Fagplan Årsstudium i Familieterapi og systemisk praksis (I og II)

Transkript

1 Fagplan Årsstudium i Familieterapi og systemisk praksis (I og II) Familieterapi og systemisk praksis 1 Studiepoeng: 30 Studieplanen gjelder for kull/studiestart: studieåret Undervisningsspråk: Studiets varighet: Norsk deltidsstudium over to semester Studieplanen er godkjent av: Dekan Synnøve Narten, 27. mai 2013 Informasjon om studiet: Målgruppe er personer som ønsker å arbeide i barnevernsinstitusjoner, sosialsektoren, helsesektoren, skoleverket, PP- tjenesten og andre sektorer hvor arbeid med mennesker og systemer står sentralt, og hvor god kompetanse er viktig. Opptakskrav: Bachelorutdanning eller tilsvarende innen relevante profesjon- og fagområder. Studenter som ikke tilfredsstiller opptakskravene, vil kunne delta og få kursbevis som sier noe om kursets emner og arbeidsformer. Læringsutbytte: Etter gjennomført studium skal studenten ha følgende kunnskaper Studenten har kunnskap om kommunikasjonsteori, familie- og systemteori har kunnskap om relasjonsperspektivet har kunnskap om og forståelse for og samhandling i og mellom systemer har innsikt i betydningen av å kunne skifte mellom ulike forståelsesperspektiver har innsikt i tverrfaglig samarbeid ha kritisk tenkning når det gjelder rekkevidden og begrensninger i faglige teorier og metoder ferdigheter Studenten

2 ser hjelperens eller den profesjonelles rolle i samhandling med klienter og andre involverte kan anvende relasjonsperpektiv i faglig og tverrfaglig samhandling, innen og mellom systemer kan planlegge og gjennomføre tiltak i samhandling med andre kan vurdere tiltakenes virkning i samhandling med andre generell kompetanse Studenten har innsikt i relevante fag- og yrkesetiske problemstillinger og dilemmaer knyttet til økonomistyring har innsikt i egne verdier og holdninger og den betydning disse faktorene har for fagutøvelsen i samhandling med andre Studiets oppbygging og innhold: Studiet består av ett emne med et omfang på 30 studiepoeng. Studiet tar for seg følgende tema: Systemteoretisk grunnlagsforståelse: - Systemteori og kybernetikk - Epistemologi og virkelighetsforståelse - Konstruktivisme og sosialkonstruksjonisme - Etisk refleksjon - Kulturelle antagelser og fagideologier - Kulturaspektet i mellommenneskelig samhandling - Kommunikasjon mellom mennesker med ulike kulturelle antakelser og verdier - Kultur og makt Familieteori: - Familieteoriens utvikling - Familielivssyklus og familien i historisk perspektiv - Familiesosiologi og antropologi - Familiens samspill med hjelpere og representanter fra offentlige instanser Systemiske arbeidsmåter og metodikk:

3 - Forandringstenkning, ulike perspektiver på hva endring er og hvordan dette kan oppnås - Samtalen som arena for henholdsvis stabilitet eller forandring - Språkets plass i vår konstruksjon av virkeligheten - forandring av språk - Strukturer og ulike posisjoner som redskap i kollegiale saksdiskusjoner og samarbeidsfora - Reflekterende prosesser - Forandringsteknikker og deres tilknytning til en teoretisk grunnlagsforståelse - De viktigste familieterapeutiske tradisjoner Organisering og læringsformer: Studiet organiseres med samlinger som består av forelesninger og gruppe-/ refleksjonsarbeid. Studentene har ansvar for egen læring, og må delta i 50 timer basisgruppevirksomhet. Det blir lagt vekt på refleksjon. Studentene skal jobbe med aktuelle temaer og spørsmål knyttet til teoridelen. Arbeidskrav: Studentene skal dokumentere minst 50 timers deltakelse i det obligatoriske gruppearbeidet. Arbeidskrav må være godkjent før studenten kan fremstille seg til eksamen. Praksis: Det er ikke knyttet praksis til Familieterapi og systemisk praksis 1 Tilbakemelding underveis: Studentene får tilbakemelding/veiledning på arbeidet med fagtekstene som skal inngå i mappevurdering. Se pkt Vurdering nedenfor. Evaluering av studiet: For at SKUT skal kunne tilby en aktuell og relevant utdanning med god kvalitet, er vi avhengige av tilbakemelidnger fra studentene. Studentene skal derfor ved slutten av studiet gjennomføre evaluering på skjema fra SKUT. Vurdering: Mappevurdering: Mappen består av to individuelle fagtekster, hver på ca 10 sider. En av tekstene velges ut for vurdering av intern og ekstern sensor.innholdet i fagtekstene skal være knyttet til læringsutbytte i studieplanen. Karakter gis etter en skala der A er beste beståtte karakter, E er dårligst beståtte karakter, og F betyr ikke bestått.

