Boligsosial handlingsplan for Smøla kommune

Transkript

1 Boligsosial handlingsplan for Smøla kommune Vedtatt i Smøla kommunestyre , sak 35/11

2 2 INNHOLD: s INNLEDNING s BEGREPSAVKLARINGER s Vanskeligstilte i boligsammenheng s Bostedsløs s Boligsosialt arbeid s MÅL s Hovedmål s Delmål s LOVGRUNNLAG s Kommunens ansvar s Boliger til vanskeligstilte s Midlertidig botilbud s ØKONOMISKE VIRKEMIDLER I BOLIGSOSIALT ARBEID s Startlån s Statlig bostøtte s Boligtilskudd til etablering, utbedring, tilpasning og refinansiering s Prosjekteringstilskudd s Tilskudd til oppføring eller kjøp av utleieboliger s Fra leie til eie s Kommunalt etableringstilskudd s SITUASJONSBESKRIVELSE FOR SMØLA KOMMUNE s Generell beskrivelse av Smøla kommune s Innbyggere og husholdninger s Boliger og arealressurser s Kommunal boligmasse s Smøla alderspersjonat og Pensjonærheimen s Hopen bofellesskap s Utleieboligene på Hopen s Utfordringer i Smøla s TILTAK s VEDLEGG Vedlegg 1: Kilder Vedlegg 2: Planprogram for boligsosial handlingsplan Vedlegg 3: Deltakere i prosjektgruppe Deltakere i referansegruppe

3 3 1 - INNLEDNING En overordnet målsetning i norsk boligpolitikk er at "alle skal kunne bo godt og trygt". Dette skal oppnås ved å legge til rette for et velfungerende boligmarked, skaffe boliger til vanskeligstilte på boligmarkedet, og øke antall miljøvennlige og universelt utformede boliger og boområder. Det er også et mål i den norske boligmodellen at flest mulig skal eie sin egen bolig. (St.meld.nr.23( ) "Om boligpolitikken") Allerede i St.meld.nr.49 ( ) "Om boligetablering for unge og vanskeligstilte" ble kommunene oppfordret til å utarbeide lokale handlingsplaner for boligetablering. Strategien "På veg til egen bolig" ( ), hadde som mål å forebygge og bekjempe bostedsløshet. Det har vært flere statlige satsninger de siste årene, der boligsosialt arbeid har vært sentralt; Prosjekt bostedsløse, Tiltaksplan mot fattigdom, Opptrappingsplan for psykisk helse, og Inkludering av flyktninger. En fellesnevner for disse satsningene har vært at flere skal bli mest mulig selvhjulpne i egen bolig. Å bo godt og trygt er en viktig faktor for god helse, arbeid, utdanning og å kunne delta i sosiale aktiviteter. Det finnes personer som ikke selv kan ivareta sine interesser på boligmarkedet, av ulike årsaker. Kommunen har et særlig ansvar for disse. Dette står omtalt i Lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen (NAV), av , 15 og 27. Boligsosialt arbeid i kommunen omfatter å framskaffe og tildele boliger, og enkelttiltak som kan bedre en persons bo-og livssituasjon (veiledning, opplæring og bistand i hva det vil si å bo.) Husbanken har satt i gang prosjektet "Lokale boligsosiale handlingsplaner" for å stimulere og veilede kommunene til et målrettet planarbeid, som kan bistå vanskeligstilte husstander og unge i etableringsfasen med å etablere seg og beholde en bolig. Smøla kommune mottok kr ,- for 2010 fra Fylkesmannen, for å utarbeide boligsosial plan, og bedre kompetanse og koordinering mellom ulike tjenester. Tilskuddet ble gitt til stillinger, ikke driftsutgifter.tilskuddet tildeles for 1 år av gangen - maksimalt inntil 3 år. Boligsosial handlingsplan for Smøla kommune , utarbeides som en tematisk kommunedelplan, i tråd med Husbankens føringer. Det er særlig to av hovedmålene i Kommuneplan , Samfunnsdel, som er relevante for boligsosial handlingsplan: Mål nr. 2: Smøla kommune skal være en levedyktig kommune med fokus på samfunnsutvikling og bolyst. En av de strategiske føringene her er; Tilrettelegging for og inkludering av funksjonshemmede og andre grupper. Mål nr. 4: Befolkningen på Smøla skal sikres et tilpasset helse-og sosialtilbud til den enkelte brukers behov, med særlig vekt på å sikre barn, unge eldre og funksjonshemmede en trygg og aktiv hverdag. De strategiske føringene for dette målet er blant annet: Trygge og gode bo-tilbud for ulike brukergrupper, og Kvalitetssikre helse og sosialtjenester med tilstrekkelig kapasitet.

