GEHØRBASERT LEDELSE. Et 3-årig ledelsesprogram for kulturskoleledere

Transkript

1 GEHØRBASERT LEDELSE Et 3-årig ledelsesprogram for kulturskoleledere

2 INNHOLD Kort beskrivelse av Gehørbasert Ledelse 2. Ressurspersoner Gehørbasert Ledelse 3. Fagplan med innholdsmoduler 4. Oppgaver i forbindelse med Gehørbasert Ledelse 5. Prosjektplan med milepælplan Forslag til litteratur 7. Deltakere 8. Faglig innhold lederprogrammet

3 Individ, gruppe og prosess KORT BESKRIVELSE AV GEHØRBASERT LEDELSE GEHØRBASERT LEDELSE Dannelse, improvisasjon, praksis og hverdag Administrasjon og styring Leder Ledelse og relasjon Endring og utvikling Gehørbasert ledelse 3

4 Norsk kulturskoleråd setter nå i gang med et nytt og helhetlig lederprogram integrert i KOM I FOKUS Finnmark og i Agder-fylkene fra høsten Programmet vil gå over tre år og er skreddersydd for ledere av kulturskoler i kommunene. KS har bidratt sterkt til at lederprogrammet nå kan settes ut i live gjennom tilskudd fra OU-midlene. Vi har kalt lederprogrammet for Gehørbasert ledelse fordi vi fokuserer på hvordan ledelse handler om å aktivt lytte til omgivelsene og skape utvikling i fellesskap. Med gehør mener vi en indre følelse for hva som til enhver tid er god praksis i så vel sosial, kulturell og administrativ forstand, samt en evne til å handle ut fra dette. I arbeidet med programmet har vi knyttet til oss noen nøkkelpersoner som har utviklet programmet sammen med oss. Dette er Inger Anne Westby ved Norges musikkhøgskole, Erlend Dehlin ved HiST og SINTEF, Einar Øverenget ved Humanistisk Akademi og Håvard Moe fra KS-Konsulent. Disse personene utgjør vår ressursgruppe innen ledelse og innehar kompletterende kompetanser innenfor administrasjon, ledelse, endrings- og utviklingsprosesser som nå skal rettes inn mot ledelse av kulturskolen som ressurssenter i kommunene. Disse fire vil også være ansvarlig for gjennomføringen av lederprogrammet i Finnmark og Agder-fylkene. Einar Øverenget vil ha et spesielt ansvar for å følge opp lederne i Agder og Erlend Dehlin vil ha ansvaret i Finnmark. For å lykkes i et slikt utviklingsarbeid lokalt er det nødvendig å sette søkelyset både på lederen som person, medarbeiderne rundt og kulturskolen som institusjon i et kommunalt og samfunnsmessig perspektiv. Dette skjer med et bakteppe hvor dannelse, improvisasjon, praksis og hverdag er viktige elementer. Lederprogrammet vil ha et omfang på 20 timer undervisning per år og til sammen 60 timer i løpet av hele den tre-årige perioden. Mellom samlingene vil det bli lagt opp til oppgaver som skal løses både av den enkelte leder, men det skal også arbeides med team sammen med hele kollegiet i kulturskolen og den samarbeidspart som er med i KOM i FOKUS-programmet. I et samarbeid med Norges musikkhøgskole (NMH) i Oslo arbeides det nå med planer for et nytt studium innen kulturskoleledelse hvor vi skal se på muligheter for å innpasse vårt opplegg i en 30 studiepoengs enhet. Dette vil tidligst være på plass fra høsten 2010 om alt går etter planene. Oktober/ November

