SKOLELEDEREN. Hvordan står det til med personvernet? s. 8. Nr. 6 august 2014 Fagblad for skoleledelse

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "SKOLELEDEREN. Hvordan står det til med personvernet? s. 8. Nr. 6 august 2014 Fagblad for skoleledelse"

Transkript

1 SKOLELEDEREN Nr. 6 august 2014 Fagblad for skoleledelse Hvordan står det til med personvernet? s. 8 s 12: Fafo-forskere svarer på spørsmål om forhandlingssystemet s 16: Videregående skole med satsing på kinesisk s 22: Med blikk for internasjonalt skolesamarbeid s. 12 s. 16 s. 22

2 / INNHOLD Leder 3 Skolelederens favoritter 4 Språklig klar til skolestart? 4 Mange vil gå på skole om sommeren 6 Personvern er en utfordring 8 s 6: Kunnskapsministeren besøkte sommerskolen i Oslo. Forhandlinger og konflikt 12 Reiselysten pensjonist 14 Kinesisk på Kongsbakken 16 Det stunder mot landsmøte 18 Med europeiske briller 22 Tett på 24 s 22: Internasjonalt skolesamarbeid har lange tradisjoner ved Askim videregående skole Årets ungdata 26 Store utfordringer for internasjonal fagbevegelse 28 «Samme drømmer, men mindre valgkompetanse i nord» 30 Nesten 400 flere grunnskoler for ti år siden 32 Spørrespalten 34 s 24: I juni 2012 ble det bestemt i Finnmark fylkeskommune at det ikke skulle være mer enn 20 medarbeidere per leder. (Forsidefoto: T. Smedstad) / MATS OG MARGRETE PER-ERIK PETTERSEN/T. SMEDSTAD

3 / LEDER SKOLELEDEREN fagblad for skoleledelse Nr årgang Utgiver: Skolelederforbundet Øvre Vollgt. 11, 0158 Oslo Postadresse: Postboks 431 Sentrum, 0103 Oslo Tlf E-post: Web: Skolelederforbundet er medlem av YS Ansvarlig redaktør: Tormod Smedstad Tlf E-post: Sats og trykk: Merkur Grafisk AS Tlf Merkur Grafisik AS er godkjent som svanemerket bedrift. Merkur Grafisk AS er PSO-sertifisert. Godkjent opplag 2. halvår 2012 og 1. halvår 2013: 6142 eks. ISSN Signerte artikler gjenspeiler ikke nødvendigvis forbundets mening, og står for forfatterens egen regning. Annonse: Lars-Kristian Berg Tlf E-post: Utgivelsesplan Nr Materialfrist Utgivelse Å komme i gang etter en lang sommerferie kan være utfordrende for noen og hver. Og til oppstarten denne høsten har det virkelig knyttet seg vanskelig og uavklarte spørsmål. I skrivende stund er 3. uttak av streiken i ferd med å bli en realitet. Jeg har et inderlig ønske om at når dette leses er konflikten løst og høstsemesteret i god gjenge med ledere og ansatte som arbeider godt sammen om elevenes og skolens beste. Det er liten tvil om at skolestart gir både gode og mindre gode assosiasjoner, både hos førsteklassinger og mer erfarne elever. Flere leserinnlegg i ulike medier de siste ukene bekrefter at mange gruer seg så mye at det går ut over nattesøvn og helse, dessverre. Om utfordringen er opplevelse av ikke å ha sosial tilhørighet eller ikke å strekke til faglig, er uviktig i denne sammenheng. Det som er avgjørende er at barnehage og skole på alle nivå har forståelse og beredskap og i samråd med foreldre setter inn effektive tiltak allerede ved oppstarten. Tidlig innsats i praksis! Mye forskning viser at hvordan foreldre og barnehage har forberedt 1. klassingen er avgjørende for det videre skoleløpet. Rett før sommerferien var jeg så heldig å få med meg foredrag av to erfarne forskere. Budskapet var krystallklart: det grunnlag for matematikk som legges i 3 5 års alder er avgjørende for å bygge en solid læringsgrunnmur. Ikke bare for matematikk-faget, men også for andre viktige fagområder. Jeg er glad for at betydning av høy kompetanse i norsk og realfag også hos 1. klasselærere blir stadig oftere vektlagt. Mange kommuner satser også stort på å legge godt grunnlag for matematikk i tillegg til arbeid med språket i barnehagene. Dette er tiltak som jeg har tro på vil gi gode resultater. Lykkes vi i tillegg med å få forståelse av at «å være elev er hardt arbeid», er det grunn til håp om at flere barn og unge beholder «gnist» og tro på egen mestring. Spenning knyttet det seg nok også til første dag som ungdomsskoleelev. «Får jeg gode venner? Hvor god er jeg i ulike fag målt i karakterer? Er lærerne slik ryktene forteller?» Også her har foreldre stort ansvar i forhold til å skape positive forventninger. Ikke mindre ansvar har lærere og ledere for å bidra til at positive forventninger innfris og at eventuelle utfordringer tas tak i umiddelbart før de får festet seg. Ungdomstrinnssatsingen har bidratt til endringer på flere ulike områder; i årene som kommer ser vi forhåpentligvis de ønskete resultater slik at elevene får en bedre plattform å bygge videre på og et bedre utgangspunkt for å ta kloke valg for veien videre. Dette vil igjen gi større mulighet for å lykkes i videregående opplæring, enten en velger studiespesialiserende eller yrkesfaglig retning. Søkertall til videregående opplæring tyder på at det er langt igjen til yrkesfag og studiespesialisering har samme status; her har både skole, foreldre, arbeidsliv og myndigheter en jobb å gjøre! Også for nyutdannete lærere er første skoledag preget av spenning. En fersk undersøkelse viser at vel 70 % av nyutdannete lærere veiledes inn i sin første lærerjobb. Tallet burde selvsagt vært 100 %. Jeg er overbevist om at ressurser nyttet til veiledning av ferske lærere, er svært god investering for samfunnet. Et godt system vil gi den uerfarne støtte og verdifull læring, men det vil også kunne tilføre skolen konstruktive bidrag til skoleutvikling. Og det vil jeg anta kan være en kjærkommen gevinst ikke minst sett med lederøyne Skolelederen 3

4 / SKOLELEDERENS FAVORITTER navn Inger Persen stilling Rektor skole Alta videregående skole skoleslag/elevtall Videregående skole med rundt tusen elever Språklig klar til skolestart? Hva er din viktigste egenskap som skoleleder? Visjonær, evne til å tenke helhet, gjøre skolen synlig i lokalsamfunnet. Hva er ditt beste råd til en nyansatt lærer? Bruk miljøet rundt deg, lær av andre, legg vekt på gode relasjoner og samarbeid både i forhold til elever og kolleger. Hvilke egenskaper har din favorittlærer? Engasjert, interessert i elevene og fagene sine, faglig dyktig, god formidlingsevne, evne til å gjøre faget relevant for eleven, gode samarbeidsevner, tydelige forventninger. Hvis du fikk være elev for en dag, hvordan ville din favorittdag se ut? Møte en lærer som gløder for faget sitt og som etter en kort introduksjon til et emne, lar oss elever lære mer gjennom å utforske i lag, før vi sammen oppsummerer og reflekterer over det vi har lært. Hvis du skulle anbefale en perfekt ferietur hvor ville den gå? Jeg har tidligere jobbet med reiseliv og elsker å reise. Jeg liker ferier der jeg får bli kjent med nye mennesker, bli kjent med nye kulturer, spise god mat og oppleve storslått natur. Jeg er veldig glad i Kroatia. I sommer reiste vi rundt sør i Kroatia, opplevde gamlebyen i Dubrovnik, gikk rundt i gamle borger, besøkte vingårder, vandret ute i naturen, badet og koste oss. Den ferien som kanskje har gjort størst inntrykk, var turen til Guatemala og Nicaragua. Land med vakker natur, spennende kultur, enorme forskjeller mellom fattig og rik. Det var enorme kontraster og fikk meg til å reflektere over hvor godt vi egentlig har det her i Norge. Hvilken bok er du glad for at du har lest? Jeg er glad i å lese og det er vanskelig å velge ut en bok. Drageløperen og Tusen strålende soler av Khaled Hosseini gjorde sterkt inntrykk, og fikk meg interessert i bøker med historier fra andre kulturer. Hva slags musikk lytter du til når du er i godt humør? Jeg liker pop og rock. Hører gjerne på Queen, CC Cowboys, Violet Road, Adele og mange flere. Ganske altetende egentlig. Hva serverer du helst når du får gode venner på besøk? Lammestek med soppsaus, broccoli, pannestekte poteter og en god rødvin til. Hva skal til for å gi skolestartere et mest mulig likt språklig utgangspunkt? Hva krever det av myndigheter, hva krever det av barnehager og deres ansatte, og hva krever det av foreldre? TEKST: TORMOD SMEDSTAD På bakgrunn av de tre Fafo-rapportene Refleksjon som metode i barnehagers språkarbeid (2014:24), Språklige rollemodeller (2014:07) og Å være seg sitt ansvar bevisst (2014:23), la forskerne Beret Bråten og Hedda Haakestad fram synspunkter på hva som skal til for at barna skal være språklige klare til skolestart i et seminar i Fafos lokaler. Vi vet gjennom forskning at de språkkunnskapene 6-åringene har med seg til skolestart, etablerer fundamentet for den videre skolegangen både faglig og sosialt. Vi vet også at det er systematiske forskjeller knyttet til om 6-åringene er del av minoritet eller majoritet, og etter deres sosiale bakgrunn. Og vi vet at forskjellene i språklige ferdigheter ved skolestart har vist seg krevende å jevne ut gjennom skoleløpet. Alle elever lærer og utvikler seg, men den relative forskjellen ser ut til å vedvare. Det er derfor avgjørende hva som skjer før skolestart, sa forsker Beret Bråten. To innsikter I følge de to forskerne kunne en trekke ut to innsikter på tvers av de tre nevnte rapportene. Den første er at vi ikke er i mål med tilbud til alle førskolebarn. Førskolebarn som ikke går barnehage må tilbys mer enn rett til barnehageplass. Den andre er at barn som går i barnehage må få et bedret språktilbud. Barn som sliter språklig taper når målstyring fremsettes som en motsetning til barnehagens pedagogiske tradisjoner. Det har egentlig skjedd en stille revolusjon på barnehageområdet. På ti år har barn kommet inn i barnehagene. Dekningsgraden er høy, men ikke riktig alle går der. 96,5 % av etnisk norske barn og 91, 5 % av minoritetsspråklige barn går i barnehage. Barn med minoritetsspråklig bakgrunn begynner i snitt seinere i barnehage. Ser en på antall barn, dreier det seg om 2500 barn med minoritetsspråklig bakgrunn fra 3 5 år, som ikke går i barnehage. Det tilsvarer 100 skoleklasser. Hvorfor ikke i barnehage? En utbredt oppfatning er at når enkelte minoritetsspråklige ikke går i barnehage, skyldes det foreldre som sier nei. Vi finner imidlertid at praktiske hinder og mangel på kunnskap er viktigere årsaker. Mange foreldre tror at det å lære norsk tar ett år, mens realiteten er at det tar flere år å lære norsk godt nok til å følge skolens undervisning, påpeker Beret Bråten. De praktiske hindrene kan dreie seg om at kommunen ikke har nok plasser, at familien flytter inn etter søknadsfristen eller at de ikke forstår seg på elektroniske søknader. Noen har faktisk også for lite penger til tross for makspris. Det er stor forskjell på hvordan kommuner følger opp, eventuelt ikke følger opp disse barna. Bråten sier at familiers beslutninger kan påvirkes dersom en går systematisk og offensivt til verks. En må skaffe seg lister og oversikt over hvem det gjelder og oppsøke familier som ikke bruker barnehage. Det kan eksempelvis gis tilbud om barnehageplass, tilbud om språkgruppe, deltakelse i åpen barnehage slik at foreldrene kan oppleve hva det norske barnehagetilbudet går ut på. Vi må komme dit at barn får rett til tilbud i førskolealder. 4 Skolelederen