4 4 Boligsosial handlingsplan skal være et styringsredskap for kommunen i det boligsosiale arbeidet, for å få en oversikt over utfordringer, ressurser, satsningsområder og kompetanse i kommunen. Den er også et hjelpemiddel for å oppnå en mer målrettet bruk av de statlige virkemidlene. Ei prosjektgruppe oppnevnt av rådmannen har utført de praktiske oppgavene knyttet til planarbeidet. (Vedlegg 3)

5 5 2 - BEGREPSAVKLARINGER 2.1 Vanskeligstilte i boligsammenheng Noen personer defineres som vanskeligstilte da de på grunn av økonomiske, sosiale, psykiske eller fysiske problemer, har vanskeligheter med å etablere seg i boligmarkedet. Det er kan også være at en husstand defineres som vanskeligstilt. I det ligger at husstanden bor svært dårlig, at egne muligheter for å skaffe bolig er små, at egne muligheter vil være vedvarende små, og at det er barn eller en funksjonshemmet i husstanden. (Husbanken) 2.2 Bostedsløs Definisjonen på bostedsløs er: "Personer som ikke disponerer egen eid eller leid bolig, og er henvist til tilfeldige boalternativ, samt personer som ikke har ordnet oppholdssted for kommende natt. Dette omfatter også personer som oppholder seg på institusjoner, hospits eller lignende som ikke har eget bosted ved eventuell utskrivelse og denne utskrivelsen vil finne sted om to måneder eller mindre. Som bostedsløs regnes også den som bor midlertidig hos slektninger og venner." (Bostedsløs i Norge, Byggforsk 2005) 2.3 Boligsosialt arbeid Lovverket sier at kommunen har et ansvar i å bistå med å framskaffe boliger til de som ikke er i stand til det selv. Like viktig som å bistå med å framskaffe boligen, er bistand til å bli boende i en bolig, det vil si boveiledning/booppfølging. I dette begrepet ligger økonomisk rådgivning, veiledning i hva det vil si å bo, hvordan ivareta seg selv og boligen, og hvordan forholde seg til sine omgivelser. (Rundskriv U-10/2002)

6 6 3 - MÅL Smøla kommune har med bakgrunn i de statlige føringene følgende hovedmål og delmål: 3.1 Hovedmål Overordna mål med planarbeidet er at Smøla kommune skal ha en samlet plan for kommunens boligsosiale arbeid, for at personer med bistandsbehov og personer som kommunen har særlig ansvar for, skal kunne etablere seg og bli boende i en bolig. 3.2 Delmål Smøla kommune skal: 1. ha tilgang på midlertidige botilbud, for de som ikke klarer å skaffe det selv. 2. kunne gi tilbud om permanent bolig til bostedsløse. 3. bidra til å øke boevne. 4. kvalitetssikre og videreutvikle kommunens forvaltning innenfor det boligsosiale arbeidsområdet. 5. tilrettelegge for bygging/etablering av utleieboliger ved private aktører. Omsorgsplan for Smøla kommune er under utarbeidelse parallelt med Boligsosial handlingsplan. Under arbeidet med Boligsosial handlingsplan er det foretatt følgende avgrensninger; Permanent bolig for eldre og personer med omfattende tjenestetilbud blir ikke tatt med i Boligsosial handlingsplan, da det vil være naturlig å se dette i sammenheng med Omsorgsplan.

7 7 4 - LOVGRUNNLAG 4.1 Kommunens ansvar Kommunens har et ansvar for vanskeligstilte på boligmarkedet. Dette ansvaret er formulert i Lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen (NAV). Det er særlig to bestemmelser som regulerer dette ansvaret, 15 som omhandler boliger for vanskeligstilte, og 27 som omhandler midlertidig botilbud Boliger til vanskeligstilte Kommunen i arbeids- og velferdsforvaltningen skal medvirke til å skaffe boliger til vanskeligstilte personer som ikke selv kan ivareta sine interesser på boligmarkedet. Bestemmelsen er en videreføring av lov om sosiale tjenester m.v 3-4. Se Ot.prp. nr.29 ( ). Bestemmelsen pålegger NAV et ansvar for å medvirke til å skaffe boliger til vanskeligstilte på sitt område. Bestemmelsen er ikke ment å legge organisatoriske bindinger på kommunenes ansvar for å skaffe boliger til vanskeligstilte (Ot.prp. nr. 103 ( ) s.34). Bestemmelsen innebærer at NAV deltar i planleggingen av hvordan boligproblem skal løses for vanskeligstilte boligsøkere generelt. Den innebærer videre et generelt ansvar for å gjøre andre deler av kommunen kjent med behovet. Videre ligger det i bestemmelsen at det bør tas initiativ til tiltak som kan lette situasjonen for vanskeligstilte i kommunen. I forarbeidene er det også holdt fram at medvirkningsansvaret innebærer et ansvar overfor brukerne gjennom å bistå med råd og veiledning, tilrettelegging og finansiering der dette ikke dekkes på annen måte (Ot.prp. nr 103 ( ) s.34) Midlertidig botilbud Kommunene er forpliktet til å finne midlertidig botilbud for dem som ikke klarer det selv. Bestemmelsen er en videreføring av sosialtjenesteloven 4-5. Kommunenes plikt til å skaffe midlertidig botilbud ligger med dette i NAV. Bestemmelsen pålegger kommunen i NAV å skaffe midlertidig botilbud for personer i akutte nødssituasjoner. (Rundskriv U-5/2003." Veileder for kvalitetskrav til midlertidig husvære.") Det er et krav at det midlertidige botilbudet er faglig forsvarlig.