5 2. RESSURSGRUPPE GEHØRBASERT LEDELSE EINAR ØVERENGET Einar er norsk filosof, forfatter og anerkjent foredragsholder innen emner som etikk, verdier og identitet, kommunikasjon og kreativitet. Han har en doktorgrad i filosofi fra Boston College og er rektor ved Humanistisk Akademi, som han forøvrig var med på å danne i Han er ellers kjent som Nitimens husfilosof og har skrevet bøkene Å bli sin egen venn (2005), Hannah Arendt (2001). Seeing the Self (1998), Lykkens filosofi (2006) og Hemmeligheter (2009). Einar er en av de fire medlemmene i Norsk kulturskoleråds ressursgruppe for utarbeidelse av lederprogrammet for kulturskoleledere. Einar har det ledelsesfaglige ansvaret overfor kulturskolelederne i KOM I FOKUS Agder i de tre årene prosjektet varer. ERLEND DEHLIN Erlend er Førsteamanuensis ved Trondheim Økonomiske Høgskole (TØH) og forsker ved SINTEF, og har doktorgrad fra NTNU i Improvisasjon, Organisering og Ledelse. Han har fra sin bakgrunn som amatørmusiker funnet stor inspirasjon for sitt forskningsarbeid, og i sitt virke som lederrådgiver og foredragsholder trekker han mye på sin interesse i praktisk filosofi og improvisasjon. Erlend var medforfatter i boka Improvisasjon - kunsten å sette seg selv på spill hvor hans bidrag var innen ledelse og improvisasjon. Erlend er en av de fire medlemmene i Norsk kulturskoleråds ressursgruppe for utarbeidelse av lederprogrammet for kulturskoleledere. Erlend har det ledelsesfaglige hovedansvaret overfor kulturskolelederne i KOM I FOKUS Finnmark i de tre årene prosjektet varer. 5

6 INGER ANNE WESTBY Inger Anne har en allsidig bakgrunn, blant annet som rektor ved Vadsø kulturskole i mange år. Hun har vært styremedlem i Norsk Kulturskoleråd og har ellers lang erfaring fra ulike organisasjoner innen norsk kulturliv. Inger Anne skrev i sin tid Kulturskolehåndboka og hun har undervist i mange år på deltidsstudiet i musikk- og kulturadministrasjon ved Høgskolen i Telemark. Av utdanning har hun bl.a. hovedfag i musikkvitenskap og grunnkurs i kulturfag og er nå tilsatt ved Norges Musikkhøgskole i Oslo, for tiden som fagseksjonsleder for musikkpedagogikk og musikkterapi. Inger Anne er fortsatt svært opptatt av utvikling av kulturskolene og har i flere år hatt en sentral rolle overfor skolelederne i Norsk kulturskoleråds nasjonale programmer KOM! og Kulturskolefokus. Inger Anne er en av de fire medlemmene i Norsk kulturskoleråds ressursgruppe for utarbeidelse av lederprogrammet for kulturskoleledere. HÅVARD MOE Håvard Moe er utdannet Cand.mag fra Universitetet i Oslo og Master of Managment fra BI-Oslo. Han har jobbet som kultursjef og controller i Oslo kommune samt spesialkonsulent og forskningskoordinator i KS. Som prosjektleder for KS Landstingsprosjekt Framtidens kommuner og regioner, har han jobbet med framtidsbilder og scenariemetodikk i en lang rekke kommuner, fylkeskommuner og regionråd. Han har vært ansvarlig for metodeutviklingen knyttet til prosjektet Framtidens kommunestruktur med ansvar for egen utvikling og er en mye benyttet foredragsholder. I KS-K jobber Håvard Moe særlig med strategi og planlegging i kommunal sektor, samt organisasjons og lederutvikling. Han har også jobbet mye med økonomiske analyser av kommunal sektor og har en rekke oppdrag i kommunal sektor for øvrig knyttet til evaluering, omstilling og utvikling. Han har skrevet boken Framtidens kommuner med ansvar for egen utvikling - En veileder i å utforske framtiden, samt en lang rekke utredninger, analyser og kronikker. 6

7 MERETE WILHELMSEN Merete Wilhelmsen arbeider nå som rådgiver i Norsk kulturskoleråd og har ansvaret for utviklingen og framdriften av Gehørbasert Ledelse. Merete er utdannet fra NTNU i Trondheim med hovedfag i musikkvitenskap. Hun har arbeidet som rektor for musikk og kulturskoler i 8 år og mange år som lærer innen skoleslaget. REGIONAL OPPFØLGING AV GEHØRBASERT LEDELSE I FINNMARK: ØYSTEIN SKÅRSET Øystein er Norsk kulturskoleråds kulturskolekonsulent i Finnmark og vil være den som koordinerer lederprogrammet mellom Erlend Dehlin som faglig ansvarlig, kulturskolerådet sentralt og kulturskolerektorene i prosjektet i Finnmark. Skårset er ansatt i Honningsvåg kommune. 7

