Norges Bondelag Vår dato Revisjon Vår referanse

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Norges Bondelag Vår dato Revisjon Vår referanse"

Transkript

1 Norges Bondelag Notat Vår dato Revisjon Vår referanse / Utarbeidet av Amund Johnsrud Til Lederkonferansen Kopi til Investeringsmidler i jordbruksavtalen 1. Innledning Notatet presenterer noen hovedtendenser for investeringer i jordbruket de siste tiåra, samt et antatt investeringsbehov i de største jordbruksproduksjonene. Vi kommenterer også den pågående diskusjonen om hvorvidt investeringslysta i landbruket bremser opp eller øker. Videre viser notatet de viktigste investeringsordningene under Landbrukets Utviklingsfond, blant disse gjennomgås IBUmidlene mer i detalj, og vi ser på kriterium for en mulig ny fordelingsnøkkel for midlene mellom fylka. Vi ser på skilnadene i mål og prioriteringer for investeringsstrategiene, mellom staten og jordbruket som avtaleparter i jordbruksoppgjøret. Det er også tatt med ei kort drøfting av ordningen med risikolån for landbruket samt en gjennomgang av forslag til endringer i skatteopplegget, slik de er fremma av Norges Bondelag inn mot de siste års statsbudsjett. Dette er endringer som har til hensikt på styrke landbrukets investeringsevne i tillegg til den generelle lønnsomheten. Notatet er blant anna basert på kapitlet om investeringer og kapitaltilgang i studieheftet Foran jordbruksforhandlingene 2015 og på rapporten Melkeproduksjon for fremtiden, utgitt av Norges Bondelag i mars Utvikling over tid Investeringer i driftsbygninger økte sterkt i siste halvdel av 1970-åra, men kulminerte tidlig på 1980-tallet. Senere var det, med noen unntak, nedgang i investeringene til utpå 1990-tallet. Deretter var det ei utflating. Investeringene har økt noe igjen utover på 2000-tallet. Bruttoinvesteringene i maskiner eksklusive leiekontrakter (leasing) i 2015, er anslått til å være litt høyere enn i Investeringene har vist svingninger de siste åra. I 2009 var det en nedgang som følge av en betydelig kursnedgang for kroner men det økte igjen i Investeringene har vært omtrent på samme nivå deretter men gikk klart ned i Et annet moment er at tegninga av leiekontrakter (leasing) viser store årlige svingninger. Dette gjør at utviklinga for investeringene ved kjøp og leie kan være mere usikker enn sumtallene. Volummessig har det over tid vært en nedgang i maskininvesteringene til tross før økt omfang av leasing. Dette kan sees i sammenheng med en sterk nedgang i bedriftstallet. Økende bedriftsstørrelse resultert i økte investeringer per bedrift og investeringer i større maskiner. Grunnen til at investeringene har økt noe de siste åra, skyldes trolig effekten av utbygging og opprusting som skjedde fra slutten av 70-tallet til ut på 80-tallet, særlig i melkeproduksjonen. Den gir et nytt stort investeringsbehov nå. Fjøsa bygd den gang er utslitt. Dette, sammen med krav om løsdrift og arbeidsbesparende teknologisk utvikling, gjør at det investeres i dag. Det er imid- 1

2 lertid ikke mulig ut fra Budsjettnemndas materiale å si om det er noen forskjeller de siste to åra, sammenlikna med rød-grønn regjering. Bruttoinvesteringer i jordbruket i faste 2013-priser: 3. Antatt investeringsbehov Det finnes ulike analyser av investeringsbehovet i de enkelte næringer i jordbruket, men ikke noe entydig og samla bilde over det totale behovet i sektoren. Men ett eksempel finner vi hos AgriAnalyse. De forsøker i sin rapport Investeringer som virkemiddel (Rapport nr. 3/2013. AgriAnalyse) å kalkulere det samla investeringsbehovet i de største jordbruksproduksjonene på landsbasis. I rapporten er det samla investeringsbehovet for henholdsvis melk/storfe, sau og korn, anslått til 21 mrd. kroner i de nærmeste åra (anslaget er en middelverdi mellom et øvre og nedre anslag). Dette er begrensa til rene bygningsløsninger for grasbasert husdyrhold og tørke- og lagerkapasitet for korn. Drenering forutsettes løst gjennom grøftetilskuddet over jordbruksavtalen, og det er ikke tatt hensyn til gjødselløsninger eller grovfôrhåndteringslinjer. Øvre og nedre anslag på investeringsbehov, mrd. kroner (Kilde: AgriAnalyse. Rapport Investeringer som virkemiddel ) Øvre anslag Storfe/melk 19,3 11,0 Storfe/kjøtt 3,7 2,4 Sau 1,5 1,5 Korn 2,0 1,6 Total 26,5 16,5 Nedre anslag 2

3 4. Mer eller mindre investeringslyst? Når det gjelder investeringslyst og -vilje i landbruket, pågår det en politisk debatt, der Regjeringa og LMD mener investeringene øker, mens andre hevder at investeringene har bremsa opp de siste to åra. Grunnlaget for dem som hevder det er ei oppbremsing på gang, leses blant anna ut fra byggearealstatistikken til SSB. I følge den statistikken er det igangsatt nær færre m2 nye landbruksbygg årlig enn snittet av de foregående åra. Nedgangen utgjør nær en halv milliard kroner i reduserte årlige investeringer i sektoren. De som hevder at investeringene ikke bremser opp, men tvert om akselererer, grunngir sitt syn med at det er stor etterspørsel etter investeringsstøtte til landbruket hos Innovasjon Norge. I et innlegg i Nationen 15. september i år skriver statssekretær Hanne Blåfjelldal at pr 13/8 er 86 prosent av disponibel tilskuddsramme for 2015 brukt opp og at flere fylker gikk tomme alt før sommeren. INs årsrapporter om fylkenes bruk av BU-midler, viser videre at gjennomsnittlig bevilga tilskuddsbeløp per tilsagn har økt de siste åra (gjelder tradisjonelt jordbruk): År: Kr. per tilsagn, gjennomsnitt: Vurdere vi dataene nærmere, kan det synes mer vanskelig å trekke bastante konklusjoner i den ene eller andre retningen. Vi er usikre hva som faktisk måles og om de er relevante uttrykk for bønders reelle investeringslyst og vilje. Byggearealet kan påvirkes mye av utviklinga innenfor enkelte produksjoner, eksempelvis vil bygging av kyllinghus på konsesjonsstørrelse påvirke statistikken relativt mye, sjøl om de er få i antall, og utviklinga i den produksjonen er sterkt markedsstyrt, sammenlikna med f. eks. melk. In- 3

4 vesteringsstopp i kylling og de andre kraftfôrkrevende produksjonene vil derfor slå tydelig inn i statistikken, uten at dette dermed kan tas til inntekt for at bøndene ikke hadde ønska å investere, eller at det skjer mer i andre produksjoner. Store, men likevel få, utbygginger av drivhus, kan også påvirke byggestatistikken for enkeltår, og slik motvirke en generell, motsatt trend i landbruket hva gjelder endring i investeringsnivå. Hvorvidt etterspørselen etter investeringsstøtte hos IN er et uttrykk som måler investeringslyst, slik LMD hevder, kan også diskuteres. For eksempel innenfor melkeproduksjonen, har vi en situasjon der det er kommet pålegg om utbedringer og standardhevinger i driftsbygningene. Det vil si at mange produsenter opplever de ikke har noe anna valg enn å foreta de påkrevde investeringene, hvis de skal fortsette med melkeproduksjonen. De som står framfor denne situasjonen vil nødvendigvis søke om så mye offentlig investeringsstøtte som mulig for å skrive ned byggekostnadene sine. Vi ser samtidig at melk er den produksjonen som gjennomgående prioriteres høyest i de fylkesvise investeringsstrategiene, og dermed tilgodeses med mest støtte, både absolutt og relativt. I denne situasjonen er det ikke overraskende at etterspørselen etter offentlig og billig investeringstøtte øker, uten at bønder ser lysere på framtida av den grunn. Svak driftsøkonomi fører til økt etterspørsel etter billig, helst gratis investeringskapital. 5. De viktigste ordningene i jordbruksavtalen Investeringsmidlene i jordbruksavtalen er lagt inn under Landbrukets utbyggingsfond (LUF). De største postene er: Ordning Mill kr Mill kr Bedriftsretta midler til investering og utvikling (De fylkesvise IBU-midlene hos Innovasjon Norge) Utrednings - og tilretteleggingsmidler (De fylkesvise BUmidlene hos Fylkesmannen) Utviklingsprogrammet for lokalmat og grønt reiseliv Bioenergiprogrammet Midler til skogbruk Spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL). Inkludert 100 mill kr. (2015) /80 mill kr. (2016) til drenering Totalt Fram til og med 2015 har en i tillegg kunne få rentestøtte for lån til investeringsformål. Denne ordningen er fjernet fra og med Eksisterende låneavtaler løper ut avtaletida (15 år). Investeringsmidler er tilskudd en kan få etter søknad og når det er penger igjen i potten. Dette til skilnad fra f. eks. produksjonstilskudd (PT) som er rettighetsbasert, det vil si som utbetales gitt at et sett objektive kriterier er oppfylt, og etter fastsatte satser. Det følger av dette at skjønnsutøvelsen er større ved behandling av investeringstilskudd enn f. eks. ved PT, og søknad om bedriftsretta investeringsmidler skal i tillegg anbefales av kommunens landbruksetat som førstelinjetjeneste, før behandling hos Innovasjon Norge. Mer til investeringer mindre til drift? Investeringsmidlene i jordbruket inngår som en del av totalramma i jordbruksoppgjøret. Siden det sentrale stridspørsmålet i forhandlingene som regel er nettopp ramma, vil det være begrensa hvor 4

