommentarer: Antall tildelte timer pr. uke har blitt vesentlig redusert i perioden. Gjennomsnittlig antall tildelte timer pr uke, praktisk bistand Kommentarer: Antall tildelte timer pr. uke har gått noe ned siden 2014 og er nå på samme nivå som kostragruppe 11. Aktivitet på brukernivå Boligtjenesten Trender: Stabil brukergruppe i avlastningsboligene for barn Flere eldre beboere med sammensatte diagnoser og større pleiebehov Liten tilvekst av voksne mennesker med utviklingshemming Yngre beboere som trenger bistand av en annen karakter enn det man tidligere er vant til. Det handler om tiltak som arbeid, utdanning, fritid, grensesetting, veiledningsrolle/rådgivning, seksualitet, psykisk helse og sosial trening mv. Vanskelig å rekruttere vernepleierkompetanse Side

171 Årsmelding 2015 Trysil kommune Man har i løpet av året hatt en stabil beboergruppe i boligtjenesten til mennesker med psykisk utviklingshemming. Pr ble det ved avdelingene Hagebæk/Gamlevegen og Bergetunet/Lundevegen, gitt tjenester til 32 beboere totalt. Særlig ressurskrevende tjenester: De fleste av beboerne har et betydelig hjelpebehov og mottar døgnkontinuerlige tjenester. Alle personer som bor i boliger med heldøgns bemanning danner grunnlag for innrapportering av særlig ressurskrevende tjenester. Kompetanseutfordringer omkring personer med behov for omfattende bistand kan være: Koordinering/planlegging av tjenestetilbud, motvirke utbrenthet hos ansatte mv. Helse og omsorgstjenesteloven kap.9 Rettsikkerhet ved bruk av tvang og makt overfor enkelte personer med psykisk utviklingshemming: Fire av beboerne har vedtak etter khol. kap. 9-5, bokstav b, og en av beboerne har i tillegg etter bokstav c. Tjenestemottakerne har rett til kvalifisert personale ved gjennomføringen av tiltak som medfører bruk av tvang og makt. Det skal være to tjenesteytere til stede og den ene av de to tjenesteyterne skal minst ha bestått utdanning i helse-, sosial- eller pedagogiske fag på høgskolenivå. Bakgrunn for retten er forsvarlighetskravet. De personene som har disse vedtakene har behov for døgnkontinuerlige tjenester. Pr. i dag søkes det om dispensasjon fra utdanningskravet hos Fylkesmannen for andre enn høgskolepersonell. Avdelingene som helhet har erfaring og kompetanse i forhold til utfordrende atferd. Yngre tjenestemottakere: Avdeling Bergetunet har ansvar for en gruppe tjenestemottakere som er relativt høyt fungerende. Dette gir utfordringer av annen karakter enn kun pleie og omsorg slik som arbeid, utdanning, fritid, grensesetting, veiledningsrolle/rådgivning, seksualitet, psykisk helse og sosial trening mv. Avlastningstilbud for barn: Det gis pr avlastning til fire barn, to i hver avdeling. Avlastningstilbudet gis i hovedsak på kveld og helg og alle fire barna har et omfattende hjelpebehov. Behov for tilbud i avlastningsbolig har vært stabilt med tanke på antall barn i flere år, men man ser at behovet for flere avlastningsdøgn øker for de barna som mottar tjenesten pr. i dag. Alle avlastningstimer som søkes på utover faste avlastningsdøgn krever innleie utover grunnbemanning og er således kostnadskrevende da det er lite forutsigbart og ikke kan legges inn i grunnturnus. Avdeling 1, 2 og 3 Trender: Flere hjemmeboende demente Pasienter utskrives fra sykehus tidligere Antall brukere med høyt tjenestebehov øker Flere kreftpasienter som ønsker å avslutte livet hjemme Behov for flere heldøgnsplasser (trygghetsplasser) Stadig økende behov for sykepleierkompetanse Tjenesteomfang: Tjenestebehovet har vært noenlunde stabilt i I avdeling 3 ser man at det blir flere nye brukere av tjenester da flere av de som bor i Antonsbakken, og som tidligere har vært selvhjulpne, trenger bistand. I boligtjenesten for mennesker med utviklingshemming har det vært tilvekst av en beboer i løpet av Side

172 Årsmelding 2015 Trysil kommune Når det gjelder hjemmetjenesten psykisk helse ser man et økende antall forespørsler, og mange av sakene er komplekse da det ofte handler om en kombinasjon av rus og psykiske lidelser. Dersom trenden fortsetter vil det raskt melde seg behov for økte ressurser innenfor dette fagområdet. På forsommeren 2014 inngikk Trysil kommune avtale med Telenor Objects om heldigitalt system for trygghetsalarmer og var første kommune i landet med heldigital løsning. Totalt betjenes nå ca. 120trygghetsalarmer. Man har ved årets slutt tilgang til nok alarmer, slik at ventetid for å få montert tildelt alarm er minimal. Det digitale systemet gir mange muligheter i forhold til velferdsteknologiske løsninger og man har nå testet ut bruk av fallalarmer, dørsensorer, epilepsialarm, røykvarsler knyttet til samme system. Sporing med GPS er med god effekt utprøvd ved bofellesskapet. Digitalt natt-tilsyn er også prøvd ut kombinert med dørsensor. I løpet av den perioden man prøvde dette ut unngikk man ca. 150 tilsyn hos brukeren i løpet av 3,5 mndr. Brukeren mestret hverdagen hjemme, sykehjemsopphold ble unngått og hjemmetjenesten unngikk kjøring og tid til tilsyn. Alt i alt en vinn-vinn situasjon for alle parter. Hverdagsrehabilitering I 2013 startet hjemmetjenesten opp prosjektet hverdagsrehabilitering. Første vedtak ble fattet i juni 2013 og prosjektperioden ble avsluttet og videreført i ordinær drift fra Resultater : Tabellene nedenfor viser tjenestebehovet etter 10 /12 uker og etter 6 måneder sammenlignet med tildelte timer ved oppstart av hverdagsrehabilitering (HR) Tjenestebehov ved kartlegging etter 10/12 uker med HR Resultater fra 21 brukere foreligger Tjenestebehov ved kartlegging etter 6 måneder Resultat fra 19 brukere foreligger Side

173 Årsmelding 2015 Trysil kommune Hverdagsrehabiliteringsprosjekter i kommuner er å anse som innovasjonssatsing. Slike satsinger krever endring i kompetanse, kultur og holdninger. Man har i prosjektperioden arbeidet tverrfaglig i en annen dimensjon enn tidligere og organisasjonen har ervervet gode erfaringer som vil bli benyttet i videre innovasjonsarbeid. Avslutningsvis ønsker man å gjenta noen områder som anses som viktige: - Ansvarliggjøring av personer for å etablere rutiner for dokumentasjon, veiledning, refleksjon, kunnskaps- og informasjonsutveksling - Større tilgjengelighet i hjemmetjenesten av ergo- og fysioterapiressursen - Fortsatt satsing på implementering av «hverdagsmestring som tankesett» i hjemmetjenesten og sektorvidt - Bredere satsing på informasjon om hjemmetjenestens «HR og mestringstankesett» til befolkningen og brukere Med de resultater og erfaringer som foreligger fra HR prosjektet kan man trygt si at man gjennom innovativt mestringsfokus er på vei til å finne en bedre neste praksis. Det vil si at gjennom økt brukerinvolvering og tverrfaglig samarbeid har man funnet nye måter og unytte pasientens ressurser på. Brukerne har vært positive. Man ser at de ansatte er i ferd med å endre fokus fra å ikke bare være hjelper til også å være trener. Arbeid med HR og implementering av hverdagsmestring som tankesett ser ut til å ha en bonuseffekt, nemlig positive ringvirkninger i forhold til alle tjenester som utføres i hjemmetjenesten. De ansatte melder om at de tenker tilrettelegging for mestring i større grad enn det som tradisjonelt har vært hjemmetjenestens kjennetegn. Etablering av bofellesskap for demente Sommeren 2013 ble det etablert et bofellesskap med fire plasser i Liavegen. Utover våren 2014 økte trykket mot hjemmetjenester og etterspørselen av heldøgnsbemannede omsorgsplasser var større enn det man kunne tilby. I mai 2014 ble det med bakgrunn i dette etablert et større bofellesskap ved Villa Sole med ni plasser og bofellesskapet ved Liavegen ble avviklet. Så langt har man erfart at bofellesskap er et godt konsept. Selve bygningen har gitt noen utfordringer da den ikke er universelt utformet, men etter noe ombygging fungerer det bra. Man ser fram til innflytting i nyrenovert avdeling ved tidligere Trysil aldershjem høsten Personal Virksomhetsområdet hadde følgende personell pr Avdeling Antall årsverk grunnbemanning AML 14.9 Årsverk tilsammen Antall Stillinger Avdeling Bergetunet 28,00 1,85 29,85 39 Avdeling Hagebæk 25,98 25,98 36 Avdeling Gamlevegen 3,05 3,05 5 Avdeling Lundevegen 4,55 4,55 8 Avdeling 1 inkl. nattevakter 30,43 2,73 33,16 45 Avdeling 2 31,32 4,195 35, Avdeling 3 19,7 2,65 22,35 28 Avdeling Mobekkvegen 5,80 5,80 7 Antall totalt i avdelingene 148,83 11, , Generelt er grunnbemanningen økt med ca ett årsverk i Økningen er i avdeling 3 og er gitt i kommunestyrevedtak av Som man ser av tabellen er det spesielt gitt stillingsøkninger på til sammen 11,43 årsverk knyttet til rettigheter etter AML Side

174 Årsmelding 2015 Trysil kommune Ved avdeling Lundevegen er det økt med 0,6 årsverk knyttet til helgebemanning for ny beboer. Det er arbeidet med prosjektet uønsket deltid i alle avdelinger og ved alle avdelingene har man fortløpende gitt tilbud om økte stillinger i henhold til AML I avdeling 1, 2 og 3 ble det våren 2015 foretatt en kartlegging av hvilken stillingsstørrelse den enkelte ansatt ønsket. Fra fikk alle fagarbeiderne fast tilsetting i den stillingsstørrelsen man ønsket. Eventuell stillingsøkning blir benyttet som vikar på tvers av avdelingene i stedet for å leie inn vikar på timebasis. Stillingsøkningene som ble gitt fast fra sommeren 2015 utgjør 5,8 årsverk fordelt på 25 ansatte og finansieres gjennom økt budsjett på sykelønnsrefusjoner, samt reduksjon av utgifter på ferievikar. HMS I løpet av året er det avholdt minimum fire møter i arbeidsmiljøgruppene i den enkelte avdeling. Arbeidsmiljøgruppene består av avdelingsleder, plasstillitsvalgte og verneombud, i samtlige avdelinger. Møtene er satt opp på årshjulet i hjemmetjenestens virksomhetsplan Det er ikke gjennomført medarbeidersamtaler i alle avdelinger i Det er gjennomført vernerunder i alle avdelinger og laget tiltaksplan for HMS arbeidet i alle avdelinger. Det er gjennomført brannvernledermøter i henhold til virksomhetens årshjul. Hovedfokus for disse møtene er gjennomgang/revidering av brannvernplan for avdelingene, samt varslingslister. Base for avdeling 1og 2 ble flyttet til nyrenoverte lokaler i tidligere Nybergsund skole høsten Avvik gitt av Arbeidstilsynet i 2013 er dermed lukket gjennom gode garderobeforhold til ansatte. Arbeidstøyet blir vasket ved Trysil Vask og Rens, slik at hygieneprinsippene nå er ivaretatt. Ved avdeling 3 vil avviket bli lukket gjennom innflytting i nyrenoverte lokaler høsten Internkontroll Alle avdelinger har brukt avvikssystem, både på tjenesteutøving og HMS. Avdelingslederne har oversikt over antall avvik, kategori og alvorlighetsgrad. Når det gjeldet tjenesteyting er de fleste avvikene knyttet til legemiddelhåndtering i form av glemt gitt medikament eller medikament gitt til feil tid. De fleste HMS avvik handler om tidspress og utagerende adferd hos brukere/beboere. Gjennom året er det ikke registrert avvik i kategori 3 (det vil si fare for liv og helse). Kvalitetsarbeid Man har hatt fokus på virksomhetens tiltaksplan for Det er utarbeidet virksomhetsplan for med detaljert tiltaksplan. I forbindelse med prosjektet Innføring av hverdagsrehabilitering er det gjennomført 4,5 timers internkurs i «Hverdagsmestring som tankesett» for alle ansatte i hjemmetjenesten. Ca. 80 personer deltok på en eller flere forelesninger (totalt 3 forelesninger a 1,5 timer). Trysil kommune arrangerte erfaringskonferanse for hverdagsrehabilitering for alle kommuner i Hedmark og Oppland høsten Ca. 45 personer fra hjemmetjenesten deltok på konferansen. Side

175 Årsmelding 2015 Trysil kommune Dokumentasjon er et område som har blitt viet mye oppmerksomhet over flere år uten at man helt har lykkes i å få til gode tiltaksplaner med strukturerte evalueringer. Fagkoordinator har sammen med høyskolegruppa utarbeidet et undervisningsopplegg som skal brukes i samtlige avdelinger i hjemmetjenesten. Opplegget handler om alt fra lovverket til ansvarsfordeling og roller i den enkelte avdeling. Undervisningsopplegget er planlagt kjørt i I boligtjenesten er det brukt mye tid på avlastningsboligen for barn. Det er arbeidet med å få til gode tiltaksplaner, en god IP og en gruppe som samarbeider godt rundt det enkelte barn. Høyskolegruppa har ved avdeling Bergetunet avsatt en dag annenhver måned til fagutvikling. Det har blitt gjennomgått temaer som demens og utviklingshemming, IP koordinator og koordinerende enhet. To av avdelingenes høyskolepersoner er kontaktpersoner for konflikthåndtering og kurses ved habiliteringstjenesten. Når de er ferdig vil de kunne være en ressurs for andre avdelinger i tjenesteområdet/sektoren. Ved avdelingene 1,2 og 3 har det vært fokus på hverdagsrehabilitering og dokumentasjon. Det er gjennomført opplæring på Mobil Omsorg, nettbrett er innkjøpt og man startet med dokumentasjon ute hos brukerne fra januar Gjennom etablering av heldigitalt system for trygghetsalarmer har man lagt grunnlag for innføring av forskjellige velferdsteknologiske løsninger som gjør at brukerne kan bo hjemme lengre. Arbeidet vil videreføres i 2016 gjennom etablert arbeidsgruppe og nytt mandat for innføring av velferdsteknologi som et innovasjonsprosjekt i sektoren. Fremtidige utfordringer I boligtjenesten har man to avdelinger som er forholdsvis små og dermed dyre å drifte. Det er som oftest kun en person på jobb på den enkelte vakt ved disse to avdelingene. Det er derfor utfordrende med faglig utvikling i denne gruppa. Det er også vanskelig å beholde vikarer da det er forholdsvis få ledige vakter og det fortrinnsvis bør være fagarbeider på vaktene da man arbeider alene rundt den enkelte tjenestemottaker. Flere av tjenestemottakerne har en høy alder og behovet for omsorg har endret seg de senere årene, da man får utviklingshemmede med flere tilleggssykdommer. Dette krever en annen arbeidsmetodikk enn det man tradisjonelt har vært vant til. Samtidig som det blir flere eldre har man flere yngre mottakere som trenger et helt annet tilbud framover når det gjelder sosial arena og arbeid. Det er meldt behov for tjenester til flere unge i løpet av høsten 2015 og man må starte arbeidet med å planlegge boliger til de ungdommene man kjenner til i aldergruppa år. Det blir viktig framover å tilrettelegge for individuelle løsninger og med et mestringsfokus uavhengig av bosted og alder. Når det gjelder psykisk helse ser man en økende gruppe i hjemmetjenesten. I virksomhetsplanen for den kommende fireårsperioden har man beskrevet behov for å se på muligheter for å organisere hjemmetjenesten med funksjonsinndelte arbeidslag. Ettersom utfordringen i dag er størst innenfor psykisk helse/rus og kommunens ansvar for utskrivningsklare pasienter i psykisk helsevern kommer fra , er det viktig at man starter et arbeid innenfor dette fagområdet først. Det er startet opp et samarbeid mellom avdelingene i forhold til enkelte tjenestemottakere hvor veiledning fra ansatte i psykisk helse er viktig. Dette samarbeidet må utvikles i årene som kommer og man må få til en koordinering av området. Det blir stadig flere demente og med færre langtidsplasser må flere demente ivaretas av hjemmetjenesten. Det er derfor viktig å arbeide målrettet med velferdsteknologi som f. eks Side

176 Årsmelding 2015 Trysil kommune døralarmer, GPS og videoovervåking. Det er flere brukere som søker seg til et høyere omsorgsnivå på grunn av utrygghet og angst. Det er vanskelig for hjemmetjenesten å ivareta disse to brukergruppene godt, og et tett og nært samarbeid med pårørende vil være påkrevet. Samhandlingsreformen med raskere utskrivning fra sykehuset, samtidig med færre langtidsplasser i sykehjem, gjør at det er økende behov for høyskolekompetanse i hjemmetjenesten. Det er viktig at man framover arbeider målrettet med å bruke den fagkompetansen man har på rett sted og på tvers av avdelinger. Oppsummering Det har vært arbeidet mye med etablering av et godt tilbud i barneavlastningsboligene og integrering/organisering av et godt avlastningstilbud i store personalgrupper. Dette arbeidet har man lykkes med og det rapporteres om fornøyde foreldre. Personalbasen for hjemmetjenestens avdeling 1 og 2 ble flyttet til nyrenoverte lokaler i tidligere Nybergsund skole. Bygget er flott tilpasset hjemmetjenesten og har gitt muligheter for et godt tilrettelagt fysisk arbeidsmiljø. Det er arbeidet mye med samarbeid på tvers av avdelingene og bruk av felles vikarer. Kompetanseheving har hatt fokus og det er gjennomført internundervisning hvor samtlige ansatte har fått muligheten til å delta. «Hverdagsmestring som tankesett» er satt på dagorden og spørsmålet HVA ER VIKTIG FOR DEG? er i ferd med å feste grep i hele tjenesteområdet. Side

177 Årsmelding 2015 Trysil kommune Sosialtjenesten (350) Årsverk og tjenester pr NR Årsverk Stillingsbenevnelse Antall stillinger 1 1,0 Sosialsjef - 50 % saksbehandling 1 2 2,0 Mottakskonsulent Merkantil 2 Mottakskonsulent Oppfølging, saksbehandling 3 2 Saksbehandlere Oppfølging, veiledning, 2 saksbehandling 4 0,5 Saksbehandler Kvalifiseringsprogrammet Gjeldsrådgiver 1 6 0,3 Bostøtte, startlån Ruskonsulent Miljøarbeider Flyktningkonsulent 1 9,8 TOTAL 10 Sosialtjenesten har 9,8 årsverk pr Alle stillinger er besatt ved sosialtjenesten. Det har vært 1 person i arbeidspraksis, gjennom kvalifiseringsprogrammet, ved kontoret i deler av Denne har deltatt i samtaler som tolk, hatt forefallende kontorarbeid og bistått flyktningkonsulenten en dag pr. uke med praktiske oppgaver. Det har også vært kontortid på Sønsthagen noen timer på fredager for at elever skal få svar på spørsmål og som et forsøk på å minske trafikken ut fra skolen. Dette har vært et positivt tiltak i kontoret og et positivt tiltak for brukerne. HMS Sosialtjenesten i NAV Trysil har et bra arbeidsmiljø med redusert sykefravær. Det er et kontinuerlig fokus på arbeidsmiljøet, jobbtilfredshet og jobbutførelse ved kontoret. NAV har medarbeiderundersøkelser som den kommunale delen av kontoret deltar i. Disse undersøkelsene viser tilfredsstillende resultater. Medarbeidersamtaler er gjennomført i Det har i 2015 vært fokus på sikkerhet ved kontoret. HMS øst og NAV sentralt har utført sikkerhetsvurdering ved kontoret i Konklusjon er at sikkerheten ikke er tilstrekkelig ivaretatt ved kontoret. Det kreves omgjøring av mottak og flere samtalekontor. Mobilitetskravet ovenfor brukere med dagpenger og overgang fra AAP til sosialhjelp har skapt misnøye hos brukere og har ført til flere uønskede episoder ved NAV kontoret. HMS arbeidet/verneombudene og lederne ved kontoret ivaretar utfordringer dette medfører for de ansatte. Den positive utviklingen ved Sosialtjenesten i NAV når det gjelder sykefravær, arbeidsmiljø og samhandling med den øvrige delen av NAV Trysil har fortsatt i Sykefraværet har økt noe i 2015, dette skyldes en langtidssykemelding ved kontoret. Internkontroll Det er i 2015 registrert 9 avvik ved kontoret. Disse gjelder både saksbehandling og HMS. Det er behandlet 4 serviceklager fra NAV klageinstans, klagene er videresendt til kommunalsjef for videre behandling. Avvik for 2015 er oppsummert i avviksrapport og sendt kommunalsjef. Side

178 Årsmelding 2015 Trysil kommune Leder/saksbehandler deltar i Fagnettverket for sosiale tjenester i NAV gjennom Fylkesmannen. Dette er en arena for gjensidig dialog/ bistand med kvalitetsarbeid. Det foregår et kontinuerlig kvalitetsarbeid ved kontoret som bidrar i kommunenes ansvar for å føre internkontroll, jfr. Lov om sosiale tjenester i NAV. Trender: - Det utbetales mer i sosialhjelp i 2015 enn tidligere år Årsaker: Det er bosatt flere flyktninger enn tidligere år. Flere brukere enn tidligere fra statlige ytelser som arbeidsavklaringspenger og dagpenger til sosialhjelp Færre brukere på kvalifiseringsprogrammet Endring i vilkår hos Husbanken for tildeling av bostøtte Strengere krav til arbeidsavklaringspenger, sykepenger og dagpenger - Nedgang i arbeidsledigheten i forhold til Færre søkere fra EØS land - Stabilt antall ungdommer som søker sosialhjelp Nav Navs visjon er å gi mennesker muligheter, målet er å få flere ut i arbeid og aktivitet og færre på passive stønader. Nedenfor presenteres noen nøkkeltall fra sosialtjenesten i NAV som kan sammenlignes fra år til år og som kan si noe om aktiviteten og rammebetingelsene innen sosialtjenesten i NAV. Videre kommenteres årsmeldingen utfra målsettinger i strategisk plan med særlig fokus på unge, flyktninger og langtidsledige. NAV Trysil har hatt en felles virksomhetsplan i Sosialtjenesten har ført målekort i Kontoret har hatt redusert åpningstid med stengt tirsdag og torsdag formiddag. Dette frigjør tid til saksbehandling og oppfølging av brukere. Dette oppfyller i tillegg Navs intensjon om ny kanal strategi, dvs. at brukere i større grad skal benytte nav.no- selvbetjeningsløsninger. Brukergrupper og marked i Trysil Utdanningsnivået i Trysil ligger lavt i f.t. gjennomsnittet i Hedmark og landet. Det er lite «Drop-out» blant ungdom i videregående skole, men likevel en for stor andel som ikke fullfører videregående opplæring. Videre er det grupper med minoritetsbakgrunn som ikke er godt nok integrert og ikke klarer å forsørge seg ved eget arbeid. Arbeidsmarkedet i Trysil er preget av høy aktivitet i vintersesongen grunnet vellykket satsing på vinterturisme, men som fører med seg sesongledighet på grunn av mangel på helårsarbeidsplasser. Det er en ny gruppe arbeidsledige i Trysil, dette er arbeidstakere fra Øst Europa. I 2015 har det som i 2014 vært lavere arbeidsledighet i vintersesongen enn tidligere år. Dette skyldes blant annet at bygge bransjen ikke har hatt like mye permitteringer som tidligere år. Dette kan skyldes større tilgang på oppdrag, mild vinter uten lange kuldeperioder. Permitteringsregler hvor arbeidsgivers lønnsplikt har økt fra 10 til 20 arbeidsdager kan også være en årsak. Arbeidsledigheten i Trysil var i desember 2015 på 2,8 %, mot 4 % i desember Dette er en nedgang på 29 %. Hedmark sett under ett hadde en nedgang på 13 %. Arbeidsledigheten er høyere i sommermåneder noe som gjenspeiler sesongsvingningen med aktivitet i fjellet. Strategisk plan Det er utarbeidet strategisk plan for NAV Hedmark for perioden som Trysil kommune sluttet seg til i KS pr Sør-Østerdal regionene har utfordringer med ungdom som ikke fullfører videregående skolegang. En for stor andel av befolkningen mottar sosialstønad. Regionen Side

179 Årsmelding 2015 Trysil kommune har etablert en satsning som innebærer tettere oppfølging av ungdom. Hensikten er å motivere til utdanning i ungdomsgruppen med bakgrunn i dropp-ut, rus, psykisk helse og for å redusere antall innbyggere under fattigdomsgrensa. Brukerundersøkelse NAV Det ble gjennomført en felles brukerundersøkelse på NAV kontoret høsten Flertallet av de spurte er fornøyd med måten de blir tatt imot på, og møtt med respekt. Flertallet sier også at de får den service som de trenger ved NAV kontoret. Ventetiden for å få svar på sin henvendelse i mottak er tilfredsstillende. De blir hørt og veileder er interessert i å finne gode løsninger. Veileder har gode kunnskaper om lover og regler. De får den informasjon de trenger og er trygge på at deres rettigheter blir ivaretatt. Over halvparten av de spurte sier seg fornøyd i disse spørsmålene. Undersøkelsen viser at det er større brukertilfredshet på de fleste områder i forhold til Antall sosialhjelpstilfeller hentet fra SSB Alder og over Ugyldig fnr Sum Det er fattet vedtak ved Sosialtjenesten i NAV i Dette er 69 flere enn året før. Det har i 2015 vært bortimot like mange brukere som i Andelen sosialhjelpsmottakere i alderen år, av innbyggere år er på 11,6 % i Trysil i I 2014 var tallet 11,1 %. Tall fra SSB viser at Trysil kommune har en andel sosialhjelpsmottakere på 3,2 % i forhold til innbyggertall. Dette er likt som Hedmark men høyere enn landet og Kostragruppa. Utvikling bidragskonto Diagram viser tall fra fagsystem. Tallene er inkludert sosiale lån og bidrag til opphold i rusinstitusjon. Utbetalinger av bidrag er økende brukere Kr pr. bruker brukere Kr pr. bruker brukere Kr pr. bruker brukere pr. bruker Side

180 Årsmelding 2015 Trysil kommune Bidragskonto -SSB tall Bidragskonto -SSB tall Bidragskonto -SSB tall Fra statlig ytelse /AAP og dagpenger til sosialhjelp Økning i antall flyktninger uten annen stønad enn sosialhjelp - tilflytting Utbetalinger av bidrag har i 2015 vært på kr mot kr i 2014 (tall fra SSB). Dette er økning på ca. 1,1 mill. Økningen kan forklares med økning i statlige veiledende satser, økte utgifter til strøm, husleier, kommunale utgifter o.a. Det har vært færre brukere på kvalifiseringsprogrammet, noe som øker utbetaling av sosialhjelp. I 2015 var det en viss økning i antall søkere av flyktninger som har vært bosatt i Trysil kommune over 5 år som søkte sosialhjelp. Det ble bosatt flere flyktninger i 2015 som tilhører 2016 bosettingen. Dette må sees i sammenheng med inntektene kommunene mottar i integreringstilskudd. Arbeidsledigheten i Trysil er stor i deler av året. Dagpenger gir mindre inntekter enn lønn og dette fører til at flere mottar supplerende sosialhjelp. En innskjerping i praksisen vedrørende Arbeidsavklaringspenger (AAP) og uførepensjon har hatt innvirkning på sosialbudsjettet også i Statlige føringer som strengere krav til inngang på AAP og uførepensjon, reduksjon i tilgang av bruk av tiltaksmidler, tiltaksmidler mot utvalgte brukergrupper gir økte utbetalinger på bidragskonto. Mer krevende og sammensatt problematikk hos brukerne krever tett individuell oppfølging. Nytt rundskriv nr. 35- Lov om sosiale tjenester i NAV av samt tilsyn fra Fylkesmannen i 2012/2013 gir føringer for utmåling av sosialstønad som er en direkte årsak til at det innvilges mer i bidrag til blant annet barnefamilier. Bolig Sosialtjenesten har ansvar for å skaffe bolig til vanskeligstilte. Det er en krisebolig som sosialtjenesten disponerer som blir brukt i akutte situasjoner. Boligen har vært i bruk i deler av året. Det er 30 kommunale boenheter som leies av sosialtjenestens brukere pr av sosialtjenestens brukere leier bolig i det private boligmarkedet. Det er månedlige samarbeidsmøter med leder i eiendomsavdelingen, vaktmester, økonomiavdelingen og sosialtjenesten i NAV. Flyktningkonsulenten driver bo-veiledning med flyktninger og det er søkt om og innvilget prosjektmidler fra Fylkesmannen til å ansette boveileder innen rus/psykisk helse. Midlene er overført til Side

181 Årsmelding 2015 Trysil kommune EØS borgere Færre EØS søkere enn tidligere I 2012 var det en økning i antall arbeidsinnvandrere fra bl.a. Ungarn, Polen og Latvia. Det var ca saker der det ble søkt om nødhjelp og livsopphold. I 2015 har det kun vært 8 tilfeller av nye brukere. Landene som er representert, er fortrinnsvis Polen og Nederland. Tendensen er at det er nedgang i dette behovet. Ungdomsgruppen år I 2015 var det totalt 59 ungdommer som søkte sosialhjelp, mot 58 i Ungdomsgruppen er en prioritert målgruppe ved NAV Trysil. NAV Trysil har et ungdomsteam som består av 3 saksbehandlere fra NAV og oppfølgingstjenesten ved Trysil videregående skole. Teamet har faste samarbeidsmøter. Det samarbeides rundt ungdommer som har droppet ut fra skolen eller er i ferd med å gjøre det. De fleste av ungdommene er i et opplegg gjennom fylkeskommune eller gjennom NAV. En del ungdommer blir avklart mot arbeidsavklaringspenger. Et utviklingstrekk er at det er færre «Drop-out» fra videregående skole i Trysil enn ellers i Hedmark. Det blir avdekket at flere ungdommer enn tidligere har psykiske problemer. Alle elever i ungdomsskolen i Trysil kommune søker videregående opplæring og det er relativt lite frafall /»drop-out» i videregående skole i De fleste faller fra på grunn av at de ikke får lærlingplass. Utfordring er altså nok lærlingplasser. Det er til enhver tid (det vil si hver måned) om lag ungdommer som søker sosialhjelp. Vi har svært få som går passive det vil si som ikke er i noen form for ordinært arbeid, aktivitet eller annet tiltak gjennom NAV. Vi benytter også henvisning til Tepas, samtaletjeneste eller Frisk. Det sørges for at alle får tilbud om jobbklubb eller andre aktuelle kurs i regi av NAV. Det er stadig flere ungdommer som har Arbeidsavklaringspenger, de sliter ofte med psykiske symptomer og plager/angstlidelser. En del av de som søker sosialhjelp har sesongjobber. Utfordringen blir å få disse inn i helårsaktivitet, motivere til flytting etc. Ungdomsteamet jobber mye med å motivere til gjenopptakelse av studier, ev.t fullføre fag som de mangler. Vi samarbeider med Fylkeskommunen og opplæringskontoret innenfor de ulike fagområdene der, i forhold til individuelle opplæringstilbud (OLA/OLK). En utfordring fremover blir arbeidet med ungdomsgruppa som har minoritetsbakgrunn/fremmedspråklige. Kommunen kom i gang med grunnskoleopplæring i Trysil kommune fra høsten Dette vil gi en nødvendig overgang mellom Introduksjonsprogram og videregående opplæring for mange da flere av de som får plass ved videregående har for dårlig forutsetning (spesielt i språkfag) til å gjennomføre opplæring. Det er i 2015 gjennomført et ungdomsprosjekt FROG- i samarbeid mellom NAV Trysil og Tepas. I løpet av 2015 er det 20 ungdommer som har hatt dette tilbudet, som videreføres inn i Flyktning tjenesten Flyktning tjenesten er fra august 2015 organisert under sosialtjenesten i NAV. Det ble ansatt ny flyktningkonsulent i 100% stilling fra Det ble i 2015 bosatt 25 personer (herav 1 enslig mindreårig). 5 av disse personene tilhører bosetting (Til sammenligning: 7 personer i 2014). Vedtaket for 2015 er på 20 personer inkludert familiegjenforening. Gjennomføringen og samarbeidet rundt introduksjonsordningen og Side

182 Årsmelding 2015 Trysil kommune integreringsarbeidet har betydning for utvikling i antall sosialhjelpsmottakere. Flyktningkonsulenten og saksbehandler ved sosialtjenesten har et tett samarbeid rundt brukerne. Det er faste samarbeidsmøter 1 gang pr mnd med voksenopplæringen, skole, barnehage, barnevern, helsestasjon, PPT, flyktningkonsulent og NAV. Flyktningkonsulenten har i tillegg samarbeid med frivilligsentralen, biblioteket, kulturavdelingen, sognediakonen mfl. Flyktningkonsulenten har utarbeidet rutiner for boveiledning, rutiner og sjekklister før og etter bosetting. Etter endt introduksjonsprogram er det noen som fyller vilkårene og får tilbud om kvalifiseringsprogram for at de skal få ekstra bistand for å komme seg over i arbeid eller på en fast stønad. I tillegg til introlønn eller kvalifiseringslønn trenger de fleste supplerende sosialhjelp. Flykninger på introlønn og kvalifiseringslønn er ikke registrert som arbeidsledige og statistikken vil dermed ikke vise det riktige antall arbeidsledige i denne gruppen. Trysil kommune har pr , 65 registrerte flyktninger (inkl. barn:110 personer) som mottar stønad ved sosialtjenesten i NAV. 25 av de registrerte søkerne i 2015 (inkludert familiemedlemmer gjelder dette 46 personer) har bodd i kommunen over 5 år, så kommunen mottar ikke lengre integreringstilskudd for denne gruppen Totalt antall flyktninger som søker sosialhjelp Flyktninger som søker sosialhjelp som TK ikke lengre har integreringstilskudd for Kvalifiseringsprogrammet- KVP Innskjerping av inngangsvilkår til programmet bidrar til at det er færre på KVP nå enn tidligere. KVP ble innført som en ny tjeneste i NAV i KVP med tilhørende stønad er et program for personer med vesentlig nedsatt arbeids- og inntektsevne og ingen eller svært begrensede ytelser i folketrygden. KVP er hjemlet i Lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen. Formålet med programmet er å forsterke innsatsen overfor personer som i dag er avhengige av sosialhjelp over lang tid, med arbeid som mål. Det er nå midler til å ha 10 personer på programmet mot et opprinnelig stipulert måltall på 12 personer. Totalt siden innføringen av programmet i 2009 har 48 personer fått innvilget KVP. 45 program er avsluttet pr KVP Fremmedspråklige Norske Totalt Totalt på KVP Side

183 Årsmelding 2015 Trysil kommune Avsluttende KVP Resultat: Over til arbeid Over til AAP Flyttet Lønnstilskudd Tilbake på sosial Drop-out Arbeidspraksis Gjennomsnittlig tid på KVP 13,2 mnd Det viser seg at av de som avslutter KVP med resultat -tilbake på sosialhjelp- har kommet seg over i jobb noen måneder senere. Dette viser at perioden på KVP gjør at de har større muligheter for å bli selvhjulpen etter relativt kort tid etter avsluttet program. Kommunale tiltaksplasser Det er satt fokus på behovet for kommunale tiltaksplasser i Det er vedtatt i helse- og omsorgsutvalget at kommunene skal stille minimum 10 plasser til rådighet for sosialtjenesten. I løpet av året er det arbeidet med å få til faste plasser i ulike sektorer. Plassene benyttes som avklaring for brukere med og uten statlige ytelser, til arbeid for sosialhjelp og som tiltaksplasser i kvalifiseringsprogrammet. Arbeidet som er lagt ned på dette feltet er også en forberedelse for lovpålagt aktivitetsplikt for sosialhjelpsmottakere fra Gjeldsrådgivning og frivillig forvaltning Det er en gjeldsrådgiver i 100 % stilling ved Sosialtjenesten som arbeider med gjeld og forvaltning. I tillegg er det en 80 % stilling som har bostøtte, startlån og tilskudd gjennom Husbanken. 30 % saksbehandling ligger også til denne stillingen. Disse to har samarbeidet i team rundt gjeldssaker, refinansiering av lån, frivillig forvaltning osv. Gjeldsrådgiverne har et godt samarbeid med namsmannen i Trysil rundt gjeldsordninger. Frivillig forvaltning: På det meste har det vært 27 personer på frivillig forvaltning samtidig i Noen av sakende er omfattende og medfører mye arbeid, andre er mer rutinepregede. Gjeld- og økonomisk rådgivning: Det har vært jevn pågang av henvendelser angående gjeld- og økonomisk rådgivning gjennom hele året. På grunn av sykefravær har det til tider vært stort arbeidspress og dette har ført til ventetid for noen for å få hjelp i saken. Men det har vært foretatt førstegangssamtaler for å kartlegge gjeldsproblemet og dette har bidratt til at det ikke har skjedd noen skade i forbindelse med ventetiden. Antall saker overført fra 2014: 14 Antall nye saker 2015: 32 Antall saker avsluttet i 2015: 32 Antall saker overført til 2016: 15 Tendensen er at det er flere omfattende og arbeidskrevende gjeldssaker der familier står i fare for å miste bolig. Bostøtte, startlån og tilskudd Bostøtte: Søknadsmengden på bostøtte har vært jevn i 2015, men det er nedgang i forhold til Antall søknader i 2015: Antall søknader innvilget i 2015: Utbetalt i 2015: ,- Side

184 Årsmelding 2015 Trysil kommune I løpet av 2015 ble det registrert 1785 søknader om bostøtte, 1681 søknader ble innvilget. Dette er en nedgang fra Til sammen er summen for innvilgede bostøtte søknader for 2015 på kr ,- mot kr ,- i Årsaker til nedgang er endrende vilkår hos Husbanken. I løpet av de tre siste år er det en nedgang i utbetalinger på kr ,-. Dette har innvirkning på bidragskontoen. Startlån: Det har vært stor pågang på startlån i Det har blitt satt større fokus på startlån både i media, kommunene og bankene, som gjør at flere vet om ordningen. Det meste går til å dekke inn egenkapitalkravet på 15 % av totalt lånebeløp. Vi måtte si nei til flere da midlene tok slutt utpå høsten. Disse søkte ikke da de fikk beskjed om at det ikke var mer igjen å søke på. Det hadde derfor vært flere søknader om det hadde vært tildelt mere startlånsmidler. Antall søknader i 2015: 12 Antall søknader innvilget i 2015: 10 Utbetalt i 2015: ,- I løpet av 2014 ble det registrert 22 søknader totalt, mot 17 i søknader ble innvilget i Tilskudd: I 2015 er det kommet inn flere søknader på tilskudd til utbedring av bolig. Alle gjelder foreliggende behov. Det har vært noen henvendelser fra eldre med fremtidige behov for utbedring for å kunne bli boende lenger i egen bolig, men foreliggende har vært prioritert grunnet knapphet på midler. Antall søknader i 2015: 5 Antall søknader innvilget i 2015: 4 Utbetalt i 2015: ,- Rustjenesten Rustjenesten i Trysil består av en 100 % ruskonsulent stilling og en 100 % stilling som miljøarbeider. I 2015 fikk rustjenesten midler gjennom Fylkesmannen til enda en miljøarbeiderstilling. Formålet med denne stillingen er at den i samarbeid med nåværende miljøarbeiderstilling skal kunne jobbe enda mer oppsøkende enn det som blir gjort i dag for slik å kunne fange opp flere brukere som av ulike årsaker ikke nyttiggjør seg den oppfølgingen de kan ha krav på. Miljøarbeider skal også ha fokus på boveiledning, og jobbe særlig ut mot unge. Tiltaket ble ikke startet opp i løpet av Dette blant annet pga. at tjenestene innen rus og psykisk helse i kommunen, er inne i en omorganiseringsprosess. Midlene er godtatt overført til I 2015 er det registrert at 45 brukere med erkjent rusproblematikk har fått oppfølging fra rusteamet i løpet av året. Ca. halvparten er alkoholrelatert og den andrehalvparten blandingsmisbruk (både alkohol og narkotika/medikamenter) Brukergruppa er i alderen år, ¼ er kvinner og ¾ menn. Hovedtyngden i gruppa har passert 40 år, ca. ¼ er i 20-åra. I 2014 hadde rustjenesten til sammen 51 brukere. Til enhver tid lå tallet på aktive brukere på i overkant av 40. I 2013 hadde rustjenesten 43 registrerte brukere. Bruker Plan kartleggingen ble for første gang i vår kommune, utført høsten brukere ble registrert av rustjenesten. Dette var brukere som mottok tjenester pr. d.d. Til sammen med hjemmetjenesten for psykisk helse, ordinær hjemmetjeneste og samtaletjenesten i psykisk helse, ble 75 brukere av kommunens tjenester og som har en kjent rusproblematikk, kartlagt. Side

185 Årsmelding 2015 Trysil kommune I 2015 har 5 brukere vært under LAR-tiltak (legemiddelassistert rehabilitering). 12 brukere var i behandling i spesialisthelsetjenesten (DPS). 1 var lagt inn i rusinstitusjon. Hamar Krisesenter og SMISO Trysil kommune er med i et interkommunalt samarbeid sammen med 8 andre kommuner. Hamar krisesenter har tidligere vært en stiftelse men har nå endret navn til Hamar interkommunale krisesenter. Hamar fungerer som en vertskommune og tilbyr tjenesten som oppfyller kravene i Lov om kommunale krisesentertilbud. Sentret har 22 faste plasser for kvinner og barn og 3 for menn. Krisesenterets formål er å tilby hjelp primært til kvinner, menn og barn som har vært utsatt for overgrep og vold i nære relasjoner. Krisesentret skal forebygge, synligjøre og bekjempe vold i nære relasjoner. Det samarbeides om handlingsplan for Vold i nære relasjoner. Sosialsjef er Trysil kommunes kontaktperson opp mot krisesenteret. SMISO Elverum er et støtte- og kompetansesenter for mennesker som har blitt utsatt for incest og seksuelle overgrep. Senteret drives som en stiftelse, med økonomisk støtte fra 15 kommuner. Trysil kommune gir hvert år driftstilskudd til SMISO Elverum. Klagesaker ved Sosialtjenesten i NAV År Antall klagesaker Omgjøring av vedtak som følge av behandling hos Fylkesmannen Av klagesaker sendt til Fylkesmannen i 2015 har sosialtjenestens vedtak blitt stadfestet i 6 av 6 saker. Sosialtjenesten i NAV ser på det som positivt å ha klagesaker der vi får Fylkesmannens vurdering av vår anvendelse av lovverket. Side

186 Årsmelding 2015 Trysil kommune 4.4 Forvaltning og teknisk drift Det arbeides kontinuerlig med å tilpasse sektorens kompetanse og kapasitet i forhold til de samfunnskrav sektoren er satt til å ivareta. Sektorens ledernivåer har siden 2013 bestått av kommunalsjef, avdelingsledere og fagledere. Da ledernivåene ble satt i 2013, ble det utarbeidet stillingsbeskrivelser for ledernivåene. Det var viktig å konkretisere ansvarsområder og roller, slik at nivåene i organisasjonen samlet sett skulle ivareta samfunnskravene. Avdelingslederne har en meget viktig og helt sentral rolle ifht å ivareta sektorens arbeidsfelt. Avdelingsledernes arbeidssituasjon i hverdagen er i for stor grad preget av detaljarbeid. Dette er oppgaver som det er helt nødvendig å løse og som det i organisasjonen for øvrig er manglende kapasitet til å gjennomføre. Dette har igjen medført at for liten del av arbeidstiden har blitt benyttet til å ivareta overordnet styring og kontroll av driften. I løpet av året er det tatt grep for å gi avdelingslederne muligheter til å komme på rett nivå ifht arbeidsoppgaver, men her gjenstår det fortsatt noe arbeid. Kommunalsjefen er også assisterende rådmann. Da rådmannen sluttet , tiltrådte kommunalsjefen som rådmann fram til ny rådmann tiltrådte Kommunalsjefen ble ikke erstattet. Dette medførte også ekstra ansvar og arbeid for avdelingslederne. Sektorens målsettinger i forhold til beskrivelse av bevilgning i budsjett 2015, kommenteres verbalt avdelingsvis. I 2015 er det ikke gjennomført brukerundersøkelser eller medarbeiderundersøkelser. Dette har sammenheng med kapasitet og prioritering av arbeidsoppgaver. De ressurser som er bevilget i budsjettet, er benyttet i henhold til beskrivelse av bevilgning. Hovedmålsettingene er i stor grad ivaretatt. Sykefraværet i 2015 var på 5,5%. Sykefraværet har stabilisert seg på et noenlunde akseptabelt nivå, men det er likevel viktig å ha fullt fokus på dette også framover i tid. Teknisk sjef er også kommunens beredskapsansvarlig. Dette er en meget viktig funksjon og som også krever en god del arbeid i tillegg til den ordinære driften. Kommunalsjefen opplever også at sektoren generelt sett har et godt samarbeid med kommunens innbyggere og også andre som bruker tjenestene Forvaltning Plan-, bygg- og miljøavdelingen har 9,6 årsverk fordelt på 10 ansatte og løser oppgaver innen byggesak, plan, kart/oppmåling, eiendomsskatt og miljøforvaltning. Rollen som avdelingsleder innehas av og sammen med funksjonen som miljøvernsjef Miljø Innen miljøforvaltningen er det et bredt spekter av oppgaver. Viktige arbeidsområder er generell naturforvaltning, viltforvaltning, motorferdsel i utmark, forurensningssaker, vassdragsforvaltning, sekretariat for Femund-/Trysilvassdraget fiskefond, miljøfyrtårnsertifisering, medvirkning innen planarbeid generelt og kommuneplanarbeid spesielt, saksbehandling/utredning i forbindelse med vind- og vannkraftprosjekter, samt overordnet miljøarbeid i kommunen i sin helhet. Nedenfor er redegjort for noen av oppgavene. Viltforvaltning Organiseringen av rettighetshaverne i hjorteviltforvaltningen i større områder/regioner har kommet veldig langt i Trysil, spesielt når det gjelder elgforvaltningen, noe som medfører at kommunen har relativt få aktører å forholde seg til. Elektronisk rapportering av data fra elgjakta letter kommunens kontroll og behandling av dataene. Gjennom nye forskrifter er det kommet inn et noe større kontrollansvar enn tidligere. I sum brukes mindre tid på viltforvaltningen enn tidligere. Side

187 Årsmelding 2015 Trysil kommune Elgforvaltningen er basert på flerårige bestandsplaner som godkjennes av kommunen. Trysil kommune har i 2015 hatt administrativt ansvar for 4 bestandsplanområder og 3 enkeltvald. Et av bestandsplanområdene omfatter Statskogs arealer i Gravberget i Våler, samt litt i Elverum og Åsnes. Trysil kommune er forvaltningsmyndighet for valdet. Ett bestandsplanområde som berører nordvestre Trysil administreres av Åmot kommune. Sett-elg materialet er den viktigste kunnskapsbasen for elgforvaltningen i kommunen. Dataene legges nå inn i Hjorteviltregisteret og blir da offentlig tilgjengelig. Det er imidlertid fortsatt et forbedringspotensial med å få dataene inn innen tidsfristene. Det bør også være et mål at alle valdene tar den offentlige rapporteringsløsningen settogskutt.no i bruk, og derved gir allmenheten tilgang til dataene gjennom Hjorteviltregisteret. Det ble felt 669 elg under elgjakta i Trysil kommune i 2015, mot 725 i 2014 og 775 i Kommunen har ansvar for tilrettelegging for og gjennomføring av eksamen i jegerprøven. Dette gjennomføres nå som elektronisk eksamen. Dette er enklere for kandidatene, og betyr mindre arbeid for kommunen med behandling av besvarelsene. Det er imidlertid blitt noe merarbeid med klargjøring av eksamenslokaler, testing av maskiner og registrering av kandidatene på forhånd. Vi har i 2015 fått disponere datarommet ved Trysil Ungdomsskole til avvikling av eksamen. Kommunalt viltfond/fallvilt Antall viltpåkjørsler var noe lavere i 2015 enn i 2014, med til sammen 60 innmeldte påkjørsler av elg og rådyr, mot 75 i Det fordelte seg med 35 påkjørsler av elg og 25 av rådyr. Det var primært færre rådyrpåkjørsler som utgjorde forskjellen fra året før. Trysil kommune omsatte i 2015 ca. 1,2 tonn elgkjøtt av trafikkdrept elg. Inntektene var vesentlig lavere enn utgiftene til ettersøksarbeidet i Dette belastes det kommunale viltfondet og ikke kommunens ordinære drift, og medførte at en stor andel av viltfondet måtte dekke underskuddet. I 2015 ble det derfor kun tildelt kroner fra det kommunale viltfondet til 2 ulike tiltak. Dette er det laveste tildelingsbeløpet som er gitt siden det kommunale viltfondet ble opprettet. Både reduserte fellingsavgifter, redusert elgbestand og større utgifter til fallviltordningen har medført at det er vesentlig mindre midler til disposisjon fra viltfondet enn tidligere. Det kan være grunn til å se på om fellingsavgiftene på elg bør økes, da de i dag ligger langt under maksimalsatsene. Våre nabokommuner benytter fellingsavgifter som ligger oppunder maksimalsatsene. Kommunalt rovviltfellingslag Det ble i 2015 gitt betinget skadefellingstillatelse på ulv innenfor rovviltgjerdet til Flendalen beitelag. Rovviltfellingslaget iverksatte fellingsforsøk, men det lykkes ikke å felle ulv. Kommunens utgifter til fellingslaget ble i sin helhet dekket av fylkesmannen. Fiskefond For perioden har sekretariatsfunksjonen for Femund-/Trysilvassdraget fiskefond ligget i Engerdal kommune. Fra 2016 vil Trysil kommune igjen overta denne funksjonen for inneværende kommunestyreperiode. Trysil kommune har i tillegg som fast oppgave økonomiforvaltningen av fondet og ansvar for oppfølging av tilsagnene og utbetaling av tilskudd. Dette gjelder også regnskapsføring av fondet. Motorferdsel i utmark Saksomfanget har vært relativt stabilt over flere år, og det ble i vintersesongen 2014/15 og barmarksesongen 2015 fattet enkeltvedtak i 32 saker, som er omtrent det samme som i Det har vært en liten økning i antall barmarksaker, som i hovedsak dreier seg om transport av byggemateriell til eldre hytter som skal utbedres, primært i Bittermarka. Kommunen har også i 2015 mottatt enkelte henvendelser om ulovlig motorferdsel i utmark. Slike henvendelser blir rutinemessig rapportert til politiet. Side

188 Årsmelding 2015 Trysil kommune Trysil kommune vedtok å delta i forsøksordningen med å etablere snøscooterløyper for fornøyelseskjøring. Det ble gjort en del arbeid med dette første halvår Regjeringen avviklet forsøksordningen sommeren Det er nå vedtatt lovendring som gir kommunene anledning til å åpne for løyper for snøscooterkjøring på varig basis. Trysil kommune har ikke tatt endelig stilling til hvorvidt en ønsker å åpne for dette ennå. Det er ikke budsjettert med planressurser eller midler til etablering av slike løyper i Forurensningssaker Miljøavdelingen har vært involvert i arbeidet med å få ryddet opp i større forsøplings- /forurensningssaker i kommunen over flere år. Dette er et arbeid som har pågått over flere år. En del større saker med ulovlig deponering av avfall har blitt liggende etter at stillingen som juridisk rådgiver ikke ble videreført. Dette er imidlertid saker som kommunen er pliktig til å følge opp etter hvert. Det er i budsjett for 2016 vedtatt å opprette ny stilling som juridisk rådgiver, og vi forventer å få denne besatt i løpet av første halvår Vanndirektivet Som en konsekvens av Norges tilslutning til og implementering av EU s vanndirektiv og vannforvaltningsforskriften skal det utarbeides forvaltningsplaner for alle vassdrag i Norge. Femund- Trysilvassdraget var med i første planrunde og det er vedtatt en felles forvaltningsplan og tiltaksanalyse for dette vassdraget. Det pågår nå en videreføring av dette arbeidet for alle vassdrag i kommunen. Arbeidet pågår i regi av Hedmark fylkeskommune, og avdelingen er ved avdelingsleder/miljøvernsjef er representert i flere arbeidsgrupper. Miljøfyrtårnsertifisering Trysil kommune har registrert seg som miljøfyrtårnkommune, og utdannet 2 personer som miljøfyrtårnsertifisører. Dette gjør at kommunen kan tilby sertifisering til lokale bedrifter som vil bli miljøfyrtårnbedrifter. Miljøvernsjefen er miljøfyrtårnansvarlig i Trysil kommune. I 2015 er 1 ny bedrift miljøfyrtårnsertifisert. Det er videre gjennomført resertifisering for 3 nye år for noen av bedriftene som først ble sertifisert i kommunen. Kommunens utgifter til selve sertifiseringsarbeidet faktureres den enkelte bedrift Bygg, plan, kart/oppmåling, eiendomsskatt Byggesak Avdelingen har hatt en markert økning i antall saker de siste år, fra 488 i 2013 til 562 i 2014 og nå 642 i Det er flere som følger opp med søknad om ferdigattest, og dette utgjør mesteparten av økningen i antall saker. Ett-trinns søknader/byggetillatelser og søknader om ferdigattest står for mesteparten av økningen i saker. De aller fleste saker er knyttet til fritidsbebyggelse. Avdelingen har på grunn av redusert bemanning første halvdel av året og mange saker ikke til enhver tid klart å holde saksbehandlingsfrister som følger av plan- og bygningsloven med tilhørende forskrifter. Det har medført at vi, som tidligere år, har måttet kutte ut tilsynsarbeidet. I tillegg har et viktig tiltak vært å skjerme byggesaksbehandlerne for besøk i deler av arbeidstida. Dette gir god effekt på saksbehandlingen, men medfører redusert tilgjengelighet for publikum. Siste halvår har vi klart å få på plass full bemanning innen byggesak, og med noe færre saker utover høsten har vi klart å komme ajour med mye, og kunnet åpne for bedre tilgjengelighet for publikum igjen. Ingen av forsinkelsene har medført reduserte gebyrer eller at vi har mistet retten til å kreve gebyr. Avdelingen har i 2015 utført kun ett tilsyn i byggesaker. Her er det et betydelig potensiale for forbedring, og endringer i plan- og bygningsloven fra stiller krav til kommunen som tilsynsmyndighet. Kommunen utfører i tillegg kvalitetskontroll ved sin byggesaksbehandling og dette Side

189 Årsmelding 2015 Trysil kommune kan en og anse som en form for aktivitet / tilsyn som er viktig for å opprettholde god kvalitet i behandlede byggesaker. Sakstype og antall saker ved byggesaksavdelingen pr. år: Type saker Ferdigattester Midlertidig brukstillatelser Tillatelse til tiltak uten ansvarsrett Ett-trinns søknader tillatelser Rammetillatelser Igangsettingstillatelser Totalt antall behandlede saker Oppmåling Trysil kommune har selv utført oppmåling i 85 saker i 2015, mot 149 saker i 2014, 70 saker i 2013, 110 saker i 2012, 54 saker i 2011, 76 saker i 2010, 75 i 2009 og 33 i Det ble ikke kjøpt tjenester fra private oppmålingsfirma i Totalt er det behandlet og fattet vedtak i 177 saker i 2015, mot 186 saker i 2014, 148 saker i 2013, 134 saker i 2012, 129 saker i 2011, 165 i 2010, 161 i 2009 og 166 i Oppmålingsavdelingen er også ansvarlig for adresseringsprosjektet. Det er tildelt veg- og områdenavn for alle eiendommer som skal ha adresse. Det som gjenstår er skilting i hytteområdene. Det er bevilget penger til gjenstående skilting i Regulering Totalt ble det vedtatt 2 reguleringsplaner av kommunestyret i løpet av 2015, begge detaljreguleringsplaner. 1 av planene ble fremmet som privat planforslag, og 1 av kommunen. Eiendomsskatt Skattelister for 2015 ble lagt ut på kommunens hjemmeside og i papirutgave på servicetorget i 3 uker fra og med 1. mars. Brev og skattesedler var utsendt til eiere av alle nye bygg, dvs de som ble ilagt eiendomsskatt fra og med Det var i overkant av 100 nye skatteobjekter. Etter vedtak i kommunestyret økte takstgrunnlaget ved kontorjustering med 10 % av opprinnelig takstgrunnlag. Skattesatsen er uendret på 7. Justert budsjett for eiendomsskatt i 2015 var på 24,68 mill kr. Regnskapsført inntekt ble 24,73 mill kr. Landbruksavdelingen Kontorets brukere er alle som er eiere av landbrukseiendom (jord og/eller skog) i kommunen, om lag 1300 eiendommer. Saksmengden er derfor ikke relatert til antall aktive jordbrukere. Søknader om deling og konsesjon, ajourhold av gårdskart og endringer i landbruksregistret gjelder for eksempel alle landbrukseiendommer, uavhengig av status for drift. Videre er Trysil en av landes største skogbrukskommuner, med tilsvarende omfang på forvaltningsoppgaver innen skogsektoren. Landbrukskontoret forvalter både juridiske og økonomiske virkemidler. De viktigste juridiske virkemidlene er knytta til Jord-, Skog-, og Konsesjonsloven med tilhørende forskrifter. Landbrukslovgivinga gjelder som hovedregel utafor regulert område, d.v.s. nesten hele arealet i kommunen. Side

190 Årsmelding 2015 Trysil kommune De viktigste økonomiske virkemidlene er skogfond og produksjonstilskudd i jordbruket. Men også for avløsertilskudd, miljøtiltak i jordbruket, konsesjon, deling og tilskudd til skogkultur er det mange saker og store beløp. Det er også et stort antall sakstyper der det er få saker pr år. Disse sakene er en vel så stor utfordring, fordi kompetansen normalt er best på det man arbeider mye med. I 2015 (2014) ble det behandla (1 456) saker og utbetalinger på 30 (30) mill. kr: Sakstype Antall saker Beløp, kr Jordlova Deling Jordlova - Omdisponering 1 1 Jordlova - Driveplikt 2 1 Konsesjonslova - Vanlig konsesjon Konsesjonslova - Konsesjon relatert til boplikt 4 2 Konsesjonslova - Konsesjon ubebygde tomter Konsesjonslova - Pålegg om å søke konsesjon 2 46 Konsesjonslova - Egenerklæring Konsesjonslova - Klager m. v. 0 2 Nydyrking 1 3 Jordleie 7 13 Forpakting 0 1 Godkjenning av gjødselplan for 5 år 0 3 Skogsbilveger - Byggetillatelse ombygging 4 2 Skogsbilveger - Byggetillatelse nybygging 2 1 Skogsbilveger - Systemlås / nøkler 2 13 Traktorveger - Byggetillatelse 4 4 Hogst i vernskog 4 1 Skogfond Skogkultur Skogsveger Annet (skogbr.plan, skogforsikring, kurs, grenser) Sum Skogfond - Forhåndsgodkjenning vegvedlikehold Skogfond - Annet (frigivelse, deling o. a.) Rentemidler av skogfond Tilskudd Skogsbilveger Tilskudd Skogkultur Tilskudd Skogbruksprosjekt ØK Tilskudd Hestedrift Produksjonstilskudd i jordbruket Tilskudd Generelle miljøtiltak i jordbruket (RMP) Tilskudd Spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL) Tilskudd til organisert beitebruk Landbruksfondet tilskudd husdyrbygg Landbruksfondet tilskudd grøfting Landbruksfondet tilskudd nydyrking Landbruksfondet tilskudd Prosjekt Lokalmat Statstilskudd - Grøfting Forurensing Jordbruk 2 2 Avløser - Tilskudd v. sjukdom Avløser - Tilskudd ferie og fritid Bygdeutvikling - Tilskudd Side

191 Årsmelding 2015 Trysil kommune Sakstype Antall saker Beløp, kr Bygdeutvikling - Lån / rentestøtte 3 2 Verdivurdering Lån Innovasjon Norge 1 3 Rovdyr - Forebyggende tiltak Rovdyr - Erstatning skader sau Rovdyr - Erstatning skader storfe Veterinærordning - Stimuleringstilskudd Veterinærordning - Vakttilskudd Sum: Sammenheng mellom forvaltning og næringsutvikling Når en skogsbilveg skal bygges, gis det innledningsvis råd og veiledning om trasevalg, kostnader, finansiering, samarbeidsformer og organisering, og krav til søknader og vegplaner. Deretter behandler kommunen søknad om bygging og søknad om tilskudd. Når vegen så skal bygges gir det i første omgang arbeid for en maskinentreprenør, deretter for skogsentreprenører og tømmerbiler. Vegen gir økt avvirking og økte investeringer tilbake i skogen. Økt avvirking gir økte inntekter både til skogeier og det offentlige i form av skatt. Videre gir det råvarer til foredlingsindustri og grunnlag for videre verdiskaping der. For Trysils del blir størstedelen av sagtømmeret videreforedla på sagbruket her, med de positive ringvirkningene det gir for sysselsetting og verdiskaping. Slik sett får samfunnet «tilbakebetalt» tilskuddet i form av sysselsetting, verdiskaping og skatteinntekter. Statstilskuddet er da en katalysator for denne prosessen. Kommunens rolle er dermed todelt i en slik prosess, den driver både med forvaltning og næringsutvikling. Dette er et viktig perspektiv i forhold til kommunens rolle som offentlig aktør. For å kunne bidra til utvikling må det finnes virkemidler. Håndteringa av virkemidlene for å oppnå næringsutvikling blir da forvaltningsoppgaver. Dermed blir det også svært viktig å ha tilstrekkelig kapasitet og kompetanse på de aktuelle saksområdene. Det samme resonnementet kan en gjøre for andre virkemidler, for eksempel tilskudd til grøfting eller til bruksutbygging i jordbruket. Kontroll. Kommunen forvalter store offentlige midler, ikke minst i landbrukssektoren. Den er derfor pålagt å gjennomføre kontroller etter fastsatte rutiner. Dette har størst omfang for produksjonstilskudd, regionalt miljøtilskudd, skogfond og tilskudd til skogkultur. Fylkesmannen foretar forvaltningskontroll av kommunenes arbeid. Det blir kontrollert at kommunen følger gjeldende lover og regler og at det er etablert tilfredsstillende rutiner. Videre foretas det regelmessig revisjon av skogfondsregnskapet. Egenerklæringer om konsesjonsfrihet ved erverv av fast eiendom 411 overdragelser er tinglyst i Samtlige er journalført og gjennomgått. Orienteringsbrev om bo- og driveplikt er sendt til de som skal ha det, og de aktuelle eiendommene er registrert for seinere oppfølging. 191 erklæringer gjelder ubebygde tomter til bolig eller fritidshus. Vilkåret for konsesjonsfritt erverv av disse er at tomta bebygges innen 5 år. Her har kommunen oppfølgingsplikt. Derfor blir status for bebyggelse i henhold til planformål sjekka. Bakgrunnen for vilkåret er at arealene som er lagt ut som utbyggingsområder skal benyttes til det de er ment for før det omdisponeres nye områder til samme formål. Og videre at tomtene bygges ut i ei takt som svarer til de planer og grunnlagsinvesteringer som kommunen legger til grunn for utviklinga (vei, vann, kloakk, skoler, aldershjem mm.) Etter at kommunen begynte å følge opp disse vilkåra erfarer vi en økt aktivitet og bevissthet om dette. Kart Kommunen skal oppdatere markslag (AR 5) og rette feil i eiendomsgrenser (DEK) i gårdskart. Det er fortsatt mye feil for jordbruksarealene. Feil som blir oppdaga på befaringer og kontroller rettes etterpå. Arealer som ikke har vært drevet på mange år er ofte i ulike stadier av gjengroing, uten at Side