8 8 5 - ØKONOMISKE VIRKEMIDLER I BOLIGSOSIALT ARBEID Husbanken er regjeringens verktøy i boligpolitikken. Husbanken har ansvar for å arbeide systematisk og målrettet for å gjøre kommunene i stand til å gjennomføre sin politikk for bosetting av vanskeligstilte. Husbanken skal koordinere den statlige innsatsen, og fungerer som rådgiver og samarbeidspartner for kommunene. Husbanken er regulert av Husbankloven av 29.mai Husbanken har en rekke økonomiske virkemidler i arbeidet for at vanskeligstilte kan etablere seg og bli boende i en egnet bolig. En del av virkemidlene er rettet mot enkeltpersoner, andre er rettet mot kommunene. Smøla kommune har også en egen ordning med kommunalt etableringstilskudd for førstegangs etablerere. 5.1 Startlån Startlån er en ordning for enkeltpersoner som har problemer med å komme seg inn på boligmarkedet. Man kan søke startlån til kjøp eller utbedring av bolig, eller til refinansiering av lån. Husbanken låner ut penger til kommunen, som igjen låner ut til enkeltpersoner. Som hovedregel gis startlån i tillegg til banklån, det vil si at låntaker får grunnfinansiering i annen bank og toppfinansiering i kommunen. Startlån kan også gis til fullfinansiering ved kjøp av bolig. Smøla kommune har utarbeidet egne retningslinjer for hvordan ordningen med startlån skal praktiseres, vedtatt i Smøla kommunestyre den , sak 0017/03. Retningslinjene er basert på Husbankens retningslinjer for startlån i Vedtak om størrelse på opptak av lån i Husbanken gjøres av kommunestyret i økonomiplansak i desember hvert år. Kommunen har mulighet til å fremme ny søknad til Husbanken i løpet av året, ved behov for ytterligere lån til videreformidling. Saken må behandles i kommunestyret. Smøla kommune har de siste årene søkt Husbanken om følgende beløp i lån til videreformidling: kr ,- kr ,- kr ,- kr ,- kr ,- kr ,- Enkeltsøknader vurderes i henhold til kommunens og Husbankens retningslinjer for tildeling av startlån. I behandlingen av saken er det lagt vekt på følgende moment: - Sikkerhet for lånet - Låntakers evne til å betjene de løpende boutgiftene Husbanken anbefaler kommunene å bruke Sifo-satser ved vurdering av lånsøkers økonomi. Sifo-beløpet er det beløpet husstanden bør ha igjen etter at alle boutgifter er dekket.

9 9 5.2 Statlig bostøtte Dette er en ordning som administreres i et samarbeid mellom kommunen og Husbanken. Kommunen mottar og registrerer søknader, mens Husbanken gjør vedtak og utbetaler bostøtten. Den statlige bostøtteordnigen er for personer med lav inntekt og problemer med å betale boutgifter. Denne bostøtteordningen er treffsikker for målgruppa for boligsosial plan. Bostøtten skal bidra til at mottaker med svak økonomi skal kunne skaffe seg eller bli boende i en god bolig. Bostøtten er behovsprøvd. Utbetaling skjer månedlig. Smøla kommune har ikke etablert en kommunal bostøtteordning. Det kan være aktuelt å vurdere etablering av en slik bostøtteordning. 5.3 Boligtilskudd til etablering, utbedring, tilpasning og refinansiering Boligtilskuddet skal bidra til å skaffe og sikre egnede boliger for vanskeligstilte på boligmarkedet. Smøla kommune søker hvert år Husbanken om Boligtilskudd til etablering, utbedring, tilpasning og refinansiering. På grunn av knappe rammer og stor etterspørsel er det en streng behovsvurdering av kommunens søknader om boligtilskudd. De siste årene har Husbanken prioritert kommuner som har bosetting av flyktninger. Smøla kommune har ikke hatt bosetting av flyktninger. Kommunen har derfor fått avslag, med ovennevnte begrunnelse, på sine søknader om boligtilskudd de siste årene. 5.4 Prosjekteringstilskudd Ved behov for tilpasning av bolig på grunn av funksjonshemming hos husstandsmedlem, kan man søke Husbankens regionkontor om prosjekteringstilskudd, f.eks til arkitekthjelp. Man kan da få dekt utgifter på inntil kr ,-. Det er også mulig å få tilskudd på inntil kr ,- til utredning i forkant av prosjekteringen. I spesielle tilfeller kan Husbanken innvilge høyere tilskudd. 5.5 Tilskudd til oppføring eller kjøp av utleieboliger Kommuner og andre juridiske personer kan søke om tilskudd fra Husbanken, til oppføring eller kjøp av utleieboliger til husstander med svak økonomi. Tilskuddet er normalt på inntil 20% av godkjente prosjektkostnader, men kan være inntil 40%, i særskilte tilfeller. Boligtiltak for bostedsløse er høyest prioritert blant søknadene, deretter boligtiltak for unge og vanskeligstilte, knyttet til sosialfaglige tjenester, og boligetablering av flyktninger. 5.6 "Fra leie til eie" Ordning der en leietaker av kommunal bolig kan leie en egnet bolig et bestemt antall år, før vedkommende overtar som eier, gjennom blant annet bruk av Husbankens virkemidler for finansiering av boligen. Boligen kan være kjøpt av kommunen til dette formålet. Ved å betale inn høyere husleie, kan leietaker starte nedbetaling av lån allerede i leieperioden. I leieperioden får leietaker oppfølging av kommunen, med blant annet økonomisk veiledning. Dette er en ny eiermodell, som er under utprøving i samarbeid med Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR), og som Husbanken stiller seg positiv til.