4 Ved eventuell ny eksamen må det leveres to nye fagtekster. Litteratur: Litteraturlisten er sist oppdatert 23. februar 2013 Litteraturlisten omfatter ca 2000 sider. Forelesningene anses som en styrking og utvidelse av litteraturen. Bøker: Anderson, H., Jensen, P Inspirasjon. Tom Andersen og reflekterende prosesser. Gyldendal forlag Bjartveit,S., Kjærstad, T Kaos og kosmos. Bygesteiner for individer og organisasjoner. Kolle forlag Brandt, B., Moxnes, K Familie for tiden. Tano forlag Hertz, S Barne og ungdomspsykiatri. Nye perspektiver og uante muligheter. s Gyldendal Akademiske Haaland, K LØFT og narrativer i profesjonelle samtaler. Universitetsforlaget Hårtveit,H., Jensen,P Familien pluss en. Tano forlag Hårtveit,H Perspektiver på parforhold. Univetsitetsforlaget Jensen, P Ansikt til ansikt. Gyldendal akademiske Jensen, P., Ulleberg, I Mellom ordene. Gyldendal Akademiske Johnsen, A., Torsteinsson, V.W Lærebok i familieterapi. S Universitetsforlaget. Lundby, G Terapi som samarbeid. Pax forlag Watzlawick, P. m.fl Forandring. Gyldendal forlag, Også på engelsk Change W.W. Norton Company. Inc. N.Y. London Watzlawick, P Pragmatics of Human Communications. Norton Company Ølgaard, B Kommunikasjon og Økomentale systemer I følge Gregory Bateson. Akademisk forlag København Artikler: Bateson, Gregory: Mot en teori om schizofreni, I Engelstad, F, og Haugsgjerd,S (1979): I Samspill og endring i familien. Pax. Oslo. Hoffman, Lynn (1987): La oss legge makt og kontroll bak oss: Mot en "2 ordens systemisk familieterapi. Fokus på familien nr 3. Oslo. Larsen, Tord (1998): Om å tenke forskjeller, I Ferman/Knutsen: Virkelighet og vitenskap. Ad Notam Gyldendal. Oslo. Minuchin; Salvadore (1996): Konstruktivismens forførelse; at definere magten væk vil ikke få den til at forsvinde. Fokus på familien nr 1. Oslo.