5 Språkarbeid for barn i barnehage Barnehagen skal gi tidlig og god språkstimulering i et rikt og variert miljø. Et styrket språktilbud i barnehagen krever ansatte med mer kompetanse, sa Hedda Haakestad. Haakestad pekte på at de ansatte i undersøkelser oppgir at de er opptatt av å være gode språklige rollemodeller og at det er hverdagen som betyr noe i språkarbeidet; et aktivt og bevisst språkmiljø i det daglige. Hun skilte mellom det spesielle språkarbeidet, som rettet seg mot barn med spesielle behov (stamming, talefeil, begrenset ordforråd ), og det generelle språkarbeidet. 9 av 10 styrere og pedagogiske ledere har førskolelærerutdanning eller tilsvarende, mens det viser seg at dette gjelder bare 3 av 10 av barnehagens øvrige ansatte. Her er det altså rom for kompetanseheving. Barnehagene må bli lærende organisasjoner, sa Haakestad. Hun trakk fram flere elementer i hva det vil si å være en lærende organisasjon. Engasjement er startkabelen i en læringsprosess, teori må knyttes til praksis og ansatte må reflektere over egen praksis. Her kan en få brukt de latente ressursene som ligger i gruppa. Det er imidlertid et sterkt uttalt ønske om å bli tilført veiledningsressurser utenfra. Norsk barnehagetradisjon bygger på førskolepedagogikk der lek og læring i relasjoner er det sentrale. I den offentlige debatten behandles ofte førskolepedagogikk og målstyring som motsetninger. Vår forskning utfordrer et slik entydig bilde. Skolelederkonferansen SKOLEN I DIGITAL UTVIKLING november 2014 Thon Hotel Arena Lillestrøm Påmelding og program på våre nettsider: skoleledelse.no/sdu Målgruppe: skoleledere - skoleeiere - lærerutdannere - skoleansvarlig hos fylkesmennene Skolelederen 5

6 Byråd for utdanning, Anniken Hauglie, hadde invitert kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen til Tøyen skole for å vise fram et nytt tilbud av året, Språkkurs i norsk for skolestartere. Mange vil gå på skole om sommeren Sommerskolen i Oslo med påmeldte elever på 38 kurssteder. TEKST OG FOTO: TORMOD SMEDSTAD Sommerskolen har blitt en tradisjon i Oslo. Den arrangeres for niende året på rad. Det er store dimensjoner over tilbudet: De har et budsjett på 20 millioner, elever er påmeldt og det er 38 forskjellige baser og kurssteder. Tilbudet er gratis og målet for alle kursene er at elevene lærer noe nytt, får faglige utfordringer og gode opplevelser i et trygt og sosialt læringsmiljø, sier rektor for sommerskolen, Kirsten Riise. Det er tilbud om daglig fysisk aktivitet og ukentlig kulturopplevelse på alle kurs. Byråd for utdanning, Anniken Hauglie, hadde invitert kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen til Tøyen skole for å vise fram et nytt tilbud av året, Språkkurs i norsk for skolestartere. Hauglie la vekt på at språk er nøkkelen til kunnskap og at målgruppen for dette tiltaket er elever som har behov for å lære norsk bedre. Her er det lagt til rette for å lære seg begreper og «lærerspråk» som en vil møte ved skolestart. Noen etnisk norske elever deltar også disse vil være gode språkmodeller for mange av de andre. Det er totalt 140 elever som har meldt seg på dette språktilbudet. Det er frivillig, men det er tett kontakt med foreldregruppa slik at tilbudet kommer ut til de som trenger det. Dette kurset varer 14 dager. Hauglie og Isaksen er invitert inn i et klasserom og får Sommerskolen i Oslo har økende popularitet, sier rektor Kirsten Riise delta på en gruppe der språkopplæringen i gang. At første spørsmål fra en av elevene på gruppa er om de er kjærester, tar de med godt humør! Elevene trekker bilder med for eksempel ransel og viskelær, og alle gjentar begrepene sammen. Lotto med brikkene inngår også. Etter 20 minutter er det bytte av stasjon og over til nye aktiviteter. Det skjer i veldig organiserte former og bevegelsessanger brukes før bytte skjer. De kommende elevene lærer seg også å stille på rekke og tjuvstarter på å lære seg litt om skolestruktur. De møter skolen og elever de skal gå sammen med, og det betyr en tryggere skolestart, påpeker rektor Riise. Riise bekrefter at tilbudene er populære et stadig økende antall elever søker seg til sommerskolen. I tillegg til å bruke skolene er det også andre samarbeidspartnere, for eksempel Nobels Fredssenter, Vålerenga fotball og Universitetet i Oslo. Kursene er som regel av en ukes varighet, men det tilbys også intensivkurs med lengre varighet, for eksempel for elever på yrkesfag som mangler karakter i matematikk eller naturfag på Vg1 som får mulighet til å ta eksamen på sommerskolen. Sommerskolen har også egne intensivkurs for elever i klasse som ikke kan svømme. Riise ønsker også å framheve nytten av at studenter får prøve seg som lærere. Både assistenter og lærere får en kort opplæring før de skal undervise. Dessuten er det kanskje kommende skoleledere som får prøve seg som baseledere? På de forskjellige basene er det opp til 500 elever og 30 til 40 ansatte. 6 Skolelederen

7 raskt raskere Veilederen.no på internett er mer omfattende enn vårt populære oppslagsverk. Og mye raskere å bruke. Reglene du leter etter er nå bare et tastetrykk unna. Ferdig tolket. Og enkelt fortalt. CN108/03-R1A

8 Personvern er en utfordring Det er et problem at foresatte og barnehagebarn/elever ikke vet hva som skjer med opplysningene som er lagret om dem og hvilke opplysninger som er lagret, sier Datatilsynet. TEKST: TORMOD SMEDSTAD Det er manglende kompetanse og kunnskap og uklare ansvarsforhold i opplæringssektoren når det gjelder personvern. Dette slår Datatilsynet fast i sin samlerapport om Personvern i skole og Illustrasjonsfoto. - Gjennom flere møter med aktører i denne sektoren og kontroller ved en rekke barnehager, grunnskoler og videregående skoler, har vi kartlagt flyten av personopplysninger om de unge. Konklusjonen er at dette er et felt med personvernmessige utfordringer, men der aktørene selv ønsker bedre retningslinjer og opplæring, sier direktør Bjørn Erik Thon i Datatilsynet barnehage som ble lagt fram i juli. Trøsten får være at aktørene i sektoren beskrives som lærevillige. Det er selvsagt vanskelig å informere godt om dette når de ansvarlige ikke har god nok kunnskap. Datatilsynet foreslår at det settes i gang et normarbeid hvor man går sammen om å lage felles retningslinjer. Bakgrunnen for at Datatilsynet har sett nærmere på opplæringssektoren er at barnehager og skoler, i likhet med resten av samfunnet, gjennomgår en digitalisering med økende bruk av digitale løsninger for praktiske og pedagogiske forhold. Det stilles større krav til dokumentasjon av elevens læring og utvikling enn hva som var praksis tidligere. Hva er personopplysninger? Personopplysninger er mye mer enn navn, fødselsnummer og direkte identifikasjon. Personopplysninger er alle opplysninger som kan knyttes til enkeltpersoner. Det dreier seg for eksempel om bilder, elektronisk kommunikasjon med hjemmet og mellom lærer og elev. Likeså informasjon om allergier og logg fra elevens bruk av skolens nettverk. Læringsplattformer åpner for muligheter til en kontinuerlig logging av elevens aktivitet. Når på døgnet leverer eleven oppgaver? Hvor lang tid bruker eleven på oppgaver? Dette er også personopplysninger. Barnehagene tar i bruk nettbaserte digitale løsninger både for kontakt med hjemmet og for pedagogiske formål. Her er alt fra åpne bildearkiv til spesialtilpassede løsninger med innlogging og taushetsbelagt informasjon. Samlet sett kan disse opplysningene gi et omfattende og detaljert bilde av et barns utvikling og faglig og sosial atferd gjennom et helt utdanningsløp. Fra et personvernperspektiv er det viktig at skoleeier har en klar formening 8 Skolelederen

9 Illustrasjonsfoto. om hva personopplysning er, og det er skoleeiers plikt å ha oversikt over disse opplysningene. Hvorfor lagres de, hvem skal ha tilgang og hvor lenge skal de lagres? I rapporten kommer det fram som et positivt funn at sensitive personopplysninger om barna tas på alvor. Informasjon viktig Informasjon til foresatte og elever om hvorfor og hvordan opplysningene om barnehagebarn blir behandlet, er en grunnleggende personvernrettighet. Det er denne informasjonen som gir mulighet til innsyn om barnehage og skole ivaretar personvern på en god måte. Internkontroll og risiko Personopplysningsloven stiller krav til internkontroll. Det kreves at skoler/ barnehager har oversikt over hvordan personopplysninger behandles og at de sørger for innhenting av samtykke når det er nødvendig. Arkivrutiner, sletting og risikovurdering ved bruk av digitale verktøy er andre ting en må passe på, i følge Datatilsynets rapport. Her trengs det overordnede og gode rutiner. Informasjonssikkerhet dreier seg ikke bare om konfidensialitet, slik mange synes å tro. Tilgjengelig og integritet er også to viktige elementer. Et særlig framtredende funn, som gjelder både skole og barnehager, er Skolementor er en gratis tjeneste levert av Senter for IKT i utdanningen. Det er en ressurs for refleksjon og skoleutvikling som støtter skoleledere i arbeidet med digital kompetanse. Lærermentor er en gratis tjeneste levert av Senter for IKT i utdanningen. Det er en ressurs for læreres refleksjon over egen digital kompetanse Skolelederen 9