10 5.7 Kommunalt etableringstilskudd Kommunalt etableringstilskudd er et tilskudd som gis til enkeltpersoner som kjøper eller bygger helårsbolig for første gang på Smøla. Ved kjøp av bolig, må kjøpesummen være over kr ,-. Tilskuddet er på kr ,- fordelt på 5 år. Retningslinjer for tilskuddet ble vedtatt av Smøla formannskap

11 SITUASJONSBESKRIVELSE 6.1 Generell beskrivelse av kommunen Smøla kommune er en øykommune på ca 4000 øyer og holmer, med et totalt areal på 274 km2. Fast-Smøla har et areal på 214 km2. Kommunesenteret ligger på Hopen. Her finnes også butikkog næringssenter. Bebyggelsen er spredt, med mindre tettsteder fordelt rundt om i kommunen, Straumen, Dyrnes, Råket, Veiholmen, Steinsøysund og Vikan. Med unntak av Dyrnes, er det er nær-butikker på disse tettstedene. Smøla kommune har barneskoler på Sætran (Nordsmøla skole), Dyrnes (Bakkamyra skole) og i Trættvika (Innsmøla skole). Ungdomsskolen ligger på Dyrnes (Bakkamyra skole). Sykehjem og Helsesenter er lokalisert til Straumen. 6.2 Innbyggere og husholdninger Innbyggertallet i Smøla kommune har gått gradvis nedover de siste 50 år. Barnekullene har blitt mindre, og det har vært mye fraflytting hadde Smøla kommune 4046 innbyggere, og var innbyggertallet 2137 personer. Med unntak av noen få år har kommunen siden 1960 hatt negativ tilvekst. For 2009 var utviklingen derimot positiv, med en tilvekst på 24 personer. Pr viser statistikken et innbyggertall på 2154, noe som viser en positiv tilvekst for første halvdel av (Tall fra Statistisk Sentralbyrå - SSB) Utvikling i ulike aldersgrupper i tidsrommet : Antallet barn 0-5 år ser ut til å holde seg rundt 115. Antallet barn 6-15 år ser ut til å synke fra ca 245 til vel 200. Antallet ungdom år ser ut til å synke fra ca 120 til ca 85. Antallet voksne mellom 20 og 66 år ser ut til å synke fra ca 1250 til ca 980. Antallet eldre over 67 år ser ut til å øke fra ca 420 til ca 580. (SSB "framskrevet folkemengde , middels nasjonal vekst) Den største nedgangen vil, i følge statistikken, være voksne i alderen 20 til 66 år, mens antallet eldre over 67 år vil stige. Av Smølas 2143 innbyggere pr var 2118 personer fordelt på 961 privathusholdninger. husholdning med en person husholdning med to personer husholdning med tre personer husholdning med fire personer 17,5% 28,3% 16,8% 17,4% 20% husholdning med fem eller flere personer I alderen 67 år og oppover bodde 395 personer i privathusholdning. I alderen år bodde 31,3 % alene mens 68,7 % bodde med andre. I aldersgruppa 80 år og oppover bodde 62,5 % alene og 37,5 % bodde med andre.

12 Boliger og arealressurser Registreringer av kommunale avgifter i Smøla kommune, viser at kommunen har 877 helårsboliger og 567 fritidsboliger pr Disse tallene viser at Smøla kommune har en forholdsvis stor andel boliger, ca 40%, som blir brukt til fritidsformål. En del av dette er eldre boligmasse, som er omgjort til fritidsboliger, i stedet for at boligene blir leid ut eller solgt. Det har også vært en del hyttebygging i de senere år. Dette kan ses i sammenheng med kommunens aktive satsning som attraktiv fritidskommune. I løpet av de siste 5 årene er det i gjennomsnitt bygd 4 nye eneboliger hvert år. Oversikt over byggetillatelser gitt i Smøla kommune i årene : År Antall byggetillatelser for Antall byggetillatelser for Kommentar boliger ( også leiligheter) nye hytter nye hytter i Kyrhaug hyttefelt Smøla kommune bygde 4 leiligheter i 2 stk tomannsboliger på Hopen rammetillatelser 3 Det ble gitt rammetillatelse for 6 stk leiligheter i tidligere skole i Steinsøysund Det er en god del tomter regulert for boligformål rundt om i kommunen, både kommunale og private tomter. På kommunens hjemmesider er det blant annet lagt ut en oversikt over bolig-og hyttefelt; under Planer og prosjekt > Aktuelt Det er boligtomter lokalisert til Lervika, Steinsøysund, Dyrnes, Hopen, Nordvik, Sætran, Edøy, Straumen, Nerdvik og Veiholmen. 6.4 Kommunal boligmasse Beliggenhet: Antall boenheter: Kvadratmeter: Smøla alderspensjonat, Råket 12 boenheter ca 66 kvm. Pensjonærheimen, Straumen 16 boenheter - Ørnhaugen, Straumen 1 enebolig (legebolig) 196 kvm Tryggheim II, Straumen Vertikaldelt tomannsbolig (eldrebolig + turnusbolig), Tilsammen 130kvm Hopen bofellesskap, Hopen 9 stk 2-roms leiligheter ca 55 kvm Leilighetene -//- 1 stk 3-roms leilighet ca 65 kvm har tilgang til felles areal 1 stk avlastningsleilighet -//- 3-roms Smøla utleieboliger, Hopen 4 treroms leiligheter 69 kvm