8 3. FAGPLAN MED INNHOLDSMODULER Dannelse, improvisasjon, praksis, hverdag Einar Øverenget: MENNESKESYN OG DANNELSE 2. ETIKK OG DILEMMATRENING 3. KOMMUNIKASJON OG YTRINGSKULTUR 4. VERDIER OG VERDINAVIGASJON Inger Anne Westby: 5. FRAMTIDSFORTELLING 6. FAGLIG PEDAGOGISK UTVIKLINGSARBEID 7. KUNSTLEDELSE Håvard Moe: 8. ØKONOMI 9. FRAMTIDENS KOMMUNER 10. PROSJEKTPLANLEGGING Erlend Dehlin: 1 HVERDAGSLEDELSE 1 OG KUNNSKAPSLEDELSE OG PRAKSISFORSTÅELSE 13. IMPROVISASJON OG SAMSPILL 8

9 4. OPPGAVER I FORBINDELSE MED GEHØRBASERT LEDELSE For lederne: Dilemmatrening Kulturskolelederne vil gjennom den type oppgaver måtte reflektere over typiske ledertema som er opplevd eller vil kunne bli en del av det å være leder. Dagligdagse dilemmaer som den enkelte leder står overfor i sitt lederskap. Ofte kan dette være å velge mellom det som oppleves som rett og rett. Refleksjonsnotatene vil bli meldt inn til ansvarlig for lederprogrammet; enten Erlend Dehlin i Finnmark eller Einar Øverenget i Agder-fylkene. På den måten vil materialet tas videre inn i undervisningen på Gehørbasert Ledelse. 2. Refleksjonsnotat Et refleksjonsnotat er først og fremst en anledning til å ta et dypdykk i egen praksis, og forsøke å tydeliggjøre spesifikke temaer som fort kan flyte ut i hverdagen. Gjennom å reflektere og skrive ned tanker, tvinges en til å holde fokus mot konkrete temaer over tid, og ut fra dette kan det vokse fram større forståelse og konkrete ideer. Refleksjonsnotater vil i dette programmet brukes til flere formål, og kan knyttes til alle de tre dimensjonene i modellen Gehørbasert ledelse. Poenget med refleksjonsnotatet er ikke bare at det skal bidra til egen vekst og utvikling, men at det også skal kunne benyttes i undervisning. Et refleksjonsnotat er følgelig en god anledning til å dele, og få innspill til, temaer og hendelser du ellers er alene om. 3. Reflekterende prosesser Reflekterende prosesser tar utgangspunkt i mangfoldet av arbeidsmåter innenfor praksisfeltet. Arbeidsmåtene er inspirert av ideer og praksis fra reflekterende team, etter hvert har disse fått benevnelsen reflekterende prosesser. Professor Tom Andersens arbeid med reflekterende prosesser som forståelsesrammen for arbeid med mennesker utgjør det sentrale innholdet i denne metoden som deltakerne skal bli kjent med. For hele kulturskolens ledelse og personale: 4. Framtidsfortelling Framtidsfortelling som metode for utviklingsarbeid i egen skole/ kommune skal sette ord på kulturskolen som lokalt ressurssenter slik den ser ut i et framtidsperspektiv. Arbeidet med framtidsfortellingen og kvalitetsutviklingen er noe som vil involvere og berøre alle ved kulturskolen. Arbeidet med framtidsfortellingen vil gå over hele 3-års perioden. 9

10 5.PROSJEKTPLAN Xxxxx kommune Kommunevåpen/Kulturskolelogo Prosjektnavn Prosjektleder: Navn Dato XX.XX.XX 10

11 (Innledende veiledningstekst: Denne malen skal være et hjelperedskap i prosjektplanlegging. Alle punkt som ikke er nyttig å beskrive for det konkrete prosjektet kan slettes.) Bakgrunn (Veiledningstekst: Hva er bakgrunnen for at dette prosjektet må settes i gang.) 2. Rammer og styringsdokumenter (Veiledningstekst: Her beskrives hvilke krav som er satt til prosjektet i forhold til hvordan man skal jobbe, tidsbruk, omfang, ressursbruk og resultater. Mandat og politisk saksutredning med vedtak vil inneholde rammer og avgrensninger. Andre viktige styringsdokumenter som vil regulere prosjektet kan også berøres. Handlingsrommet kan også gjerne beskrives. Man kan også beskrive hvordan prosjektet vil samarbeide med andre underveis, være avgrenset mot andre prosjekt og andre enheter / fagavdelinger, og hva prosjektet ikke skal arbeide med.) 3. Framtidsfortelling Historien om oss selv 5 år fram i tid (kan vi tenke f. eks 2015) (Veiledningstekst: Her skrives framtidsfortellingen om oss selv. Tenk dere fem år frem i tid: hvordan ser da virkeligheten din ut når alt er på sitt beste? Alt det du drømmer om har blitt virkelig. Hvordan ser din virkelighet (det prosjektet ditt fokuserer på) ut da?) 4. Mål Effektmål (2 5 år) (Veiledningstekst: Her beskrives ett eller flere effektmål som prosjektet skal nå. Effektmål er mer langsiktige virkninger som prosjektet skal bidra til. Vi kan som oftest ikke måle nøyaktig om vi har oppnådd effektmål(ene) den datoen selve prosjektet avsluttes. 11

