nr løssalg kr 55,- RYDDER I REKKENE

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "nr 3 18.03.2011 løssalg kr 55,- RYDDER I REKKENE"

Transkript

1 nr løssalg kr 55,- RYDDER I REKKENE Her føres politibetjent Pavels Hristoforidi inn i retten for drapet på en kollega. Samtidig preges politiet i Latvia av narkosalg, fyll og ran, mens innenriksministeren går av. Politiforum dro til landet for å finne ut hva i alle dager det er som skjer. Side 8, 9,10, 11, 12 og 13.

2 2 KOLOFON 101.årgang LEDER Pill råttent politikorps UTGIVER Politiets Fellesforbund Møllergt Oslo Tlf Fax REDAKTØR Stig Kolstad Tlf Mobil JOURNALIST Erik Inderhaug Tlf Mobil MARKEDSKONSULENT Ida Follerås Tlf Mobil PRODUKSJON Motorfinger FRISTER Innlevering av stoff til nr sendes på mail til redaksjonen innen ADRESSEFORANDRINGER FORSIDEFOTO Politimann siktet for drap på kollega føres inn i retten i Jekabpils. Foto: Edijs Palens/LETA TRYKK Aktietrykkeriet Godkjent opplag: HVA kan grunnen være til at politifolk med forsett begår kriminelle handlinger? I forrige nummer av Politiforum var korrupsjon temaet ingen andre organisasjoner i verden er mer korrupt enn politiet. Korrupsjon har størst utbredelse i land vi ikke liker å sammenligne oss med, og hvor utdanningsnivået på politifolk er lavmål. HØYSKOLEUTDANNINGEN må vi verne om det er en utdanning som bruker mye tid og energi på å gi fremtidens politifolk mulighet til en dyp etisk refleksjon over politirollen. Alt fra «politipris» på pølse i brød til hvordan uniformen blir oppfattet i ulike miljøer og hos mennesker med annen kulturell bakgrunn, diskuteres. Det er verdifullt og viktig at politifolk ser sin egen rolle i et endret samfunn. Enkelte politikere her hjemme som snakker om at «ett år er nok på PHS», bør reflektere litt over det de kan lese i denne utgaven. I LAND vi lettere kan sammenligne oss med, eksempelvis de baltiske landene, hadde man etter selvstendigheten og løsrivelsen fra en klam kommunistisk hånd tidlig på 1990-tallet et ønske og håp om økt etisk standard hos sitt politi. Og det var de på god vei til å få. Politiutdanningen var blant annet treårig. MEN så kom finanskrisen, og gjelden var så voldsom at det offentlige umiddelbart måtte kutte. Politiforum kan i dette nummeret avdekke hvordan politikorpset i Latvia raskt ble pill råttent. Vår nyansatte journalist fikk et blikk inn i en politietat han ikke trodde fantes, bare noen få timer med fly fra Oslo. Politifolk er korrupte, begår ran, er desperate og de opptrer beruset i uniform. Politiutdanningen legges ned, skolesjefen er suspendert og innenriksministeren går av. Men så eskalerte det: Politimenn på ranstokt skjøt og drepte en kollega. Politifolk som bærer kisten med sin egen drepte kollega, er et sterkt bilde på situasjonen. Hva skjer når politilønna halveres, budsjettet skjæres til beinet, forsikringsordninger og barnebidrag kuttes, vannet forsvinner i springen og kolleger får sparken? ALT TYDER på at Politiforum har svaret: Politikriminalitet. HER HJEMME kom nettopp boken «Politikriminalitet i Norge» ut. Den er ført i pennen av professor på BI, Petter Gottschalk. Han er kjent for å være kritisk opptatt av politiet. Tilfellene han har sett på, er alle Spesialenhetens saker hvor politifolk er ilagt forelegg i retten eller idømt betinget/ubetinget fengselsstraff. Det betyr at «politikriminalitet» i Norge, etter Gottschalks oppfatning, også innbefatter forelegg for trafikkuhell «kriminalitet» hvor politifolk var uaktsomme i trafikken. Det er etter vår mening en sammenblanding. I Norge har ikke forskerne, verken Liv Finstad eller Gottschalk, funnet grunn til å hevde at årsaken til kriminalitet blant politifolk verken kan tilskrives politiledelse, eplekurven eller eplehagen alene. Det er snarere grunn til å kritisere at forhold man var kjent med, eller tegn som tydet på at ting kunne skje, burde vært varslet tidligere. Gottschalk vil jo ha et eget polititilsyn, et syn han foreløpig virker noe alene om å ha. FAGFORENINGERS innsats er ekstremt viktig når regjeringer kutter, barberer, skjærer. Men lønn til aktivister er det dårlig med. I Latvia har Politiforum møtt en ildsjel som jobber gratis for å berge restene av det som tidligere var et stolt politikorps. Nå fremstår det dessverre pill råttent. Vi ønsker ham lykke til, men han tar nok gjerne i mot hjelp fra andre fagforeninger dersom han skal lykkes med de knalltøffe opp gavene han nå står overfor. God lesing. ISSN: PFU er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund. Organet som har medlemmer fra presseorganisasjonene og fra allmennheten, behandler klager mot pressen i presseetiske spørsmål (trykt presse, radio, fjernsyn og nettpublikasjoner). PFU, Rådhusgt.17, Postboks 46 Sentrum, NO-0101 Oslo Tel Fax: Epost: DET KAN være nyttig å finne ut årsaken til at kolleger i Latvia nå må gjennom voldsom opprydding i egne rekker. Råtne epler skal ut, trær i eplehagen skal renskes og eplekurven tømmes opp-ned, for å bruke forskeres termino logi om politiorganisasjoner. Politiforskere hadde fått mye kjøtt på beina ved å dra dit Politiforum nå har vært i Riga, eller til Jekabpils. Stig Kolstad Redaktør

3 INNHOLD INDEX 4 Politikilder må beskyttes bedre 14 Spikermatte-trøbbel for PDMT 16 Resultatreformen forsinkes til Volvo uten politibiltilbud 28 Beltekonflikt til Arbeidstilsynet FASTE SIDER 44 Arne meinar 46 Politijuss 47 Folkestad 50 Politiets verden 51 Purken & PFFU 8 DRAPET SOM RYSTER LATVIA Politiførstebetjent Andris Znotins (33) ble skutt av kolleger. I Latvia tvinger elendige arbeidsforhold og luselønn flere og flere politibetjenter over på feil side av loven. FORTSATT BEST LIKT For tredje år på rad har norske journalister kåret politiet til den statlige etaten som er best på mediekontakt POLITIET I GULLFORM Politiførstebetjent Inge Utstumo og hans uniformerte kolleger hadde full kontroll under årets ski-vm i Holmenkollen MELLOM TO STOLER Denne mannen er siktet for 589 innbrudd, men er for syk til å bli straffet, og for frisk til å bli innlagt. Nå kommer loven som skal stoppe ham. VINNINGSKRIMINELLE TRUER Politiadvokat Morten Reppen fikk kontinuerlig vakthold i to måneder etter at han ble truet på livet av en 38-årig rumensk kriminell.

4 4 ORGKRIM Riksadvokaten: Politikilder MÅ beskyttes bedre Riksadvokaten er sterkt bekymret over at politiets informanter og kilder ikke har større beskyttelse. Noe må gjøres, krever Tor-Aksel Busch. Tekst og foto Stig Kolstad Mangel på beskyttelse av informasjon som politiet besitter, er det alvorligste hinder for bekjempelse av organisert kriminalitet, advarer riksadvokaten. Informanter som gir politiet verdifull informasjon i grunnlagsfasen av en sak, skal bli bedre beskyttet, lover regjeringen. Det fremgår i Stortingsmeldingen «Kampen mot organisert kriminalitet - en felles innsats». Innstillingen fra justiskomiteen legges trolig frem for Stortinget før påske. innsynsmulighet Hver måned står politiet overfor utfordringer i forhold til hvordan de skal holde såkalte grunnlagsopplysninger borte fra saksopplysninger, fremhevet Busch overfor justiskomiteen under den åpne høringen om organisert kriminalitet. Jeg kan ikke forstå at det er en menneske rett å få tilgang til denne informasjo nen, sa Busch videre. Rettspraksis i dag er at siktede har bred innsynsmulighet i politiets materiale, og at politiet må lete etter andre inngangsmuligheter i startfasen av en sak fordi siktede ofte kan ha rett til innsyn i opplysninger politiet besitter. Det er utelukkende opplysninger som påtalemyndigheten ikke vil bruke mot en siktet ved avgjørelse av skyldspørsmålet eller straffutmålingen det kan være tale om å unnta fra innsyn, understreket riksadvokaten. Dersom informanter kan være langt mer trygge på at politiet beskytter dem, kunne man gått mer rett på i sin etterforskning, fikk justiskomiteen høre. Strengere justis Kriminelles interne justis er strengere enn noen gang, og det er eksempler på at brudd på internjustisen har ført til represalier lenge etterpå, sa riksadvokaten. Justiskomiteen ville vite om det finnes eksempler på at alvorlige saker er blitt henlagt fordi politiets informasjon kunne blitt avslørt og lagt frem i en straffesak. Busch minnet om en stor heroinsak han valgte å henlegge og som er kjent fra tidligere. Der gikk flere års fengselsstraff trolig tapt for mulige tiltalte, fordi påtalemyndigheten ikke ville røpe informasjon som lå til grunn for at saken ble avdekket. Endrer 60a? Verken Riksadvokaten eller Justisdepartementet mener bruken av den såkalte «mafiapagrafen» (straffelovens 60A) i rettsvesenet har gitt den ønskete effekt. Høyesterett har i flere avgjørelser gitt ORGKRIM. PF-leder Arne Johannessen kommenterte stortingsmeldingen om organisert kriminalitet. Til venstre forbundssekretær Paal Balchen. veiledning til hvordan paragrafen skal benyttes. Det er særlig vilkåret om «organisert gruppe» som har fått sin nærmere avgrensing i Høyesteretts praksis. Høyesterett har pekt på kravet til fast struktur i gruppen og en nødvendig grad av organisering for at paragrafen kan komme til nytte, men denne praktiseringen er for streng, mener regjeringen, som ikke ønsker krav om en hierarkistisk oppbygging for å kunne benytte begrepet «organisert gruppe». Også riksadvokaten ønsker en endring av mafiaparagrafen, ikke minst er det behov for å få tilgang til flere etterforskingsmetoder enn i dag eksempelvis kommunikasjonskontroll ved at strafferammen skjerpes, påpeker Busch. Jeg kan ikke forstå at det er en menneskerett å få tilgang til denne informasjonen Tor-Aksel Busch

5 ORGKRIM 5 PF: Stripp kriminelle for statussymboler PF-leder Arne Johannessen sa under høringen at inndragning av utbytte fra straffbare handlinger må økes - noe regjeringen også etterlyser. Spesialtilbud til PF-medlemmer Falck Hjem Ekstra trygghet i hjemmet 50% Falck Bil Hjelp på veien når du trenger det! Falck Sykkelregister Effektivt mot tyveri 25% medlemsrabatt medlemsrabatt medlemsrabatt Les mer på Tlf: E-post: Kode BIL: Kode HJEM: Kode SYKKEL: Stripp kriminelle for statussymboler, gods og gull. Inndragning slår hardt mot ulike miljøer når politiet tar eiendommer og motorsykler, sa han. Bare 134 millioner kroner ble inndratt i 2010, mot 239 millioner året før. Verdien bare i narkotikatrafikken, er mellom fem og ti milliarder kroner årlig, viser anslag. 50% proffe hjelpere Økokrim advarte alt i 2009 mot at kriminelle i stadig større utstrekning benytter seg av profesjonelle hjelpere som regnskapsførere og advokater. I tillegg opprettes det egne selskaper, og den illegale virksomheten blandes gjerne med lovlig forretningsdrift. Dette gjør det vanskeligere for politiet både å få tilgang til informasjon samt å kartlegge de reelle økonomiske forholdene som skal danne grunnlag for inndragning. Finansiell etterforsking er et godt virkemiddel for å ta vinning fra gjerningspersonene. Gjennomgang av de siktedes økonomiske forhold kan også bli et viktig bevis for skyld, nemlig forbruk i misforhold til lovlige inntekter, påpekte riksadvokaten. Ressursmangel Kanskje ikke helt uventet for komiteen, trakk PF fram behovet for å tenke ressurser samtidig som man tenker tiltak og forbedringer i kampen mot organisert kriminalitet. Ressursspørsmålet i meldin gen er underdimensjonert, påpekte Johannessen. Dagens reelle situasjon er at politidistriktenes driftsbudsjett i stor grad setter begrensninger både når det gjelder metode bruk og hvilke saker som gis prioritet. Politidistriktene må settes i stand til å kunne bekjempe organisert kriminalitet på en god og effektiv måte, sa han. PF mener det er positivt at stortingsmeldingen legger mye vekt på samarbeid og samordning, både innen politiet og mellom politiet og andre etater og organisasjoner. PF er fornøyd med at regjeringen har fokus på økt samarbeid mellom Politidirektoratet, Kripos og Riksadvokaten (gjennom samordningsorganet), samarbeid med eksterne aktører (privat næringsliv og andre offentlige instanser) og Kripos sin rolle som nasjonal enhet. PF fremhevet blant annet et sterkt behov for å øke spaningskapasiteten ved Kripos. Justiskomiteen skal avgi sin innstilling 5. april. Nye målekriterer Oppklaringsprosent og saksbehandlingstid er ikke tilstrekkelig som måleparametre i politiet, noe politikerne har erkjent og snakket om i mange år, minnet Johannessen justispolitikerne om. Avtroppende politidirektør Ingelin Killen green sa under høringen at en rapport om fremtidige måleparametre i etaten vil bli lagt fram for departementet. PF håper deres krav er hørt i denne rapporten. Blant annet kan det komme krav om å måle politi distriktenes innsats på lokale utfordringer.