5 Rosenhan, David L (1984): On beeing Sane in Insane Places, I Watzlawick, P.: The Invented Reality: Norton and Company. N.Y. Tjernsland, Odd- Arne (1989): Fra univers til multivers - og tilbake igjen. Fokus på familien nr 1. Oslo. Tomm, K Et perspektiv på Milano senterets systemiske tilnærming. Del II Fokus på familien. Vol. 13,s Universitetsforlaget Tomm, K Et perspektiv på Milano senterets systemiske tilnærming. Del I Oversikt over utvikling, teori og praksis. Fokus på familien. Vol. 13.s Universitetsforlaget Artikkelsamlingen kan kjøpes ved studiestart. Familieterapi og systemisk praksis 2, videreutdanning (30 studiepoeng) Studiepoeng: 30 Studieplanen gjelder for kull/studiestart: Høst 2015 Undervisningsspråk: Studiets varighet: Norsk Deltid over 2 semestre. Studieplanen er godkjent av: Dekan Synnøve Narten, 29. april 2013 Studieplanen er revidert av: Studieleder Finn Samuelsen, Målgruppe er personer som ønsker god kompetanse for arbeid innen familie og barnevernsektoren, sosialsektoren, helsesektoren, skoleverket, og PP- tjenesten, samt yrkesgrupper som arbeider med mennesker og system. Utdanningen har en klar målsetting om utvikling av både holdnings- og handlingskompetanse, og vektlegger både faglig og personlig kompetanse. Studiet inneholder praksis (se Arbeidskrav og Praksis). Studenter som ikke tilfredsstiller opptakskravet (se Opptakskrav) kan delta og få kursbevis. Politiattest I henhold til forskrift om opptak til høyere utdanning fastsatt av Kunnskapsdepartementet , kap. 6 Politiattest ved opptak til høyere utdanning, skal alle studenter i studiet Familieterapi og systemisk praksis 2 levere politiattest. Søkere med merknad på politiattesten som er relevant for

6 opptak til studiet skal levere politiattesten innen 3 uker etter tilbud om studieplass er gitt. Søkere som ikke har merknad på politiattesten skal levere politiattest senest innen studiestart. Dersom søkeren får tilsagn om studieplass mindre enn fjorten dager før studiestart skal politiattest fremlegges senest tre uker etter tilbud om studieplass er gitt. Politiattesten skal ikke være eldre enn tre måneder. Opptakskrav: Bachelor eller tilsvarende innen relevante profesjons- og fagområder og bestått Familieterapi og systemisk praksis 1, eller tilsvarende. Videre utdanning og yrkesmuligheter: Etter å ha bestått Familieterapi og systemisk arbeid 1 (30 studiepoeng) og Familieterapi og systemisk praksis 2 (30 studiepoeng), kan de 60 studiepoengene søkes innpasset i relevant bachelorgrad, eventuelt som nødvendig tillegg for opptak ved relevant masterutdanning. Videreutdanningen vil kvalifisere til arbeid innen barnevernsektoren, familievernkontor, sosialsektor, helsesektor og andre sektorer som arbeider med mennesker eller systemer. Utdanningen har en klar målsetting om utvikling av både holdnings- og handlingskompetanse, og vil vektlegge både faglig og personlig kompetanse. Læringsutbytte: Kunnskap: Studenten har inngående kunnskap innen fagområdet Ferdigheter: Studenten behersker og ser den profesjonelles rolle i samhandling med klienter, og behersker møter med andre personer og systemer i ulike perspektiv kan anvende kunnskap og relevante resultater fra forskning og utviklingsarbeid på praktiske og teoretiske problemstillinger, og treffe begrunnede valg kan integrere systemisk forståelse og metode i egen praksis kan analysere faglige problemstillinger med utgangspunkt i fagområdets historie, tradisjoner, egenart og plass i samfunnet kan oppdatere, vurdere og reflektere egen faglig utøvelse og justere denne under veiledning Generell kompetanse: Studenten har innsikt i relevante fag og yrkesetiske problemstillinger og dilemma knyttet til økonomistyring har et reflektert forhold til faget, og kan reflektere over yrkes og forskningsetiske problemstillinger