12 Måleindikator for effekt (Veiledningstekst: Dersom man ønsker å utvikle / bruke indikatorer for langsiktig effektoppnåelse kan måleindikator og nåværende og framtidig skår på en definert måleindikator beskrives her. Skriv også måletidspunkt.) Fra Prosjektmål (Veiledningstekst: Prosjektmål er konkrete mål som skal gjennomføres og nås i løpet av prosjektet. Målformen som skal brukes er SMART. Det vil si at målene skal være Spesifikke, Målbare, Aksepterte, Resultatbeskrivende, Tidsbestemte.) Dersom man ønsker det kan delmål skrives under prosjektmål(ene). 5. Milepælsplan (Veiledningstekst: Milepælsplanen beskriver delmål som skal nås i løpet av prosjektperioden. Disse delmålene skal også følge SMART-formen og beskrive konkrete resultater. Under hver milepæl beskrives aktiviteter og ansvar. Milepælene er tidsbestemt. Aktiviteter som er knyttet til de første milepælene planlegges ved oppstart. Aktiviteter under senere milepæler kan planlegges underveis. I forbindelse med utvikling av milepælsplanen skal det foretas en analyse over risiko, og kritiske suksessfaktorer skal identifiseres. Resultatet av denne gjennomgangen skal danne gjenspeiles i milepælsplanen. Det bør alltid vurderes å legge inn aktiviteter som beskriver informasjon/kommunikasjon som er nødvendig for at prosjektet skal lykkes.) 12

13 Milepælsplan med aktiviteter og ansvar Måned/uke nr Milepæl Aktiviteter Ansvar

14 6. Organisering Rapportering Prosjektleder rapporterer til prosjekteier/styringsgruppe. Styringsgruppe Ansvar Navn prosjekteier Ansvar Bemanning og ressurser i prosjektet og ansvar Navn prosjektleder Ansvar Navn prosjektmedarbeidere Ansvar Navn på evt. Ansvar

15 referanseperson(er)/ referansegruppe Navn på evt. ressursperson (er)/ ressursgruppe Ansvar 7. Økonomi Avtalte økonomiske rammer for prosjektet, inkludert stillingsressurser, framgår av budsjett. a. Prosjektbudsjett Innenfor ordinært driftsbudsjett: (Veiledningstekst: Her beskrives utgifter som gjelder personalresurser og andre utgifter som håndteres innenfor virksomhetens ressurser og budsjett. Hvert dagsverk prises til 2 500,-. Dagsverkene må oppgis med navn og fagavdeling.) Aktivitet / utgiftspost Kostnad Dagsverk - navn og fagavd. Sum 15

16 Utover ordinært driftsbudsjett: Aktivitet / utgiftspost Kostnad Finansiert slik: b. Finansiering (Veiledningstekst: Her beskrives hvordan eventuelle driftskostnader ut over ordinære driftsbudsjett skal finansieres) c. Avtale mellom ledere om bruk av personale til prosjektet (Veiledningstekst: Om bruken av personale til prosjektet går på tvers av virksomhetene som berøres inngås en avtale om dette sammen med arbeidstaker. Slik avtale inngås enten ved at virksomhetsleder underskriver prosjektplanen eller at man lager en enkel avtale som blir vedlegg. 16

17 8. Overføring Prosjektresultatene skal tas i bruk på følgende måte: (Veiledningstekst: Her beskrives hvordan prosjektet tenkes overført til drift slik at det skal kunne tas i bruk på en god måte. Alle kritiske faktorer skal være med i oppskriften for overføring for å sikre gevinst. Særlig skal det vektlegges: Forankring i egen kommune Forankring i egen virksomhet Strukturer og relasjoner for framtidig samarbeid Slik at prosjektet får varig virkning på samhandling og arbeidform. Denne prosjektplan er godkjent. Sted Dato 17