192 Årsmelding 2015 Trysil kommune kommunen har mottatt melding om at arealet bør omklassifiseres. Summering av arealer i gårdskart viser dermed at det er mer jordbruksareal enn det reelt er. Landbruksdirektoratets kartløsning for skogsbilveger skal revideres og videreutvikles. Databasen med egenskaper for de enkelte skogsbilveger (vegklasse, veglengde, vegbredde, eier m. v.) skal kobles mot det digitale kartet, slik at en kan få opp data for vegen ved å klikke på den i kartet. Databasen viser at det ca km skogsbilveg i kommunen. Kommunene er pålagt å utføre dette kartarbeidet, men det er ikke bevilga ekstra midler til det. Når kartløsninga er ferdig blir den tilgjengelig for brukerne i næringa (tømmertransportører, skogbruksledere m. v.), slik at de kan få opp status for de enkelte vegene ved å klikke på dem i kartet. Produksjonstilskudd i jordbruket er det viktigste økonomiske virkemiddelet i jordbrukspolitikken. Det er et samlebegrep for en gruppe direkte tilskudd med felles forvaltningsrutiner. Aktive jordbrukere som enten er momsregistrerte eller har en viss omsetning pr år, kan søke to ganger pr år. Ved søknadsomgangen i januar kan det også søkes om tilskudd til avløsning ferie og fritid. Det gis nå ikke lenger tilskudd til areal som ikke er i samsvar med arealtall i gardskart. Det er derfor viktig for den enkelte bruker at gårdskartet er riktig. Regionalt miljøtilskudd gis på bakgrunn av mål og prioriteringer for miljøsatsinga i Regionalt miljøprogram for Hedmark (RMP). Målet for programmet er å opprettholde et variert og åpent kulturlandskap gjennom aktiv skjøtsel og bruk, og å redusere forurensinga fra jordbruket. Tilskuddsordningene som er mest omsøkt i Trysil gjelder seterdrift med mjølkeproduksjon, skjøtsel av artsrike slåttemarker og verdifulle innmarksbeiter, skjøtsel av setervoller og seterlandskap, miljøvennlig spredning av husdyrgjødsel samt organisert beitebruk. Driveplikt og kulturlandskap Færre bruk i drift gir større avstander mellom de aktive bruka og mindre etterspørsel etter jord. Hele grender står i dag uten aktive jordbrukere. Det fører til at urasjonelle arealer og arealer med for store avstander til aktive brukere går ut av drift. Videre blir det færre husdyr og dermed færre dyr på beite. Både fulldyrka arealer og beiter blir liggende brakk og begynner å gro igjen, med negative konsekvenser for kulturlandskap, matvareberedskap og jordvern. I henhold til Jordlova er det driveplikt på alt jordbruksareal. Dette er vanskelig å håndheve der det ikke finnes driftsapparat på de aktuelle eiendommene eller i rimelig nærhet. Næringsplan Landbruket er integrert i kommunens nye næringsplan. Planen angir prioriterte mål med strategier og tiltak for jord- og skogbruket i kommunen. Som et ledd i å etablere møteplasser mellom kommunen og næringa er det arrangert 6 bondekafeer og gjennomført møter i Kontaktutvalgene. Landbrukskontorets samlokalisering med Trysil Engerdal Forsøksring og Landbrukstjenester Øst (Avløserlaget) er også viktig i denne sammenhengen. Landbruksfondet ble etablert med vedtekter og kom i drift i Vedtektene ble revidert i 2014 ved at bruksområdet ble utvida. Fondet fikk i 2015 tilført ekstra kapital på kr , og har totalt fått tilført 5 mill. kr. Det ble behandla 17 søknader om tilskudd fra fondet og gitt tilskudd på 1,47 mill kr. Fondet har blitt godt mottatt av brukerne, og responsen på de ulike tilskuddstypene har vært god. Den store pågangen av søknader er et resultat av satsinga i Jordbruksprosjektet og det påfølgende Prosjekt Lokalmat. Dette viser at den målretta satsinga har gitt god effekt. Prosjekt Lokalmat i Trysil har som mål å øke verdiskapinga fra lokalmat i Trysil og omegn med 30 %. Partene i prosjektet er produsenter, virksomheter som videreforedler matråvarer, restauranter og hoteller, matvarebutikker, Destinasjon Trysil, Trysil Bondelag og Trysil kommune. I 2015 bidro prosjektet til at det ble det etablert et bedriftsnettverk for aktørene. Prosjekt Økt Storfekjøttproduksjon i Hedmark Fylkesmannen i Hedmark har tatt initiativ til dette prosjektet. Satsinga er treårig og gjennomføres i samarbeid med fagmiljøene, faglaga, Side

193 Årsmelding 2015 Trysil kommune industrien og kommunene. Prosjektet har som målsetting å øke storfekjøttproduksjonen i Hedmark med 20 % innen I forbindelse med prosjektets delmål «Etablere organisert fagmiljø på storfekjøtt» er det etablert faggrupper i hver av de fire regionene i fylket. Faggruppa for Sør-Østerdal har representanter fra næringas organisasjoner, næringsmiddelbedrifter og kommunene. Det ble i 2015 arrangert flere fagdager for storfeprodusenter i regi av nettverket. Sekretariatet var lagt til Landbrukskontora i Elverum og Trysil. Prosjekt Sau på innmark I 2015 ble det igangsatt et 2-årig prosjekt som har som mål å gi vekst i sauekjøttproduksjonen på innmark. Bakgrunnen er at dagens rovviltpolitikk presser saueprodusentene ut av utmarka, slik at stadig mer av sauekjøttproduksjonen må foregå på innmark. Det er en ny og ukjent produksjon for mange. Prosjektet skal etablere fagmiljøer og møteplasser for næringsutøverne for å bidra til økt kvalitet og bedra lønnsomhet gjennom kompetanseheving og nettverksbygging. Prosjektet er et samarbeid mellom kommunene Grue, Åsnes, Våler, Elverum og Trysil. Skogfond er det viktigste økonomiske virkemiddelet i skogpolitikken, og den klart største enkeltoppgaven i skogbruksforvaltninga. Midlene genereres ved avvirking ved at skogeier er pålagt å sette av en viss andel av tømmerinntektene i et fond. Midlene kan nyttes til investeringer i skogen på den eiendom de er generert fra. Det viktigste er etablering og stell av ny skog, skogsveger og skogbruksplaner. Ved utbetaling er deler av midlene skattefrie i henhold til regler i forskrift til skattelova. Ordninga administreres av landbrukskontoret. Formålet med ordninga er å bidra til investeringer i skogen. I tillegg gir ordninga datagrunnlag for statistikk over aktiviteten i næringa. Prosjekt serielåser på skogsbilvegene i Trysil Det er gjennomført nødvendig planlegging i samarbeid med Kontaktutvalget for Skogbruket, slik at prosjektet kan gjennomføres i 2016 slik næringsplanen angir. Dette innebærer at prosjektbeskrivelse med avklaring av mål og tiltak, kostnader og finansiering, styringsgruppe, prosjektledelse m. v. er utarbeida. Ressursoversikt for skog i Trysil skal bidra til å synliggjøre næringa. Tiltaket er finansiert av rentemidler av skogfond og gjennomføres i samarbeid med Kontaktutvalget for Skogbruket. Oversikten skal lages ved å summere data fra skogbruksplanene for alle skogeiendommene i kommunen. Oversikten skal være digital slik at den kan legges ut på kommunens nettsider. Det kjøpes inn tjenester fra Skogkurs på Biri til å gjennomføre arbeidet. Det var dårlig framdrift i arbeidet i Avvirking Det var stor aktivitet i skogen også i Avvirkinga har vært stabil de tre siste åra, og trenden for avvirkning i Trysil er svakt stigende. Det ble avvirka m³. Det er nesten identisk kvantum som i 2014, og fortsatt en av de høyeste avvirkingene i kommunen siden tidlig på tallet. Selv med lave massevirkepriser lå bruttoverdien av tømmeret på 89 mill. kr. Det ga en gjennomsnittlig tømmerpris på 347 kr pr m³. Gjennom verdikjeden etterpå (entreprenører, transport og sagbruks- og prosessindustri) 10 dobles verdiskapinga, slik at tømmeret fra Trysil ga grunnlag for verdiskaping på om lag 900 mill. kr. Gjennomsnittlig årlig avvirking etter andre verdenskrig har vært m³. Skogkultur Næringa har hatt stort fokus på skogkultur gjennom ulike prosjekter og ved utarbeiding av nye standarder for planting og markbereding. ØK-prosjektet, som hadde sin siste sesong i 2015, skulle bidra til å styrke den administrative kapasiteten for skogkulturarbeidet, fordi dette er en flaskehals for økt aktivitet. Prosjektet ble initiert av Fylkesmannen og gjennomført i blant annet kommunene i Sør-Østerdal inkludert Trysil. Det økte fokuset har bidratt til at aktiviteten i etablering og stell av ny skog er på veg opp, også i Trysil. Tall fra skogfondsregnskapet viser følgende: Det ble markberedt om lag daa, en liten økning siden i fjor. Det utgjør 20 % av all markbereding i Hedmark. Side

194 Årsmelding 2015 Trysil kommune Det er utført ungskogpleie på daa, en reduksjon på 1700 daa siden Denne aktiviteten har i mange år vært for lav, og er fortsatt det. Derfor vil fokuset på økt ungskogpleie fortsette framover. Skogplantinga har økt noe de siste 4 åra, selv om det var en liten nedgang for Furuplanting utgjør nå 10 % av totalt antall planer. Historisk er det en nedadgående trend når det gjelder planting i Trysil. Dette skyldes blant annet at furu nå forynges naturlig med frøtrær og markbereding, mens det tidligere ble planta. Og videre at en større andel av tømmeret nå tas ut ved hogstformer som ikke medfører behov for planting etterpå, f.eks. tynning. Gran forynges som før ved planting. Det ble i alt investert 2,9 mill kr i planting i Skogeier utløser sin egen foryngelsesplikt når han foretar sluttavvirking. Deretter har han 3 års frist til å tilrettelegge for foryngelse. Fylkesmannen trekker ut kontrollfelt ut fra avvirking registrert i skogfondsregnskapet som kommunen skal kontrollere. 16 eiendommer ble kontrollert i Alle skogeiere får tilbakemelding etter kontrollen, eventuelt med pålegg eller anbefalinger om tiltak. Kommunene er pålagt å øke kontrollen med foryngelsesbestemmelsene i Forskrift om bærekraftig skogbruk. Fylkesmannen har sendt lister til kommunene over skogeiere som har avvirka mye gran uten at det er planta etterpå. Hensikten var å avdekke og følge opp hogstfelt med manglende foryngelsestiltak. 29 skogeiere ble kontrollert. 1 av disse vil få ytterligere oppfølging i Teknisk drift Bygg og Eiendom Aldershjemmet, utbygging: Prosjektet ble igangsatt høsten 2014 og pågår ennå. Ferdigstilling forventes september Prosjektet følger planen både når det gjelder framdrift og budsjett. Utbyggingen har en budsjettramme på kr , forbruk pr kr inkl mva. Utbygging av Nybergsund skole (Base for hjemmebasert avd 2 og 3): Prosjektet ble ferdigstilt Budsjettrammen var på inkl mva. Prosjektet ble gjennomført med en kostnad på inkl mva. SFO, Utbygging av Innbygda skole og TUS: Prosjektet ble startet 2015 med gjennomføring av forprosjekt. Bevilgning til gjennomføring ble av selve prosjektet ble vedtatt av kommunestyret i forbindelse med budsjettet for Vaktmestertjenesten Det er utført løpende vedlikehold på alle formålsbygg. Det er også utført en del vedlikehold av utleieboligene, noen kjøkkeninnredninger er skiftet ut, bad er restaurert, gulvbelegg er byttet og dører skiftet. Spesielt nevnes renovering av to leiligheter i Vikavegen. El-tavle i kulturhuset Hagelund er skiftet. El-tavle på Trysil Ungdomsskole blir skiftet i forbindelse med ombygging som skal iverksettes. En utfordring i forbindelse med vedlikeholdet av boligene er uforutsigbarhetene i forhold til bruken. Vi opplever dessverre ofte at boligene blir behandlet på en slik måte at reparasjoner og renovering er nødvendig. Dette er utfordrende og krevende både i forhold til både budsjett vaktmesterressurser. Ellers har også 2015 vært preget av mye arbeid knyttet til EPC (energisparekontrakter). Det står pr fortsatt igjen en del arbeid knyttet til dette prosjektet. Fortrinnsvis gjelder dette tiltak knyttet til igangkjøring, opplæring og optimalisering av de enkelte driftskomponenter. Selv om den utførende del av kontrakten er et forhold mellom NEE og aktuelle underentreprenører, har dette medført et betydelig merarbeid for våre vaktmestere i form av oppfølging av iverksatte tiltak. Side

195 Årsmelding 2015 Trysil kommune Utleie av boliger Trysil kommune har 133 boliger til utleie. Beleggsprosenten var i 2015 på 85%, dette er noe lavere enn hva som var målsettingen i budsjettet (95%). I hovedsak skyldes dette at aldersboligene i grendene ikke er belagt i den grad man hadde ønsket, samt at noen boliger har stått ledig som beredskap. Renholdstjenester Kommunens renholdsavdeling består av 29 ansatte og det utføres renhold på alle kommunale formålsbygg. Biladministrasjonen I 2015 er det det kjøp inn 6 nye biler til i hovedsak hjemmebaserte tjenester. Avdelingen har ansvaret for 65 biler. Utfordringen for biladministrasjonen er holde vedlikeholds/ verkstedkostnadene nede. Vi har ikke lykkes med dette i tilstrekkelig grad i Veg, vann- og avløpsavdelingen Fagområdet vann- og avløp Avdelingen har fire driftsoperatører. Ut ifra arbeidsbelastningen burde bemanningen ha vært økt og gledelig ble det for budsjettet 2016 lagt inn et nytt årsverk. Driften har i 2015 gått greit. Av driftsavvik og -utfordringer og kommentarer til målsettinger nevnes: - 5 vannlekkasjer i Innbygda, 2 i Jordet og 2 i Nybergsund, mot totalt 7 lekkasjer i Ingen lekkasje var av slik omfang at noen abonnenter ble uten vann mer enn 3 timer m.a.o. godt under målsettingen på 8 timer. Ingen abonnenter har heller vært uten vann mer enn en gang i Det er fortsatt for få vannmålere til at en kan beregne lekkasjeprosenten. - Det er ikke kjøpt inn modelleringsprogram for vannforsyningen. Program for avløpsberegning vil komme på plass om kort tid. - En episode i 2014 tyder på at vi for noen strekninger har innlekking på avløpsnettet og som har medført at tilrenning har 3-doblet seg i korte perioder. - Høydebassengene har kapasitet for 1 døgns vannforsyning, Jordet har for ca 2 døgn. - Tett avløp i Løkjasvingen, i Vikavegen og på hovedledning inn på renseanlegget i Jordet. Dessverre ble dermed 100% funksjonalitet ikke oppnådd. - Slamtømmesaken tok svært mye tid. (anbud, forskrift, løpende gebyr, klager) - Flomskadet PA309 (avløpspumpestasjon ved Vestsidevegen) skiftet ut overbygg i 2015 flere tiltak pågår ut i 2016 Av investeringsprosjekter dette året nevnes: - Avslutning av prosjektet utskifting av ledningsnett i Skredderbakken (asfaltering) - Ledningsnett på Søndre Moen/Østlia - Avslutning av prosjektet utskifting av ledningsnett i Bergevegen Side

196 VB230/240 Årsmelding 2015 Trysil kommune Vannmengder (m3) VB230 VB240 VB200/VB Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sept Okt Nov Des 0 Figuren viser oversikt over produserte mengder vann ved de tre kommunale vannverkene, der VB200 og VB210 er Innbygda, VB230 er Nybergsund og VB240 er Jordet. Høyre akse gjelder Innbygda. RA330 RA340 RA350 RA360 RA Avløpsmengder (m3) 2015 RA330 RA340 RA350 RA360 RA370 RA300 Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sept Okt Nov Des Figuren viser oversikt over mottatt mengde avløpsvann ved de 6 kommunale renseanleggene.der RA300 er Innbygda, RA 330 er Nybergsund, RA 340 er Jordet, RA 350 er Østby, RA 360 er Tørberget og RA 370 er Søre Osen. Høyre akse gjelder kun Innbygda. 9. og 10. juli var det tilsynsbesøk fra Mattilsynet med fokus på samsvar mellom internkontroll og anleggenes tilstand. Samtlige vannverksinstallasjoner i de tre grendene Jordet, Nybergsund og Innbygda ble besøkt. Konklusjonen etter tilsynet var at: «Mattilsynet ved dette tilsynet ikke avdekket Side

197 Årsmelding 2015 Trysil kommune forhold som vil føre til påpeking av plikt eller varsel om vedtak. Vannforsyningen i Trysil driftes godt, fortsett med det.» Fagområdet veg 2015 ble det i tillegg til den ordinære driften brukt midler på å ruste opp noe av Drevdalsvegen på deler av strekningen Stigen-Drevjesetra, noe av Skjærhollavegen fram til Bjørkholla og gjort et totalløft på Tannånesvegen. I begynnelsen av 2015 kom det store mengder snø, men samtlige veger ble holdt åpne gjennom hele vinteren. Mot våren måtte kanter rives og presses ut for å ha plass til mer snø utover vinteren. Når det gjelder målsetting for snøbrøyting, har vi kun fått inn en melding om redusert sikt i et vegkryss (Storvegen/Gamlevegen). Dette ble utbedret samme døgn. Vi har ut over det hatt en del henvendelser om opplevde snømengder på vegnett i Nordre Trysil. Også disse er fulgt opp. Beredskap Det ble innkjøpt en satellittelefon for å stå bedre rustet i de tilfeller telenettet faller ut. På grunn av isproblemer i Eltåa og Drevja der vann ble ledet mot eller rundt hus ble det iverksatt tiltak for å unngå dette. Den 3. desember ble det avholdt en beredskapsøvelse i regi av Fylkesmannen. Vi fikk gode tilbakemeldinger, men har fortsatt noen punkter å forbedre. Side

198 Årsmelding 2015 Trysil kommune 5 Vedlegg Årsmelding PPT PPT for Trysil/Engerdal legger med dette frem årsmelding for driftsåret 2014/2015. Behandlet i fagråd under sak 09/ PPT s styre fram til Styret hadde i 2014 følgende sammensetning: (vararepresentanter i parentes): Svein Rybråten, enhetsleder Oppvekst, Engerdal kommune, leder (Britt May Stengrundet, konsulent Støtte og utvikling Engerdal) Gry Nordli, Trysil, nestleder (Ole André Storsnes, Trysil) Bjørn Myhre, ass. rådmann Trysil (Kristian Trengereid, rådmann Trysil) Kjell Melby, ass. fylkessjef Hedmark fylkeskommune (Sigurd V. Hjelle, Hedmark fylkeskommune) Anne Eline Larsen, ansattes representant (Tove Vestli, ansattes representant) Styret har holdt 3 møter og behandlet 13 saker. Fra tok Trysil kommune en vertskommunerolle for PPT som følge av en ny samarbeidsavtale mellom eierkommunene. Styret ble erstattet av et fagråd konstituert i fagrådsmøte PPT s fagråd fra Fagrådet har følgende sammensetning: Jo Stuan, kommunalsjef Oppvekst og Kultur, Trysil kommune, leder Svein Rybråten, enhetsleder oppvekst, Engerdal kommune, nestleder Kjell Melby, ass. Fylkessjef Hedmark fylkeskommune Anne Eline Larsen, tillitsvalgt Trysil/Engerdal PPT Ann-Helen Ødegård, daglig leder Trysil/Engerdal PPT, sekretær Fagrådet har holdt 2 møter og behandlet 7 saker. 2. Bemanning og kontorforhold. Tjenesten hadde i 2014/15 disse ansatte: Ann-Helen Ødegård Daglig leder / psykolog 30 % / 70 % Anne Eline Larsen Spesialpedagog 100 % Tanja Køien Andersen Spesialpedagog 40 % Tove Vestli PP-rådgiver 50 % Synnøve Enger Førstesekretær 50 % Sykefraværet var 4,3 %. Kontorforholdene i Liavegen er som tidligere. 3. Overordnede føringer. Side

199 Årsmelding 2015 Trysil kommune Betydningen av gode læringsmiljøer som forutsetning for barns utvikling og læring understøttes stadig mer av forskning. Tydelig og proaktiv klasseledelse, struktur og forutsigbarhet i opplæringssituasjonen, god relasjon mellom pedagog og elev, klare forventninger om innsats og læring er hjørnestener i et godt læringsmiljø. For de yngste, barnehagebarna, er gode læringsmiljøer med trygge gode relasjoner til de voksne særdeles viktig. En pedagogisk bevissthet som skaper et innhold som gjør at barna «snubler» i stimulerende, lekbaserte læringsaktiviteter gjennom barnehagedagen skaper utvikling og læring hos de yngste. Trygge og gode læringsmiljøer skaper mulighet for integrering av alle barn i ordinære grupper og klasser, et mål som etterstrebes. Å realisere dette forutsetter gode samarbeidsrelasjoner og felles målsettinger i hele oppvekstsektoren et behov for å se hele opplæringsløpet under ett fra oppstart i barnehagen til gjennomført videregående opplæring og deltakelse i arbeidsliv og samfunnsliv. 4. Arbeidsomfang. Tabell 1 Tjenesten bruker som tidligere rundt 60 % av arbeidstiden ute i skoler og barnehager. Vi arbeidet i 2014/15 totalt med 230 enkeltsaker, 26 flere enn foregående år. Hver fagperson hadde i gjennomsnitt 85 saker. Disse fordeler seg som vist i tabell 1 (tall fra 2013/14 i parentes): ENGERDAL TRYSIL SUM G J G J G J Totalt Nyhenviste (40) Overliggere (132) Gjenoppt (32) SUM (204) Overliggere betyr saker som følges opp av PPT gjennom flere år. Gjenopptatte betyr saker som tidligere har vært utredet og avsluttet hos PPT, men som tilmeldes på nytt. Kommentar til tabell 1: Vi registrerte en økning i antall nyhenviste enkeltsaker. Vi fikk henvist 56 nye saker (40 i 2013/14) og avsluttet 57 saker som følge av at vanskene har løst seg eller at skolen/barnehagen arbeider videre med saken på egenhånd, eleven flyttet eller var ferdig i utdannings-løpet. Antall gjenopptatte saker var 26 i 2014/15 (32 i 2013/14), en svak nedgang. Økning i antall enkeltsaker skyldes i hovedsak økt tilmelding av kommunikasjonsvansker. Trysil kommune har engasjert logoped i 20 % stilling fra skoleåret 2014/15. Logopeden arbeider med opptrening av grunnleggende kommunikasjonsferdigheter både hos barn og voksne. Dette kan være f.eks. artikulasjonsvansker hos barn, opptrening av grunnleggende kommunikasjonsferdigheter hos voksne etter skader/sykdom som f.eks. hjerneslag, cochleaimplanat (operert inn kunstig cochlea i øret slik at de får tilbake hørsel). Logopeden arbeider også med taleflytvansker og stemmevansker. Disse sakene henvises PPT for vurdering av rettigheter etter opplæringslovens 5.7, 5.1 og 4A-2. Sakene utredes av oss og viderehenvises til logopeden dersom behovet ikke kan ivaretas innen ordinær opplæring. Side

200 Årsmelding 2015 Trysil kommune PPT opplever økt etterspørsel etter systemrettet bistand i form av å gå inn i klasser og grupper for å bistå pedagogene med å tilrettelegge læringsmiljøet for hele klasser/grupper. Dette er en positiv utvikling, vi tilstreber å imøtekomme behovene, kapasitet til å dekke alle ønsker om bistand er imidlertid fortsatt en utfordring. Systemarbeid i 2014/15: Læringsmiljøanalyse 4. trinn Innbygda skole Læringsmiljøanalyse kl. 10A Trysil ungdomsskole Læringsmiljøanalyse vil si at rektor ved skolen søker om bistand til å arbeide med klasseledelse, struktur og relasjoner mellom lærer og elever i en klasse/gruppe. Samarbeidet med oss innebærer forpliktelse om å ha prøvd ut tiltak selv før henvisning hit, samt forpliktelse til å følge opp anbefaling om tiltak etter at analysen er gjennomført av oss. Kompetanseheving i tilpasset opplæring utdanningsprogram Idrettsfag Trysil videregående skole Strukturering av læringsmiljø (hele skolen) Østre Trysil Montessoriskole Deltagelse i kompetansehevingsprosjekt «Lek og læring» - barnehagesektoren i Trysil og Engerdal Fast deltagelse i team med fokus på tilpasset opplæring 8., 9. og 10. trinn Trysil ungdomsskole Tverrfaglig team skole/barnehage i Trysil Koordinering av samarbeidsmøter med BUP / barneverntjenesten og helsestasjonen i Trysil Veiledning om oppfølging av skole og leksearbeid til bofellesskap for enslige mindreårige asylsøkere i Trysil Tabell 2 Enkeltsaker fordelt etter alder/klassetrinn, kjønn og kommuner ENGERDAL TRYSIL SUM G J G J G J Totalt Barnehage (23) kl (54) kl (41) kl (34) Videreg (24) opplæring Voksenoppl } Voksne }(28) SUM (204) Kommentar til tabell 2: De 230 sakene vi arbeidet med i 2014/15 fordeler seg som vist i tabell 2 med hensyn til kjønn, alder/klassetrinn og kommuner (tall fra 2013/14 i parentes). Ungdommer fra private barnevernsinstitusjoner var elever på Trysil videregående skole og Trysil ungdomsskole. Antallet saker i denne gruppa utgjorde i 2014/15 3 saker. Totalt antall enkeltsaker i barnehager og trinn viser en økning. Ved Trysil videregående skole holder antallet seg stabilt, 23 saker i 2014/15 (24 i 2013/14). Antall voksne elever er stabilt. Side

201 Årsmelding 2015 Trysil kommune Økning av antall elever på ungdomstrinnet skyldes en forflytning av funksjonshemmede elever fra trinn og over til ungdomstrinnet. Som følge av dette har antall saker på trinn gått ned. Vi har fortsatt riktig «kurve» ved at vi arbeider mest med de yngste barna. Tilmeldinger fra barnehagene har økt, noe som er positivt. 37,4 % (38 % i 2013/14) av de barna vi arbeider med er førskolebarn og elever på klassetrinn, 24 % (17 % i 2013/14) er elever på ungdomstrinnet og 10 % (12 % i 2013/14) er elever i videregående opplæring. Antall elever med sakkyndig vurdering med anbefaling om spesialundervisning etter 5.1 skoleåret 2014/15: Trysil kommune: grunnskole 57 (52 i 2013/14) barnehage 8 (6 i 2013/14) Engerdal kommune: grunnskole 16 (13 i 2013/14) barnehage 2 (2 i 2013/14) Trysil videregående skole: 11 (8 i 2013/14) Antall elever med sakkyndig vurdering om behov for spesialundervisning etter 5.1 viser en svak økning for første gang på flere år, tallene kan imidlertid variere fra år til år. Det har i mange år vært fokus på å redusere antall barn/unge som har behov for spesialundervisning etter 5.1 i opplæringsloven. Dette har skolene i samarbeid med oss lykkes godt med, vi har nå i flere år ligget under landsgjennomsnittet i andel elever med behov for spesialundervisning. Under halvparten av de barna vi arbeider med mottar spesialundervisning, skolene tilpasser og tilrettelegger opplæringstilbudet innen ordinære rammer for de andre i samarbeid med oss. Antall tilmeldte enkeltsaker har vært gradvis redusert gjennom flere år, skoler og barnehager tilpasser og tilrettelegger opplæringen for mange barn/unge ut fra egen kompetanse. PPT har et behov for å synliggjøre tyngden i problematikk som fører til at barn/unge har behov for spesialundervisning i vårt distrikt. Tabell 3 Oversikt over vansker hos barn med behov for spesialundervisning etter 5.1 i opplæringsloven Genetiske syndromer og CP (cerebral parese som fører til multifunksjonshemming og psykisk utviklingshemming Trysil Engerdal Videreg Psykisk utviklingshemming lett moderat Store generelle lærevansker (tett opp mot psykisk utviklingshemming) Autisme/Asperger syndom Side

202 Årsmelding 2015 Trysil kommune ADHD/ADD store oppmerksomhetsproblemer som gir innlæringsvansker Sterk dysleksi/dyskalkuli (spesifikke lærevansker) Språkvansker (spesifikke vansker m.h.t. å uttrykke seg gjennom språk -> vansker med innlæring gjennom språk (muntlig / skiftlig ) Generelle lærevansker (svake intellektuelle ferdigheter) Forsinket faglig utvikling som følge av omsorgssvikt/fosterhjemsplassering m.m Artikulasjonsvansker Narkolepsi TOTALT Tabell 3 viser at barn/unge som mottar spesialundervisning i hovedsak er sterkt funksjonshemmede elever med behov for helt individuelle opplæringsløp og høy kompetanse innen det spesial- og sosialpedagogiske feltet. De andre er barn/unge med funksjonsnedsettelser som får store konsekvenser for læring; noe som innebærer at de trenger mye støtte for å få et forsvarlig utbytte av opplæringstilbudet. Det er all grunn til å gi skoler og barnehager stor anerkjennelse for det arbeidet som nedlegges på det spesial- og sosialpedagogiske feltet, samt rette fokus mot hvordan dette arbeidet kan støttes og kvalitetssikres fra skoleeier og støtteapparatet rundt. Det blir viktig å ha et kompetanse- og kvalitetsperspektiv på det spesial- og sosialpedagogiske feltet. 5. Intern kompetanseutvikling. PPT har inneværende år deltatt i etterutdannings- og kompetansehevende utviklingsarbeid under veiledning av SePu (Senter for praksisrelatert pedagogisk utviklingsarbeid, Høgskolen i Hedmark). Alle ansatte har vært involvert i utviklingsarbeidet. Alle ansatte har tatt etterutdanning i flerkulturell og flerspråklig opplæring i regi av SEVU-PPT (Statped). En ansatt har tatt mastergradseksamen i spes.ped. med fordypning i tilpasset opplæring. Side

203 Årsmelding 2015 Trysil kommune 6. Nye henvendelser, klienter pr. henvisningsgrunn 2014/15. Tabell / /15 Sensoriske vansker 1 5 Kommunikasjonsvansker 5 18 Fagvansker Psykososiale vansker 5 9 Generelle lærevansker 6 3 Administrative spørsmål Atferdsvansker/utfordrende atferd 2 1 Personlige vansker 2 2 Umodenhet 3 2 Konsentrasjonsvansker Med./somatisk diagnose 1 1 Forsinket språkutvikling 2 4 Fremskutt skolestart 2 1 Kommentar til tabell 4: Vi har fortsatt mange tilmeldinger p.g.a. konsentrasjonsvansker. Årsaken til konsentrasjonsvanskene er ofte nevrologisk betingede oppmerksomhetsvansker (ADHD/ADD). Videre har vi hatt en økning i tilmeldinger på grunn av kommunikasjonsvansker, dette har sammenheng med at vi nå har logoped i kommunen og får henvist logopedisaker. Økningen i sensoriske vansker (hørsel/syn) skyldes tilmelding av voksne med behov for lyttetrening etter cochleaimplantat (logopedbistand). Vi hadde i tillegg en økning av tilmeldinger fra barneverntjenesten vedr. psykososiale vansker. 7. Henvisningsinstanser. I tabell 5 er gitt en oversikt over hvem i 2014/15 som henviste de nytilmeldte og gjenopptatte sakene vi arbeidet med. (Tall fra 2013/14 i parentes). Tabell 5 Engerdal Trysil Til sammen Selv 0 9 9(9) Foresatte 0 8 8(9) Grunnskole (28) Videregående skole 0 8 8(7) Barnehage (5) Primærhelsetjeneste 0 5 5(4) Spesialist-helsetjeneste 1 4 5(2) Sosial-/barneverntj (1) Voksne/ 0 3 3(5) voksenopplæring Annet PP-kontor 1 0 1(1) Andre 0 1 1(1) SUM (72) Side

204 Årsmelding 2015 Trysil kommune Antall tilmeldinger fra foreldre og elever holder seg stabilt. Vi ser en økning i tilmeldinger fra barnehagene, noe som er positivt i forhold til fokus på tidlig innsats. Tilmeldinger fra grunnskolen gikk ned, noe som kan tyde på økt kompetanse i tilpasset opplæring, noe som er en ønsket og positiv utvikling. Vi registrerte en økning i tilmeldinger fra sosial- og barneverntjenesten og spesialisthelsetjenesten. Tilmeldingene fra spesialisthelsetjenesten var voksne med behov for lyttetrening etter cochleaimplantat. Fra sosial- og barneverntjeneste registrerte vi flere tilmeldinger med ønske om tilrettelegging i skolen for barn de følger opp. Side

205 Til kommunestyret i Trysil kommune Postboks 84, 2341 Løten Telefon: post@hedmark-revisjon.no Org.nr.: MVA REVISORS BERETNING FOR 2015 TRYSIL KOMMUNE Uttalelse om årsregnskapet Vi har revidert årsregnskapet for Trysil kommune som viser kr til fordeling drift og et regnskapsmessig mindreforbruk på kr Årsregnskapet består av balanse per 31. desember 2015, driftsregnskap, investeringsregnskap og økonomiske oversikter for regnskapsåret avsluttet per denne datoen, og en beskrivelse av vesentlige anvendte regnskapsprinsipper og andre noteopplysninger. Administrasjonssjefens ansvar for årsregnskapet Administrasjonssjefen er ansvarlig for å utarbeide årsregnskapet og for at det gir en dekkende fremstilling i samsvar med lov, forskrift og god kommunal regnskapsskikk i Norge, og for slik intern kontroll som administrasjonssjefen finner nødvendig for å muliggjøre utarbeidelsen av et årsregnskap som ikke inneholder vesentlig feilinformasjon, verken som følge av misligheter eller feil. Revisors oppgaver og plikter Vår oppgave er å gi uttrykk for en mening om dette årsregnskapet på bakgrunn av vår revisjon. Vi har gjennomført revisjonen i samsvar med lov, forskrift og god kommunal revisjonsskikk i Norge, herunder International Standards on Auditing. Revisjonsstandardene krever at vi etterlever etiske krav og planlegger og gjennomfører revisjonen for å oppnå betryggende sikkerhet for at årsregnskapet ikke inneholder vesentlig feilinformasjon. En revisjon innebærer utførelse av handlinger for å innhente revisjonsbevis for beløpene og opplysningene i årsregnskapet. De valgte handlingene avhenger av revisors skjønn, herunder vurderingen av risikoene for at årsregnskapet inneholder vesentlig feilinformasjon, enten det skyldes misligheter eller feil. Ved en slik risikovurdering tar revisor hensyn til den interne kontrollen som er relevant for kommunens utarbeidelse av et årsregnskap som gir en dekkende fremstilling. Formålet er å utforme revisjonshandlinger som er hensiktsmessige etter omstendighetene, men ikke for å gi uttrykk for en mening om effektiviteten av kommunens interne kontroll. En revisjon omfatter også en vurdering av om de anvendte regnskapsprinsippene er hensiktsmessige og om regnskapsestimatene utarbeidet av ledelsen er rimelige, samt en vurdering av den samlede presentasjonen av årsregnskapet. Etter vår oppfatning er innhentet revisjonsbevis tilstrekkelig og hensiktsmessig som grunnlag for vår konklusjon. Besøksadresse Besøksadresse hovedkontor Løten: kontor Kongsvinger: Kildevegen 14 Fjellgata 4 205

206 Konklusjon Etter vår mening er årsregnskapet avgitt i samsvar med lov og forskrifter og gir i det alt vesentlige en dekkende fremstilling av den finansielle stillingen til Trysil kommune per 31. desember 2015, og av resultatet for regnskapsåret som ble avsluttet per denne datoen i samsvar med lov, forskrift og god kommunal regnskapsskikk i Norge. Uttalelser om øvrige forhold Konklusjon om budsjett Basert på vår revisjon av årsregnskapet som beskrevet ovenfor, mener vi at de disposisjoner som ligger til grunn for regnskapet i det alt vesentlige er i samsvar med budsjettvedtak, og at budsjettbeløpene i årsregnskapet stemmer med regulert budsjett. Konklusjon om årsberetningen Basert på vår revisjon av årsregnskapet som beskrevet ovenfor, mener vi at opplysningene i årsberetningen om årsregnskapet er konsistente med årsregnskapet og er i samsvar med lov og forskrifter. Konklusjon om registrering og dokumentasjon Basert på vår revisjon av årsregnskapet som beskrevet ovenfor, og kontrollhandlinger vi har funnet nødvendig i henhold til internasjonal standard for attestasjonsoppdrag (ISAE) 3000 «Attestasjonsoppdrag som ikke er revisjon eller forenklet revisorkontroll av historisk finansiell informasjon», mener vi at ledelsen har oppfylt sin plikt til å sørge for ordentlig og oversiktlig registrering og dokumentasjon av kommunens regnskapsopplysninger i samsvar med lov og god bokføringsskikk i Norge. Løten, den 27. april 2016 Tommy Pettersen oppdragsansvarlig revisor Kopi til: Formannskap Rådmann Kontrollutvalg Hanne Mette Rusten regnskapsrevisor 2 206

207 ~.~ l ~~ ~;,~ Trysil kommune i~"l ~ ~ ~. Særutskrift Dato: Referanse: 9688/2016 Arkiv: 210 Vår saksbehandler: Kristin Moe Kontrollutvalgets uttalelse til Trysil kommunes regnskap for 2015 Saksnr Utval Møtedato 16/19 Kontrollutval et i T sil Saksdokumenter vedlagt: Vedlegg: 1 Åreberetning Trysil kommune 2 Regnskap Trysil kommune 3 Årsoppgjørsbrev Trysil kommune 4 Revisjonsberetning Trysil kommune TRYSIL KOMMUNE POSTMOTTAK 10 MAI 2016 L~PENR.: Sekretærens forslag til uttalelse: Kontrollutvalget har i møte 4. mai behandlet Trysil kommunes regnskap for Grunnlaget for behandlingen har vært det avlagte regnskap og revisjonsberetning datert 27. april Kontrollutvalget anbefaler kommunestyret å godkjenne Trysil kommunes regnskap for Behandling ikontrollutvalget itrysil : Tilleggsforslag fra kontrollutvalget: Kontrollutvalget er bekymret for def Økende premieavviket og kommunens lånegjeld. Tilleggsforslag sammen med sekretærens enstemmig vedtaft. Vedtak / Innstilling i Kontrollutvalget i Trysil : Kontrollutvalget har i møte 4. mai behandlet Trysil kommunes regnskap for Grunnlaget for behandlingen har vært det avlagte regnskap og revisjonsberetning datert 27. april Kontrollutvalget anbefaler kommunestyret å godkjenne Trysil kommunes regnskap for Kontrollutvalget er bekymret for det økende premieavviket og kommunens lånegjeld. Trysil kommune Kristin Moe sekretær (Dokumentet er elektronisk godkjent og er derfor uten signatur.) 207

208 Bakgrunn Kontrollutvalgets opppaver: Kontrollutvalget skal iht. gjeldende forskrift avgi uttalelse om årsregnskapet før det vedtas av kommunestyret. Kontrollutvalgets uttalelse skal avgis til kommunestyret. Kopi av uttalelsen skal være formannskapet i hende tidsnok til at det kan tas hensyn til den før formannskapet avgir innstilling om årsregnskapet til kommunestyret. Kontrollutvalget skal påse at regnskapet er ført i samsvar med lov og forskrifter og om kommunens målsetninger er oppnådd. Kontrollutvalgets oppgaver ved regnskapsrevisjon fremgår av 6-8 forskrift om kontrollutvalg av Vurdering Viser til vedlagt dokumentasjon i saken. Konklusjon Kontrollutvalget anbefaler kommunestyrer å godkjenne Trysil kommunes regnskap for

209 Trysil kommune Saksframlegg Dato: Referanse: 10529/2016 Arkiv: 150 Vår saksbehandler: David Sande Budsjett- og regnskapskontroll 1. tertial Trysil kommune Saksnr Utvalg Møtedato 16/29 Formannskapet Kommunestyret Saksdokumenter vedlagt: Vedlegg: 1 Tertialrapport nr Trysil kommune Øvrige saksdokumenter: Rådmannens innstilling: Kommunestyret tar tertialrapport nr til etterretning. Rådmann gis myndighet til å foreta justeringer av budsjett, aktivitet og bemanning jfr rapporten. Trysil kommune Jan Sævig rådmann (Dokumentet er elektronisk godkjent og er derfor uten signatur.) 209

210 Bakgrunn Viser til utsendte tertialrapport nr Vurdering Det skjer relativt mye innenfor sektoren for helse og omsorg, og sektoren har meldt inn behov for relativt store bemanningsendringer. Dette er nye tiltak og ny aktivitet som ikke samsvarer med budsjett. Med bakgrunn i at dette er vedtak om tjenester som er lovpålagte, er en del av de innmeldte endringene likevel hensyntatt i vedlagte tertialrapport og i forslag til budsjettjusteringer. For å finansiere endret aktivitetsnivå er det foreslått å bruke av disposisjonsfond. Administrasjonen må gjennom sommeren gjennomføre en grundig gjennomgang av alle budsjettposter med den hensikt å omdisponere midler til å dekke inn denne fondsbruken. Dette vil bli fulgt opp i neste tertialrapport. En grundig og god jobb her vil også være nyttig og nødvendig i forhold til oppstart av neste års budsjettarbeid. Konklusjon Rådmann tilrår kommunestyret å ta vedlagte tertialrapport til etterretning og slutte seg til de endringer som er foreslått i bemanning og budsjettrammer. 210

211 Tertialrapport nr Til: Kommunestyre Trysil kommune Fra: Rådmannen Dato: Tertialrapporten inneholder status på: Økonomi drift og investeringer (budsjett/regnskap) I denne tertialrapporten er det regnskapstall pr. 11. mai 2016 og det prosentvise forbruket på hovedpost lønn 10 fastlønn og 75 lønn vedlikehold (tabell 2) skal ligge på 46,10 %. I rapporten er tall for hele kommunen som kommentert, detaljer for de forskjellige sektorene ligger i kommunalsjefenes rapportering til sine hovedutvalg. Aktivitet avvik i forhold til bevilging, resultatmål mv. Aktivitet kommenteres ved å henvise til de rapporter som er behandlet i hovedutvalgene. Detaljer om de forskjellige sektorene ligger i kommunalsjefenes rapportering til sine hovedutvalg. HMS helse, miljø og sikkerhet. Helse, miljø og sikkerhet kommenteres på et overordnet grunnlag for Trysil kommune. Detaljer om de forskjellige sektorene ligger i kommunalsjefenes rapportering til sine hovedutvalg. Budsjettreguleringer, jfr reglement for delegering av budsjettmyndighet. Budsjettforutsetninger vil endres i løpet av et år, og dermed må budsjettet reguleres slik at regnskap og budsjett samsvarer ved årets slutt. De avvik/budsjettendringer som ikke hovedutvalgene håndterer selv jfr. vedtatte reglement for delegering av budsjettmyndighet meldes inn av kommunalsjefene slik at de gjøres av kommunestyret. Alle budsjettreguleringer i denne tertialrapporten er samlet til slutt i dokumentet. Regnskap og budsjett Tabellen nedenfor viser regnskapstall pr Tabell 1: Hovedpost resultat Tabell 1: Hovedposter - Trysil kommune Regnskap Opprinnelig budsjett Justert Budsjett Avvik % vis -forbruk 10 Lønn inkl. sosiale utgifter ,4 % 11 Kjøp av varer og tjenester som inngår i eg.prod ,3 % 13 Kjøp av varer og tjenester som ikke inngår i eg.prod ,7 % 14 Overføringer (tilskudd m.m.) ,1 % 15 Finansutgifter ,2 % Sum utgifter Salgsinntekter ,5 % 17 Refusjoner ,4 % 18 Overføringsinntekter ,3 % 19 Finansinntekter og finanstransaksjoner ,9 % Sum inntekter Sum netto Kommentar: Lønn inklusiv sosiale utgifter kommenteres nedenfor (tabell 2). Forbruk på kjøp av varer og tjenester og overføringer (tilskudd, m.m) har et normalt forbruk i forhold til tidligere år og budsjett. Det er mange måneder igjen av året, og disse postene vil vi ha mer kontroll over ved neste tertialrapportering. 211 Side 1 av 10

212 Tertialrapport nr Finansutgifter har svært lite belastning og det skyldes at avdrag og renter på kommunens innlån (37,3 MNOK) ikke har forfalt og at avskrivninger (32,7 MNOK) ikke er bokført. Motposten til avskrivning er på hovedpost 19 som viser tilsvarende lav inntekt. I tillegg på hovedpost 19 er det budsjetterte inntekter i bruk av fond (selvkost, premiavviksfond m.fl.), disse postene er ikke bokført. Rentesituasjonen så langt i år er lavere enn det budsjettet har forutsatt (1,75 %). Flytene rente på kommunens innlån har vært godt under 1,5 %, og kommunen har for tiden 347,4 MNOK i lån med flytende rente. Dersom rentesituasjonen med lav flytende rente vedvarer ut året vil det være en reduksjon i renteutgifter inneværende år på 0,6 1,0 MNOK. Renteinntekter og tilskuddsordninger for dekking av renteutgifter vil også reduseres, samt kalkulatoriske renter i forbindelse med selvkost (vann og avløp). Eventuell reduksjon i renteutgifter må sees opp mot nevnte forhold, rådmann vil komme tilbake med dette i neste tertialrapport. Innbyggertall pr , skatteinngang 2016 og endringer som er innarbeidet i revidert nasjonalbudsjett er nå kjent og påvirker kommunens frie inntekter i form av rammetilskudd og skatteinntekter. Budsjettet for 2016 forutsatte at det var innbyggere pr , mens det faktiske innbyggertallet ble Dette gir en positiv effekt på nivået i inntektsutjevningen. Nedenfor er en oversikt som viser endringene som ligger inne i forslag til revidert nasjonalbudsjett. Frie inntekter - hele tusen Budsjett 2016 Endring Justert budsjett 2016 Skatt på inntekt og formue Rammetilskudd Rammetilskudd - inntektsutjevning Sum frie inntekter Oversikten viser at skatteinngangen må reduseres i forhold til budsjett, dette blir kompensert med økt rammetilskudd og inntektsutjevning). I de frie inntektene ved inngangen av året en reduksjon i forhold til kommunes utgifter til skatteoppkreverfunksjonen. Denne effekten ble det tatt høyde for i kommunens budsjett ved at ramme 850 Øvrig finans ble redusert med 0,9 mill kr. Den reelle økningen i de frie inntektene må korrigeres for dette. Lokal skatteinngangen var ved utgangen av april 2016 ca 1,6 millioner høyere enn det som lå til grunn for opprinnelig budsjettet og statsbudsjettet Merinntekter på lokal skatteinngang vil vi ikke beholde, på grunn av inntektsutjevning, dersom ikke landet også har en økning. Utviklingen i skatteinngang lokalt og på landsbasis er vanskelig å beregne etter fire måneder. Så langt i år er økningen på landsbasis på 5,3 prosent, men i revidert nasjonalbudsjett forventes det en økning på 6,4 prosent. Innbetalte skatter vil kunne øke som følge av årets lønnsoppgjør, men det er for tidlig å si hva dette til utgjøre. Dette vil rådmann følge opp i neste tertialrapport til kommunestyret. Tabell 2: Hovedpost lønn: Tabell 2: Hovedpost lønn - Trysil kommune Regnskap Opprinnelig budsjett Justert Budsjett Avvik % vis -forbruk 10 Fastlønn* ,7 % 20 Lønn til vikarer ,3 % 30 Lønn til ekstrahjelp ,5 % 40 Overtidslønn ,9 % 50 Annen lønn og trekkpliktig godtgjørelser ,2 % 75 Lønn renhold* ,3 % 80 Godgjørelse folkevalgte ,2 % 89 Trekk og oppgavepliktig, men ikke avgiftspliktig lønn ,4 % 90 Pensjonsinnskudd trekkpliktige forsikringsordning ,6 % 99 Arbeidsgiveravgift ,2 % 160 Oppgavepliktige godgjørelser m.m ,3 % 171 Sykelønnsrefusjon ,1 % Sum Hovedpost Lønn ,7 % Vikartjenester via vikarbyråer ,3 % Akseptabelt forbruk på konto 10 og 75 lønn renhold: 46,10 % Forventet forbruk: Refusjoner er inntekterført for fravær til og med: April 212 Side 2 av 10

213 Tertialrapport nr Merknader: 10: Fastlønnsforbruk viser et mindre forbruk i forhold til forventet forbruk på 46,1 %. Forbruket på de forskjellige sektorene er: Sektor Regnskap Oppr. Budsjett Justert budsjett Til disposisjon %-forbruk 1 Sentraladministrasjon, inkl. Kirkelig fellesråd ,92 % 2 Oppvekst og kultur ,67 % 3 Helse og omsorg ,24 % 4 Forvaltning og teknisk drift ,03 % 8 Finans (skatter, rammetilskudd, renter og avdrag % Sum hovedpost lønn ,75 % Samlet forbruk er under kontroll, samtlige sektorer har et forbruk som ligger innenfor det som er forventet med unntak av sentraladministrasjon. Årsaken til merforbruket på sentraladministrasjon ligger manglende budsjettjusteringer av lønnsoppgjør høsten I budsjettet på sektor 8 Finans ligger midler til å dekke lønnsoppgjør fra lokale forhandlinger høsten 2015 og sentralt oppgjør våren I forhold til prosentvis forbruk av fastlønnsmidler pr 11. mai ser det ut til at det nok fastlønnsmidler ute på sektorene til å dekke lønnsoppgjør fra lokale forhandlinger høsten Årets lønnsoppgjør ser ut til å være avklart, og beregnet årslønnsvekst er på 2,4 %. Avsatte midler til årets lønnsoppgjør er noe høyere og noe av midlene vil kunne omdisponeres. Når virkningen av vårens lønnsoppgjør er kjent ute på sektorene vil midler fra ramme 8 Finans bli fordelt ut på sektorene og de enkelte ansvar (tjenesteområder). Dette gjøres av rådmannen i henhold til reglement for budsjettmyndighet. 20: Forbruk på konto 020 lønn vikarer er en del høyere enn for samme periode i fjor, det samme gjelder sykelønnsrefusjoner. Sett i forhold til budsjettforutsetningen kan det se ut som om det vil være et negativt avvik mellom vikarbruk og sum sykelønnsrefusjoner. Mindreforbruk av fastlønnsmidler må dekke det negative avviket. Administrasjon vil følge dette nøye opp i tiden som kommer og vil i neste tertialrapport kunnen gi mer eksakt beregninger på hva dette vil utgjøre ved årets slutt. 40: Forbruk av overtid må sees i sammenheng med sykefravær og sykelønnsrefusjoner. Forbruket er høyt sett i forhold til tidligere år, og det er helse og omsorg som bidrar til det høye forbruket. Mye av merforbruk her må sees opp mot sykelønnsmidler og delvis utbrukte fastlønnsmidler som følge av ledighet i faste stillinger. 90: Lavt forbruk på pensjon skyldes inntektsføring av premieavvik som skjer ved slutten av året når dette er kjent. Sykefravær Trysil kommune kv. 2.kv. 3.kv. 4.kv. 1. kv. 2. kv. 3. kv. 4. kv. 1. kv 2.kv. 3. kv. 4. kv. 1.kv. Sentraladministrasjonen 6,3 4,4 4,2 4,9 3,7 3,3 6,7 6,9 6,8 8,1 7 6,6 4,7 Oppvekst og kultur 11,6 7,9 5,8 6,1 7,2 4,9 4,7 5,7 7,5 5,7 6,3 6,5 8,2 Helse, omsorg og sosial 10,4 9,7 9,1 10,1 11,2 9,6 9,5 9 10,6 10,8 10,9 10,8 10,5 Forvaltning og teknisk 8,1 4,4 4,1 5 6,8 6,1 5 6,1 6,2 5,5 6,6 5,3 7,5 Hele kommunen 9,7 8,2 7,2 7,9 9 7,5 7,4 7,5 8,9 8,6 8,9 8,7 9,1 213 Side 3 av 10

214 Tertialrapport nr Tabell 1 med diagram: Tabellen viser at fraværet i Trysil kommune fra 1. kvartal 2011 t.o.m. 1. kvartal Tallene inneholder egenmeldinger, sykemeldinger og sykefravær ved graviditet. Tallene inneholder ikke fravær etter maksdato for sykepenger. Kommentarer: Sykefraværet totalt i Trysil kommune i 1. kvartal 2016 er på 9,1 %. Tilsvarende kvartal i 2015 var på 8,9 %. Sykefraværet i Oppvekst og kultur og Forvaltning og teknisk drift er høyere i samme kvartal enn foregående år (2015), mens det for Helse, omsorg og sosial og Sentraladministrasjonen viser en svak nedgang. Sykefraværet i Trysil kommune har fra 2015 og fram til og med 1. kvartal vært på rundt 9 %. Oversikt over fordeling dager og prosenter Spesifisert sykefravær kvartal Antall ansatte Mulige dagsverk Fravær Egenmeld. Sykemeld. Total Fraværs- tilfeller Fraværsdager dager Fraværs- Kalenderdager Fraværsdager Antall Antall Antall Antall Antall Prosent Antall Prosent Antall Prosent Sentraladministrasjonen ,9 77 2, ,7 Oppvekst og kultur , , ,2 Helse, omsorg og sosial , , ,5 Forvaltning og teknisk drift , ,5 Totalt , , ,1 Tabell 2 Tabellen viser tall i antall dagsverk fordelt på ulike typer fravær for 1. kvartal I dagsverk er inkludert fast ansatte, vikarer og timelønte. Det er tatt hensyn til ferie. Kommentarer: Tabellen gir en oversikt over hvor mange avtalte dagsverk og hvor mange fraværsdager som har vært i perioden. Fraværet i 1. kvartal 2016 utgjør dagsverk/dager av totalt mulige dagsverk/dager. 214 Side 4 av 10

215 Tertialrapport nr Sektor 1 Sentraladministrasjon Aktivitetene i sentraladministrasjonene er i henhold til budsjett. I forhold til vedtatte salderingstiltak år er det følgende status: Innføring av efaktura Tiltaket er gjennomført, det vil si økonomisystemet er gjort klart. Avtale om efaktura gjøres via kundenes bankforbindelse når fakturaer blir betalt i nettbank. Kunder skal i utgangspunktet få forslag til ny avtale når det betales en faktura fra kommunen. Dette skjer ikke automatisk og bidrar til at det pt er svært få kunder som inngått avtaler. Hva som er årsaken til at tilbud om efakturaer ikke kommer opp automatisk har vi ikke funnet ut av, men det jobbes med dette sammen med NETS og bankene. I økonomiplan for er det fra 2017 lagt opp til en innsparing i porto, arbeid mv, målet om økonomisk effekt i 2017 vil være urealistisk dersom ikke får flere kunder registrerer seg for mottak av efaktura. I forhold til vedtatte nye tiltak for inneværende år er det følgende status: Økning av 50 % stilling ved LØP Rekruttering av medarbeider jobbes det med, men prosessen er ikke avsluttet. Stillingen er lyst ut på nytt. Næringsavdelingen styring av næringsavdelingen I budsjettet for 2016 ble det bevilget 0,5 mill kroner for styrking av næringsarbeidet. Avdelingen er styrket med en prosjektstilling i 80 % ut Næringsavdelingen prosjekter Deltakelse i Finnskogen natur- og kulturpark er videreført. Samarbeid skole næringsliv, Campus Trysil og Entreprenørskap jobbes det videre med. Varaordfører fra 20 % til 40 % Trysil kommune har nå en varaordfører i 40 %. Aktivitet Aktiviteten som er beskrevet i budsjettet for 2016 (beskrivelse av årets bevilgning) går som planlagt. I tillegg til ordinær drift er det satt i gang en stor medarbeiderundersøkelse blant samtlige faste ansatte i kommunen. Medarbeiderundersøkelsen er et verktøy for å kartlegge og følge opp arbeidsmiljøet på den enkelte arbeidsplass og for kommunen som helhet. Resultatene fra undersøkelsen vil være et viktig grunnlag for å utvikle gode arbeidsforhold og gode kommunale tjenester. Det er KS og kommuneforlagets 10-faktor medarbeiderundersøkelse som benyttes. 10- FAKTOR er en forholdsvis kort og fokusert undersøkelse, laget spesielt for norske kommuner av KS og arbeidslivsforskere. Undersøkelsen tar utgangspunkt i 10 faktorer, som det er bevist lar seg påvirke gjennom utøvelse av god ledelse. Undersøkelsen måler oppfatninger av forhold på arbeidsplassen, som for eksempel tydelig kommuniserte forventninger, muligheter til å jobbe selvstendig, muligheter for relevant kompetanseutvikling og graden av mestringsorientert ledelse. I tillegg måles holdninger til jobben, som for eksempel motivasjon, mestringstro og viljen til å være fleksibel. Resultatene fra undersøkelsen hentes ut på alle enheter med minst fem svar registrert. I tillegg til bruk av egne ressurser har KS bistått med ressurser for opplæring av ledere slik at de kan følge opp undersøkelsen på sine områder. Det er nærmeste leder som har ansvar for en oppfølgingsprosess når resultatene foreligger. Alle ansatte vil være en viktig medspiller gjennom å delta i diskusjoner og utarbeiding av utviklingstiltak for arbeidsplassen. Verneombudene og tillitsvalgte har også en viktig rolle i oppfølgingsarbeidet. Det er avdelingene sammen som lykkes i arbeidet med å sikre et godt arbeidsmiljø og gode tjenester til brukerne. 215 Side 5 av 10

216 Tertialrapport nr Fravær og HMS Utviklingen i sykefravær har de tre siste månedene vært positiv i sentraladministrasjonen og ligger i 1. kvartal 2016 på 4,7 % fravær. Sykemeldte følges opp i henhold til kommunens retningslinjer og årsaken til fraværet er ikke relatert til arbeidssituasjonen. Oppvekst og kultur Sektor 2 Oppvekst og kultur Viser til tertialrapport til hovedutvalg for oppvekst og kultur. I rapporten er det beskrevet at sektoren ligger an til et overforbruk på årsbasis i spennet kr. 0,5 mill. 0,9 mill. Tilskudd til private barnehager blir 1,4 mill kr mer enn det som er lagt inn i budsjett for Årsaken til dette er endringer i regelverket om tilskudd til private barnehager som det ikke ble tatt hensyn til når budsjettet ble vedtatt. Det er endringer i forhold til kapitaltilskudd som gir det store negative avviket. En annen årsak er at det i budsjett 2016 ble lagt til grunn høstens barnehagetall. Ved telletidspunkt/ årsmelding per desember var det flere barn i private barnehager enn det som var lagt til grunn i budsjettet. Budsjett for 2016 bør korrigeres for dette. Opprettelse av fast stilling som logoped (20 %). Kommunen har i to år hatt et fast engasjement av en logoped i 20 % stilling i en samarbeidsavtale med Elverum kommune. Engasjementet opphører Det er ønskelig å videreføre engasjement av logopeditjenester. Det forutsettes at stillingen finansieres innenfor sektorens rammer. De øvrige avvikene som sektoren har rapportert inn vil bli fulgt opp gjennom sommeren og legges frem for kommunestyret i neste tertialrapport. Sektor 3 Helse og omsorg Viser til tertialrapport til hovedutvalg for helse og omsorg. I følge rapporten er det fortsatt store endringer i brukerbehov og sammensetning, som igjen medfører behov for endringer i bemanning og turnuser. I rapportens oppsummering er det foreslått følgende stillingsendringer og budsjettendringer: - 60 % stilling som fagarbeider ved institusjon gjøres om til 60 % stilling som konsulent/merkantil ved institusjon. - Det opprettes hjemmel som 50 % fagarbeider Borgtun og hjemmel som 40 % fagarbeider ved avdeling 3 i hjemmetjenesten som følge av AML Det vurderes igangsettelse av oppsigelsesprosedyrer for å holde rammen. - Det opprettes i hjemmetjenesten 4 studentstillinger a 21 % som finansieres gjennom sykelønnsrefusjoner. - Det opprettes 4,85 årsverk fagarbeider/assistent og 0,7 årsverk høyskolestilling ved avdelingen Bergetunet/ Lundevegen. Stillingene finansieres delvis via refusjoner på særlig ressurskrevende tjenester. Tiltak Økonomisk virkning i Årsvirkning fra EM-boliger, forandret forskrift for refusjon: Bidragskonto, ordinært bosettingsvedtak Overføring fra integreringstilskudd x 21% studentstillinger (helgestillinger) i hjemmetjenesten Stillingsøkning etter AML % Side 6 av 10

217 Tertialrapport nr Tiltak Økonomisk virkning i Årsvirkning fra fagarbeider Økte sykelønnsrefusjoner Stillingsøkninger Bergetunet/Lundevegen Refusjon særlig ressurskrevende tjenester Behov for rammeendringer Sektor 4 Forvaltning og teknisk drift Se vedlagte tertialrapport til hovedutvalg for forvaltning og teknisk drift. Sektoren har ikke behov for justering av årets netto driftsramme. Budsjettendringer Driftsbudsjett 2016 Budsjettendringer - Driftsbudsjett - 1. tertial 2016 Nr. Sektor Ramme Merutgifter Merinntekt/ red.utgift Red.inntekt/ merutgift 1 2 2* Tertialrapport - Oppvekst og kultur * Tertialrapport - Helse og omsorg Mindre inntekter 3 1A Skatt på inntekt og formue 434 Mer inntekter 4 1A Rammetilskudd A Rammetilskudd - inntektsutjevning A Eiendomsskatt A Integreringstilskudd Skatteoppkreverfunksjon Reduksjon av reserve/buffer 2016 (930') A Bruk av disposisjonsfond Sum endringer: Kommentar: 1. Merutgifter i tilskudd til private barnehager, jfr beskrivelse over. 2. I tertialrapporten til Helse og omsorgsutvalget har kommunalsjefen rapportert og redegjort for avvik mellom budsjett og regnskap. Summen av avvik dekkes ikke innenfor egen sektor. Noe av merutgiftene er som følge av merutgifter for bosetning av flyktninger og kan dekkes inn med økt integreringstilskudd (linje 7). Resterende dekkes foreløpig med bruk av disposisjonsfond (linje 9). I tillegg til rammejusteringen endres også bemanningsplanen jfr rapportens oppsummering over. 217 Side 7 av 10