5 mye av den som kan brukes til investeringsformål, sjøl om behovet er stort og dokumentert. Innenfor ei avgrensa ramme vil en vesentlig økning av investeringsmidlene føre til at driftsøkonomien svekkes fordi disse midlene må tas fra poster som bidrar til den løpende inntektsdannelsen i jordbruket. Dette kan også medføre ei omfordeling, fra alle bønder som i dag mottar tilskudd med formål produksjon og arealforvaltning, til den spesifikke gruppa som planlegger å foreta investeringer i nær framtid. Dette er problematisk, kanskje særlig for dem som nylig har investert i tiltro til at driftsøkonomien holder seg stabil på dagens nivå. Norges Bondelag har krevd ei egen investeringspakke utenom ramma for jordbruksoppgjøret, et krav som er kontant avvist av Regjeringa de gangene det er blitt fremmet. Kravet er imidlertid løfta fram igjen av Senterpartiets leder i årets valgkamp. Hvorvidt dette øker sjansene for å få gjennomslag for kravet hos et stortingsflertall gjenstår å se. Argumentasjonen for kravet er at investeringsbehovet, særlig innenfor melkeproduksjonen, er så stort at det uansett ikke kan dekkes innenfor de ordinære rammene for jordbruksoppgjøret. Bør en større (evt. mindre) del av jordbruksavtalens totalramme brukes til investeringsmidler enn tilfellet er i dag? Bør Norges Bondelag gjenta kravet om ei investeringspakke utenom ramma for jordbruksoppgjøret? 6. Om IBU-midlene - Bedriftsretta midler til investering og verdiskaping IBU-midlene forvaltes fylkesvis. Midlene forvaltes etter en forskrift som blei gjennomgått og kom i ny versjon gjeldende fra 1. januar 2015 Forskrift om midler til investering og bedriftsutvikling i landbruket samt fastsettelsesbrev Tiltaksgrupper og tilskuddsnivå: a) Etablering av ny virksomhet: Til forberedelse og etablering av ny virksomhet innen landbruksbaserte næringer utenom tradisjonelt landbruk, som har som formål å ekspandere, kan det gis tilskudd til inntil 75 prosent av kostnadene, begrenset oppad til 75 prosent av godkjent kostnadsoverslag for tiltaket. b) Bedriftsutvikling: Til produktutvikling, kompetansebygging, markedsundersøkelser, testsalg, nettverksbygging samt markedsføring av nye produkter, kan det gis tilskudd på inntil 50 prosent av kostnadene, begrenset oppad til 50 prosent av godkjent kostnadsoverslag for tiltaket. For foretak der majoriteten av eierandelene kontrolleres av personer under 35 år eller av kvinner kan tilskuddsandelen økes til 75 prosent. c) Investeringer i produksjonsanlegg: Til investeringer i faste anlegg og tilhørende produksjonsutstyr av varig karakter, kan det gis tilskudd til inntil 33 prosent av kostnadene, begrenset oppad til 33 prosent av godkjent kostnadsoverslag for tiltaket d) Rentekostnader: Utgår fra og med 2016 e) Investeringer i økologisk fruktdyrking: Til nyplanting innen økologisk fruktdyrking kan det gis tilskudd til inntil 50 prosent av kostnadene, begrenset oppad til 50 prosent av godkjent kostnadsoverslag for tiltaket f) Investeringer i forbindelse med generasjonsskifte: Til personer under 35 år som overtar landbrukseiendom kan det gis tilskudd til mindre investeringer med inntil 40 prosent av kostnadene, begrenset oppad til 40 prosent av godkjent kostnadsoverslag for tiltaket. For kvinner kan tilskuddsandelen økes til 60 prosent. Det kan ikke gis tilskudd til tiltak som er påbegynt før søknad om tilskudd er avgjort, eller tiltak på landbrukseiendommer som i sin helhet eies og drives av stat, fylke eller kommune. 5

6 I all hovedsak brukes IBU-midlene som tilskudd til investeringer under gruppe c, slik som nybygg/ombygging av driftsbygninger og andre faste anlegg. Også konvensjonelle frukttrefelt faller inn under denne tiltaksgruppa. Det er ikke lenger satt et nasjonalt kronemessig tak på IBU-tilskuddet. Det var tidligere på 1 mill kr. Det er opp til partnerskapet i hvert fylke eventuelt å sette slikt tak. Dette gjøres siden etterspørselen er større enn den tilgjengelige tilskuddspotten i alle fylker. I dag varierer dette tilskuddstaket en god del. F. eks. er det satt til kr. i Nord-Trøndelag og 2 mill. kr i Sogn og Fjordane. Tilskuddsprosenten er nå på 33 prosent, denne er heva noe de siste åra. Til forskjell fra tilskuddstakket er denne fortsatt bestemt sentralt, i jordbruksoppgjøret. Samtidig er IBU-midlene omfatta av landbruksunntaket etter EØS-avtalen. Øvrige bestemmelser i EØS-avtalen omfatter heller ikke disse midlene. Dvs. at regelverket som settes, inkludert tilskuddsprosenter, er bestemt av det som blir fastsatt i jordbruksoppgjør og gjennom forskrifta. Det begrenses ikke av internasjonale avtaler. Vi har derfor et nasjonalt handlingsrom, både til å sette nivå og utforme profil, f. eks i form av forskjellige prosentsatser mellom ulike typer investeringer, mellom deler av landet, eller i form av trappetrinn der prosentsatsen kan endres etter størrelsen på investeringa. Slike ordninger vil imidlertid nå oppfattes som det motsatte av forenkling, og neppe bli bifalt av dagens regjering og stortingsflertall. Fordeling av tilsagn IBU-tilskudd 2013, mellom produksjonene Frukt og grønt 7 % Korn 3 % Svin 2 % Fjørfe 3 % Storfehold 10 % Melkeproduksjon 40 % Andre bygdenæringer 18 % Sau og geit 17 % Diagrammet viser fordelinga av tilsagn IBU-tilskudd (den gang BU-) mellom de ulike produksjonene i landbruket, inklusive en samla post for andre bygdenæringer, som utgjør 18 prosent av totalen. Totalt antall tilsagn: Innenfor de tradisjonelle produksjonene går den største andelen til mjølkeproduksjon. (411 tilsagn i For samla kronebeløp, se tabell under). Bygningsinvesteringene blir ofte store i mjølkeproduksjon, samtidig som det tidligere nevnt, er et akkumulert investeringsbehov som følge av at de mange investeringene som blei gjort på 70- og 80-tallet nå er nedslitt. 6

7 Andelen IBU til melkeproduksjon, av all husdyrproduksjon. Kr: All husdyrproduksjon Herav til melk Andel melk 49 % 53 % 57 % Viser fordeling av tilskudd til all tradisjonell husdyrproduksjon siste tre år og hvor mye av dette som går til melkeproduksjon (ku). Prosentandelen som går til melkeproduksjon er noe høyere i tabellen enn i diagrammet over, fordi diagrammet også omfatter tilskudd til planteproduksjon og bygdenæringer. Tabellen derimot, omfatter bare husdyrproduksjon. Kilde: Innovasjon Norge Også for sau og geit er antallet tilsagn ganske høyt (245 tilsagn i 2013) sammenlikna med totaltallet på For svin og fjørfe er det innvilga hhv. 27 og 48 tilsagn (i 2013). Dette har skjedd trass i policy de siste åra om å stoppe tilskudd og lån til disse produksjonene pga. overkapasitet. Årsaken kan være at dette er prosjekt som ikke har medført nyetableringer eller utvidelser av eksisterende produksjon. Støtte til grøfting/drenering har vært ute av jordbruksavtalen i flere år, men kom inn igjen fra og med Det er nå en del av SMIL-midlene. Behovet for grøfting er svært stort, men noe av kritikken mot denne støtteordninga har gått på at den ikke er omfattende nok til å utløse den aktiviteten det er ønske om. Samtidig skal en ikke undervurdere den tida det tar starte opp igjen med en grøftingsaktivitet som har ligget ned over flere år. Fylkesvis fordelingsnøkkel for investeringsmidlene Den fylkesvise fordelinga av IBU-midler fordeles etter en fastsatt nøkkel. Den blei sist oppdatert i Nibio (Nilf) har i to rapporter vurdert fordelinga og skissert ulike kriterium som grunnlag for å endre denne. LMD har i de to siste jordbruksoppgjør varsla at de ønsker å endre fordelingsnøkkelen, med virkning fra det påfølgende kalenderår. Foreløpig er det ikke tatt noe initiativ fra LMD overfor faglaga for å gjøre disse endringene. I Nilf-notatet (nr ) som har vurdert mulige endringer, er det skissert følgende kriterium: Landbruksaktivitet, jord- og skogbruk, Distriktenes egenskaper i en regionalpolitisk sammenheng, Aktivitet knytta til (I)BU-virkemidlene Resultater i form av lønnsomhetseffekter for gårdsbrukene. Bak kriteriene ligger flere datasett som beskriver egenskapene ved det enkelte fylke. Valget av vekter for de enkelte kriteriene gir muligheter for å styre IBU-midlene ut fra ulike prioriteringer. For eksempel å rette det primært mot investeringer i tradisjonelt jordbruk eller mot distriktshensyn og/eller fylker med en stor andel jordbruksavhengige kommuner. En mulig ny modell vil kombinere de ulike kriteriene, men i reindyrka form vil de alternative fordelingene framkomme som i figuren nedenfor: 7