6 6 TILLIT Politiet får mest skryt av journalister (igjen) Journalister oppfatter politiet i Norge som best på mediekontakt blant statlige etater. Tekst Stig Kolstad Foto Politiforum Etaten topper statistikken for tredje år på rad. Norske journalisters «top-of-mind»- statistikk er målt siden 2007 av Aalund Research Center, og politiet blir oftest nevnt av journalister når de blir spurt om hvilken statlig organisasjon/instans de mener har best medierelasjon. Dette er en svært god tilbakemelding til våre ansatte som møter media i sitt daglige arbeid. Politiet har hatt et løft på mediehåndteringen de siste årene, mye takket være målrettet opplæring, sier Svein Holtan, kommunikasjonsdirektør i Politidirektoratet. Som i 2009 kommer Statens vegvesen og Statistisk Sentralbyrå (SSB) på andre og tredje plass, mens Mattilsynet (fjerdeplass), og Petroleumstilsynet og Miljøverndepartementet (delt femteplass) er nye blant topp fem i LIKER. Journalister mener politiet er den statlige organisasjonen som gjør det best opp mot mediene. Raske med info 651 journalister er spurt i undersøkelsen. Undersøkelsen er utført blant medarbeidere i lokal, regional- og riksaviser, tv, radio og nyhetsbyråer, samt fagblader. Politiet ble altså nevnt oftest. Etaten scorer høyest fordi politiet er raske med å informere om ting som skjer, og fordi det er god tilgang til ulike kontaktpersoner som kjenner de aktuelle sakene. Vi får velfortjent ros for den hendelsesstyrte kommunikasjonen som innsatsledere og operasjonsledere har en sentral rolle i, sier Holtan. Men uten tvil scorer politiet høyt igjen fordi journalister får lett kontakt med sitt lokale politikorps. Selv når det ikke er så POPULÆRE. Politiet siteres en halv million ganger per år bare i papirutgaver. Her er mange samlet foran Politiets Utlendingsenhet. Foto PU mye nytt å melde i enkelte saker, stiller politietaten velvillig opp, fremkommer det blant svarene. Statens vegvesen roses for sin tilgjengelighet og fordi etaten er dyktig til å følge opp henvendelser. SSB fremheves for sin tilgjengelighet og hjelpsomhet og fordi det er lett å komme rundt i organisasjonen. Forstår sin rolle Journalister som er spurt denne gang, fremhever at politiet er blitt mye bedre på informasjon og at etaten forstår at media har GODT LIKT. Politiinspektør Hanne Kristin Rohde er godt likt av journalister, og ble kåret til Årets Osloborger av Aften i en rolle og oppgave i samfunnet. I tillegg fremheves serviceinnstilling, tilgjengelighet og at etaten er vant til å håndtere media under press. Det er en utfordring å møte medienes krav til tempo, noe som blir veldig tydelig i de distriktene der vårt samband er avlyttings sikkert. I vår nylig utgitte håndbok i krisekommunikasjon, PBS II, vektlegger vi blant annet at politiet hurtig må ut med et første budskap for å få gi god informasjon tidlig. Det tjener politiet, publikum og media på, understreker Svein Holtan PHS-søkere 2760 søkere har Politihøgskolen som førsteprioritet, mens totalt 3369 personer har søkt høgskolen, viser tall fra Samordna Opptak. I alt skal Politihøgskolen ta opp 720 studenter til høsten. Jeg er sikker på at vi finner 720 topp kvalifiserte og motiverte politistudenter blant de 2760 som har søkt, sier rektor Håkon Skulstad ved Politihøgskolen. Gjennomsnittlig alder for søkerne er 22,5 år. Andelen jenter er 38 prosent av totalt søkertall, og 34 prosent av søkerne har Politihøgskolen som førsteprioritet. Andelen søkere med minoritetsbakgrunn vil ikke være registrert før i slutten av mai. Flest søkere er det fra fylkene Oslo, Akershus, Hordaland og Rogaland. Antall søkere til høgskolen er noe lavere dette året enn foregående år. I 2009 hadde 2851 søkere Politihøgskolen som førsteprioritet og i 2010 opplevde skolen et rekordår med 3220 førsteprioritetssøkere. Jeg ser ingen dramatikk i nedgangen fra de to siste årene. Det er ikke alle høgskoler forunt å ha 3,8 søkere per studieplass, sier Skulstad. Søkere som innkalles til fysisk test vil få skriftlig beskjed om dette i begynnelsen av mai. Fra 18. mai og fram til rundt 1. juli, avvikles fysiske prøver, legesjekk og intervju med opptaksnemnder rundt om i landet. Studieplasser tildeles fra 20. juli. Den 26. juli er absolutt siste frist for å takke ja til ordinær studieplass ved Politihøgskolen.

7 «Avlyttet» politiet Kari Gresvik Rønneberg tok opp 900 samtaler mellom politi og publikum. I boken «Politisamtaler med publikum» forteller hun hva som er bra - og hva som kan forbedres. Tekst og foto Erik Inderhaug KOMMUNIKASJON 7 en forklaring, sier forskeren. Hun ser et forbedringspotensial i måten politiet ordlegger seg på når de avviser publikumshenvendelser: Selv om det er rutinesaker som blir oppfattet som uvesentlige for politiet, så ringer ikke folk inn dersom de ikke synes de har en viktig sak. bygger relasjoner I boken konkluderer Rønneberg med at en «gjennomgående høflig og respektfull utforming av budskapet bidrar både til å bygge relasjoner og opprettholde et godt forhold til publikum, og til å forhindre misstemning og konflikt». Et møte med politiet er veldig viktig for vanlige folk. For politiet kan samtalen være en av mange, men folk husker møtet i ettertid. Behandlingen publikum får, kan forme inntrykket av politiet blant folk flest. Én sur politibetjent kan forsure inntrykket av hele etaten, understreker hun. Har du inntrykk av at politifolk flest er klar over det? Stort sett, men jeg tror ikke de er klar over hva detaljene har å si. Det kan politiet trenge å bli gjort oppmerksom på, svarer forskeren, som forteller at de ansatte på Sentrum politistasjon var positive til forskningsprosjektet. De synes det var nyttig å få vite mer om hvordan de snakket. KOMMUNIKASJON. Kari Gresvik Rønneberg har studert 900 samtaler mellom publikum og politivakta på Sentrum politistasjon i Oslo. Resultatet er boken «Politisamtaler med publikum», som nå blir pensum på PHS. De 900 samtalene ble tatt opp fra inngående samtaler på publikumsvakta ved Sentrum Politistasjon i Oslo, og konklusjonen er oppløftende. Jeg fant veldig lite uheldig. Flesteparten var veldig vellykkede samtaler. Det er tydelig at politiet legger seg i selen for å snakke med folk på best mulig måte, sier Rønneberg til Politiforum. Gjennom samtalene opplevde hun at politibetjentene var veldig gode på å være trøstende og forståelsesfulle. Til og med i samtaler en skulle tro var dagligdags for dem. Det skal de ha stor ros for. De kunne gitt et kurs i kundebehandling, smiler hun. forbedringspotensial Samtidig dukket det også opp samtaler som ikke gikk like smertefritt. Ofte gikk de på hvordan dårlige nyheter ble formidlet. Når det ble dårlig stemning, var ikke årsaken at politiet sa noe galt, men at de unngikk å si det som kunne gjøre situasjonen bedre. Som å unnlate å komme med blir pensum Boken «Politisamtaler med publikum» er en kortversjon av Rønnebergs egen doktoravhandling om temaet. I boken er de tyngste delene fjernet. Resultatet er en bok som nå er på vei inn på læreplanen på Politihøgskolen. Deler av den skal inn i pensum, og det er jeg veldig glad for. Jeg prøver å få studentene i tale, for dette handler jo om opplæring til bevisstgjøring, og at man ikke må se ned på dagligspråk. Det impulsive språket kan legge grunnlaget for et godt omdømme, forklarer hun. Vanlige samtaler kan nemlig virke konfliktdempende, dersom de brukes på riktig måte. Hvordan kan politiansatte bruke forskningen din? De kan la seg bevisstgjøre og inspirere av den. Her ser de veldig tydelig hva som er vellykket og hva som er mindre vellykket. Boken min er basert på faktiske samtaler, og ikke bare det jeg synes. Derfor håper jeg den blir lest, for den er lærerik, avslutter Rønneberg.

8 8 EU-POLITI Drept av sine egne DREPT. Politiførstebetjent Andris Znotins (33) ble skutt og drept av fire politimenn som hadde ranet et kasino i byen Jekabpils i Latvia. Politiets fagforening i landet frykter det væpnede ranet har sammenheng med elendige arbeidsforhold og dårlig lønn.

9 EU-POLITI 9 BEGRAVELSE. Politisirener lød over hele Latvia da den drepte politiførstebetjenten ble stedt til hvile i hjembyen Jekabpils. 33-åringen hadde 11 år bak seg i etaten. Politiførstebetjent Andris Znotins (33) ble skutt av kolleger. Politiforeningen i Latvia frykter dette har sammenheng med elendige arbeidsforhold og gjentatte lønnskutt i etaten. Tekst Erik Inderhaug Foto Erik Inderhaug, Lita Krone/LETA og Edijs Palens/LETA Om morgenen 25. januar i år, går fire menn rolig inn dørene på et kasino i byen Jekabpils i Latvia. Et øyenvitne legger merke til at fire av dem bærer vindjakker med påskriften «POLICIJA» på ryggen. Kort tid etter hører hun noe som minner om skudd fra kasinoet. Fra kontoret sitt ser vitnet en mann og to sikkerhetsvakter bli dratt inn i lokalet. Knappe tre minutter etterpå går de fire mennene med politijakker ut av kasinoet. De bærer med seg to bager, som det senere skal vise seg inneholder ransutbyttet på drøye 1,1 millioner kroner. En femte mann er sjåfør i fluktbilen, en Chrysler Voyager med stjålne registreringsskilter. I det bilen kjører av sted, høres sirener: En handlekraftig sikkerhetsvakt har rukket å utløse alarmen, og politiet er på vei. På motorveien blir ranerne innhentet. I biljakten som følger blir en politimann alvorlig skadet. For politiførstebetjent Andris Znotins, med 11 års fartstid i etaten, blir biljakten skjebnesvanger. I en skuddveksling mellom politiet og ranerne, blir 33-åringen truffet. Znotins dør på stedet. I skuddvekslingen blir ytterligere én politimann og tre av ranerne skadet. Først da overgir ranerne seg til politiet, og først da blir politiets illevarslende mistanke bekreftet: Fire av de fem ranerne er selv politimenn. halverte lønninger Det var et utrolig sjokk. Tenk deg det, væpnede ransmenn i politiuniform. Agris Suna, presidenten i LAPA (det latviske politiets fagforening), rister på hodet. Siden 2005, året før det ble lovlig for politiet å organisere seg, har han kjempet en tøff kamp for bedre lønn og bedre arbeidsforhold for sine kollegaer. For til tross for en gradvis, generell velstandsøkning siden landets selvstendighet i 1991, ble politiet hengende stadig lengre etter i lønnsutviklingen. Når så myndig hetene endelig kom på gli, ble Latvia rammet av finanskrisen. Lønna vår har blitt kuttet med 50 prosent. Vi mistet forsikringsordningene våre. Vi mistet ti betalte feriedager. Vi mistet barnebidraget. I dag er politimenn over hele Latvia i kategorien lavtlønte, sier fagforeningsleder Suna. Av de rundt 7500 politifolkene i Latvia tallet er halvert siden 90-tallet anslår han at minst 1000 lever under fattigdomsgrensen. De aller fleste er avhengige av å ha en eller to ekstrajobber for å kunne forsørge familien. I dag er gjennomsnittslønna for en politimann på drøye 2700 kroner i måneden. Vi ønsker ikke at våre politimenn skal være tiggere. Folk skal vir kelig ønske å jobbe i politiet, men ingenting blir gjort for å gjøre yrket attraktivt, forteller han. Blant annet ble landets politiakademi nedlagt for å spare penger. I stedet for tre