10 Illustrasjonsfoto. mangel på risikovurderinger av informasjonssystemene. Sikkerhetsnivået som kreves vil variere etter hvilken type behandling og typen opplysninger det er snakk om. Det betyr at man skal gjøre en vurdering av hvilke trusler opplysningen kan være utsatt for, og hvilke konsekvenser det vil kunne få dersom truslene blir realisert. Datatilsynet har utarbeidet ei sjekkliste for skole og barnehager. Denne kan du få hvis du laster ned rapporten eller går inn på tilsynets nettsider. Autentisering hvem er du? Vi snakker om autentisering når det gjelder å vise at den digitale identiteten til en avsender som forsøker å kommunisere er ekte. Det kalles svak autentisering når det bare brukes brukernavn og passord for å logge seg inn. Eksempel på sterk autentisering er bruk av ytterligere en faktor i tillegg til brukernavn og passord, slik som engangspassord på SMS eller kodekort. Når det er mulig for ansatte å logge seg inn utenfor skolens fakta Skoleeier og skolene mangler oversikt over hvilke personopplysninger de faktisk har lagret Manglende risikovurderinger skoleeier har med andre ord ikke vurdert sannsynligheten for at personopplysningene kan komme på avveier, hvilke konsekvenser det vil få, og hvilke sikkerhetstiltak som må på plass for å forhindre at det skal skje Deling av personopplysninger med tredjeparter, som for eksempel skyleverandører Uklarhet om hvem som egentlig har ansvar for at personopplysningene behandles skikkelig Logging av elevenes bruk av IKT nettverk, får man tilgang til svært mange personopplysninger om barn. Dersom uvedkommende får tak i brukernavn og passord, er det lett å skaffe seg slike opplysninger. Sterk autentisering vil hindre at disse får tilgang til systemene. Databehandleravtaler En databehandleravtale må lages når leverandøren av den nettbaserte tjenesten har tilgang til opplysninger som kan knyttes til en person. I rapporten står det at skole og barnehager må vite hvem som behandler opplysninger på deres vegne. I noen tilfelle vil nemlig detaljerte opplysninger om elevenes prestasjoner være tilgjengelig for leverandøren av det nettbaserte verktøyet. En må sikre at leverandøren kjenner til sikkerhetsstrategien og at deres eget sikkerhetsarbeid er tilfredsstillende. Skoleeier må i alle tilfelle vurdere hvilke personopplysninger som blir overført til leverandørene, om det er nødvendig at opplysningene blir overført, eller om det hadde vært mulig å anonymisere opplysningen i stedet. Datatilsynet oppdaget i sin undersøkelse at det var noen av leverandørene som oppfordret til en liberal praksis til hvem som kunne få egen pålogging fordi de da kunne tjene mer på eksempelvis salg av bilder som ble lagt inn. Datatilsynet har for øvrig en veileder med tilhørende maler som skisserer hovedmomentene i en databehandleravtale. 10 Skolelederen

11 Morgendagens skole har begynt! Er du allerede sent ute? 1. januar 2014 begynte en ny skoledag, med nye lover og nye krav. Ansettelsene du gjør vil få større konsekvenser. I lang tid fremover! Kompetansenøkkelen hjelper deg å finne rett lærer. Til rett fag. Den gir deg full oversikt over undervisningskompetansen. På din egen PC. Så du kan være forberedt på morgendagen allerede i dag. CN109/02-R1A Vil du vite mer? Ta kontakt med oss eller Riktigere beslutninger. Bedre skole.

12 Forhandlinger og konflikt Med utgangspunkt i konflikten mellom lærerne og KS har vi spurt to Fafo-forskere om forhandlingssystemet i KS og hvilke alternativer som finnes når det er konflikt. TEKST OG FOTO: TORMOD SMEDSTAD Fafo-forskerne Bård Jordfald og Åsmund Arup Seip sier at det er et komplekst forhandlingssystem innenfor KS. Som kjent stemte 73 % av Utdanningsforbundets medlemmer i mot anbefalt forslag til ny tariffavtale. Heller ikke Skolenes Landsforbund, MFO og Norsk Lektorlag godtok forslaget. Partene har i ettertid vært i samtaler hos Riksmekleren, og det var en viss optimisme å spore. I skrivende stund er det imidlertid klart at partene gikk fra hverandre uten å komme fram til en løsning. Det er varslet at streiken vil trappes opp. (Manus på denne artikkelen gikk til trykkeriet 19.08). Med dette som bakteppe tok vi kontakt med Fafo-forskerne Bård Jordfald og Åsmund Arup Seip. Jordfald er siviløkonom og sosiolog og Arup Seip er historiker. Begge har arbeidsliv, forhandlinger og lønnsdannelse som sine forskningsområder, om enn med litt forskjellig vinkling. Kan dere si litt om forhandlingssystemet i KS? Jordfald og Seip sier det er et komplekst forhandlingssystem innenfor KS. Det er over 40 organisasjoner som skal bli enige om én og samme hovedavtale. Det er forhandlingssammenslutninger som forhandler, men hvert enkelt forbund skal ta stilling til om de godkjenner avtalen eller ikke. Det er opp til forbundene om de vil ha uravstemning. Det er altså over 40 forbund som på selvstendig grunnlag kan gå til konflikt. I tillegg til hovedtariffavtalen finnes et system med sentrale særavtaler. Disse forhandles gjerne adskilt fra oppgjøret, men blir man ikke enige, tas de med inn i hovedoppgjøret slik det har skjedd med særavtalen om arbeidstid for undervisningspersonalet denne gangen. Det kan være flere grunner til at særavtalespørsmål tas med inn i et hovedoppgjør. Hvis det er spørsmål som er vanskelig å løse, blir det et sterkere press på partene i et hovedoppgjør. Da har også organisasjonene streikerett, forklarer Jordfald. Hva med økonomien i oppgjøret? I dette oppgjøret er det særavtalen om arbeidstid uenigheten står om. De fleste organisasjonene i KS-sektoren har akseptert hovedtariffavtalen så det er sannsynlig at økonomien som ligger i oppgjøret er «låst», den forhandles det ikke videre om. I forhandlinger må man likevel gi og ta, og det kan være et spørsmål om hva KS skal få tilbake hvis de må «rygge» i spørsmålet om arbeidstid, sier Arup Seip. Det som er helt klart er at de som har akseptert avtalen, får ny lønn med virkningstidspunkt fra 1. mai. De som er i streik, får ny lønn fra det tidspunktet streiken avsluttes. Hvilke alternative løsninger finnes i en slik konflikt? Jordfald og Arup Seip ser for seg tre scenarier. Det første er at partene, ved hjelp av mekleren, finner fram til en løsning i løpet av relativt kort tid. Den avtalen som inngås kan ikke endres til ugunst for de partene som har akseptert. Utdanningsforbundet har uttalt at de også skal ha en eventuell ny avtale til uravstemning. Det må derfor være rimelig sikkert på aksept fra medlemmene før det på ny anbefaler et forslag. Det er ikke vanlig at medlemmene i et forbund stemmer i mot et anbefalt forslag, slår de to fast. De to andre scenariene omfatter bruk av lønnsnemnd. Her er det to muligheter. Den ene er frivillig lønnsnemnd. Partene innser at de må ha hjelp til å avslutte streiken og få til en løsning. Den andre er tvungen lønnsnemnd. Vi vil tro at tvungen lønnsnemnd sitter langt inne hos regjeringen. Tvungen lønnsnemnd brukes dersom det er fare for liv og helse. Det kan også argumenteres indirekte for slik fare, ved at for eksempel leger ikke kommer seg på jobb fordi de må ta seg av sine barn som ikke har barnehage- eller skoletilbud. Et annet mulig grunnlag er at streiken blir så omfattende og 12 Skolelederen

13 langvarig at konsekvensene ikke står i forhold til de kravene man vil oppnå, det vil si at den får store samfunnsmessige konsekvenser. Hva kan man forvente seg i en lønnsnemnd? Her vil man se til oppgjøret for andre grupper, særlig innenfor samme tariffområde. Det vil alltid være siste endring som anses som akseptabel; når var partene sist enig? I dette tilfelle vil mest sannsynlig det anbefalte forslaget fra hovedforhandlingene være utgangspunkt for nemnda. Arup Seip sier det har vært brukt tvungen lønnsnemnd i læreroppgjør en gang før, det var i Lærerne var da i det statlige tariffområdet, og inngrepet kom før streiken startet. Det ble riktignok brukt tvungen lønnsnemnd også i 1986, men da var lærerne en del av en større streik som gjaldt hele offentlig sektor. Vil lock-out være et sannsynlig virkemiddel, jamfør konflikten i Danmark? Nei, lockout har aldri vært brukt i offentlig sektor i Norge. I Danmark var det et samordnet ønske fra politiske myndigheter og dansk «KS» om å innføre heldagsskole. Systemet er annerledes der. Det er regjeringen som griper inn og fastsetter hva avtalen skal inneholde dersom den griper inn i en konflikt. Hva er meklingsmannens rolle? Generelt er det å hjelpe partene å komme fram til en løsning. I mekling er det en lovpålagt taushetsplikt; her gjelder meklerens prinsipper. Dersom meklingen blir brutt, er det konflikt. Mekleren er lovpålagt å innkalle partene til samtale etter en viss tid etter at en konflikt har startet, men skal ellers ikke ha noen aktiv rolle i forhold til å få partene til forhandlingsbordet. Mekleren er redskap for partene, og partene må være interessert i å møtes til samtale. Hvis partene er åpne for samtaler, legger mekleren til rette for møte. Mekleren kan også underhånden snakke med partene hver for seg. I samtalene prøves det ut synspunkter, det diskuteres løst og mekleren kan legge fram egne forslag. Mekleren vil ikke kalle disse samtalene for mekling før han er trygg på at det nærmer seg en løsning. Noen ønsker at lærerne skal tilbake til det statlige forhandlingsområdet. Hvor sannsynlig er det? Fafo- forskerne tror ikke det er aktuelt. Det var en Høyreregjering som førte forhandlingsansvaret over til KS. Arbeiderpartiet hadde også et landsmøtevedtak på dette. Etter 8 år med rød- grønn regjering har heller ikke skolepartiet SV gjort noe for å endre på dette. Det var konflikter og prosesser rundt arbeidstid også da staten hadde forhandlings ansvaret for skoleverket Skolelederen 13

14 Reiselysten pensjonist Astrid Holm inviterer med seg andre pensjonister i Skolelederforbundet på reise til Kenya i november INTERVJU: TORMOD SMEDSTAD Astrid Holm er nylig pensjonert rektor fra Grønnåsen skole i Tromsø. Hun prøver nå å fylle tiden med andre lystbetonte oppgaver. Jeg har alltid vært interessert i reiser og har vært heldig og fått jobbe i både Kenya og Kambodsja. Som rektor har jeg vært opptatt av å skape internasjonal kontakt. Jeg har deltatt i Cedefobs studieturer for skoleledere fem ganger, tre som arrangør her i Tromsø og to som deltaker i Spania og Romania, forteller hun. Nå vil hun arrangere en reise for pensjonister til Kenya i november 2015 hvis interessen er stor. Hun inviterer herved pensjonister i Skolelederforbundet til å melde sin interesse. En tredelt tur Jeg tenker meg en tredelt tur, sier hun. Vi skal oppleve land, folk og kultur. Det vil bli opphold i såkalte tented lodges ved Victoriasjøen. Det er store «telt» med skikkelige senger og tilhørende dusj og bad til hvert telt. (Dette ligger ved Kisumu der Astrid var lærer for 35 år siden). Vi skal besøke nasjonalpark og se natur og dyr med egne sjåfører og guider. Til slutt skal vi ta en fem-dagers badeferie på den paradisiske øya Lamu på nordkysten av Kenya. Den er omgitt av en fantastisk strand. Dit blir det innenlands fly før en kort båttur tar deg dit fra fastlandet. Det blir noe bilkjøring, de lengste etappene er på 5 6 timer. Det er trygge biler og hjelpsomme og hyggelige sjåfører. Er det trygt å reise til Kenya? Det er områder i Kenya som kan være utrygge og som det anbefales ikke å Pensjonert rektor Astrid Holm fra Tromsø vil invitere med seg pensjonister i Skolelederforbundet til Kenya. reise til, blant annet Mombasa. Vi drar ikke dit. De områdene som innbefattes av denne turen er trygge. Holm har for øvrig alliert seg med to reisebyråer. Berg-Hansen i Tromsø organiserer turen til Kenya, og Tatours i Nairobi organiserer det som skal skje i Kenya. Jeg har brukt Teresa i Tatours så mange ganger at vi nå har blitt gode venner. Hun har laget fantastiske opplegg som dekker all reise innenlands, hotellopphold og alle de små tingene som trengs. Siden jeg kjenner landet godt, diskuterer vi og finner de beste løsninger, forklarer Holm. Holm regner med at turen vil koste rundt kroner. Da er alle opphold, frakt og reise i landet dekket. De fleste måltider er også inkludert. Dessuten en forsikring og medlemskap i Flying Doctors. Holm har reist mye. Hun nevner Vietnam, Kambodsja foruten land i Afrika. I sommer har hun vært på Cuba. Det første jeg gjorde som pensjonist, var å arrangere en ferietur med spesielle opplevelser for venner. I februar dro vi til Kenya hvor vi besøkte både hospital og skolen hvor jeg var lærer for 35 år siden. De som var med takket for en helt spesiell dannelsesreise med et lærerikt og avslappende innhold. Mitt fredskorpsopphold i Kenya ga meg en fantastisk innsikt i kulturforskjeller. Jeg var eneste hvit i flere mils omkrets, og fikk et unikt godt forhold til mine kenyanske kollega. Fortsatt har jeg kontakt med han som var headmaster den gangen, og med en av mine elever. Vi fikk for øvrig en kongelig mottakelse da vi besøkte skolen, og jeg fikk et meget godt inntrykk av skolens rektor. Jeg spurte hva de trengte hjelp til, og rehabilitering av laboratoriet, var svaret. Da jeg kom hjem, satte jeg i gang en innsamling blant mine venner. Nå er det overført kr til skolen, og jeg har fått melding og dokumentasjon på at arbeidet er sluttført. Jeg har altså lyst å lage flere slike turer og tilbudet går nå til Skolelederforbundets pensjonistmedlemmer. Ta gjerne kontakt med meg om turen, sier Astrid Holm. Hun har telefonnummer og epost Hun sender deg gjerne et detaljert program. 14 Skolelederen