218 Tertialrapport nr Endringer i frie inntekter er beskrevet over og prognosene tilsier at budsjettet for skatt på inntekt og formue må reduseres. 4. Endringer i frie inntekter er beskrevet over og prognosene tilsier at budsjettet for ordinært rammetiskudd kan økes. 5. Endringer i frie inntekter er beskrevet over og prognosene tilsier at budsjettet for inntektsutjevning kan økes. 6. I forhold til utfakturert eiendomsskatt kan budsjettet økes. 7. Integreringstilskudd kan økes som følge av økt bosetting. Dette kan økes ytterligere når vi ser at all bosetting er gjennomført, jfr vedtak om bosetting. Ytterligere økte inntekter må sees opp mot økte utgifter til EM-bolig, bosetting av de nye flyktningene mv. Dette vil bli fulgt opp i neste tertialrapport. 8. Når budsjettet for 2016 ble vedtatt var det tatt høyde for reduserte overføringer med bakgrunn i forslag om å flytte ansvar for skatteoppkreving fra kommunene til skatteetaten. Forslaget ble ikke vedtatt og kommunene har fortsatt ansvar for skatteoppkreving. Effekten av dette ble innarbeidet i ramme 8 øvrig finans og økning i de frie inntektene (linjene 3-5) dekke korrigeringen av ramme Buffer/reserver må tas i bruk for å dekke behov for budsjettjusteringer. I tillegg må det tas i bruk ytterligere fondsmidler for å dekke årets driftsbudsjett, se linje For å finansiere årets driftsbudsjett må det brukes av disposisjonsfond. Administrasjonen må gjennom sommeren gjennomfører en grundig gjennomgang av alle budsjettposter i den hensikt å omdisponere midler til å dekke inn denne fondsbruken. Dette vil bli fulgt opp i neste tertialrapport. Budsjettendringer som går i null - driftsbudsjett - 1. tertial 2016 Merinntekt/ red.utgift Red.inntekt/ merutgift Nr. Sektor Ramme Sentraladministrasjon - Internsalg selvkostområder Forvaltning - Internkjøp selvkostomårder Teknisk drift - Internkjøp selvkostomårder Sum endringer: Kommentar: 1. Ved beregning av selvkost skal en beregne utgifter knyttet til støttefunksjoner i tillegg utgifter til kjernevirksomheten. Dette er i budsjett og regnskap også blitt håndtert ved internsalg av tjenester som har medført at sentraladministrasjonens nettoramme er redusert og nettorammen til Forvaltning og Teknisk drift er økt. Endringer i regnskapsforskriftene gjør at vi ikke lenger kan videreføre denne form for internsalg, og budsjettforutsetningene inneværende år bør endres. Støttefunksjonene vil fortsatt beregnes og tas med i selvkostkalkyler/regnskap, med vil ikke bli synligjort i kommunens regnskap på samme måte som tidligere. 218 Side 8 av 10

219 Tertialrapport nr Investeringsbudsjett 2016 I løpet av høsten 2016 vil det bli fremmet egen sak for budsjettjusteringer av investeringsbudsjett inneværende år, dette fordi årets låneopptak må justeres i forhold til faktisk forbruk. Fremdriften i en del investeringsprosjekter enda ikke avklart, og det er for tidlig å gjøre gode anslag for inneværende år. De fleste investeringsprosjekter ligger hos Teknisk drift, og nedenfor er status i disse prosjektene. Prosjekt nr Tekst Regnskap Budsjett Brøytestikkemaskin Kjøp av tjenestebiler 2012 (KS12/6) Ledningsnett Storvegen sør ( ) Multimaskin - snøfreser, plenklipper mm Ny veghøvel (2016) Nødstrømsaggregat Ombygging av Aldershjemmet KS13/ SFO bygg og ombygging av skoler Strøsandtrall/brett Utskifting av strømmålere Utskifting av VA-anlegg - Søndre Moen KS 13/ Vikavegen - Utskifting av av VA-anlegg Totalsum Abakus har begynt arbeidet med anbudsgrunnlag for plogstikkesettemaskin O6221 Prosjekt kjøp av tjenestebiler. Det er så langt innkjøpt 4 nye biler i Kjøp av nye biler forutsetter at reparasjonskostnadene redusere, slik at dette bidrar positivt til de totale driftskostnadene innen kommunens bilpark Prosjektering av ledningsnett i Storvegen sør har vært ute på minikonkurranse i regi av Abakus. Kun ett konsulentfirma meldte seg og arbeidene med innsamling av grunnlagsmateriell er startet Multimaskinen er innkjøpt og prøves i disse dager. Investeringen er ikke belastet regnskapet ennå Ny veghøvel er etter en anbudsrunde nå på plass, men budsjettrammen var fra avdelingen lagt inn ekskl. mva. og skulle vært inkl. mva. Det vil bli lagt fram forslag til inndekning i egen sak som går til kommunestyret Nødstrømaggregat har vært ute på anbud, leverandør er valgt og aggregat skal være på plass om få uker Ombygging av Aldershjemmet Tiltaket er i rute både økonomisk og framdriftsmessig SFO-bygg og ombygging av skoler Prosjektet er i rute i forhold til oppsatt framdrift. Deler av det gamle svømmebassenget er nå revet. Videre er det avhold tilbudsbefaring på de enkelte tiltak i prosjektet, SFO-bygget, 219 Side 9 av 10

220 Tertialrapport nr ombygging Innbygda skole og ombygging av Trysil U-skole. Tilbudsfrist er satt til 23. mai Abakus har begynt arbeidet med anbudsgrunnlag for strøsandtralle/-brett Den pålagte overgang til målte strømabonnement blir kostbart. Ut ifra et overslag basert på priser fra Eidsiva Energi AS, kan en raskt komme opp i rundt kr 3 millioner før tiltaket er gjennomført. Så langt er det ikke bestilt gjennomført tiltak for årets ramme på kr Utskifting av VA-ledningsnett i Vikaveien skal starte om ikke lang tid. Informasjonsmøte med grunneiere skjer 12. mai Opprydding etter utskifting av ledningsnett på Søndre Moen skal skje i sommer, men er ikke påbegynt 220 Side 10 av 10

221 Trysil kommune Saksframlegg Dato: Referanse: 11175/2016 Arkiv: 200 Vår saksbehandler: David Sande Finansrapport 1. tertial 2016 Saksnr Utvalg Møtedato 16/30 Formannskapet Kommunestyret Saksdokumenter vedlagt: Vedlegg: 1 Finansrapport 1. tertial 2016 Øvrige saksdokumenter: Rådmannens innstilling: Finansrapport 1. tertial 2016 tas til etterretning. Trysil kommune Jan Sævig rådmann (Dokumentet er elektronisk godkjent og er derfor uten signatur.) 221

222 Bakgrunn I kommunens reglement for finansforvaltning er det lagt opp til at rådmann hvert tertial skal legge frem en rapport for kommunestyret som viser status og utvikling av kommunens finansforvaltning. Vurdering Det vises til vedlagte finansrapport. Kommunens likviditet har vært anstrengt, men er nå i ferd med å bli bedre. Styrking av kommunens driftsøkonomi må fortsatt ha fokus og bruk av fond bør begrenses. Konklusjon Rådmann tilrår kommunestyret å vedlagte finansrapport til etterretning. 222

223 Finansrapport 1. tertial 2016 Til: Kommunestyre Trysil kommune Fra: Rådmannen Dato: Finansreglement for Trysil kommune gir rammer og retningslinjer for kommunens finansforvaltning. Reglementet utgjør en samlet oversikt over de rammer og begrensninger som gjelder, og underliggende fullmakter/instrukser/rutiner skal hjemles i reglementet. Reglementet definerer de avkastnings- og risikonivåer som er akseptable for plassering og forvaltning av likvide midler og midler beregnet for driftsformål, opptak av lån/gjeldsforvaltning og plassering. For tiden har ikke kommunen midler som kan forvaltes som langsiktige finansielle aktiva, og reglementet tar ikke for seg håndtering av denne type forvaltning. Finansforvaltningen har over tid som overordnet formål å sikre en rimelig avkastning samt stabile og lave netto finansieringskostnader for kommunens aktiviteter innenfor definerte risikorammer. Dette søkes oppnådd gjennom følgende delmål: Kommunen skal til en hver tid ha likviditet (inkludert trekkrettigheter) til å dekke løpende forpliktelser. Plassert likviditet skal over tid gi en god og konkurransedyktig avkastning innenfor definerte krav til likviditet og risiko, hensynstatt tidsperspektiv på plasseringene. Lånte midler skal over tid gi lavest mulig finansutgifter i forhold til refinansieringsrisiko og renterisiko, hensyntatt behov for forutsigbarhet i lånekostnader. Finansreglementet forutsetter egen finansrapportering til kommunestyret etter hvert tertial samt ved årsslutt. Finansrapporteringen skal holdes adskilt fra regnskapsrapporteringen. Det rapporteres på: - Forvaltning av ledig likviditet og andre midler beregnet til driftsformål - Forvaltning av kommunens gjeldsportefølje og finansieringsavtaler Forvaltning av ledig likviditet og andre midler beregnet til driftsformål Ordinære bankinnskudd (tall i tusen kroner): Bank %-vis endring fra 2015 til 2016 Nordea ,0 % Sparebank 1 Hedmark Sum ,4 % Betingelsene for innskuddene i Nordea følger hovedbankavtalens bestemmelser og fastsettes pr mnd i forhold til NIBOR-rente + et påslag. Innskudd i Sparebank1 Hedmark er en på en gammel konto som sporadisk ble brukt av kunder, men den er nå avsluttet. Budsjettert rente i 2016: 1,75 %. NIBOR-rente i 2016: 1,06 %. 223

224 Finansrapport nr Kommentar: Forvaltning av ledig likviditet og andre midler beregnet til driftsformål er for tiden kun plassert som bankinnskudd, dette gir en rimelig avkastning og tilnærmet null i risiko. Likviditeten var svakere ved utgangen av 1. tertial 2015 sammenlignet med 1. tertial Låneopptaket for finansiering av inneværende års investeringer er ikke foretatt. Ubrukte lånemidler fra tidligere år er 0,1 millioner kroner og det er påløpt 24,6 millioner i investeringsregnskapet. Låneopptak på deler av årets investeringer vil skje i løpet av juni. Kommunens likvide situasjon har de siste årene blitt svekket og i mars 2015, som er den mest krevende måneden, var innskuddet kun på 7 MNOK. Likviditetsutviklingen det siste året har styrket seg. Nedenfor viser den månedlige utvikling i bankinnskudd i perioden 2003 dd: I oversikten over er alle bankinnskudd med også midler som er bundne fond (kraftfond, Fiskefondet for Femund- og Trysilvassdraget m.fl), men ikke midler til skattetrekk de er på egen konto. I mars er det midlene fra bundne fond som gjør at kommunen ikke må benytte seg av den kassekreditten som ligger i kommunens bankavtale med Nordea. Forvaltning av kommunens gjeldsportefølje og finansieringsavtaler Langsiktig gjeld (tall i tusen kroner): Bank %-vis endring Nordea - sertifikatlån ,3 % Klp - kommunekreditt ,7 % Kommunalbanken ,3 % Husbanken ,5 % Andre banker ,0 % Sum ,2 % Antall lån ,3 % Største enkeltlån ,0 % Forhold som reduserer risiko*: Selvkost ,4 % Husbank - viderform ,2 % Lån med tilskuddsord ,5 % Søir-garanti ,6 % Sum ,21 % * Dette er forhold som bidrar med å finansiere kommunens avdrags- og rentekostnader. Sertifikatlån er lån som rulleres jevnlig, våre lån rulleres hver 3. mnd, og rentebetingelsene for disse settes ut i fra NIBOR-rente +/- noen rentepunkter (avhengig av markedet på rulleringstidspunktet). Økningen i gjeld fra til er låneopptak av formidlings lån fra Husbanken

225 Finansrapport nr Lånene i KLP-kommunekreditt, Kommunalbanken, Husbanken følger bankens rentesetting for lån med flytende rente. To av lånene i kommunalbanker er tatt opp med fast rente, det ene har fastrente frem til og det andre til En stor del av kommunens lån finansieres med bidrag fra selvkostområdene (gebyrinntekter), innbetaling av renter og avdrag på formidlings lån, tilskudd fra Husbanken (omsorgsboliger, sykehjem og skoler) og overføringer fra Trysil kommuneskoger KF. Ved utgangen av 1. tertial er 405,1 MNOK av 576,6 MNOK «rentesikret» via dette. Resten av låneporteføljen er rentesikret med fastrenteavtaler. Oversikt over lån med fast og flytende rente (beløp i tusen kroner): Innlån %-vis endring Flytende rente ,6 % Fastrente > 5 år ,5 % Fastrente < 5 år ,0 % % - vis flytende rente 60,0 % 60,6 % 61,3 % 58,6 % 58,7 % 58,8 % 58,9 % 0,3 % % - vis fast rente 40,0 % 39,4 % 38,7 % 41,4 % 41,3 % 41,2 % 41,1 % -0,5 % Rentemarkedet er fortsatt lavt. Signalene i markedet tilsier en fortsatt lav rente i kommende 12 måneder. Hensikten med fastrenteavtaler er å ha stabile budsjettforutsetninger. Med en lav fastrenteandel er kommunen utsatt for rentesvingninger, og motsatt med en høy fastrenteandel er kommunen mindre utsatt for rentesvingninger. Oversikt over fastrentelån og fastrentebytteavtaler (beløp i tusen kroner): Rentebytteavtaler/ fastrentelån Rente Utløpsdato Markedsverdi Nordea rentb I ,81 % Nordea rentb II ,39 % Nordea rentb III ,12 % Nordea rentb IV ,85 % Nordea rentb V ,93 % Nordea rentb VI ,71 % Kommunalbanken ,97 % Kommunalbanken ,30 % Sum/snitt Flytende rente er for tiden ca. 1, En rentebytteavtale eller renteswap er en kontrakt mellom to parter om bytte av rentebinding. En slik avtale kan innebære bytte av lang, fast rente (swaprenten eller ens egen oppnådde innlånsrente) mot kort pengemarkedsrente (for eksempel 3 eller 6 måneders NIBOR rente +/- en margin) eller omvendt (kort pengemarkedsrente +/- en margin mot lang swaprente). Trysil kommune anvender kun rentebytteavtaler hvor vi bytter kort rente (flytende) med lang swaprente. Ved utgangen av 1. tertial 2016 var det 242,2 MNOK i løpende rentebytteavtaler. Durasjon (vektet rentebindingstid) på rentebytteavtalene er 3,19 år, og i forhold til alle lånegjeld er durasjonen på fastrenteavtaler 1,32 år. Dette er en reduksjon sammenlignet med samme periode i Rådmann vurderer å ta opp nytt fastrentelån i løpet av 2016 for å sikre at andelen av fastrentelån er i samsvar med kommunens finansreglement ved årets slutt. Budsjettert rente på lån med flytende er i 2015 på 1,75 %. Gjennomsnittlige flytende rente i 1.tertial har vært på ca. 1,25 %

226 Finansrapport nr Sentralbankens styringsrente: Styringsrenten er det private banker får på innskudd i Norges Bank og fungerer som gulv for pengemarkedsrentene. Styringsrenta ble 17. mars 2016 satt ned til 0,5 %, og har gått vesentlig ned siden høsten 2014 hvor den var på 1,5 %. Sentralbanken har signalisert sannsynlighet for ytterligere reduksjoner i tiden som kommer. Pengemarkedsrentene, som er rentene på lån bankene imellom, ligger omtrent 0,2 prosentpoeng høyere enn ventet styringsrente. Boliglånsrentene ligger nå drøyt to prosentpoeng høyere enn Sentralbankens styringsrente Kommunalbanken rentekurve i kommende 10-års periode: Grafen ved siden av viser Kommunalbankens syn på rentemarkedet i kommende 10-års periode. Grafen viser rentenivået på fastrentelån tatt opp i dag med varighet på 0-10 år. Et lån med fast rente i 10 år, tatt opp i dag, vil ha en rente på litt over 2 %. Det betyr at de forventer en lav rente i de nærmeste årene. De har også en forventning om de lange rentene utover 10 årsperioden, rentenivået vil øke marginalt. SWAP-rente på 20 år ligger i dag på ca 2,5 %. Kommentar/oppsummering: Låneforvaltningen er innenfor gjeldene finansreglement, som tilsier at 1/3 del av gjelden skal ha flytende rente og 1/3 del fast rente. Siste 1/3-del skal vurderes ut ifra markedssituasjonen. Finansreglementet sier også at gjennomsnittlige gjenværende rentebinding (durasjon vektet rentebindingstid) på samlet rentebærende gjeld skal til enhver tid være mellom 1 og 5 år. Den er nå på 1,35 år. Med dagens rentesituasjon, og forventninger om lave renter på langsikt, vil ikke rådmann gjøre store endringer i fordelingen mellom lån med fast og flytende renter. Det er aktuelt å inngå nye fastrentelån etter hvert som fastrenteavtaler går ut i år går ei rentebytteavtale ut og deler av inneværende års låneopptak vil bli tatt opp med fastrenteavtale gitt at renten og markedet tilsier dette

227 Trysil kommune Saksframlegg Dato: Referanse: 11361/2016 Arkiv: 026 Vår saksbehandler: Jan Sævig Strategi- og handlingsplan for Sør-Østerdal regionråd Saksnr Utvalg Møtedato 16/31 Formannskapet Kommunestyret Saksdokumenter vedlagt: 1 Strategi- og handlingsplan for Sør-Østerdal Regionråd vedtatt Øvrige saksdokumenter: Rådmannens innstiling Trysil kommune gir sin tilslutning til den framlagte Strategi- og handlingsplan for Sør-Østerdal Regionråd Trysil kommune Jan Sævig rådmann (Dokumentet er elektronisk godkjent og er derfor uten signatur.) 227

228 Bakgrunn Strategi- og handlingsplan er det viktigste styringsdokumentet for arbeidet i Regionrådet. Regionrådets arbeidsutvalg (AU) vedtok i møte at følgende innsatsområder skal prioriteres i perioden : 1. Kompetanse 2. Næringsutvikling 3. Infrastruktur 4. Helse Kommunene i regionen har gitt innspill til strategier og tiltak innenfor hvert av innsatsområdene. AU vedtok på bakgrunn av disse innspillene en innstilling til Regionrådet. Regionrådet behandlet innstillingen og vedtok vedlagte Strategi- og handlingsplan for Planen må for å være forpliktende for kommunene vedtas i hver enkelt kommune. Strategier og tiltak blir satt inn i et oppfølgingsdokument som viser framdriften gjennom perioden. Dokumentet vil være tilgjengelig på regionrådets nettside. Vurdering Med bakgrunn i at det er en ny fireårs valgperiode må regionrådet utarbeide en ny strategi- og handlingsplan for denne perioden. Arbeidsutvalget i regionrådet, dvs ordførerne i de fem Sør-Østerdals kommunene vedtok de fire hovedpunktene i desember. Den forrige strategiplanen var litt mer ustrukturert, med en blanding av politisk viktige saker for vår region i skjønn forening med helt konkrete administrative tiltak. Innspillene fra Trysil under en kort høringsperiode i månedsskiftet januar/februar, som vi pga kort frist og dårlig timing i forhold til vår politiske møteplan måtte gi en administrativ tilbakemelding på, var at planen burde struktureres opp på en annen måte. Politiske tiltak for seg og administrative for seg. Videre burde den være mer konkret enn tidligere planer med tydeligere ansvar og gjerne tidsfrister for gjennomføring eller oppfølging. Det er rådmannens syn at den nye planen er et mye bedre dokument med tydeligere arbeids- og ansvarsfordeling enn den forrige. Det er også mange gode tiltak som ligger inne. I et regionråd med fem så ulike kommuner som de i Sør-Østerdal så blir det litt gi og ta for å komme fram til en felles plan. Det er imidlertid en forståelse av at dersom noen av tiltakene kun har interesse for tre eller fire av medlemskommunene, ja da kan de gjennomføre tiltaket uten at alle kommunene nødvendigvis trenger å være med. I politiske saker blir det også å gi litt ta, men det gir mer tygde om en region klarer å samle seg om en politisk høring, enn om vi uttaler oss hver for oss. Planen har vært gjenstand for prioriteringer og behandlinger på ulikt nivå, men det er et ønske om at den blir forankret med et politisk vedtak i de fem kommunestyrene. Konklusjon Med bakgrunn i den behandling som er foretatt i ulike organ er det naturlig at Trysil kommune gir sin tilslutning til den framlagte strategi- og handlingsplan for Sør-Østerdal Regionråd

229 Strategi- og handlingsplan for Sør-Østerdal Regionråd Mål: «Vekst og utvikling med basis i regionens natur- og kulturressurser» Vedtatt i Regionrådet 10. mars

230 1.0 Bakgrunn: Regionrådet for Sør-Østerdal ble etablert i Rådets formål er å være et forpliktende organ som behandler politiske saker av felles interesse mellom kommunene og saker som fremmer regionens interesser i fylkes- og rikssammenheng. Opp gjennom årene har rådet avgitt uttalelser, drevet påvirkningsarbeid, samt initiert og gjennomført prosjekter til felles beste. I møte ble samarbeidsområdene første gang nedfelt i et skriftlig dokument: Samhandlingsprogram for Sør-Østerdal. Dette programmet har blitt fornyet og revidert ved flere anledninger. Vedtektene for rådet har også blitt endret ved flere anledninger. På linje med øvrige kommuner i Norge, må også kommunene i Sør-Østerdalsregionen foreta mange valg for å møte framtidas utfordringer. Det er lite som tyder på at vår region er annerledes enn kommune-norge generelt. Denne planen viser hvilke strategier og tiltak regionkommunene i fellesskap vil bruke som et virkemiddel for å møte disse utfordringene. Strategier og tiltak revideres årlig. Regionrådet og arbeidsutvalgets (AU) folkevalgte representanter har et spesielt ansvar for å målbære regionens interesser inn mot regionale og nasjonale myndigheter, mens rådmannsutvalget og regionrådgiver har ansvar for å koordinere arbeidet med å nå målene i strategi- og tiltaksplanen. Planen er ikke til hinder for at nye og uforutsette utfordringer, som krever regional innsats i løpet av planperioden, blir iverksatt. I tillegg til denne planen blir det laget et oppfølgingsdokument for informasjon om status og framdrift innenfor tiltaksområdene. Denne blir ajourført fortløpende. 2.0 Strategier: Fylkestingets regionale planstrategi for har følgende overordnet ambisjon for perioden; «Ledende nasjonal posisjon i det grønne skiftet og utvikling av bioøkonomien», med følgende hovedsatsingsområder: 1. Økt verdiskaping og livskvalitet basert på lokale natur- og kulturressurser 2. En befolkning med høy kompetanse og et konkurransekraftig arbeids- og næringsliv 3. Levende byer og bygdesentre som motorer i regionens utvikling 4. En velfungerende infrastruktur som binder steder, mennesker og virksomheter sammen Regionrådet for Sør-Østerdal ønsker i perioden å samle sin innsats omkring følgende hovedsatsingsområder: 1. Kompetanse 2. Næringsutvikling 3. Infrastruktur 4. Helse 2 230

231 2.1 Kompetanse Strategier: Politiske tiltak: Administrative tiltak: Styrke oppvekstsektoren i regionen Tilbudsstrukturen i videregående opplæring Kompetanseprogram for å sikre riktig og tilstrekkelig kompetanse i kommunenes tjenestetilbud. (økonomi/ledelse/ organisasjonsutvikling/helse mm.) Samarbeid mellom kommuner for å sikre rekruttering av riktig kompetanse til effektiv tjenesteproduksjon Sikre utvikling av Høgskolen i Hedmark sine 3 campuser i regionen Regionalt medlemskap i Ungt Entreprenørskap i Hedmark (UE) Følge opp resultater med fokus på grunnskolepoeng og gjennomføring av videregående opplæring i den enkelte kommune. Ivareta regionens interesser ved endring av tilbudsstrukturen. Følges opp mot nasjonale myndigheter. Følge opp barnehageprosjektet: «Lek gir Læring» Lederutdanning i helsesektoren. Samarbeide med HiH Kurs for ansatt i kommuneøkonomi, økonomistyring, KOSTRA, analyser etc. Kartlegge innen hvilke fagområder kommunene bør samarbeide. Innstille overfor kommunene på en fordeling av aktuelle interkommunale samarbeidsområder slik at fagmiljøer blir samordnet på en hensiktsmessig måte, og slik at lokalisering fordeles på alle berørte kommuner. Tiltakene i skolene følges opp i hver enkelt kommune Internasjonalt samarbeid. Fremme regionens interesser i grensekomiteen Hedmark/Dalarna Følge opp prosjektet Energiog klima i Sør-Østerdalen Skaffe oversikt over kommunenes ressurser og muligheter for å søke om 231

232 midler i EØS. 2.2 Næringsutvikling Strategier: Politiske tiltak: Administrative tiltak: Regionen skal sammen med næringslivet, virkemiddelapparat og regionale/nasjonale myndigheter delta i den nasjonale satsingen med det «grønne skiftet» og utvikling av bioøkonomien. Være pådrivere for utviklingen av nye næringer i regionen. Sørge for oppdatert og relevant kompetanse i kommunene. Sørge for å markedsføre de muligheter for grønne næringer og kompetansearbeidsplasser som finnes i vår region Med Trysil som fyrtårn skal regionen styrkes som internasjonal reiselivsdestinasjon Sikre Forsvaret framtidig vekst - og utvikling i Hedmark. Delta i Partnerskap for Opplevelsesnæringer i Hedmark. Styrke samarbeidet medog mellom reiselivsdestinasjonene i regionen. Aktiv dialog med lokal ledelse i Østerdal Garnison og nasjonal ledelse i Forsvaret og Forsvarsdepartementet Landbruk og rovdyr Regionrådet skal arbeide for en bedre rovviltforvaltning i Norge. 2.3 Infrastruktur Strategier: Politiske tiltak: Administrative tiltak: Sikre bredband og godt mobilnett i hele regionen Følge opp at Fylkeskommunes arbeid med kartlegging og utbygging ivaretar regionens behov

233 2.3.2 Utvikle helårs kollektivtilbud i hele regionen Arbeide for strømdrift av Røros/Solørbanen Fortsatt utbedring av Rv 3 nord for Elverum. Arbeide for et kollektivtilbud i distriktene. Aktivt følge opp det politiske arbeidet som pågår for å sikre at prosjektet prioriteres i Nasjonal Transportplan. Politisk innsats for fortsatt finansiering og utbygging Avklare og gjennomføre utbygging av Rv 25 og Rv2 i Elverum. Bidra til politisk avklaring og framdrift for utbygging av gjennomfartsveiene i Elverum. 2.4 Helse Strategier: Politiske tiltak: Administrative tiltak: Sykehusstruktur i Innlandet Regional arbeidsgruppe for utvikling av sykehuset i Elverum leder arbeidet på vegne av Regionrådet Velferdsteknologi i tjenesteproduksjonen Regionalt samarbeid innen forebyggende folkehelsearbeid og spesialiserte helsetjenester til innbyggerne Følge opp regionalt samarbeidsprosjekt for innføring av velferdsteknologi i kommunene i regionen. Iverksette felles tiltak for å forebygge livsstilssykdommer. Koordinere arbeidet med å videreutvikle spesialisttjenestene til regionens innbyggere Prehospitale tjenester i regionen Innbyggerne skal sikres et godt akuttilbud ved at det blant annet etableres base for legehelikopter i regionen 233

234 Trysil kommune Saksframlegg Dato: Referanse: 11363/2016 Arkiv: Vår saksbehandler: Jan Sævig Velferdsteknologi i Sør-Østerdal - videreføring av prosjekt Saksnr Utvalg Møtedato 16/32 Formannskapet Kommunestyret Saksdokumenter vedlagt: Øvrige saksdokumenter: Rådmannens innstilling: 1. Prosjektet med innføring av velferdsteknologi videreføres og det engasjeres en regional prosjektleder/veileder i 100 % stilling i perioden Kostnadene for finansiering av prosjektleder/veileder i perioden for innføring av velferdsteknologi i Sør-Østerdalsregionen fordeles likt mellom deltakerkommunene. 3. Det opprettes en tverrfaglig ressursgruppe i hver kommune. IKT må være en del av kompetansen i disse gruppene. 4. I samråd med fagleder i hver av deltakerkommunene utarbeides en stillingsbeskrivelse for regional prosjektleder/veileder. 5. Prosjektgruppen som har arbeidet med forprosjektet fortsetter som styringsgruppe for prosjektleder/rådgiver. Prosjektgruppen rapporterer til Rådmannsutvalget. Trysil kommune Jan Sævig rådmann (Dokumentet er elektronisk godkjent og er derfor uten signatur.) 234

235 Bakgrunn Saksutredningen under, er en felles utredning for de fem Sør-Østerdalskommunene. Rådmannen vil under punktet vurdering komme med synspunkter og vurderinger sett fra Trysilrådmannens side. Det har siden mai 2015 vært gjennomført et regionalt forprosjekt for å avklare videre strategi for innføring av velferdsteknologi i kommunene. Forprosjektet avsluttes 30. juni 2016 og arbeidet er utført av en prosjektgruppe bestående av: Synne Guro Haugseng (Engerdal) Britt Kveberg (Stor-Elvdal) Jessica Blomsterlund (Elverum) Hege Rismoen (Elverum) Randi Hemstad (Trysil) Ruth Sørlie (Åmot) Terje Røe (Regionrådet) I løpet av prosjektperioden har prosjektgruppen opparbeidet seg kunnskap om velferdsteknologi generelt og om hvilke utfordringer den enkelte kommune i regionen står overfor i det videre arbeidet med å organisere og ta i bruk velferdsteknologi integrert i tjenesteproduksjonen. Det er utarbeidet en kommunikasjonsplan med kommunale og regionale tiltak som underbygger følgende målsetninger: - enklere hverdag for innbyggerne - tilrettelegge for egenmestring for innbyggerne - at innbyggerne skal kunne bo lengst mulig i eget hjem - ansvarliggjøre innbyggere for planlegging for eget liv - bidra til å sette kommunene i stand til å møte morgendagens helse- og omsorgsutfordringer 2. Deltakerkommuner: Kommunene Engerdal, Trysil, Stor-Elvdal, Åmot og Elverum er alle med i prosjektet. Det varierer hvor langt den enkelte kommune har kommet i arbeidet med digitaliseringsprosessen og i hvilken grad kommunene har tatt i bruk velferdsteknologi i tjenesteproduksjonen. Det er tatt i bruk forskjellige løsninger for alarmoverføringer og noen av kommunene er i gang med å utprøve forskjellig teknologiske løsninger. Felles for alle er behovet for tverrfaglig samarbeid og behovet for å etablere en organisasjonsform som setter kommunene i stand til å ta i bruk og drifte dagens og framtidens teknologi på en god måte. Opplæring av ansatte og informasjon til brukere og innbyggere er en felles utfordring. 3. Videreføring av prosjektet: Etter at forprosjektet avsluttes 30. juni 2016 foreslår rådmannsutvalget at arbeidet videreføres ved at det det opprettes en tverrfaglig ressursgruppe i hver kommune, og at det engasjeres en regional prosjektleder/veileder i 100 % stilling i perioden til Prosjektgruppen som har arbeidet med forprosjektet videreføres og fungerer som styringsgruppe for prosjektleder/veileder. Styringsgruppen rapporterer til Rådmannsutvalget. 4. Stilling som prosjektleder/veileder: Engasjementet skal bidra til økt bruk av velferdsteknologi, koordinering av ulike prosjekter og gjensidig læring mellom kommunene. Prosjektleder/veileder skal sammen med tverrfaglig ressursgruppe i kommunene legge til rette for variert og relevant utprøving av løsninger ved å ta i bruk tilgjengelig teknologi. Prosjektleder/veileder skal ha kontakt med eksterne samarbeidspartnere og lokale 235

236 leverandører. Videre skal prosjektleder/veileder ha ansvar for økonomistyring for igangsatte fellestiltak og rapportere framdrift og resultater til styringsgruppen. Prosjektleder/veileder må ha god kjennskap til offentlig forvaltning, regionalt samarbeid og oppdatert kunnskap når det gjelder satsing og forskning på området. For å beholde oppdatert kompetanse i regionen etter endt prosjektperiode, er det positivt om den som engasjeres som prosjektleder/veileder rekrutteres internt i en av regionkommunene. 5. Økonomi: I forbindelse med igangsettelse av forprosjektet ble det i 2015 bevilget kr ,- i skjønnsmidler fra Fylkesmann i Hedmark (FMHE). Regionrådet bevilget kr ,- fra disposisjonsfondet og kommunene er bedt om å bidra med kr ,-. Totalt kr ,-. Etter at forprosjektet er avsluttet i 30. juni 2016 vil det av disse midlene gjenstå ca. kr ,-. FMHE har på forespørsel akseptert at ubrukte midler kan omdisponeres til å finansiere et engasjement som prosjektleder/rådgiver. Inkludert regionrådets disponering og kommunenes egenandel betyr det at det er grunnlag for å finansiere en videreføring av prosjektet ved å engasjere en prosjektleder/rådgiver. Arbeidsutvalget i Regionrådet (AU) vedtok i møte : Kostnadene for finansiering av prosjektleder/veileder i perioden for innføring av velferdsteknologi i Sør-Østerdalsregionen fordeles likt mellom deltakerkommunene. Fordeling av årlige kostnader pr. kommune ved lik fordeling: Andel % Årlig kostnad (12 måneder) Kostnad 2016 Kostnad 2017 Kostnad 2018 Totalkostnad Elverum , , , , ,- Trysil , , , , ,- Åmot , , , , ,- Stor-Elvdal , , , , ,- Engerdal , , , , ,- Regionrådet ,- 0 0 FMHE ,- 0 0 SUM , , Kostnader i 2016 Det innbetales til prosjektet fra kommunene, Regionrådet og FMHE til sammen kr , til forprosjektet og resterende kr omdisponeres til valgt videreføring av prosjektet. Månedlig kostnad er beregnet til kr ,- (kr ,-: 12 mnd.). Med oppstart vil kostnaden i 2016 utgjøre kr ,- (kr ,- x 4 mnd.) Restbeløp i 2016 på kr ,- (kr ,- - kr ,-) overføres til Kostnader i 2017 Restbeløp i 2016 på kr ,- overført fra For finansiering av videreføringen er det behov for kr ,- (kr , ,-) som må dekkes av kommunene. Kostnader i 2018 Ved videreføring fra vil et 2-årig prosjekt avsluttes Totalkostnad som fordeles mellom kommunene kr ,- (kr x 8 mnd.) 236

237 Vurdering Trysil kommune er den av de fem Sør-Østerdalskommunene som har kommet lengst i forhold til velferdsteknologi. Men det må også sies at litt av årsaken til dette er vår deltakelse i forprosjektet, der vi har fått være pilot. Det er viktig at Trysil kommune fremover fortsetter den gode jobben og avsetter ressurser til dette arbeidet. Dette er et felt rådmannen mener vi vil ha mye å hente i fremtiden, både ved å kunne nyttiggjøre oss av ny teknologi for å gi en bedre tjeneste til våre innbyggere, men også ved at det kan ligge muligheter til å kunne effektivisere deler av tjenesten. Trysil kommune har på eget grunnlag søkt fylkesmannen om ekstra resurser til vår lokale satsing. I og med at Trysil har kommet lengst i arbeidet har det vært en forutsetning for rådmannen at det må rekrutteres en fagperson til denne stillingen som har en kompetanse på et nivå som også kan være med å løfte Trysil videre med vårt arbeid. Det er kanskje innen informasjon og kommunikasjon vi ser at vi kan få hjelp med gode innspill. I forhold til forslag til vedtak så har ordførerne i de fem Sør-Østerdalskommunene innstilt på at kostnadene fordeles likt mellom de fem kommunene. Trysil kommune har allerede opparbeidet en tverrfaglig ressursgruppe, så den kan bare fortsette med jobben. Det har vært en forutsetning fra Trysil sin side at kommunalsjef for helse, omsorg og sosial får være med å kvalitetssikre en stillingsbeskrivelse for den foreslåtte stillingen. Konklusjon Rådmannsutvalget i Sør-Østerdal anbefaler at det engasjeres en regional prosjektleder for perioden til å videreføre arbeidet med å innføre velferdsteknologi. 237

238 Trysil kommune Saksframlegg Dato: Referanse: 7454/2016 Arkiv: 031 Vår saksbehandler: Jan Sævig Kommunereformen - fremtidig kommunestruktur Saksnr Utvalg Møtedato 16/33 Formannskapet Kommunestyret Saksdokumenter vedlagt: Vedlegg: 1 Invitasjon til å delta i reformprosessen 2 Kommunereformen - prosessen i Hedmark 3 Kommunereform - vurdering av Trysil kommunes videre arbeid med reformen 4 BDO rapport - Utredning av Kommunestruktur i Sør-Østerdal Uttalelse til kommunereformen og rapport fra BDO 6 Trysil - innbyggerundersøkelse kommunereform - rapport Øvrige saksdokumenter: Rådmannens innstilling: Etter en grundig gjennomgang av intensjonen med kommunereformen mener Trysil kommune at forutsetningene er til stede for at kommunen inn i fremtiden skal klare å være en bærekraftig og økonomisk robust kommune. Trysil kommune har som mål å gi innbyggerne i Trysil gode og likeverdige tjenester, en helhetlig og samordnet samfunnsutvikling i et godt lokaldemokrati. Med dette som bakgrunn ønsker Trysil kommune primært å bestå som egen kommune med nåværende kommunegrenser. Trysil kommune er åpen for å inngå interkommunale samarbeid innenfor de fagområder Trysil kommune finner det formålstjenlig. Dersom det i den videre prosess i våre nabokommuner, hos Fylkesmannen eller i Stortinget kommer nye signaler eller føringer som forandrer forutsetninger for reformen, er det Trysil kommunes sekundære syn at vi stiller oss åpne for å ta en forhandlingsrunde med våre nabokommuner. Trysil kommune Jan Sævig rådmann (Dokumentet er elektronisk godkjent og er derfor uten signatur.) 238

239 Bakgrunn Kommunene mottok i august 2014 et brev fra kommunal- og moderniseringsdepartementet med en invitasjon til å delta i kommunereformprosessen. I brevet står det at det er rundt 50 år siden Norge sist gjennomførte en kommunereform og at mye har endret seg siden den gang. Det pekes her på befolkningsmønstre, kommunikasjonsmuligheter, næringsstruktur, velferdsbehov, samt at kommunene har fått mange nye oppgaver. Statsråden skriver at tiden nå er moden til å se noen tiår fremover og at det må legges grunnlag for en robust kommunestruktur som kan stå seg i lang tid. Målet for reformen er å sikre gode og likeverdige tjenester til innbyggerne, en helhetlig og samordnet samfunnsutvikling, kommuner som er bærekraftige og økonomisk robuste, og et styrket lokaldemokrati. Kommunal- og moderniseringsministeren ga fylkesmennene ansvar for å igangsette og lage rammer rundt de lokale prosessene. Før den lokale prosessen i Trysil blir beskrevet kan det være greit å presentere det «oppdraget» fylkesmannen har gitt kommunene i Hedmark. Kommunen skal inn i et framtidig perspektiv drøfte og begrunne om kommunen: Klarer å gi gode og likeverdige tjenester til våre innbyggere. Klarer å sørge for en helhetlig og samordnet samfunnsutvikling. Klarer å være en bærekraftig og økonomisk robust kommune. Klarer å opprettholde et godt lokaldemokrati. Det kan også være på sin plass å sitere litt fra Kommuneproposisjonen 2017 som ble godkjent i statsråd 11.mai 2016: Sterke kommuner er en viktig del av grunnmuren i et godt norsk samfunn. Kommunene er avgjørende for gode norske velferdstjenester og trygge lokalsamfunn. Norge har gjennom en lang periode stått i en økonomisk særstilling sammenlignet med andre land. Nå står vi ovenfor nye utfordringer. Lav oljepris, høyere arbeidsledighet og en økende flyktningestrøm er noen av utfordringene. Vi må være forberedt på strammere offentlige budsjetter i årene framover. Tiden er kommet for omstilling, både i næringslivet og i offentlig sektor. Skal vi finne nye løsninger, skape verdier og sikre velferd, trenger vi et levende lokaldemokrati og kommuner som er rustet for fremtiden. For å sette kommunene i stand til å gi gode velferdstjenester, utvikle sine lokalsamfunn og løse framtidens utfordringer har regjeringen tatt initiativ til en kommunereform. En opplisting av noen sentrale punkter i Kommunereformprosessen i Trysil Oppdragsbrev fra KRD til fylkesmenn og kommuner Brev fra fylkesmann i vedrørende prosess i Hedmark Infomøter med fire grendeutvalg og u-råd i Trysil Sak til kommunestyre vedrørende videre arbeid med reformen Det iverksettes regionalt utredningsarbeid i regi av regionråd Avtale med BDO om å vurdere fordeler og ulemper ved endring av kommunestruktur. (innputt til BDO desember januar) Ordfører og rådmann på konferanse om kommunereform Fylkesmann orienterer kommunestyret om reformen Naboprat med Engerdal kommune Formannskap tar stilling til innbyggerundersøkelse og spørsmål i denne, samt videre prosess i Trysil BDO ferdig med sin rapport og presenterer denne i regionråd Ordfører og rådmann presenterer prosess og innhold i kommunereform for ungdomsrådet Naboprat med Elverum kommune Informasjon om reformen på kommunens hjemmesider BDO presenterer rapporten for kommunestyret Informasjonsmøter i samarbeid med fire grendeutvalg, samt møte i Innbygda Informasjon i eldrerådsmøte Innbyggerundersøkelsen Kommunestyret behandler kommunereformspørsmålet den

240 Oppbygging av saken En sak fra rådmannen må selvsagt bygge på den saken som ble behandlet av kommunestyret Det også naturlig å ta ha med seg faktaopplysninger og vurderinger fra BDO sin rapport, samt resultater fra innbyggerundersøkelsen. Det vil videre bli trukket inn en del faktorer som har betydning, eller kan være med å belyse saken sett fra Trysil sitt ståsted. De aktuelle alternativer vil få litt plass, og det vil selvsagt også de fire punktene fylkesmannen spesifikt ber om at skal drøftes. Kommunestyre saken Saken som kommunestyret behandlet den hadde en god beskrivelse for mål og hensikt med kommunereformen. Rådmannen velger å ta med deler av saksutredningen i PS 15/8 som bakteppe til denne saksutredningen. Reformen har som mål at det skal være gode og likeverdige tjenester til innbyggerne, helhetlig og samordnet samfunnsutvikling, bærekraftige og økonomisk robuste kommuner og styrke lokaldemokratiet. Regjeringen nedsatte et ekspertutvalg, Vabo utvalget, desember 2013 som skulle vurdere prinsipper og kriterier for god kommunestruktur. Utvalget avleverte delrapport 31.mars Utvalget fikk i mandat på fritt faglig grunnlag å gjennomgå og foreslå prinsipper og kriterier for en ny kommuneinndeling. Kriteriene skal i sum ivareta kommunens fire roller som demokratisk arena, tjenesteyter, samfunnsutvikler og myndighetsutøver. Kriteriene skal kunne benyttes både lokalt, regionalt og sentralt som grunnlag for å vurdere kommunesammenslåing. Kommunen som demokratisk arena, her oppsummerer utvalget at det er viktig at kommunene fortsatt har en bred oppgaveportefølje. Flere oppgaver under lokalpolitisk kontroll vil kunne styrke lokaldemokratiet. Utvalget sier også at det er viktig at den statlige styringen blir avpasset slik at det lokale politiske handlingsrommet tillater at lokale preferanser i størst mulig grad blir bestemmende for hvordan tildelte oppgaver ivaretas og for prioritering av ressurser mellom ulike oppgaver. Utvalget sier at større kommuner vil redusere dagens behov for statlig styring (Delrapport s 126). Kommunens rolle som tjenesteyter, her trekkes det fram at kommunene er produsent av velferdstjenester der Staten stiller krav til innhold og omfang gjennom lov og forskrift. Ut fra et samfunnsperspektiv trekkes det frem at det viktigste er kvalitet i tjenesten, effektiv utnyttelse av samfunnets ressurser og et likeverdig tjenestetilbud uavhengig hvor i landet du bor. Kommunens rolle som myndighetsutøver, her brukes begrepene myndighetsutøvelse, tjenesteutøvelse og rettssikkerhet. Myndighetsutøvelse, forstås som utmåling av tjenester til en part i form av et enkeltvedtak. Tjenesteutøvelse, er å yte den aktuelle tjenesten i det volum og med den kvalitet som vedtaket regulerer. Rettssikkerhet, kravene til rettssikkerhet retter seg både mot innholdet i de vedtakene som fattes (materiell rettssikkerhet), og mot prosessene knyttet til disse (prosessuell rettssikkerhet). Vedtak som fastlegger plikter, fratar rettigheter eller begrenser den enkeltes frihet skal ha en klar hjemmel i lov (legalitetsprinsippet). Forvaltningens avgjørelser skal ha hjemmel i lov og oppfylle lovens krav. Der hvor loven gir rettigheter til borgerne, har forvaltningen plikt til å tilstå disse rettighetene. Prosessuell rettssikkerhet skal sikre brukerne en rettferdig, hensynsfull og korrekt behandling både forut for at beslutning fattes, og ved iverksettelse. Kommunens rolle som samfunnsutvikler handler om langsiktig arealbruk og utbyggingsmønster, utbygging av infrastruktur, steds- og sentrumsutvikling, næringsutvikling, miljø og folkehelse i videste forstand. Kommunen skal gjennom planer og tiltak skape helhetlig utvikling av lokalsamfunnet og gode levekår for innbyggerne (delrapport 1 s 19 og 20). Utvalget anbefaler ti kriterier som er rettet mot kommunene, og to kriterier som er rettet mot staten. Kriteriene angir hva som skal til for at en kommune på en god måte skal kunne ivareta sine fire roller og oppgaveløsningen knyttet til disse. Kriteriene ivaretar samfunnsmessige hensyn som strekker seg ut over den enkelte kommunegrense, og anbefales som grunnlag for å vurdere kommunenes oppgaveløsning i dag og for å vurdere en framtidig kommunestruktur. 240

241 1. Tilstrekkelig kapasitet Kommunene må ha en tilstrekkelig kapasitet både faglig og administrativt for å kunne løse oppgavene på en effektiv og god måte. Tilstrekkelig kapasitet henger nært sammen med tilgang til relevant kompetanse. Å få én stilling med god fagkompetanse vil ikke gi grunnlaget for et godt fagmiljø. Til det trenger man også kapasitet til å behandle en viss mengde saker, ha god kontroll og oversikt, og til å utvikle fagområdene. 2. Relevant kompetanse I tillegg til tilstrekkelig kapasitet, er også relevant kompetanse avgjørende for å sikre sterke fagmiljøer og en god administrasjon. Dette innebærer også at det må være en bredde i kompetansen. Manglende kapasitet og kompetanse er også fremhevet som utfordringer for at kommunen skal ivareta sine roller som samfunnsutvikler og myndighetsutvikler. Innenfor kommunens rolle som demokratisk arena kan en kommunal administrasjon med kompetanse og kapasitet til å utarbeide gode beslutningsgrunnlag for de folkevalgte bedre den politiske styringen og utnytte det lokalpolitiske handlingsrommet. Av hensyn til lokal-demokratisk styring er det avgjørende at kommunen selv kan sikre tilstrekkelig kapasitet og kompetanse og ikke er avhengig av samarbeid eller hjelp fra andre. 3. Tilstrekkelig distanse Kommunene må ha en slik størrelse at det er tilstrekkelig distanse mellom saksbehandler og innbyggerne. Dette for å sikre likebehandling og at det ikke tas utenforliggende hensyn i myndighetsutøvelsen, samt at innbyggerne sikres de rettigheter de har etter loven. I tillegg skal habilitetsreglene sikre tilliten til kommunene og beskytte den enkelte saksbehandler mot utidig press. 4. Effektiv tjenesteproduksjon Større kommuner vil legge bedre til rett for økt rammestyring fra statens side og dermed økt mulighet for å tilpasse tjenestetilbudet til lokale forhold. Større kommuner kan gi bedre utnyttelse av potensielle stordriftsfordeler. Bosettingsmønsteret i kommunen og hensynet til innbyggernes ønske om nærhet til tjenestene kan gjøre det vanskelig å hente ut stordriftsfordeler på alle tjenester i kommunen. Men det vil trolig være effektiviseringsgevinster på enkelte områder slik som i den overordnede styringen og planleggingen i sektoren. 5. Økonomisk soliditet En viktig forutsetning for at kommunene skal kunne tilby sine innbyggere gode velferdstjenester er at kommunene har god kontroll på økonomien og kan håndtere uforutsette hendelser. Kommuner med sunn økonomi, som sørger for å ha et økonomisk handlingsrom, kan i større grad håndtere uforutsette hendelser uten at det får direkte konsekvenser for tjenestetilbudet til innbyggerne. 6. Valgfrihet Innbyggerne vil i større grad kreve flere valgalternativer innenfor tjenestene. Større kommuner kan tilby en større bredde i tilbudet til sine innbyggere, som vil være vanskelig å tilby i små kommuner. 7. Funksjonelle samfunnsutviklingsområder Kommunene må ha en inndeling som er mest mulig funksjonell for de områder det er nødvendig å se i sammenheng for å sikre helhetlige løsninger, særlig på areal- og transportområdet. De siste tiårene har det vært en vedvarende regional integrasjon gjennom pendling og tettstedsutvikling, slik at kommunene i stadig mindre grad utgjør en funksjonell enhet. Denne utviklingen vil fortsette. Særlig i byområder gjør behovet for mer funksjonelle samfunnsutviklingsområder at kommunene bør vurdere sammenslåing. Erfaring tilsier at kommunene hver for seg har sterke insentiver for å ivareta egne behov og at de felles løsningene ikke blir optimale, verken i planleggingen eller i implementeringen av planene. I mindre sentrale strøk vil kriterier som kapasitet og kompetanse om samfunnsutvikling være viktigere når kommunesammenslåing skal vurderes. 8. Høy politisk deltakelse Det er viktig å ha et aktivt lokaldemokrati med valgmuligheter både i forbindelse med stemmegivningen og at innbyggerne har mulighet til å få sin stemme hørt mellom valgene. Større kommuner legger i dag i større grad til rette for deltakelse mellom valgene, og de har oftere ulike former for medvirkningsorgan. På noen indikatorer scorer de minste kommunene høyest valgdeltakelsen ved lokalvalg er størst i de minste kommunene og flere innbyggere i små kommuner har vært i kontakt med ordfører enn i større kommuner. Men analyser viser at for noen av disse indikatorene har resultatet mer å gjøre med kjennetegn ved innbyggerne enn at kommunen er liten. 9. Lokal politisk styring Det er avgjørende for lokal politisk styring at den kommunale administrasjonen har nødvendig kompetanse og kapasitet til å utarbeide gode beslutningsgrunnlag for de folkevalgte. Kommunene bør ha mulighet for en hensiktsmessig lokal organisering og prioritering, og ikke være nødt til å organisere sin tjenesteproduksjon i interkommunale ordninger for å levere lovpålagte velferdstjenester. 241

242 10. Lokal identitet Det er etter utvalgets vurdering to dimensjoner som spiller inn på dette området, og som kommunene bør vurdere i spørsmålet om sammenslåing: opplevd tilknytning til et område og felles identitet med andre områder. Antakelsen om at noe av dagens nærhet vil forsvinne ved større kommuner, enten det gjelder til kommunehuset, lokalpolitikerne eller tjenester, vil med stor sannsynlighet bli opplevd som problematisk og utfordrende av de berørte innbyggerne. En slik opplevelse vil kunne bli forsterket dersom dagens politiske og administrative system ikke tilpasses nye forutsetninger. Resultatet vil kunne bli et svekket lokalt demokrati. Utvalget tar også som utgangspunkt at det vil være lettere å gjennomføre sammenslåinger med kommuner som i stor grad opplever å ha interkommunal identitet, enn mellom kommuner som ikke har det. 11. Bred oppgaveportefølje (kriterium rettet mot staten) Utvalget mener at det er sentralt at kommunene fortsatt har ansvar for en bred oppgaveportefølje. Utvalget tar til følge signalene fra regjeringen om at nye robuste kommuner skal tilføres flere oppgaver, og mener i utgangspunktet at flere oppgaver under lokalpolitisk kontroll vil kunne styrke lokaldemokratiet. Etter utvalgets oppfatning er imidlertid det sentrale for kommunens ivaretakelse av sin rolle som demokratisk arena at kommunene allerede i dag ivaretar betydningsfulle oppgaver. 12. Statlig rammestyring (kriterium rettet mot staten) Etter utvalgets vurdering er det viktig at den statlige styringen blir avpasset slik at det lokale demokratiske handlingsrommet tillater at lokale preferanser i størst mulig grad blir bestemmende for hvordan tildelte oppgaver ivaretas, og for fordelingen av ressurser mellom ulike oppgaver. En kommunestruktur med større og mer robuste kommuner vil etter utvalgets vurdering redusere dagens behov for detaljert statlig styring. Ekspertutvalget anbefalte følgende: «Samlet sett er det utvalgets oppfatning at en kommunestruktur med en minstestørrelse på innbyggere vil gi kommuner som kan løse dagens oppgaver på en god måte for sine innbyggere, lokalsamfunnet og næringslivet. Anbefalingen tar utgangspunkt i dagens oppgaveportefølje og de oppgavene det er kjent at kommunen vil få ansvaret for i samhandlingsreformen. Utvalget har samtidig lagt vekt på at anbefalingen skal være fremtidsrettet. Med utgangspunkt i den utviklingen vi har sett de siste femti årene skal kommunene kunne håndtere en utvidelse og utvikling av oppgavene i tiår fremover. Ved eventuelle overføringer av oppgaver fra staten og fylkeskommunen ser imidlertid utvalget at det kan være behov for å justere den anbefalte minstestørrelsen for kommunene.» (s 131) Ekspertutvalget la fram sin sluttrapport 1.desember Utvalget opprettholdt sitt syn på kommunestørrelse. Ekspertutvalget har vurdert ti eksempler på oppgaver det kan være aktuelt å overføre til kommuner. Psykisk helsevern, tverrfaglig spesialisert rusbehandling, habilitering- og rehabilitering, hjelpemidler, barnevern, arbeidsmarkedstiltak, virkemidler for lokal nærings- og samfunnsutvikling. Til kommuner med minst innbyggere, som utgjør et funksjonelt samfunnsutviklingsområde kan det vurderes overføring av videregående opplæring, kollektivtransport og fylkesveier. Rådmannens oppsummering i sak PS 15/8: Rådmannen vil på bakgrunn av sak til formannskapet den sak 14/51 oppsummere med at Trysil kommune klarer å levere et tilstrekkelig forsvarlig tjenestetilbud. Innenfor enkelte fagavdelinger har vi kapasitetsproblemer ved sykdom og vakanser. Det er i ovennevnte sak vist til helsestasjon, barnevern, psykisk helse, arkiv, PPT, plan- og byggesak. Det savnes juridisk kompetanse, stilling som jurist, i planog byggesaksavdelingen og i tildelerenheten i Helse- og omsorgssektoren. Trysil kommune, som flere distriktskommuner, sliter med nedgang i folketallet. Dette gir mindre økonomiske overføringer fra staten til kommunen. Et resultat av dette er at ressurser/stillinger til å redusere sårbarheten i ovennevnte avdelinger og nye tiltak/stillinger stadig kommer i konkurranse/konflikt med å opprettholde tjenestetilbudet innenfor barnehage, skole og pleie- og omsorgstjenesten. Rådmannen er bekymret for hvordan kommunen skal kunne opprettholde tilstrekkelig administrativ kapasitet og kompetanse i sin saksforberedelse til politiske utvalg og det å svare riktig på henvendelser fra innbyggerne. Sakene blir stadig mer komplekse og det kreves spesialkompetanse i saksforberedelsene. Dette gjelder innenfor de fleste sektorer i kommunen. Det er fra regjeringen sitt ståsted, Meld. St. 14, sagt at det vil overfor kommunene bli etablert målrettet og effektive tilsyn. Statlig tilsyn vil bli gjennomført som systemrevisjon. Det vil si at man fra staten vil føre tilsyn med at kommunenes egne kontrollsystemer. Systemrevisjon innebærer at tilsynet retter seg mot at 242

243 kommunen og virksomhetene kan dokumentere at de har bygget opp et internkontrollsystem, og at det fungerer i praksis. Dette skjer allerede i dag også. Etter rådmannens vurdering er det å ha tilstrekkelig kapasitet til å følge opp normative krav til internkontroll en kritisk faktor for kommuner på størrelse med Trysil. Vedtak i Kommunestyret : 1. Trysil kommune vil tilby sine innbyggere best mulig tjenester og vil søke de løsninger som kan gi høyest kvalitet på tjenestetilbudet som kommunen har ansvar for. Så langt i kommunereformarbeidet har man ikke funnet åpenbare grunner til at tjenestetilbudet skal bli bedre ved at Trysil slår seg sammen med en annen kommune. Trysil vil likevel i tråd med oppdraget invitere nabokommunene Engerdal og Elverum til å se på følgende to alternativer for kommunesammenslåing: a. Engerdal og Trysil b. Engerdal, Trysil og Elverum 2. Trysil kommune er for øvrig åpen for å inngå interkommunalt samarbeid innenfor de fagområder man finner det formålstjenlig. 3. Trysil kommune vil fortsette sitt engasjement i SITE-regionen og samarbeide med SITE-kommunene. Oppsummering fra BDO rapporten Firma BDO ble høsten 2015 engasjert av regionrådet i Sør-Østerdalen og gitt følgende mandat: I forbindelse med arbeidet med kommunereformen har Sør-Østerdal regionråd på vegne av fem kommuner i Sør- Østerdalsregionen (Trysil, Engerdal, Stor-Elvdal, Åmot og Elverum) bestemt at det skal gjennomføres en prosess med hensikt å utrede, sondere/drøfte i forhold til en ny kommune-struktur i Sør-Østerdalsregionen. Prosjektet har fire definerte faser: Facilitere og ledere prosesser, fremskaffe beslutningsgrunnlag og gjennomføre nødvendige utredningsarbeid Sammenligning og oppdatering av dagens situasjon for kommunene for vurdering av nullalternativet Utrede sammenslåing mellom de aktuelle kommunene Arrangere fellesmøter og informasjonsmøter Oppdraget vil bestå i å utrede dagens status i kommunene basert på ulike utredningstemaer. Videre skal prosjektet utrede noen alternativer. BDO presenterte innholdet i rapporten for kommunestyret den Rådmannen tar her med sammendraget i BDO`s rapport. Rådmannen vil senere i saken, under noen av punktene i noen grad henvise til faktaopplysninger og vurderinger i rapporten. Sammendrag fra BDO rapport. I 2014 initierte Regjeringen en kommune-reform med mål om å skape mer robuste kommuner som ivaretar rollene som tjenesteyter, samfunnsutvikler, myndighetsutøver og demokratisk arena på en best mulig måte for sine innbyggere. I forlengelsen av Regjeringens stortingsmelding ble alle kommunene pålagt å utrede mulige kommunesammenslåinger. Sør-Østerdal regionråd, på vegne av regionens kommuner, bestilte således en utredning av kommunestrukturen i regionen. Flere av kommunene har utfordringer. Herunder kan vi nevne fraflytting, svak kommunaløkonomisk soliditet og mangel på en felles samfunns- og næringsstrategi i regionen. Med henblikk på kjente og mindre kjente utfordringer i regionen søkte denne utredningen å svare på følgende spørsmål: Er dagens kommunestruktur hensiktsmessig for å ivareta kommunenes lovpålagte oppgaver og gi innbyggerne et best mulig tjenestetilbud? 243

244 På bakgrunn av omfattende analyser av kommunenes rolle som tjenesteyter, myndighetsutøver, samfunnsutvikler og lokaldemokratisk arena finner vi at dagens kommuner har utfordringer sett opp mot formålene med reformen og de utfordringene som region har og vil stå foran i fremtiden. Det er i all hovedsak tre forhold som gjør at dagens kommunestruktur vil få utfordringer i fremtiden. For det første har flere kommuner i regionen utfordringer knyttet til størrelsen på ulike fagmiljøer i egen organisasjon. Disse forholdene gjør de mindre kommunene sårbare for utforutsette hendelser og medfører utfordringer knyttet til ivaretakelse av rollen som myndighetsutøver og tjenesteyter. Dette vil i tillegg påvirke kommunenes evne til å håndtere eventuelle nye oppgaver som blir over-ført, samt muligheten til å håndtere den fremtidige eldrebølgen. For det andre er dagens kommuner preget en lav andel sysselsatte sammenlignet med gjennomsnittet for landet. Regionen vil i fremtiden være avhengig av en helhetlig samfunns- og næringsstrategi som kan søke å videreutvikle næringslivet i regionen. For det tredje har flere av kommunene en svak økonomi. Mange kommuner sliter med ustabile resultater og har en lav investeringsevne. I tillegg vil flere av kommunene ha store utfordringer med et fremtidig investeringsbehov i tjenestene, særlig knyttet til de eldre som et viktig forhold å vurdere i et fremtidsperspektiv. Denne utredningen har videre sett på alternativer kommunestrukturer i regionen og finner at flere av alternativene som innebærer større kommuner kan potensielt redusere sårbarheten til kommunene. Nye større kommuner i regionen, vil i de fleste tilfeller bli preget av relativt store geografiske avstander. Det er derfor svært viktig at man vurderer hvordan en eventuell strukturendring vil på-virke innbyggernes mulighet for påvirkning og de demokratiske effektene av en endring. Innbyggerundersøkelsen Det ble i uke 15 og 16 gjennomført en innbyggerundersøkelse i kommunene i Sør-Østerdal med spørsmål knyttet til kommunereformen. I Trysil har vi akkurat fått vite resultatene fra undersøkelsen, der 400 respondenter svarte på ulike spørsmål gjennom et telefonintervju. Hele undersøkelsen er lagt ved som eget saksdokument. Hva de spurte mener om sammenslåing med Engerdal kommune, eller både med Engerdal kommune og Elverum kommune tas med under de aktuelle punktene senere i saken. Andre momenter som er verdt å komme innom Før rådmannen ser på de aktuelle sammenslåingsalternativene og går inn på en drøfting av de punktene fylkesmannen vil ha utredet, er det naturlig å komme inn på noen faktorer, noen generelle og andre mer Trysilspesifikke, som rådmannen mener har en viss betydning for å belyse sakskomplekset. Befolkningsutvikling: Folketallet i Trysil var ved årsskiftet 6525 innbyggere. Det har vært et fall på 529 innbyggere siden årtusenskiftet, noe som tilsvarer 7,5 %. Utviklingen fremover vil ha stor betydning i forhold til om vi vil klare å forbli et robust lokalsamfunn. Innbyggertall har videre stor betydning for kommuneøkonomien, da statlige overføringer og tilskudd er stekt knyttet antall innbyggere og til innbyggere i ulike aldersgrupper. Nedenfor er det limt inn en helt ny tabell som er utarbeidet av Telemarksforskning på vegne av Trysil kommune. Den tar utgangspunkt i innbyggertall i år 2000, utviklingen fram til i dag, og har videre ulike prognoser for tiden fram til Tabellen viser at dersom vi har en nøytral aktivitet, den samme som i senere tid, vil folketallet i Trysil ligge på rundt 6100 i år Den viser videre at vi må ha en høy attraktivitet både for næringsliv og bosetting for å unngå nedgang. 244

245 Næringsutvikling Befolkningsutvikling er tett knyttet opp til næringsutvikling og utvikling i antall arbeidsplasser. Telemarksforskning har også laget en tabell som viser utviklingen i arbeidsplasser i Trysil siden år 2000, samt ulike prognoser for hva som er mulighetsrommet i årene som kommer. Tabellen viser at det har vært en negativ utvikling, hundre arbeidsplasser, de siste 15 årene. Fortsetter utviklingen med samme attraktivitet som nå, vil denne nedgangen fortsette slik at antallet innen 2030 er ytterligere redusert med rundt185 arbeidsplasser. Arbeidsmarkedsintegrasjon Rådmannen velger videre å presentere en oppstilling som viser arbeidsmarkedsintegrasjon, eller med andre ord en oversikt over inn- og utpendling til Trysil. 245