10 10 EU-POLITI SPONSET. Politikaptein Diana Sirdtina og resten av de ansatte ved stasjonen i Kengaraga-distriktet i Riga, hadde ikke drikkevann fram til i fjor. Det fikk de sponset av den nederlandske politiforeningen. OPPBEVARING. I politistasjonen i distriktet Kengaraga i Riga, et av hovedstadens mest kriminelt belastede områder, oppbevares tyvegods på kontorene til de ansatte. år på politiakademiet, blir aspirerende politi betjenter nå kun tilbudt et seks måneder langt kurs, med de begrensninger det innebærer. I dag har politiyrket liten prestisje i Latvia, og etter politidrapet i Jekabpils, ble folk mer mistenksomme mot politiet. Tilliten sank, sier Suna. Det synet deler politikaptein Diana Sirdtina. Hun er ansatt på politistasjonen i distriktet Kengaraga i Riga, et av hovedstadens mest kriminelt belastede områder, hvor ran, biltyveri og innbrudd er dagligdags. Vi opplever et holdningsproblem, i forhold til hvordan folk oppfatter politiet. Innbyggerne respekterer ikke politiet. Vi har ingen autoritet. Akkurat det er et problem i hele Latvia, medgir Sirdtina. har ikke noe valg Politikapteinens egen stasjon gir også et dystert bilde av materiellsituasjonen for det latviske politiet. Da Politiforum kommer til politistasjonen, må minibussen stoppe noen hundre meter unna bygget. Nærmere er det umulig å komme med bil. Politiet i Kengaraga-distriktet holder nemlig hus i en nedlagt togstasjon. Men toget kjører fortsatt forbi den usikrede overgangen, og stopper for å slippe folk av og på. Både politibetjenter og pågrepne må krysse toglinja for å komme til og fra politistasjonen, gjerne i fullt åsyn for ventende togpassasjerer. Forholdene innendørs er ikke mye bedre. Malingen flasser av, møblementet er beskjedent og tydelig slitt, og på flere kontorer står tyvegods stablet opp langs veggene. Det samme er tilfellet på toalettet, for politistasjonen har ikke noe oppbevaringsrom for stjålne gjenstander. Stasjonens celler er to åpne bur, plassert i et rom. Alle bruker den samme cellen. Alkoholikere, kriminelle, alle sitter der. De som er smittefarlige også. Og vi har ingen steder å vaske hendene, sier politibetjent Juris Ozols. Drikkevann fikk stasjonen først da sjokkerte representanter fra politiorganisasjonen i Nederland spyttet inn penger i fjor. Det ble satt pris på, men utgjorde kun en dråpe i havet i arbeidet for å få standarden opp på et akseptabelt nivå. Det er cirka 100 politibetjenter på denne stasjonen, men både ansatte og innsatte må dele på ett toalett. Vi har ikke noe fellesrom hvor vi kan slappe av, eller noe sted å spise lunsj, forteller politikaptein Sirdtina. Liker du jobben din? Politikvinnen trekker på skuldrene. Jeg har ikke noe valg. Jeg må jobbe. en ussel lønn Da de fatale skuddene ble løsnet etter kasinoranet i januar, var det 20 år siden forrige gang politibetjenter i Latvia hadde skutt mot hverandre. Drapet på 33 år gamle Andris Znotins kom som et sjokk på både politiet, regjeringen og folk flest i Latvia. Men i løpet av vinteren har imidlertid etaten blitt rystet av en rekke andre hendelser som har satt politiet i et dårlig lys: I november ble fire politibetjenter arrestert for å ha latt seg bestikke. Samme måned havnet en syklist i koma etter å ha blitt påkjørt av en politibil. Sjåføren, en politibetjent, stakk fra stedet, og nektet senere å la seg promilleteste. I februar ble to politibetjenter arrestert for å være beruset på offentlig sted, iført

11 TRANGT. Politibetjent Juris Ozols, politibetjent Natalia Jesina og politikaptein Diana Sirdtina (bak), har ingen fellesrom og kun ett toalett på politi stasjonen i Kengaraga i Riga. Stasjonen har rundt 100 ansatte. sagt, og lønnen til de gjenværende kuttet, har regjeringen og rettssystemet blitt spart, påpekte han videre. For det må ikke være noen risiko for korrupsjon i disse institusjonene. Men etter den 25. januar, innser regjeringen og politi ledelsen hvilken risiko som eksisterer innenfor de tjenestene som har ansvar for offentlig sikkerhet og kampen mot kriminalitet? LATVIA EU-POLITI 11 Var en del av Sovjetunionen fram til uavhengigheten i Ble med i EU i Har rundt 2,2 millioner innbyggere. Omtrent halvparten bor i eller nær hovedstaden Riga. politiuniform. To politibetjenter ble samme måned arrestert for tyveri fra en bil. En politibetjent som jobbet i regjeringsbygningen i Riga, ble nylig arrestert for narkotikasalg. Rektoren på politikurset er for tiden suspendert, mistenkt for underslag av skolens midler. På en pressekonferanse i februar, ble det dessuten offentliggjort at flere av politibetjentene som var involvert i kasinoranet måneden før, også hadde medvirket til en rekke andre ran. Fagforeningsleder Agris Suna mener det desperate kasinoranet og de andre hendelsene er en klar indikator på at det står svært ille til med politiet i Latvia. Til det latviske nyhetsbyrået LETA, gikk han i etterkant av drapet langt i å legge skylden på arbeidsforholdene og lønnsnivået i politiet. Folk i politiets uniformer forlanges å være ansvarlige, profesjonelle, ærlige og klare til å ofre seg selv. For alt dette får de betalt en ussel lønn, som ikke engang er nok til å forsørge en familie, raste Suna. Mens latviske politifolk har blitt opp- vil kutte 2000 Overfor Politiforum utdyper Suna sin frykt for det latviske politiets framtid, som følge av kutt og nedbemanning. De siste to årene har vært utrolig stressende for oss, siden ingen av oss vet hva som kommer til å skje i framtiden. Situasjonen er svært alvorlig. Politiet er virkelig pessimistiske, og nå er nye reformer på vei. Det snakkes nå om at nye 2000 politifolk skal sparkes. Vi lever i frykt. Noen ganger mistenker jeg at noen ønsker å ødelegge det latviske politiet, sier Suna. I forkant av besøkene på politistasjoner i og rundt Riga, påpeker han at det langt ifra er sikkert at de ansatte tør å snakke fritt til utenlandsk presse. Noen politibetjenter kan få problemer på grunn av besøket, for det er ikke alle som ønsker at utenlandsk politi skal få se hvordan forholdene her er. Kanskje forsvinner de som snakker med dere i neste reform, sier fagforeningslederen til Politiforum. Det er bekymringsfullt for politibetjentene som klamrer seg til jobben, til tross for dårlig lønn og dårlige arbeidsforhold. Med en generell arbeidsledighet i Latvia på hele 19,1 prosent, kan det bli en lang vei tilbake til arbeidslivet for de som mister jobbene. Samtidig er det en kjensgjerning at svært mange politiutdannete i Latvia finner seg jobber utenfor etaten. Anslagsvis 80 prosent av de som gikk ut fra politiskolen i 2006, har aldri jobbet innenfor politiet. I stedet velger de bedre betalte jobber i vekterbransjen, eller blir ansatt i private sikkerhetsfirmaer. arbeider alene Vekterbransjen profitterer også på de lave lønningene hos de som jobber i politiet. Svært mange politiansatte har vekteryrket som sin jobb nummer to, noe som er åpenbart da Politiforum ankommer politistasjonen i byen Sigulda, fem mil utenfor Riga. Der står en vekterbil parkert utenfor stasjonen. En politibetjent har åpenbart ikke rukket hjemom mellom sine to jobber, Har om lag 7500 politiansatte, hvorav cirka 2500 er medlemmer av fagforeningen LAPA. På 90-tallet hadde politiet i Latvia anslagsvis ansatte. Siden finanskrisen har politiet i Latvia blitt rammet av en rekke kutt. Blant annet er lønningene halvert, og er nå gjennomsnittlig på drøyt 2700 kroner i måneden. Også politiakademiet i Latvia er nedlagt, og erstattet med et seks måneders kurs. Kilder: CIA World factbook, Wikipedia og LAPA. noe stasjonssjef August Popows anser som uproblematisk. Dobbeltrollen vekter og politibetjent er langt fra det verste han har å stri med. Vi brukte å ha tre politibetjenter på patrulje, nå har vi bare én. Han arbeider alene. Når noen ringer, og betjenten er ute, kan det ta flere timer for ham å nå fram, forklarer Popows, og illustrerer avstanden på et kart på veggen. I dag er det fysisk umulig for ham å gjennomføre sine arbeidsoppgaver. Dersom de sparker 2000 til... Popows puster inn. Jeg kan ikke forestille meg hvordan det blir mulig å gjøre jobben vår da. Betalt overtid er det bare å glemme. Avspasering uten ekstra lønn, er det beste politibetjentene tilbys for å legge inn ekstra innsats på jobb. Som ansatte i politiet, risikerer vi livet i jobben. Da er vi nødt til å bli tilstrekkelig kompensert for det, i form av en anstendig lønn, understreker Popows. ministeren trekker seg For 33 år gamle Andris Znotins er det uansett for sent. Politiførstebetjenten ble begravet i hjembyen den 29. januar, med hele politikorpset og familien til stede. Under begravelsen lød politisirener over hele Latvia - i respekt for den drepte kollegaen.

12 12 EU-POLITI Eurocop Er en forkortelse for European Confederation Of Police, og fungerer som en paraplyorganisasjon for 34 politiforeninger fordelt på 25 land. Ble opprettet i 2002, og representerer til sammen over en halv million politiansatte. Er politisk og økonomisk uavhengig, og uten tilknytning til noen lands regjering. Finansieres av bidrag fra medlemmene. Arbeider blant annet for et tryggere politi, ivaretakelse av politiets rettigheter, økt samarbeid i politi-europa, og med etiske spørsmål i etaten. Kilde: Eurocop.org KJEMPER. Agris Suna, president i LAPA (det latviske politiets fagforening), nekter å gi opp kampen for bedre lønn og rettigheter for politiansatte. KUMMERLIG. Politistasjonen i Kengaraga-distriktet i Riga har to «celler», i form av to bur som er satt opp ved siden av hverandre i et rom. Alle kostnadene ved begravelsen ble dekket av myndighetene. Znotins etterlatte mottok også en engangssum på nærmere kroner, som kompensasjon for dødsfallet. Den drepte 33-åringen var en av rundt 2500 medlemmer i politiforeningen LAPA. I etterkant av drapet, var fagforeningsleder Suna raskt ute i media og krevde innenriksminister Linda Murnieces avgang. Først 17. februar fikk han det som han ville, da innenriksministeren annonserte at hun «føler sitt politiske ansvar» og vil gå av til sommeren. Før den tid, planlegges imidlertid en rekke små og store tiltak i det latviske politiet. Blant annet skal den statlige grensekontrolltjenesten overta enkelte av politiets funksjoner i de landlige delene av Latvia. Samtidig ønsker innenriksministeren at det latviske heimevernet skal bistå politiet i langt større grad enn i dag. Det er også satt ned en gruppe, som innen 1. juni skal komme med en anbefaling til landets politidirektør om hvordan det latviske politiet kan «optimaliseres» - med andre ord hvor mange politibetjenter som må gå. Latvia må ha en liten og kompakt, men samtidig profesjonell og tilstrekkelig lønnet politistyrke, understreket Aija Kalnaja fra det latviske politidepartementet i en pressekonferanse 4. mars. Hvor mange som må gå, ønsket hun imidlertid ikke å kommentere overfor det latviske nyhetsbyrået LETA. gir aldri opp For fagforeningsleder Suna, er ikke endringsforslagene godt nytt. Etter å ha følt konsekvensene av tøffe reformer på kroppen, er han skeptisk til enda flere. Vi ønsker reformer som gir virkelige forbedringer for politiet og innbyggerne. De siste 20 årene har det blitt gjennomført mange reformer, men de har ikke forbedret noen ting. Det politiet trenger, er retningslinjer fra EU, som pålegger oss en minimumsstandard, sier han. Standarden må gjelde både lønn, arbeidsvilkår og utrustning, fortsetter Suna. Kun da kan politiansatte i Latvia senke skuldrene, og konsentrere seg fullt og helt om å tilby gode polititjenester. Vi er nødt til å holde et anstendig nivå på linje med andre EU-land. Det er ikke normalt at politiansatte lever under fattigdomsgrensen, fortsetter han. Kampen, som på mange måter startet med opprettelsen av LAPA i 2006, akter ikke Suna å gi opp. Fagforeningslederen, med to voksne barn, valgte selv å pensjonere seg etter 20 år i etaten. I dag vier 45-åringen alle sine krefter til det frivillige og ulønnete arbeidet i LAPA. Suna sier hans høyeste ønske er å se at politibetjenter over hele Latvia kan slippe stresset og usikkerheten de har hatt hengende over seg de siste par årene. Jeg er bekymret for stressnivået, og kommer ikke til å la myndighetene være i fred. Men dersom de ikke tillater en minimumsstandard fra EU... vel, da er det en stor sjanse for at vi rett og slett ikke kommer til å eksistere om et par år.