15 LÆR ELEVENE FETTVETT! FETTSKOLEN Undervisningshefte om fett for 9. årstrinn til bruk i Mat og helse Gratis skole materiell! Bestill klassesett på Undervisningshefter om fett for 9. klasse i faget Mat og helse Gi elevene matglede og kunnskap om fett, kosthold og helse på en ny og morsom måte! Fettskolen lærer elevene om fettets betydning for helsen, de ulike typene fett og riktig bruk av fett i matlaging. Bestill gratis klassesett med undervisningshefter og plakat på Fagstoffet er knyttet opp til Læreplanen for Mat og helse, og hjelper dermed elevene til å nå flere av kompetansemålene som er definert i planen. Undervisningsopplegget er utviklet av Mills DA, i dialog med elever og et utvalg faglærere i Mat og helse.

16 Kinesisk på Kongsbakken Kongsbakken videregående har utveksling med kinesisk universitet. TEKST OG FOTO: TORMOD SMEDSTAD Kongsbakken videregående skole ligger sentralt i Tromsø. Skolen har ca 650 elever og en stor gruppe på voksenopplæring. Det er en skole som har et sterkt fagmiljø både i realfag og språk. Innafor språktilbudet vårt vil vi særlig fremheve programfagtilbudene i russisk og kinesisk, som er spennende og krevende fag. Skolen arrangerer studieturer både til Russland og Kina og drifter norsk-russisk skole i Murmansk, den eneste norske videregående skolen i utlandet som tilbyr russisk, forteller rektor Kjell Olav Mentzoni. Skolen tilbyr også fransk, spansk, tysk, italiensk, finsk og samisk. Skolen fikk fremmedspråkprisen i Vi har kommet for å høre mer om tilbudet i kinesisk. Politisk vedtatt Det startet med et politisk vedtak i fylkestinget våren 2011 om at det skulle satses på kinesisk som programfag. Kongsbakken kunne bygge videre på de erfaringene vi hadde med russisk og samarbeidet med Gymnas nr. 1 i Murmansk, og vi startet opp med å tilby kinesisk på to nivåer fra høsten 2011 i vg2 og vg3. Interessen blant elevene var stor. Vi har hatt en klasse på hvert nivå fra oppstart, dvs. at omtrent 45 elever har kinesisk årlig, forteller rektor Kjell Olav Mentzoni. Det er helt klart et vanskelig språk, og det krever mye av elevene som velger det. Resultatene ved muntlig og skriftlig eksamen har vært veldig gode. Sensorene var imponerte over nivået. Mentzoni er tydelig fornøyd med læringsutbyttet elevene har fått i faget. Samarbeid med Beijing Samarbeidet med Kina var tenkt både næringsrettet og kulturelt. Det har vært holdt kurs om handelssamarbeid, og det er etablert ei prosjektgruppe, der blant annet Tromsø næringsforening er en av de eksterne partene. Skolen har etter hvert konsentrert seg mer om språk og kultur. Gjennom Høyskolen i Narvik har de fått til et samarbeid med Beijing Institute of Petrochemical Technology (BIPT) - et «lite» universitet i Beijing med «bare» studenter. (I Kina starter de på universitetet ett år før oss, slik at elever i 3vg er like gamle som førsteårsstudentene.) Ei gruppe med elever fra Kongsbakken reiser hvert år på studietur til Beijing og BIPT. Her får de testet sine språkkunnskaper! Elevene oppnår kompetanse slik at de kan konversere noe på kinesisk, blant annet var det en elev som holdt takketale på kinesisk under et besøk, forteller Mentzoni. Et resultat av samarbeidet med BIPT er at en kjemiker fra universitetet skal arbeide et år ved Kongsbakken og ved Norges Arktiske Universitet. Meningen er at personen både skal kunne brukes i vår språkundervisning og i realfag på høyeste nivå i kjemi. De har for øvrig gode lærekrefter i kinesisk på Kongsbakken; en kinesisk lærer med lærerutdanning fra Kina og didaktikk fra Universitetet i Tromsø samt norsk lærer med hovedfag i kinesisk. Det har vært skrevet mye om komplikasjoner i forholdet mellom Norge og Kina, men de har ikke merket så mye til dette dog med unntak av at ei utvekslingsgruppe fra Kina en gang ble stoppet. 16 Skolelederen

17 ann.skolelderen.aug_layout Side 1 Skolestart Patrick Glavin og Sven Oscar Lindbäck Å undervise i sosial kompetanse Når elevene begynner i første klasse, møter de et komplekst sosialt system som de ikke kjenner. Det er derfor viktig at læreren vet hvilke sosiale spilleregler elevene må lære. Dette er en praktisk bok for lærerstudenter og lærere i klasse; oppmuntrende og motiverende. Forfatterne arbeider til daglig med veiledning av lærere og viser her hvordan overføre pedagogisk teori til klasseromsaktiviteter! 176 sider Kr 229, May Britt Postholm (red.) Ledelse og læring i skolen Kongsbakken videregående skole i Tromsø tilbyr også russisk og samarbeider med Gymnas nr 1 i Murmansk. INNFELT: Resultatene i kinesisk ved muntlig og skriftlig eksamen har vært veldig gode, forteller rektor Kjell Olav Mentzoni. Det har vært en del jobbing rundt finansiering av utveksling fra eksterne parter, skjønner vi, men Mentzoni har mange bidragsytere på plass. Det å ha et godt kontaktnett, god struktur og jobbe planmessig er viktig i forhold til å få støtte, sier han. Samarbeid med Nordlysfestivalen Nordlysfestivalen i 2016 skal ha Kina som hovedtema. Her inngår elevene på musikk, dans og drama i samarbeidet, og det er opprettet en egen prosjektgruppe som skal knytte til seg kulturaktører fra Beijing, både profesjonelle og amatører. Musikkonservatoriet i Troms er også med og her skal det utvikles samspill mellom disse aktørene med musikk hentet fra Kina og Norge. Kontakt med den kinesiske ambassaden er opprettet, og den kinesiske ambassadøren har vært på besøk. Bruk av språket Studieturene til Kina gir naturligvis en viktig motivasjon tii å jobbe ekstra med språket. Det er også et voksende kinesisk miljø i Tromsø. I løpet av året har kinesisk-elevene sosiale møter med dette miljøet på kveldstid. Det serveres kinesisk mat, og de får de trent seg på aktiv bruk av språket. Mentzoni forteller at elever fra Kongsbakken har studert kinesisk i Kina etter avsluttet videregående skole. Noen av elevene har startet studier ved NTNU og har som mål å ta mastergrad i Kina. Han nevner at Kongsberg Spacetec gir reisetilskudd til elever som studerer i Kina. Kulturell forståelse og språklig kompetanse er selvfølgelig viktige faktorer i norsk-kinesisk næringsutvikling. Ledelse i skolen handler både om hvordan rektor skal lede kollegiet og hvordan læreren skal lede klassen. Del 1 i boka handler om skoleledelse. Del 2 handler om klasseledelse og beskriver ulike situasjoner og settinger i skolen der klasse- og læringsledelse utspiller seg. Del 3 handler om læring i skolen. Eksemplene er fra ungdomsskole og videregående skole, men kan også knyttes til andre nivåer. 186 sider Kr 349, Janne Madsen og Heidi Biseth (red.) MÅ vi snakke om demokrati? Om demokratisk praksis i skolen Flere undersøkelser har vist at norske elever er gode på demokrati og at norske skoler er demokratiske arenaer. Men mye tyder på at den demokratiske opplæringen i skolen er tilfeldig, lite eksplisitt og uten faglig forankring. Boka innbyr til refleksjon over hva demokrati i skolefagene kan være. Kritisk tenkning, medvirkning, argumentasjon og diskusjon skal inngå i alle fag, bl.a. i naturfag, matematikk, RLE og norsk. 176 sider Kr 369, Mirjam Harkestad Olsen og Kjell Skogen Kontaktlæreren Det er forfatternes mening at kontaktlæreren er et underutnyttet «verktøy» for ledelsen i arbeidet med å skape en god og inkluderende skole. Dette er den første boka om og for denne viktige funksjonen. 224 sider Kr 229, Kjøp bøkene på: / / tlf eller i bokhandelen Skolelederen 17

18 Tema På forbunds siden sist Det stunder mot landsmøte Det avholdes landsmøte i Skolelederforbundet på Soria Moria hotell i Oslo november i år. Da skal det velges nytt sentralstyre. Valgkomiteen hadde sin innstilling klar i juni. Det er fire fra det nåværende styre som ikke stiller til gjenvalg: Nestleder Jens Nicolaisen, styremedlem Berte Grane, styremedlem Tom Wittenberg og styremedlem Atle Myking. I tillegg har vararepresentant Karin Tiltnes flyttet utenlands og er derfor ikke aktuell som kandidat. Disse fire er foreslått gjenvalgt Solveig Hvidsten Dahl er innstilt som leder. Solveig har ledet forbundet siden Hun har bidratt sterkt til medlemsvekst og stadig økende synliggjøring av organisasjonen gjennom sine 9 år som leder. Hun tør være godt kjent blant medlemmene fordi hun også bruker mye av sin tid på å treffe fylkeslag, lokallag og tillitsvalgte. Hun representerer Skolelederforbundet internasjonalt og er generalsekretær i ESHA. Nå har hun sagt ja til å stille til valg til sin 4. periode. Solveig har sin bakgrunn som rektor fra grunnskole og kommer fra Telemark. Omar Mekki er innstilt som 1. nestleder. Omar har vært 2. nestleder i denne landsmøteperioden. Han har sin bakgrunn som mangeårig fylkesleder for Skolelederforbundet i Hordaland og rektor i grunnskolen i Bergen. Nå er han seniorrådgiver i stiftelsen IMTEC. Varamedlemmer Kjell Olav Mentzoni er innstilt som 2. nestleder. Han har vært sentralstyremedlem i denne perioden og varamedlem i forrige periode. Han var også i flere år leder av Skolelederforbundet Troms fylkeslag. Han har erfaring som rektor fra grunnskole og er nå rektor på Kongsbakken videregående skole i Tromsø. Ronny Engan er innstilt som styremedlem. Ronny ble valgt inn i styret i 2009 og har vært styremedlem i to perioder. Han har vært fagleder i videregående skole og er i dag rektor i grunnskolen i Sør-Trøndelag. Som varamedlemmer er foreslått: Hermod Håtveit fra Telemark (1. vara), Henning Aastvedt fra Rogaland (2. vara) og Mads Furu fra Oppland (3. vara). 18 Skolelederen