13 Leilighetene ved Smøla alderspensjonat på Råket og Pensjonærheimen på Straumen, tilsammen 28 leiligheter, er i utgangspunktet forbeholdt eldre som ikke lenger kan bo i egen bolig. Størrelsen og utformingen på leilighetene varierer. Dette gjør at noen av leilighetene kan fungere for rullestolbruker. Søknader til disse leilighetene skjer på søknadsskjema for hjemmetjenester/sykehjemsplass. Søknadene vurderes i tverrfaglig inntaksmøte 1g. pr mnd, de vurderes etter behov, der fysisk og psykisk funksjonsnivå vektlegges. Både alderspensjonatet og pensjonærheimen har bemanning på dagtid. Pr står 6 personer på venteliste på leilighet på Alderspensjonatet på Råket, og 4 personer på venteliste på leilighet på Pensjonærheimen på Straumen Leilighetene ved Hopen Bofellesskap, tilsammen 11 leiligheter, er bygd for personer med ulike funksjonshemminger. De fleste har behov for boveiledning, og de har behov for ulik grad av bistand fra hjelpeapparatet. Leilighetene er universelt utformet. Boligmassen kan ha utfordringer i forhold til individuell tilrettelegging i enkeltsaker, der det er behov for stor elektrisk rullestol og plasskrevende tekniske hjelpemidler. Det er begrenset med oppbevaringsplass. Søknad til leilighetene i Bofellesskapet skjer på søknadsskjema for tjenester i Hopen bofellesskap. Tildeling administreres av enhet for Aktivitet og boveiledning. Hopen bofellesskap har døgnbemanning. Pr står 2 personer på venteliste på leilighet i Bofellesskapet (søker bolig fra høsten 2011 og juni 2012) Leilighetene ved Smøla utleieboliger på Hopen er til utleie for personer som av ulike årsaker har problemer med å komme inn på det ordinære boligleiemarkedet. Formålet med boligene er at vanskeligstilte husstander skal kunne etablere seg og bli boende i nøkterne og gode boliger. Dette kan omfatte funksjonshemmede, unge i etableringsfasen og enslige forsørgere. Utleieboligene er universelt utformet. Det er utarbeidet et eget søknadsskjema for utleieboligene, og tildeling administreres av enhet for Aktivitet og boveiledning. Pr står 1 person på venteliste på utleieboligene på Hopen. KOSTRA-tall for 2009 viser at Smøla kommune har 20 kommunalt disponerte boliger per 1000 innbyggere, det samme som gjennomsnittet for Møre og Romsdal. For hele landet er gjennomsnittet 21 kommunalt disponerte boliger per 1000 innbyggere. Smøla kommune har i følge oversikten over kommunal boligmasse, 46 kommunale boenheter. 2 av disse er ansatteboliger, 29 er boliger for eldre og 11 er boliger for funksjonshemmede. Det gjør at kommunen står igjen med 4 boliger for andre vanskeligstilte. Smøla kommune har også utleieboliger som er organisert i Stiftelsen for utleieboliger. Stiftelsen er organisert med et styre for Smøla utleieboliger og et felles styre for Hopen og Veiholmen. Kommunen har 100% eierskap i stiftelsen. Totalt har Stiftelsen for utleieboliger 19 boenheter plassert på ulike steder i kommunen. Smøla utleieboliger 2 leiligheter på Innsmøla, 3 roms 4 leiligheter på Dyrnes, 3 roms Veiholmen utleieboliger Hopen utleieboliger 6 leiligheter på Veiholmen, 3 roms 4 leiligheter, 3 roms 3 OL-boliger, 3 roms