13 EU-POLITI 13 En motorvei for kriminalitet Det er helt klart at Latvia har et korrupsjonsproblem, og det er en kjempefordel for organiserte kriminelle, forteller han til Politiforum. Informasjonsutvekslingen mellom politiet innad i EU, og bevegelsesfriheten i Schengen-området, gjør at kriminelle kan bruke Latvia som et springbrett videre inn i Europa. Både kjøp av intern politiinformasjon og sviktende godskontroll gir fordeler til kriminelle. Hvis ikke politiet i Latvia kontrollerer frakten videre inn i Schengen-området, så blir dette en veldig bra mulighet til å smugle inn narkotika, kvinner, hva som helst. Det skaper en motorvei for kriminalitet der oppe, rett inn i EU. veldig sjokkerende Sammen med Eurocop-president Heinz Kiefer var Velleman på befaring hos det latviske politiet i februar. Det ga økt grunn til bekymring. Situasjonen i Riga var veldig sjokkerende. Det er knapt mulig å forestille seg hvordan politiet i Latvia fortsatt er i stand til å arbeide under slike dårlige arbeidsvilkår, og i et så dårlig arbeidsmiljø. Det fortjener de vår respekt for, sier Velleman. Samtidig er det ikke bare arbeidsforholdene som er problemet, men også BEKYMRET. Talsmann Jan Velleman i paraply organisasjonen Eurocop, sier EUs medlemsland er nødt til å gripe inn overfor situasjonen i det latviske politiet. Forholdene her er forferdelige, sier han til Politiforum. Situasjonen i Latvia utgjør et sikkerhetsproblem for hele Schengen-området, sier Eurocop-talsmann Jan Velleman. Tekst og foto Erik Inderhaug manglende utdanning, kompetanse og ressurser hos politiet. Det gjør det vanskelig å håndtere oppgavene de er satt til på en god måte. Der ligger den store utfordringen. Dette er personer som håndterer informasjonsutvekslingen med andre Schengenland, som går på bekjempelse av blant annet organisert kriminalitet og terrorisme. Eurocop har tatt opp situasjonen i Latvia med EU-parlamentet tidligere, men Velleman sier de vil gjøre det igjen. De skal også ta opp saken i EU-kommisjonen, mens de nordiske politiforbundene varsler at de vil diskutere Latvia under sitt årsmøte 23. mars. Dette er først og fremst et kjempestort arbeidsmiljøproblem, men det påvirker også det latviske politiets mulighet til å bidra til europeisk sikkerhet. Med Euro kan hvem som helst bosette seg i Latvia og få tilgang til alle Schengen-landene, forklarer Velleman. Da blir det klart hvilket problem dette er. Det handler faktisk ikke bare om arbeidsmiljøspørsmål, men om EUs innenrikspolitikk, og det må andre medlemsland ha en sterk interesse av å gjøre noe med, legger han til. 22. og 23. mars skal Eurocop vende tilbake til Latvia, hvor de håper å få ta opp saken med landets politidirektør og den avtroppende innenriksministeren. menneskerettigheter Et annet problem ved forholdene i det latviske politiet, er landets håndhevelse av forpliktelsene ved europeiske arrestordrer. Det gjør det mulig for latvisk politi å anholde personer som er ettersøkt for lovbrudd i andre Schengen-land. Det kan for eksempel være en norsk statsborger som er mistenkt for et lovbrudd. Og hvis de blir anholdt i Latvia, så havner de i latvisk fengsel. Da kan vi stille spørsmålet: Vil Norge ta ansvar for det? De arrestene vi så, strider jo mot menneskerettighetene, sier Velleman. Han understreker at det å ha en europeisk arrestordre, er et nødvendig instrument for politiet i Europa. Når folk kan bevege seg fritt innenfor Schengen, så blir det nødvendig å kunne ettersøke dem over hele området også. Men det kan bare gjennomføres om det finnes en minimumsstandard. Eurocop-talsmannen frykter for bevegelsesfriheten i Schengen-området uten en slik standard. Det går bare dersom også politiet har sine virkemidler. Europeisk arrestordre er, sammen med informasjonsflyten, tvingende nødvendig for at ikke de kriminelle skal ha størst fordel av bevegelsesfriheten. Om vi ikke finner en løsning på dette problemet, kommer vi ikke til å klare å opprettholde bevegelsesfriheten for personer og gods innenfor Schengen, understreker han. dysses ned På spørsmål om situasjonen for det latviske politiet er kjent i resten av Europa, svarer Velleman at Eurocop har hatt samtaler både med politi og ambassaderepresentanter fra andre Schengen-land. De er veldig bevisste på situasjonen, og vi vil anta at de rapporterer videre. På det operative nivået vet man mye, men inntrykket er at det på et politisk nivå finnes en motvilje mot å ta problemet innover seg. I stedet dysses det ned, med håp om at det går over, noe vi synes er uansvarlig. Er du optimistisk i forhold til å løse problemene i det latviske politiet? De blir ikke løst i morgen. Men vi må være optimistiske, for alternativet er å risikere en av EUs største prinsipper, nemlig bevegelsesfriheten.

14 14 INNKJØPSRUTINER DØMT. PDMT begikk feil under prosessen med anskaffelsen av de nye spikermattene, mener Klagenemnda for offentlige anskaffelser. Spikermattetrøbbel for PDMT PDMT er dømt i Klagenemnda for offentlige anskaffelser (Kofa) etter fjorårets innkjøp av nye spikermatter. Tekst Stig Kolstad Foto Ole Mortvedt Kofa mener Politiets data- og materielltjeneste (PDMT) endret kriteriene for utregning av pris etter fristen da de valgte ny leverandør av politiets spikermatter de neste fire årene. Samtidig slår Kofa fast at PDMT brøt reglene ved å legge uriktig faktum til grunn for utregning av vekten av matten som tapte anbudet, og at de brøt kravet til likebehandling ved ikke å forespørre deltakerne i anbudskonkurransen om forlengelse av frister. Det kan bli aktuelt med erstatningskrav i denne saken, sier Trond Simarud i Simarud Electronic AS, som tapte anbudskonkurransen. to tilbud PDMT fikk kun inn to tilbud på spikermatter da anbudet ble lagt ut offentlig i Når det gjelder pris, begikk PDMT feil da de ikke vektla det i sin evaluering av tilbudene, selv om det i anbudet ble bedt om å angi timepris for reparasjon etter overkjøring. Reglene ble da brutt, er Kofa kommet fram til. Også når det gjaldt vekten av transportkasse med innhold (altså selve matten, hansker og tau), har også PDMT lagt feil premisser til grunn, mener Kofa. Taperen, i dette tilfellet Simarud Electronic, leverte tilbud som inkluderte to ulike transportmuligheter for spikermatte. Enten i en bag, eller med brakett til å feste i politibilers bagasjerom. PDMT valgte leverandøren man mente hadde lavest vekt på spikermatten, men utelot vekten av bagen den må fraktes i. Vekten av selve spikermatten var det marginalt liten forskjell på. Når det gjelder vedståelsesfrister for tilbyderne, har bedrifter opp gjennom årene brutt reglene ved ikke å oppfordre alle tilbydere om forlengelse av eventuelle frister. I henhold til likebehandling skal selskaper med anbud ute, oppfordre samtlige tilbydere dersom det er aktuelt med forlengelser. PDMT gjorde ikke det opp mot Simarud, og brøt dermed kravene til likebehandling og god forretningsskikk. Frister endret PDMT påpeker at vedståelsesfristene ble endret flere ganger underveis, og at begge tilbyderne ble kontaktet. Men siste gang, i februar 2010, ble ikke Simarud forespurt fordi PDMT mente det var dekkende at Simarud hadde klaget på tildelingen og samtidig varslet om mulig midlertidig forføyning. Kofa kom til at det ikke er tilstrekkelig. «Etter klagenemndas oppfatning kan en klage fra en leverandør ikke nødvendigvis tas til inntekt for at leverandøren forlenger sin vedståelsesfrist, med mindre dette er uttrykkelig uttalt», skriver Kofa.

15 Skjerper spikermatteinstruks Agder politidistrikt skjerper operasjonsleders instruks ved forfølgelse av motorvogn i distriktet. Krever «Politiet.net» stanset 15 Tekst Stig Kolstad Instruksene til operasjonsleder var mangelfulle, sier overingeniør Odd T. Johannesen i Arbeidstilsynet til NRK Sørlandet. Tilsynet har gitt distriktet pålegg om å forbedre instruksene etter dødsulykken i fjor. Politidistriktet hadde også en intern instruks ved forfølgelser, i tillegg den generelle instruksen for bruk tvangsmessig stans av kjøretøy, men selve detaljene til operasjonslederen var mangelfulle, kom tilsynet til. Vi har utarbeidet instruks til operasjonslederne for hvordan det skal ageres når forfølgelse er på gang. Instruksen er i henhold til Politidirektoratets instruks og instruks vedrørende tvangsmessig stans av kjøretøy. Det er utarbeidet et tiltakskort til operasjonslederen, sier stabssjef Svein Vasby i Agder politidistrikt til Politiforum. Vasby understreker at dette er instrukser som ikke går ut over de nevnte, og at det ikke er endringer i forhold til politibetjentenes selvstendige ansvar for vurderinger underveis i forfølgelser. Operasjonslederen skal derimot følge nøyere med på realitetene underveis i en forfølgelse, som hastighet og trafikkbilde, samt vurdere hjemmelsgrunnlag for tvangsmessig stans av det aktuelle kjøretøyet. 75 innkjøp ett brudd PDMT har effektuert 75 anskaffelsesprosesser for politi- og lensmannsetaten i Ved en av disse anskaffelsene, innkjøp av spikermatter, har Klagenemnda for offentlige anskaffelser (Kofa) konstatert brudd på regelverket og gitt rådgivende uttalelser om hvordan regelverket for anskaffelser bør forstås. Vi har merket oss de rådgivende uttalelsene, og har allerede justert våre rutiner for å unngå tilsvarende tolkning ved senere anskaffelser, sier avdelingsdirektør Barbro Bottheim i Politiets data- og materielltjeneste. Uttalelsene fra KOFA påvirker ikke den fremforhandlede avtalen. De avtalefestede spikermattene er nå tilgjengelige for etaten. Politidirektoratet truer nettstedet Politiet.net med rettslige skritt dersom ikke domenenavnet overføres POD. I et skarpt brev fra assisterende politidirektør Vidar Refvik og kommunikasjonsdirektør Svein Holtan, krever POD at Politiet.net overføres POD. Hvis brevet de har sendt, ikke besvares, trues det med rettslige skritt. Det skal ikke være tvil om dette er politiet sitt domene eller ikke. Politiets identitet må ikke misbrukes. Publikum kan lett forveksle dette med politiets hjemmeside og profil, noe som også har vært tilfelle, sier Holtan til Politiforum. Men eierne av domenenavnet Politiet. net gir seg ikke uten videre, og har kontaktet advokat. Et sterkt merkenavn som har eksistert i 13 år, sier markedsføringsansvarlig i Easy Traffic, Martin Berntsen. Han ønsker en dialog om saken. «har ENERETT» «I henhold til varemerkeloven paragraf tre må politiet anses å ha enerett til bruk av navn og symboler mv. som kjennetegner norsk politi, herunder domenenavnet Politidirektoratet henvender seg med dette til Easy Traffic AS med tanke på å få til en frivillig overføring av domenenavnet til den norske stat ved Politidirektoratet», skriver Refvik og Holtan. «Det er problematisk for politiet at har grafiske og skriftmessige likheter med politiets offisielle internettside slik den inntil nylig fremstod. Det vises her særlig til fonter og farger på overskrift og tekst, samt i forbindelse med hovedbildet på siden», fortsetter POD. TIPSER OM KONTROLLER Det er slett ikke «vanlig» politistoff man Tekst Stig Kolstad Skjermdump Politiet.net finner på den nevnte hjemmesiden, men tips fra publikum om hvor det foregår fartskontroller. Noe over 2000 personer følger tipsene på deres Facebook-side. Tipsene kommer fra personer fra hele Norge, sier markedsføringsansvarlig Berntsen. Nå er det Easy Traffic som driver siden. Saken ligger hos advokaten vår. Vi avventer hva han kommer fram til. Vi får ikke henvendelser om at domenenavnet kan misforstås, men folk skjønner at dette ikke tilhører politiet, hevder han. Dessuten har Politi.no et annet design på sine sider i dag, fortsetter Berntsen. KJEPPER I HJULENE? Stikker dere ikke kjepper i hjulene for politiet med denne siden? Nei, det gjør vi ikke. Når det gjelder ytringsfriheten rundt varsling av radarkontroller, er det avklart for lenge siden. Vi legger ikke ut observasjoner av sivile politibiler eller promillekontroller. Promillister har ingen ting på norske veier å gjøre, fastslår Berntsen. Den tidligere UP-sjefen hadde ikke noe i mot tjenesten, som har en preventiv virkning. Vi har absolutt ingen ting i mot at politiet er på veiene og gjør sin jobb. Meningen med tjenesten er ikke å «redde» fartsfantomene på veien. Tipsene fører jo til at politiet forflytter seg, og det er positivt, fortsetter han. Selskapet skal nå se på sine rettigheter i forhold til domenenavnet sammen med sin advokat. Vi venter nå på respons fra de som eier «Politiet.net» og så tar vi oppfølgingen deretter, sier kommunikasjonsdirektør Svein Holtan i POD.