246 I denne oversikten ser vi at Trysil er et av de mest isolerte arbeidsmarkedene i Norge. Tabellen tar ikke hensyn til sesongarbeidere som kommer til Trysil for å jobbe i vinterhalvåret, kun de fastboende som er folketallsregistrert i Trysil. Svært få pendler inn til Trysil og svært få pendler ut av Trysil sammenlignet med kommuner både i Hedmark og landet for øvrig. Næringsplan Med bakgrunn i de ovennevnte punkter har Trysil kommune, sammen med næringslivet, sett de utfordringene Trysilsamfunnet har. Gjennom en god prosess, med bred involvering, ble det utarbeidet en næringsplan med mange konkrete tiltak og ansvarlige tiltakshavere. Denne ble vedtatt i kommunestyret Et overordnet mål i planen er at det innen 2020 skal være en netto vekst i arbeidsplasser på 180, dvs. minimum 30 nye per år. Dette er et ambisiøst mål, ikke minst når vi ser den trenden de to tabellene ovenfor viser, men det er også et konkret mål som må nås om kurvene skal flate ut eller gi en liten vekst. I følge Knut Vareide fra Telemarksforsking er Trysil kommune den kommunen i Hedmark, med begrunnelse i liten arbeidsmarkedsintegrasjon, som må jobbe mest med og ha størst fokus på næringsutvikling. Vareide sier videre at en kommune med så liten arbeidsmarkedsintegrasjon trolig har en sterk egenidentitet. Kamp om kompetanse og arbeidskraft inn i fremtiden Vaboutvalget uttalte i sin delrapport blant annet: I tillegg til tilstrekkelig kapasitet, er også relevant kompetanse avgjørende for å sikre sterke fagmiljøer og en god administrasjon. Dette innebærer også at det må være en bredde i kompetansen. Manglende kapasitet og kompetanse er også fremhevet som utfordringer for at kommunen skal ivareta sine roller som samfunnsutvikler og myndighetsutvikler. Innenfor kommunens rolle som demokratisk arena kan en kommunal administrasjon med kompetanse og kapasitet til å utarbeide gode beslutningsgrunnlag for de folkevalgte bedre den politiske styringen og utnytte det lokalpolitiske handlingsrommet. Av hensyn til lokal-demokratisk styring er det avgjørende at kommunen selv kan sikre tilstrekkelig kapasitet og kompetanse og ikke er avhengig av samarbeid eller hjelp fra andre. Fylkesmannen skriver blant annet avslutningsvis i sitt brev til kommunene om kommunereformen : Kommunene står framfor store utfordringer i tiden som kommer både knyttet til befolkningsutvikling, klima og behovet for å få tak i arbeidskraft til å løse de viktige velferdsoppgavene de har ansvaret for. BDO antyder også langt på vei i sin rapport, punkt 6.1 og 6.2, at kommunene i Sør-Østerdal (med unntak av Elverum) vil slite med å rekruttere kompetanse til enkelte fagområder, både innen tjenesteproduksjon og myndighetsutøvelse, samt nok kapasitet til å løse eldreomsorgen i årene som kommer. Når det fra tre ulike instanser spørsmålstilles om distriktskommuner vil klare å rekruttere fagpersonell inn i fremtiden er det rådmannens syn at dette er en utfordring Trysil kommune må være observant på. Rådmannen viser her en presentasjon som er hentet fra en FAFO-rapport utgitt i 2015 som belyser dette med kompetanseutfordringer i kommunene: 246

247 På den ene siden viser oppstillingen at det er stor sprik i kompetanse i mindre kommuner, men den viser også at kompetansen er sprikende i større kommuner. Det er ikke et så entydig bilde som det blir gitt inntrykk av, at små kommuner sliter med å få god og riktig kompetanse, mens større kommuner har lettere for å få tak i denne. Dette gir rådmannen tro på at et godt omdømme, slik Trysil har, en solid jobb med arbeidsgiverpolitikk og rekruttering, og ikke alt for lang vei til Oslo og det sentrale Østlandet vil bidra til at Trysil kommune fremdeles er en attraktiv arbeidsgiver. For å gi et bilde av nåsituasjonen i Trysil kommune presenterer rådmannen antall søkere til fire av de sist utlyste stillingen en status over søkermasse på fire av de sist utlyste stillingene: 1. Arkivar: 27 søkere med ulik utdanning fra fjernt og nært. 2. Personalkonsulent: 14 søkere med ulik utdanning fra fjernt og nært. 3. Jurist: 1 søker nyutdannet med riktig utdanning. 4. Fagarbeider sykehjemmet: 34 søkere. 10 fra Trysil, 10 fra det sentrale Østlandet, 14 fra andre deler av landet eller fra utlandet. Dette viser at vi kan få utfordringer, der vi har behov for helt spesielle stillinger til et lite fagmiljø (en jurist), men at vi for øvrig ser ut til å være en attraktiv arbeidsplass. Vi har tidvis slitt litt med å rekruttere sykepleiere, men det ser bedre ut i skrivende stund. BDO skriver at små kommuner vil ha utfordringer med å rekruttere kapasitet nok til å løse eldrebølgen. Det er rådmannen syn at økonomi vil være en vel så stor utfordring for å takle eldrebølgen. Er det økonomi til å opprettholde tjenestetilbudet vil søkere komme flyttende til ledige stillinger fra inn- og utland, dersom vi ikke har nok Tryslinger til å fylle dem. I innbyggerundersøkelsen, som det blir presentert noen smakebiter fra senere i saken, er det ett punkt som våre innbyggere tror vil bli bedre om vi slår oss sammen med andre kommuner, og det er kompetanse i kommunale fagmiljøer. 43 % av de spurte mente at dette ville bli bedre ved en kommunesammenslåing. Kommunalt eierskap Trysil kommune er eier eller deleier i en rekke selskaper med store verdier. Her kan nevnes Trysil Kommuneskoger KF, Trysilfjell Utmarkslag SA, Trysil Industrihus AS, Trysil Kommune Holding AS, TEPAS Personal AS og Eidsiva Energi AS. Historiene som ligger bak at Trysil kommune står som eier er interessante, og flere av selskapene blir av oss tryslinger betraktet som «arvesølvet». Verdiene som ligger i vårt eierskap selskapene er store og de bidrar årlig med solide beløp til den kommunale «kasse» (14,8 mill i 2015). Selv om det innimellom har blitt stilt spørsmål om det er fornuftig og riktig at kommunen står som eier, har kommunen foreløpig valgt å forbli eier, samt etter hvert innta en litt mer aktiv eierrolle gjennom eierskapsmeldingen som ble vedtatt i kommunestyret Dersom Trysil kommune skulle bli en del av en større kommune, vil det nok være en følelsesmessig sak for mange tryslinger dersom «arvesølvet», som er skapt gjennom generasjoner, forsvinner inn i den «store sluken» i forbindelse med at vi blir en del av en større enhet. Inn i en slik setting, burde det nok fra Trysil sin side som et mulig forhandlingskrav vært spilt inn en forutsetning at det blir etablert et kommunedelsutvalg (kommunelovens 12) som fikk disponere midler, enten som utbytte eller ved salg, til øremerkede tiltak i Trysil. Interkommunalt tjenestesamarbeid Trysil kommune er medlem i en rekke interkommunale selskaper. Noen er organisert med en vertskommune, noen er IKSèr mens det for andre er samarbeidsavtaler som gjelder. Trysil er i hovedsak med i samarbeid innenfor tradisjonelle områder. Hensikten med deltakelse i interkommunalt tjenestesamarbeid er å oppnå effektiv tjenesteproduksjon, samt å samarbeide der vi alene er for små eller har utfordringer med å skaffe riktig kompetanse. Interkommunalt tjenestesamarbeid er vanlig på kryss og tvers i hele Norge og det er ikke bare mindre kommuner som samarbeider. En del av de interkommunale selskapene dekker både større byer og større geografiske områder litt avhengig av oppgaver som skal løses. Trysil sitt samarbeid gjennom SITE-regionen. Siden Trysil kommune ligger med en lang grense mot Sverige og næringsgrunnlaget er likt med våre nabokommuner over grensa i øst. Med bakgrunn i stor fokus og felles satsing på reiselivssatsing, har de fire kommunene: Salen-Malung Elvdalen Trysil og Engerdal sammen etablert organisasjonen SITE. Samarbeidet, som involverer både kommunene, reiselivsbedrifter og destinasjonsselskapene i SITE-regionen, er formalisert og 247

248 strukturert for et langsiktig utviklingsarbeid. SITE har følgende målbilde: I 2018 jobber Scandinavien Mountains aktører sammen som en internasjonal og holdbar destinasjon med en attraktiv besøksnæring. Trysil er Norges klart største vinterdestinasjon. I 2015 var det rundt kommersielle gjestedøgn, men ambisjonene er å øke dette til rundt i Det ble i 2015 solgt heiskort for 200 mill kroner, mat og drikke for 143 mil kroner og skiskolen hadde over elever. Det jobbes for tiden hardt for å øke sommerandelen til 20 % av totalen, samt å «pakketere» reiselivsprodukter i SITE-regionen, slik at området er klart for å kunne møte et nytt internasjonalt marked når den nye flyplassen ved Rørbekknes åpnes høsten Rådmannen mener videre det er viktig å nevne at Trysil, som kommune ofte blir vurdert i forhold til at kommunen har 6522 fastboende innbyggere. Destinasjon Trysil mener å ha dokumentasjon for at det er rundt 700 arbeidsplasser knyttet til reiselivsrelatert virksomhet, mens det er rundt 1550 arbeidsplasser som må til fra uke 51 til uke 17 for at Trysil skal være i stand til å takle en befolkning som store deler av tiden er rundt Dette klarer Trysilsamfunnet på en god måte, ikke bare i et reiselivsperspektiv, men også i forhold til lege- og helsetjeneste samt teknisk infrastruktur. Avstander fra Trysil til Engerdal og fra Trysil til Elverum Kommuneproposisjonen 2015, Prop.95 S ( ) mai 2014, redegjør for regjeringen sin framdrift med kommunereformen. Geografisk avstand omtales særskilt på side 48 og 49 i dokumentet. «Ekspertutvalgets anbefaling om en kommunestørrelse på innbyggere i alle landets kommuner, vil noen steder i landet bety at reiseavstanden til det nye kommunesenteret vil bli stor. Ekspertutvalget peker på at geografisk avstand kan gi utfordringer for politisk representativitet i kommunale organ og for politisk deltakelse generelt. Når det gjelder tjenester, legger utvalget til grunn at mange av de kommunale tjenestene uansett må leveres der folk bor. Kommunereformen må ta hensyn til Norges mangfoldige geografi. Regjeringen mener derfor at det ikke kan stilles et absolutt krav til innbyggertall. Christiansen-utvalget anbefalte i 1992 en veiledende norm for akseptabel tilgjengelighet på 60 minutter til kommunesenteret. Departementet mener det kan være utfordrende å sette landsdekkende standard for akseptabel reiseavstand, da topografiske og klimatiske forhold i noen tilfeller kan være vel så utfordrende for tilgjengelighet. Derfor er spørsmålet om avstand en utfordring som best løses lokalt, og departementet mener at spørsmålet om avstand må vurderes i hvert enkelt tilfelle. Ekspertutvalget har synliggjort at innbyggernes behov for å besøke kommunesenteret har blitt mindre, blant annet på grunn av teknologibaserte tjenester. Det er et mål for kommunereformen at alle innbyggerne skal ha gode og likeverdige tjenester, uavhengig av hvor man bor. For mange kommuner betyr det at de må ha større fagmiljøer for å ivareta dette målet. Kommuner der avstandsulempene kan bli svært store ved sammenslåing, må vurdere dette spesielt. De må i sine vurderinger veie fordelene ved en bedre og mer robust oppgaveløsning opp mot de demokratiske ulempene svakere representativitet eller mer omfattende interkommunalt samarbeid kan gi. Hva som er akseptabel avstand til kommunesenter må sees i lys av det som står i kommuneproposisjonen. De faktiske forhold for Trysil sitt vedkommende er at det er 7 mil fra kommunehusene i Trysil og i Elverum, det er 54 km mellom kommunehusene i Trysil og i Engerdal. I tillegg må de for begge alternativ også medregnes at det er 48 km fra Innbygda til Linnes. I Engerdal bor videre en stor del av befolkningen nord for Enger der kommunehuset ligger. Tilbakemeldinger i Nabopraten Trysil kommune har gjennomført naboprat med Engerdal og med Elverum. I begge møter stilte kommunene med ordfører og rådmann. Det var to lange og gode samtaler, slik det skal være mellom gode naboer. Samtalene ble gjennomført i henhold til en på forhånd utarbeidet punktliste. Rådmannen velger kun å ta en kort oppsummering fra samtalene. Engerdal har i dag litt under 1300 innbyggere. SSB`s middels prognoser fram mot 2040 antyder at innbyggertallet da vil synke til rundt 900 innbyggere. Engerdal er ærlige på at kommunen er helt avhengig av ulike interkommunale samarbeid for å klare seg og innrømmer at kommunen har og vil får utfordringer med å skaffe riktig kompetanse til alene å kunne gi god tjenesteyting inn i fremtiden. Kommunen ble etablert i 1911, da den ble slått sammen av deler fra Tolga, Os, Røros, Rendalen og Trysil, og har et sterkt ønske om å bestå som egen kommune fremover. Elverum er en kommune i vekst og har i dag en størrelse som tilsier at den klarer seg godt alene inn i fremtiden. Kommunen har slitt litt økonomisk, men med bedre økonomistyring tilsier den positive utviklingen Elverum er inne i, at det ligger til rette for en bedre tider i Elverum. Elverum har sondert i forhold til Løten og Åmot i forhold 248

249 til eventuelt «tettere samarbeid», men ingen av de to kommunene har vist interesse. Døren er fremdeles på gløtt for Våler. I forhold til en kommunesammenslåing med Trysil, synes ikke Elverum at dette er et interessant alternativ, med begrunnelse i avstander. Elementer fra høringsuttalelser Det er ikke lagt opp til noen offisiell høringsrunde fra Trysil kommune side når det gjelder kommunereformen. Det er likevel kommet en høringsuttalelse fra Fagforbundet i Sør-Østerdal datert Oppsummeringen i uttalelsen er slik: Fagforbundet i Sør-Østerdal ser ikke at vi i vår region er tjent med en påtvunget kommunereform med det faktagrunnlaget som foreligger i dag. Engasjement i grendemøter Det har i runde to, nå i slutten av april, vært avholdt 5 grendemøter, et møte med ungdomsrådet, samt holdt en presentasjon for eldrerådets medlemmer. I grendemøtene var det i snitt mellom deltakere. Ordfører og rådmann redegjorde for bakgrunn og prosess rundt kommunestruktursaken. Det hadde selvsagt vært ønskelig at flere stilte opp og engasjerte seg i saken, men de som stilte opp var interesserte og engasjerte. Identitet Vaboutvalget sier følgende om lokal identitet: Det er etter utvalgets vurdering to dimensjoner som spiller inn på dette området, og som kommunene bør vurdere i spørsmålet om sammenslåing: opplevd tilknytning til et område og felles identitet med andre områder. Antakelsen om at noe av dagens nærhet vil forsvinne ved større kommuner, enten det gjelder til kommunehuset, lokalpolitikerne eller tjenester, vil med stor sannsynlighet bli opplevd som problematisk og utfordrende av de berørte innbyggerne. En slik opplevelse vil kunne bli forsterket dersom dagens politiske og administrative system ikke tilpasses nye forutsetninger. Resultatet vil kunne bli et svekket lokalt demokrati. Utvalget tar også som utgangspunkt at det vil være lettere å gjennomføre sammenslåinger med kommuner som i stor grad opplever å ha interkommunal identitet, enn mellom kommuner som ikke har det. Rådmannen presenterte tidligere i saken en oppstilling vedørende arbeidsmarkedsintegrasjon. I den oversikten ser vi at Trysil er det mest isolerte arbeidsmarked i Hedmark og et av de mest isolerte i Norge. Knut Vareide ved Telemarksforsking, mer enn antyder, at en kommune med så liten arbeidsmarkedsintegrasjon trolig har en sterk egenidentitet. Alternativ 1: Engerdal Trysil I kommunestyrets vedtak fra ble alternativet med Engerdal og Trysil trukket fram som et alternativ som skulle utredes. I sitt utredningsarbeid har BDO sett på dette alternativet. Tabellen nedenfor viser de vurderinger og betraktinger BDO gjør seg i forhold til om Engerdal og Trysil slår seg sammen. Kriterier Alternativ 1: Trysil og Engerdal Tilstrekkelig kapasitet Innenfor barnehage og grunnskole vil kommunen ha god kapasitet. Innenfor pleie- og omsorg vil kommunen kunne fortsatt ha utfordringer knyttet til den framtidige eldrebølgen. Den nye kom- munen vil kunne etablere større miljøer innenfor tekniske tjenester. Tjenesteprodusent og myndighetsutøver Relevant kompetanse Per dags dato har de nåværende kommunene i dette alternativet tilstrekkelig kompetanse innen- for de fleste områder. 249

250 Effektiv tjeneste-produksjon Økonomisk soliditet Valgfrihet Tilstrekkelig distanse Den nye kommunen vil fortsatt ha strukturutfordringer som vil påvirke den økonomiske effektiviteten i tjenesteproduksjonen. Hvorvidt en kommunesammenslåing vil løse dette er usikkert og en ny kommune vil måtte gjøre en vurdering av muligheter for strukturendringer. Den nye kommunen vil bli tilført midler i forbindelse med reformen. Den nye kommunen vil også kunne etablere noe større fagmiljøer innen økonomi og administrasjon. Den nye kommunen vil på sikt kunne etablere større miljøer innenfor eksempelvis pleie- og omsorg som resultat av økt kapasitet. Hvorvidt man er stor nok til å utnytte alle trinnene i «omsorgstrappen» er derimot usikkert. Dette kriteriet omhandler blant annet habilitet. Vi har derimot ikke fått opplyst at dette er problem for de to kommunene som er med i dette alternativet. Samfunnsutvikling Forblir utkantkommune med relativt få innbyggere Funksjonell Har erfaring med samfunns- og næringsutviklingsaktiviteter på tvers av kommunegrensene, og samfunns-utvik- med partnere i Sverige lingsområder Har erfaring med virkemidler for stedsutvikling og attraksjon Både noen nærhetsfordeler, og distansegevinster Demokratisk arena Politisk deltagelse, mulighetsrom og medvirkning Størrelsen vurderes som for liten til at det er store fordeler med tanke på politisk handlingsrom, profesjonalisering og fagmiljø. Noe større mulighet for frikjøp av politikere. Sannsynlig videre behov for å videreutvikle interkommunale samarbeid Rapporten fra BDO peker på at de to kommunene muligens kan ha en gevinst med å slå seg sammen ved at noen fagmiljø vil bli større. Ellers står det at Engerdal og Trysil forblir en utkantkommune med relativt få innbyggere. De Tryslinger som har blitt intervjuet i innbyggerundersøkelsen tror også at kompetansen i kommunale fagmiljøer kan bli bedre om kommuner slår seg sammen til større enheter. I nabopraten med Engerdal kommune var kommunens representanter rimelig klare på at Engerdal har et sterkt ønske om å bestå som egen kommune. I respekt for dette synet går ikke rådmannen noe dypere inn i en analyse av en sammenslåing av de to kommunene. Om alternativet Engerdal/Trysil senere i prosessen, enten ved at Engerdal kommune selv ber om nye samtaler om dette tema, eller at videre saksbehandling hos fylkesmann eller i Stortinget resulterer i at de to kommunene blir anmodet om å se på dette på nytt, er det rådmannens syn at Trysil selvsagt blir med på et grundigere utredningsarbeid. Den nylig gjennomførte innbyggerundersøkelsen har mellom annen stilt spørsmålet om hva Trysil kommunes innbyggere synes om en sammenslåing med Engerdal. Trysil innbyggere ønsker i hovedsak at vi skal bestå som egen kommune, men det er alternativet Engerdal / Trysil som våre innbyggere er mest positive til. Hele 32 % av de spurte er positive til en slik kommunesammenslåing mellom Engerdal og Trysil slik oppstillingen nedenfor viser. 250

251 Alternativ 2: Engerdal Trysil Elverum I kommunestyrets møte den ble det besluttet at alternativet Engerdal, Trysil og Elverum også skulle utredes. Trysil kommune bad regionrådet om at BDO skulle utrede dette alternativet, men regionrådet gjorde et negativt vedtak i så måte. Rådmannen viser i tabellen nedenfor det alternativet som ligger nærmest opp til alternativet Engerdal, Trysil og Elverum. Det er alternativet der hele Sør-Østerdal regionen, samt Rendalen, blir vurdert som egen kommune. Kriterier Alternativ 4. Stor-Elvdal Åmot Trysil Engerdal med: Elverum og Rendalen Tilstrekkelig kapasitet Innenfor barnehage og grunnskole vil kommunen ha bedre kapasitet sammenlignet med null -alternativet. Innenfor pleie- og omsorg vil kommunen kunne fortsatt ha utfordringer knyttet til den framtidige eldrebølgen. Om Elverum inngår i alternativet vil kommunen få en betydelig kapasitet til å håndtere dette. Den nye kommunen vil etablere større miljøer innenfor tekniske tjenester og barnevern, hvor spesielt inkludering av Elverum vil ha stor betydning for størrelsen på fagmiljøene. Tjenesteprodusent og myndighetsutøver Relevant kompetanse Effektiv tjeneste-produksjon Økonomisk soliditet Per dags dato har de nåværende kommunene i dette alternativet tilstrekkelig kompetanse innenfor de fleste områder. Man vil også ha mulighet til å skape mer spesialiserte fagmiljøer innenfor de mest ressurskrevende tjenestene. Denne muligheten vil øke om man inkluderer Elverum i dette alternativet. Den nye kommunen vil fortsatt ha strukturutfordringer som medfører blant økonomiske utfordringer knyttet til effektiv tjenesteproduksjon. Hvorvidt en kommunesammenslåing vil løse dette er usikkert og en ny kommune vil måtte gjøre en vurdering av nytteverdien av strukturendringer. Den nye kommunen vil bli tilført midler i forbindelse med reformen. Den nye kommunen vil også kunne etablere noe større fagmiljøer innen økonomi og administrasjon ved å sentralisere administrasjonen. Valgfrihet Tilstrekkelig distanse Den nye kommunen vil på sikt kunne etablere større miljøer innenfor eksempelvis pleie - og omsorg som resultat av økt kapasitet. Hvorvidt man er stor nok til å utnytte alle trinnene i «omsorgstrappen» er derimot usikkert om man ikke inkluderer Elverum i dette alternativet. Dette kriterier omhandler blant annet habilitet. Vi har derimot ikke fått opplyst at dette er problem for de to kommunene som er med i dette alternativet. Samfunnsutvikling Funksjonell samfunns-utviklingsområder Forblir omlandkommune, men med relativt mange innbyggere (alternativ uten Elverum) Alternativet som inkluderer Elverum kommune inngår kan dyn amikk mellom senter og omland, ettersom en felles politisk enhet forvalter hele området. Har erfaring med samfunns- og næringsutviklingsaktiviteter på tvers av kommunegrensene Demokratisk arena Politisk deltagelse, mulighetsrom og medvirkning Større politisk mulighetsrom distansegevinster i form av profesjonalisering og mindre sårbare fagmiljø. Større muligheter for frikjøp av politikere. Lite behov for interkommunale samarbeid / selskaper Geografiske distanseulemper Behov for medvirkningsalternativ Rapporten fra BDO viser en del fordeler ved løsningen der de andre nabokommunene i regionen slår seg sammen med Elverum. Rådmannen vil tro at de samme fordeler ville blitt pekt på dersom alternativet Engerdal, Trysil og Elverum hadde blitt utredet. En stor ulempe vil som nevnt ovenfor være avstander. I nabopraten med Engerdal kommune var kommunens representanter rimelig klare på at Engerdal har et sterkt ønske om å bestå som egen kommune og Elverum kommune var klare på at de ikke ser på et alternativ sammen 251

252 med Trysil som så veldig aktuelt og realistisk på nåværende tidspunkt. I respekt for våre nabokommuners syn går ikke rådmannen noe dypere inn i en analyse av en sammenslåing av de tre kommunene. Inn i en usikker framtid, og med de kriterier Vaboutvalget har vektlagt, er det rådmannen syn at en sammenslåing med Elverum er det alternativet som på sikt kan gi innbyggerne i Trysil en størst trygghet for at noen av kriteriene blir best ivaretatt. Innbyggerundersøkelsen, vist nedenunder, viser imidlertid at våre innbyggere er skeptiske til en slik løsning. Kun 16 % av de spurte er positive til at Trysil kommune slår seg sammen med Engerdal og Elverum. Likeverdige tjenester: Det første punktet fylkesmannen ber kommunene drøfte og begrunne er spørsmålet om kommunen klarer å gi gode og likeverdige tjenester til våre innbyggere inn i fremtiden. Før rådmannen kommenterer dette, vi han nevne at velferdsstaten er tuftet på at kommunene skal være i stand til å kunne gi sine innbyggere likeverdige tjenester og det bakenforliggende formålet med inntektssystemet er å gjøre kommunene i stand til å takle dette. I kommunestyre saken hadde rådmannen følgende vurdering i forhold til nivå på tjenestetilbud: Rådmannen vil på bakgrunn av sak til formannskapet den sak 14/51 oppsummere med at Trysil kommune klarer å levere et tilstrekkelig forsvarlig tjenestetilbud. Innenfor enkelte fagavdelinger har vi kapasitetsproblemer ved sykdom og vakanser. Det er i ovennevnte sak vist til helsestasjon, barnevern, psykisk helse, arkiv, PPT, plan- og byggesak. Det savnes juridisk kompetanse, stilling som jurist, i planog byggesaksavdelingen og i tildelerenheten i Helse- og omsorgssektoren. Trysil kommune, som flere distriktskommuner, sliter med nedgang i folketallet. Dette gir mindre økonomiske overføringer fra staten til kommunen. Et resultat av dette er at ressurser/stillinger til å redusere sårbarheten i ovennevnte avdelinger og nye tiltak/stillinger stadig kommer i konkurranse/konflikt med å opprettholde tjenestetilbudet innenfor barnehage, skole og pleie- og omsorgstjenesten. I etterkant av den saksutredningen har Trysil kommune fått til litt mer robuste løsninger når det gjelder arkiv og byggesak, samtidig som vi har fått tilsatt jurist i plan- og byggesaksavdelingen. For øvrig vil nåværende rådmann slutte seg til vurderingene fra våren Går vi inn i de tallene som BDO presenterer, og andre kostratall som er tilgjengelige, så kan disse tolkes dithen at Trysil kommune i hovedsak er i nærheten av landsgjennomsnittet i bruk av midler til ulike tjenesteområder. Hjemmetjenester er et unntak her, men i tallene ligger det et stort bistandsbehov, der nettotall etter at kommunen har mottatt ulike former for tilskudd, er på samme nivå som de andre kommunene i regionen. Hvorvidt Trysils innbyggere synes nivået og kvalitet på tjenestene er gode har vi 252

253 ikke p.t. noen god dokumentasjon på. Vi vurderer å gjennomføre en innbyggerundersøkelse i forbindelse med revidering av kommuneplanens samfunnsdel. Vi har ikke, gjennom ulike tilsyn Trysil kommune har gjennomført, fått antydninger at vi på et generelt grunnlag har utfordringer med å gi et likeverdig tjenestetilbud. Med bakgrunn i ovenstående vurderer rådmannen nåsituasjon som tilfredsstillende. Hva tilsier at Trysil inn i et fremtidig perspektiv skal klare å opprettholde et tilfredsstillende tjenestetilbud, og på den andre siden hva tilsier at kommunen ikke vil klare dette? Vaboutvalget pekte på noen kriterier som angir om kommunene på en god måte vil klare å ivareta sine oppgaver. De mest relevante av kriteriene i forhold til å vurdere tjenestetilbud er følgende: Vil kommunen ha tilstrekkelig kapasitet? Vil kommunen ha relevant kompetanse? Klarer kommunen å ivareta en effektiv tjenesteproduksjon? Og vil kommunen klare å gi en større valgfrihet og bredde innenfor tjenestetilbudet? Det er vanskelig å spå især om fremtiden er et sitat som ofte, (men uriktig) tillegges R.Storm Pettersen. De to mest sentrale punktene inn i fremtiden er etter rådmannens syn økonomi og evne til rekruttering. Økonomi blir behørig omtalt i neste punkt og vil etter rådmannens syn henge tett sammen med befolkningsutviklingen. Klarer vi å opprettholde folketallet vil forutsetningen for en grei økonomi være tilstede, med en større nedgang i folketall vil Trysil kommunes overføringer fra staten gå ned og vi må i gang med effektiviseringer og trolig redusere kapasitet og kvalitet på noen av våre tjenestetilbud. Men, fremtiden kan også bringe nye muligheter. For eksempel innenfor område velferdsteknologi ser rådmannen et potensiale for å kunne gi gode og tilfredsstillende tjenester innen omsorgsområdet på en mer effektiv måte. Signaler blant enkelte eldre kan videre tyde på at flere kan tenke seg å flytte nærmere sentrum for å få mulighet til mer sosialt samkvem med andre. Dette er nye tanker og kanskje en ny trend, i tråd med teori i folkehelseplanen. Stemmer dette kan vi kanskje etter hvert få en eldreomsorg og et tjenestetilbud som er enklere og billigere å drifte. I forhold til rekruttering er det rådmannens syn at her også er det økonomi som vil være den begrensede faktor. Om Trysil kommune har økonomi til å tilsette i stillinger, har det vist seg at det har gått forholdsvis greit med å rekruttere. Med stadige forbedringer på veiene mellom Oslo, Hamar, Elverum og Trysil blir Trysils avstand vår til omverden mindre. Trysil synes heldigvis også å ha en attraktivitet og noen alternative kvaliteter, i forhold til byene, som enkelte arbeidssøkere etterspør. Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling: Det andre punktet fylkesmannen ber kommunene drøfte og begrunne er spørsmålet om kommunen klarer å sørge for en helhetlig og samordnet samfunnsutvikling. Vaboutvalget sier følgende: Kommunens rolle som samfunnsutvikler handler om langsiktig arealbruk og utbyggingsmønster, utbygging av infrastruktur, steds- og sentrumsutvikling, næringsutvikling, miljø og folkehelse i videste forstand. Kommunen skal gjennom planer og tiltak skape helhetlig utvikling av lokalsamfunnet og gode levekår for innbyggerne (delrapport 1 s 19 og 20). Utvalget har også definert følgende kriterie som funksjonelle samfunnsutviklingsområder: Kommunene må ha en inndeling som er mest mulig funksjonell for de områder det er nødvendig å se i sammenheng for å sikre helhetlige løsninger, særlig på areal- og transportområdet. De siste tiårene har det vært en vedvarende regional integrasjon gjennom pendling og tettstedsutvikling, slik at kommunene i stadig mindre grad utgjør en funksjonell enhet. Denne utviklingen vil fortsette. Særlig i byområder gjør behovet for mer funksjonelle samfunnsutviklingsområder at kommunene bør vurdere sammenslåing. Erfaring tilsier at kommunene hver for seg har sterke insentiver for å ivareta egne behov og at de felles løsningene ikke blir optimale, verken i planleggingen eller i implementeringen av planene. I mindre sentrale strøk vil kriterier som kapasitet og kompetanse om samfunnsutvikling være viktigere når kommunesammenslåing skal vurderes. I forhold til de kriterier Vaboutvalget definerer, er ikke problematikken knyttet til bynære områder relevant for Trysil. Her er det, i likhet med tjenestetilbud, kapasitet og kompetanse som må vurderes. Det som er litt spesielt for Trysil kommune, er at kommunen ikke bare skal «holde på med» samfunnsutvikling for sine 6522 innbyggere, men må hensyn ta at Trysil er Norges største vinterdestinasjon, med over 6400 hytter, flere store hoteller, og tidvis i lengre perioder over innbyggere. 253

254 Trysil kommune har etter rådmannens syn klart dette noenlunde bra til nå. Når rådmannen bruker begrepet noenlunde, er det i erkjennelse av at trykket på planarbeid og byggesaksbehandling, både rundt årtusenskiftet og de siste årene inn mot finanskrisen i 2009 var enormt. Spesielt i disse to periodene har vi hatt utbyggere og utbygginger som har utfordret oss både kapasitetsmessig og kompetansemessig. Trysil kommune har i skrivende stund god kapasitet og kompetanse innen byggesaksbehandling, vi har fått på plass en jurist i avdelingen, mens vi fortiden annonserer etter to arealplanleggere. Vi har ingen ren samfunnsplanlegger, men innenfor området plan-, teknisk- og næring har vi god plankompetanse. Trysil kommune har videre gjennom mange år hatt stort fokus på næringsutvikling. Fast bemanning på næringsavdelingen har de siste årene vært 1,5 årsverk. I øyeblikket er det 2,3 årsverk i avdelingen. Denne klare prioriteringen fra Trysil kommune sin side er gjort i erkjennelse av at en kommune med beliggenhet og størrelse som Trysil må prioritere næringsarbeid og tilrettelegging for utvikling av lokalsamfunnet. Kommunen er klar over at det også inn i fremtiden er viktig å prioritere denne type kompetanse dersom vi skal klare å takle de utbygginger som er skissert innenfor reiselivet, samt at vi skal ha kapasitet og kompetanse til å jobbe med næringsutvikling og befolkningsproblematikk. Bærekraftig og økonomisk robust kommune: Det tredje punktet fylkesmannen ber kommunene drøfte og begrunne er spørsmålet om kommunen klarer å forbli en bærekraftig og økonomisk robust kommune inn i fremtiden. Vaboutvalget sier følgende om økonomisk soliditet: En viktig forutsetning for at kommunene skal kunne tilby sine innbyggere gode velferdstjenester er at kommunene har god kontroll på økonomien og kan håndtere uforutsette hendelser. Kommuner med sunn økonomi, som sørger for å ha et økonomisk handlingsrom, kan i større grad håndtere uforutsette hendelser uten at det får direkte konsekvenser for tjenestetilbudet til innbyggerne. Fylkesmannen ga under sin presentasjon for kommunestyret den Trysil kommune grønt lys i forhold til bekrivelse av Trysil kommunes økonomisk situasjon. Det har nå vært positivt driftsresultat de siste fem årene takket være stram økonomistyring. Rådmannen skriver følgende i årsberetningen for 2015: Rådmannen vil trekke frem følgende ved den økonomiske situasjonen i kommunen: Kommunens driftsregnskap for 2015 ble gjort opp med et netto driftsresultat på 11,5 mill kr. Det regnskapsmessige mer-/mindre forbruk ble 11,9 mill kr og disponeres av kommunestyret. I resultatet ligger det en inntektsføring av 5 mill kr av premiefond, men også en avsetning på 10,3 mill kr jfr KS-vedtak 15/72 (tertialrapport nr ). Det er mange forhold/faktorer som spiller inn på kommunens drift. Det å treffe med budsjettet slik at det blir i samsvar med regnskapet ved årets slutt er krevende. Sett i forhold til usikre forhold og avsetninger av midler til fremtidige investeringer er resultatet for 2015 tilfredsstillende. I 2015 hadde kommunen 40,1 mill kr i inntekter som kommer i tillegg til de overføringer som Staten gir kommunen. Det er eiendomsskatt (24,7), utbytte og renteinntekter fra Eidsiva (3,7), overføringer fra Trysil kommuneskoger (10) og konsesjonskraftsinntekter (1,7). Arbeidskapitalen ble styrket med 2,8 mill kr i løpet av 2015, og var ved utgangen av året på 131,2 mill kr. Arbeidskapitalen er ikke svak, men i denne ligger det 59 mill kr akkumulert premieavvik (positive og negative premieavvik) og 14,3 mill kr i fiskefondsmidler kommunen har i sammen med Engerdal kommune som ikke er reelle omløpsmidler. Korrigert arbeidskapital i forhold til akkumulert premieavvik, bundne fondsmidler og ubrukte lånemidler var bare 2,1 mill kr pr Kommunens likviditet har vært anstrengt. Årsaken til er først og fremst ordningen med premieavvik og refusjonsordninger med etterskuddsbetaling. Ved utgangen av 2015 hadde kommunen 68,6 mill kr i bokførte positive premieavvik (omløpsmidler), midler som har finansiert tidligere års drift og som kommunen må betale tilbake til seg selv og de neste 7-15 årene. Kommunens langsiktige gjeld økte med 12,9 mill kr til 587,6 mill kr i Den langsiktige gjelden utgjør 94,7 % av driftsinntektene. Norm fra fylkesmannen er maks. 50 %. Den samlede lånegjelden er høy. 63,9 % av 254

255 gjelden, 375,2 mill kr, er knyttet til formidlings lån, investeringer med kompensasjonsordninger fra Husbanken (skoler, omsorgsboliger og sykehjem) og innen vann og avløp. Netto lånegjeld (korrigert for utlån) er 82,0 % av brutto driftsinntekter. Rådmannen mener at oppsummeringen viser at Trysil kommune i dag har en stram økonomi, men også at kommunen har klart å ende opp med et positivt netto driftsresultat takket være streng økonomistyring. Inn i en sak om kommunestruktur og økonomi er det den senere tid spilt inn flere momenter. Som en gulrot er det lagt opp til at kommuner som slår seg sammen både får engangsstøtte, i størrelsesorden 30 millioner kroner og reformstøtte på 5 millioner kroner. I tillegg, som ris bak speilet, har det i forslag til nytt inntektssystem vært lagt opp til at kommuner som avstands- og strukturmessig er uhensiktsmessig organisert vil bli «straffet». Foreløpig har det siste, for Trysil sin del, blitt noe mindre som en konsekvens av et kompromiss på stortinget. Rådmannen synes også det er vanskelig i denne sammenhengen å forholde seg til at arbeidsgiveravgiften en gang i fremtiden kan få en økning, dersom Trysil blir en del av Elverum. Hvilke oppgaver som kommunen blir ansvarlig for i fremtiden er også et forhold som er noe uklart, ikke minst hvordan endringer her vil påvirke inntektssystemet og kommunenes økonomi. Det som virkelig bekymrer rådmannen, og som til de grader er vesentlig i forhold til kommunens økonomiske situasjon framover, er folketallsutviklinga i Trysil. I 1980 hadde Trysil 7567 innbyggere. Ved årtusen skiftet var tallet sunket til 7069, mens det etter første kvartal 2016 er nede i 6522 innbyggere. Forsetter nedgangen slik vil dette medføre kraftig reduserte overføringer fra Staten. For det første fordi overføringer følger antall innbyggere og er litt forskjellig for ulike aldersgrupper, men også fordi vår andel innbyggere daler når Norges totale innbyggertall øker. I årsberetningen for 2015 skriver rådmannen følgende: Nedgang i andel av landets innbyggere de siste årene har medført reduserte overføringer fra Staten. Dette stiller krav til økt effektivitet og rasjonell drift for å få ned kommunens løpende driftsutgifter. Det er viktig framover at aktiviteten planlegges i forhold til de økonomiske rammer kommunen har å forholde seg til. Kommunens aktivitet må tilpasses de økonomiske rammebetingelsene som vedtas av Storting. Inntektene er mer dynamiske og svinger i takt med innbyggertallet, mens utgiftene til kommunen er mer statiske, dvs de henger nøye sammen med tjenesteproduksjon og organisering av denne. Det må iverksettes effektiviseringstiltak/aktivitetsreduksjon innenfor flere områder. Dette vil være utfordrende, ikke nødvendigvis i forhold til det lovpålagte, men måten tjenester er organisert på som må endres for å kunne bli mer effektive. Effektiviseringstiltak er ikke nok, det må trolig også gjennomføres en reel aktivitetsreduksjon. Dette kan oppfattes som svært uheldig når en ser på behov og forventninger innenfor skole og oppvekst, kultur, pleie og omsorg, plan/bygg/oppmåling, næring, boliger/tomter etc. Inn i et slikt bilde, med kraftig synkende innbyggertall, er det selvsagt et interessant scenario å slå seg sammen med en nabokommune som har en motsatt utvikling. Mesteparten av kommunens inntekter kommer fra skatteinntekter, overføringer fra Staten og kommunale avgifter. I tillegg hadde Trysil kommune i 2015 følgende inntekter fra: eiendomsskatt (24,7), utbytte og renteinntekter fra Eidsiva (3,7), overføringer fra Trysil kommuneskoger KF (10,0) og konsesjonskraftsinntekter (1,7). Totalt kom det inn 40,1 millioner kroner. Rådmannen vil påpeke at takstgrunnlaget for eiendomsskatt er gammelt og ved en omtaksering er det et potensiale for at disse inntektene kan økes betraktelig. Ut fra disse tallene er det lett å se at Trysil kommune er avhengig av inntekter utover statlige overføringer, skatteinntekter og kommunale avgifter for å kunne gi et tilbud på dagens nivå. Inn i et framtidig perspektiv gir det en trygghet å vite at kommunen eier store verdier i Trysil Kommuneskoger KF, Trysilfjell Utmarkslag SA, Trysil Fjernvarme AS, Eidsiva Energi AS, Trysil Industrihus AS, TEPAS Personal AS og Trysil Kommune Holding AS. Hva som er hentet i «utbytte» er nevnt ovenfor, men selskapene har også en markedsverdi dersom kommunen velger, eller ser seg nødt til, å realisere selskapenes verdier ved et salg. I tillegg til de årlige utbytter som er hentet ut av selskapene, vil det i løpet av de kommende år komme ekstra utbytte fra Trysilfjell Utmarkslag i forbindelse med salg av hyttetomter som ligger på kommuneskogens grunn, samtidig som en mulig utbygging av Austri Raskiftet Vindkraftverk vil tilføre Trysil kommune et årlig beløp på 6.6 mill kroner dersom anlegget produserer 100 MW. En avgjørelse om utbygging vil skje i løpet av sommeren. 255

256 Rådmannen oppsummerer punktet med økonomi med at han er svært bekymret for Trysil kommune sin økonomi dersom folketallet fortsetter å synke med samme hastighet som det har gjort siden rundt Skjer dette, må det kraftig omstilling og effektivisering til for at kommunen skal klare å opprettholde et noenlunde tilfredsstillende nivå på de kommunale tjenestene. Trysil kommune har på den andre siden noen selskaper der kommunen er eier eller deleier. Kommunen henter årlig ut utbytte fra disse selskapene og det er ikke noe som tyder på at totalsummen her blir mindre i årene som kommer. Det er om nødvendig, selvsagt mulig å realisere verdier i flere av selskapene. Opprettholde lokaldemokrati Det fjerde punktet fylkesmannen ber kommunene drøfte og begrunne er spørsmålet om kommunen klarer å opprettholde et godt lokaldemokrati. Rådmannen velger å hente følgende sitat fra BDO sin rapport som en innledning til dette punktet: Kommuner er både arenaer for både forvaltning og demokrati. Som vi vil vise i dette kapittelet er debatten om sammenhenger mellom kommunestørrelse og deltakelse, tillit og kvalitet i lokalpolitikken både omstridt og komplisert. Det er ingen eksakt vitenskap å diskutere lokaldemokrati, og tematikken blir ofte mangslungen og altomfattende. Selve debatten rundt mulige konsekvenser sammenslåinger kan avstedkomme, får ofte et skjær av å være en teoretisk øvelse. I tillegg kompliseres den av et ofte svært ulikt syn og aksept for premissene som er lagt for både Vabo utvalget og kommunereformen som sådan. Det er derfor viktig å ta høyde for meningsmangfoldet i spørsmålet om kommunesammenslåing. BDO sin rapport inneholder et interessant kapittel om lokaldemokrati og det henvises til en rekke forskningsartikler når påstander blir kommentert. Selskapet tar for seg både plusser og minuser med demokrati i store kommuner, eller ved kommunesammenslåinger, samtidig som det også på en balansert måte trekkes fram fordeler og utfordringer lokaldemokratiet har i mindre kommuner. På neste side har rådmannen trukket ut de plussene og minusene som BDO har beskrevet og satt dem inn i en liten og forenklet tabell. Store kommuner Små kommuner Plusser: Minusser: Plusser: Minusser: Medvirkningsordninger Avstander Valgdeltakelse Rekrutteringsproblem Flere politiske partier Forståelse Større innflytelse Lite handlingsrom Mer frikjøp Tillit Prioriteringseffekt Habilitet Nærhet Adm. Kompetanse De fleste punktene her er selvforklarende og rådmannen henviser til den vedlagte BDO rapporten fra side for dem som vil lese mer. I tillegg til de ovennevnte punkter der det også noen andre punkter det er naturlig å komme inn på i forhold til lokaldemokrati. Et av dem er interkommunalt samarbeid. Vaboutvalget er forholdsvis kritiske til interkommunale selskaper og karakteriser den utviklingen vi har hatt med stadig flere samarbeidsløsninger som en potensiell demokratisk utfordring og da spesielt for de folkevalgte. Utvalget sier eksempelvis at: kommunene bør ha en mulighet for en hensiktsmessig lokal organisering og prioritering, og ikke være nødt til å organisere sin tjenesteproduksjon i interkommunale ordninger for å levere lovpålagte velferdstjenester. Både BDO og Vaboutvalget peker på kommunedelsutvalg som et alternativ for å være med og dempe negative sider ved kommunesammenslåing. Kommunedelsutvalg er definert i kommunelovens 12. Rådmannen velger å sakse fra et kapittel fra BDO sin rapport for å illustrere hvilken funksjon et slikt utvalg kan ha: Ett slikt tiltak for å sikre fortsatt høy lokal deltakelse og innflytelse, er en kommunedelsutvalgsmodell. En slik modell er allerede forankret i kommuneloven. Fordelen med en slik modell er også at den gjør det mulig for flere 256

257 innbyggere å involvere seg i politikk. Modellen motvirker også i noen grad den økte avstanden mellom folkevalgte og velgere. Vaboutvalget peker på at et slikt lokalutvalg kan ha ulike roller, fra å være høringsinstans til å få delegert myndighet til å løse konkrete oppgaver. Slike utvalg kan ha et stort antall oppgaver og slik sikre lokal innflytelse på viktige områder, forutsatt at de får tilført tilstrekkelige ressurser. For eksempel i Bodø har slike utvalg 5-9 medlemmer, og alle personer over 18 år, med bostedsadresse i lokalområdet, er valgbare. Brandtzæg (2009) viser til at kommunedelsutvalg kan bidra til at politikerne i kommunestyret i større grad kunne fungere som tillitsvalgte for hele kommunen snarere enn representanter for sine respektive bygder eller grender. Utvalgene kan dermed indirekte bidra til å redusere spenningene mellom de tidligere kommunene på det politiske planet. Lokalutvalg kan slik spille en viktig rolle for å skape en ny kommune, i tillegg til at de reduserer de demokratiske utfordringene som følger av en kommunesammenslåing. Videre peker både Vaboutvalget, BDO rapporten og kommunestyresaken den på at det kanskje er på det administrative nivået utfordringen blir størst i forhold til å tilrettelegge for et godt lokaldemokrati. I rådmannens oppsummering i saken står det som følger: rådmannen er bekymret for hvordan kommunen skal kunne opprettholde tilstrekkelig administrativ kapasitet og kompetanse i sin saksforberedelse til politiske utvalg og det å svare riktig på henvendelser fra innbyggerne. Sakene blir stadig mer komplekse og det kreves spesialkompetanse i saksforberedelsene. Dette gjelder innenfor de fleste sektorer i kommunen. Avslutningsvis i kapittelet kan det passe og ta med den definisjonen eks ordfører i Asker, Morten Strand, hadde for godt lokaldemokrati da han var med på formannskapets planstrategisamling i Fageråsen tidligere i vinter: Godt lokaldemokrati har vi når: Innbyggerne kjenner seg godt representert. Folkevalgte setter dagsorden, styrer ressursbruk og er ombud for innbyggerne. Kommunen leverer det som er lovet. Mål: godt fornøyde innbyggere. Vurdering Vi har en regjerning som har en klar ambisjon om å få til en kommunereform som ender opp med langt færre kommuner enn i dag. Oppdragsbrevet gir signaler om dette. I prosessen er det lagt inn motivasjonsfaktorer og «straffereaksjoner». Dette viser igjen i nytt inntektssystem, samt bidrag til de som slår seg sammen frivillig. Kommuneproposisjonen prop123 S, som ble godkjent i statsråd 11.mai 2016 er tydelig på at det må etableres sterke velferdskommuner og at tiden er kommet for omstilling i offentlig og privat sektor. I proposisjonens punkt står det mellom annet: Færre og større kommuner vil bidra til å opprettholde og videreutvikle kommunenes muligheter til å gi gode tjenester til innbyggerne og en god samfunnsutvikling. Rådmannen har ingen problemer med å se dette sett med «Osloøyne». Han har heller ingen problemer med å se kommuner andre steder i landet som burde slått seg sammen. Likevel mener han at regjeringen forkludrer prosessen med å ta ting i feil rekkefølge. Nå på oppløpssiden i kommunereformprosessen ble det spilt inn at det skal jobbes for å etableres ca 10 regioner. Om dette blir en realitet, hvilke oppgaver skal regionene ha og hvilke oppgaver blir det naturlig å fordele til kommunene? Det ble i Stortingsmelding nr.14 ( ) Kommunereformen nye oppgaver til større kommuner foreslått en rekke oppgaver overført til kommunene. Disse er ennå ikke avklart, men det blir i Kommuneproposisjonen 2017 antydet at det kommer en ny stortingsproposisjon nå i løpet av sommeren 2016 vedrørende nye oppgaver til kommunene og at denne skal bli sendt ut på høring. Dette skjer imidlertid etter at kommunene har behandlet kommunestruktursaken. Det er en sterk sentralisering i dag, det ser vi av statistikk som kommer fra SSB en gang i kvartalet. En ny kommunestruktur, med langt færre kommuner, vil etter rådmannens syn være med på å ytterlige forsterke denne utviklingen. Når dette er sagt, hva så med Trysil inn i fremtiden, vil vi på egne bein klare å være en robust og god velferdskommune? I forhold til mulighet til å kunne gi likeverdige tjenester tror rådmannen at vi kan klare dette. Men, vi skal ikke ha stor nedgang i folketall før vi må til med store effektivitetsforbedringer, eller kutt, f.eks. innen eldreomsorgen. Dette kan skje inn i en fremtid der vi ser at prosentandelen eldre blir større. Eldreomsorg 257

258 ser uansett ut til å bli en nasjonal utfordring. Det kan være at finansieringen eller drifting av eldreomsorg, enten statlig og/eller lokalt, blir nødt til å løses på andre måter enn i dag. I forhold til en helhetlig og samordnet samfunnsutvikling er det dette punktet rådmannen er minst bekymret for i Trysil. Kommunen har prioritert å ha god kompetanse på dette området. Kommer det nye og store utfordringer er dette et tegn på at det er utvikling i kommunen og det er naturlig at kommunen prioriterer fagområdet videre. Foreløpig har kommunen klart å skaffe seg riktig kompetanse. Det kan selvsagt spørsmålstilles om vi klarer dette inn i fremtiden. Rådmannen er imidlertid bekymret for punktet bærekraftig og økonomisk robust kommune. Fortsetter folketallsutviklingen som den har gjort de siste 30 årene, samtidig med at prosentandel eldre øker kraftig, vil vi få en stor utfordring med å effektivisere i takt med utviklingen. Her kan de statlige overføringene minske samtidig som antall pleietrengende i Trysil blir flere. Fokus på, og jobbing med, alle elementene i den nye folkehelseplanen og en gradvis innføring av velferdsteknologi, kan forhåpentlig til en viss grad være avhjelpende. På den andre siden vil kommunens eierskap i en del selskaper bidra med viktige årlige inntekter. Det kan også, i påkomne tilfeller, være mulig å hente ut ekstraordinært utbytte i noen av selskapene, eller at penger kan realiseres ved salg av hele eller deler av selskaper. Rådmannen ser pr. i dag ingen utfordringer med å opprettholde et godt politisk lokaldemokrati. Han ser imidlertid, allerede i dag, utfordringer med å ha en administrasjon som har nok kapasitet og kompetanse til å serve politisk nivå og til å takle stadig mer komplekse oppgaver. Selv om statsråden er tydelig på at det er regjeringens ønske at kommunestrukturprosessen skal føre til færre, større og mer robuste kommuner er det både fra statsråd og fylkesmann lagt opp til at det skal være en frivillighet i denne «første runden». Det er antydninger til gulerøtter og pisk, men det er likevel sagt at det ikke skal være noen tvang. Etter rådmannens syn betyr dette at vi kan og bør se saken sett fra Trysil sitt ståsted, og hva som best vil tjene de 6522 innbyggere som bor innenfor Trysil kommunes grenser i dag. Da våre innbyggere (400) ble stilt spørsmålet, var 54 % imot at vi skulle slå Trysil sammen med Engerdal, 32 % var for dette alternativet, mens 14 % ikke viste eventuelt mente at det ikke spilte noen rolle. 77% var mot en sammenslåing av Engerdal, Trysil og Elverum, mens 16 % var for. 7 % viste ikke eller mente at det ikke spilte noen rolle. Rådmannen tolker svarene slik at de Tryslingene som har svart, og utvalget er såpass stort at det er være representativt, mener at Trysil bør bestå som egen kommune. Det alternativet som blir sett på som det nest beste er alternativet sammen med Engerdal. Rådmannen tenker at dette blir vurdert som det nest beste alternativet, for her vil Trysil få beholde kommuneadministrasjon, samt blir tyngdepunktet i sammenslåingen. I forhold til et alternativ der Engerdal og Trysil slås sammen med Elverum er det naturlig at det er Elverum som får kommuneadministrasjon og blir tyngdepunktet og da er skepsisen større. Oppsummering og konklusjon Når rådmannen oppsummerer ender han opp med at Trysil kommune i denne omgang bør bestå som egen kommune. Det er ikke lett å se noen tiår fremover i tid, slik perspektivet i reformen legger opp til, og det vil helt sikkert skje en utvikling som gjør at vi kommer til å vektlegge andre momenter eller vektlegge nåværende momentene på en annen måte senere. Det er noen momenter som taler for at vi bør slå oss sammen med Elverum til noe større. Vi har en befolkningsutvikling som er negativ. Fortsetter utviklingen som nå vil dette påvirke Trysil kommunes økonomi og handlefrihet, noe som vil gå ut over vår evne til å gi et godt tjenestetilbud. En negativ befolkningsutvikling kan også føre til at vi blir vurdert som en mindre attraktiv kommune å flytte til, noe som igjen kan medføre at vi kan få problemer med å rekruttere til spesielle fagstillinger. Vi har også innenfor noen kommunale områder små fagmiljø, og det er sannsynlig at både kompetanse og kapasitet innenfor deler av forvaltning, stab og drift ville blitt bedre om vi slo oss sammen til en større enhet. Noen av de interkommunale ordningene vi er med i kunne vi muligens gått ut av om vi ble med i en større enhet. Det er nevnt som et alternativ å etablere kommunedelsutvalg som et bidrag til å opprettholde lokaldemokrati og noe lokal styringsrett (Kommunelovens 12) der det blir kommunesammenslåinger. Det er mulig at kommuneutvalg kan fungere noen steder, men rådmannen er litt skeptisk til en slik løsning, da oppretter man et nytt forvaltningsnivå. 258

259 Det er imidlertid flere momenter som taler for at rådmannen går inn for at Trysil skal forbli egen kommune. Rådmannen vil sitere Tolga Venstre som for et par uker siden gikk ut og sa at partiet ønsket en utredning for å se på om ikke Alvdal, Tynset og Tolga burde slå seg sammen. Begrunnelsen for dette forslaget var korte avstander og et felles arbeidsmarked. To viktige årsaker til at rådmannen er skeptisk til en sammenslåing er at det blir for store avstander innenfor de nye kommunegrensene, og det er heller ikke et felles arbeidsmarked, eller en felles identitet. Tjenestene vil selvsagt i en ny og større kommune bli utført der innbyggerne bor. Det vil være skoler der det er nok unger til dette og det vil være sykehjem eller institusjoner der det bor nok folk. Eldre som har behov for hjemmetjenester vil få dette og kommunale veier vil bli brøytet om vinteren og vedlikeholdt om sommeren. Dette for å vise noen av mange eksempel. Kompetansearbeidsplassene i rådhuset vil derimot i hovedsak bli flyttet til Elverum, om vi tenker oss eksempelet Engerdal, Trysil og Elverum. Dette vil være et stort tap for det nåværende Trysilsamfunnet, et samfunn som kjemper for hver arbeidsplass og for hver innbygger. Rådmannen tror ikke at en ny storkommune vil ha samme fokus på samfunns- og næringsutvikling innenfor Trysils nåværende grenser. Det spesielle fokuset Trysil må har på reiselivsutvikling, også gjennom SITE-samarbeidet, vil neppe fungere på samme måten inn i en ny demokratisk og administrativ enhet. Trysil kommune er eier eller deleier i mange selskaper. De fleste av disse selskapene har lang historie, de bidrar årlig inn i de kommunale budsjetter og regnskaper og de blir sett på som «arvesølvet» vårt. Selv om det muligens, på en finurlig måte, kan etableres et kommunedelsutvalg som kan forvalte deler av disse ressursene, blir dette trolig bare en midlertidig løsning. Rent følelsesmessig vi nok mange Tryslinger føle det litt komplisert dersom «arvesølvet» forsvinner inn i den «store sluken» i forbindelse med en kommunesammenslåing. Et annet viktig spørsmål for Trysil er hvordan klimaet utvikler seg fremover. Over tid har det blitt mildere og kortere vintre, men det er foreløpig lite som tyder på at snøen skal forsvinne fra desember til mai. Trysil, Idre og Salen er de vinterdestinasjonene i Skandinavia som ligger lengst fra saltvann og som derfor trolig får beholde den naturlige vintersnøen lengst. Trysil har utviklet seg til Norges desidert største vinterdestinasjon og ambisjonene er store i forhold til videre utvikling. Dette vil gi nye arbeidsplasser både direkte og indirekte. Det er for eksempel allerede over 6400 hytter i Trysil. Nye bygges og alle skal etter hvert vedlikeholdes og restaureres. Her er det behov for arbeidskraft. Rådmannen håper og tror at folketallsnedgangen etter hvert vil bremse eller stoppe opp. Klarer vi det ligger forholdene til rette for at vi skal klare å forbli en kommune som er robust nok til å takle de utfordringene som kommer. Kommunestrukturprosessen er etter rådmannens vurdering så vidt i gang. Etter kommunale vedtak skal fylkesmennene gi sin innstilling til departementet. Videre ligger det an til en behandling i Stortinget neste vår. Rådmannen tror denne runden vil føre til noen nye og frivillige konstellasjoner. Den videre prosess vil vise om det blir noen pålegg. Det norske kommunekartet vil nok etter runde en se uhensiktsmessig ut, så rådmannen tror det vil komme flere runder. Inntil videre: det ligger en stor motivasjon i å stå på for å være en bærekraftig og økonomisk robust kommune slik at vi klarer å gi innbyggerne i Trysil gode og likeverdige tjenester, en helhetlig og samordnet samfunnsutvikling i et godt lokaldemokrati! 259

260 260

261 261

262 262

263 263

264 FYLKESMANNEN I HEDMARK Vår dato Vår referanse /4675 (bes oppgitt ved svar) Saksbehandler, innvalgstelefon Arkivnr. Deres referanse Anne Kathrine Fossum Kommunene i Hedmark Kommunereformen - prosessen i Hedmark --- Vi viser til brev fra Kommunal- og moderniseringsministeren til kommunene fra august i år, der kommunene inviteres til å delta i reformprosessen. Fylkesmannen har fått i oppgave å igangsette, følge opp og legge rammer for de fylkesvise prosessene. Det er kommunene selv som må legge rammene for prosessen i sin kommune herunder hvilke kommuner det er naturlig å ha en dialog med om eventuell sammenslåing. Vi legger til grunn at alle vil delta i utredningene slik Stortinget har forutsatt, at vedtak i kommunestyret om saken og eventuelt folkeavstemning må være avholdt i løpet av våren Prosessen i Hedmark Fylkesmannen i Hedmark vil bruke de fire regionrådene som arena for samtale og diskusjon om kommunestruktur i Hedmark. Vi ser at de ulike regionene har litt ulike forutsetninger, muligheter og utfordringer i forhold til en framtidig kommunestruktur og synes det derfor er riktig i en tidlig fase å starte debatten på regionnivå. Så langt har vi deltatt i møter i 3 regioner; Sør-Østerdal, Glåmdalen og Fjellregionen og vi har avtale om å delta på møte i regionrådet i Hamarregionen i november. I de regionene vi har besøkt er det vedtatt at det skal gjennomføres utredninger om saken. De formelle diskusjonene og vedtak skal gjennomføres i den enkelte kommune. Vi vil også stille opp på møter i den enkelte kommunen for de som måtte ønske det. Det kan også være at det underveis blir behov for å lage møteplasser hvor færre kommuner som har sammenfallende interesser deltar. På de ordinære ordfører- og rådmannsmøtene som vi arrangerer vår og høst vil kommunereformen være på dagsorden i hvert møte så lenge prosessen pågår. Temaene vil bli bestemt av hva som er de dagsaktuelle problemstillinger. Vi vil ha tett dialog med KS underveis i prosessen og har så langt gjennomført to møter med KS ved både politisk og administrativ ledelse. Det er enighet om å ha en jevnlig dialog og delta på hverandres møteplasser der det er naturlig. Vi vil i den grad det er behov gi økonomisk støtte til mindre utredninger og analyser. Prosessveileder Alle fylkesmenn skal tilsette en prosessveileder. Prosessveilederen skal være en ressurs for fylkesmannen og kommunene i arbeidet med kommunereform. Stillingen vil bli besatt i begynnelsen av oktober. Postadresse: Kontoradresse: Telefon: Telefaks: Org.nr.: Postboks 4034 Statens hus Banknr HAMAR Parkgt. 36, HAMAR E-post: fmhepost@fylkesmannen.no C:\ephorte\PDFSrvDocProc$\trysil\ DOC Internett: AKF Side 1 av 2 264

265 Tidsplan Vi har lagt opp arbeidet ut fra at alle kommunene skal ha avklart sin framtidige struktur våren 2016 Vi har foreløpig lagt til grunn tidsplan som følger: Høst 2014 november 2015 : faktagrunnlag, utredninger og diskusjon i regionrådene/kommunene November 2015 juni 2016: oppsummering, vedtak og evt folkeavstemming. Høst 2016: Fylkesmannen skriver sin anbefaling til departementet basert på prosessene i Hedmark. Høst Bistand til kommunene i gjennomføring av vedtak, oppsummering av prosessen og sluttrapportering. Kommunene står framfor store utfordringer i tiden som kommer både knyttet til befolkningsutvikling, klima og behovet for å få tak i arbeidskraft til å løse de viktige velferdsoppgavene de har ansvaret for. Diskusjonen om veien videre for å ta tak i disse utfordringene og møte innbyggernes krav og forventninger er uansett viktig. Vi ser fram til å samarbeide med dere og delta aktivt i dette viktige arbeidet. Med hilsen Sigbjørn Johnsen Anne Kathrine Fossum 265 Side 2 av 2