7 kan utveksle/videreformidle og bidra til nytenkning i innovasjonsprosesser kan kommunisere om faglige problemstillinger, analyser og trekke konklusjoner innen fagområdet, både med spesialister og allmennheten kan formidle selvstendig arbeid og behersker fagområdets uttrykksformer Studiets oppbygging og innhold: Studiet består av ett emne med et omfang av 30 studiepoeng og går over to semestre. Innholdet i undervisningen bygger på Systemisk familiearbeid 1 (30 studiepoeng). Innhold: Systemisk tenkning og dens videre utvikling. Tema knyttet til anvendelsesområder: - Systemisk tenkning og dens utvikling knyttet til skolesektoren - Systemisk tenkning og dens utvikling knyttet til barnehagen - Systemisk tenkning og dens videre utvikling anvendt i primærhelsetjenesten - Systemisk tenkning og dens utvikling anvendt innenfor spesialisthelsetjenesten (psykiatri/rus) - Barnevern i et utvidet perspektiv - Utviklingspsykologien i et utvidet perspektiv Relasjonelle temaer: - Samlivsbrudd og nye familiestrukturer - Seksuelle vansker - Vold i relasjoner - Livssyklusen i familien - Andre familiekulturer og familieperspektivet Organisering og læringsformer: Studiet består av forelesninger og gruppe-/refleksjonsarbeid. Studenten må ta medansvar for egen læring. 24 av de 96 timene gjennomføres med gruppeveiledning som undervisningsmetode. Studenten har med seg veiledningsmateriale i form av problemstillinger som er knyttet til praksis. Her legges det vekt på refleksjon og utvikling av personlig og faglig kompetanse.

8 Studenten må møte forberedt. Underveis jobber studenten med en fordypningsoppgave. Det blir gitt undervisning i akademisk skriving, og stilt krav til bl.a. kildehenvisning i fordypningsoppgaven (se Vurdering). Ressursside for akademisk skriving: Anonymitet må ivaretas. Kommunikasjon med fagansvarlig kan gjøres via høgskolens elektroniske læringsplattform (Fronter) eller e-post. Arbeidskrav 1. Studenten må ved studiestart utarbeide en plan for gjennomføring av minimum 100 timer praksis. 2. Minimum 80 % deltakelse på undervisningssamlinger, inkl. gruppevirksomhet. Tilstedeværelse vil bli registrert. 3. Føre logg som beskriver utført praksis. 4. Utarbeide en praksisrapport (3 5 s). 5. Refleksjonsnotat, 3 sider, etter problemstilling gitt av faglærer. Arbeidskravene må være godkjent av fagansvarlig senest 3 uker før eksamen, for at studenten kan fremstille seg til eksamen. Plagiatkontroll: Se vurdering. Praksis: Studenten må under studiet ha mulighet til å delta i arbeid hvor systemisk tenkning/praksis og dens utvikling praktiseres. Et viktig element i dette er at studenten må lære å ta ansvar for planlegging og gjennomføring av samtaler og møter, eller annen samhandling med brukere og samarbeidspartner. Alt materiale som benyttes må være anonymisert, basert på samtykke og følge regler for behandling av taushetsbelagt informasjon. Praksisperioden legges mellom første og femte samling. Eksempler på praksisarenaer kan være: Samtaler i skole, barnehage, familievern, barnevern m.m., samhandling med barn, foreldre og barn i regi av skole, barneverntjenesten, sosialtjeneste, pedagogisk-psykologisk tjeneste, helsesøstertjeneste, psykisk helsevern, rusomsorg m.m. Studenten skal reflektere over planlegging og gjennomføring av ansvarsgruppemøter, samarbeidsmøter mellom ulike instanser og brukere. Omfang av praksis: 1. Studenten skal gjennomføre 100 timer dokumentert, ikke veiledet praksis, knyttet til eget arbeidssted, eventuelt eksternt praksissted. Studenten selv eller med bistand fra fagansvarlig finner egnet praksissted ved studiestart.