19 Nye kandidater Det er foreslått fire nye sentralstyremedlemmer. Vi presenterer disse fire litt nærmere. Vi har stilt disse kandidatene to spørsmål: 1) Hva mener du Skolelederforbundet bør ha fokus på i kommende sentralstyreperiode? 2) Hvorfor bør landsmøtet velge nettopp deg inn i sentralstyret? Line Tonholt Børresen er virksomhetsleder/rektor ved Træleborg skole i Tønsberg. Hun har vært fylkeslagsleder for Skolelederforbundet Vestfold fylkeslag, samt vara til sentralstyret. Hun har også vært styremedlem i fylkeslaget og lokallagsleder i Tønsberg. 1) Vi er en organisasjon i vekst. Allikevel er det viktig for medlemmene at det er kort vei til det sentrale ledd for spørsmål og støtte. Gode, attraktive lønns- og arbeidsvilkår er en sentral del av organisasjonens arbeid. Vi skal være en profesjonell organisasjon med høy kompetanse på viktige områder. Jeg er opptatt av at Skolelederforbundet skal delta på arenaer der vi kan påvirke utdanningspolitikken og være en viktig premissleverandør i skolepolitiske saker. Sentralstyret bør legge til rette for å styrke arbeidet i lokallag og fylkeslag slik at vi stadig kan være en lokal arena for ledelsesfellesskap. Det er blant annet gjennom det lokale arbeidet at vi får flere medlemmer og bygger en sterk organisasjon. 2) Jeg er i dag rektor på Træleborg skole i Tønsberg. Dette er en barneskole som ligger i sentrum av byen, og som har ansvar for innføringsenhet for minoritetsspråklige elever og avdeling for morsmålslærere i tillegg til grunnskoledrift. Jeg ble rektor i 1994 og har vært skoleleder siden det. Arbeidet som rektor er spennende, engasjerende og komplekst. Gjennom arbeidet mitt som skoleleder har jeg erfart hvor viktig det er å være medlem i en organisasjon som har fokus på ledelse og som kan gi et ledelsesfaglig fellesskap, være en arena for nettverksbygging og hvor en kan hente inspirasjon. Etter mange lærerike år i Skolelederforbundet, lokalt og for fylkeslaget i Vestfold, er jeg veldig motivert for arbeid på det sentrale nivået. Jeg har bred erfaring som leder og i organisasjonsarbeid og vil gjerne bidra med dette i arbeidet for Skolelederforbundet. Jeg er opptatt av at vi skal være en organisasjon i utvikling, men likevel med nærhet til medlemmene. En organisasjon som er synlig og tydelig i samfunnsdebatten og som arbeider for ledernes rammevilkår. God ledelse skal få konsekvens for elevenes læring. Stig Johannesen er rektor på Hamar katedralskole og kommer altså fra Hedmark. Han har ikke tidligere hatt verv i Skolelederforbundet. Det har han imidlertid hatt i andre organisasjoner under YSparaplyen i tidligere yrker. 1) Videreutvikle organisasjonen slik at den blir det naturlige valget for skoleledere. Dette arbeidet er påbegynt i det vår organisasjon vokser jevnt, men vi kan bli enda tydeligere på at vi er ledernes organisasjon. Fokus bør rettes mot ledernettverk, lederutviklingsprogrammer og lederhverdagen. I det siste bør en fokusere på hvordan det bør skapes gode rammeforutsetninger gjennom avtaleverket samt en lønnsutviklings som gjenspeiler skolelederjobbens spenn, krav og forventninger. 2) Jeg har lang erfaring fra organisasjons og lederutviklingsarbeid. Jeg er en teamarbeider som i mitt arbeid som leder vektlegger å motivere og inspirere mine medledere. I meg vil sentralstyret få en representant som er en god kommunikator, arbeidsom, lagspillende og nytenkende. Jeg har en bred erfaringsbakgrunn fra ulike yrker som jeg oppfatter som en styrke ift å se nye muligheter. Jeg er opptatt av balansen mellom relasjon og oppgaveløsningen i ledergjerningen og mener dette vil kunne bringes inn som en merkevare for Skolelederforbundet gjennom å forsterke organisasjonens arbeid rundt det å skape gode arbeids- og utviklingsforhold for skolelederen. Jon Isebakke er rektor på Engebråten skole (ungdomsskole) og medlem i fylkesstyret i Skolelederforbundet Oslo, på tredje året. 1) Skolen er avhengig av dyktige og kompetente ledere for å lykkes i sitt samfunnsoppdrag. Skoleleder Skolelederen 19

20 Tema forbundet bør jobbe videre med å sikre gode lønns- og arbeidsbetingelser slik at nettopp disse lederne velger skolen som sin arbeidsplass. Den gode skolen må ha tilstrekkelig med ressurser for å møte de komplekse utfordringene som skolen alltid vil by på. Skolelederforbundet bør jobbe videre for at skolens ledere gis et raust handlingsrom slik at de evner å oversette og omsette store visjoner og ambisiøse mål i en konkret skolehverdag. Skolelederforbundet bør dessuten være en aktiv deltager og en betydelig meningsbærer i verdidebatten og utviklingen av den norske skolen. 2) Det er viktig at Skolelederforbundet og sentralstyret er tett på Osloskolen og erfaringene til skolelederne i Oslo. Osloskolen er en stor og viktig aktør, og er stadig i vekst. Oslo kommune er fylkeskommune og skoleeier med en tydelig og bestemt retning for skolens utvikling. Oslo er et eget avtaleområde, med eget avtaleverk. Skoleeier utøver eierskapet med høye krav og forventninger til skolelederne. Å være skoleleder i Oslo er naturligvis krevende, men også utrolig gøy. I skolehverdagen kombinerer vi, som andre skoleledere, systematisk- og kunnskapsbasert ledelse med resultat- og læringsorientert elevoppfølging. Vi har i Osloskolen landets mest sammensatte elevgruppe, men samtidig gode faglige resultater. Det har vi jobbet for, og er derfor stolte av! Fylkesstyret i Oslo bør ha en representant i sentralstyret også kommende sentralstyreperiode. Erfaringene fra Osloskolen kan være med på å bidra til at skoleledere i ennå større grad preger skoledebatten gjennom aktivt og strategisk påvirkningsarbeid slik at Skolelederforbundet utgjør en forskjell for flere! Anne-Merete Mærli Hellebø er enhetsleder for undervisning med ansvar for barneskoler og ungdomsskole i Fusa kommune. Hun er leder for Skolelederforbundets lokallaget i Midthordland og styremedlem i Hordaland fylkesstyre 1) Skolelederforbundet er et forbund i vekst, og det blir viktig å utvikle organisasjonen slik at Skolelederforbundet blir best mulig i stand til å ivareta medlemmenes interesser. Et forbund i vekst må videreutvikle sin identitet, slik at det er tydelig for medlemmer, kommende medlemmer og samarbeidspartnere hva Skolelederforbundet står for, og jobber for. Det er viktig at Skolelederforbundet er en aktiv deltaker i debatten rundt utdanningspolitiske spørsmål, og jobber for å få delta på arenaer der slike spørsmål blir diskutert. 2) Skolelederforbundet må jobbe for gode lønns- og arbeidsvilkår for sine medlemmer. Jeg er særlig opptatt av at oppvekstledere må få nok tid til å lede: at kompleksiteten i en oppvekstlederjobb blir anerkjent av arbeidsgiver både når det gjelder lønn og tid til å utføre oppgavene. Moderne familie med «mine, dine og våre barn»? Ved uførhet kan det bli vanskelig å betjene gjeld. Ved død må den gjenlevende betale ut straksarv til den avdødes egne barn, i tillegg til at det mangler en inntekt til å betale ned på gjeld. Med YS Dødsfallsforsikring kan du sikre deg en engangsutbetaling helt opp til 2 millioner kroner ved død. Og ikke er det dyrt: Du betaler fra 718 kroner i året for å være sikret en utbetaling på 2 millioner kroner ved dødsfall. Medlemmer i Skolelederforbundet kan også kjøpe rimelig uføreforsikring. Kom innom ditt nærmeste Gjensidige kontor, ring oss på eller gå inn på gjensidige.no/ys for mer informasjon. (Pris og forsikringssummer er per 15. april 2014.) 20 Skolelederen

På vei til ungdomsskolen

På vei til ungdomsskolen Oslo kommune Utdanningsetaten Til deg som8s.tkrainl n begynne på På vei til ungdomsskolen P.S. Kan tryg anbefales fot r voksne ogsa! På vei til ungdomsskolen Oslo kommune Utdanningsetaten 1 » Du har mye

Detaljer

Skolen må styrkes som integreringsarena

Skolen må styrkes som integreringsarena Skolen må styrkes som integreringsarena www.venstre.no Skolen er vår viktigste integreringsarena, og i et stadig mer flerkulturelt samfunn er det helt avgjørende med en skole som skaper en felles forankring

Detaljer

Til elever og foresatte i de nye 8. klassene ved Gimle skole høsten 2013.