8 Kilde: Nilf-notat Er fordelinga av tilskuddsmidler mellom produksjonene i tråd med behovet? Bør det komme sterkere nasjonale føringer her? Bør Norges Bondelag forsøke å få gjeninnført kravet om nasjonal maksimumsgrense for investeringstilskudd? I 2014 var grensa på 1,0 mill kr. Hva med dagens tilskuddsats på maksimum 33 prosent av godkjent kostnadsoverslag, bør den endres? I tilfelle hvordan? Bør en prioritere mer av investeringsmidlene til drenering og jordforbedring, slik at satsene for dette økes? Hvordan bør Norges Bondelag møte et krav om å endre den fylkesvise fordelingsnøkkelen? 7. Ulike prioriteringer mellom avtalepartene Investeringsstrategiene er et felt som viser ulikhetene mellom avtalepartene. Her illustrert ved å holde jordbrukets prioriteringer slik de er skrevet i kravdokumentet 2015, opp mot Statens prioriteringer slik de er skrevet i LMDs oppdragsbrev til Innovasjon Norge for 2015: Jordbruket Det må særlig prioriteres tiltak som: Bidrar til å utnytte de totale arealressursene og sikre utnytting av ressursgrunnlaget på det enkelte bruk, med formål å øke matproduksjonen Oppgraderer driftsapparatet for å styrke velferden for folk og dyr og slik at gardsbruket blir en attraktiv arbeidsplass Gjør næringa bedre i stand til å møte klimautfordringene (Fra jordbrukets krav 2015) Staten Leggje til rette for en kostnadseffektiv matproduksjon, styrka næringsgrunnlag og auka verdiskaping Få med fleire unge, m.a. ved å byggje ned hindringane for auka produksjon. Forenklingar Satse på alternativ næringsutvikling som grunnlag for ein meir robust og framtidsretta landbruksproduksjon (over heile landet). (Frå LMDs oppdragsbrev til Innovasjon Norge 2015) 8

9 Jordbruket vektlegger brukets ressursgrunnlag og arealbruken mer, sammenlikna med staten som ensidig fokuserer på økt og kostnadseffektiv produksjon matproduksjon. Statens holdning kan sies å være en konsekvens av at det i regjeringserklæringa (Sundvolden-erklæringa) står at: Regjeringen ønsker et tydeligere skille mellom landbrukspolitikk og distriktspolitikk. Hovedformålet med landbrukspolitikken skal være en kostnadseffektiv matproduksjon. Når det gjelder målet om å sikre landbruk over hele landet skal dette i større grad enn i dag ivaretas ved å satse på alternativ næringsutvikling. Siden måla for landbrukspolitikken er så vidt forskjellige for hhv. dagens regjering og Norges Bondelag, er det grunn til å vurdere hvordan en økning i investeringsstøtta blir innretta og brukt hvis en fikk forhandla den fram. Sikre utnytting av ressursgrunnlaget på det enkelte bruk kan raskt gi et annet resultat enn byggje ned hindringane for auka produksjon. Inntil det er bedre samsvar mellom Regjeringas og Bondelagets mål for landbruket, må en vurdere om det er hensiktsmessig å kreve særlig økt investeringsstøtte, da risikoen for at den kan bli brukt annerledes og til andre formål enn vi ønsker, er sterkt tilstede. Bør Norges Bondelag avvente kravet om særlig økt investeringstøtte til vi møter en forhandlingsmotpart som er mer på linje med oss i spørsmål om bruksstruktur, arealbruk og sjølforsyning? 8. Risikolån landbruk Det finnes en mulighet for IN å gi risikolån landbruk. i 2013 blei det gitt tilsagn på slike lån på til sammen 20 mill kr. Renta for risikolån landbruk ligger pr 2015 på 4,5 %. Andre næringer har ca 1 prosentpoeng høyere rente. Dette fordi risikoen for mislighold i landbruket er regna som mindre enn i andre næringer. En ordning med avsetning til tap over ramma for IBU-midlene gjør at risikolånet kan brukes som toppfinansiering, siden det da er mulig å gi ei sikring ut over hva det er pantemessig dekning for ved ordinært lavrisikolån. For risikolån har pantesikringa prioritet etter lavrisikolån. Bruken av risikolån landbruk er lite utbredt. Det at tapsavsetningen for låneordningen nettopp dekkes av IBU-midlene i det aktuelle fylket, er trolig mye av årsaken. 20 mill. kr. i utlån krever en tapsavsetning på 4 mill kr (20 % av utlån). Bruk av risikolån vil derfor påvirke hvor mye av ramma for IBU-midler som vil være tilgjengelig som investeringstilskudd i fylket. I tillegg varierer både tilgangen til privat risikokapital og panteverdien på landbrukseiendommene avhengig av hvor i landet en er, og dermed også behovet for ei særskilt toppfinansiering gjennom jordbruksoppgjøret. Bør mer av ramma for IBU-tilskudd brukes til tapsavsetning for risikolån? 9. Endringer i skatteopplegget Dagens regjering har varsla at den ønsker å bruke målrettede skatteendringer for å styrke bondens økonomiske stilling. Til nå har den i liten grad gjennomført dette. Tvert om har noen av de generelle skatteendringene som er kommet vært negative for landbruket, for eksempel ei kraftig skatteskjerping ved generasjonsskifte. 9

10 Norges Bondelag har konkretisert flere forslag til endringer i skatteopplegget som vil bidra til å styrke investeringsevnen i landbruket. Framfor behandlinga av 2016-budsjettet er blant annet disse forslaga spilt inn til Regjeringa: a) Realisasjonsgevinster ved salg av virksomheter og tomtearealer i jord- og skogbruk må skattlegges som alminnelig inntekt. Med den tydelige omtalen i regjeringens politiske plattform om redusert skattlegging av realisasjonsgevinster, stopper de fleste salgene nå opp. b) Salg av separat jordbruks- og skogsareal bør være skattefritt ved salg til tilgrensende eiendommer, jf. skattereglene for alminnelig jord- og skogbruk fram til c) Etablere en fondsordning for jordbruket etter modell av skogfondsordningen for å styrke investeringsmulighetene i næringa. d) Avskrivningssatsen på både driftsbygninger og husdyrbygninger må heves til 8 prosent. e) Frita næringsformue (arbeidende kapital) fra formuesskatt. Bør noen av våre skatteforslag prioriteres av oss framfor andre? Er det viktig å avvikle formuesskatten? Er vi for å fjerne den hvis alternativet er å fjerne skatten helt, ikke bare på arbeidende kapital? 10

Retningslinjer for behandling av IBU-søknader i Hedmark i 2016 forvaltet av Innovasjon Norge Hedmark

Retningslinjer for behandling av IBU-søknader i Hedmark i 2016 forvaltet av Innovasjon Norge Hedmark Retningslinjer for behandling av IBU-søknader i Hedmark i 2016 forvaltet av Innovasjon Norge Hedmark Vedtatt i styremøte 16.03 2016 Midler til investering og bedriftsutvikling i landbruket (IBU-midler)

Detaljer

Regjeringens arbeid med investeringsvirkemidlene i landbruket

Regjeringens arbeid med investeringsvirkemidlene i landbruket investeringsvirkemidlene i landbruket Samling for regionstyrerepresentanter i Innovasjon Norge Siri Lothe, Regjeringens plattform Regjeringen vil; føre en fremtidsrettet næringspolitikk som legger til

Detaljer

Samling for regionale styremedlemmar i Innovasjon Norge. Nils T. Bjørke 3. April 2014

Samling for regionale styremedlemmar i Innovasjon Norge. Nils T. Bjørke 3. April 2014 Samling for regionale styremedlemmar i Innovasjon Norge Nils T. Bjørke 3. April 2014 Ei framtidsretta og nyskapande næring Matproduksjon basis for landbruket Matkultur, mangfald, matglede, lokalmat Spreidd