16 16 RESULTATREFORMEN Forsinkes til 2014 Politidirektør Ingelin Killengreen tviler på at Resultat reformen blir iverksatt før Tekst Erik Inderhaug Foto Stig Kolstad Reformen er allerede forsinket med ett år, etter at den i utgangspunktet skulle gjennomføres i perioden 2010 til Nå kan den ligge ytterligere tre år fram i tid. Resultatreformen tror jeg kommer til å ta lang tid, sa den avtroppende politidirektøren til en forsamling lydhøre politiledere på samling på Politihøgskolen. En av grunnene er at det er blitt besluttet at det skal lages en stortingsmelding om Resultatreformen. Stortingsmeldingen forventes først å være ferdig våren 2012, sannsynligvis ikke før nærmere sommeren for tidlig I det som var ett av Killengreens siste foredrag som politidirektør, fikk over 100 deltakere fra lederutdanningen LOU 2 høre henne si at Resultatreformen neppe blir implementert innenfor det opprinnelige tidsskjemaet. Stortinget får antagelig ikke tid til å behandle meldingen våren 2012, og om høsten behandler stort sett ikke Stortinget meldinger. Kanskje får de det til i slutten av november eller begynnelsen av desember 2012, sa Killengreen. Hvis resultatet blir omfattende endringer, kan iverksettelse allerede i 2013 bli for tidlig, fortsatte hun. høringsuttalelser Hvor forsinket den omstridte Resultatreformen blir, avhenger også av innholdet i stortingsmeldingen. Dersom dokumentet blir tannløst og lite konkret, er det ikke utenkelig med ytterligere forsinkelser. Tjener ingenting på sammenslåing Vinningen går opp i spinningen det er ingenting å tjene på å slå sammen Midtre Hålogaland politidistrikt med Troms. Det mener PF Hålogaland. Tekst og foto Georg Mathisen Kart Kartagena/Statens Kartverk Det blir stort. Like stort fra ende til ende som avstanden fra Oslo til København. Og så stort at når funksjoner sentraliseres, må enten regionene overta noen oppgaver helt eller bistå med lokalkunnskap, slik at den reelle gevinsten blir null. Det er snakk om det foreslåtte, nye politidistriktet som blir resultatet hvis Midtre Hålogaland slås sammen med Troms. «Distriktet bør bestå slik det er i dag», konkluderer PF-laget i høringsuttalelsen sin. over fylkesgrensa På Sortland sitter PF-leder Halvard Fjukmoen og føler en av utfordringene direkte på kroppen: Et nytt politidistrikt som har hovedkontor i Troms, men som også dekker flere kommuner i Nordland. Det betyr ekstra utfordringer i samarbeidet med kommunene. Midtre Hålogaland politidistrikt har mye erfaring på dette. Det må antas at nettopp nærheten til disse kommunene har fått samarbeidet til å fungere godt, både med tanke på samfunnsberedskap og den daglige kommunikasjon mellom politiet og forskjellige etater i kommunene, mener han. Det nye politidistriktet foreslås å omfatte 28 tjenesteenheter i 40 kommuner. PF mener det betyr et kontrollspenn som er langt mindre hensiktsmessig enn dagens, og advarer mot at det kommer til å bli etablert nye, gjerne uformelle, ledernivåer og strukturer som i større eller mindre grad overtar ledelsesoppgaver som bør ligge hos politimesteren og ledergruppen. FORSINKELSE. Avtroppende politidirektør Ingelin Killengreen tror iverksettelsen av Resultatreformen fort kan drøye helt til Både hos PF sentralt og ute i politidistriktene, har ankepunktene mot reformen blant annet vært manglende åpenhet og inkludering og kort høringsfrist. Dokumentet ble sendt ut fra Politidirektoratet noen uker før juleferien i fjor, med høringsfrist 22. januar. Også behandlingen av høringsuttalelsene må tas med i betraktning i forhold til tidsskjemaet for reformen. Vi har hatt en høringsrunde nå, og uttalelsene skal POD nå gjennomgå, og deretter oversende departementet, forklarte Killengreen. åtte Regioner Midtre Hålogaland har etablert en regionmodell med bare fire geografiske driftsenheter. «Forutsetningene for politimesterens styring av distriktet er blitt vesentlig forbedret», mener PF om den endringen. Men organiseringen i de fire vaktregionene er såpass ny at den ikke er evaluert ennå. LANGT. På Sortland sitter PF-leder Halvard Fjukmoen på et lensmannskontor som kommer til å ligge fem timers kjøretur unna ledelsen.

17 RESULTATREFORMEN Oslo Arnøya til Å: 666 km Tromsø Oslo til København: 564 km Å København Blir det et nytt, sammenslått politidistrikt, mener PF at en opp deling i åtte regioner vil avhjelpe de store geografiske utfordrin gene, men en slik organisering kommer ikke til å være nok til at det er noe å tjene på sammenslåingen. Lokallaget peker på at sammenslåing vil føre til betydelig end ring i mange av de fellesoperative funksjonene. «Det er etter vår oppfatning helt urealistisk å forestille seg at en operasjonssentral i et så stort politidistrikt som nye Troms vil sitte med tilstrekkelig lokalkunnskap til at oppgavene vil kunne løses av operasjonssentralen alene, uten bruk av lokale ressurser i tillegg», skriver laget i høringsuttalelsen. PF-leder Fjukmoen tror heller ikke at de pålagte oppgavene knyttet til planverket, kan løses av en person på et sentralt plankontor. Også på dette punktet vil en sammenslåing medføre over føring av oppgaver til regionene, sier han, og mener det trolig vil bety at det ikke oppnås noen reell gevinst ved sammenslåing. Svekket kvalitet føre til svekket kvalitet. Han peker på politiets oppgave som på driver for frivillige organisasjoner - bærebjelken i redningstjenes ten, som han uttrykker det. Det er behov for nær kontakt mellom politiet og de frivillige organisasjonene i eget politidistrikt, ifølge Fjukmoen, som mener den kontakten vil bli dårligere hvis politidistriktene blir for store. Alternativet er å la de lokale driftsenhetene holde den kon takten. I så fall vil det skape større avstand mellom LRS og de lokale ressursene som vil gå på bekostning av kjennskap til hverandres kapasiteter, med mulige feilvurderinger som konsekvens i en situ asjon der tidsfaktor er viktig, sier han. Dagens politidistrikt håndterer oppgavene tilfredsstillende, klarer langvarige og utfordrende oppgaver når det er nødven dig, og holder pengebruken innenfor rammene. Det er betydelige muligheter for ytterligere effektivisering innenfor dagens grenser, men ved en sammenslåing er det ikke noe potensial for gevinst som står i forhold til de ulempene endringen fører med seg, ifølge PF Hålogaland. For LRS-funksjonen advarer han mot at sammenslåingen kan Fottøy for profesjonelle Helsinki

18 18 SÆRREAKSJONER Syke gjengangere skal stanses LØS. En bedrift som ble rasende da saken mot 41-åringen ble henlagt, la navn og bilde ut på Facebook. Politiet frykter folk vil ta loven i egne hender mot mannen.

19 SÆRREAKSJONER 19 Oslo-politiet mener denne mannen begår 8 av 10 innbrudd i bedrifter i deler av Oslo. Han kostet samfunnet 4,15 millioner kroner over en periode på bare 13 måneder. Han er pågrepet 24 ganger hittil i år. Han er siktet for 589 innbrudd - men sakene er henlagt. Han gjør ofte innbrudd flere ganger i samme bedrift. Tekst Stig Kolstad Foto Erik Inderhaug og politiet Det finnes en liten gruppe utilregnelige personer som opptrer særdeles plagsomt i dette landet. Dette er én av de kjente gjerningsmennene som får alle sakene sine henlagt. Nå kommer loven som skal stoppe ham. Eller? De er i grenselandet mellom politi, påtalemyndighet, kriminalomsorg og helse tjeneste. Maks 20 personer utgjør årlig et slikt problem, mener ekspertene. I Oslo finnes to. Ytterligere to eller tre andre er til utredning. Kanskje finnes det i alt fire personer i denne kategorien i landets hovedstad med innbyggere. få dømmes Årlig dømmes 10 til 20 personer til overføring til tvungent psykisk helsevern med hjemmel i Psykisk helsevernlov som trådte i kraft i Bare én person er dømt til tvungen omsorg her i landet siden Det gjøres imidlertid rettspsykiatriske observasjoner av rundt 100 psykotiske lovovertredere årlig. Det betyr at rundt 80 av disse, ikke straffes. Hvor mange av disse som vil falle inn under den nye særloven som er på trappene, er det ingen som vet. Men alle er enige om at 41-åringen er en av dem. Justisdepartementet mener antallet neppe blir flere enn 20 på grunn av kriteriene som stilles for å bli underlagt behandling med tvang. Kostnadene er beregnet til om lag 12 millioner kroner i 2011, dersom loven trer i kraft 1. juli som planlagt. Disse personene vil deretter koste samfunnet 40 millioner kroner i 2012 og 50 millioner kroner de neste to årene. Men det er småpenger i forhold til hva 41-åringen alene koster samfunnet i dag. Kravene etter to tredjedeler av innbruddene han utførte i perioden 26. desember 1996 til 14. januar 2008, beløpte seg til kroner, viser tall politiet innhentet. Og da var kostnader til sikring, overvåking og vakthold holdt utenfor. kan de Stoppes? Siden han kom til Norge fra Birmingham i Storbritannia i 1980, har 41-åringen gått inn og ut av celle- og sykehusdører i Oslo. Han har også vært tvangsinnlagt ved en sikkerhetsavdeling med hjemmel i Psykisk helsevernlov. Men ingen ting har fått ham til å slutte med innbrudd. Han er anmeldt 589 ganger og er pågrepet 186 ganger siden Hittil i år (per 3. mars) er han kjørt inn i arresten 23 ganger. Alt etter innbrudd i bedrifter. Vil en tidsbegrenset periode på seks måneder i psykiatrien stoppe ham for godt? Det er det ingen som vet. Politiet er sterkt i tvil. Helsevesenet er i tvil. Legeforeningen er i mot å etablere en ny særlov mot mennesker som er psykotiske. Politiet har forsøkt å utvise ham fra Norge og flytte problemet til Storbritannia men lykkes ikke. I mellomtiden er han et vandrende problem. mange spor Ingen andre kjente gjerningsmenn i Oslo får så mange straffesaker mot seg henlagt. Politiet vet ikke om noen annen hverdagskriminell som de senere årene har påført bedrifter, forsikringselskaper eller politiet like stort økonomisk tap som ham. Det merkelige er hvordan han tydelig viser planleggingsevne, gjennomføringsevne og dyktighet rundt sine innbrudd i Oslos små og store bedrifter. Han knuser seg gjennom vegger eller vinuder, klatrer i stillaser og tar med seg lett omsettelig gods. Sporene etter 41-åringen er ofte ut vetydige. Bloddråper, fingeravtrykk og over våkingsbilder levner ingen tvil om hvem som har vært på ferde igjen. Natt etter natt. En av bedriftene han brøt seg inn i, la ut navn og bilde av 41-åringen på Facebook da de fikk beskjed om at saken selvsagt måtte henlegges som vanlig. Vi frykter folk tar loven i egne hender mot ham, sier politiinspektør Bente Gerner ved Oslo politidistrikt. Politiet er fullstendig maktesløse mot 41-åringens herjinger.

20 20 SÆRREAKSJONER Alle er enige om at 41-åringes tilfelle er sjeldent og svært vanskelig. Verken behandling i psykiatrien eller oppfølging fra kommune og Frelsesarmeen, har hjulpet. «Dette er utilregnelige personer, ofte med et alvorlig rusproblem med assosiert kriminalitet i en kronisk fase av lidelsen. Tidsbegrenset tvungent opphold er et så utilstrekkelig tiltak, og har en så kort tidsramme i forhold til hva som er dokumentert å virke i forhold til målgruppen, at det ikke skulle være nødvendig å idømme denne særreaksjonen mer enn en gang. Er den utilstrekkelig den første gangen, kan en anta at den vil være det også neste gang», påpeker Den rettsmedisinske kommisjon. Det er nettopp det som er problemet, mener politiet. Etter behandling vil man være like langt - eller rettere sagt; like kort. Mange erfaringer med særlovgivning viser at når man blander straff og helse, blir det lite helsemessig innhold igjen i reaksjonen, mener generalsekretær Marianne Røiseland i Rådet for psykisk helse. Hun er også mot en ny særlov, og mener eksisterende lovverk og ordninger er dekkende. Men gruppen det gjelder, kan være vanskelig å nå, erkjenner hun. Medisinsk prinsipp Politijuristenes leder Jan Olav Frantsvold, mener at hovedgrunnen til at disse menneskene ikke tidligere er møtt med noen reaksjon, antakelig er den norske regelen om at utilregnelighet på grunn av psykose er basert på det medisinske prinsipp. Frantsvold etterlyser vilje til å vurdere å gå vekk fra dette prinsippet. Politijuristene er enig i at tidsbegrenset tvungent opphold bør kunne pågå parallelt med behandling under tvang etter Psykisk helsevernlov 3-3. Vi mener imidlertid at det også bør kunne pågå parallelt med frivillig behandling så lenge den frivillige behandlingen initieres etter dom på tvungent opphold. Hvis ikke vil den nye særreaksjonsordningen lett kunne undergraves ved at domfelte av taktiske grunner velger å samtykke til frivillig behandling, for så å skrive seg ut, påpeker Frantsvold. Helsedirektoratet mener imidlertid at tvungent opphold kun bør anvendes overfor personer som skal vurderes i forhold til om de oppfyller kravene til tvungent psykisk helsevern, og som er i ferd med å gå til grunne om de ikke får hjelp. mangelvare Akkurat der er nok ikke 41-åringen. Ingen tror han vil gå til grunne om han ikke får hjelp, selv om han ikke evner å leve et liv TABBETYV. Politi og brannvesen finner 41-åringen i veggen. Ikke alle raid i byens bedrifter lykkes. vi andre kaller verdig. Når vi ser på de kriminelle handlingene som disse gjør, så er de ofte logiske og rimelig godt planlagte. De virker ikke å være styrt av psykosen, påpeker Hans Olav Instefjord, divisjonsdirektør i Helse Bergen. Det er et uomtvistelig faktum at godt fungerende ettervernspoliklinikker er mangelvare. Oppfølgingen skjer ofte fra poliklinikker med høy turnover av pasienter og relativt uerfarne behandlere, fortsetter han. Vi frykter folk vil ta loven i egne hender mot ham - Bente Gerner, politiinspektør.

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen.