Til elever og foresatte i de nye 8. klassene ved Gimle skole høsten 2013. Dato: 08.03.13 Til elever og foresatte i de nye 8. klassene ved Gimle skole høsten 2013. Orientering om valg av 2. fremmedspråk eller språklig fordypning. Overgangen til ungdomsskolen nærmer seg, og vi

Detaljer

Refleksjonsnotat 1. Et nytt fagområde. Jan Frode Lindsø S898564. Master i IKT-støttet læring. Høgskolen i Oslo og Akershus

Refleksjonsnotat 1. Et nytt fagområde. Jan Frode Lindsø S898564. Master i IKT-støttet læring. Høgskolen i Oslo og Akershus Refleksjonsnotat 1 Et nytt fagområde Jan Frode Lindsø S898564 Master i IKT-støttet læring Høgskolen i Oslo og Akershus Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Presentasjon av pensumlitteratur... 3 Design og

Detaljer

Akademiet Privatistskole

Akademiet Privatistskole Akademiet Privatistskole bedre karakterer eller pengene tilbake! Ønsker du å forbedre karakterene fra videregående skole? Vi i Akademiet har så stor tro på vårt pedagogiske opplegg at vi garanterer deg

Detaljer

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen - et verktøy for refleksjon og utvikling INNLEDNING Dette heftet inneholder kjennetegn ved god læringsledelse. Det tar utgangspunkt i Utdanningsdirektoratets

Detaljer

Kunnskapsdepartementet ønsker en sikker identifisering av elever og lærere. Løsningen er Feide (Felles Elektronisk IDEntitet)

Kunnskapsdepartementet ønsker en sikker identifisering av elever og lærere. Løsningen er Feide (Felles Elektronisk IDEntitet) Kunnskapsdepartementet ønsker en sikker identifisering av elever og lærere Løsningen er Feide (Felles Elektronisk IDEntitet) Senter for IKT i utdanningen har et ansvar for innføring av Feide i grunnopplæringa

Detaljer

Bedre personvern i skole og barnehage

Bedre personvern i skole og barnehage Bedre personvern i skole og barnehage NOKIOS, 28. oktober 2014 Eirin Oda Lauvset, seniorrådgiver i Datatilsynet Martha Eike, senioringeniør i Datatilsynet Datatilsynet Uavhengig forvaltningsorgan Tilsyn

Detaljer

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015 Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015 Lærerundersøkelsen Bakgrunn Er du mann eller kvinne? 16 32 Mann Kvinne Hvilke faggrupper underviser du i? Sett ett

Detaljer

Fladbyseter barnehage 2015

Fladbyseter barnehage 2015 ÅRSPLAN Fladbyseter barnehage 2015 Lek og glede voksne tilstede INNLEDNING Årsplanen skal sette fokus på barnehagens arbeid og målsettinger for inneværende år. Planen skal fungere som et verktøy i forhold

Detaljer

ETTERUTDANNING FOR LÆRERE FAGLIG OPPDATERING I EUROPA

ETTERUTDANNING FOR LÆRERE FAGLIG OPPDATERING I EUROPA ETTERUTDANNING FOR LÆRERE FAGLIG OPPDATERING I EUROPA Etterutdanningstilbud i Europa SIU forvalter flere programmer rettet mot deg som arbeider i skolen. I dette heftet presenterer vi kort SIUs samlede

Detaljer

Kompetanse for kvalitet

Kompetanse for kvalitet Kunnskapsdepartementet Strategi Kompetanse for kvalitet Strategi for videreutdanning for lærere og skoleledere frem mot 2025 Kompetanse for kvalitet felles satsing på videreutdanning Vi ønsker å styrke

Detaljer

Foreldreundersøkelsen oversikt over spørsmålene som kan tas med i undersøkelsen

Foreldreundersøkelsen oversikt over spørsmålene som kan tas med i undersøkelsen Foreldreundersøkelsen oversikt over spørsmålene som kan tas med i undersøkelsen Foreldreundersøkelsen gjennomføres elektronisk. Den begynner med følgende tekst, som alle respondenter må lese og godkjenne

Detaljer

ETTERUTDANNING FOR LÆRERE FAGLIG OPPDATERING I EUROPA

ETTERUTDANNING FOR LÆRERE FAGLIG OPPDATERING I EUROPA ETTERUTDANNING FOR LÆRERE FAGLIG OPPDATERING I EUROPA Etterutdanningstilbud i Europa SIU forvalter flere programmer rettet mot deg som arbeider i skolen. I dette heftet presenterer vi kort SIUs samlede

Detaljer

Valler videregående skole. Hjerte og ånd, vilje og ansvar

Valler videregående skole. Hjerte og ånd, vilje og ansvar Valler videregående skole Hjerte og ånd, vilje og ansvar VALLERS PROFIL Hjerte og ånd, vilje og ansvar Vallers motto er «Hjerte og ånd, vilje og ansvar». Dette innebærer at Valler skal være en skole som

Detaljer

Plan for praksisopplæringen i grunnskolelærerutdanningen 1.-7.trinn

Plan for praksisopplæringen i grunnskolelærerutdanningen 1.-7.trinn Plan for praksisopplæringen i grunnskolelærerutdanningen 1.-7.trinn Grunnskolelærerutdanningen skal kvalifisere lærere til å utøve et krevende og komplekst yrke i et samfunn preget av mangfold og endring.

Detaljer

Egeninitiert forslag fra Ungdommens bystyre om overgangen fra ungdomsskole til videregående

Egeninitiert forslag fra Ungdommens bystyre om overgangen fra ungdomsskole til videregående BEBY /15 Bergen bystyre Egeninitiert forslag fra Ungdommens bystyre om overgangen fra ungdomsskole til videregående LLEN ESARK-022-201432944-12 Hva saken gjelder: Ungdommens bystyre (UB) sendte 261114

Detaljer

KUNNSKAP GIR MULIGHETER!

KUNNSKAP GIR MULIGHETER! STRATEGI FOR ØKT LÆRINGSUTBYTTE Prinsipper for klasseledelse og vurdering Øvre Eiker kommune KUNNSKAP GIR MULIGHETER! Grunnskolen i Øvre Eiker 1 Visjon og mål for skolen i Øvre Eiker: KUNNSKAP GIR MULIGHETER!

Detaljer

STYRINGSOMRÅDE 1 Helhetlig opplæring

STYRINGSOMRÅDE 1 Helhetlig opplæring STYRINGSOMRÅDE 1 Helhetlig opplæring UTVIKLINGSMÅL 2012-2015 Forpliktende og regelmessig samarbeid om den enkelte elevs faglige og personlige utvikling gjennom hele opplæringsløpet bygd på systematisk

Detaljer

TIL KONTAKTLÆRERE! Tønsberg 1.august 2014

TIL KONTAKTLÆRERE! Tønsberg 1.august 2014 TIL KONTAKTLÆRERE! Tønsberg 1.august 2014 Det å velge rette tillitsvalgt og ikke minst det å få noen til å stille til valg, er ikke alltid like enkelt. Jeg har gjennom et samarbeid med Vestfold fylkeselevråd,

Detaljer

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune GJØVIK KOMMUNE Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune Stortinget synliggjør storsamfunnets forventninger til barnehager i Norge gjennom den vedtatte formålsparagrafen som gjelder for

Detaljer

Vedlegg 3: Mal tilstandsrapport skole. Skolens visjon! TILSTANDSRAPPORT FOR XXX SKOLE. Bilde SKOLEÅRET XXXX-XXXX

Vedlegg 3: Mal tilstandsrapport skole. Skolens visjon! TILSTANDSRAPPORT FOR XXX SKOLE. Bilde SKOLEÅRET XXXX-XXXX Vedlegg 3: Mal tilstandsrapport skole Skolens visjon! TILSTANDSRAPPORT FOR XXX SKOLE Bilde SKOLEÅRET XXXX-XXXX Innhold 1. Sammendrag... 4 2. Hovedområder og indikatorer... 5 2.1. Elever og undervisningspersonale...

Detaljer

KURS OG STIPEND FOR DEG SOM JOBBER MED UTDANNING OG OPPLÆRING

KURS OG STIPEND FOR DEG SOM JOBBER MED UTDANNING OG OPPLÆRING KURS OG STIPEND FOR DEG SOM JOBBER MED UTDANNING OG OPPLÆRING «Det var et kjempespennende kurs, og jeg tok med meg mange ideer hjem igjen. Dette programmet gir store muligheter til å diskutere faglige

Detaljer

- Strategi for ungdomstrinnet

- Strategi for ungdomstrinnet - Strategi for ungdomstrinnet Aktuelle tiltak/milepæler i strategien NY GIV 6. skoleringsdag 26. november 2012 v/prosjektleder i GNIST Kirsti E. Grinaker tlf:61266233 GNIST ble etablert i 2009 som et partnerskap

Detaljer

Lærlingundersøkelsen 2012-2013

Lærlingundersøkelsen 2012-2013 Utvalg Gjennomføring Inviterte Besvarte Svarprosent Prikket Data oppdatert Nasjonalt-Lærling 2012-2013 13211 6712 50,81 01.05.2013 Buskerud-Lærling 2012-2013 860 241 28,02 01.05.2013 Lærlingundersøkelsen

Detaljer

Skoleverket. Introduseres i 2012

Skoleverket. Introduseres i 2012 Skoleverket Introduseres i 2012 Vi ønsker oss en skole som henter det beste ut av lærere, elever, foreldre og besteforeldre, kunstnere, næringslivsledere, helsearbeidere... Nesten uansett hvor i all verden

Detaljer

Hva har rektor med digitale verktøy og læringsressurser å gjøre? Spill av tid eller strategisk ledelse?

Hva har rektor med digitale verktøy og læringsressurser å gjøre? Spill av tid eller strategisk ledelse? Hva har rektor med digitale verktøy og læringsressurser å gjøre? Spill av tid eller strategisk ledelse? 13. November 2009 Astrid Søgnen Direktør 171 undervisningssteder 138 grunnskoler 25 1 videregående

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran 15.11.12 sak 117/12

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran 15.11.12 sak 117/12 KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2013 2016 Vedtatt av kommunestyret i Gran 15.11.12 sak 117/12 GRAN KOMMUNE 2 KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2013 2016 INNLEDNING BAKGRUNN Grunnskolen i Gran har siden 2001

Detaljer

Akademiet Privatistskole

Akademiet Privatistskole Akademiet Privatistskole bedre karakterer eller pengene tilbake! Ønsker du å forbedre karakterene fra videregående skole? Vi i Akademiet har så stor tro på vårt pedagogiske opplegg at vi garanterer deg

Detaljer

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1 Strategier 2010-2015 StrategieR 2010 2015 1 En spennende reise... Med Skatteetatens nye strategier har vi lagt ut på en spennende reise. Vi har store ambisjoner om at Skatteetaten i løpet av strategiperioden

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

Vi takker lærerne, skolene og alle andre involverte for et godt samarbeid.

Vi takker lærerne, skolene og alle andre involverte for et godt samarbeid. Tiltaksplan for programfag innen fremmedspråk Sluttrapport I denne rapporten oppsummerer vi arbeidet med Tiltaksplanen for programfag innen fremmedspråk i perioden 2009-2010 til 2013-2014. Tiltaksplanens

Detaljer

Samarbeid med foreldre - et verdifullt bidrag til økt læring

Samarbeid med foreldre - et verdifullt bidrag til økt læring Samarbeid med foreldre - et verdifullt bidrag til økt læring Skolens visjon: Nes videregående skole er en foretrukket skole fordi: - Skolen har attraktive tilbud - Opplæringen er framtidsrettet og holder

Detaljer

Ups &Downs Bærum 28. januar 2010

Ups &Downs Bærum 28. januar 2010 Ups &Downs Bærum 28. januar 2010 FRA BARNEHAGE TIL FAST JOBB: MYE MORO OG LITT STREV ERFARINGER & REFLEKSJONER KRISTIAN BOGEN Tre viktige rettesnorer Alminneliggjøre ( Normalitetens mangfold ) Inkludere

Detaljer

Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016

Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016 Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016 Grunnleggende ferdigheter Elevvurdering Klasseledelse Elevaktiv læring Foreldresamarbeid Innhold Visjon for Bodøskolene 2012-2016... 3 Utviklingsområde 1: GRUNNLEGGENDE

Detaljer

DITT VALG DINE MULIGHETER

DITT VALG DINE MULIGHETER Skaper resultater gjennom samhandling VIDEREGÅENDE OPPLÆRING DITT VALG DINE MULIGHETER Informasjon om videregående skoler og utdanningsprogram i Buskerud fylkeskommune Forord Til deg som skal velge videregående

Detaljer

ET KLOKT HODE - ET VARMT HJERTE - OG EN STERK RYGGRAD!