Detaljer

Saksnr. L.nr. Arkivkode Dato 14/306-7 3395/14 V00 19.08.2014 PROSJEKTBESKRIVELSE LANDBRUKSPROSJEKT I FOLLDAL

Saksnr. L.nr. Arkivkode Dato 14/306-7 3395/14 V00 19.08.2014 PROSJEKTBESKRIVELSE LANDBRUKSPROSJEKT I FOLLDAL Teknisk, Landbruk og Utvikling Notat Saksnr. L.nr. Arkivkode Dato 14/306-7 3395/14 V00 19.08.2014 PROSJEKTBESKRIVELSE LANDBRUKSPROSJEKT I FOLLDAL Formannskapet i Folldal kommune gjorde 05.06.2014 følgende

Detaljer

FOR 2009-01-28 nr 75: Forskrift om midler til bygdeutvikling

FOR 2009-01-28 nr 75: Forskrift om midler til bygdeutvikling Side 1 av 5 FOR 2009-01-28 nr 75: Forskrift om midler til bygdeutvikling DATO: FOR-2009-01-28-75 DEPARTEMENT: LMD (Landbruks- og matdepartementet) AVD/DIR: Landbrukspolitisk avd. PUBLISERT: I 2009 hefte

Detaljer

Retningslinjer for behandling av midler til investering og bedriftsutvikling i landbruket i Oppland for 2017

Retningslinjer for behandling av midler til investering og bedriftsutvikling i landbruket i Oppland for 2017 Retningslinjer for behandling av midler til investering og bedriftsutvikling i landbruket i Oppland for 2017 Administrativt vedtatt av Innovasjon Norge Innlandet 26.09.2016. Midlene fordeles med 80 % til

Detaljer

Sak 023/12 Innspill til jordbruksoppgjøret 2012

Sak 023/12 Innspill til jordbruksoppgjøret 2012 Komite for næring Sak 023/12 Innspill til jordbruksoppgjøret 2012 Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkestinget i Nordland vedtar følgende innspill til arbeidet med jordbruksoppgjøret 2012: 1. Arktisk

Detaljer

Endring av retningslinjer for tilskudd til landbruket i Hattfjelldal

Endring av retningslinjer for tilskudd til landbruket i Hattfjelldal Hattfjelldal kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: Saksbehandler Dato: FE-223 15/52 15/321 Lisbet Nordtug 21.10.2015 Endring av retningslinjer for tilskudd til landbruket i Hattfjelldal Utvalg Møtedato

Detaljer

IBU-midlene Molde Bjarne Øygard Innovasjon Norge Møre og Romsdal.

IBU-midlene Molde Bjarne Øygard Innovasjon Norge Møre og Romsdal. IBU-midlene 2017 Molde 16.03.2017 Bjarne Øygard Innovasjon Norge Møre og Romsdal Styringsredskap Forskrift om midler til investering og bedriftsutvikling i landbruket Innovasjon Norge sin policy Regionalt

Detaljer

Fylkestinget vedtar følgende innspill til arbeidet med jordbruksoppgjøret 2013:

Fylkestinget vedtar følgende innspill til arbeidet med jordbruksoppgjøret 2013: Komite for samferdsel Sak 020/13 Høring - innspill til jordbruksforhandlinger 2013 Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkestinget vedtar følgende innspill til arbeidet med jordbruksoppgjøret 2013: 1.

Detaljer

IBU møte Måltidets Hus

IBU møte Måltidets Hus IBU møte 2017 Måltidets Hus 29.03.17 Program for IBU dagen 10:00-10:45 Innledning Innovasjon Norge 10:45-10:55 Spørsmål og innspill 10:55-11:05 Pause TEMA: Biogassanlegg 11:05-11:50 Biogassanlegg fremtidens

Detaljer

Stategiar og satsingar på landbruksområdet. Kjell Bruvoll, sektoransvarleg landbruk Innovasjon Norge

Stategiar og satsingar på landbruksområdet. Kjell Bruvoll, sektoransvarleg landbruk Innovasjon Norge Stategiar og satsingar på landbruksområdet Kjell Bruvoll, sektoransvarleg landbruk Innovasjon Norge Tema Rollane til Innovasjon Norge Ambisjonsnivå, styring og prioriteringar Landbrukstenester 2014 Policy

Detaljer

for landbruksrelatert næringsutvikling i Østfold

for landbruksrelatert næringsutvikling i Østfold HANDLINGSPLAN 2014 for landbruksrelatert næringsutvikling i Østfold Prioriteringer for: Bedriftsrettede bygdeutviklingsmidler til investeringer i landbruket Bygdeutviklingsmidler til utredning og tilrettelegging,

Detaljer

Søknad om tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket - Bevare dyrket mark/kulturlandskap fra gjengroing - gbnr 12/1 - søker Kari Mette Busklein

Søknad om tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket - Bevare dyrket mark/kulturlandskap fra gjengroing - gbnr 12/1 - søker Kari Mette Busklein Saksframlegg Arkivnr. 12/1 Saksnr. 2013/2354-10 Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for næring, plan og miljø Saksbehandler: Aril Røttum Søknad om tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket - Bevare

Detaljer

Liten endring i lønnsomhet for gårdsbruk i Nord-Norge i 2013

Liten endring i lønnsomhet for gårdsbruk i Nord-Norge i 2013 NILFs kontor i Bodø Utfyllende pressemelding10.12.2014 Liten endring i lønnsomhet for gårdsbruk i Nord-Norge i 2013 Driftsgranskingene i jordbruket er en årlig statistikk basert på regnskap og opplysninger

Detaljer

Nettverkssamling Elverum 28. november Erik Ilseng FM i Hedmark, landbruksavdelingen

Nettverkssamling Elverum 28. november Erik Ilseng FM i Hedmark, landbruksavdelingen Nettverkssamling Elverum 28. november 2013 Erik Ilseng FM i Hedmark, landbruksavdelingen Hvorfor et Regionalt Bygdeutviklingsprogram (RBU)? Skal bidra til å styrke og samordne den regionale virkemiddelbruken

Detaljer

Skaslien Erik Ilseng Turid Windjusveen Olsen

Skaslien Erik Ilseng Turid Windjusveen Olsen Skaslien 2.10.2013 Erik Ilseng Turid Windjusveen Olsen Hva er Regionalt næringsprogram? Strategi for næringsutvikling og bruk av Bygdeutviklingsmidlene (BU midlene) Erstatter «Ta Hedmark i bruk!» Skal

Detaljer

Geno SA sine innspill til jordbruksforhandlingene 2015

Geno SA sine innspill til jordbruksforhandlingene 2015 Geno SA sine innspill til jordbruksforhandlingene 2015 Jordbruksoppgjøret 2015 Geno ser det som viktig å styrke satsingen i jordbruket, dette kan gjøres gjennom investeringsvirkemidler og økt lønnsomhet

Detaljer

Verdiskaping i landbruket i Sør-Østerdal og revisjon av Regionalt bygdeutviklingsprogram (RBU)

Verdiskaping i landbruket i Sør-Østerdal og revisjon av Regionalt bygdeutviklingsprogram (RBU) Verdiskaping i landbruket i Sør-Østerdal og revisjon av Regionalt bygdeutviklingsprogram (RBU) Grønne ressurser - Det grønne skifte i Sør-Østerdal Terningen Arena, 1. februar 2018 1 Landbrukspolitiske

Detaljer

Moderat økning i lønnsomhet for nord-norske gårdsbruk i 2014

Moderat økning i lønnsomhet for nord-norske gårdsbruk i 2014 NIBIOs kontor i Bodø Utfyllende pressemelding 09.12.2015 Moderat økning i lønnsomhet for nord-norske gårdsbruk i 2014 Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) utarbeider årlig Driftsgranskingene i jordbruket.

Detaljer

Innovasjon Norge. omstiller for fremtiden.

Innovasjon Norge. omstiller for fremtiden. Innovasjon Norge omstiller for fremtiden Landbruk - En integrert del av Innovasjon Norge Bygdeutviklingsmidlene Årlige avsetninger i jordbruksforhandlingene Viktig landbrukspolitisk instrument utvikling

Detaljer

Prioritering av Innovasjon Norge sine verkemidlar

Prioritering av Innovasjon Norge sine verkemidlar Prioritering av Innovasjon Norge sine verkemidlar Ole-Andreas Smette Landbrukskonferanse, Ullensvang 15.02.17 Hovedresultater, IBU Hordaland, 2016 IN tilførte landbruket i Hordaland 91 mill. kr i lån og

Detaljer

Til: Arbeidsutvalgene i TINE Eierutvalgene i TINE Produsentlagssekretærer. Dato: 19. november 2015 INNSPILL TIL JORDBRUKSFORHANDLINGENE 2016

Til: Arbeidsutvalgene i TINE Eierutvalgene i TINE Produsentlagssekretærer. Dato: 19. november 2015 INNSPILL TIL JORDBRUKSFORHANDLINGENE 2016 Til: Arbeidsutvalgene i TINE Eierutvalgene i TINE Produsentlagssekretærer Dato: 19. november 2015 INNSPILL TIL JORDBRUKSFORHANDLINGENE 2016 TINE gir hvert år innspill til jordbruksforhandlingene. I dette

Detaljer

Fylkesmannen i Nord-Trøndelag. Regionalt næringsprogram for Nord-Trøndelag 2013-2016. Landbruksrelatert næringsutvikling. Notat under arbeid!