14 14 Utleieboligene er fra , og ble i sin tid bygd for unge i etableringsfasen og barnefamilier med dårlig økonomi, og var ment som gjennomgangsboliger med en leietid på inntil 5 år. Søknad på leilighet går til Stiftelsen for utleieboliger, og tildeling av leilighet gjøres av styret. Ventelista på disse boligene har variert, og i noen perioder har det ikke vært venteliste. I løpet av første halvdel av 2011 har det vært en markant økning i søknader til disse utleieboligene, og pr står 5 søknader på venteliste for Veiholmen utleieboliger, 4 på venteliste for Hopen utleieboliger, 7 på venteliste for bolig på Dyrnes og 2 på venteliste for bolig på Innsmøla. Det er ulike instanser som behandler søknader og tildeler boliger i Stiftelsen for utleieboliger og de kommunale utleieboligene, og per i dag er det ikke samarbeid i forhold til vurdering og tildeling av de ulike boligene. Det er ellers en del private utleieboliger forskjellige steder på Smøla. 6.5 Utfordringer i Smøla kommune Smøla kommune har flere utfordringer i forhold til boligsosialt arbeid. Det er et ansvar for hver enkelt å skaffe seg et sted å bo, men for de som ikke er i stand til det, har kommunen et særlig ansvar. I følge SSB har folketallet i Smøla kommune gått ned de siste 50 år, men første halvdel av 2011 har det vært en positiv tilvekst. Det er noe tilflytting til Smøla, og da ofte på grunn av arbeid. Det kan være tidligere utflyttere som med eller uten familie, flytter tilbake etter endt skolegang. Andre har familie som allerede er bosatt her. De som flytter hit leier gjerne bolig i starten, før de eventuelt kjøper eller bygger seg bolig. Tilflytting gir stadig utfordringer i forhold til leiemarkedet. Det er til tider vanskelig for personer som flytter hit å få seg bolig. Smøla kommune har også en del arbeidsinnvandring, blant annet fra Polen og Tyskland. En del av disse etablerer seg etter hvert i kommunen med kjøp av bolig. Noen av disse søker om Startlån til kjøp av eldre boliger. Ungdom fra Smøla flytter ofte på hybel for å fortsette videre skolegang, etter 10.klasse, da kommunen ikke lenger har tilbud om videregående skole. Ungdommene møter utfordringer i å skulle bo alene tidligere enn det jevnaldrende fra kommuner med kortere reiseavstand til videregående skoletilbud gjør. De fleste greier overgangen greit, men for noen kan dette bli tøft, i tillegg til de krav skolegangen gir. NAV Smøla er kjent med at spesielt ungdommer (opp til 30 år) blir boende hjemme hos sine foreldre eller hos venner, fordi det er mangel på rimelige hybler/leiligheter i Smøla kommune. Nivået på husleien er avgjørende for mulighetene i boligmarkedet. Mange har ikke førerkort, og vil være avhengig av offentlig kommunikasjon til og fra arbeid. I tillegg er lav inntekt en utfordring med hensyn til depositum og høy leie. NAV Smøla får jevnlig forespørsler om kommunen har utleieboliger. Av ulike grunner og et gjennomsiktig samfunn, har mange problemer med å skaffe bolig i det private markedet.

15 15 Personer som er i målgruppa for boligsosial handlingsplan, er som regel på leiemarkedet, og kan også ha problemer med å få leid en tilfredsstillende bolig. De kan ha utfordringer i forhold til boevne, med behov for veiledning og oppfølging i det å bo. Det kan også være behov for praktisk bistand. Enhet for helse og omsorg yter denne tjenesten til personer som er hjemmeboende eller bor i kommunal bolig. Enhet for aktivitet og boveiledning yter tjenesten til personer bosatt i bofellesskapet. Boveiledning er lagt til Enhet for aktivitet og boveiledning. Med boveiledning kan man forhindre utkastelser, og dermed forhindre bostedsløshet. NAV og psykiatrisk sykepleier utfører også oppgaver innenfor boligsosialt arbeid, og hjelpeapparatet erfarer at boforhold, helse, sosiale forhold, arbeidssituasjon og økonomi, er forhold som kan virke på hverandre. Bedring av bosituasjonen, kan gi positive innvirkninger på andre forhold. Ulike boligbehov krever ulike typer boliger. En person som bor alene, har ikke nødvendigvis behov for en bolig av samme størrelse som det en barnefamilie trenger. For en enslig kan en bolig på nærmere 70kvm, med to soverom, oppleves som for stor og dyr å leie, men for en barnefamilie kan størrelsen være tilfredsstillende, eller for liten. I forhold til målgruppa for boligsosial handlingsplan er det behov for flere kommunale boliger, av ulik størrelse, for å møte ulike behov. Beliggenhet av ulike typer kommunale boliger er også viktig, med tanke på behov, sysselsetting, tjenestetilbud og offentlig kommunikasjon. KOSTRA-tallene viser at kommunen ligger på gjennomsnittet i forhold til antall kommunale boliger, men vi ser at få av disse boligene er for vanskeligstilte, som denne planen fokuserer på. Smøla kommue har samarbeid med Nordmøre krisesenter om akuttilbud både for kvinner og menn, utsatt for vold i hjemmet. Smøla kommune kan per dags dato ikke tilby konkrete boliger som midlertidig botilbud i akutte nødsituasjoner, som f.eks utkastelse eller brann. De siste årene har NAV Smøla benyttet campinghytter og hotellrom i akuttsituasjoner. Det er ingen faste avtaler mellom NAV Smøla og utleiere for slike situasjoner, men avtaler er inngått i enkeltsaker. Det er derfor behov for formelle avtaler om midlertidig botilbud ved akutte nødsituasjoner. På bakgrunn av kartlegging av dagens situasjon og utfordringene kommunen står ovenfor, er det formulert fem delmål. I siste avsnitt foreslås det en del tiltak, knyttet til de ulike delmålene.