266 Trysil kommune Saksframlegg Dato: Referanse: 7473/2015 Arkiv: 031 Vår saksbehandler: Kristian Trengereid Kommunereform - vurdering av Trysil kommunes videre arbeid med reformen Saksnr Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret Saksdokumenter vedlagt: Øvrige saksdokumenter: Meld.St.14 ( ) Kommunereformen nye oppgaver til større kommuner Delrapport fra ekspertutvalg, Kriterier for god kommunestruktur Mars 2014 Sluttrapport fra ekspertutvalg, Kriterier for god kommunestruktur Desember 2014 Veien mot en ny kommune, Veileder for utredning og prosess, Kommunal- og moderniseringsdepartementet Prop.95 S, proposisjon til Stortinget, Kommuneproposisjon Formannskaps sak 14/51 av , Kommunereform bakgrunn og status på kommunens arbeid med reformen pr september Trysil kommune, Budsjett Trysil kommune, Handlingsdel av kommuneplan og økonomiplan Trysil kommune, årsmelding Rådmannens innstilling: 1. Trysil kommune inviterer Engerdal kommune til å utrede en sammenslåing av kommunene Trysil og Engerdal. 2. Trysil kommune er åpen for å inngå et utstrakt interkommunalt samarbeid med kommuner i Sør-Østerdal på de fagområder man finner det formålstjenlig. TRYSIL KOMMUNE Kristian Trengereid rådmann (Dokumentet er elektronisk godkjent og sendes derfor ut uten signatur.) 266

267 Bakgrunn Det er fra sentralt hold satt i gang en kommunereform prosess. Kommunereformen skal legge til rette for at flere kommuner slår seg sammen til større mer robuste kommuner som samsvarer bedre med de naturlige bo- og arbeidsmarkedsregioner som har utviklet seg over tid. Reformen skal legge til rette for at alle kommuner skal kunne gjennomføre sine lovpålagte oppgaver selv. I reformen legges det opp til at kommunene fatter vedtak innen sommeren Regjeringen planlegger å fremme en samlet proposisjon til Stortinget om ny kommunestruktur våren Kommunal- og moderniseringsdepartementet legger til grunn av sammenslåingene som et utgangspunkt vil iverksettes senest fra 1.januar Trysil kommune må nå ta stilling til det videre arbeid med reformen slik at man er i stand til å fatte et vedtak innen sommeren Reformen har som mål at det skal være gode og likeverdige tjenester til innbyggerne, helhetlig og samordnet samfunnsutvikling, bærekraftige og økonomisk robuste kommuner og styrke lokaldemokratiet. Regjeringen nedsatte et ekspertutvalg, Vabo utvalget, desember 2013 som skulle vurdere prinsipper og kriterier for god kommunestruktur. Utvalget avleverte delrapport 31.mars Utvalget fikk i mandat på fritt faglig grunnlag å gjennomgå og foreslå prinsipper og kriterier for en ny kommuneinndeling. Kriteriene skal i sum ivareta kommunens fire roller som demokratisk arena, tjenesteyter, samfunnsutvikler og myndighetsutøver. Kriteriene skal kunne benyttes både lokalt, regionalt og sentralt som grunnlag for å vurdere kommunesammenslåing. Kommunen som demokratisk arena, her oppsummerer utvalget at det er viktig at kommunene fortsatt har en bred oppgaveportefølje. Flere oppgaver under lokalpolitisk kontroll vil kunne styrke lokaldemokratiet. Utvalget sier også at det er viktig at den statlige styringen blir avpasset slik at det lokale politiske handlingsrommet tillater at lokale preferanser i størst mulig grad blir bestemmende for hvordan tildelte oppgaver ivaretas og for prioritering av ressurser mellom ulike oppgaver. Utvalget sier at større kommuner vil redusere dagens behov for statlig styring (Delrapport s 126). Kommunens rolle som tjenesteyter, her trekkes det fram at kommunene er produsent av velferdstjenester der Staten stiller krav til innhold og omfang gjennom lov og forskrift. Ut fra et samfunnsperspektiv trekkes det frem at det viktigste er kvalitet i tjenesten, effektiv utnyttelse av samfunnets ressurser og et likeverdig tjenestetilbud uavhengig hvor i landet du bor. Kommunens rolle som myndighetsutøver, her brukes begrepene myndighetsutøvelse, tjenesteutøvelse og rettssikkerhet. Myndighetsutøvelse, forstås som utmåling av tjenester til en part i form av et enkeltvedtak. Tjenesteutøvelse, er å yte den aktuelle tjenesten i det volum og med den kvalitet som vedtaket regulerer. Rettssikkerhet, kravene til rettssikkerhet retter seg både mot innholdet i de vedtakene som fattes (materiell rettssikkerhet), og mot prosessene 267

268 knyttet til disse (prosessuell rettssikkerhet). Vedtak som fastlegger plikter, fratar rettigheter eller begrenser den enkeltes frihet skal ha en klar hjemmel i lov (legalitetsprinsippet). Forvaltningens avgjørelser skal ha hjemmel i lov og oppfylle lovens krav. Der hvor loven gir rettigheter til borgerne, har forvaltningen plikt til å tilstå disse rettighetene. Prosessuell rettssikkerhet skal sikre brukerne en rettferdig, hensynsfull og korrekt behandling både forut for at beslutning fattes, og ved iverksettelse. Kommunens rolle som samfunnsutvikler handler om langsiktig arealbruk og utbyggingsmønster, utbygging av infrastruktur, steds- og sentrumsutvikling, næringsutvikling, miljø og folkehelse i videste forstand. Kommunen skal gjennom planer og tiltak skape helhetlig utvikling av lokalsamfunnet og gode levekår for innbyggerne (delrapport 1 s 19 og 20). Utvalget anbefaler ti kriterier som er rettet mot kommunene, og to kriterier som er rettet mot staten. Kriteriene angir hva som skal til for at en kommune på en god måte skal kunne ivareta sine fire roller og oppgaveløsningen knyttet til disse. Kriteriene ivaretar samfunnsmessige hensyn som strekker seg ut over den enkelte kommunegrense, og anbefales som grunnlag for å vurdere kommunenes oppgaveløsning i dag og for å vurdere en framtidig kommunestruktur. 1. Tilstrekkelig kapasitet Kommunene må ha en tilstrekkelig kapasitet både faglig og administrativt for å kunne løse oppgavene på en effektiv og god måte. Tilstrekkelig kapasitet henger nært sammen med tilgang til relevant kompetanse. Å få én stilling med god fagkompetanse vil ikke gi grunnlaget for et godt fagmiljø. Til det trenger man også kapasitet til å behandle en viss mengde saker, ha god kontroll og oversikt, og til å utvikle fagområdene. 2. Relevant kompetanse I tillegg til tilstrekkelig kapasitet, er også relevant kompetanse avgjørende for å sikre sterke fagmiljøer og en god administrasjon. Dette innebærer også at det må være en bredde i kompetansen. Manglende kapasitet og kompetanse er også fremhevet som utfordringer for at kommunen skal ivareta sine roller som samfunnsutvikler og myndighetsutvikler. Innenfor kommunens rolle som demokratisk arena kan en kommunal administrasjon med kompetanse og kapasitet til å utarbeide gode beslutningsgrunnlag for de folkevalgte bedre den politiske styringen og utnytte det lokalpolitiske handlingsrommet. Av hensyn til lokal-demokratisk styring er det avgjørende at kommunen selv kan sikre tilstrekkelig kapasitet og kompetanse og ikke er avhengig av samarbeid eller hjelp fra andre. 3. Tilstrekkelig distanse Kommunene må ha en slik størrelse at det er tilstrekkelig distanse mellom saksbehandler og innbyggerne. Dette for å sikre likebehandling og at det ikke tas utenforliggende hensyn i myndighetsutøvelsen, samt at innbyggerne sikres de rettigheter de har etter loven. I tillegg skal habilitetsreglene sikre tilliten til kommunene og beskytte den enkelte saksbehandler mot utidig press. 4. Effektiv tjenesteproduksjon Større kommuner vil legge bedre til rett for økt rammestyring fra statens side og dermed økt mulighet for å tilpasse tjenestetilbudet til lokale forhold. Større kommuner kan gi bedre utnyttelse av potensielle stordriftsfordeler. Bosettingsmønsteret i kommunen og hensynet til innbyggernes ønske om nærhet til tjenestene kan gjøre det vanskelig å hente ut stordriftsfordeler på alle tjenester i kommunen. Men det vil trolig være effektiviseringsgevinster på enkelte områder slik som i den overordnede styringen og planleggingen i sektoren. 5. Økonomisk soliditet En viktig forutsetning for at kommunene skal kunne tilby sine innbyggere gode velferdstjenester er at kommunene har god kontroll på økonomien og kan håndtere uforutsette hendelser. Kommuner med sunn økonomi, som sørger for å ha et økonomisk handlingsrom, kan i større grad håndtere uforutsette hendelser uten at det får direkte konsekvenser for tjenestetilbudet til innbyggerne. 6. Valgfrihet Innbyggerne vil i større grad kreve flere valgalternativer innenfor tjenestene. Større kommuner kan tilby en større bredde i tilbudet til sine innbyggere, som vil være vanskelig å tilby i små kommuner. 268

269 7. Funksjonelle samfunnsutviklingsområder Kommunene må ha en inndeling som er mest mulig funksjonell for de områder det er nødvendig å se i sammenheng for å sikre helhetlige løsninger, særlig på areal- og transportområdet. De siste tiårene har det vært en vedvarende regional integrasjon gjennom pendling og tettstedsutvikling, slik at kommunene i stadig mindre grad utgjør en funksjonell enhet. Denne utviklingen vil fortsette. Særlig i byområder gjør behovet for mer funksjonelle samfunnsutviklingsområder at kommunene bør vurdere sammenslåing. Erfaring tilsier at kommunene hver for seg har sterke insentiver for å ivareta egne behov og at de felles løsningene ikke blir optimale, verken i planleggingen eller i implementeringen av planene. I mindre sentrale strøk vil kriterier som kapasitet og kompetanse om samfunnsutvikling være viktigere når kommunesammenslåing skal vurderes. 8. Høy politisk deltakelse Det er viktig å ha et aktivt lokaldemokrati med valgmuligheter både i forbindelse med stemmegivningen og at innbyggerne har mulighet til å få sin stemme hørt mellom valgene. Større kommuner legger i dag i større grad til rette for deltakelse mellom valgene, og de har oftere ulike former for medvirkningsorgan. På noen indikatorer scorer de minste kommunene høyest valgdeltakelsen ved lokalvalg er størst i de minste kommunene og flere innbyggere i små kommuner har vært i kontakt med ordfører enn i større kommuner. Men analyser viser at for noen av disse indikatorene har resultatet mer å gjøre med kjennetegn ved innbyggerne enn at kommunen er liten. 9. Lokal politisk styring Det er avgjørende for lokal politisk styring at den kommunale administrasjonen har nødvendig kompetanse og kapasitet til å utarbeide gode beslutningsgrunnlag for de folkevalgte. Kommunene bør ha mulighet for en hensiktsmessig lokal organisering og prioritering, og ikke være nødt til å organisere sin tjenesteproduksjon i interkommunale ordninger for å levere lovpålagte velferdstjenester. 10. Lokal identitet Det er etter utvalgets vurdering to dimensjoner som spiller inn på dette området, og som kommunene bør vurdere i spørsmålet om sammenslåing: opplevd tilknytning til et område og felles identitet med andre områder. Antakelsen om at noe av dagens nærhet vil forsvinne ved større kommuner, enten det gjelder til kommunehuset, lokalpolitikerne eller tjenester, vil med stor sannsynlighet bli opplevd som problematisk og utfordrende av de berørte innbyggerne. En slik opplevelse vil kunne bli forsterket dersom dagens politiske og administrative system ikke tilpasses nye forutsetninger. Resultatet vil kunne bli et svekket lokalt demokrati. Utvalget tar også som utgangspunkt at det vil være lettere å gjennomføre sammenslåinger med kommuner som i stor grad opplever å ha interkommunal identitet, enn mellom kommuner som ikke har det. 11. Bred oppgaveportefølje (kriterium rettet mot staten) Utvalget mener at det er sentralt at kommunene fortsatt har ansvar for en bred oppgaveportefølje. Utvalget tar til følge signalene fra regjeringen om at nye robuste kommuner skal tilføres flere oppgaver, og mener i utgangspunktet at flere oppgaver under lokalpolitisk kontroll vil kunne styrke lokaldemokratiet. Etter utvalgets oppfatning er imidlertid det sentrale for kommunens ivaretakelse av sin rolle som demokratisk arena at kommunene allerede i dag ivaretar betydningsfulle oppgaver. 12. Statlig rammestyring (kriterium rettet mot staten) Etter utvalgets vurdering er det viktig at den statlige styringen blir avpasset slik at det lokale demokratiske handlingsrommet tillater at lokale preferanser i størst mulig grad blir bestemmende for hvordan tildelte oppgaver ivaretas, og for fordelingen av ressurser mellom ulike oppgaver. En kommunestruktur med større og mer robuste kommuner vil etter utvalgets vurdering redusere dagens behov for detaljert statlig styring. Skjema under viser kommunens roller, samfunnsmessige hensyn og kriteriene i tabellarisk form. Det var dette skjema som lå til grunn for kommunens egenvurdering i formannskaps sak 14/51 av

270 Kommunens roller Samfunnsmessige hensyn Kriterier TJENESTEYTING Kvalitet i tjenestene Effektiv bruk av samfunnets ressurser Likeverdighet Tilstrekkelig kapasitet Relevant kompetanse Effektiv tjenesteproduksjon Økonomisk soliditet Valgfrihet Statlig rammestyring MYNDIGHETSUTØVELSE Rettsikkerhet Tilstrekkelig kapasitet Relevant kompetanse Tilstrekkelig kompetanse SAMFUNNSUTVIKLING DEMOKRATISK ARENA Helhetlig ivaretakelse av areal- og transportinteresser tilpasser klima- og miljøhensyn. Tilrettelegging for positiv utvikling i lokalsamfunnet og storsamfunnet. Betydningsfulle oppgaver og rammestyring Lokal politisk styring Levende lokalt selvstyre Aktiv lokal politisk arena Funksjonelle samfunnsutviklingsområder Tilstrekkelig kapasitet Relevant kompetanse Høy politisk deltakelse Lokal politisk styring Lokal identitet Bred oppgaveportefølje Statlig rammestyring Når det gjelder kommunestørrelse anbefalte ekspertutvalget i sin delrapport, kriterier for god kommunestruktur, dette: «Samlet sett er det utvalgets oppfatning at en kommunestruktur med en minstestørrelse på innbyggere vil gi kommuner som kan løse dagens oppgaver på en god måte for sine innbyggere, lokalsamfunnet og næringslivet. Anbefalingen tar utgangspunkt i dagens oppgaveportefølje og de oppgavene det er kjent at kommunen vil få ansvaret for i samhandlingsreformen. Utvalget har samtidig lagt vekt på at anbefalingen skal være fremtidsrettet. Med utgangspunkt i den utviklingen vi har sett de siste femti årene skal kommunene kunne håndtere en utvidelse og utvikling av oppgavene i tiår fremover. Ved eventuelle overføringer av oppgaver fra staten og fylkeskommunen ser imidlertid utvalget at det kan være behov for å justere den anbefalte minstestørrelsen for kommunene.» (s 131) 270

271 Trysil kommune har også mottatt skriv fra Fylkesmannen i Hedmark, datert om hvordan han ser for seg prosessen gjennomføres i Hedmark. Fylkesmannen presiserer at det er kommunene selv som må legge rammene for prosessen i sin kommune herunder hvilke kommuner det er naturlig å ha en dialog med om eventuell sammenslåing. Det sies videre at formelle diskusjoner og vedtak skal gjennomføres i den enkelte kommune. Og at Fylkesmannen har lagt opp sitt arbeid ut fra at alle kommuner skal ha avklart sin framtidige struktur våren Trysil kommune hadde en intern prosess sommer/høst 2014 der vi vurderte dagens organisasjon opp mot de samfunnsmessige hensyn og kriteriene ekspertutvalget har anbefalt i sin delrapport nr 1. Formannskapet behandlet saken i sitt møte den Status på kommunens arbeid med kommunereform pr september 2014 ble tatt til orientering. Regionrådet i Sør-Østerdal behandlet sak om kommunereform i sitt møte den Det ble fattet slikt vedtak: 1. Hver enkelt kommune vurderer egne muligheter for å opprettholde og videreutvikle tjenestetilbudet til innbyggernes med dagens kommunestruktur. 2. Hver enkelt kommune vurderer innen hvilke tjenesteområder det er formålstjenlig å samarbeide med andre kommuner. 3. Som grunnlag for eventuelle videre utredninger vurderer og foreslår hver enkelt kommune mulige alternativer for ny kommunestruktur i regionen. 4. Kommunens vurderinger presenteres i Regionrådet i møte Videre utredninger besluttes av Regionrådet i møte den Regionrådet ber Rådmannsutvalget utarbeide et felles form- og strukturgrunnlag med framdriftsplan for kommunenes videre arbeid med punktene 1,2 og 3 i vedtaket. Rådmannsutvalget i Sør-Østerdal har drøftet oppfølging av vedtaket. Det er enighet blant rådmennene at man bruker Trysil kommunes tilnærming for å kartlegge egen organisasjon opp mot ekspertutvalgets 10 kriterier. Ekspertutvalget la fram sin sluttrapport 1.desember De opprettholdt sitt syn på kommunestørrelse. Ekspertutvalget har vurdert ti eksempler på oppgaver det kan være aktuelt å overføre til kommuner. Psykisk helsevern, Tverrfaglig spesialisert rusbehandling, Habilitering- og rehabilitering, Hjelpemidler, Barnevern, Arbeidsmarkedstiltak, Virkemidler for lokal nærings- og samfunnsutvikling. Kommuner med minst innbyggere, som utgjør et funksjonelt samfunnsutviklingsområde kan det vurderes overføring av videregående opplæring, kollektivtransport og fylkesveier. Kartlegging av status i egen kommune har tatt utgangspunkt i de kommunale oppgaver og det ansvar en primærkommune har i dag. Regjeringen har lagt fram forslag til nye oppgaver 20. mars 2015, (Meld.St.14 Kommunereformen-nye oppgaver til større kommuner). 271

272 Det er foreslått en rekke nye oppgaver til kommunen. Departementet mener at generalistkommunesystemet fortsatt skal være hovedmodellen for kommunesektoren, og at nye oppgaver som hovedregel skal overføres til alle kommuner. Departementet har tatt med seg de fleste anbefalinger fra ekspertutvalget og tillagt flere oppgaver utover disse anbefalingene. Samtidig vises det til flere utredninger som går parallelt med kommunereformen som kan resultere i nye oppgaver til kommunene. Rådmannen vil vise til formannskap sak 14/51 av for status i egenvurdering av Trysil kommune mot ekspertutvalgets kriterier. Kommunal- og moderniseringsdepartementet har utarbeidet en veileder for utredning og prosess, Veien mot ny kommune. Rådmannen vil under vurdering bruke noen av spørsmålene som det vises til der. Rådmannen har videre utarbeidet noen tabeller, der data er hentet fra KOSTRA, som viser utvalgte nøkkeltall innenfor en rekke forskjellige områder i kommunens tjenesteproduksjon. Tabellene inneholder også data fra kommunene i Sør-Østerdal. Vurdering Kommunen som tjenesteyter Hva er sterke og svake sider ved kommunen som tjenesteyter i dag? Det vises til sak 14/51 i Formannskapet den der sektorenes vurdering av utfordringen i sin tjenesteproduksjon. Det er en del fellestrekk som går igjen fra sektor til sektor. Man mener man har tilstrekkelig kapasitet til å løse de oppgaver kommunen har ansvar for i dag. Men det trekkes fram at enkelte fagmiljøer er små og er sårbare ved sykdom og når det oppstår vakante stillinger. Små fagmiljøer kan gå utover faglig utvikling og tverrfaglig samarbeid. Tjenesteyting kapasitetsindikatorer 2014 Sør-Østerdal Elverum Engerdal Trysil Åmot Stor-Elvdal Hedmark Landet Andel barn 1-5 år med barnehage -plass Legeårsverk pr innbyggere, kommunehelsetjenesten Fysioterapiårsve rk per innbyggere i kommunehelsetjenesten Årsverk av psykiatriske sykepleiere per innbyggere kommunehelsetjenesten Andel plasser i enerom i pleie- og omsorgsinst itusjoner Plasser i institusjon i prosent av innbyggere 80 år og over Årsverk i sosialtjenest en pr 1000 innbygger Gjennomsnittlig saksbehandlings tid for byggesaker med 12 ukers frist (kalenderdager) 93,0 2,6 3,0 4,7 92,9 18,1 0,5 28,0 90,2 22,1 13,2 7,4 100,0 23,2 0,4 40,0 93,0 10,8 12,3 5,3 100,0 16,7 1,1.. 97,0 11,2 11,1 1,3 93,5 23,2 0,5 74,0 93,1 15,3 8,6 3, ,7 90,0 91,7 9,8 9,7 5,5 96,1 17,9 1,0.. 90,2 10,2 8,8 4,2 95,0 18,7 1,2.. Hva er utfordringen i forhold til forventet demografisk utvikling? 272

273 Andel av alle årsverk i Trysil kommune fordeler seg med 5% under 30 år, 19% mellom år, 30% mellom år, 33% mellom år og 12% over 59 år ( KS sin arbeidsgivermonitor 2014). Det er 45% av alle årsverk som er 50 år eller eldre. Trysil kommune vil kontinuerlig ha behov for nyrekruttering innenfor alle tjenesteområder fremover. Dette kan by på utfordringer, men samtidig gi muligheter for tilflytting. Rådmannen har ikke kunnskap om hvordan bilde ser ut i det private næringsliv i Trysil. Nettstedet nykommune.no (mars 2015), nettsted opprettet av Kommunal- og moderniseringsdepartementet, viser følgende utvikling for Trysil kommune når det gjelder antall innbyggere: Kommune Trysil Trysil kommune var 6569 innbyggere pr Trysil kommune sin økonomiplan har en framskrivning av befolkningen som baserer seg på lav fruktbarhet, høy levealder, middels innenlandsk flytting og lav netto innvandring, og viser en befolkning på ca 6400 innbyggere i Nykommune.no har samtidig fremskrevet utviklingen i Trysil som ser slik ut: 2020 Kommune LAVT MIDDELS HØYT Trysil Kommune LAVT MIDDELS HØYT Trysil Trysil kommune har i 2014 engasjert Telemarksforskning til å utarbeide grunnlagsmateriale som benyttes i forbindelse med å utarbeide næringsplan for Trysil kommune. Telemarksforskning oppsummerer blant annet med at Trysil har hatt nedgang i både befolkning og arbeidsplasser. Hovedårsaken ligger i de strukturelle forholdene som at en stor andel eldre gir fødselsunderskudd, en liten gunstig næringsstruktur med få bedrifter i vekstnæringer og lav vekst i offentlige arbeidsplasser. Trysil har vært attraktiv, både for besøk og bosetting, og ikke vært attraktiv for øvrig næringsliv. Telemarksforskning bruker de strukturelle sammenhengene de finner i perioden som grunnlag for framskrivingsalternativer. Normal-scenariet betyr nøytral attraktivitet og finner at befolkningen i Trysil vil synke ganske raskt, og ende opp i 5482 innbyggere i Dette er betydelig lavere enn det SSB sin modell viser ved det laveste alternativet når det gjelder befolkningsframskriving. Telemarksforskning sier videre at hvis Trysil opprettholder den gode attraktiviteten som bosted og besøk, vil befolkningen synke til 6245 innbyggere i Dette tallet ligger SSB sin modell mellom alternativet lav og middels framskriving. 273

274 Når det gjelder framskriving av innbyggere i forskjellige aldersgrupper i Trysil så viser Trysil kommunes økonomiplan at aldersgruppen 0-15 år reduseres frem mot 2040 og aldersgruppen 67 år og eldre øker i samme periode. Hvilke utfordringer har kommunen når det gjelder kompetanse, spesialisering og rekruttering? Rekruttering til enkelte stillinger med krav om høgskole, eks sykepleier, ingeniør og ledere er til tider utfordrende. Tjenesteyting kvalitetsindikator/kompetanse 2014 Andel ansatte med barnehagelærerutdanning Andel lærere med universitetshøgskole utdanning og pedagogisk utdanning Legetimer pr. uke pr. beboer i sykehjem Fysioterapiti mer pr uke pr. beboer i sykehjem Andel årsverk i brukerrettede tjenester med fagutdanning fra høgskole/universitet (pleie og omsorg) Stillinger i barnevernet med fagutdanning per barn 0-17 år Elverum 36,8 95,0 0,61 0, ,3 Engerdal 33,3 79,3 0,36 0, ,3 Trysil 34,0 89,0 0,31 0, ,9 Åmot 38,5 79,2 0,35 0, ,3 Stor-Elvdal 33,3 76,5 0,29 0, ,4 Hedmark 35,3 88,4 0,40 0, ,4 Landet 34,6 86,5 0,50 0, ,1 Det er tidligere fremmet egne saker til kommunestyret fra helse- og omsorgssektoren som viser at kommunen ligger lavt når det gjelder andel høgskolepersonell innen pleie- og omsorgstjenesten. Pleie- og omsorgstjenesten jobber med å endre profilen på sammensetning av fagfolk ved å omgjøre stillinger til krav om høgskole. Hva finnes av interkommunalt tjenestesamarbeid? Samarbeid organisasjonsform Trysil Engerdal Stor Elvdal Åmot Elverum Andre SÅTE datasamarbeid Vertskommune, X X X X Trysil Arbeidsgiverkontroll Vertskommune, Stor X X X X X -Elvdal PP-tjenesten Vertskommune, Trysil X X X, samarbeid med HFK Miljørettet helsevern, Vertskommune, X X X X X Teknisk miljøhygieniker Elverum Krisesenter Vertskommune, Hamar X X X X X X Sekretariat kontrollutvalg Barnevernvakt Åmot er arbeidsgiver, samarbeidsavtale Samarbeidsavtale med en institusjon X X X X X X? X X (Labpartner IKS) IKS X X X X X Hedmark Revisjon IKS IKS X X X X X X Midt-Hedmark IKS X X X X X brann- og redningsvesen IKS SØIR IKS IKS X X X Legevaktsentral Samarbeidsavtale med Sykehuset Innlandet Elverum X X X 274

275 Oversikten viser at Trysil kommune er med i interkommunalt samarbeid innenfor tradisjonelle områder det har vært naturlig å samarbeide for å få en effektiv tjenesteproduksjon og der vi alene er for små. Hva er status i kommunene når det gjelder økonomiske nøkkeltall? Økonomisk soliditet innebærer at det er balanse mellom kommunens utgifter og inntekter over tid. Kommunen må også ha tilstrekkelige økonomiske reserver(disposisjonsfond) til å møte uforutsette hendelser/kostnader og eventuelt fremtidige investeringer. Netto driftsresultat er differansen mellom summen av driftsinntekter, renteinntekter og avdrag på utlån på den ene side og driftsutgifter, renteutgifter og avdrag på lån på den andre siden. Netto driftsresultat gir uttrykk for om kommunens virksomhet i løpet av året har tært på egenkapitalen, eller om virksomheten har ført til at egenkapitalen har økt. Netto Driftsresultat Sum driftsinntekter i hele tusen Netto driftsresultat Netto resultatgrad -0,95% -0,39% 3,01% 1,48% 1,38% 3,99% Tabellen ovenfor viser hvor stor del av driftsinntektene som er igjen etter at driftsutgifter, renter og avdrag er dekket opp. Netto driftsresultat og netto resultatgrad er et uttrykk for kommunens evne til å frigjøre midler gjennom den løpende drift til avsetninger og/eller finansiering av investeringer. Netto driftsresultat 2014 ligger over det Fylkesmann har som norm på hva som er sunn Kommuneøkonomi, 3%. Årsaken ligger engangsinntekter knyttet til særlig ressurskrevende tjenester og positive avvik på skjema 1A (frie inntekter og finans) og 1B (ordinær drift på sektorene). I 2011 var det ekstraordinære inntekter som i hovedsak bidro til et positivt netto driftsresultat, i 2012 og 2013 er det noe merinntekter og mindre utgifter som er årsaken. Til grunn for resultatet ligger det en bevist styring av ressursene og stram budsjettdisiplin ute på sektorene. Netto driftsresultat Kommuner i Sør-Østerdal Gj.snitt Elverum -0,8 % 0,8 % 0,7 % -1,9 % -0,3 % -2,6 % -0,7 % Engerdal -1,8 % 2,5 % -1,8 % 11,3 % 11,0 % 9,1 % 5,1 % Trysil -0,9 % -0,4 % 3,0 % 1,5 % 1,4 % 3,9 % 1,4 % Åmot 0,9 % -2,0 % 0,1 % 3,0 % 1,6 % 1,8 % 0,9 % Stor-Elvdal 0,3 % 3,3 % 1,7 % -2,5 % 3,4 % 1,6 % 1,3 % Tjenesteyting- produktivitetsindikatorer 2014 kr 275

276 Korrigerte brutto driftsutgifter per barn i kommunal barnehage Korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskole, skolelokaler, og skoleskyss (202,222,223), per elev Korrigerte brutto driftsutgifter pr. mottaker av hjemmetjeneste Korrigerte brutto driftsutgifter institusjon pr. kommunal plass Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner, kommunehelsetjenesten Korrigerte driftsutgifter til sosialtjenesten pr. mottaker Netto driftsutgifter til administrasjon og styring i kr. Pr. innbygger Elverum Engerdal Trysil Åmot Stor-Elvdal Hedmark Landet Brutto driftsinntekter fordelt på kilde (kr/innbygger) 2014 Skatt på inntekt og formue, inkludert naturressursskatt. Statlig rammetilskudd Andrestatlige tilskudd til driftsformål Eiendomsskat t, totalt Salgs- og leie- inntekter Andre driftsinntekter Total brutto driftsinntekt Elverum Engerdal Trysil Åmot Stor-Elvdal Hedmark Landet Myndighetsutøvelse Skaper mangel på kapasitet og kompetanse utfordringer for myndighetsutøvelsen? Det er spesielt når det oppstår lengre sykefravær eller lengre vakanser i stillinger det kan oppstå utfordringer ifb med myndighetsutøvelse. I perioder der det er stor saksmengde kan kapasiteten være for liten. Så lenge grunnbemanningen er på plass, er det på årsbasis harmoni mellom kapasitet og arbeidsmengde. Når det gjelder kriteriet tilstrekkelig distanse kan dette være en utfordring i en kommune som Trysil. Det må være en bevissthet og etisk refleksjon på hva som kan være med å påvirke en beslutning. Hvordan er tilgangen på juridisk kompetanse i dag? Trysil kommune har ikke egen jurist i organisasjonen i dag. Vi hadde det for noen år tilbake, men stillingen ble saldert i forbindelse med budsjett. Dette er et stort savn i organisasjonen da saksbehandlere nå må bruke uforholdsmessig mye tid til å sette seg inn i lover, forskrift og rundskriv. Trysil kommune har også nå liten kapasitet til å følge opp «ulovligheter». 276

277 Hva er omfanget av klager, og hvordan fordeler disse seg på ulike forvaltningsområder? For året 2014 arbeides det nå med oversikt som skal inn i kommunens årsmelding. Antall klagesaker for 2014 vil bli klar i løpet av april måned. Rådmannen vil derfor vise til årsmelding for Tjeneste Støttekontakt BPA Personlig sosialtjenesten assistanse Klager De fleste klager som er sendt videre til Fylkesmannen for endelig behandling har kommunen fått medhold. Innenfor forvaltningsområdet, plan og byggesak, har det vært noen klagesaker. Det er søknader om dispensasjon fra gjeldende planbestemmelser og avslag på disse som blir påklaget. Klagesaker som ikke blir omgjort i egen kommune blir oversendt til Fylkesmannen for endelig behandling, og kommunen sine vedtak blir sjelden omgjort. Da klagesakene sjelden blir omgjort av Fylkesmannen tilsier dette at kommunen har tilstrekkelig og god kompetanse blant saksbehandlerne. Hvilke utfordringer er avdekket gjennom statlige tilsyn? Mangler i normative krav til Internkontroll systemer og lovforståelse. Rådmannen har en positiv tilnærming til tilsyn. Tilsyn som gjennomføres fra statlig tilsynsmyndighet og tilbakemeldinger derfra er positivt mht kvalitet på tjenestetilbudet. Avvik som fremkommer gir organisasjonen legitimitet til å treffe tiltak både når det gjelder opplæring og systemforbedring. I hvilken grad er det problemer med habilitet, og hvilke utfordringer skaper dette? Trysil kommune, både i administrasjon og politiske utvalg, er bevist på habilitet og mener at man håndterer det på en riktig måte i dag. Samfunnsutvikler Hvilke utfordringer står kommunene/kommunen foran i dag med tanke på å fremme en langsiktig og helhetlig utvikling, både for seg og regionen som helhet? Trysil kommune har tilstrekkelig med areal for å dekke sitt behov for framtida. Hvordan er situasjonen i kommunene når det gjelder befolkningsutvikling, næringsutvikling og sysselsetting? Når det gjelder befolkningsutvikling vil rådmannen vise til ovennevnte svar på demografi spørsmålet. Trysil kommune fremmer parallelt med denne saken sak om godkjenning av næringsplan for Trysil kommune. Fra næringsplanen kan man lese følgende når det gjelder næringsutvikling og sysselsetting: 277

278 Det er størrelsene arbeidsplassutvikling og befolkningsutvikling som definerer veksten i en kommune. Attraktivitetsmodellen beskriver hva som påvirker disse og hvordan disse størrelsene henger sammen. Modellen er basert på tall fra Statistisk Sentralbyrå, og kategoriserer næringslivet på følgende måte: Basisnæringer, besøksnæringer, regionale næringer og lokale næringer. Basisnæringene er de delene av næringslivet som genererer inntekter utenfra. Som eks kan nevnes primærnæringer, industri, IT, telecom og ingeniørtjenester. Besøksnæringene er de delene av næringslivet der kunden må være personlig til stede. Eksempel på besøksnæringer er butikkhandel (ikke netthandel), servering, overnatting, opplevelser og personlige tjenester. Regionale næringer omfatter bransjer som er knyttet til regionen. Kategorien inneholder bransjer som bygg og anlegg, engros og agenturhandel, transport og forretningsmessige tjenester. Lokale næringer. Innen denne kategorien regnes tjenester som er knyttet til lokalbefolkningen, dvs virksomheter innenfor primærhelsetjenester, skoler, avfallshåndtering og barnehager. I Trysil er det flest arbeidsplasser i de kommunale tjenestene og i besøksnæringene, til sammen 54 %. Besøksnæringene står for en forholdsvis stor andel av arbeidsplassene, hele 27 % og dette er 13 % mer enn på landsbasis. Basisnæringene derimot utgjør 13 % av arbeidsplassene, og dette er 6 % lavere enn landsgjennomsnittet. Siden 2000 har basisnæringene hatt en reduksjon på 35 %, mens på landbasis har basisnæringene vokst. De regionale næringene står for 23 % av arbeidsplassene i Trysil, og dette er 10 % under landsgjennomsnittet. Telemarksforskning konkluderer med følgende: Trysil framstår som en attraktiv kommune for besøk og bosetting. Kommunen har imidlertid vært lite attraktiv for andre næringer enn besøksnæringene. Nedgangen i basisnæringene har vært større enn veksten i besøksnæringene, slik at antall arbeidsplasser har gått ned, mens resten av landet har hatt sterk vekst de siste årene. Trysil er en attraktiv kommune å bo i, og det har dempet utflyttingen fra kommunen. Det har vært nedgang i antall arbeidsplasser i Trysil siden Nedgangen har skjedd i næringslivet i kommunen. Nedgangen har vært størst i basisnæringene i kommunen, hvor antall arbeidsplasser innen industri og landbruk har gått sterkt tilbake siden Antall arbeidsplasser i basisnæringene økte imidlertid i 2012, men på langt fra nok til å oppveie for flere år med nedgang. En del av nedgangen i basisnæringene har vært en følge av næringslivet er konsentrert til bransjer med nedgang eller svak vekst. Det har imidlertid vært en sterkere nedgang enn bransjestrukturen tilsier, og Trysil har ikke vært attraktiv for denne delen av næringslivet de siste ti årene. Utviklingen i enkeltåret 2012 var imidlertid god, tiden vil vise om det representerer et trendskifte. En stor del av næringslivet i Trysil er i besøksnæringene. Besøksnæringene har vokst ganske mye i Trysil hvis vi ser de ti siste årene i sammenheng. Mye av veksten skjedde imidlertid fra 2004 til Etter 2007 har ikke veksten vært så sterk. Besøksnæringene omfatter handel, overnatting, servering og aktiviteter. Trysils egen befolkning er også kunder til besøksnæringene i kommunen, og besøksnæringene utvikling har blitt redusert på grunn av befolkningsnedgang. Når det likevel har vært vekst i besøksnæringene, tyder det på at Trysil har økt sin attraktivitet som besøkssted. Næringslivets prestasjoner er også målt gjennom foretakenes lønnsomhet vekst og antall nyetableringer i NHOs Nærings NM. Trysil gjør det ganske dårlig på disse målingene. Det skyldes først og fremst at det er en lav andel av foretakene i Trysil som har overskudd og vekst. For nyetableringer er Trysil omtrent som middels av kommunene. 278

279 Utdanningsnivået i næringslivet, målt som andelen av arbeidstakerne med minst tre års høgskole- eller universitetsutdanning er lavere enn middels av kommunene. Utdanningsnivået er også ganske lavt i forhold til bransjestrukturen i næringslivet. Dermed blir det også et lavt utdanningsnivå i befolkningen i Trysil. Arbeidsplassnedgangen i Trysil har gjort at kommunen har fått netto utflytting og befolkningsnedgang. Trysil har et ganske stort fødselsunderskudd, noe som også bidrar til befolkningsnedgangen. Utflyttingen er imidlertid lavere enn hva en skulle forvente, ut fra arbeidsplassutviklingen og Trysils strukturelle forutsetninger. Det tyder på at kommunen er attraktiv som bosted. Hvilke oppgaver og utfordringer krever felles løsninger på tvers av kommunegrensene? Ingen, dette grunnet store avstander mellom kommunene og at det ikke er «pressområder» noen steder langs kommunens grenser mot nabokommunene. I hvilken grad evner kommunen å gjennomføre vedtak i plan- og utbyggingssaker? Trysil kommune følger opp sine egne planer og byggesaker som er i regi av kommunen. Demokratisk arena Hvordan er lokaldemokratiet organisert i dag, og hvilke deltakelsesformer er etablert? Kommunestyret har 25 medlemmer, Formannskapet har 9 medlemmer, Hovedutvalg for Oppvekst- og kultur, Hovedutvalg for Helse- og omsorg og Hovedutvalg for Forvaltning og teknisk drift har alle 7 medlemmer. Kontrollutvalget har 5 medlemmer. I tillegg har kommunen et Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne, Eldreråd og ungdomsråd. Deltakelsesformer som er etablert er forskjellig fra sak til sak. Det blir gjennomført informasjonsmøter/ folkemøter når det fremmes viktige saker for trysilsamfunnet. Utover dette er det høringer på de saker som etter bestemmelser i lov skal legges ut til offentlig ettersyn. Kommunen gir også støtte til grendeutvalg. Grendeutvalgene skal være et bindeledd mellom kommunen og de enkelte grender. Det er i dag 7 grendeutvalg. Hvordan er rekrutteringen og engasjementet for å drive politisk arbeid? Rådmannen overlater til kommunestyret å gi et svar på dette. Hvilke partier er representert og hvordan er aktiviteten i partiorganisasjonene? I Trysil kommune er partiene Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk venstreparti, kristelig folkeparti og Venstre representert i kommunestyret. Hvordan er valgdeltakelsen og det lokalpolitiske engasjementet? Valgdeltakelse kommunene i Sør-Østerdal fra 1991: 279

280 Gj.snitt Elverum 63,9 % 54,4 % 55,7 % 53,3 % 56,1 % 62,3 % 57,6 % Engerdal 81,6 % 76,1 % 75,9 % 71,5 % 76,1 % 76,2 % 76,2 % Trysil 71,7 % 66,6 % 65,2 % 59,6 % 60,6 % 66,0 % 65,0 % Åmot 70,4 % 64,5 % 63,9 % 56,7 % 58,9 % 59,5 % 62,3 % Stor-Elvdal 73,3 % 71,0 % 66,8 % 63,9 % 67,0 % 69,4 % 68,6 % Hvordan drives lokalpolitisk styring overordnet styring eller detaljstyring? Trysil kommune har et delegasjonsreglement og andre retningslinjer og reglementer som kombinerer overordnet og detaljstyring på en god måte. Hvordan er forholdet mellom saksmengde og tid til å drive lokalpolitikk i kommunestyret? Tabell under viser antall saker behandlet i politisk utvalg fra 2005 til 2014: År Kommunestyre Formannskap Helse og omsorg Oppvekst og kultur Forvaltning og teknisk drift Plan og næring Drift og forvaltning Sum per år Sum i perioden Hovedutvalg for helse og omsorg og hovedutvalg for oppvekst og kultur har vært i drift siden Hovedutvalg for forvaltning og teknisk drift har vært i drift siden Hovedutvalg for plan og næring var i drift Drifts- og forvaltningsutvalget var i drift til Mulig utredningsalternativer Hvilke sammenslåingsalternativer kan være aktuelle å utrede for Trysil kommune? Trysil kommune hører til Sør-Østerdalsregionen. Ut fra en kartteknisk vurdering kan det tenkes at hele Sør-Østerdal kan bli en kommune. Dette vil bli en kommune med en befolkning, tall pr , på innbyggere. Kommunen vil få en geografisk utstrekning på km 2. Det vurderes at det ikke er et reelt alternativ ut fra geografi og avstandsproblematikk. Engerdal og Trysil kan være et alternativ. Dette alternativet vil ikke tilfredsstille ekspertutvalget sin vurdering med hensyn til antall innbyggere. Kommunen vil få en befolkning, tall pr , på innbyggere. Kommunen vil få en geografisk utstrekning på km 2. Elverum og Trysil, vil bli en kommune med flere innbyggere enn Tall pr tilsier en befolkning på innbyggere. Det vil allikevel være store avstander fra grendene i Trysil til Elverum sentrum. Kommunen vil ha et areal på km 2. Mellom kommunesenteret i Trysil, Innbygda, til Elverum er det ca 70 km og en times reiseavstand med bil. 280

281 Trysil og Åmot vil bli en kommune, tall pr , på innbyggere. Arealet til kommunen vil utgjøre km 2. Avstanden mellom dagens kommunesenter vil være på 78 km og en reisetid med bil på over 1 time. Det er ingen naturlig «kommunikasjonslinje» mellom kommunene. Veileder som spørsmål er hentet fra har flere spørsmål under denne overskriften. Egenvurdering, hvorfor slå seg sammen, hva vil vi oppnå? Er det for å få bedre tjenestetilbud? Er det for å få sterkere fagmiljø innen ulike områder? Er det for å bli en mer attraktiv kommune som kan tiltrekke seg flere arbeidsplasser? Er det for å få en bedre infrastruktur i regionen? Er det for å bli mer slagkraftig regionalt og nasjonalt? Det er vanskelig å gi svar på disse spørsmålene. Der er for det første ikke utredet der sammenslåingsalternativet er vurdert mot det å være egen kommune som i dag. Det er videre ikke bestemt hvilke oppgaver generalistkommunen skal overta fra stat eller regionalt nivå. Dette gjør det vanskelig sett ut fra hvordan inntektssystemet vil endres i forhold til de nye oppgavene kommunen vil få. Man vet ikke om inntekter som følger nye oppgaver vil være tilstrekkelig til å kunne gi tjenester innbyggerne hvis vi velger å bestå som i dag eller ved noen av utredningsalternativene. Kommuneproposisjonen 2015, Prop.95 S ( ) mai 2014, redegjør for regjeringen sin framdrift med kommunereformen. Geografisk avstand omtales særskilt på side 48 og 49 i dokumentet. «Ekspertutvalgets anbefaling om en kommunestørrelse på innbyggere i alle landets kommuner, vil noen steder i landet bety at reiseavstanden til det nye kommunesenteret vil bli stor. Ekspertutvalget peker på at geografisk avstand kan gi utfordringer for politisk representativitet i kommunale organ og for politisk deltakelse generelt. Når det gjelder tjenester, legger utvalget til grunn at mange av de kommunale tjenestene uansett må leveres der folk bor. Kommunereformen må ta hensyn til Norges mangfoldige geografi. Regjeringen mener derfor at det ikke kan stilles et absolutt krav til innbyggertall. Christiansen-utvalget anbefalte i 1992 en veiledende norm for akseptabel tilgjengelighet på 60 minutter til kommunesenteret. Departementet mener det kan være utfordrende å sette landsdekkende standard for akseptabel reiseavstand, da topografiske og klimatiske forhold i noen tilfeller kan være vel så utfordrende for tilgjengelighet. Derfor er spørsmålet om avstand en utfordring som best løses lokalt, og departementet mener at spørsmålet om avstand må vurderes i hvert enkelt tilfelle. Ekspertutvalget har synliggjort at innbyggernes behov for å besøke kommunesenteret har blitt mindre, blant annet på grunn av teknologibaserte tjenester. Det er et mål for kommunereformen at alle innbyggerne skal ha gode og likeverdige tjenester, uavhengig av hvor man bor. For mange kommuner betyr det at de må ha større fagmiljøer for å ivareta dette målet. Kommuner der avstandsulempene kan bli svært store ved sammenslåing, må vurdere dette spesielt. De må i sine vurderinger veie fordelene ved en bedre og mer robust oppgaveløsning opp mot de demokratiske ulempene svakere representativitet eller mer omfattende interkommunalt samarbeid kan gi. For å sikre kvaliteten i tjenestetilbudet, foreslår ekspertutvalget pålagt interkommunalt samarbeid som en løsning i de tilfeller hvor avstandsulempene er så store at kommunene ikke finner det tilrådelig med kommunesammenslåing. Flere sektorlover har i dag hjemmel til å pålegge interkommunalt samarbeid, 281

282 blant annet plan- og bygningsloven, helse- og omsorgstjenesteloven, folkehelseloven, kommuneloven og brann- og eksplosjonsvernloven. Departementet vil utrede en generell hjemmel i kommuneloven som gir anledning til å pålegge interkommunalt samarbeid for å få større fagmiljø i de tilfeller kommunene på grunn av avstander ikke ønsker å slå seg sammen. En slik generell hjemmel kan erstatte hjemlene i særlovene.» Kommunal-rapport.no stilte kommunalminister Jan Tore Sanner følgende spørsmål: «Hvor stor må en kommune være for å få de nye oppgavene? Er det slik at ekspertutvalgets kriterier er veiledende, slik at en kommune må ha innbyggere for å bli regnet som robust og få nye oppgaver? Vil pålagt samarbeid om viktige tjenester bli vurdert for kommunen som har under innbyggere?» De fikk følgende svar fra Sanner: «Kommunereformen og overføring av oppgaver henger sammen. Vi forventer færre og større kommuner. Det vil legge grunnlaget for at oppgaver kan overføres til kommunene. Regjeringen har ikke en absolutt grense på innbyggere slik ekspertgruppen gjorde. Vi trenger sterkere fagmiljøer for å kunne gi innbyggerne gode tjenestetilbud i årene som kommer. Derfor vil vi nå utrede en regel om pålagt samarbeid. Både geografisk avstand og andre vilkår vil bli vurdert.» Konklusjon Rådmannen vil på bakgrunn av sak til formannskapet den sak 14/51 oppsummere med at Trysil kommune klarer å levere et tilstrekkelig forsvarlig tjenestetilbud. Innenfor enkelte fagavdelinger har vi kapasitetsproblemer ved sykdom og vakanser. Det er i ovennevnte sak vist til helsestasjon, barnevern, psykisk helse, arkiv, PPT, plan- og byggesak. Det savnes juridisk kompetanse, stilling som jurist, i plan- og byggesaksavdelingen og i tildelerenheten i Helse- og omsorgssektoren. Trysil kommune, som flere distriktskommuner, sliter med nedgang i folketallet. Dette gir mindre økonomiske overføringer fra staten til kommunen. Et resultat av dette er at ressurser/stillinger til å redusere sårbarheten i ovennevnte avdelinger og nye tiltak/stillinger stadig kommer i konkurranse/konflikt med å opprettholde tjenestetilbudet innenfor barnehage, skole og pleie- og omsorgstjenesten. Rådmannen er bekymret for hvordan kommunen skal kunne opprettholde tilstrekkelig administrativ kapasitet og kompetanse i sin saksforberedelse til politiske utvalg og det å svare riktig på henvendelser fra innbyggerne. Sakene blir stadig mer komplekse og det kreves spesialkompetanse i saksforberedelsene. Dette gjelder innenfor de fleste sektorer i kommunen. Det er fra regjeringen sitt ståsted, Meld. St. 14, sagt at det vil overfor kommunene bli etablert målrettet og effektive tilsyn. Statlig tilsyn vil bli gjennomført som systemrevisjon. Det vil si at man fra staten vil føre tilsyn med at kommunenes egne kontrollsystemer. Systemrevisjon innebærer at tilsynet retter seg mot at kommunen og virksomhetene kan dokumentere at de har bygget opp et internkontrollsystem, og at det fungerer i praksis. Dette skjer allerede i dag også. Etter rådmannens vurdering er det å ha tilstrekkelig kapasitet til å følge opp normative krav til internkontroll en kritisk faktor for kommuner på størrelse med Trysil. Slik rådmannen ser det er det ikke noen enkeltkommune som klart peker seg ut at Trysil bør slå seg sammen med. Dette først og fremst ut fra et geografisk perspektiv der avstand til aktuelle kommunesenter 282

283 er lang. Ut fra de mulige utredningsalternativene rådmannen har skissert, er det bare alternativet Trysil og Elverum som vil få en befolkning som er over det ekspertutvalget har vurdert til å være minstestørrelse på en kommune. De andre alternativene vil være godt under innbyggere. Det at det ikke er noen kommuner som klart peker seg ut at Trysil bør slå seg sammen med, er allikevel ikke rådmannen fremmed for å vurdere å utrede en sammenslåing av Trysil og Engerdal. En sammenslåing av disse to kommuner vil ikke bli en kommune i forhold til ekspertutvalget sin definisjon på kommunestørrelse, men vil ut fra folketallet pr 1. januar være på ca 8000 innbyggere. Det som taler for en utredning er de fellesnevnerne vi har, eksempelvis veg, vassdrag, en felles satsning på næring innen reiselivet osv. Slik rådmannen ser det er det vel dette alternativet som kan komme inn under begrepet interkommunal identitet. Samtidig kan det være et signal til sentrale myndigheter at man har en positiv holdning til å utrede et alternativ, og ikke minst at kommunestyret i Trysil får et så godt beslutningsgrunnlag som mulig våren 2016 til å fatte et vedtak om Trysil kommunes framtid. Ut fra geografi, avstandsutfordringer og inntektssystemet til kommunenes mekanismer, er rådmannen bekymret for at Trysil kommune enten man velger å utrede en sammenslåing med Engerdal eller velger å bestå som i dag, må utrede et utstrakt interkommunalt samarbeid på områder der kommunen har små fagmiljøer og av den grunn er «sårbare» ved sykdom og vakanser. Rådmannen har ikke drøftet denne sak med arbeidstakerorganisasjonene i forkant av utsendelse av saken til politisk utvalg. Ansatte og deres organisasjoner skal involveres så tidlig som mulig når omstillinger og reformer skal gjennomføres. Rådmannen vil drøfte saken med arbeidstakerorganisasjonen i forkant av politisk behandling og legge fram referat i formannskapets møte. Rådmannen vil overfor kommunestyret anbefale at man inviterer Engerdal kommune med i en utredning om sammenslåing av kommunene Trysil og Engerdal. I tillegg er Trysil kommune åpen for å inngå et utstrakt interkommunalt samarbeid på de fagområder man finner det formålstjenlig. 283

284 Utredning av kommunestruktur i Sør-Østerdal Oslo,

285 Rapport Sør-Østerdal regionråd Kommunestruktur INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Innledning Sammendrag Mandat og metode Prosjektets mandat og metode Metode Analyse av utredningstemaene Kommunenes rolle som tjenesteprodusent Myndighetsutøving Økonomi Samfunnsutvikling Lokaldemokrati Metode og vurdering av alternativene basert på utredningsområdene Vurdering av utredningstemaene Null-alternativet (dagens kommunestruktur) Tjenesteproduksjon Myndighetsutøvelse Samfunns- og næringsutvikling Lokaldemokrati Økonomi Vurdering av Trysil og Engerdal Tjenesteproduksjon Myndighetsutøvelse Samfunns- og næringsutvikling Lokaldemokrati Økonomi Oppsummerende betraktninger Vurdering av Stor-Elvdal Engerdal Rendalen Tjenesteproduksjon Myndighetsutøvelse Samfunns- og næringsutvikling Lokaldemokrati Økonomi Oppsummerende betraktninger Vurdering av Stor-Elvdal Åmot Trysil Engerdal med: Elverum og Rendalen Tjenesteproduksjon Myndighetsutøvelse Samfunns- og næringsutvikling Lokaldemokrati Økonomi Oppsummerende betraktninger Vurdering av Elverum Åmot Våler Tjenesteproduksjon Myndighetsutøvelse Samfunns- og næringsutvikling Lokaldemokrati Økonomi Oppsummerende betraktninger Referanser Side 2 av

286 Rapport Sør-Østerdal regionråd Kommunestruktur 1. Innledning Stortinget ga i forbindelse med behandlingen av kommuneøkonomiproposisjonen for 2015 sin tilslutning til at det gjennomføres en kommunereform. Reformen har til målsetting å styrke lokaldemokratiet og sette kommunene i bedre stand til å møte dagens og fremtidens velferdsoppgaver. Dette skal blant annet skje gjennom å etablere en ny kommunestruktur med færre og mer robuste kommuner. Prosjektet har som formål å utrede ulike kommunestrukturalternativer i regionen. Analysene vil identifisere, kartlegge og analysere hvilke virkninger og effekter de ulike alternativene vil ha for kommunene som tjenesteleverandør, næringsutvikler, samfunnsutvikler, myndighetsutøver, arbeidsgiver og demokratisk arena. Oppdraget er utført av BDOs rådgivingsavdeling i samarbeid med Oxford Research og innebærer en utredning av et faktabasert grunnlag, som vil være utgangspunktet for videre analyser. Vårt arbeid er således å anse som et rådgivningsoppdrag der vi, basert på det arbeidet som er gjort, oppsummerer, utdyper og begrunner våre analyser og konklusjoner til oppdragsgiver som er Sør-Østerdal regionråd. Oslo BDO AS Morten Thuve Oppdragsansvarlig partner Sven-Erik Antonsen Prosjektleder Øistein Harsem Utredningsansvarlig Side 3 av

287 Rapport Sør-Østerdal regionråd Kommunestruktur 2. Sammendrag I 2014 initierte Regjeringen en kommune-reform med mål om å skape mer robuste kommuner som ivaretar rollene som tjenesteyter, samfunnsutvikler, myndighetsutøver og demokratisk arena på en best mulig måte for sine innbyggere. I forlengelsen av Regjeringens stortingsmelding ble alle kommunene pålagt å utrede mulige kommune-sammenslåinger. Sør-Østerdal regionråd, på vegne av regionens kommuner, bestilte således en utredning av kommunestrukturen i regionen. Flere av kommunene har utfordringer. Herunder kan vi nevne fraflytting, svak kommunaløkonomisk soliditet og mangel på en felles samfunns- og næringsstrategi i regionen. Med henblikk på kjente og mindre kjente utfordringer i regionen søkte denne utredningen å svare på følgende spørsmål: Er dagens kommunestruktur hensiktsmessig for å ivareta kommunenes lovpålagte oppgaver og gi innbyggerne et best mulig tjenestetilbud? På bakgrunn av omfattende analyser av kommunenes rolle som tjenesteyter, myndighetsutøver, samfunnsutvikler og lokaldemokratisk arena finner vi at dagens kommuner har utfordringer sett opp mot formålene med reformen og de utfordringene som region har og vil stå foran i fremtiden. Det er i all hovedsak tre forhold som gjør at dagens kommunestruktur vil få utfordringer i fremtiden. For det første har flere kommuner i regionen utfordringer knyttet til størrelsen på ulike fagmiljøer i egen organisasjon. Disse forholdene gjør de mindre kommunene sårbare for utforutsette hendelser og medfører utfordringer knyttet til ivaretakelse av rollen som myndighetsutøver og tjenesteyter. Dette vil i tillegg påvirke kommunenes evne til å håndtere eventuelle nye oppgaver som blir overført, samt muligheten til å håndtere den fremtidige eldrebølgen. For det andre er dagens kommuner preget en lav andel sysselsatte sammenlignet med gjennomsnittet for landet. Regionen vil i fremtiden være avhengig av en helhetlig samfunns- og næringsstrategi som kan søke å videreutvikle næringslivet i regionen. For det tredje har flere av kommunene en svak økonomi. Mange kommuner sliter med ustabile resultater og har en lav investeringsevne. I tillegg vil flere av kommunene ha store utfordringer med et fremtidig investeringsbehov i tjenestene, særlig knyttet til de eldre som et viktig forhold å vurdere i et fremtidsperspektiv. Denne utredningen har videre sett på alternativer kommunestrukturer i regionen og finner at flere av alternativene som innebærer større kommuner kan potensielt redusere sårbarheten til kommunene. Nye større kommuner i regionen, vil i de fleste tilfeller bli preget av relativt store geografiske avstander. Det er derfor svært viktig at man vurderer hvordan en eventuell strukturendring vil påvirke innbyggernes mulighet for påvirkning og de demokratiske effektene av en endring. Side 4 av

288 Rapport Sør-Østerdal regionråd 3. Mandat og metode 3.1. Prosjektets mandat og metode Kommunestruktur I forbindelse med arbeidet med kommunereformen har Sør-Østerdal regionråd på vegne av fem kommuner i Sør-Østerdalsregionen (Trysil, Engerdal, Stor-Elvdal, Åmot og Elverum) bestemt at det skal gjennomføres en prosess med hensikt å utrede, sondere/drøfte i forhold til en ny kommunestruktur i Sør-Østerdalsregionen. Prosjektet har fire definerte faser: Facilitere og ledere prosesser, fremskaffe beslutningsgrunnlag og gjennomføre nødvendige utredningsarbeid Sammenligning og oppdatering av dagens situasjon for kommunene for vurdering av nullalternativet Utrede sammenslåing mellom de aktuelle kommunene Arrangere fellesmøter og informasjonsmøter Oppdraget vil består av å utrede dagens status i kommunene basert på ulike utredningstemaer. Videre skal prosjektet utrede følgende alternativer: 1. Trysil-Engerdal 2. Stor-Elvdal Engerdal Rendalen 3. Stor-Elvdal Åmot Trysil Engerdal (SÅTE) med: o I. Elverum o II. Rendalen 4. Elverum Åmot Våler 3.2. Metode Vi har benyttet oss av et kvalitativt studiedesign med innslag av kvantitative analyser. Dette innebærer at kommunene i Sør-Østerdal i all hovedsak vil bli analysert ved hjelp av ulike data hvor vi kombinerer bruk av tall og tekstforståelse for å analysere prosjektets hoveddeler. Denne metodiske innfallsvinkelen gjør at vi kan beskrive og analysere komplekse fenomener som vanskelig lar seg generalisere. Rapporten kombinerer litteraturstudier, dokumentanalyser, samt økonomiske og statistiske analyser. Analysen av tjenesteproduksjon baserer seg blant annet på KOSTRA-tall. Vi vil her påpeke at det finnes mulige feilkilder som følge av eksempelvis feilregistrering. Målsetningen med valget av metode har vært å maksimere validiteten i utredningen. Det vil si at vi søker å gjøre analysene så presise og gyldige som mulig. Begrensningen med metodene vi har valgt er derimot at funnene ikke lar seg generalisere utover den populasjonen vi har undersøkt. Men ettersom vårt mandat utelukkende omhandlet kommunereformen i Sør-Østerdal mener vi metodene vi har valgt er hensiktsmessige for å få en fullstendig beskrivelse og forståelse av situasjonen i Sør-Østerdal. Side 5 av

289 Rapport Sør-Østerdal regionråd 4. Analyse av utredningstemaene 4.1. Kommunenes rolle som tjenesteprodusent Kommunestruktur Per dags dato har norske kommuner ansvaret for sentrale velferdstjenester, herunder finner vi eksempelvis barnehager, grunnskoler, helse- og omsorgstjenester, sosiale- og tekniske tjenester. Ekspertutvalget viste i sin delrapport at oppgavene kommunene har ansvaret for i dag har økt både i omfang og bredde, spesielt siden starten av 1990-tallet. Utvalget pekte blant annet på at økningen har vært markant i antall ansatte i kommunal sektor som blant annet skyldes utvidet tilbud innenfor barnehage, tidligere grunnskolestart samt utvidelser av helse- og omsorgstilbudet. En analyse gjort av NIBR (2012) påpekte at de siste års utvikling har medført at kommunene får stadig større ansvar for velferdsstatens tjenester. En annen dimensjon som ekspertutvalget fremhevet er at større og mer robuste kommuner vil være bedre i stand til å håndtere de fremtidige utfordringene kommune-norge står overfor. Større kommuner vil ifølge utvalget være mer robuste og ha et større handlingsrom sammenlignet med mindre kommuner. I et kommunereformperspektiv er det interessante spørsmålet om kommunesammenslåinger kan gi stordriftsfordeler og skape synergieffekter som vil gjøre det lettere å håndtere den forventede endringen i befolkningssammensetningen. I dette delkapittelet vil vi gjøre en analyse av dagens status vedrørende kommunens mest sentrale tjenester. Disse er: Barnehage Grunnskole Pleie- og Omsorg Barnevern Før vi vurderer nye kommunestrukturer er det viktig å kunne redegjøre for hvordan de ulike kommunene prioriterer de ulike tjenesteområdene. For å kunne redegjøre for dette vil vi vurdere prioritering på basis av de samlede utgiftene som de ulike kommunene bruker på de ulike tjenesteområdene per innbygger. I dette avsnittet vil vi gi en oversikt over kommunenes kostnader til barnehagedrift, grunnskole, helse- og sosialtjenester samt barnevern på basis av KOSTRA-tall, dokumenter fra kommunene og samtaler med rådmenn. Vi vil i all hovedsak forsøke å forklare avvikende tall. Dette vil videre være et utgangspunkt for å vurdere mulige effekter av nye kommunestrukturalternativer i Sør-Østerdal Barnehage Før vi analysere og forklarer kostnadsforskjeller mellom kommunene innenfor dette tjenesteområdet har vi først sett på behovet for barnehagetjenester for alle kommunene. I figuren under ser vi at alle kommuner i regionen har et lavere forventet behov for barnehagetjenester sammenlignet med landsgjennomsnittet. Dette skyldes i all hovedsak at kommunene i Sør-Østerdal har en lavere andel barn mellom 2-5 år sammenlignet med andre kommuner i landet. For dette spesifikke tjenesteområdet er det antall innbyggere mellom 2-5 år det viktigste delkriteriet. Årsaken til hvorfor flesteparten av kommunene i regionen ligger under landsgjennomsnittet er fordi man skårer lavere på delkriteriet antall innbygger mellom 2-5 år, som for dette tjenesteområdet vektes tyngst. Dette innebærer at flertallet av kommunene i regionen har en lavere andel personer mellom 2-5 år enn landsgjennomsnittet. Elverum er den kommunen som skårer høyest på dette delkriteriet og har således et behov som er nærmere landsgjennomsnittet. Side 6 av