18 6. FORSLAG TIL LITTERATUR Se gorillaen! Etikk i arbeid. Øyvind Kvalnes. Universitetsforlaget Framtidens kommuner med ansvar for egen utvikling. En veileder i å utforske framtiden. Håvard Moe. Kommuneforlaget Improvisasjon: kunsten å sette seg selv på spill. Henning Sommerro og Kjetil Steinholt. Damm forlag Reflekterende prosesser i praksis : klientsamtaler, veiledning, konsultasjon og forskning. Jaakko Seikkula og Helge Eliassen. Universitetsforlaget. Å bli sin egen venn. Einar Øverenget. Aschehoug 18

19 DELTAKERE LEDERPROGRAM FINNMARK NS= Nettverkssamling FL = Fagdag Ledelse Navn på deltaker Kommune NS FL 2.NS 2.FL 3.NS 3.FL 4.NS 4.FL 5.NS 5.FL 6.NS 6.FL Rachael Brand Hammerfest Ja Hanne Grete Einarsen Måsøy Ja Per Inge Jensen Nordkapp Ja Irene Persen Porsanger Ja Gunn Hagestad Karasjok Ja Dag Broch Tana Ja Arne Leikvoll Vadsø Ja 19

20 Hovard Wøhni Vardø Ja Kjetil Gjetmundsen Sør- Varanger Ja Jørgen Betten Nesseby Ja Ann Mari Andersen Kautokeino Ja Siw Jensen Loppa Ja Stig Ove Eriksen Lillian Fjell Båtsfjord (fungerende leder) Lebesby (rektor avd. Lebesby) Ja Ja Anja Elvestad Lebesby Nei (rektor avd. Kjøllefjord) Øyvind Berg Gamvik Nei (faglig ansv./ prosj.leder) Roy Magnus Langaas Berlevåg Nei Bjørn Roald Mikkelsen Alta Ja 20

21 FAGLIG INNHOLD LEDERPROGRAM FINNMARK Okt 2009 Februar 2010 April 2010 Okt 2010 Feb 2011 Mai 2011 Oktober 2011 Feb 2012 April 2012 NS FL 2.NS 2.FL 3.NS 3.FL 4.NS 4.FL 5.NS 5.FL 6.NS 6.FL Alle fire i ledelsesgr. Håvard Moe Håvard Moe Erlend Dehlin Einar Øverenget Erlend Dehlin Inger Anne Westby Erlend Dehlin Håvard Moe Einar Øverenget Inger Anne Westby Erlend Dehlin Einar Øverenget Alle fire i ledelsesgruppa Verdier og etikk (EØ) 2. Ledelse no og da. (Ledelse 1) (ED) 3.Forvent ninger og forpliktels er (IAW) 4.Medarb eiderskap og lederskap to sider av samme sak (HM) Prosjektpla nlegging 2. Framtidsfo rtelling teoretisk tilnærming (HM) 3. Arbeid med framtidsfo rtellinga starter/gis Framtidsbilder for ledere og i plenum (HM) 2. Hverdagsledel se 2 (Ledelse 2) (ED) 3. Refleksjonsnot at presenteres (ED) Etikk og dilemmatr ening (EØ) 2. Refleksjon snotat tas igjen fra februar 2010 (EØ) Kunnskapsle delse og praksisforstå else (ED) 2. Faglig refleksjonsn otat presenteres (ED) Framtidsfo rtelling, første presentasj on (IAW) 2. Faglig pedagogisk utviklingsa rbeid (IAW) Improvisasjon og samspill (ED) 2. Ta igjen faglig refleksjonsnot at fra okt 2010 Økonomi for kulturskole ledere (HM) Kommunik asjon og ytringskult ur (EØ) 2. Refleksjon snotat presentere s (EØ) Framtidsfort ellinga tas igjen (IAW) 2. Kunstledelse (IAW) Verdier og verdinavigasjon (EØ) 2. Refleksjonsnota t tas igjen fra oktober (ED/EØ) Arbeid med framtidsfortellin ga avsluttes. Aktuelle tema: -Kulturskolens samfunnsmand at (EØ) -Planer og direktiver (IAW) -HM? -ED? Refleksjonsnotat (RN) Erlend til Einar Faglig refleksjonsnotat (FRN) Erlend til Erlend Refleksjonsnotat (RN) Einar til Einar Framtidsfortelling (FF) Håvard til Inger Anne Framtidsfortelling (FF) Inger Anne til Inger Anne Framtidsfortelling (FF) Inger Anne til Inger Anne 21

22 22