9 2. 24 timer av den tiden studentene er samlet brukes til gruppeveiledning knyttet opp mot studentenes praksis. Tilbakemelding underveis: Studenten får tilbakemelding i form av gruppeveiledning på gjennomført praksis, og på arbeidskrav. På fordypningsoppgaven gis det en generell tilbakemelding senest 3 uker før innlevering. Evaluering av studiet: For å kunne tilby en aktuell og relevant utdanning med god kvalitet, er vi avhengige av studentenes tilbakemeldinger. Evaluering gjennomføres i henhold til høgskolens kvalitetssystem. Vurdering: Individuell fordypningsoppgave. Studenten skal ved avslutning av studiet levere en individuell fordypningsoppgave med et selvvalgt tema innenfor studiets innhold. Tema skal godkjennes av fagansvarlig. Oppgavens omfang er satt til sider, linjeavstand 1.5 og skriftstørrelse 12 pkt. Studenten skal tilstrebe en akademisk skriving, med bl.a. kildehenvisning. Oppgaven vurderes av intern og ekstern sensor etter karakterregel A-F, der A er beste og E er dårligste bestått karakter. F betyr ikke bestått. Plagiatkontroll: Alle skriftlige arbeidskrav og eksamensoppgaver kan plagiatkontrolleres. Plagiering og avskrift av faglitteratur og andre skriftlige arbeider uten korrekt bruk av referanser/kilder vil bli vurdert som forsøk på fusk. Se for øvrig Forskrift om eksamen og studierett ved Høgskolen i Østfold Litteratur: Litteraturlistene er sist endret 10. juni Med forbehold om endringer frem til studiestart. Duncan, B Bli en bedre terapeut. Gyldendal akademiske. Oslo. 234 s Arnkil, T.E, Seikkula, J Åpen dialog i relasjonell praksis. Gyldendal akademiske. Oslo 190 s. Andersen, T. (2003) Reflekterende prosesser. Samtal och samtal om samtalen. Bokforlaget Mareld. 237 sider. Anderson, H. (2003): Samtale, språk og terapi. Hans Reitzelts forlag. København. 336 sider Anderson, H. Jensen, P. (2008). Inspirasjon. Tom Andersen og reflekterende prosesser. Gyldendal akademiske forlag. 237 s. Eliassen,H., Seikkula, J Reflekterende prosesser i praksis. Universitets forlag. 274 s Haaland, K. (2003): Barnet i skillsmissen. Universitetsforlaget. 137 sider

10 Hertz, S Barne og ungdomspsykiatri. Nye perspektiv og uante muligheter. Gyldendal Akademiske Kap Jensen, P. Ulleberg, I. (2011), Mellom ordene. Kommunikasjon i profesjonell praksis. Gyldendal akademiske forlag. 306 s Johnsen, A., Torsteinsson, V.W Lærebok i familieterapi. Universitets forlag s Lundby, G. (1998) Historier og terapi. Om narrativer, konstruksjonismen og nyskriving av historier. Tano Aschehoug. 216 sider Lundby, G. (2009). Terapi som samarbeid. Om narrativ praksis. Pax forlag. Oslo. 260 s Seikkula, J. (2000): Åpne samtaler. Tano, 195 sider Øfsti, A Parterapi. Kjærlighet, intimitet og samliv i en brytningstid. Universitets forlag. 120 s Artikler: Bagge, R.F. (2002). "Prosessintervju" som terapeutisk virkemiddel. Fokus på familien nr sider Bagge, R.F. (2007). Refleksjon omkring begrepet ikke vite posisjon. Fokus på familien nr 2. s113 ff. Bagge, R.F. (2011). Hvordan bruke forforståelsen når jeg ikke kan vite noe om den andre? Fokus på familien nr 1. s 26ff. Øvreeide, H.(2001). Barnet som familieterapeutisk bruker. Fokus på familien nr sider. Middelborg, J., Lilledalen, G., Tindberg, J.W., Solevåg, A., Lang, N. (2007): Tryggere barndom. Fokus på familien nr sider Mæhle, M. (1999 og 2000): Bruk av barnespesifikk kunnskap i familieterapi. Del 1 og 2 Fokus på familien. Vedeler, G.H. (1994): Klienten og terapeuten mellom flere hjelpere, Fokus på familien nr 2. 8 sider Artikkelsamlingen kan kjøpes ved studiestart Anbefalt litteratur( ikke obligatorisk) Hansen, Frid A Familieorientert rusmiddelbehandling. Borgestadklinikken. Blå Kors Forlag. Skien 114 s. Spernes, K Den flerkulturelle skolen i bevegelse. Teoretiske og praktiske perspektiver. Gyldendal akademiske. Oslo. Spernes, K. Hatlem, M Den flerkulturelle barnehagen i bevegelse. Gyldendal akademiske. Oslo.