ET KLOKT HODE - ET VARMT HJERTE - OG EN STERK RYGGRAD! ET KLOKT HODE - ET VARMT HJERTE - OG EN STERK RYGGRAD! Å være medarbeider eller leder i en barnehage eller skole er en betydningsfull, men også krevende jobb. Det er de ansatte som utgjør kvaliteten i

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 HELSE- OG SOSIALFAG

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 HELSE- OG SOSIALFAG LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 HELSE- OG SOSIALFAG BARNE- OG UNGDOMSARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte eller flere

Detaljer

Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn

Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn Her finner dere spørsmålene fra Elevundersøkelsen. Nyheter høsten 2014: Høsten 2014 tar vi i bruk nye spørsmål rettet mot elever på yrkesfag. De er lagt inn som

Detaljer

SPRÅK. Valg av fremmedspråk på ungdomstrinnet ELEV BOKMÅL

SPRÅK. Valg av fremmedspråk på ungdomstrinnet ELEV BOKMÅL SPRÅK Valg av fremmedspråk på ungdomstrinnet UNGDOMSSKOLE ELEV BOKMÅL Valg av fremmedspråk på ungdomstrinnet I et lite språkområde som Norge trenger vi folk som kan språk. Dette gjelder ikke bare engelsk,

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2013 2016 Høringsutkast INNLEDNING BAKGRUNN Grunnskolen i Gran har siden 2001 hatt sin egen kvalitetsplan for grunnskolen. Kvalitetsplanen for grunnskolen er en plan hvor

Detaljer

En forskningsbasert modell

En forskningsbasert modell En forskningsbasert modell LP modellen bygger på forskning om: hva som kan forklare uro og disiplinproblemer i skolen elevers sosial og skolefaglige ut bytte i skolen hva som kjennetegner gode skoler den

Detaljer

Referatsak. Styrkingstiltak språkfag

Referatsak. Styrkingstiltak språkfag Arkivsak 20090016-10 Arkivnr. E: B1 Saksbehandler Bente Rigmor Andersen Saksgang Møtedato Sak nr. Hovedutvalg for utdanning 07.06.2010 18/10 Referatsak. Styrkingstiltak språkfag Fylkesrådmannens innstilling

Detaljer

Til medlemmene i KS tariffområde. Tariffrevisjonen 2014: Uravstemningdokument KS-området

Til medlemmene i KS tariffområde. Tariffrevisjonen 2014: Uravstemningdokument KS-området Til medlemmene i KS tariffområde Tariffrevisjonen 2014: Uravstemningdokument KS-området Forhandlingene med KS om ny hovedtariffavtale og ny sentral avtale om arbeidstid for undervisningspersonalet ble

Detaljer

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen, og

Detaljer

Strategiplan pedagogisk IKT 2011-2014

Strategiplan pedagogisk IKT 2011-2014 Strategiplan pedagogisk IKT 2011-2014 Bakgrunn Planen er en videreføring av Strategiplan pedagogisk bruk av IKT 2008 2011 og bygger på den samme forståelse av hva pedagogisk IKT-kompetanse er, og hvordan

Detaljer

LÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK

LÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK LÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK Formål med faget Språk åpner dører. Når vi lærer andre språk, får vi mulighet til å komme i kontakt med andre mennesker og kulturer, og dette kan øke vår forståelse for hvordan

Detaljer

Lokal plan for arbeidet med Vurdering for læring i Lier

Lokal plan for arbeidet med Vurdering for læring i Lier Lokal plan for arbeidet med Vurdering for læring i Lier Ressursgruppe for skoleeier: Kommunale skoleeiere i satsingen Vurdering for læring (2014-2017) PULJE 6 Rådgiver skoleeier: Marianne Støa Pedagogisk

Detaljer

Individuell vekst i et sosialt fellesskap

Individuell vekst i et sosialt fellesskap Individuell vekst i et sosialt fellesskap Kjære forelder! Du er ditt barns første og viktigste lærer! Om du er engasjert i ditt barns skolegang, viser all forskning at barnet ditt vil gjøre det bedre på

Detaljer

TALIS 2013 oppsummering av norske resultater

TALIS 2013 oppsummering av norske resultater TALIS 2013 oppsummering av norske resultater Faktaark juni 2014 Her er en oppsummering av noen utvalgte resultater fra OECD-studien Teaching and Learning International Survey 2013 (TALIS). Oppsummeringen

Detaljer

Kunnskapsdepartementet ønsker en sikker identifisering i utdanningssektoren. De har valgt Feide (Felles elektronisk identitet)

Kunnskapsdepartementet ønsker en sikker identifisering i utdanningssektoren. De har valgt Feide (Felles elektronisk identitet) Kunnskapsdepartementet ønsker en sikker identifisering i utdanningssektoren De har valgt Feide (Felles elektronisk identitet) UNINETT ABC har et ansvar for innføring av Feide i grunnopplæringa Hva er Feide?

Detaljer

Foredragsholder: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Samling for fylkeskommunalt nettverk for Program for bedre gjennomføring

Foredragsholder: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Samling for fylkeskommunalt nettverk for Program for bedre gjennomføring 1 Foredragsholder: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Arrangement: Samling for fylkeskommunalt nettverk for Program for bedre gjennomføring Dato: 6. oktober Sted: Grand Hotell, konferanseavdelingen

Detaljer

Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser.

Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser. Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Sendes elektronisk Dato: 13.10.2015 Vår ref.: 15-1570-1 Deres ref.: 15/3114 Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser. Vi

Detaljer

Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning

Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning Fastsatt av Kunnskapsdepartementet xx.xx 2012 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr. 15 3-2 annet ledd.

Detaljer

Nasjonal ledelsesutvikling fokus på ledelse i helseforetakene nasjonale, regionale og lokale tiltak for å sikre god ledelse

Nasjonal ledelsesutvikling fokus på ledelse i helseforetakene nasjonale, regionale og lokale tiltak for å sikre god ledelse Nasjonal ledelsesutvikling fokus på ledelse i helseforetakene nasjonale, regionale og lokale tiltak for å sikre god ledelse Trond Rangnes Leder Nasjonal Ledelsesutvikling for helseforetakene Programleder

Detaljer

UTDANNINGSFORBUNDET NARVIK GRUNNOPPLÆRING NYE ARBEIDSPLASSTILLITSVALGTE MODUL 1

UTDANNINGSFORBUNDET NARVIK GRUNNOPPLÆRING NYE ARBEIDSPLASSTILLITSVALGTE MODUL 1 UTDANNINGSFORBUNDET NARVIK GRUNNOPPLÆRING NYE ARBEIDSPLASSTILLITSVALGTE MODUL 1 Velkommen som ny arbeidsplasstillitsvalgt (ATV) eller vara i Utdanningsforbundet Narvik! Dette er en kort innføring i hva

Detaljer

Hospitering. Hedmark fylkeskommune Cecilie Dangmann

Hospitering. Hedmark fylkeskommune Cecilie Dangmann Hospitering Hedmark fylkeskommune Cecilie Dangmann HOSPITERING Et tidsavgrenset opphold på en annen arbeidsplass med formål om at den som hospiterer skal oppdatere sin fagkunnskap eller lære seg noe nytt

Detaljer

Kompetansesamarbeid mellom grunnskole, videregående skole og høgskole/universitet

Kompetansesamarbeid mellom grunnskole, videregående skole og høgskole/universitet Kompetansesamarbeid mellom grunnskole, videregående skole og høgskole/universitet Mitt innlegg Verdal videregående skole Generasjon Y Dagens samarbeid innen yrkes- og karrierevalg Framtidig samarbeid Fakta

Detaljer

Strategi for pedagogisk bruk av IKT i Telemark fylkeskommune 2014-2016

Strategi for pedagogisk bruk av IKT i Telemark fylkeskommune 2014-2016 Strategi for pedagogisk bruk av IKT i Telemark fylkeskommune 2014-2016 Innledning I læreplanverket for Kunnskapsløftet er digitale ferdigheter definert som en grunnleggende ferdighet, på lik linje med

Detaljer

La læreren være lærer

La læreren være lærer Trond Giske La læreren være lærer Veien til en skole der alle barn kan lykkes Til Una Give a man a truth and he will think for a day. Teach a man to reason and he will think for a lifetime. Fritt etter

Detaljer

Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune

Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken (Dks) i Oslo kommune ble startet i 2006, og er et prosjekt som baserer seg på skolenes egne kunst-

Detaljer

Ungdom med kort botid i Norge. Sluttrapport fra prosjektene i Telemark

Ungdom med kort botid i Norge. Sluttrapport fra prosjektene i Telemark Ungdom med kort botid i Norge. Sluttrapport fra prosjektene i Telemark Til sammen har 13 skoler i Telemark deltatt i prosjektet «Ungdom med kort botid i Norge» i regi av Nasjonalt Senter for Flerspråklig

Detaljer

Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune

Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken (Dks) i Oslo kommune er et prosjekt som ble startet i 2006. Prosjektet er basert på skolens eget kunst-

Detaljer

Visiting an International Workplace Besøk på en internasjonal arbeidsplass

Visiting an International Workplace Besøk på en internasjonal arbeidsplass Visiting an International Workplace Besøk på en internasjonal arbeidsplass Trinn: Engelsk, yrkesfaglige utdanningsprogram Tema: Elevgruppen besøker en arbeidsplass der engelsk blir brukt som arbeidsspråk.

Detaljer

Språkfag for deg som vil ha verden som arbeidsplass! SPRÅKFAG. www.greaker.vgs.no

Språkfag for deg som vil ha verden som arbeidsplass! SPRÅKFAG. www.greaker.vgs.no Språkfag for deg som vil ha verden som arbeidsplass! www.greaker.vgs.no Velg språk! Du som leser dette, står antagelig overfor flere viktige valg: Skal jeg velge fransk, spansk eller tysk som fremmedspråk?

Detaljer

Konferanse om hospitering - 22.mai 2014 Quality Hotell og Resort i Sørlandsparken, Kristiansand

Konferanse om hospitering - 22.mai 2014 Quality Hotell og Resort i Sørlandsparken, Kristiansand Konferanse om hospitering - 22.mai 2014 Quality Hotell og Resort i Sørlandsparken, Kristiansand Hele Norge hospiterer Videreføring av hospiteringsordninger 2013 2015 Erfaring fra hospitering på Kiwi v/

Detaljer

Utdanningspolitiske satsingsområder. Utdanningsforbundet Alta

Utdanningspolitiske satsingsområder. Utdanningsforbundet Alta 2015 Utdanningspolitiske satsingsområder Utdanningsforbundet Alta Vil ditt parti arbeide for å løfte kvaliteten i barnehagen Vil ditt parti arbeide for å løfte kvaliteten i gjennom å satse på systematisk

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten 2014/2015

Oslo kommune Utdanningsetaten 2014/2015 Oslo kommune Utdanningsetaten 2014/2015 FAG OG LÆRING HVA KAN DU FORVENTE AV DIN SKOLE? Skolen gir undervisning i tråd med gjeldende lovverk og læreplaner. Skolen er kjent med elevens faglige ståsted fra

Detaljer

Skoleledelse og elevenes læring

Skoleledelse og elevenes læring 1 Skoleledelse og elevenes læring Rica Hell - Februar 2011 Skolelederkonferanse Anne Berit Emstad, NTNU 2 Bakgrunn Meta analyse 27 studier 18 USA, 2 Canada, Australia, England, Hong Kong, Israel, Nederland,

Detaljer

LÆREPLAN FOR FORSØK MED FREMMEDSPRÅK PÅ BARNETRINNET

LÆREPLAN FOR FORSØK MED FREMMEDSPRÅK PÅ BARNETRINNET LÆREPLAN FOR FORSØK MED FREMMEDSPRÅK PÅ BARNETRINNET Kunnskapsdepartementet ønsker å høste erfaringer med fremmedspråk som et felles fag på 6. 7. årstrinn som grunnlag for vurderinger ved en evt. framtidig