290 Rapport Sør-Østerdal regionråd Kommunestruktur Figur 1: Beregnet behovsindeks for alle kommunene innenfor Barnehagesektoren, Kilde Grønt Hefte KMD Ved hjelp av KOSTRA-statistikk har vi forsøkt å kunne forklare hovedårsaken mellom kommunene. Ifølge en nylig publisert rapport fra Utdanningsdirektoratet forklares forskjeller i ressursbruken til barnehagetjenester med blant annet dette: Avtalt oppholdstid Andelen barn mellom 1-2 år Kommuner med mange barn som får spesial- pedagogisk hjelp har høyere utgifter Kommuner med høy andel barn i private barnehager har lavere utgifter Ut fra disse forklaringsvariablene vil vi se på hva som kan forklare utgiftsforskjellene mellom kommunene. Side 7 av

291 Rapport Kommune Elverum Engerdal Rendalen Stor-Elvdal Trysil Våler Åmot Landet Sør-Østerdal regionråd Netto driftsutgifter per innbygger 1-5 år i kroner, barnehager, konsern Andel barn 0-5 år med barnehageplass Andel barn i barnehage med oppholdstid 33 timer eller mer per uke Andel barn i kommunale barnehager i forhold til alle barn i barnehage 79,3 66,1 80,8 81,2 79,2 73,2 81,2 77,5 97,3 89,2 98,3 84,4 88,6 95,7 93,3 96,2 51,5 100,0 81,7 68,8 67,1 50,4 72,0 50,1 Kommunestruktur Andel barn 1-2 år med barnehageplass i forhold til innbyggere 1-2 år 87,1 72,7 88,9 83,7 83,5 79,2 91,2 80,9 Andel ansatte med barnehagelærerutdanning 36,8 33,3 32,0 33,3 34,0 35,7 38,5 35,0 Andel barn som får ekstra ressurser til styrket tilbud til førskolebarn, i forhold til alle barn i barnehage. Alle barnehager 12,1 21,6 5,0 14,6 12,2 12,9 11,6 15,3 Tabell 1: Oversikt over nøkkelindikatorer for Barnehagesektoren for 2014, kilde KOSTRA Av tabellen over ser vi at Rendalen og Åmot har betydelig høyere kostnader per innbygger sammenlignet med gjennomsnittet for landet for dette tjenesteområdet. For Rendalen, som har de høyeste utgiftene til dette tjenesteområdet i regionen, ser vi at det er særlig to variabler som kan være med å forklare dette. For det første har Rendalen to små barnehager (en offentlig og privat familiebarnehage), med relativt sett få barn. Kommunen påpeker at dette skyldes en spredt bosetting. For det andre så har kommunen den høyeste andelen barn i barnehage med oppholdstid 33 timer eller mer per uke. Kommunen forklarer at man ikke benytter småprosent plasser og dette forklarer derfor en høy andel barn med lang oppholdstid. I tillegg opplyser kommunene at man har ledig kapasitet i barnehagene. For Åmot så skyldes de høye utgiftene blant annet den nest høyeste andelen små barn i barnehage. Kommunen forteller også at man har løpende opptak og overkapasitet i barnehagene som også er svært kostnadsdrivende Grunnskole For å kunne forklare forskjellene mellom kommunene knyttet til denne sektoren har vi først sett på behovet for tjenester beregnet gjennom bruk av kostnadsnøklene fra utgiftsutjevningsmodellen til Kommunal- og regionaldepartementet1. Dette er synliggjort i den neste figuren. Vi ser at til forskjell fra barnehagesektoren har flertallet av kommunene et behov for grunnskoletjenester som er på nivå med gjennomsnittet for landet. Til tross for dette skårer samtlige kommuner, med unntak av Åmot, lavere på det viktigste delkriteriet for dette tjenesteområdet som måler andel innbyggere mellom 6 og 15 år. Årsaken til hvorfor kommunene, til tross for en lav andel barn i alderen 6-15, skårer relativt likt med landsgjennomsnittet er grunnet delkriterier som måler reiseavstander mellom innbyg- 1 Behovsindeksen består av ulike delkriterier. Herunder finner vi basiskriteriet, innvandrere mellom 6-15 år, sone og nabo kriterier samt antall innbyggere mellom 6-15 år. Den sistnevnte kriteriet utgjør vektes høyest og er således det viktigste delkriteriet innenfor dette tjenesteområdet. Side 8 av

292 Rapport Sør-Østerdal regionråd Kommunestruktur gerne. Engerdal, som har det høyeste behovet for tjenester, skårer høyt på basiskriteriet og delkriteriene som er rettet mot geografiske avstander. En annen årsak til å kommunen ligger høyt i KOSTRA er at Fjellheimen leirskole ligger inne i dette tallmaterialet. Figur 2: Beregnet behovsindeks for alle kommunene innenfor Grunnskolesektoren, Kilde Grønt Hefte KMD Ut i fra figuren over ser vi at de fleste kommunene har et behov for tjenester som er på nivå med landsgjennomsnittet. Åmot og spesielt Engerdal har et betydelig større behov for tjenester sammenlignet med gjennomsnittet for landet. Dette er således en forklaring på hvorfor noen av kommunene i regionen ligger over landsgjennomsnittet. For å kunne forklare årsakene til kostnadsforskjeller mellom de ulike kommunene har vi tatt utgangspunkt i følgende forklaringsvariabler: Skolestørrelse (antall elever per skole) Gjennomsnittlig gruppestørrelse per undervisningstrinn Andel elever i spesialundervisning Kompetanse blant lærerne Side 9 av

293 Rapport Sør-Østerdal regionråd Kommunestruktur Kommune Netto driftsutgifter til grunnskolesektor (202, 215, 222, 223), per kommunale grunnskoleelev, konsern Elever per kommunal skole Gjennomsnittlig gruppestørrelse, årstrinn Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning Andel lærere med universitets-/høgskoleutdanning og pedagogisk utdanning Elverum ,9 8,8 95,8 Engerdal ,5 7,6 85,2 Rendalen ,8 5,3 87,9 Stor-Elvdal ,0 5,5 90,6 Trysil ,7 7,7 89,6 Våler ,8 12,7 91,8 Åmot ,5 10,8 87,9 Landet ,6 8,1 87,8 Tabell 2: Oversikt over nøkkelindikatorer for Grunnskolen for 2014, kilde KOSTRA Til forskjell fra barnehagedrift er det fremtredende at de minste kommunene har høyere utgifter per innbygger fra 6-15 år. Vi ser tydelig at fordelene knyttet til det å være en stor kommune, spesielt knyttet til å drive grunnskolen økonomisk effektivt. Større kommuner har større skoler sammenlignet med de mindre kommunene. Dette medfører at grunnkostnadene ved å drive en skole, som f.eks. rektor, inspektør, kontorpersonale og vaktmester, deles på flere elever, enn ved skoler som har færre elever, og dermed får en høyere kostnad per elev. Engerdal, Rendalen og Stor-Elvdal er kommuner som har et høyere utgiftsnivå sammenlignet med gjennomsnittet for landet. Felles for alle disse kommunene er et lavt antall elever per kommunale grunnskole. Dette medfører følgelig lavere gjennomsnittlig gruppestørrelser sammenlignet med andre kommuner i landet. Rendal kommune opplyser om at det høye forbruket på grunnskole skyldes spredt bosetting i kommunen som kostnadsmessig er uhensiktsmessig. Engerdal har i tillegg en spesialskole som er kostnadskrevende. Våler er den fjerde kommunen i regionen som har et utgiftsnivå som er betydelig over landsgjennomsnittet. Dette skyldes blant annet et lavt antall elever per kommunale skole. I tillegg har kommunen en høy andel lærere med høyskole- eller universitetsutdannelse som også er kostnadskrevende. For de resterende kommunene så har de et utgiftsnivå som er på nivå med landsgjennomsnittet Pleie og omsorg Innenfor dette området, sammenlignet med grunnskole og barnehage, så består behovsindeksen av svært mange delkriterier. Herunder finner vi antall innbyggere over 67 år (delt inn i 3 kategorier) som de delkriteriene som er vektet høyest. I tillegg består viktige delkriterier av mål på generell dødelighet i befolkningen, antall psykisk utviklingshemmede og antall ikke gifte over 67 år. Som oversikten viser så har alle kommunene i regionen et høyere behov for pleie- og omsorgstjenester som gjennomsnittet for landet. Engerdal, Rendalen, Stor-Elvdal, Trysil og Våler er verdt å merke seg ettersom de ligger over 40 prosent over landsgjennomsnittet. Vi kan således forvente at disse tre kommunene har et betraktelig høyere utgiftsnivå knyttet til pleie- og omsorgstjenester. Innenfor pleie- og omsorgsfeltet er det en rekke tjenester som er svært ressurskrevende for kommunene. For å analysere dette tjenesteområdet har vi valgt å se separat på hjemmetjenester og tjenester knyttet til institusjon. Dette er fordi årsaker til utgiftsforskjeller som antall brukere eller brukertyngde ikke fanges opp i de overordnede nøkkeltallene som er presentert i KOSTRA. Side 10 av

294 Rapport Sør-Østerdal regionråd Kommunestruktur Ettersom behovsindeksen innenfor pleie og omsorg består av svært mange delkriterier, hvor enkelte er rettet mot uvalgte tjenester så vil vi ved behov kommentere de enkelte delkriteriene i sammenheng med analyser av institusjonstjenester og hjemmetjenester. Figur 3: Beregnet behovsindeks for alle kommunene innenfor pleie og omsorg, Kilde Grønt Hefte KMD Institusjonstjenester Kommune Korrigerte brutto driftsutgifter, institusjon, pr. kommunal plass, konsern Andel innbyggere 80 år og over som er beboere på institusjon Andel brukere i institusjon som har omfattende bistandsbehov: Langtidsopphold Andel plasser i skjermet enhet for personer med demens Elverum ,4 86,0 19,9 Engerdal ,8-27,3 Rendalen ,4-28,6 Stor-Elvdal ,4-40,5 Trysil ,6 89,2 35,0 Våler ,7-16,7 Åmot ,0 87,0 30,6 Landet ,4 82,3 24,5 Tabell 3: Oversikt over nøkkelindikatorer for institusjonstjenester innenfor pleie og omsorg for 2014, kilde KOSTRA Om vi ser på utgiftsnivået til institusjonstjenester så ser vi at flertallet av kommunene i regionen har ligger under gjennomsnittet for landet. Elverum og Engerdal er de kommunene som bruker mer enn gjennomsnittet for landet. Om utgiftene til Engerdal i sammenheng med behovet for tjenester så kan det forklare noe av hvorfor kommunen ligger over gjennomsnittet for landet. Kommunen har eksempelvis en høy andel brukere over 90 år. Kommunen har i tillegg en høy dekningsgrad og en noe høy andel plasser i skjermet enhet for personer med demens. Side 11 av

295 Rapport Sør-Østerdal regionråd Kommunestruktur Elverum kommune har derimot et behov for pleie og omsorgstjenester som mer på linje med gjennomsnittet for landet. Kommunen forteller om at det har et politisk mål å ha gode institusjonstjenester. Kommunen forteller også at man har en uhensiktsmessig struktur med mange avdelinger. Kommunen har nå fått etablert omsorgsbolig og nå fått en bedre bredde i tilbudet. Engerdal er en annen kommune som ligger over gjennomsnittet for landet. Kommunen har en høy dekningsgrad, som ligger godt over gjennomsnittet for landet. I tillegg har kommunen to små avdelinger på sykehjemmet som i et kostnadsperspektiv er krevende. For de andre kommunene i regionen så ligger deres utgiftsnivå betraktelig lavere enn det behovet for tjenester skulle tilsi. For flere kommuner så er kriteriene som måler reiseavstand med på å drive behovet for tjenester. Dette skulle tilsi at disse kommunene har et høyere utgiftsnivå samlet sett innenfor pleie- og omsorgs, men spesielt innenfor hjemmetjenester som innebærer transport for de ansatte til brukerne. Dette skal vi se nærmere på i neste avsnitt. Hjemmetjenester Kommune Korrigerte brutto driftsutg pr. mottaker av hjemmetjenester (i kroner), konsern Mottakere av hjemmetjenester, pr innb. 80 år og over. Mottakere av hjemmetjenester, pr innb år Andel hjemmetj.mottakere med omfattende bistandsbehov, 67 år og over Elverum ,3 Engerdal Rendalen Stor-Elvdal Trysil ,2 Våler ,9 Åmot ,9 Landet ,0 Tabell 4: Oversikt over nøkkelindikatorer for hjemmetjenester innenfor pleie og omsorg for 2014, kilde KOSTRA Om vi ser på KOSTRA tall for hjemmetjenester ser vi at Elverum, Engerdal og Trysil spesielt ligger over gjennomsnittet for landet. Tallene for de meget høye «korrigerte brutto driftsutgifter» for Trysil må ifølge kommunen sees i sammenheng med bistandsbehovet. Dersom vi sammenligner med netto driftsutgifter ligger Trysil på samme nivå som øvrige kommuner. Trysil har videre rundt 40 personer med psykisk utviklingshemning, et svært høyt prosentvis tall, som er med og påvirker tallene. For Elverum og Engerdal så kan høye utgifter skyldes en høy andel personer mellom år. For Engerdal så er store avstander også noe som er kostnadsdrivende innenfor dette tjenesteområder. Ettersom hjemmetjenestene på reise ut til pasientene innebærer dette at kommuner med store avstander får økte kostnader. Engerdal kommunen skårer svært høyt på delkriteriene som måler geografiske avstander og dette kan således være en årsak til at kommunen ligger over gjennomsnittet for landet. Rendalen kommune, som ikke har spesielt høye utgifter til dette tjenesteområdet forteller om at de kun har 2 PU brukere i døgnbemannende boliger. En annen kommune som skiller seg ut er Stor-Elvdal med et svært lavt utgiftsnivå. Dette til tross for et høyt behov for tjenester og en relativt høy dekningsgrad. Kommunen har i tillegg en høy andel mottakere mellom 0-66 år. Kommunen har 12 plasser i tilrettelagt bolig for psykisk utviklingshem- Side 12 av

296 Rapport Sør-Østerdal regionråd Kommunestruktur mende. Kommunen har i tillegg mottatt mange flyktninger som også har behov for pleie- og omsorgstjenester. Rendalen har, til tross for et høyt behov for tjenester som blant annet skyldes reiseavstand og en høy andel mottakere, et lavere utgiftsnivå sammenlignet med gjennomsnittet for landet. Dette skyldes ifølge kommunen at man driver hjemmetjenestene effektivt Kompetanse innenfor barnehage, grunnskole og pleie og omsorg Innenfor de ovennevnte tjenestene så forteller de fleste kommunene at de generelt sett har tilgang på god kompetanse. Man har også ikke hatt de store utfordringene knyttet til rekruttering av personer med rett formalkompetanse. Dette gjenspeiler også seg i KOSTRA-tallene som er vist i de ovennevnte tabellene. Enkelte av de minste kommunene opplyser derimot om utfordringer knyttet til å få kvalifiserte søkere til eksempelvis lærerstillinger. Innenfor pleie- og omsorgssektoren har vi ikke tatt med KOSTRA-tall på utdanning ettersom det ikke er en like tydelig kostnadsindikator. Vi har derimot fått opplyst om at flere av kommunene generelt har ansatt med god fagkompetanse. Enkelte poengterer likevel at man har utfordringer knyttet til vernepleierekruttering, samt å få rekruttert tilstrekkelig med sykepleiere. Andre mindre kommuner påpeker at man ikke har kapasitet til å ansatte spesialister. Eksempler på dette kan være kreftsykepleiere, ergoterapeuter og logopeder. Andre mindre kommuner fortellerom at det utfordringer knyttet vikariater og spesielt knyttet tikl å få godt kvalifisert personell innenfor slike stillinger Beskrivelse av kvalitet I dette avsnittet vil vi kort beskrive kvalitetsdimensjonen ved de ovennevnte tjenestene. Dette baserer seg ikke utelukkende på KOSTRA-tall, men i all hovedsak utgangspunkt i samtaler med ansatte ved de ulike kommunene. Disse igjen har blant annet referert til interne innbygger og brukerundersøkelser. Formålet med avsnittet er å synliggjøre kommunene opplever kvaliteten som gis til innbyggerne innfor de ovennevnte tjenestene. Innledningsvis er det vært å nevne at Difi (2015) gjennomførte en undersøkelse av 44 kommunale tjenester, hvor formålet var å avdekke hvor fornøyd innbyggerne er med de ulike respektive tjenestene. Undersøkelsen fant at innbyggerne i Hedmark og Oppland har det beste inntrykket av flest tjenester 2. Flere av kommunene innenfor barnehagesektoren forteller om at man har meget gode brukerundersøkelser gjennom de siste årene. Dette synes som er uavhengig av kommunestørrelse. Kommunene forteller også om gode medarbeiderundersøkelser og at de ansatte generelt er fornøyd med sin egen arbeidsplass. Om vi deretter ser på kvalitetsdimensjonen innenfor grunnskoletjenestene så er det noe variasjoner mellom kommunene, men det er lite som tyder på at det er en sammenheng mellom kommunestørrelse og eksempelvis grunnskolepoeng per kommune. Vi har i et sammenligningsperspektiv sett på grunnskolepoeng. Dette regnes ut ved at alle avsluttende karakterer som føres på vitnemålet, legges sammen og deles på antall karakterer for å få et gjennomsnitt. Deretter ganges gjennomsnittet med ti 3. Heller ikke elevundersøkelsen viser at det en sammenheng mellom kommunestørrelse og resultater i Sør-Østerdalen. Elevundersøkelsen måler blant annet læringskultur, faglig utfordring, trivsel, motivasjon, mestring og støtte fra lærerne. Innenfor pleie- og omsorgstjenester så er de enkelte kommuner gjennomført brukerundersøkelser med relativt gode resultater. Flere av kommunene opplyser om at tjenestene de tilbyr innbyggerne 2 Difi Innbyggerundersøkelsen Hva mener innbyggerne? Difi-rapport 2015:5 ISSN Elever som har færre enn halvparten gyldige karakterer, er ikke med i beregningene. Informasjon om grunnskolepoeng er tilgjengelig på nett: Side 13 av

297 Rapport Sør-Østerdal regionråd Kommunestruktur generelt kan karakteriseres som gode tjenester. Difi (2015) 4 sin innbyggerundersøkelsen viser at innbyggerne i mindre kommuner med innbyggere under 5000 er mer fornøyd med blant annet sykehjemstjenester sammenlignet med innbyggere av større kommuner. Noen kommuner poengterer også at til tross for at man har begrenset med kapasitet som følge av at man er små så klarer man å opprettholde kort saksbehandling- og leveringstid. Andre mindre kommuner påpeker at man ikke har tilstrekkelig mulighet til å opprettholde en bredde i det kommunale tilbudet innenfor pleie- og omsorgstjenester. Også enkelte av de minste kommunene opplyser om svært få klagesaker. Et annet element som fremheves at representanter fra de små kommunene er at man, grunnet små fagmiljøer, er avhengig av godt samarbeid på tvers av tjenestene. Andre kommuner fremhever at man har klart å utvikle tiltak og kvalitet ut fra dagens og morgendagens behov. De aller fleste kommunene forteller i tillegg om man skårer høyt på medarbeiderundersøkelser Barnevern Kostnadsnøkkelen for barnevern består av flere kriterier. Herunder finner vi blant annet antall innbyggere i aldersgruppen 0-22 år, antall barn i aldersgruppen 0-15 år med enslig forsørger og antall i lavinntekt-gruppen. Av disse er det alderssammensetningen som er vektet tyngst, med andre ord det som forklarer mest av variasjonen i utgiftsbehovet på landsbasis. Vi ser av oversikten under at alle kommunene i regionen har lavere behov for tjenester sammenlignet med landet. Figur 4: Beregnet behovsindeks for alle kommunene innenfor barnevernstjenesten, Kilde Grønt Hefte KMD Om vi deretter ser på de overordnede netto driftsutgifter for barnevernstjenesten per innbygger mellom 0-17 år ser vi at alle kommunene, med unntak av Elverum og Trysil, har et høyere utgiftsnivå sammenlignet med gjennomsnittet for landet. 4 Difi Innbyggerundersøkelsen Hva mener innbyggerne? Difi-rapport 2015:5 ISSN Side 14 av

298 Rapport Sør-Østerdal regionråd Kommunestruktur Kommune Netto driftsutgifter per innbygger 0-17 år, barnevernstjenesten, konsern Andel netto driftsutgifter til saksbehandling (funksjon 244), konsern Andel netto driftsutgifter til barn som ikke er plassert av barnevernet (funksjon 251), konsern Andel netto driftsutgifter til barn som er plassert av barnevernet (funksjon 252), konsern Antall av Andel barn med barnevernstiltak ift. Innbyggere 0-17 år Elverum ,1 5,7 61,2 5,4 Engerdal ,9 19,2 65,9 7,3 Rendalen ,7 13,0 71,4 6,7 Stor-Elvdal ,4 33,8 70,6 8,4 Trysil ,6 6,7 59,7 5,8 Våler ,7 13,2 62,1 6,0 Åmot ,5 21,8 55,7 6,5 Landet ,0 12,1 55,9 4,8 Tabell 5: Oversikt over nøkkelindikatorer for barnevernstjenester for 2014, kilde KOSTRA Stor-Elvdal er den kommunen i regionen som har de høyeste utgiftene målt i per innbygger. Dette til tross for at kommunens behov for tjenester er beregnet til å være nesten 20 prosent under gjennomsnittet for landet. Det lave behovet skyldes blant annet en lav andel innbyggere mellom 1 til 22 år og lavt på kriteriet som måler barn fra 0-15 med enslig forsørger. Kommunen skårer derimot høyt på lavinntektskriteriet. Det som kan forklare de høye utgiftene er blant annet en høy andel barn med barnevernstiltak. En annen kommune som har vesentlig høyere utgifter enn de fleste andre kommunene i regionen er Våler. Denne kommunen har en felles barnevernstjeneste med Åsnes og Grue (Solør barnevern) som ble etablert i Disse kommunene har påpekt at en høy andel personer i fosterhjem kan være en medvirkende årsak til de høye utgiftene. Kommunene har også påpekt at man forventet en vekst i kostnadene etter etableringen av samarbeidet, men at dagens kostnadsnivå er for høyt. I 2015 ble det utarbeidet en forvaltningsrevisjon av Solør barnevern på vegne av Åsnes kommune. Denne rapporten konkluderte med at tjenesten er dyr i drift og går med årlig underskudd. Rapporten peker på at Solør barnevern har en høy andel av eksterne tiltak, spesielt knyttet til barn i fosterhjem. Rapporten konkluderer med at det er vanskelig å gi tydelig svar på hvorfor driften er dyr. Kommunene har således startet et prosjekt som skal vide-re analysere dette samarbeidet. Trysil og Engerdal har felles barnevernstjeneste. Engerdal har betydelig høyere utgifter til barnevernstjenester sammenlignet med gjennomsnittet for landet og betraktelig høyere sammenlignet med Trysil. Disse kommunene har et lavere behov for tjenester som skyldes at man skårer lavt på alle delkriteriene. Kommunene ligger særlig lavt på kriteriene som andel innbyggere mellom 1 til 22 år og kriteriet som måler barn fra 0-15 med enslig forsørger. Årsakene til at Engerdal ligger høyt på utgiftssiden kan skyldes en høy andel barn med barnevernstiltak. Dette kan igjen skyldes blant annet mindreårige flyktninger og asylsøkere. Rendalen har et interkommunalt samarbeid med Tynset som vertskommune. Kommunen har derimot relativt høye utgifter til dette tjenesteområdet. Noe av dette kan forklares med høy andel tiltak sammenlignet med gjennomsnittet for ladet, samt mindreårige flyktninger og asylsøkere. Side 15 av

299 Rapport Sør-Østerdal regionråd Kommunestruktur Demografisk utvikling og fremtidens behov for tjenester Befolkningsutviklingen er viktig for at et lokalsamfunn, kommune, region eller fylke skal utvikle seg videre. SSB publiserer hvert år oppdaterte befolkningsframskrivinger. Framskrivingene lages i flere ulike alternativer, der det legges inn ulike forutsetninger for de fire komponentene som bestemmer folketallsutviklingen. Barnetall per kvinne, det vil si fruktbarhet Levealder (dødelighet) Innenlandske flyttinger Nettoinnvandring (innvandring minus utvandring) Middelalternativet (MMMM) er det som SSB kaller hovedalternativet, og det som er benyttet i denne analysen. MMMM viser at det er lagt til grunn middels utvikling innenfor alle de fire komponentene. For regionen som helhet er det forventet en moderat befolkningsvekst. Fra 2015 til 2040 er regionen ifølge middelalternativet til SSB forventet å vokse med om lag 9 %. I de neste grafene har vi oppsummert befolkningsutviklingen i Sør-Østerdalregionen for alle kommunene for utvalgte aldersgrupper. Figur 5: Befolkningsframskrivinger frem til 2040 for aldersgruppen 0-5 år (Middelalternativet), kilde SSB For aldersgruppen 0-5 år ser vi at regionen som en helhet vil trolig ha en vekst på om lag 12 prosent frem mot Elverum, Trysil og Åmot er de kommunene som vil ha den største prosentvise økningen for denne befolkningsgruppen. For de andre kommunene så estimerer SSB en liten nedgang i antall barn fra 2015 til Side 16 av

300 Rapport Sør-Østerdal regionråd Kommunestruktur Figur 6: Befolkningsframskrivinger frem til 2040 for aldersgruppen 6-15 år (Middelalternativet), kilde SSB For den neste aldersgruppen vil det også her være en svært liten vekst i regionen. SSB estimerer en befolkningsøkning på om lag 7 prosent for regionen som helhet. For denne aldersgruppen drives også her veksten i antall barn av Elverum kommune spesielt. I tillegg vil Åmot få en økning i antall barn i denne aldergruppen frem mot Disse to kommunene vil derfor kunne forvente å investere i grunnskoletjenester i årene som kommuner. Fore Trysil er variasjonene mindre. Kommunen kan derfor forvente seg å ha tilnærmet likt behov for grunnskoletjenester sammenlignet med i dag. For de resterende kommunene så forventer SSB en nedgang for denne befolkningsgruppen. Rendalen og Engerdal vil ha begge få en nedgang på over 25 % ifølge SSBs prognoser. For den neste aldersgruppen fra år så viser tall fra SSB at alle kommunene med unntak av Elverum og Åmot vil ha en nedgang frem mot 2040 sammenlignet med Dette innebærer at disse kommunene trolig vil oppleve en nedgang i antall sysselsatte. Side 17 av

301 Rapport Sør-Østerdal regionråd Kommunestruktur Figur 7: Befolkningsframskrivinger frem til 2040 for aldersgruppen år (Middelalternativet), kilde SSB For den eldre befolkningsgruppen som er beskrevet i figuren under så ser vi at de fleste kommunene vil ha store utfordringer knyttet til den forventede eldrebølgen. Figur 8: Befolkningsframskrivinger frem til 2040 for aldersgruppen over 80 år (Middelalternativet), kilde SSB Alle kommunene vil kunne forvente å ha et stort behov for både hjemmetjenester og institusjonstjenester i årene fremover. Dette samsvarer med utviklingen generelt i landet. Den største prosentvise Side 18 av

302 Rapport Sør-Østerdal regionråd Kommunestruktur økningen vil finne sted i Stor-Elvdal og Elverum som begge vil få en økning på over 70 prosent fra 2015 til Fremtidsutfordringer som konsekvens av demografiske endringer Flere av kommunene opplyser om utfordringer knyttet til den forventede demografiske endringen i befolkningen i regionen. Kommunene, og særlig de minste, forteller om en forventing om et lavt antall barn i årskullene framover. Dette stiller store krav til å kunne drive blant annet grunnskole- og barnehagesektoren kostnadseffektivitet. I tillegg kan dette på sikt få konsekvenser for kvaliteten i opplæringen ettersom flere kommuner forteller at de forventer at det vil bli vanskeligere å få rekruttert kompetent personell. En av de mindre kommuner opplyser eksempelvis om utfordringer knyttet til å dekke behovet for faglig kompetanse innen grunnskolen i årene som kommuner. I tillegg opplyser flere av kommunene om man kan forvente at det blir mangel på formelt utdannet helsepersonell på sikt, som følge av blant annet eldrebølgen. Flere av kommunene har allerede utfordringer med å rekruttere fagspesialister innenfor eksempelvis demensomsorg og kreftbehandling. I årene som kommer forventes det at kompleksiteten vil fortsette å øke. Dette stiller større kra til kompetanse og kapasitet i kommunene. Side 19 av

303 Rapport 4.2. Sør-Østerdal regionråd Kommunestruktur Myndighetsutøving Beskrivelse av området I diskusjonen av kommunenes rolle som myndighetsutøver er det naturlig å ta utgangspunkt i følgende tre begreper: Rettsikkerhet Habilitet Forsvarlig og effektiv saksbehandling Disse begrepene er diskutert i detalj i ekspertutvalgets rapport og vi vil således ikke drøfte begrepene inngående. Vi vil derimot kort redegjøre for hvordan ekspertutvalget drøfter disse begrepene i sammenheng med kommunestørrelse. Vi vil her vise noen utvalgte tall fra KOSTRA som omhandler kommunenes rolle som myndighetsutøver. I følge ekspertutvalget bør «forholdet mellom rettssikkerhet og kommunestørrelse ta utgangspunkt i kravene til kommunenes kompetanse, kapasitet, effektivitet og habile saksbehandlere ved behandling av enkeltavgjørelser» (Ekspertutvalget, 2014, s. 74). Det er derimot begrenset med empiri knyttet til forskjellen mellom små og store kommuner vedrørende myndighetsutøvelse. Ekspertutvalget fremhever i denne forbindelse noen studier som har tatt for seg barnevernstjenestene. I følge Ekspertutvalget viser disse studiene at kommuner med under 5000 innbyggere oftere har utfordringer knyttet til rekruttering av ansatte med relevant barnevernspedagogisk utdanning. Det som derimot også fremheves er at det interne samarbeidet om utsatte grupper fungerer relativt godt i små kommuner. Små kommuner har derimot utfordringer knyttet til habilitet. En NIBR-rapport fra 2001 fant at det hyppigere fremkommer utfordringer og problemer knyttet til administrasjonens og politikernes inhabilitet i små kommuner (definert som kommuner med under 2000 innbyggere) sammenlignet med store (NIBR, 2001). Den samme undersøkelsen viste på den andre siden at mindre kommuner er mer gjennomsiktige, noe som igjen kan motvirke forskjellsbehandling. Vi vil i denne delen av analysen vurdere kommunenes evne til å ivareta rollen som myndighetsutøver og vil blant annet fokusere på: Størrelse på fagmiljøer Kapasitet Saksbehandlingstid Dagens status i Sør-Østerdal kommunene Ser man på forskjellen mellom store og små kommuner vedrørende effektiv og forsvarlig saksbehandling er det heller ikke noe entydig svar å finne i litteraturen. Det man derimot vet er at mangelfull fagekspertise kan svekke rettsikkerheten dersom eksempelvis beslutninger ikke treffes på et tilstrekkelig faglig grunnlag. Et annet aspekt som er viktig å påpeke omhandler kapasitet til å håndtere saker. KOSTRA-tall som tar for seg antall ansatte i barnevernstjenesten viser en tydelig sammenheng mellom kommunestørrelse og antall stillinger i Sør-Østerdal. Side 20 av

304 Rapport Sør-Østerdal regionråd Kommunestruktur Figur 9: Antall årsverk i barnevernet, kilde KOSTRA Utfordringene knyttet til å ha for små fagmiljøer innenfor dette tjenesteområdet er også fremhevet av kommunene. Man peker på at man er sårbare i perioder med stor saksmengde og ved eventuell sykdom. En studie fra NIBR (2001) om småkommuners evne til å ivareta generalistprinsippet, fant at mange mindre kommuner har mindre saksbehandlingsressurser, og at disse kommunene derfor kan ha utfordringer knyttet til å ivareta frister. Figur 10: Andel undersøkelser med behandlingstid over 3 og 6 måneder, kilde KOSTRA Denne utfordringen kan også være relevant for enkelte små kommuner i Sør-Østerdal. I figuren over har vi sett på andelen undersøkelser med behandlingstid over 3 og 6 måneder innenfor barnevernstjenesten. Her ser vi at regionens minste kommune hadde de største utfordringene med å oppfylle fristen på 3 og 6 måneders saksbehandling. I følge tall fra KOSTRA brukte Engerdal kommune mer enn 3 måneder på over 60 % av alle saker de behandlet innenfor barnevernstjenesten i Dette skyldes Side 21 av

305 Rapport Sør-Østerdal regionråd Kommunestruktur ifølge kommunen at det i 2009 var en innleid konsulent i en periode som hadde glemt å sette «avsluttet» i saksbehandlingssystemet selv om sakene ble avsluttet. Dette ble ryddet opp i 2014 ved at de ble satt til «avsluttet». Videre ble en sak satt til «avsluttet en dag for sent. Dette medførte at vi fikk høy prosentvis fristoverskridelse dette året. Overskridelsen skyldes derfor ikke at Engerdal er en liten kommune ifølge kommunen. Rendalen, en annen relativt liten kommune kommer derimot best ut på behandlingstid i barnevernet ifølge KOSTRA-tall. Figur 11: Andel stillinger med fagutdanning i barnevernet I figuren over har vi sett på andel fagutdannede i barnevernet for å kunne si noe om kompetansen i de ulike kommunene. Her ser vi at det er noe forskjell mellom de ulike kommunene, og variasjonen er størst mellom de minste kommunene. Med unntak av Elverum har alle kommunene i regionen færre en 5 heltidsansatte i barnevernstjenesten. Kommunestørrelsen i regionen er derimot ikke i sammenheng med andelen stillinger med fagutdannede. Eksempelvis har Trysil og Engerdal bare ansatte med relevant fagutdanning. I følge Rendalen så har også de kun personer med relevant fagutdanning i barnevernet. Det som tallene derimot viser er at de minste kommunene er i mye større grad avhengig av enkeltpersoners kompetanse Tekniske tjenester Et annet tjenesteområde hvor kommunene er avhengig av å ha god kapasitet på saksbehandling er innenfor tekniske tjenester. Tekniske tjenester inkluderer tjenester knyttet vann, avløp, renovasjon, samferdsel og brann- og ulykkesvern. Her igjen ser vi at de mindre kommunene i Sør-Østerdal er betydelig mer avhengig av enkeltpersoners kompetanse og kapasitet om man tar utgangspunkt i KOSTRA-tall. Vi vil understreke at dette ikke nødvendigvis innebærer at de tjenestene som leveres per dags dato er dårlige, men at man er betydelig mer sårbare i mindre kommuner for eventuell sykefravær eller andre uforutsette hendelser som stor saksbehandlingsmengde. Side 22 av

306 Rapport Sør-Østerdal regionråd Kommunestruktur Figur 12: Antall avtalte årsverk i tekniske tjenester, Kilde KOSTRA En gjennomgang med ansatte fra tekniske avdelinger i kommunene i Sør-Østerdalen bekrefter også at de mindre kommunene er mer sårbare for uforutsette hendelser, men at det er andre kvalitative aspekter som gjør at man ikke kan trekke direkte paralleller mellom eksempelvis kvalitet og størrelse. Alle kommunene med unntak av Elverum forteller om små forhold i administrasjonen innenfor tekniske tjenester. En konsekvens av dette er følgelig sårbarhet ovenfor uforutsette hendelser. De mindre kommunene forteller også at man eksempelvis ikke har kapasitet til drive med oppsøkende tilsynsarbeid. De små kommunene forteller derimot at man har, til tross for relativt små fagmiljøer, god kompetanse blant de ansatte. Eksempelvis er Rendalen en del av større fagnettverk innenfor dette fagområdet. En annen fordel som de mindre kommunene påpeker er det faktum at mindre miljøer medfører at man får ansatte som tilegner seg kompetanse innenfor flere områder. Dette blir således en motvekt mot sårbarheten disse kommunene har grunnet små forhold i administrasjonen. Flere av de mindre kommunen påpeker også at man ikke nødvendigvis tror at de potensielle stordriftsfordelene som man kan dra nytte av veier opp for den spesifikke lokalkunnskapen som de ansatte i mindre kommuner i dag besitter. Man mener derfor at man i større grad bør dra nytte av samarbeid i form av større grad av formelle og uformelle samarbeid for å kunne løse de utfordringene man står ovenfor innenfor tekniske tjenester. Side 23 av

307 Rapport 4.3. Sør-Østerdal regionråd Kommunestruktur Økonomi Kort beskrivelse av området Med hensyn til økonomisk status, vil det være den økonomiske handlingsfriheten som er av størst interesse. Dersom den enkelte kommunes handlingsfrihet er svak/svekket, vil en kommunesammenslåing kunne medføre at kommunene samlet, og lokalområdene hver for seg, opplever en forbedret handlingsfrihet. I kommunesammenslåingsøyemed kan stordriftsfordelene potensielt utløse økonomiske gevinster som igjen kan benyttes til økt kvalitet på tjenesteleveransene. Formålet med dette beslutningskriteriet er å gjøre vurderinger om hvorvidt kommunene er godt rustet til å håndtere de oppgavene de har i dag, eller om de vil kunne være bedre rustet ved å slå seg sammen med andre kommuner. Flere mindre kommuner i regionen påpeker at det også smådriftsfordeler som for eksempel nærhet og bedre helhetsoverblikk som kan gi bedre mulighet til å tilpasse tjenestetilbudet til brukerne Økonomi Dagens status Kommunene i Sør-Østerdal har ulik handlingsfrihet. Noen har stor grad av økonomisk handlingsfrihet gjennom en lav lånegjeld og et netto driftsresultat som gjør det mulig for kommunen å sette av midler til fremtidige investeringer, inndekning av fremtidige økonomiske forpliktelser eller håndtering av uforutsette økonomiske endringer. Den reelle handlingsfriheten vil også være avhengig av investeringsbehovet. Vi har derfor sammenlignet handlingsfriheten opp mot forventet investeringsbehov i kommunene for å kunne si noe om den reelle handlingsfriheten som kommunene står ovenfor hver for seg og samlet. Ideelt sett bør kommunenes skjulte forpliktelser, og på den andre siden merverdier i eiendommer, aksjer og andeler, også fremkomme i en slik analyse. Skjulte forpliktelser gjelder blant annet vedlikeholdsetterslep, udekkede pensjonsforpliktelser og eventuelle andre forpliktelser som ikke er synlige i regnskapet. En analysemetode kan være å se på følgende nøkkeltallsvurderinger. Analysetema Hver enkelt kommune Kommunene samlet i dag Effekter av sammenslåing Netto driftsresultat som andel av brutto driftsinntekter > 3 % som sier noe om egenfinansiert handlingsfrihet gjennom overskudd på driften Svak / Tilfredsstillende / God Svak / Tilfredsstillende / God Effektiviserings-gevinst Netto finans (renter og avdrag) som andel av brutto driftsinntekter < 2,5 % som sier noe om lånekapasitet. Svak / Tilfredsstillende / God Svak / Tilfredsstillende / God Lånegjeldsandelen som andel av brutto driftsinntekter < 50/60 % som sier noe om lånekapasitet innenfor den normale driften Svak / Tilfredsstillende / God Svak / Tilfredsstillende / God Disposisjonsfondets størrelse som angir en buffer for uforutsette utgifter og frie midler for nye investeringer Investeringsbehov som angir behovet for frie midler de nærmeste årene (Basert på planlagte investeringer og forventede endringer i aldersklassene) Svak / Tilfredsstillende / God Svak / Tilfredsstillende / God Høy / middels / lav Høy / middels / lav Synergi-gevinster Tabell 6. Oversikt over de viktigste nøkkeltallene knyttet til kommunens økonomiske handlingsfrihet. Kilde: BDO Side 24 av

308 Rapport Sør-Østerdal regionråd Kommunestruktur Dagens inntektssituasjon Kommunene har ulike inntektskilder. Rammetilskudd og skatt er de største, men kommunene får også store inntekter fra brukerbetaling, utbytte, eiendomsskatt og konsesjonskraftsinntekter. Rammetilskudd og skatt inngår i definisjonen av frie inntekter, og disse to elementene utgjør rundt 80 % av kommunenes inntekter. Figur 13: Frie inntekter per innbygger. Kilde: SSB Omfanget på det kommunale tjenestetilbudet er i stor grad styrt av kommunens økonomiske rammebetingelser. Det er viktig å merke seg at Kommunal- og moderniseringsdepartementet har sendt ut et utkast til endringer i inntektssystemet for kommunene på høring. Alle landets kommuner er invitert til å behandle utkastet og utarbeide høringsuttalelser. Fristen for høringene ble satt til 1. mars Netto driftsresultat i % av brutto driftsinntekter Det viktigste nøkkeltallet for regnskapsresultat i kommunesektoren er netto driftsresultat som andel (prosent) av brutto driftsinntekter. Netto driftsresultat er driftsinntekter minus driftsutgifter, renter og avdrag. Teknisk Beregningsutvalg (TBU) har gjennom mange år anbefalt at netto driftsresultat bør ligge over tid på minimum 3 % for at en kommune skal ha sunn driftsøkonomi. I sin siste rapport har TBU revurdert denne anbefalingen, og har konkludert med at et netto driftsresultat på 1,75 % bør være tilstrekkelig for at kommuner skal opprettholde en sunn økonomi. Hovedbegrunnelsen for denne endringen er at kommunene i større grad egenfinansierer investeringene gjennom å benytte mvakompensasjonen som finansieringskilde. Et netto driftsresultat som ligger over 3 % vil medføre at kommunen bygger opp økonomisk robusthet til å håndtere uforutsette økte utgifter eller reduserte inntekter. Dette vil også medføre at man ikke trenger å korrigere aktivitetsnivået med en gang at det skjer endringer i rammebetingelsene som kommunen har. Vi ser på dette som et tegn på at kommunen har økonomisk handlefrihet. Side 25 av

309 Rapport Sør-Østerdal regionråd Kommunestruktur Figur 14: Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter. Kilde: SSB Som grafen viser er det stor forskjell mellom kommunene i regionen. Ingen av kommunene i regionen har over tid klart å opprettholde et netto driftsresultat på 3 % av brutto driftsinntekter med unntak av til dels Engerdal og Rendalen. BDO anbefaler at kommunen setter seg som et første mål å stabilisere driftsresultatet på 3 % (i fremtiden ned mot 1,75 %). Det er viktig å se til nivået på gjelden når dette målet fastsettes. Jo høyere lånegjeld, desto større behov for å ha et godt netto driftsresultat som kommunen kan bruke av dersom rammebetingelsene endrer seg. Gjennom å oppnå dette vil kommunen også ha større mulighet til å dekke fremtidige uforutsette utgifter og bidra til høyere grad av egenfinansiering av investeringer. Selv om TBU anbefaler 1,75 % fremover, er det vår vurdering at dette ikke vil være tilstrekkelig, og må uansett ses opp mot den enkelte kommunes investeringstakt og fremtidig lånebehov. De fleste kommunene forteller om en anstrengt økonomisk situasjon. Elverum kommuner opplyser at underskuddet som man opparbeidet seg i blant annet 2014 skal dekkes inn i Man har således igangsatt effektiviseringstiltak. Trysil kommune opplyser om at de har store utfordringer knyttet til nedgang i innbyggertall. Netto finansutgifter og avdrag i % av brutto driftsinntekter Et vedvarende høyt investeringsnivå som i hovedsak er finansiert av lån vil binde opp en stor andel av driftsbudsjettet til finansutgifter og avdrag på bekostning av den løpende drift og egenfinansiering av investeringer. Dette nøkkeltallet viser summen av finansutgifter og avdrag i prosent av brutto driftsinntekter. Formålet med indikatoren er å vise hvor stor andel av driftsinntektene som er bundet opp til finans og avdrag, i hovedsak tilbakebetaling av lån. Side 26 av

310 Rapport Sør-Østerdal regionråd Kommunestruktur Figur 15: Netto finansutgifter og avdrag i prosent av brutto driftsinntekter. Kilde: SSB Normalt bør ikke netto finansutgifter og avdrag utgjøre mer enn maksimalt 5 % av driftsinntektene. BDO anbefaler at dette legges på et maksimalt nivå på 2,5 %. Av grafen over ser vi at alle kommunene i regionen ligger over denne anbefalingen med unntak av Engerdal. I disse tallene inngår også låneopptak som er knyttet til de selvfinansierende områdene. Et nøkkeltall i KOSTRA som indikerer omfanget av dette er renteeksponert gjeld i prosent av langsiktig gjeld eksl. pensjonsforpliktelser. For flere av kommunene viser at rundt 60 %-65 % av den langsiktige gjelda er knyttet til selvfinansierende områder. Trysil og Engerdal har mellom 21 %-25 % i det samme nøkkeltallet. Dette viser at Trysil har en større risiko knyttet til endringer i rentenivå som vil ha en direkte påvirkning på kommunekassa. Disposisjonsfond i % av driftsinntektene Kommunene bør til enhver tid ha en «buffer» til å møte uforutsette hendelser som svikt i inntekter eller økte utgifter (eksempelvis renteutgifter). Kommunene bør vurdere hvordan de kan bygge opp et disposisjonsfond, som ut fra anbefalinger ligger på minst 5 % av driftsinntektene. For de kommuner som avsetter inndekningen av fremtidige pensjonsforpliktelser på disposisjonsfond bør disse holdes utenfor. Oppbygging av et disposisjonsfond vil bidra til at kommunen i større grad kan oppleve å ha et stabilt økonomisk handlingsrom. Kommunens samlede avsetninger på fond viser hvor mye kommunen har satt av til senere års driftsog investeringsformål. Disposisjonsfondet er det eneste fondet som fritt kan benyttes til dekning av utgifter i både drifts- og investeringsregnskapet. Disposisjonsfondet er derfor den delen av «reservene» som gir best uttrykk for den økonomiske handlefriheten. Side 27 av

311 Rapport Sør-Østerdal regionråd Kommunestruktur Figur 16: Disposisjonsfond i prosent av driftsinntektene. Kilde: SSB Grafen over viser at kun noen av kommunene har et nivå på avsetningene som gjør at de kan håndtere utforutsette økonomiske endringer uten at dette vil få direkte innvirkning på tjenestetilbudet. En forklaring på forskjellen mellom kommunene kan være at enkelte kommuner har foretatt avsetninger på disposisjonsfondet for fremtidig dekning av pensjonsforpliktelser Eiendomsskatt I oversikten under har vi sammenstilt KOSTRA-tall vedrørende eiendomsskatt. Oversikten viser at det er forskjeller mellom kommune vedrørende hvorvidt kommunen har innført eiendomsskatt og hvordan eiendomsskatten benyttes. Kommune Har innført eiendomsskatt, Ja=1 Nei=0 Har eiendomsskatt både i områder utbygd på byvis og på verker og bruk, Ja=1 Nei=0 Generell skattesats, promille Eiendomsskatt, totalt Eiendomsskatt, annen eiendom Eiendomsskatt, boliger og fritidseiendommer Elverum Ja Ja 6, Engerdal Ja Nei 7, Rendalen Ja Nei 7, Stor-Elvdal Ja Nei 2, Trysil Ja Ja 7, Våler Ja Nei 3, Åmot Ja Ja 7, Tabell 7: Oversikt over eiendomsskatts variabler, kilde KOSTRA 2014 Som tabellen viser så har alle kommunene i regionen innført eiendomsskatt. Alle kommunene, med unntak av Elverum, Stor-Elvdal og Våler opererer med en skattesats på 7 promille som er statlig makssats. Elverum opererer med en skattesats på 6,1 promille, Våler kommune benytter 3 promille, og Stor-Elvdal 2 promille. Variabelen «eiendomsskatt, annen eiendom» referer til skatt på verker og Side 28 av

312 Rapport Sør-Østerdal regionråd Kommunestruktur bruk, næringseiendommer og annen fast eiendom. Vi har fått opplysninger om at summene for eiendomsskatt for noen kommuner ikke er korrekte. For Elverum har vi fått opplyst om at totale inntekter på 45 millioner kroner. For Stor-Elvdal har vi fått opplyst om inntekter fra eiendomsskatt på om lag 9 millioner Kommunale gebyrer I dette avsnittet har vi sett på kommunale gebyrer innenfor ulike tjenesteområder. Vedrørende ulikheter i foreldrebetaling og egenbetaling for praktisk bistand og nivået på saksbehandlingsgebyr, er dette et resultat av politiske prioriteringer. Foreldrebet aling eks kost årsinntekt kroner Foreldrebet aling eks kost årsinntekt kroner Foreldrebetaling Foreldrebet aling Kostpenger per måned Foreldrebet aling ukentlig oppholdstid 10 timer Foreldrebet aling ukentlig oppholdstid 20 timer Abonnement spris, ved skattbar inntekt 3-4 G, i kr/mnd Egenbetaling Barnehage, pr. måned fulltid SFO tilbud pr. måned Praktisk Bistand Pleie- og omsorg Timepris, ved skattbar inntekt 3-4 G, kr Utgiftstak per mnd ved timepris, 3-4 G,kr/mnd Våler Elverum Trysil Åmot Stor-Elvdal Rendalen Engerdal Tabell 8: Oversikt over hva innbyggerne betaler innenfor barnehage og SFO, Kilde KOSTRA 2014-tall I tabellen over har vi tatt utgangspunkt i KOSTRA-tall vedrørende egenbetaling/brukerbetaling for ulike kommunale tjenester som finansiert delvis gjennom kommunale budsjetter og delvis gjennom at brukerne betaler et beløp for tjenesten. I de tilfeller der kommunene ikke har rapportert dette inn fremkommer det med -. Vi har i tabellen sett på barnehagebetaling, SFO-betaling og egenbetaling vedrørende praktisk bistand innenfor pleie- og omsorg. Om vi først ser på foreldrebetaling innenfor barnehagesektoren ser vi at flere av kommunene ligger under maksprisen for foreldrebetaling for barnehageplass. Maksprisen var i 2015 på Vedrørende egenbetaling for SFO i grunnskolen (1-4 trinn) ser vi at det er variasjoner mellom kommunene. Egenbetaling innenfor praktisk bistand inneholder hjelp til alle dagliglivets praktiske gjøremål i hjemmet og i tilknytning til husholdningen, for eksempel innkjøp av varer, matlaging og vask av klær, bolig osv. Med andre ord tjenester som ikke er til personlig stell og egenomsorg 5. Her ser vi også at eksempelvis timeprisene varierer fra 228 til 440 kroner. Innenfor vannforsyning, avløp og avfall skal årsgebyrene dekke kommunens utgifter (selvkost). Dette betyr at størrelsen på gebyrene gjenspeiler kommunenes årlige driftsutgifter og fordelte årlige investeringskostnader. 5 Med personlig stell og egenomsorg menes hjelp til å stå opp og legge seg, personlig hygiene, toalettbesøk, til å kle av og på seg, hjelp til å spise, nødvendig tilsyn og tilsvarende grunnleggende behov. Side 29 av

313 Rapport Sør-Østerdal regionråd Kommunestruktur Feiing og tilsyn Årsgebyrer Vannforsyning Avløp Avfall Saksbehandlingsgebyr Privat reg.plan, Oppføring av boligformål enebolig Oppmåling areal, boligtomt 750 m2. Våler Elverum Trysil Åmot Stor-Elvdal Rendalen Engerdal Tabell 9: Oversikt over kommunale gebyrer, Kilde KOSTRA 2014-tall Her ser vi at det er relativt store forskjeller mellom kommunene. Forskjellen kan til dels forklares med innbyggerstørrelse. Det vil si at den største kommunene i regionen Elverum har de laveste årsgebyrene til vann og avløp. Regionens minste kommuner har de høyeste årsgebyrene. Enkelt forklart er det knyttet til smådriftsulemper, ettersom det er færre abonnenter å dele kostnadene på. Vedrørende saksbehandlingsgebyrer ser vi at det er variasjoner mellom kommunene og ingen sammenheng mellom kommunestørrelse og størrelsen på gebyrer. Eksempelvis har Engerdal betraktelig lavere gebyrer sammenlignet med regionens største kommune Elverum Vedlikeholdsetterslep Fra møter med representanter fra kommunenes økonomistaber har vi fått opplyst om forhold vedrørende vedlikeholdsetterslep som er viktig å få frem. Det er derimot viktig å poengtere at i en videre prosess så må dette dokumenteres grundigere enn det denne rapporten inneholder. Informasjon her baserer seg på informasjon fra samtaler med kommunene samlet i en arbeidsgruppe. De fleste kommunene opplyser at de har tatt grep for å få ned vedlikeholdsetterslepet på kommunale formålsbygg. Elverum opplyser om at de fortsatt har noe vedlikeholdsetterslep men at man har vært og er i en prosess med å bygge nye formålsbygg. Engerdal, Rendalen, Trysil og Åmot kommune forteller at de har etterslep på spesielt helse og utleieboliger. Våler informerte om de har etterslep spesielt på bygningsmassen innenfor barnehagesektoren. Rendalen opplyser om at de har en definert politikk som innebærer at man vedlikeholder eksisterende formålsbygg fremfor betydelige investeringer. Kommunen påpeker at slike ulikheter som er politisk prioritert vil fremover gi betydelige utslag om man regner på definerte nøkkeltall for Netto finans og lånegjeldsandelen (lånekapasitet) og Investeringsbehovet. Side 30 av

314 Rapport 4.4. Sør-Østerdal regionråd Kommunestruktur Samfunnsutvikling Kommunenes rolle som planlegger og samfunnsutvikler er i stadig endring. Prinsippet om generalistkommuner medfører at det skal stilles de samme krav til alle landets kommuner, og at alle kommunene skal løse de samme oppgavene. Kommuner møtes derfor også av like forventninger til profesjonalitet i plan- og utviklerrollen. Samtidig vet vi at forutsetningene for å møte denne rollen er varierende. Store kommuner med god ressurstilgang, folketallsvekst og arealpress opplever andre utfordringer enn små avfolkingskommuner med god tilgang på arealer. Endringer i kommunestruktur kan ha konsekvenser for utviklingen i bosettingsmønstre over tid. Dette innebærer at den både kan få konsekvenser i form av nye pendlingsmønstre, nye bosettingsmønstre, en annen næringsstruktur samt for kapasiteten og muligheten en har for å drive med samfunns- og næringsutviklingsarbeid i regionen. I denne delen av utredningen har vi kartlagt næringsstrukturen og gjort en analyse av nåværende situasjon blant kommunene. Vi har både undersøkt spredningen i næringsstrukturen på tvers av kommunene, og basert oss på oversikter over typer bransjer som er representert i regionen. Sammensetningen av kompetanse og hvordan organiseringen av næringsutviklingsarbeidet er i kommunene, har også vært viktige tema for å vurdere mulighetene for en overordnet samfunnsutvikling. Videre i kapittelet ser vi på følgende hovedaspekter: Framtidens arbeidsmarked Sysselsetting og pendling Hvordan næringslivet og næringsstrukturen ser ut i kommunene Kommunenes arbeid med næringsutvikling Fremtidens arbeidsmarked Det er nødvendig å lage god infrastruktur for næringslivet, sikre arealer, og utarbeide tilskuddsordninger, men det er også nødvendig å sikre human kapital i regionen. Dette handler ikke bare om å kunne tiltrekke seg et framtidsrettet næringsliv, men også å sikre at regionen har den kompetansen som er nødvendig for fortsatt å kunne tilby gode tjenester. I denne sammenhengen trekkes det ofte frem at det er behov for et «tykt» arbeidsmarked. Med tokarrierefamiliens inntogsmarsj, må en region kunne tilby arbeidsplasser til to personer, og ikke bare til én, for å sikre at paret bosetter seg i egen region. Ettersom personer med høyere utdanning gjerne er gift med andre med høy utdanning, innebærer det at regionen må kunne tilby kompetansearbeids-plasser. NOU-en «Kompetansearbeidsplasser drivkraft for vekst i hele landet» (NOU, 2011) viser at det er en stor skjevhet i den geografiske fordelingen av kompetansearbeidsplasser i Norge. Utvalget konkluderer med at en sterkere spredning av kompetansearbeidsplasser vil være en sentral faktor for å sikre at folk med høy kompetanse velger å bosette seg og bli boende i regioner også utenfor Osloregionen og de største byene. Konklusjonen er at å sikre en større spredning av kompetansearbeidsplasser ikke bare vil være tjenlig for de berørte regionene, men for landet som helhet. Det er likevel variasjon i behovene i de ulike landsdelene: «Noen steder sliter private og offentlige virksomheter med rekrutteringen, mens andre steder er det mangel på arbeidsplasser for høyere utdannede» (s. 9). For å avhjelpe situasjonen er det særlig to tilnærminger som er aktuelle. Den ene er å legge til rette for bedrifter og entreprenører som ønsker å starte virksomhet i kommunene. Den andre tilnærmingen er å tilrettelegge for kompetanseheving i regionen. Side 31 av

315 Rapport Sør-Østerdal regionråd Kommunestruktur Utdanningsnivå I figuren under fremgår utdanningsnivået for befolkningen i kommunene, fordelt etter høyeste utdanningsnivå i henholdsvis 1994 og Utdanningsnivå i en kommune henger sammen med andel kompetansearbeidsplasser, som er lokalisert i bykommuner i større grad enn i landkommuner. Alle kommunene i regionen har en lavere andel personer med høyere utdanning enn landsgjennomsnittet. Andelen har imidlertid økt de seneste 20 årene. Befolkningsandelen som har høyere utdanning (universitets- og høgskolenivå) i 2014 er størst i Elverum (28,4 prosent), mens den er lavest i Våler (17,3 prosent) Grunnskolenivå Videregående skole-nivå Universitets- og høgskolenivå kort Universitets- og høgskolenivå lang 1,7 2,3 3,1 0,9 5,5 2,9 1,8 3,7 1,8 8,8 8 5,3 1,6 3,1 0,9 2,7 4 8,8 9,4 8,2 8, ,4 15,4 17, , ,7 22,9 39,9 37,5 34,5 42,8 43,6 41, ,4 44,4 40, , , ,6 39,6 42,1 31,1 53,6 37,3 54,8 37, ,9 46,6 32,8 48,7 35, Våler Elverum Trysil Åmot Stor-Elvdal Rendalen Engerdal Norge Figur 30: Befolkningens høyeste utdanningsnivå etter kommune. Prosent. Kilde SSB Sysselsetting og pendling I dette delkapittelet ser vi nærmere på den samlede sysselsettingen, sysselsettingsandel samt pendlingsmønstrene, i de syv kommunene som denne utredningen omfatter. Særlig det sistnevnte er interessant i en diskusjon om kommunestruktur og regionutvikling. Antall arbeidsplasser i regionen I tabellen under vises arbeidsplassutviklingen i perioden fra 2008 til I 2008 var det arbeidsplasser i regionen, mens antallet var sunket til i Dette utgjør en reduksjon i antall arbeidsplasser på 1,8 prosent. Antall arbeidsplasser i offentlig sektor økte fra i 2008 til i 2014, det vil si en økning på 751 arbeidsplasser (10,4 prosent). I privat sektor og offentlige foretak sank antall arbeidsplasser fra i 2008 til i 2014, det vil si en reduksjon på arbeidsplasser (8,6 prosent). Sektor Differanse Offentlig sektor Privat sektor og offentlige foretak Samlet Side 32 av

316 Rapport Sør-Østerdal regionråd Kommunestruktur Tabell 10. Antall arbeidsplasser i privat og offentlig sektor i perioden fra 2008 til 2014 Sysselsettingsandel Sysselsettingsandelen er svært sentral med tanke på både verdiskaping og skatteinngang i kommunene. Sysselsettingsandelen viser hvor mange i arbeidsfør alder (15-74 år) som er sysselsatt. Som figuren under viser, ligger sysselsettingsandelen i kommunene samlet under landsgjennomsnittet i hele perioden. Når det gjelder de enkelte kommunene, er andelen sysselsatte i 2014 høyest i Elverum (66,1) og lavest i Stor-Elvdal (58). Våler Elverum Trysil Åmot Stor-Elvdal Rendalen Engerdal Norge Sør-Østerdal Figur 31: Sysselsettingsandel i kommunene. Prosent. Pendling innad i regionen I de syv kommunene som omfattes av denne analysen er det bosatt sysselsatte personer. Av disse er det (25,6 prosent) som arbeider i en annen kommune enn den de er bosatt i personer har arbeidssted i de syv kommunene. Av disse er det (20,4 prosent) som er bosatt i en annen kommune enn den de arbeider i. De syv kommunene har samlet en netto utpendling på personer. Samtlige syv kommuner har større utpendling enn innpendling. Det meste av pendlingen fra disse kommunene er til de større stedene som Elverum, Hamar og Oslo, samt omkringliggende kommuner slik som Åsnes og Tynset. En del sysselsatte bosatt i Elverum pendler også til Kongsvinger, Løten og Ringsaker. Figuren under viser antall personer som pendler ut- og inn fra hver enkelt kommune i regionen. Side 33 av

317 Rapport Sør-Østerdal regionråd Kommunestruktur Figur 32: Total pendling i regionen, antall som pendler inn- og ut av de ulike kommunene Forsvaret har en betydelig tilstedeværelse i Åmot kommune, hvor Rena leir er lokalisert. Denne virksomheten innebærer en omfattende reell innpendling, som offisiell statistikk ikke fullt ut fanger opp Hvordan næringslivet og næringsstrukturen ser ut i kommunene Antall virksomheter etter næring I figuren under vises antall virksomheter per kommune i regionen per år i perioden fra 2009 til I perioden har antall virksomheter i regionen som helhet økt med 8,9 prosent, fra til Det er imidlertid stor variasjon mellom kommunene. Økningen i antall virksomheter har vært størst i Elverum (17 prosent), mens Engerdal har hatt en nedgang i antall virksomheter på 8,7 prosent. Utviklingen for de øvrige kommunene framgår av figuren under. Side 34 av

318 Rapport Sør-Østerdal regionråd Kommunestruktur Våler Elverum Trysil Åmot Stor-Elvdal Rendalen Engerdal Figur 33: Antall virksomheter i kommunene i perioden Hvordan næringsstrukturen i kommunene ser ut er avgjørende for hvilke «kort en har på hånda» når det gjelder framtidig næringsutvikling og den strategiske innretningen av næringsutviklingsarbeidet. I tabellen under vises det hvordan næringsstrukturen ser ut i de sju kommunene i De dominerende næringene er jordbruk, skogbruk og fiske, varehandel, reparasjon av motorvogner, bygge- og anleggsvirksomhet, helse- og sosialtjenester og omsetning og drift av fast eiendom. Næring Våler Elverum Trysil Åmot Stor- Renda- Eng- Sum Elvdal len erdal Jordbruk, skogbruk og fiske Bergverksdrift og utvinning Industri Kraftforsyning Vannforsyning, avløp og renovasjon Bygge- og anleggsvirksomhet Varehandel, reparasjon av motorvogner Transport og lagring Overnattings- og serveringsvirksomhet Informasjon og kommunikasjon Finansiering og forsikring Omsetning og drift av fast eiendom Faglig, vitenskapelig og teknisk tjenesteyting Forretningsmessig tjenesteyting Offentlig administrasjon og forsvar, trygdeordninger underlagt offentlig forvaltning Undervisning Helse- og sosialtjenester Kultur, underholdning og fritid i alt Personlig tjenesteyting Side 35 av