Fylkesmannen i Nord-Trøndelag. Regionalt næringsprogram for Nord-Trøndelag 2013-2016. Landbruksrelatert næringsutvikling. Notat under arbeid! ø Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Regionalt næringsprogram for Nord-Trøndelag 2013-2016 Landbruksrelatert næringsutvikling Notat under arbeid! Innhold Forord Innhold ii 1 Innledning og bakgrunn 1 2 Mål og

Detaljer

Tilbakeviser Bondelagets påståtte feil i diskusjonsnotat om Høyres jordbrukspolitikk: Detaljert kommentar

Tilbakeviser Bondelagets påståtte feil i diskusjonsnotat om Høyres jordbrukspolitikk: Detaljert kommentar NILF Klaus Mittenzwei 08.05.2013 Tilbakeviser Bondelagets påståtte feil i diskusjonsnotat om Høyres jordbrukspolitikk: Detaljert kommentar Norges Bondelag (NB) retter i et oppslag med tittel «Høyre er

Detaljer

TELEMARK BONDELAG ÅRSMØTE 19 MARS 2011

TELEMARK BONDELAG ÅRSMØTE 19 MARS 2011 TELEMARK BONDELAG ÅRSMØTE 19 MARS 2011 LANDBRUKSMELDINGA EINAR FROGNER STYREMEDLEM NORGES BONDELAG MJØLKEBONDE OG KORNBONDE Landbrukets utfordringer Fø folk nær 7 mrd mennesker - mat I overkant av 1 mrd

Detaljer

Dykkar ref.: Vår ref.: Oslo, 1. desember /KOR UTKAST FORSKRIFT OM MIDLAR TIL BYGDEUTVIKLING - HØYRINGSFRÅSEGN FRÅ INNOVASJON NORGE

Dykkar ref.: Vår ref.: Oslo, 1. desember /KOR UTKAST FORSKRIFT OM MIDLAR TIL BYGDEUTVIKLING - HØYRINGSFRÅSEGN FRÅ INNOVASJON NORGE Landbruks- og matdepartementet Postboks 8007 Dep 0030 Oslo Dykkar ref.: Vår ref.: Oslo, 1. desember 2004 200400406-/KOR UTKAST FORSKRIFT OM MIDLAR TIL BYGDEUTVIKLING - HØYRINGSFRÅSEGN FRÅ INNOVASJON NORGE

Detaljer

Landbrukspolitikk i det blå. Brita Skallerud Røroskonferansen

Landbrukspolitikk i det blå. Brita Skallerud Røroskonferansen Landbrukspolitikk i det blå Brita Skallerud Røroskonferansen Klimaendringer og matkrise? FNs klimarapport: Avlingene ned 2 % pr tiår framover Etterspørsel opp med 14 % Norsk landbruk en del av løsningen

Detaljer

Hva er dyrest? Grovfôr eller kraftfôr? En studie av driftsgranskingene 2014

Hva er dyrest? Grovfôr eller kraftfôr? En studie av driftsgranskingene 2014 Norges Bondelag Notat Vår dato Revisjon Vår referanse 14.03.2016 11/01319-10 Utarbeidet av Anders Huus Til: Representantskapet og styret i Norges Bondelag Kopi: Hva er dyrest? Grovfôr eller kraftfôr? En

Detaljer

MATPRODUKSJON OVER HEILE LANDET? Sogn og Fjordane Bondelag Anders Felde

MATPRODUKSJON OVER HEILE LANDET? Sogn og Fjordane Bondelag Anders Felde MATPRODUKSJON OVER HEILE LANDET? Sogn og Fjordane Bondelag Anders Felde VESTLANDSJORDBRUKET Dei minste mjølkekvotane Dei minste areala pr. driftseining Mest areal ute av drift på Vestlandet og Nord-Norge

Detaljer

Hvordan øke produksjonen av storfekjøtt?

Hvordan øke produksjonen av storfekjøtt? Norges Bondelag Vår dato Revisjon Vår referanse 18.09.2015 15/00513-8 Utarbeidet av Elin Marie Stabbetorp og Anders Huus Til Lederkonferansen Kopi til Hvordan øke produksjonen av storfekjøtt? 1 Innledning

Detaljer

Lyst til å utvikle din landbruksbedrift? Har din organisasjon gode prosjekter for å videreutvikle landbruket i Østfold?

Lyst til å utvikle din landbruksbedrift? Har din organisasjon gode prosjekter for å videreutvikle landbruket i Østfold? Lyst til å utvikle din landbruksbedrift? Har din organisasjon gode prosjekter for å videreutvikle landbruket i Østfold? Regionalt næringsprogram: HANDLINGSPLAN 2013 for landbruksrelatert næringsutvikling

Detaljer

Auka matproduksjon frå fjellandbruket. Kristin Ianssen Norges Bondelag

Auka matproduksjon frå fjellandbruket. Kristin Ianssen Norges Bondelag Auka matproduksjon frå fjellandbruket Kristin Ianssen Norges Bondelag Næring med nasjonal betydning Norsk matproduksjon representerer en av Norges få komplette verdikjeder med betydelig verdiskaping i

Detaljer

Protokoll fra fordelingsforhandlinger 26. juni 2017

Protokoll fra fordelingsforhandlinger 26. juni 2017 Protokoll fra fordelingsforhandlinger 26. juni 2017 mellom staten og Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag etter Stortingets behandling av Prop. 141 S (2016-2017), jf. Innst. 445 S (2016-2017)

Detaljer

Retningsliner for bruken av investeringsmidlar Solstrand 26.02.13

Retningsliner for bruken av investeringsmidlar Solstrand 26.02.13 Retningsliner for bruken av investeringsmidlar Solstrand 26.02.13 Ole-Andreas Smette Landbruk i Innovasjon Noreg Oppdrag frå Landbruksdepartementet: Innovasjon Norge skal være statens og fylkeskommunenes

Detaljer

Innspillsnotat: Økologisk landbruk og jordbruksforhandlingene 2009

Innspillsnotat: Økologisk landbruk og jordbruksforhandlingene 2009 Innspillsnotat: Økologisk landbruk og jordbruksforhandlingene 2009 Oslo, 21. april 2009 1. Innledning For å nå regjeringas eget 15-prosentmål om økologisk produksjon og forbruk innen 2015 må det til et

Detaljer

TILTAKSSTRATEGI FOR SMIL- OG NMSK-MIDLER FOR MODUM KOMMUNE 2016-2019

TILTAKSSTRATEGI FOR SMIL- OG NMSK-MIDLER FOR MODUM KOMMUNE 2016-2019 TILTAKSSTRATEGI FOR SMIL- OG NMSK-MIDLER FOR MODUM KOMMUNE 2016-2019 BAKGRUNN: Tilskudd som bevilges i henhold til Forskrift om miljøtiltak i jordbruket kommer fra bevilgninger over jordbruksavtalen. Tilskudd

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Gunvor Synnøve Green Arkiv: V63 Arkivsaksnr.: 14/1234 HØRING- FORSLAG OM Å OPPHEVE KONSESJONSLOVA OG BOPLIKTA

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Gunvor Synnøve Green Arkiv: V63 Arkivsaksnr.: 14/1234 HØRING- FORSLAG OM Å OPPHEVE KONSESJONSLOVA OG BOPLIKTA SIGDAL KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Gunvor Synnøve Green Arkiv: V63 Arkivsaksnr.: 14/1234 HØRING- FORSLAG OM Å OPPHEVE KONSESJONSLOVA OG BOPLIKTA Rådmannens forslag til vedtak: Gjeldende konsesjonslov

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg teknisk, miljø og naturforvaltning

SAKSFRAMLEGG. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg teknisk, miljø og naturforvaltning SAKSFRAMLEGG Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg teknisk, miljø og naturforvaltning 25.11.2014 Arkivsaksnr: 2014/6764 Klassering: V10/&00/&13 Saksbehandler: Gry Lillevestre FORSKRIFT OM MIDLER

Detaljer

Evaluering av verdensarvsatsingen over LUF

Evaluering av verdensarvsatsingen over LUF Evaluering av verdensarvsatsingen over LUF Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning(nilf) har vært ansvarlig for gjennomføringen av prosjektet, representert ved Julie Nåvik Hval og Kjersti Nordskog.