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen. 30 LØFT FRAM PRAKTISK POLITIARBEID SYSTEMATISER ERFARINGSLÆRINGEN VERN OM DEN GODE DIALOGEN VERDSETT ENGASJEMENT OG FØLELSER FORSKERENS FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye

Detaljer

Eks-advokat ble kalt «psykopat», krever politifolk for 175.000 kroner ba.no

Eks-advokat ble kalt «psykopat», krever politifolk for 175.000 kroner ba.no Lord Vidar Fagerholt har gått til sak mot politifolk i Bergen etter psykopat-uttalelse i internt dokument. Foto: RUNE JOHANSEN Eks-advokat ble kalt «psykopat», krever politifolk for 175.000 kroner Lord

Detaljer

Kommunikasjonspolitikk for politi- og lensmannsetaten

Kommunikasjonspolitikk for politi- og lensmannsetaten Kommunikasjonspolitikk for politi- og lensmannsetaten Prinsipper for politiets kommunikasjon Tydelig: Det skal være tydelig for innbyggerne hva politiet mener og hvem i politiet det er som kommuniserer.

Detaljer

NTLs tiltak mot svart økonomi. Ragnar Bøe Elgsaas, forbundssekretær

NTLs tiltak mot svart økonomi. Ragnar Bøe Elgsaas, forbundssekretær NTLs tiltak mot svart økonomi Ragnar Bøe Elgsaas, forbundssekretær NTLs forslag til tiltak mot arbeidsmarkedskriminalitet og svart økonomi 2 1. Bedre samarbeid mellom kontrolletatene Skatteetaten, Arbeidstilsynet,

Detaljer

HØRING: FOREBYGGENDE POLITIMETODER

HØRING: FOREBYGGENDE POLITIMETODER Politiets Fellesforbund Postadr.: Storgt. 32, 0184 Oslo Tlf.: 23 16 31 00 E-post: pf@pf.no Org. nr.: NO 871 000 352 Besøksadr.: Storgt. 32, 7. etg. Faks: 23 16 31 40 Internett: www.pf.no Bankkonto: 1600

Detaljer

PFU-SAK NR. 297/15 KLAGER:

PFU-SAK NR. 297/15 KLAGER: PFU-SAK NR. 297/15 KLAGER: Politijuristene i Hordaland v/styret ADRESSE: PUBLIKASJON: Juristkontakt PUBLISERINGSDATO: Nr. 6-2015 STOFFOMRÅDE: Forvaltning SJANGER: Nyhetsartikkel SØKERSTIKKORD: Samtidig

Detaljer

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine.

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine. A) (Plansje 1a: Logo: Lardal Tverrpolitiske Liste) Som majoriteten av innbyggerne i Lardal, mener vi i Tverrpolitisk Liste at Lardal fortsatt må bestå egen kommune! Som egen kommune har vi: (Plansje 1b

Detaljer

Velkommen til pressekonferanse: PUBLIKUMSUNDERSØKELSEN 2009

Velkommen til pressekonferanse: PUBLIKUMSUNDERSØKELSEN 2009 Velkommen til pressekonferanse: PUBLIKUMSUNDERSØKELSEN 2009 22. januar 2009 Metode og gjennomføring Helgeland politidistrikt Undersøkelsen er gjennomført av TNS Gallup på oppdrag fra Politidirektoratet

Detaljer

Etiske regler for ansatte i Oslo kommune

Etiske regler for ansatte i Oslo kommune Oslo kommune Utviklings- og kompetanseetaten Etiske regler for ansatte i Oslo kommune hjelp til å ta de riktige valgene Hvorfor etiske regler? Etikk i Oslo kommune handler om at vi skal kunne stå for de

Detaljer

Rådmannens forslag til vedtak: Stjørdal formannskap viser til høringsnotat administrasjonssteder i nye politidistrikt og uttaler følgende:

Rådmannens forslag til vedtak: Stjørdal formannskap viser til høringsnotat administrasjonssteder i nye politidistrikt og uttaler følgende: STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: X31 Arkivsaksnr: 2015/5788-2 Saksbehandler: Kjell Fosse Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 138/15 29.10.2015 HØRINGSNOTAT ADMINISTRASJONSTEDER I NYE POLITIDISTRIKT

Detaljer

Ungdomskriminalitet i Norge på 1990-tallet 1

Ungdomskriminalitet i Norge på 1990-tallet 1 Nye tall om ungdom Ungdomskriminalitet i Norge på 1990-tallet 1 Sturla Falck U ngdomskriminalitet har stadig vært framme i media. Bildet som skapes kan gi myter om ungdommen. Tall fra kriminalstatistikken

Detaljer

Medarbeiderundersøkelsen i politi- og lensmannsetaten 2006

Medarbeiderundersøkelsen i politi- og lensmannsetaten 2006 Medarbeiderundersøkelsen i politi- og lensmannsetaten 2006 HKI-forum 25.10.06 Toni Benterud, seniorrådgiver i OU-seksjonen i Politidirektoratet Agenda Hvorfor medarbeiderundersøkelse? Forberedelsesfasen

Detaljer

Kap. 1 Rettferdighetens prinsipp

Kap. 1 Rettferdighetens prinsipp Kap. 1 Rettferdighetens prinsipp Vår egen rettferdighetssans forteller oss at en person som har begått en urett mot et annet menneske, er skyldig i den uretten han har begått. Det er få som ikke reagerer

Detaljer

Klagenemnda for offentlige anskaffelser

Klagenemnda for offentlige anskaffelser Klagenemnda for offentlige anskaffelser Innklagede gjennomførte en åpen anbudskonkurranse for rammeavtaler på konsulenttjenester, og satte 'forbehold" som et tildelingskriterium. Klagenemnda kom til at

Detaljer

Juridisk rådgivning for kvinner JURK

Juridisk rådgivning for kvinner JURK Juridisk rådgivning for kvinner JURK Justisdepartementet, Sivilavdelingen Boks 8005 Dep 0030 Oslo Oslo, 19.05.05 HØRINGSUTTALELSE UTKAST TIL LOV OM ENDRINGER I VOLDSOFFERERSTATNINGSLOVEN MED MER Juridisk

Detaljer

SCENARIO 49,- ET SPILL OM KLÆR OG ARBEIDSLIV

SCENARIO 49,- ET SPILL OM KLÆR OG ARBEIDSLIV OG REIDSLIV FOTO: ILO /. KHEMK Før rollespillet starter, skal klassen deles i 6 grupper som inntar hvert sitt perspektiv. Rollegrupper vil være arbeidstakere, arbeidsgiver, SENRIO myndigheter, forbrukere,

Detaljer

Stol på deg selv!! KOFA har ikke alltid rett. Av advokat Esther Lindalen R. Garder (esther@gille.no)

Stol på deg selv!! KOFA har ikke alltid rett. Av advokat Esther Lindalen R. Garder (esther@gille.no) Stol på deg selv!! KOFA har ikke alltid rett Av advokat Esther Lindalen R. Garder (esther@gille.no) Jeg gir i økende grad råd til klienter i saker der KOFA har kommet med uttalelser partene er sterkt uenige

Detaljer

Sammendrag av sak 11/2579 11/2579 18.09.2013. Saksnummer: 11/2579. Lovgrunnlag: DTL 4 Dato for uttalelse:14.09.2012

Sammendrag av sak 11/2579 11/2579 18.09.2013. Saksnummer: 11/2579. Lovgrunnlag: DTL 4 Dato for uttalelse:14.09.2012 Vår ref.: Dato: 11/2579 18.09.2013 Saksnummer: 11/2579 Lovgrunnlag: DTL 4 Dato for uttalelse:14.09.2012 Sammendrag av sak 11/2579 A skulle 22.12.2011, sammen med sin søster og niese, spise på Kongensgate

Detaljer

Etiske regler. for. CatoSenteret

Etiske regler. for. CatoSenteret for CatoSenteret Utgave 1 - november 2012 Hvorfor etiske regler God etikk på CatoSenteret handler om at vi skal kunne stå for de valgene vi gjør i jobben. Verdigrunnlaget for CatoSenteret har 5 kjerneord:

Detaljer

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013 System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet Innhold 1 Innledning 3 2 Spørreskjemaet 3 3 Resultater fra

Detaljer

KAMPEN MOT KAMPFIKSING

KAMPEN MOT KAMPFIKSING KAMPEN MOT KAMPFIKSING En kamp du må avgjøre alene 1 n DETTE HEFTET er utgitt av Norges Fotballforbund. Sammen med heftet hører en presentasjon i Power Point-format som fritt kan lastes ned på fotball.no/

Detaljer

Hva gjør du når det er HELT KRISE? Norsk Havneforenings fagseminar 2012 Informasjonssjef Anne Kristin Hjukse i Oslo Havn KF

Hva gjør du når det er HELT KRISE? Norsk Havneforenings fagseminar 2012 Informasjonssjef Anne Kristin Hjukse i Oslo Havn KF Hva gjør du når det er HELT KRISE? Norsk Havneforenings fagseminar 2012 Informasjonssjef Anne Kristin Hjukse i Oslo Havn KF Havnedrift er risikofylt Tre hovedelementer i god krisekommunikasjon ET VARMT

Detaljer

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg Foreldrehefte Når barn opplever kriser og sorg I løpet av livet vil alle mennesker oppleve kriser. Mange barn opplever dette allerede tidlig i barndommen. Kriser kan være dramatiske hendelser som skjer

Detaljer

Departementet vil endre barneloven - Aftenposten. Barneminister Inga Marte Thorkildsen (SV) vil endre barneloven for å styrke barns rettssikkerhet.

Departementet vil endre barneloven - Aftenposten. Barneminister Inga Marte Thorkildsen (SV) vil endre barneloven for å styrke barns rettssikkerhet. Utskrift er sponset av InkClub Departementet vil endre barneloven Barneminister Inga Marte Thorkildsen (SV) vil endre barneloven for å styrke barns rettssikkerhet. Olga Stokke, Stein Erik Kirkebøen Publisert:

Detaljer

Arbeids og sosialdepartementet

Arbeids og sosialdepartementet YRKESORGANISASJONENES SENTRALFORBUND Arbeids og sosialdepartementet Deres ref.: Vår ref.: Dato: ØK 25 sept. 2014 Høring - midlertidig ansettelse og inn/utleie fra bemanningsforetak YSviser til høring vedrørende

Detaljer

Deres ref Vår ref. Saksbehandler Dato. Høring - felles ordning for varsling om kritikkverdige forhold i virksomhetene i justissektoren

Deres ref Vår ref. Saksbehandler Dato. Høring - felles ordning for varsling om kritikkverdige forhold i virksomhetene i justissektoren Justis- og beredskapsdepartementet v/ Plan- og administrasjonsavdelingen Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Deres ref Vår ref. Saksbehandler Dato 201300318- Ingrid Olsen/Gunvor Løge 26.09.2013 Høring - felles

Detaljer

Høringsuttalelse: Fornærmedes straffeprosessuelle stilling

Høringsuttalelse: Fornærmedes straffeprosessuelle stilling Høringsuttalelse: Fornærmedes straffeprosessuelle stilling Juridisk rådgivning for kvinner (JURK) sine synspunkter på hvorvidt fornærmede og/eller fornærmedes etterlatte bør få utvidede partsrettigheter

Detaljer

HSH Lederhusets medieguide

HSH Lederhusets medieguide HSH Lederhusets medieguide Det å kunne håndtere media er blitt en viktig rolle for en bedriftsleder både det å utnytte mediene til din for å skape positiv blest rundt din virksomhet, og å unngå å ramle

Detaljer

Vold i nære relasjoner koordinering av innsatsen. Line Nersnæs og Anne Brita Normann Politiavdelingen 17. oktober 2012

Vold i nære relasjoner koordinering av innsatsen. Line Nersnæs og Anne Brita Normann Politiavdelingen 17. oktober 2012 Vold i nære relasjoner koordinering av innsatsen Line Nersnæs og Anne Brita Normann Politiavdelingen 17. oktober 2012 En stadig bredere, sentral satsing mot vold i nære relasjoner Regjeringens handlingsplaner:

Detaljer

Vi skal være skapende Olav Thon (90 år)

Vi skal være skapende Olav Thon (90 år) 1 Vi skal være skapende Olav Thon (90 år) I tråd med Olav Thons visjon skal vi ha våre etiske retningslinjer med oss når vi skaper verdier. Dette er viktig for å bygge tillit blant våre medarbeidere, gjester,

Detaljer

Hvilke tiltak får flere til å levere til fristen?