16 TILTAK Delmål Tiltak Gjennomføring Ansvarlig enhet Oppstart 1. Ha tilgang på midlertidige botilbud, for de som ikke klarer å skaffe det selv. Akutt nødsituasjon: Inngå avtale mellom Smøla kommune og aktør i det profesjonelle utleiemarkedet, om tilgang på akutt, midlertidig botilbud. Få en forpliktende samarbeidsavtale for døgnopphold/ kortere tidsrom. NAV Smøla Innen 1.halvdel av 2012 Akuttilbud ved vold i hjemmet: Bruke Nordmøre krisesenter, i de sakene der personer som er utsatt for vold i hjemmet, har behov for et akutt botilbud. Gi midlertidig botilbud ved krisesenteret i Kristiansund. NAV Smøla Kontinuerlig 2. Kunne gi tilbud om permanent bolig til bostedsløse. Vurdere nærmere tiltaket "fra leie til eie". Etablere 2 mindre boenheter for målgruppa for boligsosial handlingsplan. Organiseres som prosjekt. Organiseres som prosjekt. NAV Smøla Rådmann Oppstart høsten 2011 Oppstart høsten 2011/innarbeides i økonomiplan fra Bidra til å øke boevne. Ansvarsdeling, koordinering og samordning av ulike tjenester. Etablere tverrfaglig samarbeid/ møtested Samarbeid NAV Smøla/ Enhet for aktivitet og boveiledning/ Enhet for helse og omsorg Oppstart høsten 2011 som kontinuerlig tiltak Kvalitetssikre rutiner for tildeling av boveiledning/ praktisk bistand i hjemmet. Samarbeid mellom aktuelle enheter Enhet for aktivitet og boveiledning/ Enhet for helse og omsorg. Innen utgangen av 2011

17 17 Forebyggende tiltak for økt boevne. Utvikle tilbud gjennom samarbeid med skole/ungdomsråd. -Forberedelse til hybeltilværelse. Prosjekt i samarbeid mellom aktuelle enheter Enhet for helse og omsorg/ NAV Smøla Oppstart 2012 som fast årlig tiltak Tiltak for økt boevne for personer som har behov for boveiledning -Etablere opplæring. Samarbeid mellom aktuelle enheter Enhet for aktivitet og boveiledning Oppstart innen utgangen av Kvalitetssikre og videreutvikle kommunal forvaltning innenfor det boligsosiale arbeidsområdet. Gjennomgang av de kommunale retningslinjene for låne-og tilskuddsordninger fra Husbanken, vedtatt Vurdere kommunale retningslinjer kontra Husbankens retningslinjer. NAV Smøla Innen utgangen av 2012 Vurdere utforming av leiekontrakter for kommunale utleieboliger. Gjennomgang av søknads-og tildelingsprosedyre og husleiekontrakter. I henhold til husleieloven. Vurdere behov for vedlegg til husleiekontrakter. Utarbeide ensartede søknadsskjema og husleiekontrakter for de ulike tjenester. Enhet for aktivitet og boveiledning/ Enhet for helse og omsorg. Innen utgangen av 2012 Vurdere om boliger i Stiftelsen for utleieboliger skal ha noen rolle i kommunens boligsosiale arbeid. Vurdere opprettelse av kommunal bostøtteordning. Vurderes i videreføring av planarbeidet. Innarbeides i Rådmann Smøla kommune

18 18 økonomiplan/ handlingsplan. 5. Tilrettelegge for bygging/etablering av utleieboliger ved private aktører. Samarbeid mellom kommunen, Næringssenteret og aktuelle samarbeidspartnere Smøla kommune Effektiv saksbehandling. Enhet for bygg og forvaltning Boligsosial handlingsplan skal rulleres hvert fjerde år. Planlagte prosjekt er avhengig av videreføring av prosjektmidler. Andre tiltak det er knyttet kostnader til, er avhengig av kommunale bevilgninger, og må behandles i forbindelse med årsbudsjett og økonomiplan/handlingsplan. 8 - VEDLEGG Vedlegg 1: Kilder Vedlegg 2: Planprogram Vedlegg 3: Deltakere i prosjektgruppe Deltakere i referansegruppe

19 19 Vedlegg 1 Kilder: * Kommuneplan Samfunnsdel * Husbankens veileder: "Slik gjør vi det" Lokale boligsosiale handlingsplaner * Husbanken - husbanken.no * St.melding nr.23 ( ) "Om boligpolitikken" * St.melding nr.49 ( ) " Om boligetablering for unge og vanskeligstilte" * Strategien "På veg til egen bolig" ( ) * Ot.prp. nr. 29 ( ) * Ot.prp. nr. 103 ( ) * Lov om sosiale tjenester i Arbeids-og velferdsforvaltningen (NAV), av * Husbankloven av * Rundskriv U-10/2002 " Boligsosialt arbeid - bistand til å mestre et boforhold" * Rundskriv U-5/2003 "Veileder for kvalitetskrav til midlertidig husvære" * Barlindhaug, Rolf og Astrup, Kim: "Fra leie til eie - eller delt eierskap" Norsk institutt for by- og regionforskning - NIBR, notat 2009:115 * Statistikker fra statistisk sentralbyrå - ssb.no

20 20 Vedlegg 2 Smøla kommune NAV Smøla Notat Sak nr. Dato 2010/ Planprogram for boligsosial handlingsplan i Smøla kommune Formål med planarbeidet Mål med planarbeidet er å lage en samlet plan for kommunens arbeid for at personer med bistandsbehov og personer som kommunen har særlig ansvar for skal kunne etablere seg og bli boende i en bolig. 2. Organisering og framdrift 2.1. Organisering Styringsgruppe Formannsskapet er som kommuneplanutvalg styringsgruppe i planarbeidet. Mandat styringsgruppe Styringsgruppa behandler utkast til planprogram Prosjektgruppe/arbeidsgruppe rapporterer jevnlig til styringsgruppa og får tilbakemelding som tas med tilbake til arbeidet i prosjektgruppa. Prosjektgruppe Rådmannen oppnevner prosjektgruppa, med representanter fra: rådmann, bygg og forvaltning, helse og omsorg, aktivitet og boveiledning og NAV. Prosjektgruppa velger selv leder. Eli Torgnes er ansatt som prosjektmedarbeider og vil fungere som sekretær for gruppa.