Detaljer

HANDLINGSPLAN for landbruksrelatert næringsutvikling i Østfold

HANDLINGSPLAN for landbruksrelatert næringsutvikling i Østfold HANDLINGSPLAN 2015 for landbruksrelatert næringsutvikling i Østfold Prioriteringer for: Midler til investering og bedriftsutvikling i landbruket Midler til utredning og tilrettelegging, inkludert midler

Detaljer

Melkeproduksjonen på Hedmarken mot 2015

Melkeproduksjonen på Hedmarken mot 2015 Melkeproduksjonen på Hedmarken mot 2015 Foto O.M. Lier 2009 Undersøkelsen om melkeproduksjonen på Hedmarken mot 2015 er et samarbeid mellom Landbrukskontoret i Ringsaker, Hedmarken landbrukskontor, Tine

Detaljer

Kommunale landbruksrelaterte tilskuddsordninger i Sør-Fron, Ringebu, Nord-Fron, Gjøvik, Vågå og Sel.

Kommunale landbruksrelaterte tilskuddsordninger i Sør-Fron, Ringebu, Nord-Fron, Gjøvik, Vågå og Sel. Kommunale landbruksrelaterte tilskuddsordninger i Sør-Fron, Ringebu, Nord-Fron, Gjøvik, Vågå og Sel. Bakgrunn: Å opprette kommunale landbruksfond for investering i landbruket er anbefalt som strategi for

Detaljer

NRO IW L NRPPXQHU DYVOXWWHV

NRO IW L NRPPXQHU DYVOXWWHV 73 Som grunnlag for å søke om omleggingstilskudd fra 2011, skal driftsbeskrivelse være ferdigstilt før 1. gangs inspeksjon. Bestemmelsen om bindingstid knyttet til omleggingstilskudd for økologisk landbruk,

Detaljer

Grønn kommunekonferanse Siv Henriette Jacobsen Varaordfører Østfold Fylkeskommune. Borregaard Hovedgaard 3.12.2015 1

Grønn kommunekonferanse Siv Henriette Jacobsen Varaordfører Østfold Fylkeskommune. Borregaard Hovedgaard 3.12.2015 1 Grønn kommunekonferanse Siv Henriette Jacobsen Varaordfører Østfold Fylkeskommune Borregaard Hovedgaard 3.12.2015 1 Mat i systemet/system for maten? 2 Fylkeskommunens oppgaver: Næringsutvikling. Rekruttering.

Detaljer

Jordbruksavtalen 2012

Jordbruksavtalen 2012 Norturas arbeid frem mot jordbruksforhandlingene 2012 Jordbruksavtalen 2012 Arbeidet med årets innspill Arbeidet med Norturas innspill til Jordbruksavtalen 2012 har startet for lengst. Styret skal ha saken

Detaljer

Hytter og hytteutbygging som tilleggsnæring i landbruket - finansieringsmuligheter og rammebetingelser for øvrig

Hytter og hytteutbygging som tilleggsnæring i landbruket - finansieringsmuligheter og rammebetingelser for øvrig Hytter og hytteutbygging som tilleggsnæring i landbruket - finansieringsmuligheter og rammebetingelser for øvrig Tore Bjørkli Landbruksdirektør Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Hva er ei hytte? Hva er fritid?

Detaljer

Landbrukets økonomiske Utfordringer for betydning i Trøndelag landbruket i Trøndelag

Landbrukets økonomiske Utfordringer for betydning i Trøndelag landbruket i Trøndelag Landbrukets økonomiske Utfordringer for betydning i Trøndelag landbruket i Trøndelag Innlegg på seminar Steinkjer 16. og Trondheim 17. mars 21 Innlegg på seminar Steinkjer 16. og Trondheim 17. mars 21

Detaljer

HANDLINGSPLAN for landbruksrelatert næringsutvikling i Østfold

HANDLINGSPLAN for landbruksrelatert næringsutvikling i Østfold HANDLINGSPLAN 2016 for landbruksrelatert næringsutvikling i Østfold Prioriteringer for: Midler til investering og bedriftsutvikling i landbruket Midler til utredning og tilrettelegging Midler til rekruttering

Detaljer

Retningslinjer for bruk av!bu-midler i Innlandet 2018.

Retningslinjer for bruk av!bu-midler i Innlandet 2018. Retningslinjer for bruk av!bu-midler i Innlandet 2018. Retningslinjene er utarbeidet i samarbeidet med Fylkesmannen i Hedmark og Oppland, Hedmark og Oppland fylkeskommune, Hedmark og Oppland Bondelag og

Detaljer

Trender i norsk landbruk 2010 Oslo & Akershus

Trender i norsk landbruk 2010 Oslo & Akershus Trender i norsk landbruk 2010 Oslo & Akershus Brit Logstein og Arild Blekesaune Notat nr. 6/10, ISBN 1503-2027 Norsk senter for bygdeforskning Universitetssenteret Dragvoll 7491 Trondheim brit.logstein@bygdeforskning.no

Detaljer

Verdiskapning i landbruksbasert matproduksjon

Verdiskapning i landbruksbasert matproduksjon L a n d b r u k e t s Utredningskontor Verdiskapning i landbruksbasert matproduksjon Margaret Eide Hillestad Notat 2 2009 Forord Dette notatet er en kartlegging av verdiskapningen i landbruksbasert matproduksjon

Detaljer

Beregning av arbeidsforbruk i jordbruket for Produktivitetskommisjonen

Beregning av arbeidsforbruk i jordbruket for Produktivitetskommisjonen Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF) Klaus Mittenzwei 12.02.2015 Beregning av arbeidsforbruk i jordbruket for Produktivitetskommisjonen Arbeidsforbruk i jordbruket er beregnet på grunnlag

Detaljer

Buskerud fylkeskommune

Buskerud fylkeskommune Buskerud fylkeskommune Vår saksbehandler Sissel Kleven, tlf 32 80 86 88 Saksframlegg Referanse 2010/5396-12 Saksgang: Utvalg Utvalgssak Møtedato Fylkesutvalget 27.01.2011 Innspill til jordbruksforhandlingene

Detaljer

INVESTERINGER I LANDBRUKET

INVESTERINGER I LANDBRUKET INVESTERINGER I LANDBRUKET Hvordan har det gått med foretak som har økt produksjonsomfanget i mjølkeproduksjon? FMLA NILF seminar, Værnes, 14. april 2011 Lars Ragnar Solberg En analyse av investeringer

Detaljer

Høring - Forslag om å oppheve konsesjonsplikten og boplikten

Høring - Forslag om å oppheve konsesjonsplikten og boplikten Saksframlegg Arkivnr. V60 Saksnr. 2014/3011-3 Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for næring, plan og miljø Formannskapet Saksbehandler: Aril Røttum Høring - Forslag om å oppheve konsesjonsplikten og boplikten

Detaljer

Kommunal tiltaksstrategi for spesielle miljøtiltak i landbruket. (SMIL-midler) Båtsfjord kommune

Kommunal tiltaksstrategi for spesielle miljøtiltak i landbruket. (SMIL-midler) Båtsfjord kommune Kommunal tiltaksstrategi for spesielle miljøtiltak i landbruket (SMIL-midler) 2009 til 2011 Båtsfjord kommune Båtsfjord, desember 2008 Behandles Båtsfjord formannskap 01.12.2008, sak /08 1. Bakgrunn Fra

Detaljer

Levende landbruk og levende kulturlandskap i bærekraftig bruk i hele landet

Levende landbruk og levende kulturlandskap i bærekraftig bruk i hele landet Levende landbruk og levende kulturlandskap i bærekraftig bruk i hele landet Nasjonal konferanse om forvaltning av biologiske og genetiske verdier i kulturlandskapet 12. juni 2007 Per Harald Grue Landbruket

Detaljer

NORSK BONDE- OG SMÅBRUKARLAG

NORSK BONDE- OG SMÅBRUKARLAG NORSK BONDE- OG SMÅBRUKARLAG Landbruks- og matdepartementet Landbrukspolitisk avdeling Postboks 8007 Dep 0030 Oslo Deres ref.: Vår ref.: 219/0Go/6-2011 Dato: 1. mars 2011 Høring forslag til endringer i

Detaljer

Tilskuddsjungelen forenklinger? NMBU-studenter 2. November 2016 Anders J. Huus

Tilskuddsjungelen forenklinger? NMBU-studenter 2. November 2016 Anders J. Huus Tilskuddsjungelen forenklinger? NMBU-studenter 2. November 2016 Anders J. Huus 95 79 91 91 GALSKAPEN VG 4. april 2002 Omkring 10 000 landbruksbyråkrater i Norge jobber for å håndtere de rundt 150 tilskuddsordningene

Detaljer

Retningslinjer for behandling av BU-søknader i Hedmark i 2014 forvaltet av Innovasjon Norge Hedmark. Vedtatt i styremøte 12.03.