Detaljer

FYLKESMANNEN I FINNMARK FINNMÁRKKU FYLKKAMÁNNI

FYLKESMANNEN I FINNMARK FINNMÁRKKU FYLKKAMÁNNI Nordområdene Strategiplan 2011-2015 1 Visjon: SAMMEN BERIKER VI NORDOMRÅDENE - Gjennom grenseoverskridende samarbeid innen barnehage og grunnopplæringen vil vi i nordområdene få til mer samhandling tilpasset

Detaljer

Veilederkorps - tilbud om støtte til kvalitetsutvikling

Veilederkorps - tilbud om støtte til kvalitetsutvikling Veilederkorps - tilbud om støtte til kvalitetsutvikling Mål for kvalitet i opplæringen 1. Alle elever som går ut av grunnskolen, skal mestre grunnleggende ferdigheter som gjør dem i stand til å delta i

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Velk mmen. til nyankomne elever og deres familie

Oslo kommune Utdanningsetaten. Velk mmen. til nyankomne elever og deres familie Oslo kommune Utdanningsetaten Velk mmen til nyankomne elever og deres familie Språksenteret for intensiv norskopplæring i Osloskolen Utdanningsetaten i Oslo opprettet i august 2014 et nytt tilbud - Språksenter

Detaljer

Til elevene VELKOMMEN. Til AKERSHUSSKOLEN

Til elevene VELKOMMEN. Til AKERSHUSSKOLEN Til elevene VELKOMMEN Til AKERSHUSSKOLEN SKOLEÅRET 2014-2015 VELKOMMEN Til AKERSHUSSKOLEN I år er du en av over 7 000 nye elever som starter i videregående skoler i Akershus. Å gi deg en kompetanse som

Detaljer

ORIENTERING ALTERNATIV UNGDOMSSKOLE

ORIENTERING ALTERNATIV UNGDOMSSKOLE ORIENTERING OM ALTERNATIV UNGDOMSSKOLE Svelvik ungdomsskole 2012/2013 Hva er Alternativ ungdomsskole? Alternativ ungdomsskole er et sosialpedagogisk tiltak innenfor grunnskolen i Svelvik kommune. Det er

Detaljer

Velkommen til spørreundersøkelse om kvaliteten på lærerutdanningen

Velkommen til spørreundersøkelse om kvaliteten på lærerutdanningen Velkommen til spørreundersøkelse om kvaliteten på lærerutdanningen På de neste sidene ber vi deg svare på en rekke spørsmål eller ta stilling til en rekke påstander. Merk av det svaralternativet som passer

Detaljer

Bakgrunnsdokument ved prosjektstart

Bakgrunnsdokument ved prosjektstart Bakgrunnsdokument ved prosjektstart August 2014 1 Hva er Agderprosjektet? Agderprosjektet er et nytt forsknings- og utviklingsprosjekt som sikter mot å frembringe ny kunnskap om hva som er viktig innhold

Detaljer

PISA får for stor plass

PISA får for stor plass PISA får for stor plass Av Ragnhild Midtbø og Trine Stavik Mange lærere mener at skolemyndigheter og politikere legger for stor vekt på PISA-resultatene, og at skolen i stadig større grad preges av tester

Detaljer

Kompetansutvikling i grunnskolen i Søndre Land kommune 2012 2015

Kompetansutvikling i grunnskolen i Søndre Land kommune 2012 2015 1 10.05.2012 SØNDRE LAND KOMMUNE Grunnskolen Kompetansutvikling i grunnskolen i Søndre Land kommune 2012 2015 Handlingsprogram - Kompetansetiltak Febr 2012 Kompetanseplan for grunnskolen Side 1 2 10.05.2012

Detaljer

Velkommen til Studiebarometeret! Chose language below / velg språk nederst.

Velkommen til Studiebarometeret! Chose language below / velg språk nederst. Velkommen til Studiebarometeret! Chose language below / velg språk nederst. Takk for at du vil si hva du mener om studieprogrammet ditt, dine svar kan forbedre studiekvaliteten. Din høyskole/universitet

Detaljer

Spørsmål og svar om arbeidstid

Spørsmål og svar om arbeidstid Spørsmål og svar om arbeidstid Det har vært mange spørsmål og reaksjoner til meklingsresultatet om arbeidstid spesielt i sosiale medier. Her er svar på noen typiske spørsmål om arbeidstid i skolen etter

Detaljer

Kurs som virker KURS I STUDIEFORBUND GIR. Høyt faglig nivå og godt læringsutbytte. Trivsel i godt læringsmiljø. Motivasjon for videre læring

Kurs som virker KURS I STUDIEFORBUND GIR. Høyt faglig nivå og godt læringsutbytte. Trivsel i godt læringsmiljø. Motivasjon for videre læring Utdrag fra forskningsrapporten En ordning, et mangfold av løsninger (2014) KURS I STUDIEFORBUND GIR Høyt faglig nivå og godt læringsutbytte Trivsel i godt læringsmiljø Foto: vofo.no Motivasjon for videre

Detaljer

Veiledning av nye lærere

Veiledning av nye lærere Veiledning av nye lærere Marit Ulvik, UiB Jeg vil ha et liv nå også! (ny lærer) Når du kommer dit, så opplever du veldig mye som du ikke har lest om i noen bok (ny lærer). 1 Hva vi vet Mange slutter de

Detaljer

Sak 10. Profesjonsetisk råd

Sak 10. Profesjonsetisk råd Sak 10 Profesjonsetisk råd 1 Bakgrunn for hvorfor saken fremmes på årsmøtet i Hedmark og Landsmøtet. Landsmøtet 2012 ba sentralstyret om å utrede mandat og sammensetning av et profesjonsetisk råd og legge

Detaljer

Årsmelding 2011 Mars 2012

Årsmelding 2011 Mars 2012 Årsmelding 2011 Mars 2012 Personalområdet Kjønn Antall Gj.snitts- alder Ant kvinner 46 stk 49 år Antall menn 48 stk 47 år Sum ansatte 94 stk 48 år Sum årsverk 74,19 HMS arbeid Skolen er tilknyttet bedriftshelsetjeneste,

Detaljer

Ny som tillitsvalgt. på arbeidsplassen. www.utdanningsforbundet.no. www.utdanningsforbundet.no 1

Ny som tillitsvalgt. på arbeidsplassen. www.utdanningsforbundet.no. www.utdanningsforbundet.no 1 Ny som tillitsvalgt på arbeidsplassen www.utdanningsforbundet.no www.utdanningsforbundet.no 1 2 www.utdanningsforbundet.no Velkommen som tillitsvalgt Vi er glade for at du har blitt tillitsvalgt i Utdanningsforbundet.

Detaljer

Arbeider du i en privat skole har skolen tariffavtale? www.utdanningsforbundet.no. www.utdanningsforbundet.no

Arbeider du i en privat skole har skolen tariffavtale? www.utdanningsforbundet.no. www.utdanningsforbundet.no Arbeider du i en privat skole har skolen tariffavtale? www.utdanningsforbundet.no www.utdanningsforbundet.no 2 Utdanningsforbundet Med over 150 000 medlemmer er Utdanningsforbundet Norges tredje største

Detaljer

Skolen idag... i Bergen. Seminar for formidlernettverket i Bergen, mars 2011

Skolen idag... i Bergen. Seminar for formidlernettverket i Bergen, mars 2011 Skolen idag... i Bergen Seminar for formidlernettverket i Bergen, mars 2011 Kulturbilletten samarbeidsavtale med Skyss, vi benytter ledig kapasitet Monica.hakansson@bergen.kommune.no Harde fakta 91 kommunale

Detaljer

Dilemma. kan delta på de ulike aktivitetene Hvite Due tilbyr.

Dilemma. kan delta på de ulike aktivitetene Hvite Due tilbyr. Ali er ansatt i kommunen. Han har ansvar for utbetaling av økonomisk støtte til brukere med ulik grad av uførhet. En av brukerne han er ansvarlig for, deltar på flere aktiviteter på et aktivitetssenter

Detaljer

Troms VELKOMMEN TIL ÅRSMØTE 2014. Tirsdag 18. februar kl.11.00 Thon hotell, Harstad

Troms VELKOMMEN TIL ÅRSMØTE 2014. Tirsdag 18. februar kl.11.00 Thon hotell, Harstad VELKOMMEN TIL ÅRSMØTE 2014 Tirsdag 18. februar kl.11.00 Thon hotell, Harstad Saksliste Sak 1 Konstituering av årsmøte 2014 Sak 2 Aktuelle saker fra Skolelederforbundet v/forbundsleder Solveig Hvidsten

Detaljer

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole?

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Forskningsrapport Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Navn og fødselsdato: Ida Bosch 30.04.94 Hanne Mathisen 23.12.94 Problemstilling:

Detaljer

Vocational school abroad with a shadow teacher at home Yrkesfaglig skole i utlandet med en skyggelærer hjemme

Vocational school abroad with a shadow teacher at home Yrkesfaglig skole i utlandet med en skyggelærer hjemme Vocational school abroad with a shadow teacher at home Yrkesfaglig skole i utlandet med en skyggelærer hjemme Trinn: Engelsk, yrkesfaglige utdanningsprogram (Vg2). Tema: Elevene tilbringer opptil ett år

Detaljer

Hvordan kan du bidra til at ditt barn velger riktig videregående utdanning?

Hvordan kan du bidra til at ditt barn velger riktig videregående utdanning? Hvordan kan du bidra til at ditt barn velger riktig videregående utdanning? Viktig informasjon til foreldre med barn i ungdomsskolen i Asker og Bærum om et av livets viktige valg. Og ikke minst om kvalitet,

Detaljer

Kompetanse for kvalitet

Kompetanse for kvalitet Kompetanse for kvalitet Strategi for etter- og videreutdanning Strategidokument 2012-2015 Kunnskapsdepartementet 2011 1 Innhold Kompetanse for bedre resultater... 3 En bred strategi for kompetanseutvikling...

Detaljer

Velkommen. TEMA: Informasjon til 7.kl om ungdomsskolen våren 2010

Velkommen. TEMA: Informasjon til 7.kl om ungdomsskolen våren 2010 Velkommen TEMA: Informasjon til 7.kl om ungdomsskolen våren 2010 Sande ungdomsskole 2009/10 367 elever 51 ansatte Alf Goksøyr Sissel Leet Skeide rektor rådgiver Oppussing / bygging våren 2010 Rollefordeling

Detaljer

Forskning i samarbeid med skole og barnehage. Forskningsdagene 25. 9. 2009 Høgskolen i Nesna Hanne Davidsen

Forskning i samarbeid med skole og barnehage. Forskningsdagene 25. 9. 2009 Høgskolen i Nesna Hanne Davidsen Forskning i samarbeid med skole og barnehage Forskningsdagene 25. 9. 2009 Høgskolen i Nesna Hanne Davidsen Forskning i samarbeid med skole og barnehage 1.Hvorfor drive med forskning knyttet til praksisfeltet?

Detaljer

Samarbeid skole kulturskole Det skal en landsby til for å oppdra et barn!

Samarbeid skole kulturskole Det skal en landsby til for å oppdra et barn! Samarbeid skole kulturskole Det skal en landsby til for å oppdra et barn! Samhandling om oppvekst: Plattform for oppvekst Barnehage, grunnskole og kulturskole Flerkultur Inkludering Lederforankring Berit

Detaljer