21 21 Mandat prosjektgruppe Prosjektgruppa utfører praktiske oppgaver som beskrevet i prosjektplan etter vedtatt framdriftsplan. Referansegruppe Prosjektgruppa oppnevner referansegruppe som kan bestå av: Representanter fra aktuelle foreninger/råd (2-4 personer) Fagpersoner (3-5 personer) Brukerrepresentant utpekt av eldreråd/råd for funksjonshemmede (1 person) Mandat referansegruppe Prosjektgruppa møter referansegruppa 2 ganger i løpet av prosjektperioden. Referansegruppa gir råd og innspill til innhold i Boligsosial handlingsplan. 2.2 Framdriftsplan 14.september september 2010 Oktober 2010 Oktober/November 2010 Okt.2010 februar 2011 Mars 2011 April 2011 Formannskapet behandler planprogram Kommunestyret vedtar planprogram Offentlig ettersyn/høring av planprogram, samt kunngjøring av oppstart Oppstart av arbeidet Møte med referansegruppe Arbeidsperiode prosjektgruppe Rapporteringer til og innspill fra styringsgruppe 1.Høringsutkast Boligsosial handlingsplan , ferdig Politisk behandling av høringsutkast April/Mai 2011 Offentlig ettersyn/høring Boligsosial handlingsplan Juni 2011 August 2011 Møte m/gjennomgang av høringsuttalelser Politisk behandling/vedtatt plan

22 Kostnad/Finansiering Kostnader i forhold til servering på møter og annonsering, anslås til kr ,- i 2010 og kr ,- i Utgifter innarbeides i økonomiplan Lønnskostnader tilknyttet planarbeidet dekkes av mottatt driftstilskudd. 3. Smøla kommunes utfordringer innen boligsosialt arbeid Balanse mellom helårsboliger/fritidsboliger Balanse mellom private/kommunale utleieboliger Alderssammensetning i befolkningen Kommuneøkonomi. 4. Behov for utredninger Prosjektgruppa skal: 1. Gi en beskrivelse og vurdering av generelle befolknings- og boforhold i kommunen. 2. Utarbeide en oversikt over behovet for ulike typer boliger og andre botiltak til vanskeligstilte grupper på boligmarkedet. 3. Kartlegge den kommunale boligmassen, og vurdere utnyttelsen av denne. 4. Vurdere generell utbygging og arealutnyttelse i kommunen. 5. Gjennomgå og vurdere kommunens bruk av låne- og tilskuddsordninger. 6. Gjennomgå og vurdere kommunens organisering av det boligsosiale arbeidet. 7. Lage en samlet plan for framskaffelse av boliger, og behov for booppfølging til vanskeligstilte på boligmarkedet. 8. Vurdere hvilke tiltak som kommunen kan iverksette for å stimulere til utbedring av private/kommunale boliger for å høyne boligstandarden og tilrettelegge for hjemmebasert omsorg, blant annet ved booppfølging. 9. Vurdere tilgjengelighet til og i boligmassen i kommunen, og tiltak som bedrer tilgjengeligheten. 10. Vurdere hvilken rolle kommunen bør ha i utvikling av gode bomiljøer, og utarbeide til bomiljøtiltak. 11. Vurdere utarbeidelsen av planen i sammenheng med andre kommunale planer som kommuneplan/psykiatriplan/handlingsplan/omsorgsplan. 5. Medvirkning Medvirkning er sikret gjennom: Referansegruppens sammensetning og mandat 2 møter med referansegruppa Høringer

23 23 Vedlegg 3 Prosjektgruppe: * NAV Bente Width Berg (leder) * Rådmann Birgit Iversen Eckhoff * Enhet for helse og omsorg Britt Strandheim * Enhet for aktivitet og boveiledning Randi Orset Holberg * Enhet for bygg og forvaltning Asbjørn Nordtug * NAV Eli Torgnes (prosjektmedarbeider og sekretær) Referansegruppe: Fagpersoner: Enhet for helse og omsorg - Carin Melin Rokstad, psykiatrisk sykepleier NAV - Liv Torunn Liasjø Pettersen, sosionom Foreninger og råd: Eldrerådet - Daghild Rødahl Råd for funksjonshemmede - Oddvar Arne Eilertsen Ungdomsrådet - Tina Elise Jota Holm Hopen sanitetsforening - Erna Nordheim Sparebank1 Nordvest - Kurt Holmen Stiftelsen for utleieboliger - Jorunn Gjøstøl Næringsforeninga - Egil Holberg