319 Rapport Sør-Østerdal regionråd Kommunestruktur Lønnet arbeid i private husholdninger Internasjonale organer Sum Tabell 11: Næringsstruktur i kommunene i Antall virksomheter. NæringsNM NHOs NæringsNM måler og sammenligner næringsutviklingen i fylker, regioner og kommuner, basert på nyetableringer, lønnsomhet, vekst og størrelse på næringslivet. I NæringsNM 2014 (publisert i januar 2015) kommer regionen Sør-Østerdalen (kommunene Stor-Elvdal, Åmot, Trysil, Elverum og Engerdal) ut som nummer 52 av 80 regioner i landet. Regionen er nummer 25 når det gjelder nyetableringer, 75 for lønnsomhet, 21 for vekst og 69 for størrelse. For de siste ti årene kombinert er regionen på plass Kommunenes arbeid med næringsutvikling Regionrådet for Sør- Østerdal er et forpliktende samarbeidsorgan mellom kommunene Engerdal, Stor-Elvdal, Åmot, Trysil, Elverum og Hedmark fylkeskommune. 7 Regionrådet er et politisk organ som i henhold til formålet skal bidra til en positiv utvikling av regionen, og ivareta innbyggernes interesser på tvers av kommunegrensene og forvaltningsnivåene. Regionrådet skal arbeide for å fremme samarbeid som skaper vekst, utvikling og gode levevilkår i regionen. Dette innebærer blant annet: Regionalt planarbeid, utarbeidelse og oppfølging av fylkesplanen. Regionens visjon, mål og innsatsområder Samordne kommunenes interesser innen regionalpolitiske områder overfor sentrale myndigheter Initiere og iverksette regionale prosjekter og enkelttiltak Initiere og iverksette interkommunalt samarbeid Avgi uttalelser på regionens vegne der det er naturlig Kommunale ressurser til næringsutvikling Kommunene i regionen arbeider med næringsutvikling i varierende grad og på ulikt vis. Næringsutviklingsoppgaver håndteres delvis av kommuneadministrasjonen (av rådmann, næringssjef, næringskoordinator eller tilsvarende) og delvis av etablerte nærings- og innovasjonsselskaper i kommunene. Regionen har to innovasjonsselskaper som støttes av SIVAs næringshageprogram. I det følgende gis en nærmere beskrivelse av næringsutviklingsapparatet i de syv kommunene som omfattes av denne analysen. Elverum Elverumregionens Næringsutvikling AS (ERNU) er kommunene Elverum, Våler og Åmot sitt organ for å utvikle en integrert, attraktiv og synlig region med vekst i befolkning og verdiskapning. Selskapet er eid av kommunene med like andeler, og er et betydelig utviklings- og innovasjonsverktøy for eierkommunene. ERNU er største eier i Sør-Østerdal Næringshage AS. Elverum kommune bevilget i 2015 om lag 5 millioner kroner til samfunns- og næringsutvikling. Samfunnsutviklingsstaben tilknyttet rådmannskontoret forvalter strategisk planlegging, næringsutviklingen i kommunens regi samt eierskapssekretariat for kommunens eierskap i selskaper og eksterne virksomheter. I denne staben har kommunen blant annet næringssjef i 100 % stilling. Næringssjefen 6 7 Telemarksforsking (2015): NæringsNM Side 36 av

320 Rapport Sør-Østerdal regionråd Kommunestruktur arbeider i kontorfellesskap med ERNU AS og en rekke andre utviklingsorienterte virksomheter, herunder blant annet Visit Elverumregionen AS. ERNU håndterer et omstillingsprogram ( ) for de tre eierkommunene. Bakgrunnen for programmet er avvikling av virksomhetene Takeda Nycomed, Sperrekonsernet og Tofte Cellulose, som medfører bortfall av over 200 arbeidsplasser. Programmet skal bidra til å skape brutto 150 arbeidsplasser i regionen i programperioden, samt etablere et innovasjonsmiljø som bidrar til ytterligere ny næringsvirksomhet og nye arbeidsplasser etter programperioden. Innsatsområder er pharmasøytisk industri, bioøkonomi, folkehelse og forsvarslogistikk. Programmet har et årlig budsjett på om lag 2,5 millioner kroner, og er finansiert av staten (1 million kroner), fylkeskommunen (0,75 millioner kroner) og de tre kommunene (totalt ca. 0,75 millioner kroner). Elverumregionen (Elverum, Åmot og Våler) deltar også med et prosjekt i Byregionprogrammet, som tildeles ,- kroner fra staten per år. Prosjektet har følgende målsettinger: Minimum 100 arbeidsplasser, med hovedfokus på regionale arbeidsplasser. Nyetablering av 2-3 små eller mellomstore bedrifter årlig. Øke bosetting med minimum 200 personer som resultat av at familier flytter til regionen. Gjennom koordinering med den regionale attraktivitetskampanjen, Visit Elverumregionen og ER- NUs øvrige aktiviteter, skape et nasjonalt omdømme for at regionen er attraktiv for etableringer og ytterligere stimulere bo attraktivitet. Åmot Åmot kommune har de tre seneste årene bevilget om lag 3,4 millioner kroner årlig til samfunns- og næringsutvikling. Midler hentes blant annet fra et kraftfond, fra fylkeskommunen (inkludert omstillingsmidler), fra SIVA (næringshageprogrammet) og KMD (byregionprogrammet). Kommunen har en næringssjef i 100% stilling og en tilflytterkoordinator i 40% stilling, og det er også allokert personellressurser for å koordinere Forsvarets tilstedeværelse med kommunens interesser. ERNU og Sør-Østerdalen Næringshage er viktige verktøy for kommunen innen samfunns- og næringsutvikling. Kommunens næringssjef er lokalisert deler av tiden i ERNU i Elverum. Kommunen har tidligere hatt et eget omstillingsprogram (budsjett på 40 millioner kroner over seks år). Sør-Østerdal Næringshage ble etablert og opptatt i SIVAs næringshageprogram i Næringshagen dekker kommunene Åmot, Elverum, Engerdal og Stor-Elvdal, og omfatter totalt ett årsverk. Hovedkontoret ligger i Åmot kommune, mens næringshagen har noder i de tre øvrige kommunene. Selskapet skal bidra til innovasjon og næringsutvikling i Sør-Østerdal gjennom økt verdiskaping i eksisterende bedrifter samt ved tilrettelegging for utvikling av attraktive bedrifter og kunnskapsarbeidsplasser. Næringshagen bidrar med bedriftsutvikling, kompetanseutvikling og nettverksbygging for målbedriftene i næringshagen gjennom å være tilrettelegger og pådriver, koblingsaktør mot relevante samarbeidspartnere, samt rådgiver for den enkelte bedrift. Engerdal Engerdal kommune arbeider med næringsutvikling blant annet som del av Sør-Østerdalen Næringshage. I tillegg har kommunen ett årsverk i næringsavdelingen til næringsutviklingsoppgaver. Kommunen mottar eksterne midler til gjennomføring av «Lokalsamfunnsutviklingsprosjekt landbruk og øvrig næring /17», samt tilretteleggende tiltakene innen stedsutvikling (prosjektet Engerdal i sentrum) og arbeid for å styrke kommunens attraksjon (prosjektet Engerdal Nasjonalparkkommune). Interreg-prosjektet SITE er en reiselivssatsing som gjennomføres i samarbeid med kommunene Trysil, Sälen og Idre. Side 37 av

321 Rapport Sør-Østerdal regionråd Kommunestruktur Stor-Elvdal Stor-Elvdal kommune arbeider aktivt med næringsutvikling, blant annet som del av Sør-Østerdalen Næringshage. Det kommunale næringsfondet/kraftfondet kan gi støtte til etablerere og virksomheter i eksisterende næringsliv via ulike former for tilskudd. Trysil Trysil kommune har ambisjon om å være en næringsvennlig og næringseffektiv kommune. Trysil Industrihus AS er et kommunalt selskap som har som formål å framskaffe egnede lokaler for virksomhet i Trysil. Kommunens kraftfond skal fremme etablering av ny næringsvirksomhet og videreutvikle eksisterende bedrifter, mens næringsfondet skal fremme næringsutviklingsarbeidet gjennom kommunal næringsrettet tilrettelegging. Rendalen Rendalen kommune har tatt en aktiv rolle som pådriver i samfunns- og næringsutviklingen, blant annet når det gjelder samarbeid og koordinering lokalt, og som kobler mot virkemiddelapparatet regionalt og sentralt. Kommunen har en fireårig, heltids prosjektstilling som samfunns- og næringsutvikler, og disponerer to næringsfond; kraftfondet og KRD-fondet. Kraftfondet blir årlig tilført konsesjonsavgifter på ca. 1 million kroner. Fondets hovedformål er å fremme etablering og videreutvikling av bedrifter og næringsliv i kommunen. KRD-fondet har de seneste årene blitt tilført i underkant av en halv million kroner årlig fra Hedmark fylkeskommune (HFK). Fondet skal primært benyttes til næringsrettede tilretteleggende tiltak. I tillegg er det avsatt egne midler til nærings- og samfunnsutvikling (ca. 1 million kroner årlig fra 2013), og kommunen har også et dyrkingsfond (landbrukssatsing) på 2 millioner kroner. Kommunen har deltatt i programmene Lokal samfunnsutvikling og Småsamfunnssatsingen. Rendalen kommune samarbeider gjennom Fjellregionen (kommunene Røros, Holtålen, Os, Tolga, Tynset, Folldal, Alvdal og Rendalen, samt Hedmark og Sør-Trøndelag fylkeskommuner) om både næringsutvikling og diverse samfunnsutviklingsprosjekter. Kommunen har videre prosjektsamarbeid med fylkeskommunen og flere andre kommuner, blant annet gjennom «Attraktivitetsutvikling Hedmark-Dalarne». Våler Våler kommune har lagt førstelinjetjenesten til Solør Næringshage, som betjener kommunene Våler, Åsnes og Grue. De tre kommunene har også et felles næringsfond (Solørfondet). Ut over dette har kommunen lagt utviklerfunksjonen til ERNU. Flere utviklingsorienterte bedrifter For å lykkes med næringsutvikling er en avhengig av entreprenører, det vil si personer og bedrifter med vilje og evne til å ta risiko og investere i innovasjon. Næringsutviklingsaktørene har en rolle i å støtte opp om en slik utvikling, og må besitte kunnskap om næringslivets muligheter, behov og utfordringer for å utøve rollen på en god måte. Dette taler for lokalkunnskap om næringslivet, gjennom fysisk tilstedeværelse nært bedriftene det arbeides med. Næringsutvikling krever i tillegg kompetanse innen et bredt spekter av fagområder, og det kan være utfordrende for næringsutviklingsapparatet i en enkelt kommune å tilegne seg og formidle den kompetansen som er ønskelig. Dette kan tale for en større utviklingsenhet, enten innen en større kommune eller i form av et regionalt eller interkommunalt samarbeid. En struktur som et stykke på vei møter begge disse behovene finnes i Sør-Østerdal Næringshage, som omfatter flere kommuner samtidig som behovet for nærhet til bedriftene og fysisk tilstedeværelse er ivaretatt. Samtidig har denne næringshagen kun ett årsverk, hvilket begrenser muligheten for å beherske et bredt kompetansefelt. Side 38 av

322 Rapport Sør-Østerdal regionråd Kommunestruktur Utvikling gjennom samarbeid og nettverk I Sør-Østerdalen er det en utfordring at mange av bedriftene er små. Dersom både enkeltbedrifter og næringslivet som helhet skal lykkes bedre, er det ønskelig å videreutvikle samarbeidskulturen og samarbeide tettere. Dette gjelder både mellom bedrifter i samme næring og mellom ulike næringer. Det er flere gevinster knyttet til å få til et tettere samarbeid mellom bedriftene, blant annet: Bedriftene får et bredere kompetansefundament og flere ideer til hvordan de kan utvikle seg videre. Dette hindrer innlåsingseffekter. Bedriftene får et bredere produkt- og tjenestespekter, noe som gjør dem interessante for flere. Bedriftene blir i stand til å betjene markeder som de ellers ikke var i stand til å betjene som følger av at de var for små. Dette gjør at de får et bedre fundament for videre utvikling. En vil få flere som er med å dra lasset, noe som vil gagne både de enkelte virksomhetene og hele næringslivet. For det kommunale og regionale virkemiddelapparatet bør det være en sentral oppgave å legge til rette for utvikling av slikt samarbeid mellom bedrifter. Dette gjelder både for samarbeid innen ulike bransjer, men også for samarbeid mellom ulike bransjer. Det er også viktig å legge til rette for kobling mot bedrifter og aktører utenfor regionen. Bedriften blir da selv en fast kjerne, mens den kan koble seg til forskjellige andre bedrifter og kunnskapsmiljøer over tid. På den måten vil bedriftene sørge for å få tilgang på de ressursene som den trenger i en gitt fase samt også kunne få tilgang til kompetanse utenfor regionen. Det er en måte å skaffe seg konkurransefortrinn og å unngå at bedriften blir fastlåst i en bestemt måte å gjøre ting på. Kompetanseheving Det er mulig å arbeide med å utvikle kompetanse i regionen, og slik skape etterspørsel etter arbeidskraft. I den siste sammenhengen er lokale utdanningstilbud viktig. Dette er dokumentert for enkelte høyere utdanninger. Gryhtfeldt og Heggens studie (2012) så på velferdsutdanningene lærer, sykepleier, førskolelærer og sosialarbeider, og fant at høgskolenes lokalisering hadde stor betydning for rekruttering til arbeidsmarkedet, og for hvor studentene bosatte seg etter endt utdanning. Studien viste at for disse fagområdene var det slik at omtrent 90 % av personer som gjennomførte sin utdanning i samme region som de er vokst opp i, forblir i regionen i de neste fem årene etter endt utdanning. For de studentene som gjennomførte utdanningen i en annen region enn den de var oppvokst i, var det bare omtrent halvparten som returnerer til regionen hvor de vokste opp. Det er de unge voksne med høy utdanning som er den mest mobile befolkningsgruppen. Tilbøyeligheten til å flytte synker raskt når gruppen når midten av 20-årene. Dette kan tyde på at det er mindre sjanse for å «miste» en allerede etablert arbeidstaker som gjennomfører videreutdanning eller grunnutdanning i regionen etter fylte Næringsutvikling og kommunemodeller I dette kapittelet er en rekke parametere for næringsmessig utvikling og status beskrevet, inkludert utdanningsnivå, arbeidsplassutvikling, sysselsettingsandel og pendling. Situasjonen som beskrives legger rammer for de utfordringer og muligheter kommunene møter i sitt samfunns- og næringsutviklingsarbeid. Ettersom dette ikke er en lovpålagt oppgave er det betydelig variasjon mellom kommunene når det gjelder ressurstilgang og utviklingsapparat, tilbudet til næringslivet og ambisjonene på feltet. Kommunene har til dels ulike utfordringer, som ikke minst henger sammen med grad av sentralitet og næringslivets robusthet og vekstkraft. Side 39 av

323 Rapport Sør-Østerdal regionråd Kommunestruktur Et sentralt spørsmål i denne sammenhengen er hvilke implikasjoner ulike potensielle kommunemodeller har for kommunenes aktivitet og rolle innen samfunns- og næringsutvikling. Faktisk utvikling Offentlig rolle Kommunemodeller Figur 34: Sammenhengen mellom faktisk utvikling, kommunenes rolle og kommunemodeller Som det er beskrevet over er det i dag allerede betydelig samarbeid mellom kommunene om samfunns- og næringsutvikling. Ikke minst manifesterer dette seg i samarbeidet i næringshagene og innovasjonsselskapet ERNU, blant annet om kommuneoverskridende programmer som omstillingsprogrammet for Elverumregionen og Byregionprogrammet. Kommunene har med andre ord etablerte strukturer for dette arbeidet. Tilbakemeldingen fra de involverte i kommunene er at dette fagfeltet er løst knyttet til kommunestruktur. Dagens kommuner arbeider både intern og gjennom felles strukturer for å støtte opp om samfunns- og næringsutvikling. Det er nødvendig å ha utviklerressurser geografisk nært det næringslivet som bistås, uavhengig av kommunestruktur. Dette behovet reflekteres blant annet i Sør-Østerdalen Næringshage, som har en desentralisert struktur med fysisk tilstedeværelse i alle de fire kommunene som inngår. Erfaringen i Sør-Østerdalen er at flere av de mindre kommunene har tatt en svært aktiv rolle innen samfunns- og næringsutvikling, men at dette arbeidet er sårbart og nært knyttet til personellressursene som benyttes i arbeidet. ERNU er resultatet av et målrettet arbeid for å bygge opp et robust utviklingsmiljø. De involverte kommunene har lyktes med å gripe et mulighetsrom på tvers av kommunegrenser, og henter synergier ut av dette samarbeidet. Det har tatt tid å bygge opp miljøet, som er i stadig utvikling. Tilbakemeldingene fra kommunene er at arbeidet med næringsutvikling ikke i seg selv vil bli styrket gjennom kommunesammenslåinger i regionen, samtidig som det ikke er forhold ved dette arbeidet som taler mot kommunesammenslåinger. Næringsutviklingsarbeid krever tilstedeværelse og nærhet til bedriftene som det arbeides med, samtidig som apparatets sårbarhet reduseres ved å bygge opp kraftfulle miljøer. Dette kan imidlertid oppnås uavhengig av kommunestruktur. Side 40 av

324 Rapport Sør-Østerdal regionråd Kommunestruktur 4.5. Lokaldemokrati Dette kapitlet har to hoveddeler. Den første delen gir et omriss av sentrale funn om kommunesammenslåing fra forskningen. Det trekkes her også veksler på Vabo utvalget ettersom dette er en viktig del av konteksten for kommunereformen og «nabopraten» initiert fra politisk hold i Kommunal- og moderniseringsdepartementet, og senere vedtatt av Stortinget. Videre gjennomgås noen av de viktigste utfordringene med hensyn til kommunestørrelse. Disse momentene er bredt utledet fra empiriske funn, og vil gjenkjennes som typiske argumenter for og mot sammenslåinger. Den andre delen av kapitlet presenterer funn fra plenumsintervjuet med politisk ledelse i Sør-Østerdalskommunene, deriblant syv ordførere. Plenumsintervjuet muliggjorde ikke inngående diskusjon om de konkrete sammenslåingsscenarioene som foreligger fra regionrådet. Denne avsluttende delen av kapitlet er derfor en nyanserende oppsummering av synspunkter på sammenslåingsspørsmålet som sådan, snarere enn en inngående analyse av regionrådets definerte alternativer sett fra den politiske ledelsen i hver kommune. Kommuner er både arenaer for både forvaltning og demokrati. Som vi vil vise i dette kapittelet er debatten om sammenhenger mellom kommunestørrelse og deltakelse, tillit og kvalitet i lokalpolitikken både omstridt og komplisert. Det er ingen eksakt vitenskap å diskutere lokaldemokrati, og tematikken blir ofte mangslungen og altomfattende. Selve debatten rundt mulige konsekvenser sammenslåinger kan avstedkomme, får ofte et skjær av å være en teoretisk øvelse. I tillegg kompliseres den av en ofte svært ulikt syn og aksept for premissene som er lagt for både Vabo utvalget og kommunereformen som sådan. Det er derfor viktig å ta høyde for meningsmangfoldet i spørsmålet om kommunesammenslåing. En god del av momentene i dette kapittelet grenser til temaer behandlet andre steder i rapporten, og tas derfor ikke opp igjen her. Dette gjelder for eksempel kommunale tilbud, tjenester, næringsutvikling og interkommunale samarbeid Sentrale funn fra forskningen og Vabo-utvalget Forskningen gir ingen entydige svar på hvorvidt større eller mindre kommuner er bra eller dårlig. Den tegner snarere et mer nyansert bilde som vi vil løfte frem her. På den ene siden er valgdeltakelsen gjerne større i mindre kommuner. I mindre kommuner er det gjerne også slik at det er større innflytelse for det enkelte individ på beslutninger i kommunene (Rose 2002). På den andre siden vil sammenslåing også kunne gi større avstand mellom folkevalgte og velgere, noe som gjerne oppfattes som negativt. Større kommuner legger imidlertid opp til flere medvirkningsordninger mellom valg, og har et bredere spekter av politiske partier å velge mellom ifølge Vabo utvalget. Studier av den danske kommunereformen har vist at sammenslåing av kommuner til større enheter, har negativ effekt på innbyggernes forståelse av lokalpolitikk (Lassen & Serritzlew, 2011) og på tillit til lokale politikere (Hansen S. W., 2012). Samtidig er det vanskeligere å rekruttere folk inn i kommunepolitikken i små kommuner, det er ofte mindre politisk handlingsrom og små kommuner har større (in-)habilitetsutfordringer (Brandtzæg, 2009). Vabo-utvalget trekker også frem at rollen som folkevalgt har blitt endret i tråd med at saksmengden har økt og sakene er blitt mer komplekse. I større kommuner har det samtidig blitt mer frikjøp av politikere og flere heltidspolitikere, noe som gjerne er vanskelig å få til i mindre kommuner. Større enheter betyr også at det kan være rom for noen flere profesjonelle politikere som kan bidra til å heve kvaliteten på politiske beslutninger. Side 41 av

325 Rapport Sør-Østerdal regionråd Kommunestruktur Samtidig vil en større kommune gjerne ha relativt færre kommunestyrerepresentanter per innbygger enn små kommuner, og kommunestyrestørrelsen er også knyttet til antall representerte politiske partier. Monkerud og Sørensen (2010, s. 265) diskuterer hvorvidt små kommuner har høy prioriteringseffektivitet, noe de definerer som om kommunene gjør «de rette tingene». Deres hypotese er blant annet at i små kommuner kan borgerne bedre kontrollere de folkevalgte slik at politikernes prioriteringer passer godt med innbyggernes prioriteringer, samtidig som små kommuner er mer homogene. Utfordringer for lokaldemokratiet Dagens små kommuner har vesenstrekk som er utfordrende i et demokratiperspektiv. Det er svært mange momenter som kan vektlegges i denne sammenheng, men vi vil her ta for oss de mest tungtveiende. Det er spesielt tre anliggender som er relevante når man vurderer dagens kommuner i forhold til sammenslåing. Disse er overlappende og nært knyttet til hverandre: Oppgaver og samarbeid Nærhet Profesjonalisering Det første aspektet knytter seg til politisk styring og interkommunalt samarbeid. I et lokalt perspektiv er interkommunalt samarbeid ofte beskrevet som et mindre kontroversielt skritt i retning av sterkere geografisk, politisk og forvaltningsmessig integrasjon. Det er imidlertid også forordninger som innehar reell fare for ansvarspulverisering. Vabo utvalget går eksempelvis langt i å karakterisere utviklingen i interkommunalt samarbeid som en potensiell demokratisk utfordring, spesielt for de folkevalgte. Interkommunalt samarbeid kan føre til større grad av indirekte demokrati idet det opprettes selskaper, styrer, og representantskap, samt andre uformelle og formelle nettverkssamarbeid. Dette kan ta makt bort fra kommunestyrene. Av noen karakteriseres dette som et ekstra forvaltningsnivå. Det er derfor knyttet en del tvil til slike forordningers legitimitet og deres egnethet i forhold til strategiske oppgaver. Fra noen hold hevdes det også at de rent faktisk er en unødvendig mellomfase i integrasjonen mellom forvaltning og politikk. For Vabo utvalget later det til å være et grunnprinsipp at fremtidens kommunestruktur ikke skal måtte basere seg på at en økning i lovpålagte oppgaver nødvendiggjør en stadig økning i interkommunale samarbeidsforordninger. Det må imidlertid her tas høyde for at det er store forskjeller mellom ulike kommuners motiver for og kontroll med ulike interkommunale samarbeidsløsninger. Det er derfor mange tilfeller hvor disse samarbeidsløsningene er gode og hensiktsmessige, men det trekkes et skille med de kommunene som er helt avhengig av samarbeidsløsninger for å løse de mest grunnleggende kjerneoppgaver. I et sammenslåingsscenario hvor kun noen av kommunene slås sammen, vil det kunne bli utfordrende for små selvstendige kommuner å reforhandle samarbeidsløsninger med nye og større enheter. I mange tilfeller vil små kommuner da måtte belage seg på å benytte seg av tjenester til en større nabokommune, uten å ha noen innflytelse på dem. Dette vil i sin tur kunne ha konsekvenser for lokaldemokratiet som arena i lys av at interkommunalt samarbeid i en del tilfeller kan skape et demokratisk underskudd. Dette vil være et viktig spørsmål dersom styrkeforholdene blir vesentlig forandret i ulike sammenslåingsscenarier. Side 42 av

326 Rapport Sør-Østerdal regionråd Kommunestruktur Et annet anliggende vedrørende lokaldemokratiet er spesielt knyttet til nærhet og størrelse. Små kommuner er mer sårbare for endringer både i forhold til lokale folkevalgte og kompetent personell. Nærheten til lokale folkevalgte er beviselig større i mindre kommuner, og dette kan også tenkelig ha sammenheng med både lokal identitet og politisk praksis. Det bør ikke underslås at det her kan være betydelige forskjeller mellom kommuner innen samme region, og at dette kan utgjøre en utfordring i enkelte av kommunesammenslåingsalternativene. Dette kan være spesielt relevant i forhold til hvordan man bygger en ny felles identitet knyttet til en ny større kommune. Et annet moment relatert til størrelse og nærhet er lokale folkevalgtes habilitet. I de mindre kommunene er habilitetsutfordringer oftere vanlig, noe som svekker lokaldemokratiet idet valgte lokalpolitikere ikke kan avlegge sine stemmer i viktige saker. Større kommunale enheter vil sannsynligvis i positiv forstand ha tilstrekkelig distanse til å behandle saker, for eksempel innen plan- og reguleringssaker. Dette vil minske habilitetsutfordringene. Geografisk distanse er imidlertid en annen dimensjon innen nærhet og størrelse. Dette er naturligvis et viktig punkt i forhold til flere av kommunene i Sør-Østerdalen. Eksempelvis vil en storkommune vil ha betydelige transportkostnader og tidsbruk. Den fysiske nærheten er også relevant i forhold til interaksjonen mellom folkevalgte og innbyggere. Et tredje anliggende er knyttet til profesjonalisering. Formell kompetanse for eksempel innen juss og andre områder kan ofte være mangelvare i de minste kommunene. Ettersom antall saker øker, de blir mer komplekse og tidkrevende, kan ordningen med dugnadsbasert lokalpolitikk bli en begrensende faktor i rekrutteringen. I mindre kommuner er det som tidligere nevnt gjerne vanskeligere å få til frikjøp av politikere, noe som begrenser kapasiteten til de folkevalgte. Det hefter seg imidlertid bekymringer til frikjøpsordninger da det generelt ses på som et gode for lokaldemokratiet at folk som sitter i politiske verv, også har jobber som ikke sorterer under lokalpolitikken. Kommunestørrelse henger altså særskilt sammen med distanse, kompetanse og kapasitet til å ivareta et økende omfang av komplekse oppgaver og regelverk. Dette gjør seg spesielt gjeldende dersom kommunene i fremtiden blir mer rammestyrte. Rammestyring vil si at de kun instrueres om hvilke oppgaver de har, men ikke hvordan de løser dem. Dette stiller nødvendigvis høyere krav til kommunepolitikeres kapasitet, samt fagmiljøet og kompetansen til tjenesteytere. I sum kan man anføre at nærhet og små forhold både kan være hemmende og vitaliserende for lokaldemokratiet som arena. Kan negative sider ved sammenslåinger motvirkes? Potensielt negative sider ved kommunesammenslåing kan demmes opp for ved nye institusjonelle forordninger. Et eksempel på hvordan man kan bøte på uønskede aspekter er ved å nedsette lokalutvalg. Som tidligere nevnt har erfaringene fra kommunesammenslåingene i Danmark blant annet vist at tilliten til lokalpolitikerne gikk noe ned etter sammenslåingen. Det samme har skjedd med innbyggernes forståelse av lokalpolitikken (Vabo, 2014, s. 134). Videre vil det bli færre folkevalgte etter en sammenslåing, noe som vil gjøre det vanskeligere å beholde den samme nærheten mellom innbyggerne og de folkevalgte. Derfor anbefalte Vabo-utvalget at det ble satt i verk demokratitiltak for de sammenslåtte kommunene. Ett slikt tiltak for å sikre fortsatt høy lokal deltakelse og innflytelse, er en kommunedelsutvalgsmodell. En slik modell er allerede forankret i kommuneloven. Fordelen med en slik modell er også at Side 43 av

327 Rapport Sør-Østerdal regionråd Kommunestruktur den gjør det mulig for flere innbyggere å involvere seg i politikk. Modellen motvirker også i noen grad den økte avstanden mellom folkevalgte og velgere. Vaboutvalget peker på at et slikt lokalutvalg kan ha ulike roller, fra å være høringsinstans til å få delegert myndighet til å løse konkrete oppgaver. Slike utvalg kan ha et stort antall oppgaver og slik sikre lokal innflytelse på viktige områder, forutsatt at de får tilført tilstrekkelige ressurser. For eksempel i Bodø har slike utvalg 5-9 medlemmer, og alle personer over 18 år, med bostedsadresse i lokalområdet, er valgbare. Brandtzæg (2009) viser til at kommunedelsutvalg kan bidra til at politikerne i kommunestyret i større grad kunne fungere som tillitsvalgte for hele kommunen snarere enn representanter for sine respektive bygder eller grender. Utvalgene kan dermed indirekte bidra til å redusere spenningene mellom de tidligere kommunene på det politiske planet. Lokalutvalg kan slik spille en viktig rolle for å skape en ny kommune, i tillegg til at de reduserer de demokratiske utfordringene som følger av en kommunesammenslåing Perspektiver på lokaldemokrati og sammenslåing i Sør-Østerdalen Funnene som her presenteres fra plenumsintervjuet er perspektiver på lokaldemokrati og kommunesammenslåing i Sør-Østerdalen. Denne delen har med andre ord kritiske og nyanserende kommentarer som skjeler til de argumentene som ofte anføres i spørsmålet om kommunesammenslåing. Samtidig belyser den også reservasjoner og bekymringer knyttet til disse. Identitet I plenumsintervjuet ble det fremhevet at identitet på mange måter er knyttet til grenda historisk, for eksempel gjennom idrettskretser og kommunehuset. Man var også enige om at identitet er et relativt begrep, og at den har ganske lite med kommuneskjoldet og kommunestruktur å gjøre som sådan. Enkelte mente sammenslåing kunne komme til å gjøre grenda som identitetsfaktor enda viktigere idet en kommune forsvinner. Mange mente at i et sammenslåingsscenario der hvor det skapes et nytt politisk sentrum så er det vanskelig å se for seg at man vil kunne skape en ny identitet knyttet til denne. Frikjøp Alle ordførerne i Sør-Østerdalen er frikjøpte, og har i varierende grad frikjøp av vara-ordførere. Det er også noe innslag av godtgjørelser for utvalgsledere. Det kom frem i plenumsintervjuet at frikjøp ofte ikke spres til den politiske opposisjonen, men holdes på ordfører / varaordførernivå. I sum var frikjøp noe som både hadde plusser og minuser, men mange mente at det å kombinere jobb og politikk kunne være krevende. Frikjøpte politikere kunne imidlertid også møte utfordringer idet de skulle måtte vende tilbake til tidligere jobb. I plenumsintervjuet ble det sagt at det i et større sammenslåingsscenario ville kunne bli mer frikjøp også fordi man da i utgangspunktet ville hatt minst en frikjøpt ordfører fra hver kommune men det var ingen klar konsensus på hvorvidt det er ønskelig. Profesjonelle heltidspolitikere som «karaktertype» ble av noen sett på som uønsket. Dette kan knyttes klart sammen med typiske argumenter for og mot graden av frikjøp når det gjelder verdien av at politikere også har en yrkestilknytning i kommunen. Et moment som ble nevnt var at lokalpolitikk har et element av dugnadsånd for fellesskapet. Det ble imidlertid også påpekt at lokalpolitikken er krevende, og at dugnadsaspektet ikke nødvendigvis Side 44 av

328 Rapport Sør-Østerdal regionråd Kommunestruktur er hensiktsmessig i så henseende. Enkelte spurte hva man kan realistisk kreve og forvente av noen som jobber på dugnad. Habilitet Plenumsintervjuet viste noe variasjon i spørsmålet om habilitet. Enkelte mente at det kunne til tider være utfordrende at personer med flere roller eller verv kunne bli slitt mellom disse i hverdagen, eller komme for nært eller ble konfrontert med dette i privatlivet. Det overordnede inntrykket i samtalene var imidlertid at habilitet ikke oppleves som et betydelig problem. Et annet synspunkt var imidlertid at små kommuner har mer oversiktlige forhold i motsetning til for eksempel større byer, og at dette i seg selv gjorde det enklere å vite når enkeltpersoner var inhabile fordi «alle kjenner alle». Det ble slik argumentert for at inhabilitet kan være mer transparent i små kommuner enn i for eksempel storbykommuner hvor maktrelasjoner er mer omfattende og komplekse. Det ble også påpekt at det er det juridiske aspektet ved habilitet som er viktig. Det er noe man enten er eller ikke er. Interkommunalt samarbeid Det var konsensus om at interkommunalt samarbeid gir rom for praktiske muligheter og strukturer for å håndtere ulike oppgaver. Enkelte uttrykte behov for nytenkning rundt interkommunale samarbeid, og også behov for å utrede nye alternativ innen dette området. Høytenkningen rundt dette temaet kretset eksempelvis rundt hvordan man i en gruppe små kommuner enten kan plassere et fagansvar i en enkelt kommune, eller insentivere samarbeidet mellom små fagmiljø og knytte dem sammen i et faglig nettverk. Det ble av mange anerkjent at noen fagmiljø er sårbare idet mye kan avhenge av egenskapene til én person, og at samarbeid mellom kommuner i en slik sammenheng vil kunne skape fleksibilitet og gjøre det mindre personavhengig. Kommunesammenslåinger - som prosesser - har betydelig innvirkning på lokaldemokratiet. I det myndighet, representasjon og størrelse forandres, kan også forholdene kommuner imellom bli vesentlig annerledes. Enkelte hevdet at slike argument har blitt brukt som trussel i sammenslåingsdebatten. Mange ga uttrykk for at dersom bare noen kommuner i Sør Østerdalen slo seg sammen, ville ikke dette være en hemsko for småkommuner å reforhandle samarbeidsløsninger med nye, større kommuner. En oversikt over kartlagte interkommunale samarbeid finnes som et vedlegg til denne rapporten. Oppsummerende om politisk deltakelse og medvirkningsalternativ For mange i plenumsintervjuet er kommunesammenslåing uttrykk for en sentralisering drevet av et krav om kostnadseffektivitet som vil trekke sentrale lederstillinger og arbeidsplasser inn mot et nytt politisk sentrum. I representasjonsøyemed mente mange at dette kunne bety at et område med få innbyggere ville få færre mandater til representere seg. I forlengelsen av bekymringen om underrepresentasjon var også avstanden til beslutningstakere «det er lettere å finne ordføreren i en liten kommune» samt avstandsulempen med store geografiske distanser. Enkelte mente dette ville gjøre det vanskeligere å være politisk aktiv i mindre kommuner med tanke på møtevirksomhet. Enkelte mente kommunikasjonslinjene inn til sentrale myndigheter ville bli svekket, og at det ville bli flere bygdelister. Små lokalsamfunn har erfaring med å gjøre sin stemme hørt og hevde sine interesser. I en slik sammenheng ble det sagt at dette kanskje kunne ha en mobiliserende og vitaliserende effekt i mindre områder. Enkelte mente også at det ikke ga mindre innflytelse og være flere Side 45 av

329 Rapport Sør-Østerdal regionråd Kommunestruktur ordførere fremfor færre (eller én) ordførere med tanke på gjennomslagskraft hos sentrale myndigheter. I forhold til medvirkningsalternativ som kommunedelsutvalg ble det påpekt av enkelte at dette til forveksling likner dagens kommunale enheter. Erfaringer med grendeutvalg har vist at slike ordninger krever reell tilførsel av ressurser i form av finansiering og arbeidsplasser, og ifølge dette synspunktet begynner ordningen da til forveksling å likne på en kommune. Spesielt i de minste kommunene lå det en betydelig bekymring om avfolking og at det ville bli satset mindre i området. Dette var spesielt viktig i forhold til kontrollen med tilbud og tjenester. En uttrykte bekymring i forhold til at områder med få innbyggere ville bli områder hvor man kan bo mens man er «frisk og rask», men ikke dersom man blir syk og/eller eldre. Noen fremhevet at det er et livsvalg å bo i utkantstrøk, og likeledes er det et politisk verdivalg å opprettholde en desentralisert bosetning på tross av at det ikke er kostnadseffektivt. Enkelte mente kommunereformen representerer et brudd med tankegangen om å ta hele Norge i bruk. Selv om mange så for seg nødvendige endringer i fremtidens kommuner, var det begrenset interesse for sammenslåing, og større interesse for interkommunalt samarbeid. Side 46 av

330 Rapport 5. Sør-Østerdal regionråd Kommunestruktur Metode og vurdering av alternativene basert på utredningsområdene Mandatet i utredningen var å utrede ulike kommunestrukturalternativer i Sør-Østerdalregionen. Scenariene er som følger: 1. Null-alternativet (som er en videreføring av dagens struktur) 2. Trysil-Engerdal 3. Stor-Elvdal Engerdal Rendalen 4. Stor-Elvdal Åmot Trysil Engerdal med: o Elverum o Rendalen 5. Elverum Åmot Våler Det er viktig å påpeke at vurdering av mulige effekter av opprettelsen av nye kommuner inneholder mange usikkerhetsmomenter. Dette omhandler både omfanget av effekter og ikke minst når de forventede effektene kan realiseres. Flere studier som har tatt for seg konsekvensene av reformen i Danmark (inkludert vår egen spørreundersøkelse til danske rådmenn) finner, med noen unntak, få direkte effekter som følge av kommunereformen. Med unntak av at danske kommuner har fått bedre kontroll på økonomien og har i tillegg fått bedre kompetanse og kapasitet i egen organisasjon, så er det vanskelig å si noe om hvorvidt man har klart å bedre kvaliteten på tjenester som leveres. I tillegg er det usikkerheter knyttet til hvorvidt lokaldemokratiet er styrket eller svekket. Det er med andre ord hensiktsmessig å lage et skille mellom direkte og indirekte effekter og konsekvenser av en endret kommunestruktur i regionen. Et eksempel på en direkte effekt kan være en større sentraladministrasjon (gitt at man velger å sentralisere dette). Et eksempel på en indirekte effekt kan være bedre kvalitet på tjenestetilbudet, som en konsekvens av økt kapasitet og kompetanse i en ny storkommune. Vurderingen av mulige positive effekter (direkte eller indirekte) vil derfor på flere områder bli en vurdering av mulighetsrommet som nye større kommuner kan få i årene som kommer. Vil nye kommuner være bedre i stand til å håndtere den fremtidige eldrebølgen? Vil en ny kommune være bedre rustet til å ivareta kommunens rolle som myndighetsutøver? Slike spørsmål er av sentral karakter i en vurdering av alle de ulike alternativene. I tillegg er det viktig å påpeke at slike vurderinger nødvendigvis vil medføre flere av de samme vurderingene på ulike alternativer. Dette er fordi det er svært vanskelig å kunne gjøre klare skiller mellom nye kommuner med tilnærmet likt befolkningsgrunnlag. Før vi går i gang med å vurdere de ulike scenariene vil vi først kort redegjøre for hvordan vi ønsker å vurdere de ulike utredningstemaene innenfor de ulike scenariene Vurdering av utredningstemaene I en vurdering av utredningstemaet tjenesteproduksjon vil vi i all hovedsak fokusere på mulighetsrommet som en ny kommunestruktur kan medføre innenfor de viktigste tjenesteområdene. Herunder vil vi blant annet vektlegge hvorvidt man vil kunne få bedre kapasitet i kommunen slik at man kan frigjøre midler til å videreutvikle tjenestetilbudet. Vi vil i den forbindelse gjøre vurderinger av hvorvidt en ny kommune vil kunne dra nytte av stordriftsfordeler. I tillegg vil vi gjøre strukturelle vurderinger av de ulike tjenestene på basis av dagens tjenesteproduksjon. Relevante spørsmål herunder er hvorvidt en ny kommunestruktur vil ha direkte effekt på lokaliseringen av dagens tjenesteproduksjon. Side 47 av

331 Rapport Sør-Østerdal regionråd Kommunestruktur I vurderingen av effektene på myndighetsutøvelse vil vi i all hovedsak fokusere på å vurdere hvorvidt de nye kommunene på lang sikt vil være bedre i stand til å ivareta rollen som myndighetsutøver. Herunder vil det være sentralt å se på hvorvidt nye kommuner i regionen vil ha bedre forutsetninger for å skape større fagmiljøer med bedre kapasitet innenfor eksempelvis tekniske tjenester og barnevernstjenester. Vil vi i tillegg drøfte hvorvidt nye større kommuner vil være bedre i stand til å redusere omfanget av inhabilitet. Å skape vekst i folketallet og å sørge for en større bredde og vekst i næringslivet er to sentrale utfordringer i Sør-Østerdalen. Vurderingen av nærings- og samfunnsutvikling vil se nærmere på hvilke muligheter og tilnærminger en har for å adressere disse utfordringene samt hvilken betydning de syv alternativene for fremtidig kommunestruktur vil kunne ha for hva som oppnås på området. Denne vurderingen blir gjort med utgangspunkt i en sammenligning med dagens struktur. I lys av den foregående gjennomgangen av lokaldemokrati vil vi her ta for oss de alternativene for fremtidig kommunestruktur i Sør-Østerdalsregionen. Vi vil kort liste opp hva som kan tenkes å bli endringer for lokaldemokratiet i de ulike alternativene. Vi tar her utgangspunkt i dagens struktur, altså 0-alternativet. Deretter vil vi se på alternativene som medfører større kommuner. Større kommuner defineres som enheter med over innbyggere i tråd med Vabo-utvalgets vurderinger. Side 48 av

332 Rapport Sør-Østerdal regionråd Kommunestruktur 6. Null-alternativet (dagens kommunestruktur) Dette alternativet er en videreføring av dagens status. Vi vil derfor her gjøre en vurdering av hvorvidt dagens kommuner i Sør-Østerdalen er skikket for å håndtere de utfordringene som kommunene står foran i dag og i fremtiden Tjenesteproduksjon I vår gjennomgang av dagens status innenfor de mest sentrale tjenesteområdene har vi sett at det er store variasjoner mellom kommunene. Innenfor de fleste tjenesteområdene, og spesielt innenfor barnehage- og grunnskoletjenester, kan det synes om at kompetansen hos de ansatte er forholdsvis høy og på nivå eller over gjennomsnittet for landet. Vedrørende effektivitet i tjenesteproduksjon så er dette til dels betinget av kommunestørrelse og strukturelle forhold i regionen. Eksempelvis har mindre kommuner med store avstander smådriftsutfordringer innenfor eksempelvis barnehage- og grunnskoletjenester. Innenfor pleie- og omsorgstjenester så er bildet mer sammensatt. Enkelte av de mindre kommunene opplyser om at de har god kjernekompetanse, men at de samtidig mangler spesialistkompetanse. Eksempler på det er blant annet kreftsykepleier og ergoterapeuter. Om vi ser fremover med utfordringer knyttet til økonomi og demografiske endringer mener vi at per dags dato er Elverum kommune som har de beste forutsetningene til å håndtere fremtidens krav til tjenesteproduksjon. Dette mener vi på bakgrunn av i hovedsak to forhold. For det første er kommunen den eneste som har stor nok kapasitet i egen organisasjon til å kunne håndtere den forventede eldrebølgen. For det andre forventer SSB at kommunen fortsetter å øke i innbyggertall også blant de yngste aldersgruppene. For de resterende kommunene så vil dette alternativet medføre store utfordringer i fremtiden, som vi mener at kommunene per dags dato ikke er store nok til å håndtere på egen hånd. Flere av de resterende kommunene har spredt struktur innenfor eksempelvis barnehage og grunnskole. I tillegg har regionen som en helhet utfordringer innenfor barnevernstjenesten. Avslutningsvis ser vi at alle kommunene vil ha store utfordringer knyttet til den forventede eldrebølgen. For å kunne håndtere dette på en best mulig måte og samtidig kunne ha kapasitet til å tilby et bredt spekter av tjenester, mener vi at dagen kommunestruktur ikke vil være hensiktsmessig i fremtiden Myndighetsutøvelse I vår gjennomgang av dagens status innenfor myndighetsutøvelse har vi sett at flere kommuner i regionen har utfordringer knyttet til små fagmiljøer og begrenset kapasitet i egen organisasjon. Med unntak av regionens største kommune Elverum mener vi at dagens struktur vil medføre at man også i fremtiden vil være sårbare for uforutsette hendelser innenfor dette utredningstemaet. Dette kan løses ved opprettelsen av flere interkommunale samarbeid, men vi mener at det har potensielle negative lokaldemokratiske sider er viktig å merke seg. Vår gjennomgang har også vist at flere av kommunene har utfordringer knyttet til rekruttering av personell innenfor tekniske tjenester. Vår konklusjon er derfor at dagens kommunestruktur, for flertallet av dagens kommuner, medfører store utfordringer knyttet til best mulig å kunne ivareta kommunens rolle som myndighetsutøver Samfunns- og næringsutvikling Alle kommunene i regionen har en lavere andel personer med høyere utdanning enn landsgjennomsnittet. Andelen har imidlertid økt de seneste 20 årene. En generell utfordring for små kommuner er Side 49 av

333 Rapport Sør-Østerdal regionråd Kommunestruktur begrensede muligheter for gjennomslag overfor sentrale myndigheter. Samtidig kan disse utnytte såkalte smådriftsfordeler, altså at det i mindre kommuner er tette relasjoner og muligheter til å raskt realisere muligheter som oppstår. De syv kommunene som omfattes av denne utredningen har vært preget av svak næringsutvikling de senere årene. Antall arbeidsplasser ble redusert fra i 2008 til i I samme periode har antall arbeidsplasser i privat sektor og offentlige foretak i regionen blitt redusert med 1 115, mens det har vært en økning på 751 offentlige arbeidsplasser. Sysselsettingsandelen i de syv kommunene ligger under landsgjennomsnittet. Kommunene i regionen arbeider med næringsutvikling i varierende grad og på ulikt vis. Kommunene disponerer over interne utviklingsressurser (rådmenn, næringssjefer, etc.), samtidig som det finnes utviklingsressurser i interkommunale innovasjonsselskaper i regionen Lokaldemokrati Dagens bilde er en region med stort sett små kommuner. Med unntak av Elverum har alle et innbyggerantall på under Dette innebærer på den ene siden mange nærhetsgevinster diskutert det tidligere kapittelet om lokaldemokrati (kap ). Mindre kommuner, har ofte innbyggerne et nærere forhold til sine lokalpolitikere, befolkningen er ofte mer engasjert i politiske saker, men har samtidig ofte færre medvirkningskanaler enn større kommuner. Det finnes en god del interkommunale samarbeid. Plenumsintervjuet viste at det også er stor interesse for videreutvikling av disse. Interkommunale samarbeid kan imidlertid også utgjøre demokratiske utfordringer idet makt kan forsvinne ut av kommunestyrene og inn i interkommunale selskaper. Vabo utvalget går langt i å stadfeste at man ikke ønsker en stadig økning i interkommunale samarbeid / selskaper i takt med at kommuner for nye og/eller mer komplekse oppgaver. Interkommunalt samarbeid / selskaper skal ikke nødvendigvis ses på som negativt i seg selv, men kommunenes folkevalgtes kontroll med disse er viktig Økonomi Vår gjennomgang av kommunenes økonomiske status har vist at de fleste kommunene har store utfordringer knyttet til å opprettholde stabile gode resultater over tid. Vi har sett at gjeldssituasjonen og derav også finansutgiftene i flere kommuner er utfordrende. Om vi ser den økonomiske situasjonen i sammen-heng med den forventede befolkningsutviklingen frem mot 2040 ser vi at alle kommunene har vesentlige investeringsbehov innenfor eldreomsorgen. I tillegg har våre analyser vist at hele regionen har et omstillingsbehov for å tiltrekke og øke sysselsettingen. Side 50 av

334 Rapport Sør-Østerdal regionråd Kommunestruktur 7. Vurdering av Trysil og Engerdal En ny kommune i dette alternativet vil få følgende befolkningsgrunnlag basert på tall fra Figur 17: Oversikt over antall innbyggere, kilde KOSTRA 2014 I resten av kapitelet vil vi vurdere både kvalitative og kvantitative forhold i en ny kommune med et særskilt fokus på fremtidsutfordringer og muligheter Tjenesteproduksjon Barnehage En ny kommunestruktur vil ikke ha direkte effekter på barnehagesektoren i en ny kommune. Dette mener vi på bakgrunn av at barnehagene mest sannsynlig vil være lokalisert der de er per dags dato så lenge det er et tilstrekkelig befolkningsgrunnlag. Engerdal har, sammenlignet med gjennomsnittet for andre kommuner noe mindre barnehager og en nye kommune vil på sikt kunne diskutere muligere strukturendringer. Kommunen samlet sett vil også ha en dekningsgrad som er på nivå med landsgjennomsnittet. Per dags dato har Engerdal en lavere dekningsgrad. En nye kommune vil i tillegg ha en relativ god fordeling av kommunale og private barnehager. Til tross for de åpenbare, men relativt små endringene vil dette likevel innebærer at smådriftsulempene fortsatt vil være til stede ettersom man vil mest trolig være avhengig av å beholde barnehager hvor det er relativt sett få barn. En ny kommune vil derimot kunne gjøre strukturelle grep på lengre sikt. Videre vil det være mulig for nye kommuner å standardisere oppholdsbetalingen, slik at man utnytter kommunens inntektsmuligheter under forutsetning av at det er politisk tilslutning til dette. Grunnskole En nye kommune bestående av Engerdal og Trysil vil ha et samlet behov for grunnskoletjenester som er over gjennomsnittet for landet. Dette drives blant annet av lange reiseavstander. Den nye kommunen vil ha utfordringer knyttet til blant annet en uhensiktsmessig struktur i kostnadsøyemed. En ny kommune vil derimot kunne gjøre strukturelle grep på lengre sikt. For den nye kommunen vil Side 51 av

335 Rapport Sør-Østerdal regionråd Kommunestruktur man kunne etablere noe større fagmiljøer som eksempelvis kan bidra til å heve kompetansen knyttet til spesialundervisning. Pleie- og omsorg For den nye kommunen så forventer SSB en relativt stor økning i antall eldre. Dette vil påvirke både behovet for kompetanse og evnen til å tilby kvalitativt gode tjenester. Vi mener derfor at i et fremtidsperspektiv vil det være sentralt at man har kapasitet og økonomi til å ansatte godt faglig kvalifiserte medarbeidere. I tillegg vil man kunne redusere sårbarheten til eksempelvis Engerdal som fortalte om en sårbar situasjon fordi det ofte er en person som ivaretar flere tjenester, eller det er bare en person til en type tjenesteutøving. Denne sårbarheten vil kunne reduseres ved at man etablerer et større fagmiljø. Barnevern Flere av kommunene i regionen har utfordringer knyttet til dette tjenesteområdet når vi sammenligner utgiftsnivået i regionen med gjennomsnittet for landet. For dette alternativet vil ikke en kommunesammenslåing ha store effekter på dette tjenesteområdet ettersom kommunene i dag samarbeider om en felles barnevernstjeneste Myndighetsutøvelse En ny kommune vil ha betydelig kapasitet rettet mot myndighetsutøvelse innenfor tekniske tjenester. Tallene som er presentert under for tekniske tjenester inkluderer tjenester knyttet vann, avløp, renovasjon, samferdsel og brann- og ulykkesvern. Samlet sett ser vi at den nye kommunen vil få et noe større og mer og robust fagmiljø knyttet til tekniske tjenester. Dette er særlig knyttet til Engerdal som per dags dato kun har rundt 3 avtalte årsverk innenfor dette tjenesteområdet. Figur 18: Avtalte årsverk eksklusive lange fravær i tekniske tjenester og barnevernet for Trysil og Engerdal på basis av KOSTRA-tall for 2014 Side 52 av

336 Rapport Sør-Østerdal regionråd Kommunestruktur Engerdal og Trysil har en felles barnevernstjeneste og den vil dermed kunne bli en del av en ny kommune. Hvorvidt den nye kommunen vil være store nok til å kunne etablere gode og robuste fagmiljøer er det derimot knyttet noe usikkerhet til Samfunns- og næringsutvikling En sammenslåing av kommunene Trysil og Engerdal vi gi en samlet befolkning i den nye kommunen på om lag innbyggere. De to kommunene er begge utkantkommuner sett i forhold til senterkommunene Elverum (nærmest) og den enda større kommunen og gravitasjonspunktet Hamar. Således vil også den nye kommunen være en utkantkommune. Begge kommunene besitter interne utviklingsressurser og samarbeider i interreg-prosjekter, som også inkluderer svenske partnere. Engerdal kommune deltar i Sør-Østerdal Næringshage, og gjennomfører flere prosjekter med formål å styrke stedsutviklingen og kommunens attraksjon som bo-, arbeids- og besøkskommune Lokaldemokrati Den nye kommunen Trysil-Engerdal vil fremdeles være karakterisert som en liten kommune. Det er lite sannsynlig at en sammenslåing vil kreve utarbeiding av større medvirkningsalternativ. Det er likevel slik at mulighetsrommet vil involvere både noen nærhetsgevinster og distansegevinster, men totalt vurderes størrelsen som mindre enn det som regnes som formålstjenlig for å hente ut store fordeler med tanke på fagmiljø og profesjonalisering. Interkommunale samarbeid / selskaper er derfor noe man antakeligvis må belage seg på i dette alternativet. Som følge av en sammenslåing kan det bli marginalt større muligheter for frikjøp av politikere, og muligens bedre kontroll med IKSer Økonomi Økonomiske tilskudd i forbindelse med reformen En ny vil få vil få 30 millioner kroner i engangsstøtte og 5 millioner kroner i reformstøtte. I tillegg vil en eventuell endring i basistilskuddet, små-kommunetilskuddet og ulike distriktstilskudd bli erstattet av et nytt inndelingstilskudd. Slik ordningen står beskrevet, og slik den har blitt utdypet i ulike sammenhenger, vil sammenslåtte kommuner motta inndelingstilskuddet i 15 år, før dette gradvis trappes ned over 5 år Økonomiske utfordringer knyttet til den demografiske utviklingen Alderssammensetning er viktig når man skal vurdere en kommunes fremtidige økonomiske utsikter da dette sier noe om forventede inntekter, utgifter og behov for fremtidige investeringer. For aldersgruppene 1-5 år og 6-15 år som er direkte knyttet opp til barnehage- og grunnskoletjenester så er de forventede befolkningsendringene små og innenfor feilmarginene for dette scenariet. Endringene er derimot noe større i aldersgruppen 6-15 hvor man ser en liten nedgang fra 2015 til Side 53 av

337 Rapport Sør-Østerdal regionråd Kommunestruktur Figur 19: Utvikling i sentrale befolkningsgrupper for Alternativ 1, Kilde SSB (Middelalternativet) Samlet sett vil derimot økningen i antall innbyggere over 80 år gi en ny kommune utfordringer med tanke på å dekke opp for det økte behovet for kommunale tjenester som vil komme, og mest sannsynlig må det foretas store investeringer i ulik boligmasse (tilrettelagte leiligheter, omsorgsboliger og sykehjem) i årene som kommer. Slike investeringer knyttet til hjemmetjenester og institusjonstjenester vil måtte skje i alle deler av kommunen og en ny storkommune vil derfor ikke kunne forvente å redusere utgiftene til disse tjenesteområdene som følge av etableringen av en ny storkommune. Side 54 av

338 Rapport Sør-Østerdal regionråd Kommunestruktur Figur 20: Andelen personer mellom over antall eldre over 80 år. Kilde SSB Middelalternativ. Bearbeidet av BDO Om vi deretter ser på andelen arbeidsføre personer i en ny storkommune over antall eldre ser vi en betydelig nedgang fra 2015 til Kommunen vil derfor ha en stor utfordring knyttet til å tiltrekke seg kompetent arbeidskraft. Side 55 av

339 Rapport 7.6. Sør-Østerdal regionråd Kommunestruktur Oppsummerende betraktninger I tabellen under har vi kort oppsummert de ulike alternativene og gjort vurdering opp mot ekspertutvalgets ti delkriterier. Kriterier Alternativ 1: Trysil og Engerdal Innenfor barnehage og grunnskole vil kommunen ha god kapasitet. Innenfor pleie- og omsorg vil Tilstrekkelig ka- kommunen kunne fortsatt ha utfordringer knyttet til den framtidige eldrebølgen. Den nye kompasitet munen vil kunne etablere større miljøer innenfor tekniske tjenester. Relevant kompetanse Tjenesteprodusent Effektiv tjeog myndi- neste-produksjon ghetsutøver Per dags dato har de nåværende kommunene i dette alternativet tilstrekkelig kompetanse innenfor de fleste områder. Den nye kommunen vil fortsatt ha strukturutfordringer som vil påvirke den økonomiske effektiviteten i tjenesteproduksjonen. Hvorvidt en kommunesammenslåing vil løse dette er usikkert og en ny kommune vil måtte gjøre en vurdering av muligheter for strukturendringer. Økonomisk soli- Den nye kommunen vil bli tilført midler i forbindelse med reformen. Den nye kommunen vil også ditet kunne etablere noe større fagmiljøer innen økonomi og administrasjon. Den nye kommunen vil på sikt kunne etablere større miljøer innenfor eksempelvis pleie- og omsorg som resultat av økt kapasitet. Hvorvidt man er stor nok til å utnytte alle trinnene i «omvalgfrihet sorgstrappen» er derimot usikkert. Tilstrekkelig distanse Dette kriteriet omhandler blant annet habilitet. Vi har derimot ikke fått opplyst at dette er problem for de to kommunene som er med i dette alternativet. Forblir utkantkommune med relativt få innbyggere Samfunns Har erfaring med samfunns- og næringsutviklingsaktiviteter på tvers av kommunegrensene, og Funksjonell utvikling samfunns-utvikmed partnere i Sverige lingsområder Har erfaring med virkemidler for stedsutvikling og attraksjon Demokratisk arena Politisk deltagelse, mulighetsrom og medvirkning Både noen nærhetsfordeler, og distansegevinster Størrelsen vurderes som for liten til at det er store fordeler med tanke på politisk handlingsrom, profesjonalisering og fagmiljø. Noe større mulighet for frikjøp av politikere. Sannsynlig videre behov for å videreutvikle interkommunale samarbeid Side 56 av

340 Rapport Sør-Østerdal regionråd Kommunestruktur 8. Vurdering av Stor-Elvdal Engerdal Rendalen En ny kommune i dette alternativet vil få følgende befolkningsgrunnlag basert på tall fra Figur 21: Oversikt over antall innbyggere, kilde KOSTRA 2014 I resten av kapitelet vil vi vurdere både kvalitative og kvantitative forhold i en ny kommune med et særskilt fokus på fremtidsutfordringer og muligheter Tjenesteproduksjon Barnehage En ny kommunestruktur vil ikke nødvendigvis ha direkte effekter på barnehagesektoren i en ny kommune. Dette mener vi på bakgrunn av at barnehagene mest sannsynlig vil være lokalisert der de er per dags dato så lenge det er et nødvendig befolkningsgrunnlag. Alle tre kommunene har til en viss grad smådriftsulemper som blant annet skyldes struktur. Av de tre kommunene er det kun Stor-Elvdal som har tilsvarende utgifter som gjennomsnittet for landet. En nye kommune vil kunne få en jevnere fordeling av små og store barn og en viss andel barn i private barnehager. På landsbasis har det vist seg at kommuner med en andel private barnehager har noe lavere utgifter til barnehagesektoren. Kommunen samlet sett vil også ha en dekningsgrad som er på nivå med landsgjennomsnittet. Per dags dato har Engerdal en lavere mens Rendalen og Stor-Elvdal har høyere dekningsgrad sammenlignet med gjennomsnittet for landet. Grunnskole En nye kommune bestående av Engerdal, Rendalen og Stor-Elvdal vil ha et samlet behov tjenester som trolig er noe over gjennomsnittet for landet. Dette drives blant annet av lange reiseavstander. Den nye kommunen vil ha utfordringer knyttet til blant annet en uhensiktsmessig struktur i et kostnadsøyemed. Alle tre kommunene har et utgiftsnivå per elev som er betraktelig høyere enn gjennomsnittet for landet. En ny kommune vil på lengre sikt kunne gjøre strukturelle grep på lengre sikt som medfører mer effektiv tjenesteproduksjon innenfor grunnskolesektoren. For den nye kommunen Side 57 av

341 Rapport Sør-Østerdal regionråd Kommunestruktur vil man kunne etablere noe større fagmiljøer som eksempelvis kan bidra til å heve kompetansen knyttet til spesialundervisning. Pleie- og omsorg For den nye kommunen så forventer SSB en relativt stor økning i antall eldre, det samme som for alle andre kommuner i regionen og landet for øvrig. Dette vil påvirke både behovet for kompetanse og evnen til å tilby kvalitativt gode tjenester. Vi mener derfor at i et fremtidsperspektiv vil det være sentralt at man har kapasitet og økonomi til å gi de eldre et bredt spekter av tjenester. Man er også avhengig av å kunne ha tilstrekkelig med ressurser til å drive forebyggende arbeid på et lavt nivå. For dette alternativet er alle kommunene relativt små i innbyggerstørrelsen, og ved å gå sammen vil man kunne redusere sårbarheten som tjenestene per dags dato forteller om. Barnevern Flere av kommunene i regionen har utfordringer knyttet til dette tjenesteområdet når vi sammenligner utgiftsnivået i regionen med gjennomsnittet for landet. For dette alternativet så vil man kunne få en andel barn med barnevernstiltak som er nærmere landsgjennomsnittet sammenlignet med det nivået som Engerdal eksempelvis ligger på per dags dato. I tillegg vil en sammenslåing kunne medføre økt kapasitet i organisasjonen. Alle tre kommunene vil kunne dra nytte av dette, som per dags dato kun har et fåtall årsverk knyttet til denne tjenesten Myndighetsutøvelse En ny kommune vil ha betydelig kapasitet rettet mot myndighetsutøvelse innenfor barneverns- og tekniske tjenester sammenlignet med disse kommunene hver for seg. Tallene som er presentert under for tekniske tjenester inkluderer tjenester knyttet vann, avløp, renovasjon, samferdsel og brann- og ulykkesvern. Samlet sett ser vi at den nye kommunen vil få et noe større og mer og robust fagmiljø knyttet til tekniske tjenester. Dette er særlig knyttet til Engerdal og Rendal som per dags dato kun har rundt 3-4 avtalte årsverk per kommune innenfor dette tjenesteområdet. Også Stor-Elvdal vil dra nytte av en sammenslåing i et kapasitetsperspektiv i og med at man for en rundt 80 prosent økning i antall årsverk. Side 58 av

342 Rapport Sør-Østerdal regionråd Kommunestruktur Figur 22: Avtalte årsverk eksklusive lange fravær i tekniske tjenester og barnevernet på basis av KOSTRA-tall for 2014 Utfordringer og sårbarhet knyttet til små fagmiljøer som alle kommunene i utgangspunktet har innenfor barnevernstjenesten vil kunne blitt bedre gjennom en sammenslåing av alle tre kommunene. Hvorvidt den nye kommunen vil være store nok til å kunne etablere gode og robuste fagmiljøer er det derimot knyttet noe usikkerhet til ettersom man fortsatt bare vil være rundt syv årsverk, om man tar utgangspunkt i dagens situasjon for disse kommunene Samfunns- og næringsutvikling En sammenslåing av kommunene Stor-Elvdal, Engerdal og Rendalen vi gi en samlet befolkning i den nye kommunen på om lag innbyggere. De tre kommunene er alle utkantkommuner sett i forhold til senter-kommunene Elverum og den enda større kommunen og gravitasjonspunktet Hamar. Således vil også den nye kommunen være en utkantkommune. Alle kommunene besitter interne utviklingsressurser. Engerdal og Stor-Elvdal kommuner deltar i Sør- Østerdal Næringshage. Kommune gjennomfører (eller har gjennomført) hver for seg flere prosjekter med formål å styrke stedsutviklingen og kommunens attraksjon som bo-, arbeids- og besøkskommune. Rendalen kommune samarbeider med Fjellregionen om både næringsutvikling og diverse samfunnsutviklingsoppgaver Lokaldemokrati I lys av lokaldemokrati vurderes Stor-Elvdal-Engerdal-Rendalen scenarioet å ha mye av det samme mulighetsrommet som foregående alternativ. Kommunen vil fremdeles være karakterisert som en liten kommune. Mulighetsrommet vil involvere både noen nærhetsgevinster og distansegevinster, men totalt vurderes størrelsen som mindre enn Side 59 av