Hvilke tiltak får flere til å levere til fristen? Hvilke tiltak får flere til å levere til fristen? I forbindelse med innleveringen av selvangivelsen for personlig næringsdrivende i 2013, testet Kathinka Vonheim Nikolaisen, Skatt sør Skatteetaten ulike

Detaljer

SØNDRE BUSKERUD POLITIDISTRIKT. Uskikkede sjåfører hvordan. hindre at de ferdes på. vegen? Trafikk-koordinator Henning Skau

SØNDRE BUSKERUD POLITIDISTRIKT. Uskikkede sjåfører hvordan. hindre at de ferdes på. vegen? Trafikk-koordinator Henning Skau Uskikkede sjåfører hvordan hindre at de ferdes på vegen? Trafikk-koordinator Henning Skau TRYGGHET OG TILGJENGELIGHET 0-visjonen Vi har en visjon om null drepte og hardt skadde i Norge. Dette oppnås ved:

Detaljer

STRATEGIPLAN. for politiets trafikktjeneste 2012 2015

STRATEGIPLAN. for politiets trafikktjeneste 2012 2015 STRATEGIPLAN for politiets trafikktjeneste 2012 2015 Innledning trafikksikkerhetsarbeid er viktig for å sikre trygghet og trivsel for alle som ferdes i trafikken. Politiets overordnede mål med trafikksikkerhetsarbeidet

Detaljer

Fellesnytt. Nytt siden sist? Hei unge fagforeningskamerater

Fellesnytt. Nytt siden sist? Hei unge fagforeningskamerater Fellesnytt Hei unge fagforeningskamerater Grunnet hendelsen i sommer kom det ikke noe nyhetsbrev i august. I forbindelse med 22.juli mistet vi en kjær kamerat i det sentrale ungdomsutvalget. Snorre Haller

Detaljer

Sosial Dumping Pilotprosjekt : Tverretatlig samarbeid i bekjempelse av sosial dumping

Sosial Dumping Pilotprosjekt : Tverretatlig samarbeid i bekjempelse av sosial dumping Sosial Dumping Pilotprosjekt : Tverretatlig samarbeid i bekjempelse av sosial dumping Solstrand 24.10.2013 Borghild Lekve, regiondirektør Vestlandet Norsk arbeidsliv Påvirkes av internasjonale forhold

Detaljer

Vlada med mamma i fengsel

Vlada med mamma i fengsel Vlada med mamma i fengsel Vlada Carlig f 14.03 2000, er også en av pasientene på tuberkulose sykehuset som Maria besøker jevnlig. Etter klovn underholdningen på avdelingen julen 2012 kommer Vlada bort

Detaljer

Ot.prp. nr. 42 (2007 2008) Om lov om endringer i straffeprosessloven (DNA-etterforskningsregister)

Ot.prp. nr. 42 (2007 2008) Om lov om endringer i straffeprosessloven (DNA-etterforskningsregister) Ot.prp. nr. 42 (2007 2008) Om lov om endringer i straffeprosessloven (DNA-etterforskningsregister) Tilråding fra Justis- og politidepartementet av 14. mars 2008, godkjent i statsråd samme dag. (Regjeringen

Detaljer

Kriseberedskap og fryktkultur i Romerike politidistrikt. Alexander Gjermundshaug, Elin Svendsen og Karoline Carlsen Romerikes Blad

Kriseberedskap og fryktkultur i Romerike politidistrikt. Alexander Gjermundshaug, Elin Svendsen og Karoline Carlsen Romerikes Blad Kriseberedskap og fryktkultur i Romerike politidistrikt Alexander Gjermundshaug, Elin Svendsen og Karoline Carlsen Romerikes Blad 22. juli-rapporten Avslørte store svakheter i politiet Flere politidistrikt

Detaljer

Etiske retningslinjer

Etiske retningslinjer Etiske retningslinjer for Hitra kommune Vedtatt av Hitra kommunestyre den 13.12.12 1 Innholdsfortegnelse 1. Innledning.... 3 2. Generelt... 3 3. Omdømme myndighetsmisbruk... 3 4. Åpenhet og varsling...

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-00156-A, (sak nr. 2010/1717), straffesak, anke over dom, (advokat Per S. Johannessen) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-00156-A, (sak nr. 2010/1717), straffesak, anke over dom, (advokat Per S. Johannessen) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 24. januar 2011 avsa Høyesterett dom i HR-2011-00156-A, (sak nr. 2010/1717), straffesak, anke over dom, A (advokat Per S. Johannessen) mot Den offentlige påtalemyndighet (førstestatsadvokat

Detaljer

Retningslinjer for mediehåndtering

Retningslinjer for mediehåndtering Retningslinjer for mediehåndtering Vedtak i administrasjonsutvalget 11. mars 2014 Innhold 1. Innledning... 3 2. Roller og ansvar... 4 3. Håndtering av pressehenvendelser på vegne av Rogaland fylkeskommune...

Detaljer

Varslingsordning for brukere, leverandører og ansatte

Varslingsordning for brukere, leverandører og ansatte Varslingsordning for brukere, leverandører og ansatte 1 Hva er varsling? Å varsle er ikke det samme som å klage. Å varsle er å melde fra om ulovlige, farlige eller andre alvorlige eller kritikkverdige

Detaljer

10. Vold og kriminalitet

10. Vold og kriminalitet 10. og menn er ikke i samme grad utsatt for kriminalitet. Blant dem som blir utsatt for vold, er det forskjeller mellom kjønnene når det gjelder hvor voldshandlingen finner sted og offerets relasjon til

Detaljer

Sak 9/2015 Klage fra Vino AS over krav om fjerning av ekstra produktemballasje

Sak 9/2015 Klage fra Vino AS over krav om fjerning av ekstra produktemballasje Sammendrag: Saken gjaldt klage over Vinmonopolets nektelse av å selge produkter med cellofanemballasje og sløyfe. Vinmonopolets beslutning var begrunnet med at Helsedirektoratet hadde uttalt at denne typen

Detaljer

Operasjonssentralen på Twitter

Operasjonssentralen på Twitter Operasjonssentralen på Twitter Tore Solberg Operasjonsleder Oslo politidistrikt OSLO POLICE DISTRICT Hvorfor Twitter? Politidirektoratet 11.mars 2011 Rundskriv : Bruk av sosiale medier i politi- og lensmannsetaten

Detaljer

Vitne i straffesaker. Trondheim tinghus

Vitne i straffesaker. Trondheim tinghus Vitne i straffesaker Trondheim tinghus Vitne i retten Et vitne hva er det? Et vitne er en som har kunnskap om noe, eller har opplevd noe, som kan gi viktig informasjon i en retts prosess. Også den som

Detaljer

Oslo kommune Kommunerevisjonen

Oslo kommune Kommunerevisjonen Oslo kommune Kommunerevisjonen Kontrollutvalget Dato: 17.09.2012 Deres ref: Vår ref (saksnr.): Saksbeh: Arkivkode 201200769-1 Kari Breisnes 126.2.2 Revisjonsref: Tlf.:916 79943 KOMMUNENS VARSLINGSORDNING

Detaljer

Kapitalfluktkonferansen

Kapitalfluktkonferansen Kapitalfluktkonferansen 2012 - skjulte pengestrømmer, skatteparadis og korrupsjon Høgskolen i Oslo og Akershus 15. November 2012 Professor dr. juris Ulf Stridbeck Forebygge Avdekke Utbytte Penger Gjenstander

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

PFU-SAK NR. 342/15 KLAGER: Odd Kalsnes ADRESSE:

PFU-SAK NR. 342/15 KLAGER: Odd Kalsnes ADRESSE: PFU-SAK NR. 342/15 KLAGER: Odd Kalsnes ADRESSE: odd.kalsnes@privatmegleren.no PUBLIKASJON: Nettavisen PUBLISERINGSDATO: 11.11.2015 STOFFOMRÅDE: Næringsliv SJANGER: Nyhet SØKERSTIKKORD: Samtidig imøtegåelse

Detaljer

09.11.15 VARSLING. Kristin Konglevoll Fjell Politiets Fellesforbund Hordaland

09.11.15 VARSLING. Kristin Konglevoll Fjell Politiets Fellesforbund Hordaland 09.11.15 VARSLING Kristin Konglevoll Fjell Politiets Fellesforbund Hordaland Politiets Fellesforbund Medlemi UNIO-hovedorganisasjonenfor Universitets-oghøyskoleutdannede. Den største fagforening i politiet

Detaljer

Etiske retningslinjer. for ansatte og folkevalgte i Molde kommune

Etiske retningslinjer. for ansatte og folkevalgte i Molde kommune Etiske retningslinjer for ansatte og folkevalgte i Molde kommune Hvorfor etiske retningslinjer? Molde kommune ønsker å være en organisasjon med en god etisk praksis. De etiske retningslinjene skal være

Detaljer

Klagenemnda for offentlige anskaffelser

Klagenemnda for offentlige anskaffelser Klagenemnda for offentlige anskaffelser Innklagede gjennomførte en åpen anbudskonkurranse for inngåelse av rammeavtale om vikartjenester innen helsesektoren. Klagenemnda kom til at innklagede ikke hadde

Detaljer

Brukerundersøkelse hjemmebaserte tjenester

Brukerundersøkelse hjemmebaserte tjenester Brukerundersøkelse hjemmebaserte tjenester Om undersøkelsen Ett av kommunens virkemidler for brukermedvirkning er brukerundersøkelser. Det er første gang det er gjennomføre en egen brukerundersøkelse for

Detaljer

Varierende grad av tillit

Varierende grad av tillit Varierende grad av tillit Tillit til virksomheters behandling av personopplysninger Delrapport 2 fra personvernundersøkelsen 2013/2014 Februar 2014 Innhold Innledning og hovedkonklusjoner... 3 Om undersøkelsen...

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-00539-A, (sak nr. 2014/1734), straffesak, anke over dom, I. (advokat John Christian Elden) II. (advokat Halvard Helle)

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-00539-A, (sak nr. 2014/1734), straffesak, anke over dom, I. (advokat John Christian Elden) II. (advokat Halvard Helle) NORGES HØYESTERETT Den 5. mars 2015 avsa Høyesterett dom i HR-2015-00539-A, (sak nr. 2014/1734), straffesak, anke over dom, I. A (advokat John Christian Elden) mot Den offentlige påtalemyndighet II. B

Detaljer

Etiske retningslinjer. for ansatte og folkevalgte i Gran kommune

Etiske retningslinjer. for ansatte og folkevalgte i Gran kommune Etiske retningslinjer for ansatte og folkevalgte i Gran kommune 2 HJELP TIL Å TA DE RIKTIGE VALGENE Hvorfor etiske retningslinjer? Etikk i Gran kommune handler om at vi som kommune skal stå for de valgene

Detaljer

Høring om endringer i reglene om offentliggjøring av skattelister

Høring om endringer i reglene om offentliggjøring av skattelister NORSK PRESSEFORBUND Finansdepartementet postmottak@fin.dep.no Deres ref Vår ref Dato 09/5279 SL MLF/KR 030-11 04.03.2011 Høring om endringer i reglene om offentliggjøring av skattelister Norsk Presseforbund

Detaljer

PFU-SAK NR. 051/16. Goodtech ASA v. styreleder Stig Grimsgaard Andersen ADRESSE:

PFU-SAK NR. 051/16. Goodtech ASA v. styreleder Stig Grimsgaard Andersen ADRESSE: PFU-SAK NR. 051/16 KLAGER: Goodtech ASA v. styreleder Stig Grimsgaard Andersen ADRESSE: sga@holmenindustri.no PUBLIKASJON: Finansavisen PUBLISERINGSDATO: 05.12.2015 STOFFOMRÅDE: Næringsliv SJANGER: Leserinnlegg

Detaljer

Sosial Dumping. Hva betyr det for arbeidslivet på Vestlandet? Borghild Lekve, regiondirektør Arbeidstilsynet Vestlandet

Sosial Dumping. Hva betyr det for arbeidslivet på Vestlandet? Borghild Lekve, regiondirektør Arbeidstilsynet Vestlandet Sosial Dumping Hva betyr det for arbeidslivet på Vestlandet? Borghild Lekve, regiondirektør Vestlandet Påvirkes av internasjonale forhold Norsk arbeidsliv Mer internasjonalisert og åpent enn forventet

Detaljer

Trygghet, lov og orden

Trygghet, lov og orden Oppsummering og resultater i 2012 Trygghet, lov og orden 9. januar 2013 Agder politidistrikt Gode resultater også i 2012! Vi har kompetente og dyktige medarbeidere som gjør stor innsats Oppklaringsprosenten

Detaljer

Husk rettighetene dine:

Husk rettighetene dine: Følgende rettigheter og berettigelse er garantert for deg i samsvar med loven i England og Wales og er i overensstemmelse med Den europeiske konvensjon om menneskerettigheter. Husk rettighetene dine: 1.

Detaljer

Medievaner blant journalister

Medievaner blant journalister Medievaner blant journalister Undersøkelse blant journalister 7. 25. februar Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: 7. 25. februar Datainnsamlingsmetode:

Detaljer

RAPPORT FOR PERIODEN 1.2.2013-30.6.2013. Marianne Høva Rustberggard. Studentombud ved Universitetet i Oslo

RAPPORT FOR PERIODEN 1.2.2013-30.6.2013. Marianne Høva Rustberggard. Studentombud ved Universitetet i Oslo RAPPORT FOR PERIODEN 1.2.2013-30.6.2013 Marianne Høva Rustberggard Studentombud ved Universitetet i Oslo INNLEDNING Studentombudet er det første studentombudet i Norge og ved UiO, og har vært i virksomhet

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 4. november 2014 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Gjølstad, Matheson og Ringnes i

NORGES HØYESTERETT. Den 4. november 2014 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Gjølstad, Matheson og Ringnes i NORGES HØYESTERETT Den 4. november 2014 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Gjølstad, Matheson og Ringnes i HR-2014-02141-U, (sak nr. 2014/1794), straffesak, anke over dom: I. A (advokat

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2008-02037-A, (sak nr. 2008/1184 og sak nr. 2008/1186), straffesaker, anker over dom, A (advokat John Christian Elden)

NORGES HØYESTERETT. HR-2008-02037-A, (sak nr. 2008/1184 og sak nr. 2008/1186), straffesaker, anker over dom, A (advokat John Christian Elden) NORGES HØYESTERETT Den 24. november 2008 avsa Høyesterett dom i HR-2008-02037-A, (sak nr. 2008/1184 og sak nr. 2008/1186), straffesaker, anker over dom, A B (advokat John Christian Elden) mot Den offentlige

Detaljer

Fakultetsoppgave praktikum i statsforfatningsrett

Fakultetsoppgave praktikum i statsforfatningsrett Fakultetsoppgave praktikum i statsforfatningsrett Innlevering og gjennomgang: Se semestersiden Våren og sommeren 2006 arrangerte norske og svenske nynazister felles demonstrasjoner i flere byer i Sverige.