Retningslinjer for behandling av BU-søknader i Hedmark i 2014 forvaltet av Innovasjon Norge Hedmark. Vedtatt i styremøte 12.03. Retningslinjer for behandling av BU-søknader i Hedmark i 2014 forvaltet av Innovasjon Norge Hedmark Vedtatt i styremøte 12.03.2014 Bygdeutviklingsmidler generelt Til grunn for retningslinjene ligger «Regionalt

Detaljer

Regionmøte 28. og 29. februar 2012 Næringsstrategien 2012. Sivert Gravem

Regionmøte 28. og 29. februar 2012 Næringsstrategien 2012. Sivert Gravem Regionmøte 28. og 29. februar 2012 Næringsstrategien 2012 Sivert Gravem Policy Innovasjon Norge For landbruksvirksomheten, som er basert på bevilgninger som følger av jordbruksforhandlingene, kan det finansieres

Detaljer

Utviklingen i jordbruket i Troms. Innledning til Hurtigruteseminaret november 2016

Utviklingen i jordbruket i Troms. Innledning til Hurtigruteseminaret november 2016 Utviklingen i jordbruket i Troms Innledning til Hurtigruteseminaret 23. 24. november 2016 Hva skal jeg snakke om? Hvordan er hovedtrekkene i utviklingen i Norge og fylkesvis? Økonomien i melkeproduksjonen

Detaljer

Regionalt næringsprogram for Sør-Trøndelag (RNP)

Regionalt næringsprogram for Sør-Trøndelag (RNP) 1 Regionalt næringsprogram for Sør-Trøndelag 2013 Regionalt næringsprogram for Sør-Trøndelag (RNP) 2 Innhold 1. Bakgrunn for regionalt næringsprogram... 4 2. Nasjonale føringer... 5 2.1 Mål for landbruks

Detaljer

Jordbruksoppgjøret 2016/2017 med vekt på produksjonstilskuddene. Cathrine Amundsen, Landbruksavdelingen Tromsø,

Jordbruksoppgjøret 2016/2017 med vekt på produksjonstilskuddene. Cathrine Amundsen, Landbruksavdelingen Tromsø, Jordbruksoppgjøret 2016/2017 med vekt på produksjonstilskuddene Cathrine Amundsen, Landbruksavdelingen Tromsø, 21.09.2016 Jordbruksoppgjøret 15.mai 2016 Lønnsvekst på 3,1 % eller kr. 10 700 pr. årsverk

Detaljer

Bedring i økonomien for gårdsbruk i Nord-Norge

Bedring i økonomien for gårdsbruk i Nord-Norge Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF) Distriktskontoret i Bodø Utfyllende pressemelding fra NILF, 24.11.2005 Bedring i økonomien for gårdsbruk i Nord-Norge Driftsgranskingene i jordbruket

Detaljer

Uendret økonomi for nord-norske gårdsbruk i 2016

Uendret økonomi for nord-norske gårdsbruk i 2016 Utfyllende informasjon til pressemelding 07.12.2017 Uendret økonomi for nord-norske gårdsbruk i 2016 Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) utarbeider årlig Driftsgranskingene i jordbruket. Dette er en

Detaljer

Regionalt bygdeutviklingsprogram i Rogaland 2013

Regionalt bygdeutviklingsprogram i Rogaland 2013 Regionalt bygdeutviklingsprogram i Rogaland 2013 Rogaland skognæringsforum 1 1. Innleiing Arbeidet med Regionalt bygdeutviklingsprogram er forankra i Meld. St. 9 (2011-2012) Landbruks- og matpolitikken.

Detaljer

Mulighetenes Landbruk 2020. Nabotreff! Spørreskjema

Mulighetenes Landbruk 2020. Nabotreff! Spørreskjema Nabotreff! Spørreskjema Spørreskjema består av del A og del B. Del A er utgangspunkt for diskusjon i grupper. Del B er et individuelt spørreskjema hvor vi ønsker å kartlegge hva DU har behov og interesser

Detaljer

Re kommunes tiltaksstrategi 2013-2016 til forskriften tilskudd til spesielle miljøtiltak i

Re kommunes tiltaksstrategi 2013-2016 til forskriften tilskudd til spesielle miljøtiltak i Re kommunes tiltaksstrategi 2013-2016 til forskriften tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket -SMIL. Alminnelige bestemmelser Utfordringer. Stortingsmeldingen om Landbruks- og matpolitikken Velkommen

Detaljer

Rapport Analyse Melk i Nordland 2012

Rapport Analyse Melk i Nordland 2012 Rapport Analyse Melk i Nordland 212 Foto: TINE/ Rune Kongsro Innhold 1 Sammendrag... 4 2 Arbeidsgruppas oppdrag... 4 3 Arbeidsgruppe, arbeidsmetode og grunnlagsmateriale... 4 4 Utvikling i melke-produksjonen

Detaljer

AVTALEMAL OM FORVALTNING AV OMRÅDE. UTVALGTE KULTURLANDSKAP I JORDBRUKET 18.mai 2009

AVTALEMAL OM FORVALTNING AV OMRÅDE. UTVALGTE KULTURLANDSKAP I JORDBRUKET 18.mai 2009 AVTALEMAL OM FORVALTNING AV OMRÅDE. UTVALGTE KULTURLANDSKAP I JORDBRUKET 18.mai 2009 I presentasjoner av Utvalgte kulturlandskap i jordbruket står det blant annet: Verdiene i jordbrukslandskapet er skapt

Detaljer

Stor økonomisk framgang for nord-norske gårdsbruk i 2015

Stor økonomisk framgang for nord-norske gårdsbruk i 2015 NIBIOs kontor i Bodø Utfyllende pressemelding 01.12.2016 Stor økonomisk framgang for nord-norske gårdsbruk i 2015 Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) utarbeider årlig Driftsgranskingene i jordbruket.

Detaljer

Fosnes kommune. Saksframlegg. Fosnes fellesfunksjoner. Strategisk plan for Midtre Namdal samkommune miljø og landbruk revidering 2014

Fosnes kommune. Saksframlegg. Fosnes fellesfunksjoner. Strategisk plan for Midtre Namdal samkommune miljø og landbruk revidering 2014 Fosnes kommune Fosnes fellesfunksjoner Saksmappe: 2014/1892-10 Saksbehandler: Rønnaug Aaring Saksframlegg Strategisk plan for Midtre Namdal samkommune miljø og landbruk revidering 2014 Utvalg Utvalgssak

Detaljer

DET KONGELIGE LANDBRUKS- OG MATDEPARTEMENT

DET KONGELIGE LANDBRUKS- OG MATDEPARTEMENT DET KONGELIGE LANDBRUKS- OG MATDEPARTEMENT Statsråden Næringskomiteen Stortinget 0026 OSLO Deres ref MH/fg Vår ref Dato 14/787 06.06.2014 Spørsmål fra medlemmer i Arbeiderpartiet i Næringskomiteen- Vedr.

Detaljer

Landbrukspolitikk Økonomiske virkemidler. NMBU-studenter 23. November 2017 Anders J. Huus

Landbrukspolitikk Økonomiske virkemidler. NMBU-studenter 23. November 2017 Anders J. Huus Landbrukspolitikk Økonomiske virkemidler NMBU-studenter 23. November 2017 Anders J. Huus 95 79 91 91 GALSKAPEN VG 4. april 2002 Omkring 10 000 landbruksbyråkrater i Norge jobber for å håndtere de rundt

Detaljer

Arktisk Landbruk som politisk og økonomisk virkemiddel

Arktisk Landbruk som politisk og økonomisk virkemiddel Arktisk Landbruk som politisk og økonomisk virkemiddel Kari-Anne Opsal Fylkesråd for plan og næring Tenkeloftsamling Nordnorsk Landbruksråd Tromsø 30.11.11 Landbruk i Troms 2010 vs 2011 Stor variasjon

Detaljer

RETNINGSLINJER for prioritering av. midler til utredning og tilrettelegging i landbruket i Oslo og Akershus

RETNINGSLINJER for prioritering av. midler til utredning og tilrettelegging i landbruket i Oslo og Akershus Landbruksavdelingen Mars 2017 RETNINGSLINJER for prioritering av midler til utredning og tilrettelegging i landbruket i Oslo og Akershus - 2017 Foto: Lars Martin Julseth Foto: Ellen Marie Forsberg Langsiktig,

Detaljer

Høringssvar til forslag om opphevinga av konsesjonsloven og boplikt

Høringssvar til forslag om opphevinga av konsesjonsloven og boplikt ÅMLI KOMMUNE SAKSUTGREIING Utv.saksnr: Møtedato: Utval: 14/189 18.12.2014 Kommunestyret Arkivref: 2014/1099-2 Saksbeh.: Ida Karlstrøm, Jordbruksrådgjevar Avdeling: Plan- og næringsavdelinga Dir.tlf.: 37185252

Detaljer

En framtidsretta jordbruksproduksjon

En framtidsretta jordbruksproduksjon 1 av 5 Uttalelse fra Norges Bondelags representantskap, 11. januar 2017 En framtidsretta jordbruksproduksjon Norsk landbruk i framtida Norsk landbruk sikrer trygg mat for alle. Et aktivt landbruk gir vakre