343 Rapport Sør-Østerdal regionråd Kommunestruktur det som regnes som formålstjenlig for å hente ut store fordeler med tanke på fagmiljø og profesjonalisering. Det vil imidlertid være større geografiske distanseulemper med alternativet. Interkommunale samarbeid / selskap er derfor noe man antakeligvis må belage seg på også i dette alternativet. Som følge av en sammenslåing kan det imidlertid gir utgangspunktet større muligheter for frikjøp av politikere, og muligens bedre kontroll med IKSer Økonomi Økonomiske tilskudd i forbindelse med reformen En ny kommune vil få 20 millioner kroner i engangsstøtte og 5 millioner kroner i reformstøtte. I tillegg vil en eventuell endring i basistilskuddet, små-kommunetilskuddet og ulike distriktstilskudd bli erstattet av et nytt inndelingstilskudd. Slik ordningen står beskrevet, og slik den har blitt utdypet i ulike sammenhenger, vil sammenslåtte kommuner motta inndelingstilskuddet i 15 år, før dette gradvis trappes ned over 5 år Økonomiske utfordringer knyttet til den demografiske utviklingen Alderssammensetning er viktig når man skal vurdere en kommunes fremtidige økonomiske utsikter da dette sier noe om forventede inntekter, utgifter og behov for fremtidige investeringer. For aldersgruppene 1-5 år og 6-15 år som er direkte knyttet opp til barnehage- og grunn-skoletjenester så er de forventet befolkningsendringene små. Det er verdt å merke seg at for dette alternativet så vil den nye kommunen ha en forventet befolkningsnedgang fra Denne kommunen vil derfor trolig ikke ha behov for økte investeringer i barnehage og grunnskoletjenester. Figur 23: Utvikling i sentrale befolkningsgrupper for Alternativ 2, Kilde SSB (Middelalternativet) Samlet sett vil derimot økningen i antall innbyggere over 80 år gi en ny kommune utfordringer med tanke på å dekke opp for det økte behovet for kommunale tjenester som vil komme, og mest sannsynlig må det foretas store investeringer i ulik boligmasse (tilrettelagte leiligheter, omsorgsboliger Side 60 av

344 Rapport Sør-Østerdal regionråd Kommunestruktur og sykehjem) i årene som kommer. Slike investeringer knyttet til hjemmetjenester og institusjonstjenester vil måtte skje i alle deler av kommunen og en ny storkommune vil derfor ikke kunne forvente å redusere utgiftene til disse tjenesteområdene som følge av etableringen av en ny storkommune. Figur 24: Andelen personer mellom over antall eldre over 80 år. Kilde SSB Middelalternativ. Bearbeidet av BDO Om vi deretter ser på andelen arbeidsføre personer i en ny storkommune over antall eldre ser vi en betydelig nedgang fra 2015 til Kommunen vil derfor ha store utfordringer knyttet til å tiltrekke seg kompetent arbeidskraft. Side 61 av

345 Rapport 8.6. Sør-Østerdal regionråd Kommunestruktur Oppsummerende betraktninger I tabellen under har vi kort oppsummert de ulike alternativene og gjort vurdering opp mot ekspertutvalgets ti delkriterier. Kriterier Alternativ 2: Stor-Elvdal Engerdal Rendalen Innenfor barnehage og grunnskole vil kommunen ha bedre kapasitet sammenlignet med null-alternativet. Innenfor pleie- og omsorg vil kommunen kunne fortsatt ha utfordringer knyttet til den Tilstrekkelig ka- framtidige eldrebølgen. Den nye kommunen vil etablere større miljøer innenfor tekniske tjenespasitet ter og barnevernet. Relevant kompetanse Per dags dato har de nåværende kommunene i dette alternativet tilstrekkelig kompetanse innenfor de fleste områder. Tjenesteprodusent Effektiv tjeog myndi- neste-produksjon ghetsutøver Den nye kommunen vil fortsatt ha strukturutfordringer som følge av store geografiske avstander. Hvorvidt en kommunesammenslåing vil løse dette er usikkert og en ny kommune vil måtte gjøre en vurdering av hvordan eventuelle strukturendringer kan skape mer kostnadseffektive tjenester. Den nye kommunen vil bli tilført midler i forbindelse med reformen. Den nye kommunen vil også Økonomisk soli- kunne etablere noe større fagmiljøer innen økonomi og administrasjon ved å samlokalisere admiditet nistrasjonen. Valgfrihet Den nye kommunen vil på sikt kunne etablere større miljøer innenfor eksempelvis pleie- og omsorg som resultat av økt kapasitet. Hvorvidt man er stor nok til å utnytte alle trinnene i «omsorgstrappen» er derimot usikkert. Tilstrekkelig distanse Dette kriterier omhandler blant annet habilitet. Vi har derimot ikke fått opplyst at dette er problem for de to kommunene som er med i dette alternativet. Samfunns- Funksjonell samfunns-utvik- utvikling lingsområder Demokratisk arena Politisk deltagelse, mulighetsrom og medvirkning Forblir utkantkommune med relativt få innbyggere Har erfaring med samfunns- og næringsutviklingsaktiviteter på tvers av kommunegrensene Har erfaring med virkemidler for stedsutvikling og attraksjon Både noen nærhetsfordeler, og distansegevinster, men størrelsen vurderes for liten til at det er store fordeler med tanke på politisk handlingsrom, profesjonalisering og fagmiljø. Større mulighet for frikjøp av politikere. Sannsynlig videre behov for å videreutvikle interkommunale samarbeid Geografiske distanseulemper Side 62 av

346 Rapport Sør-Østerdal regionråd Kommunestruktur 9. Vurdering av Stor-Elvdal Åmot Trysil Engerdal med: Elverum og Rendalen For dette alternativet vil vi i utgangspunktet vurdere effekten av å sammenslå Stor-Elvdal, Åmot, Trysil og Engerdal. I tillegg vil vi vurdere effektene av å inkludere Elverum og / eller Rendalen i dette alternativet. De ulike alternativene utgjør følgende befolkningsgrunnlag: Figur 25: Oversikt over antall innbyggere, kilde KOSTRA Tjenesteproduksjon Barnehage En ny storkommune bestående av fire kommuner vil ikke nødvendigvis ha direkte effekter på barnehagesektoren i en ny kommune. Dette mener vi på bakgrunn av at barnehagene mest sannsynlig vil være lokalisert der de er per dags dato så lenge det er et nødvendig befolkningsgrunnlag. Alle de fire kommunene har til en viss grad smådriftsulemper som blant annet skyldes struktur. Av de fire kommunene har Stor-Elvdal og Trysil tilsvarende utgifter som gjennomsnittet for landet. En nye kommune vil man få en jevnere fordeling av små og store barn og en viss andel barn i private barnehager. Per dags dato har Engerdal en lavere dekningsgrad enn Stor-Elvdal, Trysil og Åmot. Stor-Elvdal har høyere sammenlignet med gjennomsnittet for landet. Om vi også inkluderer Rendalen i dette alternativet vil ytterliggere strukturutfordringer være til stede. Om man også inkluderer Elverum så vil den nye kommunen få betydelig større kapasitet ved at man øker innbyggertallet med over 100 prosent. Grunnskole Den nye kommune vil ha et samlet behov for tjenester som trolig er på nivå med gjennomsnittet for landet. Den nye kommunen vil ha utfordringer knyttet til blant annet en uhensiktsmessig struktur i Side 63 av

347 Rapport Sør-Østerdal regionråd Kommunestruktur et kostnadsøyemed. Alle kommunene med unntak av Åmot har et utgiftsnivå per elev som er betraktelig høyere enn gjennomsnittet for landet. En ny kommune vil på lengre sikt kunne gjøre strukturelle grep, som medfører mer effektiv tjenesteproduksjon innenfor grunnskolesektoren. For den nye kommunen vil man kunne etablere noe større fagmiljøer som eksempelvis kan bidra til å heve kompetansen knyttet til spesialundervisning. Dette vil være spesielt gjeldende om man også inkluderer Elverum i dette alternativet. Da vil man få betydelig større kapasitet sammenlignet med et alternativ uten Elverum. Det er derimot viktig å påpeke at selv uten Elverum så vil disse kommunene, sammenlignet med dagens situasjon få en betydelig økning i kapasitet i ny organisasjon. Pleie- og omsorg Innenfor dette tjenesteområdet så vil man i årene fremover ha store utfordringer knyttet til en stadig eldre befolkningen. Dette vil stille store krav til pleie- og omsorgstjenester i kommunene og vil blant føre til et økt kompetansekrav innenfor eksempelvis tjenester rettet mot personer med demens, kreft osv. For dette alternativet vil alle de fire førstnevnte kommunene i alternativet bli betydelig styrket med tanke på kapasitet internt i egen organisasjon. Potensielle stordriftsfordeler kan medføre at man få mulighet til å ansatte personer med spisskompetanse og bygge opp egne fagmiljøer. Det forholdet vil bli betraktelig styrket om Elverum også inngår i dette alternativet. Hvorvidt inkludering av Rendalen har de store effektene på kapasitet og kompetanse er usikkert. På den andre siden er Rendalen en stor geografisk kommune som vil stille krav om at eksempelvis en ny kommune må ivareta hjemmetjenestene i alle steder av en ny storkommune. Barnevern Flere av kommunene i regionen har utfordringer knyttet til dette tjenesteområdet når vi sammenligner utgiftsnivået i regionen med gjennomsnittet for landet. For dette alternativet så vil man kunne få en andel barn med barnevernstiltak som er nærmere landsgjennomsnittet. I tillegg vil en sammenslåing kunne medføre økt kapasitet i organisasjonen som særlig vil komme de små kommunene til gode. Flere av de små kommunene innenfor dette strukturalternativet har utfordringer knyttet til størrelsen på fagmiljøet Myndighetsutøvelse En ny kommune vil ha betydelig kapasitet rettet mot myndighetsutøvelse innenfor barneverns- og tekniske tjenester sammenlignet med disse kommunene hver for seg. Tallene som er presentert under for tekniske tjenester inkluderer tjenester knyttet vann, avløp, renovasjon, samferdsel og brann- og ulykkesvern. Samlet sett ser vi at den nye kommunen vil få et noe større og mer og robust fagmiljø knyttet til tekniske tjenester. Dette er særlig knyttet til Engerdal og Åmot som per dags dato kun har rundt 3-6 avtalte årsverk per kommune innenfor dette tjenesteområdet. Også Stor-Elvdal og Trysil vil dra nytte av en sammenslåing i et kapasitetsperspektiv ettersom man vil få en økt kapasitet innenfor tekniske tjenester sammenlignet med null alternativet. Som figuren under viser så vil ikke inkluderingen av Rendalen ha de store effektene på dette området i et kapasitetsøyemed. Om vi derimot inkluderer Elverum vil kommunen ha betydelig kapasitet på området. Side 64 av

348 Rapport Sør-Østerdal regionråd Kommunestruktur Figur 26: Avtalte årsverk eksklusive lange fravær i tekniske tjenester og barnevernet for Trysil og Engerdal på basis av KOSTRA-tall for 2014 Utfordringer og sårbarhet knyttet til små fagmiljøer som alle kommunene i utgangspunktet har innenfor barnevernstjenesten vil kunne blitt bedre gjennom en sammenslåing av alle fire kommunene. Hvorvidt den nye kommunen vil være store nok til å kunne etablere gode og robuste fagmiljøer er det derimot knyttet noe usikkerhet til ettersom man vil være rundt 11 årsverk om man tar utgangspunkt i dagens situasjon for disse kommunene. Om vi derimot inkluderer Elverum i alternativet vil en ny storkommune i regionen få en signifikant økning i egen organisasjon. En ny kommunen som inkluderer Elverum vil ha over 30 årsverk knyttet til dette tjenesteområdet Samfunns- og næringsutvikling En sammenslåing av kommunene Stor-Elvdal, Åmot, Trysil og Engerdal (og eventuelt også Rendalen) vil gi en samlet befolkning i den nye kommunen på om lag innbyggere (i overkant av med Rendalen inkludert). Kommunene utgjør omlandet til Elverum, som utgjør senteret i regionen. I alternativet der også Elverum kommune inngår er det tale om en annen type dynamikk i, der senter og omland samles i en felles administrativ enhet. En slik enhet kan potensielt håndtere og koordinere utfordringer og muligheter i Bo- og arbeidsmarkedsregionen som sentrerer rundt Elverum. Alle kommunene besitter interne utviklingsressurser og samarbeider i ulike interkommunale prosjektet og innovasjonsselskaper. Elverumregionen Næringsutvikling AS er utviklingsorganet til Elverum og Åmot kommuner (og Våler kommune, som ikke er del av dette alternativet), og kan potensielt utvide nedslagsfeltet til en ny storkommune. Sør-Østerdal Næringshage betjener kommunene Stor- Elvdal, Åmot, Trysil og Engerdal Lokaldemokrati De første variasjonene av dette alternativet (uten Elverum) vil størrelsesmessig ligge i grenseland til det man kan omtale som en større kommuneenhet. Distansegevinster i betydningen større politisk handlingsrom, frikjøp av politikere, profesjonalisering og større fagmiljø vurderes å kunne være betydelige. Side 65 av

349 Rapport Sør-Østerdal regionråd Kommunestruktur Disse gevinstene vil være enda større i et scenario hvor Elverum også inngår som et naturlig sentrum. I denne sammenheng vil det ikke være behov for IKS, noe som vil bidra til å styrke den dirkete innflytelsen til de folkevalgte. En klar utfordring med dette er imidlertid de store geografiske distansene som dette alternativet innebærer. Det vil også være behov for å utarbeide medvirkningsalternativ Økonomi Økonomiske tilskudd i forbindelse med reformen En ny vil få vil få 40 millioner kroner i engangsstøtte og 20 millioner kroner i reformstøtte. Om enten Elverum også inkluderes i et slikt alternativ vil den nye kommunen kunne få 55 millioner i engangsstøtte. Om derimot bare Rendalen inkluderes vil den nye kommunen få 50 millioner kroner i engangsstøtte. Beløpet på 20 millioner i reformstøtte vil være uendret uavhengig om man inkluderer de to sistnevnte kommunene. Om både Elverum og Rendalen er med vil den nye kommunen få 55 millioner i engangsstøtte. I tillegg vil en eventuell endring i basistilskuddet, små-kommunetilskuddet og ulike distriktstilskudd bli erstattet av et nytt inndelingstilskudd. Slik ordningen står beskrevet, og slik den har blitt utdypet i ulike sammenhenger, vil sammenslåtte kommuner motta inndelingstilskuddet i 15 år, før dette gradvis trappes ned over 5 år Økonomiske utfordringer knyttet til den demografiske utviklingen Alderssammensetning er viktig når man skal vurdere en kommunes fremtidige økonomiske utsikter da dette sier noe om forventede inntekter, utgifter og behov for fremtidige investeringer. For aldersgruppene 1-5 år og 6-15 år som er direkte knyttet opp til barnehage- og grunn-skoletjenester så er de forventet befolkningsendringene små og innenfor feilmarginene for dette scenariet. Endringene er derimot positive for disse alternativene med en liten vekst for begge aldersgruppene fram mot Endringene vil være mer eller mindre uendret om Rendalen også blir med i dette alternativet. Om Elverum er med så vil endringene være mer markante i form av økt vekst for de yngste aldersgruppene. Dette tilsier at den nye kommunen som også inkluderer Elverum må forvente å investere i barnehage og grunnskoletjenester. Side 66 av

350 Rapport Sør-Østerdal regionråd Kommunestruktur Figur 27: Utvikling i sentrale befolkningsgrupper for Alternativ 3, Kilde SSB (Middelalternativet). Tallene inkluderer ikke Elverum og/eller Rendalen Samlet sett vil derimot økningen i antall innbyggere over 80 år gi en ny kommune utfordringer med tanke på å dekke opp for det økte behovet for kommunale tjenester som vil komme, og mest sannsynlig må det foretas store investeringer i ulik boligmasse (tilrettelagte leiligheter, omsorgsboliger og sykehjem) i årene som kommer. Denne utviklingen er uavhengig om Elverum eller Rendalen er med. Slike investeringer knyttet til hjemmetjenester og institusjonstjenester vil måtte skje i alle deler av kommunen og en ny storkommune vil derfor ikke kunne forvente å redusere utgiftene til disse tjenesteområdene som følge av etableringen av en ny storkommune. Side 67 av

351 Rapport Sør-Østerdal regionråd Kommunestruktur Figur 28: Andelen personer mellom over antall eldre over 80 år. Kilde SSB Middelalternativ. Bearbeidet av BDO. Tallene inkluderer ikke Elverum og/eller Rendalen Om vi deretter ser på andelen arbeidsføre personer i en ny storkommune over antall eldre ser vi en betydelig nedgang fra 2015 til Kommunen vil derfor ha store utfordringer knyttet til å tiltrekke seg kompetent arbeidskraft. Om man inkluderer Rendalen så vil ikke tallene endre seg spesielt. Om man derimot inkluderer Elverum i slik kommune vil man øke antall arbeidsføre per eldre over 80 år fra 5,7 til 6,6. Side 68 av

352 Rapport 9.6. Sør-Østerdal regionråd Kommunestruktur Oppsummerende betraktninger I tabellen under har vi kort oppsummert de ulike alternativene og gjort vurdering opp mot ekspertutvalgets ti delkriterier. Kriterier Alternativ 4. Stor-Elvdal Åmot Trysil Engerdal med: Elverum og Rendalen Innenfor barnehage og grunnskole vil kommunen ha bedre kapasitet sammenlignet med null-alternativet. Innenfor pleie- og omsorg vil kommunen kunne fortsatt ha utfordringer knyttet til den framtidige eldrebølgen. Om Elverum inngår i alternativet vil kommunen få en betydelig kapasitet til å håndtere dette. Den nye kommunen vil etablere større miljøer innenfor tekniske tjenestilstrekkelig ka- ter og barnevern, hvor spesielt inkludering av Elverum vil ha stor betydning for størrelsen på fagpasitet miljøene. Relevant kompetanse Tjenesteprodusent og myndi- Effektiv tjeneste-produkghetsutsjon øver Per dags dato har de nåværende kommunene i dette alternativet tilstrekkelig kompetanse innenfor de fleste områder. Man vil også ha mulighet til å skape mer spesialiserte fagmiljøer innenfor de mest ressurskrevende tjenestene. Denne muligheten vil øke om man inkluderer Elverum i dette alternativet. Den nye kommunen vil fortsatt ha strukturutfordringer som medfører blant økonomiske utfordringer knyttet til effektiv tjenesteproduksjon. Hvorvidt en kommunesammenslåing vil løse dette er usikkert og en ny kommune vil måtte gjøre en vurdering av nytteverdien av strukturendringer. Den nye kommunen vil bli tilført midler i forbindelse med reformen. Den nye kommunen vil også Økonomisk soli- kunne etablere noe større fagmiljøer innen økonomi og administrasjon ved å sentralisere adminiditet strasjonen. Valgfrihet Den nye kommunen vil på sikt kunne etablere større miljøer innenfor eksempelvis pleie- og omsorg som resultat av økt kapasitet. Hvorvidt man er stor nok til å utnytte alle trinnene i «omsorgstrappen» er derimot usikkert om man ikke inkluderer Elverum i dette alternativet. Tilstrekkelig distanse Dette kriterier omhandler blant annet habilitet. Vi har derimot ikke fått opplyst at dette er problem for de to kommunene som er med i dette alternativet. Forblir omlandkommune, men med relativt mange innbyggere (alternativ uten Elverum) Samfunns Alternativet som inkluderer Elverum kommune inngår kan dynamikk mellom senter og omland, Funksjonell utvikling samfunns-utvikettersom en felles politisk enhet forvalter hele området. lingsområder Har erfaring med samfunns- og næringsutviklingsaktiviteter på tvers av kommunegrensene Større politisk mulighetsrom distansegevinster i form av profesjonalisering og mindre sårbare Demokratisk arena fagmiljø. Politisk deltagelse, mulighetsrom og medvirkning Større muligheter for frikjøp av politikere. Lite behov for interkommunale samarbeid / selskaper Geografiske distanseulemper Behov for medvirkningsalternativ Side 69 av

353 Rapport Sør-Østerdal regionråd Kommunestruktur 10. Vurdering av Elverum Åmot Våler En ny kommune i dette alternativet vil få følgende befolkningsgrunnlag basert på tall fra Figur 29: Oversikt over antall innbyggere, kilde KOSTRA 2014 I resten av kapitelet vil vi vurdere både kvalitative og kvantitative forhold i en ny kommune med et særskilt fokus på fremtidsutfordringer og muligheter Tjenesteproduksjon Barnehage Som for de øvrige alternativene forventes det ikke store endringer i barnehagesektoren. Den nye kommunen sammenlignet med de øvrige kommunene, vil få en mer geografisk spredt barnehagestruktur så lenge det er befolkningsgrunnlag for videre drift av barnehagetjenester i alle deler av den nye kommunen. På den andre siden vil den nye kommunen ha et vesentlig større fagmiljø innenfor denne tjenesten, og det kan forventes at mindre kommuner som Åmot og Våler om inngår i dette alternativet vil kunne supplere og dra nytte av det fagmiljøet som allerede eksisterer i de større kommunene. Smådriftsulemper som eksisterer i dag vil vedvare også i dette alternativet. Som for de øvrige alternativene presentert tidligere i denne rapporten vil det også her bli enklere å tilrettelegge for private barnehager for kommunene som inngår i alternativet. Dette da flere av kommunene i dette alternativet allerede har utbredt bruk av private barnehager. Grunnskole Den nye kommunestrukturen foreslått i dette alternativet vil ikke medføre store endringer for regionens grunnskolesektor, og skolene vil sannsynligvis forbli lokalisert der de er per dags dato. Kommunene som inngår i alternativet vil her få muligheten til å utvide og spesialisere de ulike fagmiljøene, og utnytte den ulike spesialkompetansen som eksisterer i kommunene per i dag. Kommunene som inngår i dette alternativet vil også bli mindre sårbare ovenfor ekstra ressurskrevende elever. Side 70 av

354 Rapport Sør-Østerdal regionråd Kommunestruktur Pleie- og omsorg Som diskutert for de øvrige alternativene tidligere i denne rapporten vil tjenester innenfor dette området fortsette å leveres lokalt. For alternativet forventes det noen effektiviseringsgevinster i form av større fagmiljøer og stordriftsfordeler. I tillegg kan nye kommunegrenser gi mulighet for bedre logistikk i gjennomføringen av hjemmetjenester, transport av pasienter osv. Det forventes også at en større kommune vil være bedre i stand til å håndtere den forventede eldrebølgen og økningen i tjenestebehovet som følge av denne. Barnevern Dette alternativet gir muligheten til å tilby bedre og mer effektive tjenester, dette spesielt fordi det per i dag er lite samarbeid innenfor tjenesteområdet barnevern. Ansatte i de minste kommunene vil også få et betraktelig større fagmiljø rundt seg Myndighetsutøvelse En ny kommune vil ha betydelig kapasitet rettet mot myndighetsutøvelse innenfor barneverns- og tekniske tjenester sammenlignet med disse kommunene hver for seg. Tekniske tjenester inkluderer tjenester knyttet vann, avløp, renovasjon, samferdsel og brann- og ulykkesvern. Samlet sett ser vi at den nye kommunen vil få et større og mer og robust fagmiljø knyttet til tekniske tjenester. Dette er særlig knyttet til Åmot som per dags dato kun har rundt 6 avtalte årsverk per kommune innenfor dette tjenesteområdet. Også Våler vil dra nytte av en sammenslåing i et kapasitetsperspektiv ettersom man vil få en økt kapasitet innenfor tekniske tjenester sammenlignet med null alternativet. Figur 30: Avtalte årsverk eksklusive lange fravær i tekniske tjenester og barnevernet for Trysil, Åmot og Våler på basis av KOSTRA-tall for 2014 Utfordringer og sårbarhet knyttet til små fagmiljøer som alle kommunene i utgangspunktet har innenfor barnevernstjenesten vil kunne blitt bedre gjennom en sammenslåing av alle tre kommunene spesielt for de mindre kommunene som Våler og Åmot. Det at Elverum er med i alternativet medfører at en ny kommune vil være relativt rabust med tanke på kapasitet internt i organisasjonen. Side 71 av

355 Rapport Sør-Østerdal regionråd Kommunestruktur Samfunns- og næringsutvikling En sammenslåing av kommunene Elverum, Åmot og Våler vil gi en samlet befolkning i den nye kommunen på om lag innbyggere. Kommunene utgjør en sentrumskommune og to omlandskommuner som graviterer til senteret. En slik enhet kan potensielt håndtere og koordinere utfordringer og muligheter i Bo- og arbeidsmarkedsregionen som sentrerer rundt Elverum. Alle kommunene besitter interne utviklingsressurser og samarbeider i ulike interkommunale prosjektet og innovasjonsselskaper. Elverumregionen Næringsutvikling AS er utviklingsorganet til Elverum, Åmot og Våler kommuner, og dette selskapet gjennomfører blant annet et omstillingsprogram og et byregionprogram med nedslagsfelt i de tre kommunene. Innen samfunns- og næringsutvikling er det med andre ord allerede et betydelig samarbeid mellom de tre kommunene, som eventuelt kan videreføres i en ny, sammenslått kommune Lokaldemokrati Elverum-Åmot-Våler scenarioet utgjør en stor kommuneenhet, og vurderes å ha mange av de samme fordelene og ulempene som foregående scenario (inkl. Elverum). Dette sammenslåingsalternativet vi imidlertid ha betydelig mindre geografiske distanseulemper sammenliknet med det foregående alternativet Økonomi Økonomiske tilskudd i forbindelse med reformen En ny vil få vil få 35 millioner kroner i engangsstøtte og 20 millioner kroner i reformstøtte. I tillegg vil bortfallet av blant annet små-kommunetilskuddet og ulike distriktstilskudd bli erstattet av et nytt inndelingstilskudd. Slik ordningen står beskrevet, og slik den har blitt utdypet i ulike sammenhenger, skal sammen-slåtte kommuner motta inndelingstilskuddet i 15 år, før dette gradvis trappes ned over 5 år Økonomiske utfordringer knyttet til den demografiske utviklingen Alderssammensetning er viktig når man skal vurdere en kommunes fremtidige økonomiske utsikter da dette sier noe om forventede inntekter, utgifter og behov for fremtidige investeringer. For aldersgruppene 1-5 år og 6-15 år som er direkte knyttet opp til barnehage- og grunnskoletjenester så er de forventet befolkningsendringene små. Det er verdt å merke seg at for dette alternativet så vil den nye kommunen ha en forventet befolkningsøkning fra Økningen i blant annet aldersgruppen 6-15 år innebærer at kommunen kan forvente seg å få noe behov for økte investeringer i eksempelvis grunnskoletjenester. Side 72 av

356 Rapport Sør-Østerdal regionråd Kommunestruktur Figur 31: Utvikling i sentrale befolkningsgrupper for Alternativ 4, Kilde SSB (Middelalternativet) Samlet sett vil derimot økningen i antall innbyggere over 80 år gi en ny kommune utfordringer med tanke på å dekke opp for det økte behovet for kommunale tjenester som vil komme, og mest sannsynlig må det foretas store investeringer i ulik boligmasse (tilrettelagte leiligheter, omsorgsboliger og sykehjem) i årene som kommer. Figur 32: Andelen personer mellom over antall eldre over 80 år. Kilde SSB Middelalternativ. Bearbeidet av BDO Side 73 av

357 Rapport Sør-Østerdal regionråd Kommunestruktur Om vi deretter ser på andelen arbeidsføre personer i en ny storkommune over antall eldre ser vi en betydelig nedgang fra 2015 til Kommunen vil derfor ha store utfordringer knyttet til å tiltrekke seg kompetent arbeidskraft. Av alle alternativene vil denne kommunene har den laveste nedgangen i antall arbeidsføre personer i forhold til antall personer over 80 år. Side 74 av

358 Rapport Sør-Østerdal regionråd Kommunestruktur Oppsummerende betraktninger I tabellen under har vi kort oppsummert de ulike alternativene og gjort vurdering opp mot ekspertutvalgets ti delkriterier. Kriterier Alternativ 5. Elverum Åmot Våler Innenfor barnehage og grunnskole vil kommunen ha bedre kapasitet sammenlignet med null-alternativet. Kommunen vil få en betydelig kapasitet til å håndtere den fremtidige eldrebølgen. Tilstrekkelig ka- Den nye kommunen vil etablere større miljøer innenfor tekniske tjenester og barnevernet, hvor pasitet spesielt inkludering av Elverum vil ha store utslag for Våler og Åmot. Relevant kompetanse Tjenesteprodusent og myndi- Effektiv tjeneste-produkghetsutsjon øver Per dags dato har de nåværende kommunene i dette alternativet tilstrekkelig kompetanse innenfor de fleste områder. Den nye kommunen vil også ha mulighet til å skape mer spesialiserte fagmiljøer innenfor de mest ressurskrevende tjenestene. Den nye kommunen vil fortsatt ha strukturutfordringer som følge av geografiske avstander. Hvorvidt en kommunesammenslåing vil løse dette er usikkert. Økonomisk soli- Den nye kommunen vil bli tilført midler i forbindelse med reformen. Den nye kommunen vil også ditet kunne etablere noe større fagmiljøer innen økonomi og administrasjon. Valgfrihet Den nye kommunen vil på sikt kunne etablere større miljøer innenfor eksempelvis pleie- og omsorg som resultat av økt kapasitet. Denne effekten vil særlig komme Åmot og Våler til gode. Tilstrekkelig distanse Dette kriterier omhandler blant annet habilitet. Vi har derimot ikke fått opplyst at dette er problem for de to kommunene som er med i dette alternativet. SamfunnsFunksjonell utvikling samfunns-utviklingsområder Blir en robust kommune med et betydelig befolkningsgrunnlag Kan potensielt håndtere og koordinere utfordringer og muligheter i Bo- og arbeidsmarkedsregionen som sentrerer rundt Elverum De tre kommunene har omfattende erfaring med samarbeid seg imellom om samfunns- og næringsutviklingsaktiviteter Større politisk mulighetsrom distansegevinster i form av profesjonalisering og mindre sårbare Demokratisk arena fagmiljø. Politisk deltagelse, mulighetsrom og medvirkning Større muligheter for frikjøp av politikere. Lite behov for interkommunale samarbeid / selskaper Noen geografiske distanseulemper Behov for medvirkningsalternativ Side 75 av

359 Rapport Sør-Østerdal regionråd Kommunestruktur 11. Referanser Offentlig tilgjengelige artikler og rapporter: NIBR. (2001). Smått og godt? Om de minste kommunenes evne til å i imøtekomme generalistkommunekravet NIBR. (2012). Hvordan påvirker statlige juridiske og pedagogiske styringsvirkemidler prioriteringene i den kommunale omsorgssektoren? Oslo: NIBR. Difi Innbyggerundersøkelsen Hva mener innbyggerne? Difi-rapport 2015:5 ISSN Brandtzæg, B. (2009). Frivillige kommunesammenslutninger Erfaringer og effekter fra Bodø, Aure, Vindafjord og Kristiansund. Bø: Telemarksforsking. Ekspertutvalget (2014). Delrapport: Kriterier for god kommunestruktur. Kommunal- og Moderniseringsdepartementet, ss. 74 Gythfeldt, K., & Heggen, K. (2012). Er høgskolene regionale kvalifiseringsinstitusjoner?. Oslo: Høgskolen i Oslo og Akershus, Senter for profesjonsstudier. Monkerud og Sørensen (2010, s. 265). Smått og godt? Kommunestørrelse, ressurser og tilfredshet med det kommunale tjenestetilbudet Hansen, S. W. (2012). Polity Size and Local Political Trust: A Quasi-experiment Using Municipal Mergers in Denmark. Scandinavian Political Studies, 36(1), ss Lassen, D. D., & Serritzlew, S. (2011). Jurisdiction Size and Local Democracy: Evidence on Internal Political Efficiency from Large-scale Municipal Reform. American Political Science Review, 105(2), ss Meld. St. 14 ( ). Kommunereformen nye oppgaver til større kommuner Vabo, S. e. (2014). Kriterier for god kommunestruktur. Kommunal- og moderniseringsutvalget, ss , 134 Vareide, K., & Nygaard, M. O. (2014). Regional analyse for Sør-Østerdal Befolkningsutvikling, næringsutvikling, attraktivitet og scenarier. Bø: Telemarksforskning Statistikk: KOSTRA statistikk: SSBs befolkningsstatistikk: SSBs sysselsettingsstatistikk: Side 76 av

360 Region Sør- Østerdal Til Trysil Trysil kommune Rådmann Jan Sævig Uttalelse fra Fagforbundet Sør- Østerdal vedrørende kommunereformen og rapport fra BDO Prosessen og utredninger rundt framtidig kommunestruktur har nå kommet så langt at rapporter blir framlagt og det begynner å nærme seg at de enkelte kommuner må gjøre sine vedtak. Rådgivningsfirmaet BDO har nå levert sin rapport både for Sør-Østerdalsregionen og Glåmdalsregionen: Rapportene framstår for oss som teoretiske skrivebordsutredninger som ikke tar hensyn til demografiske og geografiske fakta, men som tydelig er fundert på høyresidas ideologi om sentralisering og at «desto større, desto bedre». Samtidig klarer ikke rapporten å beskrive hverken økonomiske eller tjenestemessige fordeler av en massiv kommunesammenslåing i Sør-Østerdalsregionen. Selv om det benektes at dette er en sentraliseringsreform så er en gjentagende konklusjon i rapporten, sitat: «En ny kommune vil derimot kunne gjøre strukturelle grep på lengre sikt». Dette er jo bare en direkte omskriving av ordet sentralisering. Rapporten beskriver videre at de anser Elverum som stor nok til å håndtere framtidas utfordringer mens ingen sammenslåingsalternativer som ikke inkluderer Elverum vil være «robust» nok. Fagforbundet er i utgangspunktet ikke negativ til endringer av kommunestruktur, men mener at dette da skal være tuftet på de tre F-er: Fakta, Frivillighet og Folkeavstemninger. Det vil si at kommunene og befolkningen selv ser en klar gevinst av å slå seg sammen med nabokommuner. Det synes ikke å være tilfelle hverken i Sør-Østerdal eller andre lignende regioner. SSB estimerer en begrenset befolkningsøkning i Sør-Østerdalsregionen fram mot 2040, der Elverums befolkning øker mens folketallet i de små kommunene vil fortsatt gå ned. Vil en endring i kommunestruktur endre på dette eller vil Elverum vokse og utkantene svekkes uavhengig av kommunestruktur? Vi kan jo også stille følgende spørsmål: Vil Elverum bli mer robust ved at Engerdal, Østre deler av Trysil eller nordre deler av Stor-Elvdal blir underlagt kommunen. Og vil tjenestetilbudet og levevilkårene for befolkningen i disse områdene bli bedre hvis de blir utkanter i en storkommune? 360

361 Region Sør- Østerdal Vil en massiv kommunesammenslåing bidra til å styrke muligheten for å rekruttere kompetent personell til institusjoner, skoler, barnehager etc som uansett pga avstandsproblematikk må ligge der de ligger i dag? Og når kompetansearbeidsplasser i tillegg blir flyttet fra nåværende kommunesentra til et større kommunesenter. Vil det styrke lokaldemokratiet å flytte kommunepolitikere ut fra lokalsamfunnene og inn i et sentralisert kommunestyre? Og vil mulighetene for næringsutvikling i de ytterste distriktene bli større? Vi har så langt ikke fått oss forelagt noen utredninger som underbygger en slik teori. Derimot har blant annet professor Bjarne Jensen m.fl i sin rapport «Faktagrunnlag for vurdering av kommunestrukturen i Sør-Østerdal» slått behørlig beina under regjeringas- og VABOutvalgets ideologi om at sentralisering og størst mulig kommuner er den eneste salige løsning. Vi ser at kommunene har betydelige utfordringer i framtida. Dette gjelder både større og mindre kommuner. Men vi ser samtidig at mindre kommuner scorer høyt på bruker- og innbyggertilfredshet og at det gjennom eksempelvis kommunebarometeret ikke framkommer noen indikasjoner på at tjenestetilbudet i de mindre kommunene er dårligere enn i de større. Snarere tvert i mot. I skjul av debatten om kommunestruktur har regjeringa lagt ut forslag til nytt inntektssystem på høring. De store linjene i forslaget går ut på at de største kommunene skal styrkes mens små og mellomstore kommuner kommer dårligere ut. Inntektssystemet skal i mye større grad enn nå baseres på innbyggertall. Det er lagt inn mange parametere for utregning av overføring til kommunene, men et av de viktigste er at det skilles på såkalte «frivillige og ufrivillige småkommuneulemper». Der kommer kommuner med lite folketall, store avstander og stor avstand til aktuelle kommunesentra av en viss størrelse fremdeles noenlunde brukbart ut, mens små og mellomstore kommuner med kort geografisk avstand til større nabokommuner/bykommuner blir de store taperne. Fagforbundet ser at det i en del tilfeller kan være riktig å vurdere endringer i kommunestrukturen og at det i noen tilfeller kan være hensiktsmessig at kommuner slår seg sammen. Men dette bør da baseres på at de aktuelle kommunenes egne ønsker og behov og ikke sentrale ideologiske prinsipper. Fagforbundet er sterkt kritisk til at et framtidig inntektssystem for kommunene skal utvikles som et pressmiddel for å tvinge gjennom en kommunereform der i dag velfungerende kommuner av økonomiske årsaker tvinges inn i uønskede sammenslåinger. Dette er en uttalt målsetting fra dagens regjering. Det må være en målsetting at inntektssystemet for kommunene gir de kommunene som fremdeles ønsker å være selvstendige kommuner en mulighet til det. Et framtidig 361

362 Region Sør- Østerdal inntektssystem må derfor legges opp på en slik måte at det hensyntar de utfordringene som større kommuner og presskommuner har, samtidig som det fremdeles vil være mulig å opprettholde bosettingen i distriktene og ikke fremtvinge en enda sterkere sentralisering enn den vi ser i dag. Fagforbundet i region Sør-Østerdal ser derfor ikke av vi i vår region er tjent med en påtvunget kommunereform med det faktagrunnlag som foreligger i dag. For Fagforbundet i region Sør-Østerdal, arbeidsutvalget ved Marit Nerby, Randi Nergård og Bjarne Granli Region Sør- Østerdalen 362

363 Innbyggerundersøkelse kommunereform Trysil kommune 2016 Gjennomført april/mai for Trysil kommune 25. mai Nora Clausen 363

364 Om undersøkelsen Prosjektinformasjon Bakgrunn og mål Oppdragsgiver/kontaktperson Målgruppe Antall respondenter (n=): Metode Vekting Tidspunkt for datainnsamling Feilmargin Ansvarlig konsulent i Opinion AS Kartlegge holdninger og synspunkt knyttet til eventuell kommunesammenslåing blant innbyggerne i Trysil kommune Regionrådet for Sør-Østerdalen Trysil kommune v/erik Sletten, ordfører Innbyggerne i Trysil kommune, fra 15 år 400 Telefonundersøkelse (CATI) Resultatene er vektet på kjønn og alder april ,1 ± og 4,7 ± prosentpoeng på hovedfrekvensnivå. Feilmarginene er større på undergrupper. Nora Clausen, seniorrådgiver Opinion AS nora@opinion.no

365 Om utvalget (uvektet antall) Kjønn Antall (n) Andel Alder Antall (n) Andel Opptil 30 år 29 7,2 % Mann ,5 % år 25 6,3 % år 55 13,8 % Kvinne ,5 % Totalt ,0 % år 83 20,8 % 60 år eller eldre ,0 % Totalt ,0 % 365

366 Resultater Syn og interesse knyttet til kommunereformen og sammenslåing 366

367 48 % av innbyggerne er negative til kommunereformen. 22 % er positive. Svært negativ 17 % 4 % Svært positiv 4 % Ganske positiv 18 % I alle aldersgrupper er flere negative enn positive 60 år + 23 % 19 % 53 % 50 til 59 år 26 % 23 % 48 % 40 til 49 år 18 % 30 % 51 % 30 til 39 år 15 % 35 % 47 % Ganske negativ 31 % Verken positiv eller negativ 26 % Under 30 år 23 % 35 % 36 % Flertallet av både kvinner og menn er negative Kvinne 18 % 30 % 46 % Mann 26 % 22 % 50 %? Stortinget har gitt tilslutning til å gjennomføre en kommunereform. Generelt sett, hvor positiv eller negativ er du til kommunereformen? n= 400 Positiv Verken eller Negativ Vet ikke 367

368 Annenhver (52%) er i stor grad opptatt av kommunesammenslåing 40 % Interessen er høyere blant de eldre enn de yngre - og aller høyest blant 40-åringene. 12 % 23 % 16 % 9 % 1 % 67 % 53 % 53 % 42 % 42 % år+ Andel som sier stor grad I svært stor grad I ganske stor grad Verken eller I ganske liten grad I svært liten grad Vet ikke/ikke aktuelt? I hvilken grad er du opptatt av spørsmålet om kommunesammenslåing? n=

369 Fornøyd eller misfornøyd med dagens kommune? 369

370 Fornøyd eller misfornøyd med Trysil kommune? Hvor fornøyd eller misfornøyd er du med hvordan Trysil kommune løser følgende områder i dag? Helse, pleie og omsorg Skole, skolefritidsordning og barnehagetilbud Kultur, idrett og fritid Næringsutvikling Samfunnsutvikling Samferdsel 370

371 Mest fornøyd med kultur/idrett/fritid, minst fornøyd med samferdsel Kultur, idrett, fritid Helse, pleie og omsorg 11 % 25 % 55 % 44 % 21 % 22 % 6 % 10 % 2 % 1 % Flere er fornøyd enn misfornøyd med alle områdene - bare unntatt samferdsel der flertallet er misfornøyde. Skole, sfo og barnehage 15 % 46 % 20 % 7 % 9 % Mest fornøyd med kultur/idrett/fritid (69%), fulgt av helse (66%) og skole (61%). Næringsutvikling Samfunnsutvikling 5 % 2 % 29 % 31 % 35 % 46 % 19 % 6 % 5 % 12 % 3 % 7 % Mest misfornøyd med samferdsel hvor flertallet oppgir dette (52%), dernest følger næringsutvikling og samfunnsutvikling. Samferdsel 2 % 17 % 25 % 36 % 16 % 4 % Svært fornøyd Ganske fornøyd Verken eller Ganske misfornøyd Svært misfornøyd Vet ikke n=

372 Hva blir bedre eller dårligere i en større kommune? Tror du at følgende områder blir bedre eller dårligere dersom Trysil kommune slår seg sammen med en eller flere nabokommuner? Helse-, pleie og omsorg Skole, skolefritidsordning og barnehagetilbud Kultur, idrett og fritid Næringsutvikling Samfunnsutvikling Samferdsel Kommuneøkonomien Livskraftig lokalsamfunn Kompetanse i kommunale fagmiljøer Din lyst til å engasjere deg i lokalsamfunnet 372

373 Hva blir bedre eller dårligere i en større kommune? Kompetanse i kommunale fagmiljøer 6 % 36 % 37 % 11 % 4 % 5 % Næringsutvikling 4 % 25 % 37 % 22 % 7 % 4 % Kommuneøkonomien 6 % 21 % 35 % 24 % 10 % 4 % Samfunnsutvikling 3 % 20 % 40 % 23 % 8 % 6 % Samferdsel 4 % 18 % 39 % 25 % 9 % 4 % Kultur, idrett og fritid 3 % 15 % 49 % 23 % 7 % 3 % Din lyst til å engasjere deg i lokalsamfunnet 2 % 14 % 59 % 14 % 7 % 4 % Helse-, pleie og omsorg 2 % 10 % 37 % 32 % 16 % 4 % Skole, sfo og barnehage 2 % 9 % 50 % 25 % 10 % 4 % Livskraftig lokalsamfunn 2 % 9 % 36 % 32 % 18 % 4 % n= 400 Mye bedre Noe bedre Verken bedre eller dårligere Noe dårligere Mye dårligere Vet ikke/ikke aktuelt 373

374 Forts. Hva blir bedre eller dårligere i en større kommune? Bedre Dårligere Fagkompetanse Næringsutvikling Kommuneøkonomi Samfunnsutvikling Samferdsel Kultur, idrett, fritid Lokaldemokrati Helse m.m. Livskraftig lokalsamfunn Skole m.m. 15 % 29 % 30 % 26 % 35 % 23 % 31 % 23 % 34 % 18 % 30 % 15 % 12 % 11 % 11 % 35 % 43 % 48 % 50 % 59 % På alle områder unntatt kompetansen i kommunale fagmiljøer er det flere som tror det blir dårligere fremfor bedre. På de fleste av disse områdene tror imidlertid størstedelen av innbyggerne at det blir som i dag fremfor bedre eller dårligere i en større kommune. 374

375 Blir man berørt som privatperson? 375

376 42 % blir i stor grad berørt privat. 30 % blir i liten grad berørt, og 26 % verken eller. De som er mot sammenslåing tror i større grad at de blir berørt enn de som er for sammenslåing. 34 % 26 % 22 % Overvekt i alle aldersgrupper sier stor fremfor liten grad. 40-åringene sier i aller størst grad at de blir berørt. 37 % 48 % 54 % 46 % 36 % 8 % 8 % 2 % år+ Stor grad Liten grad I svært stor grad I ganske stor grad Verken eller I ganske liten grad I svært liten grad Vet ikke Flere kvinner enn menn sier de blir berørt privat i stor grad. Kvinne 46 % 23 % 28 %? I hvilken grad tror du at du som privatperson vil bli berørt av en eventuell kommunesammenslåing? n= 400 Mann 38 % 29 % 32 % I stor grad Verken eller I liten grad 376

377 Syn på sammenslåing med Engerdal, eller med både Elverum og Engerdal 377

378 32 % er for og 54 % er mot en sammenslåing med Engerdal. 14 % sier vet ikke eller spiller ingen rolle. Vet ikke/spiller ingen rolle 14 % For 32 % Flertallet av både kvinner og menn er mot sammenslåing med Engerdal. Det er også overvekt mot i alle aldersgrupper. Kvinne Mann 31 % 33 % 51 % 58 % For Mot Vet ikke 18 % 9 % Mot 54 % 66 % 24 % 54 % 53 % 54 % % % 32 % 36 % 34 % Under år + I Engerdal peker annenhver innbygger på Trysil, dersom sammenslåing blir aktuelt. I Engerdal er 8 av 10 mot sammenslåing.? Er du for eller imot at Trysil kommune slår seg sammen med Engerdal kommune? n= 400 Kilde: Innbyggerundersøkelse Engerdal mai

379 3 av 4 er mot en sammenslåing med både Engerdal og Elverum Vet ikke/spiller ingen rolle 7 % For 16 % Et klart flertall av både kvinner og menn, og alle aldersgrupper, er mot sammenslåing med både Engerdal og Elverum. Kvinne 9 % 82 % Mann 23 % 73 % For Mot Vet ikke Mot 77 % 76 % 71 % 83 % 77 % 77 % 21 % 15 % 10 % 15 % 17 % Under år +? Er du for eller imot at Trysil kommune slår seg sammen med både Elverum og Engerdal kommune? n=

380 Folkeavstemning om sammenslåing? 380

381 86 % er for folkeavstemning dersom sammenslåing blir aktuelt 2 % Mot 12 % Det er klart flertall i alle grupper for folkeavstemning. For 86 %? Hvis det blir aktuelt å slå sammen Trysil kommune med en eller flere nabokommuner, er du da for eller mot at spørsmålet om sammenslåing legges ut til en folkeavstemning i kommunen? n=

382 INNSIKT SOM BRINGER DEG VIDERE 382 Opinion AS Vulkan OSLO T: E:

383 Trysil kommune Saksframlegg Dato: Referanse: 11864/2016 Arkiv: 062 Vår saksbehandler: Connie Bjørseth Direkteoverføring av politiske møter Saksnr Utvalg Møtedato 16/34 Formannskapet Kommunestyret Saksdokumenter vedlagt: Øvrige saksdokumenter: Rådmannens innstilling: Rådmannen innstiller på alternativ c - videooverføring Det bevilges inntil ,- til anskaffelse av løsning for videooverføring av politiske møter. Anskaffelseskostnad på inntil ,- finansieres ved bruk av disposisjonsfond. Kostnader til vedlikehold og support innarbeides i sentraladministrasjonens årlige driftsbudsjett. Trysil kommune Jan Sævig rådmann (Dokumentet er elektronisk godkjent og er derfor uten signatur.) 383

384 Bakgrunn Det er fremkommet ønske fra politisk hold i Trysil om direkteoverføring av politiske møter. I KS møte ble det protokollført svar på spørsmål stilt av Even Eriksen om overføring av politiske møter. Om å tilrettelegge for at innbyggerne lettere kan få ta del i det politiske arbeidet, engasjere seg i politiske saker og følge disse, og kanskje også øke valgdeltagelsen. Basert på rådmannens svar på spørsmålene stilt ble det bedt om å få en sak om overføring av kommunestyremøtene til politisk behandling. Med overføring vil en nå frem til langt flere med informasjon fra møtene og om sakene som tas opp. Alternativer Nedenfor skisseres 4 alternative løsninger: Ikke overføre, radiooverføring, videooverføring og YouTube. a) Ikke overføre Velge og ikke overføre, men ha det som i dag hvor publikum kan sitte inn som tilhørere i møtene. Løsningen vil ikke medføre merkostnader, men er ikke fremtidsrettet og man vil ikke oppnå ønsket om å nå flere med informasjon. b) Radiooverføring Trysil kommune hadde på et tidligere tidspunkt overføring av kommunestyremøtene på TrysilRadioen. Etter forespørsel rundt slik løsning i dag viser det seg at dette kan være en mulig løsning. HedmarksRadioene AS melder at de har planer om å bygge ut DAB-nettet i Trysil og Engerdal sommer/høst Det vil da bli plass til hele 17 radiokanaler i samme nettverk, mot dagens ene, TrysilRadioen. Mulig løsning vil være at Trysil kommune da leier en egen radiokanal til overføring av sine politiske møter. Her kan man f.eks ha direkteoverføring fra møter og senere la sendingen gå i loop for de som ikke fikk hørt på direktesendingen. Kostnader med denne løsningen er estimert til kr ,- pr år. Så lenge det ikke sendes musikk er det ingen ekstra kostnader som løper. Nødvendig konsesjon er gratis å ha. Etableringskostnad tilkommer, estimer til ,-, for pc med programvare, kobling og testing. For å minne lytterne om de politiske møtene kan det legges inn meldinger på TrysilRadioen når det er møter og henvise til den endre radiokanalen som overfører møtene. Da kan lytterne gå over til den andre kanalen og høre på direkteoverføringen av møtet. Møtet kan så ligge på samme kanal og gå i loop inntil neste møte er. En slik løsning vil ikke kreve nettverkstilgang for lytterne, men forutsetter at de har DAB radio. Noe de fleste etter hvert nå uansett må anskaffe da FM radionettet legges ned og en går over til DAB radio via bakkenett. Dette vil være et lavterskeltilbud. I tillegg til radiooverføringen kan en også ta lydfilen å legge den ut som en PodCast som da kan ligge tilgjengelig på kommunes hjemmeside. Og også eventuelt legge den i en SoundCloud tilgjengelig på internett. Med disse løsningene vil det være mulig å spole seg frem i lydfilen, i motsetning til radiooverføringen hvor en må høre på fremdriften slik den var i møtet. c) Videooverføring Kort om løsningen: Det sette opp kamera(er) mot talerstol, mot salen og mot prosjektorvisning. Møtet spilles så inn og publiseres på internett via en pc som streamer innspillingen og legger denne på server som leies av leverandør av løsningen. Møtet kan deles opp i henhold til sakslisten for møtet, slik at den som skal se på kan velge å se på direkteoverføring, hele overføringen etterpå eller hoppe frem til enkeltsaker av interesse. Arkivfunksjon i løsningen gjør at seerne kan gå tilbake til tidligere møter for å følge orienteringer, debatter, innlegg eller avstemninger. Løsningen skal være plattformuavhengighet, slik at denne kan benyttes både på pc, nettbrett og smarttelefoner. Når løsningen blir integrert med sak og arkivsystemet ephorte vil seerne også få tilgang til saksdokumentene i løsningen, slik at de også kan se disse for den enkelte saken direkte derifra. Det kan også vurderes å lages video PodCast av enkeltsaker, noen få kommuner har gjort dette så langt. Alle videoinnspillingene som lages er i henhold til Difis krav til video på nett. 384

385 Kostnad for etablering, opplæring og installasjon er estimert til ,-. Kommer tillegg for reise, kilometer og opphold i forbindelse med opplæringen/montering. Årlige vedlikeholdskostnader og support, inkluder serverleie er estimert til ,-. Åmot kommune som har tatt videooverføring i bruk erfarer at deres valgte løsning er enkel å håndtere. Det er politisk sekretær som der håndterer og lager saksinndelte overføringer fra møtene. Brukerstøtte er ikke nødvendigvis åpen på kveldstid, sett i forhold til kveldsmøter. Med en enkelt håndterlig løsning, opplæring og sjekk av løsningen på dagtid forut for kveldsmøter burde dette likevel gå greit. Dagens mikrofonløsning og teleslynge forutsettes å kunne brukes med løsningen for videooverføringen. Endelig svar på dette vil vi be om ved anbud/prisforespørsel. Løsningen krever at den som skal se på møtet har tilgang til internett. d) YouTube Med kamera, mikrofon og en pc kan kommunen også filme, streame og selv få lagt ut politiske møter på YouTube. Kvaliteten på denne løsningen vil nok bli dårligere enn skisserte videooverføringsløsning. En slik løsning kan ikke integreres med ephorte og derved ikke inndeles på samme måte i henhold til sakskartet for det enkelte møtet. Publikum må da se hele møtevideoen eller selv spole seg frem til den enkelte saken de er interessert i. Det vil være SÅTE IKT som har det fulle ansvaret for oppsett og drift av en slik løsning. Det er ikke vaktordning i SÅTE IKT slik at support for kveldsmøter vil det ikke være. Vurdering Anbud eller prisforespørsel Radiooverføring vil ikke medføre at man må ut på anbud, ei heller prisforespørsel om ikke dette spesifikt er ønsket, da kostnadsrammen her ligger under ,-. I henhold til anbudsreglementet bør en prisforespørsel foretas når antatt kostnad er over ,-En kan da foreta et minianbud blant de leverandørene vi har IKT rammeavtale med. Terskelen for å gå ut på anbud er over ,- noe skisserte videokonferanseløsning, som er det dyreste alternativet, ikke overskrider. Full anbudsrunde sees derfor ikke som nødvendig i noen av alternativene i denne saken. Alle priser er oppgitt eksklusiv mva. Plassering Løsningen settes opp i kommunestyresalen, de møter som skal overføres må derfor foregå i der og ved bruk av talerstolen. Kostnadene baserer seg på at dagens eksisterende lydanlegg og teleslynge i kommunestyresalen er kompatibelt med løsningene. Om så ikke er tilfellet vil det tilkomme kostnad på nytt slikt utstyr i størrelsesorden Løsningen kan også benyttes til formannskapsmøter og utvalgsmøter, om man da ikke benytter talerstolen vil det tilkomme ytterligere kostnader om en skal ha nytt sett med mikrofon til hver møtedeltager. For og etterarbeid Uansett valg av løsning vil det tilkomme noe tidsbruk med for og etterarbeid i forbindelse med gjennomføring av møtene, samt innspilling underveis. Det er vanlig at det er politisk sekretariat som tar seg av dette. Eksempel løsning med videooverføring: Forut for møtet må den som har ansvaret for det kjøre en sjekk av systemet, se at det er klart for møte. Forhåndssjekken må foregå på dagtid om det er kveldsmøte slik 385

386 at ordinært supportapparat hos leverandør kan benyttes. Kjenner til at en leverandør også har vakt på kveld, men da bare om det skulle være noe helt spesielt. Tidsbruken før og etter møtene er estimert til ca ½ til 1 time før og ca 1 time etter møtet. Tidsbruken etter møtet er avhengig av hvor bra en har klart å sette bokmerker (ved pauser og mellom sakene) underveis i innspillingen. Erfaring fra Åmot ved bruk av videooverføring viser at kontroll og sjekk av løsning forut for møtestart tar ca 1 time og redigering og etterarbeid etter møte tar 1-2 timer pr møte nå til og begynne med, samt innspilling underveis gjennom møtet. I Åmot er det politisk sekretariat som tar seg av dette. Med en integrert løsning vil etterarbeidet bli lettere å inndele i forhold til sakene i møte og etterarbeidet vil da ta noe kortere tid. Åmot skal integrere sin løsning etter hvert. Konklusjon Videooverføring vil være den mest fremtidsrettede av nevnte løsninger, rådmannen foreslår derfor valg av slik løsning. 386

387 Trysil kommune Saksframlegg Dato: Referanse: 10052/2016 Arkiv: L83 Vår saksbehandler: Ståle Elgshøen Søre Osen Grendelag- Søknad om kjøp av 4 boligtomter ved Sjøenden, Søre Osen Saksnr Utvalg Møtedato 16/36 Hovedutvalg for forvaltning og teknisk drift /35 Formannskapet Kommunestyret Saksdokumenter vedlagt: Øvrige saksdokumenter: Rådmannens innstilling: Trysil kommune gir Søre Osen Grendelag anledning til å markedsføre for kr 1,- salg av 4 tomter i kommunens boligfelt i Søre Osen. Ordningen er begrenset i 2 år og løper fra den dato kommunestyret i Trysil fatter endelig vedtak. Salgssummen på kr 1,- er knyttet til selve tomten og forutsetter byggestart innen samme 2 års frist. Vann, avløp, tinglysningsgebyrer og eventuelt andre kostnader er kjøpers ansvar. Det settes vilkår om at tiltaket knyttes opp mot det pågående grendeutviklingsprosjektet for Søre Osen, der formålet er å stimulere til tilflytting. Behandling i Hovedutvalg for forvaltning og teknisk drift : Tilleggsforslag fra H og FrP v/liz Bjørseth: Hovedutvalg for forvaltning og teknisk drift ber om en sak der det utredes om Trysil kommune kan gi alle grendelag i kommunen anledning til å markedsføre for kr 1 salg av maks fire tomter i kommunale boligfelt etablert før Votering: 1. Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. 2. H/FrPs tilleggsforslag enstemmig vedtatt. Anbefaling i Hovedutvalg for forvaltning og teknisk drift : Trysil kommune gir Søre Osen grendelag anledning til å markedsføre for kr 1 salg av 4 tomter i kommunens boligfelt i Søre Osen. Ordningen er begrenset i 2 år og løper fra den dato kommunestyret i Trysil fatter endelig vedtak. Salgssummen på kr 1 er knyttet til selve tomten og forutsetter byggestart innen samme 2-års frist. Vann, avløp, tinglysningsgebyrer og eventuelt andre kostnader er kjøpers ansvar. Det settes vilkår om at tiltaket knyttes opp mot det pågående grendeutviklingsprosjektet for Søre Osen, der formålet er å stimulere til tilflytting. Hovedutvalg for forvaltning og teknisk drift ber om en sak der det utredes om Trysil kommune kan gi alle grendelag i kommunen anledning til å markedsføre for kr 1 salg av maks fire tomter i kommunale boligfelt etablert før

388 Trysil kommune Jan Sævig rådmann (Dokumentet er elektronisk godkjent og er derfor uten signatur.) 388

389 Bakgrunn Søre Osen Grendeutvalg skriver i sin søknad blant annet: «Styret for SOG har vært aktive de siste årene for å bruke sitt mandat til lokal verdiskapning for grenda. Vi registrerer med glede at de mange hytteeierne i området setter pris på det som er skapt. Vi ser imidlertid stimulering til økt tilflytting av yngre folk med barn som den aller viktigste oppgave, slik at barnehage, skole og nærbutikken kan bevares.» Søre Osen grendelag viser til at det står 14 ledige tomter på Trysil kommunes tomteområde i Søre Osen. De anmoder derfor om å få kjøpt 4 tomter til kr. 1 pr stk. Styret for SOG presiserer dette ytterligere i mail av hvor det blant annet heter. «Vår tanke er å kunne få disposisjon på 4 stk tomter på det regulerte området, som vi kan tilby gratis til aktuelle tilflyttere. Vi har oppfattet det slik at tilkoblingsavgifter til vann, avløp, strøm og bredbånd kommer i tillegg. Når vi hadde dialog om dette på møtet i februar, var vi åpne for å kunne gjøre en utbygging selv på en av tomtene til, f.eks. et servicebygg til Austri Vind / SOG hvis det ble tatt en investeringsbeslutning på Raskiftet. Når byggetiden der var over kunne dette selges gunstig til interesserte. Dette virker ikke så aktuelt lenger, da det er blitt veldig stille om dette og en avgjørelse om vindkraftutbygging drøyer. Så vår tanke er at vi kan tilby 4 gratis tomter til de første som melder seg. Er vår oppfattelse om at de faste, ovennevnte tilkoblingsavgifter også kan tilbys gratis, vil jo dette bli enda mer attraktivt. Vi ser på dette tiltaket som et ledd i lokal verdiskaping for Søre Osen og økt tilflytting av yngre folk.» Vurdering Tomteområdet i Søre Osen ble etablert i 1987, så langt er det bebygd 5 tomter innen det regulerte området. Følgende tomter er ledig: Vi ser at gjennomsnittlig tomtepris ligger i underkant av kr , i tillegg kommer kostnader til tinglysing samt tilkobling av vann og avløp. Søre Osen Grendeutvalg ønsker altså å iverksette et prosjekt hvor tanken er å stimulere til verdiskapning og tilflyttingen til Søre-Osen-området. Prosjektet anmoder om å få kjøpt 4 tomter til en pris av kr. 1 pr. tomt. Det er viktig å presisere at det er grendeutvalget/ prosjektet som søker og at tiltaket iverksettes for å styrke tilflyttingen og aktiviteten i området. Ut fra et bosetting- og næringsperspektiv synes det viktig at lokale aktører får støtte og oppfølging, i dette tilfellet av Trysil kommune. Området ble utbygd i 1987, men det er dessverre bare solgt 5 tomter av 19. Så langt har det derfor ikke vært stor etterspørsel etter tomter i dette området. At man nå drar i gang et lokalt prosjekt som stimulerer til tilflytting og aktivitet er positivt. Dersom Trysil kommune skal gå inn på en avtale som skissert, bør dette være tidsbegrenset for eksempel for en periode over 2 år. Grendelaget mener at 4 tomter bør være et fornuftig antall. Når det gjelder presedens i forhold til andre tomtearealer i Trysil, kan selvsagt dette være en utfordring. Trysil Kommune har også ved tidligere anledninger forsøkt å gi bort tomter til tomtekjøpere i aktuelle områder, uten at dette har blitt oppfattet som problematisk. At man i dette tilfellet knytter ordningen til et 389