Detaljer

PFU-SAK NR. 151/15 KLAGER: Lasse Robert Øverlier ADRESSE:

PFU-SAK NR. 151/15 KLAGER: Lasse Robert Øverlier ADRESSE: PFU-SAK NR. 151/15 KLAGER: Lasse Robert Øverlier ADRESSE: 442 Street, 2825 Phnom Penh, Kambodsja fairtrade@caring-hands.no PUBLIKASJON: Oppland Arbeiderblad PUBLISERINGSDATO: 07.05.2015 STOFFOMRÅDE: Diverse

Detaljer

OM Å HJELPE BARNA TIL Å FORSTÅ TERRORBOMBINGEN OG MASSEDRAPENE. Noen oppsummerte momenter til foreldre, førskolelærere og lærere

OM Å HJELPE BARNA TIL Å FORSTÅ TERRORBOMBINGEN OG MASSEDRAPENE. Noen oppsummerte momenter til foreldre, førskolelærere og lærere 1 OM Å HJELPE BARNA TIL Å FORSTÅ TERRORBOMBINGEN OG MASSEDRAPENE Magne Raundalen, barnepsykolog Noen oppsummerte momenter til foreldre, førskolelærere og lærere Det finnes ingen oppskrift for hvordan vi

Detaljer

Konkurranse og konflikt erfaringer med KOFAs avgjørelser

Konkurranse og konflikt erfaringer med KOFAs avgjørelser Konkurranse og konflikt erfaringer med KOFAs avgjørelser Avfallsdagene 08.03.2012 Myhre & Co Advokatfirma v/ Trine Friberg Skaug Tidligere høyesterettsdommer Georg Fredrik Rieber-Mohn 4 lagdommere 1 professor

Detaljer

HEMNE KOMMUNE Etiske retningslinjer Vedtatt av kommunestyret i sak 13/11 den 22.03.11

HEMNE KOMMUNE Etiske retningslinjer Vedtatt av kommunestyret i sak 13/11 den 22.03.11 10/2773-6 007 HEMNE KOMMUNE Etiske retningslinjer Vedtatt av kommunestyret i sak 13/11 den 22.03.11 Etiske retningslinjer for Hemne kommune Vedtatt i Kommunestyret 22.03.2011, sak 13/11 Ansatte og folkevalgte

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

PF Studentenes spørreundersøkelse

PF Studentenes spørreundersøkelse 2013 PF Studentenes spørreundersøkelse Undersøkelse foretatt blant politistudenter på Politihøgskolen Oslo, Bodø, Stavern og Kongsvinger i perioden 7-17.nov. 2013 Deltakere: 520 studenter har besvart 2013

Detaljer

Lotteri- og stiftelsestilsynet. Brukerundersøkelse 2012 Oppsummeringsrapport. Lotteri- og stiftelsestilsynet

Lotteri- og stiftelsestilsynet. Brukerundersøkelse 2012 Oppsummeringsrapport. Lotteri- og stiftelsestilsynet Brukerundersøkelse 2012 Oppsummeringsrapport Bakgrunn og formål skal gi relevant informasjon og veiledning til aktører, publikum og myndigheter på lotteri- og pengespillområdet og på stiftelsesområdet.

Detaljer

Rapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi

Rapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi Rapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi Problemstilling: Er det en sammenheng mellom kjønn og hva de velger å gjøre etter videregående? Er det noen hindringer for ønske av utdanning og

Detaljer

Høring - forslag til administrasjonssted i det nye Møre og Romsdal politidistrikt

Høring - forslag til administrasjonssted i det nye Møre og Romsdal politidistrikt Sakspapir Høring - forslag til administrasjonssted i det nye Møre og Romsdal politidistrikt - Dokumentinformasjon: Saksbehandler: ArkivsakID: 15/7641 Ronny Frekhaug Tlf: 70 16 20 15 JournalID: 15/73481

Detaljer

I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live.

I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live. ET BEDRE STED - basert på en sann historie I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live. ET BEDRE STED handler om

Detaljer

Avvisning av klage på offentlig anskaffelse

Avvisning av klage på offentlig anskaffelse Klagenemnda for offentlige anskaffelser Norsk Bedriftshelsetjeneste AS Att. Svein Thomas Madsen Postboks 1374 5507 HAUGESUND Deres referanse Vår referanse Dato 2010/291 09.02.2012 Avvisning av klage på

Detaljer

Innlandet Revisjon IKS, Forvaltningsrevisjon GLØR iks - Etterlevelse av regelverket for offentlige anskaffelser

Innlandet Revisjon IKS, Forvaltningsrevisjon GLØR iks - Etterlevelse av regelverket for offentlige anskaffelser Ark.: Lnr.: 399/11 Arkivsaksnr.: 11/55-1 Saksbehandler: Kjell Arne Sveum FORVALTNINGSREVISJONSRAPPORT - GLØR IKS VEDLEGG: Innlandet Revisjon IKS, Forvaltningsrevisjon GLØR iks - Etterlevelse av regelverket

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2009-02210-A, (sak nr. 2009/1275), straffesak, anke over dom, (advokat Halvard Helle) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2009-02210-A, (sak nr. 2009/1275), straffesak, anke over dom, (advokat Halvard Helle) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 24. november 2009 avsa Høyesterett dom i HR-2009-02210-A, (sak nr. 2009/1275), straffesak, anke over dom, A (advokat Halvard Helle) mot Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat

Detaljer

ETISK RÅD AVGJØRELSE I SAK NR. 2013/4

ETISK RÅD AVGJØRELSE I SAK NR. 2013/4 ETISK RÅD AVGJØRELSE I SAK NR. 2013/4 Klager: X Innklaget: DNB Markets Postboks 1600 0021 Oslo Saken gjelder: Klage på at DNB Markets megler angivelig skal ha gitt misvisende opplysninger/unnlatt å gi

Detaljer

ANMELDELSE AV 10 MEDLEMMER AV GJENOPPTAKELSESKOMMISJONEN FOR AVGJØRELSE SOM DE HAR TRUFFET MOT BEDRE VITENDE.

ANMELDELSE AV 10 MEDLEMMER AV GJENOPPTAKELSESKOMMISJONEN FOR AVGJØRELSE SOM DE HAR TRUFFET MOT BEDRE VITENDE. Jan Tennøe Grindbakken 58, 0764 Oslo mail: tennoe.jan@orange.fr Oslo politikammer Oslo dep 0030 Oslo ANMELDELSE AV 10 MEDLEMMER AV GJENOPPTAKELSESKOMMISJONEN FOR AVGJØRELSE SOM DE HAR TRUFFET MOT BEDRE

Detaljer

Politidirektoratet har sendt prosjektutredningen «Medarbeiderplattform i politiet» på intern høring i politietaten.

Politidirektoratet har sendt prosjektutredningen «Medarbeiderplattform i politiet» på intern høring i politietaten. Politidirektoratet Postboks 8051 Dep 0031 Oslo NORWEGIAN POLICE UNIVERSITY COLLEGE Deres referanse: Vår referanse: Sted, Dato Oslo, 13.03.2014 HØRINGSUTTALELSE VEDR "MEDARBEIDERPLATTFORM I POLITIET» Politidirektoratet

Detaljer

Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med?

Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med? Helse sjekk SINN Bli god Å SNAKKE Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med? med TEKST OG FOTO: TORGEIR W. SKANCKE På bordet er

Detaljer

ANTIKORRUPSJONSARBEID I KOMMUNENE

ANTIKORRUPSJONSARBEID I KOMMUNENE ANTIKORRUPSJONSARBEID I KOMMUNENE FORUM FOR KONTROLL OG TILSYN ADVOKAT ALEXANDRA BECH GJØRV Kommunene har reell mislighetsrisiko Grunn til økt oppmerksomhet rundt kontroll i kommunalt eide selskaper Temaene

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-01406-A, (sak nr. 2015/242), straffesak, anke over kjennelse, (advokat Marius O. Dietrichson) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-01406-A, (sak nr. 2015/242), straffesak, anke over kjennelse, (advokat Marius O. Dietrichson) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 1. juli 2015 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2015-01406-A, (sak nr. 2015/242), straffesak, anke over kjennelse, A (advokat Marius O. Dietrichson) S T E M M E G I V N I N G : (1)

Detaljer

Nr. Vår ref Dato GI-01/2016 14/8150-UMV 14.01.2016

Nr. Vår ref Dato GI-01/2016 14/8150-UMV 14.01.2016 Rundskriv Utlendingsdirektoratet, Utlendingsnemnda, Politidirektoratet Nr. Vår ref Dato GI-01/2016 14/8150-UMV 14.01.2016 GI-01/2016 Instruks om tolking av utlendingsloven 37 og 63 når flyktningen har

Detaljer

Kjøresedler regelverk, retningslinjer og praksis

Kjøresedler regelverk, retningslinjer og praksis Kjøresedler regelverk, retningslinjer og praksis Seksjonssjef Steinar Talgø Juridisk forvaltningsseksjon, Politifagavdelingen Politidirektoratet 29. oktober 2014 Aktuelle emner Politidirektoratets rolle

Detaljer

ETISKE RETNINGSLINJER

ETISKE RETNINGSLINJER ETISKE RETNINGSLINJER for ULLENSAKER KOMMUNE Vedtatt av Ullensaker herredstyre 29.06.99 i sak 36/99. Sist endret 03.09.07 i HST sak 76/07. 1 Verdigrunnlag og formål Ullensaker kommune legger stor vekt

Detaljer

Et lite svev av hjernens lek

Et lite svev av hjernens lek Et lite svev av hjernens lek Jeg fikk beskjed om at jeg var lavmål av deg. At jeg bare gjorde feil, ikke tenkte på ditt beste eller hva du ville sette pris på. Etter at du gikk din vei og ikke ville se

Detaljer

Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter

Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter Forfatteromtale: Torun Lian (født i 1956) er forfatter, dramatiker og filmregissør og har mottatt en lang rekke norske og utenlandske priser for

Detaljer

Kommunale Kanaler. - En undersøkelse om kommuners bruk av digitale kanaler. www.areca.no 24.11.2010

Kommunale Kanaler. - En undersøkelse om kommuners bruk av digitale kanaler. www.areca.no 24.11.2010 Kommunale Kanaler - En undersøkelse om kommuners bruk av digitale kanaler 24.11.2010 www.areca.no Sammendrag Kommunale Kanaler 2010 Undersøkelsen Kommunale Kanaler er gjennomført i september/oktober 2010.

Detaljer

Politiet. Responstid eller lotto?

Politiet. Responstid eller lotto? Politiet. Responstid eller lotto? Regionrådsmøtet 12 november 2012 Innledning ved Dag Sigurd Brustind ordfører. Utfordringen (1) Nådeløst oppgjør (Nordlys, 20. oktober, intervju med Lensmann Arnold Nilsen)

Detaljer

Juridisk rådgivning for kvinner JURK

Juridisk rådgivning for kvinner JURK Juridisk rådgivning for kvinner JURK Justis og politidepartementet Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Oslo 04.10.07 HØRING FORSLAG OM KRIMINALISERING AV SEXKJØP Juridisk rådgivning for kvinner, JURK, viser til

Detaljer

Arbeid mot svart økonomi

Arbeid mot svart økonomi Arbeid mot svart økonomi 2014 Avdelingsdirektør Øystein Schønberg-Grevbo Disposisjon Litt generelt tomprat Arbeidet i Departementsutvalget mot økonomisk kriminalitet (DEPØK) Dagens situasjon Mulige tiltak

Detaljer

14/00406-11/KBK 30.04.2015. Vedtak - Endelig kontrollrapport - Eigersund kommune - Internkontroll og informasjonssikkerhet

14/00406-11/KBK 30.04.2015. Vedtak - Endelig kontrollrapport - Eigersund kommune - Internkontroll og informasjonssikkerhet Eigersund kommune 4370 EGERSUND Deres referanse Vår referanse Dato 15/8889 / 14/605 /FE-060, Ti-&58 14/00406-11/KBK 30.04.2015 Vedtak - Endelig kontrollrapport - Eigersund kommune - Internkontroll og informasjonssikkerhet

Detaljer

Kjære kamerater, gratulerer med dagen!

Kjære kamerater, gratulerer med dagen! LISE SELNES TALE PÅ SKOGVANG 1. MAI 1015 Kjære kamerater, gratulerer med dagen! Jeg er veldig glad for at jeg får lov til å være akkurat her i dag, sammen med dere. Jeg vil takke for det og jeg vil ikke

Detaljer

Rapport fra Oslo redaktørforening

Rapport fra Oslo redaktørforening NOTAT TIL POLITISK UTVALG Til: Kommunestyret Fra: Rådmannen Saksbehandler: Sigrid Kvam Østmark Dato: 3.11.2014 Rapport fra Oslo redaktørforening Oslo Redaktørforening har utarbeidet en rapport om etiske

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-01204-A, (sak nr. 2015/510), straffesak, anke over dom, (advokat Øystein Storrvik) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-01204-A, (sak nr. 2015/510), straffesak, anke over dom, (advokat Øystein Storrvik) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 8. juni 2015 avsa Høyesterett dom i HR-2015-01204-A, (sak nr. 2015/510), straffesak, anke over dom, Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat Erik Førde) mot A (advokat Øystein

Detaljer