Detaljer

REGELVERK FOR KOMMUNAL STØTTE TIL LANDBRUKET I SIRDAL KOMMUNE

REGELVERK FOR KOMMUNAL STØTTE TIL LANDBRUKET I SIRDAL KOMMUNE Sirdal kommune Enhet for arealforvaltning REGELVERK FOR KOMMUNAL STØTTE TIL LANDBRUKET I SIRDAL KOMMUNE (Vedtatt av kommunestyret 14.11.2013) (Endringsvedtak i TLM-utvalget 14.10.2014) 1 Innholdsfortegnelse

Detaljer

God forvaltning av landbruket

God forvaltning av landbruket God forvaltning av landbruket Næringsråd Arve Knutsen (KrF) 2. Mars 2011 Litt om meg selv Godt gift har 4 voksne barn Senja- gutt Jobbet 34 år, hvor 10 år som daglig leder i et rørleggerfirma i Bodø (

Detaljer

Unge bønder Gargia 8. april 2013

Unge bønder Gargia 8. april 2013 Unge bønder Gargia 8. april 2013 En internasjonal organisasjon Kontorer i alle fylker Representert i over 30 land Innovasjon Norge Vårt hovedmål er å utløse bedrifts- og samfunnsøkonomisk lønnsom næringsutvikling

Detaljer

REGELVERK FOR KOMMUNAL STØTTE TIL LANDBRUKET I SIRDAL KOMMUNE

REGELVERK FOR KOMMUNAL STØTTE TIL LANDBRUKET I SIRDAL KOMMUNE Sirdal kommune Enhet for arealforvaltning REGELVERK FOR KOMMUNAL STØTTE TIL LANDBRUKET I SIRDAL KOMMUNE (Vedtatt av kommunestyret xxxxxxxxxx) 1 Innholdsfortegnelse I Formål 3 II Krav til bruk, eier, m.v.

Detaljer

Innledning og bakgrunn

Innledning og bakgrunn Adressater i følge liste Vår dato: 26.11.2014 Deres dato: Vår ref.: 2014/7092 Arkivkode: Deres ref.: Høringsbrev: Revisjon av Regionalt Næringsfond for 2015 Innledning og bakgrunn Regionalt Næringsprogram

Detaljer

Ifølge liste 1. BAKGRUNN 14/1502-1.10.2014. Deres ref Vår ref Dato

Ifølge liste 1. BAKGRUNN 14/1502-1.10.2014. Deres ref Vår ref Dato Ifølge liste Deres ref Vår ref Dato 14/1502-1.10.2014 Høringsbrev - forslag til ny forskrift om midler til investering og bedriftsutviking i landbruket Landbruks- og matdepartementet sender med henvisning

Detaljer

Innspill til jordbruksoppgjøret 2017

Innspill til jordbruksoppgjøret 2017 Saksframlegg Arkivsak-dok. 17/110-1 Saksbehandler Torleiv Olavson Momrak Utvalg Møtedato Fylkesutvalget 31.01.2017 Innspill til jordbruksoppgjøret 2017 1. FORSLAG TIL VEDTAK Fylkesrådmannens fremmer slikt

Detaljer

Her er informasjon som kan være grei å ta med seg!

Her er informasjon som kan være grei å ta med seg! Ny som gårdbruker i Askøy kommune? Akkurat overtatt? Planer om å overta? Her er informasjon som kan være grei å ta med seg! Overtakelse av landbrukseiendom Hvis du skal overta landbrukseiendom uten at

Detaljer

Buskerud fylkeskommune

Buskerud fylkeskommune Buskerud fylkeskommune Vår saksbehandler Sissel Kleven, tlf 32 80 86 88 Saksframlegg Referanse 2010/5396-23 Saksgang: Utvalg Utvalgssak Møtedato Fylkesutvalget 25.01.2012 Innspill til jordbruksforhandlingene

Detaljer

Balsfjord kommune for framtida

Balsfjord kommune for framtida Balsfjord kommune for framtida Tromsøregionens landbruksforvaltning Vår dato Vår referanse 13.05.2016 2015/267-6753/2016 Arkivkode: 89/7 Vår saksbehandler Deres dato Deres referanse Jørgen Bjørkli, tlf

Detaljer

FORSKRIFT OM MIDLER TIL BYGDEUTVIKLING - TILDELING PÅ FYLKESNIVÅ VED INNOVASJON NORGE

FORSKRIFT OM MIDLER TIL BYGDEUTVIKLING - TILDELING PÅ FYLKESNIVÅ VED INNOVASJON NORGE Side 1 av 6 FORSKRIFT OM MIDLER TIL BYGDEUTVIKLING - TILDELING PÅ FYLKESNIVÅ VED INNOVASJON NORGE (Fastsatt av Landbruksdepartementet 3. februar 2004 i medhold av 3 i lov av 12. mai 1995 nr. 23 om jord

Detaljer

INNSPILL TIL JORDBRUKSFORHANDLINGENE 2016

INNSPILL TIL JORDBRUKSFORHANDLINGENE 2016 Organisasjon for bygdemøller og kornsiloer Til avtalepartene: 19.03.2016 - Landbruks- og Matdepartementet (LMD) - Norges Bondelag - Norsk Bonde- og Småbrukarlag INNSPILL TIL JORDBRUKSFORHANDLINGENE 2016

Detaljer

MØTEINNKALLING. Eventuelt forfall meldes til tlf. 72 49 22 00 eller e-post: postmottak@agdenes.kommune.no Varamedlemmer møter etter nærmere avtale.

MØTEINNKALLING. Eventuelt forfall meldes til tlf. 72 49 22 00 eller e-post: postmottak@agdenes.kommune.no Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Agdenes kommune MØTEINNKALLING Utvalg: HOVEDUTVALG NÆRING OG DRIFT Møtested: Rådhuset Møtedato: 08.12.2014 Tid: 10:00 Eventuelt forfall meldes til tlf. 72 49 22 00 eller e-post: postmottak@agdenes.kommune.no

Detaljer

REGELVERK FOR KOMMUNAL STØTTE TIL LANDBRUKET I SIRDAL KOMMUNE

REGELVERK FOR KOMMUNAL STØTTE TIL LANDBRUKET I SIRDAL KOMMUNE Sirdal kommune Enhet for arealforvaltning REGELVERK FOR KOMMUNAL STØTTE TIL LANDBRUKET I SIRDAL KOMMUNE (Vedtatt av kommunestyret 10.11.2016) 1 Innholdsfortegnelse I Formål 3 II Krav til bruk, eier, m.v.

Detaljer

Kommunesider for Buskerud

Kommunesider for Buskerud Kommunesider for Buskerud Dette notatet inneholder en side med informasjon for hver kommune i Buskerud. Denne informasjonen er dels offentlig tilgjengelig statistikk fra Statistisk sentralbyrå (SSB), dels

Detaljer

REGELVERK FOR KOMMUNAL STØTTE TIL LANDBRUKET I SIRDAL KOMMUNE

REGELVERK FOR KOMMUNAL STØTTE TIL LANDBRUKET I SIRDAL KOMMUNE Sirdal kommune Enhet for arealforvaltning REGELVERK FOR KOMMUNAL STØTTE TIL LANDBRUKET I SIRDAL KOMMUNE (Vedtatt av kommunestyret 14.11.2013) 1 Innholdsfortegnelse I Formål 3 II Krav til bruk, eier, m.v.

Detaljer

Landbrukets økonomiske. betydning i Trøndelag

Landbrukets økonomiske. betydning i Trøndelag Landbrukets økonomiske Situasjon og utfordringer i betydning i Trøndelag melkeproduksjon Innlegg på seminar Steinkjer 16. og Trondheim 17. mars 2010 Driftsøkonomiseminar Erland Kjesbu, NILF og Roald Sand,

Detaljer

Sakliste - tilleggssak

Sakliste - tilleggssak Sakliste - tilleggssak STYRE/RÅD/UTVALG: MØTESTED: MØTEDATO: KL. Formannskapet Formannskapssalen 28.01.2014 09.00 SAKER TIL BEHANDLING: Sak 14/14 HØRING - FORSLAG OM Å OPPHEVE BESTEMMELSEN OM "PRISKONTROLL"

Detaljer

Hvilke ambisjoner har partiene for norsk matproduksjon de neste 10 åra?? LU konferanse 19.november 2010

Hvilke ambisjoner har partiene for norsk matproduksjon de neste 10 åra?? LU konferanse 19.november 2010 Hvilke ambisjoner har partiene for norsk matproduksjon de neste 10 åra?? Per Skorge Norges Bondelag LU konferanse 19.november 2010 E24 09.11.2010 Forsyningskrisen 2008 og 2010 Vinter 2008: En rekke land

Detaljer

Investeringer - Virkemidler og finansieringsløsninger

Investeringer - Virkemidler og finansieringsløsninger Investeringer - Virkemidler og finansieringsløsninger Landbrukshelga 19. november 2016 Ingeborg Knutsdatter Gresaker Innovasjon Norge Oslo, Akershus og Østfold www.innovasjonnorge.no Tema Innovasjon Norge

Detaljer